Vm Goldschmidt
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 27. 143 V. M. GOLD SCHMIDT Minnetale i Norsk geologisk forening 10. april 1947 Av IVAR OFTEDAL Med professor V. M. Goldschmidts død den 20. mars 1947 var det en av våre store, en vitenskapsmann av verdensformat, som gikk bort. Han døde av hjerneblødning i sitt hjem i Vestre Aker umid delbart etter at han var kommet hjem fra sykehus etter en mindre operasjon. I de siste årene var hans helbred meget dårlig, og en sterkt medvirkende årsak til dette var utvilsomt den voldsomme nerve påkjenning han var utsatt for i de første okkupasjonsårene her i Oslo. Da jødeforfølgelsen her antok åpenlyse former var hans stilling lite misunnelsesverdig. Han ble innkalt til forhør på Victoria Terrasse, senere arrestert og sendt til Berg med en av de beryktete jødetran sporter ennå før Berg-leiren hadde det nødtørftigste utstyr til å ta imot fanger. Her ble han alvorlig syk og kom heldigvis snart på Tønsberg sykehus, hvorfra han fikk reise hjem. Men trygg følte han seg ikke, og det hadde han heller ikke grunn til. Snart ble han, tross alle forsikringer, arrestert igjen, og denne gangen kom han helt til landgangen på vei ombord i et av jødetransportskipene til Tysk land, da han plutselig fikk beskjed om at han var fri. Etter disse opplevelser var Goldschmidts nervesystem, som rimelig kan være, temmelig nedbrutt, og det endte med at han straks før jul 1942 ble med en transport til Sverige. Etter et opphold her kom han over til Storbritannia, hvor han først var en tid i Skottland, siden ved Rothamsted Experimental Station i Harpenden nær London. Han arbeidet her bl. a. med oppdrag fra den norske og den britiske regjering. I juni i fjor kom han endelig hjem. Han var da meget svak etter lange og alvorlige sykdomsperioder i England, men kom seg etter hvert, og vi som så ham noenlunde regelmessig hadde godt håp om at bedringen ville fortsette, selv om vi visste at han i løpet av Norsk geo l. tidsskr. 27. 1 O 144 IVAR OFTEDAL de siste årene flere ganger "Var blitt reddet fra døden i siste øyeblikk. Det var tross alt et sjokk da meldingen om hans plutselige død kom. Victor Moritz Goldschmidt var født i Ziirich den 27. januar 1888, og var altså ved sin død 59 år gammel. Han kom til Norge våren 190 l, da hans far Heinrich Jacob Goldschmidt ble professor i kjemi ved Universitetet i Oslo. Victor Goldschmidt var derfor bare 13 år gammel da han kom til Norge, og det var Norge som ble hans fedreland. Han vokste opp her i Oslo, gjennomgikk middelskolen og gymnasiet på Vestheim skole, hvor han tok artium i 1905, studerte deretter spesielt mineralogi og geologi, kjemi og fysikalsk kjemi ved Universitetet med W. C. Brøgger, H. Goldschmidt og Th. Hiortdahl som lærere. I 1911 tok han den filosofiske doktorgrad på sin berømte avhandling om kontaktmetamorfosen. Vinteren 1908-9 studerte han optisk-petrogra fiske arbeidsmetoder hos professor F. Becke i Wien og 1911-12 arbeidet han hos professor P. v. Groth i Munchen, vesentlig med krystallografiske undersøkelser. Ved Universitetet i Oslo ble han adjunktstipendiat i 1909, dosent i 1911, og professor og bestyrer av Mineralogisk institutt i 1914. Han fikk flere kallelser til utenlandske universiteter, som han avslo. I 1929 nedla han sin stilling i Oslo og overtok et professorat ved universitetet i Gottingen. I 1935 kom han atter tilbake til Oslo, på grunn av nazistenes voksende aktivitet i Tyskland. Snart etter overtok han det professoratet som ble ledig ved J. Scheteligs død, og denne stilling, som også omfattet bestyrelsen av Mineralogisk-geologisk museum, innehadde han til han døde. Professor Goldschmidt ble i årenes løp innvalgt som medlem av en lang rekke akademier og lærde selskaper rundt om i verden, og han mottok mange æresbevisninger. Det skal nevnes spesielt at han i 1944 ble tildelt Wollaston-medaljen av Geological Society of London. Her hjemme var han ridder av St. Olav l. klasse. Han var medlem av Videnskapsakademiet i Oslo, og i Norsk geologisk forening sto han som medlem siden 1906. - Fra høsten 1917 og til han forlot Oslo i 1929 sto Goldschmidt som formann i Statens Råstoffkomite, og etter hjem kom sten i 1935 fortsatte han som bestyrer av Statens Råstofflaboratorium. Goldschmidts virksomhet var gjennom hele hans liv overordentlig intens og omfattende. Hans hode vrimlet av ideer, han var utstyrt med enestående åndsevner, og han satte sin fulle kraft inn på løsningen av de oppgaver han stillet seg. Hans vitenskapelige produksjon er derfor imponerende i sitt omfang og ennå mer ved sin betydning for MINNETALE, V. M. GOLDSCHMIDT 145 utviklingen av de vitenskapsgrener han etterhånden viet sin interesse. En fullstendig liste over Goldschmidts vitenskapelige arbeider, utar beidet av førstebibliotekar W. P. Sommerfeldt, følger som neste artikkel. jeg