DOCSLIB.ORG

1709 2011 Rettelser/Tilføyelser Borre Bygdebok. Forord:Se Bygd1

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
1709 2011 Rettelser/Tilføyelser Borre Bygdebok. Forord:Se Bygd1 1709 2011 Rettelser/tilføyelser Borre bygdebok. Forord:Se Bygd1. Gårdene Adal --- "Kjærran" finnes i Bygd1. Register. --------- Knatten. 3. Rønningen u/Rygland nordre. 72. "Knatten". 3. Rygland søndre. 72. Knutsrød. 4. "Rygland". 74. "Knutsrød". 5. Rønningen. 75. Kongsbakken. 6. Røre søndre. 76. Kopstad. 7. Grønlia u/Røre søndre. 81. Sika u/Kopstad. 10. Lasken nordre u/Røre søndre. 83. "Kopstad". 10. Lille Engen u/ " " . 83. Kotterød (Olofsdal). 11. Rørehagen u/ " " . 84. "Kotterød/Korterød". 11. "Rørehagen" u/ " " . 85. Læret. 12. Rørestrand u/ " " . 86. "Læret". 15. "Rørestrand" u/ " " . 87. Lørje nedre. 16. Røreåsen u/ " " . 87. Lørjedalen/Møllestua 18. Sandbakken u/ " " . 88. Lørje øvre. 19. Steinsnes u/ " " . 88. Løs. 19. "Røre søndre". 89. "Løs". 21. Røre nordre. 90. Moskvil nordre. 21. "Røre". 90. Råmyra u/Moskvil n. 24. Råen. 92. Moskvil søndre. 24. Rønningen u/Råen. 94. "Moskvil". 27. "Råen". 95. Nygård. 28. Sande nordre. 96. "Nygård". 29. Bosen u/Sande nordre. 97. "Nykirke". 30. Nøysom u/ " " . 101. Nykirke prestegård. 33. Teppa u/ " " . 102. Brurønningen u/NP. 33. Tronka u/ " " . 103. Eikeberg u/NP. 34. "Sande nordre". 103. Hovelsrød u/NP. 35. Sande østre. 104. "Hovelsrød". 37. Piekhagen u/Sande østre. 106. Guldbrandsrød u/NP. 37. "Sande østre". 107. Myra u/NP. 37. Sande vestre. 108. Ramberg u/NP. 37. "Sande vestre". 109. "Nykirke prestegård".38. "Sande". 110. Nykirke skole. 42. Semb øvre. 111. Nøklegård nedre. 43. Slettemyr u/Semb øvre. 114. Nøklegård øvre. 46. "Semb øvre". 115. Haugen u/Nøklegård ø. 50. Semb mellom. 116. "Nøklegård". 51. "Semb mellom". 116. Olofsdal,se Kottterød.11. Semb nedre. 117. Olsmyr. 55. "Semb". 120. Pauli. 56. Skog (Skau). 120. "Pauli". 58. "Skog". 122. Pjonkerød. 60. Skogen. 122. "Pjonkerød". 62. Skoppum nordre. 122. Ra. 63. Lia u/Skoppum nordre. 123. "Ra". 64. Skilnan u/ " " . 124. Reier. 66. Teien u/ " " . 128. Innlaget u/Reier. 69. "Teien" u/ " " . 129. "Reier". 69. Tørkop u/ " " . 130. Rygland nordre. 70. Skoppum søndre. 131. Ryglandstua/eie "Skoppum". 135. u/Rygland nordre. 72. Skreppedal. 138. ”Skreppedal”. 139. Vestmannrød. 210. Skåne nordre. 140. Bakken u/Vestmannrød. 213. Skåne-eie u/Skåne n. 143. Vestmannrødstranda u/Vestm.213. Skåne søndre. 144. "Vestmannrød". 214. Skåne-eie u/Skåne s. 145. Vik nordre. 215. "Skåne". 146. Brika u/Vik nordre. 217. Sletterød. 147. "Vik nordre". 217. Fukla u/Sletterød. 148. Vik søndre. 218. "Fukla" " . 149. "Vik." 218. "Sletterød". 150. Viulsrød. 219. Snapsrød. 150. Viulsrødstua u/Viulsrød. 223. Løvli u/Snapsrød. 153. "Viulsrød". 223. "Snapsrød". 153. Vold søndre. 225. Solberg østre. 153. "Vold søndre". 227. Bergstad u/Solberg ø.156. Vold i Nykirke. 231. Solberg mellom. 160. "Vold" i " . 232. Solberg vestre. 162. Ødegården. 233. Bondal u/Solberg v. 164. "Ødegården". 235. Rønningen " v. 165. Ås nedre. 236. Solberg-eie " v. 165. Åsmyra u/Ås nedre. 239. Solbergstua " v. 165. "Ås nedre". 240. «Solberg vestre». 165. Ås øvre. 242. "Solberg". 166. "Ås øvre". 244. Solli. 169. "Ås". 244. Steinbjørnrød. 173. Åsen. 245. Gusland søndre u/ ".177. Såteskogen u/Åsen. 246. Kongelf u/Steinbjør.178. Åsgården. 