Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 52

Enhver urett som vi tåler gjør oss til medskyldige i en voldsdåd. Oschenius Nr. 5/6 -1983 - 32. årgang Løssalg kr. 5,-

ROLF JØRGEN FUGLESA Refleksjoner omkring de 50 år Da Vidkun Quisling i 1933 i en nasjonal samling om det å satte å eksistere som partigrup­ forræderi mot det landet som felles grunnlaget for alle nord­ trådte frem som grunnleggeren gjenreise landet - skape et nytt, pe. Men det gjorde det, og en våre unge ofret livet for. menn, også i denne sammen­ av det nye politiske partiet Nas­ et sterkt, et fremtidens Norge. ganske aktiv og pågangsvillig Nei, vi kapitulerte ikke. Vi var heng; kampen for det felles fed­ jonal Samling, var det med til­ Det er siden brukt som argu­ gruppe også. unge mennesker som engang reland - for Norge! La det være slutning fra mange forskjellige ment mot NS den tallmessige Siden fulgte år med forkjet­ hadde skuet inn i det lovede skjedd ut fra forskjellig vurder­ grupper i folket. Det er ingen tvil svake oppslutningen partiet fikk ring, med mistenkeliggjØring og land - sett visjonen om «det ing og på forskjellig grunnlag. om at han med sitt nye parti ved valget høsten 1933. Dette utskjelling, med mobbing og for­ nye Norge» - «det nye Europa» Det stiger frem i erindringen fylte et savn og et behov for en argumentet imponerer meg lite. vrengning. Jeg har ofte reflektert - i samarbeid og felles innsats noen linjer fra et av de glemte politisk fornyelse som var sterkt Ser en dette argumentet i rela­ over, hvorfor vi fortsatte vår inn­ for de felles oppgaver! vers i fedrelandssangen: tilstede dengang i vide kretser. sjon til at det her dreiet seg om sats for NS i disse slitsomme Femti år er det siden! Det fal­ Vi var unge mange av oss, først en liten diminutiv gruppe som alt årene, hvorfor ga vi ikke opp og ler meg inn at nå burde vel Fienden sitt våben kastet, i tyveårene var vi. Quisling skap­ i startgropen ble utsatt for den kapitulerte overfor denne kom­ snart tiden være inne til å nå op visiret for, te en visjon i oss - visjonen om overveldende tyngden aven mot­ pakte majoriteten? En majoritet frem til den nøkterne ettertanke vi med undren mot ham et nytt Norge - fridd fra klasse­ propaganda fra en nesten samlet som hadde alle maktmidler i sine på begge sider av den klØften hastet; kamp og revolusjonær undergra­ partipresse på både venstre- og hender og som overøste oss med som er skapt - nå burde vel ti­ . ti han var vår bror. ving, fra krise og nød, fra ar­ høyresiden i vårt politiske forum, alt det som for oss måtte fortone den være inne til å anerkjenne beidsledighet og gjeldstrykk - en verbal nedslakting fra de hun­ seg som usannheter og forvreng­ ~ å respektere de visjonen om et nytt Norge, tuf­ drer talerstoler landet rundt, så ninger? Ja, like til beskyldninge­ god e hen sik ter p å b e g­ Vi er rede til å møtes .i for­ tet på nasjonal solidaritet, på for­ er det nærmest til å forundre seg ne om forræderi mot vårt eget g e sid e r - de hensikter og soning. Er dere? eningen av de byggende krefter over at NS i det hele tatt fort- land under krigens vonde år - motiver som burde være det i R.J.F. .Kommunistene ønsket unntakstilstand Interessant skrift fra og gisse/drap Lokalhistorisk Institutt Norsk Lokalhistorisk Institutt gir en vurdering av Fåberg og Av John Sand ga 1982 ut et 60-siders skrift Lillehammers historie. Han stil­ som allerede nu er kommet i ler bl.a. spørsmålet: «Kunne vi nytt opplag: «Bygd og by under ikkje nå, etter snart 40 år, få Den 4. september 1942 ble det ge gode nordmenns liv og hele res pligt er at hjælpe Sovjetunio­ okkupasjonen». Skriftet gjengir emnet belyst frå NS-sida også? av eksilregjeringen i London vår nasjonale sak i fare. nen med alle midler» hed det en rekke foredrag. Dr. phil. Rolf Har red. prøvd å få folk med holdt en konferanse hvor det Universitetslektor Ole Kr. i det illegale blad l'Humanite i Fladby omtaler nyordningen i den bakgrunnen til å fortelje om bl.a. ble referert et telegram til Grimnes kommer i sin bok juli 1941 og i samme blad lød kommunene, men han unnlater sine opplevingar? Eller er sjølve Trygve Lie fra Hjemmefronten. «Hjemmefrontens ledelse» inn det i oktober 1941: «For at å nevne at det var jøssing-fylkes­ tanken framleis tabu?» Amanu­ I telegrammet blir Lie bedt om på at det var kommunistenes fremskynde sejerstimen for Sov­ mennene i samarbeid med NS­ ensis Gudmund Moren spør i sitt «å gjøre hva som står i Deres krav om en «aktiv krigføring» jetunionen og de undertrygte fylkesfØrere som gjennomførte foredrag: «Var det ikke andre makt for å hindre terroristiske som fikk HL-ledelsen til å inn­ ,folk, hvad er da fornødent? nyordningen. I avsnittet «Ar­ personer i svært betydningsfulle handlinger etter den linje kom­ føre vold som motstandsmiddel, Handling, påny handling og sta­ beidslivet» kommer dr. Fladby posisjoner politisk og Økonomisk munistene har slått inn på». Det stikk i strid med Nygaardsvolds dig handling». Hvad konsekven­ inn på at det fØrst og fremst var som svek landet i like høy grad fremgår av telegrammet at appell. Grimnes påpeker at det sen angikk måtte de acsepteres, de bedriftene som fremstilte som NS-medlemmene, i sitt sam­ Hjemmefrontledelsen betraktet må være hevet over tvil at kom­ og argumentasjonen ble i august krigsviktige produkter, ved siden arbeid eller sin unnfallenhet attentat mot bl.a. Statspolitiet munistpartiet «særlig hentet sin 1941 presset frem til det yderli­ av utbygging av flyplasser for overfor okkupasjonsmakta Tysk­ som terrorhandlinger. I tele­ inspirasjon Østfra» og at «den gere standpunkt, at nettopp re­ tyskerne,. som skaffet folk ar­ land?» grammet heter det videre: «Vi kommunistiske sabotasje og par­ precalierne kunne tilføre mod­ beid. Fladby beklager at lokal­ «Motstandsbevegelsen i byg­ (Kretsen) har sikkerhet for at om tisanlinjen må således først og standskampen ny vitalitet: Blo­ historikerne har vist liten interes­ desamfunnet» er temaet for ama­ det kommer til flere terroristis­ fremst forstås på bakgrunn av det som farver brostenene røde se for spørsmål om det arbeid nuensis Terje Halvorsens fore­ ke handlinger av denne art, vil den alminnelige oppfordring til vil få ny hØst til at gro frem». som foregikk på krigsviktige an­ drag. Halvorsen kommer inn på resultatet bli unntakstilstand, kamp bak fiendens linjer som I sin siste bok «Krigstid 1940 legg og for leveranser til den problemet med alle ryktene etter folk vil bli arrestert i massevis Stalin utstedte allerede somme­ -45» gir Haakon Lie en nokså tyske krigsmaskin. Lektor Mar­ krigen. Jeg antar at svært mange og gisler skutt. For kort tid siden ren 1941». Grimnes opplyser og­ utførlig beretning om de norske tin Dehli tar for seg emnet «A av bladets lesere vil kjenne igjen uttalte en aktiv kommunist at det så at den militære HL-ledelse kommunistenes illegale virksom­ arbeide med lokal okkupasjons­ det Halvorsen forteller: «Jeg har var akkurat det som var menin­ «enstemmig var imot» at det het. Og Lie stiller spørsmålet: historie». Lektoren uttaler bl.a.: selv i all fortrolighet av tidligere gen.» skulle sendes folk over til Eng­ Hvilken tragedie ville ha utspilt «Tematisk hØrer det (<

