B HOVEN BEET HOVEN

BEETHOVEN

STAVANGER SYMFONIORKESTER FEIRER B OVEN 250 BEETHOVEN

BE 250 BEETHO EN

BEETHOVEN 3 250

Innhold

Forord side 6 Intervju med Henrik Hellstenius: Om mennesker og musikk side 8

SSO JUBILEUMSKONSERTER 17. JANUAR Beethoven – den revolusjonære / Klassikerserien side 12 25. JANUAR Kammermusikk med utsikt side 14 7. / 9. FEBRUAR Opera: Fidelio side 16 20. FEBRUAR Beethoven og hans tid / Hovedserien side 22 7. MARS Kammermusikk med utsikt side 24 18. APRIL Kammermusikk med utsikt side 25 23. APRIL Fra Beethoven til Valen / Hovedserien side 26

24. APRIL Fra Beethoven til Valen Fartein / Valen-festivalen, Haugesund side 26 BEETHOVEN 250 14. MAI Beethoven – den visjonære side 28 27. AUGUST Beethovens Fiolinkonsert / Hovedserien – Sesongåpning side 30 28. AUGUST Beethovens fiolinkonsert / Klassikerserien – Sesongåpning side 30 5. SEPTEMBER Kammermusikk med utsikt side 32 25. SEPTEMBER Beethovens Prometheus og barokkperler / Klassikerserien side 34 1. OKTOBER Beethoven remix I: Beethovens syvende / Hovedserien side 36 15. OKTOBER Beethoven remix II: Beethovens fjerde / Hovedserien side 38 31. OKTOBER Kammermusikk med utsikt / Program annonseres

5. NOVEMBER Messe: Missa Solemnis side 40 12. NOVEMBER Mestrenes klaverkonserter / Hovedserien side 43 27. NOVEMBER Beethovens trippelkonsert / Gratis bonuskonsert for abonnenter side 44 28. NOVEMBER Beethovens sonater for cello og klaver – Solo Recital side 47

ØVRIGE KONSERTER 13.-15. NOVEMBER UiS Fakultetet for utøvende kunstfag:

Symposium: Beethovens klavermusikk side 48 «De er hva de er takket være Klingende kåserier side 48 sitt blåe blod. Jeg er hva jeg er Konserter side 49 takket være det jeg har skapt. 15. NOVEMBER Beethoven Band v/ Nils Henrik Asheim side 51 Det vil alltid være tusenvis av fyrster, men det fins bare én Beethoven.» Habakuk Traber: Guddommen og teateret side 52 Habakuk Traber: Beethoven – søkelys side 56 på enkelte verk influert av hans musikk Ludwig van Beethoven Emil Bernhardt: Beethoven er 250 år! side 62

4 Stavanger Symfoniorkester 5 BEETHOVEN 250 7 ­ år. kamp, den andre en indre kamp, om kamp, en indre den andre kamp, Hjalmar Kvam Hjalmar Kvam Symfoniorkester vegne av Stavanger På de praktiske rammene for gudstjenestebruk, gudstjenestebruk, for rammene de praktiske umen­ nærmest på særlig koret som setter og er uttrykk metafysisk en for prøver, neskelige utgjør og således en pendant frihetskamp, ytre en politisk, Den ene skildrer til Fidelio. ­ frihets og kne, om å bøye sin skjebne, med forsoning i å beholde selvet for En kamp ikke. samtidig Igjen enormt et guddommelige. med det møte uttrykk «the mangefasettert og for sterkt human predicament». sammen Beethoven programmert Vi har videre bes et både samtidskomponister, med viktige meget den og Hellstenius, Henrik av tillingsverk ­ Helmut Lachen avantgardisten betydningsfulle ­ sin kom av tross på står, Lachenmann mann. musikalsk modernistisk bruk av promissløse den tyske av helt klart i forlengelsen materiale, Beethoven. fra utgått tradisjonen musikalske kan man og Solemnis, Fidelio verk, samt Begge programboken. i denne lese mer om videre dirigenter store både å ha med oss Vi er heldige ­ gam vår Goebel og ikonoklasten fra solister, og til i Fidelio bl andre, Stenz Herreweghe, le venn Ihle Hadland, Christian egen som vår solister Den Danske og Vilde Frang Anderszewski, Piotr og vårt sett er det ønske Samlet Kvartett. vi har valgt, i verkene dykk inn våre ambisjon at Beethoven se skal vinklene vi de forskjellige og hva av utvidet opplevelse og vil gi en rikere fra, i dag. oss bety for hans musikk kan det og Solemnis Missa etter Og så, til sist, smil. Neste vi med et avslutter alvoret, store Nicolas cellisten residensmusiker, sesongs Alexander med pianisten vil, sammen Altstaedt, gi oss Gringolts, Ilya fiolinisten og Longquich blott til lyst. nesten verk et Trippelkonserten, spiller Altstaedt helt til sist, etter, Og dagen Et cellosonatene. alle de fem Longquich og har opus cellosonatene oppsummering, slags dermed representerer 102, og 69 og 5, nummer Det perioder. kompositoriske tre Beethovens blir nært en unik anledning til å høre og fint, og knytte kammermusikere tids fremste våre av to siste som et oss, liv for i Beethovens trådene - punktum i vårt Beethoven Vi gleder – hjertelig oss velkommen! ­ kongress var på høyden av sin av høyden på var kongress Solemnis, som fullstendig overskrider overskrider som fullstendig Solemnis, Hvem var han så? så? han var Hvem improv Klavervirtuosen den sagnomsuste og oss. for er tapt så viktig den gang, isatoren, tragiske med den ultimate mannen Han var hørselen. å miste en komponist, skjebne for i hans liv tragisk annet mye øvrig for var Det dertil, han overvant, men han ble den som som han samtidig sin skjebne, transenderte mange på den. Den revolusjonære, av fange var eller keiser av kue seg lot plan, en som ikke av avhengig som han var samtidig fyrster, som under den Den geniale, dem økonomisk. Wiener­ annen som tidens største ble feiret og berømmelse tolket og har beskrevet Forståsegpåere geni. av opptatt var fremst og ham som en som først i alle selv som helt. Han var seg å iscenesette som sprengte komponist, en wienerklassisk fall fødsels­ ble romantikkens rammene, ut av seg individu­ det fullbyrdet og hjelper i musikken, elle som uttrykksmål i den moderne tid. Ingen ham er etter som kom komponist klassisk Beethoven. av upåvirket dag? oss i er viktig for Beethoven Hvilken eller geniet den revolusjonære, helten, Verken hvorfor forklare til å er tilstrekkelig den tragiske tror er aktuell. Jeg musikk stadig Beethovens med gjenkjennelse, har og det fortrøstning en genial var å gjøre. Beethoven forsoning enorme musikalske Han skapte komponist. han kunne celle, en liten ut av konstruksjoner han og innerst, oss røre og enkleste, det skrive sitt på rabiat nærmest himmelstormer, en var gjennom og hele, Men under det voldsomste. inderlig menneskelighet, av løper en strøm det, til, å uttrykke evne om, og ønske helt eget et i verden. menneske å være av opplevelsen Når vi hører individuelle blir han allmenn. I det ja, akkurat at vi oppleve så kan Beethoven, er som om Det være. det eller kan er det, sånn gis klang, det at i vårt innerste, vi blir bekreftet alene. så blir vi litt mindre skjer, det idet og minste har i det annen men en er meg, jeg Bare gir en egen det og vis, lignende på det kjent i til hele mennesket er plass Det fortrøstning. musikk. Beethovens , som aldri har blitt i framført verk store To om vår rammen danner tidligere, Stavanger Missa og Fidelio, Operaen -feiring. Beethoven som kort opera, hans eneste Fidelio, Solemnis. sagt handler om tyrannisk undertrykkelse, kjærlighet. brennende og frihetskamp ­ Missa Stavanger Symfoniorkester Stavanger

Beethoven spiller vi hver sesong, så sesong, det spiller vi hver Beethoven ble fort klart gjøre vi burde at ting dette gjør som ikke vi ellers . Beethovens året for samtid og i sin både betydning, så mange går det ettertiden, er så stor, utviklingslinjer hans produksjon, ut fra alt er umulig. å favne at Ludwig van Beethoven fyller år! 250 Beethoven Ludwig van medlemmer I hodene til programrådets fullt. Mulighetene fyrer synapsene for men rammene, overveldende, synes til balanse hensyn og tid og økonomi, begrenser. i SSOshelhet virksomhet, vi har gjort og velge, Vi har måttet våre valg. FORORD

publikum Kjære Kjære 6 Foto: Linn Carin Dirdal

OM

MENNESKER BEETHOVEN 250 OG MUSIKK

I 1824 skrev Ludwig van Beethoven menneskestemmer NAVN Henrik Hellstenius Når jeg møter ham, er musikken fortsatt på Ja, hvorfor ville du arbeide med språk og tekst? BOR I Oslo og poet Friedrich Schillers ode til gleden inn i sin niende skissestadiet. AKTUELL Arbeider med et verk -Jeg kom til et veiskille for noen år siden – jeg til Stavanger Symfoniorkster symfoni. Slik åpnet han en musikkform vi i ettertid -Jeg tenker tittelen Public Behaviour veldig var på konsert og hørte nyskrevet musikk som BAKGRUNN Komponist og ofte er vant til å tenke på som ren og instrumental, professor i komposisjon ved åpent. Jeg skriver for slagverksolist, vokalsek­ var flott og virtuos, men den snakket ikke til for verbal mening og lyden av stemmer. Norges musikkhøgskole. stett og orkester, og planen er å lage en serie meg lenger. Jeg fikk behov for å si noe mer, Han anses som en av de mest situasjoner der de noen ganger motsier hver­ gå ut av det abstrakt klanglige. For meg var aktive og profilerte samtids­ andre, andre ganger kommer hverandre i møte. det naturlig å gripe til tekst, språk ligger meg Komponist Henrik Hellstenius skriver musikk komponistene i Norge i dag. Jeg jobber med utgangspunkt i følelser som nærmere enn det visuelle. Da jeg var ung, i et annet årtusen og i en yngre symfonisk tradisjon. raseri, høflighet, samarbeid, isolasjon. I noen tenkte jeg en stund på å bli skuespiller. Men verket han arbeider med til Stavanger scener kommer dette ut som verbale utsagn, symfoniorkester, Public Behaviour, inneholder i andre uttrykkes det i musikk. Og hvorfor sakprosa?

også ord og menneskestemmer. Hellstenius skriver selv tekst til verket med ut­ -Jeg vil gjerne at tekstene jeg jobber med, skal gangspunkt i sakprosa. Blant annet bruker han reflektere flere sider av livet. Ikke bare det tekster av den amerikanske sosiologen Richard poetiske og det psykologiske, men også sam­ Sennett, professor emeritus ved London School funnslivet, det kollektive, hvordan vi forholder TEKST: HILD BORCHGREVINK of Economics. oss til hverandre. For tiden er kreftene som bryter ned samarbeid og samhandling, veldig -Sennett er sosiolog, men også utdannet cellist, tydelige, og jeg tenker det er viktig å adressere. forteller komponisten. – Jeg har transkribert Selvfølgelig har det begrenset effekt at en forelesninger av ham fra YouTube, og jeg synes enkelt komponist prøver å gjøre det, men jeg jeg kan høre en musikalitet når han snakker. har funnet tekster jeg opplever at sier noe viktig I tillegg bruker jeg fragmenter av tekster han om disse tingene. har skrevet, for eksempel fra boken Together fra 2013. Dette spennet mellom muntlig og Men hva skjer når sakprosa settes inn i en skriftlig språk er interessant å jobbe med. musikalsk sammenheng?

8 Stavanger Symfoniorkester 9 BEETHOVEN 250 11

­ -­ ­ eksem har for Jeg betydninger. ­turgiske Jeg tenker at Beethovens niende symfoni over­ niende symfoni Beethovens at tenker Jeg ­ bevegel av man bytter fritt rekkefølgen om på nye gjennom og oppstår det ser eller scener, drama ser der jeg The Square, pel en scene som heter slagverksolisten og vokalensemblet meg for offentlig i et folk åpen plass, en på som folk menings ikke det scenen finnes I denne rom. sammen klang være får språket tekst, bærende er logiske som verken utsagn med musikalske er delvis inspirert Scenen av eller semantiske. “Timen da vi ikke teaterstykke Handkes Peter siden lenge for som jeg om hverandre”, visste annen En av. musikk til en oppsetning skrev Lytting er noe som Listening. scenene heter av står som også og lenge, Hellstenius har opptatt han komponister norske og hos Grisey sentralt har studertmed. de og hos Sennet å lytte-Det er viktig også er lytte Å kunne til hverandre Salzmann. er en det samhandle, å kunne for avgjørende I Listening sammen. å være for betingelse a til å, fra meningsbærende scenen er teksten ord. Sennetts mine og i en blanding av er teksten niende symfoni i Beethovens Også til gleden finnes Ode komponisten. av tilpasset poetens fra allerede versjoner forskjellige i to versjon, siste brukte hånd. Beethoven egen noen inn ha skrevet skal den ned og kortet som han ville. det å få linjer selv for ekstra som står er Beethoven det kilder sier at Enkelte Menschen «Alle verselinjen den berømte bak versjon aller første Brüder». I Schillers werden klasse­ en mer hierarkisk i alle fall linjen var Fürstenbrüder». werden der «Bettler reise, - sier teksten, av grunn sin på skrider formen oppstår noen komponister – For Hellstenius. rent det å si noe mer enn for behov et det igjen meg kjenne jeg kan i. det og lydlige, ­ ­ ­ ­ HILD BORCHGREVINK rom offentlige og i kunst MFA i Oslo, Universitetet fra i musikkvitenskap har master 1975) (f. Hild Borchgrevink i Hordaland. bl.a. Skrivekunstakademiet skriving fra i skapende utdanning og sted samme Kunsthøgskolen fra innenfor prosjektleder og lang erfaring som konsertprodusent det har før og Dagsavisen i Hun er musikkritiker arbeidsstipend har hun statens – 2019 2018 Scenekunst.no. for hun redaktør var til 2017 2012 musikk. Fra ny kritikere. for 40 år etter at Beethoven skrev sin niende skrev Beethoven at 40 år etter til partituret Grieg Edvard merket symfoni, «må med ordene symfoni eneste og sin første tradisjon symfonisk Norsk aldrig opføres». miniatyrer, formprinsipper: friere av er preget scene dikt, variasjonsformer, symfoniske åpne mer blir denne Ofte musikk, romanser. forklart med form til musikalsk tilnærmingen i fram vokser i Norge kunstmusikken hvordan men hos Hells med folkemusikk, nær kontakt En fremtredende. mest sceniske er det tenius med Public arbeidet for nevner han referanse Heiner Goebbels, er komponisten Behaviour musikkteater abstrakt slags som arbeider i et kompos etter sammenstilles der virkemidlene en tradis å følge uten ofte prinsipper, itoriske er Iannis En annen dramaturgi. jonell lineær 1966 der fra Oresteia store hans og Xenakis sammen formes og dramaturgi scenografi rom, musikalske. med det i Public formen du den store tenker Hvordan Behaviour? deler jobber med mange og jeg sitter -Foreløpig er helt Det er sammenføyet. ikke som ennå har det meg, lett for faller form Lineær bevisst. Så i dette ganger. mange til å fungere fått jeg å vente selv ved meg utfordre ville jeg stykket holde formen til hverandre, delene med å koble og rekkefølger alternative ut flere prøve åpen og løsninger. mye skrevet har Hellstenius årene Gjennom musikk til kammeroperaer, scenisk musikk: to musikk til teater. samtidsdans, i Public på arbeider med form jeg -Måten koreografi, dans og er inspirert av Behaviour en - I utviklingen av Hellstenius. forteller at ofte skjer det i samtidsdans produksjon ­ ­ ­ Stavanger Symfoniorkester Stavanger samme sak. Det handler om å pendle mellom handler om sak. Det samme Alt synsvinkel. en sosiologisk og en psykologisk selv. meg enn flere gjørjeg som individ påvirker meg trekke jeg må også i perioder, Samtidig, nest tror Jeg å skrive. for eksempel for tilbake, å være mellom en spenning en alle opplever som ha integritet samtidig og kollektive i det med folk, sammen være å kunne individ. Det snakker Sennett selv. seg være men samtidig utvikler til samarbeid fra evnen seg om hvordan spedbarnsstadiet. i Hellstenius’ også opptrer Sennett av Tekster som and cooperation Politeness verk ferske 2019. høsten urframførte Solistkor Norske Det mel­ tilbake og fram Der pendler musikken av fragmenter som synger kor og lom solister de Salzmann Sennett, andre blant av tekster har også Hellstenius Lévinas. Emmanuel og som har utviklet med en koreograf samarbeidet gjør sangerne overk med armer og bevegelser mens de synger. ropp og koreografi tekst, av Selv om du er opptatt du å skrive fortsetter virkemidler, sceniske som gjør musikk kan, du er det at musikk. Hva ikke og med tekst orkesterverk å skrive velger dramatikk? eksempel for er komponist, jeg er at svaret umiddelbare -Det Men eller skuespiller. er instruktør er ikke jeg og i perspektiv tekst en enkel sette musikk kan betydning. den til å endre få den med noe, lade er alene, du leser teksten hvis poplåter: Se på Med musikk rundt fylles ingenting. den ofte fort blir musikk illus I teater den med mening. muligheter, så mange Musikk gir meg trerende. til illustrerende direkte det fra arbeide kan jeg der tekst sammenstillinger helt paradoksale hverandre, motsier musikk tilsynelatende og mellom det polyfoni en reell oppstår det og musikalske. det og språklige ­ ­ Kristian Kjos Sørensen har Kjos Sørensen -Kristian ­ van setninger, lange ha kantete, kan Sakprosa Tekstene til de Salzmann og Sennett er veldig er veldig Sennett og til de Salzmann Tekstene Tittelen Readings of Mr. G viser både til G viser både Mr. of Readings Tittelen forskjellige, men for meg er dette to sider av sider av to er dette meg men for forskjellige, musikken og til tekstmaterialet. Musikken gjør Musikken til tekstmaterialet. og musikken Gérard komponisten av verk et av lesninger studerte med en periode. som jeg Grisey, om og av leser tekstfragmenter Slagverkeren Georg komponisten og filosofen mystikeren, - Slagverksolist Hans Slagverksolist - de to henger – hvordan sosiologi og Mystisisme sammen? ber. Jeg er ikke typen til å sitte alene på loftet typen loftet alene på til å sitte er ikke Jeg ber. komponere. og I med Hellstenius. samarbeidet tidligere også slagverk for han en konsert urframførte 2007 G., der Mr. of Readings kammerorkester, og mens han spiller. tekst resiterer solisten i det til stede er også Gurdijeff es I. Gurdijeff. av tekster jeg Der bruker orkesterverket. nye som arbeidet de Salzmann Jeanne danseren Hellstenius. med ham, forteller tett I musikken handler den kollektive tenkningen tenkningen den kollektive handler -I musikken samarbeider med musikere jeg mer om hvordan tidlig i dialog veldig går blir til. Jeg mens verket holder workshops. ut ting, prøver med solister, i okto vi allerede startet Med Public Behaviour Kommer temaet samhandling også til uttrykk samhandling også i temaet Kommer musikken? du strukturerer hvordan skelige ord. Derfor handler noe av tekstarbeidet tekstarbeidet av Derfor handler noe ord. skelige at For om å forenkle. mitt i Public Behaviour må jeg scenekanten, over komme mening skal å for ut ord skifte språket, poetisere og forenkle kanskje Man kan musikalsk. til å fungere det få mellom språk som en oversettelse, det på tenke lyd. som som skrift språk og - 10 BEETHOVEN 250 13 ­

