Nr. 11 – 2014 Side 1627-1815

NORSK LOVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 11 Utgitt 8. oktober 2014

Innhold Side

Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet 2014 Aug. 15. Lov nr. 57 om endr. i utlendingsloven (politiattest ved tilsetjing i mottak) ...... 1627 ..... Aug. 15. Lov nr. 58 om endr. i patentloven (gjennomføring av London-overenskomsten 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter og nasjonale patenter på engelsk) ...... 1627 ..... Aug. 15. Lov nr. 59 om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven) ...... 1629 ...... Aug. 15. Lov nr. 60 om endr. i EØS-høringsloven (europeisk standardisering) ...... 1633 ...... Aug. 15. Lov nr. 61 om losordningen ...... 1633 ...... Feb. 4. Endr. i delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven § 6–3 nr. 4 (Nr. 100) ...... 1656 ...... Feb. 7. Ikrafts. av lov 14. juni 2013 nr. 42 om endringer i forvaltningsloven (Nr. 101) ...... 1656...... Aug. 15. Ikrafts. av lov 15. august 2014 nr. 60 om endringar i EØS-høringsloven (europeisk standardisering) (Nr. 1078) ...... 1814 ...... Aug. 15. Deleg. av Kongens myndighet etter esignaturloven § 4, § 9, § 16, § 17 og § 23 (Nr. 1079) ...... 1815 ...... Aug. 15. Ikrafts. av lov 15. august 2014 nr. 57 om endringar i utlendingsloven (politiattest ved tilsetjing i mottak) (Nr. 1080) ...... 1815 ......

Forskrifter 2014 Jan. 3. Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. (Nr. 94) ...... 1636 ...... Jan. 30. Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold. (Nr. 96) ...... 1649 ...... Juli 1. Forskrift om redningsredskaper på skip (Nr. 1019)...... 1663 ...... Juli 1. Forskrift om bygging av skip (Nr. 1072) ...... 1697...... Aug. 11. Forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr (Nr. 1074) ...... 1783...... Aug. 15. Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet (Nr. 1076) ...... 1783 ......

Endringsforskrifter 2014 Jan. 27. Endr. av bestemmelser om overtredelsesgebyr i diverse forskrifter (Nr. 95) ...... 1647 ... Jan. 31. Endr. i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) (Nr. 99) ...... 1655 ...... Feb. 7. Endr. i forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) (Nr. 102) ...... 1656 ...... Juli 3. Endr. i passforskriften (Nr. 1020) ...... 1686 ..... Juli 15. Endr. i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (Nr. 1021) ...... 1687...... Juli 29. Endr. i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet (Nr. 1022) ...... 1688 ...... Aug. 1. Endr. i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen (Nr. 1023) ...... 1693...... Aug. 1. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite i 2014 (Nr. 1024) ...... 1693 ...... Juni 24. Endr. i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo (Nr. 1060)...... 1693...... Aug. 6. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2014 (Nr. 1061) ...... 1694 ...... Aug. 6. Endr. i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone (Nr. 1062) ...... 1694...... Aug. 7. Endr. i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) (Nr. 1063) ...... 1695 ...... Aug. 11. Endr. i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg (Nr. 1064) ...... 1696 .. Aug. 11. Endr. i forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon (Nr. 1065) ...... 1696 ...... Aug. 8. Endr. i forskrift om bruk av kjøretøy (Nr. 1073) ...... 1765 ...... Aug. 13. Endr. i forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 913/2010 om et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig godstransport (Nr. 1075) ...... 1783 ...... Aug. 15. Endr. i forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond (Nr. 1077) ...... 1814......

Diverse 2014 Jan. 31. Opph. av forskrift om at finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a om finanskonsern skal gjelde tilsvarende for Postbanken BA (Nr. 97) ...... 1655 ...... Jan. 31. Opph. av forskrift om overgangsregler til lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank (Nr. 98) ...... 1655 ......

Rettelser Nr. 8/2008 s. 1278 (i forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften)...... 1815 ..

Oversikt over rettelser ...... 3. omslagsside ...... Bestillinger, adresseendringer mv...... 4. omslagsside......

15. aug. Lov nr. 58 2014 1627 Norsk Lovtidend NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 8. oktober 2014 Nr. 11

15. aug. Lov nr. 57 2014

Lov om endringar i utlendingsloven (politiattest ved tilsetjing i mottak) Prop.103 L (2013–2014), Innst.297 L (2013–2014), Lovvedtak 70 (2013–2014). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 16. og 20. juni 2014. Fremja av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30.

Endringar i følgjande lov: Lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven). I I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal § 97 lyde: § 97. Politiattest for ansatte i mottak (barneomsorgsattest) Den som skal ansettes i mottak, skal legge fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd. Det skal også kreves politiattest som nevnt i første punktum fra andre som skal utføre oppgaver for utlendingsmyndighetene, og som har direkte kontakt med mindreårige som oppholder seg i mottak. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Den som har vedtatt forelegg eller er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er utelukket fra å utføre arbeid i mottak eller oppgaver som omhandlet i første ledd annet punktum. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader på politiattesten vurderes konkret. Kongen kan gi utfyllende forskrifter til bestemmelsen. II Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.

15. aug. Lov nr. 58 2014

Lov om endringer i patentloven (gjennomføring av London-overenskomsten 17. oktober 2000 om anvendelsen av artikkel 65 i konvensjonen om meddelelse av europeiske patenter og nasjonale patenter på engelsk) Prop.76 L (2013–2014), Innst.259 L (2013–2014), Lovvedtak 65 (2013–2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. og 20. juni 2014. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30.

Endringer i følgende lov: Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven). I I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer: § 21 skal lyde: Når meddelelsesavgift etter § 20 er betalt eller fritak for avgiften er gitt, skal søknaden imøtekommes dersom det fortsatt ikke finnes å foreligge hinder for patent. Avgjørelsen skal kunngjøres. Når avgjørelsen om å imøtekomme søknaden er kunngjort, er patentet meddelt. Patent kan meddeles på norsk eller engelsk. Samtidig med at patentet meddeles, skal Patentstyret utgi et patentskrift. Patentskriftet skal inneholde beskrivelse, patentkrav og sammendrag, samt patenthaverens og oppfinnerens navn. Når et patent meddeles på engelsk, skal patentskriftet inneholde en oversettelse av patentkravene til norsk. Samsvarer ikke oversettelsen med teksten på engelsk, gjelder patentvernet bare så langt som det er samsvar mellom oversettelsen og teksten på engelsk. I sak om 15. aug. Lov nr. 58 2014 1628 Norsk Lovtidend begrensning av eller gyldigheten av et patent som er meddelt på engelsk, skal kun patentkravene på engelsk legges til grunn for avgjørelsen. Patenthaveren kan sende inn en rettelse av oversettelse som nevnt i tredje punktum. Når patenthaveren har betalt fastsatt gebyr, skal Patentstyret kunngjøre at rettet oversettelse er innsendt, og holde den tilgjengelig for enhver. Deretter gjelder den rettede oversettelsen. Ved innsendelse av rettet oversettelse gjelder § 66 j annet ledd tilsvarende. Ved meddelelsen av patentet skal et patentbrev utferdiges. Meddelte patenter innføres i patentregisteret, som føres av Patentstyret. Enhver har rett til å få se patentregisteret, få bekreftet utskrift av det og få kopi av patentsøknad med bilag som etter § 22 er tilgjengelig for enhver. § 24 nytt syvende ledd skal lyde: Dersom patentet som det er fremsatt innsigelse mot, er meddelt på engelsk, kan Patentstyret pålegge patenthaveren å sende inn en oversettelse av patentskriftet til norsk. Sender ikke patenthaveren inn oversettelse innen den frist Patentstyret fastsetter, kan Patentstyret få patentskriftet oversatt for patenthaverens regning. Nåværende syvende ledd blir åttende ledd. § 27 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde: § 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Klagenemnden ved klage over Patentstyrets avgjørelse av en innsigelse. § 31 første og annet ledd skal lyde: Vil søkeren videreføre en internasjonal patentsøknad i Norge, skal han innen 31 måneder fra den internasjonale inngivelsesdagen eller hvis prioritet er begjært, den dagen som prioritet er begjært fra, inngi til Patentstyret en oversettelse av den internasjonale søknaden til norsk eller engelsk i den utstrekning Kongen fastsetter, eller når søknaden er på norsk eller engelsk, en kopi av den. Søkeren skal betale fastsatt gebyr til Patentstyret. Oversettelsen eller kopien kan inngis innen en ytterligere frist på to måneder mot at det betales en fastsatt avgift. § 33 tredje og fjerde ledd skal lyde: § 22 får anvendelse også før søknaden videreføres, når søkeren har oppfylt sin plikt etter § 31 til å inngi oversettelse av søknaden eller, om søknaden er på norsk eller engelsk, når søkeren har inngitt en kopi til Patentstyret. Ved anvendelsen av §§ 48 og 56 anses en internasjonal patentsøknad å være gjort tilgjengelig for enhver når den er gjort tilgjengelig etter tredje ledd. En internasjonal søknad som er på engelsk, og som er gjort tilgjengelig etter tredje ledd, anses bare å være gjort tilgjengelig for enhver ved anvendelsen av § 60 første ledd når søkeren har sendt inn en oversettelse av patentkravene til norsk, og Patentstyret har kunngjort at slik oversettelse er innsendt, jf. § 60 annet ledd første til tredje punktum. § 52 b nytt niende ledd skal lyde: § 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Patentstyret ved administrativ overprøving. § 52 e nytt fjerde ledd skal lyde: § 24 syvende ledd gjelder tilsvarende for Klagenemnden ved administrativ overprøving. § 60 nytt annet ledd skal lyde: Når patentsøknaden er på engelsk, kan søkeren sende inn en oversettelse av patentkravene i søknaden til norsk. Patentstyret skal kunngjøre at oversettelse er sendt inn når dokumentene i søknadssaken er tilgjengelige for enhver etter § 22. Fra kunngjøringen gjelder første ledd tilsvarende for søknad på engelsk. Dersom det ikke er samsvar mellom oversettelsen og teksten på engelsk, gjelder vernet bare så langt som det er samsvar mellom tekstene. Søkeren kan sende inn en rettelse av oversettelse som nevnt i første punktum. Patentstyret skal kunngjøre at rettet oversettelse er innsendt, og holde den tilgjengelig for enhver når søkeren har betalt fastsatt gebyr. Deretter gjelder den rettede oversettelsen. Ved innsendelse av rettet oversettelse gjelder § 66 j annet ledd tilsvarende. Nåværende annet ledd blir tredje ledd. Ny § 63 e skal lyde: §63 e. Dersom det ikke foreligger en fullstendig oversettelse av patentsøknaden eller patentskriftet til norsk hos Patentstyret, kan retten i søksmål som nevnt i § 63 første ledd pålegge en patentsøker, en patenthaver eller en lisenshaver å legge frem en slik oversettelse. Når patentsøkeren, patenthaveren eller lisenshaveren er saksøker, kan søksmålet avvises dersom et pålegg om å legge frem oversettelse ikke etterkommes. Er patentsøkeren, patenthaveren eller lisenshaveren saksøkt, kan retten beslutte at oversettelse skal innhentes for dennes regning dersom et pålegg om å legge frem oversettelse ikke etterkommes. Paragrafen her gjelder tilsvarende i søksmål som gjelder supplerende beskyttelsessertifikater som nevnt i §§ 62 a og 62 b. § 66 c skal lyde: For at et europeisk patent skal få virkning her i riket, må patenthaveren senest innen tre måneder etter den dagen Det europeiske patentverket har kunngjort sin avgjørelse om å meddele patent, sende inn til Patentstyret en slik 15. aug. Lov nr. 59 2014 1629 Norsk Lovtidend

oversettelse som bestemt i annet ledd av teksten som ligger til grunn for avgjørelsen og betale fastsatt gebyr. Det samme gjelder når Det europeiske patentverket beslutter at et europeisk patent skal opprettholdes i endret form etter innsigelses- eller klagebehandling eller ved sentralisert patentbegrensning. Bestemmelsene i § 72 første ledd gjelder tilsvarende ved oversittelse av frister etter leddet her. Besluttes det at en fristoversittelse ikke skal få virkning, skal Patentstyret kunngjøre det. Ved innsendelse av oversettelse etter første ledd første eller annet punktum skal det alltid sendes inn en oversettelse av patentkravene til norsk. Er patentet meddelt på fransk eller tysk, skal det i tillegg sendes inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk eller engelsk. Når patent er meddelt på engelsk, kan det sendes inn en oversettelse av beskrivelsen til norsk. Oversettelser skal holdes tilgjengelige for enhver. Dette gjelder likevel ikke før en europeisk patentsøknad er blitt publisert av Det europeiske patentverket. Når Det europeiske patentverket har kunngjort sin beslutning om å meddele patent og vilkårene i første ledd er oppfylt, skal Patentstyret kunngjøre at patentet gjelder her i riket. Det samme gjelder når et europeisk patent etter beslutning fra Det europeiske patentverket skal opprettholdes i endret form. § 66 j første ledd annet punktum skal lyde: § 66 c tredje ledd gjelder tilsvarende. § 66 m annet ledd første punktum skal lyde: Dersom vilkårene i første ledd er oppfylt, skal Patentstyret ta søknaden under behandling når søkeren innen en frist fastsatt av Kongen betaler fastsatt gebyr og sender inn en oversettelse av søknaden til norsk eller engelsk, eller en kopi av søknaden dersom den er på engelsk. § 69 første ledd første punktum skal lyde: Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om patentsøknader og innsigelser og behandlingen av dem, om begjæringer om patentbegrensning og behandlingen av dem, om patentregisteret, om den tidende Patentstyret utgir, om språkkrav for søknader og andre dokumenter til Patentstyret og Klagenemnden og om saksbehandlingsspråk for Patentstyret og Klagenemnden, samt om gjennomføringen av loven her for øvrig. II 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 2. Endringene i patentloven § 66 c gjelder bare for patenter der Det europeiske patentverkets kunngjøring av at patentet er meddelt, finner sted etter at loven har trådt i kraft. 3. Endringene i patentloven §§ 21, 31, 60 og 66 m gjelder bare for patentsøknader som leveres eller videreføres etter at loven har trådt i kraft. 4. Endringene i patentloven § 33 gjelder bare for søknader som er inngitt etter at loven har trådt i kraft. 5. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

15. aug. Lov nr. 59 2014

Lov om erstatning for naturskader (naturskadeerstatningsloven) Prop.80 L (2013–2014), Innst.245 L (2013–2014), Lovvedtak 94 (2013–2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. og 20. juni 2014. Fremmet av Landbruks- og matdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30.

Endringer i følgende lover: 1 Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom. 2 Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr. 3 Lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring. 4 Lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven). Kapittel 1 Innledende bestemmelser § 1. Formål Den statlige erstatningsordningen for naturskader har til formål å yte erstatning etter en naturulykke slik at skadelidte kan fortsette sin virksomhet. § 2. Lovens virkeområde Det ytes erstatning etter denne loven for naturskade på fast eiendom og løsøre i Norge. For Svalbard, Jan Mayen og bilandene gjelder loven i det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer. Det ytes ikke erstatning dersom det er adgang til å forsikre seg mot skaden ved en alminnelig forsikringsordning, eller dersom skadelidte faktisk får dekket skaden av en forsikring. Loven omfatter ikke skade som rammer avling på rot. Loven omfatter ikke stormskader på skog. Kongen kan i forskrift bestemme at slike skader likevel kan dekkes. Loven omfatter ikke petroleumsvirksomheten.

15. aug. Lov nr. 59 2014 1630 Norsk Lovtidend

§ 3. Kretsen av erstatningsberettigede Eier av fast eiendom og løsøre har krav på erstatning etter denne loven. Tomtefestere og andre rettighetshavere kan også kreve erstatning dersom de kan godtgjøre å ha den økonomiske interessen i og rådigheten over skadeobjektet. Dette gjelder også i de tilfellene hvor skaden er skjedd på eiendom som nevnt i tredje ledd. Skade på eiendom som tilhører staten, en kommune eller en fylkeskommune erstattes ikke. Det samme gjelder for eiendom som tilhører selskap, foretak eller stiftelse mv. som er dannet ved overføring av midler fra stat, kommune eller fylkeskommune, eller hvor noen av disse har en fremtredende økonomisk interesse. Kapittel 2 Vilkår for og utmåling av erstatning § 4. Erstatningsvilkår Erstatning ytes ved naturskade som direkte skyldes naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd. I særlige tilfeller kan det ytes hel eller delvis erstatning for skader som er en nærliggende følge av naturulykken, selv om årsakskravet etter første ledd ikke er oppfylt. Det kan også ytes hel eller delvis erstatning for skade som direkte skyldes nedbør eller isgang når særlige forhold tilsier det. § 5. Grunnlag for erstatningsutmåling Erstatningen fastsettes på grunnlag av kostnaden ved nødvendige tiltak for å føre skadeobjektet tilbake til samme stand som rett før skadetidspunktet. Dersom gjenopprettingskostnaden er vesentlig større enn bruksverdien eller gjenoppretting ikke kan skje av andre grunner, erstattes den verdiforringelse skaden har medført. Tapt løsøre erstattes med gjenanskaffelsesverdien på skadetidspunktet. Til grunn for kostnadsvurderingen legges prisforholdene på skadetidspunktet. Utgifter til sikringstiltak erstattes ikke med mindre annet følger av denne loven. § 6. Avkorting Erstatningen etter § 5 kan nedsettes eller etter omstendighetene helt nektes når: a) skaden har rammet eiendom der gjenopprettingskostnaden overstiger bruksverdien, b) skadens inntreden eller omfang helt eller delvis skyldes svak konstruksjon sammenlignet med de påkjenninger eiendommen kan ventes å bli utsatt for, dårlig vedlikehold eller manglende tilsyn, c) den skadelidte kan lastes for ikke å ha forebygget skaden eller hindret skadens omfang, d) gjenopprettingen medfører en verdistigning på skadeobjektet. Ved avgjørelse etter første ledd bokstav b og c skal det legges vekt på den skadelidtes forutsetninger for å innse hvilke krav som må stilles, skadelidtes mulighet for utbedring av mangelen og forholdene ellers. Avkorting skal ikke skje hvis den skadelidte bare er lite å legge til last. § 7. Dekning av merkostnader Det kan etter søknad fra skadelidte ytes tilskudd til dekning av merkostnader når skaden utbedres på en slik måte at faren for naturskade minskes. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår og nærmere regler for dekning av merkostnader. § 8. Redningsomkostninger Det kan ytes erstatning for rimelige og nødvendige utlegg som skadelidte har hatt for å avverge naturskaden eller for å begrense skadens omfang. Kongen kan i forskrift fastsette vilkår og nærmere regler for dekning av redningsomkostninger. § 9. Egenandel og minsteutbetaling Ved erstatning for naturskade etter denne loven, skal det trekkes en egenandel fastsatt av Kongen. Kongen kan i forskrift gi regler om egenandel. Kongen kan i forskrift gi regler om at dersom erstatningsbeløpet ikke overstiger et nærmere angitt beløp, skal det ikke utbetales erstatning. § 10. Reduksjon i erstatningene ved større naturulykker Hvis det etter en større naturulykke ikke bevilges tilstrekkelige midler til å dekke de krav som de skadelidte har etter lovens bestemmelser, kan erstatningen reduseres. Allerede fastsatte og ikke utbetalte erstatninger for skader som inntraff før ulykken, kan reduseres i samme grad. Det skal likevel tas hensyn til om dette vil være urimelig overfor skadelidte som har pådratt seg forpliktelser for å få skaden gjenopprettet. Det kan gjennomføres tilsvarende reduksjoner i erstatningene for skader som inntreffer senere i det løpende og det kommende budsjettåret. Vedtaket kan ikke påklages. Kapittel 3 Avgjørelsesmyndighet, krav til søknaden, saksbehandling m.m. § 11. Ansvarlig myndighet Statens landbruksforvaltning avgjør søknader om naturskadeerstatning etter denne loven. 15. aug. Lov nr. 59 2014 1631 Norsk Lovtidend

§ 12. Innsending av søknad og søknadsfrist Søknad om erstatning rettes til Statens landbruksforvaltning på fastsatt skjema innen tre måneder etter at skaden har skjedd. Er søknadsfristen oversittet, kan søknaden behandles dersom særlige grunner taler for det. § 13. Dokumentasjon og taksering Skadelidte skal gjennom søknaden dokumentere at det foreligger en naturskade og hvilke kostnader som er nødvendige for å gjenopprette skaden. Statens landbruksforvaltning kan innhente takst når det anses nødvendig for å opplyse saken. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om søknadens innhold og om taksering. § 14. Utbetaling og bruk av erstatningen Erstatning til gjenoppretting av skaden utbetales når skadelidte kan dokumentere at gjenoppretting er skjedd. Skadelidte kan etter søknad få utbetalt erstatningen til fri rådighet dersom det foreligger særlige grunner. Erstatningen bortfaller dersom gjenoppretting ikke er skjedd innen tre år etter at erstatningen ble endelig fastsatt. Statens landbruksforvaltning kan etter søknad fra skadelidte forlenge fristen. Det kan utbetales forskudd på erstatningen etter søknad fra skadelidte. Utbetalingen kan gjøres betinget av at skadelidte dokumenterer at forskuddet skal anvendes i tråd med erstatningsvedtaket. Vedtak om forskudd kan ikke påklages. Utbetaling av erstatning til fri rådighet og erstatning etter § 5 andre og tredje ledd skjer straks vedtaket er fattet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om vilkår, dokumentasjon og kontroll for utbetaling av erstatningen. § 15. Tvist om hvem som har rett til erstatning Ved tvist om hvem som har rett til naturskadeerstatning, går eier foran fester og andre rettighetshavere. Dette gjelder ikke dersom fester eller rettighetshaver etter avtale eller rettskraftig avgjørelse har rett til å gjenopprette skaden. Har både eier og fester eller annen rettighetshaver rett til erstatning, kan rettighetshaverne ikke motsette seg at hele erstatningen utbetales til den som har gjenopprettet skaden. § 16. Regress Dersom handlinger eller unnlatelser fra tredjeperson har bidratt til at skadeomfanget har blitt mer omfattende enn det ellers ville ha vært, går skadelidtes eventuelle erstatningskrav mot tredjepersonen over på staten i den utstrekning det utbetales erstatning etter denne loven. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om behandlingen av krav etter første ledd, herunder bestemmelser om forhåndsvarsel. § 17. Tilbakebetaling Dersom en skadelidt har mottatt erstatning i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feilaktig utbetalt erstatning kan også kreves tilbakebetalt dersom skadelidte eller noen som har handlet på skadelidtes vegne, har gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller når skadelidte har fått dekket tapet på annen måte. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Statens landbruksforvaltning eller annet organ som foretar utbetaling på vegne av Statens landbruksforvaltning. § 18. Overdragelse og transport av erstatning Krav om erstatning etter denne lov kan ikke overdras uten samtykke fra Statens landbruksforvaltning. Krav om erstatning kan ikke gjøres til gjenstand for utlegg, eller arrest, eller inndras i konkursbo eller insolvent dødsbo. Erstatningsbeløpet kan transporteres til den som skal stå for gjenopprettingen av skaden. § 19. Forenklet saksbehandling ved store naturulykker Kongen kan i forskrift bestemme at reglene i §§ 13 og 14, og forskrifter gitt med hjemmel i disse, kan fravikes ved store naturulykker som har rammet et stort område og et stort antall personer. Kapittel 4 Klage- og søksmålsadgang § 20. Klage Skadelidte kan klage over vedtak etter denne lov til Klagenemnda for naturskadesaker. Fristen for å klage er tre uker etter at vedtak om erstatning er mottatt. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI med mindre annet følger av loven her. Krav om sakskostnader etter forvaltningsloven § 36 avgjøres av Statens landbruksforvaltning. Avgjørelsen kan påklages til Klagenemnda for naturskadesaker. Kongen er klageinstans for avgjørelser Statens landbruksforvaltning tar om partsinnsyn etter forvaltningsloven kapittel V i saker etter loven her. Det samme gjelder for avgjørelser Statens landbruksforvaltning tar etter offentleglova, dersom innsynskravet knytter seg til en sak etter loven her. § 21. Klagenemnda for naturskadesaker Klagenemnda for naturskadesaker skal bestå av fem medlemmer med personlige stedfortredere. Klagenemnda oppnevnes av Kongen for fem år av gangen. Klagenemnda skal bestå av to jurister og tre fagkyndige. Klagenemndas leder skal være jurist. 15. aug. Lov nr. 59 2014 1632 Norsk Lovtidend

Klagenemnda er et uavhengig forvaltningsorgan administrativt underordnet Kongen og departementet. Kongen eller departementet kan ikke gi instruks om eller omgjøre Klagenemndas utøving av myndighet i enkeltsaker. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om Klagenemndas sammensetning og organisering. § 22. Søksmålsadgang Søksmål kan ikke reises med mindre skadelidte har benyttet adgangen til å klage til Klagenemnda for naturskadesaker. Søksmål må reises innen tre måneder etter at skadelidte har mottatt nemndas vedtak. Kapittel 5 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og endringer i andre lover § 23. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. § 24. Overgangsbestemmelser Naturskader som er meldt inn til lensmann, namsfogd eller politistasjon med sivile rettspleieoppgaver før lovens ikrafttredelse, oversendes Statens landbruksforvaltning for videre behandling. Reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader legges til grunn for erstatningsvedtaket så langt de passer. Dersom rettskraftig lensmannsskjønn foreligger, legges dette til grunn for erstatningsvedtaket. Klagesaker som ikke er behandlet før lovens ikrafttredelse, behandles av Klagenemnda for naturskadesaker. Klagenemnda skal legge reglene i lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader til grunn for sitt vedtak så langt de passer. § 25. Endringer i andre lover Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover: 1. I lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader gjøres følgende endringer: Lovens tittel skal lyde: Lov om sikring mot naturskader. Overskriftene til kapittel 1 til 4 oppheves. Det samme gjelder overskriftene til §§ 3, 7, 11, 18, 20, 23 og 24. §§ 1 til 19 oppheves. § 20 første ledd skal lyde: Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader slik som bestemt i plan- og bygningsloven § 11–8 tredje ledd bokstav a og § 28–1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Med naturskade menes naturskade slik det fremgår av naturskadeerstatningsloven § 4 første ledd. § 24 sjette ledd oppheves. Nåværende sjuende og åttende ledd blir sjette og sjuende ledd. 2. I lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring gjøres følgende endringer: § 1 fjerde ledd skal lyde: Er det nedlagt bygge- og deleforbud etter lov om sikring mot naturskader § 22, gis ikke erstatning for skade på byggverk som siden er oppført på vedkommende område, eller for løsøre som befinner seg i byggverket når skaden er av slik art som vedtaket gjelder. § 2 skal lyde: Er det tvil om det foreligger naturskade etter § 1 første ledd eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter § 1 tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for Klagenemnda for naturskadesaker, jf. naturskadeerstatningsloven § 21. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her. Klagenemndas vedtak kan ikke påklages. Hvis forsikringsselskapet ved behandlingen av en skadesak finner at et område er særlig utsatt for skred eller annen naturskade, jf. lov om sikring mot naturskader § 20, skal det snarest underrette vedkommende kommune om dette. § 3 fjerde ledd skal lyde: Oppstår det tvil om det er inntruffet én eller flere naturkatastrofer, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for Klagenemnda for naturskadesaker, jf. naturskadeerstatningsloven § 21. Selskapet skal underrette sikrede om hans rett etter bestemmelsen her. Klagenemndas vedtak kan ikke påklages. 3. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr oppheves § 11 fjerde ledd annet punktum. 4. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom skal § 30 nr. 27 lyde: 27. Lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot naturskader. 15. aug. Lov nr. 61 2014 1633 Norsk Lovtidend

15. aug. Lov nr. 60 2014

Lov om endringar i EØS-høringsloven (europeisk standardisering) Prop.79 L (2013–2014), Innst.243 L (2013–2014), Lovvedtak 64 (2013–2014). Stortingets første og andre gongs behandling hv. 13. og 19. juni 2014. Fremja av Nærings- og fiskeridepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg II (forordning (EU) nr. 1025/2012). Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30.

Endringar i følgjande lov: Lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler (EØS-høringsloven). I I lov 17. desember 2004 nr. 101 om europeisk meldeplikt for tekniske regler blir det gjort følgjande endringar: Tittelen til lova skal lyde: Lov om europeisk meldeplikt for tekniske regler m.m. (EØS-høringsloven) § 1 første ledd skal lyde: Loven skal motvirke ulovlige handelshindringer og bidra til fri bevegelighet i EØS' indre marked for varer og informasjonssamfunnstjenester, og etableringer av slike tjenester, gjennom et system for europeisk meldeplikt (EØS- høring) for forslag til tekniske regler. Loven skal også legge til rette for europeisk standardisering. § 2 nytt tredje ledd skal lyde: Loven gjelder også for europeisk standardisering. Noverande tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte ledd. § 15 overskrifta skal lyde: Forskrifter om utforming og kunngjøring av meldinger m.m. I kapittel V skal ny § 15 a lyde: § 15 a. Forskrifter om europeisk standardisering Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om europeisk standardisering. II Lova gjeld frå det tidspunktet Kongen fastset.

15. aug. Lov nr. 61 2014

Lov om losordningen Prop.65 L (2013–2014), Innst.253 L (2013–2014), Lovvedtak 90 (2013–2014). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 16. og 20. juni 2014. Fremmet av Samferdselsdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.30.

Følgende lov oppheves: Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. § 1. Lovens formål Loven skal legge til rette for en losordning som, ved å sikre tilstrekkelig farvannskompetanse om bord, skal bidra til å trygge ferdselen på sjøen ut fra samfunnmessige hensyn, samt medvirke til at Forsvaret kan løse sine oppgaver. § 2. Virkeområde Loven gjelder i sjøterritoriet og i de indre farvann såfremt annet ikke er bestemt i loven. Loven gjelder for elver og innsjøer som er farbare med fartøy fra sjøen i den utstrekning departementet bestemmer. Loven gjelder for Svalbard og Jan Mayen i den utstrekning Kongen bestemmer. Kongen kan gjøre unntak fra loven og fastsette slike særlige regler som de stedlige forholdene tilsier. Kongen kan fastsette de endringer i loven som er nødvendige ved beredskap og i krig. § 3. Forholdet til folkeretten Loven gjelder med de begrensninger som er anerkjent i folkeretten eller følger av overenskomst med fremmed stat. § 4. Definisjoner I denne lov forstås med: a) losing: veiledning for fartøy ved navigering og manøvrering, som utføres av los b) los: person ansatt i lostjenesten med lossertifikat som er utstedt i henhold til loven her c) losplikt: plikt til å bruke los eller farledsbevis d) fartøy: enhver flytende innretning som kan brukes som transportmiddel, fremkomstmiddel, løfteinnretning, oppholdssted, produksjonssted eller lagersted, herunder undervannsfartøy av enhver art 15. aug. Lov nr. 61 2014 1634 Norsk Lovtidend

e) kadettfarledsbevis: midlertidig farledsbevis som utstedes til navigatører som er under kontraktfestet opplæring i kystseilas om bord § 5. Organisering av lostjenesten Lostjenesten skal organiseres i en forvaltningsmessig del og en operativ del som skal være uavhengige av hverandre. Departementet bestemmer hvem som er forvaltningsmessig del og operativ del. Det statlige tilsynet utøves i henhold til § 15. Departementet kan gi forskrift for lostjenesten ved beredskap og i krig. § 6. Losplikt Lospliktige fartøy skal bruke navigatør med farledsbevis eller los med sertifikat for vedkommende farvann. Hvis los med sertifikat for vedkommende farvann ikke kan tilvises, kan annen los som er kjent i farvannet tilvises. Finner en skipsfører eller reder at det er nødvendig med veiledning med hensyn til navigering og manøvrering av andre enn fartøyets faste navigatører, skal los benyttes. Dette gjelder ikke for militære fartøy og andre fartøy under militær kommando. Departementet gir forskrift om a) hvilke geografiske områder losplikten gjelder for b) hvilke fartøy som er lospliktige, herunder hvilke som skal bruke los og hvilke som kan benytte farledsbevis Ved fastsettelse av losplikt skal det legges vekt på farvannets beskaffenhet og på om fartøyet på grunn av sin størrelse, last eller antall passasjerer kan utgjøre en risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet og tap av verdier. Departementet kan gi forskrift om bestilling av los. Kongen kan fastsette forskrifter om losplikt av hensyn til rikets sikkerhet. § 7. Skipsførerens plikter ved losing Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, plikter å legge til rette for losingen. Skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, kan overlate kontrollen med fartøyets fremdrift, navigering og manøvrering til losen. Losen skal i slike tilfeller ikke erstatte noen av fartøyets navigatører. Loven her medfører ingen endringer i de regler som gjelder ansvaret for skipsførere, eller den som fører kommandoen i hans sted. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tilrettelegging for losingen. § 8. Losens plikter ved losing Losen skal veilede skipsføreren, eller den som fører kommandoen i hans sted, ved navigering og manøvrering av fartøyet. Losingen skal utføres slik at navigeringen og manøvreringen av skipet skjer på en sikker måte. Under losingen skal losen være på kommandobroen eller på det sted hvor losingen best kan utføres. Losen skal av sikkerhetshensyn ha minst tolv timers tjenestefrihet fra losing hvert døgn. Dette gjelder ikke for militære fartøy og andre fartøy under militær kommando ved beredskap og i krig. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om losens plikter ved losing. § 9. Adgang til å nekte et fartøy losing Departementet kan treffe vedtak om ikke å tilvise los eller å avbryte en pågående losing, dersom seilasen a) medfører et forsettlig brudd på nasjonalt regelverk som skal trygge ferdselen på sjøen, eller b) utgjør en åpenbar risiko for tap av menneskeliv, skade på miljøet eller tap av verdier Departementet skal i slike tilfeller umiddelbart underrette fartøyet om årsakene til at fartøyet nektes losing etter første ledd. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om i hvilke tilfeller det kan treffes vedtak om ikke å tilvise fartøy los eller å avbryte en pågående losing, og hvordan slike saker skal behandles. § 10. Erstatningsansvar Ved anvendelse av skadeserstatningsloven § 2–1 betraktes losen for å være i fartøyets tjeneste under losingen. Loven her medfører ellers ingen endring i gjeldende erstatningsregler. Losen plikter å erstatte skade som losen volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, etter gjeldende erstatningsregler, jf. skadeserstatningsloven § 2–3. § 11. Farledsbevis Farledsbevis kan utstedes til skipsfører og andre av fartøyets navigatører. Farledsbeviset gir rett til å seile i angitte lospliktige farleder eller områder med angitte fartøy uten los. For at andre av fartøyets navigatører skal kunne benytte sitt farledsbevis, må skipsføreren ha farledsbevis for det aktuelle området. Ved utstedelse av farledsbevis skal det legges vekt på søkerens kompetanse og farvannskunnskap, risikoen knyttet til fartøyet og risikoen knyttet til farvannet. Departementet gir forskrift om utstedelse og bruk av farledsbevis, herunder om etablering av ordninger med rederiers egenkontroll av søkers kompetanse og farvannskunnskap.

15. aug. Lov nr. 61 2014 1635 Norsk Lovtidend

§ 12. Krav til losen En los skal ha gyldig lossertifikat utstedt i henhold til forskrift fastsatt i medhold av bestemmelsen her. Departementet gir forskrift om: a) kvalifikasjonskrav for opptak som losaspirant, herunder helsekrav og krav til utdanning, fartstid og sertifikater b) helsekrav til og legeundersøkelse av loser c) krav til utdanning og eksaminering av loser d) vilkår for å få, utvide og opprettholde lossertifikat, herunder de krav som stilles til farvannskunnskap e) krav til lossertifikaters form, utstedelse og innhold § 13. Avgifter Lospliktige fartøy skal betale losavgifter. Departementet kan gi forskrift om: a) losberedskapsavgift og losingsavgift for fartøy som bruker los b) losberedskapsavgift for fartøy som benytter navigatør med farledsbevis c) at den som søker om farledsbevis skal betale avgift for behandling og utstedelse av farledsbevis d) avgiftenes utforming § 14. Sikring og innkreving av avgifter Reder og agent er solidarisk ansvarlige for avgifter etter loven her. Et fartøy som ikke har betalt forfalte avgifter, kan nektes losing med mindre det stilles sikkerhet for betaling av losavgifter. Ved forsinket betaling av avgifter svares forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven. Annet ledd gjelder tilsvarende. Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg. Krav på avgifter som nevnt i § 12 innkreves av Statens innkrevingssentral, med mindre departementet bestemmer noe annet. Departementet kan gi forskrift om: a) utferdigelse, kontroll og innkreving b) tilleggsavgift for fartøy som unnlater å betale avgift etter loven her § 15. Tilsyn og vedtak Departementet bestemmer hvem som er tilsynsmyndighet etter denne loven. Tilsynsmyndigheten skal føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne loven blir overholdt. Departementet kan gi forskrift om organisering, gjennomføring og avgrensning av tilsynsoppgavene. Departementet kan ved enkeltvedtak eller i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikt til å gi meldinger og opplysninger som er nødvendige for å føre tilsyn med at bestemmelsene i og i medhold av denne loven blir overholdt. § 16. Adgang til fartøy og opplysningsplikt Tilsynsmyndigheten etter denne loven skal ha uhindret adgang til fartøy som er lospliktige etter § 6 i den utstrekning det er nødvendig for gjennomføringen av tilsynet. Fartøy, rederi og innehaver av farledsbevis skal, når tilsynsmyndigheten krever det, fremlegge dokumentasjon som er relevant for å føre tilsyn med at bestemmelsene om plikt til å bruke los eller benytte navigatør med farledsbevis blir overholdt. § 17. Tap av retten til farledsbevis Innehaveren av farledsbevis eller kadettfarledsbevis kan tape retten til farledsbeviset dersom a) innehaveren overtrer bestemmelser i lov, forskrift eller enkeltvedtak som gjelder sikkerheten til sjøs eller b) innehaveren bryter vilkår for å ha farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset eller c) innehaveren blir involvert i forhold, eller det foreligger omstendigheter, som gjør at han eller hun åpenbart ikke er skikket til å ha farledsbeviset eller kadettfarledsbeviset. Tilsynsmyndigheten kan fatte vedtak om rettighetstap for inntil to år. Rettighetstapet kan gjøres betinget eller innebære begrensninger i farledsbeviset. Rettighetstap ut over to år avgjøres ved dom. Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om tap av retten til farledsbevis eller kadettfarledsbevis. § 18. Overtredelsesgebyr Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 6, 7, 8, 11, 12, 16 eller 19. Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr er begått av noen som har handlet på vegne av et rederi, kan overtredelsesgebyr ilegges rederiet selv om overtredelsesgebyr ikke kan ilegges noen enkeltperson. Ved avgjørelsen av om et rederi skal ilegges overtredelsesgebyr og ved utmåling av gebyret, skal det særlig legges vekt på a) overtredelsens grovhet b) om rederiet ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne forebygge overtredelsen c) om overtredelsen er begått for å fremme rederiets interesser d) om rederiet har hatt eller kunne oppnådd noen fordel ved overtredelsen 3. jan. Nr. 94 2014 1636 Norsk Lovtidend

e) om det foreligger gjentagelse f) rederiets økonomiske evne Betalingsfristen for ilagt gebyr er fire uker fra vedtakstidspunktet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. § 19. Tvangsmidler Ved mistanke om overtredelse av § 6 kan tilsynsmyndigheten beordre fartøyet stanset og anvise oppankring eller anløp til bestemt sted for nærmere undersøkelser. § 20. Straffansvar Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer §§ 6, 7, 8, 11 eller 12, eller forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene når det i forskriften er fastsatt at slik overtredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år. Ved vurderingen av om en overtredelse er vesentlig skal det særlig legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist skyld. § 21. Ikrafttredelse Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Lov 16. juni 1989 nr. 59 om lostjenesten m.v. oppheves fra den tid Kongen bestemmer. § 22. Overgangsbestemmelser Forskrifter og enkeltvedtak gitt i medhold av lov 16. juni 1989 nr. 59 og lov 9. april 1948 nr. 2 gjelder også etter at loven her har trådt i kraft. Kongen kan gi forskrift om overgangsbestemmelser.

3. jan. Nr. 94 2014

Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 3. januar 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3–1 og § 13– 8. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. Kapittel I. Innledende og generelle gebyrbestemmelser § 1. Virkeområde Forskriften fastsetter gebyr for Luftfartstilsynets arbeid med myndighetshandlinger etter luftfartsloven. For arbeid utført av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) gjelder forskrift 26. februar 2013 nr. 219 om felleseuropeiske sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften), jf. forordning (EF) nr. 593/2007 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået. § 2. Definisjoner I forskriften menes med a) tillatelse: enhver tillatelse, godkjenning, konsesjon, lisens, sertifikat mv. etter luftfartsloven eller forskrift gitt med hjemmel i luftfartsloven. b) vekt i kg: maksimal tillatt startvekt (MTOW Maximum Take-off Weight). c) antall ansatte: antall personer ansatt i virksomheten. § 3. Gebyr for søknad om tillatelse (1) For søknad om tillatelse skal det enten betales et fast gebyr eller gebyr etter regning etter bestemmelsene i denne forskriften. Det skal betales gebyr selv om søknaden avslås eller trekkes etter at Luftfartstilsynet har påbegynt saksbehandlingen. (2) Dersom en tillatelse blir tilbakekalt av Luftfartstilsynet eller utløper av andre grunner, skal det ved ny søknad om tillatelse betales gebyr som for første gangs utstedelse. (3) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte helt eller delvis bortfall av gebyr i forbindelse med søknad om tillatelse. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter etter søknadstidspunktet som søker ikke kan lastes for og som det vil være urimelig at søker bærer risikoen for. § 4. Nærmere om gebyr etter regning (1) Gebyr etter regning fastsettes på grunnlag av faktisk timeforbruk og direkte utgifter til reise, opphold, diett, materialer mv. som har vært nødvendig for utførelse av myndighetshandlingen. Ved gebyr etter regning benyttes en timesats på kr 1 150 per time. (2) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller bestemme at forskudd skal innbetales på søknadstidspunktet eller senere. Forskuddet skal ikke være større enn det totale gebyret som antas å påløpe. § 5. Gebyr for virksomhetstilsyn (årsgebyr) (1) Innehaver av tillatelse skal betale årsgebyr etter bestemmelsene i denne forskrift. Årsgebyret dekker Luftfartstilsynets kostnader med rutinemessige inspeksjoner, fornyelse av tillatelsen, forespørsler fra innehaveren og annet arbeid Luftfartstilsynet har med administrasjon og oppfølging. 3. jan. Nr. 94 2014 1637 Norsk Lovtidend

(2) Årsgebyret dekker en periode på tolv måneder fra kalenderårets begynnelse. Årsgebyr betales etter de rettigheter som er registrert i Luftfartstilsynet og Norges luftfartøyregister per 1. januar og etter gebyrsatser som fastsatt i denne forskrift. (3) Ved første gangs betaling av årsgebyr skal gebyret a) ved utstedelse i første kvartal være 4/4 av årsgebyret. b) ved utstedelse i annet kvartal være 3/4 av årsgebyret. c) ved utstedelse i tredje kvartal være 2/4 av årsgebyret. d) ved utstedelse i fjerde kvartal være 1/4 av årsgebyret. (4) Ved forandringer i gitt tillatelse som medfører høyere årsgebyr, skal årsgebyr betales i henhold til endret tillatelse fra og med det kvartal endringen skjer. (5) Plikten til å betale årsgebyr faller bort når en godkjenning eller tillatelse ikke fornyes eller på annen måte utgår. (6) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte delvis bortfall av årsgebyr. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter som innebærer at det er klart urimelig at fullt årsgebyr skal påløpe. § 6. Gebyr for aksept eller godkjenning av ledende personell mv. (1) Hvor Luftfartstilsynet skal godkjenne ledende personell betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp kr 5 400 per godkjenning. Hvor Luftfartstilsynet skal akseptere ledende personell betales gebyr kr 3 300 per aksept. For godkjenning av Airworthiness Review Staff betales imidlertid gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 13 850, jf. § 4. (2) For prøve som ledende personell skal avlegge for Luftfartstilsynet betales gebyr kr 3 600 per prøve. For avlegging av e-eksamen i regi av Luftfartstilsynet betales gebyr kr 750. § 7. Gebyr for særskilte inspeksjoner og tjenester mv. (1) Når Luftfartstilsynet finner det påkrevd med særskilt inspeksjon eller besiktigelse ut over rutinemessige inspeksjoner eller besiktigelser, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (2) For Luftfartstilsynets arbeid med andre verifikasjoner, godkjenninger eller dispensasjoner som nevnt i forskriften her, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (3) For Luftfartstilsynets arbeid med eller deltagelse i prosjekter knyttet til organisasjoner, produkter, systemer, prosedyrer, installasjoner mv. som ikke kommer inn under andre bestemmelser i denne forskrift, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 8. Betalingsbetingelser (1) Fast gebyr, gebyr etter regning og årsgebyr faktureres av Luftfartstilsynet. Årsgebyr for luftfartøy faktureres til operatør eller registrert eier i Norges luftfartøyregister per 1. januar. (2) Gebyr for tillatelse til privatperson med arbeidssted i Norge, kan faktureres til arbeidsgiver. (3) Gebyr angis i norske kroner. § 9. Virkning av manglende betaling (1) Søknad om tillatelse vil ikke bli behandlet før søkeren har betalt alle tidligere forfalte ikke omtvistede gebyrkrav. (2) Hvis årsgebyr for fartøy eller organisasjon ikke er betalt ved forfall, vil saksbehandling som dekkes av årsgebyret ikke bli utført. § 10. Tilbakebetaling av gebyr Ved forandringer i gitt tillatelse skal årsgebyr betales til og med det kvartal tillatelsen endres eller bortfaller. Virksomheten kan søke om tilbakebetaling av årsgebyr for gjenstående kvartal av året. Kapittel II. Luftfartøy § 11. Om gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister (1) Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister dekker kostnader for arbeid ved gjennomgåelse av dokumentasjon, registrering av rettigheter i luftfartøy og utstedelse av attester og bevis. (2) Gebyr fastsettes ut fra fartøyets vekt eller pantedokuments pålydende. Gebyr betales per registreringsforretning. Det må betales ett gebyr for hver registerenhet en attest eller bevis omfatter. (3) For kunngjøring etter luftfartsloven § 3–4 annet ledd og § 3–35 annet ledd betales gebyr kr 4 100 samt annonseringskostnader. For attestert registerutskrift betales gebyr kr 530. For duplikat av registreringsbevis eller tinglyst dokument betales gebyr kr 530. For forhåndsvurdering av dokumentasjon betales gebyr kr 1 390 per dokument. (4) Gebyr betales ikke for tinglysing, registrering eller anmerkning av a) hjemmelsovergang på grunnlag av uskiftebevilling. b) melding som tingretten, gjeldsnemnda eller bostyrer foretar i medhold av konkursloven eller panteloven. c) utleggsforretning, arrestforretning og midlertidig forføyning. d) erklæring fra retten om at det er besluttet gjennomføring av tvangsdekning i et realregistrert formuesgode.

3. jan. Nr. 94 2014 1638 Norsk Lovtidend

§ 12. Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. For registrering av luftfartøy, registrering av eierskifte, registrering av leieavtale og andre heftelser samt registrering av påtegning på slike betales a) kr 3 050 for seilfly, motorseilfly og ballong. b) kr 4 040 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg. c) kr 6 050 for motordrevet luftfartøy fra 2 001 til 5 700 kg. d) kr 10 550 for motordrevet luftfartøy fra 5 701 til 10 000 kg. e) kr 14 860 for motordrevet luftfartøy fra 10 001 kg. § 13. Gebyr for registrering av pantedokument og andre rettigheter For registrering av pantedokument, registrering av påtegning på pantedokument og re-registrering av pantedokument betales a) kr 2 580 for pantedokument pålydende t.o.m. kr 500 000. b) kr 4 760 for pantedokument pålydende over kr 500 000 t.o.m. kr 10 000 000. c) kr 8 820 for pantedokument pålydende over kr 10 000 000 t.o.m. kr 100 000 000. d) kr 16 300 for pantedokument pålydende over kr 100 000 000. § 14. Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to Fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA- forskriften, forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy) (1) Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA-forskriften, jf. forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy), dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske dokumentasjon. Dokumentasjonen kan omfatte typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner. (2) For utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASA- forskriften, jf. forordning (EF) nr. 216/2008 artikkel 4 nr. 4, jf. vedlegg II, betales gebyr etter følgende satser: Utstedelse a) seilfly, motorseilfly, 4 200 ballong b) motordrevet luftfartøy 1) opp til 1 200 kg 5 400 2) fra 1 201–2 000 kg 7 600 3) fra 2 001–5 700 kg 12 000 4) fra 5 701–12 000 kg 30 400 5) over 12 001 kg 50 700 c) selvbygde luftfartøy 5 400 d) historisk luftfartøy 5 400

(3) I tillegg til gebyr etter andre ledd, påløper gebyr etter regning, jf. § 4, for kostnader til besiktigelse og prøveflyging. For særskilt flygetillatelse i forbindelse med prøveflyging av selvbygde luftfartøy betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) Som historisk luftfartøy regnes luftfartøy som er 50 år eller eldre (produksjonsår 1964 eller tidligere) og som er i ikke-kommersiell bruk. § 15. Gebyr for utstedelse av Airworthiness Review Certificate (ARC) (1) Gebyr for utstedelse av ARC dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske dokumentasjon vedrørende typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner. Gebyret dekker også utgifter ved besiktigelse, prøveflyging og andre utgifter i forbindelse med Airworthiness Review samt utstedelse av luftdyktighetsbevis. (2) For nye luftfartøy hvor ARC utstedes på grunnlag av Statement of Conformity, betales gebyr kr 2 600. (3) For utstedelse av ARC basert på anbefaling (recommendation) betales gebyr a) kr 1 450 for seilfly, motorseilfly og ballong. b) kr 2 600 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg. c) kr 3 750 for motordrevet luftfartøy over 2 000 kg. (4) For validering av ARC betales kr 1 450. (5) For utstedelse av ARC i andre tilfeller enn andre og tredje ledd, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (6) Når gebyr for utstedelse av ARC er et fast gebyr, skal det likevel betales gebyr etter regning, jf. § 4, dersom luftfartsmyndighetens arbeid blir særlig omfattende på grunn av luftfartøyets tilstand, eller fordi eier/operatør ikke stiller nødvendig dokumentasjon til rådighet eller andre særlige omstendigheter foreligger. § 16. Årsgebyr for luftfartøy med luftdyktighetsbevis/Permit to Fly/Airworthiness Review Certificate (ARC) (1) For luftfartøy med luftdyktighetsbevis/Permit to fly/Airworthiness Review Certificate betales årsgebyr etter følgende satser:

3. jan. Nr. 94 2014 1639 Norsk Lovtidend

Årsgebyr a) Seilfly, motorseilfly, ballong 1 680 b) Motordrevet luftfartøy t.o.m. 1 000 kg 4 550 c) Motordrevet luftfartøy fra 1 001–2 000 kg 5 600 d) Motordrevet luftfartøy fra 2 001–5 700 kg 9 600 e) Motordrevet luftfartøy fra 5 701–10 000 kg 35 500 f) Motordrevet luftfartøy fra 10 001–50 000 kg 48 700 g) Motordrevet luftfartøy fra 50 001–100 000 kg 93 300 h) Motordrevet luftfartøy over 100 001 kg 150 000 i) Selvbygde luftfartøy 3 240 j) Historiske luftfartøy 3 240

(2) Når Luftfartstilsynet etter avtale med annet lands luftfartsmyndighet har påtatt seg tilsynsansvar for et utenlandskregistrert luftfartøy, kan det innkreves årsgebyr etter første ledd. § 17. Gebyr for typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgranskning av luftfartøy og annet flymateriell For typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgransking av luftfartøy og annet flymateriell som ikke har eller vil få EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning (annex II-luftfartøy), betales gebyr etter regning, jf. § 4 for a) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger mot relevant byggekode, besiktigelse av endringer på luftfartøy eller flymateriell og testflyging. b) besiktigelse av skader av betydning for luftdyktigheten, godkjenning av reparasjonsunderlag og besiktigelse ved godkjenning av reparasjoner. c) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger for nye konstruksjoner, besiktigelse og kontroll av luftfartøy eller flymateriell, testflyging og annet arbeid i forbindelse med typesertifisering eller typeakseptering. § 18. Gebyr for andre tekniske godkjenninger mv. (1) For tillatelse til selvbygging av luftfartøy betales gebyr kr 2 800. For fornyelse eller gjenutstedelse av tillatelse betales gebyr kr 970. (2) For utstedelse av spesielt luftdyktighetsbevis for eksport, type «Not valid for Flight», betales gebyr etter regning, jf. § 4. (3) For utstedelse av tillatelse (Permit to fly) for enkeltflyginger betales gebyr kr 3 540. For duplikat av reisedagbok betales gebyr kr 750. (4) For utstedelse av miljøbevis betales gebyr kr 1 930. For utstedelse av miljøbevis etter særskilt søknad som medfører oppdatering av Norges luftfartøyregister, betales gebyr kr 4 000. Kapittel III. CAMO og flyverksted mv. § 19. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som administrerer luftfartøy og vedlikehold av disse (CAMO) (1) Gebyr for godkjenning av CAMO dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av CAMO betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) grunngebyr og 10 500 7 200 b) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 13 500 10 100 MTOW t.o.m. 2 500 kg c) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 27 700 18 000 MTOW fra 2 501–5 700 kg d) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med 44 100 27 800 MTOW over 5 701 kg

(3) For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram, betales gebyr per vedlikeholdsprogram ut fra vekt for luftfartøymodellen/varianten, jf. andre ledd bokstav b–d. For søknad om godkjenning av Sub Part I rettighet (Airworthiness Review), betales ett tillegg som nevnt i andre ledd bokstav b–d, ut fra den tyngste vektkategorien rettigheten skal omfatte. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 20. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av flyverksteder som utfører vedlikehold, modifisering og reparasjon av flymateriell (Part-145/Part M subpart F) 3. jan. Nr. 94 2014 1640 Norsk Lovtidend

(1) Gebyr for godkjenning av flyverksteder dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av flyverksteder betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minstebeløp som angitt i tabellen, og årsgebyr etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) 1–10 ansatte 17 250 13 800 b) 11–25 ansatte 31 200 26 000 c) 26–50 ansatte 47 250 40 700 d) 51–100 ansatte 73 600 63 400 e) 101–200 ansatte 105 060 90 200 f) 201–400 ansatte 141 860 121 200 g) 401–600 ansatte 183 900 155 300 h) over 600 ansatte 231 100 195 000

(3) For godkjenning av flyverksted som ikke har ansatte, betales gebyr for første gangs godkjenning kr 4 300 og årsgebyr kr 2 640. (4) For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser som har vedlikeholdsrettigheter i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (5) For søknad om opprettelse av fast eller midlertidig base etter at godkjenning av vedlikeholdsorganisasjon/flyverksted er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (6) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 21. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av andre tekniske organisasjoner eller personell (1) For godkjenning av Part 66 Stand Alone Airworthiness Review Staff betales gebyr kr 13 850. For innehaver av godkjenning påløper årsgebyr kr 6 100. (2) For godkjenning av Stand Alone CAMO betales gebyr kr 6 100. For godkjent Stand Alone CAMO påløper årsgebyr kr 4 950. For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram betales gebyr kr 1 000, likevel slik at hvis medgått tid utgjør mer enn to timer påløper gebyr etter regning, jf. § 4. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 22. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som designer flymateriell (1) Gebyr for godkjenning av organisasjon som designer luftfartøy (annex II- luftfartøy) eller annet flymateriell som ikke har EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For første gangs godkjenning av organisasjon som designer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp a) kr 17 200 for organisasjon med 1–5 ansatte. b) kr 23 800 for organisasjon med over 5 ansatte. (3) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For organisasjon som designer flymateriell betales årsgebyr med a) kr 10 900 for organisasjon med 1–5 ansatte. b) kr 16 200 for organisasjon med over 5 ansatte. § 23. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell (1) Gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. § 4 og årsgebyr etter følgende satser: Årsgebyr a) 1–10 ansatte 21 800 b) 11–25 ansatte 35 500 c) 26–50 ansatte 54 600 d) 51–100 ansatte 74 800 e) 101–200 ansatte 100 900 f) 201–400 ansatte 136 300 g) 401–600 ansatte 184 000 h) over 600 ansatte 256 000

(3) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4. 3. jan. Nr. 94 2014 1641 Norsk Lovtidend

(4) For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4. Kapittel IV. Luftfartsselskap mv. § 24. Årsgebyr og gebyr for lisens/Air Operator's Certificate (AOC) og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet (1) Gebyr for godkjenning og utstedelse av lisens/AOC og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet, dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av dokumentasjon av forretningsplan, økonomi og finansiering, organisasjon, vedlikeholdsordning, tekniske og operative standarder, utredning og inspeksjon før lisens eller driftstillatelse gis. (2) For første gangs godkjenning og utstedelse av lisens/AOC eller driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet betales gebyr etter regning, jf. § 4 og årsgebyr etter følgende satser: Fartøy, kategori og vektklasse Årsgebyr for AOC/lisens Årsgebyr for driftstillatelse a) VFR, opptil 2 000 kg 44 200 15 400 b) VFR, 2 001–5 700kg 66 300 23 300 c) VFR, 5 701–10 000 kg 92 500 31 000 d) IFR, opptil 2 000 kg 143 600 46 200 e) IFR, 2 001–5 700kg 187 400 92 700 f) IFR, 5 701–10 000 kg 287 300 102 100 g) IFR, 10 001–30 000 kg, under 10 fartøy 602 100 170 200 h) IFR, 10 001–30 000 kg, 10 til og med 19 fartøy 1 473 000 227 100 i) IFR, 10 001–30 000 kg, 20 fartøy eller flere 1 911 000 j) IFR, 30 001 kg eller tyngre, under 10 fartøy 1 911 000 k) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 10 til og med 29 3 471 000 fartøy l) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 30 fartøy eller flere 4 953 000

(3) AOC/lisens og driftstillatelse gjelder bare for den operatør den er utstedt til. Gebyret beregnes ut fra totalt antall fartøy samt vekten til tyngste fartøy. For selskaper som har både AOC/lisens og driftstillatelse, betales bare gebyr for AOC/lisens. § 25. Nærmere om gebyr for lisens/AOC og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet (1) Dersom det samtidig søkes om godkjenning for flere av kategoriene i § 24 andre ledd, betales kun gebyr etter den kategori som gir høyest gebyr. (2) For søknad om endring i en gitt godkjenning eller tillatelse betales gebyr etter regning, jf. § 4. Det betales likevel ikke gebyr når et selskap foretar utskifting av et fartøy til et annet av samme type. For søknad om endring som innebærer overgang til ny kategori eller vektklasse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. Ved overgang til ny kategori eller vektklasse må det betales årsgebyr etter ny kategori eller vektklasse fra og med det kvartal endringen skjer. (3) For søknad om endring av gitt driftstillatelse til nye driftsarter betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For virksomhetstilsyn med sekundærbaser samt faste eller midlertidige baser i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjenning av nye sekundærbaser, eller faste eller midlertidige baser ut over hovedbase, etter at lisens/AOC eller driftstillatelse er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (5) For tillatelse til transport av farlig gods betales gebyr kr 5 380. Enkeltsøknad om dispensasjon fra bestemmelsene om transport av farlig gods inngår i selskapets årsgebyr. § 26. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart (1) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy fra 5 700 kg (IFR) som ikke omfattes av lisens/AOC eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For slik godkjent operativ organisasjon betales årsgebyr kr 261 300. (2) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy under 5 700 kg (IFR) som ikke omfattes av lisens/AOC eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For slik godkjent operativ organisasjon betales årsgebyr kr 146 900. § 27. Gebyr for godkjenning av leie av luftfartøy mv. (1) For godkjenning av avtale om leie av luftfartøy betales gebyr kr 16 600 per fartøy. For godkjenning av forlengelse av leieavtale for luftfartøy betales gebyr kr 10 000 per fartøy. For godkjenning av eierskifte betales gebyr kr 7 000 per fartøy. For godkjenning av avtale om wet-lease av luftfartøy betales gebyr kr 11 100 per fartøy. For godkjenning av forlengelse av avtale om wet-lease av luftfartøy betales gebyr kr 7 000. (2) For arbeid i forbindelse med avtale om utleie av norskregistrert luftfartøy betales gebyr kr 11 100 per fartøy. For arbeid i forbindelse med forlengelse av slik avtale om utleie, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (3) For godkjenning av White List betales gebyr kr 11 600. 3. jan. Nr. 94 2014 1642 Norsk Lovtidend

§ 28. Gebyr for andre operative tillatelser (1) For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til Aerial Work eller lufttransport i Norge utenfor landingsplass til allmenn bruk, betales gebyr kr 2 100 per tillatelse. (2) For søknad om tillatelse til privatflyging med utenlandskregistrert luftfartøy i Norge, betales gebyr kr 2 000. (3) For søknad om tillatelse til flygeoppvisning betales gebyr kr 2 000. For søknad om tillatelse til enkeltstående flygeoppvisning betales gebyr kr 1 000. § 29. Gebyr for tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 30. Gebyr for tillatelse til flyging i restriksjonsområde For søknad om tillatelse til flyging i restriksjonsområde betales gebyr kr 5 000. Kapittel V. Sertifikat mv. § 31. Generelle bestemmelser om gebyr for luftfartssertifikat mv. (1) Gebyr for luftfartssertifikat og luftfartsbevis dekker Luftfartstilsynets kostnader til prøver og utstedelse. (2) Hvor det er fastsatt gebyr for ulike sertifikattyper, omfatter dette alle kategorier innenfor typen. (3) For overføring av sertifikat fra en annen EASA medlemsstat betales gebyr kr 2 930. For bytte fra BSL C- sertifikat til Part FCL-sertifikat betales gebyr kr 1 190. For validering av utenlandsk PPL-sertifikat betales gebyr kr 3 100. For validering av annet utenlandsk sertifikat betales gebyr kr 6 300. For bekreftelse av utstedt sertifikat betales gebyr kr 720. (4) For utstedelse av særskilt tillatelse i tilknytning til sertifikat eller rettighet, betales gebyr kr 1 850. (5) For test av språkferdighet som ikke inngår som del av ferdighetskontroll, ferdighetsprøve eller praktisk prøve til flytelefonistsertifikat, betales gebyr kr 900. § 32. Gebyr for teoriprøver – piloter (1) For teoriprøver betales gebyr etter følgende satser: LAPL/SPL/B PPL CPL ATPL IR(A/H) PL a) teoriprøve, full prøve 2 520 2 520 6 800 9 700 5 600 b) teoriprøve, enkeltfag/per fag 930 930 930 930 930

(2) Det må betales gebyr også for prøve som ikke bestås eller ikke er gjennomført på grunn av forhold hos kandidaten. § 33. Gebyr for utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve (skill test) – piloter (1) For utstedelse av sertifikat og rettighet etter ferdighetsprøve betales gebyr etter følgende satser: LAPL PPL/SPL/B CPL ATPL IR(A/H) PL a) første gangs utstedelse av sertifikat 1 400 1 400 5 000 5 000 3 650 b) utstedelse klasserettighet og nye 1 350 1 350 1 350 1 350 privilegier for LAPL c) utstedelse typerettighet 1 350 3 250 3 250 énpilot/flerpilots operert fly eller helikopter

(2) Gebyret dekker ikke honorar for kontrollant eller andre kostnader i tilknytning til ferdighetsprøven. (3) For kombinert prøve betales bare det høyeste gebyret. § 34. Gebyr for ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) – piloter (1) For ferdighetskontroll betales gebyr etter følgende satser: PPL CPL/ATPL a) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) 1 300 3 600 b) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) klasserettighet SEP (land/sea) eller 1 300 MEP (land) c) for hver ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) per kalenderår ut over de første 580 580 ferdighetskontrollene som nevnt i bokstav a og b, betales gebyr per ferdighetskontroll. d) for hver ferdighetskontroll IR (A/H) som ikke inngår i kombinert prøve 580 580

3. jan. Nr. 94 2014 1643 Norsk Lovtidend

(2) Gebyr for ferdighetskontroll dekker eventuell utstedelse av duplikat, gebyr for mørkeflyging samt øvrig saksarbeid som innebærer utskrift av nytt sertifikat, bevis eller rettighet. (3) Når Luftfartstilsynet foretar kontroll av timekrav for SEP (land/sea) etter 12-timersregelen, betales gebyr kr 570 i tillegg til gebyr for rettighetsforlengelsen. § 35. Gebyr for flytelefonistsertifikat og attestasjon til kabinbesetningsmedlem (1) For utstedelse av flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 1 000. For forlengelse eller duplikat av flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 570. (2) For utstedelse eller duplikat av attestasjon til kabinbesetningsmedlem betales gebyr kr 570. § 36. Gebyr for instruktør- og kontrollantrettighet for piloter (1) For utstedelse av instruktørbevis for FI, CRI, IRI eller akro, betales gebyr kr 2 800. For forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 450. (2) For utstedelse av instruktørbevis TRI, SFI, MCCI, STI og FTI, betales gebyr kr 3 650. For forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 450. (3) For utstedelse av instruktørbevis basert på nasjonalt instruktørbevis for seilfly og ballong, betales gebyr kr 1 850. (4) For saksbehandling knyttet til Assessment of Competence og utstedelse av kontrollantbevis, betales gebyr kr 2 040. Når Assessment of Competence gjennomføres av Luftfartstilsynet, betales gebyr kr 5 040. § 37. Gebyr for sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell (1) For sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell betales gebyr a) kr 6 000 for utstedelse eller utvidelse av Part-66 AML eller tilsvarende nasjonal rettighet. b) kr 1 200 for Part 66 vedlikeholdssertifikat uten flytype (Basic AML). c) kr 1 820 for spesialtillatelse for vedlikeholdsarbeid på luftfartøy (SPS/SPM). d) kr 1 200 for fornyelse av sertifikat eller kompetansebevis eller øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis, rettighet eller duplikat. (2) Gebyr for teoretisk/praktisk prøve til flyteknikersertifikat dekker ikke utgifter til å fremskaffe luftdyktig og behørig utrustet og bemannet luftfartøy eller syntetisk flygetrener, eller nødvendig verktøy og materialer. Søker må selv sørge for slikt utstyr og betaling for dette. For prøve som avlegges utenfor Norge betales gebyr etter regning, jf. § 4. (3) For grunnutdanning, enkeltfag betales gebyr kr 1 200 per prøve. For teoretisk prøve som ønskes avlagt utenom fastsatt tid, betales gebyr kr 3 000 per prøve. (4) For arbeid med validering som nevnt i forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om kontinuerlig luftdyktighet for luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i disse oppgaver, jf. forordning (EF) nr. 2042/2003 vedlegg III (Part-66 Subpart A) punkt 66.A.25, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 38. Gebyr for sertifikat til flygeledere og flygelederelever og autorisasjonsbevis til AFIS/HFIS-fullmektiger (1) For sertifikat til flygeleder betales gebyr kr 4 000 for sertifiseringsprøve. (2) For innehaver av sertifikat til flygeleder påløper årsgebyr kr 1 200. Årsgebyret dekker påtegning i sertifikatet ved fornyelse og for nye rettigheter. (3) For dokumentutstedelse betales gebyr etter følgende satser a) kr 6 600 for konvertering av flygeledersertifikat fra EØS-land. b) kr 8 800 for første gangs autorisasjon av AFIS/HFIS-fullmektig. c) kr 3 300 for flygeleder elevsertifikat. d) kr 630 for duplikat av sertifikat eller autorisasjonsbevis. (4) For øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis eller ny rettighet og som ikke dekkes av tredje ledd, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 39. Gebyr for godkjenning av flylege, flymedisinsk senter og utstedelse av legeattest mv. (1) For første gangs godkjenning av flylege betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent flylege påløper årsgebyr kr 4 100 samt et tillegg på kr 500 pr. gjennomført undersøkelse. For første gangs godkjenning av flymedisinsk senter betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent flymedisinsk senter påløper årsgebyr kr 50 700 samt et tillegg på kr 500 pr. gjennomført undersøkelse. Tillegget beregnes på bakgrunn av antall gjennomførte flymedisinske undersøkelser klasse 1, 2 og 3 i tidsrommet 1. november 2013 til og med 31. oktober 2014. (2) Hvor Luftfartstilsynet foretar utstedelse av legeattest eller utlevering av journal mv. betales gebyr etter følgende satser a) kr 600 for søknad om legeattest (alle kategorier), inkludert dispensasjonssøknad b) kr 1 150 for legeerklæring ved vurdering av helsemessig skikkethet c) kr 1 020 for utlevering av redigert journalutskrift d) kr 520 for utlevering av fullstendig journal e) kr 520 for kopi av legeattest f) kr 560 for endring av utstederland (State of Licence Issue). 3. jan. Nr. 94 2014 1644 Norsk Lovtidend

§ 40. Årsgebyr og gebyr for utdannings- og skoletillatelser mv. (1) Gebyr for utdannings- og skoletillatelser dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon av faginnhold og sammensetning, studieplan og eventuell inspeksjon før godkjenning gis. (2) For utdannings- og skoletillatelser betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser: Utdannings- og skoletillatelser Første gangs godkjenning Årsgebyr a) Registrert lærested (RF); ikke ervervsmessig 6 100 7 200 luftfartsskole ATO; ervervsmessig luftfartsskole FTO eller ATO med godkjenning begrenset til PPL, LAPL, SPL og BPL b) Ervervsmessig luftfartsskole FTO eller ATO, alle 64 200 85 800 typer c) Ervervsmessig luftfartsskole (ATO): Nye 12 850 utdanningsprogram d) Teoretisk eller praktisk kurs i flytelefoni uten 4 600 tilknytning til RF eller FTO e) Typetreningsorganisasjon (TRTO eller ATO) – 64 200 85 800 ervervsmessig luftfartsskole: Type- og klasserettigheter f) Typetreningsorganisasjon (TRTO eller ATO) – 12 850 ervervsmessig luftfartsskole: Nye type- og klasserettigheter eller MCC-kurs g) Teorikurs til trafikkflygersertifikat: ATPL-A og 12 850 ATPL-H h) Godkjenning av klasse-/ typeutdanning for 12 850 utvidelse av flygersertifikat i) Undervisningsprogram hvor syntetisk flygetrener etter regning, jf. § 4 etter regning, jf. § 4 på lavere nivå enn JAR-STD 1A/H og JAR-STD 2A/H inngår ved godskriving av instrumentbakketid j) Treningsorganisasjon for kabinbesetning: 38 500 52 800 godkjenning av hele, eller deler av, utdanningsprogram k) Flyteknisk skole. Part-147 64 200 85 800 l) Utvidelse, flyteknisk typekurs og 12 850 faggruppeutdannelse. Part-147. Gjelder per flytype eller kategori m) Flyteknisk typekurs og faggruppeutdannelse. 12 850 Ikke Part-147. Gjelder per flytype eller kategori n) Utdanningsorganisasjon for flygeledere og 64 200 42 900 AFIS/HFIS – institusjonell utdanning o) Sertifiseringsenhet for flygeledere og AFIS/HFIS 64 200 39 000 p) Nye treningsprogram for allerede godkjente 12 850 utdanningsorganisasjoner for utdanning av flygeledere og AFIS/HFIS

(3) For godkjenning etter andre ledd bokstav b og c samt fra bokstav e til og med p, betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp som framgår av tabellen. (4) For søknad om endring av gjeldende godkjenning til et høyere kvalifikasjonsnivå og/eller nytt område, betales gebyr etter regning, jf. § 4. (5) For virksomhetstilsyn med utdanningsorganisasjon som krever reise utenfor Norge, eller reise til annet sted enn organisasjonens faste undervisningssted, betales gebyr etter regning jf. § 4. § 41. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av syntetisk flygetrener (1) Gebyr for godkjenning av syntetisk flygetrener dekker blant annet kostnader ved gjennomgang av dokumentasjon, gjennomføring av tester samt evaluering. Som syntetisk flygetrener forstås både flysimulator og variant av flysimulator. (2) For godkjenning av syntetisk flygetrener kategori FFS, FTD eller FNPT betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent syntetisk flygetrener kategori FFS eller FTD betales årsgebyr kr 73 400 per enhet. For godkjent syntetisk flygetrener kategori FNPT betales årsgebyr kr 64 700 for hovedenheten og kr 22 300 per variant av denne forutsatt at inspeksjonen gjøres samlet. Hvis inspeksjon av variant ikke gjøres sammen med hovedenheten, påløper gebyr etter regning for varianten, jf. § 4. (3) For utstedelse av brukergodkjenning for syntetisk treningsinnretning betales gebyr etter regning, jf. § 4. 3. jan. Nr. 94 2014 1645 Norsk Lovtidend

Kapittel VI. Flyplass, flysikring og security § 42. Gebyr for konsesjon for flyplass (1) Gebyr for konsesjon til å anlegge, drive og inneha flyplass og for søknad om dispensasjon fra krav om konsesjon, dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon før vedtak eller godkjenning. Gebyr for fornyelse av konsesjon dekker kostnader ved blant annet gjennomgang av dokumentasjon. (2) For første gangs utstedelse og for fornyelse av konsesjon betales gebyr etter følgende satser: Første gangs utstedelse Fornyelse a) konsesjon for flyplass til offentlig bruk 134 100 60 300 b) konsesjon for flyplass til privat bruk 33 200 14 700

(3) For søknad om utvidelse av gitt konsesjon for landingsplass til privat bruk til å gjelde konsesjon for landingsplass til offentlig bruk, betales gebyr som for ny søknad om konsesjon. Ved skifte av konsesjonshaver betales gebyr kr 6 000. (4) For søknad om dispensasjon fra krav om konsesjon betales gebyr kr 6 600. For søknad om endring av konsesjonsvilkår betales gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 6 440, jf. § 4. For søknad om dispensasjon fra konsesjonsvilkår betales gebyr kr 3 300. Der søknad om fornyelse av konsesjon kommer inn senere enn 6 måneder før utløp av gjeldende konsesjon, og det søkes om midlertidig forlengelse av gjeldende konsesjon, betales gebyr kr 6 600. § 43. Årsgebyr og gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplasser mv. (1) Gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplass dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For teknisk/operativ godkjenning av flyplass betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp etter følgende satser: Første gangs godkjenning Årsgebyr a) flyplass som har minst én rullebane med 1 472 000 710 000 instrumentlandingssystem i kategori II eller III b) flyplass som har minst én rullebane med 490 800 230 000 instrumentlandingssystem i kategori I c) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd 122 700 62 000 bokstav a eller b, og som enten har trafikk med luftfartøy med største tillatte startvekt (MTOW) 5 700 kg eller over, eller er godkjent for 10 passasjerer eller flere d) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd 61 400 14 300 bokstav a, b eller c og har minst en av følgende aktiviteter: 1) flyging i samsvar med instrumentflygereglene 2) luftrutetrafikk 3) flyging med betalende passasjerer 4) hoved- eller sekundærbase for ervervsmessig luftfartsforetak e) flyplass for flyging på kontinentalsokkelen etter regning, jf. § 4 f) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd 7 700 1 500 bokstav a, b, c, d eller e

(3) For søknad om endret teknisk/operativ godkjenning til en annen gebyrgruppe betales gebyr etter regning, jf. § 4. (4) For flyplass med teknisk/operativ godkjenning betales årsgebyr etter satsene i andre ledd. (5) For godkjenning av flyplassjef betales gebyr kr 6 130. Fornyelse av godkjenning av flyplassjef som ikke innebærer ny godkjenningssamtale, inngår i årsgebyret. (6) For godkjenning av annen merking av luftfartshinder betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 44. Godkjenning av innflygingsprosedyrer mv. For godkjenning av innflygingsprosedyrer og andre PANS OPS-prosedyrer, betales gebyr etter regning, jf. § 4. § 45. Gebyr for sertifisering og godkjenning av tjenesteyter på flysikringsområdet mv. For sertifisering og godkjenning av tjenesteyter på flysikringsområdet betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjenning av kontrollflyorganisasjon betales gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 48 300. § 46. Årsgebyr for tjenesteytere på flysikringsområdet (1) Årsgebyr dekker, i tillegg til kostnader som nevnt i § 5 første ledd, re-sertifisering av tjenesteyter, jf. § 44, og endringshåndtering. 3. jan. Nr. 94 2014 1646 Norsk Lovtidend

(2) For lufttrafikktjeneste, tjeneste for styring av luftrom og flykontrolltjeneste betales årsgebyr kr 315 200 med tillegg av a) kr 231 100 for hvert kontrolltårn. b) kr 231 100 for hver enhet for innflygingskontroll. c) kr 315 200 for hver kontrollsentral (underveistjeneste). d) kr 84 600 for hver enhet for flygeinformasjonstjeneste AFIS/HFIS. Hvor kontrolltårn og enhet for innflygingskontroll ikke er separate enheter, betales gebyr kun for kontrolltårn. For kontrollsentral som også omfatter innflygingskontroll, betales kun gebyr for kontrollsentral. (3) For tjenesteyter som kun yter flygeinformasjonstjeneste AFIS/HFIS betales ikke gebyr etter andre ledd. For slik flygeinformasjonstjeneste betales årsgebyr kr 127 000 for hver enhet. (4) For flynavigasjonstjeneste betales årsgebyr kr 420 200 med tillegg for hvert sted som yter flynavigasjonstjeneste med a) kr 525 300 for flyplass med instrumentlandingssystem i kategori II eller III. b) kr 173 300 for flyplass med instrumentlandingssystem i kategori I. c) kr 104 000 for flyplass med ikke-presisjons instrumentlandingssystem. (5) For organisasjon sertifisert for MET-tjeneste betales årsgebyr kr 231 000. (6) For organisasjon sertifisert for Aeronautical Information Management betales årsgebyr kr 231 000. (7) For kontrollflyorganisasjon betales årsgebyr kr 39 400. § 47. Sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging, fraktleverandør, sikkerhetsopplæringsorganisasjon, kjent avsender og andre aktører (1) Gebyr for sikkerhetsgodkjenning av aktører innen sivil luftfart dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon og inspeksjon før godkjenning gis. (2) For sikkerhetsgodkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp a) kr 85 700 for fraktleverandør med 10 kontorer/sted eller flere. b) kr 66 150 for fraktleverandør med 3 t.o.m. 9 kontorer/sted. c) kr 52 920 for fraktleverandør med 2 kontorer/sted. d) kr 26 450 for fraktleverandør med 1 kontor/sted. e) kr 66 150 for sikkerhetsopplæringsorganisasjon. f) kr 10 000 for kjent avsender. (3) For sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp a) kr 60 700 for leverandør med 10 kontorer/sted eller flere. b) kr 47 200 for leverandør med 3 t.o.m. 9 kontorer/sted. c) kr 33 700 for leverandør med 2 kontorer/sted. d) kr 13 500 for leverandør med 1 kontor/sted. (4) For godkjenning av nytt underkontor for allerede sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller leverandør av forsyninger, betales gebyr kr 13 500. For endring i godkjenningsvilkår for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller leverandør av forsyninger som krever inspeksjon, betales gebyr kr 13 500. (5) For sertifisering eller resertifisering, av enkeltperson som sikkerhetskontrollør betales gebyr kr 1 030. (6) For bakgrunnssjekk av enkeltperson før utstedelse av ID-kort til lufthavn eller crew betales gebyr kr 510. (7) For godkjenning av kurs betales gebyr kr 3 500 per kurs. (8) For andre sikkerhetsgodkjenninger enn som nevnt i første til femte ledd, betales gebyr etter regning. § 48. Årsgebyr for lufthavner, luftfartsselskaper og sikkerhetsopplæringsorganisasjon (1) For lufthavn betales årsgebyr a) kr 338 000 for lufthavn med mer enn 10 millioner passasjerer. b) kr 168 800 for lufthavn med 2–10 millioner passasjerer. c) kr 67 600 for lufthavn med færre enn 2 millioner passasjerer. (2) For luftfartsselskap betales årsgebyr a) kr 141 400 for selskap med luftfartøy over 19 seter, eller luftfartøy over 15 tonn MTOW. b) kr 67 600 for selskap med luftfartøy til og med 19 seter. c) kr 27 000 for selskap med rene fraktfly (all cargo) over 15 tonn MTOW. (3) For sikkerhetsopplæringsorganisasjon betales årsgebyr kr 67 600. § 49. Årsgebyr for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, leverandør av forsyninger og kjent avsender (1) For sikkerhetsgodkjente fraktleverandører betales årsgebyr a) kr 77 300 hvor fraktleverandøren har 10 kontorer/sted eller mer. b) kr 58 000 hvor fraktleverandøren har 3–9 kontorer/sted. c) kr 46 300 hvor fraktleverandøren har 2 kontorer/sted. d) kr 23 200 hvor fraktleverandøren har 1 kontor/sted. (2) For sikkerhetsgodkjent fraktleverandør som er ansvarlig for fysisk sikkerhetskontroll, betales tillegg til årsgebyr med kr 5 100 per sted med slik fysisk sikkerhetskontroll. (3) For sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flyging betales årsgebyr 27. jan. Nr. 95 2014 1647 Norsk Lovtidend

a) kr 41 000 hvor leverandøren har 10 kontorer/sted eller mer. b) kr 20 600 hvor leverandøren har 3–9 kontorer/sted. c) kr 13 700 hvor leverandøren har 2 kontorer/sted. d) kr 6 900 hvor leverandøren har 1 kontor/sted. (4) For kjent avsender betales årsgebyr kr 1 500. Kapittel VII. Overgangsbestemmelse og ikrafttredelse § 50. Overgangsbestemmelse Er en komplett søknad innkommet før 1. januar 2014, betales gebyr etter forskrift 21. mars 2013 nr. 315 om gebyr til Luftfartstilsynet mv. Det samme gjelder dersom en prøve er avlagt før 1. januar 2014. § 51. Ikrafttredelse (1) Forskriften trer i kraft straks. (2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 21. mars 2013 nr. 315 om gebyr til Luftfartstilsynet mv.

27. jan. Nr. 95 2014

Forskrift om endring av bestemmelser om overtredelsesgebyr i diverse forskrifter Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 27. januar 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 og forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. I I forskrift 31. august 2010 nr. 1231 om elektronisk rapportering av fangst- og aktivitetsdata ved utlendingers fiske og fangst i Norges økonomiske sone, territorialfarvann og i fiskerisonen ved Jan Mayen gjøres følgende endringer: I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 tilføyes. Overskriften til kapittel IV (endret) skal lyde: Kapittel IV. Reguleringsfullmakt, overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse Ny § 16 skal lyde: § 16. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Gjeldende § 16 og § 17 blir nye § 17 og § 18. II I forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn gjøres følgende endringer: I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 tilføyes. Ny § 15 skal lyde: § 15. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Gjeldende § 15 og § 16 blir § 16 og § 17. III I forskrift 16. desember 1999 nr. 1342 om satellittbasert overvåkning av utenlandske fiskefartøys aktivitet i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen gjøres følgende endringer: I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 tilføyes. Ny § 8 skal lyde: 27. jan. Nr. 95 2014 1648 Norsk Lovtidend

§ 8. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Gjeldende § 8 og § 9 blir § 9 og § 10. IV I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 om utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endringer: I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 tilføyes. Overskriften i kapittel XIX (endret) skal lyde: Kapittel XIX. Reguleringsfullmakt, overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse Ny § 99 skal lyde: § 99. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av bestemmelser om rapportering eller bestemmelser i kapittel VII, VIII eller XVI i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til havressursloven § 59, økonomiske soneloven § 7a og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Gjeldende § 99 og § 100 blir § 100 og § 101. V I forskrift 21. desember 2009 nr. 1743 om posisjonsrapportering og elektronisk rapportering for norske fiske- og fangstfartøy gjøres følgende endringer: I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 tilføyes. Overskriften i kapittel VI skal lyde: Kapittel VI. Reguleringsfullmakt, overtredelsesgebyr, straff og ikrafttredelse Ny § 23 skal lyde: § 23. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i kapittel I til III i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Gjeldende § 23 og § 24 blir § 24 og § 25. VI I forskrift 26. juli 1993 nr. 772 om oppgaveplikt for norske fiske- og fangstfartøy gjøres følgende endringer: I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 tilføyes. Ny § 11 skal lyde: § 11. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 2 til § 5 i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Gjeldende § 11 og § 12 blir § 12 og § 13. VII I forskrift 22. januar 2003 nr. 57 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk gjøres følgende endringer: I hjemmelshenvisningen skal lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 59 tilføyes. 30. jan. Nr. 96 2014 1649 Norsk Lovtidend

Ny § 12 skal lyde: § 12. Overtredelsesgebyr Foretak og den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4, § 5, § 6 og § 8 i denne forskriften eller bestemmelser gitt i medhold av disse kan ilegges overtredelsesgebyr i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 59 og forskrift 20. desember 2011 nr. 1437 om bruk av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr ved brudd på havressursloven. Gjeldende § 12 blir § 13. VIII Forskriften trer i kraft straks.

30. jan. Nr. 96 2014

Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Østfold. Hjemmel: Fastsatt av styret ved Høgskolen i Østfold 30. januar 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–6, § 3–7 og § 4–9, forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 1–1 nr. 4 og forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 2. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. Kapittel 1. Virkeområde, definisjoner og minstekrav for opptak § 1. Virkeområde og definisjoner (1) Forskriften gjelder for opptak til studier ved Høgskolen i Østfold som gir studiepoeng og som inngår i høyskolens bevilgningsfinansierte studieportefølje. (2) Forskriftens bestemmelser gitt i § 1 til § 6 og § 16 til § 23, gjelder også for opptak til ikke- bevilgningsfinansierte studier, betalings- og oppdragsstudier med deltakerfinansiering. Bestemmelsene om rangering av søkere i § 7 til § 14 gjelder ikke til disse studiene. Dekan fastsetter gjennom studieplaner nærmere krav om opptak til ikkebevilgningsfinansierte studier, betalingsstudier og oppdragsstudier med deltakerfinansiering. (3) Forskriftens bestemmelser gjelder ikke for opptak som er særskilt utlyst for internasjonale søkere og som i helhet undervises på annet språk enn norsk. Høgskoledirektøren vedtar egne engelskspråklige opptaksregler til disse utdanningene (4) Med grunnutdanning forstås utdanning som bygger på bestått videregående skolegang. Normalt bachelorstudium, grunnskolelærerutdanning eller årsstudium. (5) Med påbyggingsstudium forstås utdanning som bygger på bestått årsstudium eller tilsvarende. (6) Med videreutdanning forstås utdanning som bygger på bestått påbyggingsstudium, bachelor eller tilsvarende, og eventuell yrkespraksis. (7) Med masterstudium forstås høyere grads studium som bygger på bestått grunnutdanning på nivå med bachelorgrad og eventuell yrkespraksis. (8) Med praktisk-pedagogisk utdanning forstås utdanning som gir pedagogisk kompetanse som kvalifiserer søker for tilsetting som lærer i skolen i henhold til de gjeldende bestemmelsene i opplæringslova. (9) Med enkeltemner forstås emner som inngår i studieplanene til høgskolens utlyste studietilbud. § 2. Minstekrav for opptak til grunnutdanninger (1) For opptak til grunnutdanninger gjelder bestemmelsene gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning. (2) Det gis følgende utfyllende bestemmelser: a) For opptak til scenekunstutdanning, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 3–6 kreves ikke generell studiekompetanse/realkompetanse for opptak. Søkere som oppfyller minstekrav for opptak gjennom opptaksprøver, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 4–9 og § 7–14, er kvalifisert for å konkurrere om opptak til studiet uavhengig av dokumentert skole- og praksisbakgrunn. Nærmere bestemmelser er gitt i rundskrivet til denne forskrift. b) For opptak til integrert tresemestersordning i ingeniørutdanning, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 4–4, kreves generell studiekompetanse eller realkompetanse. Søknad om opptak må være sendt gjennom lokalt opptak til Høgskolen i Østfold for at søker kan behandles for opptak gjennom tresemesterordningen. c) For opptak til Y-veien i ingeniørutdanning (spesielt tilrettelagt ingeniørutdanning), jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 3–3, kreves relevant bestått fag-/svennebrev fra Reform 94 eller Kunnskapsløftet i videregående skole. Hvilke fagbrev som kvalifiserer for opptak, vedtas i rundskrivet til denne forskrift. Søknad om opptak må være sendt gjennom lokalt opptak til Høgskolen i Østfold. § 3. Minstekrav for opptak til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier, og praktisk-pedagogisk utdanning (1) For opptak til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning gjelder generelt følgende bestemmelser om minstekrav for opptak: 30. jan. Nr. 96 2014 1650 Norsk Lovtidend

a) For utdanning som er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til denne rammeplanen eller forskrift til rammeplanen. b) For utdanning som har studieplan som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til gjeldende rundskriv. c) Godkjent opptaksgrunnlag til masterstudier framgår av nasjonal forskrift om krav til mastergrad. Styret fastsetter gjennom rundskriv nærmere opptakskrav til det enkelte masterstudium. Det er krav om minimum gjennomsnittskarakteren C eller minimum 30 konkurransepoeng til masterstudier uten krav om yrkespraksis for opptak, jf. § 9 (1). d) Søkere med utenlandsk utdanning må oppfylle krav til norsk og engelsk på samme nivå som det som kreves for generell studiekompetanse, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 2–2. Norskkravet gjelder ikke til internasjonale studier, jf. § 1 (3). e) Til studier der det er tilleggskrav om praksis, teller normal kun praksis fra tiden etter fullført grunnutdanning. Særlig relevant praksis som er fra tiden før utdanningen kan bli vurdert medregnet hvis denne praksisen normalt krever en høyere utdanning for tilsetting. Praksis kan godskrives frem til 1. september dersom søkeren er i en dokumentert fast eller midlertidig stilling ved søknadsfristen. f) Nærmere bestemmelser for opptak til master i scenekunstutdanningen er gitt i gjeldende rundskriv. (2) Høgskolestyret vedtar årlig et rundskriv til denne forskrift. Rundskrivet gir utfyllende bestemmelser, og beskriver opptakskravene til den enkelte utdanning som skal lyses ut det nærmeste studieåret, og som faller inn under disse bestemmelsene. § 4. Krav for opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger (1) Bestemmelsene er gitt med hjemmel i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 3–1. Søker som er 25 år eller eldre i opptaksåret og ikke har generell studiekompetanse, kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. (2) For opptak på grunnlag av realkompetanse til grunnutdanninger, kreves minimum 5 år relevant praksis. Av disse må minimum 3 år være relevant yrkespraksis av heltidskarakter, maksimum 2 år kan dekkes av annen erfaring. Nærmere bestemmelser kan bli gitt i rundskriv til denne forskrift. a) Høgskoledirektøren kan gi utfyllende bestemmelser om faglige kunnskapskrav utover dette. b) Spesielle opptakskrav gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 4, gjelder også for søkere med realkompetanse. c) Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2–2. (3) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig til det opptaket det er fattet, og er kun gyldig til utdanningen det er gitt opptak til. § 5. Krav for opptak på grunnlag av realkompetanse til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier, og praktisk-pedagogisk utdanning (1) Søker som er 25 år eller eldre i opptaksåret og ikke dekker opptakskravet, kan søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. (2) For opptak på grunnlag av realkompetanse til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier og praktisk pedagogisk utdanning kreves minimum 5 års relevant erfaring i tillegg til eventuell krav om yrkespraksis som stilles i henhold til § 3. Av disse må minimum 3 år være relevant yrkespraksis av heltidskarakter, som normal krever høyere utdanning for tilsetting. Maksimum 2 år kan dekkes av annen erfaring. Det kreves i tillegg at søker dokumenterer formell kompetanse som er på samme nivå som de krav om utdanning som stilles i henhold til § 3. a) For opptak på grunnlag av realkompetanse til påbyggingsstudier, kreves etter denne bestemmelsen en relevant faglig fordypning på minst 30 studiepoeng. b) For opptak på grunnlag av realkompetanse til videreutdanninger og masterstudier, kreves etter denne bestemmelsen en relevant faglig fordypning på minst 80 studiepoeng. c) For opptak på grunnlag av realkompetanse til praktisk pedagogisk utdanning, kreves etter denne bestemmelsen en relevant faglig fordypning på minst 80 studiepoeng i ett allmennfaglig skolefag, eller to allmennfaglige skolefag på minst 60 studiepoeng hver. d) For opptak på grunnlag av realkompetanse til praktisk pedagogisk utdanning yrkesfag, kreves etter denne bestemmelsen en relevant faglig fordypning på minst 80 studiepoeng, eller 2-årig fagskole. (3) Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende kravene som stilles i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 2–2. (4) Vedtak om godkjent realkompetanse er kun gyldig til det opptaket det er fattet, og er kun gyldig til utdanningen det er gitt opptak til. § 6. Betinget opptak (1) Det kan fattes vedtak om betinget opptak der søker mangler del av minstekravet for opptak etter § 2 og § 3. (2) For opptak til grunnutdanninger er det gitt bestemmelser om opptak på visse vilkår (Betinget opptak) i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 5. (3) For opptak til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning, kan vurdering av betinget opptak gis der særskilte forhold utenfor søkers kontroll har medvirket til at eksamen som inngår 30. jan. Nr. 96 2014 1651 Norsk Lovtidend i kravet for opptak ikke er avlagt eller blitt sensurert. Det er en forutsetning at søker kan dokumentere oppmelding til eksamen. a) Med særskilte forhold menes her sykdom, ulykker eller dødsfall i nær familie. Dersom det foreligger andre særskilte forhold, kan opptaksorganet gi opptak på visse vilkår. Særskilte forhold må dokumenteres ved attest fra lege, annet helsepersonell, politi eller tilsvarende. b) Betinget opptak kan kun gis søkere som fullfører kvalifiserende utdanning i opptaksåret, og gis under betingelse av at manglende eksamens avlegges og bestås av studenten ved første mulige anledning, senest innen ett år etter at betinget opptak er gitt. Studieplass og studierett ervervet gjennom betinget opptak bortfaller hvis kravet ikke oppfylles innen angitte frister. c) Søkere som er innvilget betinget opptak, kan ikke få reservert studiestart til neste opptak. Kapittel 2. Adgangsregulering og rangeringsbestemmelser § 7. Generelt om rangering av søkere ved opptak (1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall ledige studieplasser, kan en utdanning bli adgangsregulert. Søkere rangeres da innbyrdes etter de nærmere bestemte rangeringsregler i § 8 til § 14. (2) Kun søkere som oppfyller minstekrav for opptak, jf. § 2 og § 3, kan rangeres ved opptak etter § 8 til § 14. Søkere som er kvalifisert etter § 4 og § 5, rangeres i henhold til bestemmelsene i § 13. (3) Til ledige plasser etter hovedopptaket utlyst på restetorget, behandles kvalifiserte søkere løpende frem til opptaket avsluttes, jf. § 18 (3). Kvalifiserte søkere tas opp uten bruk av rangeringsreglene i § 8 til § 14, med mindre særskilte hensyn taler for det. § 8. Rangering av søkere ved opptak til grunnutdanninger (1) Ved opptak til grunnutdanninger skal søkere rangeres etter bestemmelsene gitt i forskrift om universiteter og høyskoler, kapittel 7, med følgende utfyllende bestemmelser. (2) Ved opptak til scenekunstutdanning rangeres søkerne på bakgrunn av kunstnerisk talent og utviklingspotensial utvist gjennom opptaksprøver. Nærmere bestemmelser kan gis i rundskrivet til denne forskrift. (3) Ved opptak til tresemesterordning i ingeniørutdanning gjelder ordinære rangeringsregler til grunnutdanninger, jf. § 8 (1). (4) Ved opptak gjennom Y-veien til ingeniørutdanningen rangeres søkerne på grunnlag av karakterene fra kvalifiserende utdanning. Ved poenglikhet gjelder rangeringsreglene gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 7–15. § 9. Generelt om rangering av søkere ved opptak til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier og praktisk-pedagogisk utdanning Ved opptak til masterstudier, videreutdanninger, påbyggingsstudier og praktisk-pedagogisk utdanning skal søkere rangeres etter nærmere bestemmelser gitt i § 10 til § 13. Der søker har flere mulige kvalifiserende grunnlag for opptak, skal grunnlaget som gir gunstigst resultat for søkeren benyttes. Unntak fra ordinær rangering, der særskilte hensyn taler for det, er gitt i § 14. Følgende definisjoner gjelder for de aktuelle poenggruppene. Karakterpoeng: Karakterpoeng gis på grunnlag av vektet karaktergjennomsnitt. Dette er gjennomsnittet av alle tellende karakterer på vitnemålet vektet i forhold til antall studiepoeng/vekttall på hvert tellende emne. Tellende karakterer på emne/eksamen gis følgende delverdier: Karakterverdi 50 40 30 20 10 Karakter A B C D E

Karakterpoeng for gjennomsnittet av alle tellende karakterverdier avrundes til helt tall. Vurderingen «bestått/godkjent» regnes som C. Vurderingen «fritak/godkjent» på bakgrunn av annen høyere utdanning, uten tilhørende dokumentasjon, regnes som E. For søkere med tall- eller bokstavkarakterer fra eldre utdanninger, benyttes følgende omregningsskala: Karakterverdi 50 40 30 20 10 Karakter realfaglig 1.0–1.6 1.7–2.3 2.4–2.8 2.9–3.4 3.5–4.0 utdanning Karakter helse- og 1.0–2.2 2.3–2.5 2.6–2.7 2.8–3.0 3.1–4.0 sosialfag, humanistiske fag, samfunnsfag, økonomi, jus, mv. Karakter eldre skala S Mtf Tf Ng Ikke gitt karakter. Bestått/ godkjent

30. jan. Nr. 96 2014 1652 Norsk Lovtidend

Utdanningspoeng: Utdanningspoeng gis for bestått høyere utdanning utover minstekravet for opptak. Praksispoeng: Praksispoeng gis for relevant yrkespraksis utover minimumskravet. Tilleggspoeng: Tilleggspoeng gis for annen særskilt kompetanse til enkelte studier og utdanninger. Nærmere regler for tildeling av tilleggspoeng vedtas i rundskrivet til denne forskrift. Konkurransepoeng: Konkurransepoeng er summen av poeng oppnådd for karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og tilleggspoeng. § 10. Rangering av søkere ved opptak til påbyggingsstudier og videreutdanninger (1) Påbyggingsstudier og videreutdanninger uten krav om praksis for opptak Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng per 30 studiepoeng utover kvalifiserende utdanning, maksimalt 4 poeng. Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte utdanninger. Utfyllende bestemmelser kunngjøres i rundskrivet til denne forskrift. Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng.

Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først. (2) Videreutdanninger med krav om praksis for opptak Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng per 30 studiepoeng utover kvalifiserende utdanning, maksimalt 4 poeng. Praksispoeng: Det gis 1 praksispoeng per år med relevant praksis utover minstekravet for opptak, maksimalt 10 poeng. Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte utdanninger. Utfyllende bestemmelser kunngjøres i rundskrivet til denne forskrift. Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og eventuelle tilleggspoeng.

Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først. § 11. Rangering av søkere ved opptak til masterstudier. (1) Masterstudier uten krav om yrkespraksis for opptak Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng per 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180 studiepoeng), maksimalt 4 poeng. Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte utdanninger. Utfyllende bestemmelser kunngjøres i rundskrivet til denne forskrift. Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng og eventuelle tilleggspoeng.

Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først. (2) Masterstudier med krav om yrkespraksis for opptak Karakterpoeng: Det gis karakterpoeng for den kvalifiserende utdanningen. Utdanningspoeng: Det gis 1 utdanningspoeng per 30 studiepoeng utover bachelorgrad (180 studiepoeng), maksimalt 4 poeng. Praksispoeng: Det gis 1 praksispoeng per år med relevant praksis utover minstekravet for opptak, maksimalt 10 poeng. Tilleggspoeng: Det kan gis inntil 6 tilleggspoeng for annen kompetanse til enkelte utdanninger. Utfyllende bestemmelser kunngjøres i rundskrivet til denne forskrift. Konkurransepoeng: Sum av karakterpoeng, utdanningspoeng, praksispoeng og eventuelle tilleggspoeng.

