DOCSLIB.ORG

Teknisk Jordbruksavtale 2014–2015

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Teknisk Jordbruksavtale 2014–2015 TEKNISK JORDBRUKSAVTALE 2014–2015 30. juni 2014 Justert 19. desember 2014 2 INNHOLD: 1. INNLEDNING .................................................................................................................. 4 2. PRISBESTEMMELSER ................................................................................................... 4 2.1 Produkter med målprisregulering ............................................................................ 4 2.1.1 Generelle bestemmelser ...................................................................................... 4 2.1.2 Melk og melkeprodukter ..................................................................................... 5 2.1.3 Svinekjøtt ............................................................................................................. 6 2.1.4 Korn ..................................................................................................................... 6 2.1.5 Grøntsektoren ...................................................................................................... 7 2.2 Produkter med planlagt gjennomsnittlig engrospris (Volummodellen) .................. 7 2.2.1 Generelle bestemmelser ...................................................................................... 7 2.2.2 Storfekjøtt ............................................................................................................ 8 2.2.3 Sau og lam ........................................................................................................... 8 2.2.4 Egg ....................................................................................................................... 8 2.3 Referansepris kylling ............................................................................................... 8 3. FONDSAVSETNINGER .................................................................................................. 9 3.1 Landbrukets utviklingsfond (LUF) .......................................................................... 9 4. TILSKUDD TIL ERSTATNINGER M.M. .................................................................... 12 5. MARKEDSREGULERING ............................................................................................ 12 5.1 Markedsreguleringen på de enkelte sektorer ......................................................... 13 5.1.1 Mottaksplikt i markedsreguleringen i jordbruket .............................................. 13 5.2 Nærmere bestemmelser om produksjonsregulering melk ..................................... 13 5.2.1 Omsetning av melkekvoter ................................................................................ 13 5.3 Avsetningstiltak m.m. ............................................................................................ 13 5.4 Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen ........................................................... 14 5.5 Prisnedskrivingstilskudd potetsprit og potetstivelse i avrensordningen ................ 14 6. PRISTILSKUDD ............................................................................................................ 14 6.1 Fastsetting av driftssenter for geografisk differensierte tilskudd til husdyrproduksjon 14 6.2 Pristilskudd melk ................................................................................................... 15 6.2.1 Grunntilskudd melk ........................................................................................... 15 6.2.2 Distriktstilskudd melk ....................................................................................... 15 6.3 Pristilskudd kjøtt og egg ........................................................................................ 15 6.3.1 Grunntilskudd kjøtt ............................................................................................ 15 6.3.2 Distriktstilskudd kjøtt ........................................................................................ 16 6.3.3 Kvalitetstilskudd storfekjøtt .............................................................................. 16 6.3.4 Distriktstilskudd egg .......................................................................................... 17 6.4 Tilskudd til norsk ull .............................................................................................. 17 6.5 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon .................................................................. 17 6.5.1 Definisjoner ....................................................................................................... 17 6.5.2 Grunnlag for tilskudd ........................................................................................ 18 6.5.3 Satser ................................................................................................................. 18 6.6 Frakttilskudd .......................................................................................................... 19 6.7 Prisnedskriving av norsk korn ............................................................................... 22 6.8 Tilskudd til matkorn ............................................................................................... 22 7. PRODUKSJONSTILSKUDD M.V. ............................................................................... 22 7.1 Generelle bestemmelser ......................................................................................... 22 7.1.1 Reduksjon i produksjonstilskuddet ................................................................... 22 7.2 Tilskudd til husdyr ................................................................................................. 23 7.2.1 Satser ................................................................................................................. 