RSMELDING 02Qxd:A?

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

RSMELDING 02Qxd:A? A?RSMELDING 02qxd:ÅRSMELDING 02qxd 04-10-06 18:46 Side 53 A?RSMELDING 02qxd:ÅRSMELDING 02qxd 04-10-06 18:42 Side 2 BØR BØRSON, Paul-Ottar Haga og Iren Reppen 2 A?RSMELDING 02qxd:ÅRSMELDING 02qxd 04-10-06 18:42 Side 3 ÅRSMELDING FRÅ L/L DET NORSKE TEATRET FOR 2001 REKNESKAP, ØKONOMI OG vist som eit bunde lån til staten. Som Teatret følgjer framleis strategiplanen ORGANISASJONSFORHOLD følgje av dette tilskotet, har teatret pr. som kom i stand på slutten av 1999 og 31/12 ein positiv eigenkapital. som vert revidert etter kvart som mål vert Vi tek til å sjå gode resultat av snuopera- Rekneskapen for 2001 er avslutta med nådde. Eit styreseminar har stått for sjonen dei siste to åra. Kostnadene er no den føresetnad at drifta held fram. revisjonen og har drøfta spørsmål som vi nede på det nivå styret føresette. Også i ventar blir aktuelle når det offentlege år kan vi melde om overskot. I åra framover har teatret eit stort behov scenekunstutvalet kjem med si tilråding Vi er på rett veg mot tryggare økonomi – for å fornye det tekniske utstyret. Huset 22. mars 2002. Styret legg vekt på å vere i takk vere god leiarskap, vel gjennomtenkt er 17 år gamalt og mykje er forelda og må front og bu seg på framtida når det gjeld repertoarval, betre organisering, sterk skiftast ut. Her er det tale om titals millionar. den teaterpolitiske utviklinga. styring med kostnadene - og godt kost- nadsmedvit, innsats og skjøn for teatrets Dialogen med departementet er god. Teatret held fram med medlemskapen i situasjon i huset. Men vi er ikkje framme Stortinget har følgt tilrådinga frå ETC (European Theatre Convention). – og vi kan ikkje snu eller tvike midt i departementet, og vi har også i år fått elva. Vi må finne veg mellom steinar og noko volumauke. Særleg viktig er det at Teatret hadde ved utgangen av rekne- straum fram til turt land. vi har møtt forståing for at utskiftinga av skapsåret 231 fast tilsette. Av dette var utstyr er ein unntakssituasjon der teatret 35 deltidsstillingar. Dette utgjer 215 Resultatrekneskapen syner eit overskot og departementet må hjelpast åt for å årsverk, (218 i 2000). I tillegg hadde på 4,006 mill. kroner. kome vidare. I år 2001 fekk vi 5,5 mill. teatret 2 lærlingar. Tilskotet frå staten til teaterdrifta var kroner i ei omframt løyving til utskifting 95,995 mill. kroner. Eigne inntekter 22,295 av teknisk utstyr. Av dette er 2,2 mill. mill. kroner, finansresultat 0,381 mill. kroner nytta i 2001, resten blir overført SJUKEFRÅVÆR kroner. Kostnadene til drift og vedlikehald for investering i 2002. I tillegg har var 114,158 mill. kroner, ordinære Stortinget vedteke ei omframt løyving på Sjukefråværet i 2001 var på 6,5 % (5,9% i avskrivingar 4,448 mill. kroner, i alt 5 mill. kroner for 2002. 2000). Denne auken kjem av fleire lang- 118,606 mill. kroner. tidssjukmelde det siste året. Det har ikkje Ei særleg glede var det da Stiftinga Fritt blitt rapportert om alvorlege arbeids- Rekneskapslova fastset at alle pensjons- Ord raust la 6 mill. kroner på bordet til ulykker i 2001. plikter som teatret har, skal innarbeidast nytt lydanlegg. Dette blir investert i 2002. i rekneskapen som ei avsetning. Dette førte til at den balanserte eigenkapitalen I samarbeid med Sponsor Service ASA ARBEIDSMILJØ vart negativ. I 2001 har Stortinget gitt eit har vi no inngått to sponsoravtaler med eigenkapitaltilskot som dekkjer pensjons- Posten Norge BA og Hydro Texaco AS. Fargeriet vart gjenopna hausten 2001. pliktene. Førebels er desse midlane, som Dei gjeld frå nyåret 2002. Det er bygt om etter Arbeidstilsynet sine er bundne, ikkje overført teatret, men blir føreskrifter. 