031 -
Forslag til rødliste for norske insekter Del 1. Biller
Oddvar Hanssen Frode Ødegaard Torstein Kvamme
NINA NUW NINA Norsk institutt for naturforskning Forslagtil rødlistefor norskeinsekter Del1.Biller
OddvarHanssen Frodeødegaard TorsteinKvamme
NINANorskinstituttfornaturforskning nina fagrapport 031
NINA•NIKUs publikasjoner Hanssen, 0., Ødegaard, F. & Kvamme, T. 1997. Forslag til rødliste for norske insekter. Del 1. Biller (Coleoptera). - NINA•NIKU utgir følgende faste publikasjoner: NINA Fagrapport 031: 1-31.
NINA Fagrapport Trondheim, desember 1997 NIKU Fagrapport Her publiseres resultater av NINAs og NIKUs eget fors- ISSN 0805-469X kningsarbeid, problemoversikter, kartlegging av kunn- ISBN 82-426-0890-3 skapsnivået innen et emne, og litteraturstudier. Rapporter utgis også som et alternativ eller et supplement til inter- Forvaltningsområde: nasjonal publisering, der tidsaspekt, materialets art, mål- Bevaring av naturens mangfold gruppe m.m. gjør dette nødvendig. Conservation of biodiversity Opplag: Normalt 300-500 Rettig hetsh aver 0: NINA Oppdragsmelding Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning N1KU Oppdragsmelding NINA•NIKU Dette er det minimum av rapportering som NINA og NIKU gir til oppdragsgiver etter fullført forsknings- eller utred- Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse ningsprosjekt. I tillegg til de emner som dekkes av fag- rapportene, vil oppdragsmeldingene også omfatte befar- ingsrapporter, seminar- og konferanseforedrag, års- rapporter fra overvåkningsprogrammer, o.a. Opplaget er begrenset. (Normalt 50-100)
NINA•NIKU Project Report Serien presenterer resultater fra begge instituttenes pro- sjekter når resultatene må gjøres tilgjengelig på engelsk. Serien omfatter original egenforskning, litteraturstudier, analyser av spesielle problemer eller tema, etc. Opplaget varierer avhengig av behov og målgrupper.
Temahefter Disse behandler spesielle tema og utarbeides etter behov bl.a. for å informere om viktige problemstillinger i sam- Redaksjon: funnet. Målgruppen er "almenheten" eller særskilte Odd Terje Sandlund grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenes miljøvern- NINA•N1KU, Trondheim avdelinger, turist- og friluftlivskretser 0.1. De gis derfor en mer populærfaglig form og med mer bruk av illustrasjoner Design og layout: enn ovennevnte publikasjoner. Synnøve Vanvik Opplag: Varierer Sats: NINA•NIKU Fakta-ark Hensikten med /disse er å gjøre de viktigste resultatene av Kopiering: Norservice NINA og N1KUs faglige virksomhet, og som er publisert andre steder, tilgjengelig for et større publikum (presse, Opplag: 300 ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivåer, politikere og interesserte enkeltpersoner). Kontaktadresse: Opplag: 1200-1800 NINA•NIKU Tungasletta 2 1tillegg publiserer NINA og NIKU-ansatte sine forsknings- 7005 Trondheim resultater i internasjonale vitenskapelige journaler, gjen- Tel: 73 80 14 00 nom populærfaglige tidsskrifter og aviser. Fax: 73 80 14 01
Tilgjengelighet: Åpen Oppdragsgiver:
Prosjekt nr.: 16304 Rød-data invertebrater Direktoratet for naturforvaltning
Ansvarlig signatur:
( `(
2
, nina fagrapport 031
Emneord:Biller,Coleoptera,Rødliste,truedearter. j til Referat Oddvar Hanssen & Frode Ødegaard, NINA, Tungasletta2, Hanssen,0., Ødegaard,F. & Kvamme, T. 1998. Forslagtil 7005 Trondheim rødliste for norske insekter. Del 1. Biller (Coleoptera). - Torstein Kvamme, Norsk instituttfor skogfortskning,Høg- NINA Fagrapport031: 1-31. skoleveien12, 1432 As
Dette er den første helhetligevurderingav billeri forholdtil rødlistekategorii Norge. Den forrige rødlisten (DN 1992) inneholdtkun et lite utvalg av de norske billlefamiliene. Dette forslagettil rødlisteangir status på grunnlagav dag- ens kunnskapog trusselbilde.Faunistiskarbeider en konti- nuerligprosess,og for å oppnå et sikrere nivå på rødlisten må innsatsen økes betraktelig. Rødlistene bør revideres medjevne mellomrometterhvertsom kunnskapsgrunnlaget og trusselbildetendres.
