DOCSLIB.ORG

Gards Og Ættesoga for Ogna”

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

GARDS OG ÆTTESOGA For Ogna UTGIVAR HÅ KOMMUNE 1975 Ingvald Dahle as Sandnes 1975 INNHALD G.NR. 84 VATNAMOT................................................... side 9 G.NR. 85 KALVEHAGEN.............................................. side 9 G.NR. 86 VATNAMOTHOLMANE............................... side 9 G.NR. 87 STØLEN ......................................................... side 9 G.NR. 88 KINDERVÅG ................................................. side 25 G.NR. 89 HAVER............................................................ side 25 G.NR. 90 NYGÅRD......................................................... side 25 G.NR. 91 SIREVÅG ....................................................... side 40 G.NR. 92 SØRSKOG....................................................... side 68 G.NR. 93 HØLLAND....................................................... side 70 G.NR. 94 SØRE-HETLAND ..................................... side 76 G.NR. 95 OGNA .............................................................. side 79 G.NR. 96 LINTJØRN ..................................................... side 100 G.NR. 97 MJØLHUS....................................................... side 108 G.NR. 98 BOGSDALEN ................................................. side 111 G.NR. 99 VEGGEBERG ............. side 114 G.NR. 100 VARDEN......................................................... side 116 G.NR. 101 BRU.................................................................. side 118 G.NR. 102 KVALBEIN..................................................... side 122 G.NR. 103 KVASHEIM..................................................... side 134 G.NR. 104 KVASHEIMHEIEN ........................................ side 134 G.NR. 105 FRIESTAD ..................................................... side 145 G.NR. 106 ROLIGHEDEN ........ side 145 G.NR. 107 STOKKELAND............................................... side 160 G.NR. 108 KVERME med BRUSAND............................. side 171 G.NR. 109 SANDVE......................................... side 185 G.NR. 110 BØ.................................................................... side 194 G.NR. 111 FUGLESTAD................................................. side 202 G.NR. 112 HADLAND ..................................................... side 218 G.NR. 113 HAUGSENG ................................................... side 225 G.NR. 114 EGREN............................................................ side 228 G.NR. 115 HETLAND....................................................... side 234 G.NR. 116 VETTELAND ................................................. side 245 G.NR. 117 HERREDSVELA............................................ side 257 G.NR. 118 MATINGSDAL ............................................... side 265 G.NR. 119 TOVDAL, Topdal eller Toftdal .................... side 272 G.NR. 120 RISNES........................................................... side 276 G.NR. 121 EIKELAND..................................................... side 276 G.NR. 122 HOMSE ........................................................... side 283 G.NR. 123 UELAND.......................................................... side 285 G.NR. 124 ØVRABØ.......................................................... side 290 Tillegg og rettinger til Gards- og Ættesoga for Varhaug og Vigrestad ................ side 295 Innføring Torgeir Edland. Torger Edland skriv slik i brev 14/10 1971: gått gjennom det tilfanget som eg har hatt I innføringa til ”Gards og Ættesoga for liggjande mange år, og som var meint til Nærbø” skreiv eg, at det var rettast at ein bruk for ei bok for Ogna, og på ei vis ognabu tok på seg arbeidet med ei eventuell skrivet det om, slik at det har vorte ”Gards og Ættesoga for Ogna”. Etter at eg litegrann orden på det. Skulle det nå, mot har høyrt og lese kritikken over det eg forventing, syna seg at eit og anna kunne skreiv om Nærbø er eg vorten endå meir koma til nyttes, så vil eg tru at det arbeidet overtydd om at eg ikkje er rette mannen til som eg har hatt med det ikkje har vore heilt det arbeidet. Men då eg, som før nemnt, fåfengt. Dermed ynskjer eg dykk lukke til gjennom andre og ved eige arbeid, har raska med arbeidet. i hop ymse tilfang med tanke på ei bok for For å gjera Ætteboka ferdig for dei siste Ogna, så er eg hermed så fri å overlata til generasjonane valde Hå kommune ei Hå kommune dette tilfanget, om det nemnd: Enok Fuglestad, Jens Hadland, kanskje kunne verta til ein grann hjelp for Sverre Kvadsheim og Arne J. Sirevåg. den eller dei som måtte ta på seg arbeidet Tydinga av gardsnamna er skreve av Lars M. med ei eventuell bok for Ogna. Reiestad og grensa for gardane og oversyn Eg har det siste året, etter at eg meinte meg over jordsmonnet har Jens Hadland og ferdig med bøkene for Nærbø og Varhaug, Karsten Aanestad ansvaret for. G.nr. 84. Vatnamot G.nr. 85. Kalvehagen G.nr. 86. Vatnamotholmane G.nr. 87. Stølen VATNAMOT GNR. 84. Ordet Vatnamot er 2b. Erik Vatnemot samansett av orda vatn og gamalnorsk mod 3. Halvard Sigvardson som tyder mo sandut sletta. 3b. Lars Rasmusson Vatnamot grenser mot sør til Eigersund, 4. Tarald Olson mot vest til sjøen og Kalvshagen, mot aust 5. Rasmus Vatnemot til Høiland og Sørskog og mot nord til 5b. Torgier husmann Holmane. Jordsmonnet er mykje fjell med 6. Ola Mikkelson morene og myr i mellom. 7. Nils Vatnemot 8. Elling Gunnarson KALVSHAGEN GNR. 85. Dette kan vel 9. Mathias Olson enklast tolkast som samansett av kalv og 10. Ivar Stigson hage. Men det kunde vel her også koma på 11. Mathias Tolleivson tale med ei annan tolking med grunnlag i 12. Ivar Mathiasson det gamalnorske namnordet Kalv og verbet 13. Mathias Torstenson Kallsa. 14. Ola Mathiasson Kalvshagen grenser mot sør og vest til 14b. Jakob Jakobson sjøen, mot aust til Vatnamot og mot nord 15. Mathias Ivarson til Holmane. Jorda er fjell med morene og 16. Mathias Olson Holmane myr innimellom. 17. Mathias Mathiasson 18. Kristen Mathiasson HOLMANE GNR. 86. Namnet Holmane 19. Henrik Mathiasson kjem av Vatnamot holmane altså Holmane 20. Evert Mathiasson utføre Vatnamot. 21. Jørgen Jakobson Grenser mot sør til Kalvshagen, mot vest til 22. Ola Sigbjørnson Stølen sjøen, mot nord til Stølen og mot aust til 23. Lars Larsson Holmane Vatnamot. Jorda er fjell og morene. Sjøen 24. Tolleiv Mathiasson stikk inn med fjorder og viker. 24b. Sven Svenson Vatnemot 25. Erik Erikson STØLEN GNR. 87. Har vel tidligere vore 26. Simon Wulff ein støl eller støyl. 