Reddal Sand AS
Lunden Sandtak Planbeskrivelse Utgave: 3 Dato: 19.06.18
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 1
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver: Reddal Sand AS v/Morten Pedersen Rapporttittel: Lunden Sandtak - planbeskrivelse Utgave/dato: Utg. 3/19.06.18
Lagringsnavn 526779_Lunden_sandtak_Planbeskrivelse_utg.1.docx Oppdrag: 526779-02 Oppdragsbeskrivelse: Utarbeide forslag til detaljregulering Oppdragsleder: Roar Melsom Fag: Plan og urbanisme Tema: Masseuttak Leveranse: Reguleringsplan m/tilhørende dokumentasjon
Skrevet av: Roar Melsom Kvalitetskontroll: Hans Munksgaard
Asplan Viak AS www.asplanviak.no
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 2
FORORD
Asplan Viak AS er engasjert av selskapet Reddal Sand AS v/daglig leder Morten Pedersen til å utarbeide detaljregulering med tilhørende konsekvensutredning for Lunden Sandtak.
MEDARBEIDERE I OPPDRAGET
Følgende medarbeidere har deltatt i planarbeidet:
Medarbeider Oppgave Ing. Roar Melsom, Asplan Viak Regulering/oppdragsleder Ing. Sidsel Brabrand Urfjell, Asplan Viak AS Veiplan, digital plankonstruksjon Ing. Tore Terkelsen, Asplan Viak AS Masseberegninger L.ark. Helene Øhlenschlæger Landskap/3D-modell Ing. Turid Hagelia Korshavn, Stærk & Co. AS Masseberegninger, tekniske forhold
Siv.ing. Hans Munksgaard m/eget mannskap Konsekvensutredning
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 3
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 Bakgrunn ...... 5
1.1 Innledning ...... 5
1.2 Reddal Sand AS ...... 5
1.3 Oppdraget ...... 6
1.4 Hensikt med reguleringen ...... 6
1.5 Forekomsten ...... 6
1.6 Tidligere planforslag ...... 7
1.7 Utvidelser av uttaksområdet ...... 8
1.8 Avklaringer med vegvesenet ...... 9
1.9 Oppstartmøte/melding om planarbeid ...... 9
1.10 Krav om konsekvensutredning ...... 9
1.11 Planprogram ...... 11
1.12 Særskilte forhold ved regulering av masseuttak ...... 11
2 Planområdet ...... 13
2.1 Lokalisering ...... 13
2.2 Dagens situasjon ...... 14
2.3 Eiendomsforhold ...... 16
2.4 Uttaksvolum ...... 17
2.5 Tekniske forhold / driftsplan ...... 18
3 Planstatus ...... 20
3.1 Kommuneplan ...... 20
3.2 Detaljreguleringer ...... 21
3.3 Registreringer...... 21
4 Planforslaget ...... 22
4.1 Generelt ...... 22
4.2 Planmessige prinsipper ...... 23
4.3 Viktige forutsetninger ...... 25
4.4 Planavgrensning ...... 29
4.5 Faser ...... 30
4.6 Arealer ...... 36
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 4
5 Konsekvenser ...... 37
5.1 Forhold som behandles i KU ...... 37
5.2 Andre forhold...... 37
6 Planprosess ...... 39
6.1 Melding om planarbeid ...... 39
6.2 Merknader m/kommentarer ...... 40
7 Behandlinger ...... 42
7.1 Gjennomgang med planenheten ...... 42
7.2 Behandling i Teknisk utvalg ...... 42
8 Revisjoner ...... 43
8.1 Revisjon 19.06.18 ...... 43
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 5
1 BAKGRUNN
1.1 Innledning Asplan Viak AS har utarbeidet forslag til detaljregulering for Lunden Sandtak (i tidligere kommuneplanen omtalt som masseuttak Lundemoen) i Reddal i Grimstad kommune, på oppdrag for selskapet Reddal Sand AS. Oppdragsgivers kontaktperson har vært daglig leder Morten Pedersen.
Stærk & Co. v/ing. Turid Hagelia Korshavn, som utarbeider driftsplaner for Reddal Sand AS, har bidratt i planarbeidet med tekniske vurderinger og innspill.
1.2 Reddal Sand AS Reddal Sand AS presenterer seg slik på selskapets nettside:
Reddal Sand AS driver i dag både sandtakene på Møretrømoen i Reddal og på Brekka i Austre Moland, i tillegg til produksjon av pukk- og grusprodukter som utvinnes av fast fjell i Tau i Rogaland gjennom selskapet NorStone AS.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 6
1.3 Oppdraget Oppdraget omfatter utarbeidelse av reguleringsplan m/tilhørende konsekvensutredning for det området som er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen. Kravet om konsekvensut- redning er utløst av at området som faktisk reguleres til masseuttak omfatter et noe større areal enn det som er avsatt i kommuneplanen. KU leveres som eget dokument.
1.4 Hensikt med reguleringen Uttaket på Møretrømoen, som har vært drevet siden 1989 og som utgjør et areal på ca. 60 daa, har en gjenværende driftstid på anslagsvis 3 – 5 år. Reddal Sand ønsker å legge til rette for at driften gradvis kan overføres til «Lunden sandtak».
Årsproduksjonen på Møretrømoen ligger i på størrelsesorden 150 000 tonn (ca. 100 000 m3). Uttaket på Lunden vil ventelig ha omtrent den samme omsetningen når Møretrømoen er avsluttet. Med et beregnet uttak på ca. 2 mill. m3, ca. 300 000 m3 medregnet Lundehaugen, vil driften pågå i mellom 20 og 25 år.
