Møre og Romsdal fylkeskommune Møteinnkalling

Utval: Kulturutvalet Møtestad: Møterom 102 Fylkeshuset i Molde Dato: 02.02.2011 Tid: 10:30

Forfall skal meldast til ekspedisjonen i kulturavdelinga, tlf 71 25 88 33, som kallar inn varamedlem. Varamedlem møter berre ved spesiell innkalling.

Side 1 Saksnr Innhold Uoff

KU-1/11 Årsrapport for kulturavdelinga 2010 - hovudrapport til kulturutvalet KU-2/11 Rapportering handlingsplan kultur 2010 KU-3/11 Handlingsplan kultur 2011 KU-4/11 Retningslinjer for tildeling av Tahiti-prisen KU-5/11 Søknad om driftsmidlar til Atlanten Kunstisbane KU-6/11 Tildeling Kunstnarstipend 2010 KU-7/11 Budsjett 2011 - driftstilskot til frivillige organisasjonar og kulturinstitusjonar KU-8/11 Fråsegn ny idrettsmelding KU-9/11 Evaluering av knutepunkta Olavsfestdagane i Trondheim og Molde Internasjonale Jazz Festival - høyring

RS-1/11 Rekneskapsoversikt kulturutvalet 2010 RS-2/11 Kopi: Statstilskot for 2011 - tilskotsbrev - Teatret Vårt RS-3/11 Kopi: Statsbudsjettet 2011 - tilskotsbrev - Nordmøre museum RS-4/11 Kopi: Statsbudsjettet 2011 - tilskotsbrev - Sunnmøre Museum RS-5/11 Kopi: Statsbudsjettet 2011 - tilskotsbrev - Romsdalsmuseet RS-6/11 Kopi: Statsbudsjettet 2011 - tilskotsbrev - Kulturkvartalet RS-7/11 Kopi: Statsbudsjettet 2011 - tilskotsbrev - Nynorsk kultursentrum RS-8/11 Kopi: Statsbudsjettet - statstilskudd 2011 - Operaen i Kristiansund RS-9/11 Statstilskot til freda bygg og anlegg, kap 1429, post 72.2 for 2010 - freda stabbur på Åsskard, gbnr. 88/1, Surnadal kommune, omdisponering av tilskot frå våningshus til stabbur. RS-10/11 Søknader om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond - avslag og tilsagn 15. runde RS-11/11 Utbetaling av midlar til fylkesomfattande fellesteneste konservering RS-12/11 Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2011 RS-13/11 Annual Celebration of Achievement Coast Alive 2011 RS-14/11 Protokoll frå møte i folkehelseutvalet 01.12.2010 RS-15/11 Uttale til ny idrettsmelding Møre og Romsdal fylkeskommune

saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar:

20.01.2011 3521/2011 Carina Stokke

Saksnr Utval Møtedato KU-1/11 Kulturutvalet 02.02.2011

Årsrapport for kulturavdelinga 2010 - hovudrapport til kulturutvalet

Bakgrunn

./. Årsrapport 2010 for fylkestingsramme 10 - Kulturtenester i Møre og Romsdal fylkeskommune følgjer vedlagt som eige hefte.

Årsrapporten vil bli lagt ut på Møre og Romsdal fylkeskommune sin nettstad og ein kortversjon vil inngå i felles trykt årsrapport for Møre og Romsdal fylkeskommune for 2010. Om rapporten for kulturavdelinga skal lagast i trykt papirutgåve blir avgjort administrativt på eit seinare tidspunkt.

Rapporten for 2010 kjem i ny utgåve i høve til tidlegare år. Kulturutvalet etterspurde ein meir lesarvenleg rapport, og det har vi freista løyse med årsrapporten for 2010. Rapporten presenterer kulturavdelinga og eit utval av saker som har vore store og viktige arbeidsoppgåver for oss i 2010. Vi ønskjer med dette å vise fram våre sukesshistorier frå året som har gått og vise fram det store spektret av oppgåver og tenester vi løyser og yter, i samarbeid med mange aktørar.

For samarbeidsnettverket viser vi til eigne årsrapportar. Desse blir lagt ut på våre nettsider.

Det blir i april 2011 lagt fram sak for fylkestinget med samla rapport for alle verksemder i Møre og Romsdal fylkeskommune og med samla resultatvurdering for 2010.

Det er eit stort "dugnadsarbeid" som ligg til grunn for utarbeiding av årsrapporten. Alle fagsjefane (seksjonane) i kulturavdelinga og aktuelle medarbeidarar har gjeve innspel til rapporten.

Forslag til vedtak:

Årsrapport 2010 for fylkestingsramme 10 - kulturtenester i Møre og Romsdal fylkeskommune blir teken til vitande.

Arvid Blindheim fylkeskultursjef

Side 3 !!, Møre og Romsdal fylkeskommune

saksfra mlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar:

20.01.2011 3523/2011 ; Carina Stokke

Saksnr Utval Møtedato KU-2/11 Kulturutvalet 02.02.2011 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 21.02.2011

Rapportering handlingsplan kultur 2010

Bakgrunn

.1. Fylkesplanen for Møre og Romsdal har tre satsingsområde; kultur, kompetanse og verdiskaping. Kvar av dei tre satsingsområda blir følgt opp gjennom handlingsprogram med årlege handlingsplanar. Detaljert rapportering på handlingsplan for 2010 ligg vedlagt. På bakgrunn av denne rapporteringa er det utarbeidd handlingsplan for 2011.

Forslag til vedtak:

Fylkesutvalet tek rapportering handlingsprogram kultur, handlingsplan 2010 til vitande.

Arvid Blindheim fylkeskultursjef

Side 20 Møre og Romsdal fylkeskommune

Fylkesplan 2009 — 2012

HANDLINGSPROGRAM FOR KULTUR

Handlingsplan 2010 Rapportering

Side 21 Resultatmål 1

For å styrke rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og aktive lokalsamfunn, må vi skape Noregs mest offensive frivilligpolitikk saman med kommunal sektor.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 1.1 Gjennom kurs og Møre og Romsdal Kurs i frivilligplanlegging for kommunane er utforma og informasjonsverksemd fylkeskommune vart gjennomført for 7 kommunar hausten 2010(kurs del er kommunane KS 2 går i mars 2011). stimulerte til å utvikle Det er gjennomført 4 møter med regionane om regionalt frivilligpolitikk kultursamarbeid, kor frivilligplanlegging har vore eit sentralt tema. 1.2 Utgreie og førebu Frivillige Piloten "kompetanse og inkludering" er utgreid og sett i to pilotar: organisasjonar verk frå 1. juli 2010 og er eit treårig prosjekt drifta av Kompetanseheving Voksenopplæringsforbundet i Møre og Romsdal, Møre og i organisasjonane Møre og Romsdal Romsdal Idrettskrets og Møre og Romsdal Røde Kors. fylkeskommune Inkludering Presentert på fylkeskulturkonferansen 2010. gjennom frivillige Prosjektet har som mål: Kommunane organisasjonar Gjennom økt kompetanse bidra til at det rekrutteres flere og bedre ledere, og på den måten utvikle bærekraftige organisasjoner i Møre og Romsdal. økt tilgjengelighet og deltakelse fra grupper med spesielle behov og annen kulturbakgrunn i de aktivitetstilbud som tilbys i de frivillige organisasjoner i Møre og Romsdal. 1.3 Gjennomføring og Møre og Romsdal Frivilligforum blir gjennomført 2 gonger pr ar. I drift av Frivilligforum fylkeskommune prosjektperioden for pilotprosjektet "kompetanse og på fylkesnivå. inkludering" er prosjektgruppa ansvarleg for innhald på KS Frivilligforum er ein møta, medan kulturavdelinga kallar inn til og driftar møtestad mellom møta. frivillig sektor, KS og Møre og Romsdal fylke og er ein arena for kompetansebygging og dialog 1.4 Det er gjort Møre og Romsdal Det er ikkje arbeidd med dette, da ein har drøfta om forarbeid med tanke fylkeskommune dette skal vere ei rolle Møre og Romsdal fylkeskommune på å etablere eigne skal ha, eller om det skal vere frivilligheita som driv det. frivilligsider for KS frivillige organisasjonar, kommunesektoren og Møre og Romsdal fylkeskommune. 1.5 Utgreie prosjektet Frivillige KU-avd. har hatt dialog med UTD.-avd. og saka blir "Det er kult å vere organisasjonar avventa til ny forskrift for fråvere i vgs. er framlagt frivillig" (jfr. Flaggsak hausten 2010. 4) Møre og Romsdal Utdanningsavdelinga har ansvaret for dette og vurderer fylkeskommune saka vidare.

KU og UTD

1.6 Iverksetting av Møre og Romsdal I 2010 vart desse tiltaka starta opp/iverksett: tiltak i frivilligplan for fylkeskommune 1: støtte kurs og kompetanseheving av allmenn interesse for frivilUcie oroanisasjonar (pilotprosjektet "kompetanse Side Z2 Møre og Romsdal Frivillige og inkludering"), 3: Motivere og hjelpe kommunane til a organisasjonar føre ein bevisst politikk i si samhandling med frivillig sektor (kurs i frivilligplanlegging for kommunane), 5: Kommunane Opprette to pilotprosjekt der offentleg og frivillig sektor inngår partnarskap om konkrete oppgåver (pilotprosjektet "kompetanse og inkludering"), 8: Bruke frivilligforum som ein fast møteplass to gonger i året (gjennomført) og 10: arrangere fylkeskultur-konferanse i perioden 2009-2012 med tema frivillig arbeid (gjennomført oktober 2010). 1.7 Arrangere Møre og Romsdal Vart gjennomført 19-20 oktober 2010 med Frivillig arbeid fylkeskulturkonferanse fylkeskommune som gjennomgåande tema. Prosjektgruppa for piloten med tema frivillig "kompetanse og inkludering" var programkomite. arbeid Frivillige organisasjonar

Side 23 Resultatmål 2

For at den samla kompetansen i den kommunale kultursektoren skal auke samanlikna med 2008, må vi etablere eit system for samhandling mellom aktørane.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 2.1 Det er etablert Møre og Romsdal Det har vore invitert til og gjennomført 4 regionale kulturregionsamarbeid i fylkeskommune samarbeidsmøter hausten 2010 kor nesten alle heile fylket. Naturlege kommunar i fylket deltok. Dette er første steg på vegen geografiske einingar Kommunane til regionale kultursamarbeid (drive fram av kommunane samarbeider meir om gjennom regionalt sjølve) kulturtiltak og samarbeid kompetansebygging 2.2 Kommunane vert Kulturavdelinga har drive rådgjeving og vore ein pådrivar oppfordra til i sine kring arbeidet med lokale kultursekkplaner. planer å gje Møre og Romsdal Det vart sendt søknad til Utdanningsdepartementet i kulturskolane Fylkeskommune samarbeid med Kulturskulerådet i fylket om midlar til utviklingsoppgåver på utviklingsprosjekt. kulturfeltet. Den Kommunane Prosjektet er: utvikling av modell der Kulturlauget blir einskilde kommune bør overteke og vidareført av kulturskular i fylket. utvikle ein Målet er å tilføre kulturskulane kompetanse som dei ikkje handlingsplan for har og på den måten gje fleire elevar eit mangfaldig korleis kulturskolen i kulturtilbod innanfor ramma av skuledagen. Søknaden tråd med statlege vart innvilga med 2 millionar og prosjektet starta opp mot føringar skal utvikle se slutten av 2010. som ressurs og I tillegg driv Kulturskolerådet i Møre og Romsdal eit aktivt kompetansesenter på informasjonsarbeid knytta til arbeidet med å gjere kulturområdet kulturskulane til lokale ressurs- og kompetansesenter i tråd med statlege forventningar. Kulturavdelinga støttar dette arbeidet i dei høve der dette er naturleg. 2.3 Gjennom piloten Møre og Romsdal Barnehagane far auka kompetanse innan kunst- og kultursekk i barnehage fylkeskommune kulturfag gjennom opplegg frå kulturskulane i piloten. vil kulturskulane i dei 9 Alle kulturskulane har forplikta seg til å gje minimum to kommunane samhandl Kommunane tilbod i året til barnehagane. Mange har gjort dette, men med fylkeskommunen her ligg eit stort utviklingspotensiale for åra som kjem. om kompetanseheving

Side 24 Resultatmål 3

For å sikre at innbyggarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer, areal og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for idrettsbygg og eit nettverk av turstiar.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 3.1 Utarbeide analyse Møre og Romsdal Fullført. Gjennomført undersøkingar om fysisk aktivitet. av behova til fylkeskommune innbyggjarane for KS anlegg innan fysisk aktivitet, friluftsliv og turstiar. 3.2 Utarbeide Frivillige Domenet www.morotur.no er kjøpt. Heimesida følgjer den samarbeidsløysing for organisasjonar nye heimesida til fylkeskommunen i utforming. 1. oktober websider med oversikt Møre og Romsdal var testversjon på plass. Vi ligg i rute til å bruke midlar over turmål i Møre og fylkeskommune løyvd i budsjettet. Webportalen www.morotur.no er Romsdal Kommunane utforma, og har testkjøring med forbetringar fram til opninga 1. mars 2011 3.3 Det er igangsett Møre og Romsdal Dei første kartleggingar er gjort, og brev er sendt ut til kartlegging og fylkeskommune kommunar og samarbeidspartnarar med invitasjon til tilrettelegging av 10 registrering. Samarbeid i forhold til skiturane og rasfare/- KS turmål i kvar kommune info er vidareutvikla, og www.snoskredvarsel.no er i fylket og utgreiing om operativt frå 4. januar 2011. samanhengande turnet som t.d. "Postvegen" Planlegging for døme-løype(helseløype) rundt Lillevatnet i og EU prosjektet Coast Ålesund er i gang i samarbeid med Ålesund kommune og Alive. Minimum tre av Ålesund og omland friluftsråd. desse er universelt Samanhengande turnett som «Postvegen» har vist seg å utforma, minimum 3 vere meir ressurskrevjande, både økonomisk og knytt opp til personalmessig enn førespegla. Vi vil difor ikkje nå måla kulturminne og sett for 2010 for dette området. minimum 1 er rundløype etter Det er gjennomført konkurranse om best universelt "Sognsvannsmodellen", utforma (UU) tursti i fylket som ein del av tiltaka jf. punkt 5.2. samband med at Møre og Romsdal er pilotfylke for UU. Arbeidet viser at UU tursti er umogleg i yste konsekvens, og at definisjonen av UU for tursti må bli nærare konkretisert. Det går føre seg eit nasjonalt arbeid i regi av Miljøverndepartementet om å utarbeide desse krava, og vi vil nytte oss av desse når dei ligg føre. 3.4 Det er i gangsett ei Møre og Romsdal Det er utvikla samarbeid med Vestlandsfylka, der det er arbeid med å legge ein fylkeskommune oppnådd semje om ein felles mal for skilting og strategi for felles gradering. Det er søkt om midlar og løyvd 10 mill til dette KS skilting av stiar, vegar, arbeidet til dei fire vestlandsfylka over to år gjennom løyper og turmål. Gjensidige stiftinga. Om lag 2,2 mill går til Møre og Romsdal. 3.5 Gjennom EU- Frivillige Arbeidet gar godt og vi har hovudfokus pa mentale prosjektet Coast Alive organisasjonar barrierar som usikkerhet om kva den enkelte møter når skal ein arbeide fram ei Møre og Romsdal dei ønskjer å delta på friluftslivsaktivitetar. Arbeidet som "verktykasse" med fylkeskommune er utført i samarbeid med Vestlandsfylka om gradering og tiltak for å redusere merking, samt utvikling av webportalen www.morotur.no KU og UTD barrierar for at folk kan vil danne ein plattform for bidraget inn mot EU og Coast delta i friluftsaktivitetar Alive. e Resultatmål 4

Kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal skal ha ein framtidsretta struktur, relevant fagkompetanse, tenlege lokale for sine oppgåver og akseptable økonomiske driftsrammer.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 4.1 Møre og Romsdal Møre og Romsdal Fylkestinget har i 2010 vedteke si finansiering av fylkeskommune si fylkeskommune Romsdalsmuseet. finansiering og Kommunar Finansiering av Nordmøre Museum er under planlegging. medverknad i Staten Finansiering og medverknad i operahusfunksjonar i operahusfunksjonar i Kristiansund er førebels avklara. Kristiansund og magasin- og formidlingsbygg ved Romsdalsmuseet og Nordmøre Museum er avklara i planperioden 4.2 Utviklings- Kommune Barneteatret Vart i lesund er etablert med oppstart prosjektet Staten hausten 2010. Leiar for barneteatret vart tilsett våren Barneteatret Vårt i Møre og Romsdal 2010 og heiter Eva Mørkeseth. Barneteatret Vårt er Ålesund er etablert fylkeskommune organisert som ei avdeling under Teatret Vårt i Molde Teatret Vårt 4.3 Planlegge og Møre og Romsdal Hausten 2010 er det planlagt produksjonar som skal ut til utvikle fylkeskommune barnehagane fra Kube og Møremusikarane. produksjonssamarbeid KUBE Det er avhalde samarbeidsmøte med Teatret Vårt og med KUBE, Teatret Teatret Vårt Barneteaterscena i Ålesund. Vårt, Operaen i Operaen i Kristiansund og Kristiansund Operaen i Kristiansund har også starta med Møremusikarane for produksjonsarbeid for Kultursekk i barnehage og tre av produksjonar til produksjonane som har blitt laga/er under produksjon vil piloten Kultursekk i bli vist på Kulturtorget 2011 i januar. barnehage

Side 26 Resultatmål 5

Fleire innbyggjarar skal ha kunnskap om og kjenner verdien av å ta vare på kulturarven.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 5.1 Utvikle kulturminneatlaset Kommunane Kulturminneatlas er operativt og samarbeidet med til ein base for overføring av Møre og Romsdal kommunane er godt i gang. Ein god del kommunar kunnskap om kulturminne og fylkeskommune har starta med å legge inn kulturminne. Det er kulturarven i samarbeid med Frivillige framleis behov for kursing. Flere skuleprosjekt kommunane, skule/barnehage, organisasjonar (m.a. Aure, Hareid, Halsa) er i startgropa. museum, lag og Musea Pr. 2010 er det lagt inn 159 artiklar i kulturminne- organisasjonar til bruk i både atlaset. forvaltningsoppgåver og P.g.a. store driftsoppgåver har ikkje arbeidet kome formidling så langt som planlagt. 5.2 Museum og ABM- Institusjonane Programmet er avslutta i trad med intensjonen i institusjonar i fylket har styrka MR tiltaket, og ABM-sektoren har teke dette si rolle i digital formidling og fylkeskommune hjelpemidlet i bruk. kommunikasjon gjennom Interkommunalt e-læringsprogrammet "En Arkiv (IKA) smak av sosiale medier"

5.3 Det er tilrettelagt med Kommunane Det er laga ei førebels oversikt som viser kva tiltak skjøtsel og informasjon av Møre og Romsdal som er gjennomført og under arbeid (oppdatert minimum tre freda fylkeskommune skjøtselsplan). kulturminne i kvar kommune - Ein del skjøtsels- og informasjonstiltak er minimum to av desse skal gjennomført. Samarbeid med fleire kommunar om inngå i eit nettverk av turstiar konkrete stiar er i gang. I inneverande år er det (jf. punkt 3.3) arbeidd med Ulstein (Osnes-Flø, sluttført), Molde (Veøy), Fræna (Malefeten), Herøy(Roskard), Tingvoll (Honnhammer), Raudøya (Ørsta) og Aukra (prestegården).

Omfanget på aktuelle tiltak tilseier at det i 2011 vil vere behov for å nytte midlar øyremerka ein prosjektmedarbeidar som kan arbeide meir målretta med planlegging av stiar med aktuelle kommunar/"venneforeningar". 5.4 Utgreiing av Møre og Romsdal Sjølve arbeidet er ikkje starta opp, men det er tatt istandsettingsprogram for fylkeskommune kontakt med aktuell prosjektleiar/konsulent og freda bygg i Møre og Romsdal diskutert fagleg innhald og premissar for er gjennomført, med forslag til gjennomføring av prosjektet. Planlagt oppstart finansiering og gjennomføring februar-mars 2011 med sluttføring hausten 2011. 5.5 Utvikle kunnskap- og Møre og Romsdal Kulturvernseksjonen er representert i Stiftelsen opplevingssenteret i fylkeskommune Geirangerfjorden Verdensarv sitt fagråd, og same verdsarvområdet Kommunane person er vald inn som vara i styret for stiftinga. Geirangerfjorden m/ omland, Staten Kulturavdelinga forvaltar også søknadsmidlar frå gjennom å støtte/utvikle Riksantikvaren i Verdsarvområdet. verdsarvsenteret i Geiranger. Det er viktig samarbeid mellom fagavdelingar i fylkeskommunen og med fylkesmannen.

Side 27 Resultatmål 6

Viktige delar av kulturarven skal digitaliserast, og det skal utviklast felles infrastruktur og strategiar for nettbasert formidling og informasjon.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 6.1 Handlingsplan for Møre og Romsdal Regional handlingsplan for digitalisering er ferdig og har digitalisering og fylkeskommune vore på høyring og vart vedteke i KU-møte 8.9.2010. nettbasert samarbeid i ABM- ABM-sektoren har vore institusjonane på høyring og er IKA politisk handsama 6.2 Regional ABM- Møre og Romsdal Regional ABM-konferanse var planlagt sein haust 2010. konferanse er arrangert fylkeskommune Denne er utsett til tidleg vår 2011 pga. drifta ved Senter med hovudtema IKA for digitalisering av kulturarven først kom i gang frå digitalisering i eit ABM-utvikling oktober 2010. regionalt perspektiv 6.3 Regionalt Møre og Romsdal Tenesta er under etablering og prosjektleiar er tilsatt for digitaliseringssenter er fylkeskommune 2 år. etablert i Ålesund med ABM- utstyr og personale institusjonane IKA 6.4 Den lokalhistoriske Møre og Romsdal Det blir arbeidd med tekniske løysingar for denne basen, registerbasen MøreRom fylkeskommune noko fylkesbiblioteket jobbar med. er etablert;- som ein Kommunane dugnad mellom folkebiblioteka i fylket 6.5 Tilgangen til dei Møre og Romsdal Det er utarbeidd registreringsverkty i samarbeid med mikrofilma fylkeskommune Riksarkivet, og registreringsarbeidet er i gang. skifteprotokollane på internett er auka ved at Skifteregister for Sunnmøre er gjort søkbart

Side 28 Resultatmål 7

Biblioteka i Møre og Romsdal skal dekke innbyggjarane sine behov for eit breitt spekter av bibliotektenester.

Innsatsområcle m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 7.1 Tilgangen til den Møre og Romsdal Utgreiing av tenesta og arbeid med kravsspesifikasjonar samla mediamengda i fylkeskommune for anbod har vore ein omfattande og krevande prosess fylket er betra gjennom Kommunane i 2010. Tenesta vil bli lagt ut på anbod, og ein legg opp oppretting av regional til igangsetjing frå mai/juni 2011. transportordning og auka samarbeid mellom Innsatsområdet blir vidareført til 2011. biblioteka i Møre og Romsdal 7.2 Folkebiblioteka er Møre og Romsdal Logo og profileringsprodukt er ferdigstilt, og vart lansert gjort meir synlege fylkeskommune gjennom ei storstilt markering 21. oktober 2010. Sula gjennom felles grafisk Kommunane Bibliotek er vald til fylket sitt "eksempelbibliotek", og profil, skal gjennomgå ein omfattande endringsprosess. marknadsføringsprodukt Bibliotekdagane 2010 hadde hovudfokus på profilering og fokus på tilbod, og synleggjering av bibliotek. innhald og service Service- og kommunikasjonskurs for tilsette i folkebiblioteka er gjennomført for ca. 70 deltakarar. 7.3 Kompetansen ved Møre og Romsdal Regionale kurs for bibliotektilsette i ungdomsskolen vart skolebilblioteka i fylkeskommune arrangert i oktober 2010. grunnskolen er styrka Kommunane gjennom regionale kurs Tal på deltakarar: 28 for skolebibliotektilsette

7.4 Folkebiblioteka har Møre og Romsdal Fylkesbiblioteket arbeider for å styrke folkebiblioteka si vidareutvikla rolla som fylkeskommune rolle i fleirkulturelt arbeid, og har kjøpt inn ei samling tverrkulturell møteplass Kommunane nettbaserte språkkurs for framandspråklege til utlån i gjennom ny biblioteka. Dette skal nyttast til sjølvstudium i norsk for informasjon og innvandrarar. kompetanseheving av bibliotektilsette

7.5 Biblioteka har Møre og Romsdal E-læringsprogrammet "23. ting om 2.0" avslutta i styrka sine tenester fylkeskommune januar med 55 deltakarar. med digital formidling Kommunane Det nettbaserte kurset "Ein smak av web 2.0" vart og kommunikasjon tilbydd publikum hausten 2010 i regi av folkebibliotek gjennom og fylkesbibliotek. kompetanseheving og regional "produktutvikling" av digitale bibliotektenester

Side 29 Resultatmål 8

Det skal leggast til rette for møte mellom innbyggjarane i fylket og profesjonell kunst- og kulturformidling av høg kvalitet.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 8.1 Piloten Kultursekk Møre og Romsdal Våren 2010 har alle barnehagane i dei deltakande 9 for barnehagar i 9 fylkeskommune kommunane, med unntak av Ålesund, fått eitt tilbod kommunar er Kommunane med Levende dukker (eitt for 0-3 år, eitt anna for 3-7 gjennomført, og år). vidare planlegging for Det har vore gjennomført informasjonsmøter med alle dei resterande kommunane. Kulturskulane er involvert i alle kommunane er barnehagane. gjennomført Tilboda for hausten er gjennomført. Dei yngste fekk tilbod om utstilling med Sissel Stangenes, ein musikkproduksjon med Møremusikarane og scenekunst med Teater fot. Dei eldste fikk oppleve scenekunst med skodespelar Inger Bakke og frå Barneteatret Vårt. Kulturskulane hadde også opplegg for barnehagane på hausten. Planlegging for auke i talet på kommunar er gjennomført. Oppstart er avhengig av finansiering. 8.2 Utvikle Rikskonsertane Prosjektet «Elevar som arrangør» gjennomførte tre arrangørkompetanse i Musikk i skolen kursbolkar i 2010. Prosjektet er eit samarbeid mellom skolen gjennom Møre og Romsdal Rikskonsertane, Musikk i skolen og Møre og Romsdal prosjektet "Elevar fylkeskommune fylkeskommune. som arrangør". kommunane Evaluering vil vise om ein skal tilby kurset vidare. Gjennomføre tre kursrekkjer i ungdomsskulane 8.3 Vidareutvikle Møre og Romsdal Nye avtalar/sjangre i 2010: Gurispelet, Midtsommerjazz, "kulturrabatt for fylkeskommune Skjærgårdsblues og Vindmølle:Larm. Framleis samarbeid ungdom" med KKD med Moldejazz og Jugendfest om fleirdagerspass som målsetjing om auka Kulturinstitusjonane initierar deltaking utover ungdomsrelaterte konsertar. breidde i tilbodet og i Møre og Romsdal Prognosen for 2010 tilseier at budsjettet blir brukt fullt til å omfatte fleire ut, og det er difor satt kvoter på tal billettar for ungdomsgrupper festivalane. Ordninga er istand til å bruke meir midlar, noko som evt vil medføre auka fylkeskommunal andel. 8.4 Oppmode Møre og Romsdal Dette prosjektet har ikkje hatt prioritet førebels grunna kommunane til å fylkeskommune komplikasjonar knytt til utøvarane sin kapasitet på engasjere dei Kommunane turn. Vi ynskjer først å sikre at vi får ut maksimal profesjonelle aktørane Rikskonsertane kapasitet når utøvarane arbeider for oss før vi oppfordrar i kultursekken til Arrangørar andre aktørar til å hyre inn aktørane til oppdrag. andre oppdrag i kommunen (Rikskonsertane sitt Flerbruksprosjekt)

Side 30 Resultatmål 9

Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv. Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 9.1 Vidareutviklinga Møre og Romsdal Det er gjennomført temadagar pa skular, samt web- av "Ut i sekken" er fylkeskommune basert spørjeundersøking for kartlegging av førebudd, med Kommunane utfordringar for å auke uteundervisninga i skulen. I utarbeiding av malar tillegg er det gjennomført evaluering av Ut i Sekken for uteskule og saman med samarbeidspartane. Resultatet av arbeidet regional kursing av vil leggast til grunn for vegen vidare med Ut i Sekken skulane i 2011. Det er oppretta ei arbeidsgruppe som skal uteskulepedagogikk. arbeide med vegen vidare for Ut i Sekken. 9.2 Det er starta opp Møre og Romsdal Det er lyst ut midlar for kommunar som vil starte opp arbeid med etablering fylkeskommune frisklivsentral, og løyvd kr 1 080 000 til 8 kommunar. av Frisklivssentralar i Fylkesmannen Det er starta planlegging av "Nasjonal konferanse for Møre og Romsdal Helsedirektoratet etablering av frisklivsentralar" i samarbeid med Kommunane Helsedirektoratet og fylkesmannen. Konferansen skal Møre og Romsdal vere i Ålesund 9-11 februar 2011. Idrettskrets

9.3 Resultata av Møre og Romsdal Utført. Undersøkinga er gjort kjent gjennom oppslag i undersøking om fysisk fylkeskommune media i Møre og Romsdal og teke opp som sak i aktivitet i samarbeid kulturutvalet. Undersøkinga er presentert i fleire med NTNU skal bli foredrag for ulike målgrupper og lagt til grunn for ny gjort kjent og leggast handlingsplan for fysisk aktivitet. Undersøkinga er ein til grunn for av grunnane til at fylkeskommunen oppretta planlegging og prosjektstilling på friluftsliv for å møte behova innan strategiarbeid for tilrettelegging for friluftstilbod i fylket. fysisk aktivitet 9.4 Det er sett Møre og Romsdal Målformulering om aktiv transport er skrive inn i konkrete målsettingar fylkeskommune sjekkliste for planleggarar i rapporten frå Helse i plan for at transportreiser Statens Vegvesen prosjektet. Rapporten har gått til alle kommunar i Møre under 3 km skal skje kommunane og Romsdal, samt gjort kjent nasjonalt. til fots, sykkel eller Det er ikkje registrert at enkeltkommunar har sett seg med kollektivtransport konkrete målsetjingar. Det vil vere naturleg å følgje i samarbeid med opp dette punktet når kommunane skal utarbeide nokre utvalde planstrategi for neste valperiode. kommunar, jf. Statens Vegvesen har lansert ordningar for klimaplan og gang- og bompengefinansiering av totale vegløysingar for heile sykkelstrategi. områder, der sykkelanlegg og gangvegar er ein del av den totale utbygginga. Men det er uvisst i kva grad fylkeskommunen og samarbeidspartar vil nytte seg av denne ordninga i vårt fylke. 9.5 Utvikle rutinar for Møre og Romsdal Det er gjennomført vedtak for organisering av ivaretaking av areal fylkeskommune friluftsansvaret i fylkeskommunen etter regionreforma. for friluftsliv i Fisk, vilt og vannforvaltning: Regional og kommunal og næringsavdelinga. fylkeskommunal Friluftslivsaktivitet og fordeling av tilskot: planlegging Kulturavdelinga Friluftsliv i areal og samfunnsplanlegginga, samt handsaming av statlig sikra friluftsområde: Plan og analyseavdelinga Det er gjennomført nettverksmøter internt og med det eksterne friluftsnettverket om samarbeid på desse punkta. e Resu Itatmå I 10

Det skal etablerast nettverk og strukturar som skaper vekst og utvikling innanfor det visuelle kunstfeltet.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 10.1 Sette fokus på Møre og Romsdal Visuell kunst er ein del av tettstadprogrammet som blir det visuelle fylkeskommune drifta av regional- og næringsavdelinga. kunstfeltet i KU og RN tettstadsutvikling

10.2 Oppfordre Møre og Romsdal Ikkje gjennomført. kommunane til auka fylkeskommune bruk av kunst til utsmykking av offentleg rom

10.3 Vidareføre Møre og Romsdal Ordninga med Kunstnarstipend Møre og Romsdal er no ordninga med fylkeskommune inne i sin tredje tildelingsrunde med søknadsfrist kunstnarstipend 15.9.2010. Antalet søknadar ligg på ca 50 med ei overvekt av søknadar frå visuelle kunstnarar. Statuttane for ordninga vart endra juni 2010 for å forenkle ordninga. Kulturkvartalet er konsulent i arbeidet med å behandle søknadane frå det visuelle feltet. Søknadar frå dei øvriga fagfelta vert behandla av administrasjonen i Kulturavdelinga og det vert innhenta eksterne vurderingar der det er naudsynt. 10.4 I samarbeid med Møre og Romsdal Dette punktet ma sjaast i samanhang med punkt 11.4. SEANSE vil ein fylkeskommune Støtte til visuelle kunstproduksjonar inngår pr i dag i stimulere til at lokale SEANSE verksemda til Seanse, og fleire produksjonar med lokale kunstnarar produserer kunstnarar har hatt produksjonsopphald ved senteret. visuell kunst for kultursekken

Side 32 Resultatmål 11

Det skal etablerast eit rettleiings- og verkemiddelapparat for kulturnæring og kultur- og naturbasert næringsutvikling, med hoppid.no-standard.

Innsatsområde m. Ansvarleg Rapportering 2010 Arbeidsmål for 2010 11.1 Det er Møre og Romsdal Dette blir gjort i to rundar: gjennomført ei fylkeskommune 1)gjennom eksternevaluering av hoppid.no, undersøking om KU og RN spørjeskjema til hoppid.no-kontora.(Oxford Research). behov hjå etablerarar Undersøkinga gjennomført, har fått førebelse resultat frå kulturbaserte men ventar på analyser. næringar 2)Gjennom spørjeskjema til etablerarar siste fire år (MRfk). Ikkje gjennomført i 2010. 11.2 Ein har auka Møre og Romsdal Sertifiseringsordninga til hoppid.no skal vidareutviklast, kompetansen til fylkeskommune kompetansekartlegging av hoppid.no-nettverket. Det har hoppid.no-kontora om vore gjennomført samtalar om dette med hoppid.no, og KU og RN kulturnæringane og ein vil samarbeide for å utvikle denne delen av gjeve dei verkty for å hoppid.no. auke talet på kultur- næringsetablerarar 11.3 Det er utforma Møre og Romsdal Det er utarbeidd eit utkast til strategi med eit program for fylkeskommune, KU handlingsplan, men denne er etter evaluering ikkje bra satsing på kultur- og RN nok for ei verkeleg satsing på dette feltet. Ein jobbar no næring i Møre og Innovasjon Norge med å utgreie moglegheiter for å etablere eit større og Romsdal fylke Fylkesmannens LA- breiare partnarskap med både interne og eksterne avd samarbeidspartar.

11.4 Senter for Møre og Romsdal Seanse fekk seint i desember ei fast årleg bevilgning kulturproduksjon i fylkeskommune over statsbudsjettet på 1 000 000,-. Summen er delt likt Volda, SEANSE, er HiVolda mellom Utdanningsdepartementet og blitt ein nasjonal Staten Kulturdepartementet. Dette er gledeleg, men framtida er arena for å lage framleis uviss i forhold til å skaffe midlar som kan sikre produksjonar til den aktivitetane på eit ønska nivå. kulturelle skulesekken 11.5 Ein har etablert Møre og Romsdal Næmingeordninga er etablert som fast ordning gjennom Næmingeordninga fylkeskommune vedtak i kulturutvalet 20.10.2010, gjennom auka som ei fast ordning Kommunane overføringar til Nordmøre Museum på kr. 500 000 frå Musea 2011. Dette skal aukast ytterlegare med 500 000 frå 2014. 11.6 Møre og Romsdal Verdiskapingsprogrammet Atlanterhavsvegen Bud Verdiskapingspiloten fylkeskommune Kristiansund vart avslutta med avslutningskonferanse Atlanterhavsvegen 23.08.10. Bud-Kristiansund Økonomisk verdiskaping er satsingsområde for framtida (ABK) avsluttast og ein har utarbeidd eit to-årig prosjekt hausten 2010. "kulturminnenæring" i samarbeid mellom Gevinstrealisering og fylkeskommune og dei fire kommunane på strekninga læringsoverføring frå Bud-Kristiansund. Pr. 31.12.2010 er det einigheit om ABK er teke i vare. prosjektet, som skal utløyse potensialet på strekninga, Sluttføring av ABK- men det er ikkje formelt avklart med finansiering frå dei tiltak og -satsingar vil fire kommunane. foregå over ein utvida periode 2011-2012

Side 33 Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar:

20.01.2011 3530/2011 Carina Stokke

Saksnr Utval Møtedato KU-3/11 Kulturutvalet 02.02.2011 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 21.02.2011

Handlingsplan kultur 2011

Bakgrunn

Handlingsprogram Kultur - handlingsplan 2011 er utarbeidd med bakgrunn i Fylkesplan 2009-2012, som har tre satsingsområde; kultur, kompetanse og verdiskaping. Handlingsplan 2011 byggjer på prosessen med ny fylkesplan, arbeid og tilbakemeldingar i nettverk i 2010 og rapportering på handlingsplan 2010. På dette grunnlaget er det no utarbeidd handlingsplan for 2011, som er strategisk retta både i høve til tiltak og bruk av økonomiske verkemiddel.

Møre og Romsdal fylkeskommune sin kulturpolitikk tek utgangspunkt i den politikk Stortinget har vedteke for kulturell verksemd i brei forstand.

Nærare om endringar i handlingsplan 2011

Format på handlingsplan 2011 er likt handlingsplan for 2010. På grunnlag av rapporterin for 2010 har ein endra innsatsområde og i eitt høve samla innsatsomrade frå tre resultatmål i eitt resultatmål. Innsatsområde som er innfridd i 2010 er teke ut av handlingsplan for 2011, og enkelte av dei er erstatta med nye innsatsområde for 2011. Desse er basert på rapportering for 2010 og tilpassa endringar i oppgåver, nye lover osb.

Den største endringa i dette dokumentet gjeld Piloten kultursekk i barnehage, som er fanesak i Handlingsprogram for kultur. I handlingsplan 2010 var det innsatsområda 2.3, 4.2 og 8.1 som gjaldt kultursekk i barnehage. Frå 2011 er desse samla i resultatmål 8, innsatsområde 8.1. Dette betyr og at all finansiering av kultursekk i barnehage er samla i dette resultatmålet, og forklarer kvifor budsjett for resultatmål 8 har auka frå kr 1 200 000 til kr 1 750 000. Denne omorganiseringa vil gjere både innsatsen og handsaminga av økonomi enklare.

Forslag til vedtak:

Fylkesutvalet godkjenner Handlingsprogram kultur - Handlingsplan 2010 slik den no er lagt fram.

Arvid Blindheim

Side 34 Side 2

fylkeskultursjef

Vedlegg: Handlingsprogram for kultur - handlingsplan 2011

Side 35 Møre og Romsdal fylkeskommune

Fylkesplan 2009 — 2012

HANDLINGSPROGRAM FOR KULTUR

Handlingsplan 2011

Side 36 Resultatmål 1

For å styrke rammevilkåra for frivillige kulturaktørar som er med på å utvikle attraktive og aktive lokalsamfunn, må vi skape Noregs mest offensive frivilligpolitikk saman med kommunal sektor.

Det gode livet i lokalsamfunnet vert skapt i samarbeid mellom kommune og innbyggarar. Frivillig sektor tilfører det norske samfunnet store verdiar i form av til dømes demokratibygging, trivsel, folkehelse, mangfald og integrering. Gjennom prosjektet "Frivillige organisasjonar i samfunnsbygginga" og drifting av kommunenettverk med tema frivillig arbeid, er det dokumentert ein del av dei utfordringane og gevinstane som kommunar og frivillige organisasjonar kan ha ved å skape dialog og samarbeide betre. Erfaringane skal danne grunnlaget for Møre og Romsdal fylkeskommune si samhandling med frivillig sektor og arbeidet med å støtte kommunane i samfunnsplanlegginga. Fleire kommunar i Møre og Romsdal er i ferd med å utvikle modellar for samhandling og partnarskap mellom det offentlege og dei frivillige organisasjonane.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

1.1 Tilby kommunane kurs i frivilligplanlegging, for Møre og Romsdal fylkeskommune å stimulere til utvikling av ein aktiv frivilligpolitikk i kommunane.

1.2 Piloten "kompetanse og inkludering. Møre og Romsdal fylkeskommune Møre Gjennomføring av tiltak. og Romsdal Idrettskrets (MRIK), Voksenopplæringsforbundet (V0F0) og Røde Kors Møre og Romsdal.

1.3 Gjennomføring og drift av Frivilligforum pa Møre og Romsdal fylkeskommune fylkesnivå. Frivilligforum er ein møtestad mellom frivillig sektor, KS og Møre og Romsdal fylke og er Frivillige organisasjonar ein arena for kompetansebygging og dialog. Kommunane

1.4 Iverksetting av tiltak i frivilligplan for Møre og Møre og Romsdal fylkeskommune Romsdal.

Budsjett for resultatmål 1 i 2011 865

Side 37 Resultatmål 2

For at den samla kompetansen i den kommunale kultursektoren skal auke samanlikna med 2008, må vi etablere eit system for samhandling mellom aktørane.

Det er behov for å høgde kompetansen på kulturområdet i heile kulturnettverket. Dette kan gjelde område som til dømes næringsutvikling, frivillig arbeid, bibliotekverksemd og kulturvern. Arbeidet med kompetansebygging må forankrast i kommuneleiinga og vil vere eit samarbeid mellom kommunane og Møre og Romsdal fylkeskommune.

Kommunane har ei avgjerande rolle i arbeidet i fylket sitt kulturnettverk, både som kulturaktør, samspelar og tilretteleggar. Kulturfeltet har stort potensiale for samordning i eit interkommunalt perspektiv.

Gode resultat krev gode lokale prosessar - ikkje minst vil dette vere viktig i arbeid med kulturplanar og spelemiddelsøknader. Dei unge sin medverknad må ha ein sentral plass.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

2.1 Det er etablert kulturregion-samarbeid i heile Møre og Romsdal fylkeskommune fylket. Naturlege geografiske einingar samarbeider meir om kulturtiltak og kompetansebygging Kommunane gjennom regionalt samarbeid

2.2 Kommunane vert oppfordra til a gi Kommunane kulturskolane ei sentral rolle i arbeidet med å utvikle kulturlivet vidare. Kulturavdelinga vil konkret arbeide med å få kommunane til å bruke kulturskolane i arbeidet med og i gjennomføringa av dei lokale Kultursekkplanene og i samarbeidet om piloten Kultursekk i barnehage. I tillegg vil det bli gjennomført eit tett samarbeid med Kulturskolerådet Møre og Romsdal om prosjektet Kulturlauget - Den kulturaktive elev i løpet av skoleåret 2011/2012.

Budsjett for resultatmål 2 i 2011 200

Side 38 Resultatmål 3

For å sikre at innbyggarane i Møre og Romsdal har tilgang på eit mangfald av lokale, anlegg, arenaer, areal og landskap, skal vi utarbeide ein samla strategi for idrettsbygg og eit nettverk av turstiar.

Under dette resultatmålet er det viktig å legge det gjennomgåande perspektivet universell utforming til grunn i einskildsaker. Spelemidlane er det viktigaste verkemidlet for å finansiere anlegg for kultur og fysisk aktivitet. Tildelinga av spelemidlar vil skje etter mal av sak 65/08 i Kulturutvalet, der tildeling på bakgrunn av behov har fått auka fokus. Innføring av momskompensasjon for frivillige organisasjonar kan lette finansieringa av kultur- og idrettsbygg. Mottakarar av spelemidlar er oppfordra til å ta gratis leige for aktivitetar for born og unge. Det skal gjennomførast kurs for kommunane med rådgjeving for bygging av anlegg for kultur og fysisk aktivitet.

I Møre og Romsdal er det 116 statlege sikra friluftsområde. Utvikling av desse områda krev planmessig skjøtsel og vedlikehald.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

3.1 Vidareutvikle oversikta over behova til Møre og Romsdal fylkeskommune innbyggjarane for anlegg innan fysisk aktivitet, Kommunane friluftsliv og turstiar, som ein del av undersøkingar som skal bli gjort i samband med den nye folkehelselova.

3.2 Utarbeide samarbeidsløysing for websider med Møre og Romsdal fylkeskommune oversikt over turmål i Møre og Romsdal. Kommunane Frivillige organisasjonar

3.3 Kartlegging og tilrettelegging av 10 turmål i Møre og Romsdal fylkeskommune kvar kommune i fylket blir fullført. Minimum tre skal ha ei målsetjing om universell utforma, Kommunane minimum 3 knytt opp til kulturminne og minimum 1 er rundløype etter "Sognsvannsmodellen", jf. punkt 5.2. Ein har gjort førebuande arbeid i høve til samanhengande tur nett som t.d."Postvegen".

3.4 Det er gjennomført eit arbeid med a legge ein Møre og Romsdal fylkeskommune strategi for felles skilting av stiar, vegar, løyper og turmål Kommunane

3.5 Gjennom EU-prosjektet Coast Alive skal ein Frivillige organisasjonar arbeide fram ei "verktykasse" med tiltak for å redusere barrierar for at folk kan delta i Møre og Romsdal fylkeskommune, KU og friluftsaktivitetar UTD

Buds-ett for resultatmål 3 i 2011 1 185

Side 39 Resultatmål 4

Kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal skal ha ein framtidsretta struktur, relevant fagkompetanse, tenlege lokale for sine oppgåver og akseptable økonomiske driftsrammer.

Dei profesjonelle kulturinstitusjonane og festivalane er sentrale aktørar og fyrtårn i utvikling av kulturfylket Møre og Romsdal. Staten, fylket og kommunane er tungt inne på driftsfinansieringa av desse verksemdene, delvis også på eigarsida. Dei offentlege aktørane har difor ei sentral og naturleg rolle også i det å legge til rette for vidareutvikling og knoppskyting. Møre og Romsdal fylkeskommune ser det som ei særleg viktig oppgåve dei næraste åra å medverke til at større investeringsprosjekt vert realisert.

Kulturinstitusjonar, frivillige organisasjonar og kulturskulane er gjensidig avhengige av kvarandre.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

4.1 Møre og Romsdal fylkeskommune si Møre og Romsdal fylkeskommune finansiering og medverknad i operahusfunksjonar i Kommunar Kristiansund og magasin- og formidlingsbygg ved Staten Romsdalsmuseet og Nordmøre Museum er avklara i planperioden

4.2 Planlegge og utvikle produksjonssamarbeid Møre og Romsdal fylkeskommune med KUBE, Teatret Vårt, Operaen i Kristiansund og KUBE Møremusikarane for produksjonar til piloten Teatret Vårt Kultursekk i barnehage Operaen i Kristiansund

Budsjett for resultatmål 4 i 2011

* Desse oppgavene blir løyst innanfor ramma og/eller gjennom eigne løyvingar fra fylkestinget.

Side 40 Resultatmål 5

Fleire innbyggjarar skal ha kunnskap om og kjenner verdien av å ta vare på kulturarven.

Kulturminne er heilt sentralt når det gjeld å bygge identitet, skape attraktivitet og gi grunnlag for næringsutvikling. Målet er å løyse ut potensialet som ligg i kulturminne og kulturmiljø. Dette kan bidra til kulturell, økonomisk og sosial utvikling i lokalsamfunnet. Gjennom utarbeiding av ein kulturminneatlas for kvar kommune kan vi få ein solid dokumentasjon av det som finst lokalt.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

5.1 Utvikle kulturminneatlaset til ein base for Kommunane overføring av kunnskap om kulturminne og Møre og Romsdal fylkeskommune kulturarven i samarbeid med kommunane, Frivillige organisasjonar skule/barnehage, museum, lag og organisasjonar Musea til bruk i både forvaltningsoppgåver og formidling

5.2 Museum og ABM-institusjonar i fylket har Institusjonane styrka si rolle i digital formidling og MR fylkeskommune kommunikasjon. Interkommunalt Arkiv (IKA) 5.3 Det er tilrettelagt med skjøtsel og informasjon Kommunane av minimum tre freda kulturminne i kvar Møre og Romsdal fylkeskommune kommune - minimum to av desse skal inngå i eit nettverk av turstiar (jf. punkt 3.3)

5.4 Utgreiing av istandsettingsprogram for freda Møre og Romsdal fylkeskommune bygg i Møre og Romsdal er gjennomført, med forslag til finansiering og gjennomføring

5.5 Utvikle kunnskap- og opplevingssenteret i Møre og Romsdal fylkeskommune verdsarvområdet Geirangerfjorden m/ omland, Kommunane gjennom å støtte/utvikle verdsarvsenteret i Staten Geiranger.

Budsjett for resultatmål 5 i 2011 1 000

Side 41 Resultatmål 6

Viktige delar av kulturarven skal digitaliserast, og det skal utviklast felles infrastruktur og strategiar for nettbasert formidling og informasjon.

Spreidd rundt i ulike institusjonar og samlingar i fylket finst mengder av materiale som ventar på å bli gjort tilgjengeleg for eit breitt publikum. Dette gjeld både bøker, arkivmateriale, foto, lyd og gjenstandar som er av stor allmenn interesse. Møre og Romsdal har kome svært kort i arbeidet med digitalisering av kulturarven, og det er behov for både kartlegging, plan og strategiar for etablering av samordna tenester på dette området.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

6.1 Regional ABM-konferanse er arrangert med Møre og Romsdal fylkeskommune hovudtema digitalisering i eit regionalt perspektiv. IKA ABM-utvikling

6.2 Regionalt digitaliseringssenter er etablert i Møre og Romsdal fylkeskommune Ålesund med utstyr og personale, som eit ABM-institusjonane prøveprosjekt. IKA

6.3 Den lokalhistoriske registerbasen MøreRom er Møre og Romsdal fylkeskommune etablert, som ein dugnad mellom folkebiblioteka i Kommunane fylket.

6.4 Tilgangen til dei mikrofilma skifteprotokollane Møre og Romsdal fylkeskommune på internett er auka ved at Skifteregister for Sunnmøre er gjort søkbart.

6.5 Digitalisere og gjere fagrapportar og anna Møre og Romsdal fylkeskommune informasjon om arkeologiske kulturminne og verneområde frå perioden 1990-2010 tilgjengeleg i samarbeid med Senter for digitalisering av kulturarven.

Budsjett for resultatmål 6 i 2011 400

Side 42 Resultatmål 7

Biblioteka i Møre og Romsdal skal dekke innbyggjarane sine behov for eit breitt spekter av bibliotektenester.

Innsatsen på bibliotekområdet i 2011 er ei direkte oppfølging av tiltak gjennomført i dei to første åra av fylkesplanen. Mellom anna kjem transportordning mellom biblioteka som ein konsekvens av regionalt samsøk og større behov for samarbeid. Profileringsprogrammet held fram, mellom anna med særskilt satsing på nettstadutvikling for folkebiblioteka. For å gjennomføre dei ulike biblioteksatsingane i fylkesplanen er det behov for ei samla strategiplan.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

7.1 Tilgangen til den samla mediamengda i fylket Møre og Romsdal fylkeskommune er betra gjennom oppretting av regional Kommunane transportordning og auka samarbeid mellom biblioteka i Møre og Romsdal.

7.2 Folkebiblioteka er gjort meir synlege gjennom Møre og Romsdal fylkeskommune felles grafisk profil, marknadsføringsprodukt og Kommunane fokus på tilbod, innhald og service.

