Valdres Tingrett
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
# W VALDRES TINGRETT Dok 1 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres releranse Vår referanse Dato 20-079916ADM-VALD 02.06.2020 HØring - NOU 2Ot9:17 Domstolstruktur samt et forslag om endringer i rettskretsene og domstolloven Det vises tilJustis- og beredskapsdepartementet sitt h6ringsbrev av 02.03.2020. Valdres tingrett vil med dette gi sitt syn på de to forslagene som er sendt ut på felles høring. Vi vil først avgi uttalelse til Domstolkommisjonen sitt forslag i NOU 2019:17 om at Valdres tingrett skal nedlegges og at domstolens rettskrets skal bli en del av den foreslåtte Buskerud tingrett sin rettskrets. Derettervilvigi uttalelse tilJustis- og beredskapsdepartementet sitt alternative forslag om å endre tingrettens rettskretser i tråd med flertallet i domstolkommisjonens forslag, men å opprettholde alle dagens rettssteder. Det er i ettertid av at høringen ble sendt ut, fremkommet at et flertall på Stortinget vil gå mot begge de fremsatte forslagene til fremtidig domstolstruktur. Vi finner det naturlig også å gien kort uttalelse til det. lnnledningsvis finnervi det imidlertid hensiktsmessig å si litt om Valdres tingrett, da det danner grunnlag for våre synspunkter knyttet til de fremsatte forslagene til fremtidig domstolstruktur. Avslutningsvis oppsummerer vi våre hovedsynspunkt. Om Valdres tingrett Valdres tingrett er førsteinstansdomstol for kommunene Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Domstolen betjener befolkningen som bor i disse seks Valdres- kommunene, og som for tiden uti)ør nærmere 18 000 innbyggere. Fjellregionen på 5 a06 km2 har i et tillegg en av landets største konsentrasjoner av hytter og fritidsboliger, med over 18 000 fritids- eiendommer. Domstolen ble opprettet i 1786. Rettslokalene ligger i Rådhuset på Fagernes. Siden 2OL4 har domstolen vært samlokalisert med Valdres jordskifterett. Politiet er lokalisert i et nabobygg tiltingretten. Tingretten har opp gjennom årene i det alt vesentligste holdt seg innenfor de saksbehandlingsfrister som Stortinget har satt. Som en fullfaglig domstol har tingretten et bredt spekter av saker til behandling, både med hensyn til fagfelt og omfang. Som eksempel på større saker som tingretten har behandlet de senere år nevnes <Va ldres-saken >. Postadresse Sentralbord Saksbehandler Bankgiro Organisasjonsnummer Postboks 163, 2901 Fagernes 61 02 29 50 lngulf Nordahl 974726474 Kontoradresse Telefaks Telefon Ekspedisjonstid lnternetuE-post Rådhuset 5. etasje, 2900 Fagernes 61 36 30 00 0800 - 1500 [email protected] Det er 3,5 årsverk ved tingretten, hvorav 1-,5 dommerårsverk. Domstolen har opp gjennom årene hatt god søkertilgang både til dommer- og saksbehand lerstillinger. Valdres tingretts svn på Domstolkommisionen sin delutredning om fremtidig domstolstruktur Domstolene er til for å sikre og verne om rettsikkerheten til det rettsøkende publikum. Det skjer gjennom at det treffes riktige avgjørelser av hØy kvalitet innen rimelig tid, og etter en effektiv, forsvarlig og åpen prosess. I tillegg må tilgangen og terskelen for å oppsøke domstolene ikke bli for stor. Rettsikkerhet er summen av flere faktorer, som alle må ses i sammenheng. Det rettsøkende publikum har krav på de samme høye rettssikkerhetsgarantier uavhengig av hvor sak anlegges. Organisering av domstolene er lovregulert, og som sådan et politisk anliggende. Nasjonale og lokalpolitiske forhold vil derfor ha relevans når politikerne skal bestemme fremtidig domstolstruktur, hvilket kom klart til uttrykk forrige gang spørsmålet om større endringer i domstolstrukturen var oppe til politisk behandling, jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001). I konflikt mellom ulike hensyn, vil hensynet til rettsikkerhet måtte ha forrang ut fra den rolle som domstolene har i samfunnet. Domstolene har over tid hatt høy tillit og legitimitet i befolkningen. Dette er en viktig forutsetning for at domstolene har vært det foretrukne tvisteløsningsorgan. Skal domstolene fortsatt ha denne rollen, må vi som domstol være villig til å la oss utfordre i forhold til hvordan vi best mulig kan mØte de krav som fremover vil bli stilt til oss. Valdres tingrett er en liten domstol og med 3,5 årsverk er vi sårbare med hensyn til sykdom, har begrenset mulighet til å bygge opp fagmiljø og drive moderat spesialisering. Det sett i sammenheng med en utvikling i retning av mer tidkrevende og komplekse saker, reduserte budsjetter og Økte krav til digitalisering og sikkerhet, medfører at vi også ser behov for en domstolstruktur som gir en enda mer fleksibel bruk av dommer- og saksbehandlingsressursene enn i dag. Vi er imidlertid uenige i at Valdres tingrett bør legges ned. Selv om vi har påpekt at vi er sårbare, må vi sies å ha vært en velfungerende domstol i snart 250 år uten at noen