1.5 Forekomsten Forekomsten i Reddal er en breelvavsetning som ble avsatt i forbindelse med nedsmelting av innlandsisen for ca. 100 000 år siden. Ved nedsmeltingen oppstod det kraftige elver som førte med seg store mengder sand og grus. Der hvor elvene møtte havet ble kraften i elvene bremset opp og sand og grus ble avsatt på stedet. Store steiner falt først til ro mens grus og sand fortsatte noe videre. Det var kraften i elven, som varierte med varme og kalde perioder, som avgjorde hvor de forskjellige fraksjonene ble liggende.
På grunn av dette vil det forekomme vekslende lag av fin sand og grovere grus i slike fore- komster. Større steiner ligger gjerne på toppen av det som en gang var et delta ved elve- munningen.
Bildene over viser områder med løsmasser med stor mektighet med grønn farge, og områder med breelv- og bresjøavsetninger med gul farge. Breelvavsetningene demmer opp for innsjøen Syndle, som ligger ca. 1,5 km nord for planområdet. I følge NGU er det registrert 37 sand- og grusforekomster i Grimstad kommune. Forekomsten i dette området i Reddal er klassifisert som «viktig» for forsyning av sand og grus. Sand- og grusressurser representerer store verdier og er en betydelig innsatsfaktor for næringslivet, noe som tilsier et sterkt samfunnsmessig ønske om å utnytte disse ressursene best mulig.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 7
1.6 Tidligere planforslag Tidligere forslag til regulering har vært sendt kommunen, men er av ulike årsaker ikke tatt opp til behandling. Kommunen har hele tiden ønsket en reguleringsplan som omfatter alt areal som er satt av til råstoffutvinning i kommuneplanen.
Reguleringsforslag 22.07.13 (fase 2).
Reguleringsforslag 16.09.15 (fase 3).
Illustrasjoner til reguleringsforslag 16.09.15 (fase 1 og fase 4).
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 8
3D-modell tidligere planforslag
Tidligere planforslag for områdene øst for fylkesveien ble utarbeidet på oppdrag for selskapet Storemyr Næringspark AS i Lillesand. Etter at Reddal Sand AS overtok prosjektet ble det aktuelt å utvide planene til også å omfatte områdene på vestsiden av fylkesveien, i tråd med det som har vært kommunens primære anbefaling i de tidligere planprosessene.
1.7 Utvidelser av uttaksområdet I forbindelse med regulering av områdene på østsiden av veien oppstod et behov/ønske om å utvide arealet noe mot syd og øst i forhold til det som er avsatt i kommuneplanen .
Kommunens saksbehandler har i en e-post 25.09.14 godkjent utvidelse av områdene som vist med rød skravur og merket A og B på kart- utsnittet, under forutsetning av at dette ikke vil redusere landbruksareal. Utvidelse med område B er begrunnet med at dette vil gi en positiv jordbruksmessig driftsgevinst i etterbruk- sammenheng, ved at uttaksområdet vil få samme nivå som tilstøtende jorder på sørsiden.
Området på vestsiden av veien er utvidet med Lundehaugen, som består av en markert kolle med høyeste punkt på k. +52,4 og et areal på ca. 17 daa. Kollen består av grusmasser over fast fjell.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 9
1.8 Avklaringer med vegvesenet Planforslaget omfatter omlegging av fv. 31, som i dag deler arealet for masseuttak avsatt i kommuneplanens arealdel. Spørsmålet om å flytte Reddalsveien ble i flg. Stærk & Co. tatt opp første gang med vegvesenet i 2002 og pånytt i 2010 i forbindelse med innspill til revisjon av kommuneplanen. Vegvesenet skal da ikke ha motsatt seg dette forslaget.
I forbindelse med reguleringsarbeidet ble utkast til ny veitrasé forelagt vegvesenet i et møte på vegkontoret 14.12.15, og et bearbeidet forslag oversendt vegvesenet 23.12.15. Revidert forslag ble gjennomgått i et møte på vegkontoret 13.03.16.
Vegvesenet skriver følgende i e-post 14.04.16:
1.9 Oppstartmøte/melding om planarbeid Oppstartmøte for planarbeidet ble avholdt med planenheten i Grimstad kommune 09.05.16 og melding om planarbeid annonsert og sendt ut ved brev av 25.05.16, med frist for merknader 08.07.16.
Det er ikke gitt særskilte føringer (råd/anbefalinger) fra kommunen i referatet fra oppstart- møtet. Planenheten tok forbehold om at reguleringen kunne utløse krav om konsekvens- utredning.
I meldingen om planarbeid ble det opplyst om at kommunen ville gjøre en nærmere vurdering av det skulle stilles krav om planprogram og KU.
1.10 Krav om konsekvensutredning I et notat datert 04.08.16 – Vurdering av behovet for konsekvensutredning - har Asplan Viak redegjort for tiltaket i forhold til kriteriene i Forskrift om konsekvensutredning.
Asplan Viak har argumentert for at Forskrift om konsekvensutredning ikke kommer til anvendelse, med følgende konklusjon:
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 10
Notatet ble behandlet av Grimstad kommune, med følgende tilbakemelding i e-post 09.11.16:
«Grimstad kommune ser svært positivt på at man nå får en helhetlig reguleringsplan for ”Lunden Sandtak” i Reddal. Vi har ønsket å være imøtekommende for å vurdere i hvilken grad det vil være nødvendig å utarbeide en egen konsekvensutredning jamfør Forskrift om Konsekvensutredninger, innenfor det som av forskriften må anses å være kommunens myndighetsområde. Slike vurderinger skal bygges på opplysninger fra tiltakshaver.
Vi har mottatt Deres notat ”Vurdering av behov for konsekvensutredning”, datert 16.8.2016.
