Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepar- Regjeringa Foreslår Følgjande Nye Hovudsatsingar Tementet

Ryggbredde beregnet til 328 sider = 16 mm

Bestilling av publikasjoner Prop. 1 S (2018

Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 –

2019) Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00

Publikasjonene er også tilgjengelige på Prop. 1 S www.regjeringen.no (2018 – 2019) Trykk: 07 Media AS – 10/2018 Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Det kongelige justis- og beredskapsdepartement

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M FOR BUDSJETTÅRET 2019

0 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041 Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3400–3490

Prop. 1 S (2018 – 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2019

Utgiftskapitler: 61, 400–491

Inntektskapitler: 3400–3490

Innhold

Del I Innledende del ...... 11 Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter ...... 112 1Hovudinnleiing ...... 13 Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole 1.1 Budsjettprioriteringar i 2019 ...... 13 og utdanningssenter ...... 113 1.2 Ansvarsområde og organisering .. 15 1.3 Mål for justis- og beredskaps- Programkategori 06.40 sektoren ...... 15 Politi og påtalemakt ...... 114 1.4 Straffesakskjeda ...... 16 Kap. 440 Politidirektoratet – politi- 1.4.1 Utvikling og resultat ...... 17 og lensmannsetaten ...... 140 1.4.2 Utfordringar ...... 22 Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- 1.4.3 Mål og tiltak ...... 23 og lensmannsetaten ...... 144 1.5 Samfunnstryggleikskjeda ...... 24 Kap. 442 Politihøgskolen ...... 145 1.5.1 Utvikling og resultat ...... 25 Kap. 3442 Politihøgskolen ...... 146 1.5.2 Utfordringar ...... 26 Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 146 1.5.3 Mål og tiltak ...... 28 Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 147 1.6 Migrasjonskjeda ...... 28 Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet ...... 148 1.6.1 Utvikling og resultat ...... 28 Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet ...... 148 1.6.2 Utfordringar ...... 31 Kap. 446 Den militære påtalemyndighet ..... 148 1.6.3 Mål og tiltak ...... 32 Kap. 448 Grensekommissæren ...... 149 1.7 Rettstryggleik og sivil rettspleie ... 32 1.7.1 Utvikling og resultat ...... 32 Programkategori 06.50 Redningstenesta, 1.8 Oppfølging av oppmodings- samfunnstryggleik vedtak ...... 37 og beredskap ...... 150 1.8.1 Stortingssesjon 2012–2013 ...... 40 Kap. 451 Direktoratet for samfunns- 1.8.2 Stortingssesjon 2014–2015 ...... 41 sikkerhet og beredskap ...... 172 1.8.3 Stortingssesjon 2015–2016 ...... 42 Kap. 3451 Direktoratet for samfunns- 1.8.4 Stortingssesjon 2016–2017 ...... 44 sikkerhet og beredskap ...... 173 1.8.5 Stortingssesjon 2017–2018 ...... 53 Kap. 452 Sentral krisehåndtering ...... 174 Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet ...... 175 Del II Nærmere om budsjettforslaget 67 Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten ...... 175 Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten ...... 176 2Nærmere om Kap. 455 Redningstjenesten ...... 176 budsjettforslaget ...... 69 Kap. 3455 Redningstjenesten ...... 178 Kap. 456 Nød- og beredskaps- Programområde 06 Justissektoren ...... 69 kommunikasjon ...... 178 Kap. 3456 Nød- og beredskaps- Programkategori 06.10 Administrasjon ...... 69 kommunikasjon ...... 180 Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet ...... 73 Programkategori 06.60 Andre virksomheter .. 182 Kap. 3400 Justis- og beredskaps- Kap. 460 Spesialenheten for politisaker ...... 186 departementet ...... 75 Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m...... 186 Programkategori 06.20 Rettsvesen ...... 77 Kap. 467 Norsk Lovtidend ...... 187 Kap. 61 Høyesterett ...... 90 Kap. 468 Kommisjonen for Kap. 410 Domstolene ...... 91 gjenopptakelse av straffesaker ..... 187 Kap. 3410 Domstolene ...... 92 Kap. 469 Vergemålsordningen ...... 188 Kap. 414 Forliksråd og andre Kap. 3469 Vergemålsordningen ...... 188 domsutgifter ...... 93 Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, Programkategori 06.30 Kriminalomsorgen .... 94 erstatningar, konfliktråd ...... 190 Kap. 430 Kriminalomsorgen ...... 108 Kap. 470 Fri rettshjelp ...... 197 Kap. 3430 Kriminalomsorgen ...... 112 Kap. 3470 Fri rettshjelp ...... 199 Kap. 471 Statens erstatningsansvar 3.1.2 Nødnett ...... 285 og Stortingets rettferds- 3.2 Politiet ...... 285 vederlagsordning ...... 199 3.2.1 Digitalisering – fornye, Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning ...... 200 forenkle og forbetre ...... 285 Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning ...... 201 3.2.2 Byggjesaker i politiet ...... 286 Kap. 474 Konfliktråd ...... 201 3.2.3 Bemanninga i politi- og Kap. 3474 Konfliktråd ...... 202 lensmannsetaten ...... 286 Kap. 475 Bobehandling ...... 202 3.3 Domstolane ...... 287 3.3.1 Digitalisering og struktur ...... 287 Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet ..... 203 3.3.2 Byggjeprosjekt i domstolane ...... 288 Kap. 480 Svalbardbudsjettet ...... 205 3.4 Kriminalomsorga ...... 289 3.5 Utlendingsforvaltninga ...... 289 Programkategori 06.90 Beskyttelse 3.5.1 Modernisering av IT-løysingane og innvandring ...... 206 til utlendingsforvaltninga ...... 289 Kap. 490 Utlendingsdirektoratet ...... 270 3.5.2 Betre registrering av asyl- Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet ...... 279 søkjarar og ID-forvaltning ...... 290 Kap. 491 Utlendingsnemnda ...... 281 4 Redningstenesta ...... 292 Del III Særlege tema ...... 283 4.1 Redningsteneste – vurdering av status og tilstand ...... 292 3 Forenklingsarbeid, 4.2 Om redningstenesta ...... 292 modernisering og betre 4.3 Overordna risikobilete ...... 293 gjennomføringskraft ...... 285 4.4 Status- og tilstandsvurdering ...... 294 3.1 DSB ...... 285 4.4.1 Evne til redningsleiing ...... 295 3.1.1 Nødmeldingssentralar ...... 285 Tabelloversikt

Tabell 1.1 Mål for justis- og Tabell 2.9 Del av fengselsdøgn med beredskapssektoren ...... 16 aktivitet, 2013–2017 ...... 104 Tabell 1.2 Justis- og beredskaps- Tabell 2.10 Talet på uteksaminerte departementets sektoransvar fengselsbetjentar, 2011–2017 .... 105 for kriminalitetspolitikken ...... 33 Tabell 2.11 Tal på registrerte valds- og Tabell 1.3 Andre departement med trusselsituasjonar mot verkemiddel knytte til tilsette, 2011–2017 ...... 106 straffesakskjeda ...... 33 Tabell 2.12 Tal på registrerte valds- og Tabell 1.4 Justis- og beredskaps- trusselhendingar mellom departementets ansvar innsette, 2014–2017 ...... 107 for migrasjonskjeda ...... 34 Tabell 2.13 Fordeling av tilskot til frivillig Tabell 1.5 Andre departements ansvar verksemd i 2017 (1 000 kr) ...... 111 innanfor migrasjonskjeda ...... 34 Tabell 2.14 Meldingar om lovbrot Tabell 1.6 Ansvarsfordeling mellom 2013–2017, med prosentvis departementa for tverr- auke i perioden ...... 118 sektorielle område i samfunns- Tabell 2.15 Lovbrot melde til politiet – tryggleiksarbeidet ...... 35 absolutte tal, per 1 000 Tabell 2.1 Tildelingar til Noregs innbyggjarar og endring forskingsråd ...... 74 i prosent ...... 119 Tabell 2.2 Stortingets mål for Tabell 2.16 Sentral drifts- og bruks- gjennomsnittleg saks- informasjon om Nødnett ...... 167 behandlingstid ...... 79 Tabell 2.17 Forslag til fordeling av tilskot Tabell 2.3 Tal på fengselsplassar og til spesielle rettshjelpstiltak ...... 198 belegg siste fem år ...... 96 Tabell 2.18 Mål for polarpolitikken ...... 204 Tabell 2.4 Mengd døgn på straffe- Tabell 2.19 Kvoteplassar for gjeldande gjennomføring i institusjon treårsperiode 2016–2018 ...... 210 (strgjfl. § 12) og talet på Tabell 2.20 Familieinnvandringsløyve sparte fengselsplassar ...... 96 etter innvandringsgrunn til Tabell 2.5 Kapasitet på elektronisk familiemedlem i Noreg kontroll og del av total 2014 –31.august 2018 ...... 215 kapasitet ...... 96 Tabell 2.21 Assisterte returar Tabell 2.6 Varetektsinnsette som del 2014–31.august 2018 ...... 219 av det totale talet på innsette ...... 97 Tabell 6.1 Oversiktstabell for Tabell 2.7 Straffereaksjonar i samfunnet. departementet ...... 305 Tal på iverksette oppdrag, Tabell 6.2 Fordeling av stillingar 2011–2017 ...... 98 2017 og 2018 ...... 305 Tabell 2.8 Tal på soningsoverføringar Tabell 6.3 Lønn (i 1 000 kroner) ...... 306 og sparte fengselsplasser, 2011–2017 ...... 99 Figuroversikt

Figur 1.1 Justis- og beredskaps- Figur 2.15 Returnerte med straffereaksjon departementet underliggande i perioden 2013–2018 ...... 135 og tilknytta verksemder Figur 2.16 Utvikling i sivile gjeremål i straffekjeda ...... 17 2013–2017 ...... 139 Figur 1.2 Meldingar om lovbrot Figur 2.17 Utvikling i saksbehandlingstid 2013–2017, etter type lovbrot ...... 18 for utleggsforretningar Figur 1.3 Saksbehandlingstid i tingrettane 2013–2017 ...... 139 (2013–2017) ...... 19 Figur 2.18 Innsatsane til Sivilforsvaret Figur 1.4 Saksbehandlingstid i lagmanns- fordelte etter hendingar ...... 165 rettane (2013–2017) ...... 19 Figur 2.19 Innsatsane til Sivilforsvaret Figur 1.5 Utvikling i soningskøen for fordelt etter kven som bad vilkårslause dommar 2012–2018 .. 20 om bistand ...... 166 Figur 1.6 Brukarar av Nødnett ...... 26 Figur 2.20 Månadleg fordeling og Figur 1.7 Utvikling i asyltilkomstar, utvikling av talet på hendingar relokaliserte og overførings- registrert ved HRS i perioden flyktningar ...... 29 2012 – juli 2018 ...... 170 Figur 1.8 Tal på returar, 2013–2017 ...... 30 Figur 2.21 Saksavvikling i Spesialeininga Figur 2.1 Gjennomsnittleg saks- for politisaker ...... 183 behandlingstid i tingrettane Figur 2.22 Saksavvikling i Den retts- (2013–2017) ...... 80 medisinske kommisjonen ...... 184 Figur 2.2 Gjennomsnittleg saks- Figur 2.23 Saksavvikling i Kommisjonen behandlingstid i lagmanns- for gjenopptaking av rettane (2013–2017) ...... 80 straffesaker ...... 185 Figur 2.3 Innkomne meddommersaker Figur 2.24 Utvikling i talet på verjemål (straff) i 2017 sammenlignet og beløp som blir forvalta, med 2016 i landets tingretter ...... 82 2013–2017 ...... 185 Figur 2.4 Innkomne tvistesaker (sivile) Figur 2.25 Innkomne søknader, saks- i 2017 sammenlignet med behandlingstid og behaldning 2016 i landets tingretter ...... 82 av ubehandla saker (restanse) .... 191 Figur 2.5 Rettsmeklingsmøte 2013–2017 .... 88 Figur 2.26 Erstatningsutbetaling, Figur 2.6 Saksavvikling i forliksråda uteståande krav og 2013–2017 ...... 89 innbetalingar ...... 192 Figur 2.7 Utvikling i soningskøen for Figur 2.27 Tal på saker i konfliktråda vilkårslause dommar, 2013–2018 ...... 193 2012–2018 ...... 95 Figur 2.28 Utgifter til fri rettshjelp ...... 195 Figur 2.8 Gjennomsnittleg tal på innsette Figur 2.29 Asylsøkarar til Noreg i varetekt, 2011–2017 ...... 97 2014–2017 ...... 207 Figur 2.9 Utvikling i talet på samfunns- Figur 2.30 Asylsøkarar til Noreg straffer som er sette i verk, sammenlikna med EU ...... 208 2011–2017 ...... 98 Figur 2.31 Overføringsflyktningar Figur 2.10 Saksbehandlingstid 2013–2017 .... 119 2013–31.8.2018 ...... 209 Figur 2.11 Restansar (saker eldre Figur 2.32 Talet på behandla asylsaker enn 3 md.) 2013–2017 ...... 120 og restansesituasjon ...... 210 Figur 2.12 Saksavgjerder ved stats- Figur 2.33 Gjennomsnittleg saks- advokatembeta 2013–2017 ...... 120 behandlingstid for realitets- Figur 2.13 Delen førstegongsavhøyr behandla asylsaker i månader, gjennomført innan fristen UDI, 2013 – 31. august 2018 ...... 211 2016–2017 ...... 124 Figur 2.34 Behandla og ubehandla Figur 2.14 Utvikling i returar i perioden asylsaker, UNE, 2013–2018 ...... 134 2013–31. august 2018 ...... 211 Figur 2.35 Gjennomsnittleg saks- Figur 2.40 Utvikling i talet på ubehandla behandlingstid for klagesaker, saker for ulike typar vern, i månader, UNE, opphaldssaker 2013–2017 ...... 271 2013 – 31. august 2018 ...... 212 Figur 2.41 Antall ubehandlede saker Figur 2.36 Prosentdelen av realitets- hos UNE fordelt på sakstype behandla asylsøknader per 31.12 ...... 282 der UDI har gitt løyve Figur 3.1 Årsverk totalt for politi- og 2013–31. august 2018 ...... 212 lensmannsetaten på nasjonalt Figur 2.37 Bebuarar i mottak og del nivå, fordelte på ulike av einslege mindreårige stillingsgrupper (inkl. PST) bebuarar per 31. desember i perioden 2013–2018 ...... 287 2013–2017 og per Figur 4.1 Sesongvariasjonar i talet 31. august 2018 ...... 213 på redningshendingar. Tal Figur 2.38 Tal på mottak og vertskommunar frå både hovudrednings- per 31. desember 2013–2017 sentralar og lokale rednings- og per 31. august 2018 ...... 214 sentralar ...... 296 Figur 2.39 Tal på personar i asylmottak Figur 4.2 Utvikling i talet på hendingar med utreiseplikt registrerte ved Hovudrednings- 2013 – 31. august 2018 ...... 218 sentralen i Sør-Noreg 1984–2017 ...... 296

Prop. 1 S (2018 – 2019) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

FOR BUDSJETTÅRET 2019

Utgiftskapitler: 61, 400–491

Inntektskapitler: 3400–3490

Tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 21. september 2018, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Solberg)

Del I Innledende del

2018–2019 Prop. 1 S 13 Justis- og beredskapsdepartementet

1 Hovudinnleiing

1.1 Budsjettprioriteringar i 2019 Regjeringa foreslår å auke løyvinga til PST med 25 mill. kroner til arbeid mot cybertruslar og Regjeringa har sidan førre regjeringsperiode hybride truslar. Regjeringa foreslår å auke løy- arbeidd aktivt med politi, kriminalomsorg, vald i vinga til NSM med 10 mill. kroner knytt til inn- nære relasjonar, domstolar, tryggleik og bered- trengingstesting, for å auke tryggleiken og gjere skap. Dette har bl.a. ført til at politiet har fått samfunnskritisk digital infrastruktur meir robust. høgare kapasitet til å avdekke og oppklare krimi- Regjeringa foreslår å styrke den nasjonal for- nalitet, at saksavviklinga i domstolane har holdt skingskompetansen innan kryptologi gjennom å seg relativt stabil, og at soningskøen nærmast er auke basisløyvinga til Simula@UiB med 5 mill. avvikla. Det er og gjort vesentlege investeringar kroner. Styrkinga skal støtte opp under rekrutte- og kapasitetsutvidingar for å betre beredskapen, ringsstillingar innan kryptologi og bidra til høgare som til dømes nytt beredskapssenter for politiet, kvalitet i forskinga på digital tryggleik og krypto- politihelikopter, redningshelikopter og styrking av logi. Regjeringa foreslår å styrke forskinga på digi- PSTs arbeid for å førebyggje terror. Regjeringa tal tryggleik gjennom IKTPLUSS med 10 mill. har følgt opp viktige innstrammingstiltak frå kroner og forskinga på IKT-tryggleik gjennom Prop. 90 L (2015–2016) og integreringstiltak frå SAMRISK-programmet med 7 mill. kroner. Styr- Meld. St. 30 (2015–2016) Fra mottak til arbeidsliv kinga skal støtte opp under dei overordna måla og – en effektiv integreringspolitikk, noko som har langsiktige prioriteringane i langtidsplanen for bidratt til å redusere talet på asylsøkarar som forsking og regjeringas satsing på digitalisering ikkje treng vern, rask busetjing av personar som og teknologiutvikling. Til saman gir budsjettfor- får opphald, og rask retur av personar utan lovleg slaget eit løft for IKT-tryggleiken nasjonalt sett. opphald. Regjeringa foreslår å løyve 260 mill. kroner til Regjeringa vil i budsjettet for 2019 særleg å kjøpe tre nye politihelikopter i 2019, som vil gi ei styrke beredskapen og samfunnstryggleiken. viktig betring av beredskapen for Noreg. Arbeidet Regjeringa foreslår å løyve 865,3 mill. kroner i med å kjøpe inn 16 nye redningshelikopter til å 2019 slik at arbeidet med nytt beredskapssenter erstatte Sea King blir vidareført i 2019. Regjeringa for politiet kan halde fram som planlagt. Senteret foreslår i tillegg monnalege midlar til drift, ved- skal stå ferdig i 2020 og vil betre beredskapen i likehald og modifisering av dagens redningsheli- Noreg gjennom å gi rask, effektiv og sikker inn- kopter. Samla blir det foreslått å setje av om lag sats frå beredskapsressursane. Beredskaps- 3,8 mrd. kroner til redningshelikoptertenesta. senteret skal samle beredskapstroppen, bombe- Det blir foreslått å auke løyvinga til forvalt- gruppa, krise- og gisselforhandlartenesta og ninga av Nødnett med 8,8 mill. kroner til å halde politihelikoptertenesta på éin stad og dekke Nødnett trygt og robust og 6,3 mill. kroner til behov for nødvendige treningsfasilitetar. Med kompensasjon for meirverdiavgift i samband med beredskapssenteret vil òg ein del av dei skjer- at dei frivillige organisasjonane nyttar Nødnett. mingsverdige objekta til politiet vere sikra etter Regjeringa foreslår å løyve 64 mill. kroner til lov og forskrift om objektsikring. Regjeringa rassikring og trygging av energiforsyninga i foreslår å løyve til saman 188,5 mill. kroner i Longyarbyen. 2019 for at fleire skjermingsverdige objekt i poli- Regjeringa har ei målsetjing om 2 politiut- tiet og PST kan bli forsvarleg sikra. Det blir òg danna tenestepersonar per 1 000 innbyggjarar foreslått å løyve 148,2 mill. kroner til å sikre data- innan 2020. Sidan regjeringa tiltredde, har dek- hallar for justissektoren. I eit tryggleiksperspek- ningsgraden auka frå 1,71 i 2013 til 1,91 politi- tiv utgjer både informasjon, objekt og infrastruk- tenestepersonar per 1 000 innbyggjarar på lands- tur verdiar som skal beskyttast for å oppnå basis i 2018. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til tryggleik. IKT-tryggleik blir såleides sentralt for politiet med 50 mill. kroner i 2019 for å leggje til arbeidet med objekttryggleik. rette for å tilsetje fleire polititenestepersonar. For- 14 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet slaget har ein samla heilårsverknad på inntil 200 foreslått å løyve 2,1 mill. kroner for å etablere eit mill. kroner i 2020. lokale i Oslo tingrett for å kunne behandle gra- Etter at nærpolitireforma vart vedteken i 2015, derte opplysningar til og med hemmeleg, for å har politi- og lensmannsetaten omstilt seg kraftig. auke kapasiteten til gjennomføring av rettsmøte i Reforma er i hovudsak sett i verk som planlagt, tråd med krava som tryggingslova og tilhøyrande sjølv om vi ser at det er utfordrande for politiet å forskrift stiller. Regjeringa foreslår å auke løy- stå i ein reformprosess. Ikkje alle resultatkrava er vinga til domstolane med 8 mill. kroner til å nådde, og restansane har vore høge i enkelte av vidareføre utgreiareining i Borgarting lagmans- politidistrikta i 2017. Regjeringa følgjer opp for- rett, som skal bidra til å redusere saksbehand- liket om nærpolitireforma frå 2015. lingstiden i lagmannsretten. Regjeringa legg opp til at politidistrikta i størst Regjeringa sette i august 2017 ned eit utval for mogleg grad skal få disponere ressursane slik dei å sjå på korleis domstolane bør organiserast i sjølv meiner er formålstenleg. Mykje av moderni- framtida for å vere best mogleg rusta til å vareta seringa av politiet må likevel gjerast med sentrale forventningar om effektivitet og kvalitet og sikre initiativ frå Politidirektoratet, som t.d. digitalise- uavhengnaden deira gjennom omskiftelege sam- ring, utvikling av felles IKT-løysingar og effektivi- funnsforhold. Domstolkommisjonen skal levere ei sering. delutgreiing om struktur i oktober 2019. Kriminalitetsbiletet er i stadig utvikling, og jus- Justispolitikken skal sikre den enkelte sitt krav tismyndigheitene må rustast for å møte denne på rettstryggleik, rettferd og likskap for lova. utviklinga. Politiet må ha kompetanse til å motar- Regjeringa har derfor sett ned eit offentleg utval beide kriminalitet på nye område og tilgang på som skal gå gjennom dei ulike rettshjelpsordnin- nødvendige politimetodar for å kunne førebyggje, gane. Målet er meir målretta bruk av ressursar og avverje og etterforske kriminalitet, samstundes ei innretting av det offentlege tilbodet om retts- som rettstryggleiken og personvernet blir vare- hjelp som sikrar dei som treng det mest. teke og respektert. Soningskøen er no nærmest avvikla, og det er For å motkjempe ungdomskriminalitet og dermed ikkje lenger behov for avtalen med Neder- gjengkriminalitet, særleg i Oslo, foreslår regje- land om leige av fengselsplassar. Avtalen gjekk ut ringa å auke løyvinga til politiet med 24 mill. kro- 31. august 2018. For å hindre veksande soningskø i ner og løyvinga til konfliktråda med 16 mill. kro- ein overgangsfase inntil nytt fengsel i Agder er fer- ner. Formålet er bl.a. å oppnå raskare og tettare dig medio 2020, foreslår regjeringa å løyve 74 mill. oppfølging av unge som har utført alvorleg eller kroner til å vidareføre drift av 100 dublerings- gjentakande kriminalitet. Forslaget gjeld og økt plassar med høgt tryggingsnivå, jf. løyving til dette innsats i Kripos og Økokrim mot kriminelle gjeng- i samband med revidert nasjonalbudsjett 2018. miljø og bakmenn. Forslaget er ein del av ein brei For å følgje opp regjeringas opptrappingsplan innsats mot gjengkriminalitet, som òg omfattar for rusfeltet blir det foreslått å løyve 11 mill. kro- Barnevernet. Den nye satsinga i 2019 utgjer totalt ner i 2019 til eit pilotprosjekt ved Bjørgvin fengsel. 50 mill. kroner. Pilotprosjektet skal prøve ute ein ny modell for Regjeringas strategi mot arbeidslivskriminali- avrusing. Regjeringa vil redusere bruken av isola- tet skal følgjast opp i 2019, og regjeringa foreslår å sjon i fengsel og foreslår å løyve 18,3 mill. kroner løyve 20 mill. kroner til å styrke dei tverretatlege for å etablere ei nasjonal forsterka fellesskaps- arbeidslivskriminalitetssentera og moglegheitene avdeling ved Ila fengsel- og forvaringsanstalt for etatane har til å følgje opp saker som gjeld innsette med sterkt aggressiv åtferd og psykiske arbeidslivskriminalitet. Det vil seie Arbeidstilsy- lidingar. net, NAV, politiet og Skatteetaten. 5,2 mill. kroner Regjeringa vil behalde det generelle straffe- av dette er foreslått løyvde til politiet. nivået, men opne for mindre justeringar på Domstolane går gjennom viktige endringar for enkelte område i tilfelle der straffenivået blir opp- å tilpasse seg ein ny digital kvardag. Regjeringa levd som urimeleg. foreslår å løyve 40 mill. kroner til vidareføring av Regjeringa legg til grunn at kvar og ein har digitaliseringa av domstolane i 2019. Gevinstane rett til privatliv, og at staten har eit ansvar for å av digitalisering, og av avviklinga av juryordninga sikre vern om den personlege integriteten. Per- i 2018, vil utgjere eit utvida økonomisk handlings- sonvernet er dessutan grunnlovsfesta og er ein rom i domstolane framover. Det blir òg foreslått å grunnleggjande menneskerett. Presset mot per- auke løyvinga til diverse teknisk utstyr i domsto- sonvernet blir sterkare som følgje av aukande lane med 13 mill. kroner, for å sikre meir effektiv bruk av digitale løysingar og internett. Regjeringa og stabil teknisk drift i domstolane. Det blir òg vil stille strenge krav til sikker lagring og behand- 2018–2019 Prop. 1 S 15 Justis- og beredskapsdepartementet ling av personopplysningar, frå både private og heiter. Ansvar for samordning av norsk politikk i offentlege aktørar. Ny lov om personopplysningar polarområda og Svalbardbudsjettet ligg òg til vart vedteken av Stortinget 22. mai 2018 og tok til departementet. Samstundes har departementet å gjelde 20. juli 2018. I tillegg arbeider regjeringa forvaltningsansvaret for ei stor mengd lover og er med å setje ned ein eigen personvernkommisjon. klageinstans i mange forvaltningssaker. Det er viktig å føre ein asylpolitikk som held Justis- og beredskapsdepartementet har for- talet på asylsøkarar som ikkje treng vern, så lågt valtningsansvar for om lag 150 lover. I tillegg til som mogleg. Det er avgjerande å ha rettssikker lovgiving om justissektoren omfattar dette den behandling for å sikre at dei som har krav på vern, alminnelege delen av den offentlege retten og faktisk får det, mens dei utan krav skal returne- store delar av privatretten. «Med lov skal landet rast raskt. bygges, og ikke med ulov ødes» heitte det i Fro- Talet på overføringsflyktningar må sjåast i statingslova. Eit godt lovverk må oppfylle mange samanheng med andre innvandrings- og integre- krav. I fortalen til Jyske lov 1241 er dette skildra ringsutfordringar. På grunn av det låge talet på slik: «Lova skal vere ærleg og rettferdig, toleleg asylsøkarar og forventa nedgang i familieinnvand- etter landets sedvane, passande og nyttig og så ring foreslår regjeringa å auke talet på kvoteflykt- tydeleg at alle kan vite og forstå kva lova seier.» ningar frå 2 120 til 3 000. Ved eventuelt mottak av Lovgiving er eit viktig styringsverktøy, og i ein asylsøkarar for å fordele ansvar mellom EU-/ moderne rettsstat må det stillast høge krav også Schengen-land skal dette takast innanfor talet på til kvaliteten på lovgivinga. kvoteflyktningar. Regjeringa foreslår å styrke arbeidet i politiet og UDI med å avdekke saker der opphaldsløyve 1.3 Mål for justis- og er gitt på urett grunnlag. Vidare vil regjeringa beredskapssektoren nytte DNA-testing i familiesaker for å sikre at personen som bur i landet, og den som søker gjen- Departementet vil framleis vie særskild merk- foreining med vedkommande, verkeleg er i slekt. semd til særleg tre område der ein kan oppnå Det blir foreslått å auke løyvinga til politiet, UDI gode resultat ved å styrke og effektivisere alle og utanriksstasjonane med til saman 10 mill. kro- ledd: straffesakskjeda, samfunnstryggleiks- og ner til desse formål. beredskapskjeda og migrasjonskjeda. Regjeringas I samband med familiegjenforeining meiner prioriteringar for 2019 skal bidra til meir effektive Regjeringa at innvandraren som hovedregel må kjeder og til god samhandling mellom aktørane i kunne bli underhalden av den personen det er kvar kjede. søkt familiegjenforeining med. Regjeringa ønskjer Departementet legg til grunn at måla for dei å motarbeide tvangsekteskap og fleirkoneri og tre kjedene i hovudsak blir vidareførte i 2019. hindre at reglane om familieinnvandring blir Måla om raskare busetjing av flyktningar og undergravne gjennom utnytting. Derfor er det høgare deltaking blant innvandrarar i arbeids- og behov for å gå gjennom regelverk og praksis og samfunnsliv går ut av Justis- og beredskapsdepar- fremme tiltak for å hindre dette. tementets mål som følgje av at integreringspolitik- Regjeringa vil arbeide for å få på plass retur- ken er overført til Kunnskapsdepartementet i avtalar med fleire land for å bidra til å gjere retur- 2018. I tillegg er det endringar i måla for innvand- arbeidet lettare. ringspolitikken som følgje av den kraftige reduksjonen i talet på asylsøkarar etter det høge talet i 2015. Målet «raskare avklaring av identitet» er 1.2 Ansvarsområde og organisering bytt ut med «få personar med opphald med feil identitet eller på feil grunnlag». Årsaka til Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar endringa er at betre ID-arbeid har ført til at utlen- for institusjonar og ordningar som varetek rettane dingsmyndigheitene har avdekt at fleire personar til enkeltmennesket. Justis- og beredskaps- har opphaldsløyve med feil identitet, og at det har departementet har ansvar for rettsvesenet, krimi- blitt oppdaga at personar har fått opphald basert nalomsorga, politi- og påtalemakta, rednings- på andre uriktige opplysningar. tenesta, samfunnstryggleik og utlendingsmyndig- 16 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 1.1 Mål for justis- og beredskapssektoren

Straffesakskjeda Samfunnstryggleikskjeda Migrasjonskjeda redusere alvorleg kriminalitet redusere sårbarheit i samfunnet få asylsøkarar utan behov for vern rask retur av personar utan lovleg opphald styrke førebygginga av kunnskapsbasert førebygging få personar med opphald med feil kriminalitet identitet eller på feil grunnlag ei meir effektiv straffesakskjede styrke samhandling i beredskap og krisehandtering betre leiing og styrkt kultur for leiing

1.4 Straffesakskjeda funnet og sikrar dei innsette tilfredsstillande forhold innanfor desse rammene. Politiet og påtalemakta utgjer dei to første ledda i Konfliktråda tilbyr gjenopprettande prosess i straffesakskjeda. Effektiv førebygging kan redu- straffesaker der gjerningsperson, fornærma og sere talet på saker i seinare ledd i kjeda. Påtale- andre saka gjeld, kan møtast og gjennom dialog makta har ansvar for å leie etterforskinga og førebu komme fram til gode løysingar. Gjenopprettande og føre saker for retten. Spesialeininga for politi- prosess har til formål å gjenopprette mest mogleg saker etterforskar, avgjer påtale og fører for retten av skaden offeret er påført gjennom den kriminelle saker der tilsette i politiet eller påtalemakta er handlinga. Gjenopprettande prosess kan nyttast i melde for å ha gjort ei straffbar handling i tenesta. straffesakskjeda som eigen strafferettsleg reaksjon Dei alminnelege domstolane har ansvar for å på påtalestadiet og domstadiet, som deldom eller vareta rettstryggleiken ved å avseie dommar og som ledd i ei straffegjennomføring. Konfliktråda er treffe avgjerder i straffesaker innan rimeleg tid og ansvarlege for gjennomføringa av straffereak- med høg kvalitet. I straffesaker blir det teke sjonane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. avgjerder knytte til spørsmålet om skuld og straff, Rettane til offer og pårørande skal varetakast i tillegg til avgjerder mens politietterforskinga gjennom heile kjeda. Valdsoffererstatning blir pågår. Den rettsmedisinske kommisjonen kvali- også gitt når skadevaldaren er ukjend eller ute av tetssikrar rettsmedisinske erklæringar og utseg- stand til å gjere opp for seg. ner som sakkunnige gir i straffesaker. Gjenopp- Ei effektiv straffesakskjede føreset god sam- takingskommisjonen er eit uavhengig organ som handling mellom verksemdene, gode og effektive skal ta stilling til om ein som er domfelt med retts- arbeidsverktøy og tilstrekkeleg kapasitet i alle kraftig dom, skal få ny behandling av saka si i ret- ledd. Førebygging og motarbeiding av kriminali- ten. Arbeidet til kommisjonen er viktig for retts- tet krev i tillegg innsats frå aktørar utanfor justis- tryggleiken til enkeltmennesket. sektoren. Godt samarbeid med andre offentlege Kriminalomsorga gjennomfører straff etter verksemder, næringsliv og frivillige organisasjo- dom og stiller varetektsplassar til disposisjon for nar er derfor viktig. Eit godt internasjonalt arbeid politiet. Straffa skal gjennomførast på ein måte er òg ein føresetnad for ei effektiv straffe- som tek omsyn til formålet med straffa, motverkar sakskjede. nye straffbare handlingar, er tryggande for sam- 2018–2019 Prop. 1 S 17 Justis- og beredskapsdepartementet

Varetekt Kriminalomsorga Straffe- gjennomføring

Krininalomsorga Domstols- Etterforsking Påtale behandling Konfliktråda Politi Påtalemakt Domstolane Påtalemakt Påtalemakt

Gjenoppretting/ erstatning Mekling i konfliktråd Kontoret for voldsoffererstatning Konfliktråda Statens sivilrettsforvaltning

Forebyggjing Politi, Påtalemakt, Kriminalomsorga, Konfliktråda

Figur 1.1 Justis- og beredskapsdepartementets underliggande og tilknytta verksemder i straffekjeda

ein nedgang i talet på eigedomstjuveri. Samstundes 1.4.1 Utvikling og resultat har det blitt avdekt meir alvorleg kriminalitet, med Nedgang i registrert kriminalitet totalt og meir ein klar auke i talet på meldingar om vald, mishand- avdekking av alvorleg kriminalitet ling og seksuallovbrot. Det har over fleire år vore ein reduksjon i den Førebygging av kriminalitet blant barn og registrerte kriminaliteten. Talet på lovbrot som blir unge har vore eit særskilt prioritert område for melde til politiet, er redusert med 5,3 pst. frå 2016 politiet, og det har i fleire år vore ein nedgang i til 2017, og 18 pst. frå 2013. I 2017 vart det meldt til den registrerte kriminaliteten blant barn og unge. politiet 60,6 lovbrot per 1 000 innbyggjarar. Nivået I 2016 og 2017 vart det derimot registrert ein på melde lovbrot er det lågaste gjennom dei siste auke, særleg blant unge under 15 år. 25 åra. Det har gjennom dei siste åra spesielt vore 18 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

450 000

400 000

350 000

300 000

250 000

200 000

150 000

100 000

50 000

0 2013 2014 2015 2016 2017 Anna lovbrot Trafikklovbrot Ordens- og integritetskrenkingar Rusmiddellovbrot Seksuallovbrot Vald og mishandling Eigedomsskade Anna vinningslovbrot Eigedomstjuveri

Figur 1.2 Meldingar om lovbrot 2013–2017, etter type lovbrot

Oppklaringsprosenten for lovbrot totalt var 52,6 pst. Fleire melder saker om vald, mishandling og over- i 2017. Dette var 0,8 prosentpoeng lågare enn i 2016, grep til politiet. Dette kjem til dels av større merk- men 2,2 prosentpoeng betre enn i 2013. Den gjen- semd frå samfunnet si side og at folk er meir opne nomsnittlege saksbehandlingstida for oppklarte lov- om vald, mishandling og overgrep. Folk er blitt brot har auka svakt frå 94 dagar i 2016 til 96 dagar i meir tilbøyelege til å melde frå til politiet og 2017. Det er tilfredsstillande at saksbehandlingstida hjelpeapparatet, og desse sakene er blitt prioritert i saker der mistenkte var under 18 år, framleis er høgare blant aktørane i straffesakskjeda. Politiet under målkravet på 42 dagar (40 dagar i 2017). sin innsats med førebygging og tiltak for å Utviklinga er ikkje tilfredsstillande for valdssaker avdekke mørketal er òg med på å forklare at talet med særskild frist (grov kroppskrenking og kropps- på meldingar for denne typen kriminalitet har skade). Resultatet på 128 dagar i 2017 ligg over mål- auka. talet på 90 dagar og har auka frå året før. Talet på meldingar til politiet som gjeld over- Restansane til politiet har gått noko ned dei grep mot barn, auka i 2017. Særleg gjeld dette seinare åra. I 2017 er det derimot ein auke i internettrelaterte overgrep. Avhøyr av barn og restansane. Dei totale restansane av ikkje påtale- særleg sårbare fornærma og vitne blir som regel avgjorde saker eldre enn 3 md. har auka med 9,8 gjennomførte ved Statens barnehus som såkalla pst., og restansane av saker eldre enn 12 md. har tilrettelagt avhøyr. Frå 2016 til 2017 var det ein auka med 3,3 pst. frå 2016 til 2017. Det er mange auke på 7 pst. i talet på avhøyr som vart gjennom- forhold som påverkar utviklinga i oppklaringspro- førte på barnehusa, mens auken frå 2013 til 2017 sent, saksbehandlingstid og restansar. Årsaks- var på heile 138 pst. Dei samla tala for ventetid samanhengane er komplekse, og resultata vil vari- for gjennomføring av tilrettelagde avhøyr indike- ere noko fra år til år. Ei sannsynleg forklaring på rer ei positiv utvikling. Dette bør sjåast i saman- auken i restansar i 2017 er fleire kompliserte heng med at kapasiteten til Statens barnehus og saker som er vanskelege å etterforske, som t.d. politiet si etterforsking av vald mot barn er styrkt vald og seksuallovbrot. Vidare er det grunn til å dei siste åra. gå ut frå at dei strukturelle endringane som er Den grove profittmotiverte kriminaliteten gjorde i samband med politireforma på kort sikt undergrev den norske samfunnsmodellen i tillegg kan ha ført til auka restansar. til å ramme dei som blir direkte utsette. Kampen Regjeringas mål er å redusere alvorleg krimi- mot arbeidslivskriminalitet har vore eit høgt priori- nalitet. Grove integritetskrenkingar, bl.a. grov tert område for regjeringa. Sidan 2015 er det opp- vald og seksuallovbrot, har store konsekvensar retta til saman sju tverretatlege, samlokaliserte for offera og dei pårørande og for samfunnet. einingar mot arbeidslivskriminalitet. Politiet, 2018–2019 Prop. 1 S 19 Justis- og beredskapsdepartementet

Arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten har gjennom ane. Ingen av dei seks lagmannsrettane når Stor- ein felles årsrapport for 2017 vist til eit godt opera- tingets mål i straffesaker. To lagmannsrettar når tivt samarbeid mellom etatane med stor utåtvend ikkje målet i sivile saker i 2017, mot éin året før. aktivitet. Mellom anna er etatane meir synlege på Talet på kor mange tingrettar som er utanfor eitt arbeidsplassane. Dette gjer at kriminelle aktørar i eller fleire av Stortingets mål (i tvistesaker og større grad opplever risiko for å bli tekne. straffesaker), har auka frå 27 i 2016 til 29 i 2017, av totalt 62 tingrettar.

Lengre saksbehandlingstider i domstolane Saksbehandlingstida for straffesaker i domstolane er aukande, og særskilt gjeld dette i lagmannsrett-

Tvistesaker 4 (mål: 6 mnd.) Meddomsrettssaker (mål: 3 mnd.) Månader 3 Einedommarsaker (mål: 1 mnd.) 2

0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 1.3 Saksbehandlingstid i tingrettane (2013–2017)

8,0

7,0

6,0

5,0 Anke over dom i tvistesaker

(mål: 6 mnd.) 4,0

Månader Bevisanke i straffesaker (mål: 3 mnd.) 3,0

Avgrensa anke i straffesaker 2,0 (mål: 3 mnd.)

1,0

- 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 1.4 Saksbehandlingstid i lagmannsrettane (2013–2017) 20 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Samla sett var tingrettane innanfor Stortingets stolane står sentralt i dette arbeidet. Ein del av mål i tvistesaker og einedommarsaker i 2017, men digitaliseringa er sett i verk, men det gjenstår òg var utanfor i meddomsrettssaker. Gjennomsnitt- ein god del. Det vil ta tid før gevinstane i form av leg saksbehandlingstid i meddomsrettssaker i meir effektiv saksavvikling kan realiserast. tingrettane auka frå 3 til 3,3 md. i 2017 og gjekk Frå 2017 har det blitt etablert fleire faste ord- dermed over Stortingets mål på 3 md. Dette ningar med felles leiing. Felles leiing inneber at skjedde trass i at det kom inn færre saker til ting- ein domstolleiar leier meir enn éin domstol. Evalu- rettane enn året før. Tingrettane har behandla ering av gjennomførte prøveordningar i tingrettar både færre straffesaker og færre sivile saker i og jordskifterettar viser at felles leiing gir redu- 2017 enn året før. Færre innkomne saker bidrog sert sårbarheit, potensial for betre ressursutnyt- til ein reduksjon i restansane av straffesaker i ting- ting og meir effektiv saksavvikling, samstundes rettane samanlikna med 2016. som kontorstadene kan oppretthaldast. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i straffe- I Oslo tingrett har det over to år blitt gjennom- saker i lagmannsrettane gjekk opp i 2017. Alle lag- ført eit hurtigspor i saker der det er stor fare for at mannsrettane har saksbehandlingstider som er tiltalte unnlèt seg straffeforfølging og bevisbiletet lengre enn målet på tre md., i alle straffesaks- er klart. Ein evalueringsrapport frå juni 2018 viser typane. Lagmannsrettane mottok færre straffe- at prosjektet er vellukka, ved at det fører til ras- saker totalt i 2017. Lagmannsrettane behandla kare dømming og gjennomføring av straff eller totalt sett færre saker i 2017 samanlikna med 2016. utvising. Regjeringa vil forlenge prosjektet vidare i Restansane av straffesaker i lagmannsrettane var 2019. om lag lik i 2017 som i 2016. Domstoladministra- sjonen rapporterer at både sivile saker og straffesaker har blitt meir komplekse og omfattande, God soningskapasitet noko som er ein av årsakane til lengre saks- Då regjeringa overtok i 2013, var soningskøen på behandlingstider. over 1 200 dommar. Regjeringa har etablert nye Regjeringa effektiviserer domstolane gjen- soningsplassar, og dette har hatt god effekt. nom digitalisering, meir effektiv organisering og Soningskøen er mindre enn 200 dommar, og er så endringar i regelverk. Prosjekta Digitale domsto- godt som avvikla. Regjeringa er likevel særs merk- lar, Elektronisk samhandling i straffesakskjeda og same på kapasiteten i kriminalomsorga og etablering av nye saksbehandlingssystem i dom- utviklinga i soningskøen.

1400

1200

1000

800

600

400

200

0 juli 2012 juli 2013 juli 2014 juli 2015 juli 2016 juli 2017 juli 2018 januar 2012 januar 2013 januar 2014 januar 2015 januar 2016 januar 2017 januar 2018

Figur 1.5 Utvikling i soningskøen for vilkårslause dommar 2012–2018 2018–2019 Prop. 1 S 21 Justis- og beredskapsdepartementet

I 2017 hadde kriminalomsorga ein kapasitet på gjennom EØS-midlane er derfor eit sentralt mid- gjennomføring av vilkårslause dommar, varetekt, del. forvaring og bøtesoning tilsvarande om lag 4 600 plassar. Dette er inkludert straffegjennomføring med elektronisk kontroll utanfor fengsel som Hindre tilbakefall til ny kriminalitet utgjorde om lag 390 plassar, og straffegjennom- Vellukka tilbakeføring etter fullført straff utan at føring i institusjon som utgjorde om lag 140 domfelte gjer nye kriminelle handlingar, krev kva- plassar. Samstundes gjennomfører nokre få lifisert personell og målretta tiltak. Regjeringa har straffedømde straffa si utanfor fengsel eller sett i verk fleire tiltak med vellukka tilbakeføring straffegjennomføringslova § 16 første ledd. som mål. Døme er styrkte tilbod til rusavhengige To tredelar av kapasiteten til fengsla er og psykisk sjuke som sonar fengselsstraff, og hyp- plassar med høgt tryggingsnivå, mens ein tredel pigare bruk av straffegjennomføring i institusjon er plassar med lågare tryggingsnivå. I 2017 var (§ 12-soning). Regjeringa held fram arbeidet med samla gjennomsnittleg kapasitetsutnytting i å etablere fengselsplassar for kvinner i eigne fengsla 92 pst. Kapasitetsutnyttinga er lågare enn skjerma avdelingar eller i eigne fengsel. Regje- tidlegare år. Det er dels grunna færre varetekts- ringa har til no etablert 38 plassar for kvinner. innsette og færre mottekne dommar på vilkårs- I 2017 er det blitt gjennomført 50 018 fengsels- laus fengselsstraff og dels grunna aukande bruk døgn i institusjon i medhald av straffegjennom- av straffegjennomføring med elektronisk kon- føringsloven § 12, eit nivå som er rekna som til- troll. fredsstillande. Delen av domfelte på delgjennom- I 2017 var det i gjennomsnitt 909 innsette i føring med elektronisk kontroll utanfor fengsel er varetekt, som er ein nedgang på 100 innsette 21 pst., som er om lag det same som i 2016. samanlikna med 2016. Samstundes er det færre Narkotikaprogram med domstolkontroll er etablert enn tidligere som sit over fristen i politiarrest, og som ein varig og landsdekkande straffereaksjon og det er ikkje trulig at brot på denne fristen skjer talet på iverksatte dommar har auka markant i som følgje av mangel på fengselsplassar. 2017. Dette styrker førebygginga av ny kriminalitet I perioden 2011–2017 har det vore ei utvikling hos ei gruppe med høg risiko for tilbakefall. mot lengre gjennomføringstid for domssonarar i Barn og unge som er i risikosona for å bli fengsel. Denne utviklinga kan sjåast i samanheng involverte i kriminalitet, skal bli vigde særleg med meir utstrekt bruk av straffegjennomføring merksemd. Tidleg innsats er heilt sentralt. Ung- med elektronisk kontroll, som har ført til at ein dom mellom 15 og 18 år som utfører kriminelle stor del av dommane under fire md. blir gjennom- handlingar, kan få ein vanskeleg overgang til vak- førte utanfor fengsel. Auken i alvorleg kriminalitet senlivet. I tillegg til belastningane for offera vil har òg ført til fleire lange dommar og dermed len- samfunnet òg bli påført store sosiale og økono- gre soningstid for desse i fengsel. miske kostnader over tid. Erfaring viser at gjen- Domstolane kan dømme lovbrytarar til sam- opprettande prosessar gir lågare tilbakefall og i funnsstraff, dom på vilkår med narkotikaprogram større grad varetek offer og pårørande på ein god med domstolskontroll (ND) og dom på vilkår med måte. Dette er viktige element i straffereaksjo- program mot ruspåverka køyring. Desse straffe- nane ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. reaksjonane blir gjennomførte av friomsorgskon- Straffereaksjonane ungdomsstraff og ung- tora. Dei siste åra har talet på samfunnsstraffer domsoppfølging er tekne i bruk i alle politidis- som er sette i verk, gått kraftig ned, mens talet på trikt. Konfliktråda har kvart år sidan reformstart iverksette oppdrag på ND har auka kraftig i 2017. motteke fleire saker der ungdom er pålagde eller Auken heng saman med at ND vart gjort landsom- dømde til ungdomsstraff eller ungdomsoppføl- fattande i 2016. ging. I 2017 mottok konfliktråda 406 slike saker, Regjeringa har prioritert arbeidet med å over- der 38 var ungdomsstraff og 368 var ung- føre utanlandske domfelte til å halde fram med domsoppfølging. Dette er ein auke på 12 pst. soning i heimlandet. 53 personar vart overførte til sidan 2016. soning i heimlandet i 2017, mot 65 i 2016, 63 i 2015 Talet på ungdom som fullfører ungdomsstraff og 38 i 2014. og ungdomsoppfølging, har auka frå 55 pst. i 2015 Det er òg ein prioritet å bidra til å utvikle pro- til 65 pst. i 2017. Tilbakefallsprosenten aukar, dvs. gram som støttar opp under rettsstat og kapasi- at ungdommen vender tilbake til kriminelle hand- tetsbygging i andre europeiske land. Dette vil lingar. Førebelse undersøkingar viser at ungdom- igjen leggje til rette for betre høve for sonings- mane har store og samansette utfordringar. Dei overføringar og utleveringar. Bidrag til dette kan sjølv vere utsette for lovbrot og ha ruspro- 22 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet blem. Det er òg ei utfordring at det i mange tilfelle for å avdekke fleire saker og for å sørge for at tek lang tid frå ungdommen gjer eit lovbrot, til offera får nødvendig oppfølging. straffegjennomføringa startar. Ein veksande del av kriminaliteten har eit digitalt element. Det gjeld både at kriminaliteten oftare rammar IKT-system, at han blir utført via Offeromsorg digitale kanalar, og at straffesakene har digitale I 2017 mottok Kontoret for valdsoffererstatning bevis. Politiet og påtalemakta må derfor ha nød- (KFV) 5 158 nye søknader, om lag det same som i vendig utstyr, kompetanse og kapasitet til å møte 2016. Sjølv om det er ein nedgang i meld krimina- denne utviklinga. I tillegg til den tradisjonelle litet, ligg mengda søknader om valdsoffererstat- politi- og påtalefaglege kompetansen er det behov ning på eit stabilt nivå. Dette kan ha samanheng for fleire med særskild kompetanse innanfor IKT. med ei aukande mengd meldingar knytte til sek- Den teknologiske utviklinga går svært raskt. Det sualisert vald og mishandling i nære relasjonar. er heile tida fare for å bli hengande etter Vidare har omfanget av nettovergrep mot barn utviklinga. auka kraftig. Handteringa av desse sakene er res- Ungdomskriminaliteten aukar i 2016 og 2017 surskrevjande, både fordi sakskomplekset er etter fleire år med nedgang. Det er ei utvikling vi stort, og fordi kvar fornærma skal vurderast kon- må ta på alvor. I Oslo har det vore ei utvikling der kret og individuelt. Det har vore ein nedgang på det er grunn til uro for tilvekst av unge til krimi- 17 pst. i mengda behandla saker samanlikna med nelle miljø. Det er eit særskilt behov for tiltak i året før. Samstundes har saksbehandlingstida ved utsette område med levekårsutfordringar og kri- kontoret auka markant. Lengre saksbehandlings- minalitet. tid har resultert i ein auke i restansar av saker. I 2017 var det redusert saksinngang til dom- Det har òg vore ein reduksjon i utbetaling av stolane. Dette var uventa med tanke på den konti- erstatningsbeløp i 2017 som følgje av restanse- nuerlege saksveksten dei siste åra. Per i dag veit situasjonen for saksbehandlinga. vi ikkje om nedgangen er eit varig brot i ein fleirårig trend med veksande saksinngang eller eit uttrykk for ein årleg variasjon. Statistisk sentral- 1.4.2 Utfordringar byrå forventar at folketalet vil auke framover. Fol- Det er ei rekkje samfunnsmessige faktorar som keauken vil truleg bli størst i storbyregionane. påverkar kriminalitetsutviklinga. Internasjonalise- Politiet og påtalemakta har blitt vesentleg styrkte ring, teknologisk utvikling og demografiske dei seinaste åra. Styrkinga av politiet og påtale- endringar som befolkningsvekst og endra befolk- makta kan gi høgare saksmengd i domstolane. ningssamansetning, urbanisering og migrasjon er Samtidig ser vi at den registrerte kriminaliteten blant desse faktorane. går ned, men det har blitt avdekt meir alvorleg kri- Kommunikasjon, samferdsel og teknologi minalitet. Isolert sett kan dette føre til færre, men skaper ei meir internasjonal verd. Rammene for meir komplekse saker som tar lengre tid. Fleire førebygging og etterforsking av kriminalitet blir domstolar meiner at talet på komplekse saker har utfordra ved at lovbrot ofte har internasjonale auka dei siste åra. Ei utfordring for domstolane er koplingar. Nettverk opererer nasjonalt og inter- og variasjonen i saksinngang og spesielt fluktua- nasjonalt, bruker internett i verksemda si, og sjonar ved enkelte domstolar frå det eine året til transaksjonar går på tvers av landegrensene. det andre. Det er svært krevjande å tilpasse kapa- Desse faktorane bidrar til å gjere avdekking og siteten til større endringar i saksmengda. etterforsking meir krevjande, og det tar lengre Regjeringa prioriterer arbeidet med ein meir tid. Vidare gir det større behov for internasjonalt effektiv straffesakskjede. Ein god straffeprosess politisamarbeid. Politiet opplever ei stadig meir skal bidra til kvalitet, effektivitet og rettstryggleik profesjonalisert kriminell verksemd, der nett- i strafferettspleia og skal opne for rasjonell bruk verk og bakmenn driv i fleire bransjar samstun- av moderne informasjonsteknologi. Prosessen er i des. dag ikkje godt nok tilpassa det mangfaldet av Det er framleis ei utfordring med mørketal og saker som den teknologiske utviklinga, den sosi- underrapportering innanfor fleire typar alvorleg ale mobiliteten og samfunnsutviklinga elles gir kriminalitet, mellom anna innanfor vald og over- opphav til. NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov av 3. grep, økonomisk kriminalitet og IKT-kriminalitet. november 2016 har vore på høyring og er no til Ei rekkje studiar viser at mange saker som gjeld oppfølging i departementet. vald og overgrep, aldri kjem til politiet eller til Dagens domstolsstruktur er til hinder for å hjelpeapparatet elles. Det må framleis arbeidast oppnå at ressursane i domstolane blir effektivt 2018–2019 Prop. 1 S 23 Justis- og beredskapsdepartementet utnytta. Mange av tingrettane i landet har lita bygging er ei god investering. Innsatsen må både saksmengd og få tilsette. Regjeringa sette ned eit rettast inn mot allmenta og enkeltpersonar og utval (Domstolkommisjonen) i august 2017 for grupper som anten har utvikla eit kriminelt bl.a. å greie ut korleis domstolane bør organise- åtferdsmønster, eller som står i fare for å gjere rast for å vere best mogleg rusta til å vareta for- det. Eit godt tverrsektorielt samarbeid er viktig ventningar om effektivitet og kvalitet i tillegg til for å sikre tidleg innsats og tett oppfølging. Det er uavhengnad gjennom endra samfunnstilhøve. særleg viktig å førebyggje og sikre oppfølging i Utvalet vil komme med ei delutgreiing om spørs- saker der barn er offer for kriminalitet. målet om domstolsstruktur innan 1. oktober 2019. Straffesakskjeden er kompleks, med mange Advokatlovutvalet overleverte utgreiinga NOU aktørar, og med mange årsaker til utviklinga vi 2015: 3 Advokaten i samfunnet til Justis- og bered- ser. Regjeringa jobbar derfor breitt mot utfordrin- skapsdepartementet 19. mars 2015. Utvalet har gane innan kjeda. Kriminalitetsbiletet er i endring. gått gjennom regelverket for advokatar og andre Den samla kriminaliteten går ned, samtidig som som yter rettshjelp. Utgreiinga har vore på høy- meldingar om vald og seksuallovbrot aukar, det ring, og saka er til behandling i departementet. blir fleire krevjande saker innan økonomisk krimi- Departementet har så vel i Meld. St. 12 (2014– nalitet og arbeidslivskriminalitet, og det er fleire 2015), Prop. 122 S (2015–2016) som Prop. 85 S saker som rettar seg mot IKT-system eller der (2017–2018) skildra behovet for omstrukturerin- IKT blir nytta for å utføre kriminaliteten. Dette gar i kriminalomsorga. Strukturen må tilpassast fører til større kompleksitet i sakene, gjer etterfor- framtidige behov. Fleire av fengsla har store vedli- skinga meir tid- og ressurskrevjande og krev ny kehaldsbehov og er ikkje eigna for framtidig feng- kompetanse i politiet. Utviklinga i kompleksitet, selsdrift. Vi må ha ein god balanse mellom feng- kombinert med dei strukturelle endringane som selsplassar med høgt og lågare tryggingsnivå. Vi er gjorde i samband med nærpolitireforma er med må òg ha ein god balanse mellom fengselskapasi- på å forklare auken vi har sett i restansar i politiet. tet og kapasitet for gjennomføring av straff i sam- Auka i restansane som følgjer av nærpolitirefor- funnet. For å tilpasse strukturen i kriminalom- men vil vere på kort sikt. Regjeringa fortset å leg- sorga til behovet er det heilt nødvendig å leggje gje til rette for å tilsette fleire polititenesteperso- ned reell overkapasitet av plassar med lågare tryg- nar og realisere gevinstane av reforma. Digitalise- gingsnivå. Avrusingstilbodet i fengsla er framleis ring og politiarbeid på staden er også viktig i mangelfullt. denne samanhengen. Regjeringa foreslår òg å Konfliktråd er òg ein effektiv måte å løyse kon- styrke politiet sitt arbeid mot arbeidslivskriminali- fliktar på. Mekling og gjenopprettande møte kan tet. òg bidra til å dempe og førebyggje framtidige kon- Vi ser at det er lengre saksbehandlingstider i fliktar og hindre meir alvorleg kriminalitet. Det er lagmannsrettane. Auke i komplekse saker kan potensial for å bruke konfliktråda i fleire saker. som omtalt vere ei av årsakene til dette. Vidare er Samstundes får konfliktråda fleire komplekse og sentrale utfordringar når det gjeld å sikre ei effek- alvorlege saker enn tidlegare, bl.a. straffereaksjo- tiv behandling at for mykje av saksbehandlinga er nane overfor ungdom. Det er kapasitetsutfordrin- papirbasert, det er for gammalt teknisk utstyr og gar knytte til gjennomføring av ungdomsstraff og det gjenstår arbeid med digitalisering. Regjeringa ungdomsoppfølging. vil derfor arbeide for å redusere saksbehandlingstida gjennom modernisering, dvs. blant anna nye digitale arbeidsmåtar, meir effektiv struktur på og 1.4.3 Mål og tiltak organisering av domstolane. Mellom anna foreslår Måla som vart fastsette på bakgrunn av dei poli- regjeringa at det blir løyvt 8 mill. kroner til utgrei- tiske ambisjonane og utfordringane for straffe- areining i Noreg sin største ankedomstol, Borgar- sakskjeda i 2018, blir vidareførte i 2019: ting lagmannsrett. – redusere alvorleg kriminalitet Arbeid mot ungdomskriminalitet og gjengkri- – styrke førebygginga av kriminalitet minalitet er eit viktig satsingsområde for regje- – ei meir effektiv straffesakskjede ringa i 2019. Dette krev brei innsats, og satsinga omfattar politiet, påtalemakta, konfliktråda og Redusert kriminalitet sparer samfunnet for store barnevernet. Den særskilde satsinga for å styrke menneskelege og økonomiske kostnader. Krimi- politiinnsatsen i Oslo sør blir vidareført i 2019 med nalitetsførebygging bidrar til færre lovbrot, og 30 mill. kroner. Innsatsen skal bidra til å føre- færre offer for kriminalitet, og gir mindre total byggje kriminalitet, med særleg vekt på å følgje ressursbruk i samfunnet. Tidleg innsats og føre- opp unge i risikosona og forhindre rekruttering til 24 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet miljø som driv med kriminalitet. I statsbudsjetta for 2017 og 2018 vart det løyvd særskilde midlar til Straff og gjenoppretting ein kriminalitetsførebyggjande innsats på Grøn- – arbeidet i konfliktråda mot ungdomskriminali- land i Oslo. Regjeringa ønskjer, saman med Oslo tet og gjengkriminalitet – 16 mill. kroner kommune, å koordinere ulike satsingar i bydelane – utvide bøteteneste til ei landsdekkande straffe- i Oslo indre aust. Knytt til denne satsinga blir det gjennomføringsform foreslått å vidareføre 7 mill. kroner til ein særskild, – leggje ned fengelsplassar med lågare tryg- kriminalitetsførebyggjande innsats frå politiet i gingsnivå som del av ei omstrukturering av Oslo indre aust. fengselskapasiteten for å tilpasse han betre til Regjeringa foreslår ei ny satsing på ungdom- behovet skriminalitet og gjengkriminalitet på til saman 50 – vidareføre dublering av 100 fengselsceller, jf. mill. kroner. Dette inkluderer 24 mill. kroner til løyving i samband med revidert nasjonalbud- politiet, 16 mill. kroner til konfliktråda og ei løy- sjett 2018 ving til barnevernet under Barne- og likestillings- – førebyggje langvarig isolasjon av psykisk sjuke departementet. Av 24 mill. kroner til politiet skal innsette gjennom å etablere ei nasjonal for- 16 mill. kroner gå til ei styrkt satsing i Oslo, bl.a. sterka fellesskapsavdeling ved Ila fengsel og til utviding av Prosjekt November og etterfor- forvaringsanstalt for innsette med sterkt skings- og påtalekapasitet innanfor området vald i aggressiv åtferd og psykiske lidingar – 18,3 nære relasjonar. Satsinga skal bidra til sterkare mill. kroner førebyggjande innsats frå politiet gjennom ster- – opptrappingsplan for rusfeltet: etablere ei avru- kare nærvær i utsette område i Oslo og tettare singseining ved Bjørgvin fengsel – 11 mill. kro- samarbeid mellom dei ulike aktørane i det krimi- ner nalitetsførebyggjande arbeidet. 8 mill. kroner skal – Etablere eit landsdekkjande behandlingstilbod gå til auka kapasitet i Økokrim og Kripos til ned- for insette dømt for seksuelle overgrep – 19 kjemping av gjengkriminalitet og bakmenn. mill. kroner. Regjeringa foreslår å auke løyvinga til konflikt- råda med 16 mill. kroner til styrking av arbeidet mot ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet. 1.5 Samfunnstryggleikskjeda Formålet er raskare og tettare oppfølging av unge som har gjort alvorleg eller gjentakande kriminali- Samfunnstryggleik er evna samfunnet har til å tet, bl.a. styrking av arbeidet med førebygging og verne seg mot og handtere hendingar som truar gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsopp- grunnleggjande verdiar og funksjonar, og som set følging. liv og helse i fare. For å sikre ei systematisk til- Regjeringa foreslår følgjande nye hovudsats- nærming ser regjeringa arbeidet med samfunns- ingar i 2019 for straffesakskjeda: tryggleik som ei kjede. Systematisk kunnskapsutvikling som grunnlag for førebyggjande tiltak skal bidra til færre hendingar og eit betre beredskaps- Politi og påtale arbeid. God beredskap set ansvarlege aktørar i – løyve 50 mill. kroner til politiet for å leggje til stand til å handtere hendingar og rette opp att rette for å tilsetje fleire polititenestepersonar, samfunnsfunksjonane raskt dersom hendingar med heilårsverknad på inntil 200 mill. kroner i skulle skje. I alle ledd av kjeda er kontinuerleg 2020 læring, forbetring og tilpassing til endringar i – politiets arbeid mot ungdomskriminalitet og risiko- og sårbarheitsbiletet ein føresetnad for å gjengkriminalitet – 24 mill. kroner lukkast. – politiets arbeid mot arbeidslivskriminalitet – Samfunnstryggleikskjeda er kjenneteikna av 5,2 mill. kroner mange aktørar som tek hand om ulike delar av arbeidet, både offentlege aktørar på ulike forvalt- ningsnivå, private og frivillige organisasjonar. Domstolar Godt samfunnstryggleiksarbeid stiller høge krav – investeringsmidlar til teknisk utstyr i dom- til samordning på tvers av sektorar og forvalt- stolane – 13 mill. kroner ningsnivå og eit godt samarbeid med private og – utgreiareining i Borgarting lagmannsrett – 8 frivillige aktørar. Samfunnstryggleiken blir mill. kroner påverka av utviklinga i Noreg, men i stor grad òg – etablere rom for å behandle graderte opplys- av globale utviklingstrekk. Digitale sårbarheiter, ningar i Oslo tingrett – 2,1 mill. kroner IKT-kriminalitet, ein endra tryggleikspolitisk situ- 2018–2019 Prop. 1 S 25 Justis- og beredskapsdepartementet asjon og eit større tal terroranslag internasjonalt svaret og politiet i fred, krise og krig. Politiet har er døme på globale utfordringar som òg påverkar arbeidd med å etterleve instruksen, og det er laga Noreg og norsk tryggleik. kriterium for å peike ut objekt, utarbeidd planar Ein viktig føresetnad for god samfunns- for å sikre dei utpeika objekta og på førehand tryggleik er forståing for dei særskilde utfordrin- peika ut objekt der Forsvaret skal bistå politiet gane arbeidet inneber. God samfunnstryggleik med sikringsstyrkar. Det blir òg jamleg halde handlar om å arbeide systematisk med moglege øvingar. hendingar som det er usikkert om nokon gong vil Riksrevisjonen skreiv i forvaltningsrevisjonen skje. Ein årvaken og risikoerkjennande kultur er i 2018 at etterlevinga av instruksen er betra. Å avgjerande for å lukkast. Dette gjeld generelt, etterleve instruksen krev kontinuerleg arbeid og men er særskilt viktig når det gjeld digital oppdatering av planverket som til kvar tid gjeld. tryggleik. Digitaliseringa av samfunnet skaper POD har utvikla eit system for kontinuerleg opp- avhengnader og sårbarheiter som går på tvers av følging og vedlikehald av objektplanverka fram- sektorar, ansvarsområde og landegrenser. Dette over og øvingsverksemd i samband med dette. krev høg kompetanse, systematisk arbeid og sam- Politidirektoratet har laga ein heilskapleg plan, arbeid mellom aktørane i dei digitale kjedene. med permanente og midlertidige tiltak for objekt- Justis- og beredskapsdepartementet har sikring, kor avvika som er påvist av Riksrevisjo- ansvar for hovudtyngda av dei sivile rednings- og nen skal lukkast. Den femårige planen, som også beredskapsressursane i Noreg. Departementet inkluderer sikring av operasjonssentralar som har ei samordningsrolle og eit pådrivaransvar for ikkje er klassifisert som skjermingsverdige samfunnstryggleik i sivil sektor, jf. Instruks for objekt, er av Politidirektoratet kostnadsestimert departementenes arbeid med samfunnssikkerhet til om lag 300 mill. kroner. I planen er skjermings- (samfunnstryggsleikinstruksen), fastsett av Jus- verdige objekt gitt prioritet, og Politidirektoratet tis- og beredskapsdepartementet 1. september planlegg for at restrisikoen for dagens skjer- 2017. Dette inneber å sikre eit koordinert og ein- mingsverdige objekt vil vere innanfor den nye skapleg arbeid med samfunnstryggleik på tvers av tryggingslova sine bestemmingar, slik direktora- sektorgrensene. Justis- og beredskapsdeparte- tet forstår lova, i løpet av 2020. mentet har òg ansvar for administrativ koordine- Regjeringa har i 2018 inngått ein avtale med ring av redningstenesta, jf. Organisasjonsplan for Sverige om bruk av særlege innsatseiningar, slik redningstjenesten, som vart fastsett ved kgl.res. at Noreg og Sverige raskt skal kunne hjelpe kvar- 19. juni 2015. andre over landegrensene i krisesituasjonar. Sentralisert etterforsking av framandkrigarar har vore eit vellukka tiltak i PSTs kontraterrorar- 1.5.1 Utvikling og resultat beid, noko som har medverka til at Noreg er blant I løpet av 2018 vil fem av operasjonssentralane til dei mest offensive landa i Europa når det gjeld politiet vere samlokaliserte med brann- og etterforsking av framandkrigarar. Det har òg vore redningsvesenet. Det gjeld distrikta Nordland, ein nedgang i talet på nye radikaliserte personar. Innlandet, Møre og Romsdal, Aust og Sør-Aust. Nasjonalt tryggingsorgan opplever at norske Sju sentralar står att, bl.a. som følgje av verksemder stadig blir meir merksame på utfor- bygningsmessige utfordringar. dringar knytte til tryggleik ved bruk av IKT. Det Politiet har hatt ei god utvikling innan krav til same biletet ser ein i fleire internasjonale under- responstid og jobbar vidare med å måle svartida søkingar. Data og analysar frå Nasjonalt tryggings- på 112 og responstida for å forbetre responsen organ viser like fullt at det framleis er mykje å rette ytterlegare. «Politiets innbyggerundersøkelse på i ei verd der risikobilete endrar seg raskt. 2017» viser at tryggleikskjensla hos innbyggja- Kommunal beredskapsplikt tok til å gjelde i rane og tilliten til politiet er styrkt i perioden 2010, som inneber at kommunane skal gjennom- 2015–2017. Per første kvartal 2018 var politidek- føre risiko- og sårbarhetsanalyser og overordna ninga på nasjonalt plan 1,91 per 1 000 innbyggja- beredskapsplan. Det er stadig fleire kommunar rar. som tilfredsstiller minimumskrava i lov og for- I Riksrevisjonens etterlevingsrevisjon i 2016 av skrift. DSBs kommuneundersøking for 2018 viser politiets og Forsvarets arbeid med objektsikring at den positive utviklinga i samfunnstryggleiks- vart fleire svakheiter påpeika, både når det gjaldt arbeidet i kommunane held fram. etterlevinga av tryggingslova og objekttryggleiks- Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- forskrifta i tillegg til Instruks om sikring og beskyt- og beredskapskommunikasjon i Noreg. Nettet gir telse av objekter ved bruk av sikringsstyrker fra For- nød- og beredskapsaktørar høve til avlyttingssikra 26 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet og effektiv kommunikasjon i grupper. Nødnett har Nødnett i heile landet, og figuren under viser at ein berekna dekningsgrad på 86 pst. av landarea- stadig fleire organisasjonar brukar Nødnett. DSB, let og nær 100 pst. av befolkninga. Dette er i tråd som forvaltar statens eigarskap til Nødnett, gjen- med Stortingets forventning, jf. Innst. 371 S nomfører tiltak knytte til digitale sårbarheiter og (2010–2011). Det er om lag 55 000 brukarar av IKT-tryggleik i samband med Nødnett.

Utvikling i antall brukerorganisasjoner 1 000

800

600

400

200

0 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Figur 1.6 Brukarar av Nødnett Kjelde: DSB

Sivilforsvaret er statens forsterkningsressurs og gir dei frivillige organisasjonane er viktig for regje- støtte til nød- og beredskapsetatane i heile kri- ringa. sespekteret. Statistikken over innsatsane til Sivilfor- svaret viser at behovet for og bruken av forsterkning frå Sivilforsvaret er aukande. Sett tilbake til 1.5.2 Utfordringar 2013 er trenden ein jamn auke i Sivilforsvarets del- Dei siste åra har utfordringsbiletet endra seg bety- taking ved hendingar. Spesielt gjeld dette bistand i deleg og raskt på samfunnstryggleiks- og bered- samband med skogbrann, ekstremvêr og flaum. skapsområdet. Klimaendringar, sårbarheit knytt Norsk redningsteneste er organisert som eit til teknologi, helseutfordringar, migrasjon, terror, samvirke mellom ei rekkje offentlege, frivillige tryggingspolitiske utfordringar og hybride hen- og private aktørar. Redningstenesta er ein nasjo- dingar er døme på slike utfordringar. nal dugnad, og hovudredningssentralane (HRS) i Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt sam- Nord-Noreg (HRS NN) eller Sør-Noreg (HRS funn er regjeringas strategi for samfunnstryggleik SN) leier og koordinerer alle typar rednings- i eit fireårsperspektiv. I meldinga framhevar regje- aksjonar. Luft- og sjøredningsaksjonar er det i ringa åtte områda som er særs viktige for hovudsak HRS som organiserer, leier og koordi- samfunnstryggleiken. Dei fire første gjeld spesi- nerer. HRS delegerer som oftast leiinga og koor- fikke truslar og risikoar for samfunnstryggleiken. dineringa av landredningsaksjonar til den lokale Dei fire siste områda handlar om ulike aspekt ved redningssentralen (LRS). Talet på hendingar arbeidet for å betre samfunnstryggleiken og hand- som er registrerte ved HRS, er meir enn dobla teringsevna, uavhengig av konkrete risikoar. Dei dei siste ti åra. åtte områda er: Den frivillige innsatsen er svært viktig for – digitale sårbarheiter og IKT-tryggleik regjeringas mål om å sørge for trygg beredskap – alvorleg kriminalitet for samfunnet. Å vidareføre samarbeidet med – alvorlege naturhendingar 2018–2019 Prop. 1 S 27 Justis- og beredskapsdepartementet

– smittsame sjukdommar og farlege stoff – ein Eit gjennomgåande trekk ved kriminalitetsut- styrkt CBRNE-beredskap viklinga er at kriminaliteten stadig blir meir tekno- – evna vår til å handtere hendingar logisk avansert, organisert og grenseoverskri- – sivilt–militært samarbeid og totalforsvaret dande. Kriminalitetsområde som i særleg grad – haldningar, kultur og leiing for god samfunns- kan true samfunnstryggleiken, er: tryggleik – radikalisering og valdeleg ekstremisme – læring etter øvingar og hendingar – etterretning mot Noreg og norske interesser – kvitvasking og finansiering av terror Trusselbiletet vil i 2019 vere prega av samansette utfordringar. Den tryggingspolitiske situasjonen i Kriminalitetsbiletet krev høg fagleg kompetanse i Europa er utfordrande. Fleire europeiske land er politiet og samordna innsats, både nasjonalt og utsette for alvorlege terrortruslar, samstundes internasjonalt. Nærpolitireforma er eit viktig grep som etterretningstenester i framande land viser for å få eit politi som har kapasitet og kompetanse evne og vilje til å bruke tilgjengelege middel mot til å førebyggje, etterforske og påtale kriminelle nabolanda sine for å fremme eigne interesser. handlingar og sikre tryggleiken til innbyggjarane Verkemidla dei nyttar, spenner over eit breitt i møte med dagens kriminalitetsbilete og krimina- spekter: frå tradisjonell etterretning til bruk av litetsbiletet i framtida. hybride truslar som datanettverks- eller informa- IKT-relatert kriminalitet blir ikkje sett på som sjonsoperasjonar, og bruk av folkerettsstridige ein egen kriminalitetskategori, men som ein middel gjennom kriminelle, paramilitære og mili- modus eller ein ny arena for kriminalitet. tære aktørar. Personar og grupper som er inspirerte av Sidan truslane er felles, må løysingane òg til ekstrem islamistisk ideologi, utgjer framleis den dels vere det. Noreg må som ein del av eit Europa største trusselen mot Noreg. PST vurderer at det i endring aktivt støtte opp under at mellom anna er mogleg at det vil komme forsøk på terroran- EU framleis prioriterer å sikre eit høgt grep. Utviklinga går òg i retning av eit tydelegare tryggleiksnivå, samstundes som dei grunnleg- fiendebilete blant høgreekstreme, retta mot kon- gjande rettane til enkeltpersonar blir varetekne. krete personar og grupper. NATO set i dag tryggleiken og funksjonsevna Fysisk sikring av objekt i tråd med regelverket til sivilsamfunnet høgt på dagsordenen. Det heng for skjermingsverdige objekt er kostbart, og kost- saman med bl.a. hendingar i Ukraina og andre nader av fysiske sikringstiltak må vurderast opp land i Aust-Europa, som har gjort det tydeleg at mot nytten av dei. Andre løysingar som kan redu- sivile funksjonar kan vere mål for operasjonar som sere behovet for kostbare fysiske sikringstiltak, bl.a. har til formål å destabilisere myndigheiter og bør òg vurderast. Ein kan t.d. gjere seg mindre samfunn. Utviklinga har ført med seg eit fornya avhengig av enkelte objekt gjennom å ha fleire behov for å sjå Forsvaret og tryggleiken til sivil- objekt som kan drive den same funksjonen. Den samfunnet under eitt. nye tryggingslova med forskrifter søkjer å legge I åra som kjem, vil samfunnet møte stadig betre til rette for at det er den faktiske funksjonen større og meir komplekse IKT-tryggleiksutfordrin- som blir klassifisert og ikkje den fysiske materi- gar. IKT-infrastruktur og -system blir meir globale, elle gjenstanden funksjonen tilfeldigvis blir utøvd omfattande og integrerte. Fleire einingar blir kopla frå. til internett, bruken av skytenester vil auke, og fleire IKT-funksjonar blir sette ut til tredjepartar. Utsetjing av IKT-tenester til profesjonelle aktørar Svalbard kan gi større tryggleik og meir stabile og tilgjenge- Regjeringa har som mål at Longyearbyen skal lege tenester til lågare kostnader. Like fullt kan vere attraktivt for familiar, og eit samfunn som tenestutsetjing føre til høgare risiko pga. mindre medverkar til å oppfylle og understøtte dei over- kontroll over stadig meir komplekse verdikjeder. ordna måla i svalbardpolitikken. Longyearbyen er Det kan vere krevjande å avdekke om ei hen- i omstilling pga. nedtrappinga av kolverksemda på ding som rammar ein kritisk samfunnsfunksjon, Svalbard. I samband med statsbudsjettet for 2018 er ei planlagd handling som ledd i ein militær ope- vart det avgjort at gruveverksemda i Svea/Lunc- rasjon, ei kriminell handling eller ein systemfeil. kefjell skal avviklast, og at oppryddinga blir sett i Arbeidet med hybride utfordringar vil auke i gang. Infrastrukturen i Svea blir skalert ned til eit omfang og vil krevje betre koordinering både minimum, og det er ikkje aktuelt å leggje til rette internt, interdepartementalt, med private aktørar for å bruke Svea til annan aktivitet når oppryd- og internasjonalt. dinga er ferdig. Gruvedrifta sysselset i vesentleg 28 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet grad nordmenn, mens nye arbeidsplassar innan – forvaltning av Nødnett – 8,8 mill. kroner reiseliv og forsking i større grad sysselset utlen- – skredsikring i Longyearbyen – 45 mill. kroner dingar. Til no ser det ikkje ut til at nedbemanninga – nytt reservekraftverk i Longyearbyen – 19 mill. i Store Norske dei siste åra har hatt særleg kroner verknad på den totale sysselsetjinga og talet på – kompensasjon for meirverdiavgift til frivillige innbyggjarar i Longyearbyen. Det samla folketalet organisasjonar som nyttar Nødnett – 6,3 mill. er relativt stabilt. kroner Klimaendringar har gitt større snømengder og større fare for skred i Longyearbyen. Den nyaste skredrapporten frå NVE viser at skredfaren er 1.6 Migrasjonskjeda større enn ein tidlegare har gått ut frå, dvs. at langt fleire hus enn før no er vurdert å vere Migrasjon handlar om menneske som flyttar frå utsette for skredfare. Drift og vedlikehald av infra- éin stat til ein annan, og omfattar både inn- og struktur i Arktis er spesielt krevjande. Infrastruk- utvandring. Vi skil mellom fire hovudtypar migra- turen i Longyearbyen er i stor monn frå 1970-talet. sjon: arbeids-, utdannings- og familiemigrasjon og Dette gjeld både vegar, bustader, røyrframførin- flukt. Det er ofte samansette årsaker og motiv for gar og liknande. Varmare klima gir meir ustabil at personar vel å søke seg til eit anna land. grunn, høgare potensial for erosjon og stor masse- Migrasjonskjeda er definert som prosessen frå transport i elvene. Dette skaper ytterlegare utfor- ein person søker om opphaldsløyve eller vern i dringar for infrastrukturen. Noreg, til opphaldsløyve, busetjing og deltaking i arbeids- og samfunnsliv, eller avslag og retur til heimlandet eller trygt tredjeland for dei som har 1.5.3 Mål og tiltak søkt frå Noreg. Måla som vart fastsette på bakgrunn av dei poli- Innanfor ansvarsområdet til Justis- og bered- tiske ambisjonane og utfordringane for samfunns- skapsdepartementet involverer oppgåvene i tryggleiks- og beredskapskjeda i 2018, blir vidare- migrasjonskjeda Utlendingsdirektoratet (UDI), førte òg i 2019: Utlendingsnemnda (UNE), Utlendingsforvaltnin- – kunnskapsbasert førebygging gas fageining for landinformasjon (Landinfo), Poli- – redusert sårbarheit i samfunnet tidirektoratet (POD), og under dette Politiets – styrke samhandling i beredskap og krisehand- utlendingseining (PU), politidistrikta, Nasjonalt tering ID-senter, Kripos og Politiets tryggingsteneste – betre leiing og styrkt leiingskultur (PST). Ein omtale av busetjing og integrering er å finne i Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskapsdepar- Regjeringa foreslår følgjande nye hovudsatsingar tementet. Vertskommunar for asylmottak er òg for samfunnstryggleiks- og beredskapskjeda i 2019: sentrale aktørar i migrasjonskjeda. I tillegg er – objektsikring i politiet og andre verksemder i utanriksstasjonane òg ein del av førstlinja i utlen- justissektoren – 336,7 mill. kroner dingsforvaltninga. – arbeid mot cybertruslar og hybride truslar i PST – 25 mill. kroner – NSMs kapasitet til inntrengingstesting for å 1.6.1 Utvikling og resultat gjere samfunnskritisk digital infrastruktur tryggare og meir robust – 10 mill. kroner Færre utan behov for vern kjem til Noreg – nasjonal forskingskompetanse innan krypto- Talet på personar som søker vern i Noreg, har dei logi gjennom høgare basisløyving til siste to åra vore lågt. Noreg tok imot 3 560 asylsø- Simula@UiB – 5 mill. kroner karar i 2017, som er om lag same nivå som i 2016. – IKTPLUSS: IKT-fyrtårn innan IKT-tryggleik – Noreg deltok frivillig i EUs relokaliseringsord- 10 mill. kroner ning i 2016–2017 og tok imot til saman 1 510 asyl- – forsking på IKT-tryggleik i SAMRISK-pro- søkarar gjennom ordninga. Ser ein bort frå reloka- grammet – 7 mill. kroner liseringa, gjekk talet på asylsøkarar som kom til – arbeid med etablering av offentleg toårig fag- Noreg, ned med 28 pst. frå 2016 til 2017. skule for utdanning av brann- og redningspersonell i Tjeldsund – 10 mill. kroner 2018–2019 Prop. 1 S 29 Justis- og beredskapsdepartementet

40 000 33533 35 000

30 000

25 000

20 000 11983 12766 15 000 overføringsflyktningar Talet på asylsøkarar og 10 000

6752 6374 5 000

- 2013 2014 2015 2016 2017

Asylsøkarar Overføringsflyktningar Relokaliserte asylsøkarar

Figur 1.7 Utvikling i asyltilkomstar, relokaliserte og overføringsflyktningar

Det ser ut til at talet på asylsøkarar vil halde seg dringspolitikken har medverka til at talet på perso- på eit lågt nivå òg i 2018. nar som søker asyl i Noreg, har halde seg på eit Noregs del av asylsøkarane som kom til land i lågt nivå. Mange kan i staden ha valt å søke asyl i EU/EFTA, er blitt vesentleg mindre i 2016 og andre land. 2017 enn i åra før. Dessutan ligg talet på asylsøka- I 2017 var Noregs kvote for overføringsflykt- rar per million innbyggjarar i Norge markert ningar på 3 120 plassar, der 3 000 plassar var for under snittet for EU-landa i 2016–2017, mens det syriske flyktningar, og 120 var for andre nasjonali- låg over i 2014–2015. tetar. Dette var som følgje av Stortingets vedtak Det er ulike grunnar til at det kjem få asylsøka- 19. juni 2015 om at Noreg skulle ta imot 8 000 rar. Det er sett inn fleire tiltak utanfor Noreg, bl.a. syriske overføringsflyktningar i perioden 2015– basert på samarbeid mellom EU og Tyrkia og 2017, jf. Dokument 8:135 S (2014–2015). I 2018 er land på Vest-Balkan om migrasjonskontroll, styrkt kvoten for overføringsflyktningar på 2 120 plassar. kystvakt i Libya, betre registrering av personar I 2016 og 2017 auka Stortinget løyvinga til UDI som kjem over Schengens yttergrense, og bruk av for å redusere saksbehandlingstida og talet på personkontroll på nokre indre grenser mellom ubehandla saker. Talet på ubehandla asylsaker er Schengen-land. Det har ført til at færre asylsøka- kraftig redusert etter 2015. Dei fleste av sakene rar er komne til Europa, og at færre av dei som er UDI behandla i 2016 og starten av 2017, var saker komne til Europa, kjem vidare til Noreg. Òg frå 2015. Derfor auka gjennomsnittleg saksbe- endringar i regelverket blir antatt å ha bidratt til at handlingstid for asylsøknader i denne perioden. talet som søker asyl, no er lågt. Ein går ut frå at Saksbehandlingstida har gått ned etter at ein stor signaleffektane av endringar i den norske innvan- del av restansane frå 2015 no er tekne unna. 30 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Færre personar med plikt til å forlate landet

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

2013 2014 2015 2016 2017 2018 (31.8)

Assistert retur Tvangsretur1 Totale returar

Figur 1.8 Tal på returar, 2013–2017 1 Inkluderer asylsøkarar med avslag, Dublin-returar og utviste/bortviste. Kjelde: UDI og politiet

Talet på utreisepliktige i mottak er redusert frå no er langt færre å returnere pga. nedgangen i om lag 1 950 ved inngangen til 2017 til 1 440 utrei- talet på asylsøkarar og mange returar i perioden sepliktige ved utgangen av 2017, ein nedgang på 2014–2016. 26 pst. Nedgangen i asylsøkarar til Noreg og Samstundes er det viktig kven som reiser, regjeringas satsing på retur har medverka til at ikkje berre kor mange. Våren 2016 utvikla Utan- det no er færre å returnere frå mottaka. riksdepartementet og Justis- og beredskapsdepar- I 2017 avgjorde regjeringa å busetje einslege tementet felles landstrategiar for retur til særleg mindreårige asylsøkarar med avgrensa løyve pga. utfordrande opphavsland. Resultatet av landstrate- uavklart identitet. Det har ført til at det no er færre giane er at det er gjort viktige gjennombrot med einslege mindreårige asylsøkarar i mottak. Det er enkelte opphavsland gjennom å integrere retur i usikkert kor stor gruppa utreisepliktige utanfor det bilaterale samarbeidet Noreg har med aktu- mottak er. Ulike rapportar tyder på at fleire av dei elle land. Det har gjort at politiet i større grad har som forlét mottak, òg har forlate landet. greidd å returnere folk til land det tidlegare vart I løpet av 2017 reiste 569 personar med assi- rekna som umoglege å returnere til, som Somalia stert retur. Det er ein nedgang på over 60 pst. og Marokko. UDI og Politiets utlendingseining samanlikna med 2016. Politiet uttransporterte i har òg styrkt innsatsen for å få til returar av utrei- 2017 over 5 400 personar utan lovleg opphald, sepliktige personar som er spesielt ressurs- der 39 pst. av dei var pålagde éin eller fleire krevjande å ta vare på. Dette gjeld personar som straffereaksjonar i Noreg. Måltalet for 2017 var bur i særskilde butilbod, tilrettelagde avdelingar i 9 000. Talet på uttransporterte i 2017 var lågare mottak og i fengsel. enn tidlegare år, og det ligg an til å bli lågare i I 2017 vart det effektuert 53 vedtak om 2018 enn i 2017. Måltalet om 7 500 tvangsreturar soningsoverføring, som er ein liten nedgang frå 65 i 2018 vil dermed truleg ikkje bli nådd. Færre i 2016. Årsaka er mellom anna problem med returar heng i vesentleg grad saman med at det uventa forhold knytte til planlagd uttransport og 2018–2019 Prop. 1 S 31 Justis- og beredskapsdepartementet dårlege soningsforhold i Romania, som gjer over- mottak i meir enn to år etter avslag i asylsaka si. føring dit vanskeleg. Desse er vanskelegare å motivere til assistert retur. Om lag 75 pst. av dei med utreiseplikt som oppheld seg i mottak per 31. august 2018, kjem frå Avklaring av identitet land som i liten grad samarbeider om å ta tilbake Ei rekkje utviklingstiltak er sette i gang dei siste eigne borgarar, t.d. ved ikkje å bidra til avklaring åra for å gi sikrare og meir effektiv kontroll og av rett identitet. Desse forholda gjer òg tvangs- avklaring av identitet. Betre ID-arbeid har ført til retur vanskeleg. Ei rekkje personar har forsvunne at utlendingsmyndigheitene har avdekt at fleire frå mottaka. Det er usikkert kor stor gruppa utrei- personar har opphaldsløyve med feil identitet. sepliktige utanfor mottak er, og kvar dei oppheld seg. Ulike rapportar tyder på at fleire av dei som forlét mottak, òg har forlate landet. Mange som 1.6.2 Utfordringar skal returnerast, unndrar seg uttransporten, og Talet på asylsøkarar og irregulære migrantar til fleire finn måtar å leve og arbeide i skjul på. Det er Europa har vore nokså stabilt sidan hausten 2016. utfordrande å nå gruppa som forlèt mottak, men Dette heng saman med tiltak fleire europeiske framleis oppheld seg i Noreg, med effektive returland har sett i verk på yttergrensa, og europeisk tiltak samanlikna med dei som bur i mottak. samarbeid med naboland. Desse landa har teke Over 2 100 personar med straffereaksjon vart større ansvar for å kontrollere den irregulære uttransporterte i 2017. Trass i svært mange migrasjonen, men det er ein skjør situasjon som uttransporar og at personar som er pålagde kan endre seg raskt. Sjølv om migrasjonspresset straffereaksjonar, er blitt prioriterte, er det fram- mot Europa er lågare enn i 2015/2016, held det leis ei utfordring at ein del utlendingar som er ein fram, og samarbeidet med nabolanda er utfor- alvorleg kriminalitetstrussel, oppheld seg ulovleg drande. Migrasjonspotensialet er framleis stort, i Noreg. og det er ingen informasjon som tyder på at moti- Betre ID-arbeid har ført til at utlendingsmyn- vasjonen for å emigrere til Europa er redusert. digheitene har avdekt at fleire personar har opp- Fleire naboland til Europa er prega av konflikt og haldsløyve på feil identitet. Å kjenne identiteten til manglande stabilitet. Talet på flyktningar og irre- personar som oppheld seg i Noreg, er viktig, gulære migrantar er framleis høgt i desse områda, anten vedkommande har fått opphaldsløyve før og potensialet for at mange skal forsøke å komme han eller ho kom til landet, skal få opphaldsløyve i seg vidare til Europa, er stort. Noreg eller skal forlate landet. At utlendingsmyn- I siste analyse av asylsøkartal framover blir det digheitene i størst mogleg grad registrerer rett anslått at det vil komme mellom 2 000 og 7 000 identitet på personar, gir større tryggleik òg for asylsøkarar til Noreg i 2019, og prognosen er sett anna offentleg forvaltning. Utlendingar med til 3 000 i 2019. Det er vanskeleg å vite korleis det ukjend bakgrunn og identitet som oppheld seg i internasjonale migrasjonsbiletet vil utvikle seg i landet, kan utgjere ein tryggleiksrisiko og ei kri- åra som kjem, og det er derfor krevjande å anslå minalitetsutfordring. talet på asylsøkarar til Noreg. Den kraftige auken Reglane for å få opphaldsløyve er tufta på at hausten 2015 viser at situasjonen kan endre seg søkarane gir utlendingsmyndigheitene riktige raskt. opplysningar, og at dei legg fram gyldige doku- Uvisse kring talet på asylsøkarar skaper utfor- ment. Dette gjeld både i asylsaker og i andre opp- dringar for tilpassinga og planlegginga i forvalt- haldssaker der grunnlaget for opphald er utdanninga, spesielt knytte til effektiv drift av asylmot- ning, arbeid eller familie. Det er oppdaga at per- tak. Det er utfordrande å tilpasse mottakskapasite- sonar har fått opphald basert på urette opplysnin- ten i takt med skiftingar i behovet. Nedbygginga gar. Når ein person har fått opphald basert på av mottakskapasiteten som følgje av reduserte til- urette opplysningar, gir regelverket høve til å komstar, har redusert offentlege utgifter. Sam- kalle tilbake opphaldsløyvet og gjere vedtak om å stundes gir færre mottaksplassar redusert kapasi- vise personen ut av landet. Til dømes blir familie- tet til å handtere raske aukar i talet på asylsøkarar. innvandringsregelverket forsøkt misbrukt ved Målgruppa for retur har blitt mindre, men proformaekteskap, gjennom gjentakande inn- meir krevjande. Dette må sjåast i samanheng med vandring og feil opplysningar om slektskap, nedgangen i talet på nye asylsøkarar og eit høgt mens asylinstituttet blir forsøkt misbrukt gjen- tal returar i perioden 2014–2016. Ein stor del av nom urette opplysningar om nasjonalitet og dei utreisepliktige i mottak er som resultat av behovet for vern. Det er òg døme på at personar dette lengeverande, dvs. personar som har vore i misbruker asylinstituttet ved å søke om asyl idet 32 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet dei blir pågripne for kriminelle handlingar. Det anna sivilrettsleg ordning er rettshjelpsordninga, er eit problem når personar bryt regelverket og der det offentlege heilt eller delvis dekker advo- bevisst gir feil informasjon for å få opphald i katbistand i nærmare bestemte saker. Noreg. Å kontrollere informasjon og avdekke Eit felles formål for desse ulike ansvarsområda misbruk er ressurskrevjande for utlendingsfor- og ordningane er å ta vare på rettstryggleiken til valtninga. enkeltpersonar, noko som står sentralt for ein rettsstat som Noreg, er viktig for den det gjeld, for samspelet mellom borgarane og for samfunnet 1.6.3 Mål og tiltak som heilskap. Justis- og beredskapsdepartementet har følgjande mål for migrasjonskjeda for 2019: – få asylsøkarar utan behov for vern 1.7.1 Utvikling og resultat – rask retur av personar utan lovleg opphald Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for avgjorde – få personar med opphald med feil identitet eller tvistesaker i domstolane var uendra frå 2016 til på feil grunnlag 2017. Tingrettane heldt seg samla sett innanfor måla Stortinget har sett for gjennomsnittleg saks- Regjeringa foreslår følgjande nye hovudsatsingar behandlingstid i tvistesaker. Den samla gjennom- for migrasjonskjeda i 2019: snittlege saksbehandlingstida i tvistesaker var på –løyve 10 mill. kroner til UDI, politiet og utan- 5,2 md. i 2017, uendra frå 2016. Dei fleste tingrett- riksstasjonane for å styrke arbeidet med å kalle ane når måla Stortinget har sett for tvistesaker, 75 tilbake opphaldsløyve som er gitt på feil grunn- pst. av tingrettane når målsetjinga for saksbehand- lag, og auke bruken av DNA-testing i familie- lingstid i 2017. I 2017 var det ein reduksjon i talet saker på innkomne tvistesaker på 5 pst. Tingrettane – auke kvoten for overføringsflyktningar frå behandla fleire saker enn det som kom inn i 2017, 2 120 til 3 000 men færre enn året før, og behaldninga av saker vart redusert. Etter fleire år med reduksjon i gjennomsnitt- 1.7 Rettstryggleik og sivil rettspleie leg saksbehandlingstid for lagmannsrettane gjekk denne noko opp igjen frå 2016 til 2017, frå 5,8 md. Fleire av ansvarsområda til Justis- og beredskaps- til 6,4 md. Talet på ankar over dommar i tviste- departementet på det sivilrettslege området er saker har auka jamleg i lagmannsrettane, men knytte til ordningar og oppgåver som går ut over vart noko redusert i 2017. Lagmannsrettane har skildringane av dei tre kjedene. Dette gjeld bl.a. behandla eit høgt tal sivile saker sidan 2014. Talet domstolane si behandling av sivile saker, sivile for- på behandla saker gjekk ned frå 2016 til 2017, men valtningsoppgåver og gjeremål i politiet og andre behaldninga av saker vart likevel redusert noko. sivilrettslege ordningar. Elektronisk samhandling er avgjerande for å Domstolane er den tredje statsmakta og den realisere ambisjonen om ein heildigital rettspro- viktigaste konfliktløysaren i samfunnet, anten saka sess, også på sivilsakssida. I 2018 vart det obliga- gjeld arbeidsforhold, familieforhold, økonomi, torisk for advokatar å bruke Aktørportalen til å offentlege vedtak eller andre rettslege tvistar utan- kommunisere digitalt med domstolane. Bruk av for strafferetten. Konfliktar kan løysast både gjen- Aktørportalen inneber at domstolane kan sam- nom mekling og ved dom. Forliksråda er eit rime- handle elektronisk med advokatar i sivile saker, leg og effektivt tvisteløysingsorgan der ein stor del og at advokatar kan sende inn salærkrav elektro- av tvistesakene blir endeleg løyste. Avgjerder frå nisk i straffesaker. forliksråd kan bringast inn for tingretten. Den samla offentlege finansieringa av retts- Konfliktråda behandlar òg sivile saker og bidrar hjelp er omfattande. Utgiftene til rettshjelp gjekk til at partane saman kjem fram til ei løysing på ein noko ned i 2017, og nedgangen i mengda asyltil- konflikt på ein kostnadseffektiv måte. Politiet har komstar er truleg ei av årsakene. Inntektsgren- ansvar for ei rekkje sivile rettspleie- og forvalt- sene for fri rettshjelp har vore uendra sidan 2009. ningsoppgåver, bl.a. tvangsfullbyrding, gjeldsord- Dette har resultert i at stadig færre personar opp- ning, mellombels sikring, stemnevitnefunksjon, og fyller dei økonomiske vilkåra for fri rettshjelp. pass-, våpen- og vaktverksemdsforvaltning. Saker utan behovsprøving har på si side vore upå- Blant dei sivilrettslege ordningane i justissek- verka av dei uendra inntektsgrensene. Dette inne- toren skal verjemålsordninga ta vare på menneske ber at ein stadig større del av dei totale utgiftene som ikkje kan sørge for sine eigne interesser. Ei til rettshjelp går til saker utan behovsprøving. 2018–2019 Prop. 1 S 33 Justis- og beredskapsdepartementet

Barnevernssaker og nokre typar utlendingssaker Talet på verjemål og storleiken på midlane er eksempel på saker i denne kategorien. Retts- som blir forvalta, viser framleis ein aukande ten- hjelp i barnevernssaker, som blir gitt uavhengig dens. Ved utgangen av 2017 var det registrert over av inntekt og formue, er den største utgiftsposten. 65 000 personar med verje og om lag 1 700 repre- Regjeringa set innan utgangen av 2018 ned eit sentantoppdrag for einslege mindreårige asyl- offentleg utval som skal gå gjennom ordninga for søkarar. Den stadige auken i talet på verjemål gjer fri rettshjelp. Målet er meir målretta bruk av res- det nødvendig å løfte fram framtidsfullmakter som sursar og ei innretting av det offentlege tilbodet ei alternativ løysing i mange saker, der ein ikkje om rettshjelp som sikrar dei som treng det mest. på same måte som ved ordinære verjemål er Ny verjemålslov tok til å gjelde 1. juli 2013 og avhengig av medverknad frå myndigheitene. gav grunnlag for ei omfattande reform ved over- Framtidsfullmakter vil kunne redusere dei offent- føring av ansvar og oppgåver frå overformynderia lege utgiftene knytte til verjemålsordninga. til fylkesmannen som førstelinje, i tillegg til at Sta- tens sivilrettsforvaltning vart nytt klage- og tilsynsorgan. Gjennomføringa av verjelmålsreforma Ansvarsområde innanfor straffesakskjeda, samfunns- var meir utfordrande enn venta. Verjemålsforvalt- tryggleikskjeda og migrasjonskjeda ninga vart som følgje av dette styrkt med 43 mill. Fordelinga av ansvaret for verkemidla som er kroner i 2018. Utfordringane er under kontroll, knytte til straffesakskjeda, migrasjonskjeda og bl.a. ved at saksbehandlingssystemet har blitt samfunnstryggleikskjeda, går fram av tabellane meir stabilt, og at både fylkesmannen og Statens under. sivilrettsforvaltning den seinare tida har hatt større kapasitet til å byggje kompetanse.

Tabell 1.2 Justis- og beredskapsdepartementets sektoransvar for kriminalitetspolitikken

førebyggjande arbeid politiet, kriminalomsorga, konfliktråda etterforske og påtale kriminalitet, operativt politiet, påtalemakta politiarbeid rettsbehandling i domstolane Domstolsadministrasjonen, domstolane gjennomføring av straff og varetekt kriminalomsorga, konfliktråda gjenoppretting Kontoret for voldsoffererstatning, konfliktråda

Tabell 1.3 Andre departement med verkemiddel knytte til straffesakskjeda

førebyggjande arbeid Kunnskapsdepartementet Barne- og likestillingsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Kulturdepartementet Arbeids- og sosialdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet 34 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 1.4 Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for migrasjonskjeda

politiet og UDI registrering av asylsøknader, kartlegging av reiseruter politiet, UDI, UNE og Nasjonalt ID-senter avklaring av identitet UDI behandle asylsøknader, gjere asylintervju og ev. alderstest, forvalte advokatvaktordning UDI innkvartere asylsøkarar i mottak, medrekna omsorgsansvar for einslege mindreårige asylsøkarar mellom 15 og 18 år UDI tilretteleggje for eigeninitiert og assistert retur UNE behandle asylsøknader i andre instans og oppmodingar om omgjering av eigne vedtak PST vurdere omsynet til grunnleggjande nasjonale interesser i enkeltsaker politiet driftar politiets utlendingsinternat Trandum og gjennomfører tvangsretur og assistert retur med følgje førstelinje ved søknad om opphaldsløyve i Noreg Statens sivilrettsforvaltning / UDI fri rettshjelp/advokatordning Statens sivilrettsforvaltning representantordning for einslege mindreårige asylsøkarar

Tabell 1.5 Andre departements ansvar innanfor migrasjonskjeda:

Barne- og likestillingsdepartementet barneverntenester til alle barn i landet bu- og omsorgstilbod til einslege mindreårige asylsøkarar under 15 år tilskot til organisasjonar som fremmar interessene til asylsøkarar Kunnskapsdepartementet barnehage grunnskule vidaregåande opplæring busetjing, introduksjonsordning og norsk- oplæring Utanriksdepartementet vurderer utanrikspolitiske omsyn i enkeltsaker bidra i arbeidet for fleire returavtalar og bruke Noregs posisjon til å sikre fleire avtalar førstelinje ved søknad om opphaldsløyve frå utlandet Helse- og omsorgsdepartementet helse- og omsorgstenester Kommunal- og moderniseringsdepartementet planlegging og byggesaksbehandling (mottaksdrift) generelle tilskot til kommunar bustøtte 2018–2019 Prop. 1 S 35 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 1.6 Ansvarsfordeling mellom departementa for tverrsektorielle område i samfunnstryggleiksarbeidet

Samfunnskritiske Hovudansvarleg Utøvande verksemder/ Andre departement funksjonar og område departement forvaltningsnivå med ansvar elektronisk SD Nasjonal kommunikasjons-myndighet JD, FD kommunikasjonsnett (Nkom), Direktoratet for samfunnstryggleik og -tenester (Ekom) og beredskap (DSB), Forsvaret, ekomtilbydarar IKT-tryggleik i sivil JD Nasjonalt tryggingsorgan (NSM), NorSIS, SD, KMD, sektor Datatilsynet, Nkom, DSB, eigarar av kritisk dei andre viktige IKT-system, digitale register og departementa arkiv, Direktoratet for IKT og forvaltning (Difi) satellittbasert SD Norsk romsenter, KSAT, Space Norway AS, JD, NFD, KMD kommunikasjon Kystverket, Nkom, Statens kartverk og navigasjon kraftforsyning OED Noregs vassdrags- og energidirektorat JD, KLD (NVE), Kraftforsyningens beredskaps- organisasjon (KBO), Statnett SF, Statkraft, fjernvarmeselskap, kraft- og nettselskap, DSB, Meteorologisk institutt vatn og avløp HOD Mattilsynet, Helsedirektoratet (Hdir), KLD Statens helsetilsyn, Nasjonalt folkehelse- institutt, Miljødirektoratet, Statens stråle- vern, vassverkseigarar (offentlege og private vassverk), fylkesmennene, kommunane forsyningstryggleik NFD Landbruksdirektoratet, Fiskeridirektoratet, LMD, SD, HOD, DSB, Petroleumstilsynet (Ptil), matvare- ASD, JD, FD, næringane, drivstoffnæringane, bygg- og OED anleggsbransjen, sjøfartsnæringane, transportbransjen, fylkesmennene, kommunane, Forsvaret transport SD Statens vegvesen, Avinor, Bane NOR SF, NFD, KLD, JD Luftfartstilsynet, Kystverket, Statens jern- banetilsyn, Sjøfartsdirektoratet, hamnevesen, Norges Rederiforbund, NORTRASHIP, Meteorologisk institutt, DSB, fylkes- kommunar, kommunar, transportaktørar finansielle tenester FIN Noregs Bank, Finanstilsynet, finansføretak helse og omsorg HOD Statens helsetilsyn, Hdir, Nasjonalt folke- ASD, LMD, NFD, helseinstitutt, Direktoratet for e-helse, JD, FD Statens strålevern, Statens legemiddelverk, Havforsk-ingsinstituttet, Mattilsynet, Vitskapskomiteen for mattryggleik, Veterinærinstituttet, arbeids- og velferds- etaten (NAV), Norsk helsenett SF, DSB, Sivilforsvaret, dei regionale helseføretaka, helseføretaka, fylkesmennene, kommunane, Forsvaret 36 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 1.6 Ansvarsfordeling mellom departementa for tverrsektorielle område i samfunnstryggleiksarbeidet

Samfunnskritiske Hovudansvarleg Utøvande verksemder/ Andre departement funksjonar og område departement forvaltningsnivå med ansvar lov og orden JD Politidirektoratet (POD) / politiet, Politiets FIN, FD, KMD, tryggingsteneste (PST), DSB, Sivilretts- HOD forvaltningen, Riksadvokaten, Kriminal- omsorgsdirektoratet, Domstoladministra- sjonen, Datatilsynet, Utlendingsdirektoratet (UDI), Tolldirektoratet/tolletaten, Forsvaret redningsteneste JD hovudredningssentralane (HRS), POD, FD, HOD, SD politiet, DSB, Sivilforsvaret, Hdir, dei regionale helseføretaka, helseføretaka, Forsvaret, Næringslivets sikkerhets- organisasjon (NSO) / industrivern, DSB, Avinor, redningshelikoptertenesta, luftambulansetenesta, fylkesmennene, kommunane, frivillige organisasjonar styring og kriseleiing JD POD, politiet, PST, DSB, NSM, Hdir, Statens SMK, UD, FD, strålevern, Forsvaret, Norsk rikskring- HOD, KUD, kasting (NRK), Statens kartverk, andre KMD, dei andre etatar, fylkesmennene, kommunane departementa forsvar FD Forsvaret, NSM, Forsvarets forskings- JD, SD, OED, institutt, Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell NFD, HOD, UD natur og miljø KLD Fiskeridirektoratet, Kystverket, Miljø- NFD, SD, OED, direktoratet, Meteorologisk institutt, NVE, ASD, LMD, JD, Noregs geologiske undersøking (NGU), HOD, FD Ptil, Norsk polarinstitutt, Statens strålevern, Landbruksdirektoratet, Norsk institutt for bioøkonomi, Havforskingsinstituttet, Mat- tilsynet, Veterinærinstituttet, DSB, Forsvaret, fylkesmennene, kommunane

Oversikta over viser kva ansvar departementa har standsvurderingar for desse, som blir lagde for 14 sentrale område innan samfunnstryggleik. fram for Stortinget i dei årlege budsjettpropo- Områda er tverrsektorielle samfunnsfunksjonar sisjonane – status- og tilstandsvurderingane som er viktige for samfunnstryggleiken, der fleire blir utarbeidde etter ein tidsplan Justis- og departement har ansvar, og der det er avhengna- beredskapsdepartementet fastset der. Det er peika ut eit hovudansvarleg departe- – avklare ansvar mellom relevante aktørar, ment for kvart av områda, jf. instruks for departe- medrekna å identifisere eventuelle gråsoner mentenes arbeid med samfunnssikkerhet (samfunns- eller overlappande ansvarsområde – i saker der tryggleiksinstruksen), fastsett av Justis- og bered- det er usemje mellom departementa, skal saka skapsdepartementet 1. september 2017. Innanfor leggjast fram for Justis- og beredskapsdeparte- hovudansvarsområda sine skal departementa: mentet – sørge for at det blir utarbeidd risiko- og sårbar- – planleggje og gjennomføre felles øvingar, eva- heitsanalysar for dei kritiske samfunnsfunksjo- luere og følgje opp læringspunkt nane som departementet har hovudansvar for, – samarbeide med og leggje fram forslag til og at desse blir vedlikehaldne beredskapstiltak, -planar, regelverk og andre – ha oversikt over tilstanden knytt til sårbarhei- viktige saker for aktuelle departement ter for dei områda som departementet har – sørge for erfaringsutveksling og kompetanse- hovudansvar for, og utarbeide status- og til- heving for aktuelle aktørar 2018–2019 Prop. 1 S 37 Justis- og beredskapsdepartementet

– bistå Justis- og beredskapsdepartementet med kor rapporteringa ikkje blei avslutta i samanheng informasjonsinnhenting og rapportering med behandlinga av Prop. 1 S (2017–2018), eller ev. i samanheng med behandlinga av meldinga til Innføringa av hovudansvarlege departement inne- Stortinget om oppmodings- og utgreiingsvedtak. I ber ikkje endring av sektoransvaret eller Justis- og enkelte tilfelle kan oppfølginga av vedtaka vere beredskapsdepartementets samordningsrolle, meir omfattande forklart under det aktuelle pro- men er ei tydeleggjering av ansvaret. Hovudvekta gramområdet i proposisjonen. Det vil i desse til- i samordningsansvaret til Justis- og beredskaps- fella vere ein referanse til kor denne teksten departementet ligg på samordning mellom to eller finnast. fleire område. I kolonne 4 i tabellen nedafor kommer det fram om departementet planlegg at rapporteringa knytte til oppmodingsvedtaket no blir avslutta 1.8 Oppfølging av oppmodingsvedtak eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i budsjettproposisjonen til neste år. Nedanfor gir departementet ei oversikt over opp- Rapporteringa på vedtak som inneber at departe- følging av oppmodings- og utreiingsvedtak under mentet skal leggje fram ei konkret sak for Stor- Justis- og beredskapsdepartementet. Oversikta tinget, f.eks. proposisjon, stortingsmelding, inkluderer alle vedtak frå stortingssesjonen 2017– utgreiing el.l., vil normalt avsluttast fyrst når saka 2018 og alle vedtak frå tidlegare stortings-sesjonar er lagd fram til Stortinget.

Rapportering skal Sesjon Vedtak nr. Stikkord avsluttast (ja/nei) 2012–2013 515 Sivilombodsmannen nei 2013–2014 588 Storskog grensekontrollstasjon ja 2014–2015 462 Foreldingsreglar nei 2014–2015 523 Væpning av politiet ja 2014–2015 618 Offentleglova nei 2014–2015 645 Kompensasjonsordning 110-sentralar nei 2015–2016 47 Bustadtransaksjonar nei 2015–2016 68.18 Asylforliket punkt 18 ja 2015–2016 118 ROSA nei 2015–2016 122 Menneskehandel GRETA ja 2015–2016 123 Opphaldsløyve for offer for menneskehandel nei 2015–2016 130 Lokale til sosial dumping nei 2015–2016 444 Religiøse ledere nei 2015–2016 818 Gjennomføring av avhøyr av mistenkte under 16 år ved Statens barnehus nei 2015–2016 921 Tilsyn med drift av asylmottak nei 2016–2017 94 Evaluering av kriminalomsorga ja 2016–2017 96 Krenkingar av representantar frå andre statar nei 2016–2017 98 Personvern ja 2016–2017 101 Fri rettshjelp, gjennomgang av ordninga ja 2016–2017 103 Tilbod tunge narkotikamisbrukere nei 38 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Rapportering skal Sesjon Vedtak nr. Stikkord avsluttast (ja/nei) 2016–2017 272 Barnesaker i domstolane ja 2016–2017 523 Korrupsjonsføresegnene i straffelova nei 2016–2017 605 Strategi mot internettrelaterte overgrep nei 2016–2017 613 Statistikk over tilrettelagde avhøyr som fører til domfelling nei 2016–2017 621 Import av seksuelle dokker ja 2016–2017 622 Besøksforbod ja 2016–2017 623 Omvend valdsalarm ja 2016–2017 624 Kode 6 (strengt fortruleg adresse) ja 2016–2017 625 Nedsetjing av partnardrapsutval ja 2016–2017 629 Rettstryggleik for barn som døyr plutseleg og uventa nei 2016–2017 630 Omvend valdsalarm ved brot på besøksforbod nei 2016–2017 631 Besøksforbod nei 2016–2017 743 Au pair nei 2016–2017 744 Au pair nei 2016–2017 874 Fri rettshjelp ja 2016–2017 879 EOS-kontrollova nei 2016–2017 882 Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar ja 2016–2017 885 Hundelova nei 2016–2017 889 Innføring av tenestenummer i kriminalomsorga nei 2016–2017 923 Handlingsplan mot valdtekt nei 2016–2017 924 Oppfølging av utsette for valdtekt nei 2016–2017 925 Overgrepsmottak nei 2016–2017 926 Kompetanseheving – saker om valdtekt og overgrep nei 2016–2017 930 Økt kompetanse på menneskehandel ja 2016–2017 932 Sentral eining med ansvar for mindreårige offer for menneskehandel ja 2016–2017 938 Lovfesting av ansvaret for einslege mindreårige asylsøkarar nei 2016–2017 944 Lagring av IP-data nei 2016–2017 1035 Forsikringsordningar i bustadhandelen nei 2016–2017 1036 Bustadkjøpars reklamasjonshøve nei 2016–2017 1037 Tilstandsrapport ved bustadhandel nei 2016–2017 1038 Autorisasjonsordning for takstmenn nei 2016–2017 1039 Marknadsvurdering av takstmann nei 2016–2017 1042 Bustadhandel – seljars rett til å utbetre manglar nei 2016–2017 1043 Omvend valdsalarm nei 2018–2019 Prop. 1 S 39 Justis- og beredskapsdepartementet

Rapportering skal Sesjon Vedtak nr. Stikkord avsluttast (ja/nei) 2016–2017 1126 Nærpolitireforma ja 2016–2017 1127 Nærpolitireforma ja 2017–2018 23 Einslege mindreårige asylsøkarar ja 2017–2018 24 Einslege mindreårige asylsøkarar ja 2017–2018 25 Einslege mindreårige asylsøkarar ja 2017–2018 26 Einslege mindreårige asylsøkarar ja 2017–2018 46 Offentleg salærsats for advokatar ja 2017–2018 59 Verjemål nei 2017–2018 61 Beredskapssenter på Taraldrud ja 2017–2018 67 Aktivitets- og rehabiliteringstilbod for innsette ja 2017–2018 202 Diskriminering av transpersonar nei 2017–2018 320 Konkurskarantene nei 2017–2018 420 Barnets beste i asylsaker ja 2017–2018 529 Våpeneigarar nei 2017–2018 532 Offentleggjering av krenkande bilete av andre ja 2017–2018 538 Internering i barne- og familieinternat ja 2017–2018 539 Alternativ til fengsling av barn nei 2017–2018 540 Einslege mindreårige asylsøkarar nei 2017–2018 541 Tvangsreturnering av barnefamilier nei 2017–2018 542 Utvising og innreiseforbod – barn nei 2017–2018 579 Styrking av lensmannskontor ja 2017–2018 580 Tilstrekkelig bemanning ved tenestestader ja 2017–2018 581 Ikkje legge ned soningsplassar nei 2017–2018 586 Politiets arbeid med IKT-kriminalitet nei 2017–2018 588 Personvernkommisjon nei 2017–2018 589 Valdsoffererstatning nei 2017–2018 590 Valdsoffererstatning nei 2017–2018 698 Diskriminering – kjønnsuttrykk nei 2017–2018 699 Kjøp av seksuelle tjenester nei 2017–2018 710 Totalberedskapskommisjon nei 2017–2018 727 Bustadshandel – forbrukarrettane ja 2017–2018 786 Inndragning av pass nei 2017–2018 787 Tiltak mot kjønnslemlesting nei 2017–2018 788 Utanlandsopphald nei 2017–2018 789 Tvangsekteskap nei 40 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Rapportering skal Sesjon Vedtak nr. Stikkord avsluttast (ja/nei) 2017–2018 790 Ærbarheitsattestar og uskyldskontrollar nei 2017–2018 794 Avhoppere fra ekstreme miljøer nei 2017–2018 795 Eget lovverk for Statens barnehus nei 2017–2018 796 Organisatorisk plassering av Statens barnehus nei 2017–2018 798 Regelverk for taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett – vold og overgrep nei 2017–2018 854 Punktvæpning ja 2017–2018 856 Mishandlingsbestemmelsen nei 2017–2018 875 Aggressiv marknadsføring av forbrukslån ja 2017–2018 899 Menneskerettane til utviklingshemma – verjemål nei 2017–2018 916 Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter nei 2017–2018 917 Organisering av Rettsgenetisk senter nei 2017–2018 918 Utvikling av IKT-løysingar knytte til Rettsgenetiske tenester nei 2017–2018 919 Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter nei 2017–2018 1002 Lokalisering av passkontor nei 2017–2018 1008 Kapasitetsbehov ulike soningsformer ja 2017–2018 1009 Osterøy avdeling ja 2017–2018 1010 Bustadhandel – forbrukarrettane ja

1.8.1 Stortingssesjon 2012–2013 Storskog grensekontrollstasjon Sivilombodsmannen Vedtak nr. 588, 20. juni 2014 Vedtak nr. 515, 6. juni 2013 «Stortinget ber regjeringen sikre den nødvendige «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige fremdrift i konseptvalgutredningen av grense- lovforslag for å styrke Sivilombudsmannens rolle kontrollstasjon ved Storskog i Finnmark.» overfor forvaltningen ved å tillate at Sivilom- budsmannen opptrer som hjelpeintervenient ved Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er søksmål.» Prop. 93 S (2013–2014) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2014 og Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 260 S (2013–2014). dokument 8:122 S (2012–2013) og Innst. 379 S Vedtaket er følgt opp. Justis- og beredskaps- (2012–2013). departementet mottok ei konseptvalutgreiing Oppmodingsvedtaket er til behandling. Justis- (KVU) 30. september 2015. Utgreiinga peikar på og beredskapsdepartementet tar sikte på å sende betydeleg usikkerheit knytt til prognosar for fram- på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp tidig trafikk og talet på grensepasseringar over vedtaket i løpet av inneverande stortingssesjon. Storskog, men trafikken er venta å auke på sikt. 2018–2019 Prop. 1 S 41 Justis- og beredskapsdepartementet

Ny grensekontrollstasjon bør først vurderast når det er gjort nærmare avklaringar om arbei- Offentleglova det med ny grensestasjon på russisk side. Med Vedtak nr. 618, 8. juni 2015 bakgrunn i usikkerhet i prognosar for trafikk og talet på grensepasseringar, samt uavklarte «Stortinget ber regjeringen om å evaluere end- planar på russisk side, avventar regjeringa ringen av offentleglova § 16 første ledd tredje vidare arbeid med utvikling av ny grensestasjon. punktum på egnet måte i løpet av tre år.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er 1.8.2 Stortingssesjon 2014–2015 representantforslag frå stortingsrepresentantane Ingjerd Schou, Helge André Njåstad, Geir S. Foreldingsreglar Toskedal, Ola Elvestuen og Jorodd Asphjell om Vedtak nr. 462, 17. mars 2015 endring av offentleglova (unnta fra innsynsretten byrådsnotater og drøftingsdokumenter til byråds- «Stortinget ber regjeringen fremme sak om for- konferanser og forberedende byråd i kommuner/ eldelsesregler for forsettlige handlinger som har fylkeskommuner med parlamentatisk styreform), jf. døden til følge.» Dokument 8:85 L (2014–2015) og Innst. 320 L (2014–2015). Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Justis- og beredskapsdepartementet vil følgje representantforslag frå stortingsrepresentantane opp vedtaket ved å sende på høyring ei sak om Jenny Klinge og Heidi Greni om fjerning av forel- moglege endringar i offentleglova som følgje av delsesfristen for brudd på straffeloven § 148 første den evalueringa av lova som allereie er gjord. ledd første punktum andre straffalternativ (mord- Denne evalueringa vart gjord etter framlegget om brannparagrafen), jf. Dokument 8:4 L (2014–2015) evaluering av lova i Innst. O. nr. 41 (2005–2006). og Innst. 172 L (2014–2015). Dette framlegget vart vedteke av Stortinget 9. mai Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte 2006. I dette høyringsnotatet vil høyrings- på å sende på høyring forslag til lovendringar for å instansane òg bli bedne om å melde tilbake kor- følgje opp vedtaket i løpet av inneverande stor- leis endringa i offentleglova § 16 første ledd tredje tingssesjon. punktum har verka, for dermed å bidra til å gjen- nomføre evalueringa.

Væpning av politiet Vedtak nr. 523, 5. mai 2015 Kompensasjonsordning 110-sentralar Vedtak nr. 645, 10. juni 2015 «Stortinget ber regjeringen evaluere de siste måneders praksis med bevæpning.» «Stortinget ber regjeringen utforme en kompensasjonsordning for 110-sentraler som blir nedlagt Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er med ny struktur, og komme tilbake til Stortinget representantforslag frå stortingsrepresentan- med forslag til en slik ordning på egnet måte.» tane Iselin Nybø, Sveinung Rotevatn og André N. Skjelstad om generell væpning av politiet, jf. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:34 S (2014–2015) og Innst. 235 S Prop. 61 LS (2014–2015) og Innst. 306 S (2014– (2014–2015). 2015). Vedtaket er følgt opp. Væpningsutvalet over- Justis- og beredskapsdepartementet har bede leverte utgreiinga NOU 2017: 9 Politi og bevæp- DSB om innspel til korleis ei slik ordning kan inn- ning 29. mars 2017. Utgreiinga er send på høy- rettast. DSB har i dette arbeidet innhenta eksterne ring med frist 1. november 2017. Utvalet har bl.a. vurderingar. Der kjem det fram at det er mykje evaluert ordninga med framskoten lagring av uvisse kring rett kompensasjonsnivå. Dette dreier våpen i bil og perioden med mellombels væp- seg bl.a. om at ordninga berre må kompensere ning. Evalueringa blir sett i samanheng med oppgåver etter brann- og eksplosjonsvernlova § 16 Politihøgskolens evalueringsprosjekt, som blir (2), at det er uvisse kring kor mykje ein kan få i sluttført i løpet av 2018. inntekter frå eksisterande bygg, og kor mykje ein må betale i husleige i nytt bygg. Regjeringa vil derfor komme tilbake til Stortinget med forslag til ordning når dette i større grad er avklart. 42 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

1.8.3 Stortingssesjon 2015–2016 ligg ei «intern gjennomgang og [komiteen] ber regjeringen gjøre denne kjent for Stortinget på egnet Bustadtransaksjonar måte.» Vedtak nr. 47, 26. november 2015 Regjeringa har valt å ta inn eit utførleg utdrag av det interne notatet «Statens handlingsrom under «Stortinget ber regjeringen vurdere tiltak som internasjonale konvensjoner om flukt og migrasjon - bidrar til tryggere boligtransaksjoner for både utvalgte spørsmål», sjå omtale under kategori kjøper og selger, herunder det varslede arbeidet 06.90. om takstmenn, og komme tilbake til Stortinget På bakgrunn av gjennomgangen, og som varsla på egnet måte.» i blant anna Meld. St. 7 (2017-2018), fremmar regjeringa forslag til alternativt vedtak. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Stortinget samtykker i at regjeringa medver- Dokument 8:68 S (2014–2015) og Innst. 46 S kar aktivt i dei breie internasjonale prosessane i (2015–2016). EU og SN med det føremål å fremme tiltak som Regjeringa ønsker å følgje opp NOU 2009: 6 støttar opp om kontrollert og regulert migrasjon Tilstandsrapport ved salg av bolig ved å sjå nær- og å avgrense at det på irregulært vis kjem mare på forslaga utvalet la fram. Ei oppfølging av migrantar utan behov for vern eller anna grunnlag utgreiinga vil òg omfatte vurderingar om rolla til for lovleg opphald. Norge skal arbeide for å ta takstmannen i bustadomsetninga og eventuelle vare på statens folkerettslege handlingsrom og for lovregulerte forsikringsordningar. Regjeringa tar at fleire land oppfyller internasjonale forpliktingar sikte på ein proposisjon i løpet av 2018. knytt til flukt og migrasjon. Norge tar ikkje på noverande tidspunkt initiativ til endring av sentrale konvensjonar av relevans for flukt og migra- Asylforliket punkt 18 sjon eller til ei internasjonal gjennomgang av Vedtak nr. 68, vedtakspunkt 18, 3. desember 2015 desse. Sjå òg romertallsvedtak nr. XIII.

«Internasjonale konvensjoner er mindre tilpasset dagens situasjon enn den tid da de ble skrevet. ROSA For at både det internasjonale samfunnet og Vedtak nr. 118, 7. desember 2015 Norge skal være best mulig rustet til å håndtere store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et «Stortinget ber regjeringen styrke ROSA og vur- internasjonalt initiativ til en gjennomgang av dere å gjøre det om til et permanent tiltak og internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre sikre økonomisk forutsigbarhet for tiltaket.» grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.» Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er representantforslag frå stortingsrepresentantane Prop. 1 S (2015–2016) og Innst. 2 S (2015–2016). Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Vedtaket har bakgrunn i avtale mellom Arbeidar- Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor partiet, Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folke- Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, parti, Senterpartiet og Venstre frå 19. november jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S 2015, «Tiltak for å møte flyktningkrisen» («asylfor- (2015–2016). liket»), jf. vedlegg 2 til Innst. 136 S (2015–2016) til I handlingsplanen mot menneskehandel frå Dokument 8:14 S (2015–2016). Regjeringa si opp- desember 2016 er det lagt opp til å vidareføre følging av oppmodingsvedtaket blei omtalt i Prop. ROSA. I 2017 vart det gjennomført eit prosjekt for 1 S (2017–2018) frå Justis- og beredskapsdeparte- å betre bistanden til offera. Tilrådingane frå pro- mentet, kapittel 11. Sjå òg omtale av saka i Meld. sjektet innebar ei brei omorganisering av feltet og St. 7 (2017–2018), kapittel 3.5. blir behandla av departementet. Sjølv om det er på I behandlinga av Prop. 1 S (Innst. 16 S (2017– det reine at ROSA skal vidareførast, må den nær- 2018)) merkte kommunal- og forvaltingskomiteen mare rolla til ROSA vurderast i samanheng med seg i samband med behandlinga av asylforliket andre styresmakter og organisasjonar som arbei- punkt 18 at til grunn for regjeringa si oppfølging der mot menneskehandel. 2018–2019 Prop. 1 S 43 Justis- og beredskapsdepartementet

Komitéfleirtalet uttaler at vedtaket inneber at det Menneskehandel – GRETA skal gjerast ei utgreiing av moglegheita for å gi Vedtak nr. 122, 7. desember 2015 offer for menneskehandel opphaldsløyve, òg der dei ikkje har krav på vern (asyl) og opphald i «Stortinget ber regjeringen vurdere om «slaveri Noreg, og at dette ikkje er gjort trass i at det er og tilsvarende omstendigheter» bør tas inn som utarbeidd ein ny handlingsplan. Oppmodingsved- nye straffalternativ i straffeloven (1902) § 224, taket er under arbeid og vil bli følgt opp i tråd med jf. GRETAs anbefaling.» fleirtalsmerknadene i Innst. 16 S (2017–2018).

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Lokale til sosial dumping Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line Henriette Vedtak nr. 130, 7. desember 2015 Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids slaveri, «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å jf. Dokument 8:91 S (2014–2015) Innst. 62 S endre straffeloven slik at den som leier ut lokaler (2015–2016). og forstår at lokalet blir brukt til sosial dumping Oppmodingsvedtaket er følgt opp. Justis- og eller utviser grov uaktsomhet i denne sammen- beredskapsdepartementet har vurdert tilrådinga heng, skal kunne straffes.» frå GRETA om endring av straffelova (2005) § 257 om menneskehandel, men ser ikkje grunnlag for Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er å endre ordlyden. Strl. § 259 rammar den som representantforslag frå stortingsrepresentantane bringar ein annan inn i slaveri eller driver med Jenny Klinge og Per Olaf Lundteigen om endring slavehandel eller transport av slavar eller perso- av straffeloven slik at utleier kan holdes ansvarlig nar bestemt for slavehandel. Samla er lovbestem- ved ulovlig virksomhet i lokaler som blir leid ut, jf. mingane i samsvar med Konvensjonen om tiltak Dokument 8:117 S (2014–2015), Innst. 63 S (2015– mot menneskehandel og andre internasjonale for- 2016). Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i pliktelser. Innst. 275 S (2017–2018) merka seg at oppfølginga har teke usedvanleg lang tid. Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte Opphaldsløyve for offer for menneskehandel på å sende på høyring forslag til lovendringar for å Vedtak nr. 123, 7. desember 2015 følgje opp vedtaket i løpet av inneverande stortingssesjon. «Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for å gi mennesker, hvor det er sannsynliggjort at de er ofre for menneskehandel, oppholdstillatelse i Religiøse ledere Norge.» Vedtak nr. 444, 12. januar 2016

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er eit «Religiøse ledere som gjennom sin virksomhet representantframlegg frå stortingsrepresentan- bidrar til å svekke integreringen, bør ikke få inn- tane Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad, Line vilget oppholdstillatelse.» Henriette Hjemdal, Geir Jørgen Bekkevold og Rig- mor Andersen Eide om bekjempelse av vår tids sla- Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket er eit veri, jf. Dokument 8: 91 S (2014–2015) og Innst. 62 representantforslag frå stortingsrepresentantane S (2015–2016). Jonas Gahr Støre, Trond Helleland, Harald T. Offer for menneskehandel med høve for vern Nesvik, Knut Arild Hareide, Marit Arnstad og har rett til asyl i Noreg. Dersom søkaren ikkje Trine Skei Grande om et felles løft for god integre- oppfyller vilkåra for eit slikt opphaldsløyve, skal ring, jf. Dokument 8: 37 S (2015–2016). det vurderast å gi opphaldsløyve på bakgrunn av Vedtaket er til behandling i departementet sterke menneskelege omsyn, òg i saker der det med sikte på et eventuelt høringsnotat i løpet av ikkje er aktuelt å straffeforfølgje bakmenn. Jamfør våren 2019. I samarbeid med Arbeids- og sosial- omtalen om oppfølginga av oppmodingsvedtaket i departementet utgreier Justis- og beredskaps- Prop. 1 S (2017–2018) punkt 11 s. 365. Kommunal- departementet om og på kva måte det kan vera og forvaltningskomiteen har i Innst. 16 S (2017– formålstenleg med særskilde tiltak i reglane om 2018) merknader til oppfølginga av vedtaket. opphaldsløyve for å nå formålet bak vedtaket. 44 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

beskrevet i proposisjonen og de alternative Gjennomføring av avhøyr av mistenkte under 16 år modeller for organisering som har vært drøftet, ved Statens barnehus. samt en trenivåmodell. Samarbeidende instan- Vedtak nr. 818, 8. juni 2016 ser, frivillige organisasjoner, ansatte- og brukerorganisasjoner bør involveres i evalueringen.» «Stortinget ber regjeringen vurdere om avhør av barn og unge under 16 år som er mistenkt for sek- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. suelle overgrep, skal gjennomføres ved Statens 80 L (2016–2017), jf. Prop. 105 L (2016–2017). barnehus.» Justis- og beredskapsdepartementet mottok evalueringsrapporten frå Direktoratet for forval- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er ting og IKT (Difi) i 2017. Rapporten er utarbeidd representantforslag frå stortingsrepresentantane etter dei føringane Stortinget gav. Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Oppmodingsvedtaket er følgt opp ved Difis Jørgen Bekkevold om behandling av barn og unge evaluering. Departementet ga tidlegare i år Krimi- som begår overgrep, jf. Dokument 8:55 S (2015– nalomsorgsdirektoratet (KDI) i oppdrag å gå gjen- 2016) og Innst. 349 S (2015–2016). nom forslaget til modell for organisering og levere Det er fagleg gode argument for at avhøyr av ein ny gevinstrealiseringsplan basert på dei råda barn under 16 år som er mistenkte for overgrep, Difi gir. KDI leverte våren 2018 eit forslag til ny skal gjennomførast ved Statens barnehus. Justis- og modell for organiseringa og ein gevinstrealise- beredskapsdepartementet vil greie ut dei praktiske ringsplan. og økonomiske konsekvensane av ei slik endring. Oppmodingsvedtaket er til behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Krenkingar av representantar frå andre statar Vedtak nr. 96, 2. desember 2016

Tilsyn med drift av asylmottak «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Vedtak nr. 921, 16. juni 2016 endringer i straffeloven 2005 § 184 a.»

«Stortinget ber regjeringen etablere en uavhen- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er gig tilsynsordning for asylmottaksdrift.» representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken, Heikki Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, var Eidsvoll Holmås og Snorre Serigstad Valen om Meld. St. 30 (2015–2016) og Innst. 399 S (2015– opphevelse av straffeloven § 184 bokstav a vedrø- 2016). rende krenkelser av representanter fra andre stater, Stortingsvedtaket om å etablere ei uavhengig jf. Innst. 85 L (2016–2017) og Dokument 8:88 L tilsynsordning for mottaksdrift er til behandling (2015–2016). hos Justis- og beredskapsdepartementet. Ei even- Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte tuell etablering av uavhengig tilsyn for asylmottak på å sende på høyring forslag til lovendringar for å kan ha store økonomiske og administrative konse- følgje opp vedtaket i løpet av inneverande stor- kvensar, og det er viktig at vedtaket er grundig tingssesjon. utgreidd. Eit slikt arbeid vil ta noko tid, og dei førebelse utgreiingane til departementet tilseier at saka ikkje vil vere klar for gjennomføring i 2019. Personvern Departementet meiner ein derfor i staden bør ta Vedtak nr. 98, 2. desember 2016 stilling til eit eventuelt forslag om å etablere uavhengig tilsyn i budsjettet for 2020. «Stortinget ber regjeringen se på om dagens personopplysningslov er tilstrekkelig til å ivareta personvern på en best mulig måte, inkludert 1.8.4 Stortingssesjon 2016–2017 barn og unges personvern.» Evaluering av kriminalomsorga Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Vedtak nr. 94, 2. desember 2016 representantforslag frå stortingsrepresentantane Trine Skei Grande og Iselin Nybø om å opprette en «Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering personvernkommisjon for justissektoren, jf. Innst. 79 av kriminalomsorgen ut fra de mål som er S (2016–2017) og Dokument 8:94 S (2015–2016). 2018–2019 Prop. 1 S 45 Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet fremma gien «Redusert tilbakefall til ny kriminalitet: Nasjo- 23. mars 2018 proposisjon til Stortinget med for- nal strategi for samordnet tilbakeføring etter gjen- slag til ny personopplysningslov som gjennomfø- nomført straff 2017–2021». Eit av tiltaka i strategien rer EUs personvernforordning, og oppmoding om er å «Vurdere det samlede straffereaksjons- og Stortingets førehandssamtykke til å innlemme for- behandlingstilbudet under straffegjennomføring ordninga i EØS-avtalen, sjå Prop. 56 LS (2017– for personer med rusproblemer eller avhengighet, 2018). Gjennom forslaget til ny personopplys- og om innretningen av dette bør endres.» Frist for ningslov er oppmodingsvedtaket følgt opp. Stor- det tiltaket er sett til seinast innan 2020. Regjeringa tinget vedtok den nye lova 22. mai 2018 (første vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte. gongs behandling) og gav samstundes samtykke til å innlemme forordninga i EØS-avtalen. Regje- ringa arbeider òg med å etablere ein personvern- Barnesaker i domstolane kommisjon. Vedtak nr. 272, 16. desember 2016

«Stortinget ber regjeringen om å styrke arbeidet Fri rettshjelp – gjennomgang av ordninga med barnesaker i domstolene.» Vedtak nr. 101, 2. desember 2016 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom- Prop. 1 S (2017–2017) og Innst. 6 S (2016–2017) gang av ordningen fri rettshjelp for å se om den frå justiskomiteen. bør utvides til flere områder, eller endres på Regjeringa ønskjer ikkje å instruere domsto- andre måter, for å sikre at den blir mest mulig lane i korleis dei skal prioritere mellom ulike saks- rettferdig, målrettet og effektiv.» typar. Regjeringa er oppteken av at domstolane skal ha tilstrekkeleg kapasitet slik at Domstoladminis- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er trasjonen har rom til å prioritere barnesaker. Regje- representantforslag frå stortingsrepresentant Une ringa følgjer opp vedtaket gjennom den generelle Aina Bastholm om å styrke ordningen med fri retts- styrkinga av kapasiteten til domstolane. Det vises hjelp, jf. Dokument 8:97 S (2015–2016) og Innst. for øvrig til omtalen av Domstoladministrasjonens 74 S (2016–2017) frå justiskomiteen. tiltak for å sikre god behandling av barnesakene i Vedtaket er sett i samband med vedtak nr. 874, kategori 06.20. Vedtaket er med dette følgt opp. 12. juni 2017 om forslag om fri rettshjelp på like- Nedsettelsen av Særdomstolsutvalget var et stillings- og diskrimineringsområdet. ledd i arbeidet med å se på muligheter for å styrke Regjeringa har komme til at det skal setjast arbeidet med barnesaker i domstolene. Utvalgets ned eit utval for å greie ut om det skal gjerast utredning har vært på høring og er til oppfølgning større omprioriteringar og endringar i ordninga. i Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- Det er lagt vekt på at utvalet skal gjere ei grundig og beredskapsdepartementet. Det vises til omtale vurdering av økonomiske og administrative kon- i kategori 06.20. sekvensar av forslaga sine. Vedtaket er følgt opp.

Korrupsjonsføresegnene i straffelova Tilbod tunge narkotikamisbrukere Vedtak nr. 523, 23. mars 2017 Vedtak nr. 103, 2. desember 2016 «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om «Stortinget ber regjeringen om å komme til Stor- endring av straffeloven som innebærer at for tinget på egnet måte med en vurdering av det overtredelser av straffelovens korrupsjonsbestem- samlede straffereaksjons- og behandlingstilbudet melser kan foretaket også straffes når handlin- for tunge narkotikamisbrukere, og om innretningen er utført av noen som gjennom sine forbindel- gen av disse bør endres.» ser med selskapet må assosieres med det. Det må vurderes straffefrihet for selskap som har gjort Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er det de kan for å forebygge korrupsjon.» Innst. 75 S (2016-2017), jf. Prop. 105 L (2016– 2017). Regjeringa har valt eit offentleg utval som skal Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er kome med forslag til gjennomføring av ei rusre- Innst. 191 L (2016–2017) frå justiskomiteen om form. Utvalet skal levere utgreiinga si innan utgan- utvidet ansvar for selskapers ansvar for korrupsjons- gen av 2019. Regjeringa la i juni 2017 fram strate- handlinger. 46 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Oppmodingsvedtaket er til behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på Import av seksuelle dokker eigna måte. Justis- og beredskapsdepartementet Vedtak nr. 621, 25. april 2017 har gitt ein fagperson i oppdrag å drøfte dei aktuelle spørsmåla og komme med forslag til lov- «Stortinget ber regjeringen utrede behovet for å endringar. Rapporten vil truleg bli send på høy- tydeliggjøre straffeloven § 311 slik at import av ring våren 2020. seksuelle dukker fremstilt som barn blir krimina- lisert.»

Strategi mot internettrelaterte overgrep Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Vedtak nr. 605, 25. april 2017 Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017– «Stortinget ber regjeringen utvikle en egen stra- 2021). tegi for å forebygge og bekjempe internettrelaterte Justis- og beredskapsdepartementet har overgrep, som sikrer økt kompetanse og betre merka seg at Fredrikstad tingrett i ein rettskraftig verktøy i politiet.» straffedom frå 3. november 2017 avgjorde at kjøp av seksualiserte dokker blir ramma av straffelova Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er § 311. Departementet meiner såleis at det på det Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om noverande tidspunktet ikkje er nødvendig å endre Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017– lova. Oppmodingsvedtaket er dermed følgt opp. 2021). Det er satt i gang eit arbeid for å utarbeide ein strategi mot internettrelaterte overgrep mot barn. Besøksforbod Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer Vedtak 622, 25. april 2017 arbeidet. Regjeringa vil komme tilbake til Stortin- get på eigna måte. «Stortinget ber regjeringen evaluere besøksfor- budet, herunder hvordan politiet følger opp brudd på besøksforbud.» Statistikk over tilrettelagde avhøyr som fører til domfelling. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Vedtak nr. 613, 25. april 2017 Prop. 12 S (2016–2017) og Innst. 247 S (2016– 2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot «Stortinget ber regjeringen arbeide med å for- vold og overgrep (2017–2021). bedre tilgangen på relevant statistikk over hvor Evalueringa av ordninga med besøksforbod mange tilrettelagte avhør som medfører dom- skal gjennomførast av Velferdsforskingsinstituttet fellelse.» NOVA, som ein del av forskingsprogrammet om vald i nære relasjonar. Verknaden av lova på Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er tryggleiken til trusselutsette, politiet sin bruk av behandlinga av Prop. 12 S (2016–2017) Innst. 247 S dette tiltaket og oppfølginga i brotsituasjonar skal (2016– 2017). kartleggjast. Evalueringa skal i tillegg omfatte ei Det er gitt eit oppdrag til Statistisk sentralbyrå vurdering av dagens registreringsmåtar i straffefor å gjennomføre eit forskingsoppdrag som gir saksregisteret til politiet (STRASAK). Evalueringa større kunnskap om korleis det går med saker om skal leggjast fram i ein NOVA-rapport og skal vere vald og seksuelle overgrep mot barn, frå melding, ferdigstilt i september 2018. Vedtaket er med gjennom alle ledd i straffesakskjeda og fram til dette følgt opp. eventuell dom. Oppdraget er krevjande fordi ulike delar av straffesakskjeda bruker ulike datasystem, og fordi sakene òg må følgjast gjennom fleire Omvend valdsalarm årgangar. Saker er ikkje nødvendigvis politimelde, Vedtak nr. 623, 25. april 2017 etterforska, påtaleavgjorde eller domfelte innanfor ramma av éin og same årgang. Rapporten frå SSB «Stortinget ber regjeringen etablere retnings- er noko forseinka og vil liggje føre innan utgangen linjer for politiets samarbeid med øvrige tjenester av 2018. ved bruk av omvendt voldsalarm, og sikre at bruken av omvendt voldsalarm blir kraftig utvidet.» 2018–2019 Prop. 1 S 47 Justis- og beredskapsdepartementet

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 12 S (2016–2017) og Innst. 247 S (2016– Rettstryggleik for barn som døyr plutseleg og 2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot uventa vold og overgrep (2017–2021). Vedtak nr. 629, 25. april 2017, jf. Vedtak nr. 630, 8. juni Justis- og beredskapsdepartementet har bede 2015. Politidirektoratet om å utvikle retningslinjer for samarbeidet mellom politiet og dei andre tenes- «Stortinget ber regjeringen om å vurdere om tene ved bruk av omvend valdsalarm. Vedtaket er rettssikkerheten for barn som dør plutselig og sett i samanheng med oppmodingsvedtaka 612, 8. uventet, er ivaretatt på en tilstrekkelig måte, juni 2015 og 630, 25. april 2017. Retningslinjene eller om det bør vurderes ytterligere tiltak, og skal ferdigstillast innan 31. oktober 2018, og utrede muligheten for å innføre obligatorisk død- Kripos gjennomfører arbeidet. Vedtaket er med stedsundersøkelse ved plutselig og uventet død.» dette følgt opp. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er representantforslag frå stortingsrepresentantane Kode 6 (strengt fortruleg adresse) Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Geir Vedtak nr. 624, 25. april 2017 Jørgen Bekkevold om tiltak for å bekjempe vold mot barn, jf. Dokument 8:54 S (2014–2015) og «Stortinget ber regjeringen etablere retnings- Innst. 315 S (2014–2015). Nytt einslydande vedtak linjer for politiets bruk av kode 6 (strengt for- vart gjort i samband med behandlinga av Prop. 12 trolig adresse), inkludert samarbeid med øvrige S (2016 – 2017) Innst. 247 S. tjenester.» Jf. omtale under vedtak nr. 629, 25. april 2017. For å styrke rettstryggleiken til barn som døyr Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er plutseleg og uventa, vil det bli sett i gang eit Prop. 12 S (2016–2017) og Innst. 247 S (2016– arbeid for å greie ut bruk av romavlytting i saker 2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot med mistanke om at barn blir utsette for grov vald vold og overgrep (2017–2021). av omsorgspersonar. Per i dag er det ikkje heimel Justis- og beredskapsdepartementet har bede for å nytte romavlytting i desse sakene. Romavlyt- Politidirektoratet om å etablere retningslinjer for ting vil kunne skaffe fram bevis som elles ikkje politiet sin bruk av kode 6 (strengt fortruleg ville ha vore tilgjengelege, i form av diskusjonar i adresse), inkludert samarbeid med dei andre tenes- etterkant av avhøyr, fengsling, oppsøking av helse- tene. Retningslinjene vart ferdigstilte i mai 2018 og vesenet, på sjukehus o.a. er tilgjengelege på politiet si kompetansedelings- Ei eventuell innføring av obligatorisk døds- plattform KO:DE. Vedtaket er med dette følgt opp. stadsundersøking ved plutseleg og uventa barne- dødsfall vil utfordre både Grunnlova § 102 og EMK artikkel 8. Politiet har likevel ei obligatorisk Nedsetjing av partnardrapsutval plikt til å setje i gang etterforsking når barn døyr Vedtak nr. 625, 25. april 2017 plutseleg og uventa, med unntak der dødsårsaka openbert er naturleg. «Stortinget ber regjeringen nedsette en gruppe/ Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på kommisjon som skal gjennomgå et utvalg av egnet måte. partnerdrapssaker.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Omvend valdsalarm ved brot på besøksforbod Prop. 12 S (2016–2017) og Innst. 247 S (2016– Vedtak nr. 630, 25. april 2017 2017) frå justiskomiteen om Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Det skal setjast ned eit offentleg utval som skal Stortinget med et forslag om å utvide muligheten greie ut spørsmål knytte til partnardrap, i løpet av til å ilegge omvendt voldsalarm til blant annet til 2018. Utvalet skal greie ut forhold som er rekna tilfeller ved brudd på besøksforbud.» som viktige for å førebyggje desse drapa betre, bl.a. ved å kartleggje om offentlege myndigheiter Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er kunne ha gjort meir, medrekna å identifisere risi- Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om kofaktorar og handtere desse. Vedtaket er med Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017– dette følgt opp. 2021). 48 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei eller gjentatte ganger bryter lover eller regler som ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege skal beskytte au pairer, kan miste retten til å ha rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil fer- au pair for alltid.» digstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppføl- ginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av Besøksforbod aupairordningen og strengere reaksjoner mot verts- Vedtak nr. 631, 25. april 2017 familier som utnytter au pairer, jf. Dokument 8: 54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017). «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med Oppmodingsvedtaket er til behandling. Regje- forslag om å utvide muligheten til å ilegge besøks- ringa sende 29. mai 2018 på høyring eit framlegg forbud utover ett år, og utrede muligheten for å til endring av utlendingslova, som fastset ein til- ilegge besøksforbud med begrensninger til å gang til å gi varig karantene for vertsfamiliar som bevege seg i et større geografisk område.» utnyttar aupairar.

