# W VALDRES TINGRETT
Dok 1 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep
0030 Oslo
Deres releranse Vår referanse Dato 20-079916ADM-VALD 02.06.2020
HØring - NOU 2Ot9:17 Domstolstruktur samt et forslag om endringer i rettskretsene og domstolloven
Det vises tilJustis- og beredskapsdepartementet sitt h6ringsbrev av 02.03.2020. Valdres tingrett vil med dette gi sitt syn på de to forslagene som er sendt ut på felles høring.
Vi vil først avgi uttalelse til Domstolkommisjonen sitt forslag i NOU 2019:17 om at Valdres tingrett skal nedlegges og at domstolens rettskrets skal bli en del av den foreslåtte Buskerud tingrett sin rettskrets. Derettervilvigi uttalelse tilJustis- og beredskapsdepartementet sitt alternative forslag om å endre tingrettens rettskretser i tråd med flertallet i domstolkommisjonens forslag, men å opprettholde alle dagens rettssteder. Det er i ettertid av at høringen ble sendt ut, fremkommet at et flertall på Stortinget vil gå mot begge de fremsatte forslagene til fremtidig domstolstruktur. Vi finner det naturlig også å gien kort uttalelse til det. lnnledningsvis finnervi det imidlertid hensiktsmessig å si litt om Valdres tingrett, da det danner grunnlag for våre synspunkter knyttet til de fremsatte forslagene til fremtidig domstolstruktur. Avslutningsvis oppsummerer vi våre hovedsynspunkt.
Om Valdres tingrett
Valdres tingrett er førsteinstansdomstol for kommunene Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre og Øystre Slidre. Domstolen betjener befolkningen som bor i disse seks Valdres- kommunene, og som for tiden uti)ør nærmere 18 000 innbyggere. Fjellregionen på 5 a06 km2 har i et tillegg en av landets største konsentrasjoner av hytter og fritidsboliger, med over 18 000 fritids- eiendommer. Domstolen ble opprettet i 1786. Rettslokalene ligger i Rådhuset på Fagernes. Siden 2OL4 har domstolen vært samlokalisert med Valdres jordskifterett. Politiet er lokalisert i et nabobygg tiltingretten.
Tingretten har opp gjennom årene i det alt vesentligste holdt seg innenfor de saksbehandlingsfrister som Stortinget har satt.
Som en fullfaglig domstol har tingretten et bredt spekter av saker til behandling, både med hensyn til fagfelt og omfang. Som eksempel på større saker som tingretten har behandlet de senere år nevnes
Postadresse Sentralbord Saksbehandler Bankgiro Organisasjonsnummer Postboks 163, 2901 Fagernes 61 02 29 50 lngulf Nordahl 974726474
Kontoradresse Telefaks Telefon Ekspedisjonstid lnternetuE-post Rådhuset 5. etasje, 2900 Fagernes 61 36 30 00 0800 - 1500 [email protected] Det er 3,5 årsverk ved tingretten, hvorav 1-,5 dommerårsverk.
Domstolen har opp gjennom årene hatt god søkertilgang både til dommer- og saksbehand lerstillinger.
Valdres tingretts svn på Domstolkommisionen sin delutredning om fremtidig domstolstruktur
Domstolene er til for å sikre og verne om rettsikkerheten til det rettsøkende publikum. Det skjer gjennom at det treffes riktige avgjørelser av hØy kvalitet innen rimelig tid, og etter en effektiv, forsvarlig og åpen prosess. I tillegg må tilgangen og terskelen for å oppsøke domstolene ikke bli for stor. Rettsikkerhet er summen av flere faktorer, som alle må ses i sammenheng. Det rettsøkende publikum har krav på de samme høye rettssikkerhetsgarantier uavhengig av hvor sak anlegges.
Organisering av domstolene er lovregulert, og som sådan et politisk anliggende. Nasjonale og lokalpolitiske forhold vil derfor ha relevans når politikerne skal bestemme fremtidig domstolstruktur, hvilket kom klart til uttrykk forrige gang spørsmålet om større endringer i domstolstrukturen var oppe til politisk behandling, jf. St.meld. nr. 23 (2000-2001). I konflikt mellom ulike hensyn, vil hensynet til rettsikkerhet måtte ha forrang ut fra den rolle som domstolene har i samfunnet.
Domstolene har over tid hatt høy tillit og legitimitet i befolkningen. Dette er en viktig forutsetning for at domstolene har vært det foretrukne tvisteløsningsorgan. Skal domstolene fortsatt ha denne rollen, må vi som domstol være villig til å la oss utfordre i forhold til hvordan vi best mulig kan mØte de krav som fremover vil bli stilt til oss.