Notatet inneholder Deres vurderinger, men på noen vesentlige områder er det noe upresist og begrenset med informasjon. Det vises bl.a. til at ”Teoretiske beregninger viser at uttaket marginalt overskrider 2 millioner m3 masse”. Det burde vært lagt ved modell av beregninger som sannsynliggjør det oppgitte uttaksvolum. Det er videre referert til at ”Et område på 10-15 dekar syd og vest for Reddalsveien(etter omlegging) tas med i reguleringsplanen(…)Grusmassene i dette området disponeres som del av uttaket(…). Dette er et område som ikke er avgrenset i kartet på en tydelig måte, og opplysningene er ikke så lett å etterprøve. Det er imidlertid oppgitt i notatet areal for området som ligger i kommuneplanen (101 daa) og det som nå planlegges å utvinne (ca 130 daa) slik at uttaksområdet er utvidet med ca 29 dekar i forhold til kommuneplanen. I tillegg kommer nå altså disse 10-15 dekar, og ut over det så anser undertegnede at det også vil være arealer som berøres av omlegging av veien hvor det både blir tatt ut grusmasser og som omfattes av reguleringen ut over området avsatt i kommuneplanen, slik at totalt areal som berøres/reguleres ut over det som er avsatt i kommuneplanen kan være totalt ca 50-60 dekar.
Undertegnede var i møte med Fylkeskommunen fredag 29.10. Tema var Deres notat ”Vurdering av behov for konsekvensutredning”. Fylkeskommunen er helt klar på i sin tilbakemelding at forskriftens §2d, med sin spesifisering av areal på 15 dekar utbyggingsformål ut over det som er konsekvensutredet i overordnet plan (kommuneplan), vil utløse krav om konsekvensutredning. Denne grensen anses å være absolutt og uten unntak, og at dette er saksbehandlingsregler som ikke kan fravikes. Jamfør ”Veiledningsnotat – Endringer i forskrift om konsekvensutredninger av 26. juni 2009” er uttak av masser også et utbyggingsformål og således omfattet av bestemmelsen i §2d i Forskriften.
Etter overstående finner undertegnede at det vil være uheldig å iverksette regulering av et så stort område, med en så lang ”anleggsperiode”, på et sannsynlig sviktende grunnlag i sitt forhold til gjeldende saksbehandlingsregler. Det kan blant annet medføre forsinkelse i reguleringsprosessen og uheldige konsekvenser for tiltakshaver. Selv om kommunen ønsker på best mulig måte å tilrettelegge for en samlet regulering av dette området, kan vi ikke ta risikoen med å fravike saksbehandlingsregler fastsatt i lov/forskrift. Når det er sagt så vil fastsetting av Planprogram kunne avgrense omfanget av en konsekvensutredning slik at den ikke blir mer omfattende enn nødvendig. Den kan da avgrenses til de tema som ikke er godt nok utredet tidligere eller hvor kunnskapsgrunnlaget er mangelfullt/begrenset. Vurderingene knyttet til dette har dere i stor grad gjort i vurderingsnotatet deres, slik at det ikke trenger å være en stor jobb. En anbefaler i den sammenhengen også å supplere vurderingen dere har gjort med de uttalelsene som fremkommer fra Fylkeskommunen og Fylkesmannen til meldingen om oppstart.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 11
Konklusjonen er derfor at det må utarbeides Planprogram/KU.
Dersom Tiltakshaver ønsker en tredjepart vurdering av behovet for konsekvensutredning, kan kommunen som planmyndighet overlate spørsmålet til Direktoratet for Mineralforvaltning, jamfør ”Forskrift om konsekvensutredning for planer etter plan- og bygningsloven”. Vedlegg 1, pkt 2, 2. avsnitt. I så fall ønsker kommunen en tilbakemelding på det.»
Konsekvensutredning leveres i eget dokument som vedlegg til reguleringsplanen.
1.11 Planprogram Forslag til planprogram datert 14.12.16 ble lagt ut til offentlig ettersyn ved brev av 14.12.16, med frist for merknader 01.02.17. Planprogram revidert 28.02.17 ble fastsatt av teknisk utvalg i møte 19.04.17 som sak 17/36.
I planprogrammet er det bestemt hvilke forhold som skal behandles i konsekvensutredningen og hvilke andre tema/hensyn som skal omtales nærmere i planbeskrivelsen. Jfr. kap. 5.
1.12 Særskilte forhold ved regulering av masseuttak Planforslaget er framstilt som detaljregulering etter plan- og bygningslovens § 12-3. Private detaljreguleringer gir hjemmel for gjennomføring av tiltak i 10 år fra vedtak i kommunestyret. I flg. temaveileder «Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygnings- loven» skal fristen når det gjelder masseuttak forstås slik at driftskonsesjon etter mineral- loven og godkjenning av evt. søknadspliktige byggetiltak må foreligge innen fristen.
Når først driften er i gang gjelder reguleringsplanen til uttaket er avsluttet iht. planen.
Reguleringsplan for masseuttak skal fastsette uttaksgrenser (sideveis og i dybde), rammer for evt. bebyggelse, atkomst, vernehensyn og fysiske miljøtiltak, og evt. krav til istandsetting og etterbruk. Når det samlede uttaket er på mer enn 10 000 m3 skal det foreligge en drifts- konsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning. Søknad om konsesjon skal inneholde drifts- plan som skal beskrive driftsopplegget, hvordan hensynet til natur og omgivelser blir ivare- tatt, samt hensynet til sikkerhet og god ressursutnyttelse. Eventuelle krav om etappevis uttak av forekomsten må avveies mot disse hensyn.
Direktoratet for mineralforvaltning skal godkjenne driftsplan og føre tilsyn med driften. Dersom kommunen ønsker å ha en rolle i driftsfasen, f.eks. tilsyn med vilkårene i reguleringsplanen, må dette sikres i planbestemmelsene. Driftsplan skal godkjennes hvert 5. år.
Byggesaksforskriftenes § 4-3 punkt f unntar steinbrudd, gruver og masseuttak med tilhørende knuseverk og sorteringsanlegg for søknadsplikt. En forutsetning for unntaket er at tiltaket behandles etter annen lov (f.eks. mineralloven) og at det foreligger en vedtatt reguleringsplan for virksomheten. Atkomstvei med tilhørende konstruksjoner, miljøtiltak mv. er ikke unntatt fra byggesaksbestemmelsene.