Alle de omlag3430 norskebillearteneer i denne rapporten vurderti forholdtil truethet.I den første norskerødlistenvar kun 20% av artene vurdert. Kunnskapsgrunnlagetvedrør- ende norskebillersforekomstog utbredelsevariererfra art til art. Vi har få data om bestandsutviklingog sprednings- evne hos biller.Artenesstatus er derfor i hovedsakvurdert ved å knytte opplysningerom norske funn og artenes økologiopp mot habitatenesutvikling,tilstand og utbred- else. Som en tilpasningtil kunnskapsgrunnlageter defini- sjonene av rødlistekategorienelitt omarbeidet i forhold til definisjonenei DN (1992). Kategorien «sjelden» (R) er nå utelatt, men kategoriene er likevel sammenlignbaremed våre nabolandsrødlistekategorier.
Den foreslåtte rødlistenfor biller omfatter 778 arter. Rød- listekategorienEx? (antatt forsvunnet)er gitt for 45 arter. Det er sannsynligat noen av disse i nyere tid er oversett, men deres tilstedeværelsei Norge må eventuelt bekreftes av nye funn. Videre er 26 arter vurdertsom «direktetruet» (E),117 arter som «sårbare» (V), 446 arter som «hensyns- krevende»(DC) og 44 artersom «usikker»(I). Hundrearter er gitt status «utilstrekkeligkjent» (K), dvs at det ikke har vært muligå avgjøreom de er truet eller ei.
Naturtypeog trusselfaktorerangittfor de allerfleste artene. Nær halvpartenav artenei listen,og nestenalle artene som er «direktetruet», er knyttettil skog. De fleste av disse er knyttet til dødvedhabitaterog trues av ulike skogbruks- aktiviteter. Nær 20% av artene i rødlisten representerer forskjelligestrandhabitaterved hav, vann og elver. Omlag 19% av artene tilhører ulike typer eng, lyng- eller kultur- mark, 6% tilhørervannhabitater,mens myrog fjell er repre- sentert med hhv 1% og 0,4% av artene i rødlisten. Ned- byggingav levestedersom det finnes små arealer av utgjør en trusselfor nesten45% av artene i listen.Tørrleggingog gjenfyllingav ulike typer våtmark og strendertruer nesten 22% av artene, mens gjengroing og treplanting i åpne områder (eng etc) utgjøren trussel for nesten 17% av de DIB.EXTORAITETFD rødlistedebilleartene. NAT!..1;?ref:-'1',`ALTNINti
3 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina fagrapport 031
Key words: Beetles, Coleoptera,Red Data List,threatened Abstract species.
Hanssen, 0., Ødegaard, F. & Kvamme, T. 1998. Proposal Oddvar Hanssenog Frode Ødegaard, NINA, Tungasletta2, to Red List for Norwegian insects. Part 1. Beetles N-7005 Trondheim,Norway (Coleoptera).- NINA Fagrapport031: 1-31. Torstein Kvamme, NISK, Høgskoleveien 12, N-1432 As, Norway This is the first completeassessmentof beetles in Norway, with regardsto the Red List Categories.The previousRed List (DN 1992) includesonly a few of the beetle families which occur in Norway. This Red List provides current informationon the status of, and threats to many of the nowegian beetle species. Faunisticalwork is a continuous process.Subsequentlyeffortsto make a more reliable Red Listare required.Red Listsshouldbe revisedregularlydue to changesin currentknowledgeand possiblethreats.
