Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

MOT

LYSERE April 1981 Nr. 4 - 30. årgang TIDER Løssalg kr. 5,-

NORGE «I SOLKORSETS TEGN»

1 MANEDENS NUMMER STAR «FOLK OG LAND» «I SOLKORSETS TEGN», FRA AVISER NORGE RUNDT BRINGER VI KOMMENTARER TIL SERIEN, ALDRI TIDLIGERE HAR EN FJERNSYNSSERIE VÆRT OMFATTET MED SOM BLE AVSLUTTET MED ET «PA SPARKET»-PROGRAM. STØRRE INTERESSE. Makaber mobbing En klovn Ikke sendt Misforståelse Torsdag aften, da vi satt plikt- - Programmet om NS burde - Er det en misforståelse at 3kyldigst foran fjernsynsskjer­ ikke vært sendt. jeg har fått krigsmedaljen og del­ I kjØlvannet av de menings­ lemskap i NS. men for å fØlge debatten om «l (Olav Brunvand, tagermedaljen? Etter det som lØse ungdomsrnord på Hadeland Massemedia har nok - om­ 'Solkorsets tegn», syntes vi alvor­ medlem av Kringkastingsrådet, fremgikk, var det nazistene som driver aviser, radio og TV en ny sider og med skuffelse - om­ lig synd på Olav Øverland og de til Hamar Arbeiderblad, 20.3.) skulle ha medaljene - og det mobbing av folk som var med­ talt politiets melding om at man andre NRK-medarbeiderne. Et er bittert når jeg tenker på hva lemmer av Nasjonal Samling. i Hadelandsmordene har for seg forSØk på å skape en seriØS de­ jeg og mange med meg opplevde Man må mange år tilbake i tid en ungdomsgjeng med unormal batt, ble totalt spolert av invi­ Skrudde av under krigen. om en skal finne sidestykke. interesse for våpen og med en terte Harald Ofstad. Hvis vi ikke (Krigsseiler Øivind Johnsen, Nytt i den pågående mobbing total og uforstående mangel på hadde kjent personen av utse­ - Jeg så litt av det fØrste Drammen, til Fremtiden, 21.3) er det at de som stod i NS frem motforestillinger. Tross dette, ende og visst at han innehar et programmet i serien, men ble til krigen, også er trukket inn. mobbingen av NS-folk fortsetter. professorat, ville vi jo ha trodd sint og skrudde av TV-appara­ Det er ikke lenger bare dårlig Det vil sprenge rammen for et at programledelsen hadde tab­ tet. Uka etterpå tenkte jeg at jeg For mye sol presseskikk. Denne gang må en avisinnlegg å påvise alle over­ bet. En danske, islending eller skulle se på, men jeg ble ganske også spØrre hvor det er blitt av tramp, men noen eksempler i snart like arg som fØrste gang. - Mitt inntrykk er at det ble svenske som tilfeldigvis så pro­ for mye sol og for lite kors. almindelige folkeskikk. fleng trekkes frem. grammet, måtte tro at NRK ak­ Siden har jeg unngått «I Sol­ Det synes svært maktpåliggen• Aftenpostens medarbeider spØr korsets tegn» som virker som (Einar Andreassen ter å være morsom ved å sette til Rogalands Avis, 20.3) de for aviser, radio og TV å inn­ den 24.2. 1981 forskeren Bernt en klovn opp mot frontkjempe­ en rettferdiggjØring av NS-fol­ bille seg selv og andre at det Hagtvedt om det «noensinne ren, underdirektØr Eivind Sax­ kene. er en direkte sammenheng mel­ hendte at nazistisk virksomhet i lund. (Reidar Morset, motstandsmann, lom Hadelandsmordene og med- (Forts. side 7) til Vårt Land, 20.3.) Hån Hvis noen er i stand til å ska­ pe grobunn for ny-nazisme i - Framstillingen av nazistene vårt land, må det være professor som søte og yndige engler er en Ofstad. England hån mot det norske folk. «'il Soeko~sets tegn»: NRK tok vel på ny litt vel (H. Folkestad BØrke mange fasetter opp til diskusjon provoserte til Arbeiderbladets åpne i «På sparket». Men adskillig in­ telefonlinje, 20.3.) teressant, kom frem. Vi heftet - Vi NS-medlemmer var ik­ Kirken støttet Nasjonal Samling oss i Haagen Ringnes' rolige be­ ke nazister. Nazisme er et tysk klagelse over at den gjenlevende begrep. Vi i Norge var bare Streif av sol del av lederskiktet i NS ikke medlemmer av Nasjonal Sam­ og flere prester sluttet seg til - ... en velbalansert serie, ville være med i programmene. ling. Min holdning var og er der alle som deltar får ytre seg Hensyn til familie, barn og an­ fremdeles at det var England og fritt, uten derved harde utfall partiet i tredve-årene dre efterkommere følte de som Frankrike som provoserte tys­ kerne til å innta Norge. hverken mot den ene eller an­ en hindring. Men Eivind Sax­ nen part. lund var representativ. Han teg­ Det kommer ikke godt nok Av DAG MARKUS Etter 35 års undertrykkelse i net så langt han fikk komme til fram hvor jævlig folk var mot massemedia er vi glade for det orde, et bilde av NS og NS­ oss. minste streif av sol. Det ble stor ståhei i Kristelig også har sterke nasjonale tradi­ medlemmene. Riktignok gav nok Jeg gjorde ingenting galt. (Julie Kliiwer, tidl. NS-medl.) Folkeparti efter. at historikeren sjoner. Harald Ofstad ham for stor an­ (Vera Grønlund H. F. Dahl tillot seg å gjøre en Programposten «Kristendom­ ledning til skjønnmaling. AlIike­ til Arbeiderbladets åpne linje.) sammenligning mellom Kristelig mens grunnverdier vernes», som vel gjorde Saxlund det ganske Folkeparti og Nasjonal Samling aldri har vært fjernet fra NS' klart for seerne hva NS ideolo­ Til å spy av i tidligere år. Var der virkelig en program, virket tiltalende på gisk var. Vi ønsket en planøko­ - Programserien «I solkor­ likhet? Jo, en viss. mange bekjennende kristne. Der­ Angrer ikke nomi, sa underdirektøren - en sets tegn» har vært til å spy av. Begge partier var nasjonale for var det også at flere prester sosialistisk ordning. - Jeg tror ingen av oss ang­ (Stortingsrepresentant Osmund og folkelige og med kristendom sluttet seg til NS, blant dem den Vidkun Quisling uttalte under rer. Bortsett fra forfatteren As­ Faremo (A), på sitt program. I synet på abort­ kjente og skattede taler garni­ den såkalte stats akt på Akershus bjØrn Elden, kjenner jeg ikke selv torturert og dØdsdØmt saken, f.eks. som jo er så makt­ sonsprest Kjeld Stub. En rekke Slott 1. februar 1942: til noen som har tatt noe opp­ under krigen.) påliggende for Kristelig Folke­ av Oxfordbevegelsens folk og «Nasjonal Samlings hele virk­ gjør med sin fortid. parti, har det utvilsomt mange medlemmer av Norges Lutherlag somhet, likesom all min politiske (Anonym fremtredende sympatisører blant tidligere NS. og Norges kirkeligeSNO Landslag tanke gjennom snart 25 år, har NS-mann til VG, 21.3.) I «Vårt Land» (27.2.-81) ut­ kom også til å støtte NS. gått ut på dette: Forherdet taler Kristelig Folkepartis for­ «Det dreide seg gjerne om - A overvinne liberalismen - Med et par unntak var det mann Kåre Kristiansen: «Jeg personer som politisk sto for et og bolsjevismen i Norge med en 'knapt spor av anger i intervju­ vil ikke uten videre fastslå at utpreget nasjonal-konservativt Ytringsfrihet nasjonalsosialistisk nyordning i objektenes sinn. De var åpen• de som gikk inn i Nasjonal Sam­ grunnsyn, som var antikommu­ nordisk ånd; forbund mellom de - Det er godt at denne serien bart like forherdet som den ling, ikke hadde kommet til vårt nister, og som delte den utbredte germanske folk og enighet i har blitt sendt. Tidligere NS-folk, gang. De har intet lært. parti idag». Det er nettopp dette misnøyen med demokratiet. Man Europa; germansk-europeisk som har kjent seg utenfor sam­ (Nordlands Framtid, (A), 19.3) og sikkert mange tidligere NS, Ønsket en sterk stat som kunne samarbeide om opprydning og funnet, skal ha den fulle ytrings­ har gjort. Kristendommens sak i stoppe det moralske forfall. I nyordning i det russiske rom.» frihet. vårt folk har vært avgjØrende slike kretser gjorde det seg gjel­ I NS prinsipp-program het det Derimot gir ikke serien et Forfalskning for dem, nå som dengang NS dende en sterk kritikk av Ver­ bl.a.: mangesidig og fullstendig bilde ble stiftet. Derfor var det natur­ sailles-freden og Weimar-repu­ «Bankvesenet omordnes i pakt av det som skjedde. Men det - Det vi så torsdag aften, er lig også for undertegnede å stem­ blikken». (Fra skriftet «Kirkens med tidens krav og sentralise­ skulle den heller ikke gjøre. direkte historieforfalskning. me på Kristelig Folkeparti efter Grunn», 1974.) res.» (O kkupasjonshistoriker (Per RØed, krigen, dessuten ved en anled­ professor Magne Skodvin tidligere Sentralledelsen*Milorg, ning på Senterpartiet, som jo Dag Markus (Forts. side 7) til Vårt Land, 20.3.) i innlegg i Aftenposten, 21.3.) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SIDE 2 FOLK og LAND APRIL 1981

(li} Soekot:sets tegn»: Hvorfor ikke en TV-serie om samfunnspartiet og Dybwad Brochmann?