24 7.2.2 Øvrige definisjoner av dyreslag. ....................................................................... 25 Teknisk jordbruksavtale 2014-2015 3 7.3 Tilskudd til lammeslakt ......................................................................................... 25 7.4 Driftstilskudd til melkeproduksjon ........................................................................ 26 7.5 Driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon ............................................... 26 7.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser .............................................................. 27 7.7 Tilskudd til dyr på beite ......................................................................................... 27 7.8 Areal- og kulturlandskapstilskudd ......................................................................... 27 7.8.1 Satser ................................................................................................................. 28 7.8.2 Arealgrunnlag for tilskuddsutmåling ................................................................. 29 7.8.3 Fastsetting av tilskuddsberettiget grovfôrareal per foretak ............................... 30 7.9 Tilskudd til økologisk landbruk ............................................................................. 32 7.10 Kompensasjonstilskudd til deltakere i prosjekt Friskere geiter ........................ 33 7.11 Regionale miljøprogram .................................................................................... 34 8. UTVIKLINGSTILTAK .................................................................................................. 35 8.1 Tilskudd til dyreavl m.m. ....................................................................................... 35 8.2 Tilskudd til frøavl m.m. ......................................................................................... 36 8.3 Tilskudd rådgivning ............................................................................................... 36 8.4 Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr .............................................. 36 8.5 Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak .................................................... 36 8.6 Tilskudd til fruktlager ............................................................................................ 36 9. VELFERDSORDNINGER ............................................................................................. 37 9.1 Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid ................................................................. 37 9.2 Tilskudd til avløsing ved sykdom og fødsel m.v. .................................................. 38 9.3 Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket ....................................................... 38 9.4 Tilskudd til landbruksvikarordningen .................................................................... 39 9.5 Tidligpensjonsordningen for jordbrukere .............................................................. 39 10. Driftskostnader ................................................................................................................ 39 VEDLEGG 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret ................................................................ 40 VEDLEGG 2: Soner for distriktstilskudd for melk .................................................................. 41 VEDLEGG 3: Soner for distriktstilskudd for kjøtt ................................................................... 53 Teknisk jordbruksavtale 2014-2015 4 1. INNLEDNING Det er 19. desember 2014 gjennomført endringer i kap. 7 og 9 i ”Teknisk jordbruksavtale 2014- 2015”. Endringene trer i kraft fra 1. januar 2015, samtidig med ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket og ny forskrift om tilskot til avløysing ved
Load more

Recommended publications
  • Fiskebiologiske Undersøkelser I Eikesdalsvatnet Høsten 2009
    578 Fiskebiologiske undersøkelser i Eikesdalsvatnet høsten 2009 Trygve Hesthagen Randi Saksgård Odd Terje Sandlund Antti Eloranta NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk
    [Show full text]
  • (Merknader Til Vedlegg Til § 2 I Forskrift Om Fiske Etter Anadrome Laksefisk I
    Vedlegg 2 (Merknader til vedlegg til § 2 i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag) Oslo og Viken Glomma (ink Aagaardselva) (002.Z) Nedre Glomma Og På generell basis støtter NGOFA forslaget fra Miljødirektoratet. Omland Fiskeadministrasjon (NGOFA) Sarpsborg og Omegn JFF Foreningen uttalelser seg til bare om reglene for Glomma og Aagaardselva. Når det gjelder Glomma har foreningen ingen merknader til forslaget til nye forskrifter. I Aagaardselva gir foreningen full tilslutning til den foreslåtte forskriften, selv om forslaget fraviker vesentlig fra dagens regler. I dagens forskrift er all hunnlaks over 70 cm fredet hele sesongen. Gytebestandsmålet er oppnådd med god margin, noe som ikke gjenspeiles i dagens regler med hensyn på beskatning. Foreningen støtter derfor forslaget til ny forskrift som åpner for mer beskatning og som samtidig er lettfattelig. I dag er reglene meget omfattende og kompliserte. Spesielt byr det på problemer å overholde påbudet om utsetting av nygått, blank hunnlaks. Hvis det skulle bli behov for innstramming senere er det er mer hensiktsmessig å korte inn fisketida, enn å sette ut hunnlaks i form av catch and release. Miljødirektoratet viser til innkomne merknader. Forslag som ble sendt på høring opprettholdes. Gjersjøelva (005.4Z) Oppegård JFF Foreninga har tidligere spilt inn ønske om fisketid i Gjersjøelva. Foreningen ønsker at fisketida settes fra 15.06 til 30.09. Tidligere var den fra 1.06-30.6 og fra 1.8 til 15.10. De peker på at fiske i oktober vil forstyrre gytingen. Videre påpekes det at forslaget har uteglemt fisketid for laks i Gjersjøelva. I dag er det tillatt å fiske laks innenfor fisketida for sjøørret.