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 247 S (2016–2017) frå justiskomiteen om Fri rettshjelp Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017– Vedtak nr. 874, 12. juni 2017 2021). Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om fri ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege rettshjelp med behovsprøving på likestillings- og rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil fer- diskrimineringsområdet.» digstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppføl- ginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Prop. 80 L (2016–2017) Lov om Likestillings- og dis- krimineringsombudet og Diskrimineringsnemnda Au pair (diskrimeringsombudsloven) og Innst. 388 L Vedtak nr. 743, 2. juni 2017 (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen. Vedtaket er sett i samanheng med vedtak «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en nr. 101 (2016–2017), 2. desember 2018. lovendring som sikrer at familier ikke får motta au pair dersom en person i familien er ilagt straff, eller særreaksjon for forhold som kan føre EOS-kontrollova til fengselsstraff, for handlinger mot en au pair.» Vedtak nr. 879, 13. juni 2017

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er eit «Stortinget ber regjeringen så snart som mulig representantforslag frå stortingsrepresentantane komme med forslag til en endring i offentleglova Kirsti Bergstø og Karin Andersen om avvikling av § 5 tilsvarende § 16 fjerde ledd i forslag til EOS- aupairordningen og strengere reaksjoner mot verts- kontrolloven.» familier som utnytter au pairer, jf. Dokument 8: 54 S (2016–2017) og Innst. 305 S (2016–2017). Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Oppmodingsvedtaket er til behandling. Regje- Innst. 431 L (2016–2017) frå kontroll- og konstitu- ringa sende 29. mai 2018 på høyring eit framlegg sjonskomiteen om endringer i EOS-kontrolloven. til endring av utlendingslova, som fastset ein til- Justis- og beredskapsdepartementet sende gang til å gi varig karantene for vertsfamiliar som 4. juli 2018 på høyring eit utkast til endringar i utnyttar aupairar. offentleglova. Eitt av framlegga der er ei slik endring i offentleglova § 5 som Stortinget har bedt om. Departementet tek sikte på å fremje Au pair ein proposisjon om dette for Stortinget hausten Vedtak nr. 744, 2. juni 2017 2018.

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovendring for å sikre at vertsfamilier som grovt 2018–2019 Prop. 1 S 49 Justis- og beredskapsdepartementet

i år si tilråding om å innføre ei løysing med bruk Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar av tilsattenummer til å identifisere tilsette ved rap- Vedtak nr. 882, 13. juni 2017 portskriving og som brukarnamn i kriminalomsorga sitt etatssystem. Kriminalomsorgsdirektora- «Stortinget ber regjeringen gjennomgå anbefa- tet ønskjer å innføre ei ordning med tenestenum- lingene i årsmeldingen for 2016 fra Norges mer og vurderer no mogelege tekniske løysingar. nasjonale institusjon for menneskerettigheter og Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna komme tilbake til Stortinget på egnet måte med måte så snart ordninga er teken i bruk. hvordan anbefalingene er fulgt opp.»

Dokumenta som ligg til grunn for saka, er årsmel- Handlingsplan mot valdtekt dinga frå Noregs nasjonale institusjon for mennes- Vedtak nr. 923, 14. juni 2017 kerettar (NIM), jf. Dokument 6 (2016–2017) og Innst. 435 S (2016–2017). «Stortinget ber regjeringa leggje fram ein ny Justis- og beredskapsdepartementet har gjen- handlingsplan mot valdtekt.» nomgått tilrådingane i årsmeldinga frå Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar. I pro- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er gramkategori 06.10 gir departementet ei generell representantforslag frå stortingsrepresentantane vurdering av årsmeldinga og ein omtale av dei tre Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. hovudområda omsorgstilbod for einslege mindre- Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for årige asylsøkarar, samane sin rett til sjøfiske og til- å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016– høvet mellom Grunnlova § 102 og bruk av tvangs- 2017) og Innst. 342 S (2016–2017). middel etter straffeprosesslova § 222 d og politi- Regjeringa vil følgje opp vedtaket ved å leggje lova § 17 d. Vedtaket er med dette følgt opp. fram ein ny handlingsplan mot valdtekt. Hand- lingsplanen har satsingsområde kring førebyg- gjande tiltak, betre oppfølging av dei utsette og til- Hundelova tak for å betre kvaliteten på etterforskinga og påta- Vedtak nr. 885, 13. juni 2017 learbeidet. Handlingsplanen blir utarbeidd av Jus- tis- og beredskapsdepartementet i samarbeid med «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og like- Stortinget på egnet måte med en helhetlig gjen- stillingsdepartementet og Kunnskapsdepartemen- nomgang av hundeloven av 2003 for å sikre at tet. Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på reglene om hundehold bygger på et godt og velfun- eigna måte. dert grunnlag.»

Grunnlaget for vedtaket framgår av Dokument Oppfølging av utsette for valdtekt 8:71 S (2016–2017) om offentleg tryggleik og Vedtak nr. 924, 14. juni 2017 ansvarleg hundehald og Innst. 340 S (2016–2017). Vedtaket er til behandling i Justis- og bered- «Stortinget ber regjeringa komme med tiltak som skapsdepartementet. Regjeringa vil koma tilbake sikrar en meir samstemd oppfølging av vold- til Stortinget på eigna måte. tektsofre i møte med offentlige myndigheter, retts- apparat, politiet og helsevesenet.»

Innføring av tenestenummer i kriminalomsorga Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Vedtak nr. 889, 13. juni 2017 representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. «Stortinget ber regjeringen informere Stortinget Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for på egnet måte om regjeringens konklusjoner i å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016– saken om innføring av tjenestenummer for 2017) og Innst. 342 S (2016–2017). ansatte i kriminalomsorgen, senest høsten 2017.» I 2017 vart det etablert Støttesenter for kriminalitetsutsette i kvart av dei tolv politidistrikta. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Støttesentera gir offer for integritetskrenkande Innst. 413 S (2016–2017). kriminalitet psykososial støtte, oppfølging, infor- Ei partssamansett arbeidsgruppe nedsett av masjon og rettleiing gjennom heile straffe- Kriminalomsorgsdirektoratet i 2017 gav tidlegare sakskjeda. 50 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Sjå i tillegg omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. Regjeringa vil kome tilbake til Stor- Økt kompetanse på menneskehandel tinget på eigna måte Vedtak nr. 930, 14. juni 2017

«Stortinget ber regjeringen sikre økt kompetanse Overgrepsmottak på menneskehandel hos dem som representerer Vedtak nr. 925, 14. juni 2017 enslige mindreårige asylsøkere.»

«Stortinget ber regjeringa sikre voldtektsofre over Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er hele landet tilgang til voldtektsmottak, samt sikre Representantforslag om styrket innsats mot at full finansiering av valdtektsmottakene». barn unyttas i menneskehandel frå Rigmor Ander- sen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bek- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er kevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument representantforslag frå stortingsrepresentantane 8: 100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2018). Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er i tilde- Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for lingsbrevet for 2018 bedt om å sørgje for at det å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016– gjennomførast nødvendig opplæring for represen- 2017) og Innst. 342 S (2016–2017). tantar for einslege, mindreårige asylsøkarar, jf. Dei regionale helseføretaka har frå 1. januar utlendingslova § 98 b og vergemålsforskrifta § 5. 2016 eit sørge for-ansvar for tilbod til vaksne og Vedtaket er med dette følgt opp. barn utsatt for seksuelle overgrep, og har inngått avtaler om vidareføring av robuste kommunale overgrepsmottak. Helse Nord RHF skal sikre at Sentral eining med ansvar for oppfølging av mindre- tilbodet til samiske vaksne og barn utsatt for sek- årige offer for menneskehandel suelle overgrep er tilrettelagt samisk språk og kul- Vedtak nr. 932, 14. juni 2017 tur. Dei regionale helseføretaka rapporterer i 2018 at det er vaktberedskap i alle helseføretak/over- «Stortinget ber regjeringen opprette en sentral grepsmottak heile døgnet. enhet med ansvar for oppfølging av mindreårige Sjå i tillegg omtalen under vedtak nr. 923, ofre for menneskehandel og veiledning til lokale 14. juni 2017. Regjeringa vil kome tilbake til Stor- barnevernskontor i saker hvor menneskehandel tinget på eigna måte. mistenkes.»

Vedtaket vart gjort i samband med handsaminga Kompetanseheving – saker om valdtekt og overgrep av Dokument 8:100 S (2016–2017) om styrket inn- Vedtak nr. 926, 14. juni 2017 sats mot at barn utnyttes i menneskehandel, jf. Innst 397 (2016–2017). «Stortinget ber regjeringa iverksette fleire tiltak Som ei følgje av budsjettforliket mellom regje- som sikrar kompetanseheving hos politiet og ringspartia, Venstre og Kristeleg Folkeparti for rettsapparatet når det gjelder saker om voldtekt 2018 vart det løyvd 5 mill. kroner over budsjettet og overgrep.» til Justis- og beredskapsdepartementet til rettleiing og oppfølging av arbeidet med mindreårige Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er offer. Dette skal bidra til god oppfølging av barna, representantforslag frå stortingsrepresentantane forbetre samarbeidet mellom ulike instansar og Kjell Ingolf Ropstad, Anders Tryvand, Olaug V. ha ein rettleiande funksjon overfor lokalt barne- Bollestad og Geir Jørgen Bekkevold om tiltak for vern og andre relevante etatar som mistenkjer å bekjempe voldtekt, jf. Dokument 8:127 S (2016– menneskehandel, eller som har barn som er offer 2017) og Innst. 342 S (2016–2017). for menneskehandel, i sin kommune. Regjeringa Sjå omtalen under vedtak nr. 923, 14. juni 2017. foreslår for 2019 at løyvinga blir overført til Barne- Regjeringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna og likestillingsdepartementet, som tek sikte på å måte. opprette ein funksjon i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet for oppfølging og rettleiing av barnevernet og andre relevante etatar. Vedtaket er med dette følgt opp. 2018–2019 Prop. 1 S 51 Justis- og beredskapsdepartementet

utbetalingen (boligkjøper), også er den som vel- Lovfesting av ansvaret for einslege, mindreårige ger forsikringsselskap, forsikringens dekningsom- asylsøkjarar råder og vilkår ut over minimumsvilkår.» Vedtak nr. 938, 14. juni 2017 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S lovfesting av ansvaret for enslige mindreårige (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om til- asylsøkere, hvilken omsorg disse barna har krav tak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel på og hvilke krav som stilles til mottak med ens- med bolig. lige mindreårige asylsøkere.» Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein propo- representantforslag om styrket innsats mot at sisjon om denne saka i løpet av 2018. barn utnyttes i menneskehandel fra Rigmor Andersen Eide, Hans Fredrik Grøvan, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad, jf. Dokument Bustadkjøpars reklamasjonshøve 8: 100 S (2016–2017) og Innst. 397 S (2016–2017). Vedtak nr. 1036, 20. juni 2017 Oppmodingsvedtaket er under behandling med sikte på et høringsnotat innen våren 2019. «Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag for Stortinget som sikrer at kravet til vesentlighet ved reklamasjoner utformes slik at stigende pri- Lagring av IP-data ser på tomter og boliger ikke automatisk forrin- Vedtak nr. 944, 15. juni 2017 ger boligkjøperes reklamasjonsmuligheter.»

«Stortinget ber regjeringen utrede om det rettslige Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er handlingsrommet for generell lagring av IP-adres- Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S ser og relevant trafikkdata bør utvides, som et nød- (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om til- vendig virkemiddel i kampen mot kriminalitet, tak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel herunder overgrep mot barn. Utredningen må med bolig. inkludere hvordan hensynet til personvern og Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband internasjonale forpliktelser kan ivaretas.» med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein propo- Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument sisjon om denne saka i løpet av 2018. 8:126 S (2016–2017) om utvidet lagringsplikt av IP- adresser for å beskytte barn mot overgrep og Innst. 407 S (2016–2017). Tilstandsrapport ved bustadhandel Justis- og beredskapsdepartementet har sett i Vedtak nr. 1037, 20. juni 2017 gang eit arbeid med å greie ut generell lagringsplikt for IP-adresser. I samband med dette må ein «Stortinget ber regjeringen vurdere insentiver i bl.a. vurdere om tiltaket kan gjennomførast innan- regelverket rundt bolighandelen som kan øke for ramma av Grunnlova og Noregs internasjonale bruken av felles, standardiserte tilstandsrappor- forpliktingar. Departementet har for tida til vurde- ter ved bolighandelen, slik at selgeres og kjøperes ring om noko av det vidare utgreiingsarbeidet bør forventninger avklares bedre i en tidlig fase og leggjast til personvernkommisjonen som skal eta- reklamasjoner kan unngås.» blerast, sjå vedtak nr. 588, 10. april 2018. Departe- mentet forventar i eitkvart høve at utgreiings- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er arbeidet ikkje vil ferdigstillast i løpet av 2018. Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel Forsikringsordningane i bustadhandelen med bolig. Vedtak nr. 1035, 20. juni 2017 Regjeringa vil følgje opp vedtaket i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2009: 6 Tilstands- «Stortinget ber regjeringen utrede en omlegging rapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på av forsikringsordningene i bolighandelen, der ein proposisjon i løpet av 2018. hovedprinsippet er at den som skal ha fordel av 52 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

tak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel Autorisasjonsordning for takstmenn med bolig. Vedtak nr. 1038, 20. juni 2017 Justis- og beredskapsdepartementet sende 6. november 2017 på høyring forslag om endring «Stortinget ber regjeringen vurdere å innføre en av avhendingslova § 4-10 for å følgje opp vedtaket. autorisasjonsordning for takstmenn og sikre takstmannens uavhengighet, rolle og tillit i bolighandelen og ved reklamasjoner.» Omvend valdsalarm Vedtak nr. 1043, 20. juni 2017 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S «Stortinget ber regjeringen utrede om omvendt (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om til- voldsalarm bør kunne benyttes som et straffepro- tak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel sessuelt virkemiddel, og rammene for slik bruk og med bolig. komme tilbake til Stortinget på egnet måte med Regjeringa vil følgje opp vedtaket i samband eventuelle forslag om dette.» med oppfølginga av NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein propo- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er sisjon om denne saka i løpet av 2018. Ei oppføl- representantforslag frå stortingsrepresentantane ging av utgreiinga vil òg omfatte vurderingar om Lene Vågslid, Stine Renate Håheim, Lise Christof- takstmannens rolle i bustadomsetninga. fersen, Sonja Mandt, Tove Karoline Knutsen, Christian Tynning Bjørnø og Kari Henriksen om å styrke oppfølgingen i reetableringsfasen for personer Marknadsvurdering av takstmann utsatt for vold i nære relasjoner, jf. Innst. 475 S Vedtak nr. 1039, 20. juni 2017 (2016–2017) og Dokument 8:108 S (2016–2017). Oppmodingsvedtaket er til behandling. Ei «Stortinget ber regjeringen vurdere å gjeninnføre ekstern nordisk utgreiing om menneskerettslege boligkjøpernes adgang til å få en markedsvurde- rammer for kontakts- og opphaldsforbod vil fer- ring utført av takstmannen til støtte for sin kjøps- digstillast ved årsskiftet 2018/2019, og oppføl- vurdering.» ginga av vedtaket vil bli vurdert etter dette.

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S Nærpolitireforma (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om til- Vedtak nr. 1126, 21. juni 2017 tak for å styrke forbrukernes rettigheter i handel med bolig. «Stortinget ber regjeringen sikre at det utarbei- Justis- og beredskapsdepartementet tar sikte des et dokument slik det er beskrevet i Innst. 306 på å følgje opp vedtaket i samarbeid med Finans- S (2014–2015), som et grunnlag for videre eva- departementet i samband med oppfølginga av luering av sluttresultatet.» NOU 2009: 6 Tilstandsrapport ved salg av bolig. Regjeringa tar sikte på ein proposisjon om denne Grunnlaget for vedtaket framgår av Dokument saka i løpet av 2018. 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføringen av nærpolitireformen i tråd med Stortingets inten- sjoner og Innst. 491 S (2016–2017). Bustadhandel – seljars rett til å utbetre manglar Vedtaket er følgt opp. Sjå omtalen av nærpoliti- Vedtak nr. 1042, 20. juni 2017 reforma i pkt. 3 under Programkategori 06.40.

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne sel- gers rett til å utbedre mangler etter avhendings- Nærpolitireforma loven § 4-10, og fremme forslag til Stortinget om Vedtak nr. 1127, 21. juni 2017 dette.» «Stortinget ber regjeringen sørge for at nærpoliti- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er reformen gjennomføres etter Stortingets intensjo- Dokument 8:123 S (2016–2017) og Innst. 477 S ner, jf. Innst. 306 S (2014–2015).» (2016–2017) frå familie- og kulturkomiteen om til- 2018–2019 Prop. 1 S 53 Justis- og beredskapsdepartementet

Grunnlaget for vedtaket framgår av Dokument Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er eit 8:149 S (2016–2017) om å sikre gjennomføringen representantforslag frå stortingsrepresentantane av nærpolitireformen i tråd med Stortingets inten- Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å iverk- sjoner og Innst. 491 S (2016–2017). sette umiddelbar stans i all assistert retur og tvangs- Vedtaket er følgt opp. Sjå omtalen av nærpoliti- retur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stor- reforma i pkt. 3 under Programkategori 06.40. tinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende Dokument 8: 47 S (2017–2018), jf. Dokument 8: 56 S (2017–2018). 1.8.5 Stortingssesjon 2017–2018 Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom Justis- og beredskapsdepartementets endring i Einslege mindreårige asylsøkarar utlendingsforskrifta § 8-8 22. januar 2018 og rund- Vedtak nr. 23, 14. november 2017 skriv G-03/2018 – Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften §§ 8-8 og 8-8 a (oppholdstil- «Stortinget ber regjeringen oppheve GI-02/2017 latelse til enslige, mindreårige asylsøkere). – Instruks om praktisering av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som Einslege mindreårige asylsøkarar kan henvises til internflukt.» Vedtak nr. 25, 14.november 2017

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er eit «Stortinget ber regjeringen sørge for at alle saker representantframlegg frå stortingsrepresentan- med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem tane Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å til i dag, som gjelder enslige mindreårige asyl- iverksette umiddelbar stans i all assistert retur og søkere som er henvist til internflukt og som har tvangsretur av asylsøkere til Afghanistan frem til fått midlertidig opphold, blir vurdert på nytt. Stortinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende Instruks GI-02/2017 – Instruks om praktisering Dokument 8: 47 S (2017–2018), jf. Dokument 8: av utlendingsloven § 38, jf. utlendingsforskriften 56 S (2017–2018). § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom 16 og 18 år som kan henvises til internflukt, opp- Justis- og beredskapsdepartementets endring i heves med virkning for vurderingen av disse utlendingsforskrifta § 8-8 22. januar 2018 og rund- sakene. Endringen, om at mangel på omsorgs- skriv G-03/2018 – Ikrafttredelse av endringer i personer, nettverk og/eller ressurser til å etablere utlendingsforskriften §§ 8-8 og 8-8 a (oppholdstil- seg i internfluktområdet skal ha betydning ved latelse til enslige, mindreårige asylsøkere). I rund- vurderingen av om det for enslige mindreårige skrivet heiter det: «Forskriftsendringene og rund- asylsøkere skal gis ordinær tillatelse etter utlen- skrivet her erstatter departementets instruks GI- dingsloven § 38, skal gis virkning for vurderin- 02/2017 – Instruks om praktisering av utlendings- gen av disse sakene.» loven § 38, jf. utlendingsforskriften § 8-8 – enslige, mindreårige asylsøkere mellom 16 og 18 år som Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er eit kan henvises til internflukt». representantforslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å iverksette umiddelbar stans i all assistert retur og tvangs- Einslege mindreårige asylsøkarar retur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stor- Vedtak nr. 24, 14. november 2017 tinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende Dokument 8: 47 S (2017–2018), jf. Dokument 8: «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig 56 S (2017–2018). sørge for at mangel på omsorgspersoner, nett- Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom verk og/eller ressurser til å etablere seg i intern- Justis- og beredskapsdepartementets fastsetjing fluktområdet skal ha betydning ved vurderingen av ny § 8-8 a i utlendingsforskrifta 22. januar 2018 av om det for enslige mindreårige asylsøkere og rundskriv G-03/2018 – Ikrafttredelse av skal gis ordinær tillatelse etter utlendingsloven endringer i utlendingsforskriften §§ 8-8 og 8-8 a § 38.» (oppholdstillatelse til enslige, mindreårige asyl- søkere). 54 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

lene under ordningen på som kan gi en avkast- Einslege mindreårige asylsøkarar ning som bidrar til å opprettholde penge- Vedtak nr. 26, 14.november 2017 verdien.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle saker Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er med vedtak fra og med 1. oktober 2016 og frem Innst. 2 S (2017–2018) frå Finanskomiteen. til i dag, som gjelder enslige mindreårige asyl- Justis- og beredskapsdepartementet vurderer søkere som er henvist til internflukt og som har oppfølginga av vedtaket, og regjeringa vil komme fått midlertidig opphold, ikke effektueres før tilbake til Stortinget på egna måte. sakene er behandlet på nytt.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er eit Beredskapssenter på Taraldrud representantforslag frå stortingsrepresentantane Vedtak nr. 61, 4. desember 2017 Karin Andersen og Lars Haltbrekken om å iverksette umiddelbar stans i all assistert retur og tvangs- «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med byg- retur av asylsøkere til Afghanistan frem til Stor- gingen av nytt beredskapssenter på Taraldrud tinget har behandlet og gjort vedtak vedrørende sørge for at beboere og naboer involveres i arbei- Dokument 8: 47 S (2017–2018), jf. Dokument 8: det med tilstrekkelige støydempende tiltak.» 56 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er følgt opp gjennom Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Justis- og beredskapsdepartementets instruks Innst. 6 S (2017–2018). Vedtaket er følgt opp. 14. november 2017 til Utlendingsdirektoratet og Det er utarbeidd detaljert kontrollplan for ytre Utlendingsnemnda, jf. GI-16/2017 Instruks om å miljø, som omfattar alle krav i Miljøoppfølgings- utsette iverksettingen av vedtak. planen og andre relevante krav i regulerings- planen. Kontrollplanen omfattar til saman elleve punkt knytte til støy – fordelte på prosjekterings- Offentleg salærsats for advokatar fasen, anleggsfasen og driftsfasen. Departementet Vedtak nr. 46, 4. desember 2017 har, utover vertskommunen Ski, òg involvert høvesvis Oslo kommune og Oppegård kommune i «Stortinget ber regjeringen sikre forutsigbarhet oppfølginga av kontrollplanen. Det er lagt til til regulering av offentlig salærsats for advokater, grunn at desse kommunane representerer inn- blant annet ved at satsene i tilknytning til ord- byggjarane sine, dvs. «beboere og naboer» i sam- ningen med fri rettshjelp og bistand i straffesaker svar med Stortingets føringar. Det blir halde kvar- samsvarer betre med lønns- og prisutviklingen.» talsvise samarbeidsmøte om saka.

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 2 S (2017–2018) frå finanskomiteen. Aktivitets- og rehabiliteringstilbod for innsette Vedtaket er følgt opp. Forslaget til justering av Vedtak nr. 67, 4. desember 2017 salærsatsen, som blir lagt fram i Prop. 1 S kvart år, blir handtert i den ordinære budsjettprosessen. «Stortinget ber regjeringen redegjøre for innsat- Regjeringa foreslår å auke salærsatsen frå 1 020 tes aktivitets- og rehabiliteringstilbud samt utvik- kroner til 1 040 kroner i timen, i tråd med pris- lingen i antall alvorlige hendelser som vold og veksten frå 2018 til 2019. trusler.» Ei tilsvarande prisjustering kvart år vil innebere ein utgiftsauke på rundt rekna 21,5 mill. kro- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er ner kvart år. Innst. 6 S (2017–2018). Vedtaket er følgt opp. Det blir vist til omtale av aktivitets- og rehabiliteringstilbodet for innsatte Verjemål og utviklinga i mengda alvorlege hendingar som Vedtak nr. 59, 4. desember 2017 vald og truslar under programkategori 06.30.

«Stortinget ber regjeringen vurdere vergemåls- ordningen og foreslå andre måter å forvalte mid- 2018–2019 Prop. 1 S 55 Justis- og beredskapsdepartementet

Oppmodingsvedtaket er følgt opp. Gjeldande Diskriminering av transpersonar reglar i utlendingslova og utlendingsforskrifta Vedtak nr. 202, 12. desember 2017 seier at omsynet til barns beste skal vere eit grunnleggjande omsyn i alle saker som gjeld «Stortinget ber regjeringen vurdere å fremme for- barn. Det skal såleis gjerast ei individuell og heil slag om å endre straffeloven § 185, slik at også vurdering i alle saker. Gjeldande reglar seier òg transpersoner gis strafferettslig vern mot diskri- at desse vurderingane, og vektinga av dei motstri- minerende og hatefulle ytringer.» dande opplysningane, skal gjerast synlege i dei skriftlege vedtaka som blir gjorde. For å sikre at Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er dette blir særskilt følgt opp for einslege mindre- Prop. 1 S (2017–2018) og Innst. 14 S (2017–2018). årige asylsøkarar som ligg an til å få mellombels Oppmodingsvedtaket er til behandling. Justis- opphaldsløyve som gjeld fram til fylte 18 år, endra og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på Justis- og beredskapsdepartementet med verk- høyring forslag til lovendringar for å følgje opp nad frå 1. februar 2018 utlendingsforskrifta § 8-8. vedtaket. Her heiter det at slikt mellombels opphaldsløyve skal vere forsvarleg ut frå omsynet til barnets beste. Konkurskarantene Vedtak nr. 320, 15. desember 2017 Våpeneigarar «Stortinget ber regjeringen sørge for at informa- Vedtak nr. 529, 8. mars 2018 sjon om konkurskarantene blir offentlig tilgjengelig, og vurdere om det er annen informasjon om «Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan lovbrudd som er relevant for næringsvirksom- våpeneiere som rammes av forbudet mot enkelte heten som bør gjøres offentlig tilgjengelig.» typer halvautomatiske rifler, kan kompenseres.»

Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 165 L Innst. 15 S (2017–2018) frå finanskomiteen. (2016–2017), Innst. 146 L (2017–2018) og Lovved- Justis- og beredskapsdepartementet vurderer tak 34 (2017–2018). behovet for lov- eller forskriftsendringar, og regje- Saken er til oppfølging i Justis- og beredskaps- ringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna departementet. måte. Det er ei rekkje lovbrot som kan vere rele- Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget med vante for næringsverksemd. Justis- og bered- ei vurdering av korleis våpeneigarar som vert skapsdepartementet går likevel ut frå at det først ramma av forbodet kan kompenserast. og fremst er tap av rettar etter straffelova § 56 ein tek sikte på i oppmodingsvedtaket når det gjeld annan informasjon om lovbrot. Offentleggjering av krenkande bilete av andre Vedtak nr. 532, 8. mars 2018

Barnets beste i asylsaker «Stortinget ber regjeringen utarbeide et lovfor- Vedtak nr. 420, 18. januar 2018 slag som tydeliggjør at det er ulovlig uten samtykke å dele eller på annen måte offentliggjøre «Stortinget ber regjeringen sikre at det gjøres en bilder av andre som har avslørende, nedverdi- grundig, helhetlig og individuell vurdering av gende eller krenkende karakter, og som eksplisitt barnets beste i hver enkelt asylsak, og at disse vur- forbyr hevnporno, samt vurdere behovet for end- deringene synliggjøres og begrunnes i vedtak, slik ring i strafferammen for denne typen lovbrudd.» Barnekonvensjonen krever.» Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er eit representantforslag frå stortingsrepresentantane representantforslag frå stortingsrepresentantane Jan Bøhler, Lene Vågslid og Maria Aasen-Svens- Karin Andersen og Petter Eide om å innføre rime- rud om ny straffebestemmelse som tydeliggjør at det lighetsvilkår for internflukt i utlendingsloven, sikre er ulovlig å dele eller offentliggjøre bilder som er reelle barnefaglige vurderinger mv., jf. Dokument avslørende, nedverdigende eller krenkende for den 8: 64 LS (2017–2018), og Innst. 68 S (2017–2018). eller de som avbildes og som øker strafferammen for 56 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

å spre denne typen bilder uten samtykke, jf. Doku- røvelse av enslige mindreårige asylsøkere, som ment 8:79 S (2017–2018) og Innst. 139 S (2017– ivaretar hensynet til barnets beste.» 2018). Justis- og beredskapsdepartementet sende Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L 26. juni 2018 på høyring forslag til lovendringar (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018). for å følgje opp vedtaket. Oppmodingsvedtaket er til behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Internering i barne- og familieinternat Vedtak nr. 538, 15. mars 2018 Tvangsreturnering av barnefamiliar «Stortinget ber regjeringen sikre at barnefami- Vedtak nr. 541, 15. mars 2018 lier kun skal interneres i egne barne- og familieinternat som er spesielt tilrettelagt for mindre- «Stortinget ber regjeringen utrede bruk av elek- årige, hvor de har tilgang til blant annet aktivi- tronisk kontroll (elektronisk fotlenke) som et tetstilbud, helsehjelp og rettshjelsptiltak. Det skal alternativ til frihetsberøvelse som internering av stilles klare krav til barne- og familieinternatets barnefamilier som skal tvangsreturneres, slik at fysiske fasiliteter og innholdsmessige tilbud til frihetsberøvelse av barnefamilier bare benyttes mindreårige og familier som oppholder seg der. som en siste utvei når andre alternativer er Barne- og familieinternatet skal ha barnefaglig utprøvd eller vurdert. Der myndighetene kom- kompetanse.» mer til at frihetsberøvelse er nødvendig, etter å ha prøvd eller vurdert andre alternativer, skal Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L frihetsberøvelsen skje på et eget barne- og familie- (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018). internat som er familie- og barnevennlig, og som Vedtaket er følgt opp. I 2017 vart det oppretta ivaretar barnets behov. Det fremmes en sak for ei eining for internering av barnefamiliar utanfor Stortinget snarest mulig.» Trandum. Eininga held inntil vidare til i lokale på Haraldvangen. Eininga er spesielt tilrettelagt for Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L barnefamiliar, og har eit meir sivilt preg enn (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018). Trandum. Eksempelvis er det ingen synlege gjer- Vedtaket er til behandling i departementet. der, og dei tilsette går ikkje i uniform. Vidare vert Politidirektoratet har fått i oppdrag å greie ut bruk det lagt vekt på at dei som skal jobbe ved familie- av elektronisk kontroll som alternativ til fengsling eininga har barnefagleg kompetanse. av barnefamiliar. Utgreiinga er ferdigstilt og skal sendast på offentleg høyring. Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget på eigna måte. Alternativ til fengsling av barn Vedtak nr. 539, 15. mars 2018 Utvising og innreiseforbod – barn «Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram Vedtak nr. 542, 15. mars 2018 forslag til flere alternativer til å fengsle barn i forbindelse med uttransportering etter utlendings- «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme loven.» eventuelle forslag om endring av utlendingsloven som gjør det mulig for utlendingsforvaltningen å Grunnlaget for vedtaket går fram av Prop. 126 L supplere bruk av utvisning og innreiseforbud (2016–2017) og Innst. 181 L (2017–2018). med et bredere sett av reaksjonsformer når sær- Oppmodingsvedtaket er til behandling, og lige forhold tilsier det, som hensynet til barns regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på beste.» eigna måte. Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:42 S (2017–2018) om andre reaksjonsformer enn Einslege mindreårige asylsøkarar utvisning og innreiseforbud ved brudd på utlen- Vedtak nr. 540, 15. mars 2018 dingsloven og Innst. 140 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er til behandling, og «Stortinget ber regjeringen sørge for at det sna- regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på rest etableres reelle alternativer til frihetsbe- eigna måte. 2018–2019 Prop. 1 S 57 Justis- og beredskapsdepartementet

direktoratet i oppdrag å gjennomføre ein KVU for Styrking av lensmannskontor Vestlandet, som omfattar fylka Rogaland, Horda- Vedtak nr. 579, 5. april 2018 land, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Denne forventes kvalitetssikra i løpet av 2019. «Stortinget ber regjeringen sørge for en reell styr- Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på king av de lensmannskontorene som står igjen egna måte. Når det gjeld Bergen fengsel Osterøy etter gjennomføringen av politireformen.» avdeling, sjå oppfølging av vedtak nr. 1009, 15. juni 2018. Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018). Politiets arbeid med IKT-kriminalitet Vedtaket er følgt opp. Det vises til omtalen av Vedtak nr. 586, 10. april 2018 nærpolitireforma i pkt. 3 under Programkategori 06.40 for utgreiing om styrkinga av lensmannskon- «Stortinget ber regjeringen legge fram en plan tora i den nye strukturen. som synliggjør politiets arbeid med IKT-kriminalitet og hvordan dette skal finansieres.»

Tilstrekkeleg bemanning ved tenestestader Grunnlaget for vedtaket går fram av Meld. St. 38 Vedtak nr. 580, 5. april 2018 (2016–2017) IKT-sikkerhet – Et felles ansvar og Innst. 187 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen sikre at Stortingets Oppmodingsvedtaket er til behandling og regje- føringer følges opp, og sikre at politiets tjenesteste- ringa vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte. der er tilstrekkelig bemannet til å kunne være aktivt til stede der folk er.» Personvernkommisjon Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument Vedtak nr. 588, 10. april 2018 8:10 S (2017–2018) om styrking av det lokale politiet og Innst. 143 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringa sjå til at mandatet til Vedtaket er følgt opp. Departementet har i den varsla personvernkommisjonen inkluderer brev av 23. april 2018 bedt Politidirektoratet følgje eit særleg oppdrag om å vurdere stoda for person- opp Stortingets vedtak i samband med arbeidet vernet til barn, og å kome med tiltak for å styrke med gjennomføringa av nærpolitireforma. Sjå dette.» omtale av nærpolitireforma i pkt. 3 under Pro- gramkategori 06.40 for utgreiing om korleis poli- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er tiet er styrka. representantforslag frå stortingsrepresentantane Abid Q. Raja, André N. Skjelstad, Carl-Erik Grimstad, Grunde Almeland, Jon Gunnes, Ketil Ikkje legge ned soningsplassar Kjenseth, Terje Breivik, Trine Skei Grande om Vedtak nr. 581, 5. april 2018 tiltak for å ivareta barns personvern, jf. Doku- ment 8:68 S (2017–2018) og Innst. 174 S (2017– «Stortinget ber regjeringen om at det ikke gjen- 2018). nomføres nedleggelser av soningsplasser eller Regjeringa arbeider med å etablere ein person- soningstilbud på Vestlandet før Stortinget er fore- vernkommisjon og vil ved utforminga av mandatet lagt konsekvensene ved en eventuell videreføring følgje opp vedtaket. Sjå òg vedtak nr. 98 (2016– av driften, herunder avdeling Osterøy ved 2017). Bergen fengsel. For å sikre en bred utredning av konsekvensene, inkluderes avdeling Osterøy ved Bergen fengsel i den pågående KVU-en for Krimi- Valdsoffererstatning nalomsorgens Region vest.» Vedtak nr. 589, 23. april 2018

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med opp- Dokument 8:91 S (2017–2018) og Innst. 190 S følgingen av NOU 2016: 9 komme tilbake til (2017–2018). Stortinget med en vurdering av behovet for å Regjeringa viser til omtale i Prop. 85 S (2017– endre regelverket slik at voldsoffererstatnings- 2018). Departementet har gitt Kriminalomsorgs- ordningen omfatter voldsofre fra eldre saker.» 58 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Anette Trettebergstuen, Jan Bøhler, Kari Henrik- representantforslag frå stortingsrepresentantane sen, Lene Vågslid, Masud Gharahkhani, Maria Lene Vågsild, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen- Aasen-Svensrud om å inkludere kjønnsidentitet og Svensrud jf. Dokument 8:88 S (2017–2018) og kjønnsuttrykk i straffelovbestemmelsene om diskri- Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen. minering og hatkriminalitet, jf. Dokument 8: 109 S Sjå samla svar under vedtak 590 under. (2017–2018) og Innst. 238 S (2017–2018). Oppmodingsvedtaket er til behandling. Justis- og beredskapsdepartementet sende 4. juli 2018 på Valdsoffererstatning høyring forslag til lovendringar for å følgje opp Vedtak nr. 590, 23. april 2018 vedtaket.

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med opp- følgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsoffer- Kjøp av seksuelle tenester erstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre Vedtak nr. 699, 7. mai 2018 saker og gjenopptakelsessaker.» «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er endring av straffeloven som sikrer at forsøk på representantforslag frå stortingsrepresentantane kjøp av seksuelle tjenester er straffbart.» Lene Vågsild, Jan Bøhler og Maria-Karine Aasen- Svensrud jf. Dokument 8:88 S (2017–2018) og Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Innst. 160 S (2017–2018) frå justiskomiteen. representantforslag frå stortingsrepresentantane NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – volds- Geir Jørgen Bekkevold, Jorunn Gleditsch Lossius, skadeerstatning ligg til behandling i departemen- Knut Arild Hareide, Trude Brosvik om å sikre at tet. Departementet har gått gjennom utgreiinga forsøk på kjøp av seksuelle tjenester er straffbart, jf. og høyringsfråsegnene og arbeider med den Dokument 8:123 S (2017–2018) og Innst. 236 S vidare oppfølginga. Oppmodingsvedtaka gjelder (2017–2018). eitt av mange tema departementet arbeider med. Oppmodingsvedtaket er til behandling. Justis- Arbeidet er tidkrevjande, og det er for tidleg å seie og beredskapsdepartementet sende 25. mai 2018 noko om når regjeringa vil komme tilbake til Stor- på høyring forslag til lovendringar for å følgje opp tinget med ei oppfølging av utgreiinga. vedtaket. Valdsoffererstatningsutvalet har foreslått at dagens øvre grense for valdsoffererstatning skal gjelde alle nye søknader som blir sette fram. Føre- Totalberedskapskommisjon belse anslag viser at det vil koste om lag Vedtak nr. 710, 22. mai 2018 18 mill. kroner ekstra i året. Et forslag i tråd med oppmodingsvedtaka frå Stortinget vil bli vesentleg «Stortinget ber regjeringa vurdere å sette ned ein dyrare og blir nærmare greidd ut i samband med totalberedskapskommisjon når viktige reformar- oppfølginga av NOU 2016: 9. beid i justissektoren er avslutta.»

Grunnlaget for vedtaket går fram av Dokument Diskriminering – kjønnsuttrykk 8:81 S (2077–2018) Representantforslag fra stor- Vedtak nr. 698, 7. mai 2018 tingsrepresentantene Jenny Klinge, Liv Signe Navarsete og Trygve Slagsvold Vedum om å sette «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å ned en totalberedskapskommisjon og Innst. 262 S utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle (2017–2018). ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik Regjeringa etablerte i 2016 totalforsvarspro- at de også omfatter hatefulle ytringer som frem- grammet. Målet med programmet er bl.a. å settes, eller diskriminering som utøves, på grunn vidareutvikle totalforsvaret. Programmet skal av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidenti- avsluttast i 2020, og regjeringa vil då vurdere tet.» korleis ein på best måte tek arbeidet med totalforsvaret vidare. Regjeringa vil ved det høvet Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er vurdere om det er behov for ein totalberedskaps- representantforslag frå stortingsrepresentantane kommisjon. 2018–2019 Prop. 1 S 59 Justis- og beredskapsdepartementet

Bustadhandel – forbrukarrettane Utanlandsopphald Vedtak nr. 727, 16. mai 2018 Vedtak nr. 788, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen legge innstilling 477 «Stortinget ber regjeringen foreslå tydeliggjøring S (2016–2017) til grunn for oppfølging av stor- av hjemler i straffeloven som holder foreldre tingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 ansvarlige dersom barn sendes på utenlandsopp- og 1040, om tiltak for å styrke forbrukernes ret- hold mot sin vilje.» tigheter i handel med bustad.» Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S Innst. 275 S (2017–2018) frå kontroll- og konstitu- (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sjonskomiteen, jf. Meld. St. 7 (2017–2018). sosial kontroll og æresvold. Regjeringa vil leggje Innst. 477 S (2016–2017) Oppmodingsvedtaket er under behandling. frå familie- og kulturkomiteen til grunn i oppføl- ginga av stortingsvedtak 20. juni 2017 nr. 1035, 1036, 1037, 1038, 1039 og 1040. Tvangsekteskap Vedtak nr. 789, 29. mai 2018

Inndraging av pass «Stortinget ber regjeringen om å gjennomgå lov- Vedtak nr. 786, 29. mai 2018 givningen mot tvangsekteskap og vurdere om det vil være hensiktsmessig å forbedre og utvide den «Stortinget ber regjeringen sikre fortgang i det slik at straffeloven § 253 får en tilføyelse som pågående arbeidet med å forenkle rutiner for klargjør og omtaler ordene «utilbørlig press» på inndragelse av pass i tilfeller der det er risiko for en mer utfyllende og opplysende måte, og hvor det at barn etterlates i utlandet under uforsvarlige presises at når den reelle frivilligheten begrenses, forhold.» kan dette alene gi straffskyld, uansett hvilke former den emosjonelle påvirkningen har.» Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er (2017–2018) fra Justiskomiteen om tiltak mot Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S sosial kontroll og æresvold. (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot Lovforslag er sendt på høyring. Regjeringa sosial kontroll og æresvold. kjem tilbake til Stortinget på eigna måte. Oppmodingsvedtaket er under behandling.

Tiltak mot kjønnslemlesting Ærbarheitsattestar og uskyldskontrollar Vedtak nr. 787, 29. mai 2018 Vedtak nr. 790, 29. mai 2018

«Stortinget ber regjeringen vurdere nye tiltak «Stortinget ber regjeringen vurdere i hvilken mot kjønnslemlestelse, herunder tydeliggjøre for- grad dagens straffelovgivning rammer ærbar- eldrenes ansvar for å avverge og anmelde slike hetsattester og uskyldighetskontroller før inngå- alvorlige straffbare forhold.» else av ekteskap, og eventuelt fremme forslag om å utvide lovverket slik at kvinner gis tilstrekkelig Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er lovbeskyttelse mot slike undersøkelser, også når Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S dette skjer på andre måter enn ved hjelp av helse- (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot personell.» sosial kontroll og æresvold. Oppmodingsvedtaket er under behandling. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot sosial kontroll og æresvold. Oppmodingsvedtaket er under behandling. 60 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

reglene om samtykke, slik at flere saker som gjel- Avhoppere fra ekstreme miljøer der vold og overgrep, vil kunne avdekkes og følges Vedtak nr. 794, 29. mai 2018 opp på en god måte.»

«Stortinget ber regjeringen sikre at støttetjenester Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er er tilgjengelig for avhoppere fra ekstreme miljøer.» Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S (2017–2018). Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Oppmodingsvedtaket er under behandling. Dokument 8:118 S (2017–2018) og Innst. 260 S Det er satt i gang eit arbeid med ei utgreiing som i (2017–2018) frå Justiskomiteen om tiltak mot eit heilskapleg perspektiv skal ta for seg temaet sosial kontroll og æresvald. teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett inn- Oppmodingsvedtaket er til behandling og anfor det offentlege. Arbeidet skal resultere i eit regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på utkast til ein praktisk anlagt og autoritativ rettleiar eigna måte. som kan gi rettleiing på tvers av ulike sektorar, der det skal slåast tydeleg fast korleis regelverket om teieplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett Eget lovverk for Statens barnehus skal forståast og praktiserast. Problem og utfor- Vedtak nr. 795, 29. mai 2018 dringar knytte til gjeldande regelverk skal også påpeikast, og om mogleg skal det skisserast for- «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et slag til korleis dette kan løysast. Ein heilt sentral eget lovverk for Statens barnehus som sikrer iva- faktor som låg til grunn for dette arbeidet, var retakelse av hele mandatet til Statens barnehus.» arbeidet mot vald og andre overgrep som rammar barn og unge. Utgreiinga skal vere ferdigstilt i Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er 2019. Regjeringa vil komme tilbake til Stortinget Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S på eigna måte. (2017–2018). Vedtaket er under behandling og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Punktbevæpning Vedtak nr. 854, 11. juni 2018

Organisatorisk plassering av Statens barnehus «Stortinget ber regjeringen årlig og på egnet Vedtak nr 796, 29. mai 2018 måte holde Stortinget orientert om omfanget av politiets punktbevæpning.» «Stortinget ber regjeringen om å vurdere Statens barnehus som egne enheter i en organisatorisk Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er plassering i politidistriktene.» Prop. 70 L (2017–2018) Endringer i politiloven mv. (tidsubegrenset bevæpning ved sårbare objekter Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er – punktbevæpning) og Innst. 341 L (2017–2018). Dokument 8:140 (2017–2018) og Innst. 316 S Vedtaket er følgt opp, sjå omtale av samfunns- (2017–2018). tryggleik og beredskap i pkt. 5 under programkategori 06.40. Regjeringa vil orientere om omfanget Vedtaket er under behandling og regjeringa vil av politiets punktvæpning i dei årlege budsjettpro- komme tilbake til Stortinget på eigna måte. posisjonane.

Regelverk for taushetsplikt, opplysningsplikt og «Mishandlingsbestemmelsen» opplysningsrett – vold og overgrep Vedtak nr. 856, 6. juni 2018 Vedtak nr. 798, 29. mai 2018 «Stortinget ber regjeringen sikre at praksis i for- «Stortinget ber regjeringen utrede, for så å valtningen i saker angående utlendingsloven fremme et lovforslag, for å revidere og samordne § 53 første ledd (mishandlingsbestemmelsen) er regelverket knyttet til taushetsplikt, opplysnings- i tråd med lovgivers intensjon, og melde tilbake plikt og opplysningsrett, herunder reglene om til Stortinget så raskt som mulig de vurderinger samarbeid mellom ulike tjenester og etater, samt og eventuelle endringer som er gjort.» 2018–2019 Prop. 1 S 61 Justis- og beredskapsdepartementet

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Prop. 68 L (2017–2018) og Innst. 357 L (2017– Utføring av DNA-analysar ved Rettsgenetisk senter 2018). Vedtak nr. 916, 12. juni 2018 Oppmodingsvedtaket er under behandling. «Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig legge til rette for at Rettsgenetisk senter (RGS) Aggressiv marknadsføring av forbrukslån ved UiT Norges arktiske universitet kan utføre Vedtak nr. 875, 11. juni 2018 DNA-analyser for bruk i strafferettspleien.»

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Stortinget senest høsten 2018 med et forslag om Dokument 8:191 S (2017–2018) Representant- å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.» forslag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myr- seth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er Sandra Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol Innst. 371 S (2017–2018). og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Aggressiv marknadsføring av forbrukslån må Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018). reknast for å vere forbode etter dei alminnelige Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og reglane i marknadsføringslova, jf. særleg forbodet omsorgsdepartementet og Kunnskapsdeparte- mot «urimelig handelspraksis» i § 6. Oppmodings- mentet har vore i dialog med sine verksemder om vedtaket er dermed følgt opp. korleis vedtaket kan følgjast opp og kjem tilbake Departementet vil likevel vurdere om det bør til Stortinget på eigna måte. gjerast endringar i forskrift 5. april 2017 nr. 437 om markedsføring av kreditt med sikte på ei inn- stramming av reglane. Det kan bl.a. vere aktuelt å Organisering av Rettsgenetisk senter vurdere eit forbod mot marknadsføring i sosiale Vedtak nr. 917, 12. juni 2018 medium og strengare reglar om tilleggsfordelar som er knytte til eit kredittprodukt. Slike forslag «Stortinget ber regjeringen sørge for at Rettsgene- må eventuelt greiast ut nærmare og sendast på tisk senter (RGS) forblir underlagt UiT Norges høyring. Kongen er med heimel i finansavtalelova arktiske universitet, slik at dette blir et uavhen- § 46 og marknadsføringslova § 6 gitt fullmakt til å gig fagmiljø, og at sammenhengen mellom gi reglar om marknadsføring av forbrukslån i for- forskning, utdanning og praktisk rettet analyse- skrift. arbeid blir ivaretatt.»

Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Menneskerettane til utviklingshemma - verjemål Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantfor- Vedtak nr. 899, 12. juni 2018 slag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra «Stortinget ber regjeringen legge frem en Stor- Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene tingsmelding om sikring av utviklingshemmedes Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk menneskerettigheter der erfaringene med verge- senter og Innst. 390 S (2017–2018). målsloven gjennomgås og foreslå nødvendige lov- Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og endringer som sikrer den enkelte vergetrengendes omsorgsdepartementet og Kunnskapsdeparte- medbestemmelse og rettssikkerhet.» mentet har vore i dialog med sine verksemder om korleis vedtaket kan følgjast opp og kjem tilbake Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket er til Stortinget på eigna måte. Innst. 377 S (2017–2018). Vedtaket er under behandling, og regjeringa vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Utvikling av IKT-løysingar knytte til Rettsgenetiske Departementet vurderer for tida korleis erfarin- tenester gane med vergemålsloven skal bli gjennomgått, Vedtak nr. 918, 12. juni 2018 og vil i den forbindelse også vurdere eventuelle behov for lovendringar. Sjå elles omtalen av opp- «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at modingsvedtak 894 i Prop. 1 S for Barne- og like- man utvikler og utvider dagens tekniske IKT-løs- stillingsdepartementet. ninger, slik at politiet/Kripos kan kommunisere 62 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

med flere leverandører av rettsgenetiske tjenes- Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er ter.» Prop. 85 S (2017–2018) og Innst. 400 S (2017– 2018). Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Det blir vist til omtale av politiets forvaltnings- Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantfor- oppgåver under pkt. 7 i programkategori 06.40. slag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Regjeringa vil koma tilbake til Stortinget på eigna Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra måte når endelig slutning er fatta. Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk senter og Innst. 390 S (2017–2018). Kapasitetsbehov ulike soningsformer Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og Vedtak nr. 1008, 15. juni 2018 omsorgsdepartementet og Kunnskapsdeparte- mentet har vore i dialog med sine verksemder om «Stortinget ber regjeringen på egnet måte orien- korleis vedtaket kan følgjast opp og kjem tilbake tere Stortinget om kapasitetsbehov på ulike til Stortinget på eigna måte. soningsformer etter åpning av økt bruk av elektronisk soning. Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling legges ikke ned før en slik orientering er gitt.» Krav om leveranse frå Rettsgenetisk senter Vedtak nr. 919, 12. juni 2018 Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er Innst. 400 S (2017–2018). «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Vedtaket er følgt opp. Sjå omtale av kapasitets- Rettsgenetisk senter (RGS) kan levere fra 10 til behov på ulike soningsformer etter opning av 25 prosent av de analysene det er behov for.» auka bruk av elektronisk soning under programkategori 06.30. Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket, er Dokument 8:191 S (2017–2018) Representantfor- slag fra stortingsrepresentantene Cecilie Myrseth, Osterøy avdeling Olaug V. Bollestad, Torgeir Knag Fylkesnes, Sandra Vedtak nr. 1009, 15. juni 2018 Borch, Martin Henriksen, Ingvild Kjerkol og Lene Vågslid om DNA- og sporanalyser ved Rettsgenetisk «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med senter og Innst. 390 S (2017–2018). utleier ved Osterøy fengsel om mulig forlengelse Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser omsorgsdepartementet og Kunnskapsdeparte- frem til KVU for Vestlandet er vurdert.» mentet har vore i dialog med sine verksemder om korleis vedtaket kan følgjast opp og kjem tilbake Dokumenta som ligg til grunn for vedtaket er til Stortinget på eigna måte. Innst. 400 S (2017–2018). Vedtaket er følgt opp. Departementet har gitt Kriminalomsorgsdirektoratet i oppdrag å gå i dia- Lokalisering av passkontor log med utleigar om mulig forlengelse av leige- Vedtak nr. 1002, 15. juni 2018 avtale. Etter ei samla vurdering av kostnader knytt til fortsatt drift av avdelinga og behov for plassar «Stortinget ber regjeringen legge til rette for at på lågare sikringsnivå, meiner Regjeringa at drifta minst 90 pst. av innbyggerne i hvert politidistrikt ved Osterøy avdeling bør stanse når gjeldande har maksimalt 45 minutters kjøretid til nær- leigeavtale utløpar. Sjå nærare omtale under pro- meste passkontor, slik at servicetilbudet overfor gramkategori 06.30. publikum blir opprettholdt på en best mulig måte. Det kan gjøres unntak ved endelig beslut- ning knyttet til struktur og antall utstedelsesste- Bustadhandel – forbrukarrettane der for pass der kvalitet og volum ikke tilfredsstil- Vedtak nr. 1010, 15. juni 2018 ler internasjonale krav. Det må være et høyere antall utstedelsessteder enn i Politidirektoratets «Stortinget ber regjeringen legge Dokument forslag.» 8:123 S (2016–2017), Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Line Henriette Hjemdal, Hans Fredrik Grøvan, Kjell Ingolf Ropstad og Geir Sigbjørn Toskedal 2018–2019 Prop. 1 S 63 Justis- og beredskapsdepartementet

om tiltak for å styrke forbrukernes rettigheter i omprioriteringer i statsbudsjettet for 2018, og om handel med bolig, til grunn for oppfølgingen av skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2018, jf. stortingsvedtakene 1035, 1036, 1037, 1038, Innst. 400 S (2017–2018). 1039 og 1040.» Regjeringa vil leggje Dokument 8: 123 S (2016–2017) til grunn for oppfølginga av stortings- Dokumentet som ligg til grunn for vedtaket, er vedtak 20. juni 2017 nr. 1035, 1036, 1037, 1038, innstilling frå Finanskomiteen om Revidert nasjo- 1039 og 1040. nalbudsjett 2018, om tilleggsbevilgninger og

Utgifter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 Administrasjon 400 Justis- og beredskapsdepartementet 573 637 561 220 561 842 0,1 Sum kategori 06.10 573 637 561 220 561 842 0,1 Rettsvesen 61 Høyesterett 109 533 109 750 112 195 2,2 410 Domstolene 2 412 892 2 528 157 2 609 299 3,2 411 Domstoladministrasjonen 89 169 414 Forliksråd og andre domsutgifter 255 219 266 203 266 576 0,1 Sum kategori 06.20 2 866 813 2 904 110 2 988 070 2,9 Kriminalomsorg 430 Kriminalomsorgen 4 887 074 4 882 809 4 778 527 -2,1 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 227 846 242 958 246 704 1,5 Sum kategori 06.30 5 114 920 5 125 767 5 025 231 -2,0 Politi og påtalemyndighet 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten 17 593 829 18 421 259 19 709 159 7,0 442 Politihøgskolen 679 841 627 039 629 942 0,5 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 911 192 861 215 890 983 3,5 445 Den høyere påtalemyndighet 243 062 252 753 259 057 2,5 446 Den militære påtalemyndighet 8 764 8 722 8 909 2,1 448 Grensekommissæren 5 617 5 508 5 636 2,3 Sum kategori 06.40 19 442 305 20 176 496 21 503 686 6,6 64 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 806 799 771 624 774 460 0,4 452 Sentral krisehåndtering 26 857 25 836 26 398 2,2 453 Sivil klareringsmyndighet 8 538 31 722 31 927 0,6 454 Redningshelikoptertjenesten 1 497 700 3 201 095 3 785 162 18,2 455 Redningstjenesten 286 406 297 428 415 045 39,5 456 Nød- og beredskapskommunikasjon 957 137 607 288 627 043 3,3 Sum kategori 06.50 3 583 437 4 934 993 5 660 035 14,7 Andre virksomheter 460 Spesialenheten for politisaker 45 183 46 353 47 451 2,4 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 118 985 1 166 441 1 183 838 1,5 467 Norsk Lovtidend 4 740 4 276 4 340 1,5 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 16 692 16 802 17 179 2,2 469 Vergemålsordningen 387 756 404 734 402 675 -0,5 Sum kategori 06.60 1 573 356 1 638 606 1 655 483 1,0 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m. 470 Fri rettshjelp 660 190 741 888 662 141 -10,7 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning 122 555 197 633 196 779 -0,4 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre 400 196 473 Statens sivilrettsforvaltning 46 881 428 004 372 579 -12,9 474 Konfliktråd 124 112 149 501 171 216 14,5 475 Bobehandling 108 014 97 665 112 471 15,2 Sum kategori 06.70 1 461 948 1 614 691 1 515 186 -6,2 Svalbardbudsjettet 480 Svalbardbudsjettet 268 186 238 370 360 484 51,2 Sum kategori 06.80 268 186 238 370 360 484 51,2 Beskyttelse og innvandring 490 Utlendingsdirektoratet 3 744 816 2 680 182 2 014 612 -24,8 491 Utlendingsnemnda 324 837 316 088 297 952 -5,7 Sum kategori 06.90 4 069 653 2 996 270 2 312 564 -22,8 2018–2019 Prop. 1 S 65 Justis- og beredskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 Integrering og mangfold 495 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 265 675 241 314 -100,0 496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 15 758 484 15 008 218 -100,0 497 Opplæring i norsk og samfunns- kunnskap for voksne innvandrere 2 403 486 2 073 888 -100,0 Sum kategori 06.95 18 427 645 17 323 420 -100,0 Sum utgifter 57 381 900 57 513 943 41 582 581 -27,7

Inntekter fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 Forslag 2019 18/19 Administrasjon 3400 Justis- og beredskapsdepartementet 10 115 6 596 5 483 -16,9 Sum kategori 06.10 10 115 6 596 5 483 -16,9 Rettsvesen 3410 Domstolene 340 546 416 273 288 551 -30,7 3411 Domstoladministrasjonen 5 272 Sum kategori 06.20 345 818 416 273 288 551 -30,7 Kriminalomsorg 3430 Kriminalomsorgen 116 279 114 876 117 615 2,4 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 2 976 1 033 1 058 2,4 Sum kategori 06.30 119 255 115 909 118 673 2,4 Politi og påtalemyndighet 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten 1 931 937 1 729 733 2 089 376 20,8 3442 Politihøgskolen 47 627 34 330 35 150 2,4 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 28 910 14 500 20 000 37,9 3445 Den høyere påtalemyndighet 3 000 Sum kategori 06.40 2 008 474 1 778 563 2 147 526 20,7 66 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 Forslag 2019 18/19 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 183 169 175 265 179 458 2,4 3454 Redningshelikoptertjenesten 25 197 25 877 26 627 2,9 3455 Redningstjenesten 458 3456 Nød- og beredskapskommunikasjon 489 724 485 221 493 879 1,8 Sum kategori 06.50 698 548 686 363 699 964 2,0 Andre virksomheter 3469 Vergemålsordningen 9 177 9 360 4 183 -55,3 Sum kategori 06.60 9 177 9 360 4 183 -55,3 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m. 3470 Fri rettshjelp 4 508 3 948 9 180 132,5 3473 Statens sivilrettsforvaltning 271 5 5 0,0 3474 Konfliktråd 1 531 681 701 2,9 Sum kategori 06.70 6 310 4 634 9 886 113,3 Beskyttelse og innvandring 3490 Utlendingsdirektoratet 742 334 858 131 391 102 -54,4 Sum kategori 06.90 742 334 858 131 391 102 -54,4 Integrering og mangfold 3495 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 2 011 3496 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere 275 146 321 241 -100,0 3497 Opplæring i norsk og samfunns- kunnskap for voksne innvandrere 36 750 50 505 -100,0 Sum kategori 06.95 313 907 371 746 -100,0 Sum inntekter 4 253 938 4 247 575 3 665 368 -13,7 Del II Nærmere om budsjettforslaget

2018–2019 Prop. 1 S 69 Justis- og beredskapsdepartementet

2 Nærmere om budsjettforslaget

Programområde 06 Justissektoren Programkategori 06.10 Administrasjon

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 01–25 Driftsutgifter 529 714 512 326 494 658 -3,4 50–59 Overføringer til andre statsregnskaper 22 784 24 956 42 551 70,5 70–89 Overføringer til private 21 139 23 938 24 633 2,9 Sum kategori 06.10 573 637 561 220 561 842 0,1

Utgifter under programkategori 06.10 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 400 Justis- og beredskapsdepartementet 573 637 561 220 561 842 0,1 Sum kategori 06.10 573 637 561 220 561 842 0,1

Innleiing Omtale av oppmodingsvedtak nr. 882, 13 juni 2017 – Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar Noregs nasjonale institusjon for menneskerettar (NIM) for rettsvesenet, kriminalomsorga, politi- og påta- Departementet legg til grunn at NIM ut frå års- lemakta, redningstenesta, samfunnstryggleik og meldinga, og ut frå kva NIM meiner er formålsten- beredskap, utlendingsforvaltinga m.m. Justis- og leg, har kontakt med det ansvarlege departemen- beredskapsdepartementet er samordningsdepar- tet om korleis dei ulike tilrådingane i årsmeldinga tement for norsk politikk i polarområda og for bør følgjast opp. Departementet har merka seg at Svalbardbudsjettet. Justis- og beredskapsdeparte- justiskomiteen i premissane for oppmodingsved- mentet har eit særleg ansvar for å medverke til eit tak nr. 882 ikkje har meint å ta stilling til innhaldet oversiktleg lovverk med samanheng og god lov- i kvar enkelt konklusjon eller tilråding frå NIM, jf. struktur. Alle lovforslag utanom for skattelover Innst. 435 S (2016–2017) s. 2. Ut frå dette oppfattar skal leggjast fram for Justis- og beredskapsdepar- Justis- og beredskapsdepartementet det slik at tementet for lovteknisk gjennomgang. Justis- og Stortinget i oppmodinga først og fremst ønskjer at beredskapsdepartementet gir òg råd til andre regjeringa generelt gjer greie for korleis departe- departement om lovarbeid. menta arbeider med å følgje opp tilrådingane frå NIM. Det kan òg vere eit spørsmål kva som er for- 70 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet målstenlege rutinar for å følgje opp årsmeldinga dreårige asylsøkere under 15 år og øvrige ved seinare høve. barnevernsbarn. Etter lov 22. mai 2015 nr. 33 om Norges nasjo- En eventuell ny lov om omsorgssentre for nale institusjon for menneskerettigheter § 3 første enslige mindreårige asylsøkere under 15 år må ledd bokstav a skal NIM «bidra til å styrke gjen- gi enslige mindreårige asylsøkere et likeverdig nomføringen av menneskerettighetene, særlig tilbud som øvrige barnevernsbarn.» ved å … overvåke og rapportere om menneske- rettighetenes stilling i Norge, herunder legge Regjeringa har dei siste åra sett i verk ei rekkje til- frem anbefalinger for å sikre at Norges menneske- tak for å sikre at einslege mindreårige i mottak får rettslige forpliktelser oppfylles», og etter bokstav eit forsvarleg omsorgstilbod. b skal NIM «rådgi Stortinget, regjeringen, Same- I 2016 fekk Utlendingsdirektoratet (UDI) ei tinget og andre offentlige organer og private aktø- løyving på om lag 50 mill. kroner ekstra per år til rer om gjennomføringen av menneskerettighe- høgare bemanning og barnefagleg kompetanse i tene». Dei ansvarlege departementa vil ha som mottak for einslege mindreårige over 15 år. Denne rutine å gjennomgå tilrådingane i NIMs årsmel- løyvinga har bidratt til at UDI har oppnådd høgare ding. Råda frå NIM vil generelt vere viktige og vel- tettleik av profesjonelle omsorgsarbeidarar på komne innspel når departementa og regjeringa mottaka. UDI vurderer at den styrkte bemanninga tek stilling til kva som bør gjerast vidare på eit har bidratt til betre omsorg for barna. Dei saksområde. Erfaringa så langt er at tilrådingane i einslege mindreårige i mottak har fått eit styrkt årsmeldinga er av noko ulik karakter, t.d. gjennom omsorgstilbod i form av tettare oppfølging, betre kor konkret eller generelt dei er utforma, kor omsorg og eit meir meiningsfylt tilvære. sterkt dei uttrykkjer at det er rettsleg påkravd å For å forbetre situasjonen vidare for einslege gjere noko bestemt, kva for eit nærmare grunnlag mindreårige i mottak har UDI intensivert samar- tilrådinga byggjer på, og meir til. Ut frå dette må beidet med etatane og sektormyndigheitene inn- det i kvart enkelt tilfelle vurderast korleis og på anfor særleg helse og barnevern. UDI har òg kva tidspunkt tilrådingane bør følgjast opp. Ut frå henta inn kunnskap om korleis dei kan skjøtte erfaringa så langt bør ein, slik departementet ser omsorgsansvaret for einslege mindreårige i mot- det, ikkje leggje opp til at departementa rutine- tak best mogleg innanfor sine rammer. messig som følgje av stortingsbehandlinga av års- Regjeringa har òg hatt ein brei prosess for å meldinga skal rapportere til Stortinget om kvar finne andre eigna tiltak for einslege mindreårige i enkelt tilråding frå NIM. Stortinget vil sjølvsagt mottak. Dette resulterte i ei samla pakke med sju kunne velje kva enkeltsaker det meiner er viktig å tiltak som regjeringa vurderte at ville bidra til ein behandle særskilt, t.d. fordi NIM meiner at oppføl- betre situasjon for einslege mindreårige i mottak. ginga frå departementa ikkje har vore god nok. Eitt av tiltaka som kan trekkjast fram, er avgjerda Dette vil svare godt til opplegget for behandlinga om å busetje einslege mindreårige med avgrensa av årsmeldinga frå Sivilombodsmannen. løyve før identiteten er dokumentert ved første Årsmeldinga til NIM for 2016 inneheld 37 til- vedtak, utan å vente på fornying av løyvet. rådingar. Tre område blir omtalte særskilt i eigne Endeleg viser regjeringa til Stortingets vedtak rapportar: omsorg for einslege mindreårige asyl- nr. 938 av 14. juni 2017, der Stortinget ber regje- søkarar, sjøsamanes rett til sjøfiske og bruk av ringa «fremme forslag om lovfesting av ansvaret tvangsmiddel etter straffeprosessloven § 222 d og for enslige mindreårige asylsøkere, hvilken politilova § 17 d. Ut frå det som er sagt over, og i omsorg disse barna har krav på og hvilke krav lys av at NIM har valt å gi desse områda ei grun- som stilles til mottak med enslige mindreårige digare vurdering, ser regjeringa det som naturleg asylsøkere». Stortingsvedtaket er no til behand- å gå noko nærmare inn på korleis desse områda ling i Justis- og beredskapsdepartementet. blir behandla.

Sjøsamane sin rett til sjøfiske Einslege mindreårige asylsøkarar Tilråding frå NIM: Tilråding frå NIM: «Sjøsamenes rett til fiske som en del av deres «Norske myndigheter må gi enslige mindre- kulturutøvelse og basert på deres historiske årige asylsøkere over 15 år et omsorgstilbud fiske, bør lovfestes. Det samme gjelder retten som både kvalitativt og rettighetsmessig er til en positiv forskjellsbehandling ved tildeling likeverdig det tilbudet som gis til enslige min- av kvoter og tilsvarende, hvis dette er nødven- 2018–2019 Prop. 1 S 71 Justis- og beredskapsdepartementet

dig for ivaretakelsen av sjøsamenes materielle nelig med Grunnloven § 102 andre punktum. kulturgrunnlag. Man bør vurdere å suspendere adgangen til Sjøsamenes rett til deltakelse i bruk, sty- tvangsmiddelbruken inntil Stortinget har tatt ring og forvaltning av sitt materielle kultur- stilling til grunnlovsspørsmålet. grunnlag må sikres bedre i lovverket enn hva Det er behov for en helhetlig gjennomgang som er tilfellet i dag for at Norge skal oppfylle og evaluering av de metoder politiet og forsva- sine internasjonale forpliktelser. ret har til disposisjon for å bekjempe terro- Lovgivningen må sikre at inngrep som kan risme og andre alvorlige trusler.» innvirke på sjøsamenes materielle kulturgrunnlag blir tilstrekkelig utredet.» Straffeprosesslova § 222 d gir politiet, som ledd i etterforskinga, høve til å nytte dei ulike skjulte I samband med behandlinga av Finnmarkslova i politimetodane i straffeprosesslova, medrekna juni 2005 gjorde Stortinget eit oppmodingsvedtak ransaking, avlesing av data og avlytting av rom, der dei bad regjeringa om ei utgreiing av «samer for å avverje nærmare nemnde alvorlege straff- og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark». bare handlingar. Etter politilova § 17 d har politiet På denne bakgrunnen vart kystfiskeutvalet for tilgang til dei same tvangsmidla, med unntak av Finnmark oppnemnt ved kongeleg resolusjon 30. romavlytting, for å førebyggje nokre få svært juni 2006. Kystfiskeutvalet la fram ei samrøystes alvorlege straffbare handlingar, bl.a. terrorhand- tilråding i februar 2008. lingar og brot mot rikstryggleiken. I mai 2011 kom den dåverande fiskeri- og kyst- Tilrådinga frå NIM byggjer bl.a. på at dei mei- ministeren og Sametingsrådet til semje om eit sett ner at den forståinga av unntaket i Grunnlova med tiltak og lovendringar i oppfølginga av kyst- § 102 andre ledd som ligg til grunn for dei nem- fiskeutvalet for Finnmark. Det vart i Prop. 70 L nde føresegnene, ikkje er haldbar, sjå Prop. 68 L (2011–2012) lovfesta ein rett til å fiske, på visse vil- (2016–2017) punkt 5.1. Her uttalar departementet kåra, for alle som bur i Finnmark, Nord-Troms og bl.a. at «det av begrepet «kriminelle tilfeller» ikke andre område i Troms og Nordland som har hatt [kan] utledes et krav om at et lovbrudd må være sjøsamisk busetjing over ei viss tid. Departemen- begått». Samstundes understrekar departementet tydeleggjorde samstundes dei folkerettslege tet at «adgangen til å foreta inngrep i hjemmet for forpliktingane gjennom ei ny føresegn i deltaker- å forhindre fremtidig kriminalitet ikke er ubegren- lova § 1 a og i havressurslova § 11 sjette ledd. Ein set. Det kan på bakgrunn av ordlyden og de hen- ny § 8 b i havressurslova opna for å opprette ei syn som ligger til grunn for forbudet mot hus- fjordfiskenemnd, som vart oppretta i 2014. Vidare ransakelse, være grunn til å oppstille et generelt blir det kvart år sett av eit tilleggskvantum av krav om at det må foreligge konkret informasjon torsk til open gruppe i fisket etter torsk, hyse og som tilsier at det vil bli begått en kriminell hand- sei i Finnmark, Nord-Troms og dei områda i ling i ikke alt for fjern fremtid». resten av Troms og Nordland med sjøsamisk inn- Departementet har merka seg at NIM har ei slag. anna forståing av korleis ein skal forstå dette unn- Departementet opna òg opp for at krav om å taket. Den same forståinga la òg fleirtalet i NOU erkjenne eksisterande rettar til fiskeplassar kan 2009: 15 til grunn. Departementets oppfatning er leggjast fram for Finnmarkskommisjonen. at dei ulike syna på korleis Grunnlova § 102 skal Basert på det som er nemnt, vart det vurdert tolkast på dette punktet, kjem av at ein har vurdert slik at sjøsamane sin rett til deltaking i bruk, sty- dei relevante rettskjeldene ulikt, ikkje at departe- ring og forvaltning av sitt materielle kulturgrunn- mentets vurdering byggjer på mangelfullt kunn- lag er sikra i lovverket. Dette er drøfta i proposi- skapsgrunnlag, slik rapporten frå NIM indikerer. sjonen. Det er derfor ikkje aktuelt med nye tiltak Departementet vil i samband med dette under- på dette området. streke at ein har merka seg merknadene i innstillinga frå kontroll- og konstitusjonskomiteen (Innst. 186 S (2013–2014)), som NIM i rapporten Bruk av tvangsmiddel etter straffeprosesslova § 222 på side 118 påpeikar at departementet ikkje har d og politilova § 17 d sett. Departementet har eit anna syn enn NIM på i Tilråding frå NIM: kva grad ein av desse merknadene kan utleie eit bestemt syn på om unntaket i Grunnlova § 102 «Regjeringen bør utrede i hvilken utstrekning andre ledd forbyr husransaking for å avverje fram- tvangsmiddelbruk i medhold av straffepro- tidige kriminelle handlingar med mindre det er sessloven § 222 d og politiloven § 17 d er fore- allereie er gjort noko straffbart. 72 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Departementet har ikkje funne grunn til å føl- og samansetninga av eit slikt utval ved eit anna gje tilrådinga frå NIM om å suspendere bruken av høve. Det vil vere naturleg at ein i ei slik evalue- tvangsmiddel etter straffeprosesslova § 222 d og ring ber utvalet evaluere politiets metodebruk politilova § 17 d. Det kan i den samanhengen nem- etter straffeprosesslova § 222 d og politilova § 17 d, nast at Riksadvokaten i brev av 19. mai 2017 til irekna om metodebruken er i samsvar med statsadvokatane, Kripos og POD («om årsmelding Grunnlova § 102. Vidare vil utvalet òg sjå nærmare 2016 fra Norges nasjonale institusjon for menne- på metodebruken til politiet i samband med oppføl- skerettigheter – særlig om betydningen av grunn- ginga av NOU 2016: 24 om ny straffeprosesslov. loven § 102 for adgangen til avvergende metode- Det er politiet som har som oppgåve å hand- bruk») skriv at «[d]et antas at i de fleste saker tere terrortruslar og andre alvorlege truslar inn- hvor § 222 d i dag anvendes som hjemmelsgrunn- anlands. I medhald av politilova § 27 a første ledd lag for bruk av ‘hemmelig’ ransaking eller romav- nr. 1 kan likevel Forsvaret gi bistand til politiet ved lytting i private hjem, er det rimelig grunn til å tro «forebygging og bekjempelse av anslag av særlig at det allerede er begått eller begås en straffbar skadevoldende eller omfattende karakter», som handling som har sammenheng med den potensi- ifølgje forarbeida til politlova § 27 a omfattar ter- elle alvorlige kriminelle handling som søkes rorangrep. Slik bistand må skje innanfor rammene avverget». Det er såleis først og fremst bruken av av rettsgrunnlaget til politiet, noko som inneber at metodar som ransaking, innbrot og avlesing av maktbruken til Forsvaret er heimla i politilova § 6. data etter politilova § 17 d som, om ein legg til Reglane om Forsvarets bistand til politiet vart fast- grunn NIMs forståing av uttrykket «i kriminelle sette ved kgl.res. 16. juni 2017, og har såleis nyleg tilfelle» i Grunnlova § 102 andre ledd, står i eit vore til nøye vurdering. Departementet har derfor spenningsforhold til Grunnlova. ikkje planlagt nokon ny gjennomgang av reglane. Departementet finn òg grunn til å understreke Vidare samarbeider Etterretningstenesta med at det er ein føresetnad at påtalemakta og politiet i Politiets tryggingsteneste på enkelte område av kvart enkelt tilfelle vurderer om bruken av skjulte felles interesse, bl.a. kontraterror, med heimel i metodar skjer innanfor rammene av Grunnlova. instruks om samarbeidet mellom Etterretnings- Dessutan kan dei ulike metodane som straffepro- tjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Samar- sesslova og politilova gir heimel til, berre nyttast beidet mellom tenestene skal skje innanfor om domstolen tillét det. Dei må òg vurdere om ramma av dei respektive overordna rettsgrunn- inngrepet er tillate etter Grunnlova. I tillegg blir laga som gjeld for tenestene. Metodebruken til metodebruken til Politiets tryggingsteneste etter- Etterretningstenesta er derfor retta mot personar kontrollert av EOS-utvalet. Departementet er i utlandet og inneber såleis ikkje eit inngrep over- ikkje kjent med at domstolane har teke avgjerder for personar i Noreg. der forholdet mellom dei nemnde føresegnene og For tida blir det utarbeidd forslag til ny lov om Grunnlova § 102 har blitt sette på spissen. Etterretningstenestas verksemd, som inneber ein Departementet er samstundes samde med gjennomgang av reglane knytte til samarbeid med NIM i at det er god grunn til å gjennomgå og eva- og bistand til politiet, og tilgangen Etterret- luere dei metodane politiet kan ta i bruk for å ningstenesta har til å nytte metodar overfor perso- kjempe mot terrorisme. Det følgjer av regjerings- nar innan norsk jurisdiksjon. Det er planlagt å plattforma at regjeringa vil setje ned eit offentleg sende lovforslaget på alminneleg høyring i løpet utval som skal evaluere dagens politimetodar. av 2018. Departementet vil komme tilbake til mandatet til 2018–2019 Prop. 1 S 73 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 400 Justis- og beredskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 494 172 487 634 464 378 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 8 248 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres 27 294 24 692 30 280 50 Norges forskningsråd 22 784 24 956 42 551 70 Overføringer til private 7 710 9 918 10 206 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 13 429 14 020 14 427 Sum kap. 0400 573 637 561 220 561 842

Det blir foreslått å redusere løyvinga med Post 01 Driftsutgifter 33,9 mill. kroner som følgje av at ansvaret for inte- Løyvinga dekkjer lønn og godtgjersle til tilsette i greringspolitikken er overført til Kunnskaps- departementet og lønns- og driftsutgifter til råd og departementet. utval. Løyvinga skal òg dekke driftsutgifter i til- Det blir foreslått å auke løyvinga med legg til investeringar og utviklingstiltak. Unntaks- 2,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon vis kan løyvinga på posten nyttast til enkelte drifts- under kap. 469, post 01, for å oppretthalde oppføl- utgifter i domstolane og ytre etat. ginga av verjemål i departementet. Talet på årsverk som er lønte på kap. 400, post Det blir foreslått å redusere løyvinga med 01 per 31. desember 2017, var 380 (ekskl. tilsette i 2,4 mill. kroner i samband med avbyråkratise- permisjon utan lønn). rings- og effektiviseringsreforma i staten. I tillegg til årsverka som er lønte på kap. 400, Det blir foreslått ei løyving på posten på er 42 årsverk i departementet lønte på andre bud- 464,4 mill. kroner. sjettkapittel under Justis- og beredskapsdeparte- Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- mentet. I 2018 er om lag 5 personar beordra til departementet får fullmakt til å overskride løy- arbeid i departementet, eller hospiterer i departe- vinga på kap. 400, post 01 mot meirinntekter på mentet. Som følgje av overføring av integrerings- kap. 3400, post 01, jf. forslag til vedtak. avdelinga til Kunnskapsdepartementet er 34 årsverk overførte frå Justisdepartementets kapittel 400 i 2018. Post 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, Det blir foreslått å redusere løyvinga med evaluering og kunnskapsinnhenting, kan 0,7 mill. kroner mot ein tilsvarande auke i Kom- overføres munal- og moderniseringsdepartementets bud- Sektorprinsippet i norsk forskingspolitikk inneber sjett grunna effektiviseringstiltak i departe- at departementet har eit overordna ansvar for for- menta. sking på og for sin sektor og sine ansvarsområde. Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten Departementet har både eit ansvar for langsiktig med 1,2 mill. kroner knytt til oppgåver som er forsking for sektoren – det breie sektoransvaret – flytta frå departementet til POD, jf. også omtalen og eit ansvar for forsking som skal dekke departe- under kap. 440 post 01. mentets eige behov for kunnskapsgrunnlag for Som følgje av at politiet skal etablere justisCert politikkutvikling og forvaltning. (justissektorens responsmiljø for å førebyggje og Løyvinga på post 23 skal bli brukt til forsking, koordinere hanteringa av alvorlege IKT-hendin- oppfølging av stortingsmeldingar eller offentlege gar) blir det foreslått å redusere løyvinga med utgreiingar, evalueringar og anna innhenting av 171 000 kroner mot ein tilsvarande auke av løy- kunnskap innan justis- og beredskapsfeltet. Justis- vinga under kap. 440, post 01. og beredskapsdepartementet prioriterer forsking 74 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet på fire felt: 1) digital tryggleik, samfunnstryggleik – høgare vitskapeleg kvalitet og beredskap, 2) straffesakskjeda og førebygging – høgare verdiskaping i næringslivet av kriminalitet, 3) innvandring og 4) regelverk og – møte store samfunnsutfordringar rettsvitskapleg forsking. – eit velfungerande forskingssystem I 2017 vart det brukt om lag 27,3 mill. kroner – god rådgiving på posten. Dei største prosjekta handlar om digital tryggleik, inkludert ei årleg løyving til Center for Måla er felles for alle departementa. Kunnskaps- Cyber and Information Security ved NTNU, delta- departementet har utarbeidd eit styringssystem king i ei undersøking i regi av EU som gjeld kart- for departementas styring av Forskingsrådet i legging av norske barn og korleis dei bruker samarbeid med dei andre departementa og For- internett, forsking på terrorisme og radikalise- skingsrådet. Justis- og beredskapsdepartementet ring, vald i nære relasjonar og migrasjon. styrer midlane til Forskingsrådet i tråd med dette. Det blir foreslått å redusere løyvinga med Samla resultat av verksemda til Norges forskings- 0,1 mill. kroner i samband med avbyråkratise- råd i 2017 er omtalt i budsjettproposisjonen til rings- og effektiviseringsreforma i staten. Kunnskapsdepartementet for 2019. Regjeringa foreslår å styrke nasjonal for- Frå 2018 er alle løyvingar til drift av Forskings- skingskompetanse innan kryptologi gjennom å rådet samla på ein post på budsjettet til Kunn- auke basisløyvinga til Simula@UiB med 5 mill. skapsdepartementet, sjå nærmare omtale under kroner. Styrkinga skal støtte opp under rekrutte- Verksemdskostnader, kap. 285 post 55. ringsstillingar innan kryptologi og bidra til høgare Justis- og beredskapsdepartementet sine løy- kvalitet i forskinga på digital tryggleik og krypto- vingar til Noregs forskingsråd skal i all hovudsak logi. ta vare på det breie sektoransvaret for forsking og Det blir foreslått ei løyving på posten på bidra til langsiktig kompetanse- og kunnskapsopp- 30,3 mill. kroner. bygging innan sektorområda til departementet, der Noregs forskingsråd er programstyrar. I 2017 vart det gitt ei samla løyving på 26,8 mill. kroner Post 50 Norges forskningsråd til desse prosjekta: Regjeringa har fastsett fem mål for Norges for- skingsråd. Dei fem måla er

Tabell 2.1 Tildelingar til Noregs forskingsråd

Prosjekt Beløp (1 000 kr) 2017-tall SAMRISK II 13 849 VAM (velferd, arbeid og migrasjon) 7 917 IKTPLUSS 3 000 Europa i endring 1 018 Rettsvitskapleg forsking 1 000 Sum 26 784

Forskinga i desse programma har bidratt til ny og ransearenaer gjennom koordinering av innsatsom- viktig kunnskap om spørsmål knytte til digital råde og utlysingar. Dette gir gode samspelseffek- tryggleik, samfunnstryggleik og beredskap, tar og bidrar til at norske miljø hevdar seg godt i migrasjon og norsk europapolitikk. Innanfor sam- konkurransen om internasjonale forskingsmidlar. funnstryggleik har feltet tidlegare vore prega av Samstundes med forslaget til statsbudsjett for små og fragmenterte miljø, mens det no er blitt 2019 legg regjeringa fram Meld. St. 4 (2018–2019) bygd kapasitet i forskinga ved å finansiere større Langtidsplan for forskning og høyere utdanning og langsktige forskingsprosjekt. Programma i For- 2019–2028. Planen er ein revisjon av Meld. St. 7 skingsrådet bidrar vidare til god arbeidsdeling (2014–2015) Langtidsplan for forskning og høyere mellom nasjonale, nordiske og europeiske konkur- utdanning 2015–2024. Langtidsplanen har tiårige 2018–2019 Prop. 1 S 75 Justis- og beredskapsdepartementet mål og prioriteringar og uttrykkjer kva regjeringa meiner er særleg viktig å prioritere i den kom- Post 70 Overføringer til private mande fireårsperioden. For perioden 2019–2022 Det blir foreslått ei løyving på 10,2 mill. kroner på lanserer regjeringa tre nye opptrappingsplanar: posten. Løyvinga skal dekke tilskot til Norsk sen- – 800 mill. kroner til eit teknologiløft. ter for informasjonstryggleik (NorSiS), som del av – 450 mill. kroner til FoU for fornying og omstil- departementet sitt arbeid med å førebu IKT-tryg- ling i næringslivet. ging i sivil sektor. – 250 mill. kroner til kvalitet i høgare utdanning.

Ein nærmare omtale er å finne i del III, kap. 5, i Post 71 Tilskudd til internasjonale Prop. 1 S for Kunnskapsdepartementet. organisasjoner Regjeringa foreslår å styrke forskinga på digi- Løyvinga skal dekke Noregs tilskot/kontingentar tal tryggleik gjennom IKTPLUSS med 10 mill. til internasjonale organisasjonar og samarbeid på kroner og forskinga på IKT-tryggleik gjennom saksområda til Justis- og beredskapsdepartemen- SAMRISK-programmet med 7 mill. kroner. Styr- tet, i hovudsak desse: kinga skal støtte opp under dei overordna måla og – Den internasjonale domstolen i Haag langsiktige prioriteringane i langtidsplanen for – Haagkonferansen for internasjonal privatrett forskning og regjeringas satsing på digitalisering – World Intellectual Property Organization og teknologiutvikling. Forsking innanfor digital (WIPO) tryggleik skal òg bidra til å følgje opp måla i Meld. – Det internasjonale instituttet i Roma for eins- St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn og i arta privatrett (UNIDROIT) Meld. St. 38 (2016–2017) IKT-sikkerhet. Det fore- – The Group of States Against Corruption slås dermed å auke løyvinga på posten med (GRECO) 17 mill. kroner for å styrke forskinga på digital – Tilskot til Rådssekretariatet og Fellesorganet i tryggleik, samfunnstryggleik og beredskap. samband med Schengen-samarbeidet Det er forventa at styrkinga skal bidra til å – Interoperability Solutions for European Public sikre nasjonal spesialistkompetanse innanfor digi- Administration (ISA) tal tryggleik og utvikle teknologi som er i stand til – Austersjøområdet å sikre samfunnets verdiar og andre sentrale funk- – Sikrare internett pluss sjonar. Forskinga skal òg bidra til å auke kunn- – Nordisk samarbeidsråd for kriminologi skapen om korleis digitaliseringa gir større sår- – Finansielt bidrag til kommisjonen for deltaking barheit og skaper utfordringar for viktige demo- i Schengen-komiteane kratiske verdiar. – The European Network and Information Det er foreslått å redusere løyvinga med Security Agent (ENISA) 0,1 mill. kroner i samband med avbyråkratise- rings- og effektiviseringsreforma i staten. Det blir foreslått ei løyving på 14,4 mill. kroner. Dette foreslås ei løyving på posten på 42,6 mill. kroner.

Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Diverse inntekter 3 023 5 355 5 483 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter 1 216 1 241 03 Refusjon av utgifter knyttet til Styrkebrønns- arbeidet 5 876 Sum kap. 3400 10 115 6 596 5 483 76 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 01 Diverse inntekter Post 02 Refusjon av ODA-godkjente utgifter Post 01 blir nytta til å føre inntekter frå departe- Etter justering i retningslinjene for føring av mentets eiga kantinedrift i Nydalen, refusjonar bistand kan ikkje lenger desse utgiftene førast knytta til departementet sin rolle som program- som innanlandske flyktningeutgifter partnar i Financial Mechanism Office (FMO) og Det blir derfor ikkje foreslått noka løyving på ymse inntekter. Desse inntektene varierer årleg. posten. Refusjonar frå Utanriksdepartementet for den Sjå utdjupande omtale under kap. 3490 og i ODA-godkjende delen på 3 pst. av bidraget til Prop. 1 S (2018–2019) for Utanriksdepartementet. World Intellectual Property utgjer om lag 100 000 kroner av inntektene. Det blir foreslått at meirinntektene på kap. 3400, post 01 kan nyttast til å overskride løyvinga på kap. 400, post 01 tilsvarande, jf. forslag til vedtak. Det blir foreslått ei løyving på posten på 5,5 mill. kroner. 2018–2019 Prop. 1 S 77 Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.20 Rettsvesen

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 01–25 Driftsutgifter 2 866 813 2 904 110 2 988 070 2,9 Sum kategori 06.20 2 866 813 2 904 110 2 988 070 2,9

Utgifter under programkategori 06.20 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 61 Høyesterett 109 533 109 750 112 195 2,2 410 Domstolene 2 412 892 2 528 157 2 609 299 3,2 411 Domstoladministrasjonen 89 169 414 Forliksråd og andre domsutgifter 255 219 266 203 266 576 0,1 Sum kategori 06.20 2 866 813 2 904 110 2 988 070 2,9

Målet for programkategori 06.20 Rettsstell er: 1 Innleiing – ei meir effektiv straffesakskjede Programkategori 06.20 omfattar Domstoladminis- trasjonen, Høgsterett, lagmannsrettane, tingrettane, Oslo byfutembete, jordskifterettane, forliks- 1.2 Sivile saker råda, Finnmarkskommisjonen og Utmarksdom- I tillegg til straffesaker behandlar dei alminnelege stolen for Finnmark. domstolane sivile saker, under dette tvistesaker, gjeldsordningssaker, konkurssaker, skiftesaker, skjønnssaker, mellombels sikring m.m. 1.1 Straffesakskjeda Forliksråda er eit rimeleg og effektivt tvis- Domstolane er det andre leddet i straffesakskjeda teløysingsorgan som meklar mellom partar i sivile og mottek saker frå påtalemakta. Dei alminnelege saker og kan avseie dom i enkelte saker. Ein stor domstolane har ansvar for å vareta rettstryggleiken del av sakene blir endeleg avgjorde i forliksrådet. ved å avseie dommar og treffe avgjerder i straffesa- Avgjerder frå forliksråd kan bringast inn for ting- ker innan rimeleg tid og med høg kvalitet. Dette stil- retten. ler krav til effektivitet og god saksflyt i domstolane. Jordskiftedomstolane er særdomstolar som Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid behandlar ei rekkje spørsmål knytte til fast eige- for både straffesaker og sivile saker (tvistesaker) dom etter jordskiftelova. Jordskifteretten er første blir vedtekne årleg gjennom Stortingets behand- instans, og lagmannsretten er ankeinstans. ling av Prop. 1 S. I tillegg er det enkelte lovbe- Finnmarkskommisjonen skal greie ut bruks- stemte fristar. og eigarrettar til den grunnen som Finnmarks- 78 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet eigedommen overtok då Finnmarkslova tok til å sere løyvinga under programkategorien med gjelde 1. juli 2006. Utmarksdomstolen for Finn- 16,6 mill. kroner. mark er ein særdomstol som behandlar tvistar som kan oppstå etter at Finnmarkskommisjonen har greidd ut rettsforholda i eit område. 3 Retningslinjer for Domstoladministrasjonen Domstolane er uavhengige. Verken Stortinget, regjeringa eller andre myndigheiter kan instruere 2 Prioriteringar i budsjettet eller påverke domstolane i den dømmande verk- Regjeringa foreslår desse prioriteringane i 2019- semda. Domstoladministrasjonen har ansvar for å budsjettet innanfor programkategori 06.20: vareta og støtte opp under domstolane og uav- – Auke løyvinga med 13 mill. kroner i investe- hengnaden til dommarane. ringsmidlar til teknisk utstyr i domstolane Stortinget fastset rammer og mål for budsjett – Auke løyvinga med 8 mill. kroner til å vidare- og lover for verksemda i domstolane. Domstolad- føre ny utgreiareining i Borgarting lagmanns- ministrasjonen har det overordna administrative rett, som skal bidra til å redusere saksbehand- ansvaret for domstolane og skal arbeide for at lingstida i lagmannsretten domstolane til kvar tid møter krava og forventnin- – Gevinstar frå prosjektet Digitale domstolar er gane samfunnet stiller til dei. Domstoladministra- talfesta til om lag 20 mill. kroner i 2019. Det blir sjonen fordeler ressursane til domstolane. foreslått at domstolane beheld desse gevin- Nedanfor følgjer Justis- og beredskapsdeparte- stane. Gevinstane vil frigjerast til å styrke kapa- mentets forslag til generelle retningslinjer for siteten i domstolane ytterlegare og dekke verksemda til Domstoladministrasjonen for 2019. høgare driftsutgifter (lagring, vedlikehald Domstoladministrasjonen skal m.m.) i samband med realiseringa av prosjek- – leggje til rette for brukarorientering og utvik- tet Digitale domstolar. ling i domstolane som gir reell tilgang til dom- –40 mill. kroner til vidareføring av prosjektet stolane og riktige avgjerder til rett tid Digitale domstolar, deriblant digitalisere alt av – sørge for effektiv ressursutnytting gjennom fel- saksbehandlinga i dei tolv største tingrettane, les praksis og større satsing på aktiv saksstyring lagmannsrettane og Høgsterett. Dette inneber og utnytting av dei moglegheitene til effektiv ein løyvingsauke på 3 mill. kroner jamført med saksavvikling som allereie ligg i lovverket 2018-budsjettet. Totalt vil det då vere løyvd – leggje til rette for systematisk kvalitetsutvik- 105 mill. kroner i investeringsmidlar til pro- ling sjektet sidan 2017. – leggje til rette for at domstolane oppfyller Stor- –6 mill. kroner til ombygging av jurysalar i lag- tingets mål for gjennomsnittleg saksbehand- mannsrettane og tilpassingar i saksbehandlingstid lingssystemet Lovisa i samband med avvi- – sørge for sikre og stabile IKT-løysingar i ein klinga av juryordninga. Samla sett er gevin- digital rettsprosess stane ved avvikling av juryordninga talfesta ti å – sikre systematisk og målretta rekruttering og vere om lag 19. mill. kroner årleg. Domstolane kompetanseutvikling for leiarar og medarbei- beheld desse gevinstane. darar i domstolane og Domstoladministra- – Vidareføring av prosjektet med hurtigbehand- sjonen ling av straffesaker i Oslo med 3,6 mill. kroner – sikre at oppgåveløysinga i domstolane skjer i til politi- og påtalemakta og 4,4 mill. kroner til forsvarleg trygge rammer domstolane. – sikre eit godt avgjerdsgrunnlag for regjeringa –9 mill. kroner til vidareføring av arbeid med og Stortinget nye tinghusløysingar i Bergen og Drammen –2,1 mill. kroner til å etablere rom for å behandle graderte opplysningar i Oslo ting- 4 Avvikling av saker i domstolane rett Måla for gjennomsnittleg saksbehandlingstid i –2 mill. kroner til vidareføring av prøveprosjek- tingrettane og lagmannsrettane for både straffe- tet med opptak i retten saker og sivile saker (tvistesaker) blir vedtekne – 55,4 mill. kroner til nedjustering av overpriste årleg gjennom Stortingets behandling av Prop. 1 gebyr i domstolane S. Måla gjeld både samla for domstolane og for kvar enkelt domstol. Riksrevisjonen er i gang med Som ein del av reforma for avbyråkratisering og ein forvaltningsrevisjon av saksbehandlingstida i effektivisering i staten foreslår regjeringa å redu- domstolane. 2018–2019 Prop. 1 S 79 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 2.2 Stortingets mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid

Mål for gjennomsnittleg saksbehandlingstid Mål i månader Tingrettane Lagmannsrettane sivile saker (tvistesaker) 6 6 straffesaker (meddomsrettssaker) 3 3 straffesaker (einedommarsaker) 1 –

Boks 2.1 Stortinget har sett mål for domstolane i desse sakstypane

Straffesaker: Tingrettane – Lagrettesaker*: straffesaker ved anke over Sivile saker: skuldspørsmålet i saker med strafferamme på – Tvistesaker: rettsleg (sivil) tvist som normalt over seks år. Retten blir sett med tre fagdom- blir behandla etter reglane i tvistelova. marar og ti lagrettsmedlemmer (jury). – Meddomsrettssaker – bevisanke*: straffesaker ved anke over skuldspørsmålet i saker med Straffesaker: strafferamme på inntil seks år. Retten blir sett – Meddomsrettssaker: ordinære straffesaker der med tre fagdommarar og fire meddommarar. både skuld og straff skal avgjerast. Retten blir – Meddomsrettssaker – avgrensa anke*: straffesa- sett med éin fagdommar og to meddommarar. ker ved anke over straffutmålinga i saker med – Einedommarsaker: avgjerder i straffesaker strafferamme på over seks år. Retten blir sett (inkludert avgjerder som er tekne under med tre fagdommarar og fire meddommarar. etterforskinga) som blir avgjorde av éin dom- – Fagdommarsaker: straffesaker ved anke over mar. straffeutmålinga i saker med strafferamme på inntil seks år pluss straffesaker ved anke over Lagmannsrettane lovbruk eller saksbehandling (uansett strafferamme). Retten blir sett med tre fagdommarar. Sivile saker: – Anke over dom i tvistesak: ein sivil dom som * I 2017 avgjorde Stortinget at juryordninga skulle avviklast frå 1. januar 2018. Med lovendringa vil alle straffesakar i blir anka. lagmannsretten, med unntak av fagdommarsakene, avgjerast av ein meddomsrett med to fagdommarar og fem meddommarar. Saker som er anka til lagmannsretten før 1. januar 2018, skal følgje den gamle ordninga, mens saker som blir anka seinare, blir behandla i tråd med dei nye reglane. Etter 31. desember 2018 vil alle ankesaker bli behandla i tråd med dei nye reglane.

færre innkomne saker til tingrettane enn året før. 4.1 Færre domstolar når måla til Stortinget Ingen lagmannsrettar var i 2017 innanfor Stor- Talet på domstolar som er utanfor eitt eller fleire tingets mål i straffesaker. Fire av seks lagmanns- av Stortingets mål, auka i 2017. I 2017 var 29 tingrettar er innanfor Stortingets mål i tvistesaker. rettar utanfor Stortingets målsetjing for saksbe- Domstolane behandla færre sivile tvistesaker, handlingstid i éin eller fleire av sakstypane, mot meddomsrettssaker og einedommarsaker i 2017 27 tingrettar i 2016. Dette skjer trass at det er enn året før. 80 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Tvistesaker 4 (mål: 6 mnd.) Meddomsrettssaker (mål: 3 mnd.) Månader 3 Einedommarsaker (mål: 1 mnd.) 2

0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.1 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i tingrettane (2013–2017)

8,0

7,0

6,0

5,0 Anke over dom i tvistesaker

(mål: 6 mnd.) 4,0

Månader Bevisanke i straffesaker (mål: 3 mnd.) 3,0

Avgrensa anke i straffesaker 2,0 (mål: 3 mnd.)

1,0

- 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.2 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i lagmannsrettane (2013–2017) Bevisanke i straffesaker omfatter lagrettesaker og meddomsrettssaker ved bevisanke. Avgrensa anke i straffesaker omfatter fag- dommersaker og meddomsrettssaker ved avgrensa anke.

4.1.1 Straffesaker i tingrettane og lagmannsrettane tingrettane var 27 domstolar utanfor målsetjinga om saksbehandlingstid på 3 md., det var 2 fleire Straffesaker i tingrettane (meddomsrettssaker) enn i 2016. Samstundes fekk dei 10 pst. færre inn- Gjennomsnittleg saksbehandlingstid i meddoms- komne meddomsrettssaker i 2017 samanlikna med rettssaker auka frå 3 til 3,3 md. i 2017 (sjå figur 1.2) 2016. Dette bidrog til ein reduksjon i behaldninga og oversteig dermed Stortingets mål på 3 md. Av av meddomsrettssaker samanlikna med 2016. 2018–2019 Prop. 1 S 81 Justis- og beredskapsdepartementet

lingstid i tvistesaker (75 pst.). I 2017 var det ein Einedommarsaker reduksjon i talet på innkomne tvistesaker på 5 pst. Alle tingrettane nådde Stortingets mål i einedom- Tingrettane behandla fleire saker enn det som marsaker. Gjennomsnittleg saksbehandlingstid har kom inn i 2017, men færre enn året før, og behald- halde seg stabil over tid i einedommarsaker, på om ninga av saker vart redusert. lag 0,4 md. (sjå figur 1.3). Trass ein liten nedgang i Etter fleire år med reduksjon i gjennomsnitt- talet på innkomne einedommarsaker i 2017 har leg saksbehandlingstid for lagmannsrettane gjekk auken i einedommarsaker dei siste ti åra vore på 24 denne noko opp att frå 2016 til 2017, frå 5,8 md. til pst. Einedommarsaker omfattar tilståingssaker, 6,4 md. (sjå figur 1.3). Talet på ankar over dom- varetektsfengslingar og oppnemningar m.m. mar i tvistesaker har auka jamleg i lagmannsrett- Auken i sakstalet kan bl.a. komme av at oppnem- ane, men vart noko redusert i 2017. Lagmanns- ningar av forsvararar, bistandsadvokatar og sak- rettane har behandla eit høgt tal sivile saker sidan kunnige i aukande grad blir registrerte som 2014. Talet på behandla saker gjekk ned frå 2016 einedommarsaker. til 2017, men behaldninga av saker vart likevel redusert noko.

Straffesaker i lagmannsrettane (bevisanke og avgrensa anke) 4.1.3 Høgsterett Ingen av lagmannsrettane nådde Stortingets mål Høgsterett tek kvart år imot ei vesentleg mengd for ankar over dom i straffesak. Det har vist seg å saker. I 2017 kom det færre sivile saker til Høgste- vere svært krevjande å nå målet på 3 md., og det vil rett enn året før, ein nedgang på 14,3 pst. (frå bli vurdert om det skal foreslåast eit nytt mål. Gjen- 1 140 saker i 2016 til 985 saker i 2017). Når det nomsnittleg saksbehandlingstid i straffesaker i lag- gjelder ankar over dom i straffesak, behandla mannsrettane gjekk opp i 2016 etter ein periode Høgsterett om lag like mange saker som i fjor med nedgang mellom 2012 og 2015 (sjå figur 1.3). (1 214 saker i 2017 mot 1 240 i 2016). Høgsterett Auken i saksbehandlingstida heldt fram i 2017. rapporterer om meir komplekse saker. Dette gjeld særleg i bevisankar (bevisanke i meddomsrettssaker og lagrettssaker) der gjennom- 4.2 Utfordringar: snittleg saksbehandlingstid auka frå 6,6 til 7,4 md. frå 2016 til 2017. Òg for straffesaker med avgrensa 4.2.1 Domstolsstruktur anke har gjennomsnittleg saksbehandlingstid auka Dagens domstolsstruktur er til hinder for å oppnå vesentleg og var på 5,2 md. i 2017 mot 4,4 md. i effektiv utnytting av ressursane i domstolane. 2016. Mange av tingrettane i landet har lita saksmengd og få tilsette. 24 av totalt 63 tingrettar har mindre enn fire dommarårsverk. Moglegheita for å omfor- Andre lovpålagde fristar for straffesaker dele ressursar til domstolar med lang saksbehand- I tillegg til Stortingets mål for gjennomsnittleg lingstid eller til nye viktige tiltak er såleis saksbehandlingstid har straffeprosesslova § 275 avgrensa. fristar for saksbehandlinga i straffesaker. I saker der den sikta var under 18 år på handlingstidspunktet eller er varetektsfengsla når saka blir fast- 4.2.2 Store variasjonar i saksinngang sett i tid og stad, gjeld særskilde fristar for når Ei utfordring for domstolane er variasjonen i saks- hovudforhandlinga skal starte opp. I 2017 vart 55 inngang og spesielt fluktuasjonar ved enkelte pst. av fristsakene i tingrettane og 24 pst. av frist- domstolar frå det eine året til det andre. For dei sakene i lagmannsrettane starta opp innan lovfris- fleste saker var 2017 prega av redusert saksinn- ten, mot høvesvis 55 pst. og 21 pst. i 2016. gang til domstolane. Dette var uventa med tanke på at talet på saker dei siste åra har vakse kontinuerleg for dei fleste sakstypane. Per i dag veit vi 4.1.2 Tvistesaker i tingrettane og lagmannsrettane ikkje om nedgangen er eit varig brot i ein fleirårig Tingrettane held seg samla sett innanfor Stor- trend med veksande saksinngang eller eit uttrykk tingets mål for gjennomsnittleg saksbehandlings- for ein årleg variasjon. Dette vil departementet sjå tid i tvistesaker (sjå figur 1.2). Den samla gjen- nærmare på. Utviklinga dei siste ti åra viser svak nomsnittlege saksbehandlingstida i tvistesaker vekst i talet på tvistesaker med nedgang i 2017 og var på 5,2 md. i 2017, uendra frå 2016. Dei fleste reduksjon i talet på meddomsrettssaker. Dette tingrettane når Stortingets mål for saksbehand- skjedde trass i at folketalet vaks i same periode. 82 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Sjølv om utviklinga i 2017 viser færre inn- store fluktuasjonar for store domstolar. Blant anna komne saker, er det store fluktuasjonar for enkelt- hadde Oslo tingrett, som har om lag 20 pst. av domstolar frå det eine året til det andre. Med straffesakene i landet, ein saksnedgang på heile mange små einingar vil det vere naturlege varia- 24 pst. i 2017. sjonar som kan gi store utslag. Men ein ser òg

80 %

60 %

40 % Oslo; -24 % 20 %

0 % Prosent

-20 %

-40 % Øst-Finnmark Nedre Telemark Nordre Vestfold Aust-Telemark Tønsberg Søre Sunnmøre Nord-Østerdal Brønnøy Indre Finnmark Ofoten Lister Oslo Sandefjord Hardanger Aust-Agder Drammen Asker og Bærum Ringerike Øvre Romerike Nedre Romerike Sør-Trøndelag Trondenes Hammerfest Sarpsborg Hedmarken Fredrikstad Alta Lofoten Haugaland Kongsberg og Eiker Kristiansand Salten Totalt Sunnmøre Follo Inntrøndelag Sør-Gudbrandsdal Jæren Heggen og Frøland Larvik Rana Sør-Østerdal Sunnhordland Gjøvik Dalane Sogn og Fjordane Fosen Halden Nordmøre Vest-Telemark Hallingdal Glåmdal Romsdal Senja Stavanger Namdal Nord-Gudbrandsdal Alstahaug -60 % Valdres Moss Vesterålen Bergen Nord-Troms 1 Tingrett

Figur 2.3 Innkomne meddommersaker (straff) i 2017 sammenlignet med 2016 i landets tingretter

40 %

30 %

20 %

10 %

0 % Prosent -10 %

-20 %

-30 % Hammerfest Alstahaug Søre Sunnmøre Heggen og Frøland Larvik Nordre Vestfold Romsdal Jæren Kongsberg og Eiker Kristiansand Inntrøndelag Sunnhordland Dalane Nord-Østerdal Trondenes Oslo Sør-Trøndelag Gjøvik Haugaland Oslo byfogdembete Aust-Agder Nedre Romerike Hedmarken Nord-Gudbrandsdal Vest-Telemark Salten Fredrikstad Nordmøre Sunnmøre Halden Glåmdal Sogn og Fjordane Aust-Telemark Nord-Troms Moss Senja Sør-Østerdal Vesterålen Lofoten Sandefjord -40 % Hallingdal Namdal Brønnøy Nedre Telemark Stavanger Indre Finnmark Tønsberg Alta Asker og Bærum Bergen Ringerike Sør-Gudbrandsdal Drammen Rana Sarpsborg Øvre Romerike Hardanger Øst-Finnmark Follo Lister Valdres Fosen Ofoten

Tingrett

Figur 2.4 Innkomne tvistesaker (sivile) i 2017 sammenlignet med 2016 i landets tingretter 2018–2019 Prop. 1 S 83 Justis- og beredskapsdepartementet

Når det gjeld meddommarsaker, opplyser domsto- høgare krav til kulturforståing frå dommarane og lane at omorganiseringane hos politiet gir varia- andre tilsette ved domstolane. I tingrettane blir 15 sjonar i saksinngangen. Dette gjeld spesielt ved pst. av tvistesakene (sivile saker) behandla med saksvekst når det er kjent at bemanninga lokalt er tolk, mens i Oslo tingrett blir kvar tredje tvistesak styrkt. Det er vanskeleg å seie noko om den gene- behandla med tolk. Delen tvistesaker der det blir relle kriminalitetsutviklinga og i kva grad dette brukt tolk, har auka dei siste åra. Tolkebruken er påverkar saksinngangen. størst i saker som gjeld barn og familieforhold. For tvistesakene kan vi sjå at nedgangen ved Når det gjeld straffesaker i tingretten, blir det store domstolar som Jæren tingrett og Stavanger brukt tolk i om lag 10 pst. av sakene, og dette har tingrett er påverka av reduksjonen i talet på vore stabilt over fleire år. arbeidsrettssaker, som sannsynlegvis kjem av forbetra konjunkturar for olje- og gassnæringa. For dei andre delane av saksporteføljen er det ikkje 4.2.4 Papirbasert saksbehandling mogleg å trekkje fram enkeltforklaringar utover at Papirbasert saksbehandling skaper òg utfordrin- det òg er nedgang i tvistesaker i naboland, som gar for domstolane. Samfunnet forventar digitale t.d. Danmark. arbeidsmåtar og tenester i møte med offentlege Det er svært krevjande å tilpasse kapasiteten verksemder. Ein stadig større del av bevisbiletet i til større endringar i saksmengda. Årsaka er lite hovudforhandlingane og saksførebuingane til dei fleksible system, bl.a. når det gjeld å endre døm- ulike aktørane har utgangspunkt i digitale kjelder. mande kapasitet og overføre saker. Fluktuasjo- Å digitalisere domstolane vil gi betre tenester for nane i saksinngang vil òg vere ei utfordring i tida brukarane i tillegg til at saksavviklinga blir effekti- framover, og ein må sjå nærmare på aktuelle tiltak visert. Ei meir effektiv saksavvikling vil spare som kan betre moglegheitene til å raskare tilpasse monnaleg med ressursar for dei profesjonelle bru- kapasiteten til den faktiske saksmengda. karane og domstolane. Domstolane må halde føl- gje med denne utviklinga. Samstundes som ei digitalisering av domsto- 4.2.3 Økt kompleksitet i sakene lane gjer det enklare å dele og gjenbruke informa- Domstoladministrasjonen rapporterer at både sjon i rettsprosessen, vil det òg leggje til rette for sivile saker og straffesaker har blitt meir kom- dette på tvers i offentleg sektor. Det at informasjo- plekse og omfattande. Høgsterett framhevar at nen blir enklare å dele, stiller samstundes større rettskjeldebiletet stadig blir meir komplekst og krav til informasjonstryggleik og personvern. internasjonalt. Dette krev gode arbeidsverktøy og effektiv prosessleiing i domstolane. Saker blir meir 4.2.5 Teknisk utstyr krevjande på grunn av meir internasjonalisering, Domstolane er avhengige av ei stor mengd tek- både når det gjeld faktum, og når det gjeld retts- nisk utstyr i den daglege drifta. Domstolane har kjeldebiletet. Større grad av spesialisering i sam- eit betydeleg etterslep på investeringar i teknisk funnet, blant brukarar og aktørar, fører med seg utstyr. Store delar av utstyret er eldre enn for- tilsvarande krav til domstolane og forventningar venta levealder og manglar den funksjonaliteten om spesialisering. Dette kan utfordre prinsippet det er behov for. Dette gjer at domstolane opple- om alminnelege domstolar og at dommarane skal ver driftsforstyrringar, som seinkar saksbehand- vere generalistar. linga og gjennomføringa av rettsmøte. Saksavviklingsstatistikk frå tingrettane viser at sakene er meir omfattande enn tidlegare. Delen straffesaker med hovudforhandling som varer 4.2.6 Rekruttering av domstolsleiar og dommarar over 35 timar, har auka frå 10 til 15 pst. dei siste Innstillingsrådet for dommarer opplyser om at fem åra (2013–2017). rekrutteringa til norske domstolar er ein utfor- Gjennomsnittleg timetal for hovudforhandlin- dring fordi talet kvalifiserte søkarar ved ein del gane per straffesak har auka dei siste åra, frå 5,3 utlysingar er for lite. Dette gjeld særleg jordskifte- timar i 2013 til 5,8 timar i 2017. rettane, alminnelege dommarembete i mindre Høgare bruk av tolk er ein indikator på høgare sentrale strøk samt embete som domstolsleiar. I kompleksitet. Ein stor del av befolkningsveksten fleire tilfelle har det ikkje vore mogeleg å oppfylle kjem av innvandring. Saman med internasjonalise- domstollovas krav om å innstille tre kvalifiserte ring gir dette høgare bruk av tolketenester og søkarar til eit embete. 84 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

samanslåing, fasa inn i satsinga. Dette gjer at 4.2.7 Manglande konsentrasjon i domstols- fleire domstolar enn det som opphavleg var pla- behandlinga nen, deltek i prosjektet. På sikt er det naturleg at I både straffesaker og tvistesaker kan for omfatt- alle domstolane bli ein del av prosjektet Digitale ande saksbehandling, som i for liten grad er kon- domstolar. Domstolane som er omfatta av prosjek- sentrert rundt sakas sentrale tema, vere til hinder tet, skal få på plass ein fulldigital (papirlaus) for ei effektiv saksavvikling. Manglande konsen- rettsprosess innan seks år. I 2018 er arbeidet med trasjon av sakene medfører unødig bruk av res- å utvikle nye digitale arbeidsformer som støttar sursane til domstolane. Moglegheitene til effektiv ein heildigital rettsprosess, intensivert. Det er òg saksavvikling som allereie ligg i lovverket bør investert mykje i utstyr for å støtte saksbehand- utnyttast betre. Det er også behov for å klargjere linga i domstolane og i rettssalane for å auke kapa- og endre regelverk, for å oppnå ei meir effektiv siteten til å gjennomføre digitale rettsmøte. Dette domstolsbehandling. Det er mykje som tyder på vil halde fram i 2019 og i åra framover. at ankebehandlinga, i både sivile saker og straffe- Arbeidet med å utvikle og ta i bruk løysingar saker, er for omfattande. som sikrar god elektronisk samhandling med sentrale aktørar, har vore ei hovudsatsing i 2018. I løpet av 2018 skal delprosjektet ESAS ha realisert 4.3 Tiltak: digitalisering ei løysing for elektronisk samhandling mellom Regjeringa vil møte utfordringane som er nemnde aktørane i straffesakskjeda. Arbeidet med elektro- ovanfor, og redusere saksbehandlingstida i dom- nisk samhandling i straffesakskjeda er prioritert stolane gjennom modernisering. Moderniseringa òg i 2019. Gjennom prosjektet Digitale domstolar vil skje gjennom utvikling av nye digitale arbeids- er det etablert arbeidsprosessar og støttesystem måtar i domstolane og digital kommunikasjon som bidrar til at ein kan hente ut dei ønskte effek- med publikum og andre aktørar i straffe- tane som ligg i ein digital flyt av dokument og sakskjeda. Dette vil føre til ei vesentleg effektivi- informasjon i arbeidet til domstolane. sering av domstolane. Elektronisk samhandling er avgjerande for å Prosjekta Digitale domstolar, Elektronisk sam- realisere ambisjonen om ein heildigital rettspro- handling i straffesakskjeda (ESAS, tidlegare kalla sess, også på sivilsakssida. Frå september 2018 Stifinner II) og etablering av nye saksbehandlings- vart det obligatorisk for advokatar å bruke Aktør- system i domstolane står sentralt i dette arbeidet. portalen for å kommunisere digitalt med domsto- Digitale domstolar og ESAS vart sette i gang i lane innan verkeområdet til portalen. Aktørporta- 2017. Etableringa av nye saksbehandlingssystem len er eit delprosjekt i Digitale domstolar. Bruk av skal fullførast i 2018 med etableringa av nytt saks- Aktørportalen inneber at domstolane kan sam- behandlingssystem for Høgsterett. Prosjekta handle elektronisk med advokatar i sivile saker, strekker seg over totalt åtte år (frå 2014 til 2022). og at advokatar kan sende inn salærkrav elektro- Med regjeringas forslag til statsbudsjett for 2019 nisk i straffesaker. Vidareutviklinga av portalen vil det bli løyvd samla 275 mill. kroner til desse har derfor stått sentralt i 2018. Domstoladmini- prosjekta i perioden 2014–2019. strasjonen har sett behovet for å gi eit einskapleg Dette vil føre til ei meir effektiv og raskare tenestetilbod og vedtok derfor i juni 2018 å rulle saksavvikling. Dette arbeidet er òg viktig for å ut Aktørportalen til alle domstolar. Kostnadene oppretthalde høg kvalitet i saksbehandlinga til ved utrullinga blir tekne innanfor ramma for pro- domstolane, noko som igjen er viktig for at befolk- sjektet Digitale domstolar og fører til enkelte ninga har tillit til domstolane. omprioriteringar. I 2019 blir det prioritert å utvikle løysingar for integrasjon med andre sentrale aktørar, som namsmannen og fylkesnemndene. 4.3.1 Digitale domstolar Vidareutviklinga av Aktørportalen held fram og I 2017 og 2018 er det løyvd høvesvis 28 og skal etter planen opnast for fleire sakstypar i 2019. 37 mill. kroner til digitalisering av rettsprosessen. Andre prioriterte aktivitetar som skal startast Arbeidet er organisert i prosjektet Digitale dom- opp i 2019, er løysingar for digital forkynning og stolar. For 2019 er det foreslått å vidareføre sat- løysingar for digital kommunikasjon mellom bor- singa med ei løyving på 40 mill. kroner. gar og domstol. Prosjektet omfattar i første omgang dei tolv Prosjektet Digitale domstolar vil gi samfunns- største tingrettane, lagmannsrettane og Høgste- økonomiske gevinstar, både for domstolane og rett. I tillegg er domstolar der det er avgjort å inn- andre aktørar. Domstoladministrasjonen melder føre permanent felles leiing eller gjort avgjerd om at gevinstane for 2018 er lågare enn det opphav- 2018–2019 Prop. 1 S 85 Justis- og beredskapsdepartementet lege anslaget. Dette kjem i hovudsak av ompriori- instansen, i tillegg til samfunnsøkonomiske inns- teringar av kva for tiltak som vart initierte i 2017, paringar utover rettsvesenet. Til dømes vil enkelte og overgang til ny driftsleverandør. Dei årlege vitne ikkje trenge å møte opp. Ein annan fordel er gevinstane etter ferdigstillinga av prosjektet i 2022 at den fornærma kan sleppe belastninga ved å er rekna med å vere på same nivå som tidlegare. gjenta krevjande forklaringar. Prop. 62 L (2017–2018) Endringer i domstol- Gjenbruk av forklaringar gjennom å spele av loven mv. vart fremma for Stortinget våren 2018. opptak av forklaringar som er gitt under ei hovud- Forslaget til lovendringar vart vedteke i Stortin- forhandling, i staden for direkte forklaringar i get, og dei fleste endringane tok til å gjelde frå ankeforhandlinga har tidlegare ikkje hatt heimel i september 2018. Fleire av endringane skal leggje lov. I Prop. 63 L (2017–2018) Endringer i straffe- til rette for meir elektronisk saksflyt i domstolane. prosessloven og tvisteloven (opptak og gjenbruk av Dette omfattar mellom anna lovheimel for elektro- forklaringer i retten mv.) foreslo regjeringa ei lov- nisk kommunikasjon med domstolane der kom- endring slik at ei ordning med gjenbruk av forkla- munikasjonen skal vere skriftleg, og at elektro- ringar ved avspeling av lyd- og biletopptak i anke- nisk signatur skal kunne likestillast med under- behandlinga i utvalde domstolar kan fastsetjast i skrift på papir. Elektronisk kunngjering kan etter forskrift. Lovendringa som vart vedteken i Stortin- endringa likestillast med postforkynning, og for- get, og dei nærmare reglane i forskrifta som tok til kynning ved oppslag kan gjerast på nettstad. å gjelde hausten 2018, er ein føresetnad for slik avspeling i prøveprosjektet med lyd- og biletopptak i Nord-Troms tingrett og Hålogaland lag- 4.3.2 Nye løysingar for saksbehandling mannsrett. Formålet er å finne fram til gode og Gjennom prosjektet «Nye saksbehandlingssyste- rimelege tekniske løysingar og gode arbeidspro- mer» har alle domstolane fått eit felles saksbehand- sessar for å kunne vurdere å innføre lyd- og bile- lingssystem: Lovisa. Dette er ein viktig grunnstein i topptak ved alle domstolane i landet. Regjeringa arbeidet med å digitalisere rettsprosessane og å foreslår å løyve 2 mill. kroner i 2019 slik at prøve- kunne tilby digitale tenester og digital kommunika- prosjektet kan vidareførast. sjon til partar og interessentar. Saksbehandlingssystemet har blitt vesentleg modernisert, og det er tilrettelagt for digitale 4.4 Tiltak: endringer av organisering arbeidsmåtar. I tillegg er systemet vidareutvikla Utvikling av organiseringa av domstolane er eit for at jordskifterettane og Høgsterett kan ta det i anna sentralt grep regjeringa tek for å møte utfor- bruk. Jordskifterettane tok i bruk systemet frå dringane som er nemnde ovanfor, og for å redu- 1. januar 2016, og Høgsterett tok i bruk systemet sere saksbehandlingstida i domstolane. 1. mars 2018. Felles saksbehandlingssystem legg til rette for å effektivisere saksbehandlinga både i straffesaker og i sivile saker. 4.4.1 Ny eining for utgreiing av saker i Borgarting lagmannsrett Regjeringa foreslo i samband med revidert nasjo- 4.3.3 Investeringsmidlar til teknisk utstyr i domstolane nalbudsjett for 2018 å auke løyvinga til domsto- Regjeringa foreslår å løyve 13 mill. kroner til tek- lane med 2,9 mill. kroner for å etablere ei utgreia- nisk utstyr i domstolane for å sikre meir effektiv reining i Borgarting lagmannsrett etter modell av og stabil drift i domstolane. Dette vil kunne setje Gulating lagmannsrett og Høgsterett. Heilårsef- domstolane betre i stand til å overhalde lovbe- fekten av tiltaket i 2019 er 8 mill. kroner. Regje- stemte fristar for saksavvikling og Stortingets mål ringa foreslår derfor å auke løyvinga til domsto- om gjennomsnittleg saksbehandlingstid. lane med 8 mill. kroner slik at satsinga kan vidare- førast og gjerast permanent frå 2019. Satsinga vil bidra til å byggje ned restansar og 4.3.4 Lyd- og biletopptak i retten til vesentleg lågare saksbehandlingstid i Borgar- Lyd- og biletopptak under hovudforhandlinga vil ting lagmannsrett. Borgarting lagmannsrett er styrke moglegheita for å etterprøve rettsforhand- Noregs største ankedomstol, og det er viktig at lingane og dermed styrke rettstryggleiken. Inter- domstolen er organisert på ein måte som sikrar nasjonalt er Noreg nokså åleine om å ikkje ta slike effektiv ressursbruk samstundes som domstolen i opptak. Lyd- og biletopptak kan òg gi grunnlag for større grad når Stortingets mål for gjennomsnitt- å effektivisere rettsprosessen, særleg i anke- leg saksbehandlingstid. 86 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

nødvendig å gjere noko med dagens struktur med 4.4.2 Avvikling av juryordninga 63 tingrettar og 34 jordskifterettar. Juryordninga vart avvikla av Stortinget i juni 2017 I mars 2018 avgjorde regjeringa å slå saman og skal erstattast av meddomsrett med to fagdom- Nordre Vestfold tingrett, Larvik tingrett, Sande- marar og fem meddommarar. Samstundes vart òg fjord tingrett og Tønsberg tingrett til éin tingrett: samansetninga i meddommarsaker ved bevisanke Vestfold tingrett. Endringa vil ta til å gjelde fyrste og avgrensa anke endra på same måte. Som ei del av 2019. overgangsordning skal alle ankar i straffesaker, Domstoladministrasjonen og departementet med unntak av fagdommarsakene, som er komne vil halde fram med å følgje opp lokale prosessar inn til lagmannsrettane før 1. januar 2018, behand- om endringar i domstolsstrukturen. Samanslåing last etter dei tidlegare reglane så framt ankefor- av domstolar vil bli vedteke om det er lokal semje handlinga er begynt før 31. desember 2018. Etter eller der det er andre særlege grunnar for det. denne datoen skal alle slike saker behandlast i Frå 2017 har det blitt etablert fleire faste ord- meddomsrett. ningar med felles leiing. Felles leiing inneber at Lovendringa vil medføre utgifter til ombyg- ein domstolleiar leier meir enn éin domstol. Evalu- ging av rettssalar og tilpassingar i saksbehand- ering av gjennomførte prøveordningar i tingrettar lingssystema til domstolane. Endringane vil like- og jordskifterettar viser at felles leiing gir redu- vel vere ressurssparande for lagmannsrettane på sert sårbarheit, potensial for betre ressursutnyt- sikt. Det er berekna at den årlege innsparinga vil ting og meir effektiv saksavvikling, samstundes bli på 19 mill. kroner. Domstolane beheld desse som kontorstadene kan oppretthaldast. Per juni gevinstane. Dette er dermed eit viktig bidrag for 2018 er det bestemt felles leiing for til saman tret- å redusere saksbehandlingstida i lagmanns- ten tingrettar med seks sorenskrivarar og fem rettane. faste felles jordskifterettsleiarar for til saman ti I samband med dette viser vi til oppmodings- jordskifterettar. vedtak nr. 621, 8. juni 2015. Når domstolleiarstillingar i tingrettar og jordskifterettar blir ledige, vurderer Domstoladmini- strasjonen om vilkåra for felles leiing er til stades. 4.4.3 Domstolskommisjonen Regjeringa sette ned eit utval i august 2017 for å greie ut om korleis domstolane bør organiserast 4.4.5 Prosjekt for hurtigbehandling av straffesaker for å vere best mogleg rusta til å vareta forvent- i Oslo tingrett ningar om effektivitet og kvalitet i tillegg til uav- I september 2016 starta eit toårig prosjekt med hengnad gjennom endra samfunnstilhøve. hurtigbehandling av straffesaker i Oslo. Prosjek- Utvalet skal identifisere kva for sentrale utfor- tet har tidlegare blitt forlengt med eit halvt år, ut dringar domstolane står overfor i åra som kjem. 2018. Regjeringa vil no forlenge prosjektet vidare i Utgreiinga skal vurdere ei organisering og opp- 2019. Hurtigbehandlinga gjeld straffesaker der gåveløysing som er fleksibel, sikrar openheit og det er fare for unndraging og bevisbiletet er klart. tilgjengelegheit og set domstolane i stand til å Dette gjer at fleire straffesaker kan gjennomførast møte framtidig endring i samfunnet. Domstolane utan utsetjing, og at fleire straffbare handlingar må òg rekruttere godt og ha fagleg og organisato- blir straffeforfølgde. Sakene blir avsagde i Oslo risk utvikling. Utvalet skal undersøke korleis tingrett kort tid etter pågriping, og det blir raskt desse omsyna er varetekne i dag. avgjort om ein eventuell anke skal behandlast i Utvalet vil framskunde utgreiinga om struktur, Borgarting lagmannsrett. Straffa blir sona rett og fristen for denne delutgreiinga er sett til etter rettskraftig dom, med frådrag for tida i vare- 1. oktober 2019. Utvalet skal leggje fram endeleg tekt. Er utvisingsvedtak med innreiseforbod aktu- utgreiing innan 11. august 2020. elt, blir det raskt gjort vedtak om dette, og den dømde blir returnert ut av landet. Dermed kjem utanlandske lovbrytarar raskare ut av landet, og 4.4.4 Samanslåing av tingrettar og felles leiing ein hindrar nye brotsverk i Noreg. Regjeringa ønskjer eit likeverdig domstoltilbod i Ein evalueringsrapport frå 22. mai 2018 viser heile landet. Regjeringa vil betre ressursutnyt- at prosjektet er vellukka. Fram til 1. april 2018 tinga i domstolane, styrke domstolane si mogleg- fekk 382 personar straffesakene sine hurtigbe- heit til å vidareutvikle eigen kompetanse og kvali- handla. 90 pst. av dei varetekstefengsla fekk dom i tet og gjere domstolane betre eigna til å tilpasse tingretten i første fengslingsperiode, og om lag 80 seg variasjonar i saksmengd og type. Då er det pst. av dommane var rettskraftige allereie innan 2018–2019 Prop. 1 S 87 Justis- og beredskapsdepartementet

50 dagar etter pågripinga. Dei fleste lovbrota er denne storleiken vil gi store økonomiske og admi- saker om narkotika, vinning og brot på utlen- nistrative konsekvensar, som må greiast ut. dingslova. Nærmare 86 pst. enda med fengsel Departementet ser på moglegheita for å forsere utan vilkår. Samhandlinga mellom aktørane har enkelte delar av straffeprosesslovarbeidet for å fungert godt, og mange sikta er òg tilfredse med effektivisere domstolane, bl.a. ankesilingsreglane at sakene blir behandla raskt, sidan dette reduse- i lagmannsretten, utan at det går på kostnad av rer usikkerheita deira for framtida. heilskapen i arbeidet. Prosjektet er berekna til å koste totalt 8 mill. kroner i 2019, der 4,4 mill. kroner er knytte 5 Barne- og familiesaker i domstolane til større ressursbehov i Oslo tingrett og Borgar- ting lagmannsrett. Dei resterande kostnadene på 5.1 Utgreiing av særdomstol for barne- og familie- 3,6 mill. kroner er knytte til meirarbeid i politi- og saker påtalemakta. Vi viser til omtalen under program- NOU 2017: 8 Særdomstoler på nye områder? vart kategori 06.40. Restkapasiteten i prosjektet kan lagd fram 9 mars 2017. Særdomstolsutvalet brukast til rask behandling av saker der sikta må greidde bl.a. ut om saker etter barnelova og lauslatast før hovudforhandlinga, men blir føre- barnevernlova burde behandlast av eitt organ, og handsinnkalla til forkynning av straffedom. om det eventuelt skulle opprettast særdomstolar, og om fylkesnemndene skulle leggjast ned. 4.5 Tiltak: lovprosessar Utvalet tilrådde at det ikkje skulle opprettast ein særdomstol for barnelov- og barnevernssaker, 4.5.1 Evaluering av tvistelova men at fylkesnemndene skulle leggjast ned, og at Regjeringa har 12. juli 2018 sendt på høyring for- barnevernssakene og foreldretvistane skulle slag til endringar i tvistelova. behandlast av nokre utvalde tingrettar. Forslaga i høyringsnotatet er gjennomgåande Høyringsfristen var 1. desember 2017, og grunngitt i å fremme formålet med tvistelova, det utgreiinga er no til oppfølging i departementet. vil seie ei forsvarleg og effektiv saksbehandling. Dette inneber òg ein større grad av proporsjonali- tet ved at saksbehandlinga og sakskostnadene 5.2 Barnesaker i domstolane skal stå i rimeleg forhold til betydninga av saka og Saker som blir behandla etter barnelova, er høgt verdien av tvistegjenstanden. prioriterte ved norske domstolar. Domstoladmi- Høyringsforslaga har i hovudsak bakgrunn i nistrasjonen gjennomfører fleire tiltak for å sikre evalueringa av tvistelova, som viste at innføringa at Noregs plikter etter FNs barnekonvensjon blir av ny tvistelov i 2005 generelt sett var vellukka, varetekne, og at saksbehandlinga gjennomgåande men at det kan vere grunn til ytterlegare lover effektiv og held høg kvalitet. endringar for å nå målsetjinga om ein meir effek- Saksførebuande møte mellom partane i barne- tiv domstolsprosess med lågare sakskostnader. lovsakene blir nytta oftare. I 2017 kom partane fram til ei minneleg løysning med bistand frå dom- maren og eventuelt sakkunnig i 57,3 pst. av 4.5.2 Ny straffeprosesslov sakene. Ein god straffeprosess skal bidra til kvalitet, effek- Domstoladministrasjonen har òg utvikla ei tivitet og rettstryggleik i strafferettspleia og skal rekkje ulike kompetansetiltak for å oppfylle inten- opne for rasjonell bruk av moderne informasjons- sjonane frå lovgivar og folkerettslege forpliktin- teknologi. Prosessordninga må vere tilpassa det gar. Det er bl.a. utarbeidd ein nasjonal rettleiar for mangfaldet av saker som den teknologiske behandling av foreldretvistar, som har blitt nytta i utviklinga, den sosiale mobiliteten og samfunns- kompetansearbeidet med domstolane. Digitale utviklinga elles gir opphav til. rettleiingar for samtalar med barn og for tilrette- Regjeringa oppnemnde 20. juni 2014 eit offent- legging av barns møte med domstolane er òg leg utval som skulle lage ei utgreiing om ny under utvikling. Fleire domstolar samarbeider òg straffeprosesslov, som er betre tilpassa vår tid, og med lokale familievernkontor, psykologar og som legg til rette for å avvikle straffesaker retts- advokatar, og enkelte domstolar deltek i for- sikkert og effektivt. Utvalet leverte utgreiinga skingsprosjekt på det barnefaglege området. NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov 3. november Vi viser i denne samanheng til omtalen av opp- 2016. Utgreiinga har vore på høyring og er no til modingsvedtak nr. 272, 16. desember 2016 i del I. oppfølging i departementet. Ein lovrevisjon av 88 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

petansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og 6 Spørsmålet om å vere tilrekneleg, rettspsykiatri på Brøset. NERS varetek oppdatert samfunnsvern og rettspsykiatrisk sakkunne innmeldingsoversikt over sakkunnige, mottak og Straffesaka etter terrorangrepet 22. juli 2011 har behandling av rekvisisjonar frå påtalemakt og sta- reist ein omfattande prinsipiell diskusjon om util- tistikk over sakkunigarbeidet. reknelegomgrepet i straffelova og rolla til Per første halvår av 2018 er etableringa godt i rettspsykiatrien ved avgjerder om tiltalte er tilrek- gang. NERS er operativt for Vest politidistrikt, neleg. Regjeringa er oppteken av å betre kvalite- Møre og Romsdal politidistrikt, Trøndelag politi- ten og effektiviteten i gjennomføringa av straffe- distrikt, Nordland politidistrikt, Troms politidis- saker der utilreknelegomgrepet og rolla til trikt og Finnmark politidistrikt. Implementering rettspsykiatrien er sentral. av systemet for dei andre politidistrikta er for- Tilreknelegutvalet vart sett ned i 2013 for å venta i løpet av hausten 2018. Alle rekvisisjonar vurdere reglane om kven som er strafferettsleg til- blir svarte på innan fristen. rekneleg, kva rolle psykiatrien bør ha i straffe- Vi viser til omtalen i Prop. 1 S (2018–2019) for rettspleia, og korleis samfunnet bør verne seg mot Helse- og omsorgsdepartementet. utilreknelege personar som utgjer ein fare for liv og helse for medborgarar. Utvalet la 28. oktober 2014 fram utgreiinga si NOU 2014: 10 Skyldevne, 7 Rettsmekling sakkyndighet og samfunnsvern. Rettsmekling bidrar til raskare, billigare og meir Prop. 154 L (2016–2017) Endringer i straffe- skånsam tvisteløysing. Partane får sjølv ansvar for loven og straffeprosessloven mv. (skyldevne, sam- å løyse konflikten gjennom mekling og forlik. funnsvern og sakkyndighet) følgjer opp utgreiinga Talet på rettsmeklingsmøte har auka dei siste frå utvalet. Lovendringane skal gjere identifise- åra. Det har òg talet på saker som er forlikte som ringa av lovbrytarar som ikkje bør straffast – dei resultat av rettsmekling. Delen av saker som utilreknelege som ikkje kan klandrast for hand- endar med forlik etter rettsmekling, har dei siste lingane sine – meir treffsikker. Vidare skal lov- åra vore relativt stabilt på rundt 64–65 pst. Av endringane styrke samfunnsvernet og auke kvali- sakene som vart avgjorde i 2017, vart det halde teten i rettspsykiatrisk sakkunnigarbeid. Proposi- rettsmeklingsmøte i 23 pst. Av sakene som vart sjonen vart fremma for Stortinget juni 2017. avgjorde i 2017, vart det halde rettsmeklingsmøte Eit av forslaga i proposisjonen var å etablere ei i 23 pst. (1 939 saker) i første instans og 9 pst. (181 nasjonal eining for rettspsykiatrisk sakkunne saker) i andre instans. (NERS) etter modell av pilotprosjektet ved Kom-

Rettsmeklingsmøte 2013–2017

2 500

2 000

1 500

1 000 Tal saker

500

0 2013 2014 2015 2016 2017

Saker med rettsmeklingsmøter Talet på saker heva ved forlik etter rettsmekling

Figur 2.5 Rettsmeklingsmøte 2013–2017 2018–2019 Prop. 1 S 89 Justis- og beredskapsdepartementet

lingstid var 68 dagar i 2017. Figur 8.1 viser 8 Forliksråda utviklinga i saksbehandlinga frå 2013 til 2017. Forliksråda mottok 77 265 saker og behandla 76 080 saker i 2017. Gjennomsnittleg saksbehand-

140 000 80

69 70 120 000 68

60 100 000 50 Antall innkomne saker

80 000 40 Antall behandla saker Tal saker

60 000 Tal dager 30 Gjennomsnittleg 40 000 saksbehandlingstid 20 (høgre akse)

20 000 10

0 0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.6 Saksavvikling i forliksråda 2013–2017

Utviklinga over år viser ein nedgang i talet på for- liksklagar. Denne nedgangen er i tråd med den 9 Jordskiftedomstolane ønskte utviklinga, jf. Ot.prp. nr. 43 (2003–2004). I 2017 kom det inn 1 336 nye saker til jordskifte- Saker som tidlegare vart behandla som for- rettane. Det er ein nedgang på 6 pst. frå 2016, då liksklagar, blir no behandla som utleggsforret- det kom inn 1425 saker til jordskifterettane. ningar med skriftstykke som tvangsgrunnlag. Jordskifterettane avgjorde 1 286 saker i 2017, Stortinget vedtok 22. juni 2018 å gi tilgang til ein auke på 2 pst. frå 2016, då dei avgjorde 1 266 oppfrisking av fråværsdommar som er avsagde i saker. Ved inngangen til 2018 ligg det 2 020 saker i forliksrådet. Endringa tek til å gjelde 1. januar behaldning hos jordskifterettane, ein auke på 3 2019. Departementet har òg sendt på høyring eit pst. samanlikna med inngangen til 2017. forslag om at alle saker der tvistesummen er Jordskifterettane tok i bruk ny jordskiftelov og under 250 000 kroner, skal behandlast ved små- nytt saksbehandlingssystem 1. januar 2016. 86 pst. kravsprosess, jf. pkt. 4.6.1. I dag er beløpsgrensa av dei avslutta sakene i 2017 er avvikla i samsvar 125 000 kroner. Forslaga kan gi nokre fleire saker med ny jordskiftelov, og sakene som er avvikla for forliksrådet, og nokre færre saker for dom- etter ny lov, har ei gjennomsnittleg saksbehand- stolane. lingstid på i overkant av eitt år (375 dagar). Jord- Regjeringa foreslår å auke gebyr for for- skifterettane avviklar i tillegg framleis ein del liksklage frå 1 rettsgebyr (R) til 1,15 R slik at eldre saker etter gammal jordskiftelov. Basert på gebyret utgjer sjølvkost. Regjeringa vil fremje ein tilbakemeldingar frå jordskifterettane vil dei fleste proposisjon for Stortinget hausten 2018. Lov- «gamle» sakene vere avvikla innan 2020. endringane vert foreslått innførte frå 1. januar 2019. Det er berekna at forslaget vil gi ein inntektsauke på om lag 12,9 mill. kroner, sjå kap. 10 Gebyr i domstolane 3440, post 07 Gebyr – sivile gjeremål. Rettsgebyr (R) er eit grunngebyr som dannar utgangspunkt for utrekning av betaling for tenester i offentleg verksemd. Gebyret som blir betalt, er sett saman av grunngebyret R og ein multiplikator. 90 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

10.1 Rettsgebyret 11.2 Tryggingstiltak i domstolane Regjeringa foreslår å auke rettsgebyret (R) frå Grunnsikring i domstolane har dei siste åra vore 1 130 kroner til 1 150 med verknad frå 1. januar eit prioritert område. Grunnsikring omfattar bl.a. 2019. Dette inneber ei prisjustering på 1,8 pst. i å etablere ei indre sone der berre dommarar og tråd med berekna prisvekst for 2019. Ein tek sikte andre tilsette i domstolen kan bevege seg fritt, på å justere R årleg i tråd med alminneleg kost- overfallsalarmar og innsyn i rettssalar. Dette vil nadsutvikling. møte utfordringane i samband med auken av rettssaker med alvorlege brotsverk og høgt kon- fliktnivå. Overfallsalarm og innsyn i rettssalane er 10.2 Nedjustering av overpriste gebyr langt på veg etablert i alle domstolar, men sone- Regjeringa foreslår å nedjustere overpriste gebyr skilje manglar enno i nokre få lokale. Arbeidet på rettsområdet med 76,8 mill. kroner, herunder med å ferdigstille grunnsikringa i domstolane vil 55,4 mill. kroner i domstolane og 21,5 mill. kroner halde fram i 2019. i politiet. Innanfor denne ramma har regjeringa I Prop. 62 L (2017–2018) foreslo departemen- valt å prioritere gebyr som i dag hovudsakleg vert tet ein generell heimel for tryggingskontroll i betalt av privatpersoner. I domstolane foreslår domstolane for å klargjere at domstolane har rett regjeringa å redusere gebyr ved blant anna til å bruke slik kontroll. Lovendringa vart ved- tvangssal, konkursbegjæring, felleseigarskifte og teken i Stortinget og tok til å gjelde september proklama. 2018. Frå 2014 har det vore permanent tryggleiks- og tilgangskontroll i Høgsterett, som det første 11 Domstolslokale domstolbygget i landet. Våren 2017 vart dette òg Byggjeprosjekt i domstolane er omtalte i del III. etablert i Oslo tinghus. Tryggleiks- og tilgangskontroll vil sikre tilsette og brukarar mot at gjenstandar som kan skade andre, f.eks. våpen og 11.1 Nye lokale for behandling av gradert materiale i eksplosiv, blir innførte. Tiltaket betrar tryggleiks- Oslo tingrett situasjonen i domstolane og skaper tryggleik for Det er behov for å etablere eit lokale i Oslo ting- gjennomføring av både straffesaker og sivile rett for å kunne behandle graderte opplysningar saker. til og med hemmeleg. Oslo tingrett behandlar i Domstoladministrasjonen vurderer å etablere dag bl.a. saker om utvising av utlendingar av tryggleiks- og tilgangskontroll i fleire store ting- omsyn til grunnleggjande nasjonale interesser, hus. Løysingane i Høgsterett og Oslo tinghus vil inkl. rikstryggleiken, utlendingslova kapittel 14 og vere viktige referansar. saker om tvangsmiddelbruk frå Politiets tryg- Spørsmål knytte til tryggingstiltak i dei nye gingsteneste (PST). Oslo tingrett har behov for tinghusløysingane i Bergen, Stavanger og Dram- lokale som i større grad er eigna til å kunne men blir varetekne gjennom utrekningane som er behandle slike saker i tråd med krava som tryg- omtalte i del III. gingslova og tilhøyrande forskrift stiller. Vi viser òg til oppmodingsvedtak nr. 271, 16. Regjeringa foreslår å løyve 2,1 mill. kroner for desember 2016 i del I. å etablere eit rettslokale i Oslo tingrett som kan behandle graderte opplysningar.

Kap. 61 Høyesterett

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 109 533 109 750 112 195 Sum kap. 0061 109 533 109 750 112 195 2018–2019 Prop. 1 S 91 Justis- og beredskapsdepartementet

Det blir foreslått å redusere løyvinga Post 01 Driftsutgifter med 549 000 kroner i samband med avbyråkra- Løyvinga dekker faste og variable lønnskostnader tisering- og effektiviseringsreforma i statlege og andre driftsutgifter som følgjer av verksemda verksemder. til Høgsterett. Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- Bemanninga i Høgsterett utgjorde 20 høgste- departementet i 2019 får fullmakt til å overskride rettsdommarårsverk og 53,3 andre årsverk per løyvinga på kap. 61, post 01 mot tilsvarande meir- 1. juli 2018. inntekter på kap. 3061, post 03, jf. forslag til ved- Det blir foreslått å auke løyvinga med tak. 1,1 mill. kroner i samsvar med lønnsauken for Det blir foreslått ei løyving på posten på dommarar i Høgsterett for perioden 1. januar 2019 112,2 mill. kroner. til 31. desember 2019, jf. omtalen i Innst. 400 S (2017–2018).

Kap. 410 Domstolene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 2 339 685 2 451 320 2 530 629 21 Spesielle driftsutgifter 68 243 70 259 71 935 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres 4 964 6 578 6 735 Sum kap. 0410 2 412 892 2 528 157 2 609 299

Det blir foreslått å redusere løyvinga med Post 01 Driftsutgifter 12,3 mill. kroner som eit ledd i avbyråkratiserings- Løyvinga dekker alle ordinære driftsutgifter ved og effektiviseringsreforma i statlege verksemder. Domstoladministrasjonen, inkl. faste og variable Det blir foreslått å auke løyvinga med lønnsutgifter og lønnsutgifter til tilkalla og ekstra- 13 mill. kroner i investeringsmidlar til teknisk ordinære dommarar i tingrettane, jordskifterett- utstyr hos domstolane. ane og lagmannsrettane. Det blir foreslått å auke løyvinga med Bemanninga i Domstoladministrasjonen 2,1 mill. kroner til å etablere gradert rettslokale i utgjorde 90 årsverk per 1. juli 2018. Bemanninga Oslo tingrett. ved tingrettane utgjorde 369,1 dommarårsverk, Som følgje av at politiet skal etablere Jus- 154 dommarfullmektigårsverk og 662,7 andre tisCert (justissektoren sitt responsmiljø for å føre- årsverk per 1. juli 2018. Bemanninga ved lag- byggje og koordinere handteringa av alvorlege mannsrettane utgjorde 169,5 dommarårsverk og IKT-hendingar), blir det foreslått å redusere løy- 110,6 andre årsverk per 1. juli 2018. Bemanninga vinga med 0,9 mill. kroner mot ein tilsvarande ved jordskifterettane utgjorde 81,8 dommar- auke av løyvinga under kap. 440, post 01. årsverk og 148,7 andre årsverk per 1. juli 2018. Vidare blir det foreslått å auke løyvinga med Løyvinga skal vidare dekke alle ordinære 8 mill. kroner for å vidareføre ny utgreiareining i driftsutgifter og investeringar knytte til dei Borgarting lagmannsrett. Dette inneber ein løy- enkelte domstolane. Løyvinga dekker òg utgifter vingsauke på 5,1 mill. kroner jamført med løy- til Finnmarkskommisjonen, Utmarksdomstolen vinga til formålet i samband med revidert nasjo- for Finnmark, Tilsynsutvalet for dommarar og nalbudsjett for 2018. Innstillingsrådet for dommarar. Det blir foreslått å auke løyvinga med Det blir foreslått å auke løyvinga med 6 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på 18,8 mill. kroner i samsvar med lønnsauken for høvesvis 5 mill. kroner på kap. 414, post 01 og dommarar i tingrettane og lagmannsrettane for 1 mill. kroner på kap. 466, post 01 i samband med perioden 1. januar 2019 til 31. desember 2019. innsparingar etter avviklinga av juryordninga. 92 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Løyvinga skal gå til å styrke kapasiteten i dom- Det blir foreslått å redusere løyvinga stolane, sluttføre ombygginga av jurysalane i lag- med 351 000 kroner som eit ledd i avbyråkratise- mannsrettane og tilpasse saksbehandlingssys- rings- og effektiviseringsreforma i statlege verk- temet Lovisa i samband med avviklinga av semder. juryordninga. Det blir foreslått ei løyving på posten på Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- 71,9 mill. kroner. departementet i 2019 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 410, post 01 mot tilsvarende merinntekter på kap. 3410, post 02 og 03 jf. forslag Post 22 Vernesaker/sideutgifter, til vedtak. jordskiftedomstoler, kan overføres Det blir foreslått ei løyving på posten på Jordskiftedomstolane har heimel til å krevje inn 2 530,6 mill. kroner. sideutgifter i visse saker. Sideutgiftene skal dekke det tekniske arbeidet i desse sakene. Utgiftene skal førast i eigne saksrekneskapar. Post 21 Spesielle driftsutgifter Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- Løyvinga på posten dekker utgifter som etter departementet i 2019 får fullmakt til å overskride rettsgebyrlova er inkluderte i rettsgebyret, jf. kap. løyvinga på kap. 410, post 22 mot tilsvarande meir- 3410, t.d. kunngjeringsutgifter, nødvendige utgif- inntekter på kap. 3410, post 04, jf. forslag til ved- ter ved tvangsforretningar, registrering m.m. tak. under offentleg bubehandling og forkynning som Det blir foreslått å redusere løyvinga med er nødvendig etter lova. I enkelte saker blir utgif- 33 000 kroner som eit ledd i avbyråkratiserings- ter til meddommarar, vitne og rettsvitne m.m. og effektiviseringsreforma i statlege verksemder. dekte. Løyvinga dekker òg arbeidsgivaravgift av Det blir foreslått ei løyving på posten på godtgjersle til meddommarar og tolkar i sivile 6,7 mill. kroner. saker der partane sjølv dekker godtgjersla.