7.3 Biblioteka har styrka sine tenester med digital Møre og Romsdal fylkeskommune formidling og kommunikasjon. Kommunane

7.4 Leselysten til vaksne er styrka gjennom Møre og Romsdal fylkeskommune presentasjon og igangsetting av nye tenester i Kommunane biblioteka. LO, NAV m.fl.

7.5 Strategiplan for folkebiblioteksamarbeid er Møre og Romsdal fylkeskommune utarbeidd for fylket. Kommunane

Budsjett for resultatmål 7 i 2011 550

Side 43 Resultatmål 8

Det skal leggast til rette for møte mellom innbyggjarane i fylket og profesjonell kunst- og kulturformidling av høg kvalitet

Høgskulen i Volda har oppretta ei eiga avdeling for kulturfag. Satsinga på kunst og kultur i opplæringa er viktig for vidareutvikling av kulturlivet i fylket. I tillegg er kulturopplevingar med profesjonelle utøvarar blitt ein del av skulekvardagen. Dette stiller krav til samarbeid mellom kunstfagleg og barnefagleg kompetanse. Samspelet mellom kultursektoren og utdanningssektoren skal prioriterast både regionalt og i dialog med det nasjonale nivået.

Fanesak: I løpet av planperioden 2009 - 2012 skal alle aktuelle barnehagar ha fått tilbod om kultursekk.

Planlegging av tiltaket skal skje i løpet av 2009 og prosjektet skal ha høg kvalitet i alle ledd. Eit viktig tiltak vil vere å bygge nettverk i mottakarapparatet. I løpet av våren må Økonomien planleggast, det må utviklast kostnadsparameterar, veljast ut aktuelle produksjonar og det må gjennomførast kontraktering av utøvarar. Aktuelle samarbeidspartar i prosjektet kan vere SEANSE ved Høgskulen i Volda, Rikskonsertane, Kultur- og kyrkjedepartementet og ABM-utvikling. Deretter må ein invitere aktuelle samarbeidskommunar, kartlegge arenaer og utarbeide partnarskapsavtalar.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

8.1 Piloten Kultursekk i barnehage vert utvida til Møre og Romsdal fylkeskommune 12 kommunar med same form som i 2010. Der er Kommunane ein føresetnad at kulturskolane i dei deltakande kommunane samhandlar med barnehagane og med fylketskommunen om kompetanseheving i prosjektet. Samarbeidet med kulturinstitusjonar i fylket om produksjonar for målgruppa vil bli vidareført.

8.2 Vidareutvikle "kulturrabatt for ungdom" med Møre og Romsdal fylkeskommune målsetjing om auka breidde i tilbodet og til å KKD omfatte fleire ungdomsgrupper Kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal

Budsjett for resultatmål 8 i 2011 2 200

Frå 2011 er alle innsatsområde gjeldande piloten kultursekk i barnehage samla i resultatmål 8. Innsatsområda 2.3 og 4.2 er slått saman med 8.1 frå Handlingsplan 2010, og er frå 2011 innsatsområde 8.1.

Side 44 Resultatmål 9

Fylket skal ha ei leiande rolle i koordinering og utvikling av fysisk aktivitet og friluftsliv.

Undersøkingar syner at friluftsliv og kvardagsrørsle som t.d. transport til og frå skole/arbeidsplass, er dei største kjeldene til fysisk aktivitet i befolkninga. Historisk har ikkje bygging av anlegg for fysisk aktivitet og kultur alltid stått i samsvar med behovet i folkninga. Derfor er det særs viktig å sjå kritisk på kva for etableringar som skaper størst aktivitet, trivsel og folkehelse. Det er eit stort potensiale for regional utvikling av friluftsliv både for innbyggarar og tilreisande. I dag er det ikkje nokon som har eit koordinerande ansvar for samhandling og vidareutvikling på området.Det vil vere eit mål å formidle særpreget ved kystlandskapet og nytte dette aktivt i utvikling av tiltak innanfor friluftsliv.

Innsatsområde m. arbeidsmål for 2011 Ansvarleg

9.1 Det er igangsett vidareføring av "Ut i sekken" Møre og Romsdal fylkeskommune ut i frå evalueringsarbeidet som er utført. Kommunane

9.2 Dei første frisklivsentralane i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune er igangsett, og det er gjennomført Fylkesmannen kompetanseheving i kommunane for etablering av Helsedirektoratet frisklivsentralar. Kommunane Møre og Romsdal Idrettskrets

9.3 Det er lagt ein strategi for vidare Møre og Romsdal fylkeskommune undersøkingar om fysisk aktivitet ut i frå krava i folkehelselova om oversikt over helsetilstand og helsefaktorar i befolkninga.

9.4 Det er gjennomført eit arbeid for a auke Møre og Romsdal fylkeskommune utbyggingstakten av gjennomgåande gang- og Statens Vegvesen sykkelnett. Målgruppa er kommunar og kommunane samferdsleaktørar. Finansieringsordningar med bompengar for totale vegløysingar, inkl. Gang- og sykkelnett, skal gjerast kjent.

9.5 Utvikle rutinar for ivaretaking av areal for Møre og Romsdal fylkeskommune friluftsliv i kommunal og fylkeskommunal planlegging

9.6 Det er gjennomført eit arbeid for a styrke Møre og Romsdal fylkeskommune samhandlinga mellom friluftsorganisasjonane i Friluftsorganisasjonane fylket.

Budsjett for resultatmål 9 i 2011 300

Side 45 Resultatmå I 10

Det skal etablerast nettverk og strukturar som skaper vekst og utvikling innanfor det visuelle kunstfeltet.

Kunst er ein viktig del av tilveret og kan opne vegar til oppleving og innsikt. Det visuelle kunstfeltet kan omfatte biletkunst, arkitektur, kunsthandverk og design. Gode stader og møteplassar i by og bygd verkar positivt inn på folks levekår. Estetisk kvalitet i buområde skaper identitet og rammer for eit godt miljø. God arkitektur og design og kunstnarleg utsmykking av offentlege bygg og rom er i denne samanhengen viktig. Ein best mogleg samordna innsats frå dei mange aktørane som er involverte i forminga av omgjevnadene våre, vil vere eigna til å styrke den estetiske dimensjonen.

I eit samarbeid mellom kunstmuseet KUBE og Møre og Romsdal kunstnarsenter tek Møre og Romsdal fylkeskommune ansvar for å etablere nettverk og samarbeidsstrukturar med dei lokale kunstforeiningane. Slike strukturar bør også utviklast mellom dei lokale kunstforeiningane.

Innsatsområde m. Arbeidsmål for 2011 Ansvarle 10.1 Vidareføre ordninga med kunstnarstipend Møre og Romsdal fylkeskommune

10.2 I samarbeid med SEANSE vil ein stimulere til Møre og Romsdal fylkeskommune at lokale kunstnarar produserer visuell kunst for SEANSE kultursekken

Budsjett resultatmål 10 i 2011 300

Side 46 Resultatmål 11

Det skal utarbeidast eit program for satsing på kulturnæring i Møre og Romsdal, og det skal etablerast eit rettleiings- og verkemiddelapparat for kulturnæring og kultur- og naturbasert næringsutvikling med hoppid.no-standard.

Kulturbaserte næringar spelar ei stor rolle i lokal og regional utvikling: Dei er verdiskapande og skaper store synergieffektar i samspel med andre næringar. Ein stadig større del av økonomien er knytt til varer og tenester som skal gje opplevingar og skape identitet. Her er kulturnæringane sentrale. Design, kunst og kultur, underhaldning og opplevingsindustri er blitt viktige delar av økonomien, både i Noreg og internasjonalt.

Det er eit stort behov for etablerarkunnskap, forretningskompetanse og systematisk rettleiing innanfor kulturnæringsområdet. Etablering av "kultur-Hoppid.no-kontor" etter mål av hoppid.no-satsinga vil vere eit sentralt mål i fylkesplanperioden.

Innsatsområde m. Arbeidsmål for 2011 Ansvarle 11.1 Det er gjennomført ei undersøking om behov Møre og Romsdal fylkeskommune hjå etablerarar frå kulturbaserte næringar Kultur og Regional og næring 11.2 Ein har auka kompetansen til hoppid.no- Møre og Romsdal fylkeskommune, KU og kontora om kulturnæringane og gjeve dei verkty RN for å auke talet på kultur-næringsetablerarar 11.3 Det er utforma eit program for satsing pa Møre og Romsdal fylkeskommune, KU og kultur-næring i Møre og Romsdal fylke Regional og næringsavdelinga Bankar og høgskulemiljø Innovasjon Norge Fylkesmannens LA-avd

11.4 Senter for kulturproduksjon i Volda, SEANSE, Møre og Romsdal fylkeskommune er blitt ein nasjonal arena for å lage produksjonar Høgskulen i Volda til den kulturelle skulesekken og ein vil arbeide Staten med å sikre finansiering av SEANSE for å oppretthalde drift og aktivitet på eit tilfredsstillande nivå og med same høge kvalitet som tidlegare. 11.5 Igangsetting og gjennomføring av "Prosjekt Møre og Romsdal fylkeskommune Kulturminnenæring" Kommunane Fræna, Eide, Averøy og Kristiansund

Budsjett resultatmål 11 i 2011 750*

* Her er i tillegg nytta 3.5 mill frå regionale utviklingsmidlar og 0.75 mill frå driftsramme (kultur-næring og ymse). I løpet av perioden 2009-2011 blir det brukt omlag kr. 4.5 mill til filmsatsinga i Møre og Romsdal.

Side 47 !!"

Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar:

23.11.2010 57793/2010 I Aryid Blindheim

Saksnr Utval Møtedato KU-4/11 Kulturutvalet 02.02.2011

Retningslinjer for tildeling av Tahiti-prisen

Bakgrunn

Kulturutvalet oppretta i møte 15.11.10 eiga sak, sak Ku-59/10 og gjorde slikt vedtak:

Kulturutvalet viser til side 96 i økonomiplan 2011 - 2014 med budsjett for 2011 vedkomande Tahitiprisen.

Kulturutvalet ber om å få framlagt sak der det går fram kva reglar eventuelt kriteriar som gjeld for utdeling av Tahitiprisen, grunnlag for tilråding/utvelging av kandidat til prisen, kven overrekkjer prisen mm.

Det bør gå fram i saka korleis Møre og Romsdal fylkeskommune har blitt profilert ved utdeling av prisen, jf tidlegare uttale i fylkesutvalet.

I vedtaket i sak Ku-59/10 blir det vist til side 96 i økonomiplanen: Frå 2011 er det lagt inn auke på ramme 57 - Diverse kulturformål, som gjeld: Auke på kr 30 000. Auken gjeld dekking av utgifter til skulptur til Tahitiprisen. Tidlegare har kulturavdelinga betalt ut prispengane (kr 100.000) og administrasjonsavdelinga dekt utgifter til skulptur. F.o.m. 2011 blir alle utgifter (totalt kr 130.000) dekt over kulturbudsjettet.

Frå budsjettåret 2010 blei prispengane overført frå fylkesutvalet sin reservepost til kulturbudsjettet - ymse kulturtilskot. Frå 2011 er også ramme til skulptur av Nico Widerberg ført over til kulturkapittelet - samla kr 130.000 i 2011.

Tahitiprisen har vore delt ut kvart år sidan 2006 under Tahitikonferansen som blir arrangert årleg i juli i samband med Tahitifestivalen i Kristiansund. Tahitikonferansen rettar fokus mot globale utviklingstrekk av betydning for Noreg. Målet er å få foredragshaldarar og innhald i denne konferansen som gjer den interessant for deltakarar frå heile landet. Møre og Romsdal fylkeskommune er medarrangør av konferansen, og deltek i juryen for Tahitiprisen. Tahitiprisen blir tildelt ein person som dei siste åra har gjort ein særleg innsats for å auke kunnskapen om globale forhold og utviklingstrekk av betydning for Noreg og nordmenn. Den som får prisen må delta på konferansen og halde eit foredrag om sitt arbeid. Prisvinnaren må donere prispengane vidare til ein organisasjon som arbeider i tråd med konferansen sitt mål. Tahitiprisen blir delt ut av Ole Gunnar Solskjær som er ein av dei mest kjende nordmenn globalt.

Side 48 Side 2

Vurdering

Kulturutvalet etterlyser kriterier, roller og profilering av Møre og Romsdal fylkeskommune i samband med tildeling av denne prisen. Prisen har eksistert i 5 år og fylkeskommunen si rolle har variert noko desse åra. Eg oppfattar at kulturutvalet gjennom sine spørsmål er oppteken av at Møre og Romsdal fylkeskommune i framtida skal ha ei tydeleg rolle knytt til tildeling av prisen og oppnå ei god eigenprofilering i samband med å vere den som løyver prispengane og finansierer det synlege pristeiknet til prismottakaren.

Fylkesrådmannen foreslår at fylkeskultursjefen sit i programkomiten og juryen for utvelging av prisvinnar medan fylkesordføraren er med og deler ut prisen. I annonsering/profilering blir det opplyst at Møre og Romsdal fylkeskommune har oppretta og finansierer Tahitiprisen.

Forslag til vedtak:

I samband med Tahitikonferansen og utdeling av Tahitiprisen sit fylkeskultursjefen i programkomiten og juryen for utvelging av prisvinnar og fylkesordføraren er med og deler ut prisen. I annonsering/profilering blir det opplyst at Møre og Romsdal fylkeskommune har oppretta og finansierer Tahitiprisen.

Arvid Blindheim fylkeskultursjef

Side 49 Møre og Romsdal fylkeskommune

saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar:

19.01.2011 3274/2011 Siri Ask Fredriksen

Saksnr Utval Møtedato KU-5/11 Kulturutvalet 02.02.2011

Søknad om driftsmidlar til Atlanten Kunstisbane

Bakgrunn

.1. Viser til søknad om støtte til drifta av Atlanten kunstisbane frå Atlanten Kunstisbane AS v/ Tor Olsen.

Atlanten kunstisbane er det einaste anlegget av denne typen i Møre og Romsdal. Det vart opna konkurs for selskapet i april 2010. Anlegget er no i full drift igjen, men med ein annan eigar- og driftsstruktur. Kristiansund kommune eig anlegget, Nordmøre Energi AS (NEAS) skal drifte den vannbårne varmen, medan Idrettslaget Braatt har tatt på seg å drifte den idrettslege aktiviteten på anlegget gjennom selskapet Atlanten Kunstisbane AS. Sjølv med ein annan eigar og driftsstruktur vil anlegget bli drifta på same måte som intensjonane var når anlegget vart bygd. Anlegget har ikkje status som fylkesidrettsanlegg.

Vurdering

Atlanten Kunstisbane er eit idrettsanlegg som er viktig for mangfaldet i idrettsaktiviteten i Møre og Romsdal. Men dette har dei også felles med mange andre anlegg som er viktig for aktivitetsutvikling og idrettsarrangement i Møre og Romsdal. 13 av desse har inntil no fått tilskot gjennom å ha status som fylkesidrettsanlegg. Frå og med 2012 vil ordninga med særlege tilskot til fylkesidrettsanlegg bli avslutta. Derfor vil ikkje nye anlegg få status som fylkesidrettsanlegg med krav på særlege driftstilskot. Vi har full forståing for det økonomiske behovet for å drifte anlegget, men av omsyn til heilskapen av anlegg i fylket, må Atlanten kunstisbane hente inntekter til drift på lik linje med dei øvrige idrettsanlegga i Møre og Romsdal.

Forslag til vedtak:

Atlanten Kunstisbane har som det einaste anlegget av sin type i Møre og Romsdal ein viktig funksjon. Av prinsipielle grunnar kan søknaden ikkje imøtekomast.

Arvid Blindheim fylkeskultursjef

Side 50 Atlanten Kunstis AS

Banaveien 46

6514 Kristiansund.

Kristiansund, 4. november 2010.

S knad om st tte til dri ta av Atlanten Kunstisbane.

Som kjent valgte Atlanten Kunstisbane AS å åpne konkurs for selskapet i april 2010. Svikt i inntektene fra salg av vannbåren varme var bakgrunnen for dette. Svikten hadde sammenheng med tekniske problemer i innkjøringen, og det faktum at Atlanterhavsbadet brukte mer enn 2 mill kw/t mindre enn beskrevet i forprosjektet. De tekniske problemene er nå løst, og på slutten av sesongen i fjor fungerte leveransene som de skulle. Atlanterhavsbadets bruk av vannbåren varme var det lite å gjøre med.

Kunstisbanens primærformål våger vi å si har vært en suksess, med et snitt på 25000 besøkene de to sesongene som er gått. Anlegget brukes av folk fra hele fylket. Vår nabo Atlanten Camping forteller om stadige weekend-opphold av folk som skal bruke isflaten. Vi registrerer ofte at ungdommer er kommet med Time-ekspressen helt fra Ålesund. Ei ung jente fra Ålesund er på isen så godt som hver helg for å dyrke sin lidenskap — kunstløp. Vi brukte henne sist sesong som instruktør for barn med danseskøyter.

Kunstisbanen kom i stand ved at Idrettslaget Braatt gikk inn med 2 mill. kroner, Braatthallen 2 mill., Kristiansund kommune vel 7 mill., Fylket med 2.75 mill, Enova med 1.6 mill, spillemidler 12.1 mill og resten var opplån i Nordea. Konkursen rokket ikke ved det faktum at i Kristiansund ligger det en kunstisbane, gjort mulig av de partene som er nevnt over.

Helt siden konkursen har det vært arbeidet med å finne en løsning for videre drift. Kristiansund kommune, NEAS og Nordea fant fram til en løsning for innløsning av banen; kommunen skal eie anlegget rent fysisk og NEAS skal drifte den vannbårene varmen. Økonomisk var dette et oppgjør mellom kommunen og Nordea. Idrettslaget Braatt har påtatt seg å drifte den idrettslige biten av anlegget. For å håndtere dette er Atlanten Kunstis AS stiftet, selskapet er eide av Braatt alene.

Partene vil drifte anlegget etter de intensjonene som lå til grunn for bygging av kunstisbanen. Det primære vil være den store aktivitetsflaten som gir brukere i alle aldre mulighet til fysisk aktivitet utendørs høst og vinter. Det spesielle er at man er sammen på

Side 51 tvers av generasjonene, barn, ungdom, eldre og gamle gjør noe sammen. Intensjonen med vannbåren varme vil bli videreført av NEAS etter de intensjonene som stønaden fra ENOVA krever.

Etter en konkurs snakker man ofte om tap, men Kristiansund og Møre og Romsdal har den eneste kunstisbanen mellom Bergen og Trondheim muliggjort av partene som er nevnt over. Av disse har Nordea tapt penger, og det er beklagelig.

De andre partene spytter i nevene og drifter anlegget videre, nå med et langt tryggere økonomisk fundament. Vi håper at også Møre og Romsdal Fylke vil bidra til å sikre driften av idrettsflaten. Kommunen som eier og NEAS som energileverandør har muskler til å handtere sin del av nyordningen. Atlanten Kunstis AS har et langt skjørere grunnlag for vår drift, selv om vi mener å ha god kontroll med den driftsmodellen vi har valgt.

Vi har bestemt at skoler, uansett hvilken kommune man kommer fra, skal gratis kunne benytte kunstisbanen i skoletiden, mellom 09.00 og 14.00. dette gjelder også videregående skoler i hele fylket. Kan nevne at idrettslinja ved Atlanten vgs har vært en av de ivrigste brukerne i sesongene som er gått.

Vi tillater oss å søke Møre og Romsdal Fylke om en årlig støtte på kr 150.000. Vi har forståelse for at det i denne omgang settes en begrensning i antall år støtten gis.

Vi imøteser et positivt svar.

Med hilsen

Atlanten Kunstis AS

Tor Olsen

Side 52 Møre og Romsdal fylkeskommune saksfra mlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar:

20.01.2011 3764/2011 Johild Kosberg Bredin

Saksnr Utval Møtedato KU-6/11 Kulturutvalet 02.02.2011

Tildeling Kunstnarstipend 2010

Bakgrunn

Møre og Romsdal fylkeskommune sitt kunstnarstipend har vore utlyst med søknadsfrist 15. september 2010. Ved utløp av fristen hadde det meldt seg til saman 35 søkjarar. Søknadene fordeler seg med 28 søkjarar innan visuell kunst, 2 innan dans, 1 innan musikk, 2 innan teater/forteljarteater, 1 innan litteratur og 1 innan samspel mellom dikt/musikk.

Overrepresentasjon av visuell kunst i søknadsmassen kan etter fylkeskultursjefen si oppfatning forklarast ut frå følgjande forhold:

Andre kunstuttrykk har i større grad alternative produksjonsstøtteordningar og profesjonstilbod. Frå det visuelle kunstmiljøet har det over lang tid vore peika på behovet for ei stipendordning.

Som fagkonsulent til vurdering av søkjarane innanfor visuell kunst, har vi engasjert ekstern kompetanse og delegert oppgåva til Kunstmuset KUBE. Som ein fagleg frittståande kulturinstitusjon med naudsynt integritet har fylkeskultursjefen tillit til at oppdraget har vore utført på ein fagleg forsvarleg måte anten ved bruk av eigen kompetanse eller ved å knyte til seg ekstern kompetanse etter behov. Styret for Bildende Kunstnere i Møre og Romsdal (BKMR) er informert om dette. Dei øvrige søknadene er vurderte internt i kulturavdelinga.

Vurdering

Generell vurdering av søknadene er gjort med grunnlag i vedtekne statuttar for ordninga. Statuttane for kunstnarstipendet vart endra i mai 2010 for å forenkle arbeidet for både søkjarar og søknadsvurderinga. (Statuttane følgjer saka som vedlegg).

Spesielt er det lagt følgjande kriterium til grunn:

Høg kunstnarisk kvalitet på og klare mål for arbeidet søkjarane vil gjennomføre i stipendperioden Nyskapande og utviklande prosjekt for kunstnaren sjølv og for det kunstfaglege miljøet i fylket Gode faglege grunngjevingar for korleis stipendet skal nyttast samt prioritering av søknader som skildrar arbeid innanfor notida sitt kunstfelt

Side 53 Side 2

Elles viser fylkeskultursjefen til vedlagte søkjarliste med vurderingar. Søkjarlista er ikkje offentleg, og er derfor trykt for seg sjølv.

Ramme for tildeling av kunstnarstipend for 2010 er kr 300.000,-.

Forslag til vedtak:

Med bakgrunn i saksutgreiinga og innkornne søknader rår fylkeskultursjefen til at desse søkjarane blir tildelt kunstnarstipend for 2010:

Søkjar nr 21 Bent Erik Myrvold: Stipend kr 90 000,-, muralteknikk og performance

Søkjar nr 6 Heidi Rødstøl: Stipend kr 60 000,-, romkunst/installasjon

Søkjar nr 22 Marit Moltu: Stipend kr 50 000,-, konseptkunst

Søkjar nr 31 Jorunn Marie Kvernberg: Stipend kr 50 000,-, folkemusikk/produksjon av solokonsert

Søkjar nr 33 Solveig Styve Holte: Stipend kr 50 000,-, utøvande og skapande dansekunstnar

Arvid Blindheim fylkeskultursjef

Vedlegg 1 - Kunstnarstipend 2010 - Statuttar 2 - Kunstnarstipend 2010 - Vurderingar

Side 54 Møre og Romsdal fylkeskornmurie

STATUTTAR FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE SITT KUNSTNARSTIPEND, JUSTERT I HØVE TIL VEDTAK I KULTURUTVALET I SAK KU-33/10

Generelt om ordninga Møre og Romsdal fylkeskommune har oppretta ei ordning med utdeling av kunstnarstipend. Ordninga har ei årleg økonomisk ramme på kr 300.000. Alle kunstartar er inkludert i ordninga. Ordninga gir rom for å dele ut fleire årlege stipend innanfor ramma på kr 300.000. Stipenda vert tildelt av kulturutvalet etter innstilling frå fylkeskultursjefen. Ved behov innhentar fylkeskultursjefen ekstern kompetanse til vurdering av søknadene. Tildelingane kulturutvalet gjer er endelege og kan ikkje ankast.

Dersom midlane av kvalitetsomsyn på søknadene eit år ikkje vert disponerte fullt ut, kan dei overførast til neste år.

Formål Møre og Romsdal fylkeskommune si ordning med kunstnarstipend skal: ha eit overordna mål om å bidra til å fremje kunstfagleg aktivitet av høg kvalitet hjå kunstnarar som bur og verkar i fylket. Sett i samanheng med Innovasjon Norge si Etablerarstipendordning, er det også eit mål at kunstnarstipendordninga på sikt skal stimulere utflytta kunstnarar til å kome heim for å etablere seg i fylket gje kunstnarar høve til å fordjupe seg i eit nærare definert kunstfagleg område over tid (jfr skildring i søknadene) slik at dei kan utvikle seg sjølve og samtidig få moglegheit til å heve den kunstnarlege kvaliteten på arbeidet sitt gje kunstnarane høve til å arbeide med nyskapande utviklingsarbeid med relevans i notida sitt kunstfelt.

Vilkår Søkjaren skal ha vore busett og hatt sitt virke i Møre og Romsdal dei siste tre åra. Dersom det ligg føre ein særs god søknad frå kunstnarar med noko kortare bu- og arbeidstid i fylket, og som har stort potensiale i seg, kan ein slik søknad likevel vurderast. Stipenda kan ikkje innvilgast med sikte på å finansiere formell utdanning innanfor fagfeltet. Søkjar må kunne dokumentere profesjonell kunstutdanning og verksemd innan sitt fagområde. Stipenda skal i hovudsak ikkje nyttast til innkjøp av utstyr. Ein kan gjere unntak dersom utstyret utgjer ein mindre del av søknadssummen og utgjer ein føresetnad for å kunne realisere søknaden sitt innhald. Stipenda skal ikkje nyttast til å finansiere oppstart av næringsverksemd.

Rapportering

Stipendmottakarane må levere skriftleg rapport seinast innan 1.12. kvart stipendår. Rapporten skal innehalde oversikt over korleis stipendet er brukt og kunstnaren si eiga vurdering av stipendperioden. 75 % av stipendet vert utbetalt ved tildeling og resten vert utbetalt ved rapportering.

Side 55 Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg

Dato:Referanse: Vår saksbehandlar:

10.01.20111301/2011 Hilde Hernes Hovland

SaksnrUtval Møtedato

KU - 7/11 Kulturutvalet 02.02.2011

Budsjett 2011 - driftstilskot til frivillige organisasjonar og kulturinstitusjonar

Bakgrunn

Retningslinjer og praksis på tilskotsområdet er forankra i kulturutvalet sitt vedtak i sak Ku-18/02 (Retningsliner for tilskot til frivillig verksemd/frivillige organisasjonar frå Møre og Romsdal fylkeskommune). Ved handsaming av sak Ku-05/05, Vurdering/evaluering av retningsliner og arbeidsrutinar for tilskotsforvaltning i kulturavdelinga, vart gjeldande retningslinjer vidareført. Kulturutvalet behandla sak Ku-5/10 Grunnlag og prinsipp for tildeling av kulturtilskot. Revidering av retningsliner - i møte 02. februar 2010, og gjorde følgjande samrøystes vedtak:

"I. Kulturutvalet held fast ved dei retningslinjer som vart vedtekne for tilskot i kulturutvalet i sak Ku-05/05.

2. Kulturutvalet ber likevel fylkeskultursjefen vurdere ei viss omfordeling, med prioritering av tilskot til prosjekt framfor tilskot til drift av organisasjonar, i dei tilfelle der driftstilskotet, ut frå Møre og Romsdal fylke sin rammesituasjon, må bli lavt i høve samla driftsramme for enkeltorganisasjonar."

I praksis betyr dette at fordeling av driftstilskot til frivillige organisasjonar og kulturinstitusjonar, fast øyremerka post, blir behandla pa vanleg måte, ved å leggje fram denne saka. Når det gjeld "ymseposten", som blir behandla med administrativt mynde, vil det bli vurdert ei viss omfordeling i høve vedtaket i sak Ku-5/10 (omtalt over).

Rammene for 2011-budsjettet: I sak T-69/10 "økonomiplan 2011 - 2014 med budsjett for 2011" blei rammene for kulturavdelinga sitt budsjett i 2011 vedteke. Netto driftsbudsjett for kulturavdelinga er i 2011 på 81,895 mill kr. I ramma er det lagt inn kompensasjon for generell prisauke frå 2010 til 2011 på alle driftspostane (utanom fast løn) i budsjettet, inkludert tilskotspostane. Prisauken er på 2,8 % og er i samsvar med føresetnadene om prisutvikling som ligg i statsbudsjettet for 2011.

Driftstilskot til musea er prisjustert med 2 %. Kr 126.000 (0,8 %) er avsett i reserveramme for museumsområdet. Reserveramma skal nyttast til museumsformål, og vil bli disponert av fylkeskultursjefen.

Side 65 Side 2

Unnateke for automatisk prisjustering er også dei tre kulturinstitusjonane i Møre og Romsdal som får sine offentlege tilskot fastsett gjennom avtale mellom staten, fylkeskommunen og vertskommunen. Dette gjeld Operaen i Kristiansund, Teatret Vårt og Jazzfestivalen i Molde. For desse verksemdene blir staten sitt årlege tilskot (over Kulturdepartementet sitt budsjett) lagt til grunn for utrekning av tilskotet frå fylkeskommunen og vertskommunen. I 2011 utgjer dette totalt kr 653.000.

Fast øyremerka post .1. Total ramme for alle fylkestilskot over kulturbudsjettet utgjer om lag 39,7 mill kr. Som det går fram av dei vedlagte skjematiske oversiktene (4 vedlegg) fordeler kulturutvalet 37,643 mill kroner i driftstilskot til frivillige organisasjonar og kulturinstitusjonar for 2011 (fast øyremerka post). På oversiktene går det fram kva som vart løyvd i 2010, framlegg til fordeling i 2011 og kva som er løyvd i statstilskot for 2011 til dei verksemdene dette vedkjem. Det går også fram at mesteparten av dei fylkeskommunale tilskotsmidlane er bundne opp i faste driftstilskot til kulturinstitusjonar og større frivillige organisasjonar på fylkesnivå. Dette er ikkje avtalebundne tilskot, noko som gjer det relativt ukomplisert å endre/omprioritere tilskotsnivået mellom dei ulike aktørane dersom det skulle vere ønskjeleg/naudsynt (gjeld ikkje dei tre nemnde aktørane med avtale mellom stat, fylkeskommune og kommune).

Ymseposten Samla ramme for ymse frie (udisponerte) tilskotsmidlar (både til drift og prosjekt) er for 2011 ca 1,3 mill kr. Beløpet utgjer den frie ramma som kulturutvalet fastset bruken av, og som f.o.m. 2002 har vore delegert til administrasjonen å fordele i detalj. Praksis har vore at fordelingane frå denne ramma har blitt lagt fram for kulturutvalet som referatsak.

Kulturnæring Ramma til kulturnæring er på kr 500.000. I sak 4/09 Fornya filmpolitikk i Møre og Romsdal løyvde kulturutvalet kr 750.000 for åra 2009-2011 dekt over prosjektposten kulturnæring(kr 500.000) og tilskotsposten ymse kulturtiltak (kr 250.000). Føresetnaden for løyvinga var at fylkeskommunen sine løyvingar i prosjektperioden gradvis skulle fasast ut der andre aktørar kom inn i prosjektet. Det har enno ikkje lukkast å få andre finansieringskjelder på banen, til tross for at det gjennom heile prosjektperioden har vore jobba med det. Dvs at både for åra 2009, 2010 og 2011 er ramma til kulturnæring og ramma til ymse bunde opp med kr 750.000 til filmutviklingsprosjektet. Då kulturnæring også er satsing i Fylkesplan 2009-2012, handlingsprogram kultur, resultatmål 11, flyttar vi filmutviklingsprosjektet med løyving på kr 750.000 inn i handlingsprogrammet.

Vurdering

Fylkeskultursjefen har lagt vekt på å vidareføre ordningane som gjeld driftstilskot til organisasjonar og institusjonar som tidlegare har fått tilskot på ordninga med fast øyremerka post.

Kulturavdelinga har motteke søknader om auka driftstilskot og søknader frå "nye" organisasjonar som vil inn på fast øyremerka post. Når vi plasserer "nye" organisasjonar eller aukar driftstilskota til organisasjonane på fast øyremerka post, utgjer endringane ei nedjustering av ramma for ymse tilskot.

Friluftsliv

Side 66 Side 3

Når det gjeld friluftslivsorganisasjonane ønskjer vi å gjere nokre grep for å styrkje friluftslivet ut i frå målsetjingane i fylkesplanen. Dette med bakgrunn i at friluftslivsorganisasjonane har ytra ønske om eit sterkare samarbeid og samhandling. Vi har også motteke fleire søknader frå friluftslivsorganisasjonar, både om auke i driftstilskot og om plassering på fast øyremerka post. Desse søknadene er ikkje omtalt i denne saka. Fylkeskultursjefen vil leggje fram sak om dette i kulturutvalsmøtet i mars. Fordeling av driftstilskot til friluftslivsorganisasjonane vil også vere del av kulturutvalssaka i mars. Det blir sett av ei førebels ramme til fordeling på ca 1 mill kroner. Finansiering og innretning blir også å kome attende til i saka i marsmøtet.

Norges Musikkorps Forbund Nordvest (MNF) Søkjer om auka driftstilskot på ca kr 100.000 (kr 350.000 i 2010). Grunngjeving for søknaden er å gje eit betre tilbod til medlemene, vidareutvikling innan aktivitet og kvalitet. I tillegg ønskjer dei ein styrka plattform innafor området minoritet, barn og ungdom. Fylkeskultursjefen finn dessverre ikkje å kunne prioritere ein auke av driftstilskot til MNF.

"Fru Guri av Edøy" Søkjer om auka driftstilskot til kr 150.000 (kr 80.000 i 2010). Grunngjeving for søknaden er at både profesjonalisering, kunstnerisk utvikling, publikumstal og den totale budsjettramma har auka meir enn det årlege tilskotet frå fylkeskommunen. I 2009 hadde spelet nypremiere på ny arena. Spelet har også tett samarbeid med Teatret Vårt, noko som sikrar fagkompetanse i alle ledd av produksjonane, inspirerer dei frivillige og amatørane og bidreg til lokal kompetanseutvikling. Fylkeskultursjefen tilrår å auke driftstilskotet til totalt kr 120.000. Auken blir finansiert med ei nedjustering av ramme 57 (ymseposten).

Dei Nynorske Festspela Søkjer om auka driftstilskot til kr 200.000 (kr 88.000 i 2010). Dei siste åra har Nynorsk kultursentrum utvikla Dei nynorske festspela til å bli ein høgt respektert festival nasjonalt. Dei ønskjer no å styrkje økonomien, få fleire samarbeidspartar, vidareutvikle det kunstnarlep programmet og satse på lokale krefter. Dei søkjer også om auka driftstilskot pa kr 100.000 frå Volda kommune og Ørsta kommune. Fylkeskultursjefen tilrår å auke driftstilskotet til totalt kr 120.000. Auken blir finansiert med ei nedjustering av ramme 57 (ymseposten).

Raumarock og Norsk Fjellfestival Søkjer om fast årleg driftstilskot på kr 300.000. Prosjekt festivalutvikling i Rauma blei starta i 2007. Prosjektadministrasjonen er knytta til Nordveggen As og Møre og Romsdal fylkeskommune har løyvd årlege tilskot til prosjektet. I 2010 var tilskotet på kr 200.000. Begge festivalane viser til godt samarbeid og stor aktivitet. Fylkeskultursjefen gjer framlegg om at Raumarock og Norsk Fjellfestival blir overført til fast øyremerka post med eit driftstilskot på kr 250.000. Tilskot blir finansiert med ei nedjustering av ramme 57 (ymseposten).

Ensemble Dali Ensemble Dali er eit prosjektbasert kammerkor med 37 medlemer (33 frå Møre og Romsdal) som blei stifta i 2007. Dei rekrutterer dyktige sangarar frå heile landsdelen gjennom auditions. Ensemblet er ei blanding av profesjonelle musikarar og dyktige amatørar. Dei fleste medlemene er sangarar eller dirigentar i lokale kor i tillegg til å vere med i Ensemble Dali, og er derfor også betydelege støttespelarar i det lokale musikklivet. Ensemble Dali har motteke prosjekttilskot dei 4 siste åra (kr 70.000 i 2010). Fylkeskultursjefen gjer framlegg om å overføre Ensemble Dali

Side 67 Side 4

til fast øyremerka post med eit driftstilskot på kr 72.000. Tilskot blir finansiert med ei nedjustering av ramme 57 (ymseposten).

Romsdalsmuseet Søkjer om auka driftstilskot til Romsdalsmuseet avd. kystfort Kystmiljøsenteret/Ergan kystfort i Bud på kr 400.000. Det auka driftstilskotet skal øyremerkast pedagogisk personale og medarbeidar med historiefagleg bakgrunn. Auke på statsbudsjettet med kr 659.000, av dette er kr 500.000 realauke for å styrkje arbeidet med bygningsvern. Med årsak i budsjettrammene kan ikkje fylkeskultursjefen tilrå auke i driftstilskotet til Romsdalsmuseet.

Sekretærsamarbeidet Sekretærsamarbeidet var eit samarbeid mellom fire brukarorganisasjonar: ADHD- foreningen i Møre og Romsdal, M og R Fylkeslag av Hørselshemmedes Landsfor- bund, Dysleksiforeningen i Møre og Romsdal og Autismeforeningen i Møre og Romsdal. Det har ikkje vore drift av Sekretærsamarbeidet i 2010. Kulturavdelinga har etterspurt rapportering frå Sekretærsamarbeidet og dei 4 organisasjonane. Vi har motteke tilbakemelding frå 3 av organisasjonane, M og R Fylkeslag av Hørselshemmedes Landsforbund, Autismeforeningen i Møre og Romsdal og Dysleksiforeningen i Møre og Romsdal. ADHD-foreningen i Møre og Romsdal og Sekretærsamarbeidet har vi ikkje fått tilbakemeldingar frå. Med bakgrunn i dette blei tilsagn på driftstilskot for 2010, kr 163.000, trekt attende. Noko av midlane blei fordelt til dei tre organisasjonane som har gjeve tilbakemelding. I framlegg til ramme og fordeling av faste driftstilskot er tilskot til Sekretærsamarbeidet teke ut, og ført tilbake til ramme 57. Dei 4 organisasjonane er oppmoda om å søkje driftstilskot på vanleg måte, med søknadsfrist 1. mars.

Kultur Nordmøre Kultur Nordmøre har vore eit samarbeidsorgan for festivalane på Nordmøre; Stiftinga "Fru Guri av Edøy", Sunndal kulturfestival, Kristiansund KKK festival, Vårsøghelga og Nordic Light Fotofestival. Dei siste åra har kulturutvalet løyvd ei samla ramme til Kultur Nordmøre. Kulturavdelinga er av den oppfatning at prosjektet Kultur Nordmøre ikkje har fungert etter formålet. Med dette som bakgrunn gjer fylkeskultursjefen framlegg om å stille prosjektet Kultur Nordmøre i bero, og overføre tilskotsmottakarane til fast øyremerka post. Det betyr at dei fom 2011 får tilskot på vanleg måte, med generell prisauke på 2,8 % (unnateke "Fru Guri av Edøy" som får ein realauke i driftstilskotet). Dersom festivalane på Nordmøre ønskjer å vidareføre samarbeidet, ber vi om at festivalane sjølve tek initiativ til dette.

I økonomiplanen er det frå 2011 lagt inn auke på ramme 54 - kulturvern - som gjeld auke på kr 500.000 i årleg tilskot til Nordmøre museum til vidareutvikling av Næmingeordninga. Frå 2014 blir ramma auka ytterlegare med kr 500.000.

I 2010 blei ramma til kulturvern redusert med kr 700.000. Dette gjaldt del av driftstilskot til Stiftelsen Kulturkvartalet, driftskostnader knytt til bygget som Kunstmuseet KUBE disponerer. Denne ramma er permanent overført til byggje- og vedlikehaldsseksjonen. Reduksjon av tilskot har ikkje betyding for den del av driftstilskotet som blir utbetalt til Stiftelsen Kulturkvartalet.

Forslag til vedtak:

1. Kulturutvalet sluttar seg til fylkeskultursjefen sitt framlegg til fordeling av driftstilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune til musea/ABM-tiltak i 2011

Side 68 Side 5

Dette gir følgjande driftstilskot (avrunda til næraste heile tusen): Nordmøre Museum - kr 3.886.000. Romsdalsmuseet - kr 2.903.000. Sunnmøre Museum - kr 5.031.000. Alesund Akvarium/Atlanterhavsparken - kr 2.778.000. Folkemusikkarkivet for Møre og Romsdal - kr 243.000. Kulturkvartalet/Møre og Romsdal Kunstmuseum (KUBE) - kr 1.054.000. Interkommunalt arkiv for Møre og Romsdal (IKA)/Kulturnett MR - kr 879.000.

Kulturutvalet sluttar seg til fylkeskultursjefen sitt framlegg om driftstilskot for 2011 til kulturinstitusjonar, ymse frivillige organisasjonar og andre verksemder på fast øyremerka post slik det går fram av dei vedlagte oversiktene (jf vedlegg 1 - 4) og utgreiinga i saksframlegget. Fylkeskommunen sitt tilskot til idretten i Møre og Romsdal (Møre og Romsdal Idrettskrets) vert vidareført med ei samla ramme på 2,423 mill kr. Det vert stilt krav om at minimum 50 % av tilskotet skal gå til Møre og Romsdal Idrettskrets og at det skal vere eit klart fokus på anlegg, anleggsrådgiving og fellesidrettsleg aktivitet (td idrettsrådsarbeid), jf sak Ku-65/08. Dessutan skal 20 % av tilskotsramma brukast til vidareføring av FYSAK-ordninga (lavterskel fysisk aktivitet) i folkehelseprogrammet.

Kulturutvalet gir fylkeskultursjefen mynde til endeleg fordeling av tilskotsramma til fylkesidrettsanlegg, tilskotsramma for kultur/næring knytt til satsingar i ny fylkesplan og ymseposten til prosjekt og drift.

Løyvingane i punkt 1 vert dekt over ramme 54 (teneste 7600). Løyvingane i punkt 2 vert dekt over ramme 55 (teneste 7712), ramme 56 (teneste 7752, 7753 og 7754) og ramme 57 (teneste 4601, 7900, 7901 og 7904).

Dei generelle krava til rapportering og retten til innsyn i bruken av tilskotsmidlane vert som før lagt til grunn for alle tilskotsmottakarane. Jf retningslinjer og føresetnader for tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune og vedtak i fylkestinget sak T-69/10, punkt 12. Kulturutvalet presiserer følgjande: at institusjonar, organisasjonar o.a. må gi opplysning om organisasjons- nummer for å få tilskot utbetalt at tilskotsmottakarane gjer synleg i rekneskap, program, informasjonsdokument, rapportar og liknande at verksemda har motteke tilskot frå Møre og Romsdal fylkeskommune at rapportering for fjoråret (2010) må vere levert innan 30.06.11 for å få utbetalt tilskot for 2. halvår at ordninga med følgjekort for funksjonshemma brukarar vert gjort gjeldande for dei opne kulturtilboda som tilskotsmottakarane står som arrangør av at mangfaldsdimensjonen og universell utforming (tilgjenge) skal vere vurdert og vektlagt i tilskotsmottakarane si samla verksemd at kulturinstitusjonar og frivillige organisasjonar gjer bruk av Kulturnett Møre og Romsdal sine tenester, www.mr.kulturnett.no at ordninga "Kulturrabatt for ungdom" vert nytta.

Arvid Blindheim fylkeskultursjef

Side 69

oeyremerka-trad-kultur

Møre og Romsdal fylke KULTURAVDELINGA I I I I I TILSKOT TIL FRIV. ARB., FESTIVALAR OG PROF. INST. LØYVING BUDSJETT 2011 Frivillige organisasjonar, stiftingar og institusjonar.

Kategori organisasjon / formål:Trad. kultur Tal I 1.000 kr. 1 ii 1 I Namn på verksemd / inst. / org. Ramme/Teneste Fylket 2010 Fylket 2011 Staten 2011 Avtalepartar

0 eraen i Kristlansund 55-7712 2 947 3 038 12 912 S/68-F116-K16

Jazzfestivalen i Molde 55-7712 1 743 1 905 5 391 S/60-F/20-K120

Alesund S mfoniorkester 55-7712 331 340

Møre oRomsdal Musikkråd 55-7712 273 281

Nor es Musikkorps Forbund, Nordvest 55-7712 350 360

Teatret Vårt 55-7712 3 928 4 436 20 699 S170-F/15-K115

Alesund Teaterfestival 55-7712 134 138

Stiftin a "Herø s elet - Kongens Rin " (Herø 55-7712 81 83

Stiftin a Giskes elet Giske 55-7712 41 42

Kunstnersenteret Møre oRomsdal KMR 55-7712 1 436 1 476

Møre oRomsdal Husflidsla/ Husflidskons. i M. & R. 55-7712 268 276

Møre oRomsdal L davis 55-7712 159 163

B'ørnsonfestivalen Molde 1 Nesset) 55-7712 224 230 1 793

Dei N norske Festspela Ørsta / Volda) 55-7712 88 120

Kultur Nordmøre (reserveramme) 55-7712 93

Stiftelsen "Fru Guri av Edø " 55-7712 80 120

Sunndal kulturfestival 55-7712 110 113

Kristiansund KKK 55-7712 160 164

Vårsø hel a 55-7712 70 72

Nordic L1 ht Fotofestival 55-7712 110 113 500

Norsk Forfattersentrum, Midt - Nor e kontoret Trheim 55-7712 61 63

Midt-Norsk Jazzsenter Tr.heim 55-7712 85 87

Norsk Pensjonistforbund Møre og Romsdal 57-7901 258 265

Kirkens SOS Møre oRomsdal 57-7901 119 122

Matfestivalen I Alesund 57-7904 619 636

Raumarock oF'ellfestivalen v/Nordveen AS 55-7712 250

Ensemble Dali 55-7712 72 SUM TILSKOT EKSKL MUSEA. 13 768 14 967 41 295 MUSEA / ABM - TILTAK: - Romsdalsmuseet 54-7600 2 846 2 903 5 804 F - K Nordmøre Museum NB NOTE 1 54-7600 3 320 3 886 6 630 F - K Sunnmøre Museum 54-7600 4 932 5 031 12 149 F - K F Ikesdekk'ande opOver ved re ionmusea. NBI NOTE 2 54-7600 Alesund Akvarium / Atlanterhavs arken 54-7600 2 724 2 778 F - K Møre oRomsdal Kunstmuseum KUBE) / Kulturkvartalet 54-7600 1 733 1 054 F - K Folkemusikkarkivet for Møre oRomsdal Volda 54-7600 238 243 IKA Møre oRomsdal / Kulturnett MRNBI NOTE 3 54-7600 862 879 F - K Reserveramme museum / ABM - tiltak 54-7600 126 Tilskot til N norsk Kultursenter / Ivar Aasen-tunet. 12 268 Ju endstilsenteret i Alesund / Kulturkvartalet 6 209 SUM TILSKOT MUSEUM 16 655 16 900 SUM TILSKOT TOTALT: 30 423 31 867 84 355

Merknad: I kolonna for "avtale artar er det markert kva for tiltak som har tilskotet re ulert "ennom avtale mellom staten S , Iket F o vertskommunen K . Prosentfordelin mellom artane er ført o der det er relevant. F Ikestilskota er i hovudsak itt tille for enerell risvekst frå 2010 til 2011med om la 2,8 %. Musea er ris'ustert med 2% Unnateke enerell risvekst er tilskota til 0 eraen i Kr.sund, Jazzfestivalen i Molde o Teatret Vårt. Desse tilskota vert re ulert av avtalar kor vi raktiserer at staten er førande å tilskotsnivået.

Note 1: Inkl auke å kr 500.000 til utviklin av Næmin e ros'ektet Note 2: Ø remerkte tilskot til IkesdekWande o åver ved re ionmusea er no ein del av det samla driftstilskotet. Note 3: Belø et inkluderer f.o.rn. 2007 f Ikeskommunen sitt tilskot til Privatarkiv ros'ektet.

Sde 1 24.012011

Side 70

Idr.Fril 2008

Møre og Romsdal fylke KULTURAVDELINGA

TILSKOT TIL FRIVILLIG VERKSEMD. LØYVING BUDSJETT 2011 Frivillige organisasjonar og institusjonar. Kategori organisasjon / formål: Idrett og friluftsliv Tall 1.000 kr.

Namnå verksemd / inst. / or . Ramme/TenesteFylket 2010 F Iket 2011 Avtalepartar

Fylkesidrettsanlegg 56-7752 436 448

Møre og Romsdal Idrettskrets (inkl. særkretsane) 56-7752 2 357 2 423 NB I Sjå note 1.

Friluftslivsorganisasjonane ramme til fordeling 56-7753 1 000

Nordmøre og Romsdal friluftsråd 56-7752 155

Friluftsrådet for Alesund og Omland 56-7752 155

Det frivillige skyttervesen 56-7752 73

Norges Jeger- og Fiskerforbund 56-7752 120

Forum for Natur og Friluftsliv (FNF) 56-7752 113

SUM TILSKOT : 3 409 3 871

SUM TILSKOT TOTALT: 3409 3 871

Merknad:

Det er la t inn tilleforenerellrisvekst med 2,8 % frå 2010 til 2011.

NOTE 1: Tilskotet til idretten sine organisasjonar er slått saman til eit beløp f.o.m. 2005. Dette er i forstålng med / etter drøftingar med Møre og Romsdal Idrettskrets. Det er knytt visse føresetnadar til bruken av midlane.

Sude 1 24.01.2011

Side 71 Studieorg. / VOF0

Møre og Romsdal fylke KULTURAVDELINGA

TILSKOT TIL FRIVILLIG VERKSEMD. LØYVING BUDSJETT 2011 Frivillige organisasjonar og institusjonar. Kategori organisasjon / formål: Studieorg.

Namn på verksemd / inst. / org. Ramme/Teneste 2010 2011 Avtalepartar

VOF0 (Voksenoppl.forbundet) - Til drift/sekretariat 57-7900 258 265

AOF (Arbeidernes Opplysningsforbund) 57

BSF (Bygdefolkets Studieforbund) 69

FKF (Folkekulturforbundet) 113

FS (Funksjonshemmedes Studieforbund) 248

ISF (Idrettens Studieforbund) 49

NMRS (Norsk Musikkråd Studieforbund) 115

N&M (Studieforbundet Natur & Miljø) 37

Studief. for folkeoppl. - Populus 21

FRP studieforb.

SUM TILSKOT : 967 265

VOFO's ramme til disp. / fordeling 57-7900 688 707 E.a. med / fullmakt frå fylkeskultursjefen. Detaljfordelinga skal godkjennast av fylkeskultursjefen.

SUM TILSKOT TOTALT: 946 972

Merknad: Det er lagt inn tillegg for generell prisvekst med 2,8 % frå 2010 til 2011.

Side 1 24.01.2011

Side 72

oeyremerka-intorg-fh

Møre og Romsdal fylke KULTURAVDELINGA

TILSKOT TIL FRIVILL1G VERKSEMD. LØYVING BUDSJETT 2011 Frivillige organisasjonar og institusjonar. Kategori organisasjon / formål: Int.org. funksjonshemma / Brukarorg. Tal i 1.000 kr.

Namn på verksemd / inst. / org. Ramme/Teneste Fylket 2010 Fylket 2011 Avtalepartar

FFO, Møre og Romsdal 57-4601 2891 297

Sekretærsamarbeidet (4 organisasjonar) NOTE 1 57-4601 163 0 Inkl. driftstilskot til ADHD-foreningen, M & R fylkeslag av hørselshemmedes landsforbund, Dysleksiforeningen i M & R og Autismeforeningen sitt fylkeslag i M & R.

