Norsk Ishavsretorikk Stortingets Behandling Av Svalbard- Og Grønlandssaken 1919 – 1925 — Vegar Lunde Hafnor HIS-3900 – Masteroppgave I Historie Mai 2016
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fakultetet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for historie og religionsvitenskap Norsk ishavsretorikk Stortingets behandling av Svalbard- og Grønlandssaken 1919 – 1925 — Vegar Lunde Hafnor HIS-3900 – Masteroppgave i historie mai 2016 I Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse ................................................................................................................... II Kapittel 1 – Innledning ............................................................................................................... 1 Problemstilling ....................................................................................................................... 2 Litteratur og teori ................................................................................................................... 2 Kilder og metode .................................................................................................................... 6 Oppgavens struktur og avgrensning ....................................................................................... 7 Kapittel 2 – En anledning til ordning 1919 .............................................................................. 11 Stortinget og forhandlingene om Spitsbergen ...................................................................... 15 Økonomisk lønnsomhet ........................................................................................................ 17 Spitsbergen som kullforsynings-garantist ........................................................................ 22 «Den politiske eller nationale» retorikken ........................................................................... 25 Historiske rettigheter ........................................................................................................ 25 Forholdet til Sverige ......................................................................................................... 28 Norsk suverenitet, nøytralitet og mellomstatlige relasjoner ............................................. 32 Norske nærings- og arbeiderinteresser ............................................................................. 38 Spitsbergen i norsk konsolideringspolitikk ...................................................................... 43 Kapittel 3 – Konfliktløsning på Grønland 1922–1924 ............................................................. 45 Fram mot forhandlinger: august 1922 til januar 1923 .......................................................... 46 Det norske forhandlingsgrunnlag juli 1923 .......................................................................... 55 Stortingets behandling av Øst-Grønlandsoverenskomsten 27. mars 1924 ........................... 61 Nasjonal selvhevdelse på Grønland ..................................................................................... 69 Kapittel 4 – Svalbard for Norge 1924 – 1925 .......................................................................... 75 Ratifikasjon av Spitsbergentraktaten 1924 ........................................................................... 75 Svalbardloven 1925 .............................................................................................................. 77 Ønsket om biland ............................................................................................................. 79 II «Det psykologiske moment» ............................................................................................ 84 Nasjonalsinnede arbeidere ................................................................................................ 88 Tilknytningsform en følelsessak ...................................................................................... 91 Kapittel 5 – Utvikling av retorikken mellom 1919 og 1925 .................................................... 95 Retorikk etter partipolitisk og geografisk tilknytning .......................................................... 98 Videre forskning ................................................................................................................. 100 Litteratur ................................................................................................................................. 103 Andre kilder ........................................................................................................................ 