3 A?RSMELDING 02qxd:ÅRSMELDING 02qxd 04-10-06 18:42 Side 4 WERTHER, Hallvard Holmen Styret meiner at arbeidsmiljøet ved SAMARBEID MED DEI TILLITSVALDE på å skape eit godt klima og verkar teatret er tilfredsstillande. Teatret driv førebyggjande på konfliktar. ikkje verksemd som forureinar det ytre Samarbeidet med dei tillitsvalde for dei miljøet. sju arbeidstakarorganisasjonane og Styret vil takke alle tilsette for god og fagsjefane har vore konstruktivt og heilhjarta innsats for Det Norske Teatret medverka positivt til drifta. Dette er med i 2001. Oslo, 31. desember 2001 4. mars 2002 Berge Furre Magnus Rindal styreleiar nestleiar Pål Pande-Rolfsen Magne Lindholm Vidar O. Steine Siri Hatlen Herbjørn Sørebø Vidar Sandem Nina Lorentzen teatersjef direktør 4 A?RSMELDING 02qxd:ÅRSMELDING 02qxd 04-10-06 18:42 Side 5 KUNSTNARLEGE AKTIVITETAR I 2001 Det Norske Teatret spela i år 2001 i alt av Fred, av og med vår eigen skodespelar Norske Teatret synleg både nasjonalt og 916 framsyningar. Elisabeth Matheson og Synneva Erland. internasjonalt. Vi sette opp dei tre mest Av desse var 227 på Hovudscenen, 160 Ein annan av våre tilsette, Sigve Bøe, spela sentrale nolevande dramatikarane i på Scene 2, 81 på Prøvesalen, 14 laur- sitt eige stykke Hulda+Arne=sant både Norden, Line Knutzon frå Danmark, Lars dagsmatinéar, 52 gjesteframsyningar i her i huset og på ein omfattande turné. Norén frå Sverige og vår eigen Jon Fosse. huset, 104 framsyningar på turné/opp- Vi tok imot Trette menn som gjestespel To av framsyningane hadde urpremière søkjande og 278 andre arrangement. frå Rogaland Teater, og Teater Createx på Det Norske Teatret. Samla publikumstal var 188.890, vel gjesta oss med Frie forhold. Vi opna 5.000 fleire enn i 2000. Scene 2 for Huldasalongen og hadde Vi starta satsinga på Scene 2 11. januar dessutan fleire laurdagsmatinéar som med urpremière på Lars Norén sitt heidra Arne og Hulda Garborg. Lunsj & stykke November, med Lars Norén sjølv i REPERTOARET 2001 Lyrikk var òg sterkt fokusert om desse to registolen. På pressevisinga var det sentrale personane i vår nære historie. enorm interesse med presse frå Noreg, Det Norske Teatret ruver sterkt i teater- Vi avslutta året med ein Garborg-konsert Norden og dessutan fleire europeiske biletet – både med nyskapande sceniske i samarbeid med Kringkastingsorkesteret aviser. November vart ein stor kunst- uttrykk, utvikling av norsk dramatikk og den 20. oktober. narleg siger for teatret. Mellom anna formidling hit av det som skjer ute. vart den nominert til Hedda-prisen som Samtidig er det viktig at teatret sterkt og Vi tok publikumssuksessen Ronja Røvar- årets framsyning i Noreg og fekk strålande markert spelar si rolle som flaggskipet dotter med inn i det nye året etter kritikkar i europeisk presse. Vi hadde for den nynorske kulturtradisjonen i première i 2000. Framsyninga vart spela dessutan fulle hus heile speleperioden. hovudstaden. Medvit om dette skal 43 gonger. Romeo og Julie av William November vart spela 34 kveldar. Så prege huset ideologisk og praktisk – Shakespeare var første première i 2001. følgde urpremière på Vakkert av Jon innetter og utetter - frå oppslagstavla til Den svenske instruktøren Ronny Daniels- Fosse. Dette vart òg ein kunstnarleg repertoarvalet. Det vert òg lagt stor vekt son skapte ei framsyning som appellerte siger for teatret med fulle hus på alle på å utvikle teatret vidare som musikk- til eit yngre publikum. Framsyninga vart framsyningane. Vakkert var eit sam- teater. spela 26 gonger for nærast fulle hus, og arbeidsprosjekt med Teatret Vårt i Molde, det er lenge sidan teatret har vore fylt eit samarbeid begge partar hadde stor I 2001 var det 150 år sidan Arne Garborg med så mykje ungdom. Folkekomedien glede av. Instruktøren Kai Johnsen vart vart fødd. Opninga av Garborg-året vart Skjergardsflørt hadde première 22. mars, nominert til årets Hedda-pris for beste markert med ei stor festframsyning i Det og vart spela 48 gonger. regi. Vakkert vart spela 26 gonger på Norske Teatret med HKH prinsesse Scene 2. Märtha Louise til stades. Vi hadde fleire Hovudsatsinga