Kap. 3410 Domstolene

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Rettsgebyr 309 875 385 310 257 022 02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene 22 377 23 200 23 753 03 Diverse refusjoner 3 015 1 817 1 860 04 Vernesaker jordskiftedomstolene 5 279 5 946 5 916 Sum kap. 3410 340 546 416 273 288 551

På bakgrunn av forventa utvikling og rekne- Post 01 Rettsgebyr skapstal blir det foreslått å redusere løyvinga med Løyvinga på posten dekker inntekter frå gebyr- 58,2 mill. kroner. pliktige oppgåver i domstolane i samband med Det blir foreslått å redusere løyvinga med tvistesaker, skjønn, skifte, konkurs, tvangsforret- 1,9 mill. kroner som eit ledd i avbyråkratiserings- ningar m.m. og effektiviseringsreforma i statlege verksemder. Det blir foreslått å auke løyvinga med Det blir foreslått å redusere løyvinga med 19,8 6,9 mill. kroner som følgje av prisjustering av mill. kroner som følgje av at skifteattestgebyr alli- rettsgebyret. kevel ikkje blir innført, jf. Stortingets behandling Det blir foreslått å redusere løyvinga med av ervidert nasjonalbudsjett. 55,4 mill. kroner som følgje av nedjustering over- Det blir foreslått ei løyving på posten på prisa gebyr i domtstolane. 257,0 mill. kroner. 2018–2019 Prop. 1 S 93 Justis- og beredskapsdepartementet

Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- Post 02 Saks- og gebyrinntekter departementet i 2019 får fullmakt til at meirinntek- jordskiftedomstolene tene på kap. 3410, post 03 kan nyttast til å over- Løyvinga på posten omfattar inntekter ved at par- skride løyvinga på kap. 410, post 01 tilsvarande, jf. tane i saka betaler gebyr. forslag til vedtak. Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- Det blir foreslått å redusere løyvinga med departementet i 2019 får fullmakt til å overskride 9 000 kroner som eit ledd i avbyråkratiserings- og løyvinga under kap. 410, post 01 mot tilsvarande effektiviseringsreforma i statlege verksemder. meirinntekter under kap. 3410, post 02, jf. forslag Det blir foreslått ei løyving på posten på til vedtak. 1,9 mill. kroner. Det blir foreslått å auke løyvinga med 669 000 kroner som følgje av prisjustering av rettsgebyret. Det blir foreslått å redusere løyvinga med Post 04 Vernesaker jordskiftedomstolene 116 000 kroner som eit ledd i avbyråkratiserings- Løyvinga på posten samsvarer med tilsvarande og effektiviseringsreforma i statlege verksemder. utgifter på kap. 410, post 22. Det blir foreslått ei løyving på posten på Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- 23,8 mill. kroner. departementet i 2019 får fullmakt til å overskride løyvinga på kap. 410, post 22 mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3410, post 04, jf. forslag til vedtak. Post 03 Diverse refusjoner Det blir foreslått å redusere løyvinga med Posten dekker refusjonar som blir brutto inntekts- 30 000 kroner som eit ledd i avbyråkratiserings- førte ved domstolane i første instans og lagmanns- og effektiviseringsreforma i statlege verksemder. rettane, bl.a. refusjonar etter avrekning av energi- Det blir foreslått ei løyving på posten på utgifter m.m. 5,9 mill. kroner.

Kap. 414 Forliksråd og andre domsutgifter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 220 402 228 227 227 694 21 Spesielle driftsutgifter 34 817 37 976 38 882 Sum kap. 0414 255 219 266 203 266 576

kap. 410, post 01 i samband med innsparingar Post 01 Driftsutgifter etter avviklinga av juryordninga. Løyvinga på posten dekker godtgjersle og tapt Det blir foreslått ei løyving på posten på arbeidsforteneste til meddommarar, lagrettsmed- 227,7 mill. kroner. lemmer, enkelte sakkunnige, vitne, rettsvitne m.m. og reiseutgiftene deira. Vidare dekker løy- vinga utgifter til tolkar i sivile saker der partane Post 21 Spesielle driftsutgifter har krav på tolk. Løyvinga på posten dekker òg Posten dekker utgifter til godtgjersle og køyre- utgifter til vitne som møter eller på annan måte gir godtgjersle til medlemmer av forliksråda og nød- forklaring til Kommisjonen for gjenopptaking av vendige kompetansehevande tiltak. straffesaker, og nødvendige blodprøver og DNA- Løyvinga på posten blir foreslått redusert testar i arbeidet til kommisjonen. Løyvingsbeho- med 190 000 kroner som følgje av avbyråkratise- vet er skjønnsmessig berekna. rings- og effektiviseringsreforma i statlege verk- Det blir foreslått å redusere løyvinga med semder. 1,1 mill. kroner som eit ledd i avbyråkratiserings- Det blir foreslått ei løyving på posten på og effektiviseringsreforma i statlege verksemder. 38,9 mill. kroner. Vidare blir det foreslått å redusere løyvinga med 5 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på 94 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.30 Kriminalomsorgen

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 01–25 Driftsutgifter 4 950 824 5 001 304 4 876 048 -2,5 30–49 Nybygg, anlegg m.v. 75 883 23 619 55 442 134,7 60–69 Overføringer til kommuner 65 012 76 800 69 000 -10,2 70–89 Overføringer til private 23 201 24 044 24 741 2,9 Sum kategori 06.30 5 114 920 5 125 767 5 025 231 -2,0

Utgifter under programkategori 06.30 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 430 Kriminalomsorgen 4 887 074 4 882 809 4 778 527 -2,1 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 227 846 242 958 246 704 1,5 Sum kategori 06.30 5 114 920 5 125 767 5 025 231 -2,0

straffa, og dei skal stille varetektsplassar til dispo- 1 Innleiing sisjon for politiet. Mengda med oppgåver som Programkategori 06.30 Kriminalomsorg er kjem til kriminalomsorga, avheng av aktivitetane kap. 430 Kriminalomsorga og kap. 432 Kriminal- og prioriteringane til verksemdene framfor dei i omsorgas høgskule og utdanningssenter. kjeda. Desse er politiet og påtalemakta (program- Kategorien omfattar Kriminalomsorgsdirekto- kategori 06.40) og domstolane (programkategori ratet (KDI), regionalt nivå med fem regionadmi- 06.20). Fleire oppklarte saker hos politiet og ras- nistrasjonar, lokalt nivå med 38 fengsel og 15 fri- kare behandling hos påtalemakta og domstolane omsorgskontor, to senter for narkotikaprogram vil gi større behov for kapasitet hos kriminalom- med domstolskontroll (ND) og Kriminalomsorgas sorga. Godt tilbakeføringsarbeid, effektiv førebyg- høgskule og utdanningssenter KRUS. KDI står for gjande innsats og meir bruk av administrative den faglege og administrative leiinga av kriminal- sanksjonar vil derimot bidra til å redusere behovet omsorga. for kapasitet i kriminalomsorga. Kriminalomsorga gjennomfører straff både i fengsel og i samfunnet. Straffa skal gjennomførast 1.1 Organisering og plassering av kategorien i kjeda på ein måte som tek omsyn til formålet med Kriminalomsorga er eit av dei siste ledda i straffe- straffa, motverkar nye straffbare handlingar, er sakskjeda. Kriminalomsorga skal sjå til at dei som tryggande for samfunnet og innanfor desse ram- blir dømde til straff av domstolane, gjennomfører mene sikrar dei innsette tilfredsstillande forhold. 2018–2019 Prop. 1 S 95 Justis- og beredskapsdepartementet

Ved varetektsfengsling skal kriminalomsorga leg- – vidare bygging og etablering av nytt fengsel i gje forholda til rette for å motverke dei negative Agder med avdelingar i Mandal og Froland – følgjene av isolasjon. 380 mill. kroner Måla for programkategori 06.30 er: – Etablere eit landsdekkjande behandlingstilbod – ei meir effektiv straffesakskjede for insette dømt for seksuelle overgrep – – betre førebygging av kriminalitet 19 mill. kroner – redusert alvorleg kriminalitet

2 Prioriteringar i budsjettet 3 Ei mer effektiv straffesakskjede 2.1 Satsningar og tiltak i 2019 3.1 Resultat – gjennomføring av straff og varetekt Regjeringa foreslår desse større satsingane og til- 3.1.1 Redusert soningskø taka i 2019: Då regjeringa overtok i 2013, var køen på over – etablere nasjonal forsterka fellesskapsavdeling 1 200 dommar. Regjeringa har etablert nye ved Ila fengsel og forvaringsanstalt – soningsplassar i fengsel og ved bruk av elektronisk 18,3 mill. kroner kontroll (fotlekkjesoning), og dette har hatt god – landsdekkande bøteteneste effekt. Soningskøen er mindre enn 200 dommar, og – pilotprosjekt ved Bjørgvin fengsel med ny er så godt som avvikla. Regjeringa følgjer likevel modell for avrusing – 11 mill. kroner nøye med på kapasiteten i kriminalomsorga og utviklinga i soningskøen, og vil vurdere tiltak dersom vi får ein merkbar vekst i soningskøen.

1400

1200

1000

800

600

400

200

0 juli 2012 juli 2013 juli 2014 juli 2015 juli 2016 juli 2017 juli 2018 januar 2012 januar 2013 januar 2014 januar 2015 januar 2016 januar 2017 januar 2018

Figur 2.7 Utvikling i soningskøen for vilkårslause dommar, 2012–2018

I 2017 hadde kriminalomsorga ein kapasitet

3.1.2 Fleire fengselsplassar og meir bruk av straff på gjennomføring av vilkårslause dommar, vare- i samfunnet tekt, forvaring og bøtesoning tilsvarande om lag Vilkårslaus fengselsstraff blir i utgangspunktet 4 600 plassar. Av dette var kapasiteten i fengsla gjennomført i fengsel. I særskilde tilfelle kan krimi- på om lag 4 100 plassar. EK utgjorde om lag 390 nalomsorga avgjere at vilkårslaus fengselsstraff skal plassar, mens straffegjennomføring i institusjon gjennomførast utanfor fengsel. Dette gjeld over- utgjorde om lag 140 plassar. Samstundes føring frå fengsel til soning i heimen (straffegjen- gjennomfører nokre få straffedømde straffa si nomføringslova § 16 første ledd), straffegjennom- utanfor fengsel etter straffegjennomføringslova føring med elektronisk kontroll (EK) (§ 16 andre § 16 første ledd. ledd) og straffegjennomføring i institusjon (§ 12). 96 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 2.3 Tal på fengselsplassar og belegg siste fem år

2013 2014 2015 2016 2017 Tal på fengselsplassar1 3 803 3 803 3 922 4 092 4 122 Kapasitetsutnytting 97 % 98 % 96 % 95 % 92 %

1 inkludert leige av 242 fengselsplassar i Norgerhaven fengsel i Nederland – Alle tal er per 1.1.

To tredelar av kapasiteten til fengsla er plassar fengsel. Denne utviklinga kan sjåast i samanheng med høgt tryggingsnivå, mens ein tredel er med innføringa, og seinare utvidinga, av EK, som plassar med lågare tryggingsnivå. I 2017 var har ført til at ein stor del av dommane under fire samla gjennomsnittleg kapasitetsutnytting 92 pst. md. blir gjennomførte utanfor fengsel. Samstun- I første halvår 2018 har den gjennomsnittlege des aukar lengda på dommane kriminalomsorga kapasitetsutnyttinga vore på om lag 89 pst. får i oppdrag å gjennomføre, sjølv om den totale I perioden 2011–2017 har det vore ei utvikling mengda dommar ikkje aukar. mot lengre gjennomføringstid for domssonarar i

Tabell 2.4 Mengd døgn på straffegjennomføring i institusjon (strgjfl. § 12) og talet på sparte fengselsplassar

2013 2014 2015 2016 2017 § 12 30 837 36 935 51 076 48 080 50 018 Sparte fengselsplassar 84 101 140 131 137

I 2017 vart 650 personar overførte til straffegjen- årsplassar i fengsel om dei hadde gjennomført nomføring i institusjon. Formålet med straffegjen- heile straffa i fengsel. Dette er ein stor auke frå nomføring i institusjon er rehabilitering, men 2014, då 517 personar vart overført, tilsvarande bruk av ordninga frigjer samstundes kapasitet i om lag 101 plassar. fengsla. Desse personane ville brukt 137 heil-

Tabell 2.5 Kapasitet på elektronisk kontroll og del av total kapasitet

2013 2014 2015 2016 2017 2018 Kapasitet EK per 1.1. 237 342 342 342 387 500 Del av total kapasitet 6 % 9 % 9 % 8 % 9 % 11 %

Straffegjennomføring med elektronisk kontroll 4 til 6 md. Høyringsnotatet inneheld òg ei fråsegn (EK) vart landsdekkande i 2014. Etter forslag frå om lovheimel for bruk av sporingsteknologi m.m. regjeringa er kapasiteten for gjennomføring av Dette skal brukast for å kontrollere at dei som straff med elektronisk kontroll utvida, og frå 2018 gjennomfører straff på denne måten, ikkje bryt vil- er kapasiteten på om lag 500 plassar. kåra om opphaldsstad. Departementet går no Domfelte som gjennomfører siste del av gjennom høyringssvara. straffa med elektronisk kontroll (delgjennom- Basert på tal for 2016 er det berekna at utvi- føring), utgjorde om lag 21 pst. av alle sakene med dinga til 6 md. vil gi ein auke av målgruppa tilsva- elektronisk kontroll som vart sette i gang i 2017. rande om lag 120 plassar. Bruk av ny teknologi vil 4 pst. (128 personar) vart overførte til fengsel som gi ein liten auke av målgruppa og dessutan ein følgje av brot på vilkåra. meir effektiv og mindre tid- og ressurskrevjande Justis- og beredskapsdepartementet sende i kontroll av at vilkåra for elektronisk kontroll blir november 2017 på høyring eit forslag om å auke følgde. gjennomføringstida for elektronisk kontroll frå 2018–2019 Prop. 1 S 97 Justis- og beredskapsdepartementet

25 pst. av den totale fengselskapasiteten. Delen 3.1.3 Redusert bruk av varetekt utanlandske statsborgarar i varetekt var om lag 48 I 2017 var det i gjennomsnitt 909 innsette i vare- pst. i 2017, og han har vore stabil rundt 50 pst. dei tekt. Det er ein nedgang på 100 innsette saman- siste fem åra. likna med 2016. Dei som sat i varetekt, utgjorde

1100

1050

1000

950

900

850

800 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.8 Gjennomsnittleg tal på innsette i varetekt, 2011–2017

Tabell 2.6 Varetektsinnsette som del av det totale talet på innsette

2013 2014 2015 2016 2017 Gjennomsnittleg tal på innsette 3 663 3 717 3 746 3 850 3 652 Del i varetekt 28 % 28 % 27 % 26 % 25 %

Desse straffereaksjonane blir gjennomførte av fri- 3.1.4 Nedgang i bruk av samfunnsstraff omsorgskontora. Domstolane kan dømme lovbrytarar til samfunns- Dei seinaste åra har talet på samfunnsstraffer straff, vilkårsbunden dom med narkotikaprogram som er sette i verk, gått ned. Frå 2 647 i 2010 med domstolskontroll (ND) og vilkårsbunden minka talet jamleg til 1 909 i 2016 før det i 2017 dom med Program mot ruspåverka køyring. auka til 1 980. Det er ein nedgang på 25 pst. 98 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

2700

2500

2300

2100

1900

1700

1500 2011 2013 2014 2015 2016 2012 2017

Figur 2.9 Utvikling i talet på samfunnsstraffer som er sette i verk, 2011–2017

Samfunnsstraffa er rekna som ein reaksjon som er tora har aktive dommar på narkotikaprogram med særleg godt eigna for mindre alvorlege typar lov- domstolskontroll. Dei to ND-sentera i Bergen og brot, som vinningskriminalitet, og for unge lov- Oslo er nasjonale kompetansesenter. Dei har brytarar. ansvar for å gjennomføre slike dommar i Horda- Talet på iverksette oppdrag på narkotikapro- land, Oslo og Akershus. Elles har friomsorgskon- gram med domstolskontroll auka i 2017. Forkla- tora ansvaret for å gjennomføre dommar med nar- ringa er at straffereaksjonen vart gjord permanent kotikaprogram med domstolskontroll i fylka sine, og landsdekkande i 2016. Det har no blitt avsagt i nært samarbeid med og med rettleiing frå ND- slike dommar i alle fylka, og alle friomsorgskon- sentera.

Tabell 2.7 Straffereaksjonar i samfunnet. Tal på iverksette oppdrag, 2011–2017

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Narkotikaprogram med domstolskontroll 26 29 23 27 29 35 135 Program mot ruspåverka køyring 574 523 565 497 556 463 440

av barn under 18 år høvesvis 29 og 27 i 2016 og 3.1.5 Tilpassa tiltak for barn og unge straffedømde 2015. Barn skal ikkje sone i fengsel med mindre det er I 2017 var 40 av dommane på samfunnsstraff høgst nødvendig. Alternative reaksjonar skal nyt- som vart sette i verk, mot personar under 18 år. I tast så langt det er mogleg. For dei tilfella der 2016 gjaldt 30 av samfunnsstraffdommane som fengsel likevel er nødvendig, har kriminalom- vart sette i verk, personar under 18 år. Sjå òg sorga to ungdomseiningar, i Bergen og på Eids- omtalen av ungdomsstraffa under programkate- voll, med til saman åtte plassar. gori 06.70. 6. juli 2018 var det 8 barn i fengsel: 5 i varetekt og 3 på dom. I 2017 var det totalt 25 nyinnsetjin- 1 1 Omgrepet nyinnsetjingar er talet på kor mange oppdrag gar av barn under 18 år: 22 i varetekt og 3 på fengsla har teke imot. Kriminalomsorga bruker dette talet dom. Til samanlikning var talet på nyinnsetjingar og ikkje talet på kor mange personar dei har teke imot, sidan éin person kan ha blitt sett inn fleire gonger. 2018–2019 Prop. 1 S 99 Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringa har prioritert arbeidet med å over- 3.1.6 Utanlandske innsette og soningsoverføring føre utanlandske domfelte til å halde fram soninga I 2017 var 34 pst. av alle fengselsplassar brukte av i heimlandet. 53 personar vart overførte til soning utanlandske statsborgarar (dom og varetekt), i heimlandet i 2017. Talet var 65 i 2016, mot 63 i frå 106 land. Desse tala har vore stabile dei siste 2015 og 38 i 2014. fem åra.

Tabell 2.8 Tal på soningsoverføringar og sparte fengselsplasser, 2011–2017

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Tal på soningsoverføringar 52 48 46 38 63 65 53 Tal på sparte fengselsplassar 94 91 78 58 113 101 85

Den europeiske konvensjonen om soningsoverfø- sel i Agder er ferdig, vil behovet for ekstra feng- ring krev at det må vere minst seks md. igjen til selsplassar med høgt sikringsnivå handterast ved lauslating. Fleirtalet av dei domfelte som kjem frå dublering2 i fengsel i Noreg. land utanfor Norden, kan på grunn av dette kravet ikkje overførast til soning i heimlandet fordi dom- 3.2 Utfordringar – ein lite eigna struktur og gamle men er for kort, eller fordi det er for kort tid att å fengselsbygg sone. Potensialet for overføringar til land utanfor Norden er berekna å vere om lag 80–100 perso- 3.2.1 Ein lite eigna struktur nar. Kriminalomsorga sender oppmoding til heim- Departementet har så vel i Meld. St. 12 (2014– landet om å gå med på soningsoverføring i alle 2015), Prop. 122 S (2015–2016) som Prop. 85 S saker der det er realistisk å få i stand ei overføring (2017–2018) skildra behovet for omstrukturerin- innan tidsfristen. gar i kriminalomsorga. Strukturen må tilpassast Dommane som vart overførte til soning i framtidige behov. Fleire av fengsla har store ved- heimlandet i 2017, hadde eit omfang som svarer til likehaldsbehov og er ikkje eigna for fengselsdrift i drift av om lag 85 fengselsplassar med fullt belegg framtida. Vi må ha ein god balanse mellom feng- i eitt år. selsplassar med høgt og lågare tryggingsnivå, og Noreg forhandlar med Serbia, og er i samtalar mellom fengselskapasitet og kapasitet for gjen- med Polen og Kosovo, om å gjere bilaterale nomføring av straff i samfunnet. Behovet for fleire avtalar om soningsoverføring. Regjeringa meiner fengselsplassar med høgt tryggingsnivå blir bl.a. det på sikt bør vere eit mål å knyte seg til EUs dekt gjennom etablering av nytt fengsel i Agder. rammeavgjerd om soningsoverføring for å gjere Utviklinga med aukande bruk av straffegjennom- arbeidet med soningsoverføringar endå meir føring med elektronisk kontroll har bidratt til å effektivt og for å minke behovet for bilaterale redusere behovet for fengselsplassar med lågare avtalar på dette feltet. tryggingsnivå, men det er ikkje gjort grep for å tilpasse kapasiteten etter behovet. Ressursane i kriminalomsorga må brukast mest mogleg effektivt, 3.1.7 Avvikle avtalen om leige av fengsel i Nederland og det er derfor nødvendig å leggje ned reell over- Soningskøen er no på eit svært lågt nivå og er så kapasitet av plassar med lågare tryggingsnivå. Ei godt som avvikla. Regjeringa har derfor avgjort å vidareutvikling av kapasiteten i kriminalomsorga ikkje forlenge avtalen med Nederland om leige av er viktig så vel for å gi eit kvalitativt godt tilbod og Norgerhaven fengsel. Avtalen gjekk ut 31. august å sikre gode forhold for dei tilsette som for å nytte 2018. ressursane i kriminalomsorga på den mest effek- Det er færre enn tidlegare som sit over fristen tive måten. i politiarrest, og det er ikkje truleg at brot på denne fristen skjer som følgje av mangel på fengselsplassar. Regjeringa set i verk tiltak i Noreg for 2 Dublering er når to innsette deler ei celle som i utgangs- å erstatte plassane i Nederland. Fram til nytt feng- punktet er meint for éin. 100 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

med nye plassar enn å bli rehabiliterte. Ei slik vur- 3.2.2 Soningsforholda for kvinner dering låg til grunn for at Oslo fengsel avd. A vart Kriminalomsorga har fire fengsel som berre har stengd og erstatta med nye bygg ved Ullersmo plassar for kvinnelege innsette. Det er Bredtveit fengsel og Indre Østfold fengsel, Eidsberg avde- fengsel og forvaringsanstalt, Søndre Vestfold ling. Tilsvarande skjer no i Agder når nytt fengsel fengsel, Sandefjord avdeling, Telemark fengsel, står ferdig, og om lag 120 plassar er planlagt lagde Kragerø avdeling og Ravneberget fengsel. Ei ned. Det vil ved nokre fengsel òg vere behov for å avdeling for utanlandske kvinnelege innsette er i stenge heile eller delar av fengselet mellombels tillegg etablert ved Kongsvinger fengsel. Enkelte for å utføre store vedlikehaldsarbeid. andre fengsel tek òg imot kvinnelege innsette i Sjølv om det er prioritert ekstraordinært ved- kortare eller lengre periodar. Når kvinner likevel likehald og å etablere erstatningskapasitet, er det må sone straff saman med mannlege innsette, framleis vedlikehaldsetterslep ved fleire av einin- skal dette skje med eit tilbod som er lagt til rette gane i kriminalomsorga. Dette gjeld bl.a. Oslo for kvinner, og i eigne skjerma avdelingar. fengsel (avd. B og C), der det er sett i gang ei kon- Det er få kvinner i fengsel samanlikna med septvalutgreiing, jf. omtale nedanfor. menn. Talet på nyinnsette kvinner i fengsel var 846 i 2017. Dette var om lag 9,6 pst. av alle inn- 3.3 Tiltak – Betre eigna straffegjennomførings- setjingar. Delen kvinner blant nyinnsette har vore kapasitet og betre organisering på om lag 8–9 pst. sidan 2013. Mange av kvinnene er dømde for svært alvorleg kriminalitet, har psy- 3.3.1 Konseptvalutgreiingar (KVU) kiske plager og problem med rus. Fengsel som Det er gjennomført kvalitetssikra konseptval- har både kvinnelege og mannlege innsette, er ei utgreiingar (KVU) for fengselskapasitet i Agder- utfordring for tryggleiken til dei kvinnelege inn- fylka, som no blir følgde opp gjennom etablering sette. Om lag halvparten av dei som ventar på av nytt fengsel i Agder. Vidare er det gjennomført soning i fengsel, er kvinner. ei konseptvalutgreiing (KVU) med påfølgjande kvalitetssikring (KS1) for fengselskapasitet på Austlandet. Oslo fengsel er eit av fengsla på Aust- 3.2.3 Vedlikehald av fengselsbygg landet med størst vedlikehaldsbehov og er sam- Fengsla har eit omfattande etterslep på vedlikehal- stundes viktig for å dekke politiets behov for vare- det. Dette har vore ei utfordring i fleire år. I ein tektskapasitet i Osloområdet. Det er behov for å porteføljeanalyse utført av Multiconsult på opp- vurdere situasjonen og framtidige løysingar for drag frå Statsbygg i 2016 er behovet for vedlike- Oslo fengsel nærmare, og departementet har sett hald berekna til å krevje investeringar på om lag i verk ei eiga konseptvalutgreiing for Oslo fengsel. 3,8 mrd. kroner. Konseptvalutgreiinga for Oslo fengsel skal etter Statsbygg eig dei fleste fengselsbygningane og planen kvalitetssikrast i løpet av første halvår har ansvar for vedlikehaldet. Løyvinga til vedlike- 2019. hald og bygging av nye fengsel skjer over budsjet- Departementet gav i juni 2017 KDI i oppdrag å tet til Kommunal- og moderniseringsdepartemen- gjennomføre ein KVU for Vestlandet, som omfattet. Sjå programkategori 13.30 kap. 2445 Stats- tar fylka Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane bygg i Prop. 1 S (2018–2019) for Kommunal- og og Møre og Romsdal. Denne er venta å bli kvali- moderniseringsdepartementet. tetssikra i løpet av 2019. Det vil gi eit betre grunn- I 2017 vart det løyvd 50 mill. kroner til ekstra- lag for tiltak som bør prioriterast i denne delen av ordinært vedlikehald. Midlane vart nytta til tiltak landet. ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Ullersmo fengsel, Bergen fengsel og Trondheim fengsel. 3.3.2 Høgare soningskapasitet Samla har regjeringa skaffa løyvingar på 255 mill. kroner til ekstraordinært vedlikehald Nytt fengsel i Agder i fengsla i perioden 2013–2017. Dette kjem i tillegg 300 fengselsplassar er under etablering ved nytt til det ordinære vedlikehaldet. I perioden 2013– fengsel i Agder: 200 i Froland og 100 i Mandal. 2017 er det gjort vedlikehald av fengsla for totalt Byggjearbeida starta primo 2018. Plassane skal om lag 950 mill. kroner. Men det er likevel fram- etter planen vere klare til bruk medio 2020. Dette leis eit stort etterslep og derfor behov for ekstra- er eit viktig løft for norsk kriminalomsorg. Som ordinært vedlikehald. tidlegare varsla skal om lag 120 gamle og mindre Nokre av fengsla har så omfattande vedlike- formålstenlege fengselsplassar leggjast ned, slik haldsbehov at dei heller bør stengast og erstattast at netto auke i talet på plassar blir om lag 180. 2018–2019 Prop. 1 S 101 Justis- og beredskapsdepartementet

Moderne fengsel gir betre forhold for både inn- ordninga til å bli landsdekkande vil rette opp sette og tilsette, og ikkje minst betre høve for godt svake sider ved bøtestraffa. Ordninga med at ein innhald i soninga. I 2019 foreslår regjeringa ein må sone subsidiær fengselsstraff om ein ikkje løyving på 375 mill. kroner til byggeprosjektet betaler bota, rammar dei med svak økonomi under Kommunal- og moderniseringsdeparte- hardt. Samstundes vil vi få likebehandling sidan mentets budsjett og ein aukning på 5 mill. kroner ordninga ikkje lenger vil vere avgrensa til eitt på kap. 430, post 01. fylke. Regjeringa vil derfor utvide ordninga til heile landet. Tiltaket reduserer behovet for fengselsplassar med lågare tryggingsnivå. KDI har Dublering berekna at landsdekkande bøteteneste vil frigjere Etter avviklinga av leigeavtalen med Nederland om lag 50 fengelsplassar med lågare tryg- skal behov for ekstra fengselsplassar med høgt gingsnivå. tryggingsnivå dekkast med dublering i fengsel i Noreg fram til nytt fengsel i Agder er ferdig, etter planen medio 2020. 3.3.3 Avvikle lite eigna fengselsplassar Etter forslag frå regjeringa vart det i revidert Regjeringa viser til Stortingets oppmodingsvedtak nasjonalbudsjett for 2018 vedteke å etablere 100 1008 frå 15. juni 2018: «Stortinget ber regjeringen dubleringsplassar i 2018. Regjeringa foreslår å på egnet måte orientere Stortinget om kapasitets- vidareføre drift av 100 dubleringsplassar i 2019. behov på ulike soningsformer etter åpning av økt Drift av 100 dubleringsplassar er berekna å koste bruk av elektronisk soning. Arendal fengsel, Kleiv- 74 mill. kroner i 2019. Denne summen omfattar grend avdeling legges ikke ned før en slik oriente- bl.a. utgifter til fleire personar på vakt og meirut- ring er gitt.» Regjeringa har tidlegare omtalt kapa- gifter til opplæringstilbod og helsetenester. sitetsbehov i kriminalomsorga, jf. Meld. St. 12 (2014–2015), Prop. 122 S (2015–2016) og Prop. 85 S (2017–2018). Nye plassar for kvinner i Arendal fengsel, Evje Regjeringa har prioritert både å redusere avdeling soningskøen og å auke kvaliteten i kriminalom- Regjeringa jobbar for å sikre trygge og likever- sorga. For å redusere soningskøen har regjeringa dige forhold for kvinner som sonar straff. Regje- i løpet av regjeringsperioden auka fengselskapasi- ringa har derfor styrkt tilbodet til kvinner slik at teten på høgt tryggingsnivå med 316 plassar, fleire enn tidlegare kan få plass i ei rusmeist- der 242 er mellombelse plassar i Nederland. I ringseining. I tillegg til rusmeistringseininga ved 2019 vil 10 nye fengselsplassar med høgare tryg- Bredtveit fengsel og Ravneberget fengsel vart til- gingsnivå for kvinner kunne bli tekne i bruk ved bodet om rusmeistring i Trondheim og i Bjørgvin Arendal fengsel, Evje avdeling. 300 fengsels- fengsel i 2017 opna for kvinnelege innsette. For å plassar vil bli ferdigstilte ved det nye fengselet i løyse behovet for varetektsplassar for kvinner, og Agder medio 2020. Det er tidlegare varsla om at for å hjelpe til å nå kriminalomsorgas ambisjon om ein føresetnad for å etablere det nye fengselet er at kvinner ikkje skal sone saman med menn, skal nedlegging av om lag 120 plassar i Agder, slik at Arendal fengsel, Evje avdeling gjerast om til netto auke utgjer om lag 180 plassar. Moderne kvinnefengsel og utvidast med 10 plassar med fengsel gir betre forhold for både innsette og til- høgt tryggingsnivå. Utvidinga er venta å vere fer- sette, og ikkje minst betre høve for godt innhald i dig første kvartal 2019. Arendal fengsel, Evje soninga. Kriminalomsorgsdirektoratets progno- avdeling vil etter utvidinga ha ein samla kapasitet sar for behovet for straffegjennomføringskapasitet på 30 plassar for kvinner, der 10 av dei har høgt viser at behovet for kapasitet med høgt tryg- tryggingsnivå. gingsnivå er forventa å vere tilnærma dekt fram til 2023 med dei tiltaka som no er ferdigstilte og under utbygging. Innføre bøteteneste som landsdekkande ordning Eit viktig tiltak for å betre kvaliteten i kriminal- Bøteteneste er ei alternativ straffegjennomføring omsorga har vore å auke bruken av straffegjen- for dei som skal gjennomføre subsidiær fengsels- nomføring med elektronisk kontroll. Kapasiteten straff. Gjennom bøtetenesta får dei sjansen til å er auka med 255 plassar i løpet av regjeringsperio- gjere opp for seg ved samfunnsnyttig teneste i staden og utgjer i dag om lag 500 plassar. Ordninga den for å sone i fengsel. Regjeringa sette i verk gjer det mogleg for domfelte å behalde bustad og bøteteneste som eit prøveprosjekt i Troms i 2014. arbeid under straffegjennomføringa og er òg eit Erfaringane frå prøveprosjektet er gode. Å utvide viktig verkemiddel i utslusinga av domfelte til 102 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet samfunnet. Evaluering av ordninga med straffe- Plassane blir etter planen lagt ned i 2019. I tillegg gjennomføring med elektronisk kontroll viser at vil regjeringa leggje ned Bergen fengsel, Osterøy ordninga verkar positivt på tilbakefall til ny krimi- avdeling (29 plassar, der 9 er for kvinner), jf. omta- nalitet, og gir nytte til pårørande, domfelte og len nedanfor. samfunnet som heilskap. Valet av einingar er basert på tilrådingar i Auka bruk av straffegjennomføring med elek- KVU/KS1 for straffegjennomføringskapasiteten tronisk kontroll har bidratt til å redusere behovet på Austlandet og tilrådingar frå KDI basert på ei for fengselsplassar med lågare tryggingsnivå. Ei vurdering av innhald i soninga, driftskostnader, eventuell utviding av gjennomføringstida frå fire bygningsmessige forhold og prognosar over kvar til seks månader for bruk av elektronisk kontroll, i landet kriminalomsorga i dag har størst overskot jf. forslag til lovendring som har vore på høyring, på plassar med lågare tryggingsnivå. vil forsterke denne utviklinga. Første halvår 2018 Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling var kapasitetsutnyttinga for fengselsplassar med er frå 1860-talet og har med dagens bygnings- lågare tryggingsnivå 86 pst. Kapasitetsutnyttinga masse ikkje moglegheit til å tilby innsette eit fag- for EK var i same periode på 66 pst. Samla svarer leg tilfredsstillande tilbod. Tilbod for kvinnelege dette til ein ledig kapasitet på om lag 360 plassar. innsette vil oppretthaldast gjennom å gjere om Ettersom fengselsplassar med lågare tryg- Evje avdeling til eit nytt fengsel for kvinner, med gingsnivå ikkje blir nytta til varetekt, bør den til saman 30 plassar. generelle kapasitetsutnyttinga for denne typen Hassel fengsel har eit godt fagleg tilbod, men plassar vere høgare enn for fengselsplassar med er samstundes kostbart å drifte. Eigendommen er høgt tryggingsnivå. eigd av sju kommunar (Røyken, Drammen, Øvre Kriminalomsorgsdirektoratets prognoser viser Eiker, Lier, Nedre Eiker, Ringerike og Kongs- at vi har ein overkapasitet på om lag 200 fengsels- berg), som overfor KDI har varsla at dei ønskjer å plassar med lågare tryggingsnivå. Overkapasite- avhende eigedommen. Det er eit stort vedlike- ten kjem i hovudsak som følgje av auka kapasitet haldsetterslep på eigedommen. Statsbygg har for straffegjennomføring med elektronisk kon- berekna investeringskostnaden knytt til ei even- troll, og prognosane tilseier at behovet ikkje vil tuell overtaking til mellom 67 og 122 mill. kroner. auke igjen til 2023. I prognosane er det då allereie Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling var opp- teke høgd for planlagde nedleggingar i Agder. havleg ein sivilforsvarsleir og vart etablert som eit Bøteteneste, jf. straffegjennomføringslova § 16 mellombels fengsel for å redusere soningskøen. a, inneber at den som ikkje evnar å betale ei bot, Bygningsmassen er i mangelfull stand. Mål- kan gjere opp for seg ved samfunnsnyttig teneste i gruppa ved fengselet er eigna for straffegjennom- staden for å vere i fengsel. I tråd med omtalen føring med elektronisk kontroll, som i større grad over ønskjer regjeringa å utvide ordninga med gir domfelte høve til å behalde arbeid og bustad bøteteneste til heile landet. Det er venta at ei under straffegjennomføringa. landsdekkande bøteteneste vil frigjere ytterlegare Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling gir eit om lag 50 fengselsplassar med lågare tryg- fagleg tilfredsstillande tilbod og er eit fengsel med gingsnivå. Dette gir ein overkapasitet på plassar ei relativt sett effektiv drift. Innsette ved Hof sonar med lågare tryggingsnivå på om lag 250 plassar. i hovudsak korte dommar og bøter, ei målgruppe Ressursane i kriminalomsorga må brukast som er eigna for straffegjennomføring med elek- mest mogleg effektivt. For å tilpasse strukturen i tronisk kontroll og bøteteneste. Området der Hof kriminalomsorga til behovet er det heilt nødven- avdeling er lokalisert, har eit relativt stort over- dig å leggje ned reell overkapasitet av plassar med skot av plassar med lågare tryggingsnivå. lågare tryggingsnivå. Ut frå dagens situasjon, Stortinget vedtok 15. juni 2018 følgjande om planlagd utviding av bøteteneste og prognosar for Bergen fengsel, Osterøy avdeling: framtidig behov bør talet på fengselsplassar med lågare tryggingsnivå reduserast med totalt om lag «Stortinget ber regjeringen gå i dialog med 250. Regjeringa planlegg å leggje ned: utleier ved Osterøy fengsel om mulig forlengelse – Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling av leieavtalen basert på dagens leiebetingelser (13 plassar for kvinner) frem til KVU for Vestlandet er vurdert», jf. – Hassel fengsel (26 plassar for menn) Innst. 400 S (2017–2018). – Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling (70 plassar for menn) Ved ein inkurie, blei det i Prop. 85 S (2017-2018) – Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling (109 opplyst at den årlege husleiga til stiftinga var på plassar for menn) 730 000 kroner. Dagens husleige er på om lag 46 2018–2019 Prop. 1 S 103 Justis- og beredskapsdepartementet

000 kroner per år til stiftinga som eig eigedomen På bakgrunn av situasjonen med redusert og om lag 630 000 kroner per år til Statsbygg (som behov for plassar med lågare tryggingsnivå vart eig nokre bygg på eigedomen), til saman 676 000 det våren 2018 varsla om at plassane ved Arendal kroner. På oppdrag frå departementet har Krimi- fengsel, avd. Kleivgrend og avd. Håvet vil bli lagde nalomsorgsdirektoratet hatt dialog med utleigar ned før det nye fengselet i Agder er ferdigstilt. om mogeleg forlenging av leigeavtalen. Justis- og beredskapsdepartementet planlegg at Utleigar er villig til å vidareføre leigeavtalen ut plassar med lågare tryggingsnivå ved Arendal 2020, men til andre leigevilkår enn i dag. Tilbodet fengsel, avd. Kleivgrend og Håvet blir lagde ned i om forlenging inneber ei husleige på 1,63 mill. 2019, og at plassar med høgt tryggingsnivå ved kroner per år til stiftinga. I tillegg kjem 630 000 Arendal fengsel, Parkveien og Kristiansand feng- kroner i leige til Statsbygg, slik at samla husleige sel blir lagde ned når nye plassar i Agder står blir på om lag 2,3 mill. kroner. Årlege driftsutgifter klare til bruk. Det blir vist til oppmodingsvedtak til Osterøy er tidlegare utrekna til 23 mill. kroner nr. 1008, 15. juni 2018, jf. omtalen i del I. I 2017 inklusive husleigekostnader. vart det rekneskapsført 13,6 mill. kroner under Framleis drift av Bergen fengsel, Osterøy kap. 430 post 01 til drift av Kleivgrend avdeling. avdeling vil krevje omfattande investeringar i opp- Dersom Kleivgrend avdeling ikkje blir lagd ned gradering og vedlikehald. Dersom Statsbygg skal som planlagt, vil det medføre at andre fengsels- overta eigedomen, kan det gje ei framtidig hus- plassar i staden må avviklast eller at innhaldet i leige for kriminalomsorga i storleik 6-12 mill. kro- soninga reduserast. Det vil òg kunne få følger for ner per år. tryggleika i kriminalomsorga. Prognosane frå Kriminalomsorgsdirektoratet tilseier at behovet for fengselsplassar med lågare 3.3.4 Betre organisering i justissektoren tryggingsnivå kan dekkjast utan Bergen fengsel, Osterøy avdeling. På bakgrunn av dagens situa- Transport av varetektsinnsette sjon, planlaga utviding av bøteteneste og progno- I 2014 vart det sett i gang eit pilotprosjekt der kriser for framtidig behov, bør talet på fengsels- minalomsorga overtok ansvaret for framstilling og plassar med lågare tryggingsnivå tas ned med transport av varetektsfangar frå politiet i Nordre totalt om lag 250 plassar. Kriminalomsorga kan Buskerud, Søndre Buskerud, Telemark og Vest- ikkje oppretthalde plassar det ikkje lenger er fold. Prosjektet er seinare utvida fleire gonger, sist behov for og Osterøy avdeling bør derfor inngå i i 2017 med oppgåver i Oslo politidistrikt. Formålet dei 250 plassane. med prosjektet er å frigjere politiutdanna perso- På bakgrunn av redusert behov for plassar nell til politioperativt arbeid og å effektivisere med lågare tryggingsnivå, og forventa auke i transporten av varetektsinnsette. utgifter knyttet til vidare drift av fengselet, vil Pilotprosjektet er evaluert av Vista Analyse. regjeringa avvikle drifta ved Bergen fengsel, Evalueringa viser at Kriminalomsorgas transport- Osterøy avdeling når gjeldande leigeavtale utløpar teneste (KTT) har levert god kvalitet på tenes- i 2019. tene, innanfor krava og rammene som vart sette I tillegg til å leggje ned 250 fengselsplassar for prosjektet. Konklusjonen er at det er frigjort med lågare tryggingsnivå er det vedteke å leggje mange politiårsverk, men at det er eit større ned 120 fengselsplassar i samband med etable- potensial for effektivisering både når det gjeld ringa av det nye fengselet i Agder, jf. Prop. 129 S omfanget, og i det praktiske samarbeidet mellom (2016–2017) og Innst. 401 S (2016–2017). Ned- kriminalomsorga og politiet. legging av Arendal fengsel, avd. Kleivgrend, Departementet har, etter tilråding frå Krimi- Håvet og Parkveien, og Kristiansand fengsel er i nalomsorgsdirektoratet og Politidirektoratet, ved- tråd med konseptvalutgreiing med tilhøyrande teke å gjere ordninga der kriminalomsorga over- kvalitetssikring. Solholmen overgangsbolig og tek ansvaret for framstilling og transport av vare- auka bruk av soning med elektronisk kontroll er tektsfangar frå politiet i Sør-Aust politidistrikt, per- venta å dekke behovet for plassar med lågare manent frå 2019. tryggingsnivå i Agder. Ved behov vil også einingar Avgjerda om å gjere prosjektet permanent i nærliggjande regionar bli nytta. Fengselet som inneber at løyvinga til politiet til dette formålet blir er under oppføring i Agder, gir samstundes større foreslått overført til kriminalomsorga. Summen fleksibilitet til å differensiere tryggingsnivået for som blir overført, er 44 mill. kroner. dei innsette ved behov. 104 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Arbeidsdrifta utgjer omkring 75 pst. av aktivi- Evaluering av organiseringa av kriminalomsorga tetstilbodet og er den største daglege aktiviteten Ved behandlinga av Prop. 105 L (2015–2016) for innsette i norske fengsel. Dette kan vere Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omor- arbeid i t.d. bil- eller sykkelverkstad, kjøkken, ganisering av kriminalomsorgen m.m.), jf. Innst. konfeksjonsverkstad, byggtekniske avdelingar, 80 L (2016–2017), 2. desember 2016, gjorde Stor- landbruksavdelingar eller anna. Tilbodet skal gi tinget dette oppmodingsvedtaket: ferdigheiter og kunnskapar og styrke sjansen dei innsette har for å få arbeid etter at dei blir sette fri. «Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering Ein stor del av dei innsette i fengsel har ikkje av kriminalomsorgen ut fra de mål som er fullført skulegang, og utdanningsmyndigheitene beskrevet i proposisjonen og de alternative skal, så langt det er mogleg, gi alle innsette som modeller for organisering som har vært drøftet, har rett til det, utdanning og opplæring, medrekna samt en trenivåmodell. Samarbeidende instan- grunnskulefag, vidaregåande opplæring og ulike ser, frivillige organisasjoner, ansatte- og bruker- kurs. Ei rekkje fengsel er godkjende som lærebe- organisasjoner bør involveres i evalueringen.» drift i eitt eller fleire yrkesfag. Alle fengsel har eit skuletilbod, og arbeidsdrifta og skulen samarbei- Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har på der om yrkesfagleg vidaregåande opplæring og oppdrag frå departementet gjennomført evalue- kortare kompetansegivande kurs. ringa. Evalueringsrapporten vart levert i septem- I tillegg får innsette undervisning og ferdig- ber 2017. heitstrening retta mot f.eks. rusproblem eller val- Difi meiner det er gode grunnar til å endre deleg åtferd, òg kalla programverksemd. Formå- dagens organisering og at ein tonivåmodell bl.a. let med programverksemda er å gi domfelte ny kan gi tydelegare og meir einskapleg leiing av eta- kunnskap og motivasjon til å endre kursen i livet ten og sikre rettslikskap og likebehandling. På sitt. Deltaking i program er frivillig, og tilboda i oppdrag frå departementet har KDI levert eit for- fengsla er av ulikt omfang. Delen fengselsdøgn slag til ny modell for organiseringa. Departemen- med programverksemd er relativt stabil, med ein tet vurderer forslaget frå KDI og vil komme til- svak reduksjon på 0,1 % frå 2014 til 2017. bake til saka på eigna måte. Så langt det er praktisk og sikringsmessig mogleg, skal fengselet òg leggje til rette for ulike typar fritidsaktivitetar. Aktivitetane skal vere ein 4 Styrke førebygginga av kriminalitet integrert del av straffegjennomføringa for å unngå 4.1 Resultat – eit godt aktivitets- og rehabiliterings- isolasjon og uheldige verknader. Dei innsette kan tilbod trene i fritida og har lik rett til å låne bøker på offentlege bibliotek som befolkninga elles. Alle 4.1.1 Innhald i soninga lukka fengsel skal ha bibliotekteneste og tilbod Regjeringa vil arbeide for meir rehabiliterande om utlån. straffegjennomføring med større vekt på innhal- Samla har aktiviseringa av innsette i form av det i soninga. Innsette har aktivitets- eller arbeids- arbeid, skule, programverksemd og fritidsaktivite- plikt, og kriminalomsorga skal leggje til rette for tar auka. I 2017 var delen fengselsdøgn med akti- aktivitetar tilpassa behova til dei innsette. Dei vitet 81 pst. I 2013 var delen 77 pst. enkelte fengsla har ulike tilbod, bl.a. arbeid, opp- læring, skule eller endringsprogram.

Tabell 2.9 Del av fengselsdøgn med aktivitet, 2013–2017

2013 2014 2015 2016 2017 Del av fengselsdøgn med aktivitet 77 % 78 % 80 % 80 % 81 %

Etter ein idé frå Nederland har fleire fengsel andre halvdelen. Førebelse resultat viser at fire starta forsøk med å dele arbeidsdagen i to. I pro- av fem pilotfengsel har hatt ein auke i talet på sjektet prøver pilotfengsla ut ein modell der inn- døgn med aktivitet. Andre fengsel har valt ein sette er aktiviserte med arbeid og opplæring modell for tilpassa arbeidsdag. Nokre innsette halve dagen og med trening, samtalar m.m. den jobbar heil dag og andre halv dag i arbeidsdrifta 2018–2019 Prop. 1 S 105 Justis- og beredskapsdepartementet og skulen, i tillegg til sosiale og fysiske aktivite- teneste. Dette gjeld dei nye avdelingane ved tar. Den samla aktiviteten har auka i prosjekt- Ullersmo fengsel og Indre Østfold fengsel, Eids- fengsla. berg avdeling, og Agder fengsel. Desse fengsla Innsette har rett til nødvendig og gratis helse- skal etter kvart aktivisere alle innsette. hjelp i kommunen der fengselet ligg. Dei regionale helseføretaka har ansvaret for spesialiserte helsetenester, mens fylkeskommunen har ansvaret for 4.1.2 Fagutdanna personell tannhelsetenester. Fengselslegen har ansvaret for Å ha fengselsbetjentar med høg og riktig kompe- oppfølginga i fengsel. Fleire undersøkingar viser at tanse er ein føresetnad for å få god kvalitet i mange innsette har rusproblem eller psykiske straffegjennomføringa. Regjeringen har sørgd for utfordringar. Kriminalomsorga har i dag rusmeist- at kriminalomsorga har fått meir fagutdanna perso- ringseiningar ved 13 fengsel. Målet er at den inn- nell. Etableringa av 300 plassar i nytt fengsel i sette skal få hjelp med rusproblemet sitt gjennom Agder gir behov for fleire fengselsbetjentar. Etter tverrfagleg samarbeid. Det vart i 2017 løyvd forslag frå regjeringa løyvde Stortinget 19,7 mill. 12 mill. kroner til å etablere tre nye stifinnareinin- kroner til utvida klasseopptak ved Kriminalom- gar for behandling av rusproblem i fengsel. Det sorgas høgskule og utdanningssenter KRUS i revi- vart òg løyvd 10 mill. kroner i 2017 og ytterligare dert nasjonalbudsjett for 2017. Løyvinga dekte 5 mill. kroner i 2018 til å styrke tilskotsordninga til opptak av tre ekstra klassar i 2017. I budsjettet for helsetenesta til innsette. Dette vil gjere kommu- 2018 ble det løyvd midler til opptak av ytterlegare nane der fengsla ligg, betre rusta til å yte helse- og ein klasse. omsorgstenester for denne gruppa innsette. Regje- På grunn av forslag om å leggje ned fengsels- ringa har sørgd for 10 mill. kroner årleg sidan 2014 plassar foreslår regjeringa mellombels å redusere slik at fleire innsette kan overførast til behand- opptaket med éin klasse i 2019. lingsinstitusjon under soninga (§ 12-soning). Det I 2017 gjennomførte 168 aspirantar utdanninga er vidare sidan 2015 løyvd 10 mill. kroner årleg til å ved KRUS. Departementet føreset at KRUS tek betre forholda for psykisk sjuke innsette ved Ila opp fleire aspirantar ved kvart opptak enn måltalet fengsel og forvaringsanstalt. for ferdigeksaminerte aspirantar krev. Bakgrun- Regjeringa byggjer ut kapasiteten i kriminal- nen for dette er at nokre aspirantar som regel slut- omsorga, og det har dei siste åra blitt satsa stort tar undervegs i utdanningsløpet. Tabellen under på vedlikehald. Ny kapasitet med meir moderne viser talet på uteksaminerte fengselsbetjentar i fengselsbygg vil gi innsette tilbod i aktivitetsbygg perioden 2011–2017. som er godt eigna for arbeidsdrift, skule og helse-

Tabell 2.10 Talet på uteksaminerte fengselsbetjentar, 2011–2017

År 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Tal uteksaminerte 170 201 146 164 167 169 168

mønster. For å motverke levekårsutfordringar 4.1.3 Tilbakeføring etter gjennomført straff blant innsette og betre samordninga mellom Redusert tilbakefall til ny kriminalitet er eit felles kriminalomsorga, ulike forvaltningssamarbeids- ansvar på tvers av fleire sektorar og forvalt- partar og kommunar har regjeringa lagt fram ein ningsnivå. Kriminalomsorga har hovudansvaret Nasjonal strategi for samordna tilbakeføring etter for å planleggje tilbakeføringa, men kommunen gjennomført straff 2017–2021. Strategien er eit den domfelte blir lauslaten til, har ansvaret for å samarbeid mellom Justis- og beredskapsdeparte- følgje opp. Det kan bli ei «gleppsone» mellom mentet, Arbeids- og sosialdepartementet, Kom- planar som blir lagde, og vidare oppfølging av munal- og moderniseringsdepartementet, Helse- desse planane etter at straffa er gjennomført. Kri- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdeparte- minalomsorga, samarbeidande etatar og kommu- mentet. Tiltaka i strategien dreier seg i hovudsak nane må derfor samordne verkemidla sine og om å tette gleppsoner mellom fengsel og samfun- leggje til rette for at dei domfelte og innsette får net elles, og dei vil derfor vere viktige bidrag til å tenestene som lovgivinga gir dei krav på, og for at skape større tryggleik i kvardagen og eit meir dei skal kunne endre sitt kriminelle handlings- inkluderande samfunn. 106 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

miljø. Andre organisasjonar rettar hovudsakleg 4.1.4 Velferdsobligasjonar arbeidet sitt mot dei som er i fengsel, og som Arbeids- og velferdsdirektoratet og Kriminalom- treng nokon å snakke med. Fleire organisasjonar sorgsdirektoratet har på oppdrag frå Arbeids- og speler òg ei sentral rolle i å tilby kulturaktivitetar sosialdepartementet og Justis- og beredskapsde- med dei domfelte, ofte med dei domfelte som sen- partementet sett i gang eit arbeid med eit pilotpro- trale aktørar. sjekt med formål å teste ut velferdsobligasjonar som modell for utvikling og finansiering av nye til- 4.2 Utfordringar – isolasjon, vald og truslar tak for å førebyggje tilbakefall til kriminalitet. Vel- ferdsobligasjonar blir brukte om resultatbaserte 4.2.1 Pyskisk sjuke innsette og bruk av isolasjon avtalar mellom fleire partar, som oftast offentlege Ei landsdekkande undersøking gjennomført av myndigheiter, investorar/stiftingar og private Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels og eller ideelle tenesteleverandørar, og har som for- rettspsykiatri for Helse Sør-Aust (Cramer-under- mål å løyse sosiale problem på ein ny måte. søkinga, 2014) viser at førekomsten av psykiske Eit utval kommunar vart i april 2018 inviterte lidingar blant domfelte i norske fengsel er betyde- til å søke om midlar til utvikling av lokale prosjekt, leg høgare enn i befolkninga elles. Heile 92 pst. av og to kommunar er tildelte midlar til dette på eit representativt utval av innsette viste teikn på ei kap. 621 post 63. psykisk liding, og 65 pst. var rusavhengige før inn- Kommunane vil hausten 2018 bli inviterte til å setjing i fengsel. søke om tilsegn om tilskotsmidlar for å dekke Det har den siste tida òg blitt peika på store delar av sluttoppgjeret til kommunane, om dei utfordringar med eksklusjon frå fellesskap og isola- lokale prosjekta når måla som er sette. Regelver- sjon for innsette med lågt funksjonsnivå. Kritikken ket for dette tilskotet er under arbeid. Pilotpro- har bl.a. komme frå FNs menneskerettskomité, sjektet skal evaluerast. Den europeiske torturovervakingskomiteen (CPT) Sjå omtale under forslag til romartalsvedtak. og Sivilombodsmannen. Regjeringa vil styrke behandlingstilbodet innan psykisk helsevern i kriminalomsorga og redusere bruken av isolasjon i 4.1.5 Tilskot til frivillige organisasjonar fengsel. Departementet går gjennom den kritikken Kriminalomsorga skal støtte opp om verksemda som har komme, og vil vurdere moglege tiltak. Eta- til frivillige organisasjonar ved å gi økonomiske til- bleringa av eit ressursteam for innsette ved Ila skot og ved å invitere dei til samarbeid. Kriminal- fengsel og forvaringsanstalt, avd. G har bidratt omsorga gav i 2017 om lag 23 mill. kroner til 29 positivt. Det blir òg arbeidd med tiltak for å auke forskjellige frivillige organisasjonar. kunnskapen om psykiske lidingar blant dei tilsette. Organisasjonane har til felles at dei arbeider for hovudmålet til kriminalomsorga: at fleire returnerer til eit liv utan kriminalitet etter å ha gjen- 4.2.2 Vald og truslar i kriminalomsorga nomført straffa si. Frivillige organisasjonar er vik- Talet på registrerte vald- og trusselhendingar mot tige samarbeidspartnarar når straffedømde skal tilsette har auka dei siste åra. Å styrke førebyg- finne tilbake til samfunnet etter gjennomført ginga av vald og truslar mot tilsette har derfor straff. Dei frivillige representerer eit unikt tilbod vore ei prioritert oppgåve for kriminalomsorga i som kriminalomsorga og mange andre statlege 2017. Tabellen under viser utviklinga i registrerte organ ikkje kan oppfylle. valds- og trusselsituasjonar mot tilsette dei siste Organisasjonane gir informasjon og tilbod om sju åra. Dei fleste registrerte avvika handlar om samtaler, besøk, opplæring og aktivitetar, inklu- psykisk vald, inkludert verbal, nonverbal, psykisk dert arbeidsretta aktivitetar. Dei skaper viktige og sosial vald). Noko av auken kan komme av at møteplassar og nye sosiale nettverk for domfelte fleire hendingar blir registrerte no enn tidlegare. som ønskjer seg bort frå tidlegare, kriminelle

Tabell 2.11 Tal på registrerte valds- og trusselsituasjonar mot tilsette, 2011–2017

2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Valds- og trusselsituasjonar mot tilsette 368 406 521 508 801 1 366 1 306 2018–2019 Prop. 1 S 107 Justis- og beredskapsdepartementet

Talet på registrerte valds- og trusselhendingar mellom innsette har vore forholdsvis stabilt dei siste åra, jf. tabellen under.

Tabell 2.12 Tal på registrerte valds- og trusselhendingar mellom innsette, 2014–2017

2014 2015 2016 2017 Valds- og trusselsituasjonar mellom innsette 386 298 418 376

4.3 Tiltak – betre oppfølgning av innsette sjukehus, Kriminalomsorga region sør og Helse Sør-Øst. Behandlingstilbodet er frivillig og blir til- 4.3.1 Nasjonal forsterka fellesskapsavdeling bode einskilde innsette med størst risiko for tilba- Nokre få innsette har heilt spesielle behov på kefall. Dagens tilbod er avgrensa og blir berre til- grunn av den psykiske helsa si. I 2014 vart det bode ved nokre fengsel. Regjeringa foreslår ei oppretta eit ressursteam ved Ila fengsel og forva- styrking på 19 mill. kroner som skal dekkje kost- ringsanstalt for psykisk sjuke innsette med sær- nader til etablering av eit landsdekkjande behand- skilde behov. Dette var eit viktig strakstiltak som lingstilbod og ei betre samordning mellom helse- har verka positivt på desse innsette. Regjeringa tenesta og kriminalomsorga. Midlane blir fore- foreslår no å etablere ei eiga fellesskapsavdeling slåtte løyvde over Helse- og omsorgsdepartemen- for denne gruppa. Etableringa er planlaga gjen- tet sitt budsjett kap. 734, post 21. nom ombygging av Ila fengsel og forvaringsanstalt, avdeling H. Avdelinga skal bidra til å føre- byggje og hindre langvarig isolasjon for innsette 5 Redusere alvorleg kriminalitet – sikringa med alvorlege psykiske lidingar. Avdelinga vil ha i fengsel plass til seks innsette og vil vere høgt bemanna 5.1 Resultat – rett sikringsnivå og bruk av Infoflyt med personell frå kriminalomsorga og helsevesenet. Regjeringa foreslår å løyve 18,3 mill. kroner Formålet med fengselsstraffa er bl.a. å hindre ny til dette tiltaket i 2019, medrekna 15,8 mill. kronar kriminalitet. Det er avgjerande for arbeidet med å under KMDs budsjettkapittel. redusere alvorleg kriminalitet at kriminalomsorga sørger for å ha eit forsvarleg sikringsnivå, tilpassa den risikoen ein meiner den domfelte utgjer. Jo 4.3.2 Avrusningseining – opptrappingsplan for meir alvorleg ein dom er, jo strengare vil sikrings- rusfeltet tiltaka vere. Sikringstiltaka er strengare tidleg i 65 pst. av dei innsette som sonar ein dom, har eit straffegjennomføringa enn mot slutten. Eit sik- rusproblem ved innsetjinga, og behovet for tilbod ringsnivå som er tilpassa risikoen, er avgjerande om avrusing er stort. Kriminalomsorga har ikkje for å hindre at innsette kan rømme eller planleg- kompetanse til å handtere avrusing, som det nor- gje ny kriminalitet frå fengselet. Dette stiller krav malt er helsepersonell som utfører. Regjeringa vil til kommunikasjonskontroll, kontroll av besø- setje i gang eit pilotprosjekt ved Bjørgvin fengsel kande og vurdering av kven som kan sone saman. for å prøve ut ein ny modell for avrusing, der Kriminalomsorga gjer òg grundige vurderingar av helsepersonell gjennomfører avrusing inne i feng- sikringstiltak knytt til om innsette kan få permisjo- selet. Regjeringa foreslår å løyve 11 mill. kroner til nar, og om det skal setjast vilkår for ein permisjon. tiltaket. Infoflyt er eit system for informasjonsutveksling mellom politiet og kriminalomsorga om sensitive opplysningar om svært farlege innsette og 4.3.3 Behandlingstilbod for innsette dømt for seksuelle domfelte. Bruken av infoflyt sikrar god informa- overgrep sjonsflyt med politiet og forsvarleg handtering av Behandlingstilbodet til personar som er dømt for sensitive opplysningar i svært alvorlege saker. seksuelle overgrep blir utvikla av Helsedirektora- I dei mest alvorlege sakene kan avdeling med tet, i samarbeid med Kompetansesenter for sik- særleg høgt tryggingsnivå bli brukt for å hindre kerheits-, fengsels- og rettspsykiatri og feng- rømming og for å hindre at den innsette har kon- selspsykiatrisk poliklinikk ved Oslo universitets- takt med andre utanfor fengselet. 108 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

som radikaliseringskoordinatorar. Desse har eta- 5.2 Utfordringar – radikalisering og valdeleg blert eit nett av kontaktpersonar i alle einingane. ekstremisme Målsetjinga er bl.a. å bli betre til å identifisere inn- Kriminalomsorga har fått ei aukande mengd fra- sette som er sårbare for valdeleg ideologi, gjere mandkrigarar som skal gjennomføre fengsels- gode sikringsvurderingar og handtere bekym- straff, og ein går ut frå at talet kan auke i tida fram- ringsmeldingar på ein god måte. Koordinatorane over. Desse personane fører med seg ein risiko for skal òg bidra med generell rettleiing av tilsette om at dei skal påverke andre innsette i retning av radi- temaet og bidra med å lage gjennomføringsplanar kalisering og valdeleg ekstremisme. ved lauslating av innsette det er knytt høg risiko til. Etter forslag frå regjeringa vart det i samband 5.3 Tiltak – mentorordning og betra opplæring med revidert nasjonalbudsjett for 2015 løyvd Kriminalomsorga prioriterer arbeidet med å iden- 1 mill. kroner til ei mentorordning for unge inn- tifisere innsette dei reknar med det er fare for at sette som ein reknar med at er i faresona for å bli kan radikalisere andre innsette, og å identifisere radikaliserte. Ordninga er eit prøveprosjekt over innsette som er sårbare for å bli påverka på ein tre år og skal evaluerast. Stortinget løyvde sam- måte som kan leie til valdeleg ekstremisme. Eitt stundes 1 mill. kroner til eit nytt årsverk ved Kri- tiltak er å spreie innsette som utgjer ein risiko for minalomsorgas høgskule og utdanningssenter å påverke andre i negativ retning, på forskjellige KRUS, med ansvar for å styrke kunnskapen og anstaltar. Dette gjer det vanskelegare å knyte nye opplæringa om radikalisering, valdeleg ekstre- kontaktar og planleggje nye straffbare handlingar. misme og kva kriminalomsorga kan gjere for å Det kan òg gjere det enklare for kriminalomsorga førebyggje dette. Som ein del av grunnutdanninga å jobbe med dei med tanke på tilbakeføring til eit for fengselsbetjentar gir KRUS opplæring i fleir- liv utan kriminalitet. Kriminalomsorgsdirektoratet kulturell forståing, radikalisering og valdeleg legg òg vekt på at betjentane er i avdelingane og ekstremisme. KRUS legg vekt på kunnskap om observerer åtferd og samtalar, og at dei har eit kva som kan føre til radikaliseringsprosessar, sær- nært og godt samarbeid med politiet og andre leg ved gjennomføring av straff. relevante instansar som har spesielt gode kunn- Tiltaka er ei oppfølging av regjeringas hand- skapar om enkeltpersonar og -miljø. lingsplan mot radikalisering og valdeleg ekstre- Eit anna viktig tiltak er opplæring og rettleiing misme. Sjå òg omtalen av temaet under program- av dei tilsette. Elleve personar har fått funksjonar kategori 06.40.

Kap. 430 Kriminalomsorgen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 4 635 791 4 670 787 4 539 696 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 01 87 187 87 559 89 648 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 75 883 23 619 55 442 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres 65 012 76 800 69 000 70 Tilskudd 23 201 24 044 24 741 Sum kap. 0430 4 887 074 4 882 809 4 778 527 2018–2019 Prop. 1 S 109 Justis- og beredskapsdepartementet

kap. 432, post 01. På bakgrunn av rekneskapstal Post 01 Driftsutgifter for 2017 er det anslått at kriminalomsorga i sam- Løyvinga skal dekke ordinære driftsutgifter (lønn, band med den nye modellen for pensjons- varer og tenester) i kriminalomsorga. Bemanninga premiebetaling vart underkompensert. Derfor i kriminalomsorga per 1. mars 2018 utgjorde 4 392 blir det foreslått å auke løyvinga med fast tilsette årsverk. Posten dekker vidare utgifter 14,1 mill. kroner. til maskiner og utstyr, kontorutgifter, personalav- Som følgje av at politiet skal etablere justisCert hengige utgifter, husleige, programverksemd, akti- (justissektorens responsmiljø for å førebyggje og viseringstiltak og godtgjersler og kosthald for dei koordinere handteringa av avlorlege IKT-hendin- innsette. gar), blir løyvinga foreslått redusert med Regjeringa foreslår å redusere løyvinga med 1,5 mill. kroner mot en tilsvarande auke av løy- 302 mill. kroner i samband med at avtalen med vinga under kap. 440, post 01. Nederland om leige av fengselsplassar gjekk ut Vidare blir det foreslått å redusere løyvinga 31. august 2018. Løyvinga er foreslått auka med med 23,3 mill. kroner knytt til avbyråkratiserings- 61,5 mill. kroner til drift av 100 dubleringsplassar i og effektiviseringsreforma for statlege verksem- 2019. Utgifter til helsetenester og utdanningstil- der. bod for dubleringsplassane er berekna til Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- 12,5 mill. kroner. Det blir vist til omtalen under partementet i 2019 får fullmakt til å overskride løy- kap. 762 og kap. 225 i høvesvis Helse- og omsorgs- vinga på kap. 430, post 01 mot tilsvarande meirinn- departementets og Kunnskapsdepartementets tekter under kap. 3430, post 03 og 04, jf. forslag til budsjettforslag. vedtak. Vidare foreslår regjeringa å redusere løyvinga Det blir foreslått ei løyving på posten på med 40 mill. kroner i samband med nedlegginga 4 539 mill. kroner. av overkapasitet av fengselsplassar med lågare tryggingsnivå og samstundes utviding av bøte- teneste til ei landsdekkande ordning. Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes Regjeringa foreslår å auke løyvinga med under kap. 430, post 01 6,1 mill. kroner i samband med den vedtekne utvi- Posten omfattar utgifter knytte til arbeidsdrifta, dinga av Arendal fengsel, Evje avdeling med ti som materialar, rutinemessig utskifting av mindre nyoppretta fengselsplassar for kvinner. maskiner og utstyr, kursing av tilsette retta spesi- Regjeringa foreslår å auke løyvinga med fikt mot hjelpemiddel som blir brukte i arbeids- 5 mill. kroner i samband med sluttfasekostnader drifta, i tillegg til vedlikehald og drift av maskin- for nytt fengsel i Agder. Sluttfasekostnadene er parken. I posten inngår også arbeidspengar til dei anslått å utgjere 40 mill. kroner samla. Kostna- innsette. Det blir foreslått å redusere løyvinga dene inngår ikkje i kostnads- og styringsramma med 0,4 mill. kroner knytt til avbyråkratiserings- for prosjektet. og effektiviseringsreforma. I samband med at kriminalomsorgas ansvar Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- for transport og framstilling av varetektsinnsette i departementet i 2019 får fullmakt til å overskride Sør-Aust politidistrikt blir gjort permanent frå løyvinga på kap. 430, post 01 mot tilsvarande meir- 2019, blir det foreslått å auke løyvinga med inntekter under kap. 3430, post 02, jf. forslag til 44 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av vedtak. løyvinga under kap. 440, post 01. Det blir foreslått ei løyving på posten på Det blir foreslått å redusere løyvinga med 89,6 mill. kroner. 1 mill. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga under kap. 340 post 70 under Kulturdepartemen- tets budsjett. Løyvinga skal dekke utgifter til feng- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og selsprest i Borg bispedømme, jf. Stortingets ved- vedlikehold, kan overføres tak i samband med revidert nasjonalbudsjett for Løyvinga på posten omfattar større utstyrskjøp og 2018. vedlikehald. Posten omfattar også midlar til IKT- Det er føresett at pensjonspremiekompensa- løysingar, maskiner og teknisk utstyr til arbeids- sjonen på kap. 430 post 01 òg skal dekke pen- drifta, anna utstyr til fengsla og innkjøp av køyre- sjonsutgifter til Kriminalomsorgas høgskule og tøy. utdanningssenter KRUS. På bakgrunn av dette Regjeringa foreslår å auke løyvinga med blir det foreslått å redusere løyvinga med 17,3 mill. kroner til investeringar i utstyr og inven- 23,1 mill. kroner mot ein tilsvarande auke under tar til nytt fengsel i Agder. 110 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Det blir foreslått å auke løyvinga med erte. Domstolane treffer avgjerd om prøvelaus- 11 mill. kroner knytt til pilotprosjekt for avrusing lating. ved Bjørgvin fengsel. Løyvinga blir vidare foreslått I 2017 vart det utbetalt refusjon etter ordninga auka med 2,5 mill. kroner i samband med utbyg- på 65,0 mill. kroner. Avgjerd om prøvelauslating ging av nasjonal forsterka fellesskapsavdeling ved frå forvaring med vilkår om at den domfelte tek Ila fengsel. opphald i institusjon eller kommunal bueining Det blir foreslått ei løyving på posten på utover eittårsfristen, ligg til domstolane. Det gjer 55,4 mill. kroner. løyvingsbehovet på posten usikkert. Det er vanskeleg å føreseie utviklinga i talet på saker, dvs. både kva for saker som vil falle bort, tilførsel av Post 60 Refusjoner til kommunene, nye saker og kva for krav som vil følgje av avgjer- forvaringsdømte mv., kan overføres dene til domstolane, og dermed kor kostbare til- Løyvinga på posten dekker refusjonar til kommu- taka knytte til kommunal refusjon vil vere. nale omsorgstiltak for prøvelauslating frå forva- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på ring og varetektssurrogat. Ved prøvelauslating av 69 mill. kroner i 2019. forvaringsdømde kan retten setje vilkår om at den domfelte tek opphald i institusjon eller kommunal bustad lenger enn eittårsfristen i straffelova § 37, Post 70 Tilskudd bokstav h. Denne retten er grunngitt i straffelova Post 70 er ei tilskotsordning for frivillig verksemd § 45 fyrste ledd bokstav c. I samband med etable- under verkeområda til kriminalomsorga, dvs. ring av refusjonsordninga var ei målsetjing at dei domfelte under straffegjennomføring. Posten dek- forvaringsdømde som har spesielle behov, skal ha ker tilskot til frivillige organisasjonar som får moglegheit til institusjonsopphald, ev. opphald i hovuddelen av aktivitetane sine finansierte med omsorgsbustad ved prøvelauslating. Denne retten andre kjelder. Det er ein føresetnad at verksemda er grunngitt i straffelova § 45 fyrste ledd bokstav til mottakaren støttar opp om dei generelle målse- c. I samband med etablering av refusjonsordninga tjingane til kriminalomsorga, og med særleg vekt var ei målsetjing at dei forvaringsdømde som har på tilbakeføring til samfunnet etter fullført straffe- spesielle behov, skal ha moglegheit til institu- gjennomføring. sjonsopphald, ev. opphald i omsorgsbustad ved Heile posten blir fordelt av Kriminalomsorgs- prøvelauslating. direktoratet (KDI) etter søknad frå organisasjo- Det må vere særlege grunnar for å setje vil- nane. KDI blir føresett å fordele midlane ut frå kår om prøvelauslating til kommunal omsorgsbu- tydelege kriterium, medrekna at det blir vektlagt stad/institusjon. Særlege grunnar gjeld når den omsyn til kontinuitet for organisasjonane over tid. domfelte elles ikkje vil kunne bli prøvelauslaten, Regjeringa foreslår vidare at Justis- og bered- og ei prøvelauslating på slike vilkår er vurdert å skapsdepartementet får samtykke til å gi tilsegner vere betre for den domfelte enn framleis opphald som pådrar staten forpliktingar utover budsjett- i anstalt under kriminalomsorga. Dette er særleg året, for å gjennomføre forsøk med velferdsobliga- aktuelt når den forvaringsdømde er psykisk sjonar innanfor ei samla ramme på inntil utviklingshemma eller har psykiske problem og/ 10 mill. kroner i 2018 og 2019 på kap. 430 Krimi- eller rusproblem. Det er eit vilkår for slik frigi- nalomsorga, post 70 Tilskot, jf. forslag til romar- ving at institusjonen eller kommunen har sam- talsvedtak. tykt i opphaldet, og at tiltaka er statleg finansi- Det blir foreslått ei løyving på posten på 24,7 mill. kroner. 2018–2019 Prop. 1 S 111 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 2.13 Fordeling av tilskot til frivillig verksemd i 2017 (1 000 kr)

(Beløp i 1 000 kr) Tilskotsmottakar1 Tilskot For Fangers Pårørende 2 746 Frelsesarmeens fengselsarbeid 1 542 Kirkens Bymisjon i Drammen, Vestfold og Rogaland – FRI 3 598 CRUX (tidl. Kirkens Sosialtjeneste) 1 673 Musikk i fengsel og frihet 838 Retretten 1 028 Røde Kors Nettverk etter soning 1 542 Vardeteatret 1 028 Wayback sentralt 6 105 Kulturdråpen 600 Auroraprosjektet i Alf 220 Blues Factory 100 Bypresten Sandnes 50 Flim AS 100 Frelsesarmeen Safe Way Home 125 Hjørgunn Gård 50 Kirkens bymisjon Kristiansand – Enter FRI 100 Kirkens bymisjon Rogaland «Nye vel hima» 125 Kirkens bymisjon Trondheim – Videre 125 Marborg 50 Maritastiftelsen 220 Retreat 125 Røde Kors Visitortjeneste 200 Foreningen Røverhuset 270 Straffedes organisasjon i Norge (SON) 21 Stabburshella 50 Stiftelsen Shalam 100 Studieforbund for kultur og tradisjon 100 Ungdom mot vold 220 Veien tilbake 100 Våle kirkekor 25 Åsane menighet 25

1 For Fangers Pårørende, Frelsesarmeens fengselsarbeid, Kirkens Bymisjon FRI-prosjekt, Kirkens sosialtjeneste, Retretten, Røde Kors Nettverk etter soning, Vardeteateret og Wayback har fått heile tilskotet som øyremerkt tilskot, jf. Prop 1 S (2016–2017), Innst. 6 S (2016–2017) og Meld. St. 2 (2016–2017). Musikk i fengsel og frihet og Kulturdråpen har fått delar av tilskotet øyre- merkte. 112 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 3430 Kriminalomsorgen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 02 Arbeidsdriftens inntekter 87 964 88 129 90 231 03 Andre inntekter 27 192 24 412 24 994 04 Tilskudd 1 123 2 335 2 390 Sum kap. 3430 116 279 114 876 117 615

Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- Post 02 Arbeidsdriftens inntekter departementet i 2019 får fullmakt til å overskride Posten omfattar inntekter frå sal av produksjonen løyvinga under kap. 430, post 01 mot tilsvarande frå arbeidsdrifta og drifts- og vedlikehaldsopp- meirinntekter under kap. 3430, post 03, jf. forslag gåver som blir utførte på bestilling frå Statsbygg. til vedtak. Det blir foreslått å redusere løyvinga med Det blir foreslått ei løyving på posten på 0,4 mill. kroner i samband med avbyråkratise- 25 mill. kroner. rings- og effektiviseringsreforma for statlege verksemder. Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- Post 04 Tilskudd departementet i 2019 får fullmakt til å overskride Posten omfattar tilskot til deltaking i internasjo- løyvinga under kap. 430, post 21 mot tilsvarande nalt fengselssamarbeid under EØS-finansierings- meirinntekt under kap. 3430, post 02, jf. forslag til mekanismane. Posten omfattar òg inntekter frå vedtak. prosjekt der kriminalomsorga mottek tilskot til å Det blir foreslått ei løyving på posten på gjennomføre prosjekt i samarbeid med internasjo- 90,2 mill. kroner. nale organisasjonar eller andre land. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 12 000 kroner i samband med avbyråkratiserings- Post 03 Andre inntekter og effektiviseringsreforma for statlege verksem- Posten omfattar bl.a. leigeinntekter for teneste- og der. leigebustader, refundert kost og husleige, klient- Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- avhengige driftstilskot til overgangsbustadene og departementet i 2019 får fullmakt til å overskride tilskot frå andre offentlege verksemder til gjen- løyvinga under kap. 430, post 01 mot tilsvarande nomføring av prosjekt. meirinntekter under kap. 3430, post 04, jf. forslag Det blir foreslått å redusere løyvinga med til vedtak. 0,1 mill. kroner i samband med avbyråkratise- Det blir foreslått ei løyving på posten på rings- og effektiviseringsreforma for statlege verk- 2,4 mill. kroner. semder.

Kap. 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 227 846 242 958 246 704 Sum kap. 0432 227 846 242 958 246 704 2018–2019 Prop. 1 S 113 Justis- og beredskapsdepartementet

I samband med behov for å dekke pensjonsut- Post 01 Driftsutgifter gifter blir løyvinga foreslått auka med Posten omfattar lønnsutgifter til personalet ved 23,1 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon av Kriminalomsorgas høgskule og utdanningssenter løyvinga under kap. 430, post 01, jf. omtale under KRUS, lønn til aspirantar og drifts- og husleigeut- kap. 430, post 01. gifter tilknytte skulebygningen. Bemanninga ved Det blir foreslått å redusere løyvinga med KRUS var 65,6 fast tilsette årsverk per 1. mars 1,3 mill. kroner i samband med avbyråkratise- 2018. Posten omfattar òg løyving til inventar og rings- og effektiviseringsreforma for statlege verk- utstyr i skuleseksjonen og i kontora, reisene til semder. aspirantane, opphald og uniformseffektar og ulike Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- kurs til spesialstillingar innan kriminalomsorga. departementet i 2019 får fullmakt til å overskride Regjeringa foreslår å redusere løyvinga med løyvinga på kap. 432, post 01 mot tilsvarande meir- 13,7 mill. kroner som følgje av eingongsløyving til inntekter under kap. 3432, post 03, jf. forslag til gjennomførte ekstra klasseopptak ved KRUS, i vedtak. samband med etablering av nytt fengsel i Agder. Regjeringa foreslår ei løyving på posten på Løyvinga blir foreslått redusert med 11,5 mill. kro- 246,7 mill. kroner. ner i samband med at klasseopptaket er foreslått redusert med éin klasse i 2019.

Kap. 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 03 Andre inntekter 2 976 1 033 1 058 Sum kap. 3432 2 976 1 033 1 058

Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- Post 03 Andre inntekter departementet i 2019 får fullmakt til å overskride Posten omfattar bl.a. inntekter frå aspirantane sin løyvinga på kap. 432, post 01 mot tilsvarande meir- eigendel av skulebøker. inntekter under kap. 3432, post 03, jf. forslag til Det blir foreslått å redusere løyvinga med vedtak. 5 000 kroner i samband med avbyråkratiserings- Regjeringa foreslår ei løyving på posten på om og effektiviseringsreforma for statlege verksem- lag 1,1 mill. kroner. der. 114 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.40 Politi og påtalemakt

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 01–25 Driftsutgifter 19 165 034 19 237 108 20 067 567 4,3 30–49 Nybygg, anlegg m.v. 660 000 1 184 480 79,5 60–69 Overføringer til kommuner 13 275 70–89 Overføringer til private 263 996 279 388 251 639 -9,9 Sum kategori 06.40 19 442 305 20 176 496 21 503 686 6,6

Utgifter under programkategori 06.40 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten 17 593 829 18 421 259 19 709 159 7,0 442 Politihøgskolen 679 841 627 039 629 942 0,5 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 911 192 861 215 890 983 3,5 445 Den høyere påtalemyndighet 243 062 252 753 259 057 2,5 446 Den militære påtalemyndighet 8 764 8 722 8 909 2,1 448 Grensekommissæren 5 617 5 508 5 636 2,3 Sum kategori 06.40 19 442 305 20 176 496 21 503 686 6,6

1 Innleiing 1.1 Organisering og plassering av kategorien i kjede- perspektivet Programkategori 06.40 omfattar Politidirektoratet (POD), politi- og lensmannsetaten, Politiets tryg- 1.1.1 Organisering gingsteneste (PST), Politihøgskolen (PHS), Den Justis- og beredskapsdepartementet fastset mål, høgare påtalemakta, Den militære påtalemakta og strategiar og rammer for arbeidet til politi- og lens- Grensekommissæren. mannsetaten. POD er eit forvaltningsorgan under Justis- og beredskapsdepartementet. POD har ansvaret for administrativ og fagleg leiing, styring, oppfølging og utvikling av politidistrikt, særorgan og enkelte andre einingar i politi- og lensmannsetaten. I straffesakshandsaminga skjer dette i samarbeid med Riksadvokaten. 2018–2019 Prop. 1 S 115 Justis- og beredskapsdepartementet

Særorgana er Kripos, Økokrim, Utrykkings- Kriminalomsorga stiller soningsplassar og politiet og Politiets utlendingseining. Økokrim er i varetektsplassar til disposisjon for politiet, jf. tillegg eit statsadvokatembete, som i påtalesaman- omtalen under programkategori 06.30. heng er underlagt Riksadvokaten. Kripos ligg administrativt og fagleg under POD, med unntak av påtalearbeid, der eininga er underlagd Det 1.1.3 Samfunnstryggleik og beredskap nasjonale statsadvokatembetet for nedkjemping Politiet er ein sentral aktør i samfunnstryggleiks- av organisert og annan kriminalitet (NAST). og beredskapskjeda, både gjennom døgnkontinu- Andre organ som er underlagde POD, er Politi- erleg beredskap for handtering av ordinære politi- høgskolen, Nasjonalt ID-senter, Politiets IKT- oppgåver og gjennom handteringa av ekstraordi- tenester, Politiets fellestenester og Grensekom- nære hendingar. Politiets samvirke med andre missæren. aktørar, bl.a. dei andre nødetatane og Forsvaret, Den høgare påtalemakta (Riksadvokatembe- er vesentlege for beredskap og oppgåveløysing, jf. tet, ti regionale statsadvokatembete og NAST), omtalen under programkategori 06.50. Den militære påtalemakta (generaladvokatembe- PST og politiet har mange oppgåver knytte til å tet) og PST ligg administrativt under Justis- og beskytte rikstryggleiken, bl.a. førebyggjande beredskapsdepartementet. Dei to sistnemnde er arbeid retta mot moglege angrepsmål og overfor underlagde Riksadvokaten på påtaleområdet. potensielle utøvarar. PST har dessutan viktige analyse- og rådgivingsfunksjonar. Verksemda støttar Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringa 1.1.2 Straffesakskjeda med informasjonsunderlag både i det daglege og i Politiet og påtalemakta utgjer dei to første ledda i krisesituasjonar. straffesakskjeda. Oppgåveløysinga i desse ledda får konsekvensar for talet på saker seinare i kjeda. Effektiv førebygging vil redusere kriminaliteten 1.1.4 Migrasjonskjeda og talet på politimeldingar og bidrar til å redusere Politiets oppgåver knytte til migrasjonskjeda er i talet på saker i dei alminnelege domstolane (pro- hovudsak å leggje til rette for lovleg og ønskt inn- gramkategori 06.20) og kriminalomsorga (pro- vandring og å hindre irregulær innvandring. Opp- gramkategori 06.30). Effektiv etterforsking og gåvene omfattar registrering av alle som søker styrkt oppklaring kan tilsvarande ha kriminalitets- vern, og sikker og effektiv ID-kontroll av utan- førebyggjande effekt. Fleire oppklarte saker kan landske borgarar som møter hos utlendingsfor- gi fleire saker til oppfølging i straffesakskjeda. Det valtninga i politidistrikta for å søke om opphald. er påtalemakta sitt ansvar å leie etterforsking, Politiet gjennomfører i tillegg territorialkontroll førebu og føre saker for retten. Større bruk av for å finne personar som ikkje har lovleg opphald. administrative sanksjonar kan redusere talet på Vidare uttransporterer politiet personar som ikkje mindre alvorlege saker som blir behandla i straf- har lovleg opphald i landet, inkludert dei som fesakskjeda. ikkje reiser frivillig etter avslag på asylsøknad. Konfliktråda er del av straffesakskjeda og har Dette arbeidet er viktig i eit kriminalitets- og ei viktig rolle i straffegjennomføringa med vekt på samfunnsperspektiv. For nærmare omtale om førebygging og oppreising, jf. omtalen under pro- heilskapen i migrasjonskjeda, sjå programkate- gramkategori 06.70. Påtalemakta avgjer om ei sak gori 06.90. skal overførast til konfliktråd for handsaming. 116 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

1.2 Mål for kategorien Måla for programkategori 06.40 Politi og påtalemakt er:

Straffesakskjeda Ei meir effektiv straffesakskjede Styrke førebygginga av kriminalitet Redusere alvorleg kriminalitet Samfunnstryggleik og beredskap Redusere sårbarheit i samfunnet Styrkt samhandling i samband med beredskap og krisehandtering Kunnskapsbasert førebygging Migrasjonskjeda Rask retur av personar utan lovleg opphald Få personar med opphald på feil grunnlag

minalitet (midlane er del av ei pakke på totalt 2 Prioriteringar i budsjettet 50 mill. kroner) Det har vore ein betydeleg auke i løyvingane til –løyve 25 mill. kroner knytt til arbeidet med politiet sidan regjeringa tiltredde i 2013. Regje- hybride truslar og cybertruslar i PST ringa har bl.a. sørgd for at målet om 2 politiårs- –løyve 4,5 mill. kroner til å styrke politiets verk per 1 000 innbyggjarar snart er nådd, fleire arbeid med å kalle tilbake opphaldsløyve som satsingar på IKT-tiltak i politiet, styrkt beredskap er gitt på feil grunnlag, og auke bruken av og høgare kapasitet ved Statens barnehus, og DNA-testing i familiesaker (midlane er del av ei gjennomføring av nærpolitireforma i perioden. pakke på totalt 10 mill. kroner) Forutan gjennomføring av reforma er det –løyve 5,2 mill. kroner til politiet for å styrke inn- fleire utfordringar som må handterast, bl.a. satsen i arbeidslivskriminalitetssentra (mid- modernisering og digitalisering i politiet. Det er lane er del av ei pakke på totalt 20 mill. kroner) viktig at politiet og politimeistrane har handlings- – løyve 865,3 mill. kroner i 2019 til nytt bered- rom til å bruke ressursane mest mogleg effektivt skapssenter innanfor dei budsjettrammene og mål- og resultatkrava som er sette. Regjeringa vil derfor leg- Streklista over er ikkje uttømmande. For 2019 gje til rette for strategisk og langsiktig styring av foreslår regjeringa å auke budsjettet til politiet og politiet, med større vekt på mål, resultat og effek- påtalemakta med 1 327,2 mill. kroner. Av dette tar og mindre på ressursinnsats, tiltak og aktivi- utgjer lønns- og prisstigning 581,5 mill. kroner. tetar. Som del av reforma for avbyråkratisering og effektivisering i staten foreslår regjeringa å redusere løyvinga under kategorien med 96,2 mill. kro- 2.2 Hovudprioriteringar i 2019 ner. Samstundes foreslår regjeringa å redusere Hovudprioriteringar i budsjettforslaget for 2019 er løyvinga til politiet med 51 mill. kroner som følgje å: av gevinstar frå nærpolitireforma og 12,7 mill. kro- –løyve 50 mill. kroner til politiet for å leggje til ner i reduksjon til PST som følgje av gevinstar i rette for å tilsetje fleire polititenestepersonar, nytt analyse- og samanstillingssystem. Vidare med heilårsverknad på inntil 200 mill. kroner i foreslår regjeringa å redusere løyvinga til tilskot 2020. med 5 mill. kroner. – auke løyvinga til politiet med 258,9 mill. kroner som følgje av heilårsverknaden av nye politistillingar i 2018 3 Nærpolitireforma – løyve 188,5 mill. kroner til objektsikring i poli- Målet med reforma er eit politi som er operativt, tiet og PST synleg og tilgjengeleg, og som har kapasitet til å – løyve 148,2 mill. kroner til datahallar førebyggje, etterforske og påtale kriminelle hand- –løyve 24 mill. kroner til ei styrkt satsing frå lingar og å sikre innbyggjarane tryggleik i møte politiet mot ungdomskriminalitet og gjengkri- med ein meir mobil og digitalisert kriminalitet. 2018–2019 Prop. 1 S 117 Justis- og beredskapsdepartementet

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) eva- POD har utarbeidd «Kriminalitetsførebygging luerer reforma og gir årlege statusrapportar med som politiets primærstrategi 2018–2020». Strategien vurderingar og tilrådingar for korleis reforma bør inneheld tiltak for å utvikle ein betre førebyggjande følgjast opp. innsats fram mot 2020. Målet er at førebygging av kriminalitet skal vere ein grunnleggjande strategi innanfor alle områda av verksemda til politiet. 3.1 Resultat – strukturdelen av reforma er ferdig Det er etablert ei ordning med politikontaktar Det er løyvd over 670 mill. kroner til gjennom- i alle kommunar. Etter kvart som politikontaktane føring av reforma i perioden 2015–2018. I juni 2018 og kommunane saman legg planar for innhaldet i vart strukturdelen av reforma avslutta og personal- samarbeidet og det blir inngått avtalar mellom løpet sluttført. Alle tolv politidistrikta har gjennom- lokalt politi og kommunane, er det forventa resul- ført endringane som følgje av vedtaka eit breitt tatet meir målretta førebygging, betre samarbeid fleirtal i Stortinget fatta om den lokale strukturen. og dialog mellom politi og kommunar og meir Det er no éin operasjonssentral i kvart distrikt. nøgde innbyggjarar. Operasjonssentralane har fått betre utstyr, fleire Førebygging og etterforsking må byggje på eit tilsette, styrkt kompetanse og to backup-sentralar godt kunnskapsgrunnlag, gode analysar og solid i tilfelle ein av operasjonssentralane til politiet fell etterretning. Det er lagt ned mykje arbeid i etable- ut. Operasjonssentralane er meir robuste, og ringa av etterretningsfunksjonar i alle politidis- beredskapen blir betre og likare i heile landet. I trikt og særorgan. Etterretning som grunnlag for løpet av 2018 vil fem av operasjonssentralane til kunnskapsbasert politiarbeid føreset at politiet politiet vere samlokaliserte med brannvesenet. planlegg tenesta i tråd med det etterretningspro- Det gjeld distrikta Nordland, Innlandet, Møre og dukta viser. Felles tenesteplanlegging og felles Romsdal, Aust og Sør-Aust. Sju sentralar står att, tenestekontor i kvart distrikt har derfor vore sett bl.a. som følgje av bygningsmessige utfordringar. høgt på dagsordenen i nærpolitireforma. Felles Regjeringa har gitt klare føringar for innhald og tenesteplanlegging har allereie vist seg å gi gevin- kvalitet i tenestene og stadfesta kva publikum kan star. Bemanninga er betre tilpassa behova. Resul- forvente av den enkelte tenestestaden. Det er bl.a. tatet er meir målretta patruljering og polititeneste. stilt tydelege krav til samarbeid, kontakt og dialog Stortinget har bede regjeringa om å gjere ei med kommunane, slik at politiet jamleg drøftar inn- førebels evaluering av arbeidet med kultur, hald- retninga av det førebyggjande arbeidet og vakt- og ningar og leiing i politiet i 2017 og komme tilbake patruljetenesta med aktuelle kommunar. Stortin- til Stortinget på eigna vis, jf. Innst. 306 S (2014– gets krav om 45 minuttar køyretid til nærmaste 2015). Difi har på vegner av Justis- og beredskaps- tenestestad for minst 90 pst. av befolkninga er inn- departementet gjort ei førebels evaluering av kul- fridd med god margin i alle politidistrikt. tur, haldningar og leiing i politiet, jf. Difi-rapport Politiet har hatt god utvikling med krava til 2017:9. Rapporten skildrar kva som kjenneteiknar responstid og jobbar vidare med å måle svartider kultur og leiing i politiet, og korleis oppgåveløys- på nødnummeret 112 og responstidene for ytter- inga er. Evalueringa viser at POD har sett i verk ei legare å forbetre resultata og kvaliteten på respon- rekkje tiltak for å styrke kultur, haldningar og lei- sen. Effekten av dette er ei pårekneleg og god ing i politiet. Tiltaka har god støtte frå leiarar og polititeneste der innbyggjarane får hjelp frå poli- tenestemannsorganisasjonar. Dei som har vore tiet i alvorlege situasjonar. Vidare viser «Politiets omfatta av tiltaka, har gitt gode tilbakemeldingar. innbyggerundersøkelse 2017» at tryggleiks- Difi understrekar at kulturendring tek tid. Difi til- kjensla hos innbyggjarane og tilliten til politiet er rår at tiltak som har starta opp, blir gjennomførte styrkt i perioden 2015–2017. som planlagt, at politimeistrane set kultur på dags- Difis årlege evaluering av reforma viser at ordenen, og at leiarar på alle nivå tek ansvar for å reforma er i rute, men at det er krevjande for poli- fremme ønskt kultur. tiet å stå i ein reformprosess. Med dei lokale strukturendringane blir så vel POD og Riksadvokaten har laga ein handlings- forvaltningsoppgåver som sivil rettspleie på grunn- plan for løft av etterforskingsfeltet. Politiarbeid på planet handtert i større einingar i politidistrikta. staden er innført som ny arbeidsform i politidis- Det er òg oppretta felles fagleg leiing for desse trikta, og det er etablert eit felles straffesaksinn- områda i alle politidistrikta. På den måten skal tak i alle politidistrikta. Det er knytt store forvent- tenesta få betre kvalitet og bli likare for innbyggja- ningar til at løftet skal gi resultat, bl.a. i form av rane. Politiet jobbar vidare med nasjonale løysin- høgare kvalitet, betre prioritering og at fleire gar og ser på korleis det er mogleg å realisere saker blir oppklarte og førte for retten. potensialet som ligg i å digitalisere arbeidspro- 118 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet sessar, for å forbetre og forenkle tenestene ytter- regjeringa foreslår å løyve 94,8 mill. kroner til legare. Sjå òg omtalen av sivil rettspleie i pkt. 7. gjennomføring av reformarbeidet. Innsatsen for å Politiets senter for lønn og rekneskap er eta- nå effektmåla i reforma held fram i 2019. I tråd blert i Kristiansund. Senteret har overteke lønns- med målsetjinga om to polititenestepersonar per og rekneskapsoppgåver frå alle politidistrikta. 1 000 innbyggjarar på nasjonalt plan innan 2020 foreslår regjeringa å løyve 50 mill. kroner til å tilsetje fleire polititenestepersonar i 2019, med heil- 3.2 Utfordringar – rom til å gjennomføre kvalitets- årsverknad på inntil 200 mill. kroner i 2020. Dette tiltaka inneber at ikkje alle nyutdanna politistudentar kan Politiet har vore i ein reformprosess i fleire år. Sjølv forvente å få jobb i politiet i 2019. Ein betydeleg om mykje er gjennomført i samsvar med planen, del vil likevel få jobb, både som følgje av satsinga står det att arbeid med å betre resultata og synlig- og som følgje av tilsetjing i stillingar med avgang gjere at tenestene blir betre. Blant anna har restan- til pensjon. Vidare foreslår regjeringa å auke løy- sane vore for høge i enkelte av politidistrikta, sjå vinga i 2019 med 258,9 mill. kroner som følgje av omtalen under pkt. 4. Departementet følger opp at heilårsverknaden av nye politistillingar i 2018. det kan vere utfordrande for politiet å oppretthalde resultata samtidig som nye arbeidsmetodar vert tatt i bruk og kvalitets- og kompetansehevingstiltak vert 4 Straffesakskjeda gjennomført. Det har blitt retta mykje merksemd 4.1 Ei meir effektiv straffesakskjede mot den lokale strukturen, og politiet har samstundes lagt ned eit betydeleg arbeid med å utvikle nye 4.1.1 Resultat innanfor straffesaksbehandlinga funksjonar, forbetre arbeidsmetodar og arbeidspro- Det har over fleire år vore nedgang i den regis- sessar og gjennomført opplæring og kompetanse- trerte kriminaliteten. I 2017 vart 318 600 lovbrot hevingstiltak. Politiet vil konsentrere seg om det melde til politiet. Dette var 5,3 pst. færre enn året som no er den viktigaste oppgåva: vidareutvikling før, og 18 pst. færre enn i 2013. Eigedomstjuveri av polititenestene og effektar av reforma. utgjer den største lovbrotskategorien og er redusert med 35 pst. sidan 2013. Samstundes har talet på meldingar om vald, mishandling og seksuallov- 3.3 Strategi/tiltak – gjennomføring av kvalitetstiltak brot auka, der sistnemnde har auka med om lag og realisering av gevinstar 66 pst. frå 2013. Reforma er for regjeringa den høgast prioriterte utviklingsoppgåva i politiet fram mot 2020, og

Tabell 2.14 Meldingar om lovbrot 2013–2017, med prosentvis auke i perioden

Endring 2013 2014 2015 2016 2017 2013–2017 Eigedomstjuveri 146 831 132 989 115 643 105 144 94 887 -35 % Anna vinningslovbrot 26 791 26 285 28 583 31 064 28 907 8 % Eigedomsskade 18 448 17 639 17 217 17 293 17 474 -5 % Vald og mishandling 35 147 34 111 35 003 34 969 36 687 4 % Seksuallovbrot 4 823 4 780 5 709 7 079 7 986 66 % Rusmiddellovbrot 59 436 58 450 55 237 50 293 46 930 -21 % Ordens- og integritetskrenking 41 748 41 744 40 134 36 646 35 308 -15 % Trafikkbrot 50 383 51 102 48 915 49 032 45 749 -9 % Anna lovbrot 4 899 5 007 5 018 4 893 4 689 -4 % Alle lovbrotskategoriar 388 506 372 107 351 459 336 413 318 617 -18 %

Tabellen er ei detaljert framstilling av same data som er illustrerte grafisk i figur 1.1 i del I. Tabellen viser endring i talet på meldingar i ulike kategoriar av lovbrot og prosentvis i perioden 2013–2017. Kjelde: Statistisk sentralbyrå (SSB) 2018–2019 Prop. 1 S 119 Justis- og beredskapsdepartementet

I 2017 vart 60,6 lovbrot per 1 000 innbyggjarar lågaste gjennom dei siste 25 åra (perioden SSB melde til politiet. Nivået på melde lovbrot er det har hatt tilsvarande statistikk).

Tabell 2.15 Lovbrot melde til politiet – absolutte tal, per 1 000 innbyggjarar og endring i prosent

Endring i prosent 2017 2016–2017 2012–2017 2007–2017 2002–2017 Melde lovbrot 318 617 –5,3 –19,1 –20,0 –27,1 Melde lovbrot per 1 000 innbyggjarar 60,6 –6,0 –23,3 –28,8 –37,3

Kjelde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Kriminaliteten blir påverka av fleire faktorar, bl.a. for lovbrot som eigedomstjuveri, eigedomsskade, demografiske endringar, internasjonalisering og vald eller truslar om vald. Undersøkingane ser ut den teknologiske utviklinga. Den registrerte kri- til å stadfeste at det er ein faktisk nedgang i krimi- minaliteten blir òg påverka av tilbøyelegheita til å naliteten. Samtidig er det grunn til å anta at det er melde frå til politiet og av aktiviteten til politiet og store mørketal og underrapportering på fleire kri- andre kontrolletatar. Ein kan t.d. gå ut frå at auken minalitetsområde, mellom anna innanfor vald og i vald og seksuallovbrot dei siste åra kjem av meir overgrep, økonomisk kriminalitet og IKT-krimina- openheit i samfunnet, større tilbøyelegheit til å litet. melde frå til politiet og hjelpeapparatet og høgare Oppklaringsprosenten for lovbrot totalt var prioritering av desse sakene blant aktørane i 52,6 pst. i 2017. Dette var 0,8 prosentpoeng lågare straffesakskjeda. enn i 2016, men 2,2 prosentpoeng betre enn i Levekårsundersøkingane til Statistisk sentral- 2013. byrå (SSB) viser at færre i befolkninga blir utsette

Saksbehandlingstid 2013–2017 (dagar) 140

120

100

0 2013 2014 2015 2016 2017

Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for oppklarte lovbrot totalt (dagar) Gjennomsnittleg saksbehandlingstid (dagar) – valdssaker med særskild frist (oppklarte saker) Gjennomsnittleg saksbehandlingstid (dagar) – unge lovbrytarar (oppklarte forhold)

Figur 2.10 Saksbehandlingstid 2013–2017 Saksbehandlingstid måler tida frå melding til politiet til påtaleavgjerd i ei sak. Kjelde: Politiets driftsstatistikk (STRASAK).

Den gjennomsnittlege saksbehandlingstida har saksbehandlingstida i saker der mistenkte var auka svakt frå 94 dagar i 2016 til 96 dagar i 2017. under 18 år, framleis er under målkravet på 42 Det er tilfredsstillande at den gjennomsnittlege dagar (40 dagar i 2017). Utviklinga er ikkje til- 120 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet fredsstillande for valdssaker med særskild frist tet på 128 dagar i 2017 ligg over måltalet på 90 (grov kroppskrenking og kroppsskade). Resulta- dagar og har auka frå året før.

Restansar (saker eldre enn tre månadar) 80 000 115 000

70 000

110 000 60 000 105 000 50 000

40 000 100 000

30 000 95 000 Ikkje påtaleavgjorte 20 000 90 000 Ikkje rettskraftige saker totalt

Påtaleavgjorde – ikkje rettskraftige 10 000 85 000

0 80 000 2013 2014 2015 2016 2017

Ikkje påtaleavgjorde saker Påtaleavgjorde – ikkje rettskraftige saker Ikkje rettskraftige saker totalt

Figur 2.11 Restansar (saker eldre enn 3 md.) 2013–2017

Talet på ikkje-påtaleavgjorde saker eldre enn 3 restansar i 2017 kom av dei strukturelle md. har auka med 9,8 pst. frå 2016 til 2017. Talet endringane som er gjorde i samband med politi- på ikkje-påtaleavgjorde saker eldre enn 12 md. har reforma. Ei anna sannsynleg forklaring på auken i auka med 3,3 pst. Samstundes var det færre ikkje- restansar er fleire kompliserte saker som er van- påtaleavgjorde saker i 2017 samanlikna med i skelege å etterforske, som t.d. vald og seksuallov- 2013 og 2014. Det er grunn til å gå ut frå at auken i brot.

Saksavgjersler ved statsadvokatembeta

80 000

70 000

60 000

50 000

40 000

30 000

20 000

10 000

0 2013 2014 2015 2016 2017

Påtalesaker Klagesaker Totalt

Figur 2.12 Saksavgjerder ved statsadvokatembeta 2013–2017 2018–2019 Prop. 1 S 121 Justis- og beredskapsdepartementet

Statsadvokatane tek avgjerder i sakene dei får Behandlinga av straffesaker held generelt oversende frå påtalemakta i politiet. Etter ned- høgt nivå i Noreg. Både politiet og påtalemakta gang i talet på saker i 2012 er det i perioden nyt høg tillit i befolkninga. Samstundes er det 2013–2015 igjen registrert ein sterk auke som så område der effektiviteten og kvaliteten ikkje er langt ser ut til å ha kulminert med talet på saker i god nok. Det er t.d. behov for ytterlegare tiltak for 2015. Ifølgje figuren over, som er basert på stati- å sikre raskare behandling av valdssaker med stikk frå STRASAK, sokk talet på påtalesaker særskild frist, men dette må ikkje redusere kvali- med nesten 11 000 i 2017, tilsvarande 15 pst. Ein teten på behandlinga. Vidare aukar dei totale må understreke at det er uvisse knytt til kvalite- restansane av ikkje-påtaleavgjorde saker eldre ten på statistikken for 2017. Det kjem av overgan- enn 3 md. og 12 md. Enkelte politidistrikter har gen til nasjonal basisløysing (BL) for straffesaks- større utfordringar med aukande restansar enn behandlinga i politiet i mars 2017, som gav utfor- andre. dringar med å få korrekt statistikk om bl.a. Ein veksande del av kriminaliteten har eit digi- arbeidsmengd ved statsadvokatembeta. Riksad- talt element. Det gjeld både at kriminaliteten vokaten anslår at nedgangen er på om lag 10 pst. oftare rammar IKT-system, at han blir utført via samanlikna med same tidsrom i 2016, men at det digitale kanalar, og at straffesakene har digitale er knytt uvisse til tala. Nedgangen heng truleg bevis. Politiet og påtalemakta må derfor ha kom- saman med ein betydeleg auke i talet på nye til- petanse og kapasitet til å møte denne utviklinga. I sette påtalejuristar i politiet, som etter kvart har tillegg til den tradisjonelle politi- og påtalefaglege fått delegert påtalekompetanse og dermed kan kompetansen er det behov for fleire med særskild avgjere fleire saker utan å måtte leggje sakene kompetanse innanfor IKT. fram for statsadvokatane. Dei seinare åra har det vore ein betydeleg auke i påtalejuriststillingar. Særleg stor var auken frå 2014 til 2015, der nye 4.1.3 Strategi/tiltak – betre effektivitet og kvalitet i stillingar førte til at talet på tilsette auka frå 604 etterforskinga og påtalearbeidet til 661, jf. NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for Nærpolitireforma skal bidra til betre effektivitet fremtiden (Påtaleanalysen), pkt. 7.1.1. og kvalitet i etterforskinga og påtalearbeidet. I til- Måloppnåinga ved Riksadvokatembetet og legg til arbeidet med å følgje opp tiltaka i «Hand- statsadvokatembeta er framleis god. Ved Riksad- lingsplan for løft av etterforskningsfeltet» er digi- vokatembetet var gjennomsnittleg saksbehand- talisering og politiarbeid på staden tiltak som vil lingstid i 2017 for påtalesakene sju dagar og for betre straffesaksbehandlinga, bl.a. ved å bidra til klagesakene tretten dagar. Målet om prosentdel høgare oppklaringsprosent og redusert saks- saker avgjorde innan 30 dagar vart nådd i 2017, behandlingstid (sjå omtalen av nærpolitireforma i med 99 pst. i påtalesakene og 96 pst. i klagesa- pkt. 3). kene. Tiltak for å nedkjempe vald, mishandling og Alle statsadvokatembeta hadde i 2017 ei gjen- seksuelle lovbrot er omtalte under pkt. 4.3.1. nomsnittleg saksbehandlingstid innanfor 30 dagar Aukande globalisering og teknologisering har i påtalesaker og i klagesaker. I 2017 vart 86,7 pst. konsekvensar for oppgåveløysinga til politiet. For av sakene der gjerningspersonen var under 18 år å møte samfunns- og kriminalitetsutviklinga arbei- på handlingstidspunktet, behandla innan 15 dagar, der regjeringa med ei melding til Stortinget som noko som er ein tilbakegang frå 2016 då målopp- vil gi ein heilskapleg gjennomgang og ei drøfting nåinga var 94,2 pst. av utviklingstrekk og konsekvensar for kapasiteten og kompetansen til politiet. Basert på dei gode erfaringane med papirlaus 4.1.2 Utfordringar – sikre kvalitet og effektivitet rettsføring vil arbeidet med elektronisk oversen- Trass nedgang i det samla talet på melde lovbrot ding av saker halde fram. Prosjekt som Lagring av til politiet har ikkje arbeidsbøra blitt mindre. Dette digitale medium og Digitale aktorat vil bidra til å kjem bl.a. av auke i talet på meldingar om vald og digitalisere samhandlinga mellom politiet og seksuallovbrot og fleire krevjande saker innan andre aktørar i straffesakskjeda (sjå òg omtalen økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. under programkategori 06.20). Kriminalitet som rettar seg mot IKT-system, eller Arbeidet med å motverke brot på fristen for der IKT blir nytta til å utføre kriminaliteten, bidrar flytting av innsette i politiarrestar til fengsel blir òg til auka saksmengd og større kompleksitet i vidareført. Justis- og beredskapsdepartementet sakene og gjer etterforskinga meir tid- og ressurs- har sendt framlegg om endringar i straffepro- krevjande. sesslova og forskrifta om opphald i politiarrest på 122 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet høyring med frist 1. oktober 2018. Formålet med Det må sikrast at den førebyggjande innsatsen framlegget er å redusere skadeverknader og opp- er basert på kunnskap om kva som verkar. Sam- haldstida i politiarrestane. stundes er det ofte vanskeleg å måle dei direkte Eit offentleg utval som skal førebu regjeringas effektane av førebygging. rusreform (rusreformutvalet), er sett ned og leve- Det er framleis eit stort potensial for å betre rer utgreiinga si innan utgangen av 2019. Utvalet samhandlinga og utvekslinga av informasjon mel- skal sjå på problemstillingar knytte til at ansvaret lom ulike aktørar i det førebyggjande arbeidet. for samfunnets reaksjonar på bruk og innehaving Dette gjeld for fleire kriminalitetsområde. av illegale rusmiddel til eigen bruk blir overført frå justissektoren til helsetenesta. Ved å endre korleis samfunnet reagerer på bruk og inne- Strategi/tiltak – halde fram arbeidet med å etablere having, vil hovudsatsinga i framtida vere på uni- førebygging som primærstrategi versell førebygging, oppfølging, effektiv behand- Arbeidet med å innføre førebygging som politiets ling, sosial integrering og ikkje minst skadereduk- primærstrategi skal halde fram. Tiltaka i strate- sjon. Med tanke på justissektoren skal rusreform- gien på feltet skal gjennomførast i perioden 2018– utvalet bl.a. ta stilling til mengda av illegale rus- 2020. Implementeringa av strategien skal få nød- middel som skal falle inn under definisjonane for vendig prioritet. bruk og innehaving til eige bruk, og kva for tilbod Likeeins skal allereie god førebyggjande inn- og reaksjonar ein skal gi ut frå individuelle behov. sats vidareførast og utviklast. Til dømes kva gjeld Vidare skal utvalet ta stilling til om dagens alter- trafikkriminalitet, ligg ein overordna forankra, native straffereaksjonar, vilkår ved påtaleunnla- langsiktig og samordna tverrsektoriell innsats til ting m.m., bør behaldast som verkemiddel ved ein grunn for ein framleis nedgang i drepne i trafik- mogleg reaksjon. Narkotiske stoff skal framleis ken. Hausten 2016 la regjeringa fram ei melding vere forbodne, og det vil vere naturleg å ta stilling om dette arbeidet i Meld. St. 40 (2015–2016) Tra- til spørsmål om beslag og inndraging av desse. fikksikkerhetsarbeidet – samordning og organisering. Politiets samfunnsoppdrag gjennom polititeneste på veg er eit viktig bidrag, og må 4.2 Styrkt førebygging av kriminalitet oppretthaldast for å nå måltala til grunn for regje- 4.2.1 Målretta og systematisk innsats ringas nullvisjon. Erfaringslæring og kunnskaps- deling i tryggleiksarbeidet skal styrkast i organi- Resultat – etablering av førebygging som politiets sasjonen. primærstrategi

POD har på oppdrag frå Justis- og beredskaps- 4.2.2 Tidleg innsats departementet utarbeidd strategien «Kriminali- tetsførebygging som politiets primærstrategi 2018– Resultat – satsing mot kriminalitet blant barn og 2020». Strategien er eit sentralt tiltak i gjennom- unge føringa av nærpolitireforma, sjå pkt. 3. Førebygging av kriminalitet blant barn og unge Det er etablert eit politirådssamarbeid med har vore eit særskilt prioritert område i politiet, alle kommunar, og alle kommunar har fått eigen med gode resultat. Analysane til politiet har gjen- politikontakt, sjå omtalen under pkt. 3. nom fleire år vist ein nedgang i den registrerte Sekretariatet for konfliktråda / Kompetanse- kriminaliteten blant barn og unge. I 2016 og 2017 senter for førebygging av kriminalitet har i 2017, i vart det derimot registrert ein auke, særleg blant samarbeid med fleire direktorat, utarbeidd ein unge under 15 år. nettbasert vegvisar for førebygging av kriminali- Straffereaksjonane ungdomsstraff og ung- tet. Vegvisaren skal vere ein ressurs for alle som domsoppfølging er tekne i bruk i alle politidis- direkte eller indirekte arbeider med kriminalitets- trikta. Nordlandsforsking gjennomfører ei evalu- førebygging, og vil bli halden ved like fortløpande ering av dei nye straffereaksjonane. Studien går (www.kriminalitetsforebygging.no). over fire år, og sluttrapporten kjem i årsskiftet 2018/2019. Sekretariatet for konfliktråda og POD samarbeider om analysar for å finne årsa- Utfordring – sikre prioritet, kunnskapsstyrt innsats ker til og nødvendige tiltak for å redusere til- og nært samvirke med andre aktørar bakefall. Sjå omtalen under programkategori Politiet har over tid utvikla ein god førebyggjande 06.70. innsats på fleire område, mens det på andre område er eit stort potensial for å betre innsatsen. 2018–2019 Prop. 1 S 123 Justis- og beredskapsdepartementet

I statsbudsjetta for 2017 og 2018 vart det løyvd Utfordring – auka ungdomskriminalitet og tilvekst særskilde midlar til ein kriminalitetsføre- til kriminelle miljø byggjande innsats på Grønland i Oslo. Regjeringa Ungdomskriminaliteten aukar etter fleire år med ønskjer, saman med Oslo kommune, å koordinere nedgang. Det er ei utvikling vi må ta på alvor. I ulike satsingar i bydelane i Oslo indre aust. Knytt Oslo har det vore ei utvikling der det er grunn til til denne satsinga blir det foreslått å løyve uro for tilvekst av unge til kriminelle miljø. Nokre 7 mill. kroner til ein særskild, kriminalitetsføre- av desse miljøa blir omtalte av politiet som uro- byggjande innsats frå politiet i Oslo indre aust. grupper, mens nokre få blir omtalte som gjengar. I tillegg foreslår regjeringa at det blir løyvd Det er eit særskilt behov for tiltak i utsette område ytterlegare 24 mill. kroner til ein styrkt politiinn- med levekårsutfordringar og kriminalitet. sats mot ungdomskriminalitet og gjengkriminali- Dei fleste unge blir ikkje registrerte for lov- tet. Av desse skal 16 mill. kroner gå til ei styrkt brot og er ikkje i kontakt med politiet i samband satsing i Oslo, bl.a. til utviding av Prosjekt Novem- med kriminalitet. Blant dei som gjer lovbrot, er ber og etterforskings- og påtalekapasitet innanfor det berre nokre få som gjer mange lovbrot. Analy- området vald i nære relasjonar. 8 mill. kroner skal sane til politiet viser at det er vanskeleg å stoppe gå til auka kapasitet i Økokrim og Kripos til ned- dei som allereie i tidleg alder gjer mange lovbrot. kjemping av gjengar. Det er behov for å vidareutvikle strategiar og tiltak for å førebyggje kriminalitet blant unge gjen- gangarar. 4.3 Redusere alvorleg kriminalitet 4.3.1 Vald og overgrep Strategi/tiltak – særleg innsats mot unge gjen- Resultat – gjennomføring av opptrappingsplanen gangarar og rekruttering til kriminelle miljø Regjeringas arbeid mot vald og overgrep er orga- Politiet skal prioritere innsats mot unge gjen- nisert gjennom fleire tverrdepartementale planar. gangarar. Dette må gjerast gjennom førebyg- Desse planane dekker alle former for vald i nære gjande innsats i samarbeid med andre aktørar. relasjonar, inklusiv vald og overgrep i parforhold, Strafferettslege reaksjonar må innrettast slik at vald og overgrep mot barn og dessutan tvangsek- dei i størst mogleg grad hindrar nye lovbrot. Det teskap og kjønnslemlesting. er viktig å sikre at reaksjonen kjem raskt etter Regjeringa la i oktober 2016 fram Prop. 12 S lovbrotet. Overfor lovbrytarar under 18 år skal (2016–2017) Opptrappingsplan mot vold og over- ikkje fengsel nyttast dersom det finst andre alter- grep (2017–2021). Planen skal redusere førekom- nativ. sten av vald i nære relasjonar og styrke vare- Det er viktig å setje inn nødvendige tiltak for å takinga av barn som er utsette for overgrep. Til- hindre at unge blir rekrutterte til kriminelle miljø. taka i planen vil bli gjennomførte i perioden 2017 Politiet skal vere ein aktør i områdesatsingar i til 2021. Nedanfor følgjer ei oversikt over status område der kriminalitet er ei utfordring. for tiltaka i opptrappingsplanen: Førebygging av rus og kriminalitet må sjåast i Omsynet til offera er viktig i heile straf- samanheng. Politiet skal samarbeide med andre fesakskjeda. I 2017 vart det etablert Støttesenter aktørar for å førebyggje rus og kriminalitet blant for kriminalitetsutsette i kvart av dei tolv politidis- unge, bl.a. gjennom politiråd og samordning av trikta. Støttesentera gir offer for integritetskren- lokale rus- og kriminalitetsførebyggjande tiltak kande kriminalitet psykososial støtte, oppfølging, (SLT). Det er ei prioritert oppgåve for politiet å informasjon og rettleiing gjennom heile straffe- hindre rekruttering av unge til miljø som bruker sakskjeda. Sentera er oppretta i nært samarbeid eller sel narkotika. med kommunane. Den særskilde satsinga for å styrke politiinn- Vald, mishandling og seksuallovbrot skal ha satsen i Oslo sør blir vidareført i 2019. Det blir høg prioritet. Kvalitet og effektivitet i arbeidet til foreslått å løyve 30 mill. kroner til dette formålet. politiet og påtalemakta i desse sakene, frå initialfa- Innsatsen skal bidra til å førebyggje kriminalitet, sen i etterforskinga til påtaleavgjerd, er avgje- med særleg vekt på å følgje opp unge i risikosona rande. Gjennom nærpolitireforma skal alle politi- og forhindre rekruttering til miljø som driv med distrikt ha eigne fagmiljø for handtering av saker kriminalitet. Dei særskilde midlane til politiet skal om vald i nære relasjonar og seksuelle overgrep. sjåast i samanheng med dei andre midlane som I samband med det allereie eksisterande blir løyvde som ein del av den pågåande område- risikovurderingsverktøyet SARA (Spousal Assault satsinga frå staten og kommunen i Oslo sør. Risk Assessment) er det utvikla eit verktøy for 124 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet risikovurdering av situasjonen til barn i saker om gjort meir, inklusiv å identifisere og handtere partnarvald. Verktøyet er prøvd ut i Sør-Aust poli- risikofaktorar. tidistrikt, og prosjektet følgjast av SIFER (Kompe- Kapasiteten og kompetansen ved Statens tansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsy- barnehus og ved etterforsking av saker om vald kiatri). og overgrep mot barn er styrkt. Velferdsforskingsinstituttet NOVA gjennom- I mars 2018 vart det etablert ei underavdeling fører ei evaluering av besøksforbodet, medrekna av Statens barnehus i Tromsø, lokalisert i Kirke- korleis politiet følgjer opp brot på besøksforbod. nes. Ei underavdeling av Statens barnehus Ber- Studien skal ferdigstillast hausten 2018. gen i Sogn og Fjordane blir opna hausten 2018. POD har utvikla retningslinjer for samarbeid Erfaringane med barnehus er gode. Det vart mellom politi og anna tenesteapparat ved bruken gjennomført til saman 6 306 tilrettelagde avhøyr i av omvend valdsalarm. I tillegg blir òg spørsmålet 2017, mot 5 895 i 2016 og 4 878 i 2015. Frå 2016 til om ei utviding av ordninga til òg å gjelde straffe- 2017 var det ein auke på 7 pst., mens auken frå prosessuelt besøksforbod greidd ut. Likeins har 2013 til 2017 var på heile 138 pst. POD etablert retningslinjer for politiets bruk av Prosentdelen av førstegongsavhøyr som er kode 6 (strengt fortruleg adresse), og under dette gjennomført innan fristen, har òg auka. I 2017 vart samarbeid med andre tenester. 52 pst. av førstegongsavhøyra gjennomførte innan Det skal nemnast opp eit offentleg utval som fristen, mot 51 pst. i 2016. For seksuallovbrot vart skal greie ut spørsmål knytte til partnardrap. 59 pst. av førstegongsavhøyra gjennomførte innan Utvalet skal sjå på forhold som kan ha inn- frist i 2017, mot 57 pst. i 2016. Dei samla tala for verknad på førebygging av slike drap. Blant anna ventetid for gjennomføring av tilrettelagde avhøyr skal utvalet kartleggje om styresmaktene kunne indikerer òg ei positiv utvikling.

Andel førstegongsavhøyr innan frist

0,6

0,55

0,5

0,45 Seksuallovbrot Totalt

2016 2017

Figur 2.13 Delen førstegongsavhøyr gjennomført innan fristen 2016–2017

I 2016 vart det utarbeidd felles retningslinjer for I 2014 vart det starta opp eit femårig forskings- drifta av Statens barnehus. Retningslinjene skal program om vald i nære relasjonar i regi av Vel- reviderast innan utgangen av 2018. ferdsforskingsinstituttet NOVA og Nasjonalt Frå 1. september 2017 vart det innført ei ny kunnskapssenter om vald og traumatisk stress ordning for finansiering av medisinske under- (NKVTS). Programmet blir vidareført for perio- søkingar i barnehus. Dei regionale helseføretaka den 2019–2024. NKVTS skal som ein del av pro- har no eit «sørge for-ansvar» for gjennomføring av grammet gjennomføre ei ny undersøking av medisinske undersøkingar i barnehus. Alle barn omfanget av vald i nære relasjonar. som blir avhøyrde ved Statens barnehus, skal ha Gjennom undersøkinga EU Kids Online 2018 tilbod om medisinske undersøkingar. I dei sakene får vi meir kunnskap om norske barns bruk av der påtalemakta i politiet begjærer rettsmedisinsk internett, bl.a. risiko og tryggleik for barn på nettet. undersøking til bevis i ei straffesak, skal denne Frå 2014 er det årleg sett av 7 mill. kroner til ei betalast av politiet. eiga tiltakspakke for å førebyggje vald i nære rela- 2018–2019 Prop. 1 S 125 Justis- og beredskapsdepartementet sjonar. Ordninga med årleg tiltakspakke blir vida- kapasitet og kompetanse til å behandle desse reført i 2019. sakene. Regjeringa oppmodar kommunane om å utarbeide kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar. NKVTS har utvikla ein rettleiar Strategi/tiltak – styrkt førebygging og offeromsorg og for dette arbeidet. Vidare er NKVTS bede om å betra kvalitet i etterforskinga kartleggje korleis kommunane bruker handlings- Regjeringa vil leggje fram ein ny handlingsplan planane, og korleis dei implementerer planane i mot valdtekt. Handlingsplanen skal ha førebyg- den daglege verksemda. gjande tiltak så vel som tiltak for å styrke teneste- tilbodet til dei utsette. Samstundes skal handlingsplanen byggje opp under god kvalitet i etterfor- Utfordring – kvalitet i etterforskinga og varetaking skinga og rettsføring av saker som dette. av offera Handlingsplanen mot vald i nære relasjonar Det er store mørketal når det gjeld vald, mishand- (2014–2017) gjekk ut i 2017. Departementet vur- ling og seksuallovbrot. Det kan vere vanskeleg å derer no korleis planen skal følgjast opp. melde ein nærståande til politiet, og mange Politidistrikta skal ta i bruk risikovurderings- utsette gjer det ikkje. Derfor er det utfordrande å verktøya SARA og Patriark og setje i verk dei tilt- avdekke og stanse slike overgrep og gi utsette aka som er nødvendig for å trygge offera for vald i nødvendig hjelp. Det er avgjerande at ein er open nære relasjonar. om tematikken i det offentlege ordskiftet, og at Det er sett av midlar til evaluering av Statens politi, påtalemakt og hjelpeapparat prioriterer barnehus i 2018/2019. Ein vil bl.a. sjå på effekten desse sakene. Vidare er det avgjerande å sikre av endringane i straffeprosesslova om tilrette- nødvendig kvalitet og effektivitet i arbeidet til poli- lagde avhøyr. tiet og påtalemakta. Det er vidare ei utfordring å få Prosjekt November i Oslo politidistrikt skal til eit godt samarbeid mellom politiet og dei ulike bidra til meir tilgjengelege tenester og betre opp- hjelpetenestene. Godt samarbeid er ein føreset- følging og tryggleik for dei som er utsette for vald nad for effektiv førebygging og god hjelp til i nære relasjonar. Prosjektet skal vidareførast i utsette. 2019. Evalueringa frå prosjektet skal ferdigstillast Tida det tek å behandle saka frå politimelding tidleg i 2019 og evalueringa vil danne grunnlag for til saka er ferdig, skal vere så kort som råd av ei avgjerd om tiltaket skal spreiast til andre politi- omsyn til barnet. Brot på fristane for gjennomfø- distrikt. I samband med at regjeringa foreslår å ring av tilrettelagde avhøyr har over tid vore ei løyve 16 mill. kroner til ei styrkt satsing frå politiet utfordring. Dette har fleire årsaker. Blant anna er retta mot ungdomskriminalitet og gjengkriminali- det utfordringar med kapasiteten både ved barne- tet i Oslo, skal Prosjekt November utvidast i 2019. husa og i politiet. Andre årsaker til brot på fristane Bakgrunnen er samanhengen mellom ungdoms- er utanfor det politiet kan kontrollere. Det kan t.d. kriminalitet og dårlege oppvekstvilkår med vald vere sjukdom hos barn eller skuleferie. og overgrep i familien. Ein stor auke i talet på saker og fleire enkelt- Justis- og beredskapsdepartementet vil halde saker med mange utsette barn er ei utfordring fram med å utvikle ein eigen strategi mot internet- både for politidistrikta og barnehusa. I sin rap- trelaterte overgrep, jf. oppmodingsvedtak nr. 605, port etter statsadvokatanes tilsyn med politidis- 25. april 2017. trikta i 2017 peikar Riksadvokaten bl.a. på at Justis- og beredskapsdepartementet priorite- saker blir liggjande på vent hos etterforskar eller rer vidare innsats og samarbeid om vald mot kvin- jurist etter at det første avhøyret av barnet er ner og vald i nære relasjonar gjennom EØS-mid- gjennomført. lane. Departementet vil i 2018 setje i gang arbeid Det blir etterforska stadig fleire saker som for å etablere tverrfaglege nettverk mellom motta- gjeld ulike former for overgrep som skjer via karlanda og norske aktørar innan innsats mot vald internett. Det er òg grunn til å tru at mørketala er i nære relasjonar. store. Sakene er ofte omfattande med mange offer Tiltaka i strategien mot hatefulle ytringar, både innanlands og utanlands. I ein del av sakene handlingsplan mot diskriminering pga. seksuell er svært små barn utsette for alvorlege overgrep. orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk og Innsatsen til politiet må halde følgje med denne handlingsplanen mot antisemittisme skal følgjast utviklinga. Det er særleg viktig å sikre nødvendig opp i perioden fram mot 2020. 126 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

4.3.2 Arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet til spesialkompetanse, stort omfang og forgreinin- og annan alvorleg kriminalitet gar til utlandet. Kapasitet til å handtere sakene er ei utfordring for politiet og påtalemakta. Ein kon- Resultat – styrkt samarbeid og kompetanse sekvens av dette kan vere at kontrolletatane og Kampen mot arbeidslivskriminalitet har vore eit næringslivet ikkje melder saker, fordi dei ikkje høgt prioritert område for regjeringa. Sidan 2015 har tiltru til at politiet følgjer opp. er det oppretta til saman sju tverretatlege, sam- Etterforsking og rettsføring av miljøkriminali- lokaliserte einingar mot arbeidslivskriminalitet tet krev eit nært og godt samarbeid med andre for å styrke arbeidet på feltet. Politiet, Arbeidstil- forvaltningsorgan og tilsynsmyndigheiter. Sakene synet, NAV og Skatteetaten har gjennom ein felles krev ofte kompetanse politiet ikkje har sjølv. Det årsrapport for 2017 vist til eit godt operativt samer behov for å styrke samarbeidet og sikre at fleire arbeid mellom etatane. Dette gjer at kriminelle saker blir følgde opp. aktørar opplever høgare risiko for å bli oppdaga. Ein veksande del av den totale kriminaliteten Det vart også vist til at etatane har blitt betre til å rammar IKT-system eller blir utført via internett. bruke dei samla verkemidla og reaksjonane til Sakene har svært ofte eit internasjonalt aspekt. aktørane på ein effektiv måte. Etatane har utar- Internett er i prinsippet grenselaust. Vidare er det beidd ein felles styringsmodell for a-krimsentera. krevjande å etterforske sakene – det krev digital Politiet og kontrolletatane har eit breitt spekter kompetanse. Den teknologiske utviklinga går av reaksjonar som kan nyttast til effektiv sanksjone- svært raskt. Det er heile tida ein fare for å bli hen- ring av lovbrot. Ei samordning av bruken av reak- gande etter utviklinga. Eit godt eksempel er sjonar aukar moglegheita for å nedkjempe arbeids- aukande bruk av virtuell valuta, som bidrar til å livskriminaliteten. Nasjonalt tverretatleg analyse- gjere etterforsking og inndraging meir kompleks. og etterretningssenter (NTAES) utarbeidde i 2018 ei oversikt over sanksjonsmoglegheitene til dei ulike kontrolletatane og utlendingsforvaltninga, Strategi/tiltak – meir effektiv sanksjonering, bl.a. kva nytte og potensial desse har. Oversikta vil inndraging og vidareutvikling av samarbeid bidra til meir effektiv sanksjonering av lovbrot og Regjeringas strategi mot arbeidslivskriminalitet vil gjere det lettare å identifisere kva for sanksjonar skal følgjast opp i 2019. Sentrale innsatsområde vil som er mest føremålstenlege å nytte, uavhengig av vere meir effektiv sanksjonering av lovbrot, inn- kva etat som forvaltar sanksjonen. draging av vinst frå straffbare handlingar, tiltak Einingane for nedkjemping av dyrevelferdskri- mot falske identitetar og vidareutvikling av sam- minalitet i Trøndelag og Rogaland er vidareførte i arbeidet med private aktørar. 2018. Frå 1. februar 2018 er det òg etablert ei Regjeringa foreslår å styrke innsatsen i eining i Østfold. POD er i 2018 gitt i oppdrag å eta- arbeidslivskriminalitetssentra med 20 mill. kro- blere ytterlegare to nye einingar mot dyrevel- ner. Av styrkinga skal 10 mill. kroner gå til tekno- ferdskriminalitet, i høvesvis Innlandet politidis- logistøtte og 10 mill. kroner til anna styring av trikt (lokalisert i Hedmark) og Vest politidistrikt arbeidslivskriminalitetssentra sitt arbeid, ut frå (lokalisert i Sogn og Fjordane). etatanes si felles vurdering av kva innsats som gir størst effekt. Midlane fordelast på dei ulike aktør- ane i samarbeidet. 5,2 mill. kroner blir foreslått Utfordring – komplekse og krevjande saker løyva til politiet. Ei særleg utfordring er evna og moglegheita myn- Det er sett ned to arbeidsgrupper med represen- digheitene har til å redusere gevinstane av straff- tantar frå politiet og påtalemakta, Skatteetaten, bare handlingar. Det er eit mål at reaksjonar ram- Arbeidstilsynet, Nav og tollvesenet. Den eine skal mar hardt nok til å fjerne eller i tilstrekkeleg grad avklare grensegangen og potensialet mellom for- redusere gevinsten av kriminalitet, og det er eit valtnings- og straffesporet. Den andre arbeids- stort potensial gjennom målretta og samordna bruk gruppa skal gjennomgå ulike straffebod knytte til av dei ulike sanksjonane etatane har til rådvelde. arbeidslivskriminalitet og sjå på behov for nykrimi- Å nytte falsk identitet er ofte knytt til arbeids- nalisering og/eller endringar i gjeldande straffebod livskriminalitet. Falske identitetar blir bl.a. brukte og strafferammer. Rapportane blir ferdigstilte i til å utføre kriminalitet og utnytte næringsliv og 2018. I 2019 skal det arbeidast vidare med å sam- velferdsordningar. Metodane for ID-misbruk og ordne og målrette politiet og kontrolletatane sine forfalsking blir stadig meir avanserte. ulike reaksjonar og eventuelle regelverksendringar. Saksbehandlingstida er lang i mange straffe- Informasjonsutveksling er viktig for å få til saker, bl.a. fordi sakene er svært komplekse, krav eit effektivt tverretatleg samarbeid mellom dei 2018–2019 Prop. 1 S 127 Justis- og beredskapsdepartementet ulike kontrolletatane og politiet, på både strate- handtering av hendingar, arbeid med attføring til gisk og operativt nivå. Arbeidet med å sikre normaltilstand og deltaking i læringsprosessar betre forståing for og utnytting av gjeldande med formål om å sikre betre tenesteutøving. regelverk i tillegg til pågåande endringar og for- Dette krev kapasitet, kompetanse, teknologi, sam- betringar av regelverket for informasjonsutveks- handling og god leiing. ling mellom politi og kontrolletatane skal halde Beredskap inneber i hovudsak å redusere sår- fram i 2019. barheit i samfunnet gjennom risikoanalysar og Regjeringa la i desember 2016 fram ein hand- vurderingar som gir grunnlag for risikoreduse- lingsplan mot menneskehandel. Planen inneheld rande tiltak, samarbeid med kommunar, nærings- 26 tiltak for å førebyggje og motverke menneske- liv, frivillige og andre offentlege aktørar gjennom handel og å hjelpe offera. Justis- og beredskaps- forum som politiråd, rednings- og beredskapsråd, departementet har ansvaret for eit fleirtal av tilt- SLT og lokal redningssentral (LRS). aka. Å styrke politiets innsats er sentralt, og regje- Regjeringa vil gjennom politireforma leggje til ringa foreslår derfor å auke løyvinga med rette for at politiet blir vidareutvikla slik at befolk- 21,1 mill. kroner knytt til heilårsverknaden av ninga får ei betre polititeneste der dei bur og opp- Stortingets avgjerd om å etablere menneskehan- held seg. Grunnlaget for ei betre polititeneste er delsteam i alle politidistrikta. primært lagt gjennom nye politidistrikt med Regjeringa foreslår å løyve 8 mill. kroner til større operasjonssentralar, styrkt innsatsevne og styrka innsats i Kripos og Økokrim mot kriminelle sterkare kompetansemiljø, sjå pkt. 3. gjengmiljø og bakmenn. Dette er del av ein brei innsats mot gjengkriminalitet (sjå også omtale under punkt 4.4.2). 5.1.1 Resultat – politiberedskap Politiet utviklar kapasitet og kompetanse for å Regjeringa foreslår å auke løyvinga med møte eit meir digitalisert kriminalitets- og trusselbi- 157,2 mill. kroner, totalt 260 mill. kroner i 2019, til lete. Eit sentralt tiltak er etableringa av eit nasjonalt kjøp av tre nye helikopter til politiet. Desse vil cyberkrimsenter (NC3) ved Kripos. I dette senteret erstatte dei som blir nytta i dag, og vil bli leverte i blir ressursar og kompetanse samla i ei nasjonal løpet av 2019. Dei nye helikoptera har transport- eining for å styrke politiets arbeid med kriminalitet kapasitet og større rekkjevidd samanlikna med som blir gjord på nettet eller mot IKT-system. Den dei helikoptera som er i bruk i dag, og vil gi poli- nasjonale eininga skal òg bidra til å støtte opp tiet styrkt innsatsevne. under arbeidet som blir gjort i dei enkelte politidis- For å oppretthalde den maritime kapasiteten trikta. Nasjonalt og internasjonalt samarbeid, meir til beredskapstroppen er det kjøpt nye aksjons- bruk av teknologi i førebygging, etterforsking og i båtar. Dei første båtane blir leverte innan utgan- utviklinga av metodar er sentralt. gen av 2018. Truslane knytte til IKT-kriminalitet heng IP3 er tenestepersonar som til dagleg utfører saman med digitale sårbarheiter. Meld. St. 10 ordinær politioperativ teneste, men som er spesi- (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn er regjerin- elt trent og rusta til å handtere ekstra krevjande gas strategi for samfunnstryggleik i eit fireårsper- situasjonar og skarpe hendingar. Dagens IP3- spektiv. I meldinga er kampen mot alvorleg krimi- mannskap gjennomfører årleg 103 timar trening i nalitet eitt av åtte område som er særs viktige for samsvar med fagplanar. Talet på personar med samfunnstryggleiken. IP3-godkjenning har auka frå 647 i november 2012 til 1 073 ved utgangen av andre tertial for 2018; ein auke på 426 (jf. tabell nedanfor). Måltalet på 1 200 5 Samfunnstryggleik og beredskap med IP3-godkjenning har ikkje blitt endra. Politi- Politiet skal yte befolkninga hjelp og bistand i fare- direktoratet har kome med ei oppmoding til Jus- situasjonar, i lovbestemte tilfelle og elles når for- tis- og beredskapsdepartementet om at måltalet holda tilseier at det er naturleg med behov for for talet på personer med IP3-godkjenning bør hjelp og bistand frå politiet. Samfunnstryggleik og endrast frå 1 200 til om lag 1 000. Direktoratet beredskap blir vareteke i samarbeid med andre meiner dette er tilstrekkeleg, blant anna fordi etatar og organisasjonar. krava for IP4-mannskap er forsterka. Justis- og beredskapsdepartementet vil på denne bakgrunn be Politidirektoratet om ei fornya utgreiing av 5.1 Redusere sårbarheit i samfunnet behovet for IP3, og vil orientere Stortinget på Politiet bidrar på samfunnstryggleiks- og bered- eigna måte. skapsområdet gjennom førebygging, avdekking, 128 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Utvikling av IP3-personell

Nov. 2012 Des. 2014 Des. 2015 Des. 2016 Sept. 2017 Sept. 2018 647 906 956 1 026 1 066 1 073

