Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

Prosjekt: E6 Parsell: Illhøllia - Tjæraskaret Rana kommune

Region nord Mosjøen kontorsted Februar 2017 Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

Innhold

1 Innledning ...... 4

2 Bakgrunn for planforslaget ...... 5 2.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging ...... 6 2.2 Målsetninger for planforslaget og ferdig vegprosjekt ...... 7 2.3 Planområdet ...... 8 2.4 Planstatus for området...... 8 2.5 Planen/tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredninger ...... 9 2.6 Planprosess og medvirkning ...... 10 2.6.2 Varsel om planoppstart ...... 11 2.6.2.1 Innspill fra Sametinget ...... 11 2.6.2.2 Innspill fra grunneier gnr. 87, bnr. 193 ...... 11 2.6.2.3 Innspill fra Fylkeskommune ...... 12 2.6.3 Offentlig ettersyn 1 ...... 13 2.6.4 Offentlig ettersyn 2 ...... 13

3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet ...... 14 3.1 Trafikkforhold ...... 14 3.2 Trafikkuhell ...... 15 3.3 Skredutsatte strekninger ...... 16 3.4 Landskapsbilde/bybilde ...... 16 3.5 Nærmiljø/friluftsliv ...... 18 3.5.1 Storforshei ...... 18 3.5.2 Lapplia ...... 19 3.6 Naturmangfold ...... 20 3.7 Kulturminner ...... 20 3.8 Naturressurser ...... 21 3.8.1 Jordbruk ...... 21 3.8.2 Reindrift ...... 21 3.8.3 Drivverdige fjell- og løsmasseforekomster ...... 22 3.9 Barn og unge ...... 22 3.10 Grunnforhold ...... 22

0

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3.11 Forurensning ...... 23

4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering ...... 24 4.1 Dimensjoneringsklasser ...... 24 4.1.1 E6 ...... 24 4.1.2 Gang- og sykkelveger/adkomstveg til boliger ...... 24 4.1.3 Internveg Nevermoen – Sorsellbakken ...... 24 4.1.4 Kulverter ...... 24 4.1.4.1 Gang- og sykkelveg kulvert ved Sorsellbakken ...... 24 4.1.4.2 Kulvert ved Fingerdalen ...... 25 4.2 Kryss, avkjørsler og planfrie krysningsmuligheter ...... 25 4.3 Bygninger som må innløses ...... 26 4.4 Beskrivelse av planstrekningen med 3D visualisering ...... 27 4.4.1 Illhøllia-Storlien ...... 27 4.4.2 Storlien ...... 28 4.4.3 Langbekkheia ...... 29 4.4.4 Nevermoen...... 30 4.4.5 Kryss Nevermoen ...... 31 4.4.6 Sorselbakken ...... 32 4.4.7 Ørtfjellkrysset ...... 33 4.4.8 Kryss Storforshei ...... 34 4.4.9 Adkomst RG/støytiltak Fingerdalsvegen ...... 35 4.4.10 Fingerdalen - Tjæraskaret ...... 36

5 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger ...... 37 5.1 Trafikksikkerhet ...... 37 5.1.1 Ny E6 ...... 37 5.1.2 Storforshei, kryss og skoletransport ...... 38 5.1.3 Storforshei, kulvert ved Fingerdalsvegen ...... 39 5.2 Framkommelighet ...... 39 5.3 Kollektivtrafikk ...... 40 5. 4 Støyforhold ...... 41 5.4.1 Ferdigsituasjon ...... 41 5.4.2 Støy og vibrasjoner i anleggsfasen...... 42

1

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.5 Forholdet til barn- og unge ...... 43 5.6 Fylling i ...... 44 5.7 Naturmiljø – Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven ...... 45 5.8 Nærmiljø/friluftsliv ...... 46 5.9 Byggegrenser ...... 46 5.10 Kulturmiljø ...... 46 5.11 Naturressurser ...... 46 5.11.1 Jordbruk ...... 46 5.11.2 Reindrift ...... 46 5.11.3 Drivverdige fjell- og løsmasseforekomster ...... 46 5.12 Avlastet veg og forslag til omklassifisering ...... 47 5.13 Beskrivelse av justeringer i forhold til tidligere vedtatte reguleringsplaner ...... 48 5.13.1 Illhøllia/Rognlia ...... 49 5.13.2 Storlia ...... 50 5.13.3 Nevermoen ...... 51 5.13.4 Hommelberget ...... 52 5.13.5 Storforshei ...... 53 5.13.6 Fingerdalan/Tjæraskaret ...... 54 5.14 Vannforskriften ...... 55 5.14.1 Generelt om vannforskriften ...... 55 5.14.2 Planforslagets virkninger ...... 55 5.15 Tidligere bensinstasjon på Storforshei ...... 56

6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse ...... 57 6.1 Naturfare ...... 58 6.1.1 Nåværende status på vegstrekning opp mot NA-rundskriv 2014/08 ...... 58 6.1.2 Rasområde ved Lapplibekken ...... 59 6.1.3 Rasområde ved Rognlia ...... 60 6.1.4 Rasområde ved Storli camping ...... 65 6.1.5 Fremtidig status på vegstrekning opp mot NA-rundskriv 2014/08 ...... 67 6.1.6 Flomfare ...... 68 6.1.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden ...... 69 6.1.4 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen ...... 70

2

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

7. Oppsummering og anbefaling ...... 70

8. Andre dokumenter ...... 71 8.1 Reguleringsbestemmelser ...... 71 8.2 Reguleringsplantegninger ...... 86

3

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

1 Innledning

Som en del av Prosjekt E6 Helgeland har Statens vegvesen i samarbeid med Hæhre entreprenør AS og Rana kommune utarbeidet en ny detaljreguleringsplan for strekningen Illhøllia - Tjæraskaret i Rana kommune. Hovedformålet med planforslaget er å legge til rette for en vegstandard som tillater fartsgrense 90 km/t på deler av strekningen, samt oppnå en mer rasjonell anleggsgjennomføring.

Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet til og med merknadsbehandling som skjer etter at offentlig ettersyn er gjennomført. Komplett planforslag blir deretter oversendt til behandling i Rana kommunestyre.

Ved eventuelle spørsmål kan Statens vegvesen kontaktes ved: Børge Johnsen, tlf. 91 83 17 18 e Ϣpost: [email protected] Stefan Kersting, tlf. 75 58 61 30 e Ϣpost: [email protected]

Planforslaget er utarbeidet i regi av Statens vegvesen, region Nord ved: Navn Firma Fagansvar Børge Steinmo Johnsen SVV Planleggingsleder Hans Petter Hansen Aas-Jakobsen/Hæhre Prosjekteringsleder Hæhre Stefan Kersting SVV Prosessleder Tore Krogh Vianova Fagansvarlig veg og VA Ole Kristian Haug Sweco Fagansvarlig Bjølstad miljø/naturmangfold Alf Kristian Lund NGI Fagansvarlig geoteknikk og skred Knut Boge Geovita Fagansvarlig ingeniørgeologi Magnus Johnsen Brekke & Strand Fagansvarlig støy Linda Dahle Selberg Arkitekter Fagansvarlig plankart Hans Frøslid Hæhre Fagansvarlig anleggsteknikk Per Christian Enger SVV Fagansvarlig eiendom

Kontaktperson i Rana kommune har vært plankontoret ved Inger Blikra og Rune Illum Høgh.

4

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

2 Bakgrunn for planforslaget

E6 på Helgeland har en meget dårlig standard som skaper problemer for trafikantene og påfører næringslivet store kostnader.

Det er lokal tilslutning til delvis bompengefinansiering fra tre av fire berørte kommuner, samt Nordland fylkeskommune. Bompengeproposisjonen Prop. 55S (2013-2014) for E6 Helgeland nord ble vedtatt i Stortinget den 3. juli 2014. Bompengeproposisjon Prop. 148S(2014-2015) for E6 Helgeland sør og E6 Kappskarmo-Brattåsen-Lien ble vedtatt av Stortinget den 19. juni 2015.

Hovedelementene i utbyggingspakke E6 Helgeland:

x Utbyggingen inneholder bygging og utbedring for til sammen 5,19 mrd. kr (2014)

x Den statlige finansieringen utgjør ca. 4,38 milliarder kroner, og bompengeandelen ca. 810 millioner kroner.

x Strekningen er ca. 260 kilometer lang.

x Det skal bygges og utbedres ca. 150 kilometer veg.

x Etter utbedring vil E6 Helgeland være kortet inn med 6,2 kilometer.

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret inngår som en delstrekning i E6 Helgeland Nord (Prop. 55S).

