POLARBOKEN 2007 – 2008

Utgitt av NORSK POLARKLUBB Med bidrag fra Komiteen til Bevarelse av Polarskipet «Fram».

OSLO 2008 Redaksjonskomité: SUSAN BARR IAN GJERTZ FRIDTJOF MEHLUM

Omslagsbildet: Isbjørner (Foto: Herta Grøndal).

ISSN 0332-7620 Polarboken Trykk: M-SATS AS Innhold

Odd Lønø (1920 - 2007). Av Fridtjof Mehlum...... 5 Norsk Polarklubb 75 år. Av Susan Barr...... 9 Det internasjonale polaråret 2007-2008 – største globale forskningsdugnad på femti år. Av Olav Orheim...... 15 Den Norske Antarktis-ekspedisjonen, 1956-60 Norway Station. Av Hans Martin Henriksen...... 29 Miljøvern og erstatning på Svalbard. Av Sven Ole Fagernæs...... 48 Lasarus i Longyearbyen. Av Ian Gjertz...... 54 Konfrontasjoner mellom mennesker og isbjørn. Av Rune Bård Hansen...... 57 Longyearbyen 100 år i 2006. Av Per Kyrre Reymert...... 71 Det vil helst gå godt eller: Lykken er ofte bedre enn forstanden. Av Thor S. Larsen...... 75 Den annen “Fram” -ferd på fransk. Av Gunnhild Isachsen...... 85 Det friske sorgløse liv - Den annen ”Fram” -ferd sett med geologen Per Scheis øyne. Av Gunnhild Isachsen...... 92 Fotograf Herta Grøndal. Av Eva Grøndal...... 106 Polarskipet Antarctics stolte historie (Del 1). Av Fred Goldberg...... 113 Overvintringsfangsten i økologisk og kulturteoretisk perspektiv: - fangstfeltet som kulturlandskap. Av Gustav Rossnes...... 129 Bernt Balchen og ekspedisjonen med luftskipet “Norge” i 1926. Av Kristoffer Dannevig...... 140 Einar Sverre Pedersen (1919 - 2008) Av Ivar Ytreland...... 144 Norsk Polarklubb...... 147

Trykk: M-SATS AS Odd Lønø (1920 - 2007)

Av Fridtjof Mehlum

Odd Lønø tilbake på gamle trakter på Andréetangen, Edgeøya i 1992. I denne hytta overvintret han tre år på fangst i 1950-51, 1954-55 og 1964-65. (Foto: Arne Nævra). Fridtjof Mehlum er forskningssjef Han var utdannet ved Statens gymna- ved Naturhistorisk museum ved Uni- stikkskole og Universitetet i Oslo. På versitetet i Oslo. Han er utdannet Universitetet tok han hovedfag i geografi, biolog har tidligere arbeidet i mange og hans hovedoppgave hadde tittelen: år som forsker ved Norsk Polarinsti- “Måling av Austre Brøggerbre og noen tutt. Mehlum har vært leder av Norsk betraktninger om Vestre Brøggerbre, Polarklubb siden 1993. Kings Bay. Undersøkelser av noen mo- rener avsatt i havet og av det store Paula- Dr. philos. Odd Lønø, Norsk Polarklubbs fremstøt ved Van Mijenfjorden, Spitsber- sekretær gjennom en lang årrekke, døde gen”. Han ble cand. real. i 1949. Senere, den 6. oktober 2007, 87 år gammel. i juni 1970, disputerte han for dr. philos. Odd Lønø var fra Horten og var født den graden ved ved Universitetet i Oslo på 29. mars 1920. Lønø var i alle år opptatt en avhandling om isbjørnen i Svalbard- av fysisk aktivitet og friluftsliv, og i sin området. Avhandlingen hadde tittelen: ungdom var han en av Norges fremste “The polar bear (Ursus maritimus Phipps) hekkeløpere. in the Svalbard area”. Den omhandler

5 fangststatistikk og fangsthistorikk, is- fangstskuta de reiste med på å forlise, og bjørnens ernæring, aldersbestemmelse og en god del av fangsten som var lagret på reproduksjonsbiologi. Han var da lektor dekk gikk tapt. ved Ullern Høyere Skole i Oslo. Den fjerde overvintringen som fangst- Lønø fattet interesse for Svalbard og mann hadde han på Andréetangen i fangstlivet mens han jobbet på Statens 1964-65, denne gangen sammen med Per gymnastikkskole, gjennom bekjentskap Johnson. Under den siste overvintringen med Bjørvik Jakobsen, som var elev på samlet han også inn betydelig med mate- skolen. Sommeren 1946 dro han på sin riale til sin doktoravhandling. Fangsten første overvintringsfangst med Halvmå- ble 84 bjørner og overskuddet ble 10 tusen neøya som fangststasjon sammen med kroner på hver. Knut Bjåen og Bjørvik Jacobsen. Dette Sitt siste besøk i sitt gamle fangstter- året skjøt de hele 138 bjørner. reng hadde han juli-august 1992, da han Senere fulgte to overvinringer (1950- var med en av Norsk Polarinstitutts som- 51 og 1954-55) med hovedstasjon på merekspedisjoner og fikk bo noen uker Andréetangen på Edgeøya, der han var sammen med sin niese Astrid Myhre i sin sammen med sin bror Thor Lønø. Under gamle hytte på Andréetangen. den siste av disse overvintringene, da de Han tilbrakte også ett år i Alaska fra Odd Lønø på fangst. skjøt 72 bjørner, foretok de også en del 1961 til 1962. Der hadde han base i Kot- vitenskapelige registreringer for Norsk zebue og drev villreinundersøkelser for historie som det ikke er anledning til å det i Kotzebue. Noen husker kanskje Arne Polarinstitutt, bl.a. massebalansemålinger University of Alaska i et studieområde gå i detaljer på her. Nævras portrett av Lønø på NRK som av en isbre i nærheten og tidevannsmå- like stort som Sør-Norge. Disse under- I forbindelse med oppholdet i Alaska ble filmet under oppholdet på Andrée- linger. Dessuten tok de prøver av isbjørn søkelsene var en del av bakgrunnsstudi- ble Lønø interessert i effekter av radio- etangen i 1992, og der det også ble vist og fant at ca. 65 % av dyrene var infisert ene som ble gjort i forbindelse med det aktivitet på det arktiske miljøet, og han en del opptak fra Lønøs overvintringer med trikiner. Under en dramatisk hjemtur famøse “Plowshare Program”, der ame- valgte også senere dette som emne for på Svalbard. med ruskevær sør for Bjørnøya holdt rikanske myndigheter hadde planer om å sin selvvalgte prøveforelesning da han Lønø ble valgt inn i styret i Norsk bruke atombomber til fredelige formål. forsvarte doktorgraden (forelesningen er Polarklubb i 1952 og satt i styret helt til En del av dette var “Project Chariot”, som publisert i tidsskriftet “Fauna” i 1970). 2006. Mesteparten av tiden fungerte han gikk ut på å teste ut bruken av atombom- Her brukte han som eksempler mye av som klubbens driftige sekretær. I store ber ved å sprenge ut en havn ved Cape materialet om radioaktivitet som ble deler av perioden var det han som sto Thompson nær Kotzebue langs kysten av samlet inn i undersøkelsene han deltok i for det meste av det praktiske arbeidet det nordvestlige Alaska. Før den planlagte under oppholdet i Alaska. i styret, bl.a. ved å arrangere medlems­ sprengingen av atombombene gjennom- Lønø har også besøkt Grønland og var møtene, føre regnskaper og vedlikeholde førte myndighetene miljøundersøker med med Carl Emil Petersen til Øst-Grønland medlemsregister. Han var også i mange tanke på å vurdere effektene av prosjektet da Colin Archer skøyta “Rundø” forliste år en drivkraft i redaksjonen av og viktig på naturmiljøet i området. Kysten var i isen i 1977. bidragsyter til “Polarboken”. For sin befolket av inuiter som var avhengig av Lønø var en ivrig filmfotograf og store innsats i Norsk Polarklubb ble han høsting av naturen i området for å kunne filmet på sine reiser til Arktis. Han laget utnevnt til æresmedlem i 1996. Odd Lønø overleve. Heldigvis ble prosjektet av- flere filmer fra fangstlivet på Svalbard og var gift med Gerd, som døde i 2001. Også Thor og Odd Lønø (til venstre) på fangst på sluttet før noen bombe ble sprengt. Hele vant tredje premie i VM i 16 mm-film for hun har gjort en stor innsats for Norsk Andréetangen på Svalbard. prosjektet er en fantastisk og skandaløs amatører for filmen han laget fra opphol- Polarklubb. Hun ble utnevnt til innbudt

6 7 Norsk Polarklubb 75 år

Av Susan Barr

Susan Barr er seniorrådgiver i polar­ som restene etter Andrées ballongeks- saker hos Riksantikvaren. Hun har pedisjon ble funnet på Kvitøya. De siste arbeidet med polarhistorie og kultur- norske anneksjonene i polarområdene ble minnevern siden 1979 og har publisert stadfestet i årene 1928-31: Bouvetøya, bøker og artikler om emnene. Hun er Peter I øy, Jan Mayen. Ikke minst var styremedlem i Norsk Polarklubb. Norge tungt opptatt av Nordøst-Grønland – Eirik Raudes Land – som var blitt an- Den 20. februar 2008 feiret Norsk Polar- nektert i 1931 og hvor rettssaken i Haag klubb sitt 75-års jubileum med en helaften gikk sin gang. Journalist i Aftenposten, i Gamle Logen, Oslo sammen med HM Odd Arnesen dekket det meste av po- Dronning Sonja. Klubbens fødselsdag er larsaker og det var til ham Steinskog og egentlig dagen etter, den 21. februar, men Bathen gikk med sin plan. det er også Kongens fødselsdag og det Odd Arnesen sørget for utstrakt dek- passet derfor ikke Dronningen å komme ning i avisene for at klubbplanene skulle Odd Lønø var en ivrig filmfotograf og laget flere filmer fra sine opphold på Svalbard og i Alaska. til oss da. bli kjent utover det ganske land. Ikke Når vi blar oss tilbake i klubbens his- bare Aftenposten, men også bl.a. Tidens medlem i 1983 som en anerkjennelse 1990-tallet ble invitert til Longyearbyen torie får vi vite at det var to telegrafister Tegn, Morgenbladet, Arbeiderbladet og fordi hun sammen med sin mann gjen- for å kåsere og vise sine filmer, var pei- på Finneset, Grønfjorden på Svalbard som andre mindre aviser kunne fortelle at det nom en rekke år bidro til å forberede og sestuen i kirken overfylt av lydhøre og startet det hele i 1928. Aftenposten av 6. kom til å bli dannet en ”Norsk Polar- tilrettelegge medlemsmøtene. begeistrede tilhørere. januar 1933 forteller at de to, Dagfinn klubb” – ”en klubb som omfatter både Lønø viste en stor lidenskap for fangst- Odd Lønø var en svært omsorgsfull og Steinskog og Frithjof Bathen, luftet tan- arktiske og antarktiske strøk og emner”, mannslivet og dokumenterte fangsten på hjelpsom person som ønsket liten opp- ken seg imellom om det ikke burde være som Aftenposten bedyret 18. februar 1933 Svalbard, Jan Mayen, Frans Josef Land og merksomhet omkring sin egen person. en slik klubb for polarinteresserte nord- under overskriften ”Norsk Polarklubb Øst-Grønland gjennom en rekke artikler Han har betydd utrolig mye for Norsk menn. De var naturligvis sterkt involvert skal dannes tirsdag”. Tidens Tegn av 20. som gir detaljerte oversikter for hvert år Polarklubb og vil bli husket i lang tid. Han i det internasjonale oppstyret omkring februar kunne fortelle at klubbens formål om hvem som fangstet i de ulike fangst- har også satt varige spor etter seg på Sval- Umberto Nobiles og Roald Amundsens ”er å samle alle som har opholdt sig i terrengene samt resultatet av fangsten. bard. Som en kuriositet kan nevnes at et forsvinninger i mai 1928 og merket så å si polartraktene i kortere eller lengere tid Disse artiklene er trykket i Norsk Polar- nes på Edgeøya er oppkalt etter ham. Det på kroppen den store interessen for denne til sammenkomster, hvor man kan drøfte institutts Meddelelser og i Polarboken. bærer det treffende navnet Lønøodden! polare begivenheten. Deres vei skiltes ad arktiske og antarktiske emner gjennem Hans kunnskaper om fangstmannslivet og inntil de tilfeldigvis traff hverandre i Oslo korte foredrag, innlegg og ordskifte. om forholdene i polartraktene har vært et- høsten 1932 og tok opp igjen ideen om Klubben kan også holde offentlige møter terspurt mange steder i landet, og han har en polarklubb. med foredrag av almindelig interesse”. bidratt med en rekke artikler, bokbidrag Polarinteressen i mediene var ikke blitt Eksklusiv skulle imidlertid ikke klubben og foredrag om ulike arktiske temaer. mindre i mellomtiden. Fridtjof Nansen og bli. ”Medlemmer av klubben kan alle bli Eksempelvis kan det nevnes at da han på Otto Sverdrup døde i 1930, samme året som har vært i Arktis eller Antarktis eller

8 9 bry sig om”. Artikkelens overskrift stilte selfangere og andre fangere som dann og spørsmålet om Norsk Polarklubb kom til vann fanger litt omkring de to poler for å å bli verdens største klubb? Med tanke på kunne fø kjerring og unger. det pågående forholdet til Danmark for – Er det da meningen at også disse fagfolk tiden kunne ’L-s’ referere at: skal med i polarklubben ? ”En av våre medarbeidere overrumplet i – Vi har tenkt det, ja. går formannen for den nye og merkelige – Men da blir det jo verdens største klubb og spurte ham om det ikke hadde klubb ? vært rimeligere om polarklubben var blitt – Tendensen i den retning er der unekte- stiftet i Kjøbenhavn. – Jo, selvfølgelig, lig. svarer hr. Hoel frimodig og åpenhjertet ……….. som alltid. Men jeg kan betro Dem, fort- – Det blev sagt i referater til den danske setter han, at det var med ond hensikt vi presse fra Haag at De, dr. Smedal og de gikk hen og dannet klubben for å komme andre satt der stive og forfrosne foran den danskene i forkjøpet. høie rett. Så nogen hyggelig klubb blir vel – Er det egentlig nogen interesse for ark- ikke denne polarklubben ? Fra stiftelsesmøtet. Fra venstre Oscar Wisting, Peder Ristvedt, Adolf Hoel, Magda Foss, ukjent tiske og antarktiske forhold i vårt land ? – De vet i Haag der blev vi både stive person og Odd Arnesen. (fra Morgenbladet den 22. februar 1933). – Vi har jo nogen ti-tusen hvalfangere og og stumme av forbauselse over det vi interesserer sig for disse strøk”. Svalbard- og Ishavs-undersøkelser (som Så ble Norsk Polarklubb dannet i den ble til Norsk Polarinstitutt i 1948), var lille festsal i Ingeniørenes Hus i Oslo med på å initiere anneksjonen av Eirik den 21. februar 1933. Det var mange Raudes Land og satt p.t. i lange perioder historiske menn til stede: Mannskap fra som norsk sakkyndig i Den internasjonale Fram- og Gjøa-ekspedisjonene, fra De domstolen i Haag under rettsaken med norske statsunderstøttede Spitsbergen- Danmark. ekspeditionene, fra Universitetet i Oslo, Morgenbladet kunne fortelle 23. fe- ”– der var folk fra Svalbard, Frans Josefs bruar at det hadde vært én kvinne tilstede Land, Grønland, fra Syd- og Nordpolen, under det konstituerende møtet. Klubbens folk fra Svalbards gruber o.s.v.” rappor- første kvinnelige medlem var fru Magda terte Aftenposten dagen etter. Møtet ble Kaarsberg Foss, gift med ingeniør Foss, ledet av major Gunnar Isachsen, grand som hadde tilbrakt tre vintre i Longyear- old man for tiden i polarforskningen”, byen. Hun ble portrettert i avisen og ifølge avisen og starten ble betegnet som fortalte der om livet ”i de mørke vinter- vellykket. måneder” på Spitsbergen. Dosent Adolf Hoel ble den første for- Signaturen ’L-s’ i Tidens Tegn 23. mann – hvem ellers? kunne en nesten ha februar, seks uker før grønlandsdommen sagt. Hoel var involvert i så godt som falt i Haag, var ikke overrasket over at alt som rørte seg av polaraktiviteter og Hoel ble klubbens første formann, ”For -politikk på den tiden. Han ledet de viten- det som dosent Hoel ikke kjenner til av skapelige svalbardekspedisjonene årlig fangst- og fangstfolk i arktiske og antark- Tegningen fra Tidens Tegn i forbindelse med stiftelsen av Norsk Polarklubb. Den hadde følgende tekst: ”Polfarerne har stiftet en selskapelig klubb. Motto: Nord i tåkeheimen”. fra 1911, fikk etablert og ledet Norges tiske strøk, det er egentlig ikke noget å

10 11 overtok i 1993. Antarktis har alltid vært en viktig sak for Det er mange menn og noen kvinner klubben. I mange år var arbeid for ster- som har lagt ned et stort arbeid for Norsk kere norsk forskningsinnsats i Antarktis Polarklubb både i og utenfor styret, og en fanesak, og klubbens årsmøte i 1988 alle kan ikke nevnes her. Men det ville vedtok enstemmig å sende et brev til den være urettferdig ikke å nevne Odd Lønø, norske regjering med anmodning om å som døde i 2007, og som var aktiv for trappe opp norsk forskningsaktivitet i klubben helt frem til sin død. Lønø ble Antarktis. Det er blitt bevilget penger til klubbens sekretær i 1958 og i tiden der- byster av Roald Amundsen i Ny-Ålesund, etter satt han også i redaksjonskomiteen Nome (Alaska) og Tromsø, til en minne- for Polarboken og stort sett sto for alt det plakett på Ingstads ”sysselmannshytte” praktiske i forbindelse med medlemsmø- i Antarctichamn på Grønland, og for tene. Sammen med Anne Stine Ingstad statuen av polarflyveren Hjalmar Riiser- var Lønøs kone Gerd innbudt medlem, og Larsen som opprinnelig sto på Fornebu, i mange år bakte hun kakene som ble ser- men er nå flyttet til Gardermoen. Arbeid vert på møtene. Denne oppgaven overtok for bevaring av de norske fangsthyttene Odd etter at Gerd døde. Lønø ble utnevnt på Nordøst-Grønland har engasjert klub- til æresmedlem av klubben i 1996. ben i de senere årene og styret har bevilget Norsk Polarklubb har tatt opp mange økonomisk støtte til arbeidet. historiske og dagsaktuelle temaer på sine De historiske røttene er viktige for møter. Fremme av naturvern i Arktis og klubben og Polarboken er en vesentlig H.M. Dronning Sonja mottas av representanter for styret i Norsk Polarklubb, Fridtjof Mehlum (leder) og Susan Barr (styremedlem). (Foto: Trond Eiken). fikk høre, vi vil føle oss mer hjemme i 39, bl.a. ved å reise rundt i Europa for polarklubben. Jeg håper vi allesammen i å samle deltakelse til utstillingen. Men selskapelig samvær tøer op så å si.” krigen og okkupasjonen satte en stopper Klubbens formål ble avklart å være for planene. Hoel ble avsatt som formann ”Å vekke interesse for, samt spre opp- i klubben i 1946, da hans aktiviteter under lysning om polartraktene og norsk liv krigen fikk ham dømt for landsvik. og virke i disse strøk”. Dette skulle skje Den lengstværende formann for klub- gjennom foredrag, drøftelser, utstilling ben har vært Helge Ingstad, som ga og en regelmessig publikasjon. Allerede klubben stor prestige og anerkjennelse i samme høst startet klubben utgivelsen årene 1948-50 og 1954-85. Han var for- av Polar-Årboken, som senere ble til mann under klubbens 50-års jubileum, da Polarboken. Den store utstillingen som Kong Olav ble utnevnt til æresmedlem klubben opprinnelig ble involvert i var sammen med Tore Gjelsvik og Kaare Z. Den internasjonale polarutstillingen som Lundquist, som begge arbeidet i mange år var planlagt avholdt i Bergen i 1940. ved Norsk Polarinstitutt. Ingstad var blitt Kong Haakon var til stede på et planleg- utnevnt til æresmedlem allerede i 1966. gingsmøte i klubben i 1937 og formann Tore Gjelsvik ble selv formann i 1987-93 Fra jubileumsfesten til Norsk Polarklubb i Gamle Logen den 20. februar 2008. (Foto: Trond Hoel jobbet iherdig med saken i 1938- og nåværende formann, Fridtjof Mehlum, Eiken).

12 13 kilde til dette. De fl este av klubbens med- 150 medlemmer og gjester fylte den store Det internasjonale polaråret 2007-2008 – lemsmøter holdes i Fridtjof Nansens hjem salen i Gamle Logen den 20. februar for å Polhøgda utenfor Oslo og de ærverdige bidra til fortsatt oppfyllelse av klubbens største globale forskningsdugnad på femti år lokalene bidrar til følelsen av at klubben formål: Å samle polarinteresserte men- forvalter polare tradisjoner. I sitt 75. år har nesker til hygge og nyttige drøftinger om Av Olav Orheim Norsk Polarklubb 719 medlemmer og ca. arktiske og antarktiske emner. Verdens største forskningsprogram ble igangsatt 1.mars 2007. Det internasjonale polaråret 2007-2008 omfatter intensiv datainnsamling i to sommersesonger i nord og to i sør – i perioden fra 1. mars 2007 til 1. mars 2009. I alt deltar 50.000 forskere fra 63 land og Norge og norske forskningsmiljøer har en framtredende rolle. Den norske programperioden strekker seg imidlertid over fi re år. Programmet fi nansierer i alt 27 forskningsprosjekter, med en samlet bevilgning på 288 mill. kr., og 22 prosjekter innenfor formidling og utdanning, med et samlet budsjett på 14 mill.kr. Forskningsprosjektene er delkomponenter i store internasjonale konsortier. Midler til forskningsprosjektene ble fordelt gjennom en utlysning i 2006. Det ble gjennomført en utlysning/søknadsbehandling av bevilgningen til formidlings- og utdanningsprosjekter i 2007. I tillegg deltar en rekke andre norske forsknings- prosjekter i Polaråret med midler fra andre kilder. Polaråret er ikke bare forskernes, men også folkets polarår. Polaråret i Norge hadde en vellykket åpningsprofi lering 1. mars, med over 3000 barn, HKH Kronprin- sen og statsminister Jens Stoltenberg på Rådhusplassen i Oslo og arrangementer fl ere steder i landet. Polaråret var også tydelig profi lert under UNEPs markering av Verdens Miljøverndag i Tromsø i juni 2007, og Polaråret var hovedtema for Forskningsdagene 2007 i september. HKH Kronprinsen deltok også ved åpningen av Forskningsdagene i Universitetets Aula. Programmet har fått svært god medie- dekning gjennom hele året. Polarårinnsatsen skal øke interessen for realfag blant unge mennesker, og i alt har vel 300 skoler deltatt i forskjellige polaråraktiv- iteter. Olav Orheim er glasiolog og klima- Dette fjerde polaråret har som mål å forsker. Han har arbeidet ved Norsk gjennomføre forskning som ingen enkelt Polarinstitutt i mange år og var nasjon vil kunne fi nansiere eller utføre direktør for instituttet i perioden 1993 alene – altså en ekstraordinær satsing til 2006. Orheim leder det norske på spørsmål av global betydning. Det sekretariatet for Det internasjonale ventes å involvere 50.000 forskere fra polaråret 2007-2008 i regi av Norges vel 60 land. I antall deltakere er det den forskningsråd. største globale innsatsen siden det forrige polaråret, IGY, i 1957-1958. Det internasjonale vitenskapsrådet Forgjengerne (ICSU) og Verdens meteorologiorgani- Utgangspunktet for alle de fi re inter- sasjon (WMO) står bak Polaråret 2007- nasjonale polarårene har vært behovet 08 (International Polar Year – IPY). for samarbeid om logistikk i de øde og

14 15 utilgjengelige polområdene. Det første at Norge skulle opprette overvintrings- massemediene. Mange vil huske oppskyt- Tidligere polarår har bidratt til etable- polaråret i 1882/83 involverte 12 nasjo- stasjon ved kysten av Dronning Maud ningen av Sputnik i oktober 1957 som en ring av nye forskningsstasjoner og en ut- ner, og foregikk stort sett i Arktis. ”Polar” Land som sin hovedinnsats under IGY. slik begivenhet. videlse av observasjonssystemene. Også var den gangen et såpass vidt begrep at Den skulle drives i årene 1957 og 1958, denne gangen er et mål å etablere bedre Norges innsats ble lagt til Finnmark. I og fikk navnet ”Norway Station”. Lede- Hva er Polaråret 2007-2008? overvåking av tilstanden i Arktis og Ant­ det andre polaråret, i 1932/33 deltok 40 ren ble geodet Sigurd Helle fra Norsk arktis, og verdens romfartsorganisasjoner nasjoner. Dette kom under den økono- Polarinstitutt. De fikk forsyninger med Polaråret 2007-2008 er først og fremst et deltar med nye målinger med polarbane- miske depresjonen, og innsatsen ble til båt en gang i året, som også brakte en stort internasjonalt samordningsinitiativ, satellitter, koblet mot bakkedata. Det er et slutt mye mindre enn forventet. hel årgang aviser. Som en kuriositet kan med en visjon om å gjennomføre bane- hovedpoeng at dataene som frambringes I 1950 tok derfor noen ledende for- nevnes at avisene ble lagt frem på korrekt brytende polarforskning som kan etterlate skal være åpent tilgjengelige for forskere skere opp tanken om å ikke vente 50 år til, dato, men ett år forsinket, gjennom det en varig kunnskaps- og samarbeidsarv fra hele verden. men arrangere et tredje polarår etter 25 år, påfølgende året! for kommende generasjoner. Igjen krever En Joint Committee (JC) med repre- dvs. i 1957-58. Det fikk navnet IGY, det Det vellykkete forskningssamarbeidet dagens kunnskapsutfordringer tung og sentanter fra forskningsorganisasjoner internasjonale geofysiske året, fordi det i Antarktis under IGY førte til et nytt po- mangfoldig forskerinnsats, teknologi, og et titalls land ble nedsatt av ICSU og omhandlet mer enn bare polarområdene. litisk klima og internasjonale forhandlin- logistikk og et geografisk omfang som WMO i 2005 for å lede det internasjonale Det varte i 18 måneder fra 1. juli 1957, og ger, og regjeringen besluttet at stasjonen overskrider det selv de største nasjoner arbeidet. Norske institusjoner har bidratt 68 nasjoner deltok med 60 000 forskere skulle bemannes også i 1959. Personalet kan makte alene. En periode på to år fra aktivt i planleggingsarbeidet, og er repre- og teknikere. fikk tilbud om å bli ytterligere ett år, og 1. mars 2007 er valgt for å gi forskerne sentert i JC. IPY-sekretariatet (Internatio- Forhistorien til IGY er ikke uten tre av deltagerne valgte å overvintre sam- mulighet til å gjennomføre datainnsam- nal Project Office, IPO) er lokalisert til interesse. Norge var med fra tidlig i menhengende i tre år. ling i to påfølgende sommersesonger både Cambridge, England. I Norge er arbeidet planleggingen, men fordi norske for- De tolv landene som var aktive i i Arktis og i Antarktis. organisert med en polarårkomite og sekre- skere forventet at det ikke ville bli mye Antarktis undertegnet Antarktistraktaten forskningsmidler mente de at innsatsen 1. desember 1959. Den demilitariserte måtte konsentreres til Arktis. Ledelsen i kontinentet og reserverte det for fred Utenriksdepartementet så annerledes på og vitenskap, og la bokstavelig talt alle dette. Den fryktet at andre land – sær- krav på is så lenge traktaten var virksom. lig Sovjetunionen – ville komme med Traktaten skapte også presedens i senere krav i Dronning Maud Land i Antarktis. forhandlinger om demilitarisering av det Den gang, i 1950-årene, var de retts- ytre verdensrom og inspeksjonsrett i for- lige forhold her uavklart, samtidig som bindelse med nedrustning. Norge hadde store næringsinteresser i Polarårene økte kunnskapen om jord- hvalfangsten. Så selv om utviklingen med kloden, og ga viktige datasett som ble store flytende hvalkokerier hadde redusert analysert og brukt i flere tiår etter at de behovet for havner var de norske kravene var samlet inn, og ga polarforskningen på Dronning Maud Land, Bouvetøya og betydelige løft. Tidligere polarår var Peter I Øy ansett som viktige. I den kalde ikke bare forskning. Ikke minst IGY ble krigen var også Norge på linje med andre en verdensbegivenhet med omfattende land som ikke ønsket en utvikling mot et formidlingsaktivitet og økt interesse både militarisert Antarktis. for forskning og for polare områder. Det Ikke bare forskernes, men også folkets Polarår. Åpningen på Rådhusplassen i Oslo 1. mars Det ble derfor utenrikspolitikk, og ble gjennomført spektakulære prosjekter 2007 samlet over 3000 skolebarn. (Foto: Kristen Ulstein). ikke forskningspolitikk, som avgjorde som fikk betydelig oppmerksomhet i

16 17 tariat under Norges forskningsråd. områdene må ses i nær sammenheng med JC mottok over 1200 prosjektforslag, håndhevelsen av suverenitet og jurisdik- og har derfra godkjent i alt 171 interna- sjon over norsk territorium. sjonale prosjekter, der de fleste er blitt til Som en betydelig polarnasjon har gjennom sammenslåing av de opprinne- Norge tatt mål av seg å være ledende lige forslagene. Mange av de godkjente i noen av de store polarår-prosjektene. involverer mellom 10 og 20 nasjoner og Vår geografiske plassering gjør at mange flere hundre forskere. Hoveddelen av pro- prosjekter vil bringe fram kunnskap av sjektene har selvsagt en forskningsprofil. stor betydning for forvaltningen. Kart- Det er samtidig et mål at Polaråret skal legging av havbunnen i polarområdene føre til økt kunnskap om polarområdene vil både fastslå utstrekningen av konti- og øke interessen for realfag, så det er nentalsokler, og bidra til forvaltning av også 59 prosjekter innen formidling og ressurser på og under havbunnen. Innsikt utdanning. i marine økosystemer vil være til nytte JC deler ikke ut midler – de godkjente for fiskeriforvaltningen. Forvaltning av prosjektene må finansieres gjennom na- arter, økosystemer og kulturminner vil sjonale bevilgninger. Derfor er det ikke kreve spesiell oppmerksomhet i lys av gitt at et godkjent prosjekt i virkeligheten klimaendringer, økende ressursuttak og blir gjennomført, men godkjennings- mer turisme i sårbare områder. Slik er vår Polaråret er verdens største internasjonale forskningsprogram. Alle prosjektene er store stempelet har gjerne gitt et ekstra pluss i vitenskapelige satsing forankret i en rekke konsortier. Her deltar norske forskere i avanserte målinger av luftforurensing om bord i det amerikanske forskningsskipet Icealot i forbindelse med polarårsprosjektet Polarcat. (Foto: finansieringsprosessen. samfunnsmessige begrunnelser. John Burkhart – NILU) Det kan konkluderes pr. mars 2008, Også som stor polar næringsaktør må i Arktis - slik IGY gjorde for Antarktis. god forvaltning, inkludert utvikling av akkurat halvveis inn i Polaråret, at det Norge være i forskningsfronten for å sikre Norge har formannskapet i Arktisk Råd prognoser for klimaendringer, forvaltning vil bli en svært stor global satsing, men et kunnskapsgrunnlag for bærekraftig (AR) i to år fra november 2006, dvs. av ressurser og miljø og effektene av en- kanskje ikke så stor som de optimistiske forvaltning. Det gjelder ikke bare pågå- omtrent sammenfallende med Polaråret, dringsprosessene i nordområdene. regnet med. For mange land som ikke ende aktivitet i Barentshavet. De siste og har her foreslått et prosjekt på arven 2) Polaråret skal føre til en betydelig tradisjonelt er aktive i polarområdene årene er Norge også blitt en av de største etter Polaråret. Etter Norge ledes AR av økning i varig internasjonalt samarbeid, representerer Polaråret en enestående ”høste”-nasjonene i sydpolregionen, Danmark og Sverige, så det ligger derfor særlig med Russland, og i utenlandske mulighet til å delta, mens land som hele innen krill og turisme. Skal Norge, som til rette for en lengre nordisk innsats på forskeres bruk av norsk infrastruktur tiden har stor polaraktivitet kanskje bare et rikt land, drive ressursutnyttelse her dette temaet. på Svalbard i samarbeid med norske øker sin aktivitet med 10-30% i polarår- må vi samtidig bidra til å skaffe til veie Det norske bidraget til Polaråret 2007- miljøer. perioden. Hele dette bildet vil være mye kunnskap som kan danne grunnlag for 2008 bygger på langsiktige nasjonale 3) Polaråret skal føre til en målbar økt klarere i 2009. forsvarlig forvaltning. strategier. Utpekte hovedmål er: interesse blant skoleelever og studenter Polaråret er en del av oppfølgingen innen de fagområder der Norge har del- av Stoltenberg II-regjeringens nordom- Den norske deltagelsen 1) Norge skal bidra til å fremskaffe ny tatt, spesielt innen realfag. rådesatsing. Regjeringen har definert kunnskap av høy faglig kvalitet om 4) Polaråret skal føre til økt innsikt i Norge har lange tradisjoner som polar- nordområdene som Norges strategiske grunnleggende prosesser og sentrale na- betydningen av polarforskning og om nasjon. Som eneste nasjon i verden har hovedinteresse og tatt til orde for økt turfenomener i polarområdene. Innsatsen polarområdene generelt i det norske vi forvaltningsansvar både i Arktis og internasjonalt samarbeid bl.a. innen skal gi en kunnskapsarv av samfunnsmes- samfunnet. Antarktis. Tilstedeværelse gjennom norsk forskning. Det er også et mål at Polaråret sig relevans med hensyn til behov for Den tyngste norske deltagelsen i IPY forskningsaktivitet og overvåking i polar- etterlater seg en arv av bedret samarbeid

18 19 Tabellen viser fordelingen av de norske forskningsprosjektene og antall prosjekter Svalbard (UNIS). I Longyearbyen lig- Det har vært et stort antall medieopp- finansiert av Norges forskningsråd (NFR) fordelt på tema. Prosentverdien ger også anlegg for romforskning, både slag – særlig mange innslag i NRK Dags- indikerer andelen med norsk deltakelse av det totale antall IPY-prosjekter. EISCAT og en ny Nordlys-stasjon. Videre revyen og i Schrødingers katt. Nesten 200 drifter Meteorologisk institutt tre vær- tekster i aviser og fagpresse har omtalt Totalt NFR-prosjekter varslingsstasjoner i Arktis. Polaråret og/eller forskningsprosjekter Tema Antall % av alle Antall Fra 2005 har Norge også helårsstasjo- finansiert av Polaråret. Et populærviten- Landbasert 26 62 9 nen Troll i Dronning Maud Land, som har skapelig magasin ble spredd i et opplag Menneskelige dimensjon 22 59 6 Marint 24 63 9 særdeles god tilgjengelighet med flystripe på 40 000 (blant annet 1200 klassesett til Is 15 60 4 ved stasjonen. ungdomsskolen og videregående skole). Atmosfære 12 75 3 SvalSat i Longyearbyen er et globalt På IPYs hjemmeside har besøket vært Romforskning 1 11 0 ledende anlegg for nedlesning av data fra økende, og antall treff i måneden er nå Sum 100 60 31 jordobservasjons-satellitter i polar bane, over 10 000. som er blitt ytterligere forsterket med I de skandinaviske landene markeres er finansiert over en egen øremerket være at vi var tidlig ute med å organiserer utbygging også ved Troll-stasjonen. Polarårets betydning også ved at de tre bevilgning administrert av Norges fors- vår polarårinnsats. tronarvingene har påtatt seg å være be- kningsråd. Fra denne er det bevilget i alt Programmet finansierer i alt 49 stipen- Formidlingsaktivitet skyttere for programmet i sine respektive 292 millioner til 27 forskningsprosjekter, diater. Av de 41 som så langt er besatt land. og 14 millioner til 22 prosjekter inne er 41% kvinner, og knapt halvparten er Formidlingsaktiviteten har vært stor. Po- utdanning og formidling. I tillegg har utenlandske statsborgere. 48 % av for- laråret er ikke bare forskning, det er også Polarårets internasjonale profil Forskningsrådet finansiert 4 prosjekter midling og utdanningsprosjektene ledes folkets polarår. Det er en verdensbegiven- med tilknytning til Polaråret over fors- av kvinner. het med omfattende formidlingsaktivitet. Det er lett å forstå at Norge deltar tungt kningsprogrammet NORKLIMA, så i alt Flere av de største og mest oppsikts- TV-serier, store filmprosjekter, utstillin- i Polaråret, gitt vår beliggenhet, forvalt- er 31 forskningsprosjekter finansiert fra vekkende prosjektene har norske forskere ger og frimerkeutgivelser skal skape økt ningsansvar og historie. Men hvorfor Forskningsrådet. i ledelsen. Noen av disse beskrives nær- interesse både for realfag, forskning og deltar så mange ikke-polare land med Som det fremgår av tabellen er norske mere i det følgende. Norges posisjon som for polare områder. stor innsats? forskere med i 60% av alle de internasjo- polarnasjon understrekes videre ved at I Norge legges det betydelig vekt på For det første har svært mange land, nale prosjektene. Dette er oppsiktsvek- den globale avslutningskonferansen for å nå ut både i skolen og innenfor høy- langt fra polarområdene, allerede i lang kende høyt, på bakgrunn av at Norge Det internasjonale polaråret er lagt til ere utdanning med informasjon om den tid vært aktive i polarforskning. Dette står bare for 0.6% av den globale fors- Oslo i juni 2010. forskningen som foregår. Elever og andre gjelder for eksempel land som India, kningsinnsatsen. Det indikerer at norske unge mennesker deltar gjennom under- Japan, Korea og Kina og alle de store forskere er attraktive innenfor de temaene Norsk logistikkstøtte visning og nettbasert informasjon, og en europeiske nasjonene, som stort sett alle som er dekket av polarårprosjektene, og del vil også få anledning til å være med har stasjoner både i Antarktis og på kan tas som ytterligere en bekreftelse på Norge har også en nøkkelrolle ved at vi forskerne i felt eller på tokt. Svalbard. Mange søramerikanske land er at innenfor polarforskning er Norge blant har gode fasiliteter å tilby andre lands To utstillingsprosjekter er i gang. I aktive i sør, ikke bare Argentina og Chile, verdens store nasjoner, se NIFU STEP forskere - både i nord og sør. desember 2007 åpnet Norsk Teknisk som gjør krav på deler av Antarktis, men rapport nr. 8 2008. Den viste at innenfor Svalbard er det lettest tilgjengelige Museum sin nye klimautstilling, Klimax, også land som Brasil, Uruguay og Peru. polarforskning står Norge for 6 % av høy-arktiske området i verden, og her som fikk sine viktigste finansielle bidrag Faktisk er alle kontinenter representert publiseringen, men selv da er 60%-tallet har Norge enestående fortrinn i form av fra Polaråret, og en utstilling omkring med forskningsstasjoner i Antarktis. Så høyt. Kanskje en ekstra grunn til at tal- forskningsplattformene i Ny-Ålesund og Nansens ferd over Grønland, ”Døden eller når disse landene nå deltar i Polaråret let er høyt er at Norge har mye å tilby i Longyearbyen, og med undervisnings- Vestkysten”, åpnet ved Vitenskapsmuseet er dette bare forlengelsen av allerede fasiliteter på Svalbard, enda en grunn kan kapasiteten ved Universitetssenteret på i Trondheim i februar 2008. etablerte forskningsstrategier.