Kjelde: Politidirektoratet

Regjeringa signerte i september 2018 ein avtale Pr. 20. september har departementet sam- med regjeringa i Sverige om bruk av dei særlege tykka i å forlenge den mellombelse væpninga ein innsatseiningane, slik at dei raskt skal kunne gong, fram til 9. oktober 2018. Regjeringa vil hjelpe kvarandre i samband med handtering av komme tilbake til Stortinget med forslag til ei end- krisesituasjonar. Avtalen legg til rette for gjensidig ring i politilova, som regulerer ein snever åtgang bistand i situasjonar med ein alvorleg og direkte til tidsuavgrensa væpning i avgrensa områder. fysisk trussel mot personar, eigedom, infrastruk- Elektrosjokkvåpen skal prøvast ut i fire politi- tur eller institusjonar, spesielt ved terrorhendin- distrikt frå 2019 for å få erfaringar før departemen- gar, gisseltaking, kapring og liknande grov krimi- tet vurderer ei eventuell permanent innføring av nalitet. Avtalen vil kunne tre i kraft etter at nød- elektrosjokkvåpen i norsk politi. vendige regelverksendringar er gjort på begge Forsvarets Bell 412 står i dag på Bardufoss sider og det er fremma ein proposisjon til Stortin- med ein times responstid for politiet. Regjeringa get om saka. anbefalte i Prop. 151 S (2015-2016) Kampkraft og Politilova er endra slik at det no er opna for bærekraft- Langtidsplan for Forsvaret, å samle tidsuavgrensa væpning ved sårbare objekt – Bell 412 helikoptra på Rygge som dedikert heli- punktvæpning. Endringa vart sett i kraft 1. juli i kopterkapasitet for spesialstyrkane. For å sikre at 2018 og er ei oppfølging av fråsegna i Jeløya- beredskapen for politiet er varetatt i Nord-Noreg, plattforma om å opne for «punktvæpning på sår- vert ordninga på Bardufoss oppretthalden inntil bare stader etter risiko- og sårbarheitsanalyse». anna midlertidig eller permanent løysing er Sårbare objekt kan vere lufthamner, store trafik- etablert, fortrinnsvis i løpet av 2019. Justis- og knutepunkt eller andre objekt med høg symbol- beredskapsdepartementet har starta arbeidet verdi. Lovendringa endrar ikkje gjeldande prin- med å sikre ei kortsiktig løysing for politiet sine sipp om at politiet som hovudregel skal vere formål. Eventuelle langsiktige løysingar som og uvæpna. dekker redningstenesta sine behov vil bli vurdert. Justis- og beredskapsdepartemtet samtykka Stortinget vil bli orientert på eigna måte. den 9. november 2017 til at Politidirektoratet kunne Regjeringa har utforma ein dronestrategi for å vedta mellombels væpning av politipersonell på leggje til rette for samfunnstenleg utvikling og Oslo lufthavn Gardermoen (OSL) for ein periode bruk av dronar i Noreg, og vil etablere eit regel- av inntil tre månader. Departementet har samtykka verk som møter behova for utvikling av bruk av fire gonger til å forlenge den mellombels væpninga dronar. - fram til 20. september 2018. Den 18. september Justis- og beredskapsdepartementet gav i 2018 ga departementet samtykke til væpning av desember 2017 ut Rammeverk for handtering av politipersonell på Oslo lufthavn Gardermoen utan IKT-tryggingshendingar. Formålet med rammever- tidsavgrensing, jf. politiloven § 29 første ledd tredje ket er å avklare og tydeleggjere innsatsen til dei punktum. 20. september 2018 vedtok Politidirekto- offentlege og private verksemdene som er viktige ratet væpning utan tidsavgrensing for politiperso- for kritisk infrastruktur eller kritiske samfunns- nell på Oslo lufthavn Gardermoen. funksjonar, for å gjere dei betre skikka til å hand- Vidare samtykte Justis- og beredskapsdeparte- tere alvorlege IKT-tryggleikssituasjonar på tvers mentet 14. juni 2018 til at POD kunne vedta mel- av sektorar. Rammeverket skal bidra til meir lombels væpning av enkelte politipatruljar i sen- effektiv handtering av alvorlege hendingar gjen- trale delar av Oslo sentrum for ein periode på inn- nom god utnytting av dei samla ressursane i sam- til tre månader. Formålet med den mellombelse funnet. Rammeverket fastslår at det skal etable- væpninga i Oslo politidistrikt er å avverje og rast sektorvise responsmiljø som skal oppdage, avgrense skadefølgjer ved eit terroranslag, som analysere, varsle om, koordinere, og handtere t.d. angrep med intensjon om å maksimere ska- alvorlege IKT-hendingar. POD skal vareta opp- deomfanget ved hjelp av skytevåpen, kniv eller gåvene til responsmiljøet for justissektoren (Jus- køyretøy på folketette stader. tisCert). Miljøet er under oppbygging. 2018–2019 Prop. 1 S 129 Justis- og beredskapsdepartementet

delege middel – gjennom kriminelle, paramilitære 5.1.2 Resultat – førebygging av ulovleg etterretnings- og militære aktørar. verksemd og terror Dei hybride verkemidla blir brukte for å Kvaliteten på arbeidet i PST-einingane i politidis- utnytte svakheiter, skape uro og oppnå mål utan å trikta har blitt betre og meir sameint i samband eskalere situasjonen til ein meir konvensjonell med omorganiseringa av PST i distrikta og politi- konfliktsituasjon. Formålet med hybride truslar er reforma. Dei enkelte distrikta har no organisering å skape utryggleik, tvil og forvirring, gjere og arbeidsprosessar som er formålstenleg med avgjerdsprosessar vanskelegare og påverke omsyn til prosessar og organisering i Den sen- avgjerder i gunstig retning for den aggressive par- trale eininga i PST. ten. Dei seinare åra har ein sett bruk av desinfor- PST er i gang med å vidareutvikle analyse- masjon, sosiale medium og falske nyheiter som systemet sitt, så dei kan gi relevante råd og sty- ein del av hybride kampanjer for å påverke demo- ringsinformasjon til overordna myndigheiter ras- kratiske prosessar og institusjonar i vestlege land. kare og med betre kvalitet. Datanettverksbaserte etterretningsoperasjo- Sentralisert etterforsking av framandkrigarar nar, eller digital spionasje, er ein av fleire metodar har vore eit vellukka tiltak i PSTs kontraterror- etterretningstenester eller statstilknytte gruppe- arbeid, noko som har medverka til at Noreg er ringar i framande statar nyttar seg av. Dette er ein blant dei mest offensive landa i Europa når det metode med stort potensial innanfor informa- gjeld etterforsking av framandkrigarar. Dette har sjonsinnhenting, men som òg kan nyttast til også hatt positiv effekt på den nasjonale radikali- påverknad eller sabotasje. seringssituasjonen, og det har vore ein nedgang i Dei siste åra er ei rekkje forsøk på nettverks- talet på nye radikaliserte personar dei siste åra. baserte etterretningsoperasjonar mot mål i Noreg Gjennom prosjektet «Utvei» har PST og poli- blitt avslørte. PST vurderer at denne måten å tiet samarbeidd om i større grad å nytte dei almin- drive ulovleg etterretningsverksemd på vil bli ei nelege føresegnene i utlendingslova for å få sendt av dei største utfordringane våre på sikt. kriminelle personar tilbake til heimlandet. Formå- Etterretningsaktiviteten frå framande tenester let har vore å førebyggje alvorleg kriminalitet og har t.d. til formål å skaffe innsikt i nasjonale for- redusere trusselnivået knytt til grunnleggjande handlingsstrategiar og norske sensitive økono- nasjonale interesser. miske og tryggleikspolitiske spørsmål. Andre I 2017 vart Noreg knytt til det europeiske døme er den nasjonale beredskapen vår og ikkje hybridsenteret i Helsingfors i Finland, der fleire minst Noregs internasjonale samarbeid med medlemsland av EU og NATO deltek. Noreg vil andre statar og organisasjonar. Fleire sektorar og følgje den internasjonale utviklinga for å møte mål i Noreg må forvente meir etterretningsverk- utfordringane knytte til hybride truslar. Sjå omtale semd retta mot seg i tida framover. under programkategori 06.50 for ytterlegare PSTs oppgåve er å handtere dei mest alvorlege omtale av hybridsenteret. truslane mot tryggleiken i landet, og dette inklu- Samarbeidet mellom Etterretningstenesta, derer òg å forhindre politisk motivert vald. Ifølgje Kripos, PST og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) i PSTs trusselvurdering for 2018 vil personar og Felles cyberkoordineringssenter (FCKS) har blitt grupper som er inspirerte av ekstrem islamistisk utvikla vidare, og senteret gir overordna organ og ideologi, vere den primære terrortrusselen mot politisk leiing verdifull støtte i avgjerder om hen- Noreg. Det er vurdert som mogleg at forsøk på dingar og sikring i det digitale rommet. terror vil finne stad. Nye arbeidsformer og god organisering av samarbeidet og informasjonstilgangen i PST- 5.1.3 Utfordring – eit komplekst trusselbilete i stadig einingane i politidistrikta skal sikre oversikt over endring farar og forhold, både på sentrale plassar og i Den tryggingspolitiske situasjonen i Europa er utkantstrøka. God samhandling mellom PST og utfordrande. Fleire europeiske land er utsette for politiet når det gjeld gjensidig informasjonsut- alvorlege terrortruslar, samstundes som etterret- veksling og kompetanseheving, er særleg viktig i ningstenester i framande land viser at dei har arbeidet med å oppretthalde eit situasjonsbilete både evne og vilje til å bruke tilgjengelege middel som til kvar tid er oppdatert. For å oppnå dette mot nabolanda sine for å fremme eigne interesser. trengst det gode analysesystem. Ved terrorhen- Verkemidla dei nyttar, spenner over eit breitt dingar kan det vere avgjerande for å hindre nye spekter – frå tradisjonell etterretning til bruk av angrep at informasjon om enkelte personar kan hybride truslar og bruk av folkerettsstridige val- hentast inn og nyttast raskt nok til å kunne gripe 130 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet inn. PST held fram arbeidet med å utvikle blir grunnlaget for å redusere responstida lagt. systemet sitt for å dekke behova. Krava til responstida til politiet skal gradvis skjer- past fram mot 2020 i tråd med intensjonane i politireforma. Ulik struktur og organisering mellom 5.1.4 Strategi/tiltak – førebygging, informasjons- nødetatane gir utfordringar knytte til samhand- utveksling og beredskap ling. God informasjonsflyt og godt samarbeid mel- Justis- og beredskapsdepartementet vil i samar- lom nødetatane er nødvendig for å sikre befolk- beid med andre sektorar og departement arbeide ninga ei best mogleg teneste. for å styrke koordinering og samarbeid mellom dei ulike sektorane for å auke den nasjonale evna til å førebyggje ulovleg etterretningsverksemd og 5.1.5 Objektsikring for å avdekke hybride truslar mot Noreg. Samfun- I Riksrevisjonens etterlevingsrevisjon i 2016 av nets motstandsevne mot hybride truslar føreset politiet og Forsvarets arbeid med objektsikring god trusselforståing og trusselkommunikasjon til vart det påpeika svakheiter i etterlevinga av tryg- heile samfunnet. gingslova og objekttrygginsforskrifta samt PST styrker eigen kapasitet til å avdekke og instruks om sikring og beskyttelse av objekt ved bruk førebyggje operasjonar i det digitale rommet. Den av sikringsstyrker fra Forsvaret og politiet i fred, nasjonale evna til å motstå alvorlege digitale krise og krig. I 2018 la Riksrevisjonen fram Doku- angrep skal styrkast gjennom vidareutvikling av ment 3:11 (2017–2018) «Riksrevisjonens undersø- FCKS, noko som òg er med på å styrke samarbei- kelse av oppfølgning av objektsikring». Denne rap- det og informasjonsutvekslinga mellom Etterret- porten stadfestar at det har skjedd forbetringar ningstenesta, NSM, PST og Kripos. sidan 2015, men at det framleis står att ein del PST vil i tida som kjem styrke verksemda si arbeid. Justis- og beredskapsdepartementet tar overfor omverda, særleg med tanke på å bevisst- dei attståande utfordringar på det største alvor og gjere leiinga av offentlege og private verksemder arbeidet med å lukke avvik vil framleis ha særs om den aukande risikoen knytt til ulovleg etterret- høg prioritet. ningsverksemd og faren for sabotasje. Dette vil Riksrevisjonen skreiv i forvaltningsrevisjonen bidra til at verksemdene blir i stand til å setje i i 2018 at etterlevinga av instruksen er betra. Poli- verk effektive og førebyggjande tiltak. For å tiet har laga kriterium for utpeiking av objekt, styrke arbeidet med hybride truslar og cybertrus- utarbeida planar for sikring av dei utpeika objekta, lar foreslår regjeringa å auke løyvinga til dette samt førehandsutpeika objekt kor Forsvaret skal arbeidet med 25 mill. kroner. støtta politiet med sikringsstyrkar. Det vert også Politireforma inneheld ei lang rekkje tiltak og halde øvingar jamleg. Å etterleve instruksen krev endringar som legg godt til rette for kunnskapsut- kontinuerleg arbeid og oppdatering av det plan- vikling og informasjonsutveksling i lokalsam- verket som til ei kvar tid gjeld. POD har utvikla eit funna. Styrkinga av politirådsordninga og ord- system for kontinuerleg oppfølging og vedlike- ninga med politikontaktar i alle kommunar gjer at hald av objektplanverka framover og øvingsverk- det lokale politiet og PST får endå betre forståing semd i samband med dette. Instruksen vart gitt i av lokale forhold og utviklingstrekk det er grunn 2012 og det er no naturleg med ein gjennomgang til å følgje opp i førebygginga. for å sjå på moglege forbetringar og tilpassingar. Regjeringa vil arbeide for å få på plass eit Det er difor satt ned ei arbeidsgruppe som er gitt i regelverk som på best mogleg måte legg til rette oppdrag blant anna å drøfte, anbefale og grunngi for samfunnstenleg bruk av dronar. Dette inne- eventuelle endringar i instruksen. ber å starte eit arbeid med å få på plass eit regel- Arbeidet med å få på plass grunnsikringa for verk som gjer at politiet kan utnytte potensialet politiets skjermingsverdige objekt har vist seg å som ligg i den nye teknologien, innanfor regu- vere meir kostnads-, ressurs- og tidkrevjande enn lerte rammer. Vidare vil regjeringa starte eit det som var forventa då forskrifta om objekt- arbeid for å klargjere politiets heimelsgrunnlag tryggleik vart fastsett i 2010. Politiet har i dag tolv for aktivt å motverke ulovleg bruk av dronar. Det skjermingsverdige objekt. To objekt blir vurdert vil òg bli lagt til rette for at dronar kan nyttast på allereie å vere sikra i tråd med tryggingslova sine forsvarleg vis i søk- og redningsoperasjonar av bestemmingar. To objekt er planlagt relokalisert i frivillige organisasjonar og andre aktørar i red- løpet av dei neste to åra. Nytt beredskapssenter ningstenesta. for politiet vil stå ferdig i 2020 og sikre fire objekt. Gjennom etableringa av dei nye politidistrikta, Då vil til saman åtte av politiets skjermingsverdige nye operasjonssentralar og utvikling av kapasitet objekt vere relokalisert i heilt nye bygg og anlegg, 2018–2019 Prop. 1 S 131 Justis- og beredskapsdepartementet og vere fullt sikra. Dei fire siste objekta inngår i raskare og betre respons når det er påkravd, og den heilskaplege planen som er omtala under. gir betre høve for å handtere fleire samtidige hen- Politidirektoratet har arbeida med grunnsik- dingar. I kombinasjon med at politiet òg får eigne ring av politiets skjermingsverdige objekt ved å helikopter med transportkapasitet, og bruk av bruke framgangsmåten som er skissert i Norsk senteret som eit kompetansesenter for innsatsper- Standard 5832. Dette er i tråd med Nasjonal tryg- sonell i kategori 3 (IP3-personell), gir dette den gingsorgan sine anbefalingar. På bakgrunn av dei nasjonale beredskapen eit stort løft. analyser som er gjort har Politidirektoratet laga For å sikre framdrift etter gjeldande planar ein heilskapleg plan, med permanente og midlerti- foreslår regjeringa å løyve 865,3 mill. kroner i dige tiltak for objektsikring, kor avvika som er 2019 til nytt beredskapssenter. påvist av Riksrevisjonen skal lukkast. Den fem- årige planen, som også inkluderer sikring av operasjonssentralar som ikkje er klassifisert som 5.2 Styrkt samhandling i samband med beredskap skjermingsverdige objekt, er av Politidirektoratet og krisehandtering kostnadsestimert til om lag 300 mill. kroner. I pla- Samhandling, både internt i politiet og mellom nen er skjermingsverdige objekt gitt prioritet, og politiet og ulike aktørar, er viktig for beredskap og Politidirektoratet planlegg for at restrisikoen for krisehandtering. Ein betydeleg del av dei akutte dagens skjermingsverdige objekt vil vere innanfor oppdraga til politiet er knytt til brann og trafikk, den nye tryggingslova sine bestemmingar, slik hendingar som ofte krev samhandling med dei direktoratet forstår lova, i løpet av 2020. Planen vil andre nødetatane. fortløpande vurderast med omsyn til utvikling av trusselsituasjon og det til ei kvar tid gjeldande lov- og regelverk. 5.2.1 Resultat – samhandling Regjeringa foreslår å auke løyvinga til arbeidet Tettare samarbeid med statlege og private aktørar med objektsikring med 171 mill. kroner i 2019 til er viktig for å sikre politiet oversikt over og til- politiet (kor 142 mill. kroner er knytt til planen gang til nødvendig materiell i tidskritiske situasjo- omtalt ovanfor og 29 mill. kroner til redundanstil- nar. POD har sett i verk ein pilot for å greie ut kor- tak) og 17,5 mill. kroner til PST; til saman leis politiet på best mogleg måte kan nytte Felles 188,5 mill. kroner. Dette kjem i tillegg til løyvingar ressursregister. Systemet skal raskt gi politiet knytt til datasentre (148,2 mill. kroner) og nytt oversikt over offentlege og private ressursar som beredskapssenter (865,3 mill. kroner). er tilgjengelege i distrikta. Dette vil gjelde både Sjå og omtale av objektsikring under program- båtar, helikopter, køyretøy, frivillige og andre rele- kategori 06.50. vante ressursar. Politiets årlege nasjonale kontraterrorøving «Nordlys» og Forsvarets øving «Gemini» vart i 5.1.6 Politiets nasjonale beredskapssenter 2018 arrangerte parallelt pga. NATO-øvinga Tri- Beredskapssenteret skal samle beredskapstrop- dent Juncture. Øvingane involverte store delar av pen, bombetenesta, krise- og gisselforhandlarte- justissektoren. Sjå omtalen under programkate- nesta og politiets helikopterteneste på éin stad og gori 06.50 for ytterlegare omtale av øvinga Trident dekke behov for nødvendige treningsfasilitetar. Juncture (som blir gjennomført hausten 2018) og Det er eit viktig tiltak for å vareta objektsikring av evaluering av fjorårets øving Trident Javelin. dei nasjonale beredskapsressursane. Det er i tillegg lagt til rette for at senteret skal bidra til betre fagutvikling og samtrening, òg utover dei nasjo- 5.2.2 Utfordring – informasjonsutveksling og nale beredskapsressursane. samhandling 1. mars 2018 starta anleggsarbeida, og sjølve Ved større hendingar er det ei utfordring å sikre byggjearbeidet starta opp i august 2018. Anlegget ei samordna nasjonal krisehandtering. Erfaring blir overlevert etter kontrakten 1. september viser at god krisehandtering på tvers av etats- 2020, og politiet vil ha verksemdstesting og prøve- grenser krev felles informasjonsgrunnlag, kjenn- drift fram til medio desember. Deretter skal anleg- skap til kva roller og oppgåver dei ulike etatane get vere fullt ut operativt. har, og enkel tilgang til system som sikrar god Å få samla meir trening éin stad gjer det mog- dialog – inkludert graderte kommunikasjons- leg å planleggje for at personell i trening er ein plattformer. reell beredskapsressurs, og at personellet i God forankring og involvering av leiinga i øvin- teneste er operative på kort tid. Det gir betydeleg gane er nødvendig. I tillegg må det generelt leg- 132 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet gjast meir vekt på læring gjennom endring, noko radikalisering og ekstremisme, og der publikum som gjeld alle nivå. kan melde frå om uro knytte til radikalisering, ekstremisme og hatytringar. Samarbeidet mellom kriminalomsorga, kom- 5.2.3 Strategi/tiltak – beredskap og krisehandtering munane, det ordinære politiet og PST har blitt «Nasjonalt begrenset nett» (NBN) skal bli etablert i styrkt, bl.a. har ein utvikla ein plan for oppfølging alle politidistrikta og i PST. Dette vil ha positiv etter lauslating av personar det er knytt uro til. verknad for politiets evne til å vareta tryggleiken Totalt 13,3 mill. kroner er fordelte til kommu- til innbyggjarane og for evna til sikker kommuni- nane på 48 lokale prosjekt gjennom tilskotsord- kasjon og samhandling med departement, direk- ninga for førebygging av radikalisering og valde- torat og dei andre aktørane som skal sikre leg ekstremisme i 2018, sjå programkategori tryggleiken i samfunnet. 06.70. Hovudmålet for tilskotsordninga er å stimu- Øvingar, spesielt tverrfaglege, skal prioriterast lere til kompetanseheving og å utvikle gode sys- – og dei skal være ein naturleg del av drifta i verk- tem lokalt for å førebyggje og handtere utfordrin- semda. Øvingane skal også evaluerast. Både poli- gar knytte til radikalisering og valdeleg ekstre- tiet og PST skal involverast meir i NATO-øvinga misme. Crisis Management Exercise 2019 (CMX19). Som del av nærpolitireforma er det ei målse- tjing at alle operasjonssentralane til politiet skal 5.3.2 Utfordring – endra trusselbilete samlokaliserast med nødsentralane til brannvese- PST vurderer at aktivitetsnivået til høgreekstreme net. Sjå omtale under pkt. 3. For å styrke samar- miljø vil vere ei utfordring det kommande året, beidet mellom lokale aktørar i rednings- og bered- men skriv samstundes i trusselvurderinga for skapssamanheng skal det opprettast rednings- og 2018 at dei vurderer det som lite sannsynleg at beredskapsråd i alle politidistrikta. høgreekstreme grupper vil gjere terrorhandlingar det kommande året. Venstreekstremisme er eit 5.3 Førebygging av radikalisering og valdeleg marginalt fenomen i Noreg, men det siste året er ekstremisme det registrert aukande aktivitet i delar av miljøet. Sterkare spenningar mellom høgre- og venstre- 5.3.1 Resultat – framleis innsats mot radikalisering og ekstreme kan skjerpe allereie ytterleggåande valdeleg ekstremisme standpunkt. Justis- og beredskapsdepartementet har hovud- Sjølv om konfliktområde og personar som har ansvaret for det nasjonale koordineringsarbeidet i delteke i kamphandlingar, tiltrekkjer seg stor merk- oppfølginga og vidareutviklinga av regjeringas semd, er det viktig å anerkjenne faren knytt til den handlingsplan mot radikalisering og valdeleg heimlege ekstremismen og vald som kjem frå per- ekstremisme. Det blir utarbeidd halvårlege status- sonar og miljø uavhengig av motivasjon og ideo- rapportar for tiltaka i planen, som er tilgjengelege logi. Ei rekkje angrep i Europa dei seinaste åra er på www.radikalisering.no. gjennomførte av personar som ikkje hadde erfa- Tiltaka i handlingsplanen har styrkt det føre- ring frå konfliktområde, men som på eige initiativ byggjande arbeidet slik at personar i risikosona og/eller i samarbeid med andre utførte valdelege blir fanga opp så tidleg som mogleg, og dei blir handlingar. møtte med tiltak som verkar. Kunnskap legg grunnlaget for effektive tiltak. Ekstreme islamistar utgjer ifølgje PST framleis Tilsette i tenesteapparatet som arbeider med føre- den største terrortrusselen mot Noreg. Miljøa bygging av valdeleg ekstremisme, har framleis framstår samstundes som noko svekte jamført behov for oppdatert kunnskap som kan leggje til med for nokre år sidan. Ein reknar med at reduk- rette for effektive tiltak i arbeidet deira. sjonen i rekrutteringa til ekstrem islamisme bl.a. Eit tosifra tal personar har blitt straffedømde heng saman med at fleire sentrale personar frå det som følgje av å ha delteke i og/eller ha støtta ter- som var eit aktivt framandkrigarmiljø på Austlan- rororganisasjonar dei siste åra. Etter fullført det, er blitt dømde til fengselsstraff. Situasjonen soning skal desse personane reintegrerast i sam- kan endre seg raskt, avhengig av hendingar i funnet. Kapasiteten og intensjonane deira kan Noreg eller i resten av verda. utgjere ein tryggleiksrisiko. Enkelte kan òg ha Politiet er meir til stades på internett. Kripos psykiske traume og behov for medisinsk opp- har bl.a. oppretta ein eigen nettpatrulje for politiet, følging. og det er etablert ein Facebook-profil der publi- Sivilsamfunnet og frivillige organisasjonar er kum kan få råd og rettleiing i spørsmål knytte til viktige aktørar i arbeidet mot radikalisering og 2018–2019 Prop. 1 S 133 Justis- og beredskapsdepartementet valdeleg ekstremisme. Eit tettare samarbeid mel- tiet skal halde fram, og vil bety mykje òg for arbei- lom offentlege og frivillige aktørar vil styrke det det politiet gjer med å førebyggje radikalisering førebyggjande arbeidet òg på dette feltet. I tråd og valdeleg ekstremisme. med utviklinga på feltet vil det vere behov for nye Dedikerte radikaliseringskoordinatorar i kvart tiltak. Kvinner og ungdom er sentrale grupper politidistrikt skal bidra til samarbeid både internt som i større grad skal involverast. Utviklinga av og eksternt i arbeidet med å førebyggje radikalise- nye tiltak vil skje i dialog med dei involverte grup- ring og valdeleg ekstremisme. pene. Primærstrategien til politiet er kriminalitets- førebygging. Det ligg til grunn òg i arbeidet mot 6 Migrasjonskjeda radikalisering og valdeleg ekstremisme. Førebyg- Regjeringa arbeider for å redusere tilkomsten av gjande tiltak skal ha prioritet i tråd med intensjo- asylsøkarar som ikkje har behov for vern, redu- nen i nærpolitireforma, der samarbeid mellom sere talet på personar med løyve på feil grunnlag politi, frivillige organisasjonar, kommune og og identitet og rask retur av personar utan lovleg næringsliv står sentralt. For å oppnå høg kvalitet opphald i Noreg. Det er samanheng mellom rask på og ønskt effekt av førebygginga må tiltaka vere saksbehandling og avklaring av identitet etter til- baserte på god kunnskap om trussebiletet som til komst og effektiv retur av asylsøkarar utan behov kvar tid gjeld. Slik kunnskap skal vere basert på for vern. samanstilling og analyse av forsking, politietter- Dei viktigaste oppgåvene til politiet på utlen- retning og lokalkunnskap. dingsfeltet er å registrere alle som søker om vern, undersøke identitetsopplysningar og å transportere ut dei som ikkje får opphald i Noreg og som 5.3.3 Strategi/tiltak – brei involvering ikkje etterlever plikta om å forlate Noreg på eiga Eit tett samarbeid mellom PST, lokalt politi, kom- hand. Dette underbyggjer legitimiteten til asyl- munar og sivilsamfunnet er sentralt både i føre- instituttet og motverkar og førebyggjer ulike for- bygging av radikalisering og valdeleg ekstre- mer for kriminalitet og er viktig i eit samfunns- misme og når det gjeld reintegrering av personar tryggleiksperspektiv. Politiet har i tillegg opp- som har sona dom for terrorrelatert verksemd. gåver i førstelinja i utlendingsforvaltninga og er Sjølv om reiseaktivitet til konfliktområde har ansvarleg myndigheit for grensekontroll. Dette minka dei siste åra, er det framleis viktig å halde inngår i det heilskaplege arbeidet på migrasjons- både kunnskap om og merksemd knytt til radikali- feltet og er sentrale delar av ansvarsområdet til sering og valdeleg ekstremisme ved like. Erfaring politiet i kjeda. Heilskapen i migrasjonskjeda er viser at politisk motivert vald kan komme frå ulike omtalt under programkategori 06.90. miljø og personar som ikkje har vore straffe- dømde tidlegare. For å nå målet om ei brei, heilskapleg tilnær- 6.1 Rask retur av personar utan lovleg opphald ming skal sivilsamfunnet og frivillige organisasjo- Ei kontrollert innvandring krev at så få personar nar i endå større grad involverast i arbeidet mot som mogleg oppheld seg ulovleg i landet. Politiet radikalisering og valdeleg ekstremisme, jf. FNs skal prioritere returane som gir effektiv utnytting globale antiterrorstrategi. Dette kan skje gjennom av ressursar, kriminalitetsførebygging, viktige sig- regelmessige møte og arrangement både sentralt, naleffektar og god måloppnåing i heile migra- regionalt og lokalt, og gjennom utarbeiding og sjonskjeda. implementering av nye tiltak. Politiet skal transportere ut personar som Handlingsplanen mot radikalisering og valde- ikkje har reist ut av landet innan fristen etter leg ekstremisme vart lansert i 2014. Innsatsen på avslag på søknaden om opphald i Noreg. Sjå omta- dette feltet skal framleis vere høgt prioritert. Det len under programkategori 06.90. må vurderast om eksisterande tiltak har oppnådd Rask retur kan gjennom signaleffekt bidra til å ønskt effekt, og nye tiltak må vurderast i tråd med redusere asyltilkomstane ved at færre personar kunnskaps- og samfunnsutviklinga. utan reelt behov for vern reiser til Noreg. Utgif- Implementeringa av etterretningsdoktrinen tene til forvaltninga blir vidare reduserte gjennom bidrar til å systematisere og utvide politiets kunn- behov for både færre mottaksplassar og færre res- skap på det kriminalitetsførebyggjande området, sursar til å behandle omgjeringsoppmodingar. medrekna i arbeidet for å førebyggje radikalise- Mange av dei politiet returnerer, har i tillegg fått ring og valdeleg ekstremisme. Arbeidet med å éin eller fleire straffereaksjonar i Noreg. Retur av innføre førebygging som primærstrategien til poli- kriminelle og personar utan lovleg opphald, er kri- 134 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet minalitetsførebyggjande og bidrar til redusert res- umoglege. Ei av årsakene er at det er gjort viktige sursbruk i straffesakskjeda. gjennombrot med enkelte opphavsland gjennom å integrere retur i det bilaterale samarbeidet Noreg har med aktuelle land, sjå nærmare omtale under 6.1.1 Resultat – Gjennombrot i vanskelege saks- programkategori 06.90. Det gjeld særleg returar kategoriar til Somalia, Marokko og retur av personar som er Det er ikkje lenger føresetnader for å oppretthalde pålagde tvunge psykisk helsevern. Mange av eit like høgt måltal for tvangsreturnerte som tidle- desse har gjort seg skuldige i mange og/eller gare. Over 5 400 personar utan lovleg opphald vart grove brotsverk i Noreg, og i tillegg til å vere kri- returnerte av politiet i 2017. Dette er eit lågare tal minalitetsførebyggjande og -nedkjempande vil enn tidlegare år. Resultatet i 2018 ligg an til å bli slike returar verke førebyggjande på asyltilkom- lågare enn i 2017. Politiet skal i 2019 transportere star i framtida. Desse returane gir òg store sam- ut 6 000 personar utan lovleg opphald. funnsøkonomiske innsparingar. Nedgangen kan ha samanheng med ein aktiv Tvangsreturane til politiet kan delast inn i tre politikk og ein målretta innsats over fleire år, og er kategoriar, avhengig av søknads- eller opphalds- ei positiv samfunnsutvikling. Vidare har talet på grunnlaget i Norge. Kategorien asyl består av per- personar som søker vern i Noreg, vore rekordlågt sonar som har fått avslag på søknad om vern i sidan 2016, noko som gir færre returar i kategori- Noreg. Kategorien Dublin er personar som, med ane asyl og Dublin. Politiet melder også at dei tref- bakgrunn i Dublin-samarbeidet, skal transporte- fer færre utlendingar utan lovleg opphald på dei rast ut til eit anna europeisk land dei tidlegare har ordinære utlendings- og territorialkontrollane. søkt asyl i, har passert grensa ulovleg til eller har Sjølv om talet på returar har gått ned, har poli- fått utferda visum i. Bort- og utviste er utlendingar tiet gjort viktige gjennombrot i fleire vanskelege som av ulike grunnar har blitt bort- eller utviste sakskategoriar som tidlegare har vore sett på som frå Noreg.

Returar

6 000 9 000 8 000 5 000 7 000 4 000 6 000

5 000 3 000 4 000 Totalt 2 000 3 000 2 000 1 000 1 000 Asyl avslag, Dublin, Ut-/bortvisning 0 0 2013 2014 2015 2016 2017

Asylsøkarar med avslag Dublin Utvisning/bortvisning Totalt

Figur 2.14 Utvikling i returar i perioden 2013–2018

I 2017 gjennomførte politiet flest returar til Italia integrert del av politiarbeidet i politidistrikta. I (516), Sverige (459), Romania (450), Polen (386) 2017 disponerte POD over 60 mill. kroner av løy- og Albania (373). vingsauken på kap. 440, post 01 på 82 mill. kroner Det har vore kraftig auke i talet på uttranspor- til styrkt innsats i politidistrikta. Løyvnga er vida- terte i kategorien bort- og utviste sidan 2013. reført i 2018 og 2019. Dette heng bl.a. saman med ei bevisst satsing på Fleire instansar har kritisert Politiets utlen- retur som kriminalitetsførebyggjande tiltak i poli- dingsinternat på Trandum for ikkje å vere ein tiet og bevisstgjering av utlendingsfeltet som ein eigna opphaldsstad for barn. Justis- og bered- 2018–2019 Prop. 1 S 135 Justis- og beredskapsdepartementet skapsdepartementet meiner at det i enkelte tilfelle returnerast. Utgreiinga er ferdig og skal sendast vil vere nødvendig å internere barnefamiliar for å på offentleg høyring. For å sikre rettstryggleiken sikre retur. For å ta best mogleg vare på barne- til personar som skal tvangsreturnerast frå Noreg, familiane er det oppretta eit senter som er spesielt er det avgjort å opprette eit eige system for moni- tilrettelagt for internering av barnefamiliar. Sente- torering av tvangsreturar i tråd med returdirekti- ret held for tida til i mellombelse lokale på Harald- vet i Schengensamarbeidet. Det er forventa at ei vangen mens politiet jobbar med å finne perma- pilotordning blir sett i verk i løpet av 2018, og at eit nent lokale. POD har, i tråd med Stortingets fullverdig system kjem på plass noko seinare. oppmodingsvedtak 541 av 15. mars 2018, fått i Oppgåva skal leggjast til Tilsynsrådet for oppdrag å greie ut elektronisk kontroll som alter- Trandum. nativ til internering av barnefamiliar som skal

Returnerte ilagt straffereaksjon 3 000

2 500

2 000

1 500

1 000

500

0 2013 2014 2015 2016 2017 Asylsøkarar med avslag Dublin Utvisning/bortvisning Straffedømte – samla

Figur 2.15 Returnerte med straffereaksjon i perioden 2013–2018

I 2017 hadde ca. 39 pst. av dei uttransporterte fått per sak, enn for nokre år tilbake. I tillegg er det få éin eller fleire straffereaksjonar i Noreg. Borgarar asyltilkomstar, som gir eit lågt sakstilfang for frå Romania (19 pst.), Polen (13 pst.) og Litauen returar i kategorien asyl. Vidare er det mange (10 pst.) utgjorde flest av dei uttransporterte med som unndrar seg uttransport, og som finn nye straffereaksjon. måtar å leve og arbeide i skjul på. Dette stiller større krav til korleis politiet arbeider med sakene. Identitetsavklaringsarbeidet er utfor- 6.1.2 Utfordring – vanskelege returføresetnader for drande og langvarig i mange saker. Langvarig mange med utreiseplikt ulovleg opphald kan bidra til at sakene blir meir Det er krevjande å få til retur av større grupper krevjande. Samla sett fører dette til at returarbei- med utreiseplikt og med lang opphaldstid i landet. det blir meir ressurs- og kostnadskrevjande, sidan Sjølv om alle land er folkerettsleg forplikta til å kvar enkelt sak er meir ressursintensiv. Sjå omta- akseptere eigne borgarar i retur, kjem mange per- len under programkategori 06.90. sonar med utreiseplikt frå land det er vanskeleg å gjennomføre returar til. Dette kjem i hovudsak av at landa ikkje samarbeider om å ta imot eigne bor- 6.1.3 Strategi/tiltak – Framleis satsing på retur av garar, ikkje bidrar i arbeidet med å verifisere iden- personar med ulovleg opphald titet eller trenerer returarbeidet på andre måtar. Politiets innsats for å returnere personar utan lov- Ei prioritering av returfeltet har over fleire år leg opphald skal framleis vere stor. I tillegg skal gitt gode resultat, men har også ført til ei dreiing innsatsen på avdekking av saker der personar har mot fleire tyngre saker som krev meir ressursar fått innvilga opphaldsløyve på uriktig grunnlag, 136 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet halde fram og styrkast. Det er viktig at politiet prioriterer returar som gir best mogleg samla effekt 6.2 Få personar med opphald på feil identitet eller og måloppnåing. Politiet skal vektleggje kriminali- grunnlag tetsnedkjemping, samfunnstryggleiksperspekti- Å kjenne identiteten til personar som oppheld seg vet og strategiske forhold, som t.d. returar som i Noreg, er avgjerande, anten vedkommande har gir signaleffekt og kan ha innverknad på tilkom- fått innvilga løyve før tilkomst, skal innvilgast opp- sten framover. haldsløyve i Noreg eller skal forlate landet. At Det blir etablert ny saksflyt i asyltilkomst- utlendingsmyndigheitene i størst mogleg grad fasen, der politiet og UDI samarbeider tettare og registrerer rett identitet på personar, gir større er samlokaliserte. Samlokaliseringa skal vere ved tryggleik òg for anna offentleg forvaltning. Utlen- Ankomstsenter Østfold, jf. Prop. 1 S (2017–2018). dingar med ukjend bakgrunn og identitet som Ved å følgje prinsippa for ny saksflyt er det venta oppheld seg i landet, kan utgjere ein tryggleiksri- at politiet i ein del saker skal kunne gjennomføre siko og ei kriminalitetsutfordring. Gode ID-vurde- tvangsreturar raskare enn i dag ved å fastsetje ringar er derfor eit viktig samfunnsansvar for identiteten tidlegare, som dermed tilsvarande gir utlendingsforvaltninga. Avklart identitet er dess- grunnlag for å returnere vedkommande tidlegare. utan avgjerande for eit godt og målretta integre- I fleire saker vil falske identitetar kunne avdekkast ringsarbeid. Sjå omtale om fleire utfordringar mens søkaren framleis er på innkomstsenteret, og knytte til falske opplysningar i programkategori søkaren kan i fleire tilfelle fengslast før vedkom- 06.90. mande eventuelt unndrar seg. I tillegg kan det gje- Politiets arbeid med å avklare identiteten til rast fleire etterforskingstiltak før eventuelle spor utlendingar skjer ved grensekontroll, generell forsvinn pga. avgrensing i lagringstid. utlendingskontroll på territoriet, i samband med saksbehandling av ulike typar saker etter utlendingslova, ved uttransportering og ved etter- Regelverksendringar forsking av straffesaker. Regjeringas satsing på rask retur av dei som ikkje har opphaldsgrunnlag i Noreg, er reflektert i fleire regelverksendringar den siste tida som gjeld 6.2.1 Resultat utvising og grensekontroll. Til dømes vart forsla- Dei siste åra har det blitt lagt meir vekt på å tidle- get frå regjeringa til endringar i utlendingslova om gare avklare rett identitet til søkarane og om internering og andre tvangsmiddel vedteke av dokumenta som er lagde fram, er ekte. Betre ID- Stortinget våren 2018 og tok til å gjelde like etter. arbeid har ført til at utlendingsstyresmaktene har Det er ei stor utfordring at nokre utlendingar avdekt at fleire personar har opphaldsløyve med som er ein alvorleg kriminalitetstrussel, oppheld feil identitet. I tillegg har utlendingsstyresmak- seg ulovleg i Noreg trass i at dei er utviste pga. tene i aukande grad arbeidd for å avdekke om per- straffbare handlingar. I tillegg til at ulovleg opp- sonar har opphald på feil grunnlag, når det er søkt hald er skadeleg for innvandringskontrollen og til- om fornya eller permanent opphaldsløyve. liten til denne, utøver mange ny kriminalitet eller Arbeidet med tilbakekall er ressursintensivt, arbeider svart mens dei oppheld seg ulovleg i og det er viktig å sikre at løyvingar i utgangspunk- Noreg. Regjeringa har på bakgrunn av dette sendt tet blir gitt basert på rett identitet. Politiet har i eit forslag på høyring om å heve strafferamma frå 2018 vidareført arbeidet med rutinar og systema- inntil seks månadar til inntil to år for ulovleg opp- tikk for å kunne måle arbeidet med raskare avkla- hald som finn stad etter at ein utlending har blitt ring av ID i asylsaker. I løpet av 2018 skal POD utvist på grunnlag av pålagd straff eller særreak- sørge for at det blir etablert eit betre grunnlag for sjon. Formålet med lovforslaget er å heve straffe- å måle effektiviteten med ID-avklaringar. Politiet ramma, og dermed straffenivået, til eit nivå som har særleg satsa på å starte ID-arbeidet tidleg i til- har større preventiv verknad og vil føre til at fleire komstfasen og har implementert ei meir etter- etterlever vedtak om utvising og returnerer til forskingsbasert tilnærming i denne fasen. heimlandet. Som ei oppfølging av NOU 2009: 20 Ny grense- lov – politiets grenseovervåking og inn- og utreise- 6.2.2 Utfordring – avdekke at personar oppgir falske kontroll har regjeringa nyleg lagt fram Pro. 117 L opplysningar, og varierande kvalitet på identitets- (2017–2018) til stortinget med nye heimlar i utlen- dokument dingslova om tilbakehald og inntrenging m.m. i Mange som søker om vern i Noreg, legg ikkje samband med grense- og territorialkontroll. fram identitetsdokument som kan stadfeste identi- 2018–2019 Prop. 1 S 137 Justis- og beredskapsdepartementet teten dei har oppgitt, eller skjuler identiteten sin Det elektroniske inn- og utreisesystemet i bevisst. Dette gjer returarbeidet vanskelegare. I Schengen (Entry/Exity System) vart vedteke i tillegg er det fleire som har fått løyve basert på feil desember 2017. Systemet skal lagre personinfor- identitet, og etterforsking av desse sakene er masjon og biometriske kjenneteikn frå alle krevjande. tredjestatsborgarar som reiser inn på Schengen- Politiet erfarer at fleire land ikkje ønskjer å territoriet for eit korttidsopphald. Tidspunkt for samarbeide om å utferde reisedokument til eigne inn- og utreise blir lagra for å kunne avdekke per- borgarar, eller at utlendingar med utreiseplikt sonar som ikkje forlèt Schengen-området innan ikkje samtykker i å få utferda reisedokument i utløpet av opphaldstida. Systemet er planlagt å den tru at lengre opphaldstid i Noreg aukar sjan- vere i drift frå 2020/2021 og vil bidra til ein meir sen for å få innvilga opphald. Programkategori effektiv og sikker yttergrensekontroll. Ein har i 06.90 omtaler samarbeid med opphavs- og tran- dag ulik grad av førehandskjennskap til tredje- sittland. statsborgarar som kjem til yttergrensa. 5. september vart eit framlegg om eit «European Tra- vel Information and Authorisation System» 6.2.3 Strategi/tiltak – styrke identitetsarbeidet ytter- (ETIAS), som inneber at visumfrie tredjestats- legare og betre kontroll på grensa borgarar må søke om løyve for å kunne reise UDI og politiet arbeider med å innføre ny saks- fram til Schengens yttergrense, vedteke. Formå- flyt for å betre kvaliteten i asylsaksbehandlinga i let er å førehandskontrollere om personar som den innleiande tilkomstfasen. Samarbeidet mel- ønskjer å reise til Schengen-området, utgjer ein lom etatane vil gi høgare kvalitet i saksbehand- migrasjons- eller tryggleiksrisiko. Det er venta at linga, særleg knytt til tidlegare avklaring av iden- systemet vil ta til å gjelde i starten av 2021. titet og dermed fleire riktige vedtak. Større innsats i det innleiande identitetsarbeidet vil gi høgare kvalitet og avklare identitetane hos ein 7 Politiets forvaltningsoppgåver og den sivile langt større del av søkarane. I den nye saksflyten rettspleia blir ressursar og kompetanse flytta til ein tidle- Politiet er tillagt betydelege forvaltningsoppgåver gare fase i prosessen. Å flytte kompetanse og og har òg ansvaret for sivil rettspleie på nivået ressursar til identitetsarbeidet vil bety at politiet under tingrettane. jobbar meir med identitetsavklaring innleiings- vis, som igjen gir eit betre grunnlag for identitetsarbeidet i samband med retur. I tillegg vil 7.1 Forvaltningsoppgåver politiet i større grad enn før fokusere på identi- Viktige forvaltningsoppgåver i politiet er bl.a. tetsavklaring for alle søkarar som kjem, ikkje behandling av søknader om pass og politiattestar, berre dei som skal returnerast. Dette vil på sikt våpenforvaltning, kontroll med vaktverksemd, kunne føre til at færre personar får opphald behandling av saker om førerett- og køyresetel og basert på feil grunnlag. Denne saksflyten føreset utlendingsforvaltning. Behandling av forvalt- at UDI og PU er samlokaliserte i den innleiande ningssaker gir politiet moglegheiter til å føre- tilkomstfasen. I samband med statsbudsjettet byggje kriminalitet og styrke tryggleiken. Føre- vart det vedteke at samlokaliseringa skal vere bygging gjennom forvaltning legg til rette for ved Ankomstsenter Østfold, jf. Prop. 1 S (2017– samhandling og målretta bruk av lovheimlar på 2018). Regjeringa foreslår å løyve områda våpen, førarkort, løyve til vakthald, brukt- 4,5 mill. kroner til politiet for å styrke arbeidet handel m.m. med å avdekke saker der opphaldsløyve er gitt på feil grunnlag. I 2016 vart det vedteke at utlendingsforvalt- 7.1.1 ID-verifikasjon og utferding av pass og ID-kort ninga skal lagre biometri frå alle tredjelands- med eID borgarar som søker opphaldsløyve- og visum, i Heilskapleg ID-forvaltning er viktig i eit sam- utlendingsregisteret i ABIS-basen hos politiet, og funnstryggleiksperspektiv. Etablering av falske at det skal søkast med ansiktsfoto og fingerav- identitetar og misbruk av identitetane til andre trykk før ein opprettar nye saker. Endringane er personar er ei alvorleg form for kriminalitet, som forankra i utlendingsloven § 100. Formålet er å gi vidare blir nytta til andre kriminalitetsformer betre kontroll med identiteten til tredjelandsbor- som arbeidslivskriminalitet, menneskehandel, garar. Sjå òg omtalen under programkategori økonomisk kriminalitet og vinningskriminalitet. 06.90. Noreg er internasjonalt forplikta til å bidra i ned- 138 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet kjemping av terror ved å sikre at eigne system, men ser allereie no at krava til kvalitet og sikker- rutinar og lokale for utferding av pass tilfreds- heit i utferdinga gjer det utfordrande å nå målet stiller krav frå ICAO. om at 90 prosent av innbyggjarane i kvart distrikt Sikker verifikasjon av ID ved utferding av pass skal ha maksimalt 45 minuttars køyretid til nær- og andre ID-dokument bidrar til å førebyggje kri- maste passkontor. Departementet jobbar derfor minalitet. Pass-samarbeidet med andre land gjer vidare med å vurdere kompenserande publi- grensepasseringa sikrare og meir effektiv, føre- kumstiltak for å sikre at servicetilbodet blir opp- byggjer ulovleg innvandring og bidrar i nedkjem- retthaldt på best mogleg måte i dei distrikta som pinga av terror. ikkje når målsetninga. Når departementet er trygge på at strukturen gir tilstrekkeleg service til innbyggjarane i heile landet, vil endeleg struktur

7.1.2 Utfordring – sikkerheit i passutferding og verte slutta. Justis- og beredskapsdepartementet manglande ID-dokument til utlendingar vil komme tilbake til Stortinget på eigna måte når Utferding av pass må vere basert på tilstrekkeleg endeleg slutning er fatta. sikre rutinar, system og lokale. Riksrevisjonen har Først når nye pass er lansert og blir utferda i påpeika dette i Dokument 1 (2015–2016). Norske sikre pass- og ID-kontor, vil alle avvika Riksrevi- borgarar har berre pass som gyldig ID-dokument sjonen har peika på for pass, vere lukka. utferda av offentlege myndigheiter. Mange utan- For å gjere det mogleg for næringsliv og landske borgarar som har lovleg opphald og ei til- offentlege myndigheiter å kontrollere ID-doku- knyting til riket, kan i dag ikkje legitimere seg ment skal det etter planen etablerast ei taps- og med eit ID-dokument med tildelt fødsels- eller d- verifikasjonsteneste. Dette vil vere eit betydeleg nummer. Manglande ID-dokument svekker mog- tiltak i nedkjempinga av arbeidslivskriminalitet og legheitene næringslivet og offentlege myndighei- annan økonomisk kriminalitet. ter har til å utføre tilstrekkeleg god ID-kontroll. For å ha effektiv og sikker ID-kontroll ved grensepassering og på territoriet treng ein utveks- 7.2 Den sivile rettspleia på grunnplanet ling av sikringselement i pass som blir nytta i kon- Politiet har i dag dei fleste oppgåvene som er troll av ID-dokument frå andre og som kontroll- knytte til den sivile rettspleia under nivået for ting- system for grensepassering. rettane. Forutan oppgåva som namsmann er politiet sekretariat for alle forliksråda. Det er som hovudregel forliksråd i kvar kommune, men dom- 7.1.3 Strategi/tiltak – ID-verifikasjon og utferding av stollova gir heimel til å etablere felles forliksråd pass og ID-kort med eID for fleire kommunar. Oppgåva som namsmann Det er dei siste åra gjennomført viktige tiltak for å omfattar saker etter tvangsfullbyrdingslova (bl.a. rette opp svakheitene Riksrevisjonen peikar på. utlegg, fråvikingar, tvangssal av lausøyre m.m.), Enkelte tiltak er allereie sette i kraft, t.d. nye ruti- sikring i medhald av tvistelova som arrest og mel- nar og opplæring. Som det går fram av Prop. 85 S lombelse åtgjerder og handsaming av gjeldsord- (2017–2018), er det utfordringar knytte til fram- ningar. drifta i politiets prosjekt for nytt saksbehandlings- Gjeremål knytte til den sivile rettspleia i poli- system for pass og nasjonale ID-kort med eID. tiet er omfattande. Frå 2016 til 2017 auka talet på Noverande framdriftsplan inneber utferding av saker knytte til den sivile rettspleia totalt sett med pass frå 2020. om lag 9 pst. Utleggsforretningar utgjer hovud- Nye pass og nasjonale ID-kort skal bli utferda i tyngda (om lag 70 pst.) av sakene og har auka fysisk sikra lokale og av personell med ID-fagleg med om lag 50 pst. i perioden 2013–2017. Ved kompetanse. POD har sett i gang arbeidet med å utgangen av første tertial 2018 var det sikre dei kontora direktoratet anbefaler at skal registrert 209 706 totalt, der 146 740 var utleggs- nyttast for utferding av nye pass og nasjonale ID- forretningar. Talet på registrerte saker har auka kort med eID. Justis- og beredskapsdeparte- med 10,3 pst. samanlikna med same periode i mentet arbeider med å slutte endeleg struktur i 2017. tråd med Stortingets vedtak nr. 1002 (2017–2018), 2018–2019 Prop. 1 S 139 Justis- og beredskapsdepartementet

Sivile gjeremål 450 000 650 000

400 000

600 000 350 000

300 000

550 000 250 000

Totalt 200 000 500 000 Utvalde sivile gjeremål 150 000

100 000 450 000

50 000

0 400 000 2013 2014 2015 2016 2017

Gjeldsordningssaker Andre tvangsforretninger Andre sivile gjøremål Forliksklager Utleggsforretninger Sivile gjøremål totalt

Figur 2.16 Utvikling i sivile gjeremål 2013–2017

Trass auken i talet på saker sidan 2013 er saksbe- prosessar og bruk av tilgjengelege ressursar. handlingstida framleis på same nivå, og etaten Framover vil etaten gradvis implementere nye løy- oppfyller i stor grad måla som er sette for saksbe- singar for å automatisere og effektivisere arbeids- handlingstid. Dette kan i stor grad forklarast ved prosessane ytterlegare. at det er innført tiltak som effektiviserer arbeids-

Saksbehandlingstid for tvangs- og gjeldsordningerssaker

Dagar 60

50 2013 2014 2015 2016 2017

Utleggsforretninger

Figur 2.17 Utvikling i saksbehandlingstid for utleggsforretningar 2013–2017 140 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 17 017 702 17 101 318 17 967 648 21 Spesielle driftsutgifter 131 054 142 117 139 507 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres 9 976 8 975 9 189 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 20 304 27 507 28 163 25 Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning 137 522 201 954 128 533 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 660 000 1 184 480 60 Tilskudd til kommunene 13 275 70 Tilskudd 81 280 90 280 62 383 71 Tilskudd Norsk rettsmuseum 4 974 5 108 5 256 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond 177 742 184 000 184 000 Sum kap. 0440 17 593 829 18 421 259 19 709 159

ei mellombels satsing for å redusere restansetida Post 01 Driftsutgifter knytt til familiegjenforeining er foreslått redusert Bemanninga i POD, politidistrikta, særorgan og med 29,5 mill. kroner. andre spesialeiningar (Politihøgskolen, Grense- Regjeringa foreslår å auke løyvinga med kommissariatet og PST sentralt) utgjorde 16 301 1,5 mill. kroner som følgje av heilårsverknad av årsverk per 31. august 2018. etablering av pilot for barnehus i Sogn og Fjor- Posten dekker alle ordinære driftsutgifter i dane i 2018. POD, politidistrikta, politireserven, dei lokale Arbeidet med arbeidslivskriminalitet skal få PST-einingane i politidistrikta og politiets særor- meir merksemd. Regjeringa foreslår derfor å auke gan, med unntak av PHS, jf. kap. 442, og PST, jf. løyvinga med 5,2 mill. kroner til politiet. Vidare kap. 444. Våpen, køyretøy, verneutstyr, uniformer, foreslår regjeringa å løyve 4,5 mill. kroner til å IKT m.m. er driftsrelaterte innsatsfaktorar som er styrke politiets arbeid med å kalle tilbake opp- budsjetterte under posten. haldsløyve som er gitt på feil grunnlag, og auke Justis- og beredskapsdepartementet held til- bruken av DNA-testing i familiesaker. bake ein mindre del av løyvinga sentralt for å Regjeringa foreslår å auke løyvinga med dekke utgifter til oppfølging av handlingsplanar 157,2 mill. kroner til kjøp av tre nye politihelikop- m.m. ter, totalt vil løyvinga vere på 260 mill. kroner i Regjeringa foreslår å løyve midlar for å auke 2019. Dei tre nye helikoptera vil vere på plass bemanninga i politiet i 2019. Regjeringa foreslår å same år. auke løyvinga med 50 mill. kroner for å leggje til Som følgje av høgare tal på kvoteflyktningar rette for tilsetjing av fleire polititenestepersonar, foreslår regjeringa å løyve 12,9 mill. kroner. 258,9 mill. kroner som følgje av heilårsverknaden Eingongsinvesteringane knytte til prosjekt for av nye politistillingar i 2018, 21,1 mill. kroner vidareutvikling av Ankomstsenter Østfold på knytt til heilårsverknaden av etablering av men- 14,3 mill. kroner er foreslått tekne ut av budsjettet neskehandelsteam i alle politidistrikt i 2018 og til politiet. 24 mill. kroner til å styrke politiets innsats mot Regjeringa foreslår å auke løyvinga med ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet, mens 26 mill. kroner som kompensasjon for pensjonsut- 2018–2019 Prop. 1 S 141 Justis- og beredskapsdepartementet gifter til nye stillingar som ikkje vart medrekna i vinga til politiet med 51 mill. kroner som følgje av saldert budsjett for 2018. gevinstar i nærpolitireforma. Det blir foreslått å redusere løyvinga med Regjeringa foreslår at Justis- og beredskaps- 3,7 mill. kroner knytte til nærpolitireforma som departementet får ei bestillingsfullmakt under følgje av eingongsinvesteringar. Vidare er det kap. 440, post 01, på 150 mill. kroner i 2019, jf. for- foreslått å redusere løyvinga på posten med slag til vedtak. 15,5 mill. kroner mot tilsvarande auke på kap. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsde- 1605 Direktoratet for økonomistyring, post 01 partementet får fullmakt til å overskride løyvinga Driftsutgifter som følgje av at oppgåver knytte til under kap. 440, post 01, mot tilsvarande meirinn- rekneskapsområdet blir flytta dit. tekt under kap. 3440, postane 02, 03 og 04, jf. for- Det blir foreslått å redusere løyvinga med slag til vedtak. 5,5 mill. kroner som følgje av eingongsinvesterin- Regjeringa understrekar at etaten til kvar tid gar i IKT-prosjekt i 2018. må vurdere korleis ein kan nytte ressursar og I 2018 vart det løyvd 5 mill. kroner til rettleiing midlar mest mogleg effektivt, f.eks. ved å vurdere og oppfølging i arbeidet med mindreårige offer. om tidlegare øyremerkingar kan nyttast meir Regjeringa foreslår for 2019 at 5,1 mill. kroner blir effektivt i andre delar av etaten, med bakgrunn i overførte til Barne- og likestillingsdepartementet, at etaten er i kontinuerleg utvikling, men til same som tek sikte på å opprette ein funksjon i Barne-, formål. ungdoms- og familiedirektoratet for oppfølging og Regjeringa forslår ei løyving på posten er rettleiing av barnevernet og andre relevante etatar. 17 967,6 mill. kroner. Riksadvokaten har bestemt at det skal vere sentralisert etterforskning av moglege terrorrela- terte handlingar. Etterforskninga skal liggje hos Post 21 Spesielle driftsutgifter PST. Det er derfor foreslått å redusere løyvinga Løyvinga på posten dekker sideutgifter for politi- med 6,4 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på og lensmannsetaten i samband med asylsaker, kap. 444 Politiets tryggingsteneste, post 01 Drifts- som utgifter til uttransportering i asylsaker og utgifter. andre utlendingssaker. Som følgje av at politiet skal etablere justisCert Regjeringa foreslår å redusere løyvinga med (jusissektoren sitt responsmiljø for å førebyggje 6 mill. kroner knytt til talet på uttransporteringar. og koordinere handteringa av alvorlege IKT-hen- Vidare blir det foreslått å redusere løyvinga dingar), er det foreslått å overføre totalt 3,9 mill. med 710 000 kroner i samband med avbyråkra- kroner til politiet frå dei andre verksemdene i jus- tiserings- og effektiviseringsreforma i staten. tissektoren. Det blir foreslått ei løyving på posten på Det blir foreslått å auke posten med 139,5 mill. kroner. 0,1 mill. kroner knytt til ei mellombels stilling til EU-programmet CEF-Telecom (tidlegare Safer

Internet) og 1,2 mill. kroner knytt til oppgåver Post 22 Søk etter omkomne på havet, som er flytta frå departementet til POD, jf. omtale i innsjøer og i vassdrag, kan overføres under kap. 400, post 01. Løyvinga på posten skal dekke utgifter til søk Regjeringa foreslår å gjere pilotprosjektet etter omkomne på havet, i innsjøar og i vassdrag. transport og framstilling av varetektsinnsette frå Posten dekker òg nokre personellutgifter og even- 2014 varig. Det inneber at kriminalomsorga over- tuelle utgifter til å betre søkemetodane. tek ansvaret for dette i Sør-Aust politidistrikt. Løy- Det blir foreslått ei løyving på posten på vinga på posten er derfor foreslått redusert med 9,2 mill. kroner. 44 mill. kroner mot ein tilsvarande auke på kap. 430 post 01. Det er venta ein auke i inntektene knytte til Post 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile talet på pass i 2019. Regjeringa foreslår derfor å gjøremål auke posten med 63,9 mill. kroner mot ein tilsva- Løyvinga på posten skal dekke sideutgifter i sam- rande auke på kap. 3440, post 01 Gebyr – pass og band med sivile gjeremål. Dette gjeld i hovudsak våpen. sideutgifter i samband med tvangsforretningar og Reforma for avbyråkratisering og effektivise- utgifter i samband med gjeldsordningssaker. ring i staten utgjer 85,5 mill. kroner på posten. Det blir foreslått ei løyving på posten på Samstundes foreslår regjeringa å redusere løy- 28,2 mill. kroner. 142 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 25 Retur av asylsøkere med avslag og Objektsikring andre utlendinger uten lovlig opphold, På bakgrunn av dei analysane som er gjorde, har overslagsbevilgning Politidirektoratet laga ein heilskapleg plan for Formålet med posten er å leggje til rette for at objektsikring, der ein skal lukke avvika som Riks- politiet hurtig kan auke talet på uttransporterin- revisjonen påviste. Politidirektoratet planlegg for gar dersom det oppstår behov for det. På posten at restrisikoen for dagens skjermingsverdige fører ein dei variable utgiftene til retur av asyl- objekt vil vere innanfor føresegnene i den nye søkarar med avslag, bort- og utviste og dublinarar. tryggingslova, slik Politidirektoratet forstår ho, i Dublinsakene er underlagde særlege fristar. Om løpet av 2020. Regjeringa foreslår å auke løyvinga fristane ikkje blir etterlevde, må saka realitets- til formålet med 171 mill. kroner i 2019 til politiet. behandlast i Noreg. I tillegg foreslår regjeringa å auke løyvinga Regjeringa foreslår å redusere løyvinga med med 148,2 mill. kroner knytt til datasenter i justis- 76,4 mill. kroner knytt til talet på uttransporterin- sektoren. gar. Det blir foreslått ei løyving på posten på 1 Det blir foreslått ei løyving på posten på 184,5 mill. kroner. 128,5 mill. kroner. Post 70 Tilskudd Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres Posten inneheld ulike tilskot innanfor generell førebygging av kriminalitet, tiltak som kan hjelpe Beredskapssenteret kvinner og menn ut av prostitusjon og støtte til Beredskapssenteret skal samle beredskapstrop- offer for menneskehandel, vald i nære relasjonar, pen, bombetenesta, krise- og gisselforhandlar- humanitære tiltak retta mot EØS-borgarar og tenesta og politiets helikopterteneste på éin stad øyremerkte tilskot. Løyvinga på posten er foreslått og dekke behov for nødvendige treningsfasilitetar. redusert med 5 mill. kroner i 2019. Vidare er det Det er i tillegg lagt til rette for at senteret òg skal foreslått å redusere løyvinga med 23,5 mill. kro- bidra til betre fagutvikling og samtrening òg ner som følgje av at Arbeids- og velferdsdirektora- utover dei nasjonale beredskapsressursane. tet skal forvalte ordninga. Det er gjennomført ei ekstern kvalitetssikring Det er foreslått ei samla løyving på posten på (KS2). Kvalitetssikraren tilrår ei kostnadsramme 62,4 mill. kroner. på 2,6 mrd. kroner (mai 2017-kroner). Prisjustert til juni 2018-kroner utgjer dette 2,7 mrd. kroner. Departementet vil styre prosjektet etter prinsippa Førebygging av kriminalitet for «design to cost» innanfor denne kostnads- Formålet med tilskotsordninga er å stimulere til ramma. Årlege meirutgifter til forvaltning, drift, og utvikle tiltak for å førebyggje kriminalitet. Om vedlikehald og utvikling (FDVU) er førebels lag 7,4 mill. kroner er lyste ut og tildelte i 2018. berekna til om lag 30 mill. kroner. Tiltak særleg retta mot barn og ungdom er priori- Regjeringa foreslår å løyve 865,3 mill. kroner terte, og vil òg bli prioriterte i 2019. Det er POD til nytt beredskapssenter. som forvaltar ordninga. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å pådra staten forpliktingar utover budsjettåret for å gjennomføre byg- Tiltak for å komme ut av prostitusjon og å støtte offer ginga av politiets nasjonale beredskapssenter som for menneskehandel omtalt i Prop. 1 S (2018–2019) under kap. 440 Formålet med tilskotsordninga er å hjelpe men- Politi- og lensmannsetaten, post 45 Politiets nasjo- neske ut av prostitusjon og å støtte offer som er nale beredskapssenter, kan overførast, innanfor ei utsette for menneskehandel. Om lag 33 mill. kro- kostnadsramme på 2 620 mill. kroner, jf. forslag til ner er lyste ut og tildelte i 2018. Om lag 32,7 mill. vedtak. Kostnadsramma blir prisjustert løpande, kroner vil bli lyste ut i 2019. og løyvingsforslag blir fremma i tråd med prisut- viklinga. 2018–2019 Prop. 1 S 143 Justis- og beredskapsdepartementet

lag 23 mill. kroner er lyste ut og tildelte i 2018. Humanitære tiltak for EØS-borgarar Regjeringa foreslår å overføre ordninga til Kommunar og frivillige organisasjonar kan søke Arbeids- og sosialdepartementets kap. 621, post om tilskot til humanitære tiltak for tiggarar. Om 70.

Øyremerkte tilskot

(Beløp i 1 000 kroner) Forslag Tilskotsmottakar 2017 2018 2019 POD (Politiidrett, Politihistorisk selskap og Politiets pensjonistforbund) 4 500 4 500 4 500 Krisesentersekretariatet (Rosa-prosjektet) 2 900 2 900 3 100 NKVTS drift 3 100 3 100 3 200 NKVTS forsking 5 400 5 400 5 000 Samarbeidsprosjekt Bredtveit og Oslo Krisesenter 700 720 720 Årleg konferanse om politi og barnevernsvakter 260 260 200 Overgrep mot barn (internett) 0 4 000 4 000 Ecpat 0 2 000 0 Steg for steg 0 4 000 1 000

I 2017 og 2018 vart det tildelt øyremerkte tilskot I 2018 fekk Ecpat Norge 2 mill. kroner i drifts- på 4,5 mill. kroner til POD til støtte til Politiidrett, støtte som eit bidrag til etablering av organisasjo- Politihistorisk selskap og Politiets pensjonistfor- nen, som kjempar mot seksuelle overgrep mot bund. Justis- og beredskapsdepartementet fore- barn. slår at om lag same beløp blir øyremerkt til dette formålet i 2019. I 2017 og 2018 vart det løyvd tilskot på Post 71 Tilskudd til Justismuseet 2,9 mill. kroner til ROSA-prosjektet i Krisesenter- Løyvinga på posten dekker driftstilskot til Jus- sekretariatet og tilskot på 3,1 mill. kroner i drifts- tismuseet – nasjonalt museum for politi, retts- støtte til NKVTS. Justis- og beredskapsdeparte- vesen og kriminalomsorg. Justismuseet er ei stif- mentet foreslår at høvesvis 3,1 mill. kroner blir ting som er lokalisert i Trondheim. løyvde til ROSA-prosjektet, og at 3,2 mill. kroner Det blir foreslått ei løyving på 5,3 mill. kroner. blir løyvde til NKVTS til same formål i 2019. Jus- tis- og beredskapsdepartementet foreslår at om lag 5 mill. kroner blir tildelte NKVTS i 2019 til for- Post 73 Tilskudd til EUs grense- og skingsprosjektet retta mot vald i nære relasjonar. visumfond Justis- og beredskapsdepartementet foreslår å Gjennom tilknytingsavtalen av 1999 om gjennom- øyremerke om lag 700 000 kroner til samarbeids- føring, bruk og vidareutvikling av prosjekt Bredtveit og Oslo Krisesenter og om Schengen-regelverket (Schengen-avtalen) deltek lag 200 000 kroner til den årlege konferansen om Noreg i EUs arbeid, bl.a. med yttergrensekontroll, politi og barnevernsvakter, som POD forvaltar. og skal som følgje av dette bidra til EUs grense- Justis- og beredskapsdepartementet ser det som visumfond. Fondet samfinansierer prosjekt innan- viktig å vidareføre samarbeidet med desse aktør- for grensekontroll og visumarbeid i Schengen- ane òg i 2019. samarbeidet. I 2018 vart det tildelt tilskot på 4 mill. kroner til Det blir foreslått ei løyving på posten på Steg for steg, eit rehabiliteringstilbod for rusavhen- 184 mill. kroner. gige i regi av Blå Kors. I 2019 blir det foreslått å øyremerke 1 mill. kroner til dette formålet. 144 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Gebyr – pass og våpen 311 831 258 348 320 956 02 Refusjoner mv. 367 934 272 715 280 624 03 Salgsinntekter 214 505 75 489 76 614 04 Gebyr – vaktselskap 1 777 1 996 1 986 05 Personalbarnehage 2 048 06 Gebyr – utlendingssaker 182 682 268 284 282 259 07 Gebyr – sivile gjøremål 838 467 831 643 1 105 679 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond 12 693 21 258 21 258 Sum kap. 3440 1 931 937 1 729 733 2 089 376

Kapittelet består i hovudsak av inntekter frå gebyr tene er òg knytt til refusjon av utgifter internt i for tvangssaker, forliksrådssaker, passutferding etaten. og våpenløyvingar. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løy- vinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande Post 01 Gebyr – pass og våpen meirinntekter under kap. 3440, post 02, jf. forslag Løyvinga på posten dekker inntekter frå behand- til vedtak. lingsgebyr for pass og våpenløyvingar. Det blir foreslått ei løyving på posten på Det er venta ein auke i gebyrinntektene knytte 280,6 mill. kroner. til pass i 2019. Regjeringa foreslår derfor å auke løyvinga med 63,9 mill. kroner. Det blir foreslått å redusere løyvinga med Post 03 Salgsinntekter 1,3 mill. kroner i samband med avbyråkratise- Inntekter frå innbyte og sal av utskifta køyretøy rings- og effektiviseringsreforma i staten. m.m. blir rekneskapsførte på posten. I tillegg blir Det blir foreslått ei løyving på posten inntekter frå sal av spesialutstyr til politidistrikta, på 321 mill. kroner. kriminalomsorga, tolletaten m.m. førte på posten. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 380 000 kroner i samband med avbyråkratiserings- og Post 02 Refusjoner mv. effektiviseringsreforma i staten. Politi- og lensmannsetaten får refundert utgifter Regjeringa foreslår at Justis- og beredskaps- for politioppdrag som er utførte for organisasjo- departementet får fullmakt til å overskride løy- nar, lag, entreprenørar og offentlege etatar i sam- vinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande svar med særskild heimel. Refusjonane gjeld i all meirinntekter under kap. 3440, post 03, jf. forslag hovudsak utgifter til overtid og reiser i samband til vedtak. med følgjeoppdrag av tunge og breie transportar, Det blir foreslått ei løyving på posten på asfaltering, riving, ekstraordinært politioppsyn 76,6 mill. kroner. under konsertar og festivalar m.m. Omfanget av slike oppdrag varierer frå år til år, og inntektsesti- matet er derfor høgst usikkert. Post 04 Gebyr – vaktselskap Posten omfattar òg diverse andre refusjonar, Løyvinga på posten omfattar eingongsgebyr til å t.d. husleigeinntekter ved framleige av lokale og dekke utgifter ved behandling av søknader og PHS’ refusjonar i samband med kjøp av instruk- gebyr ved feilalarmar der politi- og lensmanns- tørbistand frå politidistrikta. Ein del av inntek- etaten rykker ut. 2018–2019 Prop. 1 S 145 Justis- og beredskapsdepartementet

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskaps- det vil seie gebyr for tvangsforretningar og forliks- departementet får fullmakt til å overskride løy- rådsbehandling. vinga under kap. 440, post 01, mot tilsvarande Det blir foreslått å redusere løyvinga med meirinntekter under kap. 3440, post 04, jf. forslag 21,5 mill. kroner som følgje av nedjustering av til vedtak. overprisa gebyr i politiet. Som følgje av at regje- Det blir foreslått ei løyving på posten på ringa foreslår å auke gebyr for forliksklage til 2 mill. kroner. sjølvkost er det forventa ein inntektsauke på 12,9 mill. kroner, sjå omtale i kap. 06.20 pkt. 8. På bakgrunn av rekneskapstal for dei siste åra Post 06 Gebyr – utlendingssaker og forventa utvikling blir det foreslått å auke løy- Løyvinga på posten dekker gebyr i samband med vinga med 271,8 mill. kroner. søknad om statsborgarskap, familieinnvandring Det blir foreslått å redusere løyvinga med og arbeids-, busetjings- og utdanningsløyvingar. 4,2 mill. kroner i samband med avbyråkratise- Løyvingsforslaget tek utgangspunkt i talet på rings- og effektiviseringsreforma i staten. utlendingssaker til politiet. Det blir foreslått ei løyving på posten på Det blir foreslått å redusere løyvinga med 1 105,7 mill. kroner. 1,3 mill. kroner i samband med avbyråkratise- rings- og effektiviseringsreforma i staten. På bakgrunn av rekneskapstal for dei siste åra Post 08 Refusjoner fra EUs grense- og og forventa utvikling blir det foreslått å auke løy- visumfond vinga med 15,3 mill. kroner. Posten dekker inntektene frå EUs indre Det blir foreslått ei løyving på posten på tryggleiksfond. Gjennom fondsperioden er det 282,3 mill. kroner. forventa at Noreg mottek om lag 14,3 mill. euro i refusjonar frå fondet. Refusjonsutbetalingane vil variere frå år til år. Post 07 Gebyr – sivile gjøremål Det blir foreslått ei løyving på posten på Løyvinga på posten skal dekke gebyrinntekter i 21,3 mill. kroner. samband med den sivile rettspleia på grunnplanet,

Kap. 442 Politihøgskolen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 679 841 627 039 629 942 Sum kap. 0442 679 841 627 039 629 942

PHS er den sentrale utdanningsinstitusjonen for politi- og lensmannsetaten i Noreg og har som Post 01 Driftsutgifter hovudoppgåve å drive utdanning, forsking og for- Bemanninga ved PHS per 31. august 2018 midling. Den skal vere ein profesjonsretta utdan- utgjorde 444 årsverk. ningsinstitusjon på høgt nivå, som utviklar og for- Løyvinga på posten dekker lønnsutgifter og midlar dei kunnskapane, ferdigheitene og hald- andre driftsutgifter ved PHS. ningane som politiet må ha for å bidra til å sikre Det blir foreslått å redusere løyvinga med tryggleik, lovlydnad og orden. 3,1 mill. kroner i samband med avbyråkratise- rings- og effektiviseringsreforma i staten. 146 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

I samband med revidert nasjonalbudsjett for vinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande 2018 vart opptaket ved PHS redusert frå 720 meirinntekter under kap. 3442, postane 02 og 03, til 550 studentar. Det blir derfor foreslått å redu- jf. forslag til vedtak. sere løyvinga med 10,8 mill. kroner. Det blir foreslått ei løyving på posten på Regjeringa foreslår at Justis- og beredskaps- 629,9 mill. kroner. departementet får fullmakt til å overskride løy-

Kap. 3442 Politihøgskolen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 02 Diverse inntekter 26 818 16 255 16 643 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter 20 809 18 075 18 507 Sum kap. 3442 47 627 34 330 35 150

Post 02 Diverse inntekter Post 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- Inntektene til PHS kjem frå kursverksemd, og øvingssenter utleige, kantinesal og boksal, i tillegg til moglege Inntekter frå drifta av Justissektorens kurs- og inntekter frå oppdragsverksemd. øvingssenter i Stavern blir førte på posten. Regjeringa foreslår at Justis- og beredskaps- Regjeringa foreslår at Justis- og beredskapsdepartementet får fullmakt til å overskride løy- departementet får fullmakt til å overskride løy- vinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande vinga under kap. 442, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3442, post 02, jf. forslag meirinntekter under kap. 3442, post 03, jf. forslag til vedtak. til vedtak. Det blir foreslått ei løyving på posten på Det blir foreslått ei løyving på posten på 16,6 mill. kroner. 18,5 mill. kroner.

Kap. 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 911 192 861 215 890 983 Sum kap. 0444 911 192 861 215 890 983

Instruksen til PST er forskriftsfesta med heimel i landske myndigheitspersonar. Dette er regje- politilova § 29. PSTs primære ansvar er å førebyg- ringsmedlemmer, stortingsrepresentantar og gje og etterforske straffbare handlingar mot rikets dommarar i Høgsterett og tilsvarande represen- tryggleik. Sentralt står å samle inn informasjon tantar frå andre land og ambassadane til andre om personar og grupper som kan utgjere ein trus- land i Noreg. Livvaktene følgjer òg enkelte norske sel, utarbeide ulike analysar og trusselvurderin- myndigheitspersonar på reiser i utlandet. Livvakt- gar, etterforsking og andre operative tiltak og råd- tenesta blir utført i nært samarbeid med politidis- giving. trikta. Kongehuset har eiga livvaktteneste i Den PST har òg det nasjonale ansvaret for å utføre kongelege politieskorten, som ligg under Oslo livvaktteneste på norsk jord for norske og utan- politidistrikt. 2018–2019 Prop. 1 S 147 Justis- og beredskapsdepartementet

belse tiltak, bl.a. innføring av nytt analysesystem Post 01 Driftsutgifter i PST. Løyvingsbehovet er derfor redusert som Løyvinga på posten dekker driftsutgifter for Den følgje av dette i 2019. Det er derfor foreslått å sentrale eininga (DSE) i PST i tillegg til enkelte redusere løyvinga med 32,3 mill. kroner knytt til utgifter knytte til drift av dei lokale PST-einingane nytt analysesystem i PST. Samstundes er det i politidistrikta. Bemanninga ved DSE utgjorde foreslått å redusere løyvinga til PST som følgje 612 årsverk per 31. august 2018. av gevinstar i analysesystemet tilsvarande Regjeringa foreslår å auke løyvinga med 12,7 mill. kroner. 25 mill. kroner til arbeid med hybride truslar og Riksadvokaten har bestemt at det skal vere cybertruslar, slik at PST får personell og teknologi sentralisert etterforsking av moglege terrorrela- som gir betra kapasitet i det digitale rommet til å terte handlingar. Etterforskinga skal liggje hos avdekke, forhindre, handtere og etterforske dei PST. Det er derfor foreslått å auke løyvinga med mest alvorlege forsøka på spionasje, sabotasje, 6,4 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på påverknadsoperasjonar og samansette (hybride) kap. 440, post 01. truslar. Løyvinga vil bl.a. gi grunnlag for vidare Som følgje av auka tal på kvoteflyktningar fore- utvikling av PSTs nødvendige samarbeid med slår regjeringa å løyve 1,1 mill. kroner. Etterretningstenesta, Nasjonalt tryggingsorgan og Reforma for avbyråkratisering og effektivise- Kripos i Felles cyberkoordineringssenter (FCKS). ring i staten utgjer 4,3 mill. kroner på posten. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med Basert på rekneskapstal og forventa utvikling 17,5 mill. kroner til objektsikringstiltak. er det foreslått å auke posten med 5,1 mill. kroner Som følgje av at politiet skal etablere Jus- mot tilsvarande auke på kap. 3444, post 02. tisCert (justissektoren sitt responsmiljø for å føre- Regjeringa foreslår at Justis- og beredskaps- byggje og koordinere handteringa av alvorlege departementet får fullmakt til å overskride løy- IKT-hendingar), blir det foreslått å redusere løy- vinga under kap. 444, post 01 mot tilsvarande vinga med 290 000 kroner mot ei tilsvarande auka meirinntekter under kap. 3444, post 02. av løyvinga under kap. 440, post 01. Det blir foreslått ei løyving på posten Løyvinga på posten er dei seinare åra auka til på 891 mill. kroner. gjennomføring av ulike investeringar og mellom-

Kap. 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 02 Refusjoner 28 910 14 500 20 000 Sum kap. 3444 28 910 14 500 20 000

Regjeringa foreslår at Justis- og beredskaps- Post 02 Refusjoner departementet får fullmakt til å overskride løy- På posten blir det rekneskapsført inntekter som vinga under kap. 444, post 01, mot tilsvarande PST får refundert for enkeltoppdrag og særskild meirinntekter under kap. 3444, post 02, jf. forslag bistand til Utanriksdepartementet. til vedtak. Basert på rekneskapstal og forventa utvikling Det blir foreslått ei løyving på posten på er det foreslått å auke posten med 5,1 mill. kroner 20 mill. kroner. mot tilsvarande auke på kap. 444, post 01. 148 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 445 Den høyere påtalemyndighet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 243 062 252 753 259 057 Sum kap. 0445 243 062 252 753 259 057

byggje og koordinere handteringa av alvorlege Post 01 Driftsutgifter IKT-hendingar), blir det foreslått å redusere løy- Løyvinga på posten dekker i hovudsak driftsutgif- vinga med 90 000 kroner mot ein tilsvarande auka ter for Den høgare påtalemakta. av løyvinga under kap. 440, post 01. Bemanninga per 31. august 2018 utgjorde 178 Oslo statsadvokatembete skal flytte til nye årsverk. lokale fordi utleigaren skal rehabilitere dagens Som følgje av omstillingsmidlar i samband lokale. Statsadvokatembetet får derfor ein kom- med nærpolitireforma blir det foreslått å redusere pensasjon frå dagens utleigar. Kompensasjonen posten med 2,4 mill. kroner. Det blir foreslått å skal nyttast til å dekke flyttekostnader og høgare redusere løyvinga med 1,3 mill. kroner i samband husleige. Det blir foreslått å auke løyvinga med med avbyråkratiserings- og effektiviserings- 3 mill. kroner mot tilsvarande auke på kap. 3445, reforma i staten. post 02. Som følgje av at politiet skal etablere Jus- Det blir foreslått ei løyving på posten på tisCert (justissektoren sitt responsmiljø for å føre- 259,1 mill. kroner.

Kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 02 Refusjoner 3 000 Sum kap. 3445 3 000

frå dagens utleigar. Kompensasjonen skal nyttast Post 02 Refusjoner til å dekke flyttekostnader og høgare husleige. Oslo statsadvokatembete skal flytte til nye lokale Det blir foreslått å auke løyvinga med fordi utleigaren skal rehabilitere dagens lokale. 3 mill. kroner mot tilsvarande auke på kap. 445, Statsadvokatembetet får derfor ein kompensasjon post 02.

Kap. 446 Den militære påtalemyndighet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 8 764 8 722 8 909 Sum kap. 0446 8 764 8 722 8 909 2018–2019 Prop. 1 S 149 Justis- og beredskapsdepartementet

byggje og koordinere handteringa av alvorlege Post 01 Driftsutgifter IKT-hendingar), blir det foreslått å redusere løy- Løyvinga på posten dekker alle driftsutgifter for vinga 3 000 kroner mot ein tilsvarande auke av Generaladvokatembetet, under dette krigsadvoka- løyvinga under kap. 440, post 01. tane for Sør- og Nord-Noreg. Bemanninga ved Det blir foreslått ei løyving på posten på embetet utgjorde 7 årsverk per 31. august 2018. 8,9 mill. kroner. Som følgje av at politiet skal etablere Jus- tisCert (justissektoren sitt responsmiljø for å føre-

Kap. 448 Grensekommissæren

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 5 617 5 508 5 636 Sum kap. 0448 5 617 5 508 5 636

king mellom Noreg og Russland og utgifter i sam- Post 01 Driftsutgifter band med møte med finske og russiske grense- Bemanninga ved Grensekommissariatet utgjorde myndigheiter. 5 årsverk per 31. august 2018. Løyvinga på posten Det blir foreslått ei løyving på posten på dekker utgifter til lønn og andre driftsutgifter. Pos- 5,6 mill. kroner. ten skal dessutan dekke utgifter til grensemer- 150 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.50 Redningstenesta, samfunnstryggleik og beredskap

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 01–25 Driftsutgifter 2 183 414 2 215 019 2 246 066 1,4 30–49 Nybygg, anlegg m.v. 1 241 279 2 556 277 3 135 612 22,7 70–89 Overføringer til private 158 744 163 697 278 357 70,0 Sum kategori 06.50 3 583 437 4 934 993 5 660 035 14,7

Utgifter under programkategori 06.50 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 806 799 771 624 774 460 0,4 452 Sentral krisehåndtering 26 857 25 836 26 398 2,2 453 Sivil klareringsmyndighet 8 538 31 722 31 927 0,6 454 Redningshelikoptertjenesten 1 497 700 3 201 095 3 785 162 18,2 455 Redningstjenesten 286 406 297 428 415 045 39,5 456 Nød- og beredskapskommunikasjon 957 137 607 288 627 043 3,3 Sum kategori 06.50 3 583 437 4 934 993 5 660 035 14,7

lom ei rekkje departement og verksemder. 1 Innleiing Ansvarsfordelinga mellom dei ulike aktørane på Programkategori 06.50 Redningstenesta, sam- samfunnstryggleiksområdet er vist i tabell 1.5 i funnstryggleik og beredskap omfattar Direktora- del I. Aktørane i kjeda har eit samla ansvar for å ha tet for samfunnstryggleik og beredskap, sentral tilstrekkeleg kunnskap og oversikt over risiko og krisehandtering, redningshelikoptertenesta, red- sårbarheit, drive effektiv og målretta førebygging, ningstenesta og Sivil klareringsmyndigheit. ha tilstrekkeleg beredskap og krisehandtering, kunne tilbakeføre funksjonar ved øydeleggingar og lære av erfaringar frå øvingar og hendingar. 1.1 Organisering og plassering av kategorien i kjeda Programkategori 06.50 omfattar verksemder Samfunnstryggleikskjeda er kjenneteikna av som er sentrale i samfunnstryggleikskjeda. Verk- mange aktørar som varetek ulike delar av arbeidet semdene og etatane skal saman med departemen- med samfunnstryggleik. Ansvaret er fordelt mel- tet hjelpe til med å sikre tryggleiken til innbyggja- 2018–2019 Prop. 1 S 151 Justis- og beredskapsdepartementet rane ved at samfunnet best mogleg blir i stand til å – auke NSMs kapasitet til inntrengingstesting unngå uønskte hendingar. Politiet og Politiets med 10 mill. kroner for å auke tryggleiken og tryggingsteneste (PST) hjelper med kapasitet og gjere samfunnskritisk digital infrastruktur kompetanse for å redusere sårbarheit i samfun- meir robust net, jf. og omtalen under programkategori 06.40. – styrke nasjonal forskingskompetanse innan Direktoratet for samfunnstryggleik og bered- kryptologi gjennom å auke basisløyvinga til skap (DSB) støttar Justis- og beredskapsdeparte- Simula@UiB med 5 mill. kroner, som ei vidare- mentet i samordningsrolla og er på vegner av føring av løyvinga i revidert nasjonalbudsjett departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile for 2018 samfunnstryggleiksområdet, jf. kgl.res. 24. juni – auke løyvinga med 10 mill. kroner til IKT- 2005. Sivilforsvaret, Nasjonalt utdanningssenter PLUSS: IKT-fyrtårn innan IKT-tryggleik for samfunnstryggleik og beredskap (NUSB) og – auke løyvinga med 7 mill. kroner til forsking på Noregs brannskule er underlagde DSB. DSB er i samfunnsstryggleik i SAMRISK-programmet tillegg ansvarleg for nød- og beredskapskommuni- –løyve 10 mill. kroner for å arbeide med etable- kasjon og statens eigarskap til Nødnett i tillegg til ringa av ein offentleg toårig fagskule for utdan- nasjonal brann- og eltryggleiksmyndigheit. ning av brann- og redningspersonell Justis- og beredskapsdepartementet har koor- – auke løyvinga med 8,8 mill. kroner til å halde dineringsansvar for redningstenesta, som omfat- Nødnett trygt og robust tar land-, sjø- og luftredningsteneste. Hovudred- – løyve 13,3 mill. kroner til nytt utstyr i Sivilfor- ningssentralane (HRS) leier og koordinerer alle svaret typar redningsaksjonar, anten direkte frå Hovud- – auke løyvinga med 6,3 mill. kroner til kompen- redningssentralen Nord-Noreg eller frå Hovud- sasjon for meirverdiavgift i samband med at dei redningssentralen Sør-Noreg, eller ved oppdrag til frivillige organisasjonane nyttar Nødnett underliggjande lokale redningssentralar. Leiing –løyve 25 mill. kroner knytt til arbeidet med og samordning av landredningsaksjonar blir som hybride truslar og cybertruslar i PST, jf. omtale regel delegert frå HRS til lokal redningssentral under kat. 06.40 (LRS). LRS er lokalisert ved alle politidistrikt og – gjennomføre anskaffinga av 16 nye rednings- hos Sysselmannen på Svalbard. helikopter til erstatning for Sea King Sivil klareringsmyndigheit er eit nytt direkto- – Regjeringa foreslår i tillegg monnalege midlar rat under Justis- og beredskapsdepartementet. til drift, vedlikehald og modifisering av dagens Primæroppgåva til verksemda vil vere å vurdere redningshelikopter. Samla blir det foreslått å saker om tryggleiksklarering i den sivile sekto- setje av om lag 3,8 mrd. kroner til desse tiltaka ren, og drifta starta opp i 2018. – leggje til rette for god informasjonsdeling gjen- Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) koordinerer nom å etablere og vidareutvikle nasjonalt førebyggjande tryggingstiltak og kontrollerer rammeverk for digital hendingshandtering tryggingstilstanden ut frå den gjeldande tryg- – leggje til rette for ei langsiktig oppbygging av gingslova. NSM er det nasjonale fagmiljøet for IKT-tryggleikskompetanse gjennom å utar- IKT-tryggleik, og NSM NorCERT skal koordinere beide ein nasjonal kompetansestrategi for IKT- handteringa av alvorlege IKT-hendingar mot sam- tryggleik funnskritisk infrastruktur og informasjon. NSM er – vidareutvikle eit totalforsvar som er tilpassa administrativt underlagt Forsvarsdepartementet nye utfordringar, gjennom eit heilskapleg pro- med fagleg rapporteringslinje til Justis- og bered- gram for vidareutvikling av totalforsvaret og skapsdepartementet. arbeidet med NATOs sju grunnleggjande forventningar Måla for programkategori 06.50 er: – gjennomføre fleire tverrsektorielle øvingar på – kunnskapsbasert førebygging nasjonalt nivå som gir høve for brei deltaking – redusere sårbarheit i samfunnet på departements- og direktoratsnivå. – styrkt samhandling i beredskap og krisehandtering Som del av reforma for avbyråkratisering og – betre leiing og styrkt leiingskultur effektivisering i staten foreslår regjeringa å redusere løyvinga under kategorien med 11,1 mill. kroner. 2 Budsjettprioriteringar Regjeringa foreslår desse hovudprioriteringane i budsjettforslaget: 152 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

3 Samfunnstryggleikskjeda har gitt innspel og styrkt kompetanse ved skriving av stortingsmeldingar, totalforsvarsprogram, 3.1 Kunnskapsbasert førebygging regelverk og verkemiddelbruk. BAS8-prosjektet I tråd med Justis- og beredskapsdepartementets starta i 2015 for ein periode på fire år. verksemdsstrategi og Meld. St. 10 (2016–2017) Over halvvegs i EUs program for forsking, Risiko i et trygt samfunn skal samfunnstryggleiks- Horisont 2020, er det delt ut om lag 200 mill. området vareta læring og oppfølging etter hendin- norske kroner til prosjekt innan samfunns- gar. Det er stort behov for meir kunnskap på fel- tryggleik med norsk deltaking. Målet for den tet, og samfunnstryggleiksinstruksen stiller no òg norske deltakinga er at 2 pst. av midlane i pro- større krav til departementas arbeid med kunn- grammet skal gå til norske forskingsmiljø. Den skapsbasert samfunnstryggleiksarbeid. Gjennom norske forskinga om samfunnstryggleik har til no bl.a. risiko- og sårbaheitsanalysar, forsking og oppnådd meir enn dette målet. utgreiing, øvingar og evaluering skal ein få ei Justis- og beredskapsdepartementet bidrar frå betre forståing av risikoforhold og effektiviteten 2018 til forsking om fysisk vern gjennom finansi- til dei ulike verkemidla. eringa av ei stilling innan samfunnstryggleik ved Forsking er eit sentralt verkemiddel for Justis- NTNU for å bidra til styrkt kompetanse innan fag- og beredskapsdepartementet i arbeidet med sam- området fysisk vern i konstruksjonar. Gjennom eit funnstryggleik og beredskap. Departementet samarbeid med Institutt for samfunnsforsking arbeider for betre bruk av forsking som grunnlag skal forsking på deltakinga av frivillige organisa- for politikkutforminga i departementet og sekto- sjonar i den organiserte offentlege rednings- ren. Dei sentrale kunnskapsbehova innan sam- tenesta og i det lokale beredskapsarbeidet halde funnstryggleik er ei betre forståing av faktorar fram i 2018. som styrker samfunnets motstandskraft, kva som gjer komplekse og kritiske samfunnsfunksjonar sårbare, effektiv styring og leiing av arbeidet med Utfordringar samfunnstryggleik, til ei betre erkjenning av Det er utfordringar knytte til: risiko, operativ samhandling og førebygging av – å ha langsiktig løpande aktivitet og satsing for terrorisme. å byggje opp forskings- og kunnskapsmiljøa Vidare er det eit stort behov for meir kunn- innan samfunnstryggleik skap om effekten av offentleg verkemiddelbruk – å sikre god kunnskap om risikoforhold i sam- på området, slik som reguleringar, tilsyn, øvingar, funnet og gode og effektive verkemiddel rettleiing m.m. Som følgje av måten ansvar og rol- – å sikre forsking om dei temaa som er omtalte i ler er fordelte på innan samfunnstryggleiken, er FoU-strategien for samfunnstryggleik 2015– kunnskapsgrunnlaget òg delt opp på mange. 2019 – å skjøtte Justis- og departementets samord- 3.1.1 Forsking og kunnskapsutvikling ningsansvar for kunnskapsbasert arbeid innan samfunnstryggleik Resultat SAMRISK har gitt viktige kunnskapar til samfunnet og forvaltninga. Eitt prosjekt har t.d. gitt Tiltak erfaringar med korleis handlingsplanen mot radi- Det er avgjort at Forskingsprogrammet SAM- kalisering har blitt implementert i kommunane. RISK (2018–2027) i regi av Noregs forskingsråd SAMRISK har vidare etablert eit senter for for- skal halde fram for ein ny periode. Programplanen sking på høgreekstremisme, som har gitt viktige er blitt oppdatert og handlar om følgjande tre kunnskapar til norske myndigheiter og for- hovudtema: skingsmiljø i Noreg og Europa. Det er komme ny – sosiale strukturar, verdiar og tillit kunnskap om avhengnader i kritisk infrastruk- – teknologi og samfunnstryggleik tur, t.d. straumnettet, og om erfaringar med – nye aktørar, organisasjonsformer og ansvar 22. juli-angrepa. Prosjekta i serien Beskyttelse av samfunnet I 2018 er det inngått ein samarbeidsavtale med (BAS) har blitt utførte ved Forsvarets forskings- Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) om forsking på institutt (FFI) sidan 1994, i samarbeid med ei rek- samfunnstryggleiksområdet. kje aktørar innan sivil beredskap og samfunns- Departementet deltek i gjennomføringa av tryggleik. Dette prosjektet har hatt stor verknad Langtidsplan for forsking og høgare utdanning for arbeidet med beredskap i fleire sektorar og 2015–2024 og deltek òg aktivt i dei relevante pro- 2018–2019 Prop. 1 S 153 Justis- og beredskapsdepartementet gramma i regi av Noregs forskingsråd og i EUs rio om hybride angrep på Noreg. DSB har òg utar- forskingsprogram Horisont 2020. Departementet beidd ei vurdering av nasjonal risikostyringsevne vil utvide dialogen med FoU-miljøa og underlig- som oppfølging av EUs ordning for sivil bered- gjande verksemder for å styrke det faglege arbei- skap. det med samfunnstryggleik. Det er derfor bl.a. Scenarioanalysane presenterer store uønskte etablert ei referansegruppe der ulike forskings- hendingar som krev ekstraordinær innsats frå instansar, myndigheiter og brukarmiljø møter, for myndigheitene. Sektormyndigheiter, fylke og å få meir informasjon om EU-forskinga, bidra med kommunar bruker scenarioanalysane for å kart- innspel og sjå moglegheiter for å vere partnar i leggje alvorlege hendingar som krev førebygging forskinga. Det er svært viktig å bruke dei eksiste- og beredskap, og som utgangspunkt for aktøranes rande kunnskapsgrunnlaga. Justis- og bered- eigne risiko- og sårbarheitsanalysar. Scenarioana- skapsdepartementet har gjennom DSB fått tildelt lysane blir òg nytta som grunnlag for øvingar og midlar frå medfinansieringsordninga for digitalise- beredskapsplanlegging på det operative nivået. ring for å digitalisere data innan samfunnstrygg- Ny Instruks for departementenes arbeid med leik. Slik kan desse bli tilgjengelege og nyttast av samfunnssikkerhet (samfunnstryggleiksinstruk- kommunar, fylkesmenn og andre relevante sen) vart fastsett av Justis- og beredskapsdeparte- aktørar. mentet og tok til å gjelde 1. september 2017. Instruksen tydeleggjer og konkretiserer oppgå- 3.1.2 Felles planleggingsgrunnlag vene til departementa, fastset nærmare krav til dei hovudansvarlege departementa, jf. tabell 1.5 i del Resultat I, og samordningsrolla til Justis- og beredskaps- Regjeringa har fremma to tverrsektorielle stor- departementet. Utarbeidinga av ein rettleiar til tingsmeldingar om samfunnstryggleik. Meld. St. instruksen er i sluttfasen. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn, jf. Innst. 326 S (2016–2017), gjer greie for regjeringas politikk for arbeidet med samfunnstryggleik Utfordringar og er regjeringas strategi for samfunnstryggleik i Ansvaret for samfunnstryggleiken er fordelt på eit fireårsperspektiv. I Meld. St. 38 (2016–2017) alle sektorar, og så vel statlege som kommunale IKT-sikkerhet – Et felles ansvar, jf. Innst. 187 S og private verksemder speler viktige roller. Justis- (2017–2018) gir regjeringa eit oversyn over statu- og beredskapsdepartementet har eit samord- sen for oppfølginga av tilrådingane i rapporten frå ningsansvar. Denne rolla er under kontinuerleg Det digitale sårbarheitsutvalet, NOU 2015: 13 utvikling, og målet er ei målretta og systematisk Digital sårbarhet – sikkert samfunn, og regjeringas styrking av samfunnstryggleiken på tvers av sek- prioriteringar på IKT-tryggleiksområdet. torgrensene. Regjeringa har etablert eit system for utarbei- Samordning kan vere utfordrande, og ein vik- ding av status- og tilstandsvurderingar for 14 tig føresetnad for å lukkast er at aktørane har ei samfunnskritiske funksjonar, jf. Meld. St. 10 felles situasjons- og risikoforståing og eit felles (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn og tabell 1.5 bilete av kva som er særleg viktig å prioritere. På i del I. Det skal rapporterast for alle 14 funk- grunnlag av kunnskap om truslar og risikoar må sjonane i løpet av fire år. Dei hovudansvarlege det vurderast kva for tiltak som er mest kostnads- departementa for samfunnsfunksjonane elektro- effektive, og kva for ein effekt dei vil kunne ha for nisk kommunikasjonsnett og -tenester, finansi- å redusere risiko og sårbarheiter i samfunnet. Når elle tenester og redningsteneste presenterer sta- eit tiltak er gjennomført, må det vurderast om risi- tus- og tilstandsvurderingane sine i årets bud- koen er redusert til eit akseptabelt nivå, eller om sjettproposisjonar for høvesvis Samferdsels- ytterlegare tiltak må til. departementet, Finansdepartementet og Justis- Oversyn over kva for funksjonar som er kri- og beredskapsdepartementet. For Justis- og tiske i eit samfunnsperspektiv, og avhengnadene beredskapsdepartementet er dette omtalt i del mellom desse, er ein føresetnad for godt sam- III i denne budsjettproposisjonen. funnstryggleiksarbeid. Oppdaterte og gode plan- DSB utarbeider årleg analysar av krisescena- leggingsgrunnlag er viktig for dette arbeidet. rio som eit felles planleggingsgrunnlag på tvers av sektorane og forvaltingsnivåa. Til no er det utarbeidd 27 slike analysar. I 2017 og vår 2018 gav Tiltak DSB ut scenarioanalysar om multiresistente bak- DSBs krisescenario saman med trussel- og sår- teriar og legemiddelmangel, og eit gradert scena- barheitsvurderingane som blir utarbeidde av bl.a. 154 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Politiets tryggingsteneste (PST) og Nasjonalt kompetansesenter på Starum, Noregs brann- tryggingsorgan (NSM), gir eit viktig felles grunnskule i Tjeldsund, Justissektorens kurs- og øvings- lag for arbeidet med samfunnstryggleik. Departe- senter i Stavern og andre stader som er viktige mentet legg til grunn at scenarioa og trussel- og innan opplæring og øving av beredskapsaktørane. risikovurderingane skal vere ein del av grunn- Arbeidsgruppa tilrår å styrke kompetansesentera laget for arbeidet med å styrke tryggleiken og i justissektoren framfor å byggje nye for utvikling beredskapen i alle departement og etatar. av samvirke. Sikring av kritiske samfunnsfunksjonar er ein sentral del av samfunnstryggleiksarbeidet. Rap- porten Samfunnets kritiske funksjoner. Hvilken Tiltak funksjonsevne må samfunnet opprettholde til enhver Rapporten frå Samvirkekompetansegruppa vart tid?, utarbeidd av DSB, gir ei rettleiing for priorite- send på høyring våren 2017 til vedkomne offent- ringar innanfor kvar enkelt sektor. Rapporten er lege og private aktørar. Høyringsfråsegnene vart eit utgangspunkt for arbeidet med status- og til- tekne imot hausten 2017. Fleire av høyringssvara standsvurderingar. viser til nytten av fleire arenaer for øvingar og utvikling av samvirke i kvart politidistrikt. Justis- og beredskapsdepartementet vurderer vidare 3.1.3 Nasjonale og regionale senter for øving og oppfølging av rapporten. kompetanse

Våren 2015 fekk Justis- og beredskapsdeparte- 3.2 Redusere sårbarheit i samfunnet mentet overlevert rapporten Mulighetsstudien – vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kom- 3.2.1 Førebyggjande tryggleik etter tryggingslova petansesentre for økt samvirke blant beredskaps- Førebyggjande tryggleik krev ei heilskapleg til- aktørene. Studien vart utarbeidd av ei tverrsektori- nærming til sikring, der menneskelege, tekno- ell arbeidsgruppe på oppdrag frå departementet logiske og organisatoriske sikringstiltak blir til DSB. Sidan Mulighetsstudien ikkje inneheldt balanserte. Balansert bruk av sikringstiltak er vik- mange alternative løysingar for framtidige behov tig for å oppnå sikringsambisjonen, samstundes for felles øvingar og kompetanseutvikling, bad som kostnadene ved tiltaket blir vurderte opp mot Justis- og beredskapsdepartementet høyrings- nytten. instansane om å vurdere tilrådingane frå arbeidsgruppa i ein breiare samanheng og gi innspel til alternative løysingar. Justis- og beredskapsdepar- Resultat tementet sette derfor våren 2016 ned ei breitt Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) fekk i 2017 mid- samansett arbeidsgruppe som skulle gå gjennom lar til å ta i bruk e-læring som metode for å betre høyringssvara. Arbeidsgruppa vart òg beden om å grunnopplæringa innan førebyggjande tryggleik. gi ei tilråding om korleis ein kan oppnå tilstrekke- Dette gjer at grunnopplæringstiltak innan føre- leg samvirke gjennom kompetanseutvikling og byggjande tryggleik kan nå fleire med behov for øvingsverksemd mellom beredskapsaktørane på slik opplæring. nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppa Sivil klareringsmyndighet (SKM) er etablert leverte rapporten Samvirkekompetansegruppen i og starta behandling av klareringssaker frå desember 2016. 1. april 2018. Innan utgongen av året vil SKM ha overteke sakssportefølja med nye klareringsopp- modningar frå dei klareringsmyndigheitene som Utfordringar skal avviklast. Det arbeidast med at SKM i 2018 Det har vore behov for å kartleggje status og skal flytte inn i nye lokale i Moss. framtidige behov for felles øvingar og kompetan- Stortinget vedtok ny lov om nasjonal tryggleik seutvikling hos beredskapsaktørane. Om det bør 27. februar 2018. Den nye lova er bl.a. betre til- opprettast eitt eller fleire senter til dette formålet, passa samfunnsutviklinga der ein stor del av dei har òg blitt vurdert. kritiske funksjonane i samfunnet er eigde og Ved handtering av store hendingar kan det drivne av private aktørar, og er såkalla IKT-infra- vere ei utfordring å nytte potensialet for samar- struktur. I 2018 er det gjort eit betydeleg arbeid beid og samvirke mellom dei ulike beredskaps- med å utarbeide forskrifter til den nye lova. For- aktørane. Det er viktig at desse aktørane trener skriftene vart sende på ordinær høyring 2. juli både på eiga rolle og på samarbeid. Det er i dag 2018. Regjeringa har som mål at den nye lova skal verksemd ved Sivilforsvarets beredskaps- og ta til å gjelde 1. januar 2019. 2018–2019 Prop. 1 S 155 Justis- og beredskapsdepartementet

ringsnivå og sektorar, og som sikrar skalerbare Utfordringar løysingar. Det er krevjande å halde oversikt over verdiar og sårbarheiter på tvers av sektorar. Manglande oversikt gjer det vanskeleg å prioritere sikrings- Tiltak ressursar på tvers til sikring av dei viktigaste ver- Regjeringa vil arbeide for at det blir lettare å prio- diane. ritere sikringstiltak på tvers av sektorar. Justis- og Av ulike årsaker står det framleis att eit bety- beredskapsdepartementet vil framleis innhente deleg arbeid med sikring av skjermingsverdige årleg rapportering om sikringstilstanden frå sivil objekt i sivil sektor før dei har ønska sikringsnivå. sektor. Dette er eit krevjande arbeid som vil gå over fleire NSM vil vidareutvikle e-læring for å heve kom- år då sikringstiltaka i enkelte tilfelle medfører petansen innan førebyggjande tryggleik. betydelege investeringar og relokalisering av IKT- Sivil klareringsmyndighet må fortsette kompe- infrastruktur. Arbeidet må også sjåast i lys av ny tansebygging og etablering av effektive prosesser tryggingslov og forskriftene som er under utarbei- slik at føresetnadane som låg til grunn for ding. Det nye regelverket kan ha påverknad for endringane av klareringsmyndigheitsstrukturen kva som blir klassifisert som skjermingsverdig vert nådd. objekt og medføre at enkelte av dagens objekt blir Det visast til omtale av objektsikring under avklassifisert gjennom at det nye regelverket programkategori 06.40. fokuserer meir på varetaking av funksjon enn sikring av ein fysisk gjenstand. 3.2.2 Branntryggleik Ei av utfordringane med objektstryggleik er at objektsikring i for stor grad har blitt likestilt med Resultat fysisk sikring av materielle gjenstandar. Objekt- Dei siste ti åra har i gjennomsnitt 51 personar sikring er ikkje einstydande med fysisk sikring. omkomme i brann kvart år. Dei siste fem åra har i Sikringa av objekta skal vere basert på risiko, og gjennomsnitt 43 personar omkomme i kvart år. I det finst fleire måtar å handtere risiko på. Fysisk 2017 omkom 25 personar i brann. Det er det sikring er ikkje alltid det verkemiddelet som gir lågaste talet på omkomne som er registrert nokon best verknad, og det vil vere tilfelle der andre til- gong sidan registreringa av omkomne starta i tak for å vareta den samfunnskritiske funksjonen 1979. er betre eigna. Den nye tryggingslova med for- Førebels er det opna fire samlokaliserte nød- skrifter søker å leggje betre til rette for at det er meldingssentralar i distrikta Innlandet (Hamar), den faktiske funksjonen som blir klassifisert, og Nordland (Bodø), Møre og Romsdal (Ålesund) og ikkje den fysiske, materielle gjenstanden der funk- i Aust (Ski). Hausten 2018 vil den neste bli opna i sjonen tilfeldigvis blir utøvd frå. distriktet Sør-Aust (Tønsberg), før sentralen i Objekta er ofte av svært ulik art, omfang, verdi Tromsø blir opna i 2019. Førebelse tilbakemeldin- m.m. Derfor er det i hovudsak stilt funksjons- gar frå dei etablerte sentralane tyder på at dei har baserte, og i liten grad absolutte og konkrete, fått effektar i form av betre kjennskap og forståing krav til sikringstiltak i dagens regelverk. Likevel for kvarandre si handtering av hendingar. Det er oppfattar mange at regelverket inneheld absolutte utarbeidd ein felles gevinstrealiseringsplan i sam- storleikar for sikring og tiltak. Dei som eig skjer- arbeid mellom representantar for sentralane, mingsverdige objekt, har derfor behov for autora- Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap tiv rådgiving og rettleiing med omsyn til korleis og Politidirektoratet, og dei har planlagt å måle ein skal forstå regelverket, og korleis objekta best gjennomførte samvirkegevinstar to gonger i året. bør sikrast ved balansert bruk av menneskelege, teknologiske og organisatoriske tiltak. Ei klar overvekt av dei skjermingsverdige objekta er IKT- Utfordringar objekt, der den skjermingsverdige funksjonen er Fleire utgreiingar peikar på behov for endringar avhengig av IKT-infrastruktur. innan branntryggleiksområdet, inkludert Brann- Ulike tryggleiksgraderte IKT-løysingar, og studien (rapport 2013), NOU 2012: 8 Ny utdanning andre særskilt sikra løysingar, utfordrar effektivi- for nye utfordringer og NOU 2012: 4 Trygg hjemme. tet, samhandling og kommunikasjon på tvers av Branntryggleik for utsette grupper. graderingsnivå og sektorar. Det er derfor nødven- Utvalet i NOU 2012: 8 Ny utdanning for nye dig å vurdere tiltak som kan hjelpe til med å betre utfordringer tilrådde at det blir etablert ein offent- utnyttinga av ressursane på tvers av grade- leg godkjend toårig fagskule. Dagens etatsmodell 156 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet gir store kompetanseforskjellar i kommunane, og andre basar. I periodar med stor skogbrannfare og det er behov for å auke kompetansen til heil- og skogbrannaktivitet set DSB fleire helikopter i deltidspersonellet. beredskap om det er behov for dette, og så framt Store hendingar som omfattar kjemiske, bio- det er helikopter tilgjengeleg. Kva basar som er logiske, radiologiske, og nukleære stoff og aktuelle, blir då bestemt ut frå lokale og regionale eksplosiv, skjer ikkje ofte i Noreg, men dersom behov. Hovudredningssentralen Sør-Noreg koor- slike hendingar skjer, kan dette få alvorlege kon- dinerer bruken av skogbrannhelikopter, mens sekvensar for liv, helse, miljø, materielle verdiar DSB administrerer ordninga. og viktige samfunnsfunksjonar. Nasjonal strategi Den kommersielle aktøren som DSB hadde for CBRNE-beredskap (2016–2020) peikar på at ein avtale med, kunne ikkje lenger tilby helikopter det er viktig at nød- og beredskapsetatane får med same kapasitet på tunge løft som tidlegare. rask tilgang til rådgiving og analyse av farlege Hausten 2017 vart det derfor sett i gang ein stoff. anbodskonkurranse. Dette resulterte i at DSB i 2018 har inngått ein ny helikopterkontrakt om assistanse ved skogbrannsløkking. Eitt helikop- Tiltak ter med løftekapasitet på opp mot 1 300 liter er i Regjeringa har vedteke å etablere ein offentleg fast beredskap frå 15. april til 15. august med kon- toårig fagskule for utdanning av brann- og red- traktsfesta krav til responstid. Helikopteravtalen ningspersonell. Fagskulen blir lokalisert til gir moglegheit til å få assistanse frå fleire helikop- noverande Noregs brannskule i Tjeldsund kom- ter med bøtter (utstyr for sløkking). mune. DSB starta i 2017 arbeidet med å etablere Sivilforsvaret er ein viktig forsterkningsres- ny fagskule, og dette arbeidet held fram i 2019. surs ved større skogbrannar. For å auke den ope- For å sikre nødberedskapsetatane rask råd- rative evna til Sivilforsvaret er det etablert seks giving og analyse av farlege stoff er det i januar mobile forsterkningseiningar (MFE) lokaliserte i 2018 signert ein avtale om etablering av eit bered- Trondheim, Tromsø, Oppland, Bergen, Bodø og skapslaboratorium ved Forsvarets forskingsinsti- Kristiansand i perioden 2016–2018. Einingane har tutt (FFI). Avtalen inneber at FFI skal etablere og bl.a. stor pumpekapasitet til brannsløkking, lens- drifte eit døgnkontinuerleg beredskapssystem ing og transport utanfor veg. I tillegg kan òg For- med beredskapstelefon ved potensielle hendin- svaret hjelpe til med helikopter, Heimevernet og gar som involverer farlege stoff (kjemiske, bio- Kystvakta. logiske, radiologiske og nukleære stoff og eksplo- I fleire fylke er det inngått avtalar mellom kom- siv). munane og lokale flyklubbar om overvaking av Regjeringa vil leggje til rette for at kommu- skogbrann med småfly. Dette er eit svært verdi- nane skal ha profesjonelle og slagkraftige brann- fullt tillegg til å avdekke skogbrannar i ein tidleg og redningsvesen, med god evne til å handtere fase og hindre omfattande skadar. større og krevjande hendingar. Det blir arbeidd Nødnett bidrar til gode kommunikasjonsmog- med eit forslag til ny forskrift om organisering, legheiter mellom dei involverte. Dette gir ein meir bemanning og utrusting av brann- og rednings- effektiv bruk av skogbrannhelikopter og meir vesen og nødmeldesentralane. Forskriftsforslaget effektiv sløkking av brannen. skal erstatte dagens dimensjoneringsforskrift og Denne organiseringa av skogbrannbered- sikre eit endå betre brann- og redningsvesen enn skapen synest å verke godt, også ved dei store det vi har i dag. Forslaget vil sikre at brannmann- skogbrannane sommaren 2018. skap og -ressursar vil vere til stades ute i lokalsamfunnet òg i åra framover. 3.2.4 Nasjonal IKT-tryggleik

3.2.3 Skogbrannberedskap Resultat Handtering av skogbrann er eit kommunalt Ny tryggleikslov ansvar. Viktige statlege ressursar for å forsterke Stortinget vedtok ny lov om nasjonal tryggleik er Sivilforsvaret og skogbrannhelikopter. Statens 27. februar 2018. Den nye lova er bl.a. betre til- skogbrannhelikopter er i beredskap frå 15. april til passa den teknologiske utviklinga. Lova skal bidra 15. august. Skogbrannhelikopteret er normalt til å betre den nasjonale IKT-tryggleiken og der- plassert på Torp i beredskapsperioden. Dersom med redusere våre samla digitale sårbarheiter. skogbrannfaren er høg i andre delar av landet, Løyvinga til NSM for 2019 er foreslått auka som kan skogbrannhelikopteret vere stasjonert på følgje av nye og utvida oppgåver som tryggings- 2018–2019 Prop. 1 S 157 Justis- og beredskapsdepartementet organ. Sjå omtale i Prop. 1 S for Forsvarsdeparte- mentet. Informasjonsdelingsarbeid For å styrke samvirket mellom relevante aktørar for å handtere alvorlege digitale angrep har NSM Tenesteutsetjing fått i oppdrag å arbeide for å forbetre informa- Tenesteutsetjinga av IKT-tenester vil kunne gi sjonsdelinga, særleg mellom myndigheitene og betre tryggleik og meir stabile og tilgjengelege private verksemder. NSM skal involvere sentrale tenester. Bevisstheita kring tryggleik ved teneste- aktørar frå det offentlege og det private nærings- utsetjing er derimot for låg. Tenesteutsetjing krev livet i arbeidet. Dette arbeidet må sjåast i saman- kompetanse til å følgje opp leverandørar det blir heng med etableringa av rammeverk for handte- sett ut tenester til. Verksemda må vere bevisst kva ring av digitale hendingar, som vart etablert i for verdiar som blir eksponerte ved tenesteut- desember 2017. setjinga, og setje i verk nødvendige tiltak. På oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet har NSM utarbeidd tryggleiksfaglege tilrådingar for Slettmeg.no offentlege og private verksemder som skal setje ut Med Stortingets løyving på 2 millionar kroner har IKT-tenester. råd- og rettleiingstenesta Slettmeg.no i 2018 dobla opningstida på telefon frå 2017. Ventetida for personar med råd- og rettleiingsbehov er redusert, Etablering av forum for offentleg–privat samarbeid og nytt analyseverktøy er utvikla for å kunne ana- Forum for nasjonal IKT-tryggleik vart etablert i lysere data betre. Vidare er det utvikla og teke i 2018. Deltakarane er myndigheiter, næringsliv, bruk nye kanalar for å hjelpe dei som opplever å akademia og interesse- og bransjeorganisasjonar. bli krenkte på internett. Med løyvinga er grunn- Same året har det vore eit formål å sikre at laget for tenesta meir føreseieleg, og ho kan strategiske spørsmål knytte til nasjonal IKT- vidareutviklast. tryggleik og internasjonalt samarbeid blir drøfta, m.a. som bidrag i arbeidet med ny nasjonal IKT- strategi. Det offentleg–private samarbeidet på Pilot for alternativt kjernenett dette området er særs viktig for å møte eit IKT- Alle ekomtilbydarar er i dag avhengige av sentrale risikobilete i konstant endring, og samarbeidet funksjonar i Telenors kjernenett for å kunne har allereie fått effekt i det operative og strate- levere tenestene sine. Større feil i dette nettet vil giske arbeidet. kunne lamme ekom over heile landet og få alvorlege konsekvensar for samfunnskritiske funksjonar i mange sektorar. Det vart derfor løyvd Digitalt grenseforsvar (DGF) 40 mill. kroner i 2018 til pilotar for alternative kjer- Ei form for DGF kan vere eit verkemiddel for å nenett (transportnett). Nasjonal kommunikasjons- førebyggje og motverke cyberangrep. Regjeringa myndigheit har i 2018 jobba med å spesifisere og har greidd ut korleis ei form for digitalt grense- setje i gang pilotprogramma. Sjå også nærmare forsvar kan etablerast og regulerast i lov. For- omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Samferdsels- svarsdepartementet tek sikte på at forslaget til lov- departementet. regulering av DGF blir sendt på alminneleg høy- ring i løpet av 2018. Sjå også omtale i Prop. 1 S (2018–2019) for Forsvarsdepartementet. Utfordringar Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) opplever at norske verksemder blir stadig meir merksame på Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) utfordringar knytte til tryggleik ved bruk av IKT. I 2018 vart det starta eit prosjekt med formål om Det same biletet ser ein i fleire internasjonale å styrke og vidareutvikle den nasjonale evna til å undersøkingar. Data og analysar frå NSM viser oppdage og handtere digitale angrep i kritisk like fullt at det framleis er mykje å rette på i ei infrastruktur og samfunnsviktige funksjonar, jf. verd der risikobilete endrar seg raskt. måla i Langtidsplanen for forsvarssektoren Metodane til trusselaktørane er i stadig end- (Prop. 151 S (2015–2016)) om å betre evna ring, og det utfordrar evna vår til å førebyggje, Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) har til å oppdage og handtere digitale hendingar. Utsetjing avdekke alvorlege IKT-angrep, m.a. gjennom av IKT-tenester til profesjonelle aktørar kan gi oppgradering av VDI. betre tryggleik, meir stabile og tilgjengelege 158 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet tenester og lågare og meir føreseielege kostnader. Like fullt kan tenestutsetjing føre til høgare risiko Tiltak pga. mindre kontroll over stadig meir komplekse Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvars- verdikjeder. Med stadig aukande digitalisering departementet utarbeider ein ny nasjonal strategi forsvinn kunnskap om, eller moglegheita for, å for IKT-tryggleik, inkl. handlingsplan. Strategien gjennomføre manuelle rutinar. tek utgangspunkt i Meld. St. 38 (2016–2017) IKT- NSM opplever at nye moglegheiter innan tek- sikkerhet og har i samsvar med intensjonane i mel- nisk sikring ikkje alltid blir utnytta, og at mangel- dinga ei breiare tilnærming enn tidlegare strate- fullt teknisk vedlikehald av systema, som t.d. man- giar. Myndigheitene ønskjer å styrke offentleg– glande tryggleiksoppdateringar, skaper unødven- privat samarbeid innanfor IKT-tryggleiksfeltet. På dige sårbarheiter. Det er samstundes framleis operativt nivå er det allereie etablert fleire samar- manglande tilgang på tryggleikskompetanse. beidsinitiativ mellom offentlege og private Ny teknologi gjer det mogleg å lage sikre løy- aktørar. Dette gjeld særleg for handtering av digi- singar, men det kan òg bidra til større kompleksi- tale hendingar. Under arbeidet med strategien er tet, introduksjon av nye sårbarheiter og auke eit slikt samarbeid òg teke i bruk på strategisk behovet for tryggleikskompetanse. Ei mengd nye nivå, med positiv effekt. og ulike einingar blir kopla til internett. Kombina- Regjeringa skal bidra til statistikk og analysar sjonane av smarte einingar og eit raskare mobil- om det framtidige kompetansegapet innanfor digi- nett vil føre til eit generasjonsskifte i tilgjengeleg tal tryggleik, dvs. forholdet mellom behov og tilbod funksjonalitet, men òg nye sårbarheiter. Veks- av digital tryggleikskompetanse. Tiltak for å heve ande bruk av stordata og algoritmar for kunstig nivået på digital tryggleikskompetanse innan for- intelligens gir moglegheiter for tilpassa informa- sking og utdanning vil bli vidareført, sjå blant anna sjon til brukarane og ein auke i automatiseringa omtale under kat. 06.10 om Noregs forskingsråd. av kompliserte prosessar. Den utviklinga kan Det blir òg utarbeidd ein ny nasjonal strategi for samstundes auke kompleksiteten og redusere digital tryggleikskompetanse av Justis- og bered- moglegheita vi har til å ha kontroll over proses- skapsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. sane. Bruk av kryptografi er ein føresetnad for sikker Krypteringsmekanismar er viktig for IKT- informasjonsutveksling på internett. Ei av tilrådin- tryggleik. Auke i reknekapasitet i IKT-utviklinga, gane i NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert som t.d. gjennom utviklinga av kvantedatamaski- samfunn, er å styrke nasjonal forskingskompetanse ner, vil føre til endringar i kapasitet og prinsipp i kryptologi. Forskings- og utdanningsmiljøet i som òg vil utfordre og knekke dagens kryptogra- Simula@UiB vart i 2018 tildelt rekrutteringsstillin- fiske mekanismar. Det hastar derfor med å gar over Kunnskapsdepartementets budsjett til komme fram til nye standardar som er motstands- IKT med vekt på IKT-tryggleik og kryptologi. For- dyktige mot kvantedatamaskiner. målet er å styrke det nasjonale utdannings- og for- Digitaliseringa si utvikling av avhengnader og skingsmiljøet på fagfeltet. For å få meir effekt ut av samanknyting i og mellom samfunnssektorar, i til- rekrutteringsstillingane vedtok Stortinget i sam- legg til raske endringar i IKT-trussel- og -risiko- band med revidert nasjonalbudsjett for 2018 å auke biletet, skaper utfordringar. IKT-tryggleiksutvalet, basisløyvinga til Simula@UiB. Basisløyvinga vil som vart sett ned i 2017, skal greie ut rettsleg betre dei administrative støttefunksjonane til regulering på IKT-tryggleiksområdet, og organi- undervisning, rettleiing, kursverksemd, publise- sering av tverrsektorielt ansvar, skal etter planen ring og dessutan internasjonalt og nasjonalt samar- levere rapporten sin i desember 2018. beid. Denne løyvinga blir foreslått vidareført i 2019 Nasjonal infrastruktur er i aukande grad nett- og utgjer 5 mill. kroner. verkbasert. Auken i bruk av informasjonstekno- Regjeringa foreslår å styrke forskinga på digi- logi i drifts- og styringsfunksjonar blir stadig meir tal tryggleik gjennom Forskningsrådet sitt IKT- samansett ved at dei utgjer kombinasjonar av PLUSS program med 10 mill. kroner og SAM- fysiske og logiske nettverksfunksjonar. Gjennom RISK med 7 mill. kroner. Styrkinga skal støtte opp å sikre tilgjengelegheita i drifts- og styringssystem under dei overordna måla og langsiktige priorite- holdast grunnleggjande nasjonale funksjonar ringane i langtidsplanen for forskning og regjerin- oppe. I eit tryggleiksperspektiv utgjer derfor både gas satsing på digitalisering og teknologiutvikling. informasjon, objekt, og infrastruktur verdiar som Forsking innanfor digital tryggleik skal òg bidra skal beskyttast for å oppnå tryggleik. IKT- til å følgje opp måla i Meld. St. 10 (2016–2017) tryggleik blir såleis sentralt for arbeidet med Risiko i et trygt samfunn og i Meld. St. 38 (2016– objekttryggleik. 2017) IKT-sikkerhet. 2018–2019 Prop. 1 S 159 Justis- og beredskapsdepartementet

NSM opplever at inntrengingstesting er eit svært effektivt verkemiddel for å avdekke sårbar- 3.2.5 Samarbeid innan NATO, EU og Norden heiter og leggje til rette for risikoreduserande til- Endra tryggleikspolitiske og klimatiske omgiv- tak. Inntrengingstesting som verktøy blir vikti- nader krev tiltak for styrking og forbetring av mot- gare og viktigare for at vi skal sikre oss at den standsdyktigheita vår mot eit breitt spekter av digitale kritiske infrastrukturen vår er trygg og truslar og risikoar. Noreg bidrar derfor aktivt til robust. Ekspertise på fagfeltet gir òg synergiar for NATOs arbeid og har ein nær dialog og eit nært andre felt innan IKT-tryggleik. I ny tryggingslov samarbeid med dei nordiske landa. I tillegg følgjer er det opna for ein auke i bruken av private tilby- vi arbeidet i EU og tek del i EUs ordning for sivil darar til bl.a. inntrengingstestar i skjermingsver- beredskap. dige IKT-system. Dette ser ein òg i samanheng med at det kan vere aktuelt å stille krav om slike testar før system som krev godkjenning, får dette. Resultat Dersom den private marknaden skal kunne tilby Nøkkelelement i samarbeidet med NATO er kol- slike tenester òg for kritiske og/eller graderte lektivt forsvar, styrkt forsvarsevne og styrkt evne IKT-system, er det ein føresetnad å organisere eit til å reagere hurtig på kriser. Dette inneber eit opplegg for godkjenning av tilbydarar. Regjeringa sterkare samarbeid blant dei allierte nasjonane og foreslår å auke NSMs kapasitet til inntrengings- dei sivile beredskapsmyndigheitene i landa. testing med 10 mill. kroner for å auke tryggleiken Noregs totalforsvarskonsept er høgaktuelt i denne og gjere samfunnskritisk digital infrastruktur samanhengen, og dei sivile planverka våre er opp- meir robust. daterte for å kunne bidra saman med våre NATO- PST vil i tida som kjem styrke verksemda si allierte i eit koordinert samarbeid. overfor omverda, særleg med tanke på å bevisst- NATO vil styrke nasjonanes motstandsevne og gjere leiinga av offentlege og private verksemder set i større grad enn tidlegare sivilt beredskaps- om den aukande risikoen knytt til ulovleg etterret- arbeid og sivilt–militært samarbeid på dagsorden. ningsverksemd og faren for sabotasje. For å Sivil beredskap, krisehandtering og robuste kri- styrke arbeidet med hybride truslar og cybertrus- tiske samfunnsfunksjonar er viktig for det enkelte lar foreslår regjeringa å auke løyvinga til dette land og for den samla beredskapen og det samla arbeidet med 25 mill. kroner, jf. omtale under kat. forsvaret i alliansen. På denne bakgrunnen har 06.40. alliansen utarbeidd sju grunnleggjande forvent- Det vil bli etablert eit nasjonalt cyberkrimsen- ningar for det sivile beredskapsarbeidet innan kri- ter (NC3) hos KRIPOS for å utvikla politiet si tiske samfunnsfunksjonar. Dette er omtalt under kapasitet og kompetanse for å møta eit meir digi- Totalforsvarsprogrammet, under punkt 3.2.6. talisert kriminalitets- og trusselbilete. Etableringa EUs ordning for sivil beredskap sikrar Noreg startar i 2018 og skal vera ferdig innan utgangen bistand frå andre land i kriser der vår eigen kapa- av 2021. NC3 sine hovudoppgåver blir å førebygge sitet anten ikkje strekker til eller over tid blir og kjempe mot kriminalitet gjennom etter- uttømt. Innan dette samarbeidet er det òg retta forsking, sikring av bevis, utvikling av metodar og mykje merksemd på det førebyggjande arbeidet, støtte til andre delar av politiet. medrekna utvikling av eit europeisk risikobilete NSM planlegger etablering av Nasjonal cyber- og deretter regionale risikobilete for å identifisere tryggleikssenter. Senteret vil byggje på allereie felleseuropeiske risikoar og kartleggje eventuelle vedtekne og etablerte tiltak og byggjer på ein likn- avvik knytte til ressursar. Ut frå desse scenarioa ande struktur som andre tonegivande land med vil dei deltakande landa i det sivile beredskaps- tilsvarande senter. Senteret representerer styr- arbeidet saman med kommisjonen diskutere king av det arbeidet Nasjonalt tryggingsorgan måtar å tette gapa på. allereie utfører. Senteret skal betre samarbeidet Den norske Emergency Medical Team-piloten mellom dei ulike IKT-tryggleiksmiljøa, slik at (NOR EMT) skal stå i beredskap for Verdas helse- ulike aktørar opererer i eit felles risikobilete og organisasjon og EU. Piloten vart sertifisert av med same situasjonsforståing. IKT-tryggleiksut- WHO og EU i februar 2018. Teamet kom i opera- valet kan fremje anbefalingar som er relevante for tiv beredskap i juni 2018 og står i høg beredskap i senteret. Den vidare utviklinga av senteret vil vur- EUs «voluntary pool» i tre år framover. derast i lys av dette. EU og NATO har i fellesskap danna grunnlaget for etableringa av European Centre of Excel- lence for Countering Hybrid Threats (Hybrid CoE i Helsingfors), der medlemmene i NATO og EU er 160 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet oppmoda til å ta del i senteret. Hovudmålet for nar som bl.a. har som formål å destabilisere myn- senteret er å leggje til rette for betre forståing for digheiter og samfunn. Utviklinga har ført med seg hybride truslar og korleis sårbarheiter i samfun- eit fornya behov for å sjå Forsvaret og tryggleiken net blir utnytta i hybride operasjonar. Norge slutta til sivilsamfunnet under eitt. seg til senteret i 2017. Viktige område av kritisk infrastruktur er Det nordiske samarbeidet innan samfunns- eigde av private aktørar, og ein stor del av arbeidet tryggleik er prega av tett dialog om spørsmål med sivil beredskap blir gjord av private aktørar. knytte til nordisk tryggleik, Nordens nærområde Til dømes blir det meste av transport- eller kom- og europeiske og globale problemstillingar. munikasjonstenester for militære gjennomført Omfanget av og kompleksiteten i vår tids utfor- ved bruk av sivile ressursar eller ved bruk av den dringar har gjort verdi- og interessefellesskapa kommersielle marknaden. Òg innan det såkalla mellom dei nordiske landa synleg. Landa deler Host Nation Support (vertsnasjonsstøtte) er det ofte vurderingar av desse utfordringane og korleis sivile aktørar som bidrar mest. Noreg har oppar- dei bør handterast. Dei nordiske landa har eit fel- beidd lang erfaring med denne typen stønad for les ønske om å bidra til NATO, EU, FN og nærom- allierte operasjonar og vil fremme og vidareutvi- råda våre. Gjennom det såkalla Haga-samarbeidet kle kompetansen vår på området, bl.a. gjennom legg ein til rette for at dei nordiske landa i størst øvinga Trident Juncture, som Noreg er vertskap mogleg grad har koordinerte posisjonar for å for i 2018. påverke desse organisasjonane. Eit stadig tettare Frå hausten 2015 har EUs ordning for sivil og meir omfattande arbeid innanfor EUs ordning beredskap òg spelt ei sentral rolle i den euro- for sivil beredskap legg til rette for å styrke det peiske koordineringa av migrasjons- og flykt- nordiske samarbeidet ved å trekke vekslar på EUs ningsituasjonen i Europa. Norske myndigheiter støtte- og finansieringsordningar. påverkar gjennom engasjement i EUs Civil Prote- DSB har eit samarbeid med Myndigheten för ction Committee og underkomiteane deira. Dette samhällsskydd och beredskap (MSB) i Sverige blir anten gjort ved at Noreg tilbyr relevant om nødkommunikasjon over landegrensa. Nød- ekspertise til arbeidsgrupper og komitear, og/ nett og det svenske nødnettet Rakel er kopla eller ved felles nordisk engasjement. Gjennom saman, og funksjonen som gjer grenseoverskri- DSB stiller Noreg òg ein nasjonal ekspert til råd- dande kommunikasjon mogleg, vart tilgjengeleg velde for EU-kommisjonen. som teneste i Nødnett i mars 2017. Det norsk- Europakommisjonen la 23. november 2017 svenske samarbeidet er ein av pilarane i EU-pro- fram eit forslag til europaparlaments- og rådsfor- sjektet ISITEP (Inter System Interoperability for ordning om endring av forordning nr. 1313/2013/ Tetra and TetraPol Networks). DSB arbeider òg EU om EUs ordning for sivil beredskap og ei til- saman med finske Erillisverkot om samankopling høyrande kunngjering om styrking av EUs mellom det finske nødnettet Virve og det norske katastrofehandtering. Hovudelement i forslaget er nødnettet, jf. omtalen under pkt. 3.3.5. opprettinga av rescEU og å gjere det enklare å bruke den europeiske poolen for sivilt vern. Opp- rettinga av rescEU betyr at EU skal ha ein eigen Utfordringar reserve med ressursar som vil kunne bistå med- Endringane i trussel- og sårbarheitsbiletet dei lemslanda ved katastrofar. I tillegg vil ein gjere det siste åra utfordrar både den sivile og den militære enklare å melde inn og nyttiggjere seg av kapasi- beredskapen. Dette gjer det nødvendig å tilpasse tetar som ligg i den europeiske poolen, ved å totalforsvaret og å auke motstandsdyktigheita i dekke fleire utgifter enn i dag og ikkje minst for- samfunnskritiske funksjonar. Betydninga av ein enkle dei administrative prosedyrane. Forslaget til endra tryggleikspolitisk situasjon krev ein aktiv forordning får konsekvensar for Noreg gjennom NATO-politikk og konkrete bidrag til alliansen. at vi deltek i EUs ordning for sivil beredskap (tid- Det vil vere viktig å følgje opp dei initiativa som legare «samordningsmekanismen»). følgjer av den nye situasjonen, både nasjonalt og internasjonalt, i tråd med Justis- og beredskapsdepartementets ansvar for samordning. Strategiar og tiltak Årsaka til at NATO i dag set tryggleiken og Eit betre samarbeid med nære allierte og partna- funksjonsevna i det sivile samfunnet høgt på dags- rar blir stadig viktigare. Regjeringa legg derfor ordenen, heng saman med hendingar i Ukraina og vekt på at Noreg bidrar til å vidareutvikle og andre land i Aust-Europa, som har gjort det tyde- styrke vårt gode samarbeid med partnarlanda i leg at sivile funksjonar kan vere mål for operasjo- Norden innanfor samarbeidet med NATO. 2018–2019 Prop. 1 S 161 Justis- og beredskapsdepartementet

Det kan vere krevjande å avdekke om ei hen- – å utvikle vidare totalforsvaret som er tilpassa ding som rammar ein kritisk samfunnsfunksjon, nye utfordringar, rammevilkår og føresetnader er ei planlagd handling som ledd i ein militær ope- – å auke samfunnets evne til motstand innanfor rasjon, ei kriminell handling eller ein systemfeil. dei samfunnskritiske funksjonane innanfor Arbeidet med hybride utfordringar vil auke i ramane av NATOs grunnleggjande forvent- omfang og vil krevje betre koordinering både ningar internt, interdepartementalt og internasjonalt. Dette inneber at dei som skal sikre samfunnet og Innanfor rammene av den første målsetjinga i pro- ha tilstrekkeleg beredskap for å møte det endra grammet er det etablert eit prosjekt for å vidareut- trusselbiletet, må få verkemidla og føresetnadene vikle støtta til Forsvaret i dei sivile myndigheitene dei treng for å løyse oppdraget. Eit viktig bidrag og det sivile samfunnet. Prosjektet omfattar sivil frå norsk side vil i den samanheng vere å bidra bistand til Forsvarets planarbeid og etablering av aktivt til European Centre of Excellence for Coun- planar for sivil støtte til Forsvaret. Samarbeids- og tering Hybrid Threats for å styrke samarbeidet beredskapsorgan skal tilpassast utfordringar i mellom nære samarbeidspartnarar nasjonalt og samband med tryggleikspolitiske kriser og væpna internasjonalt. konflikt. Frå norsk side er det viktig å få klarleik i kva for konsekvensar det har at ein no opprettar rescEU med ressursar som blir disponerte av EU, Resultat medrekna korleis Noreg eventuelt kan nyttiggjere Noreg deltok i NATO-øvinga Trident Javelin seg av desse. Vidare er det viktig å få ei forsikring hausten 2017. Formålet med øvinga frå sivil side om at dette ikkje i realiteten vil innebere at enkelt- var å betre evna norske sivile myndigheiter har land kan byggje ned eigen beredskap og berre til å samhandle og samverke med Forsvaret, og å lene seg på EUs kapasitetar. Det er vidare viktig å bidra til å auke forståinga av roller og ansvar mel- få klarleik i dei økonomiske konsekvensane forsla- lom Forsvaret og dei sivile aktørane. Øvinga get har for Noreg. avdekte utfordringar knytte til samhandlinga mellom sivil og militær side, bl.a. gjennom kom- munikasjonsløysingar. Vidare avdekte øvinga at 3.2.6 Totalforsvarsprogrammet manglande deltaking på ulike nivå hadde konse- Totalforsvarskonseptet omfattar gjensidig støtte kvensar for utbyttet av øvinga for dei andre delta- og samarbeid mellom sivil og militær side for å karane. På same tid har øvinga bidratt til betre førebyggje, planleggje for og handtere kriser, kunnskap og forståing om rolla, ansvaret og væpna konflikt og krig. Sidan den kalde krigen myndigheita til kvarandre, at god planlegging gir tok slutt, har merksemda og behovet vore retta godt øvingsutbytte, og at tidleg samhandling mot Forsvarets moglegheit til å hjelpe det sivile mellom sivil og militær side var avgjerande for samfunnet ved kriser. Grunna tryggleikspolitiske eit godt resultat. endringar og fordi det i lang tid ikkje har vore høgt prioritert, er det behov for å fornye og styrke sivile myndigheiters og det sivile samfunnets Strategiar og tiltak støtte til Forsvaret. Òg endringar i trussel- og sår- Noreg er vertsnasjon når NATO-øvinga Trident barheitsbiletet dei siste åra har utfordra den sivile Juncture 2018 blir halden hausten 2018. Her skal og militære beredskapen og krisehandterings- NATO øve evna til kollektivt forsvar, og det gir evna. Noreg eit godt høve til å øve totalforsvaret. Om Regjeringa etablerte på denne bakgrunnen i lag tretti nasjonar deltek. Øvinga omfattar om 2016 eit program for å vidareutvikle totalforsvaret lag 45 000 NATO-personell, 130 fly og 60 fartøy og auke motstandsdyktigheita i samfunnskritiske og finn stad hausten 2018 frå august til desem- funksjonar. Justis- og beredskapsdepartementet ber. eig programmet, og det er leidd av ei styrings- Prosjektet omfattar òg å leggje til rette for den gruppe. sivile deltakinga i NATO-øvingane Trident Javelin NATO har vedteke sju grunnleggjande for- 2017 og Trident Juncture 2018. Direktoratet for ventningar til medlemslandas evne til motstand i samfunnstryggleik og beredskap vart utpeika til å funksjonar som er kritiske for samfunnet. Desse planleggje for sivil deltaking i øvingane. er tekne inn som eige prosjekt med prosjekt- Nasjonalt øver dei sivile og militære delane av ansvarleg departement i programmet. Mål for pro- totalforsvaret. Dei skal samhandle og samverke grammet er: for å handtere ein kollektiv forsvarssituasjon i 162 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Noreg. Sivile totalforsvarsaktørar skal under- som er omtalt under programkategori 06.40, og støtte Forsvaret i å vareta vertslandsstøtta til dei NATOs øving Trident Juncture, som er omtalt allierte styrkane frå NATO og sikre tilstrekkeleg under pkt. 3.2.6 om totalforsvarsprogrammet. Ei informasjon og «kommunikasjon med innbyggja- anna prioritert øving i 2019 er NATO si Crisis rane, myndigheiter og private verksemder. For å Management Exercise, CMX 19. Øvinga har som oppnå målsetjinga om eit modernisert totalfor- formål å øve konsultasjons- og avgjerdsprosessar i svar er det òg behov for å identifisere avvik mel- alliansen og prosedyrar knytte til dei graderte lom Forsvarets behov og kapasiteten i det sivile beredskapsplanverka i alliansen og nasjonane. samfunnet. Prosjektet skal ta opp problemstillin- CMX-øvingane utfordrar medlemslanda i NATO gar knytte til uklarleikar mellom sektorane på på tryggleikspolitiske problemstillingar, og Noreg sivil side og sikre ei felles forståing for ansvar, vil få ei sentral rolle i gjennomføringa av øvinga i roller og kapasitet. 2019 på både sivil og militær side. Programmet består vidare av ytterlegare ni prosjekt som skal styrke samfunnets evne til motstand i samfunnskritiske funksjonar og oppfylle Samhandlingsforum NATOs sju grunnleggjande forventningar (andre Justis- og beredskapsdepartementet deltek i fleire målsetjing i programmet). Prosjekta blir leidde av forum der øvingar og styrkt samvirke er hovud- det departement som har ansvaret. Det er allereie tema. Øvingsforum for justissektoren, øvings- mykje arbeid på gang i sektorane for å auke sam- forum for departementa og nasjonalt øvings- og funnets evne til motstand i samfunnskritiske funk- evalueringsforum møtest fleire gonger årleg. sjonar, og programmet må sjåast i samanheng Nasjonalt øvings- og evalueringsforum har delta- med pågåande og relevant arbeid i departementa king frå regionale og sentrale beredskapsaktørar. og sektorane. Programmet er planlagt å vere fer- Forumet har til formål å leggje til rette for deling dig i 2020. av beste praksis for korleis øvingar og evalueringar kan bidra til forbetring og læring. Øvings- 3.3 Styrke samhandling i beredskap og krisehand- forum for departementa har som formål å sam- tering køyre og utnytte øvingsaktiviteten i departmentet og sektoren deira. Øvingsforum for justissektoren 3.3.1 Øvingar, planverk og samhandlingsforum er i 2018 utvida med deltaking frå Politiets tryg- Instruks for departementenes arbeid med samfunns- gingsteneste, Nasjonalt tryggingsorgan og hovu- sikkerhet (samfunnstryggleiksinstruksen) av dredningssentralane. Frå tidlegare deltek Justis- 1. september 2017 stiller krav til departementas og beredskapsdepartementet, Direktoratet for arbeid med samfunnstryggleik. I instruksen står samfunnstryggleik og beredskap og Politidirekto- det at: ratet. Dei ulike foruma for øvingar sikrar kompe- – planverk for handtering av uønskte hendingar tanseheving, erfaringsutveksling og styrkt sam- skal utviklast og vedlikehaldast virke mellom fleire nivå og på tvers av sektorar. – hendingar og øvingar skal evaluerast I tillegg til foruma for øvingar vart det i 2015 – funn og læringspunkt skal følgjast opp gjen- oppretta eit forum for leiarar og medarbeidarar i nom ei leiingsforankra vurdering og ein tiltaks- sentrale situasjons- og operasjonssenter (SITOPS- plan forum) Det er òg starta eit forum for krisehandte- – oppfølginga ikkje skal reknast som avslutta før ring i justissektoren. Felles for desse arenaene er alle punkta i tiltaksplanen er tilfredsstillande erfaringsutveksling og styrkt kommunikasjon og følgde opp samvirke internt i og på tvers av sektorar.

Øvingar Nasjonalt beredskapssystem Øvingar er eit viktig verkemiddel for å auke krise- Beredskapssystem og planverk må vere oppda- handteringskompetansen og styrke samarbeidet terte og godt kjende i organisasjonane som skal med andre aktørar. I eit stadig meir komplekst nytte dei. Sivilt beredskapssystem (SBS) og Bered- samfunn der aktørane blir meir avhengige av kvar- skapssystem for forsvarssektoren (BFF) utgjer andre, er behovet for samvirke større. Øvingar er Nasjonalt beredskapssystem (NBS). NBS er bygd eit viktig verkemiddel for å styrke samvirket opp etter same struktur som NATOs krisehandte- internt i og mellom departement og sektorar. ringssystem, av omsyn til samordna oppdatering Justis- og beredskapsdepartementet sine prio- og bruk. Nasjonalt beredskapssystem blir revi- riterte øvingar for 2018 er politiets øving Nordlys, dert årleg. Tiltak for å heve kompetansen blir 2018–2019 Prop. 1 S 163 Justis- og beredskapsdepartementet gjennomførte for å sikre effektiv bruk under hen- berre for det kommande året, som til no har vore dingar. praksis. Beredskapssystemet er bygd opp slik at etatar I det systematiske arbeidet med øvingar, som og verksemder skal ha underliggjande planverk samfunnstryggleiksinstruksen omtaler, ligg det at som skildrar kva den enkelte etat og verksemd øvingane skal evaluerast og læringspunkta skal skal gjere, basert på intensjonen i tiltaka i bered- følgjast opp. Øvingsforum for justissektoren tilrår skapssystemet. Det enkelte departementet har å ta inn lærings- og oppfølgingspunkta i både bud- ansvar for at underliggjande planar blir utarbeidde sjettplanar, verksemdsplanar og langsiktige planar i eigen sektor. Etter fleire omfattande revisjonar for øvingsverksemd. Ved å setje eit ansvar for opp- av beredskapssystemet er arbeidet med det følging av lærings- og oppfølgingspunkta bidrar underliggjande planverket godt i gang. Nokre etatane og avdelingane med å sikre at punkta blir organisasjonar utarbeider nytt planverk, mens vurderte i det heilskaplege biletet for verksemda, andre vidareutviklar eksisterande planverk. og at endringane blir vurderte på lik linje med andre oppgåver og prioriteringar.

Resultat 3.3.2 Tilsyn med departementa Det er viktig for effekten av øvingar at dei involverer fleire forvaltingsnivå og sektorar. Over halv- Resultat parten av departementa rapporterer no at dei har Tilsyn med departementas arbeid med samfunns- gjennomført øvingar der dei har involvert heile tryggleik er eit sentralt verkemiddel i Justis- og sektoren. beredskapsdepartementets utøving av samord- Justis- og beredskapsdepartementet har på ningsrolla, og har bidratt til å styrke samfunns- bakgrunn av Årsrapport øvelser 2017, som er utar- tryggleiksarbeidet over tid. Tilsyna blir gjennom- beidd av øvingsforum for justissektoren, utar- førte av DSB på vegner av Justis- og beredskaps- beidd ein oppfølgingsplan som er leiarforankra. departementet. Helse- og omsorgsdepartementet Planen er utarbeidd på bakgrunn av funn i evalue- har ansvar for å føra tilsyn med Justis- og bered- ringar etter øvingar. Oppfølgings- og tiltaksplanen skapsdepartementet. blir ikkje rekna som avslutta før alle punkta er til- Regjeringa har vore orientert om resultat og fredsstillande følgde opp. Oppfølgingsplanen er oppfølging av kvart enkelt tilsyn. Alle tilsynsrap- presentert for Øvingsforum for departementa portar er offentlege ved innsyn, og tilsyna blir som grunnlag for å utarbeide oppfølgingsplan i avslutta når alle brot på krav og vesentlege forbe- eige departement. Direktoratet for samfunns- tringspunkt er lukka. tryggleik og beredskap gav våren 2018 ut eit Det er ført tilsyn med alle departementa i metodehefte for evaluering av øvingar. Dette tredje tilsynsrunde i perioden 2011–2018. Depar- metodeheftet er ein del av DSBs rettleiingsmate- tementa jobbar i hovudsak godt med samfunns- riell om øvingar. Rettleiaren består av ei grunnbok tryggleik. I mange sektorar er t.d. samfunns- og fleire metodehefte. Formålet med dette meto- tryggleik eit tydelegare og meir integrert tema i deheftet er å synleggjere korleis ein gjennomfører etatsstyringa enn tidlegare. I fleire departement ei best mogleg evaluering. blir òg samfunnstryggleik vigd meir merksemd på leiarnivå, og arbeidet er styrkt. Alle brot på krava er lukka, og det siste tilsynet vart avslutta våren Utfordringar og tiltak 2018. Det er framleis potensial for at fleire departement Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og deltek i øvingar med medverknad frå eigne under- Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) har evaluert liggjande etatar og andre sektorar. Øvingane kan den siste tilsynsrunden. Funn og forslag til forbe- nyttast til å styrke kommunikasjonen og samvir- tringar frå evalueringa er søkt tekne omsyn til i ny ket mellom aktørane ved krisehandtering. Justis- samfunnstryggleiksinstruks, og blir òg lagde til og bereskapsdepartementet har i øvingsforum for grunn for vidare utvikling av tilsynsordninga. departementa lagt til rette for å diskutere departe- mentsøvingar generelt med vekt på innhald og kvalitet og kva departementa har behov for å øve Utfordringar på. Justis- og beredskapsdepartementet vil vidare- Målretta og systematisk arbeid med samfunns- utvikle forumet for kompetanseheving innan tryggleik må oppretthaldast for å bidra til god arbeidet med øvingar og å saman leggje til rette samanheng mellom manglar som blir avdekte, og for å planleggje øvingar i eit lengre perspektiv enn aktivitetane som blir gjennomførte. Sjølv om 164 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet departementa i hovudsak jobbar godt med sam- Innst. 400 S (2017–2018). Tidspunkt for drifts- funnstryggleik, viser funn i siste tilsynsrunde at setting er til vurdering. Justis- og beredskaps- systematikken i arbeidet framleis bør styrkast. departementet vil kome tilbake til saka på egna Dette gjeld bl.a. oversikt over risiko og sårbarheit, måte. Utfordringar knytte til produksjon og sertifi- og arbeid med planverk og øvingar. sering pluss behov for meir tid til førebuing av innføringsprogrammet har ført til at arbeidet har blitt forseinka. Dette kjem bl.a. av ulukka der eit Tiltak redningshelikopter velta på Sola i november 2017. I 2019 vil det bli sett i gang tilsyn med departe- Justis- og beredskapsdepartementet har gått til menta basert på ny tilsynsordning, jf. samfunns- innkjøp av mellombels sivil redningshelikopterka- tryggleiksinstruksen av 1. januar 2017. Den nye pasitet på Florø-basen, som starta opp i 2017. Dette tilsynsordninga opnar for meir spissa og avgrensa vart gjort for at Forsvaret skal kunne frigjere res- tilsyn basert på risiko og viktigheit. Det kan førast sursar til å kunne handtere programmet for inn- tilsyn med utgangspunkt i eitt eller eit fåtal av føring. Forsvaret skal vere operatør på Florø-basen krava som blir stilte i den nye instruksen til depar- når nye redningshelikopter er fasa inn der. tementa. I tilsynet vil det bl.a. bli lagt vekt på tverr- Det er sett i gang eit eige program for vedlike- sektorielle utfordringar og kritiske samfunnsfunk- hald og modifisering av dagens Sea King-helikop- sjonar. Heimelen til breitt innretta tilsyn er halden terflåte for å sikre forsvarleg beredskap og drift i på og vil bli nytta ved behov. Praksisen med «brot åra fram til dei nye redningshelikoptera er inn- på krav» er instruksfesta. førte.

3.3.3 Redningshelikopter Utfordringar, strategiar og tiltak Justis- og beredskapsdepartementet har fag- og Nye redningshelikopter gir behov for bygnings- budsjettansvar for den offentlege redningsheli- messige tilpassingar på redningshelikopterbasane koptertenesta. Det er inngått kontrakt for kjøp av og utbetringar av landingsplassane ved sjukehusa 16 nye redningshelikopter til erstatning for som dagens redningshelikopter bruker, jf. dagens Sea King-redningshelikopter under leiing Prop. 146 S (2010–2011) Anskaffelse av nye red- av Justis- og beredskapsdepartementet og i sam- ningshelikoptre mv. i perioden 2013–2020 og Innst. arbeid med Forsvarsdepartementet og Helse- og 82 S (2011–2012). Arbeidet med dette er i gang. omsorgsdepartementet. Forsvaret skal halde fram Leverandøren av dei nye redningshelikoptera som operatør av dei nye redningshelikoptera. var i 2010 sett i samband med ei mogleg korrup- sjonssak knytt til leveranse av helikopter til indiske styresmakter. Saka har vore behandla i Resultat fleire instansar i det italienske rettssystemet, og Regjeringa signerte i desember 2013 kontrakt dei to tidlegare leiarane er i siste domstolsbehand- med AgustaWestland (no Leonardo SPA) om leve- ling frikjende for korrupsjon. Departementet føl- ring av 16 nye redningshelikopter med opsjon på gjer opp arbeidet til leverandøren knytt til intern ytterlegare seks helikopter av typen AW101. Avta- kontroll og tek dette jamleg opp i møte som blir len omfattar tilhøyrande reservedelar og utstyr haldne med leverandøren. pluss opplæring og hjelpemiddel til trening. Stor- Den høge alderen på Sea King-maskinene tinget vedtok i juni 2015 ei redusert kostnads- fører til behov for meir vedlikehald og ein utfor- ramme for kjøpet, jf. Prop. 101 S (2014–2015) drande driftssituasjon. Sea King utgjer likevel Endringer i statsbudsjettet 2015 under Justis- og framleis ein god redningshelikopterberedskap, og beredskapsdepartementet (redusert kostnads- det blir lagt opp til at denne skal utgjere hovudka- ramme for anskaffelse av nye redningshelikoptre pasiteten fram til dei nye redningshelikoptera er mv.) og Innst. 267 S (2014–2015). innførte. Dei første helikoptera har kome til Noreg, og Forsvaret har svært god kompetanse på å ope- skal gjennom eit program for innføring i Forsvaret rere Sea King-helikopter. Denne erfaringa har dei før dei blir sett i drift. Tidlegare har det blitt lagt til bygd opp gjennom ein periode på meir enn 45 år. grunn at dei første helikoptera settes i drift første Det vil ta noko tid å komme opp på eit tilsvarande halvår 2019 og at alle dei nye redningshelikoptera nivå når dei nye redningshelikoptera blir sette i er planlagt å være i drift i løpet av første halvår drift. 2021, jf. Prop. 85 S (2017–2018) Tilleggsbevilg- Dei nye helikoptera vil ha langt betre rekkje- ninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2018 og vidd, større hastigheit og betre evne til å operere i 2018–2019 Prop. 1 S 165 Justis- og beredskapsdepartementet dårleg vêr enn dagens Sea King-helikopter. Dei beredskapsressurs og samvirkepart eit ansvar for nye redningshelikoptera vil gi meir tryggleik for å bidra til styrkt samvirke. Samvirke er eit av folk på sjøen, langs kysten og i avsidesliggjande grunnprinsippa i norsk samfunnstryggleiks- område over heile landet. arbeid. Sivilforsvaret har blitt bygd opp til ein styrke på 8 000 tenestepliktige menn og kvinner. Stortinget fastset varigheita på tenestetida for 3.3.4 Sivilforsvaret tenestepliktige i Sivilforsvaret. Tenestetida i Sivil- Sivilforsvaret er ein del av totalforsvaret og har forsvaret skal årleg stadfestast i Prop. 1 S. Justis- som primæroppgåve å verne sivilbefolkninga i og beredskapsdepartementet vidarefører i 2019 krig. Sivilforsvaret er verna etter Genèvekonven- dagens nivå3. Dette inneber årleg utdanning med sjonane. Etaten er òg statens forsterkningsressurs ei varigheit på inntil fem veker, med maksimalt tre og gir støtte til nød- og beredskapsetatane i heile veker samanhengande tenestetid. Årleg øvingstid krisespekteret. Sivilforsvaret driv landsomfatt- er på maksimalt fem dagar. Samla tenestetid for ande varslingsteneste, inngår i atomulukkebered- eit mannskap kan utgjere totalt 19 md. skapen og hjelper til ved katastrofar internasjonalt. Sivilforsvaret er organisert med tjue distrikt 3 jf. Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og eitt kompetansesenter. Sivilforsvaret har som og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelseslova) § 7 fjerde ledd

Antall innsatser – gruppert

300

250

200

150

100

0 Naturutløste Brann Leteaksjoner Oljevern Andre innsatser Sum hendelser 2014 122 109 13 2 45 291 2015 46 111 47 0 44 248 2016 39 85 14 1 24 163 2017 42 99 22 2 37 202 2018 134 51 12 0 22 219

Figur 2.18 Innsatsane til Sivilforsvaret fordelte etter hendingar Kjelde: DSB

juli deltok Sivilforsvaret i 98 innsatsar med 3 000 Resultat personar i 54 000 timar. Til samanlikning er års- Per august 2018 er det gitt bistand ved totalt 219 gjennomsnittet for perioden 2010–2017 42 000 hendingar. Sivilforsvaret hatt totalt 5 568 personar timar. Nasjonal koordinering av Sivilforsvarets i innsats i nær 80 000 timar. Dette er 16 000 timar mannskap og materiell medverka til god utnytting meir enn totalt i rekordåret 2014 (67 180 timar for- av Sivilforsvarets totale kapasitetar gjennom bl.a. delte på 291 hendingar). Totalt i 2017 var det flytting av mannskap og materiell til der behovet 45 148 timar fordelte på 202 hendingar. Den tørre var størst. Dette saman med eit svært godt samar- våren og sommaren i 2018 førte med seg den beid mellom Sivilforsvaret, skogbrannhelikopter- mest krevjande skogbrannsesongen nokosinne. I støtte, brann- og redningsvesen, kommunar, 166 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet lokale bønder og andre frivillige viser kva det er Sivilforsvaret hjelper til ved handtering av mogleg å handtere ved å løfte i lag. store nedbørsmengder, flaum og uvêr, sløkking av Innsatsnivået til Sivilforsvaret varierer etter dei skogbrann ved tørt vêr og i tillegg førebyggjande hendingane som skjer, og førespurnader som beredskap etter førespurnad frå bl.a. fylkes- kjem som ein konsekvens av hendingane. Derfor mannen ved t.d. varsla storm og uvêr. varierer innsatsmengda slik det er illustrert i grafen.

