Planbeskrivelse Lunden Sandtak

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planbeskrivelse Lunden Sandtak Reddal Sand AS Lunden Sandtak Planbeskrivelse Utgave: 3 Dato: 19.06.18 Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Reddal Sand AS v/Morten Pedersen Rapporttittel: Lunden Sandtak - planbeskrivelse Utgave/dato: Utg. 3/19.06.18 Lagringsnavn 526779_Lunden_sandtak_Planbeskrivelse_utg.1.docx Oppdrag: 526779-02 Oppdragsbeskrivelse: Utarbeide forslag til detaljregulering Oppdragsleder: Roar Melsom Fag: Plan og urbanisme Tema: Masseuttak Leveranse: Reguleringsplan m/tilhørende dokumentasjon Skrevet av: Roar Melsom Kvalitetskontroll: Hans Munksgaard Asplan Viak AS www.asplanviak.no Reddal Sand AS Asplan Viak AS Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 2 FORORD Asplan Viak AS er engasjert av selskapet Reddal Sand AS v/daglig leder Morten Pedersen til å utarbeide detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning for Lunden Sandtak. MEDARBEIDERE I OPPDRAGET Følgende medarbeidere har deltatt i planarbeidet: Medarbeider Oppgave Ing. Roar Melsom, Asplan Viak Regulering/oppdragsleder Ing. Sidsel Brabrand Urfjell, Asplan Viak AS Veiplan, digital plankonstruksjon Ing. Tore Terkelsen, Asplan Viak AS Masseberegninger L.ark. Helene Øhlenschlæger Landskap/3D-modell Ing. Turid Hagelia Korshavn, Stærk & Co. AS Masseberegninger, tekniske forhold Siv.ing. Hans Munksgaard m/eget mannskap Konsekvensutredning Reddal Sand AS Asplan Viak AS Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn ........................................................................................................................ 5 1.1 Innledning ............................................................................................................... 5 1.2 Reddal Sand AS ...................................................................................................... 5 1.3 Oppdraget ............................................................................................................... 6 1.4 Hensikt med reguleringen ....................................................................................... 6 1.5 Forekomsten ........................................................................................................... 6 1.6 Tidligere planforslag ................................................................................................ 7 1.7 Utvidelser av uttaksområdet .................................................................................... 8 1.8 Avklaringer med vegvesenet ................................................................................... 9 1.9 Oppstartmøte/melding om planarbeid ..................................................................... 9 1.10 Krav om konsekvensutredning ................................................................................ 9 1.11 Planprogram ..........................................................................................................11 1.12 Særskilte forhold ved regulering av masseuttak .....................................................11 2 Planområdet ..................................................................................................................13 2.1 Lokalisering ............................................................................................................13 2.2 Dagens situasjon ....................................................................................................14 2.3 Eiendomsforhold ....................................................................................................16 2.4 Uttaksvolum ...........................................................................................................17 2.5 Tekniske forhold / driftsplan ....................................................................................18 3 Planstatus .....................................................................................................................20 3.1 Kommuneplan ........................................................................................................20 3.2 Detaljreguleringer ...................................................................................................21 3.3 Registreringer.........................................................................................................21 4 Planforslaget .................................................................................................................22 4.1 Generelt .................................................................................................................22 4.2 Planmessige prinsipper ..........................................................................................23 4.3 Viktige forutsetninger ..............................................................................................25 4.4 Planavgrensning ....................................................................................................29 4.5 Faser ......................................................................................................................30 4.6 Arealer ...................................................................................................................36 Reddal Sand AS Asplan Viak AS Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 4 5 Konsekvenser ...............................................................................................................37 5.1 Forhold som behandles i KU ..................................................................................37 5.2 Andre forhold..........................................................................................................37 6 Planprosess ..................................................................................................................39 6.1 Melding om planarbeid ...........................................................................................39 6.2 Merknader m/kommentarer ....................................................................................40 7 Behandlinger .................................................................................................................42 7.1 Gjennomgang med planenheten ............................................................................42 7.2 Behandling i Teknisk utvalg ....................................................................................42 8 Revisjoner .....................................................................................................................43 8.1 Revisjon 19.06.18 ..................................................................................................43 Reddal Sand AS Asplan Viak AS Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 5 1 BAKGRUNN 1.1 Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til detaljregulering for Lunden Sandtak (i tidligere kommuneplanen omtalt som masseuttak Lundemoen) i Reddal i Grimstad kommune, på oppdrag for selskapet Reddal Sand AS. Oppdragsgivers kontaktperson har vært daglig leder Morten Pedersen. Stærk & Co. v/ing. Turid Hagelia Korshavn, som utarbeider driftsplaner for Reddal Sand AS, har bidratt i planarbeidet med tekniske vurderinger og innspill. 1.2 Reddal Sand AS Reddal Sand AS presenterer seg slik på selskapets nettside: Reddal Sand AS driver i dag både sandtakene på Møretrømoen i Reddal og på Brekka i Austre Moland, i tillegg til produksjon av pukk- og grusprodukter som utvinnes av fast fjell i Tau i Rogaland gjennom selskapet NorStone AS. Reddal Sand AS Asplan Viak AS Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 6 1.3 Oppdraget Oppdraget omfatter utarbeidelse av reguleringsplan m/tilhørende konsekvensutredning for det området som er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen. Kravet om konsekvensut- redning er utløst av at området som faktisk reguleres til masseuttak omfatter et noe større areal enn det som er avsatt i kommuneplanen. KU leveres som eget dokument. 1.4 Hensikt med reguleringen Uttaket på Møretrømoen, som har vært drevet siden 1989 og som utgjør et areal på ca. 60 daa, har en gjenværende driftstid på anslagsvis 3 – 5 år. Reddal Sand ønsker å legge til rette for at driften gradvis kan overføres til «Lunden sandtak». Årsproduksjonen på Møretrømoen ligger i på størrelsesorden 150 000 tonn (ca. 100 000 m3). Uttaket på Lunden vil ventelig ha omtrent den samme omsetningen når Møretrømoen er avsluttet. Med et beregnet uttak på ca. 2 mill. m3, ca. 300 000 m3 medregnet Lundehaugen, vil driften pågå i mellom 20 og 25 år. 1.5 Forekomsten Forekomsten i Reddal er en breelvavsetning som ble avsatt i forbindelse med nedsmelting av innlandsisen for ca. 100 000 år siden. Ved nedsmeltingen oppstod det kraftige elver som førte med seg store mengder sand og grus. Der hvor elvene møtte havet ble kraften i elvene bremset opp og sand og grus ble avsatt på stedet. Store steiner falt først til ro mens grus og sand fortsatte noe videre. Det var kraften i elven, som varierte