27. Rasmus Nilsson Skadberg Stølen grenser mot sør til Holmane, mot 28. Tolleiv Tolleivson Tuen vest til sjøen, mot nord til sjøen og 29. Tollak Tollakson Tuen Kindervåg og mot aust til Ogna. Jords­ 30. Kristén Kristenson monnet er her og fjell med jord inni 31. Mathias Kristenson mellom. 32. Hans Kristenson 33. Aslak Pederson 34. Abraham Aslakson NAMNEREGISTER 35. Ola Viljenson 1. Anders Vatnemo 36. Gunnar Gunnarson la. Tore Watthnemou 37. Mathias Kristenson Tuen lb. Markus Watthnemou 38. Jørgen Kristenson 2. Gunnar Mathiasson 39. Andreas Jonson Oksemyr 10 G.NR. 84, G.NR. 85, G.NR. 86, G.NR. 87 40. Lars Hansson Kalvehagen 99. Arne Tønnesson Tuen 41. Størkard Johannesson 100. Ole Andreas Hansson Holmane 42. Anders Salveson 101. Sigve Vatnemot 43. Mikal Mikalson Haugstad 102. Arthur R. Haver 44. Erik Erikson Holmane 103. Olav E. Holmane 45. Jonas Guttormson Tuen 104. Aage Haver 46. Gabriel Jonasson Engevik 106. Toralf T. Tuen 47. Henrik Mathias Tolleivson Tuen 107. Torbjørn Tuen 48. Nils Mathias Rasmusson Holmane 108. Gunnar G. Vatnemot 49. Elias Rasmusson Holmane 109. Olaf Sivertson Vatnemot 50. Mathias Evertson Holmane 51. Erik Hårr Evertson Holm 1. Anders Vatneemo skatta 1 lodd sølv i 52. Elling Kristenson Vatnemo 1563. 53. Jørgen Kristian Jørgenson 54. Gunnar Gunnarson Vatnemot IA. Tore Watthemou skatta 10 dalar i 55. Tolleiv Gunnarson Vatnemot 1603. Han var lagrettsmann i 1613/1618. 56. Kristen Mathias Mathiasson 57. Hans Mathias Erikson Holmane IB. Markus Vatnemo er nemnt under 58. Tollak Tollakson Oksemyr Ødeg-Husm. 1628. 59. Bernt Mikael Gunnarson 60. Sven Tollakson Ueland 2. Gunnar Mathiasson er nemnd på 61. Nils Danielson Sirevåg Vatnemot 1628 under Ødeg-Husm. og 62. Daniel Olson Tranberg 1638 forarmet, 1645 og kone og 1665. Han 63. Kristen Hansson Vatnemot var fødd kring 1597, død 1693, skifte etter 64. Morten Endreson Moikleven han 1/9 d. å. Han var gift med Berit 65. Nils Nilsson Røyrmyr Ellingsdotter, som etter Gunnar vart g. m. 66. Theodor Henrikson Tuen Anders Ingebretson Friestad i Klepp. Den 67. Hans Hansson Holmane 23/3 1694 hadde Jens Klausson Sirevåg 68. Mikal Mikalson Vatnemot ”udj Rette steffnt Berete Vatnemoe for 69. Evert Nilsson Holmane nogen u-bequembs ord som hun schall 70. Henrik Mathias Henrikson haffue udført om hannem och hans quinde 71. Tønnes Tolleivson Tuen Sibille Christensdatter, som iche sømmeligt 72. Kristen Mikalson Vatnemot er, huorom adtschillige prou er udj Rette 73. Erik Mathiasson Holmane steffnt. Formente hun at lide och undgielde 74. Peder Tollakson Tuen som vedbøer, huorom esches louglig domb. 75. Johan Pederson Tuen Paa indsteffnte Berete Vatnemoes veigne 76. Abraham Rasmusson Hundemyr møtte udj Rette Elling Vatnemoe, paa hans 77. Hans Kristenson Vatnemot moders veigne, och foregaff hun at vere 78. Jørgen Kristian Jørgenson siug. Foregaff och derhos, om denne 79. Sivert Kristian Nilsson paasteffnte thillige angaainde forne Jens 79b. Erik Rasmus Holmane Claussøn och hans hustrue haffuer hun 80. Martin Andersson Vatnemot ingen ret eller schild til, men han hermed 81. Bernt Andreas Svenson Hundemyr nu paa hans moders veigne erchlerede 82. Tolleiv Tønnesson
Recommended publications
  • Jernbaneverket Forvaltningsplan for Del Av Jærbanen Og Maurholen

