DOCSLIB.ORG

Fartøyene Og Mennene Som Ga Dem Navn

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Fartøyene Og Mennene Som Ga Dem Navn Fartøyene og mennene som ga dem navn ... Havforskningsinstituttet Nordnesgaten 50 Postboks 1870 Nordnes 5817 Bergen Telefon: 55 23 85 00 - Telefax: 55 23 85 31 E-post: [email protected] Internett: www.imr.no grafisk design: bente souter design tekst: farstad media trykk: molvik hus as G.O. Sars Innhold Oppgaver Havforskningsinstituttet i dag 1-9 Havforskningsinstituttets tre kjerneområder er marine ressurser, Mennene som ga båtene navn 10-30 marint miljø og havbruk. Innen disse feltene er instituttet i den internasjonale forskningsfronten, og leverer faglige råd til styres- Dagens flåte 30-40 makter, næring og samfunn. Målene for kjerneområdene er å: • bedre kunnskapsgrunnlaget om de viktigste artene for å sikre mer presise bestandsvurderinger, prognoser og forvaltningsråd • bedre forståelsen av miljøpåvirkningen på økosystem og hva det betyr for miljø- og ressursforvaltningen, samt utvikle metodikk for å bruke miljøparameter i bistandsvurderingen • Videreutvikle kunnskapen om laksefisk, marine arter og skalldyr slik at produksjonen blir bedre. Dette skal sikre hensynet til både næring og samfunn når det gjelder helse, miljø, matkvalitet og etikk 2 3 Havforskningsinstituttet i dag Havforskningsinstituttet Stasjonene våre Havforskningsinstituttets hovedbygg ligger på Nordnes Matre havbruksstasjon ligger i Matre i Masfjorden og ble etablert i Bergen. Her har Senter for marint miljø og Senter i 1971. Forskerne her arbeider i hovedsak med laksefisk, men har også for havbruk kontorer og moderne laboratorier. I en aktivitet mot marin fisk. hovedbygget sitter også adm. direktør, Informasjonen Forskningsstasjonen Flødevigen ligger på Hisøy ved Arendal. m.fl. Like nede i gaten finner vi Senter for marine Stasjonen ble etablert i 1882 av Gunder Mathias Dannevig. Dengang ressurser i eget bygg (vegg-i-vegg med Fiskeri- ble det særlig drevet med klekking og utsetting av torskelarver. Nå er direktoratet). Noen få minutters spasertur videre forskning og rådgivning knyttet til kystsonen hovedoppgaven. sydover holder Fangstseksjonen og Fiskeriforskning u-land hus. På Nykirkekaien, litt lenger innover mot Austevoll havbruksstasjon ligger på Huftarøy i Austevoll kommune sentrum, finner vi Administrasjons- og serviceavde- og ble etablert i 1978. Stasjonens aktivitet er knyttet opp mot en rekke marine oppdrettsorganismer, blant annet: kveite, torsk, hyse, kamskjell, lingen og Rederiavdelingen i lokaler leid fra Bergen hummer og lysing. Havnevesen. Her er også forskningsfartøyenes faste kaiplass, når de en sjelden gang er i Bergen. Her finnes Tromsø. Havforskningsinstituttet overtar ressursforskningen til også lagerplass for forskningstråler og annet utstyr. Fiskeriforskning i Tromsø, og fra 1. januar 2003 organiseres denne forskningen som en egen HI-avdeling i Tromsø. 4 5 Fiskevernsonen JOHAN HJORT • byggeår: 1990 • 64,4 m • 910 brt Smutthullet Russlands økonomiske sone G.O. SARS • byggeår: 1970 • 70 m • 1446 brt Hvor foregår undersøkelsene? Fartøyer og aktiviteter Gråsonen Tabellen nedenfor viser antall toktdøgn i 2001 Fiskevernsonen fordelt på egne og leide fartøy. Persontoktdøgn er ved Øst-Grønland toktdøgn multiplisert med tallet på det vitenskaplige MICAEL SARS personalet som deltok. MICHAEL SARS • byggeår: 1978/79 • 47,5 m • 493 brt MICAEL SARS Fartøy Toktdøgn Persontoktdøgn Norsk Fiskevernsonen G.O. Sars 321 1 594 ved Jan Mayen økonomisk sone Johan Hjort 304 1 385 G.M. DANNEVIG • byggeår: 1979 • 27,85 m • 171 brt Michael Sars 312 1 327 Smutthavet G.M. Dannevig 133 397 Fangst 161 478 Islandsk sone "Dr. Fridtjof Nansen" driver Dr. Fridtjof Nansen 254 581 forskning for utviklingsland, Leiefartøy 424 915 og er derfor ikke i våre Sum 1 909 6 677 DR.FRIDTJOF NANSEN • byggeår: 1970 • 70 m • 1446 brt nordlige