Driftsplan etter mineralloven regulerer først og fremst hensynet til sikkerhet og god ressurs- utnyttelse. Behov for uttaksetapper må avveies mot sikker drift og god ressursutnyttelse. Uttaksretning og etapper skal i utgangspunktet fastsettes i driftsplan. Etappevis gjennom- føring er imidlertid ofte ønsket fra kommunens side for å sikre tilsvarende etappevis istand- setting eller for å ivareta andre hensyn til omgivelsene. Tiltak innenfor driftsområdet med sikte på å begrense ulemper for omgivelsene, kan fastsettes i reguleringsplan. Slike bestemmelser i reguleringsplan bør imidlertid være godt begrunnet, da dette kan ha ulemper for driften.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 12
Krav om fortløpende avslutning og istandsetting hjemles i utgangspunktet i driftsplanen. Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge driver å stille økonomisk sikkerhet for å imøtekomme krav om fysisk sikring og opprydding. Der landskapshensyn eller planlagt etterbruk tilsier det, kan reguleringsplan likevel fastsette konkrete løsninger.
Behov for utbyggingsavtale må avklares mellom tiltakshaver og kommunen.
Forurensning fra produksjonsanlegg for pukk, grus, sand og singel er regulert av forurensningsforskriften (jfr. § 30-3 til 10) og bør ikke gjentas i reguleringsplanen. Der kommunen finner særlige grunner for å skjerpe kravene, kan dette gjøres i regulerings- bestemmelsene. Da vil de strengeste kravene gjelde.
Tabellen under er hentet fra veilederen og gir en oversikt over hvilke lover som kommer til anvendelse ved regulering og gjennomføring av masseuttak.
Kilde: Temaveileder for uttak av mineralske forekomster og planlegging etter pbl
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 13
2 PLANOMRÅDET
2.1 Lokalisering
Lunden sandtak
Møretrømoen sandtak
Lunden sandtak (innringet) ligger innerst i landbruksbygda Reddal, 11 - 12 km fra Grimstad sentrum langs fv. 31. Området som er avsatt til råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel utgjør et areal på begge sider av fylkesveien på til sammen 130 – 140 daa, herav utgjør arealet øst for nåværende fylkesvei 90 - 100 daa.
Reddal omfatter store sammenhengende landbruksområder, som er definert i landbruks- planen for Grimstad kommune som «kjerneområder med varig sikring».
Foto 29.08.11 – oversiktsbilde fra fylkesveien i syd
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 14
2.2 Dagens situasjon
Uttaksområdet sett fra bygda i syd
Området øst for fylkesvei 31 er delt av den kombinerte driftsveien og turveiforbindelsen til bl.a. Lundesanden badeplass ved vannet Syndle ca. 1,3 km inn fra fylkesveien.
I området nord for driftsveien har det vært drevet uttak av sand og grus siden 1970-tallet og fram til et stykke ut på 1990-tallet.
Uttaket er så vidt vi kjenner til drevet uten reguleringsplan eller konsesjon. Det foreligger ingen tilgjengelige beregninger for hvor mye grus og sand som er tatt ut.
Uttaksområde øst for fv. 31 (nord for driftsveien) – foto 02.10.17
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 15
Uttak syd for den driftsveien ble gjennomført i 2011. Jordlaget på toppen ble først fjernet og deponert og sand og grus i 2 – 3 meters dybde tatt ut i et areal på ca. 20 daa. Etter ferdig uttak ble jorda tilbakeført og området oppdyrket på nytt.
Tidligere uttaksområdet øst for fv. 31 (syd for driftsveien) – foto 02.10.17
I området vest for fylkesveien har det ikke tidligere vært drevet uttak. Området, som er tett bevokst med skog, er relativt flatt nærmest Reddalsveien men faller bratt ned mot Åna i vest.
Området sett fra luften (Google maps)
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 16
Reddalsveien gjennom uttaksområdet – foto 02.10.17
Reddalsveien gjennom uttaksområdet har i dag en bredde på ca. 5 meter.
2.3 Eiendomsforhold
Eiendomskart
Bildet over viser eiendomskart innenfor uttaksområdet.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 17
Kartet under viser arealer som skal disponeres av Reddal Sand AS gjennom avtaler om utvinningsrettigheter.
Overtakelseskart
2.4 Uttaksvolum Tidligere beregninger viser at uttaket innenfor de områdene som avtalene omfatter utgjør et areal på ca. 140 daa og et volum på ca. 2 mill. m3 masse - ca. 2,2 mill. dersom volumet under fv. 31 tas med. Massene i Lundehaugen utgjør i tillegg ca. 95 000 m3..
Tall fra beregninger utført av Stærk & Co. og Asplan Viak
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 18
2.5 Tekniske forhold / driftsplan Det ble i forbindelse med innspill til revisjon av kommuneplanen i 2011 foretatt grunnboringer i området øst for fv. 31. I rapporten fra Ing. Reidar Rose er resultatet av boringen beskrevet slik:
I flg. rapporten ble de fleste borehullene avsluttet lavere enn k. +36. Ett hull ble avsluttet på k. +38,5 på grunn av fare for forkiling og stang- brudd.
Rapporten viser videre at massenes tetthet / korn- størrelse varierer i forskjellige sjikt.
Borehull i området øst for fylkesveien
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 19
Stærk & Co. v/Turid Hagelia Korshavn utfører søknad om driftskonsesjon for Reddal Sand AS. Søknad vil bli sendt Direktoratet for Mineralforvaltning når forslaget til regulering er fremmet til første gangs behandling.