med varme og kalde perioder, som avgjorde hvor de forskjellige fraksjonene ble liggende. På grunn av dette vil det forekomme vekslende lag av fin sand og grovere grus i slike fore- komster. Større steiner ligger gjerne på toppen av det som en gang var et delta ved elve- munningen. Bildene over viser områder med løsmasser med stor mektighet med grønn farge, og områder med breelv- og bresjøavsetninger med gul farge. Breelvavsetningene demmer opp for innsjøen Syndle, som ligger ca. 1,5 km nord for planområdet. I følge NGU er det registrert 37 sand- og grusforekomster i Grimstad kommune. Forekomsten i dette området i Reddal er klassifisert som «viktig» for forsyning av
Recommended publications
  • Flomberegning for Nedre Del Av Arendalsvassdraget
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget Lars-Evan Pettersson 22 2005 DOKUMENT Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Norges vassdrags- og energidirektorat 2005 Dokument nr 22 - 2005 Flomberegning for nedre del av Arendalsvassdraget (019.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Lars-Evan Pettersson Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 30 Forsidefoto: Flom ved Rygene i 1911 (Foto: NVEs fotoarkiv) ISSN: 1501-2840 Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for et delprosjekt i Arendalsvassdraget. Flomvannføringer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for tre punkter i Nidelva: ved Evenstad, oppstrøms elven fra Rore og ved Rygene. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Nidelva, Arendalsvassdraget Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Desember 2005 Innhold Forord..............................................................................................................4 Sammendrag...................................................................................................5 1. Beskrivelse av oppgaven ................................................................6 2. Beskrivelse av vassdraget
    [Show full text]
  • Oppfølging Av Politiske Vedtak 2016-2020
    OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK 2016-2020 GRIMSTAD KOMMUNE Rådmannen Oppfølging av kommunestyrevedtak 2020 Nedenfor gis en oversikt over utredningsoppdrag m.v. fra kommunestyret ut 2020, hvem som har ansvar for sakene, når de er forventet behandlet (måned/år) og status for sakene. Oversikten følger som vedlegg til tertialrapporter (fra 2014) og årsmeldingen. Sak nr Sak Ansvar Vedtatt Frist Status Merknad dato 20/12 Revisjonsrapport Lysmaster J. J. Ugland stadion Levermyr - Grimstad kontrollutvalg HSH/TM 04.02 Rådmannen tar KS sitt vedtak til et- VEDTAK: NS terretning og jobber med en styrket Kommunestyret tar rapporten til orientering og ber rådmannen merke seg: eprosjektstyring. kommunen selv tar eierskap og vurderer kostnadsoverslag fra eksterne rådgivere det må unngås parallelle løp og at man må ha nødvendige tillatelser på plass før an- bud utlyses sikre at sektorene har tilgang på nødvendig kompetanse ved uenigheter mellom kom- munen og leverandør om krav og forpliktelser i avtaler Innkjøpsreglementet skal følges i slike prosjekter også Kontrollutvalget vil gjøre kommunestyret i Grimstad oppmerksom på følgende utdrag fra revisjonsrapporten: Revisjonen har gjennomgått møtereferater og korrespondanse mellom Grimstad kommune, Rambøll og Nettpartner i perioden mai-juni 2019. Denne dokumentasjonen viser at det fore- ligger flere andre økonomiske avtaler og forutsetninger enn det som fremgår av kostnads- overslaget som ble forelagt kommunestyret i sak 19/89 17.06.2019. Revisjonen stiller derfor spørsmålstegn ved om kommunestyret har blitt forelagt en tilstrekkelig opplyst sak. Kommunestyret ber rådmannen iverksette systematisk oppfølging i organisasjonen på de læ- ringspunktene rapporten konkluderer med. 20/17 Etablering av eksternt av varslingsorgan jf. kommunestyrevedtak 19/39 Behandling av TMNS 04.02 31.07.20 årsmelding 2018 VEDTAK: 31.12.20 1.
    [Show full text]
  • Aust−Agder Fylke