har kunnet hevde at rettsikkerheten ikke har vært ivaretatt. Som liten domstol reagerer vi på at Domstolkommisjonen antyder at det kan være mindre produktive personlighetstyper som søker seg til de små domstolene, og at det kan være med på å forklare produktivitetsforskjeller mellom domstoler. Det er i den sammenheng betimelig å minne om at flere dommere og domstolledere i større domstoler tidligere har jobbet i nettopp mindre domstoler, og at flere dommer har gått fra større til mindre domstoler av ulike årsaker. Ved disse skiftene mellom små og store domstoler har det neppe blitt stilt spørsmål med personlighetstype. At det stilles spørsmål med personlighetstypene til oss som jobber i de mindre domstolene, er forhold som kan svekke tilliten og legitimiteten vi som domstol er avhengig av å ha i befolkningen. Det kan ellers være grunn til å påpeke at Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument3:3 2Ot9/2020) avdekket at det ikke bare var små domstoler som hadde for lang saksbehandlingstid. For vår del, har vi som nevnt stort sett ligget innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid opp gjennom årene. Vi var også sammen med Glåmdal tingrett den domstolen i lnnlandet som hadde best effektivitetsutnyttelse i Riksrevisjonens undersøkelse, jf. punkt 2.4 i dokumentet. At det skal være åpenbare kvalitetsforskjeller mellom store og små domstoler, mener vi det heller ikke er faglig belegg for å hevde. I den forbindelse er det fristende å vise til Valdres-saken, som er en Valdres tingrett Side 2 av 6 20-079976ADM-VALD av de mest omtalte straffesaken i landet de siste årene. Der ble domfelte dømt til g måneders betinget fengsel i Eidsivating lagmannsrett, mens Høyesterett kom tilat riktig straffvar 3 års ubetinget fengsel slik også Valdres tingrett var kommet til. påtroppende høyesterettsdommer med L8 års erfaring som høyesterettsdommer og leder av det forrige domstolsstrukturutvalget, Jens Edvin Skoghøy, uttalte om eventuelle kvalitetsforskjeller m€llom domstoler ut ifra størrelse iet intervju med Rett24 i desember 2019: <Det er ikke slik ot kvoliteten på domstolene øker proporsjonolt med størrelsen. I min tid som dommer i Høyesterett kan jeg ikke huske at de store tingrettene i særtig grod utmerket seg positivt. Jeg vil nok heller si. Snorere tvert imot! Monge mindre domstoler ovsa gode dommer, og det vor ikke <gull> olt som kom fro Oslo tingretfl>. lnnad i store domstoler kan det også være kvalitetsforskjeller, hvilket nåværende sivilombudsmann Hanne Harlem, uttalte på en aktør konferanse i Oslo ijanuar 2019 i egenskap av daværende kommuneadvokat i Oslo siden 2Oi-1: <Hjertesukket jeg fikk fra så å si alle odvokatene hos ost er at det er stor voriasjon blont dommerne. Monge er brø, men noen er ikke fullt så bra.> (publisert på advokatbladet.no 31.01.20L9) Domstolkommisjonen har selv gått inn for at Nord-Østerdal tingrett på Tynset, som er på størrelse med Valdres tingrett, skal beholdes som rettssted og ikke legges ned, jf. delutredningens punkt 26.18. Det må kunne legges til grunn at kommisjonen har gjort en vurdering av at opprettholdelse av domstolen som rettssted ikke vil gå på bekostning av rettsikkerheten til det rettsøkende publikum, jf. det som tidligere er påpekt at rettsikkerhet må gis forrang ved kollisjon med andre hensyn som f.eks. distriktshensyn. Dette tilsier at heller ikke Valdres tingrett bør nedlegges. Både geografisk og historisk tilhører Valdres det nye lnnlandet fylke. Regionreformen var gjenstand for grundige overveielser med hensyn til regiongrensene. Domstolkommisjonen har selv som f6lge av de nye regiongrensene gått inn for at Lunner kommune som nå tilhører Viken fylke og ikke lnnlandet fylke, skal overflyttes fra Gjøvik tingrett og til den foreslåtte Ringerike, Asker og Bærum tingrett, jf. punkt 26.18 i delutredningen. Dette tilsier at Valdres tingrett sammen med Valdres jordskifterett bør forbli i fylket de geografisk tilhører. Vi har et godt samarbeid med øvrige domstoler i tnnlandet, både faglig og ressursmessig. I den forbindelse kan nevnes at vi under Valdres-saken fikk låne rettslokaler i Gjøvik tingrett, da våre rettslokaler var for små. Vi deler også dommerfullmektig med Nord- og Sør- Gudbrandsdal tingretter. Vi behandler saker for lnnlandet politidistrikt. Ut fra dette kan vi ikke se at det foreligger tungtveiende grunner for at Valdres tingrett rettskrets skal bli en del av rettskretsen til foreslåtte Buskerud tingrett. Valdres tingretts svn på Justis- og beredskapsdepartementets alternative forslag Valdres tingrett er fomøyd at departementet går inn for at vi skal bestå som rettssted. Vi mener departementet har funnet en god balanse som sikrer viktige lokale kompetanse- arbeidsplasser ute i distriktet, samtidig som domstolen gjøres bedre i stand til åmøte de økte krav som stilles til oss. Med bakgrunn