Vidkun Quisling

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 52 Enhver urett som vi tåler gjør oss til medskyldige i en voldsdåd. Oschenius Nr. 5/6 -1983 - 32. årgang Løssalg kr. 5,- ROLF JØRGEN FUGLESA Refleksjoner omkring de 50 år Da Vidkun Quisling i 1933 i en nasjonal samling om det å satte å eksistere som partigrup forræderi mot det landet som felles grunnlaget for alle nord trådte frem som grunnleggeren gjenreise landet - skape et nytt, pe. Men det gjorde det, og en våre unge ofret livet for. menn, også i denne sammen av det nye politiske partiet Nas et sterkt, et fremtidens Norge. ganske aktiv og pågangsvillig Nei, vi kapitulerte ikke. Vi var heng; kampen for det felles fed jonal Samling, var det med til Det er siden brukt som argu gruppe også. unge mennesker som engang reland - for Norge! La det være slutning fra mange forskjellige ment mot NS den tallmessige Siden fulgte år med forkjet hadde skuet inn i det lovede skjedd ut fra forskjellig vurder grupper i folket. Det er ingen tvil svake oppslutningen partiet fikk ring, med mistenkeliggjØring og land - sett visjonen om «det ing og på forskjellig grunnlag. om at han med sitt nye parti ved valget høsten 1933. Dette utskjelling, med mobbing og for nye Norge» - «det nye Europa» Det stiger frem i erindringen fylte et savn og et behov for en argumentet imponerer meg lite. vrengning. Jeg har ofte reflektert - i samarbeid og felles innsats noen linjer fra et av de glemte politisk fornyelse som var sterkt Ser en dette argumentet i rela over, hvorfor vi fortsatte vår inn for de felles oppgaver! vers i fedrelandssangen: tilstede dengang i vide kretser. sjon til at det her dreiet seg om sats for NS i disse slitsomme Femti år er det siden! Det fal Vi var unge mange av oss, først en liten diminutiv gruppe som alt årene, hvorfor ga vi ikke opp og ler meg inn at nå burde vel Fienden sitt våben kastet, i tyveårene var vi. Quisling skap i startgropen ble utsatt for den kapitulerte overfor denne kom snart tiden være inne til å nå op visiret for, te en visjon i oss - visjonen om overveldende tyngden aven mot pakte majoriteten? En majoritet frem til den nøkterne ettertanke vi med undren mot ham et nytt Norge - fridd fra klasse propaganda fra en nesten samlet som hadde alle maktmidler i sine på begge sider av den klØften hastet; kamp og revolusjonær undergra partipresse på både venstre- og hender og som overøste oss med som er skapt - nå burde vel ti . ti han var vår bror. ving, fra krise og nød, fra ar høyresiden i vårt politiske forum, alt det som for oss måtte fortone den være inne til å anerkjenne beidsledighet og gjeldstrykk - en verbal nedslakting fra de hun seg som usannheter og forvreng ~ å respektere de visjonen om et nytt Norge, tuf drer talerstoler landet rundt, så ninger? Ja, like til beskyldninge god e hen sik ter p å b e g Vi er rede til å møtes .i for tet på nasjonal solidaritet, på for er det nærmest til å forundre seg ne om forræderi mot vårt eget g e sid e r - de hensikter og soning. Er dere? eningen av de byggende krefter over at NS i det hele tatt fort- land under krigens vonde år - motiver som burde være det i R.J.F. .Kommunistene ønsket unntakstilstand Interessant skrift fra og gisse/drap Lokalhistorisk Institutt Norsk Lokalhistorisk Institutt gir en vurdering av Fåberg og Av John Sand ga 1982 ut et 60-siders skrift Lillehammers historie. Han stil som allerede nu er kommet i ler bl.a. spørsmålet: «Kunne vi nytt opplag: «Bygd og by under ikkje nå, etter snart 40 år, få Den 4. september 1942 ble det ge gode nordmenns liv og hele res pligt er at hjælpe Sovjetunio okkupasjonen». Skriftet gjengir emnet belyst frå NS-sida også? av eksilregjeringen i London vår nasjonale sak i fare. nen med alle midler» hed det en rekke foredrag. Dr. phil. Rolf Har red. prøvd å få folk med holdt en konferanse hvor det Universitetslektor Ole Kr. i det illegale blad l'Humanite i Fladby omtaler nyordningen i den bakgrunnen til å fortelje om bl.a. ble referert et telegram til Grimnes kommer i sin bok juli 1941 og i samme blad lød kommunene, men han unnlater sine opplevingar? Eller er sjølve Trygve Lie fra Hjemmefronten. «Hjemmefrontens ledelse» inn det i oktober 1941: «For at å nevne at det var jøssing-fylkes tanken framleis tabu?» Amanu I telegrammet blir Lie bedt om på at det var kommunistenes fremskynde sejerstimen for Sov mennene i samarbeid med NS ensis Gudmund Moren spør i sitt «å gjøre hva som står i Deres krav om en «aktiv krigføring» jetunionen og de undertrygte fylkesfØrere som gjennomførte foredrag: «Var det ikke andre makt for å hindre terroristiske som fikk HL-ledelsen til å inn ,folk, hvad er da fornødent? nyordningen. I avsnittet «Ar personer i svært betydningsfulle handlinger etter den linje kom føre