The approximately3430 species of beetles registered in Norway and included in this report are assessed on the basisof threat. The previousNorwegian Red List included only20% of the species. Knowledgeabout occurrenceand distributionofNorwegianbeetle species varies extensively. Data on populationdevelopmentand spread capabilityof beetles is limited. For this reason, status of the species is principallyassessed by combininginformationabout regi- strationsand ecology with the development, status, and distributionof the habitats.As an adaptation of the base information,the definitionsof the Red List categories are revised slightly according to the definitions used in DN (1992). We have not usedthe categoryrare» (R), however, the categories are comparable to those used in neighbouringcountries.
This proposedRed Listfor beetles comprises778 species. The category «probablyextinct» (Ex?) is selected for 45 species.Some of these species probablyhave been over- lookedrecently,and their possibleexistencein Norwayhas yet to be confirmed by new findings. Twenty-six beetle speciesare assessedas «endangered»(E), 117 speciesas «vulnerable»(V), 446 speciesas 5 Nature types and threat factors are cited for most of the listedspecies. Nearly half of the species, and almostevery one of those that are «endangered», are forest species. Mostof them live in distincthabitatson dead trees and are threatenedby forestry.Twenty percent of the species are associated with shore habitats along coasts, lakes and rivers. A further 19% of the species are associated with differentkindsof meadows,heather or ruderateareas, 6% with water bodies, while fens and mountains are repre- sentedby 1 and 0,4% of the species, respectively.Building and constructionwork removing scarce habitats threaten almost 45% of the listed species. Draining and filling of wetlandsand shoresthreaten almost 22% of the species, while naturalsuccession and afforestationof open areas threatenalmost17% of the redlistedbeetlespecies. 4 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina fagrapport 031 Forord Innhold Listene over sjeldne arter i Norge har utviklet seg på noen Referat 3 få tiår fra å omfatte et lite antall arter av virveldyr og utvalgte Abstract 4 plantegrupper til dagens langt mer omfattende forsøk på å Forord 5 vurdere status for de fleste dyre- og plantearter. 1 Kunnskapsgrunnlag 6 Insektene har kommet stadig sterkere med i dette arbeidet i det siste tiåret. I 1987 kom den første utredningen i en 2 Statusvurdering 6 Økoforsk-serie som omfattet «Sjeldne insekter». Den fore- liggende fagrapporten utgjør det første hefte i en ny serie 3 Rødlistekategorier 9 som vi har gitt navnet «Forslag til rødliste for norske insekter». Denne fagrapporten om biller vil snart etterfølges 4 Trusselfaktorer 10 av fagrapporter om sommerfugler og teger. 5 Naturtyper 10 Arbeidet med disse fagrapportene er utført etter oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN). Som tittelen sier er 6 Oppsummering 29 dette forslag til rødlister. De endelige listene vil bli fastlagt av DN. 7 Litteratur 30 Vi vil takke følgende personer for gode tips om funn og levevis, trusselbilder etc: Johan Andersen, Arne Fjellberg, Stig Otto Hansen, Sindre Ligaard, Bjørn A. Sagvolden, Jogeir Stokland, Anders Vik og Karl Erik Zachariassen. Takk også til Bjørn Åge Tømmerås for verdifulle kom- mentarer til manus. Trondheim, januar 1998 Kaare Aagaard prosjektleder 5 © Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten. nina fagrapport 031 Kunnskapsgrunnlag 2 Statusvurdering I Norge er det pr i dag påvist ca 3430 