Nr 2 - 2020 Nr 2 2020 52. årgang

Redaktører: Ja, me må berre seie det. Folk har hatt nokre Helga Hugdal Ødum vanskelege månader. Frå sin vanlege trygge Leif Veland kvardag, vart folk rivne opp. Ein måtte laga nye Redaksjonskomite: rutinar, nye avtalar, nye måtar å løysa kvardagen på. Logistikken gjekk ikkje opp lenger. Heimekontor, heimeskole og Helga Hugdal Ødum videomøte er ord som har glidd inn i språket vårt. Tlf. 926 27 243 Epost: [email protected] Men i slike tider lærer folk seg til å finna nye løysingar. No er livet sakte, men sikkert, på veg tilbake til det normale, sjølv om me dagleg vert Leif Veland Tlf. 990 02 919 fortalt at dette ikkje er over. Og det er rett. Det er ikkje over, men trykket Epost: [email protected] har letta litt, og menneska har ei fantastisk evne til å tilpassa seg. Men når dette er over, kjem me til å sjå oss tilbake, og festa oss med alle dei Tormod Selmer Nergaard nye kreative løysingane som såg dagsens lys i denne vanskelege peri- Tlf. 906 68 118 oden. Særleg innan kommunikasjon, vil me sjå at koronatida sette fart i utviklinga. Teknisk sett har det vel ikkje vore nokon revolusjon, men Jon Ola Lien måten å bruka kommunikasjonen på, har skote fart. Me har sett det i Tlf. 906 83 602 bruk i heimeskole. Me har sett det blant legar som har konsultasjonar på Epost: [email protected] video. Me har sett det på konferansar og annan møteverksemd. Enkelte hevdar at ein no har lært at ein kan ha videomøte i staden for å reisa til Lars Sperre konferansar. Slik kan ein sleppa unna flyreiser, og spara både pengar og Tlf. 995 99 765 miljøet. Epost: [email protected]

Kasserer: Jon Ola Lien I ei tid då me ikkje hadde høve til å møtast i kyrkja, vart det viktig for Bankgiro nr: 4270.30.16671 kyrkja å møta folk heime utan fare for smitte. Og me må vel kunna seie at folk frå sokn har vore med å brøyta veg med nye løysingar. I Foto forside: artikkelen «Digitale gudstjenester – et alternativ i en koronatid» side 10 i Ei nymalt Agdenes kirke bladet, fortel Lars Sperre om korleis det heile starta. Foto: Leif Veland Neste nr av bladet: I perioden kyrkja var stengt for vanleg gudsteneste, vart det sendt fem onsdag 16. september gudstenester frå vårt sokn. Til saman har desse hatt 13000 visingar. Avisa Sør-Trøndelag skreiv om dette 15. april. For å finna rett tal på kor mange Frist for stoff: som eigentleg har sett innhaldet, må ein trekkja frå 20%. Ein finn likevel at 20. august over 10400 har sett heile eller delar av gudstenesta. Det ville fylt mange kyrkjer. Layout: Sjølv vart eg så imponert over den flotte ramma, det konsentrerte innhal- Leif Veland det og den gode produksjonen på den første sendinga som kom frå kyrkje. Ingen dødtid, stramt opplegg og rett på sak. Det er ikkje Trykk: så rart at det blir bra når det er spisskompetanse i alle ledd. Orkla Grafiske AS I tillegg til gudstenestene har det vorte laga ein annan video som har 7300 Orkanger vorte vist på Hamnahaugen helse- og omsorgssenter. Eit flott tiltak. Tlf. 72 48 23 20 Det har og vorte laga ein liten video som er delt med Småbarnssang og Epost: [email protected] barnekor. I skrivande stund dukkar det opp ei ny direktesending på heimesida til Agdenes menighet. Denne gongen er det overføring frå friluftsgudste- nesta på Fjølåsen. Noko seier meg at dei nye formidlingsmåtane ein har utvikla, kan vera gode å ta med seg for kyrkja. Og at dette er erfaringar ein vil byggja vidare på når samfunnet er tilbake i vanleg drift.

2 AGDENES MENIGHETSBLAD NR 2 - 2020 Kveldstanker Helga Hugdal Ødum

”Fred være med dere!” Endelig kunne vi samles i kirka stråler solen, livslyset over nåde- igjen. Samles etter de nødvendige stolen, nu er det pinseliljetid”. Og forsiktig-ukene med forsiktig-liv vi sang ”Ånd fra himlen, kom med som ikke engang tillot at vi møttes nåde, kom med liv og lys her ned!” til gudstjenester. Slik måtte det Men først hadde vi blitt registrert være. Dugnad. For å beskytte med navn og telefonnummer, for hverandre. Nå er det dessverre slik er reglene nå, og de skal følges. sier det samme til oss, også”. Og ikke sprengfullt i kirkene våre sånn Skulle det vise seg at en eller annen Lars avslutta forbønnen med det til vanlig. Det kan være glissent er smitta med det fryktede virus, så samme: ”Gi oss din fred, Herre. Ja, i benkeradene. Så ærlige må vi er det mulig å få gitt beskjed til alle det ber vi deg om”. være. Og samtidig: Jeg har møtt de andre som var med på samme Den Hellige Ånd, som kom på mange som har uttrykt at de håper arrangement. Og vi satt selvfølgelig Pinsedag, var lovt og forberedt. at kirkene snart kan åpne igjen. Vi med god avstand, og også andre Jesus hadde sagt at Han ikke ville har lest at Danmark har åpna, men forholdsregler var tatt. etterlate disiplene ”som foreldre- uten at folk fikk synge de første Teksten var fra Johannes 20, om de løse barn” (Joh.14, 18). Han ville ukene (!). Jeg smilte av avgjørelsen, redde disipler som hadde isolert komme til dem og fortsatt være og samtidig ser jeg at syngende seg – i sorg og frykt etter at Jesus nær dem på en spesiell måte, gjen- dansker lettere kan smitte andre var død. ”Da kom Jesus; han sto nom Talsmannen, som Ånden også enn ikke-syngende. For i Danmark midt iblant dem og sa: ”Fred være er kalt. Vår kristne tro bekjenner synger de virkelig! Også i kirkene. med dere”. Og da han hadde sagt en treenig Gud. Og her lener jeg En gang begynte jeg å lure på om det, viste han dem sine hender og meg på det jeg har fått overlevert, jeg hadde satt meg midt inne i et sin side. Disiplene ble glade da de selv om det er litt uforståelig for kor. Men jeg hadde ikke det. Det så Herren. Igjen sa han til dem: mennesketanken: Gud er én, men var ”bare” vanlige kirkedanskers ”Fred være med dere. Likesom samtidig tre: Gud Fader, Guds Sønn sang rundt meg. Faderen har sendt meg, sender og Gud, Den hellige Ånd. Åndens Vi synger bra i kirkene her, også. jeg dere”. Så åndet han på dem oppgave er å peke på Jesus og Og 1.pinsedag kunne vi endelig og sa: ”Ta imot Den Hellige Ånd”.” minne oss om Ham og hans nåde synge sammen i vakre, nymalte Lars prest nevnte i sin preken at og kjærlighet. Så skal vi få hvile – i Agdenes kirke. Vi sang blant annet det også er godt for oss, i denne visshet om at Jesu fred også gjelder den store, danske salmedikter merkelige tida, å få høre Jesu i vanskelige tider hvor vi ikke helt Grundtvigs salme ”I all sin glans nu ord: ”Fred være med dere”. ”Jesus vet hvor det bærer hen.

