Weidemann Kunstsenter

prosjektrapport WEIDEMANN KUNSTSENTER

Jakob Weidemann: Hestehov, krokus og akeleier 1973 Fotografer:

Frode Johansen s 7 Lillehammer kunstmuseum s 34 Jan Martinsen s 15 Odd Georg Skjemstad s 20, 26 Morten Thorkildsen s 15, 17, 28 Øystein Thorvaldsen s 38 Thomas Widerberg s 3, 9, 27 O. Væring s 1, 22, 33, 37 Frode Aarvik s 20

Redaksjon: Trix Scherjon Layout: Robert Øfsti Trykk: REKO AS

Steinkjer kommune Steinkjer 2011 Forord

Steinkjer kommune sitt slagord ’Åpen, lys og glad’ – handler dypest sett også om skaperkraft, skapermot og skaperglede, fordi det å være åpen handler om å gjøre kraftig, det å være lys handler om å gjøre modig og trygg, det å være glad handler om å inspirere til mangfoldighet og til å slippe annerledesheten fri. (…) Hva er og innebærer skapermot, skaperglede og skaperkraft og hvordan kan det forløses? (…) Altså må vi etterspørre den kunstneriske skapelsesprosess like meget som de kunstneriske produkter, for da etterspør vi helheten ved det skapende, der kunstnerne selv, det verk de iverksetter som djerv selviverksettelse, og den utfor- drende verdensiverksettelse det betinger, sammen gjør en skaperkraftig helhet.

Sitat: Niels Arvid Sletterød, «Skapermot, skaperglede, skaperkraft» i «Kunsten og livsrommet», tekster fra det første Weidemannseminaret på Steinkjer, red. stipendstyret for Jakob Weidemanns Minnestipend, Steinkjer 2007 s 23, 24.

Både sitatet og tekstsamlingen fra det første Weidemannseminaret i 2007, jubileumsåret for Steinkjer by, gir et bilde av engasjementet rundt etableringen av et museums- og formidlingssted viet kunstneren Jakob Weide- mann. Han ble født i byen i 1923 og bodde fram til han var 11 år hos besteforeldrene i bydelen Påssåbyen som ligger oppe i lia mellom Regimentboligen og Samfunnshuset. Kunstneren selv har ved mange anledninger fram- hevet betydningen av oppveksten i Steinkjer i det første tiåret av hans liv. Et vendepunkt i hans kunstneriske Jakob Weidemann: Bestefars gård 1942. karriere ble utsmykkingen av Steinkjer kirke, bestilt av arkitekt Platou som ga ham frie tøyler. Glassmaleriene og altertavlen ble ett av hans hovedverk og sikret ham en plass i norsk kunsthistorie. Allerede i 2003 opprettet kommunestyret et Weidemannfond til innkjøp av kunst. I 2004 gjorde formannskapet et vedtak om å etablere en publikumsrettet kunstsamling og satte i gang et forprosjekt. Dette resulterte i forprosjektrapporten «Steinkjer Billedgalleri – WEIDEMANN» fra 2005 som er premissleverandør for denne rapporten. Det kommunale engasjementet for å hedre Jakob Weidemann med et dokumentasjons-, forsknings- og formidlingssted for hans kunst – samtidig som det skal være en arena for nyskapning – er i dag like sterkt som før. Denne rapporten bygger på mye utmerket utredningsarbeid foretatt i tidligere faser av prosjektet og på en uttalt interesse for kunstsenteret blant kultur-, forsknings- og næringslivsaktører i Steinkjer kommune og regionen. Målet er klart: Weidemann Kunstsenter i hjertet av en åpen, lys og glad Steinkjer! 5. Bemanning side 26 INNHOLD 5.1 Fast bemanning galleri 5.1.1 Leder SAMMENDRAG side 7 5.1.2 Kunstformidler VEIEN VIDERE – ANBEFALINGER side 9 5.1.3 Annet fagpersonale 5.2 Personale – museumsbutikk – ekspedisjon - kunstkafé 5.3 Samarbeid om personalressurser 1. Bakgrunn, prosjekthistorie side 11 1.1 Politiske vedtak 1.2 Tidligere rapporter 6. Lokalisering side 28 1.3 Oppdrag konsulentfirma 6.1 Lokaliseringer – tidligere utredet 1.4 Prosjektorganisering 6.2. Vurderte lokaliseringer 1.4.1 Arbeidsmetode 6.3 Foreslåtte lokaliseringer 1.4.2 Arbeidstittel for galleriet 7. Organisering side 31 2. Driftskonsept side 14 7.1 Selskapsform 2.1 Informasjonsinnhenting - orienteringsreise 2.2 Relevante erfaringer fra gallerier, museer og institusjoner 8. Økonomi og finansiering side 32 2.3 Lokale og regionale samarbeidspartnere - intervjuer 8.1 Investeringer 2.3.1 Nils Aas Kunstverksted - Riangalleriet 8.2 Sammenligningsgrunnlag 2.3.2 Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur 8.2.1 Driftsinntekter Weidemann Kunstsenter 2.3.3 Torhild Ramberg Studio – fagskole kunstutdanning 8.2.2 Driftsutgifter Weidemann Kunstsenter 8.2.3 Budsjettskissen - utviklingspotensialet 3. Utstillingsprofil side 19 8.3 Utredning valgte lokaliseringsalternativer 3.1 Weidemann Kunstsenter – Kirken – Rådhuset 8.3.1 Samfunnshuset – prosjektskisse Aas/Thaulow arkitekter 3.2 Weidemanns liv og virke 8.3.2 Nybygg i Weidemannskvartalet – prosjektskisse RG-Prosjekt 3.3 Arve Hovigs samling 8.3.3 Lokaler til leie i Kunnskapsparken Nord-Trøndelag 3.4 Skiftende utstillinger 8.4 Finansiering 3.5 Steinkjer kommunes kunstsamling – Steinkjer Kunstforenings samling 8.4.1 Offentlige tilskudd kulturbygg 8.4.2 Norsk kulturråd – nyskapende prosjekter - KORO 4. Rom- og funksjonsprogram side 22 8.5 Konsolidering 4.1. Rom- og funksjonsprogram – minimumsbehov – tekniske krav 8.5.1 Tilskudd konsolidert enhet 4.1.1 Visningsrom – Weidemann – Arve Hovig – vekslende utstillinger 4.1.2 Lager for kunst 4.1.3 Prosjektrom - digitale media 4.1.4 Presentasjon Weidemann – et kunstnerliv VEDLEGG 4.1.5 Kontorer 4.1.6 Verksted m/ lager PROSJEKTSKISSER LOKALISERINGSALTERNATIVER side 39 I Prosjektbeskrivelse ombygging Samfunnshuset v/ Aas-Thaulow 4.2 Rom og funksjonsprogram - lokaler til sambruk II Prosjektbeskrivelse nybygg Weidemannskvartalet v/ RG-prosjekt 4.2.1 Verksteder til sambruk III Prisoverslag leie lokaler i Kunnskapsparken 4.2.2 Kunstbutikk 4.2.3 Gjesteatelier m/verksted 4.3 Rom og funksjonsprogram - felles lokaler 4.3.1 Møte- og konferanserom ARBEIDSRAPPORTER TRIX SCHERJON KUNST KONSULT side 59 4.3.2 Kunstkafé A Delrapport I - Lokaliseringsalternativer 4.3.3 Ekspedisjon, tekniske rom B Delrapport II – Forslag til funksjonsprogram, romprogram, driftskonsept og utstillingsprofil C Rapport orienteringsreise september 2010 D Rapport intervjuer oktober 2010 til desember 2010 APPENDIKS side 72

Tidligere rapporter bestilt av kommunen i forbindelse med galleriprosjektet Kunstsamlinger i Steinkjer kommune Samlinger med kunst av Weidemann i Norge Bøker illustrert av Weidemann Bøker skrevet om Weidemann Drama/teater om Weidemann

SAMMENDRAG Hvis jeg skal nevne én person som har vært bestemmende for kunstsynet eller utviklingen av smaken i tidligere år, må det være Jakob Weidemann. Jeg kjøpte det første bildet i 1961. Etter 40 år er jeg fremdeles ikke blitt lei av det. Jeg har alltid vært svak for bilder jeg kan leve med over tid, blant annet fordi de har flere fysiske og estetiske lag, og er betydningsmessig flertydige. Her er Weidemann en mester.

Sitat Dronning Sonja: «Jakob Weidemann – storfuglen i norsk kunst», Karin Hellandsjø, Oslo 2003 s 125; fotnote 103 på siden henviser til «Impulser portrett av en samler», Hans-Jakob Brun og H.M. Dronning Sonja, Oslo 2001.

I dette sitatet sier dronning Sonja noe vesentlig om kjernen i Weidemanns kunst og om den vedvarende interessen for hans kunstuttrykk, som er flertydig og kan tolkes i takt med tiden. Som all stor kunst beholder hans malerier en aktualitet utover tidsepoken de ble skapt i. For å illustrere hvem kunstneren var starter hvert kapittel med et sitat hentet fra litteraturen om Jakob Wei- demann. Dette for å belyse flere sider ved hans kunstnerskap og for å bli kjent med et menneske som i sum var mer enn en berømt kunstner født i Steinkjer. Sammendraget gir en kort oppsummering av innholdet i hvert kapittel. Kap. 1 Bakgrunn, prosjekthistorie beskriver tidligere politiske vedtak som ble fattet og prosesser som ble iverksatt for å sette Weidemanns kunst på dagsordenen i hans fødeby Steinkjer. Prosjektorganiseringen viser til styringsgruppens funksjon og til arbeidsmetodene som ble valgt for å grunnfeste rapporten i byens og regionens Fra åpningen av Weidemanns utstilling på Kistefoss 2001. Jakob Weidemann, kunst- og kulturliv. Samtidig at det ble innhentet informasjon fra andre museer/gallerier i landet viet enkeltkunst- Karin Hellandsjø og dronning Sonja nere, for å skaffe et generelt sammenligningsgrunnlag. Valget av arbeidstittelen Weidemann Kunstsenter for kommunens planlagte museums- og gallerivirksomhet blir begrunnet. Kap. 2 Driftskonsept handler om erfaringer fra en orienteringsreise til museer viet enkeltkunstnere, og intervjuer som er blitt gjennomført med viktige aktører innen kunst-, kultur-, nærings-, skole- og forskningsmiljøer i kommunen og regionen. Erfaringene høstet på orienteringsreisen er med på å danne grunnlaget for driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter, som baserer seg på mangfold i presentasjon av kunstneriske uttrykk og samarbeid med mange ulike private og offentlige institusjoner. Dette vil skape en bred plattform innen utstillingsvirksomhet, formidling, undervisning, forskning og dokumentasjon på alle nivåer. Intervjuene har bidratt til mange kreative innspill fra fremtidige samarbeidspartnere på kommunalt og regionalt nivå. Det blir presentert tre mulige og viktige samarbeidspartnere: Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune, viet billedhuggeren Nils Aas, Torhild Ramberg Studio som underviser i klassisk kunst og Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur i Steinkjer kommune. Kap. 3 Utstillingsprofil dreier seg om kunst som ønskes presentert i Weidemann Kunstsenter. Det anbefales at den permanente visningen av Weidemanns kunst dreier seg om perioden rundt utsmykkingen av Steinkjer kirke, fra litt før 1965 frem til 1990, som kunsthistorisk sett er en meget interessant epoke i hans kunstnerskap. Kunst av Arve Hovig, som kommunen har fått deponert en stor samling av, blir presentert i et eget utstillingsrom, mens det som skjer på dagens kunstscene vises gjennom vekslende utstillinger av samtidskunst i et annet lokale. Vandreutstillinger til skoler og institusjoner med kunst av Weidemann og Hovig er en del av utstillingsprofilen, hvor også kunstsamlingene i kommunes og Steinkjer kunstforenings eie kan aktiviseres. Det er viktig å presentere Weidemanns liv og virke i en formidlingskontekst. Dette kan gjøres ved hjelp av innsamlede gjenstander som har tilhørt kunstneren, og ved å få laget en digital presentasjon av avisartikler, radiointervjuer og TV-opptak med kunstneren. Videre representerer Steinkjer kirke med Weidemanns glassmalerier og Rådhuset med Weidemann-installasjonen to sentrale formidlingsarenaer som er en vesentlig del av utstillingsprofilen. Kap. 4 Rom – og funksjonsprogram beskriver et minimusmsbehov på areal- og innholdssiden for Weide- mann Kunstsenter, og er minstekravet for å kunne bli et kraftsenter for kunst-, kultur- og næringsrelatert virksomhet i kommunen og regionen. Antydet minimumsstørrelsen er ca. 700 m2. Sammenligningsgrunnlaget er arealet og driftsmodellen for Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune. Et minimumsarealbehov for Weide- mann Kunstsenter vil være utstillingslokaler for Weidemann, Arve Hovig og vekslende utstillinger, et lager for kunst, et prosjektrom for digitale media, en presentasjon av Weidemanns kunstnerliv, kontorer og et verksted for undervisning. Det er hensiktsmessig å plassere kunstsenteret i et flerbruksbygg for å kunne anvende en del rom sammen med andre bedrifter. Dette vil øke kunstsenterets gjennomslagskraft i vesentlig grad. Det dreier seg om lokaler til en kafé, en kunstbutikk, til flere spesialiserte kunstverksteder og et gjesteatelier. Her finnes det flere samarbeidsmodeller hvor Weidemann Kunstsenter enten blir leier/samarbeidspartner eller utleier, avhengig av hvem som eier/forvalter lokalene. En siste kategori rom som blir presentert har fått betegnelsen felles lokaler. Dette er møte- og konferanserom, ekspedisjon, tekniske rom, gangarealer og sanitære anlegg. Kaféen kan også falle under denne kategorien, dersom den samtidig fungerer som personalkantine for andre bedrifter og institusjoner i flerbruksbygget. Kap. 5 Bemanning behandler hvor mye personale som bør være ansatt i kunstsenteret for å oppnå målsetnin- gene i driftskonseptet. Daglig leder i 100 % stilling og formidler i deltidsstilling, sammen med innleid arbeids-kraft til ulike oppgaver, beskrives som et minimumskrav. Lederen og kunstformidleren skal ha kunstfaglige kvalifikasjoner på høyskolenivå. Dersom Weidemann Kunstsenter blir en konsolidert enhet i et museumsfelleskap er det mulig å utnytte faglige personalressurser på flere områder, som formidling, konservering og dokumentasjon. For å oppnå effektivisering av arbeidskraftpotensialet er det ønskelig med samarbeid med andre leietakere i flerbruksbygget som bemanningen til ekspedisjon, renhold, vakthold og eventuelt kafé, butikk. Kap. 6 Lokalisering viser til flere mulige plasseringer for Weidemann Kunstsenter i Steinkjer kommune. Det beskrives lokaliseringer, som tidligere har vært framme i debatten, og en del nye lokaliseringer som ble vurdert i forbindelsen med denne rapporten. Det er valgt ut to plasseringer som blir omtalt nærmere; Samfunnshuset og nybygg i Weidemannskvartalet. Samfunnshuset ligger rett overfor Steinkjer kirke ved torget, mens nybygget prosjekteres på langsiden av kirken, på parkeringstomta mellom Kunnskapsparken og Atleten. Begge alternativer er sentralt plassert i sentrum av byen i torgkvartalet, samtidig som de er i nærheten av Steinkjer kirke med Weidemanns hovedverk, glassmaleriene og altertavlen, og nært Rådhuset med Weidemann-installasjonen. I bygningsmassen til begge bygg finnes det muligheter og løsninger for samlokalisering av Weidemann Kunst- senter med flere aktører innen kunst, kultur og næring. Kap. 7 Organisering behandler ulike selskapsformer som Kommunalt foretak, Stiftelse, Aksjeselskap og Selskap med begrenset ansvar, såkalt BA. Dersom Weidemann Kunstsenter opprettes med et arealmessig og innholdmessig minimumsbehov er driftssituasjonen mer sårbar. I en utvidet driftsmodell derimot, med flere samarbeidspartnere involvert på den økonomiske og driftsmessige siden, er BA en selskapsform som bør vurderes. Fleksibiliteten i forhold til samarbeidspartnerne og stabiliteten for kjernedriften i Weidemann Kunstsenter er vesentlige momenter. Kap. 8 Økonomi og finansiering tar for seg investeringer, økonomiske forhold og finansiering, med mini- mumsarealbehovet for Weidemann Kunstsenter som utgangspunkt. Eventuelle investeringer i innredning/ombygging/nybygg er avhengig av eierforholdet. Uansett organisering og selskapsform blir investeringene til slutt uttrykt i leieprisen per m2. Fremtidige driftsinntekter og driftsutgifter for kunstsenteret blir diskutert med Nils Aas Kunstverksted som sammenligningsgrunnlag. En budsjettskisse for de første tre driftsår som eksemplifiserer et mulig inntekts- og kostnadsnivå for Weidemann Kunstsenter, er lagt frem med kommentarer til senterets utviklingsmuligheter. Økonomiske forhold for de to valgte lokaliseringene for Weidemann Kunstsenter blir nevnt i prosjektskissene utarbeidet av henholdsvis Aas/Thaulow arkitekter for Samfunnshuset (vedlegg I) og RG-prosjekt for Nybygg i Weidemannskavartalet (vedlegg II). Begge mulighetsbeskrivelser er ledsaget av plantegninger og kostnad- sanalyser som gir en god oversikt over mulighetene og økonomiske konsekvensene for hvert alternativ. Det påpekes at Kunnskapsparken, som ligger like i nærheten av torget, har ledige lokaler og at disse kan integreres i Weidemann Kunstsenters drift i forhold til begge lokaliseringene. De ledige lokalene kan vurderes enten som en del av kunstsenterets arealer, eller som arealer brukt i et økonomisk forpliktende samarbeid med ulike partnere. Her tenkes det på Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur og Torhild Ramberg Studio. Det blir vist til at Weidemann Kunstsenter har mulighet å få offentlig tilskudd til bygg, anlegg og prosjekte- ring. Fylkeskommunen er en viktig søkeinstans som forvalter av statlige midler til både kulturhus og regionale møteplasser. Norsk Kulturråd støtter nyskapende prosjekter med tilskudd til bygging/ombygging og utvikling av organisasjonsmodeller, mens KORO – kunst i offentlige rom – gir tilskudd til kunstprosjekter i kommunale og fylkeskommunale bygg. Det påpekes at det er av vesentlig betydning å knytte private næringslivsaktører som sponsorer til kunstsenteret. Rapporten peker på muligheten for å konsolidere Weidemann Kunstsenter inn i et museumsfelleskap med andre museer i Innherred, dels med sikte på å kunne ta del i et større faglig miljø, og dels for på sikt å kunne arbeide for å få tilgang til statlig driftstilskudd.

Jakob Weidemann: Markblomst 1992 VEIEN VIDERE – ANBEFALINGER En kort opplisting av tiltak som bør gjennomføres fram mot etableringen av Weidemann Kunstsenter: - Det bør avsettes ressurser til å følge opp intensjonene i rapporten. Det bør settes i gang et forprosjekt i forhold til den valgte lokaliseringen. Bindende avtaler med eventuelle samarbeidspartnere om sambruk av lokaler/personalressurser bør utarbeides. Selskapsformen og eierforholdet for Weidemann Kunstsenter bør avklares. - Søknadsprosessen for offentlige og private tilskudd til bygging/ombygging, tekniske anlegg og nye organisasjonsmodeller bør settes i gang så snart som mulig. Dette er tidkrevende prosesser siden søknaden ofte kommer bakerst i køen av tidligere prioriterte tiltak. Det er av stor betydning at Weidemann Kunstsenter står fremst i den kommunale politiske bevisstheten for å få gjennomslag i fylkeskommunale og statlige organer med

tanke på økonomiske tilskudd. - Det bør avsettes midler til utarbeidelse av logo og nettprofil, samt opprettelsen av en hjemmeside. Weidemann Kunstsenter bør få sin plass på sosiale medier. Slike tiltak vil sette kunstsenteret på kartet og i folks bevissthet, før det har åpnet. Dette skaper interesse og forventning til det som skal skje. - Det bør samles inn materiale om Jakob Weidemann som kan brukes i en presentasjon av kunstneren. Skoler og historielag kan for eksempel inngå et samarbeid. Resultatet kan bli en gjenstandssamling, fortellinger, artikler, fotografier og filmopptak knyttet til kunstneren. Et utvalg av materialet kan digitaliseres, sammen med annet kjent stoff fra pressen og NRK. På et senere tidspunkt kan dette brukes i presentasjonen av malerens liv og virke i Weidemann Kunstsenter.

10 1. Bakgrunn, prosjekthistorie

Olav Platou, arkitekten, gjenreiste Steinkjer kirke som var blitt bombet under kri- gen. Da han ringte meg og spurte om jeg var villig til å dekorere kirken med altertavle og glassvinduer, sa jeg ja. Han ba ikke om utkast verken til altertavlen eller vinduene – en tillit jeg ble glad for. Anne, Noga og jeg bilte av gårde til Steinkjer, min fødeby. Da vi nærmet oss – vi så byen på avstand, tenkte jeg mitt. Platou ga meg fritt leide, og biskop Godal i Trondheim støttet meg, men hva med byens innbyggere? De hadde ingen anelse om hva jeg kom med og hva jeg ville gjennomføre. Det er ikke lett å komme tilbake – og få en kirke i gave. Det er ikke lett å ikke være alminnelig. Jeg gikk løs på altertavlen med en gang, men først var vi og besøkte bestefars grav. Der sto det en hengepil – den ble med i altertavlen. En hengepil og et kors som steg oppover som et jetfly. Glasmaleriene ble formet i farger fra den tradisjonen kirken sto for. Dette var en oppgave jeg ser tilbake på med glede.

Sitat: Holger Koefoed: «Portrett i ord - Jakob Weidemann», Oslo 1998 s 80.

Steinkjer kirke er et symbolbygg for byen og sitatet sier noe vesentlig om bakgrunnen for etableringen av et visningssted med Weidemanns kunst i hans fødeby. Kunstnerens utsmykking av den gjenreiste kirken i 1965 er mer enn grunn god nok. Anne og Jakob Weidemann med Noga, Vinderen 1966. 1.1 Politiske vedtak Et utdrag av de viktigste politiske vedtak som er blitt fattet for å etablere et visningssted for Weidemanns kunst i hans fødeby: 17.12 2003 Kommunestyret vedtar å opprette et Weidemannfond til innkjøp av kunst. 06.05 2004 Formannskapet gjør vedtak i sak 04/94 om å opprette en publikumsretta kunstsamling og rådman- nen etablerer et forprosjekt. 26.01 2006 Formannskapet legger forprosjektet «Steinkjer Billedgalleri – Weidemann» ut til høring. 15.06 2006 Kommunestyret (sak 06/98) fatter følgende vedtak: «Steinkjer kommune vil bidra aktivt til å etablere et billedgalleri i Steinkjer (i tråd med forprosjektet). Kommunen vil arbeide videre med å inngå forpliktende part- nerskap med aktuelle interessenter med sikte på å realisere billedgalleriet. (…)» 18.01 2007 Formannskapet vedtar at det bevilges midler fra det kommunale næringsfondet til forprosjektet «Steinkjer Scene» i Samfunnshuset. Prosjektet leveres 23.04.2007. 07.06 2007 Rådmannen legger fram sak i formannskapet som konkluderer med at «forsøk på å etablere part- nerskap med private interessenter for å realisere et Weidemanngalleri i tråd med forprosjektet dat. 14.10 2005

11 og kommunestyrevedtak i sak 29/2007 ikke har ført fram. Rådmannen bes om å fremme forslag til snarlig realisering av Galleri Weidemann i offentlig regi.» Formannskapet fatter følgende vedtak i saken: «Steinkjer kommune takker ja til et samarbeid med Stiftelsen Galleri Weidemann/Skippergata 10. (…)» 14.04 2010 Formannskapsmøtet behandler søknad om forlengelsen av samarbeidsavtalen mellom Stiftelsen Galleri Weidemann og Steinkjer kommune. Det blir konstatert at hotell- og galleriplanene så langt ikke har ført fram i henhold til avtalte frister. Det vedtas å avvikle samarbeidet med Stiftelsen Galleri Weidemann. Rådman- nen skal lede prosessen for å få realisert et billedgalleri i kommunen i løpet av 2011. Det lyses ut kunstfaglig konsulentbistand for å utrede galleriet med utgangspunkt i det vedtatte forprosjektet fra 2005 og en styrings- gruppe opprettes.

1.2 Tidligere rapporter Rapporten «Steinkjer Billedgalleri – WEIDEMANN» av 14.10 2005 (Appendiks) ble utarbeidet av cand. oecon. Stein Storsul og Bremset arkitektkontor AS i Steinkjer. Rapporten er en solid gjennomarbeidet forprosjektrapport med målsettingen å realisere Weidemanngalleriet i 2007, jubileumsåret for Steinkjer kommune. Forfatterne har analysert og tatt utgangspunkt i kunsten, kunstnerne og kunstlivet i byen. Ut fra dette har de skissert galleriets konsept med fokus på visjon, mål og tema. Visjonen er at: «Weidemanngalleriet skal gi kunstopplevelser til kultur og samfunn, og kraft og kreativitet for ny kunst og kreativ næring.» Videre er et mål at: «Weidemanngalleriet skal dokumentere, forske og formidle Steinkjer kunsthistorie samt drive verksted for kreativitet og opplæring.» Det blir presentert flere lokaliseringsalternativer i forhold til romprogram, investeringsbehov og finansiering. Organisering av eierskap med ulike selskapsformer og driftsorganisasjoner blir også behandlet, før rapporten avslutter med et økonomikapittel hvor ulike prognoser for galleriets driftsgrunnlag blir satt i system i forhold til de anbefalte lokaliseringene, deriblant samfunnshuset. Rapporten «Steinkjer Billedgalleri – WEIDEMANN» danner grunnlaget for den foreliggende rapporten, som kan oppfattes som en videreføring, ajourføring og tilpassing av arbeidet som ble lagt ned i 2005. Rapporten «Samfunnshuset – en møteplass i hjertet av Steinkjer» av 23.04 2007 (Appendiks) ble utarbeidet av Steinkjer Kunstscene ved Frode Aarvik, Svein Bjørge og Per Rygvold. Med midler fra det kommunale næringsfondet ble forprosjektet «Steinkjer Scene» i samfunnshuset utarbeidet som et lokaliseringsalternativ for Weidemanngalleriet, samlokalisert med andre kulturinstitusjoner. Den skiller seg fra rapporten «Steinkjer Billedgalleri – WEIDEMANN» gjennom sitt fokus på samfunnshuset som flerbrukshus, med mange ulike aktiviteter innenfor andre kulturområder i samme huset. Her blir Weidemanngalleriet tatt til inntekt for realisering av Steinkjer Scene og er ikke prosjektets hovedanliggende. Rapporten presenterer et flerbrukshus-konsept for Sivert og Litj-Jakob Steinkjer Kunstscene med Weidemanngalleriet som en planlagt aktivitetet i huset. På kunstfronten har forfatterne hatt samtaler med interesserte samarbeidspartnere, bl.a. Torhild Ramberg Studio i Steinkjer og Lademoen Kunstnerverksted i Trondheim. 1.3 Oppdrag konsulentfirma Steinkjer kommune har lagt konsulentoppdraget ut på anbud. Firma TRIX SCHERJON KUNST KONSULT ble tildelt oppdraget. Oppdraget innebærer a) utarbeiding av driftskonsept b) utarbeiding av funksjonsprogram og romprogram c) utarbeiding av utstillingsprofil og d) vurdering av økonomiske forhold og forutsetninger. Disse

12 grunnleggende faglige spørsmål ønsker Steinkjer kommune konsulentbistand til i forbindelse med etableringen av et galleri som er viet Weidemann og hans kunst. Samtidig bør det finnes plass for den deponerte samlingen av Arve Hovigs kunst og for vekslende utstillinger med samtidskunst. Driftskonseptet bør være bærende innenfor vedtatte økonomiske rammer. Det bør etterstrebes balanse på inntekts- og utgiftssiden innenfor et visst tidsperspektiv. Investeringene bør planlegges som en del av prosjektets totale kostnader.

