NR 1. JULI 2018 – 11. ÅRGANG Sytti pluss INFORMASJON TIL SENIORER I

Portrettet: Bodil Sjånes Dugstad Side 10-12 >>

Voi voi-festival Side 4 -5 >>

Takk, bare bra... Side 14-15 >>

Utenom allfarvei Side 22-23 >>

Hjertevarm dans Side 26 >>

Historiske Trondheim Side 28 >> LEDER INFOSENTERETS HJØRNE

En god by å bli gammel i Trondheim har tatt mål av seg å være Når vi har spurt eldre selv hva de et bysamfunn hvor det skal være godt tenker om hva de trenger, så svarer å bli gammel. Dette er både en viktig de for eksempel strøing av fortau, og krevende målsetning da dette hvilebenker når de går tur eller hjelp omhandler alt fra hvordan bysamfun- til renhold, handling og snømåking. net utformes med tilgjengelighet til kulturaktiviteter, butikker, kollektiv- Alt dette illustrer at aldersvennlig by, trafikk og turstier til gode helse- og eller demensvennlig by for den saks omsorgstjenester når det er behov skyld, er et samfunn som tilrette- for det. Derfor er det for meg som legger for at både syke, skrøpelig og kommunaldirektør interessant at jeg spreke eldre kan ha en hverdag som får vidt forskjellige svar på hva som er tilpasset den enkeltes egne behov trengs av tilbud i en aldersvennlig by og mestringsevne og gir nødvendige avhengig av hvem jeg spør. helsetjenester når det trengs.

Fagfolkene fokuserer på at vi må Vi må altså ha et mangfold av tilbud ha mye bedre kompetanse på alle og aktiviteter som strekker seg langt former for sykdom. Derimot viser ute over helse- og omsorgssektoren. brukerundersøkelsene at brukerne Det er derfor hyggelig at i dette num- er fornøyd med fagutøvelsen, men at meret av 70+ beskrives flere slike det ofte er ensomme og har behov aktiviteter som viser at vi er på god for mer sosial aktivitet. vei til å være en aldersvennlig by.

Helge Garåsen, kommunaldirektør

HORNEMANSGÅRDEN Med bakgrunn i Lov om offentlige anskaffelser må det gjøres endringer i avtalene om blant annet drift av Hornemansgården. Dette vil bli utlyst som en såkalt tjenestekonsesjonskontrakt. Aktivitetene i Hornemansgården vil foregå som normalt i høst. Se egen brosjyre for nærmere aktivitetsoversikt. www.hornemansgarden.no

70+ Kommunal informasjon til seniorer i Trondheim. Nr. 1- 2018, 11. årgang. Utgiver: Trondheim Kommune Trykk: Skipnes Kommunikasjon AS Returadresse: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Siv Anniken Røv. Distribusjon: Bring Trondheim Kommune Redaktør: Anne Guri Solem. Tlf. 92 60 73 18 Opplag: 16.250 Kommunikasjonsenheten E-post: [email protected] Svanen er et miljømerke som tilkjennegir Postboks 2300 Torgarden Design og grafisk produksjon: Idé og Layout AS at produktet oppfyller definerte 7004 Trondheim Produksjonsoppfølging: Kommunikasjonsenheten, Trondheim kommune. miljøkrav til produksjon og materialer.

2 INFOSENTERETS HJØRNE Jakten på det gode liv! Kjennetegn på en vellykket kommet skjevt ut kan det være lurt Har du lyst til å teste deg og dine seniortilværelse kan være å be om assistanse. Kanskje kan du vaner? Du kan søke opp «Audit C» på skylde på “smøreteamet”? nett og ta sjekken. Du får tilbakemel- økonomisk frihet, god helse, ding som gjelder for voksne, ingen sosial tilhørighet og en For en del år siden var det stor glede aldersjustering. meningsfull hverdag. Noen i befolkningen da forskere anbefalte er heldige og har allerede et glass rødvin om dagen. Flere nyere Eldre tåler alkohol dårligere undersøkelser gir helt andre anbe- USA og Italia har egne anbefalinger oppnådd dette, mens andre falinger for å unngå kreft, hjerte- og for eldre, fordi eldre tåler alkohol kan være ny-pensjonister karsykdommer, diabetes og så videre. dårligere enn yngre. De anbefaler som står på startstreken for “Man hører det man vil høre”, sies maksimalt én enhet alkohol per dag. å finne formelen. det. Er du på jakt etter det gode liv så Norge følger WHOs anbefalinger når har vi et innspill: det gjelder alkoholmengde som kan gi helseskader, og disse er ikke justert Tekst: Infosenteret for seniorer Sjekk alkoholforbruket i forhold til alder. I forbindelse med forebyggende hjemmebesøk til 1937-generasjonen Hvis målet er det gode liv, så er det Har du lagt en god plan? Ja, for det som i fjor fylte 80 år gjorde vi en viktig å ha et reflektert forhold til er du og jeg og ingen andre som undersøkelse. alkohol. Redusert balanse og økt må ta ansvar for vår egen situasjon. medisinbruk er to hovedutfordringer Avhengig av gener, arv og miljø, 80% av de spurte bruker alkohol. 4 sett i sammenheng med alkoholinn- støtteapparat og bevilgninger kan av 5 drikker vanligvis 1-2 enheter når tak. Halvparten av de 10.000 som får den daglige innsatsen for å ha et de nyter alkohol. En enhet er en liten hoftebrudd hvert år i Norge kommer godt liv variere veldig. Det er mulig flaske øl 3,3 dl.; ett glass vin 1,25 dl seg ikke tilbake til tidligere funksjons- å forbedre både den fysiske og den eller 4 cl sprit. nivå. Fall kan ha ulike årsaker. Alko- mentale helsen. Har du gått feil eller holinntak er én årsak, en de fleste selv kan kontrollere.

Diskusjon i foreningen? Ønsker pensjonistforeningen din å ha Infosenteret for seniorer en refleksjon og samtale om tema- Åpent mandag til fredag et? Infosenteret kommer gjerne på fra kl. 12.00-14.00. besøk med vårt foredrag om 80-årin- genes alkoholbruk i Trondheim. Vi Her kan du henvende deg om du har tar innledningen, så er det opp til spørsmål knyttet til hverdagsliv og helse. gruppen å ta diskusjonen videre. Ønsker du samtale utenom åpningstid, eller har andre spørsmål, er du velkommen til å kontakte oss på telefon: 72 54 67 91. Besøk oss gjerne! Bytorget, 1. etasje, Erling Skakkes gate 14 (på hjørnet mot Munkegata)

3 ELDREFESTIVAL ELDREFESTIVAL Voi voi-festival «Trygghet i symfoni» ble i vinter erstattet av Trøndelags den eldste fast møtende på Stortin- første seniorfestival. Fullt hus og stor stemning viser at get. Hun imponerte forsamlingen med sitt engasjerte og innholdsrike programmet slo an innlegg hvor hun minnet om at det aldri før har vært så mange som blir Tekst: Anne Guri Solem så gamle som vi blir nå. For hver ge- Foto: Ronny Danielsen nerasjon blir befolkningen omkring 5 år eldre; generasjonene kan dermed Arrangementet var utvidet til en hel- regne med å bli fem år eldre enn dags festival med foredrag, stands, sine foreldre og ti år eldre enn sine kulturelle innslag, sosialt samvær og besteforeldre. gastronomisk påfyll. Kvelden ble av- sluttet med festkonsert med Symfo- Nøklebye Heiberg minnet om at da niorkesteret og Halvdan Sivertsen. alderstrygd fra fylte 70 år ble innført, da var gjennomsnittlig levealder 72 Festivalen ble arrangert i januar, og år. Alderspensjonen skulle gjøre det hadde mange interessante innledere. mulig å slappe av de siste årene av Astrid Nøklebye Heiberg jobbet som Astrid Nøklebye Heiberg både livet. Arbeid ble sett på som skadelig, Statssekretær til hun var 80 år og er begeistret, og ble begeistret. og hvile var en luksus. — Vi er for-

En festforestilling i Olavshallen med Trondheim Symfoniorkester og Halfdan Sivertsen avsluttet festivalen. Birger Myrstad ble tildelt årets Trygghetspris for sitt arbeid med Trygghet i symfoni. Her sammen med prosjektleder for festivalen, Nina Steen.