Pål Ove Lilleberg er av Nidaros biskop tilsatt som prostiprest i Orkdal prosti. Lilleberg vil gjøre tjeneste ved ledighet, sykmelding, ferie og andre fravær hos prestene i prostiet. Han vil ha kontor i menighetshuset på Fannrem. Lilleberg er godt kjent i Orkdal prosti både som sokneprest i Orkanger og og nå sist i Børsa og Skaun.

Pål Ove vil bli innsatt i tjenesten sin under en gudstjeneste i Orkdal kirke 15. november kl. 1100.

Vi ønsker Pål Ove velkommen i ny stilling i prostiet. Dagfinn Thomassen prost 3 Dugnad ved Agdenes kirke

I fire uker har dugnadsfolk vært opptatt med å skrape og male Agdenes kirke. Nå er arbeidet ferdig, og folk som kommer til kirka, vil møte den skinnende hvit og nymalt.

Tekst: Leif Veland

Det var avdelingsleder for bygg og anlegg i kirkelige fellesråd, Noralf Ljøkjel, som tok initiativet til å få i gang vedlikeholdsarbeid ved kirka. Vestsida var særdeles malingsslitt, og på sørsida var det rustfargede striper nedover veggen – et resultat av at det har blitt brukt ikke-galvanisert spiker fra starten av. Vinduer hadde skrikende behov for kitt.

Maling, leie av stillas, lift og utstyr til gjennomføring har fellesrådet Koret på sørsida var først ut sammen med vasking og skraping på vestsida. Steinar Vikan på stillaset. Johan L. Mosdal hjelper til. Foto: Leif Veland

stått for, men arbeidet har blitt børste festet til drill for å få bort utført på dugnad. rusten, deretter ble de sprayet med sink. Stillasene kom 11. mai, og Veggene fikk to strøk med linolje­ dugnadsarbeidet kom raskt i gang. maling før stillaset ble tatt ned og Martin Raustein lånte ut sin lift, satt opp på nytt. Der var fire seksjo- noe som gjorde arbeidet lettere og ner stillas i tre høyder, så dugnads- prosessen mer smidig. En kunne gjengen ble etter hvert ganske god slik jobbe på flere plasser samtidig, på å ta ned og å sette opp stillas. og kravene til å holde avstand var For første gang på flere tiår er nå lettere å overholde. hele kirka nymalt med to strøk. Det Etter vasking og skraping, ble har gått med 120 liter linoljemaling. spikerhodene børstet med stål- 430 dugnadstimer har gått med.

Line Rausten er ikke redd for å gå i høyden. Harald Marvin Brevik på sakrestitaket. Det var greit å male når været var godt. Foto: Leif Veland Foto: Leif Veland Øverst Johan Mosdal, under Svein Landrø og i liften Line Raustein. Foto: Noralf Ljøkjel 4 AGDENES MENIGHETSBLAD NR 2 - 2020 Noralf Ljøkjel (i liften) og Leif Veland maler østveggen. Foto: Harald Marvin Brevik

En malingslitt vestvegg. Svein Landrø tar saken. Foto: Leif Veland Noralf Ljøkjel maler tårnet. Foto: Leif Veland

En ferdigmalt Agdenes kirke. Foto: Leif Veland

5 Noralf Ljøkjel – ansvarlig for oppussing av Agdenes kirke

Tekst: Lars Sperre

Helt siden vårens siste snøbyger og fram til fin– været endelig kom, har flere frivillige holdt på med å skrape og male Agdenes kirke. Lederen for dette er fornøyd med dugnadsinnsatsen ute på Værnes.