246. "Steinbjørnrød". 178. Dammen/Damrønningen/ Sti. 179. Ekely/Snekkerstua u/Å. 253. "Sti". 182. Jydestrand u/". 256. Tangen. 182. Koterød u/". 257. "Tangen". 183. Nygård øvre u/". 257. Tangsrød. 184. Ruserønningen u/". 258. "Tangsrød". 185. Sluta u/". 258. Tjorn. 185. "Åsgården". 259. Toen. 186. Åsgårdstrand. 265. Hagen u/Toen. 187. Åsrød. 303. Nøysom u/Toen. 188. «Åsrød». 306. Toen-stua u/Toen 188. "Toen." 188. ”Moskvil nordre”. 23. Tokerød. 190. Sollistykket u/Røre søndre 88. "Tokerød". 191. ”Bergstad u/Solberg østre” 157. Tufte. 192. ”Solberg østre”. 158. Tuftestua u/Tufte. 194. ”Solberg mellom”. 161. "Tufte." 194. Vold nordre. 227. Tveitan. 195. ”Vold nordre”. 229. "Tveitan". 201. ”Vold i Borre”. 230. Tveiten. 201. ”Dammen/Damrønningen/ "Tveiten". 293. Ekely/Snekkerstua” u/Å. 253. Vassmarken-se ”Nygård øvre” u/Å. 257. Kirkebakken i Bygd1. Smedrønningen u/Å. 258. Vegge nordre. 205. Veggestua u/Vegge n.207. Vegge søndre. 207. "Vegge". 210. Knatten. -------- 692 midten Jacob Christoffersen g.3 (?) 1734 Guri Kristensdatter Langklepp i Våle f.1696, d. etter 1743 (1754/55?). 1.Live 1706-1735,g.1732 enkemann Nils Syversen Snapsrød,d.1748. 2.Åse 1718. Skifte 0512 1752 Ås nedre. 3.Anne 1721. ?4.Karen,d.1736. 693 I G.1743 osv.,f.1714 Skreppedal (se Ås nedre). Til Åsrød? 1.Ugift i 1788. 2.Ingeborg 1747-1842,g.1774 Ole Olsen Tokerød 1744-1795. Til Ås nedre. 3.Ole (osv.). 4.Anders 1754-1789. " II Ikke g. i Borre osv.,ikke f. i Borre,konf. 1770 i Nykirke? 1.Anne 1795-1870,g.1817 osv. 1786-1854. " III F.1773 Solli,g.1801 osv. Han var uekte barn av Anna Barbra Jensdatter Karhof og Anders Christophersen Borge (underoffiser i kaptein Schillings kompani). Var skoleholder og bodde på Snapsrød i 1801. Selveier på NP 1825. 1.1802-1878,g. osv. 1800-1875. " B IV G.1869 osv. 2.G. --- Dahl. 4.1879-1854. " V G.osv. 1845 Nøtterøy (far:Christen Nielsen). " nederst G.1902 Marie Olsdatter Berg nordre (mellom) i Hof 1875 (se Vivestad mellom i Ramnes). Broren Odolf bodde på Guttulsrød (s.676). Sverre Solberg nordre osv.,g.1937 osv. "Knatten". ---------- Ramnes 62 Jacob Syvertsen Langås i Våle 1849,g.1877 (da på Knatten) Elen Andrine Larsdatter Venås søndre,1854 Ødegården,d.1903. Til Horten. 1891 Jakob Kristensen Ås 1862 i Ramnes,g.Amunda Andreassen 1859 i Andebu. 1.Margrethe Marie 1886 Nykirke. 2.Karen Marthine 1888 " . 1900 Otter Kristensen 1864 Andebu,g.Emilie Larsdatter 1861 Sem. 1.Agnes 1889 Sem. 2.Edle 1891 " . 3.Karl Ludvig 1893. 4.Rakel 1896 Horten. Knutsrød. --------- 496 nederst RB Omkring osv. " " Gunde Lange var eier i 1639,Ida Lange 1639-1675. 497 øverst Hans nevnes 1649. Ole Endresen ca.1614,nevnes 1664. Christen nevnes 1665. " " Gjert Olsen nevnt 1645. På Bergan søndre i Borre fra 1649,til Adal østre (se der). " midten Halvor g.---. Hadde en datter hjemme i 1711. " nederst Eiendommen taksert til 60 rdl. ved skifte etter Hans Olsen Eskebek i 1739. Hans sønn Ole Hansen selger i 1748. " nederst Christoffer Andersen ca.1721-1764,g.Åste Jacobsdatter Holtan ca.1723-1769. 1.Anders 1754-1783 (slått i hjel),g.2.1777 enka Anne Østensdatter Adamsrød i Slagen 1738-etter 1793. Til Adamsrød. 2.Svend 1756. 3.Jacob 1759. 498 øverst Nils Larsen Frebergsvik d.1776,g.1767 enka Ingeborg Mikkelsdatter Helland mellom i Våle 1743. " " Svend Christensen g.1779 (han da i Åsg.strand)osv. 1.Nils 1779. 