    [Show full text]
  • Aurareguleringen Og Takrenneover- Føringen
    100 Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Aurareguleringen og Takrenneover- føringen Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger Arne J. Jensen Bjørn Ove Johnsen NINA Rapport 100 Aurareguleringen og Takrenneoverføringen. Erfarte skader på fisk, tiltak og utredninger. - NINA Rapport 100. 35 pp. Trondheim, november 2005 ISSN: 1504-3312 ISBN: 82-426-1646-9 RETTIGHETSHAVER © Norsk institutt for naturforskning Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) REDAKSJON Arne J.
    [Show full text]
  • Eikesdalsvatnet Landskapsvernområde
    Baseheimen v/Tom Erik Heimen Karen Rundsti 20c 6300 ÅNDALSNES Trondheim, 08.03.2016 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2015/6381 Pål Foss Digre Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Klage på vedtak om dispensasjon for 20 landinger med helikopter på Katthammaren i forbindelse med filminnspilling - Vedtak i klagesak Miljødirektoratet tar klagen fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal til følge og avslår søknad fra Baseheimen om dispensasjon fra verneforskriften for Eikesdalsvatnet landskapsvernområde for opptil 30 landinger med helikopter på Katthammaren. Flygningene kan påvirke verneverdiene nevneverdig, og det er dermed ikke adgang til å gi dispensasjon etter naturmangfoldloven § 48. Vi viser til brev fra Dovrefjell nasjonalparkstyre av 28. desember 2015, der styret oversender klage fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal på styrets vedtak av 28. september 2015 i utvalgssak 67/2015 til endelig behandling i Miljødirektoratet. Bakgrunnen for saken Eikesdalsvatnet landskapsvernområde ble opprettet ved kronprinsregentens resolusjon av 3. mai 2002, som del av vernevedtaket i nasjonalparkplanen for Dovrefjell. Landskapsvernområdet omfatter fjellområdene øst for Eikesdalsvatnet og Eikesdalen og deler av de bratte liene ned mot vatnet/dalen. I brev til Nesset kommune av 1. mars 2015 søkte enkeltpersonforetaket Baseheimen om løyve etter motorferdselloven for helikopterlanding ved fjelltoppen Katthammaren. Formålet med motorferdselen er å transportere personell og utstyr i forbindelse med et filmprosjekt, der ekstremsportutøverne Jetman og Jetman jr skal kaste seg utfor fjellsida med en vinge med jetmotorer festet til ryggen. De skal videre fly på ca. 10 minutter og deretter lande i fallskjerm på utgangspunktet. Katthammaren er svært egnet til prosjektet da det er relativt plant på toppen, samtidig som det er et overheng på nærmere 450 meter.
    [Show full text]
  • Regional Vassforvaltningsplan for Møre Og Romsdal Vassregion 2022-2027
    Høyringstkast Det verdfulle vatnet vårt REGIONAL VASSFORVALTINGSPLAN 2022–2027 MØRE OG ROMSDAL VASSREGION Innhald Det verdfulle vatnet vårt ......................................................................................................................... 3 Samandrag ............................................................................................................................................... 4 1 Vi treng ein plan for vatnet (planbeskriving) ................................................................................... 9 Kvifor treng vi ein plan? (formål) ..................................................................................... 9 Heimelsgrunnlag og nasjonale føringar ......................................................................... 10 Korleis verkar planen? ........................................................................................................... 11 Konkret gjennomføring av planen ......................................................................................... 12 Usemje om planforslaget ...................................................................................................... 13 Retningslinjer om arealplanlegging etter plan- og bygningsloven og vassforskrifta ............ 14 Planområde – Møre og Romsdal vassregion ......................................................................... 18 2 Miljømål, prioriteringar og tiltak ................................................................................................... 19 Miljømål ................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Aurareguleringene. Revisjon Av Konsesjonsvilkår. Nves Innstilling