arter biller. I dette I dette forslagettil rødlistefor billerer alle de norskeartene tallet er inkludert en lang rekke artsfunn som ikke er vurdert i forhold til de definerte kategoriene. I den første publiserte.Kunnskapsgrunnlagetvedrørende norske billers norske rødlisten(DN 1992) var kun 20% av de norskeart- forekomstog utbredelseer varierende fra art til art. Dette ene vurdert.Vurderingeneer gjortpå bakgrunnav litteratur- skyldes dels at kun et fåtall personer har arbeidet med studierom arters økologi(f eks Saalas 1917, 1922; Strand dette, men også at mange arter er svært vanskelige å 1946; Palm 1948-72, 1951, 1959; Hansen 1964; BEI91982; påvise. Lundberg 1984; Lindroth 1933, 1985-86; Hansen 1987; Holmen 1987; BFl & Mehl 1989; Koch 1989-92; Audisio Det er gjort få økologiskebillestudierher i landet, men vi 1993; Nilsson& Holmen 1995; Palm 1996), litteraturstudier har likevelrelativtgod kunnskapom de fleste norskearters om arters utbredelse (Lindroth 1960; Kvamme & Hågvar økologi gjennom studier gjort i våre naboland, Sverige, 1985; Zachariassen 1990; Lundberg 1995; Hansen 1996; Finlandog Danmark. Det finnes også en rekke billestudier Aagaard & Dolmen 1996), egne felterfaringer,informasjon fra det øvrige Europa,som omhandlermange av de norske fra samlinger, NISK's entomologiske databank, NINA- artene. Hos noen arter flnner man avvik i levevis mellom ,databaseover billerog informasjonfra mange kolleger. ulikedeler av utbredelsesområdet,f eks når det gjeldervalg av vertsplanter.Men, for de fleste arter er det likevel store Rødlistenefra andre land har også vært viktig bakgrunn- fellestrekk,slik at opplysningerfra andre geografiskeom- informasjon. De svenske rødlistearbeidene (Ehnstr6m & rådermå regnessomoverførbareetter en kritiskvurdering. Waldn 1986; Ehnströmet al. 1993) har vært de mest rele- vante i denne sammenheng, men den danske (Miljømini- steriet 1991), den finske (Ympäristöministerib1992) og den britiskerødlisten(UK Nature Conservation1992) har også gitt nyttiginformasjon.Rødlistenefra ulike nasjonerer ikke umiddelbart sammenlignbare pga forskjellig kunnskaps- grunnlag og innhold i definisjonene av kategoriene. En rekke forhold i de ulike land, som f eks driftsformerog økonomiskutnyttelseav arealer, er også forskjellige.De spesielle topografiskeforholdene i Norge gjør at vi har mange områder som er vanskelige å utnytte i nærings- sammenheng. Disse områdene er ofte også interessante pga gunstig mikroklima(f eks sør- og sørvestvendtelier), som gir livsgrunnlagfor varmekjære og sørlige arter. Sør- Norge har randpopulasjonerav mange sørlige arter som har eller har hatt sin hovedutbredelsepå kontinentet.Stor befolkningstetthetog omfattende arealbruk har ført til dramatiskereduksjonerav enkelte naturtyperi Europa.Det kan vise seg at noen av våre randpopulasjonerav sørlige insektarteretterhvertvil utgjøre en stadig større andel av artenes totale populasjon, jf situasjonen i andre dyre- grupper,f eks arten hvitryggspett.Dette vil i tillegg til det nasjonale ansvaret gi oss økte internasjonaleforpliktelser når det gjelderå ta vare på disseartene. Artenes status, i form av rødlistekategorier,er i hovedsak basertpå å knytteopplysningerom norskefunn, utbredelse og levevis sammen med habitatenes utvikling,tilstandog utbredelse.Dette er stortsett gjorti overensstemmelsemed vurderingskartetvisti figur 1. Vi har få data om bestandsutviklingog spredningsevnehos enkeltarterav biller.Dersomdet foreliggermangegamle og ingen eller få nyere funn, kan dette tolkes som en indika- sjon på tilbakegang hos arten. Slike opplysninger må brukesmed