1.4 Prosjektorganisering Styringsgruppa ble vedtatt opprettet i formannskapsmøtet 14.04 2010. Gruppen har 4 medlemmer. I tillegg til Ragnhild Kvalø, fylkeskultursjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune og Per Steinar Raaen, nestleder for Stik- lestad Nasjonale Kultursenter, deltar to kommunale representanter, Ellen Samuelsen, avdelingsleder Kultur og Svein Åge Trøbakk, avdelingsleder Plan og natur. Medlemmene er oppnevnt med tanke på deres faglige kompetanse og kjennskap til regionens og kommunens kunst- og kulturliv. Styringsgruppens rolle er å være retningsgivende og sørge for framdrift i rapportarbeidet. Siden oppstarten av prosjektet har konsulentfirmaets leder Trix Scherjon hatt 5 møter med styringsgruppen. Konsulenten har utarbeidet 4 arbeidsrapporter: Del- rapport I – Lokaliseringsalternativer, Delrapport II - Forslag til funksjonsprogram, romprogram, driftskonsept og utstillingsprofil, Arbeidsrapport - Orienteringsreise september 2010 og Arbeidsrapport - Intervjuer oktober, november, desember 2010 (vedlegg A, B, C, D). Rapportene er drøftet i gruppen. Det endelige utkastet til slut- trapporten ble presentert for styringsgruppen og merknadene er innarbeidet. 1.4.1 Arbeidsmetode Det er viktig å forankre et kunstsenter som er viet Weidemanns kunst i Steinkjer-regionens og kommunens kunst- og kulturliv, forskningsmiljøene, skoleverket og næringslivet. Derfor er det gjennomført en rekke samtaler med representanter for disse miljøene i kommunen. Tema som a) nytteverdi, b) forventninger c) krav og d) mulig samarbeid med det planlagte senteret har vært diskutert. (vedlegg D). Et annet viktig moment var å innhente informasjon og høste erfaringer fra andre visningssteder i Norge viet enkeltkunstnere. Derfor ble det gjennomført en orienteringsreise for å besøke slike steder, inkludert museer som har kunst av Weidemann i sin samling, med sikte på mulige langtidslån av hans verk. I kunstsamlinger i Steinkjer kommune finnes kun et begrenset antall malerier av Weidemann. (Appendiks: Steinkjer kommunes billedsamling). 1.4.2 Arbeidstittel for galleriet Rettighetene til benevnelser «Jakob Weidemann galleri», «Weidemanngalleri» eller «Galleri Weidemann» synes å være brukt av andre interessenter. Styringsgruppen foreslår derfor arbeidstittelen WEIDEMANN KUNST- Jakob Weidemann: Selvportrett. Tegning 1941 SENTER for museet og galleriet som er tilegnet Weidemann og hans kunst. Navnet er en heder til kunstneren som ble født i Steinkjer og peker mot en utvidet tolkning av innholdet i både galleri- og museumsbegrepet. Et kunstsenter har museale funksjoner, men åpner for visning av andre kunstuttrykk som verk av samtidskunstnere og for tverrkunstneriske prosjekter. Et forbilde i så måte er Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden i Bærum kommune. Kunstsenteret er et museum som forvalter kunstsamlingen av Sonja Henie og Nils Onstad, samtidig som senteret er et nasjonalt og internasjonalt senter for samtidskunst og ny musikk.

13 2. Driftskonsept Til Jacob Vi møttes i storm og stilla. Du ga en ung, undrende jypling svar. Og du ga de vanskelige og usagte ordene innhold. Takk skal du ha, Hilsen Nils

Til en venn Nils Aas er av samme slekta som de som bygget stavkirkene våre. Da behøver jeg jo ikke å si noget mere. Lykke til på ferden Nils. Jakob Weidemann

Sitat: Karin Hellandsjø: «Med Weidemann på Inderøy» katalog sommerutstilling 2004 Nils Aas Kunstverksted.

Klare ord av to bautaer i norsk kunst, maleren Jakob Weidemann og billedhuggeren Nils Aas, to kunstnere som fant tonen med få ord. Disse to korte sitater beskriver på hver sin måte hva driftskonseptet i Weidemann Kunstsenter bør dreie seg om. Nils Aas forteller sitt forbilde, den eldre Weidemann, hvor viktig det er å ha en å se opp til, å kunne stille spørsmål og å få svar. Nettopp en slik oppgave bør kunstsenteret i Steinkjer påta seg, å være en veileder og Jakob Weidemann og Nils Aas inspirator for unge kunstnerspirer fra byen og regionen. Et kunstsenter hvor Weidemanns og andres kunst får fotfeste og fremmer identitet. Et senter hvor kunsten opplevelses i stadig vekslende kontekster i samspill med andre kunstuttrykk. Undervisning i eget verksted bør være en naturlig del av driftskonseptet. Jakob Weidemann roser sin venn Nils Aas og trekker historiske linjer til stavkirkene, som representerer noe av den fineste arkitekturen i norsk kunsthistorie. Det er nettopp det historiske perspektivet som driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter også bør være tuftet på. Samarbeid med regionale forskningsmiljøer for å dokumentere og forske i Weidemanns og Arve Hovigs kunst er viktige oppgaver. Prosjekter hvor kunstsenteret samarbeider med regionale og nasjonale kunst- og kulturinstitusjoner, samt næringslivet, bør også tas med i driftskonseptet. Nye samarbeidsmodeller bør utredes.

2.1 Informasjonsinnhenting - orienteringsreise Formålet med reisen var todelt: a) Besøke museer, gallerier eller kultursentre som er viet en enkeltkunstner for å høste erfaringer. b) Undersøke om det er mulig for Weidemann Kunstsenter å låne eller disponere sentrale

14 bilder av Weidemann over lengre tid i deponi eller som et langtidslån. Følgende institusjoner ble besøkt (vedlegg C): Aukrustsenteret i Alvdal kommune viet til kunstneren Kjell Aukrust. Lillehammer Kunstmuseum i Lillehammer som har en samling av Weidemanns kunst. Ringebu Prestegård i Ringebu kommune som viser deler av Lillehammer Kunstmuseums Weidemannsamling hver sommer. Peder Balke Senteret i Østre Toten kommune. Her har 1800-tallets maler Peder Balke dekorert veggene i hovedgårdens storsal. Kistefoss-museet i Kistefoss. Museet viste en stor utstilling av Weidemanns verk i 2001, den siste i kunstnerens levetid. Katalogen ble utgitt i bokform. Ål Kulturhus i Ål kommune i Hallingdal. Kulturhuset har et eget areal i underetasjen hvor det vises en betydelig samling med 78 verk av kunstneren Rolf Nesch, deponert av familien. Galleri Würth i Nittedalen. Fabrikkens kunstgalleri ligger på fabrikkens område som et godt eksempel på samarbeidet mellom næring og kunst. Galleriet viste en stor Weidemannutstilling i 2006. Katalogen ble utgitt i bokform. Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum kommune som har flere viktige malerier av Weidemann i samlingen. Holmsbu Billedgalleri i Holmsbu viet hovedsakelig verk av kunstneren Henrik Sørensen. Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Det konsoliderte regionale museet har bl.a. samarbeid med næringslivet og driver med utleie til kurs og konferanser ved siden av museumsfaglig arbeid.

2.2 Relevante erfaringer fra gallerier, museer og institusjoner Et begrenset utvalg museer, gallerier og institusjoner knyttet til enkeltkunstnere ble besøkt. Samtalene med lederne ga mye verdifull informasjon. Ikke minst kan kontakten være starten på etableringen av et faglig nettverk som Weidemann Kunstsenter kan dra nytte av både i forhold til innlån av viktige verk av Weidemann, og utveksling av informasjon. En viktig erfaring å ta med seg fra slike institusjoner er utfordringen ved stadig å skulle aktualisere kunstneren i samtiden. Dette gjelder spesielt når kunstneren er gått bort. Ved Aukrustsenteret som ble opprettet i 1996 opplever ledelsen at presentasjonen av Kjell Aukrusts liv og virke blir for statisk og de jobber med et nytt opplevelsessenter i nærheten av museet, som en utvidelse og et supplement til formidlingen. I Ål Kulturhus er problemet at samlingen til kunstneren Rolf Nesch blir presentert i tilrettelagte rom i kjelleren, men uten fagpersonalet som er tilsatt for å ta seg av den faglige formidlingen. Det er en flott utstilling men besøkstallet har gått tilbake år for år. De ønsker å ta nye grep i forbindelse med den planlagte utvidelsen av kulturhuset. I Holmsbu Billedgalleri har de notert seg at publi- kumsbesøket økte det siste året i forbindelse med en del nye malerier som de fikk innlånt fra Nasjonalgalleriet, i bytte for en del bilder som galleriet vanligvis har stilt ut i samlingen. Dette aktualiserte Henrik Sørensens kunst og ga nye vinklinger på hans kunstnerskap. På generelt grunnlag ble det gitt uttrykk for at en bør ta høyde for muligheten til å kunne utvide driften. – Ikke plan- legg Weidemann Kunstsenter for lite og for trangt, gi plass til varierte utstillingsformer og aktiviteter – er budskapet. Jakob Weidemann: Blomst 1970 15 Museene med kunst av Weidemann i samlingen var veldig klar på kravet at Weidemann Kunstsenter skal ha utstillingslokaler og lagerrom som er utstyrt med klimaanlegg og sikkerhetstiltak som svarer til Nasjonal- museets standard. Direktør Karin Hellandsjø ved Henie-Onstad Kunstsenter, som har skrevet en magistergrad om Weidemann i 1978 og kunstnerens biografi i 2003, uttalte at det er mulig å få utlånt verk fra deres samling på langtidslån. Hun er interessert i et samarbeid med Weidemann Kunstsenter, forutsatt et høyt faglig nivå på virksomheten. Lillehammer Kunstmuseum var mer reservert, men utelukket ikke utlån av verk til enkeltutstillinger for kortere perioder. Det samme ble opplyst i en telefonisk henvendelse til Stenersenmuseet i Oslo, som eier en del viktige tidlige verk av Weidemann.

2.3 Lokale og regionale samarbeidspartnere - intervjuer Overordnet for driftskonseptet er at Weidemanns kunst er premissleverandør for kvaliteten på alle aktiviteter det samarbeides om i Weidemann Kunstsenter. Samarbeid med det etablerte lokale og regionale kunst- og kulturlivet, samt næringslivet, skoleverket og forskningsmiljøet er grunnleggende for driften. De fleste represen- tantene for ulike organisasjoner og institusjoner som ble intervjuet ønsket et aktivt samarbeid med Weidemann Kunstsenter, enten som en del av driftskonseptet, som brukere eller som aktive medspillere. I arbeidet med prosjektrapporten ble det gjennomført samtaler med en del offentlige og private institusjoner som det er naturlig å samarbeide med på ulike felt, i ulike perioder, og i forhold til ulike arrangementer. De første intervjuene om Weidemann Kunstsenter var med forhenværende kultursjef i Steinkjer kommune Knut Jørgen Nonstad og kunstneren Hilde Schønborg, som begge kom med verdifulle innspill. For øvrig ble det ført samtaler med følgende interessenter i kronologisk rekkefølge (vedlegg D): Anders Sletvold Moe billedkunstner fra Steinkjer, samtale 02.10 i Malmö. Trondheim Kunstmuseum samtale 04.10 med direktør Randi Lium. Riangalleri i Namsos samtale 06.10 med styreleder Dordi Haugen. Prosjekt Steinkjer Kunstscene samtale 13.10 med initiativtaker Per Rygvold og 25.10 med initiativtaker Frode Aarvik. RG-prosjekt samtale 13.10 med sivilingeniør Atle Romstad. Torhild Ramberg Studio samtale 13.10 med leder for fagskolen Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur samtale 13.10 med prosjektleder Robert Øfsti. Steinkjer-Festivalen samtale 15.10 med leder Svein Børge. Steinkjer kirke samtale 20.10 med kirkeverge Magne Emberland. Ungdomstjeneste i Steinkjer samtale 20.10 med lederne Marianne Lyngsaunet, Bjørn Gunnar Ericson Nord-Trøndelag Fylkesgalleri samtale 21.10 med konstituert leder Asbjørn Hagerup. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk samtale 21.10 med ingeniør Aage Waagø. Steinkjer Kunstforening samtale 25.10 med styremedlemmene Anne-Beth Meldal og Gisle Aarlott. Den kommunale kulturskolen telefonisk samtale 26.10 med rektor Ragnhild Rise. Hilmarfestivalen samtale 15.11 med daglig leder Johan Einar Bjerkem. Kunnskapsparken samtale 15.11 med daglig leder Bjørn Bratt.

16 Steinkjer Malerklubb samtale 16.11 med Grete Lysholm og Solrun Guin. Rock City Namsos samtale 16.11 med daglig leder Martin Hågensen. Trøndelag Forskning og Utvikling/Høgskolen i Nord-Trøndelag samtale 16.11 med Niels Arvid Sletterød og Grete Bøgh Næss. Barnehager i Steinkjer kommune samtale 16.11 med avdelingsleder Grete Hojem Grubbmo. Nils Aas Kunstverksted samtale 18.11 med daglig leder Henning Lystad og kunstformidler Inger Lillesand. Steinkjer Næringsforening samtale 06.12 med daglig leder Leif Hjulstad.

Spesielt Trøndelag Forskning og Utvikling, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Rock City i Namsos og Steinkjer Næringsforening kom med flere spennende innspill for samarbeid mellom kultur, undervisning, forskning og næring som en del av driftskonseptet for Weidemann Kunstsenter. Her ble det bl.a. fremmet forslag om: Steinkjer Kunstinkubator i nær tilknytting til Weidemann Kunstsenter, Senter for Opplevelsesbasert Stedsut- vikling, halvårsenhet ved HiNT innen planlegging, ledelse og gjennomføring av kunstformidlingprosjekter, Weidemann-bibliotek ved høgskolen, helse- og opplevelse-prosjekt i samarbeid med Rock City Namsos, fadderordning for kunstnerspirer og Senter for Kunstfaglig Kompetanse for næringslivet (vedlegg D). Summen av samarbeidende partnere skal være et driftskonsept som er fleksibelt, slagkraftig og betjener flere brukergrupper. Dessuten reduseres driftskostnadene ved eventuelt fellesbruk av personal- og arealressurser. Det blir billigere for den enkelte organisasjon å dele på utgiftene ved sambruk av lokaliteter og ressurser. Samtidig forutsetter en slik modell god styring og organisering av sambruket.

2.3.1 Nils Aas Kunstverksted – Riangalleriet I Nord-Trøndelag representerer Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune, viet billedhuggeren Nils Aas, en vel- lykket satsing på kunst som en brobygger mellom kultur og næring. Kunstverkstedet ble etablert i 1996 og kunstneren var selv involvert i prosjekteringen av kunstverkstedet, sammen med en del sentrale personer i Inderøy kommunes ledelse. Dette har resultert i et utstillings- og undervisningssted av høy kunstfaglig kvalitet med nasjonal status. Drift- skonseptet er et godt eksempel på hvordan mindre museer knyttet til enkeltkunstnere hevder seg nasjonalt og er viktige regionale aktører. Bærebjelken i driften er formidlingen av Nils Aas’ kunst, visning av samtidskunst og undervisning på verkstedet i ulike kunstuttrykk for barn og skoleelever. Forskning, dokumentasjon og registrering av hans kunst, samt salg av kunstprodukter og bøker i kunstbutikken er viktig i virksomheten. Kunstverkstedet blir videre brukt som konsertarena, også i festivalsammenheng, og til møtevirksomhet for spesielle grupper i samarbeid med næringslivet. Per dags dato er totalarealet for lite og det arbeides for utvidelse av driften i tilstøtende lokaler. Et større verksted til kurs- og kunstundervisning, flere utstillingsarealer, mer nærlagerplass og et serveringstilbud står høyt på ønskelisten for å øke inntektsgrunnlaget. Weidemann Kunstsenter bør tilstrebe et nært samarbeid med Nils Aas Kunstverksted som siden 2010 er konsolidert i et museumsfelleskap. I samtalen med Nils Aas Kunstverksteds ledelse ble det diskutert etablering av en samarbeidsmodell mellom visningsstedene for de tre nasjonale trønderkunstnerne: Nils Aas i Inderøy, maleren Jakob Weidemann i Steinkjer og maleren Johannes Rian i Namsos/Overhalla. Dette er en interessant tanke som setter de involverte kommunene tydeligere på kulturkartet, samtidig som Nord-Trøndelag får flere kunstinstitusjoner som samarbeider innenfor de konsoliderte enhetene med felles markedsføring av kunstopplevelser i fylket. Jakob Weidemann: Blomst 1970 17 2.3.2 Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur Det planlagte senteret i Steinkjer kommune vil skille seg fra Gjenreisningsmuseet i Hammerfest ved at senteret i Steinkjer fokuserer på den genuine arkitekturen som preger gjenreisningsbyene, mens museet i Ham- merfest har en mer generell innfallsvinkel til gjenreisningstida. Disse to sentrene vil utfylle hverandre på en god måte. Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur skal være et kunnskapssenter for samtlige gjenreisningsbyer i Norge, med fokus på den nasjonale gjenreisningsarkitekturen plassert i en internasjonal kontekst. Prosjektleder Robert Øfsti for senteret mener at plasseringen av gjenreisningssenteret i Steinkjer fortrinnsvis bør være i et gjenreisningsbygg. I forprosjektrapporten for gjenreisningssenteret er etableringen skissert i tre faser. I den tredje utviklingsfasen blir det foreslått at senteret bør plasseres i et større bygg som for eksempel Samfunnshuset, hvor en eventuell samlokalisering med Weidemann Kunstsenter kan gi gode synergieffekter. Det bør vurderes å samarbeide om dokumentasjon, arkivering og magasinering på det faglige plan. Et praktisk samarbeid om kunstbutikken og personalressurser er også en mulighet.

2.3.3 Torhild Ramberg Studio – fagskole for kunstutdanning Torhild Ramberg Studio i Steinkjer kommune fikk status som fagskole fra 2008 og ble godkjent for lån i Sta- tens Lånekasse, inklusiv mulighet for 100% dekking av utdanningskostnadene. Skolen tilbyr en to-årig utdanning innen klassisk kunst, som den eneste i fylket. Torhild Ramberg fremhever hvor viktig det er for studenter og lærere å komme inn i et større kunstfaglig miljø som Weidemann Kunstsenter vil representere. Dette vil også være et argument for bedre markedsføring av skolen som har god kontakt med Firenze malerskole i Italia med en 4-årig utdanning innen klassisk kunst. Den italienske kunstskolen tar inn elevene fra Torhild Ramberg Studio som ønsker å utvikle seg videre i det klassiske kunstuttrykket. Slike internasjonale kontakter er viktig for å plassere Steinkjer kommune på kunstkartet i Norge og Europa. Samarbeidet med Torhild Ramberg Studio vil ytterlige bidra til at Weidemann Kunstsenter kan ta del i dette internasjonale nettverket.

18 3. Utstillingsprofil Nylig kom jeg heim til Oslo etter en tur ute. Jeg hadde hørt at Jakob hadde gjort sin fødeegnskirke til en katedral og at opplevelsen hadde satt sitt preg på ham. Nå er teatret for meg hva kirken er for mange og spendt gikk jeg til Jakob for å se hva det var som hadde hendt ham. Kan hende timen var kommet da vi måtte gå hver vår veg. Så viste han meg sitt siste store bilde: Jeg så en lys, lys natt, for hele himlen var hvit av stjerneskinn, og mens jeg sto der naken og badet i det vakre hvite lyset var det plutselig som himlen åpnet seg og et fantastisk lysskimmer kom mot meg. En bølge av lys skyllet gjennom meg og gjorde meg våt i øyene. Blendet vendte jeg meg bort. Jeg så verken Jomfru Maria eller Gud. Ja ikke engang en av Guds aller minste engler, men tro meg jeg så lysskimmet. Jeg så selve det guddommelige og lysskim- meret. Sakte våknet jeg opp og sa med tilkjempet rolig stemme: «Å Herregud Jakob». Så tok jeg meg sammen, prøvde å manne meg opp og hørte meg pludre. «Jaggu kan du male. Ja, ja, Jakob, jaggu kan du male. Dette er din store tid. Ennå har du noe å gi.»

Jakob Weidemann: Veien til Jerusalem 1964-65 Sitat Rolf Stenersen, «Jakob Weidemann – storfuglen i norsk kunst», Karin Hellandsjø, Oslo 2003 s 136.

Denne hyllesten ble skrevet av hans mesén og kunstkjenneren Rolf Stenersen i forordet til utstillingskata- logen for Weidemanns Festspillutstilling i Bergen i 1966. Stenersen beskriver opplevelsen av maleriet Veien til Jerusalem. Bildet var et av flere malerier som Weidemann malte etter gjennomføringen av utsmykkingen i Steinkjer kirke i 1965. I etterkant malte han flere bilder med religiøse tema. Dette gjenspeiler seg i titlene Tåke i Getsemane, Påskemorgen og Tornekronen; alle malt i et abstrakt formspråk hvor han prøver å fange lyset i bildene. Dette lyset han oppdaget da han malte glassvinduene i Steinkjer kirke, og som ble et vendepunkt i hans kunstneriske utvikling.

3.1 Weidemann Kunstsenter – Kirken - Rådhuset Jakob Weidemann hadde en stor produksjon. Han solgte godt fra starten av sin karriere, derfor finnes det mange av hans malerier i private og offentlige samlinger og museer. Foruten hans hovedverk, glassmaleriene i Steinkjer kirke, eier kommunen forholdsvis få betydelige verk av kunstneren. Mange privatpersoner i Steinkjer

19 og omegn, i Levanger og i Namsos eier malerier av Weidemann fra perioden før hans gjennombrudd som modernist med skogbunnbildene, og senere dyrking av lyset i de religiøse motivene og markblomstbildene. Kunstverk av Weidemann som finnes i regionen har derfor, med få unntak, ofte ikke den samme kunstneriske verdien som hans senere verk. Karin Hellandsjø som er den fremste ekspert i Norge på Weidemanns kunst, anbefaler Weidemann Kunst- senter å satse på en utstillingsprofil hvor en konsentrerer seg om en mindre samling med kvalitativt gode malerier fra perioden fra like før glassmaleriene i Steinkjer kirke (1965) og fram til 1990-tallet. I denne perioden skapte Weidemann flere hovedverk og hadde mange viktige utstillinger i inn- og utland. Flere verk av Weidemann fra denne epoken må kjøpes inn, og dette bør skje i samarbeid med Weidemannfondet til innkjøp av kunst, som ble opprettet av kommunestyret i 2003. For å få et helhetlig inntrykk av Jakob Weidemanns kunst kan utstillingsprofilen suppleres med vekslende utstillinger hvor tidligere verk med ulike motivkretser lånes inn fra privatpersoner og samlinger i regionen. Etter hvert bør Weidemann Kunstsenter også ta ansvar for vandreutstillinger som reiser til skoler og institusjoner i regionen med utvalgt kunst fra Weidemann og Arve Hovig. Her kan det samarbeides med Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken. Kunstnerne bør også vises utenfor regionen i samarbeid med andre museer på nasjonalt nivå. Steinkjer kommune har to enestående monumenter over kunstneren Weidemann som begge holder en høy kunstnerisk kvalitet. Det gjelder Steinkjer kirke med altertavlen og glassmaleriene og Rådhuset med installasjonen av Weidemanns originalvinduer. Han malte direkte på glassvinduene i kirken med oljemaling og disse ble Steinkjer kirke med altertavle og glassmalerier av Jakob Weidemann 1965 senere til blyglassvinduer i samarbeid med glasskunstneren Annar Millidal. Installasjonen i inngangspartiet til Rådhuset inkluderer en portrettbyste i bronse av Jakob Weidemann laget av billedhuggeren Nils Aas. Begge monumenter bør bli en del av utstillingsprofilen til Weidemann Kunstsenter med mulighet til å besøke disse i kunstsenterets åpningstider.

3.2 Weidemanns liv og virke Nils Aas Kunstverksted har en fondvegg i galleriet hvor Nils Aas presenterer sin kunst gjennom verk han selv har valgt ut. Han har satt verkene i konteksten av sitt liv som kunstner. Weidemann Kunstsenter bør vise noe lignende, om ikke i form, så i innhold. I dagens digitale verden finnes mange muligheter for interaktive presen- tasjoner av kunstnerens liv. Det finnes gode eksempler på bruk av digitale teknikker i formidlingsøyemed bl.a. ved Falstadsenteret i Levanger, Nobelmuseet i Oslo og Rockheim i Trondheim. En slik presentasjon, hvor radiointervjuer, fjernsynsopptak og avisartikler om og med Weidemann inngår, bør være en del av utstillingsprofilen, i tillegg til visning av hans kunst.

3.3 Arve Hovig samling ( appendiks) Etter kunstnerens bortgang donerte Gudlaug Hovig, søsteren til Arve Hovig, en større samling av hans kunst til kommunen. Verkene er en del av Steinkjer kommunes kunstsamling og skal vises permanent i Weidemann Kun- stsenter, på lik linje med Weidemanns kunst. Samlingen består av 50 tildels store verk i tidsperioden 1970 – 1998. Verkene er av kunstnerisk høy kvalitet og kan betraktes som en videreføring av det modernistiske uttrykket som Weidemannrommet i Steinkjer rådhus, med Nils Aas’ byste av Weidemann 20 Jakob Weidemann var foregangsmannen for. I.8 2004 ble det organisert en minneutstilling som en hyllest til Arve Hovig (1944 – 1999). Minneutstillingen av hans verk og verk av 19 kunstnervenner ble vist i Steinkjer Kun- stforening, Nord-Trøndelag Fylkesgalleri og Overhalla Kunstforening. Et utvalg av kunstverk fra perioden 1970 – 1998 bør vises som en permanent samling i Weidemann Kunstsenter.

3.4 Skiftende utstillinger Skiftende utstillinger i tillegg til en fast samling av verk fra Weidemann og Hovig er en nødvendighet for å sette deres kunst i perspektiv, og for å vekke og fornye interessen for Weidemann Kunstsenter som arena for samtidskunst. Utstillingene bør holde et kunstfaglig høyt nivå og er særdeles viktige for kunstformidlingsvirksomheten. Publikum, skoleelever og kunstskolestudenter i regionen bør få mulighet å bli kjent med hele kunstfeltet innenfor billedkunst som videoinstallasjoner, happenings, konseptkunst og tverrkunstneriske utrykk. Også kunst innen designfeltet som kunsthåndverk, tekstil, keramikk og smykkekunst bør være en del av utstillingsprofilen for vekslende utstillinger, som en viktig aspekt av formidlingsvirksomheten.

