jazz :NYE INNTRYKK 39

Molvær vs. Oswald Tysk tekno møter norsk jazz, det er den forenkla versjonen av samarbeidet mellom Moritz von Oswald og Nils Petter Molvær på albumet «1/1» (Emarcy/Universal). Enklare kan ein platetittel knapt bli, på eit album der minimalismen rår mellom Molværs sfæriske trompet over von Oswalds elektro- niske underlag, langs titlar som «Noise» I og II, «Step By Step», «Transition». Oswald (51) starta sitt første synth- popband på åttitalet, han er nær jamgamal med Molvær, Eyolf Dale (t.v.), Jo Skaansar og Hayden Powell i ope landskap. FOTO: og det var Universal i Tysk- land som tok initiativet til at dei møttest. Molvær var på førehand kjend med platene til von Oswalds trio, Oswald var fan av Molvær frå «Khmer» I periskopet til Powell av, og scena eller studio var sett for ein session som resul- Då Hayden Powell gjekk i studio for å spele inn plate, var tist. Hartberg var også Jon Eber- terte i åtte låtar dei har laga sons bassist i mange år, og at godt saman. Til eit album av det det liveopptaka med publikum som var best. vaksne Miljeteig og Hartberg i stillfarne slaget, med ein duo haust debuterer med kvar si solo- som allereie har vore på Uansett er oppfølgjaren etter debutalbumet «The Attic» ein sterk utgjeving (med Miljeteig med på vegen etter debuten på ny dokumentasjon av kvalitetane i trioen Hayden Powell, Eyolf Dale begge), er det musikkhistorisk sus Punkt-festivalen i Kristian- og Jo Skaansar. Tittelen er «Roots and Stems», og for Powell er det over. Resultatet er ei utgjeving sand i september. I dag står også første album på hans eige selskap Periskop, og i formatet som musikalsk står trygt på eige Wroclaw i Polen for tur. trompet, bass og trommer er det både ein lettleik, eleganse og bein, og som vil falle i god jord på musikalitet gjennom heile albumet som vil slå an i både store og tvers av alle «Tutu»-grenser. små salar. I trompetklassen ruver den engelskfødde Powell som Hayden Powell voks opp i Molde godt i jazzlandskapet, i stil med pianisten Dale, «Roots and I ELDBJØRG RAKNES‘ ROM som både som soloutøvar og i band er ein musikalsk sti!nnar. Stems» I Eldbjørg Raknes sitt hus er det Bassist Skaansar har vist sitt format i mange band, ein glitrande Periskop (Musikk- mange rom. Ein klisje, men likevel solist, og saman utgjer dei ein – kan vi kalle det «kammerjazz-trio» operatørene) ein måte å oppleve eit album på, – av sjeldan slag i jazzheimen. lansert som det er med at Raknes Med sine ti låtar er albumet etter det Hayden forklarar del av sitt fokus dei siste åra nettopp har ein prosess, for å stake ut den musikalske retninga dei på første vore i musikkens møte med ulike album brukte "eire musikarar til, for no å reindyrke trioen. Med ein rom. Rom der omgjevnaden gjer dag i kong Kongshaugs studio var det mange opptak, før dei invi- noko med deg, og ein tumleplass OJM er terte vener og kollegaer til studiokonsert, som vart så bra at berre for ein songar, instrumentalist og er «live»-opptaka er brukt. Om metoden er å tilrå for andre, skal vere «maskinist» som kan kunsten å usagt. Uansett er det tre meritterte menn som på «Roots And sample seg sjølv og byggje lag på her! Stems» har funne tonen. lag åleine med sin eigen apparatur. Når trompetist og vokalist Ole Hayden Powell har konsert på Nasjonal Jazzscene i 30. Aslak Hart- Her er tumleplassen heimen til Jørn Myklebust gjev ut plate, oktober. berg’s The Fuzz miksmaster Audun Kleive på Skot- er det stas. Med mange jarn i «The Dancer» foss. Raknes er ein vokalist som har elden har han fått tid til den HARTBERGS «TUTU» Oslo Records utvikla sitt eige syngjespråk, fullto- andre eigne plata på tolv år, Med Miles Davis’ «Tutu» fekk ein visjon. Der Miles (Musikk- nande på sporet med den Rebol- «Jorba» (Finito Bacalao hadde laga ein «Tutu» i ei åttitals musikkdrakt, ville Hartberg med operatørene) ledo-aktige tittelen «smr». Med sitt Records/Musikkoperatørene) bandet The Fuzz i 2010-talet late hiphopens uttrykk møte jazzens eige selskap My Recordings! har ho på ein eksklusiv liten label. improvisasjon. Resultatet er umiskjenneleg Tutu-sk frå første låt sikra seg råderetten over det ho Songane har han skrive sjølv, «The Visitor», der Sjur Miljeteigs mute-trompet møter eit Hartbergsk gjer som ein av dei mest og med Andreas Ulvo på basspel av nær Marcus Miller-type. Og tonen er slått an på eit album spennande impromusikarane vi piano og Sigurd Hole på bass der Hartbergs songstemme også er å høyre, ikkje i ein kopi av har, i eit univers der Sidsel er all den musikalske «Tutu», men med Miles’ og Millers musikk som referanse for eit Endresen også ruver. Og vi susar venleiken i dei beste hender. prosjekt som Hartberg hadde premiere for under ein Mono-konsert vidare gjennom «breathe» der ho på i #or, som hos meg fekk ein plass blant årets også er sitt eige kor, der rommet er konsertopplevingar. Då spelte og trompetisten stort, og eg tenkjer på Voyager 1, Gunnar Halle med Hartberg, på plata er medmusikantane Wessel- Eldbjørg Raknes det gløymde gamle romfartyet toft og , eit dobbelt spennande møte der Miljeteig har «Open» som nyleg var å veg ut av solsys- ei parallell soge med Hartberg. Om Hartberg er kjend for dei "este MYrecordings temet vårt. Før trekkspelet som frå Klovner i kamp og Shining, var han i ungdomen ein dedikert (Musikk- Raknes syng til på «In and Out», tek ROALD jazzbassist, som dåtidas medspelar Miljeteig var det som trompe- operatørene) oss trygt attende til planeten. HELGHEIM

lørdag 26. oktober 2013 Dagsavisen