farvann. Færøysonen FANGST • byggeår: 1999/2000 • 14,98 m • 25 brt 6 Akustiske data blir sammenholdt med trålfangst Akustisk registrering (ekkolodd) Hvordan vi samler informasjon Med forskningsfartøyene samler vi årlig inn store mengder miljø- og fiskeridata fra våre havområder. På illustrasjonen ser vi innhenting av fiskedata. Akustiske instrumenter (ekkolodd og sonar) samler kontinuerlig "ekko-data", og med jevne mellomrom tråler vi for å få inn prøver av den fisken våre akustiske instrumenter har registrert. Fisken fra trålhalene blir sortert etter art, lengdemålt og veid. Vi tar ut øresteinene (otolittene) for å bestemme fiskens alder, og fiskens mageinnhold blir analysert for å kartlegge fiskens diett. Fiskedataene fra tråltrekkene er "fasiten" som vi bruker i tolkingen av de akustiske data. Total ekkomengde blir omregnet til antall fisk. Dette er viktige data - sammen med pålitelige fangstdata fra den kommersielle fiskeflåten - for å beregne den totale mengden av ulike fiskearter i våre havområder. Forvalte økosystemet Trålfangst analyseres En god ressursforvaltning må se de ulike fiskebestandene i sammenheng, blant annet hvordan bestandene påvirker hverandre. Torsk beiter for eksempel på lodde. Dette kaller vi "flerbestands- forvaltning". Også ikke-kommersielle arter må tas hensyn til i en slik forvaltning - og havmiljøet er en viktig faktor med hensyn til en framtidsrettet forvaltning. Blant annet må vi sørge for et renest mulig havmiljø. En slik helhetlig forvaltning av alle livsformer og av havmiljøet kan vi kalle økosystemforvaltning. Dette er målet både Havforskningsinstituttet og Det internasjonale råd for havforskning (ICES) arbeider mot. 8 9 Foto: Pål B. Mortensen Michael Sars (1805-1869) - en av fedrene til den moderne zoologi Presten og zoologen Michael Sars skapelige produksjonen strekker Disse funnene, sammen med en et internasjonalt navn i det for- en kombinasjon. "Michael forskeren Schmidt påviste Johan Hjort norsk havforskning. var sønn av den tyskfødte skips- seg gjennom både preste- og rekke andre liknende oppdagelser, rige århundre. Det er bare Sars" førte norsk havforskning gyteområdet noen år senere. Gullalderperioden var over. fører av samme navn. Moren, professorperioden. Hoved- fortalte mye om tidligere tiders sønnen Georg Ossian som kan inn i det internasjonale miljøet. I 1914 fikk norske myndigheter Les om “Michael Sars” (2) på side 33. Diwert H. Heilman, var innvan- innsatsen gjorde Michael Sars dyreliv og geologi. Det er nettopp måle seg med ham. I 1910 krysset "Michael Sars" i og det internasjonale forsknings- dret fra Narva, en grenseby i på studier av marine dyr, deres i denne perioden Darwin publi- Atlanterhavet i fire måneder og miljøet svar på hvorfor fiskeriene datidens Russland mot Estland. forplantning, utvikling, horison- serer sitt epokegjørende verk "Michael Sars" (1) samlet inn et enormt materiale. varierer så enormt: tallrikheten Allerede som ung gutt viste tale og vertikale utbredelse. På "Artenes opprinnelse", som gullalderbåten Sammen med Sir John Murray, på årsklassene varierer sterkt Michael en glødende interesse den tiden var det en gjengs kom ut i 1859. Michael Sars Verft: AS Fredrikstad Mekaniske Verksted som bekostet ekspedisjonen, ga fra år til år. Denne erkjennelsen Byggeår: 1900 for naturhistorie, særlig paleon- oppfatning at det ikke fantes ville først ikke godta bevisfø- Det elendige torskefisket ringen i utviklingslæren, men rundt århundreskiftet førte til Johan Hjort ut klassikeren "The var et historisk vendepunkt i Lengde (L.O.A.): 125 fot tologi. Han begynte på studiet i dyreliv på større havdyp. Bredde: 23 fot mot slutten av sitt liv forsvarte Depths of the Ocean". Siden moderne havforskning. I løpet av naturhistorie ved Universitetet ren nød, særlig i Nord-Norge. Dybde: 12 fot (akter) Sammen med sin sønn Georg kom det artikler fra denne første verdenskrig forlot både i