4 ELDREFESTIVAL ELDREFESTIVAL

skjellige, for noen er det å fortsette å arbeide helsefremmende, og det å hvile skadelig, understreket hun. Selv blomstrer hun med å bryne seg i et likeverdig arbeidsforhold med personer som er snaut halvparten av hennes alder.

Festivalen hadde en god blanding av foredrag med både alvor og skjemt innenfor hovedtemaet «Livskunst». Gode kunstneriske innslag og pauser med mulighet til å slå av an prat, gjorde dagen variert og spennende. Ja. Litt tøy og bøy ble det faktisk også De hadde bare kjøpt billetter til første del av dagen, mot slutten! men kommer gjerne igjen neste år.

— Dette var fenomenalt – superfint, Ragne, Kjellrun og Inger angret seg Prosjektleder for festivalen Nina oppsummerer Margot Kristiansen for at de bare kjøpte billetter til Steen, kommunikasjonssjef i Symfo- og Ingebjørg Fåbjørg da første del av første halvdel av dagen, og hadde niorkesteret er overveldet av re- dagen var unnagjort. gjerne fortsatt om det hadde vært sponsen. — Oppslutningen var helt flere billetter å oppdrive. — Vi håper formidabel, så nå satser vi alt på å det blir festival neste år også, under- arrangere ny festival i januar neste år streket de. også, lover hun.

Birger Myrstad ble tildelt årets Trygghetspris for sitt arbeid med Trygghet i symfoni. Her sammen med prosjektleder for festivalen, Nina Steen.

5 TURNVETERANENE TURNVETERANENE Styrke, spenst og balanse

Så spreke at forskerne hjørne står pianoet som ble brukt før ben lenge, men har etter hvert fått ønsker å følge med. det var mulig å ha med ferdig innspilt bistand av Nils Krogstad som leder musikk. Turnhallen ble bygd i 1862 treningen denne dagen. — Jeg er 88 og er den eneste gamle som fortsatt år nå og holder nok på som instruk- Tekst og foto: Anne Guri Solem er i drift. Det knirker i trapper, dører tør til jeg er 90, smiler han. og vegger, men stemningen er upå- Hver onsdag og fredag samles de, i klagelig. den ærverdige og vernede turnhal- len i Prinsens gate, medlemmene i Turnere og mosjonister Trondhjem Turnforenings Veteran- Veteranklubben ble etablert i 1958, klubb. Etter treninga er det sosial men var lenge forbehold tidligere samling med felles lunsj. Catering- aktive turnere som hadde oppnådd gruppen kommer tidlig for å smøre visse nivåer. Mulige medlemmer mat, andre legger ut matter og ble etter hvert svært få, og det var forbereder hallen. Atter andre blir på et tidspunkt bare åtte medlem- Styrke, spenst og balanse er viktig å igjen etter måltidet for å rydde. mer i klubben. — Da åpnet vi for at trene. deltakere på våre mosjonspartier Gamle diplomer og utmerkelser kunne melde seg inn og kapasiteten sammen med bilder av Turnfore- ble straks fylt opp, forklarer Torbjørn ningens ledere dekker veggene. I et Sivertsen. Han har ledet veteranklub-

88-årige Torbjørn Sivertsen Etter klassisk leder ofte treningene. gymnastikk avsluttes treningsøkta med kurvball. TURNVETERANENE TURNVETERANENE

Grunnstein i all trening Gymnastikk som de holder på med her, er grunnsteinen i all trening. Her trenes styrke, spenst og balanse som er svært viktig for å holde kroppen i form. — Med grunnleggende gym- nastikk absorberer kroppen annen trening bedre, slik at utøverne tåler større treningsmengder, forklarer Torbjørn og viser til amerikansk forskning.

Apropos forskning - det er stor interesse for disse speke karene. Birger Marsteen setter ballen i Da ett av medlemmene fikk slag og kurven. restituerte seg usedvanlig raskt, kom slagenheten fra St. Olav på besøk for ken avslutter seks av karene med en å filme hvordan han trente seg opp. kurvballkamp, for å få opp pulsen. En masterstudent fra har Styrke, spenst og balanse er viktig å også vist interesse for gjengen, som Siste fredag i måneden blir bursdager trene. gjerne stiller opp. markert. For dem som har rund-dag fyrer gutta av en «turn-rakett» - som Medlemmene er fra 55 år og opp til — Her fokuserer vi på det vi greier er en samlet klapping og salutt fra eldstemann, Knut Mona, på 94 år. å få til, for i vår alder har alle noen alle rundt bordet. «Kameratskap som Fordi det sosiale blir sett på som like plager. Men, vi lar ikke det stoppe dette skulle vi betalt for!» utbryter viktig som treningen er det satt tak oss. Hver og en tar ansvar for hvor en av karene. Ingen tvil om at denne på hvor mange medlemmer klubben mye de presser seg. Det viktigste er gruppa både legger år til livet, og liv kan ha. For tiden er det inntaksstopp å holde seg i gang! Etter gymnastik- til årene! og venteliste.

Felles måltid er like viktig som trening. Her fyrer karene av en ”turnrakett” til ære for en med bursdag.

7 Demensvennlig by Trondheim ønsker å være Gjennom kurset blir de oppmuntret en demensvennlig by. Ett av til å be om hjelp hvis de støter på problemer, og å være åpne om pro- tiltakene er brukerskole for blemer med hukommelse og orien- personer som ganske nylig teringsevne. — Hvis du plutselig ikke har fått diagnosen dement. husker hvilken bussrute du skal ta, så kan du spørre: Unnskyld, jeg har blitt Tekst og foto: Anne Guri Solem så glemsk. Vet du hvilken buss som går til Lade? Med en kort forklaring Solveig Danilesen var en av «Brukerskolen» samles hver mandag først forstår den man spør litt mer og kurslederne. på Rådhuset. I løpet tolv uker går kan bedre hjelpe. deltakerne i Brukerskolen gjennom sker å fortsette å møtes når de tolv ulike tema. Hensikten er at de bedre — Det er mange ting personer med ukene er over. skal være i stand til å takle hverda- demens ikke lenger klarer å gjøre, gen. Kurset er delt opp i ulike tema, men det er viktig at de ikke slutter — Til vanlig føler jeg meg ensom, og den dagen 70+ er innom har de å gjøre ting for tidlig. Vi prøver å ta innvendig, selv om jeg er sammen snakket om legebesøk. — Ett av vare på det de har holdt på med før. med andre. Her føler jeg det ikke problemene personer med demens Det å komme hit en gang i uka gir sånn, forklarer en av damene. — Når har er jo at de glemmer, så i dag har både mestringsfølelse og glede, sier vi kommer herfra har vi noe å fortel- vi snakket om hva vi kan gjøre for at Hertzberg. le, kommentere en av karene. legebesøket skal bli bra, som å be om å få informasjon skriftlig, sier Solveig Det sosiale nettverket krymper na- — I stedet for trøst får vi her hjelp, Danielsen. Sammen med Elin Hertz- turlig med alderen, men i enda større sier en annen. berg leder hun gruppen, noe de gjør grad for de som rammes av demens. som frivillige i SESAM som er arran- I denne gruppen er de alle på like fot, Det trenger vel knapt understrekes: gører sammen med Ressurssenteret og det er ikke flaut å glemme eller Samtlige anbefaler andre å melde for demens. spørre opp igjen. Denne gjengen øn- seg på Brukerskole!

— Jeg kommer hjem herfra som en mye hyggeligere utgave av meg selv! En av deltakerne forteller entusias- tisk om hvor god hjelp det er i denne gruppen. — Jeg kommer også hjem til en blidere dame – selv om jeg bor alene! Kommentaren fra en av de andre kommer raskt, og hele grup- pen ler. De kjenner seg alle igjen og bekrefter at Brukerskolen er ett av høydepunktene i uka.

— Det beste er nok at min situasjon alminneliggjøres her. Jeg er ikke ale- ne om problemene, og det er frem- deles mye jeg kan gjøre, understreker en av deltakerne. Her beholder vi verdigheten og vi hjelper hverandre. — Ja, dere har blitt flinke til å be- krefte hverandre og ta hverandre på Hver deltaker har en bok som tar for seg temaene fra skolen. Den tar de med alvor, kommenterer Danielsen. seg hjem, og flere kommenterer at de ofte tar den fram hjemme. Her står det både tips og forklaringer, som de gjerne repeterer.