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep. 0033 OSLO Vår dato: Vår ref.: NVE 200700761-41 kv/jaso Arkiv: 312/049.B1 Saksbehandler: Deres dato: Jan Sørensen Deres ref.: Statkraft Energi AS – Aurareguleringene. Revisjon av konsesjonsvilkår. NVEs innstilling. Vilkårsrevisjonen omfatter reguleringskonsesjonene fra 1953 (Aurautbyggingen) og 1959 (takrenneoverføringen) med senere endringer. Nesset, Sunndal og Lesja er vertskommuner for reguleringene. NVE anbefaler innføring av moderne standardvilkår med vilkår om naturforvaltning som vil kunne innfri flere av revisjonskravene og bidra til noe miljøforbedring. Vi anbefaler ikke slipp av minstevannføring i Aura med formål å reetablere laksestammen. Vi mener et nødvendig vannslipp vil gi så store krafttap at det ikke veies opp av mulige positive virkninger. Det er videre betydelig usikkerhet knyttet til om aktuelle vannslipp vil ha ønsket effekt, selv i kombinasjon med fysiske tiltak. I vår avveining har vi også lagt vekt på at Eira/Aura ikke har status som nasjonalt laksevassdrag. Vi ser likevel et potensial i fysisk tilrettelegging på deler av elvestrekningen i Aura, spesielt med tanke på oppvandring for sjøørret og smålaks, og anbefaler at det utarbeides en helhetlig plan som grunnlag for pålegg om konkrete tiltak. NVE foreslår ikke innføring av magasinrestriksjoner i Aursjømagasinet og Osbumagasinet. Slike restriksjoner vil gi mindre fleksibilitet i kraftproduksjonen og øke flomfaren, samtidig som den økologiske effekten forventes å være begrenset. Vi mener biotopforbedrende tiltak i gytebekker ved Aursjømagasinet vil kunne øke fiskeproduksjonen og den naturlige rekrutteringen i dette magasinet. Vi mener videre det ikke finnes tilstrekkelig faglig grunnlag for å anbefale en villreinpassasje over Aursjømagasinet for å gjenskape en tidligere trekkrute. Nyere kunnskap viser at en villreinpassasje i form av en terskel vil ha stor risiko for å mislykkes.
    [Show full text]
  • Status for Norske Laksebestander I 2016
    RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9 Status for norske laksebestander i 2016 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR 9 Status for norske laksebestander i 2016 1 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 RAPPORTEN REFERERES SOM Anon. 2016. Status for norske laksebestander i 2016. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 9, 190 s. Trondheim, juni 2016 ISSN: 1891-442X ISBN: 978-82-93038-17-7 RETTIGHETSHAVER © Vitenskapelig råd for lakseforvaltning www.vitenskapsradet.no REDAKSJON Eva B. Thorstad & Torbjørn Forseth TILGJENGELIGHET Åpen PUBLISERINGSTYPE Digitalt dokument (pdf) NØKKELORD Laks - Salmo salar - sjøørret - Salmo trutta - sjørøye - Salvelinus alpinus - beskatning - gytebestandsmål - forvaltningsmål - bestandsutvikling - bestandsstatus - beskatningsrater - fangststatistikk - høsting - høstbart overskudd - innsigsestimat - PFA - marin overlevelse - trusselfaktorer - rømt oppdrettslaks - lakselus - kraftregulering - vassdragsinngrep - Gyrodactylus salaris - vannkjemi - forsuring - overbeskatning - kvalitetsnorm - minstemål - harvest slot 2 RAPPORT FRA VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING NR. 9 INNHOLD HOVEDFUNN ............................................................................................................... 5 SAMMENDRAG AV RAPPORTEN .............................................................................. 6 VITENSKAPELIG RÅD FOR LAKSEFORVALTNING ............................................. 16 MEDLEMMER
    [Show full text]
  • Regional Delplan for Kulturminne Av Regional Og Nasjonal Verdi
    Regional delplan for kulturminne av regional og nasjonal verdi. I tillegg til dette hovudheftet har planen tre vedlegg : Vedlegg 1, Om kulturminna i planen og grunnlag for utval m/liste over kulturminne og kulturmiljø av regional og nasjonal verdi på Xl-ark. Vedlegg 2, Juridiske verkemiddel i kulturminnevernet Vedlegg 3, Sentrale omgrep og definisjonar Ansikt frå Ungdomshuset Skogvang I Aure. Huset bygt i 1936. Usmykking i treskurd av billedhoggeren Kristoffer Leirdal frå Aure. Foto:Norske Lagsbruk INNLEIING Ser ein historisk på kulturminnevernet si utvikling, vil ein finne at det i starten var mest fokus på gjenstandar – og gjerne raritetar som kunne visast fram som attraksjonar. Å ta vare på og vise fram det særeigne og spesielle har hatt fokus i lang tid. Når det gjeld aktuelle objekt, har det utvikla seg frå små, innsamla gjenstandar til større gjenstandar, til bygningar framleis “innsamla” og plassert på ny stad. Etter kvart vektla ein verdien av å kunne ta vare på bygningar på opphavleg stad. Og ein såg verdien av å ta vare på ei samling av fleire bygningar som stod i ein samanheng fysisk og funksjonelt. I tillegg til bygningar kom også andre element i miljøet som vegar, murar, vegetasjon, landskap og liknande i fokus. Omgrepet kulturmiljø kom på dagsorden i kulturminnevernet. Den kulturpolitiske haldninga i samfunnet fekk etter kvart fokus på at det er viktig å avspegle mest mogleg full breidde av historia i det vi tek vare på som kulturminne. Det skulle ikkje lenger berre vere det særeigne og spesielle, det mest prangande og estetisk høgverdige som skulle vektleggast. Men alle sider ved samfunnsutviklinga skulle vise att i verna kulturminne.