20 21 og datasettene vil også ha en slik oppløs- saltholdighet og strømhastigheter. ning i tid og rom at de vil kunne belyse Andre prosjekter er knyttet til å forstå dannelse og utvikling av de spesielle stabiliteten i innlandsisene på Grønland meteorologiske fenomenene som finnes og Antarktis og hvordan de vil påvirke i nord, bl.a. såkalte polare lavtrykk. fremtidig havnivå. Siden 90% av jordas ferskvann er bundet i polar is er dette Avgjørende for klimaforståelsen også av interesse i en fremtidig verden med forventet økt vannmangel. Kanskje Det har blitt stadig klarere at polarom- det mest spektakulære prosjektet som nå rådene er av fundamental betydning for gjennomføres er en norsk-amerikansk klimaet på hele kloden. Derfor er kli- beltevognskaravane som i to sesonger maforskning en hovedstolpe i Polaråret skal krysse det antarktiske kontinentet. 2007-2008, med en intens tverrfaglig Polaråret traff blink når det gjelder klima­ måleinnsats for å framskaffe datasett for endringene. bedre klimamodeller og værvarsling, Dette Polaråret skulle skje 50 år etter inkludert koblinger mellom lave og høye det forrige, så da vi startet planleggingen breddegrader. Siden vi ser at klimaend- for mange år siden var tidsrammen alle- ringene nå går fortere enn prognosene er rede gitt. Vi forutså ikke da at det skulle få Polaråret var hovedtema for Forskningsdagene 2007. Georg Hansen fra NILU briefer HKH det også åpenbart at flere naturlige polare økt aktualitet ved at Arktis nå gjennomgår Kronprins Haakon. (Foto: Kristen Ulstein). prosesser forsterker de klimaendringene dramatiske klimaendringer. Slik sett kom- Det er mange grunner til at slike nasjo- profilering av egne bidrag og viser betyd- vi mennesker har satt i gang. For eksem- mer den store samlete innsatsen under ner forsker i polarområdene. Her finnes ningen gjennom et aktivt engasjement fra pel gir reduksjon i snø- og isdekket en Polaråret til å gi enestående muligheter for en del av svarene på noen av de mest politiske ledere og statsoverhoder. mørkere overflate som derfor absorberer å gi naturvitenskapens svar på enkelte av påtrengende spørsmålene innen viten- mer solstråling. Denne prosessen kan nå de største spørsmålene menneskeheten nå skapen, slik som jordas historie, utvikling Forbedring av værvarsler et stykke på vei tallfestes i modellene, konfronteres med. Forskningen vil belyse og endringer i klimaet, økosystemenes mens andre tilbakekoblingsmekanismer i detalj det globale ”klimaeksperimentet” funksjonsmåte, og dyrs, planters og men- En av forventingene til Polaråret er at det fremdeles er lite kvantifisert. Det siste som vi mennesker nå gjennomfører gjen- neskesamfunnets grensebetingelser. skal føre til forbedrete værvarsler som vil gjelder bl.a. havstrømmene, hvordan bre- nom økte klimagassutslipp. Parallelt med klimaendringene øker nå merkes i nasjoner langt utenfor Arktis. ene øker hastigheten når de har mer De fleste vil nok med god grunn si at interessen for utnyttelse av ressursene Dette området har nemlig vært en hvit smeltevann under seg, og i hvilken grad dette klimaeksperimentet kunne vi vært i polarområdene, så vel for petroleum flekk på det meteorologiske kartet, med permafrosten – den frosne bakken – vil foruten. Men det er også klart at når det nå i nord som for de marine levende res- relativt få stasjoner, og under den kalde avgi metangass når den tiner. er blitt slik at denne store måleinnsatsen sursene både i Arktis og Antarktis. En krigen var det ikke mulig å gjennomføre Norske forskere er med i ledelsen av faller sammen med store endringer så bærekraftig ressursutnyttelse stiller store store internasjonale måleprogrammer der. store prosjekter som ser på disse spørsmå- øker det muligheten for å få robuste svar krav til kunnskap om hvordan ressurser, Nå skal det settes ut hundrevis av nye lene. Ett gjelder utforskning av Polhavet, på klimaspørsmålene. Så anledningen natur og samfunn blir påvirket som følge stasjoner under polarårperioden, sammen og koblingen mellom Polhavet og den må fullt ut utnyttes. Det er tross alt ikke av klimaendringene. med en utvidelse av de permanente ob- Nordatlantiske strøm, også kalt Golf- sikkert det blir et neste polarår i 2057/58 Polaråret har høye ambisjoner når det servasjonssystemene og nettverket av strømmen. Her deltar nesten alle verdens – for da er kanskje polarområdene både gjelder å gjennomføre grense-sprengende forskningsstasjoner. Analysen av slike forskningsisbrytere med samordnet inn- tett befolket og godt kartlagt! forskning og skape oppmerksomhet. De data vil avklare hvor representative de sats for å foreta målinger over hele Polha- Det internasjonale polaråret kunne landene som deltar legger stor vekt på forholdsvis få permanente stasjonene er, vet, og bestemme bl.a. dets temperatur og ikke håpe på bedre timing. Det siste året

22 23 har det vært større interesse for klima- Stor økning i norsk aktivitet i stasjonen midt i november. Ekspedisjonen for geologene i Ny-Ålesund har også blitt forskning enn noensinne. To tredjedeler Antarktis er den mest krevende Norsk Polarinstitutt til film. Dette er ett av flere prosjekter av forskningen dreier seg om sentrale noen gang har gjennomført til det indre som også forsker på den menneskelige spørsmål i klimadebatten. Siden alle pro- Norsk polarforskning er i all hovedsak av Antarktis. Hovedmålsetningen for dimensjonen. Ni tokt og ekspedisjoner sjektene inngår i internasjonale klynger, konsentrert om Arktis. De ordinære prosjektet er å undersøke endringer av ble det i alt. Tokt med RV Lance og RV innebærer Polaråret også et skritt videre i bevilgningene til forskningsprosjekter i ismassen i Dronning Maud Land for å Jan Mayen i Barentshavet hadde som internasjonalisering av norsk forskning. Antarktis utgjør bare ca. 13 millioner kro- forstå hvilken rolle Antarktis spiller i det hovedmål å hente opp sedimentkjerner Med unntak av noen få prosjekter ner i året. Av Norges bidrag til forskning globale klima - og spesielt den effekten fra havbunnen. I Nordvest-Russland har innenfor formidling og utdanning, har alle under Polaråret går ca. 38 millioner til endringer av ismasser i Antarktis kan ha geologene jaktet etter spor av istid på prosjekter startet i 2007, men det er ingen finansiering av fem forskningsprosjekt i på det globale havnivået. I midten av ja- taigaen. Arkeologene har forsøkt å finne forskningsresultater å rapportere enda. 22 Antarktis. Bevilgningen til Polaråret gir nuar måtte ekspedisjonen gi opp å nå helt svar på hvordan steinaldermenneskene av 27 Arktis-prosjekter hadde feltaktivitet derfor et betydelig løft for forskning i fram til Sydpolen på grunn av tekniske levde i Øst-Finnmark for 10 000 år si- i løpet av den første nord-sommeren. I Antarktis og har også utløst midler fra problemer med to beltevogner, men hele den. I tillegg har prosjektets geologer og alt ble det gjennomført over 40 tokt og andre kilder, blant annet fra Norwegian det vitenskapelige programmet er gjen- arkeologer også hatt et feltopphold på ekspedisjoner. Det er også registrert en Antarctic Research Expedition (NARE). nomført. Ekspedisjonen skal returnere til Nordøst-Grønland. To store norskfinansierte ekspedisjoner merkbar økning i bruken av fasiliteter på Troll langs en annen rute neste sørsommer 2. Meteorologene har gjennomført at- gjennomføres i løpet av den første sør- Svalbard – både av norske og utenland- 2008-2009. mosfæriske målinger fra fly, og kartlagt sommeren under Polaråret. ske forskere. Mot slutten av året startet Sydpol-ekspedisjon hadde et omfat- absorbsjon og refleksjon av solstråling, Den norsk-amerikanske beltevogneks­ to Antarktisprosjekter første feltsesong. tende formidlingsprogram underveis med sikte på å få bedre forståelse av pedisjonen (TASTE-IDEA) la ut fra Troll- Noen eksempler er som følger: og avtaler med en rekke medier ga god mekanismene bak ekstremvær i Arktis. uttelling. Et eget formidlingsprosjekt Utvikling i permafrosten er fulgt med finansiert av Polaråret bidro til god dek- temperatur- og bevegelsesmålinger. ning i NRK, ved at et team fikk delta på Radarstasjonen EISCAT utenfor Long- første del av ekspedisjonen. yearbyen har målt solaktivitet. Oseano- I midten av november la det norske grafer har observert utstrømmingen fra forskningsfartøyet G.O. Sars ut på 5 må- Polhavet, med særlig vekt på ferskvann og neders tokt i Sørishavet. Dette er første underkjølt sjøvann. Dette er viktige data gang Havforskningsinstituttet har et slikt for å forstå utviklingen i havstrømmene tokt i Antarktis. Toktet er delvis finansiert under nye klimabetingelser. Det er satt ut av Polaråret og delvis av Miljøverndepar- et betydelig antall instrumenter i havet, på tementet gjennom Norwegian Antarctic dyr, på isflak osv. Research Expeditions (NARE). Blant Thorpex-prosjektet er godt i gang annet skal prosjektet Antarctic Krill and med sin kartlegging av ekstremvær. Et Ecosystem Studies (AKES) undersøke forskningsfly basert på Keflavik på Is- krillbestanden. land har hatt 12 flygninger (67 timer) og gjennomført atmosfæriske målinger med Høylys fra feltaktiviteter i Arktis instrumenter på vinger og flykropp. I til- legg er det sluppet i alt 144 målesonder 1. Prosjektet SciencePub er blant de som fra flyet. Hensikten har vært å kartlegge Den raske økningen i issmeltingen i Arktis falt sammen med Polaråret ved en tilfeldighet. Bildet har vært mest aktive i første sesong, med hvordan de høye fjellene og ismassivet på viser store smeltevannsjøer på Grønland. (Foto: NASA). ni tokt og ekspedisjoner. Et feltopphold Grønland påvirker lavtrykksutviklingen

24 25 SciencePub er et geologi/arkeologi-prosjekt som har lagt særlig stor vekt på populær formidling. Den norsk-amerikanske traversen bruker to sommersesonger til å gå Troll-Sydpolen tur/ Her får geologistudent Hilde Krogh (t.h.) fra Universitetet i Tromsø får veiledning av forsker retur. Endringer i ismassene er viktigste forskningstema. (Foto: Jan Gunnar Winther, Norsk Maria Jensen ved Universitetssentret på Svalbard i en skjæring ved elven Dvina i Nordvest- Polarinstitutt). Russland. (Foto: Gudmund Løvø, NGU). ved Island og luftstrømmene i hele om- saltholdighet og strøm ble målt over hele Ålesund i juli (mesokosmeforsøk). De lang rekke blodkjemiske variabler og rådet. I mars var Thorpex-forskere også i dypet - både fra skipet og ved hjelp he- testet blant annet en utgangshypotese for en serie persistente og bioakkumu- Ny-Ålesund for å kartlegge absorbsjon og likopter. En egen gruppe for havisfysikk om at balansen i mikrobiell aktivitet i lerende miljøgifter. Plasmaprøver fra 16 refleksjon av solstråling. En viktig forelø- kartla isforholdene med utgangspunkt i næringsnettet er styrt av konkurransen bjørner fra Øst-Grønland inngår også i pig konklusjon er at dagens værmodeller 18 stasjoner. Også biologisk aktivitet i mellom alger og bakterier om nærings- materialet. ikke fanger opp den enorme energiover- strømmen og under ulike isforhold ble salter. Videre undersøkte de om ulike 4. Det er første gang samfunnsfaglig føringen fra havet til atmosfæren ved kartlagt. mikrobielle prosesser hemmes i ulik grad forskning inngår i Polarårets prosjektpor- såkalte ”kaldluftsutbrudd”. Neste sesong 3. Det er også samlet store mengder prø- av lave sjøtemperaturer. Prosjektet har tefølje. EALÁT-prosjektet har intervjuet vil prosjektet ta i bruk ubemannede fly, ver av dyreplankton, bunndyr, sedimenter installert en del tyngre instrumenter ved eldre reindriftssamer om klimavariasjo- med utgangspunkt på Andenes. og vann, fisk og fugler som nå analyseres Marinlaboratoriet (scintillasjonsteller ner og snøforandringer, og hvordan de iAOOS er et storstilet internasjonalt for miljøgifter. Det er omfattende marin- og ultrasentrifuge), som nå også står til vurderer risiko i forhold til reinflokkens prosjekt som også er knyttet opp mot det biologisk forskning, blant annet et større disposisjon for andre. Både BBC og et beitemuligheter. Målet er å få eksakte store EU-finansierte Damocles-prosjektet. forsøk med oppblomstring av plante- filmteam fra USA besøkte forsøkene. kunnskaper om innholdet i samiske iAOOS fikk godt utbytte av et tokt med plankton. Et fangsttokt til Svalbard ga et BearHealth-prosjektet var på et fangsttokt begreper for snø og sammenstille disse KV Svalbard i Framstredet våren 2007. stort materiale av blodprøver fra isbjørn. til Svalbard med RV Lance i mars og april, med meteorologiske data som forklarer Oseanografene observerte utstrømmingen Disse analyseres nå for en serie persis- et tokt som har fått mye oppmerksomhet. fysiske endringer i snøen. Språkprosjektet fra Polhavet, med særlig vekt på fersk- tente og bioakkumulerende miljøgifter. 79 isbjørner ble bedøvet og merket. Det LICHEN har intervjuet kvensk talende vann. Transporten av ferskvann i dette PAME-NOR er et marinbiologisk prosjekt ble tatt blodprøver av 38 dyr, sammen i Finnmark tidligere i høst, mens PPS området kan påvirke dypvannsdannelsen som gjennomførte et større forsøk med med data om størrelse, alder og kondi- Arctic har samlet inn miljødata i Russland og dermed Golfstrømmen. Temperatur, oppblomstring av planteplankton i Ny- sjon. Plasmaprøver analyseres nå for en og Norge.

26 27 Den Norske Antarktis-ekspedisjonen, 1956-60 Norway Station

Av Hans Martin Henriksen

forskningsinnsatsen også fikk stor betyd- ning for den internasjonale vurderingen av Norge som en seriøs aktør i Antarktis. I første omgang ble det besluttet at ekspedisjonen skulle vare i to år, men den ble senere utvidet til tre år. Stasjo- nen skulle ligge i Dronning Maud Land, innenfor Kronprinsesse Märtha Kyst, i nærheten av 0-meridianen. Dette ble dermed den første helnorske ekspedisjon som overvintret i Antarktis siden Roald Amundsens sydpolsferd 1910-12. Prosjektansvarlig ble Norsk Polarin- Tankene til et mesokosmeforsøk i Kongsfjorden ligger klar ved kaia i Ny-Ålesund. (Foto: Tron stitutt (NP). Ekspedisjonens base fikk det Frede Thingstad). Hans Martin Henriksen deltok som offisielle navnet Norway Station, – blant meteorologi-assistent på Antarktis- deltagerne kalt Fimbul. Posisjonen ble ekspedisjonen, 1956-60. Før dette etter etableringen grovberegnet til 70,5° hadde han tjenestegjort tre år ved fly- S og 02,5° V. Høyde over havet var 55 værtjenesten i Bodø. Etter hjemkomst m, og avstand til nærmeste barrierekant og videre utdanning ble det først et 36 km. tre-års engasjement ved krigshoved- kvarteret for Nord-Norge, og siden Program perioder ved flere flyplasser og Vær- varslinga for Nord-Norge i Tromsø. Hovedoppgavene var knyttet til: Fra 1970 var han tilknyttet Rygge • Meteorologiske målinger og observa- hovedflystasjon, og han arbeidet ved sjoner – så vel fra bakkenivå som i de Svalbard Lufthavn fra 1982 til 1985. høyere luftlag. • Oson-målinger. Innledning • Fotografering av aurora australis (sydlys). Regjeringens beslutning om at Norge • Jordmagnetiske målinger. under IGY1957/58 skulle delta med en • Tidevannsmålinger. ekspedisjon til Antarktis viste seg å være • Kartlegging av fjellkjeden sørøst et innsiktsfullt vedtak, som i tillegg til for stasjonen.

28 29 • Glasiologi: akkumulasjon og hadde han i noen år assistert professor Avreise den aktive norske hvalfangsstasjonen isbevegelse. Størmers nordlysforskning. Senere an- Husvik på Sør-Georgia, hvor mengder • Geologi: beskrivelse av bergarter, settelse ved Norsk Polarinstitutt brakte Den 10. november 1956 var ekspedisjo- med hvalkjøtt/spekk til hundene ble tatt samle steinprøver. ham på flere sommer-ekspedisjoner til nen klar til avreise fra ”Pålsen”-kaia, like om bord. Svalbard og Jan Mayen, ekspedisjoner ved der hvor praktbygget til Den Norske Etter at båtene omsider hadde passert Opera ligger i dag. For de mange frem- Deltakere som bl.a. omfattet triangulering og as- to tette drivisbelter og kommet seg inn tronomiske stedsbestemmelser. Han ledet møtte ble ikke den hektiske avskjeden helt i den isfrie og relativt brede landråken, Ekspedisjonen ble satt opp med en total Antarktis-ekspedisjonen på en god og uten dramatikk, markert som den ble med nærmet den mektige, 30-50 m høye, isbar- bemanning på 14, et antall som det tredje inspirerende måte alle de tre årene den et solid smell da siste båt fra kaia overså rieren seg raskt – en imponerende marke- året ble redusert til ni. varte, og deltok dessuten aktivt i de to at siste trosse ikke var kastet loss. Det var ring av shelf-isens møte med havet. Etter Leder for ekspedisjonen var geodet første års feltpartier. de to selfangstskutene ”Polarsirkel” av en 49 dagers sjøreise kunne så skutene i Sigurd Gunnarson Helle (f.1920). Etter Tromsø, skipper John Jakobsen, og ”Po- strålende solskinnsvær, den 31. desember relevante studier ved Universitet i Oslo larbjørn” av Brandal ved Ålesund, skipper 1956, legge til ved en lav barriere, innerst Bernt Brandal, som var innleid for turen i en vel 3 km lang og ca. 0,5 km bred bukt, Ekspedisjonens deltakere: til Antarktis. 10 av de 14 deltakerne hadde – senere døpt Polarsirkelbukta. plass om bord i Tromsø-båten, mens den Sigurd G. Helle 1956-60 Ekspedisjonsleder noe mindre ”Polarbjørn” tok seg av de Jarl Tønnesen 1956-59 Sjefmeteorolog, nestleder Hovedstasjonen Torgny E. Vinje 1956-60 Meteorolog, sjefmet. 3. år fire andre. Dessuten måtte 42 viltre grøn- Niels S. Nergaard 1956-59 Vit.ass. landshunder plasseres rundt om der det Like over midnatt første nyttårsdag kjørte Odd Gjeruldsen 1956-59 Vit.ass. var ledig plass å finne. Hundene var tatt lederen, sammen med tre følgesvenner, Bjørn Grytøyr 1956-59 Met.ass., feltparti 1. år med som rask og effektiv trekkraft til de to sørover den 2-300 m tykke is-shelfen, på Hans M. Henriksen 1956-59 Met.ass. feltpartiene – slik det var før snøscooteren utkikk etter egnet stasjonsområde. Ca. Torbjørn Lunde 1956-59 Glasiolog, feltparti 1. og 2. år gjorde sitt inntog. (Paradoksalt nok er det 40 km fra losseplassen, hvor den hvite Haakon Sæther 1956-57 Lege nå forbudt med hunder i Antarktis). Mye snøflaten var alt en kunne se horisonten Stein Sørensen 1956-59 Radiosjef, feltparti 2. år plass krevde også de mange ti-talls tonn rundt, ble markeringsflagget for stasjonen John Snuggerud 1956-60 Radiotekniker, radiosjef 3. år med forsyninger og utrustning samt 115 plantet. Lars A. Hochlin 1956-59 Felttelegrafist, ansv. hundespann 000 liter drivstoff. Spesielt faretruende på Ca. en km fra losseplassen ble det Per K. Larsen 1956-57 Stuert dekket på ”Polarsirkel” ruvet de to store anlagt et midlertidig depot, og her måtte Arne Hemmestad 1956-57 Mekaniker huskassene samt to store beltetraktorer. høye bambusstenger med røde vimpler Det gjaldt å få med alt tenkelig utstyr påpasselig settes ned som markering, Avløsere andre året: som må til for å få etablert et fungerende før snøfokk etter kort tid begravde alt. Anders Vinten-Johansen 1958-59 Lege samfunn, helt isolert fra omverdenen det Ganske raskt var også transporten til Sverre O. Pettersen 1958-59 Stuert meste av året. En måtte også ta hensyn til Henry R. Bjerke 1958-60 Mekaniker stasjonsområdet i gang, dag og natt, først at nye forsyninger ikke kunne garanteres og fremst av byggematerialene. hvert år. To store militærtelt ble rigget som bo- Avløsere tredje året: Første havn på båtreisen var Las Pal- Kåre J. Hansen 1959-60 Met.flm. ligkvarter, og alt 5. januar kunne en starte mas, deretter gikk ferden over Atlanteren Jan P.H. Madsen 1959-60 Met.flm. monteringen av de prefabrikerte husene. mot Montevideo, men selvsagt med Knut Ødegaard 1959-60 Met.ass., radiotelegrafist Ved hjelp av 10 mann fra båtmannskapet obligatorisk dåp da ekvator ble passert. Astor O.K. Ernstsen 1959-60 Met.ass. skred arbeidet frem med liv og lyst. Det Etter proviantering av kjøtt, grønnsaker Rolf L. Johnsen 1959-60 Stuert ble mange tunge lass som måtte transpor- og poteter ble siste stopp før drivisen teres på dårlig føre, og mye tid gikk med

30 31 med stadig voksende stalagmitter, men fantastisk fine solskinnsdager og net- likevel romslig nok til mer enn tre års ter. I midten av januar blåste det opp bruk. I de rådende kuldeforhold var ikke en skikkelig snøstorm som begravde ubehagelig lukt noe problem. Oljefat med det meste i harde snøfonner. Det måtte brensel til aggregat og ovner, ble plassert iherdig graveinnsats til for å få alt frem i i nordenden, i en tunnel vinkelrett på den dagens lys igjen. Det er slitsomt arbeide store “kassegangen”. og må nødvendigvis ta litt tid når 14 Det største huset på 78 m² ble innredet amatører skal bygge opp en relativt stor med 14 lugarer, hver på ca. 2x2 m. Et forskningsstasjon fra grunnen av, spesielt privat, lite krypinn er av uvurderlig be- i kalde polarstrøk. tydning for et vellykket opphold, under Progresjonen var likevel meget ak- en langvarig isolasjon fra omverden. septabel: Kjøkken, med messe og to kontorer • 10. mars kunne den viktige radioforbin- (sjef og glasiolog) opptok et av de andre delsen til Bergen radio opprettes, med husene, mens det tredje var reservert for heftige morsesignaler fra den 750 watt meteorologiseksjonen, radiostasjon og store senderen. Radiokontakten ble ”Polarsirkel” og ”Polarbjørn” ved losseplassen. Her har to adéliepingviner kommet på besøk. legekontor. gradvis utvidet med faste sendinger av (Foto: Torgny Vinje, Norsk Polarinstitutt). Værforholdene var relativt gode i eta- værobservasjoner, samt kontakt med til å banke av den hardpakkede snøen som med tilhørende strømnett skulle installe- bleringsfasen, og det startet med noen andre ekspedisjoner. klabbet på beltene. Så selv om det hastet res, radiostasjonen etableres og hundrevis med å få husene opp, tok likevel hver av kasser og fat stables på plass. vending minst 8 timer, tidvis 10-12 timer Av de to huskassene oppsto Fimbuls – en skikkelig ”ristetur” for nyrene. Under første hus, først midlertidig kjøkken og disse særdeles primitive forholdene viste messe, så garasje og verksted. Ca. 1000 stasjonens stuert en enestående evne til å standardkasser, 60x60x60 eller 60x60x30 trylle frem førsteklasses måltider til de cm, med proviant og annet utstyr, ble mange sultne sjauerne. plassert slik at de dannet en ca. 60 m lang, Den 20. januar var arbeidet kommet så 1,5 m bred og vel 2 m høy ”kassegang”, langt at båtene kunne ta farvel, og starte godt tildekket med presenninger. Inntil reisen mot fangstfeltene ved New Found- denne lå de tre hovedhusene på en side, land. (”Polarbjørn” forliste imidlertid noe med aggregathus og ballonghus på den senere på sommeren, utenfor Myggbukta andre siden, i hver sin ende. Mellom på Nordaust-Grønland. Båten gikk ned, disse to husene var det så god plass for men passasjerer og mannskap ble reddet snøuttak, til vannforsyning og gasspro- av et amerikansk helikopter). duksjon til værballongene. I god avstand På Fimbul sto likevel mye arbeid igjen. fra bolighusene ble det gravd ut en 16 m Husene skulle innredes, og flere småhus, dyp sjakt, hvor glasiologen kunne studere høye antennemaster og installasjoner for det islagene hadde å fortelle om klimaet, de vitenskapelige instrumentene skulle tilbake til 1939. Etter undersøkelsen ble monteres. De to relativt store aggregatene sjakten tatt i bruk som en ypperlig latrine, Den ca. 60 m lange kassegangen som hadde forbindelse til bolighus, aggregathus og ballonghus. Kassene inneholdt utstyr og proviant. (Foto utlånt fra Norsk Polarinstitutt).

32 33 • 1. april var alt klart for regelmessige lokket bevart som ”dør”. Etter tre år var vespektret. Fra tid til annen pisket kuling litt seljakt og ikke å forglemme korte værobservasjoner hver tredje time døg- avstanden fra gulvet til snøoverflaten og storm opp et tett snøfokk, som søkte fritidsopphold. net rundt. hele 6,5 m. Løsningen var godt tilpasset å begrave alt som forstyrret snøflatens • 9. juni gikk den første radiosondebal- forholdene, og inngangen føk aldri igjen. jevne struktur. Naturfenomener longen til værs, med regelmessige Nødutgang kunne etableres gjennom taket Hovedstasjonen lå omkranset av ballongslipp kl 1200 og 0000 GMT, på ballonghuset, hvor nye seksjoner ble diverse hytter og bur, høye radiomaster Solformørkelse på utvalgte IGY-dager hele fire slipp påmontert etter behov, slik at snøen aldri med antenner på kryss og tvers samt Den 23. oktober 1957 gjorde en total sol- pr. døgn. rakk å begrave dette huset. stativer for de mange måleinstrumenter. formørkelse seg gjeldende nær Antarktis Etter at høst- og vinterstormene hadde Mest iøynefallende var nok likevel det – eklipse mellom Sør-Afrika og Antarktis. begravd stasjonen, kunne livet under Stasjonsområdet 25-26 m høye tårnet av rørkonstruksjon, På Norway Station ble det relativt sjeldne snøflaten gå sin gang, med stadig klarere med toppen bøyd ca. 30° – et minne fra fenomenet beskuet i et klart og vakkert assosiasjoner til en neddykket ubåt. Men Rundt stasjonen strakte den hvite snøfla- en av de mange snøstormene. I tårnet var vårvær. Det var en underlig opplevelse å slik ”ubåt-luft” kan lett bli kvelende man- ten seg så langt øyet rakk, eneste avbrudd det plassert termometre og vindmålere i se måneskiven gradvis dekke det meste av gelfull på surstoff, og det er derfor særde- var mot NV hvor en avrundet forhøyning, forskjellige høyder oppover. sola, slik at et kaldt tussmørke for en kort les viktig å sørge for godt avtrekk og ef- Blåskimen, hevet seg med toppen vel Fra hundegården bjeffet og logret et stund erstattet solskinnsdagen. fektiv gjennomluftning. Inn-/utgang gikk 300 m over stasjonens nivå. I løpet av 40-talls hunder, alltid klare til slitsom gjennom en sjakt, fra taket og rett opp. årets gang, så vel i solskinn som i uvær, innsats foran sleden. Under uvær krøket Hildring Laget av de største standardkassene, med var det meget fascinerende å oppleve de de seg sammen, lå urørlige og lot seg fyke Fra stasjonen og ut mot kysten kunne kasse på kasse, ettersom behovet meldte store variasjonene i lys og farvesetting ned – men straks det løyet, dukket de man på stille sommerdager ofte beskue seg. På øverste kasse var det hengslede som fant sted, så å si gjennom hele far- frem like innsatsvillige. Riktignok måtte et optisk fenomen kalt hildring, hvor de tas inn til skikkelig avtining når det delvis deformerte bilder av barriere og hadde stormet som verst. I løpet av den isfjell kunne sees høyt hevet på himmelen. første vinteren kom sju viltre valper til Normalt kunne verken barriere eller isfjell verden. De trivdes utmerket og fikk delvis sees fra stasjonen. løpe fritt omkring, og den lubne Biggen utmerket seg som en riktig kosebamse. Halo De var alt fra fødselen utstyrt med tykk Himmelen over stasjonen kunne fra tid til fyldig pels, bedre tilpasset de antarktiske annen være dekket av de mest spektaku- årstider enn hundene fra nord, og noen lære halo-fenomener, oftest fremkommet ble da også sendt ut i ”felten”. ved at lysstrålene fra sola ble brutt og/eller Nede ved det midlertidige lageret ble reflektert i de høye skyenes iskrystaller det bygget en liten bistasjon, godt utstyrt (cirrostratus). I en farveskala fra hvitt, til med proviant og med rimelig plass for to lett orange eller rustrød fremsto ringer i - tre personer. Denne stasjonen føk også 22 graders og 46 graders vinkelavstand fort ned, kun VHF-antennen stakk opp. fra sola, dessuten kraftige bisoler og Her besørget en vidmølle store deler av zenitbuer m.m. strømbehovet. Hensikten med stasjonen var samtidsfotografering fra hoved- og Fritiden Samlet til middag. Fra venstre: Sæther, Sørensen, Snuggerud, Grytøyr, Helle, Hemmestad, bistasjon av det forjettede sydlyset, aurora Hochlin, Gjeruldsen (såvidt synlig), Tønnesen, Larsen og Nergaard. Lunde og Henriksen var australis. Stasjonen ble også benyttet i På stasjonen tok de mange gjøremål det ute på oppdrag da bildet ble tatt. (Foto: Torgny Vinje, Norsk Polarinstitutt). forbindelse med tidevannsmålingene, meste av tiden, men på kveldstid roet det

34 35 seg, og da viet de fleste seg til sjakkbret- et av drag-tauene viklet seg rundt den tet, enten som ivrige aktører eller like ene leggen til Pettersen, og dermed ble gjerne som enda ivrigere bakspillere. leggbenet vridd av i et komplisert og Kortbølgeradioen ble også ivrig lyttet smertefullt brudd. Å få den skadde ned til, men forholdene varierte, slik at skur- den trange luken til bistasjonen viste seg ring og interferens ofte kunne bli i meste å være en umulig oppgave. Værforhol- laget irriterende. dene var heldigvis ”sommerlige”, og de Et utvalg av dagens aviser fra foregå- fem - seks timene Pettersen ble liggende ende år var heller ikke å forakte. Dertil på hundesleden, dekket av reinskinn hadde lokalavisen Fimbul Tidende, den og sovepose, medførte ikke ytterligere første avis i Dronning Maud Land, stor komplikasjoner. suksess med sine vittige og infame be- Legen kunne ikke gjøre annet enn å traktninger gjennom 17 nummer utover gi tilpassede doser med smertestillende året 1958. medisiner, og først etter vel tre uker kunne I en boksamling med utfasede bøker Pettersen tas under kyndig behandling på fra Deichman var det noe for enhver sykehuset i Cape Town. Operasjonen gikk smak, og det lille mørkerommet var også ikke helt som den skulle, og det hele måtte et flittig benyttet tilbud for fremkalling og derfor senere gjøres om igjen i Oslo. kopiering av egne bilder. Været i Antarktis kan nok tidvis være Sleder, en med påmontert sledehus til bruk under feltarbeidet, trekkes av en beltetraktor over Geburtsdager og andre høytidsdager ganske krevende for både mennesker isen. (Foto utlånt fra Norsk Polarinstitutt). ble alltid markert med bløtkake og nogo og dyr. Hundene som beskyttet seg mot attåt. Det utviklet seg en egen sjargong, vær og vind ved å la seg fyke ned sam- svært dårlig, og verken forkjølelse eller pottur ca 100 km ut fra stasjonen, kunne med mye humor og friske diskusjoner, og menrullet, taklet vanligvis uværet uten andre bakterielle plager forekom. Para- så det første feltpartiet 22. november ved behov for litt privatliv var det bare å nevneverdige problemer, men uhell kunne doksalt nok rammet det eneste tilfelle av 1957 starte på den lange turen mot sørøst trekke seg tilbake til sitt eget lune rede. forekomme. En av hundene ble uheldig- sykdom ekspedisjonens første lege. Det til Fimbulheimen, området i den øst- vis tatt av sterk vind og ført flere hundre oppsto prostataproblemer som gjorde at vestgående fjellkjeden hvor Maudheims han fant det uforsvarlig å fortsette ut over feltparti hadde avsluttet sitt arbeid, for Uhell og sykdom meter av sted. I en forgjeves kamp for å komme seg tilbake til fellesskapet ble den det første året derfra å fortsette videre østover. I løpet av tre år, under relativt primitive senere funnet omkommet. Gruppen besto av fire mann: Helle, og tøffe forhold, er det mye som kan gå Så vel en sjelden kroppsvask som en Ut i felten Lunde, Hochlin og Grytøyr. Dessuten to galt, men takket være omtenksomhet like sjelden klesvask var henvist til den hundespann hver med ni hunder, samt to og en god porsjon flaks inntraff kun ett noe primitive Elto-vaskemaskinen, plas- Medbrakt seletøy dugde dårlig i den an- diseldrevne beltetraktorer, hver med to-tre alvorlig uhell. sert i det lite baderomspregede avlukket tarktiske kulden, og på stasjonens symas- sleder godt lastet. En av sledene hadde Vel en uke før ”Polarbjørn” skulle hvor snøen til værballongenes gass ble kin ble det i løpet av den første vinteren påmontert et ”sledehus” på 6,3 m², med så vende nesen mot nord i 1959 var Grytøyr smeltet. Både kropp og klær ble likevel sydd utallige meter med firelags reimer vidt soveplass til fire personer. Feltpartiet og stuert Pettersen med et hundespann passe rene, men klesvasken kunne komme av presenning til nye enklere seler, uten hadde to hovedoppgaver: innom bistasjonen. Etter overnatting var til syne i en noe spesiell farvekomposi- spenner av metall, slike som eskimoene • Foreta triangulering og posisjonsbe- hundene nokså vimsete og vanskelige å sjon, der den ble frysetørret i den kalde har erfart duger når frost og vind biter. stemme fastpunkter, nødvendige data for få i gang. Men med ett hadde alle skjønt blåsten, akkompagnert av muntre og til Sledene ble forsterket, og utvalgte hunder de kart som skulle utarbeides. hvor de skulle, og med et kraftig rykk og dels infame slengbemerkninger. trimmet til langfart. • Glasiologiske studier av akkumulasjon, stor fart la de av sted. Uheldigvis hadde I det kalde klimaet trivdes bakteriene Etter grundige forberedelser og en de- isbevegelse og isdekkets beskaffenhet,

36 37 I solvarmen bråner snøen i fjellveggen, stasjonen gikk relativt radig unna, bortsett og smeltevann glinser i fjellsidene. Flere fra et uværs-stopp på tre dager, kun 35 arter lav og mose kunne observeres, mest km fra Fimbul. som småflekker som klorte seg fast. Et Etter et primitivt feltliv på hele 5 måne- sted ble det funnet et 20-talls fuglereir der kunne de om kvelden 18. april, slitne, med store unger i, men også flere egg som men skadefrie ønskes velkommen hjem nok aldri ville bli klekt. Foruten den hvite til Fimbul. Mange hindringer underveis snøpetrellen, er antarktispetrellen den hadde vanskeliggjort arbeidsoppgavene, mest tallrike av de to artene som hekker men de hadde ikke ligget på latsiden, noe i nunatakkene og fjellene nærmest kysten. distansehjulet bak en av sledene bekref- De må helt ut til åpent hav for å finne mat, tet, ved å vise en imponerende utkjørt en flytur på over 200 km, og tur-retur distanse på vel 3000 km. gjerne minst 500 km. Det er derfor knapt til å forstå at de klarer å fø opp ungene Operasjon Pingvin sine under slike harde vilkår. Sørjoen er rovfuglenes representant, og den livnærer Regjeringen godkjente 18. februar 1958 den seg utelukkende på egg, unger og voksne fremlagte planen om å engasjere Luft- petreller. For letthets skyld hekker den i forsvaret til flyfotografering i Ant-arktis, nær tilknytning til petrellkoloniene. formål kartlegging. Oppdraget fikk På vei mot fjellene i Fimbulheimen. (Foto utlånt fra Norsk Polarinstitutt). Da det led ut i februar kom sommeren navnet ”Operasjon Pingvin”, og major samt innsamling av geologiske prøver. med svært dårlig føre på dagtid. Ettersom mer og mer på hell, og nattetemperaturen Gudmund Odden ble utpekt som leder Flere vanskelige sprekkområder måtte høyden økte og lufttrykket avtok tapte gikk under -30° C. Først i mars kom 10 for Luftforsvarets avdeling, benevnt støt- passeres, først en ca. 14 km bred og sterk også traktoren noe av trekk-kraften. sammenhengende uværsdager, og like teving 7070. brestrøm fra innlandsisen, Jutulstraumen. Etter åtte uker (15/1) ble den første deretter førte nytt uvær til 13 dagers Av forutsetningene ble følgende lagt Etter i løpet av fire uker å ha tilbakelagt fjellknausen nådd, ca. 1500 moh, og der stillstand. Den 4. april ble det besluttet å til grunn: Støtteving 7070 skal ved års- ca. 200 km over den flate is-shelfen, var ble et hoveddepot anlagt for de videre starte tilbaketuren. Ettersom temperaturen skiftet 1958/59 i ca. 1 måned fly fra den det å ta fatt på det farlige sprekkområdet operasjoner. Uten sledehuset bar det så ut sank bedret føret seg, og de 320 km til som markerer oppstigningen til innlands- på det første oppdraget, med hundespann I gruppen som ankom sommeren 1958-59, var følgende med: isen, som hviler på fast grunn. Derfra sto og telt. ennå vel 100 km igjen til de nærmeste Første målet var i Gruberfjella, nå kalt Gudmund Odden Major Sjef støtteving/ navigatør/telegrafist fjell, og tapet var derfor stort da den ene Risemedet, som tøyer seg vel 2700 m til Gunnar Nilsen Kaptein Pilot Roald B. Alstad Kaptein Pilot traktoren havarerte i en bresprekk. Situa- værs. I stille vær med flommende sol- Gudmunn Hermansen Løytnant Navigatør/telegrafist sjonen var ganske dramatisk, og føreren skinn, kan den mektige fjellheimen virke Nils M. Bomstad Stabsersjant Teknisk sjef/ motor/elektro (Lunde) måtte reagere raskt for å komme imponerende vakker. Men uværet ligger Tor Hølen Vingsersjant Motor/elektro ut og i sikkerhet. ofte på lur, og den siste dagen i januar Odd W. Thoresen Vingsersjant Motor/flyskrog Motbakkene på vei mot fjellene var blåste det opp en voldsom snøstorm, som Atle Brundtland Vingsersjant Instrument/flyskrog svært krevende, og lasten måtte kjøres rev og slet i de to teltene. De sto han av, Bjarne Stamsø Vingsersjant Radio i flere vendinger. Hundene ble slappe og etter tre uker var de igjen tilbake til Bernhard Luncke Ingeniør Topograf/ leder flyfoto og slitne, noe som kanskje kom av den depotet, og med nye forsyninger for to Thore S. Winsnes Geolog Feltarbeid uvante døgnrytmen med jobbing om nat- måneder bar det så av sted videre østover ten og søvn om dagen, grunnet seks uker med hundespann og traktor.

38 39 bergartene. nomført flyoperasjon avsluttes. Fra flyene I tiden for flyenes 50-timers ettersyn ble det tatt over 3000 bilder, og det ene ble leiren angrepet av en overraskende flyet fotograferte helt forbi 30° Ø. snøstorm, med vindkast av orkans styrke. Den 29. januar 1959 ble Pinguin Store snøfonner bygget seg opp og los- Station forlatt og skipet gikk til Polarsir- seplassen ble delvis ødelagt, slik at lagret kelbukta, hvor overvintrerne fra Norway utstyr havnet i sjøen. Iherdig innsats Station sto klare for en etterlengtet hjem- gjennom en hel natt reddet imidlertid reise. Ombordlastingen var fort unnagjort, det meste, før det forsvant i havets dyp. og da ”Polarbjørn” sakte dreide kursen ”Polarbjørn” red stormen av noen kvart- mot nord ble det vinket et stille farvel fra mil fra land, og da stormen etter et par- de ni som sto igjen på barrieren. Det var tre dager dabbet av var den tilbake, og disse som skulle holde Norway Station i flygingen kunne igjen fortsette etter det drift et ekstra år – tre som skulle ta fatt på oppsatte programmet. sin tredje vinter, en klar for sitt andre år Etter til sammen 217 timer i luften, og fem som ennå ikke hadde prøvet den og en utfløyet distanse på ca. 36 000 km lange antarktiske vinteren. kunne en meget vellykket og dyktig gjen-

Et av de to Otter-flyene gjøres klar til innsats. (Foto utlånt fra Norsk Polarinstitutt). norske IGY-ekspedisjonens base i Dron- sentrum, raskt etablert. Den første test- ning Maud Land, for å ta skråbilder for flygningen skjedde allerede på ettermid- kartleggingsformål, i området 70° til 74° dagen 22. desember 1958. S, og fra 0-meridianen og så langt som Første juledag ble det første flyoppdra- mulig mot 15° Ø. get utført, proviant og hundemat måtte Avløsningsbåten sommeren 1958/59 flys inn til feltpartiet (Lunde/Hochlin), hadde foruten personell (fem personer) og som et par måneders tid hadde drevet med forsyninger til den ett-årige utvidelsen av glasiologiske målinger og tatt steinprøver ekspedisjonen også med ni personer fra inne i fjellheimen. Dårlig vær hadde gitt Luftforsvaret og to fly av typen DHC-3 mange liggedøgn i teltet, og matforsynin- Otter. I tillegg var det også tre mann fra gen var nå begrenset til en liten behold- Polarinstituttet, hvor to skulle ivareta ning av pemmikan og havresuppe. flyfotograferingen og en delta i det avslut- Kort tid deretter ble ekspedisjonsle- tende feltarbeidet. Den nye ”Polarbjørn” der Helle og radiosjef Sørensen samt et (ex ”Jopeter”, ex ”Brategg”), med skipper hundespann fløyet inn til fjellene, hvor de Henrik Marø, fant allerede 18. desember skulle videreføre det topografiske feltar- egnet losseplass, i en bukt ikke langt fra beidet fra foregående år. Glasiolog Lunde bistasjonen. For å effektivisere lossingen ble erstattet av geolog Winsnes, og de to ble mannskapet delt i to puljer, slik at feltpartiene hadde dermed en måneds tid døgnets 24 timer kunne utnyttes fullt ut. til å fullføre feltarbeidet, samt også en Ekspedisjonsleder Sigurd Helle på toppen av en nedsnødd mast ved Maudheim-stasjonen Ved hjelp av mannskap fra båtene ble noe begrenset mulighet for geologen til i 1960. Snøflaten hadde steget åtte meter siden masten ble satt opp i 1950. (Foto utlånt fra basen Pinguin Station, med Majorstua i observasjon og faglige vurderinger av Norsk Polarinstitutt).

40 41 Det tredje året stasjon nærmere kysten. Sør-Afrika har På Fimbul sto nå fem lugarer tomme, siden opprettholdt sin forskningsinnsats, og i hundegården var det bare et 10-talls og i dag er SANAE IV etablert. hunder som bjeffet og logret med halene, På reisen videre sydover fra Cape Town klare til innsats – men ingen reelle ar- omkom to av ”Polarbjørns” mannskap. beidsoppgaver ventet lenger. De to trakto- Den ene tatt av en brottsjø nord av Bou- rene var utkonkurrerte av et mer moderne vetøya, og den andre noen dager senere og raskere beltekjøretøy (muskeg) som i arbeidet med å få skuta gjennom et tett var overtatt fra støtteving 7070. drivisbelte. To år uten sykdom eller nevneverdige Etter ca en ukes tid ved barrieren kunne uhell var kanskje bakgrunnen for at NPs så ”Polarbjørn” og overvintrerne, rundt ledelse tok sjansen på å la ni overvintrere midten av januar 1960, ta et siste farvel være uten legetilsyn dette siste året. Hjelp med sitt kjære Fimbul. Kursen ble i første utenfra kunne nok ikke påregnes vinters- omgang lagt mot vest, for et besøk til den tid, men medisiner og utstyr tilsvarende norsk-britisk-svenske basen Maudheim, et lite feltsykehus lå klart til bruk på forlatt i 1952. Toppen av radiomastene legekontoret. var fortsatt synlige, og det kunne kon- Hovedoppgaven for den reduserte stateres at stasjonen fortsatt lå begravd Signaler fra radiosonden mottas og bearbeides. Fra venstre: Gjeruldsen, Tønnesen og ekspedisjonen var å videreføre hele det i is-shelfen. Henriksen. (Foto: John Snuggerud, Norsk Polarinstitutt). meteorologiske programmet, men også De to dødsfallene hadde ført til mann- Avvikende hjemreise gaard og Sørensen også satset på den å fortsette målinger og observasjoner av skapsmangel, og to av Fimbul-karene lange bilturen gjennom Afrika. Begge ozon, sydlys, jordmagnetisme og snøak- hadde derfor mønstret på for hjemturen, To av deltagerne, Snuggerud og Vinje, hadde sine fruer med, Sørensen for øvrig kumulasjonen ved stasjonen. som henholdsvis stuert (Johnsen) og forlot skuta i Cape Town. De ønsket å nygift i Cape Town. Dette teamet valgte matros (Hansen). Etter få dagers opp- avslutte sitt tre årige opphold i kulden en mer ”rettlinjet” vestlig rute, hvor de Siste hjemreise hold i Cape Town la båten 29. januar fra med en varmende biltur gjennom Afrika. etter å ha krysset Sahara kom seg over til kai, med kursen satt for korteste vei til Dette var et dristig foretak i de dager, hvor Europa via Gibraltar. Begge turene hadde Etter en tredje travel vinter nærmet tiden Ålesund. Her skulle skuta klargjøres for kolonimaktene var i ferd med å trekke gått uten vesentlige uhell, og representerte for ekspedisjonens avslutning seg med selfangstsesongen, som raskt nærmet seg. seg ut. Turbilen, en Volvo PV544, sto nok en høyst uvanlig avslutning på et raske skritt. Den 10. november forlot Den 23. februar 1960 ankom ”Polarbjørn” alt klar, transportert fra Norge med et av langvarig Antarktis-opphold. ”Polarbjørn”, under Henrik Marøs kom- Ålesund, hvor overvintrerne ble mottatt hvalkokeriene. Fra Cape Town gikk turen mando, Norge med kurs for Dronning av NPs Kaare Z. Lundquist og tidligere til Rhodesia (Zimbabwe), Belgisk Kongo, Maud Land. Første stopp var Cape hjemvendt Fimbuling, Jarl Tønnesen. Et- Uganda, Kenya og Sudan, gjennom Nu- Undersøkelser Town, hvor båten tok om bord en gruppe ter en bedre middag på byen var så neste biaørkenen, langs Nilen og til Kairo. Fra METEOROLOGI overvintrere, som på vegne av Den sør- dag tiden inne for å dra hver til sitt, med Alexandria sjøveien til Syria, så Tyrkia, • Synop. afrikanske republikk skulle etablere sin fly til Oslo/Fornebu og hurtigruten mot Istanbul, Bulgaria, Jugoslavia og videre Værobservasjoner i kode av vind, luft- antarktiske stasjon (SANAE) i Norway nord og syd. Men fortsatt gjensto mye nordover gjennom Europa. Etter en even- trykk, temperatur, fuktighet, synsvidde, Stations lokaliteter. Hele stasjonen, rubel etterarbeid og forskning på den store tyrlig biltur på fire og en halv måned var værtype, skyer og nedbør. Ny observasjon og bit, ble overtatt for en symbolsk sum, mengden målinger og observasjoner som så de siste Fimbul-karene hjemme igjen hver tredje time, åtte obs. pr. døgn. men etter en treårs periode var tiden var utført i løpet av de tre årene ekspedi- 10. juni 1960. definitivt inne til å ta i bruk en nybygd sjonen varte. Året før hadde Fimbul-karene Ner- • Radiosonde

42 43 Instrumentpakke som sendes til værs med vindstyrke 9 m/sek (frisk bris) gi en for så vel fly- som feltoperasjonene. et såkalt Dobson spektrofotometer, og gassballong, til høyder på ca. 10 000 m. effektiv temperatur tilsvarende -28°C. var blant de første målingene som ble Måler lufttrykk, temperatur, fuktighet og Norway Station var for øvrig et utmerket KARTLEGGING gjort i Antarktis. Målingene viste tidvis vind samt luftens stabilitet og troposfæ- laboratorium, med lave temperaturer og Feltarbeidet med nøyaktige bestemmelser så lave verdier at det ble problemer med rens utstrekning. To observasjoner pr. vindstyrker i et utall kombinasjoner. av en rekke trigonometriske fastpunkter å få dem akseptert. Senere amerikanske døgn, og i korte perioder fire pr. døgn. var ikke alltid like behagelig å holde målinger fra satellitt, de første i 1987, • Inversjonsmålinger på med i vind og kulde. Det var likevel har imidlertid også vist at verdiene kan • Strålingsmålinger Fra det 25 m høye tårnet ble det tatt kon- nødvendige referanser for en vellykket være ekstremt lave vinterstid - noe som Kompliserte målinger med sensitive tinuerlig registreringer av temperatur og utnyttelse av flyfotoene og de kartene som ga opphavet til begrepet osonhull. Det instrumenter for å finne verdier på den vind i forskjellige nivåer, viktige data for til slutt skulle produseres. spørs derfor om det ikke alt i 1957/59 var komplekse strålingen som finner sted over kartleggingen av temperaturinversjoner I løpet av 115 timer dekket de to flyene lignende forhold. den mektige snøflaten gjennom vekslende og turbulensforhold over en snøflate. et areal på 350 000 km² med ren foto- årstider og skiftende værforhold. grafering. Dette tilsvarer et areal som er AURORA AUSTRALIS • Værvarsling større enn Norges fastland. Et 16 mm kamera, plassert i en spesial- • Avkjølingsmålinger Samlelister over observasjoner fra ant- Med bakgrunn i flyfotograferingen, konstruert hytte, kunne automatisk ta Et såkalt kata-termometer ble nyttet for arktiske stasjoner og båter, mottatt på ekspedisjonens feltarbeid og et belgisk bilder av hele himmelvelvingen, for å finne en tilnærmet størrelse på den av- telegrafi, ble plottet inn på kart og deret- feltarbeid i Sør-Rondane ble det konstru- eksempel gjennom en natt. En sinnrik kjølingen (mcal/cm²/sek) som temperatur ter analysert av meteorologene. Selv om ert en rekke kartblad i målestokk 1: 250 innretning med speil fanget opp alt sydlys og vind til sammen utøver mot eksponert observasjonsnettet var glissent ble det li- 000. Med disse kartene og kartene fra på himmelen over, og konstruksjonen var naken hud. Omregnet til såkalt effektiv kevel mulig å få analysert en rekke værsi- Maudheim-ekspedisjonen ble den første slik at så vel retning som vinkelhøyde til temperatur vil for eksempel -10°C og tuasjoner – et arbeid som bl.a. var til nytte fullstendige kartlegging av fjellområdene sydlyset kunne avleses på filmen. Det var i Dronning Maud Land fullført. relativt lite sydlys over Norway Station i perioden, men det ble likevel tatt en rekke GLASIOLOGI vellykkede eksponeringer. Bistasjonen Akkumulasjon og isbevegelse i stasjons- var også i perioder bemannet for dette området ble målt ved hjelp av to stake- formålet. systemer, det største dekkende et areal på 37 km². Lignende målinger ble gjort inne JORDMAGNETISKE MÅLINGER i fjellheimen. Målingene ved stasjonen Et lite stykke fra stasjonen var de sensitive tydet på at det i de tre årene hadde vært instrumentene plassert i en mørklagt liten liten nettoakkumulasjon forårsaket av hytte, godt tildekket av snø. Problemer vindens snødrift, og at den i hovedsak med instrumentene i kaldt vær gjorde det var forårsaket av snøfall, sannsynligvis i vanskelig å få til gode målinger. forbindelse med fronter og lavtrykk. Den årlige tilveksten for Fimbul ble i snitt for TIDEVANNSMÅLINGER årene 1957, -58 og -59 beregnet å tilsvare Måleutstyret ble under de noe utrygge 495,2 mm vann pr. år, noe som i Antarktis forhold rigget opp nede ved losseplas- er en relativt høy verdi. sen. Urolig vær og sjøgang gjorde det vanskelig å få til målinger over tid, men John Snuggerud klargjør all-sky kameraet for fotografering av sydlyset, aurora australis. (Foto: OSONMÅLINGER en del vellykkede målinger ble likevel John Snuggerud, Norsk Polarinstitutt). Oson-målingene ble gjennomført med gjennomført.