    Jernbaneverket Forvaltningsplan for Del Av Jærbanen Og Maurholen

    Jernbaneverket Dokumentet er justert av plankontoret i Eigersund kommune, med tillatelse fra Jernbaneverket, i november 2016. Ny tekst er skrevet med rødt for å synliggjøre denne, og forslag til strykninger er gjennom- streket. Forvaltningsplan for del av Jærbanen og Maurholen vokterbolig. Eigersund kommune Høringsutkast oktober 2009 november 2016 Forvaltningsplan for del av Jærbanen, Maurholen vokterbolig. S. 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning ................................................................................................................. 3 1.1 Bakgrunn .......................................................................................................... 3 1.2 Formell status og gyldighetsperiode .................................................................... 3 1.3 Formål .............................................................................................................. 4 1.4 Forvaltningsmyndighet ...................................................................................... 4 2 Presentasjon av planområdet ...................................................................................... 5 2.1 Lokalisering ...................................................................................................... 5 2.2 Eiendomsforhold ............................................................................................... 7 2.2.1 Maurholen, bolig og boligens uteområde ......................................................... 7 2.2.2 Fjellskjæring og tunnel ..................................................................................
  • Sustainable Jet Fuel for Aviation

    Sustainable Jet Fuel for Aviation

    Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Erik C. Wormslev, Jakob Louis Pedersen, Christian Eriksen, Rasmus Bugge, Nicolaj Skou, Camilla Tang, Toke Liengaard, Ras- mus Schnoor Hansen, Johannes Momme Eberhardt, Marie Katrine Rasch, Jonas Höglund, Ronja Beijer Englund, Judit Sandquist, Berta Matas Güell, Jens Jacob Kielland Haug, Päivi Luoma, Tiina Pursula and Marika Bröckl TemaNord 2016:538 Sustainable jet fuel for aviation Nordic perpectives on the use of advanced sustainable jet fuel for aviation Erik C. Wormslev, Jakob Louis Pedersen, Christian Eriksen, Rasmus Bugge, Nicolaj Skou, Camilla Tang, Toke Liengaard, Rasmus Schnoor Hansen, Johannes Momme Eberhardt, Marie Katrine Rasch, Jonas Höglund, Ronja Beijer Englund, Judit Sandquist, Berta Matas Güell, Jens Jacob Kielland Haug, Päivi Luoma, Tiina Pursula and Marika Bröckl ISBN 978-92-893-4661-0 (PRINT) ISBN 978-92-893-4662-7 (PDF) ISBN 978-92-893-4663-4 (EPUB) http://dx.doi.org/10.6027/TN2016-538 TemaNord 2016:538 ISSN 0908-6692 © Nordic Council of Ministers 2016 Layout: Hanne Lebech Cover photo: Scanpix Print: Rosendahls-Schultz Grafisk Copies: 100 Printed in Denmark This publication has been published with financial support by the Nordic Council of Ministers. However, the contents of this publication do not necessarily reflect the views, policies or recom- mendations of the Nordic Council of Ministers. www.norden.org/nordpub Nordic co-operation Nordic co-operation is one of the world’s most extensive forms of regional collaboration, involv- ing Denmark, Finland, Iceland, Norway, Sweden, and the Faroe Islands, Greenland, and Åland.
  • Gnr. 28 Dyrland

    Gnr. 28 Dyrland

    Gnr. 28 Dyrland. Oppdatert: mars2012. Oppdatering av noen av de familiene som har, eller har hatt, bosted på Dyrland. Ansvarlig: Leif Olsen . Oppdatert: Henry Oskar Forssell Rettelser og oppdateringer kan sendes til Slektsforum Karmøy. Bruksnr 1: Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 198. 2. 1673-1683: Jarle Torsteinsen født ca 1631, død før 1706 Sønn til Torstein Knutsen og Rannveig Mjølhus " Vea-bruk B *Ukjent ektefelle Barn: a) Svein født: ca 1665 " Vik-bnr 47 b) Jon født: ca 1670 " Langåker-bnr 1 c) Rasmus født: ca 1682 *** Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 198. 4. 1710-1732: Sjur Didriksen født ca 1663 , død ca 1732?, Sønn til Didrik Ivarsen og Malene Heinesdatter ” Jondal Gift i 1689 med Bol (Bothild) Sjursdatter født ca 1665, Datter til Sjur Andersen Haukanes og Susanne Andersdatter " Haukanes, Varaldsøy Barn: a) Didrik født: ca 1693 Gift 1.gang med Malene Andersdatter " Dale-bnr 1 b) Sjur født: ca 1698 Gift med enke Eli Nilsdatter " Grønnestad i Bokn c) Susanne født: ca 1700 Gift med Anders Hansen " Kirkeleite-bnr 1 d) Anders født: ca 1702 Gift med Anna Olsdatter " Hovdastad-bnr 2 *** Sjur kommer hit fra Åkra bnr 21, men hadde før det bodd på Espeland i Jondal, Hardanger Sjur er skoleholder og prestens medhjelper, men da den nye skoleordning skulle gjennomføres følte han seg så gammel at han foretrakk å slutte. Bygdebok for Skudenes og Skudeneshavn side 200. 8. 1793-1834: Rasmus Eriksen født ca 1771, død før 1842 Sønn til Erik Govertsen og Brita Olsdatter " Dyrland-bnr 4 Gift i 1796 Anna Larsdatter født 2 juli 1775, død 1860 Datter til Lars Sjursen og Berta Bårdsdatter " Søndre Vaage-bnr 1 Barn: a) Brita født: ca 1797 b) Erik født: ca 1800 Gift med Brita Olsdatter " Neste bruker c) Brita født: 1804 Døde ugift den 1 febr.
  • Alexander L. Kielland