- Ja, jeg er mektig imponert, sier Noralf Ljøkjel, som har vært avdelingsleder­ for kirker og gravplasser i nye Orkland kommune fra årsskiftet. Før det var han kirkeverge i tidligere Meldal kommune. Alle- rede den gang fikk han greie på at enkelte kirke- bygg hadde større behov for et malingsstrøk enn andre. Og da han kom utover til Agdenes, kunne han se at det stemte. - Jeg tok etterhvert kontakt med menighetsrådet som oppnevnte en komite. Der ble også tidligere kirke- verge Johan Mosdal med. De som deretter ble utpekt, har stilt opp på en veldig positiv måte. Disse ti har fordelt seg over flere kvelder, med ca. fem stykker hver gang. Dette har vært veldig positivt. De har vist at de har erfaring med å skrape og male. De har høy kompetanse og har vært veldig selvgående. Noralf Ljøkjel. Foto: Leif Veland

- Men hvordan kunne dere starte opp et slikt men. Likevel kan ikke nødvendig vedlikehold basere arbeid når denne våren bød på så lite godvær? seg på dugnadsinnsats når det gjelder alt fremtidig vedlikehold. Det har både med regler i arbeidslivet - Da vi skjønte at godt malingsvær lot vente på seg, og sikkerhetstiltak å gjøre. Slike hensyn må tilpas- måtte vi starte opp med skraping og trykkvasking i ses fellesrådets handlingsplan som viser et stort snø- og haglbyger med til dels stiv kuling. Men fordi vedlikeholdsbehov. sørveggen lå i le av været, gikk arbeidet bedre enn fryktet. De som stilte opp, slapp dermed også å miste Noralf Ljøkjel er vant til å være handlingsorientert. motivasjonen. Hjemme på gårdsbruket har han tidligere drevet med verpehøns, noe som var en stor virksomhet Oppussingen av Agdenes er bare et av flere som krevde mye vedlikehold. Hjemgården ligger i arbeidsoppdrag Noralf Ljøkjel er involvert i, for området som også fram til 1960-tallet het Orkland det nye Orkland kirkelige fellesråd har ansvar kommune. Der vokste Noralf opp, ikke så langt for 11 kirker og 11 gravplasser i Orkdal prosti. – fra Moe kirke, hvor han senere var med i menig- Mange har sterk tilknytning til kirkebygget der de hetsrådet gjennom to perioder. Da ble han også bor, og føler også tilhørighet til området rundt leder av Orkdal kirkelige fellesråd, noe som ga kirken. Dette ble tidligere kalt for kirkegårder, en verdifull erfaring som har kommet godt med mens det nå har fått det mer livssynsnøytrale siden. Før åtte år som kirkeverge i Meldal, fikk han ordet gravplass. Nå er det framover høysesong for også erfaring som fungerende kirkeverge i Orkdal plenklipping og stell av graver på gravplassene, og kommune. de fleste er opptatt av at det skal se pent ut der Med andre ord er det en avdelingsleder med god avdøde i familie- og vennekrets er gravlagt. kompetanse som nå drar rundt og treffer andre medarbeidere med verdifull kompetanse – slik - Denne tilhørigheten gjør det vel lettere å få folk som dugnadsgjengen ved Agdenes kirke. I tillegg til å stille opp på dugnad, selv om oppussing av til dem, vil Noralf skryte av de kommunalt ansatte kirkebygg vel er et kommunalt ansvar? som har ansvar for de tre gravplassene i tidligere Agdenes kommune, med stell og plenklipping. De - Det er riktig, men stram økonomi og etterslep på er veldig positive å samarbeide med – noe som endel vedlikehold gjør dugnadsinnsats kjærkom- også kan komme godt med ved fremtidige behov.

6 AGDENES MENIGHETSBLAD NR 2 - 2020 Min salme Jeg tar en telefon til Emma Frem- oss sju i alderen 10 til 21 år. Far var stad (f.Olsen), 85, på Mølnhaugan hjertesyk fra han var 41 år, men det i Ytre Agdenes. Om hun kan tenke var jo bare nitro som ble tilbudt på seg å stille opp i Min salme-spalten i den tida... Menighetsbladet? Vår egen Elfrid (1954-2018) fikk MS – Jaa, det går bra, det. Jeg har jo min da hun ble mor. På grunn av henne spesielle salme. har jeg engasjert meg i Handikap- Så vi avtaler et treff, og får en lang forbundet i flere tiår, og vi har blant og god formiddag med prat om annet arbeidet mye for anlegget fortid og nåtid. Alle bildene på ”hennes” ved Storvatnet. Emma Fremstad Foto: Helga Hugdal Ødum vegger og bord inviterer også til Jeg forstår at også Emmas eldste å spørre litt – også om deres fem datter var mye syk som barn, og at Vår Gud han er så fast en borg barn, barnebarn og oldebarn. Og de var på Rikshospitalet fire ganger Vår Gud han er så fast en borg, om hennes kjære Hilmar, som døde årlig. Stadig nyere forskning kunne han er vårt skjold og verge. i 2012. etterhvert hjelpe datra så hun selv Han frir oss ut av nød og sorg – Hilmar kjørte buss i Trondheim før fikk ei datter, etter å ha mista to og vet oss vel å berge. han overtok heimgården her. Senere nyfødte. Og senere fikk hun firlin- Vår gamle fiende hård kjørte vi begge drosje. ger, som nå er 35 år. til strid imot oss står. Emma vokste opp på den vakre – Det er et under! Ja, det sier jeg. Så Stor makt og arge list Stavøya, mellom Vassbygda/Møln- nå har jeg 15 barnebarn som lever. han bruker mot oss visst. bukt og Værnes. Der bodde hun Og 24 oldebarn. På jord er ei hans like. sammen med mor og far, to tanter og en onkel, bestemor, bestefar og – Jeg må nesten få spørre om du Vår egen makt er intet verd, søsken. Emma var nest eldst i en har hatt noe forhold til kirka opp snart fikk vi banesåret. søskenflokk på sju. igjennom livet? Men én går frem i denne ferd, – Det var en enestående god – Å, ja! Jeg har vært en ivrig kirke- som Herren selv har kåret. opp­vekst. Vi lærte tidlig å arbeide. Da gjenger hele livet. Da vi var barn, Vil du hans navn få visst? jeg var 10 år, fikk mor den minste, og brukte bestefar eller pappa å ro Han heter Jesus Krist, jeg hjalp til under den fødselen. oss til Værnestangen, og så gikk vi den høvding for Guds hær, Emma forteller om tante som opp til kirka. En gang fikk jeg med i ham kun frelse er. var ”annerledes”, og som bodde meg en spisspose med kjeks som Han marken skal beholde! sammen med dem. Og vi er enige vi søskena skulle dele. Da presten om at dette helt sikkert har vært begynte å be Fader Vår, delte jeg ut Om verden full av djevler var med på å gjøre henne naturlig og kjeksene. Det ble ikke godtatt, nei! som ville oss oppsluke, trygg i møte med andre med spesi- Pappa mente at jeg skulle ha venta vi frykter ei, vi med oss har elle behov. til etter bønna. den som Guds sverd kan bruke. – Den andre tanta var lam på den -Og så, Emma, hvilken salme er din Er verdens fyrste vred ene sida. Først da hun var 41 år, på en spesiell måte? og vil oss støte ned, fikk hun selv og vi andre vite at hun – ”Vår Gud han er så fast en borg”. han ingen ting formår, hadde hatt hjerneblødning under Den ble min dagen etter at far døde. fordi alt dømt han går. fødselen. Og fra nå av fikk hun hjelp, Nabokona, Marie, sa at vi måtte Et Guds ord kan ham binde. og det ble orden på ting. synge min fars sang da vi satt der i stua. Denne dagen ble sangen også Guds ord det skal de nok la stå, Det har vært mye krevende opp min. Orda og innholdet gikk opp for og ingen takk de høster. igjennom, sier jeg. Det har vært meg. Sangen er så mektig, og så god. Gud selv vil mektig med oss gå, svært mye, forstår jeg etterhvert. Den har vært viktig for meg gjennom hans gode Ånd oss trøster. – Ja, men jeg har levd et rikt og et langt liv, og jeg synger den ofte for Og om vårt liv de tar, godt liv, til tross for at det har vært meg selv. ”Vår Gud han er så fast en og røver alt vi har, mye sykdom og elendighet. Men borg”. la fare hen, la gå! jeg savner de kjære som har gått Mer kan de ikke få. bort. Min far døde da han var 58 Helga Guds rike vi beholder. år gammel. Da satt mor igjen med Martin Luther, 1529.