SIDE 2 FOLK og LAND Nr. 5/6 - 1983

er det slik at engelskmennene er Englands­ spesialister i å få andre til å slåss for seg. Men jeg spør: Her hvor dokumentene ---- det er så mange statister, - kunne man ikke også ha kostet Av A.I. Bru på noen som ser ut som engelsk­ menn? Kaktus Det har vært en prøvelse å se hvordan Folk og Land har spredt denne artikkelserien ut • over hele avisen. I april-numme­ Brave gutter ret overgikk avisen seg selv i å • sjonglere med stoffet. Ikke bare Vi sender våre hjerteligste var deler aven annen artikkel hilsner til Knud Nielsen i Mal­ kommet inn i serien, men hele mø. En av våre kjæreste venner. avslutningen var snudd bak­ I siste brev til oss skriver han fram, slik at mine sluttbemerk­ bl.a.: \ ninger var kommet foran avslut­ over hele landet, er vi nå opp­ «I er nogle brave Gutter, der­ ningen, og det britiske resyme merksomme på at slike lange se­ KRIGSHISTORIE oppe i Norge. - Man kan jo som skulle ha vært heIt til slutt, rier ikke passer i en månedsavis ligefrem komme til at holde som FOLK OG LAND. Med var kommet foran. Slår man opp i Gyldendals og hans lille bok fra 1946 blir meget af en Mand, en retvis Jeg forstår ikke hvorfor det den begrensede plass avisen har, Mand, som Stortingsreprasen­ skjøv den ut annet verdifullt store leksikon får man vite at tiet i hjel. Da han senere utga skal være nødvendig å lage avi­ Waffen-SS var «kjent for sin sitt store verk «Den annen Ver­ tant (tidl.) Erland Asdahl: sen til en labyrint, som de fleste stoff, og dokumentene burde i «Landssvikoppgj6rets verkebyll stedet vært gitt ut i bokform. brutale krigføring». denskrig» (utgitt på norsk av antagelig ikke orker å finne ut Dette er for det første ikke Cappelen) avsto han fra den må fjernes!» Sådanne reprasen­ av. Avisen er vel til for leserne. AlS HISTORISK FORLAG tanter for retvise, har altså sid­ og INO, som er eiere av det me­ sant, det er en myte laget efter krasse fordømmelse fra dengang, A. l. Bru krigen, og for det annet har den­ han refererer bare tørt hva som det i det Norske Storting. - get omfattende materiale, vurde­ Hvad har vi nede i Danmark? rer nå en slik utgivelse. slags usikre mehingsytringer in­ hendte. Verket skulle jo selges! Redaksjonen svarer: tet å gjøre i et leksikon, som skal Og hvem er det man lar kom­ - Mine tanker går uvilkårligt til den gamle Vits: «Island har For noen år siden hendte det være tidlØst. Det franske «La­ me til England i TV-serien «Vi rousse» fra 1946 ville ikke en­ ses igjen» som vel størstedelen AIting, Norge har Storting, Dan­ at en journalist i et av Danmarks mark har Ingenting».- dagblad hadde levert to referater gang skrive at Hitler var død, av det norske folk sitter opptatt til. sitt blad. Ett om en fest for men nøyet seg med det helt aven gang i uken? Jo, nettopp en kjent biskop, og et annet om ((Folk og land» sikre «hans død ble bekjent­ de som' startet denne krigfØring, demonstrasjonen aven ny type gjort». her viklet inn i hverdags-detaljer, svineslaktermaskiner. Festen var Men hos oss tar selvet leksi­ heltedyrking og romantikk. FØlg Takk for sikkert vellykket, men biskopen og leie­ kon det ikke så nøye, bare man med! hadde grunn til å være misfor­ kan sverte siste krigs tapere. PrØv ikke å si noe galt om besøket Sven nØyd med referatet. For da den soldatene Og den annen side - hva får dem! Selv Liddel Hart ble forsik­ unge ombrekker gjorde formen vi vite om den? tig. De er etablert av hele seier­ LiddellHart var englender og herrenes PR-apparat som trauste istand, kom han til å blande de I «Klassekampen» finner jeg A. Lundehall to referater, slik at da bladet vel anerkjent som den mest be­ og oppofrende kjempere for den følgende: tydelige krigshistoriker i dette gode sak. Og på den annen side kom ut om morgenen kunne man «Vigilante eksisterer ikke mer HØyst overraskende møtte vår lese fØlgende: århundrede. var jo bl.a. udyrene i Waffen-SS svenske venn, Sven A. Lunde­ som organisasjon. Den var his­ I sin lille bok «The revolution som vel dog ikke ble rammet «Igår kveld ble det holdt en torie allerede fØr Hadelands­ hall, opp på INO's årsmøte den stemningsfull fest i slakterhuset in warfare», utkommet l 1946, særlig av bombeteppene over de 16. april i år. drapene. Blomqvist var da i gang betegner han den krig som ble store byer. for vår avholdte biskop. Da alle med å bygge en ny organisasjon. Et hyggelig gjensyn med den­ gjestene var benket om det fØrt av Vestmaktene - hans Selvsagt kan ingen påstå at de ne ildsjel, som gjennom alle år Men dette er skjøvet til side til egne - med bombing av de enkeltpersoner man møter ikke blomstersmykke de bord, ble det fordel for leiesoldat-miljøet som har tatt del i også vår kamp for intetanende svin grepet i halen tyske byer, som «den mest usi­ var bra mennesker. Men den krig sannhet og rett. oppfyller både våpen-fanatis• viliserte krigfØring verden har de ble satt til å føre rimer lite og dyppet i karet med det ko­ men, eventyrlysten' og de politis­ Den innsats Sven har gjort i kende vann. Deretter reiste bis­ kjent siden mongolenes herjin­ med den siviliserte overflate. Sverige for å spre sannheten om ke ønskemålene. . gen>. Et solid innlegg er det i alle kopen seg synlig beveget, og tak­ I «Mere-klubben» fins da også norsk okkupasjonshistorie, lar ket for all kjærlighet og omsorg. Dette blir ikke antydet i noe fall - for seierherrenes historie­ seg bare beskrive i superlativ. flere andre navn som politiet leksikon. LiddelI Hart er død, skriving. HA FR Talen var kort, for maskinen hadde på sin liste da de etter­ Meget kan sies om vår venn: grep ham, og i kortere tid enn forsket Vigilante-organisasjonen. Hans mangesidige begavelse, det tar å skrive dette, var svinet Under Hadelands-saken ble hans makeløse arbeidskraft og skåret i stykker og bearbeidet til disse stemplet som nazister. Men hans enestående evne til å skape delikate pØlser.» det fins ingen forbindelser til Filmen om Gandhi organisasjon og effektivitet i alle Bliicher & Co. De har stort sett sine gjøremål. Dette referat gir et eksempel bare forakt til overs for de orga- Filmen om Gandhi omtales gen frem» - sier dommeren. Ikke minst må vi også frem­ på hvordan ombrekningsfeil kan niserte ny-nazistene. ' som «årets film». Han reiser seg for Gandhi, - heve hans inspirerende entusi­ skape den fullstendige forvirring De sju som skal til Nicaragua Og bevares - i over tre timer hele retts alen reiser seg med ær• asme som i rikelig monn er kom­ blant avislesere, og ikke minst for å slutte seg til opprørsstyr­ blir du fengslet av bildene. De bødig mine. met Frisinnade Unions-Partiet i fortvilelse hos redaktØrer og kene, har fått ordnet kontrakter fleste opptak er gjort i India og Er dette sannheten om engelsk Sverige til gode. Dette partiet medarbeidere. gjennom «Folk og Land» og man får et lite inntrykk av dette rettergang mot denne «halvnak­ står da også våre hjerter nær, der Ombrekningsfeil er likevel gammelnazisten Egil HØigjelle. eventyrlige store land. ne fakir» (Churchills uttrykk)? det ikke har latt seg påvirke vanskelig å unngå, noe enhver Det som forener er antikommu­ Man ble kjent med mannen Vi møter Gandhi i fengsel. utenfra, men står på fast, nasjo­ gammel avismann vet. At noen nismen, og HØigjelie blir sett på som med tanker og trass greide å Han får besøk aven «pinn-up»­ nal grunn. linjer aven frontkjemperartik­ som en tøffing av et helt annet riste vekk den engelske under­ girl som er utsendt journalist fra Ved siden av å være formann kel var kommet inn i serien om kaliber enn slappfiskeneSNO i Nasjo­ trykkelse. Med mannen som viet amerikansk avis. Hun vrikker på for Frisinnede Unions-Partiet, er Englandsdokumentene (nr. 4 - nalt Folkeparti.» sitt liv til å jage engelskmennene rumpa, tar bilder og stiller sine Lundehallleder av FUP-pressen, 1983) er vi de første til å bekla­ ut av India. spørsmål med smil om munnen. der han utgir og redigerer FRI­ ge, men lignende tekniske feil vil Alle roller er besatt med frem­ MØtet skjer i en pen park uten­ HETSFACKLAN, partiets ho­ helt sikkert også oppstå i frem­ Herr redaktØr! ragende skuespillere og det opp­ for et palass. Gandhi sitter med vedorgan. En avis som utkom­ tiden. I vår avis, og i andre Er det riktig at leiesoldater trer flere statister i denne film sin håndvev under et skyggefullt mer «nar så ar n6dvendigt». aviser. som har slutet seg til frihetsstyr­ enn i noen annen, - hele 500 tre, i grønt gress og omgitt av Som nevnt: møtet med vår Når det gjelder spredningen kene i Nicaragua, har fått ord­ 000 blir det sagt. blomster. svenske venn kom overraskende, av artikkelserien over flere sider, net kontrakter gjennom FOLK Vi har alle noe å lære av fil­ Er dette sannheten om engels­ hvorfor vi ikke fikk vist ham den ble dette gjort av hensyn til OG LAND? men. Filmskaperen som er født ke fengsler som Gandhi måtte oppmerksomhet han så visst for­ leserne. Hel-sider med såkalt P.P. i Cambridge i 1923, har forsøkt oppholde seg i så mange år? tjener. La oss likevel håpe og «langhalm» er vanskelig å for­ å lage en film som «Gandhi ville Vi møter Gandhi's tilhengere tro at hans beSØk hos os, der dØye, og det var slett ikke me­ sette pris på». der de slåes ned utenfor en salt­ han vant seg nye venner, vil re­ ningen å lage noen labyrint. Svar: Javel, - men her trengs noen fabrikk. Det engelske saltmono­ sultere i en langt bedre kontakt U ansett, - til tross for den Selvsagt er dette det vanlige kommentarer: pol skal brytes. Soldatene som i fremtiden. store oppmerksomhet «Eng­ sludder og vås. Vi o,verværer en av de mange slår er kledt og har utseende Takk for besøket Sven, og landsdokumentene» har vakt Red. retts aker mot Gandhi. «FØr fan- som indere. Inder slår inder. Vel kom snart igjen. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 5/6 - 1983 FOLK og LAND SIDE 3 FOLKoaLAND -- Vellykket årsmøte i INO UAVHENGIG AVIS NY TILVEKST AV MEDLEMMER LOVER GODT FOR FREMTIDEN Redaktør: Kåre Haugerud. (Treffes kun efter avtale.) POSTADRESSE: Boks 924 Sentrum, Oslo 1 - Tlf.: (02) 1906 71 (Tlf. svarer) Også i år ble årsmøtet i Insti­ disse bØker. Det må nevnes at 1981 om disponeringen av INO's Kontortider: Enerhaugsplassen 4, Oslo: tutt for Norsk Okkupasjonshis­ selve hovedprosjektet i 1983 er midler ved eventuell opplØsning. Mandag kl. 17-20, tirsdag kl. 10-14 og onsdag kl. 18-21. torie avviklet i en fin og rolig gjennomgåelse og katalogisering Vi viser her til lederen i måne• Abonnement: Pr. år kr. 80,-. I omslag kr. 100,-. Utlandet + kr. 10,-. Giro: Post 5 16 45 04. Bank 6063.05.01248 atmosfære. av vårt arkiv. Dette arbeidet har dens nummer av FOLK OG Utgiver: AlS Historisk Forlag Møtekartet innbØd da heller ligget nede i flere år, og det kre- LAND. Annon.er f~rskudd.beteles med kr. 1,- + m.v.a., pr. spaltem.m. ikke til noen utbrudd eller hef­ ves en betydelig innsats for å få Etter at sakslisten var ferdig­ Minstepris kr. 50,­ tig diskusjon, der hØyst tradisjo­ orden på Instituttets historiske behandlet fikk Arne Bru ordet Trykk: Viking Boktrykkeri A.s nelle saker ble lagt frem for med­ dokumenter. Arbeidet er i god til en orientering om sitt arbeide lemmene. gang, og styret regner med at med Englandsdokumentene. Han Det var all grun til å glede seg arkiveringen kan fullføres i løpet fikk sterk applaus fra salen for over årsberetningen som fortal­ av våren/sommeren. den kraftinnsats han på kort tid te om ny tilvekst av medlemmer, Arsberetningen peker også på har gjort, - en prestasjon som samtidig som kontingentinnbeta­ dyrtiden som i særlig grad har fortjener den største respekt. INO's arvtaker ling, fra gamle medlemmer, var rammet FOLK OG LAND. En kjent mann fra Sverige tilfredsstillende. Kostnadsutviklingen gjør det gjestet årsmøtet, nemlig Sven A. Ennå er det svært meget «upløyet mark» i norsk okkupa­ Positivt var det også at de ønskelig å øke abonnementtallet, Lundehall fra Frisinnade Uni­ sjonshistorie, og nettopp i dette jubileumsår dynges institut­ frivillige bidrag i 1982 var for­ og prosjekter for å realisere dette ons-Partiet. En personlighet som tet ned av arbeidsoppgaver. delt over et langt større antall mål må vurderes. vi alltid har satt stor pris på, og Ikke minst har DAGBLADET og MORGENBLADET denne personer enn tidligere, og belØ• Når kostn!!-dene ved avisutgi- som har mange gode venner in­ måned, gjennom sine innlegg om Instituttet, gjort sitt til at penes størrelse jevnere. velsen holdes sterkt nede, skyl- nen INO og FOLK OG LAND. folk er blitt ennå mer oppmerksomme på det. Hovedprosjektet i 1982 var ut­ des det at -alt arbeide i redak- I en vakker tale til møtedelta­ Dette har ført til økende antall henvendelser om okkupa­ givelsen av katalogen «HVA ER sjonen, ekspedisjonen, bokføring kerne, hvor han mintes gamle sjonen, og om årene før 9. april 1940. INO?» m.m. gjøres gratis. Ved å sende kjempere fra år tilbake, hilste Avisinnleggene har vært skremmende, da de viser enkelte Katalogen inneholder en over­ avisen i massekorsbånd i stedet han fra svenske kamerater, - menneskers totale uvitenhet om Institutt for Norsk Okkupa­ sikt over alle bøkene i bibliote­ for som tidligere trykksak, spares som idag støtter vår sak for sjonshistorie, der vi nærmest blir oppfordret til å lage bokbål ket og informasjon om INO's inn ca. kr. 10000 pr. år i porto- SANNHET OG RETT, - for av innholdet i vårt bibliotek.(I) virksomheter. Den er trykt i et utgifter. Bidragene i 1982 til FRED, FRIHET OG FOLKE­ Det er i denne forbindelse vi kommer inn på spørsmålet: stort opplag, og hittil er sendt ut FOLK OG LAND var mange, GEMENSKAP. «Hvem skal overta det verdifulle bibliotek, og instituttets 3000 eksemplarer til blibliote­ og gjorde det mulig å utgi et Etter hans hyggelige besøk andre store eiendeler, når tiden for nedleggelse av instituttet ker, aviser, forlag og skoler. ekstranummer. Bidragene står fikk vi et vakkert kort fra Sveri­ er inne?» Som vi vet er biblioteket enestående i Norden, Boktjenesten hadde også ifjor for en vesentlig del av inntektene ge, med disse ord: absolutt uerstattelig. Spørsmålet har ofte vært drøftet blant et godt salg, og en rekke nye og er absolutt nødvendige for «Kare nordiske kamrater. INO's medlemmer, som er vel vitende om at det i dag neppe titler er tilfØyet salgslisten. Sal­ fortsatt utgivelse. (Merk dere det, Har nu återvant till Svea Rike, finnes barn eller barnebarn av Nasjonal Samlings kjempere get var fordelt over et stort an­ godtfolk. Red. anm.) efter en mycket innehållsrik resa som tør påta seg oppgaven å videreføre det store arbeidet tall kunder, og mange av disse Under valgene trakk et med- til Edert vackra land. Traffen som er nedlagt i instituttet. er nye og uten tidligere tilknyt­ lem seg fra styret, for å kunne med INO-kamraterna, var myc­ Spørsmålet kom også frem på årsmøtet i INO den 16. april ning til INO og FOLK OG utføre andre viktige oppgaver in- ket givande, Jag ar glad over de i år, der det fra et utvalg ble lagt frem en betenkning, som LAND. nen INO og FOLK OG LAND. angename studerna. Hoppas på ble vedtatt oversendt styret. Det arbeides nå med flere ForØvrig ble det gjenvalg over framgång i Eder gagnande verk- I denne lå et forslag om at Universitetsbiblioteket måtte bokprosjektet, bl.a. om Nasjonal hele linjen. samhet fOrblir jag Eder alltid være den rette arvtager, i og med at det antagelig ikke vil Samlings Ungdomsfylking og Ar­ Den sak som fanget størst in- Sven A. Lundehall, lykkes å finne andre krefter, som bedre kan Ivareta og supp­ beidstjenesten. Det er ennå van­ teresse på årsmøtet var inn stil- S-440 80 Ellore.» lere denne historiske skatt. skelig å tidfeste utgivelsen av lingen fra en komite nedsatt i JR. Avgjørelsen kan muligens falle allerede i april 1984, på neste årsmøte i Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie (INO). Helt sikkert er det at spørsmålet vil bli livlig diskutert ut­ over i landet, og det er slett ikke utenkelig at bedre forslag vil dukke frem. La det være klinkende klart: Vi har hentet dem hjem Når FOLK OG LAND nå tar saken opp, må det' ikke opp­ fattes som noen gravtale over INO. Instituttet står idag på Folk og Land har i nr. 10/11 Sjelden, kanskje aldri i vår plass av de samme kamerater.» sin høyde, og har vel aldri tidligere hatt større oppslutning. 1982 fortalt om en såkalt front­ historie var det samlet represen­ Han som ga plassen sa: Det er likevel en kjensgjerning at det med sine svært ald­ kjemperbauta som skal være tanter for så stor krigsinnsats da jeg er rørt, overrasket, rende medlemmer neppe vil overleve de neste ti-femten år. reist. Dette var så svulstig og så som på den dagen. gledelig overrasket over at så Godt å vite at .livsverket vårt da vil komme i gode, trygge misvisende at det er nØdvendig Alle viste ærbødighet og disi­ mange. . . forslaget var virkelig hender. med en rettelse: plin og kom i god tid så en noe godt, så meget mer som vi var Hvilke hender? Det skal vi alle være med på å bestemme. det er ikke reist noen bauta, høytidelig prosesjon fram til ste­ enige om at vi skulle ta med hver I mellomtiden går kampen videre for sannhet og rett. de falne er hentet hjem! det kunne starte nØyaktig som især av våre falne hjem. Og i vår Norge er angiv,elig et kristent planlagt. Foran gikk tilfeldigvis erindring, i vårt minne så var de land, men ikke alltid har vi noen fra et kompani hvor 37 av alltid hos oss. Og husk på det kunnet stole på at alle viser 58 nordmenn falt. En av dem så mine venner, at så lenge vi ar­ FOR FEMTI AR SIDEN: ærbødighet og respekt for dØ• sin egen bror falle. Det var sym­ beidet med dette så var hver dens fred. Vi måtte derfor gå bolsk for det alle nå skulle være især av de falne i Russland i våre stille fram da vi hentet våre med på: tanker. De guttene i mitt kom­ Hva Gabriel Scott sa om falne hjem. innvie en stedfortredende grav pani, i Ola's, i BjØrn's osv., de SNOSå var de hjemme, forØvrig fordi brorens og de andres var med og bygde dette.» i det år vår hær var 350 år. kameraters graver ikke . Han som sa dagens alvorlige Nasjonal Samling Budstikka hadde gått og på lenger finnes. og vakre ord - og som i likhet samleplassen så en snart repre­ På stedet var det en enkel med seremonilederen hadde en deg er ikke politiker og tør Bonden som bonde alene er sentanter for Karelen, Lenin­ seremoni med korte taler. bror som falt - avsluttet med ikke skilte med å ha noe politisk ikke landets marg, men hver som grad, Waldai, for Baltikum, Seremonilederen sa: de ord som bar bud om at vi skjØnn. Men da jeg ikke har evner å se bort fra seg selv til Pommern, Berlin, for Dnjepro­ «Det som dette skal minne nå hadde holdt det løftet vi en­ noen velgerflokk å stå til ansvar fordel for fedrelandets beste, en­ petrovsk, Mius, Rostow, Kau­ om er de falne, våre brødre, ka­ gang ga: for og altså ikke er svinebundet ten han er bonde eller bymann. kasus lengst syd av alle, Tsjer­ merater. UtfØrelsen er enkel, den Og nu venner av partipolitiske hensyn kan jeg Ut fra det syn mener jeg at kassy, Budapest, Balatonsjøen, er i stil med den enkelhet som nu har vi båret dem hit til gjengjeld snakke ut av min Nasjonal Samling har satt seg for Balkan, Italia, vestfronten preget gravene de fikk der de NU HAR VI BARET DEM innerste overbevisning og si hva den eneste oppgave, som er fol­ med Arnheim, ja nær sagt falt. Det var enkle runer byg­ HJEM jeg virkelig mener. kets og landets redning og pekt for enhver krigsskueplass som er get opp av tre med hjelmen på. Fred skal hvile over vår ung­ Vi har altfor lenge hatt ett ord på de beste midler som oppgaven verd å nevne. Dertil -vinterkri­ De får også her den samme doms venners graver, - de som her i Norge, at bonden er lan­ kan lØses med. gen i Finland og Norge 1940, enkelhet. I likhet med de runer ikke lenger finnes -:- den som dets marg, - det gjelder ikke Gabriel Scott - selv om disse ikke formelt som var snekret sammen av ka­ de er båret hjem til. lenger nu. i bladet «Nasjonal Samling» hØrer med her. merater så er også dette satt på A.N. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 4 FOLK og LAND Nr. 5/6 - 1983 NASJONALT FOLKEPARTI Når det regner Fra Farao til Andropov på presten Fra et par lesere har vi fått spørsmål om hvorfor vi befat­ ER VARE MOTSTANDERE ter oss med en så uvesentlig ting som forholdene i Sovjet- Av tidl. marineflyver Russiand. ' Heller ikke innen Institutt for - det gjør vi ikke. Og så abso- BERTEL BRUN Norsk Okkupasjonshistorie lutt ser vi det feige og motbyde- - Allverden ser jo, at Sovjet-Russland vokser seg ster­ (INO) eller hos FOLK OG lige i at medlemmene i Nasjonalt Det har i de senere år vært kere dag (or dag, skrives det til oss. LAND's lesere kan ord bli ster- Folkeparti overlater «våpen» til skrevet så meget om nynazistene, Jo, vi er virkelig interessert i forholdene der øst. Det er ke nok i fordømmelsen av den barn i småskolen, for at disse - om tilgrising av vegger med jo DEN ideal stat, som skal stå som mønster for all kommu­ minigruppe som fortsatt kaller skal slåss for dem, for at disse nazisymboler, velting av grav­ nistisk streben, - slik skulle det bli også her i landet hvis seg Nasjonalt Folkeparti. gjennom mobbing og uansvarlige støtter, o.a. Dette har vært så kommunistene kom til makten. Denne karikatur av et politisk handlinger skal knekke medele- dumt at jeg har gått ut fra at Det har da vist seg at det GAR AN å bygge opp et sam­ parti har vi, og nettopp vi, plikt ver av annen opprinnelse. Og det har vært provokasjoner for funn etter kommunistiske teorier, hevdes det. Sovjetstaten til å SØke ryddet av veien, fordi med «våpen» mener vi den å skade Nasjonalt Folkeparti. bygger jo mer og mer, den bygger større og større. det er en ennå større fare enn smuss som partiet sender ut, som Nu sist gjalt det Sagene Skole Ja visst går det han. Hvem har tvilt på det? AKP (ml) og NKP. nok kan gi resultater, der det i Oslo 17. mai. Rene idioti. Med enevelde og SLAVERI kan nær sagt alt oppnås. Kommunistene er fiender vi havner h()s tolv/tretten-årige Nu må Nasjonalt Folkeparti Det var en gang en rekke enevoldsherskere som kaltes vet hvor står, mens medlemmer ubefestede sjeler. gjøre noe for å fri seg fra disse FARAOER. Med sitt absolutte despoti og sine tusener av sla­ av Nasjonalt Folkeparti beveger Skal innvandringen bekjem- beskyldninger, gå til politianmel­ ver kunne en farao bygge pyramider. Han kunne gjennom seg innen våre virksomheter pes, må det skje efter slike deIse eller i det minste offentlig hele sin regjeringstid bruke storparten av sitt folks pro­ hvor de opptrer som muldvarpe; linj~r Ca~l I. ~agen i Frem: ta avstand fra disse handlinger. duktive kraft til å bygge en steinkoloss, som ingen annen og stimenn. sknttspartlet nyhg trakk opp I Hvis Nasjonalt Folkeparti ikke hensikt hadde, enn å være et gravsted for, og et monument Nå må vi kunne forlange at fjernsynet. gjør det, vil det også kunne gå over farao selv. disse forrykte menneskene hol- Ikke gjennom krig mellom utover Institutt for Norsk Okku­ Samfunnsme,sig kan det vel neppe tenkes et mer strå• der seg langt borte fra INO, og s~åbarn, satt i scene av ynke- pasjonshistorie, hvor et par fra lende eksempel på uproduktivt arbeide enn en slik pyramide. i tilfelle de ikke gjør det, avvises. hge mennesker. dette «partiet» har meldt seg inn. Millioner og atter millioner dagsverk brukt til å lage en I sin «nasjonale påkledning» Men slikt er typisk for Nasjo- Jeg mener at hvis Nasjonalt praktisk talt kompakt steinkoloss av slike kjempedimensjo­ har de i en årrekke søkt å øde- nalt Folkeparti, der hjernene(?) Folkeparti lar disse beskyldnin­ ner at den som menneskeverk er helt ufattelig. legge hva vi andre gjennom som klekker ut det hele, sitter ger sitte på seg, må vi kvitte oss Men despoten med tusener av slaver kunne gjøre det. Og kamp og forsakelse har SØkt å trygt på avstand i Sverige og av med dem som medlemmer. han GJORDE det. bygge opp, - og i de siste må- England. Hvilket får oss til å For når det regner på presten, neder er de til en viss grad lyk- gjøre visse ~efleksjoner. .. så drypper det på klokkeren. Sovjetdespoten, som for tiden heter ANDROPOV, med hun­ kes med sitt undergravnings- Var det Ikke andre som I sm Bertel Brun, Oslo. dre tusener av statsslaver til sin rådighet, kan naturligvis arbeide. tid også søkte tilflukt i disse bygge praktisk talt hva som helst. Men det spørsmål som har Det gir oss grunn til å tenke la?dene, og lot dem hjemme interesse er følgende: tilbake på en artikkel av CC i slass for seg? Averter i Hvilken metode ville ha bragt de største resultater i ret­ «Morgenbladet» for noen år si- Frontkjemperenke med ning av velstand og folkelykke, ENTEN arbeidet etter en statsoppstilt «femårsplan» med utelukkelse av det private den, der han lekte med tanken voksen sØnn, som på at partiet opptrådte som pro- avskyr feighet og ynkelighet tiltak, ELLER en frigjørelse og oppmuntring av dette private «Folk og Land» tiltak under alminnelig lovkontroll? vokatØrer for visse østlige kref- Hvil~e fordeler og fremskritt I retning av VELSTAND OG ter. Slik synes det også å være. FOLKELYKKE har Sovjet-Russland vunnet på 64 år, som det Det er innvandrerne som er Vidkun Quisling . .. ikke ville ha vunnet i LANGT HØYERE GRAD ved en fri ut­ Nasjonalt Folkepartis hovedfien­ foldelse av alminnelige lovbundne private tiltak? de. Partiets medlemmer kaster (Forts. fra side 7) dets videre utvikling minner ad­ Ikke et eneste fornuftig menneske, uhildet av marxistisk opp, når de får øye på dem. For skillig om noe som C.C. vil kjen­ dogmeovertro, kan være det minste i tvil om svaret. å motvirke kvalmen lager de pla­ okkupasjonsstyre måtte bli et ne igjen i vestlig efterkrigspoli­ kater med kjukkmagede pakista­ provisorium, slik det fremstod i tikk, og lik undertegnede gir sin ner-kvinner, barnevogner og ti­ 1942, gav han offentlig uttrykk fulle støtte til. talls unger med jøde-neser. Pla­ for. Av tyske opptegnelser frem­ I bildet av Vidkun Quisling Bilder og plakater katene henger de på vinduene i går også at han fullt ut forstod hØrer også dette med. Rett og Tilstrømmingen av bøker og annet trykt materiale til INO's bibliotek pakistaneres butikker, og andre den alminnelige stemning i Nor­ slett ekspedere ham ut av histo­ har vært meget god. På to felter ligger vi imidlertid langt etter: Det gjelder egnede steder. Det skal hjelpe. ge, herunder oppfatningen av rien som en blanding av drØm• De fleste nordmenn er nok ham selv, under okkupasjonen, mer og svindler kan man ikke. FOTOGRAFIER og PLAKATER uenig i norsk innvandringspoli­ og var forbitret over tyske tiltak Så enkelt er det ikke å bli ferdig Også slikt materiale er svært velkomment. - La oss bygge opp tikk, men derfra til å gå til an­ og unnlatelser. Hans ide om et med ham. et skikkelig billedarkivi grep på den enkelte innvandrer, «Stornordisk Fredssamband» og T. O. Storlid I NO, Postboks 924 Sentrum, 0510 1