2.Nils 1781. 3.Christian 1784. Alle barna døde før 1786. " " Soldat Anders Andersen ca.1771,g.før 1796 (ikke Borre) Ingeborg Nilsdatter ca.1765. 1.Else 1796-1855,g.1824 Kristen Andersen Smaleng i Sem 1782-1851. 2.Anders 1797. 3.Anne Kirstine 1798. " nederst Anton Hansen Åsenden 1849 Våle,g.Maren Olava Hansen 1854 Hof. 1.Lovise Marie 1880 Hof. 2.Hanna Olette 1883 " . 3.Hans 1885 Våle. 4.Olaf 1886 " . 5.Hulda Marie 1889 " . 6.Lars Johan 1891 " . 7.Anna Margrete 1893 " . 498 nederst/499 øverst Karl Fredrik Andersen 1859 Thun,Åse herred i Skaraborgs len (nordre Vestergøtland), (far:Anders Jonasson), konf.1874,g.2212 1889 Sandefjord Ecideria (Desideria) Karlsdatter 1870 Efja (?) i Gøteborgs eller Bohus len far:Karl Hansson),konf.1885. 1.Hugo Karlander 2610 1889 Sandefjord. 2.Johan Hjalmar 2412 1891 Falkensten. 3.Einar Arnholt 0812 1894 Falkensten. 4.Alf Hagmann 1406 1897 Falkensten. 5.Hjørdis Kristiane Katrine 1809 1900 Vegge søndre. 6.Gunnar 1603 1905 Holtan. Familien bodde på Kjølhalskogen u/F i 1891. 499 I 1.Maren 1804-1885,g. osv. Til Gulli i Sem. 2.G. osv. Adamsrød i Slagen,1805 Vallø i Slagen. Deres sønn:skipsreder Wilhelm Wilhelmsen. Til Tønsberg. 4.G.1842 Mathias Kristian Hansen Vold nordre 1817-1876. " B I a. 1.G. osv. Vik nordre. 500 " b. Født Nes i Hedmark (far:Peder Jensen Eiks- eiet). ” II a. Vold nordre. " II b. 2.G. osv. 1874 i Horten (foreldre:Niels Johannessen Hanche g.Jeanette Ingara Hansdatter). Se Gjengangeren s.8-9 0609 1999. "Knutsrød". ----------- 1575 Borre prestebol eide 2 pund smør. " kirke eide 2 øresbol. Sem 836 Oluf Oseberg store i Slagen eide part av Knutsrød (i Borre?) 1624. Kirkeboka Truls Larsen Lørje g.1713 Kirsti Pedersdatter. 1.Anne 1714. 2.Peder 1715. 3.Berthe 1719. 1723 Svend Evensen Apenes g.1723 Gunhild Nilsdatter Brom u/H?. 1.Gunhild 1723. Kirkeboka Maren Andersdatter Knudsrød 1721-1773, g.1769 enkemann Hans Paulsen Rørehagen 1727-etter 1801. Bodde her iallfall 1769-1773. 1801 Nyter opphold:Jacob Jensen 1726,g.1761 i Stokke Kari Christensdatter Feen nordre i Stokke(?) f.1735. Se Falkenstens-eie. 1900 Verftsarbeider Peder Edvard Eriksen 1859 Våle,g.Annette Martine --- 1859 Nykirke. 1.Kristine Emilie 1892. 2.Arnt Martinius 1893. 3.Agnes Elise 1896. 4.Hushian (?!!) 1897. 5.Anna Margrethe 1898. " Verftsarbeider Herman Michaelsen 1864 Hakadal i Akershus,g.Hella Andrine --- 1870 Høyjord i Andebu. 1.Anton 1888 Høyjord. 2.Mathias 1890 " . 3.Hans 1892 Horten. 4.Andrine Martine 1894 " . 5.Marie 1897 " . 6.Amanda Helene 2704 1899. Kongsbakken. ------------ 1801 Husmann m/jord Lars Christensen 1745, g.2.1794 Anne Thorsdatter Fossøla 1757. 1.Birthe 1795 Vold søndre. 2.Christen 1798 Eskebekk. Kopstad. -------- 826 øverst I boet inngikk også Torp nordre i Våle. " midten Lars eide bl.a. 18m smør i Innlaget u/Rom østre i Slagen 1624/25,Basberg lille i Slagen 1620 og 1634/35 (Ole eide 5 lpd i Basberg lille 1649/50) og Langemyr og Venås i Ramnes 1617 og 1635. Lars muligens g. Tale Olsdatter (hun g.2. på Kile i Ramnes). ” ” Lars/Laurits betalte landskatt i 1614. " nederst Nils Hansen ca.1635. " " Jørgen Jonsen ca.1646 tjente her i 1664. ” ” Mikkel Larsen ca.1632-1705. 827 øverst Fredrik Olufsønn d.ca.1660 (?). Sorenskriver i Våle skipreide 1655-1660.