på Scene 2 og Prøvesalen arrangement gjennom heile året. På denne våren var ny nordisk dramatikk. På Prøvesalen opna vi det nye året med Prøvesalen spela vi ei nydramatisering Det var ei vellukka satsing som gjorde Det première den 23. januar på enda eit 5 A?RSMELDING 02qxd:ÅRSMELDING 02qxd 04-10-06 18:42 Side 6 nyskrive nordisk stykke, Snart kjem tida première på Werther, bygd på Goethes dikt dei vil ha lesne. Tone Ringen tok av danske Line Knutzon. Marit Moum roman. Dette var ei framsyning med initiativet til og leier Ord over grind. Vi Aune hadde regien. Vi hadde godt besøk Hallvard Holmen som einaste skode- hadde også stort besøk på vår daglege dei 24 kveldane framsyninga gjekk. 26. spelar, og saman med han musikarane Lunsj & Lyrikk. april var det Noregspremière på Martin Horntveth og Arne Nøst. Regien Beogradtrilogien av Biljana Srbljanovic. var ved Jan Grønli. Werther vart godt Utanom huset hadde vi eit vellukka Lars Erik Holter, elev ved regilinja på motteken av kritikarane, og det var gjestespel til Stockholm med November Statens Teaterhøgskole, gjorde si gledeleg stort publikumsbesøk på denne av Lars Norén. Vi gjesta teaterfestivalen diplomoppgåve med denne framsyninga. eksperimentelle framsyninga. Den 8. i Vilnius med Vakkert av Jon Fosse. Den vart spela 22 gonger. Det var ein november tok Ragnar Dyresen og Marit Vakkert var også på turné i Møre og vellukka debut for Lars Erik Holter. Kolbræk opp att Teskjekjerringas Romsdal i samarbeid med Teatret Vårt i julestrid av Alf Prøysen, til stor glede for Molde. Werther vart framført under Vi opna haustsesongen på Hovudscenen både små og store. Teskjekjerringas jazzfestivalen i Molde i juli. Teatret med Historier frå Wienerskogen av Ödön julestrid gjekk for 47 utselde hus. hadde mange gjestespel i huset og von Horváth. Vi fekk ein av dei mest etter- samarbeidsprosjekt med andre teater i trakta instruktørane i Europa, ungarske Vi opna haustsesongen på Prøvesalen 2001, både frå inn- og utland. Tamás Ascher, til å setje i scene.
Recommended publications
  • Om Ikonoklasmen Hos Birgitta Trotzig
    Studia Litteraria Universitatis Iagellonicae Cracoviensis 10 (2015), z. 4, s. 275–297 doi:10.4467/20843933ST.15.025.4584 www.ejournals.eu/Studia-Litteraria zeszyt 4 KRZYSZTOF BAK Uniwersytet Jagielloński w Krakowie e-mail: [email protected] Om ikonoklasmen hos Birgitta Trotzig Abstract On Brigitta Trotzig’s Notion of Iconoclasm The Swedish writer Birgitta Trotzig (1928–2011) defi nes her own process of literary creation in interart terms as a translation of pictures into verbal signs. She often comments on the in- tersemiotic diffi culties involved in this transformation by referring to the Byzantine iconoclas- tic controversy. Using Trotzig’s notion of the iconoclastic controversy as a starting point, the present article investigates her understanding of the picture-word-transformation problems. The line of argument comprises fi ve stages. In the fi rst stage, the main issue of the article is presented and specifi ed. In the second stage, it is argued that previous critical approaches to Trotzig’s Byzantinism in most cases have been based on misleadingly anachronistic and mainly Occidental categories. In the third stage, the Byzantine iconoclastic controversy is related to the distinctive character of the theological thought of the Eastern Church. In the fourth stage, the Byzantine iconophile and iconoclast theories are applied to Trotzig’s literary works. A close reading of a representative prose poem of hers, “Teologiska variationer” (“Theological vari- ations”), demonstrates that her works unequivocally support the icon theology of the icono- dules. In the closing fi fth stage, Trotzig’s notion of the Byzantine iconoclastic controversy is reconstructed on the basis of her essays and interviews in which she explains her own as well as other authors’ intersemiotic diffi culties.