MANEDENS «PERNILLE-: Sne over vårblomster

En Alf Hartmann skrev i «Far- ha understreket at han beundrer vei». Koht tillater jeg meg, etter okkupasjonen» makter, ifØlge C.C. De er søte i den alderen, pleier mand» nr. 14 under overskriften dikteren Knut Hamsun: alt hva jeg har lest, å betegne i «Morgenbladet», «å beskrive NS min mor å si. Og hva er det for «Hvor lenge skal vi furte?» at det «Men la oss nå forestille oss at som en av hovedmennene bak gal- uten pennen dyppet i lidenskapens noe enestående fantastisk den søte ikke lenger går an at ikke en vei en gate i Oslo, slik Hartmann Øns• skapen som fØrte til at Norge ble blekk». Knut Bockmann har prestert under eller gate i Norge er oppkalt etter ker, ble oppkalt efter dikteren, okkupert. Ville jeg flytte av den krigen som gjør at han uavlatelig Knut Hamsun. Det synes å gå «Knut Hamsuns gate»." Den' kunne grunn, tro? Neppe, dersom jeg . Knut Bockmann• benytter, som. kan utpeke seg selv til domsmann. glimrende, navnekomiteene mang- jo f.eks. bli anlagt påSNO Ullern, eller hadde en bra leilighet eller fØlte SItert ovenfor,··· ogsa uttrykket «Hlt- F yr f o rtsa tt opp un'd er k'Je len, l l ler ikke forslag og stemningen i på Ammerud, en stor og represen­ meg vel i omgivelsene. Det finnes ers eletjenere» I Norge. All den K t B·· km D • d tid tyskerne var utkommandert til nu d OC aknn· et er kogsa an - bystyret er som oftest opphisset når tativ gate måtte det jo bli, skulle en «JØssingveien» oppe på Eiks­ . . re on e rna ter man an være kngstjeneste, kan det for deres .. ••. . nye gater og veier skal skifte navn den fØrst komme. La oss så videre marka. Skulle noen, som eventuelt dk d 'kk d . leietjener for enn pastatt leietjener fra veinummer ditt og datt til tenke oss at en familie får leilighet fortsatt har en fobi mot den beteg­ v~ .ommen eie rele seg. om for Hitler. Enda vil det vel en «ordentlig» navn. Og jeg tror ikke der - en familie med nære pårø• nelsen, sky veien på grunn av fl?leietjenere. Hvem er det han SIkter f emog t yve, k ans k'je t re d ve ar• f ram- at Hamsun blir mindre uten gate- rende, kanskje en far eller en mor navnet? Jeg synes isen stadig smel­ I . over finnes tilbake fhv. NS-folk i navn. Men en sti et sted, gjeme en som var blitt myrdet av Hitlers ter under forsoningsmotstanderne. Det skulle vel aldri være myntet live. Sørg for at de også får resten gjengrodd, uten hus kunne han leietjenere i Norge. Tror man da Hva er det ikke noen fortsatt på dem som var medlemmer av av sine leveår, i tillegg til de 38 de kanskje få, så ville ingen måtte at disse menneskene til enhver tid kan få vridd ut av seg for fortsatt Nasjonal Samling, slik at de fra har hatt etter 1945, Ødelagt. Og skjemmes over å få adresse i en ville makte å si til seg selv: Jeg å holde det hele gående, og så vidt nå av kan fØye til nok en tittel, glem ikke min generasjon heller, Knut Hamsuns vei. bor i dikteren Hamsuns gate, ikke jeg forstår var ikke Knut Bock­ «Hitlerleietjenere» til de mange de vi som er barn av dem og for­ Hvorfor jeg skriver dette? Det i landsforræderens (uttrykket er mann noe særlig tilårskommen i har fra fØr, fra landsforræder over bryter oss ved å elske dem. finnes en mann i «Morgenbladet» Hartmanns)>>. 1945. landssviker til nazist. Det gjelder som ikke mangler spalteplass der, La meg nå forestille meg at jeg Han makter altså ikke, hva Ole å få variasjon i språket, også for Pernille som den 13/4 skriver der, etter å bor på Lysaker, i «Professor Kohts Kristian Grimnes i «Norge under skjellsordenes vedkomende. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 5/6 - 1983 FOLK og LAND SIDE 5

r Var det mest helter i Norge? Myten har Konrad Nordahl: En av våre mest kjente fagforeningsmenn, født på Laksevåg i Bergen. Tidligere formann i Norsk jern­ rakna BØKER SOM BØR LESES og metallarbeiderforbund, senere formann i Arbeidernes fag­ lige Landsorganisasjon. Var i London under okkupasjonen, eks. Heinz Nawratil: Vetreibungsvechen an Deutschen kr. 150,- hvor han var kontaktmann for den såkalte illegale fagbeve­ - For meg har myten om de » David Irving: Hitlers Weg zum Krieg...... » 130,­ gelse i Norge. Sørgelig skuffet over «de store, sterke helter» store masser folk som i krigs­ FraenkelfManvell: Canaris. Verschworung und Verrat her hjemme, - skriver han bl.a. i sin bok, for få år siden: åra sto sammen for å redde lan­ 1m 3. Reich ...... » 90,- det faktisk rakna. Også innen Paul CareIl: Unternehmen Barbarossa. Der Marsch «Så kan en naturligvis stille også grunn til å tro at tallet på hjemmefrontens rekker i Lille­ nach Russland. Hitlers Ostfeldzug ...... » 130,- spørsmålet om det var flest hel­ pro-tyske gikk noe ned. Folk hammer og Gudbrandsdalen var Wilhelm Tieke: Der Kaukasus und das Ol. Der ter i Norge under den annen ver­ vil gjerne forlate et synkende motsetningene mange, og mel­ deutsch/russische Kampf in Kaukasien 1942/43 » 125,­ denskrig? Jeg tror svaret må bli skip. Det tør være betegnende lom enkelte personer ligger det Wenn alle Bruder schweigen. Stort billedverk et kraftig nei. Det ble fortalt at hva en Oslo-mann fortalte meg fortsatt betente ting i lufta. om Waffen-SS ...... » 250,- den britiske etterretningstjeneste om sine fØrste inntrykk da han Det er Jon Vegard Lunde på » Peter Strassner: Europaische Freiwillige. forsøkte å kartlegge folkestem­ kom tilbake fra en tysk konsen­ Otta, som sier dette til avisen Die 5. SS-Panzerdivision Wiking ...... » 130,- ningen i de okkuperte land. Den trasjonsleir. Han var i 20-års• «Dagningen». Han har nettopp Hausser: Soldaten wie andere auch ...... » 170,- hadde sine egne rapportører og alderen da han ble tatt av tys­ fått utgitt en bok om hjemme­ etterretningsfolk i disse landene, kerne for illegal virksomhet. Et­ fronten på de kanter, som han KUN FA IGJEN! Forlaget utsolgt. slik at den kunne danne seg en ter noen tids opphold på Grini, har kalt: «Det var ei rar tid». eks. Dr. jur. WERNER BEST: Den tyske politik i Dan­ oppfatning uavhengig av de rap­ gikk veien til Tyskland. Ved - Hjemmefrontens historie i mark. Den tyske riksullmektiges erindringer. porter den fikk kjennskap til fra hjemkomsten i mai 1945 så han krigsåra er dramatisk, forteller Stort ormat. Hetet ...... kr. 130,- regjeringer eller andre myndig­ mange kjente som optprådte som han. heter som representerte de ok­ de største patrioter i hjemme­ - Det finnes jo ting fra kri­ Ved forskudd er forsendelsen portofri, ellers porto og oppkravs­ kuperte land i London. Stort sett frontuniform og med stengun. gens dager som den dag i dag kom den britiske etterretnings­ Da han ble tatt, var noen av gebyr i tillegg. Bestillingen sendes A. Norberg, Boks 3044 Elisen­ ikke blir snakket om. Likvida­ berg, Oslo 2. Postgiro nr. 2341352. tjeneste til det resultat at ca 10% dem nærmest av den tvilsomme sjon og personstrid er tente em­ av befolkningen var inbitte mot­ sorten. Iallfall var det dengang ner det 40 år etter er vanskelig standere av de tyske makthave­ ikke noe som tydet på aktivitet å få folk i tale om. Navn: ...... re, folk man under alle forhold fra deres side mot tyskerne og Lunde framholder at situasjo­ kunne stole på. Ca. 10% var quislingene, mente han. Det var nen i 1940 var uhyggelig. Der­ pro-tyske ,selv om ikke alle disse nok flere enn ham som gjorde som NS og de tyske hadde lagt Adresse: ...... _ ...... tok aktiv del på tysk side. Ca. slike iakttagelser innen sin be­ seg på en litt klokere linje så ______J 80% var mer eller mindre in kjentskapskrets. ville de med letthet kunne fått differente. De Ønsket naturligvis Selvsagt skåret den norske et samarbeid på sine respektive tyskerne ut av landet igjen, men propaganda i utlandet også man­ premisser. de forholdt seg nærmest passive, ge poeng på det som kunne for­ og var ikke villige til å ta noen telles om prester og lærere. Jeg Hovedansvaret for 9. april risiko ved aktivt å være med i vil ikke si at deres innsats ble kampen mot okkupasjonsmak­ overdimensjonert, for alt som «Tyskland hadde mest fordel den norske regjerings og Stortin­ ten. kunne virke til fordel for Norge av et nØytralt Norge, men det gets blindhet.» (Johan Scharffen­ Jeg antar at disse anslag var i den internasjonale opinion, ville forebygge engelske over­ berg i Morgenbladet for 15/10 noenlunde representative også måtte brukes, selv om alle andre grep. Derfor faller hovedansvaret 1948.) for forholdene i Norge under ok­ kom noe i skyggen av disse re­ Ny for 9. april på Vestmaktene og kupasjonstiden. Det skjedde sik­ lativt små grupper i den samlede kert endringer i dette mot slutten motstandsfront. Det mindre til­ av krigen. Da alle ble overbevist talende var at dette også fort­ om at tyskerne kom til å tape, satte etter krigens slutt da det granskning gikk utvilsomt de 80% ganske var anledning til en sammenfat­ betraktelig ned og antallet aktive tende vurdering av hele mot­ Sigurd Senjes bok «Ekko fra Norge - en engelsk provins motstandsfolk sterkt opp. Det er standsbevegelsen. skriktjenn» har skapt debatt. I «Dagbladet» spØr forfatteren En annen kjent nordmann hvordan i all verden nordmen­ om Andenæs eller andre straffe­ som i krigsårene støtte på bri­ nene har kunnet tillate seg å gå eksperter tør ta Feldmansaken tisk herefolk-mentalitet var fly­ utenom de vanlige kanaler: «For opp til ny gransking. veren Bernt Balchen, som var Norge er da ærlig talt en av våre Sigurd Senje skriver bl.a.: oberst i det amerikanske fly­ kolonier, ikke sant?» Balchen våpen. I sin erindringsbok «Kom skriver også på samme side: «- Hensikten med å skildre nord med meg» forteller han si­ «Englenderne tar betaling av den dramaet nå er ikke å komme de 215: «Ved en anledning be­ norske regjering for hver flykt­ drapsmennene til livs, de har fått trakter en høyerestående britisk ning som nordmenene selv eva­ sin straff av folkeopinionen. Men offiser meg overlegent og vil vite kuerer med sitt eget utstyr». det er i dag gode grunner til å minne om at rettssaken var en nasjonal skam og gjennomsyret av Ola Nordmanns mer eller mindre bevisst rassistiske hold­ ning til minoriteter. Ola's histo­ Verre enn under krigen rieskrivere har heller ikke villet nevne den, eller de fortiet eller I Hamar Dagblad leser jeg om for engelskmennene, i særdeles• forfalsket saken (et godt eksem­ sykepleier Ingrid Hagen Elver­ het fordi det er soldater fra den pel på slik historieforfalskning høi, som tok pennen fatt, og berØmte Falklandskrigen. De er SNOfinnes i R. Ulsteins trebindsverk skrev til finansministeren vår. vel tøffe fordi de har vært med om flyktningtrafikken til Sverige, Hun fortalte ham at hun i der, men dette legger en demper 1974-77). I Hjemmefrontens ar­ sitt 20-årige virke som sykepleier på helteglorien vil man anta. kiver finnes ikke ett papir om aldri hadde oplevet verre for­ Som restaurantmann hadde man drapene, enda organisasjonen hold. med flere tusen tyske soldater har gransket saken. Her har vi Selv ikke under krigen var det å gjøre under siste krig, gjennom et hull i okkupasjonshistorien.» så ille. fem år. Det var nordmenn og Og i samme avis stiller «Ikke tyske soldater i samme rom, men - TØr Andenæs eller andre nazist» spørsmålet om engelsk­ ikke et tilfelle av bråk i alle år, norske strafferettseksperter ta mennene er bØller: ikke ett. Men så er vel disiplinen opp Feldmanns-saken til gransk- «Man ser i avisene at det er en annen i den tyske hær. Man ning nå så lenge etter? Lite hardt å ha engelske soldater som kan på bakgrun av den vold som sannsynlig, for da ville de risi- gjester både her og der. DØrvak• har vært hos våre venner i vest kere å finne ut at det som skri- ter i restauranter blir slått ned, tenke seg hvordan det hadde gått ker i «Ekko fra Skriktjenn», er Iandre blir slått ned på gata. Det­ å ha engelskmenn i huset. Fri og De tiltalte som druknet jøder i Skriktjenn ble frifunnet. sant. te er ikke akkurat noen reklame bevare.» A. I. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 6 FOLK og LAND Nr. 5/6 - 1983

B., Kristiansand T., Kongsberg K., Sagstua Nå trenger vi flere 75,- 50,- 50,- R., Kristiansand 0., Nore W., Solberg ((VENNEGAVER» 120,- 300,- 100,-

Vi takker hjerteligst for 50 «vennegaver» på tilsammen kr. S., Amli E., Krøderen K., Eiksmarka 6920,-. Det er nå bare noen ganske få «vennegaver» vi ikke har kvittert 50,- 80,- 50,- for, og vi trenger derfor flere. Får vi en fra deg? «Vennegaver» er bidrag på kr. 50,- eller mer til avisens drift. K., Skien 0., Krøderen R., Ski 100,- 120,- 150,- «VENNEGAVER» fra «Folk og Land»s venner. H., Siljan 0., Hønefoss E. A., Oslo Takk for følgende bidrag: 100,- 100,- 200,-

P., Fauske L., Guddal 0., Hjuksebø E. H., Ryfoss B. V., Oslo 120,- 120,- 200,- 100,- 200,- - H., Verdal T., Nesttun R., Rjukan F., Ryfoss O. ø., Oslo 100,- 100,- 200,- 170,- 100,-

H., Skatval S., Mundheim 0., Larvik K., Fagernes E. B., Oslo 100,- 100,- 50,- 70,- 100,-

J., Surnadal 0., Grimo ø., Sandefjord E., Bøverdalen A. H., Oslo 170,- 100,- 50,- 100,- 100,-

J., Betna A., Odda J., Skoger J., Øvre Rendal R.I., Oslo 70,- 50,- 220,- 70,- 1000,-

K., Stangvik T., Randaberg H., Mjøndalen A., Arneberg A., Vasterhaninge 100,- 120,- 220,- 120,- 100,-

0., Torvik 0., Mandal M., Skollenborg K., Tangen S., Wien 60,- 200,- 420,- 75,- 100,-

Mitt møte med «ridderne av det brukne gevær»

Nedenstående erklæring er skrevet aven god venn av Trotzkis venn, Konrad Knud­ Jeg skulle til min gode venn, portrnonne, rotet i noen små• «Folk og Land». Han er nå død, men av hensyn til hans barn sen, svinset omkring med et par godseier Nils Berthelsen på BØr• mynt, og ville gjøre opp for seg. vil vi ikke offentliggjøre navnet. Fremstillingen av hans møte andre. Han var helt forvirret 'un­ stad. Vi skulle sette opp hans Berthelsen sa: «Alle som er med «ridderne av det brukne gevær», den 9. april 1940, der sin kollossale hatt. testamente. under mit tak er alltid mine bekrefter med all tydelighet, at regjeringen Nygaardsvold Monsen, mannen som kjempet Da jeg kom var fru Berthelsen gjester». kollapset fullstendig i aprildagene den gang. for å få nedlagt vårt forsvar og opptatt med borddekning. Jeg «Jo, jo, takk, takk», sa Koht Erklæringen lyder: som ivret så sterkt for «det bruk­ gikk bort til peisen og forestilte og lukket portemoneen. ne gevær», virket meget engste­ meg for en dame som satt og «J a, vi får håpe at vi møtes lig, og var blek som et laken. varmet seg ved et tyribål. Det igjen under lysere tider», sa «For at man skal vite at det smil, og kommanderende gene­ Vi var dypt fortvilet. Vi orket var fru statsråd Støstad. Litt et­ Berthelsen. jeg skriver er tilforlatelig, med­ ral Laache. ikke å se på denne ynk lenger og ter fortalte fru Berthelsen at Koht var meget nervØs og deles at jeg gjør det mens jeg Laache var iført sjakett, hadde gikk inn i bygningen. Her traff utenriksminister Koht og Friha­ svarte så og si på gråten: ligger meget syk på Ullevål Syke­ gullkjede over maven, stiv hatt vi min nærmeste venn fra skole­ gen befant seg ovenpå. Hun «La os håpe det, men hva skal hus med diagnose håpløs kreft, (<

Nr. 5/6 - 1983 FOLK og LAND SIDE 7 Det må legges større vekt på forholdet mellom Nansen og Quisling