Load more

Recommended publications
  • Christian Tony Norum: an Homage to Art and the Artist Wenche Volle
    Christian Tony Norum: An Homage to Art and the Artist Wenche Volle Christian Tony Norum wanders around with a cap emblazoned with the message “I love Edv. Munch”, a declaration of love written in ballpoint pen on light-blue fabric. That artists have their particular heroes from the history of art is well-known. Such idolization is a matter of relating to a legacy of art, of working to forge a career and find one’s place. Art history presents us with a complex system of influence running from one artist to the next. While some sources of inspiration are proudly trumpeted, others are more surreptitious: the great nineteenth-century figure painter Adolph Tidemand, for example, was inspired by none other than Raphael.1 A few generations later, the encounter with Picasso’s Guernica at Kunstnernes Hus in 1937 proved to be a defining moment for Rolf Nesch, while the American painter Philip Guston had a reproduction of Piero della Francesca on his studio wall. Cézanne studied Poussin, while Claude Monet, Henri Matisse, Edgar Degas, Paul Signac, and Paul Gauguin all owned paintings by Cézanne. And during a major retrospective at the National Gallery in Oslo in 1945, Edvard Munch’s paintings resonated deeply with Asger Jorn. When it comes to hero worship in art, however, Christian Tony Norum takes some beating. In recent years he has carried out a major project that renders homage to artists such as Edvard Munch, Asger Jorn, Pablo Picasso, and Henri Matisse. The painting Looking In to Dimensions Documenting History (2017) shows a bus full of luminaries from the world of art, including Munch, Picasso, and Hilma af Klint.
    [Show full text]
  • Tips Oss! 33 34 57 77 E-Post: [email protected] Nett: Facebook: Facebook.Com/Oyeneavis Kunsthistorie Kan Skape Stolthet Her
    16 KULTUR Torsdag 13. august 2020 ØYENE KULTUR TIPS OSS! 33 34 57 77 E-post: [email protected] Nett: www.oyene.no Facebook: facebook.com/oyeneavis Kunsthistorie kan skape stolthet her Kunsthistoriker Mor- noen. zanne som inspirasjon, ble en ten Zondag fra Kjøp- – I 1881 kom Frits Thaulow trend å male akter i naturen, for første gang til Hvasser med ofte badende mennesker. mannskjær er Norges seilbåten. Om bord hadde han Det finnes en gruppe slike mest anerkjente en rekke andre kunstnere. De bilder fra den tiden malt av Munch-kjenner. Når malte ikke det første året, men Jean Heiberg, Per Deberitz, As- mange av dem kom senere til- tri Welhaven Heiberg med flere. han ikke reiser rundt i bake til øysamfunnet, sier Det hevdes at de ble malt på verden med Munch- kunsthistorikeren, som synes Treidene på Tjøme. Det er van- verk diskret innpak- vi kan si at Hvasser ble Norges skelig å dokumentere, fordi svar på Skagen. landskapet ikke kan gjenkjen- ket i gråpapir under – Slik danske kunstnere reiste nes. armen, er han også til Skagen, reiste norske kunst- For den som vil vite mer om spesialist på øykunst. nere til Hvasser. De reiste ikke i en enkeltkunstner som hentet flokk, slik maleriene fra Skagen inspirasjon på øyene og malte SVEN OTTO RØMCKE gir inntrykk av. Men de reiste til denne typen motiver herfra, [email protected] Hvasser av samme grunn som anbefales Øyenes intervju med 901 03 880 danskene reiste til Skagen. Ly- kunsthistoriker Signe Endre- Det betyr kunst som er blitt til set. sen. I Øyene for 12.
    [Show full text]
  • KRIG, KUNST Og KAPITAL Nasjonalgalleriets Venner Vekst Og Fall 1917 – 1927
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives KRIG, KUNST og KAPITAL Nasjonalgalleriets Venner Vekst og fall 1917 – 1927 Børre Haugstad IAKH Høsten 2014 Universitetet i Oslo 1 FORORD En amerikansk millionær sa en gang at ”uten kona hadde jeg vært fattig”. Jeg tror jeg nesten må si at uten bibliotekarene og kuratorene i Nasjonalmuseets bibliotek og arkiv, samt fagfolkene i Oslo Byarkiv, hadde ikke min masteroppgave blitt til. Oppgaven hviler tungt på mye nylaget statistikk basert på mange måneders undersøkelser i disse arkivene, og den hjelpsomheten de har vist meg ved å finne fram materiale og lete igjen og igjen på mine forespørsler bøyer jeg meg i støvet for. En styremøteprotokoll jeg jaktet på i nesten to år, dukket opp for noen uker siden. Så jeg er glad for å hylle dem. Mine veiledere må også hylles. Nevnte millionær mente rådene han fikk fra kona var så gode. Da jeg startet må jeg innrømme at jeg var usikker på hvor viktig en veileder var. Mine venner motsa meg! Nå har jeg lært! Det står enda klarere for meg nå enn før, at forskning er en prosess, der man må prøve og feile og stille kritiske spørsmål til seg selv hele tiden under jobbingen med å tolke resultatene. Og til det trenger man sparringpartnere. Mine veiledere, professorene Even Lange og Øivind Storm Bjerke, har med sine kritiske blikk og gode råd vært svært viktige i diskusjonen om oppgavens struktur, språk og vurderinger. For en del år tilbake hoppet jeg av historie hovedfag og begynte på journalisthøgskolen.