Vi er så langt fra «på linje» med alt hva Samfunnspartiets lange arm, Det er vanskelig å drive en ærlig og sannhetskjærlig avis i dag, og vi «Samfunnsliv», skriver. gir redaktøren honnør for at hån ikke har latt seg lede til å vulgarisere Nasjonal Sam lng sto da også for en politikk som var realistisk og jord­ sine spalter, med tanke på utbredelsen. Fortsatt er «Samfunnsliv» et organ nær, og så helt annerledes enn Dybwad Brochmanns åndsbevegelse. som følger paragraf 100, og håndhever retten til å si sin mening. Likevel vil vi anbefale våre lesere å ta en titt på Anders Ryste's gamle blad, som i alle år har vært kjemisk fri mistenkeliggjøreiser av andres m!'!­ Nedenstående artikkel er hentet fra Dybwad Brochmanns «talerør», og ninger. (Adresse: 6150 ørsta.) om vi ikke heller her er enig i alt som skrives, er det mange sannhetskorn.

H aagen Ringnes har i 5 år Dette var mer enn Quisling kun­ lom Norge og Tyskland 10. juni Valgordningen var igjen til hin­ dig nyorienteringslitteratur kan studert Nasjonal Samlings histo­ ne tåle. Dybwad Brochmann 1940. Vi var i god tro! Elve­ der for å komme inn på Tinget fremvise. rie. I fjernsynet får vi nu en med sitt dekapitaliseringspro­ rumsfullmakten - som har stått med mandat. Men et Samfunns­ Så mange fremskutte og bety­ repitisjon. Den skal være dem­ gram ble ikke lenger perona gra­ sentralt i diskusjonen om lands­ parti under Dybwad Broch­ delige personer i inn- og utland pet og saklig, melder program­ ta hos NS-folka. Det er riktig svik ble til i London og ikke på manns ledelse var ikke dette. har applaudert våre nye tanker, lederne. Uttrykket landssvikere som kulturredaktøren i Dagbla­ Elverum. AvdØde Stortingsmann Imidlertid, Samfunnspartiet at det nu må være Nyorienterin­ blir ikke benyttet som navn på det - Hans Fredrik Dahl sier i Sig. Jakobsen, representant for var Nasjonal Samlings kontra­ gens tur til å stilles i fokus. Ver­ de ulykkelige og dØmte NS-fol­ programmet på fjernsynet: Det Samfunnspartiet og som var til­ part. Det var ingen grunn til å den trenger ikke mer partipoli­ kene. De kalles bare NS-folk. som til å begynne med kaltes et stede på møtet på Elverum, var legge oss for hat fordi om vi tikk, ikke flere rettsoppgjør eller For vår del i Samfunnsliv har parti endte som en sekt. Mili­ helt uvitende om at noen slik hadde framgang. Vi var ikke Niirnbergprosesser og heller ikke vi tatt skarp avstand fra benev­ tante midler etter mønster fra fullmakt var gitt der. Det for­ maktparti. Partiet hadde bare mer religionisert kristendom. nelsen landssvikere. Ordet er primitive middelhavsland ble hindrer ikke at denne fiktive den klart uttalte forutsetning å Helhetstanken må ta plassen for hentet fra Churchills blodige søkt benyttet i norsk politisk fullmakten hele tiden er blitt skaffe en talsmann plass på partikrangel, dekapitalisering for verdenshistorie og importert toll­ kamp. Ikke minst dette gjorde brukt som heftedokument for Tinget for en ny åndsbevegelse. pris- og IØnsspiralen og tjener­ fritt til bruk under rettssvikopp­ sitt til at Quisling som frem­ beskyldningen mot NS som en Vårt program gikk ut på å vise prinsippet må ta plassen for gjøret. Det har tjent som effek­ gangsrik politiker allerede fØr flokk svikere. en farbar vei ut av partikrange­ makt og autoritetsprinsippet, tivt beskyldningsmiddel mot NS­ krigsutbruddet var vraket av det I Samfunnsliv har vi tatt NS­ len, arbeidsledighetstilstandene, men takk til Ringnes for betime­ folkene for å overdekke det be­ norske folk. folka i forsvar. Jeg har person­ pris- og gjeldsforholdene, stats­ lige ord om NS. drøvelige faktum at det var de Da krigen kom, var spØrs• lig lest igjennom bunker av tak­ sentralismen og det kulturneder­ lovlig valgte styresmakter som målet: Hadde Quisling kunnet kebrev fra ofrene for Rettsopp­ lag med verdenskrig til følge svek sitt land og stakk av til skaffe seg tillit ute? Var han gjøret, takkebrev fordi vi stort som fikk sin fullfØrelse i 40/45 England og lot et avvæpnet og hØyt anskrevet hos de tyske na­ sett var den eneste avis som og som dessverre nu igjen spø­ hærtatt folk falle i «fiendens» zistene? Det er fortjenstfullt av vågde å ha et godt ord om dem ker mellom landene. Samfunns­ hender. Ringnes å få frem på skjermen når hatsbØlgene - oppisket av partiet var intet parti i vanlig Et krafttak - NÅ! hva storadmiral Ræder har sagt norsk presse og kringkasting, vel forstand, men en etikett på en Hjelpeorganisasjonen for krigsska­ og skrevet. Det ble satt spØrs• understØttet av lederne for våre ny livsorientering - en livsori­ dete frontkjempere og falnes etter­ Vi sa heller ikke at Quisling målstegn ved Quisling også blant største politiske partier, som på entering som ikke bygger på latte vil med dette rette en henven­ var landssviker. Vi sa han var dem som var og ble hans tyske det viset fikk skjule sitt eget svik makt, penger eller autoritet, men delse til bladets lesere om støtte. en ulykkesfugl med drØmmeriske trosfeller. Akkurat dette var og veltet imot dem. Vi så på dem på Jesu Kristi lære om men­ Som alle vet er vår evne til å hjel­ syner og fantasiet. Vi tror dette er et springende punkt ved dom­ som ulykkesfugler, ikke som neskesamfunnet. Hvorfor da bæ• pe helt og holdent avhengig av fri­ er dekkende. NS fikk ingen valg­ men over ham. Var han en som kjeltringer, ulykkesfugler i et re nag til oss? Likevel, urettfer­ villige tilskudd og gaver. Behovet for suksess. De fikk ingen represen­ hadde mistet politisk tillit både uhyggelig, storpolitisk spill ut­ digheter har tatt overhånd også hjelp til våre krigsskadete er meget tasjon på Stortinget overhodet. her hjemme og blant de som ble lØst aven verdenSØkonomisk overfor oss i etterkrigstidens stort. Samfunnspartiet derimot fikk okkupanter, så har historien vært storfallitt politikerne ikke mest­ maktdemokrati. Det er ikke alle i vårt samfunn mandat fra Bergen i 1933 (B. for snar til å felle ham. Da var ret. Slik har også stillingen i ver­ Forfølgelsen, fengslingen og som ønsker eller vil ta dette inn over Dybwad Brochmann). I 1936 han en ulykkesfugl - en som den dessverre bygget seg opp dommen over Dybwad Broch­ seg. Men noen må gjøre dette. gikk vårt parti opp til 54 000 mente om seg selv at han skulle igjen i dag. Politikernes vedva­ mann vil bli stående igjen i his­ Tap av helbred og helse kan ikke stemmer, men fikk bare innvalgt spille en historisk rolle, mens rende blindhet fornekter seg torien som dommen over en erstattes. Men tap av helse kan lind­ ett mandat (Sig. Jacobsen - sannheten var at han bare hadde ikke. Hvor er de nye ulykkes­ mann som fikk landssvikdom og res, og økonomisk nød kan avhjel­ Smeden fra Bleik). Det skyldtes betydning så langt og så lenge fugler som igjen kommer til å tillits tap fordi han så rett, og pes. valgordningen. NS ble fullsten­ tyskerne kunne ta til takke med forårsake et nytt blodbad. fordi han fulgte paragraf 100 i La oss ta et ri ktig krafttak akku­ dig forbigått av Samfunnspartiet. ham, men så ikke lenger. Tyske Ingen av dem velger Nyorien­ grunnloven om retten til å si sin rat nå. spioner hadde allerede i god tid teringens vei, slik B. Dybwad mening. Hva sier så Haagen Medmenneskelig solidaritet, sam­ fØr 9. april kartlagt alt hva som Brochmann ville med sitt parti? Ringnes om slikt, og hva vil han følelse og varme, ikke bare i ord, fantes av militærforlegninger og Skape fred mellom menneskene! si om at Dybwad Brochmanns men i direkte handling i form aven militære installasjoner i Norge. NS-folka lot vår bevegelse i organ Samfunnsliv ble boikottet virkelig håndsrekning kan bety mye. Alt dette var skjedd lenge fØr fred under okkupasjonen. av Norsk Typografforbund in­ I noen tilfeller simpelthen alt. KAN DE HJELPE? Quislings kontakt med storadmi­ Fremskutte tyskere forstod B. spirert av arbeidernes Tranmæl. Med dette nummer av avisen føl­ Tidligere frontkjemper, uføretryg­ ralen i KØbenhavn. Som fisletut Dybwad Brochmanns tale i NRK Var det rettferdighet eller hevn? ger et innbetalingskort. Vi ber om at det, søker hus, helst på bondegård om graderte norske forhold og vårtf orhold til Quisling. De Hvorfor er ikke disse forhold det blir brukt. nær Oslo. Villig til forefallende ar­ overfor fienden har han neppe så det sannsynligvis selv på sam­ tatt opp i TV/NRK? Vær vennlig å sende ditt bidrag til beide. Er vant med å stelle dyr. hatt den betydning somSNO hittil er me måten. Quisling måtte finne Det står ikke til å nekte at tillagt ham. Norge var uten et­ seg i å være tjener for Terboven, minoriteter i landet vårt har vært HJELPEORGANISASJONEN FOR Bill. mrk. «HAp» hvert overvåkningspoliti den krigsårene til ende. Som takk for forfulgt og uthengt. Det står ikke KRIGSSKADETE FRONTKJEMPERE gang iflg. Bjørn BjØrnsen. hans urolighet over forholdet, til å nekte at vår offentlige mo­ OG FALNES ETTERLATTE Den som har fulgt med i bla­ skal han visstnok være lovet en ral har vært opptatt av mygg­ Postboks 1407 - Vika, Oslo 1 det Folk og Land, hvor så man­ annen rolle dersom Tyskland siling og kamelsluking. Delvis Postgirokonto 518 07 08 BEKJENTSKAP ge av de forfulgte og dØmte NS· vant krigen. De visste bare så fortsetter det, så det blir neppe Om du heller foretrekker det, kan folka har hatt et pustehull, har altfor vel at fremtiden kunne noen virkelig åndsfornyelse utav bidrag også sendes til: MANN 37 år, 197 cm. høy, søker klart kunnet legge merke til at bare fantaster drømme om. Eu­ det fordi om nå NS ikke lenger bekjentskap med sympatisk, nasjo­ de ikke har vært ute etter annet ropas byer i brand gav ikke stor skal kalles landssvikere, - et HJELPEORGANISASJONEN AV 1954 nalsinnet kvinne mellom 25-37 år. enn å få bort stempelet om be­ anledning til slike tanker. Vårt navn de ikke skulle hatt noen­ Postboks 1407 - Vika, Oslo 1 Du kan også være skilt, men ingen visst uhederlighet overfor sine parti, Samfunnspartiet, opphørte gang. Andsfornyelse kan det Bankgiro 8015.30.31715 betingelse. Trives i skog og mark, landsmenn under krigen. De har 9. april 1940. Vi deltok ikke i fØrst for alvor bli når det store røker ikke. ikke bedt om hverken nåde eller valg siden og gjør det heller ikke flertallet med TV/NRK mono­ Oslo, den 6. april 1981 Bill. mrk. «Alvorlig ment» oppreisning, men som de sa så i dag. I strid med Brochmanns polet tillater kringkastet alle de Hjelpeorgan:sasjonen for mang en gang i rettssalene: Vi ønske forSØkte Peter Hoff med epokegjørende nyoppdagelser på krjgsskadete trodde at krigen var slutt mel- valg for dette partiet i 1949. det mentale plan som en rikhol- EIVIND SAXLUND Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 APRIL 1981 FOLK og LAND SIDE 3 FOLKogLAND-, «'il So{!'ko~sets tegn»: UAVHENGIG AVIS Nærbilde av Eivind Saxlund Ansvarlig redaktør: Kåre Haugerud SOM STADIG BLIR MER OPPTATT AV KAMPEN FOR MENNESKELIGE RETTIGHETER