Søknaden om driftskonsesjon skal bl.a. inneholde dokumentasjon for utvinningsrett, drifts- plan, bergteknisk kompetanse og økonomisk sikkerhetsstillelse. Driftsplanen er bedriftens verktøy for å planlegge og styre en effektiv og rasjonell drift av uttaket og er grunnlag for tilsyn fra Direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen skal være i samsvar med Direktoratets driftsplanveileder og skal oppdateres i takt med uttaket. Planen skal gi mulighet for Direktoratet til å vurdere om det planlagte uttaket er bergmessig forsvarlig og i tråd med kravene i mineralloven. Driftsplanen styrer uttaksetapper, sikring av uttaket, opprydding og istandsetting underveis og etter endt drift.
Uttaksetapper og andre forhold kan endres i løpet av uttaksperioden og bør derfor i minst mulig grad bindes opp i reguleringsplanen.
Uttaksetapper iht. forslag til driftsplan
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 20
3 PLANSTATUS
3.1 Kommuneplan På kommunens grunnkart er det tidligere uttaket i området markert.
Kommunens grunnkart
Utsnittet under viser kommuneplanens arealdel i kommunens kartløsning.
Kommuneplanens arealdel i kommunens kartløsning
Kommuneplanen for perioden 2015 – 2027 ble vedtatt av Grimstad kommunestyre 31.08.15.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 21
Området som er tatt opp til regulering omfatter formål til råstoffutvinning, LNF og offentlig vei. Deler av området – mot det bratte terrenget i nordvest – er angitt med hensynssone for rasfare (snøskred). Landbruksarealene er avsatt med hensynssone for landbruk. Det er antydet av landbruksansvarlig i Grimstad kommune at denne graderingen for landbruksområdene kan være unøyaktig eller feil, noe som evt. (hvis behov) må avklares nærmere i regulerings-prosessen.
I konsekvensutredningen til den tidligere kommuneplanen står bl.a. følgende om «Masseuttak Lundemoen»:
Sandtaket (område RO3) er så vidt vi kan se ikke omtalt særskilt i ny (gjeldende) kommune- plan.
3.2 Detaljreguleringer Det ingen andre vedtatte reguleringsplaner eller planer under arbeid i området, i flg. kommunens register på nett.
3.3 Registreringer Registreringer mht. naturmiljø, arkeologi, landbruk mv. utføres i forbindelse med KU-arbeidet og omtales nærmere i konsekvensutredningen.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 22
4 PLANFORSLAGET
4.1 Generelt
Planforslaget er framstilt som detaljregulering iht. plan- og bygningslovens § 12-3. For planer som omfatter råstoffutvinning gjelder loven med tidsfrister med de særlige regler som er beskrevet i punkt 1.12.
Plankartet er inndelt i 3 faser med tilhørende rekkefølgebestemmelser.
Fase 1 omfatter uttak i området vest for nåværende fylkesvei.
Fase 2 omfatter uttaksområdet etter at fylkesveien er lagt om.
Fase 3 viser omfatter uttaksområdene etter ferdig uttak, ferdigstilt til landbruksformål.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 23
Forslaget er basert på at fylkesveien gjennom området legges utenom uttaket på vestsiden med en ny veistrekning på 550 – 600 meter. Planen gir dessuten hjemmel for at fylkesveien videre opp mot toppen ca. 200 meter etter koplingen til eksisterende trasé, kan senkes for å oppnå bedre stigningsforhold.
Uttaket øst for fylkesveien kan utføres ned til nivået i kanten av jordene og terrenget derfra anlegges med en svak stigning på 1 – 3 %. Hensikten er at området etter ferdig uttak skal utgjøre et sammenhengende jordbrukslandskap uten terskler eller avsatser i overgangen mellom eksisterende og framtidig nytt jorde.
Uttaket avsluttes langs kantene mot med en skråningsvinkel i løs-masser på 1 : 1,5.
Løsningen gir et sammenhengende landbruksareal på minst 110 daa øst for fv. 31 (ny trasé).
Reddalsbygda – foto 02.10.17
4.2 Planmessige prinsipper Prinsippet som skal legges til grunn for detaljreguleringen er i tråd med anbefalingene i vegvesenets veileder 178 «Planlegging av masseuttak». I veilederens kapittel 5 om etterbruk står bl.a. følgende:
«I de fleste tilfeller vil det være naturlig å tilbakeføre arealet til samme bruk som før masseuttaket ble åpnet. Mange masseuttak ligger i naturområder eller landbruks- områder. Det mest aktuelle er derfor istandsetting med terrengforming, utlegging av løsmasser og vegetasjonsetablering med stedegen vegetasjon.
Når masseuttak ligger nær bebyggelse, kan det være aktuelt med endret arealbruk. Den nye arealbruken kan være jordbruk/beite, idretts-aktivitetsanlegg, industribygg, kommunaltekniske anlegg og lignende. I slike tilfeller må arealbruken avklares i samarbeid med kommunen.»
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 24
Illustrasjonene under er hentet fra veilederen. Bildet «forlatt grustak», tilsvarer fasene 1 og 2 i forslaget til detaljregulering.
Snittene viser midlertidig bevaring av en terreng- skjerm mot annen virksom- het/bebyggelse, tilsvarende som i fase 2 i forslaget regulering.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 25
Snittene viser i prinsippet hvordan åsryggen vil skjerme mot anlegget sett fra jordene og bebyggelsen i syd, og at det kun er i siste del av fase 2 at hele anlegget blir synlig.
Kilde: Veileder 178.
Bildet viser anbefalt etter- bruk til landbruksformål, tilsvarende fase 3 i forslaget til detalj- regulering.
Anbefalt etterbruk – illustrasjon hentet fra veileder 178
4.3 Viktige forutsetninger Omlegging av fylkesvei 31
For å kunne utnytte mineralressursene så rasjonelt som mulig, og også for at arealene skal kunne få en hensiktsmessig og helhetlig arrondering med tanke på etterbruk til landbruks- formål, er det nødvendig at flytte fylkesvei 31 helt utenom uttaksområdet.
I planforslaget er fylkesveien vist i en trasé langs kanten av uttaket i vest. Omleggingen medfører en ny veistrekning på 550 – 600 meter.