Ved poenglikhet mellom flere søkere, rangeres eldste søker først. 30. jan. Nr. 96 2014 1653 Norsk Lovtidend

(3) Masterstudier i scenekunst Ved opptak til scenekunstutdanning rangeres søkerne på bakgrunn av kunstnerisk talent og utviklingspotensial utvist gjennom opptakskrav, samt opptaksprøver. Nærmere bestemmelser kan gis i rundskriv til denne forskrift. § 12. Rangering av søkere ved opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (1) Ved opptak til praktisk pedagogisk utdanning rangeres søkere etter utdanningspoeng. (2) For praktisk pedagogisk utdanning (allmenne fag) gis det utdanningspoeng som følger: a) Søkere med lavere grads utdanning gis 10 utdanningspoeng pr. beståtte studieår (60 studiepoeng) og 5 utdanningspoeng for beståtte halvårsenheter (30 studiepoeng) innenfor utdanninger som er relevante undervisningsfag i skolen. Der søker dokumenterer et oppnådd gradsvitnemål (bachelor, cand.mag. eller tilsvarende), gir dette poenguttelling på grunnlag av normert studietid for denne graden (30–40 poeng). Maksimalt antall utdanningspoeng for utdanninger innenfor lavere grad, er 45. b) Søkere med høyere grads utdanning (hovedfag, mastergrad eller tilsvarende) gis 50 utdanningspoeng. (3) For praktisk pedagogisk utdanning yrkesfag gis det utdanningspoeng som følger: a) Søkere med bestått integrert 3-årig yrkesrettet bachelor-/profesjonsutdanning på lavere grads nivå, gis 30 utdanningspoeng for denne utdanningen. Det kan utover dette gis inntil 15 poeng for utdanning som er tatt i tillegg til profesjonsutdanningen. 10 utdanningspoeng pr. beståtte studieår (60 studiepoeng) og 5 utdanningspoeng for beståtte halvårsenheter (30 studiepoeng). Maksimalt antall utdanningspoeng for profesjonsutdanning med eventuell tilleggsutdanning, er 45 poeng. b) Søkere med bestått fagbrev/svennebrev/yrkesutdanning fra videregående skole og yrkesteoretisk utdanning, gis 50 utdanningspoeng for den utdanningen som samlet kvalifiserer for opptak etter § 3. c) Søkere med bestått høyere grads profesjonsutdanning (hovedfag, mastergrad eller tilsvarende) gis 50 utdanningspoeng. (4) Ved fortsatt poenglikhet, rangeres søkere med midlertidig ansettelse ì undervisningsstillinger først. Øvrige søkere rangeres etter alder med eldste søker først. (5) Hvis høyskolen ut i fra faglige og/eller økonomiske ressurser ikke kan gi tilbud om relevant fagdidaktikk til søkeren, utelukkes kvalifisert søker etter § 3 fra opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. Vedtak om avslag på søknad om opptak på grunnlag av manglende tilbud om fagdidaktikk i utdanningen, kan ikke påklages etter § 22. Nærmere bestemmelser om didaktikktilbud kan gis i rundskrivet til denne forskrift. § 13. Rangering av søkere med godkjent realkompetanse Rangering på grunnlag av realkompetanse foretas på bakgrunn av all relevant kompetanse som søker dokumenterer. (1) Til grunnutdanninger gjelder bestemmelsene i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, § 7–12 om rangering av søkere som ikke kan poengberegnes. Søkere rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell og skjønnsmessig vurdering, ut ifra omfanget av relevant praksis utover minimumskravet. (2) Til masterstudium, videreutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning, rangeres søkere som er kvalifisert etter § 5 i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell og skjønnsmessig vurdering, der omfanget av relevant yrkespraksis tillegges størst vekt. Nærmere bestemmelser kan gis i rundskrivet til denne forskrift. § 14. Opptak utenom rangeringsreglene og kvoter for opptak (1) Til grunnutdanninger, er det gitt bestemmelser om opptak utenom rangeringsreglene i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning § 7–12 og § 7–13. (2) Til masterstudier, videreutdanninger og praktisk-pedagogisk utdanning, kan inntil 20 % av søkerne tildeles opptak utenom rangeringsreglene i § 9 til § 13 etter individuell vurdering. Dette kan gjelde for søkere med minst ett av følgende grunnlag: a) Søkere med utenlandsk, eller annen utdanning hvor det ikke foreligger omregningstabeller b) der søker dokumenterer at sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold gir grunn til å anta at eksamensresultatene ikke gir et riktig bilde av søkerens reelle kvalifikasjoner. Ved vurdering av opptak utenom rangeringsreglene, foretas en helhetlig vurdering om søker har likeverdige kvalifikasjoner med søkere som tas opp etter ordinær rangering. (3) Det kan vedtas kvoter for opptak. Inntil 50 % av plassene per studie kan forbeholdes kvoter. Utfyllende bestemmelser om kvoter for opptak av søkere med en nærmere definert bakgrunn kunngjøres i rundskrivet til denne forskrift. (4) Sum av opptak til alle studier foretatt utenom rangeringsreglene og gjennom kvoter, skal ikke overstige 50 % av de utlyste studieplassene. Kapittel 3. Fellesbestemmelser om administrative forhold i opptaket § 15. Søknadsfrister (1) Til grunnutdanninger utlyst gjennom samordna opptak vedtas søknadsfristene av Kunnskapsdepartementet. (2) Til påbyggingsstudier, videreutdanninger, masterstudier, praktisk-pedagogisk utdanning og særskilte opptak i ingeniørutdanningen utlyst gjennom lokalt opptak, vedtas søknadsfrister av styret ved Høgskolen i Østfold gjennom rundskrivet til denne forskrift. 30. jan. Nr. 96 2014 1654 Norsk Lovtidend

(3) Normalt deltar kun kvalifiserte søkere som har overholdt utlyst søknadsfrist for opptak, jf. § 16 (1), i hovedopptak og supplerings-/etterfyllingsopptak. Søkere som på grunn av tungtveiende årsaker ikke har kunnet overholde søknadsfristen kan allikevel vurderes tatt med. § 16. Søknad og dokumentasjon av kompetanse (1) Opptak søkes normalt gjennom elektronisk søknad, eventuelt på fastsatt søknadsskjema. Alle opplysninger som er nødvendige og relevante for behandling av søknaden, skal dokumenteres senest innen angitte frister. Søker er selv ansvarlig for å sende inn all nødvendig dokumentasjon som skal ligge til grunn for søknaden. Nærmere retningslinjer for dokumentasjon fremgår av informasjon tilgjengelig på våre nettsider. (2) På forespørsel er søker pliktig til å vise originaldokumenter til oppgitt tid og sted. Unnlatelse kan medføre vedtak om opphør av studieplass etter nærmere bestemmelser i forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold § 3 nr. 7. § 17. Politiattest Det kreves politiattest i forbindelse med opptak til bestemte utdanninger. Nærmere bestemmelser er gitt i nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 6. § 18. Gjennomføring av opptak (1) Opptaket gjennomføres normalt i form av et hovedopptak og eventuelle påfølgende supplerings- /etterfyllingsopptak til de studier som får ledige studieplasser etter hovedopptaket. (2) Der hovedopptak gjennomføres før 1. juli eller 1. januar, kan tilbud om opptak til søkere som er i ferd med å fullføre kvalifiserende utdanning samme semester bli gitt som et midlertidig tilbud. Tilbudet forutsetter ettersending av gyldig dokumentasjon på fullført og bestått utdanning fra søker. Unnlater søker å sende inn nødvendig ettersending innen angitte frister, kan midlertidig tilbud om studieplass trekkes, jf. § 16. (3) Ledige plasser ved utdanninger uten ventelister etter hovedopptaket, utlyses gjennom et restetorg eller tilsvarende ordning for opptak til ledige plasser, jf. § 6 (3 b). § 19. Reservasjon av studieplass til neste opptak (1) En studieplass kan søkes reservert til neste ordinære opptak til studiet. Søkere som er gitt betinget opptak etter § 6 kan ikke søke om reservasjon av studieplass til neste opptak. (2) Reservasjon av studieplass kan innvilges hvis det etter søknadsfristen oppstår tungtveiende forhold som gjør at søkeren ikke kan benytte studieplassen. Godkjente grunner kan være sykdom, fødsel, omsorgsansvar, innkalling til førstegangstjeneste, eller lignende. (3) Innvilget reservasjon av studieplass medfører at søker får reservert plass på samme studium til neste ordinære opptak. For å beholde studieplassen, må det søkes opptak innen søknadsfrist ved neste ordinære opptak. § 20. Opptak til enkeltemner (1) Opptak til enkeltemner foretas kun til emner med ledig plass etter hovedopptaket. (2) For å kvalifisere til opptak må søkeren fylle opptakskravet til studiet emnet er en del av, jf. § 2 og § 3. Til emner som er del av studier med konkurranse om plassene, kreves normalt en konkurransepoengsum som er minimum lik poenggrensen for opptak til studiet ved forrige opptak. (3) Det er ikke mulig å ta eksamen i mer enn 50 % av et ordinært studium, målt i antall studiepoeng, som enkeltemnestudent. Ønsker en søker å ta emner som omfatter mer enn halvparten av et studium, må han/hun søke om opptak til hele studieprogrammet gjennom ordinært opptak. (4) Søknadstidspunkt for opptak til enkeltemner kunngjøres på høgskolens nettsider, og det gjennomføres løpende opptak av kvalifiserte søkere. (5) Dekan kan fatte vedtak om at søkere som har tapt sin studierett på en grunnutdanning, jf. forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold § 3 (nr. 3–6), kan bli utestengt fra å få opptak til enkeltemner på denne grunnutdanningen. § 21. Overflytting til Høgskolen i Østfold, fra og med 2. studieår i grunnutdanninger (1) Det kan søkes om overflytting fra et studium ved annet lærested til et tilsvarende studium ved Høgskolen i Østfold utenom samordna opptak. (2) Det kan søkes om overflytting fra og med 2. årstrinn i utdanningen. (3) Søker må være registrert som aktiv student eller ha gyldig permisjon ved annet lærested på søknadstidspunktet. (4) Søker som søker overflytting må dokumentere tilfredsstillende faglig studieprogresjon og nødvendige faglige forutsetninger for å begynne på det årstrinnet det søkes om overflytting til. (5) Det må være tilstrekkelig faglig samsvar i studiemodellene ved lærestedet det søkes overflytting fra og det studiet ved Høgskolen i Østfold som det søkes overflytting til. (6) Det må være ledig plass på det studiet og årstrinnet det søkes overflytting til. (7) Det kreves normalt en konkurransepoengsum som er minimum lik med poenggrensen for opptak til studiet ved forrige opptak. Dekan kan fatte vedtak om å fravike dette kravet hvis søker har oppnådd gode resultater, normalt minimum gjennomsnittskarakteren C, hittil i studiet det søkes overflytting fra. Dekan kan også fatte vedtak om å fravike kravet hvis det foreligger særlig tungtveiende og dokumenterte grunner for søknad om overflytting. 31. jan. Nr. 99 2014 1655 Norsk Lovtidend

(8) Overflytting internt ved Høgskolen i Østfold mellom studier med samme opptakskrav og tilstrekkelig faglig samsvar i studiemodellene kan foretas av lokal studieadministrasjon hvis det er ledig plass ved studiet det ønskes overflytting til. § 22. Klage og begrunnelse (1) Klagefrist på vedtak om opptak, er 3 uker fra søker har mottatt svar, jf. forvaltningslovens § 29. Klage på vedtak skal fremmes skriftlig, og stiles til klagenemnda. Klage på opptak behandles av en klagenemnd, jf. nasjonal forskrift om opptak til høyere utdanning, kapittel 8. Søker kan be om en utfyllende begrunnelse av vedtak før klage fremmes, jf. forvaltningslovens § 24. (2) Vedtak fattet ved opptaket til scenekunstutdanninger, kan ikke påklages. Det kan kun påklages formelle feil ved gjennomføringen av opptaksprøvene til denne utdanningen. § 23. Ikrafttredelse for forskriften Forskriften trer i kraft fra og med 30. januar 2014. Tidligere gjeldende forskrift og rundskriv for opptak ved Høgskolen i Østfold oppheves fra samme dato.

31. jan. Nr. 97 2014

Forskrift om oppheving av forskrift om at finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a om finanskonsern skal gjelde tilsvarende for Postbanken BA Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 31. januar 2014 med hjemmel i lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA (postbankloven). Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. I Forskrift 7. juli 1998 nr. 700 om at finansieringsvirksomhetsloven kapittel 2a om finanskonsern skal gjelde tilsvarende for Postbanken BA oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

31. jan. Nr. 98 2014

Forskrift om oppheving av forskrift om overgangsregler til lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 31. januar 2014 med hjemmel i delegeringsvedtak 5. juni 1992 nr. 429. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. I Forskrift 26. juni 1992 nr. 489 om overgangsregler til lov av 5. juni 1992 nr. 51 om Norges Postbank oppheves. II Forskriften trer i kraft straks.

31. jan. Nr. 99 2014

Forskrift om endring i forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 31. januar 2014 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) § 14–4 første ledd siste punktum. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. I I forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter, vedlegg 1 gjøres følgende endring: Bokstav B skal lyde: B. Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter Maksimal normalpris for levering av isolerglassruter i årene 2014–2016 er kr 1 300,– per tonn eksklusive merverdiavgift. II Endringen trer i kraft straks 7. feb. Nr. 102 2014 1656 Norsk Lovtidend

4. feb. Nr. 100 2014

Vedtak om endring i delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven § 6–3 nr. 4 Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 4. februar 2014 med hjemmel i lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6–3 nr. 4 jf. § 6–10. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. I I vedtak 25. januar 1996 nr. 106 om delegering av myndighet til Skattedirektoratet etter ligningsloven § 6–13 nr. 4 gjøres følgende endringer: Delegeringsvedtaket skal lyde: Finansdepartementets myndighet etter lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6–3 nr. 4 jf. § 6–10 delegeres til Skattedirektoratet. II Vedtaket trer i kraft straks.

7. feb. Nr. 101 2014

Ikraftsetting av lov 14. juni 2013 nr. 42 om endringer i forvaltningsloven Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. februar 2014 med hjemmel i lov 14. juni 2013 nr. 42 om endringer i forvaltningsloven del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. Lov 14. juni 2013 nr. 42 om endringer i forvaltningsloven trer i kraft straks.

7. feb. Nr. 102 2014

Forskrift om endringer i forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. februar 2014 med hjemmel i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 15a, lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur (esignaturloven) § 5 og lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv (arkivlova) § 12. Fremmet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Kunngjort 7. februar 2014 kl. 15.30. I Forskrift 25. juni 2004 nr. 988 om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (eForvaltningsforskriften) skal lyde: Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Forskriftens formål og anvendelsesområde Forskriftens formål er å legge til rette for sikker og effektiv bruk av elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Den skal fremme forutsigbarhet og fleksibilitet og legge til rette for samordning av sikre og hensiktsmessige tekniske løsninger. Forskriften skal legge til rette for at enhver på en enkel måte kan utøve sine rettigheter og oppfylle sine plikter overfor det offentlige. Forskriften gjelder for elektronisk kommunikasjon med forvaltningen og for elektronisk saksbehandling og kommunikasjon i forvaltningen når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. Denne forskrift gir ikke grunnlag for å gjøre unntak fra de alminnelige reglene om forsvarlig saksbehandling i forvaltningsloven. § 2. Begreper De begreper som er definert i lov om elektronisk signatur § 3 og i forvaltningsloven § 2 benyttes på samme måte i forskriften her. Kapittel 2. Alminnelige krav ved bruk av elektronisk kommunikasjon med forvaltningen § 3. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved henvendelser til et forvaltningsorgan Alle som henvender seg til et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon, dersom forvaltningsorganet har lagt til rette for dette, det skjer på den anviste måten og ved bruk av den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har anvist for den aktuelle type henvendelse. (a) Med den anviste måten menes for eksempel bruk av spesielle skjema, bruk av en bestemt prosedyre eller lignende. (b) Med elektronisk adresse menes for eksempel en adresse til et nettsted, en e-postadresse, et nummer til en SMS- tjeneste eller lignende. 7. feb. Nr. 102 2014 1657 Norsk Lovtidend

(c) Med elektronisk kommunikasjon menes bruk av for eksempel Internett eller liknende kommunikasjonssystem, bruk av SMS og talestyrte eller andre automatiske telefontjenester. Bruk av taletelefon eller annen muntlig kommunikasjon er ikke omfattet. Hvis det ikke er anvist noen egen elektronisk adresse, og det heller ikke er stilt noen særskilte krav til fremgangsmåte for den type henvendelse som er aktuell, kan den som vil henvende seg til forvaltningsorganet, bruke forvaltningsorganets generelle elektroniske adresse. Når det benyttes elektronisk kommunikasjon ved henvendelse til et forvaltningsorgan, skal henvendelsen ikke rettes direkte til en enkeltperson, med mindre forvaltningsorganet har lagt til rette for det, eller det er avtalt i det enkelte tilfelle. Forvaltningsorganet kan bestemme at henvendelser fra andre forvaltningsorganer kan sendes direkte til enkeltpersoner i forvaltningsorganet. Forvaltningsorganet bør legge til rette for at elektronisk kommunikasjon med forvaltningsorganet er brukervennlig og tilgjengelig for alle. § 4. Krav til bruk av sikkerhetstjenester og -produkter mv. ved henvendelser til et forvaltningsorgan Enhver som henvender seg til et forvaltningsorgan ved bruk av elektronisk kommunikasjon i henhold til § 3, kan gjøre det uten bruk av sikkerhetstjenester eller -produkter, med mindre bruk av slike sikkerhetstjenester eller -produkter er nødvendig for å oppfylle krav fastsatt i henhold til annet og tredje ledd nedenfor eller følger av § 5, eller av krav fastsatt i annen lov eller i medhold av lov. (a) Med sikkerhetstjenester og -produkter menes løsninger for å oppnå bl.a. bekreftelse av partenes identitet eller fullmakter (autentisering), at data ikke utilsiktet eller urettmessig endres (integritet), beskyttelse av informasjon mot innsyn fra uvedkommende (konfidensialitet), og at det er mulig å dokumentere henvendelser og aktiviteter og hvem som har sendt eller utført dem (ikke-benekting), og andre løsninger, i henhold til forvaltningsorganets sikkerhetsstrategi, jf. § 15. Slike løsninger kan for eksempel være basert på bruk av elektronisk signatur og kryptering. (b) Med elektronisk signatur menes løsninger som definert i lov om elektronisk signatur § 3. Med kryptering menes omforming av data slik at de ikke er rekonstruerbare for uvedkommende. Krypterte data skal kunne rekonstrueres ved dekryptering. (c) Med krypteringsnøkkel og dekrypteringsnøkkel menes data som benyttes for henholdsvis kryptering og dekryptering. Forvaltningsorganet kan i det enkelte tilfelle be om opplysninger som bekrefter avsenders identitet eller fullmakter, eller stille krav om at bestemte sikkerhetstjenester og -produkter skal tas i bruk, dersom dette er av betydning for håndtering av henvendelsen. Forvaltningsorganet kan bestemme at krav som nevnt i annet ledd ovenfor skal gjelde generelt for nærmere angitte typer av henvendelser. Kravene skal være basert på forvaltningsorganets sikkerhetsstrategi, jf. § 15. Forvaltningsorganet skal gjøre tilgjengelig sikkerhetstjenester og -produkter som oppfyller de krav forvaltningsorganet har stilt i henhold til annet og tredje ledd ovenfor eller anvise hvilke løsninger som ellers kan benyttes. Det samme gjelder for sikkerhetstjenester og -produkter som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 5. § 5. Formidling av taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger til forvaltningen Når et forvaltningsorgan legger til rette for bruk av elektronisk kommunikasjon for mottak av opplysninger som på forvaltningens hånd kan være underlagt taushetsplikt, eller som kan være underlagt krav til sikring etter reglene om behandling av personopplysninger eller tilsvarende regler, skal risiko for uberettiget innsyn i opplysningene være forebygget på tilfredsstillende måte. Forvaltningsorgan som legger til rette for å motta opplysninger som nevnt i første ledd, skal på hensiktsmessig måte informere om eventuelle risikoer ved elektronisk overføring av slike opplysninger og om hva som er rette elektroniske adresse. Forvaltningsorganet skal opplyse generelt om hvordan taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger sikres under behandling i forvaltningsorganet. Ved kryptering av melding til forvaltningen skal forvaltningsorganets krypteringsnøkkel eller krypteringsnøkkel til en nærmere angitt enhet ved forvaltningsorganet benyttes. Hvis forvaltningsorganet benytter ekstern databehandler i henhold til personopplysningsloven § 15, kan databehandlerens krypteringsnøkkel benyttes hvis det godtgjøres, eller er alminnelig kjent, at databehandleren opptrer på vegne av forvaltningsorganet. Kryptering med en enkeltpersons krypteringsnøkkel kan bare benyttes dersom forvaltningsorganet har lagt spesielt til rette for det. § 6. Bekreftelse på at en henvendelse er mottatt Et forvaltningsorgan som mottar henvendelser i elektronisk form skal gi bekreftelse til avsender om at en henvendelse er mottatt. Bekreftelse bør gis straks henvendelsen er mottatt. Den bør inneholde et referansenummer eller lignende og angi på hvilket tidspunkt henvendelsen ble mottatt. Forvaltningsorganet kan unnlate å sende bekreftelse, hvis henvendelsen er av en slik art at den ikke utløser saksbehandling, eller mottaket fremgår på annen betryggende måte, og ved bruk av automatiserte systemer der henvendelsen straks blir besvart. Forvaltningsorganet kan også inngå avtale med næringsdrivende og med andre 7. feb. Nr. 102 2014 1658 Norsk Lovtidend forvaltningsorganer om ikke å sende egen bekreftelse etter denne bestemmelsen i forbindelse med rutinemessig eller periodisk rapportering. § 7. Henvendelser som ikke tilfredsstiller aktuelle krav Henvender noen seg til urette myndighet eller benytter uriktig elektronisk adresse ved en henvendelse til et forvaltningsorgan, skal det forvaltningsorgan som mottar henvendelsen gi avsender beskjed om feilen og om mulig vise vedkommende til rett organ og rett elektronisk adresse, jf. forvaltningsloven § 11. Er en henvendelse avgitt i en annen form eller på en annen måte enn det som er angitt i eller i medhold av forskriften her, skal organet gi avsenderen beskjed om dette dersom feilen har betydning for behandling av saken eller det av andre grunner finnes nødvendig. Organet bør samtidig gi frist til å rette opp feilen, og gi veiledning om hvordan dette kan gjøres. Forvaltningsorganet skal registrere tidspunkt for når det er sendt varsel etter første og annet ledd ovenfor, og til hvem varselet ble sendt. Dersom feilen er av en slik art at det ikke er mulig å identifisere avsender, og varsel ikke kan sendes, skal det registreres opplysning om dette. § 8. Bruk av elektronisk kommunikasjon ved meddelelser fra et forvaltningsorgan, herunder underretning om enkeltvedtak mv. Et forvaltningsorgan kan benytte elektronisk kommunikasjon når det henvender seg til andre. Innholdet i enkeltvedtaket skal gjøres tilgjengelig i egnet informasjonssystem. Dersom parten ber om det, det ikke er hensiktsmessig å kommunisere digitalt med parten via egnet informasjonssystem, det er forsvarlig og annet regelverk ikke er til hinder for dette, kan vedtaket likevel sendes til en elektronisk adresse parten oppgir. Forvaltningsorganet skal sørge for at varsel om at enkeltvedtak er fattet blir sendt parten, og om hvor og hvordan vedkommende kan skaffe seg kunnskap om innholdet. For privatpersoner eller enheter som ikke er registrert i Enhetsregisteret, skal den varslingsadresse som er registrert i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon benyttes. For enheter som er registrert i Enhetsregisteret skal en oppdatert elektronisk adresse som enheten har oppgitt benyttes for å sende varsel. Forvaltningsorganet skal forebygge risiko for uberettiget innsyn i enkeltvedtak på en tilfredsstillende måte. Informasjonssystemet skal registrere tidspunktet for når parten har skaffet seg tilgang til enkeltvedtaket, og data som bekrefter at vedkommende har rett til å gjøre seg kjent med vedtaket. Har parten ikke skaffet seg tilgang til enkeltvedtaket innen én uke fra det tidspunktet vedtaket ble gjort tilgjengelig, og varsel ble sendt, skal parten varsles en gang til i samsvar med tredje ledd. Første og annet punktum gjelder ikke dersom vedtaket er sendt en elektronisk adresse mottaker oppgir jf. annet ledd annet punktum. Det som gjelder enkeltvedtak i annet til femte ledd ovenfor, gjelder tilsvarende for; a) forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16, b) for andre meldinger som har betydning for vedkommendes rettsstilling eller for behandlingen av saken, og c) for meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar. § 9. Reservasjon Privatpersoner og enheter som ikke er registrert i Enhetsregisteret kan reservere seg mot å motta følgende meddelelser elektronisk fra forvaltningen: a) enkeltvedtak, b) forhåndsvarsel etter forvaltningsloven § 16, c) andre meldinger som har betydning for vedkommendes rettsstilling eller for behandlingen av saken, og d) meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar. Reservasjonen skal registreres i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon, jf. kapittel 7. § 10. Bruk av fullmektig i forbindelse med elektronisk kommunikasjon med forvaltningen Når en person opptrer på vegne av en annen i forbindelse med elektronisk kommunikasjon med forvaltningen, skal det fremgå av kommunikasjonen at vedkommende er representert ved fullmektig. Fullmektigen skal opptre i eget navn, og ikke benytte elektronisk identitetsbevis tilhørende den han opptrer på vegne av. § 11. Klage I forbindelse med underretning om enkeltvedtak skal forvaltningsorganet informere om hvorvidt det har lagt til rette for mottak av klage i elektronisk form, og hva som er rette elektroniske adresse. Det skal også informeres om at parten bør kontrollere at han mottar bekreftelse når klage leveres i elektronisk form. Klagefristen etter forvaltningsloven § 29 begynner å løpe fra det tidspunktet enkeltvedtaket er gjort tilgjengelig for parten, og varsel om dette er sendt, jf. § 8 tredje ledd. Klage over enkeltvedtak kan fremsettes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det forvaltningsorganet som skal motta klagen har lagt til rette for det, jf. § 3 og § 4. Hvis klager ikke mottar bekreftelse etter § 6, skal klagen sendes på nytt. Klage er rettidig framsatt dersom den er kommet fram til den elektroniske adressen som forvaltningsorganet har oppgitt for mottak av elektroniske klager innen klagefristens utløp.

7. feb. Nr. 102 2014 1659 Norsk Lovtidend

§ 12. Innsyn i opplysninger og dokumenter ved bruk av elektronisk kommunikasjon Krav om innsyn i opplysninger eller dokumenter i en sak kan sendes forvaltningsorganet ved bruk av elektronisk kommunikasjon, jf. § 3 og § 4. Fører forvaltningsorganet elektronisk arkiv, kan det gis tilgang til opplysninger og dokumenter i elektronisk form dersom den som krever innsyn samtykker eller ber om dette. Innsyn etter annet ledd gis bare når det kan oppnås: a) tilfredsstillende bekreftelse på at vedkommende har krav på innsyn, og b) at risiko for uberettiget innsyn i opplysningene eller dokumentene er forebygget på en tilfredsstillende måte, eller når innsyn kan kreves etter offentleglova eller annen lovbestemt allmenn innsynsrett. Hvis den som krever innsyn i dokumenter som er signert med avansert elektronisk signatur ber om det, skal relevante sertifikater, og øvrige opplysninger som er nødvendige for å få bekreftet signaturen, utleveres sammen med dokumentet. Alternativt kan forvaltningsorganet legge til rette for at verifisering kan skje i forbindelse med at det gis tilgang til dokumentet. Forvaltningsorganet skal også legge til rette for at den enkelte kan få tilgang til dokumentene i en form som gjør det mulig å dokumentere innholdet overfor tredjepart. Dette kan om nødvendig skje i form av en papirutskrift av dokumentet som er bekreftet av forvaltningsorganet. § 13. Høring Høringsbrev til institusjoner og organer som har egen elektronisk adresse kan sendes i elektronisk form. I stedet for utsending av alle sakens dokumenter kan det sendes melding om hvor høringsdokumentene er gjort tilgjengelige. Uttalelser til høringen kan avgis i elektronisk form, jf. § 3 og § 4. § 14. Forvaltningsorganets adgang til å nekte bruk av elektronisk kommunikasjon Hvis det er grunn til å anta at noen misbruker adgangen til elektronisk kommunikasjon med forvaltningsorganet, kan vedkommende helt eller delvis nektes videre bruk av slik kommunikasjon med forvaltningsorganet. Før adgangen til å nekte bruk av elektronisk kommunikasjon med forvaltningsorganet iverksettes, skal forvaltningsorganet sende vedkommende varsel om at det vurderer å nekte videre bruk av slik kommunikasjon og begrunnelsen for dette. Vedkommende skal oppfordres til å uttale seg om grunnlaget for avgjørelsen. Forvaltningsorganet skal sette en frist for slik uttalelse. Hvis det finnes nødvendig av sikkerhetsmessige årsaker kan forvaltningsorganet iverksette avgjørelsen straks. Den som blir nektet bruk av elektronisk kommunikasjon etter første ledd kan påklage avgjørelsen. Reglene i forvaltningsloven kap. VI gjelder tilsvarende så langt de passer. Kapittel 3. Styring og kontroll med informasjonssikkerheten § 15. Internkontroll på informasjonssikkerhetsområdet Forvaltningsorgan som benytter elektronisk kommunikasjon skal ha beskrevet mål og strategi for informasjonssikkerhet i virksomheten (sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi). Disse skal danne grunnlaget for forvaltningsorganets internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet. Sikkerhetsstrategien og internkontrollen skal inkludere relevante krav som er fastsatt i annen lov, forskrift eller instruks. Forvaltningsorganet skal ha en internkontroll (styring og kontroll) på informasjonssikkerhetsområdet som baserer seg på anerkjente standarder for styringssystem for informasjonssikkerhet. Internkontrollen bør være en integrert del av virksomhetens helhetlige styringssystem. Det organet departementet peker ut skal gi anbefalinger på området. Omfang og innretning på internkontrollen skal være tilpasset risiko. I den utstrekning det er relevant skal sikkerhetsstrategien og internkontrollen for øvrig også adressere, og om nødvendig stille krav til, bl.a.: a) prosedyrer for anskaffelse, bruk, oppbevaring og sikring av signaturfremstillingsdata, passord/PIN-koder og dekrypteringsnøkkel knyttet til personlige sertifikat eller sertifikat for ansatt i forvaltningen, jf. § 17, § 19 og § 22, b) prosedyrer for anskaffelse, bruk, oppbevaring og sikring av signaturfremstillingsdata, passord/PIN-koder og dekrypteringsnøkkel knyttet til virksomhetssertifikat, jf. § 16 og § 23, c) prosedyrer for å etablere og opprettholde et sikkert brukermiljø der det benyttes elektroniske signaturer, kryptering eller andre sikkerhetstjenester, jf. § 20, d) prosedyrer for varsling og tilbaketrekking av sertifikat og passord/PIN-koder ved mistanke om tap eller misbruk, jf. § 25, e) prosedyrer for kontroll av sertifikater og tilbaketrekkingslister ved mottak av melding utstyrt med elektronisk signatur, herunder krav til hvor oppdatert informasjon om sertifikaters status bør være for de ulike formål sertifikatene benyttes for, jf. § 27, f) prosedyrer for å nekte bruk av sertifikat mv. ved misbruk av elektronisk kommunikasjon med forvaltningen, jf. § 14, g) prosedyrer for behandling av personopplysninger og taushetsbelagt informasjon, jf. § 5 og § 26, se også personopplysningsloven § 13 og personopplysningsforskriften kap. 2, h) prosedyrer for sikkerhetskopiering, oppbevaring og deponering av dekrypteringsnøkkel for opplysninger som angår forvaltningsorganet, jf. § 24. 7. feb. Nr. 102 2014 1660 Norsk Lovtidend

Kapittel 4. Anskaffelse og bruk av sikkerhetstjenester mv. § 16. Sertifikat for forvaltningsorgan (virksomhetssertifikat) Forvaltningsorgan som benytter elektronisk signatur kan benytte sertifikat som identifiserer forvaltningsorganet (virksomhetssertifikat). Hvis det skal benyttes sertifikat ved underretning om enkeltvedtak og varsling etter § 8 og ved høringer etter § 13, bør det benyttes virksomhetssertifikat. § 17. Informasjon om bruk av sikkerhetstjenester mv. Et forvaltningsorgan skal gi sine ansatte anvisning på hvilke sikkerhetstjenester og -produkter de skal benytte under tjeneste for organet, og hvorledes de skal gå frem for å anskaffe nødvendig utstyr og data, herunder signaturfremstillingsdata og dekrypteringsnøkkel med tilhørende sertifikat samt passord og PIN-koder mv. Ved anskaffelse av utstyr og data som nevnt i første ledd, plikter forvaltningsorganet å sørge for at den ansatte får informasjon om: a) vedkommendes ansvar og plikter i forbindelse med oppbevaring og bruk av signaturfremstillingsdata og dekrypteringsnøkkel med tilhørende sertifikat samt passord og PIN-koder mv., jf. § 22 og § 25, b) restriksjoner på bruk av data som nevnt i bokstav a), c) egen og andres mulighet for å trekke tilbake eller suspendere sertifikat, d) sertifikatets ikrafttredelses- og utløpsdato og virkningen av at sertifikatet løper ut eller blir trukket tilbake, e) hvilke opplysninger om den enkelte som vil fremgå av sertifikatet og sertifikatutsteders behandling av personopplysninger, jf. personopplysningsloven § 19, og f) forvaltningsorganets sikkerhetsstrategi for øvrig, jf. § 15. § 18. Innhenting av samtykke ved bruk av elektronisk signatur Når det benyttes elektroniske signaturer, skal forvaltningsorganet ha innhentet samtykke fra de ansatte i henhold til lov om elektronisk signatur § 7 og § 14 annet ledd bokstav b om utstedelse og utlevering av sertifikat. § 19. Restriksjoner på bruk av sertifikat mv. Signaturfremstillingsdata, sertifikat eller passord/PIN-koder som er ment for bruk i tjeneste for forvaltningen, skal ikke benyttes for andre formål. Personlige sertifikat skal ikke benyttes i tjeneste for forvaltningen med mindre det er utstedt eller godkjent for slik bruk. Et forvaltningsorgan kan bestemme at et sertifikat som er utstedt spesielt for kommunikasjon med forvaltningen, eller med et bestemt forvaltningsorgan, ikke skal benyttes for andre formål. Slike begrensninger må fremgå av sertifikatet, og brukeren skal opplyses om begrensningene. § 20. Forvaltningsansattes bruk av forvaltningsorganets informasjonssystem Forvaltningsansatte skal følge instruksene arbeidsgiver har fastsatt om bruk og sikring av virksomhetens informasjonssystemer, herunder om kontroll med materiale som skal lastes ned eller installeres på den ansattes arbeidsstasjon, og forvaltningsorganets sikkerhetsstrategi for øvrig, jf. § 15. § 21. Informasjon Forvaltningsorganet skal sørge for at enhver, i den utstrekning det er nødvendig, får tilsvarende informasjon som nevnt i § 17 og § 19 tredje ledd i forbindelse med anskaffelse av sertifikat eller, hvis det ikke er mulig, ved første gangs bruk av slike tjenester ved kommunikasjon med et forvaltningsorgan. Forvaltningsorganet skal på samme måte informere publikum om at håndtering av signaturfremstillingsdata, passord/PIN-koder og dekrypteringsnøkkel skal skje i henhold til § 22 og § 25. Kapittel 5. Beskyttelse av signaturfremstillingsdata og dekrypteringsnøkkel mv. § 22. Krav til oppbevaring og bruk av signaturfremstillingsdata, passord/PIN-koder og dekrypteringsnøkkel Innehaver av signaturfremstillingsdata skal oppbevare og benytte disse på en slik måte at de ikke gjøres tilgjengelige for andre. Innehaver skal aldri forlate arbeidsstasjon og lignende uten å sikre at signaturfremstillingsdata ikke er tilgjengelige for andre. Innehaver skal sikre: a) at signaturfremstillingsdata fjernes fra arbeidsstasjonen dersom dataene er lagret i smartkort eller i en annen enhet som lett kan fjernes, og b) at den aktuelle arbeidsoperasjonen er avsluttet og eventuelle lagrede eller behandlede signaturfremstillingsdata er deaktivert, eller c) at signaturfremstillingsdata på annen måte er sikret mot misbruk. Innehaver av signaturfremstillingsdata skal ikke overlate disse til andre eller gi andre tilgang til dem. Skal noen handle på vegne av en annen skal dette skje med fullmektigens egne signaturfremstillingsdata. Bestemmelsene om oppbevaring og bruk av signaturfremstillingsdata gjelder tilsvarende for bruk av passord/PIN- koder o.l. og dekrypteringsnøkkel.

7. feb. Nr. 102 2014 1661 Norsk Lovtidend

§ 23. Sikring av signaturfremstillingsdata og dekrypteringsnøkkel ved bruk av virksomhetssertifikat Ved bruk av virksomhetssertifikat skal forvaltningsorganet sikre at ikke uvedkommende får tilgang til eller kan benytte tilhørende signaturfremstillingsdata. Organet skal også sikre tilfredsstillende kontroll med og registrering av personell og aktiviteter som benytter slike signaturfremstillingsdata. Sikringstiltakene skal skje i henhold til organets sikkerhetsstrategi. Når flere personer hver for seg skal disponere virksomhetssertifikat, bør hver enkelt disponere eget virksomhetssertifikat med tilhørende signaturfremstillingsdata. Ved bruk av virksomhetssertifikat skal det være lagt opp rutiner som sikrer at systemet raskt kan settes i drift med nye signaturfremstillingsdata og nytt sertifikat dersom det sertifikatet som er i bruk, blir trukket tilbake eller signaturfremstillingsdata går tapt. Det skal vurderes om forvaltningsorganet bør være utstyrt med signaturfremstillingsdata og virksomhetssertifikat fra mer enn én sertifikatutsteder. Signaturfremstillingsdata og dekrypteringsnøkkel skal være sikret mot misbruk i henhold til forvaltningsorganets sikkerhetsstrategi, jf. § 15. § 24. Sikkerhetskopiering av dekrypteringsnøkkel mv. Forvaltningsorganet skal sikre at opplysninger og annet materiale som oppbevares av forvaltningsorganet i kryptert form, ikke blir utilgjengelige som følge av at dekrypteringsnøkler går tapt. Forvaltningsorganet plikter å oppbevare kopi av dekrypteringsnøkler for slikt materiale. Prosedyrer for sikkerhetskopiering, oppbevaring, deponering og utlevering av dekrypteringsnøkkel skal følge anerkjente prinsipper og skal fremgå av forvaltningsorganets sikkerhetsstrategi, jf. § 15. § 25. Varslingsplikt ved tap eller mistanke om misbruk av signaturfremstillingsdata, passord/PIN-koder og dekrypteringsnøkkel Innehaver av signaturfremstillingsdata skal straks varsle sertifikatutsteder eller den som ellers er utpekt til å motta varsel, dersom det oppstår mistanke om at signaturfremstillingsdata er tapt, kommet på avveie eller på annen måte blir eller kan bli misbrukt. Det samme gjelder for bruk av passord/PIN-koder o.l. og dekrypteringsnøkkel. Kapittel 6. Forvaltningsorganets behandling av meldinger som er kryptert eller signert § 26. Mottak av kryptert melding Melding som mottas av forvaltningsorganet i kryptert form, skal straks dekrypteres. Hvis meldingen ikke lar seg dekryptere ved mottak, skal det straks sendes melding til avsender med beskjed om at forvaltningsorganet ikke får tilgang til meldingens innhold. § 7 gjelder tilsvarende. Forvaltningsorganet skal sikre opplysningene under den videre behandling i organet i henhold til de regler som gjelder for de aktuelle opplysningene. § 27. Krav til kontroll av sertifikater og tilbaketrekkingslister Ved mottak av melding som er underlagt krav om bruk av avansert elektronisk signatur, skal forvaltningsorganet kontrollere, i henhold til kravene fastsatt i organets sikkerhetsstrategi, jf. § 15: a) at signaturen lar seg verifisere, herunder at meldingen ikke er endret, b) at tilknyttet sertifikat fortsatt er gyldig og ikke suspendert eller trukket tilbake, eller det dokumenteres at sertifikatet var gyldig på signeringstidspunktet, c) at sertifikatet er egnet for den aktuelle anvendelse, herunder sertifikatets sikkerhetsnivå og eventuelle begrensninger i sertifikatets anvendelsesområde, d) at sertifikatet er utstedt av en sertifikatutsteder som anbefales eller er anerkjent av koordineringsorganet, jf. § 36, eller som forvaltningsorganet kan akseptere i henhold til sin sikkerhetsstrategi. Hvis en melding som er signert med avansert elektronisk signatur ikke tilfredsstiller kontrollene i første ledd, og dette har betydning for behandling av meldingen i forvaltningsorganet, skal det sendes melding til avsender i henhold til reglene i § 7. § 28. Arkivering av avansert elektronisk signatur mv. Melding som er signert med en avansert elektronisk signatur, og som blir arkivert, skal arkiveres sammen med de opplysninger som er nødvendige for å bekrefte signaturen. For meldinger som skal konverteres til annet format, skal arkivet ved mottak verifisere signaturen, og deretter på hensiktsmessig måte bekrefte tilknytningen mellom meldingen, meldingens signatur og relevante opplysninger fra sertifikatet sammen med opplysning om tidspunktet for bekreftelsen. Arkivet skal sikre at ikke meldingene, eller dataene som bekrefter de nevnte forholdene, utilsiktet eller urettmessig endres i oppbevaringsperioden. Tilsvarende gjelder meldinger der tilhørende sertifikaters gyldighetsperiode er kortere enn den tiden det kan være behov for å bekrefte meldingens innhold, med mindre det benyttes tidsstempel eller annen tjeneste som sikrer at signaturen ikke endres og at den også i ettertid kan verifiseres. Det enkelte forvaltningsorgan kan bestemme at denne fremgangsmåten skal benyttes også for andre meldinger. Dersom arkivet ikke lykkes i å verifisere signaturen, skal opplysning om dette lagres, om mulig sammen med opplysninger om årsaken til at verifisering ikke lyktes. 7. feb. Nr. 102 2014 1662 Norsk Lovtidend

Melding eller resultat av en automatisert databehandling som er bekreftet på annen måte enn ved avansert elektronisk signatur, bør lagres sammen med opplysninger om at korrekt bekreftelse har funnet sted, og om mulig hvilken teknikk som er blitt benyttet. Kapittel 7. Digital kontaktinformasjon og reservasjon § 29. Bruk av digital kontaktinformasjon og reservasjon Det etableres register over digital kontaktinformasjon og reservasjon med tilhørende infrastruktur. Opplysninger i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon kan benyttes i forbindelse med saksbehandling og utføring av forvaltningsoppgaver for øvrig, og skal benyttes til varsling etter § 8 tredje ledd. Behandlingsansvarlig avgjør hvordan forvaltningen skal gis tilgang til registeret, herunder om forvaltningsorgan skal kunne benytte kopi av registeret. Forvaltningsorgan som mottar kopi har plikt til å holde kopien à jour. Behandlingsansvarlig skal treffe tiltak for å sikre tilfredsstillende kvalitet på opplysningene. Behandlingsansvarlig kan sette vilkår for bruken av registeret. § 30. Behandlingsansvarlig Direktoratet for forvaltning og IKT er behandlingsansvarlig for register over digital kontaktinformasjon og reservasjon med tilhørende infrastruktur. § 31. Opplysninger i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon Register over digital kontaktinformasjon kan, uten samtykke fra den registrerte, inneholde følgende typer opplysninger om privatpersoner og enheter som ikke er registrert i Enhetsregisteret: 1. navn og personentydig identifikator 2. nødvendige kontaktopplysninger for elektronisk kommunikasjon med den registrerte 3. opplysninger om den registrertes eventuelle reservasjon mot elektronisk kommunikasjon, jf. § 9 4. den registrertes fullmaktsforhold 5. andre opplysninger som er nødvendige for forvaltningens elektroniske kommunikasjon i forbindelse med saksbehandling og utføring av forvaltningsoppgaver. § 32. Oppdatering av opplysninger i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon Den enkelte som det er registrert opplysninger om i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon bør minst to ganger årlig, oppfordres til å oppdatere eller bekrefte at opplysningene som er registrert om vedkommende er korrekte. Dersom opplysninger om den enkelte i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon ikke har blitt oppdatert eller bekreftet at er korrekte de siste 18 månedene, skal opplysningene ikke brukes til å varsle vedkommende etter § 8 tredje ledd. § 33. Kobling med andre registre Opplysninger som registreres i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon kan, for å sikre at opplysningene i registeret er korrekte og oppdaterte og for andre administrative formål, kobles med Det sentrale folkeregister. § 34. Lagring av opplysninger Den registrerte kan slette opplysninger om seg i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon. For øvrig kan opplysninger i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon oppbevares i ubegrenset tid. § 35. Om forholdet til personopplysningsloven og personopplysningsforskriften Bestemmelsene i lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) og forskrift 15. desember 2000 nr. 1265 om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) gjelder for behandlingen av personopplysninger om digital kontaktinformasjon og reservasjon. Kapittel 8. Diverse bestemmelser § 36. Koordinerende organ Kongen kan utpeke et organ som har koordineringsansvar for forvaltningens bruk av sikkerhetstjenester og - produkter ved elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Koordineringsorganet skal utarbeide krav til sikkerhetstjenester og -produkter som anbefales brukt ved elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen. Koordineringsorganet skal også vurdere om tilgjengelige sikkerhetstjenester eller -produkter tilfredsstiller kravene. Koordineringsorganet kan bestemme at det under tjeneste for forvaltningsorganer kun skal benyttes sertifikater fra sertifikatutstedere som har inngått rammeavtale om levering av slike tjenester til forvaltningen eller som er anerkjent av koordineringsorganet. Koordineringsorganet kan bestemme at det ved elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen bare skal benyttes sertifikater som er oppført på liste publisert i henhold til forskrift 21. november 2005 nr. 1296 om frivillige selvdeklarasjonsordninger for sertifikatutstedere § 11 første ledd.

1. juli Nr. 1019 2014 1663 Norsk Lovtidend

§ 37. Overgangsbestemmelse – kobling mot register over digital kontaktinformasjon og reservasjon – bruk av samtykker og varslingsadresser Forvaltningsorganer som kobler seg til register over digital kontaktinformasjon og reservasjon, må bruke den kontaktinformasjonen som er registrert om vedkommende i registeret for å sende varsel etter § 8 tredje ledd annet punktum fra de er koblet opp. Alle forvaltningsorganer skal benytte den kontaktinformasjonen som er registrert i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon til å sende varsel etter § 8 tredje ledd annet punktum senest fra 1. januar 2016. Forvaltningsorganer som ikke har koblet seg til register over digital kontaktinformasjon og reservasjoner, kan bare gi forhåndsvarsel og underretning om enkeltvedtak ved bruk av elektronisk kommunikasjon til privatpersoner og enheter som ikke er registrert i Enhetsregisteret, når mottakeren uttrykkelig har godtatt dette og har oppgitt den elektroniske adressen som skal benyttes for slikt formål. Det samme gjelder for andre meldinger som har betydning for mottakerens rettsstilling, for behandlingen av saken eller for meldinger som det av andre grunner er av særlig betydning å sikre at vedkommende mottar. Med mindre et avgitt samtykke er tidsbegrenset, gjelder samtykke til elektronisk kommunikasjon avgitt direkte til forvaltningsorganer, frem til det enkelte forvaltningsorgan har koblet seg til register over digital kontaktinformasjon og reservasjon. Dette gjelder selv om mottaker i perioden reserverer seg mot elektronisk kommunikasjon, jf. § 9. Den elektroniske adressen som ble innhentet sammen med samtykket kan benyttes så lenge samtykket gjelder. Denne bestemmelsen gjelder ikke utover 1. januar 2016. § 38. Gjenbruk av personopplysninger i kontaktregisteret tilknyttet ID-porten Personopplysninger som er registrert om den enkelte i kontaktregisteret som er tilknyttet ID-porten kan utleveres til og gjenbrukes i register over digital kontaktinformasjon og reservasjon. Den enkelte skal informeres om utleveringen og om adgangen til å oppdatere opplysningene, samt om adgangen til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon, jf. § 9, og om adgang til å slette kontaktopplysningene. § 39. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. juli 2004. II Forskriften trer i kraft straks. § 8 femte ledd annet punktum trer i kraft 1. juli 2014.

1. juli Nr. 1019 2014

Forskrift om redningsredskaper på skip Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 6, § 9, § 11, § 19, § 20, § 55, § 56, § 59 og § 60, jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. Kunngjort 5. august 2014 kl. 14.30. § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske a) lasteskip b) skip med passasjersertifikat c) skip med sikkerhetssertifikat for passasjerskip i utenriksfart d) bemannede lektere. § 2. Krav til redningsredskaper Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2009 kapittel III, som endret ved MSC.317(89), MSC.325(90) og MSC.350(92) gjelder som forskrift. Reglene etter første ledd gjelder for skip og lekter uavhengig av fartsområde eller bruttotonnasje og med de tillegg og innskrenkinger som følger av forskriften. § 3. Hovedalarmsystem Lasteskip med bruttotonnasje 200 eller mer og alle passasjerskip skal være utstyrt med et hovedalarmsystem som skal oppfylle kravene i SOLAS regel III/6.4. Passasjerskip med lengde under 24 meter i innenriksfart og lasteskip med bruttotonnasje under 200 kan alternativt ha et alarmsignal som gis med skipets fløyte eller sirene. § 4. Personvarslingsanlegg Alle passasjerskip skal ha et personvarslingsanlegg som oppfyller kravene i SOLAS regel III/6.5. For passasjerskip i innenriksfart sertifisert for 36 eller færre passasjerer og passasjerskip med fartsområde 1 og bruttotonnasje under 300 som opererer i tidsrommet 1. mai til 30. september, kan det gjøres unntak fra kravet om personvarslingsanlegg hvis besetningen og passasjerene kan varsles direkte fra skipets bro eller styreposisjon. § 5. Redningsredskaper på skip og åpne båter sertifisert for 12 eller færre passasjerer Skip sertifisert for 12 eller færre passasjerer skal i stedet for å oppfylle kravene i SOLAS kapittel III, minimum ha følgende redningsredskaper om bord: 1. juli Nr. 1019 2014 1664 Norsk Lovtidend

a) redningsflåte med kapasitet til alle om bord b) tre fallskjermlys (nødraketter) c) redningsvester, termiske redningsvester eller termiske drakter i kombinasjon med redningsvest til alle om bord d) en livbøye med lys og flytende redningsline e) en innretning som gjør det mulig å plukke opp en hjelpeløs person fra vannet. Åpne båter sertifisert for 12 eller færre passasjerer som går i fart på innsjøer og elver skal føre redningsredskaper nevnt i første ledd bokstav c, d og e. § 6. Redningsredskaper på lasteskip med bruttotonnasje under 500 og bemannede lektere Lasteskip med bruttotonnasje under 500 og bemannede lektere skal i stedet for kravene i SOLAS kapittel III, minimum ha følgende redningsredskaper: Utstyr Tonnasje i BT og Lasteski Lasteski Lasteski Bemannet lekter lengde i meter(L) p i p i p i fartsom fartsom utenriks råde 1 råde 3 fart og 2 til liten kystfart Redningsfarkoster 2 x plass til det totale antallet 1 x plass til det totale personer om bord antallet personer om bord jf. § 8 Redningsdrakter 1 x det totale antallet personer om bord Redningsvester 1,5 x det totale antallet personer om bord Redningsvester for barn alle barn om bord (jf. § 12 andre ledd) Livbøyer skip < 300BT 3 300BT ≤ skip < 500BT 5 MOB-båt 100BT ≤ skip < 300BT og 1 under lengde (L) 30 meter 300BT ≤ skip < 500BT 1 Se § 8 eller lengde (L) 30 meter eller over Linekastende apparat skip < 100BT 1 100BT ≤ skip < 500BT 1 Fallskjermlys 3 6 (nødraketter) Håndbluss 3 6 SARD skip < 100BT 1 100BT ≤ skip < 500BT 1 Toveis håndholdt VHF skip < 500BT 2

§ 7. Redningsredskaper på passasjerskip i innenriksfart Passasjerskip i innenriksfart skal i stedet for kravene i SOLAS kapittel III, minimum ha følgende redningsredskaper: Utstyr Meter Passasjerskip i fartsområde Passasjerskip i fartsområde 2 og mindre 3, 4 og liten kystfart Antall personer ombord (N) skip < 250 250 ≤ skip skip < 250 250 ≤ skip Redningsfarkoster 1,1 x N MOB-båt: skip med lengde ≥24 1 (L) (MES) Marine Jf. § 10 evakueringssystem Redningsdrakter eller Jf. § 12 beskyttelsesdrakt Termisk redningsvest eller 1,05 N termisk drakt kombinert med redningsvest Termisk redningsvest eller 0,1 x ombordværende passasjerer jf. § 12 andre ledd termisk drakt kombinert med redningsvest for barn Termisk redningsvest eller 0,025 x ombordværende passasjerer jf. § 12 andre ledd termisk drakt kombinert med redningsvest for spedbarn 1. juli Nr. 1019 2014 1665 Norsk Lovtidend

Utstyr Meter Passasjerskip i fartsområde Passasjerskip i fartsområde 2 og mindre 3, 4 og liten kystfart Livbøyer: skip med største ≥ 15 4 8 4 8 lengde: < 15 2 Linekastende apparat – – 1 gjelder for skip med fartsområde 4 og liten kystfart. Fallskjermlys (nødraketter) 3 12 SARD – gjelder for skip med 1 fartsområde 2 og større Toveis håndholdt VHF – 2 3 2 3 gjelder for skip med fartsområde 1 og større

§ 8. Redningsfarkoster Redningsfarkostene om bord skal ha en samlet kapasitet tilstrekkelig for det antall personer skipet er sertifisert til å føre, selv om en redningsfarkost skulle gå tapt eller bli ubrukelig. Ved beregning av kapasiteten skal det tas hensyn til om svikt eller feil i felleskomponenter kan føre til at en redningsfarkost går tapt eller blir ubrukelig. Er skipet utstyrt med et evakueringssystem etter § 10, skal den ekstra redningsfarkosten kunne tilknyttes dette. Redningsflåter skal kunne fortøyes til innskipningsstasjoner på en forsvarlig måte. Passasjerskip skal føre redningsfarkoster i samsvar med kravene i SOLAS regel III/21. Dette gjelder likevel ikke passasjerskip med fartsområde liten kystfart eller mindre jf. § 7. Passasjerskip med fartsområde 3 eller mindre kan føre oppblåsbare åpne og vendbare redningsflåter som tilfredsstiller kravene i de internasjonale sikkerhetsreglene for hurtiggående fartøy fastsatt ved IMO Res. MSC.97(73) 5. desember 2000 kapittel 8.10.2. Lasteskip, med unntak av tankskip, kan i fartsområde 2 eller mindre føre én redningsflåte som kan settes ut på begge sider av skipet. Tankskip skal enten føre en overbygd livbåt på hver side av skipet, eller en fritt-fall livbåt plassert akterut, med tilstrekkelig kapasitet til å oppta minst det totale antallet personer om bord. Bemannede lektere i fartsområde 3 eller større, skal utstyres med minst en oppblåsbar redningsflåte med tilstrekkelig kapasitet til å ta opp alle om bord. Bemannede lektere i fartsområde 1 og 2 skal utstyres med en CE-merket motordrevet lettbåt som minst tilfredsstiller konstruksjonskategori C, eller en redningsflåte som kan oppta minst det totale antallet personer om bord. For bemannede lektere som fører brennbar flytende last, fastsetter Sjøfartsdirektoratet krav i hvert enkelt tilfelle, avhengig av lekterens bemanning, fartsområde, konstruksjon og operasjonelle forhold. § 9. Mann-overbord-båt (MOB-båt) Med MOB-båt menes her en båt som er konstruert for å redde personer i nød og for å assistere redningsfarkoster. Passasjerskip med fartsområde 1 eller mindre kan ha MOB-båt på slep når skipet har arrangement for ombordstigning i MOB-båt. På lasteskip sertifisert for fartsområde 2 eller mindre, kan MOB-båt regnes med i kapasiteten redningsfarkoster jf. § 6 og § 8 sjette ledd. På passasjerskip som har krav om MOB-båt, skal denne være utstyrt med redningsgrind for ombordtaking av personer fra sjøen. Skip som ikke har krav om å føre MOB-båt skal gjennomføre en risikovurdering som demonstrerer fartøyets evne til å håndtere nødsituasjoner. Slike skip skal a) være utstyrt med innretning som gjør det mulig å plukke opp en hjelpeløs person fra vannet b) ha arrangement som gjør det mulig å kunne observere fra broen ved styreposisjon at hjelpeløs person tas om bord c) ha manøvreringsegenskaper til å gå nær opp til og ta om bord personer på en sikker måte fra sjøen under alle forhold og d) ha en løfteinnretning som plasseres lett tilgjengelig, er klar for øyeblikkelig bruk og er dimensjonert for en statisk belastning på minimum 200 kg hvis fribordet er over 1 meter. Sjøfartsdirektoratet kan unnta et passasjerskip med lengde (L) mindre enn 30 meter med fartsområde 2 eller mindre fra kravet om MOB-båt når kravene etter femte ledd er oppfylt. § 10. Evakueringssystemer på passasjerskip i innenriksfart Passasjerskip i innenriksfart skal i stedet for kravene i SOLAS regel III/16.1 være utstyrt med et marint evakueringssystem (MES), hvis skipet ikke har livbåter eller redningsflåter som settes ut med davit og som etter godkjente stabilitetsberegninger har en avstand fra vannlinjen til innskipningsdekket på 1,5 meter eller mer i en hvilken 1. juli Nr. 1019 2014 1666 Norsk Lovtidend som helst intakt eller skadet tilstand. På passasjerskip uten krav om stabilitetsberegninger måles avstanden fra vannlinjen i lettskipstilstand til innskipningsdekket. Det skal være installert MES på begge sider av passasjerskipet. Systemet skal være operasjonelt selv om skipet krenger med inntil 10 grader til hvilken som helst side. Skipet kan alternativt ha minst en innskipningsstasjon med en kapasitet på minst 100 prosent av passasjerantallet med tilhørende arrangement på hver side av skipet. § 11. Livbøyer På lasteskip med bruttotonnasje under 300 skal en av livbøyene ha redningsline på minst 30 meter og en annen av livbøyene være utstyrt med selvtennende røyksignal og selvtennende lys. På passasjerskip med største lengde under 15 meter skal en av livbøyene være utstyrt med redningsline på minst 30 meter og den andre med selvtennende lys og uten redningsline. § 12. Redningsdrakter og redningsvester Redningsvester for barn og spedbarn skal oppbevares atskilt fra redningsvester for voksne. Med barn menes personer som er 1 år eller eldre og som veier under 35 kg. Med spedbarn menes personer som er under 1 år og som veier under 15 kg. Passasjerskip som seiler i fartsområder nord for 30° N og sør for 30° S skal ha redningsvester med termisk isolering, eller termiske drakter i kombinasjon med redningsvest. Alle lasteskip uansett fartsområde som fører last i bulk og alle lasteskip som seiler i fartsområder nord for 30° N og sør for 30° S skal i tillegg til å oppfylle kravene i SOLAS regel III//32.3, ha redningsdrakter med termisk isolering til alle om bord. § 13. Utskifting av redningsredskaper Ved vesentlig ombygging eller reparasjon som får betydning for redningsredskaper, kan Sjøfartsdirektoratet bestemme at nytt utstyr skal installeres om bord. Det samme gjelder ved endret bruk, operasjonsmønster eller bemanning og ved endring av fartsområde. Sjøfartsdirektoratet kan kreve at redningsredskaper skiftes når direktoratet etter en demonstrasjon finner at disse ikke fungerer etter sin hensikt eller at de ut fra skipets operasjon og bemanning kan sette liv og helse i fare. § 14. Dispensasjon Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det dokumenteres at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. Sjøfartsdirektoratet kan unnta en lekter, et skip i innenriksfart eller et lasteskip med bruttotonnasje under 500 i utenriksfart fra ett eller flere av kravene i forskriften hvis rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig. b) Det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 15. Dokumentasjon Det skal dokumenteres ved tegninger at kravene til plassering av redningsredskaper i SOLAS kapittel III og forskriften er oppfylt. Tegningene skal være detaljerte, utført i målestokk og må angi presist hvilke forskriftskrav som er oppfylt. Sjøfartsdirektoratet kan kreve at det legges frem ytterligere opplysninger og dokumentasjon. Ved endring av redningsredskaper skal oppfyllelse av plasseringskravene dokumenteres på tilsvarende måte. Ved nybygg eller ombygging av skip eller bemannet lekter etter § 1 skal dokumentasjonen sendes til Sjøfartsdirektoratet i samsvar med den til enhver tid gjeldende dokumentasjonsliste utarbeidet av Sjøfartsdirektoratet. § 16. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 15. september 2014. Tidligere godkjent eller akseptert utstyr som er tatt om bord før ikrafttredelsen, kan fortsatt brukes inntil redningsredskapene eller redningsinnretningen endres eller skiftes ut. Ved ikrafttredelsen oppheves samtidig – forskrift 17. desember 2004 nr. 1855 om redningsredskaper på lasteskip, – forskrift 11. oktober 2004 nr. 1341 om redningsredskaper på passasjerskip, – forskrift 15. september 1992 nr. 700 om redningsredskaper m.m. på passasjerskip. SOLAS 74 Nedenfor gjengis Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) kapittel III om Redningsredskaper og -arrangementer, slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen tatt inn i konsolidert utgave 2009 med endringer til og med IMO-resolusjon MSC.338(91). 1. juli Nr. 1019 2014 1667 Norsk Lovtidend

Kapittel III Redningsredskaper og -arrangementer Del A Generelle bestemmelser Regel 1 Anvendelse 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, får dette kapittelet anvendelse på skip hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. juli 1998 eller senere. 2 I dette kapittelet menes med uttrykket «tilsvarende byggetrinn» det trinnet der: .1 bygging som kan identifiseres med et bestemt skip, begynner, og .2 montering av vedkommende skip er begynt og utgjør minst 50 tonn eller 1 % av den beregnede massen av alle konstruksjonsmaterialer, når denne verdien er mindre. 3 I dette kapittelet: .1 menes med uttrykket «skip bygget» skip hvis kjøl er strukket, eller som er på et tilsvarende byggetrinn, .2 menes med uttrykket «alle skip» alle skip bygget før eller etter 1. juli 1998; uttrykkene «alle passasjerskip» og «alle lasteskip» skal forstås i henhold til dette, .3 skal et lasteskip, uansett byggetidspunkt, som bygges om til passasjerskip, behandles som et passasjerskip som er bygget på den datoen da en slik ombygging påbegynnes. 4 For skip bygget før 1. juli 1998, skal administrasjonen, .1 med forbehold om bestemmelsene i nr. 4.2, sørge for at kravene som er gjeldende i henhold til kapittel III i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, og som trådte i kraft før 1. juli 1998, for nye eller eksisterende skip som fastsatt i kapittelet, er oppfylt, og .2 sørge for at når redningsredskaper eller -arrangementer på slike skip byttes ut, eller slike skip gjennomgår omfattende reparasjoner, ombygginger eller endringer som omfatter utskifting eller utbygging av skipets eksisterende redningsredskaper eller -arrangementer, skal slike redningsredskaper eller -arrangementer, i den grad det er rimelig og praktisk mulig, oppfylle kravene i dette kapittelet. Hvis andre redningsfarkoster enn oppblåsbare redningsflåter erstattes uten at utsettingsarrangementet erstattes, eller omvendt, kan imidlertid redningsfarkosten eller utsettingsarrangementet være av samme type som den som ble erstattet. 5 1 Lastpåhengte utløsingsmekanismer for livbåter, som ikke er i samsvar med punkt 4.4.7.6.4 til 4.4.7.6.6 i LSA-koden, skal på alle skip uten hensyn til nr. 4.2 erstattes av utstyr som er i samsvar med LSA-koden, senest ved første planlagte tørrdokking etter 1. juli 2014, men ikke senere enn 1. juli 2019.2 1 Tilføyd ved resolusjon MSC.317(89). 2 Det vises til «Guidelines for evaluation and replacement of lifeboat release and retrieval systems» (MSC.1/Circ.1392). Regel 2 Unntak 1 Administrasjonen kan, hvis den anser at farvannets skjermede karakter og sjøreisens omstendigheter er slik at anvendelsen av ethvert bestemt krav i dette kapittelet anses som urimelig eller unødvendig, unnta fra disse kravene hvert enkelt skip eller klasser av skip som i løpet av reisen ikke seiler mer enn 20 nautiske mil fra nærmeste land. 2 Når det gjelder passasjerskip som anvendes i spesiell fart til transport av et stort antall passasjerer, som for eksempel pilegrimsfart, kan administrasjonen, hvis den er forvisset om at det i praksis er umulig å forlange kravene i dette kapittelet oppfylt, unnta slike skip fra disse kravene, forutsatt at skipene fullt ut er i samsvar med bestemmelsene i: .1 reglene i vedlegg til Overenskomst om passasjerskip i spesiell fart, 1971, og .2 reglene i vedlegg til protokollen om krav til rom på passasjerskip i spesiell fart, 1973. Regel 3 Definisjoner Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder følgende definisjoner for dette kapittelet: 1 «Beskyttelsesdrakt» betyr en beskyttende drakt laget til bruk av mannskap i mann-overbord-båter og for mannskap som betjener MES. 2 «Sertifisert person» betyr en person som innehar dyktighetsbevis for redningsfarkoster utstedt etter administrasjonens bemyndigelse, eller godkjent som gyldig av administrasjonen i samsvar med gjeldende krav i Den internasjonale konvensjon om normer for opplæring, sertifisering og vakthold for sjøfolk (STCW- konvensjonen); eller en person som innehar sertifikat utstedt eller godkjent av administrasjonen i en stat som ikke er part i konvensjonen, som tjener samme formål som konvensjonssertifikatet. 3 «Oppdagelse» betyr lokalisering av sted der overlevende eller redningsfarkost befinner seg. 4 «Innskipningsleider» betyr leideren som innskipningsstasjoner for redningsfarkoster er utstyrt med og som muliggjør sikker atkomst til redningsfarkosten etter utsetting. 5 «Friflyt-utsetting» betyr metoden for utsetting av redningsfarkoster der farkosten automatisk frigjøres fra det synkende skipet og er klar til bruk. 6 «Frittfall-utsetting» betyr metoden for utsetting av redningsfarkost der farkosten med personer og utstyr om bord slippes og får falle i sjøen uten noen form for anordning som kan holde den tilbake. 1. juli Nr. 1019 2014 1668 Norsk Lovtidend

7 «Redningsdrakt» betyr en beskyttende drakt som reduserer kroppens varmetap for en person som har den på i kaldt vann. 8 «Oppblåsbart redskap» betyr et redskap som får sin oppdrift fra ikke-stive, gassfylte kamre og som normalt ikke holdes oppblåst før det er klart til bruk. 9 «Oppblåst redskap» betyr et redskap som får sin oppdrift fra ikke-stive, gassfylte kamre og som holdes oppblåst og klart til bruk til enhver tid. 10 «Det internasjonale regelverket for redningsredskaper» («International Life-Saving Appliance (LSA) Code»), heretter kalt «LSA-koden» i dette kapittelet, betyr Det internasjonale regelverket for redningsredskaper vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.48(66), med eventuelle endringer foretatt av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 11 «Utsettingsredskap eller -arrangement» betyr et middel som på en sikker måte overfører en redningsfarkost eller mann-overbord-båt fra stuet posisjon til vannet. 12 «Lengde (L)» er 96 % av hele lengden på en vannlinje ved en dybde tilsvarende 85 prosent av den minste dybden i risset målt fra overkanten av kjølen, eller lengden fra forkant av forstevnen til rorstammens akse på samme vannlinje, hvis denne lengden er større. På skip konstruert med styrlast skal vannlinjen som denne lengden er målt på, være parallell med konstruksjonsvannlinjen. 13 «Minste seilingsdypgående» betyr lastetilstanden der skipet er på rett kjøl uten last, med 10 prosent gjenværende forråd og brennstoff og, når det gjelder passasjerskip, med fullt antall passasjerer og besetningsmedlemmer og deres bagasje. 14 «Marint evakueringssystem (MES)» betyr et system som skal sørge for rask overføring av personer fra skipets innskipningsdekk til en flytende redningsfarkost. 15 «Dybde i risset» .1 Dybde i risset betyr den loddrette avstand målt fra overkanten av kjølen til overkanten av dekksbjelken i borde på fribordsdekket. På tre- og komposittskip måles avstanden fra nederste kant av kjølspunningen. Når formen på den nedre delen av midtskipsseksjonen er hul, eller det forekommer tjukke kjølganger, måles avstanden fra det punktet der den flate delen av bunnen, forlenget innover, skjærer kjølens side. .2 På skip som har runde dekkshjørner, skal dybde i riss måles til skjæringspunktet for de projiserte linjene fra dekk og ytre hudkledning, idet linjene forlenges som om dekkshjørnet skulle være av vinkelformet konstruksjon. .3 Når det er trinn i fribordsdekket og den løftede delen av dekket strekker seg over det punktet der dybden i risset skal bestemmes, skal dybden i risset måles til en referanselinje som går fra den laveste delen av dekket langs en linje som er parallell med den løftede delen. 16 «Ny type eller ny form for redningsredskap eller redningsarrangement» betyr en type eller form for redningsredskap eller redningsarrangement som omfatter nye trekk som ikke fullt ut omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet eller i LSA-koden, men som gir samme eller høyere grad av sikkerhet. 17 «Positiv stabilitet» betyr evnen en farkost har til å vende tilbake til sin utgangsstilling når et krengemoment fjernes. 18 «Ombordtakingstid» for en mann-overbord-båt betyr den tiden som er nødvendig for å heve båten til en posisjon der personer om bord kan stige om bord på skipets dekk. Ombordtakingstid innbefatter tiden som er nødvendig for å forberede ombordtakingen om bord på mann-overbord-båten, som for eksempel håndtering og sikring av fangline og festing av mann-overbord-båten til utsettingsredskapet, og tiden som går med til å heve mann- overbord-båten. Ombordtakingstid innbefatter ikke tiden som kreves for å låre utsettingsredskapet til en posisjon der mann-overbord-båten kan hentes opp. 19 «Mann-overbord-båt» betyr en båt som er konstruert for å redde personer i nød og for å assistere redningsfarkoster. 20 «Berging» betyr sikker ombordtaking av overlevende. 21 «Roro-passasjerskip» betyr et passasjerskip med roro-lasterom eller spesiallasterom som definert i regel II–2/3. 22 «Kort internasjonal reise» betyr en internasjonal reise der skipet ikke fjerner seg mer enn 200 nautiske mil fra havn eller sted der passasjerer og besetning kan bringes i sikkerhet. Verken avstand mellom siste anløpshavn i landet der reisen begynner og endelig bestemmelseshavn eller returreisen skal overstige 600 nautiske mil. Endelig bestemmelseshavn er den planlagte reisens siste anløpshavn, der skipet starter på returreisen til landet der reisen begynte. 23 «Redningsfarkost» betyr en farkost som kan holde nødstedte personer i live fra det tidspunktet skipet forlates. 24 «Termisk beskyttelsesutstyr» betyr en pose eller drakt laget av vanntett materiale med lav varmeledningsevne. Regel 4 Vurdering, prøving og godkjenning av redningsredskaper og -arrangementer 1 Med de unntak som følger av nr. 5 og 6, skal redningsredskaper og -arrangementer som er som kreves etter dette kapittelet, være godkjent av administrasjonen. 2 Før administrasjonen godkjenner redningsredskaper og -arrangementer, skal den påse at slike redningsredskaper og -arrangementer: 1. juli Nr. 1019 2014 1669 Norsk Lovtidend

.1 prøves for å bekrefte at de oppfyller kravene i dette kapittelet og i LSA-koden, i samsvar med organisasjonens anbefalinger,3 eller .2 har gjennomgått, til administrasjonens tilfredshet, vellykkede tester som i det vesentlige tilsvarer det som er angitt i disse anbefalingene. 3 4 Før administrasjonen godkjenner en ny type eller ny form for redningsredskap eller redningsarrangement, skal den sikre at slike: .1 redskaper minst har samme sikkerhetsstandard som kravene i dette kapittelet og LSA-koden, og er vurdert og prøvd basert på retningslinjene utarbeidet av organisasjonen,5 eller .2 arrangementer har gjennomgått og bestått en teknisk analyse, vurdering og godkjenning i samsvar med regel 38. 4 Godkjenningsprosedyrer vedtatt av administrasjonen skal også omfatte betingelser for fortsatt godkjenning eller tilbakekalling av godkjenningen. 5 Før administrasjonen godtar redningsredskaper og -arrangementer som den ikke tidligere har godkjent, skal den være forvisset om at redningsredskapene og -arrangementene oppfyller kravene i dette kapittelet og i LSA-koden. 6 Redningsredskaper som kreves etter dette kapittelet, men som ikke er nærmere spesifisert i LSA-koden, skal være til administrasjonens tilfredshet. 3 Det vises til «Recommendation on Testing of Life-Saving Appliances» vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.689(17). For livredningsutstyr som er installert om bord 1. juli 1999 eller senere, vises det til «Revised Recommendations on testing of life-saving appliances» vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.81(70). 4 Endret ved resolusjon MSC.2126(82). 5 Det vises til retningslinjene som skal utarbeides av organisasjonen. Regel 5 Produksjonsprøver Administrasjonen skal kreve at redningsredskaper gjennomgår de produksjonsprøvene som er nødvendige for å sikre at de er av samme standard som den godkjente prototypen. Del B Krav til skip og redningsredskaper Avsnitt I – passasjerskip og lasteskip Regel 6 Kommunikasjonsutstyr 1 Nr. 2 gjelder for alle passasjerskip og for alle lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer. 2 Radioredningsredskaper 2.1 Toveis VHF-radiotelefonapparat 2.1.1 Det skal finnes minst tre toveis VHF-radiotelefonapparater på hvert passasjerskip og på hvert lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer. Det skal finnes minst to toveis VHF-radiotelefonapparater på hvert lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer men under 500. Slike apparater skal minst oppfylle ytelsesnormene som er vedtatt av organisasjonen.6 Hvis et fastmontert toveis VHF-radiotelefonapparat er installert i en redningsfarkost, skal det minst oppfylle ytelsesnormene som er vedtatt av organisasjonen.7 2.1.2 Toveis VHF-radiotelefonapparater som befinner seg om bord på eksisterende fartøyer og som ikke tilfredsstiller kvalitetsstandarden som er vedtatt av organisasjonen, kan godtas av administrasjonen inntil 1. februar 1999, forutsatt at administrasjonen er forvisset om at de er forenlige med godkjente toveis VHF- radiotelefonapparater. 2.2 8 Lokaliseringsinnretninger til søk- og redningsarbeid (SARD) Det skal finnes minst én lokaliseringsinnretning til søk- og redningsarbeid (SARD) på hver side av alle passasjerskip og alle lasteskip med bruttotonnasje 500 eller mer. Det skal finnes minst én SARD på alle lasteskip med bruttotonnasje 300 eller mer, men under 500. Slike SARD-er skal oppfylle ytelsesstandarder som ikke er mildere enn normene som er vedtatt av organisasjonen.9 SARD-er10 skal stues slik at de raskt kan plasseres om bord i en hvilken som helst redningsfarkost som ikke er redningsflåten eller redningsflåtene som kreves etter regel 31 nr. 1.4. Alternativt skal én SARD stues i hver redningsfarkost som ikke er en redningsfarkost som kreves etter regel 31 nr. 1.4. På skip som fører minst to SARD-er og er utstyrt med frittfall-livbåter, skal én av SARD-ene stues i en frittfall-livbåt og den andre i umiddelbar nærhet av kommandobroen slik at den kan benyttes om bord og være klar til å bli overført til en hvilken som helst annen redningsfarkost. 3 Nødbluss Ikke mindre enn 12 fallskjermlysraketter som oppfyller kravene i avsnitt 3.1 i LSA-koden, skal føres og være stuet på eller i nærheten av kommandobroen. 4 Kommunikasjons- og alarmsystemer om bord 4.1 Det skal finnes nødkommunikasjonsutstyr som består av enten fast eller bærbart utstyr eller begge deler, for toveis kommunikasjon mellom nødkontrollstasjoner, mønstrings- og innskipningsstasjoner og strategiske posisjoner om bord. 4.2 Det skal finnes et hovedalarmsystem som oppfyller kravene i punkt 7.2.1 i LSA-koden, og som skal brukes til å kalle passasjerer og besetning til mønstringsstasjoner og til å sette i gang de tiltak som omfattes av alarminstruksen. Systemet skal suppleres enten med et personvarslingsanlegg som oppfyller kravene i 1. juli Nr. 1019 2014 1670 Norsk Lovtidend

punkt 7.2.2 i LSA-koden, eller annet egnet kommunikasjonsmiddel. Lydanlegg for underholdningsformål skal bli slått av automatisk når hovedalarmsystemet aktiveres. 4.3 Hovedalarmsystemet skal kunne høres i alle rom i innredningen og i mannskapets normale arbeidsrom. På passasjerskip skal systemet også kunne høres på alle åpne dekk. 4.4 På skip utstyrt med MES skal det sikres at det er kommunikasjon mellom innskipningsstasjonen og redningsfarkostens plattform. 5 Personvarslingssystemer på passasjerskip 5.1 I tillegg til kravene i regel II–2/40.58 eller eventuelt regel II–2/41–211 og kravene i nr. 4.2 skal alle passasjerskip være utstyrt med et personvarslingsanlegg. For passasjerskip bygget før 1. juli 1997 skal kravene i nr. 5.2 og 5.4, avhengig av bestemmelsene i nr. 5.5, gjelde ikke senere enn på datoen for den første periodiske besiktelsen etter 1. juli 1997. 5.2 Personvarslingsanlegget skal kunne høres tydelig gjennom støy i alle rom, fastsatt i punkt 7.2.2.1 i LSA- koden, og skal utstyres med en overstyringsfunksjon som betjenes fra et sted på kommandobroen og andre steder om bord som administrasjonen anser nødvendig, slik at alle nødmeldinger vil bli kringkastet hvis en høyttaler i de aktuelle rommene er slått av, volumet skrudd ned, eller personvarslingsanlegget benyttes til andre formål. 5.3 På passasjerskip bygget 1. juli 1997 eller senere: .1 skal personvarslingsanlegget ha minst to sløyfer som skal være tilstrekkelig atskilt over hele sin lengde og ha to separate og uavhengige forsterkere, og .2 skal personvarslingsanlegget og dets ytelsesnormer være godkjent av administrasjonen, idet det tas hensyn til anbefalingene som er vedtatt av organisasjonen.12 5.4 Personvarslingsanlegget skal være tilkoplet nødkraftkilden som er påkrevd etter regel II–1/42.2.2. 5.5 Skip bygget før 1. juli 1997 og allerede utstyrt med personvarslingsanlegg godkjent av administrasjonen som i det alt vesentlige oppfyller kravene til slike anlegg i nr. 5.2 og 5.4 og i punkt 7.2.2.1 i LSA-koden, trenger ikke modifisere anlegget. 6 Det vises til «Performance standards for survival craft two-way VHF radiotelephone apparatus» vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.809(19), med eventuelle endringer, i henholdsvis vedlegg 1 eller vedlegg 2. 7 Det vises til «Performance standards for survival craft two-way VHF radiotelephone apparatus» vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.809(19), med eventuelle endringer, i henholdsvis vedlegg 1 eller vedlegg 2. 8 Endret ved resolusjon MSC.256(84). 9 Det vises til «Recommendation on performance standards for survival craft radar transponders for use in search and rescue operations» vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.247(83) (A.802(19)), med endringer, og «Recommendatino on performance standards for survival craft AIS Search and Rescue transmitters (AIS SART)», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.246(83). 10 En av disse SARD-ene kan være den SARD-en som kreves i regel IV/7.1.3. 11 Disse henviser til kapittel II–2 som trådte i kraft før 1. juli 2002. Tilsvarende nr. for hver av dem i det endrede kapittelet II– 2 er regel 12 nr. 3. 12 Det vises til MSC/Circ. 808, «Recommendation on performance standards for public address systems on passenger ships, including cabling». Regel 7 Personlige redningsredskaper 1 Livbøyer 1.1 Livbøyer som oppfyller kravene i punkt 2.1.1 i LSA-koden, skal: .1 være fordelt på en slik måte at de er lett tilgjengelige på begge sider av skipet og, så vidt praktisk mulig, på alle åpne dekk som strekker seg til skipssiden; og minst én skal være plassert i nærheten av akterstevnen, og .2 være stuet slik at de raskt kan kastes løs, og ikke på noen måte være permanent fastgjort. 1.2 Minst en livbøye på hver side av skipet skal utstyres med en flytende redningsline som oppfyller kravene i punkt 2.1.4 i LSA-koden, med en lengde som tilsvarer den som er størst av enten minst to ganger høyden der den er stuet over vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående, eller 30 meter. 1.3 Minst halvparten av det totale antallet livbøyer skal utstyres med selvtennende bøyelys som oppfyller kravene i punkt 2.1.2 i LSA-koden. Minst to av disse skal også utstyres med selvvirkende røyksignaler som oppfyller kravene i punkt 2.1.3 i LSA-koden og skal kunne utløses raskt fra kommandobroen. Livbøyer med lys og livbøyer som har lys og røyksignaler, skal være likt fordelt på begge sider av skipet og skal ikke være de livbøyene som er utstyrt med redningsliner i samsvar med kravene i punkt 1.2. 1.4 Hver livbøye skal være merket med blokkbokstaver i det latinske alfabetet med navn og hjemsted for skipet som den tilhører. 2 Redningsvester 2.1 Det skal finnes en redningsvest som oppfyller kravene i punkt 2.2.1 eller 2.2.2 i LSA-koden, for hver person om bord, og i tillegg: .1 13 for passasjerskip på ruter som er kortere enn 24 timer, skal antall redningsvester for spedbarn om bord tilsvare minst 2,5 % av totalt antall passasjerer om bord, .2 14 for passasjerskip på ruter som varer i 24 timer eller mer, skal det finnes én redningsvest for spedbarn for hvert spedbarn om bord, 1. juli Nr. 1019 2014 1671 Norsk Lovtidend

.3 15 et antall redningsvester som passer for barn, tilsvarende minst 10 prosent av antallet passasjerer om bord, eller det større antall som er nødvendig for å forsyne hvert barn med en redningsvest, .4 16 et tilstrekkelig antall redningsvester for personer på vakt og for bruk ved redningsfarkost-stasjoner som er plassert avsides. Redningsvestene for personer på vakt bør være stuet på broen, i maskinkontrollrommet og ved enhver annen bemannet vaktstasjon, og .5 17 hvis redningsvestene for voksne som finnes, ikke er designet slik at de passer for personer som veier opptil 140 kg, med et brystmål på opptil 1 750 mm, skal det finnes tilstrekkelig med egnet tilbehør om bord til å kunne sikre slike personer. 2.2 Redningsdraktene skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig og plasseringen skal være tydelig markert. Når skipets særskilte arrangementer medfører at redningsvester som er tilveiebrakt i samsvar med kravene i nr. 2.1, kan bli utilgjengelige, skal det foreligge alternative løsninger til administrasjonens tilfredshet. Slike løsninger kan innebære en økning i antallet redningsvester som skal føres. 2.3 Redningsvester som benyttes i helt overbygde livbåter, unntatt frittfall-livbåter, skal ikke hindre atkomst inn i livbåten eller til setene, herunder betjening av setebeltene i livbåten. 2.4 Redningsvester som er valgt for frittfall-livbåter, og måten vestene føres eller anvendes på, skal ikke påvirke atkomsten til livbåten, sikkerheten for personene i denne eller betjeningen av livbåten. 3 Redningsdrakter og beskyttelsesdrakter Det skal finnes en redningsdrakt av passende størrelse som oppfyller kravene i avsnitt 2.3 i LSA-koden, eller en beskyttelsesdrakt av passende størrelse som oppfyller kravene i avsnitt 2.4 i LSA-koden, for hver person som er utpekt til å bemanne mann-overbord-båter eller til å inngå i lag som betjener MES. Hvis skipet imidlertid alltid går i fart i varmt klima18 der det etter administrasjons mening ikke er nødvendig med termisk beskyttelsesutstyr, er det ikke nødvendig å føre denne typen verneklær. 13 Tilføyd ved resolusjon MSC.201(81). 14 Tilføyd ved resolusjon MSC.201(81). 15 Omnummerert ved resolusjon MSC.201(81). 16 Omnummerert ved resolusjon MSC.201(81). 17 Tilføyd ved resolusjon MSC.201(81). 18 Det vises til MSC/Circ.1046, «Guidelines for assessment of thermal protection». Regel 8 Alarminstruks og nødinstrukser 1 Denne regel får anvendelse på alle skip. 2 For hver person om bord skal det finnes klare instruksjoner som skal følges hvis en nødsituasjon skulle oppstå. For passasjerskip skal disse instruksjonene utarbeides på det språket eller de språkene som skipets flaggstat krever og dessuten på engelsk. 3 Alarminstrukser og nødinstrukser som oppfyller kravene i regel 37, skal slås opp på iøynefallende steder over hele skipet, innbefattet kommandobro, maskinrom og mannskapsrom. 4 Illustrasjoner og instruksjon på aktuelle språk skal slås opp i passasjerlugarer og på iøynefallende steder ved mønstringsstasjoner og i andre passasjerrom for å informere passasjerene om: .1 deres mønstringsstasjon, .2 hvordan de skal forholde seg i en nødsituasjon, og .3 hvordan man tar på seg en redningsvest. Regel 9 Betjeningsinstrukser 1 Denne regel får anvendelse på alle skip. 2 Det skal finnes oppslag eller skilt på eller i nærheten av redningsfarkoster og deres betjeningsutstyr for utsetting som: .1 illustrerer formålet med betjeningsutstyret og prosedyrene for betjening av redningsredskapet og gir relevante instruksjoner og advarsler, .2 lett kan ses under lysforholdene som eksisterer i en nødsituasjon, og .3 bruker symboler i samsvar med organisasjonens anbefalinger.19 19 Det vises til «Symbols related to life-saving appliances and arrangements» vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.760(18), som endret ved resolusjon MSC.82(70). Regel 10 Bemanning og ledelse av redningsfarkoster 1 Denne regel får anvendelse på alle skip. 2 Det skal være et tilstrekkelig antall øvede personer om bord for mønstring av og hjelp til personer som ikke er opplært. 3 Det skal være et tilstrekkelig antall besetningsmedlemmer om bord, som kan være enten dekksoffiserer eller sertifiserte personer, som kan betjene de redningsfarkoster og utsettingsarrangementer som kreves for at det samlede antall personer om bord kan forlate skipet. 4 En offiser eller sertifisert person skal ha fått ansvaret for hver redningsfarkost som skal brukes. Administrasjonen kan likevel, idet det tas hensyn til reisens art, antall personer om bord og skipets karakteristika, tillate at personer med øvelse i å håndtere og betjene redningsflåter får ansvaret for redningsflåter i stedet for personer som er kvalifisert som nevnt ovenfor. For livbåter skal også en nestkommanderende utpekes. 1. juli Nr. 1019 2014 1672 Norsk Lovtidend

5 Personen som har ansvaret for redningsfarkosten, skal ha en liste over bemanningen av redningsfarkosten og skal sørge for at mannskapet under vedkommendes kommando er kjent med de oppgaver de er pålagt. I livbåter skal også nestkommanderende ha en liste over livbåtbemanningen. 6 For hver motordrevne redningsfarkost skal det utpekes en person som er i stand til å betjene motoren og utføre mindre justeringer. 7 Skipsføreren skal sørge for en hensiktsmessig og forsvarlig fordeling av personer nevnt i punkt 2, 3 og 4 mellom skipets redningsfarkoster. Regel 11 Mønstrings- og innskipningsarrangementer for redningsfarkoster 1 Livbåter og redningsflåter som det er påkrevd med godkjente utsettingsredskaper for, skal være plassert så nær rom i innredningen og arbeidsrom som mulig. 2 Det skal finnes mønstringsstasjoner nær innskipningsstasjonene. Hver mønstringsstasjon skal ha tilstrekkelig plass til å ta imot alle personer som er ment å mønstre ved den stasjonen, likevel minst 0,35 m2 per person. 3 Det skal være lett atkomst til mønstrings- og innskipningsstasjoner fra rom i innredningen og arbeidsrom. 4 Mønstrings- og innskipningsstasjoner skal være tilstrekkelig belyst ved hjelp av lys som forsynes fra den elektriske nødkraftkilden som er påkrevd etter regel II–1/42 eller eventuelt II–1/43. 5 Ganger, trapper og utganger med atkomst til mønstrings- og innskipningsstasjoner skal være opplyst. Slik belysning skal kunne forsynes fra den elektriske nødkraftkilden som er påkrevd etter regel II–1//42 eller eventuelt II– 1/43. I tillegg til og som del av merkingen som kreves i henhold til regel II–2/28.1.10,20 skal veier til mønstringsstasjoner være angitt med symbol som er særskilt utformet for mønstringsstasjoner, i samsvar med organisasjonens anbefalinger.21 6 Mønstrings- og innskipningsstasjoner for redningsfarkoster som settes ut ved hjelp av daviter eller ved fritt fall, skal være arrangert slik at bårer med sårede kan plasseres i redningsfarkostene. 7 Det skal ved hver utsettingsstasjon eller ved hvert par tilstøtende utsettingsstasjoner for redningsfarkoster med utsetting på skipssiden, finnes en innskipningsleider som oppfyller kravene i punkt 6.1.6 i LSA-koden, og som strekker seg, i én enkelt lengde, fra dekket til vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående under alle trimforhold på opptil 10° og ved krengning på opptil 20° til hvilken som helst side. Administrasjonen kan likevel tillate at slike leidere erstattes med andre godkjente innretninger som gir atkomst til redningsfarkosten når den er på vannet, forutsatt at det er minst én innskipningsleider på hver side av skipet. Andre innskipningsmidler som muliggjør kontrollert nedstigning til vannet, kan tillates for redningsflåtene som kreves etter regel 31 nr. 1.4. 8 Om nødvendig skal det finnes midler til å bringe redningsfarkoster som settes ut ved hjelp av daviter, inn til skipssiden og holde dem der slik at personer kan innskipes på en sikker måte. 20 Dette henviser til kapittel II–2 som trådte i kraft før 1. juli 2002. Tilsvarende nr. i det endrede kapittel II–2 er regel 13 nr. 3.2.5.1. 21 Det vises til «Symbols related to life-saving appliances and arrangements» vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.760(18), som endret ved resolusjon MSC.82(70), og «Guidelines for the evaluation, testing and application of low-location lighting on passenger ships», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.752(18). Regel 12 Utsettingsstasjoner Utsettingsstasjoner skal være plassert slik at forsvarlig utsetting er sikret, idet det tas særskilt hensyn til klaring fra propellen og sterkt utoverhengende deler av skroget, og slik at redningsfarkoster, med unntak av redningsfarkoster som er spesielt konstruert for frittfall-utsetting, så vidt mulig kan settes ut langs en rett skipsside. Hvis de er posisjonert forut, skal de være plassert aktenfor kollisjonsskottet på et beskyttet sted, og i denne forbindelsen skal administrasjonen spesielt vurdere utsettingsredskapets styrke. Regel 13 Stuing av redningsfarkoster 1 Hver redningsfarkost skal være stuet: .1 slik at verken redningsfarkosten eller stuingsarrangementene vanskeliggjør betjeningen av noen annen redningsfarkost eller mann-overbord-båt ved noen annen utsettingsstasjon, .2 så nær vannflaten som det er sikkert og praktisk mulig å komme og, når det gjelder andre redningsfarkoster enn redningsflåter beregnet for utsetting ved overbordkasting, slik at redningsfarkosten i innskipningsposisjon er minst 2 m over vannlinjen med skipet i fullastet tilstand under ugunstige trimforhold på opptil 10° og med krengning på opptil 20° til hvilken som helst av sidene eller til den vinkelen der kanten av værdekket kommer under vann, når dette inntreffer først, .3 en tilstand av permanent beredskap slik at to besetningsmedlemmer kan gjøre klart for innskipning og utsetting på mindre enn 5 minutter, .4 fullt utstyrt i henhold til dette kapittelet og LSA-koden, og .5 så langt det er praktisk mulig, på et sikkert og beskyttet sted og beskyttet mot skade forårsaket av brann og eksplosjon. Særlig skal redningsfarkoster på tankskip, med unntak av redningsflåtene som kreves i henhold til regel 31 nr. 1.4, ikke stues på eller over en lastetank, slopptank eller annen tank som inneholder eksplosjonsfarlig eller annen farlig last. 2 Livbåter som skal låres ned langs skipssiden, skal være stuet så langt forut for propellen som praktisk mulig. På lasteskip med lengde 80 meter eller mer, men mindre enn 120 meter, skal hver livbåt være stuet slik at akterenden av livbåten befinner seg ikke mindre enn en livbåtlengde foran propellen. På lasteskip 1. juli Nr. 1019 2014 1673 Norsk Lovtidend

med lengde 120 meter eller mer og passasjerskip med lengde 80 meter eller mer, skal hver livbåt være stuet slik at livbåtens akterende befinner seg ikke mindre enn 1,5 ganger livbåtlengden foran propellen. Når det er praktisk mulig, skal skipet være innrettet slik at livbåtene i stuet posisjon er beskyttet mot skade på grunn av kraftig sjøgang. 3 Livbåter skal være stuet fastgjort til utsettingsredskaper. 4.1 Hver redningsflåte skal være stuet med en fangline som er permanent fastgjort til skipet. 4.2 Hver redningsflåte eller gruppe av redningsflåter skal være stuet med et friflyt-arrangement som oppfyller kravene i punkt 4.1.6 i LSA-koden, slik at hver av dem flyter fri og, hvis de er oppblåsbare, blåser seg opp automatisk når skipet synker. 4.3 Redningsflåter skal være stuet slik at manuell utløsing av én flåte eller container om gangen fra festearrangementene er mulig. 4.4 Nr. 4.1 og 4.2 gjelder ikke for redningsflåter som kreves etter regel 31 nr. 1.4. 5 Redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter, skal være stuet innenfor løftekrokenes rekkevidde, med mindre det er sørget for forflyttingsmidler som ikke settes ut av funksjon innenfor begrensningene for trim og krengning som fastsatt i nr. 1.2, eller på grunn av skipets bevegelser eller svikt i krafttilførselen. 6 Redningsflåter som er beregnet for utsetting ved overbordkasting, skal være slik stuet at de lett kan flyttes for utsetting på begge sider av skipet, med mindre redningsflåter med samlet kapasitet i samsvar med regel 31 nr. 1 som kan settes ut på begge sider, er stuet på hver side av skipet. Regel 14 Stuing av mann-overbord-båter Mann-overbord-båter skal være stuet: .1 22 i permanent beredskap for utsetting i løpet av 5 minutter eller mindre, og hvis de er oppblåsbare, til enhver tid være ferdig oppblåst, .2 i en posisjon som er hensiktsmessig med hensyn til utsetting og ombordtaking, .3 slik at verken mann-overbord-båten eller stuingsarrangementene vanskeliggjør betjening av redningsfarkost ved noen annen utsettingsstasjon, og .4 hvis den også er livbåt, i samsvar med kravene i regel 13. 22 Endret ved resolusjon MSC.216(82). Regel 15 Stuing av marine evakueringssystem (MES) 1 Skipssiden skal ikke ha noen åpninger mellom det marine evakueringssystemets innskipningsstasjon og vannlinjen i skipets minste seilingsdypgående, og det skal finnes midler for å beskytte systemet mot eventuelle framspring. 2 MES skal være slik plassert at forsvarlig utsetting er sikret, idet det tas særskilt hensyn til klaring fra propellen og sterkt utoverhengende deler av skroget, og så langt det er praktisk mulig, slik at systemet kan settes ut langs en loddrett skipsside. 3 Alle MES skal være slik stuet at verken atkomsten, plattformen eller systemets stuings- eller driftsarrangementer vil vanskeliggjøre betjeningen av andre redningsredskaper på andre utsettingsstasjoner. 4 Der det er nødvendig skal skipet være slik innrettet at stuede MES er beskyttet mot skade på grunn av kraftig sjøgang. Regel 16 Arrangementer for utsetting og ombordtaking av redningsfarkoster 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, skal det finnes utsettings- og innskipningsredskaper som oppfyller kravene i avsnitt 6.1 i LSA-koden for alle redningsfarkoster unntatt: .1 redningsfarkoster som bordes fra en posisjon på dekk som er mindre enn 4,5 m over vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående, og med en vekt som ikke overstiger 185 kg, eller .2 redningsfarkoster som bordes fra en posisjon på dekk som er mindre enn 4,5 m over vannlinjen ved skipets minste seilingsdypgående, og som er stuet for utsetting direkte fra den stuede posisjonen under ugunstige trimforhold på opptil 10° og med en krengning på opptil 20° til hvilken som helst side, eller .3 redningsfarkoster med en vekt som ikke overstiger 185 kg og som føres i tillegg til redningsfarkoster for 200 % av det totale antallet personer om bord på skipet, eller .4 redningsfarkoster som føres i tillegg til redningsfarkoster for 200 % av det totale antallet personer om bord på skipet, og som er stuet for utsetting direkte fra den stuede posisjonen under ugunstige trimforhold på opptil 10° og med en krengning på opptil 20° til hvilken som helst side, eller .5 redningsfarkoster som skal benyttes sammen med et MES, som oppfyller kravene i avsnitt 6.2 i LSA-koden og er stuet for utsetting direkte fra den stuede posisjonen under ugunstige trimforhold på opptil 10° og med en krengning på opptil 20° til hvilken som helst side. 2 Hver livbåt skal være utstyrt med et redskap til å sette den ut og ta om bord livbåten. I tillegg skal det være mulig å henge opp livbåten for å frigjøre utløsingsmekanismen ved vedlikehold. 3 Utsettings- og ombordtakingsarrangementer skal være slik at den som betjener redskapene på skipet, kan observere redningsfarkosten hele tiden under utsettingen, og når det gjelder livbåter, under ombordtaking. 4 Bare én type utløsingsmekanisme skal brukes for like redningsfarkoster som føres på skipet. 1. juli Nr. 1019 2014 1674 Norsk Lovtidend