Norsk forbund for utviklingshemmede 57-4601 72 74

Møre og Romsdal Døveforening 57-4601 163 168 Inkl. velferdssekretæren for døve og tunghørte i M.&R.

Norges Astma og Allergiforb. Møre og Roms. 57-4601 52 53 i 1 Norsk Revmatikerlag, Møre og Romsdal 57-4601 461 471

LHL Møre og Romsdal 57-4601I 53 54 '

Norges Blindeforb. Møre og Romsdal 57-4601 44 45

Norges Handikapforb. (NHF) Nord Vest 57-4601 96 99 1 Mental Helse Møre og Romsdal 57-4601 42 43

Norges Diabetesforbund M & R 57-4601 51 52

SUM TILSKOT TOTALT: 1 071 933 Merknad: Note 1: Tilskot til Sekretærsamarbeidet er fom 2011 teke ut.

Det er la t inn tille for enerell risvekst med 2 8 % frå 2010 til 2011.

Side 1 24.01.2011

Side 73 !) Møre og Romsdal fylkeskommune saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar:

19.01.2011 3404/2011 Sin Ask Frednksen

Saksnr Utval Møtedato

KU - 8/11 Kulturutvalet 02.02.2011 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 21.02.2011

Fråsegn ny idrettsmelding

Bakgrunn

Kulturministeren varsla under leiarmøtet til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité våren 2010, at det skal utarbeidast ei ny idrettsmelding som skal ta over for Stortingsmelding nr 14, Idrettslivet i endring. Idrettsmeldinga skal vere ferdig hausten 2011. Kulturministeren har bede om innspel i prosessen fram mot ny idrettsmelding.

Den overordna målsetjinga for statleg idrettspolitikk er «idrett for alle», og det har det vore sidan 1970-talet. Dette prinsippet har markert at alle menneske har rett til å drive idrett ut i frå føresetnader, behov og interesse. «Idrett for alle» har vidare framheva det offentlege sitt ansvar for å oppfylle den enkelte sin rett til eit konkret innhald, med dette meiner ein kvar enkelt sitt høve til å utøve idrett. Alt dette er igjen knytta opp mot eigen- og nytteverdien i det å drive idrett og fysisk aktivitet.

I tidlegare idrettsmeldingar har det vore nemnt tre ulike målsetjingar for offentleg samhandling med organisasjonane:

Å styrkje frivillig, lokalt, medlemsbasert virke. Å inngå i verdibaserte samvirkeformer med frivillige organisasjonar. Å støtte økonomisk ein fortenestefri produksjon av velferdsytingar.

Dette betyr mellom anna at ved å bruke desse målsetjingane i tidlegare idrettsmeldingar ønska Stortinget å setje søkjelys på det lokale, frivillige idrettslivet og moglegheit for vekst innanfor feltet. Regjeringa som stod bak sist idrettsmelding hadde som eit prioritert mål å styrkje det frivillige lokale idrettsarbeidet. Bak denne prioriteringa låg det fire hovudgrunnar:

Dei lokale, frivillige organiserte idrettsaktivitetane gir ei rekkje sosiale gevinstar som kjem i tillegg til det idrettslege. Frivillig idrettsorganisering bidreg til å styrkje lokalt fellesskap, og skaper sosiale band mellom foreldre, naboar, utøvarane og andre deltakarar. Den frivillige idretten gir trening i demokratiske samhandlingsreformer. Det er Regjeringa sitt syn at om dei frivillige og sivile demokratiske institusjonane vert svekka, vil 6g den allmenne demokratiske deltakinga verte svekka.

Side 74 Side 2

Den frivillige organiserte idretten gir sjølv eit betydeleg tilskot til eiga drift, i form av ubetalt arbeid. Ein vesentleg del av denne innsatsen er retta inn mot drifta av aktivitet og organisasjonen. Den medlemsbaserte idretten har tradisjonelt vore basert på ei fortenestefri organisasjonsform.

Vurdering

Med bakgrunn i hovudutfordringane i dei foregåande idrettsmeldingane, har Møre og Romsdal fylkeskommune ei særs god samhandling med den frivillige idretten i fylket, både innanfor dei tradisjonelle idrettsområda og innanfor folkehelse og lagterskel fysisk aktivitet. I forhold til spelemidlane og arbeidet fram mot innstillinga der, er 6g det frivillige inne gjennom Møre og Romsdal Idrettskrets sitt anleggsråd som er breitt sett saman av representantar frå idrettskretsen, dei to fotballkretsane i fylket, friluftslivet, hallidrettane, skiidretten, friidretten og skytteridrettane. Det er naturleg å spele på lag med samarbeidspartnarane våre fram mot ei fråsegn frå Møre og Romsdal fylkeskommune vedrørande den nye idrettsmeldinga, og det er kome innspel frå mellom anna Møre og Romsdal Idrettskrets sitt anleggsråd:

Spelemiddeltilgang og økonomiske ressursar: Vi har mange søknader på spelemidlane i Møre og Romsdal, noko som har ført til eit stort etterslep. Kun 20 % av dei godkjende søknadene får tilsegn på spelemidlar kvart år. Kanskje bør ein sjå på kva anlegg som skal finansierast av spelemidlane? Enkelte anlegg bør kanskje ha andre finansieringsordningar, dette kan mellom anna vere store badeanlegg som har ein viktig funksjon innanfor feltet folkehelse. Spelemiddelordninga slik ho no er, med dei tre kategoriane ordinære anlegg, ordinære nærmiljøanlegg og nærmiljøanlegg forenkla ordning, fungerer og bør ikkje endrast. Frivilligheit: Ein må sørgje for å rekruttere frivillige på alle plan, og frå alle samfunnslag inn i orpnisasjonane. Det er åg viktig at det offentlege har ressursar til å vere radgivarar, og kan vere til hjelp for det frivillige. Arealtilgang og arealsikring: Vi har store skilnader innad i fylket, der Ålesund er den kommunen som har størst problem i forhold til areal og nybygging, men 6g andre kommunar kan ha problem i forhold til idrettar som skaper mykje støy. Fysisk aktivitet og folkehelse: Vi har jo gjennom handlingsprogrammet for fysisk aktivitet (KU-65/08) eit mål om at innbyggjarane i fylket skal vere aktive 1 time kvar dag. Korleis kan ein oppnå dette gjennom overordna planar og meldingar? Det er viktig at meldingane tek opp i seg dei undersøkingane som er gjort som viser kva innbyggjarane ønskjer a gjere når dei skal vere fysisk aktive, dette seier noko om kva utfordringar som ligg inn i framtida for å få innbyggjarane meir aktive.

Vi har 6g dei siste åra gjennomført spørjeundersøkingar i Møre og Romsdal om fysisk aktivitet for ungdom og vaksne. Ser vi på desse undersøkingane, så er å gå, trene på treningssenter og å sykle det dei vaksne ønsker å gjere. For ungdom som driv meir organisert idrett enn dei vaksne, er fotballo hallidrettar mest etterspurt, men innanfor den uorganiserte aktiviteten er å gå og a sykle dei aktivitetane denne gruppa 6g bruker mest tid på (KU-15/10). Det vart bg framheva at tilgang på anlegg er viktig for å vere i aktivitet, dette kan vere ei utfordring i eit fylke som Møre og Romsdal som geografisk består av mange bygdesamfunn.

Forslag til vedtak:

Side 75 Side 3

Fråsegn frå Møre og Romsdal fylkeskommune

Møre og Romsdal fylkeskommune gir med dette følgjande innspel til ny idrettsmelding. Innspela byggjer mellom anna på dialog med anleggsrådet til Møre og Romsdal Idrettskrets og kartlegging gjort om fysisk aktivitet i Møre og Romsdal.

Frivilligheit: Dei frivillige må ha gode kår, refusjonsordningane til det frivillige må vere like bra som for det offentlege. Det er 6g viktig at det offentlege set av nok ressursar slik at dei kan rettleie og hjelpe det frivillige når dei tek ansvar for bygging av større idrettsanlegg og aktivitetar som er retta mot grupper i befolkninga som i utgangspunktet ikkje er aktive. Spelemiddeltilgang: Det må sikrast ei forutsigbar tildeling av spelemidlane. Ein måte å løyse dette på, er at delar av spelemiddelpotten som vert fordelt til fylkeskommunane, er ein fast sum, og resten av beløpet vert fordelt slik det vert gjort i dag. Etterslepet på spelemidlar må det gjerast noko med, det vil heller ikkje bli mindre når anlegga som no er bygde, etterkvart skal rehabiliterast. Dette kan mellom anna løysast gjennom at enkelte anlegg får ei anna finansieringsordning enn gjennom spelemidlane. For anlegg som er folkehelseretta bør det kome inn andre finansieringskjelder, gjerne gjennom Helse- og omsorgsdepartementet. Anleggsbygging og utvikling må forankrast i heile befolkninga sine ønske. Det er her viktig å ha breie undersøkingar som tek opp i seg alle samfunnslag og deira ønske. Det må leggjast til rette for å sikre areal til idrett og fysisk aktivitet.

Arvid Blindheim fylkeskultursjef

Vedlegg: Innspel frå anleggsrådet i Møre og Romsdal Idrettskrets

Side 76 , RAPPORT OG DELTAGERLISTE KLITBBUTVIKLING

BESØK HOS KLUBB Anleggsrådet,Møre og Romsdal IK ANTALL DELTAGERE

Rune Sjåholm KLUBBVEILEDER ANT. DELTAGERE U125år

17.11.2010 Kontinuerlig DATO Dato for oppfølgingsmøte

RAPPORT Startmøtet for Anleggsrådet har vært planlagt siden tidlig på høsten 2010 —etter bestilling fra kulturutvalget, som ønsker idrettens innspill til den nye idrettsmeldinga som er i emning og som skal ferdigstilles i løpet av 2011. (som i så fall innebærer departementalt rekordtempo hva gjelder arbeid med stortingsmeldinger..). Anleggsrådet var ikke fulltallig, men både friluftsliv, friidrett, skytter, ski og fotball var representert. Organisasjonssjef Rune Sjåholm, Møre og Romsdal Idrettskrets, var veileder, rådgiver Siri Ask Fredriksen og rådgiver Petter Ervik Jenset, Møre og Romsdal fylkeskommune, var deltakende observatører under prosessen. (Se deltakerliste bakerst i rapporten)

Oppvarming: Prosessen / metodikken kan sees på som ei treningsøkt med oppvarming, en hoveddel og nedvarming. Som oppvarming ble deltakerne invitert til å ta stilling til følgende generelle påstander: "Den statlige idrettspolitikken er framtidsretta og står godt rustet til å møte framtida"! / "Den statlige idrettspolitikken er utdatert og er ikke godt rustet til å møte framtida"! Stillingtaken ble markert i form av plopping —1 plopp pr deltaker. Resultatet ble slik: RAPPORT OG DELTAGERLISIE KLUBBUTVIKLING

Framtidsretta/God form Utdatert/Dårlig form 4

+ 1 plopp midt i = ikke tatt stilling / usikker

Formkurve: Etter en generell oppvarming er det viktig å bevege seg inn i en mer spesifikk del for å forberede deltakerne på mer krevende oppgaver. Dette gjøres ved å måle formen innen sentrale områder som drøftes av ledere og tillitsvalgte, samt ansatte i offentlig og frivillig sektor kontinuerlig. For å måle spesifikk formkurve, ble deltakerne utfordret til å ta utgangspunkt i 6 sentrale områder, der følgende 6 overordnede formuleringer ble fremsatt:

GOD FORM: Framtidsretta idrettspolitikk God arealtilgang og -sikring helhetlig planlegging God tilgang på spillemidler og øvrige økonomiske ressurser

CL 3. Stort omfang av fysisk aktivitet og god folkehelse (i) Inkluderende og mangfoldig idrett, med stor aktivitet Frittstående og selveiende idrett som styrer kommersielle aktører Frivilligheten vokser og er i god utvikling

DÅRLIG FORM: Utdatert idrettspolitikk Dårlig arealtilgang, manglende arealsikring mangelfull planlegging Mangelfull tilgang på spillemidler og øvrige økonomiske ressurser Varierende omfang av fysisk aktivitet, folkehelse dårlig fordelt Idretten mangler mangfold, aktiviteten er lite inkluderende og har ikke stort omfang Ikke frittstående og selveiende, styres av kommersielle aktører Frivilligheten forvitrer

e RAPPORT OG DELTAGERLISTE KLUBBUTVIKLING

Deltakerne ble utfordret til å prioritere de 3 viktigste områdene og — samtidig — ta stilling til formkurven til de prioriterte områdene — god eller dårlig form / fornøyd/ikke fornøyd?

En krevende øvelse, som forutsetter evnen til å ha to tanker i hodet sanztidig.

Resultatet ble slik: Område Arealtilgang Spillemidler Fysisk Idrett, Idrett og Frivillighet m.m. aktivitet og mangfold og selvråderett folkehelse inkluderin 2 1 God form Dårlig 5 1 1 1 3 form Sum 2 5 1 1 1 4

GAP -analyse Det deltakeme har gjort, er å foreta ei enkel GAP - analyse — som innebærer å prioritere arbeidsområder for å komme fra nåsituasjon til ønsket situasjon. GAPet må fylles med mål og tiltak. Denne GAP analysa endte opp med prioritering av fire områder. De prioriterte arbeidsområdene ble slik: Spillemidler og øvrige Frivillighet Arealtilgang & Fysisk aktivitet og økonomiske ressurser arealsikrin folkehelse 5 4 2 1

3 RAPPORT OG DELTAGERLISTE KLUBBUTVIIMING

P-huset Å sette et område i p-huset innebærer at dette området ikke prioriteres i denne fasen. De områdene som ble parkert, var idrett, mangfold og inkludering og idrett og selvråderett. Det er mulig å komme tilbake til dette i en oppfølgingsfase. Like viktig: tiltak innen de prioriterte områdene kan vise seg å henge sammen med hverandre og med foreløpig "parkert" område (se handlingsplanen). Oppfølging av denne prosessen vil også bidra til å avklare slike spørsmål.

Handlingsplan: Første omgang av treningsøkta foregikk som I / P arbeid —veksling mellom individuelt arbeid og arbeid i plenum. Andre og tredje omgang foregår vanligvis som G / P arbeid —gruppearbeid og samling i plenum for framleggelse av resultatet av arbeid i gruppene og oppsummering / avrunding = I G P —veksling. Løsninga i denne prosessen ble jobbing i ei gruppe i andre og tredje fase, med 4 fokusområder som ble systematisk drøftet, samt avrundet med ei konsis oppsummering. G og P ble med andre ord slått sammen.

Fokus i bestilling:hva og hvordan,i og med at rapportener innspill til kulturutvalgeti denne omgang,noe som gjelder for samtligefokusområder. Fokusområde1: S illemiddeltil an o økonomiskeressurser for øvri Hva skal «øres? Hvordan skal det gjøres? Det store etterslepet i Møre og Romsdal gjør det nødvendig Minst like mye spillemidler framover med tilførsel av mere penger, jamfør anleggsrådets Ekstra midler fra statsbudsjettet: protokoller fra 2009 og 2010 og fylkestingets uttale i Helsebudsjettet (HOD - Helse og Omsorgsdep) oktober 2010, som har sin bakgrunn i anleggsrådets innspill Skolebudsjettet (Kunnskapsdep) Jamfør Badeland —dyre folkehelseanlegg som ikke bør konkurrere om knappe spillemiddelressurser Gode, lokale prosesser i planarbeidet må videreføres, for å involvere, skape eierskap og få fram behov nedenfra Fordeling og samhandling offentlig / frivillig Frivillig sektors engasjement ivaretas ved prioritering av og ansvar for mindre anlegg for eksempel nærmiljøanlegg Offentlig sektor tar ansvar for bygging og drift av større anlegg, som gjerne kan drives fram av frivillig sektor Friluftslivsorganisasjonene må ta større ansvar for å fremme

4 RAPPORT OG DELTAGERLISTE KLUBBUTVIKLING

friluftslivsanlegg

Frivilli het Hva skal gjøres? Hvordan skal det gjøres? Sørge for godt lederskap i organisasjonene rekruttere Gode ledere evner å utnytte frivillighetsressursene slik at ti ledere og satse på kompetanseutvikling, jamfør personer kan gjøre en jobb hver framfor at 1 person må gjøre 10 utviklings rosjekt i Møre og Romsdal, 2010-2013 jobber Bruke, utnytte og utvikle gode IKT løsninger Rekruttere ungdom, samt sørge for god opplæring før utrulling av digitale verktøy som Klubben Online m.m. Unngå sosiale skiller innen idretten og øvrige frivillige Sørge for at flest mulig får utnytte sine ressurser og oppleve organisasjoner: mestring i organisasjonslivet: Organisasjonene skal være inkluderende, ikke Det vil gi mer og bedre frivillighet segregerende Samarbeide med offentlige instanser (jamfør Aktiv på Da tid) Større ressurser i det offentlige til rådgiving og For å gjøre det lettere å være frivillig og ta på seg ansvar tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet Frivilligplan / frivilligmelding i samtlige kommuner For å gi mer og bedre frivillighet og for å styrke samhandlingen mellom offentli o frivilli sektor

Fokusområde 3: Arealtil an & arealsikrin Hva skal •øres? Hvordan skal det *øres? Store forskjeller i fylket —arealknapphet i for eksempel Dialog med grunneierne for å sikre areal Ålesund, ikke generelt i fylket Turløyper er ei utfordring i forhold til grunneiere Støyaktivitet er ei utfordring i motorsport og utendørs Også på dette området er dialog mellom anleggsbyggere, skytteranlegg, men også ballbinger og kunstgressbaner i aktivitetsansvarlige og grunneiere viktige stikkord boområder, jamfør Herd, Ålesund (Moa) og VTI Fotball, Støyidretter må utredes, spesielt gjelder dette Volda motorsportanlegg og skytteranlegg Interkommunale anlegg kan være løsning på arealknapphet Sammenheng mellom temaplan (plan for idrett, fysisk aktivitet Interkommunale anlegg og anlegg av regional karakter og friluftsliv) og kommuneplan med areal- og samfunnsdel er ei er uansett framtidsretta satsin nødvendi forutsetnin for å .øre lanvedtak .uridisk bindende

5 RAPPORT OG DELTAGERLIS1E KLUBBUTVIKLING

og —ikke minst —få fram et helhetlig planverk innen en helhetlig planstrategi i hver eneste kommune

F sisk aktivitet o folkehelse Hva skal gjøres? Hvordan skal det gjøres? Møre og Romsdalingen skal være aktiv en time hver dag Bygge infrastruktur som legger til rette for daglig fysisk aktivitet Lett tilgang til anlegg Små og store anlegg, inneanlegg og uteanlegg Gang og sykkelstier som er sammenhengende Egne sykkelstitraseer Lys, brøyting, strøing Mer og bedre differensiering Mer aktivitet Mindre konkurranse...? (r) Treningssentre —større mangfold Private (1) Offentlige co Frivillige (der medlemmer kan testes..) Etablere mannetrimgrupper —lavterskeltilbud som Lær av damene kombinerer aktivitet med samvær Samarbeid offentlig / frivillig Folkehelsekoordinatorene må bruke idrettslagene i utbygging av lavterskeltilbud

Veien videre / Sluttkommentar: Denne rapporten er et resultat av et startmøte som ble avholdt i Tribunebygget, Molde Idrettspark, 16. november 2010. Om ikke antallet deltakere var stort, var til gjengjeld sammensettingen av gruppa spennende, med forskjellig bakgrunn og ståsted og ulike personlige egenskaper, men med felles engasjement for å skape, bygge og utvikle idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet = bedre RAPPORT OG DELTAGERLIS1b KLU13BUTVIKLING

folkehelse. Medlemmene i anleggsrådet i Møre og Romsdal Idrettskrets ønsker å delta i samfunnsutvikling og samfunnsbygging — frivilligheten innenfor området idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er en betydelig samfunnsaktør i regionen. Tida står ikke stille, vi må hele tiden være forberedt på og innstilt på endringer —ikke i formål og basis, men i arbeidsmåter. Stikkord er aktivitetsutvikling, kompetanseutvikling, ressursutnytting, samarbeid og verdier. Idretten er en utviklingsorganisasjon, anleggsrådet en viktig premissleverandør. Engasjementet som ble vist gjennom de ulike fasene i prosessen, lover godt for det videre arbeidet, med slikt motto: "For å utløse store prestasjoner og løse kompliserte problem, må alle aktørene i fellesskap ville det samme. De må gjensidig hjelpe og støtte og få fram det beste i hverandre, skape en kultur der den positive viljen til samhandling kommer innenfra —og med liv, lyst og humør."

Gjennom denne prosessen har Møre og Romsdal Idrettskrets stilt med veileder. Gjennomføringen har deltakerne stått for selv, ved å ta i bruk iboende kompetanse og ressurser (ferdigheter, egenskaper, kunnskaper). Oppfølging vil måtte skje på fremtidige møteplasser — medlemsmøter, styremøter, temamøter og øvrige samlinger. Prosesskompetanse er disponibel også i den videre oppfølgingen, men jobben må gjøres av ledere, medlemmer og tillitsvalgte i org.ledd iTellesskap. Den dagen vi slutter å bli bedre, slutter vi å være god!

Lykke til med arbeidet! Det er nå det starter....

Molde, 18.11.2010

°

Rune Sjåholm

7 RAPPORT OG DELTAGERLISTE KLUBBUTVIKLING

DELTAGERLISTE ANLEGGSRÅDET 17.11.2010 1 side Født Navn Or Jedd Poststed Meil 10.11.54 Rune Sjåholm MRIK 6411 Molde rune.s'[email protected] 22.04.48 Magne Wullum Anleggsrådet 6630 Tingvoll ma..(me wullum@ ahoo.no 02.12.76 Helge Kristiansen 6600 Sunndalsøra hel [email protected] service.no 07.08.60 Ivar øyen 6460 Eidsvåg ivar.o en@nesset ost.no 16.10.63 Ingbjørn Bredeli 6631 Batnfjord moreo [email protected] 08.09.73 Siri Ask Fredriksen MR fylkeskommune 6639 Torvikbukt siri.ask.fredriksen@mrf Ike.no 25.01.77 Petter Jenset 6415 Molde etter.ervik..enset@mrf Ike.no 07.11.64 Olav Saure Anleggsrådet 6150 ørsta [email protected]

8 Møre!z' og Romsdal fylkeskommune saksframlegg

Dato: Referanse: Vår saksbehandlar:

12.01.2011 2092/2011 Øivind Schanche

Saksnr Utval Møtedato KU-9/11 Kulturutvalet 02.02.2011 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 21.02.2011

Evaluering av knutepunkta Olavsfestdagane i Trondheim og Molde Internasjonale Jazz Festival - høyring

Bakgrunn

Viser til brev dagsett 30.11.2010 frå Det Kongelige Kulturdepartement vedkomande evaluering av knutepunkta Olavsfestdagane og Molde Internasjonale Jazz Festival. For Møre og Romsdal fylkeskommune sin del gjeld evalueringa berre Molde Internasjonale Jazz Festival.

Jazzfestivalen har innan fristen 15. desember levert si eiga evaluering til Kulturdepartementet. Møre og Romsdal fylkeskommune har frist til 15. februar med å levere si høyring i saka. I høve til vedtekne møteplanar for politiske utval i fylkeskommunen,er første moglegheit til å få til ei politisk handsaming av saka kulturutvalet sitt møte 02.02.2011 og fylkesutvalet sitt møte 21.02.2011. Møre og Romsdal fylkeskommune sin høyringsfrist til Kulturdepartementet er 15. februar. Derfor vil den administrative innstillinga i saka bli sendt departementet i forkant av politisk handsaming. Melding om fylkesutvalet sitt vedtak kan først sendast Kulturdepartementet etter møtet 21.02.2011.

Vurdering

Molde Internasjonale Jazz Festival har levert ei omfattande eigenevaluering av sin funksjon som knutepunktinstitusjon. Evalueringa er gjennomført ved bruk av eit detaljert spørjeskjema med til saman 33 spørsmål. Fylkesrådmannen opplever at det er ein erfaringsrik og kompetansetung orpnisasjon som uttaler seg med tryggleik og stor fagleg tyngde. Dette gjeld sa vel i spørsmål om strukturutvikling som i reine jazz-faglege spørsmål.

Det å byggje opp og gjennomføre eit så stort arrangement frå grunnen av kvart år, er i seg sjølv ei stor utfordring. Det går tydeleg fram av evalueringa at dette neppe hadde vore mogleg utan ei medviten oppbygging av eit robust frivillig apparat rundt det heile.

Noko av kritikken som har vore retta mot knutepunktinstitusjonane har vore mangelen på kontinuerlege aktivitetar gjennom heile året. Det går fram av evalueringa at dette har Molde Internasjonale Jazz Festival handtert på ein så god måte som dei praktiske tilhøva i form av tenlege arenaer osb har tillete. Derfor er

Side 85 Side 2

det med stor forventning og glede vi ser fram mot å kunne ta i bruk det nye Teater- og Jazzhuset på Gørvelplassen. Ein slik arena vil gje ei rad av nye moglegheiter både til reindyrka konsertar, Workshops, cross-overproduksjonar osb.

Møre og Romsdal fylkeskommune ser på seg sjølv som ein fagleg, økonomisk og praktisk samarbeidspart til Molde Internasjonale Jazz Festival. Fylkeskommunen er medfinansiør i Teater- og Jazzhuset og har stilt samla 30 mill. kroner til disposisjon over 15 år til dei to institusjonane Molde Internasjonale Jazz Festival og Teatret Vårt slik at dei kan betene ei høgare husleige. Fylkeskommunen har vidare hatt fleire samarbeidsprosjekt der fylkesmusikarordninga Møremusikarane har vore involvert. Frå 2008 har vi hatt samarbeid om bruk av kulturrabatt (Kulturkort for ungdom). Ordninga har vore brukt til å gi rabatt på spesielle festivalpass tilpassa målgruppa. I gjennomsnitt har det blitt selt ca 490 slike pass dei 3 åra ordninga har vore brukt. Dette ser vi på både som god kulturformidling og god rekruttering av nye publikumsgrupper.

Forslag til vedtak:

Ut frå ei samla vurdering og med grunnlag i Molde Internasjonale Jazz Festival si eigenevaluering, er det Møre og Romsdal fylkeskommune si oppfatning at festivalen fyller krava til og intensjonane bak knutepunktfunksjonen på ein særs god måte.

Arvid Blindheim fylkeskultursjef

Vedlegg: Brev frå Kulturdepartementet dagsett 30.11.2010 Molde Internasjonale Jazz Festival si eigenevaluering

Side 86 DET KONG :'.1ICE KULTURDEPARTEMENT 10101~11

Møre og Romsdal fylkeskommuner Molde kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Trondheim kommune

Deres ref Vår ref Dato 2009/05689 KAILK:akd 30.11.2010

Evaluering av knutepunktene Olavsfestdagene i Trondheim og Molde Internasjonale Jazz Festival

Kulturdepartementet viser til brev til Olavsfestdagene i Trondheim og Molde Internasjonale Jazz Festival av 25. oktober 2010, sendt i kopi til de regionale tilskuddsparter. I brevet heter det bl.a. at

"De regionale tilskuddspartene gis deretter enlrist til 15. februar 2011 fir å gi en vurdering av hvordan de vurderer knutepunktenes maloppnåelse med utgangspunkt i de nevnte kriteriene for knutepunkt."

Departementet ber om at de regionale tilskuddsparter sender en slik vurdering innen fristen.

Utfylt evalueringsskjema fra Olavsfestdagene i Trondheim og Molde Internasjonale Jazz Festival vil bli sendt tilskuddspartene i kopi, jf. pkt. 1 i brevet. Det er også lagt opp til møter med tilskuddspartene etter at alt materialet er mottatt.

Med hilsen

\\ C ristina Smith-Erichsen e.f. avdelingsdirektør

Inger'Lise Kurseth seniorrådgiver

Kopi: Molde Internasjonale Jazz Festival, Olavsfestdagene i Trondheim

Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Kunstavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dep Akersg, 59 22 24 90 90 Telefaks Inger lise Kurseth 0030 Oslo Org. nr, 22 24 80 38 22 24 78 31 972 417 866 Side 87 Det Kongelige Kulturdepartement

Att: Inger Lise Kurseth

Postboks 8030 Dep

0030 Oslo

EVALUERING AV MOLDE INTERNATIONAL JAZZ FESTIVAL OG OLAVSFESTDAGENE I TRONDHEIM

Jeg viser til brev av 25.10.2010 deres ref 2009/05689 KA ILK:akd , vedrørende evaluering av Molde International Jazz Festival og Olavsfestdagene i Trondheim, samt telefonsamtale med Inger Lise Kurseth mandag 13.12.10 der vi avtalte utsettelse av innsending med en dag.

Vedlagt oversendes utfylt evalueringsskjema for knutepunkter på kap. 323 post 72. I tillegg oversendes en perm med noen utvalgte konsertanmeldelser for perioden 2007 — 2010, samt 6 stk programfoldere pr år for samme periode.

Dersom Kulturdepartementet ønsker dokumentasjon i form av CD'er innspilt i forbindelse med festivalen, eller ytterligere informasjon ut over det som nå sendes inn nå, ber vi om å bli kontaktet slik at det kan ettersendes.

Molde 16.12.2010

Med vennlig hilsen

Jan Ole Otnæs festivalsjef

Brev og evalueringsskjema sendes også pr e-post til Inger Lise Kurseth

Kopi : Møre og Romsdal fylke og Molde Kommune.

Side 88 Egenevalueringsskjema for knutepunkter på kap. 323 post 72. Evalueringsperioden er 2007-2010. Skjemaet er basert på kriterier fastsatt i St.meld. nr. 10 (2007-2008) Knutepunkt, jf. særlig omtale på s. 24-27.

Stedsforankrin /Re ional medvirknin Under dette punktet ønsker departementet opplysninger om festivalens forankring i lokalsamfunnet/regionen. Hvor mange frivilli e bidro å festivalene i fireårs erioden 2007-2010 2007 2008 2009 2010 G.ennomsnitt 882 727 839 925 843 Kommentar: Hvor man e årsverk ut 'orde de frivilli e på festivalene i fireårs erioden 2007-2010 2007 2008 2009 2010 Gjennomsnitt 18.28 15.71 17.60 19.14 17.49 Kommentar: Antall timer for frivillige og nøkkel ersoner dividert å et årsverkstall på 1750 timer Hvor stort var det totale regionale bidraget (fra kommuner og fylkeskommuner) utover ordinært driftstilskudd (40 st./60 st. re ion/stat) i siste fireårs eriode? 2007 2008 2009 2010 Gjennomsnitt Jazz og teaterhuset

Kommentar: MIJF har en rammeavtale med Molde om "bruk av byen" under festivalen. Avtalen gir festivalen disposisjonsrett over deler av sentrum slik at vi kan leie ut arealer kan ut til boder og ulike aktiviteter. Arealer benyttes også til spillesteder (Rådhusplassen og Alexandraparken). Avtalen regulerer videre bruk av kommunale lokaler og søppel håndtering og rydding av sentrum. Avtalen har en betydelig verdi for festivalen ved at den både sparer oss for kostnader og gir inntekter.

Side 89 I forbindelse med bygging av jazz og teaterhuset, har Molde Kommune bidratt til prosjektet med å stille en byggeklar tomt til disposisjon —verdien av denne er ca kr 30mill. Møre og Romsdal fylke har bidratt til prosjektet med et samlet tilskudd på kr 30 mill.

4. Beskriv samarbeid med lokalt/regionalt næringsliv/sponsorer i fireårsperioden; hva slags type samarbeid, belø enes størrelse, mot telser, erfarin er med samarbeidet etc.

Samarbeidet mellom Moldejazz og det lokale/regionale næringsliv må kunne sies å være svært godt gjennom de siste fire år. Næringslivet virker å ha tatt inn over seg festivalens viktige rolle som identitetsbygger og har i stadig økende grad tatt i bruk festivalen som arena for kundepleie, nettverksbygging og belønning av ansatte. Dette illustreres godt ved at i 2009 var 1 av 6 solgte billetter kjøpt av sponsor eller samarbeidspartner. Næringslivet har også sett festivalen som en viktig markedsføringsfaktor for å tilføre regionen tiltrengt arbeidskraft og festivalen har stilt opp i ulike sammenhenger for bidra i forhold til dette, eks vis med stand på "romjulstreff' andre arrangement med jobbsøking som tema. De ulike typene samarbeid kan greit vises ved å se nærmere på hovedsponsorlauget som består av 7 hovedsponsorer og én generalsponsor. Det er SpareBankl SMN som er generalsponsor og avtalen med dem er omfattende og innholdsrik med elementer som er viktige i markedsføringssammenheng for banken. Det gis prosjektstøtte til utdanningsformål (workshops etc), barne- og ungdomsprogram, helårig aktivitet og festivalens jubileum i 2010. Generalsponsoren deler også ut to priser, Årets jazztalent og Årets JazZtipendiat. I tillegg har SB1 SMN store kundepleiearrangement og flere fagseminar. Det er en utbredt oppfatning både i og utenfor Sparbankl SMN at engasjementet i Moldejazz har hatt stor positiv betydning for bankens omdømme i regionen. Omdømmebygging står også sentralt for andre hovedsponsorer som Norske Shell og Exxon Mobil. Begge har delt ut priser og har hatt store kundepleiearrangement. Exxon Mobil har i tillegg hatt en omfattende profileringspakke. Blant hovedsponsorene er det også flere store leverandører; Ringnes/Oskar Sylte av drikkevarer, Maskegruppen av rekvisita, hygiene- og profileringsartikler og Quality Hotel Alexandra av hotelltjenester. Leveransen fra disse er å regne som rene kjøp fra festivalens side, dog med ulike former for rabatter og kickback. En litt annen variant er avtalen med Dagbladet hvor gjensidig profilering er nedfelt i samme avtale. Den siste hovedsponsoren er det lokale kraftselskapet Istad AS som også er en leverandør, men her er ansatte - og kundepleie hovedinnholdet i tillegg til omdømmebygging gjennom at de er enesponsor for den såkalte "morgengrykonserten". Det finnes i tillegg til generalsponsoren og hovedsponsorene to nivåer til, jazzpartner og jazzsupporter, hver med 10-13 sponsorer, slik at totalt antall kommer opp i ca 35 stk. Disse er i alle lokalt og regionalt forankret og for de aller fleste

Side 90 gjelder at kundepleiedelen er viktig. Noen ønsker imidlertid kun å gi en ren støtte til festivalen. Totalt så regner vi at ca 3500 næringslivsgjester deltar på kundepleiearrangement. I 2006 vedtok styret en ny sponsorstrategi, med faste minimumsbeløp i hver kategori, supporter kr 25.000, partner kr 50.000, hovedsponsor kr 200.000, generalsponsor min 750.000. I tillegg er målet at avtalene skal være treårige. Strategien har vært svært vellykket og sponsorinntektene har økt betydelig. I 2009 ble vi kåret til årets sponsorobjekt av Sponsor og Eventforeningen i konkurranse med Øyafestivalen, Norges Håndballforbund og World Event. Juryen sa blant annet: " Moldejazz utmerker seg ved å tilkjennegi en klar profil og tilstedeværelse. Ved å samarbeide nært med sponsorene har Moldejazz på ny skapt en vinn-vinn situasjon til beste for sponsorene, seg selv som objekt og til beste for det aktuelle publikum. Moldejazz har posisjonert seg som en betydelig og tydelig aktør i markedet og er seg bevisst sitt ansvar i eget miljø. Moldejazz har all ære av å jobbe langsiktig med ny innfallsvinkel til næringslivet." Festivalen har i årenes løp fått en rekke priser og utmerkelser fra lokalt og regionalt næringsliv; Stiftelsen Romsdals Fellesbanks Kulturpris 1990, Sparebanken Møres æres pris 1999, Reiselivsbedriftenes landsforenings Hederspris 2003, Årets Bedrift i Molde 2010.

Festivalaktivitet hvert år Under dette punktet ønsker departementet en beskrivelse av omfanget av festivalens aktiviteter. 5. Hvor man e arran ementer (konserter, forestillin er etc.) har dere hatt siste fire år? 2007 2008 2009 2010 G'ennomsnitt 150 155 162 168 159 Kommentar: Konsertene fordeler seg om lag slik hvert år ca 75 billeterte konserter, ca 70 gratiskonserter(fortrinnsvis

Side 91 Rådhusplassen og Alexandraparken) ca 15 sponsorkonserter. 6. Redegjør for eventuelle aktiviteter utenom selve festivalperioden.

MIJF sprang i 1961 ut av Storyville Jazz Club som ble etablert i 1953. Det har alltid vært et samarbeid mellom MIJF og SJC. De siste seks årene har MIJF støttet aktiviteten i SJC gjennom tilskudd, kompetanse og tilrettelegging av arrangement. Vi har også bidratt til kvalitetsheving av klubbens program. Klubben arrangerer kveldskonserter (nasjonale/internasjonale band) annenhver torsdag og jazzcaf (lokale/regionale band)annenhver lørdag. I tillegg til konserter samarbeider MIJF, SJC og kulturskolen om pedagogiske prosjekt og seminarer. SJC sine lørdagsarrangement og gratiskonsertene på Rådhusplassen og Alexandraparken under jazzfestivalen er viktige framføringsarenaer for band som etableres i regi av jazzklubben, på kulturskolen og i forbindelse med serninarer/workshops.

MIJF er en av stifterne av Midt-Norsk Jazzsenter(MNJ). Festivalen er representert i styret for MNJ og i programrådet for Trondheim Jazzorkester.

Jazzlogen har siden Moldefestivalen 1998 og til i dag vært et samarbeidstiltak mellom Molde International Jazz Festival, Ytre Suløens Jass-ensemble og Molde Janitsjar. Ytre Suløens Jass-ensemble er musikalske ledere og instruktører og hele ensemblet har vært engasjert i opplæring av ungdommene og utviklingen av Jazzlogen som konsept.

Formålet med Jazzlogen er opplæring av ungdom i trad-jazz og enkelt improvisasjonsspill og være orkester i jazzfestivalen sin daglige street-parade i festivaluken.

Gjennom tre årlige helgesamlinger, har tiltaket har hvert år gitt 50 - 70 ungdommer mellom 14 og 20 år fra hele Møre og Romsdal, betydelig innsikt i jazz, samspill og improvisasjon. Flere musikere som har startet sin karriere i Jazzlogen er nå profesjonelle musikere i jazz og andre sjangere. Tiltaket gir også betydelige ringvirkninger i de miljøene musikerne rekrutteres fra og deltakerne har fatt et godt og aktivt forhold til jazzfestivalen.

Tilsatte i MIJF har vært aktive i styrearbeid mv i blant annet Norsk Jazzforum, Nasjonal Jazzscene, Musikkverkstedordningen og musikkutstyrsordningen.

Side 92 Molde Forum AS(MF) ble etablert av MIJF sitt eget produksjonsselskap for å ha ansvaret for å produsere de årlige festivalene samt bygge opp en utstyrspool som også kunne benyttes av andre kulturaktører i kommunen og regionen. I løpet av 20 år har MF etablert seg som en av de viktigste leverandørene av lyd, lys og sceneteknikk i midt-Norge. Selskapet har en betydelig utstyrsportefølje innen disse tre områdene. Moldejazz har vært lærings og utviklingsarenaen for MF og herfra har selskapet tatt med sin kompetanse til planlegging og gjennomføring av en rekke store og mindre festivaler fra i Midt- Norge og på Østlandet. For MIJF har det vært svært viktig å bygge og videreutvikle produksjonskompetanse lokalt og la arrangører mv først og fremst lokalt og regionalt dra nytte av dette.

Kunstnerisk ledende 7. Beskriv festivalens kunstneriske målsettinger og ro ramstrate i.

Visjon

Molde International Jazz Festival - Nordens viktigste festival for jazz og beslektet musikk!

Formål

Molde International Jazz Festival sitt hoved formål er å arrangere en årlig jazzfestival i Molde i juli måned. I tillegg skal festivalen drive en helårig virksomhet og være et kompetansesenter for norske jazzfestivaler

Moldejazz skal gjennom sin programpolitikk speile jazzhistorien og i tillegg beslektede musikkformer. Samtidsmusikalske uttrykk skal ha et særlig i fokus. Som nasjonal kulturformidler skal festivalen være brobygger mellom det lokale, nasjonale og det globale og virke på tvers av kunstneriske sjangere. Norske musikere skal gis muligheter for utvikling, og det skal etableres spennende lærings- og presentasjonsformer for barn og unge. Som kulturarrangør skal festivalen tilrettelegge for opplevelser som gir innsikt, erkjennelse, identitet og mening.

Strategi

Side 93 Gjennom en kompetentprogramkomité og et nettverk av informanter skal festivalen utvikle et årlig festivalprogram som utmerker seg i bredde og kvalitet og kunstnerisk profil. Vi skal tilby billetterte konserter og gratiskonserter. Det skal gjennomføres minimum to konserter på Romsdalsmuseet utescene, med sikte på forskjellige målgrupper. Minst en av artistene skal disse verdensformat. 4 Vi skal videreutvikle prosjektet Artist in Residence som en merkevare for MIJF Festivalen skal være best mulig rustet for å møte konkurransen i festivalmarkedet. Jazzfestivalen skal være vårt hovedfokus og være premissgiver for folkefesten. Denne skal springe ut av festivalen og den skal ikke leve sitt eget liv. Festivalen skal være en pådriver for opplæringstiltak innen jazz. 8 Hvert år skal festivalen bestrebe seg på å presentere små og store spesialprosjekter som får sin førstegangsoppføring på festivalen.

Redegjør for hvordan festivalen selv vurderer sitt program i forhold til kriteriet "kunstnerisk ledende". Program for de siste fire årene i seks eksem larer må vedle es.

MIJF har en ambisjon om å speile jazzhistorien fra blues og New Orleansmusikk til dagens improjazz, elektronica og støymusikk. Samtidig som jazz skal være kjernen i vårt program, ønsker vi å presentere noen konserter med musikalske sjangere som har påvirket jazz og som jazzen har påvirket. Det være seg samtidsmusikk, rock, R&B, Hiphop, folkemusikk, verdensmusikk mv. Presentasjonen av musikken skal ha høy kvalitet i alle ledd.

For å være kunstnerisk ledende må vi både presentere høy kvalitet, være aktuelle, nyskapende, skape nye konstellasjoner og være først ute med å presentere nye jazzartister. Vi mener at vi gjennom hele festivalens 50 årige historie har vært tro mot disse ambisjonene.

Side 94 Gjennom prosjektet "Artist in Residence" har vi siden 2000 satt fokus på en internasjonal eller norsk jazzutøver gjennom hele festivaluka. Dels ved å presentere artisten i kjente sammenhenger, dels ved å sette sammen nye konstellasjoner som får et liv utover festivaluka. Til nå har Chick Corea, Pat Metheny, Paal Nilssen Love, Michael Brecker, Håvard Wiik, Arild Andersen, Joshua Redman, Terje Rypdal, Marilyn Mazur, Arve Henriksen og Nils Petter Molvær påtatt seg dette oppdraget. Av prosjekt som har hatt sin premiere her og som er blitt videreført må vi nevne Chick Corea og Trondheim Jazzorkester som etter "Mirakelkonserten" i Molde i 2000 har videreført samarbeidet med CD innspilling, konserter i New York og Tokyo og to turneer i Norge og Skandinavia. Joshua Redman sitt fortsatte samarbeid med norske musikere inkludert CD/DVD utgivelse og turne med Trondheim Jazzorkester. Marilyn Mazur som etablerte bandet "Celectial Circle" i Molde og som nå har spilt inn CD og turnerer Europa rundt

I jazz er det tradisjon for å sette sammen og prøve ut nye konstellasjoner av musikere. Hvert år legger vi vekt på å skape nye egenproduksjoner. Fra de siste årene vil vi nevne:

2007

Terje Rypdal Artist in Residence ( fire konserter), Nils Petter Molvær/Bill Laswell Project feat Aiyb Dieng, Nymark Collective og SKRUK., Solveig Slettahjell/Sjur Miljeteig Duo(Premiere), Mathias Eick Group(Norgespremiere), Paal Nilssen Love og Joe Mc Phee.

2008 Marilyn Mazur —Artist in Residence ( 8 konserter), Food & Christian Fennesz, Tore Brunborg Quartet - Meadow Exploding Plastix /Thomas Strønen, Kobert og Trondheim Jazzorkester, Shining & Enslaved

2009 Arve Henriksen - Artist in Residence (7 konserter), Jaga Jazzist - nytt repertoar —ny besetning —samarbeid med Øyafestivalen, Kim Myhr og Trondheim Jazzorkester, Trondheim Voices bestillingsverk av Jon Balke, Mats Gustafsson og Marilyn Mazur, Maja Ratkje/Joelle Leandre —nytt duosamarbeid. Daniel Herskedal —"Some City Stories" —bestillingsverk

Side 95

2010 Nils Petter Molvær — Artist in Residence,( 6 — konserter) Sula Art Ensemble, Trondheim JazzOrkester/Trondheimsolistene/Motorpsycho, Magic Pocket og Trondheim Jazzorkester, Burton/Smith/Andersen/Riel, Ola Kvernberg "Liarbird" feat Joshua Redman — Bestillingsverk i samarbeid med Jazzfest Trondheim, Ketil Bjørnstad — Antonioni (bestillingsverk), Wiik/Vandermark/Taylor Sidsel Endresen/Stian Westerhus

For oss er det viktig å "oppdage" og presentere nye musikere og ny musikk for første gang i Norge under festivalen vår fra de siste årene kan vi nevne — Esperanza Spalding, Melody Gardot, Jason Moran, Vijay Iyer, Lionel Loueke, Zoe Rahman

I perioden 2007 - 2010 det kommet et betydelig antall CD utgivelser fra konserter under Moldejazz eller fra prosjekt som har hatt sin premiere på festivalen. Vi tolker også dette som en at festivalen har en viktig posisjon blant norske og internasjonale musikere.

Peter Brötzmann Chica o Tentet Chica o Tentet at Molde 2007 Occadisk CD 2007 Chick Corea oGar Burton The New Crystal Silence Concord CD 2007 N mark Collective m/ Kristin Asb"ørnsen Bessie Smith Revisited - Live Concert N mark Coll Rec. CD 2008 Jazzmob Flashback Jazzawa CD 2008 Eirik He dal with Trondheim Jazz Orkester We are? MNJCD CD 2009 Trondheim Jazzorkester & Kobert MNJCD CD 2009 Trinit BreakinThe Mold Clean Feed CD 2009 F Gerstad/B. Bradford/I.H. Flaten/P. Nilssen- Love Reknes Circulasione Totale CD 2009 Circulasione Totale Orchestra Bandwith Rune Grammofon CDX3 2009 Food + Christian Fennesz Quiet Inlet ECM CD 2010 Mural Nectars of Emer ence Sofa CD 2010 Trondheim Jazzorkester & Kim M hr Stems and Ca es MNJCD CD 2010 Jarle Bernhoft 1: Man , 2: Band Universal CD 2010 Paal Nilssen-Love Twent sevenears later Utech Rec/PNL CD 2005/2010 Trondheim Jazzorkester & E He dal/Josh. Redman Triads and More MNJCD CD 2010 Daniel Herskedal CitStories NorCD CD 2010 Motif Hacienda vol 3 Jazzland CD 2010

Side 96 To sitater fra de siste årene tyder på at vi har lykkes med å være kunstnerisk ledende:

Terje Mosnes Dagbladet:

I 2007-utgaven av festivalen har den kunstneriske kvaliteten gjennomgående vært skyhøy i alle formater, og sammen med en super avvikling av arrangementene bidratt til å legge lista for framtidige jazzfestivaler i Norge på et faretruende høyt nivå"

Trygve Lunderno i Adreasseavisen "Den gode oppslutningen om konserter med til dels krevende musikk viser dessuten at Moldejazz har bidratt til å bygge opp et stort, entusiastisk og musikkyndig publikum. Det er ikke bare musikk fra toppen på salgslistene som trekker folk i dagens festival-Norge. Også dette er noe andre arrangører kan lære av. Iløy kvalitet har bred appell. Det er den hyggeligste lærdommen fra årets Moldejazz."

9. Hvilke enkeltkonserter/arrangementer i løpet av de siste fire årene vil institusjonen selv fremheve som eksempler på at de har lykkes i å være "kunstnerisk ledende" innenfor sin sjanger. Kopi av anmeldelser, aktuelle artikler etc. for de siste fire årene må vedlegges.

2007

Chick Corea -Gary Burton —utgitt på CD Wayne Shorter Quartet Esperanza Spalding Mathias Eick Group

Side 97 Terje Rypdal —TJO —Bleak House Steely Dan —Elvis Costello/Allen Toussaint

2008 Marilyn Mazur —åpningskonsert med Dahffer Youssef/Nils Petter Molvær/Eivind Aarset Ornette Coleman Quartet m Patti Smith som gjest Food & Christian Fennesz Tore Brunborg Quartet - Meadow Exploding Plastix /Thomas Stremen Kobert og Trondheim Jazzorkester Shining & Enslaved

2009 Arve Henriksen - Cartography Jaga Jazzist - nytt repertoar —ny besetning —samarbeid med Øyafestivalen Kim Myhr og Trondheim Jazzorkester Trondheim Voices med bestillingsverk av Jon Balke, Mats Gustafsson og Marilyn Mazur Maja Ratkje/Joelle Leandre Daniel Herskedal —"Some City Stories" —bestillingsverk Cecil Taylor

2010 Nils Petter Molvær —åpningskonsert og Break of Day in Molde med Biosphere Sula Art Ensemble Trondheim JazzOrkester/Trondheimsolistene og Motorpsycho Burton/Smith/Andersen/Riel Ola Kvernberg "Liarbird" feat Joshua Redman —samarbeid med Jazzfest Trondheim

10

Side 98 Ketil Bjørnstad —Antonioni Sidsel Endresen/Stian Westerhus Shibusashirazu Orchestra Sonny Rollins

N ska ende o utviklin sorientert Under dette punktet ønsker departementet en redegjørelse for hvordan festivalen arbeider med fornyelse og utvikling av sjangeren eller virksomheten. 10.På hvilken måte er festivalen o tatt av å forn e o utvikle s'an eren eller virksomheten? Gi eksem ler.

Utvikle s'an eren: Vi ser på videreutvikling av jazzsjangeren som svært viktig og vi har tatt i bruk ulike virkemidler for å oppnå dette: Fordypning: Sammen med Midtnorsk Jazzsenter og med støtte fra Sparebankl SMN etablerte vi i 2007 JazZtipendiat ordningen. Et stipend/utviklingsprosjekt med en årlig verdi på om lag kr 700 000. Etter søknad, velger en fagjury ut en kandidat som får mulighet til å jobbe med en versjon av Trondheim Jazzorkester i 8 —10 måneder. Prosessen innebærer både å skrive ca 60 —75 min musikk, prøve det ut og øve det inn med orkesteret gjennom 4 —5 samlinger. Prosessen og det ferdige resultat presenteres i en konsert under MIJF. Ut over dette forsøker en å få presentert musikken på festivaler, klubbscener mv nasjonalt og internasjonalt. Så langt har bandet Kobert, gitarist/komponist Kim Myhr og bandet Magic Pocket vært jazZtipendiater. For 2011 er Stian Westerhus plukket ut som Ztipendiat. Konsertene evt studioproduksjon av musikken gis ut på CD. Artist in Residence er også en form for fordypning. Fra vår side gir det mulighet for å vide dybde og bredde i et kunstnerskap og for artister som hele tida er på farta, en mulighet til å være i ro noen dager og konsentrere seg om å utøve.