3.5 Steinkjer kommunes kunstsamling – Steinkjer Kunstforenings samling – offentlig utsmykking i Steinkjer kommune (Appendiks) Samlingen i kommunens eie teller ca. 125 verk i ulike formater og teknikker av varierende kunstnerisk kvalitet. Det finnes en del kjente kunstnernavn fra regionen og noen anerkjente nasjonale kunstnere, blant disse 9 verk av Jakob Weidemann fra ulike perioder i hans kunstnerskap. Steinkjer Kunstforening eier en forholdsvis stor samling som er under registrering. Det dreier seg om mer enn 100 arbeider av ulike kunstnere som hovedsakelig er kjøpt inn på utstillinger som foreningen har organisert siden oppstarten i 1967. Begge samlingene er en viktig ressurs for Weidemann Kunstsenters utstillingsprofil. De kan lånes til skiftende utstillinger hvor bestemte temaer, teknikker eller kunstnere er aktuelle. Dessuten har Steinkjer kommune utgitt et illustrert hefte over offentlige utsmykkinger i kommunen. Det finnes mange skulpturer rundt omkring i gater og parker som er beskrevet i heftet. Formidling av en slik kunstskatt bør være en selvsagt del av utstillingsprofilen til Weidemann Kunstsenter.

Arve Hovig: Magma-rom, 1994-95

21 4. Rom- og funksjonsprogram Er det vanskelig å innpasse seg i en arkitektur som er ferdig formet før du slipper til?

– I dette tilfellet er det ikke vanskelig. Jeg liker kapellet, det er vakkert, enkelt. Jeg har i det hele tatt en forkjærlighet for kirker. De berører tradisjoner, noe tidløst. (…) Jeg har arbeidet i en kirke en gang før, Steinkjer kirke. Det var da jeg ble opptatt av lyset. Det var århundrers tradisjoner som dundret mot meg. Da forsto jeg at det er farger som skaper forståelse, ikke tegningen. Med farger kan man skape glede, sorg, ømhet, dramatikk, sjalusi – alt kan fargene uttrykke. Siden da har jeg konsentrert meg om tradisjon, farge og form som det grunnleggende i kunstverket.

Sitat: Holger Koefoed :«Portrett i ord – Jakob Weidemann» Oslo 1998 s 94. Intervju med Weidemann i avisa Vårt Land, 12. juli 1972 i anledning utsmykkingen av Alfaset kapell (1971) hvor han malte direkte på veggene og taket i kirkerommet.

I intervjuet uttrykker Weidemann at han har et forhold til store, enkle rom, som kirkerom. De slipper lyset inn og får fargene til å leve, de gir liv til fargene i hans bilder. Weidemann Kunstsenter bør ta dette med seg i prosjekteringen av utstillingsarealene. Rommene bør ha noe av den samme kvaliteten Weidemann verdsatte i kirkerommet. De bør være høye, lyse og enkle for å understreke hans fargebudskap.

4.1 Rom- og funksjonsprogram – minimumsbehov – tekniske krav I forslaget til rom- og funksjonsprogram forutsettes det at kunstsenteret etableres i et større bygg i fellesskap med flere bedrifter og organisasjoner på brukersiden. I pkt. 4.1.1 - 4.1.6 blir et minimumsbehov på ca. 700 m2 for Weidemann Kunstsentrets lokaler skissert. Denne størrelsen svarer omtrent til totalarealet for Nils Aas K unstverksted. Kunstsenteret planlegger derimot et større areal til visningsrom siden dette er det viktigste formi- dlingsarealet i forhold til publikum og undervisningen. Til sammenligning bruker Nils Aas Kunstverksted en del av sitt totalareal til inngangsparti, toaletter, gangareal, bøttekott, garderobe og tekniske rom. I en større bygning med flere bedrifter under samme tak er slike rom en del av fellesarealene. Utstillingsarealet og lager for kunst skal ha Nasjonalmuseets standard for klima og sikring i henhold til kunsten som stilles ut.

4.1.1 Visningsrom – Weidemann - Arve Hovig vekslende utstillinger Weidemann Kunstsenter bør ha et eget rom på ca. 150 m2 for å stille ut kunst av Weidemann. Også den deponerte samlingen av Arve Hovig og vekslende utstillinger av samtidskunst bør få tilsvarende areal, totalt ca. Jakob Weidemann:Vegg- og takmaleri i Alfaset kapell 1971 22 450 m2. Det optimale ville være at grunnarealet har fleksible romdelere og kan deles inn i rom av ulike størrelser etter behov. Verken utstillingen av Weidemanns kunst, visningen av Arve Hovigs samling, eller de vekslende utstillingene vil være permanente. Det er å anbefale at arealet har stor takhøyde, minimum 4 m, og at de permanente veggene som begrenser grunnarealet er enkle og rene og at lokalet er lyst og luftig.

4.1.2 Lager for kunst Weidemann Kunstsenter bør ha et nærlager for kunst på ca. 50 m2 i forbindelse med utstillingsvirksomheten. For å få et større, permanent lager for samlingene kan kunstsenteret eventuelt samarbeide med fylkeskommunen for å få tildelt plass i det fylkeskommunale lageret som ble etablert i den tidligere planteskolen på Stiklestad.

4.1.3 Prosjektrom - digitale media Weidemann Kunstsenter bør få et prosjektrom for film, video og andre digitale teknikker på ca. 50 2m . Et slikt rom er bl.a. mangelvare på Nils Aas Kunstverksted hvor en må ty til improviserte, ofte kostbare ad hoc-løsninger for å vise film og video. Rommet kan også brukes for undervisningsopplegg i forbindelse med utstillingsvirksomhet. Digitale teknikker har kommet for å bli og er et verdifullt supplement i formidlingen av originalkunsten.

4.1.4 Presentasjon av Weidemann – et kunstnerliv I Weidemann Kunstsenter bør det finnes plass for en presentasjon av kunstneren Weidemann og hans kunstneriske virke. Dette kan realiseres på mange ulike måter, både ved hjelp av gjenstander som har tilhørt kunstneren, fortellinger om kunstneren, intervjuer i media som aviser, TV og radio, film- og videoopptak av utstillingsåpninger m.m. Det er viktig å tenke nytt og ta i bruk digitale teknikker. Et besøk på Rockheim viser at plassbehovet ikke er så stort, men forarbeidet med materialinnsamling desto større. Det bør avsettes et minimumsareal på 10 m2, sentralt plassert i kunstsenteret. Nils Aas Kunstverksted har en fondvegg i utstillingslokalet hvor kunstneren selv har laget en fortelling om sitt liv og virke gjennom utvalgte kunstverk, som er satt i en kontekst. Weidemann er gått bort; derfor lar et slikt prosjekt seg ikke gjennomføre i Weidemann Kunstsenter, men det kan lages en spennende interaktiv presentasjon.

4.1.5. Kontorer Arve Hovig: Magma-rom 1994-95 Kontoplass for leder, formidlingsleder, annet personale og kontorfunksjoner som kopiering, arkiv o.s.v. krever et samlet minimumsareal på 20 m2. Lederens og formidlingslederens kontorplass bør kunne skjermes for innsyn fra publikum i forbindelse med møter og samtaler. For øvrig er et åpent kontorlandskap i tilknytting til ekspedisjon og kunstbutikk ønskelig.

4.1.6 Verksted med lager Weidemann Kunstsenter bør ha et verksted for kunstformidling som er stort nok til å ta imot en skoleklasse eller en gruppe på ca. 25 personer i en undervisningssituasjon. Verkstedet bør inkludere et nærlager for oppbe- 23 varing av materialer som blir brukt i kurssammenheng. Tilgang til vann og flere vasker i ulike høyder som også er egnet for barnehagebarn, samt en fleksibel innredning som kan tilpasses ulike undervisningssituasjoner, er påkrevet. Totalarealet bør være på ca. 100 m2. Erfaringsmessig blir verksteder ofte underdimensjonert for å spare kostnader. Dette gir til gjengjeld færre muligheter for inntekter fra kurs- og/eller utleievirksomhet, viser erfaringen fra bl.a. Nils Aas Kunstverksted.

4.2 Rom- og funksjonsprogram - lokaler til sambruk Ovenstående rom- og funksjonsprogram beskriver et minimums rombehov for Weidemann Kunstsenter. Bort- sett fra tilfeldig utleie til kurs- og arrangementsvirksomhet er sambruk av lokalene med andre kulturaktører ikke tatt i betraktning. For å skape et kreativt miljø rundt Weidemann Kunstsenter bør senteret være del av et flerbruksbygg med kulturrelaterte bedrifter, flere tilrettelagte kunstverksteder, kunstbutikk og gjesteatelier med verksted. Sambruk av lokalene kan utløse en synergieffekt på driftssiden i forhold til samarbeidspartnere innen næringsliv, skoleverk, HiNT og undervisningsorganisasjoner.

4.2.1 Verksteder til sambruk Tilrettelagte spesialverksteder for skulptur, grafikk og tverrkunstneriske prosjekter som inkluderer flere kunstneriske uttrykk, egner seg bl.a. for sambruk med Torhild Ramberg Studio, Kulturskolen, Steinkjer Kunstforening, Steinkjer Maleklubb, Steinkjer-Festivalen, Hilmarfestivalen og Ungdomtjenesten. Verkstedene bør også kunne brukes av lokale kunstnere til eget arbeid eller undervisning. Dersom Weidemann Kunstsenter driver verkstedene, vil dette gi leieinntekter til drift, i motsatt fall vil kunstsenteret betale husleie for bruk av verkstedene etter behov. Hvert verksted bør ha et minimumsareal på 50 m2.

4.2.2 Kunstbutikk Weidemann Kunstsenter bør ha en kunstbutikk, men her er det flere muligheter for sambruk. Dersom planlagt Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur blir realisert med lokaler i samme bygg, er det naturlig å samarbeide om drift av kunstbutikken. Alternativt kan en næringsdrivende innen butikkvirksomhet ha interesse av å drive kunstbutikken som en del av egen virksomhet, men plassert i Weidemann Kunstsenter. Dette forutsetter gode avtaler for å sikre den kunstneriske profilen. Kunstbutikken bør ha et areal på ca. 50 – 100 m2. Arve Hovig: Out 1972 4.2.3 Gjesteatelier med verksted Et gjesteatelier med bo- og arbeidsmuligheter er et godt prosjekt for å profilere Weidemann Kunstsenter ovenfor regionale, nasjonale og internasjonale kunstnere og stipendiater. I Steinkjer blir Weidemannstipendet årlig tildelt en profesjonell samtidskunstner som trenger en plass å bo og arbeide i kommunen for en periode. Det finnes et nettverk av gjesteatlierer i de nordiske land, bl.a. på Island og i Sverige og Finland. Et mulig samarbeid med gjestekunstnere fra Lademoen Kunstnerverksted i Trondheim har blitt undersøkt av Steinkjer Kunstscene (Appendiks). Arealstørrelsen bør være på ca. 80 m2, inkl. verksted. 24 4.3. Rom og funksjonsprogram - felles lokaler Felles lokaler i et flerbruksbygg hvor Weidemann Kunstsenter bør ha sine lokaler, kan være møterom, kafé, sanitæranlegg og tekniske rom. Møte- og konferanserom er en selvfølge i en bygning hvor flere bedrifter har sin virksomhet. Kunstkaféen kan fungere som et møtested for de ansatte og for et interessert publikum som her treffer aktørene som er involvert i ulike kulturaktiviteter. Kaféen kan bidra til et skapende miljø og nettverksdanning. Sanitæranlegg, ganger, trapper og tekniske rom er en selvskreven nødvendighet i et flerbruksbygg.

4.3.1 Møte- og konferanserom De er en fordel hvis Weidemann Kunstsenter lokaliseres i en bygning som har møte- og konferanserom for bedrifter som er leietakere i bygget. Dette gir kunstsenteret større muligheter for å organisere kurs- og konferansevirksomhet i egen regi med kunstrelaterte temaer på dagsordenen. Disse rom bør være en del av fellesarealene. Det bør ikke være et mål for kunstsenteret å eie eller drive møte- og konferanserom for egen regning som en del av driften.

4.3.2 Kunstkafé I Kunstkaféen kan publikum treffe andre kunstinteresserte mennesker fra byen og regionen over en kaffe- kopp. Som kantine, også for andre bedrifter i bygget, kan kunstkaféen spille en rolle som et internt møtested hvor personalet kan treffes og utveksle idéer og erfaringer på flere plan. Dette vil på sikt føre til et nettverk som har en egenverdi for kunst-, kultur-og næringslivet i Steinkjer kommune. Kunstkaféen kan med fordel settes bort til andre interessenter med fagkunnskap på feltet. Erfaringer fra flere museer viser at dette kan være en god løsning for alle parter. Avhengig av plassering og funksjon bør arealet være på 50 – 100 m2.

4.3.3 Ekspedisjon, tekniske rom Ekspedisjonen med billettsalg og informasjon kan knyttes enten til kunstkaféen, til kunstbutikken eller bli betjent av felles personale i bygget. Her er det mange modeller og muligheter som alle har et element av sambruk og fellesfunksjon i seg. Størrelsen på ekspedisjonen er avhengig av funksjonen og vil dekke et areal på ca. 5-10 m2. Tekniske rom for heis og ventilasjon, trapper, gangarealer og toaletter er typiske fellesrom. Slike rom blir inkludert i husleien i de fleste bygninger hvor det er flere leietakere.

25 5. Bemanning Det var et maleri Jakob Weidemann stadig vendte tilbake til: Rembrandts «Jøde- bruden» (ca. 1665). Motivet er konvensjonelt, et bryllupsportrett av to vanlige mennesker, der han forsiktig legger hånden på hennes bryst. Ansiktene er preget av høytid og sødme. Det var stillheten og lyset som betok Jakob Weidemann så sterkt. Et lys som stråler ut fra de to nygifte og puster et guddommelig nærvær inn i stunden. Den menneskelige kjærlighet er reflektert i et stort lys som kommer ovenfra. «Den må ha sett mye mørke, som kan male et slikt lys,» sa Jakob. «Rembrandt har sett noe som andre ikke så. Ikke før han viste om det. Ikke før han malte det.»

Sitat: Inge Eidsvåg «Seeren med det ene øyet» i «Kunsten og livsrommet.», Tekster fra det første Weidemannseminaret på Steinkjer, red. stipendstyret for Jakob Weidemanns Minnestipend, Steinkjer 2007 s 21.

Ovennevnte sitat fra Inge Eidsvågs artikkel om Weidemann viser til at det finnes flere lag i tolkningen av et kunstverk. Det illustrerer hvor viktig det er at bemanningen i kunstsenteret er profesjonell på sitt fagområde på flere plan, for å kunne veilede i forståelsen av essensen i kunsten.

5.1 Fast bemanning galleri Weidemann Kunstsenter trenger en minimumsbemanning av fast ansatte i virksomheten; dette for å skape kontinuitet i arbeidet, både i etableringsfasen og i driftsfasen. Kunstfaglig kvalifisert personale er meget viktig for å gi kunstsenteret troverdighet som utstillingssted ovenfor kunstnere og publikum. Videre som undervisningssted for bl.a. skoleverket og kunststudentene, samt som samarbeidspartner for forskningsmiljøet og næringslivet. På Jakob Weidemann: Bonden på Tolstad 1944/1949 sikt bør Weidemann Kunstsenter vurdere å arbeide for å bli en del av et konsolidert museumsfaglig felleskap, som vil gi den faste bemanningen større faglige utfordringer.

5.1.1 Leder Lederen for Weidemann Kunstsenter skal ha kunstfaglige kvalifikasjoner på høyskolenivå og praksis fra arbeid innenfor feltet. Leder- og samarbeidsevner bør være krav som stilles til en person i denne funksjonen. Erfaring fra inkubatorvirksomhet og prosjektarbeid er en fordel. Stillingen bør være 100 % fra driftsstarten og kan være 30 – 50 % i prosjekterings- og etableringsfasen.

5.1.2 Kunstformidler Kunstformidleren på Weidemann Kunstsenter bør ha høyere utdanning med kunst- og/eller kulturrelaterte fag. Praksis fra formidlingsarbeid er meget viktig, samt evnen til å kommunisere med mange ulike brukergrupper fra barnehagen til forskningsmiljøet. Stillingen bør være 30 % fra driftsstart og kan utvides etter hvert. Her kan det 26 vurderes samarbeid om stillingen med andre institusjoner i regionen som har bruk for formidlingskompetanse i sin virksomhet. Dette kan være tilfelle bl.a. innenfor et konsolidert museumsfaglig felleskap.

5.1.3 Annet fagpersonale De fleste mindre museer og gallerier i distriktet har ikke råd til å ansette en konservator for å ivareta samlingen, eller en kurator for å arbeide med utstillinger på et faglig høyt nivå. Det vanlige er å leie inn slike tjenester ad hoc, ved behov. Samarbeid med andre kunstinstitusjoner i regionen åpner for muligheten til å samarbeide om stillingene.

5.2 Personale – museumsbutikk – ekspedisjon - kunstkafe Museumsbutikken med bl.a. gaver, kort, bøker, grafikk, foto, maleri og kunsthåndverk er en viktig del av galleridriften. Den kan drives i eget regi eller av andre interessenter. Dersom Weidemann Kunstsenter driver butikken bør det ansettes en butikkmedarbeider som også har ansvar for bestilling og lagerføring. Muligens kan flere personer dele stillingen. Utdanning innen kunstfeltet er en fordel. Alternativt kan kunstbutikken kombineres med kafédriften i egen eller andres regi, dersom kunstkaféen ligger i nærheten av butikken og ekspedisjonen.

5.3 Samarbeid om personalressurser Uansett lokalisering er det en fordel hvis Weidemann Kunstsenter blir plassert i et større bygg med flere bedrifter og funksjoner. I dette tilfelle kan for eksempel renhold, vakthold, vaktmester, tekniske tjenester, vedlikehold, ekspedisjon og kaféen betjenes av felles personalressurser hvor alle bedrifter deler på utgiftene. Ar- beidsgiveransvaret bør legges til forvalteren av bygget, mens leietakerne betaler et månedlig bidrag for å dekke sin andel av felles personalressurser i forhold til arealbruken. Jakob Weidemann: MIdtsommer 1990

27 6. Lokalisering Weidemanns katedral i lyset fra en blek nordisk sol som takker for seg bak et his- torisk landskap, mens skyggen fra det hjemlige torgtreet strekker seg ensom over et middels stort hav av betongheller under snøen. Det er dette som er mitt torg i dag, innrammet av den vakreste funkis som kan oppdrives, noe hvitt og noe grått og gult. (…) Lys som klatrer opp og ned på store hvite funkisflater. Hver detalj i seg selv vakker, men jeg håper at et sted sitter et menneske eller to, som med sin kreative bly- ant og gode tanke – ikke for langt inn i fremtida – kan hjelpe denne lokale St. Peters- plassen med å komme til heder og verdighet igjen.

Sitat: Odd Birger Grønli: «Rom uten tak» i «Kunsten og livsrommet», Tekster fra det første Weidemannseminaret på Steinkjer, red. stipendstyret for Jakob Weidemanns Minnestipend, Steinkjer 2007 s 46.

Siden 2005 har det blitt fremmet ulike forslag for lokalisering av et fast visningssted for Weidemanns kunst og samlingen av Arve Hovig. Nærheten til Samfunnshuset og Steinkjer kirke i sentrum av byen, ved torget, har vært nevnt i flere utredninger. På den andre siden har plasseringen i nærheten av Dampsaga Kulturhus med bibliotek, kino, teatersal og kulturskole, vært fremme i lokaliseringsdebatten.

6.1 Lokaliseringer – tidligere utredet I rapporten «Steinkjer Billedgalleri – WEIDEMANN» fra 2005 blir fire alternativer for lokaliseringen av et visningssted for kunst av Weidemann diskutert: Dampsaga kulturhus, Samfunnshuset, det fremtidige Dampsaga Hotell og Atleten/ Weidemannkvartalet. Situasjonen har siden rapporten ble presentert endret seg vesentlig og trenger en oppdatering. I rapporten «Samfunnshuset – en møteplass i hjertet av Steinkjer» fra 2007, utarbeidet av Steinkjer Kunst- scene, blir Samfunnshuset presentert som en kunst- kultur- og næringsarena, hvor også Galleri Weidemann er tenkt plassert. Rapporten legger vekt på den sentrale plasseringen av kunstscenen ved torget, som et aktivum for et pulserende kunst- og kulturliv.

Jakob Weidemann: Inntrykk fra naturen 1981-82 6.2 Vurderte lokaliseringer Under forarbeidet til den forliggende rapporten ble følgende lokaliseringer for etablering av Weidemann Kunst- senter besøkt og diskutert: (vedlegg A ) Jernbanens stasjonsbygning ved Rådhuset. Samfunnshuset rett overfor Steinkjer kirke ved torget. Teigenbygget som er delvis bygd inn i Trønder-Avisas nybygg ved E6. Nybygg i Weidemannskvartalet på plassen mellom Kunnskapsparken og Atleten. Sparebanken i Kongensgate som vil bli ledig når den nye banken står ferdig. Byafossen kraftverk som har ledige industrilokaler. 28 Etter befaringene og drøftinger i styringsgruppa ble det konkludert slik: Jernbanens stasjonsbygning trenger et nytt tilbygg om det skal være nok areal til Weidemann Kunstsenter. Bygningens kompakte byggestil med tykke vegger i stein og inndelingen i mindre rom med forholdsvis lav tak- høyde, tillater få inngrep for å åpne opp bygningskroppen. Den sentrale beliggenheten like ved Rådhuset med Weidemann-installasjonen og et etablert serveringstilbud i tilbygget er positive sider ved stasjonsbygningen. Teigenbygget har en arkitektur og en plassering på Sørsileiret, like ved E6-rundkjøringen ved elva og kornsiloen, som understreker bygningsmassens industrielle preg. Bygningen er delvis integrert i Trønderavisas nybygg, men adskilt fra denne. Mesteparten av arealet i bygget er ikke i bruk. Bygningen kan betraktes som et råbygg med mange muligheter hvor en fritt, etter behov, kan utforme lokaliteter til ulike formål som utstillingsrom, verksteder, lager for kunst, kunstkafe, møterom, kursrom, konferansesal og kontorer. Dessuten kan bygget fylles med beslektede kunst- og kulturaktiviteter som kunstnerverksteder, gjesteatelier og lokaler for samarbeidspartnere som Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur og Torhild Ramberg Studio. Beliggenheten ved E6 og som nabo til Trønderavisas nybygg er positiv. Bygningen har mange muligheter og det er nok plass for Weidemann Kunstsentrets funksjoner og samarbeidspartnere i bygget. Utearealet er en asfaltflate som bør reguleres med parkeringsplasser og grønnanlegg for å gjøre området attraktivt og besøksvennlig. Det foreligger ingen konkrete reguleringsplaner for å regulere industriområdet til kulturformål. Dersom dette skjer bør avkjøringen fra E6 til Teigen-bygget tilpasses større trafikkmengder enn tilfellet er i dag. Den forholdsvis korte gangveien fra sentrum er nokså kronglete og bør tilrettelegges. Sparebanken ligger midt i Kongensgate på et gatehjørne. Det er en bygning som bærer preg av mange ombygninger over tid. Takhøyden er forholdsvis lav og inndelingen i mange mindre rom gir ikke den store over- sikten over byggets muligheter for etablering av Weidemann Kunstsenter. Beliggenheten er gunstig, i byens sentrum mellom Steinkjer kirke og Rådhuset. På den andre siden er bygningen noe anonym og har ikke de kvalitetene et Weidemann Kunstsenter bør etterstrebe, også i forhold til ambisjonene om å skape et levedyktig kunstmiljø i byens sentrum. Byafossen kraftverk ligger utenfor byen ved fossen, i nærheten av et boligområde. NTE eier mesteparten av bygningsmassen etter overtakelsen fra By Brug, som fremdeles eier et par lagerbygninger og leier ut fallretten til fossen. Den største bygningen hvor turbinene befinner seg, skal rives. En eldre verkstedhall som er i god stand skal beholdes og tas i bruk som verksted. NTE planlegger et nytt kraftverk på stedet. Prosjektet har en tidshorisont på 5 til 10 år. Planene inkluderer opprustning av utearealet ved elva og et parkanlegg til bruk for allmennheten. Kraftselskapet ga uttrykk for at et samarbeid om Weidemann Kunstsenter ved Byafossen kraftverk er interessant som et kultur- og næringsrelatert prosjekt. Imidlertid gjør tidsperspektivet for planleggingen av Jakob Weidemann: Blått raseri 1991-92 den nye kraftstasjonen det lite sannsynlig at dette kan realiseres i den nærmeste fremtid. 6.3 Utvalgte lokaliseringer Under drøftingen av lokaliseringsalternativene ble det understreket at Weidemann bør formidles på tre arenaer: Weidemann Kunstsenter, Steinkjer kirke og Rådhuset. Dette gjør det nærliggende å se på aksen fra kirken, som ligger ved torget, gjennom Kongensgate til Rådhuset og se på aktuelle lokaliseringsalternativer innenfor dette området. To klare alternativer peker seg ut i forhold til plasseringen ved torget: Samfunnshuset og Nybygg i Weidemannskvartalet. Det ble besluttet å jobbe videre med både samfunnshuset og nybygget for 29 å få avklart kostnadsrammene ved en eventuell gjennomføring. Samfunnshuset rett overfor Steinkjer kirke ved torget ble bygd midt på 1950-tallet i et funksjonalistisk form- språk. Bygget har en stilren modernistisk fasade med store vindusflater og to inngangspartier mot byens nylig restaurerte torg. Rett overfor bygningen ligger Steinkjer kirke utsmykket med ett av Weidemanns hovedverk. Litt lenger ned i Kongensgate ligger Rådhuset med Weidemann-installasjonen. Samfunnshuset har en unik plassering med fremsiden mot byens sentrum og baksiden mot elva og Rismelparken. Huset blir drevet av et kommunalt eid aksjeselskap, Dampsaga bad og kulturbygg as, som står for utleievirksomhet og vedlikehold av bygningen. Samfunnshuset egner seg godt som lokalisering for Weidemann Kunstsenter med visse forbehold. Inngangs- partiet ved den tidligere kinosalen, kaféen med nærliggende kontorer, trappoppgangen til 1. etasje, storsalen, lillesalen, scenen med tilstøtende kjøkken, gangarealer og leiligheten over lillesalen, bør forbeholdes kunstsenterets virksomhet og preges av Weidemann Kunstsenterets profil. I prosjektrapporten «Steinkjer Billedgalleri – WEIDEMANN» fra 2005 ble det allerede skissert en løsning med et tilbygg på baksiden av Samfunnshuset mot parken. Her kan det bygges nye kontorer for Ungdomstjenesten, som per i dag disponerer inngangspartiet mot kinosalen og et kontor ved heisen. I tilbygget kan det prosjekteres en heis til store, ubrukte arealer i kjelleren, som kan romme bl.a. et etterlengtet musikkøvingsrom for ungdom. Et lager for oppbevaring av kunst for Weidemann Kunstsenter er det også plass til i de ubrukte kjellerarealene. Storsalen kan bygges om til høye og lyse utstillingslokaler med utsikt mot kirkefasaden på den andre siden av torget. Samfunnshuset, torget og kirken vil danne et kunstnerisk aktivum i Steinkjer sentrum og representere et monument over Weidemanns kunst. Nybygg i Weidemannskvartalet blir prosjektert av RG-prosjekt som et næringsbygg på parkeringstomta mellom Kunnskapsparken og Atleten. Plasseringen av Weidemann Kunstsenter på Atleten-tomta krever at restaurantbygningen rives eller bygges om til formålet. Hvis derimot kunstsenteret blir integrert i næringsparken med inngang på gateplan mot kirken, bør senteret få en tydelig profil for å være synlig i forhold til andre næringer i bygget. Firma RG-prosjekt planlegger Weidemann Kunstsenter som et utleieobjekt med skreddersydde lokaler til driftsformålet. Nybygget i Weidemannskvartalet ligger like nært kirken og torget som Samfunnshuset og kan bli et nytt og viktig monument for formidling av Weidemanns kunst. RG-prosjekt ønsker at det nye næringsbygget får en direkte fysisk og arkitektonisk forbindelse med Kunnskapsparken på den ene siden og Atleten på den andre siden. Samboerskap av kunst- og næringsrelatert virksomhet gir synergieffekter som vil styrke det nyskapende miljøet ved inkubatorbedriftene i Kunnskapsparken. Sambruk i form av felles funksjoner som betjent ekspedisjon, vaktmester, renhold, kurs-, møte- og konferansefasiliteter er viktige driftsfordeler for Weidemann Kunstsenter.