    [Show full text]
  • Årsmelding 1977 Kultur Sjettål KAPITTEL I
    6 St. meld. nr. 54 1978-79 1978— Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1977 Vedlegg 1. Kirl hvert Norsk kulturfond Årsmelding 1977 kultur sjettål KAPITTEL I. Organisasjon og virksomhet. RE Norsk kulturråd legger med dette fram sin Oppnevntav Stortinget: trettende årsmelding, i samsvar med det som er fastsatt av Kirke- og undervisningsdeparte- Statsråd Bjartmar Gjerde, Oslo Rar mentet (St.prp. nr. 130 for Varamann: Industriarbeider Hanna Gjøsund, og ku 1964- 65 I.II C, Om anvendelse av Kulturfondets midler) : Vigra belte «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Statsråd Kjølv Egeland, Oslo vernel mes melding til Stortinget om Kulturfondets Varamann: Skuespiller Jack Fjeldstad, Oslo diene virksomhet i det foregående år.» Direktør Knut Berg, Oslo denne Varamann : Husmor Gerd Råheim, Gåseid vurde Professor Anton Skulberg, Spydeberg Det e: Varamann : Skoledirektør Henrik Bargem, lig ve MEDLEMMERAV NORSK KULTURRAD Arendal. 1977-80: Tibrbe Norsk kulturråd er opprettet ved stortings- Formann oppnevnt ved kongelig resolusjon : vedtak av 11. desember 1964, i samsvar med Programredaktør Hartvig Kiran Viseformann oppnevnt ved kongelig resolu- Ti St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1 for 1964 65 og endring ved kongelig resolusjon av 24.9.1976. sjon : Grafikeren Anne Breivik. Tiin Rådet har 9 medlemmer oppnevnt ved kon- Hanna Gjøsund og Jack Fjeldstad møter fast ku gelig resolusjon og 4 medlemmer oppnevnt av for statsrådene Bjartmar Gjerde og Kjølv Ti Stortinget, alle for 4 år. 2 av de 9 rådsmed- Egeland. lemmer oppnevnt ved kongelig resolusjon opp- Tniini nevnes etter forslag fra Norske Kommuners Sentralforbund. VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND Ki fastsatt av Stortinget 19. juni 1965.
    [Show full text]
  • Vestfoldmuseene IKS' Handlingsplan for 2020
    Vestfoldmuseene IKS’ handlingsplan for 2020 1 Vestfoldmuseenes handlingsplan for 2020 Vedlagt følger Vestfoldmuseenes handlingsplan for 2020, ref. eieravtalens punkt 3. Iht. strategiplanen for 2017-2021 er vårt hovedmål at Vestfoldmuseene skal være en tydelig samfunnsaktør. Strategiplanen har seks strategiske områder, kalt strategiske valg, og mange tiltak som skal bidra til å oppfylle hovedmålet. Denne handlingsplanen viser de overordnede planene på hvert museum, knyttet til de ulike strategiske områdene. I tillegg omtales andre overordnede aktiviteter som ikke er direkte knyttet til strategien. Alle avdelingene har detaljerte arbeidsplaner på lokalt nivå. Det henvises til Vestfoldmuseenes årsrapport for detaljert oversikt over oppnådde resultater og aktiviteter fra foregående år. Handlingsplanen speiler Vestfoldmuseenes høye aktivitetsnivå og viser oss som en viktig kulturleverandør for hele fylket. En del av aktivitetene avhenger av finansiering og tilskudd for å bli gjennomført. Disse er merket med stjerne i planen. Museet legger stor vekt på å søke midler hos ulike samarbeidspartnere. Ellers avhenger gjennomføringen av at de ordinære ressursene er forutsigbare og stabile. Kommunesammenslåinger og fylkesreform vil påvirke Vestfoldmuseenes avtaleverk, strategier og handlingsplaner. Planene vil tilpasses de endrede rammebetingelsene når disse er klare. Eventuelle innspill til handlingsplan bes sendt Vestfoldmuseene. Lene Walle direktør 2 Strategisk valg; Være aktuelle og delta i samfunnsdebatten Vi skal benytte vår faglige frie rolle
    [Show full text]
  • Årsmelding 1982