«Fremtidens historieskrivere vil Det var en avgrunn mellom mæl, som en dominerende skik­ måtte komme til å legge større den sosialistiske og den borger­ kelse i arbeiderbevegelsen, var vekt på forholdet mellom Nan- lige bedømmelse av Fridtjof kommet med om Fridtjof Nan­ sen og Quisling», skriver histo- Nansen som mulig politisk leder­ sen, måtte Quislings plassering rikeren, statsstipendiat Sverre skikkelse. Iflg. Arbeiderbladet av seg som Fridtjof Nansens po­ Hartmann i Aftenpostens kro- hadde Nansen som norsk politi­ litiske arvtager i Norge så og si nikk 2. mars 1983. ker ikke vært annet enn en reak- garantere ham en fiendtlig inn­ Han kommer her inn på re- sjonær og klassebekymret bor­ stilling av krasseste sort når han daktØr Andreas Norlands bok, ger, uten synderlig intelligens og for alvor trådte frem på den po­ «Hårde Tider- Fedrelandslaget forståelse. Iflg. ingeniØr Lehm­ litiske arena. Det viste seg, når i Norsk Politikk», hvor er «truk- kuhl i Fedrelandslaget var det man knapt et år senere kunn­ ket frem arbeiderpartipressens, Nansen - og han alene - som gjorde stiftelsen av Nordiske og særlig Martin Tranmæl's, hadde alle forutsetninger for å Folkereisning, i forsterket grad kraftige reaksjoner på Nansens kunne løse de veldige oppgaver da Quisling ble statsråd i Bon­ meningsytringer under hans fore- Norge stod overfor. Fridtjof departi-regjeringen og ikke min­ dragsturne sommeren 1929. Ar;. Nansen. fremhevet flere ganger dre da han i løpet av statsråd• beiderbladet konstaterte ved under samtaler med ingeniør tiden ble involvert i Menstad­ hans bortgang at «den norske Lehmkuhl, Vidkun Quisling som konflikten. arbeiderklasse har intet å takke en «en glimrende mann». Brev Fridtjof Nansen for». Nansen og dokumenter som er kommet Fremtidens historieskrivere vil hadde vært reaksjonær og forstå- for dagen de siste årene, bidrar måtte komme til å legge større elseslØS i sin klassepolitikk og til å bekrefte Andreas Norlands vekt på forholdet mellom Nan­ selv om han internasjonalt hadde beskrivelse av Nansens forhold sen og Quisling, også i b~strebel­ vist både rettferdighetssans og til Quisling, også som et politisk sene på å oppnå en bedre for­ forståelse for revolusjonen, var potensial. ståelse av visse sider av Quis­ han i Norge «den fascistiske ar- lings politiske formingsprosess. beiderfiendtlighets bannerfØrer». Hvorom allting er, var det på Men det er hele tiden nødvendig Og man var ikke nådig i sin ka- et politisk overordentlig ømfindt­ å holde seg for øyet og under­ rakteristikk efter valget av nasjo- lig og kontroversielt tidspunkt streke - for å unngå ganske naldagen til bisettelsen. «En be- Vidkun Quisling offentliggjorde unødige misforståelser - at den­ tydelig manns lik skal tas i Fed- sin fØrstesideartikkel i Tidens ne «historiske sammenheng» relandslagets tjeneste. Efter noen Tegn den 24. mai 1930: «Poli­ mellom antiparlamentarikeren Nansen og Quisling. barnehyl og flaggviftninger og tiske tanker ved Fridtjof Nan­ Nansen og Quisling, forelå på noen glas god sherry - så et sens død». På bakgrunn av de en tid da Quisling-navnet ikke blokkere våre muligheter for analyse. 20- og 30-årenes Norge liktog. Man må si borgerskapet både beske og hatske kommenta­ var belastet. Tilbøyeligheten til åpent innsyn i personlige forut- har fremdeles sitt terra incog­ har både takt og smak.» rer som ikke minst Martin Tran- retrospektiv infamering må ikke setninger og nØktern historisk nita.»

Syknet hen Vidkun Quisling Sant nok: Hans parti syknet hen efter krisen i 1936/37. Her­ Vi vil ikke under mistet han dyktige med­ - en evneløs chariatan arbeidere, men det er grunn til å merke seg hvorfor: De mest Kan Vidkun Quisling bare ekspederes ut av historien som markante utbrytere, hvorav flere fornekte vår fører en drømmer og svindler, slik C.C. mener I «Morgenbladet»? senere gjorde det meget godt i Det er P. O. Storlid som spør, - men han svarer også. andre sammenhenger, var ikke Et svar til Chr. Christensen og Albert Gleinsvik I «Morgenbladet» for 3. mai finner vi dette glimrende innlegg: kommet i konflikt med Quisling (Vi går ut fra at overskriften er Morgenbladets.) bare over rene person- eller Chr. Christensen har i med selvfølgelighet til verdens­ kompetansespØrsmål. Den krets Morgenbladets spalter fremstilt politikkens topper. Hvordan C.C. skriver i Morgenbladet ner, var Quisling en ener. C.C. C.C. har i tankene var tilhen­ Vidkun Quisling som en evneløs kunne denne mann velge som sin med innsikt og forståelse om kan umulig mene at den hittil gere aven nasjonalsosialisme li sjarlatan. Men er det helt sik- medarbeider på en i aller hØyeste bakgrunnen for Nasjonal Sam­ beste militære eksamen avlagt i la Rosenbergs tyske, og fant seg kert at en slik konklusjon er rik- grad krevende post den mann lings tilblivelse for .snart 50 år Norge er oppnådd aven evneløs ikke til rette i Quislings særnors• tig, spØr Albert Gleinsvik i sam- C. C. gir ovennevnte karakteri­ siden. Hans omtale av NS-folks raring? En slik tese er det lite ke, «kristelige» ideologi. (Quis­ me avis: stikk? Nansen som fra sine dris- sannsynlige motiver og refleksjo­ Ønskelig å utvikle videre. Blant ling i «Fritt Folk» 8/4 1937: «C.C. har i en artikkel i Mor- tige polarferder viste hvor viktig ner over egen stilling i tiden dem som lot seg dupere av den­ «Disse folk... arbeider forså• genbladet med titelen «50 år si- valget av deltagere var - ja, 1940-45 er hØvisk, og viser ne «evnelØse charlatan med noen vidt deres politiske ideer angår, den Quislings parti ble stiftet» ikke bare viktig, men avgjørende vilje og evne til å se saken også gode ·eksamener bak seg» var i for en ytterliggående «nazisme» kommet med en karakteristikk for liv og dØd for gruppen - fra den motsate side. Slik legges så fall også Nansen, som i tre som vi ikke vil ha i vår bevegel­ av Quisling som jeg finner mer- skulle av alle altså ha valgt den­ spørsmål til rette for en saklig omganger ønsket og fikk ham se. Vi vil ikke ha noen åndsfattig kelig. Han skriver bl.a.: «Og ne hjelpeløse klodrian C.C. gjør drØftelse. Det kunne endog være som sin høyre hånd i hjelpear­ kopi av utlandet. Vår bevegelse jeg er ikke i tvil om at mennes- Quisling til? Det er å sette seg grunn, til å håpe at noen av de beidet i Russland. En gang måtte bygger på norsk grunn») Para­ ker har latt seg bløffe av et null til dommer over Nansen og det direkte berØrte ville delta i den, ha vært mer enn nok, med et doks? aven selvforherligende sjarlatan, har C.C. hverken dimensjoner hittidige erfaringer til tross. SNO null som det beskrevne. Utover en skoleflink undermåler som i eller kvalifikasjoner til. Det som forundrer i fremstil­ dette har Nansen utvetydig ytret Verdensfjern selvkreveise bare hadde forræde- I sin bok beskriver Nansen lingen, er vurderingen av perso­ sin meget positive mening om Hva angår Quislings ofte om­ ri som lØsning til posisjonsmar- hvor vanskelig det var å få hjel­ nen Vidkun Quisling. Han frem­ Quisling. Nansen var ikke så helt talte «verdensfjernhet» turde kering.» peaskjonen i Russland i gang. stilles unyansert som en evnelØS dum. Quisling da vel heller ikke? denne når alt kommer til alt Det ~r meg helt umulig å få Midlene måtte komme fra Ves­ charlatan, levende i en egen Det han gjorde i Russland, var ikke ha vært så monumental som dette til å rime med Quislings ten, men Vesten hadde delvis in­ drømmeverden, og beskyldes ikke skole- eller skrivebordsar- enkelte har villet ha det til. Fra livsbane fØr krigen. Jeg har nett- tervenert, delvis understøttet be- . dertil for tyveri av «Nansens beide. Det var praktisk problem- og med 1934 forutså og forutsa opp lest Nansens bok fra 1923: kjemperne av det røde regime. nimbus». Her er det at en med lØsning under ekstremt vanske- han den kommende storkrig, «Russland og freden». Her om- En absolutt betingelse fra Ves­ samme mengde lesning av og om lige forhold. Ingen annen norsk med de fØlger den ville få - og taler Nansen sin medarbeider ten var at hjelpen til de hungers­ Quisling som C.C. må anmelde generalstabsoffiser har løst større fikk - for Norge, om ikke nøy­ Quisling som hadde Ukraina rammede ikke på noen måte alvorlig innsigelse: eller så store transport- og for- traliteten ble hevdet og Forsva­ som virkeområde. måtte komme det kommunistiske syningsproblemer. ret radikalt styrket. Unektelig Jeg går ut fra at alle kjenner regime til gode. De som skulle EvnelØS? NS-folk som trodde på Quis- gikk det ikke anderledes enn videnskapsmannen, polarforske- lede dette arbeid, måtte være i I den utstrekning begavelse lings begavelse, stiller ikke dår- Quisling varslet. At hans eget ren og internasjonalisten Nansen besiddeise av både innføringsev- kan måles efter skoleprestasjo- ligere enn Nansen. (Forts. side 4) som ble hørt og kunne skrive (Forts. side 8) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

De tapre menn l----·-··-·--·-·-·-·-·--; fra skauen IBoktjenesten I: «Både motstandsbevegelsen og i• Postboks 924 Sentrum, Oslo 1. Telefonbestilling: (02) 190671. , norske embetsmenn stilte seg likegyldige til deportasjonen av l i de norske jødene til dødsleirene 1 NS-MEDLEMMENES SYN: :, 17. mai - en politisk dag? i 1942. I .... eks. Odd Melsom : På nasjonal uriaspost ...... kr. 65,- Etter krigen har vi gjort alt '.. NS og fagorganisasjonen ...... 80.· j vi kan for å dekke over denne Bør 17. mai brukes som en politisk markeringsdag? 1 Fra kirke· og kulturkampen ...... 85,· ,: skampletten i norsk historie. Og Dette spørsmålet ble reist, da organisasjonen «Nei til I "Einar Syvertsen: Også dette bør være sagt...... " 75,- selv idag, 40 år etter, er vi ikke atomvåpen» forlangte å få stille opp under egen fane i årets .. "Alle 4 bind: Supplement til okkupasJonshistorien.. ,,240,· • villig til å se sannheten i øynene. borgertog 17. mai. Det er skremmende og sjokke­ f Spørsmålet er ikke nytt. , .. Justus Vericultur: Den norske kapitulasjon ...... " 20,- l,•• rende.» Det ble reist i avisen «Agder Tidend» så tidlig som foran t "A. I. Bru: Professor på ville veier ...... » 50,- Det er en av de ledende mot­ 17. mai 1934, der .Anders Lange gikk inn for å gjøre 17. mai 1 "Trygve Engen: Jeg er ingen landssviker ...... » 40,- 1 standsmenn i Telemark under til den mest politiske dag i året. Det het i denne artikkel: l "Adolf Hoel: Universitetet under okkupasJonen .... » 50,- I okkupasjonen, Kjell Staal Eg­ «Nei, vi er fullkomen lei av disse overåringers 17. mai­ I. »Walter Fyrst: Min sti. NS blir til, o.m.a...... » 95,· j gen, som sier dette til Dagbladet. taler. Eidsvollsverket er sveket til bunns av de samme oldin­ » Harald Franklin Knudsen: I Was Quislings t Han fortsetter: «De norske ger der har sittet og gnaget på beinene og latt alt drive for l Secretary ...... » 55,- ; jødene ble ikke advart mot na­ tilfeldig vind. .. "Per Lie: Sannheten om Telavåg-affæren 1942 . . .. " 15,- • zistenes storaksjon i 1942 og lite Ingen har sveket Grunnloven, Eidsvollsverket og samlings­ l »Sigurd Mytting: Politisk dømt ",...... » 35,- l ble gjort for å hjelpe dem å tanken som nettopp de. Nei, de forfører ikke ungdommen ,• .. Kai Normann·: Diktene Laurbærkransen ..... ,.. lO 20,- i flykte. Bare et fåtall av de 800 lenger, ihvertfall ikke Fedrelandslagets. Vi skal gjøre 17. mai " Arne Tellefsen: Når forsvaret forfaller ...... » 25,· jødene unnslapp deportasjonen til den mest politiske dag i landet. Vi skal demonstrere for til Tyskland.» Eggen mener at Norge og for ungdommen mere på denne dag enn noen i.: G A VE BOK E N for enhver anledning: Il dersom viljen hadde vært til ste­ i I annen. . ... eks. Maria Quisling: Dagbok og andre efterlatte de kunne mange vært reddet. Og da strekker vi vår o p rak te, å p n e hån d mot »papirer " ...... , ... ,.. kr. 55,- i Det var norske embetsmenn som l - himmelen og hilser det bespyttede flagget med ropet satte opp jødelistene og det var « NOR G E ». Vi skal vaske det rent igjen for de flekker norsk politi som hentet og over­ .. OPPGJØRET» .BEDØMMES: ·1 som de troløse gamlinger har satt på det. i leverte jødene til tyskerne. Mot­ eks. Institutet for Offentlig och International Riitt: Vi skal samle landet.» i .... j standsbevegelsen sviktet jødene Den norska rattsuppgørelsen ...... kr. 50,· t Sitat slutt I ved å nekte å stille transportru­ "Referat og utdrag på norsk av ovennevnte...... " 5,· Vi kan slutte oss til nesten alt hva Anders Lange sa den 1 ter til disposisjon for dem. i• »Lyder L. Unstad: Quisling. The Norwegian Enigma » 40,- gang. Men vi er så visst ikke enig i at nasjonaldagen vår ska! I Kjell Staal Eggen opplevde beslaglegges som en demonstrasjonsdag for seg. i. "Forbundet: Gi oss rettsstaten tilbake ,...... 5,· 1 selv Hjemmefrontens avvisende - »- § 104. Mer lys over rettsoppgjøret...... 10,- I Den dag det skjer vil det norske folk bli uhyre fattig. holdning da han forsØkte å hjel­ Den dag vil vi i sannhet ha sveket flagget, - det eneste 1 .. Universitetsforlaget: Fra Ide til dom ...... » 55,- '.- rye en jødisk familie i Skien: I Admiral Herman Boehm: Norge mellem flagg som bør være det samlende i Norge i dag. «Sett dem på gata og la tys­ l England og Tyskland ...... » 60,- i Forøvrig er det en kjensgjerning at begrepet nasjonal i lzerne overta», var svaret han seg selv er blitt politisk, og i grunnen er derfor videre disku· • »Berner Hansen: Mannen bak søylen (Om prof Wilh. • fikk fra en av motstandsfolkene. l Rasmussen) ...... » 80,- l sjon om denne sak unødvendig. De som ikke vil være mec' Eggen har nå meldt seg ut av oss under det norske flagg 17. mai, og bar e det, de kan '1. .. Pastor A. E. Hedem: Quo vadis Norvegia ...... » 30,- '1. Krigsinvalideforbundet i protest f »0. Hedalen: Er det begått en skammelig uren mot f stå på fortauskanten, slik V I . gjør 1. mai. mot det han kaller sensur og his­ en hel del av våre landsmenn? ...... 5,- - Det blir en markeringsdag god nok. Vi er ikke i tvil 01T' i torieforfalskning. • Ralph Hewins: Quisling;:'" profet uten ære .... » 50,- l hvor lederne av organisasjonen «NEI TIL ATOMVAPEN» vi! Som et kommentar til uttalel­ stille seg. sene fra Kjell Staal Eggen, sier ~ SPESIALTILBUD: l forfatter Sigurd Senje til Dagbla­ l .... eks. Thorkild Hansen: Prosessen mot Hamsun .. kr. 75,- l det: «Milorg-ledelsen gikk så langt at de utstedte forbud mot l FRONTKJEMPERNE: l Vi vil ikke fornekte • • • å hjelpe jødene. Det er blant de ting en har vondt for å innrØmme l .... eks. Frode Halle: Fra Finland til Kaukasus ...... kr. 70,- l (Forts. fra side 7) nå etterpå». 1 .. Svein Halse: I forreste linje (Den norske Legion) .. 70.- I »Forfatteren Karl Holter: Frontkjempere ...... " 60,- ne og dømmekraft. Dette skulle gang var vel ikke det en urime­ Sigurd Senje var selv en av de l j .. Ben Esper: Tsjerkassy (Norsk ambulansekjører 1 ifølge C.C. den abstraktintelli­ lig tankegang. få nordmenn som under okkupa­ t på østfronten 1943-44) ...... » 90,- I gente halvtomsingen Quisling fra C.C. vil - ser det ut for meg sjonen hjalp nordmenn over til l »Svein Blindheim: Nordmenn under Hitlers fane.. " 70,- ", Norge ha klart så godt at han - renvaske nazistene ved å få Sverige. I »R. Schulze·Kossens: Militarischer Fiihrernachwuchs ble i Russland i 10-12 år! dem til å fremstå i eftertid som Svært mange nordmenn ristet der Waen-SS. Die Junkerschulen ...... » 175,- .,. villedte får. Ja, han er blitt god­ på hodet da de i DAGBLADET l Quisling ble også forsvarsmi­ »General A. Marini: Fra Kaukasus til Leningrad. Dansk : nister i Kolstads bondepartire­ venner med endel topper fra 14. mai kunne lese en uttalelse i• offisers innsats iSS-div. Wiking, 3 bd. stort format »225,- gjering i 1931. Dette parti skulle dengang og fra den siden, som i forbindelse med truse len mot l altså ha vært så i beit for perso­ nå er villige til å bli dobbelt­ Sagene skole. Den kom fra det ner til stillingen at det bare forrædere (betegnelsen er brukt forbund Staale Eggen har meldt l DANSK LITTERATUR: l «shanghaiet» den fØrste og beste av C.C. om Albert Speer for seg ut av, - og lød: «Nazi-ter­ l eks. Erik Haaest: Udyr - eller hva? (Dødsdømte) kr. 20,- j som erklærte seg villig? Eller kort tid siden uten at det var ror kan ikke bekjempes med I .... " Gary Allen: Ingen tør kalle det sammensvergelse t skulle det være slik at partiet mulig for meg å skjØnne menin­ frykt og terror». ~ (Hvem trekker i trådene?) ...... " 50,- l Vi gjentar: «Frykt og terror». som avgjørende kriterium for gen): Under krigen mot den de­ " stillingen satte at det skulle være mokratiske forfatningen vår og Synes De ikke å hØre skrik ,t DANSK NYHET: fra Skriktjenn?» en offiser med best mulige eksa­ nå mot sin «fØrer» fra dengang. l eks. John Galster: Amagers Erobring. Den 3. : mener? Albert Gleinsvik P. L., Fredrikstad l ,,,deook,;,. K""e" å bekjempe kom- I Quisling er i eftertid blitt belas­ SNO.. munister ...... kr. 45,- l tet med det såkalte Menstad-sla- «Folk og Land» svarer: get. Var det noe slag? FlØt nese- Såvel Chr. Christensen som blod i det hele tatt? Såvidt jeg Albert Gleinsvik kan være for­ l Portofri forsendelse ved forskuddsbetaling til: Postgiro 5154638. l , Bankgiro 6063.05.01248 eller ved sjekk, i kontanter eller frimerker. l har forstått, ble militære styrker visset om at ingen ekte NS-kvin­ Sommer­ • sendt ned for å beskytte militære ne eller NS-mann vil fornekte sin (Ellers porto og oppkravsgebyr.) I lag!e (slik fre~gikk det av endel FØrer - Vidkun Quisling, - lukning l l artlkler her 1 bladet for få år hverken nå, eller i fremtiden. l I alt bestilles for kr...... som betales slik: ...... l siden). Ut fra forholdene den- Red. INO's og FOLK OG LAND's kontor har sommerlukning fra i• Navn: ...... •l Institutt for Norsk Okkupasjonshistorie 12. juni til 8. august. l Adresse: ...... l Kontortid: Mandag kl. 17-20, tirsdag kl. 10-14, onsdag kl. 18-21. Beskjeder kan inntales på tele­ fonsvareren, tlf.: (02) 190671. Postadr.: POSTBOKS 924 SENTRUM, OSLO 1. l Postnr.: ...... Sted: ...... l Kontoradr.: ENERHAUGSPLASSEN 4, OSLO. TLF.: (02) 190671. Post vil bli besvart og ekspe­ dert på vanlig måte. ---_._-----_._--- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Nr. 5/6 - 1983 FOLK og LAND SIDE 9 Da Norge reddet verden fra Skam Av advokat Bjørn Skundberg