44 45 Klima den 3. februar 1960 Antarktismedaljen. agenda å drøfte den fremtidige forsk­ Antarktis-poesi Medaljen er H. M. Kongens fortjeneste­ ningsinnsatsen i Antarktis. Frukten av En lyrisk beskrivelse som kan passe Klimaet på Norway Station var preget medalje i sølv, med inskripsjonen ”An- møtet ble den meget betydningsfulle ko- for mange steder i Antarktis ble ført i av lave temperaturer i kombinasjon med tarktis”, og med mottakerens navn inn- miteen Scientific Committee on Antarctic pennen av Niels Nergaard, da han, John relativt sterke vinder. Forholdsvis lite gravert på baksiden. Medaljen ble tildelt Research (SCAR). Snuggerud og Øivind Grothe (melodi) nedbør, men tidvis et inferno av snø- 37 personer, knyttet til ekspedisjonen på Den 12. februar 2005 landet en Hercu- hadde et sommeropphold på Bouvetøya fokk. På klare sommerdager farlig sterk ulike måter. les fra 335 skv. på Troll Airfield, en 3000 i 1978-79. solstråling, direkte og indirekte fra den Medaljene ble på vårparten overrakt m lang rullebane planert ut på blåisen, hvite snøflaten. deltagerne, og i den forbindelse ble innved fjellene i Dronning Maud Land. Langt sør på vår klode der ligger De laveste månedlige middeltempe- medaljemotakerne mottatt på slottet av Flyet brakte med seg Dronning Sonja, raturene ble målt i september, i 1957 og Kong Olav V. I Universitetets aula ble det samt andre celebre gjester, i forbindelse et ukjent mål for de fleste, 1959, med -28,5° C. Absolutt laveste holdt en tilstelning hvor hovedinnslaget med Dronningens offisielle åpning av snødekt og karrig mot skyene høye. temp. hadde august 1957 med -47,3° C, var den 16 mm filmen som ekspedisjonen helårsstasjonen Troll, den første etter og juni 1959 med -47,1° C. Årsmidlene hadde laget fra Norway Station. I tillegg Norway Station. Troll ligger mer enn 200 Hvor blomster og trær ei får feste, for 1958 og 1959 ble henholdsvis -16,7° til ekspedisjonsdeltakerne, nær familie og km fra kysten, på fjellgrunn, i en høyde av der iskalde gufs ned fra toppene fyker. C og -16,1° C. polartilknyttede gjester beæret også Kon- 1295 moh. (posisjon 72° S og 02° Ø) Den høyeste månedsmiddelet for gen arrangementet med sitt nærvær. For Lederen for Antarktis-ekspedisjonen Der skumsprøyt og brått over vindstryke hadde juni 1957 med 12,3 m/ de involverte ble dagen deretter avsluttet 1956-60, Sigurd G. Helle, var også med strendene stryker, sek., tilsvarende liten kuling. Den absolutt med en festmiddag på Grand. blant de innbudte gjestene. Dermed hadde og hvor himmelen er lav for det meste. høyeste middelvindstyrken ble registrert den moderne Troll fått knyttet en sym- i juli 1958 med 43,5 m/sek., noe som er Etterord bolsk forbindelse til Norway Station, nes- godt forbi orkans styrke, som regnes fra ten 50 år tilbake i norsk Antarktis-historie. 32,6 m/sek. Det internasjonale geofysiske år 1957/58 Vindforholdene kan ytterligere il- (IGY), hvor også det tredje polaråret lustreres ved at 24,2 % av målingene i (IPY) inngikk, var et stort og ambisiøst juni 1957 hadde middelvind over 15 m/ vågestykke. En direkte følge herav ble sek (stiv kuling). Mars 1958 toppet med den politisk fremforhandlede Antarktis- 29,4 %, og i februar 1959 var frekvensen traktaten. Den ble i første omgang utar- 25,0 %. beidet og signert av de 12 statene som var I løpet av de 31 månedene avkjølings- representert i Antarktis under polaråret målingene med kata-termometret varte, 1957/58. Den ble underskrevet i desem- hadde 9 måneder (29 %) en midlere av- ber 1959 og trådte i kraft 23. juni 1961. kjøling lik eller større enn 65 mcal/cm²/ I dag er flere land tilsluttet, og etter 1991 sek. Ved denne verdien vil det ta ca. 5 min. er det på de årlige konsultative møtene før naken eksponert hud forfryser. blitt tillagt stadig flere regulerende kon- vensjoner. Antarktismedaljen Antarktis-ekspedisjonen førte også til at Norge var blant de 12 landene som ble Som en erindring om Den norske vi- invitert da International Council of Sci- tenskapelige ekspedisjonen til Antarktis entific Unions (ICSU) innkalte til møte i ”Polarbjørn” ved barrieren i Dronning Maud Land. (Foto utlånt fra Norsk Polarinstitutt). 1956-60 innstiftet H. M. Kong Olav Stockholm 9.–11. september 1957, med

46 47 Miljøvern og erstatning på Svalbard

Av Sven Ole Fagernæs

Sven Ole Fagernæs var konstituert av suvereniteten som Sysselmann på Svalbard i 2005. - korrekt overholdelse av Svalbard- Han har vært regjeringsadvokat siden traktaten og kontroll med at traktaten 1994 og var i perioden 1998 - 2001 blir etterlevd konstituert som departementsråd - bevaring av ro og stabilitet i området i Justisdepartementet. Han er ad- - bevaring av den særegne villmarks- vokat for Miljøverndepartementet i naturen i området saken om erstatning for opprettelse av Hopen naturreservat som er nevnt Svalbard er et av Europas siste store, i denne artikkelen. uberørte naturområder. Miljøvern har gradvis fått større betydning i Norges forvaltning på øygruppen gjennom de Jeg vil i denne artikkelen beskrive noen Hopen sett fra sør. (Foto: Bjørn Lytskjold) hovedtrekk i miljøvernlovgivningen siste 30 årene. Det er en uttalt målsetting på Svalbard, og spesielt se på erstat- fra Storting og regjering at Svalbard skal miljøreguleringene på Svalbard tar ikke lovfestet en adgang til å opprette nasjo- ningsspørsmål som reguleringen kan fremstå som et av verdens best forvaltede sikte på å forhindre at det kan utøves næ- nalparker og naturreservater. Opprettelsen gi opphav til. Vi har tidligere ikke hatt villmarker, og at miljøhensyn skal veie ringsvirksomhet eller annen aktivitet på av det enkelte verneområdet og regule- noen rettsavgjørelser om erstatning for tyngst i konflikt med andre interesser øygruppen, men setter rammebetingelser ringen av det, skal etter loven – som på opprettelse av fredningsområder på Sval- innenfor de rammer traktatforpliktelser for virksomheten i samsvar med målet om fastlandet – skje ved forskrift. De enkelte bard. Det foreligger nå en dom fra Oslo og suverenitetshensyn setter. å bevare villmarksnaturen. All aktivitet verneområdene har på denne bakgrunn sin tingrett og Borgarting lagmannsrett om På fastlandet har andelen av villmarks- utenfor bosettingen og de etablerte gru- egen regulering – vernereglene vil gi svar fredningen av Hopen naturreservat. Selv pregede områder blitt redusert fra 48 % i veområdene må innrettes på en måte som på hvilke utnyttingsformer som er tillatt, om dommene er påanket til høyesterett, år 1900 til ca 12 % i 1994. På Svalbard er sikrer at uønsket påvirkning og varige og hvilke som er forbudt. kan det ha en viss interesse å se på de fortsatt 98 % av landarealene villmarks- spor unngås så langt det er mulig. erstatningsprinsippene domstolene leg- preget etter den tradisjonelle definisjonen, ger til grunn. NOU 1999: 21 s. 69. Miljøvernregulering utenfor Store deler av Svalbard er nå vernet. Miljøvernregulering i verneområdene Ved utvidelsen av territorialgrensen rundt verneområdene Målene for Svalbardpolitikken Svalbard til 12 nautiske mil fra 1. januar Når det gjelder virksomhet utenfor verne- Før Svalbardmiljøloven skjedde miljø- områder eller områder som er regulert av De overordnede mål for norsk Svalbard- 2004 ble også de verneområdene som var vernreguleringen i medhold av forskrifter kulturminnelovgivning eller arealplaner, politikk har lenge ligget fast. De ble avgrenset av territorialgrensen, utvidet gitt med hjemmel i Svalbardloven § 4. har det heller ikke vært full frihet til trukket opp i St. meld. nr. 40 (1985-86) tilsvarende. Etter dette utgjør Svalbards 2 Etter hvert ble forskriftene om vern mer utnytting. Etter naturvernforskriften var om Svalbard og gjentatt i St. meld. nr. 9 territorialfarvann 90 700 km , og 75 911 2 generelle, slik som naturvernforskriften, det meldeplikt for alle tiltak som kunne (1999-2000) Svalbard. Målene er: km eller 84 % befinner seg innenfor viltforskriften og røyeforskriften. påvirke miljøet. Og i medhold av denne - en konsekvent og fast håndhevelse verneområdene. Det omfattende vernet og de strenge I den nye Svalbardmiljøloven er det forskriften kunne planlagte tiltak i visse

48 49 tilfeller reguleres gjennom vilkår i til- Utvalget skrev om dette i sin utredning: Opprettelse av Hopen ter, og innebærer en fortrinnsrett i forhold latelse eller helt forbys, jf. naturvernfor- ”De fleste verneområder vil ligge fullt naturreservat til andre rettighetssøkere. Hopen er ikke skriften § 10. ut på statsgrunn, og en eventuell gevinst undergitt privat eiendomsrett. Ved vedtakelse av Svalbardmiljø- for private ved å utnytte rettigheter eller Hopenområdet ble fredet som naturreser- Northlight Oil sendte inn meldinger loven ble det innført en mer restriktiv grunn må anses som meget usikker. Med vat 26. september 2003. Bakgrunnen for om boring etter olje dagen før frednin- praksis når det gjaldt tillatelse og vilkår nåtidens holdning til Svalbard som ”den fredningen var at øya – ved siden av Kong gen ble vedtatt. Sysselmannen behandlet for virksomhet som medfører tyngre siste villmark” og prioritering av mil- Karls Land – er et av de viktigste trekk- og meldingene som søknader om dispensa- naturinngrep. Rettstilstanden nå er at jøhensyn, kan en slik gevinst vanskelig hiområdene for isbjørn. Vanligvis har 200 sjon fra fredningsforskriften § 6, og avslo det kreves en særskilt forhåndstillatelse anses som påregnelig. Det er derfor ikke - 500 isbjørner passert stasjonsområdet søknaden i oktober 2003. fra Sysselmannen for alle typer tekniske grunn til å innføre noen særlige erstat- på Hopen i løpet av et år. Havområdene Senere fremmet Northlight Oil krav inngrep og forurensende virksomhet. ningsregler som i naturvernloven.” omkring er viktige næringsområder for om erstatning til Direktoratet for natur- Departementet og Stortinget erklærte isbjørn når det ligger drivis. Hopens forvaltning og Miljøverndepartementet. seg enig i utvalgets vurderinger, og loven funksjon som viktig område for isbjørn Begge avslo erstatningskravene. Erstatning for opprettelse av gjør at den er meget sentral i forhold til verneområder inneholder derfor ikke regler om erstat- Northlight Oil gikk deretter til søksmål ning. Isbjørnavtalen, hvor Norge som partsland mot staten med krav om erstatning for Naturvernloven, som er begrenset til Det vanlige er at det er eieren av de har forpliktet seg til å beskytte nettopp det tap selskapet hadde lidt som følge fastlandet, har egne erstatningsregler i vernede områder som krever erstatning. viktige hi-, trekk- og næringsområder av fredningen av Hopen naturreservat. loven. Erstatningsreglene er forskjellige Men også rettighetshavere som har be- for isbjørn. Saksøkerne gjorde ikke gjeldende at avhengig av hvilken fredningsform som grensede rettigheter, f. eks. en utnyttings- Videre står Hopen på listen over vik- fredningen av Hopen kunne være erstat- er benyttet. For naturreservater skal det rett, kan gjøre gjeldende erstatningskrav. I tige fugleområder i Europa. Syd på øya ningsbetingende i henhold til den praksis som hovedregel betales full erstatning for alminnelighet vil imidlertid slike krav ha var det tidligere registrert liggeplasser for som Høyesterett har trukket opp når det det økonomiske tap grunneieren eller ret- et svakere erstatningsrettslig vern. hvalross, og havområdene rundt hele øya gjelder rådighetsinnskrenkninger på fast- tighetshaveren lider. For nasjonalparker På Svalbard er størstedelen av land- antas å være viktige leveområder for hval- landet etter Grunnloven § 105. De gjorde og landskapsvernområder er det henvist områdene eid av staten. All grunn som ross om vinteren. Det knytter seg derfor derimot gjeldende at det fulgte av EMK til såkalte ”alminnelige rettsgrunnsetnin- ikke var underlagt privat eiendomsrett særlige verneverdier til området. (Den europeiske menneskerettskonven- ger”. Dette er av Høyesterett tolket som ved ikrafttredelsen av Svalbardtraktaten, sjon, Art. 1 i første tilleggsprotokoll) og en henvisning til Grunnloven § 105. Be- anses som statseiendom i medhold av Erstatning for forbud som Svalbardtraktatens art. 7 annet ledd at de stemmelsen er forstått slik at hvis det ikke Svalbardloven § 22. Konsekvensen er følge av opprettelse av Hopen hadde krav på erstatning. er tale om en eiendomsoverføring (altså at det meste av grunnen på Svalbard er verneområde De to reglene lyder slik (i norsk over- en tvangsoverføring av eiendommen eller eid av staten: 95,2 % er statseiendom, settelse): rettigheten fra en til en annen), men bare 4 % eies av norske statsselskaper, Trust Northlight Oil AS avmerket i oktober Art. 1 i første tilleggsprotokoll (p1-1). om et forbud mot bestemte utnyttinger, Arktikugol eier 0,4 %, og 0,4 % eies av 2002 30 funnpunkter på Hopen. Funn- ”Enhver fysisk eller juridisk person har skal det svært meget til for at erstatning andre private. punktene lå i sjøen innenfor den davæ- rett til å få nyte sin eiendom i fred. Ingen skal kunne tilkjennes. Selv økonomisk I forbindelse med opprettelsen av de rende territorialgrense på 4 nautiske mil. skal bli fratatt sin eiendom unntatt i det betydningsfulle forbud gir ikke grunnlag nyere verneområder er det i enkelte tilfel- Funnpunktene ble meldt til Bergmesteren offentliges interesse, og på de betingelser for erstatning. Særlig gjelder dette når le krevd erstatning for tap som rettighets- på Svalbard 4. mars 2003, og ved utmåls- som er hjemlet ved lov og ved folkerettens man står overfor en ny type aktivitet som havere eller utmålshavere mener å ha lidd. forretning tre dager før fredningen ble alminnelige prinsipper. medfører større terrenginngrep. Slike krav er imidlertid avvist av staten. vedtatt, ble Northlight Oil tildelt tre utmål Bestemmelsen ovenfor skal imidlertid Svalbardmiljølovutvalget vurderte om på Hopen, ytterligere tre utmål ble tildelt i ikke på noen måte svekke en stats rett man skulle gi tilsvarende erstatningsregler desember 2003. Et utmål gir en enerett til til å håndheve slike lover som den anser som på fastlandet i Svalbardmiljøloven. mineraluttak i det området utmålet omfat- nødvendig for å kontrollere at eiendom

50 51 Retten viste videre til at det på 1970- at de hadde krav på erstatning etter denne og 80-tallet i praksis var slik at man alltid bestemmelsen. ga tillatelse til utnyttelse når det forelå Retten tar ikke standpunkt til de an- utmål. Vernet på Svalbard har imidlertid førsler staten gjorde gjeldende når det blitt gradvis styrket fra 1990-tallet og gjaldt spørsmålet om Svalbardtraktaten myndighetene er blitt mer restriktive kan påberopes av private rettssubjekter med å gi tillatelser til utvinning av olje (og ikke bare stater). og gass. Dette er kommet til uttrykk ved Staten ved Miljøverndepartementet ble vedtakelsen av Svalbardmiljøloven. Fra tilkjent saksomkostninger. dette tidspunkt kan ikke saksøkeren ha I en dom av 28. april 2008 kom lag- etablert en forventning om å utnytte ut- mannsretten til samme resultat som ting­ målet som er erstatningsrettslig beskyttet retten og sluttet seg også i det vesentlige til av EMK. tingrettens begrunnelse. Lagmannsretten­ Retten har også i sine premisser vist la stor vekt på de tunge vernehensyn som til at man i dette tilfellet står overfor en lå til grunn for vernet av Hopen og pekte generell regulering som beskytter særlig på at Svalbardtraktaten nettopp henviste tunge og viktige miljøinteresser som er til behovet for å sikre bevarelsen av dyre- anerkjent både nasjonalt og internasjo- og plantelivet på øygruppa. Norge har Bortsett fra besetningen på den meteorologiske stasjonen på øya er det få som ferdes her på vinterstid. (Foto: Georg Bangjord). nalt, og at det i forhold til slike regule- senere tiltrådt en rekke konvensjoner ringer skal mye til for at et inngrep kan som forplikter Norge til å gjennomføre blir brukt i samsvar med allmennhetens søknad om utmål og søknad om bore- anses uforholdsmessig og erstatningsbe- en bærekraftig forvaltning. Et erstatnings- interesse eller for å sikre betaling av skat- tillatelse av ulike organer på grunnlag tingende. Sett hen til at selve fredningen ansvar i en slik situasjon kunne ”få som ter eller andre avgifter eller bøter.” av ulikt regelverk. Begjæring av utmål ikke berører utmålsrettighetene i særlig konsekvens at stater blir tilbakeholdne Svalbardtraktatens art. 7 annet ledd behandles av Bergmesteren på Svalbard grad (fortrinnsretten kan opprettholdes), med å sette i verk nødvendige tiltak for lyder: i henhold til bergverksordningen, mens og at det ikke er knyttet noen eksisterende å bevare sårbar og verneverdig natur og ”Ekspropriasjon kan bare skje til allmen�- søknad om boretillatelse behandles av drift til rettigheten, mener tingretten at dyrearter for kommende slekter”. nyttige formål og mot full erstatning”. Sysselmannen etter Svalbardmiljølo- fredningen ikke har uforholdsmessige Lagmannsretten tolket Svalbardtrakta- Staten ved Miljøverndepartementet gjor- ven. Søknadene underkastes også helt virkninger for saksøkerne. tens art. 7 på samme måte som tingretten de gjeldende at ingen av de to erstatnings- ulike vurderinger. Tildelingen av utmål Tingretten har også vist til at saksø- og tilkjente staten de omkostninger den grunnlagene kunne lede til erstatning. bygger på en faglig vurdering av frem- kerne har tatt en risiko ved at de etter at hadde hatt med saken. Den 30. mai 2008 Da saken kom opp for Oslo tingrett, ble lagte geologiske data. Dersom funnene verneplanprosessen hadde startet, planla ble dommen anket inn for Høyesterett. staten frifunnet i en dom avsagt 15. mai er tilstrekkelig dokumentert, og man tiltak som allerede var foreslått forbudt. 2007. har gått frem på foreskrevet måte innen Når det gjelder Svalbardtraktatens Retten pekte på forskjellen mellom de foreskrevne frister, skal man tildeles art. 7 annet ledd, er retten kommet til at behandlingen av et utmål og en rett til å utmål. Det skal ikke foretas noen form erstatningsvernet ved rådighetsinnskrenk- bore etter olje. Utmålet gir en enerett til for skjønnsutøvelse, og miljøhensyn er ninger ikke kan være større på Svalbard mineraluttak i det området som utmålet ikke relevante hensyn ved tildeling av enn i fastlandsnorge. Etter rettens mening omfatter, og er en fortrinnsrett overfor utmål. Søknad om boretillatelse er på er det ikke holdepunkter for å anta at andre rettighetssøkere. En boretillatelse sin side gjenstand for en skjønnsmessig Svalbardtraktatens art. 7 annet ledd strek- gir rett overfor offentlige myndigheter til helhetsvurdering, der miljøhensyn er av ker seg lenger enn Grunnloven § 105. å bore etter olje. Av den grunn behandles avgjørende betydning. Saksøkerne hadde ikke gjort gjeldende

52 53 Lasarus i Longyearbyen

Av Ian Gjertz

Ian Gjertz er utdannet biolog og har står også høyt på ønskelisten. Slik var i nærmere 20 år forsket på sjøpat- det også med meg, da jeg første gang tedyr på Svalbard. Han har i tillegg kom til Svalbard i 1981. Etter to tiår med vært naturvernrådgiver hos Syssel- feltarbeid på Svalbard fikk jeg etter hvert mannen i 1986-1988 og 2005-2007. sett det meste av dyrelivet i øygruppen. Han er i dag ansatt i Norges forsk- Det eneste nevneverdige dyret som hadde ningsråd. unngått meg var grønlandshvalen. Dette på tross av at jeg aktivt hadde lett etter Sommeren 2006 fikk Longyearbyen stor- denne store hvalarten fra snøscooter, fly, fint besøk. En lys levende grønlandshval helikoptre og mange ulike skip og båter. kom inn til gammelkaia og oppholdt seg For meg er derfor den 19. juli 2006 en Den karakteristiske hvite haken ble synlig da grønlandshvalen hevet hodet. (Foto: Stein på havna i flere timer! merkedag. Da fikk jeg en telefon med tips Tore Pedersen). De fleste som besøker Svalbard har et om at en eller annen stor hval, muligens melkaia i Longyearbyen. Jeg kastet meg i på haken. Grønlandshvalen har en helt uttalt ønske om å få se isbjørn. Hvalross en grønlandshval, var observert ved gam- bilen og kjørte ned på kaia. Ganske riktig, tydelig hvit hakespiss, noe nordkaperen noen få meter bortenfor kaia så det ut som mangler. Følgelig måtte jeg vente til om det var dukket opp en ny øy! Den var hvalen i Longyearbyen viste haken, før grå-svart og glinsende, ingen tvil om at jeg med sikkerhet kunne fastslå hvilken det var en hvalrygg. hval det var som på det nærmeste hadde Om hval som lever inne i drivisen fortøyet i gammelkaia. Da dette etter hadde hatt ryggfinne, slik de fleste andre lang tid skjedde var saken soleklar, det hval har, ville de blitt plaget med at rygg- var beviselig en grønlandshval! Ut fra finnen hang seg opp i isen. Derfor har de øyemål var den omtrent 15 m lang, altså tilpasset seg livet i isen ved at ryggfin- et voksent dyr. nen er blitt borte. Dette gjelder alle de Da Spitsbergen ble oppdaget for drøye arktiske hvalene våre: hvithval, narhval 400 år siden beskrev sjøfarerne at det og grønlandshval. Dyret som lå helt stille nærmest kokte av hval i fjordene og langs i overflaten like bortenfor kaia manglet kysten. Selv om Barentsz døpte stedet ryggfinne, hvilket kunne tyde på at det Spitsbergen, trodde folk i hans samtid at faktisk var en grønlandshval! Spitsbergen var en østlig del av Grønland. Det finnes en annen stor bardehval Den tallrike hvalarten langs kystene ble som også mangler ryggfinne. Det er derfor feilaktig oppkalt etter Grønland. nordkaperen, grønlandshvalens nær- Fangsten på grønlandshval begynte i 1610 Grønlandshval med sin karakteristiske blåst ved gammelkaia i Longyearbyen. Flyplassen i meste slektning. En sikker måte å skille og fikk raskt stor betydning. Det er fra for- bakgrunnen. (Foto: Jason Roberts). disse to hvalene fra hverandre er å se skerhold anslått at den opprinnelige stam-

54 55 men med grønlandshval ved Svalbard Begge steder finnes små bestander av kan ha bestått av mellom 25.000-40.000 grønlandshval. Muligheten er også til dyr. Fangsten på denne bestanden varte stede for at dyrene kunne ha kommet frem til 1911 da den opphørte. Da hadde mer langveis fra. Det finnes noen tusen hvalfangerne rensket fjorder og kystnære grønlandshval helt nord i Stillehavet, i farvann for hval. De siste 100 årene av området ved Beringstredet. fangsten foregikk ute i drivisen og langs Den mest besnærende tanken er likevel kysten av Øst-Grønland. at de dyrene som observeres ved Svalbard På 1900 tallet var grønlandshvalen er overlevende individer fra den opprin- ved Svalbard nærmest å anse som utryd- nelige Spitsbergen-bestanden. Nyere det. Da dette århundret gikk mot slutten forskning har vist at grønlandshval kan bli kom det likevel av og til inn meldinger opp til 200 år gamle! Det er derfor tenke- om observasjoner av enkeltindivider av lig at hvalen som besøkte Longyearbyen grønlandshval ved Svalbard. Spørsmålet kan ha opplevd Napoleonskrigene!! I så var om dette var streifdyr fra andre om- måte kan den nesten betraktes som å ha råder, eller overlevende dyr fra Svalbard stått opp fra døde. Hva er vel da mer tref- bestanden? Streifdyr kunne ha kommet fende enn å døpe den for ”Lasarus”? fra Frans Josef Land eller Vest-Grønland.

56 Konfrontasjoner mellom mennesker og isbjørn

Av Rune Bård Hansen

Rune Bård Hansen er jurist og har ca. 3000 bjørn og drøyt 2000 personer. jobbet som assisterende sysselmann Det vil derfor fremdeles forekomme på Svalbard i 6 år. Tidligere har han møter mellom mennesker og isbjørn i vært førstestatsadvokat og leder av felt og, enkelte ganger, i bosetninger på Økokrims arbeid mot miljøkrimi- Svalbard. Synet av isbjørn i sitt naturlige nalitet. Han flyttet ned fra Svalbard i miljø er en stor naturopplevelse og som oktober 2006 og bor nå i Tønsberg. regel medfører observasjoner av bjørn Han er lagdommer i Agder lag- ingen dramatikk. Under uheldige omsten- mannsrett. digheter kan imidlertid et slikt møte være fatalt både for mennesker og bjørn. 1. Innledning Det er særlig to ulike situasjoner som medfører fare; mennesker som oppsøker Isbjørnen på Svalbard ble fredet ved is- eller lokker til seg bjørn og personer som bjørnavtalen som ble undertegnet 15. no- plutselig og uventet møter bjørn. Med vember 1973 og ratifisert av Norge i 1975. bakgrunn i konkrete saker jeg har be- Avtalen er inngått mellom de fem arktiske handlet hos Sysselmannen på Svalbard vil statene Canada, Danmark (Grønland), jeg i denne artikkelen komme med noen Norge, Sovjetunionen (nå Russland) og synspunkter på disse to aktuelle konflikt- USA. Avtalen fastsetter i artikkel I forbud situasjonene og si litt om vurderingene mot fangst av isbjørn med visse unntak etter gjeldende regelverk. som det ikke er nødvendig å gå inn på her. Fredningen medførte permanent stans av 2. Ulovlig oppsøking, jaging og den tradisjonelle overvintringsfangsten av tillokking av isbjørn isbjørn på Svalbard. Det finnes fremdeles noen få fangstfolk som fangster rein, Det er innlysende for de aller fleste at is- sel, rype og rev, men andre grupper som bjørnen skal få være i fred. I regelverket forskere, turister og studenter kommer er dette utslaget av sunn fornuft å finne i til øygruppen i stadig større antall og er svalbardmiljøloven § 30. Bestemmelsen tallmessig helt dominerende i felt. uttrykker at ”det er forbudt å lokke til I dag er klimaendringene en større seg, forfølge eller ved annen aktiv han- trussel mot isbjørnens fremtid enn men- dling oppsøke isbjørn slik at den blir for- neskers jakt og uforstand, men heldigvis styrret eller det kan oppstå fare for men- nesker eller isbjørn”. har vi fremdeles isbjørn på Svalbard. An- Overtredelse er straffbar i henhold til tagelig også i større antall enn mennesker; lovens § 99. Svalbardmiljøloven trådte i

57 kraft 1. juli 2002, men de tidligere viltfor- fauna i dagjeldende viltforskrift av 1978 skrifter som var hjemlet i svalbardloven § 4 tredje ledd. av 1925 hadde en ganske likelydende regel. Sak 2: Ved Agardh i 1992, 8 000 kroner Hvilke saker har vi så i praksis som i bot kan illustrere anvendelsen av bestem- I 1992 ble to mannlige turister ilagt 8000 melsen? kroner i bot hver for å jage en isbjørnbinne Det har gjennom årene vært anmeldt med snøskuter ved Agardh, slik at binna en del saker om isbjørnforstyrrelse til ble liggende totalt utpest på isen. De to sysselmannen. Det er ofte vanskelig å hadde kjørt etter bjørnen i ca. 10 minut- etterforske slike saker, og svært mange ter. Hensikten med skuterjakten var å få er derfor blitt henlagt etter ”bevisets stil- videofilm og bilder av isbjørn på kloss ling”. Noen saker har medført innkalling hold. De to ble tatt ”på fersken” av en fast- og oppstramming av mistenkte på sys- boende mens de filmet den utslitte binna. selmannskontoret uten at vedkommende Kommentaren ”ka i hælvete driv dokk på har fått noen formell straffereaksjon. med”, som høres godt på den beslaglagte Personlig har jeg sans for en slik frem- videofilmen, er en av mine beste filmopp- gangsmåte hvis saken ikke er svært godt levelser. Videobeviset var selvsagt fatalt Isbjørn kan påtreffes over hele Svalbard, men er ikke nødvendigvis farlige. (Foto: Arild dokumentert og av et visst alvor. Jeg vil for de mistenkte. Denne saken er særdeles Lyssand). gå litt nærmere inn på fire konkrete saker grov. Jeg er ikke i tvil om at de to ville der det ble reagert med straff. fått sin velfortjente fengselsstraff hvis de dette, men straffet isteden lovbruddet med for, som han sa, å kommunisere med Strengere vernelovgivning og ny retts hadde blitt tatt i dag. 15 000 kroner i bot. En straff som i 1999 dyret. Jarle Andhøy og Alex Rosén hen- praksis de senere år har medført at straf- var fornuftig på bakgrunn av hva de to holdsvis filmet opptrinnet og sikret med fenivået for miljøkriminalitet har blitt Sak 3: Ved Bjørndalen i 1998, 15 000 hadde gjort. Sakene fra 1989 og 1992 var rifle. Da isbjørnen satte fart mot de tre og betydelig strengere. Svalbardmiljøloven kroner i bot klart alvorligere og det fikk være grenser ikke lot seg skremme av at Mercy brukte hevet strafferammen hva gjelder forhold I 1999 dømte Nord-Troms tingrett to karer for skjerping av straffenivået i løpet av et lufthorn, nappet Andhøy riflen fra begått på Svalbard fra ett til tre års feng- fra Longyearbyen for isbjørnforfølgelse. ganske få år. Rosén, og med bjørnen på ca. en meters sel. Det er derfor utvilsomt at slik atferd De to hadde våren 1998 i 5-6 minutter avstand skjøt han to skudd i luften. Bjør- som beskrevet i særlig de tre første sakene kjørt med snøskuter etter en isbjørn på Sak 4: På Kong Karls land i 2002, 30 nen trakk seg da tilbake og situasjonen ville blitt straffet strengere i dag. isen utenfor Bjørndalen. Uheldigvis for dagers betinget fengsel og 25 000 kroner var avklart. Saken fikk sin avgjørelse ved dem var en sysselmannsbetjent tilfel- i bot Agder lagmannsretts dom av 4. november Sak 1: Ved Agardh i 1989, 8 000 kroner digvis vitne til opptrinnet. Hensikten Den berømmelige ”Berserk-saken” hus- 2004 der Andhøy ble dømt for ulovlig i bot med forfølgelsen var å ta gode bilder av ker vel mange. Saken gjaldt blant annet tillokking av isbjørn og ilandstigning på Ved Nord-Troms forhørsretts dom av 28. dyret. ulovlig isbjørnforstyrrelse foretatt av Kong Karls land. Straffen ble fastsatt til august 1989 ble to personer idømt bøter Da bjørnen ble sliten og satte seg ned, mannskapet på båten ”Berserk II” under 30 dagers betinget fengsel og 25 000 kro- på 8000 kroner hver. De hadde over en avsluttet de straks kjøringen. Begge til- ”berserkergangen” rundt Svalbard høsten ner i bot. Alex Rosén vedtok et forelegg periode på ca. ti minutter kjørt etter en stod umiddelbart sin brøde til sysselman- 2002. Isbjørnforstyrrelsen foregikk på på 20 000 kroner. David Mercy klarte å binne med unge slik at binna og ungen nen. Undertegnede gikk litt av skaftet i Kong Karls Land ved at ekspedisjons- unnslippe politiet. Saken mot Mercy er for en tid ble skilt fra hverandre. Dette gleden over å få en så ”god sak” i fanget medlem David Mercy (den selvoppnevnte nå foreldet. ble av retten vurdert som en klar og grov og jeg ba forhørsretten idømme fengsels- ”Dyrenes konge”) iført vikinghjelm i plast Dette var en vanskelig sak for syssel- overtredelse av forbudet mot å forstyrre straff. Heldigvis gikk ikke retten med på og syngende opera nærmet seg en isbjørn mannen. Jeg følte at vi til dels ble klovner

58 59 i stadig nye PR-utspill fra Berserk-sjef ha annet valg enn å skyte bjørnen i en Andhøy og gjengen hans. Det er viktig å nødvergesituasjon som turistoperatøren minne om at ingen ville ha funnet saken selv har fremkalt ved ilandstigningen. morsom hvis et menneske hadde blitt Etter mitt syn innebærer dette et klart drept eller skadet, eller hvis isbjørnen tilfelle av ulovlig oppsøking av isbjørn hadde blitt skutt. Berserk-mannskapet har og det vil bli igangsatt strafferettslig et- mye friskt og forsonende ved seg, men terforskning. Straff er imidlertid en mager farlig og lovstridig friluftsanarkisme må trøst hvis mennesker eller isbjørn er drept nødvendigvis møtes med etterforskning eller skadet. Det bør ikke forkomme at og straffreaksjon. man setter i land turister på steder hvor det nesten er garantert å treffe på isbjørn. 3. Isbjørnjaging - Oppsummering Turistene får nøye seg med å se bjørnen fra rekka på båten. Også de siste par årene har sysselmannen etterforsket meldinger om forstyrrelse av 4. Nødvergefelling av isbjørn isbjørn, som regel har det vært påstander om grupper med turister som bryter lo- 4.1 Innledning ven eller forskere/fotografer som er for Dette er en annen praktisk variant av Det hender at isbjørn kan bli nærgående, som her ved en hytte utenfor Longyearbyen. nærgående. møter mellom bjørn og mennesker der det (Foto: Georg Bangjord) Flere TV-programmer fra Svalbard bærer galt av sted. Slike saker byr ofte på har gitt eksempler på adferd som i beste tvil både om faktum og jus. for en del år siden. I takt med den økende utvilsomt at bjørner i enkelte situasjo- fall er i lovens grenseland. Bevisene har Jeg har gjennomgått saksdokumen- prioriteringen av miljøsaker i politiet ner kan være farlige. Siden juli 1973, imidlertid ikke vært tilstrekkelig sterke tene i de 24 påståtte nødvergeskytingene har sysselmannen gått stadig grundigere da totalfredningen trådte i kraft, har tre til formell reaksjon, det er for eksempel som har vært etterforsket i perioden 1. til verks. I dag gjøres arbeidet raskt og personer omkommet og seks personer vanskelig å bestemme avstanden mel- januar 1995 – 15. september 2008. I ca. grundig, med åstedsbefaring, oppmåling, kommet til skade som følge av isbjørn- lom mennesker og isbjørn på grunnlag halvparten av sakene er det også jeg som skissetegning og grundige avhør, slik som angrep på Svalbard. De to seneste tilfel- av film- og bildemateriale. Det sier seg har vært ansvarlig for etterforskningen i enhver annen alvorlig straffesak. lene av konfrontasjoner med dødelig selv at risikoen for å bli oppdaget på og foretatt den påtalemessige vurdering. De som oftest får problemer med is- utgang for mennesker skjedde i 1995. En fersk gjerning i felt på Svalbard er svært Femten av sakene er henlagt, 13 som bjørn er forskere og turister (guider) i felt. ung kvinne ble drept på Platåfjellet rett liten. Grove tilfelle bør straffes strengt, ”intet straffbart forhold bevist”, 2 etter Dette skyldes antagelig at disse gruppene utenfor Longyearbyen og en mann som men først og fremst er det den enkeltes ”bevisets stilling” og to av andre grunner. ofte oppsøker områder der det er gode fungerte som islos på en turistbåt mistet etiske standard og respekt for Svalbards Det er gitt påtaleunnlatelse i seks saker, og muligheter for å påtreffe isbjørn, og at livet på Kiepertøya mellom Spitsbergen sårbare fauna som kan sikre isbjørnene en person og et foretak har vedtatt bot for mange har liten erfaring med hvordan de og Nordaustlandet. den nødvendige fred. lovbruddet. Påtaleunnlatelse innebærer at skal opptre når de møter bjørn. Også de Turistbransjen har her en stor utfor- sysselmannen har funnet fellingen straff- få fangstfolk som fremdeles overvintrer, 4.2 Utviklingen i regelverket om nød- dring. Sommeren 2006 satte en turistope- bar, men likevel etter en totalvurdering av og personell ved de meteorologiske sta- vergefelling ratør flere titalls turister i land på Storøya saken ikke har funnet grunn til å ilegge sjonene på Hopen og Bjørnøya, skyter fra Det har alltid vært forutsatt en adgang til med bare noen få guider til å passe på. straff. Antallet avgjørelser er større enn tid til annen isbjørn. nødvergefelling av isbjørn, og de aktuelle Dette er et sted med ”bjørnegaranti”. Hvis antall felte isbjørn fordi noen av sakene I utgangspunktet vil isbjørn unngå bestemmelsene har blitt endret flere gan- det dukker opp en nærgående bjørn under involverer flere personer. Etterforsknin- kontakt med mennesker og trekke seg ger siden fredningen i 1973. slike omstendigheter, vil guiden fort ikke gen av slike saker var ganske overflatisk unna når folk nærmer seg. Det er likevel I perioden 1973–1978 gjaldt lov 23.