    [Show full text]
  • Boklista 1949–2019
    Boklista 1949–2019 Såhär säger vår medlem som har sammanställt listan: ”Det här är en lista över böcker som har getts ut under min livstid och som finns hemma i min och makens bokhyllor. Visst förbehåll för att utgivningsåren inte är helt korrekt, men jag har verkligen försökt skilja på utgivningsår, nyutgivning, tryckår och översättningsår.” År Författare Titel 1949 Vilhelm Moberg Utvandrarna Per Wästberg Pojke med såpbubblor 1950 Pär Lagerkvist Barabbas 1951 Ivar Lo-Johansson Analfabeten Åke Löfgren Historien om någon 1952 Ulla Isaksson Kvinnohuset 1953 Nevil Shute Livets väv Astrid Lindgren Kalle Blomkvist och Rasmus 1954 William Golding Flugornas herre Simone de Beauvoir Mandarinerna 1955 Astrid Lindgren Lillebror och Karlsson på taket 1956 Agnar Mykle Sången om den röda rubinen Siri Ahl Två små skolkamrater 1957 Enid Blyton Fem följer ett spår 1958 Yaşar Kemal Låt tistlarna brinna Åke Wassing Dödgrävarens pojke Leon Uris Exodus 1959 Jan Fridegård Svensk soldat 1960 Per Wästberg På svarta listan Gösta Gustaf-Jansson Pärlemor 1961 John Åberg Över förbjuden gräns 1962 Lars Görling 491 1963 Dag Hammarskjöld Vägmärken Ann Smith Två i stjärnan 1964 P.O. E n q u i st Magnetisörens femte vinter 1965 Göran Sonnevi ingrepp-modeller Ernesto Cardenal Förlora inte tålamodet 1966 Truman Capote Med kallt blod 1967 Sven Lindqvist Myten om Wu Tao-tzu Gabriel García Márques Hundra år av ensamhet 1968 P.O. E n q u i st Legionärerna Vassilis Vassilikos Z Jannis Ritsos Greklands folk: dikter 1969 Göran Sonnevi Det gäller oss Björn Håkansson Bevisa vår demokrati 1970 Pär Wästberg Vattenslottet Göran Sonnevi Det måste gå 1971 Ylva Eggehorn Ska vi dela 1972 Maja Ekelöf & Tony Rosendahl Brev 1 År Författare Titel 1973 Lars Gustafsson Yllet 1974 Kerstin Ekman Häxringarna Elsa Morante Historien 1975 Alice Lyttkens Fader okänd Mari Cardinal Orden som befriar 1976 Ulf Lundell Jack 1977 Sara Lidman Din tjänare hör P.G .
    [Show full text]
  • GRIEG, Edvard Hagerup (1843-1907)
    BIS-CD-637STEREO DDD".l Total playing timer 69'22 GRIEG,Edvard Hagerup(1843-1907) SeksDigte,Op,4 rwn l1'08 tr I. Die Waise(Text: Adelbert uon Chatnisso) 2',28 E II. Morgenthat (Text:Adelbert uon Chamisso) l'21 tr IIL Abschied.(Text: Heinrich Heine) ,.,r.4 E IV. Jiigerlied.(Text: J. Ludwig Uhland) 0'41 tr V. Das alte Lied (Text:Heinrich Heine) 2',17 tr VI. Wo sind sie hin? (Text:Heinrich Heine) r'32 Hjertets Melodie4 Op,EOexts: Hans Christian And.ersen) Nn) 5'53 tr I. Tobrune Ojne 1'05 E II. Du fatter ej Bglgernesevige Gang 7',41 tr III. Jegelsker dig r'34 @ IV. Min Tankeer et mregtigFjeld r'17 Sex Digte af Ibsen, Op.25 (Texts:Henrik lbsen) (wH) l1'40 E I. Spillemend 2'07 @ II. En Svane 2'00 tr III. Stambogsrim r'32 tr IV. Meden Vandlilje 1'52 tr V.Borte! I'28 @ VI. En Fuglevise 2',14 2 Barnlige Sange. Fra Nordahl Rolfsens"Lrcsebog", Op.6l 13'15 tr I. Havet (Text:J. NordahlRolfsen) eet",') l'02 @ IL Sangtil Juletreet (Text:J. Krohn) NorehMusikforlag) 2',26 E iIL Lok (Text:Bjgrnstjerne Bjgrnson) eetersl 0'46 @ IV. Fiskevise(Text: P. Dass) rchristiania.Brddrere Hals's Musihforlag) 1'07 E V. Kveld-Sangfor Blakken 2',34 (Text:J. Nordahl Rolfsen) Ghristiania,Brdilrene Hals's Musihforlng) @ VL De norskeFjelde }',29 (Text:J. NordahlRoLfsen) rchristiania. Brdilrene Hak's MusihforW) tr VII. Faedrelands-Salme r'26 (Text:J. NordahlRolfsen, after Johan Luduig Runeberg) Norsh Musihfortns) Haugtussa, Op.67 (Text:Arne Garborg) rwn) 25',47 tr I.