104 III IV V Kapittel 1 – Innledning Målet med denne oppgaven er å se nærmere på den politiske retorikken i Stortinget under behandlingen av Svalbard- og Grønlandssaken mellom 1919 og 1925. Dette vil kunne bidra til økt forståelse av Stortingets rolle i utformingen av politikken i disse to sakene, og kaste nytt lys over Stortingets påvirkning i en formativ periode av den norske ishavsimperialismen. Sensommeren 1925 ble endelig Svalbard tatt inn som fullverdig del av kongeriket Norge. Siden århundreskiftet hadde utvinning av mineralressurser, og stadige konflikter mellom ulike interesser vist at det var nødvendig å få i stand rettslig regulering på den herreløse øygruppa. Spede forsøk i siste halvdel av 1800-tallet på å få Norge til å hevde overherredømme på Spitsbergen1, og forhandlinger om en internasjonal ordning fra 1910 og til utbruddet av 1. verdenskrigen, hadde ikke ført til noen løsning på problemene. Men etter at krigen hadde ristet løs på de stormaktpolitiske spenningene i Europa, lå veien åpen for at den unge, lille nasjonen Norge ved fredskonferansen i Paris 1919 fikk sitt langvarige mål om norsk suverenitet på Spitsbergen realisert. Nærmest samtidig satt Danmark i gang diplomatiske fremstøt for å sikre seg suverenitet over hele Grønland. Til tross for vennskapelige forhandlinger, og en tilsynelatende løsning på akutte problemer i 1924, eskalerer konflikten mellom Norge og Danmark ut over 1920-tallet. Ved inngangen til 1930-tallet hadde norske styresmakter mistet initiativ og kontroll over utviklingen til utenomparlamentariske pressgrupper. Saken ender, etter norsk okkupasjon av deler av Øst- Grønland i 1931 og 1932, med at folkerettsdomstolen i Haag i 1933 fradømte Norge retten til disse okkupasjonene. Ved inngangen til 1920-tallet sto altså både Svalbard- og Grønlandssaken på den utenrikspolitiske agendaen i Norge. I begge sakene ble det drevet aktivt diplomati, samtidig som Stortinget i større grad ble involvert i utformingen av den norske ishavspolitikken. Denne politikken, som i ettertiden har fått betegnelsen ishavsimperialismen,2 hadde sin storhetstid fra undertegnelsen av Spitsbergentraktaten i 1920 og til okkupasjonen av Dronnings Mauds land i 1 Navnet Svalbard ble ikke offisiell betegnelse for Spitsbergen og de omkringliggende øyene, samt Bjørnøya, før Svalbardloven ble vedtatt i 1925. I denne oppgaven vil derfor Spitsbergen bli brukt om øygruppa i perioden fram til navneskiftet i 1925. 2 Mye kan tyde på at begrepet først har blitt brukt av Hans Fredrik Dahl, som en utledning av Wilhelm Keilhaus "Norges arktisk imperialisme" H.F. Dahl, Norge mellom krigene: det norske samfunn i krise og konflikt 1918- 1940, Oslo 1973: 27. 1 1939. Oppgaven vil være et bidrag til vår forståelse av Stortingets rolle i utformingen av den norske polarpolitikken de første årene av 1920-tallet. Problemstilling Den overordnede problemstillingen for oppgaven er hvilke retoriske linjer som dominerte Stortingets behandling av Svalbard- og Grønlandssaken i årene fra 1919 til 1925. Retorikk blir her forstått som intensjonell muntlighet.3 Det er altså en bevist ytring, med intensjon om å overtale, eller påvirke, tilhøreren. Retoriske linjer er altså en sortering av den retoriske praksis stortingsrepresentantene valgte å ta i bruk, og bevist vektla i stortingsdebatten. Det blir derfor viktig å identifisere de ulike retoriske linjene i Stortingets behandlinger av disse to sakene, og sammenligne retorikken dem imellom. Den ekspansive norske ishavspolitikken har tradisjonelt blitt fremstilt som et høyrenasjonalistisk prosjekt. I hvilken grad var det korrelasjoner mellom Stortingsrepresentantenes retorikk og partipolitiske tilknytning? Nord-Norge og Vestlandet var blant de regionene som rekrutterte flest fangstmenn og arbeidere til Spitsbergen og Grønland. I hvilken grad innvirket representantenes geografiske tilknytning deres retorikk? Det første aktuelle møtet i Stortinget som vil bli behandlet i denne oppgaven, fant sted allerede før Spitsbergentraktaten tilkjente Norge suverenitet over øygruppa. Det siste stortingsmøtet som vil bli undersøkt ble holdt etter at norske interesser var sikret en dominerende stilling på Svalbard. Likeens ble det holdt flere møter i Stortinget om Grønlandssaken både før, under og etter forhandlingene med Danmark om Øst-Grønlandsoverenskomsten av 1924. Følger det endringer av retorikken i Stortinget etter hvert som disse to sakene utvikler seg gjennom perioden, og påvirker utviklinger i den ene saken retorikken i den andre. Litteratur og teori Den mest omfattende studien av Grønlandssaken er gjort i en doktorgradsavhandling i historie av Ida Blom i 1973.4 Blom ser i hovedsak på utenomparlamentariske pressgrupper som drivkraften i utviklingen av saken, og den nasjonale motivasjonen som lå bak denne. Blom gir også en fremstilling av hvordan ulike nasjonalistiske grupper stilte seg til dette ene spørsmålet, 3 J. Kjeldsen, Retorikk i vår tid : en innføring i moderne retorisk teori, 2. utg. utg., Oslo 2006: 16f. Her referert til professor emeritus i retorikk Jørgen Fafners definisjon. 4 I. Blom, Kampen om Eirik Raudes land: pressgruppepolitikk i grønlandsspørsmålet 1921-1931, Oslo 1973.