Valdres tingrett er en liten domstol og med 3,5 årsverk er vi sårbare med hensyn til sykdom, har begrenset mulighet til å bygge opp fagmiljø og drive moderat spesialisering. Det sett i sammenheng med en utvikling i retning av mer tidkrevende og komplekse saker, reduserte budsjetter og Økte krav til digitalisering og sikkerhet, medfører at vi også ser behov for en domstolstruktur som gir en enda mer fleksibel bruk av dommer- og saksbehandlingsressursene enn i dag.
Vi er imidlertid uenige i at Valdres tingrett bør legges ned. Selv om vi har påpekt at vi er sårbare, må vi sies å ha vært en velfungerende domstol i snart 250 år uten at noen har kunnet hevde at rettsikkerheten ikke har vært ivaretatt.
Som liten domstol reagerer vi på at Domstolkommisjonen antyder at det kan være mindre produktive personlighetstyper som søker seg til de små domstolene, og at det kan være med på å forklare produktivitetsforskjeller mellom domstoler. Det er i den sammenheng betimelig å minne om at flere dommere og domstolledere i større domstoler tidligere har jobbet i nettopp mindre domstoler, og at flere dommer har gått fra større til mindre domstoler av ulike årsaker. Ved disse skiftene mellom små og store domstoler har det neppe blitt stilt spørsmål med personlighetstype. At det stilles spørsmål med personlighetstypene til oss som jobber i de mindre domstolene, er forhold som kan svekke tilliten og legitimiteten vi som domstol er avhengig av å ha i befolkningen. Det kan ellers være grunn til å påpeke at Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument3:3 2Ot9/2020) avdekket at det ikke bare var små domstoler som hadde for lang saksbehandlingstid. For vår del, har vi som nevnt stort sett ligget innenfor Stortingets krav til saksbehandlingstid opp gjennom årene. Vi var også sammen med Glåmdal tingrett den domstolen i lnnlandet som hadde best effektivitetsutnyttelse i Riksrevisjonens undersøkelse, jf. punkt 2.4 i dokumentet.
At det skal være åpenbare kvalitetsforskjeller mellom store og små domstoler, mener vi det heller ikke er faglig belegg for å hevde. I den forbindelse er det fristende å vise til Valdres-saken, som er en
Valdres tingrett Side 2 av 6 20-079976ADM-VALD av de mest omtalte straffesaken i landet de siste årene. Der ble domfelte dømt til g måneders betinget fengsel i Eidsivating lagmannsrett, mens Høyesterett kom tilat riktig straffvar 3 års ubetinget fengsel slik også Valdres tingrett var kommet til. påtroppende høyesterettsdommer med L8 års erfaring som høyesterettsdommer og leder av det forrige domstolsstrukturutvalget, Jens Edvin Skoghøy, uttalte om eventuelle kvalitetsforskjeller m€llom domstoler ut ifra størrelse iet intervju med Rett24 i desember 2019:
Domstolkommisjonen har selv gått inn for at Nord-Østerdal tingrett på Tynset, som er på størrelse med Valdres tingrett, skal beholdes som rettssted og ikke legges ned, jf. delutredningens punkt 26.18. Det må kunne legges til grunn at kommisjonen har gjort en vurdering av at opprettholdelse av domstolen som rettssted ikke vil gå på bekostning av rettsikkerheten til det rettsøkende publikum, jf. det som tidligere er påpekt at rettsikkerhet må gis forrang ved kollisjon med andre hensyn som f.eks. distriktshensyn. Dette tilsier at heller ikke Valdres tingrett bør nedlegges.
Både geografisk og historisk tilhører Valdres det nye lnnlandet fylke. Regionreformen var gjenstand for grundige overveielser med hensyn til regiongrensene. Domstolkommisjonen har selv som f6lge av de nye regiongrensene gått inn for at Lunner kommune som nå tilhører Viken fylke og ikke lnnlandet fylke, skal overflyttes fra Gjøvik tingrett og til den foreslåtte Ringerike, Asker og Bærum tingrett, jf. punkt 26.18 i delutredningen. Dette tilsier at Valdres tingrett sammen med Valdres jordskifterett bør forbli i fylket de geografisk tilhører. Vi har et godt samarbeid med øvrige domstoler i tnnlandet, både faglig og ressursmessig. I den forbindelse kan nevnes at vi under Valdres-saken fikk låne rettslokaler i Gjøvik tingrett, da våre rettslokaler var for små. Vi deler også dommerfullmektig med Nord- og Sør- Gudbrandsdal tingretter. Vi behandler saker for lnnlandet politidistrikt. Ut fra dette kan vi ikke se at det foreligger tungtveiende grunner for at Valdres tingrett rettskrets skal bli en del av rettskretsen til foreslåtte Buskerud tingrett.