Prosjektskissene (vedlegg I og II) med kostnadsanalysene, utarbeidet av henholdsvis Aas/Thaulow arkitekter for Samfunnshuset og RG-prosjekt for Nybygg Weidemannskvartalet, behandles i kapittel 8. Økonomi og finansiering.

30 7. Organisering Det var hunder og katter – sleder og bjelleklang og høflige folk. Alle kjente hverandre og mer enn det. Enda minnes jeg det hvitgrønne bedehuset og det kalde lyset over inngangsdøren. Tretrappen med gelenderet og det friske granbaret som lå der – ju- leneket på veggen og en stemning av noe som ikke har forlatt meg siden. Jeg vet ikke hvor gammel jeg var – fire år – tre år – og med en undring som ennå ikke var ødelagt av lærdom.

Sitat: Jakob Weidemann «Juleevangeliet», Oslo 1991 . I ovennevnte sitat minner Weidemann noe vesentlig fra oppveksten som liten gutt i Steinkjer, da han en jul besøkte bedehuset sammen med bestefaren. Fellesskapet og tilhørigheten som kjennetegnet dette samfunnet er verdier som fremmer samarbeid. Noe som er et viktig element i enhver selskapsform. Alternative selskapsformer er bl.a. kommunalt foretak, stiftelse, aksjeselskap og selskap med begrenset ansvar. Alle selskapsformene blir registrert i Brønnøysundregistrene. For Weidemann Kunstsenter er det vesentlig å skille mellom eierskap av bygningen/aktiva og drift. Eier av bygningen/aktiva kan være kommunen og andre offentlige eller private bedrifter/institusjoner som har nødvendig kapital til investering eller skaffer det gjennom låneopptak. Organisering og selskapsform for Weidemann Kunstsenter ble utførlig behandlet i forprosjektet «Steinkjer Billed- galleri – WEIDEMANN» fra 2005 (Appendiks). 7.1 Selskapsform Selskapsformen kan enten ta utgangspunkt i Weidemann Kunstsenters minimumsbehov som grunnlag for drift, eller en utvidet modell med flere samarbeidspartnere som forplikter seg til samdrift. Kommunalt foretak er ikke en selvstendig juridisk person. Det er kommunestyret som velger styret og fastsetter vedtekter for foretaket. Dette betyr at styret kan overprøves av kommunens administrasjon i enkeltsaker. Styret Jakob Weidemann: Aurora Borealis I, 1984-85 kan få påbud om å utsette en sak frem til kommunestyret eller fylkestinget har behandlet den. Stiftelsen derimot er en selskapsform som har til hensikt å skape uavhengighet mellom stifterne og stiftelsen. Dette innebærer en mindre aktiv form for eierskap, som ofte blir brukt for organisasjoner og institusjoner med ideelle formål. Aksjeselskap driver primært forretningsmessig virksomhet med lønnsomhet og kapitalavkastning som mål. Dette er generelt en utfordring for bedrifter og institusjoner som har formidling av kulturverdier som investerings- og driftsgrunnlag. Andelslag eller selskap med begrenset ansvar, kalt BA, baserer seg på lovfestede avtaler mellom samarbeidende parter. BA-formen kan skreddersys til å passe formålet, både for de samarbeidende partene og for selskapet. Det er viktig å inngå bindende avtaler i henhold til økonomiske og ideelle formål, som avklarer partenes driftsansvar. Sistnevnte selskapsform virker i den gitte situasjonen mest fleksibel for Weidemann Kunstsenter. Det åpner for flere og vekslende samarbeidspartnere, samtidig som kunstsenteret forblir kjernen i driftskonseptet. 31 8. Økonomi og finansiering Kanskje er det de fascinerende kontrastene som har skapt alle mytene rundt Jakob Weidemann, rundt denne folkelige fåmælte bonden på Ringsveen som tedde seg likedan ovenfor dronning Sonja og dem som stelte i sauefjøset. Folk elsker historier om slike mennesker. Denne rike, berømte og rause maleren som glemmer igjen en plastpose full av penger og som gir bort hundretusener til barneavdelingen ved Radi- umhospitalet når han får en pris. Han får aldri rikmannsvaner. Han trampet rundt i sin slitte busserull og i digre, skitne støvler som luktet fjøs og sauemøkk, men samtidig hadde han et syn for markblomster som gjorde ham til en maler av internasjonalt format. Det var dette som fascinerte.

Sitat: Per Hovdenakk : «Jakob Weidemann – et tverrsnitt» i katalog Galleri Würth, Oslo 2006 s 41,42.

Weidemann hadde et nokså avslappet forhold til penger og økonomi. Dette gjelder ikke Weidemann Kunst- senter som skal formidle hans kunst. Her må en tenke økonomi og finansiering fra første stund for å realisere kunstsenteret.

8.1 Investeringer Investeringskostnader for et nybygg hvor Weidemann Kunstsenter blir leietaker av arealene, vil komme til uttrykk i byggekostnadene per m2, som blir omregnet til en årlig husleie per m2 som kunstsenteret betaler for lokalene. Det samme er tilfellet ved ombygging av en bestående bygning til Weidemann Kunstsentrets formål. Ombygningskostnadene uttrykkes per m2, som regnes om til en husleiepris per m2 disponert areal. Lokaliser- ingsvalg, nybygg eller ombygging blir utslagsgivende for investeringsbehovet og påfølgende kapitalkostnader. Investeringene i tekniske løsninger som digitale presentasjonsformer bør tas med i økonomien for Weide- mann Kunstsenter. I Trøndelag er det etter hvert utviklet god kompetanse og erfaring på området, både ved Rockheim i Trondheim, Rock City i Namsos og Falstadsenteret i Levanger. Størrelsen på investeringsbeløpet er Jakob Weidemann: Kari i nattkjole 1942 avhengig av kunstsenterets presentasjon av Weidemanns liv og virke, og i hvilken grad interaktive medier skal brukes i formidlingen av dette temaet. Investeringene i størrelsesorden kr 1.500.000 – 2.000.000 er kun ment som et nøkternt anslag og blir derfor ikke tatt med i budsjettskissen (kap. 8.2.3).

32 8.2 Sammenligningsgrunnlag For å danne seg et realistisk bilde av økonomien er det tatt utgangspunkt i minimums- rombehovet for Weide- mann Kunstsenter på 700 m2. Størrelsen på arealet og driftskonseptet er sammenlignbart med Nils Aas Kun- st0verksted, som ved etableringen i 1996 var det første galleriet i fylket viet en enkeltkunstner. De forventede driftsinntektene og driftsutgiftene for kunstsenteret er et anslag basert på erfaringene fra Nils Aas Kunstverksted. Det er tatt høyde for åpenbare forskjeller; bl.a. Weidemann Kunstsenterets eventuelle samlokalisering med andre bedrifter under ett tak, som vil medføre utgifter til husleie for disponerte arealer. Nils Aas Kunstverksted eier sin del av bygningen som ligger under Coop- butikken på Inderøy og nybygget var fullfinansiert fra driftsstarten. Derved blir ingen husleie og kapitalkostnader belastet driftsbudsjettet.

8.2.1 Driftsinntekter Weidemann Kunstsenter Billettinntekter, omvisninger og salg av formidlingstjenester til skoler, Den kulturelle skolesekken og Den kulturelle spaserstokken er inntektene som vil gi kunstsenteret et driftsgrunnlag. Kommisjon av kunstsalg og leieinntekter av lokalene til arrangement, møter og kurs er et annet inntektsgrunnlag. Ovennevnte inntekter blir generert gjennom egen virksomhet, mens sponsorstøtten fra næringslivet og driftstilskuddene fra kommunen og fylkeskommunen er nødvendige for å balansere budsjettet. Det er en teoretisk mulighet for at Weidemann Kunstsenter kan få del i statlig driftstilskudd dersom kunstsenteret skulle bli del av en konsolidert enhet innenfor et museumsfelleskap.

8.2.2 Driftsutgifter Weidemann Kunstsenter Faste driftsutgifter er lønn og sosiale kostnader. Disse blir influert av kunstsenterets bemanning og eventuell innleid arbeidskraft. Andre kostnader er bl.a. utstillinger, frakt, forsikring, markedsføring, strøm, vedlikehold, vakthold, kontorhold og reiseutgifter. Dersom Weidemann Kunstsenter får statstilskudd skal det utbetales ut- stillingsvederlag til kunstnerne som stiller ut sine verk. Dette er et bestemt beløp per utstilt verk i en minimums- periode, som kan være lengre enn perioden utstillingen varer. Utgiftsposten er nær knyttet til kunstsenterets utstillingsprofil og kan bli svært høy dersom mange verk stilles ut i en kort periode.

8.2.3 Budsjettskissen - utviklingspotensialet Her er det tatt utgangspunkt i kunstsenterets minimumsrombehov på ca. 700 m2, som et realistisk mål for budsjettskissen. Dette innebærer tre visningsrom for kunst, ett prosjektrom for digitale teknikker, ett verksted Jakob Weidemann: Hestehov i snø 1987 for undervisning, ett nærlager for kunst samt kontor-, og ekspedisjonsarealer, men ikke kunstbutikken og kunstkafeen. Selv om begge disse funksjonene er en vesentlig forutsetning for driftskonseptet kan de eventuelt drives av andre næringsaktører i samarbeid med kunstsenteret og er derved ikke en selvskreven del av budsjettskissen for Weidemann Kunstsenter. Det er utarbeidet en skisse for de første tre driftsårene som viser en forventet utvikling basert på erfaringer fra lignende tiltak, bl.a. Nils Aas Kunstverksted.

33 DRIFTSINNTEKTER 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår Salgsinntekter kunst 75 000 100 000 115 000 Billett/arr. inntekter 200 000 225 000 230 000 Inntekter omvisning/undervisning 150 000 175 000 180 000 Sponsormidler privat næringsliv 200 000 200 000 200 000 Offentlige tilskudd 640 000 640 000 640 000 Andre tilskudd 50 000 75 000 100 000 Diverse inntekter 15 000 15 000 15 000 SUM DRIFTSINNTEKTER 1 330 000 1 430 000 1 480 000

DRIFTSUTGIFTER 1. driftsår 2. driftsår 3. driftsår Lønns- og sosiale kostnader 715 000 795 000 815 000 Kostnader utstilling/admin. 550 000 560 000 580 000 Markedsføring 50 000 60 000 70 000 Diverse utgifter/ 15 000 15 000 15 000 SUM DRIFTSUTGIFTER 1 330 000 1 430 000 1 480 000 RESULTAT 0

Kommentar: Salgsinntekter kunst gjelder kommisjon av solgte kunstverk. Andre tilskudd gjelder fylkekommunale og/eller statlige tilskudd til drift.

Budsjettskissen er et eksempel på et mulig inntekts- og kostnadsnivå for Weidemann Kunstsenter, uavhengig av lokaliseringen. Kapitalkostnadene er ikke lagt inn men redegjort for i kap. 8.1. Husleien er heller ikke tatt med i budsjettskissen, men behandles i kap. 8.3. Det er lagt opp til et nøkternt budsjett for kunstsenteret, som er et nytt museums- og formidlingstilbud i Nord-Trøndelag, med kunst av Weidemann som blikkfang. Utviklingspotensialet for de nærmeste årene er forventede økte driftsinntekter av billettsalg og arrangementer, samt økt salg av formidling og undervisning. Dette medfører på den andre siden økte driftsutgifter til lønns- og administrasjonskostnader som balanseres med økte inntekter. For det første driftsåret er det budsjettert med en daglig leder i 100 % stilling og en formidler i 30 % stilling, samt en lønnspost for ekstrahjelp. I det andre driftsåret bør formidlerstillingen økes i takt med etterspørselen og forventes å bli en 50 % stilling i det andre og tredje driftsåret. Som det går fram av budsjettskissen er sponsorinntektene fra næringslivet og offentlige tilskudd en vesentlig del av inntektsgrunnlaget for driften av Weidemann Kunstsenter. Det vil det være i overskuelig fremtid. Den økonomiske gevinsten er kunstsenterets rolle som inspirator for kunst- og kulturbasert næring, og Weidemanns Jakob Weidemann: Solnedgang på havet 1960 kunst som profil for en åpen, lys og glad Steinkjer. Det kan sammenlignes med betydningen Nils Aas Kunstverk- sted har for utviklingen av kulturbasert næring i Inderøy kommune langt utover kommunens og fylkets grenser.

34 8.3 Utredning av valgte lokaliseringsalternativer I tidligere faser av utredningsarbeidet ble flere lokaliseringer for Weidemann Kunstsenter vurdert. De ulike alternativene blir oppsummert i Kap. 6. Lokalisering. Det ble besluttet å jobbe videre med to alternativer; Sam- funnshuset og Nybygg Weidemanskvartalet for å få avklart kostnadsrammene ved en eventuell gjennomføring. Ombygging av et bestående bygg eller nybygging er to ulike prosesser, som for kunstsenteret sannsynligvis vil føre til forskjellige leiepriser per m2 ferdig areal. Dette er en av grunnene til at husleieprisen ikke er satt inn som en kostnad i budsjettskissen. Det finnes ingen fast formel for omregningen fra byggekostnader per m2 til husleie per m2, siden flere variable faktoren spiller inn avhengig av kompleksiteten i byggeprosessen. En indikasjon av byggekostnadene og et eventuelt nivå på husleien per m2 er tatt inn i prosjektskissene av henholdsvis Aas/ Thaulow arkitekter for Samfunnshuset (vedlegg I)og av RG-prosjekt for Nybygg Weidemannskvartalet (vedlegg II). Begge analysene har tatt utgangspunkt i kunstsenterets minimumsbehov på ca. 700 m2 areal.

E 3 8.3.1 Samfunnshuset – prosjektskisse Aas/Thaulow arkitekter (vedlegg I) Aas/Thaulow arkitekter fra Oslo ble forespurt å se på Samfunnshuset og utrede muligheten for ombygging av en del arealer i 1. etasje, 2. etasje og i underetasjen til lokaler for Weidemann Kunstsenter. Arkitektkontoret har laget en mulighetsstudie for Weidemann Kunstsenter på 10 sider som inkluderer tredimensjonale over- siktbilder, beskrivelser av etasjeplaner i 1.- 2.- og underetasje, innredningsforslag for utstillingsarealer og et kostnadsoverslag for ombyggingen. En viktig del av mulighetsstudien er tilbygget i glass med heis på baksiden

E 2 av bygget, som gir maksimal gjennomlysning og tilgang til alle etasjer. Derved kan bestående heis fjernes og adgang for rullestolbrukere på alle nivåer sikres. Arkitektene påpeker bl.a. i sin introduksjon:

Det å ta vare på et viktig nasjonalt felleseie som Weidemann krever sikre lagringsmuligheter og magasiner, gode rom for utstilling, og meningsfylte publikums-arealer. Samfunnshuset er en godt egnet ramme for Weidemanns kunst. Bygget er et fremragende eksempel på etterkrigsfunksjonalisme og ble til mens Weidemann søkte og fant sin form som kunstner. Samfunnshuset var det første i landet som ble til gjennom et tett samarbeid mellom kommune og arbeiderbevegelse, en bevegelse Weidemann hadde tette bånd til. Samfunnshuset definerer sammen med Steinkjer kirke byrommet som er Steinkjers fysiske sentrum. Steinkjer kirke er også et utsøkt stykke funksjonalistisk etterkrigsarkitektur, og huser glass- E 1 maleriene som av mange regnes som Jakob Weidemanns hovedverk. Et av landets flotteste plassrom vil bli ytterlige sty- Prosjektskisse Samfunnshuset 1., 2., og 3. etasje. rket og aktivisert gjennom oppgraderingen et kunstsenter i samfunnshuset representer. (…) Bak samfunnshuset finner vi AAS/THAULOW ARKITEKTER Aas/Thaulow arkitekter Rismelen, et stillferdig og vakkert pastoralt landskap ved elvebredden. Løsningen skissert videre i dette dokumentet har som hovedidé å skape et unikt kunstsenter som kan være en viktig formidlingsarena både lokalt og nasjonalt, gjennom å rendyrke de mange klare kvaliteter som allerede ligger i situasjonen.

Mulighetsstudien svarer til kravet fra Nasjonalmuseet for visnings- og lagerrom for kunst. Fellesarealene i huset, som inngangspartiet ved kinosalen, kaféen og store ubrukte arealer i underetasjen, er tatt med i studien som en del av kunstsenterets areal. Lokalene kan delvis drives i samarbeid med andre, som kunstkaféen og ekspedisjonen i 1. etasje. Kjellerarealene i underetasje kan brukes som lager for kunst og ulike prosjektrom for 35 ungdom. Prosjektet åpner for samarbeid om en prosentvis fordeling av ombyggingskostnadene med Dampsaga bad og kulturbygg as, i forhold til prosjektrom for ungdom i underetasjen og tilbygget med heis. Totalarealet prosjektert for Weidemann Kunstsenterets bruk er på 1 305 m2. Tilbygget inklusiv heis er på 250 m2. Ombyg- gingen er beregnet å koste kr 10 300 per m2, inklusive administrasjonskostnader for arkitekt- og konsulentvirk- somheten.

8.3.2 Nybygg i Weidemannskvartalet – prosjektskisse RG-prosjekt (vedlegg II) Det er en oppdatert versjon fra forprosjektrapporten i 2005 som blir presenterer i denne rapporten. Nabobyg- get til parkeringstomta som drives av Kunnskapsparken AS har fått avklart eierforholdene som fører til at et nybygg i Weidemannskvartalet kan bli en realitet. RG-prosjekt legger i sin beskrivelse av utbyggingsprosjektet på 7 sider vekt på følgende:

Vedlagt følger en beskrivelse og mulighetsstudie av Bremset Arkitektkontor AS. Denne studien viser noen av mulighetene vi kan tilby Weidemannsgalleriet. Vi har bevist ikke tegnet ut noen planløsning for galleriet, fordi vi mener det er for tidlig. Prosjektet er i startfasen og føreløpig har galleriet alle muligheter for å få skreddersydde lokaler. (…) Vi planlegger å føre opp en bygning i 3 etasjer samt parkering i sokkeletasje under bygget. Vi ser for oss publikumsrettet næringsareal i 1. etasje og primært kontorer i 2. og 3. etasje. Det er også muligheter for leiligheter i de to øverste etasjene hvis det blir vanskelig å fylle arealene med næring. Ihht galleriets romprogram er det behov for ca 700-800 m2 til utstillingsarealer, kontorer og kafe i nybyggets første etasje samt ca 100 m2 verkstedareal som kan etableres for eks. i Kunnskapsparken hvor det er egnet ledig areal. Kunstkafeen kan sannsynligvis kombineres med en kantine for hele kvartalet. Eventuelt ledig areal i 1. etasje bør fylles med en eller flere andre aktører med virksomhet som passer sammen med galleriet. Forutsatt enighet med naboene, ser vi for oss å knytte sammen alle bygninger i kvartalet med innomhus forbindelse. Dette betinger at vi kjøper ut eierne av Atleten-bygget. Eierne er positive forutsatt enighet om betingelsene. Vi vet ennå ikke sikkert hva prosjektet vil koste å bygge ut, men normale prosjektkostnader for sammenlignbare kontor/forretningsbygg ligger i størrelsesorden kr 20 000 – kr25 000 per m2 inkl. mva. Nasjonalmuseet har en del spesielle krav til inneklima og sikkerhet i utstillings og lagerarealer. (…) Vi kjenner ikke til Nasjonalmuseets krav, men tviler på at disse kravene betyr mye ekstra kostnader i nye, moderne bygg der man uansett skal inn med mye tekniske anlegg. (…) Vi vil legge stor vekt på å prosjektere og bygge en bygning som kvalitetsmessig og estetisk tilfredsstiller leietakernes forventninger og som samtidig passer inn i Steinkjer Sentrum. Vi vil også legge vekt på å få til økonomiske løsninger som gir lave driftskostnader og lavt energiforbruk.

Prosjektskisse Nybygg Weidemannskvartalet. Bremset Arkitektkontor AS beskriver tre hovedalternativer for plassering av Weidemann Kunstsenter i ny- RG-prosjekt/Bremset arkitektkontor AS bygget: 1) Plassering i 1. og delvis 2. etasje på hovedplanet over parkeringskjelleren, i naboskap med andre bedrifter. 2) En ombygging av restauranthuset på Atleten ved å fjerne eksisterende takkonstruksjon og bygge et nytt utvidet tak med større takhøyde over den eksisterende bygningsmassen. 3) Rive eksisterende bygg på Atleten for å bygge et nytt kunstsenter på stedet. I så fall vil rivningskostnadene komme i tillegg til salgssummen for ervervelsen av arealet, og derved vil byggekostnadene per m2 ferdig areal for kunstsenteret sannsynligvis overstige de stipulerte 20 000 til 25 000 kr per m2.

36 8.3.3 Lokaler til leie i Kunnskapsparken Nord-Trøndelag (vedlegg III) Kunnskapsparken er næringsbygget som er nærmeste nabo til kirken på den andre siden av Jakob Weide- mannsgate. Bygget rommer en del småbedrifter i forbindelse med inkubatorvirksomhet, kulturrelaterte næringer og Steinkjer Næringsforum. På tross av en del ledige arealer i bygningen har Kunnskapsparken behov for å kunne tilby moderne kontorlokaler til inkubatorbedriftene som vokser seg større. Kunnskapsparken vurderer et samarbeid med RG-prosjekt om slike lokaler i det planlagte nybygget på parkeringstomta. Det er interessant for Weidemann Kunstsenter at det finnes ledige lokaler i Kunnskapsparken som kan leies til en betydelig lavere husleie enn lokalene i det prosjekterte nybygget i Weidemannskvartalet vil koste. Ved en gjennomgang av Kunnskapsparkens ledige arealer viser det seg at det finnes et råareal på ca. 400 m2 i 2. etasje, som tidligere ble brukt av Telenor. Arealet er godt egnet til verksteder for tegning, maling, skulptur, grafikk, foto og lignende. Sanitæranlegg, vann, samt ventilasjon er på plass, men må tilpasses formålet. Torhild Rambergs fagskole har vært på befaring i lokalene og mener at råarealet er meget vel egnet for deres virksomhet. Det finnes flere ledige lokaler i Kunnskapsparken bl. a. i et penthouse i øverste etasje. Bygningen har en bemannet ekspedisjon og en del møterom som etter avtale kan benyttes av leietakerne. En oversikt over utleieprisene for lokalene i Kunnskapsparken er lagt ved rapporten. Den ledige kapasiteten i Kunnskapsparken åpner for samarbeid med Weidemann Kunstsenter i forhold til begge valgte lokaliseringer, som begge ligger tett opp til torget. Dersom Torhild Rambergs fagskole etablerer seg i det ledige råarealet i bygget, er et samarbeid om bruk av kunstverkstedene interessant for kunstsenteret. Studentene får et inspirerende fagmiljø like i nærheten og senteret får tilgang til spesialverkstedene. Et slikt samarbeid vil medføre et aktivum for kunstmiljøet i Steinkjer. En annen mulighet er de ledige kontorarealene i Kunnskapsparkens penthouse som for eksempel kan leies av Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur. Dette vil skape mulighet for samarbeid med Weidemann Kunstsenter på flere plan.

Jakob Weidemann: Skogbunn III 1961 8.4 Finansiering Realiseringen av Weidemann Kunstsenter krever finansiering av ombygging/nybygg som vil belaste kunstsenterets budsjett i form av husleie per m2. Derfor bør det være et mål å søke maksimalt tilskudd fra offentlige støtteor- dninger og private sponsorer for å lette belastningen på kunstsenterets driftsbudsjett. I parentes kan det bemerkes at Nils Aas Kunstverksted i 1996 startet driften i en bygning som var fullfinansiert gjennom tilskudd fra flere departementer. Dette ga en bra driftsstart, men forhindret ikke at driftstilskudd fra kommunen, fylkeskommunen og sponsorer etter hvert ble nødvendig for å opprettholde faglig forsvarlig drift.