I «Lov og Rett» nr. 3 for 1981 trekkspilleren avbrutt. En hjem­ Hitlers atombombe har høyesterettsdommer Trygve mefrontkar trer frem. Iført alpe­ Leivestad en omtale av Johs. lue med blankt merke, vindjak.ke Herr redaktØr. «Aksjon Vemork» utgitt 1982, I spalte 2 nederst på side 1 i Andenæs' bok «Det vanskelige med armbind og eplenikkers. Oslo) over Rjukan og slapp 118 bladet nr. 3/1983 står det: oppgjøret». Skytesaken er glemt hjemme, Tillat meg i all vennlighet å stk. bomber ti 250 kg. «Det eneste som flØt opp fra Høyesterettsdommer Leive- men bajonetten, den henger i korrigere en ikke ubetydelig feil (Disse data er hentet i Norsk Tinnsjøen da båten sank var en stad skriver også om behandlin­ beltet. i artikkelen «Da Norge reddet Hydros bok vedr. bedriftens 50- dukke, tilhØrende et av de om- gen av de kvinner som under Stemmen snØvler etter dårlig verden fra Hitlers atombombe» års jubileum 1955.) komne barn.» krigen hadde «omgang med tys­ brennevin. Men han greier å stå på side 1, i Folk og Land nr. 3 All produksjon av tungtvann I tillegg til denne dukken fløt kere». Professor Andenæs blir på bena. Han vet hva han gjør. 1983. på Vemork, Såheim og på Not- det også opp 4 fat med kalilut gjengitt dithen at han mener be­ - En tyskertØs er på danse­ Det står i annen spalte, første odden ble stoppet efter ordre fra mrk. med nr.: handlingen av disse kvinner er gulvet. Herausss!l! avsnitt ovenfra: Reichskommissariatet i Oslo i 6, innhold 90,78 l, kontr. i % en flekk på oppgjøret. De fikk Trekkspillet fortsetter. Og en­ «Driften ved Vemorkanlegget desember 1943, nærmere den 13. 46,0 med 41,8 l D20. pryl, håret ble klippet av mange, da en vals er i gang. var nemlig forlengst stanset da desember. 8, innhold 199,5 l, konsentr. og det var på tale å ta barna fra På ny viser hjemmefrontman­ Knut Haukelid & Co sprengte Det fØrste elektriske aggregat % 19,0 med 37,9 l D20. dem. nen seg, og denne gang med ba­ bedriften.» i kraftstasjonen på Vemork ble 9, innhold 248,8 l, konsentr. - Tyskerjentene hadde ikke jonetten i hånden. Den bryske Denne setning og mening er satt i drift den 1. april 1944, res- % 32,35 med 32,35 l D20. gjort noe straffbart, og myndig­ beskjed blir gjentatt. Og nå blir totalt feil. Tillat meg kort å for­ ten av kraftstasjonen ble satt i 11, innhold 95,7 l, konsentr. i % hetene hadde ikke noe usnakket den oppfattet. telle hvordan denne saken utfol­ full drift den 1. juli 1944. I au- 9,4 med 9,0 l D20. med dem, - slik blir Andenæs En ung kvinne løper, hulken­ det seg: gust 1944 var Rjukan salpeter- Prosenttallet er angitt beregnet sitert. de og med lave skuldre. Utstøtt Sprengningen den 28. februar fabrikk igjen i full og normal tungtvann (D20) efter ferdig Høyesterettsdommer Leive- og ensom. Krenket for livet til 1943 på 9 eller 18 hØykonsen• drift. (Norsk Hydros bok 1955 elektrolyse, hvilket man ikke stad redegjør deretter for den det innerste i sjelen .. tralysører som var montert i kjel­ sidene 418-422.) kunne utfØre dengang i Tysk- «utbredte oppfatning» ute i fol­ Den kjekke og populære hj.em­ leren i vannstoff-fabrikken på ForØvrig vises til Folk og Land land. . ket i 1945. Pikene hadde sviktet mefrontkar kan igjen stikke ba­ Vern ork. Innholdet i disse appa­ nr. 1 og 2 1965 sidene henholds- All apparatur til fremstilling i den nasjonale front og innlatt jonetten i beltet. Han kaster seg ratene rant ut på gulvet og ned vis 1 og 7, samt til nr. 11 og 12 Norsk Hydros anlegg ble fØrst seg med fienden på en skamlØs igjen inn i dansen .. i gulvets sluk. 1966 henholdsvis sidene 1 og 6, sendt til Tyskland i september måte. Internerte norske prester Skadene ble utbedret i mars og 5 og 7. Videre til o. Rødseths 1944, og ble funnet igjen i en diskuterte saken og fant at barna Hvor finnes den unge kvinne­ og til 17. april 1943, da alle kronikk i Morgenbladet den 2. kjeller i Brandenburg i januar måtte bort, i Norge ville de ikke lige jurist som tør se nærmere høykonsentralysØrer ble satt i januar 1965 med titel: «Even- 1946. (Dette iflg. Norsk Hydros ha noen fremtid. Pikene var til på den uhøviske behandling drift igjen. tyret om Hitlers atombombe og bok 1955). forargelse. De fortjente et opp­ kvinner kunne få i Norge etter 15. juni 1943 ble det montert det norske tungtvannet» med føl- Den 3. mars 1944 ankom en gjør .. krigen, på den lynsjjustis som ytterligere 28 høykonsentralys­ gen de diskusjoner frem til slutten biltransport med 20 fat, merket - Denne innstillingen synes foregikk mot disse? A v og til er Ører i kjelleren. . av mars 1965. kalilut til Kaiser Wilhelm insti- jeg er meget naturlig, skriver det jo noen som snakker om Hele anlegget var i full «drift» Bl. a. uttalelser av general Wil- tuttet i Berlin, og den 9. mars hØyesterettsdommer Trygve Lei­ kvinneforakt her tillands. med mer eller mindre sabotasje heIm von Tangen Hansten, pro- samme år ankom en tilsvarende vestad. (<

Sidan krigen har snart kvar CAND. PHILOL SVEIN BUNDHEIM ER STADIG LIKE UREDD: mindre heroisk målestokk enn einaste ikkje-kommunistiske epi­ etter godtfolks oppfatning. Den sode i motstanden mot tyskarane store hop sto elles passiv og og NS fått si bok. Slik har mang Slik «historieskriving» og mytedan­ såg på, applauderte i lØynd ein helt og «krigar» på syltynt samtidig som dei heldt sam­ grunnlag, for ikkje å ta sterkare funnsmaskineriet i gong for ok­ i, gått inn i norgeshistoria. Til ning har vi hatt heile tida etter krigen kupanten. Noko folk av lØver er dømes deltakarane i tungtvatn­ vi såmenn ikkje. Eg tykkjer elles operasjonen - dei som aldri skuld - ikkje fekk samla seg til sveik i 1940 og hadde hovud­ setnad til mykje dikt og fanteri denne siste boka er halden i ein såg ein fiende, aldri løyste eit å «kjempa» 9. april eller i det skulda for det ynkelege nederla­ som har vore skrive, men som litt bråkjekk tone. Folket i boka skot. Ein operasjon som kanskje heile å melda seg ved ei eller get er så langt frå verkelegheita folk elskar fordi dei Ønskjer sky­ var stort sett nynorskbrukarar, ikkje hadde noko å seia heller. anna avdeling der dei var mobi­ som råd. Blant dei få offiserane høge forteljingar, gjerne etter Det er støl og sel og lØe og gar­ Eller lat Poulsson seia det sjølv: liseringspliktige i tilfelle mobi­ som vart drepne i kamp med målestokken «dess villare, dess dar på dei kantar. I boka snak­ «Utfra det man i dag vet er det lisering og krig. Til dømes fordi fienden var det såleis fleire som betre». kar dei stort sett nynorsk dialekt vel meget tvilsomt om tungt­ dei gjekk som politikonstablarSNO i var NS-medlemmer. Men verje­ Gjennom den andre boka er i direkte tale, mens teksten elles vannsoperasjonen hadde noen Oslo eller Bergen, om dei aldri lause som NS-folka har vore si­ populærinntrykket om stordåd er på bokmål - opp bl ande med betydning for krigens utfall». så mykje var sersjantar eller fen­ dan i og med folkedomen om at av uvanleg klasse i folkemytolo­ litt aparte ord, som «regnet som Skyting og dreping er sjØlv rikar. Poulsson, befalselelev 9. slik var det, har det blitt slik. gien heller ikkje nett framstå• sjoger fra alle berg», «uløyves sagt ikkje alt; lat meg straks april, var med på 2. divisjons Stikk i strid med den historiske ande. Snarare tvert imot, som rypejakt», «de trener trottig», ta det atterhaldet. Operasjon beaflskolens lite heroiske ferd verkelegheita. han seier Darwin P. Boka ville temperaturen som «skifter på en Tungtvatn på Vemork var sjØlv• vekk frå fienden - mot svenske­ Kva er det elles å seia om elles tent på å ha vore skriven kortens tid», «utfor låma» osb. sagt ein fin sportsprestasjon. grensa. I boka vedgår han at det boka «Aksjon Vemork»? Ho på nynorskdialekten i distriktet. Slikt verkar ikkje så ekte som Kva med BjØrn West? Spela berre var sjefen på 2. befals­ verkar svært så enkel, ei heilt Kor mykje meir ekte er til dø­ om det same ord og uttrykk had­ den operasjonen nokon rolle for skole, kaptein Arne Sunde, blant vanleg forteljing i kronologisk mes ikkje Torolf Solheims siste de vore i en nynorsk dialektsa­ krigens gang? Liten, vil eg tru. befalet som heldt mål. rekkefØlgje. Epokegjerande, ny­ bok frå dei same strØka, skriven manheng. SjØlvsagt er det svært mange , Sunde hadde vore NS heilt skapande, for ikkje å tenkja på på det talemålet folk brukar der. Korleis det nå er med desse bakanforliggjande faktorar som sidan partistarten i 1933. Etter tankevekkjande til forståing av Personane i «Jernring rundt bØkene, så er historia og folke­ ikkje kjem fram' i det heile i slike krigen blei han, som andre NS­ 9. april og seinare, tykkjer eg BjØrn West» - som i Poulssons dommen både om 9. april og om bØker som desse to. Som det at medlemmer, frådømt offisersem­ slett ikkje ho er. bok - høyrde sjølvsagt til den okkupasjonstida, særleg om sersjantar eller fenrikar - «skik­ bedet. Dei lettkjøpte påstandane Men knapp og tørr - og vesle gruppe nordmenn som før­ tungtvatn-operasjonen og om kelege» offiserar og for den saks blant folk om at NS-offiserar sannferdig, ein diametral mot- te ein motstandskamp, om enn i (Forts. side 12) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SIDE 10 FOLK og LAND Nr. 5/6 - 1983 Hvordan kan et rent smedeskrift om Rasistisk offensiv jødene tilbys norske skolebarn? (Dagbladet 7. mai): effekt som er så nødvendig. Ra­ Rasister av alle slag er på sisme og fremmedhat må ikke Av Arne Haugan offensiven i det norske sam­ sees isolert. funn. Om det bØr det ikke Antisemittisme og diskrimine­ Fra Bærum bibliotek har jeg i sØmmene, blir man mildt sagt på eget forlag. Det er heller ikke herske stor tvil, dersom ring av våre farvede immigranter fått tilsendt brosjyren «Hva er betenkt. Hvis dette skal være an­ få NS-skrifter fra krigsårene, man er villig til å se de er egentlig to sider av samme INO», en slags bibliotekkatalog grepsvinkelen for å rette opp ok­ propaganda av reneste vann. mange tegn i tiden. §ak. Dette har da også nynaziste­ på 76 sider. INO viser seg å stå kupasjonshistorien, tror jeg NS­ Virkelig forferdet blir man ne i USA og Storbritannia inn- for «Institutt for Norsk Okkupa­ sympatisØrene gjør seg selv en når man slår opp på stikkordet Det som gjør rasistenes fram- sett når de hevder at «neger­ sjonshistorie», i sannhet en me­ veldig bjØrnetjeneste. Uten å ha «jøde» som refererer seg til hele støt så farlige, er at de er «orga- massene er biologisk underlegne get prangende titel. Formann for hatt anledning til noen sympatisk fjorten titler i bibliografien. Og nisert og arbeider på forskjellig og lette å manipulere (av jøde­ instituttet oppgis å være Kåre gjennomgang av katalogens tit­ hvilke titler og skrifter! Jeg skal nivå» - som det heter i en, ne)>>. Haugerud, som har undertegnet ler, får man et sterkt inntrykk nøye meg med å nevne fra side betimelig kommentar i det aller brosjyrens forord. Det opplyses av å være konfrontert med en - 50 «Nilus, S: Jødefaren. De ver­ nyeste nummer av Immigranten. Falske flagg at instituttets formål er å rette unnskyld - nazistisk søppelfyl­ densberyktede jødiske protokol­ Jeg vil tilfØye: Den rasistiske of­ Det er ingen tilfeldighet at ra­ opp den norske okkupasjonshis­ ling, hvor lØst og fast er tatt med, ler. Vilhelm Prior». Dette kan fensiven kommer på en tid da sistene sender sitt propaganda­ torie fra 1940-45, som påstås å uten hensyn til opprinnelse eller vel ikke godt være noe annet den slags fordommer finner bed­ materiale nettopp til skoler og være «sterkt fortegnet». Institut­ kvalitet. Katalogen gir også inn­ enn «Zions vise protokoller», et re grobunn i vårt samfun enn fagorganisasjoner der de håper tet gir en rekke tilbud, bibliotek­ trykk aven fabelaktig mangel på fantastisk smede skrift mot jøde­ kanskje noen gang siden den an­ å nå unge mennesker. Mye av og veiledningstjeneste, boktjenes­ systematikk og orden. Det er en ne som ble fabrikert ved Tsa­ nen verdenskrig. Sosiale og men­ denne virksomhet seiler under te, forlagsvirksomhet, kontakt anretning av hummer og kanari. rens hoff omkring århundreskif• neskelige problemer, særlig blant fask flagg, når f.eks. det notoris­ med kildepersoner, osv. og tilbyr Blant annet er det en god del tet, og siden har vært en slags ungdommen, skaper et klima ke Institutt for Norsk Okkupa­ også Økonomisk støtte til forske­ stoff om fØrste verdenskrig og bibel for verdens antisemitter. som er lett å utnytte. sjonshistorie (INO) sprer sin re, journalister, studenter og sko­ mellomkrigstiden. Det meste av Man skulle forsverge at man katalog blant landets biblioteker. leelever. dette er okkupasjonshistorien i Norge 1983 får se dette svineri Spekulerer Her tilbys studenter og skoleele- fullstendig uvedkommende. Men på trykk i en bibliotekkatalog. Rasistene, enten de optrer i ver bØker og skrifter fra et rik­ BjØrnetjeneste instituttet har passet på å få med Og dette tilbys norske skoleele­ nynazistisk forkledning eller på holdig bibliotek. Det kan på Så langt ser jo det hele rime­ i bibliografien mange standard ver, sammen med økonomisk annen måte, spekulerer i barn og uinnvidde virke tilforlatelig. Men lig ut. Jeg blir iallfall ikke opp­ historieverker fra efterkrigstiden. støte til «forskning»! ungdom. Det kan de gjøre med ser man nærmere på katalogen, hisset over at krigstidens NS­ Jeg synes de virker som ulykke­ Finnes det ingen anstendige et visst hell fordi denne genera- finner man antisemittisk og ra­ sympatisører prØver å gi sitt bi­ lige gisler mellom all nazipropa­ mennesker bak INO som kan få sjon møter en hardere sosial vir- sistisk propaganda av verste ka­ drag til okkupasjonshistorien. gandaen. Heller ikke her er det stoppet dette? Og som kan få kelighet enn man har vært vant tegori; mye av det utgitt like før Den kan sikkert trenge flere fa­ noen antydning til systematikk, luket ut mye av det øvrige som til i etterkrigstiden og fordi sam- og under krigen. F.eks. «Kvifor setter enn de offisielle fra de fØr• det hele virker svært tilfeldig. skjemmer INO's katalog? Hvis funnet ikke har hatt noe åndelig er Europa i kamp med bolsje­ ste efterkrigsår. Jeg synes Haa­ de vet sitt eget beste, bØr de ikke beredskap mot disse k,refter. vikane og jødane?», Herolden gen Ringnes' talentfulle TV-serie Forferdelse vente med å aksjonere. Skolenes pensum og lærebøker Forlag, eller Lorenz Christen­ viste dette. Et visst tyngdepunkt utgjør er mildt sagt overfladisk. Det sens famøse «Den tredje ting», Men når man begynner å gå skrifter fra NS-medlemmer og Arne Haugan fins lite stoff om rasismens his- om «jødenes makt og mål», fra instituttets katalog nærmere efter frontkjempere, stort sett utgitt i «Morgenbladet» torie, selv Holocaust, og det for- 1943. Det finnes også tallrike .. midles hØyst utilstrekkelig kunn- andre bøker og skrifter som for­ skap om innvandrernes situasjon fekter det nazistiske syn på Pale­ og om de land og kulturer de stina og det jødiske spørsmål. representerer. Uberettiget oppstyr Penger bak Dårlig organisert At det står penger bak, viser Morgenbladet slår onsdag 11. ren aven bibliotekkatalog kan Skal Haugan først bruke tung Den anti-rasistiske virksomhet tilbudet om økonomisk støtte til mai opp på første side at Institutt rimeligvis ikke holdes ansvarlig ammunisjon, burde han lese her i landet har vært svak. Den «forskningsprosjekter som frem­ for Norsk Okkupasjonshistorie for innholdet i alle bibliotekets igjennom bokkatalogene fra har - i motsetning til nynazis­ mer Instituttets mål». Isolert tilbyr smedeskrifter mot jøder. bøker. Oslo's antikvariater. I samtlige tenes og andre rasistiske grup­ sett er kanskje ikke INO-kata­ FØrstesideoppslaget fØlges opp Institutt for Norsk Okkupa­ vil han finne bøker som Zions pers framstøt - ikke vært særlig logen så interessant, men når inne i avisen med et innlegg av sjonshistorie's bibliotekkatalog vises protokoller og Jødeproble­ godt organisert. Den har vært man ser den i sammenheng med Arne Haugan. Haugan retter er et nyttig hjelpemiddel for alle met og dets lØsning (Bokvennen, for tilfeldig, ofte avhengig av en­ alt det andre ny-nazistiske og grove anklager mot Institutt for som skal skrive om okkupasjons­ Norlis Antikvariat). Og hvorfor gasjementet til tilfeldige enkelt­ rasistiske materiale som nå spres Norsk Okkupasjonshistorie, og historien. Fordi det dreier seg ikke ta en tur på Universitets­ personer og grupper. Den har i det norske samfunn, er det all kaller instituttets bibliotekkata­ om et spesialbibliotek, innehol­ biblioteket eller Deichmann? Jeg ikke hatt den holdningsskapende grun til å rope et varsko. log «nazistisk SØppelfylling». der samlingen naturlig nok bø­ tror her Haugan på disse steder En bibliotekkatalogs fØrste ker som de fleste kanskje anser vil finne bedre dekning for sine bud er at den skal være fullsten­ som søppel. Av den grunn kan ord nazistisk søppelfylling. Det dig, dvs. omfatte· alle titler i en man ikke beskylde utgiveren for er på disse stedene det store samling. Derfor må man aksep­ å servere svineri på trykk. BØ• publikum vanker. Sol, sommer • • • tere at bØker som man selv kan­ kene finnes tross alt i en lukket skje helst ville brenne på bok­ spesialsamling som vel bare for­ H. Schaanning Har du nettopp sendt inn for minstepensjonister, men utro­ bålet finnes i en katalog. Utgive- skere vil oppsøke. bladpenger, kan du se bort fra lig nok er det dem som er først ------nedenstående linjer. De gjelder ute med betalingen. nemlig bare lesere som IKKE For avisen betyr ethvert be­ har betalt abonnementet, og som løp svært meget, da utgiftene er Som fanden leser bibelen kanskje trenger et lite puff. skyhøye. Akkurat nå strømmer SNODu hØrer selvfølgelig ikke til regningene inn, (den verste tid i RedaktØr Jahn Otto Johansen denter og skoleelever. tør Johansen vil finne i Univer­ disse? Eller hva? året) og vi ber til vår Skaper om retter harde anklager mot Insti­ INO har en av landets største sitetsbiblioteket og i en rekke Faktisk har vi en abonnent- at noen av våre ildsjeler vil væ• tutt for Norsk Okkupasjonshisto­ samlinger av litteratur fra og om folkebiblioteker. Sine «falske masse mange avisutgivere mis- re særlig snille, med tanke på en rie (INO) i sin artikkel «Rasis­ okkupasjonstiden. Denne sam­ flagg» kan han i denne sammen­ unner oss, men årlig er det like- gave til bladet. Slike skaper all­ tisk offensiv», Dagbladet lØrdag lingen omfatter flere tusen bind, heng SØke i nesten samtlige bib­ vel en god del av våre lesere tid jublende glede. 7. mai. Anklagen går ut på at vi deriblant en betydelig del av det liografier og bibliotekkataloger. som utsetter innbetalingen av Som kjent jobber alle vi innen driver med antisemittisk og ra­ som ble utgitt under okkupa­ Institutt for Norsk Okkupa­ bladpenger, hvilket skaper hode- redaksjon og ekspedisjon uten sistisk propaganda. sjonstiden. Mange biblioteksbru­ sjonshistorie (INO) har ikke noe bry for oss som skal holde orden lØnn. Vi ofrer fritid og familie­ Grunnlaget for Jahn Otto J 0- kere har lenge etterlyst en over­ ønske om å drive antisemittisk i systemet. Derfor, kjære leser, samvær for at avisen skal komme hansens konklusjon er en gjen­ sikt over hva som finnes i sam­ og rasistisk propaganda. Vårt hjelp oss: Send in pengene nå. ut. På alle mulige måter gjør vi homgåelse av vår bibliotekkata­ lingen. Skulle denne oversikten formål er seriøs gransknings- og A visen er rimelig. vårt for at avisen skal kunne leve log «Hva er INO?» Her har ha noen verdi, måtte den omfatte opplysningsvirksomhet om norsk For Kr. 80,- (eller i lukket i mange år fremover. Det vil den redaktøren funnet en rekke titler samtlige titler. Derfor er det okkupasjonshistorie 1940-1945, konvolutt Kr. 100,-) får du 10 også, med DIN hjelp, og ved at med antisemittisk og rasistisk kommet med bøker av antise­ intet annet. nummer av FOLK OG LAND vi beskjærer utgiftene. innhold. Denne litteraturen skal mittisk og rasistisk innhold. Det­ Kåre Haugerud, styreformann, i postkassen gjennom året, og I den forbindelse er det vi har vi altså - ifølge Johansen - te er bØker som ikke bare finnes Institutt for Norsk kanskje også ekstranummer. spart inn på portoutgiftene ved under falske flagg pådytte stu- i vårt bibliotek, men som re dak- Okkupasjonshistorie Det er kanskje mange penger (Forts. side 11) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Nr. 5/6 - 1983 FOLK og LAND SIDE 11