    10 St. meld. nr. 32 1983-84 Arbeidet i råd, utval og fond på kulturområdet i 1982 Vediegg 1 Norsk kulturfond Årsinelding 1982 KAPITTEL I Organisasjon og verksemd Norsk kulturråd legg med dette fram si Kringkastingssjef Bjartmar Gjerde, Oslo 18. årsmelding i samsvar med det som er fast- (Kontorfullmektig Karin Husøy, Åndalsnes) sett av Kyrkje- og undervisningsdepartemen- Skoledirektør Henrik Bargem, Arendal tet (St.prp. nr, 130 for 1964 65, III C, Om (Museumslektor Bjørn Aarseth, Tromsø). anvendelse av Kulturfondets midler) : Formann oppnemnd ved kongeleg resolusjon: Professor Edvard Beyer. «Ved begynnelsen av hvert budsjettår frem- Nestformann oppnemnd ved kongeleg resolu- mes melding tii, Stortinget om Kulturfondets sjon : Grafikar Anne Breivik. virksomhet i det foregående år.» Undervisningsinspektør Gudmund Hytten møter fast for statsråd Wenche Frogn Sellæg. MEDLEMMER AV NORSK KULTURRAD 1981-85 VEDTEKTER FOR NORSK KULTURFOND Norsk kulturråd er skipa ved stortingsved- fastsette av Stortinget 19. juni 1965. tak av 11. desember 1964, i samsvar med (Omsette frå St,prp. nr. 130, 1965-65.) St.prp. nr. 1, Tillegg nr. 1. for 1964-65 og endring ved kongeleg resolusjon av 24. sep- tember 1976. Rådet har ni medlemmer opp- Norsk kulturfond som er skipa i samsvar nemnde ved kongeleg resolusjon og fire med- med stortingsvedtak av 11. desember 1964, har lemmer oppnemnde av Stortinget, alle for fire til formål å fremje kunst og kulturvern. Stor- år. To av dei ni rådsmedlemmene vert opp- tinget løyver kvart år midlane til fondet. nemnde ved kongeleg resolusjon etter fram- legg frå Norske Kommuners SentraIforbund. Norsk kulturfond har til formål å stimulere Oppnerunde ved kongeleg resolusjon for skapande åndsliv i litteratur og kunst, verne 1981-85 den norske kulturarven og arbeide for at flest (Varamedlemmer i parentes) mogleg kan få del i kulturgoda.
    [Show full text]
  • Årsmelding Nasjonalmuseet 2008 Årsmelding Nasjonalmuseet 2008
    ÅRSMELDING NASJONALMUSEET 2008 ÅRSMELDING NASJONALMUSEET 2008 2 Innhold Ansvarlig redaktør: Audun Eckhoff 1 Styrets årsberetning 2008 Side 5 Redaktør: Anita Rebolledo 2 Direktørens stab 10 Redaksjonskomité: Françoise Hanssen-Bauer, Anne Qvale, Frode Haverkamp, Stein Simensen, Toril Fjelde Høye, 3 Nasjonalmuseets byggeprosjekter 11 Else-Marit Laskerud og Birgitte Sauge 4 Forskning og utvikling 13 Design: Kristoffer Busch 5 Landsdekkende program 19 Redaksjonen avsluttet 12. august 2009 6 Utstillings- og formidlingsvirksomheten 22 En utvidet utgave av Nasjonalmuseets årsmelding 7 Bak fasaden: revisjon av samlingene 32 2008 er tilgjengelig på museets nettsider 8 Avdeling samling og utstilling 35 www.nasjonalmuseet.no. Denne versjonen har også lister over museets utlån og museets ansatte. 9 Nyervervelser i 2008 37 10 Avdeling formidling 46 Omslag: 11 Avdeling museumstjenester 54 Interiørbilde fra Ulltveit-Moe paviljongen. Nasjonalmuseet – Arkitektur åpnet 6. mars i 2008, og er Nasjonalmuseets første nybygg. Det er arkitekt Sverre Fehn som har tegnet 12 Nettverk og styreverv 59 ombyggingen og Ulltveit-Moe paviljongen. Utgangspunktet var Norges Banks første 13 Avdeling drift og sikkerhet 60 bygning i Christiania, tegnet av Christian Heinrich Grosch. 14 Avdeling administrasjon 61 Foto: Morten Thorkildsen, Nasjonalmuseet 15 Arbeidsmiljø 63 Omslag innside: 16 Avdeling økonomi og regnskap 64 Interiørbilder fra det nyrestaurerte Nasjonalmuseet – Arkitektur. 17 Årsregnskap for stiftelsen Foto: Morten Thorkildsen, Nasjonalmuseet Nasjonalmuseet for kunst 2008 65 18 Utlån 2008 76 19 Ansatte i Nasjonalmuseet pr 31.12.2008 83 1 STYRETS ÅRSBERETNING 2008 asjonalmuseet for kunst, Samlede omvisninger i 2007 var LANDSDEKKENDE PROGRAM: arkitektur og design er et 1565. Det har altså vært en økning UTSTILLINGER, FORMIDLING N museum for hele Norge som på 161 fra i fjor.