Christiania. Etter tre semestre han Darwin. Michael Sars' eget Myndighetene krevde da at Bruttotonnasje: 226 tonn Ossian og eventyrfortelleren og ekspedisjonen helt frem til sluttet han. I stedet tok han fatt livsverk støttet opp om utvik- havforskerne fant ut hvorfor "Michael Sars" og daværende Hovedmotor: Dampmaskin (kull) 300 hk zoologen Per Chr. Asbjørnsen 1962. De siste bidragene kom fiskeri- og havforskningsdirektør på teologistudiet, men ga ikke opp lingslæren, men det ble sønnen fiskeriene varierte så enormt. (også rigget for seil) "sprengte" han denne grensen. fra dansken Einar Koefoed, en sine naturhistoriske interesser. som for alvor skulle misjonere Johan Hjort tok utfordringen, Asbjørnsen fanget i 1853 en av Hjorts "headhuntede" gull- l 1830 tok han prestekall i det for den nye lære her i landet. primitiv frittsvømmende sjø- men forlangte et havgående gutter. En lite påaktet detalj magre Kinn prestegjeld, og i 1839 stjerne fra bunnen av Hardanger- Per Chr. Asbjørnsen har gitt forskningsfartøy. "Michael Sars" finnes i en notis om ålelarver fikk han Manger prestegjeld en morsom personkarakteris- fjorden. Den fikk navnet Brisinga, ble bygget som en engelsk av den norske gullgutten Einar nord for Bergen. Dårlig økonomi tikk av mannen Michael Sars som oppkalt etter brystsmykket til damptråler, og ble utstyrt med Lea i det anerkjente tidsskriftet preget store deler av hans liv. en "bon Cammerad og fortræf- gudinnen Frøya. Den største det mest moderne vitenskapelige "Nature" fra 1910. På grunnlag Med konen Maren, søster av felig Mand. Forresten ryger han sensasjonen sto Georg Ossian innsamlingsutstyr og alle typer av størrelse og fordeling antok dikteren J.S. Welhaven, fikk han Tobak som en Burian og ban- for da han i 1864 fikk opp en fiskeredskap. I løpet av 14 år han at ålens gyteområde 14 barn, hvorav åtte levde opp. der som om han aldrig havde urgammel sjølilje, et levende gjennomførte
Load more

Recommended publications
  • Cumulated Bibliography of Biographies of Ocean Scientists Deborah Day, Scripps Institution of Oceanography Archives Revised December 3, 2001
    Cumulated Bibliography of Biographies of Ocean Scientists Deborah Day, Scripps Institution of Oceanography Archives Revised December 3, 2001. Preface This bibliography attempts to list all substantial autobiographies, biographies, festschrifts and obituaries of prominent oceanographers, marine biologists, fisheries scientists, and other scientists who worked in the marine environment published in journals and books after 1922, the publication date of Herdman’s Founders of Oceanography. The bibliography does not include newspaper obituaries, government documents, or citations to brief entries in general biographical sources. Items are listed alphabetically by author, and then chronologically by date of publication under a legend that includes the full name of the individual, his/her date of birth in European style(day, month in roman numeral, year), followed by his/her place of birth, then his date of death and place of death. Entries are in author-editor style following the Chicago Manual of Style (Chicago and London: University of Chicago Press, 14th ed., 1993). Citations are annotated to list the language if it is not obvious from the text. Annotations will also indicate if the citation includes a list of the scientist’s papers, if there is a relationship between the author of the citation and the scientist, or if the citation is written for a particular audience. This bibliography of biographies of scientists of the sea is based on Jacqueline Carpine-Lancre’s bibliography of biographies first published annually beginning with issue 4 of the History of Oceanography Newsletter (September 1992). It was supplemented by a bibliography maintained by Eric L. Mills and citations in the biographical files of the Archives of the Scripps Institution of Oceanography, UCSD.