    [Show full text]
  • Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN
    Naturen i arbeid Revisjonsdokument Aurautbyggingen REVISJONSDOKUMENT AURAUTBYGGINGEN 1 KONSESJONENE ........................................................................................................................................ 3 1.1 OVERSIKT OG VIRKEMÅTE FOR GITTE KONSESJONER OG TILLATELSER .................................................... 3 1.1.1 Hovedkonsesjonen fra 1953 ............................................................................................................ 3 1.1.2 Takrenneoverføringen i 1959 .......................................................................................................... 4 1.1.3 Endringer i konsesjoner i ettertid.................................................................................................... 4 2 AURAUTBYGGINGEN............................................................................................................................... 5 2.1 DE TEKNISKE ANLEGG.............................................................................................................................. 5 2.2 BERØRTE VASSDRAGSOMRÅDER .............................................................................................................. 7 3 HYDROLOGISKE FORHOLD .................................................................................................................. 8 3.1 VANNSTANDER I MAGASINER................................................................................................................... 8 3.2 VANNFØRINGER I ELVER .........................................................................................................................
    [Show full text]
  • Norges Hydrologiske Stasjonsnett
    Norges hydrologiske stasjonsnett Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Rapport nr 7 Redaktør: Lars-Evan Pettersson ISSN: 1501-2832 ISBN: 82-410-0483-4 Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 120 Forsidefoto: En moderne målestasjon med bl.a. solcellepanel og dataoverføring via satellitt, 19-78 Grytå i Arendalsvassdraget. (Foto: NVE-hydrologisk avdeling) Sammendrag: Måleteknisk utvikling, sannsynligheten for klimaendringer og nye rammebetingelser for norsk vannforvaltning har motivert en gjennomgang av landets hydrologiske stasjonsnett, 2002-2003. Resultatet er klarere kriterier for å klassifisere stasjoner, og for å nedlegge eller etablere nye stasjoner. En konkret gjennomgang av nåværende stasjonsnett for vannstand og vannføring, vanntemperatur og is, sedimenttransport, snø og bre, og markvann og grunnvann, har påvist både mulige reduksjoner og behov for nyetableringer. Emneord: Stasjonsnett, hydrologi Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no Innhold Forord 7 Sammendrag 8 DEL 1. KLASSER OG KRITERIER 9 1. Bakgrunn 11 2. Mål og midler 12 3. Hydrologisk stasjonsnett 12 3.1 Innledning ...................................................................................................... 12 3.2 Definisjoner ................................................................................................... 14 3.3 Eierskap ......................................................................................................... 15 3.4
    [Show full text]
  • Klima- Og Miljødepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Tine Sundtoft Ref.Nr.: Saksnr: Dato