8.4.1 Offentlige tilskudd kulturbygg Kulturdepartementet forvalter «Tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur». I retningslinjer for tilskuddet står følgende: Tilskuddene skal bidra til etablering av lokaler, arenaer, uteanlegg og lignende tiltak med regionale funksjoner for produksjon, utøvelse og formidling av kunst og kultur. Midlene kan benyttes til nybygg, ombygging og modernisering, men ikke til ordinært vedlikehold eller drift.(…) Bygningene skal ha høy arkitektonisk kvalitet. Lokalene skal være tilgjengelig for alle.(...)Tilskuddets størrelse vil variere med prosjektenes størrelse og type. Den maksimale tilskuddsandelen er fastsatt til 1/3 av den delen av prosjektet som er i samsvar med formålet for tilskuddsordningen.(…) Dersom det foreligger flere 37 søknader fra en fylkeskommune, må fylkeskommune prioritere mellom de foreliggende søknadene.(…)

Tilskudd til regionale møteplasser og ordningen «Tilskudd til kulturhus» er delegert til fylkeskommunen som foretar prioriteringene. Offentlige tilskudd til kulturhus utgjør likeledes inntil 1/3 av de godkjente prosjektkostnadene. Weidemann Kunstsenter bør kvalifisere for begge typer offentlige tilskudd. 8.4.2 Norsk kulturråd – nyskapende prosjekter – KORO Norsk kulturråd har en tilskuddsordning for «Rom for kunst» som har som formål å styrke og videreutvikle infrastrukturer og arenaer for produksjon og formidling av profesjonell kunstnerisk virksomhet, bl.a. innen billedkunst. Det gis tilskudd til nybygg, tilbygg, ombygging og oppgradering av eksisterende lokaler, utvikling av nye driftsmodeller og samarbeidsnettverk.KORO – kunst i offentlige rom- gir tilskudd til kunstprosjekter i kommunale og fylkeskommunale bygg. Det kan gis tilskudd til inntil 1/3 del av prosjektkostnadene. En presentasjon av Wei- demanns liv og virke, formidlet gjennom gjenstander og digitale elementer, bør utarbeides som et kunstprosjekt, som det kan søkes økonomiske midler til. 8.5 Konsolidering Weidemann Kunstsenter planlegges som et nytt museum- og kunstformidlingstilbud i Nord-Trøndelags hovedstad Steinkjer. De eneste kunstfaglige institusjonene med en tilsvarende profil i Nord-Trøndelag er Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune og Nord-Trøndelag fylkesgalleri i Namsos kommune, som også Riangalleriet er en del av. I fjor ble både Nord-Trøndelag fylkesgalleri og Nils Aas Kunstverksted konsolidert i hvert sitt museumsfelleskap, henholdsvis Museum Midt i Namdalen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter i Innherred. På sikt kan det være en styrke for Weidemann Kunstsenter å bli en konsolidert enhet i et større museumsfellsskap, for å ta del i et større, etablert fagmiljø. Også det planlagte nasjonale senter for gjenreisningsarkitektur i kommunen kan søke seg inn i felleskapet. I så fall betyr det en ytterligere styrking av det museumsfaglige miljøet i Steinkjer kommune. 8.5.1 Tilskudd konsolidert enhet En konsolideringsavtale innebærer at det finnes en teoretisk mulighet for statlig medvirkning til driftsfinansier- Jakob Weidemann: To løv 1959 ing for Weidemann Kunstsenter tilsvarende maksimalt 60% av offentlig driftstilskudd, mens fylkeskommunen og kommunen innenfor en slik ordning bidrar med en driftstilskuddssandel på henholdsvis 24% og 16%. Dette innebærer at det ikke er noen automatikk i at staten går inn som bidragsyter selv om en konsolidering skulle finne sted. Staten har endog uttrykt at museumsreformens tid er over og har antydet at lokale konsolideringer i all hovedsak må finansieres lokalt/regionalt. Dersom staten skulle gå inn som bidragsyter innebærer dette heller ikke at hver enkelt konsolidert enhet automatisk vil få «sin» andel av det statlige 60%-tilskuddet. Tilskudd ytes til museumsfellesskapet og fordeles deretter på de ulike enhetene etter behov. Det kan dermed ta lang tid før de konsoliderte museene i felleskap oppnår en maksimal statlig driftsfinansiering på 60% av det offentlige tilskuddet. Fordelene med en konsolideringsavtale ligger mest på det kunstfaglige samarbeidet på et profesjonelt plan. Levanger 7. februar 2011 Trix Scherjon

38 VEDLEGG I MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

AAS/THAULOW ARKITEKTER 10.12.2010

39 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

Introduksjon

Jakob Weidemann er en av Norges viktigste billedkunstnere. Han ble født i Steinkjer, og det er ønskelig at hans liv og kunst blir ivaretatt og formidlet i hans fødeby.

Dette dokumentet er ment å illustrere mulighetene for å legge et kunstsenter i Steinkjer samfunnshus, uten å måtte flytte de eksisterende funksjonene.

Det å ta vare på et viktig nasjonalt felleseie som Weidemann krever sikre lagringsmuligheter og magasiner, gode rom for utstilling, og meningsfylte publikums-arealer.

Samfunnshuset er en godt egnet ramme for Weidemanns kunst. Bygget er et fremragende eksempel på etterkrigsfunksjonalisme og ble til mens Weidemann søkte og fant sin form som kunstner. Samfunnshuset var det første i landet som ble til gjennom et tett samarbeid mellom kommune og arbeiderbevegelse, en bevegelse Weidemann hadde tette bånd til.

Samfunnshuset definerer sammen med Steinkjer kirke byrommet som er Steinkjers klare fysiske sentrum. Steinkjer kirke er også et utsøkt stykke funksjonalistisk etterkrigsarkitektur, og huser glassmalerier som av mange regnes som Jacob Weidemanns hovedverk.

Et av landets flotteste plassrom vil bli ytterligere styrket og aktivisert gjennom oppgraderingen et kunstsenter i samfunnshuset representerer.

En eventuell realisering av et kunstsenter i samfunnshuset bør ledsages av en oppgradering av plassrommet og dets umiddelbare omgivelser.

Bak samfunnshuset finner vi Rismelen, et stillferdig og vakkert pastoralt landskap ved elvebredden.

Løsningen skissert videre i dette dokumentet har som hovedidé å skape et unikt kunstsenter som kan være en viktig formidlingsarena både lokalt og nasjonalt, gjennom å rendyrke de mange klare kvaliteter som allerede ligger i situasjonen.

AAS/THAULOW ARKITEKTER 1

40 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

Overordnet konsept

Rehabiliteringsstrategien vil være å i utgangspunktet fjerne spor etter lite gjennomtenkte "reparasjoner" utført i og på bygget i årenes løp, samt identifisere og trekke frem kvalitetene i de originale elementene og overflatene. Videre møte dette med klare samtidige inngrep og løsninger av høy kvalitet.

Det etableres et tilbygg mot Rismelen. Bygget er tenkt som en stål og glasskonstruksjon med en stor grad av transparens. Tilbygget inneholder en stor vareheis og trapper som gjør det mulig på en forsvarlig måte å frakte kunst fra terrengplan og mellom alle etasjer, magasin, publikumsareal og gallerier. I tillegg etableres arealer som ADKOMST KONTORFLØY, erstatning for de funksjoner som flyttes UTVIDET UTESERVERING fra 1. etg. ved ombygging. HOVEDADKOMST WEIDEMANN KUNSTSENTER Tilbygget skaper kommunikasjonslinjer, visuellt og fysisk, mellom plassrom, kunstsenter og Rismelen.

På terrengplan mot Rismelen etableres felles inngangsparti for ungdomstjeneste og aktivitetssenter. Gjennom en klar funksjonsdeling av adkomster skapes ryddighet og lesbarhet. TILBYGG GLASS, Innvendig eksisterende personheis TRAPP,HEIS OG KONTORER fjernes. Den tilfredstiller ikke dimensjonkrav til transport av kunst. Sammen med ombygging av rominndelinger i første og andre etasje reetableres de opprinnelige storslagne proporsjonene i "storsalen" og foajéen.

Det inntrukne inngangspartiet i byggets vestfløy bygges om for å gjøre kontakt mellom ute og inne for servering enklere, og vil sammen med et utbedret uteareale danne grunnlaget for en god uteservering, lunt og avskjermet med sydvestlig henvendelse.

AAS/THAULOW ARKITEKTER 2

41 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

Konsept oppsummert

⁃ En ren og enkel ombygging med respekt for stedets klare eksisterende kvaliteter. ADKOMST WEIDEMANN KUNSTSENTER

⁃ Etablering av et tilbygg med heis, trapp og kontorer mot nord.

⁃ Etablering av klar funksjonsdeling av adkomster, kunstsenter/ servering/ungdom og aktivitet, skaper ryddighet og lesbarhet.

⁃ Åpenhet i inngangsetasjen, gjennomlys, luft og lys, samt bedre sammenheng mellom café og mulighet for uteservering.

⁃ Kontakt med Rismelen fra bygget.

⁃ Gjenoppretting av opprinnelige rom, overflater og detaljer, nye inngrep med klart samtidig utrykk. Lesbart skille mellom gammelt og nytt. KONTAKT SERVERING VERTIKAL UTE/INNE ⁃ Aktivisering av byrommet gjennom økt aktivitet ved kunstsenter og KOMMUNIKASJON tilrettelegging av uteservering. TRAPP OG HEIS

⁃ Fleksibilitet i forhold til mulig KONTAKT MELLOM TORGET/KIRKEN OG RISMELEN inlemming av kontorfløy i kunstsenteret med funksjoner som atelierer, gallerier, verksteder, gjesteleiligheter etc.

⁃ Fleksibelt utstillingssystem i "storsalen".

ADKOMST UNGDOMSTJENESTEN OG AKTIVITETSSENTER

KOMMUNIKASJON OG SAMMENHENG E1

AAS/THAULOW ARKITEKTER 3

42 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

ÅPENT OG FLEKSIBELT UTSTILLINGSROM

VERTIKAL KOMMUNIKASJON KONTAKT MELLOM TORGET/KIRKEN OG RISMELEN TRAPP OG HEIS

ADKOMST UNGDOMSTJENESTEN OG AKTIVITETSSENTER

KOMMUNIKASJON OG SAMMENHENG E2

AAS/THAULOW ARKITEKTER 4

43 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

Beskrivelse etasjeplan E1

Hele etasjen er ønsket åpnet i størst mulig grad for å skape et åpent lyst og sammensatt landskap som skal fylle alle viktige supplerende publikumsfunksjoner, et innendørs torg.

Kaféen er lagt mot "knekken" i bygget for ikke å komme i konflikt med hovedinngang samt gi grei tilgang til et utvidet hevet uteareal på den mest solfylte og lune delen langs byggets fasade.

Foajeen er i all hovedsak et åpent KONTOR kommunikasjonsareal som gir plass til en presentasjon av Jakob Weidemanns liv.

Museumsbutikk og tidsskriftbibliotek er tenkt som en integrert del av det KONTOR innvendige torget, med en låsbar kjerne KJØKKEN/ for lager og personale. SERVERING MUSEUMSBUTIKK KONTOR FOAJE

CAFE - VRIMLEAREALE - ARBEIDSPLASSER

UTVIDET INNGANGSPARTI FOR UTESERVERING OG KONTORFLØY ETASJE E1 1:200

SYDVESTVENDT SITTETRAPP ARENA "WEIDEMANNS UTESERVERING FOR FORMIDLING LIV OG VIRKE"

PROSJEKTBEGRENSING

AAS/THAULOW ARKITEKTER 5

44 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

UTSTILLINGSLOKALER SMÅFORMAT

Beskrivelse etasjeplan E2 NÆRLAGER KONTOR Hele etasjen vies visning av kunst samt kunstverksted og nærlager. VERKSTED

Arealet mellom tilbygg og storsal Forbeholdes kunst i mindre formater, som grafikk og tegning.

"Storsalen" er bearbeidet for å gi mest mulig god utstillingsvegg, samt sammenheng med lillesal. Det er utviklet et system av mobile veggelementer som gir en stor grad av fleksibilitet i å kunne tilpasses forskjellige utstillinger. Alt fra tette konfigurasjoner for de mindre formater til det store rene rommet. (Se side 8.) "LILLESALEN" Vareheisen har enkel tilgang til utstillingslokalene.

"Lillesalen" er med sin lavere himlingshøyde egnet for mindre formater. I bakkant er det etablert tilkomst til trapp opp til visningsrom. "STORSALEN" Visningsrom med sitt minimale dagslysinnslipp er tilpasset til visning av TRAPP TIL PROSJEKTROM film, video og digitale verker. Utstyres med visningsutstyr og møbleres med stablebare stoler. Rommet bør også ETASJE E2 MOBILE UTSTILLINGSELEMENTER kunne brukes som møterom. 1:200

I det tidligere scene og kjøkkenareal etableres kunstverksted for skoleklasser og evt andre grupper på ca 25 personer. Tilliggende materiallager og KONTORFLØYEN MULIG UTVIDELSE AV skifterom med vasker. Mulighet for KUNSTSENTER FOR VERKSTEDER, overlys og mezzaninløsning GRAFIKKUTSTILLINGER ETC. VISNINGSROM Nærlager legges i bakkant av hovedtrapp.

ETASJE E3/TAKPLAN PROSJEKTBEGRENSING 1:200

AAS/THAULOW ARKITEKTER 6

45 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER ADKOMST UNGDOMSTJENESTER OG AKTIVITETSSENTER

Beskrivelse etasjeplaner U2 og U1 MAGASIN/ LAGER U2

Plassering av tilbygg med vareheis gir gode forbindelseslinjer mellom utstillingslokaler og magasin som etableres under kinosal.

Det etableres felles inngang for ungdomstjeneste og aktivitetssenter med mulighet for egen resepsjon/ adgangskontroll.

Det etableres adkomst til toaletter for rullestolbrukere fra foaje.

ETASJE U2 1:200

TILGANG TIL TOALETTER FOR RULLESTOLBRUKERE FRA FOAJE

PROSJEKTBEGRENSING ETASJE U1 1:200

AAS/THAULOW ARKITEKTER 7

46 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

Illustrasjon mobile utstillingsvegger.

Eksempler på ulike utstillings- konfigurasjoner. Elementene kan lagres mot skillevegg storsal/lillesal, se fig. 3.

1 2

3 4

AAS/THAULOW ARKITEKTER 8

47 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

Arealfordeling etasjeplaner og langsnitt.

E 3 U 1

E 2 U 2

E 3

- WEIDEMANN KUNSTSENTER E 2

- UNGDOMSTJENESTER E 1

- AKTIVITETSSENTER U 1

- LO U 2

- FELLESFUNKSJONER E 1

AAS/THAULOW ARKITEKTER 9

48 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER STEINKJER

Eksisterende planer

AAS/THAULOW ARKITEKTER 10

49 MULIGHETSSTUDIE WEIDEMANN KUNSTSENTER Berørte arealer eks. tilbygg: STEINKJER E3 80 m2 2 Kostnadsestimat E2 500 m E1 530 m2 2 Det er tatt høyde for spesielle krav til U1 45 m sikring av kunst. U2 150 m2 Alle priser eks mva. Totalt 1 305 m2

Kostnader Eksisterende bygg: Tilbygg: VVS ventilasjon 1 550 000 VVS Sanitær 420 000 Ventilasjon 300 000 Belysning 200 000 Elektro Elektrisk 100 000 Belysning 880 000 Alarm, sikr 100 000 Elektrisk 460 000 Alarm, sikring 650 000 Bygg Yttervegg 1 500 000 Bygg Dekker 550 000 Himling og gulv 1 300 000 Innervegg 250 000 Innervegg 1 050 000 Inventar 100 000 Inventar 470 000 Heis 1 400 000

Sum 6 780 000 Sum 4 500 000

Kostnad rehabilitering og ombygging eksisterende bygg 6 780 000 Kostnad tilbygg 4 500 000 Kostnad administrasjon 1 500 000 Kostnad total 12 780 000

Areal tilbygg 250 m2 Areal ombygging 1 305 m2 Areal total 1 555 m2

Kostnad eks. MVA pr. m2 8 300 Kostnad inkl. MVA pr. m2 10 300

AAS/THAULOW ARKITEKTER 11

50 VEDLEGG II prosjekt.no firmapost@rg- RG-PROSJEKT AS www.rg-prosjekt.no www.rg-prosjekt.no E-post: Organisasjonsnr.: 892 997 292 892 997 Organisasjonsnr.: Steinkjer, den 09.12.10 med virksomhet passermed som galleriet kan plasseresgalleriet iet okkeletasje under bygget. for å få skreddersydde lokaler. skreddersydde få å for ass for et nytt galleribygg. rdi vi mener det er for tidlig. dettidlig. er for vi mener rdi fra Bremset Arkitektkontor. Bremset fra og Atletbygget. og m2 til i kafe og kontorer utstillingsarealer, m2 alet lenge før det ble aktuelt med noe galleri i alet lenge før det ble aktuelt med l som kan etableres for eks. i Kunnskapsparken kan etableres for l som etasjenehvis detvanskelig blir arealene åfylle Neptunvegen 6 6 Neptunvegen 7650 VERDAL 06 67 07 Telefon: 74 19 07 74 78 Telefax: Bank: 4410.08.06956 ellerflere andre aktører eier Lønnseths plass som ligger mellom bygningen ligger mellom eier Lønnseths plass som e i Weidemannsgata 9 (Telenorbygget), og vi mener og vi mener 9 (Telenorbygget), e i Weidemannsgata knytte sammen alle bygningene i kvartalet med alle bygningene i kvartalet med knytte sammen r samt parkering en s r samt 1. etasje og primært kontorer i 2. 3. etasje. udie utført av Bremset Arkitektkontor AS. AS. Arkitektkontor Bremset av utført udie med en kantine for hele kvartalet. med leten ved torget i Steinkjer sentrum. sentrum. leten ved torget i Steinkjer gheter med å bli enige om utbyggingsløsning. å bli enige om gheter med om etablering av Weidemann kunstsenter. etablering av Weidemann om ne vi kan tilby Weidemannsgalleriet. Weidemannsgalleriet. tilby kan vi ne Kunnskapsparken eer detmulig også seg åtenke at ten-bygget rives for å gi pl løpig harløpig galleriet alle muligheter til et byggeprosjekt tomta. på Vi har åfåønsket til helhetlig noen planløsning for galleriet, fo galleriet, for planløsning noen beskrivelse og mulighetsstudie h:\prosjekt\2002\s02060\2.brev ut\scherjon.doc 4 Okkenhaugvegen 7600 LEVANGER 80 55 08 Telefon: 74 09 08 74 45 Telefax: Bank 4420.08.53773 Vår Vår ref.: Trix Scherjon kunst konsulent Levanger Deres ref.: WEIDEMANN KUNSTSENTER og telefonsamtaler Viser møter til flere Arkitektkontor AS og RG-prosjektBremset AS At restauranthuset og Kunnskapsparken for å få med Vi har i flere år jobbet utbyggingnaboene i med isamarbeid vanskeli pga lyktes ikke nå til har Dette aksjen alle over tatt nå har AS Kunnskapsparken derfordet åfånå til kan enbli utbygging. mulig Weidemannskvart arbeidsnavnet prosjektet gitt har Vi bygget. Vedlagt følger en beskrivelse og mulighetsst Denne studien viser noen av mulighete ut tegnet ikke bevist har Vi fore og startfasen i er Prosjektet Viser for øvrig til vedlagte etasje 3 i bygning en opp føre å planlegger Vi næringsareal i Vi ser for oss publikumsrettet Detideer to ogsåøverste muligheter leiligheter for næring.med Ihht galleriets er det behov romprogram for ca 700-800 ca 100 m2 verkstedarea nybyggets første etasje samt hvor det er egnet ledig areal. Kunstkafeen kan sannsynligvis kombineres Eventuelt en etasjemed bør ledig areal i 1. fylles med sammen galleriet. naboene, ser vi for oss å Forutsatt enighet med forbindelse. innomhus vist imulighetsstudi Bremsets Som Atleten-bygg, ombygd eller at Atle Kongens gt. 27 27 gt. Kongens STEINKJER 7713 80 41 13 Telefon: 74 32 16 74 23 Telefax: Bank: 4410.08.06956

51 illings og lagerarealer. og illings ene betyr mye ekstra kostnader mye i ene betyr n normale prosjektkostnader for n normale anlegg for å tilfredsstille strengere tilfredsstille å for anlegg lsesorden kr. 20 000- kr. 25 000 pr. m2 inkl. lsesorden kr. 20 000- 25 000 pr. m2 med leietakere er det mulig å komme i gang med leietakere er det mulig å komme med e nye tekniske anlegg. I eksisterende bygninger eksisterende I anlegg. tekniske nye e esiforhold til de reelle byggekostnadene og ygget. erEierne positive tilforutsatt salg enighetom klima og sikkerhet i utst i sikkerhet og klima sninger som girsninger lave driftskostnader som og lavt ag over påregnelige kostnader. Hvis prosjektet m samtidig passer samtidig inn i Steinkjer sentrum. m ca 1 400-1600 kr. eks. mva. Ifelles tillegg kommer ca 1 400-1600 kr. eks. mva. av mht inneklima oginneklima sikkerhet avmht inye bygg. tilforetaå enbeslutning. og bygge en bygning som kvalitetsmessig og estetisk kvalitetsmessig og bygge en bygning som v, men vi tviler på at disse krav v, men stilling på slutten av 2012. a Bremset Arkitektkontor AS. a Bremset osjektet vil koste å bygge ut, me ut, bygge å koste vil osjektet t å skifte ut eksisterende fungerende betingelsene. pr hva sikkert ikke ennå vet Vi større i ligger kontor/forretningsbygg sammenlignbare mva. inne til krav spesielle del en har Nasjonalmuseet forskriftskr strenge uansett det er dag I kra Nasjonalmuseets ikke kjenner Vi nye,moderneuansett bygg der skalman inn my vil det derimot bli kostbar krav. bruttoareal på Dette vil gi en husleie pr. m2 driftskostnader. Disse tallene er kun orienterende, og gir et ansl kalkuler husleie endelig må utførelse til kommer driftskostnadene. prosjektere å på vekt stor legge vil Vi forventninger tilfredsstiller og leietakernes so Vivil også legge vekt lø på åfå til økonomiske energiforbruk. bygningen av nok opp fylle å klarer vi at Forutsatt ferdig bygging i løpet av 2011 med Vi håper dette gir nødvendig grunnlag Detteutavkjøper eierne Atleten-b betinger at vi Med hilsen for RG-prosjekt AS 9523 08 66 Mobiltelefon: E-post:[email protected] Vedlegg: fr og Beskrivelse mulighetsstudie Atle Romstad Siviling. MRIF

52 ed sidened av Torget og kirka. Tomta er også unik underetasjen på Lønseths plasstil og underetasje for Atleten. innlemmes i en felles slik utbygging. Det etableres ny innkjørsel fra Strandveien. Denne skal adkomstgi til parkering i Reguleringsplanen justeres med hensyn til avkjørsel og utnyttingsgrad. Atleten x x Weidemannskvartalet i Steinkjer Beskrivelse og mulighetsstudie Beliggenheten i bybildet. Weidemannskvartalet ligger svært sentralt til v ved at den ligger på bredden av Steinkjer-elva. Ei utbygging på denne tomta vil være en viktig katalysator å for få til utvikling og optimisme i sentrum. Ved å plasserekunstgalleri et i dette kvartalet gis det ny aktivitet til Torgetog sentrumsområdet for øvrig. I kommunens langtidsbudsjett for perioden 2010-2013 erpekt det på viktigheten av en satsing byutvikling på i aksen fra Torget til Rådhuset. Forholdet til Kunnskapsparken og Atleten. Det er jobbet i flere år med å få til samlet en utbygging av tomtene for Kunnskapsparken, Lønseths Plass og Atleten. Dette har strandet grunn på av vekslende interesser blant eierne av eiendommene. Nå er samarbeidet mellom nye eiere i inne et positivt spor, og vi kan lykkes med å få til et omforent prosjektWeidemannskvartalet. for bunnen I for en sliktsamlet utbygging av kvartalet ligger dette som forutsetninger:

53 r Erik Selmer har foreslått. Hvis belysningslik tuasjon med hensyn til adkomst og parkering. et enda bedre bidrag til å gjøre denne unike entrum av Steinkjer. Hvis det etableres et Elvepromenade og Torget er også utmerkete Samspillet med kirka. Glassmaleriene i Steinkjer kirke avblir mange oppfattet som Weidemanns viktigsteverk. Et billedgalleribeliggende like inntil har kirka et unikt utgangspunkt for å detutnytte fortrinnet denne nærheten gir. Nærheten gir blant annet opplagte fordeler ved billettering og omvisning. Vi ser også oss for at området mellom kirkaWeidemannskvartalet og kan utnyttes til utstilling av blant annet skulptur.Området langs ny kommer på plass, kan glassmaleriene være kunsten synlig i den mørke årstida. Adkomst og parkering. Weidemannskvartalet vil få en svært gunstig si Det er enkelt å finne til fram kvartalet bådeE6 fra og inn fra sentrumssida ved Torget. Det er allerede etablert busstopp på ”kirkesida” Jakob av Weidemanns gate. Vi ønsker at det i tillegg etableres en busstopp på samme side av gata som Weidemannskvartalet ligger, og at det tilrettelegges for korttids parkering langs gata på denne sida (jfr skisse). Intensjonenmed satsingen på utbygging av Weidemannskvartalet er fortsatt det å skape en samlet utvikling rundt et innovativt miljø i S kunstgalleri i dette kvartalet vil prosjektet få en spennende ny dimensjon.Koblingen av utviklingsmiljøet i Kunnskapsparkenog ”kreative næringer” vil gi et betydelig løft for Steinkjer kommune som Attraktiv kommune. arenaer for utendørs kunst. For å synliggjøre glassmaleriene i kirka bedre bør det satses på riktig belysning fra innsiden i kirkaslik lysdesigne

54 galleriforeslår så vidette at løsesved at t mange alternativer for å innpasse et Galleri i nybygg på Lønseths Plass. x Alternative plasseringer innenfor bygningsmassen Innefor Weidemannskvartalet finnes det svær kunstgalleri. Vi synliggjør her 3 hovedalternativer. I underetasjen på nybygget er det kommunens fra side forutsatt at det skal etableres 40 offentlige parkeringsplasser. I tilleggvil det på dette planet bli bygd 17 plasser reservert for bygget. Ved enden av Kunnskapsparken kan opprettholdes det 14 parkeringsplasser. På ”Juletretorget” er det 100 ca eksisterende plasser. På denne tomta ligger det en framtidig mulighet for parkeringshus. Dette alternativet baseres på at Galleriet bygges på hovedplanet over parkeringskjelleren. Snittet viser en plassering i nybygget ved siden av Atleten. Dette alternativet forutsetter at det etableres felles en med inngang Atleten og en sammenbygging som gjør at kafe og restaurant blir en naturlig del av Galleriet. Denne løsningengir store muligheter for gradstor av felles bemanning på billettering og servering. I tilleggkan Galleri og kafe/restaurant blantannet ha felles toalettanlegg. Underetasjen Atleten på er i lite bruk og kan utnyttes som en integrert del av galleriet (magasin eller møterom). Det etableres felles heis og trapperom mellom Atleten og nybygg. På grunn av kravet til romhøydestor i deler av et Galleriet utnytter 2 etasjer i en bygningsmassen del av (jfr skissen)

55 mmet i 1. etasje gis takhøyde som passer eksisterende bygget for Atleten bygges om. Ideen ed god tilknytning til Galleriet. Galleri i ombygd Atleten. Galleri som nybygg på Atletentomta. x x Dette alternativet viser en løsning det hvor går ut på å fjerne eksisterende takkonstruksjon bygge og nytt tak som fundamenteres utenfor eksisterende veggliv både mot elvesiden og mot Torget. På denne måten økes grunnflaten på hovedplanet med til sammen ca 100 m2. Det nye ro for et visningsrom i et galleri. Eksisterende underetasje beholdes somdag iog utnyttes til blant annet magasin og møterom. Det etableres nytt felles trapperom og heis i mellombygg mellom eksisterende bygg og nybygg på Lønseths plass. Dette alternativet baseres på at restaurant og kafe plasseres i nybygget og m Dette alternativet baseres på at eksisterende bygg på Atletentomta rives ned til grunnen. På denne måten kan et Galleri skreddersys til formålet. Et Galleri i denne enden av tomta får en svært god eksponeringog kan gis arkitektonisk en utforming som klart tilkjennegirdette at er et galleri.