Chick Corea oppsummerte sitt opphold i Molde slik " It's so pleasant and "far away" in Molde that I always immediately feel relaxed. But the real comfort and pleasure of Molde is the jazz Festival. Of all the visits to the Festival, my year of Artist In Residence was the most leasurable. First of all, I don't often get a chance to stay in one lace on tour ve lon . 11

Side 99 I'm usually moving around a lot. So the length of days in Molde was a welcomed change. The hospitality of the organizers and the general beauty of the area made for a wonderful stay. I got to meet many Norwegian musicians and felt the spirit of Norway in a way I never could by just playing a one nighter and then leaving. I'm glad the Festival has managed to stay alive and expand. Venues for creative music are sorely needed in this world.

Og slik var Joshua Redman sin opplevelse "Participating as a 2006 Artist in Residence at Molde was for me the musical highlight of that year, and remains one of my most mernorable and enjoyable experiences of the past decade. Who knew I could learn so much, be so inspired, have such fun, and sleep so little over six days?! It's opportunities such as these that remind me of how truly fortunate I am to be a jazz musician."

Gi oppdrag på tvers av sjangere: Vi tror sjangerblanding kan være en viktig måte å videreutvikle jazz. Vi opplever musikere som svært åpne for å blande inn ulike musikkformer slik at nye spennende uttrykk oppstår. Eksempler på dette er bestillinga som vi ga til Shining(opprinnelig jazz band) og Enslaved (black metal) om å lage 75 min ny musikk til festivalen i 2008. Resultatet Armageddon Concerto, ble en stor suksess og har vært spilt flere steder i Europa. Det er grunn til å tro at Shining nyeste utgivelse "Blackjazz" er inspirtert av blant annet samarbeidet med Enslaved. JazZtipendiat Kim Myhr sitt bestillingsverk "Stems and Cages" fra 2009 har betydelige referanser til minimalistisk kammermusikk og gjorde storsuksess på festivalen i Victoriaville i Canada tidligere i år. I 2010, ga vi keyboardist Ståle Storløkken i oppdrag å skrive musikk for et sort ensemble bestående av tre av de viktigste musikkinstitusjonene i Trondheim; Rockebandet Motorpsycho, kammermusikkorkesteret Trondheimsolistene og Trondheim Jazzorkester.

Gi unge musikere oppdrag /utfordringer: Vi tror det er viktig å gi unge musikere oppdrag og nye utfordringer. Sparebankl SMN har etablert en årlig jazztalentpris og vi har utvidet denne med å gi prisvinneren en konsert på festivalen. Dette har vist seg å bli et viktig springbrett til videre karriere. Stian Westerhus fikk pris i XXX og har i årene etter markert seg som en av våre mest innovative gitarister med betydelig internasjonal oppmerksomhet. Daniel Herskedal kvitterte med prosjektet "City Stories" —av mange utropt til en av de beste konsertene på Moldejazz 2009. I år utgitt på CD. I år gikk oppdraget til gitarist Hedvig Mollestad Thomassen, en musiker vi helst sikkert vil få høre mye av i årene framover

12

Side 100 Kvinnelige instrumentalister: Jazzen har alltid hatt mange fremragende sangere, med det har vært noe lengre mellom betydelige instrurnentalister. De siste årene har det kommet en ny generasjon nasjonale og internasjonale fremragende kvinnelige musikere som vi synes det er viktig å presentere for et stort publikum. For nyrekruttering av jenter til jazz er det viktig med slike rollemodeller. De siste årene har vi presentert musikere som Marilyn Mazur(Artist in Residence 2008), Esperanza Spalding, Marilyn Crispell, Maria Kannegård, Tineke Postma, Hild Sofle Tafjord, Joelle Leandre, Ikue Mori, Zeena Parkins, Gunhild Seim, Lotte Anker, Mary Halvorson I 2008 og 2009 hadde vi et samarbeid med jazzcamp for kvinnelige instrumentalister som hadde sitt sommer kurs i Trøndelag i forkant av festivalen og gjennomførte avslutningskonsert i Alexandraparken

Teater og jazz: Moldejazz og Teatret Vårt har siden midt på 1970 tallet hatt samarbeid på ulike måter, dels ved at jazzfestivalen har presentert teaterforestillinger som en del av vårt program, dels ved at teatret har tilpasset sitt repertoar, samt benyttet jazzmusikk og jazzmusikere i sine oppsetninger. Fra de siste årene må vi nevne storproduksjonen "Ship of Hope" basert på en roman av Franz Kafka. Forestillingen ble spilt før under og etter jazzfestivalen i 2006 på en ferge som seilte på Moldefjorden. En jazztrio sto for musikken i forestillinga. I 2008 produserte vi forestillinga "1001 Natt" i fellesskap og vår "Artist in Residence" Marilyn Mazur skrev musikk til forestillinga Sigurd Slembe. I 2010 produserte vi forestillinga "Driving Miles" i samarbeid.

Utvikle virksomheten: Utviklinga av virksomheten skjer også langs ulike dimensjoner. Jazzfestival og folkefest: Kjernevirksomheten vår er jazzfestivalen der presentasjon av jazz av høy kunstnerisk kvalitet i er det sentrale. Da festivalen besluttet å bli åpnere og mer inkluderende, ble folkefesten et biprodukt. Gjennom folkefesten når vi et stort publikum som i utgangspunktet ikke er spesielt jazzinteressert men som ved å oppleve de dagligs streetparadene og gratiskonsertene i sentrum får en smak av festivalen og som mange tilfeller gjør den nysgjerrige og lystne til å oppsøke festivalens hovedkonserter. På Rådhusplassen presenterer vi et program for barn og unge og vi gir samtidig unge musikere og band i de fleste sjangere mulighet til å spille for et stort publikum fra en stor scene med profesjonelt utstyr. På gratiskonsertene i Alexandraparken presenterer vi i hovedsak talentfulle musikere og band fra musikk konservatoriene /høgskolene rundt om i landet, musikere knyttet til Storyville Jazzclub og noen band fra hovedprogrammet. Opp gjennom åra har en rekke musikere og band som senere har fått en stor karriere startet på en av våre gratisscener for eksempel Gåte, 13

Side 101 Ola Kvernberg Banda mottar en liten reise støtte og festivalpass.

Break of Day i Molde: Vi er stadig på utkikk etter nye arenaer og nye formidlingsformer. På slutten av 60 tallet skrev Karin Krog/Johs Berg teksten "Break of Day in Molde" til en låt av Carla Bley — dette har i årenes løp blitt en signaturmelodi for festivalen. Inspirert av dette tok vi i 2008 i bruk amfiscenen i Reknesparken og inviterte til gratis morgengrykonsert kl 07.00 på festivalens siste dag. Karin Krog var selvskreven gjest på den første konserten. De tre årene konserten har vært gjennomført, har det vært stor suksess og nærmere 1500 publikummere har møtt opp.

Jazz og Teaterhuset : Den viktigste enkeltsaken for å utvikle virksomheten, er bygginga av Jazz og teaterhuset. Fem formidlingsinstitusjoner for kunst og kultur under samme tak vil gi nye og utvidede muligheter for hver enkelt institusjon og utallige nye muligheter for å samarbeide og utvikle nye prosjekt på tvers avsjangere.

11.Under henvisning til programmet de siste fire årene; hvilke artister, konserter, arrangementer har etter festivalens menin karakter av n ska nin ? rodheim JazzOrkester — produksjonenene med Kobert( 2008, Kim Myhr(2009) / Magic Pocket(2010) Alexander von Schlippenbach — Monks Casino - 2007 Supersilent feat Terje Rypdal 2007 Der Rote Bereich - 2007 Phantom Orchard ( Ikue Mori/Zeena Parkins)2008 Circulasione Totale Orchestra 2008 Fred Frith & Lucia Recio 2008 Marilyn Mazur "Celectial Circle" 2008 Bestillingsverket "Armageddon Concerto" av og med Shining og Enslaved 2008 Familieforestillin en "1001 Natt" - 2008

Side 102

Food & Fennesz —verdenspremiere 2008 —plateutgivelse på ECM 2010 The Low Frequency in Stereo feat Kjetil Møster 2009 Bestillingsverk av Jon Balke, Mats Gustafsson og Marilyn Mazur for Trondheim Voices - 2009 Otomo Yoshihide New Jazz Orchestra feat Cor Fuhler 2009 "DeMold Konserten" av og med Sula Art Ensemble (2010) Bestillingsverk av Ståle Storlokken for Trondheim Jazzorkester, Motorpsycho og Trondheimsolistene (2010 Bestillingsverket Liarbird av Ola Kvernberg med Liarbird feat Joshua Redman 2010 Bestillingsverket "Michelangelo Antonioni's Filmer" av Ketil Bjørnstad Sidsel Endresen og Stian Westerhus —nytt samarbeid 2010 Teaterforestillingen " Driving Miles" 2010 Break of Da in Molde 2008, 2009, 2010 Koordinerin o samarbeid Under dette punktet ønsker departementet en beskrivelse av hvordan festivalen jobber som koordinerings- og samarbeidspartner i forhold til andre festivaler, kulturtiltak o brans'eorganisasjoner etc. 12.Hvilke eksterne samarbeids artnere har festivalen hatt de siste fire år (andre festivaler o andre kulturtiltak)? 2007 2008 2009 2010 Midtnorsk Jazzsenter — Midtnorsk Jazzsenter — Midtnorsk Jazzsenter — Midtnorsk Jazzsenter — Trondheim Jazzorkester og Trondheim Jazzorkester og Trondheim Jazzorkester og Trondheim Jazzorkester og Terje Rypdal —Bleak House. Kobert. Styrerepresentasjon Kim Myhr. Magic Pocket. Styrerepresentasj on Trondheim Voices — Trondheim bestillingsverk —Jon Balke, Jazzorkester/Trondheimsolis Norsk Jazzforum — Mats Gustafsson,Marilyn tene/Motorpsyycho styrerepresentasjon Mazur Styrerepresentasjon Norsk Jazzforum Styrerepresentasjon Jazzfest Trondheim. Finale Jazzintro

Side 103

styrerepresentasjon Nasjonal Jazzscene — Ola Kvernberg Liarbird styrerepresentasjon Storville Jazzklubb Norsk Jazzforum mfl. Storville Jazzklubb styrerep, tilskudd mv Finale Jazzintro Musikkverkstedsordn — styrerep, tilskudd mv Bjørnsonhuset — Storville Jazzklubb styrerep Bjørnsonhuset — brukerforum styrerep, tilskudd mv brukerforum Jazz og Teaterhuset Bjørnsonhuset — Storville Jazzklubb — Jazz og Teaterhuset Teatret Vårt - 1001 natt, brukerforum styrerep, tilskudd mv Teatret Vårt — 1001 natt, M.Mazur Sigurd Slembe Jazz og Teaterhuset Bjørnsonhuset — M.Mazur Sigurd Slembe KMR-Utstilling —Dag brukerforum Teatret Vårt — Driving KMR-Utstilling Christine Thoresen Miles Jazz og Teaterhuset Istad Bjørnsonfestivalen KMR-Div Teatret Vårt Bjørnsonfestivalen Molde Kulturskole festivalutstillinger - KMR-Utstilling med Molde Forum - styrerep Molde Forum -styrerep Bjørnsonfestivalen Guttorm Guttormsgaard Foredragsvirksomhet Foredragsvirksomhet Molde Forum-styrerep Bjørnsonfestivalen Jazzcamp for Kvinnelige (sponsorer mv) Foredragsvirksornhet Molde Forum -styrerep Instrumentalister Jazzcamp for Kvinnelige (sponsorer mv) Foredragsvirksomhet MIDEM presentasjon av Instrumentalister Serious — Take 5 Ola Kvernberg. Europeean JazzXchange Pori og Stockholm Pori Jazzfestival — Div utveksling av artister Pori og Stockholm Jazzfestival — Div artister artister IAJE - presentasjon av Jazzfestival — Div artister North Sea Jazzfestival — Mathias Eick. div artister MIDEM — presentasjon av Mathias Eick. IJF0 — turne for Mathias Eick Pori o Stockholm 16

Side 104 Jazzfestival — Div artister

13.Gi en nærmere beskrivelse av viktige samarbeidsprosjekter i perioden. Hva var formålet med samarbeidet og hva er erfaringene?

Midt-Norsk Jazzsenter(MNJ): Siden festivalen i 2000 har vi hatt et nært samarbeid med Midt Norsk Jazzsenter, både når den gjelder den daglige virksomheten ved at vi er representert i styret og ved at vi har engasjert oss sterkt i de to ensemblene som MNJ har etablert, Trondheim Jazzorkester (TJO)og Trondheim Voices(TV). MIJF er med i programrådet for TJO. I perioden har TJO gjort konserter med Terje Rypdal(2007) Kobert(2008- dokumentert på CD —TJO & Kobert), Kim Myhr (2009 —dokumentert på CD —Stems and Cages) Magic Pocket (2010) og Motorpsycho/Trondheimsolistene. I perioden er det gjort en konsert med TV (2009) , der det ble bestilt nyskrevet musikk av Mats Gustafsson, Jon Balke og Marilyn Mazur —delvis dokumentert på CD'en "Improvoicing".

Både TJO og TV har sitt utspring i miljøet rundt Jazzlinja ved NTNU. Begge ensemblene er i prinsippet en pool av musikere og sangere. Dette gjør ensemblene fleksible både mth til instrumentering og antall musikere. Det gjør også at ensemblene består av en miks av etablerte musikere og nye talenter. Formålet med samarbeidet er å gi norske og utenlandske komponister og arrangører mulighet til å skrive for og jobbe med et profesjonelt ensemble og få musikken framført på en stor festival foran et stort publikum. Erfaringene har etter vår mening vært svært gode både for MIJF og for TJO og TV. For oss betyr det at vi hvert år har kunnet presentere nyskrevet musikk for et stort ensemble. Vi opplever at begge ensemblene har et stort og nysgjerrig publikum. For de to ensemblene betyr samarbeidet med MIJF oppdrag og muligheter til hele tiden å skape nytt repertoar, samtidig som tidligere repertoar kan framføres på andre festivaler og klubbscener. Det at produksjonene har hatt sitt startpunkt i Molde og at vi har koblet internasjonale stjerner med TJO har også gjort det lettere å få i stand store turneer og konserter nasjonalt og internasjonalt. Både TJO og TV har fått plass på statsbudsjettet i perioden

17

Side 105 Teatret Vårt: Teatret Vårt (TV) og MIJF har hatt et langvarig samarbeid om samproduksjoner og utnyttelse av lokaler, utstyr og personell. I perioden har vi hatt tre store samproduksjoner. Famileforestillingen "1001 —natt" basert på eventyrene fra 1001 natt, ble produsert og framført første gang i 2008 i forbindelse med mangfoldsåret. TV bidro med tre skuespillere, scenografi, instruktør, kostymer mv og MIJF med tre musikere og div teknikk. Forestillingen fikk strålende kritikk, den ble en stor suksess og ble spilt i alt 24 ganger på festivalene i 2008 og 2009. I 2008 ble festivalens Artist in Residence Marilyn Mazur engasjert av TV til å skrive musikk til storsatsingen "Sigurd Slembe". Resultatet ble vellykket og TV har planer om å benytte "festivalens" musikere til lignende satsninger i framtida. I 2010 var TV sin "gave" til den 50. festivalen, et nyskrevet stykke "Driving Miles" av Henning Mankell, basert på historien til en av festivalens frivillige, sjåføren Svein Åge Johansen som kjørte Miles Davis under hans besøk i Molde og Oslo. Stykket er skrevet for en skuepiller og en jazztrio. Forestillingen fikk strålende kritikk, ble spilt for 8 utsolgte hus i festivalen. Det er planlagt at forestillingen skal turnere til andre norske teatre etter hvert.

Formålet med samarbeidet er dels å skape nye produksjoner og nye uttrykk og dels å utnytte hverandres kompetanse, erfaringer, lokaliteter og utstyr. Vi opplever dette samarbeidet som utelukkende positivt og at begge institusjoner kommer styrket ut av det. Samarbeidet vil ytterligere bli forsterket og videreutviklet når vi flytter inn i et felles kulturbygg i 2012.

Kunstersenteret More og Romsdal(KMR). Siden 2002 har MIJF og KMR samarbeidet om å presentere en festivalkunstner. KMR ved å vise en utstilling i sine lokaler og MIJF ved å benytte den samme kunstneren til å skape festivalens grafiske profil og motiv for t-skjorte. I perioden har grafikeren Guttorm Guttormsgaard(2007), fotografen Christine Istad(2008) og maleren Dag Thoresen(2009) vært festivalkunstnere. I jubileumsåret 2010 valgte vi en modell med flere kunstnere og inkluderte en utstilling der vi viste multikunstneren Kim Hiorthøy sine 100 platecover for selskapet Rune Grammofon.

Formålet med samarbeidet er å utnytte hverandres kompetanse, erfaringer og posisjon. KMR har fatt viktige utstillinger som har gitt stor media oppmerksomhet og godt publikumsbesøk og MIJF har fått gode kunstnere til å utvikle festivalmotiv

18

Side 106 og grafisk profil. Vi forventer at samarbeidet vil ytterligere bli forsterket og videreutviklet når vi flytter inn i et felles kulturbygg i 2012.

Jazz og Teaterhuset

I 2005 tok Teatret Vårt - regionteatret i Møre og Romsdal (TV) og MIJF initiativet til et felles kulturbygg og til å etablere et strategisk samarbeid. TV har siden starten i 1972 holdt til i midlertidige og lite hensiktsmessige lokaler og MIJF som benytter opptil 15 forskjellige arenaer, må rigge samtlige fra grunnen av og flere er lite hensiktsmessige. Ideen tente andre, og nå er det fem kulturinstitusjoner som står bak bygget som reises. I tillegg til TV og MIJF, er dette Bjørnsonfestivalen, KMR og Molde bibliotek. Midt i sentrum av Molde skal et unikt kulturhus åpne dørene i april 2012.

Publikum kommer til å merke at institusjonene de har kjent i så mange år endelig får tidsriktige lokaler og akseptable arbeidsvilkår. Huset på Gørvellplassen byr på et moderne bibliotek med det siste i formidlingsteknikker og innredning. Teatret får en liten og en stor teatersal med god plass og muligheter for kunstnerisk utvikling. De samme to salene samt taket og i uteamfiet utenfor skal være unike arenaer for jazzkonserter som spenner over både verdensstjerner og lokale musikktalenter. Bjørnsonfestivalen får et uttall muligheter til mindre scener og arenaer overalt i huset. Kunstnersenteret får sitt galleri, men alle andre arealer er potensielle utstillingsplasser. I tillegg til hensiktsmessige arenaer for hver enkelt institusjon, blir hele huset en stor arena på tvers av institusjons og faggrenser. Vi er overbevist om at innflyttingen i det nye huset blir en revolusjon for kulturlivet i Molde. Her blir aktiviteter for alle aldersgrupper. Huset på Gørvellplassen blir et senter for kunnskap og opplevelse til glede og nytte for hele befolkningen.

Div. Moldejazz tok sammen med Teatret Vårt i 2007 et initiativ overfor Høgskolen i Molde om å utvikle et høgskolestudium innafor kultur, management, arrangement. I løpet av prosessen besluttet høgskolen at dette skulle utvikles til et mastergradsstudiet Master of Science in Event Management. Studiet startet i august 2010. Moldejazz kan inngå som et case overfor studentene og vi håper på å kunne benytte studentene til å videreutvikle festivalen. Sammen med jazzlinja ved NTNU har vi på bakgrunn av et oversendelsesvedtak fra fylkestinget tatt et initiativ for å få etablert ei jazzlinje ved Molde Videregående skole. Vi arbeider med tanke å at dette tilbudet skal etableres seinest fra

19

Side 107 høsten 2012.

14.Har knute unkto dra et bidratt til endrin er i samarbeidet med andre aktører? Hvis "a, å hvilken måte? Siden MIJF var den første musikkfestivalen i landet(med unntak av Festspillene i Bergen), har vi blitt oppfattet som "alle festivalers mor". Fra 1970 tallet har representanter for festivaler og kulturarrangører fra hele landet kommet til Molde for å lære og høste erfaringer om det å drive en festival. Festivalen har helt siden starten vært opptatt av åpenhet og villighet til å dele erfaringer og kunnskap med andre aktører Tildeling av knutepunkt oppdraget har betydd større grad av bevissthet om rollen som den ledende jazzfestivalen i landet. Samarbeidet med andre aktører har blitt enda mer systematisert og bevisst. Vi har i perioden siden vi fikk knutepunktstatus holdt en rekke foredrag for festivaler vedrørende blant annet organisering, samarbeid, sponsorstrategi mv. Flere av de festivalene som har søkt om knutepunktstatus har fått tilgang til det materialet som vi la til grunn den gang vi søkte om knutepunktstatus. Knutepunktstatusen har også gitt oss større økonomisk handlings rom og større forutsigbarhet for å planlegge og utvikle samarbeid med andre aktører.

Nas'onal o internas'onal orienterin . 15.Redegjør for strategier og tiltak som bidrar til at festivalen er nasjonalt og internasjonalt orientert innenfor sitt sjan er-/ virkeområde. Våre strategier og tiltak for nasjonal og internasjonal orientering kan oppsummeres i følgende:

Vi skal delta i nasjonale og internasjonale nettverk for jazz og beslektede musikkformer. Festivalen skal jevnlig opp oppsøke nasjonale og internasjonale festival kollegaer, både for å holde kontakt, bygge nettverk og holde oss faglig oppdatert.

20

Side 108 Festivalen skal samarbeide med nasjonale og internasjonale kollegaer. Både for å utnytte felles ressurser, samarbeide om booking og reiser. Moldejazz skal delta i nasjonale og internasjonale utviklings og utvekslingsprogram. Festivalen skal også initiere slike program Moldejazz skal presentere det beste i nasjonal og internasjonal jazz og beslektet musikk. Festivalen skal initiere prosjekt og konsertproduksjoner mellom musikere på tvers av landegrenser. Moldejazz skal programmere festivalen slik at den framstår som interessant både for et nasjonalt og et internasjonalt publikum. Festivalen skal sørge for at festivalen får oppmerksomhet i nasjonale og internasjonale media. Festiva1en skal i samarbeid med Utenriksdepartementet sørge for jevnlig å invitere internasjonale festivalarrangører til Molde slik at de får bedre kjennskap til norske musikere.

16.Deltar festivalen i nettverk? Hvilke? International Jazz Festivals Organization(IJF0), et nettverk med 16 av de betydeligste jazzfestivalene i verden ( Montreux, London, North Sea, Istanbul, Umbria, Vitoria, Antibes, Vienne, Pori, Wien, Gent, Montreal, Vancouver, Monterey, Ravinia, Molde)

Europe Jazz Network (EJN) — en nettverksorganisasjon med ca 80 medlemmer fordelt på festivaler, jazzklubber, nasjonale og regionale jazzorganisajoner. Norsk Jazzforum, landsdekkende medlemsorganisasjon for jazzfestivaler, jazzklubber, storband, regionale jazzsentra og musikere

Norske Festivaler — nettverksorganisasjon for festivaler innen flere sjangere.

21

Side 109 Gi en beskrivelse av nettverksamarbeidet.

International Jazz Festivals Organization(IJF0), Medlemmene møtes 4 ganger pr år. Vi møtes gjerne i forbindelse med festivaler og faglige arrangement som APAP(Association of Performing Arts Presenters) i New York) og ILMC(International Live Music Conference) i London. Vi jobber med kompetanseheving, erfaringsutveksling og bookingsamarbeid. IJF0 hadde fram til 2007 internasjonal talentpris for å lansere en ung musiker internasjonalt. De to siste årene ble vår nominerte kandidat vinner og fikk spille på 6 av medlemsfestivalene. For både Kjetil Møster og Mathias Eick betydde dette viktige karriereløft. Vi benytter nettverket til å formidle norsk jazz og norske musikere, hjelper norske musikere med spilleoppdrag på medlernsfestivalene samt hjelper medlemsfestivalene å finne fram til norske musikere som de kan presentere. IJF0 har etablert et intranet for erfaringsutveksling og benytter SKYPE konferanser for å holde løpende kontakt.

Europe Jazz Network (EJN) —nettverketsamles en gang i året til faglig utveksling og samarbeid. Medlemmer innen nettverket samles for erfaringsutveksling og bookingsamarbeid utenom den årlige samlingen. EIN har en hjemmeside som er flittig benyttet av jazzarbeidere over hele kloden. Også her benytter vi nettverket til å formidle norsk jazz og norske musikere, hjelper norske musikere med spilleoppdrag på medlemsfestivalene samt hjelper medlemsfestivalene å finne fram til norske musikere som de kan presentere.

Norsk Jazzforum, årlig festivalsamling for erfaringsutveksling, faglige seminar mv.

Norske Festivaler — nettverket samles en gang i året til års konferanse med relevant faglig innhold

Gi en vurderin av om festivalen har en tilstrekkeli nas'onal o internas'onal orienterin ? Gi eksem ler.

22

Side 110 Festivalen har helt siden starten hatt nasjonale og internasjonale ambisjoner. Til den aller første festivalen inviterte man band og musikere fra "hele" landet, Oslo, Drammen, Hønefoss, Stavanger, Ålesund, Trondheim samt vertsbyen var representert. Fra 1962 tok festivalen navnet Molde International Jazz Festival. Siden har det internasjonale perspektivet vært ivaretatt både gjennom programpolitikk og generell orientering. Publikumsmessig har festivalen først og fremst et nasjonalt publikum. Selv om vi hvert år har internasjonale publikummere, så har begrenset hotellkapasitet i Molde har gjort det vanskelig å ha en offensiv holdning til å oppfordre langveis reisende til å komme til Molde.

Nasjonal/internasjonal orientering vises også gjennom mediaoppmerksomhet. Hvert år har vi om lag 150 akkrediterte journalister i Molde. Riksaviser, store regionaviser samt radio og fjernsyn er representert hvert år. Internasjonale journalister besøker jevnlig festivalen —de siste åra har 6 —10 internasjonale tidsskrifter/websider mv rapportert fra Molde. NRK har vært til stede på samtlige 50 festivaler og produsert et utall timer radio og fiernsyn fra festivalen. De siste årene har det har det i hovedsak vært radioproduksjoner, ved at seks konserter har blitt tatt opp i sin helhet og det har vært daglige radiosendinger med "livemusikk" fra Alexandraparken. I 2006 og 2007 produserte NRK fiernsynet "Festivalsommer fra Molde" og i forbindelse med den 50 festivalen produserte NRK en 5 timers direkte sending med arkivopptak og i romjula sendes dokumentar programmet "En dristig drøm - historien om byen som ble Nordens Newport",

Ettersom MIJF var en av de aller første festivalene i Norge, har svært mange festivalarbeidere (frivillige og ansatte) fra hele landet vært i Molde og brukt festivalen som læringsarena. Enten ved å delta som frivillige, hospitere eller bare observere. MIJF har alltid ment at det er viktig å dele den kunnskapen og de erfaringene som vi har opparbeidet.

I 1997 tok MIJF initiativet til det som i 1998 ble etablert som lanseringsprogrammet Jazzintro. Lanseringsprogrammet drives nå av Norsk Jazzforum og Rikskonsertene. Annet hvert år melder om lag 50 band seg på 8 blir plukket ut til innledende runde der to og to band konkurrerer på Vossajazz, MaiJazz, NattJazz og Kongsberg Jazzfestival. De fire vinnerne går til en finale som arrangeres på under Moldejazz. Vinneren sikres nasjonal og internasjonal lansering.

23

Side 111 De siste årene har norske jazzfestivaler stadig opplevd at turnerende musikere/band ber om at det blir stilt en tilfredsstillende kontrabass til disposisjon. Flere av festivalene har hatt problemer med å løs dette uten at det har medført store kostnader. I 2006 tok MIJF initiativ overfor noen festivaler om å søke Musikkverkstedsordningen om støtte til innkjøp av en "festivalbass". Støtte ble innvilget, bassen ble innkjøpt i 2007 og ambulerer nå mellom Stavanger, Voss, Bergen, Kongsberg og Molde. Festivalene spleiser på frakt og vedlikehold.

Deltakelse på internasjonale bransje samlinger: International Association for Jazz Education(IAJE); Internasjonal møteplass/markedsplass for jazz med ca 8000 deltakere og over 50 nasjoner representert. IAJE ambulerte mellom New York, New Orleans, Long Beach og Toronto. Viktig arena for å møte kollegaer, agenter, management, muligheter for å høre aktuell musikk. I 2006 tok vi sammen med Skandinaviske jazzorganisasjoner initiativ til å presentere skandinavisk musikk på IAJE —Trondheim JazzOrkester med Chick Corea og Kjetil Møster/The Core representerte Norge. IAJE var partner da IJF0 delte ut den internasjonale talentprisen til Kjetil Møster og Mathias Eick. IAJE ble nedlagt etter 33 års virke i 2008.

Association of Performing Arts Presenters (APAP) — etter at IJF0 ble lagt ned har vi deltatt på APAP. Også dette en viktig møte og markedsplass for musikk og andre kunstformer. Gjennomføres hvert år i januar i New York. I forbindelse med APAP arrangeres det en rekke showcases på arenaer i hele byen.

International Live Music Conference —(ILMC) — Årlig musikkkonferanse i London i mars. Viktig møteplass for arrangører og agenter/management.

JazzAhead/German Jazz Meeting — helt siden starten i 2006 har vi deltatt på dette årlige arrangementet i Bremen. Fra en ganske beskjeden start, har dette utviklet seg til å bli en av de aller viktigste møteplassene i internasjonal jazz. Det startet med et tydelig europeisk preg, men etter at IAJE ble lagt ned har den internasjonale deltakelsen blitt større. Moldejazz har presentert Motif og Zanussi 5 på JazzAhead som en del av utvekslingsprogrammet European JazzXchange

24

Side 112 Midem — stor årlig musikkbransjesamling i Cannes med hovedvekt på fonogrammer i Cannes. MIJF har deltatt jevnlig fram til 2008. I årene 2006 —2008, presenterte vi MNZ 3, Mathias Eick Group og Ola Kvernberg Trio på jazzshowcaser i Midem. Vi har jevnlig deltatt på ulike bransjetreff som Swedish Jazz Celebration, Dutch Jazz Meeting og ByLarm. Ansatte og frivillige fra MIJF besøker ofte norske og internasjonale jazzfestivaler.

Utvekslingsprogram European JazzXchange - I 2005 tok Jazzfestivalen i Berlin initiativet til utvekslingsprogrammet European JazzXchange. Aktører i—Finland, Sverige, Ungarn, Italia og Norge deltok, fra Norge MIJF. Prosjektet flkk tildelt € 240.000 fra EU kommisjonen og ble gjennomført i 2007 . 8. —11. mars foregikk hoveddelen under festivalen JazzAhead i Bremen. To norske band "Motif "og "Zanussi 5" spilte konserter, og 3 norske musikere deltok i et internasjonalt ungdomsstorband. På Moldejazz spilte 3 tyske band.

Take 5 — i februar i år var festivalsjefen invitert til Kent for å forelese på det britiske videreutdanningsprosjektet Take 5 som gjennomføres i regi av London Jazzfestival. På bakgrunn av dette ble det tatt initiativ til et internasjonalt Take 5. Sammen med jazzorganisasjoner i Nederland, Frankrike, Polen, Storbritannia har vi søkt om EU midler for å gjennomføre et internasjonalt Take 5. Norske samarbeidspartnere for oss vil være jazzlinja ved NTNU og Norsk Jazzforum

Bookingsamarbeid Nasjonalt. Konkurransen festivalene i mellom gjør et formelt bookingsamarbeid vanskelig, men norske jazzfestivaler har en åpen tone seg i mellom, deler erfaringer og har vært relativt flinke til å dele markedet av artister mellom seg for å unngå "budkrig" og økte kostnader om attraktive artister.

25

Side 113 Internasjonalt I tillegg til samtalene som foregår innafor IJF0, har vi etablert et løst internasjonalt nettverk av rådgivere og samtalepartnere vedrørende programmering og booking. Rainer Michalke (Moers og Statgarten — D)), Huub van Riel(Bimhuis — NL), Ken Pickering (Vancouver — Can), Velibor Pedevski (Nublu mv — NYC /USA), John Cumming (Serious UK). I en rekke år har vi hatt et formalisert samarbeid med jazzfestivalene i Pori og Stockholm. Særlig når det gjelder kostnadskrevende artister har dette samarbeidet vært nyttig og til dels nødvendig. Det hadde aldri blitt mulig å presentere artister som Sting, Stevie Wonder, Lauryn Hill, Mary J Blige og Steely Dan uten dette samarbeidet.

Publikumsutviklin 19. Beskriv festivalens mål ru er. Hvilke ublikums ru er ønsker festivalen i større rad å nå?

Gjennom 50 år har vi skapt et stort lokalt, regionalt og nasjonalt publikum for jazz og disse utgjør viktige målgrupper for festivalen:

Kjernepublikum av dedikerte jazzinteresserte. Dette er et nasjonalt og til dels internasjonalt publikum som vet hva de er på jakt etter, som gjerne reiser langt for å oppleve spesielle konserter. De er godt orientert både om jazzens store stjerner og artister som er på vei opp. Det er relativt stor aldersspredning i denne gruppa, men kanskje med hovedvekt i aldersgruppa 18 — 25(ofte musikkstudenter) og 50 + Musikkinteressert publikum som er "oppdratt" til å sette pris på jazz gjennom hyppig eksponering for jazz og beslektet musikk. De oppsøker først og fremst kjente artister men blir også anbefalt artister av venner og bekjente og utvider på denne måten repertoaret. Gjennom den delen av festivalen som gjerne omtales som folkefesten, rekrutterer vi nytt publikum som i utgangspunktet er mindre interessert i jazz. De oppsøker gjerne konsertene med store artister på Romsdalsmuseet og gratiskonsertene i sentrum. Dette er i første rekke et regionalt/lokalt publikum.

26

Side 114 Selv om vi har et stort og trofast publikum, er det viktig at vi fornyer og rekrutterer et nytt og ungt publikum.

Vi erfarer at vi er i ferd med å få et nytt og nysgjerrig publikum som dels søker jazzens legender og stilskapere som Cecil Taylor, Omette Coleman og Peter Brötzmann mv og dels søker nye musikalske utrykk der sjangerblanding er matiirlig. Når jazzmusikeren og legenden Omette Colernan inviterer rockeren Patti Smith på scenen i Bjømsonhuset springer det ut av en naturlig respekt for hverandres uttrykk på samme måte som at det er naturlig for jazzrnusikeren Kjetil Møster å spille med rockebanda The Low Frequency in Stereo og Datarock. Når HipHop/RB artisten Mary J. Blige blir spurt om hva hun har på en jazzfestival å gjøre, svarer hun er vokst opp med jazz og at uten jazz ingen HipHop. Slike holdninger opplever vi at dagens unge publikum har og det må derfor reflekteres i vår programpolitikk.

Selv om vi ikke driver noen form for kvotering av kvinnelige artister, er vi bevisst at kvinner skal ha en viktig plass i prgrarnmet vårt og vi har erfart at kvinnelige artister bidrar til å trekke kvinnelige publikummere til festivalen.

20. Redegjør for festivalens strategi og virkemidler (informasjon og markedsføringstiltak) for å nå ulike mål ru er.

Utfordringen i arbeidet med markedsføring av Moldejazz er hvordan man skal klare vise hele mangfoldet i festivalen. Det å skulle trekke ut deler av programmet blir nesten uansett feil da rnangfoldet er en så stor del av totalopplevelsen. Dette har gjort at markedsføringstiltakene i en stor grad er rettet mot elementer som viser hele bredden. I nesten all annonsering så listes hele artistrekken opp og kun noen få utvalgte "headlinere" blir ekstra fremhevet. Det legges store ressurser i festivalavis, programfoldere og hjemmesider, alle elementer som viser mangfoldet. I det følgende listes markedselementene opp med referanse til hvilke målgrupper man ønsker å nå.

- Jazzavis, programfoldere: Dette er de tradisjonelle markedsføringskanalene som retter seg mot det brede publikum, både de som er kjent med festivalen (kjernepublikummet) og de som er nysgjerrige på festivalen. Det har de siste årene vært lagt ned store ressurser i .azzavisen som har vært på 40-48 sider, hatt et opplag å 175.000, o vært distribuert dels via posten, 27

Side 115 dels som innstikk i regionavisene i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I tillegg har avisen vært lagt ut i forbindelse med andre festivaler, Nattjazz m fl og lagt ut på utesteder i Oslo. Innholdsmessig er mye produsert av programkomiteen, men det har også vært engasjert frilansjournalister.

Annonsering: I hovedsak annonserer Moldejazz i de to avisene man har samarbeidsavtaler med, Dagbladet og Romsdals Budstikke. Derigjennom når man et bredt publikum både et nasjonalt og lokalt, hovedsakelig voksne, men også en del yngre, særlig ved at man i tillegg har bannerannonser på nett i de samme to avisene. Bannerannonsering for øvrig er ikke prioritert.

Foredrag, kick off: De siste årene har vi i gradvis mer brukt foredrag og kick off som en dybdeinformasjon til sponsorer og samarbeidspartnere. Dette skjer ved lunsj besøk og ved egne arrangement, sponsorkick' off etc. Det har vist seg at den type dybdeinformasjon har vært populært og gir deltagerne større utbytte "added value" av konsertopplevelsen. Målgruppen er da de som allerede har planlagt, eller er i ferd med å planlegge konsertbesøk, kundepleiearrangement.

Festivalakademiet: Dette kan sies å være en utvidet foredragsform inn i festivalen, de siste år avholdt på jazzhotellet på Alexandra ca midt på dagen. Her samtales det mellom journalister og artister om avholdte og kommende konserter og tilhørerne får et dypdykk i bestemte tema, hvordan artister jobber etc etc. Målgruppen er spesielt interesserte, unge musikere m fl.

Fire Flate: Fire Flate er festivalen egen festivalavis, smått kontroversiell som sådan da man i alle år har kjørt en linje med redaksjonell frihet som har ledet til at avisen ved flere anledninger har publisert omstridte konsertanmeldelser av festivalartister. Det har likefullt vært svært fruktbart og spennende for festivalen å ha en avis som opererer på denne måten. Avisen har i tillegg til mye godt konsertstoff hatt flotte bilder og kunstnerisk innhold (b1 a tegninger av Arne Nøst) som mange har satt pris på. Den har siste årene fått et forbedret layout og økt i både sidetall og opplag, hhv 16 og 4000 i 2010. Publikummet for denne avisen er naturlig nok de som allerede er kommet til festivalen, men det er også et viktig publikum da det selges svært mange billetter under festivaluka.

Web: En storstilt omstrukturering og nysatsing på nettsidene ble lansert I 2010. Dette er en svært viktig markedsføringskanal som etter hvert retter seg mot like mye voksne som mot ungdom. Gjennom nyhetsoppdateringer både artikkelform og som nyhetsbrev skapes en sterk økende trafikk inn mot festival og trafikken forsterkes av at sidene er godt utb d med artistomtaler o muli heter for billettbestillinger.

28

Side 116 En fin illustrasjon på utviklingen av antall besøk på hjemmesiden vår få vi ved å se på antall unike brukere på åpningsdagen de siste fire årene : mandag 16 juli 2007: 3.584 besøk, mandag 14 juli 2008: 4.133 besøk, mandag 13 juli 2009: 4.765 besøk, mandag 19 juli 2010: 6.435 besøk

Facebook: "Moldejazz 50 år" var en svært viktig markedsføringskanal mot ungdom og unge voksne i 2010. Det aller meste av nyheter på hjemmesidene ble også publisert her i tillegg til annet småstoff og dagsaktuelle teamer. At denne kanalen var populær var tydelig ut fra medlemsantallet som steg til over 10.000 før festivalstart.

Twitter, Myspace, Youtube: Moldejazz er til stede på disse sosiale mediene med bl a egen konto på Youtube. Dette er åpenbart gode kanaler for å nå ungdom, og det planlegges ved inngangen til 2011 et satsingsprosjekt for å bli enda bedre og mer spisset i bruken av disse kanalene.

21. Har festivalen foretatt noen undersøkelser av sitt ublikum, evt. av de som ikke o søker festivalen?

Moldejazz gjennomførte i 2009 i en nettundersøkelse der respondentene var brukere av Moldejazz sine nettsider. De fikk ved innlogging på sidene spørsmål om de kunne tenke seg å være med på undersøkelsen. 2159 personer svarte på undersøkelsen, ca halvparten menn og halvparten kvinner, klart flest respondenter fra Møre og Romsdal, men ellers god geografisk spredning. Det som ble etterspurt i undersøkelsen var holdninger og oppfatninger om festivalen, programmet, folkefesten, miljøsatsingen med mer. Dessuten var det en del som gjaldt de ulike markedsføringstiltakenes betydning. Resultatene av denne undersøkelsen kan oversendes om ønskelig.

22.Hvis nei, har festivalen laner om å foreta ublikumsundersøkelser?

God ressursutn ttelse 31. Hvordan 'obber festivalen for å utn tte ressursene best muli mht. økonomi, arbeidska asitet, lokaliteter?

Vi arbeider kontinuerlig med å sikre god økonomisk styring, og langsiktighet hos våre støttespillere. Festivalen har

29

Side 117 tilfredsstillende egenkapital, slik at vi kan "investere" i kostnadskrevende og viktige prosjekter og møte uforutsette kostnader og inntektssvingninger.

En del sentrale punkt vedr ressursutnyttelse:

Moldejazz skal ha en liten, fast og kompetent administrasjon med heltidsansatte medarbeidere, supplert med innleid spesialkompetanse på prosjektbasis.

Vi skal sørge for å ha kompetente og engasjerte frivillige. Nøkkelpersoner (ca 70 som ledere/nestledere av komiteer og spillesteder —eks akkreditering, artistservice billett, IKT, innkvartering, artisttransport, tungtransport, rigg, salg, distribusjon, informasjon, presse, rapportering, catering, restaurant, mv og ca 14 spillesteds ansvarlige) Nøkkelpersonene jobber året rundt og er med på oppstart, planlegging, gjennomføring og evaluering av festivalen. Nøkkelpersonene rekrutteres av festivaladministrasjonen. Frivillige funksjonærer tilpasset aktivitetsnivå om lag 750 stk. Disse jobber i oppriggfasen ca en uke før festival —under festival og nedrigg noen dager etter festival. De frivillige funksjonærene rekrutteres av nøkkelpersonene. Videreutvikle våre webbaserte løsninger for å administrere rekmttering av frivillige. Etablere en nøkkelpersonfunksjon som rekrutteringskoordinator. Sørge for jevnlig kontakt og informasjonsrutiner i forhold til nøkkelpersoner og funksjonærer

Sørge for gode egenirmtekter gjennom salg av T- skjorter og andre festivaleffekter. Egen restaurantvirksomhet/utleie av salgssteder. Salg av kundepleiepakker til sponsorer. Vi har vært opptatt av å ha en tydelig sponsorstrategi. Dette har vært vellykket og gitt økte inntekter —det vises til pkt 4. Festivalen har i en rekke år hatt billige kontor og møtelokaler i Reknes ungdomshus. Lokalene er funksjonelle i den forstand at det er plass til å ta i mot og gjennomføre møter med nøkkelpersoner og funksjonærer. Under 'ennomførin en av festivalen, leier vi lokaler til festivalkontorer å hotell Alexandra .ennom en b teavtale. I

30

Side 118 teater og jazzhuset som skal stå ferdig i 2012, får vi nye kontorlokaler med tilsvarende funksjonalitet som i dag. Under jazzfestivalen vil de øvrige institusjonene i huset "flytte ut" slik at vi kan disponere hele kontoretasjen til festivalkontor. Selv om vi er opptatt av høy kvalitet i alle ledd, er vi opptatt av å være nøkterne og ikke drive overbudspolitikk samt sløse med de ressursene vi rår over. Festivalen har en rekke gunstige barter/bytteavtaler med en rekke lokale/regionale leverandører Etableringa av Molde Forum som festivalens eget produksjonsselskap, innebærer at vi har betydelig produksjonskompetanse og tilgang på utstyr i umiddelbar nærhet

Øvri e kommentarer 32. Hvordan o fatter festivalen sitt knute unkto dra ?

Oppdraget er dels ærefult, det innebærer ansvar, forpliktelser og det gir inspirasjon. Det er en ære å ha oppdraget som knuepunktfestival på jazz området, og vi mener at vi har gjort oss fortjent til det. Moldejazz var en av de aller første festivalene som ble etablert i Norge, etter Monterey i California og Ljubliana i Slovenia, er vi den tredje eldste jazzfestivalen i verden i kontinuerlig drift. Vi mener at vi siden starten har vært tro mot sjangeren jazz og samtidig i utvikling og evnet å fornye oss ved å være søkende i forhold til nye uttrykk og beslektede musikkformer.

Knutepunktoppdraget innebærer ansvar overfor sjangeren ved både å presentere det beste som fins, ta sjanser for å utvikle musikkformen. Vi føler et ansvar for jazz livet spesielt og kulturlivet generelt lokalt, regionalt og nasjonalt. Oppdraget er bevisstgjørende på den måten at vi har et betydelig ansvar ut over vårt eget arrangement.

Vi har forpliktelser overfor norske musikere både ved at de gis vanlige spillejobber og spennende utviklingsoppdrag på festivalen og ved at vi er behjelpelige med å stille vår kompetanse og våre nettverk til disposisjon for å skaffe oppdrag på utenlandske festivaler o arrangement.

31

Side 119 Oppdraget gir oss inspirasjon til å bli stadig bedre ved å lage gode, relevante og spennende program og vi skal gjennomføre våre arrangement så prikkfrie som mulig. Det har derfor medført ei enda større grad av profesjonell holdning til gjennomføring enten det skjer gjennom ansatte, prosjektmedarbeidere eller frivillige.

Slik finansieringsmodellen for knutepunktfestivaler er i dag, gir det stor grad av forutsigbarhet og mulighet for langsiktig planlegging. Dette er svært viktig for å sikre stabilitet samtidig som vi er bevisst at vi ikke får for mye institusjonspreg, men at festivalen er et rosjekt som startes og avsluttes hvert år. 33. Under dette unktet gis lass for o summerende kommentarer eller andre relevante o lysnin er.

Molde International Jazz Festival er resultatet av en utvikling av et lokalt jazzmiljø i en liten by. Frivillighet er en vesentlig del av nøkkelen til festivalens suksess og først ved til den 27. festivalen, fikk vi en fast tilsatt medarbeider. Blant de over 800 frivillige gjennomfører festivalen har vi medarbeidere som har vært med på samtlige festivaler, samtidig som vi hvert år rekrutterer nye frivillige, den dynamikken som oppstår er viktig for utviklingen. Blant de over 70 nøkkelpersonene blant de frivillige er det over 1000 år med festivalerfaring. Fra 1988 har vi utviklet en liten man kompetent administrasjon med fast tilsatte og prosjektmedarbeidere —dette har sikret profesjonalisering i planlegging og gjennomføring av arrangementet.

Festivalen legger vekt på å benytte arenaer der vi har fokus på musikkformidling og der arbeidsforholdene for musikere, teknikere og mediafolk er tilfredsstillende og der publikum har gode opplevelser. Vi benytter 12 —15 ulike arenaer med kapasitet fra 70/80 (Kapellet på Romsdalsmuseet og Reknes) til 10 000 på Romsdalsmuseets utescene. Det har vært viktig for oss å gi hvert enkelt spillested en tydelig identitet. Spillestedene blir derfor i stor grad programmert slik at kombinasjonen band og stilistisk utrykk gjør at hvert spillested får en enhetlig profil. Dette forenkler kommunikasjon og markedsføringen, og større mulighet for å nå definerte målgrupper.

I programarbeidet jobber vi etter motsetningspar som; stort —lite, akustisk —forsterket, vakkert —stygt, tradisjon — nyskaping, sart —robust. I programarbeidet skal vi på den ene siden insistere på å presentere det som vi synes er viktig akkurat nå og gi publikum det de ikke viste at de ville ha eller kjente til. Samtidig innfri noen av de forventningene publikum har til oss som festival og musikkformidler.

32

Side 120 Det er videre viktig for oss å presentere musikken i ulike konsertformer. Delvis etter variablene store —små, formell — uformell, ute - inne mv. Vårt publikum skal kunne gå inn på en konsert der det er full konsentrasjon om det som presenteres —mens andre skal kunne gå på arrangementer der det sosiale møtestedet er en viktig del av konsertopplevelsen. I tillegg til å presentere jazz i alle former for et bredt publikum har det å gi utviklings muligheter for musikere vært viktig. En rekke musikere som fikk sin første jazzinspirasjon eller oppdrag i Molde har seinere utviklet seg til å bli internasjonale topputøvere; Nils Petter Molvær, Ola Kvernberg, Paal Nilssen Love, Håvard Wiik, Ytre Suløens Jassensemble, Brazz Bros, Steinar og Eldbjørg Raknes.

Vår aller mest markante jazzmusiker gjennom tidene Jan Garbarek skrev i en epost til oss for ett år siden ; "Moldefestivalen var min"jazzlinje", og av helt avgjørende betydning for min utvikling som musiker, ja, for at jeg i det hele tatt ble musiker, kan jeg trygt si."

En av jazzens største nålevende gitarister Pat Metheny har sagt følgende om festivalen: "I have been lucky to play in Molde for many years. During my very first European tour in 1974 with Gary Burton, Molde was one of the first stops and it remains one of my favorites. The beauty of the city, the enthusiasm and intelligence of the audiences and the unusual and unique atmosphere of this great festival makes it one of the best in the world. I always look forward to every return visit and can't wait until the next one."

33

Side 121 REFERATSAKER Page 1 of 1

Hovedansvar: 130 Politisk verksemd Ramme:02 Politisk verksemd Ansvar:13008 Kulturutvalet Konto/Art Budsj.m (tusen) Regnsk.m (tusen) Budsj hittil (tusen) Regnsk hittil (tusen) Avvik h (tusen) Forbruk % årsb Budsj 2010 (tusen) 10801 Godtgjersle politikarar 0 0 140 76 64 54 140 10809 Anna godtgjersle 0 230 228 2 99 230 10901 Arbeldsgjevardel - KLP 0 0 50 29 21 59 50 10921 Ulykkes- og gruppelivsfo 0 0 0 0 o o 10991 Arbeidsgjevaravgift av I 0 59 47 12 80 59 11151 Matvarer 0 20 4 16 19 20 11283 Kjøp av ymse tenester 0 40 18 22 46 40 11291 Ymse andre driftsutgift 0 0 4 1 3 15 4 11294 Reiseutlegg tenestereise 0 15 27 -12 180 15

11411 Til disposisjon for styr 0 0 1 , 1 0 0 11501 Kjøp av kurs og andre ku 0 15 17 -2 113 15 11601 KM-godtgjersle 0 0 38 32 6 85 38 11602 Kostgodtgjersle o 15 16 -1 105 15 11792 Billetter med 8 % mva 0 o 10 11 -1 113 10 11798 Ymse reiseutgifter utan 0 5 3 2 51 5 11799 Ymse transportutg. - uta 0 0 0 5 -5 0 0 11853 Ansvarforsikring persona 0 0 0 0 0 0 0 11901 Husleigefiesteavgift 0 2 2 1 75 2 14290 Mva - Momskompensasjonso o 2 2 o 85 2 14701 Overføringar til organis 0 0 o 0 o o

17290 Mva - Momskompensasjon d 0 85 , 2 Totalt 643 516 1 7 so 643

http://visma.mrfylke.no/okonomirapportering/VisResultatVisServiet?fra-216&tinivItr-3&tnivaa---1 21.01.2011 DET KONGE LIGE KULTURDE PARTEMENT --armerr—

Teatret Vårt - AS Regionteatret i Møre og Romsdal KOPI Fylkeshuset 6404 MOLDE

Deres ref Vår ref Dato 2010/01080 KA DCO:akd 13.01.2011

Statstilskot for 2011 - tilskotsbrev

Kulturdepartementet viser til søknad av 8. mars 2010.