8 Vennlig service En demensvennlig by har opplæringen, sier Bjarne Aas Far- handler det om hvordan sjåførene kommuniserer med kundene mens demensvennlige bedrifter. bu, salgs- og markedssjef i Trønder Taxi. Underlig eller uvant atferd kan de er i bilen. — Vi trenger ikke vite TrønderTaxi og Securitas går skyldes sykdom, og med det i mente noens diagnose, men det kan være foran som gode eksempler reagerer vi nok annerledes enn vi greit å vite om noen har lett for å ellers ville gjort, forklarer han. rote seg bort eller at de er glemsom- Tekst og foto: Anne Guri Solem me. De som har orienteringsvansker — Gjennom opplæringen har kompe- kan vi hente ved døra og følge helt Etter å ha jobbet med tilrettelegging tansen fra kommunen og Nasjonal- fram. Er kunden glemsom kan vi pra- en periode er både TrønderTaxi og foreningen for Folkehelsa gitt erfarne te med om hvor kunden skal, slik at Securitas opptatt av å definere venn- vekterne bekreftelser på at de ofte de husker det når de kommer fram, lighet bredt. Stadig flere blir eldre og har tenkt og gjort riktig. Eksemplene sier Farbu. TrønderTaxi planlegger å det kan være glidende overganger de har delt har gitt yngre kolleger utvide ordningen videre slik at også fra vanlig glemsomhet til demens. I mange fine knagger å henge kunn- private kan bestille en Livsglede-sjå- sine serviceyrker ønsker de uansett å skapen på, slik at de lettere kjen- før. tilpasse seg kundene. ner igjen lignende situasjoner, sier Jakobsen. Securitas-ansatte er trent — Trondheim Kommune skal ha skryt — Et demensvennlig samfunn er jo i i å «lese» folk, og ser raskt om noen for å være tidlig ute. Vi jobber nå bunn og grunn et menneskevennlig opprører seg annerledes. Nå har de internt for å spre kunnskapen til flere samfunn. I arbeidet med å bli bedre lært mer om hvordan de kan spørre deler av landet, sier Jakobsen. til å tilrettelegge har vi fått mer for- for å kunne hjelpe. ståelse for det å være forskjellig, sier Både Farbu og Jakobsen synes det er Jostein Jakobsen i Securitas. I TrønderTaxi bruker de begrepet rart at ikke flere i servicesektoren har Livsglede-sjåfører. I første omgang satt seg bedre inn i hva de kan gjøre — Dette handler mye om å være omfatter ordningen noen av sjåfø- for eldre. Apotek, kaféer, butikker, oppmerksom. De sjåførene som rene som kjører fast til og fra el- buss-selskap, ja alle i servicenærin- er med på pilotsatsingen vår har dreinstitusjonene. Målet er å gjøre gen burde gripe sjansen. Merethe serviceinnstilling i blodet fra før. Det hverdagene og aktivitetene bedre for Klomsten i kommunen lover at de har likevel vært både en del vekke- kundene. Noen ganger innebærer kan stille med kurs for interesserte. re og mange bekreftelser gjennom ekstra service mer tid, men ofte

Bjarne Aas Farbu - TrønderTaxi, Merete Klomsten - Trondheim Kommune og Jostein Jakobsen - Securitas oppfordrer flere til å lære mer om hvordan de kan yte god service til personer med demens. Alltid nysgjerrig Livet får en ekstra mening ner, konstaterer hun tørt. Men hun kunne ta trikken selv å sitte og lese ved å engasjere seg, har er ikke redd for å si ifra, heldigvis: avisa på trikken! Jeg savner trikken, -Hørselen er utmerket, du trenger der man kunne snakke med andre. Bodil Skjånes Dugstad ikke rope til meg! Nå sitter alle med nesa i mobilen. Og erfart. Erichsen savner jeg! Der kunne man På pianoet står ungpikebildet med gå alene med en avis og sette seg. Tekst: Ruth Våpenstad fire jenter der en med krøller og stu- Foto: Ronny Danielsen denterlue igjenkjennes. Krøllene er Å skrive på PC kvikker meg opp, jeg tror de samme i dag selv om håret nå er det er godt for hjernen. Det hender jeg Når vi leser Bodil Skjånes Dugstads grått. I ørene og rundt halsen er det blir rørt når jeg tenker tilbake. Det var CV, kan vi rent miste pusten! Utdan- kommet perledobber og perlekjede. utrolig fint å vokse opp i Dyrborgveien, ning som lærer, logoped, musikklæ- i huset mine foreldre bygde. I - rer, lektor i pedagogikk, og med lang — Det var spesielt å være russ i 1945, skogen lekte vi indianer og hvit, og politi praksis i grunnskole og høyskole, fredsåret. Vi på engelsklinja ble invi- og tyv. I hagen lekte vi gjemsel og hadde lærer, skoleinspektør og skoledi- tert på dans til britiske flygere på Vær- konkurranser og danse-moro med sveiv- rektør. Politiske og faglige verv og nes og på britiske krigsskip på havna. egrammofon og Jens Book-Jensen. Det oppdrag lokalt, nasjonalt og inter- Vi venninnene fikk en pangstart på var alltid fullt av unger! nasjonalt innen kjerneinteressene engelsken! minnes Bodil. barnekultur og musikk har resultert i Under krigen ble det mye poteter æresmedlemskap og hederspriser fra Bodil Skjånes Dugstad snakker pen og sild. Far var borte på internering, Trondheim symfoniorkester og Norsk trondhjemsdialekt, med jeg, ikke først på Falstad. Men folk var snille musikkskoleråd. Hun ble velfortjent æ. Hennes stemme er en av flere i og kom med mat, erindrer Bodil. ridder av St. Olavs orden av 1. klasse filmen «Trondheimsreisen». Dette samholdet sitter i. i 1993. Dyrborgskogen Hun minnes også den første lange Lade For hennes foreldre var det selvsagt skituren med far i Bymarka. Hun Det er vår på Lade, der vi sitter ved at Bodil skulle ha utdanning. Hennes husker hvordan hun datt, husker mat store vinduer i det samme huset hun mor hadde selv jobbet som stenograf og kaffebål. har bodd i siden 1959. Hun synes på et advokatkontor og forsørget det er deilig å være i kjente omgi- faren, slik at han fikk ta lektorut- velser. Når hun går i Lade kirke (eller danning. Far sang og var organist, i Hemmeligheten Nidarosdomen) søndag formiddag, tillegg til at han ble travel ordfører eller rusler opp bakken til kafeen på og fylkesmann. Mor var pianistinne, bak å ha holdt seg Ringve museum, er det alltid kjente å men ble syk med multippel sklerose, slå av en prat med. 91 år gammel kla- og satt i rullestol fra Bodil ble født. sprek er trolig alle rer hun seg selv, men har en vaske- hjelp hver 14. dag. Handling skjer ved — I barndomsminnene jeg skriver skiturene i Bymarka. å spasere til Obs, og ta drosje med for meg selv har jeg en overskrift: varene hjem. Hun har fortsatt gyldig «Det er synd på henne.» Jeg mislikte Senere ble det fjellturer i Sylane, førerkort, men lar bilen stå når det er så sterkt såkalt «snille damer»! De Trollheimen og Meldal med ven- vinter, glatt og mørkt. Nylig har hun hvisket bak min rygg: «Ja, jeg ser hun ninnegjengen som står avbildet på skaffet seg husalarm, med armbånds- har kjolen bak frem i dag, stakkars. pianoet. Ski om vinteren, til fots om knapp, om noe skulle skje. Moren er syk og faren mye borte....». sommeren. Herlig!