    [Show full text]
  • Hulda Garborg – 150 År
    Randi Arnestad Hulda Garborg – 150 år Denne teksten var først framført som eit kå- kurs og skilsmisse, måtte flytte med seri på Litteraturfest Røros i 2009, der mora til ein hybel på Hamar da ho var temaet var «Sterke kvinner». Den er her litt bare lita, mens dei eldre søstrene budde omarbeidd. med faren. Det var ei brutal sosial de- gradering, dei hadde dårlig råd og I Nord-Østerdalen var Hulda Garborg mora var mye sjuk, deprimert og etter- lenge eit kjent namn, ho budde her kvart alkoholisert. Det var ikkje lett å mye i lange periodar av livet, og har sett djupe spor etter seg. I år feirar vi at det er 150 år sia ho vart født, med nasjonale markeringar og biografiar. Men kan ei dame som var født langt nede på 1800- talet vere av interesse for oss i dag? Det ho framleis blir knytt til er arbeidet med bunader, med dans, og med teater. Og det skulle vel rekke som livsverk for eit enkelt menneske! Men Hulda er også mye meir enn det, biografen Arn- hild Skre kallar henne «nasjonal stra- teg», og meiner at Hulda fortener ein langt større plass i historia om det nye Norge enn det ho har fått. Og at Hulda Garborg var ei sterk kvinne ser vi av livs- verket hennes, og bare det at ho over- levde barndommen som eit heilt menneske, viser at her var det sterkt to. Tidlig biografi Ho vart født på ein storgard i Stange på Hedemarken, faren var jurist og mora Hulda på veg til barneball, i ny kjole, men med av «vanlig folk».
    [Show full text]
  • 09-29 Drömmen Om Jerusalem I Samarb. Med Svenska Kyrkan Och Piratförlaget 12.00
    09-29 Tid 12.00 - 12.45 Drömmen om Jerusalem Drömmen om Jerusalem realiserades av Jerusalemsfararna från Nås som ville invänta Messias ankomst på plats. Vissa kristna grupper, ibland benämnda kristna sionister, kämpar för staten Israel och för att alla judar ska återföras till Israel – men med egoistiska syften. När alla judar återvänt till det heliga landet kommer Messias tillbaka för att upprätta ett kristet tusenårsrike, tror man. Dessa grupper har starka fästen i USA och anses ha betydande inflytande i amerikansk utrikespolitik. De söker också aktivt etablera sig som maktfaktor i Europa. Kan man verkligen skilja mellan religion och politik i Israel-Palestinakonflikten? Är det de extremreligiösa grupperingarna som gjort en politisk konflikt till en religiös konflikt? Medverkande: Jan Guillou, författare och journalist, Mia Gröndahl, journalist och fotograf, Cecilia Uddén, journalist, Göran Hägglund, partiledare för Kristdemokraterna. Moderator: Göran Gunner, forskare, Svenska kyrkan. I samarb. med Svenska kyrkan och Piratförlaget 09-29 Tid 16.00 - 16.45 Små länder, stora frågor – varför medlar Norge och Sverige? Norge och Sverige har spelat en stor roll vid internationella konflikter. Tryggve Lie och Dag Hammarskjöld verkade som FN:s generalsekreterare. I dagens världspolitik är svenskar och norrmän aktiva i konfliktområden som Östra Timor, Sri Lanka, Colombia och Mellanöstern. Hur kommer det sig att så små nationer som Norge och Sverige fått fram en rad framstående personer inom freds- och konflikthantering? Medverkande: Lena Hjelm-Wallén, tidigare utrikesminister, Kjell-Åke Nordquist, lektor i freds- och konfliktforskning vid Uppsala universitet, Erik Solheim, specialrådgivare till Norska UD. Moderator: Cecilia Uddén, journalist. I samarb. med Svenska kyrkan och Norges ambassad i Stockholm 09-29 Tid 17.00 - 17.45 Vem skriver manus till mitt liv? Film och religion – livsåskådning på vita duken De avgörande föreställningarna för hur det goda livet ser ut formas i vår tid av filmer, TV-serier, varumärken, logotyper och reklambudskap.