    Alexander L. Kielland

    GUNNAR A. SKADBERG: ALEXANDER L. KIELLAND ”I SLEKT MED HELE BYEN ” KIELLAND OG HANS NÆRMILJØ SETT FRA LOKALHISTORISK STÅSTED 1 VIKTIGE BEGIVENHETER I KIELLANDS LIV - GJENNOM DATOER OG ÅRSTALL 1849 (18.2) Født i ”Huset ved Bredevandet” (18.4) Døpt i Domkirken (Magnus Gjør, sogneprest) 1851 (3.4) Broren Axel Christian Zetlitz dør 1852 (31.1) Søsteren Axeliane Christine Zetlitz blir født 1854 (25.3) Broren Tycho blir født 1855 (14.11) Søsteren Dagmar blir født Alexander begynner på skolen, ”Stavanger Lærde- og Borgerskole” på Kongsgård, ”Forberedelsesclasse” 1858 Oppflyttes i ”1.Fællesclasse” på Kongsgård 1862 (6.2) Broren Jens Zetlitz Kielland blir født (12.2) Moren, Christiane ”Janna” Lange Kielland, dør i barselseng (17.2) Moren gravlegges fra Domkirken, sogneprest Svend Gjesdahl. (18.2) Broren Jens Zetlitz Kielland dør på Alexanders 13-årsdag Farens slektning Inger Mæle blir hushjelp i Olafskleven 2 I løpet av september og oktober dør ekteparet i nabohuset (Olafskleven 4), Gunder Thorsen og Anne Christine Bruun Thorsen Alexander begynner i ”1ste Latin- og Realclasse” på Kongsgård 1863 (27.7) Inger Mæle blir Alexanders stemor (6.8) Farfaren Jacob Kielland dør, og handelshuset Kielland oppløses 1865 (8.10) Alexander konfirmeres i Domkirken (Svend Gjesdahl, sogneprest) 1867 (13.1) Forlovet med Beate Ramsland (f. 27.12.1850) (Alexander var klassekamerat med hennes bror, Peter) 1867 Examen artium ved Kongsgård skole, der Alexanders bestekamerat ”lille Marius” Giverholt, ble så syk at han må vente ett år med sin eksamen Opptatt som jusstudent ved Universitetet i Christiania, høsten 1867 1870/71Alexander tilbringer trolig deler av juleferien (des.-jan.) på Orre 1871 (om våren) Alexander får sannsynligvis vite at Berta Elisabet Aarre er gravid, og at han er faren Militærtjeneste om sommeren på ekserserplassen på Malde (14/10) Alexander blir far til gutten som får navnet Bernhard K.
  • Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038

    Fjn 2007 SPA 01 038:Fjn 2007-SPA 01-038

    Explore Fjord Norway 39 Páginas amarillas – contenido Transporte 41 Mapa ______________________ 40 Barcos rápidos ________________ 42 Ferrocarriles __________________ 44 Comunicaciones aéreas __________ 41 La Línea Costera Hurtigruten ______ 42 Carreteras de peaje ____________ 44 Transbordadores del Continente Transbordadores________________ 42 y de Gran Bretaña ______________ 41 Autobuses expresos ____________ 44 Información de viajes 45 Algunas ideas para la Noruega Lugares para vaciar caravanas Cámpings ____________________46 de los Fiordos ________________ 45 y autocaravanas ________________45 Información práctica ____________46 En coche por la Noruega Carreteras cerrados en invierno ____46 Temperaturas __________________47 de los Fiordos __________________45 Rutas donde se pueden dar tramos Impuesto del pescador __________47 El estándar de las carreteras ______ 45 de carretera estrecha y sinuosa ____46 Albergues juveniles Leyes y reglas ________________ 45 Alojamiento __________________46 en la Noruega de los Fiordos ______48 Límites de velocidad ____________45 Tarjeta de cliente de hoteles ______46 Casas de vacaciones ____________48 Vacaciones en cabañas __________46 Møre & Romsdal 49 Información general de la provincia 49 Kristiansund - Nordmøre ________ 51 Geirangerfjord - Trollstigen ______ 53 Molde & Romsdal - Trollstigen - La Ålesund - Sunnmøre ____________ 52 Carretera del Atlántico __________ 50 Sogn & Fjordane 55 Información general de la provincia 55 Balestrand ____________________ 62 Fjærland ______________________64 Stryn
  • Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway

    Norwegian Anorthosites and Their Industrial Uses, with Emphasis on the Massifs of the Inner Sogn-Voss Area in Western Norway