60 61 februar 1957 nr. 4 om fredning og fangst Den bestemmelsen som kan gi rett til til 2002) og svalbardmiljøloven. hadde oppsøkt faren ved sitt fangstopp- av isbjørn med forskrift 26. juni 1970 nødvergefelling er § 33 som har over- hold og ikke hadde truffet tilstrekkelige om isbjørnjakt. Isbjørn kunne i denne skriften: ”Rett til avliving for å beskytte 4.3 Avgjørelser fra Høyesterett om foranstaltninger ved alternative tiltak for perioden bare lovlig felles etter særskilt person eller eiendom”. Bestemmelsens isbjørnfelling bjørnesikring. Byretten mente imidlertid tillatelse. Noen egen bestemmelse om første ledd første punktum lyder: ”Fauna at det forelå særdeles formildende om- nødverge hadde regelverket ikke, men kan avlives når det må anses påkrevd for Norsk Retstidende 1978 s. 553 (Isbjørn- stendigheter. Fastsettelsen av straffen ble adgangen til nødverge er et rettslig prin- å fjerne en akutt fare for en persons liv dommen) derfor utsatt i medhold av straffeloven § sipp som gjelder også uten å være fastsatt eller helse eller for betydelig materiell Saken gjaldt en fangstmann som innen- 52 nr. 1. Fangstmannen slapp noen form i den enkelte lov. skade”. fra fangsthytta ved to anledninger hadde for straff for isbjørnfellingen. Forskrift 11. august 1978 om vilt- Forsettlig eller uaktsom overtredelse skutt isbjørn som kom helt nær hytta. De fleste vil nok forstå hvilken fangs- forvaltning på Svalbard med hjemmel i av bestemmelsen kan straffes med bøter Høyesterett opphevet under dissens 3-2 mann denne saken gjelder. Jeg har selv Svalbardloven av 1925, trådte i kraft 15. eller fengsel inntil ett år. Strafferam- byrettens fellende dom for overtredelse av hatt flere interessante diskusjoner med september 1978. Forskriftens § 5 første men utvides til tre års fengsel hvis det forskrift om isbjørnjakt § 7 første ledd jf. ham om både denne konkrete saken og ledd lyder slik: ”Uten hensyn til regler er inntrådt eller voldt fare for betydelig § 1 og § 2, jf. lov om fredning og fangst problemstillingen mer generelt. Jeg finner om jakttid og fredning kan vilt felles når miljøskade, eller det for øvrig foreligger av isbjørn § 3 jf. § 1 og § 2. Opphevelsen grunn til å understreke at han ikke har fellingen anses påkrevet for å fjerne en særdeles skjerpende omstendigheter, jf var begrunnet i at flertallet i Høyesterett vært etterforsket flere ganger for isbjørn- akutt fare for alvorlig personskade eller svalbardmiljøloven § 99. fant byrettens domsgrunner for knappe til felling i løpet av sine over 30 år som betydelig materiell skade, eller når det Det fremkommer i forarbeidene til at Høyesterett kunne vurdere om byretten fangstmann. foreligger annen nødstilstand” svalbardmiljøloven at § 33 første punk- hadde anvendt loven riktig. Denne forskriften ble avløst av for- tum er ment å opprettholde tidligere Om anvendelsen av straffeloven § 48 Norsk Retstidende 1988 s. 875 (Uværs- skrift 24. mai 1996 nr. 516 om forvalt- rettstilstand. Selv om øvre strafferamme om nødverge uttalte Høyesterett: hytta på Hopen) ning av vilt på Svalbard. Forskriftens § er hevet fra ett til tre års fengsel er det ”I likhet med byretten antar jeg at den Spørsmålet her var om en felling var 11 første ledd lyder slik: ”Dersom det er ingen holdepunkter for at lovgiver har sistnevnte bestemmelse [straffeloven § lovlig på grunn av fare for betydelig ma- nødvendig for å hindre skade på person ment at adgangen til nødvergefelling 48], i en viss utstrekning må få analogisk teriell skade. Saken gjaldt felling av en eller eiendom, er det tillatt å avlive små- skulle snevres inn ved ikrafttredelsen av anvendelse ved angrep fra dyr, jf. tilsva- isbjørn grunnet akutt fare for at bjørnen gnagere. Annet vilt kan felles uten hensyn loven. Forarbeidene gir svært begrenset rende Andenæs: Alminnelig Strafferett, skulle rasere en uværshytte på Hopen. til fredning når felling må anses påkrevet veiledning når det gjelder den nærmere 2 utg. side 168. Straffrihet kan således Det er verdt å merke seg at førstvoterende for å fjerne en aktuell og betydelig fare for tolkingen av bestemmelsen. Det samme foreligge selv om det gode som skal red- dommer uttalte at han finner avgjørelsen skade på person eller avverge betydelig er tilfellet med forarbeidene til de gamle des ikke har en betydelig verdi i forhold ”vanskelig og tvilsom” før han konklu- materiell skade.” bestemmelsene i de nå opphevete viltfor- til det som ofres ved nødshandlingen, i derer med at det vil bli stilt ”strenge krav Forsettlig eller uaktsom overtredelse valtningsforskrifter som hadde hjemmel motsetning til det som kreves for å fastslå for at fare for materiell skade skal kunne av begge ovennevnte forskrifter kunne i svalbardloven. nødrett etter straffeloven § 47.” gi grunnlag for rettmessig felling av is- straffes med bøter eller fengsel inntil ett Jusen kan virke vanskelig på dette om- Fangstmannen ble imidlertid domfelt bjørn”. Tromsø byretts fellende dom ble år, jf. svalbardloven § 4 annet ledd. rådet, blant annet fordi den alminnelige for andre gang etter ny behandling i byret- opphevet grunnet usikkerhet om hyttas Fra 1. juli 2002 gjelder svalbardmil- regel om adgangen til å utøve nødverge ten. Fangstmannen anket også over denne verdi og dens nødvendighet som nødly for jøloven. I utgangspunktet er all fauna på ved angrep fra mennesker i straffeloven § dommen, men Høyesteretts kjæremålsut- stasjonsbesetningen. Påtalemyndigheten Svalbard fredet i medhold av § 30 første 48 til en viss grad kommer til anvendelse valg nektet anken fremmet til behandling i henla deretter straffesaken etter bevisets ledd. Bestemmelsen lyder slik: ”Ingen må også ved angrep fra dyr. Dette medfører Høyesterett. Byrettsdom nummer to satte stilling. jage, fange, skade eller avlive fauna eller at prinsipper om nødverge som har røtter dermed sluttstrek for saken. Annen rettspraksis av direkte interesse skade egg, reir eller bo, uten hjemmel i langt tilbake i rettshistorien supplerer I den fellende dommen la byretten for spørsmålet finnes ikke. Det bør likevel reglene i dette kapittel”. nyere lovgivning i svalbardloven (frem særlig vekt på at fangstmannen selv nevnes at i dommen mot Jarle Andhøy i

62 63 for siktede var at stasjonens rutiner for retning. å forebygge isbjørnfare ikke var tilfreds- Dette er en vanskelig sak som jeg selv stillende. Dette var et ledelsesansvar som ikke behandlet. Jeg er enig i at fellingen Vervarslinga for Nord-Norge ikke hadde var straffbar. Hvorvidt påtaleunnlatelse fulgt godt nok opp. Skjerpende var det at var en for mild reaksjon er vanskelig å si. det var gjort lite for å skremme bjørnen Jeg er tilbøyelig til å dele Sysselmannens bort. oppfatning av at det var tilstrekkelig å slå Det var ikke jeg som behandlet denne fast at fellingen var ulovlig, og at det var saken, men jeg mener det var korrekt å greit å la kvinnen slippe straff. reagere med straff her. Angrep på hunder bør som utgangspunkt ikke være nok til Sak 3: Isbjørn skutt gjennom vindu på lovlig avliving av bjørn. Til det er verdien Austfjordnes fangststasjon 3. februar av en totalfredet isbjørn for betydelig i 2003, henleggelse forhold til en eller flere hunder. Det er En fangstmann som overvintret likevel klart at å se en hund man føler sammen med sin kone og to døtre skjøt tilknytning til bli mishandlet av en isbjørn en isbjørn med revolver av type Magnum er en stor påkjenning, noe som kan og bør .357. Familien kom tilbake til stasjonen I april 2001 ble denne bjørnen skutt for å forsvare en hund ved stasjonen på Bjørnøya. (Foto: få betydning i formildende retning når etter en sledetur og oppdaget at det hadde Arild Lyssand). boten skal fastsettes. vært bjørnebesøk. Fangstmannen fikk ”Berserk-saken” kom Agder lagmannsrett familien inn i hovedhytta og gikk deret- til at det å fremprovosere en situasjon Sak 1: Isbjørn skutt under angrep på Sak 2: Isbjørn skutt i åpent lende på ter rundt inne i hytte, verksted og vedbod som kunne medføre nødvergefelling av hund på Bjørnøya 26. april 2001, 10 000 Eholmen 10. juli 2002, påtaleunnlatelse for å kikke ut av vinduene og lokalisere isbjørn innebar fare for betydelig miljø­ kroner i bot En kvinne som var sommerassistent bjørnen. Da han kom inn i vedboden stakk skade slik at det strengeste straffalternativ Bjørnøya meteorologiske stasjon har for fangstmann Louis Nilsen (Hiawatha) bjørnen hodet inn et lite vindu en til to i svalbardmiljøloven § 99 (inntil tre års alltid hatt hyppig bjørnebesøk. Stasjonen befant seg alene ute i terrenget et stykke meter fra ham. Fangstmannen skjøt bjør- fengsel) kom til anvendelse. har et antall polarhunder for isbjørnvars- unna en av bistasjonene. Hun ble opp- nen i hodet med revolveren og den trakk ling og rekreasjon for personellet som gjør merksom på en bjørn som beveget seg i seg tilbake. Bjørnen var truffet av skuddet 4.4 Påtaleavgjørelser fra Sysselmannen tjeneste der. Natt til 26. april 2001 gikk skrittgang mot henne. Hun skjøt skrem- og fangstmannen avlivet den umiddelbart Med så vidt sparsom rettspraksis vil de en isbjørn til angrep på en av stasjonens meskudd mot bjørnen på ca. 100 meters utenfor hytta. Saken ble henlagt som påtaleavgjørelser som er truffet av Sys- hunder. En av de ansatte så at bjørnen stod avstand uten virkning. Da bjørnen var ”intet straffbart forhold bevist”. selmannen ha rettskildemessig relevans. med en hund i kjeften mens hunden hylte ca. 90 meter fra henne felte hun den med Det er på det rene at fangstmannen Hvilken vekt tidligere påtaleavgjørelser og sprellet. Han forsøkte å skremme bort skudd. Avstanden til hytta og tryggheten hadde truffet flere adekvate tiltak for å skal ha ved vurderingen av nye saker bjørnen ved bruk av ett knallskudd, men var 85 meter, mens bjørnen var 117 meter forhindre at isbjørn skulle bli et problem hersker det delte oppfatninger om. Det det hadde ingen effekt. Han hentet da en fra hytta da den ble skutt. Hun vedtok for overvintringen og at han følte frykt vil blant annet avhenge av kvaliteten rifle og avlivet bjørnen med et skudd mot påtaleunnlatelse for overtredelse av sval- for familiens liv og helse. Noen akutt på etterforskningen av sakene og hvor buken. Siktede forklarte i avhør at han bardmiljøloven § 30 første ledd. Det ble fare forelå imidlertid ikke; bjørnen var veloverveide påtaleavgjørelsene synes ikke selv var i fare på noen måte og skjøt lagt til grunn at fellingen var ulovlig fordi på utsiden av hytta og kunne ikke ta seg å være. utelukkende for å redde hunden. det ikke forelå ”akutt fare for hennes liv inn det lille vinduet. Fangstmannen kunne Jeg vil nevne fem ulike saker som kan Sysselmannen fant fellingen straff- eller helse”. Hennes egen opplevelse av ha valgt ikke å skyte og isteden forsøkt å gi en pekepinn om grensen mellom lovlig bar og skytteren vedtok et forelegg på fare for eget liv ble vurdert som uaktsom, skremme isbjørnen bort. Hvorvidt henleg- og ulovlig felling. kroner 10 000. Et formildende moment men tillagt stor betydning i formildende gelsen står i forhold til påtaleunnlatelsen

64 65 gitt i saken fra Eholmen kan det være delte hadde sett at bjørnen nærmet seg i ca. 2 Sak 5: Isbjørn skutt av sikkerhetsan- spørsmål og ved svarene forsøke trekke meninger om. Antagelig har sysselman- minutter, men uten å foreta seg noe for å svarlig for forskere fra UNIS på Kapp de konklusjoner som regelverket og prak- nen lagt stor vekt på at fangstmannen var skremme den, før hun felte dyret på ca. 25 Lee, Edgeøya 7.3.2005, henleggelse sis etter mitt syn gir grunnlag for: sterkt opprørt fordi de to døtrene like før meters hold. Guiden fikk påtaleunnlatelse En gruppe forskere som arbeidet med a) Når er en persons egen oppfatning av hadde gått i forvegen opp til hytta og da for overtredelse av svalbardmiljøloven. undersøkelser av havstrøm og isdannelse å være i livsfare (i svalbardmiljølovens lett kunne ha blitt offer for et angrep fra Fellingen var ulovlig, men arbeidsgiver i Storfjorden var nettopp satt av på Kapp formulering: av at det foreligger en akutt isbjørnen. Etter min oppfatning var dette var så sterkt å bebreide for manglende Lee med helikopter og var i ferd med å ta fare for en persons liv eller helse), straff- en straffbar felling og det burde i det min- opplæring og utstyr at det ble ansett uri- seg inn i stasjonen (en ganske enkel hytte), bar uaktsom? ste vært gitt en påtaleunnlatelse. melig å bøtelegge guiden. da sikkerhetsansvarlig ble oppmerksom Dette må vurderes konkret i forhold Turoperatørselskapet ble derimot på en isbjørn som kom mot dem i jevn til hver enkelt sak. Det er viktig å være Sak 4: Isbjørn skutt av guide i Fridjov- ilagt en foretaksbot på kroner 10 000 fart. Mens bjørnen nærmet seg, avfyrte oppmerksom på at egenskaper ved den hamna i Van Mijenfjorden 9. juni 2004, for brudd på turistforskriften § 5. Denne han to røde signalbluss med signalpistol enkelte mistenkte får betydning i den påtaleunnlatelse og 10 000 kroner i fore- bestemmelsen slår fast at reisearrangør og og deretter en blits- og knallpatron uten rettslige aktsomhetsvurderingen. En taksbot turisttransportør er ansvarlig for turistenes at bjørnen stanset. Han fyrt deretter av to villfarelse om å være i livsfare vil lettere En ung kvinnelig guide uten opplæ- sikkerhet. Dette innebærer et krav om at skudd med rifle over hodet på bjørnen, kunne godtas av en turist med minimal ring i isbjørnsituasjoner og uten adekvat guider må ha opplæring i isbjørnkonfron- men den bare fortsatte mot ham og de felterfaring enn av en overvintrende skremmeutstyr (hun hadde bare med en tasjoner og ha med seg hensiktsmessig andre forskerne som befant seg foran døra fangstmann med lang fartstid på Svalbard. rifle samt maritime nødraketter) felte en skremmeutstyr. Boten var beskjeden, men til stasjonen. De forsøkte å gå inn i hytta (Temaet for aktsomhetsvurderingen blir: isbjørn som nærmet seg henne selv og det dreide seg om et lite selskap med svak og lukke døra, men snø gjorde det umu- ”Hva er det rimelig å forlange av den de tre turistene hun guidet på fottur. Hun økonomi. lig å få døra igjen. Han skjøt ytterligere alminnelig kyndige turist/fangstmann to skudd med en revolver (kaliber .500) i i den aktuelle situasjonen?”). På denne luften over hodet på bjørnen) uten at det bakgrunnen synes påtaleunnlatelsen i hadde noen effekt på fremrykkingen. Da Eholmen-saken (sak 2 ovenfor) å være bjørnen var ca. 1 meter fra ham, skjøt han vel begrunnet. Derimot synes henleggel- et skudd direkte mot bjørnen. Isbjørnen sen som ”intet straffbart forhold bevist” i snudde og sprang ca. 65 meter opp en Austfjordnessaken sak 3 ovenfor) å være bakke før den falt om og døde. Saken ble feilaktig. henlagt som intet straffbart forhold bevist. b) Når foreligger det en akutt fare for Dette er etter mitt syn et skoleeksempel betydelig materiell skade? Spesielt spørs- på klart lovlig nødvergefelling. Vilkårene målet om hvordan skade på en eller flere i svalbardmiljøloven § 33 om nødverge- hunder eller hytter skal vurderes i forhold felling var åpenbart tilfredsstilt. Hvis noe til kriteriet ”betydelig materiell skade” i kan bebreides skytteren må det være at svalbardmiljøloven § 33 første ledd. bjørnen av sikkerhetshensyn burde vært Etter min vurdering vil tap av hunder påskutt på noe lenger avstand. eller skade på hytter vanligvis ikke inne- bære ”betydelig materiell skade”. Hvis 4.5 Rettslig vurdering av noen typiske det skulle legges til grunn vil det bli for situasjoner lett å avlive bjørn som trekkes til fangst- En del spørsmål er typiske for nødverge­ og utestasjoner. I dag er fangstvirksom- På Kapp Lee, Edgeøya, ble denne 500 kg tunge bjørnen skutt i selvforsvar på en meters hold saker og reiser stadig rettslig og faktisk i mars 2005. (Foto: Arild Lyssand). heten i liten grad nødvendig næring, men tvil. Jeg vil nedenfor formulere dette i fire mer hobbypreget virksomhet. Unntak kan

66 67 trykker resultatet av en tolkningsprosess komplisert. som leder til at gjerningen ikke rammes Det må være et mål at nødvergesitua- av straffebudet til tross for at den går inn sjoner unngås så langt råd er. Grundig og under ordlyden. Ved denne tolking vil en korrekt informasjon om hvordan isbjørn vurdering av handlingens samfunnsmes- bør håndteres til alle som skal i felt på sige forsvarlighet ofte spille en sentral Svalbard, vil være et godt forebyggende rolle” tiltak Det har i flere år vært satset en del Den redsel/opphisselse nesten enhver på dette. Det faktum at antall isbjørn- vil føle i en isbjørnsituasjon som oppfat- konfrontasjoner hvert år snarere avtar tes som akutt og truende, kan medføre enn øker til tross for en vesentlig større at fellingen av bjørnen anses som ikke ferdsel på øygruppen, tyder på at dette er rettsstridig selv om punktene a-c ikke en vellykket strategi. I en del saker kan kan medføre straffrihet. Denne betrakt- skytteren klandres for ikke å ha avverget ningsmåten har likhet med de vurderinger situasjonen slik at fellingen kunne vært som ligger bak den lovbestemte adgangen unngått, f. eks ved selv å fjerne seg fra til å frita for straff ved overskridelse av stedet, eller ved å foreta effektiv skrem- nødverge i straffeloven § 48. En viktig ming av isbjørnen. I slike saker kan og Isbjørner på besøk i hundegården til Louis Nielsen. (Foto: Ian Gjertz). forskjell er at en ikke rettsstridig handling bør skytteren straffes selv om selve av- tenkes når bjørnen ikke lar seg skremme må vurderes som så vidt mer verdifull enn er lovlig, mens en handling som skyldes livingen isolert sett er straffri nødverge. bort til tross for stor innsats, og en hel hunder at analogisk anvendelse sjelden overskridelse av nødvergeretten kan Regelverket, blant annet den såkalte hundeflokk, eventuelt en hytte av svært kan medføre straffrihet utover det som være straffri, men likevel ulovlig, slik leirforskriften, har straffehjemler som stor betydning for personers sikkerhet, følger av svalbardmiljøloven § 33. Dette at erstatningsansvar kan ilegges. Miljø- kan ramme slike forsømmelser i forkant synes å være i fare. vil også være i tråd med Høyesteretts verdiene i Arktis blir imidlertid stadig av en nødvergesituasjon. Det er ytterst c) Når kan en isbjørnfelling være straffri uttalelse i Rt. 1988 s. 875 (Uværshytta høyere prioritert. Det skal nok svært få eksempler på at en person som er godt etter anvendelse av prinsippene om nød- på Hopen). mye til før en ellers ulovlig isbjørnfelling forberedt på møte med bjørn, har riktig verge i straffeloven § 48 ved angrep fra Imidlertid kan nødverge på vegne av skal kunne anses som ikke rettsstridig. utstyr og vet å bruke dette, blir nødt til å isbjørn mot hunder selv om svalbardmil- hunder medføre at straffen (boten) settes Begrepet ”handlingens samfunnsmessige felle isbjørn i nødverge. Sak 5 fra Kapp jøloven. § 33 er overtrådt? betydelig ned, eventuelt at påtaleunn- forsvarlighet” er ikke til særlig hjelp ved Lee er et av få eksempler på dette. I Rt. 1978 s. 553 (Isbjørndommen) latelse (eller straffutmålingsutsettelse) vurderingen av nødvergefelling. Når først ulykken er ute er det viktig at åpner Høyesterett for at straffrihet ved anvendes. etterforskningen er grundig og kvalitets- isbjørnangrep kan være hjemlet i den d) Kan prinsippet i strafferetten om at en 4.6 Nødvergefelling – Oppsummering messig god slik at påtalemyndigheten har alminnelige nødvergeretten ved å uttale: handling må være ”rettsstridig” (utilbør- Isbjørnen er en karakterart for Arktis og tilstrekkelig grunnlag for en velfundert ”Straffrihet kan således foreligge selv om lig) for å kunne straffes, komme siktede til et symbol på Svalbard. Enhver felling rettslig avgjørelse. Åremålsordningen hos det gode som reddes ikke har en betyde- hjelp selv om øvrige vilkår for straffrihet følges med argusøyne av miljøorganisa- Sysselmannen (maksimum 6 års anset- lig verdi i forhold til det som ofres ved ikke foreligger? sjoner, opinionsdannende enkeltpersoner telse) medfører at den enkelte etterforsker nødshandlingen”. Johs. Andenæs, Norges mest aner- og publikum i en rekke land. Dette er og påtalejurist bare vil rekke å behandle et Kjernespørsmålet er hvorvidt en hund kjente professor i strafferett, har formulert med på å gjøre problemstillingen aktuell fåtall nødvergesaker i sin tjenestetid. Sys- (eller hundeflokk) skal vurderes som så kjernen i læren om rettsstrid slik: ”Å si at og viktig. Det faktum at enhver som står selmannen har egen miljøvernavdeling verdifull at det kan godtas å felle en bjørn. en handling ikke er rettsstridig, gir aldri overfor en isbjørn vet at dyret under gitte med blant annet spesialister på isbjørn og Jeg mener at isbjørnen som totalfredet dyr noen begrunnelse for straffrihet, men ut- omstendigheter er livsfarlig, gjør vurde- miljøoppsyn. Det vil være avgjørende for ringen av straffeskyld og straffutmåling kvaliteten på det fremtidige arbeidet med

68 69 Longyearbyen 100 år i 2006

Av Per Kyrre Reymert

Per Kyrre Reymert er kulturminne- tro at han tilbrakte mer tid i ”S/S Augusta rådgiver hos Sysselmannen på Sval- Victoria”s bibliotek enn i skipets bar og bard. Han er arkeolog og har fomidlet det ikke kun fordi han var avholdsmann. Svalbards historie i bøker, artikler, Longyear har sikkert skaffet seg kunn- foredrag og på ekskursjoner i mer skap om Svalbard ved å lese og snakke enn 30 år. med folk ombord, og at han hadde, selv om han var på ferie, et våkent øye for I 1901 dro John M. Longyear på cruise naturressursenes økonomiske mulighe- til Svalbard med sin kone Mary (Beecher ter. I Recherchefjorden fikk han se Chr. Hawley) og fem barn. Longyear var 51 Michelsens kull-ekspedisjon i arbeid i det år, en rik forretningsmann fra USA, med som nå heter Calypsobyen. Longyears interesser i gruver, jernbaner, skogbruk, interesse var tent. tømmerhandel, eiendommer og bank- I 1903 kom Longyear tilbake og Det er ikke alltid lurt å gå i land. (Foto: Arild Lyssand). virksomhet. Han var en kunnskapsrik tilbrakte 36 timer i Adventfjorden der isbjørnsakene at det gode samarbeidet skjerper aktsomheten hos de som ferdes i og kultivert mann, bereist og belest, og han samlet kullprøver fra bl. a. Trond- mellom politi- og miljøvernavdelingen svalbardterrenget. Kunnskap, erfaring og engasjert i politikk og historie. Longyears hjem-Spitsbergen kompaniets innslag videreutvikles og at begrunnelsene for forsiktighet er det eneste som kan fore- familiecruise til Svalbard i 1901 la grunn- i Blomsterdalen og i fjellsiden oppfor påtaleavgjørelsene nedfelles skriftlig til bygge farlige møter mellom mennesker laget for etableringen av Longyearbyen. Hotellneset. I USA gav analyse av kullene bruk ved fremtidig saksbehandling. og isbjørn. Byens far var avholdsmann og vi må positive resultater. Longyear etablerte For de aller fleste som ferdes i Sval- Jeg har skrevet en mer omfattende bardnaturen vil det å måtte skyte en artikkel om nødvergefelling av isbjørn isbjørn uansett foranledning oppleves i Tidsskrift for Strafferett nr 3/2007. som ille. Fangstmannen fra Austfjordnes Spesielt interesserte kan finne mer stoff (Sak 3) har beskrevet slike følelser i sin om emnet der. Mange lesere av denne bok om overvintringen. Dette er også en artikkelen har sikkert oppfatninger både omstendighet som bidrar til at straff kan på mine synspunkter og på problemstil- oppfattes både unødvendig og urime- lingene generelt. lig. På den annen side er det grunn til å anta at vissheten om et reelt straffansvar

John Munro Longyear og anneksjonsskilt for Arctic Coal Comp. og Ayer & Longyear på Svalbard. Antakelig 1907. (Fra SNSKs arkiv).

70 71 D/S PRIMO, som i 1906 brakte opp de førte overvintrende gruvearbeidere til Longyear City. (Fra Norsk Sjøfartsmuseums arkiv). Gruve 1a, “Amerikanergruva”, med taubanen og Longyear City nede i dalen. (Fra SNSKs selskapet Ayer & Longyear som startet gikk ”Primo”, et stålskip på 850 tonn, arkiv). forhandlinger om overtagelse av trøn- fra Trondheim nordover mot Advent- Longyearbyen. den første overvintring i en nesten sam- derselskapets anneksjon og i 1904 kom fjorden. Igjen med W. D. Munroe som Det ble bygget 10 hus, vanntilførsel menhengende rekke på 100 år. Unntakene man til enighet. leder. Ombord var 45 mann og dekket ble ordnet og man begynte anlegget av er noen år under 2. verdenskrig. Ayer & Longyears første ekspedisjon var fylt med tømmer. 10 juni la ”Primo” taubane fra gruveåpningen og ned mot Det er flere år som byr seg frem som for kulldrift i det som skulle bli Long- til ved Hotellneset. Isen lå tett innover sjøen. Planen var å bygge lastekai for Longyearbyens jubileumsår. I alle årene yearbyen ble ledet av W. D. Munroe og Isfjorden og ved neset var det stopp. ACC kullet i løpet av sommeren, men den 1901, 1903, 1904, 1905 og 1906 var det ankom Adventfjorden 2. juni 1905. Skipet eide turisthotellet fra 1896 som lå her og forsinkelsen stormen i juni hadde gitt gruverelatert virksomhet som ledet frem var D/S ”Ituna”, og gruvearbeiderne var 40 mann la seg inn der, mens resten lå i hindret dette. Gruvestollen ble drevet 65 mot byen. Men 1906 er det året bysam- 25. Et av trøndernes innslag var et stykke telt utenfor. (Hotellet inngikk i avtalen m innover i et kull-lag på 1,30 m. Munroe funnet Longyearbyen ble grunnlagt. Det opp i fjellet i nærheten av der stien nå går fra 1905, ble kjøpt i 1906 og flyttet inn i beskriver driftsmulighetene som gode var første overvintring her, første gang opp til Platåberget, men Munroe fant et byen i 1908.) og direktøren for Det Nordenfjeldske noen var her mer enn en kort sommer- bedre kull-lag 700 meter lengre øst. En En sterk storm hindret lossingen i 12 Dampskipsselskap kom innom som turist sesong. Og det var i 1906 byen fikk sitt skinnebane for traller ble lagt opp fra dager, men så kunne de bringe tømmer og ønsket å kjøpe 50 000 tonn kull neste navn av Munroe, Longyear City, senere sjøen og for å komme gjennom brinken og utstyr inn til sjøområdet der skin- år. D/S ”Ituna” gikk i trafikk mellom Longyearbyen. ble det laget en skjæring. Dette inngrepet nebanen fra året før startet. Denne ble Longyearbyen og nordnorske havner den Det var jubileumsåret, men hva med en gav Longyearbyens første lokalnavn. forlenget til under gruveåpningen til det sommeren og siste tur ned gikk 2. oktober. jubileumsdato? Vi kjenner bare til noen få Kulldriften i 1905 var så lovende at som senere fikk navnet Amerikanergruva. Da reiste hovedstyrken. 22 mann under datoer fra etableringa i 1906 og det natur- The Arctic Coal Company ble dannet i Daganlegget til denne gruva kan ennå ledelse av Bert Mangham ble igjen for å lige er den 10. juni. Det var den dagen februar 1906. En av de siste dager i mai sees oppi fjellet over ruinene etter Gamle overvintre i den nye gruvebyen. Dette ble det begynte. Det var da de gikk i land,

72 73 Det vil helst gå godt eller: Lykken er ofte bedre enn forstanden

av Thor S. Larsen (Tegninger: Rasmus Hansson) Dr. philos. Thor S. Larsen (f. 1939) og fra isdriftstasjoner, med bruk av ski på er biolog og særlig kjent som isbjørn- Kong Karls Land eller med hundespann forsker. Var ansatt ved Norsk Polar- på Østgrønland for mer enn 20 år siden? institutt i perioden 1972 til 1991, og Andre som har fulgt etter meg kan nok har senere arbeidet ved Noragric ved bidra med ny kunnskap og med viktig Universitetet for miljø- og bioviten- informasjon basert på moderne teknologi, skap og ved UNEP/GRID-Arendal. som er mye mer relevant i dag enn hva Larsen har skrevet flere bøker om jeg har å rutte med. Longyear City 1908. (Foto: A.B.Wilse). isbjørnen og Arktis. Når jeg sitter og blar i stabler av gamle arbeiderne som bygget de første husene være livsløpsamfunn, barn skal fødes på dagbøker, flekket av kaffeskvetter og i Longyearbyen, husene hvor de første fastlandet og der skal også helst de kjære Polarklubbens formann har bedt meg andre uhumskheter etter flittig bruk, slår overvintrere i Longyearbyen bodde. døde ha sitt hvilested. om å skrive noen ord om observasjoner det meg at jeg kanskje heller bør fortelle Kaien skulle bygges sommeren 1906, Men Longyearbyens innbyggere har i og erfaringer etter snart 50 år ”i isen”. litt om de mange gangene det nesten gikk men ble først påbegynt tidlig i 1907, den 100 år gjort stedet til en by som mange Det gjør jeg gjerne – men hva skal det galt på grunn av ungdommelig ubetenk- første overvintringsvinteren. Kaien er et andre i Norge: skole, barnehage, kirke, dreie seg om? Skal jeg skrive om klima- somhet og tåpelig opptreden. Dagbøkene håndfast bevis på at stedet skal være en idrettslag, kvinnenes kirkeforening, sang- endringer, om drivisen som blir borte og inneholder mye om denslags. fast bosetning, et samfunn. Kaien gir fast kor, revylag, museum, velforeninger, om brefronter som trekker seg tilbake? kommunikasjon og transport av varer inn folkedansere, musikkfestivaler, eget Det kan andre og mer kvalifiserte gjøre I dory med drift mot Grønland og kull ut. Denne kaien var den første sirkus, solfestuke, korps og blues- og mye bedre enn jeg. Skal jeg skrive om faste kai på Svalbard og under Gammel- storband, tog 1. og 17. mai, lokalavis, samfunnsendringer, om gruvedriften som Jeg kan jo begynne med Norsk Ornito- kaia finnes det rester av fundamentene fra lokalfjernsyn og et stort antall foreninger, ble nedlagt i Ny-Ålesund, men hvor det i logisk Spitsbergen Ekspedisjon (NOSE) Longyearbyens først kai. klubber og lag. Aktiviteten har vært og er dag er et viktig og internasjonalt anerkjent sommeren 1962. Vi var sju studenter Longyearbyen feiret sitt 100-års jubi- stor sammenlignet med nordnorske lokal- forskningssenter? Eller om Longyearbyen som lå i Hornsund, vekselvis i Isbjørn- leum som bysamfunn. Vi feiret daglig- samfunn med samme antall innbyggere. som er forvandlet fra Store Norskes auto- hamna, ved Gnålodden og i Hyttevika livet menneskene har hatt her i byen Det kan nesten sees som en protest mot ritære gruveanlegg med klare klasseskil- der vi studerte og ringmerket alkekonger, i 100 år uavhengig av yrke og stand. myndigheter og andres motstand mot at ler i sekstiårene, til det som i dag er et hvitkinngjess­ og andre fugler. Etter at vi Arbeidsgivere og myndigheter har med Longyearbyen skal være som alle andre mangfoldig og pulserende samfunn med hadde satt ringer på nesten 2000 alke­ mange midler prøvd å gjøre det å bo i norske samfunn. undervisning, forskning og en omfattende konger og fanget og ringmerket mer enn Longyearbyen til noe midlertidig: korte 100 års-jubileet ble feiret for det Long- turisme? Det er andre som kan si mye mer 600 hvitkinngjess ble vi enige om å dra kontrakter, åremål, arbeidsgiveren eide yearbyens befolkning har gjort i 100 år, fornuftig om dette enn jeg kan. Skal jeg over fjorden, til Camp Erna, for å kikke på boligen, vanskelig å få familiebolig, for at byen er et godt samfunn og et godt mimre over mitt hjertebarn og skrive om fuglelivet der. Vi dro ut i vår ”lettbåt” som dårlige kommunikasjoner, det skal ikke sted å bo. isbjørnforskning fra gamle ishavsskuter på den tiden var en diger og tung dory av

74 75 tre. (Jeg fant et vrak av denne typen ved løyet. Men vi hadde knapt fått sekkene på med god vilje kunne ha plass til to mann. gikk bra et stykke, men så slo en bråttsjø Bjørnhamna i Sørgattet for noen år siden ryggen før Kalle startet Penta’en og dro Vi la igjen en lapp på bordet til de andre, over motoren som sloknet igjen. Ut med – vemodig). Framdriften ble besørget av avsted. Mindre enn et steinkast fra land med kort beskrivelse av hva som hadde dreggen på nytt, men nå skulle vel for en 4 ½ hk. Penta påhengsmotor som slet ble splinten slått av på nytt. Nå blåste det skjedd, og så var det springmarsj tilbake f... motoren starte!! Etter mange forsøk hardt i motvind. Men overfarten denne sterkt fra land og doryen begynte raskt med gummibåten på ryggen. Doryen med og mye banning hostet motoren i gang gangen gikk greit i lett bris og nesten å drive vestover mot åpent hav og med Kalle lå forsatt og hogg i dreggtauet. Vi igjen, iblant på en plugg, iblant på to. Vi havblikk. Vi installerte oss i hytta og var Grønland som mulig endestasjon. Kalle beregnet vindretningen, siktet oss inn på slet oss innover mot stranden, mens Toff klare til innsats. Neste dag delte vi grup- hadde ikke nubbesjans til å ro den tunge doryen sånn noenlunde, blåste opp gum- sto bøyd over motoren med jakka spent pen. Noen dro opp i alkekongeura bak båten i land. Vi som sto igjen på stranda mibåten og krøp opp i den og så bar det over for vern mot nye sjøsprøyt. Vi kom hytta mens Kalle, Christofer (”Toff”) og var helt hjelpeløse der han drev av sted i avsted. Vi drev som en kork i kulingen oss i land til slutt og kysset steinene der jeg bestemte oss for å dra sørover med sjørøyken. Vi fulgte ham i kikkerten og mens Toff rodde alt kan kunne og jeg inne før vi forsiktig putret mellom fjære- doryen for å kikke etter gjess. kunne se at han kastet ut dreggen, som skrek babord og styrbord. I det vi fòr forbi steinene tilbake til Camp Erna. I mellomtiden hadde vinden frisknet heldigvis hadde et veldig langt dreggtau. dreggtauet hogg vi tak i det og kom oss Vi lærte en lekse med den hendelsen: på og ble stadig sterkere. Vi holdt oss nær Dreggen fikk feste godt og vel en km. fra ombord. Det viste seg at begge tennplug- Vi hadde ikke bærbar radio om bord som stranden mens Penta’en putret og hostet land og vi kunne se at Kalle tok motoren gene, som sto ubeskyttet utenfor motoren, kunne gitt oss muligheter for kontakt mot bølger og liten kuling. Plutselig slo ombord for å skifte splint igjen. Men ble brukket da Kalle halte Penta’en om- med utenverdenen på den tiden. Det var propellen mot en stein og metallsplinten så skjedde det ingenting. Vi satt der på bord. Men det lå en tennplugg og skvalpet heller ingen mulighet for å bli reddet av i akslingen som skulle hindre skader på stranda og glante på Kalle og doryen i et i bunnen av doryen – og av en eller annen helikopter eller annet moderne rednings- propell og motor ble slått tvert av. Vi hev par timer før vi kunne konstatere at noe tilfeldig og lykkelig grunn hadde jeg en utstyr fra Longyearbyen. Derfor la vi aldri oss på årene og kom oss i land der vi fikk var virkelig galt der ut og at han trengte ekstra plugg i jakkelomma! Pluggene ble ut på havet igjen uten at vi hadde med skiftet splinten. Toff og jeg bestemte oss hjelp. raskt skiftet, men det var plent umulig å oss varme klær og utstyr samt vann og for å gå langs stranda sørover mens Kalle Det ble springmarsj tilbake til Camp starte motoren som var blitt søkkvåt av proviant for minst 14 dager. skulle ta båten tilbake etter at vinden Erna hvor vi hadde en liten gummibåt som sjøsprøyt. I den sterke fralandsvinden nyttet det ikke å bruke årene heller. Isbjørnbinna i buret Dreggtauet som sikret den tunge doryen var spent som en buestreng. Høsten 1968 var vi fire mann som skulle Etter et par timers forsøk med å dra i overvintre på Andréetangen på Edgeøya. startsnora og med å skru ut og tørke plug- Vi ble satt i land med ”Polstjerna”, som gene uten at det hjalp gav vi opp. Vi ville hadde vært ekspedisjonsfartøy for is- heller vente på at vinden skulle løye slik at bjørnundersøkelsene våre ute i isen om vi kunne ta årene fatt mot land. Vi spente sommeren. (Litt rart å tenke på at skuta gummibåten over som tak, satte et par jer- ikke seiler lenger, men nå er museum ved rykanner foran for å ta av for vinden og la kaia i Tromsø. Tiden går..!). Før vi losset oss tett sammen i bunnen av doryen. Men alt utstyret på Andréetangen hadde vi det var kaldt og ufyselig og rett som det riktignok stått på grunn ute i Tjuv­fjorden var måtte vi opp og slå floke for å holde et døgns tid, men vi kom flott ved egen varmen. Jeg tenkte at jeg kunne vel like hjelp. Det var ikke noen spesiell drama- gjerne dra i startsnora som å slå floke og – tikk ved den hendelsen – det å gå på grunn under over alle undre – etter mange forsøk med den tidens skuter hendte jo rett som startet Penta’en, først på en plugg så på det var. På Andréetangen rigget vi oss begge. Inn med dreggen og mot land! Det til i den gamle hytta, men vi satte også

76 77 opp et ferdighus med laboratorium for Mauseren klar og Kjell Reidar sto på siste tigersprang inn gjennom døra. Jeg Som sagt så gjort. Det var en deilig dag, Nils Are, proviantlager og et lite privat trammen inne i hytta og holdt døra oppe husker ikke de etterfølgende detaljene så med skyfri himmel og forholdsvis varmt krypinn på 2.5 x 1.5 m. for hver av oss. ifall det skulle bli behov for en hastig nøye, men jeg må ha kastet rifla til side og i været. Jeg gikk der og tuslet i mine Det nye huset sto på påler ca. en meter retrett. Tor Alf satt på taket på gamlehytta gjort et baklengs sprang i halv skrue fra egne tanker med stavene dinglende etter over bakken. Med hundene tjoret til påler som observatør. Nils Are la en sponplate stillestående, opp en meter og inn døra. håndleddene mens jeg stadig speidet ut og radiokontakt etablert med Hopen og på taket av buret, krabbet opp på plata og Kjell Reidar hadde åndsnærværelse nok over isen med kikkerten. Plutselig sa det Isfjord radio var også ”Permafrost City” begynte å trekke opp stålstengene som til å holde døra oppe til vi begge var inne, svusj..! og i neste øyeblikk raste jeg ned i etablert. fungerte som dør til buret. Binna ante men så dro han den raskt til seg. Dørbladet en bresprekk mens snø og is haglet rundt Foran inngangsdøra hadde Nils Are vel at friheten var innen rekkevidde og traff binna på siden av hodet slik at hun meg. Jeg husker ennå at det fòr en tanke plassert et bur der han holdt isbjørner som klemte seg ut mellom sprinklene. Nils ble slengt til siden før døra smalt igjen. gjennom hodet: ”Dette var veldig dumt var fanget inn for hans zoofysiologiske Are fant det mest fornuftig å komme seg Nils Are og jeg skled inn i gangen, rev – og altfor tidlig!” Etter 15-20 meter stop- undersøkelser. De ble bedøvet med jevne vekk. Han var halvveis mellom buret og ned hele vinterens hermetikkbeholdning pet den ville ferden da jeg ble klemt fast mellomrom og trukket inn i laboratoriet meg da binna kom seg ut, snudde seg – og som var stablet langs veggene og knuste mellom veggene i bresprekken. Den ene med taljer og løpekatter. Rundt juletider angrep. Jeg husker at jeg ropte ”Hun kom- en parafinlykt i samme slengen. Der lå vi skistaven romlet videre ned i sprekken. hadde vi en binne med to årsunger i buret, mer!” Nils Are sparket av seg treskoene og kavet i stummende mørke blant rul- Det tok lang tid før det ble helt stille. og hun var temmelig gretten etter å ha blitt han hadde på føttene for anledningen og lende hermetikkbokser og parafinsøl. Det Så lå jeg der på ryggen og stirret opp bedøvet og undersøkt gjentatte ganger. spurtet mot døra. Da binna var på ca. ti eneste vi manglet for at kaoset skulle vært på hullet der jeg hadde falt gjennom. Him- Etter at Nils Are var fornøyd med sine meters avstand forsto jeg at jeg ikke hadde komplett var at isbjørnbinna hadde vært melen var så blå så blå der oppe, men det data ble det besluttet at binna og ungene noe valg – jeg måtte skyte henne. Jeg der inne sammen med oss. Tor Alf som var innmari kaldt nede i sprekken og jeg skulle få friheten tilbake. Dette ble nøye kastet riflen til kinnet og dro av – Klikk!! hadde bivånet det hele fra gamlehytta lo hadde bare skjorte med oppbrettede ermer forberedt. Nils Are skulle åpne buret i Gammel militærammunisjon fra krigens så han nesten datt ned fra hyttetaket. som ikke ga noen varme – for å si det den enden som vendte mot sjøen, ca. 20 dager er ikke å anbefale ved slike anled- mildt. Jeg merket at jeg holdt på å få pa- meter fra huset. Jeg sto foran døra med ninger. Nils Are høre klikket og gjorde et Bresprekken nikk og sa til meg selv, at nå må du ta deg sammen, roe deg ned og tenke nøye over Mens Nils Are og Tor Alf tilbrakte mes- situasjonen: Her ligger du i bresprekken teparten av tiden i laboratoriet var Kjell og Kjell Reidar er langt borte. Det vil ta Reidar og jeg mye på farten med hun- timer før han kommer tilbake til teltleiren despann over Halvmåneøya, Edgeøya, og enda lengre tid før han begynner å ane ­Barentsøya og i Storfjorden for å regis- uråd. Fem-seks, kanskje åtte-ti timer. Jeg trere bjørnetrekk og levendefange bjørn. har frosset i hjel lenge før han er tilbake. Utpå vårparten hadde vi mange turer for Med andre ord – her var ingen annen hjelp å lete etter hi med binner og unger. Det å få enn selvhjelp. Jeg kikket meg rundt var det vakkert vær da vi dro på langtur og oppdaget at vedvarende vinder på tvers langs Edgeøyas østkyst i mai, mot Ryke hadde blåst snø ned i sprekken som hadde Yseøyane og videre mot nord. Etter et limt seg fast i form av en ”sukkertopp” på par dager satte vi opp teltet på isen under den ene siden av bresprekken. Jeg hadde Kong Johans Bre. Vi ble enige om at Kjell ramlet ned på toppen av sukkertoppen og Reidar skulle dra med hundespannet langs sklidd ned langs den. Det hadde nok dem- kysten mot nord, mens jeg skulle klatre pet fallet. Jeg hadde begge skiene i behold opp på breen der jeg fikk overhøyde slik og tok av den ene som jeg stakk inn i ”suk- at jeg kunne se bjørn på isen langt borte. kertoppen”. Så krabbet jeg opp på skien