    [Show full text]
  • Kommunismens Medløparar?
    Kommunismens medløparar? Fem norske venstreintellektuelle og haldningane deira til Sovjetunionen i perioden 1945-1948. Mari Torsdotter Hauge Masteroppgåve i historie Institutt for arkeologi, konservering og historie UNIVERSITETET I OSLO Hausten 2014 II Gud bevare meg fra noengang å fullføre noe. Hele denne boken er bare et utkast - nei, bare utkastet til et utkast. Å, tid, styrke, kontanter og tålmot! Herman Melville, Moby Dick (1851) III IV Føreord «Det verkar som du har trivst med skrivinga,» sa rettleiaren min, Øystein Sørensen, på den siste store manusgjennomgangen av denne masteroppgåva for nokre veker sidan, og han hadde heilt rett. Sidan eg starta på masterprogrammet i fjor vinter og famla meg fram i ukjende arkiv, har det vore ein fest og eit privilegium å få bruka såpass mykje tid på å fordjupa meg i ein organisasjon og ei gruppe fascinerande menneske som på mange måtar er gløymde i Noreg i dag, og det er mange som skal ha takk for at arbeidet har glidd framover og skrivinga har vore noko eg (for det meste) har trivst med. Først og fremst ein stor takk til rettleiar Øystein som fekk meg interessert i dette temaet, og som har ført meg inn på rett spor kvar gong eg har vingla litt ut av kurs. Eg skuldar også ein stor takk til det venlege personalet på Spesiallesesalen på Nasjonalbiblioteket, som har vist veg i arkivesker og kartotekkort. Å skriva master i historie hadde neppe vore like lett utan gode vener og humørspreiarar på pauserommet i 3. etasje på Niels Treschows hus. Takk til alle som har drukke kaffi i tide og utide dei to siste åra, og ein særleg takk til Ingrid, Maria og resten av Kvinnegruppa Ottar Dahl for å vera gode forbundsfeller i kampen for eit mindre mannsdominert historiefag.
    [Show full text]
  • Nynorskforfattarar Reiser Heim Fire Garborg-Forteljingar – Fire Museum
    Nordic museology 2020 • 1, s. 57–74 Nynorskforfattarar reiser heim Fire Garborg-forteljingar – fire museum Oddmund L. Hoel Title: Authors writing in Nynorsk returning home. Four Garborg narratives – four museums Abstract: In 1924 the author Arne Garborg’s summer house Knudaheio in Time, Rogaland, was turned into an authentic house museum, at that time the fifth author museum in Norway and the third dedicated to an author writing in Nynorsk. Three more Garborg museums opened in 1951, 1996 and 2012, also including his wife, the author and cultural worker Hulda Garborg. This study compares the Garborg narratives developed and displayed in the four museums. Quite traditional narratives in the two oldest museums differ from the narratives in the two younger where stronger efforts are made to show the relevance of Arne and Hulda Garborg’s life and work today. The Garborg museums are used as a case to investigate what characterizes Nynorsk, and in more general, minority language author museums founded by cultural movements as tools in promoting a linguistic programme. Keywords: Arne Garborg, Hulda Garborg, Nynorsk, author museums, Knudaheio, Garborgheimen, Labråten, Garborgsenteret Den som ynskjer å vitje eit museum om for- seum både for ein mannleg og ein kvinneleg fattarane Arne og Hulda Garborg, kan velje forfattar. I denne artikkelen står det sentralt mellom Knudaheio (1924), Garborgheimen å identifisere narrativa i dei fire musea – kva (1951), Labråten (1996) og Garborgsenteret skilnadene eventuelt består i, og korleis dei (2012). Fire museum for same forfattar eller kommuniserer Arne og Hulda Garborg i dag.1 forfattarpar er eit sjeldsyn og inviterer til ei I ein internasjonal kontekst var Noreg seint samanlikning etter fleire dimensjonar når ein ute med å etablere forfattarmuseum, og dei spør korleis litteraturen og verksemda til for- to fyrste var for nynorskforfattarar: Ivar Aa- fattarar blir kommuniserte gjennom museum i sen-museet i Ørsta (1898) og Vinjestoga i Vin- dag.