haus Orchester Berlin, Royal Royal Berlin, ­haus Orchester

sesongen har Jan Willem de Vriend Willem de Vriend har Jan -sesongen Siden 2015/16 og i Haag, Orkest Residentie Het for vært sjefdirigent Simfonica Orquestra for gjestedirigent han er første Mellom i Lille. National i Orchestre og de Barcelona leder og kunstnerisk Vriend de var 2015 og 1982 som Consort Amsterdam, i Combattimento fiolinist med suksess stor fikk Ensemblet han selv etablerte. operaproduks Concertgebouw, i konsertserie egen var 2006–2015 Fra verden. hele turnéer over joner og han og Symfonieorkest, Het for sjefdirigent de Vriend av bl.a. alle med innspillinger diskografi har en stor Schuberts og Mendelssohns symfonier. Beethovens, for 4 Prize” “Radio Han er tildelt den prestisjefylte musikk. klassisk å fremme for arbeid hans utrettelige som Tonhalle orkestre regelmessig dirigerer De Vriend Zürich, Konzert Orchester Jan Willem De Vriend De Willem Jan DIRIGENT OG CONDUCTOR-IN-RESIDENCE Concertgebouw Orchester, MDR Orchester Leipzig og og Leipzig MDR Orchester Concertgebouw Orchester, gang Philharmonie Stuttgart. SSO første Han gjestet i 2015. finerte spill og 2015, en posisjon 2015, fulle scener i verden. Han har opptrådt med Han har opptrådt ­fulle scener i verden. Christian Ihle Hadland Christian KLAVER har 1983 i Stavanger) (f. Hadland Ihle Christian pianister spennende de mest som en av etablert seg raf og hans delikate og i Norden, individuelle anslag har ledet ham til de mest ham til de mest har ledet individuelle anslag prestisje de fleste og i Skandinavia alle de ledende orkestrene en rekke inkluderer engasjementer Nylige i Europa. til Hall, i tillegg dem i Wigmore blant solokonserter, Orchestra Philharmonic, med BBC opptredener Århus Helsinki Filharmoniske, de Lyon, National Sveriges og Filharmoniske Bergen Symfoniorkester, var De to med Martin Fröst. Kammerorkester Internasjonale Stavanger for ledere kunstneriske - 2010 fra Kammermusikkfestival Han har innehar. fremdeles som Ihle Hadland Davis som Sir Andrew med dirigenter samarbeidet er en svært ettertraktet Herbert og og Blomstedt, av som samarbeider med fl ere kammermusiker en rekke vunnet Han har ledende musikere. verdens priser som bl.a. Shell-prisen, Kjell Bækkelunds Spellemannprisen. og talentstipend Statoils ærespris,

­

klassiske klassiske Stavanger Symfoniorkester Stavanger

PROGRAM des Hauses, Die Weihe Beethoven: i C-dur 124 ouverture Op. 37 Op. 3 i c-moll nr. Klaverkonsert Beethoven: funebre Cherubini: Marche “Paukevirvelsymfonien” 103, nr. Symfoni Haydn: MEDVIRKENDE dirigent og de Vriend, Willem Jan Conductor-in-residence klaver Ihle Hadland, Christian

BEETHOVEN – DEN – DEN BEETHOVEN

Ludwig van Beethoven filleristet wiener­ filleristet Beethoven Ludwig van former og konvensjoner for å bane vei for romantikken. romantikken. for å bane vei for konvensjoner og former tidligere han alltid en dyp respekt for næret Samtidig særlig Händel, Bach, i faget, mestere samtidige og er klaverkonsert tredje Mozart. og Beethovens Haydn inspirert Mozarts av c-mollkonsert,samtidig som den mestere de store ypperlig eksempel på hvordan er et gjennom skuldre hele musikk står på hverandres historien. REVOLUSJONÆRE 17. JANUAR JANUAR 17. KLASSIKERSERIEN 12 BEETHOVEN 250 15

25. JANUAR 25.

PROGRAM og klaver for sopran Sanger Beethoven: MEDVIRKENDE Siri Thornhill, sopran klaver Tangen, Petter Hans PROGRAM 95 Op. 11 i f-moll nr. Strykekvartett Beethoven: MEDVIRKENDE fiolin Muraki, Aya Jasova, Ivana bratsj Meng, Tim Hansson cello Pulakka, Jaakko PROGRAM for sopran folkesanger 25 skotske Fra Beethoven: 108 Op. og klavertrio, MEDVIRKENDE Siri Thornhill, sopran fiolin Blythe Press, cello Ilmari Hopkins, klaver Tangen, Petter Hans KAMMERMUSIKK KAMMERMUSIKK MED UTSIKT Stavanger Symfoniorkester Stavanger 14 BEETHOVEN 250 17 ­ Trøndelag Teater og Hordaland Teater og og Teater Hordaland og Teater Trøndelag festivalen. Denne produksjonen ble også vist vist ble også produksjonen Denne -festivalen.

Vera Rostin Wexelsen Rostin Vera REGISSØR som teater norsk innen har arbeidet Wexelsen Rostin Vera siden begynnelsen teatersjef og dramatiker instruktør, skuespiller, å utvikle formidle av og har vært spesielt opptatt Vera 1980-tallet. av god anledning til som noe hun fikk ungt publikum, til et scenekunst - Nord ved både teatersjef år har hun bl.a. utviklet et I de senere som frilans sceneinstruktør. med utgang ungdom for introduksjonsforestillinger for konsept Nasjonale Bergen som har vært ved vist operaverk spunkt i kjente BFO´s BNO´s og på regi suksess hun med stor hadde I 2017 Opera. år ble Grimes» som samme «Peter Brittens Benjamin av produksjon Edinburg på vist erfaringbåde Vera har I tillegg London. Oslo og i Bergen, i 2019 dramatiker. og forfatter som oversetter, ­ ­

sesongen er han første gjeste er han første -sesongen

Markus Stenz Markus DIRIGENT Neder for har vært sjefdirigent Stenz Markus siden 2012, Orkester Filharmoniske lands Radio 2016–17 fra og dirigent for Baltimore Symphony Orchestra. I Orchestra. Symphony Baltimore for dirigent for Residence in Conductor 2017 er han fra tillegg han i 11 år var og Seoul Philharmonic Orchestra, Stenz Köln. -Orchester Gürzenich for kapellmester USA, og har gjort i Europa turnéer omfattende ledende orkestre, verdens av har dirigertog flere Royal Orkester, Filharmoniske som bl.a. Berlin ­ München Filharmoni Concertgebouw Orchestra, London NDR, WDR og Rundfunk, Bayerische ske, Leipzig Orchestra Gewandhaus Philharmonic, har han i Zürich. I USA Orchester Tonhalle og Los Boston, i Chicago, symfoniorkestrene gjestet de han har gjestet og Dallas, og Houston Angeles, USA, og i Europa operahusene prestisjefylte store, inkludert i Brüssel, La Monnaie i Milano, La Scala og Opera San Fransisco Opera, English National Festival. International Edinburgh I samarbeid med I samarbeid med Opera Rogaland Stavanger Symfoniorkester Stavanger

PROGRAM 72 Fidelio Op. Beethoven: van Ludwig MEDVIRKENDE dirigent Stenz, Markus regissør Wexelsen, Rostin Vera sopran Bernhard, Susanne Leonore: tenor Spence, Toby Florestan: bass König, Hans-Peter Rocco: sopran Hwang, Sumi Marzelline: tenor Thorbjørn Gulbrandsøy, Jaquino: baryton Weisser, Johannes Don Pizarro: Lemalu, bass Jonathan Don Fernando: tenor Sortland, Siggervåg fange: Steffen Første bass Niedziela, Adam fange: Jakub Andre Symfonikor Stavanger kordirigent Kateryna Ustyantseva,

oppførelse i 1805, til den siste i 1805, ­oppførelse FIDELIO FIDELIO Ingen av Beethovens verk voldte ham voldte verk Beethovens av Ingen mer bry Den ble Fidelio. enn operaen til gjennom en smertefull prosess en av havari som et strakte fra seg første jubel i 1814. endelig høstet versjonen 7. OG 9. FEBRUAR FEBRUAR OG 9. 7. 16 BEETHOVEN 250 19 ­

seere, hvorpå The New York Times York The New hvorpå -seere, Marzelline: Hwang Sumi SOPRAN i Korea. ble født Sumi Hwang Sopranen hymnen den olympiske Hun fremførte et foran i 2018 under OL i Pyeongchang 300 millioner på publikum internasjonalt TV som “af sopranen den koreanske hyllet tenens stjerne”. Hun har vært tilknyttet vært Hun har tilknyttet stjerne”. tenens og siden 2014, operahus Bonn Theater variertstortog et opp seg har der bygget inkludert Pamina roller, av repertoar Almirena Tryllefløyten), (Mozarts konkurransen i Konstanz i 2013, og i 2014 ble hun i 2014 og i 2013, i Konstanz konkurransen -­ konkurransen -konkurransen Elisabeth Dronning tildelt 1. pris i den prestisjetunge i Brüssel. (Händels Rinaldo), Fiordiligi (Mozarts Così fan tutte), Marzelline Marzelline tutte), Così fan (Mozarts Fiordiligi (Händels Rinaldo), Cleopatra og Mimi (Puccinis La Bohème) Fidelio) (Beethovens konkurransesuksesser mange Hennes (Händels Giulio Cesare). den internasjonale ved publikumsprisen 1. pris og inkluderer 1. pris i Anneliese i 2012, i Salzburg -konkurransen Voci Grandi Rothenberger Peter König har hatt solistroller på på solistroller har hatt König -Peter

de fleste tyske operascener og har siden 2001 vært 2001 tilknyttet og har siden operascener tyske de fleste Kam­ fikk han ærestittelen Oper am Rhein. I 2009 Deutsche Metropolitan på gjesteopptredener Han har hatt mersanger. på samt i London, House Opera Royal York, i New Opera Barcelona, Dresden, Wien, Berlin, Paris, i Milano, operahus Hans -Baden. Baden og Salzburg i Bayreuth, festivaler på og som bassrollene Wagner spesielt de store omfatter repertoar Fasolt (Lohengrin), Heinrich König Gurnemanz (Parsifal), Daland (Den flyvende og (Siegfried) Fafner (Das Rheingold), suksess internasjonal stor har han hatt I tillegg hollender). Osmin Tryllefløyten), (Mozarts som Sarastro med roller (Beethovens Rocco Seraillet), fra Bortførelsen (Mozarts (Dvoráks Aquarius Der Freischütz), (Webers Kaspar Fidelio), Godunov. Boris i Mussorgskijs tittelrollen samt Rusalka) Rocco: König Hans-Peter BASS Hans bassen Den tyske ­ åring i og radioopptak og og radioopptak -og

Pekka Saraste, Jonathan Nott og Markus Markus Nott og Jonathan Saraste, -Pekka

Leonore: Bernhard Susanne SOPRAN - som 23 allerede var Bernhard Susanne sopranen Den tyske 2000 del av solistensemblet ved Kiels operahus. Der opptrådte hun Der opptrådte Kiels operahus. ved solistensemblet del av 2000 Christophorus i Schrekers Lisa eksempel som for roller, i en rekke mange har hun gjestet dette Etter La Traviata. i Verdis Violetta og er Susanne til sitt i tillegg operasanger, arbeid som og operahus Sine mange konsertsang. og oratorier til lieder, dedikert Bernhard fasetterte aktiviteter på dette feltet har ført til samarbeid med feltet dette på aktiviteter fasetterte TV atskillige og kunstnere, internasjonale mange innspillinger dokumenterer hennes kunstneriske arbeid. Hun kunstneriske hennes dokumenterer CD-innspillinger ­ og med dirigen orkestre internasjonale med de fleste har opptrådt Eiji Sado, Yutaka Bychkov, Semyon som Enoch zu Guttenberg, ter Järvi, Neeme Oue, Jukka som festivaler internasjonale på regelmessig opptrer og Poschner, Rheingau og Gstaad Menuhin Festival Festival, Herrenchiemsee Musikfestival. Stavanger Symfoniorkester Stavanger

Toby Spence Toby TENOR Spence gjorde sin Toby tenoren Den engelske i Giuseppe Ovando debut i 1996 som Opera Royal siden inkluderer roller Hans mange Alzira. Verdis grev Godunov), Boris (Mussorgskijs Simpleton David di Siviglia), Il Barbiere (Rossinis Almaviva og Nürnberg) von Die Meistersinger (Wagners jevnlig synger Han Tryllefløyten). (Mozarts Tamino har også og statsopera, Bayerske med ENO og Staats­ Wiener Opera, Metropolitan for opptrådt i Madrid, Real an der Wien, Teatro Theater oper, Frankfurt Opera, Opera, Roma Liceu i Barcelona, Spence Glyndebourne. og Opera Garsington hans og vokalsjangrer, i andre også jevnlig synger av Johannespasjonen inkluderer repertoar brede Requiem. War Brittens og Solemnis Missa Beethovens Bach, Concerts med sin Wardsbrook han konsertserien grunnla I 2012 Philharmonic ble han tildelt utmerkelsen før året og Magnus, bror the Year. of Society Singer Florestan: Florestan: 18 BEETHOVEN 250 21 ­ ­ arier fikk - 10’. barytonen Jonathan Lemalu er svært -barytonen Lemalu Jonathan artist, og hans utgivelse med opera artist, hans utgivelse og Händels Saul, Orlando, Rinaldo og Jephta har ledet har ledet Jephta og Rinaldo Händels Saul, Orlando, turnéer på og York i New Opera han til Metropolitan Glynde House, Opera The Royal til bl.a. Japan, Hamburg og Bayerishe Festival, Salzburg bourne og Han Proms. BBC og Australia Opera Staatsoper, dirigenter ledende med verdens har samarbeidet Zubin Rattle, Sir Simon Davis, som Sir Andrew Norrington, Harnoncourt Sir Roger Nikolaus Mehta, Han er en eksklusiv Jacobs. René og Valery Gergiev EMI- -clas ECHO vant og anerkjennelse internasjonal album i hans klassiske beste årets og sics Award, ‘Best for Grammy Han vant Zealand. hjemland New - 2009 Recording Opera vinnende bass vinnende - Don Fernando: Lemalu Jonathan BASS Den Grammy som operasanger, både konsertscener, verdens på ettertraktet i Mozarts roller Hans kritikerroste i innspillinger. og konsertsanger bryllup samt og Idomeneo, Figaros Tryllefløyten, Don Giovanni, orkester. Stavanger Symfonikor Symfonikor Stavanger orkester. og orkesterverk i samarbeid med orkesterverk - og Stavanger Symfonikor Symfonikor Stavanger til fremføringer medvirker Symfonikor Stavanger kor større av ­ Symfoni Stavanger i ble stiftet og styre med eget amatørkor er et faste har vært korets Ustyantseva Kateryna 1974. Ida Mo Schanche er og siden 2009 dirigent 80 tilsammen av består Koret repetitør. fast medlemmer. ­ ­

scener og festivaler over hele Europa hele Europa over festivaler ­scener og burg Festival, Staatsoper Berlin, Teatro Real Real Teatro Berlin, Staatsoper Festival, burg Opera an der Wien, Canadian Theater Madrid, betyde Han har et Bilbao. Opera og Company tid­ musikk fra over som spenner lig repertoar har spilt Han til samtidsmusikk. -tallet lig 1700 Don Pizarro: Weisser Johannes BARYTON barytonen Weisser Johannes Den norske som 23 i en alder av debuterte 1980) (f. både på Don Giovanni i Mozarts Masetto Oper i Berlin. Komische og Opera Den Norske de mest som en av Siden har han etablert seg i sin sangerne skandinaviske spennende på jevnlig opptrer Weisser generasjon. konsert ham til bl.a. Salz har brakt engasjementer og -filharmonien inn en rekke CDer, blant andre den kritikerroste Visiting Grieg (2008) (2008) Visiting Grieg den kritikerroste andre blant CDer, en rekke inn ­ innspill der både (2012), Bathsheba og David opera Kleibergs Ståle og i 2013. ble nominert som David til Grammy i rollen Weisser ing og - e Stavanger Symfoniorkester Stavanger operaer som Opera Nordfjord Nordfjord som Opera operaer oper Berlin. I 2015 var Gulbrandsøy Gulbrandsøy var I 2015 oper Berlin. ­ Tryll i Mozarts som Tamino i roller 2017 TENOR TENOR var Thorbjørn Gulbrandsøy tenoren Den norske & Ballett Opera Den Norske ved solist som ansatt - i 2015 Den Flyvende Wagners Styrmannen­­­ fløyten, i Han har Wozzeck. i Bergs Andres Hollender og Reis­ Nationale ved solistoppdrag hatt også og Nasjonale Opera i Nederland, Bergen opera ­ Staats ved og i Gounods Romeo Romeo engasjert til å synge Samme i Sverige. turné med Riksteatern Julie på med Oslo Requiem i Mozarts år sang han tenorpartiet et Faust i Boulangers som solist 2016 høsten tilbake der han var Gulbrandsøy De syv dødssynder. i Brecht/Weills i mai 2017 Hèlén og ­ distrikts våre av flere gjestet har også Lied-tolker. en dedikert Han er også i Kristiansund. Operaen og Jaquino: Gulbrandsøy Thorbjørn 20 20. FEBRUAR HOVEDSERIEN

Reinhard Goebel DIRIGENT

Den tyske dirigenten og fiolinisten Reinhard Goebel er et ikon for tidligmusikken. Han spesialiserte seg på frem- føring av musikk fra det 17. og 18. århundre med autentiske BEETHOVEN instrumenter, men har senere fremholdt at barokkmusikken er i hendene på moderne ensembler. I 1973 grunnla Goebel det legendariske tidligmusikkensemblet Musica Antiqua Köln som han ledet i 33 år, helt frem til det ble oppløst i OG 2007. Siden mai 2018 har Goebel vært kunstnerisk leder for Berliner Barock Solisten, og han er første gjestedirigent for Bavarian Chamber Philharmonic i Augsburg, i tillegg til at han er professor ved Mozarteum i Salzburg. Reinhard Goebel har gjestet orkestre som bl.a. Berlin Filharmoni- HANS ske, Dresden Staatskapelle, Konzerthausorchester Berlin, de fleste tyske radioorkestrene, samt symfoniorkestrene i Taipei, Melbourne og Sydney. Han har gjort innspillinger på BEETHOVEN 250 de store plateselskapene, og har bl.a. mottatt den prestisje- TID tunge Diapason d’Or en rekke ganger.