78 79 lite annet å ta seg til. Men spaden lå ved Turen tilbake til Kinnvika i klissvåte siden av soveposen ifall teltet skulle bli klær bak på scooteren til Claus ble en revet vekk av stormen. Da var det bare å meget kald fornøyelse. Men det var grave seg rett ned i snøen. fortsatt en slant tilbake på akevittflaska. Men så lettet det og vi dro avsted Og scooteren min ble berget senere på igjen. Etter noen uker returnerte vi til den dagen. svenskbygde stasjonen i Kinnvika i Mur- chisonfjorden der himmeriket åpenbarte Til Kong Karls Land i tett tåke seg i form av en flaske akevitt og en ovn som gav masse varme med muligheter Det var mars måned i 1980 og vi skulle for å tørke klær og soveposer. Etter et par til Kong Karls Land for å registrere is- dagers hvile ble vi enige om å ta en tur bjørnhi. Pål og Birger skulle til ­Svenskøya til Krossøya ytterst i fjorden – nærmest og Otto og Roger, Sølvi og jeg til Kongs- for rekreasjonstur å regne. Det hadde øya. Sea-King redningshelikopteret fra og grublet en stund. Tripp-trapp-tresko forundret over at jeg hadde tatt det så- snødd om natten og det lå et ubrutt hvitt Banak skulle besørge transporten fra var nok løsningen. Jeg stakk den andre vidt rolig. Men etter at vi hadde gått til og jomfruelig dekke over oppbrukket is Longyearbyen. skien i snøen over der jeg satt, klatret opp ro for natten og freden senket seg kom og knulter der ute. Jeg kjørte først mens Sea-King’en ankom Longyearbyen på den, hentet skien under meg og stakk reaksjonen.... Claus fulgte etter hundre meter bak – en som avtalt og vi tok en liten befaring over den over, osv. Sakte men sikkert klatret sikkerhetsrutine vi tidlig ble enige om utstyret som skulle ut. Helikopterskippe- jeg oppover ved vekselvis å stikke inn Med snøscooter på sjøisen ifall en av oss skulle gå gjennom isen med ren kikket på det vi hadde samlet sammen skiene som en plattform som jeg kunne scooteren. Det var en vanskelig kjøring i hangaren, og som jeg på forhånd hadde stå på. Til slutt var jeg på toppen. Jeg la Etter at vi i fem år hadde tråkket rundt mellom iskoss og over skrugarder. Jeg meddelt å veie ca. 350 kg. Han betraktet en ski på tvers over sprekken – det gikk så på ski for å registrere isbjørnens ynglehi så i øyekroken at Claus var i ferd med å haugen i taushet. ”Du mener 350 kg?” vidt – og begynte å hale meg opp. Skien på Kong Karls Land kom turen til Nord- kjøre opp på siden av min scooter – noe ”Ja” sa jeg spakt. ”Tja... jeg tror nok begynte å gli og jeg tenkte – ikke en ny austlandets nordkyst våren 1978. Denne som hendte rett som det var når han ville 900 kg er mer realistisk”, sa han. Sea- tur ned i sprekken igjen! Forsiktig slapp gangen var det snøscooter som gjaldt, for gi beskjed om at han hadde oppdaget en King’en hadde begrenset lastekapasitet jeg taket og vippet skien over på høykant det var store strekninger som Claus og jeg bjørn eller noe annet interessant under for så lange avstander som til Kong Karls slik at tuppen grov seg ned i snøen og ga skulle saumfare, fra Murchisonfjorden i kjøringen. I samme øyeblikk skar scoo- Land. Etter en del fram og tilbake fattet hold. Så trakk jeg meg langsomt opp slik vest til Duvefjorden i øst. Det er få hytter teren min ned i issørpa under meg. Idet skipperen en beslutning: Han ville fly vi gjorde det i gymtimen på skolen, kom langs denne kysten og dermed ble teltet jeg skjønte hva som var i ferd med å skje Pål og Birger og alt utstyret til Kapp Lee meg ut og rullet meg til siden. Jeg ble oftest vår ringe bolig. Det ble et slit dag ga jeg full gass slik at scooteren skjøt ut på Edgeøya, ta en ny tur neste dag hvor liggende lenge på ryggen og myse mot ut og dag inn med mye kjøring, lite hvile av isgrøten og ble hengende på skiene på han fløy de to og utstyret til Svenskøya. solen. Aldri har himmelen vært så blå og lange perioder med elendig vær hvor nærmeste isflak. Men jeg gikk på trynet i Deretter ville han hente oss fire som var og aldri har solen varmet slik den gjorde vi rett som det var ble liggende værfaste issørpa. Claus var raskt ute med et tau som igjen for en siste tur til Svenskøya for å den maidagen! dag ut og dag inn. Det hendte at vi måtte han festet i scooteren min før han sikret hente vårt utstyr og deretter fly til Kapp Jeg tuslet tilbake til teltleiren i mine holde oss innenfor teltveggene i opptil den med en forankring i sin egen scooter Koburg og Tømmerneset på Kongsøya. egne spor, noe redusert. Reidar og hun- en uke i strekk mens stormen raste rundt som sto trygt på flaket. Så hev han en Som sagt så gjort. Pål og Birger kom dene kom etter noen timer og jeg fortalte oss – det lød som om Dovreekspressen taustump ut til meg og trakk meg opp av vel fram til Kapp Lee hvor de etablerte ham om hva som hadde skjedd. Det ble dundret forbi bare noen meter utenfor råka. ”Jeg ville bare fortelle deg at isen radiokontakt med oss i Longyearbyen. etter forholdene en bedre middag den teltveggen. Turgenjevs “Fedre og Søn- var usikker,” sa han. ”Jeg så at den brøt Alt vel der ute, men været var ikke det kvelden og lange samtaler. Jeg var litt ner” ble lest minst fire ganger og det var opp etter deg der du kjørte.” beste. Tidlig neste morgen var skipperen

80 81 klar for nye turer. ”Jeg er tilbake kl. to og skydekket som var som en graut - 1000 Det bør vel også nevnes at bjørnen da må dere fire være klare”, sa han. Vi var meter, 750 meter- forsatt graut, 500 meter, som hadde fått en bedøvelsespil i rumpa i lufthavnen som avtalt da Sea-King’en 200 meter – graut, graut graut. Men så var ble funnet i god behold kort tid etterpå. landet på flystripa. Skipperen klatret ut vi på 75 meter - og det var åpent vann Den ble merket som alle de andre og vi av helikopteret. ”Jeg har med meg alt under oss! ”Var det her du ville ned?” tok de prøvene vi skulle ha før bamsen utstyret og Pål og Birger tilbake”, sa han. spurte skipperen lakonisk mens han fløy våknet igjen og vi kunne dra tilbake til En dårlig spøk tenkte jeg i mitt stille sinn - under skydekket mot hytta. Vi lempet ut ”Ymer”. men det viste seg å være sant. Like etterpå det lille vi hadde av utstyr og kastet oss kom Pål og Birger også ut, noe slukøret. over det for at det ikke skulle blåse vekk Altfor nær brefronten Skipperen forklarte: Det var ”white out” når Sea-King’en lettet igjen. over Svenskøya og ingen mulighet for å Siden gikk det greit. Pål og Birger ble Det ble noen års avbrudd i turene nord- sette helikopteret på bakken når sikten fløyet ut til Svenskøya og senere kom å få med seg ammunisjon. Vi delte mine over, til fortrengsel for Afrika med for- var lik null. Vi diskuterte alternativer og Olaf ”Laffen” ut med sin Cessna 185 med patroner – tre patroner til ham og tre til valtning av nasjonalparker og studier av ble snart enige om at det viktigste var å resten av utstyret. Vi var i gang med to meg. Jeg gikk i en retning og Rasmus i løver og elefanter. Men det er rart med få folk ut til Kapp Koburg på Kongsøya måneders hiregistreringer nok en gang. en annen. Jeg oppdaget en bjørn som var det – når man har tapt sitt hjerte til isen slik at radiokontakt kunne etableres og på veg mot Rasmus og så snart at det ikke må man tilbake. Sommeren 2007 sto jeg var den samme bjørnen som vi hadde satt værmelding formidles til Longyearbyen. Rasmus og kikkerten ombord i den russiske båten ”Alekshey Dermed var det Otto, Roger, Sølvi og pilen i. Men Rasmus hadde ikke oppdaget Maryshev”, denne gangen som guide for jeg pluss ski, soveposer, en radio og en Samme sommer var vi ombord i den det ennå og trasket mot bjørnen i dyp og femti britiske turister. Vi hadde seilt nord- flaske whisky som skulle med på neste svenske isbryteren ”Ymer” som hadde to våt snø. Jeg var mer enn 200 meter fra over langs vestkysten hvor vi blant annet tur. Mye utstyr og proviant ble satt ut med helikoptre ombord og hvor isbjørnunder- ham og løp alt jeg orket for å komme hadde vært oppunder Kongsbreen. ”Altfor sommerekspedisjonen sommeren før. Vi søkelser var av høy prioritet sammen med ham til unnsetning. Så oppdaget Rasmus nær!” advarte jeg skipperen, men hverken skulle nok greie oss en stund. en rekke andre forskingsprosjekter. Vi at dette var en annen bjørn. Han trakk han eller hun som var ekspedisjonsleder Vi tok av fra Longyearbyen i strålende dundret stadig over isen med helikoptrene revolveren og skjøt i snøen foran bjørnen på denne turen syntes å høre hva jeg sa. solskinn. Sølvi, som aldri hadde vært på på jakt etter bjørn. Styrbord helikopterdør – ”Poff”. Lyden ble dempet av fuktigheten Men det gikk godt og vi dro videre, rundt Svalbard før og som aldri hadde sittet i et var hektet av for anledningen og vi hang i luften og av snøen. Bjørnen stoppet litt, nordkysten av Spitsbergen og ned gjen- helikopter heller, stirret ut av vinduet med halvveis ut av helikopteret i stropper men så kom den nærmere. Rasmus skjøt nom Hinlopen. Skipperen ville vise fram kulerunde øyne. Flap-flap-flap, det bar mens vi dirigerte piloten inn via intercom- igjen – ”Poff”. Bjørnen stoppet igjen en ny brefront – det var Bråsvellbreen østover mot Storfjorden hvor skydekket ­radioen. ”Litt til høyre nå, litt mer, hold og stusset litt, men så fortsatte den mot denne gangen. Imponerende høy og med møtte oss som en vegg. Vi fløy på topp henne der – nå!” Bedøvelsespilen satt der Rasmus på nytt. ”Poff!” Det var det siste smeltevannsbekker som sommerstid løper over skydekket, flapp-flapp-flapp, til vi den skulle, bjørnen gikk over ende og alle skuddet! Jeg var fortsatt mer enn hundre på breens overflate før de stuper ut i havet var rett over Kapp Koburg men uten sikt i var glade.... Vi kom til Kong Karls Land meter unna og kavet meg fram i dypsnøen i fossefall som må være 40 meter høye. noen retning. Skipperen var på intercom- og Rasmus og jeg bemannet helikopteret mot ham og bjørnen så jeg fikk blodsmak Skipperen var dyktig og manøvrerte så radioen: ”Hva gjør vi nå?” Etter en rask for en ny ”isbjørnjakt”. Vi fløy inn over i munnen. Avstanden mellom bjørnen og nær at fossefallet sprutet ned på fordekket. rådslagning med de tre andre kunne jeg sletta under Retziusfjellet i tett tåke. Vi Rasmus var mindre enn ti meter. Jeg så ”Altfor nær!” gjentok jeg idet vi bakket ut melde tilbake: ”Det er en bukt på nord- fant en bjørn, skjøt, og bedøvelsespilen at Rasmus rev av seg kikkerten og kastet fra brefronten. Vi dro gjennom Freemann- siden av Kapp Koburg hvor det aldri er satt der den skulle. Men det tar opptil 15 den i fleisen på bjørnen. Den stoppet et sundet, rundt Sørkapp og inn i Hornsund isfjell. Dersom du kan gå ned og hovre minutter før bedøvelsen virker og derfor øyeblikk og syntes å tenke seg litt om. Så med sitt mektige landskap og yrende fem meter over isen kan vi rapellere ned landet vi for å lete etter bjørnen til fots. fisket den opp kikkerten etter remmen, fugleliv. ”Alekshey Maryshev” la seg i tau og deretter gå over isen til hytta!” Rasmus og jeg hadde hver vår 44 Mag- vendte rumpa til Rasmus og ruslet av sted til utenfor breen i bunnen av fjorden, på Greit! Sea-King’en flapret ned gjennom num revolver, men Rasmus hadde glemt med kikkerten dinglende i underkjeven. trygg avstand fra fronten. Jeg fortalte om

82 83 sel, hvalross og bjørn og pekte ut ismåker skader bortsett fra at jeg var litt øm i en og andre fugler. Så gikk jeg under dekk skulder etter å ha blitt dengt mot rekka. Den annen “Fram” -ferd på fransk for å pusse rifler og ordne med utstyr. Da Men hvordan gikk det med de som sto Av Gunnhild Isachsen jeg kom på opp på dekk igjen stirret jeg på nedre dekk? Var noen skylt overbord? rett inn i en blå brefront bare noen meter Akkurat det gikk heldigvis bra – ingen unna. ”Altfor nær!” tenkte jeg og var på gikk overbord den ettermiddagen. Selv vei opp leideren for å advare skipperen om noen av passasjerene var i sjokk og Gunnhild Isachsen, (f. 1951) er cand. Norsk Sjøfartsmuseum 1923 til sin død i for tredje gang. Jeg skulle bare opp på andre gråt var alle beundringsverdig ro- mag. med bl. a. historie som fag. 1939. Han ble født i Drøbak i 1868 som ”monkey”-dekket først, som er taket over lige. Men det var mange skader – tjue i Hennes farfar var karttegneren på sønn av en seilskutekaptein. brua ca. 15 meter over havflaten, for å få alt og åtte alvorlige med lårbensbrudd, Den annen “Fram” - ferd, Gunnar Otto Sverdrup dro ikke på foredrags- et bedre oversyn. Skuta lå parallelt med brukne ribbein, hodeskader m.m. Isachsen. ferd. Å utpensle farene de hadde utsatt brefronten - og altfor nær! I det jeg entret ”Alekshey Maryshev” gikk med full seg for, var ikke hans stil. Tvertimot. Det ”monkey”-dekket løsnet brefronten i nes- fart mot den polske stasjonen i Isbjørn- Den annen ”Fram” - ferd (1898-1902) ble gjaldt generelt for sjøfolk og særlig kap- ten 50 meters lengde rett innenfor skuta hamna mens Longyearbyen ble alarmert. ledet av Otto Sverdrup. Det er all grunn teiner å tone ned farene de levde under. og raste i sjøen med et øredøvende brak. Helikoptre var på vei og vi gjorde klar til til å tro at denne ferden ikke er ferdig Karttegneren på ”Fram” fikk etterhvert en Bølger og is fra kalvingen kom ingen vei. å ta de skadete i land for transporten til utforsket. sentral posisjon på ekspedisjonen, mens Mot øst sto brefronten som en vegg og sykehuset. Zodiac-båter ble satt på sjøen Her presenteres oversettelsen av en hit- andre mål som nordspissen av Grønland mot vest lå skuta og sperret for bølgene. for å føre de skadete i land for helikopter- til ukjent tekst som sto på trykk i La Geo- bleknet. Det var bare en vei for sjø og is – opp. transporten. Turen kom til Margaret – en graphie 15. mars 1905. Den sammenfatter Isachsen liker seg når han snakker til Og opp kom det så det holdt. Skuta ble sjarmerende kvinne i 70-årene som fikk Den annen ”Fram” - ferd i et foredrag gitt forsamlingen i La Société Géographique kastet voldsomt til styrbord mens sjø og en stygg skade i beinet under ulykken. av løytnant Gunnar Isachsen som tegnet i Paris. Han har ikke tatt opp plassen for is veltet over oss, helt opp til ”monkey”- Hun lå på båren mens hun så på oss fire kartene over et tidligere ukjent område Otto Sverdrup, eller skygget for ham. dekket hvor jeg sto. Jeg ble vasket fram som grep fatt i båren for å bære henne ned i arktisk Canada. Han holdt en rekke Men han bruker anledningen til å sette og tilbake flere ganger mellom relingene i Zodiac-en. Margaret smilte litt. ”How foredrag forskjellige steder i Frankrike seg selv en tanke mer i sentrum. på styrbord og babord side mens skuta nice to be surrounded by so many kind vinteren 1904-05. Dette er en tekst med svært mange slingret fra side til side. Etter hvert roet men”, sa hun. Det var et kompliment som Han omtales ofte som en av viten- mulige feilkilder. Referenten Frédéric det seg og jeg kom meg på beina. Ingen er verd å ta vare på! skapsmennene på ferden, f. eks. av Per Lemoine har skrevet et fortettet og Egil Hegge, men strengt tatt hadde han nøyaktig referat av et foredrag om noe ikke utdannelse som geograf. I Eivind som var fremmed for ham. Det er en 103 Fosheims dagbøker som ble utgitt i 1994, år gammel tekst der referenten kan ha omtales han konsekvent som ”løtnanten”. misforstått foredragsholderen, Isachsen På Krigsskolen lærte han topografi, og kan ha manglet franskkunnskaper, jeg dette anvendte han i Arktis. Selv om han kan ha misforstått hva som har skjedd er min farfar, finnes det i dag utelukkende i Arktis, jeg kan ha gjort språklige feil. skriftlige kilder til kunnskap om hans Med god hjelp av cand. philol. Elisabeth rolle på ”Fram” og seinere Svalbard. Færøvik bør denne teksten nå være kor- I løpet av sitt liv skrev han flittig i rekt gjengitt. Jeg har holdt meg strengt norske og utenlandske geografiske tids- til teksten som ble nedtegnet i Paris 3. skrifter og var medlem av en mengde februar 1905. geografiske samfunn. Han var sjef for Åpenbare misforståelser er omtalt i noter.

84 85 Den annen ”Fram” -ferd fra 1898 til og dette tvang båten til å sette kursen Våren 1902 utforsket Isachsen North På sledeturer var det ikke fullt så beha- 1902, ved M. le capitaine Isachsen mot sør. Det var nødvendig å forlate Devon. I juli 1902 kunne ”Fram” ha kom- gelig. Vi spiste frokost i soveposen. Posen Smith-sundet for å nå Jones-sundet. Isen met ut av fjorden, men en del av ekspedi- er laget av reinsdyrskinn som har tørre Plan og framdrift av og tåken tvang ekspedisjonen til å søke sjonsmedlemmene var innestengt av is på pelshår den første natten, men deretter ekspedisjonen vinterkvarter 2. september. Djeveløya der de drev med bunnskraping. trekker de til seg fuktighet fra svette, og Våren 1900 dro to grupper med hunde- De kom ikke tilbake før 5. august. Dagen man fryser ved temperaturer mellom 40 Den 24. juni 1898 forlot en norsk ekspedi- spann av sted i retning av Porte de l`Enfer- etter gikk ”Fram” ut fjorden og vendte og 55 kuldegrader . sjon på seksten medlemmer Christiania sundet i sterk kulde. De møtte storm og hjem til Norge 19. september 1902, etter Frokosten besto av pemmikan, det er under ledelse av Sverdrup, kaptein på tåke. En formidabel strøm av vann tvang å ha vært ute i fire år og tre måneder. pulver av tørket kjøtt som er blandet med ”Fram”. De seksten var valgt ut blant mer dem til å søke land på den andre siden av fett og kjeksbiter. Natten ble tilbrakt i tel- enn femhundre søkere og blant de seksten sundet. Hver av ekspedisjonene hadde Dagligliv på en polarekspedisjon tet som var blokkert av snø og invadert av var det fem vitenskapsmenn1. med seg forsyninger for femti dager. Men rim6. Før vi slo leir, måtte vi gi hundene Offiseren kjente fartøyets enestående Sverdrup kom først tilbake til ”Fram” Under den første overvintringen lå det en mat og finne is fra en isbre eller fra is- egenskaper. ”Fram” er 33 meter lang og etter sytti dager, og Isachsen først etter stor isbre like bak ”Fram”. Det var en lite foten, som ikke måtte være yngre enn 11 meter bred, noe som gir forholdet 1 til henimot hundre4. hyggelig nabo. Flere ganger kalvet den et år. Det var for å være sikker på at den 3 (sammenlignet med det vanlige forhol- Sommeren 1901 skulle ”Fram” gå med et fryktelig rabalder. Men i slutten hadde mistet sin saltholdighet. Tilslutt det 1 til 7). Takket være dette forholdet, tilbake til Norge. Etter tre uker med an- av oktober da nattemørket hersket, var lagde vi ertesuppe: Den spiste vi glohet, glir fartøyet mellom isflakene. Siden strengelser for å minere og sage seg ut av isbreen et magisk syn. Lyset fra månen så sov vi, snart vekket av en hund som tverrsnittet er formet som en U, hever isen, var de tvunget til å resignere og søke ble reflektert i alle nyanser mellom hvit hadde slitt seg, eller av bjeffingen til isen fartøyet og dermed forsvinner isen vinterkvarter nok en gang. og dyp blå, et syn som ikke engang hundekobbelet som været en isbjørn i under den2. Båten er laget av forskjellige hundene var likegyldige overfor. Om nærheten, snart vekket av en stivfrossen tresorter og tykkelsen er en meter, noe sommeren virket solen, rennende vann arm eller et bein som måtte masseres. som gjør den svært motstandsdyktig. og vind på isbreen slik at den ble kuttet På sledeturer vasket vi oss ikke; både Etter å ha passert Kapp Farvel og tatt opp av sprekker som var en til tre meter fordi vann var vanskelig å skaffe, og fordi ombord kull og hunder på Grønland, dype; deretter brakk den i mindre biter. nyvasket hud sprekker svært raskt i den nådde ”Fram” Melville-bukta der den var Så kom de nakne dalene og innsjøene til tørre luften. Men kapteinen vasket seg innestengt i isen i ti dager. Den 18. august syne på fastlandet. Overalt hvor det var med blodet av et drept dyr når han fikk tvang isen dem til å søke vinterkvarter i rennende vann, ble leirjorda dekket av en anledning til det7. Smith-sundet. Nordmennene utforsket rik vegetasjon, noe som viser at det ikke her et komplisert fjordsystem som var er kulden, men mangel på vann som tar Dyrelivet i polarstrøkene lite kjent og feilaktig hadde fått navnet livet av planteveksten. Hayes-sundet. På høsten formet noe av isen som På en av ekspedisjonene fikk kapteinen Uten sollys, men med hjelp av månens ble ført inn mot kysten av stormen store føle sultens og kuldens redsler etter å ha stråler, undersøkte de isen på sledeferder skrugarder i 100 meters høyde5. brukt opp alle forsyningene8. Men etter å fram mot slutten av oktober. Vinteren gikk Men vinteren kom raskt tilbake. Mann- ha rundet et nes, fikk de se en stor isbjørn. med til vitenskapelig og manuelt arbeid. skapet manglet ikke arbeidsoppgaver. Hundene ble sluppet og angrep den i Våren 1899 som kom i mai og juni, dro Bortsett fra måltidene var alle på ”Fram” pelsen som fluer. En av dem gikk tapt, et Sverdrup av gårde på bart land og kaptein opptatt fra klokken åtte om morgenen skudd fra karabinen og isbjørnen falt død Isachsen på is3. Gunnar Isachsen fotografert i 1902. til klokken atten. Om kvelden reparerte om. Fettet på den skaffet dem brensel og vi klær, leste eller underholdt oss med ga dem muligheten til å spise varm mat Isbarrieren fortsatte å være ugjennom- (Foto:Wilse) (© Norsk Folkemuseum). trengelig for fartøyet pga. strømforhold, spill. og skaffe seg vann.

86 87 Ekspedisjonen felte sekstifem isbjør- mann. Den ene bevæpnet med en karabin kene styrer de med bare en åre, selv på av vinteren 1900-1901 kom vinden opp ner. De lever i isen, opptatt med å jage sel. og den andre med en kasserolle. Den var det åpne havet. I grov sjø støtter de seg i 36 meter i sekundet. Da var det umulig Bare de yngste våger seg i land. til å samle opp blodet med. Dyreblodet på bølgene idet de kullseiler kajakken å stå oppreist. Ulver er ikke sjeldne i dette landskapet. blandet med kjeks og fett ble til en delikat som er dekket av skinn som går i ett med I desember var gjennomsnittstempera- De gikk ofte og ulte rundt ”Fram”. De er paté. Oksen var farlig for både hunder og roeren. Anorakken er laget av det samme turen minus 48 grader. Ofte falt termome- gulhvite og ernærer seg av reinsdyr, syke mennesker. Den angrep forfra og faren var skinnet. Skinnet hindrer vannet i å trenge teret til 50 og 55 kuldegrader. Ved slike moskusdyr som er forlatt av flokken, og reell. Man måtte sikte nøyaktig. inn i båten, bølgen passerer og ved hjelp temperaturer kjennes ansiktet og hendene av harer. Blant drøvtyggende10 pattedyr i dette av åren vipper grønlenderen sin båt opp som brannsår. Harene er helt hvite og sterkere enn landskapet er også reven. Den er hvit igjen. Endelig den 6. august 1902 satte våre. De lever i grupper. Når de flykter om vinteren og mørkegrå om sommeren, Den andre vinteren fikk ”Fram” besøk ”Fram” kursen for Norge. På hjemveien skulle man tro at de var barn som danset noe mindre enn våre. De lever av ryper av en ekte eskimo. Denne isbjørnjegeren besøkte skipet den danske kolonien på omkring i hvite skjorter. Minst fem hun- som er hvite og brune. Rypene er ypper- var kledd i revepels med hette og bukser Godhavn på Grønland. Der gjenopplevde dre ble drept av ekspedisjonen og ga oss lige. Reven lever også av en vandrende av bjørneskinn som lot luften sirkulere ekspedisjonen de alvorlige hendingene velsmakende kjøtt. smågnager som igjen er føde for falker rundt kroppen. Han fulgte sporene etter som hadde skjedd i løpet av disse fire Reinsdyrene er sjeldne fordi de alltid og snøugler, de eneste vinterfuglene. hundespannene og oppdaget skipet vårt årene. De hadde mistet en lege og en sjø- er hardt presset av ulvene. Bare fjorten Om sommeren kommer ærfugl, ender, som han kalte “monsteret”. To uker sei- mann. Den 19. september gikk de i land i ble tatt. villgjess, måker, terner for å hekke, men nere kom menn, kvinner og barn, totalt Norge og ble møtt med begeistring. Moskusdyrene frykter verken ulver om høsten flyr de mot syd. Bare rypene femten personer, for å se på vidunderet. Geografisk sett bidro ekspedisjonen eller isbjørner. Det delikate kjøttet red- blir igjen. Vi lagde en fest for dem og serverte gløgg. til å utforske noen hvite flekker på kar- det ekspedisjonen. De er like store som Disse fuglene sammen med reinsdyr Dette ble bare servert ved store anlednin- tet. De meteorologiske, magnetiske og moskus i Algerie, med lang pels og svært og moskus er mat for mennesker. Fet- ger. Underveis på sledeferder fikk alle en oseanografiske observasjonene gjenstår lange horn. Polarmoskusoksene inngyter tet på selen og hvalrossen tjener som skje cognac. På grunn av kulden måtte vi å studere. Når det gjelder de geologiske respekt med sitt prehistoriske utseende. brennstoff og kjøttet deres som mat for ofte bruke en pinne for å få cognacen ut oppdagelsene, viser de tertiære fossilene Moskusdyrene lever i flokker, den største hundene. Hvalrossen veier det dobbelte av flasken. at Nordpolen i likhet med Sydpolen, vi møtte, talte femti dyr. Kampdyktige av en moskusokse. For å ta livet av den Flere steder fant ekspedisjonsmedlem- en gang tilhørte den subtropiske klima­ som de er, forsvarte de seg bra mot ul- må man sikte på hjernen og harpunere mene forlatte rester av inuitenes gamle sonen11. vene. De lager karré med kalvene og etterpå ellers klarer man ikke å trenge boplasser. Dømt til å streife omkring etter kuene i midten. Med hodene senket, gjennom skinnet. Ekspedisjonen felte viltet, ødela de hyttetakene hver gang de Frédéric Lemoine hornene hevet, kjempemanken strittende etthundre av dem. dro videre. Dette gjorde de for å hindre til værs, mens de tramper i bakken, går onde ånder i å slå seg ned der. Presidenten12 kunne fornøyd konstatere at de til angrep med gnistrende øyne og Innbyggerne i polare strøk det var like mange frammøtte som salen dirrende nesebor. Vanligvis går en okse Hjemreise. Resultater av kunne romme. Forsamlingen applauderte til angrep av gangen, og når denne trek- I de polare strøk er det å skaffe seg nok å ekspedisjonen. gang på gang for den humoristiske ker seg tilbake, går neste fram og dekker leve av, en svært vanskelig oppgave - selv foredragsholderen og modige offiseren retretten til den første mens den i sin tur for de innfødte. Kort etter vår ankomst, Slik var livet til ekspedisjonsmedlemme- som hadde arbeidet med Sverdrup i det angriper. Spenstige og kvikke som de er, møtte vi noen få av dem. ne i disse øde områdene. Om sommeren nordamerikanske arktiske arkipelet. vant de over isbjørnene. Om sommeren De var ikke eskimoer, snarere grøn- slo varmen energien ut av hundene og det Han roste ham for hans ferdigheter i blir de store og velnærte av det tette gres- lendere. Disse etterkommerne av dansker gjorde livet vanskelig for mennene. For det franske språket og takket ham for set på viddene, men om våren er de svært og eskimoer hjalp geologene med å finne å verne seg mot vinden måtte de dekke at La Société de Géographie fikk høre magre. Ekspedisjonen felte 168, de veier fossiler. seg med klær som var oljet inn. Om vin- skildringen hans av dette merkelige og 400 kg.9. For å jakte på dem, deltok to Fiske er deres viktigste ressurs. Kajak- teren var stormene forferdelige. I løpet harde livet som man måtte føre i løpet av

88 89 ønsket å tine seg opp under Algeries sol fjellklatrer og oversetter av F. Nansen, viktig etter oppholdet i isen: ”Han gjør oss nå norgesvenn da Norge fikk Spitsbergen under fredsforhandlingene i Paris 1919. den ære å tjene under vårt flagg13. Han har tjenestegjort i Spahisregimentet, hos Les 13. Isachsen tjente som offiser i den franske hæren i halvannet år 1904-5. Han skrev flere reisebrev Chasseurs d `Afrique og har vært noen fra Afrika på Dagbladets førsteside og en liten måneder i 2. Cuirassiers-regiment”. bok om sine observasjoner i Algerie. Den siste kom ut i 10 eksemplarer, forbeholdt militære, Fotnoter men uten hemmeligheter.

1. Ordet han bruker er savant som betyr lærd, kunn- skapsrik. Ekspedisjonsmedlemmene ser ut til å ha regnet med tre vitenskapsmenn: geologen Schei, zoologen Bay og botanikeren Simmons.

2. Teksten hevder at ”Fram”s tverrsnitt var formet som en V. Dette har referenten misforstått. Det skal være U, slik man kan se på tegningene av ”Fram”, f. eks. på Frammuseets hjemmesider.

3. Forenklet fremstilling av to sledeekspedisjoner med relativt mange deltakere.

Gunnar Isachsen. © Norsk Sjøfartsmuseum. 4. Henimot hundre betyr 91 døgn, 20 mars -19 juni 1900, den lengste sledeferden inntil inntil da, ifølge Isachsens rekonstruksjon ved utskriving av fire år i det ukjente Arktis. På ”Fram”s Sverre Hassels dagbok. Gjennomført av Hassel annen ekspedisjon kunne man faktisk og Isachsen. fylle ut et stort hvitt område på kartet 5. Antagelig 10 meter vest for Ellesmere. Kaptein Isachsen 6. I verste fall kunne teltet snø ned, men ikke som var ekspedisjonens topograf har en hver natt. stor del av æren for disse oppdagelsene 7. Kapteinen er et misvisende uttrykk, siden som krevde kunnskaper, utholdenhet og ekspedisjonsmedlemmene kalte Sverdrup mandig energi. kapteinen, Her betyr det Isachsens rang i den De æresbevisningene han fikk av franske hæren. sin regjering og fra fremmede land 8. Nyt Land, Bind II s 46-47. ved hjemkomsten er belønning for 9. Det står 4000 kg i teksten, en null for mye. disse fruktbare anstrengelsene. La 10. Drøvtygger er galt, men uklart hvilket ord Société de Géographie i Frankrike ga som menes. ekspedisjonslederen Roquette-medaljen i 11. Ifølge kontinentalsokkelteorien lå Arktis en gull i 1903: ”Vi er glade for å kunne vise gang ved ekvator. Derfor viser antakelig ikke kaptein Isachsen den ære og overrekke fossilene geologen Schei fant av store trær at det var subtropisk klima nær Nordpolen. ham et eksemplar av denne medaljen i forgylt sølv”. 12. Her slutter foredraget, men referenten fortel- Før vi slutter, minner viseadmiral Hu- ler hva som skjer mot slutten. Presidenten i La Société het Alfred Dedindier. Redaktøren av mann oss om at denne strålende kapteinen La geographie var Charles Rabot, professor,

90 91 artikkel om Per Schei. Den ene er den ca- Det friske sorgløse liv - Den annen ”Fram” nadiske geologen Robert Loring Christie -ferd sett med geologen Per Scheis øyne som arbeidet flere tiår med kartlegging i det samme området med moderne hjel- 3 Av Gunnhild Isachsen pemidler . Han og den britiske geologen Peter R. Dawes fortsetter: ”Gruppen av Gunnhild Isachsen, (f. 1951) er cand. til å hevne sig, men denne tilstand av glad øyer som nå er kalt Sverdrup Islands – mag. med bl. a. historie som fag. sorgløshet er meget behagelig. Det er Axel Heiberg, Ellef and Amund Ringnes, Hennes farfar var karttegneren på kanskje reaksjonen ovenpå mitt oprør..... King Christian og mindre øyer ble opp- Den annen “Fram” -ferd, Gunnar Kommer vi en gang hjem igjen, så er vel daget og kartlagt, og hele vestkysten av Isachsen. Forfatteren har valgt ut hvilen slutt. Jeg får ta min frihet i disse Ellesmere Island og mye av nordre Devon utsnitt av Per Scheis dagbok fra fer- år, siden er det uvisst hvad det blir til.” - I Island ble tegnet inn”. den. Disse belyser en del av arbeids­ november 1905 var han ikke mer. Mye tyder på at geologene Christie betingelsene for en vitenskapsmann Den annen ”Fram” -ferd fra 1898 til og Dawes har har rett i sin vurdering på en polarekspedisjon med ”Fram”. 1902 er den mest langvarige av alle nor- av at den unge geologen Per Schei sto i De gir også innblikk i forholdet mel- ske polarferder: Fire år og tre måneder, sentrum for resultatene som ble vunnet lom ekspedisjonens leder Otto Sver- dvs. 51 måneder. med ekstraordinær oppofring fra alle Per Schei (1875-1905).© Schei-familien, Trondheim. drup og geologen Schei som var 23 Seksten mann dro ut for å gjøre en vi- deltakerne. 42 grader5. Schei kunne ha dødd i løpet år da ekspedisjonen startet. tenskapelig ekspedisjon. ”Vitenskapen” i Tålmodighet og atter tålmodighet, av ekspedisjonens fire år, og polarlivets prosjektet er ofte blitt latterliggjort. prøving og feiling er metoder som ikke ”komfortable” omgivelser ville da ha Den tidligere danske kolonien med alltid tilfredsstiller en stolt og sensasjons- Innledning krevd tre av 16 menneskeliv. svake vitenskapstradisjoner hadde mye hungrig folkesjel. Det er blitt sagt at det Christie og Dawes skriver videre om å ta igjen. Grunnloven av 1814 skulle her dreide seg om vitenskap i komfortable Følgende utsnitt fra Scheis dagbok er uty- Per Schei: ”Scheis foreløbige beretning virkeliggjøres og Norge hevde seg for å omgivelser på ”Fram”, kanskje som for- pisk, men storslått. Ordene fra en uvanlig utkom i 1903 på flere språk, og disse få bli en selvstendig stat. Geologiprofessor klaring på at beundringen og tilbedelsen hardt arbeidende mann sammenfatter en sidene ble av hans samtidige sett på som Waldemar C. Brøgger opprettet Nan- av polarheltene fra Den annen ”Fram” dypere sannhet om hvorfor slitet i Arktis et de viktigste bidrag noensinne gitt til var verdt strevet: senfondet da Den første ”Fram” -ferd -ferd har vært mer avmålt enn for de to 4 arktisk geologi.” kom tilbake i 1896, og forventningene andre . Konklusjon: ”Schei har æren av å ha til kombinasjonen av polarliv, idrett og Dette burde telle til Otto Sverdrups 09.03.1900 - ”.....forrige høst betraktet gitt det mest imponerende enkeltbidrag til naturvitenskap var skyhøye1. ære og ikke omvendt. Tilbedelse og viten- (jeg) sledeturene bare fra en intellektuell geologisk forståelse av de arktiske øyene Nansens og Amundsens klare mål for skap hører ikke sammen. fordels side. Men nu er det virkelig så før luftfartens tid.” den første og tredje ”Fram” -ferd, gjorde Sledeferdene gikk i ukjent terreng, i en at det friske liv i forbindelse med det Fossiler og bergprøver viste et ur- det lett å vinne begeistring i folket. Men barsk og ofte brutal virkelighet. velvære man faktisk nyter, drar som en gammelt planteliv som bare var foren- det ble den praktiske kaptein Otto Sver- Per Schei døde av nyresvikt 30 år behagelighet, for hvilken man gjerne lig med et subtropisk klima. Dette var drup som med sitt sjømannskap2 la til gammel tre år etter at ekspedisjonen betaler med det slit som dagen undertiden svært gåtefullt, og hadde tidligere fått rette for en oppdagerferd som ga norsk kom tilbake. Hans sykdom var en direkte krever.....jeg synes jeg skulde kunde leve den finsk-svenske geologen Adolf-Erik vitenskap en fjær i hatten. følge av utallige netter i telt med under 30 her under disse samme forhold år efter år. Nordenskiöld til å lage en hypotese om ”Sverdrups velorganiserte og koordi- kuldegrader. Det laveste han registrerte Tiden går raskt, jeg lenges ikke framover, en grønn oase midt på Grønland6. nerte teamarbeid produserte resultater av ”sval” nattetemperatur på telttur var fullstendig tilfreds med nuet. Det er en Otto Sverdrup, som selv hadde krys- som var uovertrufne i arktisk forskning”; 49 grader 13.03. 1901. Da han forfrøs åndelig tilbakegang som kanskje kommer set Grønland med Nansen, lo av denne skriver to geologer i The Arctic i 1986 i en tærne våren 1899, var temperaturen rundt

92 93 hypotesen. Schei noterer det i dagboken Dagbøkene bærer preg av at han stadig tradisjoner på en farlig kollisjonskurs. I og ruger over. Den går ut på følgende: I som et infamt angrep ”på en mann som må hevde seg på vegne av faget og seg tillegg kom at Victor Baumann også var tilfelle av at det skulde vise sig umulig å Nordenskiöld”7. selv. ”Kapteinen er mitt studium” skriver en ung mann, 26 år9. få skuta rundt nordpynten av Grønland, Kartleggingen av geologien i denne han i mars 1902. Han er alltid glad for Alt som ble utført av arbeid i løpet av vil han trenge så langt op som mulig og del av Arktis ble fullført av professorene ros av Sverdrup som er ca 20 år eldre. ekspedisjonenes fire år var i prinsippet rekognosere ved sledeturer og overvintre. Alfred Nathorst og Olaf Holtedahl på Men Schei står uavlatelig i en indirekte etter ordre. Sverdrup forsøkte å få ordre Neste mars skulde kapteinen med to led- basis av Per Scheis store materiale. mannjevning med kapteinen, på tross av til å føles riktig og i overensstemmelse sagere dra avsted med hunder og sleder Peder Elisæius Schei ble født 16.02.1875 aldersforskjellen. Friheten i dagbøkene med den enkeltes lyster. Når dette lyktes for å ta veien rundt landet og nedover i Snåsa i Nord-Trøndelag som sønn av og muligheter for privat utblåsning ga føltes det som Fosheim uttrykte det ”som langs Østkysten, og i tilfelle overvintre en bonde. Han vokste delvis opp hos en den unge Schei styrke. Ved at Sverdrup en kjær befaling.” så langt syd som mulig. ...På tale om dette onkel som var prest. har pålagt deltakerne å skrive dagbok, Da Schei måtte amputere flere tær bemerket kapteinen at det burde ”være Han tok artium i København og stu- har han også gitt hver og en muligheten den første vinteren, hadde han allerede noen videnskap med”. Ja, mente jeg, det derte geologi og mineralogi i Kristiania. til å banne og sverte og finne seg selv. At vist seg som ivrig og dyktig sledekjører, burde det absolutt. I geologisk henseende Han var assistent for W.C. Brøgger alle- Otto Sverdrup selv skulle være målskive, praktisk med å gjøre istand instrumenter var den hele østkyst meget interessant, rede før han tok eksamen. Han giftet seg kunne knapt ha overrasket kapteinen. i faget sitt, med sying av soveposer og og etter noen sidehugg og forskjellige i 1897 med datteren til en skipskaptein, Hans suverene stilling lot ham regne reparasjoner. Seinere ble det julebakst, å bemerkninger kom det da ut at Fosheim Inga Jørgine Løve, og han henvender seg kritikk som nødvendig ulempe. Scheis lage et helt fotoapparat, en stekepanne, og Isachsen var de som det kunde være til henne i dagbøkene. Det er tydelig å dagbøker skiller seg mye fra Ivar Fos- produsere finnskobånd, dessuten mye tale om. Men han nevnte også adskillige ”høre” mottakeren i teksten. heims lette stil8. Antagelig fordi Schei sjauing ved å flå dyr og få dem fraktet til betingelser som de manglet, men vi blev Dagbøkene er uhyre spennende les- har flere slag å fekte og derfor flere be- depot eller skute, henting av is til vann da enig om at det var dyktige folk begge ning for den som vil ta seg bryet med å kymringer for hvordan han skal klare å på skuta og sandkjøring for å smelte isen to. Så fulgte en lengre taushet, og så brøt lese en tekst som er mer enn hundre år forvalte sitt fag. og få ”Fram” ut i 1902. kapteinen ut som han ofte pleier midt gammel. Sverdrup forsto at vitenskapsmennene Hans oppfatninger om ledelsens mang­ inne i en tankerekke som man slett ikke Hensikten med det følgende utvalget ikke kunne utforske Arktis uten å delta lende prioritering av det vitenskapelige hittil har vært inne på: ”Nei, De skulde er å vise noen av arbeidsbetingelsene for i sledeferdene. Men vitenskapsmennene arbeidet, var klar første høst. Han holdt hatt et godt ben, De!” Jo, mente jeg. Den en vitenskapsmann på en polarekspedi- hadde ikke helt klart for seg at de måtte på den fram til sin siste tur, som gikk bemerkning tok jeg forresten som en sjon med ”Fram”. Det er å se på forhol- trenes i teltliv før de kunne utfolde seg sammen med Sverdrup til lengst-nord- komplimang, i hvert fall som et bevis det mellom Otto Sverdrup og geologen i faget. Sagt på en annen måte: Å bli punktet10. på at han er fornøid med mine bedrifter Schei som var 23 år da ekspedisjonen skiløper, hundekjører og polfarer var Det er uklart om han seinere holdt fast som hundekjører og ekskursjonsmann i startet. Det er å ta med noe av det som ikke gjort på en dag. Sverdrup ante at ved den samme kritikken. Når de først det hele”. påvirket humøret og følge Scheis tekst vitenskapsmennene ikke lett lot seg var kommet hjem og fikk brutt opp det kronologisk. kommandere omkring. De var vant til tette skjebnefelleskapet, mildnet nok kri- Tanker om ledelsen, første vinter assistanse i arbeidet sitt, til selv å be- tikken eller den kan ha forsvunnet helt. Mannjevning stemme. Sverdrup gjennomførte egne Schei fører nøyaktig dagbok over 25.02.1899 - ”Fredag eftermiddag gikk ferder, og planla overvintring langt fra samtaler med kapteinen. Han setter pris jeg ned til Olsen med det lille måle- Til tross for sitt dårlige kne fra før fer- ”Fram”. Derfor virker det logisk at lede- på at kapteinen diskuterer sine tanker og bord,...... samt kapteinens ordre om fyr- den startet, ble Per Schei deltaker på et ren Sverdrup lot alle ombord stå under planer med ham: stikkbeholder, kaffebeholder...... ” stort antall sledereiser, en av de ivrigste kommando av nestkommanderende Så ”svarte han i en hissig tone at jegerne, kartla geologien og bidro prak- Victor Baumann – eller ham selv hvis 13.11.1898 - ”I siste uke en dag gikk jeg en jeg kunde vel hjelpe mig med det som tisk på andre måter til ekspedisjonens det passet seg slik. spasertur med kapteinen ned over sundet, kapteinen brukte, en blikkboks som han fellesskap. Her var to verdener med forskjellige og så åpenbarte han en ide som han nu går fikk i byssen....Dertil svarte jeg ....at dette