56 til et galleri plasseressom nærmere brua ed ombygging av Atleten. Et nybygg har blant nybygget på Lønseths Plass. Dette alternativet på Kunnskapsparken ligger det også lokaler med komsten kunne bedres og lokalet blir enda mer gunstig Skissen viser plasseringav kafe/restaurant i har ellers mange likhetstrekk med alternativet m annet en fordelklar ved at høyde på hovedplanet kan fastsettes fritt i forhold til gateplanet utenfor. Utnyttelse av eksisterende bygg I 3. etasjeTelenor-bygget i liggerlokale et som ikke er Dettei bruk. lokalet har stor takhøyde og kan være en spennende ressurstilknytning i (Lokalet rommekan f.eks kunstskole). Noe av rommet er pr i dag utnyttet til teleinstallasjoner. Hvis dette utstyret blir flyttet, så vil ad for f.ekskunststudio. et Lokalet stor har romhøyde og er relativt enkeltutrustet. Dette kan bli lokaler med lav husleie. kjelleretasjen I relativt dårlig utnyttelse pr i dag. Også disse lokalene kan være en spennende ressurs knyttet til et kunstgallerisamme i kvartal. I underetasjen på Atleten-bygget er det lokaler ca på 200 m2 som er dårlig utnyttet. Ved bygging av trapp og heis mellom nybygg og Atleten kan disse rommene enkelt brukes som møterom eller som magasin knyttettil et gallerinybygget. i Steinkjer 09.12.2010 Hallgrim Bremset

57 VEDLEGG III .

oppussing av 2. etasje blir prisen 1100,- pr KVM oppussing av 2. etasje blir prisen 1100,-

r o

t n

Bjørn Brat Trix Scherjo Trix i holder på å lage en ny prisprofil ved Kunnskapsparken i Jacob Weidemanns gt. 9 Weidemanns i holder på å lage en ny prisprofil ved Kunnskapsparken Jacob jørn Bratt Presisering: Vedrørende din forespørsel på lokaler. din forespørsel på lokaler. Vedrørende V

Kjellerrom: kr. 600 pr. kvm 600 pr. Kjellerrom: kr. KVM pr. 1100 Penthouse eller vanlig kontorareal prises til kr. Enkel kontorplass prises til 1500 pr arbeidsstasjon per måned i åpent kontorlandskap. From: From: December 09, 2010 3:17 PM Sent: Thursday, To: overslag Subject: Rensket Henviser til befaring her hos oss samt e-post korrespondanse vedrørende leie. For en grov oversikt så vil et prisoverslag bli:. 650,- per KVM Råareal i 2. etasje kr. AS ta Dersom JWG 9 måned med forbehold om oppsigelse av nåværende leietager og 6500 pr. Kan eventuelt vurderes utlei til kr. at han ikke vil betale det samme som ny leietaker. Prisene er basert på ren areal – leie Strøm kommer i tillegg. har i tillegg et tilbud på huset om felles møterom/spiserom og resepsjonist som kommer tillegg. Vi B daglig leder/CEO Tlf +47 92 40 14 24 / 74 12 65 00 AS Nord-Trøndelag Kunnskapsparken www.kunnskapspark1.n Leiligheten er utleid rimelig til leverandør Kunnskapsparken i dag. Den har tre måneders oppsigelse.

58 A: DELRAPPORT I – ARBEIDSRAPPORT faring for å se på alternative etableringssteder for et kunstsenter i Steinkjer. Befaringen den 1. oktober konsentrerte seg i vesentlig grad om Samfunnshuset og Teigenbygget. TRIX SCHERJON KUNST KONSULT Begge bygg ble besøkt og grundig studert på stedet. Vi så også på Jernbanestasjonen og plasseringen av nybygget som prosjekteres mellom Kunnskaps-parken og restau- 1. BILLEDGALLERIETS NAVN rantbygget på Atleten. Rettighetene til navnet ”Jacob Weidemann galleri” og ”Weidemanngalleri” synes å Den foreløpige konklusjonen er følgende: være brukt av andre interessenter, derfor foreslår jeg å bruke WEIDEMANN KUNST- - Jernbanestasjonen trenger et nytt tilbygg om det skal være et fullverdig SENTER som navn for galleriet. utstillingsrom for galleriet. Bygningens kompakte byggestil i stein, med mange mindre rom og forholdsvis lav takhøyde tillater få inngrep i bygningskroppen. Plasseringen 2. VURDERING AV MULIGE PLASSERINGER ved sporet virker ikke umiddelbar tiltalende. I positiv retning bør det nevnes at galleriet får det nye bankbygget som nærmeste nabo og at det ble nylig etablert et serverings- FOR BILLEDGALLERIET tilbud med kafé - Restaurant Perrongen i stasjonens tilbygg. Videre ligger Rådhuset Jeg har vært på tre befaringer for å se på aktuelle plasseringer for et galleri i Steinkjer med Weidemann-installasjonen rett over stasjonen. kommune. Den første befaringen var den 23. august med kultursjef Ellen Samuelsen, - Nybygget som prosjekteres på parkeringstomta er en utvidelse av Kunn- den andre alene den 10. september, og den tredje 1. oktober med arkitekt Atle Aas. skapsparken og blir i hovedsak et næringsbygg med et galleri i tillegg. Galleriet er Noen av de samme stedene ble besøkt på alle tre befaringer. planlagt på Atleten tomta ved brua hvor det ligger et bygg med 2 restauranter. En Befaring 23.08.2010 annen mulighet er at galleriet blir en del av det planlagte næringsbygget som bygges Følgende alternativer ble sett på, besøkt eller diskutert: Jernbanestasjonen ved over et nytt P-hus som legges under bakken. Utbyggingen på Atleten tomta krever Rådhuset, Samfunnshuset rett over Steinkjer kirke, Teigenbygget ved Trønderavisa, eventuelt at restaurantbygget rives siden det er uegnet for ombygging til et galleri med og et nybygg som prosjekteres på parkeringsplassen mellom Kunnskapsparken og de krav som stilles til lokaler og takhøyde. Dersom galleriet blir integrert i næringspark- restaurantbygget på Atleten ved elva. Alternativene ligger sentral i byen, bortsett fra ens bygg over P-huset med inngang på gateplan mot kirken krever det en tydelig egen Teigenbygget som ligger på den andre siden av jernbanen ved E6. Utenfor sentrum profil for å være synlig i forhold til andre næringer i bygget. I positiv retning bør nevnes så vi på ledige industrilokaler ved Byafossen kraftverk som ligger ved elva og fossen nærheten til Steinkjer kirke med Weidemanns blyglassmalerier og Rådhuset litt lenger med et boligområde i nærheten. ned i Kongensgate, dessuten blir adressen for bygget Jakob Weidemanngate. Videre Befaring 10.09.2010 kan en forvente en positiv effekt av samboerskapet med næringslivet i form av felles Jeg besøkte på nytt på Jernbanestasjonen, Samfunnshuset, Teigenbygget og ste- funksjoner for bl.a. ekspedisjon, kurs- konferansefasiliteter, vaktmester, renhold, samt det for nybygget som prosjekteres på parkeringsplassen i sentrum. Dessuten var jeg det nyskapende miljøet for næring i Kunnskapsparken. innom Sparebanken i Kongens gate som blir ledig når den nye banken står ferdig ved - Samfunnshuset ble bygd tidlig på 1950-tallet i et funksjonalistisk og moder- Rådhuset og jernbanen. Mitt inntrykk er at bygningen er lite egnet for galleridrift og vil nistisk formspråk, samtidig som Jakob Weidemann etablerte seg og utviklet seg et- kreve omfattende ombygninger. Takhøyden er lav og det virker tett. Jeg kjørte igjen ter hvert til den fremste modernistiske maler blant norske kunstnere. Bygget har en til Byafossen kraftverk for å se nærmere på det. NTE er interessert i et visningssted stilren modernistisk fasade med vindusflater og to inngangspartier mot byens nylig viet kunst av Weidemann og kan være en viktig samarbeidspartner og døråpner for renoverte torg og baksiden mot Rismelparken og elva. Vis á vis bygningen ligger støtte fra næringslivet. En tanke er bygningen av et senter for Weidemanns kunst Steinkjer kirke med et frittstående klokketårn. Litt lenger ned i Kongensgate ligger samtidig med den nye kraftstasjonen. Muligheten kan utredes, men realiseringen av Rådhuset med Weidemann-installasjonen bestående av kunstnerens forarbeider for kraftverket har et langt tidsperspektiv. kirkevinduene, malt direkte på glassflater. Forbindelsen mellom disse tre bygninger Befaring 01.10.2010 gir en meningsfull sammenheng, som former en slags trekant, et viktig symbol både i Jeg drøftet Weidemann-prosjektet med arkitekt Atle Aas. Han har mye erfaring som religionen og i kunsten. arkitekt for museer, gallerier og utstillingsprosjekter bl.a. Falstadsenteret i Nord-Trøn- På samtlige befaringer i Samfunnshuset var forvalter for det kommunale eien- delag. Atle Aas er interessert i prosjektet og foreslo å være vederlagsfritt med på en be- domsselskapet Luige Skrove til stede. Han er godt kjent med bygningens historie og 59 de ulike byggetekniske endringer som har skjedd underveis. Samfunnshuset leier ut Steinkjer sentrum og et monument over Weidemanns kunstneriske virke. en fløy med kontorer, møterom og lignende til LO og lokaler til Aktivitetssenter for el- - Teigenbygget er et industribygg i betong med store vindusflater mot gaten dre i etasjen under. Den tidligere kinosalen brukes av ungdommer på ettermiddagen på en side av bygningen og en regulert parkeringsplass på den andre siden. Trønder- og i helgene. Her er det mulighet for bruk av lokalet på dagtid. I samme enden av Avisas nye bygg langs E6 på Sørsileiret står i rett vinkel på enden av bygningen og bygget blir en del lokaler leid ut til Studentbodegaen. Det er uten tvil mulig å etablere begge er delvis bygd sammen gjennom felles trapp. Arkitekturen og plasseringen i et galleri i bygningen under visse forutsetninger. Inngangspartiet som leder inn til nærheten av rundkjøringen på E6 ved kornsiloen og sjøen gir bygningsmassen et den tidligere kino, kafeen med nærliggende kontorer, trappoppgangen, storsalen, lille industrielt preg. Bygningen har på gatenivå en storsal med søyler og en stor garasje- salen og scenen med tilstøtende kjøkken og gangarealer bør eksklusivt brukes til gal- port på enden av bygget som fører til lageret. Søylesystemet forplanter seg oppover lerivirksomhet. Disse rom bør bygningsmessig tilpasses formålet, med bibehold av i 3 etasjer hvor det finnes hovedsakelig kontorer, arbeidsrom, møterom, toaletter og intakte bygningsdetaljer som del av den originale modernistiske arkitekturen. Loka- vaskerom oppdelt med lettvegger. Alle rom, bortsett fra storsalen har nedsenket him- lene disponeres i dag delvis som kontorer for ulike kommunale ungdomstiltak, mens ling, derfor lav takhøyde som enkelt kan fjernes. I storsalen leder en åpen trapp til storsalen/ lille salen / scenen og kjøkken i gangen leies ut til diverse arrangementer. et trapperom i 1. etasje som etter tilpasning kan brukes til utstillingsrom. Bygningen Kafeen i inngangspartiet er ikke i drift. De nevnte arealene dekker galleriets behov for kan betraktes som et råbygg med mange muligheter hvor en fritt kan utforme lokal- visningsrom (storsal og lille sal), film/video- og prosjektrom (scenen), kafedrift (kafe iteter med ulike formål som utstilling, formidling, magasin, verksted, kafe, møterom, med kjøkken i inngangspartiet) og kontorer (ved siden av kafeen). Det er positivt at kurs, konferanse, kontor og lignende, etter behov. Dessuten kan bygget fylles med samfunnshuset og torget er kommunal eiendom slik at kommunen i stor grad kan beslektede kunst- og kulturaktiviteter som kunstnerverksteder, gjesteatelier m.m. Be- bestemme selv hvordan huset og utearealet mellom samfunnshuset og kirken blir liggenheten ved Trønder-Avisas nybygg er positiv. Utearealet er en asfaltflate, men brukt i forhold til etableringen av et senter viet Jakob Weidemann. Sett fra vinduene i beliggenhet ved fjorden har kvaliteter. Området bør reguleres med parkeringsplasser storsalen danner kirkefasaden utstillingsrommets yttervegger. Dette flotte byrommet og grønnareal for at det skal være attraktiv og besøksvennlig. Bygningen ligger veldig blir på denne måten en meningsfull utvidelse av galleridriften, et kreativt aktivum for sentral i forhold til E6 og kjøpesentrene på Sørsileiret.

B: DELRAPPORT II – ARBEIDSRAPPORT Lokaler til sambruk som både Weidemann Kunstsenter og andre grupper og organisasjoner trenger til drift av sin virksomhet. Avtalen mellom brukergruppene regulerer TRIX SCHERJON KUNST KONSULT bruk av lokalene og hvor stor del av leieutgiftene eventuelt belastes den enkelte bruk- FORSLAG TIL FUNKSJONSPROGRAM, ergruppe. Felles lokaler som Weidemann Kunstsenter og andre brukergrupper med fast til- ROMPROGRAM, DRIFTSKONSEPT OG holdssted i bygningen trenger og som inkluderes i husleien. UTSTILLINGSPROFIL. DRIFTSKONSEPT Overordnet for driftskonseptet er at Weidemanns kunst er premissleverandør for FUNKSJONSPROGRAM OG ROMPROGRAM alle andre aktiviteter i Weidemann Kunstsenter. Samarbeid bør være stikkordet for På bakgrunn av opplysningene jeg har innhentet på orienteringsreisen og samtalene driftskonseptet. Samarbeid mellom personer, organisasjoner og grupper i det lokale jeg har ført med ulike organisasjoner og mulige samarbeidspartnere innen kunst- og og regionale kunst- og kulturlivet. Samarbeid med næringslivet og næringsorganisas- kulturlivet i Steinkjer har jeg utarbeidet et rom- og funksjonsprogram for Weidemann joner. Samarbeid med offentlige kommunale, fylkeskommunale og statlige organer. Kunstsenter. Jeg har delt inn lokalene i tre kategorier: Jeg mener at dette blir bekreftet gjennom samtalene jeg har hatt på min orienter- Egne lokaler som hovedsakelig brukes av Weidemann Kunstsenter og som dekker ingsreise med museene viet enkeltkunstnere. De fleste organisasjoner i Steinkjers minimumsbehovet for de funksjonene som jeg mener kunstsenteret primært skal kulturliv jeg har snakket med er av samme oppfattning og ønsker et aktivt samarbeid betjene. 60 med Weidemann Kunstsenter som tjener begge parter. Summen av samarbeidet blir soner i Steinkjer og omegn, i Levanger og i Namsos eier malerier av Weidemann fra et driftskonsept som er fleksibelt, mer slagkraftig, og betjener flere brukergrupper. perioden før hans store gjennombrudd som modernist med skogbunnbildene og hans Dessuten reduseres driftskostnadene gjennom fellesbruk av personal- og arealres- senere dyrking av lyset i markblomstbildene. De maleriene som finnes i regionen surser. Det blir billigere for den enkelte organisasjon å dele på leieutgiftene. Samtidig er derfor ikke de mest interessante og beste bilder som Weidemann har malt. De forutsetter en slik modell god styring og organisering av sambruket. kan være interessante som tidsbilde og som dokumentasjon av hus, folk og natur i Minimumsstørrelse for Weidemann Kunstsenter innbefatter utstillingsrom for Trøndelag. Maleriene har, med få unntak, ikke den samme kunstneriske verdien som kunst av Jakob Weidemann og kunst av Arve Hovig, utstillingslokaler for vekslende hans senere verk. utstillinger, et verksted for undervisning og et prosjektrom for visning av film, video Jeg mener at det ikke er maktpåliggende at Weidemann Kunstsenter viser hele eller andre digitale teknikker i forbindelse med utstillingene. Kontorlokaler og et nær- bredden i Jakob Weidemanns kunstnerskap. Han var veldig kritisk på egne veier og lager for kunst er også primære behov for driften av Weidemann Kunstsenter. Mini- var stadig på leting etter bildet som uttrykte hva han egentlig ville. Jeg har drøftet mumsarealet er på 700 m2. utstillingsprofilen med bl.a. Karin Hellandsjø som er den fremste ekspert i Norge på Lokaler til sambruk er kunstverksteder for ulike kunstteknikker. Disse lokalene Weidemanns malerier. Hun skrev i 1978 sin magistergrad om Weidemanns gjennom- egner seg bl.a. for sambruk av Torhild Ramberg Kunstskole, Kulturskolen, Steinkjer brudd som modernist og hennes biografi av malerens liv ble utgitt i 2003, to år etter Kunstforening, Ungdomstjeneste, Steinkjer Festival, Hilmarfestivalen m.fl. Verkst- hans bortgang. Karin Hellandsjø har registrert mange malerier hos privatpersoner i edene bør også kunne brukes av lokale kunstnere til eget arbeid eller undervisning. Steinkjer og omegn i forbindelse med sin magistergrad og kjenner derfor også denne Gjesteatelier med bo- mulighet er tiltenkt regionale, nasjonale og internasjonale kun- delen av hans kunst meget godt. Hun mener allikevel at det er riktig for Weidemann stnere og stipendiater. En viktig konsekvens av sambruket som involverer flere kultur- Kunstsenter å konsentrere seg om en permanent samling med malerier fra perioden aktører er det skapende miljøet som har en synergieffekt. Synergien er overførbar til like før glassmaleriene i Steinkjer kirke (1965), da han fikk sitt gjennombrudd med bedrifter og næringslivet, til skoleverket, HiNT og undervisningsorganisasjoner, som skogbunnbildene, og frem til 1990-tallet. I denne perioden skapte Weidemann flere kan bli nære samarbeidspartnere i nettverket hovedverk og hadde mange viktige utstillinger i inn- og utlandet. Kirkeutsmykkingen Felles lokaler har innenfor dette driftskonseptet en overordnet funksjon som en er uten tvil ett av hans hovedverk og har en særstilling i norsk kirkekunst. For å få forutsetning for det skapende miljøet og nettverksdanning. Kurslokaler, konferanse- et helhetlig inntrykk av Jakob Weidemanns kunst kan kunstsenteret supplere med rom og ekspedisjon er viktige felles arealer for leietakerne. Kunstkafeen og kunstbu- vekslende utstillinger hvor bl.a. tidligere verk med ulike motivkretser kan lånes inn fra tikken kan fungere som et felles møtested for publikum og andre aktører. Forøvrig er privatpersoner eller samlinger i regionen. sanitære anlegg, tekniske rom og gang-, trapp-, heisarealer selvskrevne fellesarealer som ofte inkluderes i husleien. Avslutningsvis vil jeg påpeke at det er skrevet mye om Weidemann men hans betydning som kunstner, født og oppvokst i Steinkjer, har ikke fått den kunstfaglige UTSTILLINGSPROFIL oppmerksomhet den fortjener. Her ligger det, utover formidlingsoppgaven av hans kunst, en forskningsoppgave for Weidemann Kunstsenter. Jakob Weidemann hadde en stor produksjon. Han solgte godt fra starten av sin Det samme gjelder forvaltningen av kunst av Arve Hovig. Kommunen har fått de- karriere, derfor finnes det mange av hans malerier i privat eie og i private og of- ponert en betydelig samling som passer godt i driftskonseptet for kunstsenteret. Også fentlige samlinger og museer. Foruten hans hovedverk, glassmaleriene i Steinkjer her er formidling og forskning viktige stikkord for å fremheve den betydelige kunst- kirke, eier kommunen forholdsvis få betydelige verk av kunstneren. Mange privatper- neren Arve Hovig var.