kan her bare gi noen hovedtrekk. Et par av Goldschmidts første arbeider var av geologisk innhold og behandlet Ringsaker-Brøttum profilet og forhold på Tonsåsen; de er trykt i N. G. U. s årbøker for 1908 og 1909. Fra samme tidsrom skriver seg noen arbeider av krystallografisk og mineralogisk innhold, trykt i Zeitschr. f. Kristallo graphie. Allerede disse små første arbeidene var mønstergyldige i sin omhyggelige utførelse og ga resultater av varig verdi. På samme tid - allerede fra 1907 - var Goldschmidt gått i gang med å studere mineralforekomster i Oslofeltets kontaktsoner; dette førte etter hånden til et studium av kontaktsonene som helhet og resulterte til slutt i hans første store verk "Die Kontaktmetamorphose im Kristianiage biet" som utkom i Videnskapsakademiets skrifter 1911. Denne boken er preget av en gjennomført samvittighetsfull bearbeidelse av det veldige materiale; ingen anstrengelse er skydd for å gjøre de utallige enkelt iakttagelser pålitelige; det er et kjempearbeid. Den er da også blitt et av de grunnleggende arbeider for vår tids lære om bergartmeta morfose. For å forklare de mineralkombinasjoner han iakttok i kontaktbergarter oppstått av lerskifer, mergelskifer, etc. anvendte Gold schmidt fysikalsk-kjemiske synspunkter og kom til at de forskjellige mineralkombinasjonene representerte likevekter som svarte til et bestemt temperatur-trykk-område. Kontaktmetamorfose er en spesiell og forholdsvis lokalt opptredende art bergartmetamorfose, men de alminnelige prinsipper so m Goldschmidt ble ledet til ved studiet av den er blitt av grunnleggende betydning for alle senere studier over bergartmetamorfose, således for utformingen av Eskolas omfattende mineralfasies-prinsipp som nå særlig behersker studiet av regional metamorfe bergartkomplekser. Også Goldschmidt selv tok som neste store oppgave fatt på å behandle regionalmetamorfosen ut fra de synspunkter som studiet av kontaktmetamorfosen hadde ført ham til, og dette gjorde han karakteristisk nok uten opphold. Allerede sommeren 1911 var han i gang med studier i det sydnorske høyfjell, og han ofret en vesentlig del av sin tid på disse studiene hvert av de følgende år til og med 1915. Som resultat av dette kom en statelig serie på 5 avhandlinger med fellestitelen "Geologisch-petro graphische Studien im Hochgebirge des siidlichen Norwegens" i Videnskapsakademiets skrifter i løpet av tidsrommet 1912-1921. 146 IVAR OFTEDAL De to første - om et kambrisk konglomerat på Finse og om den kaledonske deformasjon av den sydnorske grunnfjellstavle - er vesentlig geologiske.. Den tredje omhandler metamorfe bergarter i Trondheimsfeltet og utbredelsen av de forskjellige metamorfosegrader der. Den fjerde er en oversikt over de kaledonske eruptiver; her innfører og anvender Goldschmidt begrepet bergartstamme, som snart ble alminnelig anerkjent og brukt i petrografisk litteratur. Den femte omhandler bergarter og metamorfose i Stavangerfeltet, særlig injek sjonsmetamorfosen, og vakte betydelig oppsikt da den kom. I mellom tiden hadde Goldschmidt bl. a. oppdaget devonfeltet ved Røragen, som han beskrev i Videnskapsakademiets skrifter 1913, og utgitt sitt betydningsfulle arbeid "Konglomeraterne inden høifjeldskvartsen" i N. G. U. s serie 1916. -- Fra høsten 1917 var Goldschmidt som nevnt formann i Statens Råstoffkomite, og hans tid ble i tiden framover for en stor del lagt beslag på av arbeider etter offentlig oppdrag. Av rent vitenskapelig arbeid fra denne tid kan nevnes hans meget vesent lige bidrag til W. C. Brøggers store verk om Fensfeltet, som kom i Videnskapsakademiets skrifter 1921. Som formann i Råstoffkomiteen satte Goldschmidt seg bl. a. det mål å finne lovmessigheter for råstoffenes opptreden i jordskorpen, og han førtes dermed inn på rent vitenskapelige undersøkelser over elementenes geokjemiske for deling. Disse undersøkelsene ble lagt meget stort og bredt an og utført i samarbeid med et stort antall medarbeidere. En kan si at de faller i to perioder, den første varte fra 1923 og omtrent til Goldschmidt forlot Oslo i 1929 og var karakterisert ved røntgenmetoder, den annen varte like til hans død og var preget av optisk spektrografiske metoder. I den første perioden ble det gjort så vel røntgenspektrografiske analyser som krystallstrukturbestemmelser i store mengder, og det store mate rialet som på denne måten ble samlet dannet grunnlaget for publika sjonsserien "Geochemische Verteilungsgesetze der Elemente", I-VIII, som Goldschmidt utga i Videnskapsakademiets skrifter i tiden 1923- 1927, delvis sammen med medarbeidere. Disse avhandlingene inne holder en mengde viktige data og er banebrytende både for geokjemien og for krystallkjemien. En finner her den goldschmidtske inndeling av elementene i siderofile, chalkoflle, litoflle og atmoflle elementer; en finner sammenheng