94 95 var ordre fra kapteinen, som jeg hadde å efter beste evne, først av den halvstuderte så blev Isachsen satt til å lage hundemat racer i eget fag, og var suveren som overbringe, den vi begge hadde å rette røver som vi har til nestkommanderende og drev på med det til ut i februar. Siden hundekjører og jeger. Det var Per Schei oss efter. Siden han ikke vilde ta notis og skibssjef, og hvis underordnede man har det vært slutt.” som legemliggjorde Sverdrups tanke ev an muntlig ordre, så skulde jeg neste uten den minste varsko ved engasjementet 31.03.1899, påske. - ” Kapteinen, om at vitenskapsmennene må vise at gang få den skriftlig, da jeg ikke vilde er blitt – og siden av det hele skibsmann- Fosheim og Baumann var gått avsted kl de duger til polarlivet før de fikk friere utsette mig for uforskammetheter. Efter skap. Jo, videnskapelig ekspedisjon! Jeg 7.30 for å gå rundt Bedford Pim Island. tøyler. Dette synes ihvertfall å ha vært en del andre bemerkninger fra min side vil bruke Peders uttrykksfulle sats, om Ved 17.30 tiden kom Bay som var gått Sverdrups tanke. om det uberettigede i den oppfatning at enn kanskje den form han sier det mest ut til kjøtthaugen, løpende og beordret det var personlige tjenester han gjorde uttrykksfullt: ” I helvete ! ” reliefekspedisjon til Baumann. Han var Sjefen og nestkommanderende mig, men ikke arbeide for ekspedisjonen, ...Jeg synes også det er mildest talt gått trett. Ja, styrmannen drog da i vei Baumann og noe sludder fra hans side om at han merkelig framferd å gi mig ekspedisjo- og møtte ham halvveis. Imidlertid kom var maskinist og den post aktet han å nens botaniker til assistent. Jeg er selv kapteinen og Fosheim. Da kapteinen kom Hegge skriver at det er en påfallende forsvare, hvad jeg ikke betvilte –skiltes ikke fullt førlig og har derfor god bruk ned i salongen, spurte doktoren om det side ved Sverdrup at han på alle sine vi uten at han tok imot kapteinens ordre. for hjelp til å bære alle de tunge og ube- var skjedd en ulykke. ”Nei”, sa kapteinen, ekspedisjoner synes å ha hatt et ”styr- Nødtvdt hørte på. kvemme instrumenter, - og så å gi meg ”det er bare dovenskap og så en blære”. mannsproblem”. Sverdrup hadde den Om kapteinen lar dette gå uten å si noe den svakeste fyr ombord når det går en Denne siste tvetydighet falt i god jord. overbevisning at den myndighet folk – hvad jeg gjerne tror eller rettere sagt er to - tre i aktersalongen og driver.” Vi går og ler hver dag, den ene mer enn hadde fått seg overdratt, fikk de utøve redd for på grunn av sin sedvanlige måte den andre.” uten hans innblanding. ”Muligens er det å se tiden an og la begivenhetene utvikle 05.03.1899: - ”Forresten bare en karakte- At Baumann angivelig skulle være illustrerende når han i dagboken skildrer sig – så må jeg si han gjør sig skyldig i ristikk i anledning av nærværende viden- blærete er noe Schei tidlig føler. På en starten på den første slede-ekspedisjonen en for en sjef meget sørgelig feil med skapelige ekspedisjons nestkommande- sledetur med mange deltakere høsten høsten 1898. Han ergrer seg over at det hensyn til disiplinens overholdelse og rende: I høst hadde han vært på dekket en 1898, skriver Schei: ”...jeg ler med skade- tar så lang tid å få klargjort sledene, men den enes forsvar mot den andre. Det er gang da noen saker som tilhørte Bay eller fryd for det er så morsomt å se Baumann han holder seg ombord til deltagerne er dog for galt at man skal være nødt til å la mig, hadde ligget der oppe, og til de til- som skal kunne alt og være så praktisk ferdige og griper ikke inn, enda han klart sig by uforskammetheter av upolerte folk stedeværende av mannskapet hadde han og alltid kunne greie sig og agere sterk må være den som har mest erfaring.”11 når man søker å gjøre sin plikt og meget kommet med følgende sats: Å, det er vel mann, se ham bære sig så gjennomført Det er sannsynligvis den samme mer enn det. Ti er han maskinist, så er jeg dette skrapet til videnskapsmennene. - klønet ad. Han hadde også beklaget seg episoden som ergrer Schei og der han ekspedisjonens – til og med en såkalt vi- En annen gang da Isachsen hadde over teltlivet her inne, det falt ikke i hans kommer med en opplysning som avslører denskapelig – geolog, og jeg tør forlange anmodet om noen hjelp ved kartarbeide smak.” arbeidsdelingen Sverdrup har tenkt seg å vite om det går inn under geologien å sy i land her mens vi ennå lå og ventet på Var fiendskapet til Baumann fra Scheis mellom seg selv og Baumann: skinnposer, hundeseletøi, munnkurver. leilighet, hadde han svart, da Isachsen sa side nødvendig? Eller var det overlevel- 13.07.1899: - ”Karakteristisk for kap- Jeg tør også minne om at hvad jeg kan at hvis han skulde få gjort noe, så måtte sesmanøver fra vitenskapsmennene? teinen er bl. a. en ytring til Baumann gjøre selv av apparater og hjelpemidler, han ha en mann til: Ja, sånn siger de alle En kan lure på hvordan de klarte å i fjor høst da vi skulde inn til Hayes det gjør jeg, enda må jeg tigge somme sammen. holde ut med hverandre i fire år, uten at en Sund, den store karavane. Han gav in- tider om å få råmaterialer dertil...... Det er nok ikke greit for Isachsen myrdet en annen. De som trivdes relativt gen ordre, veiledet ikke på noe vis, hvad Si så at det er behagelige forhold å heller. Før avreisen hadde kapteinen sagt godt, var de som fikk komme mest ut hver skulde gjøre var det ikke tale om å arbeide under. Jeg kunde ha gjort mere til ham at det var tenkt slik at Baumann på sledeferder og som så at deres arbeid få vite. Kapteinen satt stille i sin lugar. nytte både for mig selv og min videnskap skulde overta ansvaret for disse arbei- hadde betydning for ekspedisjonen. Styrmannen ledet da fremskaffelsen av enn å gå her og tigge og lure mig til å der....Da de var kommet så langt at de var Det var Baumann som endte opp med det som skulde være med, men ellers arbeide, og forresten brukes til alt mulig noenlunde kjent med instrumentene og å komme med smålige utsagn mot slut- visste ingen beskjed om noe. Det hersket som en annen skibsgutt og så hundses hadde fått noen greie på observasjonene, ten av ekspedisjonen og Schei som ble derfor en grenseløs forvirring, og sent

96 97 Isbjørner, polarrev, sel, hvalross, moskus, bebreidelser fordi han ikke hadde kjørt reinsdyr, ulver, harer, ryper, ærfugl, gjess ham ombord.....” og en falk ble drept på jakt. Det skjedde Doktor Svendsen hadde redigert den at moskuskalver ble stukket i hjel med satiriske avisen ”Den venligsinnede” kniv. Blodet fløt under flåing, og det var som utkom julaften 1898. Ansvarlig en tidkrevende sjauerjobb som foregikk redaktør var ”Finn”, med tegning av en ute. hund over. Nederst i morobladet står en Schei forteller om nedskytingen av annonse: Dødsfald: ...min Begeistring 18 moskusdyr der tre hunder satte livet for Polarfærd afgik ved en voldsom Død til. Flåingen ble utført av to mann i halv- Onsdag d 12/10-98....12 mørke og ville ingen ende ta. Uten evne I sin dagbok noterer Sverre Hassel til å høste av naturen, var ulykker og død 06.10.1898: - ”Ved 11-tiden i aften kom på sledeferder absolutt mulige. Baumann og Stolz tilbake temmelig De hadde klart for seg hva som hadde utaset..... Finn, en hund doktoren hadde foregått bare 15 år tidligere i det samme fått i foræring før vi gikk fra Kristiania, området da amerikaneren Adolphus kom uten å ane ondt løpende mot (hunde) Bayfjorden, Ellesmereøya 2003. Moskus i forgrunnen. Et av oppmålings- og jaktområdene til Greely såvidt overlevde vinteren 1883/84. kobbelet. Dette var for utyskene en altfor den annen ”Fram” -ferd. Oppkalt etter den danske zoologen Edvard Bay. (Foto: Susan Barr.) Av 25 menn, overlevde syv. Da unnset- god anledning til å gå unyttet hen, og i gikk det. Så sa kapteinen til Baumann at Selve scenen med grenseløs forvirring ningsekspedisjoen fant Greely og hans løpet av 5 minutter var Finn forvandlet ”han trodde det var bedre han gikk ut, for er også kapteinens test av mannskapet: menn, var likene preget av skjørbuk, til en blodig kjøttmasse. Da jeg kom ned han kunde bruke kjeft til dem, han vilde Hvor mye er hver enkelt i stand til på ta frostskader og spor av mulig kanniba- på isen var alt halvparten av hunden ikke si noe”. Dette fortalte Baumann selv seg til på egen hånd? lisme. Greely ble dekorert og fikk et langt opspist13”. senere til Isachsen. Hvad skal man si om Den enkeltes selvstendighet settes på liv (1844-1935). Doktorens hund ble altså til en blodig en sånn opførsel hos chefen, lederen av prøve for at hver enkelt skal forstå at det Disse hendelsene var til stede i men- kjøttmasse ved å styrte ut til de andre en ekspedisjon?” er opp til dem selv hva de vil yte, og det nenes tanker den første vinteren som de hundene. Den var på hjemmebane utenfor Schei er vantro overfor Sverdrups er opp til Sverdrup å bedømme hvordan tilbrakte i nærheten av Greelys ”Camp ”Fram”. Slike hjerteskjærende hendelser ledelsesmetoder. Sverdrup ville altså den enkelte klarer seg i forvirringen. Starvation” på Pim Island. ble fordøyd uten å vise sinnsbevegelse ikke bruke kjeft, men Baumann kunne Hvor merkelig dette enn kan fortone Sverdrup kalte Greely den ”kjække av tøffe karer, men når ble det i tøffeste værsågod gjøre det. seg, så har det vært en kjent framgangs- polarfarer” i Nyt Land. Men han tenkte laget? Scheis beskrivelse av situasjonen viser måte for arbeidsledere overfor nyansatte sitt om det å sulte i hjel med vilt innen Doktor Svendsen holdt 17. mai-talen kanskje at dette ikke er den dårlige lede- i mannsmiljøer til alle tider. rekkevidde og å skyte en av soldatene for i 1899, og det sier noe om hvor godt likt ren Sverdrup, men den bevisste Sverdrup Kontraktene med pålegg om å adlyde å ha forsynt seg av provianten. Nordmen- han var. Bare tre uker seinere var han som har ideer om rollefordeling mellom ordre, var harde. Men hvordan kunne det nene mente deres tradisjoner på ishavet død. Det var vanskelig for mennene å ham selv og Baumann. Han skåner sitt være annerledes i en verden med så mye og seilskuter gjorde dem bedre skikket forstå hvorfor. Svendsen har begrunnet forhold til mennene ved å gi Baumann kulde, farer og død? til å klare slike påkjenninger. det med den samme tvilen som hjemsøkte opplagt upopulære oppgaver. Feigt vil Men så kom døden også til dem med alle ekspedisjonsmedlemmene fra tid til noen si, men kanskje også den eneste mu- Døden i isødet, eller hvem er doktor Svendsens selvmord. annen: lige metoden. Dette forklarer Baumanns Finn? Schei skriver 11.06.1899: ”Skuddet var Fra Svendsens notisbok:”Har i sørge- vanskelige rolle og skuffelsen mot slutten gått inn i høire tinning og hadde sprengt lig grad overvurderet mig selv. Tror det av ekspedisjonen når hans autoritet er Naturen i Hayes-sundet var gold, hunder hele pannen bort, den store hjerne lå hel et er en fordel for expeditionen at blive mig brutt ned. døde, nyfødte valper døde på sledetur. par skritt fra liket...... Kapteinen gjorde kvit14”. Bare morfinen skilte seg ut som

98 99 en annerledes forklaring. kl 4. Lot Hendriksen ha ro til kl 5. Han turen steg. Ny prylescene....ut igjen. Tigeren og Schei skriver 15.06: -” Baumann for- er idag betydelig bedre, kjenner ingen Store dammer dannedes på teltgulvet, Sersjanten hadde bitt av dragstertene rettet den til sjøs almindelige tjeneste. Og videre smerter så vi skal forsøke oss vi- ut kunde vi ikke bære sakene, for der og kom straks til kjelkene og stjal mat. så var han borte, lugaren står gapende dere. Jeg har lagt en dobbelt lapp slør inn i stod det i ett rokk med våt sne.....Tørner Tredje prylescene og munnkurv. Derefter tom. Jeg for min part savner ham til brillene hans. Kl 8 var vi ved depotet ved nu inn for å vente på kulden, en ganske frokost, kaffe, smørbrød med opvarmet tross for at vi aldeles ikke stod på noen Victoria Head...... vi (slo) op teltet på isfo- ny beskjeftigelse.” rest av gårsdagens ”sjokoladedenge” eller fortrolig fot. Det gjorde Svendsen ikke ten i le av kalkklippene hvori jeg til min Om somrene var de ofte tvunget til å labraillieux...... den tur jeg hadde begynt til noen her ombord. Men av alle var han store glede fant en mengde koraller. gå på ski om nettene, for å utnytte kul- å glede meg til 7.30, røk bort i rokket. godt likt, og alle føler savnet ikke bare av 02.05 - Purret Hendriksen kl 5.30 Idag degradene. En gang Schei kom tilbake Dagen er kort nu, bare tussmørke. I legen, men også kameraten. Den rolige, rekognosering. Snevær da vi tørnte ut, fra en slik tur, fikk han ikke vakten på overskyet vær er det knapt nok skytelyst kloke fyr var et moderende element..”. tykt og fullstendig usiktbart. ....Skrudd ”Fram” til å høre sine varselsskudd og ble midt på dagen....” Johan Svendsen hadde vært lasarettlege is til lands .... Middag -15,3 grader. Efter derfor nødt til å legge seg til å sove ute i 16 i Bergen 1893, da kopperepidemien raste, middag tur vestover langs øens sydlige bitende nordenvind fra kl 2 til 6 . Generelle observasjoner av han var en modig mann. strand. Samme ubehagelige snetykke. Begrepet ”polar madness” ble ikke teltlivet: Da Ove Braskerud døde i september Slo på et sted en hel del undersilurske lansert før i 2007 i The Lancet. Ikke sær- samme år etter tre ukers sykdom, skri- fossiler. lig overraskende viser studien at omtrent ”.....man ligger så lenge og vender sig ver Schei: ”Dette dødsfall virket meget 03.05 -23,2 grader. Har i ettermiddag halvparten av alle polfarere får problemer i posen at man til slutt stikker hodet op. nedslående ombord. Braskerud var en satt op de to basissignaler ute på isen, med søvnrytmen. Og er man ikke våken før, så blir man meget nyttig mann ombord og særdeles men det ser dårlig ut med siktbart vær... det da når man smyger hodet ut gjennom anvendelig ute, i alle omstendigheter Derefter slått en del i kalkstenen ved Teltliv i november den tilrimete åpning i posen og tross all en behagelig og bra kamerat, godt likt teltet, tatt noen fotografier. Da vi forte forsiktighet får ansiktet fullt av det løse av alle, alltid fornøid og i stand til å bikjene, var jeg så sulten at jeg rev i mig 04.11.1900 - ”Kulingen vedvarte i natt rim. For ytterligere sikker vekking sørger bringe andre i godt humør15”. Her har nesten en kvart tørfisk. Man blir sulten efter i gåraftes å ha steget til riktig et de rimfnugg som – idet man reiser sig op Schei oppsummert en polfarers drøm- av å leve på kaffe og kjeks og en gang om stygt rokk. Kl.3 måtte jeg ut for å se til og derved berører teltveggene – løsnes meegenskaper. dagen ertesuppe. hundene mine, da en av dem holdt leven. fra disse, og noen vet alltid å finne veien 09.05 - ”Vi er rent kjøttsyke, både Været holdt på å ta pusten fra meg, og ned i nakken og bringer en frisk kjøling Hendriksen og jeg. Jeg for min part tror hundene kunde jeg ikke se tjue skritt fra nedover ryggen.... Nu durer dog primu- Kaffe, kjeks og koraller jeg spiste selkjøttet rått, bare det var fros- teltet, men fra teltet som utgangspunkt sen snart i vei...... , efter hvert som isen i Schei gjennomførte en spesiell sledetur i set. Og hundene da – de er så glupske som måtte jeg navigere efter iskultrer og kjelen smelter til vann og koker, tør man dårlig vær våren 1899 sammen med Peder jeg aldri har sett dem. Sine rasjoner av ½ teltets retning og fant det således....Inn selv op, mykner, blir mere bevegelig.... Hendriksen. Han noterte regnskap for kg patentmat sluker de før det når jorden igjen, større arbeide med å fli av sig sne Brødet er så kaldt at man svir fingrene på provianten etter retur til ”Fram” og sier når vi kaster det til dem, og kommer de og lukke teltdøren. Kl 7 var været blitt det, og så vil man ta varmen fra kaffen, at ”vi skulde være forsøksdyr”. løs, eter de alt de kommer over. Veslegutt bedre...Purredes atter ut av hundene og så brenner man sig på den. Frokosten Det var dårlig jaktvær og verken åt opp svøpesnerten min til skaftet da som nu begynte å våkne og var uthvilte er endt, pipene tendes og et kort dolce fra hunder eller folk trivdes med rasjonene. han igår hadde vrengt av sig selen og var nok til straks å gjøre spetakkel. Svarten, niente begynner. Sledeferden foregikk like etter at Scheis kommet på frifot. Hendriksens tispe åt også kalt Gammelerik, hadde pådradd Ikke således en liggedag. Da drages tre tær måtte amputeres, men dette holdt opp bæreremmene på det store fotogra- sig Sersjantens mishag, hvorfor denne frokosten ut så lenge som mulig, den ham ikke tilbake. Lyset dominerte nå fiapparatet. Og atter igjen: Vi selv har ett som ingen munnkurv hadde, lå over og siste kaffedråpe fryser gjerne i koppen og dag og natt, og Hendriksen var i ro p.g.a. op en hel tørfisk fra bikjene.” bet Svarten som var mulebundet. Festet pipene blir både to og tre. Samtalen løper snøblindhet. 13.05 - ”En bedrøvelig dag. Igåraftes Svarten til Veslegutt. Da jeg skulde gå ut i forbandelser over været og ophører 01.05.1899 - ”Tørnte ut og kokte kaffe tyknet været til samtidig som tempera- inn, var han i ferd med å ete op Svarten. først med gloseforrådet...”

100 101 Men middagen er den mest interes- fra Graham Island. Scheis beretning er 09.06 - Klokken blev 12 før kapteinen 25.11 - ”I aften går “kartdillen” igjen. sante adspredelse på en liggedag og landsskapsbeskrivelser avbrutt av spen- kom tilbake medbringende en del fos- I kapteinens og Bays nærvær sitter sledeturdagens glanspunkt. Hit går nende jakthistorier. siler som gjorde at vi slo leir og gikk på Baumann og Simmons og resenserer tankene alt fra første hvil under dagens Schei er ute i den mektige naturen ekskursjon etter en lett middag med pem- Isachsens arbeide. Baumann spør Sim- kjøring. Menyen drøftes.....og når telt- med sparsom vegetasjon en kort som- micanlapskaus og limejuicetoddy. mons ut om det ikke var godt vær eller plassen først er nådd og valgt, blir de mer. Bebyggelse og skoger finnes ikke 11.06 - Slo leir ved Bjørnekapps fot. observasjonsvær der eller der. -Jo. Det var tyngste føtter lette, de trevneste hender og geologien ligger åpen i dagen. Men Her fant jeg fossiler bokstavlig talt i det da! – Ja, det hadde vært en fin obser- villige, og alle ansikter.....skinner i teltet det er dårlig fremkommelighet med isløs- hver stein jeg tok i min hånd. Vi blir her vasjon! Å ligge og ta lengder op gjennom av tilfredshet med det forløpne og glad ning, fossende elver, usikker havis og et imorgen. sundet er sludder. Hvis Dønninghausen forventning til det som står igjen av uberegnelig vær. Han har jordklodens 12.06 - Har idag slått fossiler i kalk- ligger 2.5 kvm -10`- vestenfor Landsend, dagen.” historie i hodet, i form av perioder og steinen. Det er det beste finnested jeg da hører jo alt op! osv. Kapteinen tok teorier. har truffet på. Kapteinen hjalp meg hele svakt til gjenmæle, men syntes ikke å Med jordklodens historie i hodet ”Der lavest i dalsidene finnes jords- tiden.” gide si noe.” monn av steinblandet leire og fuktige Det er mange eksempler på at kaptei- Den fjerde vinteren er tung å komme I annet bind av Nyt Land finnes ”Scheis steder gir næring til en tarvelig vegeta- nen og vitenskapsmennene hjalp hveran- gjennom. Beretning”. Han beskriver geologien uten sjon.....urene kles med lavarter og mose, dre med å samle planter og bergprøver 25.02.1902: - ”Kapteinen hadde gjort å bruke innviklet fagspråk. Han lar oss se særlig nedenfor fonnene som smelter om og data om viltet, og topografiske data sig den umak å si mig på forhånd hvad gåtene som naturens store bok viser fram. våren...... Aldeles gold, eller bare kledt til kartleggingsarbeidet. jeg skulde gjøre” Dette evner bare en som har kunnskaper med en eller annen lavart, er urenes øvre 25.03 - ”Igår og idag har vi hatt den og stor oversikt. rand..... ”Kapteinen er mitt studium” verste SE kuling vi enda har hatt...... ”Den store jordbygger havet, har dyn- Liksom det vegetative liv står i rap- Man går her ombord og ser seg lei på alt get opp lag på lag av sand i flere tusen fots port til stedets geologi, slik også med 27.01.1901 - ”I vår skal jeg så vidt jeg kan og alle. Her forut har kapteinen det øien- høyde, først løs sand hvor det her og der dyrelivet, og jegeren og geologen går forstå, bli hjemme og all kraft legges på synlig likesom jeg, mens Bay er resignert er innleiret en utydelig rest av en stamme naturnødvendig hånd i hånd.” den geografiske opdagelse,..... og rolig venter på bedre tider. Simmons eller en stripe kull, som om det ville vise Geologen og jegeren går hånd i hånd, Når videnskapelig undersøkelse først fordriver tiden med å kritisere i fleng alt at det landet som det skyllet over hadde sier han. Men vi må ikke glemme at sle- kommer i annen rekke, så la det gjøres og alle, tanker, ord og handlinger...... ” en vegetasjon og et liv av en art og stør- deferdene og jaktturene som Schei deltok konsekvent. Spørsmålet er om det ikke til Den siste oppsummeringen av hva relse som etterverdenen skulle få ane, i, nesten utelukkende foregikk mens og med kommer i tredje rekke. Geogra- Schei tenkte om de andre ekspedisjons- men ikke overskue. I alle fall er rikeligere landskapet var dekket av snø og isbreer. fisk rekord og jaktturer. Det er det samme deltakerne avspeiler antakelig den mørke rester ikke funnet til dags dato. Dette gjør Scheis innsats enda mer med å spekulere og ergre sig. Det som er stemningen som liksom vintermørket Da havet så forlot sitt arbeid, stivnet imponerende. ”Kapteinen hjalp mig forbi, blir ikke bedre ved å ergre sig....” sperret mennene inne på ”Fram” i et sandlagene til stein under andre makters hele tiden”. Følgende lille dagboksutsnitt Men Schei kom ut på sledetur allikevel ufrivillig ekstra år i total isolasjon. Det påvirkning, ble så brutt i stykker og viser Otto Sverdrups vilje til å støtte og denne våren, han sto parat på en times sier noe om hvor ensomme polarfarerne forrykket så regelmessig at stykkenes oppmuntre geologen: varsel ved andres sykdom. Etter at høs- var i sin selvhevdende stolthet. nordvestlige kanter kom til å ligge lavere ”04.06.1901 - Idag var det siktbart så tens jaktturer er ferdige, får matematik- Schei lager et ordspill på plasserin- enn de sørøstlige og hele flaten kom til å vi så innover Ulvefjorden. ken betydning: gen av karene på ”Fram”. Han hever ligne en kolossal pløyemark17”. 07.06: Kapteinen gikk på toppen av 16.11 -”Jeg har regnet ut vår utkjørte prestisjen til mannskapet som holder Schei går over til å beskrive hvordan fjellet for å peile, og jeg gikk for å samle distanse på vårturen.....Her er nemlig til akterut ved å kalle dem aktverdige, vannet lager furer i pløyemarken og til til Simmons. Fant av mine yndlinger rekordvesenet sterkt florerende på alle mens de som har kahyttene forut kalles slutt bekker som blir til elver som igjen Saxifraga oppositifolia, cernua, tricuspi- bauger, men ingen vil tilstå det uforbe- de fremmede. graver ut daler. Dette er en beskrivelse data,...... holdent, selvfølgelig.” ....Alt i alt tror jeg det vilde være heldig av

102 103 behagelighetshensyn om ekspedisjonens noen animositet mot mig, så liker han mig medlemmer fikk sitt å gjøre parvis hver ikke, og til tross for at jeg erkjenner for 4. Bind 1 av ”Norsk polarhistorie”, s. 208, Kapittel 17. Lett modernisering av teksten i Nyt Land. Foto ”En Æressag for vor Nation” av Narve Fulsås.”I av fossiler s. 117 i Hegges bok. på sitt hold for et par måneders tid. For mig selv og andre at han har både den ene høve til den fyrste ”Fram”-ekspedisjonen var min egen del klager jeg forresten ikke. og den andre gode egenskap som både jeg den andre rutinemessig normalvitskap i kom- Sjikaner har de som under meg den, ikke og de som jeg liker bedre savner, - så liker fortable omgjevnader”. turdet eller funnet nødvendig å la komme jeg ham egentlig ikke heller. Formodent- 5. Det har vært hevdet at de ikke hadde instru- mig for øre, og hos en del lojale borgere lig fordi våre interesser er så forskjellige, menter til å måle kulden lavere enn 39 grader i aktersalongen kan kapteinens ledsager vårt tenkesett så inkommensurabelt og på denne turen, men Schei har notert 42,3 den alltid påregne visse hensyn – en viss våre personlige anlegg vidt forskjellige. 07.03 kl. 8, den 09.03 kl. 8:43 og kl. 12 samme prestisje. Forresten står jeg på en noe an- Kapteinen er midt studium, og Baumann dag : 42,5 Neste dag tilbake på ”Fram”. nen og bedre fot med den aktverdige del ofrer jeg sjelden en tanke...” 6. Adolf Erik Nordenskiöld 1832-1901, oppdager, enn de fremmede og sogar Isachsen. Jeg Per Schei hadde sitt fag, sine egne geolog, mineralolog, til Grønland 1870 og 1883, tror at jeg virkelig har en slags prestisje tanker om hverdagen og om de som siste gang for å finne isfrie områder. for mitt personlige vedkommende, og ventet hjemme. Dagbokens avkobling 7. Dagbøkene til Per Schei, Norsk Sjøfartsmuse- så kommer at de efterhånden har fått en fra de andre deltakerne virker som en ums bibliotek. slags fornemmelse av at mitt arbeide tør sunn utvei til fri tale. De kom hjem og 8. ”Storvilt, is og nytt land”, dagbøker av Ivar innebære noen betydning for ekspedisjo- geologen Per Schei vil bli husket. Livet Fosheim, redigert av Susan Barr, 1994. nens vellykkethet i det hele tatt. Dette for hans minner oss om at et liv kan være 9. Premierløytnant i marinen. Om konflikt mel- Olsen og Nødtvedt og Peder. Styrmannen rikt selv om det er kort. lom vitenskap- og sjømannstradisjon, se Hegge har jeg overbevist om at det bor mere i Å se Otto Sverdrup gjennom geolo- nedenfor note 11. meg enn han først trodde, hvad der var gens øyne gir oss en anelse om at Sver- 10.Sverdrup og Schei gjennomførte en sledeferd meget lite, later det til. Fosheim er en lojal drups sindighet var naturvitenskapens på 77 døgn til Lands Lokk våren 1902, ekspe- disjonenes lengst-nord punkt. mann med respekt for den akademiske best tenkelige tilrettelegger. Hvem har stand og gode eksamener. Jeg tror nesten noengang hørt om jublende folkemasser 11. Per Egil Hegge:”Otto Sverdrup, Aldri rådløs”, 1995, s. 124. Konflikten mellom vitenskaps- det er det som gjør det for hans ved- som hilser en nobelprisvinner i kjemi mennnene og ledelsen er behandlet s. 121-126. kommende. Isachsen og jeg respekterer eller fysikk? Hegge forteller at F. Nansen skrev et brev til hverandre gjensidig som arbeidsdyktige Sverdrup, der han belærer Sverdrup ”fra et og brukbare karer og kamerater som det meget høyt kateter” med uklare anklager som Fotnoter representerer ideer om ”hvor mye finere og går an å være sammen med i det minste, viktigere det er å være vitenskapsmann enn å dvs jeg finner Isachsen prektig, men jeg vise sjømannsskap”. s. 94. 1. Geir Hestmark: ”Kartleggerne”, Bind II av innrømmer han har noen grunn til å ta et Norsk Polarhistorie, 2004. (Hestmark beskriver 12. Nyt Land, Bind 1, s. 94. litt mindre sterkt uttrykk og sogar noen akademia i en legitimitetskrise før overgangen 13. Sverre Hassels dagbøker fra den annen og reservasjoner overfor mig. Jeg vet dog at til parlamentarismen i 1884. Nansenfondet var tredje ”Fram”-ferd finnes på Norsk Sjøfarts- han gjerne gjør en tur med mig. Skulde et svar på denne krisen.) museum. Simmons si sin mening om mig, tenker 2. De fleste av deltakerne på Den annen ”Fram” 14. Otto Sverdrup siterer fra Svendsens notisbok i jeg det lød omtrent som så: ”Dyktig kar, -ferd hadde en tilknytning til sjøen sin dagbok, gjengitt i Hegges bok s. 106. Schei noterer Svendsens ord etter hukommelsen og ganske sikkert, men ..” etc. Og Bay vilde 3. ”Arctic”, Volume 39, No. 1, March 1986, utgitt disse samsvarer i innhold. uttrykke sin beundring for min fingerfer- av Arctic Institute of North America, Calgary, dighet og anerkjenne mig som brukbar på skrevet av Robert L. Christie (1926-99), Geo- 15. Notert ned av Schei 01.12.1899 og 09.01.1900 i sledetur. Bay er en gentleman,..... logical Survey of Canada. Han skrev sammen en lengre oppsummering av høsten 1899. med britiske Peter R. Dawes, Geological Survey Uten at jeg vet av eller tror det fins of Greenland, København. 16 Det skjedde 10.08.1899.

104 105 Fotograf Herta Grøndal

Av Eva Grøndal

Herta Grøndal kan se tilbake på over 50 år viet Svalbard sett gjennom foto- og filmobjektiv. Hun har vært tett på gruvearbeidere, sett forandringene i livet på Svalbard og dokumentert natur- og dyreliv, folks hverdagsliv, høytid, arbeid og gruvevirksomhet. Forfatteren er datter av Herta Grøn- dal. Sammen med sin søster Nora Grøndal arbeider hun med å ta vare på og gjøre Hertas store bildesam- ling bedre kjent.

Ingen tilfeldighet

Herta Niedermayers foreldre introduserte henne allerede som barn til fjellklatring i de østerrikske alpene. Hjemme ved kjøk- Herta Grøndal fotografert i 2007. (Foto: Eva Grøndal). kenbordet i Wien fikk hun høre mange spennende historier om polarheltene i Ny-Ålesund hadde hun dog ingen anelse nord. om, men i august 1952 kom den 22-årige Som ung musikkstudent i det krigstret- musikkstudenten Herta Niedermayer for te Wien ble hun medlem i ”Folkeakademi- første gang til Svalbard. Rundt halsen ene”. ”Folkeakademiene” arrangerte bl.a. hadde hun et kamera som hennes foto- en studietur til velstandslandet Sverige. interesserte far hadde gitt henne. Året etter tok hun seg sommerjobb ved Findus fabrikker i Sverige. Nå var ikke Svalbardsjuka veien videre til polarheltenes rike i nord så fjern, og hun brukte pengene til en Herta ble umiddelbart bergtatt av lysets guidet tur til Nord-Norge. Da guiden av- stemninger, isen, fjellformasjonene, natu- brøt jobben i Tromsø pga. repøvelse bød ren, dyre- og plantelivet som er så unikt muligheten seg til å bli med kullbåten Bro på Svalbard. Også menneskene gjorde fra Haugesund til Svalbard. At det skulle inntrykk, og hun visste at det ikke var siste ta fem døgn fra kullkaia i Tromsø til gang hun satte sine føtter på permafrosten, Ny-Ålesund i 1952. (Foto: Herta Grøndal).

106 107 langt hjemmefra. bilder fra fotballkamper som folk ville ha etterpå. Hun tok passbilder, familiebilder, En allsidig fotograf bilder for lag og foreninger, og dekket begivenheter som brylluper, barnedåp, Tilbake i Østerrike tok hun et fotokurs for kongebesøk og bispevisitas. Hun utar- å lære seg mer om fotografering. Neste beidet sorthvitbilder for privatpersoner, sommer reiste hun tilbake til Ny-Ålesund og genrebilder for løssalg til interesserte. for å arbeide om sommeren. Senere dro Allerede i 1954 lagde hun stabler av svart- hun til Longyearbyen hvor hun fikk jobb hvitbilder i postkortformat som ble brukt som barnepike hos sysselmann Balstad. til postkort, 100-150 stk. I 1955 fikk hun Her ble hun introdusert for Leif Archie for første gang noen av sine fotografier Grøndal. Han jobbet i gruva til Store utgitt i bok. Norske og var samtidig fotograf. Leif og I 1956 begynte Herta å holde lysbilde- Herta ble etterhvert gift og sammen dek- foredrag med egne bilder i regi av folke- ket de et økende behov av fotooppdrag. akademiene i Østerrike, Tyskland og Senere forbedret Herta fotokunnska- Norge. Disse landene hadde vært isolert pene sine og investerte i fotoutstyr. Bil- lenge og var sultne på informasjon fra dene ble brukt som illustrasjoner i aviser, utlandet. artikler, blader. Hun tok også bilder som Den gang var det ”kald krig” og svært dekket ulike behov hos befolkningen i lite kontakt med de russiske samfunnene Longyearbyen. For eksempel tok hun på Svalbard. Fra før av hadde Herta lite Kong Olav på besøk i Longyearbyen i 1961. (Foto: Herta Grøndal). hyggelige minner fra russerne i Wien, ske benyttet ulike fotografer før, og dette men fra 1957 tok hun likevel kontakt med ble begynnelsen på et langt samarbeid gruvebyene Barentsburg og Pyramiden helt frem til i dag. Store Norske hadde for å spørre om hun kunne ta bilder fra behov for dokumentasjon av utstyr og dagliglivet deres. De tok vel imot henne, byggeprosesser samt bilder til bruk for og hun fikk fotografere fra gruvene og opplæring av gruvearbeidere. Det ble forsamlingshuset. Hun var nøye på å følge etter hvert også laget en kortfilm som russernes anvisninger og fotograferte informasjonsfilm for nye arbeidere. Store bare der de uttrykkelig hadde tillatt. Hun Norskes bildearkiv har i dag en verdifull syntes det var en ren fornøyelse å komme samling av fotografier og filmer tatt av på besøk til russerne. ulike fotografer der også Herta Grøndals Herta Grøndal ble etter hvert skilt, fotografier og filmopptak inngår. men dette endret ikke hennes forhold til I Norge i en periode på 1960-tallet Svalbard. Nå ble det også overvintrin- jobbet hun som organist i Drammen. El- ger med bilder fra mørketiden. Det var lers har hun jobbet som freelancer rundt problematisk ikke å være ansatt i Gru- i Norge. veselskapet Store Norske som dengang I 1961 dekket hun kongebesøket i Ny- var Longyearbyen, samtidig som hun Ålesund og Longyearbyen. Hun tok også Skiftbytte ved heisen til Gruve 2B. Noen av busen bruker fremdeles lærhjelm. Ca 1955 eller var kvinne. Imidlertid hadde Store Nor- en del familiebilder i denne tiden. Fra ‘57. (Foto: Herta Grøndal).

108 109 1963 fikk hun eget mørkerom i Longyear- seg om Caltex’ boring etter petroleum. pressekort fra Daily Mirror for å ta bilde lærebøker og i leksikon. Hennes fotogra- byen. Herta har også jobbet som organist Sommeren 1967 fikk hun bli med av hans ankomst med hundene. fier er å finne i Liv Balstads bokNord for i Longyearbyen kirke, som tysklærer ved isbjørnforskeren Thor Larsen med M/K det øde hav (1955), i Adolf Hoels bokverk Longyearbyen skole og som guide i båten Polarulv øst for Egdeøya. Der tok hun Motiver Svalbard (1966), i bokverket Norsk Po- Lyngen. de klassiske bildene av isbjørn. Bildene larhistore (2004), samt i en rekke bøker I 1965 hadde Herta sitt første film- er tatt med normalobjektiv. Herta har dokumentert livet og miljøet på utgitt av Store Norske Spitsbergen Kul- innslag med 16 mm film til NRK Oslo i I 1969 kom polarfareren Wally Herbert Svalbard. Siden 1952 har hun fotografert kompani helt frem til i dag. Dagsrevyen, og hun var deres “kontakt- til Svalbard med sine 40 huskier. I den mennesker, dyreliv og natur. Hun har mann” på Svalbard. Filminnslaget dreide forbindelse hadde hun fått midlertidig avbildet bebyggelse, interiør, industri, Film tekniske installasjoner, gruva innven- dig, gruvebus, fangstmenn, hverdagsliv Herta Grøndal har bidratt med en rekke og fest, Longyearbyen i måneskinn og innslag av aktuelle begivenheter i Dagsre- isbreer. Hun har sett verden med en vyen på 1960-70-tallet. Andre filmer er: konservators øyne, ikke bare i de norske 1. Kortfilm Død by (opptak Svea 1955) bosetningene, men også de russiske. I utgitt av Kommunenes Filmsentral. dag bruker kulturminnerådgiverne ved 2. Gruvedrift og natur på 78 grad nord Sysselmannen bl.a. hennes fotografier utgitt av Lødtvedt i Bergen i oppdrag som grunnlag i sitt arbeide. av Store Norske, omkring 1972, 16 mm film. Bilder overalt 3. Kortfilm om Svalbard utarbeidet av Jan Wickborg i regi av det norske Utenriks- Resultatene av hennes utallige besøk departement, omtrent 1975. finnes overalt i Longyearbyen. Du fin- ner dem i gangen på Huset, på Funken, Artikler om fotografen overnattingssteder, restauranter og i Store Norskes kontorer. Mest kjent er kanskje 1965 Kvinner og Klær Modig Wienerinne ”Måneskinnsbildet” av Longyearbyen i polarødet. Skrevet av Kjell Lokvam. med Sverdrupbyen i forgrunnen og Hiorthfjellet i bakgrunnen. Bildet er tatt 2005 Bladet FotografiOvervintrere med i 1966. Bildet er tatt i ekte måneskinn, kamera der hun er nevnt særlig blant inge- noe som er vanskelig i dag da det er for niøren/fotografen Sigurd Westby og den mye lys fra byens lyskilder. Mange av finske fotografen Märta Söderholm. postkortstativene inneholder bilder tatt av Herta, og hun er nok den fotografen som 2006 Kunstbladet SKINN, Samoganisa- har lengst erfaring med å lage postkort sjon for Kunstformidling i Nord-Norge; fra Svalbard. Fotograf Herta Grøndals reiser til Sval- bard, – En kvinnelig pioner. Artikkel med Bøker vekt på Pyramiden.

Fullmåne over Nybyen og Sverdrupbyen. Gruve 2B er i full drift og oppfaringsdrift har startet Hun har også solgt en god del fotografier 2006 Memo nr 7 Kald kjærlighet. 8 siders i Gruve 4. Februar 1966 eller ‘67. (Foto: Herta Grøndal). til ulike forlag som ble brukt i blant annet artikkel under Kultur/ Fotoskatt på Sval-

110 111 bard om Herta Grøndal. Ingress: “Sval- bard inspirerte den østerrikske ungjenta til Polarskipet Antarctics stolte historie (Del 1) å bli fotograf. Med teft og pågangsmot tok hun unike bilder fra både norsk og russisk Av Fred Goldberg side, midt under den kalde krigen.”