5 Klargjøring og håndtering av redningsfarkoster ved hvilken som helst utsettingsstasjon skal ikke vanskeliggjøre rask klargjøring og håndtering av noen annen redningsfarkost eller mann-overbord-båt på noen annen stasjon. 6 Når det brukes taljeløpere, skal de være lange nok til at redningsfarkosten kan settes på vannet når skipet har sitt minste seilingsdypgående, under ugunstige trimforhold på opptil 10° og med en krengning på opptil 20° til hvilken som helst av sidene. 7 Under klargjøring og utsetting skal redningsfarkosten, dens utsettingsredskap og det området av sjøen der farkosten skal settes ut, være tilstrekkelig opplyst ved hjelp av lys som forsynes fra den elektriske nødkraftkilden som kreves etter henholdsvis regel II–1/42 og II–1/43. 8 Det skal finnes midler til å hindre enhver uttømming av vann over redningsfarkosten mens skipet forlates. 9 Hvis det er noen fare for at redningsfarkosten kan skades av skipets stabilisatorvinger, skal det finnes midler forsynt med strøm fra nødkraftkilde til å få stabilisatorvingene innenbords. På kommandobroen skal det finnes indikatorer forsynt med strøm fra nødkraftkilde som viser stabilisatorvingenes posisjon. 10 Hvis det føres delvis overbygde livbåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.5 i LSA-koden, skal davitene ha mellomhaler utstyrt med minst to redningsliner som er tilstrekkelig lange til å nå vannet når skipet har minste seilingsdypgående, under ugunstige trimforhold på opptil 10° og med en krengning på opptil 20° til hvilken som helst av sidene. Regel 17 Arrangementer for innskiping i og utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båter 1 Innskipnings- og utsettingsarrangementene for mann-overbord-båter skal være slik at mann-overbord-båten kan bordes og settes ut på kortest mulig tid. 2 Hvis mann-overbord-båten er en av skipets redningsfarkoster, skal innskipningsarrangementene og utsettingsstasjonen oppfylle kravene i regel 11 og 12. 3 Utsettingsarrangementene skal oppfylle kravene i regel 16. Alle mann-overbord-båter skal likevel kunne settes ut, om nødvendig ved hjelp av fangliner, mens skipet beveger seg forover med en fart på inntil fem knop i smult vann. 4 Ombordtakingstiden for mann-overbord-båten skal ikke være mer enn 5 minutter i moderat sjø når den er lastet med det antall personer og den mengde utstyr som den er beregnet for. Hvis mann-overbord-båten inngår i kapasiteten til redningsfarkostene, skal denne ombordtakingstiden være mulig når båten er lastet med redningsfarkostutstyret og minst seks personer, tilsvarende det antall personer som mann-overbord-båten er beregnet for. 5 Arrangementer for utsetting og ombordtaking av mann-overbord-båter skal tillate sikker og forsvarlig håndtering av en båre. Hvis tunge taljeløperblokker utgjør en fare, skal det for sikkerhets skyld sørges for ombordtakingsstropper for dårlig vær. Regel 17–123 Ombordtaking av personer fra vannet 1 Alle skip skal ha skipsspesifikke planer og prosedyrer for ombordtaking av personer fra vannet, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.24 Planene og prosedyrene skal identifisere utstyret som er ment å brukes for ombordtakingsformål, og tiltak som skal tas for å minimere risikoen for personell om bord som er involvert i ombordtakingsoperasjoner. Skip bygget før 1. juli 2014 skal være i samsvar med dette kravet innen den første periodiske besiktelsen eller den første fornyelsesbesiktelsen av sikkerhetsutstyr utført etter 1. juli 2014, avhengig av hva som kommer først. 2 Roro-passasjerskip som er i samsvar med regel 26 nr. 4, skal anses som å være i samsvar med denne regelen. 23 Tilføyd ved resolusjon MSC.338(91), som trer i kraft 1. juli 2014. 24 Det vises til «Guidelines for the development of plans and procedures for recovery of persons from the water» (MSC.1/Circ.1412). Regel 18 Linekastingsapparater Det skal finnes et linekastingsapparat som oppfyller kravene i avsnitt 7.1 i LSA-koden. Regel 19 Opplæring og øvelser for nødsituasjoner 1 Denne regel får anvendelse på alle skip. 2 Kjennskap til sikkerhetsinstallasjoner og praksis for mønstring 2.1 Alle besetningsmedlemmer med fastsatte plikter i nødsituasjoner skal være kjent med sine plikter før reisen begynner. 2.2 På skip som foretar en reise der passasjerene etter ruten skal være om bord i mer enn 24 timer, skal mønstring av passasjerene finne sted i løpet av 24 timer etter at de er kommet om bord. Passasjerene skal instrueres i bruken av redningsvester, og om hvordan de skal forholde seg i en nødsituasjon. 2.3 Når nye passasjerer kommer om bord, skal det gis en sikkerhetsorientering for passasjerene umiddelbart før eller etter avgang. Orienteringen skal omfatte instruksjonene som kreves i regel 8 nr. 2 og nr. 4, og skal gis i form av en annonsering på ett eller flere språk som det er sannsynlig at passasjerene forstår. Annonseringen skal foretas over skipets personvarslingsanlegg eller ved et annet, liknende middel som sannsynliggjør at informasjonen blir hørt av i det minste de passasjerene som ikke allerede har hørt den under reisen. Orienteringen kan være del av mønstringen som kreves i nr. 2.2 hvis mønstringen foretas 1. juli Nr. 1019 2014 1675 Norsk Lovtidend

umiddelbart etter avgang. Informasjonskort eller plakater eller videoprogrammer som vises på skipets videoskjermer kan tas i bruk som supplement til orienteringen, men kan ikke komme i stedet for annonseringen. 3 Øvelser 3.1 Øvelser skal, så langt det er praktisk mulig, gjennomføres som om det var en virkelig nødssituasjon. 3.2 Hvert besetningsmedlem skal delta i minst én båtøvelse og én brannøvelse hver måned. Øvelsene for besetningen skal finne sted i løpet av 24 timer etter at skipet har forlatt havnen hvis mer enn 25 % av besetningen ikke har deltatt i båtøvelse og brannøvelse om bord på det aktuelle skipet i løpet av foregående måned. Når et skip tas i bruk for første gang, etter større ombygginger eller når det kommer en ny besetning om bord, skal øvelsene nevnt foran avholdes før skipet seiler. Administrasjonen kan akseptere andre arrangementer som er minst likeverdige for klasser av skip som dette er praktisk umulig for. 3.3 Båtøvelse 3.3.1 Hver båtøvelse skal bestå i å: .1 tilkalle passasjerer og besetning til mønstringsstasjoner ved bruk av alarmen som kreves etter regel 6 nr. 4.2, etterfulgt av annonsering av øvelse over personvarslingsanlegget eller ved annet kommunikasjonsmiddel, og sikre at alle er klar over at det er gitt ordre om å forlate skipet, .2 rapportere til stasjonene og forberede oppgavene beskrevet i alarminstruksen, .3 sjekke at passasjerer og besetning er hensiktsmessig påkledd, .4 kontrollere at redningsvestene er riktig tatt på, .5 låre minst én livbåt etter eventuell klargjøring til låring, .6 starte og betjene livbåtmotoren, .7 betjene daviter som benyttes til å sette ut redningsflåter, .8 gjennomføre simulert leting etter og redning av personer som er innesperret i sine lugarer, og .9 instruere i bruken av radioredningsredskaper. 3.3.2 Så langt det er praktisk mulig skal ulike livbåter låres i henhold til kravene i nr. 3.3.1.5 i påfølgende øvelser. 3.3.3 Med forbehold om bestemmelsene i nr. 3.3.4 og 3.3.5 skal hver livbåt settes ut med den utpekte besetningen om bord og manøvreres på vannet minst én gang hver tredje måned under en båtøvelse. 3.3.4 Når det gjelder livbåter beregnet for frittfall-utsetting, skal besetningen minst én gang hver tredje måned under en båtøvelse, borde livbåten, behørig feste seg i setene sine og starte utsettingsprosedyren helt frem til, men ikke inkludert den faktiske utsettingen av livbåten (dvs. at utløserkroken ikke skal utløses). Livbåten skal deretter enten settes ut ved fritt fall med bare den nødvendige besetningen om bord, eller låres til vannet ved hjelp av et sekundært utsettingsmiddel, med eller uten besetningen om bord. I begge tilfeller skal livbåten deretter manøvreres på vannet av besetningen. Livbåtene skal med høyst seks måneders mellomrom enten settes ut via fritt fall med bare besetningen om bord, eller det skal foretas en simulert utsetting i samsvar med retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.25 3.3.5 Administrasjonen kan tillate at et skip som foretar korte internasjonale reiser, ikke setter ut livbåtene på en av sidene hvis kaiarrangementer i havn og forhold knyttet til skipets fart ikke tillater utsetting av livbåter på den siden. Likevel skal alle slike livbåter låres minst én gang hver tredje måned og settes ut minst én gang i året. 3.3.6 Så langt det er rimelig og praktisk mulig, skal mann-overbord-båter som ikke er kombinerte livbåter/mann- overbord-båter, settes ut med den utpekte besetningen om bord og manøvreres på vannet hver måned. Dette kravet skal i alle tilfeller oppfylles minst én gang hver tredje måned. 3.3.7 Hvis øvelser med utsetting av livbåter og mann-overbord-båter gjennomføres mens skipet gjør fart fremover, skal dette på grunn av farene som er forbundet med det, bare skje i innelukket farvann og under tilsyn av en offiser som er erfaren i slike øvelser.26 3.3.8 Hvis et skip er utstyrt med MES, skal øvelsene omfatte gjennomføring av prosedyrene som er nødvendige for utplassering av slike midler, helt fram til den faktiske utplasseringen av midlet. Dette aspektet ved øvelsene bør forsterkes ved regelmessig instruksjon med bruk av opplæringshjelpemidlene om bord som kreves i regel 35 nr. 4. I tillegg skal ethvert medlem av mannskap som betjener MES, så langt som mulig få videre opplæring gjennom å ta del i en fullstendig utplassering av et liknende system på vannet, enten om bord på et skip eller i land, med mellomrom som ikke er lengre enn to år og ikke i noe tilfelle lengre enn tre år. Denne opplæringen kan knyttes til utplasseringen som kreves av regel 20 nr. 8.2. 3.3.9 Nødbelysning for bruk ved mønstring og når skipet forlates, skal prøves ved hver båtøvelse. 3.4 Brannøvelser 3.4.1 Brannøvelser bør planlegges på en slik måte at det tas tilstrekkelig hensyn til regelmessig praksis i de ulike nødssituasjonene som kan oppstå, avhengig av skipstype og last. 3.4.2 Hver brannøvelse skal bestå i å: .1 rapportere til stasjonene og forberede oppgavene beskrevet i alarminstruksen som kreves etter regel 8, .2 starte en brannpumpe der minst de to påkrevde vannstrålene tas i bruk for å vise at systemet er i god stand og driftsklart, 1. juli Nr. 1019 2014 1676 Norsk Lovtidend

.3 kontrollere brannmannsutstyr og annet personlig redningsutstyr, .4 kontrollere relevant kommunikasjonsutstyr, .5 kontrollere betjeningen av vanntette dører, branndører, brannspjeld og hovedinntak og hovedutløp for ventilasjonssystemer i øvelsesområdet, og .6 kontrollere de nødvendige arrangementene for påfølgende evakuering av skipet. 3.4.3 Utstyret som benyttes under øvelser, skal umiddelbart etter bruk igjen gjøres fullt driftsklart, og enhver feil eller defekt som blir oppdaget under øvelsene, skal rettes opp så snart som mulig. 4 Opplæring og instruksjoner om bord 4.1 Det skal gis opplæring om bord i bruken av skipets redningsredskaper, innbefattet redningsfarkostutstyr, og i bruken av skipets brannslokkingsredskaper, så snart som mulig, men senest to uker etter at et besetningsmedlem tiltrer på skipet. Hvis besetningsmedlemmet inngår i en avløsningsordning med regelmessig tjeneste om bord på skipet, skal imidlertid slik opplæring gis senest to uker etter at besetningsmedlemmet først tiltrådte på skipet. Instruksjon i bruken av skipets brannslokkings- og redningsredskaper og i å overleve på sjøen skal gis med samme mellomrom som øvelsene. Individuell instruksjon kan dekke forskjellige deler av skipets rednings- og brannslokkingsredskaper, men alt av skipets rednings- og brannslokkingsredskaper skal dekkes i løpet av en hvilken som helst tomånedersperiode. 4.2 Hvert besetningsmedlem skal få instruksjon som skal omfatte, men ikke nødvendigvis begrenses til: .1 betjening og bruk av skipets oppblåsbare redningsflåter, .2 hypotermiproblemer, førstehjelpsbehandling for hypotermi og andre hensiktsmessige førstehjelps- prosedyrer, .3 særskilt instruksjon som er nødvendig for bruk av skipets redningsredskaper under vanskelige vær- og sjøforhold, og .4 betjening og bruk av brannslokkingsredskaper. 4.3 Opplæring om bord i bruken av redningsflåter som kan settes ut ved hjelp av daviter, skal finne sted med mellomrom på ikke mer enn fire måneder på alle skip som har slike redskaper. Når det er praktisk mulig, skal dette omfatte oppblåsing og låring av en redningsflåte. Denne redningsflåten kan være en spesiell redningsflåte som er beregnet bare til opplæring og som ikke utgjør noen del av skipets redningsutstyr. En slik spesiell redningsflåte skal være merket på en iøynefallende måte. 5 Innføring i dagbok Dato for avholdt mønstring, detaljer om båt- og brannøvelser og øvelser med andre redningsredskaper og opplæring om bord skal innføres i de dagbøkene som administrasjonen foreskriver. Hvis fullstendig mønstring, øvelse eller opplæring ikke er avholdt til fastsatt tidspunkt, skal det innføres i dagboken en redegjørelse for omstendighetene ved og omfanget av den avholdte mønstring, øvelse eller opplæring. 25 Det vises til «Measures to prevent accidents with lifeboats» (MSC.1/Circ.1206/rev.1). 26 Det vises til «Guidelines on training for the purpose of launching lifeboats and rescue boats from ships making headway through the water», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.624(15). Regel 20 Operativ beredskap, vedlikehold og kontroll 1 Denne regel får anvendelse på alle skip. Kravene i nr. 3.2, 3.3 og 6.2 skal oppfylles, så langt det er praktisk mulig, på skip bygget før 1. juli 1986. 2 Operativ beredskap Før skipet forlater havn og til enhver tid i løpet av reisen, skal alle redningsredskaper være i orden og klare til øyeblikkelig bruk. 3 Vedlikehold 3.1 Vedlikehold, prøving og inspeksjon av redningsredskaper skal utføres på grunnlag av retningslinjene utviklet av organisasjonen27 og på en måte som tar behørig hensyn til å sikre påliteligheten til slike redskaper. 3.2 Det skal finnes instrukser for vedlikehold om bord av redningsredskaper som oppfyller kravene i regel 36 og vedlikehold skal utføres i samsvar med dette. 3.3 Administrasjonen kan i samsvar med kravene i nr. 3.2 godta et vedlikeholdsprogram for skipet som omfatter kravene i regel 36. 4 Vedlikehold av taljeløpere Taljeløpere som brukes til utsetting, skal kontrolleres jevnlig,28 særlig de delene som går gjennom skivene, og skal fornyes når det er nødvendig på grunn av forringelse av taljeløperne, eller minst hvert femte år når dette faller tidligere. 5 Reservedeler og reparasjonsutstyr Det skal finnes reservedeler og reparasjonsutstyr til redningsredskaper og tilhørende deler som utsettes for hard slitasje eller forbruk og som må skiftes ut med jevne mellomrom. 6 Ukentlig inspeksjon Følgende prøver og inspeksjoner skal utføres ukentlig og en rapport fra inspeksjonen skal innføres i skipsdagboken: 1. juli Nr. 1019 2014 1677 Norsk Lovtidend

.1 Alle redningsfarkoster, mann-overbord-båter og utsettingsredskaper skal inspiseres visuelt for å sikre at de er klare til bruk. Inspeksjonen skal omfatte, men er ikke begrenset til, krokenes tilstand og festeanordning til livbåten og at utstyr for belastningsutløsning er forsvarlig og fullstendig tilbakesatt, .2 29 alle motorer i livbåter og mann-overbord-båter skal kjøres i et samlet tidsrom på minst tre minutter, forutsatt at omgivelsestemperaturen er over den minimumstemperaturen som kreves for å starte og kjøre motoren. I løpet av dette tidsrommet bør det kontrolleres at girkassen og girkoblingen griper tilfredsstillende. Hvis særskilte karakteristika ved en utenbordsmotor på en mann-overbord- båt skulle hindre kjøring på annen måte enn med propellen i vannet i et tidsrom på tre minutter, kan det tilveiebringes en egnet vanntilførsel. I særskilte tilfeller kan administrasjonen frafalle dette kravet for skip bygget før 1. juli 1986, .3 livbåter på lasteskip, unntatt frittfall-livbåter, skal flyttes fra sin stuede posisjon uten at noen er om bord, i den grad det er nødvendig for å demonstrere at utsettingsredskapene virker på en tilfredsstillende måte, hvis vær- og sjøforhold tillater det, og .4 hovedalarmsystemet skal prøves. 7 Månedlige inspeksjoner 7.1 Alle livbåter, unntatt frittfall-livbåter, skal tas ut fra sin stuede posisjon uten personer ombord, hvis vær- og sjøforhold tillater det. 7.2 Inspeksjon av redningsredskapene, herunder livbåtutstyret, skal utføres månedlig ved bruk av sjekklisten som kreves i henhold til regel 36 nr. 1 for å sikre at de er komplette og i god stand. Rapport om inspeksjonen skal innføres i dagboken. 8 Ettersyn av oppblåsbare redningsflåter, oppblåsbare redningsvester, MES og vedlikehold og reparasjon av oppblåste mann-overbord-båter 8.1 Alle oppblåsbare redningsflåter, oppblåsbare redningsvester og MES skal etterses: .1 med ikke mer enn 12 måneders mellomrom, men i alle tilfeller der dette er praktisk umulig, kan administrasjonen forlenge tidsrommet til 17 måneder, og .2 ved en godkjent servicestasjon som har den nødvendige kompetansen til å utføre ettersynet, har de nødvendige fasiliteter og som bare bruker behørig opplært personell.30 8.2 Utsetting av MES på rotasjonsbasis I tillegg til, eller i sammenheng med tidsrommene fastsatt i nr. 8.1 mellom ettersyn av MES bør hvert MES settes ut fra skipet på rotasjonsbasis med intervaller som administrasjonen kan godta, forutsatt at hvert system settes ut minst én gang hvert sjette år. 8.3 En administrasjon som i henhold til regel 4 godkjenner nye arrangementer for oppblåsbare redningsflåter med nye egenskaper, kan tillate forlengede tidsrom mellom ettersyn på følgende vilkår: .1 Det nye redningsflåtearrangementet med nye egenskaper, har vist seg å opprettholde samme standard, slik prosedyren for prøving krever, i løpet av det forlengede tidsrommet mellom ettersyn. .2 Redningsflåtesystemet skal kontrolleres om bord av sertifisert personell i samsvar med nr. 8.1.1. .3 Ettersyn med mellomrom som ikke overstiger fem år, skal foretas i samsvar med organisasjonens anbefalinger.31 8.4 Alle reparasjoner og alt vedlikehold av oppblåste mann-overbord-båter skal utføres i samsvar med produsentens anvisninger. Nødreparasjoner kan utføres om bord på skipet, permanente reparasjoner skal imidlertid utføres ved en godkjent servicestasjon. 8.5 En administrasjon som tillater forlengelse av tidsrommet mellom ettersyn av redningsflåter i samsvar med nr. 8.3, skal underrette organisasjonen om dette i samsvar med regel I/5(b). 9 Periodisk ettersyn av hydrostatiske utløserenheter Hydrostatiske utløserenheter som ikke er hydrostatiske utløserenheter til engangsbruk, skal etterses: .1 med høyst 12 måneders mellomrom, men når det skulle være praktisk umulig, kan administrasjonen forlenge tidsrommet til 17 måneder,32 og .2 ved en servicestasjon som har den nødvendige kompetansen til å utføre ettersynet, har de nødvendige fasiliteter og som bare bruker behørig opplært personell. 10 Merking av stuingssteder Kontainere, braketter, stativer og andre liknende stuingssteder for redningsutstyr skal være merket med symboler i samsvar med anbefalingene fra organisasjonen33 og angi hvilke innretninger som er stuet på stedet til det formålet. Hvis flere enn én innretning er stuet på stedet, skal antall innretninger også angis. 11 Periodisk ettersyn av utsettingsredskaper og utstyr for belastningsutløsning 11.1 Utsettingsredskapene skal: .1 vedlikeholdes i samsvar med instrukser for vedlikehold om bord slik regel 36 krever, .2 gjennomgå en inngående undersøkelse ved de årlige besiktelsene fastsatt i henholdsvis regel I/7 eller I//8, og .3 når undersøkelsen nevnt i nr. 2 er fullført, gjennomgå en dynamisk prøving av vinsjbremsen ved maksimal nedsenkingshastighet. Belastningen som skal påføres, skal være lik redningsfarkostens eller mann-overbord-båtens vekt uten personer om bord, med unntak av at, med mellomrom som 1. juli Nr. 1019 2014 1678 Norsk Lovtidend

ikke overstiger fem år, skal prøvingen utføres med en prøvebelastning på 1,1 ganger vekten av redningsfarkosten eller mann-overbord-båten samt med det antall personer og den mengde utstyr som den er beregnet for. 11.2 Utstyr for belastningsutløsning av livbåter eller redningsfarkoster, herunder frittfall-utløsningssystemer for livbåter, skal: .1 vedlikeholdes i samsvar med instrukser for vedlikehold om bord slik regel 36 krever, .2 gjennomgå en inngående undersøkelse og driftsprøving ved de årlige besiktelsene fastsatt i regel I/7 og I/8, av behørig opplært personell som er fortrolige med systemet, og .3 driftsprøves med en belastning som er 1,1 ganger båtens totale vekt når den er lastet med det antall personer og den mengde utstyr som den er beregnet for, hver gang utløserutstyret er blitt overhalt. Slik overhaling og prøving skal foretas minst én gang hvert femte år.34 .4 35 uten hensyn til nr. .3 over skal driftsprøven av frittfall-utløsningssystemer for livbåter utføres enten ved å sette ut livbåten ved fritt fall med kun dens besetning om bord eller ved en simulert utsetting utført basert på retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.36 11.3 Automatiske utløserkroker for redningsflåter som settes ut med daviter, skal: .1 vedlikeholdes i samsvar med instrukser for vedlikehold om bord slik regel 36 krever, .2 gjennomgå en inngående undersøkelse og driftsprøving ved de årlige besiktelsene fastsatt i regel I/7 og I/8, av behørig opplært personell som er fortrolige med systemet, og .3 driftsprøves med en belastning som er 1,1 ganger redningsflåtens totale vekt når den er lastet med det antall personer og den mengde utstyr som den er beregnet for, hver gang den automatiske utløserkroken er blitt overhalt. Slik overhaling og prøving skal foretas minst én gang hvert femte år.37 27 Det vises til «Measures to prevent accidents with lifeboats» (MSC.1/Circ.1206/rev.1). 28 Det vises til «Measures to prevent accidents with lifeboats» (MSC.1/Circ.1206/rev.1). 29 Endret ved resolusjon MSC.216(82). 30 Det vises til «Recommendation on conditions for the approval of servicing stations for inflatable liferafts», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.761(18). 31 Det vises til «Recommendation on Conditions for the Approval of Servicing Stations for Inflatable Liferafts», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.761(18). 32 Det vises til MSC/Circ. 955, «Servicing of life-saving appliances and radiocommunication equipment under the harmonized system of survey and certification (HSSC)». 33 Det vises til «Symbols related to life-saving appliances and arrangements» vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.760(18). 34 Det vises til «Recommendation on testing of life-saving appliances», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.689(17). For redningsutstyr installert om bord 1. juli 1999 eller senere, vises det til «Revised Recommendations on testing of life- saving appliances», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon MSC.81(70), med endringer. 35 Tilføyd ved resolusjon MSC.325(90). 36 Det vises til «Principles of minimum safe manning», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.1047(27). 37 Det vises til «Recommendation on testing of life-saving appliances», som vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.689(17). For livredningsutstyr som er installert om bord 1. juli 1999 eller senere, vises det til «Revised Recommendations on testing of life-saving appliances», vedtatt av organisasjonens Sjøsikkerhetskomité ved resolusjon MSC.81(70), med endringer. Avsnitt II – passasjerskip (Tilleggskrav) Regel 21 Redningsfarkoster og mann-overbord-båter 1 Redningsfarkost 1.1 Passasjerskip i utenriksfart som ikke er korte internasjonale reiser, skal: .1 føre delvis eller helt overbygde livbåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.5 eller 4.6 i LSA-koden og med en samlet kapasitet på hver side av skipet som er tilstrekkelig til å kunne gi plass til minst 50 % av det totale antallet personer om bord. Administrasjonen kan tillate at livbåter erstattes med redningsflåter med tilsvarende samlet kapasitet, forutsatt at det for hver side av skipet aldri er færre livbåter enn at det er nok til å gi plass til 37,5 % av det totale antallet personer om bord. De oppblåsbare eller stive redningsflåtene skal oppfylle kravene i avsnitt 4.2 eller 4.3 i LSA-koden og skal betjenes ved utsettingsredskaper som er likt fordelt på hver side av skipet, .2 i tillegg, én eller flere oppblåsbare eller stive redningsflåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.2 eller 4.3 i LSA-koden, på hver side av skipet, med en samlet kapasitet som er tilstrekkelig til å gi plass til det totale antallet personer om bord. Disse redningsflåtene skal betjenes ved minst ett utsettingsredskap på hver side, som kan være utsettingsredskapene som er tilveiebrakt i samsvar med kravene i nr. 1.1.1, eller likeverdige godkjente redskaper som kan brukes på begge sider. Stuing av disse redningsflåtene behøver imidlertid ikke være i samsvar med kravene i regel 13 nr. 5. 1.2 Passasjerskip som foretar korte internasjonale reiser skal føre: .1 helt eller delvis overbygde livbåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.5 eller 4.6 i LSA-koden, og med en slik samlet kapasitet at de gir plass til minst 30 % av det totale antallet personer om bord. Livbåtene skal, så langt det er praktisk mulig, være likt fordelt på hver side av skipet. 1. juli Nr. 1019 2014 1679 Norsk Lovtidend

I tillegg skal det føres oppblåsbare eller stive redningsflåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.2 eller 4.3 i LSA-koden, med en slik samlet kapasitet at de sammen med livbåtene vil gi plass til det totale antallet personer om bord. Redningsflåtene skal betjenes ved utsettingsredskaper som er likt fordelt på hver side av skipet, og .2 i tillegg, én eller flere oppblåsbare eller stive redningsflåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.2 eller 4.3 i LSA-koden, på hver side av skipet, med en slik samlet kapasitet at de gir plass til minst 25 % av det totale antallet personer om bord. Disse redningsflåtene skal betjenes ved minst ett utsettingsredskap på hver side, som kan være utsettingsredskapene som er tilveiebrakt i samsvar med kravene i nr. 1.2.1, eller likeverdige godkjente redskaper som kan brukes på begge sider. Stuing av disse redningsflåtene behøver imidlertid ikke være i samsvar med kravene i regel 13 nr. 5. 1.3 Alle redningsfarkoster som kreves for å sørge for at det totale antallet personer om bord kan forlate skipet, skal kunne settes ut med det antall personer og den mengde utstyr som de er beregnet for, i løpet av et tidsrom på 30 minutter fra det tidspunktet det gis signal til å forlate skipet. 1.4 I stedet for å oppfylle kravene i nr. 1.1 eller 1.2 kan passasjerskip med bruttotonnasje under 500 der det totale antallet personer om bord er under 200, oppfylle følgende: .1 de skal på hver side av skipet føre én eller flere oppblåsbare eller stive redningsflåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.2 eller 4.3 i LSA-koden, med en slik samlet kapasitet at de vil gi plass til det totale antallet personer om bord. .2 med mindre redningsflåtene som kreves i nr. 1.4.1 er stuet på steder som gjør det mulig å overføre dem raskt fra side til side på skipet på ett enkelt åpent dekksnivå, skal det i tillegg finnes redningsflåter som gjør at den samlede kapasiteten som er tilgjengelig for bruk på hver side av skipet, tilsvarer 150 % av det totale antallet personer om bord. .3 hvis mann-overbord-båten som kreves i henhold til nr. 2.2, også er en helt overbygd livbåt som oppfyller kravene i avsnitt 4.5 eller 4.6 i LSA-koden, kan den regnes med i den samlede kapasiteten som kreves i nr. 1.4.1, forutsatt at den samlede kapasiteten som er tilgjengelig på hver side av skipet, er tilstrekkelig til å gi plass til minst 150 % av det totale antallet personer om bord, og .4 i tilfelle en av redningsfarkostene havarerer eller blir ubrukelig, skal det være nok redningsfarkoster til rådighet på hver side, herunder enhver farkost som er stuet slik at den lett kan flyttes fra en side av skipet til en annen på ett enkelt dekk, til å gi plass til det totale antallet personer om bord. 1.5 Ett eller flere MES som er i samsvar med avsnitt 6.2 i LSA-koden, kan erstatte den tilsvarende kapasiteten til redningsflåter og utsettingsredskaper som kreves i henhold til nr. 1.1.1 eller 1.2.1. 2 Mann-overbord-båter 2.1 Passasjerskip med bruttotonnasje 500 eller mer skal på hver side av skipet føre minst én mann-overbord- båt som oppfyller kravene i avsnitt 5.1 i LSA-koden. 2.2 Passasjerskip med bruttotonnasje under 500 skal føre minst én mann-overbord-båt som oppfyller kravene i avsnitt 5.1 i LSA-koden. 2.3 En livbåt kan godtas som mann-overbord-båt forutsatt at den og dens utsettings- og ombordtakingsarrangementer også oppfyller kravene til en mann-overbord-båt. 3 Samling av redningsflåter 3.1 Antall livbåter og mann-overbord-båter skal være tilstrekkelig til å sikre at når det samlede antall personer om bord må forlate skipet, trenger ikke hver livbåt eller mann-overbord-båt å samle mer enn seks redningsflåter. 3.2 Antall livbåter og mann-overbord-båter som føres på passasjerskip som foretar korte internasjonale reiser, skal være tilstrekkelig til å sikre at når det samlede antall personer om bord må forlate skipet, trenger ikke hver livbåt eller mann-overbord-båt å samle mer enn ni redningsflåter. Regel 22 Personlig redningsredskaper 1 Livbøyer 1.1 Et passasjerskip skal være utstyrt med livbøyer som oppfyller kravene i regel 7 nr. 1 og avsnitt 2.1 i LSA- koden, i minst det antallet som er fastsatt i tabellen nedenfor: Skipets lengde i meter Minste antall livbøyer under 60 8 60 og under 120 12 120 og under 180 18 180 og under 240 24 240 og over 30

1.2 Uten hensyn til regel 7 nr. 1.3 skal passasjerskip med lengde under 60 m føre minst seks livbøyer utstyrt med selvtennende lys.

1. juli Nr. 1019 2014 1680 Norsk Lovtidend

2 Redningsvester 2.1 I tillegg til redningsvestene som kreves i regel 7 nr. 2, skal alle passasjerskip føre redningsvester for minst 5 % av totalt antall personer om bord. Disse redningsvestene skal være stuet på lett synlige steder på dekk eller på mønstringsstasjoner. 2.2 Når redningsvester for passasjerer er stuet i lugarer som ligger avsides til i forhold til direkte rømningsveier mellom fellesrom og mønstringsstasjonene, skal de ekstra redningsvestene for disse passasjerene som er påkrevd etter regel 7 nr. 2.2, være stuet enten i fellesrommene, ved mønstringsstasjonene, eller i direkte rømningsveier mellom dem. Redningsvestene skal være stuet slik at de kan deles ut og tas på uten at dette hindrer en grei forflytning til mønstringsstasjoner og innskipningsstasjoner for redningsfarkoster. 3 Lys på redningsvester 3.1 På alle passasjerskip skal hver redningsvest være utstyrt med lys som oppfyller kravene i punkt 2.2.3 i LSA-koden. 3.2 Lys på redningsvester om bord på passasjerskip før 1. juli 1998 som ikke fullt ut oppfyller punkt 2.2.3 i LSA-koden, kan godtas av administrasjonen inntil lyset på redningsvesten normalt vil bli byttet ut eller fram til den første periodiske besiktelsen etter 1. juli 2002, når denne faller tidligere. 4 Redningsdrakter og termisk beskyttelsesutstyr 4.1 Alle passasjerskip skal for hver av skipets livbåter føre minst tre redningsdrakter som oppfyller kravene i avsnitt 2.3 i LSA-koden og, i tillegg, termisk beskyttelsesutstyr som oppfyller kravene i avsnitt 2.5 i LSA- koden for hver person som livbåten er godkjent for og som ikke er forsynt med en redningsdrakt. Disse redningsdraktene og dette termiske beskyttelsesutstyret behøver ikke føres: .1 for personer som skal ha plass i helt eller delvis overbygde livbåter, eller .2 hvis skipet utelukkende går i fart i varmt klima38 der det etter administrasjonens mening er unødvendig med slikt beskyttelsesutstyr. 4.2 Bestemmelsene i nr. 4.1.1 gjelder også for delvis eller helt overbyggete livbåter som ikke oppfyller kravene i avsnitt 4.5 eller 4.6 i LSA-koden, forutsatt at de føres på skip bygget før 1. juli 1986. 38 Det vises til MSC/Circ.1046, «Guidelines for assessment of thermal protection». Regel 23 Innskipningsarrangementer for redningsfarkoster og mann-overbord-båter 1 På passasjerskip skal innskipningsarrangementene for redningsfarkoster utformes slik at: .1 det er mulig å gå om bord i og sette ut alle livbåtene enten direkte fra stedet der de er plassert eller fra et innskipingsdekk, men ikke begge deler, og .2 det er mulig å gå om bord i redningsflåter som settes ut med daviter, fra et tilstøtende sted til stedet der de er plassert eller fra en posisjon som redningsflåten flyttes til før utsetting i samsvar med regel 13 nr. 5. 2 Arrangementene for mann-overbord-båten skal være slik at båten kan bordes og settes ut direkte fra stuet posisjon med det antall personer som er utpekt til å være mannskap på mann-overbord-båten om bord. Uten hensyn til kravene i nr. 1.1 skal arrangementene, hvis mann-overbord-båten også er en livbåt og de andre livbåtene bordes og settes ut fra et innskipningsdekk, være slik at mann-overbord-båten også kan bordes og settes ut fra innskipningsdekket. Regel 24 Stuing av redningsfarkoster Stuingshøyden for redningsfarkoster på et passasjerskip skal ta hensyn til kravene i regel 13 nr. 1.2, rømningsbestemmelsene i regel II–2//28,39 skipets størrelse og dominerende værforhold i det området der skipet skal gå i fart. For redningsfarkoster som settes ut ved hjelp av daviter, skal høyden fra øverst på daviten med redningsfarkosten i innskipningsposisjon så langt det er praktisk mulig ikke overstige 15 m til vannlinjen når skipet har minste seilingsdypgående. 39 Dette henviser til kapittel II–2 som trådte i kraft før 1. juli 2002. Tilsvarende nr. i det endrede kapittel II–2 er regel 13. Regel 25 Mønstringsstasjoner Ethvert passasjerskip skal, i tillegg til å oppfylle kravene i regel 11, ha mønstringsstasjoner for passasjerer som skal: .1 være i nærheten av og gi passasjerene lett atkomst til innskipningsstasjonene, med mindre de er på samme sted, og .2 ha rikelig plass til å samle og instruere passasjerene, men minst 0,35 m2 per passasjer. Regel 26 Tilleggskrav for roro-passasjerskip 1 Denne regel får anvendelse på alle roro-passasjerskip. Roro-passasjerskip bygget: .1 1. juli 1998 eller senere skal oppfylle kravene i nr. 2.3, 2.4, 3.1, 3.2, 3.3, 4 og 5, .2 1. juli 1986 eller senere og før 1. juli 1998 skal oppfylle kravene i nr. 5 senest på datoen for første periodiske besiktelse etter 1. juli 1998 og kravene i nr. 2.3, 2.4, 3 og 4 senest på datoen for første periodiske besiktelse etter 1. juli 2000, .3 før 1. juli 1986 skal oppfylle kravene i nr. 5 senest på datoen for første periodiske besiktelse etter 1. juli 1998 og kravene i nr. 2.1, 2.2, 2.3, 2.4, 3 og 4 senest på datoen for første periodiske besiktelse etter 1. juli 2000, og 1. juli Nr. 1019 2014 1681 Norsk Lovtidend

.4 før 1. juli 2004 skal oppfylle kravene i nr. 2.5 senest på datoen for første besiktelse eller senere. 2 Redningsflåter 2.1 Redningsflåter på roro-passasjerskipet skal betjenes av MES i samsvar med kravene i avsnitt 6.2 i LSA- koden eller utsettingsredskaper i samsvar med punkt 6.1.5 i LSA-koden, likt fordelt på begge sider av skipet. 2.2 Hver redningsflåte på roro-passasjerskip skal være utstyrt med friflyt-stuingsarrangementer som tilfredsstiller kravene i regel 13 nr. 4. 2.3 Hver redningsflåte på roro-passasjerskip skal være av en type som er utstyrt med en entringsplattform som oppfyller kravene i henholdsvis punkt 4.2.4.1 eller 4.3.4.1 i LSA-koden. 2.4 Hver redningsflåte på roro-passasjerskip skal være enten selvrettende eller en overdekket, vendbar redningsflåte som er stabil i sjøgang og kan betjenes sikkert uavhengig av hvilken side den flyter på. Alternativt skal skipet føre automatisk selvrettende redningsflåter eller overdekkede, vendbare redningsflåter i tillegg til dets normale antall redningsflåter, med slik samlet kapasitet at det er plass til minst 50 % av personene som det ikke er plass til i livbåtene. Denne ekstra redningsflåtekapasiteten skal fastsettes på grunnlag av differansen mellom totalt antall personer om bord og antall personer som det er plass til i livbåtene. Hver slik redningsflåte skal være godkjent av administrasjonen, idet det tas hensyn til anbefalingene vedtatt av organisasjonen.40 2.5 41 Redningsflåter på roro-passasjerskip skal være utstyrt med en lokaliseringsinnretning til søk- og redningsarbeid (SARD) i forholdet én SARD per fire redningsflåter. SARD-en skal være montert på innsiden av redningsflåten slik at antennen er mer enn én meter over havoverflaten når redningsflåten er satt ut, med unntak av overbygde, reversible redningsflåter, der SARD-en skal være stuet slik at den er lett tilgjengelig og antennen er lett å trekke ut for de overlevende. Hver SARD skal være stuet slik at antennen kan trekkes ut manuelt når redningsflåten er satt ut. Containere med redningsflåter utstyrt med SARD-er skal være tydelig merket. 3 Hurtige mann-overbord-båter 3.1 Minst en av mann-overbord-båtene på roro-passasjerskip skal være en hurtig mann-overbord-båt som oppfyller kravene i punkt 5.1.4 i LSA-koden. 3.2 Hver hurtige mann-overbord-båt skal betjenes av et egnet utsettingsredskap som oppfyller kravene i punkt 6.1.7 i LSA-koden. 3.3 Minst to besetninger for hver hurtige mann-overbord-båt skal jevnlig få opplæring og øvelse, idet det tas hensyn til det internasjonale regelverket for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW-koden) og anbefalingene vedtatt av organisasjonen,42 herunder alle redningsaspekter som håndtering, manøvrering og betjening av disse båtene under forskjellige forhold, og å rette dem opp etter kantring. 3.4 Når arrangementet eller størrelsen til et roro-passasjerskip, bygget før 1. juli 1997, er slik at det hindrer installasjonen av den hurtige mann-overbord-båten som kreves etter nr. 3.1, kan den hurtige mann- overbord-båten installeres i stedet for en eksisterende livbåt som er godtatt som mann-overbord-båt eller, for skip som er bygget før 1. juli 1986, båter til bruk i en nødssituasjon, forutsatt at alle vilkårene nedenfor er oppfylt: .1 den hurtige mann-overbord-båten som er installert, betjenes av et utsettingsredskap som oppfyller bestemmelsene i nr. 3.2, .2 kapasiteten til redningsfarkosten som går tapt ved den ovennevnte utskiftingen, oppveies ved at det installeres redningsflåter som kan føre minst et tilsvarende antall personer som får plass i livbåten som skiftes ut, og .3 slike redningsflåter betjenes av de eksisterende utsettingsredskapene eller MES. 4 Redningsmidler43 4.1 Hvert roro-passasjerskip skal være utstyrt med effektive midler til rask ombordtaking av overlevende fra vannet og overføring av overlevende fra redningsenheter eller redningsfarkoster til skipet. 4.2 Midlene til overføring av overlevende til skipet kan være del av et MES eller kan være del av et system konstruert for redningsformål. 4.3 Hvis det er meningen at sklien i et MES skal tjene som middel til overføring av overlevende til skipets dekk, skal sklien være utstyrt med håndliner eller trinn som hjelp til å klatre opp sklien. 5 Redningsvester 5.1 Uten hensyn til kravene i regel 7 nr. 2 og regel 22 nr. 2 skal et tilstrekkelig antall redningsvester oppbevares i nærheten av mønstringsstasjonene, slik at passasjerene ikke må gå tilbake til sine lugarer for å hente redningsvester. 5.2 Alle redningsvester på roro-passasjerskip skal være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i punkt 2.2.3 i LSA-koden. 40 Det vises til MSC/Circ.809, «Recommendation for canopied reversible liferafts automatically self-righting liferafts and fast rescue boats, including testing, on ro-ro passenger ships». 41 Endret ved resolusjon MSC.256(84). 42 Det vises til «Recommendation on training requirements for crews of fast rescue boats», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.771(18) og til del A-VI/2, tabell A-VI/2-2 «Specification of the minimum standard of competence in fast rescue boats» i det internasjonale regelverket for opplæring, sertifikater og vakthold for sjøfolk (STCW). 43 Det vises til MSC/Circ.810, «Recommendation on means of rescue on ro-ro passenger ships». 1. juli Nr. 1019 2014 1682 Norsk Lovtidend

Regel 27 Opplysninger om passasjerer 1 Alle personer om bord på passasjerskip skal telles før avreise. 2 Detaljerte opplysninger om personer som har gitt til kjenne et behov for særskilt omsorg eller bistand i nødsituasjoner, skal nedtegnes og meddeles skipsføreren før avreise. 3 I tillegg, og ikke senere enn 1. januar 1999, skal navn og kjønn for alle personer om bord, som skal kategoriseres som voksne, barn og spedbarn, registreres til bruk ved søk og redning. 4 Opplysningene som kreves i nr. 1, 2 og 3, skal oppbevares i land og være lett tilgjengelige for søke- og redningstjenestene når det er behov for dem. 5 Administrasjonen kan unnta passasjerskip fra kravene i nr. 3 hvis rutefarten til slike skip gjør det praktisk umulig for dem å foreta slike registreringer. Regel 28 Landings- og evakueringsområder for helikoptre 1 Alle roro-passasjerskip skal være innrettet med et område for evakuering med helikopter, godkjent av administrasjonen, idet det tas hensyn til anbefalingene fra organisasjonen.44 2 Roro-passasjerskip45 med lengde 130 m eller mer bygget 1. juli 1999 eller senere, skal ha et landingsområde for helikopter som er godkjent av administrasjonen, idet det tas hensyn til anbefalingene vedtatt av organisasjonen.46 44 Det vises til «International Aeronautical and Maritime Search and Rescue Manual (IAMSAR Manual)». 45 Det vises til MSC/Circ. 907, «Application of SOLAS regulation III/28.2 concerning helicopter landing areas on non-ro-ro-passenger ships». 46 Det vises til MSC/Circ.895, «Recommendation on helicopter landing areas on ro-ro passenger ships». Regel 29 System til hjelp for skipsførerens beslutninger 1 Denne regel får anvendelse på alle passasjerskip. Passasjerskip som er bygget før 1. juli 1997, skal oppfylle kravene i denne regel ikke senere enn på datoen for den første periodiske besiktelsen etter 1. juli 1999. 2 På alle passasjerskip skal det på kommandobroen finnes et system til hjelp for skipsførerens beslutninger ved krisehåndtering. 3 Systemet skal minst bestå av én eller flere trykte beredskapsplaner.47 Alle forutsigbare nødsituasjoner skal være identifisert i beredskapsplanen(e), herunder, men ikke begrenset til, følgende hovedgrupper av nødsituasjoner: .1 brann, .2 skade på skip, .3 forurensning, .4 ulovlige handlinger som truer skipets, passasjerenes og besetningens sikkerhet, .5 ulykker der personell er involvert, .6 ulykker i forbindelse med last, og .7 nødassistanse til andre skip. 4 Nødprosedyrene fastsatt i beredskapsplanen eller -planene skal tjene som grunnlag for skipsførernes beslutninger om håndtering av enhver kombinasjon av nødssituasjoner. 5 Beredskapsplanen eller -planene skal ha en ensartet oppbygning og være enkle å bruke. Der det passer skal faktiske lastetilstander slik de er beregnet for skipets stabilitet under reisen, brukes for havarikontrollformål. 6 I tillegg til den eller de trykte beredskapsplanene kan administrasjonen også godta bruk av et databasert system til hjelp for beslutningstaking på kommandobroen, som gir all informasjon som finnes i beredskapsplanen eller - planene, prosedyrer, sjekklister osv., og som kan vise en liste over anbefalte tiltak for nødssituasjoner som vil kunne oppstå. 47 Det vises til «Guidelines for a structure of an integrated system of contingency plannning for shipboard emergencies» vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.852(20). Regel 30 Øvelser 1 Denne regel får anvendelse på alle passasjerskip. 2 På passasjerskip skal båt- og brannøvelse finne sted hver uke. Hele mannskapet behøver ikke delta i hver øvelse, men hvert besetningsmedlem må delta i en båtøvelse og en brannøvelse hver måned slik regel 19 nr. 3.2 krever. Passasjerene skal sterkt oppfordres til å være til stede ved disse øvelsene. Avsnitt III – lasteskip (Tilleggskrav) Regel 31 Redningsfarkoster og mann-overbord-båter 1 Redningsfarkost 1.1 Lasteskip skal føre: .1 én eller flere helt overbygde livbåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.6 i LSA-koden, og med en samlet kapasitet på hver side av skipet som er tilstrekkelig til å kunne gi plass til det totale antallet personer om bord, og .2 i tillegg, én eller flere oppblåsbare eller stive redningsflåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.2 eller 4.3 i LSA-koden, med en vekt på under 185 kg og som er stuet slik at de lett kan flyttes fra én side av skipet til den andre på ett enkelt åpent dekksnivå, og med en samlet kapasitet som er tilstrekkelig til å kunne gi plass til det totale antallet personer om bord. Hvis redningsflåten eller 1. juli Nr. 1019 2014 1683 Norsk Lovtidend

-flåtene ikke veier under 185 kg og ikke er stuet slik at de raskt kan flyttes fra én side av skipet til den andre på ett enkelt åpent dekksnivå, skal den samlede tilgjengelige kapasitet på hver side være tilstrekkelig til å gi plass til det totale antallet personer om bord. 1.2 I stedet for å oppfylle kravene i nr. 1.1 kan lasteskip føre: .1 én eller flere frittfall-livbåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.7 i LSA-koden, og som kan settes ut ved fritt fall over skipets akterende, med en samlet kapasitet som er tilstrekkelig til å gi plass til det totale antallet personer om bord, og .2 i tillegg, én eller flere oppblåsbare eller stive redningsflåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.2 eller 4.3 i LSA-koden, på hver side av skipet, med en samlet kapasitet som er tilstrekkelig til å gi plass til det totale antallet personer om bord. Redningsflåtene på minst én side av skipet skal betjenes ved utsettingsredskaper. 1.3 I stedet for å oppfylle kravene i nr. 1.1 eller 1.2 kan lasteskip på mindre enn 85 meter som ikke er oljetankskip, kjemikalietankskip eller gasstankskip, oppfylle følgende krav: .1 de skal på hver side av skipet føre én eller flere oppblåsbare eller stive redningsflåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.2 eller 4.3 i LSA-koden, og som har en samlet kapasitet som er tilstrekkelig til å gi plass til det totale antallet personer om bord, .2 med mindre redningsflåtene som kreves i nr. 1.3.1 har en vekt på under 185 kg og er stuet slik at de lett kan flyttes fra én side av skipet til den andre på ett enkelt åpent dekksnivå, skal det finnes ytterligere redningsflåter slik at den samlede kapasiteten som er tilgjengelig på hver side, er tilstrekkelig til å gi plass til 150 % av det totale antallet personer om bord, .3 hvis mann-overbord-båten som kreves i henhold til nr. 2, også er en helt overbygd livbåt som oppfyller kravene i avsnitt 4.6 i LSA-koden, kan den regnes med i den samlede kapasiteten som kreves i nr. 1.3.1, forutsatt at den samlede kapasiteten som er tilgjengelig på hver side av skipet, er tilstrekkelig til å gi plass til minst 150 % av det totale antallet personer om bord, og .4 I tilfelle en av redningsfarkostene havarerer eller blir ubrukelig, skal det finnes tilstrekkelig med redningsfarkoster på hver side, herunder enhver farkost med en vekt på under 185 kg som er stuet slik at den lett kan flyttes fra én side av skipet til en annen på ett enkelt dekksnivå, til å gi plass til det totale antallet personer om bord. 1.4 Lasteskip der den horisontale avstanden fra det ytterste punktet på forstevnen eller akterstevnen til det nærmeste punktet på den nærmeste redningsfarkosten er mer enn 100 meter, skal i tillegg til redningsflåtene som kreves i nr. 1.1.2 og 1.2.2, føre en redningsflåte stuet så langt forut eller akter, eller én så langt forut og en annen så langt akter, som det er rimelig og praktisk mulig. En slik redningsflåte eller slike redningsflåter kan være sikkert fastgjort slik at manuell utløsning er mulig, og behøver ikke være av den typen som kan settes ut fra en godkjent utsettingsinnretning. 1.5 Med unntak av redningsfarkostene nevnt i regel 16 nr. 1.1, skal alle redningsfarkostene som kreves for å sørge for at det totale antallet personer om bord kan forlate skipet, kunne settes ut med det antall personer og den mengde utstyr som de er beregnet for, i løpet av et tidsrom på 10 minutter fra det tidspunktet det gis signal til å forlate skipet. 1.6 Kjemikalietankskip og gasstankskip som fører last som avgir giftig damp eller gass,48 skal i stedet for helt overbygde livbåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.6 i LSA-koden, føre livbåter med eget lufttilførselssystem som oppfyller kravene i avsnitt 4.8 i LSA-koden. 1.7 Oljetankskip, kjemikalietankskip og gasstankskip som fører last med et flammepunkt som ikke overstiger 60 °C («closed cup»-prøve), skal i stedet for helt overbygde livbåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.6 i LSA-koden, føre brannbeskyttede livbåter som oppfyller kravene i avsnitt 4.9 i LSA-koden. 1.8 Uten hensyn til kravene i nr. 1.1 skal bulkskip som definert i regel IX/1.6 og som er bygget 1. juli 2006 eller senere, oppfylle kravene i nr. 1.2. 2 Mann-overbord-båter Lasteskip skal føre minst én mann-overbord-båt som oppfyller kravene i avsnitt 5.1 i LSA-koden. En livbåt kan godtas som mann-overbord-båt forutsatt at den og dens utsettings- og ombordtakingsarrangementer også oppfyller kravene til en mann-overbord-båt. 3 I tillegg til livbåtene skal alle lasteskip bygget før 1. juli 1986: .1 føre én eller flere redningsflåter som kan settes ut på begge sider av skipet, og med en samlet kapasitet som er tilstrekkelig til å gi plass til det totale antallet personer om bord. Redningsflåten(e) skal utstyres med en surring eller et likeverdig middel til sikring av redningsflåten, som automatisk vil frigjøre den fra et synkende skip, og .2 føre, når den horisontale avstanden fra det ytterste punktet på forstevnen eller akterstevnen til det nærmeste punktet på den nærmeste redningsfarkosten er mer enn 100 meter, en redningsflåte i tillegg til redningsflåtene som kreves i nr. 3.1, stuet så langt forut eller akter, eller én så langt forut og en annen så langt akter, som det er rimelig og praktisk mulig. Uavhengig av kravene i nr. 3.1 kan en slik redningsflåte eller slike redningsflåter være sikkert fastgjort slik at manuell utløsning er mulig. 48 Det vises til produkter som det kreves åndedrettsbeskyttelse for i kapittel 17 i Det internasjonale regelverket for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk (IBC-koden), 1. juli Nr. 1019 2014 1684 Norsk Lovtidend

vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.4(48), og i kapittel 19 i Det internasjonale regelverket for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (IGC-koden), vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.5(48), med endringer. Regel 32 Personlig redningsredskaper 1 Livbøyer 1.1 Lasteskip skal være utstyrt med livbøyer som oppfyller kravene i regel 7 nr. 1 og avsnitt 2.1 i LSA-koden, i minst det antallet som er fastsatt i tabellen nedenfor: Skipets lengde i meter Minste antall livbøyer under 100 8 100 og under 150 10 150 og under 200 12 200 og over 14

1.2 Selvtennende bøyelys for livbøyer på tankskip som er påkrevd etter regel 7 nr. 1.3 skal være av en type med elektrisk batteri. 2 Lys på redningsvester 2.1 Dette nr. får anvendelse på alle lasteskip. 2.2 På lasteskip skal hver redningsvest være utstyrt med et lys som oppfyller kravene i punkt 2.2.3 i LSA- koden. 2.3 Lys på redningsvester om bord på lasteskip før 1. juli 1998 som ikke fullt ut oppfyller punkt 2.2.3 i LSA- koden, kan godtas av administrasjonen inntil lyset på redningsvesten normalt vil bli byttet ut eller fram til den første periodiske besiktelsen etter 1. juli 2001, når denne faller tidligere. 3 Redningsdrakter 3.1 Dette nr. får anvendelse på alle lasteskip. Lasteskip bygget før 1. juli 2006 skal imidlertid oppfylle kravene i nr. 3.2 til 3.5 senest ved den første besiktelsen av sikkerhetsutstyr som finner sted 1. juli 2006, eller senere. 3.2 Det skal for hver person om bord på skipet foreligge en redningsdrakt i passende størrelse som oppfyller kravene i avsnitt 2.3 i LSA-koden. Skip som ikke er bulkskip, som definert i regel IX/1, behøver imidlertid ikke å føre slike redningsdrakter hvis skipet utelukkende går i fart i varmt klima49 der det etter administrasjonens mening er unødvendig med redningsdrakter. 3.3 Hvis et skip har vakt- eller arbeidsstasjoner som er plassert langt unna stedet eller stedene der redningsdraktene vanligvis er stuet, herunder redningsfarkoster som er plassert avsides i samsvar med regel 31 nr. 1.4, skal det til enhver tid finnes ekstra redningsdrakter i passende størrelse ved slike vakt- eller arbeidsstasjoner for det antall personer som vanligvis er på vakt eller arbeider på der. 3.4 Redningsdraktene skal plasseres slik at de er lett tilgjengelig, og plasseringen skal være tydelig markert. 3.5 Redningsdraktene som kreves etter denne regel, kan brukes for å oppfylle kravene i regel 7 nr. 3. 49 Det vises til «Guidelines for assessment of thermal protection» (MSC/Circ.1046). Regel 33 Innskipnings- og utsettingsarrangement for redningsfarkoster 1 Innskipningsarrangementene for redningsfarkoster på lasteskip skal være konstruert slik at livbåtene kan bordes og settes ut direkte fra det stedet de er stuet, og slik at redningsflåter som settes ut ved hjelp av daviter, kan bordes og settes ut fra et sted tilstøtende det stedet de er stuet, eller fra et sted som redningsflåten, i samsvar med kravene i regel 13 nr. 5, er flyttet til før utsetting. 2 På lasteskip med bruttotonnasje 20 000 eller mer skal livbåtene kunne settes ut, om nødvendig med bruk av fangliner, mens skipet beveger seg forover med en fart på inntil 5 knop i smult vann. Avsnitt IV – krav til redningsredskaper og -arrangementer Regel 34 Alle redningsredskaper og -arrangementer skal oppfylle relevante krav i LSA-koden. Avsnitt V – ulike bestemmelser Regel 35 Opplæringshåndbok og opplæringshjelpemidler om bord 1 Denne regel får anvendelse på alle skip. 2 Det skal finnes en opplæringshåndbok i samsvar med kravene i nr. 3 i alle messer og fritidsrom for besetningen, eller i hver mannskapslugar. 3 Opplæringshåndboken, som kan bestå av flere bind, skal inneholde instrukser og informasjon i et lett forståelig språk, med illustrasjoner der dette er mulig, om redningsredskapene som finnes på skipet, og om de beste overlevelsesmetodene. Slike opplysninger kan gis i form av audiovisuelle hjelpemidler i stedet for en håndbok. Følgende skal forklares i detalj: .1 hvordan man tar på en redningsvest og eventuelt redningsdrakt/beskyttelsesdrakt, .2 mønstring ved tildelt mønstringsstasjon, 1. juli Nr. 1019 2014 1685 Norsk Lovtidend

.3 bording, utsetting og klargjøring av redningsfarkoster og mann-overbord-båter, herunder bruk av MES der slikt finnes, .4 utsettingsmetode innenfra redningsfarkosten, .5 frigjøring fra utsettingsredskaper, .6 metoder og bruk av innretninger til beskyttelse i utsettingsområdene, når dette er nødvendig, .7 belysning i utsettingsområdene, .8 bruk av alt overlevelsesutstyr, .9 bruk av alt lokaliseringsutstyr, .10 ved hjelp av illustrasjoner: bruk av radioredningsredskaper, .11 bruk av drivankre, .12 bruk av motor og tilbehør, .13 ombordtaking av redningsfarkoster og mann-overbord-båter, herunder stuing og sikring om bord, .14 farer når en utsettes for vær og vind og behovet for varme klær, .15 den beste bruken av redningsfarkostens fasiliteter for å overleve, .16 bergingsmetoder, herunder bruk av helikopterredningsutstyr (stropper, kurver, bårer), redningsstoler og kystbaserte redningsredskaper og skipets linekastende apparater, .17 alle andre funksjoner som finnes i alarminstruksen og nødinstruksen, og .18 instrukser for nødreparasjon av redningsredskaper. 4 Alle skip som er utstyrt med et MES, skal også ha opplæringshjelpemidler med hensyn til bruken av systemet om bord. 5 Opplæringshåndboken skal være skrevet på skipets arbeidsspråk. Regel 36 Instrukser for vedlikehold om bord Instruksene for vedlikehold av redningsredskaper om bord skal være lette å forstå og illustrerte der dette er mulig, og skal, der det passer, omfatte følgende for hvert redningsredskap: .1 en sjekkliste til bruk ved utførelse av inspeksjoner som kreves i regel 20 nr. 7, .2 instrukser for vedlikehold og reparasjoner, .3 tidsplan for periodisk vedlikehold, .4 diagram som viser smørepunkter med anbefalte smøremidler, .5 liste over deler som kan skiftes ut, .6 oversiktsliste for reservedeler, og .7 logg for registrering av inspeksjoner og vedlikehold. Regel 37 Alarminstruks og nødinstrukser 1 Alarminstruksen skal gi detaljopplysninger om hovedalarmen og personvarslingsanlegget som fastsatt i avsnitt 7.2 i LSA-koden og dessuten hvordan besetningen og passasjerene skal opptre når denne alarmen blir gitt. Alarminstruksen skal også angi hvordan ordren til å forlate skipet vil bli gitt. 2 Hvert passasjerskip skal ha fastsatt prosedyrer for å lokalisere og redde passasjerer som er innesperret i sine lugarer. 3 Alarminstruksen skal vise hvilke plikter de forskjellige medlemmene av besetningen er pålagt, herunder: .1 lukking av vanntette dører, branndører, ventiler, spygatt, luker, skylight, lysventiler og andre liknende åpninger i skipet, .2 utrustning av redningsfarkostene og andre redningsredskaper, .3 klargjøring og utsetting av redningsfarkostene, .4 generell klargjøring av andre redningsredskaper, .5 mønstring av passasjerer, .6 bruk av kommunikasjonsutstyr, .7 sammensetning av brannlag som skal bekjempe brann, og .8 særskilte plikter ved bruk av brannslokkingsutstyr og installasjoner. 4 Alarminstruksen skal angi hvilke offiserer som er ansvarlige for å sikre at rednings- og brannslokkingsredskaper holdes i god stand og er klare til øyeblikkelig bruk. 5 Alarminstruksen skal angi stedfortredere for nøkkelpersonell som kan bli gjort tjenesteudyktige, idet det tas hensyn til at ulike nødsituasjoner kan gjøre ulike tiltak nødvendige. 6 Alarminstruksen skal vise hvilke plikter besetningsmedlemmene er pålagt i forhold til passasjerene i en nødsituasjon. Disse pliktene skal omfatte: .1 varsling av passasjerene, .2 å påse at passasjerene er passende kledd og har tatt på seg redningsvest på riktig måte, .3 samling av passasjerene på mønstringsstasjonene, .4 å holde orden i korridorer og trapper og ha generell kontroll med passasjerenes bevegelser, og .5 å sørge for at det tas med en bunke tepper til redningsfarkosten. 3. juli Nr. 1020 2014 1686 Norsk Lovtidend

7 Alarminstruksen skal være utarbeidet før skipet forlater havn. Hvis det skjer forandringer i besetningen som gjør det nødvendig å endre alarminstruksen etter at den er utarbeidet, skal skipsføreren enten endre alarminstruksen eller utarbeide en ny. 8 Alarminstruksen som brukes på passasjerskip skal foreligge i et godkjent format. Del C Alternative utforminger og arrangementer Regel 38 Alternative utforminger og arrangementer 1 Formål Formålet med denne regel er å fastsette metoder for alternative utforminger av og arrangementer for redningsredskaper og -arrangementer. 2 Generelt 2.1 Redningsredskaper og -arrangementer kan avvike fra kravene fastsatt i del B, forutsatt at den alternative utformingen og arrangementene oppfyller målet med de aktuelle kravene og sørger for en sikkerhetsgrad som er likeverdig med dette kapittelet. 2.2 Når den alternative utformingen eller de alternative arrangementene avviker fra de forskriftsmessige kravene i del B, skal det foretas en teknisk analyse, evaluering og godkjenning av utformingen og arrangementene i samsvar med denne regel. 3 Teknisk analyse Den tekniske analysen skal utarbeides og fremlegges for administrasjonen, på grunnlag av retningslinjene utarbeidet av organisasjonen50 og skal minst omfatte følgende elementer: .1 fastsettelse av den aktuelle skipstypen, samt redningsredskapet og -arrangementene, .2 identifisering av forskriftsmessige krav som redningsredskapet eller -arrangementene ikke vil oppfylle, .3 identifisering av grunnen til at den foreslåtte utformingen ikke vil oppfylle de forskriftsmessige kravene, støttet av samsvar med andre anerkjente tekniske standarder eller industristandarder, .4 fastsettelse av ytelseskriteriene for skipet og det aktuelle redningsredskapet og -arrangementene som dekkes av de(t) relevante forskriftsmessige krav: .4.1 ytelseskriteriene skal gi en sikkerhetsgrad som minst er likeverdig med den som oppnås ved å bruke de relevante forskriftsmessige kravene i del B, og .4.2 ytelseskriteriene skal være kvantifiserbare og målbare, .5 detaljert beskrivelse av de alternative utformingene og arrangementene, herunder en liste med de forutsetningene som er brukt i utformingen og eventuelle foreslåtte driftsmessige begrensninger eller vilkår, .6 teknisk begrunnelse med påvisning av at den alternative utformingen og arrangementene oppfyller ytelseskriteriene for sikkerhet, og .7 risikoanalyse basert på identifisering av potensielle feil og risikoer knyttet til forslaget. 4 Evaluering av alternative utforminger og arrangementer 4.1 Den tekniske analysen som kreves i nr. 3, skal evalueres og godkjennes av administrasjonen, idet det tas hensyn til retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.51 4.2 En kopi av dokumentasjonen, som er godkjent av administrasjonen og som viser at de alternative utformingene og arrangementene er i samsvar med denne regel, skal oppbevares om bord på skipet. 5 Utveksling av opplysninger Administrasjonen skal oversende organisasjonen relevante opplysninger om alternative utforminger og arrangementer som administrasjonen har godkjent, for distribusjon til alle kontraherende regjeringer. 6 Ny evaluering som følge av endrede vilkår Hvis forutsetningene og de driftsmessige begrensningene som ble fastsatt for den alternative utformingen og arrangementene, endres, skal den tekniske analysen utføres under de endrede forholdene og skal godkjennes av administrasjonen. 50 Det vises til «Guidelines on alternative design and arrangements for SOLAS chapters II–1 and III» (MSC.1/Circ.1212). 51 Det vises til «Guidelines on alternative design and arrangements for SOLAS chapters II–1 and III» (MSC.1/Circ.1212)

3. juli Nr. 1020 2014

Forskrift om endring i passforskriften Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 3. juli 2014 med hjemmel i lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) § 9. Kunngjort 5. august 2014 kl. 14.30. I I forskrift 9. desember 1999 nr. 1263 om pass (passforskriften) gjøres følgende endringer: § 4 fjerde ledd bokstav b skal lyde: 15. juli Nr. 1021 2014 1687 Norsk Lovtidend

b) Begge øynene og ørene skal være helt synlige § 4 fjerde ledd bokstav g skal lyde: g) Briller må ikke benyttes. § 4 fjerde ledd bokstav h oppheves. § 4 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde: Begge ørene skal være synlige. II Forskriften trer i kraft 1. september 2014.

15. juli Nr. 1021 2014

Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland Hjemmel: Fastsatt av styret for Universitetet i Nordland 18. juni 2014 og av rektor ved Universitetet i Nordland 15. juli 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 4–5, § 4–7 og § 4–8. Kunngjort 5. august 2014 kl. 14.30. I I forskrift 20. juni 2012 nr. 723 om studier og eksamener ved Universitetet i Nordland gjøres følgende endringer: § 5–2 pkt. 4 skal lyde: 4. For studenter på heltidsstudier med 60 studiepoeng eller mer, gjelder følgende progresjonsvilkår for å beholde utvidet studierett som nevnt i punkt 3 (for deltidsstudier gjelder forholdsmessig): – Bestått 30 studiepoeng etter 1 år i et ett- eller flerårig studieprogram – Bestått 60 studiepoeng etter 2 år i et ett- eller flerårig studieprogram – Bestått 90 studiepoeng etter 3 år i et flerårig studieprogram – Bestått 120 studiepoeng etter 4 år i et flerårig studieprogram – Bestått 150 studiepoeng etter 5 år i et flerårig studieprogram – Bestått 180 studiepoeng etter 6 år i et flerårig studieprogram. § 6–2 pkt. 2, 5, 7 og 8 skal lyde: 2. Det arrangeres ny eksamen der det er registrert ikke bestått, sykemelding eller annet godkjent fravær. Ny eksamen er åpen kun for kandidater med registrert ikke bestått, sykemelding eller annet godkjent fravær fra siste ordinære eksamen, samt for kandidater med trekk under ordinær eksamen. Forbedringsforsøk henvises til neste ordinære eksamen. 5. Dersom det i gjeldende studieplan er krav om at en angitt eksamen må være bestått for videre studieprogresjon, kan studenter som ikke har bestått denne eksamen, har sykemelding eller annet godkjent fravær, kreve at ny eksamen arrangeres før eller i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. Slikt krav må være framsatt innen en uke etter at sensur har falt. Det arrangeres ikke ytterligere ny eksamen. Studenten henvises da til neste ordinære eksamen. 7. Bacheloroppgave med ikke bestått resultat, krever at studenten må utarbeide helt ny besvarelse. Forbedring/omarbeiding av ikke bestått besvarelse tillates ikke. Oppgaven kan imidlertid ta utgangspunkt i samme temaområde. Ved ny levering har studenten normalt krav på veiledning i et omfang bestemt av dekan. En bacheloroppgave som har fått bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form. 8. Masteroppgave med ikke bestått resultat, kan leveres én gang på nytt som eksamensforsøk, og da innen avtalt tidspunkt og med vesentlige endringer. Ved ny levering har studenten normalt krav på veiledning i et omfang bestemt av dekan. En masteroppgave som har fått bestått eksamensresultat, kan ikke leveres på nytt i bearbeidet form. § 6–4 pkt. 3 skal lyde: 3. Eksamenssted fastsettes av fakultetet og skal framgå av studieplan og eksamensplan. Eksamenstid fastsettes i eksamensplan. § 7–4 pkt. 5 skal lyde: 5. Leverer en kandidat blank besvarelse eller velger å avbryte eksamen uten å levere, blir oppgavebesvarelsen behandlet som Trekk under eksamen. Kandidaten skal i slikt tilfelle levere trekkskjema. Besvarelser som åpenbart ikke er et forsøk på en faglig besvarelse anses også som Trekk under eksamen. Kandidaten har i slikt tilfelle brukt ett eksamensforsøk. § 10–3 pkt. 3 skal lyde: 3. Sensur på vurderingsformen Oppgave med muntlig (endelig samlet karakter etter total vurdering av skriftlig arbeid og muntlig høring) kan påklages. 29. juli Nr. 1022 2014 1688 Norsk Lovtidend

Ny vurdering av skriftlig arbeid med påfølgende muntlig gjennomføres av klagekommisjon. Ved gruppeinnlevering er alle kandidatene gjensidig ansvarlig for både skriftlig arbeid og muntlig høring. Herunder følger at sensuren ikke kan differensieres. § 10–4 pkt. 1 oppheves. Nåværende § 10–5 blir § 10–4 der pkt. 1 skal lyde: 1. Ved klage på karakterfastsetting der to eller flere har levert felles arbeider til bedømming må hele gruppen klage samlet. Ny sensur gjelder for hele gruppen. Nåværende § 10–6 blir § 10–5 der pkt. 3 skal lyde: 3. Ved klagesensur skal klagesensorene ikke få opprinnelig karakter, sensors begrunnelse for denne eller studentens begrunnelse for klagen. Klage på karakterfastsetting gjennomføres som blind sensur jf. universitets- og høyskolelovens § 5–3. § 13–1 pkt. 4 skal lyde: 4. Privatister kan i tillegg til semesteravgift til Student i Nord avkreves eksamensvederlag fastsatt av styret for Universitetet i Nordland. II Endringene trer i kraft 1. august 2014.

29. juli Nr. 1022 2014

Forskrift om endring i forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 29. juli 2014 med hjemmel i forskrift 21. mars 2014 nr. 301 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet § 5. Kunngjort 5. august 2014 kl. 14.30. I I forskrift 21. mars 2014 nr. 301 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet gjøres følgende endringer: Følgende personer skal legges til Vedlegg I: 73. Mikhail Efimovich FRADKOV (MиXаил Eфимoвич Фрадкoв) Born on 1.9.1950 in Kurumoch, Kuibyshev region Permanent member of the Security Council of the Russian Federation; Director of the Foreign Intelligence Service of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 74. Nikolai Platonovich PATRUSHEV (Hикoлай Платoнoвич Патрyшeв) Born on 11.7.1951 in Leningrad (St Petersburg) Permanent member and Secretary of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 75. Aleksandr Vasilievich BORTNIKOV (Aлeкcандр Bаcильeвич Бoртникoв) Born on 15.11.1951 in Perm Permanent member of the Security Council of the Russian Federation; Director of the Federal Security Service (FSB). As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014

29. juli Nr. 1022 2014 1689 Norsk Lovtidend

76. Rashid Gumarovich NURGALIEV (Pашид Гyмарoвич Hyргалиeв) Born on 8.10.1956 in Zhetikara, Kazakh Soviet Socialist Republic Permanent member and Deputy Secretary of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 77. Boris Vyacheslavovich GRYZLOV (Бoриc Bячecлавoвич Грызлoв) Born on 15.12.1950 in Vladivostok Permanent member of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 78. Sergei Orestovoch BESEDA (Ceргeй Oрecтoвич Бeceда) 1954 Commander of the Fifth Service of the FSB, Federal Security Service of the Russian Federation. As a senior FSB officer, he heads a service responsible which oversees intelligence operations and international activity. 25.7.2014 79. Mikhail Vladimirovich DEGTYAREV (Mиxаил Bладимирoвич Дeгтярëв) Born on 10.7.1981 in Kuibyshev (Samara) Member of the State Duma. On 23.5.2014 he announced the inauguration of the 'de facto embassy' of the unrecognized, so-called, 'Donetsk People's Republic' in Moscow, he contributes to undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 80. Ramzan Akhmadovitch KADYROV (Pамзан Axматoвич Кадырoв) Born on 5.10.1976 in Tsentaroy. President of the Republic of Chechnya. Kadyrov made statements in support of the illegal annexation of Crimea and in support of the armed insurgency in Ukraine. He stated inter alia on 14 June 2014 that he 'will do anything to help revive Crimea'. In that context, he was awarded the medal for 'the liberation of Crimea' by the Acting Head of the Autonomous Republic of Crimea for the support he provided to the unlawful annexation of Crimea. In addition, on 1 June 2014 he expressed his readiness to send 74 000 Chechen volonteers to Ukraine if requested to do so. 25.7.2014 81. Alexander Nikolayevich TKACHYOV (AЛEКCAHДP HИКOЛAEBИЧ Tкачëв) Born on 23.12.1960 in Vyselki. Governor of the Krasnodar Krai. He was awarded the medal 'for the liberation of Crimea' by the Acting head of the Autonomous Republic of Crimea for the support he provided to the unlawful annexation of Crimea. At that occasion, the Acting Head of the Autonomous Republic of Crimea said that Tkachyov was one of the first to express his support to the new 'leadership' of Crimea. 25.7.2014 82. Pavel GUBAREV (Павeл Юрьeвич Гyбарeв) Born on 10.2.1983 in Sievierodonetsk One of the self-described leaders of the so-called 'people' Republic of Donetsk'. He requested Russian intervention in eastern Ukraine, including through the deployment of Russian peacekeeping forces. He is associated with Igor Strelkov/Girkin, who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Gubarev is responsible for recruiting people for armed forces of separatists.

29. juli Nr. 1022 2014 1690 Norsk Lovtidend

Responsible for taking over of the regional government building in Donetsk with pro-Russian forces and proclaimed himself the 'people's governor'. Despite being arrested for threatening the territorial integrity of Ukraine, and subsequently released, he has continued to play a prominent role in separatist activities, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 83. Ekaterina GUBAREVA (Eкатeрина Юрьeвна Гyбарeва) Born on 5.7.1983 in Kakhovka In her capacity of so called 'Minister of Foreign Affairs' she is responsible of defending the so called 'Donetsk People's Republic', thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In addition, her bank account is used to finance illegal armed separatist groups. In taking on and acting in this capacity she has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 84. Fedor BEREZIN (Фëдoр Дмитриeвич Бeрeзин) Born on 7.2.1960 in Donetsk The so-called 'deputy defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. He is associated with Igor Strelkov/Girkin, the so-called 'defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic', who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity Berezin has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 85. Valery Vladimirovich KAUROV (Bалeрий Bладимирoвич Каyрoв) Born on 2.4.1956 in Odessa The self-described 'president' of the so-called 'Republic of Novorossiya' who has called on Russia to deploy troops to Ukraine. In taking on and acting in this capacity he has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 86. Serhii Anatoliyovych ZDRILIUK (Ceргeй Aнатoльeвич Здрылюкv) Born on 23.6.1972 in Vinnytsia region Senior aid to Igor Strelkov/Girkin who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity, Zdriliuk has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 87. Vladimir ANTYUFEYEV (Bладимир Aнтюфeeв) (aka Vladimir SHEVTSOV, Vladimir Iurievici ANTIUFEEV, Vladimir Gheorghievici ALEXANDROV, Vadim Gheorghievici SHEVTSOV) Born on 19.2. 1951 in Novosibirsk Former 'Ministry of State Security' in the separatist region of Transnistria. Since 9 July 2014, he has been the first vice- prime minister of Donetsk People's Republic, responsible for security and law enforcement. In his capacity, he is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the Donetsk People's Republic'. 25.7.2014 Listen over enheter i vedlegg I erstattes med: Enheter: Informasjon vedrørende samtlige listeførte enheter er rubrisert slik: – Navn – Adresse – Grunnlag – Dato for EUs listeføring

29. juli Nr. 1022 2014 1691 Norsk Lovtidend

1. PJSC Chernomorneftegaz a.k.a Chornomornaftogaz Prospekt Kirova/per. Sovarkomovskji 52/1 Simferopol, Crimea On 17.03.2014 the 'Parliament of Crimea' adopted a resolution declaring the appropriation of assets belonging to Chernomorneftegaz enterprise on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 12.5.2014 2. Feodosia a.k.a Feodossyskoje Predprijatije po obespetscheniju nefteproduktami 98107, Crimea, Feodosiya, Geologicheskaya str. 2 Company providing transhipment services for crude oil and oil products. On 17.03.2014 the 'Parliament of Crimea' adopted a resolution declaring the appropriation of assets belonging to Feodosia enterprise on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 12.5.2014 3. State ferry enterprise 'Kerch ferry' (Гocyдарcтвeнная cyдoxoдная кoмпания 'Кeрчeнcкая парoмная пeрeправа'), Gosudarstvenoye predpriyatiye, Kerchenskaya paromnaya pereprava 16 Tselibernaya Street, 98307 Kerch(Aвтoнoмная Pecпyблика Крым, г. Кeрчь, yл. Цeлимбeрная, 16) code: 14333981 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. The 'Parliament of Crimea' adopted a resolution No. 1757–6/14 on 17.3.2014 'On nationalization of some companies belonging to the Ukrainian ministries of infrastructure or agriculture' and the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No. 1802–6/14 on 24.3.2014'On state-owned Ferry Enterprise Kerch Ferry' declaring the appropriation of assets belonging to the state ferry enterprise 'Kerch Ferry' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 4. State enterprise 'Sevastopol commercial seaport' (Гocyдарcтвeннoe прeдприятиe 'Ceваcтoпoльcкий мoрcкoй тoргoвый пoрт'), Gosudarstvenoye predpriyatiye, Sevastopolski morskoy torgovy port 3 Place Nakhimova, 99011 Sevastopol (99011, г. Ceваcтoпoль, пл. Hаxимoва, 3) code: 01125548 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 17.3.2014 the 'Parliament of Crimea' adopted a resolution No. 1757–6/14 'On nationalization of some companies belonging to the Ukrainian ministries of infrastructure or agriculture' declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise 'Sevastopol commercial seaport' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. In terms of volume of trade, it is the biggest commercial seaport in Crimea. 25.7.2014 5. State enterprise 'Kerch commercial sea port' (Гocyдарcтвeннoe прeдприятиe 'Кeрчeнcкий мoрcкoй тoргoвый пoрт'), Gosudarstvenoye predpriyatiye, Kerchenski morskoy torgovy port 28 Kirova Str., 98312, Kerch, Autonomous Republic of Crimea, (98312, Aвтoнoмная Pecпyблика Крым, г. Кeрчь, yл. Кирoва, 28) Code: 01125554 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. The 'Parliament of Crimea' adopted a resolution No. 1757–6/14 on 17.3.2014 'On nationalization of some companies belonging to the Ukrainian ministries of infrastructure or agriculture' and a resolution No. 1865–6/14 on 26.3.2014 'On State-Owned Enterprise «Crimean Sea Ports' ('O Гocyдарcтвeннoм прeдприятии 'Крымcкиe мoрcкиe пoрты') declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise 'Kerch Commercial Sea Port' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. In terms of volume of trade, it is the second biggest commercial seaport in Crimea. 25.7.2014 6. State enterprise Universal –Avia (Гocyдарcтвeннoм прeдприятии 'Унивeрcал-Aвиа'), Gosudarstvenoye predpriyatiye, 'Universal-Avia' 5, Aeroflotskaya street, 95024 Simferopol (Aэрoфлoтcкая yлица, 5, Cимфeрoпoль г.) 29. juli Nr. 1022 2014 1692 Norsk Lovtidend

The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 24.3.2014 the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision 'On State-owned Enterprise 'Gosudarstvenoye predpriyatiye Universal-Avia' ('O Гocyдарcтвeннoм прeдприятии «Унивeрcал–Aвиа»)' No. 1794–6/14 declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise 'Universal-Avia' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 7. Resort 'Nizhnyaya Oreanda' (Cанатoрий 'Hижняя Oрeанда') Resort 'Nizhnyaya Oreanda', 08655, Yalta, Oreanda (08655, г.Ялта, пгт. Oрeанда, Cанатoрий 'Hижняя Oрeанда') The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 21 March the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision 'On the questions of creation of the Association of sanatoria and resorts' No. 1767–6/14 declaring the appropriation of assets belonging to the resort 'Nizhnyaya Oreanda' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 8. Crimean enterprise 'Azov distillery plant' (Крымcкoe рecпyбликанcкoe прeдприятиe 'Aзoвcкий ликeрoвoдoчный Завoд'), Azovsky likerovodochny zavod 40 Zeleznodorozhnaya str., 96178 town of Azov, Jankoysky district (Джанкoйcкий райoн, пгт Aзoвcкoe, yл. Жeлeзнoдoрoжная, 40) code: 01271681 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 9 April the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No 1991–6/14 'On the amendments to the Resolution of the State Council of the Republic of Crimea' of 26 March 26 2014 No. 1836–6/14 'On nationalization of the property of enterprises, institutions and organizations of agro-industrial complex, located in the territory of the Republic of Crimea' declaring the appropriation of assets belonging to the 'Azovsky likerovodochny zavod' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 9. State concern 'National Association of producers «Massandra»' (Hациoнальнoe прoизвoдcтвeннo–аграрнoe oбъeдинeниe 'Mаccандра'), Nacionalnoye proizvodstvenno agrarnoye obyedinenye Massandra 6, str. Mira, Massandra 98600 city of Yalta (98600, г. Ялта, пгт Mаccандра, yл. Mира, д. 6) code: 00411890 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 9 April the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No 1991–6/14 'On the amendments to the Resolution of the State Council of the Republic of Crimea' of 26 March No. 1836–6/14 'On nationalization of the property of enterprises, institutions and organizations of agro-industrial complex, located in the territory of the Republic of Crimea' declaring the appropriation of assets belonging to the state concern 'National Association of producers «Massandra»' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 10. 'State enterprise Magarach of the national institute of wine' (Гocyдарcтвeннoe прeдприятиe >Aгрoфирма 'Mагарач' Hациoнальнoгo инcтитyта винoграда и вина 'Mагарач'), Gosudarstvenoye predpriyatiye 'Agrofirma Magarach' nacionalnogo instituta vinograda i vina 'Magarach' 9 Chapayeva str., 98433 Vilino, Bakhchisarayski district, (98433, Aвтoнoмная Pecпyблика Крым, Баxчиcарайcкий райoн, c. Bилинo, yл. Чапаeва, д. 9) Code: 31332064 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 9 April the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No 1991–6/14 'On the amendments to the Resolution of the State Council of the Republic of Crimea' of 26 March 26 2014 No. 1836–6/14 'On nationalization of the property of enterprises, institutions and organizations of agro-industrial complex, located in the territory of the Republic of Crimea' declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise 'Gosudarstvenoye predpriyatiye «Agrofirma Magarach» nacionalnogo instituta vinograda i vina «Magarach»' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 11. State enterprise 'Factory of sparkling wine Novy Svet' (Гocyдарcтвeннoe прeдприятиeЗавoд шампанcкиx вин 'Hoвый cвeт'), Gosudarstvenoye predpriyatiye 'Zavod shampanskykh vin Novy Svet' 1 Shalyapina str., 98032 Sudak, Novy Svet (98032, г. Cyдак, пгт Hoвый Cвeт, yл. Шаляпина, д. 1) Code: 00412665 24. juni Nr. 1060 2014 1693 Norsk Lovtidend

The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 9 April the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No. 1991–6/14 'On the amendments to the Resolution of the State Council of the Republic of Crimea' of 26 March 26 2014 No. 1836–6/14 'On nationalization of the property of enterprises, institutions and organizations of agro-industrial complex, located in the territory of the «Republic of Crimea» declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise «Zavod shampanskykh vin Novy Svet»' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 II Endringene trer i kraft ved kunngjøringen i Norsk Lovtidend.

1. aug. Nr. 1023 2014

Forskrift om endring i forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 1. august 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16. Kunngjort 5. august 2014 kl. 14.30. I I forskrift 22. desember 2004 nr. 1878 utøvelse av fisket i sjøen gjøres følgende endring: § 33d fjerde ledd (endret) skal lyde: Ved fiske etter makrell fra og med Troms fylke og sørover, er det i perioden frem til og med 30. september 2014, uten hinder av forbudet i første ledd, tillatt å fiske innenfor fjordlinjene, med unntak av i Ofoten øst for en linje mellom N 68° 24,73′ Ø 16° 00,70′ og N 68° 13,49′ Ø 16° 04,70′. II Denne forskriften trer i kraft straks.

1. aug. Nr. 1024 2014

Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter blåkveite i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 1. august 2014 med hjemmel i forskrift 16. desember 2013 nr. 1517 om regulering av fisket etter blåkveite i 2014 § 9. Kunngjort 5. august 2014 kl. 14.30. I I forskrift 16. desember 2013 nr. 1517 om regulering av fisket etter blåkveite i 2014 gjøres følgende endring: § 3 Maksimalkvoter for fartøy under 28 meter største lengde (endret) skal lyde: Fartøy som kan delta i fisket etter § 2 tredje ledd kan maksimalt fiske og lande følgende kvanta blåkveite rund vekt: Lengde Maksimalkvote 0–13,99 meter største lengde 18,8 tonn 14–19,99 meter største lengde 22,5 tonn 20–27,99 meter største lengde 26,3 tonn

II Denne forskrift trer i kraft 1. august 2014.

24. juni Nr. 1060 2014

Forskrift om endring i forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo Hjemmel: Fastsatt av Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo 24. juni 2014 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–9. Kunngjort 8. august 2014 kl. 13.30. I I forskrift 20. desember 2005 nr. 1798 om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo gjøres følgende endringer: § 6–3 fjerde ledd oppheves og fjernes fra forskriften. § 7–3 femte ledd oppheves og fjernes fra forskriften. 6. aug. Nr. 1062 2014 1694 Norsk Lovtidend

Nåværende § 7–3 sjette og sjuende ledd blir nytt femte og sjette ledd. II Endringene trer i kraft fra 1. august 2014.

6. aug. Nr. 1061 2014

Forskrift om endring i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2014 Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 6. august 2014 med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16, jf. forskrift 3. juni 1977 nr. 6 om fiskevernsone ved Svalbard § 3. Kunngjort 8. august 2014 kl. 13.30. I I forskrift 20. desember 2013 nr. 1673 om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard i 2014 gjøres følgende endringer: § 3 Unntak fra fiskeforbudet (ny) skal lyde: Fartøy fra stater som i 2014 har adgang til å fiske norsk vårgytende sild i andre norske fiskerijurisdiksjonsområder kan uten hensyn til forbudet i § 2 fra 6. august til og med 31. desember 2014 fiske norsk vårgytende sild innenfor et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N 74° 04,73′ Ø 19° 05,76′ 2. N 76° 00′ Ø 17° 41,77′ 3. N 76° 30′ Ø 14° 00′ 4. N 77° 00′ Ø 12° 15′ 5. N 78° 00′ Ø 09° 55′ 6. N 79° 00′ Ø 09° 00′ 7. N 79° 00′ V 03° 29′.

Videre langs yttergrensen for fiskevernsonen ved Svalbard til posisjon 8. N 72° 10,46′ Ø 10° 18,42′.

Videre langs yttergrensen for Norges økonomiske sone til posisjon 1. Fangster tatt i medhold av første ledd skal avregnes sammen med og på samme måte som kvoter tildelt i øvrige norske fiskerijurisdiksjonsområder. Fiskeridirektøren kan stoppe fisket etter norsk vårgytende sild i fiskevernsonen ved Svalbard for den enkelte part når det kvantum som tilfaller partene til firepartsavtalen om forvaltning av norsk vårgytende sild for 2014 er beregnet å ville bli oppfisket. Fiskeridirektøren kan stenge hele eller deler av området nevnt i første ledd dersom innblandingen av sild under minstemål i de enkelte fangster overstiger 20 % i antall, eller når andre forhold hindrer et biologisk forsvarlig fiske. Tidligere § 3 og § 4 blir ny § 4 og § 5. II Denne forskrift trer i kraft straks.

6. aug. Nr. 1062 2014

Forskrift om endring i forskrift om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet 6. august 2014 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 11, § 12 og § 16. Kunngjort 8. august 2014 kl. 13.30. I I forskrift 3. september 1998 nr. 859 om forbud mot å fiske norsk vårgytende sild i den nordøstlige del av Norges økonomiske sone gjøres følgende endringer: § 2 (endret) skal lyde: Uten hensyn til forbudet i § 1 kan det innenfor fire nautiske mil fra grunnlinjene vest for 29° 05′ Ø drives fiske etter norsk vårgytende sild for fartøy som: 1. har adgang til å delta i fisket etter norsk vårgytende sild i henhold til forskrift 9. desember 2013 nr. 1419 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2014 (deltakerforskriften) og 7. aug. Nr. 1063 2014 1695 Norsk Lovtidend

2. har en største lengde under 21,35 meter eller lasteromsvolum under 150 m3 . Fartøy som er på eller over 21,35 meter største lengde, men under 150 m3 må søke dispensasjon hos Fiskeridirektoratet region Finnmark for å få delta i dette fisket. Når det gjelder fisket nevnt i første ledd kan Fiskeridirektoratet stoppe fisket, innskrenke eller utvide i tidsperioden det kan fiskes, og stenge av hele eller deler av området for fiske. § 3 (endret) skal lyde: Uten hensyn til forbudet i § 1 kan det fra 6. august 2014 til og med 31. desember 2014 drives fiske etter norsk vårgytende sild innenfor et område avgrenset av rette linjer mellom følgende posisjoner: 1. N 70 ° 40,5′ Ø 21 ° 59,1′ 2. N 74 ° 4,73′ Ø 19 ° 5,76′.

Videre langs yttergrensen for Norges økonomiske sone til posisjon 3. N 72 ° 10,46′ Ø 10 ° 18,42′.

Fiskeridirektoratet kan stenge hele eller deler av området nevnt i første ledd dersom innblanding av sild under minstemål i de enkelte fangster overstiger 20 % i antall. II Denne forskrift trer i kraft straks.

7. aug. Nr. 1063 2014

Forskrift om endring i forskrift til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Toll- og avgiftsdirektoratet 7. august 2014 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) § 8–2 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 25. november 2008 nr. 1256. Kunngjort 8. august 2014 kl. 13.30. I I forskrift 17. desember 2008 nr. 1502 til lov om toll og vareførsel (tollforskriften) gjøres følgende endringer: § 8–4–5. Tilstrekkelig bearbeiding i Norge – prosessliste § 8–4–5 (1) bokstav a–c, g, j–o, r–s og u–x skal lyde: a) avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen Vedlegg II, Protokoll 4 b) konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) Tillegg II til Vedlegg A c) handelsavtalen EF–Norge Vedlegg II til Protokoll 3 g) frihandelsavtalen EFTA–Egypt Vedlegg II til Protokoll B j) frihandelsavtalen EFTA–Israel Vedlegg II til Protokoll B k) frihandelsavtalen EFTA–Jordan Vedlegg II til Protokoll B l) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Vedlegg II til Protokoll B m) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Vedlegg II til Protokoll B n) frihandelsavtalen EFTA–Marokko Vedlegg II til Protokoll B o) frihandelsavtalen EFTA–Mexico Tillegg 2 til Vedlegg I r) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Vedlegg II til Protokoll B s) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Tillegg 2 til Vedlegg V u) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Tillegg 2 til Vedlegg I v) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea Tillegg 2 til Vedlegg I w) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Vedlegg II til Protokoll B x) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Vedlegg II til Protokoll B § 8–4–12. Opprinnelse som følge av kumulasjon § 8–4–12 første ledd bokstav a–c, e, i, k–o, r–s og u–x skal lyde: a) avtalen om opprettelse av Det Europeiske Økonomiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen Protokoll 4, artikkel 2 og 3 b) konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 2 og 4 c) handelsavtalen EF–Norge Protokoll 3, artikkel 2, 3 og 4 e) frihandelsavtalen EFTA–Canada Vedlegg C, artikkel 2 og 21 i) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong Vedlegg IV artikkel 6 k) frihandelsavtalen EFTA–Jordan Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 l) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 11. aug. Nr. 1065 2014 1696 Norsk Lovtidend

m) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Protokoll B, artikkel 2 og 3 n) frihandelsavtalen EFTA–Marokko Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 o) frihandelsavtalen EFTA– Mexico Vedlegg I, artikkel 2 og 3 r) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Protokoll B, artikkel 2 og 3 s) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Vedlegg V, artikkel 2 og 3 u) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Vedlegg I, artikkel 2 og 3 v) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea Vedlegg I, artikkel 2 og 3 w) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 x) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Protokoll B, artikkel 2, 3 og 4 § 8–4–15. Direkte transport § 8–4–15 (2) bokstav a–c, e, i, k–n, r–s og u–x skal lyde: a) avtalen om opprettelse av Det Europeiske Samarbeidsområde, EØS-avtalen Protokoll 4, artikkel 12 b) konvensjonen om opprettelse av Det Europeiske Frihandelsforbund (EFTA) Vedlegg A, artikkel 13 c) handelsavtalen EF–Norge Protokoll 3, artikkel 13 e) frihandelsavtalen EFTA–Canada Vedlegg C, artikkel 14 i) frihandelsavtalen EFTA–Hongkong Vedlegg IV artikkel 11 k) frihandelsavtalen EFTA–Jordan Protokoll B, artikkel 13 l) frihandelsavtalen EFTA–Libanon Protokoll B, artikkel 13 m) frihandelsavtalen EFTA–Makedonia Protokoll B, artikkel 13 n) frihandelsavtalen EFTA– Marokko Protokoll B, artikkel 13 r) interim frihandelsavtale EFTA–PLO på vegne av Den palestinske selvstyremyndighet Protokoll B, artikkel 13 s) frihandelsavtalen EFTA–Den sørafrikanske tollunion SACU Vedlegg V, artikkel 12 u) frihandelsavtalen EFTA–Singapore Vedlegg I, artikkel 14 v) frihandelsavtalen EFTA–Sør-Korea Vedlegg I, artikkel 14 w) frihandelsavtalen EFTA–Tunisia Protokoll B, artikkel 13 x) frihandelsavtalen EFTA–Tyrkia Protokoll B, artikkel 13 II Endringene trer i kraft straks.

11. aug. Nr. 1064 2014

Forskrift om endring i forskrift om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 11. august 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13 jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 12. august 2014 kl. 14.30. I I forskrift 15. januar 2014 nr. 28 om nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg, oppheves følgende punkter: 1. Tillatt aksellast, boggilast og trippelboggilast for offentlig veg, tabell 1 2. Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på offentlig veg, tabell 2 3. Tillatt totalvekt for vogntog på offentlig veg 4. Tillatt kjøretøy- og vogntoglengde for offentlig veg 5. Tillatt kjøretøybredde for offentlig veg 7. Særlige bestemmelser for transport av tømmer 9. Særlige bestemmelser for modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn. II Denne forskrift trer i kraft 1. september 2014.

11. aug. Nr. 1065 2014

Forskrift om endring i forskrift om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 11. august 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. Kunngjort 12. august 2014 kl. 14.30. 1. juli Nr. 1072 2014 1697 Norsk Lovtidend

I I forskrift 15. januar 2014 nr. 29 om nærmere vilkår for dispensasjon og om tillatt lengde og bredde uten dispensasjon, oppheves følgende punkter: 1. Dispensasjon for kjøring på offentlig veg – aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt 2. Større lengde og bredde for offentlig veg enn tillatt etter vedlegg 1 3. Krav til transport med lengde mer enn 2 m over det som er tillatt etter vedlegg 1 og med større bredde enn 2,60 m. II Denne forskrift trer i kraft 1. september 2014.