61 C: RAPPORT ORIENTERINGSREISE Tirsdag 21.09 Lillehammer Kunstmuseum i Lillehammer kommune. Hjemme- side: www.lillehammerartmuseum.com. ARBEIDSRAPPORT Jeg hadde avtalt et møte med direktor Svein Olav Hoff i museet. Vi drøftet mulige TRIX SCHERJON KUNST KONSULT langtids utlån eller deponering av bilder i Weidemannsamlingen, som Lillehammer Kunstmuseum forvalter. Direktør Hoff gjorde det klart at utlån er mulig, enten noen utvalgte malerier, eller en samling av flere bilder, men kun for en begrenset periode. Formålet med reisen var todelt: A. Besøke andre museer, gallerier eller kultursentre Han gikk ikke inn for deponering eller utlån over lengre tid. Videre presiserte han at i som er viet en enkeltkunstner, for å høste erfaringer. B. Undersøke om det er mulig tilfelle utlån burde alle regler til lokalens beskaffenhet i forhold til klima, sikkerhet, lys å låne eller disponere sentrale bilder av Jakob Weidemann over lengre tid, som et eller lignende blir fulgt i henhold til Nasjonalmuseets standard, inkludert profesjonell deponi eller et langtidslån. transport av bildene. Lillehammer Kunstmuseum eier fem malerier av Jakob Weidemann utenom den ORIENTERINGSREISEN med besøkssteder i kronologisk rekkefølge: såkalte Weidemann- eller Ringebusamlingen på 44 malerier, som har en lang og kro- Mandag 20.09 - Aukrustsenteret i Alvdal kommune Hjemmeside: www.aukrust. nglete historie på eiersiden. Det ligger en klausul på samlingen. Lillehammer Kunst- no. Jeg hadde avtalt et møte med daglig leder Gunn Hvamstad. Hun har vært sen- museum var ved ervervelsen forpliktet å vise samlingen sommerstid på Ringebu terets leder de siste 5 år. Senteret ble opprettet i 1996, kunstneren Kjell Aukrust døde Prestegård i 10 år fremover. i 2002. Alvdal ligger langs Rv. 3 fra Oslo til Trondheim, Tynset er nærmeste by og Tirsdag 21.09 Ringebu Prestegård i Ringebu kommune Hjemmeside: www. regionsenter. Senteret eier bygningen som ble tegnet av arkitekt Sverre Fehn (1924- ringebuprestegard.no. Jeg hadde avtalt et møte med Einar Høystad, som fungerer 2009). Åpningstider er hver dag fra 10 – 17, stengt fra 17. oktober – 10. mai, men som daglig leder. Ringebu Prestegård ble åpnet i 1993 og er en stiftelse som eies av åpent i desembermåned. Inngangsbillett. Ringebu Sokneråd og Ringebu Historielag. Stiftelsens virksomhet drives i stor grad Aukrustsenteret er en stiftelse som er delvis konsolidert med Hedmark fylkesmuse- av frivillige og har en aktiv venneforning. Foruten den årlige Weidemannutstillingen, um, mens Nord-Østerdalsmuseum har det museumsfaglige ansvar for konservering. som settes opp hver sommer av Lillehammer Kunstmuseum, er det flere utstillinger Inntektene fra museumsbutikken går ikke inn i budsjettet for konsolideringsenheten av lokale kunstnere og skoleklasser/barnehager på området. Stiftelsen eier de 5 byg- siden den er skilt ut som et AS. Det er ansatt 1 daglig leder på heltid som lønnes av ningene og tomta og er delvis konsolidert med Gulbrandsdal museum på grunn av Hedmark fylkesmuseum, øvrige er deltidsansatte (1,5 stilling). Senteret inneholder en permanent utstilling om stavkirker. Det er ingen fast ansatte, kun lønnede guider. ett stort og to mindre utstillingsrom, konsert/filmsal for 130 pers., butikk med lager, ett Stedet er godt merket fra E6, nord for Lillehammer, med skiltet «Weidemannutstill- kontor og kafe med kjøkken. Kafeen er leid ut og driftes for egen regning. Magasin- ingen». Ringebu Prestegård er åpent kun i sommerhalvåret fra juni – september og plass lånes vederlagsfritt i hvelvet til Sparebanken som ligger i nærheten. Hedmark har ca. 4000 besøkende. Inntektene er basert på billettsalg, provisjon av kunstsalg, Kunstnersenter og kunstforeningen får låne lokalene til vekslende salgsutstillinger. enkel kaffedrift og utleie av lokaler til diverse arrangement. Matservering er basert på Den kulturelle skolesekken og skolene i regionen blir tilbudt omvisning i den perma- catering. nente utstillingen. Aukrustsenteret får kr 700.000 i årlige tilskudd og har egeninntekt Årets sommerutstilling av Weidemann bilder var lånt ut av samleren Kristian Nord- fra billettsalg, omvisninger for grupper, utleie av kafeen, utleie av konsert/kinosalen til berg, som solgte en del av sin samling til Lillehammer kommune, som igjen solgte konferanser og arrangementer, samt salg fra butikken, en omsetning på ca. kr. 2 000 bildene til forretningsmannen Nagel-Erichsen, som stilte bildene ut på Ringebu Prest- 000. egård. Da han gikk konkurs ble den såkalte Ringebusamlingen solgt videre til Lille- Daglig leder mener at Aukrustsenteret bør utvides og fornyes for å opprettholde hammer kunstmuseum med en klausul om visning på prestegården. Kristian Nord- interessen i kunstneren Aukrust. Hun jobber med et prosjekt for et opplevelsessenter berg beholdt 23 malerier av Jakob Weidemann og disse ble vist på sommerutstillingen hvor kjøp av en nærliggende eiendom inngår. Hun mener at nåværende bygning i år. Jeg har kontaktet Kristian Nordberg og har en invitasjon for å se på bildene mot burde inneholde flere utstillingsrom for vekslende utstillinger og en sal med flere sit- slutten av året i hans bolig i Oslo. teplasser. Lederen savner kontorplass, samt et inngangsparti med info og billettsalg. Prestegårdens stiftelse har store planer fremover for kjøp av en nabo-eiendom hvor Senteret har delvis en kulturhus-funksjon, som ikke alltid er forenlig med funksjonen de ønsker å etablere gjesteatelier, utstillingslokaler og et besøkssenter i samarbeid som et museal formidlingssted. 62 med Soknerådet som forvalter stavkirken som liger ved siden av prestegården. turhus.no. Jeg hadde avtalt et møte med daglig leder Thor Olav Fjellhøi, som har ledet Onsdag 22.09 Peder Balke Senteret i Østre-Toten kommune. Hjemmeside: kulturhuset de siste 11 år. Kulturhuset ble åpnet i 1992 og er kommunal eiendom, www.ostre-toten.kommune.no. Jeg hadde avtalt et møte med kultursjef Grete drevet av Ål kommune. Huset inneholder kino, teatersal, konferansesal, bibliotek, Stensen, men hun var forhindret og jeg møtte hennes medarbeider Aud Hoel Fos- kafe, turistinformasjon, en permanent utstilling av rosemaling, et galleri for vekslende tad. Peder Balke Senteret ligger i Billerud gård, en staselig herregård fra 1700-tallet utstillinger og en betydelig samling med 78 verk av kunstneren Rolf Nesch, deponert med barokkhage, liggende langs Mjøsa. Gjøvik er bysenteret like i nærheten. Gården av familien. Den tyskfødte kunstneren var gift med den norske skuespilleren Ragnhild med bygninger og tomta eies av Østre Toten kommune. Bygg- og eiendomsetaten Hald og bodde 25 år i kommunen. forvalter bygningen og kulturetaten står for innholdet i bygget. Billerud gård har store Kulturhuset får et årlig driftstilskudd på kr 2 000 000 og har en omsetning på kr veggmalerier i storsalen, malt rundt 1833 av Peder Balke. Huset kan besøkes i som- 6 000 000. Ål er en kommune som får inntekt av kraft og har god økonomi. Årlige mermånedene fra mai til september på lørdag og søndag. I tillegg vises utstillinger besøkstall er ca. 40.000 pers. Ål kommune har 4.600 innbyggere og tallene tilsier at med andre kunstnere. I 2010 ble Østlandutstillingen stilt ut i bygget. Bygningen er huset har en funksjon som regional kulturhus. fredet av Riksantikvaren. Sommer 2010 ble det fremført en teaterforestilling basert Rolf Nesch-samlingen får ca. 1000 pers. årlig på besøk. Utstillingen har ingen på et fiktivt møte mellom malerne Peder Balke og Signe Scheel, begge fra Østre egen inngang og er låst av sikkerhetshensyn. På publikums henvendelse åpnes mu- Toten. Alle 15 forestillinger ble utsolgt. Kommunen får inntekter til drift gjennom salg seet av personalet, som påtar seg samtidig omvisning. om ønskelig. Den kulturelle av inngangsbilletter, provisjon av kunstsalg og billettinntekter fra arangementer, samt skolesekken og andre grupper bruker tilbudet. Det er ingen andre formidlingstiltak, forpaktning av fjøset og jorda. Dessuten leies en bygning, som kalles Peder Balkes bortsett fra omvisningen. Hus ved siden av senteret, ut til kafe- og næringsvirksomhet med et kunstnerisk Daglig leder har planer for utvidelse av kulturhusets areal og virksomhet med Black tilsnitt. Tiltaket er åpent på hverdager i butikkens åpningstider, samt lørdager, mens Box -teater, miljøsenter, svømmebasseng og bowlinganlegg. Synliggjøring av Nesch- kafeen også er åpent på søndager. samlingen med egen inngang er også med i planen. Dessuten ønsker han å knytte Utfordringen for kommunen er å få nok inntekter fra gården og jorda til å dekke kunstnerens atelier til museet med atelierbesøk for interesserte etter avtale med fami- utgiftene til vedlikehold. Ingen er fast ansatt, det er kommunens folk som tar seg av lien. Han vil gi et inntrykk av kunstnerens atelier som en installasjon i samlingen, en senteret. Kulturavdelingen ønsker mer aktivitet i Peder Balke Senteret og i Peder fortelling om Rolf Neschs liv og kunst som en del av lokalhistorien. Samtidig mener Balkes Hus. han at utstillingen fremdeles skal være låst av hensyn til sikkerheten, fordi permanent Onsdag 22.09 Kistefos Museet i Jevnaker. Hjemmeside: www.kistefos.museum. vakthold er kostbart og vanskelig å kombinere med andre funksjoner for personalet no. Museet ble etablert i 1996 og består av et industrimuseum, en skulpturpark og i huset. en kunsthall. Christian Sveaas, barnebarnet til konsul Anders Sveaas som i 1889 Torsdag 23.09 Galleri Würth i Nittedalen. Hjemmeside: www.galleri.wuerth.no. etablerte tresliperiet ved elva på området, tok initiativet til etableringen. Museet er en Gallerileder Eva Schuchow var ikke tilstede men hadde gitt beskjed til en av de stiftelse som har til formål «å drive tresliperimuseum og annen museumsvirksomhet faste vaktene å gi meg informasjon om galleridriften. Galleri Würth ble åpnet i 2003 innen kunst og kultur samt å drive forskningsarbeid innen disse områdene.» Jeg val- og tegnet av Dyro AS Arkitekter MNAL. Anlegget med fabrikken og galleriet ligger gte å besøke museet med tanke på et eventuelt galleri for Weidemanns kunst ved midt i naturen ved avkjørselen fra Rv. 4, retning Lillestrøm. Åpningstider er mandag Byafossen Kraftverk. Kistefos Museet er lett å finne, det er godt skiltet fra Rv. 35, – torsdag 12 – 17 og søndag 11 – 18, åpent hele året. Ingen skilting fra riksveien eller og ligger i et flott naturområde ved elvebredden. Kombinasjonen industrimuseum og i rundkjøringen, vanskelig å finne stedet. Det norske galleriet er det første utstillingsst- kunsthall samt skulpturpark er en bra formel dersom det gjøres profesjonelt, som er edet som ble opprettet av Herr Würth, eieren av et tysk konsern som produserer bl.a. tilfellet. Museets styrke er at det har satt seg som mål å være et betydelig regionalt og mutter og skruer. Som kunstinteressert samler og industrimagnat ser han markeds- nasjonalt senter for formidling av kunst innen fem år fra opprettelsen, og at museet verdien av et nettverk av gallerier knyttet til hans fabrikker over hele Europa. Det har økonomisk ryggrad gjennom støtte fra næringslivet. Jeg viste at Jakob Weide- fungerer som et utstillingsvindu for bedriften. Hans private samling av moderne kunst manns kunst ble viet en stor utstilling i Kunsthallen i 2001 og fikk kjøpt katalogen fra teller over 12.000 kunstverk fra 1960 til i dag. utstillingen. Den inneholder utover katalogteksten og bilder av utstilte verk også mye Utstillingene som presenteres i Galleri Würth er ofte produsert i Tyskland, men interessant informasjon om driften av museet og filosofien bak tiltaket. kjente norske kunstnere blir også representert, som Jakob Weidemann i 2006. Jeg Torsdag 23.09 Ål Kulturhus i Ål kommune, Hallingdal. Hjemmeside: www.kul- fikk en utstillingskatalog fra Weidemannutstillingen i gave. Inntekter synes å være 63 uvesentlige for galleridriften, ingen inngangsbillett, ingen kunstsalg, kun salg av billedgalleri.no. Galleriet er viet kunstneren Henrik Sørensen og kunstnerkolonien i postkort, plakater og kataloger. Et flott møterom lånes ut gratis til kunstforeningen og Holmsbu. Det er hans sønn som har tatt initiativ til byggingen av galleriet midt i skogen, forettningsforbindelser. Et gratis lokale i fabrikken er reservert for kulturskolen i kom- tegnet av arkitekt Bjart Mohr. Den glir inn i skogsmiljøet og er kledd med den røde munen en kveld i uken. Det overveies å sette opp gratis busser for å frakte publikum steinen som finnes på stedet. Galleriet ble åpnet i 1973 og bygningen er fredet av Rik- og skolebarn til galleriet, som ligger litt utenfor allfarveien. Galleriet skal utvides til santikvaren. En permanent utstilling med hovedsakelig malerier av Henrik Sørensen dobbelt størrelse og stenger derfor dørene på slutten av 2010. Det planlegges større og kunstnerne Oluf Wold Thorne og Thorvald Eriksen blir vist i galleriet. Åpningstider utstillingslokaler, verksted for kultuskolen og en romslig kafe. er i mai og september lørdag og søndag12 - 17, i juni, juli og august alle dager 12 – 17, Fredag 24.09 Henie-Onstad Kunstsenter i Bærum kommune. Hjemmeside: stengt resten av året. Galleriet er godt skiltet fra fylkesveien og fra Holmsbu sentrum. www.hok.no. Jeg hadde avtalt et møte med direktør Karin Hellandsjø, som er den Det betales inngangsbillett og det er egne omvisninger for skolebarn, som etterpå får fremste kunstfaglige eksperten på Jakob Weidemanns kunst i Norge. Hun har skrevet mulighet å jobbe aktivt med kunstuttrykk i et nærliggende kommunalt hus ved sjøen, en magistergrad om hans kunst og forfattet en biografi etter hans død. Direktøren som er nabohuset til Henrik Sørensens bolig og atelier. Holmsbu Billedgalleri er en stif- har kjent kunstneren siden midt på 1970-tallet og har bistått hans enke i kunstfaglige telse som er konsolidert med Drammen Museum. Det finnes ingen rom for vekslende spørsmål etter kunstnerens død. Henie - Onstad Kunstsenter eier en del sentrale verk utstillinger. av Weidemann. Lørdag 25.09 Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg. Hjemmeside: www.hau- Jeg drøftet et visningsted for Weidemanns kunst i Steinkjer med henne og hun ga gar.com. Kunstmuseet ligger i sentrum av Tønsberg på toppen av en høyde i den tidligere følgende råd: sjømannsskolen. Veien dit er dårlig skiltet, det er vanskelig å finne frem om en ikke er lokal- Weidemann ønsket aldri et museum for sin kunst, men et kunstsenter med formid- kjent. Bygget egner seg utmerket til utstillingsvirksomhet med flere store saler i to etasjer ling av hans verk til barn og unge hadde han likt. og en trivelig kafe som er leid ut for drift. Ved siden av utstillingene organiseres det kurs- og Samlingsprofilen behøver ikke å vise hele kunstnerkarrieren men kan konsentreres konferanser som tilbys egne rom og servering fra kafeen. Det er en utstrakt utleievirksom- om verk fra perioden rundt glassmaleriene i Steinkjer kirke, som er noe av det yp- het for julebord, merkedager og lunsjtilbud for grupper som organiseres gjennom kafeen. perste han har laget og som var et gjennombrudd i hans kunstneriske utvikling. Tem- Haugar Vestfold Kunstmuseum har en kunstformidlingstjeneste med tre ansatte og lager perabildene er interessante i så måte, men vanskelige å få tak i. et tilbud for Den kulturelle skolesekken tilpasset hver enkelt utstilling. Museet er konsolidert Det bør vises en samling av kvalitativt gode arbeider, delvis i egen eie, delvis de- med Vestfoldmuseene. Det finnes en venneforening med gode medlemstilbud. Åpnings- ponert av f.eks. Henie-Onstad Kunstsenter, Astrup Færnly Museum, Kistefos Museet, tider er lørdag og søndag hele året: 12 – 17, september – mai: tirsdag – fredag 11 – 16, juni Nasjonalmuseum og private samlinger. – august: mandag – fredag 11 -17. Inngangsbillett, gratis på tirsdager. Det er få bilder av Weidemann tilgjenglig på det åpne kunstmarked. Kjøp gjennom Jeg ønsket å besøke museet for å se utstillingen «Blodig alvor Norsk kunst på 80- et auksjonshus er å anbefale. Karin Hellandsjø kan ha en rådgivende rolle. tallet», for å se om Jakob Weidemann var fortsatt med blant fremadstormende 80-talls Det bør vises i tillegg vekslende utstillinger av samtidskunst av høy kunstnerisk kunstnere. Han var ikke representert med egne verk, men avbildet med hans portrett på kvalitet (jfr. Tveter galleri på Svalbard som har to saler med kunst av Kåre Tveter og en sokkel og en laurbærkrans ved foten av verket, som kan tolkes på flere måter. Jeg en sal til vekslende utstillinger). oppfattet det som en heder til Weidemann, som har betydd mye for gjennombruddet av Kontakt Kristian Nordberg og se om han har igjen interessante malerier av Weide- det moderne maleriet. mann som passer i samlingsprofilen. Avslutningsvis vil jeg påpeke at det finnes flere museale tiltak viet enkeltkunstnere som Maihaugen har tatt initiativ til produksjn av et digitalt program som presenterer tekstilkunstner Hannah Ryggen og malerne Theodor Kittelsen, Christian Skredsvig, Lud- Weidemann og hans kunstnerliv med bl.a. opptak fra NRK. Programmet er tiltenkt vig Eikaas, Oscar Bodøgaard, Kåre Espolin Johnson, Gunnar Berg og Kåre Tveter. Maihaugen, Lillehammer Kunstmuseum og Henie-Onstad Kunstsenter. Muligens kan Jeg har ikke besøkt Stenersen Museum i Oslo, men telefonisk fått beskjed at museet det lages en kopi til senteret for Weidemann i Steinkjer. kun låner ut verk for enkeltutstillinger. Museet er ikke interessert i deponi eller langtids Lørdag 25.09 Holmsbu Billedgalleri i Holmsbu. Hjemmeside: www.holmsbu- utlån.