forsiktighet,fordi det har vært liten kontinuiteti innsamlingav biller, både geografiskog tidsmessig.Deri- motvet vi en god del om mange arterslevevis(habitatvalg, fenologi, etc), og om hvordan en rekke ulike habitater påvirkes negativt av menneskelig aktivitet. Disse kunn- 6 CD CC:2 cn b." w = %- cö `1' `r 93 7' 1— o. Co Arter påvist i Norge Arten har eller antas å ha hatt Invasjonsarter og tilfeldige stabile reproduserende populasjoner tilflyvere som normalt ikke har reproduserende populasjoner Ingen vurdering av trussel Også nyere funn (etter 1945) Det aktuelle habitatet/lokaliteten Bare eldre funn for arten synes ikke å være truet (før 1945) Mange funn i nyere tid Svært få funn i nyere tid Trolig oversett og mer utbredt 41, Arten unngår å bli innsamlet Det aktuelle habitatet Ikke truet med eksisterende metodikk for arten er truet, eller og innsats. Den har derfor trolig kjente forekomster ligger i Trolig reelt med få eksisterende populasjoner i Norge områder hvor fare for inngrep og små bestander vurderes å være tilstede og/eller lokaliteter Stabil eller positiv bestandsutvikling Ingen funn de siste 50 år Habitatet er svært begrenset Habitatet avtar i areal, men arten etter ca. 1945) til tross for at funn forekommende, og svært Habitatet er begrenset har ennå gode forekomster har vært forventet (mht. leteinnsats) Artens habitat utsatt for inngrep. Arten er direkte forekommmende og utsatt mange steder. Artør som pga Eventuelle norske bestander må indikerer at Biologi og utbredelse truet med å forsvinne dersom de for inngrep. Sårbare arter tilbakegang krever spesielle Negativ Ukjent bekreftes av nye funn arten er truet utilstrekkelig kjent negative faktorene fortsetter å virke med sterk tilbakegang hensyn og tiltak bestandsutvikling bestandsutvikfing. i 1F 17 FORSVUNNET? USIKKER STATUS UTILSTREKKELIG KJENT DIREKTE TRUET SARBAR HENSYNSKREVENDE USIKKER STATUS UTILSTREKKELIG KJENT Ex? I K DC Figur 1. Vurderingskart som viser hvordan vi utnytter bakgrunnskunnskapen til å fastsette rødlistekategorier på de enkelte artene. euiu Poddejtiel L£13 nina fagrapport 031 skapeneutgjørbasisfor vurderingeneav status,og leder til Invasjonsarter, tilfeldige tilflyvere og innførte arter, som det mest presise valget av rødlistekategori.At arter har normaltikke har reproduserendebestanderhososs, er ikke populasjoneri eksisterendereservater blir ikke brukt som vurdert med hensyntil status. Eksemplerpå dette er løpe- argument for at artene er mindre truet, selv om trussel- billeneAgonum gracilipes, Harpalus calceatus og Acupalp- faktorene ikke virker så sterkt der som i landskapet for us brunnipes. øvrig. Mange arter er kun representertved eldre funn. Av disse Artersom bare er kjentfra et fåtall lokaliteterkan plasseres skillervi mellomartersom syneså være forsvunnetog arter i rødlistenselv om det generelle habitatet de lever i ikke som vi tror bare er oversett. Den første gruppen består av synes å være truet. Grunnlagetfor trussel i slike tilfellervil arter som vi ville forvente hadde blitt funnet med den være at lokaliteteneligger i såkalte pressområderog der- innsatsencoleopterologerhar lagt ned i løpet av de siste meder potensielttruetav ulikeinngrep. tiårene. Dette gir ingen garanti for at arten ikke lenger finnes hos oss, men i slike tilfellerhar vi valgt å bruke Ex? Dersomen art visertegn til bestandsnedgangi Norge eller i (antattforsvunnet).Den andre gruppenbestårav arter som våre naboland, kan det være grunn til å ta med denne på ut fra en rekke ulike faktorer gjør at de trolig ikke blir listen selv om artens habitat ikke er