På en sirlig pent lagt duk serverer Moren min var snill, og klaget aldri -Har du hatt et livsmotto? hun sitronkake som hun understreker over sin sykdom. Storebroren min -Nei. Men oppveksten var preget av er kjøpt. Det er slutt med å bake, sy, fulgte meg hit og dit. Når hushjelpen både kristendom og arbeiderbeve- strikke og spille piano. Finmotorikken hadde fri måtte jeg lære å ta ansvar gelsens politikk. Hvis far ikke kunne i fingrene er det første som forsvin- og lage mat. Det ble stas når jeg ta oss med på ski, tok han oss med i

10 Å skrive på PC kvikker meg opp, jeg tror det er godt for hjernen. kirken, der han kunne salmene uten- -En gang gjorde jeg en tabbe med å Huset har minner overalt. På veggen at og sang understemmen med høy skrive under på et rundskriv som ikke ved pianoet henger blokkfløyter i røst. Og så lærte vi jo tidlig å være var klarert. Det handlet om funk- ulike størrelser. De er et minne om selvstendig, ta oppgaver i huset, sjonshemmede barns undervisning. at hele familien med tre døtre deltok handle, stelle hagen og være til hjelp. Det ble underskriftslister fra foreldre i blokkfløytekonsert sammen med og lærere, og mistillitsforslag til koret i Vår Frue kirke. Alle tre døtre Bratteli «min» statsråd, Bjartmar Gjerde. Da arbeider med musikk i dag, det synes I sofaen ligger Roy Jacobsens biografi kom Bratteli forbi meg i korridoren. hun er morsomt å tenke på. om Trygve Bratteli, og en bok som Han spurte: Hva er det du er så trist Randi Bratteli har skrevet. Bodil var for? Jeg svarte at det var fælt med Bodil går og henter en bok: Den statssekretær i Brattelis andre regje- alle underskriftene. Da smilte Brat- heter «Victoria, med vilje og kjær- ringsperiode. En krevende oppgave teli: Det er barnemat for Bjartmar! lighet», og er et stykke europeisk i et stort departement som den Dette var ikke mange underskriftene. kulturhistorie om Victoria Bachke, gang omfattet hele skoleverket pluss -Nei, da skulle du sett alle under- skrevet av datteren Jorunn. Bodils kultur. skriftene da Stortinget vedtok gratis far ble gift med Victoria Bachke på prevensjon til gutta i Tysklandsbriga- sine eldre dager, og Bachke bar Jor- den! Seks billass med underskrifter unn til dåpen. ligger nok i Stortingskjelleren den dag i dag! Trygve Bratteli så alvorlig Ta initiativ ut, men var både omsorgsfull og -Venner dør når man blir gammel, humoristisk! så hvis man ikke gjør noe selv, tar initiativ, blir vi fort ensom, sier hun. -Jeg hadde en interessant tid, men På veggen bak sofaen henger farge- kommer ikke vekk fra at mye gikk på rike malerier, tett i tett. Et av dem er bekostning av de der hjemme. Nils av teatermaler Anders Krigsvoll. Det med store oppgaver som leder av heter «En liten gutt i sydvest», og var byens spesialskole for handicappede, en gave da hun arbeidet med lære- og tre skolebarn å passe. Jeg er redd plan for seksåringene. En annen vegg familien tok en stor bør, sier Bodil. hjemme er viet ikoner. Tekstene til Frans av Assis bønn og Solsangen er Kvinnekuppet i Trondheim var det innrammet der. stort å oppleve. Den gangen var alle enige om målet med politikken, -Straks jeg ble pensjonist sto opp- mens uenigheten var om virkemidle- gavene i kø, forteller Bodil. Hun ne. Hun erfarte man var gode venner ble med å starte Lade seniorlag. Er på tvers av partiene, og synes mye med i tre ulike historielag: Strinda-, har forandret seg i den politiske Trondhjems- og Arbeiderbevegel- kulturen. sens historielag. I Prinsensgate hos Frelsesarmeen deltar hun på man- Søt musikk dagstreff, og i Prinsensgate 10 deltar -Har du vært enke lenge? hun på seniormøter i Y´mens klubb. -Ja, det føles forferdelig lenge, ufatte- På torsdager spiser hun middag på lig lenge. Nils døde av kreft samtidig kinarestaurant med en niese, før de som Berlinmuren falt. Nå begynner går på konsert med Symfoniorkeste- jeg å grine. Han var en fantastisk ret. Hver fredag er det Dansekom- Bodil Skjånes Dugstad var ektefelle, venn, kjæreste, faglig med- paniet 55+ på Tempe, der damer statssekretær i Brattelis andre arbeider og omsorgsperson! Vi sang i selvfølgelig drikker kaffe og skravler regjeringsperiode. Her med Roy kor sammen. Vi møttes under lo- etter dansen. For som Bodil Skjånes Jacobsens biografi om Bratteli. goped-studiet. Det var jeg som fridde. Dugstad sier: - Det er jo så mye mor- Han, vossingen, svarte: «Meiner du somt å være med på! det?». Ja, svarte jeg, forteller Bodil.

12 Fakta: Datahjelp! Her får du hjelp Seniornett Norge har her får jeg hjelp akkurat til det jeg Hovedbiblioteket står fast på, forklarer Solveig Svensli. foreninger over hele landet, Bibliotek Hun bruker allerede nettbanken og også her i Trondheim. De opplever at stadig mer skjer i den Risvollan Bibliotek arrangerer kurs, men gir digitale verden. — Jeg er litt på Fa- Hornemansgården også individuell hjelp cebook, og synes det er artig å følge kjente, for eksempel tantebarn fra Tekst og foto: Anne Guri Solem den andre siden av landet, sier hun. Tomas hjelper henne å finne kjente, For å leve aktive og selvstendige sortere ut innlegg hun ikke vil se. — Ingeborg Fjetland er innom for å få liv må man i økende grad beherske Jeg kommer nok igjen, for jeg har hjelp til å søke visum på nett. — Det- digitale verktøy, og det er nettopp ennå mye å lære, smiler hun. te haster litt, og er jo så spesielt at her Seniornett kommer inn med sitt det nok ikke dekkes av et kurs. Jeg bidrag. Langseth forklarer at det er enklere å hadde lest om tilbudet tidligere, og fungere i hverdagen når man beher- fant ut at dette var midt i blinken for — Vi vil at flest mulig av eldre som sker de grunnleggende tingene, som meg, sier hun. kan være i stand til det, skal bli en del å ha en fungerende epost, å kunne av den digitale verden, forteller Jann surfe på nett, håndtere nettbank – Både kurs og individuell hjelp arran- Langseth. Han og Tomas Munkvoll og annen betaling på nett. I tillegg er geres i Hornemansgården på Torvet. bruker denne dagen fire timer på Facebook blitt viktig for å invitere til Her er det kort vei for alle som kom- «åpen dag» for seniorer. Hit kan arrangementer og aktiviteter, at det mer med buss, og det går an å kjøpe hvem som helst ta med seg sitt eget etterspørres også mye. kaffe i første etasje, om man trenger utstyr og få hjelp til akkurat det de en pause. trenger hjelp til. — Mange lurer på om de blir lurt eller om de kommer til å ødelegge — Vi holder også kurs og gir individu- — Jeg var på et kurs tidligere, men maskina si når de holder på alene. ell hjelp i noen av bydelsbibliotekene der var nok alle andre langt foran I tillegg til de praktiske ferdighete- også, forteller Langseth. meg, så da jeg gikk var jeg ikke mye ne, gir vi en trygghet slik at de som klokere enn da jeg kom. Jeg må jo kommer hit tør å prøve seg, forklarer I løpet av et semester arrangerer etter hvert komme meg på nett, og Langseth. Senior-nett også temamøter, hvor de går grundigere inn i ett tema, som «få orden på eposten», «hva betyr Windows 10» og «slik redigerer du bilder».

Kursene har påmelding, men på de åpne dagene er det bare å møte opp.

— Folk trenger hjelp til svært for- skjellige ting. Noen er helt nybegyn- nere, andre har noe mer erfaring. Mange har fått instruksjoner tidli- gere, men stoler ikke på at de greier det på egen hånd. Hit er alle hjertelig velkomne, smiler Langseth.

Jann Langseth hjalp Ingeborg Fjetland på åpen dag.