    NGU-BULL 436, 2000 - PAGE 103 Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn-Voss area in western Norway JAN EGIL WANVIK Wanvik, J.E. 2000: Norwegian anorthosites and their industrial uses, with emphasis on the massifs of the Inner Sogn- Voss area in western Norway. Norges geologiske undersøkelse Bulletin 436, 103-112. Anorthositic rocks are common in several geological provinces in Norway. Many occur at scattered localities in different parts of the country, but the two largest anorthosite complexes in western Europe are situated in western Norway. These two Precambrian massifs, the Inner Sogn-Voss province (~ 1700 Ma), and the Rogaland province (~ 930 Ma) have been investigated for use as a raw material for various industrial applications. Anorthosite with a high anorthite content (An >70) is easily soluble in mineral acids, and the bytownite plagioclase of the Sogn anorthosite makes it well suited for industrial processes based on acid leaching. The high aluminium content, ca. 31% Al2O3, has made these occurrences interesting for various industrial applications, especially as an alternative raw material for the Norwegian aluminium industry. With this goal in mind, geological investigations and processing studies have been carried out at various times during the past century. At present, a refined process utilising both the silicon and the calcium contents of the anorthosite has renewed industrial interest in these acid soluble anorthosites. Jan Egil Wanvik, Geological Survey of Norway, N-7491 Trondheim, Norway. Introduction Anorthositic rocks are common in several geological prov- inces in Norway and occur at many localities in different parts of the country (Fig.
  • Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo

    Iconic Hikes in Fjord Norway Photo: Helge Sunde Helge Photo

    HIMAKÅNÅ PREIKESTOLEN LANGFOSS PHOTO: TERJE RAKKE TERJE PHOTO: DIFFERENT SPECTACULAR UNIQUE TROLLTUNGA ICONIC HIKES IN FJORD NORWAY PHOTO: HELGE SUNDE HELGE PHOTO: KJERAG TROLLPIKKEN Strandvik TROLLTUNGA Sundal Tyssedal Storebø Ænes 49 Gjerdmundshamn Odda TROLLTUNGA E39 Våge Ølve Bekkjarvik - A TOUGH CHALLENGE Tysnesøy Våge Rosendal 13 10-12 HOURS RETURN Onarheim 48 Skare 28 KILOMETERS (14 KM ONE WAY) / 1,200 METER ASCENT 49 E134 PHOTO: OUTDOORLIFENORWAY.COM PHOTO: DIFFICULTY LEVEL BLACK (EXPERT) Fitjar E134 Husnes Fjæra Trolltunga is one of the most spectacular scenic cliffs in Norway. It is situated in the high mountains, hovering 700 metres above lake Ringe- ICONIC Sunde LANGFOSS Håra dalsvatnet. The hike and the views are breathtaking. The hike is usually Rubbestadneset Åkrafjorden possible to do from mid-June until mid-September. It is a long and Leirvik demanding hike. Consider carefully whether you are in good enough shape Åkra HIKES Bremnes E39 and have the right equipment before setting out. Prepare well and be a LANGFOSS responsible and safe hiker. If you are inexperienced with challenging IN FJORD Skånevik mountain hikes, you should consider to join a guided tour to Trolltunga. Moster Hellandsbygd - A THRILLING WARNING – do not try to hike to Trolltunga in wintertime by your own. NORWAY Etne Sauda 520 WATERFALL Svandal E134 3 HOURS RETURN PHOTO: ESPEN MILLS Ølen Langevåg E39 3,5 KILOMETERS / ALTITUDE 640 METERS Vikebygd DIFFICULTY LEVEL RED (DEMANDING) 520 Sveio The sheer force of the 612-metre-high Langfossen waterfall in Vikedal Åkrafjorden is spellbinding. No wonder that the CNN has listed this 46 Suldalsosen E134 Nedre Vats Sand quintessential Norwegian waterfall as one of the ten most beautiful in the world.
  • Impulses of Agro-Pastoralism in the 4Th and 3Rd Millennia BC on The