7. april 1805 i Wiens konsertsal ble en nyskrevet Mirijam Contzen fiolin­konsert av Clement fremført, samt to “Eroica”: FIOLIN Eberls og Beethovens Ess-dursymfonier. Mens Clement og Eberl ble bejublet som geniale, ble Beethovens Den tysk-japanske fiolinisten Mirijam Contzen er høyt respektert på den internasjonale musikkscenen Eroica stemplet som grell og bisarr! som solist, kammermusiker, festivalleder og lærer. Hennes spill forener glitrende musikalitet, teknisk briljans og intens formidling. Hun fikk sin første fiolin 2 år gammel, og kun 7 år gammel ble hun oppdaget av den legendariske fiolinisten Tibor Varga, da hun gjorde sin orkesterdebut med en Mozart fiolinkon- sert. 16 år gammel vant hun Tibor Varga internasjon- PROGRAM ale fiolinkonkurranse, noe som førte til stor internas- jonal anerkjennelse. Hun har siden vært solist med Eberl: Symfoni nr. 2 Op. 33 de fleste ledende orkestre og blir også jevnlig invitert Clement: Fiolinkonsert nr. 2 til anerkjente festivaler, slik som Salzburg Festival og Haydn Festspiele Eisenstadt. Hennes kammermusik- Beethoven: Symfoni nr. 3 i Ess-dur “Eroica” kpartnere inkluderer Joshua Bell, Janine Jansen og Clemens Hagen. Hun har også samarbeidet mye med MEDVIRKENDE Reinhard Goebel, og sammen har de to fordypet seg i det glemte repertoaret. Reinhard Goebel, dirigent Mirijam Contzen, fiolin

22 Stavanger Symfoniorkester 23 7. MARS 18. APRIL

KAMMERMUSIKK KAMMERMUSIKK MED UTSIKT MED UTSIKT

PROGRAM PROGRAM Beethoven: Strykekvartett nr. 8 Beethoven: Strykekvartett nr. 9 i e-moll Op. 59 nr. 2 i C-dur Op. 59 nr. 3

‘Razumovsky’ ‘Razumovsky’ BEETHOVEN 250

MEDVIRKENDE MEDVIRKENDE Blythe Press, Aya Muraki, fiolin Naho Nayuki, Una Maja Vagner, fiolin Christine Oseland, bratsj Elisabet Skaar Sijpkens, bratsj Hjalmar Kvam, cello Liv Opdal, cello

PROGRAM PROGRAM Jukka Tiensuu: Le Tombeau de Beethoven for obo, Beethoven: Kvintett for klaver, obo, klarinett, cello, klaver og tape horn og fagott i Ess-dur Op. 16

MEDVIRKENDE MEDVIRKENDE Yurie Aramaki, obo Yurie Aramaki, obo Ilmari Hopkins, cello Eli Storstein, klarinett Ida Mo Schanche, klaver Dmitry Arseniev, fagott Andrea Wensberg, horn Ida Mo Schanche, klaver

24 Stavanger Symfoniorkester 25 BEETHOVEN 250 27 ­ Maria Helsing føler seg spesielt spesielt seg -Maria Helsing føler Anna-Maria Helsing Anna-Maria DIRIGENT Anna Finske samtids i modernismen og stil og i klang hjemme etter renommé sterkt et Hun har fått musikken. til å motta dirigent den første var hun i 2011 at 2010 fra og Seesen, Tyskland, Medal i Spohr Louis Oulu Symfoniske for hun sjefdirigent var til 2013 Snart hun dirigert hadde ledende alle de Orkester. inkludert orkestrene, og skandinaviske finske Helsinki og Orchestra, Symphony Radio Finnish Opera National Finnish Filharmoniske, Stockholm Orkester Opera Svenske Kungliga Orchestra, gjestet også Hun har Symfoniker. Göteborg og Island Symfoniorkester, Philharmonia Orchestra, Trondheim og Nasjonalorkester Estisk KORK, Hun har gjort verdens­ en rekke Symfoniorkester. i Opera Den Kongelige ved senest premierer, operaer etablerte også men fremfører København, hele repertoaret. fra - - -

sical, hvor hennes debutinnspilling med Mozart hennes debutinnspilling med Mozart hvor sical, album hennes andre og Arias ble utgitt i 2016 Mühlemann gjorde Regula i 2017. kom Cleopatra Ännchen i spillefilmen synge sin filmdebut med å Freischütz. Den basert Bride, Webers på Hunter’s som Daniel Harding filmen hadde kritikerroste Orchestra. Symphony med London dirigent Regula Mühlemann Regula SOPRAN Mühlemanns Regula sopranen Den sveitsiske omfattet operascenen på opptredener første bryllup, Figaros i Mozarts som Barbarina rollene i og Doralice Tryllefløyten i Mozarts Papagena Hun har dell’onore. Il trionfo Scarlattis Alessandro internas ved solistopptredener mange siden hatt Mühle Regula konsertscener. og jonale operahus og konsertsanger en ettertraktet mann er også Polen Østerrike, Sveits, i Tyskland, jevnlig opptrer dirigenter med anerkjente Hun arbeider Italia. og Daniel Harding, Sir Simon Rattle, som Nello Santi, Bolton. Ivor og Heras-Casado Daniele Gatti, Pablo Clas Sony Hun gjør eksklusivt for innspillinger

Stavanger Symfoniorkester Stavanger

MEDVIRKENDE dirigent Helsing, Anna-Maria sopran Mühlemann, Regula PROGRAM utvalg Konsertarier, Mozart: scenemusikk 84, Op. Egmont Beethoven: Cantico di Ringraziamento Valen: Mozart et tema av og fuge over Variasjoner Reger:

FRA BEETHOVEN FRA BEETHOVEN

Banebryteren Beethoven med storslagen og og med storslagen Banebryteren Beethoven kontrastert blir her vokalmusikk dramatisk med banebryteren moderne musikk, norsk for til slutt glimt og et vi også får Fartein Valen, Mozart-­ avholdte Mozart, av i Regers variasjoner. TIL VALEN HOVEDSERIEN APRIL 23. HAUGESUND VALEN-FESTIVALEN, APRIL FARTEIN 24. 26 BEETHOVEN 250 29

prisen i 2010 i klassen i klassen -prisen i 2010 Afrika og flere europeiske land. De har europeiske flere og Afrika - VOKAL-SEKSTETT etablert i mai 1996. vokalsekstett er en norsk Voices Nordic ­ Norges fra med utdanning medlemmer seks av består Ensemblet ført som har flere, mange på har deltatt og innspillinger utgitt seks Voices fikk Nordic for Spellemannprisen. nominasjoner til flere Gammleng -prisen i 2008, Valen Fartein Norsk fra utøver fikk de prisen Årets i 2014 og kunstmusikk, Komponistforening. Musikkhøgskole og Statens Operahøgskole: Tone Elisabeth Elisabeth Tone Operahøgskole: Statens og Musikkhøgskole mezzosopran, Rydh, Ebba sopran, Hanken, Ingrid sopran, Braaten, baryton/ Rolf og tenor Havrøy, Frank tenor, Amundrød, Kristian Per sang til gregoriansk fra spenner Repertoaret bass. Asser, Magne konserter i Norge, til musikk. I tillegg moderne klassisk og nyere andre land, blant i en rekke turnerthar ensemblet opptrådt og Sør Japan, Taiwan, USA, Nordic Voices Voices Nordic

­ Sinfonieorchester og Paris Opera. Han har en omfattende diskografi som har gitt diskografi Han har en omfattende Opera. Paris og Sinfonieorchester - Pascal Rophé Pascal DIRIGENT og Superieur de Musique de Paris, National Conservatoire studerte ved Rophé Pascal for musikkdirektør Han var i 1988. Competition International 2. pris i Besancon vant for til sjef utnevnt ble i 2014 og til 2009, 2006 fra de Liége Philharmonique Orchestre omfattende og innovative for er kjent Rophe de la Loire. de Pays national Orchestre urfrem ­ han har dirigert og en lang rekke komponister, samarbeid med nålevende d’Or. prisen Diapason i den prestisjetunge som har resultert innspillinger og føringer med Pierre arbeidet har og samtidsmusikk, for eksponentene fremste de Han er en av de France, National dirigert og bl.a. Orchestre i Ensemble InterContemporain, Boulez Orchestra, Symphony BBC France, de Radio Philharmonique Philharmonia, Orchestre hr ved mesterklasser også Han gir i musikkpressen. unison hyllest priser og en rekke de Paris. Conservatoire

Kristian Kjos Sørensen spiller slagverk, perkusjon og og perkusjon spiller slagverk, Kjos Sørensen -Kristian Kjos Sørensen Hans-Kristian SLAGVERK Hans cimbalom, og marimba som vibrafon, slagverkinstrument melodiske sine allsidige for oppmerksomhet internasjonal stor har fått og i og sjangrer, mange Han er aktiv innen opptredener. kreative og Bern Opera, London Philharmonia, med til solistoppdrag tillegg har han også symfoniorkestre, alle norske samt Theater Lübeck jazz, innen slik som Misha Alperin og med kunstnere samarbeidet Aperghis som Georges musikkteaterkomponister Wesseltoft, Bugge Hope Daniel med fiolinisten barokkmusikk Drouet, -Pierre Jean og og Antonsen Ole Edvard med Martin konserter Fröst, klassiske og med “Open” han ut soloalbumet ga I 2002 Lonquich. Alexander Dona Franco Wallin, Rolf Cage, John Xenakis, Iannis musikk av på slagverk, komposisjoner egne til i tillegg Åse Hedstrøm og toni Spellemannprisen vant Albumet vokal. piano og marimba, vibrafon, 2003. for samtidsmusikk i klassen

symfoni. Beethovens Beethovens ­symfoni.

Stavanger Symfoniorkester Stavanger

Et program med kontraster og motsetninger: motsetninger: og med kontraster program Et mellom individ ekte nattergal, og Mellom en kunstig til seier i den kamp fra samfunn, ferden og og Skjebne Beethovens visjonære fire de mest berømte åpner med kanskje symfoni 5. med dette i musikkhistorien, og skal notene på døren. ha uttalt skjebnen banker at Beethoven

MEDVIRKENDE dirigent Rophé, Pascal slagverk Kjos Sørensen, Hans-Kristian vokal-sekstett Voices, Nordic Verdenspremiere! Verdenspremiere! slagverk, vokalsekstett, video og orkester. video og orkester. vokalsekstett, slagverk, PROGRAM Le chant du rossignol Stravinskij: for - Konsert Public Behaviour Hellstenius:

BEETHOVEN - - BEETHOVEN DEN VISJONÆRE DEN 14. MAI 14. MAI HOVEDSERIEN 28 BEETHOVEN 250 31 ­ ­ ­ - Svetlanov - Svetlanov Andris Poga Andris Poga DIRIGENT studerte både Andris Poga ved og dirigering filosofi i Latvia, og universitetet sine dirigentstudier fortsatte første i Wien. Da han vant prisen i Evgeny dirigent Internasjonale ble i 2010, konkurranse den internas på kjent Poga ble og jonale musikkscenen, for engasjert som assistent de Järvi i Orchestre Paavo fabrikken Tou Scene og fra 2012 har han 2012 fra Scene og Tou ­fabrikken Nils Henrik Asheim (f. 1960) har gjennom 1960) hele sin (f. Asheim Nils Henrik mellom å arbeide som komponist, vekslet karriere som Både kurator. og organisator organist, stort i et har han arbeidet utøver og komponist fri og til folkemusikk kunstmusikk fra spenn med utøvere har samarbeidet og improvisasjon Asheim elektronika. og pop/jazz klassisk, innen større de fleste for komposisjonsoppdrag har hatt Han musikkinstitusjoner. og festivaler norske av opprettelsen bak drivkraft har vært en sentral kunst konserthus. i Stavanger vært som organist ansatt sitt virke, priser for mange Asheim har mottatt anledninger. to ved Spellemannsprisen deriblant Nils Henrik Asheim Henrik Nils ORGEL OG KOMPONIST Paris for tre år. Han fikk også en assistentstilling i Boston Sym­ Boston i en assistentstilling også Han fikk år. tre for Paris med de ledende engasjementer inkluderer Høydepunkter phony. Han har gjestet Japan. og Italia Frankrike, i Tyskland, orkestrene NDR Elbphilharmonie Orchester Leipzig, bl.a. Gewandhausorchester Symphonie Deutsches München Filharmoniske, Hamburg, Zürich, Orchester Tonhalle Philharmonic, Dresden Berlin, Orchester de National Orchestre og Symphony Sydney Symphony, Hong Kong Latvias Nasjonale Symfoni­ har vært for sjef Andris Poga France. april 2018 26. gang første SSO for gjestet Poga siden 2013. orkester 2021/22. sesongen fra sjefdirigent nye er orkesterets og I 2018 ble han tildelt Nordisk råds musikkpris for verket Muohta og og Muohta verket musikkpris for råds ble han tildelt Nordisk I 2018 for Orden St. Olavs av 1. klasse til Ridder av år utnevnt ble samme musikk. norsk for sin innsats ­ ­ ­ ­ ­ Sophie Mutter, samt samt Sophie Mutter, - Vilde Frang Vilde FIOLIN begynte 1986) (f. Vilde Frang fire var å spille fiolin da hun som debuterte og år gammel med Kringkastingsorkes solist Hun er en år senere. seks teret og fiolinist svært ettertraktet internas en rekke har vunnet jonale priser. Hun spiller jevnlig Hun spiller jevnlig jonale priser. og dirigentene med de største som og i verden orkestrene har hun turnert kammermusiker med Anne som med musikere samarbeidet Bashmet, Yuri Gidon Kremer, Jansen, Janine Martha Argerich, Anders Lars Andsnes, Ove Leif Frang Mørk. Truls og Tomter med EMI Clas kontrakt skrev ble hun i 2010 og sics 2009, Artist of «Young EMI Classics’ innspillinger Hennes the Year». anmeldels gode meget har fått ganger to deriblant priser, er og Kritik Spellemannsprisen. gjerne hennes erne fremhever utsøkte og spillemåte naturlige ble Frang teknikk. og intonasjon musikk­ Norges II ved professor i 2013. høgskole

Stavanger Symfoniorkester Stavanger

PROGRAM (2014) Asheim: Deep Toccata i D-dur Fiolinkonsert 61 Beethoven: Op. 40 Op. Ein Heldenleben Strauss: MEDVIRKENDE dirigent Andris Poga, fiolin Frang, Vilde Asheim, orgel Henrik Nils

fremføringen i Wien i 1806, til 12 år til 12 år i 1806, i Wien ­fremføringen

MED VILDE FRANG MED VILDE FIOLINKONSERT FIOLINKONSERT

BEETHOVENS Sesongåpning: solokonsertene, i kveld fremføres fremføres i kveld solokonsertene, fiolinsensasjonen Vilde Frang. den av Beethovens berømte Fiolinkonsert berømte Beethovens absolutt mest romantikkens av er et Den fra ble nærmest glemt verk. kjente ur Joseph gjenopplivet Joachim gamle den på 1840-tallet. Fiolinkonserten de mesthar siden vært populære en av HOVEDSERIEN HOVEDSERIEN AUGUST 27. KLASSIKERSERIEN AUGUST 28. 30 5. SEPTEMBER

KAMMERMUSIKK MED UTSIKT BEETHOVEN 250

PROGRAM Beethoven: Strykekvartett nr. 14 op. 131 i ciss-moll

Nils Henrik Asheim gir en musikalsk "guidet tur" gjennom verket, sammen med musikerne, i konsertens første del.