13 MENTAL HELSE MENTAL HELSE Takk, bare bra! eller kanskje ikke…. Kjenner du det lille stikket Kurset er for personer over 60 år kan være like hemmende, sier Bodil når du svarer på spørsmål og som ikke har det så bra. Det er Klungerbo, leder av Infosenteret for ikke bare den fysiske helsen som får seniorer. om hvordan du har det? utfordringer ettersom vi blir eldre. Det som forteller deg at du Også den mentale eller psykiske hel- — Kurset lærte meg flere ting, blant egentlig ikke har det så bra? sen får utfordringer. Mange opplever annet har jeg lært meg å stoppe ulike former for tap, som tap av kon- de negative tankene når de har fått Tekst og foto: Anne Guri Solem takt med yrke og arbeidsplass, tap kvernet lenge nok. «Nå holder det, av venner, familie eller fysisk helse. ett minutt til, så finner du på noe Steinar Nervik brukte standardsvaret — Det er like naturlig at vår mentale annet», sier jeg til meg selv. Så reiser «takk, bare bra» så ofte at da kona form svinger på samme måte som jeg meg opp og går en tur, for eksem- hans så omtale av kurset med dette den fysiske formen, men det er ikke pel. Den følelsen av at jeg selv kan navnet, kommenterte hun straks; like enkelt å snakke om. Kranglete stanse «kverna» er en seier i seg selv, dette er noe for deg! knær og hofter er lettere å kommen- forteller Steinar Nervik. tere, men en begynnende depresjon

Steinar Nervik er fornøyd deltaker på ”Takk, bare bra”-kurset. Her sammen med kursinstrutørene Bodil Klungerbo og Ingvild Ødegård

14 MENTAL HELSE MENTAL HELSE

Etter å ha jobbet som spesialpedagog På kurset kan du lære hva du kan gjø- nom kurset blir deltakerne også mer i en årrekke, fikk han store synspro- re for å ha det bedre. Deltakerne blir oppmerksomme på alt de faktisk blemer. — Plutselig var det jeg som bedre kjent med hvordan automa- kan og behersker, og sine positive strevde med å lese. Jeg som hadde tiske negative tankemønstre utvikler egenskaper. En akseptering av situa- jobbet med dyslektikere leste nå seg – og hvordan de kan stanses. De sjonen slik den er nå, og deretter en dårligere enn mange sju-åringer, sier får også tips til hvordan nettverk kan plan for hva som kan endres, hører han. Han hadde trivdes i jobben og bygges og styrkes. også med. — En dame som følte seg hadde ikke en rekke hobbyer å ta fatt akterutseilt teknologisk bestemte seg i da han ble pensjonist. — Jeg satte pris på den samtalen jeg for å gjøre noe med det, og kjøpte en hadde her på Infosenteret før kurset. Ipad. Hjelp til å få tatt den i bruk var Det er nok en myte at alle pensjonis- Det gjorde meg trygg på at kurset det noen fra kurset som kunne bidra ter er så travle, det er mange som passet for meg. Det var heller ikke med. synes dagene blir lange og står i fare noe press om å dele tanker og reflek- for å utvikle en depresjon. — Dette sjoner. Jeg trenger tid på sånt, men «Takk, bare bra»-kurset går over 10 kurset er ikke for dem som trenger samtalene med de andre ble viktig uker, og holdes i Hornemansgår- terapi, men er til god hjelp for alle etter hvert – ikke minst i pausene; da den. — Et ideelt sted for et slikt kurs, som kjenner at den psykiske styrken delte vi mange erfaringer, sier Nervik. for det blir også en introduksjon til ikke er på plass, sier Ingvild Ødegård, huset. Både jeg og kona har vært der som sammen med Klungerbo er Andre deltakere trekker fram puste- flere ganger siden. Jeg kan abso- kursinstruktør. øvelser som gjør det lettere å sovne lutt anbefale kurset, smiler Steinar - og sovne igjen om de våkner om Nervik. natta, som sitt beste utbytte. Gjen-

Sosiale møteplasser Hjemmeboende eldre skal tilbys sosiale møteplasser som fremmer aktivitet og deltakelse.

Kommunen startet i januar prosjektet Onsdag 5. september kl. 15.30-18.00 Nærmere program vil settes opp som «Sosiale møteplasser for eldre hjem- Brundalen helse og velferdssenter plakater i butikkene i nærområdet, meboende». Bydelene Saupstad-Kol- samt sendes direkte til innbyggerne i stad og Brundalen-Charlottenlund Fredag 7. september kl. 17.00 -19.00 området. er med i det toårige prosjektet. På Charlottenlundhallen Saupstad-Kolstad eksiterer mange tilbud, så der foregår fremdeles kart- — Det blir lett servering og fin leggingen. underholdning, lover prosjektleder Hildegun Sletvold, som ønsker alle På Brundalen-Charlottenlund starter interesserte velkommen. to nye møteplasser:

Steinar Nervik er fornøyd deltaker på ”Takk, bare bra”-kurset. Her sammen med kursinstrutørene Bodil Klungerbo og Ingvild Ødegård

15 BABA –internasjonalt kulturtilbud for seniorer

Gjennom BABA møtes folk på, forteller prosjektleder Majken fra ulike kulturer gjennom Wærdahl. sang, dans, musikk og Og det merkes; etter hvert som fortellinger. Gruppen deltakerne kommer, hilses de vel- møtes ukentlig, og under kommen med glade smil og hilsener Olavsfestdagene fremfører og det ordnes med stoler slik at alle får plass. de sin første forestilling. Samer Zarka både spiller og synger. Stemmeoppvarmingen blir dessuten Tekst: Anne Guri Solem. en språklig øvelse i å skille mellom Foto: Anne Guri Solem, Carl- Erik Erikson lyder som kan ligne på hverandre, nerisk, men også et sosialt prosjekt som i og y, p og b, o og u. Sangene som kan hjelpe mange ut av ensom- Mange har mye de ønsker å dele som synges kommer fra ulike land het, bygge nye nettverk og bidra til med andre, andre ønsker en tilhø- og synges på ulke språk. Her er det integrering, sier Wærdahl. De som er righet og noe å fylle dagene med ut herming og øving som skal til for å med trenger ikke å ha sunget og spilt over tradisjonell norskopplæring og lære. Ofte er det en forsanger – og før, noen har gjort det, mens andre jobb. Alle over 55 år kan være med i de andre svarer og kommer inn i ikke, forklarer hun videre. BABA. Her er det få muntlige instruk- refrengene. Dette er måten beste- sjoner, så det er ikke nødvendig å foreldre alltid har lært bort sanger til Det skal øves på en ringdans, hvor beherske norsk. — Hit kommer folk sine barnebarn. det også inngår pardans. Det manglet med vanlig ulik språkbakgrunn uten én for å få antallet til å gå opp, så da problemer. Sang og dans er interna- I BABA-prosjektet brukes «baba» ble journalisten også inkludert. sjonale språk som alle kan være med som et uttrykk for besteforeldre- generasjonen. — BABA er et kunst-

Boneza T. Rumregeri, fra Klæbu og Kongo, sammen med Stemmeoppvarming er en fin anledning til å øve på de ulike lydene språket vårt er satt sammen av. prosjektleder for BABA Majken Wærdal.

16 Under Olavsfestdagene, nærmere bestemt 2. august, skal BABA holde tre korte forestillinger i selveste Nidarosdomen. — Den siste, klokken 14.00 vil være åpen for alle, så da er det bare å komme, inviterer Wærdahl.

Deltakere fra mange land har blitt godt kjent med hverandre.

Samer Zarka er en av dem som trak- Boneza T. Rumregeri kommer fra Fakta: terer et instrument som han bruker Klæbu – og Kongo. Selv om han BABA – er en av de første stavel- til å akkompagnere en sang fra hans er språkmektig og behersker både sene babyer kan uttale, sammen hjemland Syria. swahili, fransk og engelsk, ønsker med lyder som mama, papa og han å praktisere norsk. Han ønsker dada. Ordet finnes derfor i mange — Jeg kommer hit fordi det er mor- dessuten å vise glede og kjærlighet språk som et uttrykk for ulike fami- somt. Alle er så snille og åpne, og jeg til andre, og han leder gjerne an i liemedlemmer og nære; bestefar, får lære om norsk kultur – men også en gammel sang han selv lærte som bestemor, far, jordmor, mann, om mange andre kulturer. Vi har liten. Sangen uttrykker takknemlighet dame. Mange barn sier baba som allerede blitt gode venner, og vi går for at det er født et barn. Da passer første forsøk på å uttale andre ord herfra med et smil, sier han. det bra at gruppen suppleres med som begynner på b. Det brukes barn som skal være med i noen av noen steder som betegnelse på en numrene. hellig mann – og på mange språk er baba en sitronkake!