1. TILSKOT FOR 2011

1.1 Tildeling av statstilskot for 2011 Kulturdepartementet tildeler med dette Teatret Vårt eit driftstilskot for 2011 på kr 20 699 000. Tilskotet er løyvt under kap. 324, post 71, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet.

Tilskotet er auka med 2,4 mill, kroner til mellom anna vidareføring av satsinga på barneteater i Alesund.

Teatret Vårt skal ta omsyn til dei oppfølgingskriteria og etterleva dei spesielle føresetnader og dei krav til økonomfforvaltning, kontroll og rapportering som går fram av dette brevet, jf. også vedlagde Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsrnottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdeparternentet i 2011.

Stortinget har sett som vilkår for statstilskotet at det ordinære offentlege driftstilskotet blir fordelt mellom dei offentlege tilskotspartane med 30 pst på regionen og 70 pst. på staten.

Statstilskotet vil bli utbetalt kvartalsvis til Dykkar konto nr. 3910 31 24275.

Postadresse Kontoradresse Telefon . sentralbord Kunstavdelingen Saksbehandler Postboks 8030 Dt p Akersg. 59 22 24 90 90 Telefaks Dag Colle 0030 Oslo Org. nr. 22 24 80 38 22 24 80 12 972 417 86(3 Side 123 1.2 Spesielle føresetnader for statstilskotet

Institusjonen må sikra at drifta er økonomisk forsvarleg, mellom anna at likviditeten er god, at utstyr og bygningar blir haldne ved like, og at det blir sett av tilstrekkelege midlar til investeringar, dessutan til fri eigenkapital i tilfelle uventa kostnads- og inntektssvingingar.

Utover eventuell kortsiktig driftskreditt kan institusjonen ikkje oppta lån utan å leggja dette fram for departementet. Eventuelt opptak av driftskreditt må godkjennast av styret ved institusjonen.

Institusjonen skal målretta verksemda og utvikla styringssystem som sikrar god kunstnarleg, fagleg og publikumsmessig måloppnåing, og som gir god ressursforvaltning. Reduksjon i tilskotet vil bli vurdert dersom krava ikkje blir oppfylte på tilfredsstillande måte.

Institusjonar som mottek årleg tilskot, skal normalt ikkje kunne søkja prosjekttilskot frå Norsk kulturfond.

Kunst- og kulturtilbodet skal vera tilgjengeleg for alle. Trass i stor auke i aktiviteten på kulturfeltet er det framleis store skilnader mellom folk når det gjeld bruken av kulturtilbodet. Institusjonane må også vera medvetne om og streva etter både kvalitet og kunstnarleg breidde.

Det er ein føresetnad for det tildelte tilskotet at alle som har følgjebevis for funksjonshemma, og som kjøper billett til ordinær pris til eit arrangement, får rett til gratis billett for følgjet sitt, eller at det blir gitt tilbod om rabattordningar som gjer at billettprisane for den funksjonshemma og følgjet hans samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett.

Det er eit kulturpolitisk hovudmål å gi flest mogleg tilgang til kulturgoda. Departementet gjer i denne samanheng merksam på lov om forbod mot diskriminering på grunn av nedsett funksjonsevne (cliskriminerings- og tilgjengelegheitslova) som tok til å gjelda 1. januar 2009. Offentleg og privat verksemd retta mot allmenta har plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Departementet viser også til at nye IKT- løysingar som underbyggjer dei allmenne funksjonane verksemda har, og som er hovudløysingar retta mot eller stilte til rådvelde for allmenta, skal vera universelt utforma frå og med 1. juli 2011, jf. § 11 i lova.

Markeringa av Grunnlova i 2014 Kultursektoren vil spela ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i 2014. Det blir derfor forventa at tilskotsmottakarar under Kulturdepartementets på eit tidleg tidspunkt set i gang arbeid med å planleggja prosjekt

Side 2 Side 124 og arrangement i samband med jubileet. Innhaldet bør vera i tråd med den profilen institusjonen har, og planar som gjeld grunnlovsjubileet, bør omtalast i budsjettsøknaden for 2012.

Stortinget har slutta seg til Innst. S. nr. 162 (2008-2009), der det er uttalt at det styrande temaet for jubileet skal vera kva demokratiet har å seia i vårt samfunn og dei utfordringar det møter, dessutan verdien av breitt engasjement og brei deltaking i heile spekteret av demokratiske institusjonar. Det er også lagt vekt på verdien av forsking og kunnskap om Grunnlova og den vidare utviklinga av demokratiet. For vidare informasjon om overordna føringar for jubileet viser vi til arbeidet i hovudkomiteen for grunnlovsjubileet som Stortinget har sett ned.

I samsvar med St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene og Innst. S. nr. 157 (2008- 2009) skal institusjonane med verknad frå 2009 gjennomføre eksternt tilsyn av utstyrs- og eigedomsforvalfinga kvart fierde år, med rapporter om tilstand, planar, gjennomførte tiltak, kompetanse og organisering. Rapport frå slike tilsyn skal leggjast fram for Kulturdepartementet saman med ein oppfølgingsplan.

Kulturdepartementet legg vekt på at Teatret Vårt utnyttar eigeninntektspotensialet og aktivt arbeider for å utvikle inntektskjeldene. Det er viktig at Teatret Vårt sikrar finansieringa av eiga verksemd også gjennom andre bidrag enn det offentlege tilskotet.

Kulturdepartementet oppmodar til samarbeid innanfor og på tvers av kunstuttrykk og geografiske område for å oppnå betre kunstnarlege resultat og betre ressursutnytting generelt. Det er ei viktig oppgåve for leiinga i kvar enkelt institusjon å sjå til at dei samla kunstnarlege, administrative og økonomiske ressursane blir nytta best mogleg. I samband med dette vil departementet peike på dei moglegheitene som kan liggje i eit nærare samarbeid med andre kunstinstitusjonar og -miljø, ikkje minst innanfor same region. Sjølv om institusjonane arbeider på ulike kunstnariske felt, er det mykje som også er felles: Administrasjon, økonomi og personalforvalting, sal og marknadsføring, kommunikasjon, innkjøp m.v.

Departementet ser det som viktig at institusjonane kjem med bidrag til fornying og utvikling mellom anna gjennom samarbeid både med ensemble og frie grupper, dessutan med andre institusjonar. Institusjonane skal i budsjettsøknaden for 2012 gjere greie for mogleg samarbeid.

2. HOVUDMÅL, OPPFØLGINGSKRITERIUM OG SPESIEILE FORHOLD/SATSINGAR I 2011

2.1 Hovudmål Hovudmåla for kulturpolitikken til regjeringa går fram av budsjettproposisjonen for 2011. Hovudmåla for kap. 324 Scenekunstformål er i 2011 følgjande:

Side 3 Side 125 Eit profesjonelt tilbod av teater-, opera- og danseframsyningar og andre sceneuttrykk over heile landet.

Høg kvalitet gjennom utvikling og fornying.

Nå heile befolkninga.

Større mangfald.

Effektiv ressursutnytting.

2.2 Oppfølgingskriterium Resultatmål og resultatindikatorar som ligg til grunn for tilskotet i 2011, ligg vedlagt.

2.3 Spesielle forhold/satsingar i 2011 Det er viktig at Teatret Vårt utviklar og set i verk strategiar og planar med sikte på å nå eit breitt publikum, jf. hovudmål 3 og 4.

Kulturelt manWald Kulturelt mangfald skal inngå som ein naturleg del av norsk kulturpolitikk. Målet er eit kulturliv som formidlar ulike røynsler og perspektiv gjennom brei og samansett deltaking i alle ledd. Dette gjeld så vel blant utøvarar som avgjerdstakarar og publikum.

Departementet føreset at institusjonane utarbeider langsiktige strategiar som sikrar at omsynet til kulturelt mangfald blir integrert i den ordinære verksemda. Mangfaldsdimensjonen bør forankrast gjennom personalprofil, programprofil og publikumsarbeid.I tillegg til å gjera greie for aktivitetar må institusjonane spesielt omtala strategimåla og innanfor kva tidsrammer desse skal implementerast.

Evaluering Kulturdepartementet satt i 2010 i gang et pilotprosjekt med evaluering av nokre knutepunktinstitusjonar under kap 323 Musikkformål, jf. St.meld. nr. 10 (2007- 2008) Knutepunkt, der det m.a. heiter:

"Evalueringa skal kunne medverke til kunstnarleg så vel som økonomisk og administrativ utvikling, og med det gjere institusjonen betre i stand til å nå dei oppsette måla. For at evalueringa skal bli ein læreprosess og gi grunnlag for utvikling for dei involverte, må vurdering av resultata og i kva grad måla er nådde, bli lagt opp slik at knutepunkta er aktive medspelarar. Dei regionale tilskoltspartane må også ha oppgåver i samband med evalueringsprosessen. Tilskotspartane skal i samråd bidra til å utvikle sentrale problemstillingar og til

Side 4 Side 126 gjennomføring av evalueringa."

Erfaringane frå pilotprosjektet vil gje grunnlag for utforming av evalueringsopplegg for scenekunst- og musikkinstitusjonar, jf. St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene og Innst. S. nr. 157 (2008-2009). Eit slikt evalueringsopplegg vil bli utarbeidd i samarbeid med Norsk teater- og orkesterforening.

ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL Teatret Vårt må innretta økonomiforvaltninga si i samsvar med dei reglane som går fram av vedlagde Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Det er ein føresetnad at institusjonen/organisasjonen utarbeider ein plan for disponering av utgifter og inntekter i 2011, jf. pkt. 4 i dei vedlagde retningslinjene. Føresetnaden er vidare at styret/leiinga varslar departementet med ein gong dersom det oppstår vesentlege avvik jamført med arbeidsbudsjettet eller dei føresetnadene som går fram av tilskotsbrevet, jf. pkt. 2 i dei vedlagde retningslinjene. Det skal ikkje lenger utarbeidast rekneskapsrapport pr. 30. juni.

ARSRAPPORTFOR 2011

4.1 Innhaldet i årsrapporten Årsrapporten skal leverast i webskjema for budsjettsøknaden for 2013. Rekneskap 2011

Rekneskap og balanse skal leverast i skjema for budsjettsøknad 2013.

Rekneskapen må innehalda alle utgifter og inntekter som institusjonen samla har hatt gjennom året. Rekneskapen skal vera revidert.

Styret skal gi ei vurdering av den økonomiske situasjonen (resultat, eigenkapital og likviditet) og utviklinga vidare.

Resultatra ort 2011 Rapporten skal leverast i skjema for budsjettsøknad 2013. Rapporten skal gjera greie for måloppnåing med utgangspunkt i dei mål og rapporteringskrav som er omtalte under i pkt. 2.1. og 2.2 ovanfor. Rapporten skal dokumentera oppnådde resultat av tiltak og aktivitet. Det må nyttast talmateriale som i størst mogleg grad seier noko om ressursutnyttinga

Side 5 Side 127 institusjonen. Der det er aktuelt, skal det nyttast tal for 2009 og 2010 som kan samanliknast med kvarandre, med tilhøyrande plantal for 2011. I omtalen av eventuelle tiltak som er gjennomførte, men som ikkje har gitt dei føresette resultata, skal det opplysast kvifor målet ikkje er nådd. Resultatrapporteringa frå tilskotsmottakaren for 2010 vil danna grunnlaget for den rapporteringa departementet skal gi til Stortinget. Styret skal gi ei vurdering av om føresetnadene for statstilskotet er etterlevde, og om resultat og måloppnåing kan vurderast som tiffredsstillande.

Kulturelt man ald Departementet visar til pkt. 2.1. Hovedmål, pkt. 2.2 Oppfølgingskriterium og pkt. 1.2 Spesielle føresetnader for statstilskotet.

Likestilling Offentlege styresmakter og private arbeidsgjevarar er i medhald av likestillingslova § la pålagde å arbeida aktivt for å fremja likestilling. Kulturdepartementet er vidare pålagt å rapportera om likestillingssituasjonen på sitt ansvarsområde i den årlege budsjettproposisjonen. Derfor må institusjonen gjera greie for arbeidet med likestilling og status for dette arbeidet i 2011. Nærmare opplysningar om dette vil bli gitt i budsjettrundskrivet for 2013.

5. FRISTAR I 2011

5.1 Budsjettsøknad for 2012 og årsrapport for 2010 Frist for levering av budsjettforslag for 2012 og årsrapport for 2010 i webskjema for budsjettsøknaden for 2012 er 1. mars 2011.

5.2 Revidert rekneskap, revisjonsfråsegn og årsmelding frå styret for 2010 Følgjande dokument skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinastinnan 1. juni 2011:

- revidert rekneskap med balanse og notar - revisjonsfråsegn - årsmelding frå styret

Dokumenta skal vera signerte. Dokumenta skal skannast og sendast på e-post til følgjande adresse: [email protected] .no

Side 6 Side 128 Dersom det ikkje let seg gjera å skanna dokumenta, skal dei oversendast til Kultur- departementet på papir.

Med helsing

Torunn Willadssen e.f. avdelingsdirektør

Dag Colle seniorrådgiver

Vedlegg: Retningsliner for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt statstilskot frå Kulturdepartementet i 2011 Resultatmål og resultatindikatorar for tilskot frå Kulturdepartementet i 2011

Kopi: Molde kommune Møre og Romsdal fylkeskommune

Vedlegg 2

Side 7 Side 1 29 DET KONGELEGE KULTURDEPARTEMENT

Nordmøre museum KOP1 Postboks 291 Kongens plass 6501 Kristiansund N

Dykkar ref Var ref Dato 201000904KV SHA 22,12.2010

Statsbudsjettet 2011 - dIskotsbrev

1. STATSTILSKOT FOR 2011 Kulturdepartementet tildeler med dette Nordmøre museum eit driftstilskot for 2011 på kr 6 630 000. Tilskotet er layvd under kap. 328, post 70, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet,

Det vert lagt til grunn at Nordmøre museum følgjer opp dei vilkåra, og krava til rapportering, økonomiforvaltning og kontroll, som er gjorde greie for i dette brevet; jf. Og dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Statstilskotet vil verta utbetalt halvårsvis til Dykkar konto nr. 3930 10 14639

Fylkeskommunane, vertskommunar og kommunar som nyt godt av kompetansen, formidlinga og andre tenester ved musea, har eit grunnleggjande delansvar for finansieringa av musea. Vanlegvis vert det lagt til grunn at regionen skal dekkja minst 40 prosent av det samla offentlege driftstilskotet. Det vert lagt opp til nær kontakt mellom staten, fylkeskommunane og dei aktuelle kommunane i forvaltninga av musea.

Norsk kulturråd har ansvar for å vurdera måloppnåinga, utvikla indikatorar og setja i verk utviklingstiltak på museumsfeltet. Kulturrådet vurderer dessutan budsjettsøknadene og rapporteringa frå musea, som grunnlag for budsjettarbeidet i departementet.

Tilskotet til museet er auka med kr 684 000 samanlikna med forre året. Av dette er om

Koffloralress.-A• Telelon - .--:entr;dbord Kultum.rnavdelinga Saksbdiandlar l'oaboks 80:W Dep .\kk.r.:g. 59 22 21 90 90 Telefaks Solvi ileknersen Aalbu (X130Oslo Org. nr. 22 24 95 35 22 24 79 89 972 417 8436 Side 130 lag kr 500 000 realvokster for å styrkja arbeidet med bygningsvern, jf. Prop. 1 S (2010- 2011) for Kulturdepartementet. Departementet legg til grunn at museet arbeidet medvite med å dokumentera og vidreføra immateriell kulturarv slik som handlingsboren kunnskap innanfor bygningsvern og tradisjonelt handverk. Musea skal så langt det er praktisk mogeleg arbeida for å lgysa utfordringane innanfor bygningsvernet ved hjelp av fellestiltak og nettverk for å tryggja god bruk av ressursane og fremja utvikling av kompetanse.

2. MÅL, UTFORDRINGAR OG SATSINGSOMRÅDE

2.1 Hovudmål for kulturpolitikken åt regjeringa Hovudmåla for kulturpolitikken åt regjeringa er gjorde greie for i budsjettproposisjonen for 2011, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet.

Kunst- og kulturtilbodet skal vera tilgjengeleg for alle. Trass i stor auke i aktiviteten på kulturfeltet er det framleis store skilnader mellom ulike grupper i samfunnet i bruken av kulturtilbod. Institusjonane må medvite fremja både kvalitet og breidd.

2.2 Mål for museumssektoren 2011 Det er eit overordna mål at musea skal ha ei aktiv samfunnsrolle. Samfunnsrolla eller samfunnsoppdraget åt musea ligg i å utvikla og formidla kunnskap om mennesket si forståing av og samhandling med omgjevnaden. I dette ligg stor fagleg fridom og samstundes utfordringar for musea i å definera og avgrensa kva som er relevant og viktig i eit samfunnsperspektiv. Dette er eit fagleg kjernespørsmål som utan avbrot krev analyse og refleksjon i musea.

Musea skal ha ei fagleg fsi stilling som gjev handlingsrom for å stilla kritiske spørsmål om både fortida og notida. Dette krev armlengds avstand til eigarar og styresmakter.

Mål 1 FORVALTNING Samlingane ved musea skal tryggjast og takast best mogeleg vare på for ettertida og gjerast tilgjengelege for publikum og for forsking, mellom anna gjennom gode tilhøve for trygging og bevaring, prioritering og samordning av samlingane.

Departementet vil streka under det ansvaret museet har for fullnøyande oversyn over, kontroll med og tilgang til samlingane. Det vert lagt til grunn at museet har utarbeidd strategiar for prioritering av samlingane og handtering av restansar innanfor dokumentasjon og bevaring. Med tanke på sambruk av katalogdata skal musea, så langt råd er, nytta gjeldande katalogstandardar. Det vert oppmoda til samordna innsats på feltet, til dømes ved å skipa til fellesmagasin og fellestenester.

Departementet vil peika særskilt på det sjølvstendige ansvaret museet har for å tryggja samlingane; tryggingsplanen skal femna om risikovurderingar, tilskiping av førebyggjande og avgrensande tiltak og plan for evakuering. Det vert lagt til grunn at

Side 2 Side 131 museet set av tilstrekkelege midlar til både ordinært og periodisk vedlikehald av heile bygningsmassen og utstillingane.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: Omtale av status og strategiar for samlingsforvaltning (innsamling, registrering/ dokumentasjon, bevaring, trygging), prioritering av samlingane, handtering av restansar, fellesløysingar med andre museum. Det må gjerast særskilt greie for status for bygningsmessig vedlikehald og bruk av midlar til føremålet. Styret må gjera greie for om innsatsen på dette feltet er fullnøyande. Dei rnusea som har fått auka driftstilskot til bygningsvern i 2011 (nemnt i pkt. 1) skal rapportera særskilt om bruken av desse midlane Frå dei musea som har innkjøpsmidlar til kunst og kunsthandverk, bed departementet om at det i årsrapporten for 2011 vert gjort greie for eventuell innkjøpsstrategi og sjølve innkjøpa; talet på innkjøpte verk og kva sum som er nytta til det einskilde verket.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om planar for forvaltning og prioritering av samlingane (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og trygging), talet på gjenstandar/ bygningar/foto/arkiv, opplysningar om tilvokster, registreringsrestansar og elektronisk publisering av katalogdata, opplysningar om brann og tjuveri.

Mål 2 FORSKING Forskingog kunnskapsutviklingved musea er eit naudsyntfagleg grunnlag for innsamling, dokumentasjonog formidling; dette skal tryggiastgjennom auka forskingssamarbeid,både i museumsnettverketog mellom musea ogforskingsmilja i kunnskapssektoren.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for forsking og kunnskapsutvikling og at desse vert kopla til strategiar for innsamling og formidling.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: - Omtale av status og strategiar for forsking og kunnskapsutvikling, deltaking i forskingsprosjekt og kontakt med andre forskingsmiljø. I museumsstatistikken for 2011: - Rapportering om plan for forsking og større publikasjonar.

Side 3 Side 132 Mål 3 FORMIDLING Musea skal nå publikum med kunnskap og opplevingog vera tilgjengelegefor alle, mellom anna gjennom målretta tilretteleggingfor ulike grupperog aktuellformidling somfremjar kritisk rejleksjonog skapandeinnsikt.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for formidling,der dialog og brukarmedverknad inngår, og at desse vert kopla i hop med strategier for innsamling, samlingsforvaltningog forsking.

Museet skal vera tilgjengelegfor alle og opningstidene skal vera kunngjorde. Departementet legg til grunn at museet vurderer opningstidenenøye og tilpassar dei behovet hjå publikum. Det samla museumstilbodetskal nå ut til eit størst mogeleg publikum og ta sikte på å nå alle grupper i samfunnet.

Departementet legg vinn på at museet gjev eit breitt formidlingstilbodtil born og unge og fører vidare arbeidet med å utvikla innhaldet i Den kulturelle skulesekken. Dette inneber å prava ut nye formidlingsmetodari samarbeid med skuleverket og etablera samarbeid med ulike aktørar innanforkulturvernet og andre delar av kulturfeltet

Det er eit vilkår for det tildelte tilskotet at alle innehavarar av følgjeprovfor funksjonshemma som kjøper billett til ordinær pris, får rett til gratis billett for følgjepersonen, eller at det er rabattordningar,slik at billettprisanefor den funksjons- hemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett.

GrunnIovsjubileet 2014 Kultursektoren vil spela ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileetfor den norske Grunnlovai 2014.Departementet legg til grunn at tilskotsmottakararpå eit tidleg tidspunkt tek til med å planleggjaprosjekt og arrangement i tilknytingtil jubileet, i tråd med profilen sin. Planar knytte til grunnlovsjubileetbør omtalast i budsjett- søknaden for 2012.Stortinget har slutta seg til Innst. S. nr. 162 (2008-2009),der det er uttalt at det styrande temaet for jubileet skal vera den rolla demokratiet spelar, og dei utfordringane denne styreforma møter i dag, og kor viktig det er med breitt engasjement og brei deltaking i heile spekteret av demokratiske institusjonar. Forsking og kunnskap om Grunnlovaog den vidare utvildingaav demokratiet vert det åg lagt vinn på. For vidare informasjonom overordna føringar for jubileet vert det vist til arbeidet i Stortinget sin hovudkomite for grunnlovsjubileet.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknadenfor 2013: Omtale av plan, status og strategiar for formidling,også for styrkt digital formidling,med vekt på formidlingsom fremjar kritisk refleksjon og skapande innsikt. Resultatfrå formidlingknytt til Den kulturelle skulesekken.

Side 4 Side 133 Rapportering om arbeid i tilknyting til grunnlovsjubileet.

I museumsstatistikken for 2011: — Rapportering om vitjingstal, opningstider og inngangsbillettar, utstillingar og utlånsverksemd, pedagogisk verksemd andsynes born og unge.

Mål 4 FORNYING Musea skal vera oppdaterte og aktuelle i alle delar av verksemda si, vera solide institusjonar og ha ei aktiv samfunnsrolle gjennom fagleg utvikling, nytenking og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling.

Museet skal utvikla strategiar for ei styrkt samfunnsrolle. Museet skal delta aktivt i faglege museumsnettverk og i utviklingstiltak i regi av Kulturrådet.

Museet skal ha planar for alle delar av den museumsfaglage verksemda og for utvikling av organisasjonen. Planane skal vera skriftlege dokument som gjer greie for hovudutfordringar og mål, med strategiar, prioriteringar og tiltak for å nå måla. Planar for ulike funksjonar og tema må sjåast i samanheng, også med dei generelle måla og profilen åt museet. Planane kan vera separate dokument eller tydelege og avgrensa kapittel i eit overordna plandokument, til dømes ein strategisk plan. Planane skal vera vedtelme av styret og rullerast med høvelege mellomrom.

Tilgang til elektroniske samlingar Brukarane skal ha lett tilgang til digitalt innhald og gode digitale tenester. Departementet legg difor vinn på at museet skal styrkja arbeidet med digital samlingsforvaltning og digital formidling.

Museet vert oppmoda om å gjera eige, digitalt innhald ope og fritt tilgjengeleg gjennom eigne digitale publikumsløysingar og gjennom nasjonale fellesløysingar. Merking av materialet med opne lisensar, til dømes Creative Commons, gjer bruk og vidarebruk lettare. Oppmodinga gjeld elektronisk innhald museet sjølv har opphavsrett til eller som har faIle i det fri, og berre for materiale der bruken ikkje er avgrensa av teieplikt eller personvernrettslege omsyn.

Museum som planlegg å skipa til nye eller oppgradera eksisterande publikumstenester med utgangspunkt i rådata, vert oppmoda om å gjera desse allment tilgjengelege i format som er maskinleselege. Oppmodinga gjeld for informasjon med vidare bruksverd, som det ikkje knyter seg teieplikt til, og der kostnadene ved å gjera informasjonen tilgjengeleg venteleg er låge.

Norsk kulturråd vil ha ei rolle som rådgjevar i spørsmål om tilgang og digitalisering.

Side 5 Side 134 Immateriell kulturarv Noreg har ratifisert UNESCOskonvensjon av 17. oktober 2003om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonenskal tryggja vyrdnaden for den immaterielle kulturarven og auka medvitet om kor viktigdenne er. Konvensjonengjeld for Noreg frå 17. april 2007 og legg grunnlaget for ein meir systematisk innsats for å dokumentera og fremja immaterielle kulturuttrykk i Noreg og gjennom internasjonaleprosjekt. Immateriell kulturarv kjem etter konvensjonentil uttrykk på mellom anna desse områda: munnlege tradisjonar og uttrykk, utøvande kunst, sosiale skikkar, kunnskap og praksis som gjeld naturen og universet og tradisjonelthandverk. Ei utgreiing om den immaterialle kulturarven i Noreg sett i Ijos av konvensjonener utarbeidd av ABM- utvikling på oppdrag frå Kulturdepartementet.Utgreiinga er å finna på heimesidene åt departementet, www.re 'erin en.no kud.

Kulturelt mangfald Kulturelt mangfald skal inngå som ein naturleg del av norsk kulturpolitikk.Målet er eit kulturliv som formidlar ulike røynsler og perspektiv gjennom brei og samansett deltaking både mellom utøvarar, avgjerdstakararog publikum. Det vert lagt til grunn at institusjonane utarbeider langsiktige strategiar for å ivareta det kulturelle mangfaldet i si ordinære verksemd. Mangfaldsdimensjonenbør rotfestast både gjennom personalprofilen,programprofilen og publikumsarbeidet.Institusjonane må, i tillegg til å gjera greie for aktivitetar,særskilt omtalastrategimåla og innanforkva tidsrammer desse skal setjast i verk.

Lova om diskriminering og tilgjenge Det er eit kulturpolitisk hovudmål å gje fiest mogeleg tilgang til kulturgodene. Departement gjer i denne samanhengen merksam på Lov om forbud mot diskriminering På grunn av nedsattfunksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som gjeld frå 1. januar 2009.Offentleg og privat verksemd retta mot allmenta,har plikt til generell tilrettelegging (universellutforming). Nye IKT-løysingarsom byggjer opp under dei ordinære funksjonane i verksemda, og som er hovudløysingarretta mot eller stilt til rådvelde for allmenta, skal vera universeltutforma frå og med 1. juli 2011,jf. § 11 i nemnde lov.

Likestilling Offentlege styresmakter og private arbeidsgjevararer etter § la i likestillingslova pålagde å arbeida aktivt for å frernjalikestilling. Kulturdepartementet er vidare pålagt å rapportera om likestillingssituasjonenpå ansvarsområdet sitt i dei årlege budsjett- proposisjonane. Institusjonen må såleis gjera greie for arbeidet med likestillingog status for dette arbeidet i 2011.

Vedtekter Det er viktig at institusjonen har oppdaterte og gode vedtekter som på best mogeleg måte reflekterer verksemda ved museet. Ikkje minst gjeld dette museum der det har skjedd større endringar dei siste åra. Det er til domes viktig å tryggja god samanheng

Side 6 Side 135 mellom vedtektene til eventuelle eigarstiftingar og driftsmuseet i nye konsoliderte einingar.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknaden for 2013:

Strategiar for ei styrkt samfunnsrolle.

Status og planar for deltaking i nasjonale museumsnettverk.

Arbeid med immateriell kulturarv. Arbeid med kulturelt mangfald. Tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne / arbeid med universell utforming. Arbeid med likestilling.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om årsverk, styresamansetjing, tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne, planane åt museet, deltaking i museumsnettverkm.m.

3. ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL Tilskotsmottakaren må innretta økonomiforvaltninga si i samsvar med dei reglane som er nedfelte i dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Det vert lagt til grunn at styret/leiinga varslar departementet med det same dersom det oppstår monalege avvik frå arbeidsbudsjettet eller dei vilkåra som er nedfelte i tilskotsbrevet, jf. pkt. 2 i dei vedlagde retningslinene.

Institusjonen må tryggja at drifta er økonomisk forsvarleg, mellom anna at likviditeten er god, at bygningar og utstyr vert haldne vedlike, og at det vert sett av nok midlar til investeringar og til fri eigenkapital som trygd mot uventa endringar i kostnader og inntekter.

Institusjonen skal målretta verksemda og utvikla styringssystem som tryggjer god fagleg og publikumsmessig måloppnåing, og som gjev god ressursforvaltning. Avkorting i tilskotet vil verta vurdert dersom krava ikkje vert fullnøyande etterlevde.

Det vert lagt til grunn at institusjonen utarbeider plan for disponering av utgifter og inntekter i 2011, jf. pkt. 4 i dei vedlagde retningslinene. Dette skal førast opp i kolonnen for arbeidsbudsjett 2011 i budsjettsøknaden for 2012.

Det skal ikkje lenger utarbeidast rekneskapsrapport pr. 30. juni.

Side 7 Side 136 Kulturdepartementet legg vinn på at tilskotsmottakarenutnyttar potensialet sitt for eigeninntekter og aktivt arbeider for å utviklaandre inntektskjelder enn det offentlege tilskotet. Departementet legg til grunn at tilskotsmottakareni denne samanhengen ikkje pliktar seg gjennom avtaler eller på annan måte dersom det er stor risiko for at dette kan få negative konsekvensar for eigen økonomi eller måloppnåingi samsvar med føremålet for tilskotet.

Utstillingsvederlag Vi viser til avtale om utstillingsvederlagfor frarnvisingav biletkunst, kunsthandverk og fotografiskkunst som tilhøyrer kunstnaren, og særleg til § 8 om vederlagssatsane. Det er eit vilkår at det innanfor den gjevne løyvingavert betalt frakttilskot og utstillingsvederlagetter gjeldande satsar, og at ein elles rettar seg etter føresegnene i gjeldande avtale om utstillingsvederlag.Satsane i perioden 1. januar - 31. desember 2011vert for del 1: kr 223 og for del 2: kr 236. Avtaletekstenkan hentast fram på: h www.re 'erin en.no nb de kkd Tema andre Billedkunst-o - utsm kkin ljtstilljn svederla -Avtale-med-staten.html?id-410046

4. ÅRSRAPPORT FOR 2011 Fristen for årsrapporten for 2011er 31. mars 2012.Rapporten skal førast inn i webskjerna for budsjettsøknaden for 2013og i museumsstatistikkenfor 2011.

4.1 Årsrekneskap Rekneskap for 2011 skal førast inn i webskjemafor budsjettsøknaden for 2013. Rekneskapen må innehalda alle utgifteneog inntektene som institusjonen som heilskap har hatt i løpet av året. Rekneskapen skal vera revidert.

Styret skal gje ei vurdering av den økonomiskestoda (resultat, eigenkapitalog likviditet) og vidare utvikling.Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011i budsjettsøknadsskjemafor 2013.

4.2 Resultatrapport Rapporten skal gjera greie for måloppnåingtufta på dei måla og rapporteringskrava som er omtalte under pkt. 2.2. ovanforog førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011. Rapporten skal dokumentera oppnådde resultat av tiltak og aktivitetar. Det lyt nyttast talmateriale som i størst mogeleg grad seier noko om ressursutnyttinga i institusjonen. Der det er aktuelt, skal det nyttast tal for 2010og 2011som kan samanliknast,og med tilhøyrande plantal for 2012. Eventuelletiltak som er gjennomførte,men som ikkje har gjeve dei resultata ein hadde sett føre seg, skal omtalast med opplysningom kvifor målet ikkje vart nådd.

Side 8 Side 137 Resultatrapporteringafor 2011frå tilskotsmottakarenvil danna grunnlaget for rapporteringa frå departementet til Stortinget. Styret skal gle ei vurdering av om resultata og måloppnåingaer å sjå på som fullgode. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011 i budsjettsøknadsskjema for 2013.

4.3 Andre dokument Følgjande dokument skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinast 31. mars 2011. - resultatrekneskapen med balanse og noter - revisjonsmeldinga - årsmeldinga frå styret

Dokumenta skal vera signerte. Dei signerte dokumenta skal skannast og sendast som vedlegg til e-post til følgjande adresse: [email protected] .no

Manglande innsending av desse dokumenta kan føra til at tilskot vert haldne attende.

Med helsing

Stein Sægrov e.f. avdelingsdirektør Hilde Mortvedt seniorrådgjevar

Kopi: Norsk kulturråd Møre og Romsdalfylkeskommune

Vedlegg: Retningsliner for økonomiforvaltningog kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementeti 2011.

Side 9 Side 138 DET KONGELEGE KULTURDEPARTEMENT

Sunnmøre Museum KOPI Postbpks 6607 Hatlane 6024 Alesund

Dykkar refVår ref Dato 201002054KV SHA 22.12,2010

Statsbudsjettet 2011 - tilskotsbrev

1. STATST1LSKOT FOR 2011 Kulturdepartementet tildeler med dette Sunnmøre Museum eit driftstilskot for 2011 på kr 12 149 000. Tilskotet er Iøyvd under kap. 328, post 70, jf. Prop. 1 S (2010-2011)for Kulturdepartementet.

Det vert lagt til grunn at Sunnmøre Museum følgjer opp dei vilkåra, og krava til rapportering, økonomiforvaltning og kontroll, som er gjorde greie for i dette brevet; jf. Pg dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskots- mottakarar sorn får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Statstilskotet vil verta utbetalt halvårsvis til Dykkar konto nr. 3900 30 59840

Fylkeskommunane, vertskommunar og kommunar som nyt godt av kompetansen, formidlinga og andre tenester ved musea, har eit grunnleggjande delansvar for finansieringa av musea. Vanlegvis vert det lagt til grunn at regionen skal dekkja minst 40 prosent av det samla offentlege driftstilskotet. Det vert lagt opp til nær kontakt mellom staten, fylkeskommunane og dei aktuelle kommunane i forvaltninga av musea.

Norsk kulturråd har ansvar for å vurdera måloppnåinga, utvikla indikatorar og setja i verk utviklingstiltak på museumsfeltet. Kulturrådet vurderer dessutan budsjettsøknadene og rapporteringa frå musea, som grunnlag for budsjettarbeidet i departementet.

Tilskotet er auka med kr 608 000 sarnanlikna med førre året. Av dette er om lag kr

Postadresse Kontoradresse Telelon - sentralbord Kulturvernavdelinga Saksbehandlar Postboks 8030 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Telefaks Solvi Helmersen Aalbu {-580Oslo Org. nr. 22 24 95 35 22 24 79 89 972 417 866 Side 139 250 000 realvokster for å styrkja arbeidet med bygningsvern, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet. Departementet legg til grunn at museet arbeider medvite med å dokumentera og vidareføra immateriell kulturarv slik som handlingsboren kunnskap innanfor bygningsvern og tradisjonelt handverk. Musea skal så langt det er praktisk mogeleg arbeida for å løysa utfordringane innanfor bygningsvernet ved hjelp av fellestiltak og nettverk for å tryggja god bruk av ressursane og fremja utvikling av kompetanse.

2. MÅL, ISTFORDRINGAR OG SATSINGSOMRÅDE

2.1 Hovudmål for kulturpolitikken åt regjeringa Hovudmåla for kulturpolitikken åt regjeringa er gjorde greie for i budsjettproposisjonen for 2011, jf. Prop.1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet. Kunst- og kulturtilbodet skal vera tilgjengeleg for alle. Trass i stor auke i aktiviteten på kulturfeltet er det framleis store skilnader mellom ulike grupper i samfunnet i bruken av kulturtilbod. Institusjonane må medvite fremja både kvalitet og breidd.

2.2 Mål for museumssektoren 2011 Det er eit overordna mål at musea skal ha ei aktiv samfunnsrolle. Samfunnsrolla eller samfunnsoppdraget åt musea ligg i å utvikla og formidla kunnskap om mennesket si forståing av og samhandling med omgjevnaden. I dette ligg stor fagleg fridom og samstundes utfordringar for musea i å definera og avgrensa kva som er relevant og viktig i eit samfunnsperspektiv. Dette er eit fagleg kjernespørsmål som utan avbrot krev analyse og refleksjon i musea.

Musea skal ha ei fagleg fri stilling som gjev handlingsrom for å stilla kritiske spørsmål om både fortida og notida. Dette krev armlengds avstand til eigarar og styresmakter.

Mål 1 FORVALTNING Samlingane ved musea skal tryggjast og takast best mogeleg vare på for ettertida og gjerast tilgjengelege for publikum og for forsking, mellom anna gjennom gode tilhøve for trygging og bevaring, prioritering og samordning av samlingane.

Departementet vil streka under det ansvaret museet har for fullnøyande oversyn over, kontroll med og tilgang til samlingane. Det vert lagt til grunn at museet har utarbeidd strategiar for prioritering av samlingane og handtering av restansar innanfor dokumentasjon og bevaring. Med tanke på sambruk av katalogdata skal musea, så langt råd er, nytta gjeldande katalogstandardar. Det vert oppmoda til samordna innsats på feltet, til dømes ved å skipa til fellesmagasin og fellestenester.

Departementet vil peika særskilt på det sjølvstendige ansvaret museet har for å tryggja samlingane; tryggingsplanen skal femna om risikovurderingar, tilskiping av førebyggjande og avgrensande tiltak og plan for evakuering. Det vert lagt til grunn at

Side 2 Side 140 museet set av tilstrekkelege midlar til både ordinært og periodisk vedlikehald av heile bygningsmassen og utstillingane.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: Omtale av status og strategiar for samlingsforvaltning(innsamling, registrering/ dokumentasjon,bevaring, trygging), prioritering av samlingane,handtering av restansar, felleslaysingarmed andre museum. Det må gjerast særskilt greie for status for bygningsmessigvedlikehald og bruk av midlar til føremålet. Styret må gjera greie for om innsatsen på dette feltet er fullnøyande. Dei musea som har fått auka driftstilskottil bygningsverni 2011 (nemnt i pkt. 1) skal rapportera særskilt om bruken av desse midlane Frå dei musea som har innkjøpsmidlartil kunst og kunsthandverk, bed departementet om at det i årsrapporten for 2011vert gjort greie for eventuell innkjøpsstrategiog sjølveinnkjøpa; talet på innkjøpteverk og kva sum som er nytta til det einskilde verket.

I museumsstatistikken for 2011: Rapporteringom planar for forvaltningog prioritering av samlingane (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og trygging), talet på gjenstandar/ bygningar/foto/arkiv, opplysningarom tilvokster,registreringsrestansar og elektronisk publisering av katalogdata,opplysningar om brann og tjuveri.

Mål 2 FORSKING Forskingog kunnskapsutviklingved musea er eit naldsynt fagleggrunnlag for innsamling, dokumentasjonog formidling; dette skal ttyggjastgjennom auka forskingssamarbeid,både i museumsnettverketog mellom musea ogforskingsmiljø i kunnskapssektoren.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for forsking og kunnskapsutviklingog at desse vert kopla til strategiar for innsamling og formidling.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: - Omtale av status og strategiar for forsking og kunnskapsutvikling,deltaking i forskingsprosjekt og kontakt med andre forskingsmiljø. I museumsstatistikken for 2011: - Rapportering om plan for forsking og større publikasjonar.

Side 3 Side 141 Mål 3 FORMIDLING Musea skal nå publikum med kunnskap og oppleving og vera tilgjengelege for alle, mellom anna gjennom målretta tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremjar kritisk rejleksjon og skapande innsikt.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for formidling, der dialog og brukarmedverknad inngår, og at desse vert kopla i hop med strategier for innsamling, samlingsforvaltning og forsking.

Museet skal vera tilgjengeleg for alle og opningstidene skal vera kunngjorde. Departementet legg til grunn at museet vurderer opningstidene nøye og tilpassar dei behovet hjå publikum. Det samla museumstilbodet skal nå ut til eit størst mogeleg publikum og ta sikte på å nå alle grupper i samfunnet.

Departementet legg vinn på at museet gjev eit breitt formidlingstilbod til born og unge og fører vidare arbeidet med å utvikla innhaldet i Den kulturelle skulesekken. Dette inneber å prøva ut nye formidlingsmetodar i samarbeid med skuleverket og etablera samarbeid med ulike aktørar innanfor kulturvernet og andre delar av kulturfeltet

Det er eit vilkår for det tildelte tilskotet at alle innehavarar av følgjeprov for funksjonshemma som kjøper billett til ordinær pris, får rett til gratis billett for følgjepersonen, eller at det er rabattordningar, slik at billettprisane for den funksjons- hemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett.

Grunnlovsjubileet 2014 Kultursektoren vil spela ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i 2014. Departementet legg til grunn at tilskotsmottakarar på eit tidleg tidspunkt tek til med å planleggja prosjekt og arrangement i tilknyting til jubileet, i tråd med profilen sin. Planar knytte til grunnlovsjubileet bør omtalast i budsjett- søknaden for 2012. Stortinget har slutta seg til Innst. S. nr. 162 (2008-2009), der det er uttalt at det styrande temaet for jubileet skal vera den rolla demokratiet spelar, og dei utfordringane denne styreforma møter i dag, og kor viktig det er med breitt engasjement og brei deltaking i heile spekteret av demokratiske institusjonar. Forsking og kunnskap om Grunnlova og den vidare utviklinga av demokratiet vert det åg lagt vinn på. For vidare informasjon om overordna føringar for jubileet vert det vist til arbeidet i Stortinget sin hovudkomité for grunnlovsjubileet.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: Omtale av plan, status og strategiar for formidling, også for styrkt digital formidling, med vekt på formidling som fremjar kritisk refleksjon og skapande innsikt. Resultat frå formidling knytt til Den kulturelle skulesekken.

Side 4 Side 142 Rapportering om arbeid i tilknyting til grunnlovsjubileet.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om vitjingstal, opningstider og inngangsbillettar, utstillingar og utlånsverksemd, pedagogisk verksemd andsynes born og unge.

Mål 4 FORNYING Musea skal vera oppdaterte og aktuelle i alle delar av verksemda si, vera solide institusjonar og ha ei aktiv samfunnsrolle gjennom fagleg utvikling, nytenking og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling.

Museet skal utvikla strategiar for ei styrkt samfunnsrolle. Museet skal delta aktivt i faglege museumsnettverk og i utviklingstiltak i regi av Kulturrådet.

Museet skal ha planar for alle delar av den museumsfaglage verksemda og for utvikling av organisasjonen. Planane skal vera skriftlege dokument som gjer greie for hovudutfordringar og mål, med strategiar, prioriteringar og tiltak for å nå måla. Planar for ulike funksjonar og tema må sjåast i samanheng, også med dei generelle måla og profilen åt museet. Planane kan vera separate dokument eller tydelege og avgrensa kapittel i eitoverordna plandokument, til dømes ein strategisk plan. Planane skal vera vedtekne av styret og rullerast med høvelege mellomrom.

Tilgang til elektroniske samlingar Brukarane skal ha lett tilgang til digitalt innhald og gode digitale tenester. Departementet legg difor vinn på at museet skal styrkja arbeidet med digital samlingsforvaltning og digital formidling.

Museet vert oppmoda om å gjera eige, digitalt innhald ope og fritt tilgjengeleg gjennom eigne digitale publikumsløysingar og gjennom nasjonale fellesløysingar. Merking av materialet med opne lisensar, til dømes Creative Commons, gjer bruk og vidarebruk lettare. Oppmodinga gjeld elektronisk innhald museet sjølv har opphavsrett til eller som har falle i det fri, og berre for materiale der bruken ikkje er avgrensa av teieplikt eller personvernrettslege omsyn.

Museum som planlegg å skipa til nye eller oppgradera eksisterande publikumstenester med utgangspunkt i rådata, vert oppmoda om å gjera desse allment tilgjengelege i format som er maskinleselege. Oppmodinga gjeld for informasjon med vidare bruksverd, som det ikkje knyter seg teieplikt til, og der kostnadene ved å gjera informasjonen tilgjengeleg venteleg er låge.

Norsk kulturråd vil ha ei rolle som rådgjevar i spørsmål om tilgang og digitalisering.

Side 5 Side 143 Immateriell kulturarv Noreg har ratifisert UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonen skal tryggja vyrdnaden for den immaterielle kulturarven og auka medvitet om kor viktig denne er. Konvensjonen gjeld for Noreg frå 17. april 2007 og legg grunnlaget for ein meir systematisk innsats for å dokumentera og fremja immaterielle kulturuttrykk i Noreg og gjennom internasjonale prosjekt. Immateriell kulturarv kjem etter konvensjonen til uttrykk på mellom anna desse områda: munnlege tradisjonar og uttrykk, utøvande kunst, sosiale skikkar, kunnskap og praksis som gjeld naturen og universet og tradisjonelt handverk. Ei utgreiing om den immaterialle kulturarven i Noreg sett i ljos av konvensjonen er utarbeidd av ABM- utvikling på oppdrag frå Kulturdepartementet. Utgreiinga er å finna på heimesidene åt departementet, www.re 'erin en.no kud.

Kulturelt mangfald Kulturelt mangfalcl skal inngå som ein naturleg del av norsk kulturpolitikk. Målet er eit kulturliv som formidlar ulike røynsler og perspektiv gjennom brei og samansett deltaking både mellom utevarar, avgjerdstakarar og publikum. Det vert lagt til grunn at institusjonane utarbeider langsiktige strategiar for å ivareta det kulturelle mangfaldet i si ordinære verksemd. Mangfaldsdimensjonen bør rotfestast både gjennom personalprofilen, programprofilen og publikumsarbeidet. Institusjonane må, i tillegg til å gjera greie for aktivitetar, særskilt omtala strategimåla og innanfor kva tidsrammer desse skal setjast i verk.

Lova om diskriminering og tilgjenge Det er eit kulturpolitisk hovudmål å gje fiest mogeleg tilgang til kulturgodene. Departement gjer J denne samanhengen merksam på Lov om forbud mot diskriminering på grunn av ned,satt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som gjeld frå 1. januar 2009. Offentleg og privat verksemd retta mot allmenta, har plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Nye IKT-løysingar som byggjer opp under dei ordinære funksjonane i verksemda, og som er hovudløysingar retta mot eller stilt til rådvelde for allmenta, skal vera universelt utforma frå og med 1. juli 2011, jf. § 11 i nemnde lov.

Likestilling Offentlege styresmakter og private arbeidsgjevarar er etter § la i fikestillingslova pålagde å arbeida aktivt for å fremja likestilling. Kulturdepartementet er vidare pålagt å rapportera om likestillingssituasjonen på ansvarsområdet sitt i dei årlege budsjett- proposisjonane. Institusjonen må såleis gjera greie for arbeidet med likestilling og status for dette arbeidet i 2011.

Vedte kter Det er viktig at institusjonen har oppdaterte og gode vedtekter som på best mogeleg måte reflekterer verksemda ved museet. Ikkje minst gjeld dette museum der det har skjedd større endringar dei siste åra. Det er til dømes viktig å tryggja god samanheng

Side 6 Side 144 mellom vedtektene til eventuelle eigarstiftingar og driftsmuseet i nye konsoliderte einingar.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknaden for 2013:

Strategiar for ei styrkt samfunnsrolle.

Status og planar for deltaking i nasjonale museumsnettverk.

Arbeid med immateriell kulturarv. Arbeid med kulturelt mangfald. Tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne / arbeid med universell utiorming. Arbeid med likestilling.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om årsverk, styresamansetjing, tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne, planane åt museet, deltaking i museumsnettverk m.m.

3. ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL Tilskotsmottakaren må innretta økonomiforvaltninga si i samsvar med dei reglane som er nedfelte i dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Det vert lagt til grunn at styret/leiinga varslar departementet med det same dersom det oppstår monalege avvik frå arbeidsbudsjettet eller dei vilkåra som er nedfelte i tilskotsbrevet, jf. pkt. 2 i dei vedlagde retningslinene.

Institusjonen må tryggja at drifta er økonomisk forsvarleg, mellom anna at likviditeten er god, at bygningar og utstyr vert haldne vedlike, og at det vert sett av nok midlar til investeringar og til fri eigenkapital som trygd mot uventa endringar i kostnader og inntekter.

Institusjonen skal målretta verksemda og utvikla styringssystem som tryggjer god fagleg og publikumsmessig måloppnåing, og som gjev god ressursforvaltning. Avkorting i tilskotet vil verta vurdert dersom krava ikkje vert fullnøyande etterlevde.

Det vert lagt til grunn at institusjonen utarbeider plan for disponering av utgifter og inntekter i 2011, jf. pkt. 4 i dei vedlagde retningslinene. Dette skal førast opp i kolonnen for arbeidsbudsjett 2011 i budsjettsøknaden for 2012.

Det skal ikkje lenger utarbeidast rekneskapsrapport pr. 30. juni.

Side 7 Side 145 Kulturdepartementet legg vinn på at tilskotsmottakaren utnyttar potensialet sitt for eigeninntekter og aktivt arbeider for å utvikla andre inntektskjelder enn det offentlege tilskotet. Departementet legg til grunn at tilskotsmottakaren i denne samanhengen ikkje pliktar seg gjennom avtaler eller på annan måte dersom det er stor risiko for at dette kan få negative konsekvensar for eigen økonomi eller måloppnåing i samsvar med foremålet for tilskotet.

Utstillingsvederlag Vi viser til avtale om utstillingsvederlag for framvising av biletkunst, kunsthandverk og fotografisk kunst som tilhøyrer kunstnaren, og særleg til § 8 om vederlagssatsane. Det er eit vilkår at det innanfor den gjevne løyvinga vert betalt frakttilskot og utstillingsvederlag etter gjeldande satsar, og at ein elles rettar seg etter føresegnene i gjeldande avtale om utstillingsvederlag. Satsane i perioden 1. januar - 31. desember 2011 vert for del 1: kr 223 og for del 2: kr 236. Avtaleteksten kan hentast fram på: h : www.re 'erin en.no nb de kkd Tema andre Billedkunst-o - utsm kkin Utstillin svederla -Avtale-med-staten.html?id=410046

4. ÅRSRAPPORTFOR 2011 Fristen for årsrapporten for 2011 er 31. mars 2012. Rapporten skal førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011.

4.1 Årsrekneskap Rekneskap for 2011 skal førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013. Rekneskapen må innehalda alle utgiftene og inntektene som institusjonen som heilskap har hatt i løpet av året. Rekneskapen skal vera revidert.

Styret skal gje ei vurdering av den økonomiske stoda (resultat, eigenkapital og likviditet) og vidare utvilding. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011 i budsjettsøknadsskjema for 2013.