    [Show full text]
  • Ships – and the Men Whose Names They Bear G.O
    Our ships – and the men whose names they bear G.O. Sars Contents The work of the Institute of Marine Research The Institute of Marine Research today 2 - 9 The Institute's four core areas of activity are marine resources, the marine environment, aqua- The men who gave their names to our ships 10 - 30 culture and coastal zone management. The Institute lies at the cutting edge of research in these fields, and it regularly provides professional and scientific advice to the authorities, industry and The fleet today 30 - 40 the general public. The aims of our core areas of research are: • to improve our basic knowledge of the most important species of marine animals in order to be able to offer more accurate stock assessments, prognoses and management advice • to improve our understanding of environmental effects on the ecosystem and their importance for environmental and resources management, and to develop methodologies for incorporating environmental parameters in stock assessments • to develop our knowledge of salmonids, marine species and crustaceans in order to improve aquaculture production, thus ensuring that the interests of both industry and society in general are taken into account in questions of health, the environment, food quality and ethics • to provide a knowledge base and management advice for a balanced and future oriented This text is based on utilization and protection of the coastal zone an earlier publication written by Per Solemdal and Sigmund Myklevoll. 2 3 The Institute of Marine Research today The Institute of Marine Research Our stations The Institute’s headquarters are at Nordnes Point in Bergen, where the Matre Aquaculture Station, on the shore of the Masfjord, was established in 1971.
    [Show full text]
  • 0X0a I Don't Know Gregor Weichbrodt FROHMANN
    0x0a I Don’t Know Gregor Weichbrodt FROHMANN I Don’t Know Gregor Weichbrodt 0x0a Contents I Don’t Know .................................................................4 About This Book .......................................................353 Imprint ........................................................................354 I Don’t Know I’m not well-versed in Literature. Sensibility – what is that? What in God’s name is An Afterword? I haven’t the faintest idea. And concerning Book design, I am fully ignorant. What is ‘A Slipcase’ supposed to mean again, and what the heck is Boriswood? The Canons of page construction – I don’t know what that is. I haven’t got a clue. How am I supposed to make sense of Traditional Chinese bookbinding, and what the hell is an Initial? Containers are a mystery to me. And what about A Post box, and what on earth is The Hollow Nickel Case? An Ammunition box – dunno. Couldn’t tell you. I’m not well-versed in Postal systems. And I don’t know what Bulk mail is or what is supposed to be special about A Catcher pouch. I don’t know what people mean by ‘Bags’. What’s the deal with The Arhuaca mochila, and what is the mystery about A Bin bag? Am I supposed to be familiar with A Carpet bag? How should I know? Cradleboard? Come again? Never heard of it. I have no idea. A Changing bag – never heard of it. I’ve never heard of Carriages. A Dogcart – what does that mean? A Ralli car? Doesn’t ring a bell. I have absolutely no idea. And what the hell is Tandem, and what is the deal with the Mail coach? 4 I don’t know the first thing about Postal system of the United Kingdom.