7 Hvordan var/er koronatida for deg?

Tekst og foto: Helga Hugdal Ødum

Vi har tatt en prat med tre damer fikk bedre tid til å flytte fra Steinkjer (bedre likestilling neste gang!) til Gjølme da det ble som det ble. Mye for å høre litt om hvordan denne ble nettbasert på arbeid, så jeg kunne annerledes-tida har vært. Åtte-ni arbeide heimefra. Jeg var på en måte uker har vært som en mannsalder, heldig fordi det var travelt. Mange var det noen som skrev. Ja, kanskje andre som er alene, har uttrykt at det – for enkelte. Og alle har vært tida har vært ekstra vanskelig, men ramma, mer eller mindre, og på jeg har ikke følt på det. forskjellige måter. Men noen har Det negative var selvfølgelig at jeg også uttalt at de nesten har hatt ikke kunne besøke mor som tidligere. det bedre i disse ukene, fordi de Men fordi jeg flytta til Orkland, fikk ikke var så alene om å føle seg jeg besøke henne mer. Og nå i det alene og uten sosial omgang. siste har jeg kunnet besøke henne en Situasjonene har vært så forskjel- gang i uka, i en halv time. Min bror og lige, men noe usikkerhet og mange jeg besøker henne samtidig. forholdsregler har vi hatt felles. Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Liv Gudrun Selnes (f.1962) vokste – Jeg er spesialpedagog på Fagerhaug Tove Anita Åsmul opp på Gjerde på Bjørnstad, en kristne skole på Stjørdal, så jeg pend- kilometer før Øyangen. ler med pendlerbussen. Men jeg søker ønsker jeg ikke å framstå som et – Du kan skrive at jeg vokste opp rett jobber i dette området nå (i Orkland), offer, selv om vi lenge har levd i ei ovafor Fiskløysa, sier hun til meg og håper å få arbeid litt nærmere ensom krise hvor vår tilværelse har som er relativt ny i området. Vi har etterhvert. vært trua. Men livet er sånn at vi må møttes både i kirka og på bedehu- det vi må. Selv om alle de store livs- set, så jeg har forstått at hun har Da takker vi for praten utafor Agde- områdene har vært ramma: Heimen, sterk tilknytning til gamle Agdenes nes kirke, Liv Gudrun - og sier lykke arbeidet, økonomien, sosial omgang, kommune. til med videre søking! partner. Nå, i koronatida, er det flere som opplever noe av det samme. Men, som sagt, jeg vil ikke framstilles Tove Anita Åsmul (f.1966) vokste som et offer. Det er som det er, og jeg opp og bor i Lensvika, men bodde prøver å fokusere på det positive og i Trondheim i fem år i oppveksten. kreative. Vi spør hvordan Tove Anita har opplevd de siste månedene. Livet gir ikke alltid enkle svar eller – Nå har alle noe felles i at vi har snipp-snapp-opplevelser. Sjel- vært fratatt noe frihet på grunn av den har jeg følt mer behov for å restriksjonene. Og koronatrusselen klemme i denne annerledestida. har rammet alle, på en måte. Verden Men vi må ta avskjed uten klem i er trua. Og jeg tar mine forholdsre- duskregnet ved butikken. Men vi gler, også fordi jeg arbeider i helse- holder begge ei hånd på hjertet og vesenet. Men jeg må bare være ærlig vil hverandre vel. på at min tilværelse har vært korona- lignende i mange år på grunn av sykt barn. Innskrenkningene og fraværet Else Marri Østgård (80 år) ble født Liv Dagrun Selnes av frihet og sosial omgang kjenner jeg Svorkmo, og bodde på Monsetjåren – Ja, jeg har mor på Sykehjemmet i fra de siste 15 åra. Så akkurat det er til hun var sju år. Siden har hun Lensvika, men selv bor jeg på Gjølme ikke noe nytt... bodd i Vassbygda/Mølnbukt. Else nå. Vi møtes ved butikken denne er enke, etter at hennes Kolbjørn Hvordan har du opplevd ukene gangen, og kreative Tove har kjøpt døde for 16 år siden. siden Norge ble lukket ned den maling til ei lampe. Jeg uttrykker – Familien flytta hit fordi mamma og 12. mars? beundring for at hun svarer så far tok over gården etter bestefar. – Jeg kan kanskje si at noe har vært ærlig på spørsmålet mitt. Eller gården... Det var vel helst et lite negativt og noe har vært positivt. Jeg – Jeg velger å svare ærlig. Samtidig småbruk.