Stemmeoppvarming er en fin anledning til å øve på de ulike lydene språket vårt er satt sammen av.

17 Ny frivilligsentral på Nardo Nystartede Nardo og omegn problemer og oppgaver, men kan like kommer flere henvendelser som Frivilligsentral har base på godt være en god samtale og sam- ligner hverandre. Idéen til vær med andre mennesker. Frivil- «Senior + hund = sunn» kom fra Nardosenteret. ligheten drives av lyst og en frivillig en gruppe studenter som hadde i skal aldri gjennomføre oppgaver som oppgave å utvikle en samfunnsnyttig Tekst og foto: Anne Guri Solem erstatning for kommunale arbeidere tjeneste. De ville kombinere fysisk eller oppgaver man naturlig betaler aktivitet, kontakt med dyr og sosialt Eieren av sentralen er Tordenskiold for som håndverkertjenester, sier samvær. Noen har en hund som tren- senter, en ideell stiftelse som også Østvold. ger tur eller selskap, andre trenger eier Byåsen Frivilligsentral. Sentralen en dytt for å komme i aktivitet. Vi dekker bydelene Nardo, Tempe og Alle kan bidra jobber nå med å organisere dette Bratsberg. Frivilligsentralene drives Marit Helen Erland er daglig leder av tilbudet, forklarer Østvold videre. ikke likt fordi tilbudene utvikles lokalt Byåsen Frivilligsentral og forteller at ut i fra hva de frivillige kan bidra mange av dem som engasjerer seg er Kom med idéer med, og behovet i nærområdet rundt med både som giver og mottaker. — Han nevner også idéer som kultur- sentralen. Den som en dag hjelp til å håndtere kvelder, med innslag fra pensjonistfo- nettbrett eller smarttelefon, kan uka reninger og andre, matkvelder med Daglig leder Trond Østvold forteller etter bidra med kakebaking eller å inspirerende oppskrifter og frem- om mange planer. — Frivilligsen- sette opp en hylle for noen. Det er gangsmåter for dem som middag til tralene har som mål å skape lokale ikke bare gjennom fysisk arbeid du én person. En mulig natteravn-tje- møteplasser og stimulere til frivillig kan bidra, det å møte opp å være en neste og trivselsarbeid på Nidarvoll innsats hos både enkeltpersoner og samtalepartner kan være like viktig i helsehus, nevnes også. lag og foreninger. mange sammenhenger, sier hun. Frivilligsentralene har ingen alders- — Målet er å føre folk sammen og — Noen aktiviteter springer ut av grense, både unge eldre kan både legge til rette for at de skal hjelpe en interesse eller ferdighet som de bidra og be om hjelp. Mange sentra- hverandre. Det kan være konkrete frivillige ønsker å bruke, eller at det ler har samarbeid med andre frivilli- ge organisasjoner, slik at de utfyller hverandre.

— Stikk gjerne innom og diskuter idéene dine med meg, oppfordrer Østvold. Han viser også til Facebookgruppen, hvor aktiviteter og forespørsler publiseres. Nardo og omegn på Facebook

Ragnar Hauglien-frivillig, Else Skjeldam-Tordenskiold Senter, Trond Østvold- daglig leder, Marit H. Erland-Byåsen, Birgit Hauglien-frivillig.

18 Trondheim Seniorråd Trondheim seniorråd er oppnevnt i samsvar med lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd. Rådet er et rådgivende organ for kommunen, og har ikke egen beslutningsmyndighet. Rådet kan tildele midler innenfor gitte budsjettrammer.

I henhold til loven skal rådet ha til omsorgssektoren og saker rådet selv holder møter som er åpne for publi- behandling alle saker som omhandler ønsker å behandle. kum ca. en gang pr måned. Publikum levevilkårene til eldre i kommunen. har ikke anledning til å delta i for- I tillegg skal rådet behandle årsbud- Seniorrådet fordeler etter søknad handlingene. sjett og økonomiplan, kommune- penger til ulike organisasjoner som planer, tiltak og planer i helse- og driver tilbud for eldre. Rådet avgir årlige rapporter til bystyret. Rådet

Trondheim i tall «Kvalitetsmelding for sige status de siste 12 månedene. det har vært en klar nedgang i bruk eldreomsorgen» viser hvilke Dette er svært mye bedre enn lands- av sovemedisiner. resultater kommunens helse- gjennomsnittet på 51 %. og velferdssentra oppnår Menighets Omsorgssen- God tannhelse ter har lavt forbruk av beroligende innenfor en rekke områder. Tannpleiere har registrert belegg og midler og sovemidler. Hele rapporten finnes på slimhinner hos sykehjemsbeboere. kommunens hjemmeside. Jo lavere skår, jo bedr;- 2 er best, 8 er «Den viktigste grunnen til at vi lykkes dårligst. Charlottenlund kom best ut med dette er kompetanse. De aller Fornøyde brukere med 3,37. fleste som jobber her har enten vide- 5,2 av 6 poeng reutdanninger innen eldreomsorg/ Trondheim Kommune er fornøyd «Vi bruker gjerne musikk når vi psykiatri eller har gjennomført med resultatet av brukerundersøkel- pusser tennene. Det gjør situasjonen demensomsorgens ABC. Medisiner sen i helse- og velferdssenter og hel- lettere og vi får pusset tennene på en er ikke førstevalget, på grunn av sehus hvor brukernes helhetsinntrykk god måte.» Marthe Hildrum, Charlot- bivirkninger som sløvhet og økt fare av tjenestene får høy skår (5,2) og så tenlund helse- og velferdssenter. for fall. For å opprettholde normal mange som 51,3 prosent av brukerne døgnsyklus blir beboerne vekket til har gitt aller høyeste skår (6). Bruk av sovemedisin frokost. Aktivisering er viktig for å Forbruket av beroligende medisiner oppnå normal søvn og døgnrytme. Kosthold og sovemedisin ligger generelt høyt Kristin Svendsen, Bakklandet Menig- Nær 80 % av beboerne på sykehjem ved norske sykehjem. Trondheim har hets Omsorgssenter har fått vurdert sin ernæringsmes- statistikk fra 2009 og denne viser at

19 DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN Kulturelt påfyll Den kulturelle spaserstokken tilbyr flere hundre kulturarrangement årlig, på ulike arenaer rundt om i hele byen. Arrangementene foregår på helse- og velferdssentre og nærmiljøarenaer i alle bydeler, og realiseres i samarbeid med ulike kulturaktører, kulturinstitusjoner og festivaler. Den kulturelle spaserstokken gir tilbud innen alle kunstformer: Musikk, teater, film, litteratur, kunst, trim og friluftsliv, og gir i stor grad oppdrag til lokale utøvere. Arrangementene er spesielt tilrette- lige detaljerte program for tilbudene renheten i Trondheim Kommune på lagt for seniorer, men er åpne for alle fra Den kulturelle spaserstokken og telefon 72 54 57 00 eller 72 54 57 14 interesserte. Det utarbeides halvår- Kulturvertene. Ta kontakt med Kultu- for å få programmet tilsendt.