    [Show full text]
  • Structure, Network, Discourse Anatomy of an Artists Association
    Structure, Network, Discourse Anatomy of an Artists Association Maximilian Kaiser With its program the Hagenbund helped to shape Vienna’s cultural life for nearly forty years. In that time the artists union averaged between twenty-two and seventy-one regular members (fig. 1) – as compared with the Künstlerhaus and the Secession, a rather manageable number. In its strategic orientation, however, the Hagenbund clearly differed from the other associations, since it placed more importance on its corresponding members who did not live in Vienna. They provided the basis for contacts with other artists and artists groups and thus brought outside stimuli to Vienna. Having the Zedlitzhalle as an exhibition space made it possible for the union to design an indepen- dent program. This is ultimately what lent the Hagenbund its rank and position among the three major Viennese art organizations. Moreover, it also served as the cornerstone for a system of ex- changes with which the group could engage in exhibitions on a national and international level, and many of its guests became corresponding members after participating in its shows. Artists groups invited to Vienna made it possible for the Hagenbund to present itself in their home cities in return. The union essentially supported itself with the entrance fees paid by exhibition visitors, public sub- sidies, donations from private individuals, members’ annual dues, and a percentage of the sale prices of works of art. Its economic survival was ultimately dependent in large part on its program and its variety. Against this background, and because of the complexity of the subject, a study using the network analysis method suggested itself as a way of obtaining an understanding of the mechanisms at work behind this system.1 Art-historical Network Analysis Simply put, a network describes the social relationships between people.
    [Show full text]
  • Fra Romantiserende Nyklassisisme Til Konstruktiv Naturalisme. En Studie Av Henrik Finne Og Hans Krets 1919-34
    Fra romantiserende nyklassisisme til konstruktiv naturalisme. En studie av Henrik Finne og hans krets 1919-34. Av Sverre Følstad Veileder: Erik Mørstad Masteroppgave i Kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2013 1 Sammendrag Denne masteroppgaven handler om kunstneren Henrik Finne og hans krets i perioden 1919- 34. Gjennom delvis felles utdannelse, noen fellesutstillinger og en samtidig resepsjon som definerte disse malerne som en enhet, som i tillegg til Finne talte Sigurd Danifer, Ridley Borchgrevink, Bernt Clüver, Otto Sverdrup, Trygve Torkildsen, Rolf Rude, Leon Aurdal og Per Lund, var eksponenter for 1920-tallets nyklassisisme og utviklet senere en stil som kan kategoriseres som klassisk i seg selv – ikke som stil, men holdning. Kunsthistorikeren Johan H. Langaard karakteriserte Finne-kretsen i 1940 som en av tre grunnleggende bidrag til norsk kunsts uavhengighet fra internasjonale utdanningstilbud. Oppgaven er disponert kronologisk, ved at vi følger kretsens bestrebelser gjennom et tidsrom avgrenset til 1919-34 og ser på hvilke holdninger disse ble møtt med, og hvilken kontekst det kan være naturlig å forstå kretsens maleriske produksjon innenfor. 2 Takk En slik avhandling har vist seg å være et gedigent samarbeidsprosjekt. Jeg må først og fremst fremheve Ph.D. Øystein Sjåstad, som ved siden av sitt eget forskningsprosjekt på Christian Krohgs naturalisme, har ytt meg uvurderlig bistand i underveis. Med instituttets oppnevnte veileder, førsteamanuensis Erik Mørstad, har jeg hatt et hyggelig forhold og mottatt nyttige innspill. Takk! Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design har gjort anstrengelser for at jeg skulle få se flest mulig av de aktuelle verkene for en slik avhandling.
    [Show full text]
  • Christian Tony Norum. Hommage Til Kunsten Og Kunstneren
    hverken kunsthistorien eller innflytelse. På fond- stranden. Kjent er fotografiet av Munch selv som veggen i Galleri K henger det store maleriet Sublime står nesten naken og maler utendørs på stranden. Christian Tony Norum. hidden treasures (2017) som viser trappeløpet i Bildet fanger Munch i energisk arbeid med pensler Nasjonalgalleriet. Norum har malt inn et ruvende og palett, dedikert til kunsten og helsebringende portrett av Henri Matisse som overvåker det hele. solbading. I kontrast til 1890-talls bildenes fokus på En hommage til Nasjonalgalleriet som kunstinstitu- sjalusi, sykdom og død vender Munch oppmerksom- sjon og Matisses betydning for norsk kunsthistorie heten mot strand, sol, hav og kropp. De livsbejaende Hommage til kunsten gjennom sin kunstskole i Paris og de norske Matisse- motivene medfører også en utstrakt eksperimente- elevene.iii Dette er trappen opp til Nasjonalmuseets ring med farger, strøk og materialitet. I eksempelvis samling og den legendariske Munchsalen. Ung mann på stranden (1908) har sand fra stranden Av alle nevnte kunstnere er det likevel Munch blandet seg med malingen og blitt del av maleriets og kunstneren som stjeler plassen i Norums kunst så langt. Når fysiske struktur.vii Omgivelsene beveger seg inn i det gjelder nettopp Munch står samarbeidet med kunsten, ikke bare som motiv og ideologi, men også Wenche Volle kunstner og samboer, Andrea Bakketun, sentralt. materielt. I Warnemünde har Norum malt stranden Bakketun er etterkommer av Harald Holst Halvorsen, der Munch malte. Han går i fotsporene til Munch kunstsamler og Munchs kunsthandler og gallerist. og tar med seg omgivelsene, historien og maleriet Halvorsen formidlet Munchs kunst og arranger- inn i vår tid.