Sivilforsvarets bistandsanmodere (i prosent av antall bistandsanmodninger)

0 Politi Brann Helse Andre 2014 54 41 1 5 2015 64 24 1 12 2016 63 26 1 10 2017 61 27 1 11 2018 35 58 1 7

Figur 2.19 Innsatsane til Sivilforsvaret fordelt etter kven som bad om bistand Kjelde: DSB

Sivilforsvaret har 1 239 operative varslingsanlegg Sivilforsvaret. Erfaringane viser at samfunnet har til bruk til varsling av befolkninga. Det blir gjen- behov for ein operativ ressurs med organiserte, nomført to varslingsprøver i året, og ved vars- godt utrusta og trente avdelingar som kan hjelpe lingsprøva i januar 2018 var 95 pst. av anlegga ope- ved eit breitt spekter av hendingar. Kapasitetane rative, mot 87 pst. året før. Utskifting til nye lyd- til Sivilforsvaret og leveransar innan forsterkning, berarar saman med gjennomgang av alle anlegg samvirke og internasjonal bistand er relevante og gav ein auke i operative anlegg i 2018. etterspurde. Sivilforsvaret har gjennomført ei kartlegging av kompetansen til dei tenestepliktige på enkelt- Utfordringar mannsnivå innanfor utvalde sivilforsvarsferdighei- Sårbarheits- og beredskapsutfordringane i sam- ter. Kartlegginga vart gjennomført i form av både funnet er i kontinuerleg endring. Dette medfører teoretiske og praktiske prøver. Resultatet viste eit endringar i samfunnsoppdraget til Sivilforsvaret for lågt kompetansenivå og stadfesta at dagens og ei aukande mengd hendingar der Sivilforsvaret øvingsnivå ikkje er tilstrekkeleg for å oppretthalde er i innsats. Dette er spesielt knytt til ekstremvêr kompetanse frå grunnkurs. med påfølgjande flaum, skogbrann og andre For å kunne oppretthalde styrken på 8 000 er uønskte hendingar. Òg endringar i den tryggleiks- det nødvendig med årleg rekruttering med påføl- politiske situasjonen og nye utfordringar som føl- gjande grunnkurs. Sivilforsvaret har ikkje ei til- gje av migrasjon har medført nye oppgåver for strekkeleg mengd befal i avdelingane sine, og ei 2018–2019 Prop. 1 S 167 Justis- og beredskapsdepartementet nødvendig prioritering av befal medfører ein 2016–2018. Regional plassering av nasjonale res- reduksjon i mengda tenestepliktige i grunn- sursar gir betre tilgjengelegheit og kortare utdanning. Dette kan føre til ein reduksjon av responstid og styrker lokal beredskap. styrken. På oppdrag frå Justis- og beredskapsdeparte- Sivilforsvaret har over lang tid opparbeidd eit mentet gjennomfører Sivilforsvaret eit pilotpro- betydeleg materielletterslep. Utstyret er prega av sjekt for bruk av amfibiekøyretøy. Sluttrapport høg alder og stor slitasje, og materiellsituasjonen med evaluering og tilråding skal leverast innan er prekær på fleire område. 31. desember 2018. For å avbøte noko på dette er det investert 43,5 mill. kroner til nytt ustyr i perioden 2014 til 2018. 3.3.5 Nød- og beredskapskommunikasjon – Nødnett Nødnett er det landsdekkande nettet for nød- og beredskapskommunikasjon i Noreg. Nettet gir Tiltak nød- og beredskapsaktørar tilgang til avlyttings- På oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartemen- sikra og effektiv kommunikasjon i grupper. tet sette DSB i verk ein sivilforsvarsstudie som gir Nødnett vart bygd ut og teke i bruk i heile lan- tilrådingar om kva for sivilforsvar og sivile verne- det i 2015 i tråd med planen, jf. Innst. 371 S (2010– tiltak Noreg skal ha i framtida. Studien vart gjen- 2011). Staten, ved Direktoratet for samfunns- nomført som eit prosjekt i DSB og fekk form som tryggleik og beredskap (DSB), eig og forvaltar ei konseptutgreiing, som har vore på seks måna- infrastrukturen i Nødnett. Nødetatane og frivillige ders høyring. Departementet bad DSB om å organisasjonar har fått dekt førstegongsinveste- samanstille høyringsfråsegnene innan 1. desem- ring i brukarutstyr (kommunikasjonssentral- ber 2017 og sende ei tilråding til Justis- og bered- løysingar og radioterminalar) gjennom Nødnett- skapsdepartementet. Tilrådinga er til behandling i prosjektet. Eigarskap til og reinvestering i brukar- departementet. utstyret er brukarane sitt ansvar og er organisert For å styrke den operative evna til Sivilforsva- gjennom Helsetenestas driftsorganisasjon for ret er det etablert seks mobile forsterkningseinin- Nødnett HF (HDO HF), Politidirektoratet (POD) gar (MFE) lokaliserte i Trondheim, Tromsø, Opp- og DSB. Dei frivillige organisasjonane eig sitt eige land, Bergen, Bodø og Kristiansand i perioden utstyr.

Resultat Tabell 2.16 Sentral drifts- og bruksinformasjon om Nødnett

Nøkkeltal Mai 2013 Juni 2014 Juni 2015 Juni 2016 Juni 2017 Juni 2018 Tal på basestasjonar i drift1 255 817 1 933 2 192 2 205 2 214 Tal på radioar som er aktiverte for bruk 9 277 21 057 45 574 51 263 53 660 56 396 Nødnett tilgjengeleg 99,98 pst. 99,96 pst. 99,99 pst. 99,86 pst. 99,92 pst. 99,90 pst. Tal på samtaler i Nødnett 560 425 707 011 1 316 785 1 498 000 1 491 621 1 382 843 Tal på brukarorganisasjonar 130 263 548 829 939 965

1 Det kan være fleire basestasjonar på kvar installasjon. Kjelde: DSB

Nødnett har ein berekna dekningsgrad på 86 pst. Samvirkegrupper og samvirkefunksjonen er av landarealet og nær 100 pst. av befolkninga. Dette ein av dei største gevinstane frå bruk av Nødnett. er i tråd med Stortingets forventning, jf. Innst. 371 DSB varetek ein fellesfunksjon for brukarutstyr S (2010–2011). Det følgjer av Prop. 100 S (2010– tilknytt Nødnett. Målet med funksjonen er å bidra 2011), jf. Innst. 371 (2010–2011), at brukarane skal til å oppretthalde og vidareutvikle samvirke og betale for drift av infrastruktur gjennom ei abonne- effektivitetsgevinstar oppnådd i Nødnett og skal mentsordning og utgifter knytte til brukarutstyr, betalas av nødetatane. inkludert gjenanskaffing. 168 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Dei tre nødetatane er kjernebrukarane i Nød- som kjem, når det gjeld både tale og data. TETRA- nett, men Stortinget har lagt til grunn at Nødnett teknologien Nødnett byggjer på, vil i åra framover òg skal brukast av andre nød- og beredskaps- vere det primære verktøyet for kritisk talekommu- aktørar, jf. Innst. 371 S (2010–2011). Det er om lag nikasjon, både i Noreg og i mange andre land i 55 000 brukarar av Nødnett i heile landet. Brei Europa. Datakapasiteten i Nødnett er avgrensa. bruk av Nødnett gir høgare samfunnstryggleik og Derfor er det viktig med samspel mellom Nødnett beredskap i heile landet gjennom styrkt samvirke. og kommersielle nett for å dekke behovet aktør- Hausten 2016 vart Nødnett og Sveriges nød- ane har for meir datakapasitet i åra framover. nett Rakel kopla saman. DSB jobbar no med å I framtida vil nødnettet vere basert på brei- kople Nødnett saman med det finske nødnettet bandsteknologi og infrastrukturen i dei kommer- Virve. Sammenkoplingane gir bl.a. nødetatane sielle mobilnetta, men nød- og beredskapsetatane moglegheiter til å kommunisere på tvers av lande- sine særlege behov for løysingar med høg grad av grensene når dei hjelper kvarandre i handteringa tryggleik og robustheit vil krevje involvering, res- av ulukker og hendingar. sursar, investeringar og kompetanse frå statleg Gjennom samarbeid med fleire el-selskap har side, jf. Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt utvalde Nødnett-basestasjonar fått meir nød- samfunn. straumskapasitet. Samarbeidet kjem både eksisterande og nye brukarar til gode gjennom eit meir robust Nødnett. Tiltak Det er viktig å oppretthalde god forvalting av investeringa som er gjord i Nødnett i tråd med Utfordringar kontrakten, slik at infrastruktur, utstyr, kompe- Nødnett er ein av berebjelkane i Noregs bered- tanse og høve for ytterlegare samhandling og skap, og statens kontrakt med leverandøren varer koordinering ikkje forvitrar. DSB vil gjennom den til 2026. Dei som bruker Nødnett, reddar liv, ver- koordinerande rolla si på samfunnstryggleiksfeltet nar verdiar og gjer samfunnet tryggare. Dei er arbeide for at samvirke- og effektivitetsgevinstane avhengige av at Nødnett verkar i det daglege og som er oppnådde gjennom innføringa av Nødnett, ved kriser. Det er DSBs oppgåve å levere Nødnett- blir vidareutvikla. Ein må heile tida rette merk- tenesta til brukarane og sørge for at dei har eit semda mot rett bruk av Nødnett. Riktig bruk vil godt system til kommunikasjon, og å følgje opp at sørge for at kapasiteten i Nødnett blir utnytta på leverandøren leverer drift og vedlikehald av infra- best mogleg vis, og at samhandlinga vil bli varete- strukturen i tråd med kontrakten. Teknologiut- ken og vidareutvikla. DSB jobbar målretta for å få viklinga og utfordringsbiletet som blir skissert i inn fleire samfunnstryggleiks- og beredskaps- NOU 2015: 13 Digital sårbarhet – sikkert samfunn aktørar som brukarar i Nødnett og på den måten med gjensidige avhengnader og digitale sårbar- leggje til rette for styrkt beredskap i heile landet. heiter, treffer òg Nødnett. Fleire brukarar vil òg bidra til høgare inntekter. Klimaendringar kan medføre at ein vil måtte Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) oppretta i skjerpe krava til robustheit i systema om ein skal 2017 tilsynssak med dåverande Direktoratet for kunne halde tilgjengelegheita på same nivå. Vek- nødkommunikasjon (DNK), som no er ein del av sande nedbørsmengder vil auke faren for flaum DSB. Tilsynet avdekte avvik frå tryggingslova, og og skred. Ein kan heller ikkje sjå bort frå at det DSB fekk frist og leverte innan 1. desember 2017 oppstår hyppigare og lengre periodar med svikt i ein handlingsplan for å lukke avvika til NSM. Jus- kraftforsyninga. Desse forholda kan utløyse tis- og beredskapsdepartementet følgjer opp saka behov for å styrke robustheita i systema. i styringa av DSB. Regjeringa vidarefører arbeidet Det vil kunne oppstå behov for forbetring og med forsterka sikring av skjermingsverdige justering av dekning i Nødnett basert på kartleg- objekt i Nødnett i 2019. ging og tilbakemeldingar frå brukarane, sjølv om Det er behov for forvaltningsmidlar til Nød- dekninga i Nødnett generelt sett er god. Erfarin- nett, primært knytt til tryggleiks-, robustheits- og gar etter noko tids bruk viser at dekninga blir opp- dekningstiltak. Regjeringa foreslår å løyve levd som mangelfull i enkelte område. Behova vil 8,8 mill. kroner til slike tiltak. òg endre seg i takt med endra føresetnader for Staten har kontrakt om drift av dagens Nød- brukarane og i samfunnet generelt. Teknologiut- nett t.o.m. 2026 og opsjon om mogleg forlenging. vikling og utvikling i trusselbiletet gjer at behovet Behovet nød- og beredskapsaktørane har for kom- for sikre og robuste mobile kommunikasjonsløys- munikasjonsverktøy dei kan stole på i alle saman- ingar for nød- og beredskapsaktørar vil auke i åra hengar, og for data, vil krevje nye løysingar. Fram- 2018–2019 Prop. 1 S 169 Justis- og beredskapsdepartementet tidas løysing vil vere basert på kommersielle tele- nærmare 20 000 årsverk ein stor arbeidsinnsats. nett. Samferdselsdepartementet og Justis- og Dei frivillige er ein ressurs som redningstenesta beredskapsdepartementet vil gjennomføre ei kon- nyttar seg stadig oftare av, og dei legg ned ein stor septvalutgreiing for å vurdere korleis ei slik løys- innsats. Det var ein auke i innsatsen i åra 2013– ing kan og bør realiserast. IKT-tryggleiksomsyn 2017, og då særleg for landredningsaksjonar. som integritet, konfidensialitet, tilgjengelegheit Årsakene til dette er knytte til auka bruk av natu- og særskild funksjonalitet er viktige i dei kom- ren, bl.a. høge toppar og utsiktspunkt som Troll- mande vurderingane. tunga, Kjærag og Preikestolen. I tillegg til personell bidrar dei med ei rekkje ressursar, som red- ningsskøyter, mindre fly, terrenggåande trans- 3.3.6 Redningstenesta portmiddel, redningshundar m.m. Norsk redningsteneste er ein nasjonal dugnad. Den frivillige innsatsen er viktig for å nå regje- Den offentlege koordinerte redningstenesta er ringas mål om å sørge for ein trygg og påliteleg omfatta av alle ressursar i landet vårt som er eigna beredskap for den enkelte i samfunnet. Det er eit for akutt innsats for å redde liv. Redningstenesta ønske om å oppretthalde den gode dugnadsånda er derfor organisert som eit samvirke mellom ei som rår blant dei frivillige. I den samanhengen er rekkje offentlege, frivillige og private aktørar, og det eit ønske om å motivere for vidare rekrutte- det er dette samvirket som er grunnlaget for og ring og samstundes halde på den gode kompetan- berebjelken i redningstenesta vår. Alle offentlege sen hos dei frivillige organisasjonane. Staten legg organ som har kapasitet, informasjon eller kompe- til rette for innsatsen til dei frivillige organisasjo- tanse som er eigna for redningsformål, pliktar å nane gjennom årlege økonomiske tilskot og å bidra i redningstenesta med tilgjengelege kapasi- dekke faktiske utgifter ved søk- eller rednings- tetar, kompetanse og fullmakter. aksjonar. Samvirkeprinsippet inneber at alle aktørar har HRS og LRS gir uttrykk for at samarbeidet eit sjølvstendig ansvar for å sikre best mogleg med dei frivillige er godt, og at oppdrag blir løyste samvirke både i det førebyggjande arbeidet og på ein profesjonell og tilfredsstillande måte. Dei ved redningsaksjonar. Regjeringa har fastsett frivillige bidrar til å skape den tryggleiken sam- organisering, roller og ansvar for redningstenesta funnet vårt byggjer på. i Noreg i kgl.res. av 19. juni 2015, Organisasjons- Det har vore viktig å få dei frivillige organisa- plan for redningstjenesten. Justis- og beredskaps- sjonane inn i Nødnett. Dei har fått tilført om lag departementet gir nærmare instruksar, mandat 5 900 terminalar. Dei kan no kommunisere effek- og retningslinjer for utøving av redningstenesta. tivt med alle nødetatar og andre beredskaps- Det er utarbeidd ei tilstandsvurdering for red- aktørar. Staten har dekt kostnadene til innkjøp av ningstenesta. Den står i del III av proposisjonen. terminalar og abonnementsavgifter.

Frivillige Resultat Dei frivillige organisasjonane utgjer ein viktig del Talet på hendingar er meir enn dobla dei siste ti av redningstenesta i Noreg og har medverka over åra. Per 31. juli 2018 har HRS registrert i alt 5 335 mange år. Medverknaden deira i denne sam- hendingar mot 5 357 hendingar på same tid i 2017. funnsviktige tenesta er avgjerande viktig. Organi- Totalt i 2017 bistod hovudredningssentralane ved sasjonane viser i praksis at det å redde menneske- 8 639 hendingar. liv er ei svært meiningsfull oppgåve. Årleg gjer 170 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

1 600

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

0 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Figur 2.20 Månadleg fordeling og utvikling av talet på hendingar registrert ved HRS i perioden 2012 – juli 2018 Kjelde: HRS

Norsk redningsteneste ved HRS er òg ein viktig Rolla til hovudredningssentralane som pådri- aktør i internasjonal redningsteneste. Sentralane var for vedlikehald og utvikling av samvirket mel- hjelper til ved fleire hundre internasjonale hendin- lom hendingane i redningstenesta er gjord tyde- gar i året, i tillegg til at dei deltek i internasjonale leg i organisasjonsplanen. Det same er rolla til dei samarbeidsforum innan søk og redning basert på tverrsektorielle redningsleiingane ved hovudred- internasjonale avtalar om dette. ningssentralane og dei lokale redningssentralane I 2017 har HRS hatt tilsyn på Svalbard og elles om å medverke til å utvikle den samverkande red- vore på erfaringsmøte hos lokale redningssentralar ningstenesta. i dei nyoppretta politidistrikta. Tema på møta har Det er omfattande samvirkeaktivitet på ulike vore samvirke, planverk og øvingar i tillegg til pro- nivå mellom aktørane i redningstenesta. Hovud- sessen med nye lokale redningssentralar. redningssentralane utøver pådrivaransvaret sitt I mars 2017 tok HRS i bruk Felles ressurs- bl.a. gjennom tilsyn med lokale redningssentralar, register (FRR). Felles ressursregister er utvikla av å arrangere redningskonferansar og erfarings- organisasjonen BarentsWatch, som er knytt til seminar, utvikle planverk, delta i øvingar og nasjo- Kystverket. Registeret skal sørge for at operative nale og internasjonale forum som er relevante for etatar med ansvar for liv, helse, miljø og materielle redningstenesta. verdiar hurtig finn dei rette ressursane. Informa- Ulukker kan skje på tvers av landegrensene, sjonen frå FRR er avgjerande og kan bidra til å og Noregs ansvarsområde for søk og redning går redde liv når det står om minutt i redningsak- langt utover norsk territorium. Internasjonalt sjonar til sjøs og på land. I dag er over 5 000 res- samarbeid om redningstenesta er derfor viktig for sursar som kan nyttast i redningsaksjonar, regi- Noreg. Eit døme på dette er samarbeidet innanfor strerte i Felles ressursregister. Arktisk råd om søk og redning, spesielt med sikte på ytterlegare operasjonalisering av SAR-Arktis- avtalen gjennom Arktisk råds arbeidsgruppe Tiltak Emergency, Prevention, Preparedness and Regjeringa foreslår å løyve 6,3 mill. kroner til Response (EPPR). Eit heilt nytt døme er EUs pro- kompensasjon for mva. i samband med at dei fri- gram for samfunnstryggleik (Horizon 2020 villige organisasjonane bruker Nødnett. Secure Societies), som har tildelt 34 mill. kroner Justis- og beredskapsdepartementet overtek til etableringa av ARCSAR (Arctic and North- forvaltninga av tilskot til Redningsselskapet frå Atlantic Security and Emergency Preparedness Samferdselsdepartementet frå 2019. Network), eit nettverk for innovasjon med formål 2018–2019 Prop. 1 S 171 Justis- og beredskapsdepartementet om å styrke beredskapen i Arktis og Nord-Atlante- ulike sektorar, og sjå til at spørsmål som krev poli- ren. Hovudredningssentralen Nord-Noreg skal tisk avklaring, raskt blir lagde fram for den poli- leie arbeidet i den femårige prosjektperioden. For- tiske leiinga i departementa eller for regjeringa. målet er å utvikle ny teknologi og planverk og Det blir gjennomført både faste periodiske bidra til styrkt beredskapssamarbeid på tvers av møte i Kriserådet og når det er rekna som nødven- sektorar og landegrenser. dig ved kriser og store hendingar. Kriserådet er HRS leier òg ei gruppe som har fått i oppgåve eit viktig samordningsorgan som skal bidra til god å lage handbok for redningstenesta. Ho skal inne- og koordinert saksframstilling til regjeringa og halde ei overordna skildring av prinsipp, reglar, sikre at aktuelle beredskapssaker får nødvendig roller og ansvar for dei ulike etatane og organisa- merksemd og blir handterte. sjonane som er sentrale aktørar i redningstenesta. Justis- og beredskapsdepartementet er fast Planen er at handboka skal vere ferdigstilt i løpet leiardepartement ved sivile nasjonale kriser med av 2018. mindre noko anna blir bestemt. Departementets Justis- og beredskapsdepartementet inngjekk i samordningsansvar og ansvar for hovudtyngda av 2000 ein avtale med Telenor AS om levering av dei sivile rednings- og beredskapsressursane i maritim nød- og tryggleikskommunikasjon. For Noreg gjer at Justis- og beredskapsdepartementet 2018 betalte Justis- og beredskapsdepartementet i dei fleste sektorovergripande nasjonale kriser vil rundt 106 mill. kroner inkl. mva. til Telenor med spele ei nasjonal rolle. grunnlag i denne avtalen. Regjeringa ønskjer å sjå KSE skal støtte leiardepartementet og Krise- nærmare på korleis staten skal innrette tenesta i rådet i koordineringsfunksjonane deira og er per- framtida. manent sekretariat for Kriserådet. KSE er forankra Telenor Kystradio har informert departemen- organisatorisk i Justis- og beredskapsdepartementet om at dei i perioden 2016–2018 har oppgradert tet og understøttar òg Justis- og beredskapsdepar- den tekniske infrastrukturen sin. Formålet er å tementets samordningsrolle på samfunnstrygg- sikre kvaliteten til tenesta. I samband med dette leiksområdet. KSE er fast kontaktpunkt for infor- har dei lagt ned kystradiostasjonane i Florø, masjon til og frå departementa ved ekstraordinære Tjøme og Vardø. Dei to gjenverande på Sola og i hendingar og kriser. KSE har ansvar for departe- Bodø, som er samlokaliserte med hovudrednings- mentets sivile situasjonssenter, som er døgnbe- sentralane, dekker no hele landet. manna som del av regjeringas satsing på samfunnstryggleik. Situasjonssenteret bidrar til at tidskritisk 3.4 Betre leiing og styrkt leiingskultur varsling og rapportering blir utført til kvar tid. Departementas samordningsråd for samfunns- 3.4.1 Leiingsmerksemd og samordning på alle nivå i tryggleik er eit informasjons- og erfaringsutveks- forvaltninga lingsforum mellom departementa. Rådet består av Kontinuerleg arbeid med samfunnstryggleik og representantar frå alle departementa og Stats- samhandling i dette arbeidet er noko regjeringa ministerens kontor. prioriterer høgt. Regjeringa har jamlege bered- Fylkesmannen skal samordne samfunns- skapskonferansar. Regjeringas tryggingsutval tryggleiksarbeidet i fylket, vareta rolla som pådri- behandlar graderte saker og har hyppige møte. var og rettleiar i arbeidet med samfunnstryggleik Utfordringar i samfunnstryggleiksarbeidet blir og dessutan skjøtte ansvaret sitt for krisehand- sikra nødvendig merksemd i alle nivå i forvalt- tering ved hendingar. Fylkesmannen gir òg rett- ninga gjennom aktiv bruk av samhandlingsare- leiing til kommunane om samfunnstryggleik og naer på alle nivå. fører tilsyn med at kommunane etterlever den Det administrative apparatet for sentral krise- kommunale beredskapsplikta. handtering er basert på tre hovudelement: Krise- rådet, leiardepartementet og Krisestøtteeininga (KSE). Kriserådet har fem faste medlemmer: Resultat Statsministerens kontor, Utanriksdepartementet, Regjeringa er svært bevisst kor viktig det er å Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og vere systematisk i samfunnstryggleiksarbeidet. omsorgsdepartementet og Forsvarsdepartemen- Ambisjonsnivået i Instruks for departementenes tet. Rådet kan om nødvendig utvidast med alle dei arbeid med samfunnssikkerhet (samfunnstrygg- andre departementa. leiksinstruksen), som vart fastsett av Justis- og Hovudfunksjonen til Kriserådet er å bidra til beredskapsdepartementet 1. september 2017, er sentral krisehandtering gjennom bl.a. å sikre høgt. Det pågår eit kontinuerleg arbeid for å sikre koordinering av tiltak som blir sette i gang av god leiing i alle nivå i forvaltninga. God leiing 172 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet under hendingar er òg ei prioritert oppgåve i utviklast i alle organisasjonar. Nærpolitireforma, ny departementet. Det blir derfor organisert kurs i brannutdanning, felles nødmeldesentralar for politi stabsleiing og i krisestab. Òg øvingar er eit verke- og brannvesen og omfattande øvingsverksemd er middel som blir nytta aktivt. døme på tiltak som vil bidra til å betre samordninga DSBs kommuneundersøking for 2018 viser at og gi meir effektive tenesteleveransar. den positive utviklinga i samfunnstryggleiksarbei- Det er svært viktig at regionalt og lokalt nivå det til kommunane held fram. Undersøkinga viser blir involverte i arbeidet med vidareutvikling av ein markant auke i talet på kommunar som oppfyl- totalforsvaret og auka motstandsdyktigheit i sam- ler krav til kommunal beredskapsplikt, og 82 pst. funnet. Forventingane til handtering i regionar og av kommunane meiner at rettleiinga i samfunns- kommunar ved ei hending som medfører behov tryggleik frå fylkesmannen er nyttig. for totalforsvaret, vil vere komplekse og DSB har i april 2018 gitt ut ein ny rettleiar til krevjande. Derfor er rollene til fylkesmannen og forskrift om kommunal beredskapsplikt for å leg- kommunane som samordningsetatar sentrale i gje til rette for betre forståing av krav til og ram- dette arbeidet. mer for kommunal beredskapsplikt og heilskapen Med rettleiar til forskrift om kommunal bered- i kommunens ansvar for samfunnstryggleik med skapsplikt, som skildrar overbygningen for det vekt på rolla som lokal samordnar. I arbeidet med tverrsektorielle samfunnstryggleiksarbeidet i rettleiaren har DSB lagt vekt på kva som var kommunen, har DSB no utvikla rettleiarar for grunnlaget for ei kommunal beredskapsplikt, og heile samfunnstryggleikskjeda og metode for forholdet mellom kommunal beredskapsplikt og ROS-analyse på alle nivå – nasjonalt, regionalt og andre beredskapsplikter i kommunen. lokalt. Alle rettleiarane til saman vil bidra til å gjere kommunane i stand til å vareta eit heilskapleg og systematisk samfunnstryggleiksarbeid Utfordringar og tiltak og gir kommunane gode verktøy for å vareta Arbeidet med haldningar, kultur og leiing kan aldri arbeidet med bl.a. klimatilpassing, både innan reknast som ferdig og må heile tida fornyast og førebygging og innan beredskap.

Kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 791 947 757 881 760 355 21 Spesielle driftsutgifter 6 514 7 234 7 407 70 Overføringer til private 8 338 6 509 6 698 Sum kap. 0451 806 799 771 624 774 460

DSB skal òg dekke kostnadene knytte til auka Post 01 Driftsutgifter ambisjonsnivå i samordningsmekanismen til EU, Løyvinga på posten skal dekke alle ordinære jf. Prop. 93 S (2013–2014) innanfor den foreslåtte driftsutgifter og investeringar for DSB med under- løyvinga. liggjande driftseiningar, medrekna Sivilforsvaret, Det blir foreslått å redusere løyvinga med skular og regionkontor. Drift av avdeling for nød- 3,8 mill. kroner i samband med avbyråkratise- og beredskapskommunikasjon blir dekt over kap. rings- og effektiviseringsreforma i staten. Som 456, post 01. Bemanninga utgjorde 520 årsverk følje av at politiet skal etablere justisCert (justis- per 31. desember 2017 (DFØs definisjon for utrek- sektorens responsmiljø for å førebyggje og koor- ning av gjennomsnittlege årsverk). Mengda dinere hanteringa av alvorlege IKT-hendingar) årsverk inkluderer ikkje dei tenestepliktige styr- blir det foreslått å redusere løyvinga med 257 000 kane til Sivilforsvaret. Større nyskaffingar m.m. kroner mot ein tilsvarande auke av løyvinga under blir rekna som driftsrelaterte kostnader og blir kap. 440, post 01. dekte under posten. 2018–2019 Prop. 1 S 173 Justis- og beredskapsdepartementet

Løyvinga er auka med 0,17 mill. kroner som nadene til flytimar. Faste utgifter i denne bered- følje av redusert behov for bistand med lønns- og skapen inngår som ein del av løyvinga under kap. rekneskapstenester frå Direktoratet for økono- 451, post 01. Vidare dekker posten forskingsakti- mistyring (DFØ). vitetar som er avtalte mellom DSB og SP Fire I løyvinga blir det foreslått 10 mill. kroner til Research AS. etableringa av fagskule for brann- og redningsper- Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps- sonell ved Noregs brannskule i Tjeldsund kom- departementet i 2019 kan overskride bevilgningen mune i Nordland. under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikker- I løyvinga blir det foreslått 13,3 mill. kroner til het og beredskap, post 21 Spesielle driftsutgifter kjøp av utstyr til Sivilforsvaret. Dette er samme med inntil 50 mill. kroner dersom det oppstår en nivå som i 2018. situasjon med ekstraordinært mange skogbranner, I 2018 vart det løyvd 17,2 mill. kroner til sam- og det i den forbindelse er nødvendig med innsats lokalisering av oerasjonssentralane til politiet og for slokking og beredskap utover det som må 110 sentralene til brannvesenet. Som følge av for- påregnes i et normalår, uten opphold og før Kon- skyvningar i arbeidet blir posten foreslått auka gen kan gi slikt samtykke, jf. forslag til vedtak. med 3,8 mill. kroner. Det blir foreslått ei løyving på posten på Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- 7,4 mill. kroner. partementet får fullmakt til å overskride løyvinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3451, post 03 og post 06, jf. for- Post 70 Overføringer til private slag til vedtak. Det blir vidare foreslått at posten Løyvinga på posten skal dekke tilskot til standar- kan overskridast med inntil 75 pst. av inntektene diseringsarbeidet på el-området i Noreg, som blir under kap. 3451, post 40, jf. forslag til vedtak. behandla av Norsk Elektroteknisk Komité. Vidare Det blir foreslått ei løyving på posten på dekker posten tilskot til Norges Sivilforsvarsfor- 760,4 mill. kroner. bund, og tilskot til Norsk brannvernforenings førebyggjande arbeid retta mot bustadbrannar. Det blir foreslått ei løyving på posten på Post 21 Spesielle driftsutgifter 6,7 mill. kroner. DSB administrerer skogbrannhelikopterbered- skapen i Noreg. Løyvinga på posten dekker kost-

Kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Gebyr 129 587 146 966 150 472 03 Diverse inntekter 31 477 26 126 26 750 06 Refusjoner 22 390 2 173 2 236 40 Salg av eiendom -285 Sum kap. 3451 183 169 175 265 179 458

avhengige av omsetnings- og/eller produksjons- Post 01 Gebyr nivået frå føregåande år. Det blir vidare kravd inn DSB krev inn avgift til å dekke utgifter for tilsyn avgift for tilsyn med elektriske anlegg på land, i retta mot risikofylt verksemd. Avgift blir kravd for skip og på flyttbare offshoreinstallasjonar og for førsteleddsomsetning av petroleumsprodukt og tilsyn med elektromedisinsk utstyr ved somatiske løysemiddel, for ilandføring av petroleumsprodukt sjukehus. i røyrleidning frå sjøområde og for førsteleddsom- Det blir foreslått ei løyving på posten på setning av sprengstoff og krut. Inntektene er 150,5 mill. kroner. 174 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 03 Diverse inntekter Post 40 Salg av eiendom Løyvinga på posten består av inntekter i samband Etter omorganiseringa i Sivilforsvaret har det vore med kursverksemd ved Noregs brannskule, eit kontinuerleg arbeid med å avhende sivilfor- utleige av Sivilforsvarets anlegg, sal og bortleige svarsanlegg. Erfaringane viser at det er vanskeleg av kursplassar og læremateriell m.m. ved skulane. å avhende ein del av desse anlegga i den opne Delar av inntektene kjem frå utnytting av ledig marknaden. Det blir derfor foreslått at Justis- og kapasitet ved Sivilforsvarets beredskaps- og kom- beredskapsdepartementet i 2019 får fullmakt til å petansesenter og anlegg. overdra sivilforsvarsanlegg til ein verdi av Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- inntil 100 000 kroner vederlagsfritt, eller til under- departementet får fullmakt til å overskride løy- pris når det er særlege grunnar til det, jf. forslag til vinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande vedtak. meirinntekter under kap. 3451, post 03, jf. forslag I samband med avhending og stenging av sivil- til vedtak. forsvarsanlegg blir det vidare foreslått at Justis- og Det blir foreslått ei løyving på posten på beredskapsdepartementet i 2019 får fullmakt til å 26,7 mill. kroner. overskride løyvinga under kap. 451, post 01, med inntil 75 pst. av inntektene under denne posten, jf. forslag til vedtak. Ved ev. sal i 2019 ønskjer depar- Post 06 Refusjoner tementet å nettobudsjettere salskostnadene ved Løyvinga på posten består av variable inntekter og sal av faste eigedommar. Det kan vere tilfelle der refusjonar frå andre verksemder m.m. kostnader til rydding og sikring er større enn sals- Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- inntektene og det vil vere ein nettokostnad å departementet får fullmakt til å overskride løy- avhende anlegget. Det blir foreslått at Justis- og vinga under kap. 451, post 01, mot tilsvarande beredskapsdepartementet i 2019 får fullmakt til å meirinntekt under kap. 3451, post 06, jf. forslag til trekkje salskostnader ved sal av faste eigedommar vedtak. frå salsinntektene før det overskytande beløpet Det blir foreslått ei løyving på posten på blir inntektsført under kap. 3451, post 40, jf. for- 2,2 mill. kroner. slag til vedtak.

Kap. 452 Sentral krisehåndtering

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 26 857 25 836 26 398 Sum kap. 0452 26 857 25 836 26 398

gradert plattform. KSE-CIM er hovudverktøyet Post 01 Driftsutgifter departementet nyttar ved krisehandtering. Alle Løyvinga på posten skal dekke lønns- og driftsut- nødvendige plandokument, tiltakskort, varslings- gifter ved KSE, medrekna husleige og vidareut- lister og rutinar pluss instruksverk blir haldne vikling og vedlikehaldskostnader for teknisk infra- oppdaterte og er elektronisk tilgjengelege i struktur. Løyvinga på posten skal i tillegg dekke systemet. utgiftene eininga har i samband med sentral krise- Det blir foreslått å redusere løyvinga med handtering, medrekna situasjons- og medieover- 0,13 mill. kroner i samband med avbyråkratise- vaking. Løyvinga skal òg dekke KSEs utgifter som rings- og effektiviseringsreforma i staten. sekretariat for Kriserådet. Løyvinga skal dekke Det blir foreslått ei løyving på posten på drifta av sivilt situasjonssenter 24/7 og drifta av 26,4 mill. kroner. avgjerds- og loggføringsverktøyet KSE-CIM på 2018–2019 Prop. 1 S 175 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 453 Sivil klareringsmyndighet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 8 538 31 722 31 927 Sum kap. 0453 8 538 31 722 31 927

dinere hanteringa av alvorlege IKT-hendingar) Post 01 Driftsutgifter blir det foreslått å redusere løyvinga med Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av 11 000 kroner mot ein tilsvarande auke av løy- den nye sivile klareringsmyndigheita, medrekna vinga under kap. 440, post 01. bl.a. lønns- og andre personalkostnader i tillegg til Som følje av at Direktoratet for økonomi- kostnader til leige av lokale i Moss og drift av IKT- styring (DFØ) overtek hanteringa av lønns- og løysingar. rekneskapstenester for Sivil klareringsmyndigheit Det blir foreslått å redusere løyvinga med blir det foreslått å redusere løyvinga med 0,16 mill. kroner i samband med avbyråkratise- 0,5 mill. kroner. rings- og effektiviseringsreforma i staten. Som Det blir foreslått ei løyving på posten på følje av at politiet skal etablere justisCert (justis- 31,9 mill. kroner. sektorens responsmiljø for å førebyggje og koor-

Kap. 454 Redningshelikoptertjenesten

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 691 919 687 887 690 652 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 805 781 2 513 208 3 094 510 Sum kap. 0454 1 497 700 3 201 095 3 785 162

Det blir foreslått å redusere løyvinga med Post 01 Driftsutgifter 17,6 mill. kroner i tråd med gjeldande program for Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av vedlikehald og modifisering av dagens Sea King- den offentlege redningshelikoptertenesta og pro- helikopterflåte. Det er ein planlagd reduksjon, der sjektet for kjøp av nye redningshelikopter i tillegg behovet for ressursar varierer frå år til år. Det er til ressursar knytte til oppfølging av prosjektet. Løy- foreslått ei ramme på 58,9 mill. kroner til gjen- vinga inkluderer vidare ein tiltaksplan for dagens nomføring av tiltak i 2019. Sea King-redningshelikopterflåte, som skal bidra til Løyvinga blir foreslått auka med å oppretthalde drift og god beredskap fram til dei 2,2 mill. kroner til prosjektet for kjøp av nye red- nye redningshelikoptera er tekne i bruk. ningshelikopter. Det blir foreslått å redusere løyvinga med Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- 3,4 mill. kroner i samband med avbyråkratise- departementet får fullmakt til å overskride løy- rings- og effektiviseringsreforma i staten. vinga under kap. 454, post 01, mot tilsvarande Løyvinga blir foreslått auka med 6,1 mill. kro- meirinntekter under kap. 3454, post 01, jf. forslag ner i samband med at talet på besetningar i red- til vedtak. ningshelikoptertenesta er auka med to frå og med Det blir foreslått ei løyving på posten på andre halvår 2018, jf. Prop. 1 S (2017–2018). 690,7 mill. kroner. 176 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

til investeringar ved kjøp av nye redningshelikop- Post 45 Større utstyrsanskaffelser og ter og nødvendige tiltak for tilrettelegging av infra- vedlikehold, kan overføres struktur. Løyvinga på posten dekker investeringar knytte til Det blir foreslått ei løyving på posten på kjøp av nye redningshelikopter. 3 094,5 mill. kroner. I regjeringas forslag til budsjett for 2019 er det sett av 3 094,5 mill. kroner til utbetalingar knytte

Kap. 3454 Redningshelikoptertjenesten

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Refusjoner 25 197 25 877 26 627 Sum kap. 3454 25 197 25 877 26 627

kap. 3454, post 01 Refusjonar. Det blir foreslått å Post 01 Refusjoner gi fullmakt til å overskride løyvinga under kap. Løyvinga på posten dekker refusjonar frå Helse- 454, post 01, mot tilsvarande meirinntekt under og omsorgsdepartementet som kjøper ambulanse- kap. 3454, post 01, jf. forslag til vedtak. timar i redningshelikoptertenesta frå Justis- og Det blir foreslått ei løyving på posten på beredskapsdepartementet. Refusjonen blir ført på 26,6 mill. kroner.

Kap. 455 Redningstjenesten

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 101 895 103 978 109 258 21 Spesielle driftsutgifter 29 575 27 545 28 202 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 4 530 8 717 5 926 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 46 353 47 652 55 334 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenesten 104 053 109 536 112 713 73 Tilskudd til Redningsselskapet 103 612 Sum kap. 0455 286 406 297 428 415 045

Løyvinga på posten inkluderer utgifter i sam- Post 01 Driftsutgifter band med det internasjonale satellittbaserte nød- Løyvinga på posten dekker kostnader ved sentrale peilesystemet COSPAS-SARSAT og til Justis- og element ved redningstenesta, medrekna HRS. beredskapsdepartementets nasjonale og interna- Bemanninga ved HRS utgjorde 48 årsverk per sjonale forplikting og engasjement innan red- 31. desember 2017. ningstenesta. 2018–2019 Prop. 1 S 177 Justis- og beredskapsdepartementet

Det blir foreslått å auke løyvinga på kap. 455, post 01, med 3 mill. kroner mot ein tilsvarande Post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner reduksjon av løyvinga på kap. 455, post 45. i redningstjenesten Endringa gjeld overgang frå investering til drift Løyvinga på posten dekker tilskot til FORF (Frivil- knytt til Nødnett. lige organisasjoners redningsfaglige forum) og Det blir foreslått å redusere løyvinga med frivillige organisasjonar i redningstenesta som er 0,5 mill. kroner i samband med avbyråkratiserings- representerte av paraplyorganisasjonen FORF. og effektiviseringsreforma i staten. Som følje av at Løyvinga kan òg dekke tilskot til andre særs rele- politiet skal etablere justisCert (justissektorens vante frivillige organisasjonar innan redningstene- responsmiljø for å førebyggje og koordinere hante- sta. Målsetjinga er å inspirere desse til innsats på ringa av alvorlege IKT-hendingar) blir det foreslått det redningsfaglege området gjennom tilskot til å redusere løyvinga med 37 000 kroner mot ein til- kurs og kompetanseutvikling, utstyr, drift av orga- svarande auke av løyvinga under kap. 440, post 01. nisasjonane m.m. Midlane blir gitt til hovudorga- Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- nisasjonar, som vil vere ansvarlege for fordelinga departementet får fullmakt til å overskride løy- til lokale lag og foreiningar innan eigen organisa- vinga under kap. 455, post 01, mot tilsvarande sjon som har betydning for redningstenesta. Pos- meirinntekter under kap. 3455, post 01, jf. forslag ten inkluderer òg premie til forsikringsordning for til vedtak. frivillige i redningstenesta og varetaking av sekre- Det blir foreslått ei løyving på posten på tariatsfunksjonen til Nasjonalt redningsfagleg råd. 109,3 mill. kroner. Sistnemnde er det FORF som varetek. Løyvinga inkluderer òg tilskot til dei frivillige organisasjonane i redningstenesta tilsvarande Post 21 Spesielle driftsutgifter abonnementsordninga for alle brukarar av Nød- Løyvinga på posten omfattar utgifter til å enga- nett. sjere private selskap, t.d. helikopterselskap, og fri- Vidare blir utgifter til dykkaropplæring til frivillige redningsorganisasjonar i konkrete red- villige som deltek i redningsdykkarberedskap og ningstilfelle, refusjon til frivillige hjelparar for inn- må ha redningsdykkarsertifisering, dekte. sats i redningstenesta, forbruk og erstatning av Det blir foreslått å auke løyvinga med tapt materiell m.m. Forbruket på posten er van- 6,3 mill. kroner til kompensasjon for meirverdiav- skeleg å berekne, sidan utgiftene varierer med gift i samband med at dei frivillige organisasjo- talet på og omfanget av redningsaksjonar. Forutan nane nyttar Nødnett. ein generelle auke i talet på hendingar har hendin- Det blir foreslått ei løyving på posten på gane kravd større bruk av sivile helikopter- og 55,3 mill. kroner. flyressursar enn tidlegare. Refusjonar til dei frivillige organisasjonane i redningstenesta har òg auka utover ordinær prisutvikling. Post 72 Tilskudd til nød- og Det blir foreslått å redusere løyvinga med sikkerhetstjenesten 0,14 mill. kroner i samband med avbyråkratise- Løyvinga på posten skal bl.a. dekke tilskot til rings- og effektiviseringsreforma i staten. Telenor for den samfunnspålagde tenesta dei utfø- Det blir foreslått ei løyving på posten på rer i samband med Kystradioens nød- og tryg- 28,2 mill. kroner. gingsteneste, og bidraget til å halde ved lag 24- timars tårnteneste på Svalbard lufthamn. Det blir foreslått ei løyving på posten på Post 45 Større utstyrsanskaffelser og 112,7 mill. kroner. vedlikehold, kan overføres Løyvinga på posten dekker diverse investeringar til HRS for kjøp og vedlikehald av utstyr til hovu- Post 73 Tilskudd til Redningsselskapet dredningssentralane. Justis- og beredskapsdepartementet overtek for- Det blir foreslått å redusere løyvinga på kap. valtninga av tilskot til Redningsselskapet frå Sam- 455, post 45, med 3 mill. kroner mot ein tilsva- ferdselsdepartementet frå 2019. rande auke av løyvinga på kap. 451, post 01. Tilskotet skal bidra til å oppretthalde Red- Endringa gjeld overgang frå investering til drift ningsselskapets innsats innan den aksjonsretta knytt til Nødnett. redningstenesta og det ulukkesførebyggjande Det blir foreslått ei løyving på posten på arbeidet. Det dekker ein del av driftsutgiftene sel- 5,9 mill. kroner. skapet har til søk- og redningsberedskap. 178 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Redningsselskapet er ein landsdekkande og Halvparten er fast bemanna og har 24 timars frivillig humanitær organisasjon. Det primære for- beredskap heile året. Dei andre redningsskøytene målet er å redde liv og berge verdiar på sjøen. er bemanna av om lag 1 300 frivillige. I tillegg har Organisasjonen er ein viktig beredskapsressurs Redningsselskapet fire ambulansebåtar som dei og utfører søk, rednings- og hjelpeteneste langs opererer på vegner av helseføretak i Nordland. norskekysten og i tilstøytande havområde. Red- Desse båtane er bemanna med 16 personar. ningsselskapet driv i tillegg med ulukkesførebyg- Det blir foreslått ei løyving på posten på gjande arbeid og vern av kystmiljøet. Organisasjo- 103,6 mill. kroner. nen har i dag ein flåte på 54 redningsskøyter.

Kap. 3455 Redningstjenesten

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Refusjoner 458 Sum kap. 3455 458

Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- Post 01 Refusjoner departementet får fullmakt til å overskride løy- Løyvinga dekker refusjonar gjennom ulike aktivi- vinga under kap. 455, post 01, mot ein tilsvarande tetar i redningstenesta. Det blir ikkje budsjettert meirinntekt under kap. 3455, post 01, jf. forslag til med noko beløp. vedtak.

Kap. 456 Nød- og beredskapskommunikasjon

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 157 099 121 102 128 755 21 Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett 295 038 357 001 366 017 22 Spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter 74 032 94 833 97 095 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 430 968 34 352 35 176 Sum kap. 0456 957 137 607 288 627 043

fellesfunksjon for å forvalte utstyret som er knytt Post 01 Driftsutgifter til Nødnett. Løyvinga på posten dekker kostnader knytte til Det blir foreslått å redusere løyvinga med drift av DSBs avdeling for nød- og beredskaps- 0,6 mill. kroner i samband med avbyråkratise- kommunikasjon (NBK), inkludert DSBs drifts- rings- og effektiviseringsreforma i staten. organisasjon for støtte og drift av kommunika- Det blir foreslått å redusere løyvinga med sjonssentralane og radioterminalane til brann og 4,2 mill. kroner i samband med oppretting av andre brukarar (BTS/BDO). Bemanninga fellesfunksjonen for å forvalte utstyret som er utgjorde 90 årsverk per 31. desember 2017 (DFØs knytt til Nødnett, mot tilsvarande reduserte inn- definisjon for berekning av gjennomsnittlege tekter under kap. 3456, post 02. årsverk). Vidare dekker løyvinga utgifter til ein 2018–2019 Prop. 1 S 179 Justis- og beredskapsdepartementet

Løyvinga blir foreslått auka med avtalar med leverandørar i Nødnett. Dette omfat- 8,8 mill. kroner til forvaltning av Nødnett. tar linjeleige og drift av kommunikasjonssentralut- Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- styr. Brukarane betaler desse utgiftene i form av departementet i 2019 får fullmakt til å kunne over- refusjonar til DSB. Løyvinga dekker vidare drift skride løyvinga på kap. 456, post 01, mot tilsva- og vedlikehald av nettverkskomponentar som blir rande meirinntekter under kap. 3456, post 02, jf. bestilte og betalte av den enkelte brukaren. Inves- forslag til vedtak. terings- og anskaffingskostnaden blir ført på kap. Det blir foreslått ei løyving på posten på 456, post 45 og refundert på kap. 3456, post 04. 128,8 mill. kroner. Det blir foreslått å redusere løyvinga med 0,5 mill. kroner i samband med avbyråkratise- rings- og effektiviseringsreforma i staten. Post 21 Spesielle driftsutgifter – Det blir foreslått at Justis- og beredskapsde- infrastruktur Nødnett partementet i 2019 får fullmakt til å kunne over- Løyvinga på posten dekker kostnader til drift av skride løyvinga på kap. 456, post 22, mot tilsva- sentral infrastruktur i Nødnett. Det inkluderer rande meirinntekter under kap. 3456, post 03, jf. kostnader til leige av datalinjer og plassering av forslag til vedtak. nytt utstyr i eksisterande basestasjonar i tillegg til Det blir foreslått ei løyving på posten på betaling av leverandør for drift og vedlikehald av 97,1 mill. kroner. basestasjonar, kjernenett og andre sentrale nettverkskomponentar som brukarar i Nødnett kan ha nytte av. Abonnementsavgifta blir fakturert Post 45 Større utstyrsanskaffelser og kundane i Nødnett, og inntektene blir førte på vedlikehold, kan overføres kap. 3456, post 01 Abonnementsinntekter. Løyvinga dekker utgifter til avsluttande aktivitetar Betre innandørsdekning i bygg som er kritiske og investeringar knytte til utbygginga av trinn 2 av for nødetatane, fører til auka årlege driftsutgifter på Nødnett. Løyvinga dekker vidare kostnader for til- 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3456, post 01. leggskjøp av utstyr og funksjonslytet som bruka- Det blir foreslått å redusere løyvinga med rane bestiller og kjøper gjennom DNKs avtalar 2,2 mill. kroner mot tilsvarande reduserte inntek- med leverandørar av Nødnett. Desse kostnadene ter over kap. 3456, post 01, som følgje av redusert blir dekte inn av refusjonar på kap. 3456, post 04. internfakturering for abonnementsutgifter i tilkny- Løyvinga dekker òg meirverdiavgift i samband ting til Nødnett for Sivilforsvaret og Noregs brann- med overføring av eigarskap for utstyr i Nødnett skole. frå DNK til brukarmiljøa i etatane. Det blir foreslått ei løyving på posten Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- på 366 mill. kroner. departementet i 2019 får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 456, post 45, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3456, post 04, jf. Post 22 Spesielle driftsutgifter – tjenester og forslag til vedtak. produkter Det blir foreslått ei løyving på posten på Løyvinga dekker driftsutgifter for tenester og pro- 35,2 mill. kroner. dukt som brukarane blir tilbodne gjennom DSBs 180 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 3456 Nød- og beredskapskommunikasjon

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Abonnementsinntekter 295 185 338 696 347 305 02 Refusjoner driftsutgifter 23 686 42 204 39 228 03 Refusjoner spesielle driftsutgifter – tjenester og produkt 72 833 94 969 97 723 04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 98 020 9 352 9 623 Sum kap. 3456 489 724 485 221 493 879

kasjonssentralar og radioterminalar til brukarane. Post 01 Abonnementsinntekter I tillegg inkluderer løyvinga betaling frå nødeta- Løyvinga omfattar DSBs inntekter frå abonne- tane for fellesfunksjonen som skal forvalte utstyr mentsordninga i Nødnett. Stortinget har i Bud- på kommunikasjonssentralane og radiotermi- sjett-innst. S nr. 4 (2004–2005), Innst. S. nr. 104 nalar som er knytte til Nødnett. Dei frivillige orga- (2006–2007) og Innst. 371 S (2010–2011) slutta nisasjonane i redningstenesta som er brukarar av seg til at brukarane skal dekke driftsutgiftene Nødnett, er ikkje omfatta av dette. Deira del skal etter kvart som Nødnett blir bygd ut og teke i finansierast over driftsløyvinga til direktoratet. bruk, og at utgiftene skal dekkast innanfor bud- Det blir foreslått å redusere løyvinga med sjettrammene etatane har på gjeldande tidspunkt. 4,2 mill. kroner i samband med oppretting av fel- Forventa brukarbetaling er basert på prinsippa lesfunksjonen for å forvalte utstyret som er knytt for brukarbetaling som vart gjorde greie for i til Nødnett, mot tilsvarande reduserte utgifter St.prp. nr. 30 (2006–2007), Prop. 30 (2006–2007) under kap. 456, post 01. og Prop. 100 S (2010–2011), og at fleire tek nettet i Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- bruk. departementet i 2019 får fullmakt til å kunne over- Det blir foreslått å redusere løyvinga med skride løyvinga på kap. 456, post 01, mot tilsva- 2,2 mill. kroner mot tilsvarande reduserte utgifter rande meirinntekter under kap. 3456, post 02, jf. over kap. 456, post 21, som følgje av redusert forslag til vedtak. internfakturering for abonnementsutgifter i tilkny- Det blir foreslått ei løyving på posten på ting til Nødnett for Sivilforsvaret og Noregs brann- 39,2 mill. kroner. skole. Betre innandørsdekning i bygg som er kritiske for nødetatane, fører til auka årlege driftsutgifter Post 03 Refusjoner spesielle driftsutgifter – på 1 mill. kroner, jf. omtale under kap. 456, post tjenester og produkter 21. Løyvinga dekker refusjonar for tenester og pro- Det blir foreslått ei løyving på posten på dukt kundar av Nødnett blir tilbodne utover abon- 347,3 mill. kroner. nementsordninga i Nødnett. Det inneber refusjonar for linjeleige til og drift av kommunikasjons- sentralutstyr og til refusjonar for drift og vedlike- Post 02 Refusjoner driftsutgifter hald av nettverkskomponentar som blir bestilte og Løyvinga dekker refusjonar til DSB for enkelte betalte av enkeltbrukarar. Vidare vil det i sam- driftskostnader til direktoratet, som skal finansie- band med utbygginga kunne komme utgifter for rast av brukarbetalingsordninga. Døme på dette DNK som skal refunderast av leverandøren. er tilskot gjennom deltaking i EU-program, delta- Omfanget av desse refusjonane varierer. karavgift i samband med arrangement m.m. Løy- Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- vinga dekker vidare betaling til DSBs driftsorgani- departementet i 2019 får fullmakt til å kunne over- sasjon (BTS/BDO) for støtte og drift av kommuni- skride løyvinga på kap. 456, post 22, mot tilsva- 2018–2019 Prop. 1 S 181 Justis- og beredskapsdepartementet rande meirinntekter under kap. 3456, post 03, jf. gjennom DSBs avtaler med leverandørar av Nød- forslag til vedtak. nett. Utgiftene blir førte på kap. 456, post 45, og Det blir foreslått ei løyving på posten på DSB fakturerer kundane for dette. 97,7 mill. kroner. Det blir foreslått at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 får fullmakt til å kunne overskride løyvinga på kap. 456, post 45, mot tilsva- Post 04 Refusjoner større rande meirinntekter under kap. 3456, post 04, jf. utstyrsanskaffelser og vedlikehold forslag til vedtak. Løyvinga omfattar refusjonar frå brukarar for Det blir foreslått ei løyving på posten på investeringar og kjøp som brukarane bestiller 9,6 mill. kroner. 182 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.60 Andre virksomheter

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 01–25 Driftsutgifter 1 573 356 1 638 606 1 655 483 1,0 Sum kategori 06.60 1 573 356 1 638 606 1 655 483 1,0

Utgifter under programkategori 06.60 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 460 Spesialenheten for politisaker 45 183 46 353 47 451 2,4 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 118 985 1 166 441 1 183 838 1,5 467 Norsk Lovtidend 4 740 4 276 4 340 1,5 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 16 692 16 802 17 179 2,2 469 Vergemålsordningen 387 756 404 734 402 675 -0,5 Sum kategori 06.60 1 573 356 1 638 606 1 655 483 1,0

døyr eller blir alvorleg skadde som følgje av 1 Innleiing tenestutøvinga til politiet eller påtalemakta, sjølv Programkategori 06.60 omfattar Spesialeininga om det ikkje er mistanke om straffbar handling. for politisaker, særskilde straffesaksutgifter m.m. (medrekna bl.a. utgifter til advokat, tolk og sakkunnig i straffesaker), Den rettsmedisinske kom- 2.1.1 Reduksjon i nye saker – framleis mange saker misjonen, Norsk Lovtidend, Kommisjonen for under behandling gjenopptaking av straffesaker og verjemålsord- Spesialeininga for politisaker tok imot 218 færre ninga. politimeldingar i 2017 enn i 2016. Ein med- verkande faktor er at talet på arrestasjonar i poli- 2 Utvikling og resultat tiet er lågare enn tidlegare. Spesialeininga for politisaker tek særleg imot færre meldingar med 2.1 Spesialeininga for politisaker påstand om ulovleg maktbruk enn tidlegare. Spesialeininga for politisaker etterforskar, avgjer Færre nye saker i 2017 har likevel ikkje gitt påtale og fører for retten saker der tilsette i politiet ein reduksjon i talet på saker under behandling. eller påtalemakta er melde for å ha gjort ei straff- Det har samanheng med at eininga frå 2014 har bar handling i tenesta. Spesialeininga for politi- hatt vesentlege oppgåver knytte til nokre få saker set også i verk etterforsking dersom nokon omfattande straffesaker. 2018–2019 Prop. 1 S 183 Justis- og beredskapsdepartementet

1 600 250

1 400 200 Mottatte 1 200 180 anmeldelser 175

1 000 970 150 1 003 Behandlede 800 anmeldelser Antall saker 100 Antall dager 600 Gjennomsnittlig 400 saksbehandlingstid 50 (høyre akse) 200

0 0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.21 Saksavvikling i Spesialeininga for politisaker

eksterne konsulentar. Evalueringa skal etter pla- 2.2 Særskilde straffesaksutgifter / advokatassistanse nen vere ferdig medio februar 2019. I oppdrags- Salær til offentleg oppnemnde forsvararar, skildringa går det fram at departementet ønskjer bistandsadvokatar, sakkunnige og tolkar er regu- at det blir gjort ei systematisk datainnsamling, ein lert gjennom forskrift om salær fra det offentlige analyse og ei vurdering av effektivitet, i tillegg til til advokater m.v. (salærforskrifta). Statens utgif- ei vurdering av om målet med utvidinga av ter til advokathjelp har vakse kraftig dei siste ti bistandsadvokatordninga i 2008 er oppnådd. åra. Utgiftsveksten kan i det vesentlege knytast til befolkningsvekst, auke i salærsatsen, auke i talet på straffesaker per innbyggjar hos politiet og lov- 2.4 Den rettsmedisinske kommisjonen (DRK) endringar. Regjeringa foreslår å auke salærsatsen Hovudoppgåva til Den rettsmedisinske kommisjo- frå 1 020 kroner til 1 040 kroner i timen, i tråd nen er å kvalitetssikre rettsmedisinske erklærin- med prisveksten frå 2018 til 2019. gar og utsegner som sakkunnige gir i straffesaker. Den rettsmedisinske kommisjonen tok i 2017 imot eit historisk høgt tal erklæringar til behand- 2.3 Evaluering av bistandsadvokatordninga ling. Innkomne erklæringar til gruppa for retts- Bistandsadvokatordninga blir på oppdrag frå Jus- patologi og klinisk rettsmedisin utgjorde 46 pst. av tis- og beredskapsdepartementet evaluert av alle erklæringane i 2017. 184 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

10000 8685 9000 9027 8000

7000 Restanse

6000

5000 Mottatte 4000 saker Antall saker

3000 2366 Behandlede 1837 2000 saker 1302 1409 1450 1000

0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.22 Saksavvikling i Den rettsmedisinske kommisjonen

Det høge talet på erklæringar legg press på den domfelt med rettskraftig dom skal få ny behand- tradisjonelle arbeidsforma til kommisjonen. Det ling av saka i retten. er òg rekrutterings- og kapasitetsutfordringar knytte til fleire rettsmedisinske fagfelt. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt 2.5.1 Fleire saker blir gjenopna tilbod om ein frikjøpsavtale til enkelte medlemmer Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker tok som eit tiltak for å løyse kapasitetsutfordringane. imot og avslutta færre saker i 2017 enn i 2016. 15,8 Ordninga kan medverke til å lette kapasitetsutfor- pst. av dei realitetsvurderte sakene vart opna igjen dringane til kommisjonen på sikt. – ein auke frå 7,8 pst. og noko høgare enn perioden 2004–2017 samla. Av dei 17 gjenopna sakene i 2017 vart 13 gjenopna pga. strafferettsleg mangel på 2.5 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker skuldevne. Auken kjem av naturleg variasjon. Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker er eit uavhengig organ som skal ta stilling til om ein 2018–2019 Prop. 1 S 185 Justis- og beredskapsdepartementet

180

160 153 152 151 140

126 120

100 Gjenåpnet

80 Mottatte saker

Antall saker Avsluttet 60 40 40 15 11 17 20 14

0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.23 Saksavvikling i Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

pen på verjemålsfeltet og å utvikle fagområdet i 2.6 Verjemålsordninga ønskt retning. Oppgåva til verjemålsforvaltninga er å vareta Ved utgangen av 2017 var det registrert over interessene til mindreårige og vaksne som ikkje 65 000 personar med verje, i tillegg til om lag 1 700 er i stand til å vareta eigne interesser. Førstelinja i representantoppdrag for einslege mindreårige asyl- verjemålsforvaltninga er fylkesmannen, mens Sta- søkjarar. Verjemålsmyndigheita forvalta i 2017 nær- tens sivilrettsforvaltning er klage- og tilsynsorgan. are 20,8 mrd. kroner fordelte på 32 753 kontoar. Statens sivilrettsforvaltning har som sentral verje- Talet på verjemål og storleiken på midlane til for- målsmyndigheit bl.a. ansvar for å vareta heilska- valtning viser framleis ein aukande tendens.

80 000 2,5E+10

70 000 2E+10 60 000

50 000 1,5E+10 40 000

30 000 1E+10

20 000 5E+09 10 000

0 0 2013 2014 2015 2016 2017

Antall vergemål (venstre akse) Kapitalforvaltning (høyre akse)

Figur 2.24 Utvikling i talet på verjemål og beløp som blir forvalta, 2013–2017 186 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Statens sivilrettsforvaltning tok imot 585 klage- temet har blitt meir stabilt, og at både fylkesman- saker i 2017 mot 671 i 2016. Talet på behandla nen og Statens sivilrettsforvaltning den seinare tida saker er redusert frå 733 i 2016 til 559 i 2017, noko har hatt større kapasitet til å byggje kompetanse. som heng saman med lågare tal på innkomne Styrkinga skal bidra til å oppnå målsetjingane med saker. Saksbehandlingstida er redusert frå fire verjemålsreforma. Medbestemming for verjehava- md. i 2016 til to md. i 2017. Slik Statens sivilretts- rane og individtilpassing av det enkelte verjemål vil forvaltning vurderer det, gir ikkje klagesaks- bli lagt vekt på i 2019. I tillegg vil bl.a. tilsyn på ver- behandlinga indikasjonar på manglande retts- jemålsområdet utviklast vidare, dette gjeld både til- tryggleik i enkeltembete. syn av verjer og tilsyn av fylkesmennene. Ny verjemålslov tok til å gjelde 1. juli 2013 og Talet på verjemål og storleiken på midlane til gav grunnlag for ei omfattande reform ved over- forvaltning viser framleis ein aukande tendens, føring av ansvar og oppgåver frå overformynderia noko som bl.a. gjer det nødvendig å løfte fram til fylkesmannen som førstelinje, i tillegg til at Sta- framtidsfullmakter, som i mange saker kan vere tens sivilrettsforvaltning vart nytt klage- og tilsyns- eit alternativ for verjeordninga og offentleg med- organ. verking. Departementet gjer òg løpande vurderin- Gjennomføringa av verjemålsreforma var meir gar av behovet for lov- og forskriftsendringar. Ein utfordrande enn venta, noko som kjem til uttrykk i stor del av klagesakene er knytt til godtgjersle til Riksrevisjonens undersøking av korleis verjemåls- verjer. Departementet vurderer derfor å endre reforma av 2013 er sett i verk. Verjemålsordninga desse reglane både for å effektivisere saksbe- vart på bakgrunn av den krevjande situasjonen handlinga, sikre betre likebehandling og gjere styrkt med 43 mill. kroner i 2018. Utfordringane er godtgjersla meir føreseieleg for både verjer og under kontroll, bl.a. ved at saksbehandlingssys- verjehavarar.

Kap. 460 Spesialenheten for politisaker

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 45 183 46 353 47 451 Sum kap. 0460 45 183 46 353 47 451

Som følgje av at politiet skal etablere Jus- Post 01 Driftsutgifter tisCert (justissektoren sitt responsmiljø for å føre- Løyvinga på posten skal dekke driftsutgifter til byggje og koordinere handteringa av alvorlege Spesialeininga for politisaker, som lønn, godtgjer- IKT-hendingar), blir det foreslått å redusere løy- sler, husleige og andre administrative utgifter. vinga med 16 000 kroner mot ein tilsvarande auke Spesialeininga for politisaker hadde 33 årsverk avløyvinga under kap. 440, post 01. per 31. desember 2017. Det blir foreslått ei løyving på posten på 47,5 Løyvinga blir foreslått redusert med 232 000 mill. kroner. kroner i samband med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma.

Kap. 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 1 118 985 1 166 441 1 183 838 Sum kap. 0466 1 118 985 1 166 441 1 183 838 2018–2019 Prop. 1 S 187 Justis- og beredskapsdepartementet

gifter til aktor i militære straffesaker og utgifter til Post 01 Driftsutgifter Justis- og beredskapsdepartementet til omsetjing Løyvinga på posten dekker hovudsakleg utgifter av rettsoppmodingar og i utleveringssaker. til juridisk bistand i straffesaker til personar som Dei totale utgiftene på posten avheng har rett til advokatbistand i medhald av straffepro- hovudsakleg av mengda straffesaker og omfanget sesslova kap. 9 og 9a. Dette er personar som har av sakene, oppnemnde forsvararar eller bistands- status som sikta eller tiltalte, fornærma, pårør- advokatar, bruken av tolkar og sakkunnige og ande til fornærma eller etterlatne. nivået på den offentlege salærsatsen. Løyvinga på posten dekker utgifter til salær og Løyvinga er foreslått redusert med 1 mill. kro- reise- og kostgodtgjersle til forsvararar, bistands- ner mot ein tilsvarande auke på kap. 410, post 01, i advokatar, tolkar og sakkunnige oppnemnde av samband med innsparingar etter avviklinga av retten eller av Kommisjonen for gjenopptaking av juryordninga. straffesaker. Løyvinga dekker òg tapt arbeidsfor- Løyvinga blir foreslått redusert med teneste til tolkar utan salærrett og sakkunnige i 5,8 mill. kroner i samband med avbyråkratise- straffesaker. Løyvinga dekker vidare enkelte utgif- rings- og effektiviseringsreforma i statlege verk- ter til Den rettsmedisinske kommisjonen, som semder. honorar/godtgjersle og reise- og kursutgifter. Det blir foreslått ei løyving på posten på Løyvinga dekker òg salær og reise- og opphaldsut- 1 183,8 mill. kroner.

Kap. 467 Norsk Lovtidend

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 4 740 4 276 4 340 Sum kap. 0467 4 740 4 276 4 340

tidend blir publisert av stiftinga Lovdata på vegner Post 01 Driftsutgifter av Justis- og beredskapsdepartementet. Løyvinga på posten dekker utgifter til tilarbeiding Løyvinga blir foreslått redusert med av manuskript og arbeidet med den elektroniske 21 000 kroner i samband med avbyråkratiserings- utgåva av Norsk Lovtidend. Lovtidend medverkar og effektiviseringsreforma i statlege verksemder. til at regelverk er lett tilgjengeleg, og at regelverk- Det blir foreslått ei løyving på posten på sendringar kan bli kunngjorde raskt. Norsk Lov- 4,3 mill. kroner.

Kap. 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 16 692 16 802 17 179 Sum kap. 0468 16 692 16 802 17 179

til kommisjonen og sekretariatet. Sekretariatet Post 01 Driftsutgifter hadde 10,9 årsverk per 31. desember 2017. Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til med- Løyvinga blir foreslått redusert med lemmene av kommisjonen, lønn til medarbeida- 84 000 kroner i samband med avbyråkratiserings- rane i sekretariatet og andre driftsutgifter knytte og effektiviseringsreforma i statlege verksemder. 188 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Som følgje av at politiet skal etablere Jus- vinga med 6 000 kroner mot ein tilsvarande auke tisCert (justissektoren sitt responsmiljø for å føre- av løyvinga under kap. 440, post 01. byggje og koordinere handteringa av alvorlege Det blir foreslått ei løyving på posten på IKT-hendingar), blir det foreslått å redusere løy- 17,2 mill. kroner.

Kap. 469 Vergemålsordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 223 210 249 504 252 675 21 Spesielle driftsutgifter 164 546 155 230 150 000 Sum kap. 0469 387 756 404 734 402 675

Post 01 Driftsutgifter Post 21 Spesielle driftsutgifter Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til fylkes- Løyvinga på posten dekker godtgjersle og utgifts- mannsembeta og Statens sivilrettsforvaltning, dekking til verjer, jf. verjemålslova § 30. Posten som lønn og andre administrative utgifter. I tillegg dekker òg godtgjersle og utgiftsdekking til repre- skal løyvinga dekke investeringar, nødvendig kon- sentantar for einslege mindreårige asylsøkarar i sulentbistand, utstyr og prosjektkostnader. tillegg til nødvendige utgifter til tolk, jf. utlen- Det blir foreslått å redusere løyvinga med dingslova § 98 f. 2,5 mill. kroner under kap. 469, post 01, mot ein Løyvinga blir foreslått redusert med tilsvarande auke under kap. 400, post 01, for å 776 000 kroner i samband med avbyråkratise- finansiere delar av Justis- og beredskapsdepar- rings- og effektiviseringsreforma. tementets ressursbruk knytt til verjemålsom- Løyvinga blir foreslått redusert med rådet. 8,9 mill. kroner på bakgrunn av reduksjon i talet Løyvinga blir foreslått redusert med 1,2 mill. på einslege mindreårige asylsøkarar. kroner i samband med avbyråkratiserings- og Det blir foreslått ei løyving på posten på effektiviseringsreforma i statlege verksemder. 150 mill. kroner. Det blir foreslått ei løyving på posten på 252,7 mill. kroner.

Kap. 3469 Vergemålsordningen

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter 9 177 9 360 4 183 Sum kap. 3469 9 177 9 360 4 183 2018–2019 Prop. 1 S 189 Justis- og beredskapsdepartementet

Løyvinga blir foreslått redusert med 47 000 Post 01 Vergemåls-/representantordningen, kroner i samband med avbyråkratisering- og ODA-godkjente utgifter effektiviseringsreforma. Visse innanlandske utgifter knytte til mottak av Løyvinga blir foreslått redusert med asylsøkarar og flyktningar kan ut frå OECD DACs 5,4 mill. kroner på bakgrunn av reduksjon i tal på statistikkdirektiv godkjennast som offisiell flyktningar og asylsøkarar. utviklingshjelp det første året asylsøkarar og flykt- Det blir foreslått ei løyving på posten på ningar er i mottakarlandet. For at eit tiltak skal 4,2 mill. kroner. reknast som bistand, må det følgje internasjonale retningslinjer for offisiell utviklingsbistand (ODA). 190 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatningar, konfliktråd

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 01–25 Driftsutgifter 906 718 975 591 930 017 -4,7 60–69 Overføringer til kommuner 5 817 19 268 19 808 2,8 70–89 Overføringer til private 549 413 619 832 565 361 -8,8 Sum kategori 06.70 1 461 948 1 614 691 1 515 186 -6,2

Utgifter under programkategori 06.70 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 470 Fri rettshjelp 660 190 741 888 662 141 -10,7 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning 122 555 197 633 196 779 -0,4 472 Voldsoffererstatning og rådgiving for kriminalitetsofre 400 196 473 Statens sivilrettsforvaltning 46 881 428 004 372 579 -12,9 474 Konfliktråd 124 112 149 501 171 216 14,5 475 Bobehandling 108 014 97 665 112 471 15,2 Sum kategori 06.70 1 461 948 1 614 691 1 515 186 -6,2

1 Innleiing 2 Budsjettprioriteringar Programkategori 06.70 omfattar utgifter knytte til Regjeringa foreslår å fri rettshjelp, tilskotsordninga for spesielle retts- – auke løyvinga til konfliktråda med hjelpstiltak, statens erstatningsansvar, erstatning i 2,8 mill. kroner til digitaliseringsprosjekt samband med straffeforfølging, Stortingets rett- – styrke konfliktråda med 16 mill. kroner til ei ferdsvederlagsordning, Statens sivilrettsforvalt- særskild satsing mot ungdomskriminalitet, ning, valdsoffererstatningsordninga, konfliktråds- bl.a. arbeid med ungdomsstraff og ung- ordninga og garantiordninga for konkursbu- domsoppfølging (midlane er del av ei pakke på behandling. totalt 50 mill. kroner) 2018–2019 Prop. 1 S 191 Justis- og beredskapsdepartementet

Som del av reforma for avbyråkratisering og effek- vedtak i nokre klagesaker. SRF fekk i juli 2017 tivisering i staten foreslår regjeringa å redusere oppgåva med å etatsstyre kontoret. løyvinga under kategorien med 0,9 mill. kroner.

3.1 Høgaste tal på nye søknader nokon gong og 3 Valdsoffererstatning auka restansar Kontoret for valdsoffererstatning (KFV) behand- I 2017 mottok Kontoret for valdsoffererstatning lar søknader om valdsoffererstatning frå personar (KFV) det høgaste talet på nye søknader sidan det som er påførte personskade som følgje av ei straff- vart oppretta i 2004, med ein beskjeden auke på 66 bar valdshandling. Kontoret behandlar òg saker saker samanlikna med 2016. KFV har behandla om regress mot skadevaldar. Erstatningsnemnda 3 953 saker i 2017, som er ein nedgang på 17 pst. for valdsoffer (ENV) behandlar klagar på vedtak samanlikna med året før. Samstundes har saksbe- om valdsoffererstatning som er gjorde i første handlingstida ved kontoret auka. Dette har resultert instans. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er i ein auke i behaldninga av ubehandla saker. Depar- sekretariat for ENV, med delegert makt til å gjere tementet og SRF følgjer tett med på situasjonen.

6 000 350

304 5 158 300 5 000 5 014 266 Restanse (venstre akse) 250 4 000 Totalt antall innkomne saker (venstre akse)

3 189 200 3 000 Saksbehandlingstid frå søknadstidspunktet Tal saker 2 475 150 Tal dager (høgre akse) 1 984 2 000 Saksbehandlingstid frå 1 660 1 651 108 100 saken var klar til vedtak (høgre akse) 79 1 000 50

0 0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.25 Innkomne søknader, saksbehandlingstid og behaldning av ubehandla saker (restanse)

Det vart utbetalt rundt 378 mill. kroner i valds- dei to føregåande åra. Saksbehandlingstida på offererstatning i 2017. Dette er ein reduksjon på 7,8 klagesaker i SRF har lege stabilt på to md. dei pst. frå året før. Reduksjonen kjem først og fremst siste åra, mens saksbehandlingstida i ENV igjen av ein større del erstatningskrav som førebels ikkje har auka frå fem til seks md. i 2017. SRF har gjort er innvilga. I 2017 vart det gjort 1 133 vedtak om til- vedtak i 66 pst. av klagesakene. Talet på klagar bakebetalingskrav frå skadevaldar (regress), og det som fekk medhald i andre instans, er ytterlegare vart innbetalt litt over 65 mill. kroner frå skadevalda- redusert samanlikna med 2016 frå 20 til 15 pst. rar til Statens innkrevjingssentral (sjå figur oven- Dette tyder på at vurderingane som er gjorde i før- for). Med vedtaka som vart gjorde i 2017, passerte ste instans, i større grad samsvarar med dei vur- uteståande regressfordringar 1 mrd. kroner. deringane som blir gjorde i andre instans. Styrkt Talet på innkomne klagesaker på valdsoffer- samhandling og einsarta praksis har vore høgt erstatningsfeltet har halde seg stabilt sett opp mot prioritert. 192 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

600 4 500

4 000 500 3 500

400 3 000

2 500 Totalt utbetalt valdsoffererstatning 300 Inntekt (regress) fra skadevalder 2 000

Tal vedtak Vedtak regress (høgre akse)

Mill. kroner 200 1 500

1 000 100 500

0 0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.26 Erstatningsutbetaling, uteståande krav og innbetalingar

3.2 Utfordringar – endra kriminalitetsbilete og 4 Konfliktråd komplisert regelverk Det overordna målet for konfliktråda er å bidra til å Det er ei aukande mengd meldingar knytte til redusere alvorleg kriminalitet og å styrke førebyg- seksualisert vald og mishandling i nære relasjo- ginga av kriminalitet gjennom bruk av gjenopprett- nar. Vidare har omfanget av nettovergrep mot ande prosessar. Gjennom dialog kjem partane fram barn auka kraftig. Dette er sakstypar som typisk til løysingar som kan bidra til at dei kjem vidare i vil vere omfatta av ordninga, og som kan bidra til liva sine. Slike prosessar kan nyttast i straffe- ein auka mengd søknadar og leggje press på sakskjeda som eigen strafferettsleg reaksjon på utbetalingane. Handteringa av desse sakene er påtalestadiet og domstadiet, som deldom eller som ressurskrevjande, både fordi sakskomplekset er ledd i ei straffegjennomføring. Konfliktråd er òg ein stort, og fordi kvar fornærma skal vurderast kon- enkel og effektiv måte å løyse sivile konfliktar på. kret og individuelt. Valdsoffererstatningsregelverket er i dag unødig komplisert og vanskeleg tilgjengeleg 4.1 Fleire og meir komplekse saker både for skadelidde og styresmaktene for valds- Konfliktråda tok imot 7 718 saker i 2017. Dette er offererstatning. Dette gjer saksarbeidet ressurs- ein auke frå 2016. Av desse var 3 612 straffesaker krevjande. og 2 155 sivile saker. I tillegg fekk konfliktråda 1 517 bortlagde straffesaker og 406 saker der ungdom er dømde eller pålagde til ungdomsstraff eller 3.3 Tiltak – oppfølging av NOU 2016: 9 Rettferdig og ungdomsoppfølging. Den totale mengda saker er forutsigbar – voldsskadeerstatning relativt stabil over tid, men sakene er stadig meir Valdsoffererstatningsutvalet, nedsett av regje- alvorlege, kompliserte og arbeidskrevjande. Det er ringa i 2015, leverte 23. juni 2016 utgreiinga over tid færre saker med utgangspunkt i vinnings- NOU 2016: 9 Rettferdig og forutsigbar – volds- kriminalitet, mens det er fleire saker med vald, skadeerstatning. Utgreiinga var på høyring med truslar, krenking og seksuallovbrot. frist 1. mars 2017. Saka er til oppfølging i depar- I brukarundersøkingar gir partane uttrykk for tementet. Målet med ny lov er å få ei ny ordning at dei er nøgde med behandlinga dei har fått, og som treff dei som trenger det mest, og eit klart det store fleirtalet vil tilrå andre å nytte konflikt- og enkelt regelverk som legg til rette for eit rådet. Dei fleste avtalane mellom partane blir effektivt saksarbeid og avgjerder med høg kvali- overhaldne. Av 3 843 avtalar i avslutta saker i 2017 tet. vart 8 av 10 avtalar innfridde eller delvis innfridde. 2018–2019 Prop. 1 S 193 Justis- og beredskapsdepartementet

Tal saker i konfliktrådene 2012–2017

9000 294 406 8000 355 168 7000

6000 3977 3824 3723 3612 3540 5000 3368

4000

3000

2000 3943 3655 3409 3634 3478 3672 1000

0 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Sivile saker Straffesaker Ungdomsstraff/ungdomsoppfølging

Figur 2.27 Tal på saker i konfliktråda 2012–2018

Konfliktråda har ansvaret for gjennomføringa av arbeidskrevjande for ungdomskoordinatorane straffereaksjonane ungdomsstraff og ungdoms- som gjer mykje av oppfølgingsarbeidet med ung- oppfølging som rettar seg mot ungdom mellom 15 dommane. Totalt har konfliktråda rundt 125 til- og 18 år som har gjort alvorleg og/eller gjenteken sette fordelte på Sekretariatet for konfliktråda og kriminalitet. Ungdomsstraff erstattar fengsels- dei 22 lokale kontora. Mange av kontora har straff og øvre sjikt av samfunnsstraff. Ung- berre éin koordinator, og over halvparten av kon- domsoppfølging rettar seg mot dei som har gjort tora har mellom to og fire tilsette totalt, inkludert mindre alvorlege lovbrot. Kvar enkelt ungdom blir leiar. Små einingar er sårbare og i mindre grad i tett følgd opp av eit tverrfagleg team etter ein indi- stand til å behandle store variasjonar når det viduelt tilpassa ungdomsplan. gjeld mengd og type saker. For å bidra til meir Konfliktråda har kvart år motteke fleire saker robuste einingar i konfliktråda, har Sekretariatet der ungdom er dømde eller pålagde til ungdoms- for konfliktråd lagt fram eit forslag om ei omor- straff eller ungdomsoppfølging. I 2017 mottok ganisering av konfliktråda frå 22 til 12 kontor. konfliktråda 406 saker, der 38 var ungdomsstraff Departementet vil ikkje gå vidare med dette for- og 368 var ungdomsoppfølging. Dette er ein auke slaget no. på 12 pst. sidan 2016. Delen ungdom som fullfører Fleire komplekse og alvorlege saker fører med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, har auka seg at meklarane bruker meir tid per sak no enn frå 55 pst. i 2015 til 65 pst. i 2017. for nokre år sidan, og at ein i fleire saker nyttar to meklarar. Sakene krev nye arbeidsmetodar, meklarar og tilsette med anna erfaring og annan 4.2 Utfordringar – meir krevjande saker og høgare kompetanse, og større behov for tett samarbeid ungdomskriminalitet med andre aktørar både i og utanfor straffe- Mengda saker auka frå 2016 til 2017, men det er sakskjeda. framleis store variasjonar mellom konfliktråda. Saksbehandlinga i konfliktråda er ein arbeids- Nokre kontor har fleire saker, andre færre, og intensiv prosess som blir utført lokalt i form av det varierer frå det eine året til det andre. Når det manuelle prosessar og registreringar. Vidare er gjeld ungdomsstraff og ungdomsoppfølging, har saksflyten mellom kontora og meklarane manuell enkelte kontor kapasitetsutfordringar. Dette kan og papirbasert med ein viss risiko knytt til gå ut over kvaliteten i gjennomføringa. Sakene er tryggleik og personvern. 194 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Sjølv om konfliktråda får fleire komplekse og Konfliktråda vil i 2019–2020 gjennomføre eit alvorlege saker enn tidlegare, kan dei likevel nyt- større digitaliseringsprosjekt. For å vere meir til- tast i fleire saker. Framleis er det mange som ikkje gjengelege for brukarar og samarbeidspartnarar kjenner til tenestene til konfliktråda. Av saker som vil konfliktråda vidareutvikle og vere meir tilgjen- blir politietterforska, blir berre 1 pst. overført til gelege på digitale plattformer. Saksbehandlinga konfliktråda, mens 43 pst. blir avslutta med føre- og samhandlinga internt og med samarbeidspart- legg, og 14 pst. med påtaleunnlating. Her ligg eit narar vil bli digitalisert. Dette vil gjere saks- potensial i fleire saker til konfliktråda. Arbeidet behandlinga meir effektiv, frigjere tid for medar- med å gjere tenestene til konfliktråda betre kjende beidarane og spare organisasjonen for utgiftene til er eit kontinuerleg og tidkrevjande arbeid. dagens manuelle og papirbaserte prosessar. I til- Etter lengre tid med nedgang i ungdomskrimi- legg vil det betre datatryggleiken og rettstrygg- naliteten ser vi no ein auke. Samstundes er det leiken. utfordringar knytte til rekruttering av unge til kriminelle miljø i enkelte delar av Oslo. Politiet og konfliktråda rapporterer om svært belasta ung- 4.3.1 Særlege tiltak mot ungdomskriminalitet dom som krev tett oppfølging, og der rask reak- For å betre kvaliteten i gjennomføringa av ung- sjon ved lovbrot er vesentleg for å få til positive domsreaksjonane er det sett i verk ei rekkje tiltak åtferdsendringar. i konfliktråda. Dette kjem som eit resultat av erfa- Nordlandsforsking, som gjennomfører ei eva- ringar og den første rapporten frå Nordlandsfor- luering av dei nye straffereaksjonane ungdoms- sking. Politidirektoratet og Sekretariatet for kon- straff og ungdomsoppfølging, har komme med fliktråda undersøker saman årsaka til tilbakefall den første delrapporten. Rapporten viser at og søker å finne tiltak som kan bidra til høgare mange ungdommar får god hjelp, men òg at det er gjennomføring og redusere tilbakefall til krimina- nokre ting som kan forbetrast. Det tek for lang tid litet etter gjennomføringa. Det er òg sett i verk til- frå ungdommen gjer eit lovbrot, til straffegjen- tak for å redusere tida frå ungdommen gjer eit lov- nomføringa startar. Dette melder òg aktørane i brot, til straffegjennomføringa startar. Dette arbei- straffesakskjeda. Det er òg eit forbetringspoten- det vil halde fram. I samband med sluttevalue- sial når det gjeld innhald i ungdomsplanane og til- ringa vil departementet vurdere eventuelle gangen på nødvendige tiltak lokalt. Det er eit fel- endringar i konfliktrådslova. Dette er for å forbe- les ansvar for mange ulike kommunale og statlege tre kvaliteten i gjennomføringa ytterlegare med tenester å følgje opp ungdommen. tanke på å førebyggje ny kriminalitet og hjelpe Prosentdelen som gjennomfører ungdoms- ungdommen til eit betre liv. straff og ungdomoppfølging utan å gjere nye lov- Regjeringa foreslår å bevilge 16 mill. kroner til brot i perioden ungdomsstraffa eller ungdoms- styrking av konfliktråda som ei særskild satsing oppfølginga pågår, aukar. Vi ser òg at tilbake- mot ungdomskriminalitet og kriminelle miljø. fallsprosenten aukar. At ungdom vender tilbake til Desse midlane er del av ei pakke på totalt kriminelle handlingar, kan ha mange ulike årsaker 50 mill. kroner, der det òg er foreslått ei styrking og må studerast nærmare. Det kan ha å gjere med av barnevernet i Oslo og politiet. Formålet er ras- kjenneteikn ved ungdommane, men òg med dei kare og tettare oppfølging av unge som har gjort tiltaka som er sette i verk i gjennomføringa. Sekre- alvorleg eller gjentakande kriminalitet, bl.a. styr- tariatet for konfliktråda og Politidirektoratet er i king av arbeidet konfliktråda gjer med førebying gang med analysar for å finne årsaker og nødven- og gjennomføring av ungdomsstraff og ung- dige tiltak for å redusere tilbakefall. Førebelse domsoppfølging. Videre skal den samla satsinga undersøkingar viser at ungdommane har store og bidra til sterkare førebyggjande innsats frå poli- samansette utfordringar. Dei kan sjølv vere tiet gjennom sterkare nærvær i utsette område i utsette for lovbrot og ha rusproblem. Ofte er det Oslo og tettare samarbeid mellom dei ulike rusrelaterte lovbrot som er årsaka til at dei har aktørane i det kriminalitetsførebyggjande arbei- ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging, og som det. òg er årsaka til tilbakefallet. 5 Fri rettshjelp 4.3 Tiltak – effektivisering og digitalisering 5.1 Den alminnelege rettshjelpsordninga For å løyse utfordringane i framtida, betre nå bru- Rettshjelplova med forskrifter gir reglar om karane og utvikle organisasjonen og tenestene offentleg stønad til rettshjelp for dei som har trengst det enkelte endringar i konfliktråda. behov for rettshjelp. Etter lova kan stønaden bli 2018–2019 Prop. 1 S 195 Justis- og beredskapsdepartementet gitt i form av fritt rettsråd, fri sakførsel eller fri- sakene. For andre typar saker er det berre søka- tak for rettsgebyr. Fritt rettsråd og fri sakførsel rar med inntekt og formue opp til eit visst nivå går ut på at den som har behov for rettshjelp, går som kan få stønad til rettshjelp. I slike tilfelle til ein advokat eller andre rettshjelparar, og at med økonomisk behovsprøving skal det normalt tenesta heilt eller delvis blir betalt av det offent- betalast ein eigendel for rettshjelpa. Inntekts- lege på grunnlag av den offentlege salærsatsen. grensene er 246 000 kroner for einslege og Fri sakførsel kan vere aktuelt for den som har ei 369 000 kroner for ektefellar og andre som lever sak for domstolane eller eit av nokre få utvalde saman og har felles økonomi. Formuegrensa er forvaltingsorgan. Fritt rettsråd kan vere aktuelt i 100 000 kroner. Dersom ein søkar oppfyller vil- andre tilfelle, typisk for den som har ei sak til kåra knytte til inntekt og formue, og saka objek- behandling i forvaltinga. Fritt rettsråd er i stor tivt sett gjeld vedkommande i særleg sterk grad, grad regulert ved reglar om standard betaling kan det i nokre tilfelle bli gitt fri rettshjelp òg om per sak (stykkpris). Søknad om fritt rettsråd er saka ikkje høyrer under sakene som er nemnde det fylkesmannen som behandlar, men i mange over. Unntaksvis kan det dessutan innvilgast fri prioriterte sakstypar kan advokatar og rettshjel- rettshjelp til ei sak som ikkje er oppført i lova, parar sjølv innvilge fritt rettsråd. I saker for dom- utan at søkaren oppfyller vilkåra knytte til inntekt stolane behandlar domstolane søknad om fri sak- og formue. Den samla offentlege finansieringa av førsel i prioriterte sakstypar, men fylkesmennene rettshjelp er omfattande. Finansieringa av retts- behandlar fri sakførsel i uprioriterte sakstypar. hjelpsordninga blir dekt delvis gjennom eigen- Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er klage- delar, men inntektene frå eigendelar er små instans for vedtak fylkesmennene, fylkesnemn- samanlikna med dei samla utgiftene til ordnin- dene for barnevern og sosiale saker og kontroll- gane. Utgiftene på kap. 470 (post 01) vart i 2017 kommisjonane for psykisk helsevern har gjort. reduserte med 10 pst. i forhold til 2016. Ned- SRF er etatstyrar for fylkesmennene på retts- gangen i mengda asyltilkomstar, og dermed ein hjelpsområdet, og skal bidra til styrkt kompe- monnaleg nedgang i utgifter til fri rettshjelp i tanse blant fylkesmennesembeta og sikre ein utlendingssakene, er truleg den viktigaste einsarta praksis. årsaka til nedgangen. Nedgangen kjem òg av at For nokre sakstypar har søkaren krav på fleire overstig inntektsgrensene, men det ligg rettshjelp utan omsyn til inntekt eller formue. ikkje føre tal på kor stor del av nedgangen som Det offentlege dekker alle kostnadene i desse kjem av dette.

800

700

600

500

400

300 Mill. kroner

200

100

0 2013 2014 2015 2016 2017

Figur 2.28 Utgifter til fri rettshjelp 1 Figuren viser regnskap utan mva. Nøytral merverdiavgift blei innført frå 2015. Beløpa for 2013 og 2014 er justert for merverdiavgift (anslag). 196 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Stadig færre personar har krav på behovsprøvd fri rettshjelp fordi inntektsgrensa ikkje er justert på 5.3 Tilskotsordninga for spesielle rettshjelptiltak fleire år. Dette inneber at ein stadig større del av Justis- og beredskapsdepartementet gir tilskot til dei totale utgiftene til rettshjelp går til saker utan spesielle rettshjelptiltak. Ordninga blir forvalta av behovsprøving. Rettshjelp i barnevernssaker, som Statens sivilrettsforvaltning (SRF) og er øyre- blir gitt uavhengig av inntekt og formue, er den merkt. Ordninga er ein viktig del av det totale største utgiftsposten og utgjer om lag 40 pst.4 av rettshjelpstilbodet. Formålet med tilskotsord- dei totale kostnadene til rettshjelp. 18 pst.1 av ninga er å gi kostnadseffektive rettshjelpstilbod til utgiftene går til familietvistar. utsette grupper og menneske som er i ein særleg At færre personar oppfyller dei økonomiske vanskeleg situasjon, og som kan oppfatte terske- vilkåra for fri rettshjelp, kan òg knytast til skattleg- len for å oppsøke ordinær juridisk hjelp som høg. ginga av personar på trygd, som i realiteten har Tiltaka er vesentleg styrkte dei siste åra. I bidratt til at fleire uføre overstig bruttoinntekts- 2017 vart litt over 48 mill. kroner fordelte på 45 grensene for ordninga. Samstundes er det ført ein ulike tiltak på landsbasis. Post 72 under kap. 470 restriktiv praksis for dispensasjon frå inntekts- auka ytterlegare til 54,8 mill. kroner i 2018. Til- grensene. Praksis for dispensasjon frå inntekts- skotsmottakarane skal rapportere om oppnådde grensene er likevel mjuka noko opp, hovudsakleg mål, erfaringar med tiltaka og bruken av ressur- for personar som forsørger barn. sane. Ordninga vart evaluert i 2015 på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartementet. Konklusjo- nen var at tiltaka på eit overordna nivå oppnådde 5.2 Tiltak – rettshjelputval formålet med tilskota, sjølv om det var ein del vari- Stortinget har i oppmodingsvedtak nr. 101, 2. asjon når det gjaldt i kva grad dei oppfylte krava i desember 2016 bede regjeringa gå gjennom ord- formålsskildringa til ordninga. Regjeringa er opp- ninga for fri rettshjelp for å sjå om den bør utvi- teken av at ordninga skal nyttast til formålet, og dast til fleire område, eller endrast på andre måtar, SRF har derfor følgt opp evalueringa ved å stille for å sikre at den blir mest mogleg rettferdig, mål- strengare krav til måloppnåing. retta og effektiv. Oppmodingsvedtaket må sjåast i samanheng med oppmodingsvedtak nr. 874, 12. 6 Erstatning i samband med straffeforfølging juni 2017, der Stortinget har bede regjeringa greie ut forslag om fri rettshjelp med behovsprøving på 6.1 Høgare utbetalingar likestillings- og diskrimineringsområdet. Ein person som har vore sikta, tiltalt eller dømd Regjeringa har komme til at det skal setjast for ei straffbar handling, kan ha rett til erstatning ned eit utval for å greie ut om det skal gjerast for økonomisk tap og oppreising dersom vedkom- større omprioriteringar og endringar i ordninga. mande blir frifunnen, forfølginga mot vedkom- Det er lagt vekt på at utvalet skal gjere ei grundig mande blir innstilt, eller vedkommande har vore vurdering av økonomiske og administrative kon- pågripen eller fengsla i strid med sentrale men- sekvensar av forslaga sine. Utvalet vil bli sett ned i neskerettskonvensjonar. Erstatninga følgjer faste løpet av 2018. satsar for krenking eller annan skade av ikkje-øko- nomisk art. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) behandlar og avgjer krav om erstatning etter 5.2.1 Evaluering av stykkpris og medgått tid til utbeta- straffeforfølging ling av salær I 2017 var saksinngangen på 923 saker. Dette Regelverket knytt til utbetaling av salær til advo- er ein beskjeden nedgang frå året før. Totalt sett katar og forsvarar i straffesaker og fri rettshjelp- har saksinngangen likevel auka med 45 pst. frå saker blir evaluert på oppdrag frå Justis- og bered- 2012 til 2017, og det er venta at talet vil stabilisere skapsdepartementet av eksterne konsulentar. seg på mellom 900 og 1 000 saker i året. Saksbe- Evalueringa skal kunne gi departementet, regje- handlingstida i politiet vart i 2017 redusert med ringa og Stortinget eit grunnlag for å vurdere i éin md. til fire md., mens saksbehandlingstida ved kva grad regelverket fungerer etter formåla, i kva SRF var éin md., tilsvarande som året før. grad det er effektivt nok, og i kva grad det bør gje- Utbetalingane knytte til erstatning i samband rast endringar i lova. med straffeforfølging har auka dei siste åra. Mengda saker som blir behandla, er rekna for å ha mindre betydning for det totale utbetalingsni- vået. Utbetalingane avheng først og fremst av kva 4 Tal per 2014. for type saker som er til behandling. Særleg saker 2018–2019 Prop. 1 S 197 Justis- og beredskapsdepartementet om økonomisk kriminalitet kan gi store erstat- KK-utvalet er utvida med éin medlem med tek- ningsutbetalingar, og tendensen er at det blir nisk kompetanse. Kommunikasjonskontroll, fleire av desse. romavlytting og dataavlesing blir påverka av den teknologiske utviklinga, både når det gjeld gjen- nomføring av metodane, og dei opplysningane det 6.2 Tiltak – kartlegging av ordninga er mogleg å få tilgang til gjennom metodebruken. Justis- og beredskapsdepartementet engasjerte Ein reell kontroll med bruk av slike tvangsmiddel hausten 2016 eit eksternt konsulentselskap til å føreset at utvalet har tilgang på teknologisk kom- gjere ei kartlegging av ordninga for å auke kunn- petanse. Dette er avgjerande med omsyn til effek- skapen om ho. Rapporten vart levert i mai 2017 og tiviteten og legitimitet i arbeidet til utvalet. viser bl.a. at hovudtyngda av krava (> 70 pst.) har Stortinget har i oppmodingsvedtak nr. 808, 8. bakgrunn i at saka er lagd bort hos politiet. Det er juni 2015–2016 bede regjeringa evaluere kommu- straffeforfølging i samband med narkotikakrimi- nikasjonskontrollutvalet tre–fem år etter at lov- nalitet og annan vinningskriminalitet som gene- endringane om skjulte tvangsmiddel har teke til å rerer flest saker. Rapporten er til oppfølging hos gjelde. Justis- og beredskapsdepartementet vil føl- departementet. gje opp vedtaket med ei evaluering av utvalet og komme tilbake til Stortinget på eigna måte. Stortinget har i oppmodingsvedtak nr. 809, 8. 7 Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll juni 2015–2016 bede regjeringa gå gjennom og Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll (KK- evaluere bruken av dataavlesing før det har gått utvalet) er eit uavhengig organ som skal kontrol- fem år, og på eigna måte presentere resultata for lere at bruken av kommunikasjonskontroll i poli- Stortinget. Justis- og beredskapsdepartementet tiet, romavlytting og dataavlesing skjer innanfor følgjer opp vedtaket og vil etter at reglane har fått ramma av lov og instruksar. Utvalet skal òg kontrol- gjelde ei stund, vurdere korleis ei slik evaluering lere sletting og bruk av overskotsinformasjon og best kan gjennomførast. Regjeringa vil komme til- vurdere meldingar og rapportar som politimeis- bake til Stortinget på eigna måte. trane sender til Riksadvokaten. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) er sekretariat for KK-utvalet.

Kap. 470 Fri rettshjelp

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 611 652 687 039 605 701 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 48 538 54 849 56 440 Sum kap. 0470 660 190 741 888 662 141

ikkje er til behandling i domstolane eller eit anna Post 01 Driftsutgifter organ der det kan bli gitt fri sakførsel. Løyvinga på posten skal dekke utgifter til advokat, Løyvinga er foreslått redusert med 90 mill. sakkunnige og meddommarar m.m. i saker der det kroner som følgje av at det bl.a. er venta ein neder gitt fri sakførsel etter reglane i rettshjelplova. gang i talet på asylinnkomster og prosentdelen Fri sakførsel blir gitt i saker for domstolane og for hushald som får tilgang til fri rettshjelp ved økono- særskilde forvaltingsorgan som fylkesnemndene misk behovprøving har gått ned. for barnevern og sosiale saker, kontrollkommi- Løyvinga er foreslått redusert med sjonen (for psykisk helsevern), smittevernnemnda 3,4 mill. kroner i samband med avbyråkratise- m.m. I tillegg dekker løyvinga utgifter til advokat rings- og effektiviseringsreforma i statlege verk- og rettshjelp i saker der det heilt eller delvis er semder. løyvd fritt rettsråd etter reglane i rettshjelplova. Det blir foreslått ei løyving på posten på Fritt rettsråd er juridisk rådgiving i saker som 605,7 mill. kroner. 198 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 72 Tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak Løyvinga på posten dekker primært tilskot for å sikre rettstryggleiksarbeid, tilskot til rettshjelps- verksemd og rettspolitisk arbeid. Det blir foreslått ei løyving på posten på 56,4 mill. kroner.

Tabell 2.17 Forslag til fordeling av tilskot til spesielle rettshjelpstiltak

Tiltak Forslag 2019 Oslo kommune Fri rettshjelp 9 998 000 Kirkens Bymisjon Oslo – Gatejuristen/ 7 175 000 Gatas økonom 3 500 000 fordelte mellom Gatas økonom og Barnas jurist Barnas jurist Gatejuristen Tromsø 1 625 000 Kirkens Bymisjon Bergen – Gatejuristen 1 775 000 Kirkens Bymisjon Trondheim – Gatejuristen 1 875 000 Kirkens Bymisjon Kristiansand – Gatejuristen 1 875 000 Gatejuristen Stavanger 1 625 000 Kirkens sosialtjeneste – Gatejurist Innlandet 1 475 000 JUSS BUSS 5 500 000 Jussformidlingen i Bergen 4 000 000 JURK 4 500 000 Jusshjelpa i Nord-Norge 2 760 000 Jusshjelpa i Midt-Norge 1 900 000 Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) 3 700 000 Krisesentera 1 760 000 Prostituertes interesseorganisasjon (PION) 350 000 Stine Sofies stiftelse 501 926 Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) 325 000 Støttesenteret mot incest – Oslo (SMI) 100 000 Pro Sentret i Oslo 100 000 Sum 56 439 026 2018–2019 Prop. 1 S 199 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. 3470 Fri rettshjelp

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Tilkjente saksomkostninger m.m. 4 508 3 948 4 062 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter 5 118 Sum kap. 3470 4 508 3 948 9 180

OECD/DACs presiseringar til ODA-regelverket. Post 01 Tilkjente saksomkostninger m.m Sjå utdjupande omtale under kap. 3490 og i Utan- Sakskostnader som blir tilkjende staten i saker riksdepartementets Prop. 1 S (2018–2019). der éin eller begge partar får fri sakførsel (benefi- Det er venta at vedtak om søknad om vern vil serte saker), blir førte under denne posten. liggje føre i løpet av tre md. Det er dermed rekna Det blir foreslått ei løyving på posten på med at alle asylsøkarar med avslag som kvalifise- 4,1 mill. kroner. rer til fri rettshjelp, vil ha opphalde seg i Noreg i mindre enn tolv md. 98 pst. av asylsøkarane er venta å vere frå land der kostnadene knytte til Post 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente desse personane er godkjende som ODA. utgifter På denne bakgrunnen blir det foreslått å opp- Utgifter til fri rettshjelp til asylsøkarar som har fått rette ny post 02 under kap. 3470 og løyve avslag på søknad om vern, kan godkjennast som 5,1 mill. kroner på posten. utviklingshjelp (ODA). Dette er i tråd med

Kap. 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning 63 753 106 543 109 633 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning 37 332 59 702 61 433 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning 21 470 31 388 25 713 Sum kap. 0471 122 555 197 633 196 779

seinkingsrenter som er tilkomne fram til éin md. Post 71 Erstatningsansvar m.m., etter at ein dom vart rettskraftig. Utbetaling av overslagsbevilgning erstatning i kontraktsforhold kan ikkje belastast Kap. 471, post 71 blir belasta når staten blir dømd posten. Finst det andre budsjettpostar som er til, eller har inngått forlik om, å betale erstatning meinte å dekke dei aktuelle utgiftene, skal erstat- fordi staten er ansvarleg etter ulovfesta eller lov- ningsutbetalingane ikkje belastast kap. 471, post festa erstatningsrettslege reglar. Posten blir òg 71. Sjå elles rundskriv G-01/2017. Løyvinga på belasta når staten betaler ut erstatning utan at det posten er regelstyrt, og løyvingsforslaget er eit har oppstått usemje om erstatningsansvaret i overslag. desse sakene. Posten blir vidare nytta til å dekke Det blir foreslått ei løyving på posten på sakskostnadene til ein motpart og til å dekke for- 109,6 mill. kroner. 200 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Løyvinga på posten er regelstyrt, og løyvings- Post 72 Erstatning i anledning forslaget er eit overslag. straffeforfølgning, overslagsbevilgning Det blir forslått ei løyving på posten på Løyvinga på kap. 471, post 72 blir belasta ved 61,4 mill. kroner. dekking av erstatning i samband med straffefor- følging etter straffeprosesslova kapittel 31 og ved dekking av sakskostnadene til motparten etter Post 73 Stortingets straffeprosesslova § 438. Det er Statens sivilretts- rettferdsvederlagsordning forvaltning som avgjer krav om erstatning i sam- Posten dekker utbetalingar av rettferdsvederlag. band med straffeforfølging og betaler ut erstat- Rettferdsvederlagsordninga er Stortingets eiga ning, jf. straffeprosesslova § 449 og delegasjons- ordning der enkeltpersonar om har komme sær- vedtak av 9. desember 2003. Når staten blir leg uheldig ut i møte med dette offentlege jamført dømd til å betale sakskostnadene til motparten med andre på same tid, kan søke om ein skjønns- etter straffeprosesslova § 438, blir utbetaling messig kompensasjon. Statens sivilrettsforvalt- belasta post 72. Utbetalinga blir gjord av politi- ning er sekretariat for Stortingets utval for rett- distriktet eller påtalemakta som utøver statens ferdsvederlag. partsstilling i saka, ikkje av domstolen. Forsein- Som følgje av lågare utbetalingar i 2017 enn kingsrenter av sakskostnadene som er tilkomne ein antok, og ein relativt stabil saksinngang dei fram til éin md. etter at ein dom vart rettskraftig, siste åra, blir løyvinga foreslått redusert med kan belastast kap. 471 post 72. Forseinkings- 6,4 mill. kroner. renter som er komne til etter dette tidspunktet, Det blir forslått ei løyving på posten på skal belastast driftsbudsjettet til verksemda. 25,7 mill. kroner.

Kap. 473 Statens sivilrettsforvaltning

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 46 881 72 454 72 579 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, overslagsbevilgning 355 550 300 000 Sum kap. 0473 46 881 428 004 372 579

mens det ved årsskiftet var 31 årsverk tilknytte Post 01 Driftsutgifter KFV. Løyvinga på posten dekker driftsutgifter til Sta- Løyvinga blir foreslått redusert med tens sivilrettsforvaltning (SRF). Dette inkluderer 1,5 mill. kroner. godtgjersler, reise- og kursutgifter til medlemmer Som følgje av at politiet skal etablere Jus- av utvala for rettferdsvederlag og Erstatnings- tisCert (justissektoren sitt responsmiljø for å føre- nemnda for valdsoffer, i tillegg til sekretariatet til byggje og koordinere handteringa av alvorlege Kontrollutvalet for kommunikasjonskontroll. Løy- IKT-hendingar) blir det foreslått å redusere løy- vinga dekker i tillegg dei ordinære driftsutgiftene vinga med 25 000 kroner mot en tilsvarande auke til Kontoret for valdsoffererstatning (KFV), Den av løyinga under kap. 440, post 01. rettsmedisinske kommisjonen (DRK), medrekna Løyvinga blir foreslått redusert med sekretariatet til kommisjonen, driftsutgiftene til 362 000 kroner i samband med avbyråkratise- sekretariatet for Konkursrådet og dessutan andre rings- og effektiviseringsreforma i statlege verk- utgifter knytte til Konkursrådet, medrekna godt- semder. gjersle og reiseutgifter til medlemmene av rådet. Det blir foreslått ei løyving på posten på Bemanninga i SRF utgjorde 61 årsverk i 2017, 72,6 mill. kroner. 2018–2019 Prop. 1 S 201 Justis- og beredskapsdepartementet

Løyvinga blir foreslått redusert med 65,2 mill. Post 70 Erstatning til voldsofre, kroner som følgje av at det er venta noko lågare overslagsbevilgning tal på behandla søknader om voldsoffererstatning Løyvinga på posten dekker erstatning i saker etter i 2019. valdsoffererstatningslova. Løyvinga på posten er Det blir foreslått ei løyving på posten regelstyrt, og løyvingsforslaget er eit overslag. på 300 mill. kroner.

Kap. 3473 Statens sivilrettsforvaltning

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Diverse inntekter 271 5 5 Sum kap. 3473 271 5 5

sjonen har i samband med kurs og eventuelle Post 01 Diverse inntekter andre inntekter. Inntektene på posten er refusjonar som skal Det blir foreslått ei løyving på posten på dekke utgifter som Den rettsmedisinske kommi- 5 000 kroner.

Kap. 474 Konfliktråd

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 118 295 118 433 139 266 60 Tilskot til kommunar, kan overførast 5 817 19 268 19 808 70 Tilskot 11 800 12 142 Sum kap. 0474 124 112 149 501 171 216

vinga med 592 000 kroner i samband med avbyrå- Post 01 Driftsutgifter kratiserings- og effektiviseringsreforma. Løyvinga skal gå til drift av 22 konfliktåd og til Det blir foreslått at Justis- og beredskaps- drift av Sekretariatet for konfliktråda (Sfk). Samla departementet i 2019 får fullmakt til å overskride utgjorde bemanninga i konfliktråda 122 årsverk løyvinga på kap. 474, post 01, mot tilsvarande meir- per 1. juli 2018. inntekter på kap. 3474, post 02, jf. forslag til vedtak. Løyvinga er foreslått auka med 16 mill. kroner Det blir foreslått ei løyving på posten på til innsats mot ungdomskriminalitet og kriminelle 139,3 mill. kroner miljø. Løyvinga er del av ei pakke på 50 mill. kroner. Regjeringa foreslår å auke løyvinga med Post 60 Tilskudd til kommuner, kan 2,8 mill. koner knytt til digitalisering av saksbe- overføres handlinga for konfliktråda. På bakgrunn av omdis- Løyvinga skal gå til tilskot til kommunar til sam- ponering av personalressursar i justissektoren blir ordning av lokale rus- og kriminalitetsførebyg- det foreslått å redusere løyvinga med 0,8 mill. kro- gjande tiltak (SLT) og til tilskotsordninga for føre- ner. Vidare blir det foreslått å redusere løyvinga bygging av radikalisering og valdeleg ekstre- med 42 000 kroner i samband med finansiering av misme som Sfk forvaltar. JustisCert i 2019. Det blir foreslått å redusere løy- Det blir foreslått ei løyving på 19,8 mill. kroner. 202 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Post 70 Tilskudd Løyvinga skal gå til tilskot for arbeid mot vald i nære relasjonar som Sfk forvaltar. Det blir foreslått ei løyving på 12,1 mill. kroner.

Kap. 3474 Konfliktråd

(i 1 000 kr) Rekneskap Saldert Forslag Post Nemning 2017 budsjett 2018 2019 02 Refusjonar 1 531 681 701 Sum kap. 3474 1 531 681 701

overskride løyvinga på kap. 474, post 01, mot til- Post 02 Refusjoner svarande meirinntekter på kap. 3474, post 02, jf. Inntektene på posten er refusjonar, som skal forslag til vedtak. dekke utgiftene konfliktråda har i samband med Det blir foreslått ei løyving på posten kurs og konferansar. Det blir foreslått at Justis- og på 701 000 kroner. beredskapsdepartementet i 2019 får fullmakt til å

Kap. 475 Bobehandling

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 104 175 90 223 104 851 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 3 839 7 442 7 620 Sum kap. 0475 108 014 97 665 112 471

Det blir foreslått ei løyving på posten på Post 01 Driftsutgifter 104,9 mill. kroner. Løyvinga på kapittelet dekker statens ansvar for utgifter til konkursbehandling i tilfelle der buet eller den som bed om konkurs (rekvirenten), Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan ikkje dekker utgiftene. Dette er regelstyrte utgif- overføres ter etter konkurslova § 73, og løyvingsforslaget er Løyvinga på posten skal dekke utgifter til Justis- eit overslag. og beredskapsdepartementets særskilde garanti- Løyvinga blir foreslått auka med ordning. 13 mill. kroner som følgje av ein monnaleg auke i Løyvinga blir foreslått redusert med 37 000 tvangsavviklingar, konkursbehandlingar og andre kroner i samband med avbyråkratiserings- og konkurssaker. effektiviseringsreforma i statlege verksemder. Løyvinga blir foreslått redusert med 451 000 Det blir foreslått ei løyving på posten på kroner i samband med avbyråkratiserings- og 7,6 mill. kroner. effektiviseringsreforma i statlege verksemder. 2018–2019 Prop. 1 S 203 Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.80 Svalbardbudsjettet

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 50–59 Overføringer til andre statsregnskaper 268 186 238 370 360 484 51,2 Sum kategori 06.80 268 186 238 370 360 484 51,2

Utgifter under programkategori 06.80 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 480 Svalbardbudsjettet 268 186 238 370 360 484 51,2 Sum kategori 06.80 268 186 238 370 360 484 51,2

Justis- og beredskapsdepartementet fremjar sval- Forslag til løyvingar for 2019 er omtalt nærare i bardbudsjettet som ein eigen budsjettproposisjon Svalbardbudsjettet. samstundes med statsbudsjettet; Prop. 1 S 2018– Heilskaplege stortingsmeldingar til Stortinget 2019) Svalbardbudsjettet. om Svalbard blir lagt fram med nokre års mellom- Kvart år blir det gitt eit tilskot frå statsbudsjettet rom. Regjeringa la 11. mai 2016 fram Meld. St. 32 til dekning av underskotet på svalbardbudsjettet. (2015–2016) Svalbard. Regjeringa stadfeste i For 2019 er det foreslått 533,7 mill. kroner i utgifter denne meldinga at dei overordna måla for sval- og 173,2 mill. kroner i inntekter på svalbardbudsjet- bardpolitikken ligg fast: tet. Differansen på 360,5 mill. kroner dannar grunn- – ei konsekvent og fast handheving av suvereni- laget for tilskotet på Justis- og beredskapsdeparte- teten mentets kap. 480, post 50. Underskotet er større – overhalde Svalbardtraktaten på korrekt måte enn i 2018 m.a. fordi det i 2018 var særskilt høge og føre kontroll med at traktaten blir etterlevd skatteinntekter og fordi det i 2019 er foreslått auka – bevaring av ro og stabilitet i området løyving til skredtiltak og energiforsyning. – bevaring av den særeigne villmarksnaturen i I hovudsak er det den statlege administra- området sjonen av Svalbard som er finansiert over sval- – halde oppe norske samfunn på øygruppa bardbudsjettet. Dette er mellom anna verksemd på Svalbard som er underlagt Justis- og bered- Behandlinga i Stortinget, jf. Innst. 88 S (2016– skapsdepartementet, og verksemd underlagt 2017), viste at det er brei politisk semje om hovud- andre fagdepartement. Longyearbyen lokalstyre linjene i svalbardpolitikken. Regjeringa legg vekt får òg løyvingane sine over svalbardbudsjettet. på at forvaltninga av øygruppa er føreseieleg og Svalbardbudsjettet gir òg ei samla oversikt ber preg av kontinuitet. Ei framhalden føreseieleg over statlege løyvingar til svalbardformål som forvaltning av Svalbard, i tråd med måla, medver- ikkje er finansierte på kap. 480, post 50. Slike kar både til tryggleik for folk i Longyearbyen og utgifter blir dekte over det ordinære statsbudsjet- vil medverke til stabilitet og ei føreseieleg utvik- tet under kapitla til dei enkelte fagdepartementa. ling i regionen. 204 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

tilpasse regelverk og rammer i forhold til utfor- Justis- og beredskaps-departementet sine mål for dringar i framtida. polarpolitikken Måla for svalbardpolitikken, den auka aktiviteten på øygruppa og det at fleire aktørar er til stades, Tiltak gjer det naudsynt med ei sterk koordinering og – Regjeringa har lagt til rette for at Statsbygg samordning av svalbardpolitikken. Mange depar- skal kunne bygge 60 bustader i Longyearbyen. tement har roller på Svalbard og er involverte i Statsbygg tek sikte på at dei første 30 busta- arbeidet med å nå måla. Polarområda har ei poli- dene skal vere innflyttingsklare i løpet av 2018. tisk betyding som gjer det naudsynt å sjå dei Sjå omtale i Svalbardbudsjettet for nærare enkelte fagetatane si verksemd i samanheng og i omtale. eit breiare perspektiv. Justis- og beredskapsdepar- – Regjeringa foreslår å løyve 45 mill. kroner til tementet er tildelt eit eige ansvar for koordine- sikringstiltak i Longyearbyen i 2018, jf. omtale ringa av norsk svalbardpolitikk. Justis- og bered- under. skapsdepartementet, har difor følgjande mål for – Det er foreslått å auke løyvinga med politikken i Arktis, i tillegg til måla fastsett i stor- 0,8 mill. kroner på svalbardbudsjettet til ei ny tingsmeldinga: stilling på Skattekontoret på Svalbard. Styr- kinga vil m.a. gjere Skattekontoret i betre stand Tabell 2.18 Mål for polarpolitikken til å oppdatere befolkningsregisteret.

Mål Energiforsyning 1. Styrkje samhandlinga i beredskap og krise- Forsyningstryggleik for energi er grunnleggjande handtering for alle samfunnsfunksjonar. For Longyearbyen, 2. Styrkje samordninga og koordineringa av som ikkje er knytt saman med eit større energi- norsk polarpolitikk system, og der tilgang på energi også er kritisk for 3. Vidareutvikle lokalsamfunnet i Longyearbyen annan grunnleggjande infrastruktur, er forsyningstryggleik for elektrisitet spesielt viktig. Forsyningstryggleiken for elektrisitet i Longyear- Befolkning i Longyearbyen byen er ikkje tilfredsstillande, og det er naudsynt med større kapasitet for reservekraft innan kort Resultat og utfordringar tid. Ein viser til merknaden frå utanriks- og forsvars- komiteen i samband behandlinga av Svalbardbud- sjettet 2018, jf. Innst. 17 S (2017–2018): «Komiteen Tiltak fremhever at et av hovedmålene i svalbardpoli- – Regjeringa foreslår å auke løyvinga til Long- tikken er opprettholdelse av norske samfunn på yearbyen lokalstyre med 19 mill. kroner i 2019 øygruppen, og at kulldriften tradisjonelt har vært en som statlig tilskott for delvis å finansiere byg- viktig bærebjelke for dette samfunnet. Komiteen ging av eit nytt reservekraftverk i Longyear- viser til at tallet på norske statsborgere har gått noe byen. Kostnadene for prosjektet er estimert til ned, og mener tiltak for å understøtte opprettholdel- 55,5 mill. kroner. Regjeringa legg opp til at sta- sen av norske samfunn er svært viktig.» ten finansierer halvparten av kostnadene til Longyearbyen er og skal vere eit levedyktig nytt reservekraftverk. norsk lokalsamfunn og administrasjonssenter. Det – I samband med behandlinga av Meld. St. 32 er viktig at det er ein god balanse mellom talet på (2015–2016) Svalbard bad Stortinget Regje- norske og utanlandske statsborgarar i dette sam- ringa om å setje i gang ei brei utgreiing av funnet. Det er difor grunn til å følgje med på moglegheitene for framtidig energiforsyning utviklinga i Longyearbyen. på Svalbard, basert på berekraftige og forny- For å sikre at Longyearbyen skal vere eit bare løysingar, jf. Innst. 88 S (2016–2017). robust norsk familiesamfunn er det nødvendig å Utreiinga blei lagt fram 5. juli 2018. Studien vil leggje til rette for at folk kjenner seg trygge og at bli følgt opp med grundigare vurderingar av bustadane har ein akseptabel standard. Rammene samfunnsøkonomiske nytte- og kostnads- for ei god samfunnsutvikling som var tilpassa eit verknadar gruvesamfunn må justerast. Det er derfor viktig å 2018–2019 Prop. 1 S 205 Justis- og beredskapsdepartementet

Skredsikring Tiltak Utfordringar – Regjeringa foreslår å løyve 45 mill. kroner til I februar 2017 gikk det eit stort skred i Longyear- sikringstiltak i Longyearbyen over kap. 480, byen som medførte store skadar på bygg i bustad- post 50. området Lia. Ingen personar blei skadd. Skredet – Det er foreslått å auke løyvinga til Sysselman- kom uventa og vart ikkje pårekna av den lokale nen med 0,35 mill. kroner på Svalbardbudsjet- skredvarslinga. I 2017 blei det i tillegg gjennom- tet for å betre beredskap av lavinehundar i ført fleire evakueringar i same bustadområde. Longyearbyen. Fleire bygg i Longyearbyen blei i 2016 vurdert – Fram til skredsikringstiltak og nye bustader er å liggje innafor faresonegrensene for 100-års på plass er dei viktigaste tiltaka varsling og eva- skred (rød sone). NVE leia ei breitt samansett kuering. Den lokale varslinga blir ført vidare ekspertgruppe som i 2018 la fram nye skredvur- vinteren 2018/2019. Longyearbyen lokalstyre deringar. Dei viser at skredfaren er vesentleg skal etter planen overta denne varslinga på større enn det kartlegginga frå 2016 synte. Fleire sikt. bustader i Lia let seg ikkje sikre med fysiske tiltak som vollar, skjermar eller liknande.

Kap. 480 Svalbardbudsjettet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 50 Tilskudd 268 186 238 370 360 484 Sum kap. 0480 268 186 238 370 360 484

Post 50 Tilskudd Tilskotet går til dekning av underskotet på svalbardbudsjettet. 206 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Programkategori 06.90 Beskyttelse og innvandring

Utgifter under programkategori 06.90 fordelt på postgrupper

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Post-gr. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 01–25 Driftsutgifter 3 328 241 2 364 003 1 866 068 -21,1 30–49 Nybygg, anlegg m.v. 35 532 117 170 118 028 0,7 60–69 Overføringer til kommuner 252 532 208 053 138 354 -33,5 70–89 Overføringer til private 453 348 307 044 190 114 -38,1 Sum kategori 06.90 4 069 653 2 996 270 2 312 564 -22,8

Utgifter under programkategori 06.90 fordelt på kapitler

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Pst. endr. Kap. Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 18/19 490 Utlendingsdirektoratet 3 744 816 2 680 182 2 014 612 -24,8 491 Utlendingsnemnda 324 837 316 088 297 952 -5,7 Sum kategori 06.90 4 069 653 2 996 270 2 312 564 -22,8

1 Innleiing 2 Budsjettprioriteringar 1.1 Organisering og plassering av kategorien i kjede- For 2019 foreslår regjeringa å redusere budsjettet perspektivet under programkategorien med 683,7 mill. kroner. Migrasjonskjeda er definert som prosessen frå ein Dette inkluderer lønns- og prisvekst på 64,6 mill. person søker om opphaldsløyve eller vern i kroner. Noreg, til opphaldsløyve, busetjing og deltaking i Regjeringa foreslår bl.a. desse prioriteringane arbeids- og samfunnsliv, eller avslag og retur til i budsjettet for 2019 for programkategori 06.90: heimlandet eller trygt tredjeland for dei som har –løyve 4,1 mill. kroner til å styrke arbeidet med søkt frå Noreg. å kalle tilbake opphaldsløyve som er gitt på feil Sjå også omtalen av hovudutfordringar og grunnlag, og å auke bruken av DNA-testing i hovudmål for migrasjonskjeda under del I. Desse familiesaker i UDI. Det blir totalt foreslått å hovudmåla er knytte til programkategori 06.90: løyve 10 mill. kroner til å styrke dette arbeidet – få asylsøkarar utan behov for vern i UDI, politiet og utanriksstasjonane. – rask retur av personar utan lovleg opphald – auke kvoten for overføringsflyktningar frå – få personar med opphald med feil identitet eller 2 120 til 3 000. Ved eventuelt mottak av asyl- på feil grunnlag søkarar for å fordele ansvar mellom EU-/ Schengen-land skal dette takast innanfor talet på kvoteflyktningar. 2018–2019 Prop. 1 S 207 Justis- og beredskapsdepartementet

– løyve totalt 53,2 mill. kroner til å vidareføre vern, fører både til høgare utgifter for staten og at modernisering av IT-system i utlendingsfor- det blir færre ressursar å bruke på menneske i valtninga. nød, då ein stor del av utgiftene knytte til asylsøka- rar blir finansiert over bistandsramma5. Det er Som del av reforma for avbyråkratisering og effek- derfor eit mål at så få som mogleg skal komme tivisering i staten foreslår regjeringa å redusere løy- som asylsøkarar til Noreg utan at dei har behov vinga under kategorien med 11,8 mill. kroner. for vern. I tillegg er det viktig at utlendingsmyndigheitene vurderer å kalle tilbake opphaldsløyve 3 Migrasjonskjeda – vern og innvandring når personar ikkje lenger har behov for vern. 3.1 Få asylsøkarar utan behov for vern Eit høgt tal asylsøkarar fører til høge offentlege 5 Utgiftene til mottak og retur av asylsøkarar i løpet det før- utgifter på utlendingsfeltet og set det norske asyl- ste året i Norge, og stønad for reintegrering i heimlandet, systemet og velferdsmodellen under press. Søk- blir klassifisert som offisiell utviklingshjelp etter retnings- nader frå personar som ikkje har reelt behov for linjene til OECD DAC. Sjå òg omtalen under kap. 3490

3.1.1 Resultat – framleis få asylsøkarar og færre ubehandla saker Talet på asylsøknader

35 000 31150 30 000

25 000

20 000

15 000 11983

Asylsøkarar 11480 10 000

3460 3560 5 000

0 2013 2014 2015 2016 2017

Asylsøkarar til Noreg, utan relokaliserte Relokaliserte asylsøkarar

Figur 2.29 Asylsøkarar til Noreg 2014–2017 Kjelde: UDI

Talet på personar som søker asyl i Noreg, har dei ninga i Prop. 1 S (2017–2018)) og tok imot til siste to åra vore lågt. Tabellen viser at talet på asyl- saman 1 510 asylsøkarar gjennom ordninga. Ser søknader nesten er uendra frå 2016 til 2017. ein bort frå relokaliseringa, gjekk talet på asyl- Noreg deltok frivillig i EUs relokaliseringsord- søkarar som kom til Noreg, ned med 28 pst. frå ning i 2016–2017 (sjå nærmare omtale av ord- 2016 til 2017. 208 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

7 000

6 000

5 000 2,6 % 4 000 1,7 % 2,2 % 3 000

Asylsøkarar 2 000 0,3 % 0,5 % 1 000

0 2013 2014 2015 2016 2017

Asylsøkarar til Noreg per million innbyggjarar

Asylsøkarar til EU per million innbyggjarar

Noregs del av asylsøkarane til EU/EFTA (i prosent)

Figur 2.30 Asylsøkarar til Noreg sammenlikna med EU Kjelde: UDI, Eurostat

Tabellen over viser at Noregs del av asylsøkarane enn halvparten over det sentrale Middelhavet frå som kom til land i EU/EFTA, er blitt mykje min- Libya. Sommaren 2017 førte samarbeidet med euro- dre i 2016 og 2017 enn i åra før. Dessutan ligg talet peiske land til ein forsterka innsats for å nedkjempe på asylsøkarar per million innbyggjarar i Noreg nettverka av menneskesmuglarar og til å styrke markert under snittet for EU-landa i 2016–2017, kystvakta i Libya. Kystvakta kunne då ta meir ansvar mens det låg over i 2014–2015. Hovudårsaka til at for søk og redning i eigne farvatn. Fleire skipbrotne det berre var ein svak nedgang i talet på asylsøka- migrantar blir derfor no redda før dei kjem til inter- rar per million innbyggjarar i EU frå 2015 til 2016, nasjonalt farvatn, og blir førte i land i Libya. For- var at mange av dei som kom i 2015 til store EU- holda migrantane bur under der, har blitt kritiserte land som Tyskland, ikkje vart registrerte som frå fleire hald, sjå nærmare omtale under 3.1.3. asylsøkarar før i 2016. Den styrkte kystvakta i Libya, og samarbeid Det ser ut til at talet på asylsøkarar vil halde mellom EU og Tyrkia og land på Vest-Balkan, har seg på eit lågt nivå òg i 2018. Per 31. august var samstundes ført til meir trafikk langs andre ytter- det registrert i underkant av 1 800 asylsøkarar, og grenser. I 2017 kom det 129 pst. fleire over det prognosen for heile året er 2 000 asylsøkarar. vestlege Middelhavet til Spania samanlikna med i Prognosen blei sist endra i juni 2018. Det har 2016. Tala på migrantar er likevel relativt låge. komme fleire asylsøkarar i sommar enn forventa. Sjølv om europeiske tiltak har ført til nokre Justering av prognosen for 2018 vil bli vurdert i endringar i reiserutene, har dei samla sett ført til oktober. at færre personar kjem irregulært til Schengen- Det er ulike grunnar til at det kjem få asylsøka- området, og at færre kjem vidare til Noreg. rar. Det er sett inn fleire tiltak utanfor Noreg. Sam- Òg endringar i regelverket i Noreg blir antatt å arbeid mellom EU og Tyrkia og land på Vest-Bal- ha bidratt til at talet som søker asyl, no er lågt. Ein kan om migrasjonskontroll har ført til at færre asyl- går ut frå at signaleffektane av endringar i den søkarar er komne frå Midtausten til Europa. Betre norske innvandringspolitikken har medverka til at registrering av personar som kjem over yttergren- talet på personar som søker asyl i Noreg, har sene til Schengen-området, og bruk av personkon- halde seg på eit lågt nivå. Til dømes kan mange i troll på nokre av dei indre grensene mellom Schen- staden ha valt å søke asyl i andre land. I desember gen-land har ført til at færre av dei som er komne til 2017 vedtok Stortinget etter forslag frå regjeringa Europa, kjem seg vidare til Noreg. å føre vidare dei fleste endringane i Prop. 16 L I 2017 avdekte europeisk grensekontroll at (2015–2016). Endringane hadde som mål å redu- rundt 205 000 personar reiste inn irregulært til sere talet på asylsøkarar utan behov for vern og å Schengen-området. Dei fleste kom sjøvegen, meir førebyggje ein ny kraftig auke i talet på asylsøka- 2018–2019 Prop. 1 S 209 Justis- og beredskapsdepartementet rar. Asylsaker blir i dag avgjorde etter desse i tett samarbeid med FNs høgkommissær for reglane og dei innstrammingane som vart varig flyktningar (UNHCR). Formålet er å gi vern til vedtekne av Stortinget 16. juni 2016. jf. Prop. 90 L særleg utsette flyktningar, gi ei varig løysing for (2015–2016). Endringar i regelverket for familie- flyktningar utan utsikt til andre løysingar og bidra innvandring kan òg bidra til å påvirke talet på asyltil ansvars- og byrdedeling med aktuelle vertsland søkarar. Med verknad frå 1. juli 2017 er det innført med store flyktninggrupper. eit tilknytingskrav i utlendingslova for å få familie- Justis- og beredskapsdepartementet fastset gjenforeining. Kravet inneber at familiemedlem- årleg, i samråd med Utanriksdepartementet og mer kan bli nekta gjenforeining og opphaldsløyve Kunnskapsdepartementet, kva for flyktning- viss familien kan bu saman i eit anna trygt land grupper som skal bli prioriterte i kvoten. som dei har ei sterkare tilknyting til. I utlendings- UNHCR og norske frivillige organisasjonar får forskrifta er det sagt at dette landet må respektere komme med innspel. UDI gjer vedtak for uttaka flyktningar og grunnleggjande rettar, og det må av dei enkelte flyktningane i samsvar med for- vere trygt å reise dit og busetje seg der. Fordi det delinga som er vedteken. Tabellen under viser er eit krav at landet skal vere trygt, vil familien talet på vedtak om overføring og faktiske tal på ikkje ha behov for vern i Noreg. innkomne overføringsflyktningar til Noreg, 2013–2018.

Overføringsflyktningar For å avhjelpe flyktningsituasjonen i verda bidrar Noreg med å ta imot flyktningar på ein årleg kvote

3 500 3 292 3 170 3 097 3 000 2 814

2 544 2 383 2 500

2 000 1 659 1 500 1 337 1 344 1 286 1 078 Vedtak/komne 992 1 000

500

0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 (31.8)

Vedtak om overføring Komne til Noreg

Figur 2.31 Overføringsflyktningar 2013–31.8.2018 Kjelde: UDI

Stortinget vedtok 19. juni 2015 at Noreg skulle ta andre nasjonalitetar. UDI gjorde vedtak for 3 097 imot 8 000 syriske overføringsflyktningar i perio- flyktningar i 2017, der dei fleste var syrarar den 2015–2017, jf. Dokument 8:135 S (2014–2015) (2976). Det kom i overkant av 2 800 overførings- og Innst. 398 S (2014–2015). I perioden 2015–2017 flyktningar til Noreg i 2017, og syrarar var den har det blitt fatta vedtak om overføring for 8 024 største gruppa med 2 667 personar. Årsaka til at syriske flyktningar, og det har komme 7 253 det ikkje er samsvar mellom talet på vedtak og kor syriske overføringsflyktningar til Noreg i perio- mange flyktningar som kjem til landet eit bestemt den. år, er at det går tid frå vedtaket er gjort, til det blir I 2017 var kvoten totalt på 3 120 plassar, der funne ein busetjingskommune mv. 3 000 plasser var for syriske flyktningar og 120 for 210 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kvoten blir vurdert fleksibelt i treårsperiodar. plassar for kvoten per år i gjeldande treårsperiode. Gjeldande treårsperiode for fleksibel bruk av kvo- Per 31. august 2018 er det gjort vedtak om over- ten blir avslutta i 2018. Plassar som ikkje blir nytta føring for totalt 1 337 flyktningar og til saman eitt år, kan bli overførte til neste år – og omvendt – 7 604 innanfor treårsperioden 2016–2018. innanfor perioden. Tabellen under viser talet på

Tabell 2.19 Kvoteplassar for gjeldande treårsperiode 2016–2018

Sum gjeldande 2016 2017 2018 treårsperiode Kvoteplassar 3 120 3 120 2 120 8 360

Behandling av søknader om vern I 2016 og 2017 auka Stortinget løyvinga til UDI for å redusere saksbehandlingstida og talet på ube- 6 For effektiv vedtaksproduksjon må UDI ha en viss mengde handla saker. Som det går fram av figuren under, ubehandla saker. Effektiv mengd ubehandla saker er det har talet på ubehandla saker blitt kraftig redusert lågaste talet saker som sikrer at saksbehandlarar til enhver tid har saker å behandle uten at det blir unødig ventetid i etter 2015. UDI var ved utgangen av 2017 nær ved sakene. Kva mengd ubehandla saker som er effektivt 6 å ha nådd ei effektiv mengd ubehandla saker om avhenger av talet på søknader, saksbehandlingstid og talet vern. på tilsette.

30 000

23 990 25 000 22 776

20 000

15 000 Saker 12 139 11 660 9 672 10 000 6 834 4 491 4 673 5 000 2 770 1 547 2 038 1 789 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 (31.8)

Behandla asylsaker Ubehandla asylsaker per 31. desember

Figur 2.32 Talet på behandla asylsaker og restansesituasjon Kjelde: UDI

Som følgje av utviklinga i talet på asylsøkarar var kravd mykje kapasitet og gjort at færre saker enn dei fleste av sakene UDI behandla i 2016 og star- planlagt har blitt behandla. Ved inngangen til 2018 ten av 2017, saker frå 2015. Gjennomsnittleg saks- var det likevel berre 126 av dei som søkte asyl i behandlingstid var derfor høg desse åra, jf. figu- 2015, som ikkje hadde fått saka si behandla. Ned- ren under. I 2018 har det vore ein stor reduksjon i gangen i eldre saker til behandling og færre asyl- talet på tilsette, og i tillegg har flytting av tilsette søkarar enn forventa forklarer den lågare saksbe- teke mykje merksemd i organisasjonen. Opplæ- handlingstida mot slutten av 2017 og så langt i ring av tilsette i nye sakstypar og porteføljar har 2018. 2018–2019 Prop. 1 S 211 Justis- og beredskapsdepartementet

6 Månader 4

0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 (jan-aug)

Figur 2.33 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for realitetsbehandla asylsaker i månader, UDI, 2013 – 31. august 2018 Kjelde: UDI

Utlendingsnemnda (UNE) er klageinstans for redusert gjennom første halvår 2018, jf. figuren vedtak UDI har gjort. UNE tok imot om lag 4 900 under. Dei siste åra har UNE redusert saks- asylsaker (klagar og omgjeringsoppmodingar) i behandlingstida, men i 2017 og så langt i 2018 har 2017. Talet på ubehandla saker vart om lag det vore ein auke fordi UNE har behandla fleire halvert i løpet av 2017 og har blitt ytterlegare eldre saker, jf. figur under.

14 000 12 512 12 000 10 312 10 000

7 703 8 000 7 575 6 321 6 000 Saker 3 583 4 000 2 915 2 765 2 457 1 471 2 000 1 328 688 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 (31.8)

Behandla saker Ubehandla saker per 31. desember

Figur 2.34 Behandla og ubehandla asylsaker, UNE, 2013–31. august 2018 Kjelde: UNE 212 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Månader 4

0 2013 2014 2015 2016 2017 31.08.2018

Figur 2.35 Gjennomsnittleg saksbehandlingstid for klagesaker, vern, i månader, UNE, 2013 – 31. august 2018 Kjelde: UNE

Ein del asylsøknader blir ikkje realitetsbehandla i handla asylsaker refererer til dei asylsakene UDI Noreg, men avslått etter Dublin-regelverket. Pro- vurderer for opphald i Noreg. Dette syner at ein sentdelen av realitetsbehandla asylsøknader der større del asylsøkarar som kjem til Noreg, faktisk UDI har gitt løyve, har vore på eit relativt høgt har behov for vern. nivå dei siste åra, jf. figuren under. Realitetsbe-

80 % 75 % 67 % 69 % 70 % 67 % 65 % 66 %

60 %

50 %

40 %

30 %

20 %

10 %

0 % 2013 2014 2015 2016 2017 2018 (jan–aug)

Figur 2.36 Prosentdelen av realitetsbehandla asylsøknader der UDI har gitt løyve 2013–31. august 2018 Kjelde: UDI

Flyktningkonvensjonen og utlendingslova opnar for kan vende tilbake til heimlandet. Forholda i landet å kalle tilbake flyktningstatus og opphaldsløyve der- ein utlending har flykta frå, kan endre seg over tid, som behovet for vern fell bort og flyktningen trygt eller det kan vere individuelle forhold ved flyktnin- 2018–2019 Prop. 1 S 213 Justis- og beredskapsdepartementet gen sjølv som har endra seg. UDI har halde fram 2018. Behovet for innkvartering blir bestemt av arbeidet med å tilbakekalle opphaldsløyve, jf. depar- talet på asylsøkarar og kor lenge asylsøkarane blir tementets instruks GI-14/2016 (Revidert instruks buande i mottaka. Få asylsøkarar har komme til om tilbakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse landet etter 2015, samstundes som mange har når beskyttelsesbehovet er bortfalt, jf. utlendingsloven flytta ut av mottak i same periode. Dette kjem bl.a. § 37 første ledd bokstav e og f). Arbeidet med desse av ein auke i busetjingstakta dei siste tre åra. sakene er ressurskrevjande. Ved utgangen av 2017 Regjeringas innsats for retur har også medvirka til hadde UDI om lag 1 200 saker til vurdering der det færre bebuarar i mottak, sjå også omtale under kan vere aktuelt å kalle tilbake asylstatus eller opp- pkt. 3.2. Dette har resultert i eit markert lågare tal haldsløyve på grunn av at det ikkje lenger er behov på personar som ventar på busetjing og retur, enn for vern som flyktning. Dette gjeld i all hovudsak i tidlegare år. flyktningar frå Somalia. UDI har i 2017 trekt tilbake I 2017 bestemte regjeringa å busetje einslege 41 opphaldsløyve fordi forholda i heimlandet har mindreårige asylsøkarar med avgrensa løyve endra seg til det betre. I 22 saker er det gjort vedtak pga. uavklart identitet. Bakgrunnen for endringa om ikkje å kalle løyvet tilbake, og om lag 190 saker var at det i 2017 oppstod uro og alvorlege hendin- har direktoratet skrinlagt fordi det i desse sakene gar på mange av mottaka for einslege mindre- har vore grunn til å gi nytt opphaldsløyve. årige. UDI gir einslege mindreårige asylsøkarar Det er òg fleire tilfelle av at personar prøver å mellom 15 og 18 år eit tilpassa butilbod i eigne misbruke asylinstituttet for å få opphald i Noreg. avdelingar og mottak. For å betre situasjonen i Til dømes er det personar som søker vern idet dei mottaka vart bemanninga og den barnefaglege blir pågripne for kriminelle handlingar. Det er òg kompetansen i mottaka styrkte i 2017, og samar- ei utfordring at personar oppgir feil identitet eller beidet med etatane og sektormyndigheitene vart andre urette opplysningar for å få opphaldsløyve. forsterka. Desse tiltaka har ført til at forholda er Sjå omtalen av utfordringar og tiltak knytte til at betre, og at dei har stabilisert seg. I 2018 personar har opphaldsløyve på bakgrunn av bestemte regjeringa at barnefamiliar med urette opplysningar, under pkt. 3.3. avgrensa løyve før identiteten er dokumentert, skal busetjast etter første fornying av vedtaket. Busetjing av einslege mindreårige og barnefami- Færre mottak og færre bebuarar i mottak liar med avgrensa løyve har óg bidratt til at det Talet på bebuarar i asylmottak har variert frå no er færre asylsøkarar i mottak. rekordhøgt ved utgangen av 2015 til svært få i

35 000

30 000 31 %

25 000

20 000 30 199

15 000 21 % 19 % 31 % 16 326

Bebuarar i mottak10 000 14 388 13 451 11 % 6 % 5 000

5 102 4 030 0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 (31.8)

Vaksne og medfølgande barn Einslige mindreårige bebuarar

Figur 2.37 Bebuarar i mottak og del av einslege mindreårige bebuarar per 31. desember 2013–2017 og per 31. august 2018 Kjelde: UDI 214 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

For å tilpasse kapasiteten etter det reelle behovet august 2018 og dette er også færre mottak enn før for mottaksplassar har Utlendingsdirektoratet dei høge innkomsttala i 2015. Det har vore utfor- sagt opp avtalar om drift av asylmottak i 2017 og drande for UDI å tilpasse mottakskapasiteten i 2018. Dette har før til ein betydelig nedgang i talet takt med redusert behov, sjå omtale under kap. på mottak dei siste to åra, jf. figuren under. Talet 490, post 21, i samband med revidert nasjonalbud- på mottak har blitt redusert til 37 ved utgangen av sjett for 2018 (Prop. 85 S (2017–2018)).

300 264 250

200 174

150 138

116 112 109 116 101 100 58 Mottak/vertskommunar 44 39 50 29

0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 (31.8)

Mottak Vertskommunar

Figur 2.38 Tal på mottak og vertskommunar per 31. desember 2013–2017 og per 31. august 2018 Kjelde: UDI

Europa. Det er behov for ytterlegare styrking av 3.1.2 Utfordringar – uvisst tal på asylsøkarar til Noreg registreringsarbeidet langs yttergrensene, og det Talet på asylsøkarar og irregulære migrantar til er forventa at Noreg bidrar i dette arbeidet. Europa har vore nokså stabilt sidan hausten 2016. Vidare kjem stadig ein del av asylsøkarane regu- Dette heng saman med tiltak fleire europeiske land lært inn med ordinære transportmiddel og har har sett i verk på yttergrensa, og europeisk samar- reisedokument. At nokre av desse søker asyl, kan beid med naboland, sjå omtalen under 3.1.1. Desse ein ikkje alltid hindre, men visumpraksis må vur- landa har teke større ansvar for å kontrollere den derast nærmare dersom dette gjeld mange frå irregulære migrasjonen, men det er ein skjør situa- visse land. Andre reiser inn med falske eller stolne sjon som kan endre seg raskt. For å oppretthalde reisedokument. Dette viser at det er behov for situasjonen er det nødvendig at fleire land held fram styrkt dokumentkontroll. med å bidra til kontrollen med irregulær migrasjon. I den nyaste analysen av asylsøkartala fram- Dersom nabolanda skal oppretthalde tiltaka, er det over er det forventa at det vil komme mellom viktig at andre land, inkludert Noreg, òg tek del i 2 000 og 7 000 asylsøkarar til Noreg i 2019, og dette arbeidet. Innanfor EU er det t.d. diskusjonar prognosen er sett til 3 000 i 2019. Gitt følgande om fordeling av asylsøkarar i krisesituasjonar. føresetnader er det lite truleg med ein stor auke i Migrasjonspotensialet er framleis stort, og det talet på asylsøkarar til Noreg på kort sikt: Samar- er ingen informasjon som tyder på at motivasjo- beidet mellom EU og viktige naboland held fram, nen for å emigrere til Europa er redusert. Fleire den indre grensekontrollen i Schengen og mellom naboland til Europa er prega av konflikt og mang- dei landa som har den i dag, held fram, og inn- lande stabilitet. Talet på flyktningar og irregulære strammingar i Noreg blir førte vidare. Likevel er migrantar er framleis høgt i desse områda, og det vanskeleg å vite korleis det internasjonale potensialet for at mange skal forsøke å komme migrasjonsbiletet vil utvikle seg i åra som kjem. seg vidare til Europa, er stort. Det er krevjande å anslå talet på asylsøkarar til Det er framleis vanskeleg å oppdage, regis- Noreg, og den kraftige auken hausten 2015 viser trere og identifisere alle migrantar som kjem til at situasjonen kan endre seg raskt. 2018–2019 Prop. 1 S 215 Justis- og beredskapsdepartementet

Uvisse kring talet på asylsøkarar skaper utfor- innvandring av flyktningar og familiemedlem- dringar for tilpassinga og planlegginga i forvalt- mene deira kan skape utfordringar for det offent- ninga, spesielt knytte til effektiv drift av asylmot- lege velferdssystemet, jf. NOU 2017: 2 Integrasjon tak. Mottakskapasiteten må tilpassast behovet for og tillit. På sikt kan det høge talet asylsøkarar i mottaksplassar for å vere kostnadseffektiv. Sam- 2015 føre til auka familieinnvandring. Talet på stundes er det behov for beredskap til å handtere familieinnvandrarar var høgare i 2016 og 2017 enn raske aukar i asylinnkomstane, særleg i den inn- tidlegare år. Auken var særleg blant gruppa der leiande innkomstfasen. UDI har redusert talet på referansepersonen har fluktbakgrunn. Per mottaksplassar i raskt tempo dei siste to åra for å 31. august 2018 er det gitt opphaldsløyve til om tilpasse kapasiteten til et stadig mindre behov, sjå lag 2 400 personar på bakgrunn av søknad om figur 2.37 og 2.38 under 3.1.1. Dette gir reduserte familiegjenforeining med ein person med flukt- offentlege utgifter. Samstundes gir færre mottaks- bakgrunn. Dette er ein nedgang på 46 pst. saman- plassar redusert kapasitet til å handtere raske likna med same periode i 2017. aukar i talet på asylsøkarar. Saksbehandling og andre utfordringar knytte Eit høgt tal asylsøkarar som får opphald, kan til familieinnvandring er omtalte under punkt 3.3 føre til stor påfølgjande familieinnvandring. Høg og kap. 490, post 01.