5

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

2.1 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling skal regjeringen hvert fjerde år utarbeide nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dette går frem av plan- og bygningsloven § 6-1. De nasjonale forventningene skal legges til grunn for de nye fylkestingenes og kommunestyrenes arbeid med regionale og kommunale planstrategier og planer. De nasjonale forventningene skal også legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen.

Hensikten med dette planarbeidet er å bedre fremkommeligheten på E6 og legge til rette for en enhetlig og gjennomgående vegstandard. Ferdig veg vil bidra til å innfri nasjonale forventninger om et fremtidsrettet transportsystem.

6

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

2.2 Målsetninger for planforslaget og ferdig vegprosjekt

Det er tidligere utarbeidet en detaljregulering for denne E6 strekningen basert på vegnormalstandard H2, 80 km/t. Valgt kontraktsform legger imidlertid til rette for en fortsatt videreutvikling av endelig produkt - noe Statens vegvesen og Hæhre entreprenør AS har fått til. En viktig forutsetning for videreutviklingen har vært at endringene må gjøres innenfor kontraktens kostnadsrammer.

Planforslaget og ferdig vegprosjekt er nå så optimalisert at Staten/samfunnet vil sitte igjen med en økt standard i form av en E6 tilpasset vegnormalstandard H3 - 90 km/t på ca. 5 km av denne parsellen, større krav til støyskjerming, at tap av dyrka jord blir erstattet ved nyetablering og bedre samfunnsmessige løsninger for myke trafikanter på Storforshei. Hæhre entreprenør AS vil gjennom optimaliseringen øke sitt inntjeningspotensial i form av at det vil være et mindre behov for midlertidige anleggsveger, at anleggsarbeidene kan gjennomføres vesentlig raskere, at bruer kan konstrueres og bygges på en rimeligere måte og at masseoptimalisering kan sees over et større område.

Kunnskapen Statens vegvesen og Hæhre entreprenør AS med samarbeidspartnere har ervervet ut av denne kontraktsformen kan utvilsomt bidra til at nye veger i fremtiden kan bygges rimeligere, raskere og til en bedre kvalitet enn ved bruk av mer tradisjonelle kontraktsformer.

Første spadetak på E6 Helgeland Nord ved statssekretær Tom Cato Karlsen, regionvegsjef Torbjørn Naimak og entreprenør Albert Kristian Hæhre

7

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

2.3 Planområdet Planområdet starter ca. 18 km nord for og strekker seg fra Illhøllia i sør til Tjæraskaret i nord.

Planområde

2.4 Planstatus for området Hoveddel av planforslaget som nå foreslås regulert til vegformål er regulert til vegformål i detaljregulering for:

x Plan 6017 -Detaljregulering for E6 Illhøllia-Tjæraskaret, ikrafttredelsesdato 19.06.2012

I tillegg berører planforslaget følgende vedtatte planer:

x Plan 6026 - Detaljregulering Storli naturpark, ikrafttredelsesdato 18.10.2011 x Plan 6006 - E6 Storforshei, ikrafttredelsesdato 31.05.1988 x Plan 6002 - Del av Storforshei, ikrafttredelsesdato 05.12.1973

Øvrig areal er i kommuneplanens arealdel avsatt som LNF kombinert med Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (pbl § 20-4 (1985)).

8

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

2.5 Planen/tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredninger Statens vegvesen har som tiltakshaver vurdert at denne detaljreguleringsplanen i utgangspunktet ikke utløser krav om KU. Veglinjen ved Rognlia må grunnet rasproblematikk heves og flyttes mot Ranelva, noe som medfører at en del av vegfyllingen vil komme i berøring med vassdraget. Vegvesenets vurderinger kan sees i vedlagte dokument benevnt Sjekkliste KU E6 Illhøllia – Tjæraskaret.

Rana kommune har deretter som ansvarlig myndighet etter forskriftens § 2 konkludert med at planen ikke faller inn under KU-forskriftens virkeområde - forutsatt at problematikk knyttet til vegfyllingens virkninger på laksebestanden i Ranelva blir viet spesiell oppmerksomhet – noe som er gjort i denne planbeskrivelsen og rapporten «Fylling i Ranelva ved Rognlia – vurdering av potensial for anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak.».

9

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

2.6 Planprosess og medvirkning En reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. En reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering eller detaljregulering. I denne planprosessen er det utarbeidet en detaljreguleringsplan ihht. pbl § 12-3.

Skjematisk kan planprosessen skisseres som vist i figuren under. Grønn bakgrunnsfarge henspeiler på når det er mulig å komme med innspill til planprosessen.

PLANOPPSTART STATENS VEGVESEN HØRING/ DETALJREGULER- KUNNGJØRES UTARBEIDER FORSLAG OFFENTLIG INGSPLAN VEDTAS TIL DETALJREGULER - ETTERSYN AV RANA INGSPLAN KOMMUNESTYRE

PBL § 12-12

Ved planoppstart skal berørte offentlige organer, grunneiere og andre interesserte varsles om at planarbeidet er igangsatt. Innen en nærmere angitt frist kan berørte parter sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. Alle innspill vil bli vurdert og eventuelt tatt med i den videre planleggingen.

Når Statens vegvesen har utarbeidet et forslag til detaljreguleringsplan vil planforslaget bli lagt ut til offentlig ettersyn i 6 uker. Ved utleggelse til offentlig ettersyn har igjen berørte parter mulighet til å sende inn forslag til endringer, merknader eller kommentarer til planforslaget. For å unngå misforståelser bemerkes det spesielt at denne reguleringsplanen nå legges ut til offentlig ettersyn for andre gang og at Rana kommune er høringspart på lik linje med alle andre. Dette i henhold til pbl § 3-7. Det bemerkes spesielt at eventuelle merknader til planforslaget slik det nå foreligger må sendes på nytt.

Alle forslag og innspill vil bli vurdert av Statens vegvesen gjennom en såkalt merknadsbehandling – og eventuelt bli innarbeidet i detaljreguleringsplanen. Planforslaget vil deretter bli overlevert Rana kommune til sluttbehandling. Rana kommune overtar da det formelle ansvaret for den videre saksbehandling og vedtak av detaljreguleringsplanen.

10

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

Vedtatt detaljreguleringsplan vil utgjøre hjemmelsgrunnlaget for innløsning/ekspropriasjon av nødvendig veggrunn, samt bygging av ny E6.

Vedtatt detaljreguleringsplan kan påklages til Fylkesmannen etter § 1-9. Eventuell klage sendes via Rana kommune.

2.6.2 Varsel om planoppstart Ved varsel om planoppstart den 10.03.2016 ble det sendt brev til samtlige grunneiere innen planområdet. Likelydende informasjon ble annonsert i lokalavisen (Rana blad), samt oversendt særlovsmyndighetene. Frist for å komme med merknader/innspill var 04.04.2016.

I informasjonsskriv vegvesenet har sendt ut er prosessleder og planleggingsleder satt opp som kontaktpersoner dersom noen skulle ha spørsmål om prosjektet eller prosessen. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 3 innspill.

I understående avsnitt er innspillene lagt frem og vegvesenet har kommentert hvordan innspillene er ivaretatt i planprosessen.

2.6.2.1 Innspill fra Sametinget Sametinget kan ikke se at planarbeidet kommer i konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner. Det gjøres oppmerksom på den generelle aktsomhets- og meldeplikt etter kulturminnelovens § 8 og at dette forutsettes videreformidlet til den som utfører arbeidet i marken. Videre gjøres det oppmerksom på at samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk fredet.

Vurdering Statens vegvesen Innspillet fra Sametinget er ivaretatt gjennom reguleringsbestemmelsens § 2.2.

2.6.2.2 Innspill fra grunneier gnr. 87, bnr. 193 Innspillet er oversendt den 31.03.2016 fra grunneier i Fingerdalsveien 2 som har kjøpt denne eiendommen i desember 2015. Grunneieren stiller seg kritisk til planforslaget og mener ny sekundærveg fra E6 med adkomst til Rana Gruber vil påvirke både eiendommens verdi og bokvaliteten. Han henviser til tungtrafikken til Rana Gruber og fastboende fra Swamp Town. Beboeren frykter for trafikksikkerheten og at vegen ikke lenger vil bli en rolig endegate.

Vurdering Statens vegvesen Løsningene er justert etter at dette innspillet ble sendt inn. Tungtransporten til Rana Gruber vil jfr. nytt planforslag kjøre inn via Ørtfjellkrysset. Se planbeskrivelse og plankart.

11

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

2.6.2.3 Innspill fra Nordland Fylkeskommune Brevet fra Nordland Fylkeskommune er datert 30.03.2016 og inneholder planfaglige og kulturminnefaglige innspill.

