Rapport - Gangforbindelser Til Metrobuss-Stasjoner
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Rapport - gangforbindelser til MetroBuss-stasjoner foto: Knut Opeide INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord side 3 2. Innledning side 4 3. Metode side 5 4. Oversikt side 6 5. Strekninger og stasjonsområder side 7 6. Tiltaksdel side 9 7. Gjennomføring side 87 Rapport - gangforbindelser til MetroBuss-stasjoner side 2 FORORD Miljøpakken har kartlagt gangforbindelser til de nye Miljøpakkens gågruppe har vært orientert om metrobusstasjonene som skal tas i bruk august prosessen underveis. 2019. For innspill til prioritering av fortaus og g/s tiltak Målet har vært å redusere avstand og øke kvalitet har det vært avholdt møte med Miljøpakkens og trygghet i gangforbindelsene. På bakgrunn av trafikksikkerhetsgruppe. arbeidet er det kartfestet 64 tiltak. Det har i tillegg vært tett dialog med ledelse og Rapporten vil være et grunnlag for innspill til prosjektledere i Metrobuss for å få oversikt over Miljøpakkens handlingsprogram og til aktuelle etater løsninger på stasjonsområder og få innspill til behov i MIljøpakke samarbeidet. Den vil også være et viktig som avdekkes i forprosjekt og reguleringsprosessene innspill til pågående og kommende reguleringsplaner der. som ligger nær tilknytning til stasjonsområdene. Det er vår intensjon at dette skal være et levende Arbeidsgruppen har bestått av representanter dokument som kan og må justeres ved behov. fra Miljøpakkens gågruppe (2 fra TK, 1 fra SVV) samt ekstra ressurs fra Statens vegvesen på landskapsarkitektur og universell utforming. Rapport - gangforbindelser til MetroBuss-stasjoner side 3 INNLEDNING Ny rutestruktur for buss Kartleggingsprosessen har pågått parallelt med August 2019 skal det etableres ny rutestruktur diskusjoner rundt dette, noe som har gjort prosjektet for buss i Trondheim. Hovedgrepet i strukturen ekstra krevende. Det er i skrivende stund fortsatt er etablering av 3 hovedlinjer for MetroBuss med noen uklarheter og noen av forutsetningene for tilhørende tverrforbindelser. forslagene kan lide av dette. Gåstrategi Siden noen av tiltakene må kategoriseres I følge vedtatt gåstrategi og Miljøpakkens som kritiske eller svært viktige, er det handlingsprogram 2017 - 2021 er kartlegging av parallelt med prosjektet valgt å spille inn atkomstforhold for gående til holdeplasser et av de tiltak- og finansieringsbehov til Miljøpakkens prioriterte satsingsområdene. handlingsprogram. Gjennom snarvegpakke-prosjektene og Parallell gjennomføring trafikksikkerhetstiltak i miljøpakken gjennomføres en Der prosjektet har avdekket viktige tiltak hvor kontinuerlig forbedring av forholdet for de gående til man parallelt med kartlegging av behov har man viktige målpunkt. Flere av disse tiltakene vil samtidig valgt å igangsette enkelte tiltak finansiert gjennom forbedre atkomsten til holdeplasser. gågruppas egne rammer for snarvegtiltak. I dette prosjektet har man gjennomført en Noen tiltak ligger svært nær selve stasjonsområdet. systematisk kartlegging av alle stasjoner i ny struktur I noen tilfeller har det derfor vært naturlig å forsøke å og foreslått tiltak som er gitt prioritering ut fra gitte få tiltaket inn som del av byggeplanene til MetroBuss. kriterier. Dette effektiviserer gjennomføringen både tidsmessig og økonomisk. Utfordringer Det har helt frem til i dag vært uklarheter rundt både Hvilke tiltak dette gjelder fremgår av tiltaksdelen. stasjonsplassering og ikke minst hvilke tiltak som skal inngå i - og/eller finansieres av MetroBuss prosjektet. Rapport - gangforbindelser til MetroBuss-stasjoner side 4 METODE Kartlegging Prioritering Kartleggingen er avgrenset til 10 minutters Tiltakene er gitt prioritering fra 1-3. Prioriteringene er gangavstand til stasjonene. gjort ut fra en samlet vurdering med følgende kriterier Kartlegging av dagens situasjon er gjennomført ved lagt til grunn: bruk av flere verktøy: Snarveger: • Kart med relevante temadata (kartbaser) som • antall brukere tiltaket vil tjene gang- og sykkelvegnett, registrerte snarveier, • tidsbesparelse sykkelveger, holdeplasser/stasjoner, rutestruktur, • eierskap/planstatus (hvor enkelt) viktige målpunkt osv. • Flyfoto og gatebilder Forutaus- og gang og sykkeltiltak: • Analyse; potensialet for gangtrafikk og varmekart • ÅDT og fartsgrense • Befaringer • potensielt antall brukere til målpunkt stasjon • antall brukere til andre målpunkt (eks skole, Beskrivelser og vurderinger sentrum, lokalsenter) Dagens situasjon beskrives. Under “vurderinger” • dagens tilbud/tilstand gjøre avveininger av behovet for tiltaket og hvilke • hvor krevende tiltaket vil kunne bli (eierforhold mm) tiltak som bør gjennomføres . Det må gjøres mer grundige vurderinger av nivå på tiltak når det er Flere av tiltakene ligger som del av reguleringsplaner aktuelt å gjennomføre tiltaket. som