PROSJektraPPOrt WEIDEMANN KUNSTSENTER Jakob Weidemann: Hestehov, krokus og akeleier 1973 Fotografer: Frode Johansen s 7 Lillehammer kunstmuseum s 34 Jan Martinsen s 15 Odd Georg Skjemstad s 20, 26 Morten Thorkildsen s 15, 17, 28 Øystein Thorvaldsen s 38 Thomas Widerberg s 3, 9, 27 O. Væring s 1, 22, 33, 37 Frode Aarvik s 20 Redaksjon: Trix Scherjon Layout: Robert Øfsti Trykk: REKO AS Steinkjer kommune Steinkjer 2011 FOROrd Steinkjer kommune sitt slagord ’Åpen, lys og glad’ – handler dypest sett også om skaperkraft, skapermot og skaperglede, fordi det å være åpen handler om å gjøre kraftig, det å være lys handler om å gjøre modig og trygg, det å være glad handler om å inspirere til mangfoldighet og til å slippe annerledesheten fri. (…) Hva er og innebærer skapermot, skaperglede og skaperkraft og hvordan kan det forløses? (…) Altså må vi etterspørre den kunstneriske skapelsesprosess like meget som de kunstneriske produkter, for da etterspør vi helheten ved det skapende, der kunstnerne selv, det verk de iverksetter som djerv selviverksettelse, og den utfor- drende verdensiverksettelse det betinger, sammen gjør en skaperkraftig helhet. Sitat: Niels Arvid Sletterød, «Skapermot, skaperglede, skaperkraft» i «Kunsten og livsrommet», tekster fra det første Weidemannseminaret på Steinkjer, red. stipendstyret for Jakob Weidemanns Minnestipend, Steinkjer 2007 s 23, 24. Både sitatet og tekstsamlingen fra det første Weidemannseminaret i 2007, jubileumsåret for Steinkjer by, gir et bilde av engasjementet rundt etableringen av et museums- og formidlingssted viet kunstneren Jakob Weide- mann. Han ble født i byen i 1923 og bodde fram til han var 11 år hos besteforeldrene i bydelen Påssåbyen som ligger oppe i lia mellom Regimentboligen og Samfunnshuset. Kunstneren selv har ved mange anledninger fram- hevet betydningen av oppveksten i Steinkjer i det første tiåret av hans liv. Et vendepunkt i hans kunstneriske Jakob Weidemann: Bestefars gård 1942. karriere ble utsmykkingen av Steinkjer kirke, bestilt av arkitekt Platou som ga ham frie tøyler. Glassmaleriene og altertavlen ble ett av hans hovedverk og sikret ham en plass i norsk kunsthistorie. Allerede i 2003 opprettet kommunestyret et Weidemannfond til innkjøp av kunst. I 2004 gjorde formannskapet et vedtak om å etablere en publikumsrettet kunstsamling og satte i gang et forprosjekt. Dette resulterte i forprosjektrap- porten «Steinkjer Billedgalleri – WEIDEMANN» fra 2005 som er premissleverandør for denne rapporten. Det kommu- nale engasjementet for å hedre Jakob Weidemann med et dokumentasjons-, forsknings- og formidlingssted for hans kunst – samtidig som det skal være en arena for nyskapning – er i dag like sterkt som før. Denne rapporten bygger på mye utmerket utredningsarbeid foretatt i tidligere faser av prosjektet og på en uttalt interesse for kunstsenteret blant kultur-, forsknings- og næringslivsaktører i Steinkjer kommune og regionen. Målet er klart: Weidemann Kunstsenter i hjertet av en åpen, lys og glad Steinkjer! 