    Aust−Agder fylke torhellerfjelli loros fjåen2fjellstove eggine pørsvssE fjelli freiveQRI enevssheii rovden Hartevatnet jørnrotu teinheii Vatndals− letteE vatnet tndlsE skurven dmmene Store Urevatn ferdlen Bykle ferdlsu roslemo fygdeheii Bykleheiane fyklestøyln QRP tvnes rovtn hytt Botsvatn fykle torvssE teinheii egnådlsE torsteinen heii Otra ygnestd QQT otemo uringlevtn qmsø euråhorten juven romme Raudvatnet Valleheiane tvskrdE hytt QQI lle vjomsnuten rddlsE fossu rolteheii Valle ppstd vrtenut QQR QQQ frokkeQQP ykstjørnheii rylestd 0204010 Kilometers ysstd rdvssheii wyklestøyl QQU øtefjell Øyuvsu festelnd eustd Hovatn einshornE W vngeid QPR wjåvsshytt heii qrnheim eiskvæven qjevden tkkedlen ustfjell eustd olhomfjell heii yse korv qukhei Gjøv UI ndnesÅrksø uongsfjell Bygland torrfjellet US VH ndnes qrunnetjørnsu Måvatn RI unndlsE Gjerstad ød UQ tosephsu QPQ freiung UR heii qjøvdlesklnd kåmedl hlePUP RIV QPP wosvld estøl våssen ØsterholtiIV rmreheii eustenå rdehei torlihei ylnd ndån WR QHR fyglnd Nidelva qryting romdrom wo RIU ovdl krsvssu Åmli PUI Gjavnes− UV WI undet Byglands− moen pine T vuvdl Øvre ullingsE PUU WI PUU sndre U rødneø fjorden hei PUS wjåvtn øndeled PUV ÅmliPUR egårshei Tovdalselva vuveik WQ kjeggedl festelihei RIT S QSI vongerk RIS R ivik Vegårshei F wyr IH P Barmen V WP eklnd RIT ÅrdlQPI kliknuten ippelnd fsvtn RIR Q woen isør RII W fås hølemo I qrendi RIQ xonnut øyslnd rovde ndnes Risør RIP iIV frumoen IP pie W RI ehus IHS vget fyglndsE orehei IHI tne ITR WS xipe temhei fjord vuvrk keidmo xelug PUQ IIQ RII QHP qutestdrimmelsyn
    [Show full text]
  • Turreferat Padletur 16 Til 17 Juni
    Turreferat Padletur 16. til 17. juni Den planlagte padle,- og fjellturen i Vestheiene måtte avlyses pga mye snø og is i fjellet. Imidlertid var det mange som ønsket seg en tur og planen ble derfor endret slik at vi fikk en padletur i nærliggende strøk. 8 deltakere var påmeldt og alle var klar for helgetur på tross av at værvarselet ikke var særlig lovende. Deltakere var: Dagfinn, Kåre, Inger Johanne, Nils Julian, Rune S, Audun, Ole og Preben. Dette var en fellestur mellom Arendal kajakklubb og Fjellsportgruppa, men siden de fleste hadde egen kajakk var det ikke så mye klubbutstyr som ble brukt. Turen startet i Trevann ved Frolands Verk. Her fikk vi pakket ned i kajakken og heldigvis ble det oppholdsvær da vi startet. Rune fikk blåst i gang turen med sitt nye ”turhorn”! Første del av padleturen gikk over Trevann og ut gjennom kanalen til Nidelva. Deretter fulgte vi Nidelva nedover forbi Oveland, Løddesøl, Messel før vi dro vestover (beklager; til styrbord) ut gjennom kanalen til Rorevann. Lunsj ble inntatt på en liten strand ved Messel. Nedover i Nidelva hadde vi motvind og mange tenkte nok med gru på hvordan det ville bli på Rorevann. Ikke så galt tenkt, for på Rore fik vi skikkelig motvind og gode bølger. Kampen mot vind og bølger ble satt i gang og til slutt kunne vi sige i land på den idylliske sandstranda på Neset. Her fikk vi hvilt og tørket oss litt, nå hadde sola tittet fram! Vårt drikkevann Rore – begrepet ”Storm i et vannglass” Stranda på Neset i Rore har fått en ny betydning.
    [Show full text]
  • Forekomst Av Reproduserende Bestander Av Bekke- Røye (Salvelinus Fontinalis) I Norge Pr
    Forekomst av reproduserende bestander av bekke- røye (Salvelinus fontinalis) i Norge pr. 2013 Trygve Hesthagen og Einar Kleiven NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Forekomst
    [Show full text]
  • Prøvefiske I Vestre Og Austre Grimevatn 2003
    RAPPORT LNR 4861-04 Prøvefiske i Vestre og Austre Grimevatn i Lillesand, Aust-Agder, i 2003 Aure; N = 33. Røyr; N = 5. Lagesild; N = 16. Skjebbe; N = 631. 0-3 m 3-6 m 6-12 m 12-20 m 20-35 m 35-50 m Flyte- og botngarn og Flyte- 0-5 m 5-10 m 0 100 200 300 400 Antal Fangstfordeling på prøvefisket i Vestre Grimevatn i 2003. Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen Akvaplan-niva Postboks 173, Kjelsås Televeien 3 Sandvikaveien 41 Nordnesboder 5 0411 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5005 Bergen 9296 Tromsø Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 37 29 50 55 Telefon (47) 62 57 64 00 Telefon (47) 55 30 22 50 Telefon (47) 77 75 03 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 30 22 51 Telefax (47) 77 75 03 01 Internet: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Prøvefiske i Vestre og Austre Grimevatn i Lillesand, Aust-Agder, i 4861-04 21.11.04 2003. Test-fishing in lakes Vestre and Austre Grimevatn in Lillesand, Prosjektnr. Undernr. Sider Pris Aust-Agde, in 2003. O-23423 26 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Einar Kleiven, Jarle Håvardstun og Bjørn T. Barlaup (LFI, UiB) Kalking Geografisk område Trykket Aust-Agder NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Direktoratet for naturforvaltning (DN) R. Langåker (DN) Sammendrag Vestre og Austre Grimevatn er ein del av eit lite kystvassdrag i Lillesand kommune i Aust-Agder. Innsjøane var tidlegare forsura i ulik grad, med ein pH på ca.
