Makaber Mobbing
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 MOT LYSERE April 1981 Nr. 4 - 30. årgang TIDER Løssalg kr. 5,- NORGE «I SOLKORSETS TEGN» 1 MANEDENS NUMMER STAR «FOLK OG LAND» «I SOLKORSETS TEGN», FRA AVISER NORGE RUNDT BRINGER VI KOMMENTARER TIL SERIEN, ALDRI TIDLIGERE HAR EN FJERNSYNSSERIE VÆRT OMFATTET MED SOM BLE AVSLUTTET MED ET «PA SPARKET»-PROGRAM. STØRRE INTERESSE. Makaber mobbing En klovn Ikke sendt Misforståelse Torsdag aften, da vi satt plikt- - Programmet om NS burde - Er det en misforståelse at 3kyldigst foran fjernsynsskjer ikke vært sendt. jeg har fått krigsmedaljen og del I kjØlvannet av de menings lemskap i NS. men for å fØlge debatten om «l (Olav Brunvand, tagermedaljen? Etter det som lØse ungdomsrnord på Hadeland Massemedia har nok - om 'Solkorsets tegn», syntes vi alvor medlem av Kringkastingsrådet, fremgikk, var det nazistene som driver aviser, radio og TV en ny sider og med skuffelse - om lig synd på Olav Øverland og de til Hamar Arbeiderblad, 20.3.) skulle ha medaljene - og det mobbing av folk som var med talt politiets melding om at man andre NRK-medarbeiderne. Et er bittert når jeg tenker på hva lemmer av Nasjonal Samling. i Hadelandsmordene har for seg forSØk på å skape en seriØS de jeg og mange med meg opplevde Man må mange år tilbake i tid en ungdomsgjeng med unormal batt, ble totalt spolert av invi Skrudde av under krigen. om en skal finne sidestykke. interesse for våpen og med en terte Harald Ofstad. Hvis vi ikke (Krigsseiler Øivind Johnsen, Nytt i den pågående mobbing total og uforstående mangel på hadde kjent personen av utse - Jeg så litt av det fØrste Drammen, til Fremtiden, 21.3) er det at de som stod i NS frem motforestillinger. Tross dette, ende og visst at han innehar et programmet i serien, men ble til krigen, også er trukket inn. mobbingen av NS-folk fortsetter. professorat, ville vi jo ha trodd sint og skrudde av TV-appara Det er ikke lenger bare dårlig Det vil sprenge rammen for et at programledelsen hadde tab tet. Uka etterpå tenkte jeg at jeg For mye sol presseskikk. Denne gang må en avisinnlegg å påvise alle over bet. En danske, islending eller skulle se på, men jeg ble ganske også spØrre hvor det er blitt av tramp, men noen eksempler i snart like arg som fØrste gang. - Mitt inntrykk er at det ble svenske som tilfeldigvis så pro for mye sol og for lite kors. almindelige folkeskikk. fleng trekkes frem. grammet, måtte tro at NRK ak Siden har jeg unngått «I Sol Det synes svært maktpåliggen• Aftenpostens medarbeider spØr korsets tegn» som virker som (Einar Andreassen ter å være morsom ved å sette til Rogalands Avis, 20.3) de for aviser, radio og TV å inn den 24.2. 1981 forskeren Bernt en klovn opp mot frontkjempe en rettferdiggjØring av NS-fol bille seg selv og andre at det Hagtvedt om det «noensinne ren, underdirektØr Eivind Sax kene. er en direkte sammenheng mel hendte at nazistisk virksomhet i lund. (Reidar Morset, motstandsmann, lom Hadelandsmordene og med- (Forts. side 7) til Vårt Land, 20.3.) Hån Hvis noen er i stand til å ska pe grobunn for ny-nazisme i - Framstillingen av nazistene vårt land, må det være professor som søte og yndige engler er en Ofstad. England hån mot det norske folk. «'il Soeko~sets tegn»: NRK tok vel på ny litt vel (H. Folkestad BØrke mange fasetter opp til diskusjon provoserte til Arbeiderbladets åpne i «På sparket». Men adskillig in telefonlinje, 20.3.) teressant, kom frem. Vi heftet - Vi NS-medlemmer var ik Kirken støttet Nasjonal Samling oss i Haagen Ringnes' rolige be ke nazister. Nazisme er et tysk klagelse over at den gjenlevende begrep. Vi i Norge var bare Streif av sol del av lederskiktet i NS ikke medlemmer av Nasjonal Sam og flere prester sluttet seg til - ... en velbalansert serie, ville være med i programmene. ling. Min holdning var og er der alle som deltar får ytre seg Hensyn til familie, barn og an fremdeles at det var England og fritt, uten derved harde utfall partiet i tredve-årene dre efterkommere følte de som Frankrike som provoserte tys kerne til å innta Norge. hverken mot den ene eller an en hindring. Men Eivind Sax nen part. lund var representativ. Han teg Det kommer ikke godt nok Av DAG MARKUS Etter 35 års undertrykkelse i net så langt han fikk komme til fram hvor jævlig folk var mot massemedia er vi glade for det orde, et bilde av NS og NS oss. minste streif av sol. Det ble stor ståhei i Kristelig også har sterke nasjonale tradi medlemmene. Riktignok gav nok Jeg gjorde ingenting galt. (Julie Kliiwer, tidl. NS-medl.) Folkeparti efter. at historikeren sjoner. Harald Ofstad ham for stor an (Vera Grønlund H. F. Dahl tillot seg å gjøre en Programposten «Kristendom ledning til skjønnmaling. AlIike til Arbeiderbladets åpne linje.) sammenligning mellom Kristelig