1. juli Nr. 1072 2014

Forskrift om bygging av skip Hjemmel: Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 1. juli 2014 med hjemmel i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 2, § 6, § 9, § 11, § 21, § 28a, § 29, § 30 og § 45 jf. delegeringsvedtak 16. februar 2007 nr. 171 og delegeringsvedtak 31. mai 2007 nr. 590. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF endret ved direktiv 98/48/EF), vedlegg XIII nr. 56cb (direktiv 2003/25/EF endret ved direktiv 2005/12/EF) og nr. 56f (direktiv 2009/45/EF endret ved direktiv 2010/36/EU). Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. Kapittel 1. Virkeområde og hovedregler § 1. Virkeområde Forskriften gjelder for norske a) skip som skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip i utenriksfart b) skip som skal passasjersertifikat c) klasse D og C passasjerskip med lengde (L) 24 meter eller mer bygget før 1. mai 2000 som skal ha sikkerhetssertifikat for passasjerskip (EU) d) lasteskip med største lengde 15 meter eller mer e) lektere med største lengde 15 meter eller mer som brukes til føring av last. § 2. Definisjoner (1) Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) konsolidert utgave 2009 kapittel II–1 som endret ved MSC.290((87), regel 2 og 3 gjelder som definisjoner i forskriften her. (2) I tillegg til definisjonene etter første ledd menes i forskriften med a) «Passasjerskip»: Skip som kan føre mer enn 12 passasjerer eller som skal ha passasjersertifikat b) «Lasteskip»: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy, lekter eller fritidsfartøy c) «Støttefartøy»: Lasteskip som skal operere i sikkerhetssonen til oljeplattformer eller arbeide nært opp til andre offshorekonstruksjoner på åpent hav d) «SOLAS 90»: Den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs 1974 som endret ved MSC.1(XLV), MSC.6(48), MSC.11(55) og MSC.12(56) e) «Lastelinjekonvensjonen»: Den internasjonale konvensjonen om lastelinjer av 1966 endret ved 1988- protokollen, konsolidert utgave 2005 som endret ved MSC.223(82), MSC.270(85), MSC.329(90) og MSC.345(91). § 3. Krav til bygging, stabilitet og utrustning av lasteskip og passasjerskip i utenriksfart (1) SOLAS konsolidert utgave 2009 kapittel II–1 endret ved MSC.256(84), MSC.269(85), MSC.282(86), MSC.290(87), MSC.291(87), MSC.308(88) og MSC.338(91) gjelder som forskrift for a) lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje 500 eller mer b) passasjerskip i utenriksfart. (2) SOLAS regel II–1/19 til 22, 23 og 24 gjelder ikke. (3) MSC.235(82) «Guidelines for the design and construction of offshore supply vessels, 2006» gjelder som forskrift for et støttefartøy som er kjølstrukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn før 1. juli 2016. (4) MSC.235(82) endret ved MSC.335(90) gjelder som forskrift for et støttefartøy a) med byggekontrakt inngått 1. januar 2015 eller senere eller b) som er kjølstrukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. juli 2016 eller senere. § 4. Krav til bygging av skip i innenriksfart, lektere uansett fartsområde og lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500 Et anerkjent klassifikasjonsselskaps krav til konstruksjon og vedlikehold av skrog, hoved- og hjelpemotor, elektriske anlegg og automasjonsanlegg gjelder for utforming, bygging og vedlikehold av a) passasjer- eller et lasteskip i innenriksfart b) lektere c) lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500. § 5. Krav til bygging, stabilitet og utrustning av passasjerskip i innenriksfart med største lengde under 15 meter 1. juli Nr. 1072 2014 1698 Norsk Lovtidend

Passasjerskip i innenriksfart med største lengde under 15 meter som bygges, dimensjoneres og utstyres etter kravene i Nordisk båtstandard 1990 for yrkesbåter under 15 meter, oppfyller kravene i forskriften her. § 6. Nye krav til skip bygget før 1. november 1992 (1) Skip eller lektere bygget før 1. november 1992 kan pålegges å oppfylle bestemmelser i forskriften her, for eksempel ved a) førstegangssertifisering ved endret bruk b) forandring i anvendelse c) utskifting av utstyr d) større reparasjoner og ombygginger e) øket dypgående f) forlengelse. (2) Et vedtak om pålegg med hjemmel etter første ledd kan bare treffes etter en konkret vurdering av sikkerheten ut fra skipets eller lekterens generelle byggetekniske utførelse, utstyr, arrangement og tilstand. (3) Kravene i første ledd gjelder ikke endringer som utelukkende har som formål å bedre evnen til å holde skipet eller lekteren flytende. Kapittel 2. Utfyllende sikkerhetsregler § 7. Krav til universell utforming i passasjerskip (1) Passasjerskip skal oppfylle kravene etter MSC.1/Circ.735 til universell utforming og sikkerhet for personer med nedsatt funksjonsevne med de tilpasninger som kreves for skipet. (2) Passasjerskip som er bygget 1. januar 2010 eller senere skal oppfylle følgende krav: a) Skipet skal være konstruert og utstyrt slik at personer med nedsatt funksjonsevne kan stige om bord og gå i land på en enkel og sikker måte, og, så langt det er mulig, forflytte seg mellom dekkene, enten på egen hånd eller ved hjelp av ramper eller heiser. Det skal settes opp anvisninger til slike adgangsfasiliteter ved alle innganger og andre hensiktsmessige steder om bord på hele skipet. b) Skilt om bord til hjelp for passasjerene skal være universelt utformet, strategisk plassert og lett å lese for personer med nedsatt funksjonsevne. c) Skipet skal være utstyrt med hjelpemidler for å kommunisere viktige meldinger til personer med nedsatt funksjonsevne, f.eks. meldinger om forsinkelse, ruteendringer og tjenester om bord. d) Alarmsystem og -knapper skal være utformet slik at de lett kan nås av alle og at alle kan varsle. Alarmsignalet skal kunne oppfattes av alle uavhengig av funksjonsevne. e) Håndlister, korridorer og ganger, døråpninger, dører, heiser, bildekk, passasjersalonger, innredning og toaletter skal være konstruert slik at de i rimelig omfang og på en rimelig måte er universelt utformet. (3) For passasjerskip bygget før 1. januar 2010 gjelder kravene i første og andre ledd bare når ombygging og reparasjoner medfører større forandringer og endret utrustning av områder hvor passasjerer har alminnelig adgang. § 8. Sikring av baugporter på ferger (1) Løftebauger eller baugporter på ferger skal ha mekaniske stoppere som sammen med endebrytere i løftesystemet skal sikre portene mot å falle bakover fra oppslått stilling. (2) En løftesylinder for en hydraulisk løftebaug eller baugport skal være dimensjonert og arrangert slik at slangebrudd ikke forårsaker sikkerhetssvikt. En enkelt sylinder skal kunne holde porten i åpen stilling. (3) En port i nedslått stilling i enden av bildekket og eventuell låsemekanisme skal til sammen minst være dimensjonert som skroget for øvrig for overbygget ferge og som skansekledningen for åpen ferge. (4) Er det en åpning mellom enden av dekket og en kjørebro eller kai eller mellom enden av dekket og en innvendig løftebaug eller baugport om bord, skal åpningen være forsvarlig sikret for personer og kjøretøy. (5) Manøvreringssystemet for endeporten skal være plassert på et sted hvor operatøren har full oversikt over porten, fergekaien og sperrebommen. § 9. Sikring av fortøyningsarrangementer på ferger (1) En ferge skal ha et fortøyningsarrangement mellom fergen og fergekaien eller kjørebroen med festepunkter om bord og i land. Arrangementet skal være dimensjonert for å tåle en fortøyningskraft på 30 vekttonn når fortøyningskraften angriper på den minst gunstige måten. Hvis en bevegelig kjørebro med direkte forbindelse til fergen inngår i fortøyningsarrangementet, skal kjørebroen med landfeste kunne ta opp fortøyningskraften. Fortøyningsarrangementet og låsemekanismene skal virke i alle stillinger som er aktuelle for kjørebroen. (2) Når fergens størrelse eller type tilsier det, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at fortøyningsarrangementet blir dimensjonert for høyere fortøyningskraft enn 30 vekttonn. § 10. Atkomst til lasterom, tanker og dekk, heiser og skansekledning eller rekkverk på skip og lektere (1) På skip og lektere skal atkomsten til lasterom, tanker og til dekk med last bestå av en permanent trapp, eller hvor dette ikke er mulig, en fast leider eller stigtrinn med passende dimensjoner, tilstrekkelig styrke og egnet konstruksjon. (2) Atkomsten skal så langt det er praktisk mulig være atskilt fra lukeåpninger. 1. juli Nr. 1072 2014 1699 Norsk Lovtidend

(3) Vare- og personheiser skal i tillegg til kravene etter § 3 eller § 4, utformes, bygges, installeres, utrustes og testes etter internasjonal standard (ISO) 8383 «Lifts on Ships – Specific Requirements». (4) I stedet for krav som følger av et anerkjent klassifikasjonsselskaps regler om skansekledning og rekkverk jf. § 3 eller § 4, kan Sjøfartsdirektoratet godta at skip med største lengde under 15 meter har 750 millimeter høyde på skansekledninger eller tilsvarende faste rekkverk på alle utsatte deler av fribords- og overbygningsdekk, når det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå. (5) En bemannet lekter skal ha fast rekkverk på utsatte steder hvor personer ferdes. § 11. Sikkerhetstiltak på støttefartøy (1) Støttefartøy skal ha fast skansekledning rundt dekk hvor folk skal arbeide med dekkslast i åpen sjø. (2) Støttefartøy som brukes til ankerhåndtering skal ha et arrangement for kontrollert utløsning av torsjonskrefter i wire. Et støttefartøy bygget før 1. november 1992 skal oppfylle kravet ikke senere enn 1. juli 2004. (3) Støttefartøy skal på hver side av lastedekket ha en kraftig stuvningsrekke eller tilsvarende som effektivt beskytter personer som laster eller losser. Det skal være nødvendige åpninger i siden for tilkomst fra lastedekket. Stuvningsrekken skal være dimensjonert for aktuelle dynamiske og statiske belastninger fra lasten, og skal være konstruert slik at den ved skade vil deformeres uten å rive eller trykke hull i dekket. (4) Støttefartøy skal ha fester forut som er dimensjonert for å feste en sleper fra annen båt som kan slepe. § 12. Særskilte sikkerhetstiltak på skip som brukes til sleping (1) Skip som utfører slep skal ha fast skansekledning rundt dekk hvor folk skal arbeide. (2) Skip som brukes til slep skal være utstyrt med slepevinsj. Reserveslepewire skal være lagret på trommel. (3) En slepers vandring skal begrenses av pullere, bøyler, støtter eller lignende med god avrunding om dette er nødvendig. Denne utrustningen skal være utformet og plassert slik at det sikrer god manøvreringsevne og forhindrer at sleperen kommer i klem eller skades. (4) Skip som ikke brukes til havslep, kan unntas kravene i første og andre ledd. Med havslep menes slep utenfor fartsområdet liten kystfart. (5) Skip som sleper og som ikke har slepevinsj etter andre ledd, skal ha slepekrok og om nødvendig innhalingsvinsj for sleperen. § 13. Slepe- og ankerhåndteringsutstyr (1) Krusifiks, tauepinner og styrepinner og lignende utstyr til sleping skal minst beregnes for skipets maksimale slepekraft i minst gunstige retninger fra 0–60° til hver side relativt til skipets senterlinje, og 30° oppover relativt til horisontalplanet. (2) En slepe- eller ankerhåndteringsvinsj skal a) oppfylle kravene til dimensjonering og prøving i internasjonal standard ISO 7365, når ikke annet framgår av paragrafen her b) kunne nødutløses fra broen c) ha vinsjtromler med et fjernbetjent spoleapparat som kan opereres fra vinsjbetjeningsposisjon på broen. Støttefartøy bygget før 1. november 1992 skal oppfylle kravet ikke senere enn 1. juli 2004. Spoleapparatet skal: (i) hvis det betjener hovedankerhåndteringstromlene, ha ruller som kan splittes fra hverandre (ii) være dimensjonert for å kunne spole wire ved full last på vinsjen og med visningen av wiren i den minst gunstige posisjonen i forhold til trommelen og tauepinnene eller styrepinnene (iii) ha kapasitet som minst er ti prosent av vinsjens maksimale hivekraft (iv) gi etter på en kontrollert måte hvis spoleapparatet overbelastes d) ha hovedslepewire for havslep med lengde som minst oppfyller følgende formel: L = (BP/ BL)x1800 meter hvor følgende er angitt i tonn: BL = dokumentert bruddstyrke på hovedslepewire BP = maksimal kontinuerlig slepekraft («bollard pull»). e) ha hovedslepewire med minste dokumenterte bruddstyrke (MBL) som følger: Maksimal slepekraft (BP) (tonn) <40 40–90 >90 MBL (tonn) 3,0BP (3,8-(BP/50)) 2,0BP

(3) Wire- og kjettingstoppere, tauepinner, styrepinner og arrangement etter § 11 andre ledd skal ha automatisk lydalarm på arbeidsdekk. Alarmen skal utløses når utstyret settes i bevegelse. Et støttefartøy bygget før 1. november 1992 skal oppfylle kravet ikke senere enn 1. juli 2004. (4) En wire- og kjettingstopper skal være dimensjonert for en sikker arbeidsbelastning (SWL) som er 20 prosent høyere enn vinsjens største hivekraft og oppfylle følgende krav: a) Bruddforlengelsen skal være lik eller over 12 prosent b) Gjennomsnittlig skårslagseighet av tre enkeltprøver skal være lik eller over 50 J ved romtemperatur og ingen enkeltverdi skal være under 40 J c) Hardheten skal være under eller lik 320 Vickers hardhetsverdi (HV). (5) Kjettingstopper konstruert for SWL på a) inntil 120 tonn skal kunne utløses ved angitt SWL 1. juli Nr. 1072 2014 1700 Norsk Lovtidend

b) lik 120 og inntil 500 tonn skal kunne løses ut ved et strekk på minimum 100 tonn + 20 prosent av kjettingstopperens SWL c) lik 500 tonn og mer, skal minst kunne løses ut ved et strekk på 40 prosent av SWL. (6) Wire- og kjettingstopper, tauepinner, styrepinner og lignende skal ikke brukes som slepefeste ved slepe- og ankerhåndteringsoperasjoner. § 14. Krav til slepekrok En slepekrok skal a) med innfestning, beregnes for skipets maksimale slepekraft, og med en sikkerhetsfaktor som ikke er mindre enn 5 sammenlignet med materialets bruddgrense b) festes slik at den kan beveges fritt i den horisontale og vertikale sektoren som sleperen kan vandre i c) ha en driftssikker og hensiktsmessig nødutløsningsmekanisme som kan opereres fra alle steder hvor båten kan manøvreres fra (styrehus, kommandobro mv.), og fra et sikkert sted på dekk i umiddelbar nærhet til slepekroken d) kunne nødutløses uansett krengning av skipet, vinkel og retning av drag i slepekroken mv. § 15. Slepe- og skyvearrangement på lektere (1) Lektere som skal ha fartssertifikat skal være utstyrt med et permanent hovedslepearrangement og et reserveslepearrangement. Slepearrangementene skal være dimensjonert for den slepekraften som er nødvendig for å slepe lekteren med en fart av minst fem knop i smult vann og for å holde lekteren i ro og manøvrere den på en sikker måte under de største vind-, bølge- og strømforhold som kan påregnes å oppstå i området hvor lekteren skal slepes. Det skal tas hensyn til dekkslastens vindfang. (2) Et hovedslepearrangement skal bestå av a) slepefester på lekteren b) hanefot som skal bestå av kjetting eller ståltau, eller av en kombinasjon av disse med lengde som normalt tilsvarer lekterens bredde c) triangelfeste. (3) Et reserveslepearrangement skal alltid være klart til bruk og en ny slepeforbindelse skal kunne etableres hurtig og sikkert. (4) Et slepearrangement og slepefester skal dimensjoneres med en sikkerhetsfaktor på tre ganger kraften som følger av første ledd. (5) Første og fjerde ledd gjelder tilsvarende for arrangement for skyving. § 16. Materialsertifikater (1) Alt løst utstyr om bord som inngår i slepearrangementet eller ankerhåndteringssystemet, som for eksempel sjakler, ringer, ståltau og trosser, skal ha materialsertifikat. (2) Materialsertifikater for løst utstyr skal leveres med skipet. Kapittel 3. Stabilitet § 17. Stabilitetsberegninger Skip skal ha stabilitetsberegninger, hydrostatikk, KY-kurver, beregninger av brutto- og nettotonnasje og dokumentasjonsunderlag som er utført ved hjelp av et datamaskinprogram som Sjøfartsdirektoratet har godkjent. Den samme databasen skal benyttes til stabilitets- og tonnasjeberegninger. § 18. Stabiliteten til skip bygget etter § 4 (1) Skip bygget etter § 4 skal i alle aktuelle lastetilstander ha tilstrekkelig stabilitet og forsvarlig trim og unngå slagside. (2) Ballast skal plasseres og sikres slik at den ikke kan forskyve seg. Permanent ballast skal ikke være flytende eller kunne pumpes. (3) Et ferdig bygget skip skal gjennomgå en krengeprøve for å fastlegge lettskipsdata. (4) Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad gi dispensasjon fra kravet til krengeprøve når grunnleggende lettskipsdata kan fås fra en krengeprøve for et søsterskip og søkeren godtgjør at slike data gir pålitelige opplysninger om stabiliteten til skipet som det søkes dispensasjon for. (5) Gis det dispensasjon fra kravet om krengeprøve, skal en deplasementsmåling gjennomføres. Avviker målingsresultatet fra resultatet for søsterskipet, skal det likevel gjennomføres en krengeprøve. (6) Sjøfartsdirektoratet skal kontaktes hvis det på grunn av et skips form er tvil om en krengeprøve etter vanlige prosedyrer vil gi pålitelige lettskipsdata. § 19. Intaktstabilitet for skip bygget etter § 4 (1) Det internasjonale regelverket for intaktstabilitet 2008 (IS-koden fra 2008) fastsatt ved MSC.267(85) del A gjelder som forskrift for lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500 og med lengde (L) 24 meter eller mer. (2) IS-koden fra 2008 del A punktene 2.2.1 til 2.2.4 gjelder som forskrift for a) et lasteskip i innenriksfart b) et passasjerskip i innenriksfart. (3) Kravene etter første og andre ledd skal oppfylles i alle lastetilstander når krysskurver er beregnet med fri trim. 1. juli Nr. 1072 2014 1701 Norsk Lovtidend

(4) Passasjerskip unntas kravene i andre ledd når initialmetasenterhøyden (GM) er lik eller over 0,15 meter og arealet under kurven for rettende arm (GZ-kurven) for lastetilstandene er lik eller over 0,055 meterradianer regnet til fyllingsvinkelen, eller til en krengning på 20 grader når fyllingsvinkelen er større. (5) Ferge skal ha størst rettende arm (GZmaks) på minst det dobbelte av GZ ved den vinkelen fergen krenger til når halvdelen av den samlede vekten av kjøretøy fergen er godkjent for, plasseres på den minst gunstige siden av dekket og den andre siden av dekket er tomt. (6) Når tyngre kjøretøy plasseres i et oppmerket felt nær skipets senterlinje, kan det tas hensyn til dette i beregningene som kreves etter fjerde ledd. Fyllingsvinkelen er den største krengevinkelen som GZmaks kan beregnes for. (7) Passasjerskip skal ikke ha en krengevinkel på mer enn 10 grader når alle passasjerene plasseres i skipets ene side på minst gunstige måte. § 20. Stabilitet for passasjerskip med største lenge under 15 meter (1) På ferdig utrustede passasjerskip i innenriksfart med største lengde under 15 meter skal det gjennomføres en praktisk krengeprøve med vekter om bord som tilsvarer det største antallet passasjerer skipet er sertifisert for. Vektene skal plasseres på den minst gunstige måten. (2) Passasjerskip etter første ledd som fører last med høyt beliggende tyngdepunkt skal ha lasten eller tilsvarende vekter om bord under den praktiske krengeprøven. Når alle passasjerer plasseres på den ene siden av skipet på den minst gunstige måten, skal krengevinkelen ikke være større enn 10 grader. Krengningen skal ikke føre til en reduksjon i fribordet på mer enn halve fribordet for skip som ikke krenger. (3) I stedet for kravene i paragrafens første og andre ledd, kan stabilitetsberegninger utføres etter § 17. Bestemmelsene i § 19 andre, fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. § 21. Intakt stabilitet for lektere (1) Lektere skal ha intaktstabilitet som er tilstrekkelig for tiltenkte oppgaver når det tas hensyn til de antatt minst gunstige effektene av vektforskyvninger, frie væskeoverflater, miljøkrefter mv. som kan forekomme. (2) Lektere skal for alle lastetilstander ha et areal under GZ-kurven som er større enn 0,08 meterradianer opp til vinkelen for GZmaks eller fyllingsvinkelen når denne er mindre enn vinkelen for GZmaks. (3) Ubemannede lektere i fartsområde 3 eller mindre skal ha et areal under GZ-kurven på minimum 0,053 meterradianer opp til vinkelen for GZmaks eller fyllingsvinkelen når denne er mindre enn vinkelen for GZmaks. § 22. Stabilitet til tungløfteskip Nedsenkbare tungløfteskip som har fått dispensasjon fra kravene i lastelinjekonvensjonen skal vurderes spesielt med hensyn til stabilitet i intakt og skadet tilstand. § 23. Krav til nye stabilitetsberegninger (1) Skip som tildeles et mindre fribord enn tidligere fastsatt, skal oppfylle kravene til stabilitet for nytt skip ved det nye dypgående. (2) Når endringer på skip påvirker skipets oppdrift slik at hydrostatikk og KY-verdier endres, skal rederiet sende inn nye stabilitetsberegninger. (3) Skip som endres ved reparasjon, ombygging eller utrustning slik at skipets stabilitet påvirkes, skal minst oppfylle kravene til stabilitet som gjaldt før skipet ble endret. (4) Ved omfattende endring som skyldes reparasjoner, forandringer, ombygginger eller endring av utrustning, skal skipet oppfylle kravene til stabilitet som gjelder for et nytt skip på tidspunktet for endringen. (5) Er det tvil om et fartøys lettskipsdata, skal ny krengeprøve gjennomføres. (6) Er det tvil om stabiliteten til et skip, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at det sendes inn stabilitetsopplysninger. (7) Skip som sertifiseres for et større fartsområde skal oppfylle kravene til stabilitet som gjelder for det nye fartsområdet. § 24. Dobbeltbunn på passasjerskip i innenriksfart (1) Passasjerskip i innenriksfart med lengde (L) 50 meter eller mer skal ha dobbeltbunn i henhold til SOLAS 90 regel II–1/12. (2) Kravet etter første ledd kan sløyfes helt eller over et begrenset område av skipet når kravene til stabilitet etter skade i SOLAS 90 regel II–1/8 er oppfylt for alle 2-avdelingsskader i det aktuelle området, og skaden har følgende utstrekninger: a) Langskips utstrekning: Skadene skal omfatte minst ett vanntett tverrskipsskott og lengden skal regnes som den minste av 3 m + 0,03 L, eller 11 m. b) Tverrskips utstrekning: Symmetrisk om skipets senterlinje uten begrensning. c) Vertikal utstrekning: Lik kravet til dobbeltbunnshøyde i SOLAS 90 regel II–1/12. § 25. Sikkerhet mot vanninntrenging over fribordsdekket på skip bygget etter § 4 (1) Kravene i SOLAS regel II–1/12.7 gjelder for skip bygget etter § 4 og som har a) baugport og overbygning over hele skipets lengde b) lang overbygning forut og hvor kollisjonsskott over fribordsdekket erstattes med innerbaugport eller baugrampe. 1. juli Nr. 1072 2014 1702 Norsk Lovtidend

(2) For klasse D eller C roro-passasjerskip eller roro-passasjerskip med fartsområde 2 eller mindre kreves det ikke innerbaugport eller baugrampe etter første ledd, når skipet minst oppfyller kravene til et anerkjent klassifikasjonsselskaps regler for lukkede bilferger om a) drenering av dekk b) karm- og terskelhøyder for nedganger til under dekk inne i overbygningen. (3) Roro-passasjerskip skal ha indikatorer på broen som viser om baug- og akterporter til overbygning på fribordsdekk og sideporter på og under fribordsdekk er forsvarlig lukket og sikret. (4) Passasjerskip med dekk for spesiallasterom, for eksempel lukket bildekk, skal ha åpninger som effektivt drenerer den største vannmengden som samtidig kan pumpes inn på dekket gjennom det faste vannforstøvingsanlegget og gjennom andre systemer. (5) Nedganger til under dekk i spesiallasterom skal ha karm- og terskelhøyder som hindrer vannfylling gjennom nedgangene ved vannmengden etter fjerde ledd. § 26. Vanntett oppdeling og skadestabilitet for passasjerskip bygget etter § 4 (1) Passasjerskip bygget etter § 4 med fartsområde 1 eller større som er sertifisert for 100 passasjerer eller mer, skal ha en overlevelsesindeks «A» som ikke er mindre en minimumsindeksen «R». (2) Overlevelsesindeksen «A» beregnes ved formelen: A = Σ pi si der: «i» representerer det aktuelle skadetilfellet «pi » representerer sannsynligheten for at bare det skadetilfellet som vurderes inntreffer, uten hensyn til vertikal skadeutstrekning «si » representerer sannsynligheten for at fartøyet ikke synker eller kantrer i det skadetilfellet som vurderes, når det også tas hensyn til effekten av en eventuell horisontal vanntett oppdeling. (3) For beregningen etter andre ledd gjelder følgende forutsetninger: a) «A» skal beregnes for null trim, når skipets konstruksjon og drift tillater dette. b) Summeringen av pi si utføres kun med de skadetilfellene som bidrar til verdien av overlevelsesindeksen «A». c) Summeringen pi si utføres over hele lengden «Ls » for alle skadetilfeller der en eller flere sammenhengende avdelinger kan skades. d) Når skipet har vingavdelinger, skal summeringen pi si utføres for alle skadetilfeller som kun omfatter vingavdelingene og som bidrar til overlevelsesindeksen «A». I tillegg beregnes alle skadetilfeller som omfatter vingavdelingene og innenforliggende rom. En rektangulær inntrengning som strekker seg til skipets senterlinje, men uten at et eventuelt senterskott skades legges til grunn for beregningene. e) Den vertikale utstrekningen av hver skade skal regnes fra basislinjen og opp til en hvilken som helst horisontal vanntett avgrensing over vannlinjen, eller høyere. Når en mindre vertikal skadeutstrekning gir et mindre gunstig resultat, skal en slik skade legges til grunn. f) Når det finnes rør, kanaler eller tunneler i en avdeling som antas skadet, skal det legges til grunn at det er gjennomført tiltak som forhindrer tiltakende fylling av intakte avdelinger. g) I beregningene skal kun en sammenhengende skade legges til grunn. (4) Minimumsindeksen «R» beregnes ved formelen:

der: Ls er skipets oppdelingslengde i meter. «N» er det antallet passasjerer skipet er sertifisert til å føre. Verdien «s», beregnet for alle avdelinger plassert foran kollisjonsskottet, skal ikke være mindre enn 1 når skipet er lastet til sommerfribordet og ubegrenset vertikal skade legges til grunn. (5) Skip som oppfyller kravene i SOLAS kapittel II–1 delene B og B1 til B4 med hensyn til vanntett oppdeling og stabilitet i skadet tilstand, kan unnlate å følge kravene i paragrafens første ledd. § 27. Beregning av sannsynligheten for at bare det skadetilfellet som vurderes etter § 26 inntreffer (1) Sannsynligheten («pi ») for at bare det skadetilfellet som vurderes etter § 26 inntreffer, beregnes slik: a) Hvis skadetilfellet strekker seg over hele oppdelingslengden Ls : pi = 1 b) Hvis x1 faller sammen med aktre endepunkt: pi = F + 0,5 a p + q c) Hvis x2 faller sammen med forre endepunkt: pi = 1 – F + 0,5 a p d) Hvis både x1 og x2 ligger innenfor aktre og forre endepunkt av lengden Ls : pi = a p (2) I skadetilfeller der x1 og x2 ligger på hver sin side av midtskips, skal verdiene fra formlene i bokstav b, c og d, reduseres med en verdi som fastsettes ved å bruke formelen for «q» i tredje ledd bokstav c i. nedenfor, og der F2 beregnes ved å sette y = J'/Jmaks. (3) Avdelinger med langskipsskott: a) For avdelinger som er utstyrt med langskipsskott, fastsettes verdien «pi » for vingavdelingen ved å multiplisere verdien fra fjerde ledd med reduksjonsfaktoren «r» i henhold til bokstav c i leddet her. 1. juli Nr. 1072 2014 1703 Norsk Lovtidend

b) I tilfeller der både en vingavdeling og dens innenforliggende rom skades, skal verdien «pi » beregnes ved å multiplisere verdien fra fjerde ledd i paragrafen her med faktoren (1 - r). c) Reduksjonsfaktoren «r» beregnes ved følgende formler:

Reduksjonsfaktoren «r» skal beregnes ved hjelp av lineær interpolasjon mellom r = 1 for J = 0 og

der b = den midlere horisontale avstanden, mellom platehuden og et tenkt plan, målt vinkelrett på senterlinjen, ved dypeste oppdelingsvannlinje. Planet tenkes å skjære langskipsskottenes ytterste punkt i det aktuelle skadetilfellet, og skal regnes parallelt med skottet mellom tverrskipsavgrensingene som brukes i det enkelte skadetilfelle. (4) Kombinasjoner av avdelinger: a) Ved beregning av enkeltavdelinger skal formlene etter første og andre ledd brukes. b) Beregning av «pi » for flere avdelinger samlet, skal utføres på følgende måte: Avdelinger beregnet parvis: pi = p12 – p1 – p2 pi = p23 – p2 – p3, osv. Avdelinger beregnet i grupper av tre: pi = p123 – p12 – p23 + p2 pi = p234 – p23 – p34 + p3, osv. Avdelinger beregnet i grupper av fire: pi = p1234 – p123 – p234 + p23 pi = p2345 – p234 – p345 + p34, osv. Verdiene p12, p23, p34, osv. p123, p234, p345, osv. og p1234, p2345, p3456, osv. skal beregnes etter første, andre og tredje ledd som for en enkelt avdeling der den dimensjonsløse lengden J tilsvarer lengden av den gruppen som består av avdelingene representert ved p's indekser. c) Faktoren «p» skal settes lik 0 for skadetilfeller som omfatter 3 eller flere avdelinger, hvis den dimensjonsløse lengden av skadetilfellet, fratrukket den forreste og akterste avdelingen, er større enn Jmaks. (5) Ved beregningen av pi etter første ledd er: x1 = Avstanden fra aktre endepunkt av «Ls» til det forreste punktet på den aktre avgrensingen av det aktuelle skadetilfellet. x2 = Avstanden fra aktre endepunkt av «Ls» til det akterste punktet på den forreste avgrensingen av det aktuelle skadetilfellet. E1 = x1 / Ls E2 = x2 /Ls E = E1 + E2 – 1 J = E2 – E1 J' = J – E, hvis E ≥ 0 J' = J + E, hvis E < 0. Maksimal dimensjonsløs skadelengde: Jmaks = 48/Ls, men ikke større enn 0,24. Vekttall for skadens plassering langskips: a = 1,2 + 0,8 E, men ikke større enn 1,2. Fordelingsfunksjon for antatt skadeplassering med hensyn på skipets lengde: F = 0,4 + 0,25E (1,2 + a) y = J/Jmaks Hvis y < 1: 2 3 F1 = y – y /3 3 3 4 F2 = y / – y /12 1. juli Nr. 1072 2014 1704 Norsk Lovtidend

Hvis y > 1: F1 = y – 1/3 2 F2 = y /2 – y/3 + 1/12 p = F1 Jmaks 2 q = 0,4 F2 (Jmaks ) § 28. Beregning av sannsynligheten for at passasjerskip bygget etter § 4 ikke synker eller kantrer i det skadetilfellet som vurderes (1) Sannsynligheten «si » for at passasjerskip som er bygget etter § 26 ikke synker eller kantrer, skal beregnes på følgende måte for hvert enkelt skadetilfelle:

der: C = 1 hvis ϑe < 7° for skade i enkeltavdelinger C = 1 hvis ϑe < 12° for skade i to eller flere avdelinger C = 0 i alle andre tilfeller. ϑe = likevektsvinkel etter skade i grader. U = GZ-kurvens positive utstrekning ut over vinkelen ϑe i grader, men ikke større enn 15°. Utstrekningen skal heller ikke regnes lenger enn til den vinkelen hvor en eventuell åpning uten værtette lukningsmidler neddykkes. GZmaks = GZ-kurvens maksimale verdi, i meter, i området U, men ikke større enn 0,1 m. (2) si = 0 når åpninger uten vanntette lukningsmidler som kan føre til tiltakende fylling, blir neddykket ved likevektsvinkelen, og det ikke tas hensyn til slik fylling i beregningene. Slike åpninger omfatter luftrør, ventilatorer og åpninger som er stengt med værtette dører eller luker, men behøver ikke omfatte åpninger som er stengt med vanntette mannlokk, små vanntette luker, fjernbetjente vanntette skyvedører og andre vanntette dører og nedgangsluker som normalt er stengt når skipet er underveis. (3) For hvert skadetilfelle skal «s» avveies med hensyn til dypgang ved formelen: si = 0,5s1 + 0,5sp der «s1 » er s-faktoren for den dypeste oppdelingsvannlinjen. «sp » er s-faktoren for den partielle oppdelingsvannlinjen. (4) For skip med horisontal vanntett oppdeling over den aktuelle vannlinjen, skal det tas hensyn til følgende: a) s-verdien for den delen av skadeområdet som ligger under den horisontale avgrensingen skal beregnes ved å multiplisere s-verdien fra første ledd med reduksjonsfaktoren «v», beregnet etter bokstav c nedenfor. b) Når samtidig fylling av rommene over og under den horisontale avgrensingen vil gi et positivt bidrag til overlevelsesindeksen «A», skal den resulterende s-verdien for skadetilfellet beregnes ved å øke s-verdien beregnet etter bokstav a ovenfor med s-verdien fra første ledd multiplisert med faktoren (1 - v). c) Verdien «vi » representerer sannsynligheten for at rommene over den horisontale avgrensingen ikke vil bli skadet og beregnes på følgende måte:

når det antas fylling opp til den horisontale oppdelingen over oppdelings-vannlinjen. «H» skal ikke være større enn «Hmaks ». vi = 1 når høyden til den horisontale oppdelingen i skadeområdet er mindre enn «Hmaks ». Der: «H» er antatt vertikal utstrekning av skade i meter, regnet fra basislinjen. «Hmaks » er den største mulige vertikale utstrekningen av skaden i meter, regnet fra basislinjen, eller Hmaks = d + 0,056 Ls (1 – Ls /500), hvis Ls < 250 (m) eller Hmaks = d + 7, hvis Ls > 250 (m) når denne verdien er mindre. § 29. Fyllingsgrader som skal legges til grunn for beregningene etter § 27 og § 28 I beregningene etter § 27 og § 28 skal følgende fyllingsgrader legges til grunn for hvert enkelt rom eller del av rom: Rom Fyllingsgrad (u) Bestemt for forråd 0,60 Anvendt til innredning 0,95 Anvendt til maskineri 0,85 Tørrtanker o.l. 0,95 Bestemt for tørrlast 0,70 Bestemt for væsker 0 eller 0,95. Den verdien som medfører de strengeste kravene skal brukes. 1. juli Nr. 1072 2014 1705 Norsk Lovtidend

§ 30. Åpninger i hylseskott og skarpskott på passasjerskip bygget etter § 4 (1) Passasjerskip med fartsområde 4 eller mindre som er sertifisert for ikke mer enn 99 passasjerer, kan ha en åpning i hylseskottet uten stengeanordninger fra over fribordsdekket, når atkomst til styremaskin ikke uten vesentlige vansker kan arrangeres fra annet sted. (2) Åpningen skal plasseres nær skipets senterlinje og med terskel så høy som praktisk mulig. Åpningen skal ikke være større enn nødvendig og skal kunne lukkes forsvarlig med vanntett lokk (mannlokk), eller vanntett pakket dør eller luke som slår inn i akterskarpen. Det skal settes opp skilt om at åpningen skal være vanntett lukket når skipet er underveis. (3) Skarpskottet i begge ender på en pendelferge skal anses som kollisjonsskott hvor åpninger ikke er tillatt. § 31. Skip med elastisk opplagret sidepropell (1) Skip som har elastisk opplagret sidepropell og barriere mot vannfylling som består av gummibelegg e.l., skal i alle lastetilstander oppfylle kravene om intaktstabilitet med sidepropellrommet fylt med vann. Tilsvarende gjelder også for skip som har krav til skadestabilitet. (2) Når KG-grensekurve beregnes, skal det tas hensyn til at sidepropellrommet er fylt med vann. § 32. Lastetilstander (1) Skip skal ha utarbeidet lastetilstander som er aktuelle for skipets drift. IS-koden fra 2008 punktene 2.1.1 til 2.1.7 gjelder som forskrift. (2) I tillegg til kravene etter første ledd skal det for støttefartøy utarbeides fullastet avgangstilstand lastet til sommerlastelinjen med dekkslast spesifisert i utstrekning og vekt, med eventuell last under dekk, med full utrustning, 100 prosent og 10 prosent forråd og bunkers tilsvarende den stabilitetsmessige minst gunstige tilstanden som oppfyller alle kravene til intaktstabilitet og skadestabilitet. (3) I tillegg til kravene etter første ledd skal det for skip som sleper utarbeides aktuelle slepetilstander. (4) For skip som sleper og som ikke oppfyller slepekriteriene i § 34 når skipet er lastet etter første og andre ledd, skal det utarbeides korrigerte lastetilstander som viser begrensning i lastekapasitet under slepeoperasjoner. § 33. Beregning av lastetilstander for skip med fri fylling eller sirkulasjon i brønn (1) For skip som har åpninger eller ventiler for fri fylling eller sirkulasjon i brønn, skal følgende lastetilstander beregnes: a) Fullt utrustet skip med 100 prosent brennolje og ferskvann, med tom brønn og uten last i eventuelt lasterom. b) Som i bokstav a, men med 10 prosent brennolje og ferskvann. c) Fullastet skip med 100 prosent brennolje og ferskvann, full utrustning, full brønn og den vannballastmengde som er nødvendig for å oppnå nedlasting i samsvar med lastelinjesertifikatet. d) Som i bokstav c, men med tomme vannballasttanker. e) Fullastet skip med 10 prosent brennolje og ferskvann. f) Skipet med eller uten last, men med eventuell stabilitetsmessig mindre gunstig fordeling av brennolje og ferskvann. g) Fartøyet med delvis fylt lastebrønn. Denne tilstanden skal vise den stabilitetsmessige svakeste situasjonen som kan oppstå med hensyn til frie væskeoverflater, lastfordeling osv. (2) For lastetilstandene etter første ledd gjelder kravene for lasteskip jf. § 32. (3) Når fylling eller tømming kun skjer i havn og lastebrønnen er helt tom eller helt full når fartøyet er underveis, kan lastetilstander med delvis fylt brønn ha GZmaks på ikke mindre enn 10 cm og positiv GZ opp til minst 20 grader. (4) Lastetilstander beregnes med korreksjon for fri overflateeffekt i lastebrønn. (5) Lasterom skal inngå i beregningene som en integrert del av skroget og dokumenteres sammen med den øvrige skrogbeskrivelsen. Data for volum, tyngdepunkter, treghetsmomenter osv. skal framgå av peiletabell(er) for lastebrønn(er). I beregningene settes lastens relative tetthet til 1,025 tonn/m3. (6) Et fartøy som har direkte forbindelse til sjø og med fri fylling av brønn, skal ha kurveblad utarbeidet og tydelig merket med at brønn er tatt helt ut av oppdriften. Når fartøyet er fullt bunkret og fullt utrustet og lastebrønn er fylt opp ved fri fylling, skal dypgående ikke være større enn fartøyets lastelinjebegrensninger. Vannets nivå i brønn skal da regnes å være likt med vannspeilet utenfor, og bør gå helt opp i trunken(e). (7) Lastetilstander der vannivået i brønn ligger under den aktuelle vannlinjen er ikke tillatt. Lastetilstander der vannivået i brønn ligger over den aktuelle vannlinje er tillatt hvis rederiet ved ytterligere beregninger kan dokumentere tilstrekkelig stabilitet. § 34. Intaktstabilitet for skip som sleper Skip som sleper skal, i tillegg til kravene om intaktstabilitet som følger av § 3 eller § 18 og § 19, oppfylle følgende krav: a) Når skipet utsettes for en kraft som gir det en hastighet tverrskips gjennom vannet på 5 knop, skal første skjæringspunkt mellom kurvene for rettende arm (GZ-kurven) og krengende arm opptre ved en vinkel som er mindre enn fyllingsvinkelen. b) Når skipet utsettes for en tverrskipskraft tilsvarende skipets maksimale slepekraft multiplisert med 0,65, skal arealet mellom kurvene for rettende arm (GZ-kurven) og krengende arm regnet fra første skjæringspunkt til 1. juli Nr. 1072 2014 1706 Norsk Lovtidend

vinkelen for GZmaks, eller 40 grader eller fyllingsvinkelen, være større enn eller lik 0,010 meterradianer. Krengemomentets vertikale arm skal regnes å være fra senteret av propeller til festepunktet for sleperen. § 35. Vanntette skott på støttefartøy (1) Støttefartøy skal ha vanntette skott og lukningsmidler for åpninger i skott av slik styrke og konstruksjon at de effektivt vil motstå vanntrykket som kan oppstå ved en skade på skipet. (2) Alle åpninger og rørgjennomføringer i vanntette skott eller i skottdekket skal være arrangert slik at de ikke kan medføre vannfylling av tilstøtende avdelinger. (3) På skipsbroen skal det være indikator som viser om en vanntett dør er åpen eller lukket. (4) Vanntette skott kan ha hengslede dører, når slike dører har tilsvarende styrke-, tetthets- og lukkeegenskaper som vanntette skyvedører. (5) En rørgjennomføring skal utstyres med ventil som betjenes fra over skottdekket. (6) En nødoppgang fra maskinrom til utsatt dekk skal være i trunk med minst 60 x 80 cm fri åpning. Mellom maskinrom og trunk skal det være vanntett dør. Når en slik dør er hengslet, skal den ha sentralbetjente terser og åpne innover i trunker. § 36. Lukketid for vanntette dører Lukketiden for vanntette dører skal ikke være mindre enn 20 sekunder. Kapittel 4. Særlige krav til skadestabilitet for roro-passasjerskip i utenriks rutefart § 37. Skadestabilitet for roro-passasjerskip i utenriks rutefart (1) For roro-passasjerskip i utenriks rutefart gjelder SOLAS 90 regel II–1/B/8 som forskrift i tillegg til kravene etter § 3. (2) Roro-passasjerskip i utenriks rutefart skal oppfylle kravene i SOLAS 90 regel II–1/B/8.2.3, når det tas hensyn til virkningen av en hypotetisk mengde sjøvann som antas å ha samlet seg på det første dekket over konstruksjonsvannlinjen i roro-lasterommet eller spesiallasterommet som definert i SOLAS 90 regel II–2//3, og dekket antas å være skadet. Ytterligere krav i SOLAS 90 regel II–1/B/8 gjelder ikke. (3) Roro-passasjerskip som 17. mai 2003 oppfylte kravene i SOLAS 90 regel II–1/B/8, skal senest 1. oktober 2015 oppfylle kravene i § 37 til § 40. § 38. Bestemmelse av signifikant bølgehøyde (1) Signifikante bølgehøyder (hs ) skal brukes til å bestemme vannivået på roro-dekket ved anvendelse av kravene i § 37 . (2) Ved bestemmelse av signifikant bølgehøyde skal den bølgehøyden som framgår av kartene i vedlegg 1 brukes. Når skipets rute krysser mer enn ett havområde, skal skipet oppfylle stabilitetskravene for den høyeste signifikante bølgehøyden som er fastsatt for disse områdene. (3) For roro-passasjerskip som skal gå i rutefart i andre områder enn de som framgår av kartene i vedlegg 1, skal en signifikant bølgehøyde på 4 meter legges til grunn, med mindre en lavere signifikant bølgehøyde kan dokumenteres. (4) For roro-passasjerskip i sesongbestemt eller tidsbegrenset rutefart i havområder som har lavere signifikant bølgehøyde enn den som er fastsatt for helårstrafikk for samme havområde, skal Sjøfartsdirektoratet ved anvendelse av de særlige stabilitetskravene etter § 37 bruke den signifikante bølgehøyden for denne kortere perioden for å bestemme vannivået på dekk. Den signifikante bølgehøyden for denne kortere perioden fastsettes av Sjøfartsdirektoratet, eller ved overenskomst med vedkommende EØS-stat når skipet skal gå i rutefart i denne staten. (5) For roro-passasjerskip som bare er i utenriks rutefart i en kortere periode, bestemmer Sjøfartsdirektoratet hvilken signifikant bølgehøyde som skal brukes etter avtale med den havnestaten som skipet anløper på sin rute. § 39. Beregning av antatt mengde sjøvann på det første roro-dekket over konstruksjonsvannlinjen (1) Virkningen av den antatte mengden oppsamlet sjøvann jf. § 37 andre ledd, beregnes på grunnlag av en vannflate med en konstant høyde over det laveste punktet på dekkskanten i rommet på det skadde roro-dekket. (2) Når dekkskanten i rommet på det skadde roro-dekket står under vann, skal beregningen være basert på en konstant høyde over stillevannsnivå ved alle krengnings- og trimvinkler, på følgende måter: a) 0,5 m hvis gjenværende fribord (fr ) er 0,3 m eller mindre b) 0,0 m hvis gjenværende fribord (fr ) er 2,0 m eller mer c) Mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon, hvis gjenværende fribord (fr ) er 0,3 m eller mer, men mindre enn 2,0 m. (3) Gjenværende fribord etter andre ledd bokstav a og b er den minste avstand mellom det skadde roro-dekket og den endelige vannlinjen på skadestedet i det skadetilfellet som vurderes, uten at det tas hensyn til virkningen av vannmengden som antas å ha samlet seg på det skadde roro-dekket. (4) For et roro-passasjerskip som har lensesystem med høy effektivitet, kan Sjøfartsdirektoratet tillate en reduksjon i høyden av den antatt konstante vannflaten. § 40. Tilpasninger for roro-passasjerskip i geografisk avgrensede fartsområder (1) For et roro-passasjerskip i rutefart i geografisk avgrensede fartsområder kan Sjøfartsdirektoratet fastsette høyden til den antatt konstante vannflaten etter § 39 andre eller tredje ledd til følgende verdier: a) 0,0 m hvis den signifikante bølgehøyden definert i det aktuelle området er 1,5 m eller mindre 1. juli Nr. 1072 2014 1707 Norsk Lovtidend

b) Verdien fastsatt i samsvar med § 39 hvis den signifikante bølgehøyden definert i det aktuelle området er 4,0 m eller høyere c) Mellomliggende verdier fastsettes ved lineær interpolasjon, hvis den signifikante bølgehøyden definert i det aktuelle området er 1,5 m eller mer, men mindre enn 4,0 m. (2) Verdiene fastsatt etter første ledd forutsetter at følgende vilkår er oppfylt: a) Det aktuelle området har signifikant bølgehøyde som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10 prosent. b) Fartsområdet, og eventuelt den del av året som en viss verdi for signifikant bølgehøyde er fastsatt for, er oppført i sertifikatene. (3) For roro-passasjerskip som kun trafikkerer havområder med signifikant bølgehøyde 1,5 m eller lavere, anses kravene til stabilitet i SOLAS 90 regel II–1/B/8 som likeverdige med kravene etter § 37. § 41. Vurdering av virkningen av antatt mengde sjøvann på skadet roro-dekk (1) Når virkningen av antatt mengde oppsamlet sjøvann på et skadet roro-dekk vurderes jf. § 39 og § 40, skal følgende forutsetninger legges til grunn: a) Et tverrskips- eller langskipsskott anses som intakt hvis alle deler av skottet ligger innenfor vertikale flater på begge sider av skipet, når disse befinner seg i en avstand fra hudplatene på 1/5 av skipets bredde, jf. SOLAS 90 regel II–1/2, målt i rett vinkel på senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen. b) I tilfeller der skipets skrog er delvis utvidet strukturelt i bredden for å oppfylle kravene i § 37, skal den resulterende økningen i verdien på 1/5 av skipets bredde brukes gjennomgående. Økningen skal ikke påvirke plasseringen av eksisterende skottgjennomtrengninger, rørsystemer, osv., som var akseptert før utvidelsen. c) Tverrskips- og langskipsskott skal være tilstrekkelig tette til å inneslutte det antatt oppsamlede sjøvannet i det aktuelle rommet på det skadde roro-dekket, være dimensjonert slik at de er tilpasset lensesystemet, og motstå hydrostatisk trykk i samsvar med resultatene fra skadeberegningen. Med mindre vannivået er mindre enn 0,5 meter, skal slike skott minst være 4 meter høye. I slike tilfeller skal høyden på skottet beregnes etter følgende formel: Bh = 8hw, Der: Bh er høyden på skottet og hw er vannivået. d) Skottets minstehøyde skal i alle tilfeller ikke være mindre enn 2,2 meter. På skip med hengedekk skal skottets minstehøyde ikke være mindre enn avstanden til undersiden av hengedekket i senket posisjon. e) For særlige ordninger, for eksempel hengedekk i full bredde og brede sidehus, kan andre skotthøyder basert på detaljerte modellforsøk aksepteres av Sjøfartsdirektoratet. Det er ikke nødvendig å ta i betraktning virkningen av mengden antatt oppsamlet sjøvann for rom på det skadde roro-dekket, når et slikt rom på hver side av dekket har lenseporter som er jevnt fordelt langs rommets sider i samsvar med følgende krav: (i) A ≥ 0,3 l der A er det totale arealet med lenseporter på hver side av dekket i m2, og l er lengden av rommet i meter. (ii) Gjenværende fribord er minst 1,0 m i den verste skadetilstanden uten at det tas hensyn til virkningen av den antatte vannmengden på det skadde roro-dekket. (iii) Lenseportene er plassert maksimalt 0,6 meter over det skadde roro-dekket, og den nedre kanten av portene ligger maksimalt 2 cm over det skadde roro-dekket. (iv) Lenseportene er utstyrt med lukkeinnretninger eller klaffer for å hindre vann i å trenge inn på roro-dekket, og som tillater at vann som samler seg på roro-dekket, lenses. f) Når et skott over roro-dekket antas å være skadet, skal begge rommene som grenser til skottet antas å være fylt til det samme vannivået som beregnes etter § 39 eller § 40. § 42. Modellforsøk som alternativ verifikasjon av kravene etter § 37 (1) Sjøfartsdirektoratet kan dispensere fra kravene etter § 37 for et enkelt roro-passasjerskip, når verifikasjon utarbeidet med modellforsøk viser at skipet i uregelmessig sjøgang ikke vil kantre med det antatte skadeomfanget fastsatt i SOLAS 90 regel II–1/B//8.4, på det verste stedet vurdert etter § 39. Skipets sertifikat skal vise at Sjøfartsdirektoratet har godkjent modellforsøket som likeverdig med overholdelse av § 37. Verdien av den signifikante bølgehøyden som ble brukt i forsøket skal framgå av sertifikatet. (2) Roro-passasjerskip som har fått godkjent modellforsøk etter modellforsøksmetoden som gjaldt før 10. mars 2006, kan unntas fra kravene etter § 37 tilsvarende som etter første ledd i paragrafen her. (3) Modellforsøk skal utføres i samsvar med vedlegg 2. Kapittel 5. Lastelinje og fribord § 43. Lastelinje og krav til fastsettelse av fribord på skip i utenriksfart For lasteskip med lengde (L) 24 meter eller mer og passasjerskip i utenriksfart gjelder lastelinjekonvensjonen som forskrift. § 44. Krav til lukkemidler, karm- og terskelhøyder for alle skip (1) Lastelinjekonvensjonen bilag B vedlegg I kapittel II unntatt regel 10 og 11 gjelder som forskrift for alle skip. 1. juli Nr. 1072 2014 1708 Norsk Lovtidend

(2) Ubemannede lektere eller lektere som ikke fører kjemikalier, gass eller olje og som kun brukes i fartsområde 2 eller mindre, kan bygges uten lukkemidler for lasterom og andre åpninger (åpen lekter). § 45. Nasjonalt fribord på passasjerskip i innenriksfart med største lengde 15 eller mer (1) Passasjerskip i innenriksfart med største lengde 15 meter eller mer skal ha nasjonalt fribord som fastsettes på grunnlag av skrogstyrken, den største nedlastningen som skipets stabilitet er godkjent for og lysventilenes plassering i skipssidene. Minimum fribord skal være 100 millimeter. (2) Reduksjon i fribordet for ferskvann skal maksimalt være 1/48 av de dypgående som tilsvarer det fastsatte fribord. (3) Passasjerskip skal ha merker for felles sommer- og vinterfribord og dekkslinje på skipssidene i henhold til merkeskjema. (4) Passasjerskip som verken fører last eller har rom eller annen plass for føring av last, skal ha styrke og stabilitet basert på den nedlastningen skipet vil få med det største antallet passasjerer skipet er sertifisert for, inkludert vanlig reisegods. § 46. Unntak fra lastelinjekonvensjonens krav for passasjerskip i innenriksfart (1) Passasjerskip i innenriksfart med større fribord enn minimum (100 millimeter), hvor fribordet gis en økning sammenlignet med minimum fribord som minst er lik den største reduksjonen i karm- eller terskelhøyden for luker og dører på fribordsdekk etter § 44 første ledd, kan unnlate å følge lastelinjekonvensjonens krav til dimensjonering av terskel- og karmhøyder, vinduer og lenseportareal, når vilkårene etter andre til åttende ledd er oppfylt. (2) Passasjerskip etter første ledd med fartsområde 2 kan ha a) terskelhøyde på minimum 380 millimeter for dører til maskinrom. Dørene skal være spruttette og slå utover; b) terskelhøyde på minimum 100 millimeter for dører til innredning. Hvis kravet til fyllingsvinkel ikke krever værtette lukkemidler, tillates platedører som slår utover; c) skipsvinduer uten hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk; d) vinduer med styrke og innfesting som bestemt i anerkjent klassifikasjonsselskaps regler i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som ikke har nedganger til under dekk. Avstanden fra underkanten av vinduer til lastet vannlinje skal minst være 1500 millimeter. Sjøfartsdirektoratet kan stille krav om at det skal finnes et bestemt antall løse blindlokk om bord eller mulighet for drenering av dekkshus og overbygning; e) lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd. Med fribord mellom minimum fribord (100 millimeter) og fribord som gir størst mulig reduksjon i terskelhøyden (600 millimeter), kan lenseportarealet reduseres forholdsmessig. Lenseportarealet kan dessuten reduseres med opptil 1/3 på den ene siden, når det økes tilsvarende på motsatt side. (3) Skip etter andre ledd med minimum fribord kan ikke redusere terskelhøyder til dører etter andre ledd bokstav a og b eller lenseportareal etter bokstav e. (4) Klasse D passasjerskip og passasjerskip etter første ledd med fartsområde 3 eller mindre kan ha a) terskelhøyder og dører til maskinrom og innredning som etter andre ledd bokstav a og b b) skipsvinduer med hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk c) lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd, når skipet har overbygget og lukket baugparti. Det kreves ikke korreksjon for høy skansekledning når lenseportarealet skal fastsettes. (5) Skip etter fjerde ledd med minimum fribord kan ikke ha a) reduksjoner i terskelhøyder for dører b) platedør til innredning c) reduksjon i lenseportarealet. For å sikre effektiv drenering av dekket, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at høyden av skansekledningen begrenses til 1 meter eller at det helt eller delvis monteres rekkverk. (6) Klasse C passasjerskip og passasjerskip etter første ledd med fartsområde 4 eller mindre kan ha a) terskelhøyde for dører til innredning på minimum 380 millimeter. Dørene skal være av spruttett type eller tilsvarende og slå utover; b) skipsvinduer med hengslede blindlokk i dekkshus og overbygninger på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk; c) lenseportareal som reduseres med inntil 30 prosent sammenliknet med kravene etter § 44 første ledd, når skipet har overbygget og lukket baugparti. (7) Skip etter sjette ledd med minimum fribord kan ikke ha en reduksjon av a) terskelhøyder for dører etter sjette ledd bokstav a b) lenseportareal etter sjette ledd bokstav c. For å sikre effektiv drenering av dekket, kan Sjøfartsdirektoratet kreve at høyden av skansekledningen begrenses til 1 meter eller at det helt eller delvis monteres rekkverk. (8) Klasse D eller C passasjerskip og passasjerskip etter første ledd med fartsområde 4 eller mindre kan ha a) værtette luker på fribordsdekk som er i flukt med dekket uten at det kreves tillegg i fribordet. Lukene skal holdes permanent lukket og kun åpnes ved verkstedsopphold eller liknende; 1. juli Nr. 1072 2014 1709 Norsk Lovtidend

b) små værtette luker på fribordsdekk (nødoppganger o.l.) med karmhøyde på minimum 380 millimeter uten at det kreves tillegg i fribordet. Lukene skal normalt ikke åpnes når skipet er i sjøen; c) større værtette luker på fribordsdekk (lasteromsluker o.l.) med karmhøyde på minimum 600 millimeter. Lukene skal ikke åpnes når skipet er underveis. § 47. Nasjonalt fribord for lasteskip i innenriksfart (1) Lasteskip med lengde (L) 24 meter eller mer med fartsområde liten kystfart eller mindre skal ha nasjonalt fribord. Nasjonalt sommerfribord skal være fribord fastsatt etter reglene i lastelinjekonvensjonen vedlegg I kapittel III redusert med 1/24 av det internasjonale sommerdypgående. Nasjonalt vinterfribord skal være nasjonalt sommerfribord tillagt 1/48 av det internasjonale sommerdypgående. Fratrekk for ferskvann skal maksimalt være 1/48 av det internasjonale sommerdypgående. Reduksjon i fribordet for ferskvann skal maksimalt være 1/48 av det dypgående som tilsvarer fastsatt fribord. (2) Lasteskip med lengde (L) under 24 meter, skal ha nasjonalt fribord som fastsettes slik: a) Minimum sommerfribord: (i) Uten værtett lukket overbygning (glattdekker): 200 millimeter (ii) Med værtett lukket overbygning over hele skipets lengde: 25 millimeter (iii) Med lengde av værtett lukket overbygning mellom 0 og 1,0 x L, og med lastelinjekonvensjonens krav til minste standard høyde, skal sommerfribordet beregnes med lineær interpolasjon mellom verdiene etter bokstav a (i) og (ii). Ved mindre høyde skal fribordet økes tilsvarende. b) Vinterfribord skal være 50 millimeter større enn sommerfribord etter bokstav a. c) Fratrekk for ferskvann skal maksimalt være 40 millimeter. d) Lasteskip med åpen forbindelse fra lasterom eller tank til sjø skal ha fastsatt felles sommer- og vinterfribord som skal ligge innenfor størrelsen av vinterfribordet etter bokstav b jf. bokstav a. (3) Størrelsen av fribordet etter første og andre ledd er minimumsfribord, som skal økes i samsvar med største tillatte dypgående. (4) Lasteskip i innenriksfart skal ha merker for fribordets størrelse og dekkslinje på skipssidene i henhold til merkeskjema. (5) Lasteskip som verken fører last eller har rom eller annen plass for føring av last, unntas kravene etter første eller andre ledd i paragrafen her. Et slikt skip skal ha styrke og stabilitet basert på det største dypgående skipet vil få i påtenkt bruk. § 48. Fribord og fribordforhold på lektere For lekter som skal ha fartssertifikat, men ikke internasjonalt lastelinjesertifikat, gjelder § 47 tilsvarende. § 49. Unntak fra lastelinjekonvensjonens krav for lasteskip og lektere sertifisert for fartsområde 4 eller mindre (1) Lasteskip eller lekter med fartsområde 4 eller mindre med større fribord enn minimum, hvor fribordet gis en økning sammenlignet med minimum fribord som minst er lik den største reduksjonen i karm- eller terskelhøyden for luker og dører på fribordsdekket etter § 44 kan unnlate å følge lastelinjekonvensjonens krav til dimensjonering av terskel- og karmhøyder, vinduer og lenseportareal, når vilkårene etter andre ledd er oppfylt. (2) Lasteskip eller lekter etter første ledd kan ha a) karmhøyde på minimum 380 millimeter for lasteromsluker på fribordsdekk. Lukene skal ikke åpnes når skipet er underveis; b) terskelhøyde på minimum 380 millimeter for dør til maskinrom. Dør skal være av spruttett type og slå utover; c) terskelhøyde på minimum 300 millimeter for dører til innredning. Dør skal være av spruttett type og slå utover; d) karmhøyde på minimum 300 millimeter for små værtette luker på fribordsdekk, (nødoppgangsluker e.l.) som normalt ikke åpnes når skipet er underveis; e) karm- og terskelhøyde på minimum 100 millimeter for værtette luker og dører på første overbygningsdekk; f) skipsvinduer med innvendige hengslede blindlokk i overbygninger og dekkshus på fribordsdekk som beskytter nedganger til under dekk. I frontskott av overbygning eller dekkshus som er særlig utsatt plassert, tillates ikke skipsvinduer med innvendig hengslede blindlokk. (3) Lasteskip med lengde (L) under [24] meter kan ha minimum lenseportareal på hver side som settes til: A = 0,02 x V hvor V = volum av brønn som dannes av skansekledning på fribordsdekk. Kapittel 6. Maskineriinstallasjoner § 50. Godkjenning av maskineri (1) Framdrifts- og hjelpemaskineri som yter 100kW eller mer med tilhørende gir og kontroll- og overvåkningssystemer skal være typegodkjent av anerkjent klassifikasjonsselskap. (2) Framdrifts- og hjelpemaskineri som yter 400kW eller mer skal i tillegg til kravene etter første ledd produseres etter et kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller kravene til et anerkjent klassifikasjonsselskap. (3) Styremaskinanlegg, kjeleanlegg og trykkbeholdere med arbeidstrykk på 3,5 bar eller høyere skal være typegodkjent av anerkjent klassifikasjonsselskap. § 51. Tilleggskrav for passasjerskip som benytter seil 1. juli Nr. 1072 2014 1710 Norsk Lovtidend

(1) Passasjerskip som benytter seil skal ha framdriftsmaskineri som hovedframdriftsmiddel. Framdriftsmaskineriet skal a) gi fartøyet en fart på minst 6 knop i stille vann b) raskt kunne startes opp fra manøverplass. (2) Styrke av rigg, riggarrangement, seil og nødvendig ballast for seilføring skal være utført etter anvisning fra en person som har erfaring og innsikt i dette fra tidligere. § 52. Kommunikasjon mellom maskinrom og bro på skip med mulighet for nødmanøvrering fra maskinrom Passasjerskip i innenriksfart og lasteskip med bruttotonnasje under 500 som har nødmanøvrering fra maskinrommet, skal ha utstyr som sikrer kommunikasjon mellom broen og maskinrommet. § 53. Automatisk stopp og alarm ved unormal driftstilstand (1) Passasjerskip i innenriksfart som har framdriftsmaskineri med drift og betjening som er helt avhengig av energi fra hjelpemaskineriet for å fungere, skal ikke ha automatisk stopp (autostopp) av hjelpemaskineriet ved unormal driftstilstand. (2) Kravene i første ledd gjelder ikke når vakthavende maskinist eller vakthavende i styrehuset først kan varsles med alarm. § 54. Manøvreringssystem på støttefartøy og skip som utfører havslep Støttefartøy og skip som utfører havslep, skal ha framdriftsmaskineri som kan manøvreres fra styrehuset og som oppfyller følgende krav: a) Alle nødvendige kontrollorganer for å kunne manøvrere framdriftsmaskineriet skal kunne fungere effektivt selv om det oppstår skader på styrehus, f.eks. ved innslåtte vinduer o.l. b) Når skipets manøvreringsdyktighet er avhengig av elektrisk kraft, skal det være truffet tiltak for å unngå at aggregatene faller ut som følge av overbelastning. Elektrisk kraftsvikt må ikke forårsake manøvreringsudyktighet i mer enn 30 sekunder. c) Styremaskinen skal kunne nødstyres fra styrehuset. Nødstyresystemet skal være uavhengig av hovedstyresystemet, og øyeblikkelig tre i funksjon ved svikt i hovedsystemet. Kapittel 7. Elektriske installasjoner på skip som omfattes av § 4 § 55. Bestemmelser for skip bygget 1. mars 2008 eller senere Bestemmelsene i § 56 til § 64 gjelder for følgende skip bygget etter 1. mars 2008 a) et passasjer- eller et lasteskip i innenriksfart, b) et lasteskip i utenriksfart med bruttotonnasje under 500. § 56. Elektrisk hovedkraftkilde (1) Skip som kun bruker elektrisk kraft til å holde i gang hjelpefunksjonene som er vesentlige for skipets sikkerhet og framdrift, skal ha redundans som sikrer at hjelpefunksjonene betjenes når ett eller flere generatorsett ikke er i drift. (2) Ett av skipets hovedgeneratorsett kan drives av hovedmotoren for framdrift. (3) Alle elektriske funksjoner som er nødvendige for skipets normale drifts- og beboelsestilstander, skal være sikret uten bruk av den elektriske nødkraftkilden. (4) Skipet skal ha hoved- og nødanlegg som er bygget slik at feil på det ene anlegget ikke påvirker det andre. § 57. Elektrisk hoved- og nødbelysningsanlegg (1) Skip skal ha et hovedanlegg for elektrisk lys som gir belysning i alle de deler av skipet som normalt er tilgjengelige for og brukes av passasjerer eller besetning. Hovedanlegget skal forsynes fra den elektriske hovedkraftkilden. (2) Hovedanlegget for elektrisk belysning skal være arrangert slik at nødbelysningsanlegget ikke settes ut av funksjon ved brann eller annet uhell i rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilden, tilhørende transformatorutstyr, hovedtavlen eller hovedlystavlen. (3) Skip skal ha nødbelysningsanlegg. Anlegget skal være arrangert slik at hovedanlegget for elektrisk belysning ikke settes ut av funksjon ved brann eller annet uhell i rom som inneholder den elektriske nødkraftkilden. § 58. Elektrisk nødkraftkilde (1) Skip skal ha en selvstendig elektrisk nødkraftkilde med nødtavle, som er plassert over skottdekket på et lett tilgjengelig sted som ikke støter opp til maskinrom av kategori A eller rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilden eller hovedtavlen. (2) For skip som har hovedkraftkilden plassert i to eller flere rom som ikke er tilstøtende, er kravet til en selvstendig elektrisk nødkraftkilde oppfylt når a) det er installert en nødkraftkilde over skottdekket som minimum har kapasitet til å forsyne forbrukere som nevnt i § 59 bokstav b (i), (ii) og bokstav c b) hvert rom har sine egne komplette systemer for produksjon av elektrisk kraft, herunder kraftfordelings- og kontrollsystemer, som er fullstendig uavhengig av hverandre c) brann eller annen ulykke i et hvilket som helst rom ikke vil berøre kraftfordelingen fra de andre eller til funksjoner som kreves etter § 59. 1. juli Nr. 1072 2014 1711 Norsk Lovtidend

(3) Nødkraftkilden kan være en generator som tilfredsstiller kravene i fjerde og femte ledd eller et akkumulatorbatteri som tilfredsstiller kravene i § 59 uten opplading eller for stort spenningsfall. Generatoren skal drives av en passende forbrenningsmotor, som har uavhengig forsyning av drivstoff og starter automatisk ved bortfall av elektrisk kraft. (4) Den elektriske nødkraftkilden skal være arrangert slik at den vil fungere effektivt når skipet har en slagside på inntil 22,5 grader og når skipets trim er 10 grader. (5) Nødgeneratorsett skal kunne startes enkelt under alle temperaturforhold som kan forekomme. (6) Nødtavlen skal være plassert så nær den elektriske nødkraftkilden som mulig. § 59. Kapasiteten til elektrisk nødkraftkilde Et skip skal ha elektrisk nødkraftkilde som i minst en halv time skal kunne forsyne maskinelt betjente vanntette dører og tilhørende betjenings-, indikator- og alarmkretser, og samtidig i minst tre timer kunne betjene følgende forbrukere: a) skipets nødlensepumpe og én av brannpumpene b) nødbelysning: (i) på hver mønstrings- eller innskipningsstasjon og over sidene (ii) i alle ganger, trapper og utganger som gir adgang til mønstrings- eller innskipningsstasjonene (iii) i maskinrommene og der nødgeneratoren er plassert (iv) på kontrollstasjonene der radio- og hovednavigasjonsutstyret er plassert (v) i form av elektrisk ledelys etter § 63 (vi) ved hvert oppbevaringssted for brannmannsutstyr (vii) ved nødlensepumpen og én av brannpumpene og på stedet hvor pumpenes motorer startes (viii) i styremaskinromet c) skipets navigasjonslys d) alt kommunikasjonssutstyr e) hovedalarmsystemet f) branndeteksjonssystemet g) alle signal- og alarmsystemer som kan være nødvendige i en nødssituasjon, når slike drives elektrisk fra skipets hovedgeneratorsett h) skipets sprinklerpumpe, når slik finnes og er elektrisk drevet i) skipets dagslys-signallampe, når den drives av skipets elektriske hovedkraftkilde j) styremaskin. § 60. Overgangskilde (1) Skip uten batteriarrangement etter § 58 annet og tredje ledd, skal ha en overgangskilde for elektrisk kraft. (2) Overgangskilden skal bestå av akkumulatorbatteri som er hensiktsmessig plassert for å brukes i en nødssituasjon. Overgangskilden skal kunne levere elektrisk kraft til følgende forbrukere i en halv time, uten oppladning eller for stort spenningsfall: a) nødbelysning etter § 59 bokstav b, (i) og (ii) b) hovedalarmsystemet c) branndeteksjonssystemet d) vanntette dører, men ikke nødvendigvis til alle samtidig, med mindre det finnes en uavhengig overgangskilde med lagret energi e) betjenings-, indikator- og alarmkretsene for vanntette dører. (3) Når elektrisk kraft kreves for å gjenoppta framdriften skal overgangskildens kapasitet, eventuelt sammen med annet maskineri, være tilstrekkelig til å gjenoppta framdriften av skipet fra «dødt skip»-tilstand innen 30 minutter etter strømbrudd. § 61. Elektrisk kraft til hovedalarmsystem og personvarslingsanlegg Skip skal ha hovedalarmsystem og personvarslingsanlegg som er forsynt med elektrisk kraft både fra skipets hovedkraftkilde og fra nødkraftkilden. § 62. Supplerende nødbelysning for roro-passasjerskip (1) Roro-passasjerskip skal i tillegg til nødbelysningen etter § 59 bokstav b, ha elektrisk nødbelysning i alle passasjerrom og -ganger, som fungerer i minst tre timer under alle krengningsforhold når alle andre elektriske kraftkilder har sviktet. (2) Kraftkilden til nødbelysningen skal være akkumulatorbatterier plassert inne i belysningsenhetene. Akkumulatorbatteriene skal lades kontinuerlig fra nødtavlen. Enhver svikt i den supplerende nødbelysningen skal registreres øyeblikkelig. Akkumulatorbatteriene skal skiftes ut med mellomrom som er tilpasset batterienes levetid i omgivelsene de brukes i. (3) Nødbelysningen etter første ledd kan inngå i belysningsarrangementet som kreves etter den til enhver tid gjeldende forskrift om redningsredskaper. (4) Alle ganger, rekreasjonsrom og arbeidsrom som normalt brukes av besetningen skal ha plassert bærbare og oppladbare batteridrevne lamper. 1. juli Nr. 1072 2014 1712 Norsk Lovtidend

§ 63. Rømningsveier med ledelys på passasjerskip (1) Passasjerskip skal ha rømningsveier som hele veien skal merkes med belysning eller lysende striper som er plassert ikke mer enn 0,3 meter over dekket. (2) Merkingen etter første ledd skal gjøre det mulig for passasjerene å identifisere alle rømningsveier og hurtig gjenkjenne rømningsutgangene. Når det brukes elektrisk belysning, skal denne være i samsvar med retningslinjer fastsatt i IMO resolusjon A.752 (18). § 64. Feilmoduseffektanalyse (FMEA) på passasjerskip (1) For passasjerskip skal det utarbeides en feilmoduseffektanalyse (FMEA) for å dokumentere det elektriske anleggets funksjonalitet, stabilitet og sikkerhet under forhold som påvirker fartøyets manøvreringsbegrensninger og manøvreringskapasitet. (2) Analysen skal ta utgangspunkt i forskjellige driftsmodi, inkludert nødmodus. Dokumentet skal bygges opp med en fartøysbeskrivelse, en analysedel og en del med prosedyrer for gjennomføring av tester. § 65. Om skip bygget før 1. mars 2008 (1) Skip bygget før 1. mars 2008 skal senest innen dato for første sertifikatbesiktelse etter 1. januar 2010 installere en nødkraftkilde over skottdekk som minst har kapasitet til å forsyne forbrukere som nevnt i § 59 bokstav b (i), (ii) og bokstav c. (2) Et roro-passasjerskip bygget før 1. mars 2008 med salong under hoveddekk unntas kravene etter første ledd når kraftkilden til nødbelysningen som kreves etter § 59 bokstav b oppfyller kravene i § 62 andre ledd. Kapittel 8. Dokumentasjon som kreves ved bygging av skip § 66. Adressat og tidsfrister for dokumentasjon (1) For skip som skal ha sertifikat som utstedes av Sjøfartsdirektoratet, skal tegninger, opplysninger og annen dokumentasjon som kreves ved byggingen sendes til Sjøfartsdirektoratet. (2) For skip som skal ha sertifikat som utstedes av anerkjent klassifikasjonsselskap, skal dokumentasjon etter første ledd sendes til vedkommende klassifikasjonsselskap. (3) Når Sjøfartsdirektoratet ikke har fastsatt konkrete tidsfrister for å sende inn dokumentasjon, skal tegninger og annen dokumentasjon sendes inn tidligst mulig etter at melding om nybygg er sendt. § 67. Krav til dokumentasjon (1) Rederiet skal ved tegninger og annen dokumentasjon vise at forskriftens krav til styrke, stabilitet, vanntett oppdeling, maskineri og elektriske anlegg er oppfylt. (2) Dokumentasjonen skal være så detaljert og tydelig at vurderingene av om kravene er oppfylt, kan gjøres på bakgrunn av denne med eventuelle tilleggsopplysninger. (3) Dokumentasjon skal presenteres på en oversiktlig måte. Tonnasjeberegningene og stabilitetsopplysningene, skal sendes inn samlet, men i separate dokumenter. (4) Dokumentasjonen kan sendes inn elektronisk, med unntak av tegninger i format større enn A1. Tegninger og annen dokumentasjon på papir skal sendes inn i tre eksemplarer, med mindre annet er avtalt. (5) Sjøfartsdirektoratet kan kreve at ytterligere detaljtegninger og opplysninger skal sendes inn, og bestemme i hvilken form opplysningene skal legges fram. § 68. Dokumentasjon som skal sendes inn ved bygging av skip uten klasse (1) For skip og lektere som bygges uten klasse og som skal ha sertifikat som utstedes av Sjøfartsdirektoratet, skal følgende dokumentasjon sendes inn: a) Hovedtegninger som omfatter skrog og eventuell værtett lukket overbygning når overbygningen er tatt med i skipets oppdrift, vanntette skott etter reglene til et anerkjent klassifikasjonsselskap og lasterom- og tankskott. Tegningene skal vise utførelse og dimensjonering av skrog og overbygning i vanlige snitt og plan. Sammen med tegningene skal det foreligge dimensjoneringsberegning etter kravene som følger av § 3, § 4 eller § 5 og opplysninger om anvendelse av materialkvaliteter. Dimensjoneringsberegninger skal ha tekst som tydelig angir hvilke skrogelementer de enkelte utregningene gjelder for eller henvisninger til de tilsvarende beregningskrav som framgår av de enkelte regler. b) Øvrige tegninger i forbindelse med skrog som krever beregninger for styrke, herunder tegning av heisbare dekk med tilhørende sikringsarrangement sammen med beregningsunderlaget. c) Tegninger og dokumentasjon som i § 69 første ledd. d) Beregninger for lense- og ballastsystem. e) Kopi av sertifikat for maskineri og utstyr som krever typegodkjenning etter § 50. (2) Bekreftelse eller rapport om utført torsjonssvingningskontroll skal sendes inn for skip som har maskineri som yter minst a) 500 kW, b) 300 kW når akselarrangementet har en lengde på mer enn 6 meter. (3) For skip eller lekter som skal føre fisk løst i lasterom eller føre levende fisk i vann eller i annen flytende blanding av vann, is eller lignende, eller føre sandlast eller annen tung bulklast, skal det sendes inn tegninger av skott i rom for føring av slik last sammen med dimensjoneringsberegninger. 1. juli Nr. 1072 2014 1713 Norsk Lovtidend

§ 69. Dokumentasjon som skal sendes inn ved bygging av passasjerskip (1) For passasjerskip med klasse skal det sendes inn hovedtegninger av skrog som er godkjent av klassifikasjonsselskap, bekreftelse eller rapport om utført torsjonssvingningskontroll for framdrifts- og hjelpemaskineri etter regler fastsatt av anerkjent klassifikasjonsselskap jf. § 3 eller § 4 og dokumentasjon som viser: a) Maskinromsarrangement med angivelse av nødutganger b) Brennolje-, lense- og ballastsystem c) Sjøvannsinntak og -utløp d) Arrangement for framdrift og propeller e) Startluftsystem. (2) Tegninger etter første ledd skal godkjennes av klassifikasjonsselskapet, med unntak av tegninger som viser maskinromsarrangementet. (3) For passasjerskip med krav om skadestabilitet skal det sendes inn tegning som viser arrangement og dimensjonering av skott for vanntett oppdeling og type lukkemidler og stengeanordninger for åpninger i slike skott, når dette ikke framgår av hovedtegninger etter første ledd eller § 68. (4) For passasjerskip med krav om dobbel bunn skal det sendes inn tegning som angir dobbeltbunnens høyde og utstrekning og lensebrønnenes plassering og dybde, når dette ikke framgår av hovedtegninger etter første ledd eller § 68. (5) For passasjerskip med spesiallasterom skal det sendes inn tegning som viser dreneringsarrangement (spygatt) for spesiallasterom over skottdekket. § 70. Dokumentasjon ved bygging av skip uten spesielle klassenotasjoner (1) For skip med klasse uten egen klassenotasjon for heisbare dekk, gjelder § 68 første ledd bokstav b tilsvarende. (2) For fartøy uten særskilt klassenotasjon for ankerhåndterings- og slepeutstyr skal følgende dokumenter sendes inn: a) Tegninger og beregninger av slepe- og ankerhåndteringsvinsj, wire- og kjettingstopper, styrepinner, slepekrok jf. § 13 og § 14. b) Arrangementstegning av systemet som skal benyttes til ankerhåndtering. Tegningen skal vise ståltauføringen, alt utstyr som inngår i skipets ankerhåndteringssystem og fester på dekket som kan brukes under ankerhåndteringen. Tegningen skal angi SWL og bruddlast for alle komponenter i systemet. c) Tegning av arrangementer for sleping for båter som utfører havslep. § 71. Beregningsgrunnlag og dokumentasjon om stabilitet (1) Skrogbeskrivelsen inklusive eventuelle overbygninger som er tatt med i stabilitetsberegningene, skal plottes og sendes inn sammen med utskrift av skrogbeskrivelsen. I tillegg til spanteriss og isometrisk plott, skal seksjonsarealkurven plottes. (2) Følgende dokumentasjon skal sendes inn senest to måneder før skipet leveres fra verkstedet: a) Beregningsgrunnlag: (i) Skrogbeskrivelse (ii) Generalarrangement (iii) Linjetegning og spanteriss (iv) Skisse over oppdriftsgivende volumer med lukkemidler og fyllingspunkter. b) Dokumentasjon til bruk om bord: (i) Tankplan og tabeller eller kurver som bl.a. viser volum, tyngdepunkt og fri overflateeffekt ved forskjellige nivåer for de enkelte tanker (ii) Hydrostatikk (iii) KY-kurver eller tilsvarende (iv) KG-grensekurver med eksempel på bruk av disse (v) Foreløpige lastetilstander. c) Før skipet settes i fart eller foretar prøvetur: (i) Rapport om krengeprøve og beregning av lettskipsdata. d) Innen en måned etter skipets overleveringsdato fra verkstedet: (i) Endelige lastetilstander. e) Hydrostatikk som inneholder følgende parametere som funksjon av dypgang med spesifisert referansepunkt: (i) Δ, deplasement (ii) KB, oppdriftssenter (iii) KM, tverrskips metasenter over basis (iv) AwT, vannlinjeareal (v) TP1, enhets neddykking (vi) MT1, enhets trimmoment (vii) LCF, langskips flotasjonssenter (viii) LCB, langskips oppdriftssenter. f) Krysskurver skal beregnes for et tilstrekkelig antall krengevinkler under hensyn til skipets form og størrelse. g) For skip som skal føre korn i bulk, skal krysskurver for krengevinkler på 12 grader og 40 grader beregnes. 1. juli Nr. 1072 2014 1714 Norsk Lovtidend

h) Ved beregning av krysskurver skal skipet kunne trimme fritt under krengning. i) For skip som har en slik utforming at endringer i trim fører til vesentlige endringer i hydrostatikk og krysskurver, og for skip som skal operere innenfor sikkerhetssonen til oljeinstallasjoner, skal hydrostatiske kurver, krysskurver og KG-grensekurver beregnes for skipet uten trim, for største trim og for mellomliggende trimverdier. Kurvene skal utarbeides for minst 3 trimverdier totalt. j) Ved uttegning av kurver skal det velges målestokker som gir en enkel og sikker avlesning. Hydrostatiske tabeller m.v. til bruk om bord skal beregnes med minst mulige dypgangsintervaller, for å sikre en enkel avlesning. k) Overbygninger, dekkshus, trunker o.l. kan i sin helhet regnes med i oppdriften når åpningene i disse har lukningsmidler etter § 44 første ledd. l) Når volumer som regnes med i oppdriften har åpninger uten værtett lukning, og slike åpninger fører til tiltakende fylling, kan oppdrift regnes til den vinkelen hvor fylling vil skje. Ved krengevinkler som medfører tiltakende fylling, skal slike volumer utelukkes fra beregningene. Dette skal gå klart fram av GZ-kurvenes forløp (en eller flere avtrappinger). Det skal utarbeides kurver som viser fyllingsvinkelen som funksjon av deplasement/dypgang og trim. m) Hvis skipet vil synke på grunn av fylling gjennom en åpning, skal GZ-kurven avsluttes ved den aktuelle fyllingsvinkelen, og skipet skal anses å ha mistet all stabilitet. n) Små åpninger, f.eks. for gjennomføring av wirer, kjettinger, taljer o.l. samt spygatt, behøver ikke anses som åpne hvis neddykkingen finner sted ved en krengevinkel på 30 grader eller mer. o) KG-grensekurvene eller tilsvarende tabeller skal vise den største tillatte høyde skipets tyngdepunkt kan ha i intakt tilstand, ved forskjellige dypgang og eventuelt forskjellige trimverdier. De skal baseres på de stabilitetskriteriene som gjelder for det enkelte fartøy i intakt og skadet tilstand. KG-grensekurver skal utarbeides for de samme trimverdiene som det er utarbeidet hydrostatikk og krysskurver for. p) Foreløpige lastetilstander skal utarbeides basert på teoretisk beregnede lettskipsdata. De skal inneholde kurver for rettende arm (GZ-kurver) og oppgave over metasenterhøyde, trim, lastfordeling og tankinnhold. q) Det skal utarbeides endelige lastetilstander basert på de foreløpige lastetilstandene, korrigert for godkjente lettskipssdata. (3) Passasjerskip med største lengde under 15 meter skal ha rapport om utført krengeprøve, som inneholder resultatene av prøven og opplysninger om skipets fribord og trim under prøven og det skal foreligge opplysninger om fribord og trim i fullastet tilstand. § 72. Dokumentasjon om fribordforhold For alle skip skal det sendes inn dokumentasjon som viser at kravene til fribord i lastelinjekonvensjonen er oppfylt jf. § 43 og § 44. § 73. Dokumentasjon om utarbeidede lastetilstander Lastetilstander som kreves utarbeidet etter § (4) og 34 skal sendes inn. § 74. Dokumentasjon om stabilitet i skadet tilstand (1) Følgende dokumentasjon om stabilitet i skadet tilstand skal sendes inn: a) Arrangementstegning som viser vanntett inndeling av skipet. b) Skadekontrollplan som viser alle gjennomføringer, åpninger og lukningsmidler for åpninger i vanntette skott eller dekk, eventuelle utlikningsanordninger og deres betjeningssteder. c) Beregninger og analyser som viser at kravene til skadestabilitet eller flyteberegninger er oppfylt. d) Instruksjoner for bruk av eventuelle utlikningsarrangementer og andre tiltak som er forutsatt i beregningene. (2) For roro-passasjerskip i utenriks rutefart som har gjennomført modellforsøk etter § 42, skal det sendes inn dokumentasjon i samsvar med forskriften vedlegg 2 nr. 6. Dokumentasjonen skal sendes inn på engelsk. Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser § 75. Dispensasjon (1) Sjøfartsdirektoratet kan etter skriftlig søknad godkjenne andre løsninger enn de som kreves etter forskriften når det er godtgjort at løsningene er likeverdige med forskriftens krav. (2) Sjøfartsdirektoratet kan unnta et skip i innenriksfart eller et lasteskip med bruttotonnasje under 500 i utenriksfart fra ett eller flere av kravene i forskriften hvis rederiet søker skriftlig om unntak og ett av følgende vilkår er oppfylt: a) det godtgjøres at kravet ikke er vesentlig og at unntaket vurderes som sikkerhetsmessig forsvarlig b) det godtgjøres at kompenserende tiltak vil opprettholde samme sikkerhetsnivå som kravet i forskriften. § 76. Ikrafttredelse og opphevelse Forskriften trer i kraft 15. september 2014. Fra samme tid oppheves forskrift 15. september 1992 nr. 695 om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere og forskrift 15. juni 1987 nr. 505 om bygging, utrustning og anvendelse av passasjerfartøy opptil 15 m største lengde. Vedlegg I. Signifikante bølgehøyder Bestemmelsene i dette vedlegg er bindende i henhold til forskrift om bygging av skip § 38. 1. juli Nr. 1072 2014 1715 Norsk Lovtidend

Dette vedlegg oppgir de signifikante bølgehøydene (Hs) som skal brukes til å bestemme vannhøyden ved anvendelsen av den tekniske standarden i vedlegg 2. Verdiene er angitt på et kart som presenterer de signifikante bølgehøydene, som ikke overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10 % på årlig basis i de forskjellige havområdene som dekkes av avtalen. Kystområdene skal anses å ha signifikante bølgehøyder på mindre enn 1,5 m med mindre annet er angitt på kartet.

1. juli Nr. 1072 2014 1716 Norsk Lovtidend

Vedlegg. II Modellforsøksmetoden Bestemmelsene i dette vedlegget er bindende, jf. § 42 i forskrift 1. juli 2014 nr. 1072 om bygging av skip. 1. Formål Denne modellforsøksmetoden er en revisjon av metoden tatt inn i tillegget til resolusjon 14 (Stockholm-avtalen) fra SOLAS-konferansen 1995. Siden Stockholm-avtalen trådte i kraft, har en rekke modellforsøk blitt utført i samsvar med den forsøksmetoden som gjaldt tidligere. Som en følge av forsøkene er det identifisert flere mindre tilpasninger i framgangsmåtene som skal gjøre det mulig på en mer robust måte enn tidlige, å vurdere overlevingsevnen til et skadet roro-passasjerskip i sjøgang. Modellforsøkene etter byggeforskriften § 41 skal vise at skipet kan motstå en sjøgang som definert i nr. 4 nedenfor, når de verst tenkelige skadeforhold tas i betraktning. 2. Definisjoner

LBP er lengden mellom perpendikulærene HS er signifikant bølgehøyde B er skipets bredde på spant TP er bølgeperioden TZ er nullkryssperioden.

3. Skipsmodell 3.1. Modellen skal være en kopi av det virkelige skipet både når det gjelder ytre konfigurasjon og indre utforming, særlig gjelder dette alle skadde rom som har betydning for prosessen med fylling og tømming av vann. Intakt dypgående, trim, krengning og KG-grensekurver som svarer til det verste skadetilfellet, skal benyttes. Videre skal forsøket (forsøkene) som vurderes, representere det verste skadetilfellet (de verste skadetilfellene) definert i samsvar med SOLAS-regel II–1/8.2.3.2 (SOLAS 90) med hensyn til det samlede området under den positive GZ-kurven. Senterlinjen for skadeåpningen skal være plassert innenfor følgende område: 3.1.1. ± 35 % LBP fra midtskips. 3.1.2. Et tilleggsforsøk kreves for det verste skadetilfellet innenfor ± 10 % LBP fra midtskips dersom skadetilfellet det er vist til i nr. 1 er utenfor ± 10 % LBP fra midtskips. 3.2. Modellen skal oppfylle følgende krav: 3.2.1. Lengde mellom perpendikulærene (LBP ) skal være minst 3 meter eller en lengde som svarer til en modellskala på 1:40, eller den største verdien av disse, og den vertikale utstrekningen opp til minst tre ganger normalhøyden av overbygninger over skottdekket (fribordsdekket). 3.2.2. Skrogtykkelse i vannfylte rom skal ikke overstige 4 mm. 1. juli Nr. 1072 2014 1717 Norsk Lovtidend

3.2.3. I både intakt og skadet tilstand skal modellen oppfylle korrekte deplasement- og nedlastingsmerker (TA , TM , TF , babord og styrbord) med en maksimal toleranse ved alle nedlastingsmerker på + 2 mm. Nedlastingsmerker for og akter skal plasseres så nær FP og AP som det er praktisk mulig. 3.2.4. Alle skadede rom og roro-lasterom skal modelleres med korrekt fyllingsgrad for volum og overflate (faktiske verdier og fordeling) som sikrer at innstrømmet vannmengde og massefordeling blir representert på en korrekt måte. 3.2.5. Bevegelsesegenskapene til modellen skal svare til det virkelige skipets egenskaper, med særlig oppmerksomhet rettet mot intakt GM-toleranse og treghetsradius i rulle- og stampebevegelser. Begge radiene skal måles i luft og befinne seg innenfor området 0,35B til 0,4B for rullebevegelser og 0,2LOA til 0,25LOA for stampebevegelser. 3.2.6. Viktige konstruksjonstrekk som vanntette skott, lufteventiler osv. over og under skottdekket som kan føre til usymmetrisk fylling, skal etterlignes så langt dette er praktisk mulig, slik at de representerer den virkelige situasjonen. Ventilasjons- og tverrskips trimmingsanordninger skal konstrueres for en minste tverrsnittareal på 500 mm2. 3.2.7. Formen på skadeåpningen skal være som følger: 1. Trapesformet profil med side med 15° stigning til vertikalen og bredde til konstruksjonsvannlinjen definert i samsvar med SOLAS-90 regel II–1/8.4.1. 2. Likesidet trekantet profil i horisontalplanet med en høyde lik B/5 i henhold til SOLAS-90 regel II– 1/8.4.2. Dersom sidekledninger er montert innefor B/5, skal den skadede lengden ved sidekledningene ikke være mindre enn 25 mm. 3. Uten hensyn til bestemmelsene i punkt 3.2.7.1 og 3.2.7.2 ovenfor, skal alle rom som anses som skadede ved beregningen av det verste skadetilfellet (-tilfellene) som det er vist til i nr. 3.1, fylles i modellforsøkene. 3.3. Modellen i fylt likevektstilstand skal krenges med en ekstra krengevinkel som tilsvarer den som frambringes av krengemomentet Mh = høyeste (Mpass ; Mlaunch )–Mwind , men ikke i noe tilfelle skal endelig krengning være mindre enn 1° mot skaden. Mpass , Mlaunch og Mwind gjelder slik de er fastsatt i SOLAS-90 regel II–1/8.2.3.4. For eksisterende skip kan denne vinkelen settes lik 1°. 4. Framgangsmåte for forsøk 4.1. Modellen skal utprøves i et langkammet irregulært bølgemønster definert ved JONSWAP-spektrumet og med en signifikant bølgehøyde HS , med en forsterkningsfaktor Γ =3,3 og en bølgeperiode TP = (4√HS (TZ = (TP /1,285))). HS er signifikant bølgehøyde for skipets fartsområde, som ikke skal overskrides med en sannsynlighet på mer enn 10 % på årsbasis, men som er begrenset til høyst 4 meter. Ytterligere krav: 4.1.1. Bassengbredden skal være tilstrekkelig til å unngå kontakt eller annen påvirkning i forhold til sidene i bassenget og anbefales å ikke være mindre enn LBP + 2 meter. 4.1.2. Bassengdybden skal være tilstrekkelig for behørig bølgemodellering, men ikke mindre enn 1 meter. 4.1.3. For at et representativt bølgetog skal kunne benyttes, skal målinger utføres før forsøket på tre ulike steder innenfor avdriftsområdet. 4.1.4. Bølgesonden nærmest bølgegeneratoren skal plasseres i den posisjonen der modellen skal plasseres når forsøket begynner. 4.1.5. Variasjon i HS og TP skal være innenfor ± 5 % for de tre plasseringene, og 4.1.6. i løpet av forsøkene skal det for godkjenningsformål tillates en toleranse på + 2,5 % i HS , ± 2,5 % i TP og ± 5 % i TZ med henvisning til bølgesonden nærmest bølgegeneratoren. 4.2. Modellen bør drive fritt og plasseres i kryssende sjø (90° posisjon) med skadehullet rettet mot de innkommende bølgene, og uten noe fortøyingssystem permanent festet til den benyttede modellen. For å opprettholde en posisjon i kryssende sjø på ca. 90° i løpet av modellforsøket, skal følgende krav oppfylles: 4.2.1. Forstavnliner for selvstyring for mindre justeringer skal være plassert ved midtlinjen mellom for- og akterstavn, på en symmetrisk måte og på et nivå mellom KG-posisjonen og den skadede vannlinjen, og 4.2.2. hastigheten på vognen skal være lik modellens faktiske avdriftshastighet, med eventuelle nødvendige justeringer av hastigheten. 4.3. Minst 10 forsøk skal utføres. Hvert forsøk skal vare så lenge at det oppnås en stabil tilstand, men ikke mindre enn 30 minutter i sanntid. Det skal brukes forskjellige bølgetog i hvert forsøk. 5. Overlevingskriterier Modellen skal anses som å overleve dersom den oppnår en stabil tilstand under de påfølgende forsøksseriene slik det kreves av nr. 4.3. Modellen skal anses for å ha kantret dersom det foreligger rullevinkler på mer enn 30° mot den vertikale aksen eller konstant (gjennomsnittlig) krengning på mer enn 20° for en lengre periode enn tre minutter i sanntid, selv om modellen oppnår en stabil tilstand. 6. Dokumentasjon av forsøk 6.1. Modellforsøksprogrammet skal være forhåndsgodkjent av administrasjonen. 6.2. Forsøkene skal dokumenteres med en rapport og en video eller annen visuell dokumentasjon som inneholder all relevant informasjon om modellen og forsøksresultatene, som skal godkjennes av administrasjonen. Dokumentasjonen skal minst omfatte teoretiske og målte bølgespektre og statistikk 1. juli Nr. 1072 2014 1718 Norsk Lovtidend

(HS , TP , TZ ) for bølgehøyde på tre ulike steder i bassenget for å oppnå et representativt bølgetog, og for forsøkene med modellen, tidsseriene for den viktigste statistikken for den målte bølgehøyden nær bølgegeneratoren, samt opplysninger om modellens rulle-, duve- og stampebevegelser og om avdriftshastighet. Nedenfor gjengis Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS) kapittel II–1 om Bygging – Konstruksjon, oppdeling og stabilitet, maskineri og elektriske anlegg, slik Sjøfartsdirektoratet tolker denne del av konvensjonen tatt inn i konsolidert utgave 2009 med endringer til og med IMO-resolusjon MSC.338(91). Norsk ikke-autorativ oversettelse av SOLAS 1974 kapittel II–1 sist endret ved MSC.338(91) KAPITTEL II–1 BYGGING – KONSTRUKSJON, OPPDELING OG STABILITET, MASKINERI OG ELEKTRISKE ANLEGG DEL A GENERELLE BESTEMMELSER Regel 1. Anvendelse 1.1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, får dette kapittel anvendelse på skip hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. januar 2009 eller senere. 1.2 I dette kapittel menes med uttrykket «tilsvarende byggetrinn» det trinnet der: .1 bygging som kan identifiseres med et bestemt skip, begynner og .2 montering av vedkommende skip er begynt og utgjør minst 50 tonn eller 1 % av den beregnede massen av alle konstruksjonsmaterialer, når denne verdien er mindre. 1.3 I dette kapittel: .1 menes med uttrykket «skip bygget» skip hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn, .2 menes med uttrykket «alle skip» skip bygget før, på eller etter 1. januar 2009, .3 skal et lasteskip, uansett byggetidspunkt, som bygges om til passasjerskip, behandles som et passasjerskip bygget på den datoen da slik ombygging påbegynnes, .4 menes med uttrykket «større forandringer og ombygginger», når det gjelder oppdeling og stabilitet for lasteskip, enhver ombygging av konstruksjonen som påvirker skipets oppdelingsnivå. Når et lasteskip bygges om på denne måten, skal det påvises at A/R-forholdet beregnet for skipet etter en slik ombygging, ikke er mindre enn A/R-forholdet beregnet for skipet før ombyggingen. I de tilfellene der skipets A/R-forhold før ombyggingen er lik eller større enn én, er det imidlertid bare nødvendig at skipet etter ombygging har en A-verdi som ikke er mindre enn R, beregnet for det ombygde skipet. 2 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, skal administrasjonen påse at skip bygget før 1. januar 2009 oppfyller kravene som får anvendelse i henhold til kapittel II–1 i Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974, som endret ved resolusjon MSC.1(XLV), MSC.6(48), MSC.11(55), MSC.12(56), MSC.13(57), MSC.19(58), MSC.26(60), MSC.27(61), resolusjon 1 fra SOLAS-konferansen i 1995, MSC.47(66), MSC.57(67), MSC.65(68), MSC.69((69), MSC.99(73), MSC.134(76), MSC.151(78) og MSC.170(79). 3 Alle skip som gjennomgår reparasjoner, forandringer, ombygginger og endring av utrustning i forbindelse med dette, skal fortsatt oppfylle minst de kravene som tidligere gjaldt for disse skipene. Slike skip skal, når de ble bygget før datoen da eventuelle relevante endringer trer i kraft, som regel oppfylle kravene for skip bygget denne datoen eller senere i minst samme grad som de gjorde før de gjennomgikk slike reparasjoner, forandringer, ombygginger eller endring av utrustning. Større reparasjoner, forandringer og ombygginger og endring av utrustning i forbindelse med dette skal oppfylle kravene til skip bygget på eller etter datoen da eventuelle relevante endringer trer i kraft, i den grad administrasjonen anser det rimelig og praktisk mulig. 4 Administrasjonen til en stat kan, hvis den anser at farvannets skjermede karakter og sjøreisens omstendigheter er slik at anvendelsen av ethvert bestemt krav i dette kapittelet anses som urimelig eller unødvendig, unnta fra disse kravene hvert enkelt skip eller klasser av skip som har rett til å seile under statens flagg, og som i løpet av reisen ikke seiler mer enn 20 nautiske mil fra nærmeste land. 5 Når det gjelder passasjerskip som brukes i spesiell fart til transport av et stort antall passasjerer, som for eksempel pilegrimsfart, kan administrasjonen, under hvis flagg slike skip har rett til å seile, hvis den er forvisset om at det i praksis er umulig å forlange kravene i dette kapittelet oppfylt, unnta slike skip fra disse kravene, forutsatt at skipene fullt ut er i samsvar med bestemmelsene i: .1 reglene i vedlegg til Overenskomst om passasjerskip i spesiell fart, 1971, og .2 reglene i vedlegg til protokollen om krav til rom på passasjerskip i spesiell fart, 1973. 1. juli Nr. 1072 2014 1719 Norsk Lovtidend