    [Show full text]
  • Peter Stuwitz' Reise Til Newfoundland Og Labrador På 1840-Tallet
    Peter Stuwitz’ reise til Newfoundland og Labrador på 1840-tallet Den norske stat og naturforskning Bendik Mongstad Bratland Emne: Historie Mastergradsoppgave ved AHKR UNIVERSITETET I BERGEN 29.05.2020 Forord: Jeg vil takke min veileder Svein Atle Skålevåg, professor i vitenskapshistorie ved AHKR, som har hjulpet meg med alt fra å finne kilder og litteratur, til konstruktive tilbakemeldinger, til tankevekkende veiledningstimer. Uten din veiledning hadde ikke dette prosjektet vært mulig. Jeg vil også takke alle professorene og mastergradsstudentene i seminargruppen i Dokkeveien 2B for gode innspill til oppgaven min. Personalet ved Riksarkivet og Manuskript- og Librarsamlingen ved UiB fortjener også en takk for hjelpen jeg har fått. Til slutt vil jeg takke familien min og venner som har støttet meg, komt med gode innspill og vært tålmodig under skriveprosessen min. Bergen, 29. mai 2020 Bendik Mongstad Bratland 1 Innhold Kapittel 1 – Introduksjon og metode....................................................... 4 1.0 INTRODUKSJON ....................................................................................................... 4 1.1 HISTORISK BAKGRUNN ........................................................................................... 6 1.1.1 Vitenskap: fra naturhistorie/filosofi til biologi .................................... 6 1.1.2 Vitenskapen i økonomiens og statens tjeneste ..................................... 9 1.1.3 Fiskeriforskning i Norge ...................................................................... 11 1.2 TEMA
    [Show full text]
  • History of Oceanography, Number 16
    No 16 September 2004 CONTENTS EDITORIAL………………………………………………………………………………… 3 A TRIBUTE TO DAVID VAN KEUREN………………………………………………...... 4 ARTICLES Centenario de la Base Orcadas (Geoff Swinney)……………………………………. 5 Mr Hodges’ accumulator (Anita McConnell)………………………………………... 9 The Flye revisited (Paul Hughes, Alan Wall)………………………………………... 11 A.A. Aleem: Arab marine botanist/oceanographer, extraordinaire (S. El-Sayed, S. Morcos)……………………………………………………………………………. 14 At sea with Vøringen 1876-1878. An overview of primary sources on the history of the first Norwegian North Atlantic Expedition (Vera Schwach)………………….. 18 CONFERENCE REPORTS………………………………………………………………….. 21 NEWS AND EVENTS………………………………………………………………………. 23 BOOK REVIEWS……………………………………………………………………………. 25 BOOK ANNOUNCEMENT…………………………………………………………………. 29 ICHO-VIII – CALL FOR PROPOSALS…………………………………………………….. 39 ANNUAL BIBLIOGRAPHY AND BIOGRAPHIES 2004…………………………………. 39 1 INTERNATIONAL UNION OF THE HISTORY AND PHILOSOPHY OF SCIENCE DIVISION OF THE HISTORY OF SCIENCE COMMISSION OF OCEANOGRAPHY President Eric L. Mills Department of Oceanography Dalhousie University Halifax, Nova Scotia B3H 4J1, CANADA Vice Presidents Jacqueline Carpine-Lancre La Verveine 7, Square Kraemer 06240 Beausoleil, FRANCE Margaret B. Deacon Jopes Park Cottage Luckett Callington, Cornwall PL17 8LG, UNITED KINGDOM Walter Lenz Institut für Klima- und Meeresforschung Universität Hamburg D-20146 Hamburg, GERMANY Helen Rozwadowski Maritime Studies Programme University of Connecticut, Avery Point Groton, Connecticut 06340, USA Secretary Deborah Cozort Day Archives Scripps Institution of Oceanography La Jolla, California 92093-0219, USA Editor of Newsletter Eric L. Mills Department of Oceanography Dalhousie University Halifax, Nova Scotia B3H 4J1, CANADA Phone: (902) 494 3437 Fax (902) 494 3877 E-mail: [email protected] 2 Editorial – Some new directions With this issue of History of Oceanography the Commission of Oceanography ventures into new waters – the publication of its newsletter on the World Wide Web rather than in hard copy print.