Utstilling Fred Goldberg (f.1942) har dok- er det mest synlige tegnet på et isgående torgrad i materialteknikk og har fartøy. Skipet ble benyttet på selfangst Herta Grøndals første og hittil eneste fo- vært dosent ved Kungliga Tekniska og bottlenosefangst ved Jan Mayen og i toutstilling på Sølvsten Galleri & Ramme Högskolan i Stockholm. Han har Nordishavet. De vanligste artene som ble i Longyearbyen vinteren 2006, 53 år etter drevet omfattende polarhistorisk fanget utenfor de norske og grønlandske at hun begynte å fotografere. virksomhet både i Arktis og Antarktis kystene var grønlandssel, storkobbe og og er mangeårlig sekretær i Svenska klappmyss. Cap Nor var eiet av et in- Fortsatt entusiast Polarklubben. teresseselskap i Drammen, og fartøyets kaptein het G. Jensen. I perioden 1879 I dag bor Herta Grøndal i Wien. Fortsatt Innledning -1883 var kapteinen den samme, men i reiser hun jevnlig til Svalbard for å fo- følge registeret til Det Norske Veritas var tografere. Du finner henne ved bordet i Fartøyet Antarctic kom til å spille en eieren S.S. Swensen. I perioden 1883 til gangen på Svalbardbutikken. Turister meget viktig rolle som hvalfangstfartøy 1893 har jeg og mine historieinteresserte og fastboende stopper opp for å studere og ekspedisjonsfartøy både i Arktis og kolleger i Norge ikke kunnet finne noen fotografiene og snakke med henne om Antarktis. I denne artikkelen presente- opplysninger om fartøyet. Vi antar derfor bildenene som hun gjerne forteller histo- res skipets historie, og i Del 2 (som er at det har ligget i opplag i Sandefjord i rien bak. Hun er fremdeles en aktiv dame planlagt for neste utgave av Polarboken) denne perioden. På den tiden sank prisene på 78 år med foto som hovedinteresse. blir Antarctic´s siste reise fram til det på olje og skinn kraftig, og mange redere Etter sine utallige reiser og opphold på dramatiske forliset i Weddellhavet i Ant- ble tvunget til å legge opp sine fartøy. Svalbard i over 50 år (med unntak av en arktis den 12. februar 1903 beskrevet periode på 1970/80-tallet), sitter hun i dag mer i detalj. Henrik J. Bulls på tusenvis av bilder som dokumenterer antarktisekspedisjon 1895 livet på Svalbard, på godt og vondt, i Barken Antarctics tidligste historie iskalde og litt mindre kalde dager. Henrik J. Bull, som var nordmann bosatt Nå har familien bestemt seg for at Fartøyets tidligste historie er ikke så godt i Melbourne, hadde tilbrakt noen år i kunstskatten fra tiårene på Svalbard skal kjent men vi vet at fartøyet ble bygget Australia og der hadde han fått høre av systematiseres og scannes inn, og arbeidet 1871 i Drammen og fikk navnetCap Nor. sjøfolk at det fantes en hel del hval i er i full gang. To av døtrene bistår Herta Skipet hadde en lengde på 128 fot (41,5 Sørishavet. Han forsøkte å finne inter- i det tidkrevende arbeidet. Hun håper at m) og en største bredde på 28 fot (9 m). essenter som ville satse penger på en noen er interessert i å bruke fotografiene Det var et relativt lite fangstfartøy med antarktisk hvalfangstekspedisjon til det – livsverket hennes – i bøker eller i andre sine 226 registertonn. Når det barkriggede sørlige Victoria Land men mislyktes. Han sammenhenger. Bildene kan også ha stor fartøyet var ulastet var høyden til stor- reiste da hjem til Norge i februar 1893 og nytte i forskningssammenheng. mastens topp 33,5 m, og 4,5 meter under kontaktet norske hvalfangere. Bull kom i denne mastetoppen var utkikkstønna som kontakt med den 84 år gamle og velkjente

112 113 Det gjorde at hvalfangerne lett kunne ro tøyer vanligvis krevde. Antarctic hadde bourne kostet £2000. Straks før avreisen etter og harpunere dem. På grunn av sin rykte på seg for å være en bra sjøbåt som til Antarktis dukket en mann opp ombord store spekkmengde fløt disse hvalene når klarte seg bra selv under de tøffeste vær- ved navn Carsten Egeberg Borchgrevink. de ble drept og kunne derfor lettslepes til forhold. Med opprustningen av fartøyet Bull insisterte på at kaptein Kristensen land for å parteres. Men de fleste hvalene og kostnadene for kull, proviant og annen skulle gi ham hyre. Motvillig gikk han i havet var mye vanskeligere og farligere utrustning for hvalfangstekspedisjonen med på dette, men på vilkår om at Bor- å gi seg på. De svømmer mye raskere og til Antarktis beløp de totale utgiftene seg chgrevink mønstret på som vanlig matros. synker når de dør. De nye hvalfangstme- til 90000 kr. Han innfant seg straks før avseilingen todene som Svend Foyn utviklet og fikk Svend Foyn arbeidet meget energisk sammen med sekretæren i Det geogra- patent på innebar at hvalen ble beskutt sammen med Bull for å utruste Antarctic fiske selskapet, baron von Mueller, og et med en granat med forsinket eksplosjon. for en rekognoserings-ekspedisjon til antall andre velkledde herrer med fruer. Det innebar at granaten trengte inn i Antarktis. Kaptein Leonard Kristensen Lange taler ble holdt av både baronen hvalen før den eksploderte og derfor mer ble ansatt som skipssjef, og den 20. og av Borchgrevink, og det var ganske eller mindre drepte hvalen momentant. En september 1893 seilte han avgårde fra tydelig at Borchgrevink ikke var hvilken annen av Foyns patenter var metoden for Tønsberg med 31 manns besetning og ”matros” som helst. å kunne pumpe inn trykkluft i hvalen rett med Bull som rederens representant med Den 26. september forlot ekspedisjo- etter at den ble drept. Dermed holdt den tittelen ”bestyrer”. Under gode forhold nen Melbourne med kurs mot Rosshavet, Hvalfangstrederen kommadør Svend Foyn seg flytende til den kunne tas hånd om kunne det tungt lastede fartøyet seile med der det ifølge rykter skulle finnes mye bar- sendte ishavsfartøyet ”Antarctic” på en på en landstasjon eller på et fartøy etter en fart av 7,5 knop, men ofte brukte de dehvaler. Etter at de var kommet et stykke ekspedisjon til Sørishavet i 1893-95. at de flytende hvalkokeriene ble utviklet maskinen i tillegg og da minket forrådet på vei løsnet propellen og Antarctic måtte sel- og hvalfangeren kommandør Svend på begynnelsen av i 1920-tallet. av kull betraktelig. returnere for reparasjon. Først i slutten av Foyn. Han hadde bygget opp en større Svend Foyn kjøpte sammen med fir- Den 19. desember 1893 ankom Antarc- november kom ekspedisjonen avgårde formue på sine patenterte oppfinnelser maet Thomas Heftye & Søn barken Cap tic Kerguelenøyene på 49º sørlig bredde igjen og den 9. desember kom man inn i og sin framgangsrike sel- og hvalfangst. Nor for 36000 norske kroner, og døpte i Det indiske hav. Her fantes det store drivisen. Etter flere uker med vanskelige Svend Foyn intressete seg omgående for den Antarctic. Den hadde ligget i opplag mengder av elefantsel, som er den største isforhold kom fartøyet ut i åpent vann i Bulls idéer og besluttet ganske raskt å i lang tid i Sandefjord og hadde forfalt en selen av alle selarter. Hannenes skinn og Rosshavet, der det var godt med de store skaffe et passende fartøy og finansiere en del i løpet av opplagstiden. Likevel var spekk veier ofte 750 kg. I begynnelsen av blåhvalene, men ingen retthval. De klarte rekognoseringsekspedisjon til Antarktis den ikke i dårligere forfatning enn at den februar fanget de 1500 elefantsel og dette å skyte en blåhval men trossen brast og med Bull som leder. med rimelige ressurser kunne rustes opp ble den eneste fangsten av betydning for byttet gikk tapt. Bull konstaterer nå at om Svend Foyn hadde meget stor innfly- og da være meget godt egnet for en holm- ekspedisjonen. Vel fremme i Australia ekspedisjonen hadde hatt et transport- telse på den moderne hvalfangsten som gang med havisen i Sørishavet. Opprinne- lyktes de å selge oljen for £1775 men fartøy som moderskip hadde man kun- startet under siste halvdelen av 1800-tal- lig hadde Cap Nor en høytrykkssylinder, skinnene var usalgbare og måtte nesten net gjennomføre en vellykket fangst på let. Tidligere hadde søreuropeerne, og som hadde høyt forbruk av drivstoff. gis bort for bare £200 ved tilbakekomsten blåhval. Dette faktum bidro til at kaptein fremfor alt baskerne, dominert hvalfang- Dampmaskinen ble derfor bygget om til til London. Carl A. Larsen var den første som i 1923 sten som ble innledet allerede på 1200-tal- en ”compound tandem-maskin”, som var Den 12. april 1894 gikk Antarctic fra sendte en pelagisk hvalfangstekspedisjon let i Biscayabukta og toppet seg oppe ved betydelig mer gjerrig på drivstoff. Den Melbourne til Campbelløya, som var til Rosshavet. Den 19. januar steg folk Svalbard i første halvdel av 1600-tallet. ombygde dampmaskinen leverte 45 hk kjent for forekomsten av retthvaler. Her fra Antarctic i land på den nordligste av Fangsten på denne tiden ble rettet mot som ga fartøyet en fart på 6 knop i smult klarte ekspedisjonen å fange sin eneste Possessionøyene (oppdaget og navngitt såkalte retthvaler dvs. grønlandshval og farvann. Ved full maskin gikk det med 167 retthval som ga en fortjeneste på £175. av James C. Ross 1840) og døpte den nordkaper. Disse bardehvalene var rike på kg/time kull eller 4 tonn per døgn, hvilket Men under seilingen hadde stormasten til Svend Foyns Øy. Borchgrevink tok spekk og svømte forholdsvis langsomt. er betydelig mindre enn hva ishavsfar- brukket av og denne reparasjonen i Mel- med seg en moseart herfra som det første

114 115 Året 1895 offentliggjorde Nathorst et kjøpet ble gjennomført umiddelbart etter forslag om en svensk polarekspedisjon hans hjemkomst til Stockholm. Kort et- til Spitsbergen og Kong Karls Land. ter fikk Nathorst lykkeønskninger for et Han arbeidet iherdig med å reklamere godt kjøp fra den berømte polarkapteinen for sitt vitenskapelige projekt, men fikk Otto Sverdrup som tilbød seg å bistå som ikke støtte før han i tillegg til det vi- ombud da Nathorst skulle overta fartøyet tenskapelige programmet kunne tilføye i Tønsberg. Dette skjedde og Sverdrup leting etter Andrée-ekspedisjonen som førte fartøyet til Nylands Mekaniske hadde forsvunnet året før. Ved valget av Verksted i Kristiania for en første opp- fartøy anså Nathorst at fartøyet skulle ha rustning. Deretter ble skipet ført til Colin samme sterke konstruksjon som norske Archers verft i Rekkevik utenfor Larvik selfangstskuter. De hadde en meget for- for å få innredningen ombygd og bedre sterket baug og en ishud som gjorde det tilpasset til forskningsaktivitet. Colin Ar- mulig å forsere drivis og utstå sterk skruis. cher var den fremgangsrike konstruktøren Han ville dessuten selv eie fartøyet for at og byggeren av Nansens polarskip Fram. den omfattende ombyggingen av innred- Kapteinen skulle få en innebygget ob- “Antarctic” i Rosshavet i 1985 under ledelse av kaptein Leonard Kristensen. ningen ikke skulle være kastet bortpå et servasjonskahytt sammen med forskerne innleid fartøy. som hadde behov for et lyst laboratorium. beviset på antarktisk vegetasjon. Den 22. bekoste en ekspedisjon til Victoria Land, I november 1897 reiste Nathorst til Videre skulle vitenskapsmennene ombord januar 1895 seilte de nordover i åpent far- men det er en annen historie. Norge for å finne et passende fartøy. få egne kahytter. vann på 74º S bredde. Den 24. januar 1895 Etter å ha sittet uvirksom en hel dag i Til kaptein på Antarctic valgte Nat- ble en livbåt sjøsatt for landstigning på det Nathorsts ekspedisjon 1898-1899 Tønsberg pga. snøstorm, strålte solen fra horst kaptein Emil Nilsson som han hadde antarktiske fastlandet ved Kapp Adare. klar himmel den 16. november. Nathorst blitt kjent med da Nilsson var kaptein på Kaptein Kristensen hadde med hensikt Alfred G. Nathorst hadde sin første fikk da syn på fartøyet Antarctic og det dampskipet Sofia på grønlandsekspedisjo- satt seg i foran og da livbåten støtte mot kontakt med polartraktene og Svalbard falt i smak. Prisen var svært rimelig og nen i 1883. Nathorst hadde da fått erfare land var han rask til å hoppe i land og allerede i 1870 da han fulgte med ingeniør kaptein Nilssons dugelighet under ferden utrope ”nå er jeg den første på det antark- Hjalmar Wilander til Isfjorden på oppdrag gjennom farvann med svært vanske- tiske fastlandet”. Borchgrevink, som satt av Adolf E. Nordenskiöld for å undersøke lige isforhold i Melvillebukten. Kaptein mitt i båten, hoppet i vannet og sprang i lagene av fosforitt som Nordenskiöld Nilsson, som fikk permisjon fra Svenska land og ropte ”jeg var nummer to”. Ved hadde funnet på tidligere ekspedisjoner. Lloyd, fikk også ta med seg sin førstestyr- hjemkomsten ble de mottatt som helter, Nathorst hadde tidig utmerket seg som en mann Nils Forsblad. Fartøyet Antarctic siden de beviselig var de første som satte dyktig geolog og han foretok nye reiser ble omgående registrert inn i Kungliga foten på det antarktiske kontinentet. til Svalbard i 1882 sammen med Gerard Svenska Segelsällskapet (KSSS) og kun- Antarctic´s ferd i Rosshavet 1894-95 de Geer. og Grønland i 1883 på Norden- ne da føre dets stolte splittflagg. ble begynnelsen på den moderne antark- skiölds Sofia-ekspedisjon. Mens Norden- Ettersom denne artikkelen har et begren- tisforskningen i den australske sektoren skiöld befant seg oppe på innlandsisen set omfang er jeg tvunget til å beskrive av Antarktis. Mens Kristensen og Bull førte Nathorst befalet over dampskipet ekspedisjonens ferd og tidtabell meget sakte seilte hjem rundt Kapp Gode Håp Sofia og gjorde omfattende fossilfunn ved kortfattet. Den 8. juni om kvelden forlot tok den smarte Borchgrevink en rask båt Waygattet. Her fant Nathorst elleve helt Antarctic Tromsø mot ekspedisjonens til London og klarte å overbevise aviseier ukjente lag med plantefossiler, og deres første mål, som var Bjørnøya. Der ankom og forlegger Sir George Newness til å innbyrdes plassering ble nøye fastlagt. Geologen Alfred G. Nathorst. de den 13. juni. Bjørnøya hadde ikke

116 117 vært kartlagt tidigere, så derfor utarbeidet 20. juni 1898 til Spitsbergen der van Kjellström og Hamberg et detaljert kart. Mijenfjorden, van Keulenfjorden og Is- På Bjørnøya ble det også gjennomført fjorden ble utforsket mellom 26. juni og omfattende botaniske og geologiske 27. juli. Den 23. juli befant ekspedisjonen undersøkelser. De sistnevnte omfattet seg i Adventfjorden og møtte da tilfeldig rikelige fossilfunn. Ferden fortsatte den torpedomålfartøyet Ran under ledelse av

Den vitenskapelige staben besto av: Professor Alfred.G. Nathorst , ekspedisjonens leder og geolog, født 1850. Konservator Gustaf Kolthoff, initiativtakeren til opprettelsen av Biologiska Museet, født 1845. Dosent Axel Hamberg, hydrograf, mineralog, geolog, kartograf og fotograf, født 1863. Løytnant Otto C. J. Kjellström, ekspedisjonens førstekartograf, født 1855. Dosent Axel Ohlin, zoolog med tidligere polarerfaring og spesialist på marine dyr, født 1867. Dosent Gunnar Andersson, botaniker, født 1865. Dosent Ernst Levin, lege og bakteriolog, født 1868. Fil. kand. Henrik Hesselman, botaniker, født 1874. Student Johan Gunnar Andersson, hydrograf- og geologiassistent, født 1874. Besetningen besto av: Brev datert den 3. juni 1898 utenfor Andenes, skrevet ombord i “Antarctic” av A.G. Nathorst til hans søster. Kaptein Emil Nilsson, født 1850. Førstestyrmann Nils Forsblad, født 1874. Harald Palme, som den svenske marinen seg i land på Kvitøyas vestre isfrie odde. Andrestyrmann og islos H. J. Haslum, født 1856 og på sin 24. reise til Ishavet. hadde stilt til rådighet for den Svensk-rus- Den 19. august steg Johan G. Anderson Førstemaskinist I. Peterson, født 1872. siske gradmålingsekspedisjonen. Ombord og noen kamerater i land på samme sted Andremaskinist C. J. Flemming, født 1877. var bl. a. Vilhelm Carlheim-Gyllenskjöld men etter en kort stund signaliserte An- Stuert C. Håkansson, underoffiser i den svenske marinen, født 1853. og Eric Jäderin. tarctic med skipsfløyten og det innebar Tømmermann K. Inglund, født 1868. Etter en kortere tur vestover til pakki- at alle måtte ombord snarest fordi isen Matros A. J. Andersson, født 1863. sen ble kursen den 28. juli 1898 satt mot satte inn mot land. Hadde de hatt mer tid Matros C. J. Andersson, født 1868. Sørkapp og Kong Karls Land. Her, i pe- på seg er det ikke utelukket at de kunne Matros F. A. Hallengren, født 1873. rioden 10. til 17. august 1898, ble de for- ha oppdaget levningene etter Andrée. Matros og fangstmann M. Hansen, født i Norge 1877. skjellige øyene som utgjør i Kong Karls Overalt der de gikk i land var spaning Matros og fangstmann H. Jakobsen, født i Norge 1868. Land. utforsket og kartlagt. Deretter gikk etter spor fra Andrée-ekspedisjonen et Matros og fangstmann O. Kulseth, født i Norge 1847. Deltok på den svenske overvin- ferden mot det myteomspundne Giles viktig moment. trings-ekspedisjonen på Kapp Thordsen, Spitsbergen, under ledelse av Land som ligger øst for Nordaustlandet. Ferden fortsatte så nord om Nordaust- Nils Ekholm i 1882-83. Lettmatros J. P. Crafoord, født 1878. Avmønstret i Tromsø pga. sykdom. Isforholdene var fordelaktige dette året landet langs pakkiskanten helt opp til 81º Lettmatros Johan Menander, født 1877. og den 18.-19. august kunne man seile 10’ N den 20. august 1898. Etter flere Fyrbøter O. J. Leja, født 1867. rundt hele øya, som i dag heter Kvitøya. strandhugg på Spitsbergens nordkyst for- Fyrbøter E. Nordling, født 1878. Året før hadde Salomon A. Andrée og lot de øygruppen den 27. august, hvilket Kokk G. Schønbäck, født 1879. hans to kolleger i ballongen Ørnen, Nils også er den første dagen som solen går Konservator-assistent G. L. Sandberg, født 1879. Strindberg og Knut Fraenkel klart å ta under horisonten her oppe.

118 119 Ekspedisjonens vitenskapelige stab besto av: Professor Alfred G. Nathorst, ekspedisjonens leder og geolog, født 1850 Fil. Lic. Filip Åkerblom. meteorolog, hydrograf og fysiker, født 1869. Med. Lic. Johan Hammar, ekspedisjonens lege, født 1868. Ingeniør Per Dusén, botaniker, kartograf og fotograf, født 1855. Forstkandidat Elis Nilsson zoolog, født 1863. Fil. kand. I. Arwidsson, zoolog, født 1873.

Da kaptein Emil Nilsson ikke kunne få permisjon fra Svenska Lloyd dette året ble forrige års førstestyrmann, Nils Forsblad, født 1874, kaptein. Øvrig besetning var: Førstestyrmann H. J. Haslum, født 1856 i Norge.* Andrestyrmann Johan Menander, født 1877.* Førstemaskinist J. Peterson, født 1872.* Andremaskinist C. J. Flemming, født 1877.* Zoologisk preparant H. Skoog, født 1870. Stuert J. P. Paulsson, født 1877. “Antarctic” i Tromsøsundet i 1898. Tømmermann K Inglund, født 1868.* Alfred G. Nathorsts ekspedisjon Matros og fangstmann O. Kulseth, født 1847 i Norge.* til Grønland 1899 br., där en landning är möjlig och äfven Matros og fangstmann H. W. Arnesen, født 1876 i Norge. vid flere tillfällen ägt rum”. På kort tid ble Matros og islos Chr. S. Hansen, født 1857 i Norge. Da Nathorst kom tilbake fra Svalbard fikk det gitt 39.000 kroner av private bidragsy- Matros og båtsmann P. J. Gustafsson, født 1871. han vite at det ikke var kommet nyheter tere samtidig som Riksdagen bevilget Matros J. H. Gustafsson, født 1873. om Andrée-ekspedisjonen. Han begynte 40.000 kroner for å kunne gjennomføre Matros N. Nilsson, født 1875. da å planlegge en unnsetningsekspedisjon en unnsetningsekspedisjon. Matros G. E. Flack, født 1875. til Grønland etter å ha diskutert problemet I løpet av vinteren var Antarctic blitt Matros E. A. Lundberg, født 1879. med Fridtjof Nansen, som antok at det var besiktiget av Kungliga Marinförvalt- Fyrbøter C.A. Hedlund, født 1866. meget trolig at Andrée-mennene skulle ha ningens personale ved Rosenviks verft Kokk Alb. Eichinger født 1877 i Østerrike. kunnet drive med isen og kommet i land på Djurgården i Stockholm. De fant at Jungmann C. E. Larsson, født 1880. på Østgrønland. På et møte den 9. februar fartøyet var i god stand med unntak av * deltok også på ekspedisjonen året før. 1899 som hadde til hensikt å skaffe pen- at boltene under vannlinjen var sterkt ger til en unnsetningsekspedisjon sier opprustet. For å bytte alle boltene var i tide. Da ishuden var tatt bort passet man kompass og maskintelegraf som erstattet Nathorst: ”Vi skola hava tillfredsstäl- man tvunget til å bryte opp den harde også på å på nytt drive (tette med tjæret talerøret. En elektrisk signalledning ble lelsen att för samtid og eftervärld kunna ishuden av treslaget greenheart som garn) den blottlagte bordlegningen. En installert fra både kommandobroen og påvisa, att vi verkligen gjort allt, som vokser i Guyana i Sør-Amerika. Etter- hel del andre forbedringer ble også gjort tønna i mastetoppen. kunnat göras för att skingra det dunkel, som ishuden ikke kunne fjernes uten at slik som ombygging av dampvinsjen, ny Pinseaften den 20. mai 1899 klokken i vilket de djärva luftseglarnas öde ännu den ble brutt i stykker ble man nødt til å kabelrørledning og ankerspill som gjorde 10 på formiddagen stevnet Antarctic är inhöljt.” Han sier også ”att det är av skaffe nytt greenheart. Etter mye arbeid at ankerene kunne heises opp raskere samt ut fra Stockholm under skyfri himmel yttersta vikt att en expedition riktas mot klarte Nathorst å få tak i greenheart fra et ny maskinlensepumpe. Kommandobroen og strålende sol. Etter et siste farvel fra Grönlands ostkust mellan 73º och 76º n. skotsk verft og få det skipet til Stockholm ble forsterket og utstyrt med et nytt peile- slektinger og venner som hadde fulgt med

120 121 til Sandhamn og utveksling av hilsninger Deretter fortsatte ferden mot Grønland. innerste del og utstakingen av en 3 km Han var tilfeldigvis i Malmø som kaptein med Kungliga Svenska Segelsällskapets Der fantes det to steder mellom 70º og 75º lang basislinje ble gjort som underlag på fartøyet Italia. En vitenskaplig fram- medlemmer som var samlet til neste dags N som var aktuelle for å lete etter Andrée. for kartograferingen. Deretter målte man gangsrik ekspedisjon var nå avsluttet, kappseilas, styrte kaptein Forsblad på Det ene stedet var Germaniahavn på Sabi- fartøyets hastighet nøyaktig, og den viste men man hadde ikke funnet noen spor av kvelden ut til havs. neøya der en tysk ekspedisjon overvintret sig å være 6 knop ved fullt damptrykk i Andrée-ekspedisjonen. Etter to dagers opphold i Helsingborg, i 1869-70 og der det lå et hus som kunne strømfritt farvann. Med disse informasjo- Straks etter tilbakekomsten solgte der de siste ekspedisjonsdeltakerne og ha kommet til nytte. Den andre og kanskje nene kunne Per Dusén i løpet av ferdens Nathorst Antarctic til Carlsbergfondet for en del utrustning kom ombord, heiste mest betydningsfulle lokaliteten der man gang utarbeide et forbausende nøyaktig 36000 svenske kroner. Av disse pengene Antarctic seil og stevnet med god fart ut burde lete etter spor fra Andrée var Kap kart over fjorden og dens armer. ble 15903,65 kroner satt av til bearbeiding i Øresund. Den 3. juni var det 25 år siden Stewart der en dansk ekspedisjon under Den 14. august styrte Antarctic sør- av begge ekspedisjonenes samlinger. De Nathorst fikk sin doktorgrad og hans ledelse av kaptein Ryder hadde lagt opp over inn i en ny fjordarm og et nytt stort resterende 20000 kroner ble gitt som gave kamerater samlet seg den dagen i Lund. et stort depot i 1891-92. Kap Stewart tidligere ukjent fjordsystem åpnet seg. til Kungliga Vetenskapsakademiens Vega- Doktorgradsjubileet ble feiret ombord ligger ved selve innløpet til Scoresby Området ble døpt Kong Oscar Fjord og fond, noe som gjorde at fondet nå kunne med champagne, hvoretter jubilanten Sund. Begge disse stedene ble besøkt en mengde øyer, sund og fjell fikk svenske dele ut betydelig større Vega-stipendier skrev følgende hilsen som ble lagt i en av Nathorst og viste seg å være uten navn. Mot slutten av kartleggingsperio- for reiser og forskning i mindre kjente flaske og slengt over bord: ”Antarctic den spor av Andrée. I løpet av første del av den fikk Nathorst anledning til å studere trakter. 3. juni 1899 vid 65º 35’ n. lat., 1º 29,6’ v. sommeren hadde fastisen inne i fjordene geologien i Kejser Franz Joseph Fjord Long. Till promotionskamraterna sändas tvunget Nathorst til å utforske den ytre og fant da fossiler som likner dem man Carl Georg Amdrups de hjärtligaste hälsningar på 25-årsdagen skjærgården og landtungene som var hadde funnet på Bjørnøya og man antok grønlandsekspedisjon 1900 den 3. juni 1899. Eder skål tömmes i isfrie. Først ut i august kunne han trenge derfor at de tilhører samme lagrekke fra fradgande champagne i Antarctics offisers inn i Kejser Franz Joseph Fjord som ble silurtiden. I dette området fantes det også Den danske løytnanten Amdrup hadde messe. Solig himmel, hög sjö med vitt oppdaget i 1869-70 av den andre tyske røde devonavleiringer med panserfiskfos- i 1898-99 arbeidet med å kartlegge skum på de blåa böljornas kammar. Vi polarekspedisjonen, og som fortsatt var siler. Under oppholdene på land fant man kyststrekningen syd for Kejser Franz segla mot norden. Väl mött i höst. A.G. ufullstendig kartlagt. også flere forlatte eskimoboplasser. Det Joseph Fjord mellom 65 og 70° N. Denne Nathorst”. Flasken ble funnet igjen iland- Den 9. august styrte Antarctic inn i ble også drevet en del jakt på bl.a. moskus kyststrekningen kalles Kong Kristian IX drevet og blev ytterligere en i rekken av denne fjorden. Per Dusén stiger fram fra i området. Den 30. august begynte man Land. Han klarte å kartlegge en tredjedel flasker som hjelper hydrografene med å sin ubemerkethet og tar vitenskapelig sett forberedelse til hjemturen og som avslut- av denne kysten ut fra Angmagsalik, studere havsstrømmene. befalet over ekspedisjonen i to og en halv ning gjorde man en landstigning på Kap som ligger på 65° N og planla nå en ny Den 4. juni passerte ekspedisjonen uke gjennom å gi kapteinen styrekurser Franklin ved munningen av Kejser Franz ekspedisjon for å fortsette arbeidet. For polarsirkelen og nettene var nå lyse. Den for å kunne kartlegge fjorden med alle Joseph Fjord. Her bygde de en varde og i dette formålet lyktes han i å få disponere 8. juni sank lufttemperaturen under 0º sine dype armer. Ingeniør Per Dusén fikk denne ble det lagt en flaske som inneholdt Antarctic gjennom et samvirke mellom C og fuglelivet hadde nå polarkarakter. Åkerblom til hjelp for å gjøre lengde- og en ekspedisjonsberetning skrevet av Nat- Kommissionen for de Videnskabelige Den 12. juni kom den avsidesliggende breddegradsbestemmelser på et titalls horst som dokumentasjon i tilfelle ekspe- Undersøgelser i Grønland og Carlsberg- vulkanøya Jan Mayen innen synsvidde punkter. Ekspedisjonen befant seg i en disjonen skulle forlise på hjemveien. Den fondet, som kjøpte fartøyet av profes- med sin 2277 m høye vulkantopp. Det praktfull fjellverden med 1500 m til 2500 første september klarte Antarctic å stange sor Nathorst. Ettersom Nathorst hadde var et meget vakkert syn som blendet m høye fjell som ofte stupte rett ned i van- seg gjennom et pakkisbelte og komme ut i utrustet fartøyet med et stort rom omgitt ekspedisjonsdeltakerne. Ekspedisjonen net. På visse steder seilte de fram i smale åpent farvann, og kaptein Forsblad kunne av mange kahytter samt mørkerum og stoppet opp ved Jan Mayen til St. Hans- sund med mellom 1200-1800 m høye nå komme ned fra tønna for å holde seg på laboratorium kunne Amdrup nå ta med aften og undersøkte strendene på øya fjellvegger. På sine steder styrtet fosser dekk. Den 12. september kom Antarctic seg en vitenskapelig stab til Grønland. etter eventuelle flytebøyer fra Andrée- ned og løste seg opp i skum på veien ned. inn til Malmø og ble møtt av kaptein Emil Den 14. juni forlot ekspedisjonen ekspedisjonen. Den 10. august hadde man nådd fjordens Nilsson, som hadde ført fartøyet året før. København med følgende vitenskape-

122 123 lige stab: tet at de skulle stoppe opp noen dager og Løytnant Carl G. Amdrup, ekspedisjons- fortsette å undersøke området. I løpet av leder. tre dager hentet man en mengde marint Magister Nic Hartz, paleobotaniker. fossilmateriale ombord, bl.a. muslinger, Magister Ch. Kruse, botaniker. snegler, krabber og en haitann. Denne Doktor H. Deickman, lege, ornitolog og innleiringen ble fastslått til å stamme fra entomolog. de eldste delene av tertiærtiden. Den 21. Kandidat S. Jensen, zoolog. juli på kvelden dro Amdrup med under- Premierløytnant J.A. Koch, geodet. kanonør A. Jakobsen, smeden Nielsen E. Ditlevsen, kunstner. og styrmann Mikkelsen Løht avgårde i Dosent Otto Nordenskjöld, geolog. en 18 fots jolle med navnet Agga II før å utforske kysten ned til Angmagsalik, der Førstestyrmann, islos og befalhaver i de senere skulle møtes igjen. Knapt hadde løytnant Carl G. Amdrups fravær var de gitt seg i vei før de gjenværende fant en V. Kjøller. 38º C varm kilde på Henry Land ved Kap Dalton, et funn som på disse breddegrader Den 25. juni ankom ekspedisjonen Jan ble betraktet som en sensasjon. Mayen. Der gjorde botanikerne en vellyk- Om natten den 21.-22. juli seilte An- ket innsamling og fant 10 nye dekkfrøete tarctic inn gjennom Hurry Inlet og gikk planter. Den 28. juni om kvelden ble kur- på grunn. Det drøyde helt til den 26. juli sen satt mot nordvest og noen timer senere før de kom løs og kunne fortsette ferden. møtte de pakkisen. Amdrup og Kjøller I munningsområdet av Scoresby Sund byttet på å dirigere fartøyet gjennom og langs Liverpoolkysten gjorde ekspe- råkene fra tønna. Tidvis måtte de presse disjonen rike funn av plantefossiler og fram fartøyet ved å kile det inn mellom Nordenskjöld innsamlet et rikt materiale isflakene og skyve flakene unna. Den 11. for å utarbeide et geologisk kart over juli kunne ekspedisjonen ankre opp under denne del av Østgrønland. Koch kartla land ved Pendulumøyene. kysten helt opp til Davy Sund. I henhold Mellom 14. og 18. juli styrte ekspe- til de opprinnelige planene seile Antarctic disjonen sørover for å komme til sitt den 1. september ut fra Grønland med arbeidsområde på sørsiden av Scoresby destinasjon Dyrefjord på Island for å ta Sund. Mens Amdrup lastet om for å ombord nytt kull og å sende og hente post. fortsette med en mindre båt gikk Nor- Deretter gikk ferden til Angmagsalik før denskjöld i land ved Kap Dalton. Over det å hente løytnant Amdrup. mørke basaltbeltet på 300 meters høyde Amdrup og hans tre kamerater ankom “Antarctic” i isen utenfor Grønlands østkyst på Amdrupsekspedisjonen 1900. fant han en innleiring av leirskifer og Angmagsalik den 2. september etter å ha sandstein. Da Nordenskjöld kom tilbake kartlagt 500 km kyst i løpet av 43 dager. 1898-1900 var et ledd i Danmarks store Gradmålingsekspedisjonen 1901 ombord hadde han lommene fulle av Den 11. september ankom Antarctic og nasjonale arbeid med å kartlegge den forsteininger av krabber og andre sjødyr. 18. september gikk den samlete ekspe- utrolig store kolonien Grønland. Da Otto Nordenskjöld kom tilbake fra Funnet var så interessant at Hartz, som disjonen til sjøs og ankom København Amdrups ekspedisjon til Grønland ar- hadde tatt kommandoen ombord beslut- 4. oktober. Amdrup-ekspedisjonene beidet han med sine langt fremskredne

124 125 planer om en antarktisekspedisjon. Et- Vitenskapelig assistent Johannes Ehlers. målinger ved Tommelpynten og Svart- sørover og ville avsperre hele den nord- tersom Amdrup ikke lenger hadde behov berget. Etter mye besvær klarte Rubin lige kysten. Den 8. september passerte for fartøyet Antarctic fikk Nordenskjöld Ekspedisjonen forlot Tromsø den 7. å komme fram til Lovénberget fra Lom- de Magdalenefjorden og kunne samme allerede i november kjøpe det meget juni 1901, og tre dager senere hadde den fjordens innerste del. Han kom ikke helt kveld anløpe Krossfjorden for å ta noen rimelig av Carlsbergfondet og betalte Sørkapp på Spitsbergen i sikte. Ferden frem til der hvor det gamle signalet sto, fotografier. Her gjorde fartøyet en lett bare 25000 svenske kroner. Hans danske fortsatte nordover langs vestkysten til men måtte sette opp et nytt en km unna og grunnstøting mot en slett klippe. Antarctic venner ville med denne lave pris støtte nordvesthjørnet. Her ble et parti landsatt foreta nye målinger. Den 17. august var gled av skjæret uten skader eller lekkasje, hans antarktisekspedisjon. Raskt etter på den nordlige del av Norskøya for å de tilbake. Under tiden hadde von Zeipels men grunnen ble tegnet inn på kartet kjøpet ble Nordenskjöld medlem i KSSS gjøre pendelobservasjoner på samme gruppe kommet tilbake ombord den 9. innen ferden gikk videre sørover. I kraftig og han lot Antarctic bli registrert i samme punkt som Sabine gjorde sine målinger august ved Kapp Fanshawe. Antarctic nordvestlig vind gikk det unna og Sør- selskap. i 1823. Ettersom isen hindret en fortsatt stevnet nå nordover og lyktes etter diverse kapp ble passert den 10. september og ek- Under forberedelsene til Antarktis- seilas østover vendte ekspedisjonen sør- isproblemer å ta seg inn i Sorgfjorden spedisjonen anløp Tromsø 14. september ekspedisjonen søkte Otto Nordenskjöld over og rundet Sørkapp på vei østover. I der gradmålingsekspedisjonens overvin- på morgenen. Samme kveld etter et møte et bidrag på 35000 kroner fra Kungliga Storfjorden møtte de det russiske ekspe- tringshus var blitt oppført i 1899. Her lå med russerne, fortsatte ferden sørover og Vetenskapsakademien i Sverige, men disjonsfartøyet Bakan. Etter møtet styrte det 100 tonn kull hvorav halvparten ble Trondheim ble anløpt den 18. september. dette ble avslått med begrunnelsen at begge fartøyer nordover til Storfjordens tatt ombord i løpet av noen dager. Samti- Her forlot vitenskapsmennene Antarctic ekspedisjonen var for farlig og at de nordligste del den 22. juli 1901. Antarctic dig besteg Rubin det nærliggende fjellet for å ta toget videre til Stockholm. Tross tiltenkte ekspedisjonsmedlemmene var klarte i sterk medvind og med full mas- Heclahuken for å gjøre målinger. Den 27. de ekstreme isforholdene dette året hadde for unge og uerfarne. Det var et uventet kin, som første fartøy å seile gjennom august var samtlige tilbake ombord og et gradmålingsekspedisjonen lykkes i å sette tilbakeslag og Nordenskjöld fikk store det farlige Heleysundet med sin kraftige nytt forsøk ble gjort for å komme frem opp alle planlagte varder til opp til 80º 20’ økonomiske problemer med å gjennom- strøm mellom Barentsøya og Spitsbergen. til de nordligste målepunktene blant Sju- N, og gjennomført alle målinger opp til føre en ekspedisjon. Da forespørselen Ekspedisjonens formål var nå å sette opp øyane. Isforholdene var svært vanskelige den nordlige del av Hinlopenstretet. Bare kom om å få leie hans nylig innkjøpte signaler på et antall fjelltopper på begge dette året med fast ubrutt pakkis nord for en halv grad av nettet opp til Sjuøyane fartøy Antarctic til den svensk-russiske sider av Hinlopenstretet for å måle opp Lågøya. Det var bare for ekspedisjonen gjensto å gjennomføre. gradmålingsekspedisjonen sommeren et triangelnettverk. Det tok mye tid og å vende om, og med en del strev klarte Den 26. september 1901 ankom kap- 1901, så han seg av økonomiske grunner krevde mange bærere for å få opp in- den å ta seg inn i Murchinsonfjorden. Der tein Gyldén med Antarctic til Gøteborg tvunget til å godta tilbudet til tross for at strumentene, bygge varder og sette opp besteg von Zeipel og Rosén Celsiusberget der Otto Nordenskjöld ventet utålmo- antarktisekspedisjonen da ville bli et par signalmaster. den 28. august og klarte å gjennomføre dig. Han hadde tenkt å reise videre til måneder forsinket. Den 26. juli 1901 styrte Antarctic en polhøydesbestemmelse og komplet- Antarktis på denne tiden, men fartøyet Til gradmålingsekspedisjonen i 1901 videre nordover mot Wahlenbergfjorden. tering av vinkelmålinger som var utført hadde en del mindre skader som måtte ble kaptein i den svenske marinen Hans Fjorden var noenlunde isfri, men fartøyet tidligere. Den 31. august hadde ekspedi- repareres. Fartøyet gikk omgående i dokk Olof Gyldén utnevnt til befalhaver og måtte ri av en kraftig storm. Den 28. juli sjonen rukket å bestige to nye punkter på på Lindholmens verft for å gjennomgå et professor Gerard de Geer til vitenskapelig gikk Antarctic ut i Hinlopenstretet for å Krossøya og Forsisustoppen. Arbeidet grundig ettersyn. leder. De øvrige forskerne var: ta seg over på vestsiden til Lovénberget. var avsluttet den 5. september men en Antarctics dramatiske historie på den Isen satte seg da i bevegelse og omslut- nordvestlig storm tvang dem til å søke ly Svenska Sydpolekspedisjonen 1901- Geodet Per Gustaf Rosén. tet skipet, som i fire døgn drev hjelpeløst i Sorgfjorden. Den 7. september kunne 1903, ledet av dosent Otto Nordenskjöld, Geodet Karl Rosén. med isen sørover. De drev tett forbi øyer de gå ut men fant at Hinlopenstretet var kommer til å bli behandlet i neste utgave Geodet Tryggve Rubin. og holmer men heldigvis uten å bli ska- stengt sørover. Med et nødrop lyktes de å av Polarboken. Geodet Edvard Hugo von Zeipel. det. Først den 1. august kom fartøyet løs ta seg vestover forbi Verlegenhuken innen Geolog Nils Conrad Ringertz. og kunne arbeide seg tilbake for å hente pakkisen slo igjen bak dem. Isblinket Lege Johan Torgersud. landpartiene som nå var ferdige med sine nordover tydet på at polarisen var på vei

126 127 Takk Overvintringsfangsten i økologisk og En stor takk til Gunnar og Øivind Stener- kulturteoretisk perspektiv: sen som har lagt ned stor innsats og energi i å hjelpe meg med detaljopplysninger om – fangstfeltet som kulturlandskap Antarctic´s tidligste historie. Av Gustav Rossnes Litteratur

Andersson, J.G. 1944 – Antarctic. Saxon-Lind- Gustav Rossnes (født 1949) er mag- Deler av det nordlige Isfjorden utgjør ströms Förlag AB, Stockholm. ister i etnologi, og arbeider som Nordfjorden fangstfelt. I perioden 1895- seniorrådgiver ved Riksantikvaren 1945 ble dette feltet benyttet i 21 over- Bull, H. J. 1896. The Cruise of the Antarctic to the innen fagfeltet tekniske og industri- vintringssesonger. Det er dermed en av South Polar Regions, Edward Arnold, London. elle kulturminner. Han har tidligere de mest benyttete fangstfelt på Svalbard. A. G.Nathorst 1900. Två somrar i norra ishavet, vært kulturvernleder for Svalbard og Til sammenligning kan nevnes at i samme Beijers Bokförlag AB, Stockholm. Jan Mayen 1983–90, og jobbet flere periode ble et gjennomsnitts fangstfelt på sesonger med feltundersøkelser for Svalbard bare benyttet til ti overvintrin- Thorén, R. 1979. Svenska arktiska expeditioner Sysselmannen på Svalbard, og med ger. I etterkrigstiden ble Nordfjorden be- under 1800-talet. Marinlitteraturföreningen nr 66. feltarbeid i Antarktis for dokumen- nyttet sporadisk fram til permanent bruk Privat kommunikasjon med Gunnar “Antarctic” i Lindholmens dokk i Gøteborg etter tasjon av hvalfangststasjoner på Sør- fra 1978. Feltet er derfor en av de mest Stenersen, Kristiansand. tilbakekomst fra gradmålingsekspedisjonen til Georgia og Deception Island. benyttede fangstlokalitetene på Svalbard, Svalbard i 1901. med en sannsynlig tilgang på viltressurser Innledning godt over gjennomsnittet. I det følgende vil jeg benyttet Nord- Denne artikkelen vil belyse overvin- fjorden fangstfelt som eksempel for å vise tringsfangstens tilpasning til rammebetin- sammenhengen mellom kulturminnene gelsene som Svalbards natur og dyreliv og naturressursene i området. Denne gir. For å gjøre dette må en analysere analysen etablerer enkle, men relevante fenomener som relaterer seg til selve data om fysiske relasjoner på fangstfeltet; fangstvirksomheten, de naturgeografiske som forholdet mellom lokaliseringen av forutsetningene og det biologiske ressurs- fangststasjonene og ulike faunakonsen- grunnlaget for overvintringsfangsten. trasjoner. Hvis en kan belegge at det er fangstfelt med lettest tilgang til størst mulig fangst- Topografi, klima, økosystemer og potensiale som er hyppigst benyttet, vil ressursfordeling overvintringsfrekvensen på et fangstfelt være en indikasjon på områdets biolo- Landskapet rundt Nordfjorden preges giske produktivitet. Det vil imidlertid av alpine, og ofte karakteristiske platå- være andre forhold som også kan ha en formete fjellformasjoner i flattliggende viss betydning, såsom lokalitetens belig- sedimentære bergarter. Det er imidler- genhet i forhold til transportmuligheter, tid lett framkommelige strandflater fra “Antarctic” i pakkisen utenfor Øst-Grønland den 2. juli 1899. atkomst uten ishindringer mm. Ekmanfjordens østside og ut mot Kapp

128 129 Thordsen. renget utvidet mot sørvest. Fangstfeltet lokalitetene viktige som raste- og myte- hvileplass på kalvis som det kan være Områdene inn mot Nordfjorden og strekker seg nå fra Bohemanflya til områder for gjess. rikelig av foran brefrontene. Ekmanfjorden grenser opp mot den indre Skansbukta, og består av to fjordarmer Den østlige delen av området er i stor Et område med åpent vann i vinter- og fjordsonen som er den varmeklimatisk med de tre slettelandskapene Boheman- grad isfri, mens det på vestsiden er større vårsesongen (polynia) vil også ofte skape gunstigste delen av den mellomarktiske flya, Blomesletta og Kapp Wijk. Det siste utløpere ned i sjøen fra bresystemene i grunnlag for konsentrasjon av dyrelivet. tundrasonen. Lavlandsområdene i indre området er våtmarkspreget. Men også innlandet av Oscar II Land. En slik polynia ligger ved innløpet til fjordsone har en større andel av produk- Bohemanflya og Blomesletta har relativt Ekmanfjorden og Dicksonfjorden Dicksonfjorden, der de sterke tidevanns- tiv vegetasjon enn andre biogeografiske rik vegetasjon og komplekser av tjern og har stabil fjordis vinterstid, og er derfor strømmene som er knyttet til Bockban- soner eller subsoner på Svalbard. vann som gjør dem til gode tilholdssteder gode kaste- og hvileområder for ringsel ken, holder vannet åpent store deler av På midten av 1980-tallet ble fangstter- for vadere og vannfugl. Samtidig er disse (snadd). Isområdene foran fronten på vinterhalvåret. Wahlenbergbreen er identifisert som et Nordfjorden har et par større hekkeko- spesielt viktig kasteområde. Samtidig lonier av sjøfugl. Polarlomvi holder til i som snadden tiltrekkes av mulighetene Tschermakfjellet, mens havhest holder til for å grave kastehuler i snøfonnene på den i fjellsidene langs østsiden av Dickson- og oppbrutte isen foran brefronten, tiltrekker Ekmanfjorden. kasteplassene rev på grunn av mulighe- Sjøfuglkoloniene danner sitt eget, lo- tene for å få tak i nykastete selunger. kale økosystem. Gjødslingen fra fuglene Forholdene ved brefrontene spiller gir grunnlag for en kraftig vegetasjon. I også en rolle for andre dyrearter. Ved at sørvendte fuglefjell tiner det tidlig, og brefronten trykker på fastisen, sprekker disse områdene blir derfor viktige som denne opp og danner råker. Når storkob- rasteplasser for gåseflokker på vårtrek- ben om våren søker inn i fjordene, kan ket. Rype hekker og beiter også på disse den derfor komme til og dra nytte av den lokalitetene visse tider av året. Men størst oppbrutte fastisen som hvileplass, med betydning har fuglefjellene som matkam- fluktmulighet ned i råkene. mer for den lokale revebestanden. Her kan Ferskvannsavsmelting fra breer kan rev finne døde fugler, egg og unger - det skape en lokal «upwelling» med blan- siste særlig når polarlomviungene slipper ding av næringsrike vannmasser til øvre seg ned ura under fjellet ut på sensom- lag. Enkelte breer har smeltevannselver meren. I tillegg til mat for valpekullet, under seg. Ferskvannet kommer da ut i legger reven også bytte fra fuglefjellet i dypere saltvannslag og stiger opp pga depoter til bruk under trangere tider i løpet mindre tetthet. Hvis det bare er overfla- av vinteren. Ellers er rype og gås viktige teferskvann som flyter ut fra breen, vil byttedyr for reven. effekten bli langt mindre. Ferskvannet Polarrev i kjønnsmoden alder er ter- lammer delvis en del av organismene i ritoriell og er knyttet til hi i hjemme- sjøen (plankton og krepsdyr) slik at næ- området for valping og skjul gjennom ringssøket blir lettere for fisk og sjøfugl. hele året. Yngre rev streifer i større grad. Tilstrømmingen og konsentrasjonen av Tidlig i sesongen kommer fangstutbyttet polartorsk på slike lokaliteter tiltrekker fra den lokale bestanden. Senere blir rev Nordfjorden fangstfelt – topografi og stedsnavn (Kilde: Norsk Polarinstitutt/Gustav i sin tur sel. Når fastisen og drivisen er på næringsvandring fra andre territorier Rossnes). borte, foretrekker selene dessuten å ha utsatt for fangst. Hvis det setter drivis