MEDVIRKENDE Annonseres

32 Stavanger Symfoniorkester 33 BEETHOVEN 250 35 artist. - Julia Lezhneva ble født i Russland i 1989 og er en 1989 og i i Russland ble født Julia Lezhneva av hyllet sin generasjon, de ledende artister av av en tone, sin rene for hele verden over kritikere og teknikk feilfri skjønnhet, med engels stemme karriere internasjonale perfekt artisteri. Hennes ble en og Rossini fart da hun fremførte virkelig skjøt Albert Hall i Royal Brit Awards Classical sensasjon på og de største på Siden da har hun opptrådt i 2010. Julia Lezhneva Julia SOPRAN ­ og konsertscener over hele verden. Hun har gjestet de store de store Hun har gjestet hele verden. over konsertscener - og

haus Orchester Berlin, Berlin, haus Orchester mest prestisjefylte opera prestisjefylte mest Antonini, Giovanni Minkowski, som Marc har delt scene med dirigenter og festivalene sam­ Biondi, og Fabio og Jacobs Herbert René Pappano, Blomstedt, Sir Antonio Dame Kiri og Netrebko Anna Domingo, som bl.a. Plácido med sangere arbeidet så ved i Cardiff og fortsatte i Moskva, Konservatoriet Hun studerte ved Kanawa. Te internasjonale en rekke har vunnet Lezhneva Music i London. Guildhall School of Decca som eksklusiv diskografi prisvinnende har en stor og konkurranser

2015 var de Vriend sjefdirigent sjefdirigent de Vriend var 2015 med innspillinger av bl.a. alle Beethov bl.a. av fi med innspillinger Jan Willem De Vriend De Willem Jan OG DIRIGENT CONDUCTOR-IN-RESIDENCE for vært sjefdirigent Willem de Vriend har Jan -sesongen Siden 2015/16 Orquestra for gjestedirigent han er første og i Haag, Orkest Residentie Het og Mellom 1982 i Lille. National i Orchestre og de Barcelona Simfonica Consort i Combattimento fi olinist leder og kunstnerisk de Vriend var 2015 med egen suksess fi kk stor Ensemblet han selv grunnla. som Amsterdam, hele turnéer over og operaproduksjoner i Concertgebouw, konsertserie - 2006 Fra verden. har en omfattende han og Symfonieorkest, Het for diskogra ens, Mendelssohns og Schuberts symfonier. Han Han Schuberts og Mendelssohns symfonier. ens, hans for 4 Prize’ ‘Radio er tildelt den prestisjefylte musikk. de klassisk å fremme arbeid for utrettelige som Tonhalle orkestre regelmessig dirigerer Vriend ­ Zürich, Konzert Orchester og Leipzig MDR Orchester Concertgebouw, Royal Philharmonie Stuttgart.

Stavanger Symfoniorkester Stavanger

PROGRAM senere annonseres - program Barokkmusikk Die Geschöpfe des Prometheus Beethoven: Op. 43 - utdrag Op. MEDVIRKENDE dirigent de Vriend, Willem Jan (Conductor-in-Residence) sopran Lezhneva, Julia PERLER ­ OG BAROKK PROMETHEUS PROMETHEUS BEETHOVENS BEETHOVENS Ludwig van Beethoven skrev sin egen ballett om sin egen skrev Beethoven Ludwig van og er friskt, fargerikt Tonespråket (1801). Prometheus opp hele Beethovens spiller Variasjoner dramatisk. publikum etterlater og som komponist register i fyr flamme. og 25. SEPTEMBER SEPTEMBER 25. KLASSIKERSERIEN 34 BEETHOVEN 250 37 ­ regelmessige oppdrag som gjestedirigent verden rundt, med rundt, med verden som gjestedirigent oppdrag regelmessige kurator Han er ensembler. og repertoar både i bredde en stor suksess stor han spesielt har hatt hvor Tectonics, festivalen for Scottish som BBC orkestre med sitt ulike samarbeid med Adelaide og Islands symfoniorkester Orchestra, Symphony mang­ og med sin levende Tectonics, Orchestra. Symphony for interesse brede gjenspeiler Volkovs programmering, foldige til improvisasjon, symfoniske det musikk, fra eksperimentell hiphop. ny og verdensmusikk folkemusikk, elektronika, 2014 var han sjefsdirigent for Islands symfoniorkester og har siden hatt siden hatt har og Islands symfoniorkester for han sjefsdirigent var 2014 2022 leder hun et nytt forskningsprosjekt; ‘Performing Precarity’. ‘Performing nytt leder hun et forskningsprosjekt; 2022 Ilan Volkov DIRIGENT i en alder av sin karriere startet 1976) (f. Ilan Volkov dirigenten Den israelske som og Orchestra Philharmonic Youth London for sjefsdirigent som nitten til sjefsdirigent ble han utnevnt I 2003 Symphony. Boston for assistentdirigent der. gjestedirigent fast ble senere og Orchestra, Scottish Symphony BBC for - 2011 dypet seg i fremføring av sam­ av i fremføring seg ­dypet mannprisen tre ganger, både som solist og kammermusiker. Ugelvik ble kåret til ‘Årets til ‘Årets ble kåret Ugelvik kammermusiker. og som solist både ganger, tre mannprisen Arbeidsstipend hun er tildelt Statens og Komponistforening Norsk av i 2016 Utøver’ - Arne Nordheim ved ansatt er Ugelvik karriere sin utøvende siden av Ved ganger. to ‘The hun forskningsprosjektet fullførte I 2017 Musikkhøgskole. Norges ved senteret klaveronserter, nye fem hun urfremførte piano concerti’ in contemporary soloist hvor - i perioden 2019 og med Stavanger Erik Mikalsen Jan av You’ for ‘Just klaverkonserten fremører Ugelvik som ble utgitt CD i 2019. på Symfoniorkester Ellen Ugelvik KLAVER har 1971) (f. Ellen Ugelvik for som gir konserter tidsmusikk og over kammermusiker og solist Hun har opptrådt hele verden. og festivaler store en rekke på Bergen som Oslo og ensemblene i Norge og orkestrene vært med de viktigste solist Ensemble Sinfonietta, Oslo Symfoniorkester, Stavanger KORK, Orkester, Filharmoniske Spelle har hun vunnet samtidsmusikk I kategorien Sinfonietta. Trondheim og Allegria

Stavanger Symfoniorkester Stavanger PROGRAM og orkester for klaver Lachenmann: Ausklang 92 7 i A-dur Op. nr. Symfoni Beethoven: MEDVIRKENDE dirigent Ilan Volkov, klaver Ellen Ugelvik,

Beethoven var selv strålende fornøyd med sin 7. symfoni og og symfoni med 7. sin selv strålende fornøyd var Beethoven mine beste arbeider» etter av urfram som «Et det ­ beskrev i andresatsen enkelheten Den geniale i Wien i 1813. føringen ble umiddelbart da den ble Allegretto en publikumsfavoritt brukt siden og som i den ekstranummer fram ropt Tale. Kongens Oscar-belønnede filmen SYVENDE SYVENDE BEETHOVEN BEETHOVEN BEETHOVENS REMIX I: I: REMIX 1. OKTOBER 1. OKTOBER HOVEDSERIEN 36 BEETHOVEN 250 39 Vorpommern Festival i Tyskland. De mottok mottok De i Tyskland. Festival Vorpommern - musikk. Opptredenene deres presenterer en sjelden presenterer deres musikk. Opptredenene ­ ­ samtids Danish String Quartet Quartet String Danish har kammermusikkgrupper, eksepsjonelle mange dagens Blant spill Kvartettens rolle. en svært fremtredende Danish String Quartet musikalsk og høyt teknisk et gjenspeiler musisering, upåklagelig alt en ekspressivitet fremfor og i ensemblet, klarhet utsøkt nivå, til Shostakovich Haydn fra til musikken, som er uløselig bundet til­ glede i musikk­ en påtagelig utstråler og spontanitet musikalsk som har gjortskaping hovedkonsert­ etterspurt på dem enormt har Danish String i 2002 Siden debuten hele verden. scener over til skandinaviske demonstrertQuartet en spesiell tilhørighet Sørensen Bent som Carl Nielsen, Hans Abrahamsen, komponister, og av Mozart til musikk i tillegg folkemusikk, nordisk tradisjonell og 2010 – Ensemble Prize NORDMETALL vant Kvartetten Beethoven. under Mecklenburg i 2011. Carl Nielsen Prize kulturpris, største Danmarks også programmet Opptakt med start fra med start fra Opptakt programmet Daniel Reith Daniel DIRIGENT til Dirigent for opptak I finalen til Dirigentløftet fra 1992) (f. Daniel Reith vant Opptakt, og forum sikret og i Dirigentforum plass både Tyskland ­ lanserings seg tiden for studerer Daniel Reith 2020/21. sesongen musikkhøgskole Norges ved i dirigering Master har Tidligere Ruud. Ole Kristian under professor i musikkteori Oslo, og han studert piano i Freiburg i Frankfurt. Han har gjort dirigering og Freiburg seg kammermusiker, og pianist en sterk som bemerket er og gjennom konkurranser, både og konserter Han har arbeidet Tyskland. stipender i tildelt flere som Norge, og i Tyskland orkestre med en rekke Philhar­ Neubrandenburg Philharmonic, Hamburg I forbindelse Symfoniorkester. Stavanger monic og bl.a. han i fjor høst dirigerte med Dirigentforum Symfoni­ Gøteborg orkester, Filharmoniske Bergen Symfoniorkester. Trondheim og orkester

Op. 133 i B-dur Op. strykeorkester for og orkester. for strykekvartett Absolute Jest Adams: premiere! Norsk 4 i B-dur 60 nr. Op. Symfoni Beethoven: MEDVIRKENDE Opptakt av dirigent. Vinner Reith, Daniel Quartet, spillende ledere String Danish PROGRAM Fuge Michael Gielen): Grosse (arr. Beethoven Stavanger Symfoniorkester Stavanger ­

symfonien, nr. 5 i c-moll. nr. symfonien, har Beethovens 4. symfonien hele seg; over fingeravtrykk elskverdig den er melodiøs og den innimellom buldrer og Beethoven revolusjonære i bakgrunnen. Beethovens smekre smekre Beethovens 1806 har fra 4. symfoni alltid lagt i klemme mellom den kraftfulleEroica, Skjebne og nummer 3, FJERDE FJERDE BEETHOVEN BEETHOVEN BEETHOVENS REMIX II: II: REMIX 15. OKTOBER OKTOBER 15. HOVEDSERIEN 38 BEETHOVEN 250 41 ­ ­ Alarcón og Vincent Dumestre. Vincent og Alarcón - 2004 var han kunstnerisk leder for barokk og og barokk leder for han kunstnerisk var 2004 Philippe Herreweghe Philippe DIRIGENT har fått 1947) (f. Philippe Herreweghe dirigenten Den belgiske Hans priser. internasjonale en rekke og kritikker strålende har gjort tilnærming til barokkmusikk ham retoriske og livlige slik ensembler, en rekke han har grunnlagt og overalt, berømt Orches Européen, Vocale Ensemblet som La Chapelle Royale, Collegium minst ikke og Collegium Elysées Champs des ter fineste Europas som en av seg har utmerket som Gent, Vocale ensemblene med disse Sammen tidligmusikkensembler. og diversifisert opp en imponerende bygget har Herreweghe - 2001 diskografi. Han har også Symfoniorkester. i Stavanger repertoar klassisk med ensem­ som gjestedirigent opptredener tallrike seg bak Concerto Enlightenment, of the Age of bler som Orchestra Concertgebouw Ensemble Musique Oblique, Orchestra Köln, Luke’s Saint of Orchestra Wiener Philharmoniker, Amsterdam, Philharmoniker. Berliner og York) (New lige musikere. I 2008 grunnla Eva Zaïcik ensemblet Lunaris, som utforsker et et som utforsker Lunaris, ensemblet Zaïcik Eva grunnla I 2008 musikere. lige sam­ uvanlige med deres middelalder til samtidsmusikk, fra repertoar bredt er blitt Zaïcik spesielt lagt Eva da gamba. en viola og sangere tre av mensetning spilt har allerede og scenetilstedeværelse, og stemmeklang sin rike til for merke festivaler i mange synge Hun er blitt til å invitert på operascener. roller flere Guidarini, Hervé som Marco Niquet, med dirigenter i utlandet og i Frankrike García Leonardo Reiland, Pichon, David Raphaël Eva Zaïcik Eva MEZZOSOPRAN sensitiv og er en eklektisk kunstner Zaïcik Eva mezzosopranen Den franske Hun gir. i alle uttrykksformer som vokalrepertoaret interessert og musiker, Royaumont og Festival Avignon en Provence, d’Aix Festival European gjestet vest og østlige som kombinerte «Oracion», i prosjektet å delta for Foundation, Eleanor Lyons SOPRAN internasjonale den 9. av er førsteprisvinner Lyons Eleanor sopranen Den australske Opera ble hun tildelt Wien State I 2018 i 2013. sangkonkurranse Elena Obraztsova som Hun sang rollen Singers. Young for Foundation Opera Australian av Award statsoperaen, den ungarske på Progress The Rake’s i Stravinskijs Truelove Anne med dirigenten suksess med stor sang Mimì i Puccinis La Bohème hun også hvor konsert­ til i tillegg i Sydney, i operahuset sunget har også Eleanor Badea. Christian Som etterspurt Storbritannia. og Zealand New Australia, Italia, hus i Russland, Luciano 4, nr. symfoni i Mahlers sopranpartiet fremført har Eleanor konsertsanger Chansons Ravels samt Konzerthausorchester med Berlin folkesanger Berios er i år solist Lyons Eleanor Orchestra. Festival med Budapest Madécasses Festival. Salzburg ved Philippe Herreweghe under Solemnis Missa i Beethovens ­ - Messen Missa Solemnis for fire og kor fullt orkester, Beethovens av solister er et stor mest og omfattende

Stavanger Symfoniorkester Stavanger slåtte verk. Beethovens tro på menneske tro Beethovens slåtte verk. heten og musikkens samlende kraft skinner musikkens og heten gjennom partituret til Missa Solemnis og publikum. beveget et etterlater

MEDVIRKENDE dirigent Philippe Herreweghe, sopran Eleanor Lyons, Zaick, mezzo Eva Schmitt, tenor Maximilian Berndt, bass Tobias Gent Collegium Vocale kor, orgel og orkester, Op. 123 Op. og orkester, orgel kor, PROGRAM Missa Solemnis i D-durBeethoven: for solister,

SOLEMNIS MISSA MISSA 5. NOVEMBER NOVEMBER 5. MESSE 40 12. NOVEMBER HOVEDSERIEN Maximilian Schmitt TENOR PROGRAM Den tyske tenoren Maximilian Schmitt (f. 1977) fikk sin første scene­ erfaring som medlem av München Operastudio og har siden vært Beethoven: Klaverkonsert nr. 1 i C-dur, Op. 15 fast gjest på de store internasjonale opera-og konsertscenene. Hans Mozart: Klaverkonsert nr. 17 i G-dur KV 453 brede repertoar spenner fra Monteverdi til Mozart til Mendelssohn, Elgar, Mahler og Britten. Han har samarbeidet med dirigenter som Franz Welser-Möst, Claudio Abbado, Daniel Harding, Jonathan Nott, MEDVIRKENDE Manfred Honeck, Thomas Hengelbrock, Fabio Luisi, Trevor Pinnock, Piotr Anderszewski, klaver og dirigent René Jacobs og Robin Ticciati og med en rekke internasjonale ensembler og orkestre som Akademie für Alte Musik Berlin, Ton­ halle Orchestra Zürich, Symphonieorchester des Bayerischen Rund­ funks, Wiener Symphoniker, Cleveland Orchestra, Tokyo Symphony Orchestra, Sveriges Radios Symfoniorkester og Leipzig Gewandhaus Orchestra. I tillegg til sin lidenskap for opera, er Maximilian Schmitt stadig mer aktiv som konsertsanger og har medvirket på en rekke CD-innspillinger. MESTRENES Tobias Berndt BARYTON BEETHOVEN 250 KLAVERKONSERTER Den tyske barytonen Tobias Berndt (f. 1979) fikk sin første musikalske utdannelse som guttesopran og medlem av Dresdner Kreuzchor. Han studerte med Hermann Christian Polster ved Universitet for musikk og teater Felix Mendelssohn Bartholdy i Leipzig og fortsatte sine studier med Rudolf Piernay ved Mannheim Universitet for Beethovens Klaverkonsert musikk og utøvende kunst. Han er prisvinner i flere internasjonale sangkonkurranser og vant bl.a. første pris i den internasjonale Johannes Brahms-konkurransen i nr. 1 framføres i kveld av den Pörtschach 2008, Cantilena sangkonkurranse i Bayreuth og ‘Das Lied – International polske mesterpianisten Song Competition’ i Berlin 2009. Han har opptrådt med bl.a. Leipzig Gewandhaus Piotr Anderszewski. Verket er Orchester, The English Concert, L’arpe festante, Thomanerchor Leipzig og MDR Radios kor, og sunget med velrennomerte dirigenter som bl.a. Peter Schreier, inspirert av både Mozart og Helmut Rilling og Andreas Spering. Haydn, men har likevel Beethovens tydelige avtrykk på seg i form av virtuositet, Collegium Vocale Gent kraft og brå og temperaments- fulle utbrudd. Piotr Anderszewski Det profesjonelle flamske tidligmusikk-koret Collegium Vocale Gent KLAVER OG DIRIGENT ble stiftet i 1970 av Philippe Herreweghe. Deres tekstorienterte og retoriske tilnærming ga ensemblet den transparente klangen Den polske pianisten og komponisten Piotr Anderszewski som ville skaffe dem verdensberømmelse og opptredener på store (f. 1969) betraktes som en av vår tids mest fremragende konserthaller og musikk­festivaler i Europa, Israel, USA, Russland, musikere og har jevnlige opptredener på konsertscener som Sør-Amerika, Japan, Hong Kong og Australia. Under Herreweghes Wiener Konzerthaus, Berlin Philharmonie, Wigmore Hall, regi har Collegium Vocale Gent gjort mer enn 80 innspillinger, de Carnegie Hall, Théâtre des Champs-Élysées og Concertgebouw fleste av dem under plateselskapene Harmonia Mundi Frankrike Amsterdam. Han har samarbeidet med orkestre som Berlin og Virgin Classics. Disse inkluderer tolv bind Bach-kantater på Philharmonic og Berlin Staatskapelle, London Symphony and 1990-tallet. Foruten å bruke sitt eget barokkorkester, har Collegium Philharmonia orchestras og NHK Symphony Orchestra, og Vocale Gent jobbet med flere tidligmusikkensembler, i tillegg til i sesongen 2019-20 vil han opptre med Chicago Symphony fremtredende symfoni­orkestre. Ensemblet har samarbeidet med Orchestra, Deutsches Symphonie-Orchester Berlin, Warszawa ledende dirigenter som Nikolaus Harnoncourt, Sigiswald Kuijken, filharmoniske orkester og Orchester de Paris, i tillegg til René Jacobs, Paul Van Nevel, Iván Fischer, Marcus Creed, Kaspars konserter med sin faste partner Scottish Chamber Orchestra Putnins og Yannick Nézet-Séguin. og en europeisk turné med Kammerorchester Basel. Han har gjort flere kritikerroste og prisbelønte innspillinger og er aner­kjent for intensiteten og originaliteten i tolkningene sine. Han har mottatt Gilmore-prisen, Szymanowski-prisen og en Royal Philharmonic Society-pris.