    [Show full text]
  • Nasjonsrelaterte Stedsnavn På Svalbard Hvilke Nasjoner Har Satt Flest Spor Etter Seg? NOR-3920
    Nasjonsrelaterte stedsnavn på Svalbard Hvilke nasjoner har satt flest spor etter seg? NOR-3920 Oddvar M. Ulvang Mastergradsoppgave i nordisk språkvitenskap Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Institutt for språkvitenskap Universitetet i Tromsø Høsten 2012 Forord I mitt tidligere liv tilbragte jeg to år som radiotelegrafist (1964-66) og ett år som stasjonssjef (1975-76) ved Isfjord Radio1 på Kapp Linné. Dette er nok bakgrunnen for at jeg valgte å skrive en masteroppgave om stedsnavn på Svalbard. Seks delemner har utgjort halve mastergradsstudiet, og noen av disse førte meg tilbake til arktiske strøk. En semesteroppgave omhandlet Norske skipsnavn2, der noen av navna var av polarskuter. En annen omhandlet Språkmøte på Svalbard3, en sosiolingvistisk studie fra Longyearbyen. Den førte meg tilbake til øygruppen, om ikke fysisk så i hvert fall mentalt. Det samme har denne masteroppgaven gjort. Jeg har også vært student ved Universitetet i Tromsø tidligere. Jeg tok min cand. philol.-grad ved Institutt for historie høsten 2000 med hovedfagsoppgaven Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935. Jeg vil takke veilederen min, professor Gulbrand Alhaug for den flotte oppfølgingen gjennom hele prosessen med denne masteroppgaven om stedsnavn på Svalbard. Han var også min foreleser og veileder da jeg tok mellomfagstillegget i nordisk språk med oppgaven Frå Amarius til Pardis. Manns- og kvinnenavn i Alstahaug og Stamnes 1850-1900.4 Jeg takker også alle andre som på en eller annen måte har hjulpet meg i denne prosessen. Dette gjelder bl.a. Norsk Polarinstitutt, som velvillig lot meg bruke deres database med stedsnavn på Svalbard, men ikke minst vil jeg takke min kjære Anne-Marie for hennes tålmodighet gjennom hele prosessen.
    [Show full text]
  • Our Ships – and the Men Whose Names They Bear
    Our ships – and the men whose names they bear 1 G.O. Sars The work of the Institute of Marine Research The Institute's vision is "Knowledge and advice for rich and clean oceans and coastal areas". This means we will carry out scientific research to provide authorities, industry and the society in general with a broad and reliable basis for the management of our marine ecosystems. The aim of the management is to protect the marine environment and secure a high, but sustainable, yield of the fish stocks, other living marine resources and the aquaculture. The character of the ecosystems and the Contents environmental conditions require that such management must be based on extensive international cooperation, both among scientists and authorities. The Institute of Marine Research today 3 - 9 An important part of the research is directed towards fish stocks and other living The men who gave their names to our ships 10 - 30 resources which form the basis for the Norwegian fisheries. Monitoring stock The fleet today 30 - 39 fluctuations and continuously improve the knowledge will provide more reliable assessments of the marine production and hence better management. The environmental research is also extensive, both by monitoring climatic changes and chemical pollution, and by investigating how such factors may influence the conditions for the living resources. The Institute of Marine Research (IMR) contributes to the development of the marine aquaculture industry by providing new, basic biological knowledge related to salmonids, marine species, mussels and shellfish. This includes genetics, physiology, fish welfare and fish health. Other research topics cover the ecosystem in the coastal zone, bottom fauna populations on the continental shelf and fishing gear technology.