er under utarbeidelse. Her har det vært viktig å spille behovene inn til planprosessen slik at de kan bli planmessig sikret. og i mange tilfeller utbygd gjennom rekkefølgekrav. Kostnadsberegninger Kostnadsberegningene er gjort ut fra erfringstall og er svært usikre. Ikke alle tiltak er kostnadsberegnet. Rapport - gangforbindelser til MetroBuss-stasjoner side 5 OVERSIKT Det er ikke identifisert tiltak ved alle stasjoner. Kartet til venstre viser for hvilke stasjoner det er gjort funn. Det er disse stasjonene man vil finne igjen i tiltaksdelen. Ingen funn trenger ikke å bety at det ikke finnes behov. Man har valgt å unnta områder/strekninger hvor : • Gjeldende reguleringsplaner sikrer de manglende eller dårlige gangforbindelsene på sikt (eks Lade mot Håkon IVV gt) • Stasjon ligger i område hvor det er igangsatt mulighetsstudier eller større planarbeid med sikte på større byomforming (eks. Tiller og Sluppen) • Større strekningstiltak er under planlegging • God løsning vil kreve omfattende og kostbare tiltak. Noen av disse er omtalt i neste kapittel. Tegnforklaring Midtbyen er også unntatt fra kartleggingen, da det naturlig nok er et godt etablert gangnett i Ingen tiltak identifisert sentrumskjernen. Også her er det enkelte barrierer Tiltak identifisert og strekninger med utrivelige miljø for fotgjengere, men tiltak og løsninger her vil besluttes gjennom MetroBuss linje pågående prosesser med konkrete gateprosjekt NB : Midtbyen er ikke kartlagt og gatebruksplan. Rapport - gangforbindelser til MetroBuss-stasjoner side 6 SVÆRT LITE TILGJENGELIGE STASJONSOMRÅDER Travbanen til og fra knutepunktet for MetroBuss nord for Atkomst til og fra stasjonsområdet skjer via riksveganlegget mot Leangenbrua. Dette er heller lange trappeløsninger som oppleves som tunge ikke løst i MetroBussprosjektet, og bør løftes omveier. Stasjonene ligger langs riksveg 706 med gjennom et eget forprosjekt i Miljøpakke-regi. en ÅDT på 23000 og fartsgrense 80 km/t. For de kollektivreisende er atkomsten til og fra stasjonene Tonstadkrysset dårlig og mangler universell utforming. Å ta seg til Dette krysset er en stor trafikkmaskin som naturlig stasjonene innebærer store omveier i et lite trivelig nok utgjør en stor barriere for fotgjengere og miljø, under og langs en relativt tungt trafikkert syklister. Faktorer som høy ÅDT, svevestøv, støy og veg. Alternativt kan de reisende velge den kortere store asfaltflater gjør området utrivelig og ferdes i. varianten som går via lange trappeløsninger som ikke Med så mye trafikk som skal avvikles vil det kreve vinterdriftes per i dag. store grep å forbedre forholdene. Stasjon Det er ikke realistisk at dette vegsystemet vil bli Gangatkomster til omstigningspunktet må sikres bygget om for å sikre bedre løsninger for de reisende fra alle større innfarter. Det er en fordel at dette i nærmeste framtid. Men det er mulig å gjøre en primært vil være et omstigningspunkt og at få vil ha rekke avbøtende tiltak. Det bør ses på stasjonene behov for å gå til denne stasjonen for å ta bussen. under ett der behov kartlegges og avbøtende mindre Hvis tilrettelegging for fotgjengere og syklister skal tiltak konkretiseres. nedprioriteres, bør omstigning i størst mulig grad skje i selve punktet, og ikke på vegene omkring, Strindheimkrysset Strindheimkrysset forbinder riksveg, fylkesveg Det er uansett et behov for kryssing i plan i og kommunal veg. Området er under stor umiddelbar nærhet til omstigningspunktet, slik at de transformasjon og behovene er endret siden gående ikke ledes i omveier og ned i dagens kulvert. veganlegget ble bygget ut. Dagens kryssløsning En robust og framtidsrettet løsning må ivareta alle tar bare delvis hensyn til myke trafikanter og det er trafikkstrømmene, ikke bare bussens og bilens behov for å se på område på nytt i lys av helhetlige behov. Vi må ikke bygge løsninger som legger opp løsninger for alle trafikantgrupper. Særlig mangler til villkryssinger og trafikkfare. Tonstadkrysset. En stor trafikkmaskin som oppleves som det gode gangforbindelser og fotgjengeroverganger en barriere for forgjengere. Rapport - gangforbindelser til MetroBuss-stasjoner side 7 Sluppenområdet, Holtermannsveien men en endelig løsning er ikke vedtatt. Svv v/ og overgangen til Elgsetergate. Strategiseksjonen vil i løpet av høsten 2017 ta Disse områdene er under planlegging i dag og initiativ til oppstart av et nytt forprosjekt. Et premiss plansituasjonen virker enda noe uavklart. På sikt skal for dette arbeidet er allerede lagt av MetroBuss- det etableres et knutepunkt for kollektiv på Sluppen. prosjektet som har bestemt at det kun er stasjonene Planene for Sluppenområdet, Holtermannsveien og ut av byen skal bygges permanente. Elgsetergate må ses i sammenheng hvis vi skal finne gode sømløse løsninger for alle trafikantgrupper. I et forprosjekt vil forhold knytta til de myke Det bør legges opp til