Eksisterende og forslag til ny fylkesvei gjennom området er beskrevet slik av Stærk & Co. i et notat fra 2015:
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 26
Dagens vei har en asfaltert bredde på ca. 5 meter og en maks stigning opp mot toppen etter masseuttaket på opp til ca. 14 %. Ny veistrekning er planlagt med maks stigning på 8 % over en lengde på ca. 200 m.
Tegningen under viser veiplanen som ble utarbeidet i januar 2016 og som ble gjennomgått med vegvesenet i møte 13.03.16. Linjeføring/geometri er senere omarbeidet slik at veien som inngår i planforslaget tilfredsstiller kravene til vegklasse Hø1 i vegnormalene N100.
Kjørebanebredden utgjør 6,5 m inkl. skulder og min. 3,0 meter sideareal. Kurveradiene utgjør R = 170 m og R = 125 meter.
Fyllinger som framkommer på plantegningen er basert på nye terrenghøyder etter uttak. Fyllingene er vist med helningsvinkel 1:1,5.
Veianlegget må detaljprosjekteres før gjennomføring og byggetegninger godkjennes av vegvesenet. Bestemmelsene fastsetter at veiarealet som skal overtas av veieier fastsettes endelig når anlegget er gjennomført, basert på faktisk («som bygget») situasjon.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 27
Veiplantegning datert 18.01.16
Lengdeprofil bearbeidet ny trasé (eksisterende terreng med grønn strek)
Nåværende veitrasé er avsatt med bestemmelsesområde #2 iht. plan- og bygningslovens § 12-7 (fase 2) med tilhørende rekkefølgekrav, som sikrer at nåværende vei ikke kan fjernes før ny vei er etablert og godkjent for trafikk av veimyndighet / veieier.
I forslaget er inntegnet busslomme med refuge og venteareal, på østsiden av fylkesveien etter avkjørselen til gårdene Lunden og Haugemyra. Dette gir mulighet for at buss kan ta opp skolebarn begge veier. Bussholdeplassen etableres etter behov.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 28
Avkjørsel til Lundesanden (og anleggsavkjørsel mens uttaket pågår)
Avkjørsel til gårdene Lunden og Haugemyra
Busslomme
Buffer mot bebyggelsen
Planforslaget fastsetter at det skal opprett- holdes en terrengskjerm mot bygda så lenge som mulig mens uttaket pågår.
Området er avsatt med bestemmelses- område #1 med krav om at uttak i område M3 skal være utført i det alt vesentligste før terrenget åpnes mot syd. Uttaket innenfor bestemmelsesområdet skal foregå fra «innsiden» (nord).
Bestemmelsesområde mot jordene syd for planen
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 29
Driftsvei/atkomst til Lundesanden
Den private driftsveien og turveien til bl.a. Lundesanden badeplass kan under driften av sandtaket legges om med midlertidige traséer. Midlertidige traséer er ikke regulert og må tilpasses driften. Bestemmelsene stiller krav om at veien til enhver tid skal være åpen for ferdsel med tilsvarende standard som i dag.
Etter ferdig uttak skal traséen anlegges som vist på plankartet fase 3, i grensen mellom eiendommene gnr./bnr. 104/6 og 104/9 iht. avtale med berørte grunneiere. Traséen er avsatt med kjørebanebredde 4,0 m kjørebane (inkl. skulder) og 1,0 m sideareal.
4.4 Planavgrensning Bildet under viser området som ble tatt opp til regulering med eiendomsoversikt.
Ved regulering er plangrensen noen steder justert og tilpasset tiltaket.
I nord er plangrensen langs fylkesveien justert slik at den sammenfaller med eiendomsgrensen for fylkesveien (der sidearealet er mer enn 3 m). Øst for fylkesveien følger plangrensen eiendomsgrensen for gnr. 104/bnr. 2.
I øst følger plangrensen avgrensningen av område for råstoffutvinning i kommuneplanens arealdel, justert for tidligere godkjent utvidelse.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 30
I syd følger plangrensen dels eiendomsgrensene for gnr./bnr. 104/4 og 104/9, justert i samsvar med avtaleområdet (eksisterende jordkant/drensgrøft).
Vest for fv. 31 følger plangrensen eiendomsgrensen for gnr. 104/bnr. 1, 4.
I vest følger plangrensen bekken (Åna).
4.5 Faser Planforslaget er delt inn i 3 faser/etapper med tilhørende krav til rekkefølge.
Fase 1
Fase 1
Fase 1 omfatter uttak av massene vest for nåværende fylkesvei ut til kanten mot dalen ned mot Åna, med de tillatte uttaksdybdene som planen legger til rette for (vist i fase 3 på plankartet).
Lundehaugen (område M1) utgjør en kolle med et areal på ca. 17,5 daa med høyeste punkt på k. +52,4. Løsmassene i Lundehaugen og i område M2 tas ut og benyttes i produksjonen evt. mellomlagres.
Fjellet i Lundehaugen nyttes til byggingen av ny trasé for fv. 31. Etter uttaket i område M1 tilbakeføres deponerte jordmasser og arealet ferdigstilles til landbruksformål. Løsningen gir dermed et sammenhengende jordbruksareal på ca. 22 daa på vestsiden av fylkesveien.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 31
Sett mot bygda med Lundehaugen til høyre i bildet – foto 02.10.17
Fase 2
Fase 2
I fase 2 er Lundehaugen planert og tilbakeført til landbruksformål og fylkesveien ferdig anlagt i ny trasé og åpnet for trafikk.
Massene under nåværende fylkesvei kan tas ut og virksomheten foregå samtidig innenfor hele området på vestsiden av ny fylkesvei (områdene M2 og M3).