    [Show full text]
  • Our Ships – and the Men Whose Names They Bear
    Our ships – and the men whose names they bear 1 G.O. Sars Contents The Institute of Marine Research today 3 - 9 The men who gave their names to our ships 10 - 30 The fleet today 30 - 39 This text is based on an earlier publication written by Per Solemdal and Sigmund Myklevoll. Revised 2009 by Erling Bakken and Ingunn E. Bakketeig. 2 The Institute of Marine Research today The work of the Institute of Marine Research The Institute's vision is "Knowledge and advice for rich and clean oceans and coastal areas". This means we will carry out scientific research to provide authorities, industry and the society in general with a broad and reliable basis for the management of our marine ecosystems. The aim of the management is to protect the marine environment and secure a high, but sustainable, yield of the fish stocks, other living marine resources and the aquaculture. The character of the ecosystems and the environmental conditions require that such management must be based on extensive international cooperation, both among scientists and authorities. An important part of the research is directed towards fish stocks and other living resources which form the basis for the Norwegian fisheries. Monitoring stock fluctuations and continuously improve the knowledge will provide more reliable assessments of the marine production and hence better management. The environmental research is also extensive, both by monitoring climatic changes and chemical pollution, and by investigating how such factors may influence the conditions for the living resources. The Institute of Marine Research (IMR) contributes to the development of the marine aquaculture industry by providing new, basic biological knowledge related to salmonids, marine species, mussels and shellfish.
    [Show full text]
  • Å R S M E L D I N G 2 0
    ÅRSMELDING 2000 Havforskningsinstituttet - Informasjonen Jo Høyer - Tlf. 55 23 85 21 Monika von Minden - 55 23 85 16 Telefaks Informasjonen: 55 23 85 86 Redaktør: Jo Høyer Grafisk design og foto: John Ringstad Trykk: Scanner Grafisk Om Sars’ illustrasjoner Årsmelding 2000 presenterer Georg Ossian Sars’ originaltegninger av torskens utviklingsstadier. I 1863 fikk Georg Ossian Sars i oppdrag av Departementet for det indre å kartlegge torskens vandringer. I tillegg til dette utførte han et banebrytende arbeid som beskrev torskens utvikling fra eggløsning til moden skrei. Dette arbeidet består av sju plansjer som beskriver torskens befruktning, embryologi, larveutvikling, metamorfose og vekst frem til kjønnsmoden skrei. Plansjeverket er Sars sine originaltegninger som han selv har kopiert fra sine opprinnelige skisser utført i Lofoten i 1860-årene. Disse plansjene ble laget til en internasjonal fiskeriutstilling som ble avholdt i museumsbygningen på Nygårdshøyden sommeren 1865; året før museet ble innviet. I forbindelse med utstillingen var D.C. Danielsen formann ved avdeling for fiskeprodukter og skulle blant annet sørge for fremvisning av de viktigste fiskeslagene. I sakens anledning henvendte han seg til Sars og ba om å få tilsendt eksemplarer av de forskjellige utviklingsstadier fra egg, larver og yngel som Sars hadde oppdaget. Han ønsket kopier av Sars sine tegninger "da selve organismene er små og hvad der foregaar kan ikke let sees med blott øie"... Danielsen skriver til Sars tre år senere og forteller at Georg Ossian Sars plansjeverket ble en publikumssuksess. Ifølge Danielsen hadde Sars sin beretning om skreiens utvikling "gjort megen Lykke paa disse kanter, ikke alene hele Bryggen og Børsen har læst den med stor interesse og tildels lært den utenad, men ogsaa Byens smukke Kjøn har fundet stort Behag i den" skriver en henrykt Danielsen.