3 4 5. Bemanning side 26 INNHOLD 5.1 Fast bemanning galleri 5.1.1 Leder SAMMENDRAG side 7 5.1.2 Kunstformidler VEIEN VIDERE – ANBEFALINGER side 9 5.1.3 Annet fagpersonale 5.2 Personale – museumsbutikk – ekspedisjon - kunstkafé 5.3 Samarbeid om personalressurser 1. Bakgrunn, prosjekthistorie side 11 1.1 Politiske vedtak 1.2 Tidligere rapporter 6. Lokalisering side 28 1.3 Oppdrag konsulentfirma 6.1 Lokaliseringer – tidligere utredet 1.4 Prosjektorganisering 6.2. Vurderte lokaliseringer 1.4.1 Arbeidsmetode 6.3 Foreslåtte lokaliseringer 1.4.2 Arbeidstittel for galleriet 7. Organisering side 31 2. Driftskonsept side 14 7.1 Selskapsform 2.1 Informasjonsinnhenting - orienteringsreise 2.2 Relevante erfaringer fra gallerier, museer og institusjoner 8. Økonomi og finansiering side 32 2.3 Lokale og regionale samarbeidspartnere - intervjuer 8.1 Investeringer 2.3.1 Nils Aas Kunstverksted - Riangalleriet 8.2 Sammenligningsgrunnlag 2.3.2 Nasjonalt senter for gjenreisningsarkitektur 8.2.1 Driftsinntekter Weidemann Kunstsenter 2.3.3 Torhild Ramberg Studio – fagskole kunstutdanning 8.2.2 Driftsutgifter Weidemann Kunstsenter 8.2.3 Budsjettskissen - utviklingspotensialet 3. Utstillingsprofil side 19 8.3 Utredning valgte lokaliseringsalternativer 3.1 Weidemann Kunstsenter – Kirken – Rådhuset 8.3.1 Samfunnshuset – prosjektskisse Aas/Thaulow arkitekter 3.2 Weidemanns liv og virke 8.3.2 Nybygg i Weidemannskvartalet – prosjektskisse RG-Prosjekt 3.3 Arve Hovigs samling 8.3.3 Lokaler til leie i Kunnskapsparken Nord-Trøndelag 3.4 Skiftende utstillinger 8.4 Finansiering 3.5 Steinkjer kommunes kunstsamling – Steinkjer Kunstforenings samling 8.4.1 Offentlige tilskudd kulturbygg 8.4.2 Norsk kulturråd – nyskapende prosjekter - KORO 4. Rom- og funksjonsprogram side 22 8.5 Konsolidering 4.1. Rom- og funksjonsprogram – minimumsbehov – tekniske krav 8.5.1 Tilskudd konsolidert enhet 4.1.1 Visningsrom – Weidemann – Arve Hovig – vekslende utstillinger 4.1.2 Lager for kunst 4.1.3 Prosjektrom - digitale media 4.1.4 Presentasjon Weidemann – et kunstnerliv VEDLEGG 4.1.5 Kontorer 4.1.6 Verksted m/ lager PROSJEKTSKISSER LOKALISERINGSALTERNATIVER side 39 I Prosjektbeskrivelse ombygging Samfunnshuset v/ Aas-Thaulow 4.2 Rom og funksjonsprogram - lokaler til sambruk II Prosjektbeskrivelse nybygg Weidemannskvartalet v/ RG-prosjekt 4.2.1 Verksteder til sambruk III Prisoverslag leie lokaler i Kunnskapsparken 4.2.2 Kunstbutikk 4.2.3 Gjesteatelier m/verksted 4.3 Rom og funksjonsprogram - felles lokaler 4.3.1 Møte- og konferanserom ARBEIDSRAPPORTER TRIX SCHERJON KUNST KONSULT side 59 4.3.2 Kunstkafé A Delrapport I - Lokaliseringsalternativer 4.3.3 Ekspedisjon, tekniske rom B Delrapport II – Forslag til funksjonsprogram, romprogram, driftskonsept og utstillingsprofil C Rapport orienteringsreise september 2010 D Rapport intervjuer oktober 2010 til desember 2010 5 APPENDIKS side 72 Tidligere rapporter bestilt av kommunen i forbindelse med galleriprosjektet Kunstsamlinger i Steinkjer kommune Samlinger med kunst av Weidemann i Norge Bøker illustrert av Weidemann Bøker skrevet om Weidemann Drama/teater om Weidemann 6 SAMMENDRAG Hvis jeg skal nevne én person som har vært bestemmende for kunstsynet eller ut- viklingen av smaken i tidligere år, må det være Jakob Weidemann. Jeg kjøpte det første bildet i 1961. Etter 40 år er jeg fremdeles ikke blitt lei av det. Jeg har alltid vært svak for bilder