lemskap og sin krigsdeltakelse på tysk side. - Jeg forSØker ikke å bortfor­ klare noe når jeg sier at jeg per­ Hatgjengen sonlig var overbevist om at NS· i Norge stod for en langt sunnere militærpolitikk enn Arbeiderpar­ tiets, samtidig som jeg mente at forvansker historien Quislings parti dannet en front mot de borgerlige partiers øko­ nomiske og sosiale la-det-skure­ «Vi som ikke er nazister, gikk i stadig angst og redsel for politikk. Man talte til og med om arrestasjoner, ransaking, husundersøkelser, angiverier, tor~ur Økonomisk demokrati. Det kan og henrettelse. NS og Hirden oppførte seg ~k~urat Ilke man le av eller spotte i dag, men umenneskelig som det tyske SS og Gestapo. Tidligere ven­ det hadde betydning for en del ner ble angitt på mistanke og kom i forhør hvor tortur ble av oss. Det hadde også betyd­ anvendt. Vi levde alle i den største usikkerhet for hva dagen ning at NS dengang hadde en og kanskje særlig natten ville bringe. klar front mot harde kampmid­ I dagliglivet, på arbeidsplassen og andre steder, måtte ler, mot klassekamp, streik, lock vi være uhyre forsiktige med hva vi sa eller gjorde. Vi visste out. Man kan si det var naivt å aldri· om vi hadde en angiver blant oss. Mange av de angitte tro på dette, men det gjorde vi, ble skutt.» og jeg husker for eksempel at Disse ord er skrevet av professor dr. med. Eivind Myhre jeg ble besnæret av tanken om at (Aftenposten 21/3 mrg. og er typisk for de hundrevis av det ikke skulle være for lett å avisinnlegg etter <