    Impulses of Agro-Pastoralism in the 4Th and 3Rd Millennia BC on The

    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Impulses of agro-pastoralism in the 4th and 3rd millennia BC on the south-western coastal rim of Norway Mari Høgestøl and Lisbeth Prøsch-Danielsen A review of the available archaeological and palaeoecological evidence from the coastal heathlands of south-western Norway was compiled to reveal the processes of neolithisation proceeding from the Early Neolithic towards the generally accepted breakthrough in the Late Neolithic, 2500/2350 cal. BC. South-western Norway then became part of the Scandinavian, and thus the European, agricultural complex. Three phases of forest clearance are recorded — from 4000–3600 cal. BC, 2500–2200 cal. BC and 1900–1400 cal. BC. Deforestation was intentional and followed a regional pattern linked to the geology and topography of the land. In the first period (4000–2500 cal. BC), forage from broad-leaved trees was important, while cereal cultivation was scarcely recorded. Agro-Neolithic (here referring to agriculturally-related Neolithic) artefacts and eco-facts belonging to the Funnel Beaker and Battle Axe culture are rare, but pervasive. They must primarily be considered to be status indicators with a ritual function; the hunter-gatherer economy still dominated. The breakthrough in agro-pastoral production in the Late Neolithic was complex and the result of interactions between several variables, i.e. a) deforestation resulting from agriculture being practised for nearly 1500 years b) experience with small-scale agriculture through generations and c) intensified exchange systems with other South Scandinavian regions. From 2500/2350 cal.
  • Norway Maps.Pdf

    Norway Maps.Pdf

    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
  • Ola Flytt Noen Mennesker Blir Rike På Penger Og Materielle Ting

    Ola Flytt Noen Mennesker Blir Rike På Penger Og Materielle Ting

    Ola Flytt Noen mennesker blir rike på penger og materielle ting. Pågangsmot, utholdenhet og hardt arbeid har gitt resultater i form av suksess og velstand for mange. Ola Flytt hadde disse egenskapene, men han ble ikke rik på penger, hans rikdom ble enda større. Ola Flytt sitt egentlige navn var Ole Johannesen Dagsland. Han ble født i Skjold 14. september 1832, og var den yngste av de tre guttene som Johannes Larsen Handeland og Barbro Helgesdatter fikk sammen. Ola vokste opp i små og trange kår, og foreldrene var ganske strenge mot ham. Etter at den eldste broren hadde sladret på Ola, fikk han både pryl og skjenn. Da sprakk det for Ola, som ga den eldre broren en skikkelig omgang med juling. Straffen Ola fikk ble hard, han ble kastet ut fra sitt hjem og sendt vekk. Åtte år gammel ble han satt bort som gjetergutt på en gård ved Grinde- fjorden. Det ble en hard oppvekst med hardt arbeid og mye juling. Matmoren brukte våte sokker som hun slo ham rundt ørene med. Det var så ille at Ola tenkte på å ta sitt eget liv. Men Ola kjempet for tilværelsen og ga ikke opp. Etter at Ola ble konfirmert i 1846 tok han landeveien fatt og reiste til Haugesund. Et lite skrin med niste og klesbytte var alt han eide. Han var 14 år gammel, liten av vekst, men tettbygd og sterk. Ola var både arbeidsvillig og trofast, så arbeidsoppgaver manglet det ikke på. Han begynte å arbeide med sild, og da sildesesongen var over fikk han jobb som dreng hos Jens og John Risøen.
  • Tegn Og Tale