42 Stavanger Symfoniorkester 43 BEETHOVEN 250 45 Orchester -Orchester og sommerfestivaler, Verbier, BBC BBC Verbier, sommerfestivaler, - og tyske cellisten Nicolas Altstaedt (f. 1982) har 1982) (f. Nicolas Altstaedt cellisten -tyske orkestrene, og har samarbeidet med dirigenter som Sir Roger som Sir Roger med dirigenter har samarbeidet og -orkestrene, Orchester -Orchester Nicolas Altstaedt Nicolas CELLO fransk Den ettertraktede er aktiv og samtidsmusikk, til barokk fra som spenner repertoar bredt et for Han hylles leder. kunstnerisk og kammermusiker solist, som både og virtuositet, uanstrengte formidling, grundige og sin overbevisende Nicolas i musikken. inn elementer radikale og til å blande dristige evnen som Tonhalle med ledende orkestre jevnlig opptrer Altstaedt Radiosymfoniorkester, Finsk orkester, filharmoniske Zürich, Tsjekkisk og Orchestra Melbourne Symphony Orchestra, Metropolitan Tokyo alle BBC Antonini Giovanni Ashkenazy, Vladimir Marriner, Sir Neville Norrington, med Janine han jevnlig spiller Som kammermusiker Marcon. Andrea og på opptrer og Ébène, Quatuor og Kuusisto Pekka Vilde Frang, Jansen, Mozart som Salzburg festivaler Berlin. Musikfest og Gstaad Lucerne, Proms, ­ kvartetten og mange mange og -kvartetten kvartetten, som han grunnla i 2008 og som har hatt som har hatt og i 2008 som han grunnla -kvartetten, Alexander Lonquich Alexander KLAVER som en er anerkjent 1960) (f. Lonquich Alexander pianisten Den tyske tiden i for opptrer og i sin generasjon kunstnerne de betydeligste av musikk­ europeiske de viktigste som på så vel Australia USA, Japan, internasjonale mange på opptredener har regelmessige og sentrene, seg bak solistoppdrag har mange Lonquich festivaler. prestisjetunge Zürich, Orchester Orchestra Tonhalle med Wiener Philharmoniker, Czech Köln, WDR Sinfonieorchester Philharmonique du Luxembourg, Philharmonic Orchestra, National Hungarian Philharmonic Orchestra, som Claudio med dirigenter noen. Han har samarbeidet å nevne for Emma Koopman, Ton Philippe Herreweghe, Bashmet, Yuri Abbado, Han Sándor Végh. Kurt Sanderling og Mark Minkowski, nuel Krivine, med Nicolas spiller jevnlig og engasjert i kammermusikk dypt er også Widmann, Carolin Sabine Meyer, Heinz Holliger, Vilde Frang, Altstaedt, Artemis Zimmermann, Tabea Widmann, Jörg andre. Ilya Gringolts Ilya FIOLIN med sitt publikum har vunnet 1982) (f. Gringolts Ilya fiolinisten Den russiske musikalske nye alltid etter søker og virtuose tolkninger sensitive og spill ekstremt til samt orkesterrepertoaret store til det seg har han viet Som solist utfordringer. fremførings­ i historisk interessert Han er også verk. spilte sjeldent og samtidige barokk­ finske ensembler som det med samarbeider regelmessig og praksis over med ledende orkestre har opptrådt Gringolts Ilya Arcangelo. og orkesteret City Birmingham of Philharmonic Orchestra, Liverpool Royal som hele verden Symphonie Deutsches Orchestra, Symphony BBC Orchestra, Symphony er Gringolts Ilya Philharmonic. Angeles Los Philharmonic og St. Petersburg Berlin, Gringolts i førstefiolinist også Han har i tillegg gjortrekke en festivaler. internasjonale mange på suksess stor anmeldelser. med enestående innspillinger

Stavanger Symfoniorkester Stavanger

PROGRAM for solofiolin og Concerto Funebre Hartmann: strykere 1 i C-dur nr. Cellokonsert Haydn: og for fiolin, klaver Dobbelkonsert Mendelssohn: i d-moll strykere og fiolin, klaver for cello, Konsert Beethoven: orkester i C-dur, «Trippelkonsert» i C-dur, orkester MEDVIRKENDE fiolin Gringolts, Ilya cello (Artist-in-Residence) Altstaedt, Nicolas klaver Lonquich, Alexander

Beethoven trippelkonsert fra 1804 er skrevet for tre solister – tre for trippelkonsert 1804 er skrevet fra Beethoven solisttrioen ved Nicolas representert i kveld Gringolts, Ilya fullt orkester. et Lonquich - mot Altstaedt Alexander og de individuelle å balansere Beethoven evner I dette verket fortryllende stemmene i et samspill med hele orkesteret.

KONSERT ­KONSERT TRIPPEL abonnenter i Hoved- og og i Hoved- abonnenter Klassikerserien BEETHOVENS Bonuskonsert! Gratis for for Gratis Bonuskonsert! 27. NOVEMBER NOVEMBER 27. 44 BEETHOVEN 250 47 28. NOVEMBER NOVEMBER 28.

PROGRAM Sonater for cello og piano Beethoven: MEDVIRKENDE cello (Artist-in-Residence) Altstaedt, Nicolas klaver Lonquich, Alexander NATER FOR FOR NATER O Solo Recital BEETHOVENS S OG CELLO KLAVER Stavanger Symfoniorkester Stavanger 46 UiS – FAKULTET FOR UTØVENDE KUNSTFAG KONSERTER 13.– 15. NOVEMBER

STED 29. SEPTEMBER KL. 19.30 SYMPOSIUM LILLE KONSERTSAL, UIS FAKULTET FOR UTØVENDE BEETHOVENS KUNSTFAG I BJERGSTED KLAVERTRIOER­ BEETHOVENS DEL I

MEDVIRKENDE KLAVERMUSIKK Ingerine Dahl, fiolin Hampus Linderholm, cello

Milan Rabrenovic, klaver BEETHOVEN 250 Den tsjekkiske pianisten og komponisten Václav MEDVIRKENDE Tomásek, som hadde opplevd Europas fremste Arnfinn Bø-Rygg klaverkunstnere fra Mozart av og til langt inn i Tor Espen Aspaas 20. OKTOBER KL. 19.30 1840-årene, sa at aldri hadde han hørt en pianist Jan Gunnar Sørbø som kunne måle seg med Beethoven. Beethovens m.fl. BEETHOVENS klaververker og hans egen pianistpraksis er uten tvil et sentralt tema i jubileumsåret. Velkommen STED KLAVERTRIOER­ til et symposium med dette som fokus. Temaene Lille konsertsal, UiS Fakultet vil spenne vidt, fra Beethoven som improvisator for utøvende kunstfag i Bjergsted DEL II til hans historiske kontekst og forholdet mellom hans sene stil og modernismen. MEDVIRKENDE Ingerine Dahl, fiolin Symposiet munner ut i Beethoven Band med Nils Hampus Linderholm, cello Henrik Asheim i Stavanger konserthus søndag Milan Rabrenovic, klaver 15/11 kl. 19.

27. OKTOBER KL. 19.30 KLINGENDE KÅSERIER KLAVERSONATER OM BEETHOVENS MUSIKK AV BEETHOVEN MEDVIRKENDE 12. FEBRUAR Symfoniene v/ Per Dahl STED Olaf Eggestad 22. APRIL Kammermusikken v/ Per Dahl Auditorium 5115 (blokk 5) og Fernando Cruz Robledillo 14. OKTOBER Klavermusikken v/ Olaf Eggestad i Norsk lydinstitutt (vegg-i-vegg). Milan Rabrenovic 2. DESEMBER Rariteter v/ Per Dahl Hans Petter Tangen

SE UIS.NO FOR NÆRMERE INFORMASJON

48 Stavanger Symfoniorkester 49 BEETHOVEN 250 51 15. NOVEMBER NOVEMBER 15. Beethoven oversatt til en oversatt Beethoven Energien elektrisk verden? klaververk kompakt i et sprengt til en times ut ­ konsert? En klassisk komponist skifterkonsert? En klassisk komponist ansikt og en anelse frekkhet og band? Med kjærlighet blir til et har Nils Henrik Asheim å bygge satt utfordringen seg klaver for 32 variasjoner Beethoven om Ludwig van band-format. i et i c-moll til en utvidet komposisjon noen av at og godt, tålerdet musikken Han mener at enda forstås med kan til og komponisten sidene ved bedre når vi setter dem. nytt forstørrer på dem og lys MEDVIRKENDE Asheim, komponist, Henrik Nils og kurator utøver annonseres. Øvrige musikere konserthus Stavanger og arr. Sted Nils Henrik Asheim Henrik Nils / KURATOR / UTØVER KOMPONIST har gjennom vekslet 1960) hele sin karriere (f. Asheim Nils Henrik kurator. og organisator organist, mellom å arbeide som komponist, fra stort spenn et i har han arbeidet utøver og som komponist Både har samarbeidet og fri improvisasjon og til folkemusikk kunstmusikk Asheim har elektronika. og pop/jazz klassisk, innen med utøvere og festivaler norske større de fleste for komposisjonsoppdrag hatt oppret bak drivkraft Han har vært en sentral musikkinstitusjoner. har han vært ansatt 2012 fra Scene og Tou kunstfabrikken av telsen mange Asheim har mottatt konserthus. i Stavanger som organist anledninger. to ved Spellemannsprisen deriblant sitt virke, priser for og Muohta verket musikkpris for råds ble han tildelt Nordisk I 2018 for Orden St. Olavs av 1. klasse til Ridder av år utnevnt ble samme musikk. norsk for sin innsats BEETHOVEN BEETHOVEN BAND

Stavanger Symfoniorkester Stavanger MEDVIRKENDE MEDVIRKENDE fiolin Ingerine Dahl, Linderholm, cello Hampus klaver Milan Rabrenovic, STUDENTKONSERT KL. 19.30 NOVEMBER 24. BEETHOVENS KLAVERTRIOER III DEL KLAVERVERKER AV AV KLAVERVERKER MED BEETHOVEN IMPROVISASJONER MEDVIRKENDE Espen Aspaas Tor KL. 19.30 NOVEMBER 17. 3. NOVEMBER KL.19.30 NOVEMBER 3. KLAVERSONATER BEETHOVEN AV MEDVIRKENDE Röhm Daniel KL. 18.00 14. NOVEMBER KONSERTER

STED UIS LILLE KONSERTSAL, UTØVENDE FOR FAKULTET KUNSTFAG I BJERGSTED KUNSTFAG 50 BEETHOVEN 250 53 - - - - ­ - allvitende, allestedsnærværende» guddommen. guddommen. allestedsnærværende» allvitende, den fra hentet Beethoven passasjen Den nevnte finner i opptegnelsene hans lærer; fjerne Østens op antikken, kristendommen, fra vi visdomsord særlig India, og det fjerne Østen, plysningstiden vitnesbyrdene De motstridende side om side. etter et liv i Gud», «streben flyter sammen i hans kirkefromhet den utbredte som i motsetning til på utkikk etter et menneskelignende er en ikke kan teologi og filosofi Til forskjell fra vesen. tanke sprikende av et mangfold musikk forene å frykte dermed hverken linjer om Gud og trenger mellom dem. Gjen- eller forsone motsetningene verden de møtes i tankenes kan nom musikken dermed nærmer og til og med krysse hverandre; forestillinger (og frimureriske) de seg romantiske som tar alle eksisterende om en virtuell religion og etablerte Embetskirker opp i seg. religioner med å problemer har fremdeles trossamfunn tanker. slike akseptere seg inn i den føyer En annen oppfatning som ikke Jesus læren,offisielle kristne gjelder skikkelsen tid komponerte kort usedvanlig På Nasaret. fra am Christus oratoriet i 1802–1803 Beethoven Der fremhe på Oljeberget»). («Kristus Ölberge Jesu ikke Jesus, lidelsen til mennesket han vet gjerning kirkens i den kristne frelseshistoriske han dette synet radikaliserte Senere betydning. et forbilde er Jesus Beethoven For ytterligere. hvorfor jeg skjønner ikke «Men som menneske. Gud», sa han i 1823 til sin han utga seg for å være til motmæle). Kris- Karl (som tok kraftig nevø jøde», noe annet enn en korsfestet «ikke tus var - da han holdt på med utkas forfektet han i 1819, i at besto storhet Jesu tene til Missa solemnis. seg sin han aksepterte sin lidelse og underkastet spesielt han et forbilde, skapte Dermed skjebne. som gjørfor kunstneren, noe lignende i sitt smerten, den passive arbeid, noe som overskrider kunstnerens og dermed har en virkning utover tid. Eller for å si det på en annen måte: Kunstner I den i sin tid fullbrakte. en fortsetter det Jesus («Moderne Psalmen sine Moderne niende av fatt i Arnold Schönberg salmer») (1950) grep som det «reneste, på Kristus nettopp tanken idealistiske mest uselviske, mest uskyldigste, og på jorden», som noensinne har vandret vesen finnes noen jødisk histo beklaget at det ikke som «ville gjenskape rieskriving om nasareeren form». i sin reneste religionen - - - - og kirke Guddom, kunst hverken Det ser ut til at den «sene» Beethoven retningslinjer kunne eller ville anerkjenne andre ambisjoner hadde han hvilke Men enn kunstens. en fra med Missa solemnis? Selv om han kom men han ingen kirkekristen, var familie, katolsk egen- Hans holdning. hadde en konfesjonskritisk et yn- syn når det gjaldt var rådige trosspørsmål, 31-åringen kalte Haydn det samtaleemne i Wien. på en gud: trodde Beethoven – med urette. ateist (det tilkjennega i naturen kunne oppleves Han - symfoni, «Pastoralesym han for eksempel i sin 6. Gottes Die Ehre fonien», eller i Gellert-sangen ham For i naturen»)). («Guds lov aus der Natur over utsagn «stjernehimmelen Kants besvarer inni oss» spørsmålet: loven oss og den moralske av tekst «Finnes det en Gud?» (An die Hoffnung, Beethoven tonesatt av Tiedge, August Christoph ham blir det lysende livgiv Hos som Opus 94). topos. faktisk til musikalsk ende himmelhvelvet holder han på Alltid når det er snakk om stjerner, lang tid, men får den til å i usedvanlig en akkord Som bevegelse. indre av rikelig hjelp ved flimre 40-åring noterte han følgende i sin dagbok: «Gud be han ethvert er immateriell, derfor overgår ha noen han ikke kan siden han er usynlig, grep; til av det vi legger merke ut fra Men skikkelse. allmektig, vi slutte at han er evig, kan hans verk, Som lignelse allestedsnærværende.» allvitende, vil musikken, kraft eller som grensesprengende kunne komme som selv er immateriell og usynlig, - kristen bare det er ikke Men ham spesielt nær. allmektige, dommen som vitner om den «evige, nen og læren er temaet, ikke bare innholdet i Bee innholdet bare er temaet, ikke nen og læren tilføyde selv om han ikke komposisjon, thovens et par bortsett fra teksten, noe til den liturgiske i «Gloria», og (i motsetning til «A»- og «O»-utrop utelot noe. Schubert) heller ikke Franz - ordinari de komponerte for bare 90 minutter kanskje i den normale liturgien som estykkene, overskred messen, av hele utgjør en fjerdedel kirkelige for også tidsrammene betraktelig verket i seks varte Ingen embetsinnsettelse seremonier: embetene geistlige for de høyeste selv ikke timer, måtte Høymessen dignitærer. eller for verdslige som musikk, Beethovens ha slynget seg rundt rolle. og dominerende ville ha spilt en sentral - seg selv som Guds sted betraktet som En kirke ha kunnet tolerere ville ikke på jorden, fortreder Beethovens ikke annen side trenger den På dette. ville det seg, rundt seremoni «Missa» en religiøs den Han skrev av den. effekten begrense nesten som men snarere som en trosbekjennelse, ikke all en tilnærming til «guddommen», som overgår tradisjo kristne dogmatikk. Den embetskirkelig - - av sin stil skiller seg sterkt fra alt annet fra hans annet fra alt fra skiller seg sterkt sin stil av med god grunn, spurte, Adorno penn. Theodor W. deler enkelte man «bortsett fra om hvorvidt av som et verk ville anerkjent ‘Missa’ overhodet bedre. hadde visst man ikke hvis Beethoven» har vi å gjøre med tea- I begge disse verkene ligger det teatermessige I operaen terformer. i iscenesettelsen og handlingen til bare ikke personae) på scenen, (dramatis karakterene seremoniellet i det ytre bare og i messen ikke musikken. i selve men snarere i en høymesse, få må ikke musikken er komponert, Dramatikken på en bygger Begge verkene til utenfra. den føyet utviklings- som i grunnen også bestemte libretto for operaens veien; fasene på den musikalske Jean utarbeidet på grunnlag av del ble librettoen conjugal ou L’amour Léonore, Bouillys Nicolas kjærlighetens eller den ekteskapelige («Leonore, triumf»), og når det gjelder den «Missa», består det vil dogmatisert latinsk tekst, en for lengst av messen som inngår den katolske si de leddene av missae», og som har «ordinarium i den såkalte gjennomsamme tekst hele kirkeåret. den hellige messeteksten, man kalle kan Men en libretto? for sann kristentro, denne kodeksen det. Men I henhold til dens intensjon er den ikke den behandles slik, og det gjør sett kan musikalsk med sitt innhold drive kan En libretto Beethoven. oppfattes som eller den kan handlingen fremover, til det settes musikk Når en motpart i en diskurs. er det derfor en mulighet for både di librettoen, identifisering, representasjon, og indirekte rekte et annet På motsigelse. og målrettet referanser klangtale. ordløse plan har vi dessuten musikkens Han I Missa solemnis går alt dette i hverandre. hadde riktignok planlagt «Missa» til en gudstje på rundt men med en varighet anledning, nestelig