SIDE 4 FOLK og LAND APRIL 1981 • En som overlevet - mznnes «t;J Soeko~sets tegn»: *) Ben Esper: SS-Sturmbrigade «Wallonie». er det forfatteren kommer inn DET FINNES INGEN TSJERKASSY Mot seg hadde de den 2. med full tyngde: De sårede, de En norsk ambulansekjØrers Ukrainske Front, under general lemlestede, de dØende - og de opplevelser på Østfronten Konew og den 1. Ukrainske døde - krigens ubØnnhØrlige, ALLIANSETRAKTAT 1943-1944. Front, under general Watutin. djevelske hØst - er hans daglige Forlaget ZAC 1981, Hver av «frontene» utgjorde tilværelse. Han er ambulansekjØ• Av Marineflyver BERTEL BRUN KØbenhavn flere armeer. rer. Hans oppgave er å bringe Tyskernes 1. panserarme star­ sin uhyggelige last til forbin­ Det er, siden den 2. verdens­ tet syd- og sydvestfra en unnset­ dingsplasser og feltlasaretter. I Marineflyver Bertel Brun var aktivt med i Institutt for Sam­ krig, skrevet bindsterke verker ningsoperasjon, men denne møt­ noen tilfeller, til gravplassene. tidshistorie helt fra starten og arbeidet i flere år som Institut­ om dette verdenshistoriens stør­ te voldsom sovjetisk motstand Vanskelighetene tårner seg opp. tets bibliotekar. Han har derfor en meget stor del av æren ste drama. Politikere, militære og kjØrte seg nærmest fast. Vær- og fØreforhold, motor­ for det store materialet som er blitt samlet inn gjennom og historikere har bladd i egne Den 15. februar besluttet 8. stopp, fienden, de såredes til­ årene. og andres dagbØker og arkiver, armes kommanderende general, stand, meldingene, ryktene ikke Da Institutt for Samtidshistorie gikk opp i INO, fulgte en enorm mengde viten og en W6hler, å bryte ut av den hardt minst, alt åpent og ærlig skildret Bertel Brun med som bibliotekar, men han måtte trekke seg utrolig mengde halv-viten, på• pressede ringen i retning av den slik han hadde det inn på livet. tilbake for noen år siden på grunn av sviktende helse. Han stander og spekulasjoner er kom­ unnsettende 1. panserarme. Kanskje er ikke alle opplysnin­ følger imidlertid stadig med i Instituttets aktiviteter og bidrar' met på markedet både i inn- og Spydodden i dette utbruddet var gene han gjengir, strengt korrek­ fra tid til annen med gode og interessante artikler til FOLK utland siden 1945. SS panserdivisjon Wiking. te, men det var slik han fikk OG LAND. Også «den lille mann», sol­ dem, oppfattet dem, skrev dem Bertel Brun fylte sist høst 75 år, og ble behørig hyldet av daten, han som bar kampens Boken er et menneskelig do­ ned. Slike eventuelle unøyaktig­ gode venner i K.ameratklubben. byrder, har fått sin litteratur. kument. Den er ingen militær heter er imidlertid uten betyd­ Red. Som også sivilbefolkningen har faglitteratur og heller ingen ning for det samlede inntrykk. fått sin. skjØnnlitteratur, men et vitnes­ Særlig dramatisk er skildringen En kategori har det imidler­ byrd. Med støtte i sin dagbok fra av hvordan han, under utbruddet Det er et gledelig tegn at man våre frontkjempere også. tid vært stille om: Den menige dengang, fØrer han oss til det fra innringingen, må avgi sine trekker frem de store kanonene Det er noen fakta som bØr sanitetssoldaten, kampens barm­ krigsherjede Ukraine og vi, hans sårede til hestetransport, oppgi for å Ødelegge mulige virknin- fremheves: hjertige samaritan og hans opp­ frontkamerater fra dengang, ambulansevognen og slutte seg ger av denne TV-serien. 1. I kapitulasjonsavtalen 10. juni levelser og stille, men ubønn­ kjenner oss igjen: Landskapet, til infa,nteriet. Så kommer han Men serien konstaterer bare 1940 bestemmes: hørlige kamp for å redde liv. folket, klimaet, men fØrst og med blant tusener utslitte, des­ den oppfatning som vel de fleste § 1. «Samtlige norske stridskref- Den foreliggende bok er en fremst, naturligvis krigen. De perate og besluttsomme soldater har nu - at NS-folkene ikke ter nedlegger våpnene osv.» slik beretning; et personlig vit­ store seire i kampen mot Den fra mange nasjoner, som under var kjeltringer. § 7. «... unntatt fra demobilise- nesbyrd om hvordan forfatteren Røde Hær, er avlØst av store feltropet «Frihet», renner all Jeg tør også si at vi front- ringer er 2 bataljoner og 1 opplevde både sin innsats som tilbakeslag. Nå regnes det som motstand overende som en la­ kjempere er meget glade over at batteri ved den østfinn- norsk ambulansekjØrer og som en seier bare man kan gjennom­ vine og kommer ut av ringen. vi fikk anledning til å slåss for markske grense.» veteran fra det veldige innring­ føre lokale, begrensede motan­ Ben Espers bok «TSJERKAS­ Norges sak, som et ledd i sik- 3. For en som har litt sans ingsslaget ved TSJERKASSY i grep, eller hindre sovjetiske SY. En norsk ambulansekjØrers ringen av Norges stilling efter for jus er det betegnende at 1944. De norske frontkjempere gjennombrudd. Seirene ligger opplevelser på Østfronten 1943 krigen. ordet «krig» aldri blir nevnt efter som opplevde dette Ragnarok, ikke lenger på det strategiske -1944» - er blitt et monument Stillingen nu viser at vi til og' denne dato. har, helt inn på skinnet, fått fØle plan, men på det taktiske,'­ over SANITETEN. Den er et med var mere fremsynte enn Det blir snakket om «kamp krigens last. og - ikke minst, på det men­ kronvitne til krigens gru, men andre, for resultatet av krigen for Norges frihet», men kamp' Den 8. januar 1944 ble den neskelige, moralske. Troppenes samtidig et dokument over ka­ er jo at vi er fullstendig i lom- kan være så meget. tyske 8. arme innesluttet vest for ubrutte kampånd og innsatsvilje, meratskap, korpsånd, hjelpsom­ men til Sovjetsamveldet. Dess- General Ruge sier i sitt opp­ elven Dnjepr og like vest for til tross for rullende flyangrep, het, livsvilje. Forfatteren fortje­ uten: Det britiske imperium er rop: Krigen fortsetter på andre byen Tsjerkassy. Armeen besto panserangrepene, masseangrep­ ner takk. Boken fortjener en borte. Tilbake er bare sørgelige fronter. Nordmenn er med der, av 5 divisjoner fra hæren, divi­ ene, tapene, var en slik men­ stor leserkrets. rester. altså ikke «Norge er med der». sjon Wiking fra Waffen-SS og neskelig seier. Tapene ja - her OKB K. B. i «Morgenbladet» er Til slutt vil jeg nevne noe om glad over at Quisling ikke var en oss såkalte «gamle nazister». stor folketaler. Vi har bidratt til opprettelsen Det er vi også. Vi fikk nok av «Institutt for Norsk Okkupa­ UØnskede folk inn i NS, om vi sjonshistorie» - INO. ((Far svek ikke . .. » Krigs­ ikke skulle fått dem som lar seg Dets formål gjelder oppklarin­ Ovennevnte artikkel vedrØren• ertes bombinger under krigen. besnære av retorikk. Men Quis- gen av okkupasjonstidens histo­ de Elisabeth Skogen var interes­ Dertil ble ca. 50 000 fransk­ profitørene ling hadde andre egenskaper. rie. sant og god, men den inneholder menn drept av sine egne etter at Han talte med overbevisende ro Det er hØyst nødvendig, for og logikk, og vi er overbeviste de statsansatte historikere luk­ en setning som er villedende og tyskerne hadde trukket seg til­ - På tide at en slik serie ble som ikke bØr stå uimotsagt. Det­ bake. Det var da blodsutgydel­ om at han var et godt menneske. ker jo øynene for saker som vist. Den var viktig og svært god, Det er denne godhet som er det burde oppklares. Jeg tenker da te desto mer som det samme sene· begynte for alvor i dette jeg synes Haagen Ringnes gjor­ stoff visstnok skal komme i bok­ landet, der hjulene var holdt enkle svar på gåten Quisling. fØrst og fremst på natten til de en glimrende jobb. Ved å Jeg kan nevne en betegnende 9. april hvor regjeringen ikke form til hØsten. pent i gang under krigen av sam­ trekke inn faghistorikere og po­ Elisabeth Skogen sier at hun arbeidsvillige franskmenn - og episode. Det var fest for et hjem- visste hva den skulle gjøre, og litikere unngikk han ensretting. vendt kompani frontkjempere. det ellers foregikk mystiske ting. dro til Frankrike som au pair, der tyskerne virkelig hadde det De fleste NS-medlemmer var og «Der ble jeg forundret, fordi godt og avslappet. Også i Frank~ Stemningen var hØY og kare- Da den omsider gjorde noe, utvilsomt formet av sitt miljØ ne pratet ivei selv da Reichs- handlet den i strid med Grunn­ franskmennene, som virkelig rike var det fØrst etter krigen at og hadde små sjanser til å stå hadde fått fØle hvordan det var den store hetsen kom i gang, og kommissars representant holdt loven hvor ,det er bestemt at utenfor. Og det var de som be­ sin tale. Men da Quisling reiste «Kongen sammenkaller tropper» å være okkupert aven fremmed ,at det gjaldt for alle og enhver talte det hele etterpå. De betalte nasjon, hadde niistet tusenvis av å sverte dem mest mulig. Også seg, ble det tyst. - ikke en forsamling av regje- også for de mange som gjorde M.h.t. uønskede elementer i ringsmedlemmer. sine, byer var totalt utslettet av der var det ofte deSNO ~om hadde like vanvittige ting, men som tyskerne, de aksepterte meg - tjent mest på tyskerne som var NS, kan jeg først og fremst nev- Hvorfor i all verden ble det aldri ble trukket til ansvar. Det ne forfatteren av «En Hird- ikke holdt Statsråd? pariaen. C'est la guerre, det er de ivrigste motstanderne etterpå. var jo så enkelt å ta dem soIh krigen». Og det henger fremdeles igjen. manns bekjennelse». Han beskri- Det kommer svært ofte i pres-· sto i et medlemskartotek. Men ver seg selv som en kjeltring så sen insinuasjoner om at INO Det er vel ikke riktig av Folk Elisabeth Skogen sier at hun hva med krigsprofitØrene? Hvil­ og Land å spre uriktige opplys­ ble akseptert. Ja, det kan for­ det må vel for meg være tillatt har forbindelse med såkalte ke entreprenører var det f.eks. å være enig med ham. «nazigrupper». ninger som ytterligere sværter stås, men den franske familien som jobbet på Fornebu mens tyskerne. hun var hos, gjorde vel neppe K. B. i «Morgenbladet» skri- Men når vi ikke har øvet ett gode nordmenn slåss? Jeg er ver om våre «allierte». Så vidt eneste voldsverk efter krigen, er Det var ingen byer som ble forholdet videre kjent til venner (Forts. side 5) totalt utslettet i Frankrike under og bekjente. For da gjelder det jeg vet finnes det ingen allianse- det ingen grunn til å tro at vi krigen, men mange ble mer eller for alle «gode» alltid å innta en traktat. skal begynne nå. De fleste NS- mindre ødelagt, og det var det fiendtlig holdning overfor tys­ Det er ganske betegnende for folk synes vel at de har fått amerikanere og engelskmenn kerne og de som samarbeidet holdes vedlike, og dette gjelder forholdene at nordmennene var betale nok for sine offer under som sørget for. Særlig gikk det med dem under krigen. Og dette både for franskmenn og nord­ underlagt engelske styrker og sto okkupasjonen, og vil neppe delta hardt ut over havnebyene i gjelder også overfor de yngre menn - om man er av de under engelske lover og regle- i noe som helst. nordvest. Titusener av sivile generasjoner som ikke engang «gode». menter. Det var egne norske av- franskmenn ble drept av de ali- var fØdt den gang. - Hatet skal G.P. delinger, men slik var det jo for Bertel Brun Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