Regel 2. Definisjoner Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder følgende definisjoner i dette kapittelet: 1 «Oppdelingslengde» (Ls ) av skipet betyr den største projiserte lengden i riss av skipet i eller under det dekket eller de dekkene som begrenser vertikal skadeutstrekning med skipet ved største oppdelingsdypgående, 2 «Midtlengde» betyr midtpunktet på skipets oppdelingslengde, 3 «Aktre endepunkt» betyr oppdelingslengdens aktre punkt, 4 «Forre endepunkt» betyr oppdelingslengdens forre punkt, 5 «Lengde» (L) betyr lengden som definert i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, 6 «Fribordsdekk» betyr dekket som definert i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, 7 «Forre perpendikulær» betyr den forre perpendikulæren som definert i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, 8 «Bredde» (B) betyr skipets største bredde i riss ved eller under største oppdelingsdypgående, 9 «Dypgående» (d) betyr den vertikale avstanden fra kjøllinjen ved midtlengde til vedkommende vannlinje, 10 «Største oppdelingsdypgående» (ds ) betyr vannlinjen som samsvarer med skipets sommerfribord, 11 «Minste servicedypgående» (dl ) betyr dypgående som tilsvarer den letteste forventede lasten og tilhørende tanking, herunder likevel slik ballast som kan være nødvendig for stabilitet eller nedlasting. For passasjerskip skal full last av passasjerer og besetning om bord medregnes, 12 «Partiell oppdelingsdypgående» (dp ) betyr minste servicedypgående pluss 60 % av differansen mellom minste servicedypgående og største oppdelingsdypgående, 13 «Trim» betyr differansen mellom forre dypgående og aktre dypgående, der dypgående måles henholdsvis ved forre og aktre endepunkt, uavhengig av en eventuell styrlast, 14 «Fyllingsgrad» (μ) for et rom betyr den andelen av rommets volum under vann som kan være fylt med vann, 15 «Maskinrom» betyr rom innenfor de vanntette avgrensningene til et rom som inneholder hoved- og hjelpefremdriftsmaskineriet, herunder kjeler, generatorer og elektriske motorer som hovedsakelig er beregnet på fremdrift. Ved uvanlige arrangementer kan administrasjonen fastsette avgrensningene for maskinrommet, 16 «Værtett» betyr at vann ikke vil trenge inn i skipet uansett vær og sjø, 17 «Vanntett» betyr å ha dimensjoner og arrangementer som er i stand til å hindre lekkasje i enhver retning ved den trykkhøyden som sannsynligvis vil forekomme i intakt eller skadet tilstand. I skadet tilstand skal trykkhøyden i verst tenkelige tilfelle anses å være i likevekt, herunder mellomliggende fyllingstrinn, 18 «Konstruksjonstrykk» betyr det hydrostatiske trykket som hver konstruksjon eller arrangement som antas å være vanntett i beregningene av intakt og skadet stabilitet, er utformet for å tåle, 19 «Skottdekk i et passasjerskip» betyr det øverste dekket ved et hvilket som helst punkt i oppdelingslengden (Ls ) som de vanntette hovedskottene og skipets kledning er ført opp til, og det laveste dekket der evakuering av passasjerer og besetning ikke vil bli hindret av vann i noe fyllingstrinn ved skadetilfeller definert i regel 8 og i del B–2 i dette kapittel. Skottdekket kan være et trinnformet dekk. På et lasteskip kan fribordsdekket betraktes som skottdekket, 20 «Dødvekt» betyr forskjellen i tonn mellom et skips deplasement i vann med en egenvekt på 1,025 ved det dypgående som tilsvarer det fastsatte sommerfribordet, og skipets lettvekt, 21 «Lettvekt» betyr et skips deplasement i tonn uten last, brennolje, smøreolje, ballastvann, ferskvann og fødevann i tanker, proviantlager, passasjerer og besetning og deres eiendeler, 22 «Oljetankskip» betyr et oljetankskip som definert i regel 1 i vedlegg I til protokollen av 1978 om Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973. 23 «Roro-passasjerskip» betyr et passasjerskip med roro-rom eller spesiallasterom som definert i regel II–2/3, 24 «Bulkskip» betyr et bulkskip som definert i regel XII/1.1, 25 «Kjøllinje» betyr en parallell linje til kjølens skråning som går midtskips gjennom: .1 oversiden av kjølen ved senterlinjen eller skjæringslinjen på innsiden av platehuden med kjølen når en stangkjøl fortsetter under denne linjen, på et skip med metallkledning eller, .2 på tre- og komposittskip måles avstanden fra kjølspunningens nedre kant. Når formen i nederste del av seksjonen midtskips er hul, eller der det er montert tykke kjølbord, måles avstanden fra punktet der linjen til den flate delen av bunnen, når den føres innover, krysser senterlinjen midtskips, 26 «Midtskips» betyr midt på lengden (L), 27 1 «2008 IS-koden» betyr Det internasjonale regelverket om intakt stabilitet 2008 (International Code on Intact Stability, 2008), som består av en innledning, del A (bestemmelsene her skal betraktes som bindende) og del B (bestemmelsene her skal betraktes som anbefalende), som vedtatt ved resolusjon MSC.267(85), forutsatt at: .1 endringer i innledningen og del A i regelverket vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I, og .2 endringer i del B i regelverket vedtas av Sjøsikkerhetskomiteen i samsvar med dens forretningsorden. 28 2 «Målbaserte skipsbyggingsstandarder for bulkskip og oljetankskip» betyr De internasjonale målbaserte skipsbyggingsstandardene for bulkskip og oljetankskip (International Goal-Based Ship Construction Standards for Bulk Carriers and Oil Tankers), vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.287(87), med eventuelle endringer av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med 1. juli Nr. 1072 2014 1720 Norsk Lovtidend bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 1 Tilføyd ved resolusjon MSC.269(85). 2 Tilføyd ved resolusjon MSC.290(87). Regel 3. Definisjoner til del C, D og E Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, gjelder følgende definisjoner i del C, D og E: 1 «Kontrollsystem for styremaskin» betyr det utstyret som overfører kommandoer fra kommandobroen til styremaskinkraftenhetene. Kontrollsystemer for styremaskin omfatter sendere, mottakere, hydrauliske kontrollpumper og tilhørende motorer, betjeningsinnretninger for motorer, rørledninger og kabler. 2 «Hovedstyremaskin» betyr maskineri, drivmekanismer for ror, eventuelle styremaskinkraftenheter og hjelpeutstyr, og innretninger som gir dreiemoment til rorstammer (f.eks. rorpinne eller kvadrant) som er nødvendig for å bevege roret og styre skipet under normale fartsforhold. 3 «Styremaskinkraftenhet» .1 når det dreier seg om elektrisk styremaskin, betyr en elektrisk motor og dens tilhørende elektriske utstyr, .2 når det dreier seg om elektrohydraulisk styremaskin, betyr en elektrisk motor og dens tilhørende elektriske utstyr og pumpe den er forbundet med, eller .3 når det dreier seg om annen styremaskin, betyr en drivmotor og pumpe den er forbundet med. 4 «Reservestyremaskin» betyr det utstyret, bortsett fra enhver del av hovedstyremaskinen, som er nødvendig for å styre skipet i tilfelle av svikt i hovedstyremaskinen, men ikke inkludert rorpinne, kvadrant eller deler som brukes til samme formål. 5 «Normal drifts- og beboelsestilstand» betyr den tilstanden der skipet som helhet, maskineri, drift, midler og hjelpemidler til fremdrift, styreevne, sikker navigering, sikkerhet mot brann og at skipet fylles med vann, interne og eksterne samband og signaler, rømningsveier, redningsbåtvinsjer samt forhold som angår beboelighet, er i orden og fungerer normalt. 6 «Nødtilstand» betyr den tilstanden der anlegg som er nødvendige for normal drifts- og beboelsestilstand, ikke fungerer på grunn av svikt i den elektriske hovedkraftkilden. 7 «Elektrisk hovedkraftkilde» betyr den kilden som skal forsyne hovedtavlen med elektrisk kraft for viderefordeling til alle tjenester som er nødvendige for å holde skipet i normal drifts- og beboelsestilstand. 8 «Dødt skip» betyr den tilstanden der hovedfremdriftsmaskineriet, kjelene og hjelpemaskineriet ikke er i drift på grunn av manglende kraft. 9 «Hovedgeneratorstasjon» betyr det rommet der den elektriske hovedkraftkilden er plassert. 10 «Hovedtavle» betyr en tavle som forsynes direkte fra den elektriske hovedkraftkilden, og som skal fordele elektrisk energi til skipets drift. 11 «Nødtavle» betyr en tavle som i tilfelle av svikt i det elektriske hovedkraftforsyningssystemet, forsynes direkte fra den elektriske nødkraftkilden eller overgangskilden for nødkraft, og som skal fordele elektrisk energi til nødtjenestene. 12 «Elektrisk nødkraftkilde» betyr en elektrisk kraftkilde som skal forsyne nødtavlen i tilfelle av svikt i forsyningen fra den elektriske hovedkraftkilden. 13 «Kraftoverføringsinnretning» betyr det hydrauliske utstyret som skal gi kraft til dreiing av rorstammen, og som består av styremaskinkraftenheten eller -enhetene, med tilhørende rør og tilpasningsstykker, og en drivmekanisme for ror. Kraftoverføringsinnretningene kan ha felles mekaniske komponenter (dvs. rorpinne, kvadrant og rorstamme) eller komponenter som tjener samme formål. 14 «Største vanlige fart forover» betyr den største farten som skipet er utformet for å holde til sjøs ved største dypgående. 15 «Største fart akterover» betyr den farten som det er beregnet at skipet kan oppnå ved planlagt maksimumsdrivkraft akterover ved største dypgående. 16 «Maskinrom» betyr alle maskinrom av kategori A og alle andre rom som inneholder fremdriftsmaskineri, kjeler, brennoljeenheter, dampmaskiner og forbrenningsmotorer, generatorer og viktig elektrisk maskineri, oljefyllingsstasjoner, kjøle-, stabiliserings-, ventilasjons- og luftkondisjoneringsmaskineri og lignende rom og sjakter til slike rom. 17 «Maskinrom av kategori A» betyr rom og sjakter til slike rom som inneholder: .1 forbrenningsmaskineri som brukes til hovedfremdrift, .2 forbrenningsmaskineri som brukes til andre formål enn hovedfremdrift, når slikt maskineri har en samlet effekt på minst 375 kW, eller .3 enhver oljefyrt kjel eller brennoljeenhet. 18 «Kontrollstasjoner» betyr de rommene der skipets radio eller hovednavigasjonsutstyr eller nødkraftkilde er plassert, eller der brannregistrerings- eller brannkontrollutstyret er samlet. 19 «Kjemikalietankskip» betyr et lasteskip som er bygget eller tilpasset for å transportere i bulk ethvert flytende produkt som er oppført i: .1 kapittel 17 i Det internasjonale regelverket for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Dangerous Chemicals in Bulk), 1. juli Nr. 1072 2014 1721 Norsk Lovtidend

vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.4(48), heretter kalt «IBC-koden», med eventuelle endringer av organisasjonen, eller .2 kapittel VI i Regelverket for bygging og utrustning av skip som fører farlige kjemikalier i bulk (Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Dangerous Chemicals in Bulk), vedtatt av organisasjonens forsamling ved resolusjon A.212(VII), heretter kalt «BC-koden», med eventuelle endringer av organisasjonen, etter hva som er relevant. 20 «Gasstankskip» betyr et lasteskip som er bygget eller tilpasset for å transportere i bulk enhver flytende gass eller andre produkter som er oppført i: .1 kapittel 19 i Det internasjonale regelverket for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (International Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk), vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.5(48), heretter kalt «IGC-koden», med eventuelle endringer av organisasjonen, eller .2 kapittel XIX i Regelverket for bygging og utrustning av skip som fører flytende gasser i bulk (Code for the Construction and Equipment of Ships Carrying Liquefied Gases in Bulk), vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.328(IX), heretter kalt «GC-koden», med eventuelle endringer av organisasjonen, etter hva som er relevant. DEL A–1 SKIPSKONSTRUKSJON Regel 3–1. Strukturelle, mekaniske og elektriske krav til skip I tillegg til kravene som finnes andre steder i disse reglene, skal skip være utformet, bygget og vedlikeholdt i samsvar med de strukturelle, mekaniske og elektriske kravene som stilles av et klassifikasjonsselskap anerkjent av administrasjonen i samsvar med bestemmelsene i regel XI–1/1 eller gjeldende nasjonale standarder fastsatt av administrasjonen, som gir et tilsvarende sikkerhetsnivå. Regel 3–2. Beskyttende overflatebehandling av dedikerte sjøvannsballasttanker i alle typer skip og dobbeltsiderom i bulkskip 1 Nr. 2 og 4 i denne regel får anvendelse på skip med bruttotonnasje 500 eller mer: .1 som det er inngått byggekontrakt for 1. juli 2008 eller senere, eller .2 i mangel av byggekontrakt, hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. januar 2009 eller senere, eller .3 hvis levering finner sted 1. juli 2012 eller senere. 2 Alle dedikerte sjøvannsballasttanker som er arrangert i skip, og dobbeltsiderom som er arrangert i bulkskip med lengde 150 m eller mer, skal under byggingen overflatebehandles i samsvar med «Performance standard for protective coatings for dedicated seawater ballast tanks in all types of ships and double-side skin spaces of bulk carriers», vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.215(82), med eventuelle endringer av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 3 Alle dedikerte sjøvannsballasttanker arrangert i oljetankskip og bulkskip bygget 1. juli 1998 eller senere, som nr. 2 ikke får anvendelse på, skal oppfylle kravene i regel II–1/3–2 vedtatt ved resolusjon MSC.47(66). 4 Vedlikehold av overflatebehandlingen skal inngå i skipets generelle vedlikeholdsplan. Overflatebehandlingens effektivitet skal verifiseres i løpet av skipets levetid av administrasjonen eller en organisasjon anerkjent av administrasjonen, basert på retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.3 3 Det vises til «Guidelines for maintenance and repair of protective coatings» (MSC.1/Circ.1330). Regel 3–3. Sikker atkomst til baugen på tankskip 1 I denne regelen og i regel 3–4 omfatter tankskip oljetankskip som definert i regel 2, kjemikalietankskip som definert i regel VII/8.2, og gasstankskip som definert i regel VII/11.2. 2 På ethvert tankskip skal det være sikker atkomst for mannskapet til baugen også under dårlige værforhold. Slik atkomst skal godkjennes av administrasjonen på grunnlag av retningslinjene som er utarbeidet av organisasjonen.4 4 Det vises til «Guidelines for safe access to tanker bows», vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.62(67). Regel 3–4.5 Nødslepearrangementer og -prosedyrer 1. Nødslepearrangementer på tankskip 1.1 Nødslepearrangementer skal være plassert i begge ender om bord på alle tankskip på 20 000 tonn dødvekt eller mer. 1.2 For tankskip bygget 1. juli 2002 eller senere: .1 skal arrangementene til enhver tid kunne tas raskt i bruk ved manglende hovedkraft på skipet som skal slepes, og lett kunne koples til skipet som skal slepe. Minst ett av nødslepearrangementene skal være rigget på forhånd for å kunne tas raskt i bruk, og .2 skal nødslepearrangementene i begge ender være sterke nok med hensyn til skipets størrelse og dødvekt og de forventede kreftene under dårlige værforhold. Utformingen og byggingen 1. juli Nr. 1072 2014 1722 Norsk Lovtidend

og prototypetestingen av nødslepearrangementer skal være godkjent av administrasjonen, basert på retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.6 1.3 For tankskip bygget før 1. juli 2002 skal utformingen og konstruksjonen av nødslepearrangementer være godkjent av administrasjonen, basert på retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.7 2 Nødslepeprosedyrer på skip 2.1 Dette nummeret får anvendelse på: .1 alle passasjerskip, senest 1. januar 2010, .2 lasteskip bygget 1. januar 2010 eller senere, og .3 lasteskip bygget før 1. januar 2010, senest 1. januar 2012. 2.2 Skip skal ha en skipsspesifikk nødslepeprosedyre. Denne prosedyren skal oppbevares om bord på skipet til bruk i nødssituasjoner og skal være basert på eksisterende arrangementer og utstyr som er tilgjengelig om bord på skipet. 2.3 Prosedyren8 skal inneholde: .1 tegninger av fordekk og akterdekk som viser mulige nødslepearrangementer, .2 en fortegnelse over utstyr om bord som kan brukes til nødslep, .3 kommunikasjonsmidler og -metoder og .4 eksempler på å tilrettelegge for forberedelse og gjennomføring av nødslep. 5 Erstattet ved resolusjon MSC.256(84). 6 Det vises til «Guidelines on emergency towing arrangements for tankers», vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.35(63), med endringer. 7 Det vises til «Guidelines on emergency towing arrangements for tankers», vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.35(63), med endringer. 8 Det vises til «Guidelines for owners/operators on preparing emergency towing procedures» (MSC.1/Circ.1255). Regel 3–5. Installering av nye materialer som inneholder asbest 1 Denne regel får anvendelse på materialer som er brukt til konstruksjon, maskineri, elektriske anlegg og utstyr omfattet av denne konvensjon. 2 9 Fra 1. januar 2011 skal installering av nye materialer som inneholder asbest, være forbudt for alle skip. 9 Erstattet ved resolusjon MSC.282(86). Regel 3–6. Atkomst til og innenfor rom i og forut for lasteområdet på oljetankskip og bulkskip 1 Anvendelse 1.1 Med unntak av bestemmelsene i nr. 1.2, får denne regel anvendelse på oljetankskip med bruttotonnasje 500 eller over og bulkskip, som definert i regel IX/1, med bruttotonnasje 20 000 eller over, bygget 1. januar 2006 eller senere. 1.2 Oljetankskip med bruttotonnasje 500 eller over bygget 1. oktober 1994 eller senere, men før 1. januar 2005, skal oppfylle kravene i regel II–1/12–2, vedtatt ved resolusjon MSC.27(61). 2 Atkomst til lasterom og andre rom 2.1 Hvert rom skal ha en atkomst for å sikre at administrasjonen, rederiet, som definert i regel IX//1, og skipets personale og andre om nødvendig kan utføre fullstendige og detaljerte inspeksjoner og tykkelsesmålinger i skipets konstruksjon gjennom hele skipets levetid. Slike atkomster skal oppfylle kravene i nr. 5 og de tekniske bestemmelser for atkomster for inspeksjoner, vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.133(76), som kan endres av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 2.2 Hvis permanente atkomster står i fare for å skades under normale laste- og losseoperasjoner, eller hvis det ikke er praktisk mulig å montere permanente atkomster, kan administrasjonen i stedet for dette tillate flyttbare atkomster, som angitt i de tekniske bestemmelsene, forutsatt at måten å feste, rigge, henge eller støtte de flyttbare atkomstene på utgjør en permanent del av skipets konstruksjon. Alt flyttbart utstyr skal lett kunne settes opp eller utplasseres av skipets personale. 2.3 Byggingen av og materialene til alle atkomster og deres innfestning til skipets konstruksjon skal være til administrasjonens tilfredshet. Atkomstene skal være gjenstand for besiktelse før, eller i forbindelse med, atkomstenes bruk ved gjennomføring av besiktelser i samsvar med regel I//10. 3 Sikker atkomst til lasterom, lastetanker, ballasttanker og andre rom 3.1 Det skal være sikker atkomst10 til lasterom, kofferdammer, ballasttanker, lastetanker og andre rom i lasteområdet direkte fra åpent dekk og slik at en fullstendig inspeksjon av rommene sikres. Sikker atkomst til rom i dobbeltbunnen eller til ballasttanker forut kan være gjennom et pumperom, dyp kofferdam, rørtunnel, lasterom, rom i dobbeltskrog eller lignende rom som ikke er ment å skulle transportere olje eller farlig last. 3.2 Tanker og oppdelinger av tanker med en lengde på 35 m eller mer skal være utstyrt med minst to atkomstluker og leidere så langt fra hverandre som praktisk mulig. Tanker med en lengde på mindre enn 35 m skal betjenes av minst én atkomstluke og leider. Når en tank er oppdelt med ett eller flere slingreskott eller lignende hindringer som ikke tillater lett atkomst til andre deler av tanken, skal det monteres minst to luker og leidere. 1. juli Nr. 1072 2014 1723 Norsk Lovtidend

3.3 Hvert lasterom skal ha minst to atkomster så langt fra hverandre som praktisk mulig. Slike atkomster bør i alminnelighet innrettes diagonalt, for eksempel én atkomst nær skott forut på babord side, den andre nær skott akterut på styrbord side. 4 Atkomstanvisning for skipskonstruksjonen 4.1 Skipets atkomster for gjennomføring av fullstendige og detaljerte inspeksjoner og tykkelsesmålinger skal beskrives i en atkomstanvisning for skipskonstruksjonen, godkjent av administrasjonen, med et oppdatert eksemplar som skal oppbevares om bord. Atkomstanvisningen for skipskonstruksjonen skal inneholde følgende for hvert rom: .1 tegninger over atkomster til rommet, med korrekte tekniske spesifikasjoner og dimensjoner, .2 tegninger over atkomster i hvert rom for å sikre gjennomføringen av en fullstendig inspeksjon, med hensiktsmessige tekniske spesifikasjoner og dimensjoner. Tegningene skal angi hvor hvert område i rommet kan inspiseres fra, .3 tegninger over atkomster i rommet for å sikre gjennomføringen av detaljerte inspeksjoner, med hensiktsmessige tekniske spesifikasjoner og dimensjoner. Tegningene skal angi posisjonene til kritiske strukturelle områder, om atkomstene er permanente eller flyttbare og hvor hvert område kan inspiseres fra, .4 instrukser for inspeksjon og vedlikehold for å ivareta styrken til alle atkomster og festemidler, idet det tas hensyn til eventuell etsende atmosfære inne i rommet, .5 instrukser for sikkerhetsveiledning når det benyttes flåte ved detaljerte inspeksjoner og tykkelsesmålinger, .6 instrukser for utplassering og bruk av enhver flyttbar atkomst på en sikker måte, .7 en fortegnelse over alle flyttbare atkomster, og .8 et register over periodiske inspeksjoner og vedlikehold av skipets atkomster. 4.2 I denne regel betyr «kritiske strukturelle områder» steder som på grunnlag av beregninger er fastslått å behøve kontroll, eller steder som på grunnlag av servicehistorien til lignende skip eller søsterskip er fastslått å være følsomme overfor sprekkdannelse, buling, deformasjon eller korrosjon som kan skade skipets konstruksjonsmessige sikkerhet. 5 Generelle tekniske spesifikasjoner 5.1 Når det gjelder atkomst gjennom horisontale åpninger, luker eller mannhull, skal dimensjonene være store nok til å gjøre det mulig for en person iført et bærbart pusteapparat og verneutstyr å gå opp eller ned en hvilken som helst leider uten å bli hindret, og de skal også gi frie åpninger som tilrettelegger for å heise opp en skadet person fra bunnen av rommet. Den minste av åpningene skal ikke være mindre enn 600 mm x 600 mm. Når atkomst til et lasterom går gjennom lasteluken, skal toppen av leideren plasseres så nær lukekarmen som mulig. Atkomstluker med en karm høyere enn 900 mm skal også ha utvendige trinn i forbindelse med leideren. 5.2 Når det gjelder atkomst gjennom vertikale åpninger eller mannhull i slingreskott, bunnstokker, bjelker og platespant som gir atkomst gjennom rommet i lengde- eller bredderetning, skal den minste åpningen ikke være mindre enn 600 mm x 800 mm i en høyde av ikke mer enn 600 mm fra bunnplaten, med mindre det finnes en rist eller annet fotfeste på det aktuelle stedet. 5.3 For oljetankskip med en dødvekt på mindre enn 5 000 tonn kan administrasjonen godkjenne mindre dimensjoner for åpningene nevnt i nr. 5.1 og 5.2 i særlige tilfeller, hvis muligheten til å passere gjennom slike åpninger eller å fjerne en skadet person kan godtgjøres til administrasjonens tilfredshet. 10 Det vises til «Recommendations for entering enclosed spaces aboard ships», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.864(20). Regel 3–7. Byggetegninger oppbevart om bord og på land 1 Et sett med byggetegninger11 av det ferdige skipet og andre tegninger som viser eventuelle senere konstruksjonsmessige endringer, skal oppbevares om bord på skip bygget 1. januar 2007 eller senere. 2 Et ekstra sett med slike tegninger skal oppbevares på land av rederiet, som fastsatt i regel IX/1.2. 11 Det vises til MSC/Circ.1135, «As-built construction drawings to be maintained on board the ship and ashore». Regel 3–8. Slepe- og fortøyningsutstyr 1 Denne regelen får anvendelse på skip bygget 1. januar 2007 eller senere, men får ikke anvendelse på nødslepearrangementer tilveiebrakt i samsvar med regel 3–4. 2 Skip skal være utstyrt med arrangementer, utstyr og innfestinger med tilstrekkelig sikker arbeidsbelastning til å oppnå sikker gjennomføring av alle slepe- og fortøyningsoperasjoner i forbindelse med normal drift av skipet. 3 Arrangementer, utstyr og innfestinger fastsatt i samsvar med nr. 2, skal oppfylle de relevante kravene fastsatt av administrasjonen eller en organisasjon som er godkjent av administrasjonen, i henhold til regel I/6.12 4 Alle innfestinger eller utstyr som er tilveiebrakt i henhold til denne regelen, skal merkes tydelig med eventuelle begrensninger i forbindelse med sikker drift, idet det tas hensyn til fundamenteringens styrkemessige forhold. 12 Det vises til MSC/Circ.1175, «Guidance on shipboard towing and mooring equipment». 1. juli Nr. 1072 2014 1724 Norsk Lovtidend

Regel 3–9.13 Midler for ombord- og ilandstigning 1 Skip bygget 1. januar 2010 eller senere skal være utstyrt med midler for ombord- og ilandstigning til bruk i havner og havnerelaterte operasjoner, for eksempel gangbroer og fallrep, i samsvar med nr. 2, med mindre administrasjonen mener at samsvar med en bestemt bestemmelse er urimelig eller upraktisk.14 2 Midlene for ombord- og ilandstigning som krevet etter nr. 1, skal bygges og installeres basert på retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.15 3 For alle skip skal midlene for ombord- og ilandstigning inspiseres og vedlikeholdes16 til passende stand for det formålet de er tiltenkt, idet det tas hensyn til eventuelle begrensninger tilknyttet sikker lasting. Alle ståltau som brukes til å feste midlene for ombord- og ilandstigning, skal vedlikeholdes som angitt i regel III/20.4. 13 Tilføyd ved resolusjon MSC.256(84). 14 Omstendigheter der samsvar kan anses å være urimelig eller upraktisk, kan omfatte tilfeller der skipet: .1 har lite fribord og er utstyrt med entringsplattformer eller .2 går i fart mellom utpekte havner der det finnes egnede fallrep/leidere (plattformer). 15 Det vises til «Guidelines for construction, installation, maintenance and inspection/survey of accommodation ladders and gangways», som skal utarbeides av organisasjonen. 16 Det vises til «Guidelines for construction, installation, maintenance and inspection/survey of accommodation ladders and gangways», som skal utarbeides av organisasjonen. Regel 3–10.17 Målbaserte skipsbyggingsstandarder for bulkskip og oljetankskip 1 Denne regelen får anvendelse på oljetankskip med lengde 150 m eller mer, bygget med ett dekk, topptanker og hoppertanker i lasterom, med unntak av malmskip og kombinasjonsskip: .1 som det inngås byggekontrakt for 1. juli 2016 eller senere, .2 i mangel av byggekontrakt, hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. juli 2017 eller senere, eller .3 hvis levering finner sted 1. juli 2020 eller senere. 2 Skip skal utformes og bygges for en spesifisert forventet levetid for å være sikre og miljøvennlige, ved riktig betjening og vedlikehold under de spesifiserte drifts- og miljøforholdene, i intakte og spesifiserte skadebetingelser, gjennom hele sitt liv. 2.1 «Sikkert og miljøvennlig» betyr at skipet skal ha tilstrekkelig styrke, integritet og stabilitet til å minimere risikoen for tap av skipet eller at det marine miljøet forurenses på grunn av strukturell svikt, herunder kollaps, som resulterer i vannfylling eller tap av vanntett integritet. 2.2 «Miljøvennlig» inkluderer også at skipet er bygget av materialer for miljømessig akseptabel resirkulering. 2.3 «Sikkerhet» inkluderer også skipets konstruksjon, tilbehør og arrangementer som gir trygg atkomst, rømningsvei, inspisering og riktig vedlikehold og som letter trygg drift. 2.4 Spesifiserte drifts- og miljøforhold er definert av det tiltenkte driftsområdet for skipet gjennom hele dets levetid, og dekker betingelsene, herunder overgangsbetingelser, som oppstår fra last- og ballastoperasjoner i havn, på vannveier og til sjøs. 2.5 Den spesifiserte forventede levetiden er den nominelle perioden som skipet antas å være utsatt for driftsmessige og/eller miljømessige forhold og/eller det korrosive miljøet, og brukes for å velge egnede skipsutformingsparametere. Skipets faktiske levetid kan imidlertid være lengre eller kortere avhengig av de faktiske driftsforholdene og vedlikehold av skipet gjennom hele dets livssyklus. 3 Kravene i nr. 2 til 2.5 skal oppnås ved tilfredsstillende gjeldende strukturelle krav fra en organisasjon som er anerkjent av administrasjonen i samsvar med bestemmelsene i regel XI–1/1, eller administrasjonens nasjonale standarder, som er i overensstemmelse med funksjonskravene i de målbaserte skipsbyggingsstandardene for bulkskip og oljetankskip. 4 En skipsbyggingsfil med spesifisert informasjon om hvordan funksjonskravene i de målbaserte skipsbyggingsstandardene for bulkskip og oljetankere har blitt anvendt i skipsutformingen og -byggingen skal fremlegges ved levering av et nytt skip, og skal oppbevares om bord på skipet og/eller i land18 og holdes oppdatert etter behov gjennom helt skipets tjeneste. Innholdet i skipsbyggingsfilen skal minst være i samsvar med retningslinjene utarbeidet av organisasjonen. 17 Tilføyd ved resolusjon MSC.290(87). 18 Det vises til «Guidelines for the information to be included in a Ship Construction File» (MSC.1/Circ.1343). Regel 3–11.19 Korrosjonsbeskyttelse av lasteoljetanker på råoljetankskip 1 Nr. 3 får anvendelse på råoljetankskip,20 som definert i regel 1 i vedlegg I til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, som endret ved den tilhørende protokoll av 1978, på 5 000 tonn dødvekt eller mer: .1 som det er inngått byggekontrakt for 1. januar 2013 eller senere, eller .2 ved mangel på byggekontrakt, hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. juli 2013 eller senere, eller .3 hvis levering finner sted 1. januar 2016 eller senere. 2 Nr. 3 får ikke anvendelse på kombinasjonsskip eller kjemikalietankskip som definert i regel 1 i henholdsvis vedlegg I og II til Den internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip, 1973, 1. juli Nr. 1072 2014 1725 Norsk Lovtidend som endret ved den tilhørende protokoll av 1978. I denne regelen inkluderer «kjemikalietankskip» også kjemikalietankskip sertifisert til å føre olje. 3 Alle lasteoljetanker på råoljetankskip skal være: .1 overflatebehandlet under byggingen av skipet i henhold til «Performance standard for protective coatings for cargo oil tanks of crude oil tankers», vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.288(87), med eventuelle endringer av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I, eller .2 beskyttet ved alternative midler for korrosjonsbeskyttelse eller bruk av korrosjonsbestandig materiale for å opprettholde påkrevd strukturell integritet i 25 år i henhold til «Performance standard for alternative means of corrosion protection for cargo oil tanks of crude oil tankers», vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.289(87), med eventuelle endringer av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. 4 Administrasjonen kan unnta et råoljetankskip fra kravene i nr. 3 for å tillate bruk av nye prototypealternativer til overflatebehandlingen spesifisert i nr. 3.1, for testing, forutsatt at de gjennomgår egnede kontroller, regelmessig vurdering og erkjennelse av behovet for umiddelbare hjelpetiltak hvis systemet svikter eller er funnet å være i ferd med svikte. Et slikt unntak skal registreres på et unntakssertifikat. 5 Administrasjonen kan unnta et råoljetankskip fra kravene i nr. 3 hvis skipet er bygget for å utelukkende drive med frakt av last og lasthåndteringsoperasjoner som ikke forårsaker korrosjon.21 Et slikt unntak og betingelsene som unntaket gis under, skal registreres på et unntakssertifikat. 19 Tilføyd ved resolusjon MSC.291(87). 20 Det vises til punkt 1.11.1 eller 1.11.4 i Supplementet til Det internasjonale sertifikatet for hindring av oljeforurensning (Skjema B). 21 Det vises til retningslinjene som skal utvikles av organisasjonen. Regel 3–12.22 Vern mot støy 1 Denne regelen får anvendelse på skip med bruttotonnasje 1 600 eller mer: .1 som det er inngått byggekontrakt for 1. juli 2014 eller senere, eller .2 i mangel av byggekontrakt, hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. januar 2015 eller senere, eller .3 hvis levering finner sted 1. juli 2018 eller senere, med mindre administrasjonen mener at samsvar med en bestemt bestemmelse er urimelig eller upraktisk. 2 For skip levert før 1. juli 2018 og: .1 som det er inngått byggekontrakt for før 1. juli 2014 og hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. januar 2009 eller senere, men før 1. januar 2015, eller .2 i mangel av byggekontrakt, hvis kjøl er strukket eller som er på et tilsvarende byggetrinn 1. januar 2009 eller senere, men før 1. januar 2015, skal det treffes tiltak23 for å redusere maskinstøy i maskinrom til akseptable nivåer som fastsatt av administrasjonen. Hvis denne støyen ikke kan reduseres tilstrekkelig, skal kilden til den for høye støyen isoleres på passende måte, eller det skal finnes ly for støyen hvis det kreves at rommet er bemannet. Hørselsvern skal om nødvendig stilles til rådighet for personale som må gå inn i slike rom. 3 Skip skal være bygget for å redusere støy om bord og for å verne personale mot støyen i henhold til Regelverket for støynivåer på skip (Støykoden) («Code on noise levels on board ships»), vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.337(91), med eventuelle endringer av organisasjonen, forutsatt at slike endringer vedtas, trer i kraft og får virkning i samsvar med bestemmelsene i artikkel VIII i denne konvensjonen om endringsprosedyrene som gjelder for vedlegget, med unntak av kapittel I. I denne regelen, selv om Støykoden anses som et obligatorisk dokument, skal anbefalinger som spesifisert i kapittel I i Støykoden, anses som ikke-obligatoriske, forutsatt at endringer i slike anbefalinger vedtas av Sjøsikkerhetskomiteen i samsvar med dens forretningsorden. 4 Uten hensyn til kravene i nr. 1 får denne regelen ikke anvendelse på typer av skip oppført i nr. 1.3.4 i Regelverket for støynivåer på skip. 22 Tilføyd ved resolusjon MSC.338(91), som trer i kraft 1. juli 2014. 23 Det vises til Regelverket for støynivåer på skip («Code on Noise levels on board ships»), vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.468(XII). DEL B OPPDELING OG STABILITET Regel 4. Generelle bestemmelser 1 Kravene til stabilitet i skadet tilstand i del B–1 til B–4 får anvendelse på lasteskip med lengde (L) 80 m eller mer og på alle passasjerskip uavhengig av lengde, men får ikke anvendelse på de lasteskipene som er fastslått å være i samsvar med reglene for oppdeling og stabilitet i skadet tilstand i andre dokumenter24 utarbeidet av organisasjonen. 2 Administrasjonen kan, for et bestemt skip eller en gruppe skip, godta alternative metoder hvis den er forvisset om at det oppnås minst samme grad av sikkerhet som disse regler representerer. Enhver administrasjon som tillater slike alternative metoder, skal fremlegge for organisasjonen opplysninger om dette. 1. juli Nr. 1072 2014 1726 Norsk Lovtidend

3 Skip skal oppdeles så effektivt som mulig med hensyn til farten som de er beregnet på. Graden av oppdeling skal variere med skipets oppdelingslengde (Ls ) og fart, slik at den høyeste graden av oppdeling tilsvarer skipene med størst oppdelingslengde (Ls ), som hovedsakelig brukes til transport av passasjerer. 4 Når det er planlagt å montere dekk, indre hud eller langskipsskott med tilstrekkelig tetthet som i vesentlig grad vil begrense innstrømming av vann, skal administrasjonen være forvisset om at det tas behørig hensyn til positive og negative virkninger av slike begrensninger i beregningene. 24 Lasteskip som er fastslått å være i samsvar med følgende regler, kan fritas for anvendelsen av del B–1: .1 vedlegg I til MARPOL 73/78, bortsett fra at OBO-skip med fribord av type B ikke fritas, .2 IBC-koden, .3 IGC-koden, .4 «Guidelines for the design and construction of offshore supply vessels» (resolusjon A.469(XII)), .5 «Code of Safety for Special Purpose Ships» (resolusjon A.534(13), med endringer), .6 krav til stabilitet i skadet tilstand i regel 27 i Lastelinjekonvensjonen, 1966, som anvendt i samsvar med resolusjon A.320(IX) og A.514(13), forutsatt at lasteskip som regel 27 nr. 9 får anvendelse på, har vanntette hovedtverrskipsskott, som anses som effektive, med en innbyrdes avstand i samsvar med nr. 12 bokstav f) i resolusjon A.320(IX), unntatt skip beregnet på transport av dekkslast, og .7 krav til stabilitet i skadet tilstand i regel 27 i 1988-protokollen til Lastelinjekonvensjonen, unntatt skip beregnet på transport av dekkslast. DEL B–1 STABILITET Regel 5.25 Intakt stabilitet26 1 27 Alle passasjerskip uansett størrelse og alle lasteskip med lengde (L) 24 m eller mer, skal etter avsluttet bygging gjennomgå en krengeprøve, og elementene i stabiliteten skal bestemmes. I tillegg til eventuelle andre gjeldende krav i disse reglene, skal skip med lengde (L) 24 m eller mer bygget 1. juli eller senere, minst oppfylle kravene i del A i 2008 IS-koden. 2 Administrasjonen kan tillate at et enkelt lasteskip fritas for krengeprøve, forutsatt at det finnes grunnleggende stabilitetsopplysninger fra krengeprøven for et søsterskip og det fastslås til administrasjonens tilfredshet at det kan skaffes pålitelige stabilitetsopplysninger for det fritatte skipet på grunnlag av slike grunnleggende opplysninger, som fastsatt ved regel 5–1. En vektsbesiktelse skal foretas etter avsluttet bygging, og skipet skal gjennomgå en krengeprøve når det sammenlignet med opplysningene fra søsterskipet konstateres et avvik fra lettvektsdeplasementet som overstiger 1 % for skip med lengde 160 m eller mer og 2 % for skip med lengde høyst 50 m og som fastsatt ved lineær interpolasjon for mellomliggende lengder, eller et avvik i langskips tyngdepunkt som overstiger 0,5 % av Ls . 3 Administrasjonen kan også tillate at et bestemt skip eller en klasse av skip som er spesielt beregnet på transport av flytende stoffer eller malm i bulk, fritas for krengeprøve når det kan vises til eksisterende opplysninger for tilsvarende skip som klart angir at det på grunn av skipets proporsjoner og arrangementer vil være mer enn tilstrekkelig metasenterhøyde i alle sannsynlige lastetilstander. 4 Når det gjøres forandringer på et skip slik at det vesentlig påvirker stabilitetsopplysningene gitt til skipsføreren, skal det skaffes endrede stabilitetsopplysninger. Om nødvendig skal skipet gjennomgå ny krengeprøve. Skipet skal gjennomgå ny krengeprøve hvis forventede avvik overstiger en av verdiene angitt i nr. 5. 5 Med mellomrom som ikke overstiger fem år, skal det utføres en lettvektsbesiktelse av alle passasjerskip for å kontrollere eventuelle endringer i lettvektsdeplasement og langskips tyngdepunkt. Skipet skal gjennomgå en ny krengeprøve når det sammenlignet med de godkjente stabilitetsopplysningene, konstateres eller forventes et avvik fra lettvektsdeplasementet som overstiger 2 % eller et avvik i langskips tyngdepunkt som overstiger 1 % av Ls. 6 Alle skip skal ha tydelig avmerket nedlastingsskala på baug og akterstavn. I tilfelle nedlastingsmerkene ikke er plassert der de er lett leselige, eller driftsbegrensninger for en bestemt fart gjør det vanskelig å lese nedlastingsmerkene, skal skipet også utstyres med et pålitelig system for angivelse av dypgående, der dypgående i baug og akterstavn kan avleses. 25 Tittel endret ved resolusjon MSC.269(85). 26 Det vises til «Code on Intact Stability for All Types of Ships covered by IMO Instruments», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.749(18), med endringer. Fra 1. juli 2010 er «International Code on Intact Stability, 2008», vedtatt ved resolusjon MSC.267(85), forventet å tre i kraft. 27 Siste setning tilføyd ved resolusjon MSC.269(85). Regel 5–1. Stabilitetsopplysninger som skipsføreren skal motta28 1 Skipsføreren skal motta alle de opplysningene som til administrasjonens tilfredshet er nødvendige for raskt og enkelt å innhente presis veiledning om skipets stabilitet under forskjellige driftsforhold. En kopi av stabilitetsopplysningene skal fremlegges for administrasjonen. 2 Opplysningene skal inneholde: .1 kurver eller tabeller over minste driftsmetasenterhøyde (GM) i forhold til dypgående som sikrer samsvar med de relevante kravene til intakt stabilitet og stabilitet i skadet tilstand, alternativt tilsvarende kurver eller tabeller over høyeste tillatte vertikale tyngdepunkt (KG) i forhold til dypgående, eller med tilsvarende verdier som disse kurvene, .2 instrukser om drift av kryssfyllingsarrangementer, og 1. juli Nr. 1072 2014 1727 Norsk Lovtidend

.3 alle andre opplysninger og hjelpemidler som kan være nødvendige for å opprettholde den påkrevde intakte stabiliteten og stabiliteten i skadet tilstand. 3 Stabilitetsopplysningene skal vise påvirkningen fra forskjellig trim i tilfeller der driftsområdet for trim overstiger ± 0,5 % av Ls . 4 For skip som må oppfylle stabilitetskravene i del B–1, bestemmes opplysningene nevnt i nr. 2, på grunnlag av avveininger i forbindelse med oppdelingsindeksen på følgende måte: Minste påkrevde GM (eller høyeste tillatte vertikale posisjon for tyngdepunktet KG) for de tre dypgående ds , dp og dl er lik GM (KG-verdiene) for tilsvarende lastetilstander som brukes til beregning av faktoren si for skipets evne til å holde seg flytende. For mellomliggende dypgående skal verdiene som skal brukes, beregnes ved lineær interpolasjon anvendt på GM-verdien bare mellom henholdsvis største oppdelingsdypgående og partielle oppdelingsdypgående og mellom den partielle lastelinjen og minste servicedypgående. Det vil også bli tatt hensyn til kriterier for intakt stabilitet ved å beholde for hvert utkast den største av de minste påkrevde GM-verdiene eller den minste av de største tillatte KG-verdiene for begge kriterier. Hvis oppdelingsindeksen beregnes for forskjellig trim, vil det bli fastsatt flere kurver over påkrevde GM-verdier på samme måte. 5 Når kurver eller tabeller over minste driftsmetasenterhøyde (GM) i forhold til dypgående ikke er hensiktsmessige, skal skipsføreren sørge for at driftsforholdene ikke avviker fra en undersøkt lastetilstand eller kontrollere ved beregning at stabilitetskriteriene er oppfylt for denne lastetilstanden. 28 Det vises også til «Guidelines for the preparation of intact stability information» ( MSC/Circ.456), «Guidance on the intact stability of existing tankers during transfer operations» (MSC/Circ.706) og «Revised guidance to the master for avoiding dangerous situations in following and quartering seas» (MSC.1/Circ.1228). Regel 6. Påkrevd oppdelingsindeks R29 1 Oppdelingen av et skip anses å være tilstrekkelig når den oppnådde oppdelingsindeksen A, bestemt i samsvar med regel 7, ikke er mindre enn den påkrevde oppdelingsindeksen R, beregnet i samsvar med denne regel, og når delindeksene As, Ap og Al i tillegg ikke er mindre enn 0,9 R for passasjerskip og 0,5 R for lasteskip. 2 For alle skip som dette kapittelets krav til stabilitet i skadet tilstand får anvendelse på, skal graden av oppdeling som skal fremskaffes, bestemmes ved den påkrevde oppdelingsindeksen R, på følgende måte: .1 Når det gjelder lasteskip med lengde (Ls ) over 100 m:

.2 Når det gjelder lasteskip med lengde (Ls ) 80 m eller mer, men ikke over 100 m (Ls ):

der R0 er verdien R som beregnet i samsvar med formelen i nr. 1. .3 Når det gjelder passasjerskip:

der: N = N1 + 2N2 N1 = antall personer som det finnes livbåter til N2 = antall personer (herunder offiserer og besetning) mer enn N1 som skipet har tillatelse til å transportere .4 Når fartsforholdene er slik at samsvar med nr. 2.3 i denne regel på grunnlag av N = N1 + 2N2 ikke er praktisk mulig, og hvis administrasjonen mener at faregraden er tilstrekkelig redusert, kan en mindre verdi av N godtas, men ikke i noe tilfelle mindre enn N = N1 + N2. 29 Sjøsikkerhetskomiteen oppfordret, ved å vedta reglene i del B til B–4, administrasjonene til å ta hensyn til at reglene skal anvendes sammen med kommentarene utarbeidet av organisasjonen for å sikre ensartet anvendelse av reglene. Regel 7. Oppnådd oppdelingsindeks A 1 Den oppnådde oppdelingsindeksen A fås ved å summere delindeksene As, Ap og Al, (vektet som vist) beregnet for dypgående ds , dp og dl definert i regel 2 i samsvar med følgende formel: A = 0,4As + 0,4Ap + 0,2Al Hver delindeks er summen av bidrag fra alle skadetilfeller som skal vurderes, ved hjelp av følgende formel: A = Σpi si der: i står for hvert rom eller hver avdeling som skal vurderes, pi står for sannsynligheten for at bare det rommet eller den avdelingen som vurderes, kan bli fylt med vann, uten hensyn til en eventuell horisontal oppdeling, som definert i regel 7–1, si står for sannsynligheten for at skipet holder seg flytende hvis rommet eller avdelingen som vurderes, blir fylt med vann, og omfatter virkningen av en eventuell horisontal oppdeling, som definert i regel 7–2. 1. juli Nr. 1072 2014 1728 Norsk Lovtidend

2 I beregningen av A skal nivåtrim brukes til største oppdelingsdypgående og partiell oppdelingsdypgående. Faktisk fartstrim skal brukes til minste servicedypgående. Hvis trimvariasjonen under hvilke som helst fartsforhold sammenlignet med beregnet trim er større enn 0,5 % av Ls , skal det foretas en eller flere ytterligere beregninger av A for samme dypgående, men forskjellig trim, slik at forskjellen i trim for alle fartsforhold sammenlignet med referansetrim brukt til én beregning, vil være mindre enn 0,5 % av Ls . 3 Når den positive rettende arm (GZ) til kurven for gjenværende stabilitet bestemmes, skal deplasementet ved intakt tilstand brukes. Det vil si at den konstante deplasementmetoden for beregning skal brukes. 4 Summeringen som er angitt ved ovennevnte formel, skal gjøres over skipets oppdelingslengde (Ls ) for alle tilfeller av fylling som omfatter et enkelt rom eller to eller flere tilstøtende rom. Ved usymmetriske arrangementer skal den beregnede A-verdien være gjennomsnittsverdien fra beregninger som omfatter begge sider. Alternativt skal den settes til verdien som gjelder siden som åpenbart gir mest ugunstig resultat. 5 Når skipet er utstyrt med vingavdelinger, skal summeringen som er angitt ved formelen, gjøres for alle tilfeller av fylling som omfatter vingavdelinger. Dessuten kan tilfeller av samtidig fylling av en vingavdeling eller flere avdelinger og tilstøtende innenforliggende rom eller avdelinger tilføyes, men uten å ta med tverrskips utstrekning av skade som er større enn halvparten av skipets bredde B. I denne regel måles tverrskips utstrekning innvendig fra skipssiden, i rett vinkel på senterlinjen i høyde med største oppdelingsdypgående. 6 I fyllingsberegningene som foretas i samsvar med reglene, er det nødvendig å forutsette bare ett brudd i skroget og bare én fri overflate. Den forutsatte vertikale skadeutstrekningen skal gå fra basislinjen og opp til en hvilken som helst horisontal vanntett oppdeling over vannlinjen, eller høyere. Hvis en mindre skadeutstrekning imidlertid gir et mer ugunstig resultat, skal en slik utstrekning forutsettes. 7 Når rørledninger, kanaler eller tunneler ligger innenfor utstrekningen av antatt skade, skal det treffes tiltak for å sikre at tiltakende fylling ikke dermed kan spre seg til andre rom enn dem som antas å være fylt. Administrasjonen kan imidlertid tillate mindre grad av tiltakende fylling hvis det påvises at det lett kan kontrolleres, og at skipets sikkerhet ikke settes i fare.

Regel 7–1. Beregning av faktor pi

1 Faktor pi for en avdeling eller gruppe med avdelinger skal beregnes i henhold til nr. 1.1 og 1.2 ved hjelp av følgende betegnelser: j = det akterste skadesonenummeret involvert i skaden, der nr. 1 starter ved akterstevnen, n = antallet tilstøtende skadesoner involvert i skaden, k = nummeret til et bestemt langskipsskott som barriere for tverrskipspenetrering i en skadesone talt fra huden mot senterlinjen. Huden har k = 0, x1 = avstanden fra aktre endepunkt av Ls til den aktre enden av den aktuelle sonen, x2 = avstanden fra aktre endepunkt av Ls til den fremre enden av den aktuelle sonen, b = den midlere tverrskipsavstanden i meter målt rettvinklet på senterlinjen ved dypeste oppdelingslastelinje mellom huden og et tenkt vertikalt plan som strekker seg mellom langskipsavgrensningene brukt i beregningen av faktoren pi , og som er en tangent til, eller felles med, alle eller deler av det ytterste punktet av langskipsskottet som betraktes. Dette vertikale planet skal orienteres slik at den midlere tverrskipsavstanden til huden er et maksimum, men ikke mer enn to ganger den minste avstanden mellom planet og huden. Når den øvre delen av et langskipsskott er under dypeste oppdelingslastelinje, antas det vertikale planet brukt for bestemmelse av b å strekke seg oppover mot dypeste oppdelingsvannlinje. I alle tilfeller skal b ikke være større enn B/2. Når skaden kun involverer en enkelt sone:

Når skaden involverer to tilstøtende soner:

Når skaden involverer tre eller flere tilstøtende soner:

og der r(x1, x2, b0 ) = 0 1.1 Faktoren p(x1, x2) skal beregnes ved følgende formler:

Total normalisert maks skadelengde: Jmaks = 10/33 1. juli Nr. 1072 2014 1729 Norsk Lovtidend

Knekkpunkt i fordelingen: Jkn = 5/33 Kumulativ sannsynlighet ved Jkn pk = 11/12 Maksimum absolutt skadelengde: lmaks = 60 m Lengde der normalisert fordeling slutter: L* = 260 m

Sannsynlighetstetthet ved J: = 0:

Når Ls ≤ L*:

Når Ls > L*:

Den dimensjonsløse skadelengden:

Den normaliserte lengden av en avdeling eller gruppe med avdelinger: Jn skal regnes som den som er minst av J og Jm 1.1.1 Der ingen av avgrensningene av den aktuelle avdelingen eller gruppen med avdelinger sammenfaller med det aktre eller forre endepunktet: 1. juli Nr. 1072 2014 1730 Norsk Lovtidend

1.1.2 Der den aktre avgrensningen av den aktuelle avdelingen eller gruppen med avdelinger sammenfaller med det aktre endepunktet, eller den forre avgrensningen av den aktuelle avdelingen eller gruppen med avdelinger sammenfaller med det forre endepunktet:

1.1.3 Der den aktuelle avdelingen eller gruppen med avdelinger strekker seg over hele oppdelingslengden (Ls ): p(x1,x2) = 1 1.2 Faktoren r(x1, x2, b) skal bestemmes ved følgende formler:

der:

1.2.1 Der den aktuelle avdelingen eller gruppen med avdelinger strekker seg over hele oppdelingslengden (Ls ):

1.2.2 Der ingen av avgrensningene i den aktuelle avdelingen eller gruppen med avdelinger sammenfaller med det aktre eller forre endepunktet:

1.2.3 Der den aktre avgrensingen til den aktuelle avdelingen eller gruppen med avdelinger sammenfaller med det aktre endepunktet, eller den forre avgrensningen til den aktuelle avdelingen eller gruppen med avdelinger sammenfaller med det forre endepunktet:

1. juli Nr. 1072 2014 1731 Norsk Lovtidend

Regel 7–2. Beregning av faktor si

1 Faktoren si skal bestemmes for hvert tilfelle av antatt fylling som involverer en avdeling eller gruppe med avdelinger, i henhold til følgende betegnelser og bestemmelsene i denne regelen. θe er likevektsvinkelen i ethvert fyllingstrinn, i grader, θv er vinkelen, på ethvert fyllingstrinn, der rettende arm blir negativ, eller vinkelen der en åpning som ikke kan lukkes værtett, neddykkes, GZmaks er maksimum positiv rettende arm (GZ), i meter, opp til vinkelen θv , Utstrekning er den positive utstrekningen til GZ-kurven i grader, målt fra vinkelen θe . Den positive utstrekningen skal regnes opp til vinkelen θv , Fyllingstrinn er ethvert atskilt trinn under fyllingsprosessen, inkludert trinnet før (en eventuell) utligning før den endelige likevekten er nådd. 1.1 Faktoren si , for ethvert skadetilfelle ved enhver initiell lastetilstand, di , skal beregnes ved formelen:

Der: smellomliggende,i er sannsynligheten for å overleve alle mellomliggende fyllingstrinn frem til likevektstrinnet, og beregnes i henhold til nr. 2, sendelig,i er sannsynligheten for å overleve i fyllingstrinnet ved endelig likevekt. Den beregnes i henhold til nr. 3, smom,i er sannsynligheten for å overleve krengemomenter, og beregnes i henhold til nr. 4. 2 Faktoren smellomliggende,i får kun anvendelse på passasjerskip (for lasteskip skal smellomliggende,i regnes som én), og skal regnes som den minste av s-faktorene oppnådd fra alle fyllingstrinn inkludert trinnet før en eventuell utligning, og skal beregnes som følger:

der GZmaks ikke skal regnes som mer enn 0,05 og Utstrekning som ikke mer enn 7°. smellomliggende,i = 0 hvis den mellomliggende krengevinkelen overskrider 15°. Der det kreves kryssfyllingsarrangementer, skal tiden for utligning ikke overskride 10 min. 3 Faktoren sendelig,i skal beregnes fra formelen:

der: GZmaks ikke skal regnes som mer enn 0,12 m, Utstrekning ikke skal regnes som mer enn 16°,

der: θmin er 7° for passasjerskip og 25° for lasteskip, og θmaks 15° for passasjerskip og 30° for lasteskip. 4 Faktoren smom,i får kun anvendelse på passasjerskip (for lasteskip skal smom,i regnes som én) og skal beregnes ved endelig likevekt fra formelen:

der: Deplasement er intakt deplasement ved oppdelingsdypgående, Mkreng er maksimum antatt krengemoment som beregnet i henhold til nr. 4.1, og smom,1 ≤ 1 4.1 Krengemomentet Mkreng skal beregnes som følger: 1. juli Nr. 1072 2014 1732 Norsk Lovtidend

4.1.1 Mpassasjer er maksimum antatt krengemoment som resulterer fra bevegelse av passasjerer, og skal beregnes som følger:

der: Np er maksimum antall passasjerer som er tillatt å være om bord i seilingstilstanden som tilsvarer den aktuelle største oppdelingsdypgående, og B er skipets bredde. Alternativt kan krengemomentet beregnes ved å anta at passasjerene er fordelt med 4 personer per kvadratmeter på tilgjengelige dekkområder mot den ene siden av skipet på dekkene der mønstringsstasjoner finnes, og på en slik måte at de produserer det mest ugunstige krengemomentet. Her skal det gås ut fra en vekt per passasjer på 75 kg. 4.1.2 Mvind er maksimum tenkt vindstyrke i en skadesituasjon: Mvind = (P·A·Z)/9 806 (t·m) der: P = 120 N/m2, A = projisert lateralt areal over vannlinjen, Z = avstand fra midten av det projiserte laterale arealet over vannlinjen til T/2, og T = skipets dypgående, di . 4.1.3 Mredningsfarkost er maksimum antatt krengemoment forårsaket av utsetting av alle fullastede redningsfarkoster satt ut med daviter, på den ene siden av skipet. Det skal beregnes ved hjelp av følgende antagelser: .1 alle livbåter og mann-overbord-båter stuet på den siden som skipet har krenget til etter å ha blitt skadet, skal antas å være svingt ut fullastet og klar for nedsenkning, .2 for livbåter som er arrangert for å være fullastet fra den stuede posisjonen, skal maksimum krengemoment under utsetting legges til grunn, .3 en fullastet davit-utsatt redningsflåte koblet til hver davit på den siden som skipet har krenget til etter å ha blitt skadet, skal antas å være svingt ut klar for nedsenkning, .4 personer som ikke befinner seg i redningsredskapene som er svingt ut, skal ikke forårsake ytterligere krengende eller rettende moment, og .5 redningsredskaper på den siden av skipet som er motsatt av siden som skipet har krenget til, skal antas å være i en stuet posisjon. 5 Usymmetrisk fylling skal holdes til et minimum i overensstemmelse med effektive arrangement. Der det er nødvendig for å korrigere store krengevinkler, skal de implementerte midlene, der det er praktisk mulig, være selvvirkende, men i ethvert tilfelle der det finnes betjeningsinnretninger til utligningsinnretninger, skal disse kunne betjenes fra over skottdekket. Dette utstyret sammen med deres betjeningsinnretninger skal godkjennes av administrasjonen.30 Egnet informasjon angående bruken av utligningsinnretninger skal gjøres tilgjengelig for skipsføreren. 5.1 Tanker og avdelinger som er inkludert i en slik utligning, skal utstyres med lufterør eller tilsvarende midler med tilstrekkelig tverrsnitt for å sikre at vannstrømmen inn i utligningsavdelingene ikke forsinkes. 5.2 I alle tilfeller skal si regnes som null i de tilfeller der den endelige vannlinjen, hvor det tas hensyn til synking, krengning og trim, neddykker: .1 den nedre kanten av åpninger gjennom hvilke tiltakende fylling kan skje, og slik fylling ikke er tatt hensyn til i beregningen av faktoren si . Slike åpninger skal inkludere lufterør, ventilatorer og åpninger som lukkes ved hjelp av værtette dører eller lukedeksler, og .2 enhver del av skottdekket i passasjerskip som anses som en horisontal rømningsvei for samsvar med kapittel II–2. 5.3 Faktoren si skal regnes som null, hvis, hvor det tas hensyn til synking, krengning og trim, hvilken som helst av følgende skjer i ethvert mellomliggende trinn eller i endelig fyllingstrinn: .1 neddykking av enhver vertikal rømningsluke i skottdekket som er ment for samsvar med kapittel II–2, .2 en hvilken som helst betjeningsinnretning bestemt for betjening av vanntette dører, utligningsinnretninger, ventiler på rør eller på ventilasjonskanaler ment for å opprettholde integriteten til vanntette skott fra over skottdekket, blir utilgjengelige eller ubetjenbare, .3 neddykking av enhver del av rør eller ventilasjonskanaler ført gjennom en vanntett avgrensning som er plassert innen et rom inkludert i skadetilfellene som bidrar til den oppnådde indeksen A, hvis de ikke er utstyrt med vanntette lukningsmidler ved hver avgrensning. 1. juli Nr. 1072 2014 1733 Norsk Lovtidend

5.4 Der det i skadestabilitetsberegningene tas hensyn til avdelinger antatt fylt på grunn av tiltakende fylling, kan imidlertid flere verdier av smellomliggende,i beregnes med antakelse av utligning i ytterligere fyllingsfaser. 5.5 Unntatt som fastsatt i nr. 5.3.1, trenger man ikke vurdere åpninger lukket ved hjelp av vanntette mannlokk og små luker i flukt med dekket, små vanntette lukedeksler, fjernbetjente vanntette skyvedører, lysventiler som ikke kan åpnes, samt vanntette atkomstdører og lukedeksler som skal holdes stengt til sjøs. 6 Der horisontale vanntette avgrensninger er plassert over den aktuelle vannlinjen, skal s-verdien beregnet for den nedre avdelingen eller gruppen med avdelinger oppnås ved å multiplisere verdien som fastsatt i nr. 1.1 med reduksjonsfaktoren vm i henhold til nr. 6.1, som representerer sannsynligheten for at områdene over den horisontale oppdelingen ikke vil fylles med vann. 6.1 Faktoren vm skal beregnes ved formelen:

der: Hj,n,m, er den minste høyden over basislinjen, i meter, innen langskipsutstrekningen til x1(j) ... x2(j+n-1) av den m. horisontale avgrensningen som er antatt å begrense den vertikale utstrekningen av fyllingen for de skadde avdelingene som betraktes, Hj,n,m-1 er den minste høyden over basislinjen, i meter, innen langskipsutstrekningen til x1(j) ... x2(j+n-1) til den ( m – 1). horisontale avgrensningen som er antatt å begrense den vertikale utstrekningen av fyllingen for de skadde rommene som betraktes, j representerer det aktre endepunktet av de skadde avdelingene som betraktes, m representerer hver horisontal avgrensning som betraktes, talt oppover fra den aktuelle vannlinjen som betraktes, d er den aktuelle dypgående som definert i regel 2, og x1 og x2 representerer endepunktene av avdelingen eller gruppen med avdelinger betraktet i regel 7–1. 6.1.1 Faktorene v(Hj,n,m, d) og v(Hj,n,m,-1, d) skal beregnes ved formlene:

der v(Hj,n,m, d) skal regnes som 1 hvis Hm sammenfaller med den øverste vanntette avgrensningen av skipet innen utstrekningen ( x1(j) ...x2(j+n-1 ), og v(Hj,n,0 d) skal regnes som 0. Ikke i noen tilfeller skal vm regnes som mindre enn 0 eller mer enn 1. 6.2 Generelt beregnes hvert bidrag til indeksen A ved horisontale oppdelinger ved hjelp av formelen: dA = pi · [v1 · smin1 + (v2 – v1 ) · s min2 + .... + (1 – vm-1 ) · sminm ] der: vm = v-verdien beregnes i henhold til nr. 6.1, smin = den minste s-faktoren for alle skadekombinasjoner oppnådd når den antatte skaden strekker seg nedover fra den antatte skadehøyden Hm. 30 Det vises til «Recommendation on a standard method for establishing compliance with the requirements for cross-flooding arrangements in passengers ships», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.266(VIII), med eventuelle endringer. Regel 7–3. Fyllingsgrad 1 For oppdelings- og skadestabilitetsberegningene ifølge reglene skal fyllingsgraden av hver generelle avdeling eller del av en avdeling være som følger: Rom Fyllingsgrad Bestemt for forråd 0,60 Anvendt til innredning 0,95 Anvendt til maskineri 0,85 Tørrtanker o.l. 0,95 Bestemt for væsker 0 eller 0,9531

2 For oppdelings- og skadestabilitetsberegningene ifølge reglene skal fyllingsgraden av hver lasteavdeling eller del av en avdeling være som følger: Rom Fyllingsgrad ved dypgang Fyllingsgrad ved dypgang Fyllingsgrad ved dypgang ds dp dl Bestemt for tørrlast 0,70 0,80 0,95 Containerrom 0,70 0,80 0,95 1. juli Nr. 1072 2014 1734 Norsk Lovtidend

Rom Fyllingsgrad ved dypgang Fyllingsgrad ved dypgang Fyllingsgrad ved dypgang ds dp dl Roro-rom 0,90 0,90 0,95 Lastevæsker 0,70 0,80 0,95

3 Andre tall for fyllingsgrad kan anvendes hvis underbygget ved beregninger. 31 Det som resulterer i det strengeste kravet. Regel 8. Særlige stabilitetskrav for passasjerskip 1 Et passasjerskip som er beregnet på å transportere minst 400 personer, skal ha vanntett oppdeling aktenfor kollisjonsskottet, slik at si = 1 for de tre lastetilstandene som danner grunnlag for beregningen av oppdelingsindeksen, og for en skade som omfatter alle rommene innenfor 0,08L målt fra forre perpendikulær. 2 Et passasjerskip som er beregnet på å transportere minst 36 personer, skal kunne motstå skade langs ytterkledningen i en utstrekning som angitt i nr. 3. Samsvar med denne regel skal oppnås ved å påvise at si, som definert i regel 7–2, ikke er mindre enn 0,9 for de tre lastetilstandene som danner grunnlag for beregningen av oppdelingsindeksen. 3 Hvilken skadeutstrekning som skal forutsettes når samsvar med nr. 2 påvises, avhenger av både N som definert i regel 6, og L s som definert i regel 2, slik at: .1 den vertikale skadeutstrekningen skal gå fra skipets grunnlinje i riss til en posisjon inntil 12,5 m over posisjonen til største oppdelingsdypgang som definert i regel 2, med mindre en mindre vertikal skadeutstrekning vil gi en lavere verdi av si, da skal denne reduserte utstrekningen brukes, .2 ved transport av minst 400 personer skal det forutsettes en skadelengde på 0,03 Ls, men ikke mindre enn 3 m ved enhver posisjon langs ytterkledningen, i forbindelse med en inntrenging innenbords på 0,1 B, men ikke mindre enn 0,75 m målt innenbords fra skipssiden, i rett vinkel i forhold til senterlinjen på nivået for største oppdelingsdypgang, .3 ved transport av mindre enn 400 personer skal skadelengden forutsettes ved enhver posisjon langs ytterkledningen mellom vanntette tverrskipsskott, forutsatt at avstanden mellom to tilstøtende vanntette tverrskipsskott ikke er mindre enn den antatte skadelengden. Når avstanden mellom tilstøtende vanntette tverrskipsskott er mindre enn den antatte skadelengden, skal bare ett av disse skottene anses å være effektivt når det gjelder påvisning av samsvar med nr. 2, .4 ved transport av 36 personer skal det forutsettes en skadelengde på 0,015 Ls, men ikke mindre enn 3 m, i forbindelse med en inntrenging innenbords på 0,05 B, men ikke mindre enn 0,75 m, og .5 ved transport av mer enn 36, men mindre enn 400 personer skal verdiene for skadelengde og inntrenging innenbords som brukes til å bestemme antatt skadeutstrekning, oppnås ved lineær interpolasjon mellom verdiene for skadelengde og inntrenging som gjelder skip som transporterer 36 personer og 400 personer som angitt i nr. .4 og .2. Regel 8–1.32 Systemytelse etter en fyllingsulykke på passasjerskip 1. Anvendelse Passasjerskip med lengde (L), som definert i regel II–1/2.5, 120 meter eller mer, med tre eller flere vertikale hovedsoner skal være i samsvar med bestemmelsene i denne regelen. 2. Tilgang til viktige systemer ved fyllingsskade33 Et passasjerskip bygget 1. juli 2010 eller senere skal være utformet slik at systemene spesifisert i regel II–2/21.4 forblir operative når skipes utsettes for fylling av en hvilket som helst vanntett enkeltavdeling. 3. Driftsinformasjon etter en fyllingsulykke For å gi driftsinformasjon til skipsfører for trygg retur til havn etter en fyllingsulykke, skal passasjerskip bygget 1. januar 2014 eller senere ha: .1 stabilitetsdatamaskin om bord, eller .2 landbasert støtte, basert på retningslinjer utarbeidet av organisasjonen.34 32 Erstattet ved resolusjon MSC.325(90). 33 Det vises til «Interim Explanatory Notes for the assessment of passenger ship systems' capabilities after a fire or flooding casualty» (MSC.1/Circ.1369). 34 Det vises til «Guidelines on operational information for Masters of passenger ships for safe return to port by own power or under tow» (MSC.1/Circ.1400). 1. juli Nr. 1072 2014 1735 Norsk Lovtidend

DEL B–2 OPPDELING, VANNTETT OG VÆRTETT INTEGRITET Regel 9. Dobbeltbunner i passasjerskip og andre lasteskip enn tankskip 1 En dobbeltbunn skal monteres fra kollisjonsskottet til hylseskottet, så langt det er praktisk mulig og forenlig med skipets utforming og effektive drift. 2 Der det kreves en dobbeltbunn, skal den indre bunnen forlenges ut til skipssidene på en slik måte at den beskytter skipsbunnen til slagene. Denne beskyttelsen vil bli ansett som tilfredsstillende når den indre bunnen ikke på noe sted kommer under et nivå parallelt med kjøllinjen, og som er plassert ikke mindre enn en vertikal avstand h målt fra kjøllinjen, som beregnet ved formelen: h = B/20 Ikke i noe tilfelle skal verdien av h imidlertid være mindre enn 760 mm, og den trenger ikke forutsettes å være mer enn 2 000 mm. 3 Små brønner som er laget i dobbeltbunnen i forbindelse med lensearrangementer for lasterom osv., skal ikke ha større dybde enn nødvendig. En brønn som går helt ned til ytre bunn, er likevel tillatt ved akterenden av akseltunnelen. Andre brønner (f.eks. for smøreolje under hovedmaskiner) kan tillates av administrasjonen hvis den er forvisset om at arrangementene gir tilsvarende beskyttelse som en dobbeltbunn i samsvar med kravene i denne regel. Ikke i noe tilfelle skal den vertikale avstanden fra bunnen av en slik brønn til et nivå som sammenfaller med kjøllinjen, være mindre enn 500 mm. 4 Det er ikke nødvendig å montere dobbeltbunn for vanntette tanker, herunder tørre tanker av moderat størrelse, forutsatt at dette ikke vil sette skipets sikkerhet i fare i tilfelle av skade på bunn eller skipsside. 5 Når det gjelder passasjerskip som bestemmelsene i regel 1.5 får anvendelse på, og som går i rutetrafikk på korte internasjonale reiser som definert i regel III/3.22, kan administrasjonen gi fritak for kravet om dobbeltbunn hvis den er forvisset om at montering av dobbeltbunn i denne delen ikke ville være forenlig med skipets utforming og effektive drift. 6 Enhver del av et passasjerskip eller et lasteskip som ikke er utstyrt med dobbeltbunn i samsvar med nr. 1, 4 eller 5, skal kunne motstå skade på bunn, som angitt i nr. 8, i denne delen av skipet. 7 Ved uvanlige bunnarrangementer i et passasjerskip eller et lasteskip skal det påvises at skipet kan motstå skade på bunn, som angitt i nr. 8. 8 Samsvar med nr. 6 eller 7 skal oppnås ved å påvise at si, når den beregnes i samsvar med regel 7–2, ikke er mindre enn 1 under alle fartsforhold ved en skade på bunnen forutsatt ved en hvilken som helst posisjon langs skipsbunnen og med en utstrekning som angitt i nr. .2 nedenfor, for den berørte delen av skipet: .1 Fylling av slike rom skal ikke sette ut av funksjon nødkraft og nødbelysning, internt samband, signaler eller annet nødutstyr i andre deler av skipet. .2 Antatt utstrekning av skade skal være som følger: For 0,3 L fra skipets forre Enhver annen del av skipet perpendikulærlinje Langskips utstrekning: 1/3 L2/3 eller 14,5 m, med 1/3 L2/3 eller 14,5 m, med anvendelse av den minste verdien anvendelse av den minste verdien Tverrskips utstrekning: B/6 eller 10 m, med anvendelse av B/6 eller 5 m, med anvendelse av den minste verdien den minste verdien Vertikal utstrekning, målt fra B/20 eller 2 m, med anvendelse av B/20 eller 2 m, med anvendelse av kjøllinjen den minste verdien den minste verdien

.3 Når skade av mindre utstrekning enn den største skaden fastsatt i nr. .2, ville føre til en alvorligere tilstand, skal slik skade tas i betraktning. 9 For passasjerskip med store lasterom i bunnen av skipet, kan administrasjonen kreve økt høyde på dobbelbunnen med ikke mer enn B/10 eller 3 m, med anvendelse av den minste verdien, målt fra kjøllinjen. Alternativt kan skade på bunn beregnes for disse områdene, i samsvar med nr. 8, men med en økt antatt vertikal utstrekning. Regel 10. Konstruksjon av vanntette skott 1 Hvert vanntette oppdelingsskott, enten det er tverrskips- eller langskipsskott, skal konstrueres med dimensjoner som angitt i regel 2 nr. 17. I alle tilfeller skal vanntette oppdelingsskott minst kunne motstå trykket av en vannsøyle som når opp til skottdekket. 2 Sprang og forsenkninger i vanntette skott skal være like sterke som skottet på vedkommende sted. Regel 11. Førstegangsprøving av vanntette skott osv. 1 Prøving ved vannfylling av vanntette rom som ikke er beregnet på væske, og lasterom som er beregnet på ballast, er ikke obligatorisk. Når prøving ved vannfylling ikke blir utført, skal det utføres en sprøyteprøve der dette er mulig. Denne prøven skal utføres på det lengst mulig fremskredne trinnet av skipets utrustning. Når det ikke er mulig å utføre en sprøyteprøve på grunn av mulig skade på maskineri, elektrisk utstyr, isolasjon eller utrustning, kan den erstattes av en nøye visuell undersøkelse av sveisede forbindelser, og i tillegg der det anses som nødvendig, 1. juli Nr. 1072 2014 1736 Norsk Lovtidend metoder som fargepenetrasjonsprøve eller tetthetsprøve ved ultralyd eller annen tilsvarende prøving. Det skal i alle tilfeller foretas en grundig undersøkelse av de vanntette skottene. 2 Forpiggen, dobbeltbunnen (medregnet kanalkjøler) og indre hud skal prøves med et vanntrykk som svarer til kravene i regel 10 nr. 1. 3 Tanker som er beregnet på væske, og som utgjør en del av skipets vanntette oppdeling, skal prøves for tetthet og konstruksjonsstyrke med en vanntrykk som tilsvarer konstruksjonstrykket. Trykkhøyden skal ikke i noe tilfelle være lavere enn toppen av luftrørene eller til et nivå på 2,4 m over tanktoppen, med anvendelse av den største verdien. 4 Prøvene nevnt i nr. 2 og 3, har til hensikt å sikre at de konstruksjonsmessige oppdelingsarrangementene er vanntette og skal ikke anses som en prøve for å konstatere om et rom er egnet til lagring av brennolje eller til andre særskilte formål som måtte kreve en prøve av mer vidtgående art, avhengig av den høyden som væsken kan nå opp til i tanken eller dens forbindelser. Regel 12. Skarpskott og maskinromskott, akseltunneler osv. 1 Det skal monteres et kollisjonsskott som skal være vanntett opp til skottdekket. Dette skottet skal være plassert i en avstand fra forre perpendikulær på minst 0,05 L eller 10 m, med anvendelse av den minste verdien, unntatt som kan tillates av administrasjonen, høyst 0,08 L eller 0,05 L + 3 m, med anvendelse av den største verdien. 2 Når en del av skipet under vannlinjen stikker frem foran forre perpendikulær, f.eks. en kulebaug, skal avstandene fastsatt i nr. 1, måles fra et punkt enten: .1 ved midtlengden for en slik forlengelse, .2 ved en avstand 0,015 L foran forre perpendikulær eller .3 ved en avstand 3 m foran forre perpendikulær, med anvendelse av den minste verdien. 3 Skottet kan ha sprang eller forsenkninger, forutsatt at de er innenfor grensene fastsatt i nr. 1 eller 2. 4 Dører, mannhull, atkomståpninger, ventilasjonskanaler eller andre åpninger skal ikke monteres i kollisjonsskottet under skottdekket. 5.1 Unntatt i tilfeller som nevnt i nr. 5.2, kan kollisjonsskottet gjennombores under skottdekket av ikke mer enn ett rør for betjening av væske i tanken i forstavnen, forutsatt at røret er utstyrt med en skruventil som kan betjenes fra et sted over skottdekket, og at ventilhuset er festet til kollisjonsskottet i forskarpen. Administrasjonen kan imidlertid godkjenne at denne ventilen monteres på aktersiden av kollisjonsskottet, forutsatt at ventilen er lett tilgjengelig under alle fartsforhold og at rommet den befinner seg i ikke er et lasterom. Alle ventiler skal være av stål, bronse eller annet godkjent, strekkbart materiale. Ventiler av vanlig støpejern eller lignende materiale kan ikke godtas. 5.2 Når forskarpen er oppdelt for å inneholde to forskjellige slags væsker, kan administrasjonen tillate at det gjennom kollisjonsskottet under skottdekket føres to rør som hvert oppfyller kravene i nr. 5.1, forutsatt at administrasjonen er forvisset om at det ikke finnes noe praktisk mulig alternativ til å montere et slikt annet rør og at skipets sikkerhet vil bli opprettholdt under hensyn til ytterligere oppdeling av forskarpen. 6 Når det finnes en lang overbygning forut, skal kollisjonsskottet forlenges værtett opp til det neste dekk over skottdekket. Forlengelsen behøver ikke å være montert direkte over det underliggende skottet, forutsatt at den er plassert innenfor grensene fastsatt i nr. 1 eller 2, med unntaket tillatt ved nr. 7, og at den delen av dekket som utgjør trinnet, er gjort effektivt værtett. Forlengelsen skal være slik innrettet at den utelukker muligheten for at baugporten kan skade den i tilfelle baugporten skades eller løsner. 7 Når det er montert baugporter og en skrånende lasterampe utgjør en del av forlengelsen av kollisjonsskottet over skottdekket, skal rampen være værtett i hele lengden. På lasteskip kan den delen av rampen som er mer enn 2,3 m over skottdekket, forlenges lengre frem enn grensen angitt i nr. 1 eller 2. Ramper som ikke oppfyller ovennevnte krav, skal ikke betraktes som forlengelse av kollisjonsskottet. 8 Antall åpninger i forlengelsen av kollisjonsskottet over fribordsdekket skal begrenses til det minste antallet som er forenlig med skipets utforming og normale drift. Alle slike åpninger skal kunne lukkes værtett. 9 Det skal monteres skott som skiller maskinrommet fra lasterom og rom i innredningen forut og akterut, og disse skal gjøres vanntette opp til skottdekket. På passasjerskip skal det også monteres et hylseskott som skal gjøres vanntett opp til skottdekket. Hylseskottet kan likevel stanse lavere enn skottdekket, forutsatt at dette ikke reduserer skipets sikkerhetsgrad med hensyn til oppdeling. 10 I alle tilfeller skal akselhylsene være inne i vanntette rom med moderat volum. På passasjerskip skal akselhylsepakkboksen være plassert inne i en vanntett akseltunnel eller annet vanntett rom atskilt fra akselhylserommet og med slikt volum at skottdekket ikke vil komme under vann selv om rommet fylles ved lekkasje gjennom akselhylsepakkboksen. På lasteskip kan administrasjonen etter eget skjønn treffe andre tiltak for å redusere mest mulig faren for at vann trenger inn i skipet ved skade på arrangementene for akselhylsepakkboksen. Regel 13. Åpninger i vanntette skott under skottdekket på passasjerskip 1 Antall åpninger i vanntette skott skal reduseres til det minsteantallet som er forenlig med skipets utforming og effektive drift; og disse åpningene skal være utstyrt med tilfredsstillende lukkemidler. 2.1 Når rørledninger, spygatt, elektriske ledninger osv. føres gjennom vanntette skott, skal det treffes tiltak for å sikre disse skottenes fullstendige vanntetthet. 2.2 Ventiler som ikke utgjør en del av et rørsystem, skal ikke tillates i vanntette skott. 1. juli Nr. 1072 2014 1737 Norsk Lovtidend

2.3 Bly eller andre varmeømfintlige materialer skal ikke brukes i systemer som går gjennom vanntette skott, hvis en skade på slike systemer i tilfelle av brann ville svekke disse skottenes fullstendige vanntetthet. 3 Dører, mannhull eller atkomståpninger er ikke tillatt i vanntette tverrskipsskott som skiller et lasterom fra et tilstøtende lasterom, med de unntakene som er nevnt i nr. 9.1 og i regel 14. 4 Med forbehold for nr. 10 kan det tillegg til dørene til akseltunnelene ikke være montert mer enn én dør i hvert vanntette skott innenfor rom som inneholder hoved- og hjelpefremdriftsmaskineriet, herunder kjeler som tjener til fremdrift. Når det er montert to eller flere aksler, skal det være en forbindelsespassasje mellom tunnelene. Det skal være bare én dør mellom maskinrommet og tunnelrom der det er installert to aksler, og bare to dører der det er mer enn to aksler. Alle disse dørene skal være skyvedører og skal være plassert med tersklene så høyt som praktisk mulig. Innretningen for manuell betjening av disse dørene fra et sted over skottdekket skal være plassert utenfor rommene som inneholder maskineriet. 5.1 Unntatt som fastsatt i nr. 9.1 eller regel 14, skal vanntette dører være maskinelt betjente skyvedører som oppfyller kravene i nr. 7, og som kan lukkes samtidig fra det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen på høyst 60 sekunder med skipet på rett kjøl. 5.2 Betjeningsmidlene, både maskinelle og manuelle, for maskinelt betjente vanntette skyvedører, skal kunne stenge døren når skipet krenger 15° til begge sider. Det skal også tas hensyn til de kreftene som kan virke på hver side av døren når det strømmer vann gjennom åpningen og utøver et statisk trykk tilsvarende en vannsøyle på minst 1 m over terskelen på dørens midtlinje. 5.3 Betjeningsinnretninger for vanntette dører, herunder hydrauliske rør og elektriske ledninger, skal plasseres så nær skottet der dørene er montert som mulig, for å gjøre sannsynligheten for at de blir skadet i tilfelle av skade på skipet, så liten som mulig. Vanntette dører og deres betjeningsinnretninger skal være slik plassert at hvis skipet skades innenfor en femdel av skipets bredde, som definert i regel 2, målt vinkelrett på senterlinjen i høyde med største oppdelingsdypgang, påvirkes ikke betjeningen av de vanntette dørene utenfor den skadede delen av skipet. 6 Alle maskinelt betjente vanntette skyvedører skal være utstyrt med midler som på alle fjernbetjeningssteder viser om dørene er åpne eller lukket. Fjernbetjeningssteder skal finnes bare på kommandobroen i samsvar med nr. 7.1.5 og på stedet der manuell betjening over skottdekket kreves etter nr. 7.1.4. 7.1 Alle maskinelt betjente vanntette skyvedører: .1 skal beveges vertikalt eller horisontalt, .2 skal, med forbehold for nr. 10, være normalt begrenset til en største fri bredde på 1,2 m. Administrasjonen kan tillate bredere dører bare i den grad som anses nødvendig for effektiv drift av skipet, forutsatt at det tas hensyn til andre sikkerhetstiltak, herunder følgende: .1 det skal legges særlig vekt på dørens styrke og dens lukkeinnretninger for å hindre lekkasje, og .2 døren skal være plassert utenfor skadesone B/5, .3 skal være utstyrt med nødvendig utstyr for åpning og lukking av døren med elektrisk kraft, hydraulisk kraft eller en annen form for kraft som administrasjonen kan godta, .4 skal være utstyrt med en individuell mekanisme for manuell betjening. Det skal være mulig å åpne og lukke døren for hånd ved selve døren fra begge sider, og i tillegg stenge døren fra et tilgjengelig sted over skottdekket med en hel omdreibar veivbevegelse eller med annen bevegelse som gir samme garanti for sikkerheten og kan godtas av administrasjonen. Omdreiningsretningen eller annen bevegelse skal være tydelig avmerket på alle betjeningssteder. Ved manuell betjening skal tiden som er nødvendig for fullstendig lukking av døren med skipet på rett kjøl, ikke overstige 90 sekunder, .5 skal være utstyrt med betjeningsinnretninger for maskinell åpning og lukking av døren fra begge sider, og for maskinell lukking av døren fra det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen, .6 skal være utstyrt med en lydalarm som skiller seg fra andre alarmer i området, som aktiveres når døren lukkes maskinelt med fjernbetjening og som skal høres i minst 5 sekunder, men ikke mer enn 10 sekunder før døren begynner å bevege seg og skal fortsette til døren er helt lukket. Ved manuell fjernbetjening er det tilstrekkelig at lydalarmen høres bare når døren beveger seg. I tillegg kan administrasjonen kreve at lydalarmen i passasjerområder og områder med høyt støynivå suppleres med et blinkende lyssignal ved døren, og .7 skal ha en tilnærmet jevn lukkingshastighet ved maskinell betjening. Lukkingstiden, regnet fra tidspunktet når døren begynner å bevege seg til den er helt lukket, skal ikke i noe tilfelle være mindre enn 20 sekunder eller mer enn 40 sekunder med skipet på rett kjøl. 7.2 Den elektriske kraften som er nødvendig for maskinelt betjente vanntette skyvedører, skal komme fra nødtavlen enten direkte eller via en egen fordelingstavle plassert over skottdekket. De tilhørende betjenings-, indikasjons- og alarmkretsene skal få strøm fra nødtavlen enten direkte eller via en egen fordelingstavle plassert over skottdekket og skal automatisk kunne få strøm fra overgangskilden for elektrisk nødkraft som krevet etter regel 42 nr. 3.1.3, i tilfelle svikt i enten den elektriske hoved- eller nødkraftkilden. 1. juli Nr. 1072 2014 1738 Norsk Lovtidend

7.3 Maskinelt betjente vanntette skyvedører skal enten ha: .1 et sentralisert hydraulisk system med to uavhengige energikilder som hver består av en motor og en pumpe som er i stand til å lukke alle dører samtidig. I tillegg skal det for hele anlegget være hydrauliske trykktanker med tilstrekkelig kapasitet til å betjene alle dørene minst tre ganger, dvs. lukket-åpen-lukket, mot en krenging på 15°. Denne betjeningssyklusen skal kunne utføres når trykktanken er på pumpens innkoplingstrykk. Væsken som brukes, skal velges under hensyn til temperaturene som anlegget vil kunne bli utsatt for under fart. Systemet for maskinell betjening skal være utformet på en måte som mest mulig reduserer muligheten for at en enkeltfeil i det hydrauliske rørsystemet får en negativ virkning på betjeningen av mer enn én dør. Det hydrauliske systemet skal være utstyrt med en lavnivåalarm for tanker med hydrauliske væsker til systemet for maskinell betjening og en alarm for lavt gasstrykk eller annet effektivt middel til overvåking av tap av lagret energi i hydrauliske trykktanker. Disse alarmene skal være lyd- og lysalarmer og skal være plassert på det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen, eller .2 et uavhengig hydraulisk system for hver dør der hver energikilde består av en motor og en pumpe som kan åpne og lukke døren. I tillegg skal det være en hydraulisk trykktank med tilstrekkelig kapasitet til å betjene døren minst tre ganger, dvs. lukket-åpen-lukket, mot en krengning på 15°. Denne betjeningssyklusen skal kunne utføres når trykktanken er på pumpens innkoplingstrykk. Væsken som brukes, skal velges under hensyn til temperaturen som anlegget vil kunne bli utsatt for under fart. En gruppealarm for lavt gasstrykk eller annet effektivt middel til overvåking av tap av lagret energi i hydrauliske trykktanker skal finnes på det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen. Det skal også finnes en indikator for tap av lagret energi på hvert lokale betjeningssted, eller .3 et uavhengig elektrisk system og motor for hver dør der hver energikilde består av en motor som kan åpne og lukke døren. Energikilden skal kunne få strøm automatisk fra overgangskilden for elektrisk nødkraft som påkrevd ved regel 42 nr. 4.2, i tilfelle av svikt i enten elektrisk hoved- eller nødkraftkilde og ha tilstrekkelig kapasitet til å betjene døren minst tre ganger, dvs. lukket-åpen- lukket, mot en krengning på 15°. Systemene spesifisert i nr. 7.3.1, 7.3.2 og 7.3.3 skal oppfylle følgende krav: Kraftsystemene til maskinelt betjente vanntette skyvedører skal være atskilt fra andre kraftsystemer. En enkeltfeil i de elektriske eller hydrauliske maskinelt betjente systemene, med unntak av den hydrauliske aktuatoren, skal ikke hindre manuell betjening av noen dør. 7.4 Det skal finnes betjeningshåndtak på hver side av skottet i en høyde på minst 1,6 m over dørken, og de skal være slik innrettet at personer som passerer gjennom døråpningen, kan holde begge håndtakene i åpen stilling uten å kunne sette den maskinelle lukkemekanismen i gang ved et uhell. Retningen som håndtakene skal dreies i for å åpne og lukke døren, skal tilsvare dørens bevegelsesretning og skal være tydelig merket. 7.5 Så langt det er praktisk mulig skal elektrisk utstyr og komponenter til vanntette dører være plassert over skottdekket og utenfor farlige områder og rom. 7.6 Kapslingen til elektriske komponenter som nødvendigvis må være plassert under skottdekket, skal gi egnet beskyttelse mot vanninntrenging. 35 7.7 Kretser til strøm, kontroll, indikatorer og alarm skal være beskyttet mot svikt slik at feil i en dørkrets ikke vil forårsake feil i noen annen dørkrets. Kortslutning eller annen svikt i alarm- eller indikatorkretser til en dør skal ikke føre til tap av maskinell betjening av døren. Arrangementer skal være slik at vanninntrenging i elektrisk utstyr som befinner seg under skottdekket, ikke vil forårsake at døren åpner seg. 7.8 En elektrisk enkeltfeil i betjeningsinnretningen eller kontrollsystemet til en maskinelt betjent vanntett skyvedør skal ikke føre til at en lukket dør åpner seg. Kraftforsyningen skal overvåkes kontinuerlig på et punkt i strømkretsen så nær hver av motorene fastsatt i nr. 7.3 som mulig. Tap av slik kraftforsyning skal utløse en lyd- og lysalarm på det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen. 8.1 Det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen skal ha en «hovedbetjeningsbryter» med to betjeningsstillinger: en «lokal betjening»-stilling som skal gjøre det mulig for enhver dør å åpnes og lukkes lokalt etter bruk uten automatisk lukking, og en «dører lukket»-stilling som automatisk skal lukke dører som er åpne. «Dører lukket»-stillingen skal automatisk lukke dører som er åpne. «Dører lukket»-stillingen skal gjøre det mulig å åpne dørene lokalt, og skal automatisk lukke døren igjen når den lokale betjeningsmekanismen utløses. Hovedbetjeningsbryteren skal normalt stå i «lokal betjening»-stilling. «Dører lukket»-stillingen skal brukes bare i nødstilfeller og ved prøving. Det er særlig viktig å vurdere påliteligheten til hovedbetjeningsbryteren. 8.2 Det sentrale betjeningspanelet på kommandobroen skal være utstyrt med et diagram som viser plasseringen av hver dør, med lysindikatorer som viser om hver dør er åpen eller lukket. Et rødt lys skal vise at en dør er helt åpen, og et grønt lys skal vise at en dør er helt lukket. Når døren lukkes med fjernbetjening, skal det røde lyset vise mellomstillingen ved å blinke. Indikatorkretsen skal være uavhengig av betjeningskretsen for hver dør. 8.3 Det skal ikke være mulig å åpne noen dør med fjernbetjening fra det sentrale betjeningspanelet. 1. juli Nr. 1072 2014 1739 Norsk Lovtidend

9.1 Hvis administrasjonen er forvisset om at slike dører er nødvendige, kan vanntette dører av tilfredsstillende konstruksjon monteres i vanntette skott som skiller lasterom i mellomdekk. Slike dører kan være dører på hengsler eller rulle- eller skyvedører, men skal ikke være fjernbetjent. De skal være montert så høyt oppe og så langt fra platehuden som praktisk mulig, men ikke i noe tilfelle skal de utvendige vertikale kantene plasseres i en avstand fra platehuden som er mindre enn en femdel av skipets bredde, som definert i regel 2, der denne avstanden måles i rett vinkel på senterlinjen i høyde med største oppdelingsdypgående. 9.2 Når det er adgang til en slik dør under reisen, skal døren være utstyrt med en innretning som hindrer at den kan åpnes av uvedkommende. Hvis det planlegges å montere slike dører, skal administrasjonen vurdere antall og arrangementer særskilt. 10 Flyttbare plater i skott er tillatt bare i maskinrom. Administrasjonen kan tillate at slike flyttbare plater byttes ut med maskinelt betjente vanntette skyvedører med større dimensjoner enn det som er fastsatt i nr. 7.1.2, forutsatt at det ikke monteres mer enn én slik dør i hvert vanntette skott og at slike dører er ment å holdes lukket under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn. Disse dørene behøver ikke oppfylle kravene i nr. 7.1.4 om at de skal kunne lukkes fullstendig på 90 sekunder ved manuell betjening. 11.1 Når sjakter eller tunneler for atkomst fra besetningens innredning til fyrrommet, for rørsystemer, eller for andre formål føres gjennom vanntette skott, skal de være vanntette og i samsvar med kravene i regel 16– 1. Atkomsten til minst én ende av hver av disse tunnelene eller sjaktene skal, når de brukes som en gjennomgang til sjøs, være gjennom en vanntett sjakt som fører til en høyde som er tilstrekkelig til å tillate atkomst over skottdekket. Atkomsten til den andre enden av sjakten eller tunnelen kan være gjennom en vanntett dør av den typen som kreves for dette stedet på skipet. Slike sjakter eller tunneler skal ikke fortsette gjennom første oppdelingsskott aktenfor kollisjonsskottet. 11.2 Når det foreslås å montere tunneler som går gjennom vanntette skott, skal disse vurderes spesielt av administrasjonen. 11.3 Når sjakter i forbindelse med kjølelast og ventilasjon eller trykkluftsjakter føres gjennom mer enn ett vanntett skott, skal lukkemidlene ved slike åpninger betjenes maskinelt og kunne lukkes fra en sentral posisjon over skottdekket. 35 Det vises til følgende publikasjon IEC 529(1976): .1 elektriske motorer, tilhørende kretser og kontrollkomponenter, beskyttet i henhold til IPX 7-standarden, .2 stillingsindikatorer for dører og tilhørende kretskomponenter, beskyttet i henhold til IPX 8-standarden og .3 varselsignaler for dørbevegelse, beskyttet i henhold til IPX 6-standarden. Andre arrangementer for innebygging av elektriske komponenter kan monteres, forutsatt at administrasjonen er forvisset om at tilsvarende beskyttelse oppnås. Vanntrykket i IPX 8 skal baseres på trykket som kan forekomme der komponenten er plassert, ved fylling i et tidsrom på 36 timer. Regel 13–1. Åpninger i vanntette skott og innvendige dekk på lasteskip 1 Antallet åpninger i vanntette oppdelinger skal holdes til et minimum forenlig med skipets utforming og effektive drift. Der gjennomføringer i vanntette skott og innvendige dekk er nødvendige for atkomst, røropplegg, ventilasjon, elektriske kabler osv. skal det treffes tiltak for å opprettholde den vanntette integriteten. Administrasjonen kan tillate en lempning i kravet til vanntetthet av åpninger over fribordsdekket, forutsatt at det er demonstrert at enhver tiltakende fylling enkelt kan kontrolleres og at sikkerheten til skipet ikke forringes. 2 Dører tilveiebrakt for å sikre den vanntette integriteten til innvendige åpninger som brukes mens skipet er underveis, skal være vanntette skyvedører som kan fjernlukkes fra broen og som også kan betjenes lokalt fra hver side av skottet. Indikatorer skal være tilveiebrakt ved kontrollposisjonen som viser hvorvidt dørene er åpne eller lukket, og en lydalarm skal tilveiebringes ved dørlukning. Strømmen, kontrollen og indikatorene skal være operative i tilfelle svikt i hovedkrafttilførelsen. Det skal rettes spesiell oppmerksomhet mot å minimere effekten av svikt I kontrollsystemet. Hver strømdrevne vanntett dør skal være utstyrt med en individuell manuelt betjent mekanisme. Det skal være mulig å åpne og lukke døren for hånd ved selve døren fra begge sider. 3 Atkomstdører og -lukedeksler som vanligvis er lukket mens skipet er til sjøs, som er ment å sikre den vanntette integriteten til innvendige åpninger, skal utstyres med midler for å indikere lokalt og på broen hvorvidt disse dørene eller lukedekslene er åpne eller lukket. Det skal henges opp en instruks på hver slik dør eller lukedeksel om at den eller det må lukkes. 4 Vanntette dører eller ramper av tilfredsstillende konstruksjon kan monteres innvendig for å dele opp store lasterom, forutsatt at administrasjonen er forvisset om at slike dører eller ramper er essensielle. Disse dørene eller rampene kan være hengslet eller av rulle- eller skyvetypen, men skal ikke være fjernbetjent.36 Hvis det skal være adgang til slike dører eller ramper under reisen, skal de være utstyrt med en innretning som hindrer at den kan åpnes av uvedkommende. 5 Andre lukkeinnretninger som holdes permanent lukket på sjøen for å sikre den vanntette integriteten til innvendige åpninger, skal utstyres med en instruks som skal festes på hver slik lukkeinnretning, om at den skal holdes lukket. Mannhull utstyrt med deksler som er boltet tett, trenger ikke merkes slik. 36 Det vises til «Interpretations of regulations of part B–1 of SOLAS chapter II–1» (MSC/Circ.651). 1. juli Nr. 1072 2014 1740 Norsk Lovtidend

Regel 14. Passasjerskip som transporterer godskjøretøyer og medfølgende personale 1 Denne regel får anvendelse på passasjerskip som er utformet eller tilpasset for å transportere godskjøretøyer og medfølgende personale. 2 Når det samlede passasjerantallet i slike skip, medregnet personer som følger med kjøretøyene, ikke overstiger 12 + Ad /25, der Ad = totalt dekksareal (kvadratmeter) i rom beregnet på stuing av godskjøretøyer, og der fri høyde i slike rom og ved inngangen til slike rom er minst 4 meter, får bestemmelsene i regel 13 nr. 9.1 og regel 13 nr. 9.2 anvendelse med hensyn til vanntette dører, med det unntak at dørene kan plasseres på et hvilket som helst nivå i vanntette skott som skiller lasterom. I tillegg kreves det indikatorer på kommandobroen som automatisk viser når hver dør er lukket og alle festeinnretninger for dører er sikret. 3 Skipet kan ikke sertifiseres for et høyere antall passasjerer enn forutsatt i nr. 2, når en vanntett dør er montert i samsvar med denne regel. Regel 15. Åpninger i platehuden under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip 1 Antall åpninger i platehuden skal reduseres til det minste antallet som er forenlig med skipets utforming og effektive drift. 2 Arrangementet av og effektiviteten til lukkemidlene for åpninger i platehuden skal svare til de formålene de er tiltenkt, og til stedet der de er montert, og i alminnelighet til administrasjonens tilfredshet. 3.1 Med forbehold for kravene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, skal det ikke plasseres lysventiler slik at den nederste kanten av åpningen er under en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og med sitt laveste punkt 2,5 % av skipets bredde over største oppdelingsdypgående, eller 500 mm, når denne avstanden er større. 3.2 Alle lysventiler med nederste kant under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip skal, som tillatt ved nr. 3.1, være slik konstruert at ingen kan åpne dem uten skipsførerens samtykke. 4 Det skal finnes solide hengslede, innvendige blindlokk, plassert slik at de lett og betryggende kan lukkes og sikres vanntett på alle lysventiler, med det unntak at aktenfor en åttedel av skipets lengde fra forre perpendikulær og over en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og med sitt laveste punkt ved en høyde på 3,7 m pluss 2,5 % av skipets bredde over største oppdelingsdypgang, kan blindlokkene være flyttbare i passasjerinnredningen, unntatt for dekkspassasjerer, med mindre blindlokkene i henhold til gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer skal stå fast i riktig posisjon. Slike flyttbare blindlokk skal oppbevares rett ved siden av lysventilene de skal brukes på. 5.1 Det skal ikke monteres lysventiler i rom som er reservert utelukkende for transport av last eller kull. 5.2 Det kan imidlertid monteres lysventiler i rom som alternativt er reservert for transport av last eller passasjerer, men de skal være slik konstruert at ingen kan åpne dem uten skipsførerens samtykke. 6 Automatiske ventilasjonslysventiler skal ikke monteres i platehuden under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip uten særlige godkjenning fra administrasjonen. 7 Antall spygatt, sanitæravløp og andre lignende åpninger i platehuden skal være redusert til et minst mulig antall ved å bruke hvert avløp til så mange sanitærrør og andre rør som mulig, eller på annen tilfredsstillende måte. 8.1 Alle inntak og avløp i platehuden skal være utstyrt med effektive og tilgjengelige arrangementer for å hindre tilfeldig innstrømming av vann i skipet. 8.2.1 Med forbehold for kravene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer og bestemmelsene i nr. 8.3, skal hvert enkelt avløp som går gjennom platehuden fra rom under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, være utstyrt med enten en automatisk tilbakeslagsventil med middel for direkte stenging fra et sted over skottdekket, eller med to automatiske tilbakeslagsventiler uten midler for direkte stenging, forutsatt at innenbords ventil er plassert over største oppdelingsdypgang og alltid er tilgjengelig for undersøkelse under fart. Når det er montert en ventil med middel for direkte stenging, skal betjeningsstedet over skottdekket alltid være lett tilgjengelig, og det skal finnes indikatorer som viser om ventilen er åpen eller stengt. 8.2.2 Kravene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer får anvendelse på avløp som går gjennom platehuden fra rom over skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip. 8.3 Hoved- og hjelpeinntak og -avløp for sjøvann i maskinrom i forbindelse med drift av maskineriet skal være utstyrt med lett tilgjengelige ventiler mellom rørene og platehuden eller mellom rørene og byggete kasser som er festet til platehuden. I bemannede maskinrom kan ventilene betjenes lokalt og skal være utstyrt med indikatorer som viser om de er åpne eller stengt. 8.4 Bevegelige deler som går gjennom platehuden under største oppdelingsdypgående, skal være utstyrt med et vanntett forseglingsarrangement som er godkjent av administrasjonen. Den innenforliggende pakkboksen skal være plassert i et vanntett rom med slikt volum at skottdekket ikke vil komme under vann ved fylling. Administrasjonen kan kreve at ved fylling av et slikt rom skal kraft, belysning, internt samband, signaler eller annet nødutstyr som er av vesentlig betydning eller som er nødvendig i en nødssituasjon, fortsatt være tilgjengelig i andre deler av skipet. 8.5 Alle innretninger og ventiler på huden som kreves etter denne regel, skal være av stål, bronse eller annet godkjent, strekkbart materiale. Ventiler av vanlig støpejern eller lignende materiale kan ikke godtas. 1. juli Nr. 1072 2014 1741 Norsk Lovtidend

Alle rør som er nevnt i denne regel, skal være av stål eller annet likeverdig materiale som administrasjonen anser som tilfredsstillende. 9 Landgangs-, laste- og drivstoffporter som er montert under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, skal være vanntette og skal ikke i noe tilfelle være slik plassert at deres laveste punkt er under største oppdelingsdypgang. 10.1 Innenbords åpninger for hver askesjakt, søppelsjakt osv. skal være utstyrt med et solid deksel. 10.2 Når åpningen innenbords er plassert under skottdekket på passasjerskip og fribordsdekket på lasteskip, skal dekslet være vanntett, og det skal i tillegg være montert en automatisk tilbakeslagsventil i sjakten i en lett tilgjengelig posisjon over største oppdelingsdypgang. Regel 15–1. Utvendige åpninger på lasteskip 1 Alle utvendige åpninger som fører til avdelinger antatt intakte i skadeanalysen, som er under den endelige skadevannlinjen, skal være vanntette. 2 Utvendige åpninger som skal være vanntette i henhold til nr. 1, unntatt for lukedeksler til lasterom, skal utstyres med indikatorer på broen. 3 Åpninger i hudplatene under dekk som begrenser den vertikale utstrekningen til skaden, skal utstyres med en innretning som hindrer at den kan åpnes av uvedkommende hvis det er adgang til slike åpninger under reisen. 4 Andre lukkeinnretninger som holdes permanent lukket til sjøs for å sikre den vanntette integriteten til utvendige åpninger skal utstyres med en instruks festet til hver innretning om at den skal holdes lukket. Mannhull utstyrt med deksler som er boltet tett, trenger ikke merkes slik. Regel 16. Konstruksjon og førstegangsprøving av vanntette dører, lysventiler osv. 1 På alle skip: .1 skal utforming, materialer og bygging av alle vanntette dører, lysventiler, landgangs- og lasteporter, ventiler, rør, aske- og søppelsjakter nevnt i disse regler, være til administrasjonens tilfredshet, .2 slike ventiler, dører og mekanismer skal være hensiktsmessig merket for å sikre at de kan brukes riktig, slik at en størst mulig sikkerhet oppnås, og .3 dørkarmene til vertikale vanntette dører skal ikke ha spor nederst der skitt kan samle seg og hindre at døren kan stenges ordentlig. 2 På passasjerskip og lasteskip skal vanntette dører prøves ved vanntrykk av en vannsøyle som de kan motstå i siste eller mellomliggende fyllingstrinn. Når prøving av enkeltdører ikke utføres på grunn av mulig skade på isolasjon eller utrustning, kan prøving av enkeltdører erstattes av trykkprøving av prototypen av hver dørtype og dørstørrelse med et prøvingstrykk som tilsvarer minst vanntrykket som kreves for det bestemte stedet. Prøvingen av prototypen skal utføres før døren er montert. Installasjonsmetoden og prosedyren for å montere døren om bord skal tilsvare den som følges i prøvingen av prototypen. Ved montering om bord skal det for hver dør kontrolleres at plasseringen mellom skottet, rammen og døren er riktig. Regel 16–1. Konstruksjon og førstegangsprøving av vanntette dekk, sjakter osv. 1 Vanntette dekk, sjakter, tunneler, kanalkjøler og ventilatorer skal være like sterke som vanntette skott på tilsvarende nivåer. Midlene som brukes til å gjøre dem vanntette, og arrangementene som anvendes for å stenge åpninger i dem, skal være til administrasjonens tilfredshet. Vanntette ventilatorer og sjakter skal føres minst opp til skottdekket på passasjerskip og til fribordsdekket på lasteskip. 2 Når en ventilasjonssjakt er ført gjennom en konstruksjon som går gjennom skottdekket, skal sjakten kunne motstå vanntrykket som kan forekomme inne i sjakten, etter at det er tatt hensyn til den største tillatte krengevinkelen i mellomliggende fyllingstrinn, i samsvar med regel 7–2. 3 Når hele eller deler av gjennomføringen i skottdekket er på hovedroro-dekket, skal sjakten kunne motstå støttrykk på grunn av innvendig vannbevegelse (skvulping) i oppsamlet vann på roro-dekket. 4 Etter ferdigstillelse skal det utføres sprøyteprøving eller prøving ved vannfylling av vanntette dekk og sprøyteprøving av vanntette sjakter, tunneler og ventilatorer. Regel 17. Innvendig vanntett integritet over skottdekket på passasjerskip 1 Administrasjonen kan kreve at alle rimelige og praktisk mulige tiltak skal treffes for å begrense inntrenging og spredning av vann over skottdekket. Slike tiltak kan omfatte partielle skott eller platespant. Når det er montert vanntette partielle skott og platespant på skottdekket, over eller i umiddelbar nærhet av vanntette skott, skal de ha vanntette forbindelser til hud og skottdekk for å begrense spredningen av vann langs dekket når skipet krenger i skadet tilstand. Hvis det vanntette partielle skottet ikke er i flukt med skottet under, skal det mellomliggende skottdekket gjøres effektivt vanntett. Når åpninger, rør, spygatt, elektriske ledninger osv. er ført gjennom de vanntette partielle skottene eller dekkene i den delen av skottdekket som er under vann, skal det treffes tiltak for å sikre konstruksjonens vanntetthet over skottdekket.37 2 I det utsatte værdekket skal alle åpninger ha lukekarmer med tilstrekkelig høyde og styrke og skal være utstyrt med effektive midler så de raskt kan lukkes værtett. Der det er nødvendig, skal lenseporter, åpne rekkverk og spygatt være plassert for raskt å lense værdekket under alle værforhold. 1. juli Nr. 1072 2014 1742 Norsk Lovtidend