KJELL ASPAAS : sammen med dem, har betegnet Nygaardsvolds-regjeringens lov­ Svar fra ING til givningsvirksomhet i England «EL VERUMSFULLMAKTEN» som ulovlig og uforpliktende for nordmennene. » OG NYE LÆREBØKER «Nygaardsvold, kretsen og de­ Arne Haugan res tilhengere har derimot hevdet Fra «Skoleforum» 1977: hodet ikke fant sted noen av- at virksomheten var fullt lovlig, Man kjøper en pose drops. Et Det finnes blandt disse også «På grunn av omveltningen i stemning over «Elverumsfull- idet den, som de påstod, var av dem har en smak man ikke 14 bØker om jødespørsmålet, de­ den høyere skole er der kom­ makten»! At dette synes å være hjemlet for det første i den ge­ liker. Derpå reklamerer man hele res skjebne sto sentralt i forbin­ met nye lærebøker i historie. Jeg tilfelle, bekreftes aven rekke ut- neraJfullmakt regjeringen fikk av posen med ordene: «Hvordan delse med «nazismen» og den 2. har ikke her tenkt li gi noen an­ taleiser og fremstillinger som er stortinget på Elverum den 9. kan et rent smaksødeleggende verdenskrig. Disse spenner fra E. meldelse av eller foreta en gjen­ kommet efter krigen. (Bl.a. av april 1940 og for det annet i drops tilbys norske skolebarn? Saxlunds bok «Jøder og gojim» nomgåelse av disse bøkene. Men stortingsmann N eri Valen i den konstitusjonelle nødrett. Det er med forferdelse man opp­ utkommet i 1910 over H. Sac­ det har slått meg med en viss «Varden, Skien, desember Begge påstander er uberettiget.» dager hva posen' inneholder.» her: «Zionism and the J ewish forundring at det i et par av de 1947.) ... På stortingsmØtet i Elve- Arne Haugan får tilsendt Future», Murray, London 1917 bØkene jeg har kunnet kontrol­ Siden det nu later til at «Elve- rum spurte representanten FØrre INO's bibliotekkatalog fra Bæ• til Johan Vogts «Det store lere, finnes påstander som nep­ rumsfullmakten» skal bli ståen- hvilken hjemmel man hadde i rum bibliotek. «Uten», som han brennoffer», Universitetsforlaget pe er riktige. Jeg tenker i første de i norsk offisiell historieskriv- grunnloven for en beslutning av skriver, «å ha hatt anledning til 1966. rekke på det som fortelles om ning som et enstemmig vedtak den art som her omhandles. noen systematisk gjennomgang Blandt disse er også «Nilus, S: den såkalte Elverumsfullmakten gjort av Stortinget, er det åpen- Stortingspresident Hambro svar­ av katalogens titler får man et Jødefaren. De verdensberyktede av 9. april 1940. bart lite man kan gjøre med den te da: «Stortinget bekrefter alene sterkt inntrykk av å være kon­ jødiske protokoller. Wilhelm I læreboken «Fortid og sam­ ting. Allikevel synes jeg faktisk ved sin beslutning den generelle frontert med en - unnskyld - Prior». Vi er fullstendig klar tid. Norsk historie etter 1870» at jeg for artighets skyld vil be adgang til å gi provisoriske an­ nazistisk søppelfylling, hvor lØst over at vi har denne boken i av Terje Halvorsen, Tore Linne «Skoleforum» - som jo har en ordninger som regjeringen har i og fast er tatt med, uten hensyn biblioteket. Vi er også helt klar Eriksen og Knut Eriksen står det viss utbredelse blant dem saken den tid da stortinget ikke er til opprinnelse eller kvalitet», går over hvor den ble fabrikert. Det fØlgende: «De fØrste dagene et­ bør angå - om å gi meg anled- samlet» ... han til angrep på den. må da også være oss tillatt å ha ter 9. april var preget av usikker­ ning til å fremkomme med en Benneche kommenterer denne Vi kan berolige ham, vi er bøker til skrekk og advarsel. Vi het og rådvillhet. Regjeringen, «motforestilling» som bygger på uttalelse slik: «Presidentens for­ vant til det. Vi har snart 38 års kan også rØpe at vi har vært på Stortinget og kongefamilien kom et noe annet syn. En av de kla- slag gikk altså ut på at stortin­ erfaring i å bli angrepet uten at jakt etter eksemplarer av Julius seg ut av hovedstaden. Under reste og mest oversiktlige utred- 'get skulle bekrefte den generelle angriperen har satt seg inn i pro­ Streichers beryktede «Der Sttir­ et møte på Elverum vedtok Stor­ ninger jeg har funnet i mine stu- adgang regjeringen hadde til å gi blematikken. Og vi kan forsikre mer» for å komplettere utvalget tinget at regjeringen skulle ha dier av krig, okkupasjon og provisoriske anordninger.» Over om at det eneste som interesserer av publikasjoner av typen «van­ .rett til å treffe alle nØdvendige «rettsoppgjør», er skrevet av ju- forslaget, som for Øvrig var helt oss er sannheten, den hele og vittig jødehets». Vi har også bf, og sier på side 14: « ... NS-folk måtet sone i fangeleire dobbeltnummer for mai og juni. kveldsinnsats. Men vi håper ol-!sa SKOLEFORUM. Skrevet av På Elverum ga Stortinget samme og fengsler som fØlge av «Lands­ Vi håper du vil like det, og at at «Morgenbladet», som skal ha lektor Kjell Aspaas i 1977. Læ• dag Regjeringen en generalfull­ svikanordningen» gitt med hjem­ det vil anspore deg til å nytte honnør for at de tok inn Arne reren stiller - noe forkortet føl­ makt til å ivareta rikets interes­ mel i den gitte fullmakten. Venn­ innbetalingskupongen som lig­ Haugans debattinnlegg, også har gende spørsmål: «Når vedlagte ser så lenge stortinget ikke var ligst forklar oss dette herr Ole ger inne i avisen. spalteplass for et annet syn enn er lest vennligst still dr. philos samlet (<, hr. 3 ;. 1983. Avisens ad­ NATO - og militærpolitikken Gyldendal Det blev dodstyst vid, bordet. resse: 440 80 Elløs, Sverige. vår, der politikarane må ta ho- (NY TID 28/41983) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