APRIL 1981 FOLK og LAND SIDE 5

ningsaksjon overfor Norge, i gi opp. Alt var bedre, mente jeg NS og min krigsdeltagelse som utfordringene, av kampen for Nærbilde av hvert fall gjorde ikke jeg det, og mange med meg, enn en be­ en idealistisk handling. Det fri­ menneskelige rettigheter. Jeg jeg mente at tyskerne var kom­ tingelseslØs overgivelse, en mu­ ilk meg ikke for straff, men jeg opplevde det sterkt i møte med Eivind ... met i egen interesse. Dette med lighet for å bli underlagt russer­ fØlte at jeg fikk mitt subjektive Helder Camara, da jeg hØrte tysk okkupasjon var naturligvis ne. FØrst langsomt gikk det opp motiv godtatt. Den mentalitets­ Beyers Naude som bekjemper (Forts. fra side 3) en bitter pille, men denne bitter­ for oss hva nasjonalsosialismen endring som jeg så gjennomgikk, rasismen i sitt hjemland SØr• het ble skjØvet i bakgrunnen på egentlig innebar av konsentra­ tok tid. Parallelt med et indre Afrika - det er i kampen mot grunn av redselen for bolsjevis­ sjonsleirer, av grusomheter. Det oppgjør med NS-ideologien, med all denne umenneskelighet vi har landets sivilisasjon. Det var io men. Ellers hadde vi jo ikke negative jeg reagerte på i be­ dets fØrerprinsipp for eksempel, en mulighet til å realisere den heller ikke bare Finland som egentlig tenkt å kjempe i selve gynnelsen var ikke dette som se­ og med min økende forståelse kristne nestekjærlighet - den hadde fØlt bolsjevismen, de bal­ Russland på tysk side. Snarere nere virker så grufullt, men hel­ for folkestyre, rettssamfunn, kristne sivilisasjon - uten å tiske stater var blitt tatt, folk fra tenkte vi oss en kamp sammen ler den mangel på nasjonal selv­ maktfordeling - alt det vi setter glemme at vi trenger tro og Randstatene var blitt deportert, med Finland, i en nordisk sam­ stendighet som preget de baltiske pris på og vil kjempe for i det nåde selv. det gjaldt for oss fra en annen menheng. På Universitetsplassen stater, at baltiske soldater til å demokrati vi tror på - og bØr liten nasjon i skyggen av det var det en dag tale av Quisling begynne med ikke fikk gå i tro på - parallelt med dette mektige Russland å verge landet og den finske konsul, norske og kamp, at hovedgaten i Riga var kom jeg fram til en personlig tro og Europa for en så ond skjebne finske flagg, ingen tyske. blitt oppkalt etter Adolf Hitler på Kristus. Jeg ville ikke ta noe som bli underlagt bolsjevismen. - Men tyskerne tok kom­ - hva slags frigjøring var dette? standpunkt i fengslet, under - Men 9. april - okkupa­ mandoen ganske snart? Men likevel fØrte ikke dette til press, under sterke fØlelsesmes• Krigsprofi .. . sjonen ... - Vi fikk tyske uniformer, at man ga opp, meldte seg ut. sige påkjenninger. Jeg nølte til - Jeg forsØker ikke å bortfor­ riktignok uten tyske nasjon ali­ Man kjempet videre mot et enda 1949, da stod jeg fram med den (Forts. fra side 4) klare eller unnskylde, jeg for­ tetsmerker, men vi tviholdt på større onde. tro jeg i dag gjeme vil dele med søker bare å si hva vi i NS og forestillingen om at vi var en - Så kom oppgjøret? mine medmennesker - at bare også opptatt av avisenes rolle, i legionen mente, tenkte dengang norsk enhet, at vi kjempet for - Jeg skal ikke gå nærmere Kristus er redningen for vår ver­ særlig Aftenposten som jeg be­ - at Norge var blitt okkupert norske interesser, selv om vi var inn på det. Jeg reagerer den dag den. trakter som en langt farligere fordi regjeringen hadde sviktet på tysk side. Denne forvissning i dag på et uttrykk som at folkets - Samtidig fikk jeg syn for propagandaavis både i mellom­ både forsvaret og nøytralitets­ ble stadig vanskeligere å fasthol­ rettsbevissthet krever strenge at vi som kristne må stå sam­ krigstiden og under okkupasjo­ politikken. Jeg husker jeg skrev de, men det var enda vanskelige­ straffer. Det var jo i sak det men, at vi må SØke å forstå hver­ nen enn Fritt Folk. Sistnevnte en stil på skolen like etter krigs­ re å gi slipp på den. Selv da jeg samme argument som Hitler­ andre, snakke med hverandre og ble jo bare lest av NS-sympati­ utbruddet i 1939 om hvordan etter 1942 egentlig var blitt blot­ Tyskland hadde brukt mot sine be sammen på tvers av konfe­ sØrer og medlemmer. «vestmaktene provoserer oss inn tet for alle illusjoner. Redselen motstandere. I mine domspre­ sjonsgrensene. Og gjennom det i krigen». Den tyske okkupasjo­ for å bli oppslukt aven kommu­ misser stod det at jeg subjektivt ekumeniske arbeid er jeg blitt (Svein Blindheim nen så vi ikke på som en red- nistisk stormakt holdt meg fra å hadde sett på min inntreden i stadig mer opptatt av de sosiale i «Arbeiderbladet»)

Caeiguea: Ord fra verdens ende

15. november 1738 ble en bok boes kjente tegninger til «Trom­ Han fikk likeledes - omsider skriftsproget, men som nyanse­ siske skrøpelighet - nyregrus og «approberet» til «Befordring udi peten». Det er innpå ett hundre - Nordlands «feteste» kall: Al­ rende og utdypende tillegg til do. sten - er det nok også sin Trycken», dvs. tillatt trykt av år siden de nesten samlede ble stahaug og ble - også omsider dette. Petter Dass' sproglige as­ diktnings skjebne han har i tan­ sensurmyndighetene i Køben­ utgitt forrige gang. Bidrag fra - en efter måten meget velha­ pekt ble derved adskillig brede­ kene: havn, og året efter forelå den Norsk Kulturråd har gjort det vende mann. Han drev handel re og langt mer differensiert enn ferdig (i Bergen) - en mennes­ mulig å få verket frem til noe i den forholdsvis store stil og tilfellet var med ganske mange Men jeg har baared hidindtil kealder efter sin forfatters død man - alt tatt i betraktning - eiet ganske mange fartøyer som av hans samtidiges - og efter­ Det foster, som mig dræbe vil, - med 128 små, tettrykte ok­ tør kalle for lavpris. Og her er ble brukt til bergenshandelen. fØlgeres. Nettopp i våre dager, 16 Aar jeg har baaret det, tavsider i fraktur-skrift (<