Smakebiter fra Seniorkultur og Den kulturelle spaserstokken høsten 2018 MediYoga for seniorer Egyptisk magedans MediYoga er spesielt utviklet for medi- å lytte til kroppens egne signaler, og Kurset passer alle, uansett alder og sinske formål, og er tilpasset de fleste på den måten er sjansen for skader fasong. Ingen forkunnskaper trengs, fysiske og psykiske begrensninger. mindre enn ved vanlig trening. Kurset heller ingen dansepartner. Kurset Øvelsene er myke og rolige og kombi- holdes av Bjørg Petersvik. gir god trening av balanse, kjerne- neres med pusteteknikker og medita- muskulatur og holdning. Etter hvert sjon. Hvis du er helt frisk kan MediYo- Fra september til desember, innføres dans med slør. Instruktør er ga hjelpe deg til større bevissthet, én gang per uke. magedanserinne Ebbe Belly stabilitet, ro og harmoni. MediYogas rolige og meditative tempo gir rom Østbyen Frivilligsentral. Oppstart i september ved for individuell tilpasning gir oss tid til Haldens Gate 20, 7014 Trondheim. Kultursenteret Isak. Åtte kursdager

20 DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN DEN KULTURELLE SPASERSTOKKEN

Turneer i høst: Seks konserter En vandring i countrymusikkens historie i slutten av Arne Benoni geleider oss gjennom Hiram King (Hank) Williams, James amerikansk musikkhistorie og omta- Travis (Jim) Reeves, Virginia Hensley september. ler skjebnen til noen av de viktigste Peters (Patsy Cline), George (Glenn) artistene i denne utviklingen. Han Jones, John Ray (Johnny) Cash, Merle kombinerer denne sangskatten med Haggard, Waylon Jennings, Charley egen originalproduksjon, muntre Pride, Lynn Anderson, Don Williams, mellomtekster, og egen akustisk gitar. Johnny Lee og George Strait. Kort og godt de artistene og låtene som har Dermed er det duket for låter av co- influert utviklingen av amerikansk untrymusikkens far, Jimmie Rodgers, musikk aller mest.

The Irish Sidekicks Seks konserter Med to musikere, sju instrumenter The Irish Sidekicks presenterer låtene i oktober. og en knippe av de flotteste låte- med instrumenter som akustisk gitar, ne fra Irland er det duket for både mandolin, banjo og irsk bouzouki.: allsang, dans og godt humør. Her Jan Terje Sager - vokal, gitar, mando- presenteres kjente irske pub- og all- lin, bouzoiki. Ådne Jacobsen - gitar, sanglåter, og keltiske instrumentallå- banjo, bouzouki og mandolin. ter spilt med en slik glede og overbe- visende troverdighet at det kjennes som om du har danset riverdance gjennom Dublins gater en hel kveld.

Kjenne på lykka! Veslemøy Solberg og Sven Ohrvik fortsetter å begeistre og inspirere publikum over hele Norge, og mange tusen mennesker har alle- rede sett dem i aksjon. Nå er de klare med en ny herlig konsert full av musikalsk inspirasjon, humor Seks konserter og visdom!

i november. Artistduoen har mottatt flere tekst- og musikkpriser, gitt ut en lang rekke album, har TV-erfaring fra NRK1 og TV2, og har skrevet store sceneforestillinger. Deres tv-program Antikviteter & Snur- repiperier som gikk på NRK1 i en årrekke, hadde på det meste over én million seere!

21 Utenom allfarvei

Ekteparet Aasne og Aage — Og da vi oppdaget at vi kunne Gram fra Trondheim er følge de mange pilegrimsledene som finnes tenkte vi at det sikkert hekta på pilegrimsvandring. ville være veldig enkelt, legger kona Årlig tilbakelegger de Aasne Gram (73) til. minst 300 mil til fots i pilegrimenes fotspor De mimrer tilbake til den første turen for 11 år siden, da de litt tilfeldig kom over St. Jacobsveien i Sveits. Siden Tekst og foto: Kjersti Lunden Nilsen den gang har de fått erfare at det å vandre på ukjente stier og veier — Det startet jo egentlig litt tilfeldig krever både mot, godt humør, forbe- med at vi hadde lyst til å gå en lengre redelse - og tålmodighet. Underveis Pilegrimsvandring er både en indre fottur i Sveits som vi kjenner godt på sine mange pilegrimsturer har de og en ytre reise på vei mot et ukjent etter å ha bodd der i flere år, forteller møtt mange nye mennesker, og man- mål, i følge ekteparet Gram fra Aage Gram (73). ge av dem omtaler Aasne som engler. Trondheim.

Pilegrimsfellesskapet St.Olav som holder til på Pilegrimsgården i Trondheim er et fint sted å starte hvis du er nysgjerrig på pilegrimsvandring og vil komme i kontakt med andre vandrere.

22 Aage og Aasne på en av sine mange, lange dagsetapper på sin tur i Syd-Frankrike i mars-april i år. Vanligvis går de mellom 15-20 kilometer hver dag.

— Tenk bare på den gangen vi hadde slett litt for tynnkledde, innrømmer — Jeg vil nok si at det har skjedd en sett feil på kartet og ble plukket opp det erfarne turfølget. endring, også med en pragmatiker av en tilfeldig forbipasserende og fikk som meg, men jeg vil ikke kalle meg sitte på de 20 kilometerne ned til Veien blir til mens du går religiøs nei, innrømmer Aage. landsbyen vi skulle til, mimrer Aasne. En gang har de vært i Santiago de Compostela, ett av verdens mest Aasne smiler lurt til sin gode turvenn Ikke for strabasiøst kjente pilegrimsmål. og ektemann gjennom 51 år. Aage skryter av opplegget de møter, uansett hvor de velger å gå. — Det ble bare med den ene gangen, — Vi kaller det kanskje noe annet, det er alle de andre etappene før du men at det er en kraft der, det har vi — Det finnes guidebøker for så å si kommer til selve målet som er det blitt sikre på. alle pilegrimsveier - hvis du kan lese spennende, forteller Aage. noe annet enn norsk - med kart som er enkle å forstå. Alle veiene er veldig For Aasne er det å bevege seg ute godt merket, men likevel hender det og treffe andre mennesker en sterk at vi går oss bort, forteller Aage. drivkraft. Fakta: I påsken i år la de ut på det som skul- — Hvis du smiler og er vennlig til Ønsker du å vite mer om pile- le være en tre ukers vandring over de du møter på din vei, får du det grimsvandring i Norge og Europa 17 dagsetapper i Syd-Frankrike. Men samme tilbake, og vi har vel stort kan Pilegrimsfellesskapet St.Olav uventet kulde, dårlig vær og litt for sett aldri opplevd ubehageligheter, være et godt sted å begynne. De lette sekker gjorde at de måtte endre snarere tvert imot, sier Aasne. holder til i Nidaros Pilegrimsgård, planene underveis. og er en forening med mange Ingen av dem er spesielt religiøse, frivillige. — Det var tidlig i sesongen og ikke men pilegrimsvandringene har allike- alle stedene vi hadde planlagt å be- vel gitt nye innsikter. søke var åpne. Dessuten vi var rett og

23 Unngå ensomhet og passivitet Bli med på aktiviteter i nærmiljøet aktivitetene arrangeres i fellesrom i omsorgsboliger, seniorleiligheter Tekst og foto: Anne Guri Solem Hestesko-kasting eller ved helse- og velferdssentra, Reglene for hesteskokastinga er gjelder tilbudet alle som bor i nær- I det jeg nærmer meg døra i Østmar- enkle. Lander hesteskoa nær kub- miljøet. kveien 7 hører jeg musikk og allsang. ben, blir det fem poeng, treffer den Rett innenfor døra ligger et koselig kubben eller legger seg inntil, blir Aktivitetene er varierte og legges opp fellesrom. Der samles beboere og an- det ti poeng. Aller gjevest er det i samarbeid med de som deltar. Det dre fra nærområdet til ukentlige akti- å velte kubben - det gir 15 poeng. blir en blanding av fysiske aktiviteter, viteter i regi av ergoterapitjenesten. Asfalten gjør at hesteskoene spretter kulturelle og sosiale aktiviteter. De I dag er det først kaffe, musikk og mer enn de gjør på plen, men det drar på turer, spiller spill og har gode sang. Deretter arrangeres sesongens legger ingen demper på iver eller samtaler. For at det ikke bare blir første hesteskokast-konkurranse. De humør. Deltakerne går i gang med kaffebrød, serveres det også et godt fleste blir med ut, og aktivitetskoordi- stor entusiasme. Og det går ikke lang måltid. Alle som kan, bidrar med nator Torill Øien forklarer reglene før tid før de første poengene kommer. praktisk hjelp – det er også god trim i de går i gang. Tor Johansen innkasserer 45 poeng i å gjøre praktisk arbeid. første runde, men det jevner seg litt — Det er så flott med alle aktivitete- mer ut. Trekkspilleren kommer også Bygger sosiale fellesskap ne og turene som arrangeres. I vinter ut en tur, så det blir skikkelig hyggelig — Det blir ikke et fellesskap bare hadde vi fast trim ledet av fysiote- stemning. Tre runder blir det før alle ved å bo i samme hus eller i samme rapistudenter, så det ble skikkelig igjen trekker inn. Da blir det videre område. Derfor blir disse aktivitetene trening, smiler Else Reistad. Hun bor allsang før det serveres mat. så viktige. Aktivitetskoordinatorene i borettslaget, og skryter av det gode starter og vedlikeholder et sosialt miljøet. — Her er det alltid noen å Åpent for alle nettverk. Her samles for eksempel prate med, og vi møtes også utenom Aktivitetskoordinatorene, som tidli- mange til kortspill på ettermiddage- disse ukentlige arrangementene. Hun gere ble kalt miljøverter, arrangerer ne. Når de kjenner hverandre tar de skryter av aktivitetskoordinatorene aktiviteter og utflukter på 17 steder også vare på hverandre og varsler om Torill Øien og Elin Langnes, men trek- i Trondheim. Dette er et lavterskeltil- noe er galt, sier Øien. ker også fram vaktmesteren, som er bud, du trenger verken vedtak eller både rask og flink. godkjennelse for å delta. Selv om

Kaffekos med allsang i Østmarkveien.