Planfaglige innspill Fylkeskommunen henviser til Fylkesplan for Nordland og i planen uttalte arealpolitiske mål. Spesielt nevnes det punktene 8.3 og 8.6 om naturressurser, kulturminner, landskap og klima / klimatilpasning.

På generelt basis bemerker fylkeskommunen at planprosessen skal legge opp til en medvirkning i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser. Det vil si at berørte parter i området må trekkes aktivt inn i prosessen. Fylkeskommunen viser også til naturmangfoldlovens § 7 som gir prinsipper for offentlig beslutningstaking jf. naturmangfoldloven §§ 8 – 12.

Fylkeskommunen henviser til både Landskapskartlegging av Nordland og gjennomført friluftskartlegging som er kunnskapsgrunnlag og allmenn tilgjengelig på nett.

I brevet påpeker fylkeskommunen at det i forbindelse med varsling av planoppstart ikke kommer klart nok frem hvilke vurderinger som ble gjort om kravet om konsekvensutredning. Hvis kommunen skulle komme frem til at plantiltaket ikke utløser KU-plikt skal planbeskrivelsen være så fyldig og presis at det er mulig å få et dekkende bilde av hensynene bak planen, og hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn.

Kulturminnefaglige innspill Fylkeskommunen har sjekket nevnte planer mot deres arkiver. Så langt fylkeskommunen kjenner til, er planforslaget ikke i konflikt med verneverdige kulturminner. Fylkeskommunen har foreløpig ingen merknader til planarbeidet og vil gi endelig uttalelse når planforslag foreligger.

Vurdering Statens vegvesen Planfaglige innspill I forhold til innspill knyttet til naturessurser, landskap og klimatilpasning henvises det til disse temaene i planbeskrivelsen.

Statens vegvesen har gjort en detaljert vurdering av KU-forskriften og i sammenheng med varsling av planoppstart vært enig med kommunen at tiltaket ikke utløser KU-krav. Justeringene i revidert plan er av en slik karakter at disse ikke faller inn under KU-forskriftens oppfangskriterier. Se for øvrig vedlagte sjekkliste for KU-vurdering.

Kulturminnefaglige innspill Dette tas til orientering.

12

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

2.6.3 Offentlig ettersyn 1 Gjeldende planbeskrivelse(2012) og supplerende planbeskrivelsen ble sammen med revidert reguleringsplankart sendt ut på offentlig ettersyn i perioden 11.04.2016 – 23.05.2016.

Statens vegvesen mottok flere merknader (Bl.a fra MPR-utvalget, Rana trafikksikkerhetsutvalg og FAU ved Storforshei barne- og ungdomsskole) vedrørende trafikal løsning ved Storforshei skole, samt planfaglige merknader fra fylkesmannen i Nordland og innsigelse fra NVE. Statens vegvesen valgte på bakgrunn av innkomne merknader og innsigelse fra NVE å trekke planforslaget tilbake og utarbeide et revidert forslag.

2.6.4 Offentlig ettersyn 2 Nytt planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden 09.12.2016 – 20.01.2017 på følgende steder: x Rana kommune, servicetorget, Rådhusplassen 2, 8622 Mo i Rana x Statens vegvesen trafikkstasjon, Svortdalen, Mo i Rana x Internett: www.vegvesen.no/vegprosjekter x Internett: http://www.rana.kommune.no/

Varsel om offentlig ettersyn blir i tillegg kunngjort i Rana Blad. Grunneiere og sektormyndigheter har i tillegg mottatt varsel pr post/e-post.

Det bemerkes spesielt at eventuelle merknader til planforslaget må sendes på nytt.

Innkomne merknader og vegvesenets vurdering av disse kan sees i heftet merknadsbehandling.

13

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet

I dette kapittelet beskrives de eksisterende forhold innenfor planområdet.

3.1 Trafikkforhold Dagens E6 på strekningen Illhøllia - Tjæraskaret er ca. 7,8 km lang. På strekningen er det flere boligavkjørsler med direkte adkomst ut på E6 – noe som trafikksikkerhetsmessig er uheldig.

Dagens E6 ved avkjørsel til Ørtfjellet.

Gjennomsnittlig passerer 1 750 kjøretøy denne strekningen hver dag. På Storforshei er fartsgrensen 70 km/t og mellom kryssene ved butikken og bensinstasjonen 50 km/t. På resten av vegstrekningen er fartsgrensen er 80 km/t. Det finnes ikke noe tilbud for myke trafikanter i form av gang- og sykkelveg.

14

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

Dagens kryss til butikken på Storforshei.

3.2 Trafikkuhell I perioden 2004 – 2015 er det registrert i alt 15 politirapporterte personskadeulykker. Av disse er 13 ulykker med lettere personskade og to ulykker med alvorlige personskader. Vanligste ulykkestype er utforkjøringsulykker og møteulykker.

Oversikt over registrerte trafikkuhell med personskader i perioden 2006-2015

15

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3.3 Skredutsatte strekninger Det er registret tre skredutsatte punkter/strekninger langs denne parsellen. Temaet er nærmere omtalt i kapittel 6.

3.4 Landskapsbilde/bybilde Norsk Institutt for Bioøkonomi – NIBIO (inntil 01.07.2015 Institutt for Skog og Landskap) har utarbeidet et nasjonalt klassifiseringssystem for landskap. Dette kan kort beskrives slik: Landet er inndelt i 45 landskapsregioner. Disse er igjen inndelt i 444 underregioner. Underregionene er så igjen inndelt i landskapsområder. I Nordland fylke er både landskapsregioner og underregioner definert, men kun landskapsregionene er beskrevet. Underregionene er lokalgeografiske områder på kommunenivå.

Landskapsregionene beskrives i forhold til følgende karakteristika: x Landskapets hovedform x Landskapets småformer x Hav og vassdrag x Vegetasjon x Jordbruksmark x Bebyggelse og tekniske anlegg x Landskapskarakter

Det aktuelle tiltaket ligger i følgende landskapsregion: x 33 Innlandsbygdene i Nordland

Regionen består av 8 underregioner. Tiltaksområdet ligger i underregion 33.06 Indre Rana. Nedenfor følger et kort utdrag av beskrivelse av den aktuelle landskapsregionen, beskrevet i Puschmann - Nasjonalt referansesystem for landskap (2005). Det er bare tatt med tekst som er relevant for det aktuelle området (underregion 33.06):

Landskapets hovedform Landskapets hovedform er i hovedsak knyttet til regionens dalfører. Disse er formet av isen, og har ofte U-form. Likevel vil landskapsformen variere, bl.a ut fra hvilke landformer som grenser mot hoveddalen. Typisk for de fleste underregioner er at lavereliggende dalavsnitt ofte omkranses av åser. Høyere opp i dalene går dette åslandskapet over i et små- eller storkupert viddelandskap. I de indre deler kan dalene være skåret ned i paleiske fjellmassiver, og hvor de høyeste toppene rundt ofte er på 1100-1500 m.o.h.

16

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

Landskapets småformer Dalbunnen i de nedre dalavsnitt ligger under marin grense, og her fins mektige hav- og breelvavsetninger. Bunnmorene er avsatt langs dalbunnen, under den marine grense overleiret av tykke finkorna havavsetninger og breelvterrasser. Havavsetningene er ravinert, og i liten grad planert ved jordbruksdrift, slik at landskapet i dalbunnen ofte framstår som småkupert og uoversiktlig. Pga. bratte dalsider er ur og skredbaner svært utbredt. Vitringsjord er vanlig. Flere steder har elva gravd ut dype juv, og dalbunnen kan ha betydelig V-form, bl.a. i Dunderlandsdalen i ureg. 33.6 Indre Rana.

Vassdrag Siden regionens dalfører grenser mot store snøsmeltingsområder, så har også dalførenes elver stor vannføring gjennom året. Det medfører bl.a at elvene de aller fleste steder utgjør de viktigste vannforekomstene, selv om enkelte underregioner i sør også har en del større vann. Der dalbunnen er flat renner elva ofte i rolige elveslynger (eks. deler av Beiarelva og Saltelva og i 33.7 og 8), mens der dalen heller har elva ofte gravd seg mer ned i løsmassene (eks. deler av Ranaelva i 33.6).

Kartutsnitt over landskapstyper i område Rana-Dundelandsdalen

17

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3.5 Nærmiljø/friluftsliv

3.5.1 Storforshei I naturbasen til Miljødirektoratet er det registrert to friluftsområder. Disse ligger på begge sider av E6 sør for Storforshei. Arealet nærmest Kontorsletta/Krusersletta er registrert som naturterreng og av svært viktig verdi. Området øst for E6 er klassifisert som områdetype «mark» og av viktig verdi.