    [Show full text]
  • Persecution, Collaboration, Resistance
    Münsteraner Schriften zur zeitgenössischen Musik 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ›Reichskommissariat Norwegen‹ (1940–45) Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik Edited by Michael Custodis Volume 5 Ina Rupprecht (ed.) Persecution, Collaboration, Resistance Music in the ‘Reichskommissariat Norwegen’ (1940–45) Waxmann 2020 Münster x New York The publication was supported by the Deutsche Forschungsgemeinschaft , the Grieg Research Centre and the Westfälische Wilhelms-Universität Münster as well as the Open Access Publication Fund of the University of Münster. Bibliographic information published by the Deutsche Nationalbibliothek Th e Deutsche Nationalbibliothek lists this publication in the Deutsche Nationalbibliografi e; detailed bibliographic data are available in the Internet at http://dnb.dnb.de Münsteraner Schrift en zur zeitgenössischen Musik, Volume 5 Print-ISBN 978-3-8309-4130-9 E-Book-ISBN 978-3-8309-9130-4 DOI: https://doi.org/10.31244/9783830991304 CC BY-NC-SA 4.0 Waxmann Verlag GmbH, 2020 Steinfurter Straße 555, 48159 Münster www.waxmann.com [email protected] Cover design: Pleßmann Design, Ascheberg Cover pictures: © Hjemmefrontarkivet, HA HHI DK DECA_0001_44, saddle of sources regarding the Norwegian resistance; Riksarkivet, Oslo, RA/RAFA-3309/U 39A/ 4/4-7, img 197, Atlantic Presse- bilderdienst 12. February 1942: Th e newly appointed Norwegian NS prime minister Vidkun Quisling (on the right) and Reichskomissar Josef Terboven (on the left ) walking along the front of an honorary
    [Show full text]
  • Hulda Garborg (1862-1934)
    HULDA GARBORG (1862-1934) Da Hulda Bergersen, stormannsdatter fra Hedmark, giftet seg med den radikale og 11 år eldre Arne Garborg, var hun 25 år gammel. Bak seg hadde hun en tung barndomstid etter farens fallitt og deretter noen tøffe år som ung yrkeskvinne i Kristiania. Disse erfaringene dannet grunnlaget for hennes engasjement for styrking av hjem og familiebevissthet, i videre omfang også interessen for det nasjonalhistoriske. Hulda Garborg var antagelig den sterkeste drivkraften bak opprettelsen av Det norske Teatret, hun var den som oppildnet interessen for de gamle folkedansene, og det var hun som kastet nytt lys på våre gamle nasjonaldrakter. Kunnskapsrik og entusiastisk øvet hun innflytelse i mange forskjellige kulturkretser. Og hun var et arbeidsjern som fikk utrettet mye. I litteraturhistorien har ikke Hulda Garborg fått noen stor plass, men hun omtales med mye velvilje. ”Kvinden skabt af Manden” og ”Fru Evas Dagbog” – begge utgitt anonymt – var vektige innlegg i debatten som fulgte etter utgivelsen av Otto Weiningers verk ”Geschlecht und Charakter”. Hennes skuespill, først og fremst ”Rationelt fjøsstell” og ”Liti Kersti” ble oppført ofte, og romanene med stoff fra hennes barndom på Hedmark ble vurdert som ekte, troverdige skildringer. Men det er fagbøkene hennes som vil bli stående som det beste i produksjonen, ikke skjønnlitteraturen. Biografien om Hulda Garborg har Tor Obrestad skrevet: ”Hulda. Ein biografi.” 1992. Vi har ikke hatt anledning til å studere typen av omslag på Hulda Garborgs førsteutgaver – og ønsker tilbakemeldinger for så vidt gjelder dette punkt. HULDA GARBORGS FØRSTEUTGAVER: 1892: Et frit Forhold. Bergen. Litleré. Innbinding: Omslag, typografisk. 1895: Mødre. Drama i tre Akter.