    Tegn Og Tale

    Tegn og Tale ORGAN FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND NUMMER] 1945 Parti fra Oslo: Dramrnensvegen Halden - Sarpsborg Theo. Grøtting Emballasje­ fabrikk A.s Skal De ha solide beksømstøvler Telefon 1488 - Halden - Telefon 1488 A.s Nordstjernen Skofabrikk så kjøp DOVRE Spesialitet: I Halden - Telefon 2326 I A.s Skofabrikken Dovre Kakebretter, konditoresker, delikatesse~ skåler, bærkurver. Skotøyesker - kon~ Halden feksjonsesker: Overtrukne og heftede. Kjøp fisk i BAY & CO. A.s Oscar Andersens Halden A.s Skofabrikken Ago Fiskeforretning I Fiskebryggen Telefoner 1920 - 1987 Halden - Telefon 1865 / Telefon 1155 - Privat 1159 Kotonial en gros Halden ANDERSEN & NILSEN A.s LINUS ANDERSEN JOHN OLSSON Fisk en gros Fiskeforretning Tømmermester og snekkermester I Telefon 7715 Telefon 1198 - Torget l Telefon 1105 - Halden Sponviken - Halden Halden THORLEIF BYE BR0DR. ANDERSEN E. L0KKEVIK Isenkram, kjøkkenutstyr, all~ sorter I Skipsmeglerforretning I Fiskeforretning - Røkeri malervarer, cykler og cykkeldeler Spedisjonsforretning Sarpsborg - Telefon 690 Telefon 6150 - Tistedalen Sarpsborg R. WEBERG A.S CHR. HALVORSEN KVIKK GALVANO Småmøbler Bakeri og konditori I ERLING GREAKER Telefon 1225 - Sarpsborg Telefon 180 - Sarpsborg Telefon 1112 - Sarpsborg JOH.S ANTONSEN JoHS. HANSEN NORDLI Fargehandel Kolonialforretning Urmaker - Optikhr Sarpsborg - Telefon 532 Telefon 283 - Sarpsborg S.upsborg - Telefon 1283 En gros - En detail egn og Red.: THORALF STRØMME Asbjørnsensgt. 1 A. IV, Oslo 26. Argang 1945 far, forlat ~em (Luk. 23, 33-34.) Ved løgnens list var Jesus dømt. lot ikke sin munn. Stille hadde bødler. Slik er den guddommelige En av hans egne hadde forrådt han fulgt med. Ikke et bebreiden­ kjærlighet. Selv henger han i de ham. Og en svak landshøvding de ord, ikke en bønn om barm­ grufulleste smerter, men han ber var blitt skremt med trusel om å hjertighet.
  • 2014 24 Hellvik Eigersund.Pdf (14.53Mb)

    2014 24 Hellvik Eigersund.Pdf (14.53Mb)

    B 2014/24 Sikring og dokumentasjon av skadet hustuft og gravrøys fra yngre romertid. Hellvik gnr. 60 bnr. 51, Eigersund kommune, Rogaland Jon R. Husvegg Prosjektnummer: OF-10292 Journalnummer: 2012/3367 Dato: 16.03.2015 Sidetall: 33 Opplag: 20 Oppdragsgiver: Eigersund Kommune Stikkord: Tuft Gravrøys Likarmet spenne Spannformet keramikk Skår fra finere bordkar Formidling Oppdragsrapport 2014/24 Universitetet i Stavanger, Arkeologisk museum, Avdeling for fornminnevern Utgjver: Universitetet i Stavanger Arkeologisk museum 4036 STAVANGER Tel.: 51 83 31 00 Fax: 51 84 61 99 E-post: [email protected] Stavanger 2015 Sikring og dokumentasjon av skadet hustuft og gravrøys fra yngre romertid. Hellvik gnr. 60 bnr. 51, Eigersund kommune, Rogaland. Innberetning til topografisk arkiv Vår ref.:2012/3367/BID Saksbehandler: Arkivkode Dato: Jon Reinhardt Husvegg 12.03.2015 Kommune: Eigersund Gardsnavn: Hellvik Gardsnummernr: 60 Bruksnummenr: 10 Lokalitetsnavn: Hellvik Skole Tiltakshaver: Egersund Kommune Adresse: Postboks 4370 EGERSUND Sakens navn: Vedtak om sikring og tilbakeføring av automatisk fredet kulturminne jf. kulturminneloven §§ 8 tredje ledd og 10. Saksnummer i 2014_015 Intrasisprosjekt: Brevjournalnr: 2012/3367 Fornminnenr: ID (Askeladden:) 34256-4 og 34256-5 H o h: 27 UTM: 2014/56 Aksesjonsnr: S13259 (røys) og S13260 (tuft) Museumsnr: Sf129207 til Sf129291 Fotonr: Befart (dato): 19/3/2012 og 12/04/2012 Av: Linda Julshamn, Trond Meling og Olle Hemdorff. Feltundersøkelse: 01.09-25.09.2014 (tidsrom) Ved: Barbro Dahl, Jon Reinhardt Husvegg og Tomasz Galewski Gjelder: Sikring og dokumentasjon av skadet hustuft og gravrøys fra yngre romertid. 1 1. SAMMENDRAG 4 2. INNLEDNING 5 2.1 BELIGGENHET 5 2.2 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN 6 2.3 REGISTRERTE KULTURMINNER I OMRÅDET 7 2.4 PROBLEMSTILLING OG FORMÅL MED UNDERSØKELSEN 13 2.5 TERRENGBESKRIVELSE 14 3 TIDSROM OG DELTAKERE 14 3.1 GJENNOMFØRING, VÆRFORHOLD OG TIDSBRUK 15 4.