18

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3.5.2 Lapplia Et område som ikke er registrert i naturbasen, men som brukes som turområde, er Lapplia. Rett nord for tunellen Illhølia er det lagt til rette for parkering der en sti går opp til en fraflyttet husmannsplass i lia. Plassen har vært bosatt fra 1700 tallet til 1932.

Infotavle på parkeringsplassen ved Lapplia

19

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3.6 Naturmangfold Langs store deler av E6 ligger Ranelva. Ranelva er et nasjonalt laksevassdrag, og det er gjennom St. prp. nr 32(2006-2007)om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder innført et beskyttelsesregime for disse lokalitetene.

Temaet omtales nærmere i kap. 5. Virkninger av planforslaget.

Det er ikke påvist andre naturverdier innen planområdet som bør omtales spesielt.

3.7 Kulturminner Det er ikke påvist automatisk fredede kulturminner eller kulturmiljø innen planområdet.

I verneplan for Rana kommune inngår Gammelbutikken på Storforshei. Rana kommune har bedt om at denne reguleres til bevaring kulturmiljø, noe som er ivaretatt i denne reguleringsplanen.

20

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3.8 Naturressurser

3.8.1 Jordbruk AR5 som gir oversikt over arealressurser viser at det hovedsakelig finnes barskog av middels bonitet langs vegstrekningen.

Ved Storlien camping og selve gården ligger det fulldyrka jord tett opp mot dagens E6. Øst for Nevermoen finnes et område fulldyrka jord som er inneklemt mellom vegen og Ranelva. Mellom Nevermoen og Kontorsletta er enkelte områder utnyttbar i landbruksammenheng og registrert som henholdsvis fulldyrka og overflatedyrka jord. Karakteristisk er at det handler om områder som ikke er sammenhengende og som har en størrelse mellom 1,6 og 3 daa.

Ut over det kommer vegen i berøring med myr- og våtmarksområder.

3.8.2 Reindrift Planområdet ligger i grenseområdet mellom Saltfjellet og Ildgruben reinbeitedistrikt. Reindriftskartet viser at området til Saltenfjellet reinbeitedistrikt på nordsiden av Ranelva har beiteområder som kommer i berøring med E6. Kartet viser ikke noen flytte- eller trekklei i konflikt med veganlegget.

Reindriftskartet over området Illhøllia-Tjæraskaret

21

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3.8.3 Drivverdige fjell- og løsmasseforekomster Det er ikke påvist drivverdige forekomster av fjell og løsmasser innenfor denne parsellen.

3.9 Barn og unge Barn og voksne har ulike tilnærmingsmetoder til samme problemstilling – og vektlegger ofte bruksverdien av et område forskjellig. Et areal voksne ser på som skrapareal kan være en viktig nærlekeplass for barn i nærområdet. Arealet fyller således en viktig funksjon i samfunnet – selv om de voksne ikke nødvendigvis er klar over det.

Dagens E6 utgjør en betydelig barriere for barn (og voksne) ved ferdsel mellom ulike boligkonsentrasjoner og mellom boliger og Storforshei barne- og ungdomsskole. Dette er bl.a. synliggjort ved at alle barn som sokner til Storforshei barne- og ungdomsskole - og som må bevege seg ut på E6 for å komme seg til skolen - har skoleskyss.

3.10 Grunnforhold Marin grense i området er ved kote +125 m, hele parsellen er dermed under marin grense.

Løsmassene fra parsellstart ved Illhøllia tunnel i profil 6700 og frem til ca. profil 9000 består av tynt humus-/torvdekke. Fra ca. profil 9000 til profil 9350 er det forvitringsmateriale. Videre frem mot profil 11200 er det igjen tynt humus- /torvdekke, før det blir forvitringsmateriale frem til ca. profil 12500. Fra ca. profil 11350 og frem til profil 12500 er det elveavsetning og tykk havavsetning like sør for vegen, man kan ikke se bort fra at vegen kommer i berøring med disse løsmassene. Fra profil 12500-13600 går vegen over en elveavsetning, videre gjennom tykk havavsetning frem til ca. profil 14000 hvor det igjen er forvitringsmateriale frem til parsellslutt ved profil 14450. Over Storforsheia, profil 11350-14450, må man være forberedt på at det kan ligge havavsetninger (leire) under elveavsetningene (sand) i hele området.

For mer informasjon henvises det til vedlagte geotekniske prosjekteringsrapport.

22

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

3.11 Forurensning På Gnr. 87/245 var det tidligere en bensinstasjon. Eiendommen er ikke registrert i Miljødirektoratets database over forurenset grunn.

23

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering

4.1 Dimensjoneringsklasser

4.1.1 E6 Ca. 2,6 km av strekningen dimensjoneres ut fra vegnormal H2, ÅDT 0-4000 og fartsgrense 80 km/t, og ca. 5,2 km dimensjoneres ut fra H3, ÅDT 0 – 4000 og fartsgrense 90 km/t .

Tverrprofil H2/H3

4.1.2 Gang- og sykkelveger/adkomstveg til boliger Gang og sykkelveger/adkomstveg til boliger bygges med en bredde på 3,5 meter.

4.1.3 Internveg Nevermoen – Sorsellbakken Internveg mellom Nevermoen og Sorsellbakken bygges med vegbredde 4 meter.

(I anleggsfasen skal denne fungere som interimsveg for E6-trafikk. Internvegen bygges således først med vegbredde 7 meter for deretter å bli redusert til 4 m).

4.1.4 Kulverter

4.1.4.1 Gang- og sykkelveg kulvert ved Sorsellbakken Gang- og sykkelvegkulvert ved Sorsellbakken bygges med bredde 4 meter og høyde 4 meter.

24

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.1.4.2 Kulvert ved Fingerdalen Kulvert ved Fingerdalen bygges med bredde 7 meter og frihøyde 4,9 meter.

4.2 Kryss, avkjørsler og planfrie krysningsmuligheter Statens vegvesen vil av trafikksikkerhetshensyn aktivt sikre at det blir færrest mulig direkteavkjørsler ut på ny E6. Dette sikres først og fremst gjennom måten vegen blir planlagt og bygd på – men også ved at det vil bli gjennomført en streng avkjørselspolitikk i ettertid. Følgende avkjørsler vil bli tillatt på ny E6:

Profil Side av vegen Type avkjørsel Gnr(Nåværende eier) (kjører mot nord) 6890 Venstre side Landbruk Gnr. 87(Statskog) 7530 Venstre side Landbruk Gnr. 92/1(Anne Berit Sætermo) 7765 Høyre side Kryss Gnr. 92/1 (Anne Berit Sætermo) 8240 Venstre side Landbruk Gnr. 92/1 (Anne Berit Sætermo) 9250 Venstre side Landbruk Gnr. 92/14 (Roald Nordlie) 9450 Høyre side Landbruk Gnr. 92/14 (Roald Nordlie) 9900 Venstre side Buss Offentlig 10430 Venstre side Kryss Offentlig 10560 Høyre side Landbruk Gnr. 88/11 (Einar Fredriksen) Gnr. 88/4 (Ingvar Strand) Gnr. 88/3 (Rana Gruber) Gnr. 88/3/13 (Ørtvatn kraftverk)) 11380 Venstre side Bolig Gnr. 88/5 (Jørgen Kvitingan og Wenche Pedersen) Gnr. 88/18 (Per Fredrik Oskarsson) Gnr. 88/19 (Bjarne Strandjord) Gnr. 88/24 (Frank og Heidi Martiniussen) Gnr. 88/3 (Rana Gruber) Gnr. 88/5 (Jørgen Kvitingan og 11610 Høyre side Landbruk Wenche Pedersen) Gnr. 88/3/13 (Ørtvatn kraftverk) 11970 Kulvert/Undergang Offentlig 12450 Venstre Kryss Offentlig

25

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

13090 Høyre Kryss Offentlig 13350 Kulvert/undergang Offentlig

Gnr. 87/1 (Rana Gruber) Gnr. 87/12 (Johnny Skarlund) 13910 Venstre Bolig/Landbruk Gnr. 87/1/151 (Audny Hjertås) Gnr. 87/181 (Arild Hjertås og Trond Hjertås) 87/214 (Johnny Skarlund) 14360 Høyre Bolig Gnr. 87/16 (Morten Myrås og Ragnhild Skar) 87/1 (Rana gruber)

4.3 Bygninger som må innløses Planforslaget legger opp til innløsning av bebyggelse ved profil 11710 (eid av Statens vegvesen). Bebyggelsen er en tidligere bolig som er falleferdig.