Nåtid og fortid Et lite minne om De bestialske mord på Hade­ land minner nifst om snikmor­ Maria Quisling dene som hjemmefronten i sin tid foretok overfor uskyldige NS­ folk. Jeg sitter her i min fredelige Max Manus har så rett når stue, og ser på en vakker kopi han sier «det er som et gufs fra av Thorvaldsens berømte Kris­ en svunnen tid». tusfigur. Den gir meg slik fred Det intervjues, skrives og tas • i sinnet, og jeg er så glad for på sparket, også for å forsøke å • å eie den, fordi den står der som få en forbindelse med stygge­ et levende minne om Marias og dommen bakover til gamle NS­ mitt dype vennskap fra mange, folk som muligens kan' ha blitt mange år tilbake. «nynazister». Et sted skriver Det var i året 1945-46, god Ap.: «Etterforskningen av dob­ tid etter at Quisling var skutt, at vesen og Norsk Massemedia ved mors og egen hjelp maktet sjonsavtalen undertegnet av de beltdrapet i Nannestad har hit­ fØlgende hendte: bygger på: å få en god utdannelse alle fire. to lands betullmektige. Avtalens til ikke frembragt opplysninger Etter at Maria hadde hatt sin Den tyske besettelse var et Men nå har jeg begynt å § 1 lyder: som tyder på at det står en mer nesten daglige gange hos oss før uprovosert overfall. spØrre for å få greie på hva som «Samtlige norske stridskrefter eller mindre organisert gruppe Quislings henrettelse, fortsatte Dette norske svar skyldes ik­ virkelig skjedde, og av venner legger våpnene ned og forplik- ekstremister med nazistisk til­ hun naturligvis å være vår venn ke så meget sannhetskjærlighet, har jeg omsider fått rede på at ter seg til ikke å gripe til våpen snitt bak den alvorlige forbrytel­ og velkomne gjest. Da hun ikke som Ønske om å få skutt en del Stortinget og regjeringen Ny- igjen mot Det Tyske Rike el- selv hadde telefon, ringte hun sen.» upopulære personer som man gaardsvold under krigen vedtok ler dets forbundne så lenge Like fullt skal det altså herses ofte hos oss i forbindelse med gjerne ville være kvitt! bigamiloven slik at nordmenn i den nå pågående krig varer.» alt det som skulle ordnes for og forsØkes å få en forbindelse Oscar Aall utlandet kunne gifte seg selv om Tydeligere kan det ikke ut- med styggedommen bakover til hennes videre tilværelse i det de allerede var gift! trykkes at krigstilstanden mel- de som gjorde hva gjøres kunne kaos som den gang hersket. Vennene mine fortalte også at lom de to land definitivt opp- En dag kom det også en tele­ ut av det hele under krigen for 98 stortingsrepresentanter av- hØrte den 10. juni 1940. Kapi­ å komme så lempelig som mulig Min far ble fonbeskjed via oss til henge. Det satte Kongen og regjeringen i- tulasjonsavtalens ordlyd er «ute- ut av den. Med hilsen «leser» var fra hennes siste hjem på 1940. glemt» i riksadvokatens redegjØ- Gimle. Beskjeden vi skulle over­ bigamist Nå spØr jeg om det jeg har reise til Stortinget, St.meld. 64/ bringe, var at nu skulle alt hun Herr redaktør! fått opplyst av mine venner vir- 1950. Hvorfor? ...» eiet beslaglegges. Men hun ble Svar på Vi var fire små mindreårige kelig er korrekt, og om det er --- bedt om å komme ut straks, for SØsken som bodde sammen med slike myndigheter vi skal se opp Vi tør også stille spørsmålet: å hente et par småting hun skulle spørsmålet mor og far. Men så en dag var til??? - Jeg ber i tilfelle om Hvorfor offentliggjør aldri få beholde. En god venn av fa­ far plutselig borte. Vi spurte mor De vil korrigere det jeg har skre- norsk presse ordlyden i avtalen? milien kjørte henne da ut på Herr redaktØr! og hun sa at far var reist til vet, med tilleggsopplysninger ø. BygdØ for å hente dette. De norske massemedia fikse­ utlandet for å kjempe for Norge, som måtte være av interesse! Jeg satt spent igjen hjemme rer nu oppmerksomheten om og vi slo oss til ro med det. Mor lever enda! og nå er det og ventet. NS' samfunnsprogram. Det er Mor slet tappert for oss barna, vi barna som tar hånd om henne! Så kom de da tilbake. Maria imidlertid ganske likegyldig for for mat og klær, alene som hun Gro Viktig steg ut av bilen og kom meg vurderingen av NS under krigen var med alt. imØte. Under den ene armen og okkupasjonen. Vesentlig er Efter krigen fikk vi høre at r'y:yeb'ad ,. publikasjon holdt hun to små russiske dikt­ hva svar man gir på spørsmålet: far var kommet tilbake til Norge, r, 'j samlinger, og i hendene en Kris­ Hvem fØrte krigen inn over men han kom ikke hjem til oss! St t· t Som leser av Deres avis er jeg tusfigur. det nØytrale Norge? Mor sa ingenting, og vi forsto at or lnge like overrasket i hvert nummer, - Ja, her ser du alt jeg Her er det to svar: vi ikke skulle spørre. over å finne så mye interessant har fått, sa hun, og strakte figu­ 1. Det svar som begge de Mor fortsatte å slite for oss For noen år tilbake (1964?) stoff om akkurat det som har ren frem mot meg. krigførende parter er enige om, barna. Hun tok de jobber hun ble et flygeblad sendt ut fra så stor betydning for vår moder­ Jeg tok den i hendene, så på ifølge både engelske,. franske og kunne få, tidlig eller sent. publikumsgalleriet i Stortinget. ne historie, og ikke minst over henne, og sa: - Men, Maria, tyske kilder: Den eldste av oss hjalp hun Det hadde følgende ordlyd: at det blir kastet lys over uklare du har jo fått det aller største i Vestmaktene var fØrst ute med frem til en god utdannelse. Num- «KUNNGJØRING TIL ting som så ofte blir fordreiet av verden, KRISTUS. planene om å føre krigen inn mer to spurte også om å få ut- STORTINGSMENN våre massemedia. Da kastet hun seg gråtende over Norge og også først ute dannelse. Jeg makter det ikke, OG ANDRE Jeg håper flest mulig mennes- om halsen på meg, og ropte: med den «såkalte» aggresjons­ svarte mor. Jammen jeg tar jobb Den 10. juni 1940 ble krigen ker i vårt land blir klar over - Ja, du har rett. Jeg har handling. ved siden av, svarte broren min. mellom Norge og Tyskland hvor viktig publikasjonen «Folk fått det største i verden. 2. Det svar som Norsk Retts- Og slik ble det, og slik har vi bragt til opphør og kapitula- og Land» er. SW, Oslo DOROTHEA