- - - - Stavanger Symfoniorkester Stavanger dommen og den gresk-romerske antik dommen og den gresk-romerske Ludwig van Beethoven etterlot seg tre helaftens etterlot seg tre Beethoven van Ludwig Fidelio (som i sin opprinnelige operaen verker: Missa Solem- hadde tittelen Leonore), versjon ikke kom verker lengre symfoni. Andre nis og 9. eksempel en for lenger enn til prosjektstadiet, stort og et guden Bacchus om den antikke opera der de åndelige tradisjonene verk vokalsymfonisk ­ kristen fra sammen med en tidskritisk un- skulle føres ken et musikalsk ha oppstått det vel ville Da dertone. Friedrich Empedokles av til dramaet sidestykke ni måneder som også ble født i 1770, Hölderlin, før Beethoven. og opera de to sjangrene står Beethoven Hos der motsetningen mel- messe mot hverandre, til tydeligst musikk kom og kirkelig lom verdslig lenge på arbeidet usedvanlig uttrykk. Beethoven Fidelio opptok ham til stadighet begge verkene. fikk sin endelige form. Prosessen, før operaen vi ytre kan et helt tiår, seg over som strakte og de forskjellige ouverturene sett lese ut av fikk. – Missa titlene sceneverket de vekslende sin (yndlings) lovet solemnis hadde Beethoven til hans Østerrike, av Rudolf erkehertug elev, Olmütz av som erkebiskop innsettelsesseremoni års arbeid etter fire som kardinal); (med rang år for sent. Hver tre fullførte han den omsider, eller messen kunne eller ville han i operaen ken erfaringer: for operaens på tidligere direkte bygge scenekomposisjon, hans tidligere vedkommende Die Geschöpfe des Prometheus ballettmusikken og når det gjaldt i («Prometheus»), bare messen, i C-dur omfang verket begrenset som han svært Begge kompo i 1807. Esterházy til fyrst skrev på sin måte, hver sisjonene ble dermed stående, samlede pro for hans øvrige utenfor området komposisjonen som den eneste duksjon, operaen den på grunn messen primært fordi i sin sjanger,

­ er tysk er tysk

I tillegg tar han oppdrag som skribent som skribent I tillegg han oppdrag tar musikkviter og skribent. Han har studert Han har studert skribent. og musikkviter har og kirkemusikk, og musikkvitenskap som organist. og som kordirigent arbeidet og holder introduksjoner Traber Habakuk for konsertprogram og verkomtaler skriver Berlin. Symphonie-Orchester Deutsches musikk en rekke for dramaturg og 1948) (f. Traber Habakuk institusjoner. AV HABAKUK TRABER HABAKUK AV JAHR METTE-CATHRINE AV OVERSATT

GUDDOMMEN GUDDOMMEN OG TEATERET OG 52 BEETHOVEN 250 55 - ­ - politiske opportunisme var forfatteren av origina- av forfatteren var opportunisme politiske et forbilde akkurat ikke Bouilly, Nicolas len, Jean inneholder likevel oppriktighet; for moralsk kjennetegn vesentlige Fidelio frihetsoperaens oppfa- med Beethovens overens som stemmer og Pizzaro Don mot tyrannen tning: kampen dem begge over seieren hans håndlanger Rocco, særlig fangene, de politiske og frigjøringen av dem, blant og ubøyelige prominente den mest dessuten viktigheten Florestan; frihetskjemperen som overstiger mellom ektefeller, kjærligheten av fangen av redningen solidaritet, og den faktiske Don Fernando, gjennom ministeren inngripen fra for en opplyst som stattholder som her opptrer formål – å oppnås revolusjonens Her regent. et skrekk hjelp av ved – ikke rettferdighet skape en hjelp av en masse»), men ved («terreur velde har menneskeheten hva klok mann som forstår for. behov og filosofisk henseende er I musikkspråklig forutsetning for «Mis- Fidelio en nødvendig er grunnleggende holdt i enklere sa». Operaen symfonier og uttrykksformer enn Beethovens motiver, selv om tallrike kammermusikkverker, har og fangekoret, Florestan-partiet særlig fra og kan forbindelseslinjer til instrumentalverkene en del ting i dem. Komponering lys over kaste som språkformer, med forskjellige musikalske blant annet bygger solemnis, Missa karakteriserer kan Disse verkene på erfaringer med Fidelio. tenkning som motpoler i Beethovens betraktes frigjøring av krever Operaen og komposisjoner: mens og på eget ansvar, egen kraft ved mennesket forholdet til det nødvendige messen understreker den men- over som er hevet instans en høyere trenger Beethoven fornuften. Ifølge neskelige seg selv og guddommen for å forstå mennesket må han imidlertid Som sant menneske naturen. selv i henhold til idealene frihet, lik seg realisere der «inkar Disse to motpolene, het og brorskap. i kraftfeltet fullbyrdes mennesket» nasjonen av mellom dem, er i all hemmelighet forbundet - gjennom den betingelsesløse og selvoppofren om den ville historien de kjærligheten: Uten forholdet mellom guddommen og menneskene Florestan som befrielsen av utenkelig like være i Fidelio. vold og Don Pizzaros Roccos fra Kjærligheten er i begge tilfeller en nødvendig den befriende gjerningen men ikke forutsetning, som sådan. - - - - - Guddom, frihet, kjærlighet av den endelige versjonen Det gikk fem år fra til arbeidet begynte med Missa ferdig Fidelio var på bakgrunn man operaen Betrakter solemnis. særlig «Missa», fremstår verker, hans senere av den i et dobbelt lys som både et supplement og en Som et supplement fordi forutsetning. nødvendig frihet opp mot den viljen til opplevd den stiller bestre utopien, de reelle åndelig forankrede belsene for sosial frigjøring opp mot håpet om revolusjonen instans og i siste fred et liv i (evig) bak en revolusjon opp mot guddommen. Tanken er [å] gå videre formulerte han slik: «Det stadig For hele skaperverket.» som i formålet i kunsten seg til det som revolusjonen ikke ham begrenset selv om tanke rundt 1789, skjedde i Frankrike ham sterkt. godset bak disse hendelsene påvirket stilisert i Fidelio er riktignok sterkt Handlingen en reell og typisert, selv om det skulle være hendelse som ligger til grunn for den; og med sin Det siste messeleddet – like ordfattig og be ordfattig messeleddet – like Det siste – begynner med den som «Kyrie» tydningsrikt Størst som i «Sanctus». i påkallelsen, tonen mørke «Dona avslutningsordene: plass inntar de tre nobis pacem» (gi ga Komponisten oss fred). og ytre om indre «Bønn denne delen overskriften understreket realisme skremmende Med fred». gjennomhan bønnen om fred trusselen mot den, gjennom Til «Dona nobis pacem» krigsmusikk. «Pasto fra han til «hyrdesangen» refererte til takkesang en instrumental ralesymfonien», og naturmusikk mellom krigs- Gud. I konflikten og det blir motsetningen mellom det himmelske mot og nå rettet gang, utkjempet for siste jordiske som erfaring: De jordiske, og deres menneskene går til krig; arbeidet til seg selv, når de er overlatt Også her er er imidlertid guddommelig. for fred åndelig sett nært beslektet med den komponisten - Friedrich Höl og forfatteren lyrikeren jevngamle i hans brevroman om tyskerne derlin. I et kapittel skjønnhet det: «Der et folk elsker står Hyperion geni, der blåser sine kunstneres en, der de ærer en allmenn ånd […] luftdrag, det, som livgivende og dens der den guddommelige naturen Men der er det slutt på blir fornærmet, akk! kunstnere enn er bedre annen stjerne og enhver lyst, livets grusommere, stadig Der blir menneskene jorden. mer innholdsløse […] og alle guder flykter.» stadig Hiemke, Sven (2003). Sven Hiemke, 1 solemnis. Missa – van Beethoven Ludwig Kassel: Bärenreiter. - ­ - - Stavanger Symfoniorkester Stavanger på jorden blant mennesker – derimot fremstår – derimot fremstår blant mennesker på jorden små i sammenslyngede dempet, tilbaketrukket, «homini- ettertrykk på med tydelig motiver på kommer Det himmelske bus» (mennesker). det mens klangene, vis til uttrykk i praktfullt og gjennom dempet fremstilles - riket jordiske motiver (musikalske «seufzermotiver» av syret mellom lengsel). Motsetningen som uttrykker og menneskehet det himmelske, og det jordiske egentlige tema i Missa guddom, er Beethovens mel- spenningen i kraftfeltet og ut fra solemnis, tekst, overleverte han messens lom dem utforsker det ene perspektivet den snart fra og fortolker «glorificamus te» – deg, («laudamus te» – vi lover («adoremus det andre deg), snart fra vi opphøyer agimus tibi» – vi hyller «gratias te» – vi tilber deg, - skiller han betyd midler musikalske deg). Med på Bare hverandre. fra konsekvent ningsnivåene fili bringer han dem sammen: i «Domine, ett sted Guds enbårne sønn. Dermed unigenite» – Herre, som sams- læren, kristne følger han den vanlige og så overbevisning, med erkehertugens varte – men ikke Kristus sin egen oppfatning av bort fra viser. og «Sanctus» slik «Credo» ugjenkallelig, del en stor for overlapper i «Credo» Teksten fortolk derfor nye i «Gloria»; den krever teksten Det gjelder grunnleggende også det ninger. lar selve motsetningsprinsippet. Beethoven i motsetningene mellom dette, tonesatsen romme og indi- konvensjon og oppfyllelse, forventning som Det er to avgjørelser viduell formulering. «et Til tekststedet spesielt betydningsfulle: virker er blitt kjød – omgir Bee – og han incarnatus est» tonesetting historiserende distansert en thoven som om han dermed med en imitert fuglestemme, Gud blir alt er i naturen vil vise at det fremfor Dette suppleres i et menneske. bare ikke jordisk, i «Bene preget lyriske draperte i det konsertant om en utsending taler dictus», der salmeteksten som er et forbilde for Gud, om et menneske fra Bee uttrykker Her om en Messias. ikke andre, med musikalske Jesus oppfatning av sin thoven i «Credo» ordene lar de siste – Beethoven midler. hele en femtedel av tid, nesten få spesielt mye «Große kunstferdig messeleddet. I en svært vitam venturi «Et fuge) blir ordene (stor Fuge» saeculi» – og [jeg liv – gjentatt på det evige tror] uendelig mange ganger: De gir også uttrykk for gjennom håp om å holdes i live sitt kunstnerens I så henseende levetid. også etter sin fysiske verk, evigheten. et glimt av være kunst kan - ) med 1 oppadstrebende bevegelse opptrer «Gloria in opptrer bevegelse oppadstrebende Gud i det høyeste; være Deo» – Ære excelsis pax hominibus» – Og fred in terra mens «Et ria». I festskrud, med pauker og trompeter, «hen- og trompeter, med pauker ria». I festskrud, Hiemke (Sven satt i en euforisk tilstand» Ut av antistrofen utviklet Beethoven også «Glo utviklet Beethoven antistrofen av Ut Dette tas det sikte mot allerede fra begynnelsen fra Dette tas det sikte mot allerede begynner som stykket akkordene De kraftige av. svaret fylden, det beherskede med, eksponerer på dem viser skjørheten og inderligheten i klan- ligger i de mektige klangsøylene gen. Rytmen forlenger det dempede svaret i «kyrie»-ropet, «kyrie». Dermed er av «eleison» til en slags ekko - de grunnleggende innholdselementene introdu ved er en egenskap og bønn. Herre sert: Herre om hans Gud; bønnen om barmhjertighet trygler menneskene. kjærlige oppmerksomhet overfor blir uttalt, skildrer ordet før det første Allerede innholdet i setningen for så gradvis musikken strukturert å forlenge den inn i et omhyggelig som i en imaginær katedral. klangrom, Hvis Beethoven forkastet Gud og Jesus som en Gud og Jesus forkastet Beethoven Hvis den da en messe? Fordi han skrev enhet, hvorfor han gjennom til Gud, og fordi åpnet en tankevei gi seg selv kunne messen og dens tradisjoner Den utfordret rom. religiøst tilgang til et større for å ham til diskusjon og ga ham et utgangspunkt perspektiv. videre i et trosartiklene se de fastsatte eller i fem «Missa» i fem satser, komponerte Han har sin egenart, akter kunne man også si, der hver Leddene hele. danner et større men som likevel – delte – «Gloria» og «Credo» med lange tekster Bach slik stykker, selvstendige inn i flere han ikke i sin hadde gjort Mozart i sin h-moll-messe og dem riktignok differensierte Han messe i c-moll. men de og karakter, toneart tempo, endre å ved avveid er gjennomkomponerte og omhyggelig på helheten spiller en tanken At mot hverandre. at ved illustreres for Beethoven, rolle avgjørende er mer enn ord, tre bare av som består «Kyrie», rike halvparten så lang som «Gloria» med sin Lengden på de fem messeleddene er nøye tekst. til hverandre balansert, og de forholder seg ikke messeleddet det respektive tekst mye hvor ut fra dramaet men som akter i et drama, inneholder, og Gud. mellom menneske Messen som en tilnærming som en tilnærming Messen til det guddommelige 54 BEETHOVEN 250 57 - - - - - Tiensuu deler den opphøyde kunstop Tiensuu deler den opphøyde 1 et den tyske filosofen, sosiologen og komponisten Theodor W. Adorno Adorno W. Theodor komponisten filosofen, sosiologen og et den tyske utallige Han publiserte betegnende. er nok ganske fikk erfare, (1903–1969) om grunnleggende verk til et stort essays via skarpe aforismer fra skrifter, heten» (Adorno). Men om vi hadde visst hvilke tanker og intensjoner Beethoven ble og intensjoner Beethoven tanker hvilke om vi hadde visst Men heten» (Adorno). det Når den litt bedre? kunnet forstå ville vi da ha i sitt arbeid med musikken, ledet av gjelder og mellom tilblivelse gjelder kunst, tydelig prinsippet med å skille fremdeles Tiensuu understreket Jukka komponisten finske Den og virkning. opphav betydning, men de tanker, komponistens er ikke en komposisjon ved «Det viktige til stadighet: føre disse kan og de små erkjennelsene som hos tilhørerne, vekker musikken tankene når best den og det klarer tale for seg selv, vil la musikken […] Jeg til hos lytteren. for den.» seg i veien stiller ikke komponisten ens verker, ville vært det rene sisyfosarbeidet som vanskelig kan gjøres av én alene. én alene. gjøres av kan sisyfosarbeidet som vanskelig det rene ville vært ens verker, tok utgangspunkt i, vil fortsette å være Det grunnleggende spørsmålet som Adorno hvilk oss, han vil fortelle Hva musikk blir fremført: så lenge Beethovens relevant for standardrepertoaret del tilhører stor som for en hans, en virkning har verkene og historikere, musikkforskere får vi av og pianomusikk? Svarene kammer- orkester-, og tolkninger, ord gitt i form av bare – og de blir ikke musikere og skapende utøvende verker. nye men også i form av for og bare aldri sine egne komposisjoner, nesten kommenterte selv Beethoven 6 i F-dur nr. Symfoni han et eksplisitt program: antyder noen få instrumentalverker Sieg oder die Schlacht bei Vitoria (opus 68), for Wellingtons («Pastoralesymfonien») i F-dur den langsomme satsen i Strykekvartett seier») (opus 91), («Wellingtons i Strykekvartett takkesang») («Hellig Dankgesang» «Heiliger og ved 1), (opus 18 nr. skulle ha en umiddel- det en selvfølge at musikken ham var For i a-moll (opus 132). for ikke det var språk; og høystemte at den selv skulle tale sitt tydelige bar virkning, til menneske som «folketaler ingenting at symfoniene hans en gang ble beskrevet filosofiske spørsmål; analyser av og betraktninger om musikk og musikkens sosiale om musikk og musikkens av og betraktninger spørsmål; analyser filosofiske sine kom prosjektene med ett av Men plass i hans forfatterskap. er viet stor betydning da han i midlertidig britisk tidlig som i 1937, Så en bok om Beethoven. han til kort: Det med denne oppgaven. til USA, ga han seg i kast seg for å emigrere eksil bestemte som fortell- en biografi bare verk, ikke enn et musikkfilosofisk skulle bli intet mindre ei heller en komposisjonene, om liv og fletter inn bemerkninger er om komponistens samlede produksjon komponistens som portretterer hans, verkene over monografi kunstneren en forbilledlig diskusjon av men snarere ispedd informasjon om hans liv, tid og hans over hans verker virkningen av hans samtid, av i lys av og hans verker av den borgerlige og kritikk en filosofisk historie sagt: kort i moderne musikkliv, rolle Prosjek eksponenter. dens fremste som en av Beethoven hjelp av ved belyst kulturen skisser og notater får man et inntrykk foredrag, tet ble aldri fullført. Gjennom essays, til. det kunne ha blitt hva av falt i fisk. Det lå i sakens side at dette prosjektet Adornos fra svakhet Det skyldtes ikke samlede Beethovens inn i alle detaljer av ville han ha måttet trenge Mentalt natur. og en byrde myte en en målestokk, den ble til impulser, følge med på hvordan verker, formet ble tatt til inntekt for, musikken og hvordan for etterfølgende generasjoner, gjennomgå Å om sosial og misbrukt i politisk øyemed. alt dette som en historie til Beethov linjene tilbake se det i forhold til nåtiden og trekke i endring, bevissthet pfatningen som Beethoven kan påberope seg: Kunstverket er en sosial gjerning; som seg: Kunstverket påberope kan pfatningen som Beethoven men bedømmes den intensjonen det etterstreber, ut fra vurdert sådan blir det ikke enormt. variere etter den virkningen det oppnår; dette kan D