26

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4 Beskrivelse av planstrekningen med 3D visualisering

I dette avsnittet gis en beskrivelse av planforslaget illustrert ved en 3D-modell.

4.4.1 Illhøllia-Storlien Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 6800 til 7700. Nord for tunnelen Illhøllia flyttes senterlinje veg i retning Ranelva. Årsaken for flytting av veglinjen er at ny E6 må sikres mot skred ved å heve vegen (kan ikke grave i urmassenes fyllingsfot) samtidig som det må bygges en rasvoll mellom ny E6 og urmassene i Rognlia. Tiltaket medfører at ca. 0-10 meter av vegfyllingen vil komme ut i vassdraget mellom profil ca. 6870 og 77150. Dagens vegfylling resulterte i at det dannet seg et godt gytemiljø i Ranelva. Gyteområdet vil bli påvirket midlertidig, men ny vegfylling skal lages på en slik måte at den vil gi like gode gyteområder som før (se kapittel 5.6). Ved profil 6900 skal det etableres avkjørsel for å sikre adkomst til dagens parkering ved utfartsområde Lapplia.

27

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.2 Storlien Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 7500 til 8200. På Storlien vil det bli etablert rassikringstiltak mellom profil ca. 7550 og 7950 mellom dagens E6 og Storlia. Dette medfører noen justeringer av veglinjen sammenlignet med dagens senterlinje. Adkomsten til bebyggelsen og campingplassen i området sikres gjennom et kanalisert kryss med venstresvingfelt i sørgående retning. Avkjørslene til både campingplassen og gården samordnes slik at det blir kun en felles adkomstveg fra ny E6.

28

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.3 Langbekkheia Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 9000 til 9600. Ved Langbekkheia og 600 meter øst for Storlien camping blir kurvaturen stivere (rettere veg) enn det som ble regulert i 2012. Årsaken er en optimalisering mellom krav til linjeføring på veg med hastighet 90 km/t, få tilgang på mest mulig vegbyggingsmateriale i veglinja (unngå/redusere transportbehovet) og minimalisere høyden på bergskjæringene (HMS, estetikk, fremtidig drift- og vedlikehold). Dette medfører god utnyttelse av massene i anlegget, reduksjon av transportavstander og en trafikk og miljømessig gevinst i anleggsperioden. Størrelsen på vegetasjonsbeltet mellom Ranelva og E6 øker også.

29

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.4 Nevermoen Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 9600 til 10200. På Nevermoen vil det bli etablert ensidig busstopp ved profil ca. 9900. Holdeplassen betjener rutetrafikken i begge retninger. Sekundærvegsystemet som vises i modellen vil i anleggsfasen fungere som interimsvegen der all trafikk avvikles. På denne måten blir arealet frigjort for å kunne bygge ny E6 effektivt og tidsbesparende. Interimsvegen vil i anleggsfasen ha en bredde på 7 meter, og vil etter at ny E6 er ferdigsstilt bli redusert til 4 meters bredde.

30

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.5 Kryss Nevermoen Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 10200 til 11100. På Nevermoen legges det opp til ny kryssløsning med et kanalisert kryss og venstresvingfelt i nordgående retning. De nye adkomstvegene i sør- og nordgående retning samler eksisterende avkjørsler slik at totalt antall direkteavkjørsler til E6 vil bli redusert. Sekundærvegen nordover vil få en lengde på ca. 2,4 km og slutter ved Saltfjellveien 775. Den sørgående sekundærvegen samler bebyggelsen på Nevermoen.

31

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.6 Sorselbakken Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 11100 til 12000. Ved profil ca. 11900 skal det etableres kulvert ved Sorselbakken. Undergangen knytter sammen bebyggelsen på begge sider av E6 og muliggjør en planfri krysning. Sekundærvegen fra Nevermoen vil ende i en snuplass ved Saltfjellveien 775 og derfra fortsette som gang- og sykkelveg. Nærmeste tilkoblingspunkt mot mellom Saltfjellveien 775 og E6 blir ved avkjørsel i ca. profil 11380. Skolebarn som skal til Storforshei barne- og ungdomsskole får således en trafikksikker skoleveg. Erfaringsmessig vil en slik løsning også bli en mye brukt turløype/trimløype.

32

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.7 Ørtfjellkrysset Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 11900 til 12450. Fra snuplassen ved Saltfjellveien 775 vil det gå en gang- og sykkelveg parallelt med E6 i retning Ørtfjellkrysset. Selve Ørtfjellkrysset vil bli flyttet ca. 160 meter nordover og utformet som et kanalisert kryss med venstresvingfelt i nordgående retning. I tillegg til adkomstvegen til motorsportbanen vil det bli bygd en adkomstveg til Rana Gruber. Statens vegvesen forventer således at mye av trafikken til Rana Gruber vil gå via Ørtfjellkrysset. På vegens østside etableres det støyvoll for å ivareta støyproblematikken og skjerme bebyggelsen på kontorsletta mot støy fra ny E6.

33

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.8 Kryss Storforshei Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 12750 til 13350. I NA-rundskriv 2015/15 fra Vegdirektoratet, datert 26.11.2015, er det kommet føringer fra Samferdselsdepartementet om bygging av rundkjøringer på nasjonale hovedveger. På nasjonale hovedveger dimensjoneringsklasse H2-H5 skal det kun unntaksvis anlegges rundkjøringer. For dimensjoneringsklassene H2(80 km/t) og H3(90 km/t) skal kryss bygges som forkjørsregulert T-kryss. Disse føringene slår inn for alle prosjekter i planfasen og dermed også for gjeldende reguleringsplan vedtatt i 2012. Dagens to adkomster på Storforshei vil derfor bli erstattet av et kanalisert kryss med venstresvingfelt i sørgående retning. Ny avkjørsel etableres i området mellom nærbutikken og bensinstasjonen. Adkomsten sør for butikken og nord for bensinstasjonen vil bli stengt. Trafikken til Storforshei skole og barnehage vil ledes gjennom den ny adkomstløsningen. Ny rundkjøring ved nærbutikken er overkjørbar og dimensjonert for å kunne snu med buss. Av- og påstigning pågår som i dag ved busstoppen utenfor skolen. På denne måten er trafikksikkerheten i forbindelse med skoletrafikken ivaretatt. På østsiden av ny E6 å helt frem til nærbutikken bygges det støyvoll for å ivareta støyproblematikken.

34

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.9 Adkomst RG/støytiltak Fingerdalsvegen Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 13150 til 13500. Rana Gruber (OBS! tungtransport forventes å bruke ny adkomstveg via Ørtfjellkrysset) vil få ny adkomst gjennom ny kulvert under E6. Denne vil samtidig bli adkomst til Swamp Town og Svanheim. Langs E6 settes det opp støyskjerm(over kulvert) og støyvoller.

35

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

4.4.10 Fingerdalen - Tjæraskaret Illustrasjonen viser delstrekningen fra profil ca. 12100 til 14300. Illustrasjonen viser kulvert under ny E6 med adkomst til Rana Gruber. Senterlinje veg vil på det meste bli flyttet med ca. 17 meter. Dagens E6 rettes ut og ved profil ca. 13900 vil det bli etablert ny adkomst for bebyggelsen på oversiden av vegen. Deler av dagens E6 vil fungere som ny adkomstveg nordover. Det skal etableres støyvoller på nedsiden av ny E6 for å skjerme bebyggelsen i Fingerdalsvegen mot støy.

36

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5 Virkninger av planforslaget – arealbruk og løsninger

I dette kapittelet har vegvesenet etter beste evne skissert hvilke virkninger man forventer ved en realisering av planforslaget. Tema omhandlende samfunnssikkerhet (f.eks. flomfare og skredfare) er ivaretatt og dokumentert i Risiko Ϣ og sårbarhetsanalyse, samt gjennom vedlagte utredninger.

5.1 Trafikksikkerhet

5.1.1 Ny E6 Ny veg bygges med en standard og geometri som skal redusere risikoen for trafikkulykker, og som skal bidra til å redusere skadeomfanget i de ulykker som skjer. I dette ligger at vegen skal være lettleselig for trafikanten slik at risikoen for at trafikanten gjør feil reduseres, samtidig som konsekvensen ved å gjøre feil skal være så liten som mulig. Svært mange direkteavkjørsler flyttes over på lokalveger, det etableres trygge ferdselskorridorer for myke trafikanter og rasområder sikres. I tillegg blir sideterreng bearbeidet på en slik måte at gode siktforhold oppnås – og viltpåkjørsler i størst mulig grad kan unngås.