4.2 Resultatrapport Rapporten skal gjera greie for måloppnåing tufta på dei måla og rapporteringskrava som er omtalte under pkt. 2.2. ovanfor og førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011. Rapporten skal dokumentera oppnådde resultat av tiltak og aktivitetar. Det lyt nyttast talmateriale som i størst mogeleg grad seier noko om ressursutnyttinga i institusjonen. Der det er aktuelt, skal det nyttast tal for 2010 og 2011 som kan samanliknast, og med tilhøyrande plantal for 2012. Eventuelle tiltak som er gjennomførte, men som ikkje har gjeve dei resultata ein hadde sett føre seg, skal omtalast med opplysning om kvifor målet ikkje vart nådd.

Side 8 Side 146 Resultatrapporteringa for 2011 frå tilskotsmottakaren vil danna grunnlaget for rapporteringa frå departementet til Stortinget. Styret skal gje ei vurdering av om resultata og måloppnåinga er å sjå på som fullgode. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011 i budsjettsøknadsskjema for 2013.

4.3 Andre dokument Følgjande dokument skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinast 31. mars 2011. - resultatrekneskapen med balanse og noter - revisjonsmeldinga - årsmeldinga frå styret

Dokumenta skal vera signerte. Dei signerte dokumenta skal skannast og sendast som vedlegg til e-post til følgjande adresse: [email protected] .no

Manglande innsending av desse dokumenta kan føra til at tilskot vert haldne attende.

Med helsing

Stein Sægrov e.f. avdelingsdirektør Hilde Mortvedt seniorrådgjevar

Kopi: Norsk kulturråd Møre og Romsdal fylkeskommune

Vedlegg: Retningsliner for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Side 9 Side 147 DET KONGELEGE KULTURDEPARTEMENT

Romsdalsmuseet KOPI Per Amdams veg 4 6413 Molde

Dykkar ref Vår ref Dato 201002997 KV SHA 22.12.2010

Statsbudsjettet 2011 - tilskotsbrev

1. STATSTILSKOT FOR 2011 Kulturdepartementet tildeler med dette Romsdalsmuseet eit driftstilskot for 2011 på kr 5 804 000. Tilskotet er løyvd under kap. 328, post 70, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet.

Det vert lagt til grunn at Romsdalsmuseet følgjer opp dei vilkåra, og krava til rapportering, økonomiforvaltning og kontroll, som er gjorde greie for i dette brevet; jf. bg dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Statstilskotet vil verta utbetalt halvårsvis til Dykkar konto nr. 9650 09 68629

Fylkeskommunane, vertskommunar og kommunar som nyt godt av kompetansen, forrnidlinga og andre tenester ved musea, har eit grunnleggjande delansvar for finansieringa av musea. Vanlegvis vert det lagt til grunn at regionen skal dekkja minst 40 prosent av det samla offentlege driftstilskotet. Det vert lagt opp til nær kontakt mellom staten, fylkeskommunane og dei aktuelle komrnunane i forvaltninga av musea.

Norsk kulturråd har ansvar for å vurdera måloppnåinga, utvikla indikatorar og setja i verk utviklingstiltak på museumsfeltet. Kulturrådet vurderer dessutan budsjettsøknadene og rapporteringa frå musea, som grunnlag for budsjettarbeidet i departementet.

Tilskotet til museet er auka med kr 659 000 samanlikna med forre året. Av dette er om

Postadresse Konutradresse 'relefon - sentralbord Kulturvernavdelinga SaksbehandIar Postboks 8030 Dep Akersg. 59 22 24 t)0 90 •Felefaks Solvi Ilelmersen Aalbu 0030 Oslo Org. nr. 22 24 95 35 22 24 79 89 972 417 866 Side 148 lag kr 500 000 realvokster for å styrkja arbeidet med bygningsvern, jf. Prop. 1 S (2010- 2011) for Kulturdepartementet. Departementet legg til grunn at museet arbeider medvite med å dokumentera og vidareføra immateriell kulturarv slik som handlingsboren kunnskap innanfor bygningsvern og tradisjonelt handverk. Musea skal så langt det er praktisk mogeleg arbeida for å lerysa utfordringane innanfor bygningsvernet ved hjelp av fellestiltak og nettverk for å tryggja god bruk av ressursane og fremja utvikling av kompetanse.

2. MÅL, UTFORDRINGAR OG SATSINGSOMRÅDE

2.1 Hovudmål for kulturpolitikken åt regjeringa Hovudmåla for kulturpolitikken åt regjeringa er gjorde greie for i budsjettproposisjonen for 2011, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet.

Kunst- og kulturtilbodet skal vera tilgjengeleg for alle. Trass i stor auke i aktiviteten på kulturfeltet er det framleis store skilnader mellom ulike grupper i samfunnet i bruken av kulturtilbod. Institusjonane må medvite fremja både kvalitet og breidd.

2.2 Mål for museumssektoren 2011 Det er eit overordna mål at musea skal ha ei aktiv samfunnsrolle. Samfunnsrolla eller sarnfunnsoppdraget åt musea ligg i å utvikla og formidla kunnskap om mennesket si forståing av og samhandling med omgjevnaden. I dette ligg stor fagleg fridom og samstundes utfordringar for musea i å definera og avgrensa kva som er relevant og viktig i eit samfunnsperspektiv. Dette er eit fagleg kjernespørsmål som utan avbrot krev analyse og refleksjon i musea.

Musea skal ha ei fagleg fri stilling som gjev handlingsrom for å stilla kritiske spørsmål om både fortida og notida. Dette krev armlengds avstand til eigarar og styresmakter. Mål 1 FORVALTNING Samlingane ved musea skal tiyggjast og takast best mogeleg vare på for ettertida og gjerast tilgjengelege for publikum og for forsking, mellom anna gjennom gode tilhøve for trygging og bevaring, prioritering og samordning av samlingane.

Departementet vil streka under det ansvaret museet har for fullnøyande oversyn over, kontroll med og tilgang til samlingane. Det vert lagt til grunn at museet har utarbeidd strategiar for prioritering av samlingane og handtering av restansar innanfor dokumentasjon og bevaring. Med tanke på sambruk av katalogdata skal musea, så langt råd er, nytta gjeldande katalogstandardar. Det vert oppmoda til samordna innsats på feltet, til dømes ved å skipa til fellesmagasin og fellestenester.

Departementet vil peika særskilt på det sjølvstendige ansvaret museet har for å tryggja samlingane; tryggingsplanen skal femna om risikovurderingar, tilskiping av førebyggjande og avgrensande tiltak og plan for evakuering. Det vert lagt til grunn at

Side 2 Side 149 museet set av tilstrekkelege midlar til både ordinært og periodisk vedlikehald av heile bygningsmassen og utstillingane.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: Omtale av status og strategiar for samlingsforvaltning(innsamling, registrering/ dokumentasjon, bevaring, trygging), prioritering av samlingane,handtering av restansar, fellesløysingarmed andre museum. Det må gjerast særskilt greie for status for bygningsmessigvedlikehald og bruk av midlar til føremålet. Styret må gjera greie for om innsatsen på dette feltet er fullnøyande. Dei musea som har fått auka driftstilskottil bygningsverni 2011 (nemnt i pkt. 1) skal rapportera særskilt om bruken av desse midlane Frå dei musea som har innkjøpsmidlartil kunst og kunsthandverk, bed departementet om at det i årsrapporten for 2011vert gjort greie for eventuell innkjøpsstrategi og sjølveinnkjøpa; talet på innkjøpteverk og kva sum som er nytta til det einskilde verket.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om planar for forvaltningog prioritering av samlingane (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og trygging), talet på gjenstandar/ bygningar/foto/arkiv, opplysningarom tilvokster,registreringsrestansar og elektronisk publisering av katalogdata,opplysningar om brann og tjuveri.

Mål 2 FORSKING Forskingog kunnskapsutviklingved musea er eit naudsyntfagleg grunnlag for innsamling, dokumentasjonog formidling; dette skal tryggjastgjennom auka forskingssamarbeid,både i museumsnettverketog mellom musea ogforskingsmiljø i kunnskapssektoren.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for forsking og kunnskapsutvikling og at desse vert kopla til strategiar for innsamling og formidling.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: - Omtale av status og strategiar for forsking og kunnskapsutvikling,deltaking i forskingsprosjekt og kontakt med andre forskingsmiljø. I museumsstatistikken for 2011: - Rapportering om plan for forsking og større publikasjonar.

Side 3 Side 150 Mål 3 FORMIDLING Musea skal nå publikum med kunnskap og oppleving og vera tilgjengelege for alle, mellom anna gjennom målretta tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremjar kritisk refleksjon og skapande innsikt.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for formidling, der dialog og brukarmedverknad inngår, og at desse vert kopla i hop med strategier for innsamling, samlingsforvaltning og forsking.

Museet skal vera tilgjengeleg for alle og opningstidene skal vera kunngjorde. Departementet legg til grunn at museet vurderer opningstidene nøye og tilpassar dei behovet hjå publikum. Det samla museumstilbodet skal nå ut til eit størst mogeleg publikum og ta sikte på å nå alle grupper i samfunnet.

Departementet legg vinn på at museet gjev eit breitt formidlingstilbod til born og unge og fører vidare arbeidet med å utvikla innhaldet i Den kulturelle skulesekken. Dette inneber å prøva ut nye formidlingsmetodar i samarbeid med skuleverket og etablera samarbeid med ulike aktørar innanfor kulturvernet og andre delar av kulturfeltet.

Det er eit vilkår for det tildelte tilskotet at alle innehavarar av følgjeprov for funksjonshemma som kjøper billett til ordinær pris, får rett til gratis billett for følgjepersonen, eller at det er rabattordningar, slik at billettprisane for den funksjons- hemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett.

Grunnlovsjubileet 2014 Kultursektoren vil spela ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i 2014. Departementet legg til grunn at tilskotsmottakarar på eit tidleg tidspunkt tek til med å planleggja prosjekt og arrangement i tilknyting til jubileet, i tråd med profilen sin. Planar knytte til grunnlovsjubileet bør omtalast i budsjett- søknaden for 2012. Stortinget har slutta seg til Innst. S. nr. 162 (2008-2009), der det er uttalt at det styrande temaet for jubileet skal vera den rolla demokratiet spelar, og dei utfordringane denne styreforma møter i dag, og kor viktig det er med breitt engasjement og brei deltaking i heile spekteret av demokratiske institusjonar. Forsking og kunnskap om Grunnlova og den vidare utviklinga av demokratiet vert det åg lagt vinn på. For vidare informasjon om overordna føringar for jubileet vert det vist til arbeidet i Stortinget sin hovudkomité for grunnlovsjubileet.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: Omtale av plan, status og strategiar for formidling, også for styrkt digital formidling, med vekt på formidling som fremjar kritisk refleksjon og skapande innsikt. Resultat frå formidling knytt til Den kulturelle skulesekken.

Side 4 Side 151 Rapportering om arbeid i tilknyting til grunnlovsjubileet.

Imuseumsstatistikken for 2011: Rapportering om vitjingstal, opningstider og inngangsbillettar, utstillingar og utlånsverksemd, pedagogisk verksemd andsynes born og unge.

Mål 4 FORI\IYING Musea skal vera oppdaterte og aktuelle i alle delar av verksemda si, vera solide institusjonar og ha ei aktiv samfunnsrolle gjennom fagleg utvikling, nytenking og profesjonalisering og gjennom utvikling av digital forvaltning og formidling.

Museet skal utvikla strategiar for ei styrkt samfunnsrolle. Museet skal delta aktivt i faglege museumsnettverk og i utviklingstiltak i regi av Kulturrådet.

Museet skal ha planar for alle delar av den museumsfaglage verksemda og for utvikling av organisasjonen. Planane skal vera skriftlege dokument som gjer greie for hovudutfordringar og mål, med strategiar, prioriteringar og tiltak for å nå måla. Planar for ulike funksjonar og tema må sjåast i samanheng, også med dei generelle måla og profilen åt museet. Planane kan vera separate dokument eller tydelege og avgrensa kapittel i eit overordna plandokument, til dømes ein strategisk plan. Planane skal vera vedtelme av styret og rullerast med høvelege mellomrom.

Tfigang til elektroniske samlingar Brukarane skal ha lett tilgang til digitalt innhald og gode digitale tenester. Departementet legg difor vinn på at museet skal styrkja arbeidet med digital samlingsforvaltning og digital formidling.

Museet vert oppmoda om å gjera eige, digitalt innhald ope og fritt tilgjengeleg gjennom eigne digitale publikumsløysingar og gjennom nasjonale fellesløysingar. Merking av materialet med opne lisensar, til dømes Creative Commons, gjer bruk og vidarebruk lettare. Oppmodinga gjeld elektronisk innhald museet sjølv har opphavsrett til eller som har falle i det fri, og berre for materiale der bruken ikkje er avgrensa av teieplikt eller personvernrettslege omsyn.

Museum som planlegg å skipa til nye eller oppgradera eksisterande publikumstenester med utgangspunkt i rådata, vert oppmoda om å gjera desse allment tilgjengelege i format som er maskinleselege. Oppmodinga gjeld for informasjon med vidare bruksverd, som det ikkje knyter seg teieplikt til, og der kostnadene ved å gjera informasjonen tilgjengeleg venteleg er låge.

Norsk kulturråd vil ha ei rolle som rådgjevar i spørsmål om tilgang og digitalisering.

Side 5 Side 152 Immateriell kulturary Noreg har ratifisert UNESCOs konvensjon av 17. oktober 2003 om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonen skal tryggja vyrdnaden for den immaterielle kulturarven og auka medvitet om kor viktig denne er. Konvensjonen gjeld for Noreg frå 17. april 2007 og legg grunnlaget for ein meir systematisk innsats for å dokumentera og fremja immaterielle kulturuttrykk i Noreg og gjennom internasjonale prosjekt. Immateriell kulturarv kjem etter konvensjonen til uttrykk på mellom anna desse områda: munnlege tradisjonar og uttrykk, utøvande kunst, sosiale skikkar, kunnskap og praksis som gjeld naturen og universet og tradisjonelt handverk. Ei utgreiing om den immaterialle kulturarven i Noreg sett i Ijos av konvensjonen er utarbeidd av ABM- utvikling på oppdrag frå Kulturdepartementet. Utgreiinga er å finna på heimesidene åt departementet, www.re 'erin en.no kud.

Kulturelt mangfald Kulturelt mangfald skal inngå som ein naturleg del av norsk kulturpolitikk. Målet er eit kulturliv som formidlar ulike røynsler og perspektiv gjennom brei og samansett deltaking både mellom utøvarar, avgjerdstakarar og publikum. Det vert lagt til grunn at institusjonane utarbeider langsiktige strategiar for å ivareta det kulturelle mangfaldet i si ordinære verksemd. Mangfaldsdimensjonen bør rotfestast både gjennom personalprofilen, programprofilen og publikumsarbeidet. Institusjonane må, i tillegg til å gjera greie for aktivitetar, særskilt omtala strategimåla og innanfor kva tidsrammer desse skal setjast i verk.

Lova om diskriminering og tilgjenge Det er eit kulturpolitisk hovudmål å gje flest mogeleg tilgang til kulturgodene. Departement gjer i denne samanhengen merksam på Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som gjeld frå 1. januar 2009. Offentleg og privat verksemd retta mot allmenta, har plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Nye IKT-løysingar som byggjer opp under dei ordinære funksjonane i verksemda, og som er hovudløysingar retta mot eller stilt til rådvelde for allmenta, skal vera universelt utforma frå og med 1. juli 2011, jf. § 11 i nemnde lov.

Likestilling Offentlege styresmakter og private arbeidsgjevarar er etter § la i likestillingslova pålagde å arbeida aktivt for å fremja likestilling. Kulturdepartementet er vidare pålagt å rapportera om likestillingssituasjonen på ansvarsområdet sitt i dei årlege budsjett- proposisjonane. Institusjonen må såleis gjera greie for arbeidet med likestilling og status for dette arbeidet i 2011.

Vedtekter Det er viktig at institusjonen har oppdaterte og gode vedtekter som på best mogeleg måte reflekterer verksemda ved museet. Ikkje minst gjeld dette museum der det har skjedd større endringar dei siste åra. Det er til dømes viktig å tryggja god samanheng

Side 6 Side 153 mellom vedtektene til eventuelle eigarstiftingar og driftsmuseet i nye konsoliderte einingar.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknaden for 2013:

Strategiar for ei styrkt samfunnsrolle.

Status og planar for deltaking i nasjonale museumsnettverk.

Arbeid med immateriell kulturarv. Arbeid med kulturelt mangfald. Tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne / arbeid med universell utforming. Arbeid med likestilling.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om årsverk, styresamansetjing, tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne, planane åt museet, deltaking i museumsnettverk m.m.

3. ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL Tilskotsmottakaren må innretta økonomiforvaltninga si i samsvar med dei reglane som er nedfelte i dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Det vert lagt til grunn at styret/leiinga varslar departementet med det same dersom det oppstår monalege avvik frå arbeidsbudsjettet eller dei vilkåra som er nedfelte i tilskotsbrevet, jf. pkt. 2 i dei vedlagde retningslinene.

Institusjonen må tryggja at drifta er økonomisk forsvarleg, mellom anna at likviditeten er god, at bygningar og utstyr vert haldne vedlike, og at det vert sett av nok midlar til investeringar og til fri eigenkapital som trygd mot uventa endringar i kostnader og inntekter.

Institusjonen skal målretta verksemda og utvikla styringssystem som tryggjer god fagleg og publikumsmessig måloppnåing, og som gjev god ressursforvaltning. Avkorting i tilskotet vil verta vurdert dersom krava ikkje vert fullnøyande etterlevde.

Det vert lagt til grunn at institusjonen utarbeider plan for disponering av utgifter og inntekter i 2011, jf. pkt. 4 i dei vedlagde retningslinene. Dette skal førast opp i kolonnen for arbeidsbudsjett 2011 i budsjettsøknaden for 2012.

Det skal ikkje lenger utarbeidast rekneskapsrapport pr. 30. juni.

Side 7 Side 154 Kulturdepartementet legg vinn på at tilskotsmottakaren utnyttar potensialet sitt for eigeninntekter og aktivt arbeider for å utvikla andre inntektskjelder enn det offentlege tilskotet. Departementet legg til grunn at tilskotsmottakaren i denne samanhengen ikkje pliktar seg gjennom avtaler eller på annan måte dersom det er stor risiko for at dette kan få negative konsekvensar for eigen økonomi eller måloppnåing i samsvar med føremålet for tilskotet.

Utstillingsvederlag Vi viser til avtale om utstillingsvederlag for framvising av biletkunst, kunsthandverk og fotografisk kunst som tilhøyrer kunstnaren, og særleg til § 8 om vederlagssatsane. Det er eit vilkår at det innanfor den gjevne layvinga vert betalt frakttilskot og utstillingsvederlag etter gjeldande satsar, og at ein elles rettar seg etter føresegnene i gjeldande avtale om utstillingsvederlag. Satsane i perioden 1. januar 31. desember 2011 vert for del 1: kr 223 og for del 2: kr 236. Avtaleteksten kan hentast fram på: h : www.re 'erin en.no nb de kkd Tema andre Billedkunst-o - utsm kkin Utstiflin svederla -Avtale-med-staten.html?id-=410046

4. ÅRSRAPPORT FOR 2011 Fristen for årsrapporten for 2011 er 31. mars 2012. Rapporten skal førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011.

4.1 Årsrekneskap Rekneskap for 2011 skal førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013. Rekneskapen må innehalda alle utgiftene og inntektene som institusjonen som heilskap har hatt i løpet av året. Rekneskapen skal vera revidert.

Styret skal gje ei vurdering av den økonomiske stoda (resultat, eigenkapital og likviditet) og vidare utvikling. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011 i budsjettsøknadsskjema for 2013.

4.2 Resultatrapport Rapporten skal gjera greie for måloppnåing tufta på dei måla og rapporteringskrava som er omtalte under pkt. 2.2. ovanfor og førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011. Rapporten skal dokumentera oppnådde resultat av tiltak og aktivitetar. Det lyt nyttast talmateriale som i størst mogeleg grad seier noko om ressursutnyttinga i institusjonen. Der det er aktuelt, skal det nyttast tal for 2010 og 2011 som kan samanliknast, og med tilhøyrande plantal for 2012. Eventuelle tiltak som er gjennomførte, men som ikkje har gjeve dei resultata ein hadde sett føre seg, skal omtalast med opplysning om kvifor målet ikkje vart nådd.

Side 8 Side 155 Resultatrapporteringafor 2011frå tilskotsmottakarenvil danna grunnlaget for rapporteringa frå departementet til Stortinget. Styret skal gje ei vurdering av om resultata og måloppnåingaer å sjå på som fullgode. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011i budsjettsøknadsskjema for 2013.

4,3 Andre dokument Følgjande dokument skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinast 31. mars 2011. - resultatrekneskapen med balanse og noter - revisjonsmeldinga - årsmeldinga frå styret

Dokumenta skal vera signerte. Dei signerte dokumenta skal skannast og sendast som vedlegg til e-post til følgjande adresse: [email protected] .no

Manglande innsending av desse dokumenta kan føra til at tilskot vert haldne attende.

Med helsing

Stein Sægrov e.f. avdelingsdirektør Hilde Mortvedt seniorrådgjevar

Kopi: Norsk kulturråd Møre og Romsdalfylkeskommune

Vedlegg: Retningsliner for økonomiforvaltningog kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementeti 2011.

Side 9 Side 1 56 DET KONGELEGE KULTURDEPARTEMENT

Kulturkvartalet KOPI Apote ergata 16 6004 Alesund

Dykkar refVår ref Dato 201002998 KV SHA 22.12.2010

Statsbudsjettet 2011 tilskotsbrev

1. STATSTILSKOT FOR 2011 Kulturdepartementet tildeler med dette Kulturkvartalet eit driftstilskot for 2011 på kr 6 209 000. Tilskotet er løyvd under kap. 328, post 70, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet.

Det vert lagt til grunn at Kulturkvartalet følgjer opp dei vilkåra, og krava til rapportering, økonomiforvaltning og kontroll, som er gjorde greie for i dette brevet; jf. åg dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Statstilskotet vil verta utbetalt halvårsvis til Dykkar konto nr. 3910 14 11714

Fylkeskommunane, vertskommunar og kommunar som nyt godt av kompetansen, formidlinga og andre tenester ved musea, har eit grunnleggjande delansvar for finansieringa av musea. Vanlegvis vert det lagt til grunn at regionen skal dekkja minst 40 prosent av det samla offentlege driftstilskotet. Det vert lagt opp til nær kontakt mellom staten, fylkeskommunane og dei aktuelle kommunane i forvaltninga av musea.

Norsk kulturråd har ansvar for å vurdera måloppnåinga, utvikla indikatorar og setja i verk utviklingstiltak på museumsfeltet. Kulturrådet vurderer dessutan budsjettsøknadene og rapporteringa frå musea, som grunnlag for budsjettarbeidet i departementet.

l'ostadresse Kontoradresse "felefon - sentralbord Kulturvernavdelinga Saksbehandlar l'ostboks 8030 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Telefaks Solvi Helmersen Aalhu 0030 Oslo Org. nr. 22 24 95 35 22 24 79 89 972 417 866 Side 157 2. MÅL, UTFORDRINGAR OG SATSINGSOMRÅDE

2. t Hovudmål for kulturpolitikken åt regjeringa Hovudmåla for kulturpolitikkenåt regjeringa er gjorde greie for i budsjettproposisjonen for 2011,jf. Prop. 1 S (2010-2011)for Kulturdepartementet.

Kunst- og kulturtilbodet skal vera tilgjengelegfor alle. Trass i stor auke i aktiviteten på kulturfeltet er det tramleis store skilnader mellom ulike grupper i samfunnet i bruken av kulturtilbod. Institusjonane må medvite fremja både kvalitet og breidd.

2.2 Mål for museumssektoren 2011 Det er eit overordna mål at musea skal ha ei aktiv samfunnsrolle.Samfunnsrolla eller samfunnsoppdraget åt musea ligg i å utviklaog formidlakunnskap om mennesket si forståing av og samhandling med omgjevnaden.I dette ligg stor fagleg fridom og samstundes utfordringar for musea i å definera og avgrensa kva som er relevant og viktig i eit samfunnsperspektiv.Dette er eit fagleg kjernespørsmål som utan avbrot krev analyse og refleksjon i musea.

Musea skal ha ei fagleg fri stilling som gjevhandlingsrom for å stillakritiske spørsmål om både fortida og notida. Dette krev armlengds avstand til eigarar og styresmakter.

Mål 1 FORVALTNING Samlingane ved musea skal tryggjastog takast bestmogeleg vare på for ettertida oggjerast tilgjengelegefor publikum ogfor forsking,mellom anna gjennomgode tilhøvefor trygging og bevaring,prioritering og samordningav samlingane.

Departementet vil streka under det ansvaret museet har for fullnøyandeoversyn over, kontroll med og tilgang til samlingane. Det vert lagt til grunn at museet har utarbeidd strategiar for prioritering av samlingane og handtering av restansar innanfor dokumentasjon og bevaring. Med tanke på sambruk av katalogdata skal musea, så langt råd er, nytta gjeldanclekatalogstandardar. Det vert oppmoda til samordna innsats på feltet, til dømes ved å skipa til fellesmagasinog fellestenester.

Departementet vil peika særskilt på det sjølvstendigeansvaret museet har for å tryggja samlingane; tryggingsplanen skal femna om risikovurderingar,tilskiping av førebyggjande og avgrensande tiltak og plan for evakuering. Det vert lagt til grunn at museet set av tilstrekkelege midlar til både ordinært og periodisk vedlikehald av heile bygningsmassen og utstillingane.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: — Omtale av status og strategiar for samlingsforvaltning(innsamling, registrering/ dokumentasjon, bevaring, trygging), prioritering av samlingane, handtering av restansar, fellesløysingarmed andre museum.

Side 2 Side 158 Det må gjerast særskilt greie for status for bygningsmessigvedlikehald og bruk av midlar til foremålet. Styret må gjera greie for om innsatsen på dette feltet er fullnøyande. Dei musea som har fått auka driftstilskottil bygningsvern i 2011 (nemnt i pkt. 1) skal rapportera særskilt om bruken av desse midlane Frå dei musea som har innkjøpsmidlartil kunst og kunsthandverk, bed departementet om at det i årsrapporten for 2011vert gjort greie for eventuell innkjøpsstrategi og sjølveinnkjøpa; talet på innkjøpteverk og kva sum som er nytta til det einskilde verket.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om planar for forvaltningog prioritering av samlingane (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og trygging), talet på gjenstandar/ bygningar/foto/arkiv, opplysningarom tilvokster,registreringsrestansar og elektronisk publisering av katalogdata,opplysningar om brann og tjuveri.

Mål 2 FORSKING Forskingog kunnskapsutviklingved musea er eit naudsyntfagleg grunnlag for innsamling, dokumentasjonog formidling; dette skal tryggjastgjennom auka forskingssamarbeid,både i museumsnettverketog mellom musea ogforskingsmiljø i kunnskapssektoren.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for forsking og kunnskapsutvikling og at desse vert kopla til strategiar for innsamling og formidling.

RAPPORTERING I webskjema for butisjettsøknadenfor 2013: - Omtale av status og strategiar for forsking og kunnskapsutvikling,deltaking i forskingsprosjekt og kontakt med andre forskingsmiljø. I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om plan for forsking og større publikasjonar.

Mål 3 FORMIDLING Musea skal nå publikum med kunnskap og opplevingog vera tilgjengelegefor alle, mellom anna gjennom målretta tilretteleggingfor ulike grupperog aktuellformidling som fremjar kritisk refleksjonog skapande innsikt.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for formidling,der dialog og brukarmedverknad inngår, og at desse vert kopla i hop med strategier for innsamling, samlingsforvaltningog forsking.

Side 3 Side 159 Museet skal vera tilgjengeleg for alle og opningstidene skal vera kunngjorde. Departementet legg til grunn at museet vurderer opningstidene nøye og tilpassar dei behovet hjå publikum. Det samla museumstilbodetskal nå ut til eit størst mogeleg publikum og ta sikte på å nå alle grupper i samfunnet.

Departementet legg vinn på at museet gjev eit breitt formidlingstilbodtil born og unge og fører vidare arbeidet med å utvikla innhaldet i Den kulturelle skulesekken. Dette inneber å prøva ut nye formidlingsmetodari samarbeid med skuleverket og etablera samarbeid med ulike aktørar innanforkulturvernet og andre delar av kulturfeltet

Det er eit vilkår for det tildelte tilskotet at alle innehavarar av følgjeprovfor funksjonshemma som kjøper billett til ordinær pris, får rett til gratis billett for følgjepersonen, eller at det er rabattordningar, slik at billettprisanefor den funksjons- hemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett.

Grunnlovsjubileet 2014 Kultursektoren vil spela ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileetfor den norske Grunnlovai 2014. Departementetlegg til grunn at tilskotsmottakarar på eit tidleg tidspunkt tek til med å planleggjaprosjekt og arrangement i tilknyting til jubileet, i tråd med profilen sin. Planar knytte til grunnlovsjubileetbør omtalast i budsjett- søknaden for 2012.Stortinget har slutta seg til Innst. S. nr. 162 (2008-2009),der det er uttalt at det styrande temaet for jubileet skal vera den rolla demokratiet spelar, og dei utfordringane denne styrefonna møter i dag, og kor viktig det er med breitt engasjement og brei deltaking i heile spekteret av demokratiske institusjonar. Forsking og kunnskap om Grunnlovaog den vidare utviklingaav demokratiet vert detàg lagt vinn på. For vidare informasjonom overordnaføringar for jubileet vert det vist til arbeidet i Stortinget sin hovudkomitéfor grunnlovsjubileet.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknadenfor 2013: Omtale av plan, status og strategiar for formidling,også for styrkt digital formidling,med vekt på formidlingsom fremjar kritisk refleksjon og skapande innsikt. Resultat frå formidlingknytt til Den kulturelle skulesekken. Rapporteringom arbeid i tilknytingtil grunnlovsjubileet.

I museumsstatistikken for 2011: Rapporteringom vitjingstal,opningstider og inngangsbillettar,utstillingar og utlånsverksemd, pedagogisk verksemd andsynes born og unge.

Side 4 Side 160 Mål 4 FORNYING Musea skal vera oppdaterteog aktuelle i alle delar av verksemdasi, vera solide institusjonarog ha ei aktiv samfunnsrollegjennom fagleg utvikling, nytenkingog profesjonaliseringog gjennom utvikling av digitalforvaltning og formidling.

Museet skal utvikla strategiar for ei styrkt samfunnsrolle.Museet skal delta aktivt i faglege museumsnettverk og i utviklingstiltaki regi av Kulturrådet.

Museet skal ha planar for alle delar av den museumsfaglageverksemda og for utvikling av organisasjonen. Planane skal vera skriftlege dokument som gjer greie for hovudutfordringar og mål, med strategiar, prioriteringar og tiltak for å nå måla. Planar for ulike funksjonar og tema må sjåast i samanheng, også med dei generelle måla og profilen åt museet. Planane kan vera separate dokument eller tydelege og avgrensa kapittel i eit overordna plandokument,til dømes ein strategisk plan. Planane skal vera vedtekne av styret og rullerast med høvelege mellomrom.

Tilgang til elektroniske samlingar Brukarane skal ha lett tilgang til digitaltinnhald og gode digitale tenester. Departementet legg difor vinn på at museet skal styrkja arbeidet med digital samlingsforvaltningog digitalformidling.

Museet vert oppmoda om å gjera eige, digitaltinnhald ope og fritt tilgjengeleg gjennom eigne digitale publikumsløysingarog gjennom nasjonalefellesløysingar. Merking av materialet med opne lisensar, til dømes CreativeCommons, gjer bruk og vidarebruk lettare. Oppmodingagjeld elektronisk innhald museet sjølvhar opphavsrett til eller som har falle i det fri, og berre for materiale der bruken ikkje er avgrensa av teieplikt eller personvernrettslege omsyn.

Museum som planlegg å skipa til nye eller oppgradera eksisterande publikumstenester med utgangspunkt i rådata, vert oppmoda om å gjera desse allment tilgjengelege i format som er maskinleselege. Oppmodingagjeld for informasjonmed vidare bruksverd, som det ikkje knyter seg teieplikttil, og der kostnadene ved å gjera informasjonentilgjengeleg venteleg er låge.

Norsk kulturråd vil ha ei rolle som rådgjevari spørsmål om tilgang og digitalisering.

Immateriell kulturary Noreg har ratifisert UNESCOskonvensjon av 17. oktober 2003om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonenskal tryggja vyrdnaden for den immaterielle kulturarven og auka medvitet om kor viktig denne er. Konvensjonengjeld for Noreg frå 17. april 2007 og legg grunnlaget for ein meir systematisk innsats for å dokumentera og fremja immateriellekulturuttrykk i Noreg og gjennom internasjonaleprosjekt. Immateriellkulturarv kjem etter konvensjonentil uttrykk på mellom anna desse

Side 5 Side 161 områda: munnlege tradisjonar og uttrykk, utøvande kunst, sosiale skikkar, kunnskap og praksis som gjeld naturen og universet og tradisjonelt handverk. Ei utgreiing om den immaterialle kulturarven i Noreg sett i Ijos av konvensjonen er utarbeidd av ABM- utvikling på oppdrag frå Kulturdepartementet. Utgreiinga er å finna på heimesidene åt departementet, www.re 'erin en.no kud.

Kulturelt mangfald Kulturelt mangfald skal inngå som ein naturleg del av norsk kulturpolitikk. Målet er eit kulturliv som formidlar ulike røynsler og perspektiv gjennom brei og samansett deltaking både mellom utøvarar, avgjerdstakarar og publikum. Det vert lagt til grunn at institusjonane utarbeider langsiktige strategiar for å ivareta det kulturelle mangfaldet i si ordinære verksemd. Mangfaldsdimensjonen bør rodestast både gjennom personalprofilen, programprofilen og publikumsarbeidet. Institusjonane må, i tillegg til å gjera greie for aktivitetar, særskilt omtala strategimåla og innanfor kva tidsrammer desse skal setjast i verk.

Lova om diskriminering og tilgjenge Det er eit kulturpolitisk hovudmål å gje flest mogeleg tilgang til kulturgodene. Departement gjer i denne samanhengen merksam på Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighet.sloven) som gjeld frå 1. januar 2009. Offentleg og privat verksemd retta mot allmenta, har plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Nye IKT-løysingar som byggjer opp under dei ordinære funksjonane i verksemda, og som er hovudløysingar retta mot eller stilt til rådvelde for allmenta, skal vera universelt utforma frå og med 1. juli 2011, jf. § 11 i nemnde lov.

Likestilling Offentlege styresmakter og private arbeidsgjevarar er etter § la i likestillingslova pålagde å arbeida aktivt for å fremja likestilling. Kulturdepartementet er vidare pålagt å rapportera om likestillingssituasjonen på ansvarsområdet sitt i dei årlege budsjett- proposisjonane. Institusjonen må såleis gjera greie for arbeidet med likestilling og status for dette arbeidet i 2011.

Vedtekter Det er viktig at institusjonen har oppdaterte og gode vedtekter som på best mogeleg måte reflekterer verksemda ved museet. Ikkje minst gjeld dette museum der det har skjedd større endringar dei siste åra. Det er til dømes viktig å tryggja god samanheng mellom vedtektene dl eventuelle eigarstiftingar og driftsmuseet i nye konsoliderte einingar.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknaden for 2013:

— Strategiar for ei styrkt samfunnsrolle.

Side 6 Side 162 Status og planar for deltaking i nasjonalemuseumsnettverk.

Arbeid med immateriell kulturarv. Arbeid med kulturelt mangfald. Tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne/ arbeid med universell utforming. Arbeid med likestilling.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om årsverk, styresamansetjing,tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne,planane åt museet, deltaking i museumsnettverk m.m.

3. ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL Tilskotsmottakaren må innretta økonomiforvaltningasi i samsvar med dei reglane som er nedfelte i dei vedlagde retningslinenefor økonomfforvaltningog kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskotfrå Kulturdepartementeti 2011.

Det vert lagt til grunn at styret/leiinga varslar departementet med det same dersom det oppstår monalege avvikfrå arbeidsbudsjetteteller dei vilkåra som er nedfelte i tilskotsbrevet, jf. pkt. 2 i dei vedlagde retningslinene.

Institusjonen må tryggja at drifta er økonomiskforsvarleg, mellom anna at likviditeten er god, at bygningar og utstyr vert haldne vedlike, og at det vert sett av nok midlar til investeringar og til fri eigenkapitalsom trygd mot uventa endringar i kostnader og inntekter.

Institusjonen skal målretta verksemda og utvikla styringssystem som tryggjer god fagleg og publikumsmessig måloppnåing,og som gjev god ressursforvaltning. Avkorting i tilskotet vil verta vurdert dersom krava ikkje vert fullnøyandeetterlevde.

Det vert lagt til grunn at institusjonenutarbeider plan for disponering av utgifter og inntekter i 2011,jf. pkt. 4 i dei vedlagde retningslinene. Dette skal førast opp i kolonnen for arbeidsbudsjett 2011i budsjettsøknadenfor 2012.

Det skal ikkje lenger utarbeidast rekneskapsrapport pr. 30.juni.

Kulturdepartementet legg vinn på at tilskotsmottakarenutnyttar potensialet sitt for eigeninntekter og aktivt arbeider for å utviklaandre inntektskjelder enn det offentlege tilskotet. Departementet legg til grunn at tilskotsmottakareni denne samanhengen ikkje pliktar seg gjennom avtaler eller på annan måte dersom det er stor risiko for at dette kan få negative konsekvensar for eigen økonomi eller måloppnåingi samsvar med føremålet for tilskotet.

Utstillingsvederlag

Side 7 Side 163 Vi viser til avtale om utstillingsvederlag for framvising av biletkunst, kunsthandverk og fotografisk kunst som tilhøyrer kunstnaren, og særleg til § 8 om vederlagssatsane. Det er eit vilkår at det innanfor den gjevne løyvinga vert betalt frakttilskot og utstillingsvederlag etter gjeldande satsar, og at ein elles rettar seg etter føresegnene i gjeldande avtale om utstillingsvederlag. Satsane i perioden 1. januar - 31. desember 2011 vert for del 1: kr 223 og for del 2: kr 236. Avtaleteksten kan hentast fram på: htt : www.re 'erin en.no nb de kkd Tema andre Billedkunst-o - utsm kkin Utstillin svederla -Avtale-med-staten.html?id=410046

4. ÅRSRAPPORT FOR 2011 Fristen for årsrapporten for 2011 er 31. mars 2012. Rapporten skal førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011.

4.1 Årsrekneskap Rekneskap for 2011 skal førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013. Rekneskapen må innehalda alle utgiftene og inntektene som institusjonen som heilskap har hatt i løpet av året. Rekneskapen skal vera revidert.

Styret skal gje ei vurdering av den økonomiske stoda (resultat, eigenkapital og likviditet) og vidare utvikling. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011 i budsjettsøknadsskjema for 2013.

4.2 Resultatrapport Rapporten skal gjera greie for måloppnåing tufta på dei måla og rapporteringskrava som er omtalte under pkt. 2.2. ovanfor og førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011. Rapporten skal dokumentera oppnådde resultat av tiltak og aktivitetar. Det lyt nyttast talmateriale som i størst mogeleg grad seier noko om ressursutnyttinga i institusjonen. Der det er aktuelt, skal det nyttast tal for 2010 og 2011 som kan samanliknast, og med tilhøyrande plantal for 2012. Eventuelle tiltak som er gjennomførte, men som ikkje har gjeve dei resultata ein hadde sett føre seg, skal omtalast med opplysning om kvifor målet ikkje vart nådd. Resultatrapporteringa for 2011 frå tilskotsrnottakaren vil danna grunnlaget for rapporteringa frå departementet til Stortinget. Styret skal gje ei vurdering av om resultata og måloppnåinga er å sjå på som fullgode. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011 i budsjettsøknadsskjema for 2013.

Side 8 Side 164 4.3 Andre dokument Følgjande dokument skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinast 31. mars 2011. - resultatrekneskapen med balanse og noter - revisjonsmeldinga - årsmeldinga frå styret

Dokumenta skal vera signerte. Dei signerte dokumenta skal skannast og sendast som vedlegg til e-post til følgjande adresse: ostmottakgkud.de .no

Manglande innsending av desse dokumenta kan føra til at tilskot vert haldne attende.

Med helsing

Stein Sægrov e.f. avdelingsdirektør Hilde Mortvedt seniorrådgjevar

Kopi: Norsk kulturråd Møre og Romsdal fylkeskommune

Vedlegg: Retningsliner for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Side 9 Side 165 DET KONGE LEGE KULTURDEPARTEMENT

Nynorsk kultursentrum KOPI Indrehovdevegen 176 6160 Hovdebygda

Dykkar ref Vår ref Dato 201000938 KV SHA 22.12.2010

Statsbudsjettet 2011 - tilskotsbrev

1. STATST1LSKOT FOR 2011 Kulturdepartementet tildeler med dette Nynorsk kultursentrum eit driftstilskot for 2011 på kr 12 268 000. Tilskotet er løyvd under kap. 328, post 70, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet.

Det vert lagt til grunn at Nynorsk kultursentrum følgjer opp dei vilkåra, og krava til rapportering, økonomiforvaltning og kontroll, som er gjorde greie for i dette brevet; jf. 6g dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltning og kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Statstilskotet vil verta utbetalt halvårsvis til Dykkar konto nr. 3991 40 21530

Fylkeskommunane, vertskommunar og kommunar som nyt godt av kompetansen, formidlinga og andre tenester ved musea, har eit grunnleggjande delansvar for finansieringa av musea. Vanlegvis vert det lagt ti1grunn at regionen skal dekkja minst 40 prosent av det samla offentlege driftstilskotet. Det vert lagt opp til nær kontakt mellom staten, fylkeskommunane og dei aktuelle kommunane i forvaltninga av musea.

Norsk kulturråd har ansvar for å vurdera måloppnåinga, utvikla indikatorar og setja i verk utviklingstiltak på museumsfeltet. Kulturrådet vurderer dessutan budsjettsøknadene og rapporteringa frå musea, som grunnlag for budsjettarbeidet i departementet.

Tilskotet er auka med kr 1 339 000 samanlikna med førre året. Av dette er om lag 1 mill.

Postadresse Kontoradresse Telefon - sentralbord Kulturvernavdelinga Saksbehandlar Postboks S030 Dep Akersg. 59 22 24 90 90 Telefaks Solvi Helmersen Aalbu 0030 Oslo Org, nr. 22 24 95 35 22 24 79 89 972 417 866 Side 166 kroner realvokster knytt til arbeidet med å skipa til eit Olav H. Hauge-senter, jf. Prop. 1 S (2010-2011) for Kulturdepartementet.

2. MÅL, UTFORDRINGAR OG SATSINGSOMRÅDE

2.1 Hovudmål for kulturpolitikken åt regjeringa Hovudmåla for kulturpolitikken åt regjeringa er gjorde greie for i budsjettproposisjonen for 2011, jf. Prop. 1 S (2010- 2011) for Kulturdepartementet.

Kunst- og kulturtilbodet skal vera tilgjengeleg for alle. Trass i stor auke i aktiviteten på kulturfeltet er det framleis store skilnader mellom ulike grupper i samfunnet i bruken av kulturtilbod. Institusjonane må medvite fremja både kvalitet og breidd.

2.2 Mål for museumssektoren 2011 Det er eit overordna mål at musea skal ha ei aktiv samfunnsrolle. Samfunnsrolla eller samfunnsoppdraget åt musea ligg i å utvikla og formidla kunnskap om mennesket si forståing av og samhandling med omgjevnaden. I dette ligg stor fagleg fridom og samstundes utfordringar for musea i å definera og avgrensa kva som er relevant og viktig i eit samfunnsperspektiv. Dette er eit fagleg kjernespørsmål som utan avbrot krev analyse og refleksjon i musea.

Musea skal ha ei fagleg fri stilling som gjev handlingsrom for å stilla kritiske spørsmål om både fortida og notida. Dette krev armlengds avstand til eigarar og styresmakter.

Mål 1 FORVALTNING Samlingane ved musea skal tryggjast og takast best mogeleg vare på for ettertida og gjerast tilgjengelege for publikum og for forsking, mellom anna gjennom gode tilheve for trygging og bevaring, prioritering og samordning av samlingane.

Departementet vil streka under det ansvaret museet har for fullnøyande oversyn over, kontroll med og tilgang til samlingane. Det vert lagt til grunn at museet har utarbeidd strategiar for prioritering av samlingane og handtering av restansar innanfor dokumentasjon og bevaring. Med tanke på sambruk av katalogdata skal musea, så langt råd er, nytta gjeldande katalogstandardar. Det vert oppmoda til samordna innsats på feltet, til dømes ved å skipa til fellesmagasin og fellestenester.

Departementet vil peika særskilt på det sjølvstendige ansvaret museet har for å tryggja samlingane; tryggingsplanen skal femna om risikovurderingar, tilskiping av førebyggjande og avgrensande tiltak og plan for evakuering. Det vert lagt til grunn at museet set av tilstrekkelege midlar til både ordinært og periodisk vedlikehald av heile bygningsmassen og utstillingane.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013:

Side 2 Side 167 Omtale av status og strategiar for samlingsforvaltning(innsamling, registrering/ dokumentasjon,bevaring, trygging), prioritering av samlingane,handtering av restansar, fellesløysingarmed andre museum. Det må gjerast særskilt greie for status for bygningsmessigvedlikehald og bruk av midlar til føremålet. Styret må gjera greie for om innsatsen på dette feltet er fullnøyande. Dei musea som har fått auka driftstilskottil bygningsverni 2011 (nemnt i pkt. 1) skal rapportera særskilt om bruken av desse midlane Frå dei musea som har innkjøpsmidlartil kunst og kunsthandverk, bed departementet om at det i årsrapporten for 2011vert gjort greie for eventuell innkjøpsstrategi og sjølveinnkjøpa; talet på innkjøpte verk og kva sum som er nytta til det einskilde verket.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om planar for forvaltningog prioritering av samlingane (innsamling, registrering/dokumentasjon, bevaring og trygging), talet på gjenstandar/ bygningar/foto/arkiv, opplysningarom tilvokster, registreringsrestansar og elektronisk publisering av katalogdata,opplysningar om brann og tjuveri.

Mål 2 FORSKING Forskingog kunnskapsutviklingved musea er eit naudsyntfagleg grunnlag for innsamling, dokumentasjonog formidling; dette skal tryggjastgjennom auka forskingssamarbeid,både i museumsnettverketog mellom musea ogforskingsmiljø i kunnskapssektoren.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for forsking og kunnskapsutviklingog at desse vert kopla til strategiar for innsamling og formidling.

RAPPORTERING I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: • Omtale av status og strategiar for forsking og kunnskapsutvikling,deltaking i forskingsprosjekt og kontakt med andre forskingsmiljø. I museumsstatistikken for 2011: - Rapportering om plan for forsking og større publikasjonar.

Side 3 Side 168 Mål 3 FORMIDLING Musea skal nå publikum med kunnskap og oppleving og vera tilgjengelege for alle, mellom anna gjennom målretta tilrettelegging for ulike grupper og aktuell formidling som fremjar kritisk refleksjon og skapande innsikt.

Departementet legg til grunn at museet har strategiar for formidling, der dialog og brukarmedverknad inngår, og at desse vert kopla i hop med strategier for innsamling, samlingsforvaltning og forsking.

Museet skal vera tilgjengeleg for alle og opningstidene skal vera kunngjorde. Departementet legg til grunn at museet vurderer opningstidene nøye og tilpassar dei behovet hjå publikum. Det samla museumstilbodet skal nå ut til eit størst mogeleg publikum og ta sikte på å nå alle grupper i samfunnet.

Departementet legg vinn på at museet gjev eit breitt formidlingstilbod til born og unge og fører vidare arbeidet med å utvikla innhaldet i Den kulturelle skulesekken. Dette inneber å prøva ut nye formidlingsmetodar i samarbeid med skuleverket og etablera samarbeid med ulike aktørar innanfor kulturvernet og andre delar av kulturfeltet

Det er eit vilkår for det tildelte tilskotet at alle innehavarar av følgjeprov for funksjonshemma som kjøper billett til ordinær pris, får rett til gratis billett for følgjepersonen, eller at det er rabattordningar, slik at billettprisane for den funksjons- hemma og følgjepersonen samla ikkje overstig prisen for ein ordinær billett.

Grunnlovsjubileet 2014 Kultursektoren vil spela ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i 2014. Departementet legg til grunn at tilskotsmottakarar på eit tidleg tidspunkt tek til med å planleggja prosjekt og arrangement i tilknyting til jubileet, i tråd med profilen sin. Planar knytte til grunnlovsjubileet bør omtalast i budsjett- søknaden for 2012. Stortinget har slutta seg til Innst. S. nr. 162 (2008-2009), der det er uttalt at det styrande temaet for jubileet skal vera den rolla demokratiet spelar, og dei utfordringane denne styreforma møter i dag, og kor viktig det er med breitt engasjement og brei deltaking i heile spekteret av demokratiske institusjonar. Forsking og kunnskap om Grunnlova og den vidare utviklinga av demokratiet vert det 6g lagt vinn på. For vidare informasjon om overordna føringar for jubileet vert det vist til arbeidet i Stortinget sin hovudkomité for grunnlovsjubileet.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknaden for 2013: Omtale av plan, status og strategiar for formidling, også for styrkt digital formidling, med vekt på formidling som fremjar kritisk refleksjon og skapande innsikt. Resultat frå formidling knytt til Den kulturelle skulesekken.

Side 4 Side 169 Rapportering om arbeid i tilknytingtil grunnlovsjubileet.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om vitjingstal,opningstider og inngangsbillettar,utstillingar og utlånsverksemd, pedagogisk verksemd andsynes born og unge.

Mål 4 FORNYING Musea skal vera oppdaterteog aktuellei alle delar av verksemdasi, vera solide institusjonarog ha ei aktiv samfunnsrollegjennom fagleg utvikling,nytenking og profesjonaliseringog gjennom utviklingav digitalforvaltning og formidling.

Museet skal utvikla strategiar for ei styrkt samfunnsrolle.Museet skal delta aktivt i faglege museumsnettverk og i utviklingstiltaki regi av Kulturrådet.

Museet skal ha planar for alle delar av den museumsfaglageverksemda og for utvikling av organisasjonen.Planane skal vera skriftlege dokument som gjer greie for hovudutfordringar og mål, med strategiar, prioriteringar og tiltak for å nå måla. Planar for ulike funksjonar og tema må sjåast i samanheng, også med dei generelle måla og profilen åt museet. Planane kan vera separate dokument eller tydelege og avgrensa kapittel i eit overordna plandokument,til dømes ein strategisk plan. Planane skal vera vedtelme av styret og rullerast med høvelege mellomrom.

Tilgang til elektroniske samlingar Brukarane skal ha lett tilgang til digitaltinnhald og gode digitale tenester. Departementet legg difor vinn på at museet skal styrkja arbeidet med digital samlingsforvaltningog digitalformidling.

Museet vert oppmoda om å gjera eige, digitaltinnhald ope og fritt Idlgjengeleggjennom eigne digitale publikumsløysingarog gjennom nasjonalefellesløysingar. Merking av materialet med opne lisensar, til dømes CreativeCommons, gjer bruk og vidarebruk lettare. Oppmodingagjeld elektronisk innhald museet sjølvhar opphavsrett til eller som har falle i det fri, og berre for materiale der bruken ikkje er avgrensa av teieplikt eller personvernrettslege omsyn.