MANEDENS «PeRNILLE .. : Grupper og mennesker

Det var godt jeg tok kjØrekort En lege i Trondheim, Robert han ofte blitt klappet på skulderen et slags samlebegrep på alt som er med hjertelag og et utpreget fed­ for et par år siden, for i den senere Savosnick, som ble intervjuet i 3. og fått hØre at han var en prima stygt og vondt i verden. relandssinn, som det innenfor gjer­ tid har jeg fått benytte en av fir­ del av «I Solkorsets tegn» snakket kar selv om han var jØde. Dann Vedkommende er inne på noe det til gruppen «kvinnfolk» finnes mabilene når jeg blir sendt rundt også om grupper, jØder landssvi­ og vann blir en jo også selv be­ der. Alt vondt i verden er knyttet mØdre, dØtre, søstre, hustruer, på oppdrag .. kere, osv. Godt. jØder fØdes som trodd av mannspersoner at en gjør til gruppen «nazist» eller lands­ bestemødre, bankende, varme hjer­ Hva rØdt lys representerer inn­ jØder, landssvikere bleSNO vel bare en hel manns arbeide. (Jeg lurer sviker i Norge. Alle andre grup­ ter. Kanskje med noen sorte får skjerpet kjØreskolen, og nylig stop­ født med spiren, men barn av sist­ på om statsministeren også blir per er i det minste tilnærmet gode. inniblandt, som det vel også kan pet jeg vanemessig da gult vekslet nevnte kategori ble fØdt lands­ beæret på samme vis.) I disse til­ Det er som gruppen sørafrikanere være i gruppen jØder blandt alle til rødt. Det hadde visst ikke han svikbefengt, som barn av «gode» feller er det altså enkeltmenneske som representerer all verdens ond­ de flittige, velvillige mennesker i som lå bak for vane, for han nordmenn kom ut av mors liv som et kort Øyeblikk står i fokus, skap på det statlige plan. denne blokk. kjørfe på meg. «FordØmte kvinn­ som sådanne. Slik fØdes vi inn i men som gruppe er og forblir dr. Så står da noen «landssviker­ La oss sprenge grupperingene, folk» skrek han da han steg ut av grupperinger, som kvinnfolk, jø­ Savosnick jØde og jeg kvinnfolk. nazister» fram i serien «I Solkor­ også de politiske. Et parti er en bilen bak, «hvorfor stoppet du?» der, landssvikere og gode nord­ Samme lege nevnte også en an­ sets tegn», som slettes ikke synes oppkonstruert, dØd ting. Et parti Resten av tiraden er uinteressant. menn. Bare inn i siste gruppe er nen gruppe, «landssvikere», som å ha vært onde. Grupperingene kan ikke tenke, det kan bare det Det er innledning som er av be­ det godt å ha blitt født. Det van­ også var satt i sin bås. «Nazister» synes å sprenges, Haagen Ring­ enkelte individ. Enn om vi satte tydning og jeg vil få kalle den for skelige valg av foreldre har her er forØvrig nok en gruppebeteg­ nes har trengt innenfor det gjerde, det enkelte menneske i fokus, og gruppetiltale. Allerede hva men­ vært perfekt. nelse på disse mennesker. En Aa. som var blitt satt rundt gruppen hørte på de enkelte røster som har neskelig kjØnn angår plasseres vi Samme Robert Savosnick nevn­ H. Berg tar for seg dette samle­ «landssvikere», dette strØmfØrende noe de vil ha sagt. i grupper uten selv å være ansvar­ te imidlertid også noe om enkelt­ begrep i et inserat i «Morgenbla­ gjerde ladet positivt rundt alle dem Og selv «gode nordmenn» er lig for det kjØnn vi er utstyrt med mennesket som omverdenen pres­ det» 12.3. Han spØr i dette om med negativ ladning innenfor. Der enkeltmennesker på godt og ondt. ved fØdselen. set inn i grupperinger. Selv var begrepet «nazist» ukritisk er blitt inne ble det funnet mennesker Pernille Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

APRIL 1981 FOLK og LAND SIDE 7

intervjuet i Aftenposten av Brita J a, selv i barnevognen skulle foreldre går mellom foreldre det siste skudd ved· fronten var Makaber ... Rosenberg Ruud. Både utryd­ ungene mobbes og grises til med som stod i NS og foreldre som lØst i 1945 - den gang uteluk­ spytt fra «gode nordmenn». var jøssinger. Den som tror det­ kende i alIiertregi. A gjøre Ei­ (Forts. fra side 1) delse av jØder og Hadelands­ mordene er trukket inn i dette Og dog, NS-unger er minst te, tar feil. vind Saxlund medansvarlig for intervju. like glade i sine foreldre som De gode kjennetegnes ved at de redsler Hitler-regimet avsted­ 1930-årene krevde liv». Det er de spørsmål Brita Ro­ andre unger. Trass i alt, forfØl• de gir kjærlighet og omsorg til kom, er like jrrelevant som å - Såvidt vites kom det den senberg Ruud stiller det er grunn gelse har også positive sider. sine barn. De kjennetegnes også gjøre professoren medskyldig i gang ikke til «henrettelser» - til å se nærmere på. Rosenberg Den gavet indre samhold i fa­ ved at de kan gi hjelp til med­ hva Stalin formådde av myrde­ svarer Hagtvedt. Men sikker i Ruud spØr om det forholder seg milien og åndelig styrke til den mennesker og ved at de ikke rier under sin regjeringstid i sin sak er altså ikke forskeren. slik at NS-folks barn ofte gifter enkelte. deltar i mobbing. Sovjet, eller - for den saks A viser, radio og TV gasser seg med hverandre. Mor og barn greide seg sam­ BjØrn Skundberg skyld - hva britiske og ameri­ seg med opplysninger om at far Akk, ja -. Et neste spørsmål men gjennom vanskelige år. Og kanske (og norske?) bombefly til en som er siktet for medvirk­ henger i luften. ikke må en glemme den him­ forårsaket av drap på hundretu­ ning, var NS. Likeledes var en Hvordan skal avkommet bli? melstormende lykke når far og sener i Tyskland og tyskokku­ av mordernes bestefar medlem i Vil det - slik Odd Eidem med mor, besteforeldre, onkel og perte områder. NS. Heldigvis er derimot intet et kunstnerisk fiff dikter inn på tante eller en god venn slapp fri <

B., Stavanger o., Torød E., Elverum Glem ikke 75,- 75,- 60,-

«støtteannonsene» J., øyestranda B., Revetal R., Kongsvinger Denne gang sier vi hjertelig takk for 50 gaver på tilsammen 90,- 50,- 125,- kr. 6 500,-. Likevel må vi klage .litt. Inngangen av «støtteannonser» er B. O. R., Kristiansand l., Sande L., Maura mindre enn i fjor fordi mange glemmer å plusse på kontingenten 60,- 140,- 160,- så mye at det blir en «støtteannonse» av det. For at budsjettet 'skal gå sammen, er det viktig at de som tidligere har plusset på kr. 50,- eller mer, fortsatt gjør det, selv om kontingenten er for- M., Kristiansand H., Kongsberg A., Billingstad høyet. 900,- 200,- 50,- STØTTE.ANNONSER fra «Folk og Land»s venner. J., Porsgrunn T., Kongsberg L., Kolbotn Takk for følgende bidrag: 50,- 75,- 50,-

K., Ramfjordbotn J., Landås S. H., Skien L., Rødberg R.,Ski 140,- 225,- 220,- 90,- 90,- - K., Moldjord H., Voss O.,BØiT. S., Uvdal A., Rakkestad 150,- 60,- 125,- 75,- 80,-

O., Hegra S., Mundheim O., Hjuksebø M.,Gol E. T., Oslo 50,- SNO50,- 200,- 85,- 225,- A., Bjugn S., Akra A. Fiskum, Larvik H., Ringelia S. K., Oslo 150,- 60,- 100,- 60,- 100,-

N., Viggja J., Utne O., Larvik"" F., Ryfoss M. E., Oslo 90,- 140,- 50,- 50,- 50,-

D., Torvik F., Haugesund S., østre Halsen E., Fagernes A. S. H., Oslo 100,- 100,- 75,- 100,- 225,-