Eksempel på hvordan ny vegstrekning vil bli seende ut (bildet er fra E6 Majahaug – Flyum)

37

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.1.2 Storforshei, kryss og skoletransport Det bygges et trafikksikkert kryss ved Storforshei. Krysset er plassert midt mellom butikk og bensinstasjon slik at begge forretningene skal ha forutsetninger for videre drift. For å ivareta skoleskyssen bygges det en rundkjøring ved butikken. Skolebussen kan da kjøre inn kryss ved Storforshei, snu i rundkjøring og setter barna av ved eksisterende busslomme ved barne- og ungdomsskolen.

Buss kjører inn kryss ved Storforshei, snur i

rundkjøring og setter barna av ved eksisterende busslomme ved barne- og ungdomsskolen

Rundk jørin g

Eksisterende busslomme

38

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.1.3 Storforshei, kulvert ved Fingerdalsvegen Adkomst til Swamptown og delvis Rana Gruber (ikke tungtransport) blir fra tidligere omtalte trafikksikre kryss ved Storforshei, via Malmgata og deretter under ny E6 i en kulvert ved Fingerdalen. Ny undergang bygges med en høyde på 4,9 meter og en bredde på 7 meter. Da området har gatestruktur foreslås adkomstvegen skiltet med 30 km/t (avgjøres av vegeier Rana kommune).

Ny undergang ved Fingerdalen

Bensinstasjon

5.2 Framkommelighet Generelt legger planforslaget til rette for bygging av en fremtidsrettet E6 med slake kurver og akseptable stigningsforhold. Kanaliserte kryss med venstresvingefelt vil bidra til å opprettholde en god trafikkflyt i kryssområdene.

En økning av hastigheten til 90 km/t vil i et samfunnsøkonomisk perspektiv tilføre samfunnet verdier i form av innkortet reisetid. Dette er spesielt relevant for næringstrafikken i og med at E6 er livsnerven og viktigste vegforbindelse mellom Sør- Norge og Nord-Norge. Samtidig vil en oppleve bedre kjørekomfort da vegnormal H3, 90 km/t bygges med en slakere kurvatur enn tilfellet ville vært ved dimensjonering ut fra vegnormal H2, 80 km/t.

39

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.3 Kollektivtrafikk Det etableres bussholdeplass ved Nevermoen, samt snuplass for buss tilpasset eksisterende bussholdeplasser ved Storforshei barne- og ungdomsskole.

40

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5. 4 Støyforhold

5.4.1 Ferdigsituasjon I henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 er fremtidig støysituasjon beregnet. Tiltakene har fokus på å skjerme store boligområder ved Storforshei. Den spredte bebyggelsen langs E6 utenfor tettstedene vil hovedsakelig ha mindre enn 3 dB økning i støyen på mest utsatte fasade. Utsatt bebyggelse tilbys lokal skjerming og tiltak ved behov. For en komplett oversikt over utredningen henvises det til vedlagt støyanalyse.

41

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.4.2 Støy og vibrasjoner i anleggsfasen I anleggsperioden må det påregnes noen ulemper i form av støy, støv og vibrasjoner. Statens vegvesen og entreprenør avholder alltid folkemøter før anleggsstart slik at den enkelte nabo skal få kunnskap om hva som skjer og hvem som er anleggets nabokontakt hos Statens vegvesen og entreprenør.

Bygging av ny E6 ved Sandheia, Rana kommune

42

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.5 Forholdet til barn- og unge Statens vegvesen har vurdert forholdet til barn Ϣ og unge ut fra Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging samt Temaveileder «Barn og unge og planlegging etter plan Ϣ og bygningsloven (T Ϣ1513).

Hovedutfordringen for barn- og unge er at dagens E6 utgjør en betydelig barriere for barn (og voksne) ved ferdsel mellom ulike boligkonsentrasjoner og mellom boliger og Storforshei barne- og ungdomsskole.

Ved en realisering av denne reguleringsplanen etableres det en sammenhengende lokalvegforbindelse eller g/s-vegforbindelse mellom samtlige boligkonsentrasjoner i området. Planfri kryssing kan skje i undergang ved Sorsellbakken eller ved undergang ved Fingerdalsveien/Tjæraskarveien.

Ved en realisering av denne reguleringsplanen etableres det en sammenhengende lokalvegforbindelse eller g/s-vegforbindelse mellom samtlige boligkonsentrasjoner i området og Storforshei barne- og ungdomsskole.

Løsningen vil også gi en positiv gevinst for folkehelsen bl.a. ved at lokalvegnettet erfaringsmessig vil bli mye brukt som trimveg.

43

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.6 Fylling i Ranelva Flytting av veglinnja ved Rognlia er nødvendig for å kunne ivareta skredproblematikken i området (se kap. 6). Grunnet knapphet på areal mellom rasområdet og Ranelva må det legges en fylling ut i Ranelva. profil 6870 til profil 7300. Fyllingsbredden varierer fra 0 til 10 m målt fra eksisterende vegfylling til ny fyllingsfront (i nivå med normalvannlinjen).

Ranelva er et nasjonalt laksevassdrag og er underlagt et strengt beskyttelsesregime. I utgangspunktet har ranelva en for høy strømningshastighet i området til at det er godt egnet for gyting. Men innslag av stein fra gamle ras og sprengstein fra dagens vegfylling påvirker strømningshastigheten som igjen betinger gode gyteforhold. Området som vil bli berørt av vegfyllingen vurderes ut fra bunnforhold og hydrauliske forhold som svært godt egnet for gyting og oppvekst av laksen. En ny fyllingsfot vil påvirke dette gyteområdet negativt og det må iverksettes kompenserende tiltak for å kunne ivareta gyteplassen.

Dersom følgende tiltak utføres kan fyllingen legges ut i Ranelva samtidig som kvaliteten på gyteområdet blir like god eller bedre enn den er i dag: x Topplag med større stein og gytegrus flyttes utenfor fyllingsfoten for reetablering av gyteområdet. x Det tilføres flere store steiner som lager enda bedre skjul for ung fisken. x Fyllingsfoten rettes ikke, men skal være varierende. x «Utstikkeren» fra land som i dag leder hovedstrømmen mot motsatt bredde må gjenskapes. x Fyllingsfoten bør være uryddig for å skape skjul for ungfisk.

44

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.7 Naturmiljø – Forholdet til kravene i kap. II i Naturmangfoldloven

Planområdet er vurdert ut fra foreliggende data i Naturbasen, samt befaringer foretatt av fagansvarlig miljø/naturmangfold i forbindelse med foreslått utfylling i Ranelva.

Tiltakshaver har konkret vurdert forholdet til §§ 8-12 i naturmangfoldloven slik:

§ 8 Kunnskapsgrunnlaget Planområdet er vurdert ut fra foreliggende data i Naturbasen, samt befaringer foretatt av fagansvarlig miljø/naturmangfold i forbindelse med foreslått utfylling i Ranelva. Kunnskapsgrunnlaget vurderes samlet å være godt.

§ 9 Føre-var-prinsippet Det er lite trolig at tiltaket vil medføre omfattende, utforutsatte miljøkonsekvenser utover det som er vurdert i vedlagte rapport. Kunnskapen om naturverdier i området og hvordan tiltaket vil påvirke disse ses på som tilstrekkelig, slik at føre-var- prinsippet ikke vil komme til anvendelse.

§ 10 Økosystemtilnærming og samlet belastning I området som planen berører er det ikke kjent at det er andre utbyggingsprosjekter som kan være med på å øke belastningen for arter og naturtyper i området.

§ 11 Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Kostnadene ved gjennomføring av avbøtende tiltak og bruk av miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder skal dekkes av tiltakshaver.

§ 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Utfylling i Ranelva skal gjennomføres som beskrevet i vedlagte rapport benevnt «Fylling i Ranelva ved Rognlia – vurdering av potensial og anadrom fisk og forslag til kompenserende tiltak»

Øvrige metoder som benyttes skal omtales i plan for ytre miljø (YM-plan) som utarbeides i forbindelse med byggeplanen. Statens vegvesen er ansvarlig for at dette blir gjennomført. Kravene i naturmangfoldloven § 12 blir ivaretatt gjennom denne prosessen.

45

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.8 Nærmiljø/friluftsliv Planforslaget legger godt til rette for bruk av friluftsområdene ved at adkomst til Lapplia opprettholdes, samtidig som forbindelsen mellom Storforshei og «Marka» sikres via den planfrie krysningsmuligheten ved Fingerdalveien/Tjæraskarveien.

5.9 Byggegrenser I plankartet vises byggegrense for areal BFS4, BFS5, BFS6, BFS7, BFS8 og FKI.

Der ikke annet er vist i plankartet gjelder veglovens § 29 om at byggegrense langs riksveg er 50 m. Avstanden regnes fra vegens midtlinje. Forbundet gjelder ikke bygg i tilknytning til veganlegget.