    [Show full text]
  • Høring Av Søknad Om Driftskonsesjon for Lunden Sandtak I Grimstad Kommune
    Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Dato: 07.11.2018 Se mottakerliste nedenfor. Vår ref: 18/02201-9 Deres ref: Høring av søknad om driftskonsesjon for Lunden sandtak i Grimstad kommune. Tiltakshaver: Reddal Sand AS. Leiv Erikssons vei 39 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) har mottatt Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim søknad om driftskonsesjon etter mineralloven § 43, datert 20. april 2018. TELEFON + 47 73 90 46 00 Søknaden om driftskonsesjon sendes med dette på høring til aktuelle høringsinstanser E-POST [email protected] for at saken skal bli tilstrekkelig belyst, i henhold til forvaltningsloven § 17. Vi ber WEB www.dirmin.no kommunen om å informere oss så snart som mulig hvis det er særlig berørte parter GIRO 7694.05.05883 som ikke står på adresselista for denne høringen. SWIFT DNBANOKK IBAN NO5376940505883 ORG.NR. NO 974 760 282 Høringsfrist: 6. desember 2018. SVALBARDKONTOR Søknaden med vedlegg er tilgjengelig på dirmin.no under ”Saker til høring”. TELEFON +47 79 02 12 92 Sammendrag av søknaden Reddal Sand AS søker om driftskonsesjon for Lunden sandtak i Grimstad kommune. Tiltakshaver har oppgitt at omsøkt areal for uttaket er 171 daa. DMF har digitalisert konsesjonsområdet slik at det samsvarer med formålsgrense for masseuttak i foreslått reguleringsplan, og finner at omsøkt område er 178 daa. Ifølge tiltakshaver er anslått totalvolum innenfor uttaksområde 2 300 000 m3. Uttaksmengden varierer med marked og etterspørsel, men tiltakshaver forventer et årlig uttak på 80 000 – 100 000 m3. Forekomsten tilhører mineralkategorien grunneiers mineraler. Tiltakshaver beskriver forekomsten å være en sand- og grusforekomst av variabel kvalitet. Massene skal brukes til produksjon av støpesand, pussesand kabelsand, strøsand og som tilslag i betongproduksjon.
    [Show full text]
  • The Bamble Sector, South Norway: a Review
    Accepted Manuscript The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland , Daniel E. Harlov , Tom Andersen PII: S1674-9871(14)00067-X DOI: 10.1016/j.gsf.2014.04.008 Reference: GSF 300 To appear in: Geoscience Frontiers Received Date: 31 August 2013 Revised Date: 14 April 2014 Accepted Date: 19 April 2014 Please cite this article as: Nijland, T.G., Harlov, D.E., Andersen, T., The Bamble Sector, south Norway: A review, Geoscience Frontiers (2014), doi: 10.1016/j.gsf.2014.04.008. This is a PDF file of an unedited manuscript that has been accepted for publication. As a service to our customers we are providing this early version of the manuscript. The manuscript will undergo copyediting, typesetting, and review of the resulting proof before it is published in its final form. Please note that during the production process errors may be discovered which could affect the content, and all legal disclaimers that apply to the journal pertain. ACCEPTED MANUSCRIPT MANUSCRIPT ACCEPTED ACCEPTED MANUSCRIPT The Bamble Sector, south Norway: A review Timo G. Nijland a,* , Daniel E. Harlov b,c , Tom Andersen d a TNO, PO Box 49, 2600 AA Delft, The Netherlands b GeoForschungsZentrum, Telegrafenberg, 14473 Potsdam, Germany c Department of Geology, University of Johannesburg P.O. Box 524, Auckland Park, 2006 South Africa dDepartment of Geosciences, University of Oslo, PO Box 1047, Blindern, 0316 Oslo, Norway *Corresponding author. E-mail: [email protected]; [email protected] Abstract The Proterozoic Bamble Sector, South Norway, is one of the world's classic amphibolite- to granulite- facies transition zones.