    [Show full text]
  • Masteroppgave I Kunsthistorie Våren 2008
    Regler eller frihet? En studie av Jean Heibergs akter 1908-1914 på bakgrunn av læreren Matisses teori og praksis Nina Castberg Bråthen Masteroppgave i Kunsthistorie Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Vår 2008 Sammendrag Jean Heiberg (1884-1976) var elev av den franske kunstneren Henri Matisse fra februar 1908 til våren 1910. I avhandlingen problematiserer jeg et utvalg tidligere forskningslitteratur om Heiberg, og diskuterer denne med utgangspunkt i Heibergs akter fra 1908 til 1914, Matisses artikkel ”Notes d’un peintre” fra 1908, og nedtegnelser fra Heiberg og andre Matisse-elever. Jeg stiller spørsmålet om Matisses undervisning var basert på regler eller frihet, og hvorvidt og på hvilken måte årene hos Matisse nedfelte seg i Heibergs kunst. Oppgaven er i stor grad verksbasert, og gjennom karakteristikker og komparative analyser mellom Heibergs akter og akter av blant andre Matisse, Cézanne, Gauguin, Picasso og van Dongen diskuterer jeg det jeg anser som norsk kunsthistorieskrivings forenklede og generaliserende omtale av Heibergs akter, og særlig hans Kvinneakt fra 1912. Avhandlingen er grovt sett todelt, hvor første del omhandler Heiberg og hans forhold til Matisse. Jeg presenterer og gir korte analyser av alle Heibergs akter til og med 1912. Kvinneakt fra 1912 utgjør et eget kapittel, hvor jeg problematiserer utdrag av publikasjoner av et utvalg norske kunsthistorikere i forhold til Matisse som teoretisk, metodisk og visuelt forbilde, slik han fremstår i ”Notes d’un peintre” og under undervisningen. Drøftningen viser at Heibergs akter har mange lån fra og referanser til læreren, men jeg påviser også tydelige forskjeller mellom lærer og elevs kunst.
    [Show full text]
  • Encyklopédia Kresťanského Umenia
    Marie Žúborová - Němcová: Encyklopédia kresťanského umenia norma - pravidlo, ktorého dodržiavanie je záväzné; pozri estetická rovnováha, kompozícia, sloh; klasické obdobie antického Grécka; poussinisti; norma DIN - medzinárodná norma (Deutsche Industrie-Norm), v ktorej pomer strán papiera je určený 2 a východiskom je plošný meter; je zavedená vo väčšine európskych krajín; pozri formát norma etická - pozri kódex 4, etika Norman Ernest - (1923); maliar vo viktoriánskom Anglicku; maľoval históriu a bol maliar orientalista, maľoval aj portréty; jeho práca bola ovplyvnená prerafaelistami; pozri anglickí maliari 19.st., anglickí maliari 20.st. https://en.wikipedia.org/wiki/Ernest_Normand E. Norman: Kráľovná Vašti (1890) tzv. normandská empora - v normandskej stavebnej škole: dvojposchodová empora na čele priečnej lode Normandia - pozri Francúzsko http://fr.wikipedia.org/wiki/Cat%C3%A9gorie:Normandie Heslo NORMA – NOV Strana 1 z 45 Marie Žúborová - Němcová: Encyklopédia kresťanského umenia T. Rousseau: Obchod v Normandii (1845-1848) normandská história - http://fr.wikipedia.org/wiki/Cat%C3%A9gorie:Histoire_de_la_Normandie normandská stavebná škola - Dudák pod heslom francúzske románske školy: osobitý stavebný sloh v Normandii (severozápad Francúzska); typické sú trojloďové stavby s pretiahnutou dispozíciou, priečnou loďou; ramená priečnej lode presahujú o jedno klenbové pole (travé) pred lode postranné; stavané najmä pilierové trojloďové baziliky s plochým stropom v hlavnej aj priečnej lodi; chrám mal väčšinou empory, ale chýbala mu ochodza;
    [Show full text]