Stavanger Symfoniorkester Stavanger

INFLUERT AV AV INFLUERT HANS MUSIKK med. blir man aldri ferdig Beethoven som person hans så reiser vel Hans verker spørsmål. stadig nye AV HABAKUK TRABER HABAKUK AV JAHR METTE-CATHRINE AV OVERSATT

SØKELYS PÅ PÅ SØKELYS BEETHOVEN. BEETHOVEN. VERKER ENKELTE 56 BEETHOVEN 250 59 - - - - - 4 Tiensuu komponerte et minnesmerke, et ettermæle som gir gjenklang et forskjel- fra et minnesmerke, Tiensuu komponerte hele er Beethoven, stykket dette Alt ved imaginært rom. ubegrenset i et lige steder til Beethovens avstand skaper i begynnelsen om de dumpe slagene selv substansen, glimter til med bruddstykker Det hans. språket det tonale topoi uten å falle ut av og til arier og messer, dramatiske sonater, konserter, symfonier, fra alle sjangere, fra som hos Andriessen får et seg sammen. Det og knytter de hverandre dels overlapper Det reelle hensatt til en slags drømmevirkelighet. Tiensuu blir av anstrøk, parodisk med samme kammerensemble scenen sitter et På hverandre. og virtuelle flyter i klangen Men «Gassenhauer-trioen». opus 11, den såkalte besetning som til Klavertrio gjennomutvides til det symfoniske passasjer på bånd. Komposisjo forhåndsinnspilte nen blir her til et suggererende minnearbeid. Alt ved dette stykket er Beethoven, men er Beethoven, dette stykket Alt ved minnearbeid. nen blir her til et suggererende holdent Tiensuu. helt og er «Tombeau» som verk John Adams, Absolute Jest Adams, John samhørigheten i materialet holder Andriessen og Tiensuu for den store Til tross en – gjennom (Andriessen) og suggesjon av ironi i sine verker til Beethoven avstand komponisten (Tiensuu). Det samme gjelder den amerikanske drømmevirkelighet ham noe jubileumsår som inspirerte ikke Det var Jest. og hans Absolute Adams John som i utgangspunk opplevelse en estetisk snarere men til denne komposisjonen, Stravinskijs av hørte en fremføring å gjøre: Han hadde noe med Beethoven tet ikke Francisco sjefdirigent for San Michael Tilson Thomas, Pulcinella under ledelse av han tok his- og hvordan kunst Stravinskijs over og ble dypt imponert Symphony, og hans (1710–1736) Pergolesi Battista Giovanni torisk materiale – i dette tilfellet av seg for bestemte Adams komposisjonsstil. samtidige – og smeltet det om til sin egen Symphonys Francisco i forbindelse med San å gjøre noe lignende til et oppdragsverk til den opphavet selve Beethoven, han å bruke valgte kilde Som historisk 100-årsdag. Jest. Absolute Slik oppsto moderne orkesterkulturen. tilnærming til ingen direkte hadde Adams verket av Spesielt i den endelige versjonen dynamikken med den rytmiske begynner snarere Stykket temaer. store klassikerens med Plutselig glimter det til harmonisk sone. i en lengre så typisk for Adams, som var symfoni, som 7. sats av første fra ryttermarsjrytmen Beethoven, av små bruddstykker av farget blir Adams symfoni. Samtidig 9. fra scherzoen i begynnelsen av glir over «Beginning», opptar mer ga overskriften som Adams avsnittet, Det første Beethoven. inn. Dette er føyes mer Beethoven-materiale og stadig hele verket, av enn en tredjedel kammermusikkstykker symfonier, den delen av scherzoer, hentet fra og fremst først og som derfor ofte tillegges minst dans, stilisert fra som stammer og klaversonater av alle satser. vekt spesifikk der Beethoven (spøk) henspiller på denne typen musikkstykker, «jest» Begrepet til uttrykk, og munterhet» komme lar sin «åndfulle sans for bevegelse ifølge Adams ordet sikter til. I det engelske og det er nettopp denne munterheten Absolute Jest opprinnelse (gesta latinske også med seg ordets = bedrifter) og ordets får Adams senere i Beethovens Særlig og gestikulere: utvikling til gester historiske videre musikk. Derfor inkluderte Adams livlig og energisk er scherzoene ekstremt verker opus Fuge opus 131, Große spesielt den i ciss-moll også hans sene strykekvartetter, til tider underfundige scherzolignende opus 135 med deres 133 og F-dur-kvartetten og symfoni gjenspeiler mellom kammermusikk Spenningen seg i ver materiale. preges Orkesterdelene og orkester. for strykekvartett besetning: Det er skrevet kets Adams Beethoven. av preg større bærer mens solistensemblet Adams, av overveiende ofte oppviste, det tungsinnet som Beethoven av inn i dragsuget unngikk å bli dratt avsnit av de seks den fjerde vitalitet, der bare med gnistrende et verk idet han skrev tene gir plass til rolig ettertanke. Absolute Jest er dermed også en hyllest til den dio er dermed også en hyllest Absolute Jest ettertanke. tene gir plass til rolig symfoni og i enda slik den skulle vise seg i 7. skaperverk, siden i Beethovens nysiske rytmisk agitasjon Når til uttrykk i skissene til en Bacchus-opera. komme grad større - kom én passasje vi ikke og sist er det til syvende gjennom uttrykkes Beethoven, skal - «Waldstein den såkalte begynnelsen av fundamentet fra mer utenom: det hamrende sin komposisjon. av inn i avslutningen Adams sonaten». Dette trekker - - ­ 2 3 Stavanger Symfoniorkester Stavanger Jukka Tiensuu, Tombeau de Beethoven Tombeau Tiensuu, Jukka moderne finsk musikk av i fremveksten Tiensuu spilte en banebrytende rolle Jukka musikkbransjens om å bryte ut av ønske unge kunstneres Datidens 1970 og utover. fra noe mål, var nye sikte mot og både politisk og estetisk beklemmende konservatisme land, men for dem lå fokus mer på europeiske i andre de delte med studentbevegelser enn de kraft skapende til dens frigjørende, tiltro for de hadde større musikken, selve av på slutten kontinentet. I 1979–1980, av det gamle av sine samtidige i sentrum fleste dermed refererte Han de Beethoven. Tiensuu Tombeau skrev tiåret, dette dynamiske som komponister musikkstykker i form av med minnesmerker til en gammel praksis seg om umid- det dreide det meste med. For ansette kolleger høyt avdøde, hedret des bois – La déploration nenien (Nymphes minnetaler som i den berømte delbare til minne om skrev (ca. 1450–1521) Desprez som Josquin Ockeghem) de Johannes - kom som Pjotr Tsjajkovskij eller klavertrioene (ca. 1420–1497), Ockeghem Johannes Tsjajk for til ære Rachmaninov og Sergej Rubinstein ponerte til minne om Nikolai som Maurice idoler, avdøde for lengst imidlertid kunstnere og til beæret Av ovskij. verker med sine komponister de Couperin eller mange andre med sin Tombeau Ravel B-A-C-H. dens lidelser og prestasjoner basert på navnet sjelden ble en epoke, Ikke stykker. i slike også manet frem bevegelsens kampsang) eller Nederlands nasjonalsang («Wilhelmus van Nassouwe») Nassouwe») van nasjonalsang («Wilhelmus eller Nederlands kampsang) bevegelsens som et supplement til Beet opptrer boogie en enkel 1960-årene; og popmusikk fra for man pianoelever serverte Elise»): Denne kombinasjonen Elise («Til Für hovens den På stilen. dem inn i den klassiske føre oppe hos dem og likevel å holde humøret i underholdningskulturen undergrunnen fra frem dessuten kalt Beethoven tiden var så 1956 inspirerte fra Beethoven» over Chuck Berrys «Roll drakt: i publikumsvennlig sym- flytter I Andriessens verk Stones. band som Beatles og Rolling kontroversielle på den tiden iscenesatte miljø; inn i 1960-årenes Beethoven kjennetegn fra foniske i Bonn, er tilbake van, der Beethoven Ludwig Kagel noe lignende i sin film Mauricio seg til, og får et inntrykk av har utviklet hjembyen ser hva men nå rundt 1970: Han hans. som skjedde med musikken hva musikk, om noe i det hele tatt, av Beethovens bruddstykker kjenner bare flest Folk motto – Komponistens passasjer og signaler. eller berømte som vakre og da bare fragmenter ham. Av av – gjelder for mottakelsen «ha alltid helheten for øyet» ikke seg retter Den satire. satte Andriessen sammen en edel, vakker og bruddstykker første fra hele mitt liv, har jeg beundret «ham, komponisten, mot Beethoven, ikke - kon konsertgjengerne og det borgerlige kritiserte de borgerlige Stykket øyeblikk. konservative tiden» og deres situasjon på den hele konsertorkesterets sertvesenet; praksis. den nederlandske skrev 200-årsdag, mesterens den store da man feiret I 1970, i varer Stykket Beethoven. De negen symfonieën van Louis Andriessen komponisten minutter» på fem Faust Det minner dermed om ting som «Goethes rundt ti minutter. og er i likhet med disse skrevet på 90 minutter», samlede verker eller «Shakespeares seg med det. Alle de ni sym- og leker i det opphøyde ånd, som har innsikt i satirens med umiskjennelige andre, hos Andriessen, den ene etter den foniene forekommer selv Beethoven ting – fra ispedd alle slags populære og passasjer, motiver temaer, til Gioachino Rossini, (blant og «Sonate Pathétique»), annet «Måneskinnssonaten» smittet av var da hele Wien sin oppvartning symfonikeren som gjorde den ærede komiske seg til den fikk innskrenke vennligst at han høre og som så fikk Rossini-feber, det Og plutselig blander sjangrene. mer opphøyde unna de og holde fingrene operaen student og i 1960-årene seg inn sanger som «Internasjonalen» (arbeiderbevegelsens Louis Andriessen, De negen symfonieën De negen symfonieën Andriessen, Louis ni symfonier) (Beethovens Beethoven van 58 BEETHOVEN 250 61 ­ - - ­ stemmelse med stemmelse John Adams’ stykke vil bli fremført 15. 15. vil bli fremført stykke Adams’ John Louis Andriessens stykke kan du kan Louis Andriessens stykke Helmut Lachenmanns stykke vil bli stykke Lachenmanns Helmut Jukka Tiensuus stykke vil bli fremført vil bli fremført Tiensuus stykke Jukka På engelsk lød komponistens utsagn: engelsk lød komponistens På fremført 1. oktober 2020 i Hovedserien. fremført oktober i Hovedserien. høre her: https://www.youtube.com/ høre watch?v=1nBRJTnFOHA 1 2 3 4 5 «Important in a composition are not «Important in a composition are the thoughts of the composer but the thoughts the music incites in the listener and the small enlightenments they may have rather […] I’d to. lead the listener […] let the music speak for itself – which gets it does only better when the creator out of the way.» 7. mars 2020 på Kammermusikk med mars 2020 7. utsikt. verkets dimensjoner), der en idé blir gjennomført dimensjoner), de mulighetene som ligger etter verkets for mellom Vekslingen med kontraster. konfrontert i moderne komposisjonskunst, med hensyn til materiale, hverandre som skiller seg fra skjellige hendelsesområder, gjenspeiler symfonien og solo satsene som og tempo, grunnleggende klangfarge samme måte som – er delt inn i. På sjangrer foretrukne – Beethovens konserten man utformet: Hvis symfonier er tid og tidsoppfatning omhyggelig i betydningsfulle seg i detalj­ på å lytte til de små formene og dermed fordype i begynnelsen er innstilt en tidsflod med død- av for inntrykket gang vike vil dette under begivenhetenes ene, slutter så Og hvordan dimensjoner. mot større som er rettet stryk og bakevjer vann, gjentatt ofte med en «insisterende akkord. Svært gjerne en symfoni hos Beethoven? og slutter med fullkommen følgende akkorder på hverandre ender med tre Ausklang hos Lachenmann – som kontrastmiddel har en egen historie Verket (Wilson) E-dur. 3 nr. for eksempel Pianokonsert inderlighet», som hos Beethoven, til «overfladisk refleksjon en radikal av som resultatet forstått «Kunst sats. andre opus 37, i c-moll som et medium om tenkning så vel og som et vitnesbyrd midler, dens estetiske over Mozart, vi er skyldige Bach, disse aspektene gjenspeiler tror hva Jeg for usikkerhet. Lachenmann) (Helmut Schönberg.» Beethoven, lang»), hører også flere uttrykk for spilleglede som Lachenmann unner sine tilhørere, tilhørere, spilleglede som Lachenmann unner sine uttrykk for også flere lang»), hører tone hamrede virtuose løp og arpeggio-passasjer virkning av og en klokkelignende situasjoner som – der av en «hinderløype om selv snakket Komponisten repetisjoner. hverandre. – utgår fra skiftende kvalitet og av tid, er kontrastfylte seg over de strekker ­ (dette er i overens om en symfonisk prosess kunne også snakke Man og strykeinstrumenter eller suselyder fra en visp på slagverk, slik at orkesteret utgjør orkesteret slik at en visp på slagverk, fra suselyder eller og strykeinstrumenter Wilson) Niklas (Peter klaveret.» etterklang etter en fenomenal («Ausk den av «den utdøende lyden» og i motsetning til klangen, Til gleden over - - - - prosesser. prosesser. 5 Stavanger Symfoniorkester Stavanger rolle på veien mot et fritt samfunn av selvbevisste individer. individer. selvbevisste mot et fritt samfunn av på veien rolle niske klangen; treblåseinstrumenter kan frembringe et rikt repertoar av alt fra hør alt fra av et rikt repertoar frembringe kan klangen; treblåseinstrumenter niske konvensjonelle der den overtonerikdom ventiler til en klaffer og fra via støy pust bare mange muligheter. utgjørklangen bare én av å allmennheten, men snarere om å gjøre å provosere det ikke Lachenmann var For lar ikke konvensjoner, seg med nøyer ny form for lytting» som ikke til en «finne frem enig med var Han dem, men som åpner seg og utvides. av og innskrenke seg begrense et år før Lachenmann i 1983, devise som publiserte følgende Nono, Luigi sin lærer tenkning, menneskelig Øynene, øret! «Vekk Ausklang: begynte med komposisjonen nå.» Begge disse eksalterte inderlighet. Det er det avgjørende den mest intelligens, opp og skjerpe hørselen, som hadde om at det å lære overbevist var kunstnerne oppigjennom behandlet blitt så hensynsløst ville spille en sivilisasjonens utvikling, ­ nøkkel viktige skapte instrumentale» Lachenmanns erfaringer med «musique concrète riktignok stor krever Denne pianokonserten som Ausklang. forutsetninger for verker lar seg som ikke lydbilder et mangfold av skape som skal alle musikerne virtuositet av tone uvanlige den ytre, det er ikke Men spilleteknikker. med tradisjonelle frembringe handler det om klang­ for i dette verket i forgrunnen, som trer produksjonen tittelen – betyr da noe helt konk tolkningen av den andre – og her er vi ved Ausklang før er slått an. Allerede pianoet dør ut etter at den først tonen fra nemlig hvordan ret, hjelp faktum – ved rundt dette naturgitte å komme komponister prøvde Beethoven ble angitt med for eksempel når en liggende klaverakkord gestikk, suggererende av midler som tekniske hjelp av et crescendo-tegn eller ved (fysisk sett en umulighet), ‘klang som «Hvis overtoner. av og forsterkning resonans tonerepetisjoner, triller, topos i Lachenmanns tidligere blir frembrakt’ var lyden informasjon om hvordan toner ut: Ut lyden så handler det her om klang som informasjon om hvordan verker, den opprinnelige komponenter man utlede hvilke kan etterklangen, «Ausklang», fra - for en kontinu baner også vei grunnleggende vesen Etterklangens av. klangen besto pianotoner dør ut, er de knapt lyd høye ekstremt Når tone og støy. erlig formidling av spill på blåse- toneløst av overtas kan pust og slike pust, lydløse men snarere lenger, Helmut Lachenmann, Ausklang Lachenmann, Helmut Für Staub. Beethoven: med materiale fra ett verk Lachenmann komponerte Helmut hverandre, som flyr sammen og fra Partiklene orkester»). For («Støv. Orchester med Ausklang, oppsto før Staub Umiddelbart symfoni. 9. fra for det meste stammer og orkester»), for klaver («Musikk und Orchester für Klavier undertittelen Musik - symfoni frem eller en er en pianokonsert kategorier som i henhold til tradisjonelle tema som et allerede var langsom avslutning, «Ausklang», ført med konsertpiano. et verk, avslutte nemlig hvordan spørsmål, evige Komponistens opptok Beethoven. med velprøvde Beethoven besvarte mens tiden går, få tatt klangen vekk hvordan symfoni med sin endeløse 5. på en eksentrisk måte; finalesatsen i men ofte midler, eksempler. motstridende mange og temmelig av ett er bare C-dur-akkorder serie av er også en virtuos når Han noe mer. uttrykke vil Lachenmann med Ausklang Men leses kan «Ausklang» Det sammensatte ordet det gjelder og lek med språket. språk og lyd av er komponert og slett at verket rett på forskjellige måter: «aus Klang» betyr Lachenmann får dette en spesiell men- hos Tilsynelatende en banalitet. Men klang. med støy også opererte han fordi å unngå (vel)lyd kritisert for han ble stadig for ing, - sin komposis kalte Han lydproduksjon. former for instrumental og ukonvensjonelle instrumentalmusikk). (konkret instrumentale» «musique concrète jonelle estetikk støy hverdagslig og som tok opp lyder Schaeffer, han til Pierre dette refererer Med bearbeidingen dem (og den elektroniske collager av for så å komponere på lydbånd (med instrumenter tradisjonelle derimot klangen fra valgte dem). Lachenmann av tonen som lenger den frembrakte oppfattet imidlertid ikke Han «berikelser»). enkelte som en energiprosess men snarere tonalt system, et forhåndsstrukturert en del av mellom buen og Kontakten blir frembrakt». lyden og som «informasjon om hvordan annet enn den aksepterte filharmo mye skape kan på strykeinstrumentene strengene 60 BEETHOVEN 250 63 - - - Samtidig er det påfallende hva han får er det påfallende hva Samtidig (f. 1979) er frilans er frilans 1979) (f. Emil Bernhardt ­ i Morgen anmelder musikkskribent, doktorgradsstipendiat og bladet Norges ved i oppføringspraksis musikkhøgskole. heltemodig overvinnelse og tilkjempet seier. og tilkjempet seier. heltemodig overvinnelse som strømninger følger ideologiske Parallelt av inspirert frihetssøken en politisk forankret og filosofisk radikal en revolusjon, den franske - samt dyrkels om opplysning, begrunnet tanke og skjebne. geniets kraft det romantiske en av og særlig i de tidlige årene, dels, til var Beethoven i miljøer med nær tilknytning personlig involvert den person- grad I hvilken til disse tendensene. gjennom ble opprettholdt livet, lige kontakten Det samme gjelder de diskuteres. derimot kan innflytelse på en- impulsenes eventuelle politiske fornemmer vi en dyp appell til Likevel keltverk. i Beethovens frihet og selvstendighet menneskets tonespråk. riktignok som både fremstår Barndommen van Ludwig og til dels ulykkelig. krevende i Tyskland født i Bonn i vestre blir Beethoven opp). Han lever brødre yngre desember 1770 (to til og skulle bli lagt merke musikerslekt av var sin far ble han dyrket av Særlig som en begavelse. hoffsanger Men 2. nr. som en slags Mozart frem og slet med depresjon Beethoven van en Johann definitivt og var tiltagende alkoholproblemer, må den dør i 1787, moren ingen Leopold. Når husholdet, mer eller ta seg av unge Ludwig på egen hånd. mindre seg viktige skaffer Han i disse årene. utrettet og hoffor erfaringer både som orkestermusiker par studerer biblioteker, oppsøker Han ganist. den av og får undervisning i komposisjon titurer Innsettelsen Gottlob Neefe. Christian visjonære Maximilian kurfyrste den fremskrittsvennlige av i 1784 får Bonns kulturliv til å blomstre, Franz hører og intellektuelt. Beethoven både musikalsk - ­ - - - - en moderne musikkvitenskapen har en moderne musikkvitenskapen mer nøktern og undersøkt for vært Finnes det holdet mellom liv og verk. Det mytologiske skjæret over denne over skjæret Det mytologiske ten; fra ca. 1802, en midtre, moden periode preget periode preget moden en midtre, ca. 1802, ten; fra gjennombruddsverk som de sentrale radikale av strykekvartettene; og klaversonatene symfoniene, Beethoven en sen periode. ca. 1813, fra og sist, radikalt til og overskrider tilbake både vender som de sene klaver formene i verk de klassiske i tillegg til niende sonatene og strykekvartettene, Missa solemnis. symfoni og den store fortellingen, følger gjerne en utviklingen fra og barndom, gjennom krevende vanskelig skjebnetunge gjennombruddsår med personlige – til rolle spiller her en sentral kriser – døvheten en forbindelse, eller ser det bare sånn ut? Poenget sånn ut? Poenget eller ser det bare en forbindelse, selv For motsetninger. falske å konstruere er ikke musik alene forklarer data ikke om biografiske ble til slik at verkene er det heller ikke kraft, kens kontekst; alt bare er ikke Samtidig i et vakuum. i møte med klangen, som ak tennes først Gnisten plate. eller på en ny fremføring i en ny tualiseres kunnskapen fyr på bålet, kan er det først Men i det uendelige. utdypes nærmest enten man i dag betyr, Å nærme seg Beethoven å ta hensyn til hele dette bildet. Jeg vil eller ikke, bio sentrale enkelte hvordan å antyde prøve skal å henge kan tenkes verk myter og data, grafiske sammen (eller ikke). helt som har røtter standardoppfatningen, Ifølge - komponis samtid, kan til Beethovens tilbake klassisk perioder: En tidlig, tens liv deles i tre særlig skriver og formativ periode – Beethoven de mer men nærmer seg etterhvert klavermusikk, etablerte formene som symfonien og strykvartet D