truet. Forurensning- innsamletmed eksisterendemetodikkog innsats.Da disse er, konkurranse, parasittisme eller ulike sykdomsforhold med stor sannsynlighetfremdeles har populasjonerhos (epidemier) kan ligge bak slike tilfeller. Det er imidlertid oss, har vi inntil videre valgt å betrakte dem som fore- vanskeligå knytteårsakssammenhengertildissetypene av kommendei vårt land. Disse er vanligvisgitt kategorieneI trusler.I tillegg kan det være vanskeligå peke på hva som (usikker)og K (utilstrekkeligkjent). er de begrensendefaktorerfor arter i et habitat. Eksempel- vis er mange fytofage billearter, som er knyttet til svært Flere av artene i rødlistener kun kjentfra nyere tid. Mange utbredte og vanlige vertsplanter, bare kjent fra et fåtall av disse representerertroliggamle populasjonersomførst lokaliteter. nå nylig er oppdaget ved hjelp av nye metoder (f eks vindusfeller).At mangearter med få norskefunn ikke er tatt Rødlistevurderingeneidette arbeidet er gjort i et nasjonalt med i rødlisten,skyldes at habitateneeller lokalitetenede perspektiv. Faglig sett burde isolerte forekomster (f eks er kjentfra ikke synes å være truet, eller at artene antas å reliktpopulasjoner)værtvurdertuavhengigav habitattrusler, være oversett.Bakgrunnenfordenne vurderingenkanvære da de teoretisk sett kan representere unike genotyper. at arten har vist seg å være oversett i Sverige eller at den Dessutener ikke trusselbildetalltid likt mellom ulike lands- opptreri en habitattypesomvi har storearealer av i Norge. deler. I tilleggtil konkrethabitatødeleggelseer fragmenter- ing av habitateren viktigdel av mange arters trusselbilde. BernkonvensjonensappendiksIl omfattertre norske bille- Arter med små og isolerteforekomstervil kunne ha store arter, Dytiscus latissimus, Cucujus cinnaberinus og Osmo- vanskelighetermed rekoloniseringetterperiodermed lokal derma eremita (eremitten). Dette innebærer at Norge har utdøing. Ved statusvurderingbør en derfor vurdere de forpliktetseg internasjonalttil å verne om disse artene. I enkelte arters spredningsevneopp mot habitatforekomst. denne rødlistenforeslåstrusselkategoripåde to sistnevnte Slike vurderinger krever imidlertid et langt bedre kunn- artene. Når det gjelder D. latissimus, mener vi at både skapsgrunnlagenndet vi harfor invertebrateri dag. habitat,levevisog utbredelseindikererat arten ikke er truet i Norge. Artersom etablererseg somsynantrope(i menneskeskapte habitater) skaper forvaltningsmessigeproblemer. De kan være innført med mennesket eller kan ha vandret inn på egen håndetterhvertsomkulturlandskapetbredteseg nord- over. De kan også ha hatt gamle bestander i samme om- råde, men skiftetfra et naturlighabitattil et menneskeskapt. I de tilfeller hvor vi ikke kjenner opprinnelsen til disse synantrope bestandene har vi også et faglig problem. Gradenav avhengighettilmenneskeskaptehabitaterer ulik fra arttil art. Her finnesalle overgangerfra de som bare kan leve innendørs til de som utelukkende lever i utendørs- habitater.Noen har innvandretfor svært lenge siden, mens andreer relativtnye i vår fauna. For mange arter er det kun et definisjonsspørsmålhvorvidt de skal betraktes som norskearter eller ei. Av disse artene har vi valgt å ta med kun de som tilhører det gamle kulturlandskapet,og som enten har avtatt i antall eller kan være forsvunnetsom en følge av endringeri jordbruketog generelt bedre hygiene i boliger/bygninger. 