8 AGDENES MENIGHETSBLAD NR 2 - 2020 Hvordan har du hatt det i koro- Og var innom butikken – og sprita natida, da? meg både ut og inn! – Ja, hva skal jeg si? Jeg har i alle Enn nå, da, når noen av restrik- fall fått advarsler fra barna om å sjonene er lempa på? være forsiktig - mer forsiktig enn jeg – Jeg er mer ute blant folk, men er jo hadde tenkt selv. Det ble bråslutt på forsiktig. Det er denne spritinga, vet ”laupinga”, ja! Jeg har savna møter, du. Men overfor mine egne har det og tirsdagstreff på Mølnhaugan, blitt noen klemmer nå. vafler der på fredagene og formid- dagstreff på bedehus. Dette Før jeg kjører heimover, blir jeg savner jeg fortsatt. På det strengeste mange garnnøster rikere, så det ville ikke barna mine komme, for de kan være lønnsomt å lete fram var redde for å smitte meg. Og kom intervjuobjekter til Menighetsbla- de, så var de bare ute i gården. det. Takk for praten, Else! Ble det ensomt? – Ja, det ble det, faktisk. Jeg gikk litt.

Else Marri Østgård Koronaregler og kirkegang

Tekst og foto: Helga Hugdal Ødum

Da vi endelig kunne samles i kirka igjen, måtte det selvfølgelig skje etter de regler og forordninger som våre styresmakter har bestemt. Slik må det være. Opptil 50 personer kan samles, er det nå bestemt. Og alle må registreres med navn og telefonnummer. Ja, visst er det litt uvant, men vi ønsker å gjøre det ”etter boka”. I Agdenes kirke var knapt 30 personer samla den 31.mai – den første kirkesøndagen etter 12.mars. Janne Fremstad og Kirkekaffe på kirkebakken. Marit Johanne Selbæk satt ute i våpenhuset med de riktige lister for Inne i kirka sto det beskjed om opp til den enkelte å huske den å ”skrive oss i manntall”. Vi fikk ark at vi vennligst ikke skulle ta med nødvendige avstand med mere. med dagens program og salmene oss puter inn i benkeradene. Kort Og selv om det var trivelig å treffes (ikke salmebøker til å bla i). Disse sagt: Berør så lite som mulig, også igjen, måtte vi huske at håndtrykk tok vi helst/riktigst etter at vi hadde her. Og før gudstjenesten var og eventuelle klemmer må vente. sprita oss ved innskrivinga. det allrede gjort klart til nattverd: Det lå et formkakestykke ferdig på Brødet lå oppe i den enkelte hver asjett, og det var de samme særkalk, så det bare var vi selv som som skjenket kaffe til oss alle. Vi berørte brødet før vi dyppet det i fikk ikke selv hente kannene for å vinen og puttet det i munnen. fylle på til oss selv og andre. Sånn Lars prest inviterte alle med til må det være, og vi må hjelpe hver- kirkekaffe på kirkebakken. Etter- andre med å huske. Selv den beste som dette var en uvanlig varm og kan glemme, har vår statsminister fin dag, ble det naturlig med kaffe i vist oss! skyggen av de store trær. Også her Men vi prøver så godt vi kan – og er var det gjort riktige forberedelser, med på dugnaden for land og folk. og vi hadde selvfølgelig blitt minnet Se også Kveldstanker (side 3) om om avstand og regler, så nå var det denne gudstjenesten.

9 Digitale gudstjenester – alternativ i en koronatid Av Lars Sperre Den 12. mars i år blir en dato mange av oss vil flyttes fra mai til september, men det ville også huske. Da stoppet samfunnet plutselig opp, mye føre til utfordringer når det gjaldt gjennomføring

ble stengt og det meste ble annerledes. Gjennom av dåp og vielser. de neste ukene måtte vi prøve å klare hverdagen

så godt vi kunne. Vi som jobber i kirken, forsto Til tross for dette måtte vi prøve å finne andre også raskt at perioden vi gikk inn i, ville by på muligheter som kunne fungere. Vi forsøkte å utfordringer vi ikke hadde opplevd før. Vi fikk tenke kreativt og finne løsninger som kunne bli en regler i forhold til smittevern, og disse fikk innvirk- erstatning når kirkene måtte stenges. Jeg husker ning på hvordan vi kunne gjennomføre kirkelige derfor godt den kvelden jeg ringte til Jon Ola Lien, handlinger i tiden som fulgte. som jeg visste er dyktig når det gjelder lyd og bilde. Jeg spurte ham om vi kunne prøve å lage Spesielt sårbart ble dette i forhold til begravel- noen gudstjenester i en kortere form, og legge ser, som måtte gjennomføres med bare noen dem digitalt ut på nettet. få tilstede. Det kunne gi en følelse av å være i et vakuum, når vi visste at mange flere hadde ønsket å vise sin deltakelse i sorgen. Flere av dem som i denne perioden ikke har fått vært i begravelser, kan derfor fremdeles føle at de ikke har fått bear- beidet sorgen. Noen tenker på om de bør arran- gere minnesamvær i ettertid, mens andre har fått utløp for tanker og sorg på digitale minnesider. For sorgen varierer fra menneske til menneske, men handler alltid om sterke følelser.