130 131 mot land, kan det komme en bølge av Har båret op fra stranden ny forsyning rev inn i området. Disse har fulgt etter av ferskvansis. Vi har flere ganger båret isbjørn ute på havisen for å dra nytte av op forsyning av ferskvandsis, men den selåtsler etter bjørnens jakt. På land holder har tinet op i det milde veir vi har havt. reven seg hovedsakelig i fjæresonen på Her ser da ut til at blive mildere for næringssøk. vert år som går (Oxaas, Dagbok 1938- Sjøfugl har blitt benyttet både til mat 39:13.12.38). og felleåte. Dunen fra ærfugl har imid- lertid størst økonomisk betydning. De Årssyklus - fangstressursenes nærmeste ærfuglkoloniene i området er periodisitet på Gåsøyane ved innløpet av Sassen- og Billefjorden og på Tvillingholmane ved En grunnleggende rammebetingelse for Bohemanneset. næringsvirksomheten er økonomi, da Rekved er en viktig ressurs; både som overvintringsfangsten på Svalbard hele ti- brensel og til produksjon av lemfeller – i den har vært en kommersiell, fluktuerende noen grad også som byggemateriale. næring. I tillegg har forvaltningsbestem- Oseanografiske forhold, topografi og melser gjennom jaktforskrifter og fred- Årssyklus/ressursperiodisitet Nordfjorden fangstfelt. dominerende vindretninger avgjør hvor ning av dyrearter virket regulerende på I tillegg til at reinsdyrstammen var tømmeret driver i land. Ved Kapp Wijk fangsten. Ulike ressurser eller dyrearter Gås ble tidligere kun skutt til eget for- utryddet på fangstfeltet, ble rein fredet er det en meget god rekvedstrand med har derfor hatt varierende økonomisk be- bruk både på vår- og høsttrekket. Perioden allerede i 1925, og var således ingen store mengder rekved, samt i bukten vest tydning gjennom tidene, og følgelig blitt reguleres nå av jaktforskriftene. Med ressurstilgang for Oxaas. I nyere tid har for Kapp Smith. utnyttet i forskjellig grad. Men hovedmo- motorbåt har Soleim hurtig og effektiv fangstfolk fått innvilget kvote på to til fem Ferskvannsforsyningen kan være mentet i den økonomiske tilpasningen har forbindelse og avsetningsmuligheter for dyr til proviant. For Soleims del har disse problematisk fra det begynner å fryse likevel vært tilgjengelige ressurser. fangst i Longyearbyen. Gås er derfor for dyrene blitt jaktet i Sassen. om høsten til det blir tilstrekkelig med Utnyttelsen av de ulike ressursene er dette fangstfeltets vedkommende blitt en Sel ga i sin tid både spekk og skinn for snø for vannsmelting utpå vinteren. Nå preget av en markert periodisitet. De er kommersiell ressurs. salg. Det er nå ikke marked for spekk, og løses problemet ved å lagre tilstrekkelige tilgjengelige, eller har en slik kvalitet at Forekomsten av rype varierer fra år til skinnprisene har i senere år vært minima- mengder vann i plasttønner. Tidligere de bare kan jaktes i bestemte perioder år. For Oxaas gikk rype først og fremst til le. Men Soleim skjøt årlig atskillige sel til hadde brefrontene større betydning. av året. Overvintringsfangstens ulike eget konsum og som åte i revefellene. So- hundemat for hundespannet han benyttet Ilanddrevet kalvis ble berget lengre virksomheter i løpet av de forskjellige leim har dessuten mulighet for avsetning til transport fram til rundt 1988 da han opp på stranden og benyttet som fersk- årstidene får derfor form av en syklus. av fangsten i Longyearbyen. Det er derfor gikk over til snøscooter. Etter denne tid vannslager, selv om dette ikke alltid var Årssyklusen, intensiteten og om- en viktig ressurs, selv om jaktutbyttet kan har jakten på sel vært ubetydelig. uproblematisk: fanget av ulike aktiviteter er imidlertid veksle sterkt fra sesong til sesong. Oxaas sanket dun hovedsaklig på ikke konstant, både av markedsmessige Med ovenfor nevnte variasjoner i ut- Forlandsøyane. Etter at ærfuglen har vært Da her ligger endel isfjellis langs stran- årsaker og på grunn av personlige valg nyttelsesgrad in mente, er periodisiteten fredet siden 1963, har det fra slutten av den har jeg idag berget op endel til og tilgjengelig teknologi. Dette kommer og utnyttelsen av sentrale ressurser på 1980-tallet blitt gitt dispensasjon for san- ferskvand. klart fram hvis en sammenligner utnyttel- Nordfjorden fangstfelt framstilt i diagram king av ærfugldun etter hekketidens slutt. sesmønsteret til Arthur Oxaas i mellom- over årssyklus (se ovenstående figur). Ærfuglkoloniene på øyene i nærheten av Har også idag samlet is så man nu skulle krigstiden med situasjonen i nyere tid for Av diagrammet kan en se at det er fangstfeltet har derfor igjen blitt en mulig have til det lysner (Oxaas, Dagbok 1936- Harald Soleim, nåværende fangstmann på sensommeren og høstmånedene som inntektskilde. 37:19. og 20.11.36). Nordfjorden fangstfelt. kan være den mest hektiske perioden

132 133 i året. I tillegg til å disponere tid til de simere mulighetene for fangstutbytte, jaktbare artene når de er tilgjengelige, er gjaldt det å ha feller på vindeksponerte det dessuten en god del arbeid forbundet steder langs strandbrinken over hele ut- med forberedelser til fangsten og etterar- strekningen av fangstfeltet. Oxaas gikk til beid på byttet. fots eller på ski og fangstet hovedsakelig Revefellene blir som regel klargjort fra Kapp Nathorst på østsiden av Dick- (NB ikke oppsatt) ute i terrenget rundt sonfjorden til Skansbukta i Billefjorden. midten av september – før frosten fryser Tidvis hadde han en medhjelper som fellene og fellesteinene fast i bakken. fangstet fra vestsiden av Dicksonfjorden, Flåing av rev og stell av pelsene krever rundt Blomesletta og inn østsiden av tid ut over vårparten. Likeså avspekking Ekmanfjorden. og oppbevaring av selskinn som skulle gå Harald Soleim har organisert fellerøk- til eget bruk eller salg. ten over det vidstrakte fangstfeltet i tre Etter dunsankingen på øyene gjenstår runder. En rundtur går fra hovedstasjonen det mye arbeid med dunen. Etterarbeidet på Kapp Wijk, innover vestsiden av Dick- blir som regel utført ved hovedstasjonen, sonfjorden til Kapp Nathorst ved utløpet og består av tørking og grovrensing. av Nathorstdalen, fra Tåkefjell over til Sanking av rekved til brensel er også Kapp Smith og videre langs østsiden av arbeidskrevende. Om sommeren blir tøm- Blomesletta ut til Kapp Wærn og over merstokkene satt i reis på strendene for å isen tilbake til hovedstasjonen. På denne tørke. Noe blir fraktet til de forskjellige turen kan det legges inn en runde over stasjonene i båt, men den letteste måten Blomesletta til Tolmodbukta i Ekman- er å transportere rekveden på slede når fjorden, via Coraholmen til bistasjonen det har falt tilstrekkelig snø. innenfor Flintholmen og retur via Kapp I løpet av sommeren/høsten må også Wærn til hovedstasjonen. bistasjonene ha tilsyn for eventuell istand- En annen tur går fra Kapp Wijk over setting – eller det må bygges nye. Videre til Sveaneset nord for brefronten av Svea- må hyttene utstyres med proviant, parafin breen, forbi Muslingodden og bistasjonen og brensel. ved Draugen nordøst på Bohemanflya til Ratangen ved Borebukta. Deretter går Nordfjorden fangstfelt. Kart over fangststasjoner og ressursfordeling. den til Bohemanneset, nedover østsiden Fangsten n = hovedstasjon, p= bistasjoner benyttet av Harald Soleim, l = tidligere fangststasjon, av Bohemanflya og over fjordisen tilbake  (med innvendig triangel) = russisk fangststasjon. D = dun/ærfuglkoloni, G = gåselokalitet, Det er mange faktorer både av klimatisk til hovedstasjonen. H = havhestkoloni, K = kobbelokalitet, Pl = polarlomvikoloni, R = rekvedstrand, Ry = og biologisk art som påvirker fangsten Den tredje ruten går fra hovedstasjonen rypeterreng, S = snaddlokalitet (ringsel); hvile- og kasteområde, — (linje) = rundturer for og mulighetene for fangstutbytte. Her langs land til Skansbukta og retur. fellerøkt under vinter fangsten på polarrev. skal det fokuseres på utnyttingen av de Med hundespann kunne hver runde rundene med fellerøkt må derfor gjøres På barmark er dette et par timers gange. viktigste ressursene og organiseringen av ta rundt 3 dager – avhengig av vær – og unna i forhold til månefasene. Værforhol- Men med røkt av feller (ivaretakelse av fangstvirksomheten gjennom året. føreforhold. Med snøscooter kan samme dene avgjør imidlertid hvor regelmessig dyr som har gått i fellene, oppsetting og Det er fellefangsten etter rev i vinterse- turen nå gjøres unna på én dag. oppfølgingen av fellefangsten kan bli. kontroll av fellepinner og åte) kan ter- songen som medfører den mest utstrakte I mørketiden er det skiftesvis månelys Fangststasjonene ligger i en avstand renget mellom hyttene representere en og ekstensive virksomheten. For å mak- og mørke i 14-dagers intervaller. De tre fra en til halvannen mil fra hverandre. dags arbeid. Det vil avhenge av vær- og

134 135 føreforhold og fellenes tilstand hvor hur- Jakten på kortnebbgås foregår over hele Roede imorges til småholmen ved Kap på et naturlig knutepunkt for et fangst- tig framdriften går, og om en kan hoppe området ved Nordfjorden. Wærn. Det er en fin liten holme, men lide system i Nordfjorden, Dicksonfjorden over en stasjon og dra videre til neste for Brensel og trevirke finnes i tilstrekke- fugl der. Fant 24 ægg som var brukbare og Ekmanfjorden. Inntektene kommer fra overnatting. Selv om enkelte hytter ikke lige mengder innen en kilometer langs (Oxaas, Dagbok 1938-39:28.06.39). salg av reveskinn, gås, rype og dun. Gås, blir benyttet regelmessig til overnatting rekvedstranden nordvest for hovedsta- rype, sjøfugl, svalbardrein og sel går til under fellerundene, har de funksjon som sjonen. I tillegg supplerer Soleim vin- Skjød 17 ærfugl 3 havhest og 1 Rype [på eget konsum. hvilebu og nødly. terforsyningen av brensel med kull fra rotur fra Hagahytta til Kapp Wijk]. Den mest tid- og energikrevende virk- Etter at fellefangsten var over, begynte dagbruddet ved Bohemanneset. Dette somheten er revefangsten i vinterhalvåret jakten på sel. Den foregikk på fjordisen unnagjøres som regel på en dag. På grunnen i Diksen [Bockbanken] var som innebærer transport over store strek- mellom Kapp Wijk og Sveaneset og ved Vannforsyningen i sommerhalvåret der flere hundrede overgang stegg, men ninger over hele fangstfeltet. Reinsdyr- råken over Bockbanken. Hundespannet kommer fra en bekk 50 m nord for hoved- den var svært sjy. Skjød 8 stk. (Oxaas, jakten og dunsankingen skjer utenfor det ble benyttet under jakten for transport av stasjonen. Da bistasjonene er beregnet for Dagbok 1939-40:04.10. og 12.10.39). ordinære fangstområdet, og transporten fangsten. Under kobbejakten senere på vinterbruk, er de ikke spesielt lokalisert foregår hurtig med motorbåt. Sel jaktes våren og sommeren ble det benyttet båt på med hensyn til ferskvannstilgang. Finder et og annet Terneægg på stranden. fra båt vår og sommer ved Sveabreen og turene over mot brefrontene på vestsiden Sjøfugl ble benyttet både til mat og De er små men god. 3 stk er passende Sefströmbreen som ligger i en avstand av av fjorden. Seljakten var organisert som felleåte. Polarlomvi er tilgjengelig i hek- til frokost (Oxaas, Dagbok 1938-39: 2-2,5 mil fra hovedstasjonen. De øvrige dagsturer ut fra Kapp Wijk. kekolonien i Tschermakfjellet, havhest er 22.06.39). ressursene er det hovedsakelig tilgang Rypejakten kan også gjennomføres lett å skyte når den kommer i glideflukt til på dagsturer innenfor en omkrets på som dagsturer fra Kapp Wijk. Rypeterren- langs strandbrinkene, og i polyniaen ved Da det idag var træk av havhest som fløi rundt en mil. get er oppe på platåene av Kongressfjellet Bockbanken er det som regel store an- in fjorden, sjød jeg endel (Oxaas, Dagbok Tufter etter den russiske fangstvirk- og Tschermakfjellet tidlig på høsten. Etter samlinger av sjøfugl. Særlig på vårparten 1939-40:13.04.40). somheten er registrert på Kapp Wijk, hvert som snøen legger seg nedover fjell- var havhest og alkefugler et velkomment Kapp Smith, Bohemanflya og i Tolmod- sidene, følger rypeflokkene overgangsso- ferskmattilskudd. På Kapp Wijk er det lett Skjød 20 havhest til målbruk (Oxaas, bukta. Dette viser den lange tradisjonen nen mellom snø og barmark og har tilhold tilgang på gås i trekktiden: Dagbok 1939-40:29.04.40). og samme type forståelse og vurdering på strandflatene om vinteren. av viltforekomster og lokaliseringsmes- Dunsankingen og jakten på sval- Det var meget gås som beitet ved huset. Skjød nogle Teister til målbruk, Eder sig strategiske valg for ressursutnyttelsen bardrein foregår utenfor det regulære Det ser da ut som den er på det rene med fuglen er for sky til at komme på hold som ligger bak etableringen av fangstsys- fangstterrenget – på såkalt utvidet terri- at kvinder ikke er farlige. Da jeg kom holt med robåt (Oxaas, Dagbok 1936- temene i området. torium. Transporten foregår med båt. Det den sig på avstand. Da vi jo enda har 14 37:01.09.36). kan som regel klare seg med en dagstur alker ijen, og 2 spander med stekte kjød- Fangstfelt - kulturlandskap? for å skyte rein i Sassen. Dunsankingen kaker av kobbekjød, så er da Gåsen trygg Var ute i Fuglefjellet og skjød 32 Alker på Gåsøyane etter at hekkingen er over (Oxaas, Dagbok 1938-39:12.06.39). [polarlomvi] (Oxaas, Dagbok 1938- Naturen på Svalbard oppfattes og omtales kan ta en ukes tid, med innkvartering i 39:02.05.39). ofte som «uberørt», og i miljøvern- og telt. Oxaas drev egg- og dunsanking på Andre arter hadde også en viss betyd- forvaltningssammenheng fokuseres det Forlandsøyene, og bygde gamme i 1937 ning for variasjon i kostholdet: Gjennomgangen ovenfor og kartet i stor grad på de naturgeografiske egen- på den nordligste av øyene (Nordøya) for over ressursenes fordeling i landskapet skapene i forbindelse med forskning og innkvartering under oppholdet. Roede in til øren og på sandbanken i viser i hvor stor grad hovedstasjonen på estetisk/visuell opplevelsesverdi: Soleim driver gåsejakten mer intensivt lagunen. Fant 19 ærfugleegg, så det Kapp Wijk er strategisk plassert i forhold Selv om menneskenes bruk av Sval- enn det Oxaas i sin tid gjorde, da det med blir da av smak (Oxaas, Dagbok 1938- til lettest og mest mulig effektiv tilgang bard nesten strekker seg over en 400 års- motorbåt er mulig å transportere fangsten 39:16.06.39). til vesentlige ressurser for livsopphold og periode, er naturen fremdeles i all hoved- raskt til Longyearbyen for avsetning. fangstutbytte. Stasjonen ligger plassert sak preget av store og sammenhengende

136 137 områder med tilnærmet uberørt villmark. dannende» element. som en menneskegruppes ideer, verdier, felt er derfor uttrykk for fangstfolkenes Svalbard representerer en betydelig del Kulturlandskapet oppfattes altså regler og normer. kulturelle forståelse av egenskaper av Norges og Europas siste uberørte som kulturens manifestasjon i naturen Kulturlandskapsbegrepet benyttet ved naturmiljøet, og fangstteknologien villmark, og er i så måte en uvurderlig der kulturminnene ligger i forskjellige ut fra dette perspektivet, utpeker ikke (bygninger og fangstinnretninger) kan miljøskatt som naturarv for kommende landskaps- og miljøtyper som mennes- eksplisitt spesielle landskapstyper, men oppfattes som ledd i en systematisk generasjoner. Med unntak av virksomhet keskapte produkter. omfatter kulturaspektet i naturen. Be- handlingsrekke for å realisere kulturelt i de faste bosetningene, er det ikke gjort Ved sin kulturbestemte atferd og øko- grepet avgrenser eller definerer altså betingete målsettinger for å sikre seg et større naturinngrep på øygruppen. nomiske aktivitet har mennesket innvirket ikke mengden eller omfanget av ulike levebrød. Avslutningsvis vil de registrerte spo- på landskapet gjennom høsting, jordbruk påvirkninger eller menneskeskapte fy- Med hovedstasjon og bistasjoner som rene etter menneskelig virksomhet i en og industrivirksomhet. Landskapet blir siske manifestasjoner eller fenomener i utgangspunkt, foregikk det en ekstensiv del av denne «uberørte» villmarken på indirekte et kulturprodukt gjennom slike forhold til naturen, men er rettet mot den ressursutnyttelse, og fra disse basene ble Svalbard bli behandlet i et kulturteoretisk prosesser. kulturbetingete forståelsen av miljø og arealene organisert og utnyttet. Basene perspektiv for å belyse relasjonene mel- Disse prosessene innebærer fysisk omgivelser. Ut fra en slik forståelse gis representerer «levebrødsposisjoner», dvs. lom natur og kultur. påvirkning av naturen, og er mulige å natur og landskapselementer en «kulturell lokaliteter hvor en fangstmann eller et observere. Kulturlandskapet kan derfor ladning». Naturen blir i seg selv kultur- fangstparti kunne nå de ressurser som var Kulturlandskapet – begrepsbruk karakteriseres ut fra funksjoner og fysiske bærende som kulturelt landskap – det nødvendige for livberging og økonomisk virkninger i landskapet, dvs. omfang mentale eller kognitive landskap. utbytte. Levebrødposisjonenes antall og Begrepet «kulturlandskap» benyttes i og karakter av menneskelig påvirkning distribusjon gir i stor grad kulturland- mange forskjellige sammenhenger, og og økologiske prosesser. Urlandskapet skapet dets grunnleggende karakter. får følgelig ofte ulikt betydningsinnhold. og det urbane landskapet representerer Det mentale landskap Mellom disse punktene i landskapet vil Ulike oppfatninger og kategoriseringer ytterpunktene av en skala knyttet til ob- Menneskets bruk av naturressursene en kunne finne viktige forbindelseslinjer av forholdet natur-kultur skal kort om- serverbare kriterier av materiell karakter. påvirker og former landskapet; arten av som knytter sammen ulike funksjonelle tales her: På Svalbard er de aktuelle typene natur- utnyttelse påvirker samtidig forståelsen og økologiske systemer. Arealkategori: kulturlandskapet som landskap (villmark) med menneskelig av naturen. I et slikt perspektiv kan de materielle avgrensbart i forhold til naturlandskapet påvirkning totalt dominert av naturlige Det før-industrielle landskap var levningene etter fangstvirksomheten opp- (horisontal orientering – romdimen- komponenter i landskapet og teknifisert et produksjonslandskap. Bonden og fattes som «økologiske indikatorer» som sjon). landskap etter bergverksdriften. fangstmannen måtte ha kunnskap og sier noe om egenskaper ved landskapet. Kronologisk kategori: et utviklings- evne til å tolke, klassifisere og utnytte Videre utgjør de kilder til vår forståelse stadium og en landskapstype yngre enn det lokale økosystem; hver økonomisk av menneskets evne til å overleve under urlandskapet, typologi (inndeling i typer) Kulturbetingete forestillinger om aktivitet hadde sine egne referanseram- marginale forhold ved å kunne tolke og langs en tidsakse (horisontal orientering naturen mer eller måter å se og lese landskapet forholde seg til naturen i kraft av sin kul- – tidsdimensjon). Landskap, naturmiljøer og kulturminner på; gjennom et kulturelt filter eller som turbetingete kunnskapskapital. Menneskeskapte komponenter i land- blir tolket av personer som opplever dem. et mentalt kart. skapet: menneskelig påvirkning ligger Oppfatningen og forståelsen gis av den Språkbruken avspeiler fangstmannens «oppå» naturlandskapet (vertikal orien- enkeltes kunnskaps- og erfaringsbak- landskapsorientering og oppfatning av tering). grunn. De fysiske formene får derved produksjonsegenskaper ved landskapet: Denne måten å benytte begrepet et spesifikt kulturelt innhold og blir satt «egg- og dunvær» for hekkekolonier av på knyttes til landskapsendring, land- i en ikke-fysisk, kulturell sammenheng. sjøfugl på øyer og holmer, «fuglefjell», skapskronologi og landskapsmorfologi. Et kulturlandskapsbegrep som inkluderer «reveterreng», «rekvedstrand» og «hval- Menneskets innflytelse på økologiske disse aspektene, harmonerer med den so- rossfjære». prosesser blir her det sentrale «landskaps- sialantropologiske definisjonen av kultur De fysiske installasjonene på et fangst-

138 139 land og søke lykken i samarbeide med Bernt Balchen og ekspedisjonen med Byrd etterpå. luftskipet “Norge” i 1926 Denne ene var Balchen. Han skiftet side da Amundsen lettet med “Norge” uten at han fikk være med, og fulgte i Av Kristoffer Dannevig stedet Byrd til USA. Uten Amundsens uttrykte misnøye med at han gikk Byrd Kristoffer Dannevig (f. 1918), er chens rolle og vil gjerne her presentere en til hånde hadde Balchen neppe akseptert pensjonert sivilingeniør, bosatt på annen – som etter min mening kan være amerikanerens tilbud om å bli med ham Nøtterøy i Vestfold. Han arbeidet i riktigere – tolkning. på de luftfartseventyr som Amundsen 1950-årene på helårsbasis i Alaska, Situasjonen i 1926 var følgende: Peary nektet ham. Amundsen drev ham ut av på Grønland og i arktisk Canada med hadde offisielt nådd Nordpolen allerede sin leir og Balchen lot seg drive fordi han byggetekniske konstruksjoner. i 1909. Amundsen-Ellsworth-Nobile ville fly – uansett hvor og for hvem. Det Dannevig kommenterer i denne ekspedisjonen hadde i 1926 som mål å er det bildet de samtidige kilder gir av artikkelen professor Roald Bergs nå Alaska over Nordpolen med luftskipet spillet mellom menn om makt og lydighet omtale av Bernt Balchen i bokverket “Norge”. Polpunktet var eventuelt bare under forberedelsene til luftferden mot Bernt Balchen på sitt kontor. (Foto utlånt fra Nordpolen. ”Norsk Polarhistorie” i forbindelse en etappeseier og ikke noe mål i seg selv. Norsk Polarinstitutt). Byrds mål var imidlertid å være den første “Isen og dens farer synes dem gan- med Amundsen-Ellsworth-Nobile Bergs beretning begynner med at i luften over Nordpolen med sitt tremotors ske fremmede” noterte Zapffe ved synet ekspedisjonen med luftskipet “Norge” Amundsen ankommer Ny-Ålesund den fly “Josephine Ford” – bære eller briste. av den amerikanske flymaskinen: “dens i 1926. Dannevig opponerer mot det 21. april med sine nærmeste medarbei- Hele Amerika ventet på å feire ham etter skisystem er ganske forkastelig.” Ved han mener er en meget negativ og dere, og fortsetter så å fortelle den of- polflukten. første forsøk brakk ganske riktig den ene spekulativ omtale av den unge fly- fisielle versjon om Byrds ankomst. Hvis begge ekspedisjoner nådde sine av flyets ski. Dagen etter brakk ski num- veren Balchen. Deretter stiller han det meget kritiske primære mål var det nok ære og berøm- mer to. Byrd spurte om noen av de norske spørsmålet: I året 2004 utkom praktverket ”Norsk melse for begge parter. Amundsen fort- håndverkerne om råd, og fikk hjelp til å Polarhistorie” fra Gyldendal Forlag. De satte derfor sine planlagte forberedelser smøre inn sine reserveski med brent tjære. tre gedigne bind inneholder mye interes- for å sikre sin ekspedisjon en vellykket Men var det slik? 6. mai noterte Zapffe at Balchen hadde sant stoff og egner seg utmerket som gjennomføring. Noen forsering for om bedt Martin Rønne, ekspedisjonens seil- Sitat (fra Gyldendals “Norsk Polar- oppslagsverk og hyggelig lesning. mulig å komme først til Nordpolen kom maker, om å assistere en av Arilds tøm- historie” Kap.”Flukten”av prof. Roald Kapittelet “Flukten” er skrevet av pro- ikke på tale. Derfor ba han da også journa- mermenn under arbeidet med en kjelke Berg.): fessor i historie, Roald Berg og omhandler listen Odd Arnesen om utrykkelig å gjøre denne laget for Byrd. Rønne ville vite Materialforvalter Zapffe noterte imid- Amundsen-Ellsworth-Nobile ekspedi- oppmerksom på at “den Byrd flyving ikke om Amundsen godkjente slik assistanse lertid at Byrds ankomst ikke bare ble møtt sjonen og den samtidige Richard Byrds hadde noget med “Norge”s å gjøre, at der til sin konkurrent, noe Balchen forsikret. med lett irritasjon, men at det utløste Nordpolsflukt i 1926. I sitt arbeide med ikke var nogen konkurranse. Formålene Dessuten lovet han Rønne god betaling. sjokk i den norske leir. Baseskipet “Heim- boken har Berg kommet over apoteker, var så vidt forskjellige” (sitat fra Odd Zapffe gikk da til Arild og beordret stans dal” gjorde sitt ytterste for å forhindre materialforvalter og basesjef Fritz Zapffes Amesens “Norges ferden bak kulissene” i alt høvleri for Byrd, da “arbeidet for vor at det amerikanske skipet fikk lagt til kai. private og personlige dagbok og tillegger 1926). Amundsen hadde alle fordeler av exp. måtte gå foran Byrds”. Den selvbe- De norske ekspedisjonsmedlemmene som den stor kildeverdi. Berg omtaler bl.a. den å fremstå som den storsinnede “konkur- visste byggmesteren tok ikke imot ordre forsøkte å hjelpe Byrd ble utskjelt og til unge 27 år gamle flygeren Bernt Balchen. renten”. Han fikk arbeidsro og et vennlig fra det hold, men henviste til at Balchen dels utstøtt fra sine landsmenns polare Jeg er helt uenig i Bergs tolkning av Bal- pressekorps. hadde orientert ham om en avtale om fellesskap. En av dem valgte å forlate sitt samarbeid mellom de to ekspedisjonene.

140 141 Amundsen avfeide det hele som sludder. sonet sitt valg av Amundsens motpart og noen få eksperter på gambling setter i Tillegg Ryktene tiltok derimot om at Balchen ved å sverte sin amerikanske velgjører. gang bookmakervirksomhet: Hvem kom- Historien om Amundsens-Ellsworth-Nobile hadde en avtale om å gå over “i motpar- Sitat slutt. mer først til Nordpolen? Det har ingen ekspedisjonen, og Byrds nordpolsflyvning tens leir”. Og: “Der skumles i leiren om betydning for dem om konkurransen er 1926 – kort fortalt: lidt av hvert, men jeg håber oprigtigt, at Men var det ikke slik heller? virkelig eller ikke, begge ekspedisjoner 13. februar 1926 var luftskipet “Norge”s hangar i Judas-penger ikke er mottatt av nogen skal jo over Nordpolen. Ny-Ålesund (Kings Bay) på Svalbard ferdig. nordmand (...).” Av det som her er berettet av dagboken Det er ikke vanskelig å tenke seg “det 29. mars ble “Norge” overtatt i Roma. 9. mai kl. 06. morgen kom “ den ikke trekker jeg den slutning at Zapffe hadde hat og raseri” som oppstår mot dem som 10. april forlot “Norge” Italia med Nobile og Riiser- helt ufarlige konkurrent” Byrd og hans en spesielt dårlig dag den 6. mai. Han hjelper Byrd, og dermed ødelegger odd- Larsen om bord. flyger Bennet seg i luften, telegraferte hadde problemer med å hevde sin auto- sen for noen som ser sin innsats og mulige 14. april landet “Norge” i Oslo. Odd Arnesen til sin avis Aftenposten i ritet som basesjef og var i konflikt med gevinst forsvinne i det blå. 21. april ankom Amundsen, Ellsworth og Zapffe (samt Bernt Balchen) på forsyningsskipet “Knut Oslo. både tømmermester Arild, seilmaker Gambling, poker, og spill om penger, Skaaluren” til Kings Bay, Svalbard. Noen dager Og, Berg avslutter med følgende spe- Rønne og den unge Balchen. Det kan nok og brennevin, er vanligvis ikke tillatt, senere kom kommandofartøyet “Heimdal” med 20 kulasjoner.: hende at Balchen fikk tilfeldige oppdrag fordi det kan skape splid og uvennskap og italienske spesialarbeidere. Hva kan ha vært årsaken til denne av Amundsen, som for eksempel å repa- ødelegge arbeidsmoralen. Slike aktivite- 29. april ankom Richard Byrd med “SS Chantier”, bisarre vendingen i Balchens liv – fra rere skiene til “Josephine Ford” – og det ter holdes derfor hemmelig for ledelsen, flyet “Josephine Ford” og 20 mann. Amundsen til Byrd og så tilbake igjen i likte basesjefen svært dårlig. og da også for Zapffe og hans dagbok. 30. april var fortøyningsmasten til “Norge” ferdig, form av disse veldige angrepene på sin Nu er det gått over 80 år siden “Norge” og flyet “Josephine Ford” i land ved Kings Bay. Dagboken bærer da også preg av frus- Byrd fikk hjelp av Amundsen til bl.a. å måke amerikanske mester for “bedrag”? trasjon og motvilje mot dem som hjelper flukten, og over 30 år siden Bernt Balchen startbane for flyet. Det ville ha vært en enkel sak Han var oppsatt som reserve på ”Nor- “fienden”. For øvrig tror jeg ikke at disse døde. Fritz Zapffe er også død, og likele- å stoppe Byrd om Amundsen hadde funnet det ge”, men fikk ikke bli med da luftskipet hans innerste tanker er ment for offentlig- des alle de som kunne kaste sannhetens formålstjenelig. lettet. Det må ha skuffet ham umåtelig. gjørelse. Et helt annet og lysere bilde får lys over hendelsene på den tiden. 6. mai noterer Zapffe om personlig konflikt med For han likte å fly. Han elsket det – det sa vi når vi leser Zapffes egen bok “Roald Med alle de journalister som var til- Balchen, seilmaker Rønne, og ”den selvbevisste byggmester” Arild, i anledning en skikjelke som han selv. Og hans personlige biografi gir Amundsen” fra 1935 – og intet vondt ord stede i Ny-Ålesund skulle man tro at alt er blir laget til Byrd. (Gave fra Amundsen?) et bilde av en ung mann som ikke kvidde om Balchen! skrevet om fellesskapet som det er verdt 7. mai ankom luftskipet “Norge” og hadde proble- seg for å slå til når muligheten for even- “Amundsens menn” som tillegges så å skrive om. Men, først nu fremlegges mer med en motor. (100 mann ”tok fatt i tauene” tyret melte seg og ikke å vente til det var stor vekt som kilde, består hovedsakelig Zapffes personlige konflikter, som Berg og ledet luftskipet inn i hangaren). for sent. Da han innså at sjansen for å bli av håndverkere og hjelpemannskaper som tolker på sin måte, og dessverre går på 8. mai ga Amundsen en avskjedsaften for alle som med Amundsen var små, forstod han at for har tatt jobben for å tjene til det daglige æren løs for Balchen og er ikke Norsk hadde vært med på forberedelsene. Selskapet omfat- tet 50 - 60 personer. ham var det Byrd som kunne få ham opp i brød, og folk Zapffe besøker daglig i em- Polarhistorie verdig. 9. mai foretok Byrd sin luftferd mot Nordpolen. luften. Det er den trolige forklaringen på bets medfør. Det er her det skumles om Balchen sa engang: Det spiller ingen Tilbake etter ca. 16 timer. (Det ble fra enkelte hold at han gikk Byrd til hånde selv om han litt av hvert og hvor ord som “fiendskap” rolle hva folk sier om deg, bare de snakker ytret tvil om Byrd hadde nådd polpunktet.) må ha vært fullt på det rene med hvilket og “svik” oppstår. om deg. Det tror jeg så gjerne, men å se 11. mai om kvelden startet luftskipet “Norge” på hat hans bistand til “fienden” avstedkom Jeg har en annen teori om hva som er det på trykk virker nå litt annerledes da! sin ferd mot Alaska med 16 mann ombord. Herav blant Amundsens menn. Da han fikk tilbud den egentlige grunnen til den opphetede Med hensyn til Byrds forhold til Bal- var det åtte norske forhåndsutvalgte, inklusive Amundsen og Riiser-Larsen. Der var ingen mulighet fra Byrd om å få bli med ham til USA for å stemning i leiren, lenge etter at Amundsen chen vil jeg henvise til Bess Balchens for ekstramannskap. fly, slo han til i erkjennelse av at Amund- har stoppet spekulasjonene om et kappløp utmerkede redegjørelse i sin bok “Poles 14. mai nådde “Norge”, etter 72 timers flukt, Teller sen hadde vraket ham. Men med tanke mot Nordpolen. Dette er kjente toner, Apart – The Admiral Richard E. Byrd and i Alaska. Ekspedisjonens hovedoppgave var utført på Amundsen-kretsens kompromissløse og utvilsomt veddemål – med penger Colonel Bernt Balchen Odyssey”, utgitt som planlagt. raseri mot den som sviktet ham, er det som innsats! Allerede da Byrd viser seg i USA i 2004. nærliggende å spørre om Balchen senere i Kongsfjorden, øyner folket dramatikk

142 143 ble nedlagt senhøsten 1945. ble en livlig flytrafikk over Nordpolen Einar Sverre Pedersen (1919-2008) Under hele krigen søkte Einar stadig med tusenvis av passasjerer daglig. ny viten og kunnskap om navigering Denne store flytrafikken medførte en Av Ivar Ytreland generelt og polarnavigering spesielt, og rivende utvikling i Alaska, og særlig i skaffet seg et godt nettverk i navigasjon Anchorage med sin nye store flyterminal. som skulle komme ham til nytte når han State of Alaska hedret Einar for hans inn- Amundsen-skole, eller en Polarhøy- skulle fly i polarområdene og starte trans- sats, og han ble utnevnt til æresdoktor (dr. skole. polare flyruter. sc.) ved University of Alaska. Høsten 1939 begynte han på Marinens Ved årskiftet 1945/46 fikk han i Men da Sovjetunionen brøt sammen Flyskole i Horten, hvor han kom i kamp oppdrag av Det Norske Luftfartselskap i 1990 ble det mulig å fly over Russland da tyskerne angrep 9. april 1940. Da Sør- (DNL) å starte navigatørkurs for piloter, og Sibir til fjerne Østen. Det gjorde slutt Norge kapitulerte, tok han seg fram til og overtok flyvåpnets navigasjonskontor på mye av passasjertrafikken over Nord- Nord-Norge, og de norske styrkene der. på Fornebu. polen og Alaska, men flyfrakttrafikken er Tidlig i 1941 gikk han på ski til Sverige, DNL satset nå på Dakotafly og DC-4 fortsatt stor. kom seg videre til Russland, Tyrkia, Skymaster fra Douglasfabrikken og det Einar og hans bror Gunnar startet i 1956 Egypt, Suez, rundt Sør-Afrika til New ble mange besøk i USA. Den 1. august årvisse ekspedisjoner og undersøkelser på York, og havnet omsider den 12. sept. 1946 ble SAS etablert og overtok DNL. Svalbard for å bygge en internasjonal 1941 i det norske flyvåpens treningsleir Einar ble nå ansatt i SAS og begynte kommersiell flyplass, og et polarteknisk ”Little Norway” i Toronto, Canada, hvor straks å se på mulighetene for transark- forskningssenter der. I 1958 stiftet de sel- han utdannet seg til flynavigatør. tiske flyruter. Han fikk god anledning til skapet Norsk Polarnavigasjon AS (NPN) Einar Sverre Pedersen (Foto: Ivar Ytreland) Hans første jobb som flynavigatør ble å drøfte sine planer med de kjente polar- i Ny-Ålesund, og hadde snart planene for (Artikkelen er basert på en nekrolog pub- i RAF Ferry Command som ferget nye 2- flyverne og -navigatører Hjalmar Riiser- en storflyplass på Brøggerhalvøya 10 km. lisert i Svalbardposten 1. febr. 2008). motors bombefly fra USA via Labrador, Larsen og Bernt Balchen som nå satt i vest for Ny-Ålesund klare. Men like før Grønland, Island til Skottland. I 1943 ledelsen av SAS. Polarnavigasjon reiste de godkjente arbeidene skulle starte opp, Tidligere sjefsnavigatør i SAS Einar ble 1450 bombefly ferget over Nord- mange nye og komplekse problemer som ble de stoppet av politikere, regjeringen Sverre Pedersen døde den 26.01.08. i Atlanteren. Det ble mange dramatiske måtte løses. Einar bidro til at nytt gridkart og protester fra Sovjetunionen. Anchorage Alaska. Han ble 89 år. Han fergeturer og et alvorlig flycrash. ble laget over Nordpolområdet, og til at Men brødrene Pedersen ga ikke opp, de vokste opp sammen med tre brødre og Like før jul i 1943 ble han navigatør et nytt gyrokompass-system ble utviklet hadde gjort seg kjent med den sedimen- en søster i en kjent familie i Trondheim på den utsatte Stockholmruten mellom da magnetkompass ikke kunne brukes. tære geologien på Svalbard og fant ut at med internasjonale kapasiteter innenfor Skottland og Stockholm. Sol- og astronavigasjon var fortsatt viktig muligheter for funn av olje og gass var arkitektur, industri og utdanning. Vinteren 1944 ble han overført til å utvikle, dessuten radionavigasjon og tilstede, og dermed sikret NPN seg mange I 1925 så han Roald Amundsens film RNAF 330 Sqdr. i Sullom Voe på Shet- kommunikasjon i Arktis samt opplæring utmål for oljeleting, og fikk følge av man- om ”Maud”-ekspedisjonen og ble bitt av land hvor han fløy de store 4-motors av flymannskaper i ”Arctic Survival”. De ge kjente oljeselskaper. I 1961 startet de polarbasillen. Allerede da bestemte han Sunderland flybåter på jakt etter ubåter forberedende flyvningene startet i 1952, med NPN den første oljeboring i Svalbard seg for å bli polarfarer, og startet med i Nord-Atlanteren, og spesialoppdrag på og fra 1954 kom de ordinære transarktiske (Norge). Denne virksomheten pågikk i ca. hundekjøring og ulveoppdrett. Polarba- norskekysten. flyrutene til SAS for fullt. 30 år, og Einar var styreformann og aktiv sillen festet ytterligere sitt grep på ham 8. mai 1945 landet han med den bri- Roald Amundsens og Einar Sverre med i mange ekspedisjoner. da han sommeren 1938 ble deltaker i en tiske militærkommisjonen ved Fornebu i Pedersens drøm om transarktiske flyruter, I 1974 ervervet NPN to oljepotensiale fangstekspedisjon til Nordøst-Grønland. Oslo. 330 skvadronen ble nå overført til var nå et faktum. blokker i Prudhoe Bay i Alaska og stiftet Roald Amundsen ble hans store forbilde, Sola Flyplass og fløy en slags ruteflyvning De fleste andre internasjonale flysel- selskapet Geopol Inc, Anchorage. og han utviklet tidlig tanker om en Roald langs norskekysten og Nord-Norge til den skapene fulgte nå i SAS sitt spor, og det I 1963 gjennomførte Ingrid (Einars

144 145 kone) som pilot, og Einar som naviga- Alaska, Nordvest-Canada og Grønland. tør, den første transarktiske flyvning fra Sammen med noen venner krysset han Norsk Polarklubb Alaska via Nordpolen og Svalbard til også over Sydpolen og det antarktiske Norge med et énmotors småfly av type kontinentet med et småfly. Klubben hadde pr. 31.12. 2007 719 medlemmer, derav 113 livsvarige. Klubben har Cessna. Einar glemte aldri Roald Amundsen, hatt følgende møter i 2006 og 2007, alle på Polhøgda: Behovet for intern transport på Sval- og i 1970 tok han initiativet til å få reist bard var meget stort. Einar stiftet derfor minnestatuer over ham i Ny-Ålesund, flyselskapet Svalbardfly AS, og startet Nome i Alaska, Hobart i Tasmania, Gjøa- 2006 2007 opp med frakt- og charterflyvninger på havn i Nordvest-Canada, ved Flymuseet i Svalbard med Ingrid som sjefpilot. I ca. en Bodø og ved Polarmuseet i Tromsø. • 22. februar Odd Lønø: • 28. februar Øystein Hov: tiårsperiode fløy de oppdrag for bedrifter Einar med sin familie flyttet mye, og “Historier fra fangstlivet på Svalbard”. “Det internasjonale polaråret og forskning i hele Svalbardområdet, bodde i perioder i Stockholm, Trondheim 2007-2008 – en kjempesatsing for • 22. mars Jon Ove Hagen: polar­forskere”. og i isen i Framstredet samt i Nordøst- og Alaska. Anchorage Alaska ble hans “Hvordan og hvorfor vi måler breene Grønland. Ingrid ble kjent som Svalbards siste bosted og her trivdes han og familien på Svalbard”. • 28. mars Harald A. Østgaard Lund: fremste ”bushpilot”, og få kjente landet spesielt godt. Møtet var årsmøte. Nytt styre ble: “Roald Amundsens fotografier, hva er og arktisk flyvning slik som hun. Men Einar regnet seg alltid som trøn- Leder Fridtjof Mehlum, styre­ originalt og hvor ble det av sydpol­ Einar var nå pensjonist og flyttet med der og trondhjemmer, og her hadde han medlemmer Susan Barr, Kirsten Sunde bildet?” familien til Anchorage i Alaska hvor de sine røtter. Andersen, Vidar Bakken og Møtet var årsmøte. Nytt styre ble: også hadde bodd under utviklingen av Einar har skrevet sitt navn i norsk Trond Eiken, varamenn Øystein Wiig Leder Fridtjof Mehlum, styre­ Nordpolruten til SAS. polar- og flyhistorie, og han var en aktiv og Armann Norheim, revisor John medlemmer Vidar Bakken, Susan Men han og Ingrid fortsatte med å fly pioner, aktør og eksplorer. Sundsby. Barr, Trond Eiken og Øystein Wiig, rundt i Arktis og ble lommekjent over alt i varamenn Magne Bentzen og Armann • 18. oktober Erling J. Wiig: Norheim, revisor John Sundsby. ”Peter I Øy – vårt fjerneste biland, et herlig møte”. • 24. oktober Erik W. Born: “Status for hvalross og isbjørn på • 22. november Oddvar Midtkandal: Grønland”. ”Ny-Ålesund – fra gruvesamfunn til moderne internasjonalt forsknings­ • 22. november John Snuggerud: senter”. “Med selfangere og hundespann til Antarktis for 50 år siden”.

146 147