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 32
Det er av avgjørende betydning at virksomheten kan foregå samtidig innenfor hele området, både for å oppnå en så rasjonell drift som mulig og for til enhver tid å ha et variert tilbud av ulike sandtyper og –kvaliteter. Det er videre behov for areal til produksjonsanlegg, lager- hauger og nødvendig manøvreringsareal og oppstillingsplasser for utstyr.
Fase 3
Fase 3
I fase 3 er områdene som skal omdisponeres etter uttak avsatt til LNF - landbruk. Det legges til grunn at driftsplanen fastsetter tidsplan og fysiske krav til utforming og opparbeidelse av arealene etter at masseuttaket er avsluttet.
Reguleringsplanen stiller imidlertid krav om at områdene skal tilrettelegges for landbruksdrift med en gitt terrengformasjon tilpasset jordbrukslandskapet syd for området, og som sikrer en framtidig rasjonell og effektiv utnyttelse og drift av arealene. Ved revisjon
Fase 3 viser ferdig opparbeidet terreng med kotering med ca. 1 % helning.
I bestemmelsene til planen står i punkt 5.1.1 at områdene L1 – L3 skal tilrettelegges for tradisjonell landbruksdrift når masseuttaket er avsluttet. Ved revisjon 22.05.18 er punktet supplert med krav om at områdene skal tildekkes med et minst 20 cm tykt lag med matjord etter endt uttak.
Det vises i den forbindelse til følgende avtalefestede krav til etterbehandling mellom Reddal Sand AS og grunneierne:
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 33
Ved revisjon 22.05.18 er tatt inn følgende nytt punkt 2.3:
«Innenfor områdene M2 – M3 Innenfor områdene M2 – M3 tillates mottak, mellomlagring og gjenvinning av reine jordmasser for bruk til matjordlag iht. punkt 5.1.1. Reine masser defineres iht. forurensningsforskriften kapittel 2 og må ha forurensninger under normverdiene for mest følsom arealbruk. Før mottak skal det framlegges dokumentasjon med egenerklæringsskjema på at massene er reine, med referanse til opprinnelse og type. Masser kan bare leveres når anlegget er bemannet. Det skal gjennomføres visuell kontroll og registrering ved levering.»
Reddal Sand har pr. dag tilkjørt og lagret ca. 34 000 m3 jordmasser innenfor området. Kravet i punkt 2.3 gir mulighet for å lagre overskuddsmatjord fra andre prosjekter i kommunen, til senere utvidelse av landbruksarealene i Reddal.
Utkast til driftsplan utarbeidet av Stærk & Co., som også omhandler krav til etterbruk, vedlegges planforslaget.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 34
Plankart fase 2 uten farger/med koter for nytt terreng
3D-bildene på neste side illustrerer i prinsippet ferdig opparbeidet terreng tilbakeført til landbruksformål.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 35
3D-illustrasjon sett fra vest
3D-illustrasjon sett fra syd
3D-illustrasjon sett fra sydvest
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 36
Snittene nord-syd gjennom områdene M2 og M3 viser i prinsippet hvordan uttaket skal gjennomføres ved å beholde en terrengskjerm mot bygda så lenge som mulig, og hvordan terrenget etter ferdig uttak vil gå i ett med jordene på sydsyden.
4.6 Arealer Planforslaget inneholder følgende arealer fordelt på formål:
Formål Område Arealer i daa Fase 1 Fase2 Fase 3 Bebyggelse og anlegg Råstoffutv. - M1 21,2 Råstoffutv. - M2 47,1 41,8 Råstoffutv. - M3 102,9 102,9
Samferdselsanlegg og Kjørevei – o_V1, a_V2, a_V3 6,4 8,0 10,5 teknisk infrastruktur Fortau 0,1 0,1 Annen veigrunn – tekniske anl. 8,3 8,4 9,0 Annen veigrunn – grøntanlegg 12,5 13,2
Landbruks-, natur- og Landbruksformål – L1 – L3 22,6 163,4 friluftsområder Friluftsformål – F1 – F2 77,4 67,9 67,9
Sum 264,2 264,2 264,2
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 37
5 KONSEKVENSER
5.1 Forhold som behandles i KU I flg. det fastsatte planprogrammet skal følgende temaer behandles i konsekvens- utredningen: - Landskapsbilde - Naturmangfold - Landbruk, forholdet til landbruksplanen for Grimstad kommune - Kulturmangfold - Trafikk
5.2 Andre forhold Følgende temaer skal i flg. planprogrammet omtales i planbeskrivelsen: - Grunnforhold - Grønnstruktur, nærmiljø og friluftsliv - Barn og unge - Forurensing - Støy
Grunnforhold
Grunnforhold er beskrevet i punktene 1.5 og 2.5.
Grønnstruktur, nærmiljø og friluftsliv
Virksomheten vil så vidt vi kan se i liten grad berøre grønnstruktur/friluftsliv. Området er så vidt vi kjenner til ikke i bruk til rekreasjon i dag.
Tiltaket vil endre landskapets karakter. For å minske de visuelle forstyrrelsene underveis i driftsperioden skal ryggen mot kulturlandskapet lengst mulig for å skjerme for innsyn fra Reddal under det meste av driftsperioden. Det betyr at kulturlandskapet/jordlandskapet sør for planområdet vil være uberørt det meste av driftsperioden.
I fase 3, når det meste av massene er tatt ut, blir skrenten mot Reddal punktert og en får en sluttfase hvor skrenten gradvis blir tatt ned og massetaket blir tilsvarende mer synlig. Mot slutten av denne fasen vil massetaket være åpent og godt synlig for de nærmeste gårdene. Fjernvirkningen vil imidlertid være begrenset pga. massetakets beliggenhet innerst i dalen. Det er et mål at denne perioden blir så kort som mulig.
Etter endt uttak (fase 2), skal arealene tilbakeføres til dyrket mark (fase 3). Dette skal gjøres umiddelbart etter at uttaket er avsluttet.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 38
Barn og unge
Barn og unge blir ikke direkte berørt av tiltaket.