Valdres tingretts svn på Justis- og beredskapsdepartementets alternative forslag
Valdres tingrett er fomøyd at departementet går inn for at vi skal bestå som rettssted. Vi mener departementet har funnet en god balanse som sikrer viktige lokale kompetanse- arbeidsplasser ute i distriktet, samtidig som domstolen gjøres bedre i stand til åmøte de økte krav som stilles til oss.
Med bakgrunn i de øvrige forslag til større domstoler, ser vi at en Innlandet tingrett med opprettholdelse av eksisterende rettssteder vil kunne være en fremtidsrettet domstol, som vil kunne møte de økte krav til ressursutnyttelse, kompetanse, moderat spesialisering, effektivitet og fleksibilitet på en god måte.
Vi registrerer at Domstoladministrasjonen i sin konigerte høringsuttalelse har gått inn for at Innlandet deles i en Østre Innlandet tingrett og en Vestre Innlandet tingrett. Til Østre Innlandet tingrett er foreslått Hedmark tingrett, Sør-Østerdal tingrett og Nord-Østerdal
Valdres tingrett Side 3 av 6 20-079976ADM-VALD tingrett. Til Vestre Innlandet tingrett er foreslått Nord-Gudbrandsdal tingrett, Sør- Gudbrandsdal tingrett og Gjøvik tingrett. Valdres tingrett hører som nevnt geografisk og historisk til i Innlandet. Når Innlandet nå foreslås delt opp i to av Domstoladministrasjonen, bør det medføre at Valdres tingrett blir tilhørende Vestre Innlandet tingrett om det skulle bli et aktuelt altemativ. I saksfremleggelsen til styret i Domstoladministrasjonen var da også Valdres tingrett i høringsuttalelsen foreslått lagt inn under Vestre Innlandet tingrett. Vi bemerker også at en Vestre Innlandet tingrett uten Valdres tingrett, vil bli en relativt liten domstol sammenlignet med mange andre domstoler sørpå. At Valdres tingrett bør tilhøre en eventuell Vestre Innlandet tingrett, har også Sør-Gudbrandsdal og Nord-Gudbrandsdal tingretter gått inn for i sin høringsuttalelse. Avstanden til hovedstedet i en eventuell Vestre Innlandet tingrett, enten det skulle bli liggende på Lillehammer eller på Gjøvik, vil også bli vesentlig kortere enn til et eventuelt hovedsete for Buskerud tingrett i Drammen.
Valdres tingrett forutsetter at regjeringen er villig til å gi domstolene de økonomiske rammer som trengs for å ivareta den domstolstruktur det nå legges opp til. Vi er avhengig av at alle rettssteder utstyret med nødvendig digitalt utstyr og ellers gjøres til et så funksjonelt rettssted som mulig. Det vil medføre redusert rettsikkerhet for det rettssøkende publikum om vi får a og b domstoler i landet på grunn av manglende vilje til å gi tilstrekkelige økonomiske rammer. ABE kuttene de senere tr, gSør at tilliten til å sørge for betryggende finansering dessverre er tynnslit i domstols Norge. Manglende vilje til å prioritere domstolene har vist seg hvære uavhengig av den til enhver tid sittende regjering. Som tidligere leder av Advokatforeningen, advokat Jens Johan Hjort, så treffende sa i sin årstale i 2018:
Endringer av rettssteder er av sådan viktighet for både de ansatte og det rettsøkende publikum, at disse kun bør endres av Kongen i Statsråd og ikke av Domstoladministrasjonen. Vi merker oss at Domstoladministrasjonen i sin korrigerte høringsuttalelse selv går inn for å få dette presisert. Vi merker oss også at enkelte høringsinstanser, som Kongsberg og Eiker tingrett, mener endringer av rettssteder bør legges frem for Stortinget for avgiørelse.
Skal en liten domstol som vår ha livets rett må det være en minimumsbemanning. De ansatte har krav på forutsigbarhet for at de har et fast kontorsted å forholde seg til. En minimums- bemanning må også til for å opprettholde en forsvarlig daglig drift ved rettsstedet. Detbøt derfor være minst to dommerårsverk og to saksbehandlerårsverk ved de minste rettsstedene. Siste året har vi gått ned fra 4,5 årsverk til 3,5 årsverk, gjennom å miste et halvt dommerårsverk og et halvt saksbehandlerårsverk. Dette far merkbare konsekvenser for en liten domstol, og gjøre oss ekstra sårbare. For å kompensere for dette har både dommere og saksbehandlere jobbet langt utover ordinær arbeidstid, noe som over tid ikke er en forsvarlig måte å drive på.