vold som motstandsmiddel, Handling, påny handling og sta beidslivet» kommer dr. Fladby posisjoner politisk og Økonomisk munistene har slått inn på». Det stikk i strid med Nygaardsvolds dig handling». Hvad konsekven inn på at det fØrst og fremst var som svek landet i like høy grad fremgår av telegrammet at appell. Grimnes påpeker at det sen angikk måtte de acsepteres, de bedriftene som fremstilte som NS-medlemmene, i sitt sam Hjemmefrontledelsen betraktet må være hevet over tvil at kom og argumentasjonen ble i august krigsviktige produkter, ved siden arbeid eller sin unnfallenhet attentat mot bl.a. Statspolitiet munistpartiet «særlig hentet sin 1941 presset frem til det yderli av utbygging av flyplasser for overfor okkupasjonsmakta Tysk som terrorhandlinger. I tele inspirasjon Østfra» og at «den gere standpunkt, at nettopp re tyskerne,. som skaffet folk ar land?» grammet heter det videre: «Vi kommunistiske sabotasje og par precalierne kunne tilføre mod beid. Fladby beklager at lokal «Motstandsbevegelsen i byg (Kretsen) har sikkerhet for at om tisanlinjen må således først og standskampen ny vitalitet: Blo historikerne har vist liten interes desamfunnet» er temaet for ama det kommer til flere terroristis fremst forstås på bakgrunn av det som farver brostenene røde se for spørsmål om det arbeid nuensis Terje Halvorsens fore ke handlinger av denne art, vil den alminnelige oppfordring til vil få ny hØst til at gro frem». som foregikk på krigsviktige an drag. Halvorsen kommer inn på resultatet bli unntakstilstand, kamp bak fiendens linjer som I sin siste bok «Krigstid 1940 legg og for leveranser til den problemet med alle ryktene etter folk vil bli arrestert i massevis Stalin utstedte allerede somme -45» gir Haakon Lie en nokså tyske krigsmaskin. Lektor Mar krigen. Jeg antar at svært mange og gisler skutt. For kort tid siden ren 1941». Grimnes opplyser og utførlig beretning om de norske tin Dehli tar for seg emnet «A av bladets lesere vil kjenne igjen uttalte en aktiv kommunist at det så at den militære HL-ledelse kommunistenes illegale virksom arbeide med lokal okkupasjons det Halvorsen forteller: «Jeg har var akkurat det som var menin «enstemmig var imot» at det het. Og Lie stiller spørsmålet: historie». Lektoren uttaler bl.a.: selv i all fortrolighet av tidligere gen.» skulle sendes folk over til Eng Hvilken tragedie ville ha utspilt «Tematisk hØrer det (<<rettsopp motstandskjempere blit gjort del To dager senere, den 6/91942 land for å få opplæring i sabo seg hvis kommunistene hadde o;jøret») med til okkupasjonsti aktig i «avslØringer» av bestemte talte Johan Nygaardsvold i bri tasje, men at HL-ledelsenSNO «fant formådd å utløse en geriljakrig i dens historie selv om det i tid personer som angivelig skulle tisk kringkasting. I talen under å måtte lystre ordre». 1942/43? strakte seg langt utover den. være skyld i slike hendinger, streket Nygaardsvold at det «for Det var ikke bare i Norge at Bjerkadal, 1. mai 1983, Men framfor alt gir det grunn mens de tyske kildene viser at et avvæpnet folk som det norske kommunistene følte seg forplik John Sand lag for å forstå mange NS-med bakgrunnen var en helt annen var umulig å sette fysisk makt tet til å fØlge Stalins paroler. Den lemmer bedre, og det oppfordrer og at vedko'mmende person i vir inn». Videre sa Nygaardsvold danske historiker, professor dr. til kritikk av hele det omfattende keligheten var uten skyld i det bl.a.: «Under de rådende for Jørgen Hæstrup forteller i sin landssvikoppgjøret, ikke bare av hele.» Forskningsstipendiat Tore hold retter jeg en inntrengende bok «Den 4. Vaabenart» (Oden GI DETTE et skandalØst langvarig og til Pryser påpeker at lokalhistori appell til alle om å avholde seg se Universitets!.orlag 1976) side NUMMER VIDERE dels urettferdig rettsoppgjør, kerne har forsØmt emner som fra individuelle aksjoner som ik 432: «Forrest for attentatets be men også av utestengning gjen tyskerarbeid og «landssvikopp ke tjener noen fornuftig hensikt, rettigelse stod kommunistene, for til en annen når du har nom mange år fra arbeidsliv og gjør». men som bare vil føre til skjerpet hvem enhver form for øjeblikke lest det! Det er en god sosialt liv for dem som hadde Noe historisk nytt inneholder terror. .. Regjeringen ber alle lig handling etter juni 1941 stod måte å fremme vår sak gjort opp sin sak. Både myndig skriftet ikke. Men de tanker som landsmenn om å holde fast ved som patriotisk og ideologisk i på, og den kan også heter, grupper og enkeltpersoner denne nye historikergenerasjon den linjen som hittil har vært forpligtelse i almindelighed og skaffe 0 •• nye abonnen gjorde seg skyldig i urettferdig gir uttrykk for er slett ikke uin fulgt, og å unngå enhver ubesin en forpligtelse overfor Sovjet ter.

Load more