24 Omsorgsboliger og seniorboliger gjør det mulig for mange å bo hjemme livet ut. — Vi ser svært få flytter til sykehjem. Forebyggende arbeid som dette, gir både god mestring, livsgle- de og bedre fysikk. Her får de også fornyet sitt sosiale nettverk, som ofte blir mindre jo eldre vi blir, sier Øien.

Aktivitetstilbud i bydelene For å få vite mer om hvilke dager og program for hvert sted, ta kontakt med Infosenteret for seniorer på telefon 72 54 67 91. Du finner også oppslag på arrangørstedene.

Aktivitetskoordinatorer

Tiller helse- og velferdssenter omsorgsboliger J.O. Stavs vei seniorbolig Saupstad trygdeboliger Kystad omsorgsboliger Munkvoll omsorgsboliger Havstad omsorgsboliger Tempe omsorgsboliger Moholt Park seniorboliger Peraunet omsorgsboliger Hagesletta borettslag (Østmarkveien) Ladesletta borettslag Smedstuveien Borettslag kulturtribune helse- og velferdssenter Bergheim terrasse

ARENAOVERSIKT MILJØVERTER KLIKK PÅ DE RØDE PRIKKENE FOR Å FINNE ADRESSE

Beboerne i Østmarkveien samlet til hesteskokasting.. Aktivitør Torill Øien noterer poeng.

25 Hjertevarm dans De danser seg spreke, og Anka. Etter en tid begynte de å legge støtter samtidig foreldreløse inn litt dans etter de vanlige øvelse- ne, for å kombinere moro og trening. i Myanmar De møtes hver onsdag på Munkvoll helse- og velferdssenter. «Trenings- Tekst og foto: Anne Guri Solem salen» er en vinterhage i boligavde- lingen og flere av beboerne benytter «Anka» eller Ann Karin Selander, som anledningen til å få en privat forestil- hun offisielt heter, leder an en grup- ling. pe voksne damer på Byåsen. De øver Eldste kvinne i flokken, Marion på dansene de skal fremføre i sin Dans er utmerket trim og den dagen Linstad, fyller 90 år denne dagen, egenoppførte forestilling. Alle inntek- 70+ er på besøk dansens det til tone- og får gratulasjoner fra de andre før tene fra inngangspenger og loddsalg ne fra blant annet Abba og musikalen hun stikker av gårde til feiring med til salg av kaffe- og kaker, går uavkor- Chicago. Ukene før forestilling er den barnebarn. tet til et barnehjem i Myanmar. vanlige trimmen skjøvet i bakgrun- nen. Nå er det bare dans som gjelder. forteller hun. De andre trimdamene Det startet for over ti år siden som en ler når Anka nevner meldingene hun vanlig trimgruppe som gjorde tradi- For fire år siden reiste Anka til den sendte hjem, for både trimgjengen sjonelle øvelser som passer til voksne nordlige delen av Myanmar og fikk og familien ble bekymret. — Det kan damer. — Hukommelse, balanse og øynene opp for forholdene der. — det by på problemer å uttrykke for koordinering er viktig å holde ved Det er ikke å overdrive å kalle det mye kritikk der, så jeg prøvde å pakke like, og som tidligere kroppsøvings- krigslignende tilstander. Jeg følte inn budskapet om at vi måtte hjelpe. lærer ledet jeg treningene, forteller umiddelbart at jeg måtte hjelpe, Det kunne nok misforstås til at det var jeg som trengte hjelp, forklarer hun.

Hennes engasjement ga seg ikke et- ter den første reisen. Anka fortsatte å samle inn penger og etablerte etter hvert barnehjemmet Anka’s House. Hun forteller at det til daglig drives av en pastor som er godt kjent med forholdene, og at hun er jevnlig på besøk. Den engasjerte dansegruppen fant ut at de kunne arrangere dan- seforestillinger for å samle inn mer penger. I tillegg går det an å tegne seg som fadder, noe stadig flere på Byåsen har gjort.

— Vi klarer jo ikke å hjelpe alle, men vi kan i alle fall hjelpe disse ungene. Pengene vi samler inn kommer godt med, og vi vet at alt kommer fram, forsikrer Anka videre.

Dans er trenging for både kropp, hode og sjel! Trimdamene på Byåsen — Dette formålet har gitt oss et enda bedre samhold og gir ekstra inspirasjon oppfordrer alle voksne til å ta vare på til å gjøre en innsats på trening. kroppen sin.

26 Livsgledehandyman Har du en oppgave du trenger hjelp Tilbudet er for hjemmeboende eldre givende for meg selv også, synes jeg med i hjemmet? som bor i Trondheim. er helt fantastisk.”

Livsgledehandy(wo)man er to poli- ”Da jeg fikk høre om livsgledehandy- Ta kontakt med Trondheim tistudenter som kan komme hjem til man så jeg på dette som en ypperlig Kommune, tlf. 476 12 845 hverdager deg og hjelpe deg med en praktisk mulighet til å bidra. At en så liten mellom klokken 9.00 og 15.00 oppgave, som å henge opp bilder anstrengelse kan bety så mye for en eller montere en hylle. annen person, og ikke minst være så

Europeisk kulturvei Livsgledefotballag Olavsleden, eller St. Olavs Ways, er Livsgledefotballag er en ordning Tilbudet er for hjemmeboende utpekt som en av omkring 30 ”Euro- knyttet til det lokale 15-16 årslaget, eldre som bor på Byåsen. peiske kulturveier”. Ikke bare leden hvor to og to spillere kan komme i Norge, men også pilegrimsledene og hjelpe deg med et ærend. Dette Ta kontakt med Trondheim Kom- i Sverige og Finland omfavnes av kan være alt fra å bære varer fra mune, tlf. 476 12 845 hverdager denne statusen. butikken, rake opp litt løv i hagen, mellom klokken 9.00 og 15.00. eller gå en runde rundt kvartalet.

Send fra din egen postkasse! På posten.no

Du starter med å kjøpe et digitalt Samtidig kan du krysse av for om du Tjenesten koster 15 kroner, i tillegg frimerke på posten.no. Dette er en ønsker henting i egen postkasse. Når til vanlig porto. Henteprisen er lik kode som du skriver på pakken, der du gjør det får postbudet beskjed om uansett hvor mange brev og pakker frimerket til vanlig sitter. at skal hentes post hos deg. du sender.

27 HISTORISK Historiske Trondheim

Torvet i Trondheim er under ombygging, et arbeid som vil ta lang tid. Arbeidet gjøres for å sikre et aktivt byrom i mange år framover.

Det er ikke første gang det skjer endringer på Torvet. Det eldste bildet er tatt for drøyt 100 år siden og viser et stort, åpent og nokså goldt sted.

Foto: Eivind Botolfsen. Oslo Museum. 1916

Fargebildet noen ti-år senere viser et livlig torv med torvhandel og folkeliv. Olav Tryggvason-støtten har siden den ble reist i 1921 vært et midtpunkt. Ikke bare på Torvet, men også i byen.

© Mittet. Oslo Byarkiv.