5.10 Kulturmiljø Gammelbutikken ved Storforshei er etter ønske fra Rana kommune regulert til bevaring kulturmiljø.

5.11 Naturressurser

5.11.1 Jordbruk Totalt vil ca. 16 daa med matjord bli omdisponert i reguleringsplanen som en følge av utbyggingen. Matjorden skal tas vare på og vil bli benyttet til utslaking av vegskråninger mot jordbruksareal. I tillegg kan det være aktuelt å benytte deler av denne matjorden ved nydyrkning på parsellene fra Strandjord til Raufjellforsen.

5.11.2 Reindrift Selv om det ifølge reindriftskartet er begrenset med reindriftsaktivitet i selve planområde må en regne med at reinsdyr vil kunne påtreffes.

Statens vegvesen vil aktivt jobbe for å minimalisere bruken av rekkverk ved å slake ut fyllinger til minimum helning 1:4. Områdets topografi medfører imidlertid at det må etableres rekkverk langs deler av strekningen.

5.11.3 Drivverdige fjell- og løsmasseforekomster Det er ikke registrert drivverdige fjell eller løsmasseforekomster i planområdet.

46

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

Som en del av vegbyggingen vil uttatt berg bli knust ned og benyttet i frostsikringslaget.

5.12 Avlastet veg og forslag til omklassifisering Alle gjenstående vegsløyfer som ikke tjener noe formål vil bli fjernet og arealet revegeteres til landbruksareal.

I noen tilfeller skal imidlertid eksisterende E6 inngå i andre vegsystemer – medførende at det blir gjennomført en omklassifisering i ettertid. Dette gjelder vegsløyfe ved Sakrilund.

47

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.13 Beskrivelse av justeringer i forhold til tidligere vedtatte reguleringsplaner

I NA Ϣrundskriv 2015/15 fra Vegdirektoratet, datert 26.11.2015, er det kommet føringer fra Samferdselsdepartementet om bygging av rundkjøringer på nasjonale hovedveger. På nasjonale hovedveger dimensjoneringsklasse H2 ϢH5 skal det kun unntaksvis anlegges rundkjøringer. For dimensjoneringsklassene H2 (80 km/t) og H3 (90 km/t) skal kryss bygges som forkjørsregulert T Ϣkryss. Dette er en vesentlig endring sammenlignet med gjeldende reguleringsplan.

Areal som er regulert i gjeldende reguleringsplaner vises som rødt areal og ligger opp på planforslagets reguleringsformål. Slik er det enkelt å oppfatte hvor planforslaget er utvidet i forhold til gjeldende reguleringsplaner. Samtidig kommer det frem hvilke reguleringsformål som skal reguleres inn på ny plan.

Generelt gjelder at der ny E6 skal legges om og eksisterende bebyggelses adkomst er berørt vil gammel E6 fungere som del av adkomst til ny E6. Områder der veglinjen flyttes bort fra dagens trasé og ingen bebyggelse er berørt føres gammel E6 tilbake til landbruksareal.

48

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.13.1 Illhøllia/Rognlia Planforslaget tar ikke med det arealet på Lapplia som er i gjeldende plan (5007) innregulert som bevaringsområde. Ny plan utvides mellom profil 6860 og 7230 og det innreguleres et midlertidig anleggsområde. Dette område har navnet Rognlia og omtales nærmere i forbindelse med rasvurderinger i kapittelet 6. På nedsiden av vegen og mot Ranelva utvides planområdet mellom profil 6850 og 7320 og det tas med et smalt belte innregulert som bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone.

49

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.13.2 Storlia Profil 7800 til 7940. Nord for campingplassen på Storlia utvides planområdet med et midlertidig anleggs- og riggområde.

Profil 7500 til 8450. I gjeldende detaljregulering(plan 6026) er det regulert alt areal mellom dagens E6 og ned mot Ranelva. Nytt planforslag tar ikke med dette arealet som regulerer området til bolig- og næringsformål m.m., men bare tar med det arealet som er nødvendig for å kunne bygge ny E6 og sikre adkomst til Storlia.

Profil 8500 til 9700. Øst for Storlia flyttes senterlinje veg nordover og planområdet utvides sammenlignet med gjeldende plan i begge retninger. Utvidelsen er større på oversiden og varierer mellom 30 og 65 meter fra dagens reguleringsplangrense.

50

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.13.3 Nevermoen Profil 9700 til 9860. På Nevermoen utvides planområdet for å få nok areal til vegskråningen samt at et midlertidig anleggs- og riggområde skal sikres.

Sekundærvegen som vises på planforslaget som f_SV1 får en kurveradius på henholdsvis 30 og 15. Geometrien til veglinjen endres for å skåne landsbruksareal og ligger utenfor det arealet som er regulert i dag. Deler av området skal brukes som midlertidig anleggs- og riggområde.

51

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.13.4 Hommelberget Profil 10700 til 12100. Mellom Nevermoen og Hommelberget er det foretatt mindre utvidelser av planområdet sammenlignet med gjeldende detaljregulering for å sikre tilstrekkelig areal til midlertidig anleggs- og riggområde. Vesentlig endring på Hommelberget er at det innreguleres snuplass og gang- og sykkelveg under ny E6 ved profil 11950.

52

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.13.5 Storforshei Profil 12450. I forbindelse med nytt kryss nord for dagens E6 har det vært behov for å sikre tilstrekkelig areal til vegformål.

Profil 13000 til 13580. Adkomstløsningen til Rana Gruber lar seg ikke realisere uten å utvide planområdet.

53

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.13.6 Fingerdalan/Tjæraskaret Profil 13600 til 14450. På begge sider av vegen er planområdet utvidet og areal foreslått regulert til vegformål for å få nok plass til vegskråningen. I tillegg er det tatt med to områder som er nødvendige anleggs- og riggområder.

54

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

5.14 Vannforskriften

5.14.1 Generelt om vannforskriften Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Med vannforekomst menes det en avgrenset og betydelig mengde overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse. Det er et mål i vannforskriften at overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forberedes og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst klassifisering god økologisk og kjemisk tilstand.

5.14.2 Planforslagets virkninger Med tanke på hvordan tiltaket kan påvirke vannkvaliteten må en generelt skille mellom virkninger knyttet til anleggsfasen og permanente virkninger.

I anleggsfasen vil det foregår sprenging og partikler / næringsstoffer som slippes ut vil være en del av avrenning. Løsmasser og partikler fra vegfyllinger vil med tiden vaskes ut, men det legges opp til bruk av rene fyllingsmasser. Forurensninger kan videre oppstå i forbindelse med graving, masseforflytning, mellomlagring og deponering av masser. Søl av olje og drivstoff i forbindelse med anleggsmaskiner og vedlikehold av maskiner kan være en annen forurensningskilde.

Med tanke på ferdigstilt veganlegg finnes det forskjellige miljøgifter, dvs. tungmetaller, som kan knyttes til bruk av kjøretøy. Forurensningskilden er bremser, dekk, karosseri, forbrenning og oljeutslipp. En annen forurensningskilde er selve vegbelegget / asfalten. I områder der dagens veglinje flyttes vil slike forurensninger følge etter. I nærføring til vann og vassdrag vil faren for å påvirke vanntilstanden være høyere, mens områder med torv, humusdekke og myr vil forhindre at partikler fra veg ledes direkte ut i vannet.

I driftsfasen vil avrenning av tungmetaller og partikler fra vegtrafikk være avhengig av flere faktorer, bl.a. tidspunkt og mengde av nedbør.

Utarbeidelse av Ytre Miljøplan skal også ivareta vannmiljøet iht. vannforskriftens § 12. Negativ påvirkning av vannmiljøet skal elimineres så langt som mulig bl.a. ved at vegetasjonsbeltet mellom anleggsområdet og vann/vannstrenger skal være så bredt som mulig med formål å samle opp partikler/næringsstoffer.

Forslaget om å flytte veglinjen nedenfor Rognlia nærmere Ranelva medfører at en del av vegfyllingen vil komme i berøring med Ranelva. Eventuelle ulemper i sammenheng

55

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret med anleggsarbeidene som er nevnt tidligere er av midlertidig karakter og vil ikke ha noen varige konsekvenser i et miljøperspektiv. Ranelvas tverrsnitt vil bli noe redusert og det er laget et teknisk notat om det som gjør rede for konsekvensene. Statens vegvesen vurderer at avbøtende tiltak medfører at tiltaket ikke strider mot vannforskriftens miljømål.