3 Den åpne enden på luftrør som munner ut inne i en overbygning, skal være minst 1 m over vannlinjen når skipet krenger med en vinkel på 15° eller med den største krengevinkelen i mellomliggende fyllingsstadier, som fastsatt ved direkte beregning, med anvendelse av den største verdien. Som et alternativ kan luftrør fra andre tanker enn oljetanker ha utløp gjennom overbygningens side. Bestemmelsene i dette nummer berører ikke bestemmelsene i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer. 4 Lysventiler, landgangs- og laste- og drivstoffporter og andre midler til å stenge åpninger i platehuden over skottdekket skal være forsvarlig utformet og konstruert og ha tilstrekkelig styrke med hensyn til de rommene de er montert i, og plasseringen i forhold til største oppdelingsdypgang.38 5 For alle lysventiler i rom under første dekk over skottdekket skal det finnes solide innvendige blindlokk, plassert slik at de lett og betryggende kan lukkes og sikres vanntett. 37 Det vises til «Guidance notes on the integrity of flooding boundaries above the bulkhead deck of passenger ships for proper application of regulations II–1/8 and 20, paragraph 1, of SOLAS 1974», med endringer (MSC/Circ.541, med eventuelle endringer). 38 Det vises til «Recommendation on strength and security and locking arrangements of shell doors on ro-ro passenger ships», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.793(19). Regel 17–1. Integritet på skrog og overbygning, skadeforhindring og havarikontroll på roro-passasjerskip 1.1 Med forbehold om bestemmelsene i nr. 1.2 og 1.3 skal alle atkomster som fører til rom under skottdekket, ha et laveste punkt som ikke er mindre enn 2,5 m over skottdekket. 1.2 Der kjøretøyramper er installert for å gi tilgang til rom under skottdekket, skal deres åpninger kunne lukkes værtett for å hindre inntrenging av vann under dekket, og de skal gi en alarm og indikasjon til navigasjonsbroen. 1.3 Administrasjonen kan tillate anordning av særlige atkomster til rom under skottdekket, forutsatt at de er nødvendige for selve driften av skipet, f.eks. forflytning av maskineri og forråd, med forbehold om at slike atkomster lages vanntette, og at de gir en alarm og indikasjon på navigasjonsbroen. 2 Indikatorer skal tilveiebringes på navigasjonsbroen for alle porter i skipssiden, lasteporter og andre lukkeinnretninger som kan, hvis de står åpne eller ikke er forsvarlig sikret, i administrasjonens mening, føre til fylling av et spesiallasterom eller roro-rom. Indikatorsystemet skal være utformet etter feilsikkert prinsipp, og skal vise ved visuelle alarmer hvis porten ikke er helt lukket eller hvis noen av sikringsarrangementene ikke er på plass og helt låst, og ved lydalarmer hvis slike porter eller lukkeinnretninger åpnes eller hvis sikringsarrangementene blir usikret. Indikatorpanelet på navigasjonsbroen skal utstyres med en funksjon for valg av modus «havn/sjøreise» arrangert slik at en lydalarm gis på navigasjonsbroen hvis skipet forlater havnen med baugportene, de innvendige dørene, akterrampen eller andre porter i skipssiden ikke lukket, eller en hvilken som helst lukkeinnretning ikke i riktig posisjon. Kraftforsyningen til indikatorsystemet skal være uavhengig av kraftforsyningen for å betjene og sikre portene. 3 TV-overvåkning og et vannlekkasjedeteksjonssystem skal arrangeres for å gi en indikasjon på navigasjonsbroen og på maskinerikontrollstasjonen om enhver lekkasje gjennom innvendige og utvendige baugporter og -dører, akterporter og -dører eller enhver annen port i skipssiden som kan føre til fylling av spesiallasterom eller roro-rom. DEL B–3 FASTSETTELSE AV OPPDELINGSLASTELINJE FOR PASSASJERSKIP Regel 18. Fastsettelse, avmerking og innføring av oppdelingslastelinjer for passasjerskip 1 For å sikre at den krevde graden av oppdeling opprettholdes, skal en lastelinje tilsvarende det godkjente oppdelingsdypgående være fastsatt og avmerket på skipssidene. Et skip som er beregnet på å veksle mellom forskjellige driftsformer, kan når rederiet ønsker det, ha én eller flere lastelinjer i tillegg, fastsatt og avmerket for å svare til de oppdelingsdypgående som administrasjonen kan godkjenne for de alternative fartsmønstrene. Hvert fartsmønster som godkjennes på denne måten, skal være i samsvar med del B–1 i dette kapittelet uavhengig av resultatene som oppnås for andre driftsformer. 2 De fastsatte og avmerkede oppdelingslastelinjene skal være registrert i sikkerhetssertifikatet for passasjerskip og skal angis med betegnelsen P1 for hovedfartsmønsteret for passasjerer og P2, P3 osv. for de alternative mønstrene. Hovedfartsmønsteret for passasjerer skal være den driftsformen der den påkrevde oppdelingsindeksen R har høyest verdi. 3 Fribordet som svarer til hver av disse lastelinjene, skal måles på samme sted og fra samme dekkslinje som de fribordene som er fastsatt i samsvar med gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer. 4 Fribordet som svarer til hver godkjente oppdelingslastelinje og fartsmønsteret som det er godkjent for, skal være tydelig angitt i sikkerhetssertifikatet for passasjerskip. 5 Ikke i noe tilfelle skal et oppdelingslastelinjemerke plasseres over den dypeste lastelinjen i saltvann, som bestemt ved skipets styrke eller gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer. 6 Uansett plasseringen av oppdelingslastelinjemerkene, skal et skip aldri lastes slik at det lastelinjemerket som gjelder for årstid og sted, som bestemt i henhold til gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, kommer under vann. 1. juli Nr. 1072 2014 1743 Norsk Lovtidend

7 Ikke i noe tilfelle skal et skip lastes slik når det er i saltvann, at det oppdelingslastelinjemerket som gjelder for vedkommende reise og fartsmønster, kommer under vann. DEL B–4 STABILITETSSTYRING Regel 19. Havarikontrollopplysninger39 1 Som veiledning for ansvarshavende offiser på skipet skal det være permanent oppslått, eller lett tilgjengelig på kommandobroen, tegninger som for hvert dekk og lasterom tydelig viser grensene for vanntette rom, åpningene i dem med lukkemidler og plasseringen av eventuelle betjeningsinnretninger for disse samt arrangementer for oppretting av enhver slagside som skyldes innstrømming av vann. Dessuten skal hefter med ovennevnte opplysninger være tilgjengelige for skipets offiserer. 2 Vanntette dører på passasjerskip som tillates å være åpne under fart, skal være tydelig angitt i skipets stabilitetsopplysninger. 3 Alminnelige sikkerhetstiltak som skal inngå i opplysningene, skal være en fortegnelse over utstyr, forhold og driftsmetoder som administrasjonen anser som nødvendige for å opprettholde vanntettheten under normal drift av skipet. 4 Særlige sikkerhetstiltak som skal inngå i opplysningene, skal være en fortegnelse over elementer (dvs. lukking, sikring av last, utløsing av alarmer osv.) som administrasjonen anser som avgjørende for å redde skipet, passasjerene og besetningen. 5 Når det gjelder skip som kravene til stabilitet i skadet tilstand i del B–1 får anvendelse på, skal havaristabilitetsopplysningene gi skipsføreren en enkel og lettforståelig måte å vurdere skipets evne til å holde seg flytende på i alle skadetilfeller som omfatter et rom eller en avdeling. 39 Det vises til «Guidelines for damage control plans and information to the master» (MSC.1/Circ.1245). Regel 20. Lasting av passasjerskip 1 Når skipet er ferdig lastet, og før avgang, skal skipsføreren beregne skipets trim og stabilitet samt forvisse seg om og notere skriftlig at skipet er i samsvar med stabilitetskriteriene i de aktuelle reglene. Skipets stabilitet skal alltid fastsettes ved beregning. Administrasjonen kan godta at en elektronisk laste- og stabilitetskalkulator eller tilsvarende midler brukes til dette formålet. 2 Ballastvann skal i alminnelighet ikke transporteres i tanker som er beregnet på brennolje. På skip der det ikke er praktisk mulig å unngå å plassere vann i brennoljetanker, skal det være montert olje-vannsepareringsutstyr til administrasjonens tilfredshet, eller det skal finnes andre alternative ordninger for deponering av olje-vannballast, for eksempel tømming i mottaksanlegg på land, som kan godtas av administrasjonen. 3 Bestemmelsene i denne regel berører ikke bestemmelsene i gjeldende internasjonale konvensjon om hindring av forurensning fra skip. Regel 21. Periodisk betjening og inspeksjon av vanntette dører osv. på passasjerskip 1 Det skal hver uke holdes øvelser i betjening av vanntette dører, lysventiler, ventiler og lukkemekanismer for spygatter og aske- og søppelsjakter. På skip der reisen varer mer enn én uke, skal det holdes en fullstendig øvelse før skipet går fra havn, og deretter andre øvelser minst én gang per uke under reisen. 2 Alle vanntette dører, både på hengsler og maskinelt betjente, i vanntette skott, som er i bruk i sjøen, skal betjenes hver dag. 3 Vanntette dører og alle tilhørende mekanismer og indikatorer, alle ventiler som må stenges for å gjøre et rom vanntett, og alle ventiler som må betjenes for tverrskipsforbindelser til bruk i havaritilfeller, skal i sjøen inspiseres periodisk minst en gang hver uke. 4 Det skal føres fortegnelse i skipsdagboken over alle øvelser og inspeksjoner som kreves etter denne regel, med tydelig angivelse av enhver mangel som oppdages. Regel 22. Hindring av og kontroll med vanninntrenging osv. 1 Alle vanntette dører skal holdes lukket under fart, unntatt under forhold som fastsatt i nr. 3 og 4. Vanntette dører med en bredde på mer enn 1,2 m i maskinrom, som tillatt ved regel 13 nr. 10, kan åpnes bare under de omstendighetene som er angitt i nevnte nummer. En dør som åpnes i samsvar med dette nummer, skal være klar til å lukkes øyeblikkelig. 2 Vanntette dører under skottdekket som har en største fri bredde på mer enn 1,2 m, skal holdes lukket når skipet er til sjøs, unntatt i begrensede perioder når administrasjonen vurderer det som absolutt nødvendig. 3 En vanntett dør kan åpnes under fart for å la passasjerer eller besetning gå gjennom den eller når arbeid i umiddelbar nærhet av døren gjør det nødvendig at den er åpen. Døren må lukkes øyeblikkelig når det ikke lenger er behov for å bruke den, eller når oppgaven som gjorde det nødvendig å åpne den, er avsluttet. 4 Visse vanntette dører kan tillates å være åpne under fart bare når det anses som absolutt nødvendig, dvs. når det anses som avgjørende for sikker og effektiv betjening av skipets maskineri eller for å la passasjerene ferdes fritt under normale forhold i hele passasjerområdet. En slik avgjørelse skal bare treffes av administrasjonen etter nøye 1. juli Nr. 1072 2014 1744 Norsk Lovtidend vurdering av virkningen for skipets drift og evne til å holde seg flytende. En vanntett dør som tillates å være åpen på denne måten, skal være tydelig merket i skipets stabilitetsopplysninger og skal alltid være klar til å lukkes øyeblikkelig. 5 Flyttbare plater i skott skal alltid være påsatt før skipet går fra havn, og skal ikke fjernes under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn. Det skal tas nødvendige forholdsregler når de byttes ut, for å sikre at skjøtene er vanntette. Maskinelt betjente vanntette skyvedører som er tillatt i samsvar med regel 13 nr. 10, skal lukkes før skipet går fra havn og skal holdes lukket under fart, unntatt i alvorlige nødstilfeller etter skipsførerens skjønn. 6 Vanntette dører som er montert i vanntette skott som skiller lasterom i mellomdekk i samsvar med regel 13 nr. 9.1, skal lukkes før reisen begynner og skal holdes lukket under fart; og tidspunktet for åpning av slike dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken. 7 Landgangs-, laste- og drivstoffporter som er montert under skottdekket, skal lukkes vanntett og sikres forsvarlig før skipet går fra havn og skal holdes lukket under fart. 8 Følgende dører, som er plassert over skottdekket, skal lukkes og låses før skipet legger ut på en reise og skal holdes lukket og låst til skipet er ved neste kaiplass: .1 lastedører i siden eller i ytterkledningen til lukkede overbygninger, .2 baugporter montert på steder som angitt i nr. 8.1, .3 lastedører i kollisjonsskottet og .4 ramper som danner et annet lukkesystem enn de som er definert i nr. 8.1 til og med nr. 8.3. 9 Hvis en port ikke kan åpnes eller lukkes mens skipet ligger ved kai, kan en slik dør åpnes eller holdes åpen mens skipet går til eller legger ut fra kaiplassen, men bare i den grad som er nødvendig for at døren kan betjenes umiddelbart. I alle tilfeller skal den indre baugporten holdes lukket. 10 Uten hensyn til kravene i nr. 8.1 og nr. 8.4 kan administrasjonen tillate at enkelte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn, hvis det er nødvendig for skipets drift eller for å ta om bord eller sette i land passasjerer, når skipet er på en sikker fortøyningsplass og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare. 11 Skipsføreren skal påse at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning av dørene nevnt i nr. 8. 12 Skipsføreren skal, før skipet legger ut på en reise, påse at tidspunktet for siste lukking av dørene nevnt i nr. 13, og tidspunktet for åpning av enkelte dører i samsvar med nr. 14 innføres i skipsdagboken. 13 Dører på hengsler, flyttbare plater, lysventiler, landgangs-, laste- og bunkringsporter og andre åpninger som etter disse regler skal holdes lukket under fart, skal være lukket før skipet forlater havn. Tidspunktet for lukking og tidspunktet for åpning (hvis det er tillatt etter disse regler) skal innføres i skipsdagboken, som foreskrevet av administrasjonen. 14 Når lysventilene nevnt i regel 15 nr. 3.2, i et mellomdekk har nederste kant under en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og har sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannet når skipet går fra havn, skal alle lysventiler i dette mellomdekket være vanntett lukket og låst før skipet forlater havn, og de skal ikke åpnes før skipet kommer til neste havn. Ved anvendelse av dette nummer kan det tas hensyn til at skipet er i ferskvann der dette er aktuelt. .1 Tidspunktet for åpning av slike lysventiler i havn og for lukking og låsing av dem før skipet går fra havn skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av administrasjonen. .2 For ethvert skip som har en eller flere lysventiler som er slik plassert at kravene i nr. 14 får anvendelse når skipet ligger ved største oppdelingsdypgående, kan administrasjonen angi grensen for middeldypgående der disse lysventilene vil ha nederste kant over en linje trukket parallelt med skottdekket i borde og sitt laveste punkt 1,4 m pluss 2,5 % av skipets bredde over vannlinjen som tilsvarer grensen for middeldypgående, og det vil derfor være tillatt å gå fra havn uten først å ha lukket og låst ventilene og å åpne dem til sjøs på skipsførerens ansvar under reisen til neste havn. I tropiske soner som definert i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer, kan denne grenseverdien for dypgående økes med 0,3 m. 15 Lysventiler og deres blindlokk som ikke vil være tilgjengelige under fart, skal være lukket og sikret før skipet går fra havn. 16 Når last transporteres i rom nevnt i regel 15 nr. 5.2, skal lysventilene og deres blindlokk lukkes vanntett og låses før lasten tas om bord, og denne lukkingen og låsingen skal innføres i skipsdagboken som foreskrevet av administrasjonen. 17 Når en søppelsjakt osv. ikke er i bruk, skal både dekslet og ventilen som kreves etter regel 15 nr. 10.2, være lukket og sikret. Regel 22–1. Fyllingsdeteksjonssystem for passasjerskip som transporterer minst 36 personer og er bygget 1. juli 2010 eller senere Det skal monteres et fyllingsdeteksjonssystem for vanntette rom under skottdekket på grunnlag av retningslinjene utarbeidet av organisasjonen.40 40 Det vises til «Guidelines for flooding detection systems on passenger ships» (MSC.1/Circ.1291). 1. juli Nr. 1072 2014 1745 Norsk Lovtidend

Regel 23. Særlige krav til roro-passasjerskip 1 Spesiallasterom og roro-rom skal patruljeres eller overvåkes kontinuerlig med effektive midler, f.eks. fjernsynsovervåking, slik at enhver kjøretøybevegelse under ugunstige værforhold og ikke-tillatt passasjerferdsel der kan oppdages mens skipet er underveis. 2 Dokumenter som angir prosedyrer for lukking og sikring av alle porter i skipssiden, lasteporter og andre lukkeinnretninger som, etter administrasjonens mening, kan føre til fylling av et spesiallasterom eller roro-rom hvis de står åpne eller ikke sikres forsvarlig, skal finnes om bord og være oppslått på et egnet sted. 3 Alle atkomstveier fra roro-dekket og kjøretøyramper som fører til rom under skottdekket, skal lukkes før skipet legger fra kai på en sjøreise og skal holdes lukket til skipet er ved neste kaiplass. 4 Skipsføreren skal påse at det er gjennomført et effektivt kontroll- og rapporteringssystem for lukking og åpning av atkomstveiene nevnt i nr. 3. 5 Skipsføreren skal, før skipet går fra kai på en sjøreise, påse at tidspunktet for siste lukking av atkomstveiene nevnt i nr. 3, innføres i skipsdagboken, slik det er fastsatt i regel 22. nr. 13. 6 Uten hensyn til kravene i nr. 3 kan administrasjonen tillate at noen atkomstveier åpnes under reisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang og når det er helt nødvendig for selve driften av skipet. 7 Alle tverrskips- eller langskipsskott som regnes som effektive for å holde på oppsamlet sjøvann på roro- dekket, skal være på plass og sikret før skipet går fra kai, og skal holdes på plass og være sikret til skipet er ved neste kaiplass. 8 Uten hensyn til kravene i nr. 7 kan administrasjonen tillate at noen atkomstveier i slike skott åpnes under sjøreisen, men bare i et tidsrom som er nødvendig av hensyn til gjennomgang og når det er helt nødvendig for selve driften av skipet. 9 På alle roro-passasjerskip skal skipsføreren eller den offiseren vedkommende har utpekt, påse at ingen passasjerer har adgang til et innelukket roro-dekk når skipet er underveis, med mindre skipsføreren eller offiseren har gitt uttrykkelig samtykke til det. Regel 24. Hindring av og kontroll med vanninntrenging osv. på lasteskip 1 Åpninger i platehuden under dekk som begrenser den vertikale skadeutstrekningen skal holdes permanent lukket til sjøs. 2 Uten hensyn til kravene i nr. 3 kan administrasjonen tillate at bestemte dører kan åpnes etter skipsførerens skjønn, når det er nødvendig for skipets drift, og forutsatt at skipets sikkerhet ikke settes i fare. 3 Vanntette dører eller ramper som er montert innvendig for å dele opp store lasterom, skal lukkes før sjøreisen begynner og skal holdes lukket under fart, og tidspunktet for åpning av slike dører i havn og lukking av dem før skipets avreise fra havn skal innføres i skipsdagboken. 4 Bruken av atkomstdører og lukedeksler beregnet på å sikre vanntettheten for innvendige åpninger, skal godkjennes av vakthavende offiser. Regel 25. Vannstandsdetektorer på lasteskip med ett enkelt lasterom, unntatt bulkskip 1 Lasteskip med ett enkelt lasterom, unntatt bulkskip, som er bygget før 1. januar 2007, skal oppfylle kravene i denne regel senest 31. desember 2009. 2 Skip med lengde (L) under 80 m, eller 100 m når skipet er bygget før 1. juli 1998, og ett enkelt lasterom under fribordsdekket eller flere lasterom under fribordsdekket som ikke er atskilt med minst ett vanntett skott opp til nevnte dekk, skal i et slikt rom eller i slike rom være utstyrt med vannstandsdetektorer,41 3 Vannstandsdetektorene fastsatt ved nr. 2, skal: .1 utløse en lyd- og lysalarm på kommandobroen når vannstanden over lasterommets innvendige bunn når en høyde på minst 0,3 m, og enda en alarm når vannstanden når høyst 15 % av lasterommets middeldybde, og .2 være montert i akterenden av lasterommet eller over rommets laveste del der den innvendige bunnen ikke er parallell med konstruksjonsvannlinjen. Når det er montert platespant eller vanntette partielle skott over den innvendige bunnen, kan administrasjonen kreve at det monteres flere detektorer. 4 Vannstandsdetektorene som kreves etter nr. 2, trenger ikke å monteres på skip som er i samsvar med regel XII/12, eller på skip som på hver side av lasterommets lengde har vanntette siderom som går vertikalt minst fra den innvendige bunnen til fribordsdekket. 41 Det vises til «Performance standards for water level detectors on bulk carriers and single hold cargo ships other than bulk carriers», vedtatt av Sjøsikkerhetskomiteen ved resolusjon MSC.188(79). DEL C MASKINERIANLEGG (Unntatt når annet er uttrykkelig fastsatt, får del C anvendelse på passasjerskip og lasteskip) Regel 26. Generelle bestemmelser 1 Maskineri, kjeler og andre trykkbeholdere, tilhørende rørsystemer og armatur skal være utformet og bygget slik at det er tilstrekkelig for den bruken som de er beregnet på, og skal være installert og beskyttet slik at faren for personer om bord er redusert til et minimum, under behørig hensyn til bevegelige deler, 1. juli Nr. 1072 2014 1746 Norsk Lovtidend varme overflater og andre farer. I utformingen skal det tas hensyn til materialer som brukes i byggingen, formålet som utstyret er beregnet på, arbeidsforholdene som det vil bli utsatt for, og miljøforholdene om bord.42 2 Administrasjonen skal ta særlig hensyn til påliteligheten for enkelte viktige fremdriftskomponenter og kan kreve en egen kilde til fremdriftskraft som er tilstrekkelig til å gi skipet manøvreringsfart, særlig når det gjelder ukonvensjonelle arrangementer. 3 Det skal finnes muligheter til å opprettholde eller gjenoppta normal drift av fremdriftsmaskineriet selv om én av de essensielle hjelpesystemene er ute av funksjon. Det skal tas særlig hensyn til funksjonsfeil i: .1 et generatorsett som fungerer som hovedkilde til elektrisk kraft, .2 kildene til damptilførsel, .3 systemene for fødevann, .4 systemer for tilførsel av brennolje til kjeler eller maskiner,43 .5 kildene til smøreoljetrykk, .6 kildene til vanntrykk, .7 en kondensatpumpe og arrangementene for å opprettholde vakuum i kondensatorer, .8 den mekaniske lufttilførselen til kjeler, .9 en luftkompressor og lufttank til starting og kontroll, .10 hydrauliske, pneumatiske eller elektriske midler for kontroll av hovedframdriftsmaskineri, herunder propeller med vridbar stigning. Administrasjonen kan imidlertid, idet den tar hensyn til sikkerheten i alminnelighet, godta en delvis reduksjon av fremdriftsevnen fra normal drift. 4 Det skal finnes midler som sikrer at maskineriet kan settes i drift fra «dødt skip»-tilstand uten hjelp utenfra. 5 Alle kjeler, alle deler av maskineri, alle dampsystemer, hydrauliske, pneumatiske og andre systemer og deres tilhørende utrustning som er under indre trykk, skal gjennomgå egnet prøving, herunder trykkprøving, før de tas i bruk for første gang. 6 Hovedfremdriftsmaskineriet og alt hjelpemaskineri av vesentlig betydning for skipets fremdrift og sikkerhet skal, slik det er montert i skipet, være utformet for å virke når skipet ligger på rett kjøl og når det krenger med inntil 15° til den ene eller andre siden i statiske tilstander og 22,5° til den ene eller andre siden i dynamiske tilstander (rulling) og samtidig krenger dynamisk (stamping) 7,5° ved baug eller akterstavn. Administrasjonen kan tillate avvik fra disse vinklene, idet det tas hensyn til skipets type, størrelse og fartsforhold. 7 Det skal treffes tiltak for å tilrettelegge for rengjøring, inspeksjon og vedlikehold av hoved- og hjelpemaskineri, herunder kjeler og trykkbeholdere. 8 Det skal tas særlig hensyn til utformingen, byggingen og installasjonen av systemer for fremdriftsmaskineri, slik at vibrasjoner fra disse ikke forårsaker unødige spenninger i dette maskineriet i det normale operasjonsområdet. 9 Ikke-metalliske ekspansjonskoplinger i rørsystemer, når de er plassert i et system som er ført gjennom skipssiden og både gjennomføringen og den ikke-metalliske ekspansjonskoplingen er plassert under den dypeste lastevannlinjen, skal kontrolleres som en del av besiktelsene fastsatt i regel I/10(a) og skiftes ut etter behov, eller med mellomrom som anbefales av produsenten. 10 Drifts- og vedlikeholdsinstrukser og tekniske tegninger av skipets maskineri og utstyr som er av vesentlig betydning for sikker drift av skipet, skal være skrevet på et språk som kan forstås av de offiserene og besetningsmedlemmene som må kunne forstå disse opplysningene når de utfører sine plikter. 11 Plassering og arrangement av lufterør for brennoljeservice-, bunnfellings- og smøreoljetanker skal være slik at et eventuelt brudd på lufterøret ikke direkte skal føre til risiko for at sjø- eller regnvann trenger inn. Om bord i alle nye skip skal det være installert to servicetanker for brennolje for hver type drivstoff som benyttes om bord, og som er nødvendig for fremdrift og vitale systemer, eller tilsvarende arrangementer, med en kapasitet på minst 8 timer ved største kontinuerlige effekt for fremdriftsmaskineriet og normal driftsbelastning i sjøen for generatoranlegget.44 Dette nummer får anvendelse bare på skip bygget 1. juli 1998 eller senere. 42 Det vises til MSC/Circ.834, «Guidelines for engine-room lay-out, design and arrangement». 43 Det vises til MSC/Circ.647, «Guidelines to minimize leakage from flammable liquid Systems». 44 Det vises til regel II–2/4.2 «Arrangementer for brennolje, smøreolje og andre brannfarlige oljer». Regel 27. Maskineri 1 Når det foreligger risiko for utrusing av maskineriet, skal det treffes tiltak for å sikre at den forsvarlige hastigheten ikke overskrides. 2 Når hoved- eller hjelpemaskineri, herunder trykkbeholdere eller andre deler av slikt maskineri, utsettes for indre trykk og kan utsettes for farlig overtrykk, skal det treffes tiltak der det er praktisk mulig, for å beskytte maskineriet mot dette overtrykket. 3 Alle giranlegg og alle aksler og koplinger som brukes til overføring av kraft til maskineri som er av vesentlig betydning for skipets fremdrift og sikkerhet eller for sikkerheten til personer om bord, skal være utformet og bygget slik at de tåler den høyeste arbeidsbelastningen som de kan bli utsatt for under alle fartsforhold, og det skal tas behørig hensyn til den typen motor som driver dem, eller som de er en del av. 4 Forbrenningsmotorer med sylinderdiameter på 200 mm eller veivhusvolum på 0,6 m3 eller mer, skal være utstyrt med sikkerhetsventiler for veivhus av passende type med tilstrekkelig utstrømmingsareal. 1. juli Nr. 1072 2014 1747 Norsk Lovtidend

Sikkerhetsventilene skal være innrettet og utstyrt slik at uttømming fra dem styres slik at muligheten for skade på personale reduseres mest mulig. 5 Hovedframdriftsmaskineri av turbintypen og, der det er relevant, hovedframdriftsmaskineri av forbrenningstypen og hjelpemaskineri skal være utstyrt med et automatisk avstengingsarrangement hvis det oppstår feil som svikt i tilførselen av smøreolje, som raskt kan føre til fullstendig maskinhavari, alvorlig skade eller eksplosjon. Administrasjonen kan tillate tiltak som overstyrer automatiske avstengingsinnretninger. Regel 28. Midler for gang akterover45 1 Det skal sørges for tilstrekkelig maskinkraft for fart akterover til å sikre den nødvendige kontrollen over skipet under alle normale forhold. 2 Maskineriets evne til å reversere propellens kraftretning tilstrekkelig hurtig, og dermed stoppe skipet fra største vanlige fart forover innen en rimelig distanse, skal vises og registreres.46 3 Stopptider, anlagte kurser og distanser registrert ved prøver, sammen med resultater fra prøver som skal vise evnen til skip med flere propeller til å navigere og manøvrere med én eller flere propeller ute av funksjon, skal være tilgjengelige om bord til bruk for skipsføreren eller bestemt personale.47 4 Når skipet er utstyrt med ytterligere midler for manøvrering eller stansing, skal effektiviteten for disse midlene vises og registreres som nevnt i nr. 2 og 3. 45 Det vises til «Recommendation on the provision and the display of manoeuvring information on board ships» (resolusjon A.601(15)), «Standards for ship manoeuvrability» (resolusjon MSC.137(76)) og «Explanatory notes to the standards for ship manoeuvrability» (MSC/Circ.1053). 46 Det vises til «Recommendation on Information to be Included in the Manoeuvring Booklets», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.209(VII). 47 Det vises til «Recommendation on Information to be Included in the Manoeuvring Booklets», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.209(VII). Regel 29. Styremaskin48 1 Med mindre annet er uttrykkelig fastsatt, skal alle skip være utstyrt med en hovedstyremaskin og en reservestyremaskin til administrasjonens tilfredshet. Hovedstyremaskinen og reservestyremaskinen skal være slik innrettet at feil i en av dem ikke setter den andre ut av funksjon. 2.1 Alle styremaskinkomponenter og rorstammen skal være solid og pålitelig bygget til administrasjonens tilfredshet. Det skal legges særlig vekt på egnetheten til hver komponent av vesentlig betydning som det ikke er krav om to av. Enhver slik komponent av vesentlig betydning skal, der det er relevant, benytte friksjonshindrende lagre, for eksempel kulelagre, rullelagre eller hylselagre som skal være permanent smurt eller utstyrt med smøreinnretninger. 2.2 Konstruksjonstrykket for beregninger for å bestemme dimensjonene for rørsystem og andre styremaskinkomponenter som utsettes for indre hydraulisk trykk, skal være minst 1,25 ganger det høyeste driftstrykket som kan forventes under driftsforholdene angitt i nr. 3.2, idet det tas hensyn til eventuelt trykk som kan forekomme på den siden av systemet som har lavt trykk. Etter administrasjonens skjønn skal det anvendes tretthetskriterier for utformingen av rørsystem og komponenter, idet det tas hensyn til pulserende trykk på grunn av dynamisk last. 2.3 Sikkerhetsventilene skal monteres på en del av det hydrauliske systemet som kan isoleres, og der trykk kan genereres fra kraftkilden eller fra ytre krefter. Innstillingen av sikkerhetsventilene skal ikke overstige konstruksjonstrykket. Ventilene skal være tilstrekkelig store og skal innrettes slik at en unødig stigning av trykket over konstruksjonstrykket unngås. 3 Hovedstyremaskinen og rorstammen skal: .1 ha tilstrekkelig styrke og være i stand til å styre skipet ved største vanlige fart forover, som skal påvises, .2 være i stand til å legge roret over fra 35° på den ene siden til 35° på den andre siden når skipet har sitt største dypgående og går i største vanlige fart forover og, under de samme forholdene, fra 35° på en av sidene til 30° på den andre siden i løpet av ikke mer enn 28 sekunder, .3 være maskindrevet der dette er nødvendig for å oppfylle kravene i nr. 3.2 og i alle tilfeller når administrasjonen krever en rorstamme på mer enn 120 mm i diameter ved rorpinnen, ikke medregnet forsterkning for fart i islagte farvann, og .4 være slik utformet at de ikke vil bli skadet ved største fart akterover, men dette utformingskravet trenger ikke å godtgjøres ved prøving ved største fart akterover og største rorvinkel. 4 Reservestyremaskinen skal: .1 ha tilstrekkelig styrke og være i stand til å styre skipet ved manøvreringsfart og kunne settes hurtig i bruk i en nødssituasjon, .2 være i stand til å legge roret over fra 15° på den ene siden til 15° på den andre siden i løpet av ikke mer enn 60 sekunder når skipet har sitt største dypgående og er i halv vanlig fart forover eller 7 knop, hvis dette er mer, og .3 være maskindrevet der dette er nødvendig for å oppfylle kravene i nr. 4.2 og i alle tilfeller når administrasjonen krever en rorstamme på mer enn 230 mm i diameter ved rorpinnen, ikke medregnet forsterkning for fart i islagte farvann. 1. juli Nr. 1072 2014 1748 Norsk Lovtidend

5 Hoved- og reservestyremaskinkraftenheter skal: .1 være innrettet for automatisk oppstart når kraften kommer tilbake etter svikt i kraftforsyningen, og .2 kunne settes i gang fra et sted på kommandobroen. I tilfelle av svikt i kraftforsyningen til hvilken som helst av styremaskinkraftenhetene skal det gis en lyd- og lysalarm på kommandobroen. 6.1 Når hovedstyremaskinen omfatter to eller flere identiske kraftenheter, behøver det ikke være montert en reservestyremaskin, forutsatt at: .1 hovedstyremaskinen i et passasjerskip er i stand til å bevege roret som fastsatt i nr. 3.2, med hvilken som helst av kraftenhetene ute av funksjon, .2 hovedstyremaskinen i et lasteskip er i stand til å bevege roret som fastsatt i nr. 3.2, med alle kraftenhetene i funksjon, .3 hovedstyremaskinen er slik innrettet at etter en enkeltfeil i rørsystemet eller i en av kraftenhetene, kan feilen isoleres slik at styreevnen kan opprettholdes eller raskt gjenvinnes. 6.2 Administrasjonen kan, frem til 1. september 1986, godta montering av en styremaskin som er dokumentert å være pålitelig, men som ikke oppfyller kravene i nr. 6.1.3 for et hydraulisk system. 6.3 Styremaskiner, bortsett fra den hydrauliske typen, skal være i henhold til standarder som tilsvarer kravene i dette nummer, til administrasjonens tilfredshet. 7 Styremaskinkontroll skal finnes: .1 for hovedstyremaskinen, både på kommandobroen og i styremaskinrommet, .2 når hovedstyremaskinen er innrettet i samsvar med nr. 6, i form av to uavhengige kontrollsystemer som begge kan betjenes fra kommandobroen. Dette innebærer ikke krav om dobbelt styrehjul eller styrespak. Når kontrollsystemet består av en hydraulisk telemotor, behøver det ikke være montert et annet uavhengig system, unntatt i tankskip, kjemikalietankskip eller gasstankskip med bruttotonnasje 10 000 eller mer, .3 for reservestyremaskinen, i styremaskinrommet, og hvis den er maskindrevet, skal den også kunne betjenes fra kommandobroen og være uavhengig av kontrollsystemet for hovedstyremaskinen. 8 Ethvert kontrollsystem for hoved- og reservestyremaskin som kan betjenes fra kommandobroen, skal oppfylle følgende krav: .1 når det er elektrisk, skal det betjenes av sin egen separate strømkrets som forsynes fra styremaskinens hovedstrømkrets fra et punkt inne i styremaskinrommet, eller direkte fra samleskinner på fordelingstavlen som forsyner denne hovedstrømkretsen for styremaskinen, fra et punkt på tavlen like ved forsyningen til hovedstrømkretsen for styremaskinen, .2 det skal finnes midler i styremaskinrommet for frakopling av ethvert kontrollsystem som kan betjenes fra kommandobroen, fra den styremaskinen det betjener, .3 systemet skal kunne settes i gang fra et sted på kommandobroen, .4 i tilfelle av svikt i den elektriske kraftforsyningen til kontrollsystemet, skal det gis en lyd- og lysalarm på kommandobroen, og .5 det skal finnes bare kortslutningsvern for strømkretser som forsyner styremaskinens kontrollsystem. 9 De elektriske strømkretsene og kontrollsystemer for styremaskin med tilhørende deler, ledninger og rør som kreves etter denne regel og regel 30, skal være atskilt fra hverandre så langt det er praktisk mulig i hele sin lengde. 10 Det skal finnes et middel til samband mellom kommandobroen og styremaskinrommet. 11 Vinkelstillingen på roret skal: .1 vises på kommandobroen når hovedstyremaskinen er maskindrevet. Visningen av rorvinkelen skal være uavhengig av kontrollsystemet for styremaskinen, .2 kunne gjenkjennes i styremaskinrommet. 12 Hydraulisk maskindrevet styremaskin skal være utstyrt med følgende: .1 arrangementer for å holde den hydrauliske væsken ren, under hensyn til det hydrauliske systemets type og utforming, .2 lavnivåalarm for hvert reservoar for hydraulisk væske for å gi tidligst mulig varsel om lekkasje av hydraulisk væske. Det skal gis en lyd- og lysalarm på kommandobroen og der den er lett å merke i maskinrommet, og .3 fast lagertank med tilstrekkelig kapasitet til å fylle på nytt minst én kraftoverføringsinnretning, medregnet reservoaret, der det kreves at styremaskinen er maskindrevet. Lagertanken skal være permanent tilkoplet med rørledninger på en slik måte at de hydrauliske systemene lett kan fylles på nytt fra et sted inne i styremaskinrommet, og skal være utstyrt med en måler som viser hvor mye den inneholder. 13 Styremaskinrommet skal være: .1 lett tilgjengelig og, så langt det er praktisk mulig, atskilt fra maskinrom, og .2 utstyrt med hensiktsmessige arrangementer som sikrer arbeidsatkomst til styremaskinen og betjeningsinnretninger. Disse arrangementene skal omfatte rekkverk og rist eller andre sklisikre overflater for å sikre passende arbeidsforhold i tilfelle av lekkasje av hydraulisk væske. 1. juli Nr. 1072 2014 1749 Norsk Lovtidend

14 Når det kreves at rorstammen er mer enn 230 mm i diameter ved rorpinnen, ikke medregnet forsterkning for fart i islagte farvann, skal en alternativ kraftforsyning, som er tilstrekkelig minst til å forsyne styremaskinkraftenheten som oppfyller kravene i nr. 4.2, samt det tilhørende kontrollsystemet og rorvinkelindikatoren, koples inn automatisk i løpet av 45 sekunder, enten fra den elektriske nødkraftkilden eller fra en uavhengig kraftkilde i styremaskinrommet. Denne uavhengige kraftkilden skal brukes bare til dette formålet. På alle skip med bruttotonnasje 10 000 eller mer, skal den alternative kraftforsyningen ha en kapasitet på minst 30 minutter med kontinuerlig drift og på ethvert annet skip minst 10 minutter. 15 På alle tankskip, kjemikalietankskip eller gasstankskip med bruttotonnasje 10 000 eller mer skal hovedstyremaskinen inneholde to eller flere identiske kraftenheter som er i samsvar med bestemmelsene i nr. 6. 16 Alle tankskip, kjemikalietankskip eller gasstankskip med bruttotonnasje 10 000 eller mer skal, med forbehold om nr. 17, oppfylle følgende krav: .1 hovedstyremaskinen skal være slik innrettet at i tilfelle tap av styreevnen på grunn av en enkeltfeil i en hvilken som helst del av kraftoverføringsinnretningene til hovedstyremaskinen, unntatt rorpinnen, kvadranten eller komponenter som har samme formål, eller blokkering av drivmekanismene for ror, skal styreevnen gjenvinnes på høyst 45 sekunder etter tapet av én kraftoverføringsinnretning, .2 hovedstyremaskinen skal inneholde enten: .2.1 to uavhengige og egne kraftoverføringsinnretninger som hver er i stand til å oppfylle kravene i nr. 3.2, eller .2.2 minst to identiske kraftoverføringsinnretninger som fungerer samtidig ved normal drift, og som skal være i stand til å oppfylle kravene i nr. 3.2. Når det er nødvendig for å oppfylle dette kravet, skal de hydrauliske kraftoverføringsinnretningene være sammenkoplet. Tap av hydraulisk væske i én innretning skal kunne oppdages og innretningen med feil isoleres automatisk, slik at de(n) andre overføringsenheten(e) fortsatt er i full drift, .3 styremaskiner, unntatt hydrauliske styremaskiner, skal være i henhold til tilsvarende standarder. 17 For tankskip, kjemikalietankskip eller gasstankskip med bruttotonnasje 10 000 eller mer, men med en dødvekt på mindre enn 100 000 tonn, kan andre løsninger enn de som er fastsatt i nr. 16, som ikke behøver å anvende enkeltfeilkriteriet på drivmekanismen(e) for ror, tillates, forutsatt at de er i henhold til en tilsvarende sikkerhetsstandard, og at: .1 styreevnen gjenvinnes i løpet av 45 sekunder etter tap av styreevnen på grunn av en enkeltfeil i en hvilken som helst del av rørsystemet eller i en av kraftenhetene og .2 det, når styremaskinen inneholder en enkelt drivmekanisme for ror, legges særlig vekt på spenningsanalyse for utformingen, herunder tretthetsanalyse og bruddmekanisk analyse, etter hva som er relevant, det anvendte materialet, installasjon av forseglingsarrangementer og prøving og inspeksjon samt gjennomføring av effektivt vedlikehold. Med hensyn til ovennevnte skal administrasjonen vedta regler som omfatter bestemmelsene i «Guidelines for Acceptance of Non- Duplicated Rudder Actuators for Tankers, Chemical Tankers and Gas Carriers of 10,000 Tons Gross Tonnage and Above but Less than 100,000 Tonnes Deadweight», vedtatt av organisasjonen.49 18 For et tankskip, kjemikalietankskip eller gasstankskip med bruttotonnasje 10 000 eller mer, men en dødvekt på mindre enn 70 000 tonn, kan administrasjonen frem til 1. september 1986, godta et styremaskinanlegg som er dokumentert å være pålitelig, men som ikke oppfyller enkeltfeilkriteriet for et hydraulisk system i nr. 16. 19 Alle tankskip, kjemikalietankskip eller gasstankskip med bruttotonnasje 10 000 eller mer som er bygget før 1. september 1984, skal senest 1. september 1986 oppfylle følgende krav: .1 kravene i nr. 7.1, 8.2, 8.4, 10, 11, 12.2, 12.3 og 13.2, .2 det skal finnes to uavhengige kontrollsystemer for styremaskin som kan betjenes fra kommandobroen. Dette innebærer ikke krav om dobbelt styrehjul eller styrespak. .3 hvis det aktive kontrollsystemet for styremaskin svikter, skal det andre systemet være i stand til umiddelbart å settes i drift fra kommandobroen og .4 når det er elektrisk, skal hvert kontrollsystem for styremaskin betjenes av sin egen separate strømkrets som forsynes fra styremaskinens hovedstrømkrets eller direkte fra samleskinner på fordelingstavlen som forsyner denne hovedstrømkretsen for styremaskinen, fra et punkt på tavlen like ved forsyningen til hovedstrømkretsen for styremaskinen. 20 I tillegg til kravene i nr. 19 skal styremaskinen i alle tankskip, kjemikalietankskip eller gasstankskip med bruttotonnasje 40 000 eller mer som er bygget før 1. september 1984, senest 1. september 1988 være slik innrettet at styreevnen i tilfelle av en enkeltfeil i rørsystemet eller en av kraftenhetene kan opprettholdes eller rorbevegelsen kan begrenses slik at styreevnen raskt kan gjenvinnes. Dette skal oppnås ved: .1 et uavhengig middel til å begrense rorets bevegelighet eller .2 hurtigventiler som kan betjenes manuelt, for å isolere drivmekanismen(e) fra det eksterne hydrauliske rørsystemet sammen med en innretning for å etterfylle drivmekanismene direkte gjennom et fast uavhengig maskinelt betjent pumpe- og rørsystem eller 1. juli Nr. 1072 2014 1750 Norsk Lovtidend

.3 et arrangement som sørger for at tap av hydraulisk væske fra ett system oppdages når hydrauliske kraftsystemer er koplet sammen, og at systemet med feil isoleres enten automatisk eller fra kommandobroen, slik at det andre systemet fortsatt er i full drift. 48 Det vises til resolusjon A.415(XI) om forbedrede standarder for styremaskin for passasjer- og lasteskip og resolusjon A.416(XI) om undersøkelse av styremaskin på eksisterende tankskip. 49 Det vises til «Guidelines for Acceptance of Non-Duplicated Rudder Actuators for Tankers, Chemical Tankers and Gas Carriers of 10,000 Tons Gross Tonnage and Above but Less than 100,000 Tonnes Deadweight», vedtatt av organisasjonen ved resolusjon A.467(XII). Regel 30. Tilleggskrav for elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner 1 Det skal installeres en innretning som viser at motorene til elektriske og elektrohydrauliske styremaskiner er i gang, på kommandobroen og på et passende betjeningssted for hovedmaskineriet. 2 Hver elektriske eller elektrohydrauliske styremaskin som omfatter én eller flere kraftenheter, skal minst betjenes av to selvstendige strømkretser som forsynes direkte fra hovedtavlen; én av kretsene kan likevel forsynes gjennom nødtavlen. En elektrisk eller elektrohydraulisk reservestyremaskin forbundet med en elektrisk eller elektrohydraulisk hovedstyremaskin kan være koplet til en av strømkretsene som forsyner denne hovedstyremaskinen. Strømkretsene som forsyner en elektrisk eller elektrohydraulisk styremaskin, skal ha tilstrekkelig ytelse til å forsyne alle motorer som kan forbindes med dem samtidig, og som kan måtte være i funksjon samtidig. 3 Det skal finnes kortslutningsvern og alarm for overbelastning for slike strømkretser og motorer. Vern mot overstrøm, herunder startstrøm hvis slik finnes, skal være for minst det dobbelte av full belastningsstrøm for den motoren eller strømkretsen som har slikt vern, og skal være slik innrettet at det tillater passende startstrøm å passere. Når det brukes trefaset strømforsyning, skal det finnes en alarm som varsler feil i hvilken som helst av forsyningsfasene. Alarmene som kreves etter dette nummeret, skal være både lyd- og lysalarmer og skal være plassert på et lett synlig sted i hovedmaskinrommet eller kontrollrommet der hovedmaskineriet normalt betjenes fra, og skal også oppfylle kravene i regel 51 når regelen får anvendelse. 4 Når en reservestyremaskin som etter regel 29 nr. 4.3 skal være maskindrevet, er montert i et skip med bruttotonnasje under 1 600 og ikke drives med elektrisk kraft eller drives med en elektrisk motor som først og fremst er beregnet på andre funksjoner, kan hovedstyremaskinen forsynes gjennom en strømkrets fra hovedtavlen. Når en slik elektrisk motor som først og fremst er beregnet på andre funksjoner, er innrettet for å drive en slik reservestyremaskin, kan administrasjonen tillatte unntak fra kravene i nr. 3 styremaskin for passasjer- og lasteskip og resolusjon A.416(XI) om undersøkelse av styremaskin på eksisterende tankskip. Regel 31. Betjeningsinnretninger for maskineri på skip bygget 1. juli 1998 eller senere 1 Hoved- og hjelpemaskineri som er vesentlig for skipets fremdrift, betjening og sikkerhet, skal være utstyrt med effektive betjenings- og overvåkingsmidler. Alle kontrollsystemer som er av vesentlig betydning for skipets fremdrift, betjening og sikkerhet, skal være uavhengige eller slik utformet at feil i ett system ikke nedsetter virkningen til et annet system. 2 Når det finnes innretning til fjernstyring av fremdriftsmaskineriet fra kommandobroen, får følgende bestemmelser anvendelse: .1 propellens hastighet, rotasjonsretning og eventuelt stigningen skal være mulig fullt ut å betjene fra kommandobroen under alle seilingsforhold, herunder manøvrering, .2 slik fjernstyring skal foregå ved en egen betjeningsinnretning for hver uavhengige propell, med automatisk utførelse av alle funksjoner forbundet med den, herunder eventuelt midler til å hindre overbelastning av fremdriftsmaskineriet. Når flere propeller er utformet for å være i funksjon samtidig, kan de betjenes ved hjelp av én betjeningsinnretning, .3 hovedfremdriftsmaskineriet skal utstyres med en nødstoppinnretning på kommandobroen som skal være uavhengig av kontrollsystemet på kommandobroen, .4 ordre til fremdriftsmaskineriet fra kommandobroen skal vises i kontrollrommet for hovedmaskineriet og på manøvreringsplattformen, .5 fjernstyring av fremdriftsmaskineriet skal være mulig fra bare ett sted av gangen, og på slike steder er internt forbundne betjeningsposter tillatt. På hvert sted skal det være en indikator som viser fra hvilket sted fremdriftsmaskineriet betjenes. Overføring av betjening fra kommandobro til maskinrom skal være mulig bare i hovedmaskinrommet eller kontrollrommet for hovedmaskineriet. Dette systemet skal omfatte midler som skal forhindre propellkraften i å endre seg vesentlig når betjeningen overføres fra ett sted til et annet, .6 det skal være mulig å betjene fremdriftsmaskineriet lokalt, selv i tilfelle av feil i hvilken som helst del av fjernstyringssystemet. Det skal også være mulig å betjene hjelpemaskineri som er av vesentlig betydning for skipets fremdrift og sikkerhet, på eller nær det aktuelle maskineriet, .7 fjernstyringssystemet skal være slik utformet at i tilfelle det svikter, blir det gitt alarm. Med mindre administrasjonen anser det som praktisk ugjennomførbart, skal forhåndsinnstilt fart og kraftretningen for propellene opprettholdes inntil lokal betjening er i funksjon, .8 kommandobroen, kontrollrommet for hovedmaskineriet og manøvreringsplattformen skal være utstyrt med indikatorer som viser: .8.1 propellhastighet og rotasjonsretning for propell med fast stigning, og, 1. juli Nr. 1072 2014 1751 Norsk Lovtidend

.8.2 propellhastighet og stigningsstilling for propell med vridbar stigning, .9 det skal finnes alarm på kommandobroen og i maskinrommet som viser lavt startlufttrykk, og som skal være innstilt på et nivå som tillater videre startoperasjoner for hovedmaskinen. Når fremdriftsmaskineriets fjernstyringssystem er utformet for automatisk start, skal antall automatiske fortløpende forsøk som ikke fører til start, begrenses for å sikre tilstrekkelig startlufttrykk for lokal start, .10 for skip bygget 1. juli 2004 eller senere skal automatiseringssystemer skal være slik utformet at de sikrer at vakthavende offiser på broen får en advarsel om at det er overhengende eller umiddelbar fare for at fremdriftssystemet vil bremse ned eller stanse, tidsnok til at navigasjonsforholdene i en nødssituasjon kan vurderes. Særlig skal systemene kontrollere, overvåke, rapportere om, varsle om og treffe sikkerhetstiltak for å bremse ned eller stanse fremdriften mens vakthavende offiser på broen får mulighet til å gripe inn manuelt, unntatt i de tilfellene der manuell inngripen vil føre til fullstendig sammenbrudd i maskinen og/eller fremdriftsutstyret i løpet av kort tid, for eksempel ved for høy hastighet. 3 Når hovedfremdriftsmaskineriet og tilknyttet maskineri, herunder elektrisk hovedforsyningskilde, er utstyrt med forskjellige grader av automatisk styring eller fjernstyring og er under kontinuerlig manuell overvåking fra et kontrollrom, skal arrangementer og betjeningsinnretninger være slik utformet, utstyrt og installert at maskineriets drift blir like sikker og effektiv som om det var under direkte overvåking; for dette formål får regel 46 til 50 anvendelse der det passer. Det skal tas særlig hensyn til beskyttelse mot brann og fylling. 4 Automatiske start-, drifts- og kontrollsystemer skal i alminnelighet omfatte manuelle betjeningsinnretninger som gjør det mulig å overstyre de automatiske betjeningsinnretningene. Feil i noen del av slike systemer skal ikke hindre bruk av den manuelle betjeningsinnretningen. Regel 32. Dampkjeler og fødevannssystemer 1 Alle dampkjeler og alle ufyrte dampgeneratorer skal være utstyrt med minst to sikkerhetsventiler med tilstrekkelig kapasitet. Administrasjonen kan imidlertid, idet det tas hensyn til effekten eller andre egenskaper ved enhver kjel eller ufyrt dampgenerator, tillate at det monteres bare én sikkerhetsventil hvis den er forvisset om at dette gir tilstrekkelig beskyttelse mot overtrykk. 2 Hver oljefyrte kjel som er beregnet på drift uten manuelt tilsyn, skal ha sikkerhetsarrangementer som stenger av brennstofftilførselen og utløser alarm i tilfelle av lav vannstand, svikt i lufttilførselen eller flammesvikt. 3 Vannrørkjeler som betjener turbinfremdriftsmaskineriet, skal være utstyrt med en alarm for høy vannstand. 4 Alle dampgeneratorsystemer som sørger for funksjoner som er av vesentlig betydning for skipet, eller som kan bli farlige ved svikt i matevannstilførselen, skal være utstyrt med minst to separate fødevannssystemer fra og med matepumpene, idet det bemerkes at én enkelt gjennomtrenging av dampbeholderen kan godtas. Med mindre overtrykk hindres av pumpens egenskaper, skal det finnes innretninger som hindrer overtrykk i alle deler av systemet. 5 Kjeler skal være utstyrt med midler til å overvåke og kontrollere fødevannets kvalitet. Det skal finnes hensiktsmessige arrangementer for å unngå, så langt det er praktisk mulig, at olje eller andre forurensende stoffer kommer inn i kjelen og påvirker den negativt. 6 Alle kjeler som er av vesentlig betydning for skipets sikkerhet og er utformet for å inneholde vann ved en angitt vannstand, skal være utstyrt med minst to innretninger for å angi vannstanden, der minst én av dem skal være et seglass med direkte avlesing. Regel 33. Damprørsystemer 1 Alle damprør og all armatur koplet på røret som det kan passere damp gjennom, skal være slik utformet, bygget og installert at det tåler maksimal arbeidsbelastning som det kan utsettes for. 2 Det skal finnes innretninger for drenering av alle damprør der det ellers kan forekomme farlig vannslag. 3 Hvis et damprør eller armatur kan komme til å motta damp fra en hvilken som helst kilde ved et høyere trykk enn det er utformet for, skal det monteres en egnet reduksjonsventil, sikkerhetsventil og trykkmåler. Regel 34. Trykkluftsystemer 1 På alle skip skal det finnes innretninger for å hindre overtrykk i noen del av trykkluftsystemer og alle steder der vannkapper eller luftkapper for trykkpumper og kjølere kan utsettes for farlig overtrykk på grunn av lekkasje inn i dem fra lufttrykkdeler. Det skal finnes hensiktsmessige trykkavlastningsarrangementer for alle systemer. 2 Hovedstartluftarrangementene for forbrenningsmotorer til hovedfremdrift skal være tilfredsstillende beskyttet mot virkningene av tilbakeslag og innvendig eksplosjon i startluftrørene. 3 Alle utløpsrør fra startluftkompressorene skal føres direkte til startlufttankene, og alle startrør fra starttankene til hoved- eller hjelpemotorer skal være fullstendig atskilt fra kompressorenes utløpsrørsystem. 4 Det skal treffes tiltak for å redusere forekomst av olje i lufttrykksystemene til et minstemål og for å drenere disse systemene. Regel 35. Ventilasjonssystemer i maskinrom Maskinrom av kategori A skal være tilfredsstillende ventilert, slik at det opprettholdes tilfredsstillende lufttilførsel til rommene når maskineri eller kjeler i slike rom er i full drift under alle værforhold, også hardt vær, 1. juli Nr. 1072 2014 1752 Norsk Lovtidend av hensyn til personalets sikkerhet og bekvemmelighet og maskinenes drift. Eventuelle andre maskinrom skal være tilfredsstillende ventilert for vedkommende maskinroms formål. Regel 35–1. Lensepumpearrangementer 1 Denne regelen får anvendelse på skip bygget 1. januar 2009 eller senere. 2 Passasjerskip og lasteskip 2.1 Det skal finnes et effektivt lensepumpesystem som kan pumpe fra og tørrlegge et hvilket som helst vanntett rom som ikke er et rom permanent reservert for transport av ferskvann, vannballast, brennolje eller flytende last, og som er utstyrt med andre effektive pumpeinnretninger, under alle mulige forhold. Det skal finnes effektive midler for tømming av vann fra isolerte lasterom. 2.2 Sanitærpumper, ballastpumper og alminnelige arbeidspumper kan godtas som uavhengige maskindrevne lensepumper når de er utstyrt med de nødvendige forbindelsene til lenseledningssystemet. 2.3 Alle lensepumper som brukes i eller under kullbunkere eller lagertanker for brennolje eller i maskin- eller kjelerom, herunder rom med bunnfellingstanker eller pumpeanlegg for brennolje, skal være av stål eller annet passende materiale. 2.4 Arrangementet av lense- og ballastpumpesystemet skal være slik at det avskjærer muligheten for at vann skal komme fra sjøen og fra vannballastrom til laste- og maskinrom, eller fra et rom til et annet. Det skal treffes tiltak for å hindre at noen dyptank med forbindelse til lense- og ballastrør ved uaktsomhet kan bli fylt med sjøvann når den inneholder last, eller kan bli pumpet tom gjennom en lenseledning når den inneholder vannballast. 2.5 Alle fordelingsbokser og manuelt betjente ventiler i forbindelse med lensepumpearrangementene skal være på steder som er tilgjengelige under vanlige omstendigheter. 2.6 Det skal treffes tiltak for lensing av innelukkede lasterom som er plassert på skottdekket på et passasjerskip og på fribordsdekket på et lasteskip, forutsatt at administrasjonen kan tillate at lenseinnretningen sløyfes i et bestemt rom på et hvilket som helst skip hvis den er forvisset om at størrelse eller innvendig oppdeling av disse rommene gjør at skipets sikkerhet ikke settes i fare. 2.6.1 Når fribordet til henholdsvis skottdekket eller fribordsdekket er slik at dekkskanten kommer under vann når skipet krenger mer enn 5°, skal lensingen skje ved hjelp av et tilstrekkelig antall spygatt med hensiktsmessig størrelse og med tømming direkte over bord, montert i samsvar med kravene i regel 15 når det gjelder passasjerskip, og kravene til spygatt, inntak og avløp i gjeldende internasjonale konvensjon om lastelinjer når det gjelder lasteskip. 2.6.2 Når fribordet er slik at henholdsvis kanten av skottdekket eller kanten av fribordsdekket kommer under vann når skipet krenger 5° eller mindre, skal lensingen av de innelukkede lasterommene på henholdsvis skottdekket eller fribordsdekket føres til et eller flere egnede rom med tilstrekkelig kapasitet, som har alarm for høy vannstand og er utstyrt med hensiktsmessige arrangementer for tømming over bord. I tillegg skal det sikres at: .1 antall, størrelse og plassering av spygatt er slik at urimelig opphoping av fritt vann hindres, .2 pumpearrangementene som kreves etter denne regel for passasjerskip eller lasteskip, etter hva som er relevant, tar hensyn til kravene om fastmonterte vannforstøvningssystemer til brannslokking, .3 vann som er forurenset av bensin eller andre farlige stoffer, ikke lenses til maskinrom eller andre rom der det kan finnes tennkilder, og .4 når det innelukkede lasterommet er beskyttet av brannslokkingsanlegg med karbondioksid, er dekksspygattene utstyrt med midler til å hindre utslipp av slokkegassen. 2.6.3 50 Bestemmelser om lensing av lukkede kjøretøy- og roro-rom og spesiallasterom skal også være i samsvar med regel II–2/20.6.1.4 og II–2/20.6.1.5. 3 Passasjerskip 3.1 Lensepumpesystemet som kreves etter nr. 2.1, skal være i stand til å virke under alle mulige forhold etter et havari, uansett om skipet er på rett kjøl eller har slagside. For dette formål vil det i alminnelighet være montert ledninger for lensing fra slagene, unntatt i trange rom i endene av skipet, der ett enkelt lenserør kan være tilstrekkelig. I rom som har uvanlig form, kan det kreves flere lenserør. Det skal treffes tiltak for å sikre at vannet i vedkommende rom renner til lenserørene. Når administrasjonen er forvisset om at tiltak for lensing er uønsket for bestemte rom, kan den tillate at slike tiltak sløyfes hvis beregninger foretatt i samsvar med vilkårene fastsatt i regel 7 og 8, viser at skipets evne til å holde seg flytende ikke vil bli påvirket. 3.2 Minst tre pumper skal monteres i tilknytning til hovedlenseledningen, én av disse kan drives av fremdriftsmaskineriet. Når lensepumpetallet er minst 30, skal det monteres én ekstra uavhengig maskindrevet pumpe. Lensepumpetallet skal beregnes på følgende måte: 1. juli Nr. 1072 2014 1753 Norsk Lovtidend

der: L = skipets lengde (meter), som definert i regel 2, M = maskinrommets volum (kubikkmeter), som definert i regel 2, som er under skottdekket, medregnet også volumet av eventuelle faste brennoljebunkere som kan være plassert over den innvendige bunnen og forut for eller aktenfor maskinrommet, P = hele volumet av passasjer- og besetningsrom under skottdekket (kubikkmeter), som er bestemt til bruk for passasjerer og besetning, unntatt bagasjerom, lagerrom, proviantrom og postrom, V = hele volumet av skipet under skottdekket (kubikkmeter), P1 = KN, der: N = antallet passasjerer som skipet skal sertifiseres for, og K = 0,056L Imidlertid, når verdien av KN imidlertid er større enn summen av P og hele volumet av det faktiske passasjerrommet over skottdekket, skal tallet som skal betraktes som P1 , være denne summen eller to tredeler av KN, med anvendelse av den største verdien. 3.3 Der det er praktisk mulig, skal de maskindrevne lensepumpene være plassert i atskilte vanntette rom og være slik innrettet eller plassert at disse rommene ikke lett vil bli fylt på grunn av samme skade. Hvis hovedfremdriftsmaskineri, hjelpemaskineri og kjeler er installert i to eller flere vanntette rom, skal de pumpene som er tilgjengelige som lensepumper, så vidt mulig være fordelt på disse rommene. 3.4 På et skip som er minst 91,5 m langt eller har et lensepumpetall, beregnet i samsvar med nr. 3.2, på minst 30, skal arrangementene være slik innrettet at minst én motordrevet lensepumpe er tilgjengelig for bruk under alle fyllingsforhold som skipet må kunne motstå, på følgende måte: .1 én av de påkrevde lensepumpene skal være en nødpumpe av en pålitelig nedsenkbar type som har en kraftkilde som er plassert over skottdekket, eller .2 lensepumpene og kraftkildene deres skal være fordelt over hele skipets lengde slik at minst én pumpe i et uskadet rom vil være tilgjengelig. 3.5 Med unntak av tilleggspumper som kan være innrettet bare for skarpene, skal enhver påkrevd lensepumpe være innrettet til å ta vann fra et hvilket som helst rom som i henhold til nr. 2.1 skal tørrlegges. 3.6 Alle maskindrevne lensepumper skal være i stand til å gi vannet en hastighet på minst 2 m/s gjennom det påkrevde hovedlenserøret. Uavhengige maskindrevne lensepumper plassert i maskinrom skal ha direkte lenserør fra disse rommene, med det unntak at det ikke kreves mer enn to slike lenserør i noe enkelt rom. Når det finnes to eller flere slike lenserør, skal det være minst ett på hver side av skipet. Administrasjonen kan kreve at det plasseres uavhengige maskindrevne lensepumper i andre rom for å få atskilte direkte lenserør. Direkte lenserør skal plasseres på passende steder, og de som er plassert i maskinrom, skal ha en diameter som ikke er mindre enn den som kreves for hovedlenserøret. 3.7.1 I tillegg til det eller de direkte lenserørene som er fastsatt i nr. 3.6, skal det i maskinrommet være et direkte lenserør, utstyrt med tilbakeslagsventil, fra hovedsirkulasjonspumpen til lensenivået i maskinrommet. Diameteren til dette direkte lenserøret skal være minst to tredeler av diameteren til pumpeinntaket når det gjelder dampskip, og den samme som diameteren til pumpeinntaket når det gjelder motorskip. 3.7.2 Hvis administrasjonen mener at hovedsirkulasjonspumpen ikke er egnet for dette formålet, skal et direkte nødlenserør føres fra den største tilgjengelige, uavhengige maskindrevne pumpen til lensenivået i maskinrommet; lenserøret skal ha samme diameter som hovedinntaket til pumpen som brukes. Kapasiteten til pumpen som koples slik, skal være så mye større enn kapasiteten til en påkrevd lensepumpe som administrasjonen vurderer som tilfredsstillende. 3.7.3 Spindlene til sjøinntaket og direkte lenseventiler skal føres godt over maskinplattformen. 3.8 Alle lenserør opp til forbindelsen til pumpene skal være uavhengige av annen rørledning. 3.9 Diameteren «d» av hovedlenserøret skal beregnes etter følgende formel. Den virkelige innvendige diameteren av hovedlenserøret kan likevel avrundes til nærmeste standardstørrelse som administrasjonen kan godta:

der: d er den innvendige diameteren av hovedlenserøret (millimeter), L og B er skipets lengde og bredde (meter) som definert i regel 2, og 1. juli Nr. 1072 2014 1754 Norsk Lovtidend

D er skipets dybde i riss til skottdekket (meter); i et skip med et innelukket lasterom på skottdekket som lenses innvendig i samsvar med kravene i nr. 2.6.2, og som strekker seg over hele skipets lengde, skal D likevel måles til neste dekk over skottdekket. Når de innelukkede lasterommene omfatter en mindre lengde, skal D settes til dybden i riss til skottdekket pluss lh/L der l og h er henholdsvis den samlede lengden og høyden av de innelukkede lasterommene (meter). Diameteren til sidelenserørene skal oppfylle administrasjonens krav. 3.10 Det skal treffes tiltak for å hindre at et rom som betjenes av lenserør, blir fylt med vann i tilfelle av at røret sprekker eller på annen måte blir skadet i et annet rom ved kollisjon eller grunnstøting. For dette formål skal det, når noen del av røret ligger nærmere skipssiden enn en femdel av skipets bredde (som definert i regel 2 og målt i rett vinkel på senterlinjen i høyde med den dypeste oppdelingslastelinjen) eller i en kanalkjøl, plasseres en tilbakeslagsventil i røret i det rommet som inneholder den åpne enden. 3.11 Fordelingskasser, kraner og ventiler i forbindelse med lensepumpesystemet skal være slik innrettet at i tilfelle av fylling vil en av lensepumpene kunne suge fra et hvilket som helst rom; dessuten skal lensesystemet ikke settes ut av virksomhet ved skade på en pumpe eller på dens rørforbindelse til hovedlenseledningen som ligger nærmere skipssidene enn en femdel av skipets bredde. Hvis det bare er ett felles rørledningssystem for alle pumper, må de nødvendige ventilene for styring av lensingen kunne betjenes fra et sted over skottdekket. Når det i tillegg til hovedlensesystemet er montert et nødlensesystem, skal dette være uavhengig av hovedsystemet og slik innrettet at en pumpe er i stand til å suge fra et hvilket som helst rom i fylt tilstand som fastsatt i nr. 3.1; i så tilfelle behøver bare de ventilene som er nødvendige for betjening av nødlensesystemet, å kunne styres fra et sted over skottdekket. 3.12 Alle kraner og ventiler nevnt i nr. 3.11, og som kan betjenes fra et sted over skottdekket, skal ha sine betjeningshåndtak på betjeningsstedet tydelig merket og skal være utstyrt med innretninger som viser om de er åpne eller stengt. 4 Lasteskip Minst to pumper skal monteres i tilknytning til hovedlensesystemet, én av disse kan drives av fremdriftsmaskineriet. Hvis administrasjonen er forvisset om at skipets sikkerhet ikke settes i fare, kan lensepumpearrangementer sløyfes i bestemte rom. 50 Tilføyd ved resolusjon MSC.282(86). Regel 36.51 Vern mot støy 51 Regel slettet ved resolusjon MSC.338(91), som trer i kraft 1. juli 2014. Regel 37. Samband mellom kommandobro og maskinrom 1 Det skal finnes minst to uavhengige sambandsmidler til å formidle ordre fra kommandobroen til det stedet i maskinrommet eller i kontrollrommet som maskinene normalt styres fra: en av disse skal være en maskintelegraf som gir synlig angivelse av ordre og svar både i maskinrommet og på kommandobroen. Det skal finnes et egnet sambandsmiddel til ethvert annet sted som maskinene kan styres fra. 2 For skip bygget 1. oktober 1994 eller senere får følgende krav anvendelse i stedet for bestemmelsene i nr. 1: Det skal finnes minst to uavhengige sambandsmidler til å formidle ordre fra kommandobroen til det stedet i maskinrommet eller i kontrollrommet som maskinenes hastighet og propellenes kraftretning normalt styres fra: en av disse skal være en maskintelegraf som gir synlig angivelse av ordre og svar både i maskinrommene og på kommandobroen. Det skal finnes et egnet sambandsmiddel fra kommandobroen og maskinrommet til ethvert annet sted som hastigheten eller propellenes kraftretning kan styres fra. Regel 38. Maskinistalarm Det skal finnes en maskinistalarm som betjenes enten fra maskinkontrollrommet eller på en eventuell manøvreringsplattform, og som skal kunne høres tydelig i maskinistenes oppholdsrom. Regel 39. Plassering av nødinstallasjoner i passasjerskip Elektriske nødkraftkilder, brannpumper, lensepumper, unntatt slike som særlig betjener rom forut for kollisjonsskottet, eventuelle fastmonterte brannslokkingsanlegg som kreves etter kapittel II–2, og andre nødinstallasjoner som er vesentlige for skipets sikkerhet, unntatt ankerspill, skal ikke installeres forut for kollisjonsskottet. DEL D ELEKTRISKE INSTALLASJONER (Unntatt når annet er uttrykkelig fastsatt, får del D anvendelse på passasjerskip og lasteskip) Regel 40. Generelle bestemmelser 1 Elektriske installasjoner skal være slik at: .1 alle elektriske hjelpefunksjoner som er nødvendige for skipets normale drifts- og beboelsestilstand, vil være sikret uten å gripe til den elektriske nødkraftkilden, .2 elektriske funksjoner som er av vesentlig betydning for sikkerheten, vil være sikret i forskjellige nødssituasjoner, og 1. juli Nr. 1072 2014 1755 Norsk Lovtidend

.3 passasjerenes, besetningens og skipets sikkerhet mot elektriske faremomenter vil være ivaretatt. 2 Administrasjonen skal treffe passende tiltak for å sikre ensartet gjennomføring og anvendelse av bestemmelsene i denne del med hensyn til elektriske installasjoner.52 52 Det vises til anbefalinger utgitt av Den internasjonale elektrotekniske standardiseringsorganisasjon og særlig publikasjon 92 – «Elctrical Installations in Ships». Regel 41. Elektrisk hovedkraftkilde og belysningsanlegg 1.1 Det skal finnes en elektrisk hovedkraftkilde med tilstrekkelig kapasitet til å forsyne alle de funksjonene som er nevnt i regel 40 nr. 1.1. Denne elektriske hovedkraftkilden skal bestå av minst to generatorsett. 1.2 Kapasiteten til disse generatorsettene skal være slik at i tilfelle ett generatorsett stanser, vil det fremdeles være mulig å forsyne de funksjonene som er nødvendige for å opprettholde normale driftsforhold med hensyn til fremdrift og sikkerhet. Et minstemål for forhold som angår bobekvemmelighet skal også sikres, det vil si minst tilstrekkelige funksjoner for matlaging, oppvarming, matkjøleskap, mekanisk ventilasjon, sanitæranlegg og ferskvann. 1.3 Arrangementene av skipets elektriske hovedkraftkilde skal være slik at funksjonene nevnt i regel 40 nr. 1.1, kan opprettholdes uavhengig av fremdriftsmaskineriets og akselsystemets hastighet og rotasjonsretning. 1.4 I tillegg skal generatorsettene være slik at dersom én generator eller dens hovedkraftkilde er ute av drift, skal de resterende generatorsettene være i stand til å forsyne de elektriske funksjonene som er nødvendige for å starte hovedfremdriftsanlegget fra «dødt skip»-tilstand. Den elektriske nødkraftkilden kan brukes til å starte fra «dødt skip»-tilstand dersom den har tilstrekkelig kapasitet enten alene eller i kombinasjon med kapasiteten til en annen elektrisk kraftkilde til samtidig å sørge for de funksjonene som er påkrevd i henhold til regel 42 nr. 2.1 til nr. 2.3 eller regel 43 nr. 2.1 til nr. 2.4. 1.5 Når transformatorer utgjør en vesentlig del av strømforsyningssystemet som kreves etter dette nummer, skal systemet innrettes slik at det sikrer samme kontinuitet i forsyningen som fastsatt i dette nummer. 2.1 Et hovedanlegg for elektrisk belysning som skal gi lys i alle de delene av skipet som normalt er tilgjengelige for og brukt av passasjerer eller besetning, skal forsynes fra den elektriske hovedkraftkilden. 2.2 Hovedanlegget for elektrisk belysning skal være slik innrettet at brann eller annet uhell i rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, hovedtavlen og hovedlystavlen ikke vil sette ut av funksjon nødbelysningsanlegget fastsatt i regel 42 nr. 2.1 og nr. 2.2 eller regel 43 nr. 2.1, nr. 2.2 og nr. 2.3. 2.3 Nødanlegget for elektrisk belysning skal være slik innrettet at brann eller annet uhell i rom som inneholder den elektriske nødkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, nødtavlen og nødlystavlen ikke vil sette hovedanlegget for elektrisk belysning fastsatt i denne regel, ut av funksjon. 3 Hovedtavlen skal være slik plassert i forhold til en hovedgeneratorstasjon at den normale strømforsyningen så langt som praktisk mulig, kun kan bli påvirket av brann eller annet uhell i ett rom. En innbygging av hovedtavlen, som forutsetningsvis kan være montert i et maskinkontrollrom som er plassert innenfor grensene for rommet, skal ikke betraktes som et skille mellom fordelingstavlene og generatorene. 4 Når den samlede installerte elektriske kraften i hovedgeneratorsettene er over 3 MW, skal hovedsamleskinnene deles inn i minst to deler som normalt skal sammenkoples med demonterbare koplinger eller andre godkjente midler; så langt det er praktisk mulig skal sammenkoplingen av generatorsett og eventuelt annet dobbelt utstyr være likt fordelt mellom delene. Tilsvarende arrangementer kan tillates til administrasjonens tilfredshet. 5 Skip bygget 1. juli 1998 eller senere: .1 skal i tillegg til nr. 1 til 3 oppfylle følgende krav: .1.1 når den elektriske hovedkraftkilden er nødvendig for skipets fremdrift og styring, skal systemet innrettes slik at strømforsyningen til utstyr som er nødvendig for fremdrift og styring og for å sikre skipets sikkerhet, vil bli opprettholdt eller gjenopprettet umiddelbart i tilfelle av tap av en av generatorene som er i funksjon, .1.2 lastutkopling eller andre tilsvarende arrangementer skal finnes for å beskytte generatorene som kreves etter denne regel, mot vedvarende overbelastning, .1.3 når den elektriske hovedkraftkilden er nødvendig for skipets fremdrift, skal hovedsamleskinnen deles inn i minst to deler som normalt skal sammenkoples med strømbrytere eller andre godkjente innretninger; så langt det er praktisk mulig skal sammenkoplingen av generatorsett og eventuelt annet dobbelt utstyr være likt fordelt mellom delene, og .2 trenger ikke å være i samsvar med nr. 4. 6 53 På passasjerskip bygget 1. juli 2010 eller senere skal det finnes ekstra belysning i alle lugarer som tydelig viser utgangen slik at passasjerene skal kunne finne frem til døren. Denne belysningen, som kan være koplet til en nødkraftkilde eller ha en selvstendig elektrisk kraftkilde i hver lugar, skal tennes automatisk når strømmen til den vanlige lugarbelysningen går, og være på i minst 30 min. 53 Endret ved resolusjon MSC.308(88). 1. juli Nr. 1072 2014 1756 Norsk Lovtidend

Regel 42. Elektrisk nødkraftkilde på passasjerskip (Nr. 2.6.1 og 4.2 i denne regel får anvendelse på skip bygget 1. februar 1992 eller senere.) 1.1 Alle skip skal være utstyrt med en selvstendig elektrisk nødkraftkilde. 1.2 Den elektriske nødkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, overgangskilden for nødkraft, nødtavlen og nødlystavlen skal plasseres over det øverste gjennomgående dekket og skal være lett tilgjengelige fra åpent dekk. De skal ikke plasseres forut for kollisjonsdekket. 1.3 Den elektriske nødkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, overgangskilden for nødkraft, nødtavlen og nødlystavlen i tilknytning til den elektriske hovedkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr og hovedtavlen skal være slik plassert at administrasjonen kan være forvisset om at brann eller annet uhell i rom som inneholder den elektriske hovedkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr og hovedtavlen, eller i et maskinrom av kategori A ikke vil være til hinder for forsyning, kontroll og fordeling av elektrisk nødkraft. Så langt det er praktisk mulig skal rommet som inneholder den elektriske nødkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, overgangskilden for elektrisk nødkraft og nødtavlen, ikke støte opp til grensene for maskinrom av kategori A eller de rommene som inneholder den elektriske hovedkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr eller hovedtavlen. 1.4 Forutsatt at det treffes egnede tiltak for å sikre uavhengig nøddrift under alle forhold, kan nødgeneratoren brukes unntaksvis og i korte tidsrom for å forsyne strømkretser som ikke er nødkretser. 2 Den tilgjengelige elektriske kraften skal være tilstrekkelig til å forsyne alle de funksjonene som er av vesentlig betydning for sikkerheten i en nødssituasjon, idet det tas behørig hensyn til funksjoner som kanskje må brukes samtidig. Den elektriske nødkraftkilden skal være i stand til, under hensyn til startstrøm og visse lasters midlertidige natur, å forsyne samtidig minst følgende funksjoner i tidsrommene angitt nedenfor, hvis de er avhengige av en kraftkilde for å kunne fungere: 2.1 I et tidsrom på 36 t, nødbelysning: .1 på hver mønstrings- eller innskipningsstasjon og over sidene som kreves etter regel III/11.4 og III/6.7, .2 i alle ganger, trapper og utganger som gir adgang til mønstrings- og innskipningsstasjonene, som kreves etter regel III/11.5, .3 i alle ganger, trapper og utganger i arbeidsrom og rom i innredningen, i personheisstoler, .4 i maskinrom og hovedgeneratorstasjoner, herunder deres betjeningssteder, .5 i alle kontrollstasjoner, maskinkontrollrom og ved hver hoved- og nødtavle, .6 ved hvert oppbevaringssted for brannmannsutstyr, .7 ved styremaskinen og .8 ved brannpumpen, sprinklerpumpen og nødlensepumpen nevnt i nr. 2.4, og på det stedet motorene deres startes fra. 2.2 I et tidsrom på 36 t: .1 navigasjonslysene og andre lys som kreves etter gjeldende internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen og .2 på skip bygget 1. februar 1995 eller senere, VHF-radioanlegget som kreves etter regel IV/7.1.1 og IV/7.1.2 og eventuelt: .2.1 MF-radioanlegget som kreves etter regel IV/9.1.1, IV/9.1.2, IV/10.1.2 og IV/10.1.3, .2.2 skipets jordstasjon som kreves etter regel IV//10.1.1, og .2.3 MF/HF-radioanlegget som kreves etter regel IV/10.2.1, IV/10.2.2 og IV/11.1. 2.3 I et tidsrom på 36 t: .1 alt utstyr for internt samband som kreves i en nødssituasjon, .2 skipsnavigasjonsutstyret som kreves etter regel V/12,54 når denne bestemmelsen er urimelig eller praktisk umulig kan administrasjonen gi dispensasjon fra dette kravet for skip med bruttotonnasje under 5 000, .3 branndeteksjons- og brannalarmanlegget og åpne/lukkesystemet for branndører og .4 til periodisk bruk av dagslys-signallampen, skipsfløyten, de manuelle brannmelderne og alle interne signaler som kreves i en nødssituasjon, med mindre slike funksjoner har uavhengig forsyning i tidsrommet på 36 timer fra et akkumulatorbatteri som er plassert på et passende sted til bruk i en nødssituasjon. 2.4 I et tidsrom på 36 t: .1 en av brannpumpene som kreves etter regel II–2/4.3.1 og 4.3.3,55 .2 eventuelt den automatiske sprinklerpumpen og .3 nødlensepumpen og alt utstyr som er av vesentlig betydning for driften av elektrisk drevne fjernstyrte lenseventiler. 2.5 I tidsrommet som kreves etter regel 29 nr. 14, styremaskinen hvis den i henhold til denne regel skal forsynes slik. 2.6 I et tidsrom på en halv time: 1. juli Nr. 1072 2014 1757 Norsk Lovtidend

.1 alle vanntette dører som i henhold til regel 15 skal være maskinelt betjent, og alle tilhørende indikatorer og varselsignal, .2 nødarrangementene som sørger for at heisstolene tas opp til dekksnivå og personene kan komme ut. Passasjerheisstolene kan tas opp fortløpende til dekksnivå i en nødssituasjon. 2.7 På et skip som regelmessig går i fart på korte reiser, kan administrasjonen, hvis den er forvisset om at en tilstrekkelig sikkerhetsstandard vil bli opprettholdt, godta et kortere tidsrom enn de 36 timene som er angitt i nr. 2.1 til 2.5, men ikke mindre enn 12 timer. 3 Den elektriske nødkraftkilden kan være enten en generator eller et akkumulatorbatteri som skal oppfylle følgende krav: 3.1 Når den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal den: .1 drives av en egnet kraftenhet med uavhengig forsyning av drivstoff med et flammepunkt (prøve i lukket apparat) på minst 43 °C, .2 starte automatisk ved svikt i strømforsyningen fra den elektriske hovedkraftkilden og skal automatisk koples til nødtavlen; de funksjonene som er nevnt i nr. 4, skal deretter overføres automatisk til nødgeneratorsettet. Det automatiske startsystemet og egenskapene ved kraftenheten skal være slik at nødgeneratoren kan tåle merkelasten så raskt som det er sikkert og praktisk gjennomførbart, men innen høyst 45 s; med mindre det finnes et annet uavhengig middel til å starte nødgeneratorsettet, skal den ene kilden til lagret energi beskyttes for å unngå at den lades helt ut av det automatiske startsystemet, og .3 være utstyrt med en overgangskilde for elektrisk nødkraft i samsvar med nr. 4. 3.2 Når den elektriske nødkraftkilden er et akkumulatorbatteri, skal det være i stand til å: .1 tåle den elektriske nødlasten uten å måtte lades opp samtidig som batteriets spenning opprettholdes gjennom utladningsperioden innenfor 12 % over eller under den nominelle spenningen, .2 koples automatisk til nødtavlen i tilfelle av svikt i den elektriske hovedkraftkilden og .3 forsyne umiddelbart minst de funksjonene som er angitt i nr. 4. 3.3 Følgende bestemmelse i nr. 3.1.2 får ikke anvendelse på skip bygget 1. oktober 1994 eller senere: Med mindre det finnes et annet uavhengig middel til å starte nødgeneratorsettet, skal den ene kilden til lagret energi beskyttes for å unngå at den lades helt ut av det automatiske startsystemet. 3.4 For skip bygget 1. juli 1998 eller senere, der det er nødvendig med elektrisk kraft for å gjenoppta fremdriften, skal kapasiteten være tilstrekkelig til å gjenoppta fremdriften av skipet, eventuelt sammen med annet maskineri, fra «dødt skip»-tilstand innen 30 minutter etter strømbrudd. 4 Overgangskilden for elektrisk nødkraft som kreves etter nr. 3.1.3, skal bestå av et akkumulatorbatteri som er plassert på et passende sted til bruk i en nødssituasjon, og som skal fungere uten å måtte lades opp samtidig som batteriets spenning opprettholdes gjennom utladningsperioden innenfor 12 % over eller under den nominelle spenningen, og ha tilstrekkelig kapasitet og være slik innrettet at minst følgende funksjoner forsynes automatisk i tilfelle av svikt i enten den elektriske hoved- eller nødkraftkilden, dersom funksjonene er avhengige av en kraftkilde for å kunne fungere: 4.1 I en halv time: .1 belysningen som kreves etter nr. 2.1 og 2.2, .2 alle funksjoner som kreves etter nr. 2.3.1, 2.3.3 og 2.3.4, med mindre slike funksjoner har uavhengig forsyning i det angitte tidsrommet fra et akkumulatorbatteri som er plassert på et passende sted til bruk i en nødssituasjon. 4.2 Elektrisk kraft til de vanntette dørene, som kreves etter regel 15 nr. 7.3.3, men ikke nødvendigvis alle samtidig, med mindre det finnes en uavhengig midlertidig kilde til lagret energi. Elektrisk kraft til betjenings-, indikator- og alarmkretsene som kreves etter regel 15 nr. 7.2, i en halv time. 5.1 Nødtavlen skal være plassert så nær den elektriske nødkraftkilden som praktisk mulig. 5.2 Når den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal nødtavlen være plassert i samme rom, med mindre dette vil svekke driften av nødtavlen. 5.3 Ingen akkumulatorbatterier som er montert i samsvar med denne regel, skal plasseres i samme rom som nødtavlen. På et passende sted på hovedtavlen eller i maskinkontrollrommet skal det monteres en indikator som angir når batteriene som utgjør enten den elektriske nødkraftkilden eller overgangskilden for elektrisk nødkraft nevnt i nr. 3.2 eller nr. 4, er i ferd med å bli utladet. 5.4 Nødtavlen skal ved normal drift forsynes fra hovedtavlen gjennom en forbindelsesledning som er tilstrekkelig beskyttet ved hovedtavlen mot overbelastning og kortslutning, og som skal frakoples automatisk ved nødtavlen ved svikt i den elektriske hovedkraftkilden. Når systemet er innrettet for tilbakekoplingsdrift, skal forbindelsesledningen også være beskyttet ved nødtavlen minst mot kortslutning. 5.5 For å sikre at den elektriske nødkraftkilden er lett tilgjengelig, skal det når det er nødvendig, treffes tiltak for å frakople automatisk strømkretser som ikke er nødkretser, fra nødtavlen for å sikre at det er kraft tilgjengelig for nødkretsene. 6 Nødgeneratoren og dens kraftenhet og ethvert nødakkumulatorbatteri skal være slik utformet og arrangert at det sikres at de vil fungere med full merkeeffekt når skipet ligger på rett kjøl og når det krenger med 1. juli Nr. 1072 2014 1758 Norsk Lovtidend

inntil 22,5° til den ene eller andre siden eller når det krenger med inntil 10° ved baug eller akterstavn, eller i enhver kombinasjon av vinkler innenfor disse grensene. 7 Det skal treffes tiltak om periodisk prøving av hele nødsystemet, herunder prøving av de automatiske startarrangementene. 54 Dette viser til gjeldende kapittel V før 1. juli 2002. Tilsvarende i det endrede kapittel V er regel 19. 55 Dette viser til gjeldende kapittel II–2 før 1. juli 2002. Tilsvarende i det endrede kapittel II–2 er 10.2.2.2 og 10.2.2.3. Regel 42–1. Ekstra nødbelysning for roro-passasjerskip (Denne regel får anvendelse på alle passasjerskip med roro-rom eller spesiallasterom som definert i regel II–2/3, bortsett fra at for skip bygget før 22. oktober 1989, får denne regel anvendelse senest 22. oktober 1990.) 1 På alle skip med roro-rom eller spesiallasterom som definert i regel II–2/3, skal i tillegg til nødbelysningen fastsatt i regel 42.2: .1 alle passasjerrom og -ganger være utstyrt med ekstra elektrisk belysning som kan fungere i minst tre timer når alle andre elektriske kraftkilder har sviktet og under alle krengningsforhold. Den belysningen som finnes, skal være slik at atkomsten til rømningsveiene er lett synlig. Kraftkilden til den ekstra belysningen skal bestå av akkumulatorbatterier plassert inne i belysningsenhetene som lades kontinuerlig, der det er praktisk mulig, fra nødtavlen. Som et alternativ kan administrasjonen godta andre belysningsmidler som er minst like effektive. Den ekstra nødbelysningen skal være slik at enhver svikt i lampen øyeblikkelig konstateres. Alle akkumulatorbatterier som finnes, skal skiftes ut med mellomrom som tar hensyn til den spesifiserte levetiden i de omgivelsene slike batterier brukes i, og .2 det være plassert en bærbar, oppladbar batteridrevet lampe i alle ganger, rekreasjonsrom og alle arbeidsrom for besetningen som normalt er i bruk, med mindre det finnes ekstra nødbelysning som fastsatt i nr. .1. Regel 43. Elektrisk nødkraftkilde på lasteskip 1.1 Alle skip skal være utstyrt med en selvstendig elektrisk nødkraftkilde. 1.2 Den elektriske nødkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, overgangskilden for nødkraft, nødtavlen og nødlystavlen skal plasseres over det øverste gjennomgående dekket og skal være lett tilgjengelige fra åpent dekk. De skal ikke plasseres forut for kollisjonsdekket, med mindre administrasjonen i unntakstilfeller tillater dette. 1.3 Den elektriske nødkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, overgangskilden for nødkraft, nødtavlen og nødlystavlen i tilknytning til den elektriske hovedkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr og hovedtavlen skal være slik plassert at administrasjonen kan være forvisset om at brann eller annet uhell i rommet som inneholder den elektriske hovedkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr og hovedtavlen, eller i et maskinrom av kategori A ikke vil være til hinder for forsyning, kontroll og fordeling av elektrisk nødkraft. Så langt det er praktisk mulig skal rommet som inneholder den elektriske nødkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr, overgangskilden til elektrisk nødkraft og nødtavlen, ikke støte opp til grensene for maskinrom av kategori A eller de rommene som inneholder den elektriske hovedkraftkilden, eventuelt tilhørende transformatorutstyr og hovedtavlen. 1.4 Forutsatt at det treffes egnede tiltak for å sikre uavhengig nøddrift under alle forhold, kan nødgeneratoren brukes unntaksvis og i korte tidsrom for å forsyne strømkretser som ikke er nødkretser. 2 Den tilgjengelige elektriske kraften skal være tilstrekkelig til å forsyne alle de funksjonene som er av vesentlig betydning for sikkerheten i en nødssituasjon, idet det tas behørig hensyn til funksjoner som kanskje må brukes samtidig. Den elektriske nødkraftkilden skal være i stand til, under hensyn til startstrøm og visse lasters midlertidige natur, å forsyne samtidig minst følgende funksjoner i periodene angitt nedenfor, hvis de er avhengige av en kraftkilde for å kunne fungere: 2.1 i et tidsrom på tre timer, på hver mønstrings- eller innskipningsstasjon og over sidene som kreves etter regel III/11.4 og III/6.7, 2.2 I et tidsrom på 18 t, nødbelysning: .1 i alle ganger, trapper og utganger i arbeidsrom og rom i innredningen, i personheisstoler og personheissjakter, .2 i maskinrom og hovedgeneratorstasjoner, herunder deres betjeningssteder, .3 i alle kontrollstasjoner, maskinkontrollrom og ved hver hoved- og nødtavle, .4 ved hvert oppbevaringssted for brannmannsutstyr, .5 ved styremaskinen, .6 ved brannpumpen nevnt i nr. 2.5, eventuelt ved sprinklerpumpen og eventuelt ved nødlensepumpen og på det stedet motorene deres startes fra, og .7 i alle lastepumperom på tankskip bygget 1. juli 2002 eller senere. 2.3 I et tidsrom på 18 t: .1 navigasjonslysene og andre lys som kreves etter gjeldende internasjonale regler til forebygging av sammenstøt på sjøen, .2 på skip bygget 1. februar 1995 eller senere, VHF-radioanlegget som kreves etter regel IV/7.1.1 og IV/7.1.2 og eventuelt: .2.1 MF-radioanlegget som kreves etter regel IV/9.1.1, IV/9.1.2, IV/10.1.2 og IV/10.1.3, 1. juli Nr. 1072 2014 1759 Norsk Lovtidend

.2.2 skipets jordstasjon som kreves etter regel IV/10.1.1, og .2.3 MF/HF-radioanlegget som kreves etter regel IV/10.2.1, IV/10.2.2 og IV/11.1. 2.4 I et tidsrom på 18 t: .1 alt utstyr for internt samband som kreves i en nødssituasjon, .2 skipsnavigasjonsutstyret som kreves etter regel V/12,56 når denne bestemmelsen er urimelig eller praktisk umulig kan administrasjonen dispensere fra dette kravet for skip med bruttotonnasje under 5 000, .3 branndeteksjons- og brannalarmanlegget og .4 periodisk bruk av dagslys-signallampen, skipsfløyten, de manuelle brannmelderne og alle interne signaler som kreves i en nødssituasjon, med mindre slike funksjoner har uavhengig forsyning i tidsrommet på 18 timer fra et akkumulatorbatteri som er plassert på et passende sted til bruk i en nødssituasjon. 2.5 I en periode på 18 t, en av brannpumpene som kreves etter regel II–2/4.3.1 og 4.3.357 hvis den er avhengig av nødgeneratoren som kilde til elektrisk kraft. 2.6.1 I tidsrommet som kreves etter regel 29 nr. 14, styremaskinen når den i henhold til denne regel skal forsynes slik. 2.6.2 På et skip som regelmessig går i fart på korte reiser, kan administrasjonen, hvis den er forvisset om at en tilstrekkelig sikkerhetsstandard vil bli opprettholdt, godta et kortere tidsrom enn de 18 timene som er angitt i nr. 2.2 til 2.5, men ikke mindre enn 12 timer. 3 Den elektriske nødkraftkilden kan være enten en generator eller et akkumulatorbatteri som skal oppfylle følgende krav: 3.1 Når den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal den: .1 drives av en egnet kraftenhet med uavhengig forsyning av drivstoff med et flammepunkt (prøve i lukket apparat) på minst 43 °C, .2 starte automatisk ved svikt i forsyningen fra den elektriske hovedkraftkilden, med mindre det finnes en overgangskilde for elektrisk nødkraft i samsvar med nr. 3.1.3; når nødgeneratoren starter automatisk, skal den automatisk koples til nødtavlen; de funksjonene som er nevnt i nr. 4, skal deretter overføres automatisk til nødgeneratorsettet, og med mindre det finnes et annet uavhengig middel til å starte nødgeneratoren, skal den ene kilden til lagret energi beskyttes for å unngå at den lades helt ut av det automatiske startsystemet, og .3 være utstyrt med en overgangskilde for elektrisk nødkraft som angitt i nr. 4, med mindre det finnes en nødgenerator som er i stand til både å forsyne funksjonene nevnt i nevnte nummer, og starte automatisk og levere den nødvendige lasten så raskt som det er sikkert og praktisk mulig, men innen høyest 45 s. 3.2 Når den elektriske nødkraftkilden er et akkumulatorbatteri, skal det være i stand til: .1 å tåle den elektriske nødlasten uten å måtte lades opp samtidig som batteriets spenning opprettholdes gjennom utladningsperioden innenfor 12 % over eller under den nominelle spenningen, .2 koples automatisk til nødtavlen i tilfelle av svikt i den elektriske hovedkraftkilden og .3 forsyne umiddelbart minst de funksjonene som er angitt i nr. 4. 3.3 Følgende bestemmelse i nr. 3.1.2 får ikke anvendelse på skip bygget 1. oktober 1994 eller senere: Med mindre det finnes et annet uavhengig middel til å starte nødgeneratorsettet, skal den ene kilden til lagret energi beskyttes for å unngå at den lades helt ut av det automatiske startsystemet. 3.4 For skip bygget 1. juli 1998 eller senere, der det er nødvendig med elektrisk kraft for å gjenoppta fremdriften, skal kapasiteten være tilstrekkelig til å gjenoppta fremdriften av skipet, eventuelt sammen med annet maskineri, fra «dødt skip»-tilstand innen 30 minutter etter strømbrudd. 4 Overgangskilden til elektrisk nødkraft som kreves etter nr. 3.1.3, skal bestå av et akkumulatorbatteri som er plassert på et passende sted til bruk i en nødssituasjon, og som skal fungere uten å måtte lades opp samtidig som batteriets spenning opprettholdes gjennom utladningsperioden innenfor 12 % over eller under den nominelle spenningen, og ha tilstrekkelig kapasitet og være slik innrettet at minst følgende funksjoner forsynes automatisk i en halv time i tilfelle av svikt i enten den elektriske hoved- eller nødkraftkilden, når funksjonene er avhengige av en kraftkilde for å kunne fungere: .1 belysningen som kreves etter nr. 2.1, 2.2 og 2.3.1. I denne overgangsfasen kan den påkrevde nødbelysningen, når det gjelder maskinrom og rom i innredningen og arbeidsrom, være fastmonterte, frittstående, automatisk ladede, reléstyrte batterilamper og .2 alle funksjoner som kreves etter nr. 2.4.1, 2.4.3 og 2.4.4, med mindre slike funksjoner har uavhengig forsyning i det angitte tidsrommet fra et akkumulatorbatteri som er plassert på et passende sted til bruk i en nødssituasjon. 5.1 Nødtavlen skal være plassert så nær den elektriske nødkraftkilden som praktisk mulig. 5.2 Når den elektriske nødkraftkilden er en generator, skal nødtavlen være plassert i samme rom, med mindre dette vil svekke driften av nødtavlen. 5.3 Ingen akkumulatorbatterier som er montert i samsvar med denne regel, skal plasseres i samme rom som nødtavlen. På et passende sted på hovedtavlen eller i maskinkontrollrommet skal det monteres en indikator 1. juli Nr. 1072 2014 1760 Norsk Lovtidend

som angir når batteriene som utgjør enten den elektriske nødkraftkilden eller overgangskilden for elektrisk kraft nevnt i nr. 3.2 eller nr. 4, er i ferd med å bli utladet. 5.4 Nødtavlen skal ved normal drift forsynes fra hovedtavlen gjennom en forbindelsesledning som er tilstrekkelig beskyttet ved hovedtavlen mot overbelastning og kortslutning, og som skal frakoples automatisk ved nødtavlen ved svikt i den elektriske hovedkraftkilden. Når systemet er innrettet for tilbakekoplingsdrift, skal forbindelsesledningen også være beskyttet ved nødtavlen minst mot kortslutning. 5.5 For å sikre at den elektriske nødkraftkilden er lett tilgjengelig, skal det når det er nødvendig, treffes tiltak for å frakople automatisk strømkretser som ikke er nødkretser, fra nødtavlen for å sikre at det automatisk er kraft tilgjengelig for nødkretsene. 6 Nødgeneratoren og dens kraftenhet og ethvert nødakkumulatorbatteri skal være slik utformet og arrangert at det sikres at de vil fungere med full merkeeffekt når skipet ligger på rett kjøl og når det krenger med inntil 22,5° til den ene eller andre siden eller når det krenger med inntil 10° ved baug eller akterstavn, eller i enhver kombinasjon av vinkler innenfor disse grensene. 7 Det skal treffes tiltak om periodisk prøving av hele nødsystemet, herunder prøving av de automatiske startarrangementene. 56 Dette viser til gjeldende kapittel V før 1. juli 2002. Tilsvarende i det endrede kapittel V er regel 19. 57 Dette viser til gjeldende kapittel II–2 før 1. juli 2002. Tilsvarende i det endrede kapittel II–2 er 10.2.2.2 og 10.2.2.3. Regel 44. Startarrangementer for nødgeneratorsett 1 Nødgeneratorsett skal kunne startes enkelt fra kald tilstand ved en temperatur på 0 °C. Hvis dette ikke er praktisk mulig, eller hvis det er trolig at lavere temperaturer kan forekomme, skal det treffes tiltak til administrasjonens tilfredshet for vedlikehold av oppvarmingsarrangementene for å sikre at generatorsettene er enkle å starte. 2 Alle nødgeneratorsett som er slik innrettet at de starter automatisk, skal være utstyrt med startinnretninger som er godkjent av administrasjonen og har lagret energikapasitet til minst tre fortløpende starter. Det skal finnes enda en energikilde til ytterligere tre starter innen 30 minutter, med mindre det kan påvises at manuell start er effektivt. 2.1 Skip bygget 1. oktober 1994 eller senere skal i stedet for bestemmelsen i nr. 2 annet punktum oppfylle følgende krav: Kilden til laget energi skal beskyttes for å unngå at den lades helt ut av det automatiske startsystemet, med mindre det finnes et annet uavhengig startmiddel. Dessuten skal det finnes enda en energikilde til ytterligere tre starter innen 30 minutter, med mindre det kan påvises at manuell start er effektivt. 3 Den lagrede energien skal opprettholdes til enhver tid på følgende måte: .1 elektriske og hydrauliske startsystemer skal vedlikeholdes fra nødtavlen, .2 startsystemer med trykkluft kan vedlikeholdes ved hoved- eller hjelpetrykklufttankene gjennom en egnet tilbakeslagsventil eller ved en nødluftkompressor som, når den er elektrisk drevet, forsynes fra nødtavlen, .3 alle disse start-, lade- og energilagringsinnretningene skal være plassert i nødgeneratorrommet; disse innretningene skal ikke brukes til andre formål enn drift av nødgeneratorsettet. Dette utelukker ikke forsyning til trykklufttanken for nødgeneratorsettet fra hoved- eller hjelpetrykkluftsystemet gjennom tilbakeslagsventilen som er montert i nødgeneratorrommet. 4.1 Når det ikke kreves automatisk start, er manuell start tillatt, for eksempel manuell start med håndsveiv, svinghjulstarter, manuelt ladede hydraulikkakkumulatorer eller kruttladningspatroner, hvis det kan påvises at de er effektive. 4.2 Når manuell start ikke er praktisk mulig, skal kravene i nr. 2 og 3 oppfylles, bortsett fra at starten kan settes i gang manuelt. Regel 45. Sikkerhetstiltak mot støt, brann og andre farer som skyldes elektrisitet (Nr. 10 og 11 i denne regel får anvendelse på skip bygget 1. januar 2007 eller senere.) 1.1 Udekkede metalldeler i elektriske maskiner eller utstyr som ikke er ment å være strømførende, men som kan bli strømførende som følge av feil, skal jordes, med mindre maskinene eller utstyret: .1 har en tilførselsspenning som ikke overstiger 50 V likestrøm eller 50 V effektiv spenningsverdi mellom ledere; autotransformatorer skal ikke brukes for å oppnå denne spenningen, eller .2 har en tilførselsspenning som ikke overstiger 250 V ved sikkerhetsisolerende transformatorer som forsyner bare én forbruksinnretning, eller .3 er konstruert i samsvar med prinsippet om dobbelt isolasjon. 1.2 Administrasjonen kan kreve ytterligere tiltak for bærbart elektrisk utstyr til bruk i lukkede eller uvanlig fuktige rom der det kan være særlig risiko på grunn av ledningsevne. 1.3 Alle elektriske apparater skal være slik konstruert og installert at de ikke forårsaker skade ved vanlig behandling eller berøring.

