Folke- Og Boligtellingen 1980 Trondheim. Grunnkretser Og Tettsteder. Dokumentasjon
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
GUKESE OG ESEE D 11 dis , 11 I 201D"tiElii SAISISK SEAYÅ KOGSIGE FORORD Med bakgrunn i det O kende behovet for statistikk for mindre områder ie kommuee og å es a kommuegesee sae Saisisk Seayå i 1976 arbeidet med en generell, stabil kretsinndeling. Kretsene blir kalt grunnkretser for å unngå forvekslinger med tidligere folketellingiicretser og eksisterende skole- og valgkretser som dekker mer spesielle behov. Et vesentlig siktepunkt var A kunne gi detaljert geografisk stat: stikk fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980, men hensikten var også A få en geografisk enhet mer egnet for lOpende statistikk. Utgangspunktet for inndelingen har vært folketellingskretsene i 1970, men disse måtte mange steder nøye revideres i samråd med kommunene for å bli bedre egnet som en generell, geografisk basisenhet. Formålet med dette heftet er A dokumentere kretsinndelingen og lette arbeidet med analyser og praktisk bruk av kretsdata. Data for grunnkretser blir bl.a. tilgjengelige i egne kommunehefter fra Folke- og boligtellingen 1980. I de enkelte kommuner og i Statistisk Sentralbyrå finnes det også foreløpige befolkningstall pr. 1/7-79 og 1/11-80 for grunnkretser. isiee o kesieige e uome geam Oige me ukee og geom e Oeoek og e eskee i e ege oa "eieig e ieig a kommuee i gukese" Saisisk Seayå 1977 e blir også tatt sikte på A drOfte erfaringer fra arbeidet og utviklingsperspektiver nærmere i et særskilt hefte. Utviklingen av GAB-systemet (Grunneiendom-, Adresse- og Bygningsregister) vil gi et regelmessig vedlikehold av bl.a. et adresseregister med koder for grunn- kes ee i i amia gi muigee o a eokigssaisikk o grunnkretser, og lette oversikten i kommunene. Grunnkretsinndelingen skal heretter holdes mest mulig fast. Det vil imidlertid kunne forekomme feil- registreringer. Henvendelser om slike feilregistreringer og sporsmal om eventuelle eige i gukesieige ska ees til Fylkeskartkontoret i det aktuelle yke som i a sake o me yåe Søsmå om gukesieige geee og aeie me e ka også ees i Saisisk Seayå Kogsige Arbeidet med kretsinndelingen, som har hatt Økonomisk stOtte fra Mili0 - verndepartementet, har vert ledet av fOrstekonsulent Jan Byfuglien og konsulent Ole Ragnar Langen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, juni 1981 Odd Aukrust Eivind Hoffmann INNHOLD Side Generelt om grunnkretsinndelingen, avgrensingen av tettsteder og registrering av kirkesognikapelldistrikt ............................. • 3 Sesiee mekae i geomOige i oeim kommue 8 Omfanget av grunnkretsene, fordelt a tett og spredt bebyggelse ....... 9 Kart over inndelingen i grunnkretser 47 Samxnenliknbarheten mellom grunnkretsene 1980 og folketellingskretsene 1970 ........................... • • • • 56 Sammenliknbarheten mellom delområdene 1980 og folketellingskretsene • • • • • 111• • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • II • • • • • • • • • • • • • • • • • • • 63 197 og 19 • Oversikt over kirkesogn/kapelldistrikt (menighet) • ••• • • • •• • • • • • • • 65 Oversikt over tettstedet .................... 67 Kart over avgrensing av tettstedet ........., • • • • • • • • • • • 68 Vedlegg 70 *OM ** * • • . • • • • • • • • • • • • • • • • 0 1. Kartskisse over kretsinndelingen i 1970 * 2. Oesikska oe eyge kese i 197 ....... 71 3 GEEEOMGUKESIEIGE AGESIGE A ESEE OG EGISEIG AV KIRKESOGN/KAPELLDISTRIKT omae me og ye a gukesieige omae me Iee kommue i i gukese e a age smA saie geogaiske eee som ka gi e eksie saisisk guag o kommua og egioa aayse oaig og aeggig oue A ye isse sik e e ka gukesee guees i eee som aiee a omå i omå Som mise yggekoss ka gukese sees samme i geogaiske eee som e omåseige eks i aeggige a eeomsoge ee i suee uikige a eeguage i guskoe å uike aesi Aktuelle grupperingsenheter som kan gå på tvers av kommunegrensene er eics vassdragsregioner og arbeidsmarkedsregioner. I forste omgang kammer Statistisk Sentralbyrå til a nytte inndelingen til å presentere data fra landbrukstellingen i 1979 og folke- og boligtellingen i 1980. Som en kontroll på at det arbeidet som er gjort er riktig har en laget tabeller pr. 1 1 7-79 og 1/11-80 som gir befolkningstall fordelt på alder, kjOnn og type bebyggelse. Ka i gukesieige U a e oma ieige i gukese ska ee e e si e e ka som i eeo ko ska geomgå I Grunnkretsene ma uomes sik a gesee e uoaeige oe e imeig iseioe ee e e sees ikig ka Saie kese e e e agøee ouseig o å kue øge eige å kesiå oe i (se eeo A a essee kaguage mage see æ sæ åig ee gø a e sesie i ueoe omåe mA ege me a gesee mA usees slik at de faller sammen med eiendomsgrensene. Grunnkretsenes omfang er'definert ved adressene (gards- og bruksnr. eller gateadresse). En del steder er imidlertid eiendommene så store at en mA regne med at grunnkretsgrensa mg trekkes på tvers av eiendomsgrensa. Videre må en regne med endringer av grensene i ubebodde omrader dersom disse blir bebygd med boliger, industri o.l. og grensene går på tvers av den nye bebyggelsen. De eneste endringer som kan tillates i bebodde områder er deling eller sammenslåinger av hele grunnkretser. Der nytt kartgrunn- lag viser at grensene i bebodde områder er trukket feil, mg grensene på kartet justeres slik at de blir i samsvar med beskrivelsen (gateadresser eller gards- og bruksnr.). 