Med Ønske Om Ei God Jul Og Et Fredfult Nytt År! Julehilsen Fra Biskopen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Nr 4 desember 2015 47. årgang Med ønske om ei god jul og et fredfult nytt år! Julehilsen fra biskopen: «Solbarn - Stjernebarn - Jordbarn - Håpsbarn - Fredsbarn - Barn fra evighet» Vi har fått en ny julesalme som synger om barnet med de mørke. Han lever! Han mange navn. kommer igjen i soloppgang - Han ropes på til redning for alle de andre barna på jorda; en og lyset , - med gleden - krigsbarnet, - flyktningen, - det skremte barnet, det som skal vare evig! hjemløse og forlatte barnet, - det misbrukte, - det glemte Jesus Kristus holder jord og himmel sammen. Vi er barn barnet, - det ensomme barnet, - og det bortskjemte barn - av jorda , - vi er himmelens barn. et. Vi er barn av evigheten. Hvem er dette barnet de synger om? Han kom julenatt, - Jesus Kristus. Jeg tror salmen med de mange vakre navn på Jesus «Stjernebarnet» Kristus, kan bli den nye julesalmen for oss. De fulgte «hans stjerne». Og de fant ham,- vismennene. En nydelig glad melodi har den også. «Stjernebarnet» bar med seg evigheten inn på jorda. Jorda Den bærer med seg gleden inn i jula. har fått en himmel hvelvet over seg. «Barnet fra evighet» Velsignet julehøytid. Han er tegnet på at vi mennesker hører evigheten til. Vi går med «evigheten» som lengsel i livet. Døden må ikke få det siste ord. Vi håper på Gud. «Jordbarnet» Solbarn, jordbarn, bak din tynne hud Guds Sønn ble et jordbarn. Han ble en av oss. Vi og jorda stråler mot oss kjærlighet fra Gud. er hans. Jesus Kristus kom og ble som den minste på jord. Han ga Refreng; avkall på all storhet. Slik blir det mulig å møte Gud ansikt Hør oss, se oss, Stjernebarn stig ned, til ansikt. I Jesu ansikt møter vi Guds ansikt. så jordens barn i alle land finner julens fred. Gud viser hvor høyt han setter mennesket ved selv å bli menneske. Flyktning, krigsbarn, hjemløs og forlatt, Mennesket er ukrenkelig. misbrukt, skadet i den dype natt. Mennesket bærer på en «hellighet» fra Gud som han har Refreng; sendt med oss som beskyttelse i livet. Alle skal merke Hør oss, se oss, ---- etterpå hvordan en møter et medmenneske. Vi har ansvar for hverandre vi som lever på jorda. Vi hold - Glemt barn, skremt barn, med sitt såre sinn, er hverandres liv mellom hendene. ingen merker tåren på dets kinn. Jesus Kristus holdt våre liv mellom sine hender da han Refreng; døde på korset for vår skyld. Gud deler liv og død med Hør oss, se oss, ---- oss. Vi er ikke glemt, - heller ikke i døden. «Håpsbarnet» Bortskjemt, ensomt barn som vil ha mer, Jesus bærer «håpet» med seg inn på jorda, - håp om rett - trosbarn, Guds barn, håper, venter, ber. ferdighet, frihet, og likeverd for alle. Håpet om et verdig Refreng; liv for små og store. Hør oss, se oss, --- «Fredsbarnet» Han utfordrer til forsoning mellom mennesker som lever i Håpsbarn, fredsbarn, Barn fra evighet, fiendskap og krig, - som har vendt seg bort fra hverandre. vis hvert jordbarn himlens herlighet. Han er kjærlighetens kilde, - en kjærlighet som driver Refreng; vekk all angst og frykt. Hør oss, se oss, --- «Solbarnet» Oppstandelsens Kristus. Han har overvunnet død og 2 Kirkeverge Johan Livar Mosdal går – Silje Ysland kommer folk opplever at de blir forstått og møtt på en god måte. Silje Ysland, ny kirkeverge fra 1. desember. Silje Ysland voks opp i Lensvika. Etter ungdomsskolen flytta hun til Trondheim og gikk på KVT før hun begynte på Høgskolen i Ålesund. Der tok hun ett år med økonomi og ledelse. Andre året tok hun eksportmarkedsføring. Bachelorgraden fullførte hun på et uni - versitet i Sør-Spania der alt foregikk på spansk. Etter endt utdanning begynte hun på Bredero Shaw på Orkanger. Der han hun jobba i 9 ½ år. Hun bor på Myrvoll og har to barn. Silje gleder seg til å begynne i en jobb Etter 12 år som kirkeverge/daglig leder, Johan Livard opplever seg inkludert i fell - slutter Johan Livard Mosdal som kirke - esskapet på huset. verge i Agdenes 30. nov. Heldigvis fort - Kirkevergen har et stort ansvarsom - setter han som medarbeider ut februar rådet: Bygg og anlegg, økonomi, person - 2016 slik at det blir tid til overlapping ell og administrasjon. Med ei lita stilling med Silje Ysland som starter jobben som og så bredt ansvarsområdet, kan det bli kirkeverge/daglig leder 1. desember. krevende å være ajour på alle områder. Johan Livard forteller at han har trivdes i En kirkevergekollega sa det slik en gang: jobben. Trivelige medarbeidere og Skal du holde ut i en slik jobb, må du tåle mange interessante arbeidsoppgaver. å se at ikke alt blir gjort. Med så mange