1. juli Nr. 1072 2014 1761 Norsk Lovtidend

2 Hoved- og nødtavler skal være slik innrettet at de gir så enkel tilgang som nødvendig til apparater og utstyr, uten fare for personale. Sidene, baksiden og om nødvendig forsiden av tavler skal være passende beskyttet. Udekkede strømførende deler med en spenning til jord som overstiger spenningen som skal fastsettes av administrasjonen, skal ikke være installert på forsiden av slike tavler. Der det er nødvendig, skal tavlen være utstyrt med isolerende matter eller gitter på forsiden og baksiden. 3.1 Systemet for tilbakeledning gjennom skrog skal ikke brukes til noe formål på et tankskip eller til elektrisk kraft, oppvarming eller belysning på noe annet skip med bruttotonnasje under 1 600. 3.2 Kravet i nr. 3.1 utelukker ikke, under forhold godkjent av administrasjonen, bruk av: .1 systemer for katodisk beskyttelse ved påtrykt strøm, .2 begrensede og lokalt jordede systemer eller .3 systemer for overvåking av isolasjonstilstand forutsatt at sirkulerende strøm ikke overstiger 30 mA under de mest ugunstige forholdene. 3.2.1 For skip bygget 1. oktober 1994 eller senere, utelukker kravet i nr. 3.1 ikke bruk av begrensede og lokalt jordede systemer, forutsatt at eventuell resulterende strøm ikke går direkte gjennom farlige rom. 3.3 Når systemet for tilbakeledning gjennom skrog brukes, skal alle avsluttende underkretser dvs. alle kretser montert etter siste verneinnretning, være av toledertypen, og det skal tas særlige forholdsregler til administrasjonens tilfredshet. 4.1 Jordede fordelingssystemer skal ikke brukes i et tankskip. Administrasjonen kan unntaksvis tillate jording i et tankskip av nøytrallederen for vekselstrømnett på 3 000 V (linje til linje) eller mer, forutsatt at eventuell resulterende strøm ikke går direkte gjennom farlige rom. 4.2 Når det brukes et fordelingssystem, enten primært eller sekundært, til elektrisk kraft, oppvarming eller belysning, uten forbindelse til jord, skal det finnes en innretning som kan overvåke isolasjonsnivået til jord kontinuerlig og gi en lyd- eller lysindikasjon på unormalt lave isolasjonsverdier. 4.3 Skip bygget 1. oktober 1994 eller senere skal i stedet for bestemmelsene i nr. 4.1 oppfylle følgende krav: .1 Unntatt som tillatt ved nr. 4.3.2, skal det ikke brukes jordede fordelingssystemer i et tankskip. .2 Kravet i nr. 4.3.1 utelukker ikke bruk av jordede egensikre strømkretser og dessuten, under forhold godkjent av administrasjonen, bruk av følgende jordede systemer: .2.1 kraftforsynte, med styrekretser og instrumenteringskretser der tekniske eller sikkerhetsmessige årsaker utelukker bruk av et system uten forbindelse til jord, forutsatt at strømmen i skroget er begrenset til høyst 5 ampere både under normale forhold og ved feil, eller .2.2 begrensede og lokalt jordede systemer, forutsatt at eventuell resulterende strøm ikke går direkte gjennom farlige rom, eller .2.3 vekselstrømnett på 1 000 V kvadratisk middelverdi (linje til linje) eller mer, forutsatt at eventuell resulterende strøm ikke går direkte gjennom farlige rom. 5.1 Med mindre tillatt av administrasjonen i spesielle tilfeller, skal alt metalltrekk og all metallarmering av kabler være elektrisk sammenhengende og jordet. 5.2 Alle elektriske kabler og ledninger lagt utvendig på utstyr skal minst være av brannhemmende type og skal være slik installert at deres opprinnelige brannhemmende egenskaper ikke er redusert. Der det er nødvendig for bestemt bruk, kan administrasjonen tillate bruk av spesielle typer kabler, f.eks. radiofrekvenskabler, som ikke er i samsvar med ovennevnte bestemmelser. 5.3 Kabler og ledninger for kraft, belysning, interne samband og signaler som er av vesentlig betydning eller som er nødvendige i en nødssituasjon, skal så langt det er praktisk mulig legges utenom bysser, vaskerom, maskinrom av kategori A og deres kapper og andre områder med høy brannfare. På roro-passasjerskip skal kabler til nødalarm og personvarslingssystemer installert 1. juli 1998 eller senere, godkjennes av administrasjonen, under hensyn til rekommandasjoner utarbeidet av organisasjonen.58 Kabler som forbinder brannpumper med nødtavler, skal være av en type som er motstandsdyktig mot brann der de er ført gjennom områder med høy brannfare. Der det er praktisk mulig, skal alle slike kabler legges på en måte som utelukker at de gjøres ubrukbare som følge av oppvarming av skottene på grunn av brann i et tilstøtende rom. 5.4 Når kabler som er montert i farlige områder fører til fare for brann eller eksplosjon i tilfelle av elektrisk feil i slike områder, skal det tas særlige forholdsregler mot slik risiko til administrasjonens tilfredshet. 5.5 Kabler og ledninger skal være slik installert og festet at gnaging og annen skade unngås. 5.6 Avslutninger og ledd i alle ledere skal være slik laget at kabelens opprinnelige elektriske, mekaniske, flammehemmende og, om nødvendig, flammebestandige egenskaper bevares. 6.1 Hver enkelt krets skal være beskyttet mot kortslutning og mot overbelastning, unntatt som tillatt i regel 29 og 30, eller når administrasjonen unntaksvis tillater noe annet. 6.2 Merkedataene eller den aktuelle innstillingen for overbelastningsvernet for hver krets skal være fast angitt på stedet der overbelastningsvernet er plassert. 7 Lysarmaturer skal være slik innrettet at temperaturstigninger som kan forårsake skade på kabler og ledninger, unngås, og slik at det forhindres at omgivende materiale blir altfor varmt. 1. juli Nr. 1072 2014 1762 Norsk Lovtidend

8 Alle lys- eller strømkretser som ender i en bunker eller et lasterom, skal være utstyrt med en flerpolet strømbryter utenfor rommet for å frakople slike kretser. 9.1 Akkumulatorbatterier skal ha passende kasser, og rom som hovedsakelig brukes til oppbevaring av dem, skal være forsvarlig konstruert og effektivt ventilert. 9.2 Elektrisk eller annet utstyr som kan utgjøre en tennkilde for brannfarlig damp, skal ikke tillates i disse rommene, unntatt som tillatt i nr. 10. 9.3 Akkumulatorbatterier skal ikke plasseres i soveavdelingen, unntatt når de er hermetisk lukket til administrasjonens tilfredshet. 10 Det skal ikke installeres elektrisk utstyr i rom der brannfarlige blandinger kan hope seg opp, f.eks. i rom som hovedsakelig er beregnet på akkumulatorbatterier, i malingsskap, acetylenlagre eller lignende rom, med mindre administrasjonen er forvisset om at slikt utstyr er: .1 av vesentlig betydning for driften, .2 av en type som ikke vil antenne den aktuelle blandingen, .3 relevant i det aktuelle rommet og .4 behørig sertifisert for sikker bruk i de typene støv, damper og gasser som kan forventes å oppstå. 11 På tankskip skal elektrisk utstyr, kabler og ledninger ikke installeres på farlige steder med mindre de er i samsvar med standarder som ikke er dårligere enn de som organisasjonen kan godta.59 For steder som ikke omfattes av slike standarder, kan imidlertid elektrisk utstyr, kabler og ledninger som ikke er i samsvar med standardene, installeres på farlige steder på grunnlag av en risikovurdering til administrasjonens tilfredshet, for å sikre et tilsvarende sikkerhetsnivå. (Vedtatt ved resolusjon MSC.170(79)). 12 På passasjerskip skal fordelingssystemer være slik innrettet at brann i en hvilken som helst vertikal hovedsone i henhold til regel II–2/3.9, ikke vil innvirke på funksjoner av vesentlig betydning for sikkerheten i noen annen slik sone. Dette kravet vil være oppfylt hvis hoved- og nødtilførselsledninger som føres gjennom en slik sone, er så godt atskilt både vertikalt og horisontalt som praktisk mulig. 58 Det vises til MSC/Circ.808, «Recommendation on performance standards for public address systems on passenger ships, including cabling». 59 Det vises til standardene utgitt av DEn internasjonale elektroniske standardiseringsorganisasjon, IEC 600092-502:1999 «Electrical installations in ships – Tankers». DEL E TILLEGGSKRAV FOR PERIODISK UBEMANNEDE MASKINROM (Del E får anvendelse på lasteskip bortsett fra at regel 54 gjelder passasjerskip) Regel 46. Generelle bestemmelser 1 De arrangementene som finnes, skal sikre at skipets sikkerhet under alle seilingsforhold, herunder manøvrering, er den samme som for skip med bemannede maskinrom. 2 Det skal treffes tiltak til administrasjonens tilfredshet for å sikre at utstyret er driftssikkert og for at det foretas regelmessige inspeksjoner og rutineprøver for å sikre kontinuerlig pålitelig drift. 3 Ethvert skip skal være utstyrt med dokumenter til administrasjonens tilfredshet som viser at det er i stand til å operere med periodisk ubemannede maskinrom. Regel 47. Brannsikring 1 Det skal finnes midler til å oppdage og gi alarm på et tidlig trinn i tilfelle av brann: .1 i kjelenes lufttilførselskapper og utsugingsanlegg (opptrekk) og .2 i fremdriftsmaskineriets spylebelter, med mindre administrasjonen anser dette som unødvendig i enkelte tilfeller. 2 Forbrenningsmotorer på minst 2 250 kW eller som har sylindrer med en innvendig diameter på mer enn 300 mm, skal være utstyrt med detektorer for oljetåke fra veivhuset eller temperaturmåler for motorlagre eller likeverdige innretninger. Regel 48. Beskyttelse mot fylling 1 Lensebrønner i periodisk ubemannede maskinrom skal være slik plassert og overvåket at ansamling av væske oppdages ved normale trim- og krengevinkler, og skal være store nok til lett å kunne romme normal lensemengde i løpet av den ubemannede perioden. 2 Når lensepumpene kan startes automatisk, skal det finnes midler til å vise når innstrømmingen av væske er større enn pumpens kapasitet eller når pumpen er i virksomhet oftere enn normalt forventet. I slike tilfeller kan det tillates mindre lensebrønner som skal dekke et rimelig tidsrom. Når det finnes automatisk kontrollerte lensepumper, skal det tas særlig hensyn til hindring av oljeforurensning. 3 Plasseringen av betjeningsinnretninger for enhver ventil som betjener sjøvannsinntak, utløp under vannlinjen eller et lenseinnsprøytingssystem, skal være slik at det gis tilstrekkelig tid til betjening i tilfelle av innstrømming av vann i rommet, under hensyn til den tiden det er sannsynlig det vil ta å nå frem til og betjene slike innretninger. 1. juli Nr. 1072 2014 1763 Norsk Lovtidend

Hvis nivået som rommet kan fylles til med skipet i fullt lastet tilstand, gjør det påkrevd, skal det treffes tiltak for å bruke betjeningsinnretningene fra et sted over dette nivået. Regel 49. Betjening av fremdriftsmaskineriet fra kommandobroen 1 Under alle seilingsforhold, herunder manøvrering, skal det være mulig fullt ut å styre propellens hastighet, kraftretning og eventuelt propellstigning, fra kommandobroen. 1.1 Slik fjernstyring skal foregå ved en egen betjeningsinnretning for hver uavhengige propell, med automatisk utførelse av alle funksjoner forbundet med den, herunder eventuelt midler til å hindre overbelastning av fremdriftsmaskineriet. 1.2 Hovedfremdriftsmaskineriet skal være utstyrt med en nødstoppinnretning på kommandobroen som skal være uavhengig av kontrollsystemet på kommandobroen. 2 Ordre til fremdriftsmaskineriet fra kommandobroen skal vises i kontrollrommet for hovedmaskineriet eller på betjeningsstedet for fremdriftsmaskineriet, avhengig av hva som passer. 3 Fjernstyring av fremdriftsmaskineriet skal være mulig fra bare ett sted av gangen, og på slike steder er internt forbundne betjeningssteder tillatt. På hvert sted skal det være en indikator som viser fra hvilket sted fremdriftsmaskineriet betjenes. Overføring av betjening mellom kommandobro og maskinrom skal være mulig bare i hovedmaskinrommet eller i kontrollrommet for hovedmaskineriet. Systemet skal omfatte innretninger til å hindre drivtrykket i å endre seg vesentlig når betjeningen overføres fra ett sted til et annet. 4 Det skal være mulig å betjene alt maskineri som er vesentlig for sikker drift av skipet, lokalt, selv i tilfelle av feil i en hvilken som helst del av de automatiske systemene eller fjernstyringssystemene. 5 Det automatiske fjernstyringssystemet skal være slik utformet at i tilfelle det svikter, blir det gitt alarm. Med mindre administrasjonen anser det som praktisk ugjennomførbart, skal forhåndsinnstilt fart og gangretning for propellen opprettholdes inntil lokal betjening er i funksjon. 6 Kommandobroen skal være utstyrt med indikatorer som viser: .1 propellhastighet og rotasjonsretning for propell med fast stigning eller .2 propellhastighet og stigningsstilling for propell med vridbar stigning. 7 Antall fortløpende automatiske forsøk som ikke fører til start, skal begrenses for å sikre tilstrekkelig startlufttrykk. Det skal finnes en alarm som skal vise lavt startlufttrykk innstilt på et nivå som fortsatt tillater startoperasjoner for fremdriftsmaskineriet. Regel 50. Kommunikasjon Det skal finnes et driftssikkert kommunikasjonsmiddel for tale mellom kontrollrommet for hovedmaskineriet eller betjeningsstedet for fremdriftsmaskineriet, avhengig av hva som passer, kommandobroen og maskinoffiserenes oppholdsrom. Regel 51. Alarmsystem 1 Det skal finnes et alarmsystem som viser enhver feil som krever oppmerksomhet, og skal: .1 kunne gi lydalarm i kontrollrommet for hovedmaskineriet eller på betjeningsstedet for fremdriftsmaskineriet og gi lysindikasjon på hver enkelt alarmfunksjon på passende sted, .2 ha forbindelse til maskinistenes fellesrom og til hver av maskinistenes lugarer gjennom en velgerbryter for å sikre forbindelse til minst en av disse lugarene. Administrasjonene kan tillatte likeverdige arrangementer, .3 utløse en lyd- og lysalarm på kommandobroen for hvilken som helst situasjon som krever handling eller oppmerksomhet fra vakthavende offiser, .4 så langt det er praktisk mulig være utformet etter prinsippet om feiling-til-sikkerhet, og .5 utløse maskinistalarmen som kreves etter regel 38, hvis det ikke er lokalt kvittert for en alarmfunksjon innen et begrenset tidsrom. 2.1 Alarmsystemet skal ha kontinuerlig kraftforsyning og automatisk omkopling til reservekraftforsyning i tilfelle av tap av normal kraftforsyning. 2.2 Svikt i alarmsystemets normale kraftforsyning skal vises ved alarm. 3.1 Alarmsystemet skal kunne vise mer enn én feil samtidig, og mottak av en hvilken som helst alarm skal ikke hindre en annen alarm. 3.2 Det skal gis indikasjon på mottak på stedet nevnt i nr. 1, av en hvilken som helst alarmtilstand på stedene der den ble vist. Alarm skal opprettholdes til det er kvittert ut, og lysindikasjonene på de enkelte alarmene skal vare til feilen er rettet, og alarmsystemet skal da automatisk innstilles til normal driftstilstand igjen. Regel 52. Sikkerhetssystemer Det skal finnes et sikkerhetssystem som sikrer at alvorlige funksjonsfeil i maskineri eller kjeler som utgjør en øyeblikkelig fare, setter i gang den automatiske stengingen av den delen av anlegget og gir alarm. Stenging av fremdriftssystemet skal ikke settes i gang automatisk, unntatt i tilfeller som kan føre til alvorlig skade, fullstendig maskinhavari eller eksplosjon. Der det er montert arrangementer som overstyrer stenging av 1. juli Nr. 1072 2014 1764 Norsk Lovtidend hovedfremdriftsmaskineriet, skal disse være slik at de ikke kan settes i gang av vanvare. Det skal finnes lysindikasjon på at overstyringsinnretningen er satt i gang. Regel 53. Særlige krav til maskineri, kjeler og elektriske installasjoner 1 De særlige kravene til maskineri, kjeler og elektriske installasjoner skal være til administrasjonens tilfredshet og skal minst omfatte kravene i denne regel. 2 Den elektriske hovedkraftkilden skal oppfylle følgende krav: 2.1 Der den elektriske kraften normalt kan tilføres ved hjelp av en generator, skal det finnes hensiktsmessige arrangementer for lastutkopling for å sikre forsyningen til funksjoner som er nødvendige både for fremdrift og styring og for skipets sikkerhet. I tilfelle av tap av den generatoren som er i drift, skal det treffes tilfredsstillende tiltak for automatisk start og tilkopling til hovedtavlen av en reservegenerator med tilstrekkelig kapasitet til fremdrift og styring og til å sikre skipets sikkerhet med automatisk gjenstart av de vesentlige hjelpemaskinene, herunder om nødvendig sekvensoperasjoner. Administrasjonen kan gi dispensasjon fra dette kravet for et skip med bruttotonnasje under 1 600 hvis den anser det som praktisk ugjennomførbart. 2.2 Hvis den elektriske kraften normalt skaffes ved hjelp av mer enn én generator samtidig i parallell drift, skal det ordnes slik, for eksempel ved hjelp av lastutkopling, at i tilfelle av tap av ett av disse generatorsettene, skal de som er igjen, holdes i drift uten overbelastning for å gjøre det mulig med fremdrift og styring og for å sikre skipets sikkerhet. 3 Når det kreves reservemaskiner for annet hjelpemaskineri som er vesentlig for fremdriften, skal det finnes automatiske omkoplingsinnretninger. 4 Automatisk kontroll- og alarmsystem 4.1 Kontrollsystemet skal være slik at de funksjonene som er nødvendige for driften av hovedfremdriftsmaskineriet og dets hjelpemaskiner, er sikret gjennom de nødvendige automatiske arrangementene. 4.2 Det skal gis alarm ved automatisk omkopling. 4.3 Det skal finnes et alarmsystem som oppfyller regel 51 for alle viktige trykk, temperaturer og væskenivåer og andre vesentlige parametere. 4.4 Det skal innrettes et sentralt betjeningssted med de nødvendige alarmtavlene og instrumentene som viser enhver alarm. 5 Når forbrenningsmotorer brukes til hovedfremdrift, skal det finnes midler til å holde startlufttrykket på det nivået som kreves. Regel 54. Særskilt vurdering av passasjerskip Passasjerskip skal vurderes særskilt av administrasjonen når det gjelder spørsmål om deres maskinrom kan være periodisk ubemannet, og om det i så fall er nødvendig å stille krav i tillegg til det som er fastsatt i disse reglene for å oppnå tilsvarende sikkerhet som for normalt bemannede maskinrom. DEL F60 ALTERNATIVE UTFORMINGER OG ARRANGEMENTER Regel 55. Alternative utforminger og arrangementer 1. Formål Formålet med denne regel er å fastsette metoder for alternative utforminger og arrangementer for maskineri og elektriske installasjoner. 2. Generelle bestemmelser 2.1 Utforming av og arrangementer for maskineri og elektriske installasjoner kan avvike fra kravene som er oppført i del C, D og E, forutsatt at de alternative utformingene og arrangementene oppfyller de aktuelle kravenes hensikt og gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som dette kapittel. 2.2 Når alternative utforminger eller arrangementer avviker fra de forskriftsmessige kravene i del C, D og E, skal det foretas en teknisk analyse, evaluering og godkjenning av de alternative utformingene og arrangementene i samsvar med denne regel. 3. Teknisk analyse Den tekniske analysen skal utarbeides og fremlegges for administrasjonen, på grunnlag av retningslinjene som organisasjonen har utarbeidet,61 og skal minst omfatte følgende elementer: .1 fastsettelse av den aktuelle skipstypen, maskineriet, de elektriske installasjonene og rommet (rommene), .2 bestemmelse av forskriftsmessige krav som maskineriet og de elektriske anleggene ikke vil oppfylle, 8. aug. Nr. 1073 2014 1765 Norsk Lovtidend

.3 bestemmelse av årsaken til at den foreslåtte utformingen ikke vil oppfylle de forskriftsmessige kravene underbygd av samsvar med andre anerkjente tekniske standarder eller industristandarder, .4 bestemmelse av ytelseskriteriene for det aktuelle skipet, maskineriet, de elektriske anleggene eller rommet (rommene) som er omfattet av de(t) relevante forskriftsmessige krav(ene): .1 ytelseskriteriene skal gi et sikkerhetsnivå som ikke er dårligere enn i de relevante forskriftsmessige kravene i del C, D og E, og .2 ytelseskriteriene skal kunne tallfestes og måles, .5 detaljert beskrivelse av alternative utforminger og arrangementer, herunder en liste med de forutsetningene som er brukt i utformingen og eventuelle foreslåtte driftsmessige begrensninger eller vilkår, .6 teknisk begrunnelse med påvisning av at alternative utforminger og arrangementer oppfyller de fastsatte ytelseskriteriene og .7 risikovurdering på grunnlag av bestemmelse av mulige feil og farer i tilknytning til forslaget. 4. Evaluering av de alternative utformingene og arrangementene 4.1 Den tekniske analysen som er fastsatt i nr. 3, skal evalueres og godkjennes av administrasjonen, under hensyn til retningslinjene som organisasjonen har utarbeidet.62 4.2 Et eksemplar av dokumentasjonen, slik den er godkjent av administrasjonen, med angivelse av at alternative utforminger og arrangementer er i samsvar med denne regel, skal oppbevares om bord på skipet. 5. Utveksling av opplysninger Administrasjonen skal oversende organisasjonen relevante opplysninger om alternative utforminger og arrangementer som administrasjonen har godkjent, for distribusjon til alle kontraherende staters regjeringer. 6. Ny evaluering på grunn av endrede forhold Når forutsetningene og driftsbegrensningene som ble fastsatt for alternative utforminger og arrangementer, er endret, skal den tekniske analysen utføres under de endrede forholdene og skal godkjennes av administrasjonen. 60 Del F tilføyd ved resolusjon MSC.216(82). 61 Det vises til «Guidelines on alternative design and arrangements for SOLAS chapters II–1 and III» (MSC.1/Circ.1212). 62 Det vises til «Guidelines on alternative design and arrangements for SOLAS chapters II–1 and III» (MSC.1/Circ.1212).

8. aug. Nr. 1073 2014

Forskrift om endring i forskrift om bruk av kjøretøy Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 8. august 2014 med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 13, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 14 (direktiv 85/3/EØF som endret ved direktiv 92/7/EØF og erstattet av direktiv 96/53/EF) og nr. 15a (direktiv 2002/7/EF). Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. I I forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy gjøres følgende endringer: Kapittel 5 skal lyde: § 5–1. Begrensninger gitt ved registrering m.m. Kjøretøy må ikke brukes eller tillates brukt med større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt eller last på tilhengerfeste enn det er registrert for. For kjøretøy som ikke er registreringspliktig, gjelder fabrikantens vektgaranti tilsvarende. § 5–2. Definisjoner I tillegg til de definisjoner som følger av § 1–2, skal begrepene som gjengis i denne bestemmelsen, når de benyttes i kapittel 5, forstås på følgende måte: a. Vogntog: Kjøretøykombinasjon bestående av motorvogn tilkoblet slepvogn, påhengsvogn eller semitrailer. b. Modulvogntog: Kjøretøykombinasjoner bestående av motorvogner N2 og N3, tilhengere O3 og O4 og semitrailere O3 og O4 som er i samsvar med dimensjonene i rådsdirektiv 96/53/EF som endret ved direktiv 2002/7/EF. c. Udelbart gods: Gods som ikke kan deles opp i to eller flere lastenheter med henblikk på vegtransport uten urimelige kostnader eller fare for skade og som på grunn av sine dimensjoner eller vekt ikke kan transporteres av motorvogner eller vogntog som i alle henseender er i samsvar med bestemmelsene i § 5–4. Plater, container eller annen storbeholder regnes ikke som udelbart gods, med mindre annet følger av denne forskrift. En container som er innredet eller som utfører en arbeidsoppgave 8. aug. Nr. 1073 2014 1766 Norsk Lovtidend

(for eksempel kontor, mobilt verksted eller mobilt sykehus), anses likevel som udelbart gods selv om den transporteres med slikt tilbehør som er naturlig for dens funksjon. Med mindre annet følger direkte av denne forskriften, regnes det ikke som transport av udelbart gods dersom flere lastenheter plasseres etter hverandre og kjøretøyet eller vogntoget med dette overskrider største tillatte lengde for offentlig veg. Det regnes heller ikke som transport av udelbart gods dersom det plasseres flere lastenheter ved siden av hverandre og bredden på kjøretøyet eller vogntoget med dette overskrider største tillatte bredde for offentlig veg. d. Husmodul: Ferdigbygde bygningsenheter eller -seksjoner, rom eller deler av rom uten innredning eller med slik innredning som er naturlig for dens funksjon. e. Mobilkran: Motorvogn gruppe N2 eller N3 og motorredskap, som ikke er konstruert for transport av gods og som har fastmontert redskap (kran). f. Betongpumpebil: Motorvogn gruppe N2 eller N3 som ikke er konstruert for transport av gods, og som har fastmontert redskap (pumpe). g. Liftbil: Motorvogn gruppe N2 eller N3 som ikke er konstruert for transport av gods, og som har fastmontert redskap (lift). h. Veggruppe IKKE: Veger som på grunn av kurvatur, fremkommelighet eller forhold knyttet til bruenes bæreevne ikke egner seg for spesialtransport, hvor det må søkes dispensasjon i hvert enkelt tilfelle og som er angitt som veggruppe IKKE i veglister gitt i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav b. i. Veggruppe A: Veger som er egnet for spesialtransport og som har bruer med flere kjørefelt, nyere bruer med ett kjørefelt og veger som ikke har bruer og som er angitt som veggruppe A i veglister gitt i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav b. j. Veggruppe B: Veger som er egnet for spesialtransport og som har bruer med ett kjørefelt som ikke er i veggruppe A og som er angitt som veggruppe B i veglister gitt i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav b. § 5–3. Bruk av offentlig veg, dispensasjoner 1. Kjøretøy og vogntog må ikke brukes eller tillates brukt på offentlig veg med større vekter eller dimensjoner enn det som er tillatt for vegen. Hvis ikke må det være gitt dispensasjon. Slik dispensasjon er likevel ikke nødvendig for kjøretøy i internasjonal transport på veg angitt som Bk10 19,50-veg i veglister gitt med hjemmel i denne paragraf nr. 2 bokstav a når direktiv 96/53/EF som endret 2002/7/EF er oppfylt. 2. Denne forskrift har to vedlegg. Disse vil komme i ny utgave hvert år. a. Vedlegg 1 1. Vedlegg 1 inneholder veglister som angir hvilke totalvekter og dimensjoner som er tillatt på den enkelte riksvegstrekning uten dispensasjon. Vedlegget inneholder også en egen riksvegliste for tømmertransport med tillatt vogntoglengde 24,00 meter og tillatt totalvekt inntil 60 tonn, samt riksvegliste for modulvogntog med tillatt lengde inntil 25,25 meter og tillatt totalvekt inntil 60 tonn. 2. Regionvegkontoret kan utarbeide tilsvarende veglister for fylkesveger og kommunale veger. Slike veglister er del av denne forskrift. b. Vedlegg 2 1. Vedlegg 2 inneholder veglister som angir riksvegstrekninger hvor det kan tillates kjøring med spesialkjøretøy eller spesialvogntog som har større vekter eller dimensjoner enn tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a. Slik kjøring krever dispensasjon dersom ikke annet fremkommer direkte av denne forskrift. 2. Regionvegkontoret kan utarbeide tilsvarende veglister for fylkesveger og kommunale veger. Slike veglister er del av denne forskrift. 3. Ved måling av de største tillatte dimensjoner gjelder følgende: a. De største tillatte dimensjoner som angis i dette kapitlet skal måles uten positiv toleranse. Det samme gjelder dimensjoner angitt i dispensasjon gitt med hjemmel i dette kapittel og § 6–2 annet ledd. b. I angivelse av kjøretøyets eller vogntogets lengde og bredde i dette kapitlet er gods medregnet dersom ikke annet fremgår av annen bestemmelse. 4. Når det i dette kapitlet omtales tilhenger, slepvogn, påhengsvogn og semitrailer, omfattes også tilhengerredskap og tilsvarende typer tilhengerredskap med mindre annet fremkommer direkte av annen bestemmelse. Når det i dette kapitlet omtales motorvogn N2 og N3, omfattes også lastebil og trekkbil registrert første gang før 1. januar 1995 med tillatt totalvekt over 3 500 kg. Når det i dette kapitlet omtales slepvogn O3 og O4, påhengsvogn O3 og O4 eller semitrailer O3 og O4 omfattes også slepvogn, påhengsvogn eller semitrailer registrert første gang før 1. januar 1995 med tillatt totalvekt over 3 500 kg. § 5–4. Nærmere bestemmelser om tillatte vekter og dimensjoner for offentlig veg 1. Tillatt aksellast, boggilast og trippelboggilast for offentlig veg a. Aksellasttabell: Største tillatte aksellast og last fra akselkombinasjon på veger i de forskjellige bruksklasser (Bk) er angitt i tabell 1. Aktuell aksellast kan begrenses ut fra det som er angitt i kjøretøyets vognkort.

8. aug. Nr. 1073 2014 1767 Norsk Lovtidend

Tabell 1 Tonn Aksel/akselkombinasjon Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Aksellast (frirullende hjul) 10 8 8 6 Aksellast drivaksel 11,51 8 8 6 Last fra to aksler 1,30–1,79 (boggi) 181, 2 14 12 9 1,20–1,29 (boggi) 16 12 12 9 0,80–1,19 15 11,5 11,5 8,5 Under 0,80 10 8 8 6 Trippelboggi 1,30–1,793 24 19 16 12 1,00–1,294 22 18 16 12 Under 1,004 16 12 12 9

1 11,5 tonn bare på én drivaksel. 2 19 tonn på motorvogn når drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring eller tilsvarende fjæring iht. direktiv 96/53/EF, eller når hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overskrider 9,5 tonn. 3 Begge avstander. 4 En eller begge avstander. b. Fordeling av lasten i boggi eller trippelboggi: I akselkombinasjoner med to eller tre aksler må ikke vekten fra noen aksel overskride den aksellast som er tillatt etter tabellen under a. c. Buss: Aksellasten for buss med luftfjæring eller tilsvarende fjæring, jf. fotnote 2 til aksellasttabellen under a, kan økes med 1 tonn på veger i Bk8 og høyere, men ikke ut over 11,5 tonn på drivaksel. Boggilasten kan økes med 2 tonn, men ikke ut over 14 tonn i Bk8 og T8 og 19 tonn i Bk10. 2. Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy på offentlig veg Største tillatte vekt av enkeltkjøretøy på veger i de forskjellige bruksklasser er angitt i tabell 2. Aktuell tillatt kjøretøyvekt kan begrenses ut fra aksellasttabellen (tabell 1) og det som er angitt i kjøretøyets vognkort. Tabell 2 Kjøretøyvekttabell Tonn Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Kjøretøytype 50 42 50 40 32 28 Motorvogn med 2 aksler 19 19 16 16 16 12 Motorvogn med 3 aksler 26 26 22 22 20 16 Motorvogn med 4 mindre enn 5,40 m 26 26 22 22 20 16 aksler og flere1, 2, 3 og avstand fra første til siste aksel 5,40 m–5,59 m 30 30 26 26 22 16 5,60 m–5,79 m 31 31 27 27 23 17 5,80 m eller større 32 32 28 28 24 18 Leddbuss 28 28 24 24 24 18 Slepvogn og dolly med semitrailer med 2 aksler 20 20 16 16 16 12 Slepvogn og dolly med semitrailer med 3 aksler 28 25 22 22 19 15 Slepvogn og dolly med semitrailer med 4 aksler 30 25 28 24 19 17 eller flere Påhengsvogn/semitrailer med 1 aksel4 10 10 8 8 8 6 Påhengsvogn/semitrailer med 2 aksler4 18 18 14 14 12 9 Semitrailer med 2 aksler i avstand over 1,79 m 20 20 16 16 16 12 med tvillingmonterte hjul der siste akselen er tvangsstyrt4, 5 Påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler og flere4 24 24 19 19 16 12 Semitrailer med boggi med boggiavstand 1,30– 27 27 22 22 20 15 1,79 m og en etterfølgende tvangsstyrt,5 og der minst de faste akslene har tvillingmonterte hjul4

1 Både fotnote 2 og 3 må være oppfylt. Hvis ikke, er tillatt vekt som for 3-akslet motorvogn. 2 Under forutsetning av at drivakselen har tvillingmonterte hjul og luftfjæring i henhold til direktiv 96/53/EF, eller hver drivaksel har tvillingmonterte hjul og ingen av akslene overstiger 9,5 t. 3 Under forutsetning av 2 styrende aksler der den ene kan være friksjonsstyrt. 4 Sum aksellast. 5 Tvangsstyring er et system der tilhengerens aksler styres automatisk når vinkelen mellom lengdeakslene på bil og tilhenger endres. Joystick- og friksjonsstyring er ikke å betrakte som tvangsstyring. 3. Tillatt aktuell totalvekt for vogntog på offentlig veg 8. aug. Nr. 1073 2014 1768 Norsk Lovtidend

a. Tillatt aktuell totalvekt for de forskjellige vogntog på de forskjellige bruksklasser er oppført i tabell 3a og 3b og er avhengig av minsteavstanden. Med minsteavstand menes avstanden fra bakerste aksel på motorvogn til fremste aksel på tilhenger. b. Motorvognens og tilhengerens tillatte aktuelle vekter begrenses eventuelt av aksellasttabellen, tabell 1, kjøretøyvekttabellen, tabell 2 og tillatte vekter etter vognkortet. Vogntogvekten begrenses eventuelt av slike tillatte vekter etter motorvognens vognkort samt andre krav som gjelder vogntogvekter i forskrift om bruk av kjøretøy. Tillatt aktuell vogntogvekt kan fordeles på kjøretøyene i vogntoget innenfor de rammene som er nevnt foran. For vogntog bestående av motorvogn M2 eller M3 med slepvogn eller påhengsvogn skal minsteavstanden ikke være mindre enn 3,00 meter. Det samme gjelder vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 med slepvogn eller påhengsvogn O3 eller O4. Tabell 3a Totalvektstabell for vogntog bestående av motorvogn med slepvogn Tonn Vogntog bestående av Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Slepvogn1 med Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28 2 aksler 2 aksler1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 39 39 32 32 32 24 3 aksler1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 47 42 38 38 32 27 4 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 47 42 40 40 32 28 3 aksler 2 aksler1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,69 40 40 38 38 30 24 3,70 og større 46 42 38 38 32 27 3 aksler1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,69 47 42 44 40 32 28 3,70 og større 50 42 44 40 32 28 4 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 og større 50 42 50 40 32 28 4 aksler og flere 2 aksler1 Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,69 47 42 43 40 32 28 3,70 og større 50 42 43 40 32 28 3 aksler og flere1 Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 og større 50 42 50 40 32 28

1 Gjelder ikke for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 meter. For disse gjelder vogntogvekten som for vogntog med påhengsvogn/semitrailer med 3 aksler etter tabell 3b. Tabell 3b Totalvektstabell for vogntog bestående av motorvogn med påhengsvogn eller semitrailer Vogntog bestående av: Tonn Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28 /semitrailer med 2 aksler 1 aksel Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 og større 29 29 24 24 24 18 2 aksler Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 til og med 3,19 34 34 30 30 26 21 3,20 til og med 3,39 35 35 30 30 27,1 21 3,40 til og med 3,69 36 36 30 30 28 21 3,70 og større 37 37 30 30 28 21 2 aksler i avstand Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 over 1,79 m 3,00 til og med 3,39 37 36 32 32 28 23 3,40 til og med 3,69 38 36,8 32 32 28,6 24 3,70 og større 39 37,4 32 32 29 24 3,70 og større 39 37,4 32 32 29 24 3 aksler og flere2 Mindre enn 3,00 19 19 16 16 16 12 3,00 til og med 3,39 37 36 35 35 28 23 3,40 til og med 3,69 38 36,8 35 35 28,6 24 3,70 til og med 3,99 39 37,4 35 35 29 24 4,00 til og med 4,29 40 37,9 35 35 29,4 24 8. aug. Nr. 1073 2014 1769 Norsk Lovtidend

Vogntog bestående av: Tonn Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28 /semitrailer med 4,30 til og med 4,59 41 38,5 35 35 29,8 24 4,60 til og med 4,89 42 39,1 35 35 30,3 24 4,90 til og med 5,29 43 39,7 35 35 30,7 24 5,30 til og med 5,69 46 40,5 35 35 31,4 24 5,70 til og med 6,09 46 41,3 35 35 32 24 6,10 og større 46 42 35 35 32 24 3 aksler 1 aksel Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,19 33 33 30 30 26 21 3,20 til og med 3,59 34 34 30 30 26,7 21 3,60 til og med 3,99 35 35 30 30 27,4 21 4,00 til og med 4,39 36 36 30 30 28 21 2 aksler Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,29 37 36 36 36 28 24 3,30 til og med 3,59 38 36,6 36 36 28,4 24 3,60 til og med 3,89 39 37,1 36 36 28,9 24 3,90 til og med 4,09 40 37,7 36 36 29,3 24 4,10 til og med 4,29 41 38,1 36 36 29,6 24 4,30 til og med 4,49 42 38,4 36 36 29,9 24 4,50 til og med 4,69 43 38,8 36 36 30,2 24 4,70 til og med 5,19 44 39,2 36 36 30,5 24 5,20 til og med 5,69 44 40 36 36 31,3 24 5,70 til og med 6,19 44 41 36 36 32 24 6,20 og større 44 42 36 36 32 24 3 aksler 2 aksler i avstand Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 over 1,79 m 3,00 til og med 3,29 41 39 38 38 30 25 3,30 til og med 3,59 42 39,5 38 38 30,4 25,5 3,60 til og med 3,89 43 40 38 38 30,8 26 3,90 til og med 4,19 44 40,5 38 38 31,2 26,5 4,20 til og med 4,49 45 41 38 38 31,6 27 4,50 og større 46 41,5 38 38 32 27 3 aksler og flere2 Mindre enn 3,00 26 26 22 22 20 15 3,00 til og med 3,29 41 39 41 39 30 25 3,30 til og med 3,59 42 39,5 41 39,3 30,4 25,5 3,60 til og med 3,89 43 40 41 39,7 30,8 26 3,90 til og med 4,19 44 40,5 41 40 31,2 26,5 4,20 til og med 4,49 45 41 41 40 31,6 27 4,50 til og med 4,79 46 41,5 41 40 32 27 4,80 til og med 5,09 47 42 41 40 32 27 5,10 til og med 5,39 48 42 41 40 32 27 5,40 til og med 5,69 49 42 41 40 32 27 5,70 og større 50 42 41 40 32 27 4 aksler og flere 1 aksel Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,29 38 36 36 36 28 23 3,30 til og med 3,59 39 36,5 36 36 28,4 23,5 3,60 til og med 3,89 40 37 36 36 28,9 24 3,90 til og med 4,19 41 37,5 36 36 29,3 24 4,20 til og med 4,69 42 38 36 36 29,8 24 4,70 til og med 5,19 42 39 36 36 30,5 24 5,20 til og med 5,69 42 40 36 36 31,3 24 5,70 til og med 6,39 42 41 36 36 32 24 6,40 og større 42 42 36 36 32 24 2 aksler Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 3,00 til og med 3,39 42 38 42 38 29 25 3,40 til og med 3,79 43 38,8 42 38,7 29,7 25,6 3,80 til og med 4,09 44 39,6 42 39,4 30,4 26,1 4,10 til og med 4,39 45 40,2 42 40 30,9 26,6 4,40 til og med 4,69 46 40,8 42 40 31,5 27 8. aug. Nr. 1073 2014 1770 Norsk Lovtidend

Vogntog bestående av: Tonn Bk10 BkT8 Bk8 Bk6 Motorvogn med Påhengsvogn Minsteavstand, m 50 42 50 40 32 28 /semitrailer med 4,70 til og med 4,99 47 41,4 42 40 32 27 5,00 til og med 5,29 48 42 42 40 32 27 5,30 til og med 5,59 49 42 42 40 32 27 5,60 og større 50 42 42 40 32 27 2 aksler i avstand Mindre enn 3,00 32 32 28 28 24 18 over 1,79 m, 3 aksler og flere2 3,00 til og med 3,39 46 40 46 40 31 27 3,40 til og med 3,79 48 41,5 47 40 32 27,5 3,80 til og med 4,19 49 42 47 40 32 28 4,20 og større 50 42 47 40 32 28

2 Gjelder også for slepvogn hvor samtlige innbyrdes akselavstander er under 3,00 meter. 4. Tillatt kjøretøy- og vogntoglengde for offentlig veg a. Offentlige veger har ulike tillatte største lengder. For den enkelte vegstrekning er slike lengder fastsatt i riksveglisten gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a og i veglister for fylkes- og kommunale veger. Følgende lengder er tillatt for enkeltkjøretøy og vogntog dersom ikke mindre lengde er fastsatt ved oppsetting av offentlig trafikkskilt eller i vegliste. Tabell 4 Tillatt lengde i meter Kjøretøy/vogntogtype 19,50 m-veger 15 m-veger 12,40 m-veger Motorvogn unntatt buss 12,00 12,00 12,00 Tilhenger, unntatt semitrailer og slepvogn til bruk i 24,00 12,00 12,00 12,00 meter tømmervogntog Motorvogn med semitrailer 17,50 15,00 12,40 Motorvogn med slepvogn eller påhengsvogn 19,50 15,00 12,40 Buss med 2 aksler3 13,501, 2 13,501, 2 12,40 Buss med 3 aksler eller flere3 15,001 15,001 12,404 Leddbuss3 18,75 15,00 12,40 Buss med slepvogn eller påhengsvogn 18,75 15,00 12,40

1 12,40 m for buss som er innrettet for kombinert transport av personer og gods ut over bagasje og som ikke innehar nasjonalt eller internasjonalt ruteløyve. 2 For buss registrert før 9. mars 2004 er tillatt lengde 15,00 meter. Dette gjelder inntil 1. januar 2021. 3 Når buss registrert fra og med 9. mars 2004 står stille skal et vertikalt plan som tangerer kjøretøyets side (på den siden av kjøretøyet som vender ut fra sirkelen) og den ytterste sirkelradien, defineres ved å merke opp en linje på bakken. For leddbusser skal begge de to stive leddseksjonene plasseres parallelt med planet. Når kjøretøyet så kjøres inn i sirkelen, må ingen deler av kjøretøyet gå utenfor dette planet med mer enn 0,60 meter. 4 På strekningen Fv. 63 Stigseterøra–Istedalssetra (Trollstigen) kan buss med tre aksler ha lengde inntil 13,10 m når den har tvangsstyrt aksel. Dokumentasjon for at bussen har slik aksel må medbringes og kunne fremvises ved forespørsel. Dokumentasjonen skal være utstedt av enten kjøretøyets produsent eller registreringslandets veg- eller kjøretøymyndighet, være på norsk eller engelsk og omtale det konkrete kjøretøyet. Kjøringen skal kun foregå med sittende passasjerer. b. For kjøretøy og vogntog som spesifisert ovenfor, gjelder dessuten følgende: 1. Motorvogner og vogntog skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 5,30 meter. En et semitrailervogntog med lengde inntil 17,50 meter skal anses å oppfylle kravene i første ledd dersom semitrailerens akselavstand ikke overstiger

der L er semitrailerens bredde, og akselavstanden i dette nummer måles som avstanden mellom aksen til semitrailerens kingbolt og den ikke-styrende boggiens midtlinje. 2. Avstanden målt mellom senter king-pin og semitrailerens bakerste punkt målt langs senterlinjen skal ikke overstige 12,00 meter. 3. Den horisontalt målte avstand mellom senter king-pin og et vilkårlig punkt på semitrailerens forende må ikke overstige 2,04 meter 4. For vogntog bestående av motorvogn og slepvogn eller påhengsvogn, skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse fra lastbærerens forreste utvendige punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste utvendige punkt minus avstanden mellom motorvognens bakerste punkt til tilhengerens forreste punkt ikke overstige 15,65 meter. 8. aug. Nr. 1073 2014 1771 Norsk Lovtidend

5. For vogntog som nevnt i nr. 4 skal avstanden målt parallelt med vogntogets lengdeakse, fra lastbærerens forreste utvendige punkt bak førerhuset til tilhengerens bakerste utvendige punkt ikke overstige 17,15 meter. 6. For vogntog bestående av motorvogn kategoriene M2 og M3 med slepvogn eller påhengsvogn skal avstanden mellom bakerste aksel på motorvogn til forreste aksel på tilhenger (minsteavstand) ikke være mindre enn 3,00 meter. Det samme gjelder for vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 med slepvogn eller påhengsvogn O3 eller O4. 5. Tillatt kjøretøybredde på offentlig veg a. Største tillatte bredde for kjøretøy på offentlig veg er 2,55 meter hvis ikke mindre bredde er fastsatt ved oppsetting av offentlig trafikkskilt eller i vegliste. b. For kjøretøy med skappåbygg – fast eller avtagbart – spesielt utstyrt til transport av gods under kontrollert temperatur hvor hver sidevegg inklusive isolasjon er minst 45 mm tykk, er største tillatte bredde 2,60 meter på veger som ellers er tillatt for 2,55 meter. § 5–5. Kjøring som er tillatt uten dispensasjon på offentlig veg 1. Særlige bestemmelser om transport av tømmer a. Transport av tømmer med motorvogn og slepvogn kan utføres med inntil 22,00 meter vogntoglengde på veg som er merket 22,00 meter og med inntil 24,00 meter vogntoglengde på veger som er merket 24,00 meter i veglister gitt med hjemmel i § 5–3 nr. 2 bokstav a. b. Vogntoget må være særlig innrettet for transport av tømmer. Høyden på slepvognen må ikke være mer enn 4,00 meter dersom vogntoget er lengre enn 19,50 meter. c. Vogntog særlig innrettet for transport av tømmer med vogntoglengde mellom 19,50 og 24,00 meter, skal fra plassering på linje kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler med radius 12,50 og 2,00 meter. d. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. e. Transport av returgods på vogntog med lengde mellom 19,50 og 24,00 meter er tillatt i forbindelse med tømmertransport i henhold til bestemmelsene her. Ved slik transport skal det på forlangende godtgjøres at transporten er en returtransport ved at den forutgående tømmertransporten dokumenteres med fraktbrev eller lignende. f. Tillatt totalvekt for vogntog særlig innrettet for transport av tømmer med minst 7 aksler 1. Største tillatte totalvekt ved transport av tømmer fremgår av veglister gitt med hjemmel i § 5–3 nr. 2 bokstav a. 2. På veger hvor største tillatte totalvekt for transport av tømmer er angitt som 60 tonn, tillates slike totalvekter som angitt i nr. 3 bokstav a. 3. På veger hvor største tillatte totalvekt for transport av tømmer er angitt som 56 tonn, tillates slike totalvekter som angitt i nr. 3 bokstav a inntil 56 tonn. 4. Tømmervogntog med større totalvekt enn 50 tonn skal ha lengde uten gods minst 21,50 meter. 5. Ved returtransport i henhold til bokstav e er største tillatte totalvekt 50 tonn. g. Tillatt totalvekt for slepvogn med 4 aksler eller flere som inngår i tømmervogntog med tillatt totalvekt større enn 50 tonn 1. For slepvogn med 4 aksler eller flere som inngår i tømmervogntog med tillatt totalvekt inntil 60 tonn, er største tillatte totalvekt 36 tonn, dersom slepvognen har avstand fra første til siste aksel minst 8,01 m. For slepvogn med avstand fra første til siste aksel mindre enn 8,01 meter, tillates slik totalvekt som angitt i nr. 3 bokstav b. 2. For slepvogn med 4 aksler eller flere som inngår i tømmervogntog med tillatt totalvekt inntil 56 tonn etter bokstav f. nr. 3, er største tillatte totalvekt 32 tonn dersom slepvognen har avstand fra første til siste aksel minst 5,80 meter. 3. Slepvognen skal ha to styrende aksler. 4. Ved transport av returgods skal slepvognens totalvekt ikke overstige 30 tonn. 2. Særlige bestemmelser om modulvogntog med lengde inntil 25,25 meter og totalvekt inntil 60 tonn Frem til 1. juni 2017 gjelder i tillegg følgende særbestemmelser for modulvogntog på nærmere oppgitte strekninger på offentlig veg: a. Tillatte modulvogntog er: 1. Motorvogn N2 og N3 påkoblet en «dolly» med en semitrailer O3 og O4 2. Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 påkoblet en påhengsvogn O3 og O4 3. Motorvogn N2 og N3 med semitrailer O3 og O4 med vekselbeholder/container/skap påkoblet en semitrailer O3 og O4. b. Et modulvogntogs lengde må ikke overstige 25,25 m. c. For modulvogntog hvor avstanden mellom første og siste aksel er 19,00 meter eller mer, er største tillatte totalvekt 60 tonn. d. Ved bruk av modulvogntog gjelder i tillegg: 1. Vogntoget skal ikke ha mer enn to ledd som vogntogets deler kan dreies om i horisontalplanet. 8. aug. Nr. 1073 2014 1772 Norsk Lovtidend

2. Alle kjøretøy som inngår i modulvogntog skal ha ABS-bremser. 3. Et modulvogntog skal fra plassering på linje kunne kjøres 120° mellom to konsentriske sirkler med radius 16,50 meter og 7,50 meter. 4. Trekking av inntil to tilhengere tillates. e. Farlig gods, i henhold til forskrift 1. april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods, vil ikke være tillatt å frakte på modulvogntog. 3. I tillegg til de vekter som følger av § 5–4 nr. 2 og 3, gjelder følgende for vogntog særlig innrettet for transport av tømmer og modulvogntog med tillatt totalvekt over 50 tonn etter denne paragraf nr. 1 og 2 a. Tillatt totalvekt for vogntog særlig innrettet for transport av tømmer og modulvogntog Minsteavstand Avstand fra første til siste aksel i Totalvekt i meter tonn 3,00–3,69 m Mindre enn 16,00 Som for Bk10/50 Tømmervogntog og modulvogntog 16,00 eller større 50 bestående av motorvogn med dolly og semitrailer, med minsteavstand 3,70 m eller større, og øvrige modulvogntog uavhengig av minsteavstander 15,60 eller mindre 50 15,61–16,00 51 16,01–16,20 52 16,21–16,60 53 16,61–17,00 54 17,01–17,40 55 17,41–17,80 56 17,81–18,20 57 18,21–18,60 58 18,61–18,99 59 19,00 eller større 60

b. Tillatt totalvekt for enkeltkjøretøy som inngår i vogntog særlig innrettet for transport av tømmer og modulvogntog Avstand fra første til siste aksel Totalvekt i tonn Slepvogn1 og dolly med semitrailer mindre enn 5,80 m 30 med 4 aksler eller flere 5,80 m–6,35 m 32 6,36 m–6,90 m 33 6,91 m–7,45 m 34 7,46 m–8,00 m 35 8,01 m eller større 36

1 Under forutsetning av 2 styrende aksler. Dersom slepvognen ikke har 2 styrende aksler, er største tillatte totalvekt 30 tonn uavhengig av avstand fra første til siste aksel. 4. På motorvogn og semitrailer i innenlands transport av 45-fots container med delbart gods direkte fra eller til skip eller jernbane og frem til bestemmelsesstedet tillates en større avstand enn 12,00 meter fra senter king-pin til semitrailerens bakre begrensning. Største tillatte lengde for motorvogn med semitrailer som angitt i § 5–4 nr. 4 bokstav a nr. 1 skal ikke overskrides. Slik transport er kun tillatt mellom nærmeste egnede jernbanestasjon eller laste- og lossehavn og bestemmelsessted. Transport av tom 45-fots container mellom bestemmelsessted og lagringsplass er likevel tillatt. 5. Buss kan ha reservehjul, sykkelstativ eller annet utstyr som rager inntil 0,60 meter bakover i tillegg til største tillatte lengde. Utstyret må være plassert symmetrisk om bussens lengdeakse og ikke være bredere enn 1,60 meter. 6. Landbruksmaskin kan forflyttes over kortere vegstrekninger som ledd i vanlig bruk med bredde inntil 3,50 meter. Aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt og lengde må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a. § 5–6. Særlige bestemmelser om transport av 2 husmoduler, 2 båter og kjøretøy uten dispensasjon 1. På veger med største tillatte vogntoglengde 19,50 meter som ikke er i veggruppe IKKE i veglister gitt i medhold av § 5–2 nr. 3 bokstav a og b tillates transport av 2 husmoduler, 2 båter og kjøretøy uten dispensasjon med dimensjoner som angitt i tabellen. 8. aug. Nr. 1073 2014 1773 Norsk Lovtidend

Gods- og vogntogtype Lengde m Bredde m To husmoduler på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og 22,00 3,25 slep- eller påhengsvogn O3 eller O4 To båter på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- 22,00 3,25 eller påhengsvogn O3 eller O4 Kjøretøy på vogntog særlig innrettet for transport av kjøretøy, 22,00 2,55 bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4 Kjøretøy på vogntog særlig innrettet for transport av kjøretøy, 20,00 2,55 bestående av motorvogn N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O4

2. Ved transport på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O4, tillates gods å stikke ut 1,50 m bak vogntoget. Ved transport på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4, tillates gods å stikke ut inntil 1,50 m foran og 1,50 m bak vogntoget. 3. Aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a. Det samme gjelder lengde og bredde uten gods. 4. Motorvogn som skal transportere gods med bredde over 2,55 meter skal uten gods ha bredde minst 2,30 meter. § 5–7. Kjøring som er tillatt uten dispensasjon Når aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt ikke overskrider det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav a, kan følgende kjøretøy brukes med slik lengde og bredde som fastsatt i tabellene i denne paragraf, på veger som ikke er i veggruppe IKKE: 1. Motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil som er konstruert med større lengde eller bredde enn det som er tillatt etter § 5–4 nr. 4 og 5. Det er ikke tillatt at motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil benyttes til transport av gods på offentlig veg dersom lengde, bredde, aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt overskrider det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav a. Tabellen nedenfor angir de største tillatte dimensjoner. Motorvogn Med gods Uten gods Lengde m Bredde m Lengde m Bredde m Motorredskap Transport av gods Transport av gods 14,00 3,25 ikke tillatt ikke tillatt Mobilkran, Transport av gods Transport av gods 14,00 3,25 betongpumpebil, ikke tillatt ikke tillatt liftbil

2. Vogntog spesielt innrettet for transport av tungt udelbart gods, som med eller uten gods har større lengde eller bredde enn det som er tillatt etter § 5–4 nr. 4 og 5. Tillatte lengder og bredder med og uten gods er angitt i tabellen i bokstav a. a. Tabell Vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde m (for Lengde m Bredde m (for tilhenger) tilhenger) Motorvogn N2 og N3 22,00 3,25 22,00 3,00 med tilhenger O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) som har 5 eller flere aksler med lik avstand mellom akslene Motorvogn N2 og N3 22,00 3,25 22,00 3,00 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods med styrbar aksel på semitraileren Motorvogn N2 og N3 20,00 3,25 17,50 3,00 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport 8. aug. Nr. 1073 2014 1774 Norsk Lovtidend

Vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde m (for Lengde m Bredde m (for tilhenger) tilhenger) av tungt, udelbart gods uten styrbar aksel på semitraileren

b. Innenfor dimensjonene med gods som oppgitt i tabellen, tillates følgende transportert: 1. Én udelbar lastenhet med større lengde og/eller bredde enn tillatt for vegen 2. Flere udelbare lastenheter med større lengde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere lastenheter med større lengde enn tillatt for vegen, skal lastenhetenes totale bredde ikke overstige 2,55 meter. 3. Flere udelbare lastenheter med større bredde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere udelbare lastenheter med bredde over 2,55 meter, skal lastenhetenes totale lengde ikke overstige tillatte lengder etter § 5–4 nr. 4 bokstav b. På veg med tillatt vogntoglengde 12,40 og 15,00 meter skal lastenhetenes bakerste punkt ligge innenfor tillatt lengde for vegen. 4. Én lastenhet som ikke kan deles uten store vansker, kostnader eller fare for skade, hvor lastenhetens dimensjoner er innenfor tillatt vogntoglengde og bredde for den aktuelle vegen. 5. Ved transport etter nr. 1 til 3 tillates likevel transportert deler som demonteres fra hovedkolliet for å redusere transportens bredde eller høyde eller for å bedre trafikksikkerheten. 3. Transport av udelbart gods med motorvogn N2 og N3 og tilhenger O3 og O4, når godset er lengre eller bredere enn lastebilen eller tilhengeren. Tillatte kjøretøytyper og tillatte lengder og bredder med og uten gods er angitt i bokstav a. a. Tabell Motorvogn/vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde m Lengde m Bredde m Motorvogn N2 og N3 med 20,00 2,55 17,50 2,55 uttrekkbar semitrailer O3 og O4 beregnet på transport av langt, udelbart gods Motorvogn N2 og N3 med 20,00 2,55 19,50 2,55 uttrekkbar slep- eller påhengsvogn O3 og O4 beregnet på transport av langt, udelbart gods Motorvogn N2 og N3 med 20,00 3,25 17,50 2,55 uttrekkbar eller vanlig semitrailer O3 og O4 Motorvogn N2 og N3 med vanlig 19,50 3,25 19,50 2,55 slep- eller påhengsvogn O3 og O4 Motorvogn N2 og N3 12,00 3,25 12,00 2,55

b. Innenfor dimensjonene med gods oppgitt i tabellen, tillates følgende transportert på uttrekkbart vogntog beregnet på transport av langt, udelbart gods og semitrailervogntog 1. Én udelbar lastenhet med større lengde og/eller bredde enn tillatt for vegen. 2. Flere udelbare lastenheter med større lengde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere udelbare lastenheter med større lengde enn tillatt for vegen, skal lastenhetenes totale bredde ikke overstige 2,55 meter. 3. Flere lastenheter med større bredde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere udelbare lastenheter med bredde over 2,55 meter, lastenhetenes totale lengde ikke overstige tillatte lengder etter § 5–4 nr. 4 bokstav b. På veg med tillatt vogntoglengde 12,40 og 15,00 meter skal lastenhetenes bakerste punkt ligge innenfor tillatt lengde for vegen. 4. Delbart gods sammen med udelbart gods på veger med tillatt vogntoglengde 19,50 meter. Det delbare godset skal plasseres innenfor bredde 2,55 meter og tillatte lengder etter § 5–4 nr. 4 bokstav b. c. Innenfor dimensjonene med gods oppgitt i tabellen, tillates følgende transportert på motorvogn med slep- eller påhengsvogn: 1. Én udelbar lastenhet med større bredde enn tillatt for vegen på enten motorvognen eller tilhengeren. Kjøretøyets totale lengde med gods skal ikke overstige 12,00 meter. 2. Flere lastenheter med større bredde enn tillatt for vegen. Dersom det transporteres flere udelbare lastenheter med bredde over 2,55 meter, skal lastenhetenes totale lengde ikke overstige tillatte 8. aug. Nr. 1073 2014 1775 Norsk Lovtidend

lengder etter § 5–4 nr. 4 bokstav b. På veg med tillatt vogntoglengde 12,40 og 15,00 meter skal lastenhetenes bakerste punkt ligge innenfor tillatt lengde for vegen. 3. Delbart gods sammen med udelbart gods. Det delbare godset skal plasseres innenfor bredde 2,55 meter. På veg med tillatt vogntoglengde 19,50 meter skal det delbare godset plasseres innenfor bredde 2,55 meter og tillatte lengder etter § 5–4 nr. 4 bokstav b. På veger med tillatt vogntoglengde 12,40 og 15,00 meter tillates delbare lastenheter kun plassert på motorvognen. d. Innenfor dimensjonene med gods oppgitt i tabellen, tillates følgende transportert på motorvogn: 1. Én udelbar lastenhet med større bredde enn tillatt for vegen 2. Flere udelbare lastenheter med større bredde enn tillatt for vegen 3. Delbart gods sammen med udelbart gods. Det delbare godset skal plasseres innenfor bredde 2,55 meter. 4. Ved transport av flere udelbare lastenheter og ved samlasting av udelbare og delbare lastenheter etter denne paragraf nr. 2 bokstav b og nr. 3 bokstav b til d, tillates lastenhetene plassert i høyden i den utstrekning det er forsvarlig. 5. Motorvogn N2 og N3 må ha bredde på minst 2,30 meter dersom den skal trekke tilhenger som med eller uten gods er bredere enn 2,55 meter. Motorvognens bredde kan ikke overstige 2,55 meter. § 5–8. Dispensasjon uten tidsbegrensning 1. Dispensasjon uten tidsbegrensning for kjøring på veggruppe A og B kan gis til motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil som er beregnet for større aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt, lengde eller bredde enn det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a. Tabellen angir de største tillatte dimensjoner. Motorvogn Med gods Uten gods Lengde m Bredde m Lengde m Bredde m Motorredskap Transport av gods Transport av gods 14,00 3,25 ikke tillatt ikke tillatt Mobilkran, Transport av gods Transport av gods Ingen lengde- 3,25 betongpumpebil, ikke tillatt ikke tillatt begrensning liftbil

Mobilkran, betongpumpebil og liftbil med dimensjoner som ikke utløser krav til ledsagelse etter bestemmelsene i § 5–11 nr. 3, skal kunne kjøres en runde mellom to konsentriske sirkler på henholdsvis 15,00 og 7,00 meter. Når lengden er over 14,00 meter må det dokumenteres fra fabrikanten at sporingskravet er oppfylt før dispensasjon kan utstedes. 2. Dispensasjon uten tidsbegrensning for kjøring på veger i veggruppe A og B kan gis til: a. Vogntog spesielt innrettet for transport av udelbart gods som er konstruert for større aksellaster, last fra akselkombinasjoner, totalvekt, lengde eller bredde enn tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a. b. Transport av udelbart gods på vogntog som omhandlet i bokstav a. c. Tabellen nedenfor angir hvilke kjøretøy og vogntog det er tillatt å bruke, og de største tillatte dimensjoner med og uten gods. Vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde m (for Lengde m Bredde m (for tilhenger) tilhenger) Motorvogn N2 og N3 22,00 3,25 22,00 3,00 med tilhenger O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods (f.eks. transformator) som har 5 eller flere aksler med lik avstand mellom akslene Motorvogn N2 og N3 22,00 3,25 22,00 3,00 med semitrailer O3 og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods med styrbar aksel på semitraileren Motorvogn N2 og N3 20,00 3,25 17,50 3,00 med semitrailer O3 8. aug. Nr. 1073 2014 1776 Norsk Lovtidend

Vogntogtype Med gods Uten gods Lengde m Bredde m (for Lengde m Bredde m (for tilhenger) tilhenger) og O4 spesielt innrettet for transport av tungt, udelbart gods uten styrbar aksel på semitraileren

d. Dersom største tillatte aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt overstiger det som angitt i § 5– 4 nr. 1 til 3 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a, tillates kun transport av ett udelbart kolli. Transport av deler som demonteres fra det udelbare kolliet for å redusere kolliets bredde eller høyde eller for å bedre sikkerheten, tillates likevel transportert innenfor de totalvekter som er tillatt etter dispensasjonen. 3. Tillatt aksellast og last fra akselkombinasjon for dispensasjon uten tidsbegrensning på offentlig veg a. Tabell for tillatt aksellast Veggruppe A Veggruppe B Akselavstand i Bk10 BkT Bk8 Bk10 BkT Bk8 meter 8 8 Aksellast – 11 9 9 11 9 9 Aksellast Drivaksel 121 9 9 121 9 9 Boggilast 1,30–1,792 211 16 16 201 14 14 Boggilast 1,20–1,29 20 16 16 19 14 14 Trippelboggilast 1,30–1,79 261 22 19 241 19 16 Trippelboggilast 1,20–1,293 24 22 19 22 19 16 Trippelboggilast Under 1,203 22 20 17 20 17 14

1 12 tonn kun på én aksel. 2 Begge avstander. 3 En eller begge avstander. b. Tillatt totalvekt ved dispensasjon uten tidsbegrensning på offentlig veg Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstand og etter de innbyrdes akselavstander i de enkelte akselkombinasjoner slik det fremkommer i totalvektstabellen i bokstav a. Totalvekten beregnes ved å gange med: 1,3 for veggruppe A – maksimalt 65 tonn totalvekt 1,2 for veggruppe B – maksimalt 60 tonn totalvekt De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg. Ved større akselavstand enn 16 meter regnes den totalvekten som svarer til 16 meter. Totalvektstabell Maks totalvekt i tonn Akselavstand i Bk10 BkT Bk8 Bk6 meter 8 50 42 39 31,5 27,5 1,81–2,50 18,2 18,2 18,0 14,5 10,5 2,51–2,60 18,4 18,4 18,0 14,6 10,6 2,61–2,80 18,8 18,8 18,0 14,9 10,9 2,81–3,00 19,3 19,3 18,0 15,2 11,2 3,01–3,20 19,8 19,8 18,0 15,5 11,5 3,21–3,40 20,2 20,2 20,2 15,9 11,9 3,41–3,60 20,7 20,7 20,7 16,2 12,2 3,61–3,80 21,1 21,1 21,1 16,5 12,5 3,81–4,00 21,6 21,6 21,6 16,8 12,8 4,01–4,20 22,1 22,1 22,1 17,1 13,1 4,21–4,40 22,5 22,5 22,5 17,4 13,4 4,41–4,60 23,0 23,0 23,0 17,7 13,7 4,61–4,80 23,4 23,4 23,4 18,0 14,0 4,81–5,00 23,9 23,9 23,9 18,3 14,3 5,01–5,20 24,4 24,4 24,4 18,6 14,6 5,21–5,40 24,8 24,8 24,8 19,0 15,0 5,41–5,60 25,3 25,3 25,3 19,3 15,3 5,61–5,80 25,7 25,7 25,7 19,6 15,6 8. aug. Nr. 1073 2014 1777 Norsk Lovtidend

Maks totalvekt i tonn Akselavstand i Bk10 BkT Bk8 Bk6 meter 8 50 42 39 31,5 27,5 5,81–6,00 26,2 26,2 26,2 19,9 15,9 6,01–6,20 26,7 26,7 26,7 20,2 16,2 6,21–6,40 27,1 27,1 27,1 20,5 16,5 6,41–6,60 27,6 27,6 27,6 20,8 16,8 6,61–6,80 28,0 28,0 28,0 21,1 17,1 6,81–7,00 28,5 28,5 28,5 21,4 17,4 7,01–7,20 29,0 28,8 28,8 21,7 17,7 7,21–7,40 29,5 29,1 29,1 22,1 18,1 7,41–7,60 30,0 29,4 29,4 22,4 18,4 7,61–7,80 30,5 29,7 29,7 22,7 18,7 7,81–8,00 31,0 30,0 30,0 23,0 19,0 8,01–8,20 31,5 30,3 30,3 23,3 19,3 8,21–8,40 32,0 30,6 30,6 23,5 19,5 8,41–8,60 32,5 30,9 30,9 23,8 19,8 8,61–8,80 33,0 31,2 31,2 24,0 20,0 8.81–9,00 33,5 31,5 31,5 24,3 20,3 9,01–9,20 34,0 31,8 31,8 24,5 20,5 9,21–9,40 34,5 32,1 32,1 24,8 20,8 9,41–9,60 35,0 32,4 32,4 25,0 21,0 9,61–9,80 35,5 32,7 32,7 25,3 21,3 9,81–10,00 36,0 33,0 33,0 25,5 21,5 10,01–10,20 36,5 33,3 33,3 25,8 21,8 10,21–10,40 37,0 33,6 33,6 26,0 22,0 10,41–10,60 37,5 33,9 33,9 26,3 22,3 10,61–10,80 38,0 34,2 34,2 26,5 22,5 10,81–11,00 38,5 34,5 34,5 26,8 22,8 11,01–11,20 39,0 34,8 34,8 27,0 23,0 11,21–11,40 39,5 35,1 35,1 27,3 23,3 11,41–11,60 40,0 35,4 35,4 27,5 23,5 11,61–11,80 40,5 35,7 35,7 27,8 23,8 11,81–12,00 41,0 36,0 36,0 28,0 24,0 12,01–12,20 41,5 36,3 36,2 28,2 24,2 12,21–12,40 42,0 36,6 36,3 28,4 24,4 12,41–12,60 42,5 36,9 36,5 28,5 24,5 12,61–12,80 43,0 37,2 36,6 28,7 24,7 12,81–13,00 43,5 37,5 36,8 28,9 24,9 13,01–13,20 44,0 37,8 36,9 29,1 25,1 13,21–13,40 44,5 38,1 37,1 29,2 25,2 13,41–13,60 45,0 38,4 37,2 29,4 25,4 13,61–13,80 45,5 38,7 37,4 29,6 25,6 13,81–14,00 46,0 39,0 37,5 29,8 25,8 14,01–14,20 46,5 39,3 37,7 29,9 25,9 14,21–14,40 47,0 39,6 37,8 30,1 26,1 14,41–14,60 47,5 39,9 38,0 30,3 26,3 14,61–14,80 48,0 40,2 38,1 30,5 26,5 14,81–15,00 48,5 40,5 38,3 30,6 26,6 15,01–15,20 49,0 40,8 38,4 30,8 26,8 15,21–15,40 49,5 41,1 38,6 31,0 27,0 15,41–15,60 50,0 41,4 38,7 31,2 27,2 15,61–15,80 50,0 41,7 38,9 31,3 27,3 15,81–16,00 50,0 42,0 39,0 31,5 27,5

c. Flere enn tre etterfølgende aksler: Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med innbyrdes avstander på 1,20 meter eller mer og av vogntoget som helhet skal hver for seg regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i bokstav b. Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20 til 1,80 meter, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av angitt trippelboggilast for vegstrekningens bruksklasse i tabellen i bokstav a. 8. aug. Nr. 1073 2014 1778 Norsk Lovtidend

d. Dispensasjonen gjelder for veger i veggruppe A og B. 4. Ved overskridelse av de vekter og dimensjoner som følger av dispensasjonen kan dispensasjonen trekkes tilbake. Det samme gjelder dersom vilkårene i § 5–11 ikke er overholdt. § 5–9. Dispensasjon med tidsbegrensning 1. Dispensasjon med tidsbegrensning utstedes for en bestemt vegrute og må vanligvis innhentes for hver tur. Ved særlig tung transport kan det kreves at bruene passeres sentrisk og med fart ikke over 15 km//t. Transporten må følges over bruene av tjenestemann fra Statens vegvesen eller politiet. Transportøren skal kontakte Statens vegvesen eller politiet for å avtale tid for transporten. 2. Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis for følgende: a. Dimensjoner 1. Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis til motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil for overskridelse av dimensjonene som gitt i § 5–4 nr. 4 og 5 for veger i veggruppe IKKE, inntil de dimensjoner som angis for slike kjøretøy i § 5–8 nr. 1. 2. Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis til kjøretøy og vogntog som omtalt i § 5–7 nr. 2 og 3 for overskridelse av dimensjonene som gitt i § 5–7 og § 5–8 for veggruppe A og B og § 5–4 nr. 4 og 5 for veger i veggruppe IKKE. 3. For vogntog som omtalt i § 5–7 nr. 2 gjelder bestemmelsene om transport av flere udelbare lastenheter i § 5–7 tilsvarende så fremt tillatte aksellaster, last fra akselkombinasjoner og totalvekt etter § 5–4 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a ikke overskrides. Innenfor disse vektene kan det også gis dispensasjon for transport av tilhørende delbart gods som har logisk sammenheng med det eller de udelbare kolliene. Dispensasjon kan også gis for transport av flere udelbart kolli som hver for seg overstiger både største tillatte lengde og bredde for vegen. 4. For kjøretøy og vogntog som omtalt i § 5–7 nr. 3 gjelder bestemmelsene om transport av flere udelbare lastenheter og samlasting i § 5–7 tilsvarende, så fremt tillatte aksellaster, last fra akselkombinasjoner og totalvekt etter § 5–4 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a ikke overskrides. Dispensasjon kan også gis for transport av flere udelbart kolli som hver for seg overstiger både største tillatte lengde og bredde for vegen. b. Vekt 1. Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis til motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil for overskridelse av vekter som gitt i § 5–4 nr. 1 til 3 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a for veger i veggruppe IKKE, likevel ikke for slike vekter som utløser krav om følge over den enkelte bru. 2. Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis til vogntog som omtalt i § 5–8 nr. 2 for overstigelse av vektene som gitt i § 5–8 for veger i veggruppe A og B og § 5–4 nr. 1 til 3 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a for veger i veggruppe IKKE. 3. Dispensasjon med tidsbegrensning kan gis for følgende aksellaster: c. Veggruppe A og B Veggruppe A Veggruppe B Akselavstand i meter Bk10 BkT8 Bk8 Bk10 BkT8 Bk8 Aksellast 12 10 10 12 10 10 Aksellast Drivaksel 12 10 10 12 10 10 Boggilast 1,30–1,79 21 16 16 21 16 16 Boggilast 1,20–1,29 20 16 16 20 16 16 Trippelboggilast 1,30–1,791 28 24 23 26 23 20 Trippelboggilast 1,20–1,292 27 24 23 24 23 20 Trippelboggilast Under 1,202 25 22 21 22 21 18

1 Begge avstander. 2 En eller begge avstander. d. Veggruppe IKKE Dispensasjonsmyndighet som angitt i § 5–15 avgjør hvilke aksellaster det kan gis dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle. 4. Dispensasjon kan gis for følgende totalvekter: c. Veggruppe A og B: Totalvekten blir beregnet etter den totale akselavstanden og etter de innbyrdes akselavstander i den enkelte akselkombinasjoner. Totalvektstabellen finnes i § 5–8 nr. 3 bokstav c. For dispensasjon med tidsbegrensning kan totalvekten beregnes ved å gange med forholdstallene: 1,6 for veggruppe A – største tillatte totalvekt 80 tonn 1,3 for veggruppe B – største tillatte totalvekt 65 tonn d. Veggruppe IKKE: Dispensasjonsmyndighet som angitt i § 5–15 avgjør hvilken totalvekt det kan gis dispensasjon for i hvert enkelt tilfelle. 8. aug. Nr. 1073 2014 1779 Norsk Lovtidend

5. Dessuten gjelder følgende: c. De utregnede verdier for totalvekten forhøyes til nærmeste hele tonn. Aksellasten forhøyes til nærmeste 100 kg. d. Ved større akselavstand enn 16,00 meter regnes den akselavstand som svarer til 16,00 meter. e. Lasten av akselkombinasjon med flere enn tre etterfølgende aksler med større innbyrdes avstander enn 1,20 meter og av vogntoget som helhet skal hver for seg og samlet regnes ut etter de regler om totalvekt som er angitt i nr. 4. Dersom de etterfølgende aksler har innbyrdes avstand 1,20–1,80 meter, må ingen av aksellastene overstige 1/3 av angitt trippelboggilast for vegens bruksklasse i tabellen i nr. 3 bokstav a. 6. Ved overskridelse av de vekter og dimensjoner som følger av dispensasjonen kan dispensasjonen trekkes tilbake. Det samme gjelder dersom vilkårene i § 5–11 ikke er overholdt. § 5–10. Dispensasjon med tidsbegrensning til særlige transporter 1. Særlige bestemmelser om dispensasjon med tidsbegrensning for transport av 2 husmoduler, 2 båter og kjøretøy a. Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning til transport av én husmodul, samtidig transport av to husmoduler, to båter eller flere kjøretøy, for overskridelse av de største tillatte dimensjoner som gitt i § 5– 4 nr. 4 og 5 og § 5–6 nr. 1 til 3. Dispensasjonsmyndigheten avgjør hvilke dimensjoner det kan gis dispensasjon for, men ikke for større dimensjoner enn angitt i tabellen. Lengde m Bredde m Gods- og vogntogtype 19,50-veg i 15,00-veg 12,40-veg Alle veger veggruppe IKKE To husmoduler på vogntog bestående av motorvogn 22,00 17,00 14,40 4,20 N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4 To båter på vogntog bestående av motorvogn N2 22,00 17,00 14,40 3,25 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4 Kjøretøy på vogntog bestående av motorvogn N2 22,00 17,00 14,40 2,55 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4 Kjøretøy på vogntog bestående av motorvogn N2 20,00 17,00 14,40 2,55 eller N3 og semitrailer O3 eller O4

b. Ved transport på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O4, tillates gods å stikke ut 1,50 m bak vogntoget. Ved transport på vogntog bestående av motorvogn N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4, tillates gods å stikke ut inntil 1,50 m foran og 1,50 m bak vogntoget. c. Dispensasjonsmyndighet som angitt i § 5–15 fastsetter hvilken vegrute som skal følges. d. Aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a. Det samme gjelder lengde og bredde uten gods. e. Motorvogn som skal transportere gods med bredde over 2,55 meter skal uten gods ha bredde minst 2,30 meter. 2. Særlige bestemmelser om transport av to husmoduler med bredde over 3,25 meter inntil 4,20 meter a. Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for transport av to husmoduler for overskridelse av største tillatte lengde gitt i § 5–4 nr. 4 og største tillatte bredde gitt i 5–6 nr. 1. Dispensasjonsmyndigheten avgjør hvilke dimensjoner det kan gis dispensasjon for, men ikke for større dimensjoner enn angitt i tabellen. Lengde m Bredde m Gods- og vogntogtype 19,50-veg 15,00-veg 12,40-veg Alle veger To husmoduler på vogntog bestående av motorvogn 22,00 17,00 14,40 4,20 N2 eller N3 og slep- eller påhengsvogn O3 eller O4

b. Vilkårene i nr. 1 bokstav b til e gjelder tilsvarende. 3. Særlige bestemmelser om dispensasjon med tidsbegrensning for transport av én husmodul a. Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for transport av én husmodul, for overskridelse av de største tillatte dimensjoner som gitt i § 5–4 nr. 4 og 5 og § 5–7 nr. 2 og 3. Dispensasjonsmyndigheten avgjør hvilke dimensjoner det kan gis dispensasjon for, men ikke for større dimensjoner enn angitt i tabellen. Lengde m Bredde m Gods- og vogntogtype 19,50-veg 15,00-veg 12,40-veg Alle veger Én husmodul på vogntog bestående av motorvogn Ingen 17,50 – 4,20 N2 eller N3 og semitrailer O3 eller O4 begrensning Én husmodul på motorvogn N2 eller N3 12,00 12,00 12,00 4,20

b. Vilkårene i nr. 1 bokstav c til e gjelder tilsvarende. 4. Særlige bestemmelser om transport av tømmer i hele stammer 8. aug. Nr. 1073 2014 1780 Norsk Lovtidend

a. Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for større lengde enn det som er tillatt for vegen etter § 5– 4 nr. 4 for transport av tømmer i hele stammer på motorvogn N2 og N3 og uttrekkbar tilhenger O3 og O4 beregnet på transport av langt, udelbart gods med lastbanker montert på motorvognens og tilhengerens svingkranser, men ikke for større lengde enn 22,00 meter. b. Avstand fra senter av aksel på tilhenger til godsets bakerste punkt skal ikke overstige 70 % av avstanden fra senter av bakaksel på motorvogn til senter av aksel på tilhenger, for boggiaksel fra og til senter av boggi. c. Tilhengerens trekkstang skal være teleskopisk og regulerbar. Teleskopet skal kunne låses på sikker måte. d. Aksellast, last fra akselkombinasjon, totalvekt og bredde må ikke være større enn det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav a. Lengde uten gods må ikke overstige 19,50 meter. 5. Særlige bestemmelser om transport av landbruksmaskiner Det kan gis dispensasjon med tidsbegrensning for transport av landbruksmaskin med større bredde enn angitt i § 5–5 nr. 4, men ikke for større bredde enn 4,10 meter, ved forflytning på kortere vegstrekninger som ledd i vanlig bruk av maskinen. 6. Særlige bestemmelser om tilhengerredskaper Dispensasjonsmyndighet som nevnt i § 5–15 kan gi dispensasjon med tidsbegrensning til tilhengerredskap og tilsvarende typer tilhengerredskap, for bruk med større vekter eller dimensjoner enn det som følger av § 5–4 og veglister gitt med hjemmel i § 5–3 nr. 2. Dispensasjonsmyndigheten avgjør hvilke vekter og dimensjoner det kan gis dispensasjon for. 7. Ved overskridelse av de vekter og dimensjoner som følger av dispensasjonen kan dispensasjonen trekkes tilbake. Det samme gjelder dersom vilkårene i § 5–11 ikke er overholdt. § 5–11. Ytterligere krav ved kjøring i henhold til § 5–6 til § 5–10 1. Når lengden er mer enn 2,00 meter over det som er tillatt etter § 5–4 eller veglister i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav a eller bredden over 2,60 meter, gjelder følgende krav: a. Kjøringen må ikke foregå fredag mellom kl. 1500–2400, eller fra kl. 0600 lørdag eller hverdag før helligdag eller offentlig høytidsdag til kl. 2400 søndag, helligdag eller offentlig helligdag. Kjøring kan likevel foretas frem til kl. 1500 dagen før 1. mai, 17. mai og Kristi Himmelfartsdag. Politiet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra disse bestemmelsene. Unntakene må være skriftlige. b. Kjøringen må ikke foregå på sted med stor rushtrafikk mellom kl. 0700–0900 eller mellom kl. 1500–1800. c. Kjøringen skal fortrinnsvis foregå i dagslys. I særlige tilfelle kan politiet påby kjøring i annet tidsrom. Påbudene må være skriftlige. d. Motorvogn eller vogntog skal være utstyrt med minst en varsellykt som angir blinkende gult lys til alle sider når bredden er over 2,60 meter. 2. Det kreves ledsagelse dersom kjøringen skjer med a. lengde mer enn 6,00 mer enn tillatt etter § 5–4 eller veglister gitt i medhold av § 5–3 nr. 2 bokstav a og i veglister for fylkes- og kommunale veger, og alltid når lengden er over 23,50 meter b. større bredde enn 3,00 meter, eller c. lengde over 20,00 meter og følgende sporingskrav ikke er oppfylt: transporten skal kunne kjøres 120° mellom to konsentriske sirkler med radius 14,50 og 6,50 meter. 3. Ved kjøring med mobilkran, betongpumpebil og liftbil kreves ledsagelse dersom a. bredden er over 3,00 meter b. bredden er over 2,75 meter og lengden er over 16,00 meter c. lengden er over 18,00 meter uavhengig av bredde 4. Når det etter denne paragraf nr. 2 eller 3 kreves ledsagelse, gjelder følgende: a. Antall ledsagerkjøretøy fastsettes ved utstedelse av dispensasjon. Dersom kjøringen skjer uten dispensasjon skal transporten følges av ett ledsagerkjøretøy. b. Transportøren må skaffe til veie ledsagerkjøretøy. Ledsagerkjøretøyet skal være bil med tillatt totalvekt ikke over 4 500 kg. c. Transportøren plikter å holde sambandsutstyr egnet for formålet for alle kjøretøy som deltar i transporten. d. Ledsagerkjøretøy skal være utstyrt med førstehjelpsutstyr, brannslokker, lykt, stoppspak og vernevest egnet for formålet. e. Vogntog og ledsagerkjøretøy skal være utstyrt med minst en varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider. f. Ledsagerkjøretøy tillates ikke brukt med tilhenger tilkoplet. g. Transportøren plikter å sørge for at alle berørte politidistrikter er informert om transporten. h. Politiet skal vurdere om det på grunn av transportens størrelse, trafikkforholdene eller andre forhold på vegruten skal overvåke eller lede transporten. § 5–12. Kolonnekjøring Når aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt ikke overskrider det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav a, tillates transporter som krever ledsagelse etter § 5–11 nr. 2 og 3 kjørt i kolonne. Kjøringen skal foregå på følgende vilkår: 8. aug. Nr. 1073 2014 1781 Norsk Lovtidend

a. Det tillates inntil 3 motorvogner eller vogntog i kolonne, ikke inkludert ledsagerkjøretøy. b. Dersom det er nødvendig med flere kolonner, skal det minimum være en time mellom hver kolonne. c. Kolonnekjøring er tillatt mellom kl. 2200 og 0600. Politiet kan i særlige tilfeller gi tillatelse til kolonnekjøring utenfor dette tidsrommet. Unntakene skal være skriftlige. d. Kolonnen skal ha ledsagerkjøretøy foran og bak. Ledsagerkjøretøy skal ha gul varsellykt som gir gult blinkende lys til alle sider, varselskilt som fastsatt i § 3–4 nr. 6 og varselskilt «kolonne». Dette skiltet skal ha samme utforming som varselskilt i henhold til § 3–4 nr. 6. Skilt som er utformet etter tidligere bestemmelser, kan benyttes inntil videre. e. Når transporten ikke følges av politiet, skal alle kjøretøy i kolonnen, medregnet ledsagerkjøretøy, ha internt radiosamband. f. En kolonneleder skal sørge for å slippe frem andre kjørende så snart forholdene tillater det. § 5–13. Bruk av bergingsbil 1. For berging av havarert kjøretøy fra havaristed til nærmeste sikre omlastingsplass kan bergingsbil på vilkår nevnt i denne paragraf overskride det som er tillatt etter § 5–4 og veglister gitt i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav a. Om nødvendig kan havarert kjøretøy transporteres videre til nærmeste verksted som kan utbedre feilen. For transport til reparasjonssted må det søkes dispensasjon. 2. Følgende gjelder for tillatt overskridelse av aksel- og boggilastene: a. Generelt 1. Største fart skal ikke være over 60 km/t ved berging av havarert kjøretøy når bergingsbilens aksellast blir enten mer enn 2 tonn eller dens boggiaksellast blir mer enn 4 tonn over det som er tillatt etter § 5–4 nr. 1. 2. Ved berging av vogntog må tilhengeren kobles fra trekkvognen. 3. Minst 20 % av bergingsbilens aktuelle totalvekt må hvile på styrende hjul. 4. Tillatelse til overskridelse gjelder ikke på veg eller bru hvor skiltet vektbegrensning er innført. 5. Under transport etter denne paragraf skal bergingsbilen ha minst én varsellykt som gir blinkende gult lys som er synlig til alle sider. b. Tillatt aksellast på veg, inkl. bru: Tonn Aksel/akselkombinasjon Bk10 BkT Bk8 Bk6 8 Aksellast 16 11 11 8 Boggilast 24 18 16 12 Trippelboggilast 30 24 21 16

c. Tillatt aksellast dersom hastigheten begrenses til 15 km/t ved brupassering: Tonn Aksel/akselkombinasjon Bk10 BkT Bk8 Bk6 8 Aksellast 19 13 13 10 Boggilast 27 20 18 14 Trippelboggilast 33 26 23 18

3. Største tillatte lengde ved berging av havarert kjøretøy: Motorvogn, unntatt buss 25,00 meter Tilhenger, unntatt 25,00 meter semitrailer Buss 28,00 meter Leddbuss og semitrailer 31,00 meter

Lengde over 20,00 meter skal merkes «lang transport». Ved lengde over 25,00 meter skal det benyttes ledsagerkjøretøy merket i samsvar med bestemmelsene i § 3–4. 4. Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragraf om største tillatte lengde, laster eller om frakobling av tilhenger kan motorvogn eller vogntog som er til hinder for annen trafikk, flyttes til nærmeste sikre omlastingsplass ved hjelp av bergingsbilen. Dette gjelder likevel ikke for veger i veggruppe IKKE. 5. Når bredden på transporten er over 3,00 meter eller transporten er slik at den krever mer enn ett kjørefelt, gjelder følgende: a. Transporten skal følges av minst ett ledsagerkjøretøy som skal være utstyrt med minst én varsellykt som gir blinkende gult lys til alle sider. b. Merking av utstikkende gods og bruk av skilt på bergingsbil og bruk av skilt på bergingsbil og ledsagerkjøretøy skal være i samsvar med bestemmelsene i § 3–4.

8. aug. Nr. 1073 2014 1782 Norsk Lovtidend

§ 5–14. Vinteraksellast, teleløsning m.m. 1. På frossen veg kan det tillates kjørt med høyere aksellast eller last fra akselkombinasjon. Hvilke veger dette gjelder, er angitt i veglister i henhold til § 5–3 nr. 2 bokstav a. Tidspunkt for innføring og oppheving av vinteraksellast kunngjøres. 2. Det kan fastsettes begrensninger i aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt når særlige forhold (teleløsning o.a.) gjør det nødvendig. Følgende tabell legges til grunn som største tillatte aksel-/boggi-/trippelboggilast på offentlig veg ved fastsettelse av begrensninger i teleløsning o.a. Bruksklasse Aksellast Enkel Boggi enkel Boggi med Trippel Trippel med sommer teleløsning en tvilling enkel to tvilling BK10 8 tonn 8 tonn 12 tonn 14 tonn 18 tonn 21 tonn BK10 7 tonn 7 tonn 10,5 tonn 12 tonn 15,75 tonn 18 tonn BK10 6 tonn 6 tonn 9 tonn 10 tonn 13,5 tonn 15 tonn BKT8 7 tonn 7 tonn 10,5 tonn 12 tonn 15,75 tonn 18 tonn BKT8 6 tonn 6 tonn 9 tonn 10 tonn 13,5 tonn 15 tonn BK8 7 tonn 7 tonn 10,5 tonn 12 tonn 15,75 tonn 16 tonn BK8 6 tonn 6 tonn 9 tonn 10 tinn 13,5 tonn 15 tonn

3. Regionvegkontoret kan gjøre unntak fra begrensninger som nevnt i nr. 2. For veg i Bk10 hvor aksellasten er redusert til 8 tonn, kan det bare gjøres unntak for transport av udelbart gods, motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil. Er aksellasten redusert til under 8 tonn, kan det gis dispensasjon for inntil 8 tonn aksellast. 4. Regionvegkontoret kan på veg i BkT8 og Bk8 hvor aksellasten er redusert, gjøre unntak for rutegående persontransport, renovasjonsbil og bergingsbil. Det kan også gjøres unntak for transport av gods som lett forringes eller ødelegges, for eksempel melk, myse, kasein, ferskt slakt (fisk eller kjøtt), pelsdyrfôr i tank, smolt, nødslakt og slaktemodne dyr. 5. På veg i Bk10 hvor tillatt aksellast er satt ned til under 8 tonn, og på veg i BkT8 og Bk8, kan regionvegkontoret i enkelttilfelle gjøre unntak for begrensninger som nevnt i nr. 2 for: a. motorredskap, mobilkran, betongpumpebil og liftbil som er beregnet for større aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt enn det som er angitt i forskrift om midlertidig aksel-/boggilast for bestemte strekninger. b. vogntog som er beregnet for større aksellast, last fra akselkombinasjon eller totalvekt enn det som er angitt i forskrift om midlertidig aksel-/boggilast for bestemte strekninger. Dispensasjon kan bare gis til vogntog som er særlig innrettet for transport av udelbart gods. c. Unntak gitt etter bokstav a eller b kan gis for inntil 9 tonn aksellast, 14 tonn boggilast og 21 tonn trippelboggilast. Totalvekten beregnes på samme måte som angitt i § 5–8 og § 5–9. 6. Statens vegvesen Region øst kan gjøre unntak fra begrensninger i aksellast, last fra akselkombinasjon og totalvekt når det foreligger særlig tungtveiende grunner. 7. Dersom regionvegkontoret eller Statens vegvesen Region øst gjør unntak på kommunal veg, skal det innhentes skriftlig uttalelse fra kommunen før vedtak fattes. § 5–15. Dispensasjonsmyndighet 1. Regionvegkontoret kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra bestemmelsen i § 4–2 nr. 4 annet ledd bokstav a og nr. 6–7. 2. Myndighet til å gi dispensasjon uten tidsbegrensning, jf. § 5–8, er regionvegkontoret. Regionvegkontoret kan overføre myndigheten til et annet regionvegkontor. 3. Myndighet til å gi dispensasjon med tidsbegrensning, jf. § 5–9 og § 5–10, er a. Regionvegkontoret når det gjelder transport innen regionen. b. Statens vegvesen Region øst når det gjelder transport gjennom flere regioner. 4. Statens vegvesen Region øst kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra bestemmelser i dette kapitlet når det foreligger særlig tungtveiende grunner. 5. Dispensasjon skal medbringes under kjøring. § 6–2 skal lyde: § 6–2. Unntak Vegdirektoratet kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra bestemmelsene i kapittel 1 til 4 og 6 i denne forskrift. Vegdirektoratet kan gjøre generelle unntak fra bestemmelsene i kapittel 5 når det foreligger særlig tungtveiende grunner. II Denne forskrift trer i kraft 1. september 2014. 15. aug. Nr. 1076 2014 1783 Norsk Lovtidend

11. aug. Nr. 1074 2014

Forskrift om unntak fra plikten til å sørge for oppholdsrom for dyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 11. august 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 23, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. § 1. Påbudet om at dyr i dyrehold skal ha adgang til egnet og trygt tilholdsrom, jf. dyrevelferdslovens § 23 annet ledd, gjelder ikke for tamrein. For øvrig kan Mattilsynet etter søknad gi dispensasjon fra påbudet for nærmere angitte dyreslag, områder og årstider. § 2. Det er et vilkår for dispensasjon at: 1) de klimatiske og geografiske forhold i området ikke utsetter vedkommende dyreslag for fare for å bli påført unødige lidelser, 2) terrengforhold og/eller vegetasjon og/eller kunstige innretninger kan gi vedkommende dyreslag tilstrekkelig beskyttelse mot vær og vind. Gitt dispensasjon fritar ikke for plikten til å sørge for at dyrene får tilsyn og stell som omhandlet i dyrevelferdsloven § 24. § 3. Søknad om dispensasjon skal gi opplysninger om hvilket dyreslag og geografisk område søknaden gjelder, og andre opplysninger som er av betydning for eventuell dispensasjon, jf. § 2 i disse forskrifter. § 4. Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart i henhold til dyrevelferdsloven § 37. § 5. Denne forskrift trer i kraft straks.

13. aug. Nr. 1075 2014

Forskrift om endring i forskrift om gjennomføring av forordning (EU) nr. 913/2010 om et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig godstransport Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 13. august 2014 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) § 4, § 6, § 11, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 4. april 1997 nr. 275. EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 41c (forordning (EU) nr. 913/2010 som endret ved forordning (EU) nr. 1316/2013). Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. I I forskrift 17. februar 2014 nr. 190 om gjennomføring av forordning (EU) nr. 913/2010 om et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig godstransport skal § 1 lyde: § 1. Et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig godstransport EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 41c (forordning (EU) nr. 913/2010 av 22. september 2010 om et europeisk jernbanenett for konkurransedyktig godstransport som endret ved forordning (EU) nr. 1316/2013) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig. II Forskriften trer i kraft straks.