mens grunnverdier vernes», som vel gjorde Saxlund det ganske Folkeparti og Nasjonal Samling aldri har vært fjernet fra NS' klart for seerne hva NS ideolo Til å spy av i tidligere år. Var der virkelig en program, virket tiltalende på gisk var. Vi ønsket en planøko - Programserien «I solkor likhet? Jo, en viss. mange bekjennende kristne. Der Angrer ikke nomi, sa underdirektøren - en sets tegn» har vært til å spy av. Begge partier var nasjonale for var det også at flere prester sosialistisk ordning. - Jeg tror ingen av oss ang (Stortingsrepresentant Osmund og folkelige og med kristendom sluttet seg til NS, blant dem den Vidkun Quisling uttalte under rer. Bortsett fra forfatteren As Faremo (A), på sitt program. I synet på abort kjente og skattede taler garni den såkalte stats akt på Akershus bjØrn Elden, kjenner jeg ikke selv torturert og dØdsdØmt saken, f.eks. som jo er så makt sonsprest Kjeld Stub. En rekke Slott 1. februar 1942: til noen som har tatt noe opp under krigen.) påliggende for Kristelig Folke av Oxfordbevegelsens folk og «Nasjonal Samlings hele virk gjør med sin fortid. parti, har det utvilsomt mange medlemmer av Norges Lutherlag somhet, likesom all min politiske (Anonym fremtredende sympatisører blant tidligere NS. og Norges kirkeligeSNO Landslag tanke gjennom snart 25 år, har NS-mann til VG, 21.3.) I «Vårt Land» (27.2.-81) ut kom også til å støtte NS. gått ut på dette: Forherdet taler Kristelig Folkepartis for «Det dreide seg gjerne om - A overvinne liberalismen - Med et par unntak var det mann Kåre Kristiansen: «Jeg personer som politisk sto for et og bolsjevismen i Norge med en 'knapt spor av anger i intervju vil ikke uten videre fastslå at utpreget nasjonal-konservativt Ytringsfrihet nasjonalsosialistisk nyordning i objektenes sinn. De var åpen• de som gikk inn i Nasjonal Sam grunnsyn, som var antikommu nordisk ånd; forbund mellom de - Det er godt at denne serien bart like forherdet som den ling, ikke hadde kommet til vårt nister, og som delte den utbredte germanske folk og enighet i har blitt sendt. Tidligere NS-folk, gang. De har intet lært. parti idag». Det er nettopp dette misnøyen med demokratiet. Man Europa; germansk-europeisk som har kjent seg utenfor sam (Nordlands Framtid, (A), 19.3) og sikkert mange tidligere NS, Ønsket en sterk stat som kunne samarbeide om opprydning og funnet, skal ha den fulle ytrings har gjort. Kristendommens sak i stoppe det moralske forfall. I nyordning i det russiske rom.» frihet. vårt folk har vært avgjØrende slike kretser gjorde det seg gjel I NS prinsipp-program het det Derimot gir ikke serien et Forfalskning for dem, nå som dengang NS dende en sterk kritikk av Ver bl.a.: mangesidig og fullstendig bilde ble stiftet. Derfor var det natur sailles-freden og Weimar-repu «Bankvesenet omordnes i pakt av det som skjedde. Men det - Det vi så torsdag aften, er lig også for undertegnede å stem blikken». (Fra skriftet «Kirkens med tidens krav og sentralise skulle den heller ikke gjøre. direkte historieforfalskning. me på Kristelig Folkeparti efter Grunn», 1974.) res.» (O kkupasjonshistoriker (Per RØed, krigen, dessuten ved en anled professor Magne Skodvin tidligere Sentralledelsen*Milorg, ning på Senterpartiet, som jo Dag Markus (Forts. side 7) til Vårt Land, 20.3.) i innlegg i Aftenposten, 21.3.) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 2 FOLK og LAND APRIL 1981 (li} Soekot:sets tegn»: Hvorfor ikke en TV-serie om samfunnspartiet og Dybwad Brochmann? Vi er så langt fra «på linje» med alt hva Samfunnspartiets lange arm, Det er vanskelig å drive en ærlig og sannhetskjærlig avis i dag, og vi «Samfunnsliv», skriver. gir redaktøren honnør for at hån ikke har latt seg lede til å vulgarisere Nasjonal Sam lng sto da også for en politikk som var realistisk og jord sine spalter, med tanke på utbredelsen. Fortsatt er «Samfunnsliv» et organ nær, og så helt annerledes enn Dybwad Brochmanns åndsbevegelse. som følger paragraf 100, og håndhever retten til å si sin mening. Likevel vil vi anbefale våre lesere å ta en titt på Anders Ryste's gamle blad, som i alle år har vært kjemisk fri mistenkeliggjøreiser av andres m!'! Nedenstående artikkel er hentet fra Dybwad Brochmanns «talerør», og ninger. (Adresse: 6150 ørsta.) om vi ikke heller her er enig i alt som skrives, er det mange sannhetskorn. H aagen Ringnes har i 5 år Dette var mer enn Quisling kun lom Norge og Tyskland 10. juni Valgordningen var igjen til hin dig nyorienteringslitteratur kan studert Nasjonal Samlings histo ne tåle. Dybwad Brochmann 1940. Vi var i god tro! Elve der for å komme inn på Tinget fremvise. rie. I fjernsynet får vi nu en med sitt dekapitaliseringspro rumsfullmakten - som har stått med mandat. Men et Samfunns Så mange fremskutte og bety repitisjon.