8 nina fagrapport 031 DM 3 Rødlistekategorier De viktigste forskjellene mellom de rødlistekategorier som zke er brukt her, og de som ble brukt i forrige rødliste, består i at De- kategorien R (sjelden) her er utelatt pga problemer med Vi har utviklet en modifisert utgave av kategoriene slik de er h/p- tolkning av kategorien. Definisjonen sier at R skal brukes definert i den første norske rødlisten (DN 1992): om arter som har «små bestander som for tiden ikke er direkte truet eller sårbare». Årsakene til en slik tilstand kan Ex? - Antatt forsvunnet ;se være mange, og trusselbildet kan lett feiltolkes. Arten kan Omfatter arter som ikke er påvist i Norge de siste 50 år. ter generelt forekomme i lav tetthet (naturlig sjeldenhet) eller Eventuelle norske populasjoner må bekreftes av nye funn. av den kan være oversett pga skjult levevis eller lav inn- Det er metodisk svært vanskelig å påvise at en art har len samlingsaktivitet. I de tilfeller hvor disse forhold har vært forsvunnet fra et område. Bruken av Ex? bør knyttes til ste åpenbare, har vi utelatt arten fra rødlisten. Har vi kunnet både habitatvurdering og leteaktivitet. Hvis det er grunn til å )er knytte en konkret trussel til artens habitat (jf. trussel- tro at arten er oversett pga mangelfulle data, er de isteden :X? faktorer), velges en av rødlistekategoriene. Andre former for gitt kategoriene usikker (I) eller utilstrekkelig kjent (K). DM sjeldenhet kan beskrives ved begrenset utbredelse eller blir sparsomt forekommende habitater. Ved begrenset utbred- E - Direkte truet ;se else har vi vurdert om det er knyttet inngrepstrusler til de Kategorien inkluderer arter som står i fare for å dø ut fra los kjente lokalitetene, og ved sparsomt forekommende habitat- den norske fauna. Deres muligheter til å overleve er små re- er vurderes habitatets generelle trusler. Ved fravær av dersom de negative faktorene fortsetter å virke. Til denne e I trusler er artene konsekvent utelatt fra rødlisten, og ved gruppen regnes arter som har sterkt reduserte bestander konkrete trusler er artene gitt en av de angitte rødliste- og/eller leveområder, og særlig de som har spesielle krav til kategoriene. et habitat som de finnes lite av. ige , rst Kategorien sjelden (R) dekkes med andre ord på en V - Sårbar. ;ks tilfredsstillende måte gjennom de andre kategoriene. Arter som kan gå over i kategorien «direkte truet» dersom :att de negative faktorene fortsetter å virke. Her inkluderes arter de som er i tilbakegang pga direkte eller indirekte menneske- ; å lige aktiviteter. Artene har fått mange av sine leveom- 3re råder/lokaliteter ødelagt slik at bestandene har blitt mindre. len Artene kan fremdeles være lokalt vanlige. e. DC - Hensynskrevende. Ile- Kategorien omfatter arter som i dag vurderes å være i 70- tilbakegang, fordi deres habitater påvirkes negativt av ulike lar faktorer. Artene kan være vidt utbredte og/eller ha lokalt I store populasjoner. Opprettholdelse av de eksisterende be- ite standsnivåer krever artsspesifikke hensyn. Slike hensyn hde bør forhindre at de aktuelle artene senere må plasseres i en uet strengere trusselkategori. Kategorien er tidligere angitt som «V+», men kategoriens innhold er uforandret. I - Usikker. Denne kategorien omfatter arter som er truet, men kunn- skapen om deres bestandsutvikling er ikke god nok til å kunne avgjøre om de er direkte truet (E), sårbare (V) eller hensynskrevende (DC). Kategorien er også gitt arter som ut fra funntidspunktene ser ut til å ha en negativ bestands- utvikling på grunn av ukjente årsaker, eller der hvor habitat- type og forhold i andre land gir grunn til årvåkenhet. Kategorien DC (V+) var ikke inkludert i denne kategorien under definisjonen i DN (1992). K - Utilstrekkelig kjent. Til denne kategorien regnes arter som kan tilhøre en av de ovennevnte kategorier. På grunn av manglende kunnskaper eller taxonomiske uklarheter er det ikke mulig å avgjøre om arten er truet eller ei. Denne rødlistekategorien er derfor ikke nødvendigvis en trusselkategori. 