Å kunne velge digitale løsninger ble også viktig for oss som er vant til å forberede åpne gudstjenester Jon Ola Lien og Lars Sperre. Foto: Lars Sperre i kirkerommet. I midten av mars fikk vi beskjed om Som den positive og løsningsorienterte mannen at det ikke kunne holdes vanlige gudstjenester de han er, svarte Jon Ola umiddelbart ja. Etter å ha neste ukene og månedene. De første meldingene snakket litt sammen, ble vi enige om å lage noen gikk ut på at dette kunne komme til å drøye til slike digitale gudstjenester i de tre kirkene våre. utpå høsten. Dette skapte frustrasjon og fikk oss Opplegget ble enda bedre ved at vi fikk med til å måtte planlegge det meste på nytt. I første den alltid positive, kreative og musikalske Marit omgang førte det til at konfirmasjonene måtte Selbæk. Med en forsangergruppe i tillegg ble vi

Staben som var med på gudstjenesten i påska.

10 AGDENES MENIGHETSBLAD NR 2 - 2020 alle veldig fornøyd. De to første gudstjenestene fikk vi til fra Ingdalen kirke, og deretter ble det to til fra Lensvik. Det hele toppet seg med 17. mai fra Agdenes kirke, der også Promenaden ville være

Det å bygge en ny organi- sasjon er en prosess. Nye rutiner og reglementer skal på plass og implementeres. Mye er selvfølgelig likt slik som det var før sammenslå- ingen, og mange av ansvars- områdene og arbeidsoppgavene er fortsatt de samme og utføres av de samme perso- nene. Nå er vi en del av et større fellesskap her i Orkland. «Sammenslåingen har som mål å etablere en ny organisasjon som skal være effektiv og god i forhold til tjenester Lars Sperre og Marit Johanne Selbæk i Lensvik kirke. Foto: Jon Ola Lien til befolkningen, ivareta kirkens omdømme, bygge en kultur hvor godt arbeidsmiljø er med og spille. viktig og styrke kompetansen». Responsen på det vi klarte å lage sammen, ble Den norske kirke og Orkland kirkelige felles- over all forventning. Når vi oppsummerer, viser råd består av en virkelig flott gjeng med dedi- det seg at flere tusen har vært inne og sett på det kerte og engasjerte medarbeidere. Vi lærer vi laget. Vi har fått tilbakemeldinger lokalt, men stadig noe nytt og utvikler oss, både som også fra flere som har sett sendingene våre andre enkeltindivider og som fellesskap. De digi- steder i landet. Dette bidrar til at vi kan gjøre oss tale gudstjenestene, som ble startet opp og noen refleksjoner. Vi ser at folk via nettet kan lansert under Covid-19 pandemien, har vist delta på gudstjenester når de selv vil. I tillegg kan at kreativiteten og skapergleden blomstrer. mange via nettet delta på gudstjenester anonymt. Dette på tross av, eller kanskje på grunn av, Dette viser noe vi lett kan glemme, nemlig at krevende forhold. forholdet til tro og tvil ikke bare er personlig, men Agdenes og Lensvik kirker har begge fått et også noe privat. Det er ikke alle som ønsker å løft og godt utført vedlikehold dette året. offentliggjøre dette ved å vise seg i kirken på åpne Ved Agdenes kirke har det vært en super gudstjenester. Vi som jobber i kirken, bør ta dette dugnadsgjeng som har stått på og malt kirka. inn over oss. En stor takk til dugnadsgjengen! Det er en

sann glede å se hvor fin Agdenes kirke er nå! Vi har ingen stor kirkestab i Agdenes sokn, De siste tre månedene har smittevern vært men vi har den store fordelen at vi jobber godt langt fram i panna, og mange har nok kjent sammen. Selv om vi er få, klarer vi derfor å få til på frykten for selv å bli syke og det å skulle det vi ønsker. Nå når hverdagen vender tilbake smitte noen som ikke har et immunforsvar og vi skal samles til søndagsgudstjenester igjen, som står imot koronaviruset. Ekstra renhold tenker vi mye på om det er noe som bør foran­ - og forbehold for å unngå smittespredning dres. Korona­tiden har lært oss at det er fornuftig å har vært gjennomført siden midten av mars, prøve ut nye løsninger, slik at vi kan nå ut til flere og gjennomføres fortsatt. Dette for at kirke- med det gode budskapet vi er satt til å formidle. rommene skal være trygge for de som er For å få til dette, vil vi også gjerne ha innspill fra tilstede for å bisette og begrave sine kjære, flere som har fulgt med på de digitale sendingene, for de som søker restitusjon og åndelig føde i og som også ellers føler tilhørighet til kirken i gudstjenester, de som samles for vigsel, dåp lokalsamfunnet. og konfirmasjon. Kirken er til for folket i både medgang og motgang. Her skal det være trygt og godt å være. Med dette så ønskes dere alle en riktig god sommer! Ta vare på hverandre, både sammen og i utøvelsen av «nærhet på avstand»! Mvh. Silje Ysland, kirkeverge i Orkland

Fra andre sending, Ingdalen kirke. Foto: Marit J. Selbæk 11 VKM – Voksen Kultur Møtes Tekst: Leif Veland de den gryende planen videre Melodi Grand Prix. Foto: Leif Veland og Kjell Inge sammen. Stine og Kåre Svanem For meg var det overraskende og Selbekk ble med, likeså Marit og Bjarne gledelig å se den store bredden av Sæther Strøm og Åse T. og Daniel kultur som ble vist. Her var sang og 5. mars, nøyaktig ei uke før Norge Fosstvedt. musikk, dans, diktlesing og opples- stengte ned, ble VKM – Voksen Og mye god planlegging må det ha ning. Der var soloframføringer, Kultur Møtes arrangert i Lensvik vært i forkant, for et så profesjonelt duo og grupper. At området har Samfunnshus. Tankene rundt et opplegg skal en lete lenge etter. så mange gode lokale aktører, var slik arrangement ble sådd hos Hver enkelt deltager fikk tildelt flott å få med seg. Pianist var Atle Marit Johanne Selbæk etter å ha tid til prøver og lydsjekk. Det ble Rudolfsen. vært med på å arrangere UKM i tatt opp video av hver gruppe på Elever fra 8. klasse ved Lensvik fjor. Etter å ha fått Jon Ola (Lien) forhånd som ble vist på storskjerm skole stod for kaffeserveringa i med på ideen om å lage et kultur- mens de gjorde seg klare til å gå pausen. De fikk også inntekta av arrangement for de OVER 20, tok på scenen. Det ga assosiasjoner til kafevirksomheten.