    1 Klima- og miljødepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Tine Sundtoft Ref.nr.: Saksnr: Dato: Foredrag til kongelig resolusjon om Verneplan for skog 1. FORSLAG Klima- og miljødepartementet (KLD) tilrår med dette opprettelse av følgende 53 nye skogreservater i medhold av lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven): 1. Gudfjelløya/Tjåehkere naturreservat (utvidelse av Gudfjelløya naturreservat) i Lierne og Røyrvik kommuner, Nord-Trøndelag fylke 2. Merkesfloen naturreservat i Lierne kommune, Nord-Trøndelag fylke 3. Migaren naturreservat i Grong kommune, Nord-Trøndelag fylke 4. Muusdalan naturreservat i Snåsa kommune, Nord-Trøndelag fylke 5. Feren naturreservat i Meråker kommune, Nord-Trøndelag fylke 6. Urddalen naturreservat i Osen kommune, Sør-Trøndelag fylke 7. Utvidelse av Hildremsvatnet naturreservat i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag fylke 8. Utvidelse av Grytdalen naturreservat i Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag fylke 9. Utvidelse av Kvasshyllan naturreservat i Melhus og Midtre-Gauldal kommuner, Sør- Trøndelag fylke 10. Hisdalen naturreservat i Sunndal kommune, Møre og Romsdal fylke 11. Mardalen naturreservat (utvidelse av Jutneset naturreservat) i Nesset kommune, Møre og Romsdal fylke 12. Tegningdalen naturreservat i Rendalen kommune, Hedmark fylke 13. Viengskletten naturreservat i Stor-Elvdal kommune, Hedmark fylke 14. Utvidelse av Bergevika naturreservat i Ringsaker kommune, Hedmark fylke 15. Utvidelse og endring av Brumundsjøen og Harasjømyrene naturreservat i Hamar og Ringsaker kommuner, Hedmark fylke 16. Hakaskallen naturreservat i Elverum kommune, Hedmark fylke 17. Mørkåa naturreservat i Nord-Odal kommune, Hedmark fylke 18. Trautskogen naturreservat i Nord-Odal kommune, Hedmark fylke 19. Holmby naturreservat i Kongsvinger kommune, Hedmark fylke 20. Vålerberget naturreservat i Kongsvinger kommune, Hedmark fylke 21. Sula naturreservat i Nord-Fron kommune, Oppland fylke 22.
    [Show full text]
  • Jakt Og Fangst På Villrein Ein Komparativ Analyse Av Jakt- Og Fangstanlegg Knytt Til Villrein I Midt-Noreg
    Guro Dehli Sanden Jakt og fangst på villrein Ein komparativ analyse av jakt- og fangstanlegg knytt til villrein i Midt-Noreg Masteroppgåve i arkeologi Det humanistiske fakultet. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap Norges teknisk – naturvitenskaplig universitet Rettleiar. Professor Lars F. Stenvik Trondheim, våren 2013 Framsidebilete: Bågastø på Slanglifjellet. Foto: Guro Dehli Sanden Forord Bakgrunnen til denne masteroppgåva er ein interesse for høgfjellet og fangstkultur, som eg har fått gjennom min oppvekst på Ålvundeid, og tallause fjellturar med min historieinteresserte pappa. Utan verken å ha blitt dratt med for å sjå på uregistrerte bågastø, eller høyre historier om tapte dyregraver, hadde eg nok ikkje fått ideen om å skrive denne oppgåva. Pappa skal også ha stor takk for å ha deltatt på registreringsarbeidet som lokalguide og sherpa. Mamma skal ha takk for alltid å ha trua på meg, og for støtte og oppmuntring når eg trenger det. Eg har vært så heldig at rettleiar Lars Stenvik “beit på” då eg la fram mine noko uklare tankar om å skrive om jakt- og fangstanlegg knytt til villrein i Trollheimen. Takk for gode råd og oppmuntrande støtte undervegs i arbeidet med masteroppgåva, utan deg ville ikkje denne oppgåva ha eksistert. Terje Brattli skal ha takk for råd og verdifulle innspel rundt etnisitetsproblematikken. Elles vil eg takke alle som har hjelpt meg med innsamlingsarbeid med tanke på materialoversikta til masteroppgåva, deriblant kulturvernavdelinga i Møre og Romsdal fylkeskommune, Saemien Sijte, Reidar Østvik i Todalen Historielag, Per Jordhøy i NINA, Martin Callanan, og Runar Hole. Alle eg har tatt kontakt med i samanheng med masteroppgåva har vore hjelpsame og positive til prosjektet mitt, noko som har letta arbeidet for meg.
    [Show full text]