9 nina fagrapport 031 4 Trusselfaktorer 5 Naturtyper Trusler mot billefaunaenkan grupperes i generelle trusler De behandlede billeartene(tabell 1) er inndeltetter natur- mot habitaterog spesifikketrusler mot konkretelokaliteter typerpå grunnlagav vegetasjonsenheteriFremstad(1997), ellersparsomtforekommendearter. men med noe endretog tilpassettekst. Hver art er kun gitt en vegetasjonsenhet,selv om habitatet til noen av dem Lokalitetstruslerergjerne begrenset til naturområderi lav- strengttatt forekommeri flere. landet med tett bosetting,som f eks i områdene omkring Oslofjorden. Den høye befolkningstetthetenfører til at Det har vist seg å være vanskeligå fordele alle artene på pressetpå arealer fra utbyggingsinteressererstort.Habitat- konkrete vegetasjonstyper. Plantesosiologiskeforhold er er som vi i Norge bare finner i begrensedearealer, regnes bare en av mange biotiskefaktorersom bestemmeri hvilke som særligtruede. Det kan være bestemtehabitateri åpne naturtyperde ulike billearteneopptrer.I tilleggkommeralle områder nær sjøen, som f eks intakte strenderog strand- de abiotiskeforholdene.Mange arter lever på helt vegeta- enger, eller tørrenger på kalkrikgrunn. Det kan også være sjonsløseflater, f eks på strender ved hav, sjøer og elver. bestemte habitater i de skogtyper som forekommer i Vegetasjonsenhetene (nivået over vegetasjonstyper) er området, f eks gamle og hule trær, særlig av eik. Svært imidlertidsåpass grove at det har latt seg gjøre å plassere mange billearterhar hule eiker som sitt viktigstelevested. de fleste artene underdisse, dog med en viss modifikasjon. Da det normalttar flere hundre år å utvikledette habitatet, Et fåtall arter har ikke vært mulig å plassere i noen av de utgjør effektive driftsformerog skjøtsel en stor trussel bruktenaturtypene,disseer i tabell 1 angittmed «ukjent». overfordettefaunaelementet. Majoritetenav skogsarterer knyttettil habitatersom følger Generelle habitattrusler er gruppert i følgende trussel- treslag og suksesjoner,og som erstatningfor de tre første faktorer: vegetasjonsenhetene(A, B og C) har vi valgtå bruke «Bar- /blandingsskog»og «Løvskog». Videre har vi valgt å slå Bygg Byggevirksomhet,f eks bygg, anlegg og veger. sammen vegetasjonstypeneF3, F4, G6 og G7, da bille- Nedbygging av levesteder/habitater som det faunaen på de respektive typene har store fellestrekk. finnesliteav. Denne naturtypenharvi kalt «tørrbakke». Jordbr Jordbruk.Brukav pesticider,endret husdyrhold, oppdyrking,bedrehygienei bygninger. Vegetasjonsenheter/typerognaturtyper: Dren Dreneringav myrog sumpskog,tørrleggingeller A,B,C Bar-/blandingsskog gjenfyllingav våtmark og strender, vassdrags- A,B,C Løvskog regulering og utsetting av fisk i fisketomme Edelløvskog dammer. Sumpskog Gjengr Gjengroingav åpne områder, som f eks opphør F3, F4, G6, G7 Tørrbakke(inkl.tørreng) av slåttog beite,samttreplanting. Eng Skogbr- Skogbruk, vedhogst, skogskjøtsel, treslagskifte Kulturmark og effektiv slokkingav skogbrann. Generell re- Lyng duksjon av dødved-habitater, inkludert brann- J-N Myr skaddetrær. 0 Vannkant Forur Ulike typer forurensning, f eks forsuring eller Vann eutrofiering av vassdrag, oljeutslipp, bruk av Elvebredd pesticider,etc. R-T Fjell Ukjent Ukjente trusler, inkluderer her klimaendringer, Strandeng(inkl.strandsump) konkurranse (bl a fra introdusertearter), syk- V-W Sandstrand(inkl.driftvollogsanddyne) domsforholdetc. 10