Tabell 2.20 Familieinnvandringsløyve etter innvandringsgrunn til familiemedlem i Noreg 2014 –31.august 2018

2014 2015 2016 2017 2018, jan-aug Norsk/Nordisk 20 % 25 % 24 % 19 % 23 % Flukt 35 % 34 % 40 % 46 % 32 % Familie 10 % 11 % 12 % 9 % 11 % Arbeid 24 % 19 % 15 % 17 % 23 % Utdanning 8 % 7 % 6 % 6 % 8 % Andre 3 % 4 % 3 % 3 % 3 % Total 11 078 12 592 15 580 14 432 7 419

Kjelde: UDI

3.1.3 Tiltak – halde fram med innstrammingar og sjå òg omtalen under pkt. 3.3.3. Eit strengt regel- internasjonalt samarbeid verk for familiegjenforeining gir grunn til å tru at færre vil velje å søke asyl i Noreg, og at dei heller Innstrammingar i utlendingslova vil søke asyl i land som har eit meir liberalt regel- Talet på søkarar til Noreg har vore stabilt lågt dei verk på dette området. Regjeringa vil elles halde to siste åra. Regjeringa vil følgje nøye med på det fram med arbeidet med å kalle tilbake flykt- internasjonale migrasjonsbiletet og vurdere nye ningstatus og opphaldsløyve når det ikkje lenger regelendringar når det kan vere formålstenleg. ligg føre behov for vern, slik flyktningkonvensjo- Regjeringa vurderer innstrammingar i regel- nen og utlendingslova opnar for, sjå også omtalen verket om familieinnvandring. Regelverket i under pkt. 3.1.1. For å bevare tilliten til asylinsti- Noreg skal leggje til rette for familieliv, men òg tuttet er det viktig at berre dei som treng det, får medverke til at familien blir sjølvforsørgd. Regje- vern i Noreg. ringa meiner at innvandraren som hovedregel må Nyleg vedtok Stortinget, etter forslag frå regje- kunne bli underhalden av den personen det er ringa, eit nytt grunnlag for utvising. Reglane inne- søkt familiegjenforeining med. Regjeringa ønskjer ber at personar som er eller kunne ha vore eksklu- å kjempe mot ekteskap som er inngått med tvang, derte frå flyktningstatus dersom dei hadde søkt og fleirkoneri, og å hindre at reglane om familie- om vern, kan bli utviste. Eksklusjon frå flykt- gjenforeining blir undergravne gjennom utnyt- ningstatus betyr at ein person som i utgangspunk- ting. Det er derfor behov for å gå gjennom regel- tet har rett på vern, likevel ikkje får dette pga. bl.a. verk og praksis og sjå på tiltak for å hindre dette, krigshandlingar dei har gjort før dei kjem til 216 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Noreg. Dei nye reglane gir òg grunnlag for å avslå Noreg bidrar aktivt til tiltak på migrasjonsfeltet på ein annan søknad om opphald, t.d. søknad om europeisk nivå. familieinnvandring, for dei som er omfatta av dei Dublin-forordninga slår fast kva for land som nye utvisingsreglane. Dette var ikkje mogleg tid- har ansvaret for å behandle ein søknad om vern legare og gir eit meir harmonisert regelverk som i (asyl). I 2016 la Europakommisjonen fram forslag større grad stemmer med den alminnelege rettstil endringar i både Dublin- og Eurodac-forord- oppfatninga. ninga, som ledd i ei større reform av det felles- Ved vurderinga av nye løysingar og tiltak, t.d. europeiske asylsystemet (CEAS). Det er utfor- innstrammingar, er det relevant og viktig å utfordrande å bli samde om eit revidert regelverk, bl.a. ske moglegheitene som finst i det folkerettslege fordi forslaget inneheld ein mekanisme for forde- handlingsrommet, og unngå at rammene for kon- ling av asylsøkarar i krisesituasjonar. Det er bl.a. vensjonane blir utvida på ein slik måte at statens usemje om ein skal måtte ta imot relokaliserte handlingsrom blir redusert. asylsøkarar frå andre land i Dublin-samarbeidet i ein krisesituasjon, eller om ein skal kunne bidra på anna vis òg. Regjeringa er positiv til norsk del- Internasjonalt samarbeid taking i eit framtidig Dublin-samarbeid og er i Regjeringa skal aktivt fremme norske interesser i utgangspunktet positiv til ein obligatorisk forde- dei internasjonale prosessane innan FN og EU der lingsnøkkel for asylsøkarar. Det er usemje om ein dei globale og europeiske rammene for samarbeid obligatorisk fordeling, og det er uvisst korleis den om handteringa av flukt og migrasjon blir disku- framtidige Dublin-forordninga vil vere. Regjeringa terte. Nokre av utfordringane kan bli løyste ved vil først ta endeleg stilling når det er oppnådd nasjonal regulering, men fordi migrasjonsfeltet er einighet i EU om nye Dublin-reglar. internasjonalt, må Noreg i stor grad finne løysin- For å hindre sekundærrørsler av asylsøkarar i gar saman med andre. Europa er Noreg tent med eit harmonisert regel- I 2017–2018 har det vore konsultasjonar og for- verk. Revisjonen av dei andre delane av asylregel- handlingar for å utvikle to globale plattformer for verket kan påverke Noreg indirekte gjennom handtering av dei store utfordringane, som gjeld domstolsavgjerder eller gjennom anna praksis- og flukt på den eine sida og all annan migrasjon på regelverksutvikling. den andre. Dette er ei oppfølging av New York- Europakommisjonen la i 2016 òg fram eit for- erklæringa frå høgnivåmøtet i FN i september slag om endringar i EUs asylbyrå, European 2016 om betre handtering av utfordringane på Asylum Support Office (EASO), der Noreg deltek. flyktning- og migrasjonsområdet. For flyktning- Formålet er å styrke byrået si evne til å bidra til at plattforma er betre handtering av flyktningar i asylsystemet i Europa fungerer betre, og til å nærområda ei hovudsatsing, og særleg at desse kunne hjelpe i situasjonar med høgt migra- landa treng meir støtte frå det internasjonale sam- sjonpress i landa. Dette skal byrået bl.a. gjere ved funnet. Noreg har støtta denne tilnærminga. Over- å leggje til rette for gjennomføringa av det felles- føring av flyktningar frå land i nærområda for europeiske asylsystemet (CEAS). Byrået skal òg varig vern/opphald i tredjeland er òg eit viktig ele- bli betre i stand til å gi operasjonell og teknisk ment. For migrasjonsplattforma er styrkt interna- assistanse til landa, bl.a. ved å sende ut ekspertar sjonalt samarbeid for å gjere migrasjonen meir til utvalde land. Det er usikkert når det reviderte ordna eit hovudmål. Dette må etter norsk og euro- regelverket vil bli vedteke. peisk syn innebere at kvart enkelt land har rett til Norske styresmakter vil framleis hjelpe euro- sjølv å avgjere kven som har rett til innreise og peiske land med særleg migrasjonspress med opphald, og må omfatte sterkare samarbeid om ekspertar gjennom EASO. I tillegg har Noreg retur og plikta til tilbaketaking av dei som ikkje får gjennom EØS-midlane sidan 2012 brukt i overkant opphald i andre land. av 200 mill. kroner for å styrke Hellas på asyl- og Dei aller fleste asylsøkarar kjem til Noreg etter migrasjonsfeltet, inkludert mottak og asylsaks- å ha reist gjennom andre europeiske land. Regje- behandling. Støtta til Hellas vil halde fram i inne- ringa støttar europeiske tiltak på asylfeltet, basert verande periode. I tillegg vil EØS-midlar bli på enkle, føreseielege og effektive rettsreglar, og brukte på asyl- og migrasjonsfeltet i Romania og ei reform av EUs rettsakter som søker å førebyg- Bulgaria. gje ukontrollerte sekundærrørsler7 og sikre jam- nare fordeling av asylsøkarar i Europa. Dublin- 7 Med «sekundærrørsler» er det meint at personar reiser samarbeidet er her sentralt. Ei slik støtte til euro- vidare frå land der dei er gitt effektivt vern, eller frå land peiske tiltak medfører òg ei forventing om at som har fått ansvaret for å gi dei vern. 2018–2019 Prop. 1 S 217 Justis- og beredskapsdepartementet

nomføre nødvendige helsetestar. UDI og politiet Auke talet på overføringsflyktningar arbeider med å innføre ny saksflyt for å betre kva- I 2018 er det 2 120 plassar i kvoten. Dei er liteten i asylsaksbehandlinga i den innleiande til- spreidde mellom fleire land: 1 000 plassar til kon- komstfasen. I den innleiande asylsaksbehandlinga golesiske flyktningar i Uganda, 700 til syriske blir oppgåvene delte på ein måte som er meir flyktningar i Libanon og 120 plassar som er opne robust ved store svingingar og massetilkomstar. for alle nasjonalitetar. 300 plassar på kvoten er Regjeringa legg opp til å gjere ferdig det nye sen- sette av til flyktningar som blir evakuerte frå teret i Østfold i 2019, jf. omtalen i kap. 490, post Libya. Frå sommaren 2017 har fleire migrantar 30. Det nye senteret vil leggje til rette for at PU og som forsøker å krysse det sentrale Middelhavet, UDI kan samarbeide tett og effektivt, sjå òg omta- blitt stoppa av den libyske kystvakta og sende til- len under pkt. 3.3.3. Samstundes vurderer UDI bake til Libya, jf. omtalen under pkt. 3.1.1. For- fortløpande ulike løysingar for å sikre beredskap holda som møter dei i Libya, er kritiserte frå fleire for innkvartering, og har bl.a. inngått fleire hald. Personane blir sette i interneringsleirar på rammeavtalar for akuttinnkvartering og andre for- ubestemt tid før dei blir evakuerte ut av landet, mer for innkvartering. Vidare jobbar UDI konti- anten for retur til heimlandet eller for å få komme nuerleg med beredskapsplanar for ein ekstraordi- til eit nytt land som overføringsflyktning eller til- nær auke i talet på asylsøkarar. svarande. For å avhjelpe situasjonen for personar Svingingar i talet på asylsøkarar, slik Noreg som blir sende tilbake til Libya, skal Noreg i 2018 har opplevd dei siste åra, stiller òg høge krav til ta imot 300 flyktningar som blir evakuerte frå effektiv drift av mottaka. UDI har utarbeidd ein Libya. På det viset bidrar Noreg òg til det euro- mottaksstrategi. Strategien er ei operasjonalise- peiske samarbeidet for å redusere den irregulære ring, konkretisering og prioritering av krav og mål migrasjonen over Middelhavet. som er nedfelte i GI-13/2017 og dekker områda: Regjeringa vil at Noreg skal halde fram med å – strategi for kjøp, forvaltning og utvikling av ta ein del av ansvaret for flyktningar i verda. mottakstenester Dette omfattar òg å ta imot flyktningar på ein – strategi for utvikling av ein fleksibel, formåls- årleg kvote, jf. arbeidet med den globale flykt- og kostnadseffektiv mottaksstruktur ningplattforma. Regjeringa meiner at talet på – strategi for størst mogleg fleksibilitet med kvoteplassar skal sjåast i samanheng med talet omsyn til kapasitet i mottakssystemet og evne på asylsøkarar og øvrige innvandrings- og inte- til å handtere raske svingingar i talet på asyl- greringsutfordringer i Noreg. På grunn av det søkarar (beredskap) låge talet på asylsøkarar og forventa nedgang i familieinnvandringa foreslår regjeringa å auke UDI held på med å gjennomføre mottaksstrate- kvoten til 3 000 plassar i 2019. Ved eventuelt mot- gien. Internkontrollprosjektet som skal styrke tak av asylsøkarar for å fordele ansvar mellom kontraktsoppfølginga og sikre god økonomisk EU-/Schengen-land skal dette takast innanfor kontroll med mottaksdrifta, er eit ledd i dette talet på overføringsflyktningar. Kvoten blir vur- arbeidet. dert fleksibelt i treårsperiodar. Plassar som ikkje blir nytta eitt år, kan overførast til neste år, og omvendt, innanfor perioden. 2019 er det første Innføre fast basiskapasitet for asylmottak året i neste treårsperiode for fleksibel bruk av Når den samla kapasiteten i asylmottak er så låg kvoten. som i dag, har utlendingsmyndigheitene eit smalare handlingsrom til å handtere ein rask auke i talet på asylsøkarar. Dersom det blir nødvendig å Meir effektiv saksbehandling i samband med regis- byggje ned mottakskapasiteten meir enn progno- trering av asylsøkarar, innkvartering i mottak og sen for 2019 tilseier, vil evna til å skalere opp kapa- vedtak i første instans siteten raskt svekkast endå meir. Regjeringa fore- Sjølv om ein ikkje reknar med eit stort tal asyl- slår derfor å innføre basiskapasitet for asylmot- søkarar, er det framleis uvisst kor mange som like- taksplassar, sjå omtalen under kap. 490, post 21. vel kan komme innanfor eit kort tidsrom. Det inneber at det blir planlagt for å oppretthalde Det er nødvendig med god kapasitet til å saks- eit minimumstal på mottaksplassar, sjølv om det behandle i den innleiande fasen. All erfaring faktiske talet på bebuarar i mottak skulle tilseie tilseier at det er særleg viktig å ha kontroll på færre plassar. For 2019 er det planlagt for ein søkarane i den innleiande tilkomstfasen og å ha basiskapasitet på 2 850 plassar. Dette vil sikre et gode system for å kartleggje identitet og å gjen- minimumsnivå på mottakskapasiteten, slik at for- 218 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet valtninga er betre rusta til å handtere raske aukar Dei som får endeleg avslag på søknad om opp- i talet på asylsøkarar. hald, får ein frist til å forlate landet, normalt om lag tre veker. Vedkommande kan rette seg etter dette ved å returnere til heimlandet innan denne 3.2 Rask retur av personar utan lovleg opphald fristen, anten på eiga hand (sjølvorganisert retur) Utlendingar som ikkje har lovleg opphald i Noreg, eller med hjelp frå norske styresmakter (assistert har plikt til å forlate landet (utreiseplikt). Rask retur). Dersom utlendingen verken vel sjølvorga- retur er viktig for å ta vare på tilliten til asylinsti- nisert eller assistert retur innan fristen, kan poli- tuttet, motarbeide kriminalitet og redusere offent- tiet gjennomføre retur med tvang (tvangsretur). lege kostnader. Til dømes bidrar retur til kortare Arbeidet med tvangsreturar blir omtalt under pro- opphaldstid i mottak. Rask retur kan gjennom sig- gramkategori 06.40. naleffektar òg bidra til å redusere talet på asyl- søkarar ved at færre personar utan reelt behov for vern reiser til Noreg. 3.2.1 Resultat – redusert målgruppe for assistert retur Retur er òg viktig av omsyn til den enkelte Dei siste åra har talet på returar vore høgt, og talet med utreiseplikt som oppheld seg ulovleg i på utreisepliktige personar i mottak har blitt Noreg. Personar med utreiseplikt lever på sida av vesentleg mindre. Nedgangen i asylsøkarar til det norske samfunnet og er derfor meir utsette for Noreg og regjeringas satsing på retur har med- utnytting og for å bli dratt inn i kriminalitet. Eit liv verka til dette utan lovleg opphald er belastande sosialt og for helsa, særleg for barn.

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

0 2013 2014 2015 2016 2017 2018 aug

Figur 2.39 Tal på personar i asylmottak med utreiseplikt 2013 – 31. august 2018 Kjelde: UDI

I løpet av 2017 reiste 569 personar med assistert assisterte returar i 2017, er at målgruppa for retur retur. Det er ein nedgang på over 60 pst. saman- har blitt mindre pga. nedgangen i talet på asyl- likna med 2016. Sjølvorganisert retur frå Noreg søkarar og mange returar i 2014–2016. Målgruppa blir ikkje registrert. Ei årsak til at det var færre har òg blitt meir krevjande, jf. pkt. 3.2.2 under. 2018–2019 Prop. 1 S 219 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 2.21 Assisterte returar 2014–31.august 2018

2014 2015 2016 2017 31.8.2018 Assisterte returar 1 622 1 167 1 456 569 161

Samstundes er det viktig kven som reiser, ikkje for å få på plass fleire returavtalar og arbeide for ei berre kor mange. UDI og PU har styrkt innsatsen samordna tilnærming til migrasjonsutfordringane for å få til returar av utreisepliktige personar som gjennom dialog og tiltak overfor slike land. Utan- medfører store kostnader for samfunnet. Dette riksdepartementet og Justis- og beredskapsdepar- gjeld personar som bur i særskilde butilbod, tilret- tementet har utvikla felles landstrategiar for retur telagde avdelingar i mottak og i fengsel. I 2017 til særleg utfordrande opphavsland. Resultatet av returnerte 16 personar, assistert eller med tvang, landstrategiane er at det er gjort viktige gjennom- frå slike spesielle butilbod. Dersom desse perso- brot med enkelte opphavsland gjennom å inte- nane hadde blitt buande i slike buløysingar, ville grere retur i det bilaterale samarbeidet Noreg har det svart til om lag 20 mill. kroner i årlege bu- og med aktuelle land. De felles landstrategiar for mottaksutgifter. Sjå omtalen under 06.40 for gjen- retur til særleg utfordrande opphavsland vart revi- nombrot i andre vanskelege sakskategoriar. derte i 2017 og gjeld ut 2018. I 2017 vart det òg innført ei ordning for mål- gruppa einslege mindreårige asylsøkarar, kalla «myndigheitsarrangert retur». Returarbeidet i 3.2.2 Utfordringar – krevjande å motivere til assistert mottak vart òg styrkt ved at det vart tilsett fleire retur returrådgivarar i mottak for einslege mindreårige. Personar som oppheld seg ulovleg i Noreg, har Bakgrunnen for dette var at det i 2017 var ei stor ikkje overhalde plikta til å forlate landet. Dei kan gruppe einslege mindreårige i mottak med avslag ha investert mykje og teke ein høg risiko for å eller tidsavgrensa opphaldsløyve, sjå nærmare reise til Noreg. Dei vil ofte ikkje gi opp håpet om å omtale i Prop. 1 S (2016–2017) pkt. 3.5. Per 31. få opphaldsløyve. Derfor er det utfordrande å august 2018 har utlendingsmyndigheitene arran- skulle motivere dei til å returnere, sjølvorganisert gert retur for til saman 10 einslege mindreårige i eller assistert. 2017 og 2018. Ei rekkje faktorar verkar inn på valet om å Justis- og beredskapsdepartementet og UDI returnere: situasjonen i Noreg og i heimlandet, gjennomførte ei rekkje informasjonstiltak i 2017. opphaldstid i Noreg, familieforhold og sjansen for Desse inkluderer vidareføring av ordninga med å bli tvangsreturnert. Målgruppa for retur blitt returrådgivarar ved asylmottaka for å rettleie om mindre, jf. pkt. 3.2.1, og ein større del av sakene returplikta og om kva assistanse norske sty- gjeld bl.a. lengeverande og personar med sær- resmakter tilbyr. UDI gjennomførte òg ein tidsav- skilde behov. Dette krev meir innsats for å kunne grensa returinnsats med auka returstønad retta gjennomføre returar. mot personar med reisedokument. Tiltaket gav Erfaring og forsking viser at tidsbruken i ikkje ønskt effekt, og ordninga vart avslutta i star- returarbeidet er sentral. Sjansen for å velje assis- ten av 2018. tert retur blir redusert med lengre butid i Noreg. I tillegg til å motivere til retur frå Noreg arbei- Ved utgangen av 2017 hadde over halvparten av der departementet med å få til betre ordningar for personar i mottak med utreiseplikt ei butid på retur og styring av migrasjon internasjonalt gjen- meir enn fire år. Det er fleire forsvinningar frå nom å gi stønad til internasjonale organisasjonar mottak. Ulike rapportar tyder på at fleire av dei og tiltak i land som inngår returavtalar med som forlét mottak, og har forlate landet. Det er Noreg, og i land Noreg har migrasjonssamarbeid usikkert kor stor gruppa utreisepliktige utanfor med. I 2017 tildelte Justis- og beredskapsdeparte- mottak er, og kvar dei oppheld seg. Det er derfor mentet om lag 30 mill. kroner i tilskot, sjå nær- utfordrande å nå denne gruppa med effektive mare omtale under kap. 490, post 72. returtiltak. Utanriksdepartementet og Justis- og bered- Utsiktene til tvangsretur kan motivere perso- skapsdepartementet samarbeider tett for å styrke nar med utreiseplikt til å velje assistert retur. samarbeidet om retur og migrasjon med sentrale Regjeringas satsing på tvangsretur har redusert transitt- og opphavsland. Eit viktig verkemiddel er talet på personar utan lovleg opphald i landet. å bruke Noregs posisjon, bl.a. som bistandsgivar, Ukjend identitet er likevel eit stort problem når 220 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet retur skal gjennomførast, anten det gjeld assistert land om retur og styrkt det operative retursamar- retur eller tvangsretur. Eit fåtal asylsøkarar legg beidet. Regjeringa støtter opp om ei slik tilnær- fram identitetsdokument når dei kjem til Noreg. ming, då det bidrar til å oppretthalde asylinstitut- For meir omtale av utfordringar og tiltak som tet og avgrense tilkomstane til Europa av personar gjeld avklaring av identitet, sjå omtalane under 3.3 utan behov for vern. Regjeringa vil òg at Noreg og programkategori 06.40. skal kople seg tett til EUs returavtalar der dette er Noreg har, i likskap med mange europeiske naturleg. Styrkinga av mandatet til Frontex på land, utfordringar når det gjeld samarbeidet med returområdet er viktig for å sikre ein effektiv opphavslanda om verifisering av identitet og om returpolitikk i heile Schengen-området. Regje- retur. Om lag 75 pst. av dei med utreiseplikt som ringa støttar EUs kopling av returarbeid til visum- oppheld seg i mottak per 31. august 2018, kjem frå politikk, slik at manglande samarbeid om retur land som i liten grad samarbeider om å ta tilbake kan resultere i innstrammingar i visumprose- eigne borgarar. Dette kan ha fleire årsaker. Blant dyrane hos alle EU/Schengen-land. anna er pengeoverføringar frå personar som lever Per august 2018 har Noreg 14 spesialutsendin- i land som Noreg, ei viktig inntektskjelde for fleire gar for utlendingssaker i viktige transitt- og opp- av desse landa. Nokre av landa har dessutan usta- havsland. Formålet med desse stillingane er å bile regime, slik at dialog og samarbeid er vanske- hjelpe utlendingsforvaltninga med spørsmål som leg. gjeld fastsetjing av identitet og gjennomføring av Talet på einslege mindreårige med tidsav- returar. Desse utsendingane bidrar òg til dialog og grensa opphaldsløyve til fylte 18 år som får utrei- samarbeid over tid med opphavslanda. Talet på seplikt, vil auke i tida framover. Dette inneber spesialutsendingar skal vidareførast i 2019. også særskilde utfordringar når det gjeld retur.

Endringar i regelverket 3.2.3 Tiltak – halde fram med å satse på retur Regjeringas satsing på rask retur av dei som ikkje Vidareføre motivasjonsarbeid for fleire assisterte har opphaldsgrunnlag i Noreg, kjem til uttrykk i returar fleire forslag til regelverksendringar den siste tida Vedtakssamtalar, informasjons- og motivasjonstil- som gjeld utvising og grensekontroll, sjå omtalen tak, stønad til retur og reintegrering og tvangs- under programkategori 06.40. retur er verkemiddel for å motivere til sjølvorga- Samstundes som ein satsar på arbeidet med nisert eller assistert retur. Regelverket for dei retur av dei utan lovleg opphald i Noreg, er det ulike stønadsordningane og returprogramma er viktig å passe på at desse ikkje blir utsette for presentert på nettsidene til UDI. I kap. 490, post utnytting pga. situasjonen dei er i. Regjeringa vur- 72 er det ei oversikt over dei ulike programma derer ei utviding av gjeldande formulering i utlen- for assistert retur i 2017. Dette arbeidet vil halde dingslova, slik at det i fleire tilfelle kan bli reagert fram i 2019. med straff for dei som utnyttar ein utlending som skaffar seg arbeid eller bustad.

Samarbeid med transitt- og opphavsland om retur Regjeringa vil halde fram arbeidet med å sikre ei 3.3 Få personar med opphald med feil identitet eller samordna tilnærming til migrasjon og retur. på feil grunnlag Dette inkluderer å føre vidare landstrategiar for Dei siste åra er det blitt retta meir merksemd mot retur og styrkt samarbeid med viktige opphav- så tidleg som mogleg å avklare rett identitet for sland for å få til fleire returavtalar eller -ordnin- personar som søker om opphaldsløyve, og om gar for å sikre effektiv retur av personar utan lov- dokumenta dei legg fram, er ekte. Betre ID-arbeid leg opphald. Regjeringa arbeider med å leggje til har ført til at utlendingsmyndigheitene har avdekt rette for retur av einslege mindreårige utan at fleire personar har opphaldsløyve på feil identi- behov for vern til opphavsland. Det omfattar å tet. På same tid har det blitt oppdaga at personar vurdere alternative løysingar for omsorg dersom har fått opphald basert på andre urette opplysnin- det ikkje er mogleg å spore opp familiane til dei gar. Justis- og beredskapsdepartementet har der- mindreårige. Det blir i første rekkje arbeidd med for endra målet «raskare avklaring av identitet» til eit tilbod i Afghanistan. Innsatsen på dette områ- «få personar med opphald med feil identitet eller det vil halde fram i 2019. på feil grunnlag». Vi viser til nærmare omtale av Noreg er knytt til EUs retursamarbeid. EU har resultata knytte til identitetsarbeid under pro- utvida samarbeidet med både transitt- og opphavs- gramkategori 06.40. 2018–2019 Prop. 1 S 221 Justis- og beredskapsdepartementet

Noreg og søker om fornya eller permanent opp- 3.3.1 Utfordringar – personar gir feil eller manglande haldsløyve. Den teknologiske utviklinga og den informasjon aukande bruken av informasjon som blir henta Utlendingslova regulerer kven som har rett til lov- frå sosiale medium i saksbehandlinga, har gjort leg opphald i landet. Reglane for å få opp- det mogleg å avdekke at personar har fått løyve haldsløyve er tufta på at søkarane gir utlendings- basert på feil opplysningar. Dei siste åra er det myndigheitene riktige opplysningar, og at dei legg avdekt at fleire personar har fått opphaldsløyve fram gyldige dokument. Dette gjeld både i asyl- og statsborgarskap basert på feil opplysningar. saker og i andre opphaldssaker der grunnlaget for Regelverket gir i slike tilfelle høve til å kalle til- opphald er studium, arbeid eller familie. bake opphaldsløyvet og å fatte vedtak om å vise Det er eit problem når personar bryt regel- personen ut av landet, men i nokre tilfelle vil per- verket og bevisst gir feil informasjon for å få opp- sonen få nytt opphaldsløyve på anna grunnlag. hald i Noreg. Det er ei utfordring at personar som Frå mars 2017 har Utlendingsdirektoratet opp- har opphaldsløyve eller søker om løyve, opptrer retta tilbakekallssaker som ein særskild saks- med falsk identitet, eller fleire identitetar, eller at type. Ved utgangen av 2017 hadde UDI 3 700 fleire personar deler same identitet. Familieinn- tilbakekallssaker til vurdering. Dette gjeld både vandringsregelverket blir nokre gonger forsøkt saker der personar har fått opphald på feil grunn- misbrukt ved proformaekteskap, gjennom gjen- lag og der grunnlaget for opphaldsløyve har falt takande innvandring og ved feil opplysningar om bort. Potensialet for å avdekke fleire saker gitt på slektskap, mens asylinstituttet blir forsøkt mis- feil grunnlag er stort. Det er derfor viktig at brukt gjennom urette opplysningar om nasjonali- utlendingsmyndigheitene held fram med arbei- tet og behovet for vern. det med å kalle tilbake løyve som er gitt på feil For å regulere innvandringa til Noreg og opp- grunnlag. retthalde tilliten til lovgivinga er det viktig at misbruk blir avdekt, og at talet på personar som opp- 3.3.2 Tiltak – avdekke uriktige opplysningar og held seg i Noreg med feil identitet eller på feil stramme inn regelverk og praksis grunnlag, blir redusert. Sjå også omtalen under programkategori 06.40 knytt til identitetsarbeid i Styrke arbeidet med å avdekke uriktige opplysninger politiet. og tilbakekalle opphaldsløyve Det er utfordringar når det gjeld å avdekke om Regjeringa foreslår å styrke arbeidet i politiet og personar gir urette opplysningar når dei søker om UDI med å avdekke saker der opphaldsløyve er opphald for første gong. Ved søknader om oppgitt på urett grunnlag. Potensialet for å avdekke hald pga. familie i Noreg må som regel vilkåra for fleire saker er stort. Det er viktig at det får konse- opphald vere dokumenterte. Der dokumentasjon kvensar å bryte regelverket, og dei som har brote med notoritet ikkje lar seg skaffe, må det vere regelverket, skal som hovudregel ikkje kunne mest sannsynleg at vilkåra er oppfylte. Ved søkna- rekne med å få fornya opphaldsløyve. I nokre til- der om asyl vil tvil om faktiske forhold i større felle vil personen likevel få eit nytt opphaldsløyve grad komme søkarane til gode om det gjeld infor- på eit anna grunnlag, f.eks. der det ligg føre behov masjon som kan gi fare for forfølging i heim- for vern eller sterke menneskelege omsyn. Vidare landet. Videre er det mange av dei som søker asyl, vil regjeringa nytte DNA-testing i familiesaker for som ikkje legg fram gyldige ID-dokument, sjå å sikre at personen som bur i landet, og den som nærmare omtale under programkategori 06.40. søker om gjenforeining med vedkommande, ver- UDI og UNE saksbehandlar grundig for å keleg er i slekt. Regjeringa har planar om å sende kunne gjere riktige vedtak. Det er likevel ikkje ut høyringsbrev med forslag om auka bruk av mogleg for forvaltninga å verifisere alle person- DNA-testing. opplysningar i alle saker. Å kontrollere informa- Å setje i verk denne testinga, som vil vere meir sjon og avdekke misbruk er svært ressurs- systematisk enn i dag, vil krevje større ressurser. krevjande. Om det ikkje er konkret grunn til å tru Det blir dermed foreslått å auke løyvingane til at utlendingen har gitt feil opplysningar, eller det politiet, UDI og ved utanriksstasjonane med til elles er grunn til å undersøke opplysningane i saman 10 mill. kroner for å styrke arbeidet med å saka, er saksbehandlinga i ein del saker, til dømes kalle tilbake opphaldsløyve og auke bruken av mange asylsaker, basert på tillit til informasjonen i DNA-testar, jf. omtale under 440, post 01, 490, post søknaden. 01, og Prop. 1 S (2018–2019) for Utanriksdeparte- Urette opplysingar blir i mange tilfelle først mentet. oppdaga når personar allereie oppheld seg i 222 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

vil òg bli kartlagt i samarbeid med Arbeids- og Ny saksflyt i den innleiande asylsaksbehandlinga sosialdepartementet, Barne- og likestillingsdepar- UDI og politiet arbeider med å innføre ny saksflyt tementet og Utanriksdepartementet. for å betre kvaliteten i asylsaksbehandlinga i den Det har vore saker der den som har fått opp- innleiande tilkomstfasen. Samarbeidet mellom haldsløyve gjennom familieinnvandring til ein som etatane vil gi høgare kvalitet i saksbehandlinga, bur i Noreg, skil seg etter kort tid og deretter særleg knytt til tidlegare avklaring av identitet og søker familiegjenforeining med ein tidlegare ekte- dermed fleire riktige vedtak. Dette vil på sikt felle frå heimlandet. Dette kan vere eit teikn på at kunne føre til at færre personar som søker om ekteskapet her var proforma, og at opphaldsløyvet vern, får opphald basert på feil grunnlag. Potensi- ikkje skulle ha blitt gitt. Regjeringa vil greie ut om, elt fleire riktige asylvedtak vil på sikt òg redusere og eventuelt korleis, ein kan stramme inn på mog- behovet for å opprette tilbakekallssaker i sam- legheita til å få den andre ektefellen til Noreg. band med fornya eller permanent opphaldsløyve. Det vil dermed òg redusere tilfelle der ein gir familieinnvandring til ein referanseperson som Utdrag frå «Statens handlingsrom under internasjo- ikkje burde ha fått opphald i første omgang. nale konvensjoner om flukt og migrasjon – utvalgte Denne saksflyten føreset at UDI og PU er sam- spørsmål» lokaliserte i den innleiande tilkomstfasen, sjå òg Regjeringa viser til omtala av oppmodingsvedtak omtale under kap. 490, post 30. I samband med nr. 68, vedtakspunkt 18, 3. desember 2015 («asyl- statsbudsjettet for 2018 vart det vedteke at samlo- forliket punkt 18»), sjå side 42. kalisering skal skje ved Ankomstsenter Østfold, jf. Den interne gjennomgangen blei gjort under Prop. 1 S (2017–2018). føresetnad av at dei ulike moglege tiltaka ville bli gitt ei nærare vurdering og eiga politisk behandling, om dei skulle bli aktuelle. Den interne gjen- Auke bruken av biometri i saksbehandlinga nomgangen blei avslutta sommaren 2017, og etter- UDI har sidan 2003 lagra og søkt med biometri følgjande utvikling og omstende er såleis ikkje (fingeravtrykk) frå asylsøkarar. I Prop. 90 L omfatta. (2015–2016) vart det opna for at biometri kan bli teken opp, lagra og søkt med i alle visum- og opphaldssaker. På bakgrunn av dette vil UDI frå våren «Innhold 2019 lagre og søke med biometri (fingeravtrykk (…) og ansiktsbilete) ved alle typar søknader og med dette styrke identitetsarbeidet. Schengen innførte i 2006 eit krav om at etiket- 1. Innledning tar i passet til bruk ved gitte opphaldsløyve og Stortinget anmodet 3. desember 2015 regjeringen visum skal bli skrivne ut med eit digitalt bilete. om flere tiltak for å møte flyktningkrisen. Anmod- UDI har no om lag tre millionar digitale ansiktsbi- ningene ble vedtatt på grunnlag av en avtale mel- lete frå eldre søknader. Disse bileta er no klare for lom stortingspartiene, unntatt Sosialistisk Ven- biometrisøk og vil frå våren 2019 òg inngå i alle streparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG) søk. Dette styrker identitetsarbeidet endå meir. (asylforliket). Asylforlikets punkt 18 (…) lyder:

«Internasjonale konvensjoner er mindre tilpas- Endringar i regelverket for familieinnvandring set dagens situasjon enn den tid da de ble skre- Regjeringa ønskjer òg å kjempe mot ekteskap inn- vet. For at både det internasjonale samfunnet og gått med tvang og fleirkoneri og vil derfor gå gjen- Norge skal være best mulig rustet til å håndtere nom utlendingsregelverket og praksis for å sjå om store migrasjonsbølger, bes regjeringen ta et det er nye tiltak som kan hindre dette. internasjonalt initiativ til en gjennomgang av I regjeringas handlingsplan «Retten til å internasjonale konvensjoner, for at disse i bedre bestemme over eget liv» er det slått fast i tiltak 6 at grad kan tilpasses vår tids flyktningsituasjon.» ein skal gå gjennom regelverk og praksis for å sjå om gjeldande reglar er gode nok til å avdekke fleir- Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Uten- gifte, og å følgje opp lovbrot, bl.a. misbruk av vel- riksdepartementet (UD) (heretter departemen- ferdsordningar. Omfanget av slike ekteskap og om tene) har fått i oppdrag av regjeringen å følge opp det er mogleg å avgrense høvet til å hente ein ny anmodningsvedtaket fra Stortinget. For å kunne gi ektefelle til Noreg gjennom utlendingsregelverket, en faglig fundert anbefaling knyttet til mulige inter- 2018–2019 Prop. 1 S 223 Justis- og beredskapsdepartementet nasjonale initiativ, har departementene gjennom- pågående brede internasjonale prosessene i EU gått Norges folkerettslige handlingsrom på feltet og FN. Det er naturlig å ha kontakt med likesin- knyttet til temaene begrensning av ankomstene av nede land i arbeidet med utvikling av posisjoner personer uten beskyttelsesbehov, ansvarsdeling og for å oppnå resultater i de brede prosessene. mellom land, forenkling av prosedyrer og styrket Norsk syn på våre folkerettslige forpliktelser arbeid med retur. Dette notatet tar utgangspunkt i bør i tillegg fremmes bl.a. gjennom statspraksis, hovedutfordringene i dagens flyktning- og migra- partsinnlegg i individklagesaker, innspill til gene- sjonssituasjon, og belyser statens folkerettslige relle kommentarer fra konvensjonsorganene og handlingsrom i lys av tenkte tiltak og ordninger for målrettet arbeid i forbindelse med erklæringer og fremtidig håndtering av flukt og migrasjon. Videre resolusjoner i internasjonale sammenhenger. Et peker notatet på hvordan norske interesser kan iva- sentralt hensyn bør være å unngå anbefalinger og retas gjennom tiltak, nasjonal lovgivning og norsk generelle uttalelser som utvider konvensjonenes støtte eller initiativ i tilknytning til pågående inter- rammer på en slik måte at statens handlingsrom nasjonale prosesser. Den folkerettslige vurderin- reduseres. Samtidig bør vi arbeide for at flere land gen av tenkte og mulige tiltak vil naturlig nok være gjennomfører allerede etablerte internasjonale foreløpig og gjøres med det forbehold at eventuelle forpliktelser på feltet, herunder flyktningkonven- tiltak må vurderes konkret dersom de skulle bli sjonen og plikten til å ta tilbake egne borgere. aktuelle. I tillegg til de folkerettslige rammene og Gjennomføring av disse forpliktelsene er vesent- innvandringspolitiske hensynene som notatet går lige for å hindre sekundærbevegelser og irregu- igjennom, vil det være utenrikspolitiske hensyn, lær migrasjon. inkludert europapolitiske hensyn, som må avveies Det har over tid vært et hovedmål for norsk før Norge eventuelt støtter eller tar initiativ til nye flyktning- og migrasjonspolitikk å ha en kon- tiltak. Forholdet til enkeltland, EU og andre inter- trollert og regulert migrasjon til Norge og å nasjonal organisasjoner er noen slike relevante begrense irregulære ankomster av migranter utenrikspolitiske hensyn som må avveies i hver uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag for enkelt sak. lovlig opphold. Notatet gjennomgår en rekke tiltak som vil kunne gjennomføres innenfor eksisterende folkerettslig handlingsrom, men som for- 1.1 Sammendrag drer separat politisk behandling. Tiltak som støt- Oppsummert viser gjennomgangen at staten ter opp om dette politiske hovedmålet er bidrag generelt har et betydelig folkerettslig handlings- til bedre beskyttelse i opprinnelsesland og i nær- rom innenfor sentrale konvensjoner når det gjel- områdene, beskyttelse som i større grad er der valg av virkemidler og tiltak for å gjøre oss basert på kvoteuttak (som avlaster vertslandene bedre rustet til å håndtere store migrasjonsbølger. og gir beskyttelse til personer som ikke kan gis Samtidig bygger folkeretten på noen grunnleg- effektiv beskyttelse i nærområdet), kontrollert og gende prinsipper for å ivareta beskyttelse av flykt- regulert migrasjon gjennom effektiv grensekon- ninger og individets grunnleggende rettsikkerhet troll og bruk av eksisterende lovlige kanaler for og rettigheter som fortsatt bør ligge fast. Departe- migrasjon, effektiv asylsaksbehandling (slik at mentene mener derfor at Norge på nåværende oppholdstid under prosedyren ikke i seg selv er tidspunkt ikke bør ta initiativ til endring av sen- en tiltrekningsfaktor) og effektiv retur av perso- trale konvensjoner av relevans for flukt og migra- ner uten beskyttelsesbehov eller annet grunnlag sjon eller til en internasjonal gjennomgang av for lovlig opphold. disse. Det vises også til at det tar lang tid å frem- I tillegg er det sentralt å motvirke årsakene til forhandle multinasjonale konvensjoner og at utfal- flukt og migrasjon gjennom innsats for konfliktløs- let av å starte nye forhandlingsprosesser er usik- ning og stabilitet og bidrag til utvikling i sårbare kert, da man kan risikere mobilisering i motsatt stater. Et bedre samspill mellom utviklingsbistand retning av norske interesser. og humanitær bistand til flyktninger og migranter I kjølvannet av migrasjonskrisen er det satt i kan bidra til at flukt og migrasjon håndteres på en gang flere internasjonale prosesser der de globale mer bærekraftig måte i nærområdene (jf. Meld. rammene for samarbeid diskuteres. Norge bør St. 36 (2016–2017)). bidra i disse prosessene der det anses hensiktsmessig, for å synliggjøre norske interesser og påvirke utformingen og tolkningen av internasjo- 1.2 Avgrensning nale forpliktelser. For å få størst mulig effekt og Departementene forstår oppdraget fra regjerin- legitimitet bør eventuelle initiativ innpasses i de gen slik at økonomiske og administrative konse- 224 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet kvenser faller utenfor det som skal behandles her. knyttet til hvordan utviklingen vil bli fremover, Dersom det er aktuelt å gå videre med oppfølgin- også i Norge. gen av noen av tiltakene notatet peker på, må øko- Globalt er svært mange mennesker i beve- nomiske og administrative konsekvenser for dette gelse. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger utredes nærmere. (UNHCR) er over 65 millioner mennesker for- Flyktning- og migrasjonsfeltet er både bredt drevne (…), hvorav 21 millioner mennesker anses og komplekst. Det har derfor vært nødvendig å å være flyktninger under UNHCRs mandat (…) foreta avgrensninger i notatet. Departementene eller palestinske flyktninger registrert av har i all hovedsak konsentrert seg om asylinstitut- UNRWA. Dette ansees å være det høyeste antall tet og det uttalte målet om å begrense ankomsten fordrevne mennesker siden andre verdenskrig. av asylsøkere uten beskyttelsesbehov. Dette inne- Antallet internasjonale migranter er også rekord- bærer at migrasjon som skjer på irregulær måte høyt. Den internasjonale organisasjonen for behandles der det utfordrer asylinstituttet, men migrasjon (IOM) anslo i 2015 at 244 millioner det foretas ikke en helhetlig gjennomgang av mennesker bodde i et annet land enn sitt eget. migrasjon generelt. Spørsmål knyttet til statsbor- Det er ikke nytt at folk flytter over landegren- gerskap behandles heller ikke. ser eller blir tvunget på flukt og må søke beskyt- Arbeidet mot menneskesmugling og smugler- telse utenfor opprinnelseslandet. Nytt er imidler- nettverk synes å kunne være et sentralt tiltak for å tid det store volumet, hurtigheten og dramatikken begrense migrasjonsstrømmene. Dette behandles rundt størrelsen på folkeforflytninger, særlig fra i anmodningsvedtak 2015–2016 nr. 68.8 som for andre kontinenter til Europa, samt den økte kob- tiden følges opp av JD, og vil derfor ikke bli inn- lingen til sikkerhetsutfordringer og kriminalitet. gående behandlet her. Det avgrenses videre mot Det er ulike årsaker til at mennesker forlater folkerettslige spørsmål knyttet til deltakelse i sine opprinnelsesland, f.eks. forfølgelse, krig, maritime Frontex-operasjoner i Middelhavet, da konflikt, undertrykkelse, svakt fungerende stater dette har blitt vurdert tidligere i forbindelse med og fattigdom, gjerne kombinert med en forvent- norske bidrag til Frontex-operasjonene utenfor ning om beskyttelse og bedre levestandard. Økt Hellas og Italia. Problemstillinger knyttet til min- kontakt over landegrensene, bedret tilgang på dreårige, herunder enslige mindreårige asyl- informasjon, bl.a. gjennom økt digitalisering, og søkere, behandles heller ikke inngående i notatet. flere transportmuligheter, bl.a. gjennom omfat- Det pågår imidlertid mye arbeid på dette. Videre tende smuglernettverk, gjør også Europa mer til- har vi avgrenset mot økonomiske, sosiale og kul- gjengelig enn tidligere for flere migranter. Den turelle rettigheter. demografiske utviklingen i landene i sør er også dramatisk. For eksempel anslås Afrikas befolk- 2. Bakgrunn, utfordringer og mål ning å bli firedoblet i løpet av hundre år. Klima- endringer kan gjøre enkelte områder ubeboelige. 2.1 Flyktning- og migrasjonssituasjonen Kriger og konflikter er ofte langtrukne og gjør sik- Antallet migranter (i dette dokumentet brukes kerhetssituasjonen og levekårene ustabile i lang begrepet «migrant» om enhver person som tar tid, også etter at den mest intense delen av kon- seg fra et land til et annet, uavhengig av årsak, flikten er opphørt. Dette bidrar til betydelig usik- herunder flyktninger og asylsøkere) som ankom kerhet knyttet til utviklingen fremover. Europa på irregulær måte i 2015 var rekordstort De blandede migrasjonsstrømmene, der både og skapte krise både i EU og i Norge. Det euro- personer med beskyttelsesbehov og migranter peiske grensekontrollbyrået, Frontex, registrerte med andre motiver inngår, setter utlendingsfor- over 1,8 millioner irregulære grensepasseringer valtningen og mottakssystemene under betydelig over Europas yttergrenser i 2015, og tall fra Euro- press. Tilstrømningen til Europa fra 2015 og stat viser at det samme år ble registrert over 1,4 utover har også medført store belastninger på millioner asylsøknader i Europa. Antallet migran- nasjonale beredskaps- og velferdssystemer i de ter til Europa ble noe redusert i 2016 og 2017, landene som var mest berørt, utfordret helt sen- men det er fremdeles høye ankomsttall langs trale deler av det europeiske samarbeidet og satt yttergrensen i sør (…). For Norges del ble det en ny politisk dagsorden i mange land. I tillegg er registrert 31 150 asylsøknader i 2015. I 2016 var det tydelige sikkerhetsutfordringer ved ukontrol- antallet redusert til 3 460 asylsøknader, og Norge lert migrasjon. Menneskesmuglere og andre har i dag rekordlave ankomsttall og samtidig organiserte kriminelle profitterer på den irregu- rekordhøye returtall. På grunn av situasjonen lære migrasjonen, samtidig som migrantene utset- internasjonalt er det imidlertid mye usikkerhet tes for stor risiko på sin vei mot Europa. Dette for- 2018–2019 Prop. 1 S 225 Justis- og beredskapsdepartementet mer nå den politiske debatten i mange europeiske • De økonomiske kostnadene ved mange land. migranter til Europa reduserer muligheten til innsats i nærområdene, hvor langt flere kunne blitt hjulpet med samme ressursbruk. 2.2 Utfordringer i nærområdene • Mange personer, med eller uten beskyttelses- Et flertall av verdens flyktninger oppholder seg i behov, tar seg til Europa på en irregulær, og et land i eget nærområde. De første trygge lan- ofte farlig måte gjennom å betale store penge- dene personer flykter til, pålegges et stort ansvar, summer til menneskesmuglere. samtidig som landenes kapasitet til å ivareta flykt- • Mange asylsøkere fremmer ikke asylsøknaden ningene kan være begrenset. i det første trygge landet de kommer til, men En viktig årsak til den store tilstrømningen til reiser videre til et foretrukket destinasjons- Europa i 2015, var at kapasiteten til å ta imot og land. ivareta syrere i naboland som Tyrkia og Libanon, • Det er store forskjeller i asylpraksis i de ulike var sprengt. Mange syriske flyktninger levde mottakerstatene, og dette påvirker hvilket land under svært vanskelige forhold, uten tilgang til asylsøkerne foretrekker å reise til for å fremme bolig eller arbeid for å forsørge familien, og med søknad. få muligheter for skolegang for barn. Slike forhold • Konkurrerende interesser mellom europeiske kan føre til grov utnytting av sårbare grupper, der land, gjør det utfordrende å komme til enighet f.eks. barnearbeid blir utbredt og unge jenter gif- om, og gjennomføre, felleseuropeiske tiltak og tes bort for penger. Det øker også sikkerhetsut- løsninger. fordringene i vertslandet. Forholdene i nabolan- • Migrantene kan bli så mange at de i et lengre dene, kombinert med svinnende håp om å kunne perspektiv kan utfordre statens økonomiske returnere til opprinnelseslandet, samt forhåpnin- bæreevne. ger om bedre levekår i Europa, kan ha bidratt til at • Begrensede kontrollmuligheter, herunder når mange syrere valgte å forlate Syrias nærområder det gjelder asylsøkernes identitet og bakgrunn og ta seg til Europa. for øvrig, medfører reelle sikkerhets- og krimi- Mulighetene for flyktningene til å få hjelp har i nalitetsutfordringer. stor grad vært avhengig av internasjonale og frivil- • Retur av personer som ikke fyller vilkårene for lige organisasjoners tilstedeværelse, innsats og beskyttelse eller ikke har annet grunnlag for finansiering. Slik hjelp fra andre land kommer ofte lovlig opphold, er ofte svært vanskelig og kost- sent og er utilstrekkelig. I tillegg har tradisjonelle bart. giverland selv mottatt mange irregulære migranter • Høyt antall asylsøkere kan medføre utfordrin- og flyktninger, med den følge at hjelpeinnsatsen ger på integreringssiden. har måttet rette seg mot disse. Dette har igjen ført til økte sekundærbevegelser av flyktninger og migranter fra nærområdene. I stedet for at det gis 2.4 Utgangspunkt og mål for vurderingen av vesentlig mer ressurseffektiv og målrettet hjelp til mulige tiltak dem med størst behov i nærområdene, forsterkes For at både Norge og det internasjonale samfunn bevegelsesmønstrene som fører til at giverlandene skal være best mulig rustet til å håndtere store må konsentrere innsatsen om dem som kommer migrasjonsstrømmer fremover, må man se på vir- som asylsøkere. Ofte er det imidlertid de mest res- kemidler som kan bidra til at alle land tar sin del av surssterke som er i stand til å flytte seg videre. ansvaret, som begrenser mulighetene for irregulær migrasjon og som sørger for at innvandring skjer på en kontrollert og regulert måte, herunder at 2.3 Oppsummerte hovedutfordringer man begrenser ankomst av personer uten beskyt- Notatet tar utgangspunkt i følgende hovedutfor- telsesbehov. Det er behov for ordninger som både dringer i dagens flyktning- og migrasjonshåndte- opprettholder en global beskyttelsesordning og ring: sørger for mer effektiv håndtering av migranter • Et stort migrasjonspress mot Europa, der asy- uten beskyttelsesbehov. Innvandringen må også linstituttet er utsatt for omfattende utnyttelse være bærekraftig over tid. Det følger av asylforli- og misbruk av personer uten reelt beskyttel- kets innledning (…) at flyktningkrisen er interna- sesbehov. sjonal og at løsninger først og fremst må søkes i • Kapasiteten til å ta imot og ta vare på personer samarbeid med andre. Norge skal oppfylle sine med beskyttelsesbehov i konfliktenes nærom- internasjonale forpliktelser, og generell effektivise- råder er begrenset. ring av regelverket og praksis for behandling av 226 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet asylsøknader må ikke svekke asylsøkernes retts- notatet ulike tiltak i lys av de mest relevante folke- sikkerhet. Partiene i asylforliket ga støtte til å gjen- rettslige forpliktelsene som Norge er bundet av. nomføre tiltak for å begrense ankomsten av men- De mest sentrale konvensjonene på flyktning- og nesker uten rett til beskyttelse. migrasjonsfeltet er: Regulering av innvandring er tett koblet til sta- • FNs konvensjon om flyktningers stilling av 28. tens suverenitet. Noen av utfordringene ved flykt- juli 1951 (flyktningkonvensjonen) med proto- ning- og migrasjonspolitikken kan løses ved nasjo- kollen av 31. januar 1967 nal regulering, men feltets internasjonale natur • Den europeiske menneskerettskonvensjon av gjør at løsninger også i stor grad må søkes i sam- 5. november 1950 (EMK) med protokoller arbeid med andre. • FNs konvensjon om sivile og politiske rettig- Både Norges og EU-landenes asylregelverk og - heter av 16. desember 1966 (SP) praksis har utviklet seg over tid, særlig innenfor • FNs konvensjon om barns rettigheter av rammen av de sentrale internasjonale konvensjo- 20. november 1989 (BK) nene, jf. kapittel 3. Etter migrasjonskrisen i 2015 • FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, ser man at både EU og Norge i større grad enn tid- umenneskelig eller nedverdigende behandling ligere søker å utnytte handlingsrommet innenfor eller straff av 10. desember 1984 (TK) folkerettens rammer til å vedta innstramninger i regelverket. Samtidig arbeides det med tiltak for å Hvilke føringer internasjonale konvensjoner leg- styrke samarbeidet om flukt og migrasjon på euro- ger for utformingen av Norges innvandrings- peisk nivå, og på internasjonalt nivå. (…) De ulike politikk og rettslige regulering av denne, vil i stor prosessene og tiltakene har så langt vist at det er et grad bero på en fortolkning av konvensjonene. betydelig folkerettslig handlingsrom på feltet. Enkelte ting er uttrykkelig fastslått, andre ting Norge har allerede gjennomført flere inn- kan utledes med stor grad av sikkerhet, mens stramninger i asylpolitikken og intensivert retur- ytterligere andre ting vil bero på mer usikre for- politikken innenfor dagens handlingsrom og etter tolkninger. grundige vurderinger av våre internasjonale for- Etter revisjonen i 2014 inneholder Grunnloven pliktelser. bestemmelser som svarer til flere av de sentrale Ved vurderinger av mulige nye tiltak for å konvensjonsbestemmelsene på området. Det leg- møte de hovedutfordringene som er beskrevet i ges til grunn at Grunnloven ikke pålegger staten punkt 2.3 ovenfor, bør Norge særlig legge vekt på skranker ut over det som allerede følger av Nor- følgende mål: ges folkerettslige forpliktelser. EMK, SP og barne- • Begrense ankomsten av asylsøkere uten konvensjonen er inntatt i menneskerettsloven og beskyttelsesbehov. vil ved motstrid ha forrang foran annen norsk lov. • Motvirke årsakene til flukt med målrettet bruk Flyktningkonvensjonen er i norsk rett hovedsake- av utviklingsbistand i konfliktenes nærområde, lig implementert i utlendingslovgivningen. Utlen- humanitær bistand der behovene er størst, dingsloven skal anvendes i samsvar med interna- samt innsats for konfliktløsning og stabilitet. sjonale regler som Norge er bundet av når disse • Bidra til bedre beskyttelse i nærområdene og har som formål å styrke individets stilling, jf. økt grad av gjenbosetting/kvoteuttak fra nær- utlendingsloven § 3. områdene. Norge har også sluttet seg til en del EU-regler • Redusere sekundærbevegelse fra trygge områ- som utgjør sentrale deler av rammeverket for den der. nasjonale lovgivningen. De mest sentrale EU- • Kontrollere og regulere migrasjon gjennom regelverkene på området, og som Norge har slut- effektiv grensekontroll og de eksisterende lov- tet seg til, er: lige kanalene for migrasjon. • Dublin III-forordningen (604/2013/EU) • Sikre effektiv asylsaksbehandling så snart per- • Returdirektivet (2008/115/EC) soner har kommet i sikkerhet. • Eurodac II-forordningen (603/2013/EC) • Sikre effektiv retur av personer uten beskyttel- • Visumforordningen (810/2009/EC) sesbehov eller annet lovlig oppholdsgrunnlag. • SIS-forordningen (…) (1987/2006/EC) og annet regelverk knyttet til SIS, inkl. den nasjonale SIS-loven (lov av 16. juli 1999 nr. 66) 3. Oversikt over sentrale konvensjoner og imple- • VIS-forordningen (…) (767/2008/EC) mentering i norsk rett For å belyse det folkerettslige handlingsrommet Videre er andre rettsakter innen det felles euro- og norske handlingsalternativer, vurderes i dette peiske asylsystem (CEAS) (…), herunder status- 2018–2019 Prop. 1 S 227 Justis- og beredskapsdepartementet direktivet (2011/95/EU), prosedyredirektivet EMD har ved tolkningen av EMK artikkel 3 (2013/32/EU) og mottaksdirektivet (2013/33/ fastslått prinsippets absolutte karakter ved å under- EU), relevante, men disse regelverkene er ikke streke i flere saker at det heller ikke er adgang til rettslig bindende for Norge. EU-regelverket er unntak i situasjoner med krig eller annen offentlig imidlertid nært knyttet til våre internasjonale for- nødstilstand som truer nasjonens liv. (…) pliktelser og regulerer på noen områder spørsmål Vernet gjelder uavhengig av hva personen som ikke omfattes av de internasjonale konvensjo- måtte ha gjort eller være mistenkt for, og det gjel- nene. Videre har regelverket og praksis stor der selv om personen utgjør en trussel mot rikets betydning for ankomstene til Norge. Vi har derfor sikkerhet. I en grunnleggende avgjørelse fra valgt å gå noe inn på deler av aktuelt EU-regelverk 1996, Chahal mot Storbritannia […], var problem- i dette notatet. stillingen i saken om Chahal, som var mistenkt for medvirkning til terrorisme i India, og som britiske myndigheter anså som en alvorlig sikkerhetsri- 4. Prinsippet om non-refoulement siko i Storbritannia, kunne utvises til India. EMD Et helt grunnleggende prinsipp i utlendingsretten understreket at artikkel 3 gir uttrykk for en av de er det såkalte non-refoulement prinsippet, som er mest grunnleggende verdier i et demokratisk uttrykkelig nedfelt i, eller kan utledes av, flere samfunn, og at bestemmelsen setter et absolutt sentrale konvensjoner (bl.a. flyktningkonvensjo- forbud mot tortur eller umenneskelig behandling nen artikkel 33 (non-refoulement) (…), EMK eller straff, uavhengig av det potensielle offerets artikkel 2 og SP artikkel 6 (retten til liv) og EMK egne handlinger. EMD understreket videre at det artikkel 3 og SP artikkel 7 (forbud mot tortur og heller ikke er rom for å balansere risikoen for slik umenneskelig eller nedverdigende behandling behandling mot grunnlaget for utsendelsen: eller straff)) og anses som folkerettslig sedvanerett. Dette innebærer at prinsippet innskrenker «Article 3 enshrines one of the most fundamen- statenes handlingsrom i gjennomføringen av ulike tal values of democratic society […]. The Court tiltak og i konkrete enkeltsaker. is well aware of the immense difficulties by Det sentrale innholdet i non-refoulement prin- States in modern times in protecting their com- sippet er at det gjelder et absolutt vern mot utsen- munities from terrorist violence. However, delse der vedkommende risikerer dødsstraff, tor- even in these circumstances, the Convention tur, og umenneskelig eller nedverdigende behan- prohibits in absolute terms torture or inhuman dling eller straff. Dette prinsippet får anvendelse i or degrading treatment or punishment, irre- alle saker som gjelder utsendelse, enten utsendel- spective of the victim's conduct. Unlike most of sen skjer i forbindelse med avslag på en søknad the substantive clauses of the Convention and om asyl, søknad om opphold på annet grunnlag of Protocol Nos. 1 and 4, Article 3 makes no eller i forbindelse med bortvisning (på grensen) provision for exceptions and no derogation eller utvisning mv. I utgangspunktet er det imid- from it is permissible under Article 15 even in lertid bare en utlending som er ankommet gren- the event of a public emergency threatening sen til ansvarsstaten, som kan påberope seg et the life of the nation […]. vern, men i eksepsjonelle tilfeller kan prinsippet få The prohibition provided by Article 3 anvendelse utenfor territoriet dersom staten har against ill-treatment is equally absolute in effektiv kontroll over et område utenfor sitt terri- expulsion cases. Thus, whenever substantial torium eller utøver myndighet og kontroll over grounds have been shown for believing that an personer utenfor territoriet (såkalt ekstraterritori- individual would face a real risk of being sub- ell virkning), jf. punkt 5.3.1 under. jected to treatment contrary to Article 3 if Den europeiske menneskerettsdomstolen removed to another State, the responsibility of (EMD) har lagt til grunn at returvernet etter the Contracting State to safeguard him or her EMK artikkel 2 og 3 også gjelder ved utsendelse against such ill-treatment is engaged in the til et område der vedkommende ikke vil være event of expulsion […]. In these circum- trygg mot å bli sendt videre til et område hvor det stances, the activities of the individual in er risiko for tortur mv. (såkalt kjede-refoulement). question, however undesirable or danger- I slike saker må konvensjonsstaten forsikre seg ous, cannot be a material consideration. om at mottakerlandet har tilstrekkelige skranker The protection afforded by Article 3 is thus for å hindre direkte eller indirekte utsendelse til wider than that provided by Article 32 and of 33 opprinnelseslandet eller andre områder i strid of the United Nations 1951 Convention on the med dette returvernet. (…) Status of Refugees […].» (vår utheving) 228 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

EMD har fastholdt dette i sine senere avgjørelser. verket, kom EMD til at sveitsiske myndigheter før Det følger videre av EMDs praksis i Tarakhel uttransportering måtte innhente individuelle garan- mot Sveits (…) at det i alle saker hvor det er anfør- tier fra Italia om at familien ble tatt imot på en sler om umenneskelig behandling mv., må foretas akseptabel måte tilpasset barnas alder, og at de ville en grundig og individuell vurdering: forbli samlet, for å unngå risiko for brudd på EMK artikkel 3. Bakgrunnen for dommen var i hovedsak «The Court reiterates that an applicant’s com- Italias belastede mottaksapparat. Selv om mottaks- plaint alleging that his or her removal to a third apparatet ikke ble funnet å ha «systemiske man- State would expose him or her to treatment gler» i en slik grad at alle returer til Italia ble ram- prohibited under Article 3 of the Convention met, ble det lagt avgjørende vekt på at familien «must imperatively be subject to close scrutiny hadde seks barn, og at barn er særlige sårbare. by a ‘national authority’» […]. That principle I en Høyesterettsavgjørelse fra mai 2016 om has led the Court to rule that the notion of utsendelse fra Norge til Ungarn, (…) uttalte Høy- «effective remedy» within the meaning of Arti- esterett følgende om dette: cle 13 taken in conjunction with Article 3 requires, firstly, «independent and rigorous «[U]tlendingsforvaltning[en] og norske dom- scrutiny» of any complaint made by a person stoler må behandle en sak hvor det påstås brudd in such a situation, where «there exist substan- på EMK artikkel 3 ved retur til et Dublin-land, så tial grounds for fearing a real risk of treatment grundig og omfattende som det er nødvendig contrary to Article 3» and, secondly, […]» (vår for å ta stilling til om det foreligger «substantial utheving) grounds» som viser at det er en «real risk» for at vedkommende ved retur dit vil bli utsatt for en EMD har i sin praksis åpnet for at risikoen for behandling som artikkel 3 forbyr. umenneskelig behandling mv. ut fra omstendighe- (…) tene kan avhjelpes ved at den aktuelle staten avgir [N]orske domstoler må behandle substansen i folkerettslig forpliktende tilsagn om at konven- en anførsel om brudd på EMK artikkel 3 ved sjonsstridig behandling ikke skal forekomme, ofte utsending til et Dublin-land så bredt og grun- noe misvisende kalt diplomatiske forsikringer. Det dig som det er nødvendig for å ta stilling til om stilles imidlertid strenge krav til slike forsikringers anførselen fører frem.» innhold og troverdighet – de må gi reell trygghet for at det ikke lenger er reell risiko for overgrep i Både når det gjelder non-refoulement prinsippets returstaten. I praksis innebærer nok det at det for absolutte karakter, forbudet mot å balansere risi- noen stater og regimers del er relativt lite sannsyn- koen mot utlendingens ansvar i denne sammen- lig at EMD vil godta diplomatiske forsikringer. heng, og når det gjelder de strenge kravene til indi- Et annet spørsmål er om man kan bygge på en viduell vurdering i EMDs praksis, kan det føres presumpsjon for at det ikke vil innebære brudd på politiske argumenter for at rettstilstanden burde EMK å uttransportere en utlending til en annen endres i lys av utviklingen i asylsituasjonen og sik- stat som er bundet av EMK, eller om dette krever kerhetsbildet. (…) I Khlaifia m.fl. mot Italia fra en like grundig og streng vurdering av de indivi- 2016, uttalte EMD i sin vurdering av om klagerne duelle forholdene. (…) EMD understreket i stor- hadde blitt utsatt for behandling i strid med EMK kammerdommen M.S.S. mot Belgia og Hellas at artikkel 3 under internering, at samtidig som de når en stat returnerer en asylsøker til et land som eksepsjonelt høye ankomstene, i dette tilfellet som er bundet av EMK, (i dette tilfellet i henhold til følge av «den arabiske våren», ikke i seg selv kunne Dublin-prosedyren), må denne staten forsikre seg rettferdiggjøre brudd på EMK artikkel 3, ville det om at prosedyren i det aktuelle landet gir tilstrek- være unaturlig for domstolen å vurdere sakens kelige garantier mot direkte og indirekte refoule- fakta uten å ta hensyn til den generelle konteksten. ment. (…) Domstolen fastslo at det ikke var til- Domstolen tok derfor i sin vurdering hensyn til at strekkelig for Belgia å vise til at Hellas formelt den vanskelige situasjonen klageren stod overfor i hadde tilsluttet seg de relevante internasjonale stor grad stammet fra de ekstreme utfordringene konvensjonene som skal beskytte asylsøkeren, italienske myndigheter hadde på dette tidspunktet. eller at Belgia hadde innhentet skriftlige bekreftel- (…) Samtidig som det må legges til grunn at EMD ser fra Hellas om at forholdene var tilstrekkelige. vil stå fast på sine tidligere prinsippvurderinger I storkammerdommen Tarakhel mot Sveits, etter EMK artikkel 3, tyder denne uttalelsen på at (…) som gjaldt overføring av en familie med seks domstolen vil kunne være villig til å justere i noen barn fra Sveits til Italia i henhold til Dublin-regel- grad de kravene som stilles, i lys av den generelle 2018–2019 Prop. 1 S 229 Justis- og beredskapsdepartementet konteksten, og at domstolen ikke vil la være å se Innsats i nærområdene kan også begrunnes hen til de utfordringer statene står ovenfor. med at den gjør det lettere å gjennomføre hva som Det bør ikke være aktuelt fra norsk side å initi- allment anses som den beste varige løsningen på ere en prosess for å endre EMK artikkel 2 eller 3 en flyktningsituasjon – at flyktninger vender til- gjennom en reforhandling. Bestemmelsene er bake til opprinnelseslandet når vold og forfølgelse grunnleggende elementer i den europeiske retts- har opphørt. Erfaring viser imidlertid at få flykt- orden, og det ekstraterritorielle vernet (som også ninger som har tilpasset seg et liv langt borte, ven- følger av andre konvensjoner) anses som folke- der tilbake til opprinnelseslandet etter at beskyt- rettslig sedvanerett. Dersom det startes en pro- telsesbehovet ikke lenger er til stede. sess for å endre denne bestemmelsen, vet man Manglende tilbakevending og stor belastning ikke hva sluttresultatet blir. Det vises til de øvrige på vertsamfunnet er også viktige faktorer i mot- argumentene mot reforhandling av konvensjoner i standen mot lokal integrering i konfliktenes nabo- kapittel 1. En helt lik bestemmelse som EMK land. Dette fører til at flyktninger ofte ikke har til- artikkel 3 er for øvrig nå nedfelt i Grunnloven § 93 gang til grunnleggende tjenester som helse og annet ledd, som lyder: utdanning og arbeidsmarkedet. Dette fører igjen til sekundærbevegelser, f.eks. til Europa. «Ingen må utsettes for tortur eller annen Det er imidlertid viktig å sørge for at midlene umenneskelig eller nedverdigende behandling blir brukt mest mulig effektivt slik at de kommer eller straff.» flest mulig flyktninger til gode. I 2016 gikk 6,7 mrd. av norsk bistand til flyktninger i Norge. Det utgjorde 18,4 pst. av norsk bistand, og er Konklusjoner omtrent det dobbelte av hva som gikk til utdan- 1. Det er ikke aktuelt med initiativ fra ningsbistand eller nesten det dobbelte av samlet norsk side for å endre innholdet i ver- nødhjelp i 2016. net mot utsendelse som følger av EMK artikkel 2 og 3 og andre konvensjoner samt folkerettslig sedvanerett. Konklusjon 2. I utgangspunktet bør Norge ikke støtte 1. Norsk humanitær bistand i flyktningers tolkninger som kan føre til et mer nærområder skal støtte opp om tiltak omfattende vern etter EMK artikkel 2 som bidrar til å dekke grunnleggende og 3 enn det som allerede er fastslått humanitære behov. I tillegg til store gjennom EMDs praksis. humanitære bidrag for å sikre beskyttelse av mennesker på flukt, vil Norge i 5. Tiltak som særlig knytter seg til tredjeland utviklingspolitikken prioritere å styrke utenfor Europa mottaker- og transittlands evne til å håndtere massemigrasjon, herunder 5.1 Bistand i opprinnelsesland og i nærområdene bl.a. å styrke grensekontroll, mottaks- For å sikre oppslutning om det internasjonale apparat og utlendingsforvaltning (jf. flyktninginstituttet og for å begrense ankomster Meld. St. 24 (2016–2017)). Dette kan av personer uten beskyttelsesbehov, er det avgjø- også bidra til å motvirke flukt og sekun- rende å bedre forholdene i nærområdene og der- dærbevegelser. med gjøre det mindre attraktivt å benytte seg av menneskesmuglere for å ta seg videre til andre land. 5.2 Kvoteuttak gjennom ordninger for Norge har lang tradisjon for å bidra til å gjenbosetting avhjelpe humanitære behov i kriserammede Et sentralt mål i norsk flyktning- og migrasjonspo- områder, og spiller en viktig rolle også i å få andre litikk er at dagens situasjon med irregulære land til å bidra. Norsk utviklingsbistand er fattig- ankomster av asylsøkere, i større grad bør erstat- domsorientert, men i tillegg brukes bistanden til å tes med mer effektiv beskyttelse i nærområdene bilegge konflikter gjennom fred og forsonings- og kvoteuttak/gjenbosetting fra disse områdene. arbeid og bl.a. motarbeide korrupsjon og støtte Fungerende kvoteordninger vil kunne bidra til å godt styresett som kan være årsaker til flukt og gi beskyttelse til dem som har behov for det, migrasjon. Ofte kan store flyktningstrømmer fra bedre byrde- og ansvarsfordeling med land i nær- naboland føre til ytterligere ustabilitet i allerede områdene, føre til færre irregulære ankomster og sårbare stater. undergrave profittmulighetene til menneske- 230 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet smuglerne. Gjenbosetting i stedet for ad hoc asyl- som USA, Canada og Australia som i mindre grad søknader på statens territorium vil også bety at har hatt (eller har ønsket) spontane asylankomster. utlendingsmyndighetene i større grad kan plan- Europeiske land har tradisjonelt hatt beskjedne legge utgifter til saksbehandling og mottak. kvoter og de nordiske landene har tradisjonelt hatt Kvoteuttak er dermed et viktig virkemiddel for å de største kvotene i Europa. Som følge av krisen i legge til rette for kontrollert og regulert ankomst Syria har flere europeiske land etablert kvoter, og av flyktninger til Norge og Europa. de med allerede eksisterende kvoter har økt antall UNHCR har ansvar for et program for å plasser og etablert alternative programmer for fremme søknader om gjenbosetting av flyktninger humanitære visa m.m. Av land som har økt kapasi- fra ulike vertsland til tredjeland som tar imot slike teten (innen flere ordninger) kan Tyskland, Frank- flyktninger. Gjenbosettingslandene opererer med rike og Storbritannia nevnes. Sverige øker sin kvoter for hvor mange flyktninger de er villige til å kvote betydelig fra 2017–2018. Europakommisjo- ta imot gjennom denne ordningen. Størrelsen på nen har også lagt frem forslag om en felles gjenbo- kvotene justeres bl.a. i lys av humanitære behov, settingsordning for EUs medlemsland og assosi- tilgjengelige ressurser og politisk vilje. UNHCR erte land som ev. velger å slutte seg til ordningen har fastsatt ulike kriterier for utvelgelse av aktu- på frivillig basis (se under). elle kandidater som speiler ulike sårbarheter Dersom gjenbosettingen skal ha merkbar flyktningene kan ha. I tillegg kan gjenbosettings- effekt, må gjenbosettingen på verdensbasis økes landene operere med egne kriterier for utvelgelse. kraftig. UNHCR har estimert at litt under 1,2 milli- Selv om UNHCR har ansvaret for å fremme oner flyktninger (ca. 360 000 saker) har behov for aktuelle kandidater for gjenbosetting, ligger den gjenbosetting i 2017. Til sammenlikning sendte endelige avgjørelsen hos gjenbosettingslandet, UNHCR ca. 134 000 saker til vurdering for gjenbo- bl.a. etter at det er gjennomført bakgrunns- og sik- setting i 2015 og litt under 82 000 flyktninger ble kerhetssjekk av den aktuelle flyktningen og vurde- gjenbosatt i 2015. (…) ring av beskyttelsesbehovet. Dersom et land avslår Et styrket internasjonalt samarbeid om gjenb- å gjenbosette en flyktning, har vedkommende flykt- osetting vil kunne bidra til at flyktninger i større ning normalt ingen klagerett. Gjenbosettingslan- grad får adgang til beskyttelse gjennom regulert dene er ikke folkerettslig forpliktet av flyktningkon- og lovlig adgang til gjenbosettingsland. Andre vensjonen eller andre konvensjoner til å ta imot former for lovlig opphold behandles i avsnitt flyktninger gjennom gjenbosetting. Gjenbosetting 7.1.3 (Familieinnvandring) og 7.1.4 (Nye former er et frivillig tilsagn fra mottakerlandene. Det fore- for lovlig opphold?). I EU-Tyrkia erklæringen ligger ingen folkerettslige begrensninger med hen- (…) er gjenbosetting et sentralt element. Hoved- syn til å øke kvoter for gjenbosetting eller å eta- innholdet i erklæringen er at Tyrkia, som trans- blere ordninger for gjenbosetting utenfor UNHCRs ittland, påtar seg å ta tilbake alle migranter som gjenbosettingsprogram. reiser irregulært fra Tyrkia over Egeerhavet til Norge har en langvarig tradisjon for å gjenbo- de greske øyene. EU-landene har på sin side for- sette flyktninger. Sett i forhold til folketall har pliktet seg til å gjenbosette én syrisk flyktning fra Norge vært blant landene som har gjenbosatt Tyrkia for hver syrer Tyrkia tar tilbake, frem- flest. Mens den årlige kvoten i flere år var på 1 120 skynde prosessen med å gi tyrkiske borgere plasser årlig, ble den for perioden 2015–2017 bety- visumfri innreise til Schengen-området, frem- delig utvidet pga. situasjonen i Syria og overbe- skynde medlemskapsforhandlingene med Tyrkia lastningen i nabolandene. I 2015 var kvoten på og øke den humanitære bistanden til flyktninger 2 620 flyktninger, og i 2016 og 2017 på 3 120 flykt- i Tyrkia. ninger pr. år. I tillegg har Norge bidratt med mid- På EU-nivå er det en ambisjon om å øke antal- ler til tiltak for å øke UNHCRs kapasitet i gjenbo- let gjenbosettingsplasser. Europakommisjonen settingsarbeidet. Uttak av kvoteflyktninger gir i har i forbindelse med forslag til asylpakke 2 (…) større grad kontroll over antallet, og beskyttelses- lagt frem et forslag til forordning om å etablere et behovet er avklart før ankomst. Det gir dermed felles gjenbosettingsrammeverk. EU har ikke hatt ikke de samme utfordringene med retur som en samlet ordning for gjenbosetting, selv om man spontant ankomne asylsøkere ofte gir. Flere ulike har en felles finansieringsordning for medlems- regjeringer har i sitt program hatt mål om å øke land som velger å ta imot kvoteflyktninger. kvoten i perioder der asylankomstene til Norge Medlemsstatene vil få 10 000 EUR (fra eksis- har vært lave. terende fond) for hver flyktning som gjenbosettes. Stor vekt på kvoteuttak har i stor grad også Det foreslås at Rådet for Den Europeiske Union vært modellen for de store gjenbosettingslandene (Ministerrådet) hvert år skal fastsette en plan for 2018–2019 Prop. 1 S 231 Justis- og beredskapsdepartementet det totale antall plasser, fordeling mellom landene nærmere på hvilke muligheter og begrensninger og hvor flyktningene skal hentes fra. Det er lagt europeiske land har til å forebygge ankomster av opp til en normalprosedyre og en hurtigprose- migranter til Europa, innenfor rammen av de dyre. Det kan også iverksettes særskilte «opera- folkerettslige forpliktelsene. sjoner» der man går inn i en spesifikk flyktningsituasjon («Targeted Union Resettlement Scheme»). Dette skal spesifiseres i planen. I valg 5.3.1 Avtale med ett eller flere tredjeland om å av land der flyktningene skal hentes fra, skal det begrense irregulære ankomster av migranter bl.a. sees hen til vertslandets innsats overfor flykt- Et aktuelt tiltak som vil kunne bidra til å redusere ningene og om de gjør noe for å hindre disse i å ta den irregulære migrasjonen og forebygge seg irregulært til Europa. Det foreslås å legge menneskesmugling og farefulle forsøk på å UNHCRs kriterier for utvelgelse av flyktninger til krysse grenser på land og til havs, er å inngå avta- grunn, men også at det tas inn noen nye kriterier. ler med tredjeland om å forebygge ulovlige Forhandlinger om forslaget pågår og det er per 6. ankomster av asylsøkere og andre migranter før april 2017 uklart når forhandlingene er forventet å de når grensen til Europa. være ferdige. Flere forhold i det opprinnelige for- Det finnes allerede eksempler på slike ordnin- slaget anses som problematiske for medlems- ger. EU-Tyrkia erklæringen innebærer bl.a. at landene på ulike vis. Tyrkia skal forhindre at det åpnes ruter over hav Norge vil ikke være forpliktet av forordningen, og land for ulovlig migrasjon fra Tyrkia til EU (se men kan velge å slutte seg til den på frivillig erklæringens punkt 3). Italia, med støtte av EU, grunnlag. Det antas at normalprosedyren er dek- har inngått en intensjonsavtale med Libya som har ket av utlendingsloven § 35, mens dette ikke er til- som formål å stoppe tilstrømningen av migranter felle for hurtigprosedyren. Norsk praksis er noe over den sentrale middelhavsruten, gjennom bl.a. annerledes enn det forslaget legger opp til. En ev. styrket grensekontroll fra libyske myndigheters frivillig tilslutning må vurderes konkret når det side, både ved Libyas grense ved Middelhavet og endelige forslaget foreligger. ved Libyas grense i sør. Italia har også inngått en liknende intensjonsavtale med Tunisia. Et spørsmål i denne sammenheng er hvor Konklusjoner langt statene har adgang til å gå for å anmode 1. Det er folkerettslig adgang til å benytte tredjeland utenfor Europa om å forhindre migran- gjenbosetting, og dette er en ordning ter i å krysse grensene til Europa på irregulær som bidrar til kontrollert og regulert måte. Det kan også stilles spørsmål om i hvilken ankomst av personer med beskyttelses- grad europeiske land eventuelt kan bidra aktivt til behov. at migrantene ikke kommer frem til Europa, f.eks. 2. Norge bør bidra til at flere land deltar i gjennom å gi økonomisk støtte, utstyrsstøtte, opp- gjenbosetting, for å avhjelpe situa- læring osv. til et tredjeland som stanser migranten sjonen i nærområdene og for å sikre på veien. beskyttelse til dem som ikke får til- Det er åpenbart at aktiv støtte til en «avskjæ- strekkelig beskyttelse i nærområdene. ringspraksis» kan reise både moralske, politiske 3. Norge bør anvende gjenbosetting stra- og folkerettslige problemstillinger. Det sentrale tegisk i samarbeid med andre land, tema her er begrenset til de folkerettslige pro- herunder EU, bl.a. for å løse fastlåste blemstillingene. flyktningsituasjoner og i lys av even- Det folkerettslige utgangspunktet er at statene tuelle nye rammeverk (jf. arbeidet med har frihet til å avtale kontroll og regulering av Comprehensive Refugee Reponse grenseoverskridende persontrafikk, inkludert Framework (CRRF)). avskjæring innenfor sine territorier av båter med personer som på irregulær måte forsøker å krysse statsgrenser. Statene kan f.eks. inngå avta- 5.3 Adgang til å begrense irregulære ankomster ler om oppgavefordeling, kapasitetsbygging samt av migranter før de når europeisk grense økonomisk og materiell bistand i forbindelse med For å forebygge irregulær migrasjon, er det aktu- håndheving av grensene. Tilsvarende har statene elt å se på tiltak før ankomst til europeisk grense. adgang til å avtale samarbeid, inkludert ytelser og Et virkemiddel er avtaler med tredjeland, slik som motytelser, i forbindelse med søk- og rednings- EU-Tyrkia-erklæringen og intensjonsavtalen mel- operasjoner i deres respektive territorialfarvann lom Italia og Libya (…). I dette avsnittet vil vi se og på det åpne hav. 232 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Fra dette utgangspunkt må det tas noen forbe- «Article 1 sets a limit, notably territorial, on the hold. Avtaler som strider mot tvingende folkerett, reach of the Convention. In particular, the slik som forbudet mot tortur, er ugyldige, jf. Wien- engagement undertaken by a Contracting konvensjonen om traktatrett artikkel 53. Videre State is confined to «securing» the listed rights må gjennomføringen av slike avtaler være i sam- and freedoms to persons within its own «juris- svar med de av statenes øvrige, respektive folke- diction». Further, the Convention does not gov- rettslige forpliktelser som eventuelt kommer til ern the actions of States not Parties to it, nor anvendelse. does it purport to be a means of requiring the For europeiske stater er det særlig to spørsmål Contracting States to impose convention stand- som gjør seg gjeldende. Det ene er om de euro- ards on other States.» peiske statenes aktive støtte, slik den er beskrevet ovenfor, til avtalemotpartens avskjærings- eller søk- Jurisdiksjonsbegrepet under EMK er først og og redningsoperasjoner vil utløse de europeiske fremst territorielt. Det vil si at EMK normalt bare statenes folkerettslige forpliktelser under flyktning- kommer til anvendelse på statens handlinger eller konvensjonen og EMK overfor de migranter som unnlatelser på sitt eget territorium. Ifølge EMDs berøres av operasjonen. For å besvare dette må det praksis kan imidlertid EMK i eksepsjonelle tilfeller ses nærmere på når en stat utøver jurisdiksjon også komme til anvendelse på handlinger som sta- overfor migrantene. Det andre spørsmålet er om ten foretar, eller som får effekt, på utsiden av terri- de europeiske avtalepartene kan bli holdt folke- toriet (utøvelse av ekstraterritoriell jurisdiksjon). rettslig ansvarlig for å ha medvirket til eventuelle (…) EMDs praksis om ekstraterritoriell anven- folkerettsbrudd begått av avtalemotparten under delse av EMK er under utvikling. Det er imidlertid gjennomføringen av avtalen. En abstrakt gjennom- noen typetilfeller som går igjen. (…) Det ene er når gang av disse spørsmålene vil naturlig nok bare en stat som følge av lovlig eller ulovlig militær akti- kunne peke på visse utgangspunkter. vitet, utøver effektiv kontroll over et område utenfor sitt eget territorium. For det andre når en statspart på territoriet til en annen stat, og med den Når kommer flyktningkonvensjonen og EMK til andre statens uttrykkelige eller stilltiende sam- anvendelse? tykke, utøver offentlig myndighetsoppgaver som Det må legges til grunn at flyktningkonvensjonen den andre staten normalt utøver. Videre er det en i utgangspunktet gjelder innenfor de respektive gruppe unntak som kjennetegnes av at en statspartenes territorielle jurisdiksjon, uten at det statsparts representanter utøver myndighet og kan utelukkes at enkelte bestemmelser, som flykt- kontroll over en person utenfor statsterritoriet (se ningkonvensjonen artikkel 33 om non-refoule- som eksempel omtale av EMD-dommen Hirsi ment, etter en konkret tolkning og i enkelte tilfel- Jamaa m.fl. mot Italia under punkt 5.3.2.) ler også kan komme til anvendelse på statenes Selv om EMDs praksis er under utvikling, er handlinger utenfor territoriet. Vernet mot refoule- det grunn til å anta at EMK-statenes eventuelle ment under EMK går materielt sett minst like støtte, i form av kapasitetsbygging eller materielle langt som flyktningkonvensjonen artikkel 33, og og økonomiske bidrag, til avskjærings- og søk og det sees derfor ikke som hensiktsmessig å disku- redningsoperasjoner gjennomført av tredjeland tere videre her eventuell ekstraterritoriell anven- utenfor EMK-statenes territorium, ikke vil med- delse av flyktningkonvensjonen artikkel 33. føre at EMK-statene utøver jurisdiksjon over de Under EMK er utøvelse av jurisdiksjon en for- berørte asylsøkerne og migrantene i EMK artik- utsetning for at konvensjonens bestemmelser, kel 1 sin forstand. Dette må imidlertid naturligvis som EMK artikkel 3, skal kunne komme til anven- vurderes konkret under de enkelte samarbeids- delse på handlinger eller unnlatelser som kan til- avtalene. Vurderingen vil kunne stille seg anner- skrives statsparten, jf. EMK artikkel 1: ledes hvis de europeiske statene f.eks. deltar i operasjonene med skip og mannskap eller gjen- «De høye Kontraherende Parter skal sikre nom operasjonell styring og kommando. enhver innen sitt myndighetsområde de rettigheter og friheter som er fastlagt i del I i denne konvensjon.» (vår utheving) Mulig ansvar for medvirkning til folkerettsbrudd Samarbeidsavtaler om avskjæring og søk- og red- I Soering mot UK, understreket EMD således at ning vil også kunne reise spørsmål om de euro- EMK ikke pålegger statene å kreve at andre stater peiske avtalepartene kan bli holdt folkerettslig følger konvensjonsstandarder: ansvarlig for å ha medvirket til eventuelle folke- 2018–2019 Prop. 1 S 233 Justis- og beredskapsdepartementet rettsbrudd begått av avtalemotparten under gjen- mål å bidra til folkerettsbruddet, og støtten må nomføringen av avtalen. faktisk ha bidratt til den folkerettsstridige handlin- Man kan hypotetisk f.eks. se for seg at avtale- gen. Det må således være en klar sammenheng parten etter en avskjærings- eller søk- og rednings- mellom støtten og den etterfølgende folkeretts- operasjon, vilkårlig frihetsberøver de berørte per- stridige handlingen. sonene i strid med SP artikkel 9 (vern mot vilkårlig Når det gjelder det andre vilkåret, er det tilstrek- frihetsberøvelse m.m.) eller returnerer dem til sine kelig her å anta at de stater som inngår avtaler om opprinnelsesland i strid med forbudet mot refoule- avskjæring mv. er bundet av de samme internasjo- ment (slik det følger av flyktningkonvensjonen nale menneskerettighetskonvensjonene, slik som eller de internasjonale menneskerettighetskonven- flyktningkonvensjonen, SP og TK. En annen stats sjonene, f.eks. SP artikkel 7 (forbud mot tortur handling i strid med de forpliktelsene som følge av m.m.) og TK artikkel 3 (forbud mot tortur)). disse konvensjonene, ville derfor også for de euro- Spørsmålet om en stats eventuelle medansvar peiske statene sin del kunne ha vært folkeretts- for en annen stats folkerettsbrudd, følger av de stridig dersom de hadde begått handlingen selv. folkerettslige prinsippene om statsansvar for fol- Som Folkerettskommisjonen skriver i sine kerettsbrudd. Den internasjonale folkerettskom- kommentarer til utkastet, må det foretas en kon- misjonen utarbeidet i 2001 Utkast til artikler om kret vurdering av de spesielle omstendighetene i statsansvar for folkerettsstridige handlinger, som i hver sak, for å kunne oppstille et eventuelt med- stor grad kodifiserer gjeldende folkerett (men i til- virkeransvar. Vilkåret om klar sammenheng mel- legg også søker å utvikle folkeretten på enkelte lom støtten og den folkerettsstridige handlingen, punkter). I forbindelse med støtte til avskjærings- gir grunn til å anta at det er lite sannsynlig at og søk- og redningsoperasjoner, er det særlig Norge eller andre europeiske stater vil kunne utkastets artikkel 16 om medvirkning til en annen pådra seg et medvirkeransvar på grunnlag av en stats folkerettsbrudd som er relevant: avtalemotparts eventuelle folkerettsstridige handlinger i forbindelse med gjennomføring av «Article 16. Aid or assistance in the commission avtaler om avskjæring eller søk- og redning. Dette of an internationally wrongful act med det forbehold at hver enkelt avtale, og støt- A State which aids or assists another State tens formål og art, må vurderes konkret. I lys av in the commission of an internationally wrong- dette gås det ikke nærmere inn på her hvordan et ful act by the latter is internationally responsi- eventuelt medvirkeransvar vil kunne håndheves. ble for doing so if: (a) that State does so with knowledge of the circumstances of the internationally wrongful Andre hensyn act; and Et ankepunkt mot avtaler om at tredjeland begren- (b) the act would be internationally wrongful if ser irregulære ankomster av migranter, er at de committed by that State.» vil kunne hindre reelle flyktninger fra å søke beskyttelse, med mindre det aktuelle tredjelandet Utkastet gir uttrykk for den folkerettslige regel at etterlever flyktningkonvensjonen eller gir tilsva- en stat kan bli folkerettslig ansvarlig for å ha støt- rende beskyttelse mot forfølgelse eller umen- tet eller bidratt til en annens stats folkerettsbrudd. neskelig behandling mv. Videre vil en slik avtale Forutsetningen for medvirkeransvar er at den sta- med tredjeland i realiteten innebære at avtalemot- ten som gir støtte, gjør dette med kunnskap om parten kan få et større ansvar for flere flyktninger omstendighetene for den folkerettsstridige hand- og øvrige migranter. lingen, og at handlingen ville vært folkerettsstri- dig også for den medvirkende staten dersom den hadde begått handlingen selv. Konklusjoner Når det gjelder det første vilkåret, følger det av 1. Stater har i utgangspunktet frihet til å Folkerettskommisjonens kommentarer at økono- inngå avtaler med tredjeland om å misk eller materiell støtte til en stat som så benyt- avskjære forsøk på irregulære grense- ter støtten til folkerettsstridige handlinger, i seg passeringer og å drive søk- og red- selv ikke er tilstrekkelig grunnlag for å oppstille et ningsoperasjoner. medvirkeransvar for den staten som har gitt støt- a. Gjennomføringen av slike avtaler ten. For at det skal oppstå et medvirkeransvar, må må være i samsvar med de av state- den medvirkende staten kjenne til den andre sta- nes folkerettslige forpliktelser som tens folkerettsbrudd, ha gitt støtten med det for- kommer til anvendelse. 234 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

b. Det bør i eventuelle samarbeids- stater, Papua Ny-Guinea og Nauru, som gir Aust- avtaler søkes lagt inn klausuler og ralia muligheten til å sette migranter i land hos operasjonelle sikkerhetsgarantier dem. Operasjonen har ut fra sitt formål vært for å bidra til å forhindre at avtale- effektiv, og ifølge den australske regjeringen har motparten begår folkerettsbrudd og ankomstene av irregulære migranter gått ned for å bidra til å forhindre mulig med ca. 90 pst. UNHCR har kritisert ordningen medansvar for de europeiske sta- bl.a. under henvisning til forbudet mot refoule- tene. ment i flyktningkonvensjonen artikkel 33 (…). 2. Det er grunn til å anta at aktiv støtte til Vilkårene for og forholdene i interneringsleirene tredjeland i form av finansielle midler, har også vært kraftig kritisert. materiell og kapasitetsbygging i I en europeisk kontekst vil særlig EMK sette utgangspunktet ikke vil komme inn de folkerettslige rammene for gjennomføring av under anvendelsesområdet til flykt- avskjæring og ilandsetting i et tredjeland (og ev. ningkonvensjonen eller EMK. opprinnelsesland). EMDs storkammerdom Hirsi Jamaa m.fl. mot Italia er relevant i denne sammenheng. Denne saken omhandlet italienske 5.3.2 Europeiske myndigheters adgang til selv å myndigheters avskjæring av båter med irregu- begrense irregulære ankomster av migranter lære migranter i internasjonalt farvann og tilbake- En liknende variant som drøftet i punkt 5.3.1 er at føring til Libya. Tilbakeføringen ble gjort i samde europeiske statene selv, i internasjonalt far- svar med en bilateral avtale mellom Italia og Libya vann, avskjærer båter med migranter som for- som hadde som formål å forhindre menneske- søker å ankomme Europa på irregulær måte, for smugling og ulovlig innvandring. Italia ble dømt så å transportere dem til et tredjeland (typisk det for brudd på EMK artikkel 3 (forbud mot tortur landet de reiste ut fra) eller til opprinnelseslandet. eller umenneskelig eller nedverdigende behand- Varianter av slike tiltak har vært praktisert av USA ling eller straff), artikkel 13 (rett til effektivt retts- i Karibia, av Spania mellom Kanariøyene og Vest- middel) samt EMK tilleggsprotokoll 4 artikkel 4 Afrika etter avtale med Mauritania, av Australia (forbud mot kollektiv utvisning). etter avtale med Papua Ny-Guinea og Nauru, og Selv om avskjæringen foregikk i internasjonalt av Italia etter avtale med Libya (under Gadaffi) og farvann, kom EMD til at Italia hadde kontinuerlig Tunisia. og eksklusiv juridisk og faktisk kontroll over migrantene mens de var om bord i italienske mili- tærskip med besetning utelukkende bestående av Avskjæring og uttransportering til et tredjeland militært personell. Migrantene falt derfor inn Avskjæring av båter med migranter på det åpne under Italias jurisdiksjon, og EMK kom til anven- hav og transportering til et tredjeland kan enten delse, jf. EMK artikkel 1. skje til det tredjelandet migrantene reiste fra eller EMD konkluderte med at de faktiske forhol- til et annet tredjeland. Henvisning til å søke dene for irregulære migranter i Libya var av en beskyttelse i trygge tredjeland behandles i punkt slik karakter at Italias tilbakeføring av migran- 5.4 og retur til tredjeland av personer uten beskyt- tene til Libya utgjorde en krenkelse av EMK telsesbehov i punkt 7.5. artikkel 3. EMD viste bl.a. til at det ikke fantes et Et av de tydeligste forsøkene på en slik type regelverk for beskyttelse av flyktninger i Libya løsning er Australias håndtering av båtmigranter. og at personer som tok seg til Libya på en irregu- Australia innførte i 2013 nulltoleranse for irregu- lær måte, risikerte å bli frihetsberøvet under lære ankomster av migranter per båt, uavhengig inhumane forhold, herunder utsatt for tortur. av om migrantene opplyste at de hadde til hen- EMD uttalte at italienske myndigheter visste, sikt å søke asyl. «Operation Sovereign Borders» eller burde ha visst, om disse forholdene. Italia ble igangsatt med den australske marinen/kyst- var derfor ikke fritatt for ansvar selv om det vakten som en sentral aktør. Målet er å hindre skulle foreligge en avtale som bygget på en pre- båter med migranter i å komme frem til Australia sumpsjon om at Libya overholdt sine internasjo- på en irregulær måte. Dette gjøres ved å nale forpliktelser vedrørende beskyttelse av avskjære båter med migranter til havs, for deret- flyktninger, inkludert forbudet mot refoulement. ter å vise dem tilbake til landet de kom fra (…) Domstolen pekte videre på at Italia ikke kunne eller å henvise dem videre til/ sette dem i land i unngå sitt ansvar under EMK ved å vise til for- et annet land enn Australia for ev. å søke asyl der. pliktelsene i den bilaterale avtalen med Libya. Australia har inngått avtaler med to stillehavs- EMD uttalte også at de internasjonale reglene 2018–2019 Prop. 1 S 235 Justis- og beredskapsdepartementet om søk og redning og bekjempelse av menneskesmugling pålegger statene å oppfylle de for- Avskjæring og uttransportering i kombinasjon pliktelser som følger av internasjonal flykt- med andre tiltak ningrett, inkludert forbudet mot refoulement. Det samme ankepunkt som er nevnt over i siste EMD fant også krenkelse av EMK artikkel 3 avsnitt i punkt 5.3.1, gjør seg gjeldende her. For å på grunnlag av at italienske myndigheter visste, avhjelpe dette, må det trolig vurderes ulike bidrag eller burde ha visst, at det ved en retur til Libya for å få tredjelandet med på en slik ordning, her- faktisk forelå manglende garantier for at migran- under å bidra med å utvikle ordninger for beskyt- tene var beskyttet mot videresendelse til områder telse i det aktuelle landet, økt bistand og økt kvote der de risikerte å bli utsatt for handlinger i strid for gjenbosetting i nærområdene. med EMK artikkel 3 (kjede-refoulement). EMD kom videre til at Italia hadde brutt EMK tilleggsprotokoll 4 artikkel 4 (forbudet mot Avskjæring og uttransportering til kollektiv utvisning) under henvisning til at det opprinnelsesland manglet effektive garantier for å sikre at de indi- Dersom spørsmålet skulle gjelde en eventuell viduelle omstendighetene hos hver enkelt mulighet for en europeisk stat til å avskjære migrant faktisk ble gjenstand for en detaljert vur- båter med migranter i internasjonalt farvann og dering før retur til Libya. Konkret viste EMD til umiddelbart tvangsreturnere dem til hjemstaten, at det overfor de enkelte migrantene ikke var ville det i praksis være enda mer krevende å foretatt noen form for vurdering av individuelle håndtere uten å krenke forpliktelser som følger forhold eller identifikasjonsprosedyre, persona- av EMK. Det vises til at asylsøkeres fluktanførs- let ombord i skipene manglet kompetanse til å ler er knyttet til hjemstaten og det må foretas en foreta individuelle intervjuer og migrantene var grundig individuell vurdering av en eventuell ikke gitt noen form for bistand fra tolker eller retur dit. juridiske rådgivere. Endelig kom EMD til at det forelå brudd på retten til effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel Konklusjoner 13 ved at migrantene manglet mulighet til å 1. Det må legges til grunn at i hvert fall føl- klage over avgjørelsen om å føre dem tilbake til gende vilkår må være oppfylt for at euro- Libya og til å få utsatt iverksettelse inntil en even- peiske land selv skal kunne hindre tuell klage var avgjort. Det ble vist til at en slik migranter i å komme på irregulær måte rett til effektivt rettsmiddel forelå under henvis- inn i europeisk territorium ved å ning til konklusjonene om at det var en reell avskjære båtene deres i internasjonalt risiko for at migrantene ville bli utsatt for farvann og føre dem tilbake til et tredje- behandling i strid med EMK artikkel 3 ved retur land: til Libya. a. Det må ikke foreligge reell risiko for På bakgrunn av det som fremgår ovenfor er at migrantene blir utsatt for tortur det grunn til å anta at eventuelle avskjærings- og eller umenneskelig eller nedverdi- søk og redningsoperasjoner gjennomført i inter- gende behandling eller straff i det nasjonalt farvann av EMK-stater som sådan, vil aktuelle tredjelandet, eller risiko for medføre at EMK-statene utøver jurisdiksjon over å bli sendt videre til et område der de berørte migrantene i EMK artikkel 1 sin forde risikerer å bli utsatt for slik stand. Dette vil igjen medføre at EMK-statene behandling. har en plikt til å påse at ev. retur til et tredjeland b. Det må i utgangspunktet foreligge skjer i tråd med de krav som EMK oppstiller, en form for identifikasjonsprose- herunder at retur ikke skjer i strid med prinsip- dyre og en reell mulighet for den pet om non-refoulement i EMK artikkel 3 samt enkelte migrant til å motsette seg de forpliktelser som følger av EMK tilleggsproto- retur og få sin individuelle situasjon koll 4 artikkel 4. vurdert av personer med tilstrekke- For øvrig vil det i praksis kunne være utfor- lig kompetanse. drende for myndighetsskip som seiler under euro- c. Migrantene må ha mulighet til å peisk flagg, å bevege seg inn i et tredjelands terri- klage over avgjørelser om å føre torialfarvann med det formål å sette i land tredje- dem tilbake til tredjeland, og det må landsborgere uten noen form for samarbeid med være mulighet for å få vurdert utsatt det aktuelle tredjelandet. iverksettelse i tilfeller hvor det fore- 236 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

ligger en rimelig begrunnet påstand flyktningkonvensjonen og EMK. Utlendingen om at en retur til tredjelandet vil befinner seg innenfor ankomststatens jurisdik- være i strid med non-refoulement sjon, noe som utløser ansvar for ankomststaten prinsippet. etter non-refoulement prinsippet mv., jf. kapittel 4. 2. En praksis med at europeiske stater avskjærer asylsøkere i internasjonalt farvann og tvangsreturnerer dem til 5.4.1 Trygge tredjeland migranten har reist opprinnelseslandet uten grundig indi- igjennom viduell vurdering av asylanførslene, vil Dersom søkerne har reist gjennom et trygt tredje- komme i konflikt med non-refoulement land utenfor Schengen på veien til Norge, kan det prinsippet og forbudet mot kollektiv bli spørsmål om å nekte å realitetsbehandle asyl- utvisning, jf. EMK artikkel 3 og EMK søknaden, og returnere søkeren til det aktuelle tilleggsprotokoll 4 artikkel 4. tredjelandet. Når det gjelder spørsmålet om å hen- 3. Hvis det eventuelt skulle bli aktuelt for vise til et annet trygt tredjeland som utlendingen regjeringen å vurdere bidrag til avskjæ- ikke har reist gjennom, vises det til neste punkt ring i internasjonalt farvann av båter (5.4.2). med migranter som ankommer irregu- Folkeretten, herunder flyktningkonvensjo- lært med påfølgende transport til et nen, regulerer ikke uttrykkelig hvilken stat som tredjeland eller opprinnelsesland, må er ansvarlig for å gi oppholdstillatelse til en person det trolig vurderes ulike bidrag for å få som fyller vilkårene for flyktningstatus. Den tredjelandet med på en slik ordning, grunnleggende forpliktelsen er at asylsøkeren herunder å bidra med å utvikle ordnin- ikke sendes ut i strid med forbudet mot refoule- ger for beskyttelse i det aktuelle landet, ment, jf. flyktningkonvensjonen artikkel 33, EMK økt bistand og økt kvote for gjenboset- artikkel 3 mv. Statene kan i enkelte tilfeller hen- ting. vise asylsøkeren til et trygt tredjeland og således nekte å realitetsbehandle asylsøknaden. I sitt forslag til ny prosedyreforordning fore- 5.4 Adgang til å nekte realitetsbehandling av slår Europakommisjonen å gjøre adgangsprosedy- asylsøknader fremmet i Europa for så å henvise ren obligatorisk. Dersom en asylsøker ikke kvalifi- søkerne til et trygt tredjeland serer for tilgang til videre prosedyre i Europa, Det blir i økende grad tatt til orde for at asyl- f.eks. fordi vedkommende anses å ha kommet fra søkere kan og bør søke om asyl i det første trygge et trygt tredjeland og det bl.a. ikke foreligger indi- landet de kommer til. Med trygt land forstås her viduelle omstendigheter som verner vedkom- et land der asylsøkeren ikke risikerer forfølgelse mende mot retur, skal asylsøkeren nektes videre eller behandling i strid med flyktningkonvensjo- behandling av søknaden og returneres til trygt nen artikkel 33 og EMK artikkel 3. Det er ingen tredjeland, eventuelt opprinnelsesland. plikt for asylsøkere å gjøre dette, men utviklingen I forslaget krever man ikke en avtale for å hen- den senere tid viser at regelverket særlig i Europa vise til et trygt tredjeland personer som kan nek- innebærer en forventning om at søknad fremmes i tes realitetsbehandling på bakgrunn av at de har det første trygge landet personen kommer til. f.eks. reist igjennom et trygt tredjeland. Dersom Dette reflekteres bl.a. i Europakommisjonens for- vedkommende ikke har annet lovlig oppholds- slag til endring av Dublin III-forordningen. I for- grunnlag, plikter vedkommende å forlate territo- slaget legges det opp til at medlemsstatene først riet. I praksis vil en ev. tvangsretur til tredjelandet skal vurdere om asylsøknaden kan avvises ved å imidlertid være enklere dersom det foreligger en henvise asylsøkeren til å søke beskyttelse i et tilbaketakingsavtale. Hvis det aktuelle tredjelan- trygt tredjeland eller returnere til et trygt opprin- det ikke tillater søkeren innreise, skal saken gjen- nelsesland, jf. forslag til endringer i prosedyre- åpnes i den aktuelle EU-staten og tas inn i asylpro- direktivet, før man ev. vurderer hvilket Dublin- sedyren. land som er ansvarlig for å behandle asylsøk- Europakommisjonen legger i sitt forslag opp naden. til at det trygge tredjelandet ikke må utsette asyl- Norsk holdning er at asylsøkere bør søke søkeren for forfølgelse og må respektere prinsip- beskyttelse i det første trygge landet de kommer pet om non-refoulement og forbudet mot retur. til. Når asylsøkere allerede har ankommet Norge Videre må det være mulig å motta beskyttelse i (eller et annet europeisk land) ved Schengen overenstemmelse med de grunnleggende beskyt- yttergrense, oppstår det forpliktelser både etter telsesstandarder i flyktningkonvensjonen eller til- 2018–2019 Prop. 1 S 237 Justis- og beredskapsdepartementet strekkelig beskyttelse («sufficient protection»). telser, herunder EMK artikkel 3, eller å bli Med tilstrekkelig beskyttelse menes, utover det sendt videre til et land der vedkommende risi- som er nevnt over, at søkeren har tilstrekkelig til- kerer slik behandling. Dette vilkåret må fortgang til arbeidsmarkedet, mottaksfasiliteter, satt være oppfylt, og asylsøkere vil bare kunne helsetjenester og utdannelse. Videre skal søkeren returneres dersom det kan legges til grunn at ha en rett til familiegjenforening i overenstem- de er sikret tilstrekkelig effektiv beskyttelse i melse med internasjonale menneskerettighets- mottakerstaten. For asylsøkere som har opp- standarder og rett til lovlig opphold. holdt seg i tredjelandet uten å ha hatt noen Personer med behov for internasjonal beskyt- form for oppholdstillatelse, vil kravet til effektiv telse ankommer i de fleste tilfeller ikke direkte til beskyttelse mot utsendelse til område der de Europa fra området der de blir forfulgt eller hvor risikerer behandling i strid med EMK artikkel det er fare for liv og helse. De fleste har reist gjen- 3 mv. kunne innebære at de må ha en mulighet nom, eller endog hatt lengre tids opphold, i tredje- til å søke beskyttelse og få en søknad om land. I noen tilfeller kunne de ha søkt om beskyt- beskyttelse behandlet. telse der, eller de kunne ha oppnådd effektiv Det er imidlertid ikke nødvendig å oppstille beskyttelse uten formell søknadsbehandling. I et absolutt vilkår om behandling av asylsøknad slike tilfeller er det også aktuelt å vurdere retur for personer som på annen måte vil være sikret dit. Dette var tilfelle da Norge mottok over 5000 effektiv beskyttelse mot behandling i strid med ikke-russiske asylsøkere over grensen fra Russ- EMK artikkel 3 eller videre retur. land (Schengens yttergrense). Høsten 2015 ble For å sikre at utlendingsmyndighetene kan det i Prop. 16 L (2015–2016) (Innstramninger I) avvise søknader fra personer som har hatt opp- foretatt en drøfting av i hvilken grad man kunne hold i et trygt tredjeland før de søkte asyl i henvise asylsøkere til et trygt tredjeland uten Norge, og som det derfor kan legges til grunn samtidig å sette som vilkår at de ville få en asyl- at vil ha effektiv beskyttelse mot videre utsen- søknad behandlet innenfor de folkerettslige ram- delse eller behandling i strid med EMK artik- mene. kel 3, foreslår derfor departementet å fjerne vil- Stortinget vedtok da å endre utlendingsloven kåret om at de må få en søknad om beskyttelse slik at det ikke lenger skulle være et vilkår for å behandlet ved retur. returnere asylsøkere til et trygt tredjeland at Bestemmelsen vil både gjelde i de tilfellene søkeren ville få en søknad om asyl behandlet der. der en asylsøker reiser direkte til Norge fra det Det skulle etter en konkret vurdering kunne være aktuelle tredjelandet, og i tilfeller der søkeren tilstrekkelig at søkeren ville være trygg – både har reist til Norge via andre land.» mot forfølgelse i det aktuelle tredjelandet og mot å bli sendt videre til et land hvor det var fare for Retur til trygt transittland er også et bærende ele- forfølgelse. Den drøftingen som ble foretatt i ment i erklæringen EUs stats- og regjeringssjefer Prop. 16 L (2015–2016) av adgangen til å avvise en ga sammen med Tyrkias president i mars 2016, jf. asylsøker til et antatt trygt tredjeland utenfor punkt 5.2 ovenfor. Forløpene for denne erklærin- Schengen, gir fortsatt uttrykk for norske myndig- gen var ulik Norges erfaringer med asylankom- heters vurdering av handlingsrommet, og de sen- ster ved Storskog, men felles for begge var at trale deler av drøftingen siteres her: retur til trygt transittland inngikk i løsningen. EU har vært tydelig på at de mener at erklæ- «(…) Kravet i § 32 første ledd bokstav d om at ringen i seg selv er i tråd med EU- og internasjo- realitetsbehandling bare kan nektes dersom nalt regelverk, (…) og at gjennomføringen av søkere vil få en søknad om beskyttelse behand- erklæringen skal skje i tråd med internasjonale let i tredjelandet, gjør det vanskelig å avvise forpliktelser, herunder med respekt for prinsippet personer som har oppholdstillatelse i et tredje- om non-refoulement. Tyrkia har bl.a. gitt garan- land på annet grunnlag enn beskyttelsesbehov. tier knyttet til absolutt returvern for migranter Vilkåret i § 32 bokstav d om at denne gruppen som returneres fra Hellas til Tyrkia. Hellas foretar i tillegg må få behandlet en søknad om beskyt- en konkret vurdering i hver enkelt sak hvorvidt telse i tredjelandet, går videre ut over det som Tyrkia kan anses som et trygt tredjeland. I praksis følger av Norges folkerettslige forpliktelser. har likevel greske myndigheter hittil vært tilbake- Det sentrale vilkåret for å returnere en per- holdne med å returnere asylsøkere til Tyrkia i son til et trygt tredjeland, er at personen ikke henhold til erklæringen. Dette fordi det for tiden risikerer å bli utsatt for behandling i strid med knytter seg usikkerhet til om returer til Tyrkia vil Grunnloven eller landets folkerettslige forplik- kunne være i strid med EMK i de enkelte sakene. 238 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Dette behandles for tiden i det greske retts- videre i strid med prinsippet om non-refoule- systemet. ment. Derfor kan det være behov for å operere Når det gjelder muligheten for å nekte å reali- med en betingelse om at de vil få en søknad om tetsbehandle en asylsøknad under henvisning til beskyttelse behandlet der. at utlendingen har reist gjennom et trygt tredje- UNHCR har uttalt (…) at slike bilaterale eller land som ikke er bundet av EMK eller andre men- multilaterale avtaler om å overføre tredjelandsbor- neskerettskonvensjoner, er det avgjørende at asyl- gere uten å realitetsbehandle asylsøknaden deres, søkeren får tilstrekkelig effektiv beskyttelse der- i prinsippet bør inngås med land som er bundet av som vedkommende har et beskyttelsesbehov. flyktningkonvensjonen og/eller dens tilleggsprotokoll, men at det er selve praktiseringen av rettighetene som er avgjørende for om en slik avtale Konklusjoner kan anses å være i tråd med folkeretten. 1. Norsk holdning bør være at asylsøkere Det vil for øvrig kreve endring i utlendings- bør søke beskyttelse i det første trygge loven § 32 (internasjonalt samarbeid mv. om landet de kommer til. behandling av søknader om opphold av beskyttel- 2. Eventuelle returer til trygge tredjeland sesgrunner) dersom man skal gjennomføre dette i må foretas i tråd med EMK artikkel 3 norsk rett. og de vilkår som er utledet av bestem- Det antas å være vanskelig å finne et tredje- melsen. land som er interessert i å inngå en slik avtale, og 3. Norge bør videreføre den midlertidige Norge bør, hvis det eventuelt skulle bli aktuelt å regelendringen som ble vedtatt i utlen- vurdere en slik avtale, være forberedt på at en slik dingsloven § 32 (internasjonalt samar- eventuell avtale vil kreve gjenytelser. Dette bl.a. beid mv. om behandling av søknader fordi en slik avtale med tredjeland i realiteten vil om opphold av beskyttelsesgrunner) i innebære at avtalemotparten får et større ansvar 2015. for flere flyktninger og øvrige migranter. 4. Norge har en interesse i at også EU- landene kan henvise asylsøkere til trygge tredjeland utenfor Europa. Konklusjon Endringer i norsk lovgivning kan syn- 1. En eventuell praksis med å nekte reali- liggjøres overfor EU i arbeidet med tetsbehandling og sende asylsøkere til endringer i prosedyredirektivet. trygge land utenfor Europa som asyl- 5. Norge bør stille seg positive til eventu- søkerne ikke har reist gjennom, forut- elle avtaler som EU tar initiativ til over- setter tilstrekkelig landinformasjon om for trygge tredjeland om retur av asyl- det aktuelle tredjelandet for at en søkere som har blitt nektet realitets- uttransportering dit kan anses å være behandling, forutsatt at retur kan gjen- trygg og ikke gi risiko for behandling i nomføres uten å bryte folkerettslige strid med prinsippet om non-refoule- regler. ment. En praksis av denne art vil også forutsette endringer i norsk lov. Det krever også at et tredjeland sier seg vil- 5.4.2 Trygge tredjeland migranten ikke har reist lig til å inngå en slik avtale. igjennom Det er i utgangspunktet heller ingen folkerettslige hindre mot å inngå avtale med et eller flere 5.5 Adgang til å transportere asylsøkere til tredjeland som asylsøkerne ikke har reist gjen- sentre i tredjeland for ferdigbehandling av asyl- nom, om å sende asylsøkere dit. Australia har søknadene under europeisk ansvar som nevnt en slik ordning med Stillehavsøyene Et annet tiltak som har vært diskutert internasjo- Papua Ny-Guinea og Nauru for dem som kom- nalt, er etablering av mottakssentre/leire utenfor mer sjøveien til Australia. Hvorvidt en slik ord- Europa hvor tredjelandsborgere kan søke om asyl ning vil være i samsvar med folkeretten, vil imid- i eller gjenbosetting til Europa, og hvor også asyl- lertid avhenge av hvordan den er innrettet. Det søkere som kommer til Europa, ev. skal kunne at migrantene ikke har oppholdt seg i det aktu- sendes for å få behandlet asylsøknaden der. elle tredjelandet innebærer at man ikke kan vise Denne tanken er ikke ny. Allerede i 1986 til erfaring med at de kan oppholde seg trygt der fremmet Danmark et utkast til resolusjon i FNs uten å bli utsatt for overgrep eller å bli sendt generalforsamling for å opprette FN-sentre hvor 2018–2019 Prop. 1 S 239 Justis- og beredskapsdepartementet asylsøknader skulle behandles og gjenbosettin- søkere kunne bli langt høyere enn de europeiske gen skulle koordineres mellom alle stater. I 2003 landene klarer å forholde seg til. I tillegg vil en til- foreslo Storbritannia å åpne midlertidige trans- fredsstillende europeisk standard, også kunne ittsentre (Temporary Transit Centers «TPC») føre til at mange uten reelt beskyttelsesbehov vil utenfor EUs territorium. (…) Asylsøkere som ønske å oppsøke leirene. Det er svært lite sann- ankom EU spontant, skulle fraktes til TPC for å synlig at man vil få avtale med et tredjeland som få avgjort asylsøknaden sin der. Videre skulle de vil være villig til å operere som transittland, særlig som ble anerkjent som flyktninger gjenbosettes i fordi det etter hvert vil være store utfordringer Europa. De som fikk avslag på søknaden om med dem som får avslag på søknadene og blir beskyttelse skulle returneres til opprinnelseslan- værende. Dersom man transporterer alle som det. Hvis de ikke kunne returneres skulle midler- søker asyl i Europa til leire utenfor Europa kan tidig beskyttelse vurderes i EU. Det var viktig at dette også føre til at flere unnlater å søke asyl og standarden i TPC var enkle, i tråd med lokale heller lever i skjul. standarder, samtidig som forholdene ikke var av Slike ordninger ville trolig kreve enkelte en slik karakter at de førte til et brudd på EMK endringer i bl.a. utlendingsloven §§ 32 og 35. I til- artikkel 3 om umenneskelig eller nedverdigende legg må det legges til rette for felles europeisk behandling. asylsaksbehandling og ev. felles regelverk og Danmark involverte seg i uformelle samtaler praksis, se punkt 6.1 nedenfor. En slik løsning med Storbritannia og Nederland og ga ut et anses dermed som lite realistisk på nåværende memorandum hvor de introduserte konseptet tidspunkt. «protection zones» som gikk ut på å gi effektiv beskyttelse gjennom et minimum av non-refoulement garantier, fysisk beskyttelse og et passende Konklusjoner nivå av sosial beskyttelse («social protection»). 1. Det er mulig, men må anses lite ønske- (…) Forslaget ble diskutert på flere EU-møter i lig og lite realistisk å etablere sentre for begynnelsen av 2003, men til tross for noe støtte felles europeisk asylsaksbehandling var særlig Tyskland og Sverige kritiske til forsla- utenfor Europa. Det vises bl.a. til føl- get. På bakgrunn av kritikken droppet britene pla- gende: nen om å opprette TPC. Allerede i midten av 2004 a. Både flyktningkonvensjonen og foreslo imidlertid Tyskland å opprette EU-finansi- EMK vil komme til anvendelse. erte «safe zones» i Nord-Afrika. b. Det [kan ligge] i en slik ordning at Muligheten for å opprette slike leire/transitt- de som fyller vilkårene for beskyt- soner drøftes på ny i dag, i søken etter alternative telse vil få opphold i Europa. ordninger for dagens flyktning- og migrasjonssitu- c. Dersom det skal åpnes for at alle asjon. Forskjellen fra det som er drøftet i punkt 5.4 som kommer til leirene utenfor ovenfor hvor asylsøknaden nektes realitetsbe- Europa skal kunne fremme søknad handling i Europa, er at ett eller flere europeiske der, vil antallet søkere kunne bli land tar ansvaret for asylsaksbehandlingen, selv langt høyere enn de europeiske lan- om den skjer utenfor Europa. For det første vil da dene kan klare å forholde seg til. både flyktningkonvensjonen og EMK kunne d. Dersom standarden i leirene skal til- komme til anvendelse under transport og i sen- fredsstille et europeisk nivå, vil også trene, og for det andre vil alle eller et utvalg av de mange uten reelt beskyttelsesbehov som fyller vilkårene for beskyttelse, kunne få opp- kunne ønske å oppsøke leirene. hold i Europa (gjenbosetting). En slik ordning vil e. Det er svært lite sannsynlig at man kunne føre til en mer rettferdig fordeling av aner- vil få til en avtale med et tredjeland kjente flyktninger i Europa (gitt enighet om en som vil være villig til å operere som fordelingsmekanisme), motvirke menneskesmug- transittland, særlig fordi det etter ling og behov for farlige reiser over Middelhavet hvert vil være klare utfordringer og sekundærbevegelser. Videre kan en felles med dem som får avslag på søkna- saksbehandling kunne være effektiv og ressurs- dene og blir værende. besparende. f. Dersom man transporterer alle som Det er imidlertid flere åpenbare forhold som søker asyl i Europa til leire utenfor taler mot en slik ordning. Dersom det skal åpnes Europa kan dette føre til at flere for at alle som kommer til leirene utenfor Europa unnlater å søke asyl og heller lever i skal kunne fremme søknad der, vil antallet asyl- skjul. 240 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

andre må det vurderes om det kreves noen sær-

5.6 Adgang til å henvise anerkjente flyktninger skilte prosessregler knyttet til å avgjøre hvem i Norge og Europa til opphold i et trygt land som ev. skal gis opphold i Norge og hvem som utenfor Europa skal gis opphold i det aktuelle tredjelandet. Det er Dersom vi forutsetter at det fortsatt skal foregå imidlertid prematurt å påbegynne et slikt lov- asylsaksbehandling i Europa (enten gjennom en arbeid før en mer konkret løsning som skissert felles asylsaksprosess i utpekte «hotspots» innen- over foreligger. for Schengen, jf. punkt 6.1.3, eller gjennom behandling innenfor nasjonale systemer slik som i dag), er spørsmålet om de som blir anerkjent som Konklusjoner flyktninger, fortsatt må tilbys opphold i de euro- 1. Det er i utgangspunktet et folkerettslig peiske statene. Alternativet er at de som blir aner- handlingsrom til å inngå avtaler med et kjent som flyktninger etter asylsaksbehandling i trygt tredjeland om å ta imot og overta Europa, henvises til å motta beskyttelse i en eller ansvaret for personer som er anerkjent flere trygge tredjeland som EU/europeiske stater som flyktninger i Norge eller Europa. inngår avtaler med. Det antas at en slik eventuell 2. Dersom realistiske initiativ til avtaler avtale vil kunne kreve gjenytelser. med et trygt tredjeland om å ta imot og Det er ikke noe i flyktningkonvensjonen eller overta ansvaret for personer som er EMK som medfører en rett for den som eventuelt anerkjent som flyktninger i Norge eller oppfyller vilkårene for beskyttelse, til å få asyl Europa, skulle oppstå, vil dette i (oppholdstillatelse) i den staten hvor vedkom- utgangspunktet kunne være positivt for mende fremsatte søknaden eller fikk søknaden Norge, forutsatt at flyktningene kan behandlet. sikres beskyttelse og akseptable leve- Dersom den staten som har behandlet asyl- kår. søknaden – og anerkjent utlendingen som flyktning – kan henvise til opphold i en annen stat hvor vedkommendes rettigheter etter EMK og 5.7 Adgang til å returnere personer uten beskyt- flyktningkonvensjonen vil være ivaretatt, må telsesbehov eller andre grunner for lovlig dette kunne skje uten at det innebærer noe opphold til tredjeland brudd på konvensjonsforpliktelser. Den nær- Håndtering av store migrasjonsstrømmer må mere vurderingen av hvilke forutsetninger som inkludere at migranter som ikke fyller vilkårene må være oppfylt og hvordan dette praktisk skal for lovlig opphold, det vil si at de har fått avslag på kunne gjennomføres, må drøftes konkret opp sin asylsøknad etter en realitetsbehandling og hel- mot de situasjoner hvor en slik ordning eventuelt ler ikke har et annet lovlig oppholdsgrunnlag, for- kan være aktuell. En slik ordning antas også å later territoriet og returnerer til opprinnelseslan- kunne gjøre det lite attraktivt for personer med det. For denne gruppen bør returer til opprinnel- reelt beskyttelsesbehov å søke beskyttelse i sesland imidlertid også suppleres med returer til Europa. sikre tredjeland. Det er en forutsetning for et slikt tiltak at vel- Flere av de bilaterale tilbaketakingsavtalene ferdsnivået i det aktuelle tredjelandet ikke er så Norge har inngått, inneholder forpliktelser til høyt at det i seg selv virker lokkende på migranter også å ta imot tredjelandsborgere som tidligere uten beskyttelsesbehov. Samtidig er det en betin- har hatt opphold i eller reist igjennom det aktuelle gelse at situasjonen er trygg og stabil. Det fore- landet. Norge har i mange tilfeller ikke utnyttet ligger imidlertid per i dag ingen realistiske initia- potensialet som ligger i dette. Primært har Norge tiv for å henvise anerkjente flyktninger, etter asyl- konsentrert seg om mulighetene til å returnere saksbehandling i Europa, til bosetting i et land personer uten beskyttelsesbehov eller andre utenfor Europa. grunnlag for lovlig opphold tilbake til opprinnelses- I norsk lov vil en slik ordning ikke kunne gjen- landet. nomføres uten lovendring. Det vises til at retten til Selv om det i praksis kan være vanskelig å få opphold i utlendingsloven § 28 må forstås som en til, kan et alternativ være å inngå en avtale med rett til opphold i Norge. Dersom en større eller et trygt tredjeland som er villig til å gi innreise mindre andel av dem som vurderes å fylle vilkå- og opphold til personer uten lovlig oppholds- rene for beskyttelse bare skal gis opphold i et grunnlag i Norge/Europa, mot visse motytelser. tredjeland, krever det for det første en uttrykkelig Dersom forholdene i det aktuelle landet er hjemmel for dette alternativet i loven. For det trygge og den humanitære situasjonen er hold- 2018–2019 Prop. 1 S 241 Justis- og beredskapsdepartementet bar, legges det til grunn at verken flyktningkon- Dublin-samarbeidet er satt under betydelig vensjonen eller EMK vil utgjøre noen hindring. press, særlig fordi Schengen-landene langs Schen- En slik ordning vil antatt kreve ny lovhjemmel i gens yttergrense i sør ikke ser seg tjent med å bli utlendingsloven. sittende med store deler av ansvaret for asyl- Hva gjelder retur av personer uten beskyttel- søkerne som kommer til Europa. sesbehov eller annet lovlig oppholdsgrunnlag til En utfordring under krisen i 2015 var den man- opprinnelseslandet, vises det til det som fremgår gelfulle etterlevelsen av Dublin III-forordningen. om retur under punkt 7.5. Flere land unnlot å registrere asylsøkere og migranter som tok seg til Europa på irregulær måte. Dermed kom i mange tilfeller forordningens Konklusjon regler om ansvarsfastsettelse ikke til anvendelse. 1. Norge bør vurdere å ha tredjelands- Senere har registreringsarbeidet i viktige euro- borgerklausuler i tilbaketakingsavtaler peiske ankomstland blitt styrket, bl.a. etter støttetil- og anvende disse i større utstrekning. tak fra EU-byråer og andre medlemsland. Hellas Retur til trygge transittland kan være et har de siste sju årene vært unntatt fra plikten til å ta viktig virkemiddel for å motvirke tilbake etter Dublin III-forordningen, men det er sekundærbevegelser fra trygge områ- planer for at landet skal gjenoppta sine plikter. Det der. er grunn til å tro at returer til europeiske land i tiden framover i større grad kan gjennomføres i tråd med intensjonene i europeisk rett. 6. Tiltak som særlig knytter seg til europeiske I september 2015 vedtok EU at til land sammen 160 000 asylsøkere skulle relokaliseres fra Italia og Hellas. (…) Dette som et midlertidig 6.1 Felles europeisk asylsaksbehandling og solidaritetsinitiativ for å avlaste de første ansvarsdeling ankomstlandene, stanse den irregulære transit- En sentral utfordring ved migrasjonssituasjonen i teringen gjennom europeiske land, og bidra til Europa i 2015 var de omfattende sekundærbeve- en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa. gelsene. Europas samarbeid ble satt på prøve. Norge deltar frivillig i den midlertidige relokali- Etter dette er det satt i gang flere internasjonale seringsordningen ved å relokalisere til sammen prosesser der de globale rammene for samarbeid 1 500 asylsøkere fra Italia og Hellas i 2016 og diskuteres. Som nevnt innledningsvis, følger det 2017. av asylforliket (…) at flyktningkrisen er interna- Den midlertidige relokaliseringsordningen sjonal og at løsninger først og fremst må søkes i har imidlertid så langt kun i begrenset grad fun- samarbeid med andre. gert etter hensikten. Årsaken til dette er sammen- satt. Det tok bl.a. tid før migranter ønsket eller lot seg registrere for relokalisering, og det har vært 6.1.1 Dublin-samarbeidet og relokalisering begrenset kapasitet til behandling av relokalise- Dublin III-forordningen regulerer hvilket land ringssaker i avgiverlandene. Det tok også tid før som har ansvar for å behandle en asylsøknad. For- mottakerlandene begynte å gi tilbud om relokali- målet med dagens Dublin-regelverk er å sikre at seringsplasser av særlig omfang. (…) Mange en asylsøker får rask tilgang til asylprosedyre og ankomne migranter, særlig i Italia, kvalifiserer realitetsbehandling av søknaden i én medlems- heller ikke for relokalisering fordi de kommer fra stat. I praksis innebærer Dublin-regelverket at det land som ikke oppfyller kravet til innvilgelsespro- vanligvis vil være den staten som muliggjorde inn- sent. (…) reisen til territoriet (f.eks. pga. utstedelse av Europakommisjonen har fremlagt forslag om å visum) eller den staten som asylsøkeren først ta inn en obligatorisk og permanent fordelingsme- ankom, og ev. fremmet asylsøknad i, som blir kanisme i en ny Dublin-forordning. Dette vil ansvarlig for å behandle søknaden. Dublin-regel- kunne bidra til en jevnere fordeling av asylsøkere verket bygger på forutsetningen om at statene i i Europa, og at belastningen blir mindre i både samarbeidet anses å være trygge tredjeland. Se første ankomstland, som Hellas og Italia, og fore- imidlertid det som er skrevet i punkt 4 over, om trukne destinasjonsland, som Tyskland. En slik konkrete tilfeller der EMD har kommet til at man ordning vil også klart kommunisere at det ikke er ikke uten en videre vurdering av søkeren, og den opp til asylsøkeren selv å bestemme hvilket land behandling han kan få, kan sende tilbake vedkom- som skal behandle vedkommendes søknad. Ord- mende til et annet Dublin-land. ningen vil således kunne virke preventivt overfor 242 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet migranter uten beskyttelsesbehov, og begrense Større harmonisering gir et mer forutsigbart sekundærbevegelser. Det ser imidlertid ut til å system og forenkler retur til første asylland. være vanskelig for EU-landene å komme til en Europakommisjonen har i løpet av 2016 fremmet enighet om en slik obligatorisk ordning. Norge er flere forslag til harmonisering av EU-regelverket. positiv til de øvrige endringsforslagene, men Blant forslagene som er lagt frem, er en revisjon ønsker ingen utvidelser av definisjoner og proses- av statusdirektivet og prosedyredirektivet, her- suelle rettigheter for søkere, herunder inklude- under at disse direktivene gjøres om til forord- ring av søsken i personkretsen en søker kan fore- ninger (som ikke vil gi rom for ulik nasjonal nes med. implementering). Norge støtter europeiske løsninger innen I tillegg kan det være aktuelt å se nærmere på Dublin-samarbeidet, basert på enkle, forutsigbare harmonisering av regelverk og praksis når det og effektive rettsregler og er i utgangspunktet gjelder andre typer oppholdstillatelser, særlig opp- positiv til videre deltakelse i et fremtidig system holdstillatelser som ikke anses som flyktningsta- for håndtering av asylsøkere (Dublin-samarbei- tus eller internasjonal beskyttelse, men som sprin- det). Norge støtter prinsipielt en reform av EUs ger ut av en søknad om internasjonal beskyttelse. rettsakter som sikrer en jevnere fordeling av asyl- Typisk i denne sammenheng vil være ulike for- søkere i Europa og tiltak som kan stanse ukontrol- mer for oppholdstillatelse av humanitære årsaker. lerte sekundærbevegelser og forebygge oppho- Personer som gis oppholdstillatelser i Europa, vil ping av asylsøkere i enkelte land. enkelt kunne forflytte seg fra det ene europeiske landet til det andre. Videre kan det oppstå utfordringer med å få uttransportert personen i tilfeller Konklusjoner der en oppholdstillatelse utløper i perioden ved- 1. Løsninger på migrasjonskrisen må kommende befinner seg utenfor landet som i søkes i samarbeid med andre land. utgangspunktet ga vedkommende tillatelse. 2. Norge støtter europeiske løsninger Norge er ikke del av EUs felles asylsystem, innen Dublin-samarbeidet, og er i med unntak av Dublin-samarbeidet. Vi vil derfor utgangspunktet positiv til videreutvik- ikke bli direkte berørt av den harmonisering som ling av dagens Dublin-samarbeid. det nå legges opp til i EU. Likevel har dette en 3. Norge er positive til Europakommisjo- betydelig og økende effekt på norsk asylpraksis. nens forslag til ny Dublin-forordning Når EU gjennom felles regelverk og praksis for- fra 2016, men ønsker ingen utvidelser tolker internasjonale konvensjoner på feltet, har av definisjoner og prosessuelle rettig- dette betydning for bl.a. domstolenes vurderinger. heter for søkerne. Norge er positiv til Rettsavgjørelser i EMD, som foruten å tolke EMK en obligatorisk fordelingsnøkkel. også bygger på tolkning av EU-regelverket, kan dermed få betydning for norsk handlingsrom. Vi har derfor interesse av å bidra til at utviklingen av 6.1.2 Harmonisering av regelverk og praksis EUs regelverk og praksis er i tråd med norsk tolk- Definisjonen av flyktning i flyktningkonvensjo- ning av det internasjonale regelverket. Norge nen gir statene et visst tolkningsrom. Betydelige foretar en kontinuerlig vurdering av om praksis forskjeller i innvilgelsesprosenten av asylsøkna- skal justeres eller endres. I denne vurderingen der fra samme opprinnelsesland i tillegg til at det ses det hen til praksis i land det er naturlig å sam- gis ulik status, viser at praktiseringen av flykt- menlikne Norge med, i første rekke de nærmeste ningdefinisjonen og vurderingen av de faktiske EU-landene. Dersom norsk praksis er mer liberal forholdene i de enkelte landene varierer. Ulikhe- enn praksis i disse landene, kan det føre til økte ter i regelverk og praksis er en viktig årsak til ankomster til Norge. sekundærbevegelser internt i Europa. Det felles Norge har generelt en interesse av et mer europeiske asylsystemet (CEAS) har som hoved- effektivt felles europeisk asylsystem som kan føre mål å skape felles regler for asylsaksbehandling til raskere saksbehandling og større likebehand- og å harmonisere praksis. Selv om regelverket ling av asylsøknader på tvers av medlemsstatene, til en viss grad er harmonisert, er det fortsatt slik at bl.a. sekundærbevegelser unngås. Imidler- store ulikheter i praksis. I tillegg er det store for- tid vil bindende og detaljerte regler også kunne skjeller i velstand og velferdsordninger mellom føre til mindre fleksibilitet, noe som kan få nega- de europeiske landene som igjen fører til en tive konsekvenser, særlig ved store variasjoner i ujevn fordeling av asyl- og migrasjonsstrøm- antall migranter som søker om beskyttelse i mene. Europa og i de enkelte medlemsstatene. 2018–2019 Prop. 1 S 243 Justis- og beredskapsdepartementet

ansvarlig for klage, opphold og ev. retur. Alterna- Konklusjon tivt kan man tenke seg en løsning der det nye 1. Norge ser hen til utviklingen av det EUAA får ansvaret for å avgjøre asylsøknader europeiske regelverket, søker å som ved innvilgelse fordeles til medlemsstatene påvirke utviklingen der vi har mulighet, etter en bestemt fordelingsnøkkel. Avhengig av og vurderer fortløpende harmonisering hva slags fordelingsnøkkel man går for, vil det av det norske regelverket opp mot det kunne bidra til en mer rettferdig fordeling av europeiske. flyktninger i Europa, og det vil kunne være ressursbesparende å samle asylsaksbehandlingen i EU. Det kan tale mot en slik ordning at den vil 6.1.3 Felles europeisk asylsaksbehandling begrense den nasjonale styringen og kontrollen Som vist gjennom kapittel 5, er det knyttet stor over asylpraksisen, da særlig med tanke på vur- usikkerhet til ulike tiltak for å håndtere migrasjon deringen av de innvandringspolitiske hensynene som baserer seg på samarbeid med tredjeland. og instruksjonsadgangen. På det nåværende tids- Som et alternativ eller supplement, er det derfor punkt er det for tidlig å ta stilling til hvordan aktuelt å se nærmere på hvordan asylsaksbehand- Norge vil forholde seg til en slik ordning, men ling og ansvarsdeling i Europa kan redusere irre- dersom det blir aktuelt med en eller annen form gulære ankomster og sekundærbevegelser. for felles asylsaksbehandling, er dette noe Norge I denne sammenhengen har man diskutert bør vurdere å være med på, og søke å påvirke muligheten for felles europeisk asylsaksbehand- utformingen av. Det kan være aktuelt å bidra inn ling i transittsentre ved Schengen yttergrense i pilotløsninger for felles asylsaksbehandling i eller i utpekte sentre inne på Schengen-territoriet, Europa. supplert med en fordelingsmekanisme. Søkerne må da oppholde seg i de angitte transittsonene ikke bare til det er avgjort om de får en søknad til Konklusjoner behandling i Europa, men også til det er avgjort 1. Det er et folkerettslig handlingsrom for om de kvalifiserer til flyktningstatus og opp- å innføre felles europeisk asylsaksbe- holdstillatelse i Europa, eller om de skal returne- handling, supplert med en fordelings- res til opprinnelsesland eller ev. tredjeland. Leg- mekanisme. ger man til grunn at statenes forpliktelser knyttet 2. Norge bør være positiv til utviklingen til bl.a. frihetsberøvelse, leveforhold i sentrene og av eventuelle pilotprosjekter for felles saksbehandling overholdes, er det innenfor folke- europeisk saksbehandling, og vil vur- rettens rammer et handlingsrom for en slik orga- dere å være med og søke å påvirke nisering og ansvarsfordeling for behandlingen av utformingen av en slik løsning. En slik asylsøknader i Europa. ordning kan bidra til å kontrollere En slik felleseuropeisk asylsaksbehandling migrasjonen, få en mer rettferdig forde- forutsetter ytterligere harmonisert eller felles ling av flyktninger og migranter, mot- regelverk og praksis, og en viss overføring av virke sekundærbevegelser, være res- beslutningskompetanse til aktuell myndighet på sursbesparende og dermed begrense EU-nivå. Det har vært foretatt flere forundersøkel- ankomstene av personer uten beskyt- ser av et slikt system, men det har ikke hittil vært telsesbehov eller annet lovlig opphold. politisk vilje til å gå videre med et slikt forslag. 3. Dersom det skulle bli aktuelt for Norge Forslag om endringer i mandatet til EASO (Euro- å ta del i en eventuell fremtidig felles pean Asylum Support Office), til European europeisk asylsaksbehandling, vil en Asylum Agency (EUAA), kan imidlertid ses på innføring av dette antakelig kreve ytter- som et skritt i denne retningen. Det legges bl.a. ligere harmonisering eller felles regel- opp til at byrået kan ha en enda større rolle i for- verk med EU og overføring av beslut- beredende saksbehandling, gjennom utsendelse ningskompetanse til EU. av eksperter (sml. EASOs nåværende bistand til saksbehandling i Hellas). Et felles europeisk asylsaksbehandling kan 6.2 Kontroll og avvisning ved indre Schengen- tenkes organisert på forskjellige måter. F.eks. grenser kan det foreslåtte nye EUAA forberede saker til Som et midlertidig tiltak for å få bedre kontroll på behandling og den endelige avgjørelsen tas av migrasjonssituasjonen i Europa, ble det fra slutten den enkelte medlemsstat, som også vil bli av 2015 gjeninnført indre grensekontroll i flere 244 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Schengen-land, deriblant Norge. Dette har vist seg duell behandling er oppfylt der utlendingen har å være et effektivt middel for å begrense migran- hatt en reell og effektiv mulighet til å rette inn- ters sekundærbevegelse nordover i Europa. Indre sigelser mot utvisningen (i dette tilfellet innreise- grensekontroll er blitt forlenget flere ganger i tråd forbud) og disse argumentene er vurdert på en med Schengen-regelverket. Slik indre grensekon- hensiktsmessig måte av den aktuelle staten. troll har imidlertid flere negative konsekvenser, EMD viste til at klagerne hadde gått gjennom bl.a. for handel og pendling over grensene, og det identifisering to ganger og at de var gitt en reell er for tiden ikke ønskelig med en permanent indre og effektiv mulighet til å fremme argumenter grensekontroll mellom landene i Schengen. Det er mot utvisningen. EMD konkluderte med at det derfor av interesse å se på andre eventuelle tiltak ikke forelå brudd på EMK tilleggsprotokoll 4 knyttet til grensekontroll for å begrense migrasjo- artikkel 4. (…) nen til Europa og Norge. Det anses imidlertid ikke som hensiktsmessig Før flyktningkrisen i 2015 praktiserte ikke de med noen norske initiativ for å tydeliggjøre adgan- europeiske landene ordninger for å avvise asyl- gen til den aktuelle typen krisemekanisme. søkere på indre Schengen-grense. Ved søknad om asyl fra en utlending som hadde reist inn over indre Schengen-grense, ble det vurdert om det var grunn- Konklusjon lag i Dublin-regelverket for å avslå realitetsbehand- 1. Norge har en lovbestemmelse som gir ling av asylsøknaden og transportere utlendingen til Kongen i statsråd fullmakt til å iverk- den staten som var ansvarlig for å behandle asyl- sette en krisemekanisme for bortvis- søknaden i henhold til Dublin-regelverket. ning av asylsøkere på grensen til nor- Flyktningkrisen viste imidlertid at det ved disk nabostat. Det anses ikke nødven- ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere kan dig med ytterligere norske initiativer på oppstå en situasjon hvor forutsetningene for et dette punkt. fungerende Dublin-samarbeid svikter: flere stater slutter å registrere asylsøkere slik som forutsatt, og lar søkerne passere gjennom slik at de selv kan 7. Tiltak som særlig knytter seg til Norge velge hvilken stat de ønsker å søke asyl i. Notatet har til nå sett på hvilke tiltak som kan På bakgrunn av disse erfaringene ble det gjen- begrense ankomsten av personer uten beskyttel- nom Prop. 90 L (2015–2016) Endringer i utlen- sesbehov, kontrolltiltak, ansvarsfordeling og sam- dingsloven mv. (Innstramninger II) etablert en arbeid for å bedre håndtere flyktning- og migra- egen krisemekanisme for bortvisning på grensen sjonssituasjonen i verden og Europa. I dette kapit- til nordisk nabostat i tilfeller med ekstraordinært telet skal vi gå igjennom tiltak som kan være aktu- høye ankomster av asylsøkere som utfordrer elle i Norge. Kapittelet behandler utvalgte aktuelle kapasiteten for hvor mange Norge kan motta. Det tema og er ikke ment å gi en uttømmende presen- har så langt ikke vært behov for å benytte denne tasjon av mulige tiltak i Norge. krisemekanismen. Andre land har senere vist interesse for å etablere tilsvarende ordninger. 7.1 Oppholdsgrunnlag Erfaringene fra lovprosessen man hadde i Norge gir grunn til å forvente at det ved en even- 7.1.1 Flyktningstatus og opphold på humanitært tuell anvendelse av denne typen krisehjemler, vil grunnlag bli reist anførsler om at ordningene strider mot Når det gjelder vilkårene for hvem som får opp- plikten til individuelle vurderinger etter EMK holdstillatelse på grunn av et beskyttelsesbehov i artikkel 3 og forbudet mot kollektiv utvisning i til- asylsaker, følger dette av regler som gjennom- leggsprotokoll 4 artikkel 4. fører bl.a. flyktningkonvensjonen, EMK artikkel 2 EMDs storkammerdom Khlaifia m.fl. mot Ita- og 3 og barnekonvensjonen i norsk rett. lia av 15. desember 2016 (altså etter innføringen Særlig når det gjelder flyktningkonvensjonen av krisemekanismen om bortvisning på nordisk er det gitt enkelte utfyllende norske bestemmel- grense), kan imidlertid være relevant i denne ser som det kan være mulig å justere innenfor sammenheng. Saken gjaldt bl.a. utvisning av rammen av konvensjonen. En del av dette hand- migranter som var ankommet irregulært og som lingsrommet ble utnyttet allerede ved endring av ikke hadde søkt asyl. EMD uttalte i vurderingen internfluktbestemmelsen i Innstramninger II. av EMK tilleggsprotokoll 4 artikkel 4 at bestem- Norske myndigheter forsøker for øvrig å følge melsen ikke garanterer rett til individuelt inter- med på praksis i andre europeiske land som det er vju under alle omstendigheter; kravene til indivi- naturlig å sammenligne oss med, og foreta juste- 2018–2019 Prop. 1 S 245 Justis- og beredskapsdepartementet ringer dersom det er grunn til dette, jf. punkt 6.1.2 om innstramninger gjennom instrukser til Utlen- over. dingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda Det er ellers et særtrekk ved norsk rett at det (UNE). gis formell flyktningstatus også til dem som bare oppfyller vilkårene for beskyttelse etter EMK artikkel 3 (og ikke oppfyller flyktningdefinisjonen Konklusjoner i flyktningkonvensjonen). EU-landene gir i disse 1. Mens EU-landene opererer med to tilfellene «subsidiær beskyttelse». På dette punkt beskyttelseskategorier; «flyktningsta- ble det foreslått en endring i forbindelse med Inn- tus» og «subsidiær beskyttelse», gir stramninger II, men dette fikk ikke flertall i Stor- Norge flyktningstatus til begge katego- tinget. rier. Norsk rett kan tilpasses lovgivnin- Utlendingslovens bestemmelse om opphold på gen i EU, men et forslag om dette i Inn- humanitært grunnlag gir grunnlag for opphold stramninger II, fikk ikke flertall i Stor- utover hva som følger av Norges folkerettslige for- tinget i 2016. pliktelser, i motsetning til hva som gjelder for 2. Innenfor rammen av folkeretten er det beskyttelsesreglene. Det foreligger således ingen lite potensiale for å fremme forslag til generell folkerettslig forpliktelse til å gi opphold innstramninger i vilkårene for beskyt- ved «sterke menneskelige hensyn» eller «særlig telse. Når det gjelder bestemmelsen tilknytning til riket». Samtidig ville det skape klare om opphold på grunn av sterke utfordringer dersom man helt skulle fjerne menneskelige hensyn eller særlig til- bestemmelsen. Det følger av EMDs praksis at knytning til riket, er det mest praktiske selve utsendelsen i seg selv vil kunne bli regnet at JD gir eventuelle føringer om inn- som umenneskelig behandling i ekstraordinære stramninger gjennom instrukser til tilfeller, på grunn av humanitære omstendigheter UDI og UNE. i saken. I saken D. v. Storbritannia (1997) fant EMD således – etter en konkret vurdering – at utsendelse av en AIDS-syk person i terminalfasen, 7.1.2 Midlertidige tillatelser og tilbakekall ville innebære krenkelse av EMK artikkel 3. Det Et sentralt spørsmål i debatten om behandling av vises i denne sammenheng også til N. v. Storbri- asylsøknader, gjelder spørsmålet om bruken av tannia (2008) og S.H.H v. Storbritannia (2013) midlertidige tillatelser og ev. tilbakekall av flykt- hvor individuelle humanitære forhold ble drøftet. ningstatus og oppholdstillatelse. Økt bruk av mid- EMD har også åpnet for at humanitære forhold lertidige tillatelser kombinert med frivillig eller ved retursituasjonen kan ha betydning ved vurde- tvangsmessig tilbakevending antas å gjøre det ringen, jf. blant annet Sufi and Elmi v. Storbritan- mindre attraktivt å søke asyl for personer uten nia (2011) og M.S.S. v. Belgia og Hellas (2011). beskyttelsesbehov. Hensynet til et barns beste kan også tilsi at det Internasjonal beskyttelse er subsidiær sam- foreligger sterke menneskelige hensyn eller en til- menliknet med beskyttelse i eget opprinnelses- knytning til Norge som tilsier at barnet gis en oppland. Verken flyktningkonvensjonen eller Norges holdstillatelse i Norge, jf. barnekonvensjon artik- øvrige folkerettslige forpliktelser gir en utlending kel 3, se også om dette i punkt 7.1.2 under. krav på internasjonal beskyttelse dersom behovet For øvrig har alle sammenlignbare land en lig- faller bort og utlendingen kan returnere til sitt nende bestemmelse som den norske bestemmel- opprinnelsesland og leve trygt der, uten fare for sen om opphold på humanitært grunnlag, og det forfølgelse eller andre alvorlige overgrep. Opp- oppfattes å være bred politisk oppslutning i Norge hørsklausulene i flyktningkonvensjonen fastset- om å bevare en slik bestemmelse. Diskusjonen ter at konvensjonen ikke lenger skal ha anven- gjelder hvor terskelen for opphold skal ligge i delse, det vil si flyktningstatusen opphører i tilfel- praksis, og på dette punkt har JD anledning til å ler der vedkommende «ikke lenger kan nekte å påvirke gjennom forskrifter og instrukser om nyte godt av det lands beskyttelse, i hvilket han har skjønnsutøvelsen. statsborgerrett, fordi de forhold som førte til at han Innenfor rammen av folkeretten er det lite ble anerkjent som flyktning ikke lenger er til stede». potensiale for å fremme forslag til innstramninger Det er både innvandringspolitiske og ressurs- i vilkårene for beskyttelse. Når det gjelder messige hensyn som ligger til grunn for at bestemmelsen om opphold på grunn av sterke endrede forhold ikke har hatt større betydning menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til som grunnlag for opphør av flyktningstatus i riket, er det mest praktiske at JD gir ev. føringer norsk eller europeisk praksis. En aktiv bruk av 246 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet opphørsklausulene krever grundige og tidkre- etablere og utvikle relasjoner med andre indivi- vende prosesser i mange enkeltsaker. Bare i noen der. av sakene vil resultatet bli et faktisk vedtak om I vurderingen av oppholdstillatelse på grunn opphør, og prosessen med gjennomføring av ved- av sterke menneskelige hensyn etter utlendings- takene kan i slike saker også bli svært utfor- loven § 38 tredje ledd, er barnekonvensjonen og drende og tidkrevende. hensynet til barnets beste av betydning. Det gjel- I 2016 strammet JD inn praksisen ved å instru- der en lavere terskel for å gi oppholdstillatelse til ere utlendingsmyndighetene i instruks om til- barn enn til voksne, jf. også punkt 7.1.1 over. bakekall av flyktningstatus og oppholdstillatelse I juni 2014 vedtok JD en forskriftsendring når beskyttelsesbehovet er bortfalt. (…) Ifølge som gjennomførte en engangsløsning for en instruksen skal Utlendingsdirektoratet (UDI) vur- gruppe lengeværende barn og dere nærmeste dere tilbakekall dersom endringer i den sikker- familie som per 30. september 2013 hadde opp- hetsmessige, politiske eller menneskerettslige holdt seg i landet i minst tre år uten oppholdstil- situasjonen i utlendingens opprinnelsesland tilsier latelse. Videre ble det ved en endring i utlen- at det er trygt å vende tilbake. Også i saker hvor dingsforskriften i desember 2014 gjennomført det foreligger indikasjoner på at beskyttelsesbe- nye regler for lengeværende barn som inne- hovet er bortfalt, skal UDI vurdere tilbakekall, bærer at barnets beste skal veie tyngre enn tidli- f.eks. hvis det foreligger konkret informasjon som gere når de veies opp mot innvandringsregule- tilsier at det er trygt å returnere. Videre kan UDI rende hensyn. opprette sak om tilbakekall i tilfeller hvor andre Det vises også til at JD i Innstramninger II forhold tilsier at utlendingen ikke lenger har foreslo å skjerpe kravene til permanent opp- behov for beskyttelse. Instruksen gjelder ikke for holdstillatelse ved å heve botidskravet for perma- kvoteflyktninger eller flyktninger som allerede nent oppholdstillatelse fra tre til fem år. Dette har fått permanent oppholdstillatelse eller opp- stemte imidlertid flertallet på Stortinget imot. hold på humanitært grunnlag. Dersom vilkårene Det vil i mange tilfeller også være krevende å for tilbakekall er oppfylt, skal UDI vurdere om det lykkes med faktisk gjennomføring av returer. Det er grunnlag for oppholdstillatelse som følge av at understrekes også at ulike rettsikkerhetsgaran- utlendingen fortsatt har et beskyttelsesbehov, tier medfører at det tar lang tid fra vedtak om opp- fordi det foreligger sterke menneskelige hensyn hør av en tillatelse forhåndsvarsles, til tidspunktet eller en særlig tilknytning til Norge, eller om inter- for pliktig gjennomføring av utreise. Vi kommer nasjonale forpliktelser tilsier at oppholdstillatelse tilbake til retur i punkt 7.5. må gis. Ved innføringen av denne innstramningen Det er også en rekke andre hensyn, herunder fikk Norge en meget streng praksis i sammenlik- på integreringsområdet, som taler mot at midlerti- net med EU-landene. Det kan være god grunn til å dighet i asylpolitikken vil kunne gjennomføres samle erfaring med denne innstramningen før med tilstrekkelig virkning til å redusere ankom- man ev. utreder muligheten for ytterligere inn- stene i perioder med ekstraordinært migrasjons- stramninger. press. I forslag til ny statusforordning har Europa- kommisjonen foreslått at statene heretter systematisk og på jevnlig basis skal revurdere status Konklusjoner dersom det har skjedd store endringer i opprin- 1. Det er et folkerettslig handlingsrom til nelseslandet, og når det søkes om fornyelse av å operere med midlertidige tillatelser oppholdstillatelse på bakgrunn av status (ved før- som forutsetter retur til opprinnelses- stegangs fornyelse for flyktninger, ved første og landet når dette blir trygt. Det er her- annengangs fornyelse for dem med subsidiær under folkerettslig adgang til å øke beskyttelse.). dagens botidskrav på 3 år for perma- Selv om det både i EU-regelverket og i norsk nent oppholdstillatelse. regelverk/praksis er et økt oppmerksomhet rundt 2. Norge har benyttet det folkerettslige midlertidighet i beskyttelsespolitikken, må det handlingsrommet til å stramme vesent- understrekes at det i praksis er erfaring for at det lig inn praksis vedrørende tilbakekall kan være svært krevende å gjennomføre en aktiv av flyktningstatus og oppholdstillatelse midlertidighetspolitikk. EMK gir ikke rett til per- (instruks GI-14/2016). Det kan være manent opphold etter en bestemt tid, men EMK god grunn til å samle erfaring med artikkel 8 beskytter både retten til å utvikle fami- dette før man eventuelt utreder mulig- lieliv med nære familiemedlemmer og retten til å heten for ytterligere innstramninger. 2018–2019 Prop. 1 S 247 Justis- og beredskapsdepartementet