Museum som planlegg å skipa til nye eller oppgradera eksisterande publikumstenester med utgangspunkt i rådata, vert oppmodaom å gjera desse allment tilgjengelege format som er maskinleselege.Oppmodinga gjeld for informasjonmed vidare bruksverd, som det ikkje knyter seg teieplikttil, og der kostnadene ved å gjera informasjonentilgjengeleg venteleg er låge.

Norsk kulturråd vil ha ei rolle som rådgjevari spørsmål om tilgang og digitalisering.

Side 5 Side 170 Immateriellkulturarv Noreg har ratifisert UNESCOskonvensjon av 17. oktober 2003om vern av den immaterielle kulturarven. Konvensjonenskal tryggja vyrdnaden for den immaterielle kulturarven og auka medvitet om kor viktig denne er. Konvensjonengjeld for Noreg frå 17. april 2007 og legg grunnlaget for ein meir systematisk innsats for å dokumentera og fremja immateriellekulturuttrykk i Noreg og gjennom internasjonaleprosjekt. Immateriellkulturarv kjem etter konvensjonentil uttrykk på mellom anna desse områda: munnlege tradisjonar og uttrykk, utøvande kunst, sosiale skikkar, kunnskap og praksis som gjeld naturen og universet og tradisjonelthandverk. Ei utgreiing om den immateriallekulturarven i Noreg sett i Ijos av konvensjonener utarbeidd av ABM- utvikling på oppdrag frå Kulturdepartementet.Utgreiinga er å finna på heimesidene åt departementet, www.re 'erin en.no kud.

Kultureltmangfald Kulturelt mangfalclskal inngå som ein naturleg del av norsk kulturpolitikk.Målet er eit kulturliv som formidlar ulike røynsler og perspektiv gjennom brei og samansett deltaking både mellom utøvarar, avgjerdstakararog publikum. Det vert lagt til grunn at institusjonane utarbeider langsiktige strategiar for å ivareta det kulturelle mangfaldet i si ordinære verksemd. Mangfaldsdimensjonenbør rotfestast både gjennom personalprofilen,programprofilen og publikumsarbeidet.Institusjonane må, i tillegg til å gjera greie for aktivitetar,særskilt omtala strategimåla og innanfor kva tidsrammer desse skal setjast i verk.

Lovaom diskrimineringog tilgjenge Det er eit kulturpolitisk hovudmålå gje flest mogeleg tilgang til kulturgodene. Departement gjer i denne samanhengen merksam på Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsattfunksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som gjeld frå 1. januar 2009.Offentleg og privat verksemd retta mot allmenta,har plikt til generell tilrettelegging (universellutforming). Nye IKT-løysingarsom byggjer opp under dei ordinære funksjonane i verksemda, og som er hovudløysingarretta mot eller stilt til rådvelde for allmenta, skal vera universelt utforma frå og med 1.juli 2011,jf. § 11 i nemnde lov.

Likestilling Offentlegestyresmakter og private arbeidsgjevararer etter § la i likestillingslova pålagde å arbeida aktivt for å fremja likestilling.Kulturdepartementet er vidare pålagt å rapportera om likestillingssituasjonenpå ansvarsområdet sitt i dei årlege budsjett- proposisjonane. Institusjonenmå såleis gjera greie for arbeidet med likestillingog status for dette arbeidet i 2011. Vedtekter Det er viktig at institusjonenhar oppdaterte og gode vedtekter som på best mogeleg måte reflekterer verksemda ved museet. Ikkje minst gjeld dette museum der det har skjedd større endringar dei siste åra. Det er til dømes viktig å tryggja god samanheng

Side 6 Side 171 mellom vedtektene til eventuelle eigarstiftingarog driftsmuseet i nye konsoliderte einingar.

RAPPORTERING

I webskjema for budsjettsøknaden for 2013:

Strategiar for ei styrkt samfunnsrolle.

Status og planar for deltaking i nasjonalemuseumsnettverk.

Arbeid med immateriellkulturarv. Arbeid med kulturelt mangfald. Tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne/ arbeid med universell utforming. Arbeid med likestilling.

I museumsstatistikken for 2011: Rapportering om årsverk, styresamansetjing,tilrettelegging for personar med nedsett funksjonsevne,planane åt museet, deltaking i museumsnettverk m.m.

3. ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL Tilskotsmottakaren må innretta økonomiforvaltningasi i samsvar med dei reglane som er nedfelte i dei vedlagde retningslinene for økonomiforvaltningog kontroll for tilskots- mottakarar som får tildelt driftstilskotfrå Kulturdepartementeti 2011.

Det vert lagt til grunn at styret/leiinga varslar departementet med det same dersom det oppstår monalege avvikfrå arbeidsbudsjetteteller dei vilkåra som er nedfelte i tilskotsbrevet,jf. pkt. 2 i dei vedlagde retningslinene.

Institusjonen må tryggja at drifta er økonomiskforsvarleg, mellom anna at likviditeten er god, at bygningar og utstyr vert haldne vedlike, og at det vert sett av nok midlar til investeringar og til fri eigenkapitalsom trygd mot uventa endringar i kostnader og inntekter.

Inslitusjonen skal målretta verksemda og utvikla styringssystem som tryggjer god fagleg og publikumsmessig måloppnåing,og som gjev god ressursforvaltning. Avkortingi tilskotet vil verta vurdert dersom krava ikkje vert fullnøyandeetterlevde.

Det vert lagt til grunn at institusjonenutarbeider plan for disponering av utgifter og inntekter i 2011,jf. pkt. 4 i dei vedlagde retningslinene.Dette skal førast opp i kolonnen for arbeidsbudsjett 2011i budsjettsøknadenfor 2012.

Det skal ikkje lenger utarbeidast rekneskapsrapportpr. 30.juni.

Side 7 Side 172 Kulturdepartementet legg vinn på at tilskotsmottakaren utnyttar potensialet sitt for eigeninntekter og aktivt arbeider for å utvikla andre inntektskjelder enn det offentlege tilskotet. Departementet legg til grunn at filskotsmottakaren i denne samanhengen ikkje pliktar seg gjennom avtaler eller på annan måte dersom det er stor risiko for at dette kan få negative konsekvensar for eigen økonomi eller måloppnåing i samsvar med føremålet for tilskotet.

Utstillingsvederlag Vi viser til avtale om utstillingsvederlag for framvising av biletkunst, kunsthandverk og fotografisk kunst som tilhøyrer kunstnaren, og særleg til § 8 om vederlagssatsane. Det er eit vilkår at det innanfor den gjevne løyvinga vert betalt frakttilskot og utstillingsvederlag etter gjeldande satsar, og at ein elles rettar seg etter føresegnene i gjeldande avtale om utstillingsvederlag. Satsane i perioden 1. januar - 31. desember 2011 vert for del 1: kr 223 og for del 2: kr 236. Avtaleteksten kan hentast fram på: h : www.re 'erin en.no nb de kkd Tema andre Billedkunst-o - utsm kkin Utstillin svederla -Avtale-med-staten.html?id-410046

4. ÅRSRAPPORT FOR 2011 Fristen for årsrapporten for 2011 er 31. mars 2012. Rapporten skal førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011.

4.1 Årsrekneskap Rekneskap for 2011 skal førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013. Rekneskapen må innehalda alle utgiftene og inntektene som institusjonen som heilskap har hatt i løpet av året. Rekneskapen skal vera revidert.

Styret skal gje ei vurdering av den økonomiske stoda (resultat, eigenkapital og likviditet) og vidare utvikling. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011 i budsjettsøknadsskjema for 2013.

4.2 Resultatrapport Rapporten skal gjera greie for måloppnåing tufta på dei måla og rapporteringskrava som er omtalte under pkt. 2.2. ovanfor og førast inn i webskjema for budsjettsøknaden for 2013 og i museumsstatistikken for 2011. Rapporten skal dokumentera oppnådde resultat av tiltak og aktivitetar. Det lyt nyttast talmateriale som i størst mogeleg grad seier noko om ressursutnyttinga i institusjonen. Der det er aktuelt, skal det nyttast tal for 2010 og 2011 som kan samanliknast, og med tilheyrande plantal for 2012. Eventuelle tiltak som er gjennomførte, men som ikkje har gjeve dei resultata ein hadde sett føre seg, skal omtalast med opplysning om kvifor målet ikkje vart nådd.

Side 8 Side 173 Resultatrapporteringa for 2011 frå tilskotsmottakaren vil danna grunnlaget for rapporteringa frå departementet til Stortinget. Styret skal gje ei vurdering av om resultata og måloppnåinga er å sjå på som fullgode. Denne vurderinga skal leggjast inn i feltet for rapportering for 2011 i budsjettsøknadsskjema for 2013.

4.3 Andre dokument Følgjande dokument skal sendast departementet så snart dei ligg føre og seinast 31. mars 2011. - resultatrekneskapen med balanse og noter - revisjonsmeldinga - årsmeldinga frå styret

Dokumenta skal vera signerte. Dei signerte dokumenta skal skannast og sendast som vedlegg til e-post til følgjande adresse: [email protected] .no

Manglande innsending av desse dokumenta kan føra til at tilskot vert haldne attende.

Med helsing

Stein S2egrov e.f. avdelingsdirektør Hilde Mortvedt seniorrådgjevar

Kopi: Norsk kulturråd Møre og Romsdal fylkeskommune

Vedlegg: Retningsliner for økonomiforvaltning og kontroll for tilskotsmottakarar som får tildelt driftstilskot frå Kulturdepartementet i 2011.

Side 9 Side 174 DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT

Operaen i Kristiansund KOPI Postboks 401 6501 Kristiansund N

Deres rel Vår ref Dato 2010/1486 KA BMS:akd 18.01.2011

Statstilskudd for 2011 - tilskuddsbrev

Vi viser til søknad av 1. mars 2010.

1. TILSKUDD FOR 2011

1.1 Tildeling av statstilskudd for 2011 Kulturdepartementet tildeler med defte Operaen i Kristiansund et driftstilskudd for 2011 på

kr 12 912 000,-

Tilskuddet er bevilget under kap. 324 Scenekunstformål, post 73, jf. Prop. 1 S (2010- 2011) for Kulturdepartementet.

Det forutsettes at Operaen i Kristiansund følger opp de oppfølgingskriterier, spesielle forutsetninger, krav til økonomiforvaltning og kontroll samt rapportering som er trukket opp i dette brevet, jf også vedlagte Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt driftstilskudd fra Kulturdepartementet i 2011.

Stortinget har satt som forutsetning for statstilskuddet at det ordinære offentlige driftstilskuddet fordeles mellom de offentlige tilskuddspartene med 30 pst. på regionen og 70 pst. pa staten.

Statstilskuddet vil bli utbetalt kvartalsvis til Deres konto nr. 3910 17 66902,

-^ ^^ +•-..

PostadresseKontoradresseTelcf in • sentralbord KunstavdclingenSaksbehandler Postboks'8030 DepAkersg. 5922 24 90 90 TelefaksBernt Martin Schjerven 0030 0 sloOrg, nr. 22 24 80 3822 24 80 17 972 417 866 Side 175 1.2Spesielle forutsetninger knyttet til statstilskuddet Kulturdepartementet gjør oppmerksom på at det er utarbeidet et nytt opplegg for styring, oppfølging og kontroll for å ivareta dagens krav til tilskuddsforvaltning og sikre best mulig måloppnåelse og effektiv bruk av statens midler, jf. Prop. 1 (2010-2011). For region- og distriktsoperaene innebærer dette både økt styringsintensitet og en innskjerping av kravene til rapportering, jf punkt 2-4 nedenfor.

Operaen i Kristiansund må sikre at driften er økonomisk forsvarlig, herunder at likviditeten er god og at det blir avsatt til fri egenkapital som sikkerhet mot uforutsette kostnads- og inntektssvingninger.

Utover eventuell kortsiktig driftskreditt kan institusjonen ikke oppta lån uten å legge dette fram for departementet. Eventuelt opptak av driftskreditt må godkjennes av institusjonens styre.

Operaen i Kristiansund skal målrette virksomheten og utvilde styringssystemer som sikrer god kunstnerisk, faglig og publikumsmessig måloppnåelse, og som gir god ressursforvaltning. Reduksjon i tilskuddet vil bli vurdert dersom kravene ikke ivaretas på en tilfredsstillende måte.

Institusjoner som mottar årlig tilskudd, skal normalt ikke kunne søke prosjekttilskudd fra Norsk kulturfond.

Tilgjengelighet Kunst og kulturtilbudet skal være tilgjengelig for alle. På tross av stor økning i aktiviteten på kulturfeltet er det fortsatt store forskjeller i befolkningen når det gjelder bruken av kulturtilbud. Institusjonene må også være seg bevisst og tilstrebe både kvalitet og kunstnerisk bredde.

Det er en forutsetning for det tildelte tilskuddet at alle innehavere av ledsagerbevis for funksjonshemmede som kjøper billett til ordinær pris til et arrangement, gis rett til gratis billett for sin ledsager, eller at det tilbys rabattordninger som gjør at billettprisene for den funksjonshemmede og ledsager samlet ikke overstiger prisen for en ordinær billett.

Det er et kulturpolitisk hovedmål å gi flest mulig tilgang til kulturgodene. Departementet gjør i denne sammenheng oppmerksom på Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) som trådte i kraft 1. januar 2009. Offentlig og privat virksomhet rettet mot allmennheten har plikt til generell tilrettelegging (universell utforming). Departementet viser også til at nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, jf. lovens § 11.

Markeringen av Grunnloven i 2014 Kultursektoren vil spille en viktig rolle i markeringen og feiringen av 200-årsjubileet for

Side 2 Side 176 den norske Grunnloven i 2014. Planer knyttet til grunnlovsjubileet bør omtales i forbindelse med budsjettsøknaden for 2012.

Stortinget har sluttet seg til Innst. S. nr. 162 (2008-2009), der det er uttalt at det styrende temaet for jubileet skal være demokratiets betydning og utfordringer i vårt samfunn og betydningen av bredt engasjement og deltakelse i hele spekteret av demokratiets institusjoner. Betydningen av forskning og kunnskap om Grunnloven og den videre utviklingen av demokratiet er også vektlagt. For videre informasjon om overordnede føringer for jubileet vises det til arbeidet til Stortingets hovedkomite for grunnlovsjubileet.

Egeninntekter Kulturdepartementet legger vekt på at Operaen i Kristiansund utnytter sitt egeninntektspotensial og aktivt arbeider for å utvikle sine inntektskilder. Det er viktig at Operaen i Kristiansund sikrer finansieringen av sin virksomhet også gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet.

Samarbeid Kulturclepartementet oppfordrer til samarbeid innenfor og på tvers av kunstneriske sjangere og geografiske områder for å oppnå bedre kunstneriske resultater og ressursutnyttelse generelt. Det er en viktig oppgave for den enkelte institusjons ledelse å påse at de samlede kunstneriske, administrative og økonomiske ressurser blir utnyttet best mulig. Departementet vil i denne forbindelse peke på de muligheter som også kan ligge i et nærmere samarbeid med andre kunstinstitusjoner, ikke minst innenfor samme region. Selv om institusjonene arbeider på ulike kunstneriske felt, er det mye som også er felles: Administrasjon, økonomi og personalforvaltning, salg og markedsføring, kommunikasjon, innkjøp m.v.

Et institusjonelt samarbeid innenfor og på tvers av kunstuttrykk vil kunne åpne for mer kostnadseffektive og gode fellesløsninger administrativt. Departementet ser det som viktig at institusjonene bidrar til fornyelse og utvikling blant annet gjennom samarbeid både med ensembler og frie grupper samt med andre institusjoner. Institusjonene bes i budsjettsøknaden for 2012 om å redegjøre for ulike samarbeidsmuligheter.

2. HOVEDM.ÅL, OPPFØLGINGSKRITERIER OG SPESIELLE FORHOLD/SATSINGER I 2011

2.1 Hovedmål Hovedmålene for regjeringens kulturpolitikk er trukket opp i budsjettproposisjonen for 2011. Hovedmålene for kap. 324 Scenekunstformål, post 73 Region- og distriktsopera er i 2011 følgende:

1. Et profesjonelt tilbud av teater-, opera- og danseforestillinger og andre sceneuttrykk over hele landet.

Side 3 Side 177 Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse.

Nå hele befolkningen.

2.2 Oppfølgingskriterier Resultatmål og resultatindikatorer som ligger til grunn for tilskuddet i 2011 er lagt ved.

2.3 Spesielle forhold/satsinger i 2011 Kulturdepartementet understreker viktigheten av Operaen i Kristiansund utvikler og iverksetter strategier og planer med sikte på å nå ut til et bredt publikum, jf. hovedmål 1.

Kulturelt mangfold Kulturelt mangfold skal inngå som en naturlig del av norsk kulturpolitikk. Målet er et kulturliv som formidler ulike erfaringer og perspektiver gjennom bred og sammensatt deltakelse i alle ledd, så vel blant utøvere som beslutningstakere og publikum. Det forutsettes at institusjonene utarbeider langsiktige strategier for å ivareta det kulturelle mangfoldet i sin ordinære virksomhet. Mangfoldsdimensjonen bør forankres gjennom personalprofil, programprofil og publikumsarbeid. Institusjonene må i tillegg til å redegjøre for aktiviteter spesielt omtale strategimålene og innenfor hvilke tidsrammer disse skal implementeres.

3. ØKONOMIFORVALTNING OG KONTROLL Operaen i Kristiansund må innrette sin økonomiforvaltning i samsvar med de reglene som er trukket opp i vedlagte Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt driftstilskudd fra Kulturdepartementet i 2011.

Det forutsettes at institusjonen/organisasjonen utarbeider plan for disponering av utgifter og inntekter i 2011, jf. pkt. 4 i de vedlagte retningslinjene. Det forutsettes videre at styret/ledelsen varsler departementet umiddelbart dersom det oppstår vesentlige avvik i forhold til arbeidsbudsjettet eller de forutsetningene som er trukket opp i tilskuddsbrevet, jf. 2 i de vedlagte retningslinjene.

ÅRSRAPPORT FOR 2011

4.1 Årsrapportens innhold Årsrapporten skal leveres i webskjema for budsjettsøknaden for 2013. a. Regnskap 2011 Regnskap og balanse avgis i skjema for budsjettsøknad 2013. Regnskapet må inneholde samtlige utgifter og inntekter som institusjonen som helhet har hatt i

Side4 Side 178 løpet av året. Regnskapet skal være revidert.

Styret skal gi en vurdering av den økonomiske situasjonen (resultat, egenkapital og likviditet) og videre utvikling.

Resultatra ort 2011 Rapporten avgis i skjema for budsjettsøknad 2013. Rapporten skal redegjøre for måloppnåelse med utgangspunkt i de mål og rapporteringskrav som er omtalt under i pkt. 2.1 og 2.2 ovenfor.

Rapporten skal dokumentere oppnådde resultater av tiltak og aktivitet. Det må benyttes tallmateriale som i størst mulig grad sier noe om institusjonens ressurs- utnyttelse. Der det er aktuelt benyttes sammenlignbare tall for 2009 og 2010 med tilhørende plantall for 2011. Eventuelle tiltak som er gjennomført, men som ikke har gitt de forutsatte resultater, omtales med opplysning om hvorfor målet ikke er nådd. Tilskuddsmottakernes resultatrapportering for 2010 vil danne grunnlag for departementets rapportering til Stortinget.

Styret skal gi en vurdering av om forutsetningene knyttet til statstilskuddet er overholdt og om resultater og måloppnåelse anses som tilfredsstillende.

Kulturelt man old Rapporten skal inneholde en kort omtale av strategier og aktiviteter knyttet til kulturelt mangfold. Det vises i denne sammenheng også til pkt 1.2 Spesielle forutsetninger knyttet til statstilskuddet.

Likestilling Offentlige myndigheter og private arbeidsgivere er i henhold til likestillingslovens § la pålagt å arbeide aktivt for å fremme likestilling. Kulturdepartementet er videre pålagt å rapportere om likestillingssituasjonen på sitt ansvarsområde i de årlige budsjettproposisjonene. Som følge av dette må institusjonen redegjøre for arbeidet med likestilling og status for dette arbeidet i 2011. Nærmere opplysninger om dette vil bli gitt i budsjettrundskrivet for 2013.

5. FRISTER I 2011

5.1 Budsjettsøknad for 2012 og årsrapport for 2010 Frist for levering av budsjettforslag for 2012 og årsrapport for 2010 i webskjema for budsjettsøknaden for 2012 er 1. mars 2011.

5.2 Revidert regnskap, revisjonsberetning og styrets årsberetning for 2010 Følgende dokumenter sendes departementet så snart de foreligger og senest innen 1. juni 2011:

Side 5 Side 179 revidert regnskap med balanse og noter - revisjonsberetning - styrets årsberetning

Dokumentene skal være signerte. Dokumentene scannes og sendes på e-post til følgende adresse: [email protected] .no

Dersom det ikke lar seg gjøre å scanne dokumentene, oversendes disse til Kultur- departementet på papir.

Med hilsen

Torunn Willadssen e.f. avdelingsdirektør

Bernt Martin Schjerven seniorrådgiver

Vedlegg: - Retningslinjer for økonomiforvaltning og kontroll for tilskuddsmottakere som får tildelt driftstilskudd fra Kulturdepartementet i 2011 - Resultatmål og -indikatorer

Kopi: Kristiansund kommune Møre- og Romsdal fylkeskommune

Side 6 Side 180 Møre og Romsdal fylkeskommune Ann Kristin Engset og Tore Sannes Åsgard 6644 BÆVERFJORD

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar: Vår dato:

18.10.2010 54404/2010/Sur /FREDA Christ Allan Sylthe,71 25 88 52 09.11.2010

Statstilskot til freda bygg og anlegg, kap 1429, post 72.2 for 2010 - freda stabbur på Asskard, gbnr. 88/1, Surnadal kommune, omdisponering av tilskot frå våningshus til stabbur.

Vi viser til søknad av 01.07.2010 om omdisponering av tilskotsmidlar frå våningshuset til stabburet på Dreierstova på Åsskard. Grunngjevinga var ekstra kostnader til bæreramma i samband med heving av stabburet. På dette grunnlag vart 70.000,- omdisponert frå hovudbygning til stabbur, slik at det etter dette sto att kr.35.000,- av tilsegnet til våningshuset.

I nytt skriv datert 18.10.2010 vert det søkt om å omdisponere det resterande tilsegnet frå våningshuset til stabburet (kr. 35.000,-). Grunngjevinga er at det undervegs er avdekt uforutsette skader på stabburet som det er viktig å få utbetra i denne fyrste restaureringsrunden.

Vi har full forståing for dette, og vil difor godkjenne søknaden om å omdisponere det resterande tilsegn frå våningshuset til stabburet. Samla tilskot til stabburet vert med dette kr. 210.000,-.

Etter den utbetalinga som vart foretatt 06.10.2010 (kr. 112.500,-) og den nye utbetaling på kr. 21.000,- som vert foretatt i dag (sjå eige utbetalingsskriv) står det no att kr.76.500,- av samla tilskot til stabburet på Åsskard.

Med helsing

Arvid Blindheim Bjørn Ringstad fylkeskultursjef fylkeskonservator

Kopi: Ref.sak fylkeskulturutvalet Riksantikvaren Postboks 8196 Dep. 0034 OSLO Jon Bojer Godal 6686 VALSØYBOTN

Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde • Begksadresse: Julsundvn 9. Telefon: 71 25 88 33 • Telefaks: 71 25 88 37 e-post: [email protected] • www.mrfylke.no

Side 181 Norsk Kulturminne Fylkeskommunene v/ kulturminnevern ifIg. liste 1.. fond Byantikvarene ifig. liste

341-15. run-de-(2'010-2) 23.12.2010 s r Dalo

Søknader om tilskudd fra Norsk Kulturminnefond — avslag og tilsagn 15. runde

Vedlagt følger til orientering: Liste over søknader som kom inn til søknadsrunden hos Norsk Kulturminnefond for annet halvår 2010, fylkesvis sortert, og kopier av tilsagnsbrev og avslag til søkerne som angår det enkeite fylke,

Med hilsen

UJI,C- lk,19 Eli Neby Sekretær

Norsk Kulturminnefond Besøksadresse: ke'cn: 73 10 36 00 E-post: oJst@ ku1turrnirnetondet.no Postboks 253, 7361 Rzros Bergmannsqaten 25 Telefaks: 73 10 36 01 I Org.numrner: 985 980 161 Interretf: www.kulturminnefondet.no

Side 182

- TildelingsHste

Østfold Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100554 AL Berga 761 859 500 000 100591 Carlshei - Turisthotellet som opplevelesessted og kulturminne 111 000 111 000 100620 Abels gt, 14 326 000 186 500 100650 Arestad - Aremark gamle prestebolig 280 000 100659 Reppestadholmen - verksted/vognskjul 90 000 100715 Skirod - hovedbygning 638 750 100788 Husmannsplassen Skarpnord 40 000 100796 Molo/brygger Dahllsberg 285 461

Aksershus Prosjektnr Prosjektna-vn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100500 Kulturminnesti Vollen 25 000 100506 Gravdalen 1 500 000 100545 Slemmestadveien 39:7 1390 Vollen 1 350 000 100583 Villa Sole 125 000 125 000 100587 F:eseler Fi 156 Storch 350 000 100590 Ringstabekkveien 105 - stabburet 380 000 380 000 100602 Trevar'n 130 000 67 500 100617 Klofta Miniatyrhus 65 000 65 000 100653 Meieripipa på Blaker 50 000 100697 Kløftaveien 9 100 000 100698 S. Haneborg - tak 1 025 000 100728 Enger hovedbygning 171 250 100757 Pilegrimsherberge Risebru Vestre 493 560 143 000 100787 Dalefjerdingen Skole 208 COO 208 000 100800 Vila Lagåsen 290 000 100830 Grunnmur i Carsten Anker bolig i Feiring Jernverk 250 000 100833 Garniestua - Rykkinn 300 000 L113_0837 Ringstad - hovedbygning Il 360 000 360 000

Oslo Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt belop Tilsagnsbeløp 100496 Sameiet Sverdrupsgate 19 - fasaderehab:litering 250 000 100501 Kongen - Rehabilitering/miljo 500 000 100516 WaldemaEs Hage 425 000 100529 Villa "Granlien" 188 937 100533 Nobelinstituttets bibliotek, belysn:ng 100 000 100534 Stiftelsen stud:ehjem for unge piker - inngangsparti 577 640 100535 Stiftelsen Studiehjem for unge p:ker - b:bliotek 1 100542 Sagene Folkebad - svømmebasseng 1 459 908 100552 Hfula Væveri bygg 11 260 000 100577 Hjula Væveri - bygg 1 300 000 100579 ,Hjula Væveri - bygg 18 485 000 100580 iHjula Væveri - bygg D og E 845 000 100581 Hjula Væveri - bygg 6 85 000 100614 IUranienborg terrasse 13 200 000 10061-5 Paulus Plass 2 1 838 274 100645 Freskomalerier Sjømannsskolen 222 500 222 500 100666 Fougstads gate 25 - takutbedring 1 400 000 100693 US Ryvingen 270 000 175 000 100700 60rn2 Q-båt 100 000 100701 Tostrup Terrasse 1 20 000

Side 183

100702 Villa Sveen - utomhus 551 500 100719 Sorgenfri - trappeopp anaer 708 125 100729 Akersbakken 25 A-D, trapperomsvinduer 100 000 100 000 100732 Lofthus kiosk 80 000 100737 Grefsen og Disen Vel - Velhuset 140 000 100776 Nedre Bekkelaget samfunnshus - ViHa Lillebor 45 000 100789 Fasadeutbedring 528 000 100792 Sannergaten 8 - fasader 1 101 250 100848 Sameiet Gustavsgate 2 - tårnvinduer og ytterdør 85 00085 000

Hedmark Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100509 Ringnes hovedbygninskifte av vindu 100 000100 000 100526 Kroken 369 000 100599 Straalberg gård 12 40012 500 100601 "Smea" - smia 120 000 100604 Dah!mannsgården 179 550 100628 Blostrupmoen, eldhus 15 50015 500 100681 Hovedbygning på Østerhaug 972 000 100684 Lovise Hytte - administrasjonsbygning 700 000100 000 100689 Bakkerudfjøsvegg 95 00095 000 100690 Husmannsstuggua på Mandfloen 150 000150 000 100713 Østre Haug - våningshus og låve 1 100735 Dalskogen 605 500 100764 Hardneset båtbyggeri 480 000 100791 Låven på Vestre Tysketorpet 195 000 100814 Låven på Knappen 46 000

Oppland Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100493 Godlien seter 250 800251 000 100498 Fjørkensetra 50 000 100513 Schjøll nordre - gamle vinduer hovedbygning 40 000 100521 OIavs ct.4 186 066 100531 Bredviken 358 875 1005:32 Wiesegården i Lillehammer 288 044 100540 Kolstad - saulgrisfjøs 200 000 100541 Kolstad - låve 309 500 100563 Steinfiøset på Øigardseter 398 000398 000 100565 Nesset gård, hovedbygning 1 500 000 100566 Nigard Bøye, stabbur 53 00025 000 100567 Bøndernes hus 200 000 100582 Stue, Ulsvold 250 000100 000 100568 Anneks, Maihaugen 21 000 100600 Skultbakken 395 500 100607 Fasade og skilt i Storgata, Gjøvik 90 000 100608 Fasade og skilt i Storgata, Gjøvik 114 500 100609 Fasade og skilt i Storgata, Gjøvik 232 000 100610 Fasade og skilt i Storgata, Gjøvik 73 000 100611 Fasade og skilt i Storgata, Gjøvik 133 500 100612 Fasade og skiit i Storgata, Gjøvik 83 500 100613 Frydenlund skysstasjon 200 000 100619 Skåle Hattebol 101 000 100629 Villa Halla - Thorstadjordet 460 000 100632 Kveno 100 000 100633 Låve Angardslien 108 000108 000

Side 184

100663 Gamlebygningen 420 000 100664 Slette - seterhus 45 000 100665 Halvorsrud - tømmerlåve 250 000 100671 Tromsnes - treskelåve 219 875 100676 Gulbygningen på Måno 72 60065 000 100682 Låve på Midthaugen 900 000 100683 Veigård - tak hovedbygning 300 000300 000 100688 Fagertun - gammel forretningsgård 240 646170 000 100691 Lykkjesetra 34 50034 500 100718 Nedre Dale, låve 350 000350 000 100720 Nord-Garthus Gård - låve 220 000 100721 Sygard Snerle 550 000550 000 100736 Sæterstylen - fjøs 106 000 100740 Flatåker - hovedhus 650 000 100741 Løe på stølen Geitstrøe 140 000140 000 100742 Heimestølfjøs under Bruhalle 80 00049 000 100763 Skaansar 385 000 100783 Sæterstuen 350 000350 000 100790 Nordsinni Ungdomslokale 150 000150 000 100803 Gamlehuset Nørre Leine 118 000118 000 100805 Geitfjøs på Ormtjernsetra 250 000 100806 Gammeilåven i Brenna 151 500 100817 Låve, stabbur og vognskjul, Hornshagen 169 000 100818 Smie på Onstad 34 00034 000 100834 Nobbneset 474 000 100836 Piltingsrud aard - hovedbygning 829 098182 500

Buskerud Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100518 Sorbråten, våningshus 165 000165 000 100553 Brauterseter skole 280 000 100560 Stikrudsgata 3 623 381 100596 Flotterud 305 000270 000 100626 Bakkelokka 1 484 500 100640 Garniebanken Al, fase 1 innvendig 700 000 100654 Myra gård - gammelt våningshus 350 000 100672 Skifertak og ytterdor 241 500241 500 100673 Seilloftet - sluttføring 220 000 100695 Portåsen - Wildenveys rike 90 000 100704 Medgård-Kårhus 155 000 100798 Kårbolig på Somdaleninteriør 209 500 100804 Riddergården 1 100838 Hovedbygning Braholt Nordre 200 000

Vestfold ProsjektnrProsjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100522Dyrdalbakken 11 396 000 100528 Tollerodden, Kirkestredet 9 150 000 100547Sjolyst sendre, Hvalo 250 000 100572Loshuset 368 500210 500 100674PusserstaHen i Eidsfoss 119 000 100744Auve, gulv første etasje 181 03095 000 100807Them Nedre 295 000 100810Fritzøe Maller - fasacer 1 000 0001 000 000

Telemark

Side 185 Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100520 Bort-Viken: Loft og eldhus 90 000 90 000 100525 Trae Gård, restaurering av badstue 30 000 100546 Hosleberg - loft 130 000 100586 Teglhuset på Herre 601 000 100622 Tærud - stuva på Borja 285 000 285 000 100624 Nissedal hovedhus 502 000 100635 Vikinggården 2 200 000 100660 Nigard Bolkesjø - karbolig — 50 000 50 000 100738 Stabburet på Staurheim 300 000 100739 Tangkleiv 64 220 000 100766 Lårnyrstøy1 30 000 25 000 100820 Lundevall loft 192 500 177 500 100821 Lundevall - rosernalt stue 308 500 100 000 100829 Aamlid Nigard låve 1 100846 WesseIgården Kil 230 000

Aust-Agder Prosjektnr Pros'ektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100502 Selberg - vinduer 1 100504 Kittelsbuktveien - uthus 136 875 137 000 100527 Arkenveien 14, vegg våningshus 66 500 100557 Moland - Grue, bakerovn, pipe i eldhus 71 000 71 000 100675 Lillesand by- og sjøfartsmuseum 650 000 100712 Stenersnes 166 250 100745 Strandstua 52 000 52 000 100756 Brekkesto landhandel 982 182 100845 Gamle Gaard 1 020 510 100851 Kårbolig på Somdalen - tak 156 000

Vest-Agder .Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100517 Vestrus 100 000 100548 Istandsetting, Hovedinngang, Arkivet 137 000 137 020 100558 Syrdal - vinduer 57 500 57 500 100568 Nesebuen 310 000 100585 Ellesnes Krigsminne 426 000 100589 Fiskeskøyta Pil - motor 100 000 100 000 100623 Froysti 174 000 100649 Fredheirn 60 625 61 000 100669 Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter - lensekulvert 218 750 100670 Bredalsholmen dokk og fartovvernsenter - Kai Nord 1 137 500 100784 Sjølingstad - verkstedsbygning 122 500 100808 Torrdokk Bredaisholrnen - betongtrapp 350 000

Rogaland Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100495 Lakseslottet, Il. byggetrinn 150 000 100503 Utskifting av vinduer på verneverdig hus 30 000 100503 Utskiftning av vinduer - verneverdig hus 30 000 100514 Strandens Bedehus 68 000 68 000 100605 MS Sandnes, innredning 550 000 100648 Heiå, Driftsbygning 187 500 100662 Trafikkhuset - (fundarnentering og bærende konstruksjoner nordøst) 70 000 70 000 100685 Svalbard Plass 4 100770 Kjøkkenbrakke ved Neset Fort 280 600

Side 186

100815 Jelsgata 46 - Sveitserjugend villa 266 500 100824 Lagårdsveien 101 600 000 100825 M/S Skredderen - LCXC 272 000

Hordaland Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100497 Prestebryggja på Bruvik 100 000 100510 Sjøbua 500 000 100512 dlandstova - brannsikring 82 435 100574 Helletak Eggene/Litle MøIster, Voss 274 000 100595 M/K Terje 60 00060 000 100621 Turvei Hyttelien til Rundemanen 686 000 100631 Solesnes Stolpenaust 155 000 100637 Handelshuset - nytt inngangsparti 707 100 100639 Lille Øvregaten 15 256 000200 000 100643 Elvik Notbu 55 00055 000 100644 Gamleløa På Nes 211 000 100667 Takvam - Løe 169 000169 000 100722 Fangebarrak i Espeland Fangeleir 440 000 100723 Kvernhuset ved Kvernpollen 38 00038 000 100730 Bunkeren på Neshaugen 25 000 100733 Nøstegaten 82 567 500345 000 100746 D/S Stavenes 360 000 100747 Bakkemur - Tellevikveien 21 313 500313 500 100748 Den gamle gravstaden i Telavåg - 7 gravkors 250 000 100749 Sentralbadet litteraturhus - fasade 650 000650 000 100751 Teglandsskykkjo - stall, vedskjul og eldhus 95 000 100752 Seimskvendo - seims molle 75 000 100769 Nicollhuset 173 000 100779 Kvernhus 106 000 100785 Håstabaa - boe tak 170 000 100843 Husmannsplassen Hamn 150 000 100847 D/S Stord I 500 000375 000

Sogn og Fjordane Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100505 Breim Heradshus, vindauge 178 500 100508 Forskjønning kring Baldersteinen, Leikanger 49 300 100511 Rogaylprosjektet 55 000 100556 Låve 162 500 100559 Krambua på Hersvik 300 000 100561 Furesund gard og gjestgjevarstad 760 000 100646 Haavetunet 500 000 100656 M/S Arnafjord kj.s.LKFN 345 000 100668 Drægo Fjellgard 100 000 100734 Bjørsetstøylen 140 000 100755 Låve i grindverk 400 000 100773 mot gard 100 000 100780 Nedbergo - Iøe 400 000 400 000 100781 Nedbergo - stabbur 140 000 140 000 100782 Naust på Styvi 160 000 160 000 100786 rdal - vøling av våningshus 80 000 100793 Vassbruksmiljøet ved Skorsfossen 50 000 100809 Nordfjordbåt - bygging og dokumentasjon 90 000 100811 Husmannsplassen Hestaskårene 385 000 385 000 100822 SS Svanhild 234 500 180 000

Side 187 100840 Sperrestove på Strand 480 500 100844 Løelfiøs - Skau i Fresvik 210 000 210 000

Møre og Romsdal Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100523 Naust i Olsvka 100 000 100536 M/K Toma LM 4369 475 000 100544 Auststua, Ulyund, hovedbygning 130 000 130 000 100550 Vollaskroo 226 000 70 000 100555 Kvila - sveitserbolig 800 OCO 100573 Hareidskvenra 100 000 100575 Kultur Bakkane - løde med utedo 166 800 167 000 100592 Kjønnøybrygga 261 000 100593 Naust i Julsharnna 60 OCO 100597 Freda tømmemaust 100 000 100598 Austistua Mauset, treskerlåve 125 000 125 000 100638 US Rakel 231 860 185 000 100647 Edøygarden 240 000 100658 Grip - Solglimt 103 700 100686 Loe Ell±lgstova 1 100687 Smia i Utistua på Ivund 47 000 100714 Knutiløa 111 000 100727 Stabbur, Stor-Pe garden 440 000 100750 Bensinstasjon Elnesvågen 60 000 100754 Aure garne kommunehus - 2.etasje 287 000

Sør-Trøndelag Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100524 Villa Syrigen 204 000 204 000 100537 Knausen 105 000 75 000 100576 Hjula Væveri - bydg 4 690 000 100578 Hjula Væver - bygg 19/20 405 000 100606 Steinfiøs på Haugen 200 000 200 000 100618 Kulturmiljøet Refsnes 341 500 100641 Lillegården - bryggerhus med låvedel og boder 392 000 350 000 100657 Trondhjems Hospital - rehabilitering av kjeller 200 000 100678 Stubban - våningshus 492 580 100692 M/S Vita 70 000 100694 Sommerseter 440 000 100696 Tobakksvika 355 000 100743 Mattisvollen 136 OCO 100760 Serberhytta 26 000 100761 Ganiergården - stabbur 50 OCO 100762 Parkgården - brannsprinkling 140 000 100767 Parkgården - takreparasjon 67 012 100768 Gravfelt på Vang 753 000 100771 Skansen 3 150 OCO 100797 Professorveien 1 - v:nduer 15 OCO

Nord-Trøndelag Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100507 Jorstasjoen Dampskipskai 294 000 100538 Remmastrauman 1 000 000 100549 Hatlingsetra 117 000 100642 Tilrettelegging for bevedelseshemmede 864 127 100655 Smia på Gilberg 50 000

Side 188

100679 Mølla på Skånes 70 000 100758 Rullbua 110 000110 000 100759 Ellingråsa fyrstasjon 545 000 100772 M/K Straumingen 150 000- 100794 Zinkrennan - storgrue 80 00080 000 100795 Stasjonsbygningen Sparbu stasjon 210 000 100799 Kariholmen - hovedhuset 950 867 100823 MB Hauka 136 500 100831 Abelvær Gård - Bestemorstua 409 000

Nordiand Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100499 Solheim bolighus 1 100539 Stabbur Trælnes 50 000 100551 Stigerbolig - lakservilla 999 000 100564 Direktorbolig på Vensmoen 1 100570 Heimstad 178 000 100571 Korgen bygdemøte 250 000250 000 100584 Nystad, Fjøs og sommerfjøs 155 000 100594 Kjellerhuset på Skruynagten 15 00015 000 100603 MS Gamle SaltenLastebom og vinsj 12 750 100625 Kunstnerhuset Lofoten 112 500 100627 Amtmannsstua 520 500350 000 100630 Støtt gamle handelssted 170 000170 000 100651 MS Gamle Saiten - manøyreringssystem og lensebrønn 266 000 100652 MS Gamle Salten - underlag til ankervinsj og kjettingsaks 58 600 100661 Vassag 30 000 100677 Kvern - Solvang 78 500 100699 Mølnremma, stabbur 70 000 100709 Sjogato 9A 270 000 100710 Bryggene på Rognan, fundament 335 400125 COO 100717 øksnes gamle prestegård - hovedbygning - tak 135 000135 COO 100724 Hvitbrygga Nyksund 46 000 100726 Gåsvær fiskemottak og handel 700 000 100765 Vakthusøy - pipebeslag 1 100774 Hævvlaa på Kvalbukt 40 00040 000 100777 Umbukta Fjellstue 184 200 100778 Salteriet på 750 000 100801 Gammelnaustet i Nesset 32 200 100816 Susendal Skolekapell 460 000 100819 Sildpollnes kirke 300 000 100832 Aasjordbruket AS 500 000500 000 100835 Skogh&rn, Knut Hamsuns borgstue 500 000 100841 Buret på Mo 35 00035 000 100849 Augustbrygga 300 000

Troms Prosjektnr Prosjektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100515 Mortenhals Handelssted - Gammelbutikken 57 600 100519 Kystkulturprosjektet Alla 265 000 100530 Jugendstilen på Andørja i lbestad 106 175 100562 Værret, Værra 40 000 100569 Sjyveien 2 og 3, Gibostad 900 000 100616 Halsebøstua 143 209140 000 100634 Sjåvikøra, fjetsbygning 490 000 100636 Gammelbanken lbestad 47 500

Side 189 100680 Karnes - hovedby nin 208 500 100703 Johs-huset å Sørrollnes 162 236 100705 Ber - hovedb gning 150 000 42 000 100706 A. Ber h Re arasjonsverksted 60 000 60 000 100707 Målselv ata 13 207 000 100708 Kaarbøfamiliens ravlund 70 000 100716 Driftsb nin 50/1 152 000 100725 Lembru, Løvhau føs 130 000 100753 Kaldslettstien 300 000 100802 Roaldsengården 385 000 100813 Viken ård o årdsmuseum 120 000 100839 Kop an en B g er 101 500 100842 MK Sen'ap nt 150 000 100850 Karnes - fiøsmur 134 378

Finnmark Pros'ektnr Pros'ektnavn Omsøkt beløp Tilsagnsbeløp 100543 Nedre Hauen 6 - ytre klednin 206 075 100711 Ulvebakken 367 000 100731 Huse ården - anneks utvendig 156 000 156 000 100775 Varangerhus - Smelror - tille 40 000 100812 Birkelund sommerfjøs 204 000 100826 Holmenhuset - tilb o iper 119 500 115 000 100827 Hambor hus - piper 35 370 35 500 100828 Spira - tilby 132 000 118 500

Side 190 Møre og Romsdal fylkeskommune Romsdalsmuseet Per Amdams veg 4 6413 MOLDE

Dykkar ref: Dykkar dato: Vår ref: Vår saksbehandlar:Vår dato: „ U 5245/165.1/JS 15.11.2010 ; 221/2011/034/C56 Hilde Hernes Hovland,71 25 88 6204.01.2011

Utbetaling av midlar til fylkesomfattande fellesteneste konservering

Viser til brev frå Dykk datert 15.11.2010.

Med bakgrunn i dette blir løyving frå 2008 til Fylkesomfattande fellestenester ved musea på kr 700.000 utbetalt.

Utbetaling vil skje så snart som mogleg.

Med helsing

Øivind Schanche Hilde Hernes Hovland konst. ass. fylkeskultursjef kontorsjef

Gjenpart: • For utbetaling av kr 700.000. Beløpet skal rekneskapsførast på budsjettpost 14701.50000.54.7600 og overførast til bankkonto nr 9650.09.68629.

Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde • Bessksadresse: Julsundyn 9. Telefon:71 25 88 33 • TeVefaks:71 25 88 37 e-post: [email protected] • www.mrfylke.no

Side 191

OMSDAL,SMUSEET_

More og Romsdal fylkeskommune Per Amdams Veg 4 6413 Molde Kulturavdelinga Org. no. 970 196 544 Fylkeshuset Telefon: 71 20 24 60 Telefax: 71 20 24 61 6404 Molde Bankgiro: 9650.09.68629

Deres ref.:1021312010/034/C56 Vår ref.;U 5245/ 165.1 IJS Dato: 15.11.2010

Utbetaling av midlar til fylkesomfattande fellesteneste konservering

Museet viser til brev fra fylkeskomunen datert 02.03 2010 i denne saka. Vidare vert vist til møte med fylkeskonservator med orientering om Romsdalsmuseet si framdrift og konkrete tiltak i saka den 21. september, særleg i høve til del Iii tiltaksplanen frå 23.12.2009. Det vert og vist til brev datert 13.10.2010 til fylkeskommunen med status i saken med slike innhald:

Gjenstandskonservator i fellesteneste konservering ble ansatt fra 16.08.2009 i 100% stilling; Kristin Våge Planlegging av nytt konserveringsverksted i nytt utstillings- og magasinbygg på Romsdalsmuseet i Molde pågår kontinuerlig - søknader er sendt alle partane for andre år på rad Besøksrunde på musea i fylket er starta, formål oppfølging i høve Tilstandsundersøkelsen ved musea i fylket. Romsdalsmuseet har fått tilsend rapportane frå alle museene slik at gjenstandskonservatoren er kjend med tilhøva for samlingene i fylket. Romsdalsmuseet sin medarbeider frå ABM-u kartlegginga av tilstanden ved musea i fylket deltar i møta/befaringane for best mulig overføring av kunnskap og innsikt til vår nye medarbeider. Tiltak med ein ambulerende teneste går ut. Dette vart akseptert i møtet med fylkeskonservator den 21. september. Det vert betre organisert ved punktet over. Etablering av interaktiv nettside med råd om forebyggande konservering er produksjon og vert ferdig før 31.12.2009. Det var engasjert ein ekstem medarbeider til formålet men avtalen vart avvikla på grunn av sjukdom og arbeidet vert utført av vår nye medarbeider. Dette ble akseptert av fylkeskonservatoren i møtet. Det vert vidare gjennomført studiereiser til to konserveringsverkstader. Ein omfattande tur til Trondheim som vart gjort i oktobert og ein til Oslo no i november. I Trondheim vart studiereisa kombinert med møtet i det nasjonalt nettverket Magasin og Bevaring. Fleire studiereiser til konserveringsverkstader vert planlagd, særlig til slike med fellestjnestefunksjonar. Det er viktig å hente erfaring frå korleis, til dømes nyordningane ved musea i Vestfold og Salhussenteret i Bergen. To medarbeidarar frå Romsdalsmuseet deltar i alle turane: samlingsansvarlig og gjenstandskonservator. Det vert utarbeidd skriftlege rapporter frå besøka.. I den grad det lar seg kombinere, vil representanter frå styret og direktøren delta på studiereisene i tillegg.

Lovikremma : Veøya : Fiskerimuseet : Konfeksjonsmuseet :Nesset Prestegard: 71 17 30 37 71 24 06 46 934 25 406 71 22 57 8071 23 11 91

Ergan Kystfort

915 10 526

Elektronisk post: [email protected]

Side 192 • NYTT tiltak i forhold til notatet frå 23.12.2009: Det viser seg at det tar tid å få museets planlagde nybygg finansiert. For at denne nye fellestenesten skal fungere for brukarane, ut over rådgjeving om forebyggende konservering og samlinsforvalting, vil det ta altfor lang tid å vente på nybygg. Heile ideen om ein operasjonell fellesteneste konservering vil, etter Romsdalsmuseet si vurdering da kunne svikte. For å bøte på dette har styret for Romsdalsmuseet vedteke å bygge ein mellombels konserveringsverkstad i ledige lokalar i Reknesstabburet. Fylkeskonservatoren uttrykte seg nøgd med forslaget. Planleggingen er ferdig og tiltak i gangsett. Det vil beløpe seg til vel kr. 300.000,-. Tilsegnsmidlar vil bli brukt til tiltaket. Dette vart det også informert om i eit møte med fylkeskommunen si kulturleiing, både den politiske- og administrative, i møte den 22. oktober.

På grunnlag av denne dokumentasjon ber museet om at tilsegnsmidlane frå 2088 vert utbetalt til Romsdalsmuseet.

Med hilsen ROMSDALSMU EET

J rle Sanden m eumsdirektør

Side 193 SAKSBEHANDLER INNVALGSTELEFONTELEFAX Marit Huuse +47 98202805+47 22 94 04 04 [email protected] VÅR REF. DERES REF. DERES DATO ww ckAriksantiaren 10/01060-17 ARK. Forvaltning 311.1 VÅR DATO 16.12.2010

Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundveien 9 6404 MOLDE

Prioriteringer for kulturminneforvaltningen 2011

Den regionale kulturminneforvaltningen og Riksantikvaren skal sammen bidra til å realisere de nasjonale målsetningene på kulturminneområdet. Riksrevisjonen påpeker i sin rapport fra 2009 behov for å utvikle en mer samordnet forvaltning med felles målforståelse og felles rapporteringssystemer. Gjennom dette bør kulturminneforvaltningen utvikle felles praksis og større grad av likebehandling. Som del i dette arbeidet, utformer Riksantikvaren årlig prioriteringer for kulturminneforvaltningen. Sametinget og den enkelte fylkeskommune melder inn sine satsingsområder og utfordringer i forhold til de nasjonale målene.

Føringer fra statsbudsjettet for 2011 I Prop.1 S (2010-2011) er strukturen på de nasjonale målene for kulturminnefeltet endret. De opprinnelig tre nasjonale målene er nå delt opp i fem mål. Samtidig er det arbeidet fram nye indikatorer for målene. Målsettingene ligger fast, men den nye strukturen gir bedre sammenheng mellom mål og indikatorer.

Når det gjelder budsjettsituasjonen for kulturminnefeltet, er det to større endringer: "Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen" er et nytt satsingsområde fra 2011. Verdiskapingsprogrammet blir ikke videreført i en fase 2 i 2011. I budsjettet er det avsatt noe midler til formidling av resultater fra fase 1, til Pilegrimsleden og til utredning av grunnlaget for en eventuell fase 2. Riksantikvaren har for øvrig fått i oppgave av Miljøverndepartementet å koordinere og lede etableringen av et midlertidig nasjonalt pilegrimssenter i Trondheim i 2011. Målet om at kulturminner og kulturmiljøer skal tas i bruk som viktig ressurs for samfunnsutviklingen, fastholdes imidlertid.

Den regionale kulturminneforvaltningen må merke seg og følge opp de nasjonale mål regjeringen har fastsatt på bakgrunn av Stortingets tidligere beslutning.