4 2. Kretsene er i storst mulig grad sok gjort sammenlignbare med folka tellingskretsene i 1970 og tidligere tellinger slik at en kan fOlge utviklingen bakover i tid. Dette kravet strir imidlertid ofte mot kravet om at inndelingen skal bestå av sammenhengende geografiske områder og vare hensiktsmessig til kommunal og regional planlegging. Der den gamle inndelingen fra folketellingen i 1970 ikke kunne nyttes direkte, har en likevel forsøkt a lage større enheter innen korunen som kan sammenlignes. I noen tilfeller har ikke dette lykkes, enten ved at den gamle Inndelingen bestod av ikke geografisk sammenhengende omåe ee oi ee ie Oe i e ieig som kommue mee ikke a omåseig 3 Gukesee ska ikke æe o soe ee aiee o mye i okea og aea ee kae e ikig o a gukese ka ugee som yggekoss e ieig i egioe a uike sag I seyge søk e e som ugags- uk sag a gukesee ikke ue oesige 3- esoe og i eyge sOk 5- esoe Aeae i kesee ø ee ikke aiee o mye Sesie soe ueoe omåe som eks imaksia og aageia e e i i ueoe gukese e gesee e ag i askie Gesee o gukesee e også osOk ag sik a e i sos muig ga e esaee å e gee eyggesessuku au- og æigs- grunnlag og slik at de kommunikasjonsmessig horer sammen. Folketellingskretser fra 1970 er f.eks. ofte blitt delt fordi de enkelte deler av kretsen nå ikke lengre hOrer sammen kommunikasjonsmessig. Inndelingen i delområder (bydeler/bygdelag) StOrrelsen på kommunene varierer svært mye. Det var derfor behov for A lage en fast inndeling som kunne gi data på et mer overordnet nivå enn gu- kretsen. E slik områdeinndeling vil være bedre egnet for data som blir for detaljert på kretsnivå samtidig som den vil vare bedre egnet enn kretser til regionale oversiktsanalyser. Ut fra statistiske formal ble derfor grunnkretsene gruppert til delområder. Delområdene er angitt ved de to fOrste sifrene i det 4-sifrede grunnkretsnummeret, mens de to.siste sifrene angir nummeret på grunn- kretsen innenfor delområdet. Delområdene har som hovedregel 1 000-3 000 innbyggere i spredtbygde strOk og 3 000-6 000 i mer tettbygde strøk. Kommuner med under 1 000-2 000 innbyggere er vanligvis ikke delt inn i delområder. Registrering av tettsted Ved Folketellingene 1960 og 1970 var kretsinndelingen knyttet direkte til Inndelingen i tettsteder. Dette er uheldig fordi tettstedsgrensene endrer seg over tid. Det er imidlertid fortsatt nskelig 1 registrere tettbebyggelsen da dette er den eneste måten en kan fa et realistisk bilde av utviklingen i uaiseige i Norge. Den enkelte adresse er derfor registrert med en egen kode for am adressen ligger innenfor eller utenfor tettsted, uavhengig av gukesieige e e iee yg o e eget tettstedsregister som guee samme eeyggese i e ekee gukese i esee o a e ussamig ska kue egisees som e ese må e o mis esoe e og asae meam usee mi oma ikke oesige 5 mee a e eimo a e kee me iyggeeka e v me sk ç agesige uskyge som aui oe me i esee as me se om asae oeskie 5 mee Asae meom æmese us i kee og e ie kyga i imiei ikke oesige mee E asae soe i uskyga æe so ok i I ae ege ese Gesee o eseee sik e e eskee i ee ee ska ise gesa o eyggese sik e e 1 oeme 19 og ikke ieoe omåe som e i ee i eyg seiee eyggese som ska eges me i eeyggese e oige iusi oeige oeige ygige iesaegg o ye og e gas- eyggese ska ae eges me i . esee esom e igge i ee i i- kyig i esee s mie e 5 mee a mmese us i kee" ee e ie uskyga som igge oe 3 mee a "kee" I aksis i e ies omåe ieo eseee e asae meam usee oesige 5 mee ee ka eks ae i iusiomåe ee idrettsanlegg som ligger i tilknytning til tettstedene. Videre kan det være naturlige hindringer sail bergknauser, elver eller dyrkbare order som eu ikke får -bygge ut. Ved avgrensingen av tettstedene har Byrået stitt pl en rekke praktiske oeme som a sammeeg me a dette arbeidet er noe som har vim= nytt for de kammunale myndigheter. Praksis ved avgrensingene kan derfor variere noe, men dette gir trolig ikke stirre registreringsfeil enn ved den metode som ble nyttet i 1970. Ea regner med at feil vil bli korrigert etter hvert som kotunen skal ajourfore grensene. Hvert tettsted er tildelt et firesifret nummer i tillegg til kammune- uummeret. 6 Registrering av kirkesogn og kapelldistrikt (menigheter) Ved tidligere folketellinger har det vart et krav av folketellingskrete skulle oge grensene for kirkesognene.