15. aug. Nr. 1076 2014

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. august 2014 med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler. Fremmet av Utenriksdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. Kapittel 1. Innledende bestemmelser § 1. Virkeområde Denne forskriften med vedlegg kommer til anvendelse: a) på norsk territorium, inkludert norsk luftrom b) om bord på alle luftfartøy eller fartøy under norsk jurisdiksjon c) overfor alle norske statsborgere uansett hvor de befinner seg d) overfor alle juridiske personer, enheter og organer som er etablert eller stiftet i henhold til norsk lovgivning e) overfor alle juridiske personer, enheter og organer med hensyn til forretningsvirksomhet de driver helt eller delvis i Norge. 15. aug. Nr. 1076 2014 1784 Norsk Lovtidend

§ 2. Definisjoner I denne forskrift betyr: a) kontrakt eller transaksjon: enhver transaksjon, uansett form og uansett hvilke lover som kommer til anvendelse, bestående av en eller flere kontrakter eller lignende forpliktelser som er inngått mellom samme eller forskjellige parter; for dette formål omfatter uttrykket «kontrakt» obligasjoner, garantier og motgarantier, særlig finansielle garantier og motgarantier, og enhver kreditt, enten den er juridisk uavhengig av kontraktsforholdet eller ikke, samt enhver tilknyttet bestemmelse som har oppstått i henhold til eller i tilknytning til transaksjonen b) formuesgoder: alle typer aktiva, materielle eller immaterielle, fast eiendom eller løsøre, som ikke er penger, men som kan benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester c) frysing av formuesgoder: å forhindre at formuesgoder på noen måte benyttes til å skaffe penger, varer eller tjenester, herunder, men ikke begrenset til, å selge, leie ut eller pantsette dem d) penger: finansielle aktiva og fordeler av enhver art, herunder, men ikke begrenset til i) kontante pengebeløp, sjekker, fordringer, veksler, anvisninger og andre betalingsinstrumenter ii) innestående hos finansinstitusjoner eller hos andre virksomheter, saldoer på konti, tilgodehavende og tilgodehavendebevis iii) børsnoterte og unoterte finansielle instrumenter og gjeldsinstrumenter, herunder aksjer og andre eierandeler, verdipapirsertifikater, obligasjoner, gjeldsbrev, kjøps- eller tegningsretter, usikrede verdipapirer og derivatkontrakter iv) renter, utbytte og andre inntekter av eller verdier påløpt på eller generert av aktiva v) kreditter, motregningsretter, garantier, oppfyllelsesgarantier eller andre finansielle forpliktelser vi) remburser, konnossementer og pantebrev vii) dokumenter som viser eierandeler i penger eller finansielle ressurser e) frysing av penger: å forhindre flytting, overføring, endring eller bruk av, tilgang til eller håndtering av penger på noen måte som kan medføre endringer i volum, mengde, plassering, eierskap, besittelse, art eller formål eller andre endringer som kan gjøre det mulig å bruke pengene, herunder porteføljeforvaltning f) varer med opprinnelse på Krim eller i Sevastopol: varer som i sin helhet er fremstilt på Krim eller i Sevastopol, eller som har gjennomgått en siste vesentlig bearbeiding der g) formidlingstjenester: i) forhandling eller organisering av transaksjoner med henblikk på kjøp, salg eller levering av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester, herunder fra en tredjestat til en annen tredjestat, eller ii) salg eller kjøp av varer og teknologi eller av finansielle og tekniske tjenester, herunder når disse befinner seg i tredjestater med henblikk på overføring til en annen tredjestat h) faglig bistand: enhver form for teknisk støtte i forbindelse med reparasjon, utvikling, produksjon, montering, prøving, vedlikehold eller enhver annen form for teknisk tjeneste, uansett om bistanden ytes i form av instruksjon, rådgivning, opplæring, overføring av driftskunnskaper eller ferdigheter eller konsulenttjenester; faglig bistand omfatter også muntlig bistand i) omsettelige verdipapirer: verdipapirer som kan omsettes på kapitalmarkedet, unntatt betalingsmidler, for eksempel: i) aksjer i selskaper og andre verdipapirer som kan sidestilles med aksjer i selskaper, ansvarlige selskaper eller andre foretak, og depotbevis for aksjer, ii) obligasjoner eller andre typer gjeldsinstrumenter, herunder depotbevis for slike verdipapirer iii) alle andre verdipapirer som gir rett til å kjøpe eller selge slike omsettelige verdipapirer, eller som fører til kontantoppgjør j) pengemarkedsinstrumenter: instrumenter som vanligvis omsettes på pengemarkedet, for eksempel statskasseveksler, innskuddsbevis og sertifikater, unntatt betalingsmidler k) kredittinstitusjon: foretak hvis virksomhet består i å motta fra offentligheten innskudd eller andre midler som skal betales tilbake, og å yte kreditt for egen regning. Kapittel 2. Finansielle restriksjoner § 3. Påbud om frysing og forbud mot å gjøre tilgjengelig midler mv. Alle penger og formuesgoder som tilhører, innehas eller kontrolleres av fysiske eller juridiske personer oppført i vedlegg I, eller av fysiske eller juridiske personer, tilknyttet disse personene, skal fryses. Ingen penger eller formuesgoder skal stilles til rådighet, verken direkte eller indirekte, eller være til fordel for fysiske eller juridiske personer oppført i vedlegg I, eller for fysiske eller juridiske personer tilknyttet disse personene. Vedlegg I omfatter a) fysiske personer som er ansvarlige for, aktivt støtter eller gjennomfører handlinger eller politikk som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet eller stabiliteten eller sikkerheten i Ukraina, eller som hindrer internasjonale organisasjoners arbeid i Ukraina, samt fysiske eller juridiske personer tilknyttet disse personene, b) juridiske personer som materielt eller økonomisk støtter handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet, 15. aug. Nr. 1076 2014 1785 Norsk Lovtidend

c) juridiske personer på Krim eller i Sevastopol hvis eierskap er overdratt i strid med ukrainsk lov, eller juridiske personer har dratt fordel av en slik overdragelse, eller d) fysiske eller juridiske personer som aktivt gir materiell eller økonomisk støtte til eller drar fordel av russiske beslutningstakere som er ansvarlige for annekteringen av Krim og Sevastopol eller destabiliseringen av Øst- Ukraina. § 4. Unntak for å dekke grunnleggende behov mv. Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 og gi tillatelse på de vilkår departementet finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene disse fysiske personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og kommunale avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, c) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyr for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, eller d) er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter. § 5. Unntak for betalinger i henhold til rettslige eller administrative avgjørelser Utenriksdepartementet kan gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 og gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder forutsatt at a) pengene eller formuesgodene er gjenstand for en voldgiftsdom avsagt før den dato den fysiske eller juridiske personen ble oppført i vedlegg I, eller for en rettslig eller administrativ beslutning i Norge, før eller etter denne datoen, b) pengene eller formuesgodene utelukkende skal brukes til å innfri fordringer som er sikret gjennom eller anerkjent som gyldige i en slik beslutning, innenfor de rammer som er fastsatt i gjeldende lov og forskrift om slike fordringshaveres rettigheter, og c) beslutningen ikke er til fordel for fysiske eller juridiske personer som er oppført i vedlegg I. § 6. Unntak for forpliktelser forfalt før oppføringen I tilfeller der fysiske eller juridiske personer oppført i vedlegg I skal betale beløp forfalt i henhold til en kontrakt, avtale eller forpliktelse som vedkommende fysiske eller juridiske person har inngått eller pådratt seg før den dato de ble oppført i vedlegg I, kan Utenriksdepartementet gjøre unntak fra bestemmelsene i § 3 og gi tillatelse, på de vilkår departementet finner hensiktsmessige, til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder dersom betalingen ikke er i strid med § 3 annet ledd. § 7. Overføringer til frosne konti Bestemmelsen i § 3 annet ledd skal ikke forhindre finans- eller kredittinstitusjoner fra å godskrive frosne konti når de mottar penger overført av en tredjepart til en konto tilhørende listeførte fysiske eller juridiske personer forutsatt at de godskrevne beløpene også fryses. Finans- eller kredittinstitusjonen skal umiddelbart underrette Utenriksdepartementet om slike transaksjoner. Bestemmelsen i § 3 annet ledd gjelder ikke beløp som tilføres frosne konti i form av a) renter eller annen avkastning på disse kontiene, b) beløp forfalt til betaling i henhold til kontrakter, avtaler eller forpliktelser som var inngått eller oppstod før den dato den fysiske eller juridiske personen nevnt i § 3 ble oppført i vedlegg I, eller c) beløp forfalt til betaling i henhold til rettslige, administrative eller voldgiftsmessige beslutninger, når disse rentene eller andre inntekter og betalinger fryses i henhold til § 3 første ledd. § 8. Rapporteringsplikt Fysiske og juridiske personer skal omgående gi opplysninger som kan fremme overholdelse av denne forskrift, herunder opplysninger om konti og beløp som er frosset i samsvar med § 3, til Utenriksdepartementet. Enhver opplysning som gis eller mottas i henhold til denne paragraf, skal brukes bare til det formål den gis eller mottas for. Kapittel 3. Restriksjoner som gjelder Krim og Sevastopol § 9. Forbud mot import av varer fra Krim og Sevastopol Det er forbudt a) å importere varer med opprinnelse på Krim eller i Sevastopol, b) å yte, direkte eller indirekte, finansiering eller finansiell bistand samt forsikring og gjenforsikring i tilknytning til import av varer som nevnt i bokstav a. § 10. Finansieringsforbud Det er forbudt a) å gi finansielle lån eller kreditter som er spesifikt knyttet til etablering, anskaffelse eller utvikling av infrastruktur på områdene transport, telekommunikasjon og energi på Krim eller i Sevastopol, 15. aug. Nr. 1076 2014 1786 Norsk Lovtidend

b) å erverve eller utvide en kapitalinteresse, herunder fullstendig ervervelse eller ervervelse av andeler og verdipapirer som har karakter av kapitalinteresse, i foretak etablert på Krim eller i Sevastopol som beskjeftiger seg med etablering, anskaffelse eller utvikling av infrastruktur på områdene transport, telekommunikasjon og energi på Krim eller i Sevastopol, c) å opprette fellesforetak knyttet til etablering, anskaffelse eller utvikling av infrastruktur på områdene transport, telekommunikasjon og energi på Krim eller i Sevastopol. Det er forbudt a) å gi finansielle lån eller kreditter som er spesifikt knyttet til utnyttelse av olje-, gass- eller mineralressurser omfattet av vedlegg II på Krim eller i Sevastopol, b) å erverve eller utvide en kapitalinteresse, herunder fullstendig ervervelse eller ervervelse av andeler og verdipapirer som har karakter av kapitalinteresse, i foretak etablert på Krim eller i Sevastopol som beskjeftiger seg med utnyttelse av olje-, gass- eller mineralressurser omfattet av vedlegg II på Krim eller i Sevastopol, c) å opprette fellesforetak knyttet til utnyttelse av olje-, gass- eller mineralressurser på Krim eller i Sevastopol. Utnyttelse som nevnt i annet ledd omfatter leting etter og prospektering, utvinning, raffinering og forvaltning av olje-, gass og mineralressurser og yting av tilknyttede geologiske tjenester. Raffinering omfatter bearbeiding, foredling og forberedelse for salg. Vedlikehold for å ivareta sikkerheten til eksisterende infrastruktur omfattes ikke. § 11. Forbud mot faglig bistand og formidlingstjenester Det er forbudt direkte eller indirekte å yte faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til investeringsvirksomhet som nevnt i § 10. § 12. Forbud mot salg mv. av vesentlig utstyr og teknologi Det er forbudt direkte eller indirekte å selge, levere, overføre eller eksportere utstyr og teknologi som er oppført i vedlegg III, til fysiske eller juridiske personer på Krim eller i Sevastopol eller til bruk på Krim eller i Sevastopol. Vedlegg III omfatter vesentlig utstyr og teknologi knyttet til etablering, anskaffelse eller utvikling av infrastruktur i følgende sektorer: a) transport, b) telekommunikasjon, c) energi, d) utnyttelse av olje-, gass-, og mineralreserver på Krim og i Sevastopol. Det er forbudt a) direkte eller indirekte å yte faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til vesentlig utstyr og teknologi som er oppført i vedlegg III, eller knyttet til levering, produksjon, vedlikehold eller bruk av produkter som er oppført i vedlegg III, til fysiske eller juridiske personer på Krim eller i Sevastopol eller til bruk på Krim eller i Sevastopol, b) direkte eller indirekte å yte finansiering eller finansiell bistand knyttet til vesentlig utstyr og teknologi som er oppført i vedlegg III, til fysiske eller juridiske personer på Krim eller i Sevastopol eller til bruk på Krim eller i Sevastopol. Forbudene i første og tredje ledd får fram til 17. november 2014 ikke anvendelse på gjennomføring av transaksjoner som er påkrevd i henhold til en handelskontrakt inngått før 16. august 2014 med hensyn til vesentlig utstyr eller teknologi som oppført i vedlegg III, eller i henhold til tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å oppfylle slike kontrakter, forutsatt at de fysiske eller juridiske personer som ønsker å foreta slike transaksjoner eller å gi bistand til slike transaksjoner, senest ti virkedager på forhånd har underrettet Utenriksdepartementet, om transaksjonen eller bistanden. § 13. Unntak fra § 10 og § 11 § 10 og § 11 får ikke anvendelse på tildeling av finansielle lån eller kreditter, utvidelse av en kapitalinteresse eller opprettelse av et fellesforetak dersom følgende vilkår er oppfylt: a) transaksjonen er påkrevd i henhold til en avtale eller kontrakt som er inngått før 16. august 2014 og b) Utenriksdepartementet er blitt underrettet senest ti virkedager på forhånd. § 14. Unntak fra § 9 Forbudene i § 9 gjelder ikke a) ved oppfyllelse innen 17. november 2014 av handelskontrakter som er inngått før 16. august 2014, eller av tilknyttede kontrakter som er nødvendige for å kunne gjennomføre slike kontrakter, forutsatt at den fysiske eller juridiske personen som har til hensikt å gjennomføre kontrakten, senest ti virkedager i forveien har underrettet Utenriksdepartementet om aktiviteten eller transaksjonen som skal utføres, b) for varer med opprinnelse på Krim eller i Sevastopol som er stilt til rådighet for ukrainske myndigheter for undersøkelse. Kapittel 4. Sektortiltak § 15. Forbud mot eksport, import og transport av forsvarsrelaterte varer Det er forbudt direkte eller indirekte å selge, levere, overføre eller eksportere varer og teknologi oppført i «Liste I – forsvarsrelaterte varer» i vedlegg I til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, 15. aug. Nr. 1076 2014 1787 Norsk Lovtidend teknologi og tjenester til Russland, enten disse har sin opprinnelse i Norge eller ikke. Det er også forbudt å importere, kjøpe eller transportere slike varer og teknologi fra Russland. § 16. Forbud mot eksport av flerbruksvarer og flerbruksteknologi Det er forbudt direkte eller indirekte å selge, levere, overføre eller eksportere flerbruksvarer og flerbruksteknologi oppført i «Liste II – flerbruksvarer» i vedlegg II til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, enten disse har sin opprinnelse i Norge eller ikke, til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland, dersom nevnte produkter helt eller delvis er eller kan være beregnet til militær bruk eller en militær sluttbruker. Dersom sluttbrukeren er det russiske militæret, skal alle flerbruksvarer og - teknologi som anskaffes av dette, anses å være beregnet til militær bruk. Når Utenriksdepartementet treffer beslutning om søknader om tillatelser, skal de ikke gi eksporttillatelse til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland dersom departementet har rimelig grunn til å anta at sluttbrukeren kan være militær, eller at varene kan være beregnet på militær sluttbruk. Utenriksdepartementet kan gi tillatelse dersom eksporten gjelder oppfyllelse av en forpliktelse i henhold til en kontrakt eller avtale inngått før 16. august 2014. § 17. Forbud mot eksport av visse teknologier til bruk i oljeindustrien Det kreves forhåndstillatelse til direkte eller indirekte salg, levering, overføring eller eksport av teknologier som oppført i vedlegg IV, enten de har sin opprinnelse i Norge eller ikke, til fysiske eller juridiske personer i Russland eller i enhver annen stat, dersom teknologien er beregnet på bruk i Russland. Vedlegg IV omfatter visse teknologier tilpasset petroleumsindustrien, til bruk ved oljeleting og -utvinning på dypt vann, arktisk oljeleting og -utvinning eller skiferoljeprosjekter i Russland. Eksportører skal gi Utenriksdepartementet alle relevante opplysninger som er nødvendige i forbindelse med deres søknad om eksporttillatelse. Utenriksdepartementet skal ikke gi tillatelse til salg, levering, overføring eller eksport av teknologier oppført i vedlegg IV dersom det med sannsynlighet kan fastslås at salget, leveringen, overføringen eller eksporten av teknologiene er beregnet på prosjekter knyttet til oljeleting og -utvinning på dypt vann, arktisk oljeleting og -utvinning eller skiferoljeprosjekter i Russland. Utenriksdepartementet kan gi tillatelse dersom eksporten gjelder oppfyllelse av en forpliktelse i henhold til en kontrakt eller avtale inngått før 16. august 2014. Dersom det med sannsynlighet kan fastslås at en allerede innvilget eksporttillatelse er beregnet på prosjekter som nevnt i fjerde ledd, kan Utenriksdepartementet oppheve, suspendere, endre eller tilbakekalle tillatelsen. § 18. Restriksjoner på faglig bistand og finansiering Det er forbudt a) direkte eller indirekte å gi faglig bistand knyttet til varer og teknologi som er oppført på «Liste I – forsvarsrelaterte varer» i vedlegg I til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, eller knyttet til levering, produksjon, vedlikehold eller bruk av varer som er oppført på denne listen, til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland, b) direkte eller indirekte å yte finansiering eller finansiell bistand knyttet til varer og teknologi oppført «Liste I – forsvarsrelaterte varer» i vedlegg I til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, herunder særlig tilskudd, lån og eksportkredittforsikring eller -garanti, til salg, levering, overføring eller eksport av slike produkter, eller til yting av tilknyttet faglig bistand til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland, c) direkte eller indirekte å yte faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til «Liste II – flerbruksvarer» i vedlegg II til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester eller knyttet til levering, produksjon, vedlikehold og bruk av slike varer eller slik teknologi, til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland, dersom nevnte produkter helt eller delvis er eller kan være beregnet på militær bruk eller en militær sluttbruker, d) direkte eller indirekte å yte finansiering eller finansiell bistand knyttet til «Liste II – flerbruksvarer» i vedlegg II til forskrift 19. juni 2013 nr. 718 om eksport av forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og tjenester, herunder særlig tilskudd, lån og eksportkredittforsikring, til salg, levering, overføring eller eksport av slike produkter, eller til yting av tilknyttet faglig bistand til fysiske eller juridiske personer i Russland eller til bruk i Russland, dersom nevnte produkter helt eller delvis er eller kan være beregnet på militær bruk eller en militær sluttbruker. Forbudene i første ledd berører ikke oppfyllelse av en forpliktelse i henhold til en kontrakt eller avtale inngått før 16. august 2014, eller bistand som er nødvendig for å for å opprettholde og sikre eksisterende kapasiteter i Norge. Følgende skal være underlagt tillatelse fra Utenriksdepartementet: a) yting av faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til teknologier oppført i vedlegg IV og levering, produksjon, vedlikehold og bruk av disse produktene, direkte eller indirekte til fysiske eller juridiske personer i Russland eller, dersom slik bistand gjelder teknologier til bruk i Russland, til personer, enheter eller organer i andre stater, b) finansiering eller finansiell bistand knyttet til teknologier oppført i vedlegg IV, herunder særlig tilskudd, lån og eksportkredittforsikring, til salg, levering, overføring eller eksport av disse teknologiene, eller yting av tilknyttet faglig bistand, direkte eller indirekte til fysiske eller juridiske personer i Russland eller, dersom slik bistand gjelder teknologier til bruk i Russland, til personer, enheter eller organer i andre stater. 15. aug. Nr. 1076 2014 1788 Norsk Lovtidend

Tillatelser etter tredje ledd kan ikke gis dersom det med sannsynlighet kan fastslås at bistanden er knyttet til oppfyllelse av forpliktelser i henhold til kontrakt eller avtale inngått etter 15. august 2014 vedrørende teknologi til bruk i prosjekter som gjelder oljeleting og -utvinning på dypt vann, arktisk oljeleting og -utvinning eller skiferoljeprosjekter i Russland. § 19. Forbud mot handel med enkelte verdipapirer mv. Det er forbudt direkte eller indirekte å kjøpe, selge, formidle eller yte bistand til utstedelse av, eller på annen måte handle med, omsettelige verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter med en restløpetid på over 90 dager som er utstedt etter 15. august 2014 av a) en større kredittinstitusjon eller annen større institusjon med uttrykkelig mandat til å fremme konkurranseevnen og variasjonen i den russiske økonomien og å oppmuntre til investeringer, etablert i Russland med over 50 % offentlig eierskap eller kontroll per 1. august 2014 som oppført i vedlegg V, eller b) en juridisk person etablert utenfor Norge som er mer enn 50 % eid av en juridisk person oppført i vedlegg V, eller c) en juridisk person som handler på vegne av eller på instruks fra en juridisk person som nevnt i bokstav b i dette ledd eller oppført i vedlegg V. Kapittel 5. Avsluttende bestemmelser § 20. Omgåelser Det er forbudt forsettlig å delta i aktiviteter som har som formål eller virkning å omgå forbudene i denne forskrift. § 21. Dispensasjon Utenriksdepartementet kan i særskilte tilfeller dispensere fra forskriften dersom den får en klart utilsiktet virkning, og forutsatt at det ikke strider mot Norges folkerettslige forpliktelser eller hensynene bak de restriktive tiltakene. § 22. Straff Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften er straffbart i henhold til lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomisk eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler § 3. § 23. Endring av forskriften Utenriksdepartementet kan endre, suspendere og oppheve forskriften. § 24. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 21. mars 2014 nr. 301 om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet. Vedlegg I. Liste over fysiske og juridiske personer Informasjon vedrørende samtlige listeførte personer er rubrisert slik: – Navn – Identifiserende informasjon og fødselsdato der tilgjengelig – Grunnlag – Dato for EUs listeføring 1. Sergey Valeryevich Aksyonov d.o.b. 26.11.1972 Aksyonov was elected «Prime Minister of Crimea» in the Crimean Verkhovna Rada on 27 February 2014 in the presence of pro-Russian gunmen. His «election» was decreed unconstitutional by Oleksandr Turchynov on 1 March. He actively lobbied for the «referendum» of 16 March 2014. 17.3.2014 2. Vladimir Andreevich Konstantinov (Bладимир Aндрeeвич Кoнcтантинoв) d.o.b. 19.11.1956 Vladimirovca, Slobozia District, Republic of Moldova As speaker of the Verkhovna Rada of Crimea, Konstantinov played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada of Crimea concerning the 'referendum' against the territorial integrity of Ukraine and called on voters to cast votes in favour of Crimean Independence. 17.3.2014

15. aug. Nr. 1076 2014 1789 Norsk Lovtidend

3. Rustam Ilmirovich Temirgaliev d.o.b. 15.08.1976 As Deputy Chairman of the Council of Ministers of Crimea, Temirgaliev played a relevant role in the decisions taken by the Verkhovna Rada concerning the «referendum» against territorial integrity of Ukraine. He lobbied actively for integration of Crimea into the Russian Federation. 17.3.2014 4. Deniz Valentinovich Berezovskiy d.o.b. 15.07.1974 Berezovskiy was appointed commander of the Ukrainian Navy on 1 March 2014 and swore an oath to the Crimean armed force, thereby breaking his oath. The Prosecutor-General's Office of Ukraine launched an investigation against him for high treason. 17.3.2014 5. Aleksei Mikhailovich Chaliy d.o.b. 13.06.1961 Chaliy became «Mayor of Sevastopol» by popular acclamation on 23 February 2014 and accepted this «vote». He actively campaigned for Sevastopol to become a separate entity of the Russian Federation following a referendum on 16 March 2014. 17.3.2014 6. Pyotr Anatolyevich Zima (Пëтр Aнатoльeвич Зима) d.o.b. 29.3.1965 Zima was appointed as the new head of the Crimean Security Service (SBU) on 3 March 2014 by «Prime Minister» Aksyonov and accepted this appointment. He has given relevant information including a database to the Russian Intelligence Service (SBU). This included information on Euro-Maidan activists and human rights defenders of Crimea. He played a relevant role in preventing Ukraine's authorities from controlling the territory of Crimea. On 11 March 2014 the formation of an independent Security Service of Crimea was proclaimed by former SBU officers of Crimea. 17.3.2014 7. Yuriy Gennadyevich Zherebtsov (Юрии Гeннадьeвич Жeрeбцoв) d.o.b. 19.11.1965 Counsellor of the Speaker of the Verkhovna Rada of Crimea, one of the leading organizers of the 16 March 2014 «referendum» against Ukraine's territorial integrity. 17.3.2014 8. Sergey Pavlovych Tsekov d.o.b. 28.03.1953 Vice Speaker of the Verkhovna Rada; Tsekov initiated together with Sergey Aksyonov the unlawful dismissal of the government of the Autonomous Republic of Crimea (ARC). He drew into this endeavour Vladimir Konstantinov, threatening him with his dismissal. He publicly recognized that the MPs from Crimea were the initiators of inviting Russian soldiers to take over Verkhovna Rada of Crimea. He was one of the first Crimean Leaders to ask in public for annexation of Crimea to Russia. 17.3.2014 9. Ozerov, Viktor Alekseevich d.o.b. 5.1.1958 in Abakan, Khakassia Chairman of the Security and Defense Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ozerov, on behalf of the Security and Defense Committee of the Federation Council, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 15. aug. Nr. 1076 2014 1790 Norsk Lovtidend

17.3.2014 10. Dzhabarov, Vladimir Michailovich d.o.b. 29.9.1952 First Deputy-Chairman of the International Affairs Committee of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Dzhabarov, on behalf of the International Affairs Committee of the Federation Council, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 11. Klishas, Andrei Aleksandrovich d.o.b. 9.11.1972 in Sverdlovsk Chairman of the Committee on Constitutional Law of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Klishas publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. In public statements Klishas sought to justify a Russian military intervention in Ukraine by claiming that «the Ukrainian President supports the appeal of the Crimean authorities to the President of the Russian Federation on landing an all- encompassing assistance in defense of the citizens of Crimea». 17.3.2014 12. Ryzhkov, Nikolai Ivanovich d.o.b. 28.9.1929 in Duleevka, Donetsk region, Ukrainian SSR Member of the Committee for federal issues, regional politics and the North of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Ryzhkov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 13. Bushmin, Evgeni Viktorovich d.o.b. 4.10.1958 in Lopatino, Sergachiisky region, RSFSR Deputy Speaker of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Bushmin publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 14. Totoonov, Aleksandr Borisovich d.o.b. 3.3.1957 in Ordzhonikidze, North Ossetia Member of the Committee on culture, science, and information of the Federation Council of the Russian Federation. On 1 March 2014 Totoonov publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 15. Panteleev, Oleg Evgenevich d.o.b. 21.7.1952 in Zhitnikovskoe, Kurgan region First Deputy Chairman of the Committee on Parliamentary Issues. On 1 March 2014 Panteleev publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 17.3.2014 16. Mironov, Sergei Mikhailovich d.o.b. 14.2.1953 in Pushkin, Leningrad region Member of the Council of the State Duma; Leader of Fair Russia faction in the Duma of the Russian Federation. Initiator of the bill allowing Russian Federation to admit in its composition, under the pretext of protection of Russian citizens, territories of a foreign country without a consent of that country or of an international treaty. 17.3.2014

15. aug. Nr. 1076 2014 1791 Norsk Lovtidend

17. Zheleznyak, Sergei Vladimirovich d.o.b. 30.7.1970 in St Petersburg (former Leningrad) Deputy Speaker of the State Duma of the Russian Federation. Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. He led personally the demonstration in support of the use of Russian Armed Forces in Ukraine. 17.3.2014 18. Slutski, Leonid Eduardovich d.o.b. 4.01.1968 in Moscow Chairman of the Commonwealth of Independent States (CIS) Committee of the State Duma of the Russian Federation (member of the LDPR). Actively supporting use of Russian Armed Forces in Ukraine and annexation of Crimea. 17.3.2014 19. Vitko, Aleksandr Viktorovich d.o.b. 13.9.1961 in Vitebsk (Belarusian SSR) Commander of the Black Sea Fleet, Vice-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 17.3.2014 20. Anatoliy Alekseevich Sidorov (Aнатoлии Aлeкceeвич Cидoрoв) d.o.b. 2.7.1958 17.3.2014 Commander of Russia's Western Military District, units of which are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a 'referendum' and incorporation into Russia. 21. Aleksandr Viktorovich Galkin (Aлeкcандр Bиктoрoвич >Галкин) d.o.b. 22.3.1958 Commander of Russia's Southern Military District 'SMD'. SMD forces are deployed in Crimea. He is responsible for part of the Russian military presence in Crimea which is undermining the sovereignty of Ukraine and assisted the Crimean authorities in preventing public demonstrations against moves towards a 'referendum' and incorporation into Russia. The Black Sea Fleet comes under Galkin's command; much of the force movement into Crimea has come through the Southern Military District. 17.3.2014 22. Rogozin, Dmitry Olegovich d.o.b. 21.12.1963; in Moscow Deputy Prime Minister of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea. 21.3.2014 23. Glazyev, Sergey d.o.b. 1.1.1961, Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Adviser to the President of the Russian Federation. Publicly called for the annexation of Crimea. 21.3.2014

15. aug. Nr. 1076 2014 1792 Norsk Lovtidend

24. Matviyenko, Valentina Ivanova d.o.b. 7.4.1949, Shepetovka, Khmelnitskyi oblast (Ukrainian SSR) Speaker of the Federation Council. On 1 March 2014, publicly supported in the Federation Council the deployment of Russian forces in Ukraine. 21.3.2014 25. Naryshkin, Sergei Evgenevich d.o.b. 27.10.1954, St Petersburg (former Leningrad) Speaker of the State Duma. Publicly supported the deployment of Russian forces in Ukraine. Publicly supported the Russia-Crimea reunification treaty and the related federal constitutional law. 21.3.2014 26. Kiselyov, Dmitry Konstantinovich d.o.b. 26.4.1954 Appointed by Presidential Decree on 9 December 2013 Head of the Russian Federal State news agency «Rossiya Segodnya». Central figure of the government propaganda supporting the deployment of Russian forces in Ukraine. 21.3.2014 27. Nosatov, Alexander Mihailovich d.o.b. 27.3.1963 Sevastopol, (Ukrainian SSR) Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear-Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 21.3.2014 28. Kulikov, Valery Vladimirovich d.o.b. 1.9.1956, Zaporozhye, (Ukrainian SSR) Deputy-Commander of the Black Sea Fleet, Rear Admiral. Responsible for commanding Russian forces that have occupied Ukrainian sovereign territory. 21.3.2014 29. Surkov, Vladislav Yurievich d.o.b. 21.9.1964, Solntsevo, Lipetsk Aide to the President of the Russian Federation. He was an organiser of the process in Crimea by which local Crimean communities were mobilised to stage actions undermining the Ukrainian authorities in Crimea. 21.3.2014 30. Mikhail Grigoryevich Malyshev (Mиxаил Григoрьeвич Mалышeв) d.o.b. 10.10.1955 Chair of the Crimea Electoral Commission. Chair of the Crimean Electoral Commission. Responsible for administering the Crimean 'referendum'. Responsible under the Russian system for signing 'referendum' results. 21.3.2014 31. Valery Kirillovich Medvedev (Bалeрии Кириллoвич Meдвeдeв) d.o.b. 21.8.1946 Russia Responsible for administering the Crimean 'referendum'. Responsible under the Russian system for signing 'referendum' results. 15. aug. Nr. 1076 2014 1793 Norsk Lovtidend

21.3.2014 32. Lt. Gen. Igor Nikolaevich Turchenyuk (Игoрь Hикoлаeвич Tyрчeнюк) d.o.b. 5.12.1959 Kirghizia/Osh Commander of the Russian forces in Crimea The de-facto Commander of Russian troops deployed on the ground in Crimea (whom Russia continues to refer to officially as 'local self-defence militias'). 21.3.2014 33. Elena Borisovna Mizulina (Eлeна Бoриcoвна Mизyлина) d.o.b. 9.12.1954 Buly, Kostroma Oblast Deputy in the State Duma Originator and co-sponsor of recent legislative proposals in Russia that would have allowed regions of other countries to join Russia without their central authorities prior agreement. 21.3.2014 34. Dmitry Nikolayevich Kozak Born 7.11.1958 in Kirovohrad, Ukrainian SSR Deputy Prime Minister. Responsible for overseeing the integration of the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 35. Oleg Yevgenyvich Belaventsev Born 15.9.1949 in Moscow Plenipotentiary Representative of the President of the Russian Federation into the so called 'Crimean Federal District', Non-permanent member of the Russian Security Council. Responsible for the implementation of the constitutional prerogatives of the Russian Head of State on the territory of the annexed Autonomous Republic of Crimea. 29.4.2014 3. 36. Oleg Genrikhovich Savelyev Born 27.10.1965 in Leningrad Minister for Crimean Affairs. Responsible for the integration of the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 37. Sergei Ivanovich Menyailo Born 22.8.1960 in Alagir, North-Ossetian Autonomous SSR, RSFSR Acting governor of the Ukrainian annexed city of Sevastopol. 29.4.2014 38. Olga Fedorovna Kovatidi Born 7.5.1962 in Simferopol, Ukrainian SSR Member of the Russian Federation Council from the annexed Autonomous Republic of Crimea. 29.4.2014

15. aug. Nr. 1076 2014 1794 Norsk Lovtidend

39. Ludmila Ivanovna Shvetsova Born 24.9.1949 in Alma-Ata, USSR Deputy Chairman of State Duma, United Russia – Responsible for initiating legislation to integrate the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 40. Sergei Ivanovich Neverov Born 21.12.1961 in Tashtagol, USSR Deputy Chairman of State Duma, United Russia. Responsible for initiating legislation to integrate the annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation. 29.4.2014 41. Igor Dmitrievich Sergun Born 28.3.1957 Director of GRU (Main Intelligence Directorate), Deputy Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation, Lieutenant-General. Responsible for the activity of GRU officers in Eastern Ukraine. 29.4.2014 42. Valery Vasilevich Gerasimov Born 8.9.1955 in Kazan Chief of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation, First Deputy Minister of Defence of the Russian Federation, General of the Army. Responsible for the massive deployment of Russian troops along the border with Ukraine and lack of de-escalation of the situation. 29.4.2014 43. German Prokopiv Active leader of the 'Lugansk Guard'. Took part in the seizure of the building of the Lugansk regional office of the Security Service, recorded a video address to President Putin and Russia from the occupied building. Close links with the 'Army of the South-East'. 29.4.2014 44. Valeriy Dmitrievich Bolotov (Bалeрии Дмитриeвич Бoлoтoв) d.o.b. 13.2.1970 Stachanov, Lugansk Oblast, Ukrainian SSR One of the leaders of the separatist group 'Army of the South-East' which occupied the building of the Security Service in the Lugansk region. Before seizing the building he and other accomplices possessed arms apparently supplied illegally from Russia and from local criminal groups. 29.4.2014 45. Andriy Yevgenevich Purgin (Aндрeи >Eвгeньeвич Пyргин) d.o.b. 26.1.1972 Head of the 'Donetsk Republic', active participant and organiser of separatist actions, co-ordinator of actions of the 'Russian tourists' in Donetsk. Co-founder of a 'Civic Initiative of Donbasfor the Eurasian Union'. 29.4.2014 46. Denys Pushylin Born in Makiivka One of the leaders of the Donetsk People's Republic. Participated in the seizure and occupation of the regional administration. Active spokesperson for the separatists. 15. aug. Nr. 1076 2014 1795 Norsk Lovtidend

29.4.2014 47. Sergey Gennadevich Tsyplakov (Ceргeи Гeннадьeвич Цыплакoв) d.o.b. 1.5.1983 Donetsk, Ukrainian SSR One of the leaders of ideologically radical organization People's Militia of Donbas. He took active part in the seizure of a number of state buildings in Donetsk region. 29.4.2014 48. Igor Vsevolodovich Girkin a.k.a. Igor Strelkov (Игoрь Bceвoлoдoвич Гиркин) d.o.b. 17.12.1970 passport no. 4506460961 Identified as staff of Main Intelligence Directorate of the General Staff of the Armed Forces of the Russian Federation (GRU). He was involved in incidents in Sloviansk. He is the assistant on security issues to Sergey Aksionov, self- proclaimed prime-minister of Crimea. 29.4.2014 49. Vyacheslav Viktorovich Volodin Born 4 February 1964 in Alekseevka, Saratov region First Deputy Chief of Staff of the Presidential Administration of Russia. Responsible for overseeing the political integration of the annexed Ukrainian region of Crimea into the Russian Federation. 12.5.2014 50. Vladimir Shamanov Born 15.02.1954 in Barnaul Commander of the Russian Airborne Troops, Colonel-General. In his senior position holds responsibility for the deployment of Russian airborne forces in Crimea. 12.5.2014 51. Vladimir Nikolaevich Pligin Born 19.05.1960 in Ignatovo, Vologodsk Oblast, USSR Chair of the Duma Constitutional Law Committee. Responsible for facilitating the adoption of legislation on the annexation of Crimea and Sevastopol into the Russian Federation. 12.5.2014 52. Petr Grigorievich Jarosh Acting Head of the Federal Migration Service office for Crimea. Responsible for the systematic and expedited issuance of Russian passports for the residents of Crimea. 12.5.2014 53. Oleg Grigorievich Kozyura Born 19.12.1962 in Zaporozhye Acting Head of the Federal Migration Service office for Sevastopol. Responsible for the systematic and expedited issuance of Russian passports for the residents of Crimea. 12.5.2014 54. Viacheslav Ponomariov Vyacheslav Vladimirovich Ponomariov (Bячecлав Bладимирoвич Пoнoмарëв) d.o.b. 2.5.1965 Slovinsk 15. aug. Nr. 1076 2014 1796 Norsk Lovtidend

Self-declared mayor of Slaviansk. Ponomarev called on Vladimir Putin to send in Russian troops to protect the city and later asked him to supply weapons. Ponomarev's men are involved in kidnappings (they captured Ukrainian reporter Irma Krat and Simon Ostrovsky, a reporter for Vice News, both were later released. They detained military observers under OSCE Vienna Document). 12.5.2014 55. Igor Mykolaiovych Bezler Igor Nikolaevich Bezler, (Игoрь Hикoлаeвич Бeзлeр) d.o.b. 30.12.1965 Simferopol One of the leaders of self-proclaimed militia of Horlivka. He took control of the Security Service of Ukraine's Office in Donetsk region building and afterwards seized the Ministry of Internal Affairs' district station in the town of Horlivka. He has links to Ihor Strielkov under which command he was involved in the murder of Peoples' Deputy of the Horlivka's Municipal Council Volodymyr Rybak according to the SBU. 12.5.2014 56. Igor Kakidzyanov One of the leaders of armed forces of the self-proclaimed 'Donetsk People's Republic'. The aim of the forces is to 'protect the people of Donetsk People's Republic and territorial integrity of the republic' according to Pushylin, one of the leaders of the 'Donetsk People's Republic'. 12.5.2014 57. Oleg Tsariov Oleg Anatolevich Tsariov (Oлeг Aнатoлiиoвич Царьoв) (Oлeг Aнатoльeвич Царëв) d.o.b. 2.6.1970 Dnipropetrovsk Member of the Rada. Publicly called for the creation of the Federal Republic of Novorossia, composed of South Eastern Ukrainian regions. 12.5.2014 58. Roman Lyagin (Poман Лягин) d.o.b. 30.5.1980 Donetsk Head of the 'Donetsk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May on the self-determination of the 'Donetsk People's Republic'. 12.5.2014 59. Aleksandr Malykhin Head of the 'Lugansk People's Republic' Central Electoral Commission. Actively organised the referendum on 11 May on the self-determination of the 'Lugansk People's Republic'. 12.5.2014 60. Natalia Vladimirovna Poklonskaya Born 18.03.1980 in Eupatoria Prosecutor of Crimea. Actively implementing Russia's annexation of Crimea. 12.5.2014 61. Igor Sergeievich Shevchenko Acting Prosecutor of Sevastopol. Actively implementing Russia's annexation of Sevastopol. 12.5.2014 62. Aleksandr Yurevich Borodai (Aлeкcандр Юрьeвич Бoрoдаи) d.o.b: 25.7.1972 in Moscow 15. aug. Nr. 1076 2014 1797 Norsk Lovtidend

So called 'Prime Minister of People's Republic of Donetsk'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the Donetsk People' s Republic' (e.g. on 8 July stated 'our military is conducting a special operation against the Ukrainian «fascists»'), Signatory of the Memorandum of Understanding on 'Novorossiya union'. 12.7.2014 63. Alexander Khodakovsky (Aлeкcандр Ceргeeвич Xoдакoвcкии) So called 'Minister of Security of People's Republic of Donetsk'. Responsible for the separatist security activities of the so called 'government of the Donetsk People' s Republic'. 12.7.2014 64. Alexandr Aleksandrovich Kalyussky (Aлeкcандр Aлeкcандрoвич Калюccкии) So called 'de facto Deputy Prime Minister for Social Affairs of DPR'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the Donetsk People' s Republic'. 12.7.2014 65. Alexander Khryakov So called 'Information and Mass Communications Minister of DPR'. Responsible for the pro-separatist propaganda activities of the so called 'government of the Donetsk People' s Republic'. 12.7.2014 66. Marat Bashirov So called 'Prime Minister of the Council of Ministers of the People' s Republic of Luhansk, confirmed on 8 Jul'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk'. 12.7.2014 67. Vasyl Nikitin So called 'Vice Prime Minister of the Council of Ministers of the People' s Republic of Luhansk', (used to be the so called 'Prime Minister of the People' s Republic of Luhansk', and former spokesman of the 'Army of the Southeast'). Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk'. Responsible for the statement of the Army of the Southeast that the Ukrainian presidential elections in the 'People's Republic of Luhansk' cannot take place due to the 'new' status of the region. 12.7.2014 68. Aleksey Karyakin (Aлeкceи >Карякин) 1979 So called 'Supreme Council Chair of the People' s Republic of Luhansk'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the 'Supreme Council', responsible for asking the Russian Federation to recognize the independence of 'People' s Republic of Luhansk'. Signatory of the Memorandum of Understanding on the 'Novorossiya union'. 12.7.2014 69. Yurij Ivakin (Юрии Ивакин) So called 'Minister of Internal Affairs of the People' s Republic of Luhansk'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk'. 15. aug. Nr. 1076 2014 1798 Norsk Lovtidend

12.7.2014 70. Igor Plotnitsky So called 'Defence Minister of the People' s Republic of Luhansk'. Responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk'. 12.7.2014 71. Nikolay Kozitsyn June 20, 1956 in Donetsk region Commander of Cossack forces. Responsible for commanding separatists in Eastern Ukraine fighting against the Ukrainian government forces. 12.7.2014 72. Oleksiy Mozgovy (Oлeкciи Moзгoвии) One of the leaders of armed groups in Eastern Ukraine. Responsible for training separatists to fight against the Ukrainian government forces. 12.7.2014 73. Mikhail Efimovich FRADKOV (MиXаил Eфимoвич Фрадкoв) Born on 1.9.1950 in Kurumoch, Kuibyshev region Permanent member of the Security Council of the Russian Federation; Director of the Foreign Intelligence Service of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 74. Nikolai Platonovich PATRUSHEV (Hикoлаи Платoнoвич Патрyшeв) Born on 11.7.1951 in Leningrad (St Petersburg) Permanent member and Secretary of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 75. Aleksandr Vasilievich BORTNIKOV (Aлeкcандр Bаcильeвич Бoртникoв) Born on 15.11.1951 in Perm Permanent member of the Security Council of the Russian Federation; Director of the Federal Security Service (FSB). As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 76. Rashid Gumarovich NURGALIEV (Pашид Гyмарoвич Hyргалиeв) Born on 8.10.1956 in Zhetikara, Kazakh Soviet Socialist Republic Permanent member and Deputy Secretary of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014

15. aug. Nr. 1076 2014 1799 Norsk Lovtidend

77. Boris Vyacheslavovich GRYZLOV (Бoриc Bячecлавoвич Грызлoв) Born on 15.12.1950 in Vladivostok Permanent member of the Security Council of the Russian Federation. As a member of the Security Council, which provides advice on and coordinates national security affairs, he was involved in shaping the policy of the Russian Government threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 78. Sergei Orestovoch BESEDA (Ceргeи Oрecтoвич Бeceда) 1954 Commander of the Fifth Service of the FSB, Federal Security Service of the Russian Federation. As a senior FSB officer, he heads a service responsible which oversees intelligence operations and international activity. 25.7.2014 79. Mikhail Vladimirovich DEGTYAREV (Mиxаил Bладимирoвич Дeгтярëв) Born on 10.7.1981 in Kuibyshev (Samara) Member of the State Duma. On 23.5.2014 he announced the inauguration of the 'de facto embassy' of the unrecognized, so-called, 'Donetsk People's Republic' in Moscow, he contributes to undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 80. Ramzan Akhmadovitch KADYROV (Pамзан Axматoвич Кадырoв) Born on 5.10.1976 in Tsentaroy. President of the Republic of Chechnya. Kadyrov made statements in support of the illegal annexation of Crimea and in support of the armed insurgency in Ukraine. He stated inter alia on 14 June 2014 that he 'will do anything to help revive Crimea'. In that context, he was awarded the medal for 'the liberation of Crimea' by the Acting Head of the Autonomous Republic of Crimea for the support he provided to the unlawful annexation of Crimea. In addition, on 1 June 2014 he expressed his readiness to send 74 000 Chechen volonteers to Ukraine if requested to do so. 25.7.2014 81. Alexander Nikolayevich TKACHYOV (AЛEКCAHДP HИКOЛAEBИЧ Tкачëв) Born on 23.12.1960 in Vyselki. Governor of the Krasnodar Krai. He was awarded the medal 'for the liberation of Crimea' by the Acting head of the Autonomous Republic of Crimea for the support he provided to the unlawful annexation of Crimea. At that occasion, the Acting Head of the Autonomous Republic of Crimea said that Tkachyov was one of the first to express his support to the new 'leadership' of Crimea. 25.7.2014 82. Pavel GUBAREV (Павeл Юрьeвич Гyбарeв) Born on 10.2.1983 in Sievierodonetsk One of the self-described leaders of the so-called 'people' Republic of Donetsk'. He requested Russian intervention in eastern Ukraine, including through the deployment of Russian peacekeeping forces. He is associated with Igor Strelkov/Girkin, who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Gubarev is responsible for recruiting people for armed forces of separatists. Responsible for taking over of the regional government building in Donetsk with pro-Russian forces and proclaimed himself the 'people's governor'. Despite being arrested for threatening the territorial integrity of Ukraine, and subsequently released, he has continued to play a prominent role in separatist activities, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 83. Ekaterina GUBAREVA (Eкатeрина Юрьeвна Гyбарeва) Born on 5.7.1983 in Kakhovka 15. aug. Nr. 1076 2014 1800 Norsk Lovtidend

In her capacity of so called 'Minister of Foreign Affairs' she is responsible of defending the so called 'Donetsk People's Republic', thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In addition, her bank account is used to finance illegal armed separatist groups. In taking on and acting in this capacity she has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 84. Fedor BEREZIN (Фëдoр Дмитриeвич Бeрeзин) Born on 7.2.1960 in Donetsk The so-called 'deputy defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic'. He is associated with Igor Strelkov/Girkin, the so-called 'defence minister' of the so-called 'Donetsk People's Republic', who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity Berezin has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 85. Valery Vladimirovich KAUROV (Bалeрии Bладимирoвич Каyрoв) Born on 2.4.1956 in Odessa The self-described 'president' of the so-called 'Republic of Novorossiya' who has called on Russia to deploy troops to Ukraine. In taking on and acting in this capacity he has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 86. Serhii Anatoliyovych ZDRILIUK (Ceргeи Aнатoльeвич Здрылюкv) Born on 23.6.1972 in Vinnytsia region Senior aid to Igor Strelkov/Girkin who is responsible for actions which undermine or threaten the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. In taking on and acting in this capacity, Zdriliuk has therefore supported actions and policies which undermine the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 87. Vladimir ANTYUFEYEV (Bладимир Aнтюфeeв) (aka Vladimir SHEVTSOV, Vladimir Iurievici ANTIUFEEV, Vladimir Gheorghievici ALEXANDROV, Vadim Gheorghievici SHEVTSOV) Born on 19.2. 1951 in Novosibirsk Former 'Ministry of State Security' in the separatist region of Transnistria. Since 9 July 2014, he has been the first vice- prime minister of Donetsk People's Republic, responsible for security and law enforcement. In his capacity, he is responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the Donetsk People's Republic'. 25.7.2014 88. Alexey Alexeyevich GROMOV Born on 31.5.1960; in Zagorsk (Sergiev Posad) As first Deputy Chief of Staff of the Presidential Administration, he is responsible for instructing Russian media outlets to take a line favourable with the separatists in Ukraine and the annexation of Crimea, therefore supporting the destabilisation of Eastern Ukraine and the annexation of Crimea. 30.7.2014 89. Oksana TCHIGRINA (Oкcана Чигрина) Spokesperson of the so called 'government' of the so called 'Lugansk People's Republic' who made declarations justifying inter alia the shooting down of a Ukrainian military airplane, the taking of hostages, fighting activities by the illegal armed groups, which have as a consequence undermined the territorial integrity, sovereignty and unity of Ukraine. 30.7.2014

15. aug. Nr. 1076 2014 1801 Norsk Lovtidend

90. Boris LITVINOV (Бoриc Литвинoв) As of 22 July, chairman of the so-called 'Supreme Council' of the so called 'Donetsk People's Republic' who was at the source of policies and the organisation of the illegal referendum leading to the proclamation of the so-called 'Donetsk People's Republic', which constituted a breach of the territorial integrity, sovereignty and unity of Ukraine. 30.7.2014 91. Sergey ABISOV Born on 27.11. 1967 By accepting his appointment as so-called 'Minister of Interior of the Republic of Crimea' by the President of Russia (decree No.301) on 5 May 2014 and by his actions as so-called 'Minister of Interior' he has undermined the territorial integrity, sovereignty and unity of Ukraine 30.7.2014 92. Arkady Romanovich ROTENBERG Born on 15.12.1951 in Leningrad (St Petersburg) Mr Rotenberg is a long-time acquaintance of President Putin and his former judo sparring partner. He has developed his fortune during President Putin's tenure. He has been favoured by Russian decision-makers in the award of important contracts by the Russian State or by State-owned enterprises. His companies were notably awarded several highly lucrative contracts for the preparations of the Sochi Olympic Games. He is a major shareholder of Giprotransmost, a company which has received a public procurement contract by a Russian State-owned Company to conduct the feasibility study of the construction of a bridge from Russia to the illegally annexed Autonomous Republic of Crimea, therefore consolidating its integration into the Russian Federation which in turn further undermines the territorial integrity of Ukraine. 30.7.2014 93. Konstantin Valerevich MALOFEEV (Кoнcтантин Bалeрьeвич Mалoфeeв) Born on 3.7.1974 in Puschino Mr Malofeev is closely linked to Ukrainian separatists in Eastern Ulkraine and Crimea. He is a former employer of Mr Borodai, so-called Prime Minister of the so-called 'Donetsk People's Republic' and met with Mr Aksyonov, so-called Prime Minister of the so-called 'Republic of Crimea', during the period of the Crimean annexation process. The Ukrainian Government has opened a criminal investigation into his alleged material and financial support to separatists. In addition, he gave a number of public statements supporting the annexation of Crimea and the incorporation of Ukraine into Russia and notably stated in June 2014 that 'You can't incorporate the whole of Ukraine into Russia. The East (of Ukraine) maybe'. Therefore Mr. Malofeev is acting in support of the destabilisation of Eastern Ukraine. 30.7.2014 94. Yuriy Valentinovich KOVALCHUK (Юрий Bалeнтинoвич Кoвальчyк) Born on 25.7.1951 in Leningrad (St Petersburg) Mr Kovalchuk is a long-time acquaintance of President Putin. He is a co-founder of the so-called Ozero Dacha, a co- operative society bringing together an influential group of individuals around President Putin. He is benefiting from his links with Russian decision-makers. He is the chairman and largest shareholder of Bank Rossiya, of which he owned around 38 % in 2013, and which is considered the personal bank of Senior Officials of the Russian Federation. Since the illegal annexation of Crimea, Bank Rossiya has opened branches across Crimea and Sevastopol, thereby consolidating their integration into the Russian Federation. Furthermore, Bank Rossiya has important stakes in the National Media Group which in turn controls television stations which actively support the Russian government's policies of destabilisation of Ukraine. 30.7.2014

15. aug. Nr. 1076 2014 1802 Norsk Lovtidend

95. Nikolay Terentievich SHAMALOV (Hикoлай Teрeнтьeвич Шамалoв) Born on 24.1.1950 Mr Shamalov is a long-time acquaintance of President Putin. He is a co-founder of the so-called Ozero Dacha, a co- operative society bringing together an influential group of individuals around President Putin. He benefits from his links with Russian decision-makers. He is the second largest shareholder of Bank Rossiya, of which he owned around 10 % in 2013, and which is considered the personal bank of Senior Officials of the Russian Federation. Since the illegal annexation of Crimea, Bank Rossiya has opened branches across Crimea and Sevastopol, thereby consolidating their integration into the Russian Federation. Furthermore, Bank Rossiya has important stakes in the National Media Group which in its turn controls television stations which actively support the Russian government's policies of destabilisation of Ukraine. 30.7.2014 Enheter: Informasjon vedrørende samtlige listeførte enheter er rubrisert slik: – Navn – Adresse – Grunnlag – Dato for EUs listeføring 1. PJSC Chernomorneftegaz a.k.a Chornomornaftogaz Prospekt Kirova/per. Sovarkomovskji 52/1 Simferopol, Crimea On 17.03.2014 the 'Parliament of Crimea' adopted a resolution declaring the appropriation of assets belonging to Chernomorneftegaz enterprise on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 12.5.2014 2. Feodosia a.k.a Feodossyskoje Predprijatije po obespetscheniju nefteproduktami 98107, Crimea, Feodosiya, Geologicheskaya str. 2 Company providing transhipment services for crude oil and oil products. On 17.03.2014 the 'Parliament of Crimea' adopted a resolution declaring the appropriation of assets belonging to Feodosia enterprise on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 12.5.2014 3. State ferry enterprise 'Kerch ferry' (Гocyдарcтвeнная cyдoxoдная кoмпания 'Кeрчeнcкая парoмная пeрeправа'), Gosudarstvenoye predpriyatiye, Kerchenskaya paromnaya pereprava 16 Tselibernaya Street, 98307 Kerch (Aвтoнoмная Pecпyблика Крым, г. Кeрчь, yл. Цeлимбeрная, 16) code: 14333981 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. The 'Parliament of Crimea' adopted a resolution No. 1757–6/14 on 17.3.2014 'On nationalization of some companies belonging to the Ukrainian ministries of infrastructure or agriculture' and the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No. 1802–6/14 on 24.3.2014'On state-owned Ferry Enterprise Kerch Ferry' declaring the appropriation of assets belonging to the state ferry enterprise 'Kerch Ferry' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 4. State enterprise 'Sevastopol commercial seaport' (Гocyдарcтвeннoe прeдприятиe 'Ceваcтoпoльcкии мoрcкoи тoргoвыи пoрт'), Gosudarstvenoye predpriyatiye, Sevastopolski morskoy torgovy port 3 Place Nakhimova, 99011 Sevastopol (99011, г. Ceваcтoпoль, пл. Hаxимoва, 3) code: 01125548 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 17.3.2014 the 'Parliament of Crimea' adopted a resolution No. 1757–6/14 'On nationalization of some companies belonging to the Ukrainian ministries of infrastructure or agriculture' declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise 15. aug. Nr. 1076 2014 1803 Norsk Lovtidend

'Sevastopol commercial seaport' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. In terms of volume of trade, it is the biggest commercial seaport in Crimea. 25.7.2014 5. State enterprise 'Kerch commercial sea port' (Гocyдарcтвeннoe прeдприятиe 'Кeрчeнcкии мoрcкoи тoргoвыи пoрт'), Gosudarstvenoye predpriyatiye, Kerchenski morskoy torgovy port 28 Kirova Str., 98312, Kerch, Autonomous Republic of Crimea, (98312, Aвтoнoмная Pecпyблика Крым, г. Кeрчь, yл. Кирoва, 28) Code: 01125554 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. The 'Parliament of Crimea' adopted a resolution No. 1757–6/14 on 17.3.2014 'On nationalization of some companies belonging to the Ukrainian ministries of infrastructure or agriculture' and a resolution No. 1865–6/14 on 26.3.2014 'On State-Owned Enterprise 'Crimean Sea Ports' ('O Гocyдарcтвeннoм прeдприятии 'Крымcкиe мoрcкиe пoрты') declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise 'Kerch Commercial Sea Port' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. In terms of volume of trade, it is the second biggest commercial seaport in Crimea. 25.7.2014 6. State enterprise Universal-Avia (Гocyдарcтвeннoм прeдприятии 'Унивeрcал–Aвиа'), Gosudarstvenoye predpriyatiye, 'Universal-Avia' 5, Aeroflotskaya street, 95024 Simferopol (Aэрoфлoтcкая yлица, 5, Cимфeрoпoль г.) The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 24.3.2014 the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision 'On State-owned Enterprise 'Gosudarstvenoye predpriyatiye Universal-Avia' ('O Гocyдарcтвeннoм прeдприятии «Унивeрcал–Aвиа»)' No. 1794–6/14 declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise 'Universal-Avia' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 7. Resort 'Nizhnyaya Oreanda' (Cанатoрии 'Hижняя Oрeанда') Resort 'Nizhnyaya Oreanda', 08655, Yalta, Oreanda (08655, г.Ялта, пгт. Oрeанда, Cанатoрии 'Hижняя Oрeанда') The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 21 March the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision 'On the questions of creation of the Association of sanatoria and resorts' No. 1767–6/14 declaring the appropriation of assets belonging to the resort 'Nizhnyaya Oreanda' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 8. Crimean enterprise 'Azov distillery plant' (Крымcкoe рecпyбликанcкoe прeдприятиe 'Aзoвcкии ликeрoвoдoчныи Завoд'), Azovsky likerovodochny zavod 40 Zeleznodorozhnaya str., 96178 town of Azov, Jankoysky district (Джанкoиcкии раиoн, пгт Aзoвcкoe, yл. Жeлeзнoдoрoжная, 40) code: 01271681 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 9 April the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No 1991–6/14 'On the amendments to the Resolution of the State Council of the Republic of Crimea' of 26 March 26 2014 No. 1836–6/14 'On nationalization of the property of enterprises, institutions and organizations of agro-industrial complex, located in the territory of the Republic of Crimea' declaring the appropriation of assets belonging to the 'Azovsky likerovodochny zavod' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 9. State concern 'National Association of producers «Massandra»' (Hациoнальнoe прoизвoдcтвeннo-аграрнoe oбъeдинeниe 'Mаccандра'), Nacionalnoye proizvodstvenno agrarnoye obyedinenye Massandra 6, str. Mira, Massandra 98600 city of Yalta (98600, г. Ялта, пгт Mаccандра, yл. Mира, д. 6) code: 00411890 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 9 April the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No 1991–6/14 'On the amendments to the Resolution of the State Council of the Republic of Crimea' of 26 March No. 1836–6/14 'On nationalization of the property of enterprises, institutions and organizations of agro-industrial complex, located in the territory of the Republic of Crimea' declaring the appropriation of assets 15. aug. Nr. 1076 2014 1804 Norsk Lovtidend belonging to the state concern 'National Association of producers «Massandra»' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 10. 'State enterprise Magarach of the national institute of wine' (Гocyдарcтвeннoe прeдприятиe >Aгрoфирма 'Mагарач' Hациoнальнoгo инcтитyта винoграда и вина 'Mагарач'), Gosudarstvenoye predpriyatiye 'Agrofirma Magarach' nacionalnogo instituta vinograda i vina 'Magarach' 9 Chapayeva str., 98433 Vilino, Bakhchisarayski district, (98433, Aвтoнoмная Pecпyблика Крым, Баxчиcараиcкии раиoн, c. Bилинo, yл. Чапаeва, д. 9) Code: 31332064 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 9 April the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No 1991–6/14 'On the amendments to the Resolution of the State Council of the Republic of Crimea' of 26 March 26 2014 No. 1836–6/14 'On nationalization of the property of enterprises, institutions and organizations of agro-industrial complex, located in the territory of the Republic of Crimea' declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise 'Gosudarstvenoye predpriyatiye «Agrofirma Magarach» nacionalnogo instituta vinograda i vina «Magarach»' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 11. State enterprise 'Factory of sparkling wine Novy Svet' (Гocyдарcтвeннoe прeдприятиeЗавoд шампанcкиx вин 'Hoвыи cвeт'), Gosudarstvenoye predpriyatiye 'Zavod shampanskykh vin Novy Svet' 1 Shalyapina str., 98032 Sudak, Novy Svet (98032, г. Cyдак, пгт Hoвыи Cвeт, yл. Шаляпина, д. 1) Code: 00412665 The ownership of the entity was transferred contrary to the Ukrainian law. On 9 April the 'Presidium of the Parliament of Crimea' adopted a decision No. 1991–6/14 'On the amendments to the Resolution of the State Council of the Republic of Crimea' of 26 March 26 2014 No. 1836–6/14 'On nationalization of the property of enterprises, institutions and organizations of agro-industrial complex, located in the territory of the «Republic of Crimea» declaring the appropriation of assets belonging to the state enterprise «Zavod shampanskykh vin Novy Svet»' on behalf of the 'Republic of Crimea'. The enterprise is thus effectively confiscated by the Crimean 'authorities'. 25.7.2014 12. So called 'Lugansk People's Republic' ('Лyганcкая нарoдная рecпyблика'), 'Luganskaya narodnaya respublika' Official website: http://lugansk–online.info Phone number +38–099–160–74–14 The so called 'Lugansk People's Republic' was established on 27 April 2014. Responsible for organising the illegal referendum on May 11 2014. Declaration of independence on May 12 2014. On 22 May 2014, the so called 'People's Republics' of Donetsk and Lugansk created the so called 'Federal State of Novorossiya'. This is in breach of Ukrainian constitutional law, and, as a consequence, of international law, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. It is also involved in the recruitment to the separatist 'Army of Southeast' and other illegal armed separatist groups, thus undermining the stability or security of Ukraine. 25.7.2014 13. So called 'Donetsk People's Republic' ('Дoнeцкая нарoдная рecпyблика'), 'Donétskaya naródnaya respúblika' Official information, including the Constitution of Donetsk People's Republic and the composition of the Supreme Council http://dnr–news.com/ Social media: https://twitter.com/dnrpress http://vk.com/dnrnews The so called 'Donetsk People's Republic' was declared on 7 April 2014. Responsible for organizing the illegal referendum on May 11 2014. Declaration of independence on May 12 2014. On 24 May 2014, the so called 'People's Republics' of Donetsk and Lugansk signed an agreement on the creation of the so called 'Federal State of Novorossiya'. 15. aug. Nr. 1076 2014 1805 Norsk Lovtidend

This is in breach of Ukrainian constitutional law, and, as a consequence, of international law, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. It is also involved in the recruitment to illegal armed separatist groups, thus threatening the stability or security of Ukraine. 25.7.2014 14. So called 'Federal State of Novorossiya' ('Фeдeративнoe гocyдарcтвo Hoвoрoccия'), 'Federativnoye Gosudarstvo Novorossiya' Official press releases: http://novorossia.su/official On 24 May 2014, the so called 'People's Republics' of Donetsk and Lugansk signed an agreement on the creation of the unrecognized so called 'Federal State of Novorossiya'. This is in breach of Ukrainian constitutional law, and, as a consequence, of international law, thus threatening the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. 25.7.2014 15. International Union of Public Associations 'Great Don Army' (Meждyнарoдный Coюз Oбщecтвeнныx Oбъeдинeний 'Bceвeликoe Boйcкo Дoнcкoe') Official web site: http://vvd2003.narod.ru/ Phone number: +7–8–908–178–65–57 Social media: Cossack National Guard http://vk.com/kazak_nac_guard Address: 346465 Russia Rostov Region. October (C) District. St Zaplavskaya. Str Shosseynaya 1 The 'Great Don army' established the 'Cossack National Guard', responsible for fighting against the Ukrainian government forces in Eastern Ukraine, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine as well as threatening the stability or security of Ukraine. Associated with Mr, Nikolay KOZITSYN, who is Commander of Cossack forces and responsible for commanding separatists in Eastern Ukraine fighting against the Ukrainian government forces. 25.7.2014 16. 'Sobol' ('COБOЛЬ') Official web site: http://soboli.net Social media: http://vk.com/sobolipress Phone number: (0652) 60–23–93. Email: [email protected] Address: Crimea, Simferopol, str. Kiev, 4 (area bus station 'Central'). Radical paramilitary organisation, responsible for openly supporting using force to end Ukraine's control over Crimea, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Responsible for training separatists to fight against the Ukrainian government forces in Eastern Ukraine, thus threatening the stability or security of Ukraine. 25.7.2014 17. So called 'Lugansk Guard' ('Лyганcкая гвардия') Social media: https://vk.com/luguard http://vk.com/club68692201 Self-defence militia of Lugansk, responsible for training separatists to fight against the Ukrainian government forces in Eastern Ukraine, thus threatening the stability or security of Ukraine. Associated with Mr, German PROPOKIV, active leader who is responsible for taking part in the seizure of the building of the Lugansk regional office of the Ukrainian Security Service and recorded a video address to President Putin and Russia from the occupied building. 25.7.2014

15. aug. Nr. 1076 2014 1806 Norsk Lovtidend

18. So called 'Army of the Southeast' ('Aрмии Югo-Bocтoка') Recruitment: http://lugansk–online.info/statements Social media: http://vk.com/lugansksbu Illegal armed separatist group which is considered to be one of the most important in Eastern Ukraine. Responsible for occupying the building of the Security Service in the Lugansk region. Retired officer. Associated with Mr. Valeriy BOLOTOV, listed as one of the leaders of the group. Associated with Mr. Vasyl NIKITIN, responsible for the separatist 'governmental' activities of the so called 'government of the People' s Republic of Luhansk' 25.7.2014 19. So called 'Donbass People's Militia' ('Hарóднoe oпoлчéниe Дoнбáccа') Social media: http://vk.com/polkdonbassa +38–099–445–63–78; +38–063–688–60–01; +38–067–145–14–99; +38–094–912–96–60; +38–062–213–26–60 Email: [email protected] [email protected] Telephone volunteers in Russia: +7 (926) 428–99–51 +7 (967) 171–27–09 or email [email protected] Address: Donetsk. Prospect Zasyadko.13 Illegal armed separatist group responsible for fighting against the Ukrainian government forces in the Eastern Ukraine, thus threatening the stability or security of Ukraine. Inter alia, the militant group seized control of several government buildings in Eastern Ukraine in early April 2014, thus undermining the territorial integrity, sovereignty and independence of Ukraine. Its former leader Mr. Pavel Gubarev, is responsible for the taking over of the regional government building in Donetsk with pro-Russian forces and proclaiming himself the 'people's governor'. 25.7.2014 20. 'Vostok battalion' ('батальoны Bocтoк') Social media: http://vk.com/patriotic_forces_of_donbas Illegal armed separatist group which is considered to be one of the most important in Eastern Ukraine. Responsible fighting against the Ukrainian government forces in Eastern Ukraine, thus threatening the stability or security of Ukraine. Attempted to seize the Donetsk Airport 25.7.2014 21. JOINT-STOCK COMPANY CONCERN ALMAZ-ANTEY (a.k.a. ALMAZ-ANTEY CORP; a.k.a. ALMAZ-ANTEY DEFENSE CORPORATION; a.k.a. ALMAZ-ANTEY JSC;) 41 ul.Vereiskaya, Moscow 121471, Russia; Website: almaz-antey.ru; Email Address [email protected] Almaz-Antei is a Russian state-owned company. It manufactures anti-aircraft weaponry including surface-to-air missiles which it supplies to the Russian army. The Russian authorities have been providing heavy weaponry to separatists in Eastern Ukraine, contributing to the destabilization of Ukraine. These weapons are used by the separatists, including for shooting down airplanes. As a state-owned company, Almaz-Antei therefore contributes to the destabilization of Ukraine. 30.7.2014 22. DOBROLET aka DOBROLYOT (Дoбрoлeт/Дoбрoлëт) Airline code QD 15. aug. Nr. 1076 2014 1807 Norsk Lovtidend

International Highway, House 31, building 1, 141411 Moscow (141411, Mocква г, Meждyнарoднoe ш, дoм 31, cтрoeниe 1) Website: www.dobrolet.com Dobrolet is a subsidiary of a Russian state-owned airline. Since the illegal annexation of Crimea Dobrolet has so far exclusively operated flights between Moscow and Simferopol. It therefore facilitates the integration of the illegally annexed Autonomous Republic of Crimea into the Russian Federation and undermines Ukrainian sovereignty and territorial integrity. 30.7.2014 23. RUSSIAN NATIONAL COMMERCIAL BANK License of the Central Bank of Russia No. 1354 Russian Federation, 127 030 Moscow, Krasnoproletarskaya street 9/5. After the illegal annexation of Crimea, Russian National Commercial Bank (RNCB) became fully owned by the so- called 'Republic of Crimea'. It has become the dominant player in the market, while it had no presence in Crimea before the annexation. By buying or taking over from branches of retreating banks operating in Crimea, RNCB supported materially and financially the actions of the Russian government to integrate Crimea into the Russian Federation, thus undermining Ukraine's territorial integrity. 30.7.2014 Vedlegg II. Mineralressurser omtalt i § 10 CN code Product description 2501 00 10 Sea water and salt liquors 2501 00 31 Salt for chemical transformation «separation of Na from Cl» for the manufacture of other products 2501 00 51 Salt, denatured or for other industrial uses, incl. refining (excl. for chemical transformation or preservation or preparation of foodstuffs for human or animal consumption) 2501 00 99 Salt and pure sodium chloride, whether or not in aqueous solution or containing added anti-caking or free-flowing agents (excl. table salt, salt for chemical transformation «separation of Na from Cl», denatured salt and salt for other industrial uses) 2502 00 00 Unroasted iron pyrites 2503 00 Sulphur of all kinds, other than sublimed sulphur, precipitated sulphur and colloidal sulphur 2504 Natural graphite 2505 Natural sands of all kinds, whether or not coloured, other than metal-bearing sands of Chapter 26 2506 Quartz (other than natural sands); quartzite, whether or not roughly trimmed or merely cut, by sawing or otherwise, into blocks or slabs of a rectangular (including square) shape 2507 00 Kaolin and other kaolinic clays, whether or not calcined 2508 Other clays (not including expanded clays of heading 6806), andalusite, kyanite and sillimanite, whether or not calcined; mullite; chamotte or dinas earths 2509 00 00 Chalk 2510 Natural calcium phosphates and natural aluminium calcium phosphates, natural and phosphatic chalk 2511 Natural barium sulphate (barytes); natural barium carbonate (witherite), whether or not calcined, other than barium oxide of heading 2816 2512 00 00 Siliceous fossil meals (for example, kieselguhr, tripolite and diatomite) and similar siliceous earths, whether or not calcined, of an apparent specific gravity of 1 or less 2513 Pumice stone; emery; natural corundum, natural garnet and other natural abrasives, whether or not heat-treated 2514 00 00 Slate, whether or not roughly trimmed or merely cut, by sawing or otherwise, into blocks or slabs of a rectangular (including square) shape 2515 Marble, travertine, ecaussine and other calcareous monumental or building stone of an apparent specific gravity of 2.5 or more, and alabaster, whether or not roughly trimmed or merely cut, by sawing or otherwise, into blocks or slabs of a rectangular (including square) shape 2516 Granite, porphyry, basalt, sandstone and other monumental or building stone, whether or not roughly trimmed or merely cut, by sawing or otherwise, into blocks or slabs of a rectangular (including square) shape 2517 Pebbles, gravel, broken or crushed stone, of a kind commonly used for concrete aggregates, for road metalling or for railway or other ballast, shingle and flint, whether or not heat-treated; macadam of slag, dross or similar industrial waste, whether or not incorporating the materials cited in the first part of the heading; tarred macadam; granules, chippings and powder, of stones of heading 2515 or 2516, whether or not heat-treated 15. aug. Nr. 1076 2014 1808 Norsk Lovtidend

CN code Product description 2518 Dolomite, whether or not calcined or sintered, including dolomite roughly trimmed or merely cut, by sawing or otherwise, into blocks or slabs of a rectangular (including square) shape; dolomite ramming mix 2519 00 00 Natural magnesium carbonate (magnesite); fused magnesia; dead-burned (sintered) magnesia, whether or not containing small quantities of other oxides added before sintering; other magnesium oxide, whether or not pure 2520 Gypsum; anhydrite; plasters (consisting of calcined gypsum or calcium sulphate) whether or not coloured, with or without small quantities of accelerators or retarders 2521 00 00 Limestone flux; limestone and other calcareous stone, of a kind used for the manufacture of lime or cement 2522 Quicklime, slaked lime and hydraulic lime, other than calcium oxide and hydroxide of heading 2825 2523 Portland cement, aluminous cement, slag cement, supersulphate cement and similar hydraulic cements, whether or not coloured or in the form of clinkers 2524 Asbestos 2525 Mica, including splittings; mica waste 2526 Natural steatite, whether or not roughly trimmed or merely cut, by sawing or otherwise, into blocks or slabs of a rectangular (including square) shape; talc 2528 00 00 Natural borates and concentrates thereof (whether or not calcined), but not including borates separated from natural brine; natural boric acid containing not more than 85 % of H3 BO3 calculated on the dry weight 2529 Feldspar; leucite; nepheline and nepheline syenite; fluorspar 2530 Mineral substances not elsewhere specified or included 2601 Iron ores and concentrates, including roasted iron pyrites 2602 00 00 Manganese ores and concentrates, including ferruginous manganese ores and concentrates with a manganese content of 20 % or more, calculated on the dry weight 2603 00 00 Copper ores and concentrates 2604 00 00 Nickel ores and concentrates 2605 00 00 Cobalt ores and concentrates 2606 00 00 Aluminium ores and concentrates 2607 00 00 Lead ores and concentrates 2608 00 00 Zinc ores and concentrates 2609 00 00 Tin, ores and concentrates 2610 00 00 Chromium ores and concentrates 2611 00 00 Tungsten ores and concentrates 2612 Uranium or thorium ores and concentrates 2613 Molybdenum ores and concentrates 2614 00 00 Titanium ores and concentrates 2615 Niobium, tantalum, vanadium or zirconium ores and concentrates 2616 Precious metal ores and concentrates 2617 Other ores and concentrates 2618 00 00 Granulated slag (slag sand) from the manufacture of iron or steel 2619 00 Slag, dross (other than granulated slag), scalings and other waste from the manufacture of iron or steel 2620 Slag, ash and residues (other than from the manufacture of iron or steel) containing metals, arsenic, or their compounds 2621 Other slag and ash, including seaweed ash (kelp); ash and residues from the incineration of municipal waste 2701 Coal; briquettes, ovoids and similar solid fuels manufactured from coal 2702 Lignite, whether or not agglomerated, excluding jet 2703 00 00 Peat (including peat litter), whether or not agglomerated 2704 00 Coke and semi-coke of coal, of lignite or of peat, whether or not agglomerated; retort carbon 2705 00 00 Coal gas, water gas, producer gas and similar gases, other than petroleum gases and other gaseous hydrocarbons 2706 00 00 Tar distilled from coal, from lignite or from peat, and other mineral tars, whether or not dehydrated or partially distilled, including reconstituted tars 2707 Oils and other products of the distillation of high temperature coal tar; similar products in which the weight of the aromatic constituents exceeds that of the non-aromatic constituents 2708 Pitch and pitch coke, obtained from coal tar or from other mineral tars 2709 00 Petroleum oils and oils obtained from bituminous minerals, crude 15. aug. Nr. 1076 2014 1809 Norsk Lovtidend

CN code Product description 2710 Petroleum oils and oils obtained from bituminous minerals, other than crude; preparations not elsewhere specified or included, containing by weight 70 % or more of petroleum oils or of oils obtained from bituminous minerals, these oils being the basic constituents of the preparations; waste oils 2711 Petroleum gases and other gaseous hydrocarbons 2712 Petroleum jelly; paraffin wax, microcrystalline petroleum wax, slack wax, ozokerite, lignite wax, peat wax, other mineral waxes, and similar products obtained by synthesis or by other processes, whether or not coloured 2713 Petroleum coke, petroleum bitumen and other residues of petroleum oils or of oils obtained from bituminous minerals 2714 Bitumen and asphalt, natural; bituminous or oil shale and tar sands; asphaltites and asphaltic rocks 2715 00 00 Bituminous mixtures based on natural asphalt, on natural bitumen, on petroleum bitumen, on mineral tar or on mineral tar pitch (for example, bituminous mastics, cut-backs) 2716 00 00 Electrical energy 2801 Fluorine, chlorine, bromine and iodine 2802 00 00 Sulphur, sublimed or precipitated; colloidal sulphur 2803 00 00 Carbon (carbon blacks and other forms of carbon not elsewhere specified or included). 2804 Hydrogen, rare gases and other non-metals 2805 Alkali or alkaline-earth metals; rare-earth metals, scandium and yttrium, whether or not intermixed or interalloyed; mercury 2806 Hydrogen chloride (hydrochloric acid); chlorosulphuric acid 2807 00 00 Sulphuric acid; oleum 2808 00 00 Nitric acid; sulphonitric acids 2809 Diphosphorus pentaoxide; phosphoric acid; polyphosphoric acids, whether or not chemically defined 2810 00 Oxides of boron; boric acids 2811 Other inorganic acids and other inorganic oxygen compounds of non-metals 2812 Halides and halide oxides of non-metals 2813 Sulphides of non-metals; commercial phosphorus trisulphide 2814 Ammonia, anhydrous or in aqueous solution 2815 Sodium hydroxide (caustic soda); potassium hydroxide (caustic potash); peroxides of sodium or potassium 2816 Hydroxide and peroxide of magnesium; oxides, hydroxides and peroxides, of strontium or barium 2817 00 00 Zinc oxide; zinc peroxide 2818 Artificial corundum, whether or not chemically defined; aluminium oxide; aluminium hydroxide 2819 Chromium oxides and hydroxides 2820 Manganese oxides 2821 Iron oxides and hydroxides; earth colours containing 70 % or more by weight of combined iron evaluated as Fe2 O3 2822 00 00 Cobalt oxides and hydroxides; commercial cobalt oxides 2823 00 00 Titanium oxides 2824 Lead oxides; red lead and orange lead 2825 Hydrazine and hydroxylamine and their inorganic salts; other inorganic bases; other metal oxides, hydroxides and peroxides 2826 Fluorides; fluorosilicates, fluoroaluminates and other complex fluorine salts 2827 Chlorides, chloride oxides and chloride hydroxides; bromides and bromide oxides; iodides and iodide oxides 2828 Hypochlorites; commercial calcium hypochlorite; chlorites; hypobromites 2829 Chlorates and perchlorates; bromates and perbromates; iodates and periodates 2830 Sulphides; polysulphides, whether or not chemically defined 2831 Dithionites and sulphoxylates 2832 Sulphites; thiosulphates 2833 Sulphates; alums; peroxosulphates (persulphates) 2834 Nitrites; nitrates 2835 Phosphinates (hypophosphites), phosphonates (phosphites) and phosphates; polyphosphates, whether or not chemically defined 2836 Carbonates; peroxocarbonates (percarbonates); commercial ammonium carbonate containing ammonium carbamate 2837 Cyanides, cyanide oxides and complex cyanides 2839 Silicates; commercial alkali metal silicates 2840 Borates; peroxoborates (perborates) 15. aug. Nr. 1076 2014 1810 Norsk Lovtidend

CN code Product description 2841 Salts of oxometallic or peroxometallic acids 2842 Other salts of inorganic acids or peroxoacids (including aluminosilicates whether or not chemically defined), other than azides 2843 Colloidal precious metals; inorganic or organic compounds of precious metals, whether or not chemically defined; amalgams of precious metals 2844 Radioactive chemical elements and radioactive isotopes (including the fissile or fertile chemical elements and isotopes) and their compounds; mixtures and residues containing these products 2845 Isotopes other than those of heading 2844; compounds, inorganic or organic, of such isotopes, whether or not chemically defined 2846 Compounds, inorganic or organic, of rare-earth metals, of yttrium or of scandium or of mixtures of these metals 2847 00 00 Hydrogen peroxide, whether or not solidified with urea 2848 00 00 Phosphides, whether or not chemically defined, excluding ferrophosphorus 2849 Carbides, whether or not chemically defined 2850 00 Hydrides, nitrides, azides, silicides and borides, whether or not chemically defined, other than compounds which are also carbides of heading 2849 2852 Inorganic or organic compounds of mercury, whether or not chemically defined, excluding amalgams 2853 00 Other inorganic compounds (including distilled or conductivity water and water of similar purity); liquid air (whether or not rare gases have been removed); compressed air; amalgams, other than amalgams of precious metals. 2901 Acyclic hydrocarbons 2902 Cyclic hydrocarbons 2903 Halogenated derivatives of hydrocarbons 2904 Sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives of hydrocarbons, whether or not halogenated 2905 Acyclic alcohols and their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2906 Cyclic alcohols and their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2907 Phenols; phenol-alcohols 2908 Halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives of phenols or phenol-alcohols 2909 Ethers, ether-alcohols, ether-phenols, ether-alcohol-phenols, alcohol peroxides, ether peroxides, ketone peroxides (whether or not chemically defined), and their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2910 Epoxides, epoxyalcohols, epoxyphenols and epoxyethers, with a three-membered ring, and their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2911 00 00 Acetals and hemiacetals, whether or not with other oxygen function, and their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2912 Aldehydes, whether or not with other oxygen function; cyclic polymers of aldehydes; paraformaldehyde 2913 00 00 Halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives of products of heading 2912 2914 Ketones and quinones, whether or not with other oxygen function, and their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2915 Saturated acyclic monocarboxylic acids and their anhydrides, halides, peroxides and peroxyacids; their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2916 Unsaturated acyclic monocarboxylic acids, cyclic monocarboxylic acids, their anhydrides, halides, peroxides and peroxyacids; their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2917 Polycarboxylic acids, their anhydrides, halides, peroxides and peroxyacids; their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2918 Carboxylic acids with additional oxygen function and their anhydrides, halides, peroxides and peroxyacids; their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2919 Phosphoric esters and their salts, including lactophosphates; their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2920 Esters of other inorganic acids of non-metals (excluding esters of hydrogen halides) and their salts; their halogenated, sulphonated, nitrated or nitrosated derivatives 2921 Amine-function compounds 2922 Oxygen-function amino-compounds 2923 Quaternary ammonium salts and hydroxides; lecithins and other phosphoaminolipids, whether or not chemically defined 2924 Carboxyamide-function compounds; amide-function compounds of carbonic acid 2925 Carboxyimide-function compounds (including saccharin and its salts) and imine-function compounds 2926 Nitrile-function compounds 15. aug. Nr. 1076 2014 1811 Norsk Lovtidend

CN code Product description 2927 00 00 Diazo-, azo- or azoxy-compounds 2928 00 Organic derivatives of hydrazine or of hydroxylamine 2929 Compounds with other nitrogen function 2930 Organo-sulphur compounds 2931 Other organo-inorganic compounds 2932 Heterocyclic compounds with oxygen hetero-atom(s) only 2933 Heterocyclic compounds with nitrogen hetero-atom(s) only 2934 Nucleic acids and their salts, whether or not chemically defined; other heterocyclic compounds 2935 00 Sulphonamides 7106 Silver (including silver plated with gold or platinum), unwrought or in semi-manufactured forms, or in powder form 7107 00 00 Base metals clad with silver, not further worked than semi-manufactured 7108 Gold (including gold plated with platinum) unwrought or in semi-manufactured forms, or in powder form 7109 00 00 Base metals or silver, clad with gold, not further worked than semi-manufactured 7110 Platinum, unwrought or in semi-manufactured forms, or in powder form 7111 00 00 Base metals, silver or gold, clad with platinum, not further worked than semi-manufactured 7112 Waste and scrap of precious metal or of metal clad with precious metal; other waste and scrap containing precious metal or precious metal compounds, of a kind used principally for the recovery of precious metal 7201 Pig iron and, Spiegeleisen in pigs, blocks or other primary forms 7202 Ferro-alloys 7203 Ferrous products obtained by direct reduction of iron ore and other spongy ferrous products, in lumps, pellets or similar forms; iron having a minimum purity by weight of 99,94 %, in lumps, pellets or similar forms 7204 Ferrous waste an scrap; remelting scrap ingots of iron or steel 7205 Granules and powders, of pig iron, spiegeleisen, iron or steel 7206 Iron and non-alloy steel in ingots or other primary forms (excluding iron of heading 7203). 7401 00 00 Copper mattes; cement copper (precipitated copper) 7402 00 00 Unrefined copper; copper anodes for electrolytic refining 7403 Refined copper and copper alloys, unwrought 7404 00 Copper waste and scrap 7405 00 00 Master alloys of copper 7406 Copper powders and flakes 7501 Nickel mattes, nickel oxide sinters and other intermediate products of nickel metallurgy 7502 Unwrought nickel 7503 00 Nickel waste and scrap 7504 00 00 Nickel powders and flakes 7601 Unwrought aluminium 7602 00 Aluminium waste and scrap 7603 Aluminium powders and flakes 7801 Unwrought lead 7802 00 00 Lead waste and scrap ex 7804 lead powders and flakes 7901 Unwrought zinc 7902 00 00 Zinc waste and scrap 7903 Zinc dust, powders and flakes 8001 Unwrought tin 8002 00 00 Tin waste and scrap ex 8101 Tungsten (wolfram), including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8102 Molybdenum, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8103 Tantalum, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8104 Magnesium, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8105 Cobalt, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8106 00 Bismuth, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8107 Cadmium, including waste and scrap( except semi-finished and finished products) ex 8108 Titanium, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8109 Zirconium, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8110 Antimony, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8111 00 Manganese, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) 15. aug. Nr. 1076 2014 1812 Norsk Lovtidend

CN code Product description ex 8112 Beryllium, chromium, germanium, vanadium, gallium, hafnium, indium, niobium (colombium), rhenium and thallium, including waste and scrap (except semi-finished and finished products) ex 8113 00 Cermets, including waste and scrap (except semi-finished and finished products)

Vedlegg III. Vesentlig utstyr og teknologi knyttet til etablering, anskaffelse eller utvikling av infrastruktur på Krim og i Sevastopol omtalt i § 12: CN Code Product Description 7304 11 00 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, SEAMLESS, OF STAINLESS STEEL 7304 19 10 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, SEAMLESS, OF IRON OR STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER OF <= 168,3 MM (EXCL. PRODUCTS OF STAINLESS STEEL OR OF CAST IRON) 7304 19 30 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, SEAMLESS, OF IRON OR STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER OF > 168,3 MM BUT <= 406,4 MM (EXCL. PRODUCTS OF STAINLESS STEEL OR OF CAST IRON) 7304 19 90 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, SEAMLESS, OF IRON OR STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER OF > 406,4 MM (EXCL. PRODUCTS OF STAINLESS STEEL OR OF CAST IRON) 7304 22 00 DRILL PIPE, SEAMLESS, OF STAINLESS STEEL, OF A KIND USED IN DRILLING FOR OIL OR GAS 7304 23 00 DRILL PIPE, SEAMLESS, OF A KIND USED IN DRILLING FOR OIL OR GAS, OF IRON OR STEEL (EXCL. PRODUCTS OF STAINLESS STEEL OR OF CAST IRON) 7304 24 00 CASING AND TUBING, SEAMLESS, OF A KIND USED FOR DRILLING FOR OIL OR GAS, OF STAINLESS STEEL 7304 29 10 CASING AND TUBING OF A KIND USED FOR DRILLING FOR OIL OR GAS, SEAMLESS, OF IRON OR STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER <= 168,3MM (EXCL. PRODUCTS OF CAST IRON) 7304 29 30 CASING AND TUBING OF A KIND USED FOR DRILLING FOR OIL OR GAS, SEAMLESS, OF IRON OR STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER > 168,3MM, BUT <= 406,4 MM (EXCL. PRODUCTS OF CAST IRON) 7304 29 90 CASING AND TUBING OF A KIND USED FOR DRILLING FOR OIL OR GAS, SEAMLESS, OF IRON OR STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER > 406,4 MM (EXCL. PRODUCTS OF CAST IRON) 7305 11 00 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, HAVING CIRCULAR CROSS- SECTIONS AND AN EXTERNAL DIAMETER OF > 406,4 MM, OF IRON OR STEEL, LONGITUDINALLY SUBMERGED ARC WELDED 7305 12 00 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, HAVING CIRCULAR CROSS- SECTIONS AND AN EXTERNAL DIAMETER OF > 406,4 MM, OF IRON OR STEEL, LONGITUDINALLY ARC WELDED (EXCL. PRODUCTS LONGITUDINALLY SUBMERGED ARC WELDED) 7305 19 00 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, HAVING CIRCULAR CROSS- SECTIONS AND AN EXTERNAL DIAMETER OF > 406,4 MM, OF FLAT-ROLLED PRODUCTS OF IRON OR STEEL (EXCL. PRODUCTS LONGITUDINALLY ARC WELDED) 7305 20 00 CASING OF A KIND USED IN DRILLING FOR OIL OR GAS, HAVING CIRCULAR CROSS- SECTIONS AND AN EXTERNAL DIAMETER OF > 406,4 MM, OF FLAT-ROLLED PRODUCTS OF IRON OR STEEL 7306 11 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, WELDED, OF FLAT-ROLLED PRODUCTS OF STAINLESS STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER OF <= 406,4 MM 7306 19 LINE PIPE OF A KIND USED FOR OIL OR GAS PIPELINES, WELDED, OF FLAT-ROLLED PRODUCTS OF IRON OR STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER OF <= 406,4 MM (EXCL. PRODUCTS OF STAINLESS STEEL OR OF CAST IRON) 7306 21 CASING AND TUBING OF A KIND USED IN DRILLING FOR OIL OR GAS, WELDED, OF FLAT-ROLLED PRODUCTS OF STAINLESS STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER OF <= 406,4 MM 7306 29 CASING AND TUBING OF A KIND USED IN DRILLING FOR OIL OR GAS, WELDED, OF FLAT-ROLLED PRODUCTS OF IRON OR STEEL, OF AN EXTERNAL DIAMETER OF <= 406,4 MM (EXCL. PRODUCTS OF STAINLESS STEEL OR OF CAST IRON) ex 7311 00 CONTAINERS OF IRON OR STEEL, FOR COMPRESSED OR LIQUEFIED GAS (EXCL. CONTAINERS SPECIFICALLY CONSTRUCTED OR EQUIPPED FOR ONE OR MORE TYPES OF TRANSPORT) 15. aug. Nr. 1076 2014 1813 Norsk Lovtidend

CN Code Product Description 8207 13 00 ROCK-DRILLING OR EARTH-BORING TOOLS, INTERCHANGEABLE, WITH WORKING PARTS OF SINTERED METAL CARBIDES OR CERMETS 8207 19 10 ROCK-DRILLING OR EARTH-BORING TOOLS, INTERCHANGEABLE, WITH WORKING PARTS OF DIAMOND OR AGGLOMERATED DIAMOND 8413 50 RECIPROCATING POSITIVE DISPLACEMENT PUMPS FOR LIQUIDS, POWER-DRIVEN (EXCL. THOSE OF SUBHEADING 8413 11 AND 8413 19, FUEL, LUBRICATING OR COOLING MEDIUM PUMPS FOR INTERNAL COMBUSTION PISTON ENGINE AND CONCRETE PUMPS) 8413 60 ROTARY POSITIVE DISPLACEMENT PUMPS FOR LIQUIDS, POWER-DRIVEN (EXCL. THOSE OF SUBHEADING 8413 11 AND 8413 19 AND FUEL, LUBRICATING OR COOLING MEDIUM PUMPS FOR INTERNAL COMBUSTION PISTON ENGINE) 8413 82 00 LIQUID ELEVATORS (EXCL. PUMPS) 8413 92 00 PARTS OF LIQUID ELEVATORS, N.E.S. 8430 49 00 BORING OR SINKING MACHINERY FOR BORING EARTH OR EXTRACTING MINERALS OR ORES, NOT SELF-PROPELLED AND NOT HYDRAULIC (EXCL. TUNNELLING MACHINERY AND HAND-OPERATED TOOLS) 8431 39 00 PARTS OF MACHINERY OF HEADING 8428, N.E.S. 8431 43 00 PARTS FOR BORING OR SINKING MACHINERY OF SUBHEADING 8430 41 OR 8430 49, N.E.S. 8431 49 PARTS OF MACHINERY OF HEADING 8426, 8429 AND 8430, N.E.S. 8479 89 97 MACHINES, APPARATUS AND MECHANICAL APPLIANCES, N.E.S. 8705 20 00 MOBILE DRILLING DERRICKS 8905 20 00 FLOATING OR SUBMERSIBLE DRILLING OR PRODUCTION PLATFORMS 8905 90 10 SEA-GOING LIGHT VESSELS, FIRE-FLOATS, FLOATING CRANES AND OTHER VESSELS, THE NAVIGABILITY OF WHICH IS SUBSIDIARY TO THEIR MAIN FUNCTION (EXCL. DREDGERS, FLOATING OR SUBMERSIBLE DRILLING OR PRODUCTION PLATFORMS; FISHING VESSELS AND WARSHIPS)'

Vedlegg IV. Liste over teknologier omtalt i § 17 CN code Description 7304 11 00 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, seamless, of stainless steel 7304 19 10 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, seamless, of iron or steel, of an external diameter not exceeding 168,3 mm (excl. products of stainless steel or of cast iron) 7304 19 30 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, seamless, of iron or steel, of an external diameter exceeding 168,3 mm but not exceeding 406,4 mm (excl. products of stainless steel or of cast iron) 7304 19 90 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, seamless, of iron or steel, of an external diameter exceeding 406,4 mm (excl. products of stainless steel or of cast iron) 7304 22 00 Drill pipe, seamless, of stainless steel, of a kind used in drilling for oil or gas 7304 23 00 Drill pipe, seamless, of a kind used in drilling for oil or gas, of iron or steel (excl. products of stainless steel or of cast iron) 7304 29 10 Casing and tubing of a kind used for drilling for oil or gas, seamless, of iron or steel, of an external diameter not exceeding 168,3 mm (excl. products of cast iron) 7304 29 30 Casing and tubing of a kind used for drilling for oil or gas, seamless, of iron or steel, of an external diameter exceeding 168,3 mm, but not exceeding 406,4 mm (excl. products of cast iron) 7304 29 90 Casing and tubing of a kind used for drilling for oil or gas, seamless, of iron or steel, of an external diameter exceeding 406,4 mm (excl. products of cast iron) 7305 11 00 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, having circular cross-sections and an external diameter of exceeding 406,4 mm, of iron or steel, longitudinally submerged arc welded 7305 12 00 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, having circular cross-sections and an external diameter of exceeding 406,4 mm, of iron or steel, longitudinally arc welded (excl. products longitudinally submerged arc welded) 7305 19 00 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, having circular cross-sections and an external diameter of exceeding 406,4 mm, of flat-rolled products of iron or steel (excl. products longitudinally arc welded) 7305 20 00 Casing of a kind used in drilling for oil or gas, having circular cross-sections and an external diameter of exceeding 406,4 mm, of flat-rolled products of iron or steel 7306 11 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, welded, of flat-rolled products of stainless steel, of an external diameter of not exceeding 406,4 mm 7306 19 Line pipe of a kind used for oil or gas pipelines, welded, of flat-rolled products of iron or steel, of an external diameter of not exceeding 406,4 mm (excl. products of stainless steel or of cast iron) 15. aug. Nr. 1078 2014 1814 Norsk Lovtidend

CN code Description 7306 21 00 Casing and tubing of a kind used in drilling for oil or gas, welded, of flat-rolled products of stainless steel, of an external diameter of not exceeding 406,4 mm 7306 29 00 Casing and tubing of a kind used in drilling for oil or gas, welded, of flat-rolled products of iron or steel, of an external diameter of not exceeding 406,4 mm (excl. products of stainless steel or of cast iron) 8207 13 00 Rock-drilling or earth-boring tools, interchangeable, with working parts of sintered metal carbides or cermets 8207 19 10 Rock-drilling or earth-boring tools, interchangeable, with working parts of diamond or agglomerated diamond 8413 50 Reciprocating positive displacement pumps for liquids, power-driven (excl. those of subheading 8413 11 and 8413 19, fuel, lubricating or cooling medium pumps for internal combustion piston engine and concrete pumps) 8413 60 Rotary positive displacement pumps for liquids, power-driven (excl. those of subheading 8413 11 and 8413 19 and fuel, lubricating or cooling medium pumps for internal combustion piston engine) 8413 82 00 Liquid elevators (excl. pumps) 8413 92 00 Parts of liquid elevators, n.e.s. 8430 49 00 Boring or sinking machinery for boring earth or extracting minerals or ores, not self-propelled and not hydraulic (excl. tunnelling machinery and hand-operated tools) ex 8431 39 Parts of machinery of heading 8428, n.e.s. 00 ex 8431 43 parts for boring or sinking machinery of subheading 8430 41 or 8430 49, n.e.s. 00 ex 8431 49 Parts of machinery of heading 8426, 8429 and 8430, n.e.s. 8705 20 00 Mobile drilling derricks 8905 20 00 Floating or submersible drilling or production platforms 8905 90 10 Sea-going light vessels, fire-floats, floating cranes and other vessels, the navigability of which is subsidiary to their main function (excl. dredgers, floating or submersible drilling or production platforms; fishing vessels and warships)

Vedlegg V. Liste over institusjoner omtalt i § 19 bokstav a 1. SBERBANK 2. VTB BANK 3. GAZPROMBANK 4. VNESHECONOMBANK (VEB) 5. ROSSELKHOZBANK

15. aug. Nr. 1077 2014

Forskrift om endring i forskrift til lov om forvaltning av alternative investeringsfond Hjemmel: Fastsatt av Finansdepartementet 15. august 2014 med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 28 om forvaltning av alternative investeringsfond § 2–1. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. I I forskrift 26. juni 2014 nr. 877 til lov om forvaltning av alternative investeringsfond skal ny § 8–3 lyde: § 8–3. Gjennomføring av kommisjonsforordning (EU) nr. 694/2014 Forordning (EU) nr. 694/2014 om kategorisering av forvaltere for henholdsvis åpne og lukkede alternative investeringsfond i henhold til europarlaments- og rådsdirektiv 2011/61/EU, gjelder som forskrift. II Denne forskriften trer i kraft straks.

15. aug. Nr. 1078 2014

Ikraftsetting av lov 15. august 2014 nr. 60 om endringar i EØS-høringsloven (europeisk standardisering) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. august 2014 med hjemmel i lov 15. august 2014 nr. 60 om endringar i EØS-høringsloven (europeisk standardisering) del II. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. Loven gjelder fra 18. august 2014. 15. aug. Nr. 1080 2014 1815 Norsk Lovtidend

15. aug. Nr. 1079 2014

Delegering av Kongens myndighet etter esignaturloven § 4, § 9, § 16, § 17 og § 23 Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. august 2014 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur (esignaturloven) § 4, § 9, § 16, § 17 og § 23. Fremmet av Nærings- og fiskeridepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. Delegering av Kongens myndighet etter lov 15. juni 2001 nr. 81 om elektronisk signatur § 4 tredje ledd, § 9 første ledd, første og annet punktum, § 16, § 17 første og sjette ledd og § 23 til Nærings- og fiskeridepartementet.

15. aug. Nr. 1080 2014

Ikraftsetting av lov 15. august 2014 nr. 57 om endringar i utlendingsloven (politiattest ved tilsetjing i mottak) Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. august 2014 med hjemmel i lov 15. august 2014 nr. 57 om endringar i utlendingsloven (politiattest ved tilsetjing i mottak) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 15. august 2014 kl. 16.00. Loven skal gjelde fra 1. september 2014.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 8/2008 s. 1278 (i forskrift 4. juli 2008 nr. 788 om rett til dekning av utgifter ved pasienters reise for undersøkelse eller behandling (syketransportforskriften) § 10 bokstav f skal lyde: Den samlede dekning for utgifter for ledsager begrenses i alle tilfeller til hva billigste forsvarlige ledsager som kunne ha vært skaffet ved anledningen, ville ha kostet.

______Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Oversikt over rettelser som er inntatt i 2014-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2008 8 1278 Forskrift nr. 788 11 2012 3 464 Forskrift nr. 77 4 2012 13 2263 Forskrift nr. 1157 5 2013 15 2555 Forskrift nr. 1291 5 2013 18 3031 Forskrift nr. 1503 1 2014 1 106 Forskrift nr. 29 2 2014 1 124 Forskrift nr. 39 4 2014 7 1093 Forskrift nr. 764 10

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettsiden www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Norden Verden Abonnement for 2014 koster Avd. I kr 1590 kr 2375 kr 3285 Avd. I og II kr 1980 kr 3430 kr 4855

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no – også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig. På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00 Faks 23 11 83 01 E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 10.2014. ISSN 0333-0753 (Trykt) ISSN 1503-8297 (Elektronisk) 2014111