jeg kan leve med over tid, blant annet fordi de har flere fysiske og es- tetiske lag, og er betydningsmessig flertydige. Her er Weidemann en mester. Sitat Dronning Sonja: «Jakob Weidemann – storfuglen i norsk kunst», Karin Hellandsjø, Oslo 2003 s 125; fotnote 103 på siden henviser til «Impulser portrett av en samler», Hans-Jakob Brun og H.M. Dronning Sonja, Oslo 2001. I dette sitatet sier dronning Sonja noe vesentlig om kjernen i Weidemanns kunst og om den vedvarende in- teressen for hans kunstuttrykk, som er flertydig og kan tolkes i takt med tiden. Som all stor kunst beholder hans malerier en aktualitet utover tidsepoken de ble skapt i. For å illustrere hvem kunstneren var starter hvert kapittel med et sitat hentet fra litteraturen om Jakob Wei- demann. Dette for å belyse flere sider ved hans kunstnerskap og for å bli kjent med et menneske som i sum var mer enn en berømt kunstner født i Steinkjer. Sammendraget gir en kort oppsummering av innholdet i hvert kapittel. Kap. 1 Bakgrunn, prosjekthistorie beskriver tidligere politiske vedtak som ble fattet og prosesser som ble iverksatt for å sette Weidemanns kunst på dagsordenen i hans fødeby Steinkjer. Prosjektorganiseringen viser til styringsgruppens funksjon og til arbeidsmetodene som ble valgt for å grunnfeste rapporten i byens og regionens Fra åpningen av Weidemanns utstilling på Kistefoss 2001. Jakob Weidemann, kunst- og kulturliv. Samtidig at det ble innhentet informasjon fra andre museer/gallerier i landet viet enkeltkunst- Karin Hellandsjø og dronning Sonja nere, for å skaffe et generelt sammenligningsgrunnlag. Valget av arbeidstittelen Weidemann Kunstsenter for kommunens planlagte museums- og gallerivirksomhet blir begrunnet. Kap. 2 Driftskonsept handler om erfaringer fra en orienteringsreise til museer viet enkeltkunstnere, og in- tervjuer som er blitt gjennomført med viktige aktører innen kunst-, kultur-, nærings-, skole- og forskningsmiljøer i kommunen og regionen. Erfaringene høstet på orienteringsreisen er med på å danne grunnlaget for driftskon- septet for Weidemann Kunstsenter, som baserer seg på mangfold i presentasjon av kunstneriske uttrykk og samarbeid med mange ulike private og offentlige institusjoner. Dette vil skape en bred plattform innen utstil- lingsvirksomhet, formidling, undervisning, forskning og dokumentasjon på alle nivåer. Intervjuene har bidratt til mange kreative innspill fra fremtidige samarbeidspartnere på kommunalt og regionalt nivå. Det blir presentert tre mulige og viktige samarbeidspartnere: Nils Aas Kunstverksted i Inderøy kommune, viet billedhuggeren Nils Aas, Torhild Ramberg Studio som underviser i klassisk kunst og Nasjonalt senter for gjenreisingsarkitektur i Steinkjer kommune. Kap. 3 Utstillingsprofil dreier seg om kunst som ønskes presentert i Weidemann Kunstsenter. Det anbefales at den permanente visningen av Weidemanns kunst dreier seg om perioden rundt utsmykkingen av Steinkjer kirke, fra litt før 1965 frem til 1990, som kunsthistorisk sett er en meget interessant epoke i hans kunstnerskap. Kunst av Arve Hovig, som kommunen har fått deponert en stor samling av, blir presentert i et eget utstillingsrom, 7 mens det som skjer på dagens kunstscene