Nr. 5/6 - 1983 FOLK og LAND SIDE 13

FOR FEMTI AR SIDEN: Nasjonal Samling blir til

Under overflaten arbeidet denter. De bekjente seg til, og til en politisk organisasjon. På samfundets fiender· med sine tok åpent standpunkt for nasjo­ denne tid hadde Bondepartiet lumske metoder, og støttet til nalsosialismen i Tyskland. De sitt store møte i Oslo, og samme den sterkeste militærmakt i ver­ hadde hakekorset som sitt merke aften satt Quisling sammen med den dengang, en stat som åpent og samme program som Det noen venner, Fredrik Prytz, Rag­ forkynte at dens mål var å pro­ nasjonalsosialistiske tyske arbei­ nar Hvoslef og W. F. K. Christie. vosere fram en europeisk krig, derparti. Utpå kvelden kom meldingen for i krigens nød og kaos å om­ I Oslo virket også i begynnel­ om at Hundseid var gjenvalgt skape Europa til et SOVJET­ sen av 1933 en forening som som formann i Bondepartiet, EUROPA under Moskvas .le­ kalte seg Den nasjonale Klubb, hvilket var ensbetydende med at deIse. Det første mål var etter vesentlig bestående av studenter noe samarbeide ikke kunde kom­ Lenins plan et rødt Norge og et og yngre forretningsfolk som me istand og at Bondepartiet rødt Spania som skulde omklam­ Ønsket å orientere seg om tidens ikke kom til å gå inn for en re Europa som en knipetang. Og stadig mere aktuelle problemer. nyorientering overensstemmende det endelige mål: Verdens fore­ Klubben hadde ukentlige møter, med tidens krav. nede Sovjetrepublikker, innfØrin• og innbød etter tur en rekke le­ Da Quisling kom inn og med­ stol til FØreren, samt en taler­ tisk parti fra 16. mai i år med gen av det kommunistiske system dende menn til å holde foredrag delte dette resultat tilføyde han: stol. Quisling meddelte da blant navn av Nasjonal Samling. over hele verden etter sovjetrus­ om forskjellige spørsmål. Men «No vil Nasjonal Samling bli annet i sin tale at bevegelsen ÆrbØdigst sisk mønster. de fleste nøyet seg med å fortelle satt ut i livet.» vilde tre fram for offentligheten For Nasjonal Samling Når man kjenner kommunis­ hvad deres parti eller gruppe Det ble deretter definitivt be­ to dager senere, den 17. mai. Vidkun Quisling (sign.) mens program, dens åpent ut­ vilde gjøre eller hadde gjort, et­ sluttet at Nordiske Folkereisning 16. mai lot Quisling sin opp­ talte mål, har sett systemet i ter gammel oppskrift. Alle syn­ skulde omdannet til et politisk fordring til Nasjonal Samling Studentene var blant de mest praksis i Sovjetstaten og kjenner tes å gå ut fra at den herskende parti under navn av Nasjonal offentliggjøre i Tidens Tegn. aktive i den fØrste tiden og da Den kommunistiske Internasjo­ tingenes tilstand med partisplit­ Samling, og stå fram for offent­ Der var stor interesse og be­ mange av dem skulle hjem i nales, Kominterns hele oppbyg­ telse og klassekamp var uforan­ ligheten 17. mai. geistring blant de aktive som var sommerferien ble der straks la­ ning og arbeidsmetoder, var det derlig. kommet med og allerede dagen get en organisasjonsinstruks, og også lett å forstå at Norge alle­ Så en aften opptrådte der i Fra protokollen for Nordiske etter, 17. mai, gikk den første med den i lommen dro de hver rede på dette tidspunkt var truk­ denne farsamling en mann som Folkereisnings Politiske Komite aksjon av stabelen. En stor pla­ til sitt hjemsted for å gå igang ket inn i et spill, som vilde kom­ talte på en helt ny måte, som 10. mars 1933 gjengis: kat ble laget istand og på den med arbeidet der. De første NS me til å få skjebnesvangre fØl• forkynte en ny samfunnsorden, 1. Der besluttedes konstituert et malt med store bokstaver: lag ble organisert i løpet av som­ ger. et nytt livssyn. Det var Vidkun politisk parti «Nasjonal Sam­ MELD DEG INN I meren. Men de medlemmer som De færerste forsto dog, slik Quisling. Han var kjent av alle ling» som optar i sig den alle:" NASJONAL SAMLING var igjen i byen arbeidet ikke som Vidkun Quisling, sammen­ etter sin store tale i stortinget rede eksisterende organisasjon Med denne plakaten sto tre mindre intenst. I Prinsensgate hengen i det som skjedde, men året fØr og det var med -ikke «Nordisk Folkereisning». Det studenter i duskelue på Karl var virksomheten i full gang. Be­ det var tusener på tusener som liten spenning at klubbens med­ besluttedes gjort til gjenstand Johans gate 17. mai og vervet de vegelsens fØrste pionerer var sta­ ante og fØlte at vi 'var kommet lemmer var gått til dette møte. for senere forhandlinger i hvil­ første medlemmer på åpen gate. dig påferde overalt og de måtte ut pa et skråplan som truet hele Og fra det øyeblikk Quisling ken utstrekriing «Nasjonal Det var Rolf Jørgen Fuglesang, gjøre all slags arbeide. De gikk vår nasjonale eksistens. hadde lagt fram sine ideer og Samling» ved høstens valg Bjarne Holst og Knut Carlson, ærend, de klistret plakater, delte Det var tusener på tusener av tanker hadde han forsamligens skal optre selvstendig eller i alle tre stud. jur. Der ble tegnet ut lØpesedler, snekret og hamret, nasjonalsinnede kvinner og menn umiddelbare tilslutning. Endelig samarbeide med borgerlige 58 medlemmer og mesteparten og alltid på farten for å spre som også var blitt klar over par­ en fØrer som kunde vise veien ut partier. av disse har fortsatt som aktive kjennskap til den nye bevegel­ tisystemets evneløshet og klasse­ av vanskelighetene, som kunde 2. Der besluttedes utsendt til en kampfeller gjennom alle år. sen. I en fart skulde en helt ny kampens forbannelse, og at vi stå i spissen for den nasjonale rekke personer en kort over­ Det var 17. mai og det var ri­ organisasjon stilles på bena for måtte en veg ut av den tiltagen­ reisning. sikt over «Nasjonal Samling»s melig at mange av dem som had­ å tåle den veldige påkjenning de opplØsning. På et møte like før påske kun­ retningslinjer i den hensikt de vennet seg til å betrakte den­ som et stortingsvalg var etter den Tiden syntes å være moden de så formannen i Den nasjonale snarest mulig å få nedsatt en ne dagen vesentlig som en dag gamle oppskrift. Penger måtte for en nasjonal reisning som Klubb opplyse at Quisling etter finanskomite. Oversikten ved­ viet til rangel, dans, alkohol og skaffes, folk ansettes og frivillige måtte komme. sterke opfordringer hadde be­ ligger protokollen. konditoribesØk, ikke likte dette medhjelpere settes i arbeide på Flere tiltak, som viste at en sluttet å starte en ny bevegelse 3. Der vedtokes instruks for den innslag i nasjonaldagen. alle kanter. slik reisning lå i luften, hadde og gi den navnet Nasjonal Sam­ politiske komite. Instruksen Det var imidlertid 58 av de Også utenfor Oslo ble på den­ også sett dagens lys, selv om in­ ling. Han henstillet til medlem­ vedligger protokollen. forbipasserende som forsto at det ne tiden arrangert endel mere gen av dem bar kimen i seg til mene å støtte Quisling. NS var imidlertid ikke et parti virkelig var noe som var ved å halvoffisielle møter, hvortil var en revolusjonerende fornyelse, Det ble samtidig meddelt at i alminnelig forstand, men kjer­ skje, at en nasjonal reisning var innbudt en rekke personer for å samtidig som de manglet den der som merke for bevegelsen nen til en folkereisning, som av født, og at verden sto ved inn­ drØfte situasjonen, og hvor FØ• nødvendige ledelse og .konstruk­ var valgt det historiske Olavs­ hensyn til valgloven måtte regi­ gangen til en ny tid. reren holdt en innledende tale. tive ideer. Men de viste allikevel korset i de gamle norske farver streres som et politisk parti, for Fra denne dag regnes Nasjo­ Således på Hamar 28. mai, i at trangen til noe nytt, til en ny rødt og gull. Også det vakte be­ å kunne delta i valgkampen. nal Samlings stiftelsesdag. Festiviteten, fra hvilket møte og bedre samfundsorden, var geistring. Snart var arbeidet i full gang, Den nasjonale reisning er be­ forØvrig utgikk den fØrste hen­ der. Blant slike tiltak kom som En liste ble lagt ut og tilhØrer• kontorer ble leiet i Prinsensgate gynt. vendelse utad om å slutte opp det første i 1927 Nasjonale Le­ ne oppfordret til å tegne seg som 7b. Stoler, skrivepulter og annet Det nye politiske parti som om NS. Der ble den første lokal­ gion hvis saga var kort og beve­ medlemmer. En flerhet av de til­ nødvendig utstyr ble samlet inn gikk inn for å avskaffe partiene avdeling av NS - Hamar Lag get. Samme år kom Fedrelands­ stedeværende meldte seg straks hos interesserte og sympatiseren­ var blit virkelighet. \ - stiftet. På Victoria Hotell i laget, som var klart antikommu­ til tjeneste. . de, det nødvendige personale an­ Det var oppstått en organisert GjØvik ble også på samme må• nistisk innstillet. Den veldige I februar 1933 var bondere­ satt etterhvert, og i den utstrek­ bevegelse som bærer aven ny ten i juni måned inbudt endel oppslutning ved starten viste at gjeringen .blitt avløst aven ny ning økonomien tillot. Der ble livsanskuelse og en ny politisk interesserte, likeså på HØnefoss, folk forsto den kommunistiske regjering Mowinckel.SNO Quisling opprettet avdelinger for presse, orden, et «parti» med det mål hvor lokale NS-avdelinger ble fare og vilde bekjempe den. Fed­ hadde som forsvarsminister i propaganda, organisasjon, vide­ å sprenge partiene og samle fol­ opprettet. . relandslagets grunnfeil var imid­ bonderegjeringen gjort de største re et politisk utvalg, et eget kon­ ket. Allerede 2. mars 1933 hadde lertid at det bygget på en bor­ anstrengelser for å få Bondepar­ tor for Akershus og Oslo fylker, 28. juni ble nedenstående skri­ Quisling hatt en artikkel over gerlig samling, en samlet front tiet til å gå inn for en ny nasjo­ der ble opnevnt fylkesfØrer og velse sendt Justisdepartementet: hele fØrste og annen side i av de borgerl,ige partier mot nal politikk, men det var forgje­ fylkesstyre for Oslo, og de nød­ «Tidens Tegn» med titelen: Ret­ marxistpartiene, i virkeligheten ves. De bestemmende ledere, og vendige fylkessekretærer ansatt. Til Justisdepartementet, ningslinjer, hvor han redegjorde en samling av borgerskapet mot de anonyme trådtrekkere bak Det første møte med bevegel­ Oslo. for sitt forhold til Bondepartiet, arbeiderklassen, hvilket nØdven• dem, satt altfor godt forankret sens FØrer, og de nye tilhengere I henhold til lov om Stortings­ samtidig som han anga retnings­ digvis måtte fØre til en ytterli­ i det gamle systemet. . ble holdt i kontoret i Prinsens­ valg anmeldes herved som parti­ linjene for en ny politikk, slik gere skjerping av klassekampen. Arbeidet med Nordiske Folke­ gate den 15. mai. Der var 35- navn som de senere ble utformet i NS Der eksisterte også i årene før reisning var stillet i bero den tid 40 interesserte tilst~de, mest NASJONAL SAMLING (NS) program. 16. mai kom deretter, 1933 og etter, små grupper av Quisling satt i bonderegjeringen, medlemmer fra pen nasjonale Organisasjonen ble stiftet i som nevnt, en ny stor artikkel i det såkalte Norges nasjonalso­ men arbeidet ble nå tatt opp Klubb. Møblementet var meget Oslo 17. mars 1931 under navn «Tidens Tegn» under overskrif­ sialistiske arbeiderparti, vesent­ igjen og planer drøftet for å om­ sparsomt, tilhørerne måtte stå, av «Den Nordiske Folkereisning ten: Nasjonal Samling. lig ledet av gymnasiaster og stu- danne Nordiske Folkereisning mens der var skaffet tilveie en i Norge», og gikk over til poli- (Forts. side 15) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 14 FOLK og LAND Nr. 5/6 • 1983 NS' Ungdomsfylking - et herlig ungdomsminne NOEN GLIMT FRA VAR UNGDOMSBEVEGELSES HISTORIE

I Oppland var virksomheten ne holdt da opp med å opptre vedkommende tjenestegjorde i, vesentlig konsentrert om Gjøvik som egne enheter og, gikk iste­ f.eks. ungsveitfører, jentesveit­ med lag på Raufoss og Nygård den inn som integrerte deler av fører osv. Gradene ble utdelt foruten i selve byen. Ellers i selve partiet. Vi vet imidlertid med stor forsiktighet. Landsle­ fylket var det lag på Dokka. at det ihvertfall fantes selvsten­ deren hadde graden av ungregi­ Buskerud haded fire lag: HØ• dige ungdomslag følgende ste­ mentfører, men ellers hadde man nefoss, Lier, Drammen og der: det fØrste året ikke høyere gra­ Kongsberg. Oslo, østre Aker, Hamar, der enn sveitfører. Etter det var Vestfold var solid utbygget Gjøvik, Nygard, Raufoss, Sner­ det lenge bare en eneste ungfyl­ med lag i alle byene: Holme­ tingdal, Drammen, Kongsberg, kingfØrer i landet. FØrst mot strand, Horten, TØnsberg, San­ Skien, Arendal, Bergen, Voss, slutten av okkupasjonen ble det defjord og Larvik. Molde, Orkdal, Røros, Trond­ tildelt noen få grader på samme I Telemark hadde NSUF stor heim og Bodø. De siste fem lage­ eller høyere nivå. tyngde med utbyggede lag i ne lå under det såkalte Norda­ Den utvikling som her er BjØrkedal, Brevik, Porsgrunn, fjellssekretariatet som ble drevet nevnt, kom i gang etter at det Skien, Ulefoss, Notodden og av frivillige krefter i Trondheim. på forsommeren 1940 ble etab­ Rjukan. I Oslo, Drammen og Trond­ lert et beskjedent sekretariat I Aust-Agder var det et me­ heim var det både jentelag og med fast ansatte, noe man ikke get sterkt lag i Arendal og ett på guttehird i tillegg til de vanlige hadde hatt siden tidlig i 1937. Holt landbruksskole. lagene. En landssekretær ble ansatt i I en fylkesførerrapport fra års- Videre forteller «Nasjonal­ juni 1940. Den som skriver dette, meldte fysisk arbeide. skiftet 1935/36 har jeg funnet Ungdommen», som NSUF's or­ Man gikk straks i gang med å seg i november 1934, tretten år Under okkupasjonen fikk selv- en antydning om at det var 2 gan nå het, at det var arbeide i styrke organisasjonen over hele gammel, inn i NS Ungdomsfyl­ følgelig arbeidet i NSUF et noe eller 3 ungdomslag i Vest-Agder, gang for å reorganisere eller ny­ landet. I så godt som alle fylker king og var senere aktiv der sam­ annet preg, men det skal jeg men jeg har ikke kunnet fastslå danne ungdomslag på følgende ble det ansatt fylkesungdomsle­ menhengende frem til 8. mai komme tilbake til noe senere i hvor de var. steder: dere, senere også fylkesjentele­ 1945. Når man nå tenker tilbake artikkelen. I Rogaland var det ihvertfall Halden, Sarpsborg, Fredrik­ dere og ledere for guttehird og på disse årene, er det først og Ingen benekter at NS var et NSUF-Iag i Bryne, i Stavanger, stad, Mysen, Ljan, Bjoneroa, småhird. Disse ledere sørget for fremst en ting å si: I et bedre parti med stor oppslutning fra Skudeneshavn, Kopervik og Otta, HØnefoss, Porsgrunn, at det snarest mulig ble utnevnt miljø kunne en ungdom vanske­ unge mennesker. Men hvor stor Haugesund. Flekkefjord, Vorrneland, Ølve, ungdomsledere i kretsene og la­ lig vokse opp. Det var tvers var egentlig dets ungdomsbeve- Tre lag ligger i og rundt Ber­ Dyrdal i Sogn, Heimdal, Narvik gene (kommunene). Man må gjenom sunt og godt og var en gelse? For å gi et riktig bilde av geen: Laksevåg, Fana og Ber­ og TromSØ. Vi vet ikke med sik­ ikke her forveksle graden lagfø­ bærer av de gode, gamle normer dette, må vi betrakte tre perio- gen. kerhet om noen av disse lag ble rer med tillitsvervet lagundoms­ som i dag nærmest er en saga der hver for seg. For det fØrste I Sogn og Fjordane og MØre endelig stiftet før 9. april 1940. leder. En lagundomsleder fikk blott. Stikkordet for hele virk­ er det tidsrommet 1934-36, for og Romsdal har jeg ikke funnet Hvor mange pIedlemmer had­ sin grad etter hvor mange med­ somheten var ordet «høvisk». det annet årene etter valgneder- spor etter noe lag. de NSUF i perioden 1937-9. lemmer han ledet. UngtroppfØrer Man skulle opfØre seg så man laget og Hjorts uttreden, og for I Sør-Trøndelag var det NS- april 1940? Det eneste holde­ (36 medlemmer) var f.eks. en ikke hadde skam av det. det tredje okkupasjonstiden. UF-lag i Trondheim og på RØ- punkt vi har, er at «Nasjonal­ nokså vanlig grad for en lag­ Hva var det vi drev med? I.' ros. Ungdommen» utkom i et opplag ungdomsleder. Det tilsvarende Langt på vei var det hva enhver Nasjonal Samlings Ungdoms- Lenger nord har jeg bare fun- på 1 200. En del eksemplarer gjaldt lagjentelederen osv. sunn ungdom tar seg til: Turer, fylking (til å begynne med Den net opplysninger om et eneste ble selvfølgelig delt ut i propa­ HØsten 1940 ble minister Axel leirer, idrett. Ellers var det selv­ Nasjonale Ungdomsfylking) ble lag, nemlig i Vadsø. gandaøyemed, men på den an­ Stang utnevnt til NS Ungdoms­ fØlgelig en del forskjell på ti­ stiftet i august 1933 etter initia- En rekke steder var lagene ut­ nen side vet jeg at bladet slett fører, og det fØrte etterhvert til den fØr og under okkupasjonen. tiv av Rolf Jørgen Fuglesang, bygget med jentelag og gutte­ ikke nådde frem til alle NSUF­ en organisatorisk omdannelse. FØr krigen. drev vi en iherdig som også ble dens fØrste lands- avdeling (for gutter under 16 år) medlemmer. Den tidligere NSUF's Landsle­ mØtevirksomhet, internt i studie­ leder. 'Han ble imidlertid etter i tillegg til det vanlige laget. Som fØr nevnt var Frivillig deIse ble omgjort til Ungdoms­ sirkler hvor vi studerte alle mu­ relativt kort tid avløst av Øyvin Hvor mange medlemmer had­ Norsk Arbeidstjeneste tilsluttet fØrerens Stab, og istedenfor en lige ideologier, utad i oppmars­ Rye Florentz, som etter en tid de NSUF på denne tiden? Det Nasjonal Samling aktiv i hele landsleder fikk man en stabs­ jer med etterfØlgende pl'Opagan­ overga ledelsen til Kåre Martin. vet vi ikke særlig mye om, men denne perioden med leirer hver leder som ansvarlig for det dag­ damøter, som delvis fant sted Han satt med dette tillitsvervet noen antydninger er det. As rap­ sommer både på Østlandet og i lige arbeide. Ved siden av seg innendørs og delvis ute på torv til sommeren 1940. porterer 121 medlemmer, Pors- Trøndelag. hadde han en landsjenteleder og og streder. Det vi propaganderte I lØpet av svært kort tid ble grunn 60 og Holt landbruksskole Ill. ledere for guttehird og småhird. for, var at vårt folk måtte stå det dannet NS Ungdomslag en 12. I Trondheim er det aldri Frem til 9. april 19440 hadde Dessuten ble det bygget ut en sammen på tvers av alle skiller lang rekke steder. En gjennom- færre enn 200 tilstede på med- det ikke vært noen Øvre alders­ rekke spesialavdelinger: Organi­ for å verne vår nasjonale arv, gang av avisene «Nasjonal Sam- lemsmøtene. , grense for medlemskap i NSUF, sasjonsavdeling, personalavde­ vår frihet og rett. Vi talte uopp­ ling» og «Fritt Folk» og av tids- At disse tilsammen ca. 60 ung­ men stort sett kan man si at ling, propagandaavdeling, ' pres­ hørlig for et sterkere forsvar, for skriftet «NS-ungdommen» for domslagene - og' sannsynligvis ungdomslagene omfattet dem seavdeling, idrettsavdeling, opp­ lengre Øvelsestid og bedre våpen, årene 1934-36 gir følgende var det i virkeligheten noen flere som ikke hadde stemmerett, hvil­ læringsavdeling, utenriksavdeling' og etter at den annen verdens­ bilde: - hadde tilsammen 3-4000 kt vil si at de var under 23 år. og økonomiavdeling. Mange fyl­ krig hadde brutt ut, også for at I Østfold var Sarpsborg et medlemmer, skulle vel være et Her skjedde det en forandring kesorganisasjoner fikk også til­ Norge skulle være nØytralt og klart sentrum med ungdomslag forsiktig anslag. sommeren 1940, idet alle som svarende avdelinger, eller ihvert­ aktivt verge sin nØytralitet. ikke bare i selve byen, men også At man i lØpet av disse drøye var over 18 år, ble overfØrt til fall noen av dem. En av våre hjertesaker var den i Skjeberg, Tune og Borge. I det- tre år kom så langt, synes jeg partiet. Det ble disse ungdoms­ Nevnes bør også i høy grad de frivillige arbeidstjenesten. Den te fylke var det også NS ung- personlig er ganske imponeren­ årgangene som ihvertfall til å spesialorganisasjoner som oppsto tok til i 1934 i Malvik utenfor domslag i Halden og Fredrik- de. begynne med dannet hovedtyng­ innenfor rammen av NSUF. Trondheim. Senere var det fri­ stad. Il. den i Hirden og Kvinnehirden. Unghirdmarinen sto under ledel­ villige arbeidstjenesteleirer, ar­ I Follo var det SNOtre lag: Drø­ Når det ble en nokså dyptgri­ NSUF på sin side ble inndelt i se av meget dyktige, yngre ma­ rangert av NSUF, hver sommer bak, As og Ski. pende forandring i slutten av fire .l!rupper: Unghird (gutter rineoffiserer og ble etterhvert en frem til og med 1939 både i Oslo hadde solide lag i sent­ 1936 og begynnelsen av 1937, 14-18 år), jentehird (jenter mønsteravdeling. Landtjenesten Trøndelag og på Østlandet. Den­ rum, men også godt utbygget var ikke grunnen så mye det 14-18 år), guttehird (gutter 10 ble også meget omfattende. Den ne delen av ungdomsfylkingen virksomhet i utkanten og om­ nokså skuffende valgresultatet -14 år) og småhird (jenter 10 begynte med deltagelse i den så• var utskilt i en egen organisa­ egnen. Det var organiserte lag som advokat Hjorts illojalitet -14 år). kalte Germanske Landtjeneste sjon, Frivillig Norsk Arbeidstje­ på Bygdøy og Ullevål, på Huse­ overfor Quisling og hans uttre­ FØr okkupasjonen hadde det som holdt til i Wartheland og neste tilsluttet Nasjonal Samling. by, i Vestre Aker, østre og Vest­ den av partiet. Hjort hadde ikke ikke vært noe gradsystem i NS­ Danzig-Westpreussen. Der del­ Arbeidstjenesten hadde to sikte­ re Bærum, på Stabekk og i As­ så mye fØlge utenfor Oslo og UP, men det ble nå innfØrt. tok NSUF med en styrke på punkter: For det første ville vi ker. I nordre del av Akershus Akershus, men striden på topp­ Gradene var de samme som i 200 jenter og gutter sammen være med på å rydde ny norsk var bare Eidsvoll organisert. plan fØrte ,til at mange tillits­ hirden (lagfører, furer, komman­ med en rekke andre germanske produktiv jord, og for det annet, I Hedmark var det organiserte menn og medlemmer sank hen dersersjant, troppsfører, nest­ og baltiske ungdomsorganisasjo­ og det var minst like viktig: Vi ungdomslag i Brumunddal, på i passivitet. I denne situasjonen sveitfører, sveitfØrer, fylkingfØ• ner. Fra NSUF's side ble vår ville slå bro over klasseskillene Hamar, Ottestad' og Ilseng, i viste det seg svært mange steder rer, nestregimentfører og regi­ Germanske Landtjeneste sett på ved at unge mennesker fra alle Løten og Elverum. Særlig var at de ganske unge grep roret og­ mentfØrer), men man hadde en som en representasjonsavdeling samfunnslag sto sammen i hardt, Elverum meget aktivt. så i selve partiet. Ungdomslage- forstavelse etter hvilken avdeling (Forts. side 15) Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nr. 5/6 - 1983 FOLK og LAND SIDE 15