ligger krenkelse, tar domstolen typisk utgangs- 7.1.3 Familieinnvandring punkt følgende momenter: Retten til familieinnvandring kan innebære en • I hvilken grad familielivet faktisk vil opphøre svært stor belastning på velferdssystemet og som følge av en utsendelse. integreringsapparatet, særlig i perioder med • Graden av tilknytning i staten hvor det søkes ankomst av mange asylsøkere. Samtidig kan om opphold. gjenforening med familie bidra til raskere inte- • Hensyn til den offentlige orden og innvand- grering av flyktninger. Familiegjenforening med ringskontroll. flyktninger innebærer også en lovlig reisevei til • Berettiget forventning om fremtidig opphold. Europa, og kan følgelig forhindre en utrygg • Om en eventuell splittelse av familien var et reise. Dette er momenter som må tas i betrakt- resultat av et fritt valg. ning ved vurderingen av om handlingsrommet • Hensynet til barns beste. for innstramning av familieinnvandringsregelver- ket skal benyttes. Det følger av dette at tilfeller med familiegjen- Flyktningkonvensjonen gir ingen rett til fami- forening har et sterkere vern enn etableringstilfel- liegjenforening for flyktninger. I konvensjonens lene. EMD stiller videre krav til saksbehandling sluttakt er det inntatt anbefalinger til medlems- og at retten til familieliv skal utøves uten diskrimi- statene om å ta nødvendige forholdsregler for å nering. sikre opprettholdelse av familiens enhet. UNH- CRs eksekutivkomité har ved flere anledninger påpekt at familiens enhet er av grunnleggende Særlig om barn viktighet, og anmodet statene om å ta hensyn til Barnekonvensjonen regulerer ikke barns rett til dette. Ingen av disse uttalelsene er rettslig bin- oppholdstillatelse direkte. Barnets beste skal dende. være «et grunnleggende hensyn», og ikke nød- EMK artikkel 8 er den sentrale bestemmelsen vendigvis det eneste hensynet det er legitimt å for å vurdere skrankene for det nasjonale hand- vektlegge i forbindelse med handlinger som berø- lingsrommet når det gjelder familieinnvandring. rer barn. Barnekonvensjonen gir visse føringer Bestemmelsen lyder slik: om barnets rett til ikke å bli skilt fra sine foreldre og å opprettholde kontakt med foreldrene. Søkna- «1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv der om familiegjenforening skal behandles på en og familieliv, sitt hjem og sin korrespon- positiv, human og hurtig måte av staten. Bestem- danse. melsene i barnekonvensjonen innebærer imidler- 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig tid ikke noen ytterligere rett til familiegjen- myndighet i utøvelsen av denne rettighet forening i saker som angår barn enn retten som unntatt når dette er i samsvar med loven og følger av EMDs rettspraksis. I saker om barn inn- er nødvendig i et demokratisk samfunn av går barnets beste som et moment i «fair balance- hensyn til den nasjonale sikkerhet, offent- vurderingen» som EMK artikkel 8 krever, jf. oven- lige trygghet eller landets økonomiske vel- for. ferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.» EUs familiegjenforeningsdirektiv Selv om Norge ikke er bundet av EUs familiegjen- EMK artikkel 8 gir som det klare utgangspunkt foreningsdirektiv (direktiv 2003/86 EC), har vi en ikke utlendinger noen rett til familieetablering sterk interesse i hvordan EU-landene utformer eller -gjenforening. EMD har likevel slått fast at sine direktivbestemmelser. Dette fordi innholdet i statene unntaksvis i enkelte situasjoner kan ha en EU-direktivene kan være et viktig moment ved positiv plikt til å gi oppholdstillatelse i familieinn- EMDs tolkning av de skranker som følger av vandringssaker. Spørsmålet i disse tilfellene blir EMK artikkel 8 og statenes skjønnsmargin, jf. om staten har funnet en rimelig balanse («fair drøftelsen over. Videre fordi ulikheter i regel- balance») mellom statens interesse i ikke å gi opp- verket påvirker hvilke land som fremstår som holdstillatelse og den enkeltes interesse i å utøve attraktive destinasjonsland, jf. punkt 6.1.2. sitt familieliv i landet. Statene har en skjønnsmar- EUs familiegjenforeningsdirektiv fastsetter at gin i denne avveiningen. Hvis en slik avveining ektefelle og barn til flyktning som hovedregel skal ikke er foretatt, kan det innebære krenkelse av ha rett til oppholdstillatelse. Statene kan stille vil- EMK artikkel 8. Ved vurderingen av om det fore- kår om at søkeren er sikret underhold og bolig for 248 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet inntil ett år. Krav om sikret underhold og bolig våre internasjonale forpliktelser å stille disse vil- kan imidlertid bare stilles dersom søknaden om kårene. opphold ikke er innlevert innen tre måneder etter Flere europeiske land har vedtatt innstramnin- at referansepersonen ble anerkjent som flyktning. ger i reglene om familieinnvandring som, på Etter artikkel 12 nr. 1 annet ledd kan slike vilkår enkelte punkter, går lenger enn Norge. likevel stilles overfor konvensjonsflyktninger der- (…) som familiegjenforening «is possible in a third country with which the sponsor and/or family member has special links». Direktivet er ikke for- Konklusjoner pliktende for Norge. 1. Det er folkerettslig adgang til å innføre Direktivet regulerer ikke adgangen til familie- større begrensninger for familiegjenforening eller familieetablering med en utlen- innvandring enn det som Norge prakti- ding som har subsidiær beskyttelse etter EU- serer i dag. reglene (dvs. en utlending som er vernet etter 2. (…) EMK artikkel 3, men som ikke er flyktning etter flyktningkonvensjonen). 7.1.4 Nye former for lovlig opphold? Det pågår en diskusjon internasjonalt om mulig- Handlingsrom for innstramninger i retten til hetene for å åpne for at flere tredjelandsborgere familieinnvandring i norsk rett kan komme lovlig inn i Europa uten å benytte asyl- Gjennom behandlingen av Innstramninger II, regelverket, dels gjennom liberalisering og utvi- hvor det også er foretatt en grundig gjennomgang det bruk av eksisterende regelverk om gjenboset- av statens handlingsrom under EMK artikkel 8 i ting, familieinnvandring, humanitære visum mv., lys av EMDs praksis, vedtok Stortinget et 24-års- dels gjennom nye ordninger for arbeidsinnvand- krav for familieetablering (formålet er å hindre ring og studentopphold mv. som innrettes særskilt tvangsekteskap) og et tilknytningskrav for familie- mot flyktninger. Dersom det er ønskelig å åpne for innvandring når referansepersonen har opp- andre lovlige opphold for flyktninger, har Norge holdstillatelse på grunnlag av et beskyttelsesbe- handlingsrom til å gjøre dette. hov i Norge. Tilknytningskravet innebærer at opp- Imidlertid gir gjeldende regelverk allerede i holdstillatelse til familiemedlemmer kan nektes dag mulighet til opphold i Norge på flere grunnlag dersom familielivet kan utøves i et trygt land som utover beskyttelse. Utlendingsloven regulerer familien samlet sett har sterkere tilknytning til. bl.a. mulighet for familieinnvandring, oppholdstil- Det kan fastsettes unntaksregler fra dette kravet i latelse som faglært eller student og aupairtil- forskrift, og kravet skal ikke gjelde når den som latelse. har fått beskyttelse i Norge, har fått permanent Som nevnt i punkt 2.4, bør Norge i forbindelse oppholdstillatelse. med vurderingen av mulige tiltak for å møte hoved- Som en midlertidig ordning var det også fore- utfordringene ved dagens migrasjons- og flyktning- slått et krav til referansepersonen om tre års håndtering bl.a. ha som mål å bidra til at beskyt- arbeid eller utdanning og sikret underhold for telse i større grad kan gis i nærområdene og til at familiegjenforening med flyktninger, men dette beskyttelsesordninger i større grad er basert på fikk ikke flertall. kvoteuttak. Dette kan bidra til at flere personer blir I debatten om regjeringens forslag om et krav gitt tilstrekkelig beskyttelse samt at ankomsten til til tre års arbeid eller utdanning ved familiegjen- Norge av personer med beskyttelsesbehov skjer på forening med flyktning, ble det hevdet fra flere en mer kontrollert og regulert måte. aktører at forslaget ville komme i strid med EMK Når det gjelder familieinnvandring anmodet artikkel 8 og barnekonvensjonen. Regjeringen Stortinget høsten 2015 om at regjeringen skulle mente at det klare folkerettslige utgangspunkt er fremme forslag om å stramme inn retten til fami- at den statlige suvereniteten står sterkt i disse lieinnvandring for flyktninger. Regjeringen fulgte sakene, og at bare helt unntaksvis vil statens men- opp dette i Innstramninger II, se punkt 7.1.3 over. neskerettighetsforpliktelser innebære begrens- Selv om enkelte av forslagene ble nedstemt i Stor- ninger i hvilke vilkår som kan settes for innvand- tinget, vil det uansett være klart i strid med regje- ring i form av familiegjenforening. Regjeringen ringens uttalte politikk og signalene fra Stortinget mente at det, på bakgrunn av det presset som dersom regjeringen skulle å gå inn for mer libe- flyktningkrisen satte på velferdssystemet og mot- rale ordninger når det gjelder familieinnvandring. takskapasiteten i Norge, ikke vil være i strid med På den annen side vil det i forbindelse med pro- 2018–2019 Prop. 1 S 249 Justis- og beredskapsdepartementet grammer for gjenbosetting bli lagt stor vekt på å nes rett til i utgangspunktet selv bestemme hvem holde familier samlet ved uttak. som får bevege seg inn i, og oppholde seg på, Det er i utgangspunktet ikke aktuelt fra regje- deres territorium. EMD har gitt uttrykk for dette ringens side å koble ordninger for arbeidsinn- utgangspunktet i flere avgjørelser. Imidlertid set- vandring eller studentopphold mv. til flyktningpo- ter folkerettslige forpliktelser som prinsippet om litikken. Både under tidligere og nåværende regje- non-refoulement (kapittel 4) og forpliktelser iht. ring har det vært lagt stor vekt på å holde disse konvensjoner som EMK, SP og barnekonvensjo- politikkområdene adskilt: Arbeidsinnvandringspo- nen, skranker for når en utlending kan utvises. litikken styres av Norges arbeidsmarkedsmessige (…) behov og har ingen koblinger til flyktningpolitik- Mens utvisningsavgjørelser i mange land tref- ken. Når det gjelder studentopphold er målsettin- fes av domstolene (bl.a. i Sverige, Danmark og gen at studenter skal reise tilbake til opprinnelses- Finland), er det UDI og UNE som avgjør spørsmå- landet med studiekompetansen de har opparbei- let om utvisning i Norge (med mulighet for etter- det seg, med mindre de får et arbeidstilbud i følgende domstolskontroll). (…) Norge og fyller vilkårene for opphold som kvalifi- Norge har en streng utvisningspraksis, både sert faglært arbeidskraft. når det gjelder utvisning på grunn av idømt straff I den grad man faktisk skulle utvide gjeldende og når det gjelder utvisning på grunn av ulovlig ordninger eller etablere nye lovlige kanaler til opphold. I to saker hvor Høyesterett hadde god- opphold i Europa og Norge, må det forventes at tatt forvaltningens utvisningsvedtak, fant EMD at det ville føre til et økt, snarere enn et redusert vedtakene var i strid med EMK artikkel 8 og avsa migrasjonspress. fellende dom mot Norge. I begge sakene vektla EMD «the concrete and exceptional circumstances of the case». Konklusjoner Nunez mot Norge (2011) gjaldt utvisning av en 1. Det er mulig å åpne for andre lovlige dominikansk statsborger som kom til Norge i oppholdsgrunnlag for flyktninger 1996. Norske myndigheter ble i 2001 kjent med at utover beskyttelse. Den eksisterende utlendingen bl.a. hadde brukt uriktige identitets- gjenbosettingskvoteordningen ansees dokumenter og gitt uriktige opplysninger i forbin- imidlertid som den mest hensiktsmes- delse med utlendingssaken samt reist inn i landet sige måten å tilrettelegge for lovlig inn- i strid med et ilagt innreiseforbud. På denne bak- reise for flyktninger. Den innebærer at grunn ble hun i 2005 utvist fra Norge med to års beskyttelsesbehovet er vurdert og at innreiseforbud under henvisning til at hun grovt, man har mulighet til å foreta nødven- og gjentatte ganger, hadde brutt utlendingsloven. dige kontroller før ankomst til Norge. Mens utlendingen oppholdt seg i Norge, fikk hun 2. Det er i utgangspunktet ikke aktuelt to barn, født i hhv. 2002 og 2003, og etter et sam- med liberalisering av regelverk eller livsbrudd i 2005 hadde hun den daglig omsorgen praksis når det gjelder bruk av huma- for disse frem til 2007, da tingretten ved dom til- nitære visum, familieinnvandring, kjente faren den daglige omsorgen for barna. arbeidsinnvandring, studentopphold Utlendingen brakte spørsmålet om gyldighe- mv. i en flyktningpolitisk sammen- ten av utvisningsvedtaket inn for domstolen, men heng. Slike tiltak vil kunne føre til økt, i april 2009 kom Høyesterett til at avgjørelsen om snarere enn redusert migrasjons- utvisning og to års innreiseforbud var gyldig. press. Utlendingen klaget da saken inn for EMD, og EMD konkluderte, under dissens fem mot to stemmer, med at utvisning av utlendingen og 7.1.5 Utvisning ileggelse av to års innreiseforbud ville innebære Utvisning i utlendingsrettslig forstand innebærer en krenkelse av artikkel 8. EMD uttalte at en at en utlending, på visse vilkår, kan pålegges å for- utvisning av utlendingen med to års innreisefor- late et territorium og ilegges et tidsbegrenset eller bud utgjorde et svært vidtrekkende tiltak overfor varig forbud mot å reise tilbake til dette territoriet barna. EMD uttalte videre, i lys av utlendingens (innreiseforbud). Utvisning er et administrativt til- konkrete og eksepsjonelle omstendigheter, at tak overfor en utlending, selv om det kan ha et hensynet til barnas beste ikke var tillagt tilstrek- pønalt preg og kan oppleves inngripende for den/ kelig vekt ved tolkningen av artikkel 8. EMD de berørte. Staters adgang til å kunne utvise uten- viste til barnas langvarige og sterke bånd til landske borgere anses bl.a. å springe ut fra state- moren, avgjørelsen om å tilkjenne faren foreldre- 250 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet retten, stresset barna ble utsatt for samt den utlendingens behov for å bli værende i landet for å lange tiden det hadde tatt for myndighetene å opprettholde kontakten med sin datter i hennes utvise henne etter at de ble kjent med de ulovlige beste interesse, og på den andre siden, statens forholdene. Videre viste EMD til FNs barnekon- offentlige interesse i å sikre effektiv immigra- vensjon artikkel 3 som fastslår at barnets beste sjonskontroll – det vil si, ifølge staten, «av hensyn skal være et grunnleggende hensyn ved alle til (…) landets økonomiske velferd» og «for å fore- handlinger som foretas av offentlige myndig- bygge uorden og kriminalitet». heter vedrørende barn. EMD fastslo at myndig- I en innvandringspolitisk sammenheng er det hetene ikke hadde foretatt en rimelig avveiing fullt mulig å anføre at det burde være adgang for mellom den offentlige interessen i å sikre effek- nasjonalstaten til å føre en praksis på linje med det tiv innvandringskontroll og utlendingens behov Norge gjorde i Nunez og Kaplan. I Nunez-saken for å forbli i landet for å kunne fortsette å ha kon- uttalte således førstvoterende i Høyesterett: takt med sine barn. Kaplan v. Norge (2014) gjaldt en kurder fra «Jeg føyer til at dersom utvisningen i den fore- Tyrkia (utlendingen), hans ektefelle og deres tre liggende sak skulle være uforholdsmessig, er barn. Utlendingen fremmet asylsøknad i Norge i det vanskelig å se for seg når utlendinger som 1998, men fikk endelig avslag på søknaden i 2000. har fått barn med personer med oppholdstil- Utlendingen forlot imidlertid ikke landet. I 2003 latelse, skulle kunne utvises. Konsekvensene kom utlendingens ektefelle og deres to barn til ville bli at utlendinger i slike situasjoner nor- Norge, og i 2005 fikk paret et tredje barn. Sist- malt ville være vernet mot utvisning. Dette ville nevnte barn ble diagnostisert med barneautisme. innebære en omlegging av gjeldende praksis, Ektefellen og barna fikk etter hvert oppholdstil- og ville dessuten ha klart uheldige sider.» latelse i Norge, under særlig henvisning til barnas forhold. I tillegg følger det av EMDs egne prinsipput- I 2006 ble utlendingen utvist fra Norge under talelser at statene har en skjønnsmargin når det henvisning til bl.a. en straffedom, flere brudd på gjelder tolkningen av EMK artikkel 8. veitrafikkloven og ulovlig opphold og arbeid i Siden den folkerettslige skranken er knyttet til Norge. Utlendingen ble i utgangspunktet ilagt EMDs praksis, har Norge likevel få påvirknings- varig innreiseforbud, men det ble i 2008 nedsatt til muligheter når EMD kommer til slike resultater fem år som følge av familiens oppholdstillatelser i som tilfellet var i Nunez og Kaplan. Vurderingen Norge. Spørsmålet om gyldigheten av utvisnings- fra norsk side har også vært at avgjørelsene ikke vedtaket ble brakt inn for domstolen, men i 2010 krever noen praksisomlegging av betydning. Iso- kom Høyesterett til at avgjørelsen om utvisning lert sett gir derfor ikke de aktuelle avgjørelsene og fem års innreiseforbud var gyldig. Utlendingen eller andre sider ved EMDs praksis noen grunn til ble uttransportert til Tyrkia i 2011, mens hans initiativ fra norsk side. ektefelle og barn fikk norsk statsborgerskap i I tillegg mener JD å ha identifisert et visst 2012. handlingsrom for innstramninger på enkelte Utlendingen og hans familie klaget saken inn områder innenfor utvisningspraksis. (…) Videre for EMD, og EMD konkluderte enstemmig med arbeider JD med forslag til ny hjemmel i utlen- at utvisning av utlendingen og ileggelse av fem dingsloven for utvisning av utlendinger som har års innreiseforbud innebar en krenkelse av artik- begått handlinger som er, eller kunne ha blitt, kel 8. EMD fant ikke at det forelå en tilstrekkelig omfattet av grunnene for utelukkelse (eksklusjon) begrunnelse som kunne vise at det omtvistete fra flyktningstatus. I disse tilfellene utredes også inngrepet var nødvendig i artikkel 8 (2) sin for- muligheten for å kunne fatte utvisningsvedtak selv stand. om vedtaket ikke kan iverksettes som følge av det Ved sin vurdering tok EMD i betraktning det absolutte vernet mot retur, se kapittel 4. yngste barnets langvarige og nære forhold til sin Utlendingsloven har i dag også et absolutt for- far, hennes spesielle omsorgsbehov og den lange bud mot utvisning av utlendinger som er født i perioden uten aktivitet fra myndighetenes side riket. Det er ikke fastsatt noe tilsvarende uttryk- frem til de varslet og vedtok å utvise utlendingen. kelig forbud mot utvisning i folkeretten. EMD var ikke overbevist om at det var lagt tilstrekkelig vekt på hensynet til barnets beste. Den fant derfor ikke at norske myndigheter handlet Konklusjoner innenfor sin skjønnsmargin da den forsøkte å 1. De vesentligste folkerettslige skran- finne en rimelig balanse mellom, på den ene side, kene for utvisning er EMK artikkel 8 og 2018–2019 Prop. 1 S 251 Justis- og beredskapsdepartementet

barnekonvensjonen artikkel 3 (i tillegg til non-refoulement prinsippet). Det lig- 7.2 Saksbehandlingsregler i asylsaker ger ikke til rette for særskilte norske Flyktningkonvensjonen inneholder ingen kon- initiativ for justering i disse bestem- krete saksbehandlingsregler for å vurdere flykt- melsene eller EMDs praksis. ningstatus. Dette er overlatt til statenes lovgivning 2. JD utreder muligheten for å senke ter- og praksis. UNHCRs håndbok og ulike retnings- skelen for utvisning (…). linjer gir imidlertid anbefalinger om prosedyre- 3. JD utreder muligheten for utvisning av spørsmål. utlendinger som har begått handlinger EMK inneholder heller ingen bestemmelser som er, eller kunne ha blitt, omfattet som uttrykkelig regulerer prosedyrene for vurde- av grunnene for utelukkelse fra flykt- ringen etter artikkel 3, utover reglene om retten ningstatus, herunder muligheten for å til effektivt rettsmiddel i artikkel 13. EMD har fatte vedtak om utvisning i slike tilfel- gjennom sin praksis gitt føringer for hvordan sta- ler selv om vedtaket ikke kan iverkset- tene kan tilfredsstille kravene til effektivt retts- tes på det aktuelle tidspunktet som middel i saker som gjelder vedtak som innebærer følge av det absolutte vernet mot at en utlending må forlate riket. I utgangspunktet retur. må det foreligge en form for identifikasjonsprosedyre, og en reell mulighet for den enkelte utlending til å motsette seg retur og få sin individuelle 7.1.6 Sikkerhetssaker situasjon vurdert av kompetent myndighet. EMD Utlendingssaker som berører grunnleggende vil også se hen til om det er mulighet til å få utsatt nasjonale interesser eller utenrikspolitiske hen- iverksettelsen av vedtaket i forbindelse med kla- syn (sikkerhetssaker), behandles etter særskilte gesaker. Det legges til grunn at statene har et regler i utlendingsloven kapittel 14 og utlendings- visst handlingsrom når det gjelder hvordan de forskriften kapittel 19A. Det er særskilte saksbe- gjennomfører forpliktelsene etter EMK artikkel handlingsregler og detaljerte instrukser som sik- 13. Særskilte spørsmål knyttet til EMK artikkel 13 rer at JD både rettslig og praktisk kan gripe inn i behandles blant annet under punkt 5.3.2 og punkt enkeltsaker (innenfor rammen av folkerettslige 7.2.3. forpliktelser) og det er etablert særskilte prosedy- EUs prosedyredirektiv regulerer prosedyrer rer for at det kan føres graderte bevis for domsto- for behandling av søknader om internasjonal lene uten at utlendingen selv får kjennskap til opp- beskyttelse. Ettersom direktivet inneholder mini- lysningene. mumsstandarder og en del elementer som er valg- Det særskilte regelverket trådte i kraft i 2014, frie for medlemsstatene å innføre, har nasjonale og er basert på en gjennomgang av det folkeretts- tilpasninger ført til ulikheter hva gjelder bl.a. saks- lige handlingsrommet på området, se Prop. 141 L behandlingstid, asylsøkeres rettigheter og sank- (2012–2013). JD planlegger å gjennomgå de fore- sjoner/tiltak overfor asylsøkere som misbruker løpige erfaringene med bl.a. PST, UDI, UD og systemet. Ifølge Europakommisjonen fører slike Regjeringsadvokaten i inneværende år. ulikheter til ulik innvilgelsesrate for asylsøknader JD har i april 2017 fremmet en lovproposisjon fra en stat til en annen, uønsket sekundærbeve- med forslag til hjemmel for å kunne gi generelle gelse i Europa og en ujevn fordeling av asylsøkere instrukser om bruk av tvangsmidler i sikkerhets- blant de europeiske landene. I Europakommisjo- saker, se Prop. 125 L (2016–2017). (…) nens forslag til endringer i prosedyredirektivet er Det vises for øvrig til kapittel 4 og 7.4 om hen- målet å gjøre saksbehandlingen enklere, klarere holdsvis det absolutte non-refoulement prinsippet og raskere asylprosedyrer, å sikre felles prosessu- og begrensninger etter EMK artikkel 5 i adgan- elle garantier for asylsøkere, innføre strengere gen til å benytte frihetsberøvelse. regler for å bekjempe misbruk av systemet og harmonisere regler om trygge tredjeland. Norge er ikke bundet av prosedyredirektivet, men vurde- Konklusjon rer hvilke konsekvenser endringsforslagene har 1. Norge har oppdaterte regler og detal- for Norge. jerte rutiner for håndtering av saker Barnekonvensjonen forutsetter at barn som gjelder grunnleggende nasjonale behandles som selvstendige individer og at deres interesser og utenrikspolitiske hensyn. situasjon vurderes individuelt. Det arbeides også med utvikling av Fra norsk side har det vært lagt større vekt på regelverket på enkelte punkter. å etablere trygge, tillitsskapende og effektive pro- 252 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet sedyrer for asylsaksbehandlingen, fremfor å iden- ev. innstramninger. Ut over dette, og tifisere den nedre terskel for hvordan saksbe- med mindre presisert, anses det ikke handlingen kan organiseres uten at det oppstår per nå å være grunn til å utrede konvensjonsbrudd. Det er derfor ikke tvil om at vesentlige nye endringer i norsk lov- det eksisterer et handlingsrom når det gjelder verk. saksbehandlingen, men det er usikkert i hvor stor utstrekning det er ønskelig fra norsk side å utnytte dette handlingsrommet. Videre må vi i 7.2.1 Henleggelse av asylsøknader nasjonal rett også holde oss innenfor de skran- I tilfeller hvor asylsøkere ikke oppholder seg i kene som følger av forvaltningsrettslige regler. Norge på vedtakstidspunktet, kan søknaden Det sentrale er at JD og etatene hele tiden vurde- avslås på formelt grunnlag. Tilsvarende har UDI rer muligheten for å effektivisere saksbehandlin- praksis for at en søknad om internasjonal beskyt- gen gjennom tiltak som er godt balansert mot telse henlegges dersom søkeren eksplisitt trekker andre hensyn, som hensynet til tillit, rettssikker- søknaden eller dør. het og legitimitet. Dersom man mer ensidig skal I forslaget til endringer i prosedyredirektivet legge vekt på hensynet til effektivitet, finnes det har Europakommisjonen fremmet forslag til en handlingsrom for justering av regelverk og prak- henleggelsesbestemmelse som går vesentlig len- sis innenfor rammen av internasjonale forpliktel- ger enn det som er norsk praksis, bl.a. ved at en ser og nasjonale forvaltningsrettslige regler. Sam- søknad også kan henlegges dersom søkeren tidig vil slike justeringer kunne innebære en redu- ikke avgir fingeravtrykk/ansiktsfoto eller unn- sert kvalitet på saksbehandlingen, herunder later å samarbeide med myndighetene i asyl- mulig økt risiko for uriktige avgjørelser og behov prosessen. for omgjøring av vedtak. I etterkant av migrasjons- JD vil avvente å se hva som skjer i videre arbeid krisen i 2015 er det foretatt enkelte justeringer i med direktivendringen før vi innhenter etatenes regelverket for å legge til rette for en mer effektiv vurdering av om det er hensiktsmessig med tilsva- saksbehandling ved en eventuell ny krise- rende hjemler i norsk rett. Etatene vil i denne sam- situasjon. menheng bli bedt særskilt om å vurdere hvorvidt Eksempler på at JD har lagt hovedvekten på en mer aktiv henleggelsespraksis vil forenkle saks- hensynet til effektivitet er de tiltak som ble eta- behandlingen eller om det samlet sett er mer res- blert i forbindelse med massankomstene i 2015 sursbesparende å ta sakene til realitetsbehandling og som gjaldt henholdsvis mer effektive prosedy- og legge vekt på manglende samarbeid mv. i forbin- rer for håndtering av ankomstene over Storskog delse med troverdighetsvurderingen. (Prop. 16 L (2015–2016) Endringer i utlendingsloven mv.) (Innstramninger I)) og bl.a. effektive prosedyrer for bortvisning på grensen mot Konklusjon nordisk nabostat (Innstramninger II). For øvrig 1. Når endelige endringer til gjeldende vises det til de drøftingene som er foretatt foran i prosedyredirektiv foreligger, vil JD vur- punktene 5.4, 5.5, 6.1 og 6.2 om andre måter å dere henleggelsesbestemmelsen, hvor- organisere asylprosessen, og det som skrives vidt det vil effektivisere den norske under om hurtigprosedyren i punkt 7.2.4. saksbehandlingen og om det er ønskelig Det er ikke et formål med dette notatet å ta å innføre en liknende bestemmelse. opp igjen disse tiltakene til drøfting. I det følgende vil drøftingene i stedet gjelde enkelte andre spørs- mål knyttet til saksbehandlingen. 7.2.2 Fritt rettsråd Utlendingsloven gir rett til fritt rettsråd i forbindelse med førsteinstansbehandling i Konklusjoner • bortvisningssaker 1. Det er et betydelig folkerettslig hand- • saker om utvisning på grunn av brudd på utlen- lingsrom ved gjennomføringen av de dingsloven (…) prosessuelle forpliktelsene knyttet til • saker om tilbakekall av tillatelse asyl og returvern. Det følger imidlertid • asylsaker som gjelder enslige mindreårige relevante skranker av nasjonale forvalt- asylsøkere eller asylsøkere som UDI vurderer ningsrettslige regler. å utelukke fra anerkjennelse som flyktning 2. JD vil følge nøye med på endringer i etter utlendingsloven § 31 (eksklusjon fra flykt- EUs prosedyredirektiv, for å fange opp ningstatus) 2018–2019 Prop. 1 S 253 Justis- og beredskapsdepartementet

I alle de nevnte sakene gis det også fritt rettsråd i råd enn dem som har vært forelagt eta- klageomgangen. I tillegg gis det i klageomgangen tene og som etatene har frarådet. fritt rettsråd i • saker om avslag på asyl • saker om å nekte realitetsbehandling etter § 32 7.2.3 Utsatt iverksetting første ledd bokstav b (Dublin III) eller bokstav Retten til et effektivt rettsmiddel etter EMK artik- c (nordisk passkontrolloverenskomst) kel 13 oppstiller en individuell rett til å få prøvet en rimelig begrunnet påstand om at konvensjo- I saker om å nekte realitetsbehandling etter § 32 nens rettigheter og friheter har blitt krenket. første ledd bokstav a (utlendingen har fått asyl EMK artikkel 13 lyder i norsk oversettelse: eller annen form for beskyttelse i et annet land) eller bokstav d (utlendingen har hatt opphold i en «Enhver hvis rettigheter og friheter fastlagt i stat eller et område hvor utlendingen ikke var for- denne konvensjon blir krenket, skal ha en fulgt), gis det ikke fritt rettsråd verken i første- effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndig- instans eller i klageomgangen. het uansett om krenkelsen er begått av perso- EMK artikkel 13 (om retten til et effektivt ner som handler i offisiell egenskap.» rettsmiddel) og returdirektivet (Schengen-forpliktelser) innebærer at det eksisterer visse for- Tilsvarende bestemmelser er også uttrykt i bl.a. pliktelser til å tilby fritt rettsråd i de ulike typene SP artikkel 2 (3). saker, men det er samtidig ingen tvil om at det I saker som gjelder utsendelse følger det av her eksisterer et reelt handlingsrom. Således EMD-praksis at EMK artikkel 13 innebærer en kan man trolig innføre ytterligere begrensninger forpliktelse for staten til å utsette iverksettingen i retten til fritt rettsråd ved førsteinstansbehand- av utsendelsesvedtaket i påvente av klagebehand- lingen. lingen dersom det fremmes en rimelig begrunnet Rettssikkerhetshensyn kan imidlertid tale for påstand om at utsendelsen vil medføre en reell at man bør bevare adgangen til fritt rettsråd. Dette risiko for overgrep i strid med EMK artikkel 2 gjelder f.eks. i saker om bortvisning, saker om eller artikkel 3. enslige mindreårige asylsøkere og saker om eks- I storkammerdommen Khlaifia m.fl. mot Italia klusjon. viste EMD til at det av EMK artikkel 13 ikke føl- I andre sammenhenger er det besparende og ger et krav om utsatt iverksettelse av utsendelsen forenklende for forvaltningen å forholde seg til dersom det ikke fremmes en rimelig begrunnet en advokat fremfor å måtte organisere kommuni- påstand om at utsendelsen vil medføre en reell kasjon og tolkebruk overfor den aktuelle utlen- risiko for krenkelse av EMK artikkel 2 eller 3. dingen direkte. Som eksempel vises det her til at (…) I slike tilfeller er det tilstrekkelig at det fore- JD våren 2016 forela for UDI, UNE og POD et ligger en effektiv mulighet for overprøving av forslag om å oppheve retten til fritt rettsråd i utsendelsesvedtaket (altså ikke et krav om utsatt saker som behandles etter Dublin III-forordnin- iverksettelse). gen. Alle tre etatene var samstemte om at dette I dommen presiserte EMD at EMK artikkel 13 ville svekke effektiviteten samt være et mer res- ikke forplikter statene til å utsette iverksettelse av surskrevende, fordyrende og uhensiktsmessig utsendelse i tilfeller hvor det alene anføres at tiltak. utsendelsen vil kunne krenke forbudet mot kol- Det må etter dette konstateres at det er behov lektiv utvisning i EMK tilleggsprotokoll 4 artikkel for en grundigere vurdering for å avklare hvordan 4. Denne avklaringen fra storkammeret kan sies å eventuelle innstramninger i retten til fritt rettsråd innebære en utvidelse av statenes handlingsrom kan foretas på en hensiktsmessig måte. når det gjelder iverksetting av utsendelsesvedtak. Videre bekreftet storkammerdommen at det ikke er et krav om utsatt iverksettelse hvor det anføres Konklusjoner at utsendelsen vil kunne krenke retten til privat- 1. Norge har visse internasjonale forplik- og familieliv etter EMK artikkel 8. telser til å tilby fritt rettsråd i de ulike I norsk rett er det hjemmel for å nekte utsatt typene saker, men samtidig et visst iverksetting i asylsaker dersom søknad og klage handlingsrom mht. utforming og fremstår som åpenbart grunnløs eller dersom omfang. søknaden kan nektes realitetsbehandlet fordi: 2. JD vil vurdere om det er rom for andre • søkeren har fått asyl eller annen form for innstramninger i reglene om fritt retts- beskyttelse i et annet land 254 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

• søkeren har reist til riket etter å ha hatt opp- Den norske hurtigprosedyren omtales som 48- hold i en stat eller et område hvor utlendingen timersprosedyren. Den går i korthet ut på at asyl- ikke var forfulgt søkere fra land som UDI i utgangspunktet legger til grunn etterlever menneskerettighetene på et Når det gjelder asylsaker og saker hvor det er akseptabelt nivå, gir adekvat beskyttelse til bor- fremmet anførsler om vern mot utsendelse (non- gerne sine, har en svært lav innvilgelsesprosent refoulement), legges det derfor til grunn at hand- og hvor vi har god tilgang til aktuell landinforma- lingsrommet er utnyttet på en hensiktsmessig sjon, får søknadene hurtigbehandlet. Søknader måte. som behandles i hurtigprosedyren skal behandles Når det gjelder andre saker enn de hvor det er av UDI innen 48 timer fra politiet har registrert søkt asyl eller påberopt vern mot utsendelse, er søknaden. Asylsøknader fra enslige mindreårige det et større ubenyttet handlingsrom ved at utlen- asylsøkere og mulige ofre for menneskehandel dingsloven gir rett til utsatt iverksetting i tilfeller unntas fra hurtigprosedyren. Søkeren får en indi- hvor utlendingen har oppholdstillatelse og saken viduell vurdering av asylsøknaden og har de gjelder tilbakekall eller utvisning, eller hvor saken samme rettigheter som andre asylsøkere: de blir ev. gjelder avslag på fornyelse av søknaden til en registrert av politiet, har en informasjonssamtale utlending med oppholdstillatelse som har søkt med NOAS før asylintervjuet, har et kort intervju innenfor gjeldende søknadsfrist. med UDI og har rett til å klage og bistås av advo- I denne typen saker kan det likevel være kat ved klage. Vanligvis fatter UDI også et utvis- tungtveiende reelle hensyn som taler for at det ningsvedtak dersom søkeren ikke er EU/EØS- bør gjelde en rett til utsatt iverksetting, etter over- borger og søknaden anses å være åpenbart prøving av utsendelsesvedtaket i klageinstansen, grunnløs. Fristen for å begjære utsatt iverkset- og at umiddelbar iverksetting lett kan tenkes å telse er tre timer og klagefristen for selve vedtaket føre til enkeltsaker hvor myndighetene må hente er en uke. Søknadene blir tatt ut av hurtigprosedy- en uttransportert utlending tilbake til Norge og ren dersom det viser seg at de ikke er grunnløse. betale vedkommende erstatning. 48-timersprosedyren har vist seg å være svært Det bør likevel kunne være aktuelt å vurdere effektiv for å forbygge grunnløse asylsøknader og muligheten for unntak fra retten til utsatt iverkset- var sist benyttet i en større skala våren 2010 da ting i tilfeller hvor det virker rimelig at vedtaket innføringen av visumfrihet for Serbia og Makedo- bør kunne iverksettes uten slik utsettelse. nia førte til store ankomster av asylsøkere fra disse landene. Den norske hurtigprosedyren fikk raskt stanset disse ankomstene. Konklusjon I forslaget til endringer av prosedyredirektivet 1. JD vurderer om det er aktuelt å utrede legger Europakommisjonen opp til at man i EU muligheten for ytterligere unntak i skal operere med en obligatorisk liste over trygge nasjonal rett fra retten til utsatt iverk- opprinnelsesland og bl.a. søkere fra disse landene settelse i tilfeller hvor det både virker skal behandles i en hurtigprosedyre. Fristen for rimelig og Norge ikke er folkerettslig hurtigprosedyren er imidlertid på maksimum to forpliktet til å gi utsatt iverksettelse. måneder med et unntak der det søkes om asyl for å forsinke eller forhindre effektueringen av en tidligere avgjørelse. I sistnevnte tilfeller er fristen på 7.2.4 Hurtigprosedyre for åpenbart grunnløse 8 dager. Slik forslaget p.t. er utformet, er listen asylsøknader over land som EU anser å være trygge opprinnel- Som nevnt innledningsvis i avsnitt 7.2, har statene sesland vesentlig kortere enn den listen som leder et betydelig folkerettslig handlingsrom når det gjel- til 48-timers prosedyren i Norge. der organiseringen av saksbehandlingen. Flere Norge har en interesse av at andre land tar i land har etablert egne hurtigprosedyrer for søk- bruk 48-timersprosedyren for å styrke forebyggin- nader som anses åpenbart grunnløse, herunder gen av åpenbart grunnløse asylsøknader fra Norge. Dette er et effektivt tiltak for å forebygge søkere fra trygge opprinnelsesland. ankomsten av personer fra opprinnelsesland som erfaringsmessig antas å være åpenbart grunnløse. I konkrete tilfeller kan det være effektivt å kombi- Konklusjoner nere bruken av hurtigprosedyrer for åpenbart 1. Norge har et betydelig folkerettslig grunnløse asylsøknader med informasjonskam- handlingsrom hva gjelder organisering panjer i opprinnelseslandet eller på sosiale media. av asylsaksbehandlingen, f.eks. gjen- 2018–2019 Prop. 1 S 255 Justis- og beredskapsdepartementet

nom en hurtigprosedyre for åpenbart nye opplysninger eller oppstå endrede omstendig- grunnløse asylsøknader, så lenge asyl- heter som innebærer at vedkommende utlending søkerens rettssikkerhet er ivaretatt på får et grunnlag for beskyttelse eller bør gis opp- en forsvarlig måte. hold på humanitært grunnlag. Dette innebærer at 2. Norge bør informere om og promotere myndighetene må vurdere å omgjøre tidligere internasjonalt den norske hurtigprose- vedtak. (…) Dette er lagt til grunn i UNEs prak- dyren da vi har en interesse i at flere sis, og ble også lagt til grunn av Høyesterett i Rt. land benytter tilsvarende prosedyre for 2012 s. 1985. Følgende siteres fra Høyesteretts å forebygge åpenbart grunnløse asyl- avgjørelse: søknader. «Utlendingsmyndighetene har (…) en plikt til å behandle nye forhold som blir påberopt. Når 7.2.5 Saksbehandlingen i UNE det anføres at utlendingen vil bli utsatt for for- Saksbehandlingen i UNE er i utgangspunktet følgelse ved retur, følger dette av utlendings- skriftlig. Dersom det er besluttet at en sak skal loven § 73, som forutsetter at en utlending ikke behandles i nemndmøte, er hovedregelen at kla- kan sendes til et område hvor vedkommende geren får møte personlig i asylsaker, jf. utlendings- vil komme i en situasjon som gir rett til asyl. Av loven § 78 sjette ledd. Retten til personlig frem- § 90 siste ledd fremgår det videre at politiet må møte går noe lenger enn det som følger av våre forelegge eventuelle nye forhold som utlendin- internasjonale forpliktelser og en slik regel kan gen påberoper, og som kan gi grunnlag for være utfordrende i en tid med høye antall ankom- asyl, for utlendingsmyndighetene før uttrans- ster av asylsøkere. portering kan skje. Men også utover asyl- Klagesakshåndteringen i UNE er de ti siste sakene er det klart at Utlendingsnemnda har årene gjennomgått av to offentlige utvalg: plikt til å realitetsbehandle en begjæring om • Klagesaksutvalget, ledet av Øystein Mæland, omgjøring dersom det er reell risiko for men- som leverte NOU 2010:12 neskerettsbrudd. Dette følger av statens plikt • Særdomstolsutvalget, ledet av Hans Petter til å forhindre krenkelse av våre menneske- Graver, som leverte NOU 2017:8 9. mars 2017 rettslige forpliktelser.»

Det brukes derfor ikke noe mer plass i dette nota- Hvor langt den folkerettslige plikten til å vurdere tet på å gjennomgå de folkerettslige rammene for omgjøringsanmodninger ut over dette strekker klagesaksbehandlingen, men vises til de to utred- seg, er ikke fullt ut avklart. Det vises til de vurde- ningene. Det bemerkes for øvrig at mange euro- ringene som ble foretatt i Prop. 180 L (2012– peiske land har domstolsbehandling av klagesa- 2013). kene, og at utviklingen i Europa fram til flyktning- Utlendingsnemnda (UNE) mottar og behandler krisen, pekte i den retning. Slik sett skiller Norge hvert år et stort antall anmodninger om omgjøring seg noe ut ved at det siste endringsgrepet fra av endelige vedtak. De færreste anmodninger fører norsk side var å etablere en adgang for departe- til at vedtaket blir omgjort, og i mange tilfeller er mentet til å gi generelle instrukser til klageorga- det helt åpenbart at anmodningen ikke kan føre net om skjønn og lovtolkning som gjelder frem til frem. Adgangen til omgjøring i saker der det er 31.12.2017. JD vil vurdere behovet for å videreføre påberopt nye konkrete omstendigheter som kan gi denne instruksjonsadgangen. grunnlag for beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen eller EMK artikkel 2 eller 3, er nødvendig for å ivareta Norges folkerettslige forpliktelser, og må opp- Konklusjoner rettholdes. Det gjelder derimot ingen generell fol- 1. JD vurderer oppfølging av utrednin- kerettslig forpliktelse til å vurdere enhver begjæ- gene i NOU 2010:12 og NOU 2017:8 ring om omgjøring. For å effektivisere saksbehand- vedrørende saksbehandlingen i UNE. lingen og å redusere antallet anmodninger som blir 2. JD vurderer å videreføre instruksjons- levert, endret JD utlendingsloven 4. april 2014 slik adgangen overfor UNE. at UNE som hovedregel skal avslå anmodninger om omgjøring uten individualisert begrunnelse dersom anmodningen åpenbart ikke kan føre frem. 7.2.6 Omgjøringsanmodninger Slike omgjøringsanmodninger skal bare besvares Før iverksetting av et vedtak som innebærer at en med en individualisert begrunnelse dersom sær- utlending skal forlate riket, kan det innkomme lige grunner taler for det. 256 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

viktig for Norge å følge med på utviklingen i dis- Konklusjon kusjonen i EU vedrørende nytt mottaksdirektiv. 1. Utlendingsloven ble 4. april 2014 Erfaringer viser at det kan ha betydning for endret for å effektivisere saksbehand- ankomstvolumet å ikke ha vesentlig bedre ordnin- lingen og redusere antall omgjørings- ger enn andre land. anmodninger, jf. de nærmere vurderin- Det vises for øvrig til det som fremgår om luk- gene som ble gjort i Prop. 180 L kede mottak og begrensninger i bevegelsesfrihet (2012–2013). Det er ikke funnet rom under i punkt 7.4. for å foreslå ytterligere endringer av regelverket knyttet til omgjøringsan- modninger som vil føre til mer effektiv Særlig om barn i mottak saksbehandling. Barnekonvensjonen stiller i artikkel 27 krav om ivaretakelse av barn på flukt. Dersom det ikke er mulig å finne foreldrene eller andre familiemed- 7.3 Mottak lemmer, skal barnet gis samme beskyttelse som Verken flyktningkonvensjonen, EMK eller SP opp- ethvert annet barn som er berøvet sitt familie- stiller uttrykkelige krav til innkvartering av perso- miljø. Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år ner som søker om beskyttelse. Imidlertid kan som kommer til Norge, får tilbud om opphold på våre folkerettslige forpliktelser knyttet til f.eks. et omsorgssenter for mindreårige. Dette tilbudet forbudet mot tortur og annen umenneskelig eller reguleres i barnevernloven kapittel 5A, og statlig nedverdigende behandling og forbudet mot vil- barnevernmyndighet har ansvaret for tilbudet. kårlig frihetsberøvelse komme til anvendelse. Omsorgssentertilbudet er underlagt de samme Dette kan også innebære forpliktelser knyttet til strenge kvalitetskrav som barneverninstitusjoner. leve- og boforholdene for asylsøkere. Utlendinger Kvalitetskravene er nedfelt i lov og forskrift. som søker om beskyttelse i Norge har en lovfestet Utlendingsmyndighetene har ansvaret for enslige rett til innkvartering, jf. utlendingsloven § 95, og mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Disse utlendingsforskriften §§ 17-28 og 17-29 inneholder får tilbud om å bo på egne mottak, adskilt fra utfyllende bestemmelser om plassering samt ved- voksne. taksmyndighet og klage. Bestemmelsene inneholder imidlertid ingen krav til forholdene i motta- kene. Dette reguleres i all hovedsak av retnings- Konklusjon linjer utstedt av UDI. Det legges til grunn at stan- 1. Norge har et betydelig folkerettslig darden i norske mottak med god margin er innen- handlingsrom på mottaksområdet, og for det som følger av folkerettslige forpliktelser. regulering av innkvartering og mottaks- Debatten om standarden i norske mottak er i liten forhold er i all hovedsak et spørsmål grad knyttet til hva som ligger i det folkerettslige om nasjonalt politikkvalg, så lenge det handlingsrommet. oppfyller minimumsstandarder etter Innen EU regulerer det såkalte mottaksdirek- våre folkerettslige forpliktelser. Det tivet (…) minstestandarder for innkvartering av norske mottakssystemet må anses å asylsøkere innen EU og skal sikre at asylsøkere ligge godt innenfor det som kreves i har tilgang til bolig, mat, arbeidsmarked og nød- henhold til disse forpliktelsene. vendig helsehjelp. Norge er ikke bundet av mottaksdirektivet, men det norske mottakssystemet må anses i all hovedsak å dekke de rettigheter 7.4 Begrensninger i bevegelsesfrihet som ville fulgt av direktivet dersom vi var bundet Det kan i noen tilfeller være hensiktsmessig å av det. Europakommisjonen har fremmet forslag kunne begrense utlendingers bevegelsesfrihet. om nytt mottaksdirektiv. Målet med forslaget er å Dette kan f.eks. være tilfelle der en person nek- få til økt harmonisering av mottaksforholdene ter å gi opplysninger om identitet eller mistenkes mellom medlemsstatene, ytterligere reduksjon av for å ha oppgitt uriktig identitet og myndighete- incentivene for sekundærbevegelse og styrke nes arbeid med å klarlegge identiteten pågår, integreringsprosessen gjennom raskere tilgang til eller i tilfeller der det er grunn til å anta at en per- arbeidsmarkedet. Dersom et ev. revidert mottaks- son vil unndra seg fra iverksetting av et lovlig direktiv fører til innstramninger i tilbudet til asylvedtak som innebærer at vedkommende plikter å søker, kan dette få konsekvenser for antallet forlate landet. Videre kan det være viktig å signa- ankomster av asylsøkere til Norge. Det blir derfor lisere at plikten til å oppgi korrekt identitet og 2018–2019 Prop. 1 S 257 Justis- og beredskapsdepartementet selv medvirke til at denne klarlegges er en reell EMK har videre regler som setter skranker for plikt, og et forhold som norske myndigheter tar adgangen til frihetsberøvelse (…). Den sentrale på alvor. bestemmelsen i utlendingsrettslig sammenheng er EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav f:

Adgangen til å begrense utlendingers «Enhver har rett til personlig frihet og sikker- bevegelsesfrihet het. Ingen må bli berøvet sin frihet unntatt i føl- Flyktningkonvensjonen anerkjenner staters rett til gende tilfeller og i samsvar med en framgangs- å begrense flyktningers bevegelsesfrihet til en måte foreskrevet ved lov: (…) viss grad. I artikkel 31 nr. 2 fremkommer at sta- f. lovlig pågripelse eller fengsling av en per- tene ikke skal pålegge flyktninger som er kommet son for å hindre at han kommer inn i landet inn i landet uten tillatelse, andre begrensninger i uten tillatelse, eller av en person som det bevegelsesfriheten enn de som er nødvendige. treffes tiltak mot med sikte på utsendelse Også EMK og SP har regler som setter gren- eller utlevering.» ser for hvilke innskrenkninger i bevegelsesfriheten statene kan pålegge. Retten til bevegelsesfri- I tilfeller hvor utlendingen nekter å samarbeide het er nedfelt i EMKs tilleggsprotokoll 4 art. 2 og om å avklare identiteten, er også grunnlaget for SP artikkel 12. Førstnevnte lyder: frihetsberøvelse i EMK artikkel 5 nr. 1 bokstav b relevant («lovlig frihetsberøvelse av en person «1. Enhver som lovlig befinner seg på en stats som ikke har etterkommet et lovlig pålegg av en territorium, skal ha rett til bevegelsesfrihet domstol eller for å sikre at en forpliktelse fore- innenfor dette territorium og til fritt å velge skrevet ved lov, blir oppfylt»). sitt bosted. Avgjørelsen Saadi mot Storbritannia (2008, nr. 2. Enhver skal være fri til å forlate ethvert 13229/03), er et eksempel på en sak hvor EMD land, også sitt eget. godtok at frihetsberøvelse («detention») av asylsø- 3. Utøvelsen av disse rettigheter skal ikke bli kere etter artikkel 5 nr. 1 bokstav f første alternativ pålagt andre innskrenkninger enn slike («for å hindre at han kommer inn i landet uten tilla- som er i samsvar med lov og er nødvendige telse») kan skje ut fra hensynet til å holde søkere i et demokratisk samfunn av hensyn til samlet og tilgjengelige for gjennomføring av hurtig- nasjonal sikkerhet eller offentlig trygghet, prosedyre i saksbehandlingen. Når det gjelder det for å opprettholde samfunnsordenen (ordre andre grunnlaget for internering i EMK art. 5 nr. 1 public), for å forebygge forbrytelser, for å bokstav f – at det treffes tiltak mot utlendingen med beskytte helse eller moral, eller for å sikte på utsendelse eller utlevering – tillater dette at beskytte andres rettigheter og friheter. statene har slike regler som i utlendingsloven § 106 4. De rettighetene som er slått fast i avsnitt 1 første ledd bokstav b om frihetsberøvelse på grunn kan også i bestemte områder bli pålagt inn- av unndragelsesfare. Samtidig har EMD presisert skrenkninger i samsvar med lov og begrun- at det ikke er noe krav om unndragelsesfare eller net med samfunnsmessige hensyn i et andre særskilte grunner for frihetsberøvelse. Dette demokratisk samfunn.» er også uttalt uttrykkelig av domstolen i flere avgjø- relser, jf. f.eks. Mikolenko mot Estland (2009, nr. Vernet gjelder både for statsborgere og for utlen- 10664/05), avsnitt 59: dinger med lovlig opphold. Forarbeidene viser at vilkåret om at oppholdet må være lovlig, ble tatt «The Court reiterates that Article 5 § 1 (f) does med for å sikre statenes rett til å regulere utlen- not demand that detention be reasonably consi- dingers adgang til riket. Ved ulovlig innreise gir dered necessary, for example to prevent the ikke bestemmelsen rett til fri bevegelse. Det individual from committing an offence or fle- samme gjelder dersom en utlending ikke lenger eing.» fyller vilkårene for opphold, f.eks. fordi det er truf- fet vedtak om utvisning. EMK art. 5 nr. 1 bokstav f forutsetter heller ikke Begrepet «lovlig opphold» må vurderes ut fra at man først må vurdere andre mindre inngri- medlemsstatenes nasjonale rett. Etter bestemmel- pende tiltak, se f.eks. Saadi mot Storbritannia, sens nr. 2 tredje og fjerde punkt kan det gjøres avsnitt 72: unntak fra bevegelsesfriheten i samsvar med lov, dersom det er nødvendig i et demokratisk sam- «(T)he principle of proportionality appl(y) to funn for å ivareta de nærmere oppregnede formål. detention under Article 51 (f) only to the extent 258 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

that the detention should continue for an være adgang til frihetsberøvelse, fordi det ikke er unreasonable length of time.» aktuelt å treffe tiltak med sikte på utsendelse, jf. punkt 4. Unntak kan likevel tenkes i enkelte situa- EMD har i flere saker understreket at adgangen sjoner. I noen tilfeller hvor det foreligger retur- til internering etter art. 5 nr. 1 bokstav f, er avhen- vern, kan det pågå et arbeid med å etablere folke- gig av utsendelsesprosessen må være i fremdrift rettslig forpliktende tilsagn fra utlendingens opp- («are in progress»), og at statene må følge opp rinnelsesland som innebærer at det ikke lenger vil aktivt («proceedings are (…) prosecuted with due være en reell fare for dødsstraff eller umenneske- diligence»). Følgende ble f.eks. uttalt i Mikolenko lige straffereaksjoner mv. I så fall kan det være mot Estland, premiss 60: adgang til frihetsberøvelse under prosessen. Det samme kan være tilfellet dersom det f.eks. jobbes «Any deprivation of liberty under the second med mulighet for retur til et trygt tredjeland. Etter limb of Article 5 § 1 (f) will be justified, howev- domstolens praksis bortfaller adgangen til frihets- er, only for as long as deportation or extradition berøvelse dersom prosessen med å få gjennom- proceedings are in progress. If such proceed- ført utsendelsen stanser opp. Staten må kunne ings are not prosecuted with due diligence, the vise til at man arbeider aktivt for å få utsendelsen detention will cease to be permissible under gjennomført, og at en utsendelse fremstår som Article 5 § 1 (f).» realistisk. Etter EMK art. 5 nr. 2 skal en person som er Vilkåret om at staten må arbeide aktivt for å få pågrepet, straks underrettes på et språk han for- utsendelsen gjennomført, innebærer ikke at det står om grunnene til pågripelsen og om en eventu- kan oppstilles en generell tidsgrense for hvor ell siktelse mot ham. Regelen får anvendelse på lenge frihetsberøvelsen kan vare eller for når enhver form for frihetsberøvelse, ikke bare straf- selve utsendelsen senest må være gjennomført. feprosessuell frihetsberøvelse. Enhver som er Domstolen krever imidlertid at interneringsperio- berøvet sin frihet, har rett til å anlegge sak slik at den ikke skal være lenger enn hva som er rimelig lovligheten av frihetsberøvelsen i vedkommen- å anse som nødvendig ut fra formålet, jf. Miko- dess tilfelle raskt («speedily») skal bli avgjort av lenko mot Estland, premiss 60: en domstol, jf. EMK art. 5 nr. 4. Hvilket tidsforløp som vil holde seg innenfor disse rammene, må «To avoid being branded as arbitrary, deten- vurderes konkret. Den konkrete vurderingen vil tion under Article 5 § 1 (f) must be carried out særlig bygge på sakens kompleksitet og klage- in good faith; it must be closely connected to rens og myndighetenes adferd. Avgjørelsen må the ground of detention relied on by the Gov- kunne overprøves av domstoler, og disse må i ernment; the place and conditions of detention utgangspunktet kunne ha innsyn i grunnlaget for should be appropriate; and the length of the vurderingen av at personen utgjør en slik trussel. detention should not exceed that reasonably Om domstolenes adgang til kontroll i slike saker required for the purpose pursued.» uttalte EMD i Chahal mot Storbritannia (1996, nr. 22414/93), premiss 131: En praktisk viktig grunn til at retur ikke lar seg gjennomføre raskt i alle saker, kan være at den «The Court recognises that the use of confi- underliggende saken om utlendingens rett til opp- dential material may be unavoidable where hold fortsatt er til behandling, enten i første- national security is at stake. This does not instans eller i klageinstansen, og at utlendingen mean, however, that the national authorities har rett til opphold under hele eller deler av can be free from effective control by the saksprosessen. Videre kan det være at arbeidet domestic courts whenever they choose to med å fastsette utlendingens identitet tar lang tid. assert that national security and terrorism are I andre tilfeller kan det være ren trenering fra involved (…). The Court attaches significance utlendingens side som gjør at utsendelse drøyer. to the fact that, as the intervenors pointed out Forholdet kan f.eks. være at utlendingens opprin- in connection with Article 13 (art. 13) (see nelsesland bare åpner for frivillig retur, og at paragraph 144 below), in Canada a more effec- utlendingen motsetter seg dette. I noen saker tive form of judicial control has been developed drøyer også utsendelsen fordi det må avklares om in cases of this type. This example illustrates det foreligger rettslige hindre mot retur. Dersom that there are techniques which can be utlendingen kan påberope seg returvern etter employed which both accommodate legitimate f.eks. EMK art. 3, vil det i utgangspunktet ikke security concerns about the nature and 2018–2019 Prop. 1 S 259 Justis- og beredskapsdepartementet

sources of intelligence information and yet identitet, men denne adgangen benyttes sjelden i accord the individual a substantial measure of praksis. procedural justice.» Departementene viser også til det arbeidet som pågår i EU for å gjøre returarbeidet mer EUs returdirektiv art. 15 inneholder bestemmel- effektivt. I sin anbefaling av 7. mars 2017 (doku- ser om frihetsberøvelse i forbindelse med retur av ment C (2017) 1600), avsnitt 16–17 skriver Euro- tredjelandsborgere som oppholder seg ulovlig i et pakommisjonen følgende: Schengen-land. Direktivet er en videreutvikling av Schengen-regelverket og er forpliktende for «Detention can be an essential element for Norge. Direktivet ble implementert i norsk rett enhancing the effectiveness of the Union’s ved endringer i utlendingsloven, og endringene return system, which should only be used if no trådte i kraft 24. desember 2010. Direktivets art. other sufficient but less coercive measures can 15 nr. 1 lyder: be applied effectively in accordance with Arti- cle 15(1) of Directive 2008/115/EC. In particu- «Med mindre andre tiltak som er tilstrekkelige lar, where necessary, to ensure that illegally men innebærer mindre tvang, kan anvendes staying third-country nationals do not abscond, effektivt i en konkret sak, kan medlemsstatene detention can allow for a successful preparation frihetsberøve en tredjelandsborger som skal and organisation of return operations. The returneres, men bare for å forberede returen maximum duration period of detention cur- og/eller gjennomføre uttransporteringen, sær- rently used by several Member States is signif- lig når: icantly shorter than the one allowed by Direc- a. det foreligger fare for unndragelse, eller tive 2008/115/EC and which is needed to com- b. den berørte tredjelandsborgeren unngår plete the return procedure successfully. These eller vanskeliggjør forberedelsen av retu- short periods of detention are precluding effec- ren eller uttransporteringen tive removals.» All frihetsberøvelse skal være så kortvarig som mulig og kan kun opprettholdes, så lenge Når det gjelder situasjonen etter at det foreligger uttransporteringen er under forberedelse og avslag på asylsøknaden, er det en utfordring at gjennomføres med tilstrekkelig hurtighet.» Europakommisjonen argumenterer for at returdirektivet utelukkende tillater internering i tilfeller Dersom utsendelsen er forankret i et utvisnings- hvor det er unndragelsesfare. Dette kan sies å vedtak på grunn av ilagt straff, vil ikke returdirek- ikke være i tråd med direktivets ordlyd, og skaper tivet komme til anvendelse. Direktivet regulerer en for streng ramme for interneringspraksis. Det heller ikke adgangen til å bruke frihetsberøvelse følger heller ikke av EMK artikkel 5 bokstav f et mens utlendingen har lovlig opphold under slikt krav til unndragelsesfare. I situasjoner med saksprosessen. et høyt antall asylsøkere som har fått avslag på søknaden og som skal sendes raskt ut av riket må det være adgang til kortvarig internering uten Tidspunktet for begrensning av bevegelsesfrihet krav til en individuell vurdering av unndragnings- Verken flyktningkonvensjonen eller EMK kan fare. anses å være til hinder for å pålegge asylsøkere å bosette seg på det asylmottak hvor de blir tildelt plass, eller å begrense bevegelsesfriheten til f.eks. Internering av barn den kommunen hvor de gis opphold, se bl.a. De folkerettslige rammene når det gjelder pågri- Prop. 138 L (2010–2011). pelse og internering av mindreårige er gjennom- Det er ikke helt klart hvor vid adgang det er til gått i kapittel 7 i Prop. 126 L (2016–2017). Selv om å internere asylsøkere i ankomstfasen for å mange aktører har argumentert for at det bør avklare identitet og eventuelt for å hurtigbehandle gjelde et forbud mot bruk av internering i asyl- søknadene. EMDs avgjørelse i saken Saadi m.fl. søkerfasen for barn, anses det viktig å bevare en mot UK tyder imidlertid på at adgangen er relativt adgang til at også barnefamilier må kunne fengs- vid. les i en innledende fase dersom dette ut fra I dag gir utlendingsloven hjemmel for interne- ankomstsituasjonen er nødvendig for en kontrol- ring dersom utlendingen ikke samarbeider om å lert registrering av søkerne og behandling av søk- klarlegge sin identitet eller det er konkrete holde- nadene. punkter for å anta at utlendingen oppgir uriktig 260 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

tilbake egne statsborgere som ikke har lovlig opp- Konklusjoner hold i andre stater. Denne plikten gjelder også ved 1. Asylsøkere er i dag ikke pålagt å bo på tvungen retur. Etter norsk syn kan det argumente- asylmottak. Verken flyktningkonvensjo- res for at statenes tilbaketakingsplikt følger av nen eller EMK kan anses til hinder for alminnelige folkerettslige prinsipper og folkeretts- et eventuelt slikt pålegg, men siden lig sedvane. Staters tilbaketaking av egne bor- mange i dag bor privat, ville det trolig gere, inkludert innenfor rammen av tilbake- medføre omfattende økonomiske og takingsavtaler, og gjentatte bekreftelser av den administrative konsekvenser med en folkerettslige tilbaketakingsplikten i politiske endret ordning. JD har planlagt en erklæringer og resolusjoner, underbygger at det nærmere utredning av spørsmålet i foreligger tilstrekkelig fast praksis og retts- 2017/2018. overbevisning til at en slik plikt kan forankres i 2. Norges holdning bør være at EMK ikke den folkerettslige sedvaneretten. At det etter fol- er til hinder for kortvarig internering, keretten foreligger en sedvanerettslig plikt til å ta heller ikke av barnefamilier, i den inn- tilbake egne statsborgere, er også lagt til grunn av ledende asylsøkerfasen, jf. Prop. 126 EU og i folkerettslig litteratur. Det kan likevel ikke L (2016–2017). utelukkes at enkelte land, ut fra sine interesser, 3. Norge bør fastholde overfor Europa- har et annet syn på hvorvidt en slik sedvaneretts- kommisjonen at det ikke kan stilles et lig regel foreligger. absolutt krav etter returdirektivet om Den mellomstatlige tilbaketakingsplikten har unndragelsesfare for internering av også kommet til uttrykk i enkelte folkerettsligkon- utlendinger med ulovlig opphold. Også vensjoner. FNs protokoll om menneskesmugling hensynet til en kontrollert og rask pro- artikkel 18 gir til uttrykk statspartenes enighet sess for utsendelse av personer uten om å legge til rette for og akseptere tilbaketaking lovlig opphold og hensynet til offentlig av egne statsborgere og personer med permanent orden og sikkerhet mv., må kunne til- oppholdstillatelse som har blitt utsatt for mennes- legges avgjørende betydning. kesmugling mv. Et annet eksempel er avtalen EU har inngått med land i Afrika, Karibia og Stille- havsregionen, den såkalte Cotonou-avtalen. Avta- 7.5 Retur len slår uttrykkelig fast avtalepartenes plikt til å ta Etter norsk og europeisk rett skal utlendinger tilbake egne borgere uten lovlig opphold i en med avslag på søknad om asyl, og uten annet annen traktatstat. grunnlag for lovlig opphold, forlate det aktuelle Statenes plikt til å ta tilbake egne statsborgere lands territorium, jf. også punkt 5.7. Utlendinger har i ulike menneskerettighetskonvensjoner også som ikke forlater Norge på egenhånd eller assi- blitt formulert som en individuell rett til å reise stert av norske myndigheter, kan sendes ut med inn i sitt eget land, riktignok med noen forbehold. tvang. Retur er nødvendig av hensyn til asylsys- Denne individuelle rettigheten har først og fremst temets effektivitet og legitimitet og for å redusere betydning ved egenorganisert eller assistert retur. ankomst av personer uten beskyttelsesbehov. Kun Det må på denne bakgrunn konstateres at det et fåtall utreisepliktige overholder plikten til å for- folkerettslige rammeverket gir Norge et betydelig late landet etter avslag. For å få bedre kontroll handlingsrom til å returnere utlendinger uten lov- med migrasjonssituasjonen er det viktig å sikre at lig grunnlag for opphold, herunder utlendinger ankomst til Europa og søknad om beskyttelse som har fått avslag på sin søknad om asyl, til deres ikke medfører opphold bare på grunn av mang- opprinnelsesland. lende reelle returmuligheter. Et spørsmål er om det ville være formålstjenlig å kodifisere tilbaketakingsplikten i en egen multi- lateral konvensjon. Flere argumenter taler mot et 7.5.1 Plikten til å ta tilbake egne statsborgere slikt initiativ. Multilaterale forhandlinger om inter- Det er et alminnelig folkerettslig prinsipp at sta- nasjonale konvensjoner tar lang tid. I tillegg er det tene har rett til å regulere utlendingers adgang til ved et forsøk på kodifisering en risiko for at man og opphold på territoriet, herunder utsendelse av mobiliserer betydelig motstand mot at det fore- utlendinger. Denne retten kan være begrenset av ligger en alminnelig folkerettslig tilbaketakings- folkerettslig sedvane eller konvensjonsforpliktel- plikt, og uenighet om det faktiske innholdet i en ser. Videre er det Norges klare syn at statene har slik plikt, særlig blant den store gruppen av opp- en folkerettslig plikt, vis a vis andre stater, til å ta rinnelsesland. 2018–2019 Prop. 1 S 261 Justis- og beredskapsdepartementet

Eventuell konvensjonsfesting kan også med- har derfor ofte for egen vinnings skyld motiver for føre andre utfordringer. I 2014 vedtok FNs folke- å bremse eller stoppe gjennomføring av retur. rettskommisjonen Utkast til artikler om utsendelse Utvikling og styrking av det pågående politiske av utlendinger hvor det blant legges til grunn at og praktiske bilaterale samarbeidet med opprinnel- det foreligger en folkerettslig plikt til å ta tilbake sesland om gjennomføring av returer vil derfor ofte egne borgere. Fra de nordiske landenes side ble være mer effektivt enn å igangsette multilaterale det imidlertid pekt på bl.a. at utsendelse var et forhandlinger. Mange land, herunder Norge, har politisk og sensitivt tema med ulik regional prak- derfor satset på bilaterale avtaler som regulerer sis hvor statene hadde behov for fleksible regler den praktiske gjennomføringen av returer og ope- som ga statene en viss skjønnsmargin. Det ble rasjonaliserer og bekrefter tilbaketakingsplikten. derfor vurdert at konvensjonsfesting av utkastet Avtalene bidrar til å stadfeste en praksis hvoretter ikke ville være formålstjenlig. stater tar tilbake sine egne statsborgere. Norge har Det har også i andre prosesser vært krevende inngått ca. 30 slike tilbaketakingsavtaler. Avtalene å få opprinnelsesland til å akseptere tekst som innebærer administrativt samarbeid om fastsettelse understreker plikten til å ta tilbake egne borgere i av nasjonalitet, utstedelse av identifikasjons- og brede multilaterale erklæringer. Dette gjaldt for reisedokumenter og praktiske modaliteter for gjen- New York-erklæringen om flyktninger og migran- nomføring av returer. ter av september 2016, og erklæringen om migra- For å få til slike avtaler, er det imidlertid ofte sjon fra afrikanske og europeiske ledere i Valletta i nødvendig at man kobler dette til øvrig bilateralt november 2015. Referanser til tilbaketakingsplik- samarbeid (se punkt 7.5.2). ten i slike resolusjoner og erklæringer er imidlertid viktig for å befeste tilbaketakingsplikten som en folkerettslig forpliktelse. Konklusjoner I sum innebærer dette at gevinsten er liten og 1. Det folkerettslige rammeverket gir risikoen betydelig ved et eventuelt initiativ til kon- Norge et betydelig handlingsrom til å vensjonsfesting av statenes plikt til å ta tilbake returnere utlendinger uten lovlig opp- egne statsborgere. Hvis andre stater tar initiativ til holdsgrunnlag, herunder utlendinger en konvensjonsfesting av plikten til å ta tilbake som har fått avslag på sin søknad om egne statsborgere, bør eventuell norsk støtte vur- asyl, til deres opprinnelsesland. deres konkret ut fra den gjeldende konteksten. 2. Norge bør bidra til å utvikle og befeste Det er heller ikke først og fremst strid om til- tilbaketakingsplikten som en folke- baketakingsplikten som forhindrer returer av per- rettslig forpliktelse, bl.a. ved å inklu- soner uten lovlig opphold. En eventuell kodifise- dere henvisninger til plikten i resolu- ring av statenes plikt til å ta tilbake egne statsbor- sjoner og erklæringer fra internasjo- gere i en konvensjon vil derfor antas å ha begren- nale organisasjoner og møter. set effekt, da gjennomføring av returer først og 3. Norge bør fortsette arbeidet med fremst krever samarbeid med og vilje til gjennom- returavtaler som underbygger at det føring i opprinnelseslandet. foreligger en folkerettslig plikt til å ta Mange land er ikke villig til å ta tilbake egne tilbake egne borgere, og som regulerer borgere, selv om de ikke har rett til opphold i land den praktiske gjennomføringen av retu- de har reist til. Retur av egne borgere kan bety tap rer og operasjonaliserer tilbaketakings- av pengeoverføringer og er innenrikspolitisk plikten. sensitivt og upopulært. Retur innebærer at ved- 4. Det tas ikke norsk initiativ til konven- kommende ikke lenger kan bidra til familiens inn- sjonsfesting av tilbaketakelsesplikten, tekter fra utlandet og det kan være skambelagt for men vi vil vurdere dette nærmere der- den enkelte. som et slikt initiativ skulle oppstå. Manglende vilje til å ta tilbake egne borgere begrunnes ofte med at identitet og nasjonalitet ikke er fastslått. Ofte legger personen med ulovlig 7.5.2 Utenrikspolitiske og andre virkemidler for å opphold ikke fram gyldig identitets- eller reise- få til retur dokumenter. Slike personer vil normalt være kjent Selv om det folkerettslige rammeverket gir Norge med at manglende identitetsavklaring kan forhin- et betydelig handlingsrom til å returnere utlendin- dre retur. Korrupsjon gjør seg også gjeldende i ger uten lovlig oppholdsgrunnlag til deres opprin- flere land. Politi-, migrasjons- og sikkerhets- nelsesland, forutsetter effektive returer i praksis myndigheter, og politisk nivå hvis det involveres, også et godt og tillitsbasert samarbeid med opp- 262 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet rinnelses- og transittland. For å få til dette, må bistand på migrasjons- og returfeltet (kompetan- retursamarbeid ofte suppleres med virkemidler sebygging mv.) kan også legge til rette for bedre fra det øvrige bilaterale samarbeidet. retursamarbeid. Stortinget har i asylforliket punkt Det pågår et kontinuerlig nasjonalt og interna- 8 uttrykt at det forventes at de land som mottar sjonalt arbeid for å legge til rette for retur. Innad i norsk bistand, respekterer forpliktelsen til å ta til- Norge er det etablert rutiner for samarbeid og bake egne borgere. (…) «Negativ bistandskondis- koordinering mellom involverte myndigheter (JD, jonalitet», slik som trussel om kutt i utviklings- UD, UDI, UNE, politiet osv.) med sikte på å moti- bistand ved mangelfullt retursamarbeid, kan imid- vere utreisepliktige til å velge assistert retur og lertid være problematisk fordi bistand er et viktig for å effektivisere den samlete returinnsatsen. Det virkemiddel for å fremme også andre norske er etablert samarbeid med andre lands represen- interesser enn økte returer, slik som fattigdoms- tasjoner i Norge, og det er etablert en ordning bekjempelse, bedre styresett og bærekraftig med i alt 13 spesialutsendinger for praktisk retur- utvikling mv. Eventuelle kutt i utviklingsbistand samarbeid ved utenriksstasjoner i viktige opprin- må derfor i hvert tilfelle vurderes opp mot andre nelses- og transittland. Slikt praktisk samarbeid norske interesser. Videre er det langt fra gitt at har vist seg svært nyttig, uansett om det ligger en kutt i utviklingsbistand innenfor sentrale bistands- avtale til grunn. sektorer (f.eks. helse, utdanning eller energi/ Også på europeisk nivå er retur blitt et viktig klima) er egnet til å øke samarbeidsviljen hos element i samarbeidet. Europakommisjonen inn- beslutningstakere innenfor utlendingsforvaltning går tilbaketakingsavtaler på vegne av medlemslan- eller politi i opprinnelseslandet. Det er lite erfa- dene i EU. Forhandlinger om slike har vist seg å ringsgrunnlag med å koble retursamarbeid og være en møysommelig prosess, og gjennomførin- annet bilateralt samarbeid, herunder bistand, men gen av inngåtte avtaler har ofte vært vanskelig. erfaring tilsier at positive insentiver ofte bidrar til EU supplerer derfor i stor grad det avtalebaserte å skape et godt samarbeidsklima, noe som der- returarbeidet med å inkludere migrasjonskontroll med er egnet til å øke opprinnelseslandenes vilje og retur i et bredt anlagt politisk samarbeid med til gjennomføring av retur. Vi har gjennom posi- tredjeland. Dette innebærer at migrasjonspolitik- tive virkemidler oppnådd mye, men vi har ikke all- ken ses i sammenheng med utenriks-, bistands- tid lykkes, og det er derfor viktig at hele bredden og handelspolitiske mål. av virkemidler vurderes. Nylige eksempler på dette er avtaler med Afghanistan (Joint Way Forward) og Etiopia (Common Agenda on Migration and Mobility). Det Konklusjon europeiske råd (EUs stats- og regjeringssjefer) ba 1. Selv om tilbaketakingsplikten fastslås sommeren 2016 Europakommisjonen og Uten- tydeligere i multilaterale erklæringer rikstjenesten (EEAS) om å styrke migrasjons- og og i bilaterale avtaler, bør Norge i retursamarbeidet med fem prioriterte afrikanske større grad være forberedt på å måtte land gjennom et bredt sett av virkemidler. Målet bruke insentiver for å sikre et effektivt er både å redusere den irregulære migrasjonen retursamarbeid. Samarbeid om retur over Middelhavet og å effektivisere returarbeidet. bør kobles til andre bilaterale avtaler, EU ser også nå på hvordan man overfor vik- og prinsippet om at land som mottar tige returland kan benytte politisk påvirkning og norsk utviklingsbistand skal samar- finansielle instrumenter mv. for å oppnå økt retur. beide om retur, skal respekteres. Posi- Europakommisjonen har foreslått å bruke bistand tive insitamenter bidrar ofte til å skape som virkemiddel for å oppnå økt retur. Det er også godt samarbeidsklima. igangsatt en prosess for å utrede bruk av visum- instrumenter for å fremme retur. På norsk side inngår tilbaketakingsplikten og 8. Tilpasning av det internasjonale rammeverket godt samarbeid om gjennomføring av returer som Dette notatet har, med utgangspunkt i Norges mål et vesentlig element i vårt bilaterale forhold til vik- og interesser, vurdert ulike tiltak for håndtering tige returland. For utvalgte land er det utarbeidet av flukt- og migrasjon i lys av våre folkerettslige felles landstrategier for retur mellom UD og JD forpliktelser og nasjonal rett med tanke på hvor- som skal ta i bruk samlede norske virkemidler for dan Norge skal være best mulig rustet til å hånd- å få til returer. tere store migrasjonsbølger. Retur tas opp på politisk nivå og følges opp Et spørsmål som har vært reist i oppfølgingen løpende bilateralt. Målrettet bistand og prosjekt- av Stortingets anmodningsvedtak (…) er hvorvidt 2018–2019 Prop. 1 S 263 Justis- og beredskapsdepartementet gjennomgangen av de internasjonale konvensjo- Det er også andre vektige grunner til at Norge nene viser at Norge bør ta initiativ til reforhand- ikke bør ta initiativ til reforhandling av EMK, flykt- ling av sentrale konvensjoner, som EMK, flyktningkonvensjonen eller andre menneskerettskon- ningkonvensjonen eller andre konvensjoner av vensjoner av relevans for flukt og migrasjon. relevans for flukt og migrasjon og ev. hvilke andre Utfallet av eventuelle reforhandlingsinitiativ vil initiativ vi bør ta. I dette kapittelet vurderer vi være svært usikkert. Det gjelder både spørsmålet behovet for ev. å reforhandle aktuelle konvensjo- om man får de øvrige statspartene under de ulike ner og ser på hva slags påvirkningsarbeid Norge konvensjonene med på reforhandlinger og om en holder på med i forbindelse med tolkning av aktu- eventuelt fremforhandlet tekst vil få tilstrekkelig elle internasjonale forpliktelser. oppslutning til å tre i kraft. Det knytter seg også stor usikkerhet til resultatet, da statsparter med andre interesser og motiver enn Norge vil stille 8.1 Reforhandling av konvensjoner? motkrav og forsøke å styre prosessen for å få gjen- Hvorvidt Norge bør ta initiativ til endring av ulike nomslag for sine saker. Som gjennomgangen har konvensjoner, må vurderes grundig og nøye. Ter- vist, følger flere av de samme forpliktelsene av skelen for å fremme initiativ til reforhandling av flere ulike konvensjoner. Avhengig av hvilke EMK, flyktningkonvensjonen, SP, TK mv. bør endringer man eventuelt ville gjøre, er det altså være svært høy. De skrankene som følger av rele- ikke tilstrekkelig å reforhandle én konvensjon. vante konvensjoner utgjør minimumsregler, som Man må eventuelt forsøke å sette i gang flere pro- skal ivareta individenes grunnleggende rettssik- sesser, hvor det vil være ulike forhandlingsparter kerhet og rettigheter. Asylforliket viser selv til at og hvor utfallet vil være meget uforutsigbart. asylsøkernes rettssikkerhet ikke skal svekkes. Videre vil eventuell reforhandling av EMK, flykt- Norge har tradisjonelt arbeidet for å fremme vern ningkonvensjonen eller de øvrige konvensjonene av menneskerettigheter, og det ville være et radi- være tidkrevende prosesser som antakelig vil kalt brudd med dagens norske utenrikspolitikk kunne forsinke praktiske løsninger som det alle- om Norge skulle ta initiativ som ville reversere rede i dag er handlingsrom for under folkeretten. dette. Videre er det grunn til å poengtere at EMK og Et første spørsmål er om det er konkret behov de øvrige menneskerettighetskonvensjonene for å endre våre folkerettslige forpliktelser for å utgjør et viktig normativt grunnlag for Norges kunne gjennomføre en effektiv flyktning- og arbeid for utvikling av tryggere og mer stabile migrasjonspolitikk. Konvensjonene setter riktig- samfunn i andre land. De bidrar både til å mot- nok skranker for hva statene kan gjøre, men gjen- virke årsakene til flukt og migrasjon, og til å gjøre nomgangen har vist at statene fortsatt har et bety- retur til disse landene mulig. Hvis Norge tar til delig folkerettslig handlingsrom når det gjelder orde for endring av menneskerettighetskonven- valg av virkemidler og tiltak for å håndtere flukt sjoner når vi opplever at konvensjonene setter og migrasjon. I Norge er dette handlingsrommet begrensninger for statens handlingsrom, vil det til dels blitt utnyttet i forbindelse med endringer i også undergrave vårt arbeid for å fremme men- utlendingsloven (jf. Innstramninger I og II) og en neskerettigheter i andre land (hvor menneske- mer aktiv returpolitikk. Sammen med andre lands rettighetssituasjonen er prekær). tiltak og tiltak på europeisk nivå, har dette bidratt I sluttdokumentet fra FN-toppmøtet om flukt og til at man på nåværende tidspunkt ser en svært lav migrasjon som ble holdt i september 2016, bekref- tilstrømning av nye asylsøkere til landet og et tet statene at flyktningkonvensjonen utgjør funda- rekordhøyt antall returer. På det internasjonale mentet for internasjonal beskyttelse av flyktninger. plan er det tatt flere initiativ, som f.eks. FN-proses- Sluttdokumentet oppfordrer de stater som ikke har sen om plattformer for flukt og migrasjon, for- sluttet seg til flyktningkonvensjonen, til å gjøre det. handlingene på EU-nivå om styrking av yttergren- Videre oppfordres eksisterende konvensjonsparter sekontrollen, Dublin-samarbeidet og relokalise- til å oppheve eventuelle reservasjoner (slik som ringsmekanisme, samt EU/Tyrkia-erklæringen begrensninger i det geografiske anvendelsesområ- og EU/Italias samarbeid med Libya og andre land det). Norge er opptatt av å hjelpe flyktninger i langs den sentrale middelhavsruten. Statenes deres nærområder og bidrar med store beløp til håndtering av flukt- og migrasjonssituasjonen har humanitær hjelp og utvikling der. En reforhandling i større grad vært begrenset av ulike politiske av flyktningkonvensjonen med det siktemål å redu- interesser, manglende kobling av tiltak, ressurser sere flyktningers rettigheter, vil kunne virke nega- og forhandlingsmuligheter enn de folkerettslige tivt på mottakelsen og behandlingen flyktningene skrankene. får i deres nærområder, og for oppslutningen om 264 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet flyktningkonvensjonen. Hvis vi ønsker at landene i styringssignal til EMD som korresponderer godt flyktningenes nærområder skal bære ansvaret og med norske interesser knyttet til ivaretakelse av byrden med å ta imot og beskytte flyktninger, må statenes handlingsrom. Norge bør derfor være en også vi vise at vi er villige til å respektere de samme pådriver for ikrafttredelse av EMK protokoll 15. forpliktelsene. Flyktningkonvensjonen utgjør også Norge har tradisjonelt arbeidet internasjonalt et viktig normativt grunnlag for UNHCRs arbeid i for å sikre respekt for, og styrke, den internasjo- felt. Endringer i flyktningkonvensjonen vil kunne nale rettsordenen og folkeretten. Som liten stat undergrave UNHCRs innsats i nærområdene, noe har vi begrenset med virkemidler til å fremme som vil kunne svekke beskyttelsestilbudet der og egne interesser, sammenlignet med større stater, medføre økt sannsynlighet for sekundærbevegel- og vi er tjent med forutsigbare og stabile folke- ser til Europa. rettslige rammer. Det er derfor i Norges interesse Både EMK og flyktningkonvensjonen ble ved- å støtte opp om, og bevare, EMK, flyktningkon- tatt i en etterkrigstid hvor statene så verdien av å vensjonen og de øvrige menneskerettighetskon- styrke vernet om individets menneskerettigheter, vensjonene, og se hen til hvordan de kan brukes gi beskyttelse mot forfølgelse og hegne om felles som felles referanseramme for å løse grenseover- grunnleggende verdier. Med et rekordstort antall skridende utfordringer knyttet til flukt og migra- fordrevne mennesker i verden og indre uroligheter sjon. og konflikter i flere land, inkludert i Europa, er Hvis man fra norsk side ønsker å endre rettstil- disse konvensjonenes formål og materielle bestem- standen på enkelte punkter, fremstår det som mer melser like aktuelle og relevante som før. Et even- hensiktsmessig å anvende – eventuelt utfordre – tuelt initiativ til å reforhandle EMK, flyktningkon- det handlingsrommet som foreligger, gjennom vensjonen eller øvrige menneskerettighetskonven- statspraksis. Videre kan individsaker for konvensjoner med det siktemål å redusere individets ret- sjonsorganene, hvor Norge opptrer som part eller tigheter, vil svekke det institusjonelle og folkeretts- tredjepart, benyttes til å fremme norske syns- lige rammeverket som søker å forebygge og punkter på de konkrete folkerettslige forpliktel- avhjelpe overgrep, ustabilitet, konflikt og flukt. Det sene. Tilsvarende vil innspill til konvensjonsorga- vil kunne ha betydelige negative konsekvenser nenes generelle kommentarer og målrettet arbeid langt utenfor vårt eget lands grenser. Et slikt initia- i forbindelse med resolusjoner etc. som gjelder de tiv fra Norge vil som nevnt også være et klart aktuelle konvensjonene, kunne bidra til å påvirke brudd med tradisjonell norsk utenrikspolitikk. rettsutviklingen. Både EMK og flyktningkonvensjonen har rik- Når det gjelder det mer overordnete spørsmå- tignok vært gjenstand for materielle endringer. let om utvikling av regionale og globale systemer For begge gjelder imidlertid at endringene har for å håndtere flukt og migrasjon, ligger ikke løs- medført en styrking av vernet som følger av kon- ningen nødvendigvis i endring av spesifikke konvensjonene. 1967-protokollen til flyktningkonven- vensjoner. Håndteringen av flukt og migrasjon sjonen opphevet den tidsmessige begrensningen i krever bredt politisk samarbeid med andre land, konvensjonens artikkel 1. Det er i dag flere land både bilateralt og multilateralt, slik vi ser bl.a. i EU som ønsker å utvide flyktningdefinisjonen slik at og FN. Norske interesser og initiativ bør derfor også klimafordrevne og andre sårbare grupper innpasses i pågående prosesser. Det er naturlig å omfattes av flyktningkonvensjonens vern. Norges ha kontakt med likesinnede land i arbeidet med posisjon har vært at flyktningdefinisjonen må utvikling av posisjoner og for å oppnå resultater i beholdes som den er for å sikre konvensjonens de brede prosessene. effektivitet og legitimitet. Det er heller ikke i et slikt perspektiv formålstjenlig for Norge å ta initiativ til reforhandling av flyktningkonvensjonen. Konklusjoner EMKs rettighetskatalog er blitt utvidet flere 1. Statene har et betydelig folkerettslig ganger, bl.a. med rett til frie valg, forbud mot handlingsrom når det gjelder valg av dødsstraff i freds- og krigstid og forbud mot kol- virkemidler og tiltak for å håndtere lektiv utvisning av utlendinger. Norge har støttet flukt og migrasjon. opp om dette arbeidet. I tillegg til de materielle 2. Regjeringen bør ikke på nåværende endringene har statene bl.a. vedtatt endringer i tidspunkt ta initiativ til reforhandling EMK for å fremheve EMDs subsidiære rolle, samt eller en internasjonal gjennomgang av viktigheten av å respektere statenes skjønnsmar- EMK, flyktningkonvensjonen eller gin, jf. EMK protokoll 15. EMK protokoll 15 har andre sentrale konvensjoner av rele- ikke trådt i kraft, men vedtakelsen av teksten er et vans for flukt og migrasjon. 2018–2019 Prop. 1 S 265 Justis- og beredskapsdepartementet

3. Norske interesser og initiativ bør inn- og andre menneskerettighetskonvensjoner innpasses i de pågående brede internasjo- skrenker statenes handlingsrom. Norge bør nale prosessene i EU og FN. Andre videre arbeide for at flere land gjennomfører alle- bilaterale eller multilaterale initiativ rede etablerte internasjonale forpliktelser på vurderes fortløpende i lys av de til feltet. enhver tid gjeldende norske posisjoner. I forlengelsen av Norges Schengen- og Dublin- Det er naturlig å ha kontakt med like- tilknytning deltar Norge i diskusjonene om og kan sinnede land i arbeidet med utvikling delta i gjennomføringen av samarbeidsavtaler mel- av posisjoner og for å oppnå resultater lom EU og tredjeland med sikte på migrasjons- i de brede prosessene. kontroll. 4. Norsk syn på våre folkerettslige forplik- Norge deltar også i uformelle fora for drøfting telser bør fremmes bl.a. gjennom av asylrelaterte spørsmål blant likesinnede land i statspraksis, partsinnlegg i individkla- IGC (International Consultations on Migration, gesaker, innspill til generelle kommen- Asylum and Refugees, som har 15 deltakerland i tarer fra konvensjonsorganene og mål- Vest-Europa, Nord-Amerika og Oceania) og blant rettet arbeid i forbindelse med erklæ- nordiske land i NSHF (Nordisk samrådsgruppe ringer og resolusjoner i internasjonale på høyt nivå for flyktningspørsmål). Norge over- sammenhenger. tok formannskapet i IGC ved årsskifte og vil beholde det i et halvannet år.

8.2 Påvirkningsarbeid Flere av disse pågående prosessene er nevnt i Konklusjoner denne gjennomgangen under de ulike tematiske 1. Norge bør søke å påvirke tolkingen av spørsmålene som behandles. I tillegg represente- våre internasjonale forpliktelser i aktu- rer JD og UD Norge i en rekke internasjonale elle fora, og bl.a. med respekt for kon- fora som drøfter spørsmål på feltet. Dette arbei- vensjonsorganenes rolle og uavhengig- det bygger i stor grad på flyktningkonvensjonen. het, med det formål at statenes hand- UNHCR er en viktig partner, både når det gjelder lingsrom under konvensjonene ivaretas. den normative utviklingen og den humanitære 2. Norge bør arbeide for at flere land gjen- innsatsen. nomfører allerede etablerte internasjo- Det er også relevante bestemmelser i andre nale forpliktelser på feltet, herunder sentrale FN-konvensjoner, og deres overvåkings- flyktningkonvensjonen og plikten til å organer medvirker også til å utforme statenes fol- ta tilbake egne borgere. kerettslige handlingsrom innen migrasjons- og flyktningfeltet gjennom individklagesaker og generelle kommentarer. Sentrale konvensjoner er 9. Oppsummering konklusjoner bl.a. SP, ØSK, barnekonvensjonen og TK. Også Det er bred enighet både i Norge og globalt, om at andre FN-konvensjoner vil kunne ha bestemmel- flyktningkonvensjonens grunnprinsipper om ser av relevans. UD og relevante fagdepartement beskyttelse fra forfølgelse ligger fast. Det samme jobber opp mot disse konvensjonsorganene. gjelder de grunnleggende menneskerettighe- I Europarådet har Styringskomiteen for mentene, slik de er nedfelt i internasjonale konvensjo- neskerettigheter (CDDH) under Ministerkomi- ner og i Grunnloven. Statenes tiltak for å håndtere teen et særlig ansvar for spørsmål knyttet til utvik- flukt- og migrasjon må være i samsvar med de ling og fremme av menneskerettene i Europa, folkerettslige forpliktelsene. gjennomføringen av EMK nasjonalt og Europa- Departementene har i dette notatet bl.a. gått rådets egne overvåkningsmekanismer. CDDH har igjennom Norges handlingsrom innenfor relevante etablert en egen undergruppe, CDDH-MIG, for å internasjonale konvensjoner om flukt og migrasjon ivareta konkrete migrasjonsrelaterte spørsmål. i lys av tenkte tiltak og ordninger for fremtidig Det er også andre migrasjonsrelaterte prosesser håndtering av flukt og migrasjon. Vi har også pekt innenfor Europarådet. på pågående prosesser og arbeid som gjøres på Norge deltar aktivt innenfor rammen av disse feltet i tillegg til mulige initiativ som kan tas. og andre internasjonale fora, for å fremme norske I det følgende presenteres notatets forutgå- interesser og mål knyttet til flukt og migrasjon, ende konklusjonspunkter sortert etter folkeretts- herunder å søke å unngå at nye fortolkninger og lig handlingsrom og mulige internasjonale tiltak, anbefalinger vedrørende flyktningkonvensjonen tiltak som knytter seg til tredjeland utenfor 266 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Europa, tiltak som knytter seg særlig til euro- • Norge bør arbeide for at flere land gjennom- peiske land og tiltak som knytter seg særlig til fører allerede etablerte internasjonale forplik- Norge. telser på feltet, herunder flyktningkonvensjonen og plikten til å ta tilbake egne borgere. • Det folkerettslige rammeverket gir Norge et 9.1 Folkerettslig handlingsrom og mulige inter- betydelig handlingsrom til å returnere utlen- nasjonale tiltak dinger uten lovlig oppholdsgrunnlag, her- • Statene har et betydelig folkerettslig hand- under utlendinger som har fått avslag på sin lingsrom når det gjelder valg av virkemidler og søknad om asyl, til deres opprinnelsesland. tiltak for å håndtere flukt og migrasjon. • Det tas ikke norsk initiativ til konvensjons- • Regjeringen bør ikke på nåværende tidspunkt festing av tilbaketakelsesplikten, men vi vil ta initiativ til reforhandling eller en internasjo- vurdere dette nærmere dersom et slikt initiativ nal gjennomgang av EMK, flyktningkonvensjo- skulle oppstå. nen eller andre sentrale konvensjoner av rele- • Norge bør bidra til å utvikle og befeste tilbake- vans for flukt og migrasjon. takingsplikten som en folkerettslig forpliktelse, • Det er ikke aktuelt med initiativ fra norsk bl.a. ved å inkludere henvisninger til plikten i side for å endre innholdet i vernet mot resolusjoner og erklæringer fra internasjonale utsendelse som følger av EMK artikkel 2 og organisasjoner og møter. 3 og andre konvensjoner samt folkerettslig • Norge bør fortsette arbeidet med returavtaler sedvanerett. som underbygger at det foreligger en folke- • I utgangspunktet bør Norge ikke støtte rettslig plikt til å ta tilbake egne borgere, og tolkninger som kan føre til et mer omfat- som regulerer den praktiske gjennomføringen tende vern etter EMK artikkel 2 eller 3 enn av returer og operasjonaliserer tilbaketakings- det som allerede er fastslått gjennom plikten. EMDs praksis. • Selv om tilbaketakingsplikten fastslås tydeli- • De vesentligste folkerettslige skrankene gere i multilaterale erklæringer og i bilaterale for utvisning er EMK artikkel 8 og barne- avtaler, bør Norge i større grad være forberedt konvensjonen artikkel 3 (i tillegg til non- på å måtte bruke insentiver for å sikre et effek- refoulement prinsippet). Det ligger ikke til tivt retursamarbeid. Samarbeid om retur bør rette for særskilte norske initiativ for juste- kobles til andre bilaterale avtaler, og prinsippet ring i disse bestemmelsene eller EMDs om at land som mottar norsk utviklingsbistand praksis. skal samarbeide om retur, skal respekteres. • Løsninger på migrasjonskrisen må søkes i sam- Positive insitamenter bidrar ofte til å skape arbeid med andre land. godt samarbeidsklima. • Norske interesser og initiativ bør innpasses i • Norsk humanitær bistand i flyktningers nær- de pågående brede internasjonale prosessene i områder skal støtte opp om tiltak som bidrar til EU og FN. Andre bilaterale eller multilaterale å dekke grunnleggende humanitære behov. I initiativ vurderes fortløpende i lys av de til tillegg til store humanitære bidrag for å sikre enhver tid gjeldende norske posisjoner. Det er beskyttelse av mennesker på flukt, vil Norge i naturlig å ha kontakt med likesinnede land i utviklingspolitikken prioritere å styrke motta- arbeidet med utvikling av posisjoner og for å ker- og transittlands evne til å håndtere masse- oppnå resultater i de brede prosessene. migrasjon, herunder bl.a. å styrke grensekon- • Norsk syn på våre folkerettslige forpliktelser troll, mottaksapparat og utlendingsforvaltning bør fremmes bl.a. gjennom statspraksis, part- (jf. Meld. St. 24 (2016–2017)). Dette kan også sinnlegg i individklagesaker, innspill til gene- bidra til å motvirke flukt og sekundærbevegel- relle kommentarer fra konvensjonsorganene ser. og målrettet arbeid i forbindelse med erklærin- • Det er folkerettslig adgang til å benytte gjenbo- ger og resolusjoner i internasjonale sammen- setting, og dette er en ordning som bidrar til henger. kontrollert og regulert ankomst av personer • Norge bør søke å påvirke tolkingen av våre med beskyttelsesbehov. internasjonale forpliktelser i aktuelle fora, og • Norge bør bidra til at flere land deltar i gjenbo- bl.a. med respekt for konvensjonsorganenes setting, for å avhjelpe situasjonen i nærområ- rolle og uavhengighet, med det formål at state- dene og for å sikre beskyttelse til dem som nes handlingsrom under konvensjonene ivare- ikke får tilstrekkelig beskyttelse i nærområ- tas. dene. 2018–2019 Prop. 1 S 267 Justis- og beredskapsdepartementet

• Norge bør anvende gjenbosetting strategisk i • Både flyktningkonvensjonen og EMK vil samarbeid med andre land, herunder EU, bl.a. komme til anvendelse. for å løse fastlåste flyktningsituasjoner og i lys • Det [kan ligge] i en slik ordning at de som av eventuelle nye rammeverk (jf. arbeidet med fyller vilkårene for beskyttelse vil få opp- Comprehensive Refugee Reponse Framework hold i Europa. (CRRF)). • Dersom det skal åpnes for at alle som kom- • Norge bør informere om og promotere interna- mer til leirene utenfor Europa skal kunne sjonalt den norske hurtigprosedyren da vi har fremme søknad der, vil antallet søkere en interesse i at flere land benytter tilsvarende kunne bli langt høyere enn de europeiske prosedyre for å forebygge åpenbart grunnløse landene kan klare å forholde seg til. asylsøknader. • Dersom standarden i leirene skal tilfredsstille et europeisk nivå, vil også mange uten reelt beskyttelsesbehov kunne ønske å opp- 9.2 Tiltak som knytter seg til tredjeland utenfor søke leirene. Europa • Det er svært lite sannsynlig at man vil få til • Norsk holdning bør være at asylsøkere bør en avtale med et tredjeland som vil være vil- søke beskyttelse i det første trygge landet de lig til å operere som transittland, særlig kommer til. fordi det etter hvert vil være klare utfordrin- • Stater har i utgangspunktet frihet til å inngå ger med dem som får avslag på søknadene avtaler med tredjeland om å avskjære forsøk på og blir værende. irregulære grensepasseringer og å drive søk- • Dersom man transporterer alle som søker og redningsoperasjoner. asyl i Europa til leire utenfor Europa kan • Gjennomføringen av slike avtaler må være dette føre til at flere unnlater å søke asyl og i samsvar med de av statenes folkeretts- heller lever i skjul. lige forpliktelser som kommer til anven- • Det er i utgangspunktet et folkerettslig hand- delse. lingsrom til å inngå avtaler med et trygt tredje- • Det bør i eventuelle samarbeidsavtaler land om å ta imot og overta ansvaret for perso- søkes lagt inn klausuler og operasjonelle ner som er anerkjent som flyktninger i Norge sikkerhetsgarantier for å bidra til å forhin- eller Europa. dre at avtalemotparten begår folkeretts- • Dersom realistiske initiativ til avtaler med et brudd og for å bidra til å forhindre mulig trygt tredjeland om å ta imot og overta ansva- medansvar for de europeiske statene. ret for personer som er anerkjent som flykt- • Det er grunn til å anta at aktiv støtte til tredje- ninger i Norge eller Europa, skulle oppstå, vil land i form av finansielle midler, materiell og dette i utgangspunktet kunne være positivt for kapasitetsbygging i utgangspunktet ikke vil Norge, forutsatt at flyktningene kan sikres komme inn under anvendelsesområdet til flykt- beskyttelse og akseptable levekår. ningkonvensjonen eller EMK. • Eventuelle returer til trygge tredjeland må foretas i tråd med EMK artikkel 3 og de vilkår 9.3 Tiltak som knytter seg særlig til europeiske som er utledet av bestemmelsen. land • En eventuell praksis med å nekte realitetsbe- • Det må legges til grunn at i hvert fall følgende handling og sende asylsøkere til trygge land vilkår må være oppfylt for at europeiske land utenfor Europa som asylsøkerne ikke har reist selv skal kunne hindre migranter i å komme på gjennom, forutsetter tilstrekkelig landinforma- irregulær måte inn i europeisk territorium ved sjon om det aktuelle tredjelandet for at en å avskjære båtene deres i internasjonalt far- uttransportering dit kan anses å være trygg og vann og føre dem tilbake til et tredjeland: ikke gi risiko for behandling i strid med prin- • Det må ikke foreligge reell risiko for at sippet om non-refoulement. En praksis av migrantene blir utsatt for tortur eller denne art vil også forutsette endringer i norsk umenneskelig eller nedverdigende behand- lov. Det krever også at et tredjeland sier seg vil- ling eller straff i det aktuelle tredjelandet, lig til å inngå en slik avtale. eller risiko for å bli sendt videre til et • Det er mulig, men må anses lite ønskelig og lite område der de risikerer å bli utsatt for slik realistisk å etablere sentre for felles europeisk behandling. asylsaksbehandling utenfor Europa. Det vises • Det må i utgangspunktet foreligge en form bl.a. til følgende: for identifikasjonsprosedyre og en reell 268 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

mulighet for den enkelte migrant til å mot- ønsker ingen utvidelser av definisjoner og pro- sette seg retur og få sin individuelle situa- sessuelle rettigheter for søkerne. Norge er sjon vurdert av personer med tilstrekkelig positiv til en obligatorisk fordelingsnøkkel. kompetanse. • Det er et folkerettslig handlingsrom for å inn- • Migrantene må ha mulighet til å klage over føre felles europeisk asylsaksbehandling, sup- avgjørelser om å føre dem tilbake til tredje- plert med en fordelingsmekanisme. land, og det må være mulighet for å få vur- • Norge bør være positiv til utviklingen av even- dert utsatt iverksettelse i tilfeller hvor det tuelle pilotprosjekter for felles europeisk saks- foreligger en rimelig begrunnet påstand behandling, og vil vurdere å være med og søke om at en retur til tredjelandet vil være i strid å påvirke utformingen av en slik løsning. En med non-refoulement prinsippet. slik ordning kan bidra til å kontrollere migra- • En praksis med at europeiske stater avskjærer sjonen, få en mer rettferdig fordeling av flykt- asylsøkere i internasjonalt farvann og tvangs- ninger og migranter, motvirke sekundærbeve- returnerer dem til opprinnelseslandet uten gelser, være ressursbesparende og dermed grundig individuell vurdering av asylanførs- begrense ankomstene av personer uten beskyt- lene, vil komme i konflikt med non-refoule- telsesbehov eller annet lovlig opphold. ment prinsippet og forbudet mot kollektiv • Dersom det skulle bli aktuelt for Norge å ta del utvisning, jf. EMK artikkel 3 og EMK tilleggs- i en eventuell fremtidig felles europeisk asyl- protokoll 4 artikkel 4. saksbehandling, vil en innføring av dette anta- • Hvis det eventuelt skulle bli aktuelt for regje- kelig kreve ytterligere harmonisering eller fel- ringen å vurdere bidrag til avskjæring i interna- les regelverk med EU og mulig overføring av sjonalt farvann av båter med migranter som beslutningskompetanse til EU. ankommer irregulært med påfølgende transport til et tredjeland eller opprinnelsesland, må det trolig vurderes ulike bidrag for å få tredje- 9.4 Tiltak som knytter seg særlig til Norge landet med på en slik ordning, herunder å • Innenfor rammen av folkeretten er det lite bidra med å utvikle ordninger for beskyttelse i potensiale for å fremme forslag til innstramnin- det aktuelle landet, økt bistand og økt kvote for ger i vilkårene for beskyttelse. Når det gjelder gjenbosetting. bestemmelsen om opphold på grunn av sterke • Norge har en interesse i at også EU-landene menneskelige hensyn eller særlig tilknytning kan henvise asylsøkere til trygge tredjeland til riket, er det mest praktiske at JD gir eventu- utenfor Europa. Endringer i norsk lovgivning elle føringer om innstramninger gjennom kan synliggjøres overfor EU i arbeidet med instrukser til UDI og UNE. endringer i prosedyredirektivet. • Det er et folkerettslig handlingsrom til å ope- • Norge bør stille seg positive til eventuelle avta- rere med midlertidige tillatelser som forutset- ler som EU tar initiativ til overfor trygge tredje- ter retur til opprinnelseslandet når dette blir land om retur av asylsøkere som har blitt nektet trygt. Det er herunder folkerettslig adgang til å realitetsbehandling, forutsatt at retur kan gjen- øke dagens botidskrav på 3 år for permanent nomføres uten å bryte folkerettslige regler. oppholdstillatelse. • Norge bør vurdere å ha tredjelandsborgerklau- • Norge har benyttet det folkerettslige hand- suler i tilbaketakingsavtaler og anvende disse i lingsrommet til å stramme vesentlig inn prak- større utstrekning. Retur til trygge transittland sis vedrørende tilbakekall av flyktningstatus og kan være et viktig virkemiddel for å motvirke oppholdstillatelse (instruks GI-14/2016). Det sekundærbevegelser fra trygge områder. kan være god grunn til å samle erfaring med • Norge ser hen til utviklingen av det europeiske dette før man eventuelt utreder muligheten for regelverket, søker å påvirke utviklingen der vi ytterligere innstramninger. har mulighet, og vurderer fortløpende harmo- • Mens EU-landene opererer med to beskyttelse- nisering av det norske regelverket opp mot det skategorier; «flyktningstatus» og «subsidiær europeiske. beskyttelse», gir Norge flyktningstatus til begge • Norge støtter europeiske løsninger innen Dub- kategorier. Norsk rett kan tilpasses lovgivnin- lin-samarbeidet, og er i utgangspunktet positiv gen i EU, men et forslag om dette i Innstramnin- til videreutvikling av dagens Dublin-samar- ger II, fikk ikke flertall i Stortinget i 2016. beid. • Norge bør videreføre den midlertidige rege- • Norge er positive til Europakommisjonens for- lendringen som ble vedtatt i utlendingsloven slag til ny Dublin-forordning fra 2016, men § 32 (internasjonalt samarbeid mv. om behand- 2018–2019 Prop. 1 S 269 Justis- og beredskapsdepartementet

ling av søknader om opphold av beskyttelses- sesbestemmelsen, hvorvidt det vil effektivi- grunner) i 2015. sere den norske saksbehandlingen og om det • Norge har en lovbestemmelse som gir Kongen er ønskelig å innføre en liknende bestemmelse. i statsråd fullmakt til å iverksette en krisemeka- • Norge har visse internasjonale forpliktelser til nisme for bortvisning av asylsøkere på grensen å tilby fritt rettsråd i de ulike typene saker, men til nordisk nabostat. Det anses ikke nødvendig samtidig et visst handlingsrom mht. utforming med ytterligere norske initiativer på dette og omfang. punkt. • JD vil vurdere om det er rom for andre inn- • Det er folkerettslig adgang til å innføre større stramninger i reglene om fritt rettsråd enn dem begrensninger for familieinnvandring enn det som har vært forelagt etatene og som etatene som Norge praktiserer i dag. har frarådet. • (…) • JD vurderer om det er aktuelt å utrede mulig- • Det er mulig å åpne for andre lovlige oppholds- heten for ytterligere unntak i nasjonal rett fra grunnlag for flyktninger utover beskyttelse. retten til utsatt iverksettelse i tilfeller hvor det Den eksisterende gjenbosettingskvoteordnin- både virker rimelig og Norge ikke er folkeretts- gen ansees imidlertid som den mest hensikts- lig forpliktet til å gi utsatt iverksettelse. messige måten å tilrettelegge for lovlig inn- • Norge har et betydelig folkerettslig handlings- reise for flyktninger. Den innebærer at beskyt- rom hva gjelder organisering av asylsaksbe- telsesbehovet er vurdert og at man har mulig- handlingen, f.eks. gjennom en hurtigprose- het til å foreta nødvendige kontroller før dyre for åpenbart grunnløse asylsøknader, så ankomst til Norge. lenge asylsøkerens rettssikkerhet er ivaretatt • Det er i utgangspunktet ikke aktuelt med libe- på en forsvarlig måte. ralisering av regelverk eller praksis når det • JD vurderer oppfølging av utredningene i NOU gjelder bruk av humanitære visum, familieinn- 2010:12 og NOU 2017:8 vedrørende saksbe- vandring, arbeidsinnvandring, studentopphold handlingen i UNE. mv. i en flyktningpolitisk sammenheng. Slike • JD vurderer å videreføre instruksjonsadgan- tiltak vil kunne føre til økt, snarere enn redu- gen overfor UNE. sert migrasjonspress. • Utlendingsloven ble 4. april 2014 endret for å • JD utreder muligheten for å senke terskelen effektivisere saksbehandlingen og redusere for utvisning (…). antall omgjøringsanmodninger, jf. de nærmere • JD utreder muligheten for utvisning av utlen- vurderingene som ble gjort i Prop. 180 L dinger som har begått handlinger som er, eller (2012–2013). Det er ikke funnet rom for å fore- kunne ha blitt, omfattet av grunnene for uteluk- slå ytterligere endringer i regelverket knyttet kelse fra flyktningstatus, herunder muligheten til omgjøringsanmodninger som vil føre til mer for å fatte vedtak om utvisning i slike tilfeller effektiv saksbehandling. selv om vedtaket ikke kan iverksettes på det • Norge har et betydelig folkerettslig handlings- aktuelle tidspunktet som følge av det absolutte rom på mottaksområdet, og regulering av inn- vernet mot retur. kvartering og mottaksforhold er i all hovedsak • Norge har oppdaterte regler og detaljerte ruti- et spørsmål om nasjonalt politikkvalg, så lenge ner for håndtering av saker som gjelder grunn- det oppfyller minimumsstandarder etter våre leggende nasjonale interesser og utenrikspoli- folkerettslige forpliktelser. Det norske mottaks- tiske hensyn. Det arbeides også med utvikling systemet må anses å ligge godt innenfor det av regelverket på enkelte punkter. som kreves i henhold til disse forpliktelsene. • Det er et betydelig folkerettslig handlingsrom • Asylsøkere er i dag ikke pålagt å bo på asylmot- ved gjennomføringen av de prosessuelle for- tak. Verken flyktningkonvensjonen eller EMK pliktelsene knyttet til asyl og returvern. Det føl- kan anses til hinder for et eventuelt slikt ger imidlertid relevante skranker av nasjonale pålegg, men siden mange i dag bor privat, ville forvaltningsrettslige regler. det trolig medføre omfattende økonomiske og • JD vil følge nøye med på endringer i EUs pro- administrative konsekvenser med en endret sedyredirektiv, for å fange opp ev. innstramnin- ordning. JD har planlagt en nærmere utred- ger. Ut over dette, og med mindre presisert, ning av spørsmålet i 2017/2018. anses det ikke per nå å være grunn til å utrede • Norges holdning bør være at EMK ikke er til vesentlige nye endringer i norsk lovverk. hinder for kortvarig internering, heller ikke av • Når endelige endringer til gjeldende prosedy- barnefamilier, i den innledende asylsøker- redirektiv foreligger, vil JD vurdere henleggel- fasen, jf. Prop. 126 L (2016–2017). 270 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

• Norge bør fastholde overfor Europakommisjo- hensynet til en kontrollert og rask prosess for nen at det ikke kan stilles et absolutt krav etter utsendelse av personer uten lovlig opphold og returdirektivet om unndragelsesfare for interne- hensynet til offentlig orden og sikkerhet mv., ring av utlendinger med ulovlig opphold. Også må kunne tillegges avgjørende betydning.»

Kap. 490 Utlendingsdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter 1 175 809 992 010 1 028 196 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 1 805 122 1 019 623 520 513 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse 17 651 31 876 14 896 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres 4 822 4 406 4 511 30 Ombygginger, ankomstsenter for asylregistrering og mottak, kan overføres 64 827 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 35 532 117 170 53 201 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 252 532 208 053 138 354 70 Stønader til beboere i asylmottak 312 433 147 739 74 278 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer 31 673 29 415 14 113 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning 74 614 103 847 78 469 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60 20 997 14 849 11 917 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 13 631 11 194 11 337 Sum kap. 0490 3 744 816 2 680 182 2 014 612

Post 01 Driftsutgifter Saksbehandling opphaldssaker Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av I figuren under ser ein utviklinga i ubehandla Utlendingsdirektoratet (UDI). Per 31. august 2018 saker for ulike typar opphaldssaker. Sjå pkt. 3.1.1 var bemanninga i UDI på 872 årsverk. for omtale av søknader om vern. UDI reduserte talet på ubehandla opphaldssaker med 23 pst. frå utgangen av 2016 til utgangen av 2017. Totalt behandla UDI 103 000 opphaldssaker i 2017 mot om lag 91 000 i 2016. 2018–2019 Prop. 1 S 271 Justis- og beredskapsdepartementet

40 000 35 837 35 000 10 527 9 354 9 990 8 676 30 000 25 992 25 000

20 000

15 000

10 000

5 000

- 2013 2014 2015 2016 2017 31.08.2018

Arbeid Familieinnvandring Statsborgerskap Utdanning Utvisning Andre

Figur 2.40 Utvikling i talet på ubehandla saker for ulike typar opphaldssaker1 2013–2017 1 Inkluderer ikkje tilbakekallssaker, sjå omtale av tilbakekallssaker under pkt. 3.1.1 og pkt. 3.3.1. Kjelde: UDI

Det er ein nedgang i ubehandla saker for alle pkt. 3.1.3 og Prop. 1 S (2018–2019) for Kunnskaps- typar med unntak av arbeidssaker. Årsaka til dette departementet. Ved eventuelt mottak av asylsøka- er at det kom inn 12 500 fleire søknader om rar for å fordele ansvar mellom EU/Schengen- arbeidsløyve enn forventa. Det har vore ein auke i land skal dette takast innanfor talet på kvoteflykt- talet på ubehandla saker i 2018 og per 31. august ningar. har UDI 40 131 ubehandla opphaldssaker. På Løyvinga blir foreslått auka med 1,2 mill. kro- grunn av den sterke auken i talet på asylsøkarar til ner som følgje av forventa auke i kontingenten til Noreg i 2015 vart saksbehandlingskapasiteten i European Asylum Support Office (EASO). UDI auka i 2016. Delar av den auka bemanninga Det blir foreslått å redusere løyvinga med vart vidareførte i 2017 for å byggje ned mengda 5,0 mill. kroner i samband med avbyråkratise- ubehandla asyl- og opphaldssaker, men i 2018 har rings- og effektiviseringsreforma for statlege verk- UDI nedbemanna og flytta tilsette til andre opp- semder. Vidare blir det foreslått å nedjustere løy- gåver. Dette har teke mykje kapasitet i organisa- vinga med 10 mill. kroner knytt til overkompensa- sjonen. Opplæring av tilsette i nye saker og porte- sjon av pensjonsutgifter, jf. pensjonsreforma, som føljar har også kravd kapasitet og gjort at færre er omtalt i samband med revidert nasjonalbudsjett saker enn planlagt har blitt behandla. for 2018. Som følgje av at politiet skal etablere Jus- tisCert (jusissektoren sitt responsmiljø for å føre- byggje og koordinere handteringa av alvorlege Løyvingsforslag 2019 IKT-hendingar), er det foreslått å redusere løy- Regjeringa foreslår å auke løyvinga på posten med vinga med 0,3 mill. kroner mot ein tilsvarande 4,1 mill. kroner for å styrke arbeidet med å kalle auke under kap. 440, post 01. tilbake opphaldsløyve som er gitt på feil grunnlag, Delar av utgiftene på kap. 490, post 01, blir rap- og til å utvide bruken av DNA-testing i familie- porterte som ODA-godkjende utgifter og blir saker, sjå òg omtale under pkt. 3.3, kap. 440, post førte som inntekter på kap. 3490, post 01 og 04, jf. 01 og Prop. 1 S (2018–2019) for Utanriksdeparte- nærmare omtale under kap. 3490, post 01 og 04. mentet. Løyvinga på kap. 490, post 01 kan bli overskriden Det blir foreslått å løyve 11,3 mill. kroner til å mot tilsvarande meirinntekter på kap. 3490, auke kvoten for overføringsflyktningar til 3 000 post 05. plassar, sjå også omtale under kap. 490, post 73 og Det blir foreslått ei løyving på posten på post 75, kap. 440, post 01, kap. 444, post 01 og 1 028,2 mill. kroner. 272 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

luert, og evalueringsrapporten skal vere ferdig i Post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 2019. Eitt av integreringsmottaka vart avvikla Løyvinga på posten skal dekke utgifter staten har 1. april 2018. Bakgrunnen for dette var låge tal på til drift av statlege mottak for asylsøkarar. Perso- asylsøkarar til Noreg og overkapasitet på integre- nar som har søkt om vern i Noreg, får tilbod om ringsmottaka, jf. omtalen i revidert nasjonalbud- innkvartering fram til dei blir busette eller retur- sjett for 2018. Denne posten dekker utgifter til nerte til heimlandet. Nykomne asylsøkarar får til- drift av integreringsmottak og koordinatorstillin- bod om plass i eit transittmottak etter at dei har gar i samband med integreringsmottak. Sjå nær- registrert asylsøknaden, og deretter plass i ordi- mare omtale av integreringsmottak i Prop. 1 S nære mottak. Dei ordinære mottaka skal vere ein (2018–2019) for Kunnskapsdepartementet. mest mogleg normal plass å bu for personar i ein Posten omfattar òg midlar til drift og vidareut- unormal livssituasjon. Mottaka skal vareta vikling av Ankomstsenter Østfold, sjå nærmare tryggleiken og sikkerheita til bebuarane, og dei omtale av senteret under pkt. 3.1.3. Det er lagt til skal leggje særleg vekt på rettane og behova til grunn at dette reduserer behovet for transittkapa- barn og unge. sitet. Investeringsbehovet er lågare i 2019 og på Forutan losji skal tilbodet om innkvartering denne bakgrunn blir det foreslått å redusere løy- omfatte visse sosial- og omsorgstenester, bl.a. vinga med 36,9 mill. kroner. Det blir foreslått ein nødvendige sosiale tenester som mat, klede, særskild investeringspost knytt til ombygginga av transport mv. og omsorgstenester for bebuarar senteret, jf. omtalen under kap. 490, (ny) post 30. med særskilde behov. Løyvinga dekker kontrakts- Det blir derfor foreslått å redusere løyvinga under festa utgifter til driftsoperatørar for asylmottak, kap. 490, post 21 med 64,8 mill. kroner mot tilsva- nødvendig helsehjelp til nykomne asylsøkarar, rande auke i løyvinga under kap. 490, (ny) post 30, utgifter knytte til flytting av bebuarar mellom og jf. omtale under pkt. 3.1.3, og kap. 490, post 30. ut av mottak i samband med busetjing, utgifter til Behovet for løyving på posten avheng av kor opplæringstiltak for mottakstilsette, utgifter til mange bebuarar det er i mottak. Behovet for inn- returfremmande tiltak for bebuarar i mottak, kvartering blir bestemt av talet på asylsøkarar og utgifter til informasjon til bebuarar, inkludert utar- kor lenge asylsøkarane blir buande i mottaka. beiding av informasjonsmateriell, utgifter til sam- Gjennomsnittleg belegg i 2017 i ordinære mottak, talar når asylsøkarar kjem til Noreg, i tillegg til inkludert ordinære mottak, transittmottak, tilret- andre utgifter til aktivitetar i mottaka, inkludert telagde plassar og integreringsmottak, var 8 038 . dagtilbod for barn i mottak. Vidare dekker posten Mottak for einslege mindreårige hadde i 2017 eit utgifter til bl.a. særskilde tiltak som vakthald, til- gjennomsnittleg belegg på 857 bebuarar. Ved rettelegging av buforhold og plassering utanfor utgangen av 2017 var det 4 transittmottak, 31 ordi- mottak for personar med særskilde behov, alders- nære mottak i drift og 5 integreringsmottak. I til- undersøkingar av asylsøkarar som oppgir å vere legg var det 2 transittmottak for einslege mindre- einslege mindreårige, reise og kost for asylsøka- årige og 15 ordinære mottak for einslege mindre- rar i samband med asylintervju og transport for årige. asylsøkarar til og frå norskopplæring. I tillegg kan Løyvingsforslaget for 2019 er basert på ein posten nyttast til utgifter i samband med drift og prognose på 3 000 asylsøkarar i 2019 og eit anslag vedlikehald av mottak som UDI disponerer, og om gjennomsnittleg belegg i mottak på i under- andre utgifter som er direkte relaterte til dei kant av 2 560 personar, derav om lag 84 personar i enkelte mottaka. Posten dekker innføring og drift mottak for einslege mindreårige mellom 15 og 18 av ordning med betalingskort med begrensa mog- år. Som følgje av færre bebuarar i mottak blir det legheit for kontantuttak, sjå nærmare omtale foreslått å redusere løyvinga med 407,5 mill. kro- under post 70. ner samanlikna med saldert budsjett 2018. Dette Mottakstilbodet er differensiert etter behova inneber at løyvinga til barnefaglig kompetanse i til utlendingsforvaltninga og bebuarane. Regje- mottak for einslege mindreårige, dialoggrupper ringa ønskjer å bruke mottakssystemet til å mot vold og returarbeid blir tilpassa talet på fremme integrering for personar som har fått opp- bebuarar. haldsløyve, og til å stimulere til retur for personar UDI vil vurdere prognosen basert på faktiske med utreiseplikt. Regjeringa har derfor etablert tal for nykomne asylsøkarar gjennom året og integreringsmottak med det formål å leggje til eventuell ny informasjon som vil tilseie ei endring rette for raskare arbeids- og samfunnsdeltaking i prognosen. Basert på dette vil UDI òg vurdere for nykomne innvandrarar med fluktbakgrunn. behov for endringar i mottakskapasitet. Faktisk Ordninga med integreringsmottak blir følgjeeva- kapasitet gjennom året kan derfor fråvike talet på 2018–2019 Prop. 1 S 273 Justis- og beredskapsdepartementet plassar som ein prognose på 3 000 asylsøkarar for at UDI behandlar eit lågare tal asylsøknader i ville tilseie. Sjå òg forslag til romertallsvedtak om 2019, blir løyvinga foreslått redusert med fullmakt om mellombels drift av asylmottak. 17,5 mill. kroner. Regjeringa foreslår å innføre basiskapasitet for Regjeringa foreslår å auke kvoten for overfø- mottaksplassar frå 2019, jf. omtalen under pkt. ringsflyktningar til 3 000 i 2019, jf. omtalen under 3.1.3. Det inneber at det blir planlagt for å opprett- pkt. 3.1.3 og 490, post 01. Det er lagt til grunn at halde eit minimumstal på mottaksplassar, sjølv om enkelte av desse overføringsflyktningane skal det faktiske talet på bebuarar i mottak skulle tilseie takast ut frå transittleirar, der det er vanskeleg å færre plassar. Dette vil sikre eit minimumsnivå på finne tilstrekkeleg med tolkar. På bakgrunn av mottakskapasiteten, slik at forvaltninga er betre dette blir det foreslått å auke løyvinga med rusta til å handtere raske aukar i talet på asylsøka- 0,3 mill. kroner for å hente tolkar eller tolke via rar. For 2019 blir det planlagt for ein basiskapasitet Skype. på 2 850 mottaksplassar. Dette vil ikkje gi nokon Delar av utgiftene på kap. 490, post 22, kan auka utgifter over statsbudsjettet i 2019, gitt dei utgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn- gjeldande prognosane for talet på bebuarar i mot- tektsførast på kap. 3490, post 07, jf. nærmare tak. Det inneber likevel ein risiko for at eventuelle omtale under kap. 3490, post 07. innsparingar knytte til mottakskapasitet kan bli Det blir foreslått ei løyving på posten på lågare dersom tilkomsttala til Noreg blir redu- 14,9 mill. kroner. serte. Dette vil skje dersom faktisk tilkomstar i 2019 tilseier eit lågare behov for mottaksplassar enn basiskapasiteten på 2 850 plassar. Post 23 Spesielle driftsutgifter, Det blir vidare foreslått å redusere løyvinga på kunnskapsutvikling, kan overføres kap. 490, post 21 med 3,3 mill. kroner mot ein til- Løyvinga skal brukast til å støtte UDIs oppgåve- svarande auke på kap. 490, post 60 på til å dekke løysing gjennom kunnskapsutvikling om innvand- utgiftene vertskommunar har i tilknyting til sær- ring. skilde bu- og omsorgsløysingar for asylsøkarar. I 2017 har UDI publisert tre FoU-rapportar: Vidare blir det foreslått å redusere løyvinga på – Opphold i asylmottak. Konsekvenser for leve- posten med 0,5 mill. kroner mot ein tilsvarande kår og integrering (Fafo) auke over kap. 490, post 70, for å innføre stønad til – Informasjon om helse, helserettigheter og reiseutgifter til personar i mottak som ikkje har helsetjenester til beboere i ankomstsenter og avklart identitet, for å skaffe ID-dokument. transittmottak (Folkehelseinstituttet og Løyvinga blir foreslått redusert med 5,1 mill. NAKMI) kroner i samband med avbyråkratiserings- og – Evaluering av tilrettelagt avdeling i asylmottak: effektiviseringsreforma for statlege verksemder. Et tilbud til asylsøkere med helseproblemer Delar av utgiftene på kap. 490, post 21 blir (Fafo) førte som ODA-godkjende utgifter og blir førte som inntekter under kap. 3490, post 04, jf. nær- Det blir foreslått ei løyving på posten på 4,5 mill. mare omtale under kap. 3490, post 04. Det blir kroner. foreslått ei løyving på posten på 520,5 mill. kroner. Post 30 Ombygginger, ankomstsenter for Post 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og asylregistrering og mottak, kan overføres oversettelse Det blir foreslått å opprette ein særskild investe- Posten skal dekke tolking og omsetjing i kommu- ringspost knytt til ombygginga av senteret for nikasjonen mellom søkar og UDI i første instans. asylregistrering og mottak i Østfold, jf. òg revidert Løyvinga skal òg dekke kvalitetssikringsarbeid i nasjonalbudsjett. I saldert budsjett for 2018 vart samband med intervju og omsetjingar. Vidare det gitt løyving under kap. 490, post 21, til å vida- dekker løyvinga utgifter til nødvendig omsetjing reføre drifta ved Ankomstsenter Østfold og til å av originaldokument. vidareutvikle senteret med sikte på utvida og per- Løyvinga blir foreslått redusert med manent drift. Prosjektet er under planlegging og 0,2 mill. kroner i samband med avbyråkratise- vil kunne vere ferdig innan utgangen av 2019, men rings- og effektiviseringsreforma for statlege verk- framdrifta vil særleg avhenge av kontraktsmes- semder. sige forhold knytte til leige av bygg og ombyg- Som følgje av lågare prognose for talet på asyl- gingsarbeidet. Dei samla utgiftene til ombygging søkarar og at det er berekna at det vil vere behov og kvalitetsheving av bygningsmassen ved sente- 274 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet ret er berekna til 162,7 mill. kroner inkludert pris- saker, vart vedtekne i Stortinget 10. juni 2016. Det justering for 2019. Det blir foreslått at posten får er nødvendig med investeringar i UDI, politiet og stikkordet «kan overførast». ved utanriksstasjonane for at endringane skal Det blir foreslått ei løyving på posten på kunne gjennomførast. Investeringane inkluderer 64,8 mill. kroner. òg ei felles løysing for kort- og ID-handtering for politiet og UDI, slik at registreringar og kontroll med dokumenta blir av betre kvalitet. Det vart Post 45 Større utstyrsanskaffelser og løyvd midlar til dette i statsbudsjettet for 2018. vedlikehold, kan overføres Løysinga for utvida opptak, lagring og bruk av bio- Posten dekker utgifter til bl.a. systemutvikling, metri blir etter den reviderte planen teken i bruk i implementering og utrulling i tillegg til utstyrs- løpet av våren 2019. kjøp og bruk av interne ressurspersonar i invol- Det blir foreslått ei løyving på posten på verte etatar i samband med større investeringar i 53,2 mill. kroner. systemløysingane til utlendingsforvaltninga. Moderniseringa av IT-systema til UDI, som starta i 2017, er vidareført i 2018. Tiltaka som er Post 60 Tilskudd til vertskommuner for sluttførte eller starta i 2017, skal bidra til høgare asylmottak effektivitet og betre kontroll og styring i heile Vertskommunetilskotet skal dekke utgifter til asylkjeda, inkludert mottaksområdet. Modernise- helse, barnevern, tolk og administrasjon i sam- ringsprogrammet til UDI leverer i 2018 ny løysing band med drift av mottak og omsorgssenter i for sjølvregistrering for asylsøkarar og eit nytt kommunen. I tillegg til det ordinære vertskommu- asyllogistikksystem for avvikling av asylintervju. I netilskotet omfattar ordninga eit særtilskot ved tilknyting til det nye asyllogistikksystemet er det omsorgsplassering og tilskot til kommunar som òg utvikla ei eiga nett-teneste for tolkane, slik at har inngått avtale med UDI om alternativ mottaks- dei enkelt kan få tilgang til og administrere nye plassering av asylsøkarar. UDI forvaltar og betaler tolkeoppdrag. Det er vidare utvikla ei løysing for å ut tilskotsordninga kvartalsvis når det ligg føre rekvirere fødselsnummer for alle asylsøkarar som kontrakt med driftsoperatør i den respektive kom- har fått opphaldsløyve, og ei løysing for dei munen. Kommunane treng ikkje å søke om til- resterande tredjelandsborgarane vil vere i produk- skot. sjon tidleg i 2019. For 2019 vil satsane vere: I 2019 vil UDI i samarbeid med skatteetaten – grunnsats per kommune: 658 735 kroner per utvikle løysing for å rekvirere fødselsnummer til år EØS-borgarar. Arbeidet med å restrukturere – sats per ordinære mottaksplass: 10 110 kroner dagens utlendingsdatabase har starta. Restruktu- per år reringa vil leggje til rette for nye og forbetra tenes- – sats per plass for einslege mindreårige asyl- ter, betre datakvalitet og dermed betre handtering søkarar: 15 570 kroner per år av utlendingssakene. UDI har vidare starta opp – sats per tilrettelagd plass: 143 142 kroner per utvikling av eit nytt mottakssystem, som etter pla- år nen skal takast i bruk sommaren 2019. Dette – sats per plass i omsorgssenter: 38 402 kroner systemet vil leggje til rette for meir effektiv bruk per år av mottaksplassane, betre kontroll med utbetalingar til mottak og søkarar og i tillegg understøtte Vertskommunar for omsorgssenter mottek ikkje arbeidet med integrering og retur. Den nye mot- grunntilskot. Alternativ mottaksplassering (AMOT) taksløysinga vil vere basert på standard program- inneber at UDI inngår ein skriftleg og gjensidig for- vare. UDI vil i tillegg utvikle løysing for automati- pliktande avtale med ein kommune om å gi ein per- sering av saksbehandlinga, som i først omgang vil son utan opphaldsløyve eller flyktning eit butilbod i bli teken i bruk i opphaldssaker. Løysinga vil gjere kommunen i staden for opphald i asylmottak. Kom- det mogleg å frigjere saksbehandlarkapasitet og å munen skal då vareta dei oppfølgingsbehova perso- redusere ventetida til søkaren. Dette vil òg vere nen måtte ha i avtaleperioden. Ordninga kan òg nyt- det første store steget for å kunne sanere dagens tast for personar med løyve som ikkje dannar aldrande systemportefølje. Det blir foreslått å grunnlag for permanent opphaldsløyve. Satsen for løyve 53,2 mill. kroner til modernisering av IT-løy- AMOT vil for 2019 vere 14 751 kroner per plass per singane i 2019. månad. Endringar i utlendingslova som heimlar utvida Eigne satsar gjeld for å bidra til å dekke særleg opptak, lagring og bruk av biometri i utlendings- høge barnevernsutgifter knytte til omsorgsover- 2018–2019 Prop. 1 S 275 Justis- og beredskapsdepartementet taking etter barnevernlova kap. 4, jf. Prop. 1 S tektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare (2018–2019) for Barne- og likestillingsdeparte- omtale under kap. 3490, post 04. mentet. For 2019 vil satsane vere: Det blir foreslått ei løyving på posten på – særtilskot medfølgjande barn: 28 074 kroner 138,4 mill. kroner. per år – særtilskot for einslege mindreårige: 14 036 kroner per år Post 70 Stønader til beboere i asylmottak Løyvinga på posten skal dekke utgifter til stønads- Det blir òg gitt tilskot for plass i barnehage for ordning om økonomiske ytingar til livsopphald for barn i alderen fire og fem år (til skulestart), barn i bebuarar i asylmottak som ikkje kan dekke dette alderen to og tre år til gratis kjernetid i barnehage sjølv, og andre nødvendige ytingar. Driftsoperatø- og tilskot til gratis barnehage og SFO for alle barn ren av asylmottaket betaler ut ytingar for bebuarar i integreringsmottak. Satsane for 2019 er som føl- i asylmottak og får dei refunderte av UDI. gjer: I gjennomsnitt mottok i underkant av 9 000 – 3–5-åringar full plass: 149 419 kroner per 11 personar (i ordinære mottak og transittmottak, og md. ordinære mottak og transittmottak for einslege – 1- og 2-åringar kjernetid: 119 535 kroner per 11 mindreårige asylsøkarar) ytingar i 2017. Langt md. fleire mottok ytingar i januar samanlikna med i – 1- og 2-åringar full plass: 268 954 kroner per 11 desember. I tillegg vart det utbetalt om lag md. 35,1 mill. kroner til klede/sengetøy/kjøkkenut- –SFO: 2 570 kroner per 11 md. styr og hygieneartiklar (dette inkluderer oppkjøp av kleslager), 8,9 mill. kroner til tilleggsytingar Løyvingsbehovet på posten avheng av talet på etter søknad og om lag 6,4 mill. kroner til direkte mottak og omsorgssenter, talet på vertskommu- refunderbare ytingar. nar og talet på plassar. Løyvingsbehovet på posten Løyvingsbehovet på posten avheng av talet på vil derfor kunne endre seg i løpet av budsjettåret. bebuarar i mottak og samansetjinga av bebuar- Løyvingsforslaget for 2019 er basert på ein gruppa. Løyvingsforslaget for 2019 er basert på prognose på 3 000 asylsøkarar i 2019. Som følgje ein prognose på 3 000 asylsøkarar i 2019. Som føl- av færre bebuarar og færre mottak blir det fore- gje av færre bebuarar blir det foreslått å redusere slått å redusere løyvinga med 77,7 mill. kroner løyvinga med 75,4 mill. kroner samanlikna med samanlikna med saldert budsjett 2018. saldert budsjett 2018. I 2017 var det totalt 156 kommunar som fekk I Prop. 1 S (2016–2017) vart det kunngjort: «Det tilskot for delar av eller heile året. Den store ned- tas sikte på innføring av betalingskort uten mulig- gangen i talet på asylsøkarar har ført til at det het for kontantuttak til utbetaling av ytelser for alle etter 2015 har vore større ledig kapasitet i mottak beboere i mottak i løpet av 1. halvår 2017.» Det vart enn det som normalt blir lagt til grunn. Kommu- løyvd 5 mill. kroner på post 21 til tiltaket. UDI er no nane har fått betalt ut vertskommunetilskot òg for i den avsluttande fasen med å innføre elektroniske plassar som ikkje er i bruk. Regjeringa foreslår å betalingskort i mottak med avgrensing i mogleg- innføre basiskapasitet for mottaksplassar frå 2019, heitene for driftsoperatørane å få innsyn i transak- jf. omtalen under kap. 490, post 21 og punkt 3.1.3. sjonane til bebuarane. Av praktiske omsyn vil ord- Dette vil ikkje gi nokon auka utgifter over stats- ninga gjere det mogleg for bebuarane å ta ut ei budsjettet i 2019, gitt dei gjeldande prognosane avgrensa mengd kontantar frå betalingskorta. Elek- for talet på bebuarar i mottak. Det inneber likevel troniske betalingskort vil etter planen bli innført i ein risiko for at eventuelle innsparingar knytte til alle ordinære mottak i løpet av 2018. mottakskapasitet kan bli lågare dersom tilkomst- Det blir foreslått å auke løyvinga på posten tala til Noreg blir reduserte. med 0,5 mill. kroner mot ein tilsvarande reduk- Det blir vidare foreslått å auke løyvinga med sjon over kap. 490, post 21, for å innføre stønad til 3,3 mill. kroner mot ein tilsvarande reduksjon på reiseutgifter til personar i mottak som ikkje har kap. 490, post 21, til å dekke utgifter vertskommu- avklart identitet, for å skaffe ID-dokument. nar har i samband med særskilde bu- og omsorgs- Delar av utgiftene på kap. 490, post 70, kan løysingar for asylsøkarar. Dette er ei vidareføring utgiftsførast som ODA-godkjende utgifter, og inn- av vedtak som vart gjorde i samband med revidert tektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare nasjonalbudsjett for 2018. omtale under kap.3490, post 04. Delar av utgiftene på kap. 490, post 60, kan Det blir foreslått ei løyving på posten på utgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn- 74,3 mill. kroner. 276 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

– velordnet, regulert og trygg migrasjon og

Post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn redusert irregulær migrasjon frå enkelte land/ i asylmottak, og veiledning for au pairer regionar Løyvinga på posten skal dekke utgifter til ei tilskotsordning for aktivitetstilbod for barn i mottak. Desse stønadsordningane blir finansierte over Formålet med tilskotsordninga er å bidra til at denne posten, jf. pkt. 3.2: barn i mottak får ein meiningsfull kvardag og ein – reisestønad så normalisert barndom som mogleg innanfor – gradert reintegreringsstønad (kontantstønad) rammene av eit asylmottak. Tilskotsordninga skal ved assistert retur for personar som ikkje er bidra til fysisk aktivitet, tileigning av ferdigheiter omfatta av særskilde landprogram gjennom ulike aktivitetar og styrkt meistrings- – reintegreringsstønad ved assistert retur til kjensle for barna. UDI lyser ut og forvaltar tilskot- land med særskilde landprogram – i 2018 gjeld sordninga i tråd med regelverk som Justis- og dette Afghanistan og Somalia, men andre land beredskapsdepartementet fastset. kan bli aktuelle i 2019 Tiltaka har bidratt til at barn i mottak har fått – reintegreringsstønad ved assistert retur for fleire moglegheiter til å vere med på sportslege og sårbare grupper kulturelle aktivitetar. Sjå nettsidene til UDI for – reintegreringsstønad for tvangsreturnerte til utdjupande opplysningar om tilskotsmottakarane. Afghanistan Prognosen for talet på bebuarar i mottak i 2019 – tilleggsstønad for å levere gyldig reisedoku- er meir enn halvert samanlikna med forventa tal ment på bebuarar lagt til grunn for saldert budsjett – tilleggsstønad ved assistert retur for barn 2018. På bakgrunn av dette blir det foreslått å ned- under 18 år som følgjer med familien justere tilskotet med 15,7 mill. kroner. – tilbakevendingsstønad for personar med opp- Posten omfattar òg tilskot til informasjons- og haldsløyve rettleiingstiltak til au pairar. Det blir foreslått å løyve 3,2 mill. kroner til dette i 2019. Delar av Éi tilskotsordning blir også finansiert over posten: utgiftene på kap. 490, post 71, kan utgiftsførast – tilskot til retur- og tilbakevendingstiltak som ODA-godkjende utgifter og inntektsførast på kap. 3490, post 04, jf. nærmare omtale under Denne ordninga kan nyttast til informasjons- og kap. 3490, post 04. motiveringsarbeid som skal bidra til assisterte Det blir foreslått ei løyving på posten på returar eller til tilbakevending frå Noreg. 14,1 mill. kroner. Stønads- og tilskotsordningane blir forvalta av UDI. Søknadsskjema og informasjon om dei finst på nettsidene til UDI og International Organiza-

Post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, tion for Migration (IOM). og assistert retur og reintegrering i I 2017 vart det gjennomført 569 assisterte hjemlandet, overslagsbevilgning returar, jf. pkt. 3.2.1, og 15 personar nytta tilbake- Formålet med posten er å bidra til: vendingsordninga for personar med opp- – at personar med endeleg avslag på søknad om haldsløyve. vern og andre personar utan lovleg opphald i Tabellen under viser talet på returar per pro- Noreg returnerer til heimlandet, og å leggje til gram og kor mykje som vart nytta til dei ulike pro- rette for at flyktningar kan vende tilbake til gramma i 2017. Ein retur kan vere del av fleire heimlandet når det er trygt program. 2018–2019 Prop. 1 S 277 Justis- og beredskapsdepartementet

Rekneskap 2017 Tal på returar (i 1000 kr) eller tilbakevendingar Reintegreringstøtte – FSR 8 927 300 Assistert returprogram, reisestønad – VARP 6 295 509 Landprogram, assistert retur, Etiopia – ETHRETUR 984 32 Landprogram, assistert retur, Somalia – SOMP 542 7 Landprogram, assistert retur, Afghanistan – IRRANA1 5 887 - Mellombels program for retur til Afghanistan – TRASS 10 901 3332 Retur med politiet til Afghanistan – PRAN1 674 - Reintegreringstøtte, assistert av politiet – PUHUMR 925 60 Retur av sårbare migrantar – VGP 5 212 75 Tilbakevending, prosjektstøtte – TBV 225 15 Informasjonstiltak mv. 4 642 - Totalt 45 214

1 IRRANA og PRAN vart suspenderte 18.02.2016 og er ikkje tekne opp att. Rekneskapar på begge program er sluttoppgjer baserte på oppsamla forpliktingar i 2015/2016. 2 Inkluderer 102 assisterte returar og 231 tvangsreturar.