12 AGDENES MENIGHETSBLAD NR 2 - 2020 Visste du at....

Jens Sterten (f.1922), som nå bor på Hamnahaugen, har nylig skrevet ned ei lita historie fra sin barndoms ...... i forbindelse med åpningen av dager. Vi er takknemlige over å få nyveien Grønningen – Selva i 1960, trykke den her i Menighetsbladet. opplyste avdelingsingeniør Helde at Jens har vært gårdbruker i Lensvika veien Gjølme – Lensvik kirke hittil har i hele sitt yrkesaktive liv. Han drev kostet kr. 3.850.000,- og herav til strek- med jordbær, mink, kyr og griser. ningen Grønningen – Selva er det hittil Ellers har han drevet med en del brukt kr. 1.800 000,- trearbeid. For sju-åtte år siden Kilde: Adresseavisen, LJV, 23.juni 1960. flytta han til Hamnahaugen. Her leser han mye, og løser kryssord ...... Ole Lunda var født på en gård mm. Bortsett fra noe redusert i Børsa som ble kalt Lunda, og kona hørsel, må vi absolutt betegne Jens Ingrid var født på en av Meistadgår- som en sprek og ungdommelig Jens Sterten. Foto: Helga Hugdal Ødum dene? Og flyttet inn til Agdenes på mann. 1830-tallet og kjøpte en av Fremst- Helga til noen øre til oss barna – til adgårdene i Vassbygden. Denne gård basarpenger. En solskinnshistorie. er siden den tid i daglig tale blitt kalt Lunda. Før jeg forteller selve historien, må Så til historien: Det var høst, og Kilde: Adresseavisen 1.12.1931, X+Y. jeg minne om at tilgangen på varer blåbæra var moden. Jeg skulle i butikkene var ganske annerledes i plukke bær og sende med far til min barndom. Dette var før plastik- byen og torget. Men jeg hadde ikke ...... at lærerne ved Lensvik skole kens dager. Sirup var en viktig del noe spann å plukke i. Min snille gav 15 salmebøker som gave til av pålegget på brødskiva. For å få bestemor sa at hun kunne tømme Lensvik kirke i forbindelse med kjøpt sirup, måtte vi ha et spann, sirupen i en komme og vaske span- 100-årsjubileumet i 1963? og det var det ikke enkelt å få tak i. net, så jeg fikk låne det. Kilde: Adresseavisen 21.10.1963. Handelsmennene fikk kjøpt drops Det var bra med bær, og jeg pluk- i spann, og når spanna var tomme, ket spannet nesten fullt. Men på ...... en mann fra Ingdalen som i ble de delt ut til kunder som hadde heimveien ned fra åsen tråkket mellomjulen var en tur i marka, fant i bestilt. jeg i et hull og mistet nesten alt Håvardsdalen, en mils vei fra bygden, Jeg kan også nevne at min beste- sammen. et lite forkomment lam? Lammet som mor fikk av den første alderstryg- Neste dag ønsket jeg å få lokket var bare skinn og bein og ellers temme- den som ble utbetalt. Den var på med. Dette var ikke enkelt. Foreld- lig dårlig, tilhørte Ole Selbæk fra Lens- en krone dagen. Den rakk også rene mine var redd jeg kunne kaste vik. Finneren gikk heim efter en kjelke, det bort. Men med bestemors hjelp hvorpå han fraktet lammet til bygden. fikk jeg låne lokket. Det var en fin Kilde: Fosens Blad av 5.januar 1931. dag med solskinn. Jeg la ivei med bærspannet med niste nedi og lokket på. Jeg gikk snarveien over ...... den gamle bygdemølleren i ei myr. Der var det ei tue med litt Ingdalen, Johan Ingdal, arbeidet 56 år i blåbær. Jeg skulle jo sette på lokket, kvernhuset ved Ingdalsfossen? Før han men jeg tenkte at det sikkert kunne begynte som møller, var han tømmer- seile fint på lufta hvis jeg ga det en kjører, og om sommeren var han uti snurr og kastet det. Det gikk veldig Vassbygden i Agdenes og tok opp torv. fint! Og dette ble gjentatt. Men Kilde: Arbeideravisa den 23.12.1954. Aga. plutselig var lokket borte. Jeg lette og lette, og tenkte på hvordan det skulle bli å komme heim uten lokk. Agdenes historielag I fortvilelsen satte jeg meg ned på Joar Tøndel en tue og ba om hjelp til å finne lokket. Da jeg reiste meg opp, så jeg ikke bare ei sol på himmelen, men også ei sol nede i lyngen. Det var sola som kastet gjenskinn fra Jens som liten gutt, før han plukka og solgte lokket. blåbær! 13 Konfirmasjonene

lørdag 12. september Lensvik kirke kl. 11. Ingdalen kirke kl. 13.