    [Show full text]
  • Asyler, Barnehjem, Barnevernsinstitusjoner, Fødehjem Og Spesialskoler I Aust-Agder
    Asyler, barnehjem, barnevernsinstitusjoner, fødehjem og spesialskoler i Aust-Agder 1900 – 2007 Sist endret: 12.02.2010 Innhold FORORD .................................................................................................................................. 3 ASYLER ................................................................................................................................... 4 ARENDAL BØRNEASYL ............................................................................................................ 4 DR. MØLLERS ASYL ................................................................................................................ 4 DYBVAAG BØRNEASYL ............................................................................................................ 5 BARNEHJEM ........................................................................................................................... 6 ARENDAL GUTTEHJEM/NYLI GÅRD (ENDRET NAVN I 1951)/NYLI BARNEVERNSENTER/NYLI GÅRD BARNE- OG FAMILIESENTER ..................................................................................................... 6 BARBU BARNEHJEM (OGSÅ KALT: TROMØ SOGNS BØRNEHJEM) ................................................ 6 BARNEHJEMMET CARL AUGUST SMITHS MINDE/BARNEHJEMMET BRAHDES LEGAT ................... 7 BELLEVUE BARNEHJEM ........................................................................................................... 7 FJÆRE BARNEHJEM/SOLTUN BARNEHJEM ..............................................................................
    [Show full text]
  • Samordning Av Lokaliteter Og Framtidige Utfordringer
    Statlig program for forurensingsovervåking Nasjonale programmer for innsjøovervåking Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer TA-1949/2003 ISBN 82-577-4320-8 Referer til denne rapporten som: SFT, 2003. Nasjonale programmer for innsjøovervåking - Samordning av lokaliteter og framtidige utfordringer. (TA-1949/2003) Oppdragsgivere: Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep. 0032 Oslo Utførende institusjoner: Norsk institutt for naturforskning Tungasletta 2 7485 Trondheim Norsk institutt for vannforskning Postboks 173 Kjelsås 0411 Oslo Akvaplan-niva AS 9296 Tromsø Forord SFT har i e-mail 24.06.2002 anmodet NIVA om å koordinere et prosjektforslag i samarbeid med Akvaplan-niva og NINA angående fremtidig overvåking av innsjøer og koordinering av ulike overvåkingsprogrammer. Det er et ønske fra SFT om å samordne utvalget av innsjølokaliteter i seks nasjonale overvåkingsprogrammer og se dette i lys av framtidige planer for overvåking og i forbindelse med implementering av Vanndirektivet. Målsetningen er å skaffe en bedre oversikt over de aktivitetene som har foregått til nå, for om mulig å redusere kostnader ved fremtidig feltarbeid og innsamling. Videre ønsker SFT å dra nytte av informasjonen fra forskjellige overvåkingsprogrammer for å få større kunnskap om tilstanden i hver enkelt innsjø. Denne oversikten skal også være utgangspunkt for utvalg av lokaliteter til framtidig overvåking. Denne rapporten gir en oversikt over lokaliteter og aktiviteter i ca. 1000 lokaliteter i 6 nasjonale overvåkingsprogrammer og diskuterer mulighetene
    [Show full text]
  • Tegnforklaring