O., Minde B., Buøy O., Sandefjord E., Tolga E. H., Oslo 75,- 50,- 100,- 75,- 925,- , - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Har de et forbilde? BØKER DU MÅ LESE Ja, har de bestemte forbille­ makt til å pågripe de som mot­ der disse ungguttene som leker arbeidet dem og bringe dem for DAVID IRVING: med våpen og foretar likvida­ krigsrett. Der Nurnberger sjoner efter beste mafia-mØns• Men her var andre som drev Prozess ...... kr. 30,- ter? sitt eget spill: sprengte uanede OLAV MAALANDS Har de forlest seg på «God­ ofre i stykker, skjØt dem ned Der Untergang fatheT» og lignende - fjernt, bakfra og senket likene i et av­ Dresdens ...... kr. 35,- fjernt fra vårt miljø? sides tjern om nØdvendig. Om de alliertes hensynsløse UHEDERLIGHET Eller- Da jo alt efterpå er godtatt og krig mot den- tyske sivilbe­ Har de andre forbilleder? berømmet som hØypatriotiske folkning. Bergens Tidendes Oslo- korrespondent, Olav Maaland, må Våre media har vært raske handlinger, ville det være natur­ være en belastning for Vestlandets storavis, som hittil har med å gripe til nazisme og nazi­ lig at denne virksomhet gjorde W. AHRENS: vært betraktet som et seriøst organ. Bevisst omgår han i den metoder. inntrykk på våpenglad, ubefestet Verbrechen an grad sannheten, at avisen er i ferd med å miste meget av Hva de mener med nazisme ungdom. At virksomheten var Deutschen ...... kr.60,- troverdigheten blant leserne. kan vel de færreste gjøre rede uten betydning for krigens gang Dokumentasjon av forbryt.el­ Les bare hva han skriver om det gamle Forbundet for for. Men det direkte inntrykk og for det man kalte Norges fri­ sene mot den tyske sivil be­ Sosial Oppreisning, som senere ble avløst av Instituttt for man i Norge har hatt med dette gjØring, men medførte grove rep­ folkningi Øst-Europa og de Norsk Okkupasjonshistorie (INO). begrep er vel fra krigens dager, resalier mot en forholdsvis u­ vest-tyske myndigheters for­ «Oslo: De brutale henrettelser på Hadeland har på ny ret­ da Norge var okkupert av et re­ skyldig befolkning - det blir søk på å skjule sannheten. tet søkelyset mot ny- og gammelnazistene her i landet. Disse gime som kalte seg nasjonal­ alvorlig nevnt og er jo forlengst grupperinger har aldri hatt mange medlemmer og heller ikke sosialistisk. glemt. WALDEMAR ERFURTH: politisk innflytelse. De har imidlertid arbeidet utrettelig for Kan denne okkupasjonsmakt Hvis man leter efter et for­ Der finnische krieg sin sak i praktisk talt tre generasjoner, og vil trolig fortsette ha vært forbillede for disse ung­ billede, en påvirkning, får man 1941-44 ...... kr. 50,- med det. dommer? lete på rette sted. De såkalte Det organiserte arbeidet begynte så tidlig som i 1948, da Ingenlunde! Okkupanten - nazister kan ha gjort meget galt, JORGEN THORWALD: «Forbundet for sosial oppreisning» ble dannet under ledelse nazistene om man vil - be­ men slikt drev de ikke med. Es begann an der Weichsel. av tidligere generalkonsul Peter Harsem. nyttet ikke slike metoder, behØ• Das Ende an der E!be. Organisasjonen var bygget opp etter illegalt mønster. Hen­ vet det jo heller ikke. De hadde HA FR Tilsammen ...... kr.70,- sikten var å bringe rettsoppgjøret med landssvikerne i mis­ Bøkene forteller om den tyske kreditt, bl.a. ved å «bevise» at det hvilte på sviktende juridisk tilbaketrekning i øst og for­ og konstitusjonelt grunnlag. drivelsen av sivilbefolkningen. Taktikken gikk ut på å fremskaffe støtte fra kjente jurister og politikere for dette synspunkt, og dermed ble hele dette RICHARD HARWOOD: dilettantiske forsøk avslørt og falt til jorden. Nuremberg and other War Olav Maalandos omtale av Forbundet For Sosial Opp­ BOKTJENESTEN Crimt=s Trials. reisning er rene fantasier. Engelsk og tysk utgave kr. 25,- Punkt for punkt kan vi tilbakevise sludderet. Det er i k k e riktig at Forbundet ble startet i 1948 av Bøkene nedenfor kan bestilles gjennom BOKTJENESTEN, Alle bøkene er uinnbundne. generalkonsul Harsem. postboks 924 - Sentrum, Oslo 1 Når betalingen følger bestil­ Ved forskuddsbetaling skjer Organisasjonen holdt sitt stiftelsesmøte i Oslo 24. og 25. lingen, skjer forsendelsen portofritt. I annet fall kommer porto forsendelsen portofritt, - el­ oktober 1949, med 90 utsendinger tilstede. Rhoar Hovden og oppkravsgebyr i tillegg. lers i oppkrav. fra Kapp ble'den første formann. , Generalkonsul Harsem var i k k e blant stifterne, og eks.Olaus Ulven: Lange skygger .... , ...... kr. 25,- Bestilling sendes: hadde heller, i k k e tillitsverv i Forbundet. ,. Trygve Engen: Jeg-er ingen landssviker...... 25,- A. Norberg, Organisasjonen ble i k k e bygget opp etter illegalt møn­ .. Håkon Meyer: Et annet syn ...... » 25,- Postboks 3044 - Elisenberg ster, men var organisasjonsmessig på linje med andre større lO Forbundet: § 104 Mere lys over rettsoppgjøret ...... lO 10,- Oslo 2 forbund. lO Astrid Berge: Hvem er du - dr. Paras? ...... ,. 30,- Postgiro 2341352 Enhver kunne bli medlem, og møtene ble avertert i pressen ,. ,Justus Vericultur: Den norske kapitulasjon ...... 10,- En leder i den kristelige dagsavis «Vårt Land» (21. juni 1950) .. C.H.B. Benneche: Landssvikoppgjøret og meg ...... ,. 20,- \...______..J karakteriserer best journalist Olav Maalands oppstøt: lO Forbundet: Gi oss rettsstaten tilbake .•...... lO 5,- «- Denne samlede rettsaksjon fra myndighetenes side er .. A. E. Hedem: Quo Vadis Norvegia ...... ,. 25,- imidlertid bare den ene side av rettsoppgjøret. Den viktigste Svein Halse: I forreste linje ...... 45,- GI DETIE må man regne med, vil bli båret fram av organisasjonen » Frode Halle: Fra Finland til Kaukasus...... 45,- NUMMER VIDERE «Forbundet for Sosial Oppreisning» hvis formål er, på lovens » Arne Tellefsen: Når forsvaret forfaller...... » 20,- grunn, å legge fram sitt syn på rettsoppgjøret og forsøke å .. O. Hedalen: Er det begått en skammelig urett mot en til en annen når du har oppnå at det blir bøtet på urettferdighet og overgrep. I en hel del av våre gode landsmenn ...... 5,- lest det! Det er en god henvendelse som i mars i år ble sendt Stortingets justis­ .. Inst. for Offentlig och InternationelI Rått: Den norska måte å fremme vår sak komite, gjør det på en rolig måte punktvis rede for sitt syn råttsuppgorelsen ...... » 45,- på, og den kan og8å uten at dette er forstyrret eller skjemmet av personlige an­ ,. Kai Normann: Laubærkransen ...... 20,- skaffe 08S nye abonnen­ klager og utfall. «Go oss rettsstaten tilbake» kaller de sitt » Erik Haaest: Udyr - eller hvad? ...... ,. 15,- ter. skrift. .. Berner Hansen: Mannen bak søylen (om professor Vi skal ikke forsøke å gi noen vurdering av de fremførte Wilhelm Rasmussen) ...... ,. 78,- ______meninger men i sin ulastelige form er skriftet tiltalende og » Adolf Hoel: Universitetet under okkupasjonen ...... ,. 45,- tankevekkende og bør leses av alle dem som ønsker å se » Erling Ueland: Kommentar til Alex Johnsons: Berggrav ,. 30,- og lære hvorledes rettsoppgjøret fortoner seg fra den » Odd Melsom: På nasjonal uriaspost ...... " 65,- ann en side •.. » » Odd Melsom: Nasjonal Samling og fagorganisasjonen » 80,­ FOLl(ouLAND Journalist Olav Maaland søker øyensynlig å overgå tidli­ ,. Gary Allen: Ingen tør kalde det sammensvergelse. ... " 48,­ All post bes adressert til: gere pressekollega Gulbrandsen i usannheter om Forbundet » Odd Melsom: Fra kirke- og kulturkampen under Postboks 7157 - Homansbyen, for Sosial Oppreisning. Det bør han ikke gjøre. okkupasjonen ...... » 85,- Oslo 3 Journalist Gulbrandsen og salig henfarne «Morgenposten»SNO » Harald Franklin Knudsen: I was Quisling's Secretary.. » 50,- Kontoradresse: Enerhaugplassen ble i sin tid dømt til 25000 kroner i erstatninger, bøter og 4, Oslo. Tlf. (02) 190671. Kontor­ saksomkostninger for sine uhederlige fremstøt mot For­ NAVN: ..•...... tid: Mandag kl. 17-20, tirsdag bundet. 10--14 og onsdag 18-21. Redak­ tøren treffes bare etter forutgå• ADRESSE: ...... ende avtale. Ved betaling benytt postgirokonto nr. 5154638 eller bankgirokonto Abonnementspriser: Kr. 60,- pr. nr. 8041.07.03452. Betalingen kan også sendes i frimerker. år, 30,- pr. halvår. I nøytralt om­ «I Solkorsets tegn» slag og utenlands, tillegg kr. 7,50 pr. halvår. Postgiro 5 164504 - og usakligheten Bankgiro 8041.07.03452 Harald Ofstad, professor i praktisk filosofi, demonstrerte i Løssalg kr. 5,- forrige ukes «På sparket»-program hvor vanlig og sjokkeren­ Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie Annonsepris: de utbredt uvitenheten om NS-folks og frontkjempernes moti­ Kontortid: Mandag kl. 17-20, tirsdag kl. 10--14, onsdag kl. 18-21. Kr. 1,- pr. spaltem.m. + MVA ver for deres handlemåte var i de år Norge var okkupert av Postadr.: POSTBOKS 924 - SENTRUM, OSLO 1. Utgiver: AlS Historisk Forlag Tyskland - og fremdeles er: uvitenheten selvsagt ••. Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO 6. Tlf.: (02) 1906 71. Trykk: Viking Boktrykkeri AlS (Forts. side 7)