Forurensning
Drift av masseuttak innebærer bruk av drivstoff, kjemikalier, olje m.m. Sikker håndtering og lagring av drivstoff, oljer og kjemikalier, skal eliminere faren for forurensing. Faren for forurensning av grunnvann og private brønner som ligger nedenfor det fremtidige massetaket anses dersom som svært lite sannsynlig. Så vidt vi kjenner til er de fleste boligene på Reddal nå tilkoplet offentlig nett etter at dette ble ført fram til bygda i 2009.
Forurensing som følge av virksomheten reguleres av forurensningsloven og nødvendige forholdsregler og tiltak fastsettes i driftsplan.
Støy
Uttak av masser medfører noe støy til omgivelsene. Reguleringsbestemmelsene og evt. konsesjon for masseuttakene vil regulere de daglige driftstidsrommene. Dette vil være det viktigste virkemiddelet i forhold til å begrense støy fra området.
Støyberegninger for selve virksomheten er utført av Sinus og er tatt med som et tema i konsekvensutredningen.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 39
6 PLANPROSESS
6.1 Melding om planarbeid Oppstartmøte med Grimstad kommune ble avholdt 09.05.16. I oppstartmøtet deltok saksbehandler Torgeir Neset fra planenheten i Grimstad kommune, Morten Pedersen fra Reddal Sand AS og Roar Melsom fra Asplan Viak AS. Planarbeidet ble varslet ved annonse i Grimstad Adressetidende og ved brev datert 24.05.16 til berørte grunneiere og til offentlige myndigheter, med svarfrist 08.07.16.
Forslag til planprogram ble sendt ut ved eget brev den 14.12.16 med svarfrist 01.02.17.
Merknader til planprogrammet er oppsummert av Asplan Viak i eget notat datert 28.02.17 i forbindelsen med behandling i Teknisk utvalg.
Merknader til melding om plan- arbeid er oppsummert under og kommentert av Asplan Viak AS.
Annonse i Grimstad Adressetidende
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 40
6.2 Merknader m/kommentarer Mottatte merknader er kort oppsummert og kommentert av Asplan Viak AS:
Mineraldirektoratet – brev datert 27.06.16
Asplan Viak : Etter vårt skjønn er planforslaget i tråd med anbefalingene fra Mineral- direktoratet.
Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder, Miljøvernavdelingen – brev datert 04.07.16
Fylkesmannen skriver at det er registrert to rødlistearter innenfor planområdet. Planarbeidet må gjøre rede for hvordan man skal ta hensyn til de til de to artene både i uttaksperioden og når uttaket er ferdig.
Den foreslåtte grensa for planområdet går delvis i Åna som renner langs fylkesvei 31, men det går ikke fram av oppstartmeldingen hvorvidt det planlegges tiltak i tilknytning til vass- draget. Miljøvernavdelingen viser i denne sammenheng til vannressursloven § 11, hvor det bl.a. heter at det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og som gir levested for planter og dyr.
Landbruksavdelingen viser til at det oppmeldte planområdet omfatter en teig dyrka mark innenfor LNF-område med hensynssone landbruk. Det minnes om at jordbruksarealene i Reddal er blant de beste i fylket som det i det videre planarbeidet må tas spesielt hensyn til.
I planprosessen må det lages en «tilbakeføringsplan» for området etter endt utvinning. Området bør tilbakeføres til LNF-formål og fortrinnsvis tilrettelegges slik at området kan benyttes i framtidig jordbruksproduksjon. Planeringsdybder bør sikre at det ikke oppstår restarealer av begrenset størrelse og verdi. Planen må vise planeringsnivåer og helning på terrenget, skråninger og størrelsen på arealetene som etter istandsetting som kan betegnes som gode jordbruksarealer.
Asplan Viak: Etter uttalelsen fra miljøvernavdelingen ble det bestemt at reguleringen også måtte omfatte KU iht. forskrift om konsekvensutreninger. Naturmangfold inngår som tema i konsekvensutredningen.
Det er ikke foreslått tiltak langs Åna. Området er avsatt til friluftsformål.
Kravene fylkesmannen stiller til utforming av landskapet og til planmaterialet er så vidt vi kan se etterkommet.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 41
Aust-Agder fylkeskommune – brev datert 05.07.16
Asplan Viak: Merknadene fra Aust-Agder fylkeskommune er ivaretatt i planforslaget.
Agder Energi Nett AS – brev av 27.07.16
Asplan Viak: Tas til etterretning.
Statens vegvesen – e-post 08.08.16
Asplan Viak: Kravene fra vegvesenet er så vidt vi kan se etterkommet i planforslaget. ‘ Grunneier Lars Johan Midstue (gnr. 102/bnr. 4) – e-post 08.07.16
Asplan Viak: Drift av sandtak vil kunne medføre noe støv fra området, særlig i tørre perioder med vind. Dette problemet kan dempes ved vanning, samt ved at åpne lagre av fraksjonene plasseres slik at de blir minst mulig utsatt for vind som kan medføre støvflukt. Tiltak i forhold til sandflukt fastsettes i driftsplan.
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 42
7 BEHANDLINGER
7.1 Gjennomgang med planenheten Planforslaget datert 01.03.18 er gjennomgått med saksbehandler Torgeir Neset og landbruksansvarlig Bjørn Eilert Andersen i et møte på rådhuset 15.05.18. Forslaget er deretter revidert 22.05.18.
7.2 Behandling i Teknisk utvalg
Reddal Sand AS Asplan Viak AS
Detaljregulering: Lunden Sandtak. Planbeskrivelse 43
8 REVISJONER
8.1 Revisjon 19.06.18 Ved revisjon 19.06.18 er bestemmelsene justert etter tilbakemelding fra kommunen saksbehandler i e-poster 18. – 19.06.18. Sosikode for landbruksarealene er endret til «Jordbruk 5111».
Reddal Sand AS Asplan Viak AS