Dommerfullmektigforeningen har i sin høringsuttalelse tatt til ordet for at dommer- fullmektiger bør tilhøre et større faglig miljø og at det vil gi dem bedre mulighet til å bli fulgt opp faglig. Dommerforeningen har i sin høringsuttalelse argumentert for at dommerfullmektigstillinger bør gjøres om til embetsdommerstillinger. Opposisjonen representert ved senterparteiets Emilie Enger Mehl har i intervju 27.05.2020 til Rett24 antydet at en del dommerfullmektigstillinger kanskj ebør gSøres om til embetsdommerstillinger. Valdres tingrett mener at det å gSøre om dommerfullmektigstillinger til faste embetsstillinger ved de mindre domstolene, vil ha særlig stor effekt for å skape et større fagmiljø og sikre kontinuitet på dommersiden. Det vil også være en styrke å ha flere å fordele store og komplekse saker på, som norrnalt dommerfullmektig ikke skal eller bør behandle.
Valdres tingrett Side 4 av 6 20-0799764DM-VALD Valdres tinsretts svn at et flertall nå Stortinset vil så mot de fremsatte forslas til endringer i domstolstruktur
Vi har notert oss at et flertall på Stortinget bestående av Frp, Ap, SV og Sp har kommet med en felles uttalelse om at de vil gå mot begge de fremsatte forslagene til endringer i domstols- struktur når de legges frem for Stortinget. De argumenterer blant annet med at dagens regel- verk gir de nødvendige virkemidler til å fordele dommer- og saksbehandlerressurser mest mulig hensiktsmessig i form av muligheter for overflytting av saker, konstitueringer i nabodomstol osv. Det er riktig at dette kan være egnede virkemiddel, av noen høringsinstanser omtalt som Det er mulig Domstolkommisjoncn gikk for langt i sine strukturendringsforslag og unødig terget på seg de mindre domstolene gjennom å dra frem personlighetstyper som mulig forklaring på produktivitetsforskjeller o.l. At delutredningen også ble fremskyndet og ikke ble sett i sammenheng med kommisjonens øvrige arbeid om blant annet hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres i domstolene, fremstår i ettertid også som uheldig. Det ble nok heller ikke bedre av at departementet signaliserte til Stortinget at de vil legge frem saken for dem allerede i juni i år, samme måned som høringsfristen går ut. At det da fåtr preg av en skinnhøring som opposisjonen i sin felles uttalelse påpekte, må departementet tåle å få kritikk for. Fremtidig domstolstruktur er imidlertid av så stor viktighet for oss alle at denne saken fortjener en grundig og bred behandling både i regjeringen og i Stortinget. Det er derfor å håpe at departementet nå awenter Domstolkommisjonens avsluttende delutredning og ser disse to delutredningene i sammenhengfør de legger frem saken for Stortinget. Uavhengig av hvilke domstolstrukturløsning som til slutt blir valgt, såbør det være både i regjeringens og opposisjonens interesse at man greier å skape et bredest mulig tverrpolitisk flertall bak den. Det er bare gjennom dette man kan skape en forutsigbar og fremtidsrettet domstolstruktur som står seg uavhengig av de til enhver tid rådende politiske konstellasjoner Oppsummering av våre hovedsynspunkt Valdres tingrett må bestå som rettssted og fortsatt ha tilhørighet til Innlandet fylke. Vi er sårbare som liten domstol, og ser gode argumenter for å bli en del av en Innlandet tingrett eller Vestre Innlandet tingrett. Skal vi være et rettssted, forutsettes det stedlig bemanning samt gode og funksjonelle rettslokaler. Endringer av rettskretser må skje gjennom Kongen i Statsråd eller legges frem for Stortinget til avgjørelse. Det bør tilstrebes å fa til et bredest mulig tverrpolitisk flertall bak den fremtidig domstolstrukturen. Domstolene må uavhengig av Valdres tingrett Side 5 av 6 20-0799764DM-VALD hvilken domstolstruktur som blir gjeldende, gis nødvendige økonomiske rammer til å forvalte det viktige samfunnsoppdrag vi som den tredje statsmakt er satt til. På den måten kan vi sørge for at vi fortsatt er det foretrukne tvisteløsningsorgan og samfunnets rettssikkerhetsgarantist. Høringsuttalelsen er avgitt etter en intern prosess i domstolen der alle ansatte har vært involvert. Det er enighet blant de ansatte om våre hovedsynspunkt' I{ o rJ.c.l^ ,(- kst. Valdres tingrett Side 6 av 6 20-0799764DM-VALD