lørdag 19. september Hjertelig takk for all vennlig deltagelse Agdenes kirke kl. 11. ved vår kjære mammas bortgang. Takk for minnegaven til Mølnhaugan vi minnes våre medvandrere som alderspensjonat. nylig har gått bort Jorid, Astrid og Arne Gullkonfirmanter m/familier Agdenes kirke Solveig Annie Hansen Det blir feiring av Hjertelig takk for all omtanke, blom- Død 23.03.20 (f. 1928) gullkonfirmanter under guds- ster og hilsener i forbindelse med Åse Johanne Brevik tjenesten i Lensvik kirke Hildur Birgitte Landrøs bortgang. Død 23.04.20 (f. 1925) søndag 30. august kl. 11. Tusen takk for minnegaven på Irene Røstad Værnes Etterpå blir det samling 36 000,- til Skisporets Venner. Død 23.04.20 (f. 1965) for gullkonfirmantene i Leif, Ellen og Ragnar m/familier bedehuset. Lensvik kirke Line Stenberg Ræder Tusen takk for blomster, omtanke og Død 20.03.20 (f. 1986) omsorg i den tunge tiden etter at vi så Hildur Birgitte Landrø tragisk mistet vår kjære Line. Tusen Død 16.04.20 (f. 1948) takk til alle dere som hedret hennes Anna Grønningen minne ved å gi en gave til kreftforsk­ Død 09.05.20 (f. 1932) ning, det ble til sammen hele 94 100,00 kr. Ingdalen kirke Viktor, Axel og David Kristoffer Tangvik Sverre Død 15.04.20 (f. 1933) Toril B og Johan Ræder Rune Bakken Død 26.05.20 (f. 1971) Agdenes sokn takker hjerteligst familien for minnegaven på kr 18 635,- gitt til Ingdalen kirke i forbindelse med Kristoffer Tangviks begravelse fredag 24. april.

på nett

Du kan nå lese Agdenes Friluftsgudstjeneste menighetsblad på nett. Du ved Storvatnet finner det under linken: https://kirken.no/orkland

Der vil du også finne menig- hetsblad for Orkdal og Meldal.

Det blir friluftsgudstjeneste ved Storvatnet 26. juli kl. 12. Hvis regn flyttes gudstjenesten til Vassbygdens bedehus.

14 AGDENES MENIGHETSBLAD NR 2 - 2020 Bilder

Ei ferdigstilt Lensvik kirke

Foto: leif Veland

Friluftsgudstjeneste på Fjølåsen 14. juni

AGDENES MENIGHET Foto: Helga Hugdal Ødum

AGDENES MENIGHET Menighetsrådets kontonummer Menighetens kontor finner du i Lensvik 4270.30.16671. Dette kontonummer kommunehus. Se kontortider nedenfor. benyttes både til innbetaling til blom- sterfondene og til kirkene. En kan også benytte Vipps#115451 - Agdenes sokn. PREST Lars Sperre Tlf.995 99 765 Henvendelser dåp og vigsel [email protected] Ønsker du å melde dåp, eller ønsker Kontortid: onsdag og tors- samtale vedr planlagt vielse? Ta kontakt med Orkland kirkekontor på telefon dag 10.00–14.00 72 47 97 50 eller via hjemmesiden www.kirken.no/orkland

KIRKEVERGE Silje Ysland Gravferd eller bisettelse Erling Indergård. Foto: Helga Hugdal Ødum K.tid: mandag og torsdag I forbindelse med dødsfall og begra- 10.00–14.00 velse, ta kontakt med begravelsesbyrå Mobil: 909 83 381 eller med servicetelefon vakthavende prest på mobil 928 44 481 eller Orkland kirkekontor på telefon 72 47 97 50.

Menighetsrådet KIRKETJENER og Det sittende menighetsrådet ble valgt i MENIGHETSPEDAGOG 2019. Leder: Lars Birger Aadland Marit J. Selbæk Tlf. 918 09 643 [email protected] Epost: larsbirg@onlin e.no Nestleder: Sissel Karlsen Tlf. 988 55 160 Epost: [email protected]

15 Returadresse: 7316 Lensvik

Agdenes Lensvik Ingdalen

Velkommen til gudstjeneste

JUNI 23. august, 12. søndag i 19. september, Lørdag 21. juni, 3. søndag i treenighetstiden Tekst: Jeremia 29:10b-14. treenighetstiden Tekst: Matteus 6:24-34. Agdenes kirke kl. 11: Konfirmasjon Tekst: Lukas 14:15-24. Ingdalen kirke kl. 12: Guds- ved Lars Sperre. Lensvik kirke kl. 11: Gudstjeneste tjeneste ved Lars Sperre. Takkoffer til menighetens ved Audun Slettahjell. MC-treff. Takkoffer til menighetens konfirmantarbeid. Takkoffer til Norsk kirke i utlandet. arbeid.

30. august, 13. søndag i OKTOBER JULI treenighetstiden 18. oktober, 20. søndag i 19. juli, 7. søndag i Tekst: Matteus 25:14-30. treenighetstiden treenighetstiden Lensvik kirke kl. 11: Gudstjeneste Tekst: Johannes 11:1-5. Tekst: Lukas 15:1-10. ved Lars Sperre. Lensvik kirke kl. 11: Gudstjeneste Lensvik kirke kl. 11: Gudstjeneste Gullkonfirmanter deltar. ved Lars Sperre. ved Lars Sperre. Takkoffer til menighetens arbeid. Presentasjon av de nye Takkoffer til Det norske konfirmantene. bibelselskap. Takkoffer til menighetens SEPTEMBER konfirmantarbeid. 26. juli, 8. søndag i 6. september, Vingårdssøndag treenighetstiden Tekst: Matteus 20:1-16. Tekst: Matteus 6:19-24. Agdenes kirke kl. 11: Gudstjeneste Storvatnet kl. 12: Friluftsguds- ved Lars Sperre. tjeneste ved Lars Sperre. Takkoffer til menighetens arbeid. Hvis regn: Gudstjeneste på Vass- bygdens bedehus. Takkoffer til Vassbygdens bedehus. 12. september, Lørdag Tekst: Jeremia 29:10b-14. Lensvik kirke kl. 11: Konfirmasjon AUGUST ved Lars Sperre. 9. august, 10. søndag i Ingdalen kirke kl. 13: Konfirma- treenighetstiden sjon ved Lars Sperre. Tekst: Lukas 5:27-32. Takkoffer til menighetens Lensvik kirke kl. 11: Gudstjeneste konfirmantarbeid. ved Lars Sperre. Takkoffer til IKO – Kirkelig pedagogisk senter.