    Synken Mårs- Furebergsdalen Kallungsjå- Rosjå hovda Mosdalen Krokavasshallet Blyvarden hovdun Mårsnos Dargesjå- brotet Såta Litlosvatnet Ysteinsbu Krokavatni nutane Skardbu Reksjå Stegaros Hansbu Roflott Gjerdmunds- Svoldal Ænesdalen Fonnabu Breiabu Darge- Kringlesjåen Slettedalsbu Hauge Storekoll Kalhovd hamn Lyng- Svartavass- Odda sjåen Sletteåi Kalhovdfjorden Juklavassrusti Kvenno Gjuvsjåen Reksjåeggen turisthytte Sauhovd Langa- Vassdalsvatni Stordals- stranda horga Ruklenuten Juklavotni Kvennsjøen Skardvatnet Bondhus- Nusstjønn Gygrastolen vatnet Breia- Nordre nutan Hatlestranda Årsnes Mannsåker Kvanntjørnsbu Vetlekoll Storfjell Stordalsbu brea Eide vatnet Belebotnen L å v e n Kringlesjå- Nordlifjellet Mjågevatn Gryslehovda Viervatnet Geitebu- Bjørnsbu Jordal Holmavassnuten Søre Grinde- Steinbu- Rossnos nuten fjorden Ruklenuten Hovlandsstølen Sandvatn Vråsjålega Kils- Buerdalen Sandve- Stridfalls- tangen fjellet Nesflott Ask Myrdalsvatnet Kvennedalen Grytefjorden hovde Folgefonna nasjonalpark vatnet Ullensvang Honserud- Nedsta Kilsfjorden Kortmark Nordvollen Strond nuten Juklavass- Solfonn Vråsjåen Teigen nibba Graveide Løfalls- Sjausetedalen Holmavatnet Øvsta Bjørnabu Sandbekk RegionalKvinnherad plan for Setesdal Vesthei nutane Gunleiksbu- Vollehytta Haraldsjå stranda Bjørnavatnet Mogen Belganuten vatnet Argehovd store Skarvatun Melderskin Hildalsdalen Brasfetnuten Briskevatnet vesle S k a r d - Bjørnadalen Simle- Kvenna Lii Saure Saure Haraldsjå Møra Bjørndals- Sandvin Svervenuten Vollevatnet Gøystavatnet store Hildalselvi Eltar-
    [Show full text]
  • Fiskebestandane I Syndle Og Vigelandsvatn, Aust-Agder Frå Sterkt Forsuringskadde Til Tette Bestandar Etter Kalking
    RAPPORT LNR 4930-2004 Fiskebestandane i Syndle og Vigelandsvatn, Aust-Agder Frå sterkt forsuringskadde til tette bestandar etter kalking Aure Tryte. Uspesifiseret på fiskeart. Prøvefiske. 5,0 4,0 3,0 2,0 Fangst i kg/ha i Fangst 1,0 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 Fangstår NIVA 4930-2004 Fiskebestandane i Syndle og Vigelandsvatn, Aust-Agder Frå sterkt forsuringskadde til tette bestandar etter kalking NIVA 4930-2004 Forord På oppdrag av Direktoratet for naturforvaltning er det utført ferskvassbiologiske undersøkelsar i Rorevassdraget i samband med kalking av bekkar og innsjør i vassdraget. Det er også foretatt prøvefiske i fleire innsjøar for å fastslå effekten av kalking på fiskebestandane. I denne rapporten blir det rapportert og samanstilt resultat frå prøvefiske i Syndle og Vigelandsvatn og eit utfiskingstiltak i Vigelandsvatn. I tillegg er det brukt eldre data frå prøvefiske i vassdraget for å sjå på utviklinga i fiskebetandane etter kalking. Direktoratet for naturforvaltning har finansiert prøvefiske både i Syndle og Vigelandsvatn. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Aust-Agder har ytt bistand til utfiskingstiltaket i Vigelandsvatnet, og dessutan finansiert sluttføringa av denne rapporten. Vi vil takke båe partar for den økonomiske støtta. Dessutan vil vi takke Arendal Fluefiskeforening ved Erling Hægeland for samarbeidet med utfiskinga som har foregått med storruse i Vigelandsvatnet, Jon Løyland for velvillig konsultasjon og bistand med utsetjing av storrusa og Jarle Håvardstun, NIVA, for hjelp under prøvefiske i Syndle i 1999 og i Vigelandsvatn i 2000. Grimstad, 30. mars 2004 Einar Kleiven NIVA 4930-2004 Innhald Samandrag 5 Summary 6 1. Innleiing 7 2. Omtale av vassdraget 7 2.1 Innsjøar og nedbørfelt 7 2.2 Fiskeartar og fiske 7 2.3 Forsuring og kalking 10 2.3.1 Forsuring 10 2.3.2 Forsuringsskader på fisken 11 2.3.3 Kalking 12 3.
    [Show full text]