I tillegg blir posten nytta til prosjekt som støttar sjonale frivillige organisasjonar til tiltak som opp om dialog og forhandlingar med viktige opp- bidrar til velordnet migrasjon. I slike tilfelle kan havs- og transittland og velordnet migrasjon, blant støtta bli gitt direkte frå departementet utan utly- anna returavtalar, retursamarbeid og styrking av sing. migrasjonsforvaltninga i opphavs- og transittland. Justis- og beredskapsdepartementet tildelte i Vidare kan det bli gitt støtte til land Noreg har eit overkant av 29 mill. kroner til slike tilskot til 2017. migrasjonspartnarskap med, internasjonale orga- Under er ei kortfatta oversikt over prosjekta som nisasjonar som Noreg er medlem av, og interna- fekk tilskot i 2017, og målsetjingane for desse. 278 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Tildeling Prosjekt (mill. kroner) Mål UNDP: Yrkesopplæring for 5,1 Motverke migrasjon gjennom tilbod om yrkesopp- unge i Eritrea læring og startpakke for å starte eiga verksemd. Renovere eit senter som tilbyr yrkesopplæring. IOM: Styrke kapasitet og 5,2 Auka kapasitet i migrasjonsforvaltninga. Kompetanse- kompetanse i migrasjons- bygging om mottak av reisande og returnerte. Hindre forvaltninga i Somalia ulovleg migrasjon gjennom å byggje og utstyre grensestasjon på grensa mellom Somalia og Etiopia. UNOPS: Hovudkvarter for 4,2 Byggje nytt hovudkvarter for å skape ei meir effektiv migrasjonsforvaltninga i Somalia og samordna forvaltning. IOM: Migrasjonssenter Sudan 4,3 Informere om risiko ved irregulær migrasjon, tilby assistert retur og tilvising til lokale hjelpetenester. UNHCR: Informasjonskampanje 2,0 Informere om problema ved å reise irregulært til Afrikas horn Europa med vekt på eritrearar og somaliarar i eige land eller i leirar i regionen. IOM: Assistert retur frå Marokko 3,0 Program med støtte til retur og reintegrering for til heimland i regionen migrantar utan lovleg opphald. Omfattar støtte før avreise, til returen og dessutan støtte i heimlandet for særleg sårbare grupper. IOM: Kapasitetsbygging og 5,5 Leggje til rette for at einslege mindreårige migrantar assistert retur frå Tyrkia i transitt blir nådde med hjelpetiltak og informasjon. Styrke eit nasjonalt system for assistert retur og reintegrering i heimlanda.

Innanfor ramma til budsjettposten kan departe- Det blir foreslått ei løyving på posten på mentet endre stønads- og tilskotsordningane. 78,5 mill. kroner. I budsjettforslaget er det teke utgangspunkt i 300 assisterte returar i 2019. På bakgrunn av dette blir det foreslått å nedjustere løyvingane på Post 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor posten med 28,1 mill. kroner. Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under Stortinget tilføydde stikkordet «overslags- kap. 291 post 60 bevilgning» på posten i saldert budsjett for 2016. Formålet med posten er å finansiere støtte til Jf. omtalen i revidert nasjonalbudsjett 2016 legg UNHCR og eventuelt andre organisasjonar sitt regjeringa til grunn at Stortingets tilføying av arbeid med overføring av flyktningar. Dersom stikkordet «overslagsbevilgning» på posten inne- midlar på posten ikkje blir nytta til slik støtte, vil ber ei moglegheit til å etablere og endre pro- dei bli brukte til å overføre flyktningar til Noreg. gram, stønader og tilskot, sjølv om dette inneber Midlane vil bli nytta i nært samarbeid med at gjeldande løyving på kap. 490, post 72, i visse UNHCR. Løyvinga bidrar til å auke UNHCRs situasjonar kan bli overskriden, og vidare at kapasitet til å arbeide med overføringssaker med regjeringa har fullmakt til å gjere slik endringar tanke på både kvantitet og kvalitet ved at UNHCR mot seinare framlegg for Stortinget. Ei over- kan arbeide med fleire saker generelt, spesifikke skriding må vere grunngitt med fleire eller ras- tema og spesifikke sakstypar, t.d. barn som anten kare returar eller tiltak som skal bidra til fleire er utan foreldre eller berre med éin forelder. og raskare returar. Delar av utgiftene på kap. Dette gir betre varetaking av flyktningar og av 490, post 72, kan bli førte som ODA-godkjende land som tek imot kvoteflyktningar. Tilskot blir utgifter og bli førte som inntekter på kap. 3490, gitt direkte frå departementet utan utlysing. post 08, jf. nærmare omtale under kap. 3490, I 2017 vart det rekneskapsført om lag post 08. 21 mill. kroner på posten. Heile løyvinga vart 2018–2019 Prop. 1 S 279 Justis- og beredskapsdepartementet overført til UNHCR. Av dette vart om lag 13 mill. kroner løyvde til UNHCRs arbeid med Post 75 Reiseutgifter for flyktningar til og frå Syria-saker. Av dei resterande 7,8 mill. kronene utlandet, kan overførast gjekk om lag 6,5 mill. kroner med til bruk av per- Løyvinga dekker reiseutgifter for overførings- sonell frå samarbeidsorganisasjonar som inngår i flyktningar og reiseutgifter for flyktningar som ei ordning med utplassering av personell (Interna- vender tilbake til heimlandet. Løyvinga dekker tional Catholic Migration Commission, Refuge òg utgifter i samband med mottak av over- Point, Dansk Flyktninghjælp og International føringsflyktningar. Refugee Assistance Project), og 0,9 mill. kroner til Løyvinga på posten har variert med storleiken opplæringstiltak i intervjuteknikk for saksbehand- på den norske kvoten for overføringsflyktningar. larar i UNHCR. Resten av midlane gjekk til støtte- Det er lagt til grunn at det vil komme 2 000 over- funksjonar for prosjekta. UNHCR fekk høve til å føringsfastsetninger i 2019. På denne bakgrunnen gjere justeringar i fordelinga av midlar mellom blir det foreslått å løyve 11,3 mill. kroner. Ved desse prosjekta. eventuelt mottak av asylsøkarar for å fordele Delar av utgiftene på kap. 490, post 73, kan bli ansvaret mellom EU/Schengenland skal dette førte som ODA-godkjende utgifter og bli førte takast innanfor talet på overføringsflyktningar og som inntekter på kap. 3490, post 06, jf. nærmare eventuelle reiseutgifter til desse asylsøkarane vil omtale under kap. 3490, post 06. bli ført på denne posten. Det blir foreslått ei løyving på posten på Delar av utgiftene på kap. 490, post 75 kan 11,9 mill. kroner. utgiftsførast som ODA-godkjende utgifter og inn- tektsførast på kap. 3490, post 03, jf. nærmare omtale under kap. 3490, post 03. Det blir foreslått ei løyving på posten på 11,3 mill. kroner.

Kap. 3490 Utlendingsdirektoratet

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter 100 787 115 468 1 845 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 12 364 12 445 13 255 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 587 164 706 714 279 091 05 Refusjonsinntekter 21 022 8 655 8 862 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter 20 997 14 849 11 917 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter 14 604 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter 61 528 Sum kap. 3490 742 334 858 131 391 102

Etter OECD/DACs (Development Assistance Kva for utgifter som skal reknast som bistand, Committe) retningslinjer kan visse flyktningutgif- er regulert i retningslinjene til OECD. Medlems- ter knytte til opphald i Noreg og tilbakevending til landa i OECD har operert med forskjellig praksis heimlandet klassifiserast som offisiell utviklings- for kva for flyktningutgifter i eige land som blir hjelp (ODA). rapporterte som ODA. OECD/DAC har saman 280 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet med medlemslanda klargjort kva for flyktningutgifter som kan godkjennast som ODA. Som følgje Post 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter av dette har regjeringa våren 2018 gått gjennom Visse innanlandske utgifter knytte til mottak av norsk praksis. Departementa har nye styrings- asylsøkarar og flyktningar, kan i tråd med statis- dokument for desse utgiftene. tikkdirektiva til OECD/DAC godkjennast som Dei nye retningslinjene frå OECD er lagde til offisiell utviklingshjelp. Det blir foreslått av grunn for berekninga av løyvingsforslaget for 279,1 mill. kroner av utgiftene på kap. 490, post 2019. Sjå òg omtalen under kap. 179 i Prop. 1 S 21, post 60, post 70, post 71 og post 01 blir rappor- (2018–2019) for Utanriksdepartemenet. Dei nye terte som utviklingshjelp. I samband med dette retningslinjene inneber òg ei tydeleggjering av blir det foreslått å inntektsføre 279,1 mill. kroner kva for utgifter som kan førast som innanlandske på kap. 3490, post 04, i 2019. flyktningutgifter, og at utgifter som kjem til i mottaks- og transittland, skal førast som annan type bistand. Enkelte av postnamna under kap. 3490 Post 05 Refusjonsinntekter har derfor blitt justerte, og det er oppretta ein ny Posten består av refusjon for andre verksemder rekneskapspost der flyktningutgifter som kjem til sin bruk av IKT-systemet DUF og andre mindre i utlandet, blir plasserte. refusjonar. På bakgrunn av erfaringstal blir det foreslått å løyve 8,9 mill. kroner i 2019. Det blir foreslått at løyvinga på kap. 490, post 01 kan over- Post 01 Assistert retur fra Norge for skridast mot tilsvarande meirinntekter under asylsøkere med avslag, ODA-godkjente kap. 3490, post 05, jf. forslag til vedtak. utgifter Utgifter til tilrettelegging for at flyktningar skal kunne vende tilbake til heimlandet, og utgifter til Post 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor at personar med avslag på asylsøknad skal kunne Norge mv., ODA-godkjente utgifter returnere, kan i tråd med statistikkdirektiva til Utgifter knytte til gjenbusetjing av flyktningar kan OECD/DAC godkjennast som offisiell utviklings- i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC god- hjelp. I tråd med dei nye retningslinjene kan ikkje kjennast som offisiell utviklingshjelp. Det blir lenger utgifter knytte til motivasjonsarbeid for foreslått at utgiftene på kap. 490, post 73 blir rap- retur, stønader som blir utbetalte i heimlandet, og porterte inn som utviklingshjelp. I samband med prosjekt i utviklingsland førast som innanlandske dette blir det foreslått å inntektsføre 11,9 mill. kro- utgifter. Utgifter til stønader som blir utbetalte i ner på kap. 3490, post 06, i 2019. heimlandet, og prosjekt i utviklingsland kan derimot førast som annan type bistand og er flytta til ny post, jf. omtalen under kap. 3490, post 08. Det Post 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente blir foreslått at 1,8 mill. kroner av utgiftene på utgifter kap. 490, post 72 og 01, knytt til reise administra- Utgifter til tolk, omsetjing og informasjon i sam- tive utgifter i samband med assistert retur og til- band med asylsøkarprosessen kan ifølgje dei nye bakevending, blir rapporterte inn som utviklings- retningslinjene til OECD godkjennast som offisi- hjelp. I samband med dette blir det foreslått å inn- ell utviklingshjelp i tråd med statistikkdirektiva til tektsføre 1,8 mill. kroner på kap. 3490, post 01, i OECD/DAC. Det blir dermed foreslått at utgif- 2019. tene på kap. 490, post 22, blir rapporterte som utviklingshjelp. I samband med dette blir det fore- slått å inntektsføre 14,6 mill. kroner på kap. 3490, Post 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra post 07 i 2019. utlandet, ODA-godkjente utgifter Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet kan i tråd med statistikkdirektiva til OECD/DAC god- Post 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og kjennast som offisiell utviklingshjelp. Det blir reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente foreslått av 13,3 mill. kroner av utgiftene på kap. utgifter 490, post 01 og post 75, knytt til administrative Utgifter knytte til reintegrering av heimvende tenester i samband med at flyktningar reiser, blir asylsøkarar og flyktningar i heimlandet eller rapporterte som utviklingshjelp. I samband med tredjeland og tiltak som bidrar til retursamarbeid, dette blir det foreslått å inntektsføre 13,3 mill. kro- oppbygging av migrasjonsforvaltninga i sentrale ner på kap. 3490, post 03 i 2019. opphavs- og transittland og velordnet migrasjon, 2018–2019 Prop. 1 S 281 Justis- og beredskapsdepartementet kan godkjennast som offisiell utviklingshjelp iføl- bistand. Det blir foreslått at relevante utgifter gje statistikkdirektiva til OECD/DAC. Dette vart under kap. 490, post 72, blir rapporterte inn som tidlegare ført under kap. 3490, post 01. Etter juste- utviklingshjelp. I samband med dette blir det fore- ringa i retningslinjene for føring av bistand kan slått å inntektsføre 61,5 mill. kroner på kap. 3490, ikkje lenger desse utgiftene førast som innan- post 08, i 2019. landske flyktningutgifter, men som annan type

Kap. 491 Utlendingsnemnda

(i 1 000 kr) Regnskap Saldert Forslag Post Betegnelse 2017 budsjett 2018 2019 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 316 374 309 867 291 582 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 8 463 6 221 6 370 Sum kap. 0491 324 837 316 088 297 952

ned mengda ubehandla saker og redusere saks-

Post 01 Driftsutgifter, kan nyttes under behandlingstidene. Som nemnt under pkt. 3.1.1 kap. 491, post 21 vart talet på ubehandla saker om vern om lag Løyvinga på posten skal dekke utgifter til drift av halvert i 2017 og har halde fram nedgangen så Utlendingsnemnda (UNE). Per 31. august 2018 langt i 2018. var bemanninga i UNE på 256,7 årsverk. Når det gjeld opphaldssaker, sokk talet på ubehandla saker frå 2 520 ved utgangen av 2016 til 1 922 ved utgangen av 2017, og per 31. august ligg Saksbehandling opphaldssaker talet på 1 038. Gjennomsnittleg saksbehandlings- På grunn av den sterke auken i talet på asylsøka- tid for klagesaker om opphald sokk mykje i andre rar til Noreg i 2015 vart saksbehandlingskapasi- halvdel av 2017, og samla sett har saksbehand- teten i UNE auka i 2016. Delar av den auka lingstida for klagesaker vore lågare så langt i 2018 bemanninga vart vidareførte i 2017 for å byggje enn for 2017 sett under eitt. 282 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

3 000

2 520 2 500

1 885 1 922 2 000 1 696 1 605 1 500

1 038 1 000

500

- 2013 2014 2015 2016 2017 31.aug.18

Arbeid/utdanning Familieinnvandring Utvisning Statsborgerskap Andre saker

Figur 2.41 Antall ubehandlede saker hos UNE fordelt på sakstype per 31.12 Kjelde: UNE

Løyvingsforslag 2019 Post 21 Spesielle driftsutgifter,

På bakgrunn av låge prognosar for saksinngang nemndbehandling, kan nyttes under blir det foreslått å redusere posten med kap. 491, post 01 25 mill. kroner i 2019. Løyvinga på posten skal dekke utgifter i samband Det blir foreslått å redusere løyvinga med med nemndmøte. Det er den enkelte nemndleia- 1,5 mill. kroner i samband med avbyråkratise- ren som, ut frå regelverket, avgjer om det skal rings- og effektiviseringsreforma for statlege verk- setjast nemnd i den enkelte saka. Nemndutgiftene semder. Som følgje av at politiet skal etablere Jus- omfattar bl.a. godtgjersle for reise og opphald for tisCert (jusissektoren sitt responsmiljø for å føre- nemndmedlemmer og tolkar i tillegg til reise- og byggje og koordinere handteringa av alvorlege opphaldsutgifter for advokatar og klagarar. Posten IKT-hendingar), er det foreslått å redusere løy- skal òg dekke sakskostnadene til klagaren ut frå vinga med 0,1 mill. kroner mot ein tilsvarande forvaltingslova § 36 og i tillegg reise- og opphalds- auke under kap. 440, post 01. utgifter for sakføraren i samband med tvunge Samla blir det foreslått ei løyving på posten på verneting for utlendingssaker. 291,6 mill. kroner. Gitt dei gjeldande prognosane Samla blir det foreslått ei løyving på posten på og samansetjinga av saker legg løyvingsforslaget 6,4 mill. kroner. til rette for å vidareføre situasjonen med korte saksbehandlingstider. Del III Særlege tema

2018–2019 Prop. 1 S 285 Justis- og beredskapsdepartementet

3 Forenklingsarbeid, modernisering og betre gjennomføringskraft

3.1 DSB 3.2 Politiet

3.1.1 Nødmeldingssentralar 3.2.1 Digitalisering – fornye, forenkle og forbetre Nasjonalt nødmeldingsprosjekt dokumenterte i 2014 at det er lønnsamt å redusere talet på sen- Situasjonsskildring tralar i kvar etat og i størst mogleg grad lokalisere IKT-området i politiet har gjennomgått store desse saman. Felles geografiske verkeområde har endringar dei siste åra. Det er gjennomført ei pro- praktiske og beredskapsmessige fordelar, og vil fesjonalisering, bl.a. gjennom etablering av Poli- kunne leggje til rette for meir effektiv handtering tiets IKT-tenester (PIT) som felles leverandør av av hendingar og færre feil og mistydingar i sam- IKT-tenester. Lokale IKT-medarbeidarar og IKT- virket mellom etatane. Fleire av operasjonssentra- løysingar i distrikta er overførte til PIT for å gi lane i politiet og 110-sentralane i brannvesenet er betre organisering og styring av heile IKT-funk- derfor i ferd med å bli lokaliserte vegg i vegg i dei sjonen. nye politidistrikta, som har samanfallande geo- Dei siste åra er det gjennomført store og vik- grafiske grenser med 110-regionane. Det blir òg tige tiltak for å sikre og forbetre politiets IKT- lagt til rette for at AKM-sentralane til helsetenes- infrastruktur og tilpassing av IKT-løysingane til ny tene kan bli plasserte same stad på eit seinare distrikts- og organisasjonsstruktur som følgje av tidspunkt, dersom dei sjølv ønskjer det. Den før- nærpolitireforma. I heile perioden er det òg levert ste samlokaliserte nødmeldingssentralen opna i endringar og ny funksjonalitet både gjennom pro- distrikt Innlandet på Hamar 30. mars 2017, etter- sjekt og fortløpande forvaltning. Det er framleis følgd av Bodø 6. juni 2017, Ålesund 12. desember eit stort behov for å modernisere dagens IKT-løy- 2017 og Ski 3. mai 2018. Ein tek sikte på å opne i singar i politiet (ta inn etterslepet frå 2000-talet) Tønsberg til hausten og i Tromsø til vinteren. og for å utvikle nye digitale løysingar for å forbetre og effektivisere oppgåveløysinga i politiet. I Prop. 61 LS (2014–2015) om nærpolitire- 3.1.2 Nødnett forma vart det slått fast at det ikkje var mogleg å Utbygginga av Nødnett har vore ei stor statleg utvikle norsk politi til ein effektiv leverandør av investering i kritisk infrastruktur og er eit døme på gode polititenester utan å styrke føresetnadene eit omfattande tverrsektorielt digitaliseringspro- for å ta i bruk moderne teknologi. Det var behov sjekt. Eit felles robust digitalt radiosamband i heile for nye arbeidsprosessar og -metodar i nesten alle Noreg gjer at nødetatane og andre beredskapsak- ledd i organisasjonen, og det må understøttast av tørar kan kommunisere meir effektivt i det daglege moderne IKT-verktøy. Eit langsiktig arbeid for å virket og ved kriser, og gir styrkt beredskap. Nød- einast om nasjonale strategiar og løysingar vart og beredskapsaktørar kan med Nødnett samverke sett i gang. Dei økonomiske rammene til IKT- betre på tvers av sektorar, organisasjonar og geo- området vart auka noko slik at politiets IKT-infra- grafiske grenser og såleis yte befolkninga betre struktur kunne oppgraderast, og at informasjons- tenester. Direktoratet for samfunnstryggleik og tryggleiken betre kunne varetakast. Det har blitt beredskap (DSB) overtok ansvar og funksjonar frå gjennomført ei rekkje tiltak for å auke tilgjenge- Direktoratet for nødkommunikasjon, som vart avvi- legheita og unngå at uvedkommande får tilgang til kla som sjølvstendig verksemd 1. mars 2017. DSB politiets informasjon. Det har blitt laga ein digitali- forvaltar statens eigarskap til Nødnett, arbeider seringsstrategi og ein IKT-strategi for korleis ein strategisk med nød- og beredskapskommunika- kan modernisere slik at datamaskiner kan nyttast sjon, neste generasjons nødnett og IKT-utvikling på til det dei er gode til i dag, og ikkje det dei var samfunnstryggleiksfeltet. gode til for tjue år sidan. 286 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

turleg at det kostar å halde etaten med løysingar. Det store etterslepet Det er likevel mogleg å nytte ressursane smartare Dei siste tjue åra har ikkje utviklinga av politiets slik at politiet får meir att for pengane. Nye måtar IKT-løysingar følgt ein heilskapleg plan eller arki- å levere IKT på skal innførast. Det vil likevel vere tektur basert på ei samla forståing av politiets krevjande å ta igjen etterslepet som har oppar- behov for IKT-løysingar. Utviklinga har vore beidd seg, innanfor rimeleg tid, samstundes som prega av at større og mindre funksjonelle behov dei gamle systema må vere tilgjengelege. har blitt løyste ved å vidareutvikle eksisterande applikasjonar eller ved å etablere nye enkeltløysin- gar. Dette har ført til at politiet no har eit fragmen- 3.2.2 Byggjesaker i politiet tert informasjons-, applikasjons- og teknologi- og infrastrukturlandskap som ikkje støttar morgon- Politihøgskolen dagens behov. Politihøgskolen (PHS) er i dag lokalisert i Oslo, Stavern, Bodø og Kongsvinger. I den politiske plattforma heiter det at regjeringa vil vurdere å Vegkart framover plassere ein ny politihøgskule utanfor Oslo sen- Teknologiutviklinga skaper eit handlingsrom, trum. Behovet for nye lokale må sjåast i samband men opnar òg opp for nye sårbarheiter. Ny tekno- med andre behov i justissektoren. Av omsyn til logi kan, om han blir utnytta, gi politiet heilt andre meir prekære byggje- og investeringsprosjekt vil moglegheiter til å løyse samfunnsoppdraget. Men ikkje regjeringa setje i gang ei utgreiing om inves- han gir òg heilt nye moglegheiter for kriminelle, teringar for nye lokale til Politihøgskolen på og vi ser at den moglegheita blir nytta på fleire og noverande tidspunkt. Når det er grunnlag for å fleire kreative måtar. Denne utviklinga stiller store starte ei slik utgreiing, vil vurderinga av lokalise- krav til korleis politiet utnyttar informasjon og tek- ring utanfor Oslo sentrum setjast i verk. nologi. Gjennom reforma er det laga planar om at etterretning og førebygging skal vere retnings- givande for måten politiet jobbar på, slik at dei kan Politihus i Bergen vere i forkant av kriminaliteten, levere tilgjenge- Det er blitt gjennomført ei konseptvalutgreiing for lege polititenester med høg kvalitet og vere til sta- nytt politihus i Bergen. Med bakgrunn i tilrådinga des og skape tryggleik i det digitale rommet. For frå konseptvalutgreiinga blir det arbeidd vidare å klare dette må dei vere eit moderne og kompe- med utgreiing som grunnlag for kvalitetssikring tent politi. trinn to KS1. Det er usikkert om tomta på Nygård- Alle delar av oppgåveløysinga til politiet er stangen er eigna for eit nytt politihus, og utgrei- avhengige av gode digitale løysingar om dei skal inga vil gi svar på dette. Når utgreiinga er ferdigs- kunne leverast på ein god måte, men spesielt opp- tilt, skal ho kvalitetssikrast av eksterne konsulen- gåver knytte til det å vere «i forkant av kriminalite- tar. ten» og å skape «tryggleik i det digitale rommet» stiller krav til dei digitale løysingane til politiet, som skil seg frå det mange andre verksemder står Politihus i Oslo overfor. Dette er behov som det i liten grad kan Departementet har sett i gang ei konseptvalutgrei- kjøpast ferdige IKT-løysingar til i marknaden, og ing for politihus i Oslo. Politihuset på Grønland er som marknaden generelt har lite kompetanse på. nedslite, og i utgreiinga vil ein sjå på alternativ for Dette er i kjernen av politiets verksemd og der- korleis politiet skal få areal som støttar opp under med område der politiet sjølv må ha kompetanse tenestene til politiet. Utgreiinga skal vere ferdig og kapasitet til å utvikle digitale løysingar. Andre innan utgangen av 2018, og vil deretter bli kvali- delar av oppgåvene til politiet kan i større grad tetssikra. løysast med hjelpemiddel som òg andre verksemder bruker. Då vil det kunne finnast løysingar i marknaden som kan gjenbrukast, og den private 3.2.3 Bemanninga i politi- og marknaden vil i større grad ha kompetanse som lensmannsetaten kan nyttast i utviklingsarbeidet på ein effektiv Det er eit mål å heve grunnbemanninga i politi- og måte. lensmannsetaten. Regjeringa har ei målsetjing om Utgifter til IKT i politiet utgjer litt over 10 pst. to polititenestepersonar per 1 000 innbyggjarar på av budsjettet til etaten. Politiet har mange, ueins- nasjonalt nivå innan 2020. Vi er i rute til å nå dette arta og kompliserte oppgåver, så det er ikkje una- målet. Det vil vere variasjonar i dekningsgrad mel- 2018–2019 Prop. 1 S 287 Justis- og beredskapsdepartementet lom politidistrikta ut frå kriminalitetsbilete og sær- med om lag 2 600 årsverk, der over 1 500 er politi- skilde utfordringar i ulike distrikt. Per første kvar- årsverk. Per 31. august 2018 er det over 10 200 tal 2018 var politidekninga 1,91 per 1 000 innbyg- politiårsverk i etaten, og over 17 300 årsverk totalt gjarar på nasjonalt nivå. sett. Bemanninga i politi- og lensmannsetaten har frå utgangen av 2013 til og med august 2018 auka

Bemanning i politiet – nasjonalt

12 000 18 000

10 000 17 000

8 000 16 000 6 000 15 000 4 000 Totalt

Jurister, sivile, politi 14 000 2 000

0 13 000 2013 2014 2015 2016 2017 2018*

Jurister Sivile Politi Totalt

Figur 3.1 Årsverk totalt for politi- og lensmannsetaten på nasjonalt nivå, fordelte på ulike stillingsgrupper (inkl. PST) i perioden 2013–2018 Grafen viser talet på årsverk ved utgangen av året. 2018* viser talet på årsverk per 31. august 2018. Kjelde: POD

Tal frå POD viser at per 31. august 2018 hadde om lane som er omfatta av prosjektet, skal få på plass lag 95 pst. av studentane som hadde bestått alle ein fulldigital rettsprosess innan seks år. I 2018 eksamenane frå kulla våren 2013, 2014, 2015 og er arbeidet med å utvikle nye digitale arbeidsfor- 2016, jobb i politiet. På same tidspunkt hadde i mer som støttar ein heildigital rettsprosess, underkant av 90 pst. av dei som hadde bestått alle intensivert. Det er òg investert mykje i utstyr for eksamenane frå 2017-kullet, jobb i politiet. å støtte saksbehandlinga i domstolane og i rettssalane for å auke kapasiteten til å gjennomføre digitale rettsmøte. Dette vil halde fram i 2019 og i 3.3 Domstolane åra framover. Elektronisk samhandling er avgjerande for å 3.3.1 Digitalisering og struktur realisere ambisjonen om ein heildigital rettspro- Modernisering og effektivisering av domstolane sess, også på sivilsakssida. I 2018 vart det obliga- skjer i hovudsak gjennom digitalisering og tiltak torisk for advokatar og advokatfullmektigar å knytte til organisering og lovprosessar. bruke Aktørportalen for digital kommunikasjon Når det gjeld digitalisering, skjer det gjen- med domstolane. Vidareutviklinga av Aktørporta- nom prosjekta Digitale domstolar og Elektronisk len held fram og skal etter planen opnast for fleire samhandling i straffesakskjeda (ESAS), og gjen- sakstypar i 2019. Andre prioriterte aktivitetar som nom etablering av nye, felles saksbehandlings- skal startast opp i 2019, er løysingar for digital for- system. Prosjektet Digitale domstolar omfattar i kynning og løysingar for digital kommunikasjon første omgang dei tolv største tingrettane, lag- mellom borgar og domstol. mannsrettane og Høgsterett og domstolar der Felles saksbehandlingssystem legg til rette for det er avgjort å innføre permanent felles leiing å effektivisere saksbehandlinga både i straffe- eller er gjort avgjerd om samanslåing. Domsto- saker og i sivile saker. Gjennom prosjektet «Nye 288 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet saksbehandlingssystemer» har alle domstolane er gjennomgåande grunngitt i å fremme formålet fått eit felles saksbehandlingssystem: Lovisa. med tvistelova, det vil seie ei forsvarleg og effektiv Dette er ein viktig grunnstein i arbeidet med å saksbehandling. digitalisere rettsprosessane og å kunne tilby digitale tenester og digital kommunikasjon til partar og interessentar. Saksbehandlingssystemet har 3.3.2 Byggjeprosjekt i domstolane blitt vesentleg modernisert, og det er tilrettelagt for digitale arbeidsmåtar. Utfordringar med dagens bygningsmasse Ei budsjettprioritering for 2019 er investering i Fleire domstolar har lokale som ikkje er for- teknisk utstyr for å sikre effektiv og stabil drift i målstenlege. Dette påverkar både brukarar og til- domstolane. Domstolane har hatt eit betydeleg sette, og dermed saksavviklinga i domstolane etterslep på investeringar i teknisk utstyr. Større saksmengd fører òg til kapasitetsutfordrin- Utviklinga av organiseringa av domstolane er gar i enkelte domstolbygg. Dette gjeld særleg eit anna sentralt grep som blir teke for å effektivi- tinghusa i Bergen, Stavanger og Drammen. sere domstolane. Regjeringa sette ned eit utval i august 2017 for å greie ut om korleis domstolane bør organiserast for å vere best mogleg rusta til å Rehabilitering av Bergen tinghus vareta forventningar om effektivitet og kvalitet i Regjeringa har i juni 2017 avgjort at Bergen ting- tillegg til uavhengnad gjennom endra samfunnstil- hus skal rehabiliterast, og bruk av lokale i til- høve. Utvalet vil framskunde utgreiinga om struk- støytande bygning skal leggjast til grunn som tur, og fristen for denne delutgreiinga er sett til konseptval for det vidare arbeidet med ny tinghus- 1. oktober 2019. Utvalet skal leggje fram ferdig løysing i Bergen. Det vart i januar 2018 oppretta ei utgreiing innan 11. august 2020. prosjektgruppe sett saman av DA, domstolane, Endringar i dagens domstolsstruktur blir Statsbygg og arkitektar, som i første halvår 2018 gjorde gjennom oppfølging av lokale initiativ til å vidareutvikla prosjektet fram til KS1 trinn 2. KS1 slå saman tingrettar. I mars 2018 vedtok regje- trinn 2 blir utført i løpet av hausten 2018. ringa å slå saman Nordre Vestfold tingrett, Lar- vik tingrett, Sandefjord tingrett og Tønsberg tingrett til éin tingrett: Vestfold tingrett. Nytt tinghus i Drammen Endringa vil ta til å gjelde fyrste del 2019. Frå I 2016 og 2017 er det òg løyvd midlar til utgreiing 2017 har det blitt etablert fleire faste ordningar og forprosjektering av nytt tinghus i Drammen. med felles leiing, som inneber at ein domstol- Departementet vil i samarbeid med Domstoladmi- leiar leier meir enn éin domstol. Evaluering av nistrasjonen vidareføre arbeidet med ny tinghus- gjennomførte prøveordningar i tingrettar og løysing i Drammen i 2018 i ein prosjektavklarings- jordskifterettar viser at felles leiing gir redusert fase. sårbarheit, potensial for betre ressursutnytting og meir effektiv saksavvikling, samstundes som kontorstadene kan oppretthaldast. Per juni 2018 Andre byggjeprosjekt i domstolane er det vedteke felles leiing for til saman tretten KVU for Stavanger tinghus er utarbeidd, og det er tingrettar med seks sorenskrivarar og fem faste gjennomført ekstern kvalitetssikring (KS1). KS1- felles jordskifterettsleiarar for til saman ti jord- rapporten vart ferdigstilt i september 2017. Regje- skifterettar. Når domstolleiarstillingar i tingret- ringa avgjorde i mars 2018 å utsetje konseptvalet i tar og jordskifterettar blir ledige, vurderer Dom- fem år og vil vurdere å sikre det beste tomtealter- stoladministrasjonen om vilkåra for felles leiing nativet gjennom ein kjøpsopsjon for eit framtidig er til stades. nytt tinghus i Stavanger. Lovendringar kan òg bidra til effektivisering. Lokala for Romsdal tingrett, Frostating lag- Regjeringa oppnemnde 20. juni 2014 eit offentleg mannsrett og Romsdal jordskifterett i Molde bør utval som skulle lage ei utgreiing om ny straffe- utbetrast. Domstoladministrasjonen arbeider prosesslov, som er betre tilpassa vår tid, og som saman med noverande utleigar om rehabilitering legg til rette for å avvikle straffesaker rettssikkert av dei noverande lokala for domstolane. Det er og effektivt. Utgreiinga NOU 2016: 24 Ny straffe- venta ei avklaring av dette alternativet i løpet av prosesslov har vore på høyring og er no til oppføl- 2018. Vi viser til følgjande fleirtalsmerknad frå ging i departementet. Vidare har departementet finanskomiteen på Stortinget i Innst. 401 S (2016– sommaren 2018 sendt på høyring forslag til 2017): «Flertallet understreker at Tingretten i endringar i tvistelova. Forslaga i høyringsnotatet Molde skal videreføres og mener Domstoladmi- 2018–2019 Prop. 1 S 289 Justis- og beredskapsdepartementet nistrasjonen må sørge for å stille formålstjenlige vekt på at etatane samordnar innspela sine til lokaler til rådighet snarest mulig.» departementet, og vidare at det er tett dialog og gjensidige tilpassingar undervegs i gjennom- føringa av ulike tiltak. Dette gjeld særleg for- 3.4 Kriminalomsorga enklings- og moderniseringsarbeidet.

Ved behandlinga av Prop. 105 L (2015–2016) Endringer i straffegjennomføringsloven mv. (omor- 3.5.1 Modernisering av IT-løysingane til ganisering av kriminalomsorgen m.m.), jf. Innst. utlendingsforvaltninga 80 L (2016–2017), 2. desember 2016, gjorde Stor- Regjeringa foreslår å vidareføre investeringsmid- tinget dette oppmodingsvedtaket: lar på 53,2 mill. kroner i 2019 til utvikling og «Stortinget ber regjeringen foreta en evalue- modernisering av IT-løysingane til UDI. Systema ring av kriminalomsorgen ut fra de mål som er til utlendingsforvaltninga har utfordringar med beskrevet i proposisjonen og de alternative model- mangelfull datakvalitet, vanskeleg tilgjengeleg ler for organisering som har vært drøftet, samt en informasjon og ein veksande tryggleiksrisiko. trenivåmodell. Samarbeidende instanser, frivillige Sentrale prosessar er prega av manuelle rutinar organisasjoner, ansatte- og brukerorganisasjoner og delvis manglande funksjonell støtte. IT-moder- bør involveres i evalueringen.» niseringa skal bidra til betre oversikt over og kon- Direktoratet for forvaltning og IKT, Difi, har troll med asylsøkarar, andre tredjelandsborgarar på oppdrag frå departementet gjennomført evalu- og til effektivisering i forvaltninga. eringa. Evalueringsrapporten vart levert i septem- I 2019 vil det bli utvikla ei ny systemløysing for ber 2017. mottaksfeltet. Dette systemet vil leggje til rette for Difi meiner det er gode grunnar til å endre meir effektiv bruk av mottaksplassane, betre kon- dagens organisering og at ein tonivåmodell bl.a. troll med utbetalingar til mottak og søkarar og å kan gi tydelegare og meir einskapleg leiing av eta- understøtte arbeidet med integrering og retur. I ten og sikre rettslikskap og likebehandling. På tillegg til å gi betre funksjonalitet vil dei nye løys- oppdrag frå departementet har KDI levert et for- ingane bli utvikla i tråd med vedtatte prinsipp inn- slag til ny modell for organiseringa. Departemen- anfor digitaliseringspolitikken, slik at arbeidet tet vurderer forslaget frå KDI og vil komme til- understøttar ei stegvis modernisering av systema bake til saka på eigna måte. i utlendingsforvaltninga. Regjeringa har prioritert både å redusere Videre vil løvinga bli nytta til meir effektivise- soningskøen og auka kvalitet i kriminalomsorga. ring og modernisering gjennom å utvikle løysin- Eit viktig tiltak har vært å auke bruken av straffe- gar for automatisert saksbehandling av opphalds- gjennomføring med elektronisk kontroll. Kapasi- saker. Ein stor del av desse sakene kan automati- teten er auka med 255 plasser i løpet av regje- serast heilt eller delvis og dermed frigjere saksbe- ringsperioden og utgjer i dag om lag 500 plassar. handlingskapasitet. I tillegg vil løysinga vere det Auka bruk av straffegjennomføring med elektro- første store steget for å kunne sanere dagens nisk kontroll har bidratt til å redusere behovet aldrande systemportefølje. Løysinga vil danne for fengselsplasser med lågare tryggingsnivå. grunnlag for automatisering av andre saksporte- Prognosar viser ein overkapasitet på om lag 250 føljar. fengselsplasser med lågare tryggingsnivå. Res- Den nye mottaksløysinga vil vere basert på sursane i kriminalomsorga må brukast mest standard programvare/hyllevare. Utover dette vil mulig effektivt. Regjeringa planlegg derfor å leg- UDI i samarbeid med politiet og skatteetaten gje ned om lag 250 fengselsplasser med lågare utvikle løysing for automatisert rekvirering av D- tryggingsnivå, jf. nærmare omtale under pro- nummer til EØS-borgarar. Det vil i tillegg bli gjort gramkategori 06.30. arkitekturtiltak som tillèt framtidig endring, betre datakvalitet og vidare modernisering. Som klageorgan har UNE eigne teknologiløys- 3.5 Utlendingsforvaltninga ingar, samstundes som verksemda nyttar felles- løysingar i utlendingsforvaltninga. UNE vil i 2019 Utlendingsforvaltninga inkluderer ei rekkje ulike fokusere på å forvalte eigne løysingar slik at dei verksemder, som har ulike oppgåver og roller. harmonerer med dei andre løysingane i utlen- God samhandling på tvers av dei ulike verksem- dingsforvaltninga, særleg innanfor området sam- dene er ein føresetnad for effektivitet i forvalt- handling og tenestegrensesnitt. UNE vil primært ninga. I etatsstyringa si legg departementet derfor tilpasse seg og ta del i det felles utviklingsløpet i 290 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet utlendingsforvaltninga og utover dette berre der som t.d. bruk av tolk. I ny saksflyt blir òg opp- utvikle og forbetre eigne system på enkeltområde gåvene i den innleiande asylssaksbehandlinga som gir god effekt, og som kan leverast med rela- delte på ein måte som er meir robust ved store tivt låg ressursinnsats. svingingar og massetilkomstar, og slik vil ny saksflyt sikre betre tilkomstberedskap.

3.5.2 Betre registrering av asylsøkjarar og Meir utstrekt opptak og lagring av biometri til bruk i ID-forvaltning saksbehandlinga i utlendingsforvaltninga Meir effektiv organisering av innleiande asylsaks- Tilgang til biometrisk informasjon som ansikts- behandling foto og fingeravtrykk er sentralt for å kunne gjen- UDI og POD/PU arbeider med å innføre ny saks- nomføre ei effektiv og brukarvennleg utlendings- flyt for å effektivisere asylsaksbehandlinga i den forvaltning, og det gir myndigheitene betre føre- innleiande tilkomstfasen, òg medrekna innkvarte- setnader for å føre kontroll med identiteten til ringslogistikken. Ny saksflyt legg til grunn at UDI søkarane. Ein kan sjå på slik informasjon som og PU skal vere samlokaliserte på Ankomstsenter faste bakgrunnsdata om søkarane, som kan bru- Østfold i den innleiande tilkomstfasen. Drifta ved kast om att til ulike formål, på føresetnad av at Ankomstsenter Østfold har sidan oppstarten seint informasjonen blir behandla på ein formålstenleg i 2015 gitt eit godt praktisk erfaringsgrunnlag ved og tryggande måte. Større opptak og lengre tids at ein har prøvd ut og evaluert ulike nye arbeids- langring av biometrisk informasjon for dei aktu- modellar, først gjennom handteringa av dei store elle søkargruppene for opphald i Noreg vil derfor tilkomstane av asylsøkarar, som varte ved dei før- kunne bidra til forenklingar. ste månadene etter opprettinga, og seinare i 2017 i Ved søknader om visum og opphald i Noreg samband med mottaket av store puljar av relokali- har fingeravtrykk tidlegare berre blitt lagra i serte asylsøkarar. avgrensa grad. Stortingets vedtak av 10. juni 2016 Regjeringa legg i løyvingsforslaget til grunn gav derimot heimel i utlendingslova til utvida vidareutvikling av innkomstsenterfunksjonen for å nasjonal lagring og bruk av dei biometriske dataa. leggje til rette for samlokalisering av UDI og poli- Ein del søkarar som skulle forlenge opphalda sine tiet i den innleiande asylfasen. Ombyggingstiltaka i Noreg, har måtta møte opp på nytt for å få teke og samlokaliseringa av verksemd i PU og UDI på fingeravtrykk hos politiet når dei har levert søk- Ankomstsenter Østfold er planlagt ferdigstilte mot nad og nye utferda nye opphaldsdokument. For slutten av 2019, og etter planen vil då utrullinga av mange betyr dette unødvendig ressursbruk bl.a. den nye asylsaksflyten starte for fullt. til reising. Mangel på høve for å samanlikne dei Etatane har identifisert viktige kvalitative biometriske dataa til utlendingar over tid, som eit gevinstar av å forbetre saksflyten gjennom betre kontrollverkemiddel, fører òg til risiko for ID-juks samarbeid om asylsaksregistrering og innleiande på ulike vis. Dette kan skje gjennom at same per- asylsaksbehandling. Dei viktigaste elementa er at sonen tidlegare har søkt andre typar løyve under UDI utfører asylintervjuet og gjer fleire av vurde- andre namn/identitetar, og/eller at personar har ringane samordna med arbeidet til politiet som ein lagt fram falske ID-dokument utan at dette blir integrert del av den innleiande fasen. Eit anna vik- oppdaga. tig grep har vore å finne fram til metodar for å Stortinget løyvet midlar i 2017 for nødvendige unngå å bruke tid på å unødig lukke og opne investeringar i systemløysingar innanfor utlen- saker. Vidare har ein vurdert forbetringar i organi- dingsforvaltninga, under dette UDI, politiet og sering og bruk av felles støttetenester og andre- utanrikstenesta, for å kunne gjennomføre utvida linjeekspertise i alle delar av saksflyten. opptak, lagring og bruk av biometri. Fullføringa av Vidare vil samarbeidet mellom etatane føre til løysinga, som inneber behov for endringar i sys- høgare kvalitet i saksbehandlinga, særleg knytt til tema til både politiet og UDI, må på grunn av nød- tidlegare ID-avklaring og dermed fleire riktige vendige prioriteringar av knappe, felles utvik- vedtak. Tidlegare avklaring av identitet vil òg lette lingsrsessursar på ID- og biometriområdet i poli- arbeidet med busetjing for personar som får inn- tiet, bli utsett til første kvartal 2019. Fellesløysin- vilga opphald, og retur av personar som får avslag. gane til politiet for lagring og gjenfinning av bio- Ny saksflyt vil òg kunne gi kortare saksbehand- metriske data blir gjenbrukte og vidareutvikla, lingstid, som vil redusere talet på mottaksdøgn. noko som sikrar høg kvalitet og riktig tilgang til Vidare vil ny saksflyt redusere samla samtaletid opplysningane òg til regulerte politiformål som med søkaren, og dermed òg andre følgjekostna- kriminalatitetsnedkjemping og for kontroll i sam- 2018–2019 Prop. 1 S 291 Justis- og beredskapsdepartementet band med utferding av norsk ID-kort til utlendin- tar på det tidspunktet utlendingen fekk behov for gar, jf. lov om nasjonalt ID-kort. d-nummeret. Samla sett er tiltaket derfor òg ei forenkling for brukaren. Folkeregisteret har no òg førebudd at utlen- Betre samhandling mellom utlendingsforvaltninga og dingsmyndigheitene skal kunne leggje inn ei modernisert folkeregister ytterlegare opplysning om ID er kontrollert ved at UDI og Skattedirektoratet har dei siste åra samar- biometri er samanlikna mellom ulike kjelder. beidd om felles løysingar for automatisk tildeling Utfyllande regelverk og rutinar for dette er no til av d-nummer og fødselsnummer i folkeregisteret utgreiing. Tilgang til å ta opp og lagre biometri ved registrering og innvilging av opphald i saker over lengre tid for fleire grupper utlendingar vil etter utlendingslova. Delar av løysinga er no i etter kvart gi stadig betre grunnlag for å fastslå drift, og heile løysinga for automatisk tildeling vil ID-en til utlendingar på ein best mogleg måte, og etter planen ferdigstillast i 2019. Dette har effekti- vil bidra til å forhindre eller luke ut feilaktige/mis- visert rekvireringsarbeidet og bidratt til høgare visande registreringar i folkeregisteret. Planen er kvalitet i folkeregistreringa, ettersom ho skjer på òg at utlendingar som oppfyller visse krav, skal bli ein standardisert måte gjennom utlendingsforvalt- tilbodne nasjonalt ID-kort i 2020. ninga og ikkje som tidlegare frå mange ulike eta- 292 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

4 Redningstenesta

4.1 Redningsteneste – vurdering av redningstenesta er fastsette i kgl.res. 19. juni 2015 status og tilstand Organisasjonsplan for redningstjenesten. Organisa- sjonsplanen definerer redningstenesta som: I Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et trygt samfunn jf. Innst. 326 S (2016–2017) og i Justis- og bered- «Offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra skapsdepartementet sin Prop. 1 S er 14 tverrsek- flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra torielle samfunnsfunksjonar som er kritiske for død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller samfunnstryggleiken, presenterte. Det er sam- faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av sær- funnsfunksjonar der fleire departement kan ha skilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak. ansvar, der samfunnsfunksjonane kan vere avhen- Redningstjenesten utøves som et samvirke mel- gige av kvarandre, og der departementa må sam- lom offentlige organer, frivillige organisasjoner arbeide for å ta vare på samfunnstryggleiken. For og private virksomheter og personer, under kvar av dei 14 samfunnsfunksjonane er det ledelse og koordinering av to hovedrednings- utpeika eit hovudansvarleg departement, som sentraler og underordnede lokale redningssentra- skal sikre nødvendig koordinering og samord- ler.» ning. Inndelinga i 14 samfunnskritiske funksjonar Redningstenesta er ikkje ein organisasjon, men ei og plassering av ansvar hos eit hovudansvarleg nemning på eit samvirke mellom offentlege, frivil- departement er eit sentralt verkemiddel for å lige og private aktørar. Redningstenesta tek hand styrke den tverrsektorielle samordninga i arbei- om ein funksjon som ingen enkeltorganisasjon det med samfunnstryggleik. Det er gjennom ny har kapasitet til å ta hand om sjølv. Kva for aktørar samfunnstryggleiksinstruks8 etablert eit system som blir mobiliserte i kvar enkelt søk- og red- for å utarbeide status- og tilstandsvurderingar for ningsaksjon, avheng av typen hending og kva for dei 14 samfunnskritiske funksjonane, som skal ressursar som trengst og er tilgjengelege i områ- vurdere kva for evne samfunnet har til å halde det. Redningstenesta er ei integrert teneste, noko funksjonane ved like dersom dei blir utsette for som inneber at ho omfattar alle typar redningsak- ulike påkjenningar. Dei hovudansvarlege departe- sjonar knytte til land-, sjø- og luftredning. Verdien menta er ansvarlege for at vurderingane blir og nytteverknaden av redningstenesta strekker gjorde, og skal presentere desse i sine respektive seg utover det å redde menneske frå skade og budsjettproposisjonar. I budsjettet for 2019 er det død. Redningstenesta medverkar til tryggleik for utarbeidd status- og tilstandsvurderingar for dei folkesetnad og næringsliv og er viktig for nærin- tre samfunnskritiske funksjonane elektroniske gar som fiskeri og petroleumsverksemd. kommunikasjonsnett og -tenester (Samferdsels- Samvirket er grunnleggjande for rednings- departementet), finansielle tenester (Finansdepar- tenesta, jf. kgl.res. 19. juni 2015. Alle offentlege tementet) og redningsteneste (Justis- og bered- organ som har kapasitet, informasjon eller kompe- skapsdepartementet). tanse som er eigna til redningsformål, pliktar å bidra i redningstenesta med tilgjengelege kapasitetar, kompetansar og fullmakter. Samvirkeprin- 4.2 Om redningstenesta sippet inneber at alle aktørar har eit sjølvstendig ansvar for å sikre eit best mogleg samvirke både i Det offentlege har ei redningsplikt overfor perso- det førebuande arbeidet og ved redningsaksjonar. nar i nød. Organisering, ansvar og oppgåver for For private aktørar er dette eit samfunnsmessig ansvar, ikkje eit juridisk ansvar. Redningstenesta blir administrativt koordinert 8 Instruks for departementenes arbeid med samfunnssikkerhet, fastsett av Justis- og beredskapsdepartementet, 1. september av Justis- og beredskapsdepartementet. Leiing og 2017. koordinering av redningsaksjonar blir utført av to 2018–2019 Prop. 1 S 293 Justis- og beredskapsdepartementet hovudredningssentralar i høvesvis Bodø og Sola, for å redde menneske frå død eller skade som føl- og av 13 underliggjande lokale redningssentralar, gje av akutte ulukkes- eller faresituasjonar. som utfører verksemda si frå politidistrikta og frå Alle tilgjengelege ressursar i samfunnet er Sysselmannen på Svalbard. Hovudredningssentra- potensielt ein del av redningstenesta. Det er der- lane leier og koordinerer sjø- og luftrednings- for nødvendig å avgrense kva for aktørar som blir aksjoner, medan leiing og koordinering av land- gjenstand for nærmare vurdering i status- og til- redningsaksjonar normalt blir delegert til ein av standsvurderinga. I tillegg til hovudredningssen- dei lokale redningssentralane. Ansvarsområdet til tralane og dei lokale redningssentralane, er nød- hovudredningssentralane er delt på breiddegrad etatane, dei frivillige organisasjonane, Forsvaret 65° N til sjøs og ved grensa mellom Trøndelag og og Sivilforsvaret vurderte til å ha spesielt sentrale Nordland fylke på land.9 I tillegg til den operative roller, både med omsyn til kapasitetane dei repre- verksemda har hovudredningssentralane eit senterer, og på bakgrunn av kor ofte dei deltek i pådrivaransvar for å halde ved like og vidareut- redningstenesta. Vurderinga vil følgjeleg fokusere vikle samvirket i redningstenesta. Ved kvar på desse aktørane. hovudredningssentral er det etablert ei rednings- Innanfor kjemikalie- og eksplosivberedskapen leiing på strategisk nivå, som er sett saman av sen- er vern av liv og helse eit primæromsyn. Tilstan- trale samvirkepartnarar, og som skal varslast ved den knytt til kjemikalie- og eksplosivberedskap redningshendingar som krev leiing og koordine- blir greidd ut i samband med aktivitetane som føl- ring på overordna nivå.10 Redningsleiinga skal gjer av Nasjonal strategi for CBRNE-beredskap elles bidra til å utvikle den samverkande red- 2016–2020 og Meld. St. 10 (2016–2017) Risiko i et ningstenesta. Dei fleste representantane er dei trygt samfunn jf. Innst. 326 S (2016–2017). Kjemi- same i nord og sør. Når redningsleiinga er inn- kalie- og eksplosivberedskap vil derfor ikkje bli kalla, handlar medlemmene etter fullmakter frå særskilt omtalt i denne status- og tilstandsvurde- verksemdene sine. Redningsleiingar er òg eta- ringa. blerte ved dei lokale redningssentralane. Status- og tilstandsvurderinga vil avgrense mot Det geografiske ansvarsområdet for red- hendingar i krigstid. ningstenesta er i tillegg til norsk territorium med Svalbard dei områda der Noreg, i samråd med nabostatar og på grunnlag av internasjonale over- 4.3 Overordna risikobilete einskomstar, har forplikta seg til å yte redningsteneste.11 Spennet av moglege hendingar som kan utfordre funksjonsevna i redningstenesta, er stort. Ytre drivkrefter som kan utfordre redningstenesta, er Avgrensinga til vurderinga bl.a. endringar i ferdsels- og aktivitetsmønster Status- og tilstandsvurderinga baserer seg på defi- med omsyn til omfang og risikoeksponering. Det nisjonen av redningstenesta slik han går fram av har vore ein auke i ferdselen til sjøs og til lands, kgl.res. 19. juni 2015, Organisasjonsplan for red- og dertil for aktivitetar som kan innebere stor ningstjenesten, og er med det avgrensa til å vur- ulukkesrisiko, til dømes offpiste skikøyring og dere evna til augeblikkeleg innsats frå fleire sam- vass-sport. Dette er faktorar som kan medføre virkepartnarar, under leiing av hovudredningssen- auka behov for redningsteneste. Framover kan òg tralane og underordna lokale redningssentralar, klimaendringar føre til fleire naturhendingar som kan medføre redningsbehov. Risikobiletet fokuserer på situasjonar som utfor- 9 Fastsett av Justis- og beredskapsdepartementet 5. november 2015 i Instruks til politimester for Hovedredningssentra- drar funksjonsevna til redningstenesta, og vurde- len Sør-Norge og instruks til politimester for Hovedrednings- ringa vil vere på eit aggregert nivå. Status- og til- sentralen Nord-Norge. standsvurderinga tek utgangspunkt i følgjande situ- 10 I redningsleiinga til hovudredningssentralane deltek representantar frå Forsvaret, Luftfartstilsynet, Kystverket, Sjø- asjonar som kan utfordre funksjonsevna: ekstraor- fartsdirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, dinære hendingar, samanfallande hendingar, svin- Helsedirektoratet og DSB. Følgjande blir tilbodne å delta gingar i operativ redningskapasitet og hendingar på nærmare fastsett måte av Justis- og beredskapsdepartementet: Avinor, Telenor Kystradio, Frivillige Organisasjo- som rammar kritiske innsatsfaktorar. ners Redningsfaglige Forum og Redningsselskapet. 11 Ansvarsområdet strekker seg frå 57 gradar nord, i Ska- gerrak, til 90 gradar nord (Nordpolen). Vest–aust-aksen er Ekstraordinære hendingar avgrensa av Greenwich-meridianen, med ei viss tillemping i Nordsjøen på grunn av oljeverksemda, til omtrent 35 gra- Ekstraordinære hendingar er kjenneteikna av at dar aust utanfor Varanger. dei ikkje kan handterast rutinemessig, grunna 294 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet behov for utvida redningsinnsats, leiing og sam- redningskapasiteten. Til dømes vil den operative virke. Dei kan vere valda av naturen, av tilsikta redningskapasiteten variere betydeleg i takt med handlingar eller ulukker. Ulike forhold som talet tilgjengelegheita til Forsvarets ressursar. Dette på nødlidande, storleiken på søkeområdet og gjeld særleg ved hendingar langt til havs der Kyst- kompleksiteten i hendinga kan gi behov for vakta er ein unik ressurs, både til søk og i funksjo- ekstraordinær innsats. Ekstraordinære hendin- nen som stadleg koordinator for hovudrednings- gar vil kunne utfordre både evna til redningsleiing sentralane. og evna til dei operative redningsressursane. Luft- og sjøfartsulukker har særleg potensial til å omfatte eit stort tal nødlidande på område med få Hendingar som rammar kritiske innsatsfaktorar redningsressursar. Dette er hendingar som kan Kontinuitet i kritiske innsatsfaktorar er avgje- involvere store søkeområde og inntreffe på rande for funksjonsevna til redningstenesta. Red- område med vanskeleg framkomst. Døme på ningstenesta er avhengig av fleire kritiske innsats- krevjande scenario til sjøs er brann om bord i faktorar, som straum, ekom, satellittenester, driv- cruiseskip eller eksplosjonsulukker på oljeplatt- stoff og transportevne. Hendingar som rammar former. Ein annan kategori er hendingar valda av kritiske innsatsfaktorar, kan vere valda av natur- tilsikta handlingar. Dette er hendingar som ofte hendingar, ulukker eller tilsikta handlingar. Både inneber stor uvisse, både med omsyn til redningsevna til å leie og koordinere søk- og redningsak- behovet og med omsyn til gjennomføringa av red- sjonar og evnene til dei operative redningsressur- ningsaksjonen, der risiko for innsatspersonell må sane er i stor grad avhengige av dei nemnde inn- handterast ved sida av redningsinnsatsen. Hen- satsfaktorane. Det er derfor viktig at aktørane i dingar som involverer CBRNE, vil òg innebere redningstenesta planlegg for å kunne vere opera- handtering av risiko for innsatspersonell ved sida tive òg med svikt i tilgangen på desse innsatsfak- av redningsinnsatsen. torane, dvs. har god kontinuitetsplanlegging.

Samanfallande hendingar 4.4 Status- og tilstandsvurdering Behovet for redningstenesta reflekterer aktivitets- mønsteret i samfunnet. Dette gjer at behovet har Status- og tilstandsvurderinga vurderer, i lys av ein tendens til å bli konsentrert i enkelte tidsrom, det overordna risikobiletet, evna redningstenesta og ei stor mengd samanfallande hendingar vil har til straks å gi innsats for å redde menneske kunne utfordre kapasiteten til redningstenesta. frå død eller skade som følgje av akutte ulukkes- Det er t.d. auka risiko for at kapasiteten til hovu- eller faresituasjonar. Vurderingane byggjer på dredningssentralane blir utfordra i juli, som er dokumentanalysar og intervju med sentrale den månaden i året med flest redningshendingar. aktørar. Dokumentanalysane har danna grunnlag Samanfallande hendingar vil spesielt kunne utfor- for intervjua, som er utførte med høvesvis hovu- dre kapasiteten til den operative redningsleiinga, dredningssentralane i Sør-Noreg og i Nord- som er sett til å koordinere alle hendingar innan- Noreg, Frivillige organisasjoners redningsfag- for eit større geografisk ansvarsområde. Kapasite- lige forum (FORF), Politidirektoratet, Helse- ten til dei operative redningsressursane kan òg bli direktoratet, Forsvarets operative hovudkvarter utfordra dersom fleire hendingar skjer i eit og Direktoratet for samfunnsikkerhet og bered- område med få redningsressursar. skap (DSB). I intervjua er det bl.a. innhenta informasjon om desse forholda: – Kva kjenneteiknar hendingar som utfordrar Svingingar i operativ redningskapasitet funksjonsevna? Redningstenesta baserer seg i stor grad på dei – Kva moglegheit finst det for å skalere opp inn- ressursane som til ei kvar tid er tilgjengelege, satsen for å handtere ekstraordinære hendin- noko som gir svingingar i den operative rednings- gar og fleire samanfallande hendingar? kapasiteten. Risikoen er størst i område med få – Korleis fungerer samvirket mellom dei sen- alternative ressursar tilgjengeleg og der ein er trale samvirkeaktørane? avhengig av ressursar som har unike søke- eller – Kva er status knytt til kritiske innsatsfaktorar redningsevner. I Nord-Noreg er det t.d. færre red- og andre aktivitetar som understøttar funk- ningsressursar samanlikna med i Sør-Noreg, noko sjonsevna, deriblant planverk, øvingsaktivitet som kan føre til større svingingar i den operative og system for erfaringslæring? 2018–2019 Prop. 1 S 295 Justis- og beredskapsdepartementet

I status- og tilstandsvurderinga er funksjonsevna sjøfart, luftfart eller nødetatar, og i rekrutteringa delt inn i fire underliggjande evner, som dannar blir operativ leiarerfaring vektlagd. utgangspunktet for analysen: evne til redningslei- Operasjonsromma er til ei kvar tid bemanna ing, operativ redningsevne, evna til samvirke mel- med to redningsleiarar. Dette styrker grunnlaget lom redningsressursar og utviklingsevna til red- for kollegasjekk og kvalitetssikring, og gjer evna ningstenesta. Fleire av evnene er gjensidig avhen- til redningsleiing meir robust og påliteleg. gige av kvarandre, t.d. er evna til redningsleiing Fleire redningsleiarar vil gå av med pensjon og operativ redningsevne avhengig av evna til dei nærmaste åra. Ved hovudredningssentralen i samvirke. Kvar enkelt evne er likevel avhengig av Sør-Noreg vil 40 pst. av redningsleiarane ha nådd nokre grunnleggjande føresetnader, som blir skil- pensjonsalder i 2020. Det er etablert eit krav om dra. beredskapsteneste for operativt personell med frammøtetid på éin time, som inneber at redningsleiarane må vere busette i nærområdet til hovud- 4.4.1 Evne til redningsleiing redningssentralane. Det er vurdert å vere god til- Følgjande faktorar er vurderte som sentrale med gang til relevant kompetanse på arbeidsmarkna- omsyn til evna til redningsleiing: den på Sola og i Bodø, og det er sett i gang rekrut- –kompetanse teringsprosessar for å erstatte redningsleiarar – kapasitet som vil gå av med pensjon dei neste åra. – kontinuitet i kritiske innsatsfaktorar som støt- tar oppgåveløysinga Kapasitet Desse forholda blir i det følgjande vurderte nær- Kvar hovudredningssentral er til ei kvar tid mare for høvesvis hovudredningssentralane og bemanna med to redningsleiarar. Det er i tillegg dei lokale redningssentralane. alltid éin redningsleiar på ekstravakt med fram- møtetid på éin time. Ved behov skal sentralane støtte kvarandre, så framt det er overskotskapasi- 4.4.1.1 Hovudredningssentralane tet til dette. Det er tilrettelagt for operativ samhandling gjennom tekniske løysingar og prose- Kompetanse dyrar, og kvar månad øver hovudredningssentra- Funksjonane som redningsleiarane skal vareta, lane på å overta for kvarandre. I dei tilfella sen- legg føringar for kompetansebehovet. Ein red- tralane samhandlar ved faktiske hendingar, skjer ningsleiar skal raskt kunne fastsetje alvorsgrad, det oftast i form av delegering av enkeltoppgåver, identifisere posisjon og mobilisere og koordinere t.d. å rekne ut eit søkeområde i sjøen. Sentralane innsatsen til relevante ressursar. Redningsleiaren samhandlar sjeldan i form av å overføre enkelt- skal vedlikehalde eit oppdatert situasjonsbilete og hendingar til kvarandre, men dersom den eine avgjere eventuelle søkemønster og søkeområde. sentralen blir sett ut av spel, kan den andre sen- Effektiv koordinering og utnytting av tilgjenge- tralen overta koordineringa av alle hendingar. lege redningsressursar føreset at redningsleiaren Dette har skjedd ved nokre høve, men berre i har god kunnskap om, og oversikt over, tilgjenge- kortare episodar. lege og relevante ressursar. På grunn av auken i talet på redningshendin- Ved hovudredningssentralane blir den opera- gar i samband med ferieavviklinga i sommarmåna- tive redningsleiinga utført av sertifiserte red- dene har hovudredningssentralen i Sør-Noreg ningsleiarar, som utgjer om lag tre fjerdedelar av hatt behov for å skalere opp kapasiteten i opera- dei tilsette ved hovudredningssentralane. Å bli sjonsrommet med ein tredje redningsleiar. Talet sertifisert som redningsleiar tek om lag 12–16 på hendingar i juli kan vere to–tre gonger høgare md. og gir kompetanse til å leie og koordinere enn i vintermånadene. Hovudredningssentralane luft- sjø-, og landredningsaksjonar. Redningsleia- må ta alle førespurnader like seriøst inntil dei får rane får omfattande mengdetrening gjennom dag- verifisert alvorsgraden. Dei sesongmessige varia- leg handtering av hendingar. Det er liten gjen- sjonane er noko mindre ved hovudredningssen- nomtrekk, og redningsleiarane står lenge i job- tralen i Nord-Noreg. Variasjonane følgjer også eit ben. Dette har stor verdi ettersom erfaring er ein anna mønster, der sesongfisket i februar – april viktig faktor i kompetanseutviklinga. Fleire av red- ofte medfører eit auka redningsbehov. ningsleiarane har variert operativ bakgrunn frå 296 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

1 600

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

0 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

2013 2014 2015 2016 2017

Figur 4.1 Sesongvariasjonar i talet på redningshendingar. Tal frå både hovudredningssentralar og lokale redningssentralar Kjelde: Hovudredningssentralane

Sidan 2000-talet har talet på redningshendingar redningsleiarane går med til operativ redningslei- auka jamt, jf. Figur 4.2. Ein større del av tida til ing.

7 000

6 000

5 000

4 000

3 000

2 000

1 000

0 1984 1985 1986 1988 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2004 2005 2006 2008 2012 1987 1989 2003 2007 2009 2010 2011 2013 2014 2015 2016 2017

SUM Sjø Land Luft Ambulanse

Figur 4.2 Utvikling i talet på hendingar registrerte ved Hovudredningssentralen i Sør-Noreg 1984–20171 1 Reduksjon i sjøhendingar mellom 2016 og 2017 er som følgje av ny rutine for innrapportering. Kjelde: Hovudredningssentralen i Sør-Noreg

Nærleik til situasjonen er ein suksessfaktor for On Scene Coordinator er hovudredningssentra- effektiv redningsleiing, og ved behov kan hovud- lens forlengde arm og representant på staden og redningssentralen delegere delar av det lokale koordinerer innsatsen lokalt. Det er primært For- søk- og redningsarbeidet til eit fartøy. Ein såkalla svarets fartøy som er i stand til å ta denne rolla 2018–2019 Prop. 1 S 297 Justis- og beredskapsdepartementet fullt ut i tråd med oppgåvene som er skildra i det periode ved svikt i kraftforsyninga. Ved bortfall av internasjonale SAR-planverket.12 Kystvakta blir ekstern straum blir nødstraum prioritert til opera- ofte nytta og er øvd i rolla. sjonskritisk infrastruktur. Fleire av dei operative Redningsleiinga til hovudredningssentralane systema er knytte til internett, men har lokalt plas- skal varslast ved hendingar som vil kunne krevje serte serverar, som skal sikre funksjonsevna til at dei blir involverte. Dette er gjerne hendingar dei operative systema dersom tilgangen til inter- som varer over lengre tid. Eitt av læringspunkta nett fell ut. Ved bortfall av ekom, medrekna Nød- frå evalueringa av skredulukka i Longyearbyen i nett, har hovudredningssentralane fleire alterna- 2015 var at redningsleiinga bør bli involvert på tive kommunikasjonsmiddel. strategisk nivå ved større hendingar. Rednings- Hovudredningssentralane er avhengige av ein leiinga har i liten grad øvd på hendingar som velfungerande IKT-infrastruktur, og kompleksite- krev omfattande samvirke og koordinering på ten i IKT-porteføljen har over tid auka som følgje strategisk nivå, etter at ny organisasjonsplan for av behova for effektiv kommunikasjon og sam- redningstenesta vart sett i kraft 2. november handling med andre beredskapsaktørar. 2015. 4.4.1.2 Lokale redningssentralar Avhengnad av kritiske innsatsfaktorar Kompetanse Operasjonsromma til hovudredningssentralane er Funksjonen som lokal redningssentral er det ope- utstyrte og dimensjonerte til å handtere større rasjonssentralen i politidistriktet som varetek. hendingar med samtidig innsats frå fleire red- Operasjonssentralen har ansvar for operativ sty- ningsleiarar. Lokala har òg kapasitet til å ta imot ring og leiing av ressursane til politiet. Ved red- medlemmer frå den samverkande redningsleiinga ningshendingar leier lokal redningssentral innsat- og ved behov faglege rådgivarar som kan bistå sen med ei kommandolinje frå operasjonssentra- med spesialkompetanse. Redningsleiarane har len til innsatsleiaren på staden. Operasjonssentra- eigne fagsystem der situasjonsbiletet blir oppda- lane samhandlar dagleg med dei andre nød- tert og utviklinga i hendinga blir loggført. Eit fel- etatane, og operasjonsleiarane opparbeider les ressursregister (FRR) er integrert med IKT- betydeleg mengdetrening. systema til hovudredningssentralane og støttar Gjennom nærpolitireforma har talet på lokale opp under den operative samhandlinga mellom 13 redningssentralar og operasjonssentralar på fast- hovudredningssentralane. Hovudredningssen- landet blitt redusert frå 27 til 12. I samband med tralane bruker Nødnett. reforma har oppgåveløysinga ved operasjonssen- Innan sjøredning utgjer kystradiostasjonane tralane blitt standardisert, og kompetansekrava eit bindeledd mellom fartøyet i nød og hovudred- har blitt heva. Standardiserte funksjonar gir betre ningssentralane når kommunikasjonen går over føresetnader for erfaringslæring mellom lokale maritim VHF. Kystradiostasjonane er samlokali- redningssentralar, og legg til rette for kontinuer- serte med hovudredningssentralane og bidrar til leg utvikling av tenesta. Større operasjonssen- redundans ved at stasjonane kan vere operative tralar gir større fagmiljø, meir mengdetrening og reservelokasjonar for kvarandre. større kapasitet til å handtere hendingar. Eit miljø I tilfelle svikt i kritiske innsatsfaktorar, slik der fleire personar med overlappande kompetanse som straum, tilgang til internett og ekom, bidrar jobbar saman, legg òg til rette for styrkt organisa- organiseringa med to hovudredningssentralar til torisk redundans i form av kollegasjekk og kvali- redundans ved at den eine sentralen kan overta tetssikring. for den andre dersom éin av sentralane blir sett ut Det pågår eit arbeid med å samlokalisere ope- av drift. Felles rutinar og system skal sikre rask rasjonssentralane til politiet med nødmeldesentra- og effektiv overtaking ved behov. I tillegg har kvar lane til brann- og redningsvesenet. Dei førebelse hovudredningssentral sett i verk tiltak som redu- erfaringane frå dei første sentralane er at samloka- serer risiko knytt til svikt i kritiske innsats- liseringa har styrkt evna til å utveksle kompe- faktorar. Begge hovudredningssentralane har tanse, dele erfaringar og til å vidareutvikle samvir- nødstraumsaggregat og avbrotsfri straumforsy- ket på operativt nivå, særleg ved større hendingar ning (UPS-batteri) som gir straum i ein avgrensa der alle nødetatane er involverte. I løpet av 2018 vil fem sentralar vere samlokaliserte. 12 IAMSAR Manual Volume III. 13 Sjå også omtalen av FRR under punkt 4.4.3. 298 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

fem basar14 og har måltal for reaksjonstid15 på 15 Kapasitet minutt, med unntak av basen på Rygge, som har Nærpolitireforma har gitt færre og større opera- måltal på 25 minutt etter normal arbeidstid. Red- sjonssentralar. Dette er venta å auke kapasiteten ningshelikoptera har høg medisinsk kapasitet til dei lokale redningssentralane. med lege og medisinsk utstyr om bord. På Florø- basen er det for tida ein mellombels sivil rednings- helikopterkapasitet, der frigjorde ressursar frå Avhengnad av kritiske innsatsfaktorar Forsvaret blir nytta i innfasingsprogrammet for Alle operasjonssentralane har nødstraumsaggre- dei nye redningshelikoptera. Forsvaret skal vere gat og avbrotsfri straumforsyning (UPS-batteri) operatør på Florø-basen når dei nye redningsheli- som sikrar kontinuitet i tenesta ved brot i kraftfor- koptera er fasa inn. syninga. Nødstraumen er dimensjonert til oppe- Redningshelikoptera har i all hovudsak over- tidskravet på 99,95 pst. og dekker både kommuni- halde måltalet til reaksjonstid og har dei siste fem kasjonsløysingar og IT-system som blir nytta ved åra halde ein beredskap på 98,3 pst. i gjennom- operativ leiing. Operasjonssentralane kommunise- snitt. Sjølv om beredskapen har vore god, har red- rer med nødetatar og andre redningsressursar ningshelikoptera hatt ein utfordrande driftssitua- over Nødnett. Politiet har dei siste åra styrkt sjon som følgje av omfattande vedlikehaldsbehov. robustheita i IKT-infrastrukturen. Felles ressurs- I enkelte tilfelle blir ikkje måltalet til reaksjonstid register skal innførast i politiet, og ein pilot er sett etterlevd. Det er likevel sjeldan meir enn éin base i drift i tre politidistrikt. som har redusert reaksjonsevne og beredskap samstundes, slik at nabobasen i nokon grad kan kompensere. Redningshelikoptera er i aukande Departementets vurdering grad etterspurde for andre oppgåver, som luft- Departementet vurderer at evna til redningsleiing ambulanse og støtte til politiet. i redningstenesta i all hovudsak er god. Organise- Dagens flåte av Sea King redningshelikopter ringa av den operative redningsleiinga i spesiali- blir erstatta av 16 nye redningshelikopter serte funksjonar for leiing og koordinering gir (AW101), som er under innfasing. Dei nye heli- spesialiseringsgevinstar og har tilrettelagt for koptera har langt betre rekkjevidde, større hastig- utvikling av spisskompetanse. Samarbeidet mel- heit og betre evne til å operere i dårleg vêr. Med lom hovudredningssentralane og dei lokale red- 16 nye redningshelikopter kan òg alle basane vere ningssentralane er godt. betente av to helikopter, noko som ikkje er mog- Det er viktig at hovudredningssentralane er leg med dagens flåte av Sea King helikopter, der førebudde på å overta eller støtte den andre sen- bl.a. vedlikehaldsbehov reduserer helikoptertil- tralen. Justis- og beredskapsdepartementet har gangen. I samsvar med regjeringas redningsambi- spesielt påpeika dette i instruksane til politi- sjon skal dei nye redningshelikoptera kunne mestrane for hovudredningssentralane, og vil redde 20 nødlidande 150 nautiske mil frå dei ytste følgje opp dette i styringsdialogen. punkta langs kysten innan to timar, og 2 nødli- dande i ytterkanten av redningsansvarsområdet. På Svalbard disponerer Sysselmannen to red- 4.4.2 Operativ redningsevne ningshelikopter. Kvart helikopter kan redde inntil Den operative redningsevna vektlegg innsatsev- 18 personar i nød innanfor ein radius på 140 nau- nene til dei ulike aktørane, der sentrale para- tiske mil. Dei to redningshelikoptera har krav til metrar er materiell og utstyr, kompetanse, kapasi- reaksjonstid på høvesvis éin og to timar. Helikop- tet og responstid. tera har i all hovudsak overhalde krava, og erfaring viser at reaksjonstida i praksis ofte er kortare. For å auke rekkjevidda på helikopterbe- Responskapasitetar redskapen i områda rundt Svalbard er det etablert Helikopterberedskapen er ein berebjelke i den fuel-depot ulike stader på Svalbard og ved dei operative redningsevna til redningstenesta, og meteorologiske stasjonane på Bjørnøya og Hopen. helikopter har unike evner til å raskt nå over store Dei frivillige beredskapsorganisasjonane har delar av norsk redningsansvarsområde. eit mannskap på om lag 10 000. Fleire av dei stør- Redningshelikoptera er ein dedikert beredskap for redningstenesta og er til disposisjon for 14 Redningshelikopterbasane er plasserte ved Rygge, Sola, hovudredningssentralane. Dagens flåte av 12 Sea Ørland, Bodø og Banak. King redningshelikopter er for tida i beredskap på 15 Reaksjonstida er tida frå alarm til helikopteret lettar. 2018–2019 Prop. 1 S 299 Justis- og beredskapsdepartementet ste organisasjonane, så vel som dei mindre og ande norm for utrykkingstid for akuttoppdrag på meir spissa organisasjonane, er representerte i mellom 12 og 25 minutt avhengig av tettstadskate- Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum gori. Utrykkingstida måler tida frå innringaren (FORF). Blant dei frivillige er det grupper med ringer 113, til ambulansen er framme på staden. I ulike spesialiserte evner, som redning i alpint ter- perioden 2013–2017 har gjennomsnittleg utryk- reng, i grotter og med søk med hund og småfly. I kingstid for ambulansetenesta vore høvesvis 18 og tillegg til menneskelege ressursar med høg kom- 32 minutt for tettbygde og spreiddbygde strøk. petanse innanfor redningsfaglege disiplinar, inn- Ambulansehelikoptertenesta opererer til saman går materielle ressursar i form av terrenggåande 13 ambulansehelikopter frå 12 basar og kan ved køyretøy, båtar, sambandsutstyr og ulike typar høve brukast til søk og redning. Alle helikopter- spesialutstyr, t.d. til alpin redning. Dei frivillige basane har døgnkontinuerleg beredskap og er organisasjonane speler ei særleg sentral rolle inn- innretta for å oppretthalde ei reaksjonstid på 15 anfor søk og redning i vanskeleg terreng. Langs minutt, som er tida frå alarmering til helikopteret kysten er Redningsselskapet ein avgjerande res- er i lufta. surs, der om lag halvparten av skøytene er Brann- og redningsvesenet er lokalt forankra bemanna av frivillig mannskap. og er anten kommunalt eller interkommunalt Dei frivillige er ein desentralisert ressurs med organisert. DSB er nasjonal brannmyndigheit og kort reaksjonstid. Til vanleg er frivillige ressursar sentral tilsynsmyndighet for det kommunale hovudsakleg på heimevakt, noko som inneber at brann- og redningsvesenet. Brann- og rednings- vedkommande må kle seg om og ta med relevant vesenet skal ha ei innretning og dimensjonering utstyr. I den nasjonale rettleiaren Søk etter savnet som er i samsvar med krava i Forskrift om organi- person på land er det sett ein ambisjon om at det sering og dimensjonering av brannvesen og brann- skal gå 10 minutt frå ein mottek alarmen, til ein og eksplosjonsvernlova. Brann- og redningsvese- skal vere på veg. Frivillige som er varsla på føre- net skal vere utrusta og dimensjonert til lokale hand, vil kunne vere klare for umiddelbar innsats. risiko- og sårbarheitsforhold. Enkelte brann- og Evna til rekruttering er grunnleggjande for dei redningsvesen har spesialkompetanse og kan ved frivillige organisasjonane. Med nokre lokale varia- behov yte støtte til andre lokale brann- og red- sjonar melder sentrale frivillige organisasjonar frå ningsvesen. Til dømes er det utpeika sju brann- og om tilfredsstillande rekruttering. redningsvesen som har særlege evner til å yte Nødetatane har redning av liv og helse som redningsinnsats til sjøs (RITS). Ved brann har ein del av primæroppdraga sine og er dimensjo- brann- og redningsvesenet eit forskriftsfesta krav nerte og innretta for døgnkontinuerleg bered- til innsatstid på mellom 10 og 30 minutt avhengig skap. Gjennom dagleg handtering av hendingar, av tettstadskategori. Innsatstid er definert som og evne til å skalere opp innsatsen etter behov, tida frå innsatsstyrken er alarmert, til han er på har nødetatane ei betydeleg operativ rednings- skadestaden. Innsatstida blir i all hovudsak etter- evne og kapasitet til å stå i hendingar over tid. levd. Politiet har auka den operative kapasiteten sin Ved skogbrannar kan brann- og redningsvese- dei siste åra. I perioden 2013–2017 har talet på net be om bistand frå den statlege skogbrannheli- politiårsverk auka med 1 200.16 Politiet har òg blitt kopterberedskapen. Skogbrannhelikopterbered- styrkt på materiellsida. Politiet har krav til skapen er administrert av DSB, og bruken blir responstid ved hendingar der det er akutt fare for koordinert av Hovudredningssentralen i Sør- liv og helse. I politiet er responstida eit mål på tida Noreg. Den statlege skogbrannhelikopterbered- frå melding er motteken, og til politiet er på sta- skapen har vist stor evne til å skalere opp kapasi- den. I 2017 varierte median responstid mellom 7 teten etter behov. Gjennom avtalar om internasjo- og 16 minutt avhengig av tettstadskategori. nalt redningssamarbeid kan kapasiteten bli ytter- Helsetenesta har ansvar for koordinering av legare styrkt. akuttmedisinske ressursar. Ambulansetenesta er Forsvaret er ein sentral aktør i redningstene- den sentrale operative ressursen for akuttmedi- sta med fleire unike operative evner, både knytte sinsk bistand utanfor sjukehus og blir koordinert til operative ressursar og til å byggje oppdaterte gjennom 16 akuttmedisinske kommunikasjons- situasjonsbilete gjennom overvaking av havom- sentralar (AMK). Ambulansetenesta har betyde- råde og skipstrafikk, inkludert militære fartøy. I lege transportevner og har ein flåte av bilar, båtar, sjøredningsaksjonar bidrar Forsvaret med ressur- helikopter og fly. Ambulansetenesta har ei rettlei- sar i form av marinefartøy, overvakingsfly og helikopter. I tillegg til materielle ressursar har Forsva- 16 Gjennomsnittstal. Ikkje medrekna PST. ret betydelege mannsskapsstyrkar som kan støtte 300 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet i søk- og redningsaksjonar, deriblant styrkar frå «Polarsyssel», har sidan 2014 vore ein sentral Heimevernet. Heimevernet er ein betydeleg beredskapsressurs. Fartøyet har kapasitet til å ta beredskapsressurs ved større eller langvarige imot ei stor mengd nødlidande og er utrusta med søke- og redningsaksjonar på land. Forsvaret har søkeutstyr og medisinske fasilitetar. For rednings- auka kapasitetane sine i Nord-Noreg, deriblant på helikoptera gir MS «Polarsyssel» høve til å etter- område der det er få andre redningsressursar. På fylle drivstoff. Fartøyet var ei sentral plattform for desse områda bidrar Forsvaret vesentleg til den leiinga av rednings- og søksarbeidet etter helikop- operative redningsevna. Fleire sentrale ressursar i terulukka i Isfjorden i 2017. Forsvaret gjennomgår no ein moderniseringspro- Forsvaret har ei særleg tilgjengelegheit i nord- sess. Dette kan innebere redusert tilgjengelegheit områda. Det er normalt eitt kystvaktfartøy i fiske- til enkelte ressursar. Eitt døme er den svekte heli- vernsona i havområda utanfor Svalbard. Kystvakt- kopterberedskapen til Kystvakta. Forsvaret har i fartøya kan tilføre drivstoff til redningshelikop- utgangspunktet klartider tilpassa Forsvarets tera, og nødlidande kan plasserast om bord, noko behov, men vil likevel ofte kunne mobilisere res- som gjer at redningshelikoptera i samspel med sursar raskare enn fastsette klartider. Dette inne- kystvaktfartøya får styrkt yteevne. Dei maritime ber svingingar i den operative redningskapasite- patruljeflya til Forsvaret har unike søkeevner og ten. kapasitet til å rekke over store søkeområde. Flya Sivilforsvaret er ein del av totalforsvaret og gir kan bli utrusta med redningsflåtar som kan støtte til nød- og beredskapsetatane i heile krise- droppast til nødlidande. Ved hendingar langt til spekteret. Sivilforsvaret er underlagt DSB og er havs eller under krevjande vêrforhold kan dei delt inn i 20 distrikt og har ein styrke på 8 000 maritime patruljeflya bidra med avgjerande situa- tenestepliktige. I redningstenesta er Sivilforsvaret sjonsrapportering til hovudredningssentralane. ein sentral ressurs i leiteaksjonar på land, som Avgjerdene om ein kan nytte redningshelikopter, ofte er mannskapskrevjande. Sivilforsvaret har kan vere avhengige av denne typen rapportering. store materielle og personellmessige ressursar Ved spesielle risikoforhold kan Kystvakta posisjo- som stiller krav til investeringar og kontinuerleg nerast for å styrke redningsberedskapen. kompetanseutvikling. På materiellsida er det eit investeringsetterslep innanfor enkelte område. Når det gjeld personellsituasjonen, er det behov Departementets vurdering for å auke oppfyllinga av befal, som på nasjonalt Samla sett vurderer departementet at den opera- nivå er på 67 pst. DSB vil framover gjennomføre tive redningsevna til redningstenesta er god, men fleire befalskurs for å auke oppfyllinga. Dekninga departementet er innforstått med at den operative av tenestepliktige er i samsvar med målsetjinga, redningsevna varierer med tilgangen til operative men oppfyllinga per distrikt varierer. redningsressursar. Fleire beredskapsaktørar har styrkt dei operative evnene sine, noko som har styrkt redningsberedskapen. Den operative

Særleg vurdering av redningsberedskapen redningsevna vil bli ytterlegare styrkt med dei nye på Svalbard redningshelikoptera. Kapasiteten på Svalbard er Dei arktiske delane av Noregs redningsansvars- vurdert som god med omsyn til handtering av område spenner over store område med få ressur- ordinære hendingar, men ved ekstraordinære sar og krevjande framkomst. På Svalbard er det få hendingar eller fleire samanfallande hendingar er alternative ressursar utover den faste redningsbe- det avgjerande med rask bistand frå fastlandet. redskapen til Sysselmannen. Eksisterande satel- littkommunikasjonssystem har begrensa dekning nord for 75 gradar. Velfungerande kommunika- 4.4.3 Samvirke sjonssystem er viktig for sikker navigasjon og for Redningstenesta er innretta med utgangspunkt i effektiv og sikker redningsteneste og nødkommu- prinsippet om samvirke. Effektivt samvirke føre- nikasjon. Redning og beredskap er ei av primær- set avklarte roller og avklart ansvarsforhold mel- oppgåvene til Sysselmannen. Større hendingar på lom aktørane, nødvendig kunnskap om eigne og Svalbard vil kunne krevje behov for støtte av res- andre sine ressursar og kapasitetar og mogleghei- sursar frå fastlandet, og det er tett dialog mellom ter for å kommunisere effektivt på tvers av sekto- lokal redningssentral på Svalbard og hovudred- rar, etatar og geografiske grenser. Grunnlaget for ningssentralen i Nord-Noreg ved hendingar der eit effektivt samvirke blir lagt mellom hendin- det er behov for koordinering av ressursar frå fast- gane. Pådrivaransvaret til hovudredningssentra- landet. Tenestefartøyet til Sysselmannen, MS lane og ansvaret redningsleiinga har for å med- 2018–2019 Prop. 1 S 301 Justis- og beredskapsdepartementet verke til samvirket, er regulert i kgl. res. Organi- og om lag 120 fjernstyrte VHF-stasjonar. Samloka- sasjonsplan for redningstjenesten. liseringa legg til rette for gevinstar i form av effektiv samhandling og informasjonsdeling. Ved søk- og redningsaksjonar i kystnære Samvirke under hendingane strøk, der sjø- og landressursar samverkar i inn- Eit robust samvirke avheng av tilstrekkeleg for- satsen, vil to ulike primærsamband ved høvesvis malisering av handlingsmønster gjennom plan- maritim VHF og Nødnett vere i bruk. Ulike res- verk som er oppdaterte, harmoniserte og gjen- sursar som nyttar ulike samband, vil kunne utfor- nomøvde. Planverket i redningstenesta har blitt dre samvirket. styrkt dei siste åra. Eit nytt overordna rednings- Det er identifisert eit forbetringspotensial planverk i redningstenesta, Håndbok for rednings- knytt til deling av digital informasjon mellom tjenesten, er nyleg ferdigstilt. Handboka gir ein aktørane i redningstenesta, t.d. posisjonar og situ- overordna omtale av sentrale roller, oppgåver og asjonsbilete. Ulike standardar knytte til teknolo- kapasitetar i redningstenesta og er utarbeidd av ei giske løysingar, deriblant kart, kan vere til hinder arbeidsgruppe leidd av hovudredningssentralane for eit effektivt samvirke mellom ulike aktørar i på oppdrag frå Justis- og beredskapsdepartemen- ein redningsaksjon. tet. Målgruppa er alle som har ei rolle i red- I ein nødssituasjon er det avgjerande at dei ningstenesta. Vidare er Veileder for planverk og operative etatane har tilgang til informasjon om til- samvirke i redningstjenesten under fullføring, og gjengelege ressursar. I regi av BarentsWatch har nye felles planverk for sjø- og luftredningshendin- eit felles ressursregister (FRR) blitt utarbeidd. gar og landredningar er nyleg ferdigstilte. Fleire FRR bidrar til å effektivisere den operasjonelle tverretatlege planverk er òg utarbeidde, deriblant innsatsen knytt til søk og redning. Informasjon Nødetatenes samvirke ved pågående livstruende om ein ressurs blir hovudsakleg halden ved like vold (PLIVO) og Felles sambandsreglement for av ressurseigaren eller den som disponerer res- Nødnett. Helsedirektoratet har på bakgrunn av sursen til dagleg. erfaringar frå reelle hendingar gitt ut nasjonale Samarbeidet og kommunikasjonen mellom retningslinjer i Nasjonal veileder for helsetjenestens hovudredningssentralane og dei operative kon- organisering på skadested og Nasjonal veileder for taktpunkta deira, blir skildra som godt. masseskadetriage. Retningslinjene bidrar til å avklare ansvar og hovudoppgåver når fleire nøde- tatar samverkar, ved både mindre og større hen- Samvirke mellom hendingane dingar. Det er omfattande samvirkeaktivitet på ulike nivå Sambandsløysingar er ein kritisk innsatsfakto- mellom aktørane i redningstenesta. Hovudred- rar for samvirket under hendingar. Innføringa av ningssentralane har eit særskilt pådrivaransvar for Nødnett har styrkt kommunikasjonen og samvir- å vedlikehalde og vidareutvikle samvirket mellom ket i og mellom samvirkeaktørar i redningstene- hendingane og bidrar til dette på fleire arenaer. sta. Gjennomsnittleg tilgjengelegheit i Nødnett for Sentrale aktivitetar er: 2017 var 99,83 pst. Dei vanlegaste årsakene til – tilsyn med lokale redningssentralar utfall av Nødnett i 2017 var straumbrot og brot på – arrangering av erfaringsseminar og rednings- telelinjer. Nødnett er ikkje bygd ut på Svalbard. konferansar Fastlandsressursar er ein viktig forsterkingsres- – deltaking i øvingar surs for Svalbard, og alternative sambandsløysin- – utvikling av planverk gar må vere øvde på ved søk- og redningsaksjonar – deltaking i nasjonale og internasjonale forum på Svalbard. Ved skredulukka på Svalbard i 2015 vart det identifisert eit forbetringspotensial knytt Det operative personellet ved hovudredningssen- til kommunikasjonsflyten mellom ressursar på tralane jobbar med desse aktivitetane i tillegg til å Svalbard og enkelte fastlandsressursar. leie og koordinere hendingar i operasjonsrommet, Hovudredningssentralane implementerer nas- som er førsteprioritet. Dette reduserer tilgjenge- jonalt avgrensa nett i 2018, noko som vil styrke leg kapasitet til aktivitetar knytte til vedlikehald og samhandlingsevna knytt til gradert informasjon. vidareutvikling av samvirket i redningstenesta. Til sjøs er maritim VHF primærsambandet, For at ressursane til hovudredningssentralane der Kystradioen er bindeleddet mellom fartøyet i skal bli brukte der behova er størst, er det nød- nød og hovudredningssentralane. Kystradioen vendig at hovudredningssentralane prioriterer består av to døgnbemanna stasjonar, som er sam- mellom samvirkeaktivitetar. lokaliserte ved dei to hovudredningssentralane, 302 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

På strategisk nivå er redningsleiinga ved ansvar for å medverke til utviklinga. Det over- høvesvis hovudredningssentralane og dei lokale ordna planverket i redningstenesta har blitt styrkt redningssentralane sentrale samvirkearenaer. og legg til rette for auka harmonisering av ulike Redningsingsleiinga sitt ansvar for å utvikle sam- planverk. Hovudredningssentralane har eit pådri- virket er utdjupa i eige mandat for redningsleiin- varansvar for å vedlikehalde og vidareutvikle sam- gane ved hovudredningssentralane og dei lokale virket i redningstenesta mellom hendingane, men redningssentralane. Redningsleiingane til hovu- har avgrensa kapasitet i høve til pådrivaransvaret. dredningssentralane har felles møter to–tre gon- Departementet følgjer opp dette i styringsdialo- ger i året. Det er stor grad av kontinuitet i kven gen med hovudredningssentralane. Ved enkelte som deltek frå dei ulike sektorane. Redningslei- lokale redningssentralar er det identifisert eit inga i dei lokale redningssentralane er omstilt frå behov for å auke aktivitetsnivået i redningsleiin- ein struktur med 27 lokale redningsleiingar til 13, gane. Det er identifisert eit forbetringspotensial inkludert redningsleiinga ved den lokale red- knytt til deling av digital informasjon mellom ningssentralen på Svalbard. Ved enkelte lokale aktørane i redningstenesta. redningssentralar har det vore lågt aktivitetsnivå i dei lokale redningsleiingane. Dette er dels eit resultat av omstillinga i politiet som følgje av nær- 4.4.4 Utviklingsevne politireforma. I samband med reforma er det eta- Funksjonen til hovudredningssentralane føreset blert lokale rednings- og beredskapsråd i kvart eit nært samspel med relevante ressursar i sam- politidistrikt, der aktørar med oppgåver innan funnet, og pådrivaransvaret gjer dei til premiss- beredskap møtest éin til to gonger i året.17 givarar for utviklinga av redningstenesta. Øvingar bidrar til å halde ved like planverk og Utviklingsevne føreset at ein har kapasitet til å kompetansen og styrker evna til å handtere fram- drive med utvikling og endring utan at dagleg drift tidige hendingar. Hovudredningssentralane del- blir skadelidande. tek årleg på fleire øvingar, både med nasjonale Hovudredningssentralane har eit sterkt opera- samvirkeaktørar og utanlandske samarbeidsak- tivt miljø og kultur for erfaringslæring og kvali- tørar. I tilsyna med dei lokale redningssentralane tetssikring. Ressurskrevjande aktivitetar, som det går det fram at øvingsaktiviteten til dei lokale red- å utvikle planverk, får likevel ofte utfordringar ningssentralane gjennomgåande er god, men med med framdrifta ettersom arbeidet i stor grad blir nokre lokale variasjonar. Ved fleire lokale red- utført av redningsleiarar på turnus. Hovudred- ningssentralområde er det etablert lokale samvir- ningssentralane er i all hovudsak bemanna og inn- keutval som strukturerer samvirkeaktivitetar som retta for å vareta operative oppgåver, med tverretatleg øvingsplanlegging og -gjennomføring. avgrensa kapasitet innanfor andre fagområde. Det Hovudredningssentralane har tilrådd å etablere er t.d. låg analysekapasitet og -kompetanse til å øvingsutval i alle distrikta og at dei er forankra i utnytte datamaterialet som ligg føre i form av red- den lokale redningsleiinga. Sivilforsvarsdistrikta ningsstatistikk og erfaringsdata. Dei administra- gjennomfører òg øvingar og tverrfagleg samvirke- tive oppgåvene blir handterte i tett dialog med trening med nødetatane, frivillige organisasjonar departementet. og Forsvaret. Avgrensa ressursar i organisasjonen kan òg gjere det krevjande å implementere eksterne krav og føringar. Ofte inneber nye løysingar auka res- Departementets vurdering sursbehov eller behov for ny kompetanse. I sam- Samvirket i redningstenesta fungerer, slik Justis- band med kjøpet av nye redningshelikopter vil ny og beredskapsdepartementet vurderer det, i all teknologi knytt til kommunikasjon og informa- hovudsak godt. Aktørane jobbar gjennomgåande sjonsdeling krevje høgare kompetanse og kapasi- systematisk med samvirket mellom hendingane tet i driftsfasen. Innføringa av Nødnett ved hovud- og samverkar i all hovudsak godt under hendin- redningssentralane har òg gitt eit større ressurs- gane. Departementet understrekar at alle samvir- behov knytt til bl.a. drift av samtalegrupper. keaktørar har eit sjølvstendig ansvar for å leggje til rette for eit best mogleg samvirke, og at redningsleiingane ved redningssentralane har eit Departementets vurdering Gjennom daglege erfaringar har redningsleiarane unik tilgang på kunnskap som gir grunnlag 17 Rammene for rådet famnar vidare enn redningstenesta og omfattar òg oppgåvene som følgjer av politilova § 27 tredje for kontinuerleg utvikling av den operative verk- ledd. semda. Det er eit forbetringspotensial knytt til 2018–2019 Prop. 1 S 303 Justis- og beredskapsdepartementet utnytting av erfaringsdata som blir innrapportert oversikt over tilgjengelege ressursar. Verktøyet til hovudredningssentralane. er teke i bruk av hovudredningssentralane og er under innfasing i politiet. For brann- og redningsvesenet er ei ny forskrift for brann- og rednings- 4.5 Oppsummering og tiltak vesenet under utarbeiding. Forskrifta skal leggje til rette for eit brann- og redningsvesen med Funksjonsevna til redningstenesta er vurdert betre evne til å handtere store og komplekse gjennom fire underliggjande evner: evne til red- hendingar. Blant dei foreslåtte endringane er ningsleiing, operativ redningsevne, evne til sam- krav til heiltidsleiing i alle brann- og rednings- virke og utviklingsevne. Evna til redningsleiing vesen og tydelegare krav til risiko- og sårbar- ved hovudredningssentralane og dei lokale red- heitsanalyser som grunnlag for organisering, ningssentralane er vurdert som god. Den opera- utrusting og bemanning. Ein ny fagskule for tive redningsevna er òg vurdert som god, men utdanning av brann- og redningspersonell er òg i redningsevna varierer med tilgangen til ressursar. ferd med å bli etablert. Fagskulen skal styrke Samvirket i redningstenesta fungerer i all hovud- kompetanseutviklinga og auke den operative sak godt, men departementet vil understreke at handteringsevna til brann- og redningsvesenet. eit effektivt samvirke føreset kontinuerleg vedli- Dei frivillige er ein viktig berebjelke i red- kehald. Det er identifisert eit forbetringspotensial ningstenesta. FORF og Nasjonalt Redningsfagleg for utviklingsevna i redningstenesta, bl.a. knytt til Råd er viktige kontaktpunkt og arenaer for vidare- utnytting av statistikk og erfaringsdata som blir utvikling av det frivillige elementet i redningstene- innrapportert til hovudredningssentralane. Samla sta. Departementet har gitt Nasjonalt Rednings- sett er funksjonsevna til redningstenesta vurdert faglig Råd i oppdrag å greie ut om rolla til dei fri- som god. villige rednings- og beredskapsorganisasjonane i Det er sett i verk og planlagt ei rekkje tiltak lys av dagens utfordringsbilete. Utgreiinga vil bli som er venta å styrke funksjonsevna til red- ein del av kunnskapsgrunnlaget til departemen- ningstenesta. Redningsberedskapen til rednings- tet. Kunnskap om redningstenesta er eit prioritert helikoptera vil bli vesentleg styrkt med innfasinga FoU-tema i Justis- og beredskapsdepartementets av 16 nye AW101 redningshelikopter. FoU-strategi. Fleire beredskapsaktørar har dei siste åra Redningsberedskapen rundt Svalbard har blitt styrkt dei operative evnene sine, og samlokalise- styrkt gjennom utvidinga av seglingssesongen til ringa av operasjonssentralane til politiet med MS «Polarsyssel» i 2016. På Svalbard har utbyg- nødmeldesentralane til brann- og redningsvese- ginga av landbaserte AIS-basestasjonar styrkt net er venta å styrke samvirket. Fleire av dei oversikta over kommersiell skipsfart og fritidsfar- lokale redningssentralane har vore gjennom ei tøy utstyrte med AIS i området. Det pågår eit større omstilling som følgje av nærpolitireforma. arbeid med å greie ut tiltak for å styrke kommuni- Hovudredningssentralane skal i tråd med kasjonskapasiteten i nordområda ytterlegare. instruks frå Justis- og beredskapsdepartementet Med omsyn til deling av digital informasjon er føre tilsyn med dei lokale redningssentralane og det identifisert eit forbetringspotensial knytt til rapportere alvorlege avvik til departementet. I deling av digital informasjon mellom aktørane i styringsdialogen med hovudredningssentralane redningstenesta, t.d. posisjonar og situasjons- vil departementet kunne følgje opp korleis red- bilete. Neste generasjon Nødnett vil vere basert ningsleiingane ved dei lokale redningssentralane på 4G og den kommande 5G-standarden. Dette vil blir re-etablerte i ny struktur. Innfasinga av felles gi betre og raskare overføring av data enn i ressursregister gir beredskapsaktørane betre dagens Nødnett, som primært er eit talesamband. 304 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

5 FNs berekraftsmål – rapportering

FNs berekraftsmål nr. 16: Fremme fredelege og Development (HLPF) sommaren 2019 og vil bli inkluderande samfunn for berekraftig utvikling, gått grundig gjennom òg i Noreg. Justis- og bered- sørge for tilgang til rettsvern for alle og byggje skapsdepartementet er peika ut som koordine- velfungerande, ansvarlege og inkluderande insti- rande departement i Noreg og er i ferd med å tusjonar på alle nivå. kartleggje datagrunnlaget for å måle dei underlig- Delmåla fell i stor grad saman med nasjonale gjande delmåla i berekraftsmålet med tilhøyrande prioriteringar og nasjonal politikk. Å styrke den indikatorar. I internasjonal samanheng ligg Noreg internasjonale innsatsen er i tråd med norske godt an på ei rekkje av delmåla. Nokre kan òg sei- interesser. Det fagleg retta arbeidet blir følgt opp i ast å vere kvitterte ut. På andre delmål må og skal Justis- og beredskapsdepartementet, og i andre vi gjere meir, eller vi manglar talgrunnlag for å relevante fagdepartement, og vil såleis bli rappor- fastsetje statusen. Dette kartleggingsarbeidet blir tert om i respektive bidrag til nasjonalbudsjettet. intensivert i 2019. Berekraftsmål nr. 16 er peika ut som tema for FNs High-level Political Forum on Sustainable 2018–2019 Prop. 1 S 305 Justis- og beredskapsdepartementet

6 Likestilling

Under følgjer omtale av og oversikt over arbeidet mentet og dei underliggjande og tilknytte etatane. med likestilling i Justis- og beredskapsdeparte- Vi viser òg til årsrapportane for etatane.

6.1 Justis- og beredskapsdepartementet

Tabell 6.1 Oversiktstabell for departementet

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K 20181 440 39 61 96,0 1,7 3,0 1,8 3,8 2016 436 37 63 99,6 0,0 5,0 2,0 4,0 2015 410 37 63 96,8 N/A N/A 2,2 5,0

1 Tala for 2018 er frå DFØ per 1. feb.18.

Tabell 6.2 Fordeling av stillingar 2017 og 2018

Februar 2017 Februar 2018 Kvinner Menn Kvinner Menn Dep.råd og eksp.sjef 3 8 3 8 Avdelingsdirektør 25 24 23 23 Direktør 3 Fagdirektør 17 14 19 16 Underdirektør 3 4 2 4 Spesialrådgivar 2 2 2 2 Lovrådgivar 15 4 14 4 Prosjektleiar 3 4 2 2 Seniorrådgivar 129 68 137 68 Rådgivar 49 26 39 25 Seniorkonsulent 14 2 12 1 Førstekonsulent 13 7 12 16 Konsulent 3 Sum 273 163 268 172

Talet inkluderer både tilsette lønte på kap. 400 og dei som er lønte over andre kapittel under Justis- og beredskapsdepartementet. DFØ per 1. feb. 2017 og 2018. 306 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Departementet har frå 2017 til 2018 ein netto auke kjønn totalt. I stillingar som fagdirektør er delen i talet på tilsette på fire stillingar. Oversikta viser at kvinner uendra frå 2017. delen av kvinner i departementet er på 61 pst., Departementet har fleire kvinner i saksbe- mot 63 pst. i 2017. Delen kvinner i høgaste leiar- handlarstillingar som seniorrådgivar, rådgivar og nivå er i 2018 uendra frå 2017 med 27 pst. Delen førstekonsulent. Blant seniorrådgivarar har delen kvinner på mellomleiarnivå er i 2018 47 pst., mot kvinner auka frå 66 pst. i 2017 til 67 pst. i 2018. 51 pst. i 2017. Kvinner er underrepresenterte i Delen kvinner blant rådgivarar er redusert frå 65 leiarstillingar samanlikna med samansetjinga av pst. i 2017 til 61 pst. i 2018. I førstekonsulentstillin- gar er det i 2018 43 pst. kvinner, mot 65 pst. i 2017.

Tabell 6.3 Lønn (i 1 000 kroner)

Februar 2017 Februar 2018 Kvinner Menn Kvinner Menn Dep.råd og eksp.sjef1 1 248 1 342 1 248 1 342 Avdelingsdirektør 907 898 927 921 Direktør 858 Fagdirektør 794 794 794 792 Underdirektør 713 721 734 730 Spesialrådgivar 1 115 1 031 1 118 1 033 Lovrådgivar 804 771 808 791 Prosjektleiar 799 993 994 1 107 Seniorrådgivar 629 652 636 653 Rådgivar 522 515 530 527 Seniorkonsulent 519 462 521 479 Førstekonsulent 471 468 470 467 Konsulent 419

1 Tala for 2018 inkluderer ikkje lønnsauken for 2018. DFØ per 1. feb. 2017 og 2018

Forskjellane i lønn på toppleiarnivå er i nokon nokre fleire kvinner enn menn som arbeider del- grad knytt til tyngda til stillinga, dvs. ansvar, tid. Bruk av deltid er i stor grad knytt til omsorgs- omfang og kompleksitet jf. leiarlønnssystemet. permisjonar. Justis- og beredskapsdepartementet er opp- Ved tilsetjingar i ledige stillingar skal minst éin teke av å ha mest mogleg lik kjønnsbalanse i alle kvalifisert søkar med minoritetsbakgrunn eller stillingar og lik lønn for samanliknbare stillingar. nedsett funksjonsevne kallast inn til intervju. Det er relativt små lønnsforskjellar mellom kjønna Dette skal omtalast i innstillinga. på saksbehandlar- og mellomleiarnivå. Det er 2018–2019 Prop. 1 S 307 Justis- og beredskapsdepartementet

6.2 Utlendingsdirektoratet

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2017 1 092 30,4 69,6 84,9 3,4 8,6 24,4 21,2 2,2 4,8 2016 1 517 32,8 67,2 95,8 1,7 7,4 38 34,7 2,5 4,4 2015 1 187 30,1 69,9 93,7 4,8 16,5 17 16,5 2,9 4,7

Kilde: UDI

Det var langt færre tilsette ved utgangen enn ved prognosane for 2018 vart også reduserte. Av den inngangen av 2017, då mange mellombelse grunnen vart mykje turnover i løpet av året ikkje arbeidskontraktar gjekk ut 31. januar 2017. I løpet erstatta. av 2017 vart talet på asyltilkomstar redusert, og

6.3 Utlendingsnemnda (UNE)

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2017 353 28 72 95,1 3 10 0 0,5 3,1 4,8 2016 337 29 71 95,8 2 12 0,3 0,5 4,2 3,5 2015 338 30 70 93,6 5 14 0 0,3 4,4 2,6

Kilde: UNE

Kjønnsfordelinga i UNE har dei siste åra vore om UNE har utarbeidd ein tiltaksplan for likeverd lag 70 pst. kvinner og 30 pst. menn. Blant leiarar og mangfald. Eit av tiltaka som er starta opp, er å var fordelinga per 31. desember 2017 56 pst. kvin- forbetre lønnsstatistikkane slik at eventuelle ner og 44 pst. menn. Gjennomsnittslønna for kvin- lønnsmessige forskjellar enklare kan bli identifi- ner er 6 pst. lågare for kvinner enn menn i UNE. serte/analyserte. Fleire menn i dei høgare stillingskategoriane forklarer ein vesentleg del av denne forskjellen. 308 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

6.4 Direktoratet for samfunnstryggleik og beredskap (DSB)

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2017 684 56,4 43,6 94,0 2,9 9,6 2,4 1,9 2,1 2,4 2016 639 56,6 43,4 91,5 1,9 6,7 2,5 2,4 2,1 2,6 2015 561 56,5 43,5 89,5 1,8 8,8 2,8 2,5 0,5 0,7

Kilde: DSB

Blant leiarar i DSB i 2017 utgjer kvinner totalt 40 DSB jobbar for likestilling og ei balansert pst, nok som er ein klar auke frå 2016, og som betyr kjønnssamansetjing gjennom rekrutteringspro- at målet om 40 pst. kvinner blant leiarar er nådd. sessar, og legg særleg vekt på at kunngjeringstek- Det er i dag stor forskjell innanfor dei ulike stane skal utformast slik at verksemda kan tiltrek- leiarnivåa, med 67 pst. kvinnedel på direktørnivå, kje seg begge kjønn og samstundes stimulere til mot 36 pst. kvinnedel i mellomleiarsjiktet. betre mangfald i verksemda. DSB arbeider for I mellomleiarsjiktet finn vi dei tradisjonelt likelønn mellom kjønna og å redusere uønskte for- mannsdominerte delane av verksemda med sivilfor- skjellar i lønn mellom nytilsette og tilsette som svarsdistrikt og regionskontor innanfor eltryggleik. har arbeidd i DSB i fleire år. Likelønnsprinsippet Her er berre 2 av 23 leiarar kvinner, og rekrutte- er nedfelt i DSBs lønnspolitiske dokument. ringsgrunnlaget består i hovudsak av menn.

6.5 Hovudredningssentralane (HRS)

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2017 48 83,3 16,7 66,7 0 0 0 1 2,8 2016 48 83,3 16,7 66,7 0 0 0 0 1 2,8 2015 48 77,6 22,4 63,9 0 0 0 0 1,1 2,6

Kilde: HRS

Av seks leiarar ved dei to hovudredningssentra- lege søkarar vil auke i takt med at kvinneprosen- lane var fem menn ved utgangen av 2017. Ved ten aukar i desse yrkesgruppene. Per 31. desem- nyrekruttering blir kvalifiserte kandidatar med ber 2017 var 4 av 36 redningsleiarar ved dei to ulik utdanning og arbeids- og livserfaring alltid hovudredningssentralane kvinner. oppmoda til å søke stillinga. Det blir likevel ikkje Personellet blir lønt likt i dei enkelte stillin- praktisert noka form for kvotering. Til stillingane gane uavhengig av kjønn og bakgrunn. Derfor som redningsleiar er det eit krav om såkalla ope- blir det ikkje jobba aktivt med å jamne ut for- rativ erfaring. Dette inneber at kandidatane ofte skjellar mellom kjønna. Det er viktig å nemne at kjem frå mannsdominerte yrke, som Forsvaret, dei lågast lønte stillingane (konsulentstillingane) politiet eller sivil luft- og sjøfart. HRS har ei for- ved Hovudredningssentralen berre er opptekne ventning om at prosentdelen kvalifiserte kvinne- av kvinner. 2018–2019 Prop. 1 S 309 Justis- og beredskapsdepartementet

6.6 Spesialeininga for politisaker

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2015 37 38 62 89 0 4,3 5,3 3,6 0,9 1,3 2016 36 36 64 86 7,7 8,7 0 4,4 1,52 2,69 2017 36 39 61 79 2,8 5,6 0 5,6 1 1,6

Det er fleire kvinnelege enn mannlege tilsette i Personell blir lønt likt i dei enkelte stillings- Spesialeininga for politisaker. Eininga har 35 fast kategoriane uavhengig av kjønn. Årsaka til at sta- tilsette medarbeidarar, og 15 av desse er etter- tistikken viser lågare lønn for kvinner, er at dei forskarar. Dei tilsette er lokaliserte med nitten til- lågast lønte stillingane (administrasjon) i verk- sette på Hamar, ni i Oslo, tre i Trondheim og fire i semda berre har kvinnelege tilsette. Bergen. I tillegg til fast tilsette medarbeidarar har Spesialeininga for politisaker har som mål å ha Spesialeininga for politisaker utnemnt tolv advo- eit inkluderande arbeidsliv der medarbeidarar katar på verv. Av desse er ni menn og tre kvinner. skal spegle mangfaldet i befolkninga og ha ein Leiinga består av to menn (33,3 pst.) og fire kvin- variert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, ner (66,6 pst.), og ein av mennene og éi av kvin- funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette er tyde- nene er advokatar på verv. Dersom ein gjer berek- leg i stillingsannonsane til spesialeininga. Dersom ningar med utgangspunkt i fast tilsette leiarar, er det er kvalifiserte søkjarar med minoritetsbak- kvinnedelen i leiinga 75 pst. grunn til nye stillingar, skal minst éin av dei bli kalla inn til intervju.

6.7 Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2015 14 22 78 85,6 0 21 0 14,2 0 2,79 2016 13 23 77 87,5 0 23 0 7,7 0 0,96 2017 12 25 75 93,3 8 25 0 0 0 0,46

Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker posisjonar er derfor oppfylt. Lønnsforskjellane hadde per 31. desember 2017 tolv tilsette. Dette mellom kvinner og menn er redusert noko i perio- utgjorde 10,9 årsverk. Kvinner utgjorde 75 pst. av den 2015 til utgangen av 2017, men med få mann- staben. Alle leiarposisjonar var tekne av kvinner, lege tilsette gir små endringar store utslag. og statens målsetjing om 40 pst. kvinner i leiar- 310 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

6.8 Domstoladministrasjonen

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2015 2116 37 63 67,3 0,9 10,5 2,5 5,2 0,5 2,3 2016 2075 36 64 69,6 3,9 13 6,2 7,5 1,6 4 2017 2073 36,5 63,5 73,3 2,8 12,2 7,7 7,0 2,1 4,8

Per 31. desember 2017 var det 2073 tilsette i dom- dommarstillingar og leiarar. Innstillingsrådet for stolane, tilsvarande 2 011,3 årsverk. Det er ei over- dommarar praktiserer moderat kjønnskvotering. vekt av kvinnelege tilsette i Domstoladministra- Det blir sett i verk tiltak for å betre situasjonen sjonen og domstolane. Dette kjem i hovudsak av for medarbeidarar som av helsemessige årsaker at kvinner er overrepresenterte i saksbehandlar- har behov for tilpassingar. Domstolane fokuserer stillingar, som utgjer om lag halvparten av talet på på god seniorpolitikk. Det er få medarbeidarar medarbeidarar i domstolane. Turnoveren i admi- med innvandrarbakgrunn i domstolane. nistrative stillingar i domstolane er låg. Endring i Lønnsforskjellane mellom kvinner og menn kjønnsfordelinga vil derfor ta tid, uavhengig av til- må sjåast i samanheng med at kvinner er over- tak som blir sette i verk. Domstolane jobbar for representerte i saksbehandlarstillingar, og at balansert kjønnsfordeling i arbeidet med rekrutte- menn er overrepresenterte i dommarstillingar, rings- og personalpolitikken. Dette gjeld både som er vesentleg høgare lønte. saksbehandlar- og dommarfullmektigstillingar,

6.9 Statens sivilrettsforvaltning

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2015 74 35 65 89 0 4,3 5,3 3,6 0,9 1,3 2016 72 35 65 92 0 7 1,4 5,6 0,1 3,3 2017 61 39,3 60,7 96,3 0 13,5 12,5 8,1 0,2 2,2

Statens sivilrettsforvaltning hadde per 1. desem- skal spegle mangfald i befolkninga og ha ein vari- ber 2017 61 tilsette. Dette svarer til om lag 60,65 ert erfaringsbakgrunn med omsyn til kjønn, alder, årsverk. Fordelinga mellom kvinner og menn var nedsett funksjonsevne og etnisk bakgrunn. Desse høvesvis 60,7 og 39,3 pst. På leiarnivået – direktør, forholda blir vektlagde i rekrutteringsprosessane assisterande direktør og avdelingsdirektør – er i verksemda. Statens sivilrettsforvaltning jobbar kvinnedelen på 60 pst. kontinuerleg med å auke delen menn i samband Statens sivilrettsforvaltning har som mål å ha med rekruttering. eit inkluderande arbeidsliv der medarbeidarane 2018–2019 Prop. 1 S 311 Justis- og beredskapsdepartementet

6.10 Kontoret for valdsoffererstatning

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2015 55 36 64 104,3 50 20 0 8,6 0,2 3,2 2016 51 35 66 105,6 16,7 15,2 16,7 12,1 0,2 2,8 2017 31 32 68 95,4 0 0 0 0 1 3,5

Endringane som har skjedd frå 2015 og 2016 til hovudsak bemanna av kvinner med høgare utdan- 2017, heng saman med at ansvaret for Rådgivings- ning. Endringane i kvinner si lønn i forhold til kontora for valdsoffererstatning vart overførte til menn si lønn kan delvis tilskrivast den same for- Kontoret for valdsoffererstatning til politiet i 2017. klaringa, men heng òg saman med at Kontoret for Rådgivingskontora blir no kalla Støttesentera for valdsoffererstatning har jamn turnover av juristar, kriminalitetsutsette. Mange stillingar ved dei tid- derav flesteparten er nyutdanna kvinner som får legare rådgivingskontora var deltidstillingar og i startlønn som akademikarar.

6.11 Politiet

Kjønnsbalanse Kvinner si lønn i pst. Deltid Mellombelse Legemeldt År N (pst.) av menn si lønn (pst.) stillingar (pst.) fråvær (pst.) M K M K M K M K 2017 17 242 54 46 96,1 0,9 7,6 3,5 4,3 2,6 5,8 2016 16 595 55 45 95,1 1 8,7 2,3 3,6 2,3 5,5

Tabellen inkluderer Politidirektoratet og alle underliggjande einingar og er basert på data frå personal- og lønnssystemet i etaten. Tala inkluderer ikkje PST. Ekskl. timelønte, medarbeidarar på pensjonistvilkår, eksterne og medarbeidarar i permisjon utan lønn. Kjønnsbalanse: Totalt er talet på tilsette som får lønn, inkl. medarbeidarar i foreldrepermisjonar (ikkje årsverk) Lønn: Berekna av gjennomsnittleg grunnlønn per månad for alle tilsette (ekskl. faste tillegg). Lønn for deltidstilsette er omrekna til tilsvarande 100 pst. stilling. Deltidstilsette inkluderer ikkje medarbeidarar i delvis omsorgspermisjonar. Mellombelse: Tala for tidlegare år er endra som følgje av at vikarar tidlegare var inkluderte i berekningane. Ein del fast tilsette er mellombels i ei anna stilling og kan vere koda som mellombelse.

God kjønnsbalanse i politiet er eit politisk og stra- Fleire distrikt har utnytta moglegheitene i tegisk mål, og eit viktig bidrag til å levere på sam- samband med omorganiseringa til å betre kjønns- funnsoppdraget vårt. Det er per 31. desember balansen i leiarstillingar. Ved utgangen av 2017 2017 totalt 46 pst. kvinner i politiet. Det er ein har 7 av 12 politidistrikt ein kvinnedel på over 30 auke med 1 prosentpoeng frå 2016. Som eit ledd i pst. i leiargruppa til politimeisteren. dette arbeidet vart det i 2016 utarbeidd ein over- Våren 2017 starta POD opp eit sentralt men- ordna plan for kjønnsbalanse i leiarstillingar. I torprogram som rettar seg både mot tilsette som løpet av planperioden (2017–2022) er målet 30 pst. er motiverte for å ta leiaransvar, og mot tilsette kvinnelege leiarar i politistillingar og 40 pst. kvin- som i dag er leiarar og motiverte for å ta eit nelege leiarar totalt. I politistillingar har delen større leiaransvar. To kull blir sluttførte i løpet av kvinnelege leiarar auka frå 18 pst. i 2016 til 20 pst. 2018, og det er planlagt oppstart for to nye kull. i 2017. For leiarstillingar totalt har delen kvinner Mentorprogrammet har fått gode tilbakemeldin- auka frå 30 til 32 pst. i same periode. gar, og målet på sikt er å få ei meir mangfaldig leiing. Målet om 40 pst. kvinner blant dei nye stu- 312 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet dentane på Politihøgskolen vart oppnådd i 2012, Australia og New Zealand. Dei gjenverande 304 og delen har auka gradvis dei siste åra. I oppta- hadde bakgrunn frå EU/EFTA, Nord-Amerika, ket for 2017 har Politihøgskolen den høgste kvin- Australia og New Zealand. nedelen gjennom tidene, med heile 46 pst. kvin- Det har over fleire år blitt presisert at det er nelege studentar. Det er ein auke på 4 prosentpo- nulltoleranse for seksuell trakassering og anna eng frå 2016. utilbørleg åtferd i politiet. I medarbeidarunder- For å fremme likestilling og hindre diskrimi- søkinga i år svarte 2 pst. at dei hadde opplevd nering har profesjonalisering av rekrutteringspro- uønskt seksuell merksemd i løpet av dei siste tolv sessane vore prioritert. Dette arbeidet er òg følgt månadene. Etaten jobbar med ulike førebyg- opp i regi av mangfaldnettverket med samarbeids- gjande tiltak. Meir merksemd om risiko og sårbar- prosjektet «Profesjonell rekruttering er likestilt heit i arbeidsmijløet i politiet, opplæring i handte- rekruttering». Fafo vart i 2017 valt ut til å gjere ei ring av varsel, styrkt bevisstheit kring kva som er kartlegging av rekrutteringspraksisen i fleire av akseptabel åtferd, og betre kjønnsbalanse i leiar- verksemdene for å undersøke korleis ein lukkast stillingar er døme på tiltak. med likestilt rekruttering. Resultata er no publi- Gjennomsnittleg brutto grunnlønn per månad serte, og arbeidet vil bli følgt opp i 2018. for alle stillingskategoriar i politi- og lensmannse- Politihøgskolen har over fleire år arbeidd taten var 41 645 kroner i 2017, derav 40 752 kro- aktivt med å rekruttere fleire studentar frå minori- ner for kvinner og 42 392 kroner for menn. Gjen- tetsgrupper til politiutdanninga. Tala viser ein nomsnittleg grunnlønn pluss faste tillegg per gradvis auke av studentar med minoritetsbak- månad for alle stillingskategoriar i politi- og lens- grunn, frå 12 pst. i 2015 til 14 pst. i 2017. I 2016 var mannsetaten var 44 213 kroner i 2017, derav det berre 25 pst. kvinner i denne gruppa. I 2017 42 475 kroner for kvinner og 45 668 kroner for har delen kvinner blant minoritetsstudentane menn. Lønnsforskjellar kan forklarast ut frå varia- auka til 43 pst. blar som bl.a. ansiennitet og kjønnsfordeling over Tal frå SSB viser at i 2017 hadde 5,26 pst. av tid. Det er òg fleire menn i leiarstillingar. dei tilsette i politiet innvandringsbakgrunn – ein Det totale sjukefråværet har over fleire år lege auke frå 5,1 pst. i 2015. Av desse hadde 565 bak- kring 5 pst. Det er høgare for kvinner enn menn. grunn frå Asia, Tyrkia, Afrika, Latin-Amerika, Det er høgare for kvinner enn for menn. Det totale Europa utanom EU/EFTA og Oseania utanom sjukefråværet for 2017 var på 5,3 pst.

6.12 Kriminalomsorga

Kvinnene si lønn i pst. Deltid Kortvarige stillinger År N Kjønnsbalanse av menne sin (pst.) (pst.) M K M K M K 2018 4 837 2 609 2 228 97 7 17 9 11 2017 4 833 2 617 2 216 97 6 16 12 13

Tala er per 1. mars 2018 og inkluderer aspirantar ved KRUS. Lønna viser avtalt fastlønn. Kilde: KDI

Kjønnsfordelinga blant tilsette i kriminalomsorga gjennomsnittlege månadslønn utgjer om lag viser 46 pst. kvinner og 54 pst. menn i 2018. Det er 97 pst. av menna si lønn. Kjønnsfordeling hos same nivå som føregåande år. Det er fleire kvinner aspirantar ved KRUS var 55 pst. menn og 45 pst. som jobbar deltid samanlikna med menn. Delen kvinner ved siste opptak i 2017. Justis- og bered- deltidstilsette utgjer ca. 11 pst. av dei tilsette. skapsdepartementet er tilfreds med ein så vidt Delen kortvarige tilsette auka i årene fram til høy del kvinnelege aspirantar. 2015, men har gått ned dei siste åra. Kvinnene si 2018–2019 Prop. 1 S 313 Justis- og beredskapsdepartementet

6.13 Sekretariatet for Konfliktråda

Kjønnsbalanse Kvinners lønn i pst. Deltid Midlertidige Legemeldt År N (pst.) av menns lønn (pst.) stillinger (pst.) fravær (pst.) M K M K M K M K 20171 134 27 73 103,3 0 8,9 16,2 18 4,07 6,84 2016 131 31 69 96,3 0,8 7,6 4,7 4,4 1 3,8 2015 124 30 70 90,4 0,8 8 1,6 1,6 N/A N/A

1 Om 2017-tala: I rapporteringa på kjønnsbalanse, løn, deltid og førebelse er det brukt tal frå første halvår 2018. Tala for antal (N), foreldrepermisjon og legemeldt fråver er tal frå 2017. Kilde: Sekretariatet for Konfliktråda

1. juli 2018 utgjorde bemanninga i konfliktråda SfK har som mål å ha eit inkluderande arbeidsliv (SfK) 124,4 årsverk. Kvinner er overrepresentert der medarbeidarane skal spegle mangfald i blant dei tilsette. Sekretariatet vert leia av ein befolkninga med tanke på kjønn, nedsatt funk- kvinneleg direktør, og assisterande direktør er sjonsevne og etnisk bakgrunn. Dette vert spegla i kvinne. 15 av 18 konfliktrådsleiarar er kvinner. verksemdene sine stillingsannonsar. 314 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

7 Tekniske endringar i kontostrukturen og bruk av stikkord kan overførast

Det blir foreslått å avvikle kap. 3400 Justis- og for au pairer, for å betre gjere synleg kva for type beredskapsdepartementet, post 02 Refusjon av utgifter som blir løyvde på posten. ODA-godkjente utgifter som følgje av at utgiftene Det blir foreslått at kap. 490 Utlendingsdirekto- frå 2019 ikkje lenger vert ført som utviklingshjelp. ratet, post 72 Retur av asylsøkere med avslag og til- Det blir foreslått å opprette ein ny inntekts- bakevending for flyktninger byter namn til post 72 post: kap. 3445 Den høyere påtalemyndighet, post Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og 02 Refusjoner. reintegrering i hjemlandet, for å betre gjere synleg Det blir foreslått at stikkordet kan overføres kva for type utgifter som blir løyvde på posten. blir fjerna frå kap. 451, post 21, på føresetnad av at Det blir foreslått å opprette kap. 3490 Utlen- forslag til vedtak om fullmakta til å overskride i dingsdirektoratet, post 07 Tolk og oversettelse, ODA- romartalsvedtak XII blir vedteken. godkjente utgifter, der det blir ført inntekter til dette Det blir foreslått å opprette ein ny post under formålet som er godkjende som utviklingshjelp. kap. 455 med post 73 Tilskudd til Redningsselskapet. Det blir foreslått å opprette kap. 3490 Utlen- Det blir foreslått å opprette kap. 3470 Fri retts- dingsdirektoratet, post 08 Internasjonalt migra- hjelp, post 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter, sjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-god- der det blir ført midlar til fri rettshjelp til asylsøka- kjente utgifter, der det blir ført inntekter til dette rar, som er godkjende som utviklingshjelp. formålet som er godkjende som utviklingshjelp. Det blir foreslått at kap. 490 Utlendingsdirek- Programkategori 06.95 Integrering og mangfold toratet, post 71 Tilskudd til aktivitetstilbud til barn og tilknytta kapittel utgår som følge av at ansvaret i asylmottak byter namn til post 71 Tilskudd til er flytta til Kunnskapsdepartementet, jf. Prop 48 S aktivitetstilbud til barn i asylmottak, og veiledning (2017–2018) og Innst. 230 S (2017–2018).

Under Justis- og beredskapsdepartementet blir stikkordet kan overføres foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30–49 (i 1 000 kr) Overført Forslag Begrunnelse Kap. Post Betegnelse til 2018 2019 for stikkordet 400 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting 19 443 30 280 410 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler 3 777 6 735 430 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv. 11 792 69 000 440 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag 4 454 9 189 474 60 Tilskudd til kommuner 19 808 475 21 Spesielle driftsutgifter 14 452 7 620 490 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling 819 4 511 490 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet 11 337 2018–2019 Prop. 1 S 315 Justis- og beredskapsdepartementet

Justis- og beredskapsdepartementet tilrår: I Prop. 1 S (2018–2019) om statsbudsjettet for år 2019 føres opp de forslag til vedtak som er nevnt i et framlagt forslag. 316 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Forslag Under Justis- og beredskapsdepartementet føres det i Prop. 1 S (2018–2019) statsbudsjettet for budsjettåret 2019 opp følgende forslag til vedtak:

Kapitlene 61, 400–491, 3400–3490

I Utgifter:

Kap. Post Kroner Kroner Administrasjon 400 Justis- og beredskapsdepartementet 01 Driftsutgifter 464 378 000 23 Spesielle driftsutgifter, forskning, evaluering og kunnskapsinnhenting, kan overføres 30 280 000 50 Norges forskningsråd 42 551 000 70 Overføringer til private 10 206 000 71 Tilskudd til internasjonale organisasjoner 14 427 000 561 842 000 Sum Administrasjon 561 842 000 Rettsvesen 61 Høyesterett 01 Driftsutgifter 112 195 000 112 195 000 410 Domstolene 01 Driftsutgifter 2 530 629 000 21 Spesielle driftsutgifter 71 935 000 22 Vernesaker/sideutgifter, jordskiftedomstoler, kan overføres 6 735 000 2 609 299 000 414 Forliksråd og andre domsutgifter 01 Driftsutgifter 227 694 000 21 Spesielle driftsutgifter 38 882 000 266 576 000 Sum Rettsvesen 2 988 070 000 Kriminalomsorg 430 Kriminalomsorgen 01 Driftsutgifter 4 539 696 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 430 post 01 89 648 000 2018–2019 Prop. 1 S 317 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 55 442 000 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres 69 000 000 70 Tilskudd 24 741 000 4 778 527 000 432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 01 Driftsutgifter 246 704 000 246 704 000 Sum Kriminalomsorg 5 025 231 000 Politi og påtalemyndighet 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten 01 Driftsutgifter 17 967 648 000 21 Spesielle driftsutgifter 139 507 000 22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan overføres 9 189 000 23 Sideutgifter i forbindelse med sivile gjøremål 28 163 000 25 Retur av asylsøkere med avslag og andre utlendinger uten lovlig opphold, overslagsbevilgning 128 533 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 1 184 480 000 70 Tilskudd 62 383 000 71 Tilskudd Norsk rettsmuseum 5 256 000 73 Tilskudd til EUs grense- og visumfond 184 000 000 19 709 159 000 442 Politihøgskolen 01 Driftsutgifter 629 942 000 629 942 000 444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 01 Driftsutgifter 890 983 000 890 983 000 445 Den høyere påtalemyndighet 01 Driftsutgifter 259 057 000 259 057 000 446 Den militære påtalemyndighet 01 Driftsutgifter 8 909 000 8 909 000 448 Grensekommissæren 01 Driftsutgifter 5 636 000 5 636 000 Sum Politi og påtalemyndighet 21 503 686 000 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 01 Driftsutgifter 760 355 000 21 Spesielle driftsutgifter 7 407 000 318 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 70 Overføringer til private 6 698 000 774 460 000 452 Sentral krisehåndtering 01 Driftsutgifter 26 398 000 26 398 000 453 Sivil klareringsmyndighet 01 Driftsutgifter 31 927 000 31 927 000 454 Redningshelikoptertjenesten 01 Driftsutgifter 690 652 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 3 094 510 000 3 785 162 000 455 Redningstjenesten 01 Driftsutgifter 109 258 000 21 Spesielle driftsutgifter 28 202 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 5 926 000 71 Tilskudd til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 55 334 000 72 Tilskudd til nød- og sikkerhetstjenester 112 713 000 73 Tilskudd til Redningsselskapet 103 612 000 415 045 000 456 Nød- og beredskapskommunikasjon 01 Driftsutgifter 128 755 000 21 Spesielle driftsutgifter – infrastruktur Nødnett 366 017 000 22 Spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter 97 095 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 35 176 000 627 043 000 Sum Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap 5 660 035 000 Andre virksomheter 460 Spesialenheten for politisaker 01 Driftsutgifter 47 451 000 47 451 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 01 Driftsutgifter 1 183 838 000 1 183 838 000 467 Norsk Lovtidend 01 Driftsutgifter 4 340 000 4 340 000 468 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker 01 Driftsutgifter 17 179 000 17 179 000 469 Vergemålsordningen 01 Driftsutgifter 252 675 000 2018–2019 Prop. 1 S 319 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 21 Spesielle driftsutgifter 150 000 000 402 675 000 Sum Andre virksomheter 1 655 483 000 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m. 470 Fri rettshjelp 01 Driftsutgifter 605 701 000 72 Tilskudd til spesielle rettshjelptiltak 56 440 000 662 141 000 471 Statens erstatningsansvar og Stortingets rettferdsvederlagsordning 71 Erstatningsansvar m.m., overslagsbevilgning 109 633 000 72 Erstatning i anledning av straffeforfølging, overslagsbevilgning 61 433 000 73 Stortingets rettferdsvederlagsordning 25 713 000 196 779 000 473 Statens sivilrettsforvaltning 01 Driftsutgifter 72 579 000 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning 300 000 000 372 579 000 474 Konfliktråd 01 Driftsutgifter 139 266 000 60 Tilskudd til kommuner, kan overføres 19 808 000 70 Tilskudd 12 142 000 171 216 000 475 Bobehandling 01 Driftsutgifter 104 851 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres 7 620 000 112 471 000 Sum Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m. 1 515 186 000 Svalbardbudsjettet 480 Svalbardbudsjettet 50 Tilskudd 360 484 000 360 484 000 Sum Svalbardbudsjettet 360 484 000 Beskyttelse og innvandring 490 Utlendingsdirektoratet 01 Driftsutgifter 1 028 196 000 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak 520 513 000 22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse 14 896 000 23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres 4 511 000 30 Ombygginger, ankomstsenter for asylregistrering og mottak, kan overføres 64 827 000 320 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 53 201 000 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak 138 354 000 70 Stønader til beboere i asylmottak 74 278 000 71 Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer 14 113 000 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning 78 469 000 73 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291 post 60 11 917 000 75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres 11 337 000 2 014 612 000 491 Utlendingsnemnda 01 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 291 582 000 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1 6 370 000 297 952 000 Sum Beskyttelse og innvandring 2 312 564 000 Sum departementets utgifter 41 582 581 000

Inntekter:

Kap. Post Kroner Kroner Departementets inntekter 3400 Justis- og beredskapsdepartementet 01 Diverse inntekter 5 483 000 5 483 000 3410 Domstolene 01 Rettsgebyr 257 022 000 02 Saks- og gebyrinntekter jordskiftedomstolene 23 753 000 03 Diverse refusjoner 1 860 000 04 Vernesaker jordskiftedomstolene 5 916 000 288 551 000 3430 Kriminalomsorgen 02 Arbeidsdriftens inntekter 90 231 000 03 Andre inntekter 24 994 000 04 Tilskudd 2 390 000 117 615 000 3432 Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter 03 Andre inntekter 1 058 000 1 058 000 2018–2019 Prop. 1 S 321 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten 01 Gebyr – pass og våpen 320 956 000 02 Refusjoner mv. 280 624 000 03 Salgsinntekter 76 614 000 04 Gebyr – vaktselskap 1 986 000 06 Gebyr – utlendingssaker 282 259 000 07 Gebyr – sivile gjøremål 1 105 679 000 08 Refusjoner fra EUs grense- og visumfond 21 258 000 2 089 376 000 3442 Politihøgskolen 02 Diverse inntekter 16 643 000 03 Inntekter fra Justissektorens kurs- og øvingssenter 18 507 000 35 150 000 3444 Politiets sikkerhetstjeneste (PST) 02 Refusjoner 20 000 000 20 000 000 3445 Den høyere påtalemyndighet 02 Refusjoner 3 000 000 3 000 000 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap 01 Gebyr 150 472 000 03 Diverse inntekter 26 750 000 06 Refusjoner 2 236 000 179 458 000 3454 Redningshelikoptertjenesten 01 Refusjoner 26 627 000 26 627 000 3456 Nød- og beredskapskommunikasjon 01 Abonnementsinntekter 347 305 000 02 Refusjoner driftsutgifter 39 228 000 03 Refusjoner spesielle driftsutgifter – tjenester og produkter 97 723 000 04 Refusjoner større utstyrsanskaffelser og vedlikehold 9 623 000 493 879 000 3469 Vergemålsordningen 01 Vergemåls-/representantordning, ODA-godkjente utgifter 4 183 000 4 183 000 3470 Fri rettshjelp 01 Tilkjente saksomkostninger m.m. 4 062 000 02 Fri rettshjelp, ODA-godkjente utgifter 5 118 000 9 180 000 3473 Statens sivilrettsforvaltning 01 Diverse inntekter 5 000 5 000 322 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

Kap. Post Kroner Kroner 3474 Konfliktråd 02 Refusjoner 701 000 701 000 3490 Utlendingsdirektoratet 01 Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter 1 845 000 03 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter 13 255 000 04 Asylmottak, ODA-godkjente utgifter 279 091 000 05 Refusjonsinntekter 8 862 000 06 Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter 11 917 000 07 Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter 14 604 000 08 Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter 61 528 000 391 102 000 Sum Departementets inntekter 3 665 368 000 Sum departementets inntekter 3 665 368 000

Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 kan: 1.

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 61 post 01 kap. 3061 post 03 kap. 400 post 01 kap. 3400 post 01 kap. 410 post 01 kap. 3410 postene 02 og 03 kap. 410 post 22 kap. 3410 post 04 kap. 430 post 01 kap. 3430 postene 03 og 04 kap. 430 post 21 kap. 3430 post 02 kap. 432 post 01 kap. 3432 post 03 kap. 440 post 01 kap. 3440 postene 02, 03, 04 kap. 442 post 01 kap. 3442 post 02 og 03 kap. 444 post 01 kap. 3444 post 02 kap. 451 post 01 kap. 3451 post 03 og 06 kap. 454 post 01 kap. 3454 post 01 kap. 455 post 01 kap. 3455 post 01 2018–2019 Prop. 1 S 323 Justis- og beredskapsdepartementet

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 456 post 01 kap. 3456 post 02 kap. 456 post 22 kap. 3456 post 03 kap. 456 post 45 kap. 3456 post 04 kap. 473 post 01 kap. 3473 post 01 kap. 474 post 01 kap. 3474 post 02 kap. 490 post 01 kap. 3490 post 05 kap. 491 post 01 kap. 3491 post 01

Merinntekt som gir grunnlag for overskri- 2. overskride bevilgningen under kap. 451 Direk- delse, skal også dekke merverdiavgift knyttet toratet for samfunnssikkerhet og beredskap, til overskridelsen, og berører derfor også post 01 Driftsutgifter med inntil 75 pst. av inn- kap. 1633, post 01 for de statlige forvaltnings- tekter ved salg av sivilforsvarsanlegg og fast organene som inngår i nettoordningen for mer- eiendom. Inntekter inntektsføres under verdiavgift. kap. 3451 Direktoratet for samfunnssikkerhet Merinntekter og eventuelle mindreinntek- og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv. ter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 kan bestille varer utover den gitte bevilgning, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten 01 Driftsutgifter 150 mill. kroner 454 Redningshelikoptertjenesten 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 60 mill. kroner

IV reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og Tilsagnsfullmakter gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner. Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps- 2. gi tilsagn som pådrar staten forpliktelser utover departementet i 2019 kan: budsjettåret for å gjennomføre forsøk med vel- 1. gi tilsagn om støtte utover gitte bevilgninger på ferdsobligasjoner innenfor en samlet ramme på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72 Inter- inntil 10 mill. kroner i 2018 og 2019 på kap. 430 nasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og Kriminalomsorgen, post 70 Tilskudd. 324 Prop. 1 S 2018–2019 Justis- og beredskapsdepartementet

V VI Fullmakt til å pådra staten forpliktelser Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i byggeprosjekt i investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps- Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2019 kan pådra staten forpliktel- departementet i 2019 under kap. 430 Kriminalom- ser utover budsjettåret for å gjennomføre byggin- sorgen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og ved- gen av politiets nasjonale beredskapssenter som likehold, kan overføres, kan pådra staten forpliktel- omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) under kap. 440 ser utover budsjettåret for å anskaffe brukerutstyr Politi- og lensmannsetaten, post 45 Større utstyrs- til nytt fengsel i Agder. Samlede forpliktelser og anskaffelser og vedlikehold, kan overføres, innen- utbetalinger kan ikke overskride kostnadsrammer for en kostnadsramme på 2 620 mill. kroner. omtalt i Prop. 129 S (2016–2017) på 125 mill. kroner for avdelingen i Froland og 75 mill. kroner for avdelingen i Mandal.

Andre fullmakter

VII IX Videreføring av bobehandling Stortingets rettferdsvederlagsordning Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps- Stortingets utvalg for rettsferdsvederlag får full- departementet i 2019 kan bestemme at det under makt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassen ordningen med utgifter til fortsatt bobehandling med inntil 250 000 kroner for hver enkelt søknad, pådras forpliktelser utover gitt bevilgning under men slik at grensen er 500 000 kroner for HIV- kap. 475 Bobehandling, post 21 Spesielle driftsut- ofre og 300 000 kroner for tidligere barn i barne- gifter, kan overføres, med inntil 10 mill. kroner, hjem, offentlige fosterhjem og spesialskoler. Søk- men slik at totalrammen for nye tilsagn og gam- nader der utvalget anbefaler å innvilge erstatning melt ansvar ikke overstiger 33 mill. kroner. som er høyere enn nevnte beløp, fremmes for Stortinget til avgjørelse. Det samme gjelder søk- VIII nader som etter utvalgets vurdering reiser spørs- mål av særlig prinsipiell art. Nettobudsjetteringsfullmakter Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps- X departementet i 2019 kan: 1. trekke politiets direkte utgifter til oppbevaring, Avhending av sivilforsvarsanlegg tilsyn og salg av beslag fra salgsinntekten, før Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps- det overskytende inntektsføres under kap. 5309 departementet i 2019 kan overdra sivilforsvars- Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse. anlegg til en verdi av inntil 100 000 kroner 2. trekke salgsomkostninger ved salg av faste vederlagsfritt eller til underpris når særlige grun- eiendommer fra salgsinntekter før det oversky- ner foreligger. tende inntektsføres under kap. 3451 Direktora- tet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 40 Salg av eiendom mv. XI 3. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 473 Innkvartering av utlendinger som søker Statens sivilrettsforvaltning, post 01 Drifts- beskyttelse utgifter, inntektene ved avholdelse av kurs og konferanser i regi av Konkursrådet, samt inn- Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps- tekter fra rådets øvrige virksomhet. departementet i 2019 kan inngå avtaler med varig- 4. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 475 het utover 2019 om midlertidig drift av innkvarte- Bobehandling, post 21 Spesielle driftsutgifter, ring for utlendinger som søker beskyttelse i kan overføres, tilbakebetalte inntekter under Norge. Stortinget samtykker i at Justis- og bered- ordningen med utgifter til bobehandling. skapsdepartementet kan øke innkvarteringskapa- siteten selv om det medfører et bevilgningsmessig 2018–2019 Prop. 1 S 325 Justis- og beredskapsdepartementet merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, het og beredskap, post 21 Spesielle driftsutgifter post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 med inntil 50 mill. kroner dersom det oppstår en Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller situasjon med ekstraordinært mange skogbran- post 70 Stønader til beboere i asylmottak, dersom ner, og det i den forbindelse er nødvendig med det er nødvendig for å gi innkvartering av utlen- innsats for slokking og beredskap utover det som dinger som søker beskyttelse. Stortinget samtyk- må påregnes i et normalår, uten opphold og før ker videre i at Justis- og beredskapsdepartemen- Kongen kan gi slikt samtykke. tet kan iverksette beredskapstiltak med varighet utover 2019 for eventuelt sterkt økte ankomster av XIII asylsøkere selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirek- Forslag til endring av anmodningsvedtak toratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, nr. 68 vedtakspunkt 18, 3. desember 2015 post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmot- Stortinget samtykker i at regjeringen bidrar aktivt tak og kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting i de brede internasjonale prosessene i EU og FN av ordinære byggeprosjekter og post 49 Kjøp av med det mål å fremme tiltak som støtter opp om eiendommer og selv om det ikke foreligger fast- kontrollert og regulert migrasjon og å begrense satt kostnadsramme. Summen av overskridelser irregulære ankomster av migranter uten beskyt- på postene kan ikke overstige 3 mrd. kroner i telsesbehov eller annet grunnlag for lovlig opp- 2019. hold. Norge skal arbeide for å ivareta statens folkerettslige handlingsrom og for at flere land XII oppfyller internasjonale forpliktelser knyttet til flukt og migrasjon. Norge tar på nåværende tids- Fullmakt til overskridelse punkt ikke initiativ til endring av sentrale konven- Stortinget samtykker i at Justis- og beredskaps- sjoner av relevans for flukt og migrasjon eller til departementet i 2019 kan overskride bevilgningen en internasjonal gjennomgang av disse. under kap. 451 Direktoratet for samfunnssikker-

Ryggbredde beregnet til 328 sider = 16 mm

Bestilling av publikasjoner Prop. 1 S (2018

Offentlige institusjoner: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 00 00 –

2019) Privat sektor: Internett: www.fagbokforlaget.no/offpub E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00

KET T ER RY M K Ø K J E L R I I M FOR BUDSJETTÅRET 2019

0 7 9 7 M 3 ED 0 IA – 2041 Utgiftskapitler: 61, 400–491 Inntektskapitler: 3400–3490