Riksantikvarens føringer for 2011 i forhold til de nasj onale målene

Nasjonalt mål 1: Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overskride 0,5 % innen år 2020.

Plan- og bygningsloven er det viktigste virkemiddelet for å nå dette målet.

Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning Dronningensgate 13 • Pb. 8196 Dep. • 0034 Oslo • Tlf: 22 94 04 00 • www.ra.no 2

Riksantikvaren forventer at regionalforvaltningen: vektlegger plansaksarbeidet, jf de særlige utfordringene som følger av ny plan- og bygningslov ivaretar sitt ansvar for sikring av kulturminnehensyn i plansaker og byggesaker og oversender saker til Riksantikvaren når nasjonale kulturminneinteresser er truet og fylkeskommunen/Sametinget ikke reiser innsigelse/påklager følger opp kommunenes planarbeid med særlig vekt på arbeid med planstrategier (jf krav om planstrategi etter kommunevalget) kommunedelplaner for kulturminner som sentralt virkemiddel for kommunens kulturminnearbeid - hensynssoner for km i ny arealdel ved rullering tar i bruk og formidler Riksantikvarens veiledere og DIVE-analysen (kulturhistorisk stedsanalyse) i eget veiledningsarbeid. Vi anbefaler god samkjøring med planveiledningsarbeidet fra plan-/arealavdeling. Vi ønsker også tilbakemelding om erfaringene med bruken av Riksantikvarens planveileder. legger NB!-registeret (Riksantikvarens register over de viktigste nasjonale interesser i byer)til grunn for sine planinnspill arbeider med regional utvikling og næringsutvikling med kulturminner som ressurs og premissgiver. Riksantikvaren ønsker tilbakemelding på hvordan regionalforvaltningen arbeider med dette området, og vi kommer med en forespørsel i løpet av våren 2011 er aktive i oppfølgingen av utvalgte kulturlandskap i jordbruket og virkemidlene i landbruket er aktive i forhold til Kulturminnefondet som et viktig økonomisk virkemiddel utvikler samarbeidet mellom friluftslivs- og kulturminnearbeidet. Fylkeskommunene fikk i 2010 overført ansvaret for friluftsliv I henhold til den nye naturmangfoldsloven skal det i alle frednings- og dispensasjonssaker etter kulturminneloven også utredes konsekvenser for natur og artsmangfold. Riksantikvaren skal i samarbeid med MD utarbeide "hjelpeverktøy for saksbehandlere i kulturminneforvaltningen" i disse sakene.

Nasjonalt mål 2: For automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal det årlige tapet ikke overstige 0,5 prosent innen 2020.

Riksantikvaren forventer at regionalforvaltningen: bidrar til å sikre arkeologiske kulturminner i et langsiktig perspektiv, blant annet gjennom tidlig involvering, aktiv bruk av bestemmelsene i plan- og bygningsloven, jf. Res. mål 1, skjøtsel og formidling fører en tydelig og forutsigbar forvaltning av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer i tråd med gjeldende nasjonale føringer begrenser bruken av registreringsmetoder som medfører inngrep til det som er nødvendig for å definere og avgrense kulturminnet og avklare konflikt legger inn, ajourfører og kvalitetskontrollerer data i Askeladden og i KOSTRA oppdatere status i Askeladden på kulturminner som har behov for sikring (jf. post 78) følger Riksantikvarens "veileder for saksbehandlingsrutiner, arkeologi" i dispensasjonsbehandlingen bidrar aktivt i oppfølgingen av Riksantikvarens strategiske plan for forvaltningen av arkeologiske kulturminner og kulturmiljøer, gjennom deltakelse og innspill til: kriterieutvikling oppgavefordeling og forenkling styrking av kommunenes kompetanse 3

følger opp samarbeidsplikten etter ansvarsforskriften og bidrar til god informasjonsflyt mellom aktørene i forvaltningen anmelder brudd på kulturminneloven, jf. Riksantikvarens retningslinjer av 14. august 2009. Alle anmeldelser skal sendes i kopi til Riksantikvaren. Det samme gjelder dommer, forelegg, påtaleunnlatelser og henleggelser, jf. retningslinjene § 20. Riksantikvaren trenger denne dokumentasjonen bl.a. for utarbeiding av statistikk på området. Dette punktet gjelder også for automatisk fredete byggverk og alle vedtaksfredete kulturminner.

Nasjonalt mål 3:Et representativt utvalg kulturminner og kulturmiljø skal være vedtaksfredet innen 2020.

For å kunne oppnå dette målet, må kunnskapen om verneverdige kulturminner fordelt på geografisk, sosial, etnisk, næringsmessig og tidsmessig bredde bli bedre. Riksantikvaren forventer at regionalforvaltningen: overholder framdriftsplanen for arbeidet med fredningsgjennomgangen bidrar til arbeidet med å utvikle en effektiv og faglig god metode for arbeidet med fredningssaker bidrar i det videre arbeidet med fredningsstrategien for å identifisere kulturminner og miljøer som mangler på dagens fredningsliste, for eksempel innenfor områdene kystkultur, teknisk-/industrielle kulturminner og steder knyttet til viktige historiske hendelser, som f. eks. områder og anlegg som er tilknyttet utenlandske krigsfanger. som hovedregel bare igangsetter nye fredninger når de sikrer økt representativitet avslutter pågående fredningssaker. I midlertidige fredninger starte opp fredningssak eller oppheve midlertidige fredningsvedtak Fylkeskommunene skal i løpet av 2011 vurdere hvilke type bygninger og anlegg som er underrepresentert på fredningslisten, jfr. Riksantikvarens fredningsstrategi - første del - Om prosessen og prioriteringer 2011 og 2012. Fylkeskommunene og Sametinget skal i løpet av 2011 foreslå aktuelle områder egnet som kulturmiljøfredninger

Nasjonalt mål 4:Fredete bygninger, anlegg og fartøy skal ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020. og Nasjonalt mål 5:Et representativt utvalg automatisk fredete arkeologiske kulturminner skal være sikret innen 2020.

Det er 10 programmer for sikring av kulturminner. Programmene omfatter: fredete kulturminner i privat eie samiske kulturminner stavkirkene verdensarven tekniske og industrielle kulturminner brannsikring av historisk trebebyggelse fartøy ruiner bergkunst skjøtsel av utvalgte arkeologiske kulturminner

Det meste av tilskuddspostene går til programmene. 4

Riksantikvaren forventer at fylkeskommunene tar hovedansvaret for gjennomføring av program 1. Dette innebærer blant annet prioritering og aktiv oppfølging, også av eiere uten eget initiativ, planmessig istandsetting og oppfølging av alle fredete bygninger i privat eie, god tilskuddsforvaltning, oppdatering av tilstandsgrad og rapportering. Manglende fremdrift, rapportering eller oppdatering av tilstandsgrad vil føre til omprioritering av ressurser regional forvaltning bidrar med prioritering, gjennomføring og rapportering innenfor programmene 9 og 10 regional forvaltning følger opp fartøyvernplanen (program 7) når den er godkjent i desember 2010. regional forvaltning bidrar til å nå målet for verdensarvstedene, som innebærer at de skal være i best mulig stand, ha best mulig forvaltning og best mulig formell beskyttelse (program 4) Sametinget er aktive i arbeidet med å følge opp samisk bygningsarv (program 2) Sametinget skal i løpet av 2011 og 2012 i samarbeide med Riksantikvaren identifisere automatisk fredete samiske bygninger. regional forvaltning er pådrivere innenfor sitt ansvarsområde for program 6

For programmene 3, 5 og 8 deltar regionalforvaltningen i varierende grad. Riksantikvaren vil understreke at dette er viktige arenaer for kompetanseutvikling hvor regional forvaltning er velkommen til å delta.

Områder som Riksantikvaren har særlig fokus på i perioden 2010-2012

De nasjonale målene er alle rettet inn mot 2020. For å nå målene kreves det systematisk og planmessig arbeid. Riksantikvaren har i første del av perioden, fram mot 2012, valgt å fokusere særlig på: Avklaring av roller og rammebetingelser Kunnskapsløft for kulturminneforvaltningen Tidlig og tydelig kommunikasjon

Dette arbeidet angår og vil påvirke Sametingets og fylkeskommunenes arbeid i perioden.

1. Avklaring av roller og rammebetingelser innefor kulturminnevernet Riksrevisjonen påpeker i sin rapport at det er utfordringer knyttet til hvordan kulturminneforvaltningen er organisert. Riksantikvaren skal tydeliggjøre regional kulturminneforvatnings rolle som myndighetsnivå på kulturminnefeltet, herunder avklare nødvendige rammebetingelser, og i oppfølgingen av de gjennomførte dialogmøtene med regionalforvaltningen, innen 2012 gi en vurdering av fylkeskommunens rolle som regional kulturminneforvaltning.

Det er nødvendig å gjennomføre visse endringer av rolle- og ansvarsfordeling. I løpet av 2011 vil regionalforvaltningen få større ansvar i enkle dispensasjonssaker innenfor arkeologi. Det vil bli gjennomført et prøveprosjekt med 6 utvalgte fylkeskommuner/ev. Sametinget våren 2011. Riksantikvaren har utarbeidet utkast til fartøyvernplan der det foreslås å legge deler av arbeidet med verneverdige fartøy til regionalforvaltningen. Dette vil bli avklart i løpet av 2011. En arbeidsgruppe under ledelse av Riksantikvaren vil evaluere kirkerundskrivet og eventuelt foreslå endringer i ansvar og roller. Ytterligere delegering av tilskuddsmidler vil bli vurdert. 5

2. Kunnskapsloft for kulturminneforvaltningen, med følgende syv delprosjekter: Oppgradering av Askeladden Etablering av digital kulturminneportal for utvekslingen av informasjon Utvikling av standard databaseverktøy for registrering av lokale kulturminner Utvikling av system for lokale registreringer av verneverdige kulturminner Etablering av miljøovervåkingsprogram for verneverdige kulturminner Styrking av kommunal kompetanse Registrering av automatisk fredede samiske bygninger

3. Tidlig og tydelig kommunikasjon, blant annet for å få kommuner og relevante sektorer til å øke bevisstheten om kulturminner som en bruksressurs. Det er viktig at begrepet "verneverdig" defineres klarere til det som er regulert til bevaring/hensynssoner og de eiendommer for øvrig som er identifisert til å være verneverdige for eksempel i kommunedelplan, kulturminneplan eller annet register. Se også Riksantikvarens brev til kommunene ved ordfører om fritak for eiendomsskatt av 26.11.2010. Riksantikvaren skal i løpet av 2011 ferdigstille en kriterieliste for "nasjonal verdi" og gi ytterligere veiledning i forhold til hva som er av regional og lokal verdi. I behandling av dispensasjonssaker skal forvaltningen så langt mulig forsøke å imøtekomme eieres og brukeres behov for bruk av bygningen så sant dette ikke reduserer sentrale verdier i kulturminnene. Det er viktig at Sametinget/fylkeskommunen søker allianser med viktige aktører som kan være støttespillere i kulturminnearbeidet regionalt, for eksempel aktører innenfor næringsliv, reiseliv, frivillige organisasjoner og andre offentlige instanser. Museumssektoren er en spesielt viktig alliansepartner, og kulturminneforvaltningen bør utvikle samarbeidet her ytterligere. Riksantikvaren vil også øke den direkte dialogen med regionalforvaltningen gjennom besøk og møter med fylkenes politikere og administrasjon og gjennom hyppigere fellesmøter/samlinger om strategi og styring hos Riksantikvaren. Nytt møte med faglige ledere av fylkeskommunal kulturminneforvaltning og Sametinget vil bli gjennomført våren 2011. Riksantikvaren vil i samarbeid med regional forvaltning vurdere om riksantikvaren skal gjennomføre ytterligere formelle fylkesbesøk og besøk i fylkestingene før eller etter nytt fylkestingsvalg høsten 2011.

Særlige utfordringer for regionalforvaltningen i Møre og Romsdal Ovenfor er det vist til sentrale føringer innen kulturminneforvaltningen. Det er flere måter å nå målene på, og det er ønskelig at den enkelte regionalforvaltning kommer med sine egne løsninger. Andre satsningsområder kan selvfølgelig også vektlegges, men skal ikke fortrenge arbeidet som relaterer seg til nasjonale mål med tilhørende indikatorer.

Møre og Romsdal fylkeskommune har en fylkesdelplan for kulturminnevern fra ca. 1998-99. Riksantikvaren erfarer at slike overordnete planer for kulturminnefeltet fører til en større synliggjøring av fylkeskommunenes kulturminnepolitikk, samtidig som den gir grunnlag for en samlet og bærekraftig forvaltning av kulturminnene. Riksantikvaren oppfordrer fylkeskommunen til å vurdere om det bør legges inn en rullering av planen i regional planstrategi som skal utarbeides i 2011/2012.

Vi har bedt fylkeskommunen spille inn særlige utfordringer og satsinger. Møre og Romsdal har spilt inn følgende: 6

Særlige utfordringer for Møre og Romsdal fylkeskommune i forhold til nasjonale mål Med 1200 planer (regulering og dispensasjoner) til behandling i året har fylkeskommunen en stor utfordring knyttet til kapasitet/bemanning.

En utfordring og et ønske er å få mer myndighet i de enklere sakene som knytter seg til automatisk freda kulturminner. Selv om forhold er blitt bedre, er det tidkrevende og frustrerende og lite effektivt å ikke kunne løse mindre saker fra A til Å.

Når det gjelder finansiering av restaureringstiltak på fredet bebyggelse er det en utfordring å få fram midler som står i forhold til 2020-målene og tilstandsregistreringen som gjennomføres. Her er det mye frustrasjon blant eierne.

Særlige satsinger i Møre og Romsdal fylkeskommune knyttet mot de nasj onale målene Fylkeskommunen er godt i gang med fredningsgjennomgang og vil prøve å få til en plan for istandsettingsprogram for freda bygg i fylket med forslag til finansiering og gjennomføring.

Det satses på tilrettelegging av kulturminner i samarbeid med fylkeskommunens seksjon som arbeider med friluftsliv. Tiltaket er forankret i fylkesplanen og fylkeskommunen har satt av penger til dette arbeidet.

Fylkeskommunen har utviklet en såkalt kulturminneatlas som ønsker å motivere de enkelte kommunene til selv å legge inn "sine kulturminner". Databasen er ferdig og en er i gang med å kurse kommunene. Det er også et mål å spisse det mot skolene og kanskje få det inn i "den kulturelle skolesekken". Prosjektet er også et satsingsområde i fylkesplanen.

Fylkeskommunen har et eget prosjekt knytt til utdanning av håndverkere med spesialkompetanse på antikvarisk restaurering med Jon Godal i spissen. Fylkeskommunen går inn for å styrke dette og prøve å få det inn i permanent drift. Også dette inngår i fylkesplanen.

Riksantikvarens kommentarer Vi ser at de punkter som fylkeskommunen framhever er krevende utfordringer for forvaltningen. Et høyt antall planer til behandling krever mye av de ansatte. Vi ser de kapasitetsutfordringene som da oppstår i fylkeskommunen. Kompetanseutvikling i kommunene innen kulturminneforvaltning er et av satsingsområdene for Riksantikvaren i åra framover. Vi håper å få mulighet til å bidra til at kompetansen i kommunene øker, og at dette også vil lette arbeidssituasjonen for fylkeskommunene. Forhåpentligvis vil dette føre til at det kan frigjøres ressurser, blant annet til eksisterende grunnoppgaver innen kulturminneforvaltningen. Det er bra at Møre og Romsdal fylkeskommune har forsøkt å ta grep for å forsøke å bedre situasjonen både for den enkelte saksbehandler og for personalet som gjennomfører arkeologisk feltarbeid. Når det gjelder behandling av de helt enkle sakene som gjelder automatisk fredete kulturmirmer, har Riksantikvaren, som nevnt over, foreslått en prøveordning for seks fylkeskommuner der disse får større myndighet i slike saker. Vi har notert oss Møre og Romsdals interesse for dette.

Riksantikvaren har forståelse for at ressurssituasjonen når det gjelder istandsetting av fredete bygg og anlegg, er bekymringsfull. Riksantikvaren arbeider for at det skal bli tilstrekkelig med midler til at målet om en normal vedlikeholdstilstand i 2020 kan nås. Riksantikvaren vil berømme Møre og Romsdal fylkeskommune for å gjøre en god jobb når det gjelder

7

istandsetting av fredete bygninger og anlegg. Vi har også notert oss at tilstanden til de fredete bygningene ofte er verre erm forutsatt. Vi vil også trekke fram Møre og Romsdals deltagelse i Næminge-ordningen. Det er positivt at fylkeskommunen slik satser på håndverkerutdanning. Riksantikvaren vil i 2011 arrangere et strategimøte med sentrale aktører om håndverkskompetansen.

Riksantikvaren mener at det er gledelig at Møre og Romsdal fylkeskommune på det nærmeste er ferdig med fredningsgjennomgangen.

Møre og Romsdal fylkeskommune har ledet arbeidet med verdiskapingsprosjektet Atlanterhavsvegen Bud-Kristiansund, som nå avsluttes med gode resultater. Vi ser med glede at man ønsker å videreføre denne satsingen.

Flere av satsingsområdene i fylkeskommunen er et resultat av prosjekter og satsinger som er en del av fylkesplanen. Riksantikvaren mener at et slikt strategisk arbeid, med aktiv bruk av fylkesplanen for å få i gang gode tiltak knyttet opp mot kulturmirmeforvaltning, er et svært godt grep. Vi vil oppfordre fylkeskommunen til å bruke arbeidet med regionalt planprogram aktivt, slik at en fortsatt kan få fram gode prosjekter gjennom den regionale planleggingen.

Riksantikvaren vil opplyse om at det arbeides med et fylkesbesøk til Møre og Romsdal i april. Datoene for det er 11. og 12. april.

Vi vil avslutningsvis framheve de gode resultatene i 2010, hvor blant annet "kulturminneatlaset" for fylket er etablert og blitt operativt. Vi håper at kulturminneatlaset også kan ha relevans for nasjonale systemer som Kulturminnesøk og Askeladden. Det er også bra at fredningsgjennomgang av eldre, freda anlegg og ikke sluttførte fredninger er gjennomført. Det er også svært positivt at fylkeskommunen vil prøve å få til en plan for istandsettingsprogram for freda bygg i fylket med forslag til finansiering og gjennomføring.

Det er viktig at fylkeskommunen prioriterer å igangsette fredningssak eller oppheve de midlertidige fredningene og i løpet av 2011 fullfører de saker som er under arbeid. Vi planlegger bl.a. en workshop med gjennomgang av sakene med faglig støtte for å bidra til god og effektiv gjennomføring. Ifølge våre oversikter gjelder dette følgende saker:

Fredningssaker under arbeid: Kommune fredningssak § oppstart midl.fred. Norddal Severinbrauta 22.4 jf 15 18.02.1997 20.02.1997 Kristiansund Dalen gård 15, 19 10.01.1996 Skodje Skodje bru 15, 19 11.02.1994 Ålesund Hjellens Notbøteri 15, 19 11.02.1994 Ørskog Sjøholt hotell 15, 19 30.01.2007 Kristiansund Mellemværftet 15, 19 05.04.2006 Stranda Møll, klyngetun 15, 19 06.12.2007

Vennlig hilsen

Jørn Holme

Marit Huuse avdelingsdirektør Coast Alive Annual Celebration of Achievement Coast Alive

Varberg, Sweden Monday 14 to Thursday 17 March 2011

Hotel: Stadshotellet Varberg

http://www.varbergsstadshotell.com/

MONDAY 14 MARCH Arrival 20.00 Dinner at thel-fotel

TUESDAY 15 MARCH 09.00 to 12.00 Work Package 2 Parallel sessions Open Coast ' Active Coast Cornmunity Coast 12.00 to 13.00 lunch

13.00 to 16.00 Work Package 3 plenary

16.00 to 17.30 Project Steering Group Meeting

17.30 Transfer to Østerøø Sheep farm for dinner

WEDNESDAY 16 MARCH 09.00 to 12.00 Political Meeting

09.00 Study tour /GPS / geocache hunt

12.00 lunch

The Adventure is out there!

Coast Alive The Annual Meeting

13.00 The Story so far Magne Haugseng, Project Manager

13.15 The International Appalachian Trail — partners Paul Wylezol, President IAT

14.00 How to help SME's in the current economic climate John Wright CBE, National Chairman of the UK Federation of Small Businesses

14.30 Help for a TV Film maker practical examples Inge and Kal Hartmeyer TV Vest, makers of the North Sea Path TV series

15.15 Heaith, Obesity and Coast Alive Harry Rutter, UK Obesity Observatory, Oxford University

15.45 Culture and Heritage priorities, a scenario for survival Carlo Aall, Vestlandsforskning

16.30 Landscape Biographies, the interconnection between experts and locals Theo Spek, landscape History, Groningen University

17.15 The Lead Beneficiary Tor Titlestad

17.30 The Road Ahead David Hassall and Magne Haugseng

Evening Walk to famous Varberg Fortress for a guided tour Celebratory Dinner at the fortress

THURSDAY 17 MARCH Mornmg Study visits Afternoon Travel home

The Adventure is out there!

The Inberreg rvn North Sea Region Prograntme Coast Alive Political Group Meeting no. 3 Varberg, Wednesday 16 March 2011

Room to be confirmed 0900 to 12.00

Agenda

1. Welcome

Apologies for absence CD Minutes of meeting 17 March 2010 rJ C1) 1:3 Matters Arising (7)

Community Mobilisation Initiatives, WP 2 progress

Heritage and Change WP 3 progress

Website and project profiling

EURISY, progress on the use of satellite data

Is the Coast a periphery?

10.0ne year to go — the exit strategy

11.Any Other Business

The Adventure is out there! Møre og Romsdal fylkeskommune

Møteprotokoll

Utval: Folkehelseutvalet Møtestad: Møterom 700, Fylkeshuset i Molde Dato: 01.12.2010 Tid: 10:30 Protokoll nr: 05/10

Faste medlemer som møtte: Namn Funksjon Representerer Veslemøy Hungnes Leiar Ingolf Mork Medlem M&R Idrettskrets Anne Kvande Medlem FF0 Astrid Egset Medlem LO Jan Magne Dahle Mediem SV Gunn Berit Gjerde Medlem V

Faste medlemer SOM ikkje møtte: Namn Funksjon Representerer Bergljot Vinjar Medlem Paula Næss Skår Medlem Stig Hofseth Medlem Jan Kåre Aurdal Medlem

Varamedlemer som møtte: Namn Møtte for Representerer Marius F. Øksenvåg Medlem NHO

Frå administrasjonen møtte: Namn Stilling Arvid Blindheim Fyl keskultursjef Svein Neerland Seksjonsleiar folkehelse og fysisk aktivitet Ole Helge Haugen Fylkesplansjef Nina Skaugvoll Trainee Møre og Romsdal fylkeskommune

Sekretariat: Namn Stilling Anne Lise Reitan Konsulent

Dersom det er merknader til det som er ført i protokollen, ber vi om at dette blir gjort kjent for sekretariatet snarast.

Side 204 2

Saksnr Innhold Uoff

FH-28/10 Godkjenning av protokoll av 29.09.2010 FH-29/10 Referatsaker FH-30/10 Endring av dato for fellesmøte i 2011 for likestillingsutvalet, rådet for likestilling av funksjonshemma, eldrerådet og folkehelseutvalet FH-31/10 Høring - forslag til ny folkehelselov FH-32/10 Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov FH-33/10 Høyring - Rusmiddelførebyggande og helsefremmande arbeid i skolen FH-34/10 Nettbasert høyring om innspill på utvalgte temaer til Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Eventuelt

Folkehelseutvalet sitt møte tok til kl. 10.30 på møterom 700, fylkeshuset i Molde, under leiing av leiar Veslemøy Hungnes.

Veslemøy Hungnes ønsket velkommen og ga ordet til fylkesplansjef Ole Helge Haugen.

Orientering om "Helse i plan" v/fylkesplansjef Ole Helge Haugen

Gunn Berit Gjerde kom til møtet kl 10.50.

KI.11.15 Sakshandsaming etter oppsett saksliste.

Kari Mathinsen, medlem frå NHO, har gått av med pensjon frå 01.11.2010. Vararepresentant Marius F. Øksenvåg vil møte fast ut valperioden. Jan Kåre Aurdal meldte forfall, men vara kunne ikkje møte. Fylkeslegen har ikkje oppnemt ny representant for Bergljot Vinjar, og vara Marie Eide kunne ikkje møte. Paula Næss Skår meldte forfall, vara kunne ikkje møte. Stig Hofseth møtte ikkje.

Det var ingen merknad til møteinnkallinga. 7 røysteføre.

Sak FF-34/10 blir handsama etter sak FF-32/10.

Veslemøy Hungnes meldte tre referatsaker/orienteringer om: Søknader til studiet "Kosthold og helse 1" ved Høgskolen i Molde Konferanse "Aktiv på dagtid" på Andalsnes 27.-28.10.2010 Konferanse "Universell utforming i sentrum" på Rica Seilet 29.11.2010

Delt ut i møte: Vedlegg til sak FF-32/10. Utskrift av møtebok for Eldrerådet i Møre og Romsdal. E-35/10 Høyring om ny kommunal helse- og omsorgslov.

Sakslista godkjent med nemnte tillegg.

FH 28-10 Godkjenning av protokoll

Protokoll frå møte 29.09.2010 godkjent utan merknad.

Side 205 3 FH 29-10 Referatsaker

Ref.sak 6: Det må satsast meir på snusførebygging blant ungdom. Idretten bør gå føre som eit godt eksempel.

Ref.sak 8: Svein Neerland orienterte om etableringa av frisklivstilbod i kommunane (frisklivssentral). Fylkeskommunen har fordelt 1 mill. kroner i tilskot til 7 kommunar. Ein nasjonal konferanse om "Etablering og utvikling av kommunal frisklivssentral" vil bli arrangert i Ålesund i februar 2011. Konferansen er eit samarbeid mellom Helsedirektoratet, Møre og Romsdal fylkeskommune og Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Referatsakene teke til vitande.

FH 30-10 Endring av dato for fellesmøte i 2011 for likestillingsutvalet, rådet for likestilling av funksjonshemma, eldrerådet og folkehelseutvalet

Forslag til vedtak:

Fellesmøte for likestillingsutvalet, rådet for likestilling av funksjonshemma, eldrerådet og folkehelseutvalet blir flytta frå 9. februar 2011 til 16. februar 2011.

Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 01.12.2010

Fellesmøte for likestillingsutvalet, rådet for likestilling av funksjonshemma, eldrerådet og folkehelseutvalet blir flytta frå 9. februar 2011 til 16. februar 2011.

Pause fram til kl 12.20

FH 31-10 Høring - forslag til ny folkehelselov

Forslag til vedtak:

Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til forslaget om ny folkehelselov. Det er ein styrke i lova at den rettar seg mot alle forvaltningsnivå, samt rettar merksemd mot faktorar i samfunnet som påverkar folk si helse.

Det er viktig og riktig at folkehelselova forpliktar fleire fagområde/sektorar i folkehelsearbeidet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Vi ser imidlertid ikkje at same krav på tvers av ulike fagområde/sektorar gjeld sentrale myndigheiter. Korleis den nye folkehelselova skal nyttast i forpliktande samhandling mellom alle departementa, og ikkje berre Helse- og omsorgsdepartementet, bør derfor utgreiast nærare. Lova har mellom anna som mål å utjamne sosiale helseforskjellar. Forsking syner at dersom ein skal meistre ei slik oppgåve er det avgjerande at alle aktørar, også på nasjonalt og statleg nivå, har ei forpliktande samhandling.

Det er positivt at lova vil generere eit arbeid med å byggje opp ei systematisk oversikt over helsetilstand og helsefaktorar på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Det er ein føresetnad at det blir tilført økonomiske ressursar gjennom statsbudsjettet for at kommunar og fylkeskommunar kan byggje opp ein stabil kompetanse, samt ha ressursar til å bruke kunnskapen inn i samfunnsplanlegginga og det kontinuerlege folkehelsearbeidet.

Side 206 4 Helseovervakinga bør samkøyrast på alle nivå, slik at data blir samanliknbare mellom fylke og kommunar. Her har det nasjonale nivået eit primæransvar for å ta ei koordinerande førarrolle. På fylkeskommunalt nivå merkar vi allereie eit trykk frå kommunane om å kome i gang med dette arbeidet. Vi forventar derfor at det snarleg blir etablert nasjonale standardar, slik at statistikk kan bli nytta på tvers av kommunegrenser og kan samanliknast over tid.

Med målsetjing om å leggje grunnlag for eit godt helsefremmande arbeid, bør helseovervakinga ha fokus på helsefremmande faktorar.

Vi ser det som svært positivt at lova vil leggje helseundersøkingane til grunn for planarbeidet og inngå i kommunal og fylkeskommunal planstrategi.

Vi ser positivt på ei skjerpa ansvarleggjering av verksemder, og korleis dei har innverknad på helsa til innbyggjarane i lokalsamfunna.

Med utgangspunkt i samhandlingsreform og folkehelselov, meiner vi det er fare for at kommunar med lave befolkningstal og geografisk store avstandar, får for lite ressursar til å følgje opp folkehelsearbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner derfor at dei økonomiske konsekvensane for kommunar og fylkeskommunar må utgreiast vidare.

Vi er kritiske til at tilsyn med lova skal utførast på regionalt nivå av fylkesmannen. Denne instansen er i dag tett involvert i det regionale folkehelsearbeidet, slik det også er ein intensjon om i lova. Ein føresetnad for tilsyn er ein viss grad av distanse til tilsynsområdet. Eit tilsynsansvar kan medføre eit behov for å trekkje seg ut av det regionale folkehelsearbeidet, noko som ville vere svært uheldig.

Lova har fokus på samfunnsmedisinsk kompetanse, men nemner ikkje den generelle folkehelsekompetansen i kommunar og fylkeskommunar. Lova ber preg av at Helse- og omsorgsdepartementet framleis drar med seg eit kompetansegrunnlag frå fortida, der hovudutfordringa var smittsame sjukdomar. Helseutfordringane for framtida krev ny kunnskap på alle nivå, der fleire faggrupper må få anerkjenning og handlingsrom. Gjennom folkehelsepartnarskapa er det no tilsett folkehelsekoordinatorar i over halvparten av kommunane i landet, samt oppretta tverrfaglege faggrupper i folkehelsearbeidet. Deira rolle er ikkje nemnt i lova. Dersom intensjonane i lova skal lukkast, er det naudsynt med ei styrking og anerkjenning av folkehelsekompetansen innan fleire fagområde og sektorar.

Behandling i Folkehelseutvalet - 01.12.2010

Svein Neerland orienterte om arbeidet med forslag til uttale. Folkehelseutvalet drøfta saka og administrasjonen blei bedt om å utforma ein meir utdjupande tekst til punkt 5. Denne teksten vil bli tatt inn i saksframlegget til fylkesutvalet.

Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 01.12.2010

Møre og Romsdal fylkeskommune er positiv til forslaget om ny folkehelselov. Det er ein styrke i lova at den rettar seg mot alle forvaltningsnivå, samt rettar merksemd mot faktorar i samfunnet som påverkar folk si helse.

Det er viktig og riktig at folkehelselova forpliktar fleire fagområde/sektorar i folkehelsearbeidet på kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Vi ser imidlertid ikkje at same krav på tvers av ulike fagområde/sektorar gjeld sentrale myndigheiter. Korleis den nye folkehelselova skal nyttast i forpliktande samhandling mellom alle departementa, og ikkje berre Helse- og

Side 207 omsorgsdepartementet, bør derfor utgreiast nærare. Lova har mellom anna som mål å utjamne sosiale helseforskjellar. Forsking syner at dersom ein skal meistre ei slik oppgåve er det avgjerande at alle aktørar, også på nasjonalt og statleg nivå, har ei forpliktande samhandling.

Det er positivt at lova vil generere eit arbeid med å byggje opp ei systematisk oversikt over helsetilstand og helsefaktorar på kommunalt, fylkeskommunalt og nasjonalt nivå. Det er ein føresetnad at det blir tilført økonomiske ressursar gjennom statsbudsjettet for at kommunar og fylkeskommunar kan byggje opp ein stabil kompetanse, samt ha ressursar til å bruke kunnskapen inn i samfunnsplanlegginga og det kontinuerlege folkehelsearbeidet.

Helseovervakinga bør samkøyrast på alle nivå, slik at data blir samanliknbare mellom fylke og kommunar. Her har det nasjonale nivået eit primæransvar for å ta ei koordinerande førarrolle. På fylkeskommunalt nivå merkar vi allereie eit trykk frå kommunane om å kome i gang med dette arbeidet. Vi forventar derfor at det snarleg blir etablert nasjonale standardar, slik at statistikk kan bli nytta på tvers av kommunegrenser og kan samanliknast over tid.

Med målsetjing om å leggje grunnlag for eit godt helsefremmande arbeid, bør helseovervakinga ha fokus på helsefremmande faktorar.

Vi ser det som svært positivt at lova vil leggje helseundersøkingane til grunn for planarbeidet og inngå i kommunal og fylkeskommunal planstrategi.

Vi ser positivt på ei skjerpa ansvarleggjering av verksemder, og korleis dei har innverknad på helsa til innbyggjarane i lokalsamfunna.

Med utgangspunkt i samhandlingsreform og folkehelselov, meiner vi det er fare for at kommunar med lave befolkningstal og geografisk store avstandar, får for lite ressursar til å følgje opp folkehelsearbeidet. Møre og Romsdal fylkeskommune meiner derfor at dei økonomiske konsekvensane for kommunar og fylkeskommunar må utgreiast vidare.

Vi er kritiske til at tilsyn med lova skal utførast på regionalt nivå av fylkesmannen. Denne instansen er i dag tett involvert i det regionale folkehelsearbeidet, slik det også er ein intensjon om i lova. Ein føresetnad for tilsyn er ein viss grad av distanse til tilsynsområdet. Eit tilsynsansvar kan medføre eit behov for å trekkje seg ut av det regionale folkehelsearbeidet, noko som ville vere svært uheldig.

Lova har fokus på samfunnsmedisinsk kompetanse, men nemner ikkje den generelle folkehelsekompetansen i kommunar og fylkeskommunar. Lova ber preg av at Helse- og omsorgsdepartementet framleis drar med seg eit kompetansegrunnlag frå fortida, der hovudutfordringa var smittsame sjukdomar. Helseutfordringane for framtida krev ny kunnskap på alle nivå, der fleire faggrupper må få anerkjenning og handlingsrom. Gjennom folkehelsepartnarskapa er det no tilsett folkehelsekoordinatorar i over halvparten av kommunane i landet, samt oppretta tverrfaglege faggrupper i folkehelsearbeidet. Deira rolle er ikkje nemnt i lova. Dersom intensjonane i lova skal lukkast, er det naudsynt med ei styrking og anerkjenning av folkehelsekompetansen innan fleire fagområde og sektorar.

Side 208 6

FH 32-10 Forslag til ny kommunal helse- og omsorgslov

Forslag til vedtak: Folkehelseutvalet tar saka til orientering

Fylkeskommunen er ikkje høyringsinstans til lova, men administrasjonen valte likevel å presentere høyringsnotatet og lovforslaget som ei orienteringssak. Helsefremmande og førebyggande arbeid er eit klårt tema i lovforslaget, og Svein Neerland orienterte om aktuelle konsekvensar av lova for samhandling mellom kommune og fylkeskommune.

Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 01.12.2010 Folkehelseutvalet tar saka til orientering

FH 34-10 Nettbasert høyring om innspill på utvalgte temaer til Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015)

Forslag til vedtak: Folkehelseutvalet tar saka til orientering

Høyringa er nettbasert. Svein Neerland orienterte kort om forslaget til Nasjonal helse- og omsorgsplan. Medlemane i folkehelseutvalet og dei organisasjonar/instansar dei representerer kan nytte desse kanalane til å kome med innspel.

Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 01.12.2010 Folkehelseutvalet tar saka til orientering

FH 33-10 Høyring - Rusmiddelførebyggande og helsefremmande arbeid i skolen

Forslag til vedtak: Folkehelseutvalet tar saka til orientering.

Jan Magne Dahle fekk permisjon kl 13.45. 6 røysteføre.

Svein Neerland orienterte om arbeidet med rettleiaren. Folkehelseutvalet drøfta innhaldet. Tre vidaregåande skolar er valt til å uttale seg til høyringsforslaget.

Samrøystes vedtak i Folkehelseutvalet - 01.12.2010 Folkehelseutvalet tar saka til orientering.

Ingen saker til eventuelt.

Møtet slutt kl 13.50

Side 209 forum for natur og friluftsliv Møre og Romsdal

Møre og Romsdal fylkeskommune 6414 MOLDE Dato: 20.01.2011

FNF Møre og Romsdal er et samarbeidsforum for natur- og frilufislivsinteresserte organisasjoner i Møre og Romsdal. FNF skal engasjere seg i saker som påvirker natur og friluftslivet i fidket. I dag er Norges Jeger- og Fiskerforbund Møre og Romsdal, Naturvernforbundet i Møre og Romsdal, Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal, Friluftsrådet for Ålesund og omland, Den Norske Turistforening Møre og Romsdal og Møre og Romsdal 4H tilsluttet forumet. Totalt representerer disse organisasjonene mange medlemmer med en stor interesse for å ta vare på naturen for dagens - og kommende generasjoner.

NY IDRETTSMELDING — FRILUFTSLIVET

Vi viser til oppstartsmelding for ny idrettsmelding. Vidare viser vi til notat frå Kulturdept. frå møte med fylkeskommunane 28.09.2010.

FNF Møre og Romsdal er medlem av idrettens anleggsråd. Vi tok del i eit oppstartsmøte om den nye idrettsmeldinga 17.11.2010. Møtet blei gjennomført som et "startmøte" noko som ofte brukas innan idretten i samband med utviklings- og planarbeid. FNF Møre og Romsdal ønskjer med dette brevet og uttrykke dei friviljuge organisasjonar knytt til FNF sitt syn på ny idrettsmelding.

Slik vi har forstått prosessen med idrettsmelding i Møre og Romsdal har kulturutvalet bedt om innspel til idrettsmeldinga til handsaming på møte i kulturutvalet 2. feb. 2011. Vi har fått opplyst av fylkeskommunen at fristen for å sende inn dokument som skal leggast fram til denne saka i kulturutvalet 2 feb., er 20. januar.

FNF Møre og Romsdal ser at det norske samfunn har endra seg på dei siste 10 åra sidan siste idrettsmelding ble vedteken. Endringane innanfor arbeid, utdanning, helse, fritid og livsstil har ført til ein mindre aktiv befolkning. Samstundes.har vi fått ein mindre del av befolkninga som har "profesjonalisert" si fritid og har aktivitetsnivå som ein toppidrettsutøvar.

Vi meiner at den største endringa som har skjedd den siste tida og som vi må ta inn over oss, er at ein større del av befolkninga er blitt inaktive. Ein direkte konsekvens av dette er at vi må rette meir fokus på lav-terskel-tilbod som treff

Forum For Natur og Friluftsliv More og Romsdal Kommunehuset, 6631 BATNFJORDSØRA Telefon: 46431427 E-post: moreo romsdal dfnf-nett.no www.frif-nett.no

Side 210 forum for Ilatur og friluftsliv Møre og Romsdal

notidas nordmann. Tida er inne til å innsjå at vi har skapt eit samfunn der mesteparten av befolkninga er så inaktive at tilretteleggingstiltaka må fokuserast på denne brukargruppa som er som "tidleg-pensjonistar" og rekne. Dette vil seie ei dreiing mot folkehelsearbeid.

FNF Møre og Romsdal ønskjer i fellesskap med myndigheitene og setje verk tiltak innan feltet friluftsliv og naturoppleving som kan bidra til ei positiv samfunnsutvikling innan helse og fritidsaktivitet. Vi veit at friluftsliv og natur er dei viktigaste av alle variable for å betre det norske folks helse og ser vårt ansvar til å bidra til dette. Vi vil difor i det følgjande peike på dei konkrete endringane som vi meiner er nødvendige og gjere for få ei positiv samfunnsutvikling.

Dei friviljuge friluftslivs- og naturorganisasjonane er for lite med i formaliserte samarbeidsorgan. FNF er med i idrettens anleggsråd, men dette er på fylkesnivå. På kommunalt nivå må ein på lik line formalisere samarbeidet for å få fram all den uorganiserte aktiviteten.

FNF ser no difor behovet for at frilufts- og naturinteressene blir delaktig i idrettsråda i dei ulike kommunar, og ber difor om at idrettsmeldinga tek inn over seg at friluftsliv- og naturorganisasjonane får ein formell plass i det kommunale arbeidet, til dømes i ein formell plass i idrettsrådet.

Nyleg forsking med utgjeving no i januar 2011 (v/ professor Gunnar Breivik; sjå htt : www.frifo.no Docs 0000076A F sisk aktivitet o 320919a. df ) har kome fram med ein rapport om fysisk aktivitet; omfang, tilrettelegging og sosial ulikhet i den norske befolkninga. Resultatet av denne forskinga viser at friluftslivsanlegg som turstiar m/utan lys for sommar-/vinterbruk er den anleggstypen (ved sidan av helsestudio) som når flest folk knytt til alder/kjønn/sosial profil. Samstundes blir det på desse friluftslivsanlegga brukt ein liten del spelemidlar.

Rapporten viser at nordmenn har blitt meir fysisk aktive på fritida. Men det har skjedd i skog og mark, på sykkel og på treningssentre, ikkje gjennom den organiserte idretten. Professor Gunnar Breivik ved Norges Idrettshøgskole seier at; " Vi har brukt veldig mye penger som i folkehelsesammenheng har minimal effekt." "Det blir feil at de som trenger mer aktivitetstøtte får så lite midler. Vi gir egentlig bare midlene til de som er mest aktive, har best råd, best utdanning

Forum For Natur og Friluftsliv Møre og Romsdal Kommunehuset, 6631 BATNFJORDSØRA Telefon: 46431427 E-post: moreo romsdal dfnf-nett.no www.fnf-nett.no

Side 211 forum for riatur og friluftsliv Møre og Romsdal

og best helse i dag", seier Roar Blom, talsmann i Nasjonalt råd for fysisk aktivitet, som står bak rapporten. I ein kommentar til rapporten seier helsedirektør Bjørn Inge Larsen; "Det er ikke noe galt i å bruke spillemidler på barne- og ungdomsidrett, men vi bruker disse beløpene kun til en gruppe. I realiteten bruker vi lite midler for å aktivisere den voksne delen av befolkningen."

I eit radioprogram (NRK 18.01.2011) der FRIFO (Friluftslivets fellesorganisasjon) og kulturministeren diskuterte den ovanfornemde forskinga seier kulturministeren at for at friluftslivet skal få meir at kaka;

" Må det søkes mer ".

Vår erfaring frå dette fylket at til tross for at vi har hatt eit vedtak i kulturutvalet om at minst 12 % av spelemidlane skal gå til friluftslivsanlegg, så har ikkje dette verka. I 2010 gjekk 6 % av spelemidlane i Møre og Romsdal til friluftslivsanlegg. Samstundes har vi eit etterslep på spelemidlane i Møre og Romsdal fylke som gjer at det er 5 års ventetid. Manglande måloppnåing må resultere i at ein tek snarleg grep. Det er ikkje nok å konstatere manglande søknader på friluftsliv, men ein må få fram tiltak for å nå målet om meir midlar til friluftsliv. Stønadsordninga må bli mindre byråkartisk for dei småe tiltaka og rådgjevinga må bli betre til friluftsorganisasjonane på plansida.

Fylkeskommunen sin tekniske anleggsekspertise i Møre og Romsdal er lagt ned og blitt overført til idrettskretsen både fagleg og økonomisk. Idrettskretsen er lite synleg på fagområdet friluftsliv og har heller ikkje som mål og vere det.

Ein del av utfordringa knytt til friluftslivsanlegg, er at vi har ein kultur i Norge for at anleggsbygging og aktivitet knytt til friluftsliv er ikkje-tilrettelagt og gratis. Samstundes veit vi at mange kommunar og friviljuge organisasjonar gjer mykje og har planar om mange gode friluftslivstiltak utan at dei vinn fram.

Våre fylkespolitikare har sett behovet for ei prioritering av friluftslivsanlegg med sitt samrøystes vedtak i Kulturutvalet 03.03.2010;

Forum For Natur og Friluftsliv Møre og Romsdal Kommunehuset, 6631 BATNFJORDSØRA Telefon: 46431427 E-post: moreo romsdal dfnf-nett.no www.fnf-nett.no

Side 212 forum for Ilatur og friluftsliv Møre og Romsdal

"Friluftsliv og rehabilitering av idrettsanlegg blir prioritert, og det skal arbeidast for å få fleire gode friluftsanlegg, som gjerne strekkjer seg over store område og fleire kommunar."

Prosessen ved søknadene om spelemidlar er at Kulturdepartementet og kommunane gjer ein idrettsfunksjonell førehandsgodkjenning medan fylkeskommunen godkjenner søknadene. Slik det er i fylket vårt i dag er det idrettskretsen ved anleggsrådet og fylkeskommunen som fungerer som eit rådgjevande organ. Dette har ført til 5 års ventetid for idrettsanlegg og vi er ikkje halvvegs når det gjeld friluftslivsanlegg.

FNF tek utfordringa frå kulturministeren Anniken Huitfeldt og kulturutvalet på alvor når det blir uttalt at friluftsinteressene må kome meir på bana. FNF Møre og Romsdal stiller seg positivt til å hjelpe fylkeskommunen og idrettskretsen til å fokusere på friluftslivsanlegg knytt til spelemidlane. Vidare ber FNF om at den anleggstekniske rådgjevinga knytt til friluftslivsanlegg blir utført av FNF på lik line som den anleggstekniske rådgjevinga innan idrettsanlegg no er utført av idrettskretsen. FNF ber om at vi blir overført eit beløp frå fylkeskommunen som står i forhold til ønskja søknader innan idrettsanlegg og friluftslivsanlegg (minimum 12 % ).

I føresegnene om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet - 2010 utgjeve av Kulturdept. går det blant anna fram korleis friluftslivsanlegg er definert med omsyn til anlegg. Her er det klare manglar ved at friluftslivsanlegg er korta ned til berre å gjelde turveg/turløype/tursti m/utan lys. Til dømes har noko så viktig som opparbeiding av ein badeplass med tilkomst, ikkje stønadsrett jfr. føresegnene for spelemidlar. Korte stiar har heller ikkje stønadsrett og sikkert andre gode friluftslivsanlegg. Ein veg ut av dette er å ta inn i føresegnene dei ulike type friluftslivsanlegg som er fornuftig å yte tilskot til. Friluftsrådenes

Landsforbund (sjå htt : 213.236.231.70 Default.as ?WCI=Dis la Grou &WCE=213&DGI=213) har til dømes ein rimeleg oversikt over typer friluftslivsanlegg utover det som går fram av føresegnene for tilskot til friluftslivsanlegg i fjellet.

Samstundes ser vi at friluftslivet utviklar seg som samfunnet forøvrig og finn nye element. Difor vil det skjønnet som skal utøvast av rådgivande/godkjennande myndigheit vere vesentleg når ein står ovanfor nye idear i friluftslivet.

Forum For Natur og Friluftsliv Møre og Romsdal Kommunehuset, 6631 BATNFJORDSØRA Telefon: 46431427 E-post: moreo romsdal a)fnf-nett.no www.fnf-nett.no

Side 213 forum for Ilatur og friluftsliv Møre og Romsdal

FNF Møre og Romsdal ber om at ein tek inn i føresegnene om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet, dei ulike type friluftslivsanlegg som er fornuftig å yte tilskot til. Vi meiner at det arbeidet som skal gjerast i framtida med omsyn til rådgjeving/godkjenning av søknader, må gjerast på ein meir lempeleg måte som fokuserer på behovsprøvinga framfor detaljinnhaldet i føresegnene.

Elles så vil FNF peike på det gapet som finst mellom dei forenkla midlane med kostnadsramme på 80.000 kroner og dei ordinære spelemidla som har ein minimumskostnad på 150.000. Det er ei kjensgjerning at mange friluftstiltak hamnar mellom desse. Å byggje eit toalett, meterprisen på turvegar, timeprisen for arbeid/dugnad etc er mykje høgare no enn det var for 10 år sidan.

FNF Møre og Romsdal meiner at dagens grense for tilskot bør endrast slik at dei forenkla tiltaka bør ha ei kostnadsramme på 250.000. Dette samsvarar og med at dagens kostnadsnivå er monaleg høgare enn for ti år sidan. I tillegg må ramma for forenkla ordning aukast monaleg.

Om ein ønskjer tilrettelegging for friluftsliv kan det stundom vere vanskeleg å gjere dette då grunneigarane ikkje tillét anleggsutbygginga. Vi meiner diverre å sjå ei negativ utvikling ved at det vert vanskelegare å gjere tilrettelegging på privat grunn. Til dømes kan kravet om 40 (25) årig leigeavtale for turstiar ofte vere vanskeleg å innfri for søkjaren. Samstundes veit vi at det er ein tilskotsordning (ved Miljøverndept.) som er etablert for å sikre areal til friluftsformål. Denne tilskotsordninga er nok lite kjend og lite nytta blant landets friviljuge organisasjonar og kommunar.

FNF Møre og Romsdal ber om at idrettsmeldinga tek inn over seg at eigedomstilhøva ofte gjer tilrettelegging for friluftslivsanlegg vanskeleg. Vi ber om at idrettsmeldinga ser på løysingar på denne utfordringa over departementsbåsane til beste for folkehelseaspektet. FNF Møre og Romsdal stiller seg disponible til å vere med å diskutere løysingar på denne utfordringa.

Friluftslivet er mangfaldet - frå det tettstadsnære og tilrettelagt for alle til det stille urørte. På lik line som ein sikrar dei grøne lunger i byar og tettstader, må ein også sikre dei friluftsområda der ein ønskjer stillheit og ingen tilrettelegging eller motorisert ferdsel. Vi ser at kommunedelplanane for idrett- og friluftsliv kan

Forum For Natur og Friluftsliv Møre og Romsdal Kommunehuset,6631 BATNFJORDSØRA Telefon: 46431427 E-post: moreo romsdal dfnf-nett.no www.fnf-nett.no

Side 214 forum for Ilatur og friluftsliv Møre og Romsdal

vere eit verkemiddel i så måte. Forutsetninga er då at desse kommunedelplanane blir integrert i kommunanes arealplanar og sett friluftsliv i samanheng med § 7 i Naturmangfaldloven.

FNF Møre og Romsdal ber om at kommunedelplanane for idrett og friluftsliv tek inn i seg stadfesta informasjon om dei områda som ein ikkje ønskjer tilrettelagt for menneske, men som skal vere avsett til menneskeleg aktivitet utan menneskeskapt støy og inngrep.

Konklus-on

FNF Møre og Romsdal ser at det er på høg tid at frilufts- og naturorganisasjonane får ein formell plass i det offentlege Norge knytt til "folkehelse-arbeidet". Vi stiller oss positivt til å hjelpe til for å få fram nok søknader om friluftslivsanlegg knytt til spelemidlane i Møre og Romsdal. FNF Møre og Romsdal ber om at ein tek inn over seg korleis folks fysiske aktivitet har endra og tilpassar rådgjevinga/godkjenninga på ein meir behovsprøvd måte.

Mvh

Forum For Natur og Friluftsliv i Møre og Romsdal

Ingbjørn Bredeli Koordinator

Kopi: FNF sentralt

Forum For Natur og Friluftsliv Møre og Romsdal Kommunehuset, 6631 BATNFJORDSØRA Telefon: 46431427 E-post: moreo romsdal fnf-n ett .n o www.fnf-nett.no

Side 215