forskjellige ansvarsom - råder, blir det mange forskjellige utfordr - Høydepunkt. inger. Han har fått lære mye nytt og fått Johan Livard syntes det er vanskelig å brukt mange forskjellige sider ved seg trekke fram et høydepunkt. Det må i alle som virker til å være spennende og sjøl. fall bli 4: utfordrende. Hun har med seg en god 150 års jubileet i Agdenes kirke, 50 års del erfaring fra økonomi og regnskap. Bratt læringskurve. jubileet i Ingdalen kirke, 150-årsjubileet i Bygg og anlegg synes hun er interessant Det var ei bratt læringskurve. Han var led - Lensvik kirke og bispevisitasen. Det var og er glad for det gode samarbeidet er i Menighetsrådet og hadde slik innsikt i flott å få være med på. Arbeidsomt, men Johan Livard forteller om at kirka har arbeidet, men ikke i den administrative inspirerende. Og så var det mange fri - med teknisk avdeling på kommunen. sida av det. Den første tida opplevde han villige som gjorde en kjempejobb. Uten Silje trives med nye utfordringer og derfor at han hadde tatt på seg alt for dem hadde det ikke vært mulig. liker å lære nye ting. Hun ser fram til å store sko og tenkte at han ikke kom til å samarbeide med kolleger på kirkekon - bli lenge i denne jobben. Men han har Noen gode råd? toret, med rådmann og de andre på trivdes både med stab og råd og samar - Johan Livard er forsiktig med å gi råd til kommunen. beidspartnere. Han ble i over 12 år. Nå ny kirkeverge. Han er glad for at det er ser han fram til å bli pensjonist og få satt av tid til overlapping, slik at Silje kan Hvordan blir det å jobbe i kirka? bedre tid til å ta igjen en del ting som har få mulighet til å sette seg inn og bli kjent Silje ser fram til å jobbe i kirka. Det er en blitt nedprioriter de siste åra. med de forskjellige dataprogrammer, trygg og trivelig plass å være. systemer og lover og regler som gjelder I fritida like Silje å være med venner og God samarbeid med kommunen. for virksomheten. familie. Hun trives med sport, som hand - Johan Livard framhever det gode samar - Etter å ha tenkt seg om ei stund, drister ball og hun liker å gå turer i skog og beidet med kommunen. han seg utpå med et råd: Når folk ringer mark! Tjenesteytingsavtalen kirka har med eller kommer innom kontoret med Silje, velkommen som kirkeverge/ kommunen, fungerer godt. Det gjør det spørsmål ang graver og gravplass, er det daglig leder i Agdenes! også med kontor i 1.etg. Da kan vi spise viktig at folk blir møtt. Det er alltid viktig nistepakken og ha fellesskap med de med god dokumentasjon på det som blir Det vil bli markering av at Silje starter andre i kommunens kantine. Det er fint gjort. Feil må erkjennes og rettes oppi. som kirkeverge på gudstjenesten i når staben på kirkekontoret er så liten. Og sjøl om du har rett, er det viktig at Lensvik kirke søndag 30. nov kl 11.00 3 Jula - et av årets høydepunkt En tirsdag i måneden arrangerer Diakoniutvalget i Agdenes menighet Tirsdagstreff på Mølnhaugan. Fra opp - starten i 2006 har Gerd Valset vært primus motor. Den siste tida sammen med Aslaug Mosdal og Anne Grete Nordgård. På treffet koser vi oss med kaffe og kaker, har utlodning, vi synger sammen, presten har andakt og Anne Aadland har opplesning. På samlinga tirsdag 17. nov tok Menighetsbladet en samtale om julefeiring før i tida. Julekvelden var det fest med god nystekt. Utpå ettermiddagen måtte de i mat og huset pynta til jul fjøset før de vaska og ordna seg til jul Juletreet ble satt inn julekvelden. Og før gavene kunne pakkes ut. Det vart det var barna som pynta. Noen hadde lenge å vente! kjøpalys. Andre husker at bestemor hadde laga lys til juletreet av sauetalg. Mange hadde tradisjon med å spise Det var vanlig å gå rundt juletreet. middag til vanlig tid og så rømmegraut Juletreet stod vanligvis borte ved en om kvelden. Solveig forteller at de vegg. Noen trakk det fram når de spiste risengrynsgrøt. skulle gå rundt det for å synge jule - sanger. Andre forteller at de lot treet Perly forteller at de hadde kveite. Det stå ved veggen og så gikk de rundt var ikke vanlig med ribbe den gangen. bordet som stod midt i stua. Hos dem var det barna som ba bord - Juletreet hadde de til langt utpå nyåret. bønna. Det krangla de om å få gjøre. Julemat Heime hos Irene spiste de middag kl Julemat og juletradisjoner varierte en 17. Gunnvor forteller at de hadde Pakker god del. De fleste familiene hadde ribbe. Emma husker at de midt på dag - Det var ikke så mange pakker. Flere sine egne tradisjoner. Men alle slakta en hadde syltehode og varm potet. forteller at de julekvelden fikk appelsin gris til jul og laga sylte. Før jul ble det baka julekaker: og frukt.