    [Show full text]
  • Examensarbete Mall
    Kandidatuppsats i litteraturvetenskap I skuggan av Augustprisets vinnare - eller den kollektiva silvermedaljen Författare: Tellervo Rajala Handledare: Alfred Sjödin Examinator: Peter Forsgren Termin: VT16 Ämne: Litteraturvetenskap Nivå: Kandidatuppsats Kurskod: 2LI10E Innehåll 1 Inledning ____________________________________________________________ 1 2 Syfte _______________________________________________________________ 1 3 Bakgrund ___________________________________________________________ 2 4 Teori _______________________________________________________________ 4 5 Metod ______________________________________________________________ 6 6 Litteraturgenomgång _________________________________________________ 8 7 Översikt av recensenternas värderingar __________________________________ 9 7.1 Värderingarna 2015 _______________________________________________ 9 7.1.1 Aris Fioreto Mary _____________________________________________ 9 7.1.2 Carola Hansson Masja ________________________________________ 10 7.1.3 Jonas Hassen Khemiri Allt jag inte minns _________________________ 10 7.1.4 John Ajvide Lindqvist Rörelsen. Den andra platsen __________________ 10 7.1.5 Agneta Pleijel Spådomen. En flickas memoarer _____________________ 11 7.1.6 Stina Stoors Bli som folk _______________________________________ 11 7.2 Värderingarna 2014 ______________________________________________ 11 7.2.1 Ida Börjel Ma _______________________________________________ 11 7.2.2 Carl-Michael Edenborg Alkemistens dotter ________________________ 12 7.2.3 Lyra Ekström Lindbäck
    [Show full text]
  • A Study of the Language and the Main Ideas of Arne Garborg's Works
    Mv-fly of. i be Lwip-c^e &n{} ifee main tjnxv; ox> fILLINOIS XilBRARV THE UNIVERSITY OF ILLINOIS LIBRARY A STUDY OF THE LANGUAGE AND THE MAIN IDEAS OF ARNE GARBORG S WORKS BY INGEBRIGT LILLEHEI A. M. University of Minnesota, 1909 THESIS Submitted in Partial Fulfillment of the Requirements for the Degree of DOCTOR OF PHILOSOPHY IN SCANDINAVIAN LANGUAGES AND LITERATURE IN THE GRADUATE SCHOOL OF THE UNIVERSITY OF ILLINOIS 1914 Digitized by the Internet Archive in 2014 http://archive.org/details/studyoflanguagemOOIill 19/4- UNIVERSITY OF ILLINOIS THE GRADUATE SCHOOL I HEREBY RECOMMEND THAT THE THESIS PREPARED UNDER MY SUPERVISION BY ENTITLED BE ACCEPTED AS FULFILLING THIS PART OF THE REQUIREMENTS FOR THE DEGREE OF In Charge of Major Work Head of Department Recommendation concurred in Committee on ' - — Final Examination ~^/C{ ^ +_^r ) ^2-**-?- K^^P-rmSdebris', 284H04 Preface Garborg's literary work presents a double interest. First , the intrinsic value of what he has written, regardless of the language used; and, secondly, his position in the language movement in Norway. It is a recognized fact that Garborg is the greatest writer in Landsmaal and that Landsmaal would not be in the advanced place that it occupies today, had not Garborg defended it and written his masterpieces in it. I have therefore thought it essential to an understanding of Garborg's work to present a short discussion of Garborg's ideas on Landsmaal along with a brief analysis of the types of Landsmaal which he has used at various times. Urbana, 111., May 14, 1914 * UIUC Table of Contents Part I.
    [Show full text]
  • Con!Nui" of Norwegian Tradi!On in #E Pacific Nor#West
    Con!nui" of Norwegian Tradi!on in #e Pacific Nor#west Henning K. Sehmsdorf Copyright 2020 S&S Homestead Press Printed by Applied Digital Imaging Inc, Bellingham, WA Cover: 1925 U.S. postage stamp celebrating the centennial of the 54 ft (39 ton) sloop “Restauration” arriving in New York City, carrying 52 mostly Norwegian Quakers from Stavanger, Norway to the New World. Table of Con%nts Preface: 1-41 Immigra!on, Assimila!on & Adapta!on: 5-10 S&ried Tradi!on: 11-281 1 Belief & Story 11- 16 / Ethnic Jokes, Personal Narratives & Sayings 16-21 / Fishing at Røst 21-23 / Chronicats, Memorats & Fabulats 23-28 Ma%rial Culture: 28-96 Dancing 24-37 / Hardanger Fiddle 37-39 / Choral Singing 39-42 / Husflid: Weaving, Knitting, Needlework 42-51 / Bunad 52-611 / Jewelry 62-7111 / Boat Building 71-781 / Food Ways 78-97 Con!nui": 97-10211 Informants: 103-10811 In%rview Ques!onnaire: 109-111111 End No%s: 112-1241111 Preface For the more than three decades I taught Scandinavian studies at the University of Washington in Seattle, I witnessed a lively Norwegian American community celebrating its ethnic heritage, though no more than approximately 1.5% of self-declared Norwegian Americans, a mere fraction of the approximately 280,000 Americans of Norwegian descent living in Washington State today, claim membership in ethnic organizations such as the Sons of Norway. At musical events and dances at Leikarringen and folk dance summer camps; salmon dinners and traditional Christmas celebrations at Leif Ericsson Lodge; cross-country skiing at Trollhaugen near Stampede
    [Show full text]