Stavanger Symfoniorkester Stavanger VEN VEN O

Det er et stort jubileum – ja, det er knapt mulig å tenke seg seg stort er et Det mulig å tenke er knapt – ja, det jubileum Men hvorfor musikklivet. klassiske i det begivenhet noen større historie? og om vårt til storhet sier det forhold Hva sånn? er det alt vært sagt har ikke om hva vi si om Beethoven, skal Og hva noe den som om Beethoven vil lære For denne komponisten? gjør Hvordan å spørre: dette jeg naturlig uten er det i dag, tvilsomme og myter anekdoter? å snuble i alskens Men selv spørsmål som dette har etterhvert fått sin historie. å utvikle til kjærligheten mye blir derfor like Utfordringen røyk. opp i myteknusingens å gå men uten musikken, AV EMIL BERNHARDT AV

ER 250 ÅR! ÅR! ER 250 BEETH 62 BEETHOVEN 250 65 - Om Beethoven i et politisk perspektiv i et politisk perspektiv Om Beethoven til de knyttes kan på den ene siden åpenbart - rundt den fran strømningene revolusjonære finurlige han med sine like kan revolusjon, ske på den annen formeksperimenter som radikale idealismens til den tyske side også ses i forhold bare det seg ikke Her dreier refleksjonstendens: nye stadig og skape tradisjonen om å videreføre i det store kunstverk og mer grenseoverskridende går ut formatet. Det handler også om at storhet ideer, egne bilder, seg historiens på å ta inn over for så å gjenskape dem former og konvensjoner, å om bare form. Det handler ikke i en reflektert i henhold enda mer rendyrket nok en fuge, skrive om at det mye men like standard, til en nedarvet tanken i å inkludere i fugens utvikling består nye er for noe. en fuge overhodet om hva som er om hva jeg innledet med å spørre Når at også denne og viste igjen å si om Beethoven pekte jeg har sin historie, problematiseringen kan som faktisk samtidig på en refleksjonsimpuls Vanskelighet selv. til Beethoven tilbake føres et tilfeldig moderne bare en her er altså ikke Beethovens objektet. For fra fenomen, løsrevet si han selv så å ligger også i hvordan storhet og his- som storhet kategorier problematiserte møte med disse i torie og gjorde vanskeligheten Det skulle tema. og musikalsk til et eget estetisk Og blant til gangs. etterfølgerne hans få merke noe som ikke dem finner vi på et vis også oss selv, selv om gjør viktig, akkurat jubileet mindre er blitt en gammel mann. utvilsomt Beethoven - De drøyt ti årene for den såkalte midtre perioden, midtre for den såkalte ti årene De drøyt disku- 1802 til 1813 (tidsbestemmelsen altså fra alvor for da Beethoven er utvilsomt tiden teres), sine viktigste sin posisjon og skriver befester symfoniene som gjennombruddsverk – de store - som «Wald klaversonatene de store 5 og 6, nr. Razumovskij-kvartet og «Appassionata», stein» om å etablere noen. Ønsket å nevne for bare tene, opp av i ettertid støttet seg som fri kunstner, geniet, må imidlertid det selvstendige bildet av pleiet sees i forhold til forbindelsene Beethoven adelige blant Wiens til viktige oppdragsgivere personlige Beethovens kongehus. og Europas tiltagende og da særlig den stadig bekymringer, minst ikke utvilsomt begrensende, var døvheten, - må fortrol på den sosiale omgangen. Samtidig formgivning igheten, både med kompositorisk og med det solide gjennom improvisasjon, i, ha gjortmulig det mer øvet han var håndverket enn vi gjerne komponeringen ser å videreutvikle for oss i dag. er da gjennom sene verkene de såkalt Tendensen reflektert utpreget og en særegen av også preget komposisjonsformer eldre til tilbakevending - og kontra variasjonsformer – som menuetter, at Ikke kanons. former som fuger og punktiske og sentimental. Vi blir konservativ Beethoven formene som av må heller si at den utfordringen perioden – på detaljplan i den midtre fant sted dype og alvorlige ofte med revolusjonerende, – i den sene utvikles på et slags som resultat verk blir detaljer og finesser bare metaplan. Ikke - et uttrykksregis Med til sine yttergrenser. presset blir hele ter som også omfatter det humoristiske, inn, transformert, sats- og formprinsipper trukket og ofte fremmede for til slutt å ende opp i nye En sats med betegnelsen «menuett» funksjoner. slekter på menuetten og bearbeider dens trekk, samtidig som noe helt annet. men fremstår ------med den tred Det er imidlertid først er imidlertid i Eroica-symfonien Helten Stavanger Symfoniorkester Stavanger vikler det han kaller «en ny vei». Mørke skyer skal skal skyer Mørke vei». «en ny vikler det han kaller minst ikke tilværelsen, seg over imidlertid senke må innse at han er i ferd ettersom Beethoven - «Heiligen hørselen. I det berømte med å miste han den tiltagende skildrer städter-testamentet» med seg i et fører isolasjonen som døvheten språk. bevisst og retorisk både hjerteskjærende omtalt eksempel på og som et mye Samtidig, - er nødven nettopp ikke verk og biografi hvordan jovialt dig forbundet, er dette også tiden da den symfonien blir til. sprudlende andre i årene skrevet Eroica-syfmonien, såkalte je, inntar sin plass for alvor at Beethoven 1803-04, selvsagt med har Storheten i musikkhistorien. - revolus men det virkelig lengde å gjøre, verkets utnytter Beethoven viser seg i hvordan jonerende og en særegen til å skape orkesterressursene Samtidig er det uttrykkspalett. spesifikk orkestral videreutvikling igjenBeethovens at viktig å huske brudd og spek skjer gjennom bare støyende ikke gjennom mindre mye men like gester, takulære minst ikke uthevelser, forlengelser og håndgrep, - i tradis med røtter på det formale planet. Stadig gjennom- og fremst sin møysom jonen er det først treffsikkerhet melig utviklete kompositoriske kommer revolusjon musikalske at Beethovens som til uttrykk – om enn innenfor et tonespråk og kjempende gemytt. et slagferdig springer ut av enn den gjengse til henvisningen mer tvetydig skulle tilsi. Det er riktignok sannsynlig Napoleon medførte i 1804 til keiser kroning at Napoleons det samtidig hersker skuffelse hos Beethoven, den smått gåtefulle tileg hvem teorier om flere mann» – egentlig nelsen – «til minne om en stor mange og me komponistens på: en av myntet var heltemot mer generelt, det stolte ktige mesener, og slett ham selv? rett eller kanskje i 1800, første sett med strykekvartetter utgis ikke utgis ikke strykekvartetter sett med første i 1800, de viser også en års arbeid), før i 1801, etter flere mellom hilsen til tradisjo kløktig uttenkt balanse på den og personlig avtrykk nen på den ene siden, andre. den til det som blir kalt Snart følger overgangen ut Beethoven perioden, hvor eller midtre andre, - - - - Samtidig mottar han helt avgjørende mottar han helt avgjørende Samtidig planlegging av strategiske Beethovens - universi seg inn ved skriver og operaer Mozarts noen av han viktige impulser fra mottar tetet. Her Når han i opplysningsfilosofer. datidens sentrale er det dels mot Wien, 1792 endelig setter kursen utvikling, kunstnerisk visjon om med en målrettet på hans med tro mesener lokale av godt støttet talent, dels med et oppgjort forhold til familiære dør samme Faren misere: forpliktelser og generell ingen tegn på at sønnen foretok men det finnes år, bopel. Bonn sin nye seg noe i den anledning fra aldri se igjen. han skal po sosial av er preget i Wien De tidlige årene sisjonering. Den unge Beethoven hadde strate Den unge Beethoven sisjonering. med de kontakten å utnytte og visste evner giske hans forbindelser som adelssalongene, wienerske mesener i Bonn hadde hjulpet til med å etablere. som seg bemerket I dette miljøet gjør Beethoven som lidenskapelig imponerer Han klavervirtuos. særlig ut komposisjoner, og prøver improvisator, og kammermusikk. klaversonater betydelige samtidens utvilsomt mest impulser fra Beethoven Haydn. Joseph komponist, og feirede seg med dette bekjentskapet. smykke siden skal blir han personlige veiledning Haydns Under Han med sonatesatsformens prinsipper. fortrolig seg i klassisk polyfoni og kontrapunkt, fordyper Johann og teoretikeren også gjennom læreren Selv om Beethoven Albrechtsberger. Georg sitt eget utvilsomt både har og utvilsomt utvikler glemme at man ikke tonefall, skal musikalske og barokke til klassiske den dype kjennskapen Bee rolle. spilte en helt avgjørende tradisjoner utvikling og fornyelse revolusjonære thovens bare skjedde ikke språket det musikalske av og sjokker geberder gjennom kaotiske rebellens gjennom finurlige så mye ende utbrudd, men vel innenfor uttenkte grep møysommelig justeringer, måtte gjøre han først seg grundig et rammeverk kjent med. i eget gjennomslag uten betydning er heller ikke denne sammenhengen. Eksempelvis tok han seg med de formatene som tid før han ga seg i kast domene: Haydns læremesteren var og fremst først første og symfonien. Beethovens strykekvartetten bare ikke forsøk med disse formene kommer før ikke symfoni urfremføres sent (første relativt 64 BEETHOVEN 250 67

Munken Polar Munken

, ANSVARLIG UTGIVER ANSVARLIG Symfoniorkester Stavanger PROGRAMRÅD Mark Sijpkens, Ilmari Hopkins (leder), Muraki Friedrich, Bjarte Aya David Mo, Erik Heide og PLANLEGGINGKUNSTNERISK Maris Gothoni REDAKTØR Cecilie Christ TEKST Traber, Habakuk Hild Borchgrevink, Eggestad, Olaf Meling, Lise Karin Nils Henrik Asheim, Hjalmar Kvam, Cecilie Christ Dahle, Kjersti OVERSETTELSE Jahr Mette-Cathrine FOTO Krogh Minna Suojoki, Marie von GRAFISK DESIGN Eli Tangen TRYKK 3000) Hansen (opplag Kai Papir og Facebook sso.no, på oss Følg @symfonistavanger. Instagram visit sso.no english please For om endringer! Med forbehold Grå Grå 3850 3850 3850 6000 6000 6000 400

1100 1100 1050 2250 2250 Blå Grønn Blå Grønn 620 1250 1650 1850 Rød Rød 3100 3600 4950 3000 4200 2050 2050 2600 2600

Student/barn: 1550 Honnør: KLASSIKERSERIEN + Vennekonsert - 6 konserter Prisgruppe Ordinær: Student/barn: Honnør: - 16 konserter + Vennekonsert - 16 konserter HOVEDSERIEN Prisgruppe Ordinær: Stavanger Symfoniorkester Stavanger BESTILL KONSERTABONNEMENT deg ditt sikre eller Bestill abonnement sso. på til dine favorittkonserter billetter på oss kontakte også Du kan no. 00. 53 70 51 tlf. gjelder Abonnement sies opp. til det ikke trenger 2020 våren Abonnenter nyttå bestille da de automatisk 2020-2021. til sesongen overføres er fullt mulig å kjøpe abonnement Det gjennom hele sesongen. t

Fast sete i Fartein Valen sete Fast 50 % rabatt på billetter i motsatt serie orkesterprøver, til Invitasjoner artistmøter omvisninger og vennekonsert Eksklusiv konserter Spesialtilbud på øvrige Rabattert helaften i Spiserie FORDELER: • • • • • • Vi tilbyr konsertabonnement i Hoved- og Klassikerserien Klassikerserien og konsertabonnement i Hoved- Vi tilbyr som abonnent. deg for fordeler gode med mange

musikkopplevelser til laveste pris. til laveste musikkopplevelser Konsertabonnement gir deg store store deg gir Konsertabonnement 66 B HOVEN BEET HOVEN

BEETHOVEN

B OVEN 250

BE 250 BEETHO EN 68 Stavanger Symfoniorkester