64 D: RAPPORT INTERVJUER OKTOBER, musikalen om malerens liv ”Kjærligheten er blå” etter en idé av teatersjef Anderz Døving fremført av Nord-Trøndelag teater. Den turnerte i fylket og ble spilt både i NOVEMBER OG DESEMBER 2010 Trondheim og Oslo. ARBEIDSRAPPORT Knut Jørgen Nonstad var med som initiativtaker til det første Weidemannseminaret på Steinkjer i 2007. Det ble utgitt et hefte med bilder og tekstene fra de ulike fored- TRIX SCHERJON KUNST KONSULT ragsholdere. 08.10 Hilde Schønborg, lærer, kunstner og datter av arkitekt Sverre Olsen. Formålet med intervjuene av personer og organisasjoner var å kartlegge interessen Hilde Schønborg mener at Weidemann Kunstsenter bør ligge i torgområdet med og muligheter for et samarbeid, i en mer eller mindre forpliktende form, med Wei- en Weidemann-løype til kirken og rådhuset. Senteret bør ha kunstnerverksteder, demann Kunstsenter. Herved et kort sammendrag av hver samtale med navnet på rammeverksted, møtelokaler, et festlokale, gjesteatelier med bo-muligheter og kun- person/organisasjon og dato for samtalen. Jeg mener det er viktig å ta vare på es- stbutikk (i samarbeid med byens næringsliv). Kunstskolen til Torhild Ramberg bør sensen i intervjuene for å bruke en del av materialet siden i arbeidet med Weidemann samlokaliseres med senteret. Kunstsenter. Det er viktig med en Weidemann kunstkafe i senteret for å samle og styrke kunst- og kultur miljøet i byen. Skilter med kunstnerisk utforming bør vise veien til Weide- Intervjuene i kronologisk rekkefølge: mann Kunstsenter fra E6 ved innkjøringen til Steinkjer, både sørfra og nordfra. 04.10. Randi Lium – direktør for Trondheim Kunstmuseum i Trondheim. Utstillingsprofilen bør baseres bl.a. på temautstillinger hvor Weidemanns kunst sees Vi diskuterte eventuelle utlån for en lengre periode på 1 eller 2 år av Weidemann i forhold til andre kunstnere som Arve Hovig og samtidige malere i hans levetid. bilder som befinner seg i museets samling. Dette er mulig under forutsetning at utstill- 13.10 Robert Øfsti, prosjektleder for Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur i ingslokalene i Weidemann Kunstsenter svarer til samme tekniske og sikkerhetsmes- Steinkjer. sige krav som stilles av Nasjonalmuseet. Trondheim Kunstmuseum ønsker å være Senteret skal være et supplement til Gjenreisningsmuseet i Hammerfest, og til planen fremtidig samarbeidspartner for Weidemann Kunstsenter dersom senteret har et lagte senter/museer i Kristiansund og Namsos. Det skal være et kunnskapssenter for profesjonelt kunstfaglig profil. samtlige gjenreisningsbyer med fokus på den nasjonale gjenreisningsarkitekturen 08.10. Knut Jørgen Nonstad – tidligere kultursjef i Steinkjer kommune. plassert i en internasjonal kontekst. Nonstad ble personlig kjent med Jakob Weidemann i 1990. I en årrekke har han vist Senteret for gjenreisningsarkitekur vil bli utviklet gradvis i 3 faser: frem og fortalt om Weidemanns glassmalerier i kirken til besøkende og turister. Han Fase 1: 1 faglig ansatt (forskning, arkiv, bibliotek, drift av eget nettsted), ca. 50 m2. organiserte en innsamling av blåe glassflasker for å få støpt blåe glassbiter i gulvet Fase 2: 2 faglige ansatte (3 leseplasser, bibliotek, arkiv, forskning, drift nettstedet), rundt installasjonen med Weidemanns originale glassmalerier på Steinkjer Rådhus. 100 m2. Installasjonen markerte millenniumskiftet og ble innviet våren 2000. Wenche Brosveet Fase 3: 2 til 3 faglige ansatte (besøkssenter med basisutstilling av modeller, fotos, har skrevet en magisteroppgave om Weidemanns glassmalerier i Steinkjer kirke. Knut film, interaktive programmer, dataspel med byggeklosser og vekslende utstillinger, Jørgen Nonstad har skrevet flere tekster om maleren til kataloger, foredrag m.v. formidling til barn og ungdom, leseplasser for studenter, forelesningssal, bibliotek, Personer i Steinkjer som har kjent Weidemann fra hans oppvekst i Steinkjer er: forskning, drift nettstedet). Ønskelig samlokalisering med Weidemann Kunstsenter enken etter vennen Erling Eliassen, og Jakob Weidemanns nevø John Sivert Opdahl, for å utnytte mulige felles personal- og arealressurser. Sambruk av bl.a. møterom, som har skrevet bok om kunstnerens oppvekst i ”Påssåbyen”, samt Per Asbjørn He- konferansesal, tekniske rom, lager. gdahl, sønnen til Arne Hegdahl en amatørkunstner som malte sammen med Jakob Øfsti mener at plasseringen av gjenreisningssenteret i Steinkjer bør være i et gjen- Weidemann. reisningsbygg. I fase 1 og 2 kan det være i et hus av typen ”mann-kone butikk”, hvor Nonstad fortalte at Jakob Weidemann ville gi folk religiøse følelser gjennom farger. mannen drev foretning i 1. etasje og familien bodde i 2. etasje. I fase 3 bør det plas- Han mente at det var hans form for religion, ”hva det nå enn måte være”. seres i et større bygg som for eksempel Samfunnshuset, hvor en eventuell samloka- Weidemann var glad i klassisk musikk som Adagio av Albinoni som han hørte lisering med Weidemann Kunstsenter er ønskelig. for første gang i Roma ved maleren Rafaels grav i Pantheon. ”Skin - ein regnboge Nasjonalt Senter for Gjenreisningsarkitektur ønsker en konsolidering under Stikles- for Steinkjer og Jacob Weidemann” hadde urpremiere 6. mai 2007. Samme år ble 65 tad Nasjonale Kultursenter (SNK) sammen med Weidemann Kunstsenter. Museene utdanning. Skolen tar inn elever fra Torhild Ramberg Kunstskole som ønsker å utvikle som er med i konsolideringen fra før er Stiklestad museum på Stiklestad, Verdal, seg videre. Egge Museum i Steinkjer, Levanger museum i Levanger, Bergkunstmuseum i Stjør- Kunstskolen har omvisning i sine lokaler etter avtale. Besøkende og turister kan dal og Nils Aas Kunstverksted på Straumen i Inderøy. stikke innom og får en halv times rundgang under faglig veiledning i skolens lokaler. 13.10 Per Rygvold – en av initiativtakerne til Steinkjer Kunstscene i Samfunn- Hvert år i juni viser elevene sine verk på en avslutningsutstilling som er åpen for shuset. Per Rygvold ga en kort innføring i prosjektet som ble utredet for kommunen publikum. i 2007. Her skulle Samfunnshuset være sentrum for kulturelle og kunstneriske aktiv- Torhild Ramberg har ingen kontorhjelp til administrasjonen, hun gjør dette selv ved iteter med bl.a. et Weidemanngalleri, Steinkjer Festival og en residens for besøkende siden av undervisningen. Fagskolen får ingen offentlige tilskudd til drift, men har fått kunstnere. prosjektmidler fra Innovasjon Norge. Styret for fagskoler i Norge har invitert Torhild Samfunnshusets inngangsparti med kafeen var tenkt som et pulserende hjerte i et Ramberg Kunstskole til et møte sammen med andre fagskoler. hus fylt med aktiviteter. 15.10 Svein Bjørge – leder Steinkjer Festival. 13.10 Atle Romstad – sivilingeniør RG prosjekt. Svein Bjørge ønsker at Weidemann Kunstsenter blir etablert i Samfunnshuset. Han Samtalen var en oppfølging av telefonsamtalen med Atle Romstad den 29. septem- mener at det finnes flere områder i huset hvor Steinkjer Festival kan samarbeide med ber. Han redegjorde nærmere for utbyggingsprosjektet av parkeringstomta mellom kunstsenteret, spesielt mot barn og ungdom. Kinosalen kan fungere som klubblokalet Kunnskapsparken og begge restaurantene på Atleten-tomta i Weidemanngata. på årsbasis med innslag av konserter og musikkurs for ungdom. Eierforholdene og fremtidige utbyggere er fremdeles ikke klarlagt. SIVA som er in- Han har en idé om å bruke Weidemanns kunst som et tema for en musikk-work- volvert i inkubatorvirksomhet i Kunnskapsparken ønskes med på laget. Atleten-tomta shop. Verket som blir resultatet fremføres på torget foran kirken eller i kirken. må eventuelt kjøpes og restaurantene rives. Denne ekstra kostnaden for utbyggerne Han mener at det kan være god bruk for arealer med fellesfunksjon i LO-fløyen, vil ha innflytelse på utleieprisen. dersom fløyen skulle bli en del av Weidemann Kunstsenter. Moterom, kantine og ulike Det finnes ledige arealer i Kunnskapsparken med en billig leie som eventuelt kan tekniske rom kan tenkes brukt av for eksempel Steinkjer Festival, Torhild Ramberg benyttes av for eksempel kunstnere. Kunnskapsparken ønsker nye og tidsriktige Kunstskole, Kulturskolen, Senter for Gjenreisningsarkitektur m.fl. lokaler i nybygget for nyetablerte bedrifter som ble startet som inkubatorvirksomhet. Steinkjer Kunstfestival synes at estetikk er viktig bl.a. innen egen markedsføring, Lokaler for Weidemann Kunstsenter, senter for gjenreisningsarkitektur og kultursko- skilting og trykksaker. De vil arbeide for en bedre markering av torget som festival- len kan få lokaler i nybygget. En regner med et areal til formålet på 1500 m2. Eventuelt området under festivalen for eksempel ved å utvikle et spesialdesignet telt for kon- også lokaler til RG-prosjekt. sertene. Derved slippes metallrekkverk med svarte pressenninger foran kirken og Atle Romstad anslår at utbyggingsprisen for parkeringstomta på ca. 1000 m2 mel- samfunnshuset under festivalen. lom Kunnskapsparken og Atleten-tomta (uten at riving av restaurantene er med i ko- 20.10 Magne Emberland – kirkeverge Steinkjer kirke. stnadene) vil bli på kr 23.000 per m2. Utbygging av et parkeringshus under bygget vil Kirkevergen er leder for begge kantorer og ønsker eventuelt å bruke kirkemusik- koste kr 2.000 per m2 i tillegg, til sammen kr 25.000 per m2 for utbygging av hele tomta erne i forbindelse med spesialomvisninger i kirken. Han har en positiv holdning til (1000 m2 parkeringshus og tre etasjer nybygg på toppen av parkeringshuset). Under mer besøk i kirken av grupper som ønsker å se Weidemanns kunst. Det behøver forbehold vil dette resultere i en leiepris uten MVA på ca. kr 2000 per m2 per år, inkl. ikke nødvendigvis alltid å være med omvisning, men tilsyn med besøk for eksem- energi og vedlikehold. pel av personalet ved Weidemann Kunstsenter er ønskelig. Kirken har tidligere vært 13.10 Torhild Ramberg – leder for Torhild Ramberg Studio - fagskole i Steinkjer. åpen for besøk på sommerstid uten at noen var tilsted og det har delvis gitt dårlige Kunstskolen er godkjent for lån i Statens Lånekasse (inkl. mulighet for 100% dek- erfaringer. Alle besøk bør tilpasses kirkens egen bruk av kirkerommet og planlegges king av utdanningen) og har status som fagskole fra 2008. Dette er en to-årig utdan- i samråd med menighetsrådet. ning innen klassisk kunst med plass til 24 elever. Skolen har behov for et male- og Magne Emberland undersøker om belysningen av glassmaleriene innenfra kan tegnerom, et skulpturrom og et grafikkrom, på ca. 150 2m for hvert rom. iverksettes på nytt. Eventuelt om de kan tilsluttes en sensor som slår på belysning av Torhild Ramberg fremhever betydningen av å komme inn i et større faglig kunst- vinduene mot torget når det blir mørkt. En slik belysning innenfra finnes, men kom i miljø for studenter og lærere. Dette vil også være et argument for bedre markeds- ustand under monteringen av det nye orgelet. føring av skolen, som har god kontakt med Firenze malerskole i Italia med en 4-årig Kirkevergen nevnte pilegrimsleden fra Trondheim mot Stiklestad. Det bør arbeides 66 for at også Steinkjer kirke etter hvert kan inkluderes som et sted langs pilegrimsleden. Steinkjerkontor. Dette bør tas opp med Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Byafossen kraftverk som drives av NTE ble besøkt. NTE eier mesteparten av byg- 20.10 Marianne Lyngsaunet og Bjørn Gunnar Ericson – ledere Ungdom- ninger på området etter overtakelse fra By Brug, som eier fremdeles et par lagerbyg- stjenesten. ninger og leier ut fallretten til fossen. Den største bygningen hvor turbinene befinner Ungdomstjenesten har ansvar for årlige arrangementer som finner sted i Samfunn- seg skal rives. En eldre verkstedhall som er i god stand skal beholdes og tas i bruk shuset bl.a. Steinkjer Ungdomsfilm Festival i samarbeid med Multimedia på HiNT og som verksted. NTE planlegger et nytt kraftverk på stedet. Prosjektet har en tidshori- Steinkjer videregående skole. Festivalen foregår over to dager, 1. dag med kurs for å sont på 5 til 10 år. Planene inkluderer opprustning av utearealet ved elva som et lage film og 2. dag med felles forelesning og prisutdeling for premierte filmer. Videre parkanlegg for allmennheten. har Steinkjer Ungdomskole et årlig musikkarrangement i februar/mars hvor over 100 Waagø synes at plassering av et kunstanlegg på området er interessant i et kultur- elever står på scenen i den tidligere kinosal, som en del av musikkundervisningen. I næring perspektiv. Byggeplanene for det nye kraftverk gjør det imidlertid lite sannsyn- den siste uken før skolestart er Sommerhuset et årlig arrangement for barn fra 5-10 lig at dette kan realiseres i den nærmeste fremtid. år, med mange ulike verksteder innen musikk, tegning og maling, skriving, foto, hip- På formidlingsfronten tar NTE bl.a. ansvar ovenfor skolebarn ved å fortelle om hopp m.v. kraftverkets betydning for energileveranse i fortid og nåtid. Bedriften organiserer be- Ungdomstjenesten har daglig kontakt med ungdom i kontortid (9-14) og er åpen søk med omvisning for skoleklasser bl.a. til eldre kraftverk i Nord-Trøndelag. i husets inngangsparti og i kinosalen på ukedagene (14-21) og i helgene (etter be- 25.10 Annebeth Meldal og Gisle Aarlott – begge i styret for Steinkjer Kunstforen- hov). ing. Kinosalen leies ut til arrangementer under Steinkjer Festivalen og Hilmarfestivalen. Kunstforeningen betaler en rimelig leie for deres faste tilholdssted Regimentboli- Steinkjer teaterverksted er fast leietaker for øvelser og visning av teaterforestillinger gen. Ulempen er at de ikke disponerer utstillingslokalene i 1. etasje permanent, men med barn eller voksne som målgruppe. Kinosalen som er innredet som ungdomsk- må vike for arrangementer som konfirmasjon, dåp eller lignende. En stiftelse eier lubb med stoler og bord i amfiet og en scene med scenerigg er vanligvis ledig på boligen og står for utleie av hele huset til diverse leietakere på permanent- og ar- ukedager fra 9-14. rangementsbasis. Ungdomstjenesten ønsker seg i tillegg lokaler til bl.a. øvingsrom for band 100 m2, Kunstforeningen har ansvar for det årlige Jakob Weidemann Minnestipend. Sti- black box for øving og fremføring av dans, teater, musikk og cross-over prosjekter pendstyret velger ut stipendiaten som forventes å arbeide i regionen. Kunstneren får 200 m2, fotostudio 100 m2 og mer lagerplass. bo- og arbeidssted i et rom i 1. etasje, som også brukes til andre formål. Dette er ikke Dersom Weidemann Kunstsenter blir etablert i samfunnshuset bør ungdommene få en god løsning, men leilighetene i husets 2. etasje er leid ut permanent. Kunstforen- et nytt inngangsparti, enten ved inngangen til LO-fløyen eller i et tilbygg på baksiden ings utstillinger er åpent for publikum på lørdag og søndag, men stort sett stengt i med heis ned til lagerrom i kjelleren. uken. Plasseringen utenfor sentrum av byen, manglende parkeringsplass for biler, 21.10 Asbjørn Hagerup – konstituert leder for Nord-Trøndelag Fylkesgalleri. mangel på fast ansatt personale og magasin for oppbevaring av kunst, gjør det tungt Fylkesgalleriet disponerer et maleri av Jakob Weidemann som tilhører Namsos å drive Steinkjer Kunstforening. For å forestå den daglige driften ønsker Kunstforenin- Kunstforenings samling. Hagerup mener at dette bilde kan lånes ut for en lengre gen en 50% stilling som daglig leder/sekretær. periode til Weidemann Kunstsenter. Kunstforeningen ønsker å innta en rolle som faglig instans, være en kunstfaglig I samarbeid med Riangalleriet viser Fylkesgalleriet en begrenset del av Rian-sam- ressurs og høringsinstans i kunstspørsmål for Steinkjer kommune. De er interessert lingen i et eget rom innenfor fylkesgalleriets lokaler. Namsos Kunstforening har gitt i samarbeid med Weidemann Kunstsenter og mener at det skal være kvalitet både avkall på disposisjonsretten til Rian-bildene i deres samling. Det er ønskelig å arbeide over samlingene og utstillingene som vises, men også kvaliteten i utforming av utstill- videre med kartlegging og gjøre opptak av personer som har kjent maleren Johs. ingslokalene bør sikres. Nasjonalmuseets standard bør være ledende når det gjelder Rian. Materialinnsamlingen og en elektronisk presentasjon av malerens liv og virke sikkerhet og miljø i rommene. er også et ønskemål. Riangalleriet er organisert som et BA med eget styre. Fylkesgal- Steinkjer Kunstforening tenker seg etablering av Weidemann Kunstsenter i Teigen- leriet har en samarbeidsavtale med galleriet som ikke er reforhandlet etter at fylkes- bygget ved Trønder-Avisa langs E6. De vil ha et pulserende kunstmiljø i bygget. Kun- galleriet påbegynte konsolideringsprosessen med Museum Midt. stforeningen mener at en tidligere plan fra Plan- og Byggeetaten om en jernbaneun- 21.10 Aage Waagø – direktør ved NTE (Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk) dergang bør realiseres for å lette adkomsten fra byen. Området rundt Teigen-bygget 67 bør reguleres til kulturformål med parkanlegg og parkeringsplasser. Det bør inngås Kunstneren mener at planleggingen av utstillingsarealene bør overlates til en en avtale med Brød og Sirkus som driver kantina i Trønder-Avisas bygning om å drive arkitekt som har erfaring på feltet, gjerne med en kunstner som konsulent. Det er kafevirksomhet for Weidemann Kunstsenter. viktig med vegger som går helt opp til taket. Et rom med flyttbare skillevegger er en 25.10 Frode Aarvik – en av initiativtakerne til Steinkjer Kunstscene. nødløsning og ikke akseptabelt for visning av kunst. Aarvik påpeker at prosjektet Steinkjer Kunstscene lokalisert til Samfunnshuset er Anders mener at det ikke er et mål i seg selv å vise Weidemanns kunst i sin fulle først og fremst en visjon om hvordan det kan samarbeides på kulturfronten og hvem bredde. Det er bedre å konsentrere seg om viktige bilder fra perioden like før glass- som kan være med i et slikt samarbeid. Det er en utredning med fokus på innholdet maleriene i Steinkjer kirke (1965) frem til 1990-tallet, hvor Jakob Weidemann skapte mer enn en oversikt over hvilke lokaler i samfunnshuset kan brukes/sambrukes til sine beste verk. ulike kulturaktiviteter. Steinkjer Festivalen har bl.a. en samarbeidsavtale med Stu- I tilfelle Samfunnshuset blir valgt som alternativ for Weidemann Kunstsenter mener dentbodegaen om sambruk av deres lokaler. han at inngangspartiet ved kinosalen skal forbeholdes galleriet med butikk og kun- Aarvik nevnte Jakob Weidemann Minnestipend som deles ut hvert år til en kunstner stkafe. Kafeen bør få en bedre tilgjengelighet enn tilfelle er i dag, med den smale som får arbeide i Steinkjer og stille ut i Regimentboligen. Her samarbeider Steinkjer trappen opp til kafeinngangen. kommune, Steinkjer Kunstforening, forening Gamle Steinkjer og Stiftelsen Regiment- Kirkevinduene mot torget bør på nytt belyses innenfra ved mørkets frembrudd. Han bolig om et fond hvor kommunen bidrar med 50.000 – 100.000 kroner per år og husker hvor fantastisk det var når han vinterstid gikk hjem forbi kirken og Weide- hvor provisjonen av kunst solgt på stipendutstillingen også inngår. En mulighet er at manns glassmalerier ble prosjektert på nysnøen som hadde lagt seg på torget. Weidemann Kunstsenter blir en samarbeidspartner og for eksempel tilbyr et bo- og Kunstneren ser for seg at storsalen i Samfunnshuset kan brukes både for visning gjesteatelier til kunstneren. av Weidemanns og Arve Hovigs kunst Det er veldig viktig med utstillingsrom som har Campus Guldbergaunet med en utbygging til 5 milliarder kroner er påbegynt. Frode rene veggflater uten kontakter, ledninger, og annet teknisk utstyr . Aarvik mener at dette peker på mulighetene som ligger i samarbeid. Campus-prosjek- 06.11. Dordi Haugen – styreleder Riangalleri med lokaler i N-T Fylkesgalleri. tet er et eksempel på realisering av en visjon hvor flere samarbeidspartnere er engas- Riangalleriet har en avtale med Nord-Trøndelag Fylkesgalleri som ikke automatisk jert i et prosjekt som styrker Steinkjer kommunes posisjon regionalt og nasjonalt. blir ført videre når konsolideringsprosessen av fylkesgalleriet i Museum Midt er fullført. 26.10 Ragnhild Rise – rektor for den kommunale Kulturskole i Steinkjer kom- Styret for galleriet ønsker en dialog med museet for å være med i konsolideringen og mune. har opprettet en gruppe som arbeider med planer og strategier fremover. I en telefonisk samtale med rektoren ga hun uttrykk for at det kunne være av inter- 15.11. Bjørn Bratt – leder Kunnskapsparken i Steinkjer. esse for kulturskolens elever på kunstlinje å bruke faglig tilrettelagte lokaler i Weide- Det ble en omvisning både i den gamle delen og den nyere delen av Kunnskap- mann Kunstsenter. Rektoren ser ikke bort fra at nærheten til et kunstmiljø i Weide- sparken. Det finnes kontorlokaler for etablerte og nyetablerte bedrifter innenfor kul- mann Kunstsenter kan bety en stimulans og øke interessen blant barn og unge for å tur- og kursvirksomhet som Steinkjermartnan, Hilmarfestivalen, Folkeuniversitetet melde seg på kunstkurs i kulturskolens regi. Innherred, Kvinneuniversitetet Nord, I Form ærobic-senter. Steinkjer kommune leier I dag holder kulturskolen til i Dampsaga Kulturhus hvor de disponerer en sal på 70 lokaler til Steinkjer Næringsselskap. En leilighet på 114 m2 er utleid. m2 til dans, i tillegg 15 ulike rom til musikk og andre kunstaktiviteter, til sammen 491m2. I kjelleren er det ledige arealer: et lager på 35 m2 og en garasje på 120 m2. De rom som brukes til kunstundervisning er trange og ikke spesielt tilrettelagt for virk- I 2. etg. er det ledige kontorer: 13 m2, 66 m2 og 72 m2. Et stort ledig råareal (tidligere somheten. På den andre siden synes hun at det en fordel at alle kulturskoleelever er Telenor sentrale) måler 400 m2. Lokalet har en rekke vinduer på langsiden av bygget samlet på ett sted. og en vindusrekke på kortsiden mot elven. Lokalet er et stort åpnet rom med ventilas- 02.11. Anders Sletvold Moe – ung profesjonell kunstner fra Steinkjer bosatt i jonsanlegg og lysrør i taket. Det finnes 2 toaletter og 2 kontorer ved trappnedgangen Malmö. Anders Sletvold Moe ble selv inspirert av Jakob Weidemann da han bestemte og en heiss. Arealet er ikke leid ut siden Kunnskapsparken har ingen midler for å seg for å bli kunstner og flyttet til Malmö for å utdanne seg på Malmö Kunsthögskole. bygge om lokalet. De har fått utarbeidet skisser med et kontorlandskap for kultur- Han er meget interessert i etableringen av et Weidemann Kunstsenter dersom det får relatert næring. en solid kunstfaglig forankring. Kunstneren, som er en av Norges mest lovende, fikk I 3. etasje er det ledig et areal på 117 m2. Området kan anvendes til verksted, nylig tildelt to av tre mulige priser på høstutstillingen i 2010. Han er mer enn villig til å kontor, kursrom eller lagerplass, men har kun ett vindu. Det finnes også bøttekott og bidra dersom han får forespørsel. toaletter innenfor arealet. 68 15.11. Johan Einar Bjerkem – leder Hilmarfestivalen for folkemusikk og dans. Weidemannbibliotek på HiNT bør etableres for å samle alt som er skrevet om Lokaler som festivalen bruker under avviklingen er bl.a. Steinkjer kirke til konserter maleren Jacob Weidemann. Dette er i dag spredt på Nasjonalbiblioteket og flere og Weidemannsalen i Rådhuset til Dansegalla. Hilmarfestivalen ønsker at Weide- fylkesbiblioteker. Dette er viktig i forskningsøyemed og vil øke interessen for Weide- mann Kunstsenter realiseres og ser muligheter for samarbeid på flere områder som manns liv og kunst. for eksempel Jakob Weidemanns kunst som tema for Hilmarfstivalenfestivalen, eller Kunst og filosofi-prosjektet av Ole Fogh Kirkeby koblet til kunstneren Jakob i et sideprogram med billedkunst som tema for kurs, utstillinger og foredrag. I 2012 Weidemann. Det kan organiseres et seminar om temaet eller opprettes en halvårsen- blir Steinkjer åsted for NORLEK, en dansefestival for hele Norden som har et stevne het ved HiNT med utgangspunkt i den filosofiske problemstillingen «annerledeshet hvert 3. år. Dans og skulptur kan være et aktuelt tema, i samarbeid med Weidemann versus anerkjennelse» Kunstsenter. «STEINKJER, MODERNISMENS BY» burde bli det nye varemerke for byen som 16.11. Niels Arvid Sletterød – Trøndelag Forskning og Utvikling, Grete Bøgh gjør den spesifikk og løfter den til nasjonale høyder med Weidemann Kunstsenter og Næss – Høgskolen i Nord-Trøndelag. Nasjonalt senter for Gjenreisningsarkitektur i sentrum. Opplevelse, kunst og ledelse var ledetråden i samtalen. Fokuset i arbeidet med 16.11. Grete Lysholm og Solrun Guin – medlemmer i Steinkjer Malerklubb. Weidemann har vært for refererende, kun som et visningssted for hans kunst og Malerklubben har ca. 40 medlemmer, hvorav halvparten er aktive medlemmer som samlingen av Arve Hovig. Nils Arvid Sletterød og Grete Bøgh Næss mener at det bør møter en gang i måned. Klubben har mistet et fast lokale i underetasjen av en butikk i utredes hvordan et Weidemann Kunstsenter kan være et aktivum og påpeker flere Steinkjer sentrum. Her stilte de ut medlemmers arbeider og samlet 2 ganger i måned muligheter: for å male. PhD-stipendiatstillinger (jfr. Falstadsenter) bør opprettes for å forske på Wei- Malerklubben ønsker å kunne disponere/leie et verksted/arbeidsrom en eller to demanns kunst. Stillingene kan finansieres gjennom interregionale midler som ganger i måned og arbeide med kunst. Medlemmene er interessert i kurs og foredrag fylkeskommunen disponerer. om kunst og ulike malerteknikker. Weidemann Kunstsenter kan bli det kunstneriske Hilmarfestivalens kontorer burde plasseres i nær tilknytting til Weidemann Kun- miljøet som klubben etterlyser. De ønsker å vise frem verk av medlemmene med stsenter og være et senter både for folkemusikk, dans, rock og jazz. Dette fremmer jevne mellomrom. Klubben har midler å betale husleie. synergieffekten. 16.11. Grete Hojem Grubbmo – leder for kommunens barnehageavdeling. Nasjonal senter for gjenreisningsarkitektur med forskningsbasert arbeid, kurs- Den kommunale barnehageavdelingen har tilsyn og kontakt med alle barnehager virksomhet, arkiv og bibliotek burde ha sine lokaler i nær tilknytting til Weidemann i kommunen, også de private. På kunstfeltet er det for lite tilbud for barnehagebarn i Kunstsenter. Synergieffekten er et vesentlig moment. Steinkjer kommune og det er et uttalt ønske å satse mer på dette feltet. Vi diskuterte Steinkjer Kunstinkubator burde etableres i nær tilknytting til Weidemann Kunst- et eventuelt tilbud fra Weidemann Kunstsenter i form av omvisning på utstillinger senter som et aktivum og døråpner for de som ønsker å jobbe med kunst som næring. tilrettelagt for barna, og undervisning i maling og skulptur i kunstverkstedet under Det kan etableres en fadderordning hvor etablerte kunstnere blir engasjert for å vise profesjonell ledelse av en kunstformidler. Dette er etterlengtet og den kommunale veg til nyetablerte kolleger. barnehageavdelingen kan formidle kontakt om tilbudet til den enkelte barnehage. Et senter for opplevelesbasert stedsutvikling bør tar seg av den estetiske di- Plassering av Weidemann Kunstsenter ved torget betyr at ca. 10 barnehager har gå- mensjonen for arrangementene, både utendørs og innendørs. Eksempler er utform- avstand til tilbudet. Dette er spesielt viktig for barnehager på Sannan og for Barnas ing av musikkscenen for Steinkjerfestivalen på torget og i Rismelen. Vektlegging av Hus som har flerspråklige unger som tilhører minoriteter i befolkningen. Fylkesmanne det estetiske elementet i den midlertidige utendørsarkitekturen på Torget, som står i disponerer prosjektmidler for å gi disse barna et spesialtilbud for eksempel i form av et stil til omgivelsene med Samfunnshuset og Steinkjer kirke, er viktig. Et annet eksem- kunstprosjekt.En annen viktig målgruppe for kunstundervisningen er barnehagebarna pel er lyssetting i kirken under konserter, som en estetisk underbygging av Weide- som skal starte på skolen neste år. Videre kan barnehagepersonale få et kurstilbud manns glassmalerier. Kunstnere knyttet til senteret kan være rådgivende eller lager på kunstfeltet for eksempel på en planleggingsdag. Å lage animasjonsfilm med leir- utkast for miljøgaten i Steinkjer. figurer kan være ett av temaene å ta opp. En halvårsenhet på HiNT innen ledelse, planlegging og gjennomføring av kun- 16.11. Martin Hågensen – daglig leder for Rock City i Namsos. stformidlingstiltak bør opprettes. Høyskoleutdanningen kan kobles til Weidemann Kunst som næring var temaet samtalen dreide seg hovedsakelig om. Rock City Kunstsenter, eller Steinkjer Kunstforening for å skaffe studentene arbeidserfaring. er veldig bevisst på rollen som de spiller som inspirator og samarbeidspartner for 69 næringslivet. Mye av dette er overførbar til Weidemann Kunstsenter. Her følger en jonelle musikere skal ta seg av yngre uetablerte talenter for å hjelpe disse frem. del konkrete eksempler som Rock City i Namsos arbeider med: Rockens historie ønsker å bruke lokal kunnskap i historielag, musikkforeninger, NUMI - Norsk Underholdnings Medisinsk Institutt er et næringsutviklingspros- korps, kor, band osv. for å fortelle en autentisk historie om rockens tilblivelse i Namsos jekt som har som mål å være et støtteapparat for bedrifter som blir tilbudt profesjonell som ungdom og voksne kan identifisere seg med. kompetanse innen musikk for å løse personell- og lederspørsmål. Psykologer og 18.11. Nils Aas Kunstverksted, Henning Lystad, daglig leder, Inger Lillesand, leger engasjeres i forskningarbeidet på feltet. kunst-formidler. Helse og Opplevelse-prosjektet har fått midler fra sentrale helsemyndigheter. Nils Aas Kunstverksted ble etablert i 1996 og har etter hvert blitt et kunstmuseum, Et pilotprosjekt hvor kjente Trønderkunstnere arbeider med helsepersonell innenfor galleri og formidlingssted med nasjonal status. Kunstverkstedet er også er en viktig musikk og kor- sangundervisning for å skape trivsel på arbeidsplassen, fremme sam- aktør for næringsutviklingen i kommunen som medlem i Inderøy Næringsforening og hold og minske sykefravær. som en av initiativtakerne til Den Gyldne Omvei, da det ble etablert som næringstiltak Et Inkubatorteam bestående av profesjonelle musikere, scenearbeidere, i 1998. låtskrivere, managere blir tilbudt musikerne som står foran et gjennombrudd i sin Vi diskuterte etableringen av en samarbeidsmodell mellom visningsstedene som er musikalske karriere, som for eksempel Chand i TV-programmet X-faktor. Dermed er viet de tre nasjonale Trønderkunstnere: maleren Jakob Weidemann med Weidemann de bedre rustet til livet som profesjonell kunstner, når de skal styre sin egen virksom- Kunstsenter i Steinkjer kommune, maleren Johannes Rian med Riangalleriet i N-T het og tjene penger på det. fylkesgalleri i Namsos kommune, og billedhogger Nils Aas med Nils Aas Kunstverk- Kurstilbud digitale medier, musikk, kommunikasjon for elever ved kulturskoler sted i Inderøy kommune. Det ble skissert flere muligheter for samarbeid: og videregående skoler. Elevene får reelle oppgaver, lærer hvordan en historie skal En fysisk kunstløype mellom visningsstedene hvor skolene, turister fra inn- og ut- bygges opp og lager et ferdig resultat. Elevproduktet vises siden som en installasjon landet og besøkende fra regionen får oppleve et felles kunstformidlingsprosjekt som i Rock Citys lokaler. setter disse kunstnerne og deres verk i et regionalt, nasjonalt og internasjonalt per- Høgskolestudium i Arrangementsledelse – deltidsstudie 30 studiepoeng. spektiv. Samarbeid med regionale og nasjonale turistkontorene bør sette kunstløypa Kursdeltakerne får en innføring i alt som vedrører organisering av et musikkarrange- på kartet. Samarbeid om utstillingsprogrammer, kurs, foredrag og arrangementer, ment, konsert eller festival. Det undervises i booking av artister, søknader om økono- samt faglig utveksling av kompetansen innen kunstformidlingen og konservering av misk tilskudd, tillatelse fra øvrigheten, gjennomføring av arrangementet og etterarbei- samlingene kan være noen av synergieffektene. det med rydding av arealet og utbetalinger. En digital kunstløype hvor formidlingsprosjektet er basert på en digital portal, et Rock City Crew er et kursprosjekt i samarbeid med NAV hvor arbeidsledige får nettsted for Weidemann Kunstsenter, Rian Galleri og Nils Aas Kunstverksted, som et tilbud å være med som crew/hjelpere under organisering av musikkarrangementer promoterer ulike former for samarbeid mellom kunstinstitusjonene og gir opplysninger for eksempel rockkonserter. Deltakerne får faglig, teoretisk og praktisk, veiledning og om den enkelte institusjon. Nettstedet kan for eksempel gi skoleverket digital tilgang lærer et yrke som gir dem flere muligheter å søke jobb etter gjennomført kurs. til utstillinger, samlinger, billedmaterialet, kurs, foredrag og lignende ved nevnte insti- Rock City Næringshage er en planlagt inkubatorbedrift. Rock City får bygd 1900 tusjonene. Et slikt prosjekt krever en prosjektleder i halv eller hel stilling. Økonomien m2 nye lokaler i Namsos. Det tas sikte på utleie av lokaler til nye beslektede næringer til gjennomføring må skaffes gjennom søknad til statlige, fylkeskommunale og kom- innen kunst- og kultur. munale organer, samt sponsorer. Utgiftssiden ved oppstart av et slikt felles prosjekt Kursing av lærere i videregående skole innen digitale medier og kommuni- vil være betydelig, men inntektssiden kan etter hvert utvikle seg gjennom salg av kasjon som kompetansebygging. Formålet er at skolene kan leie ut den ervervede kompetanse- og tjenesteprodukter. En fordel er at nettstedet fysisk kan plasseres fagkompetansen til andre skoler som trenger kunnskapen. hvor som helst. Bandkonsulent i 40% stilling, lønnet av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Rock 06.12. Leif Hjulstad – daglig leder i Steinkjer Næringsforum. City i felleskap. Dette er en gratis konsulenttjeneste som unge musikere og andre I diskusjonen skisserte daglig leder hva etableringen av Weidemann Kunstsenter musikkinteresserte kan benytte seg av for å få gode råd innen musikkfeltet. kan bety for Steinkjer som arrangementssted. Det kan være behov for tilleggsop- Låtskriverkurs med profesjonell tekstforfattere og musikere. Det ble en stor suk- plevelser i form av utstillinger, verkstedbesøk og kunstneriske innslag med servering sess med 30 deltaker og frister til gjentakelsen. i utstillingslokalene for de som deltar i arrangementene som organiseres i byen. Som Gjøkunge er en planlagt fadderordning som ikke har startet opp enda. Profes- eksempel på et slikt arrangement nevnte han NM på ski i 2011 som finner sted i 70 Steinkjer kommune. glassmalerier og Rådhuset med installasjonen av hans originale glassmalerier, Næringslivet kan også bruke den faglige kompetansen som Weidemann Kun- men det ligger også i en større trekant som går fra det nye Campus på Guldberg- stsenter har tilgang til gjennom samarbeid med kunstnerne som skaper både ute aunet til Torget og videre til HiNT i Kongensgate. Her kan Weidemann Kunstsenter og inne særpregede kunstneriske rom for eksempel på arrangementsstedene, i få en viktig rolle både som visningssted, formidlingssted og senter for kunstfaglig butikkene, på torget og i gatene. kompetanse i forhold til næringslivet. Ved etableringen bør Weidemann Kunst- Dersom Weidemann Kunstsenter plasseres i sentrum i nærheten av torget blir senter bli medlem av Steinkjer Næringsforening. det del av en trekant som ikke bare omfatter Steinkjer kirke med Weidemanns

71 APPENDIKS

TIDLIGERE RAPPORTER BESTILT AV KOMMUNEN I FORBINDELSE MED GALLERIPROSJEKTET «Steinkjer Billedgalleri – WEIDEMANN» 2005 «Samfunnshuset – en møteplass i hjertet av Steinkjer» 2007 Rapportene er tilgjengelig på nettsiden http://www.steinkjer.kommune.no

KUNSTSAMLINGER I STEINKJER KOMMUNE Steinkjer kommunes billedsamling – med en del bilder av Weidemann Deponert billedsamling i Steinkjer kommune - kunst av Arve Hovig Offentlig utsmykking i Steinkjer kommune – utgitt i illustrert hefte Steinkjer kunstforenings billedsamling Kommunens samlinger er tilgjengelige på nettsiden:http://www.steinkjer.kommune.no/kunst-offentlig-utsmykning.76750.no.html

SAMLINGER MED KUNST AV WEIDEMANN I NORGE: Følgende museer og institusjoner har kunst av Weidemann i samlingen: Nasjonalmuseet for kunst, design og arkitektur/Oslo, Stenersenmuseet/Oslo, Stenersen Samlinger/Bergen, Trondheim Kunstmuseum, Lillehammer Kun- stmuseum, Henie-Onstad Kunstsenter/Høvikodden, Astrup Fearnly Samlingen/Oslo, Kunst på Arbeidsplassen/Oslo, Blomquist Kunsthandel/Oslo, Oslo Kommunes Kunstsamlinger, De Sandvigske Samlinger, Radiumhospitalet/Oslo, Norges Rederiforbund, Norsk Arbeidsgiverforening, Norcem A/S, Den norske Creditbank, Arco Norway Inc., Anisdahl & Christensen A/S, Steinkjer kommunes billedsamling. Lista er ikke fullstendig. I tillegg er det en del museer i utlandet og mange privatpersoner i inn- og utlandet, som eier verk av kunstneren.

BØKER ILLUSTRERT AV JAKOB WEIDEMANN: 1968 Kjærlighetens evangelium 1971 Jeg velger meg Bjørnson 1991 Juleevangeliet 1993 Kunsten å leve 1995 Livsbilder 1996 Markus’ evangelium BØKER SKREVET OM WEIDEMANN: 1968 Erik Egeland Jakob Weidemann. Penselstrøk i en generasjons bilde 1971 Ole Rønning Johannesen Jakob Weidemann 1978 Karin Hellandsjø Jakob Weidemann og det abstrakte maleris gjennombrudd i Norge 1945 -1965 1986 Erik Egeland Jakob Weidemann. Portrett av en norsk modernist 1998 Holger Koefoed Portrett i ord

72 2003 Karin Hellandsjø Jakob Weidemann – storfuglen i norsk kunst (kunstnerbiografi) 2007 John Sivert Opdahl Liss-Jakob fra Påssåbyn 2007 Kunsten og livsrommet, Tekster fra det første Weidemannseminaret på Steinkjer, red. stipendstyret for Jakob Weidemanns Minnestipend.

UTSTILLINGSKATALOGER UTGITT I BOKFORM AV WEIDEMANNS SEPARATUTSTILLINGER: 1946 Blomqvist/Oslo 1961 Kunstnernes Hus/Oslo 1963 Galerie Villand & Galanis/Paris 1965 Bergens Kunstforening 1966 Biennalen i Venezia 1970 Lillehammer Bys Malerisamling 1973 Bergens Kunstforening 1975 Henie-Onstad Kunstsenter/Høvikodden 1994 Lillehammer Kunstmuseum 1996 Stenersenmuseet/Oslo 1997 Henie-Onstad Kunstsenter 1998 Trøndelag Kunstgalleri/Trondheim 2001 Kistefoss-museet/Kistefoss 2002 Henie-Onstad Kunstsenter 2004 Nils Aas Kunstverksted/Inderøy 2006 Galleri Würth/Nittedalen

DRAMA/TEATER OM WEIDEMANN: 6. mai 2007 var det premiere på oratoriet «SKIN - ein regnboge for Steinkjer og Jakob Weidemann», med tekst av Paal-Helge Haugen og musikk av Asgeir Skrove. Samme år ble den nyskrevne og nykomponerte musikalen Kjærligheten er blå om Weidemanns liv og kunst uroppført av Nord-Trøndelag Teater. Fore-stillingen turnerte i Trøndelag og ble også fremført i Trondheim, Lillehammer og Oslo. Manus Anderrz Døving og Stig Nilsson. Musikk: Asgeir Skrove.

73 Var det noe kunst i miljøet ditt i Steinkjer?

– Ikke noe billedkunst, men bakover i familien var det treskjærere, alle spilte et instrument og det var mye musikk. Det var en utrolig oppvekst. Du vet, det begynte tidlig, allerede på Steinkjer stjal jeg vanlig boksmaling og malte hester og slikt på treskeier.

Sitat: Holger Koefoed, «Portrett i ord - Jakob Weidemann» Oslo 1998 s 32

På Ringsveen 1981 Foto Rolf M Aagaard Prosjektrapporten er forfattet av