«Skuggsjå». Det hadde tildels en ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ NS ungdomsfylking ideologisk tyngde som ble tatt • • • alvorlig i partiet. (Forts. fra side 14) I og med at NSUF nå bare Slektens vandring omfattet aldersklassene 10-18 overfor Hitler-Jugend, og som skep~is deltes nok også av Ung~ år, var det ikke unaturlig at virk­ sådan gjorde den stor nytte. Om- domsføreren, Axel Stang. I et somheten langt på v,ei tok preg Viden om har slekten vandret trent samtidig grunnla man intervju han ga da loven kom, av speiderarbeide. En del hØyere siden smien vi forlot Norsk Landtjeneste, som var ga han sterkt uttrykk for at den ledere mente imidlertid at dette hvor den store skaper hamret delt i to: Onnehjelpen, der et ville bli praktisert med ytterste tok for mye overhånd, og at lØs i dristig skapermot. stort antall ungdommer gjorde lempe. NØyaktig det skjedde da man måte forsterke den politiske «matauk»-tjeneste hver sommer, også. Loven ble brukt i meget virksomheten. Det kom til et Gud er slektens skaperevne, og de permanente leirer, som liten utstrekning, og da fØrst.og stort oppgjØr om dette på lands­ vide utsyn, sterke tro. skulle gi byungdom anledning til fremst i enkelte bygder der NS mØtet i Kviteseid sommeren over avgrunner og kløfter å utdanne seg til bØnder, om de hadde et forholdsvis sterkt grep 1944. De politiske aktivistene bygger bare dåd e n bro. hadde lyst. på opinionen. Slike bygdesam- tapte og ble senere fratatt sine Store begivenheter var Ung- funn fantes nemlig også. stillinger i NSUF. Det gjaldt i Uopphørlig har Guds vilje dommens Sommer- og Vinterle- I 1942 ble NSUF medlem av stor utstrekning ledere som had­ drevet oss på veien fram - 'ker der hundrevis av ungdom- Det europeiske Ungdomsfor- de vært sammenhengende aktive det å s v i k e, tape kallet mer deltok i forskjellige idretts- bund, som ble stiftet i Wien det nesten fra partiets stiftelse. var en evig, blodig skam. konkurranser. året. Som en' anerkjennelse av Hvor stor var NSUF i denne Et stort antall flere uker lange NSUF's utmerkede innsats fol' tiden? Ganske' raskt vokste med­ Fremad drives vi ved flammen fØrerkurs ble holdt. Landtjenes- landtjenesten både ute og hjem- lemstallet til ca. 6000, og på det­ aven sterk men use.tt ånd - ten hadde sin egen permanente me, fikk vi ledelsen av forbun- te nivå holdt det seg helt til ok­ viljen herdet hard som stålet fØrerskole. Ellers ble jo fØrerpro- dets avdeling for ~ondekultur og kupasjonens slutt til tross for at i vår Mesters skaperhånd. ! blemet etterhvert nokså påtren- landtjeneste. man hvert år måtte avgi den gende, ikke bare fordi organisa- Likedan som Hitler-Jugend eldste årsklasse til partiet. Flammen - det er seirens fane, i sjonen' vokste, men også fordi hadde sin utsending ved Ung- Vi som tilbragte en stor del selve viljen, når det gjelder, ... mange særlig gutteledere, etter- domsfØrerens Stab, hadde NSUF av vår opvekst i denne organisa­ ~ til å stå om enn du faller. ~ hvert reiste til fronten. Utvilsomt en utsending ved Reichsjugend- sjonen, er taknemlig for det vi $ Viljen frigjØr eller feller! : ville NSUF blitt en større .og fiihrung. Han var slik plassert at opplevde, lærte og erfarte som kraftigere organisasjon om så han kunne virke som en meget medlemmer i den. Til tross for i~ Kai Normann i@l ikke hadde skjedd, men vi anså nyttig etterretningskilde for vår at vi gjennom hele vårt liv har ~ ~ ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ fronttjeneste som livsviktig for regjering. måtet lide for dette medlems­ vårt land. «Nasjonal-Ungdommen» ut- skap, er det sjelden å treffe noen Loven om nasjonal ungdoms- kom regelmessig under hele ok- som benekter at NSUF har hatt tjeneste kom i februar 1942, og kupasjonen, frem til årsskiftet en hel del å si for deres utvik­ Lau.bær• den vakte en god del indre op- 1941/42 som ukeavis og senere ling. De fleste ser tilbake på posisjon fordi mange ledere som månedsmagasin med godt disse årene med adskillig. glede. mente at tiden på ingen måte utstyr. NSUF's fØrerorgan het ·kransen var inne for noe slikt. Denne først «Vardevakt» og deretter NSUF-leder Har De lest LAURBÆR­ KRANSEN? Et dikt til minne hverdager var unge kvinner og om Vidkun Quisling. Det er Nasjonal Samling blir til . • • menn på farten for å spre opp­ skrevet av vår nasjonale dikter, lysning om den nye tid. Kai Normann, som så altfor tid­ (Forts. fra side 13) Det fØrste offentlige møte ble lig gikk bort. holdt på Ullern Middelskole Diktet bør leses av alle, og Denne artikkel ble senere ut­ sted. utenfor Oslo 7. juni 1933 med nettopp nå, 50 år etter at Vidkun gitt som særtrykk under titelen Agitasjonskorpset arbeidet Vidkun Quisling som taler. Quisling startet Nasjonal Sam­ Oppfordring til nasjonal samling imidlertid ikke bare i Oslo, men Det viste seg påkrevet å få et ling, er tiden inne til å gjøre det. og delt ut i stort opplag. Nederst over store deler av Østlandet, organisert ordensvern og flere Bestill LAURBÆRKRANSEN på siste side var anbragt en tal­ snart var det tur til Horten, mindre avdelinger ble opprettet gjennom Boktjenesten. Det kos­ long til utfylling for den som snart til TØnsberg, så på Eids- og brukt under møtene foran ter kr. 20,-. Kai Normann Ønsket å bli medlem. voll, i Drammen O.S.V. På Farris valget. I Prinsensgate 7b hersket fe­ Bad ved Larvik holdt HØyre Arbeidet var i full gang. beraktig aktivitet. Ungdom av sit landsmøte med representan- I august 1933 tok daværende alle aldre gikk straks i gang med ter fra hele landet. Mens repre- 'stud. jur. Fuglesang sammen Nasjonal det såkalte Agitasjonskorpset, sentantene en dag vederkveget med to andre medlemmer initia­ hvis formål var å spre Quislings seg på en utflukt, dukket agita- tivet til dannelsen aven ung­ opprop og annet propaganda­ sjonskorpset opp og sørget for domsorganisasjon tilslutet NS. Samlings materiell. Det ble delt ut på ga­ at «Oppfordring til Nasjonal Føreren godkjente forslaget og ter og streder, benkesliterne på Samling» ble lagt inn på hver Den nasjonale Ungdomsfylking historiske Karl Johan fikk sitt eksemplar eneste representants rom. I ble dannet, med Fuglesang som . og tok høflig imot. Men så satte Fredrikstad var det stor fotball- den første landsleder. Navnet ble kamp motstanderne inn og stikkordet kamp og da massen strømmet ut senere endret til Nasjonal Sam­ Fascisme ble satt i omlØp. Og sto det NS-ungdom ved alle ut- lings Ungdomsfylking (NSUF). da ble det liv. Korpsets deltagere ganger og delte ut sine opprop. Den 8. september 1933 inn­ Praktserien «Nasjonal Sam­ måtte or!ine seg med biler og Slik ble det arbeidet over alt den kalte landslederen i Ungdoms­ lings historiske kamp» skulle et-: i dem lå lageret av brosjyrer; ble fØrste sommeren. Land og strand fylkingen til det konstituerende ter planen utgis våren 1945. Blix I det slagsmål et sted kunne man rundt gikk det med lastebiler. møte i NS Studentgruppe (senere Forlag hadde første prØvebind kjØre vekk og begynne et annet Natt som dag, sØndager som kalt Studentfylkingen). Den fikk ferdig, men rakk ikke utsendel- . SNOpå kort tid over to hundre med­ sen på grunn av «visse begiven­ ------lemmer og var i 1933 den største heter». aktive politiske gruppe ved Uni­ Det eneste eksisterende eks­ versitetet i Oslo. emplar av boken ligger på Uni­ Einar Syvertsen var aktiv i NS helt En rekke av de unge krefter versitetsbiblioteket, (lånes ikke fra begynnelsen i 1933 og fulgte par­ Engelskmennene holdt general fra Ungdomsfylkingen og Stu­ ut) mens manuskriptene til annet tiet helt til slutten i 1945. Lojalt fulgte dentgruppen er gjennom alle år bind befinner seg i ,Riksarkivet. han hele veien Vidkun Quislings forblitt aktive kjempere i be­ Verket er tilegnet minnet om linje. Ruge for narr i 1940 vegelsen og har nådd fremtre­ dem som falt i kampen mot bol­ «Også dette bør være sagt.. er dende verv i parti og stat. sjevismen, og gir en dokumenta­ erindringene om denne svært om­ I sin bok «Unngå å irritere til general Ruge fra imperiets De første forberedelser var sjon av de hendelser som danner skiftelige tiden. Forfatteren beretter fienden» skriver Lars Borgers- generalstab i aprildagene 1940. gjort til det veldige oppgjør som milesteinene på Nasjonal Sam­ om det politiske miljøet han deltok i rud at den britiske secret service- «På samme måte underslo King­ foresto. lings kampfylte og slitsomme på Gjøvik, veien inn i Nasjonal Sam­ mannen Frank Foley fikk den Salter Ruge's telegram i sin rap­ Den organiserte kamp for ferd frem til skjebneåret 1940. ling og opplevelser i førkrigstid, un­ britiske militær-attacheen King- port om møtet til Londen», for­ Norges frihet og selvstendighet Forskere av Nasjonal Samling der okkupasjonen og oppgjøret ef­ Salter til å underslå et telegram teller Borgersrud (side 122-23). var gått inn i sin fØrste fase. har her meget å hente. terpå. Kr. 75,- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 SIDE 16 FOLK og LAND NR. 10/11 1982

FOR FEMTI. AR SIDEN: FOR FEMTI AR SIDEN: Da kampen startet Oppfordring til Nasjonal Samling Dq]c, dc~ 12. m~1 1935 \

T.r~ MP~ - \ .!ta'~J..-~~~~1:.1l'!" e fn~iitd~~ \~~~ J~dAM~/q - /?'t'~ ~~"'lr f19JNetmdJ (')--rvvI vi ~~ H ,.l~"r Herr redaktør. I' .-/.L It ~4 (1 H 1" I U"V7 O~~_____ 1f". ~ /A_ HI. vv Jeg tillater mig hoslagt fl oversende De;}! en "0p_ '-"1fJi. ~. ~ h /W - I (17~ ~~~ l Jeg opfordrer positivt tenkende menneGker av fordring til nEsjo;al samling". - for det tilfelle at a..v~ ~p/'/li~ alle samfundslag, i og utenfor partiene, arbeidere, bor- det skulda passe Dem å innta denne opfordring i Deres ctJ l/aI'k hH ~ l' gera og bønder, til 11 gJt inn for dat forsonings- og avis. Hvis De kommer til å gjøre dette, t.0r jet.'; be Dem ~4 ~~I'~I ~ I samlingsarbeld som har er foresl~tt. Således som situa- ikke å trykke opfordringen før tirsdag morgen, den 16. ~~~?~ sjonen utv ikl er s i g e l' det Plikt f'or alle til A ta st~~d· mai, forat den såvidt !:lulig kan fremkomrne samtidig i /lp f.., "f~ /Y~ ti,:{ punkt til tidens polItiske problemer. Det krever bAde pressen. IrvY~ pv t~ ~~ ~d~-~ deres egne intereAser. hensynet til lendet og til kom- Grunnen til at jeg har satt mig i spissen for ar- l./vY~J ~-~I ~ jmende slekter. I alle nasjoners liver det øleblikke, beidet med dannelse aven sådan na3jo~al 38.':11ir:g påtvers ~ ~~~II~~ Ida nasjonen ve~ samlet innsats kan legge grunnen tor av partiene vil fro!:lga av innledningen. De vil egså der W Pf /lange tiders fremgangsrik utvikling, eller ved likogp:l­ av ne at det l1cko er min hcnsll·:t D. opta no[.on ~,;c:l.lP Det (. ~~ ~~~ ~ ~"" ~ h;z((?~./ di&'1at og forsømmelse forskjertse mulighetene og ød~ nflsjonal tinnstillede og samf'undsbevarendc }'J3.rtier" Ihrc . ~ i 11 tikk. f'li.r arbeida for en reising av vårt s8.1'lfund after ...... ,../Y.7#~-L-.A'" ~ bvu'X< . r~ Tfl{./-'T'~"v;;"· I " ovennevnte retningslinjer, vil kunne legge grunnen for .~: ~~t.::- \gode tider for alle i vårt land, og for en ny nssjonal ~ v';--, I : vekst. A·~ I Rvf V;.( 1/(;l'A.oc. aM..., I Vlirt ~ er: Fred - Orden - Rettferd. Vidkun Quisling i P~/hI-~ .j~"P \ VI bekjemper byttepolitikken og de halve stand- Du ville redde folk og land. Me:t4 i punl:ter, sDl1ttelsen i partier og alle dem Du var som morgenrøden rM;_~~ - ! klBBS~ l ;) d1;4t.~~ l.fVV ~". ~ l i innsatsviljen, ærlig, sann . .. L, J .•• _.L...._. so;n lever aven sådan splittelse. For det du gikk i dØden. ~.AA'a::. "v acNYvy-'~~ , IVV vf ,,.,id~ .A.I ~4. ) VI VIL SKAPE ET SAMLET OG NYTT NORGE MED GODE Du spente viljens buesnor -~, .-----~ OG RC:TTFERDIG1<.: KÅR FOR ALLE. til bære eller briste! ."..------Du var jo drØmmeren som tror, som kjemper til det siste . ..

Kai Normann

Skal vi le eller gråte? Selvsagt var ikke Norge i krig Oddlo Erichsen har skrevet en medlem av Nasjonal Samling og roman, «Brannsåret». at han aldri hadde .lagt skjul på I «Dag og Tid» har Svein om kvifor ei regjering som sa ho fice, der spØrsmålet var om nord­ Den forteller om en nordmann det. - Men jeg harSNO aldri gått Blindheim anmeldt Eystein Fjær• ville føre krig, ikkje tok med seg mennene ville fortsette krigen som under krigen tjenestegjorde tyskernes ærend, er heller ikke li's bok DEN NORSKE HÆR I fagfolk? Det var dei som var vil­ mot Tyskland. SjØlvsagt er det som soldat på Østfronten. (Les dømt for det. men kun for med­ STORBRITANNIA. (Tanum lige til å fØlgje med frå TromsØ eit meiningslaust spørsmål til ein anmeldelsen i dette nummer.) lemsskap i partiet, skriver han. Norli) Vi har klippet en liten del til Storbritannia. Generalstabs­ øverstkommanderande frå . eit Anmelderen i Andøyposten I sin avgjørelse peker utval­ av den: løytnant Henrik Skougaard til land som hevder å vere alliert. diskuterer forfatterens synspunk­ get på at bokanmelderen bruker - Likevel, ho er avslørande dØmes. Men då han ikkje fekk Fleischer, som tok spørsmålet ter, og i anmeldelsen står det: omskrivningen «gikk tyskernes på mange måtar. Til dømes kor båtplass for kona si, sa han og opp med Nygaardsvold-regjerin­ - Vi kommer ikke utenom det ærend under krigen». Utvalget dårleg styresmaktene stelte seg nei. Ellers var det, slik eg hugsar ga, fekk 2. juli ein like merk­ faktum at forfatteren selv gikk kan ikke se at dette skulle inne­ dersom meininga verkeleg var å sladderen i London i 1941-42, verdig reaksjon: Regjeringa ville tyskernes ærend under krigen. holde noe annet og mer belas­ fØre krigen vidare. mykje snakk om favorisering og ikkje gå til utskriving av verne­ Oddlo Erichsen klaget utta­ tende enn om det direkte ble Då 'Hærens Overkommando «nepotisme» når det gjaldt til­ pliktige, berre basere seg på fri­ lelsen til Pressens Faglige utvalg. fortalt om medlemsskap i NS. etablerte seg i Norway House i deling av båtplass frå TromSØ. villige. ,Tru det eller ei, av ei Han opplyste at han hadde vært Skal vi le eller gråte? London 20. juni 1940, besto sta­ Unni Diesen har mye forvitneleg regjering i krig! Det same kan ben berre av to mann: general­ å seie om den ting; ho følgde seiast om vedtaket vedrørande major Carl S. Fleischer og kap­ sjØlv ein av båtane. oss meir enn 4000 internerte, I Redaksjonen avsluttet 27. mai tein i generalstaben Aage R. Same dagen, 20. juni 1940, norske soldatar i Sverige: Vi Pran. Sanneleg kan ein spørje blei Fleischer innkalt til War Of- (Forts. side 11)