    [Show full text]
  • List of Biologists
    Scientist Birth-Death Country Humayun Abdulali (1914–2001), Indian ornithologist Aziz Ab'Saber (1924–2012), Brazilian geographer, geologist and ecologist Erik Acharius (1757–1819), Swedish botanist Johann Friedrich Adam (18th century–1806), Russian botanist Arthur Adams (1820–1878), English physician and naturalist Henry Adams (1813–1877), English naturalist and conchologist William Adamson (1731–1793), Scottish botanist (abbr. in botany: Aiton) Michel Adanson (1727–1806), French naturalist (abbr. in botany: Adans.) Monique Adolphe ( born 1932), French cell biologist Edgar Douglas Adrian (1889–1977), British electrophysiologist, winner of the 1932 Nobel Prize in Physiology or Medicine for his research on neurons Adam Afzelius (1750–1837), Swedish botanist Carl Adolph Agardh (1785–1859), Swedish botanist Jacob Georg Agardh (1813–1901), Swedish botanist Louis Agassiz (1807–1873), Swiss zoologist Alexander Agassiz (1835–1910), American zoologist, son of Louis Agassiz Nikolaus Ager (1568–1634), French botanist Pedro Alberch i Vié (1954–1998), Spanish naturalist Bruce Alberts ( born 1938), American biochemist, former President of the United States National Academy of Sciences Nora Lilian Alcock (1874–1972), British pioneer in plant pathology Boyd Alexander (1873–1910), English ornithologist Horace Alexander (1889–1989), English ornithologist Richard D. Alexander ( born 1930), American evolutionary biologist Wilfred Backhouse Alexander (1885–1965), English ornithologist Alfred William Alcock (1859–1933), British naturalist Salim Ali (1896–1987),
    [Show full text]
  • 06 Damkaer MAR FISH REV 61(4)
    A Century of Copepods: The U.S. Fisheries Steamer Albatross DAVID M. DAMKAER “You were kind enough to say something very complimentary about the reflected the experiences of other pre­ work that has been done upon the collection of parasitic copepods. It does decessors, the Coast Survey’s Bache not seem to me as if the work was as worthy of credit as is the collection (1872) and Blake (1874). itself. This collection is the natural outcome of the activities of the Bureau The making and equipping of the Al­ of Fisheries extended over a long period of years. Beginning away back in batross has been told by others (Tanner, the sixties of the last century someone has been collecting fish parasites 1885a,b; Hedgpeth, 1945), and will be pretty steadily ever since. The result is the present Museum collection the stuff of many more fine stories to . which is by far the largest and richest collection in the world.” come. Likewise, Albatross journeys and accomplishments in far-flung geograph­ — C. B. Wilson letter to W. L. Schmitt, 9 March 1922 ic and academic fields will be rever­ ently spoken of as long as men admire the sea (Agassiz, 1913; Andrews, 1929; Introduction means (Hobart, 1995). This fortunate Dunn, 1996a,b). convergence soon created the Albatross Tanner (1885a) described in incred­ The marine invertebrates of North (1882), a classic vessel at the center of ible detail the equipment of the Alba­ America received little attention before the golden age of oceanography. For tross and how it was used. The men of the arrival of Louis Agassiz in 1846.
    [Show full text]
  • 366 Obituary Notices. OBITUARY NOTICES. Georg Ossian Sars
    366 Obituary Notices. OBITUARY NOTICES. Georg Ossian Sars. THE great advances which have been made since the beginning of the present century in the application of experimental methods to biology have, to some extent, diverted attention from the descriptive branches of the science, anatomical and systematic, which provide the basis for all our knowledge of living things. The recent death of Professor G. 0. Sars, the distinguished son of a distinguished father, may recall to us how much our zoology owes to the labours of the great descriptive naturalists of the nineteenth century. In 1837 Michael Sars, the pastor of Floro, near Bergen, was suspected by some of his parishioners of meddling with the black art because of his fondness for poring over strange sea beasts. He had indeed already made a name for himself by his discoveries in marine zoology, and in that year the Norwegian Storthing voted a sum of money in order that he might study in France and Germany. He was on the point of setting out for his journey when his second son was born, on the 20th April. Georg Ossian Sars gave little promise in his early years of future distinction. Dr Nordgaard, in his charming little biography of father and scm (Michael og Ossian Sars, Kristiania, 1918), gives us a picture of a shy, solitary schoolboy, laughed at by his fellows for his outlandish name, marked as of no more than average ability by his schoolmaster, and fond of wandering alone on the mountains and filling his pockets with all kinds of plants and animals.
    [Show full text]