5.15 Tidligere bensinstasjon på Storforshei

Reguleringsplanen legger opp til kulvert med vegforbindelse mellom Kontorsletta og Rana Gruber. Ny kulvert vil bli lagt på søndre del av eiendommen der den nedlagte bensinstasjonen ligger slik at gravearbeidene vil berøre dette området.

Golder Associates har utarbeidet miljøteknisk undersøkelse og rapport om den nedlagte bensinstasjonen på Storforshei. Det er tatt fire prøver av jordmassene i området. Resultatene viser at massene ikke er forurenset. Derfor er det ikke nødvendig med en tiltaksplan og massene kan deponeres fritt.

Rapporten anbefaler at dersom det i forbindelse med gravearbeidene påtreffes ukjent forurensning, eller masser som i betydelig grad skiller seg fra øvrige masser (mht. lukt, farge, etc.) skal gravearbeidene stoppes og miljøteknisk konsulent kontaktes.

56

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6 Risiko, sårbarhet og sikkerhet – ROS analyse

Planlegging etter plan- og bygningsloven skal bidra til at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. En vurdering av samfunnssikkerhet, risiko- og sårbarhet må derfor være tema i planleggingen, slik at vi unngår å sette liv, helse og materielle verdier i fare gjennom en uheldig arealdisponering.

En realisering av detaljregulering for E6 Illhøllia-Tjæraskaret skal kunne gjøres på en trygg og sikker måte. Det medfører at man må ha reflektert over en del kritiske temaer og sikret seg kontroll over enkeltfaktorer på et tidlig stadium av planleggingen. Med bakgrunn i innspill fra sektormyndigheter og Statens vegvesen sine egne erfaringer fra planområdet anser vegvesenet at temaene: naturfare (snøskred, sørpeskred, flomskred, steinsprang og flomfare), beredskap, trafikkavvikling i anleggsperioden samt «sikkerhet, helse, og arbeidsmiljø(SHA) – og Ytre miljøplan(YM) for byggefasen» bør inngå i denne analysen

57

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1 Naturfare

6.1.1 Nåværende status på vegstrekning opp mot NA-rundskriv 2014/08 Gjennom NA-rundskriv 2014/08 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg har vegdirektoratet utarbeidet et sett med kriterier som skal legges til grunn ved vurdering av hvilke skredløp som bør sikres. I følge akseptkriteriet vil det langs E6 Illhøllia - Tjæraskaret være aksept for skred på veg lik 1 skred i løpet av 50 år.

På denne strekningen er det registrert 1 skred i intervallet 2-5 år, noe som er definert som en uakseptabel strekningsrisiko. Det må således gjøres rassikrende tiltak for å komme ned på akseptabel strekningsrisiko.

Basert på registrerte hendelser, befaringer og skrivebordsstudier er det to skredtyper som er de dominerende for parsellen Illhøllia - Tjæraskaret, sørpeskred og steinsprang. Ved ca pr. 6800 krysser E6 Lapplibekken, her er det i hovedsak sørpeskred som er faren. Videre nordover er det et aktivt steinsprangområde i Rognlia pr 6940-7220. I tillegg til disse to områdene er det ved Storli camping, en kjent blokk som ble avløst som følge av steinsprang i 2016.

I tillegg til områdene nevnt over vil i prinsipp alt bratt terreng medføre en potensiell fare for skred av en eller annen form. Alle bekker vil innebære en potensiell fare for flom/sørpeskred. Slike områder finnes mer eller mindre sammenhengende fra parsellstart i pr 6600 til terrenget flater ut i pr 9300. Det vil forekomme hendelser også i disse områdene, men fraværet av registreringer og en vurdering av at

58

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret topografien tilsier at eventuelle hendelser vil være begrenset i utbredelse og ha begrenset energi/skadepotensiale.

6.1.2 Rasområde ved Lapplibekken Med ca. 10-30 års intervaller inntreffer "sørpeskred-vintre". Lapplibekken faller bratt ned mot en flate før E6. Langs eksisterende E6 er det bygd en 3 m høy voll mot sørpe/flomskred fra Lapplibekken. Som en del av dette planarbeidet er det utført analyser av skred i Lapplibekken og med bakgrunn i dette vurderes dagens sannsynlighet for skred på veg i dette området til å være i størrelsesorden 1/20-1/50 per år.

Videre er det gjort analyser for å vurdere effekten av å heve vollen med 2 m til totalt 5 m høyde, massene tas fra innsiden, slik at magasinet her blir større. Da reduseres den årlige sannsynligheten for skred på veg til i størrelsesorden 1/100-1/300.

59

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.3 Rasområde ved Rognlia

I NVDB er det registrert flere skred ved Rognlia. Uten tiltak vurderes årlig sannsynlighet for steinsprang på veg ved Rognlia å være 1/4.

Eksisterende E6 ligger klemt mellom urmasser/rasmasser og Ranelva.

Terrenget er preget av en bratt stigning (40-70°) med blandingsskog i form av gran og bjørk. Eksisterende E6 ligger på ca. kotehøyde 54 m.o.h mens fjellvegg går bratt opp mot en naturlig hylle på ca. 170 m.o.h. Urmasser finnes fra ca. 60 meter opp lia.

Skredløp ned mot E6

60

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.3.1 Skredsikring ved Rognlia

For å sikre E6 mot skred må det etableres en rasvoll mellom ny E6 og urmassene i Rognlia. Vollen må bygges mellom profil 6940 og profil 7220, være 2,5 m høy voll, og ha en støtside på 2:1 eller brattere. Ved gjennomføring vil årlig sannsynlighet for steinsprang på veg reduseres til størrelsesorden 1/500 – 1/1000.

Rasvoll

Ny E6

Tverrsnitt av Rognlia med sikringstiltak.

Grunnet knapphet på areal mellom rasområdet og Ranelva fra profil 6860 til profil 7300 må det legges en fylling ut i Ranelva. Bredden på utfyllingen varierer fra ca. 2 meter til ca. 10 meter.

61

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.3.2 Hydrologi og vassdragshydraulikk DHI har vurdert konsekvensene av utfyllingen i Ranelva fra profil 6870 til profil 7300. Fyllingsbredden varierer fra 0 til 10 m målt fra eksisterende vegfylling til ny fyllingsfront (i nivå med normalvannlinjen). Fra profil 6870 til profil 7050 varierer fyllingsbredden fra 0 til 5 m. Fra profil 7050 til profil 7150 er fyllingsbredden 5-10 m, mens nordre del av fyllingen har en bredde på mindre enn 5 m.

DHI konkludere med følgende: - Oppsummert viser beregningene at man kan forvente en økning i dimensjonerende vannstand på 8–14 cm på grunn av den planlagte vegforsterkningen. - Det vil være enkelt å kompensere for denne lille vannstandsøkningen ved avbøtende tiltak. - Dimensjonerende hastighet ved en 200-års flom vil øke fra 3,5 m/s til 4,1 m/s. Dette vil man ta hensyn til under dimensjonering av erosjonsbeskyttelse.

Under normale vannføringer vil man ikke oppleve noen vesentlige endringer i strømningshastighetene i området. Konstruksjon av forsterkningen vil føre til at strømningshastigheter under en dimensjonerende 200-års flom øker. Den maksimale (tverrsnittgjennomsnitt) strømningshastigheten med returperiode 200 år øker fra 3,48 m/s til 4,07 m/s. Dette vil være av betydning for dimensjoneringen av erosjonsbeskyttelsen.

Påvirkningen på vannstanden er ikke entydig grunnet sterke treghetseffekter. Den hydrauliske modellen viser at vannstanden kan øke med opp mot 10 cm, men at den også kan reduseres med opp mot 15 cm enkelte steder.

62

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

Bakevjeberegninger ble utført for å kontrollere resultatene, og for å demonstrere hvordan bakevjeberegninger alltid øker vannstanden når inngrepet er inkludert i tverrsnittene. Bakevjeberegningene viser en indusert vannstandsøkning oppstrøms tiltaket på rundt 8 cm.

Sensitivitetstester viser at økningen i vannstand er sensitiv mot strømningsmotstand, slik at økningen i vannstand bør antas å bli på mellom 8–14 cm under dimensjonerende flom.

I beregningene har vi benyttet standard antagelse om at 200-årsflomtoppen forekommer samtidig i begge elvene, noe som ikke nødvendigvis er en god antagelse. Resultatene er likevel ikke sensitive mot vannføringen i Langvassåga på grunn av den avtagende effekten ved anleggsområdet fra Reinfossen demning. Merk av prosjektet ble planlagt slik at vannstandprofilen ble beregnet fra Reinfossen demning til anleggsområdet, ettersom vannstanden ved Reinfossen er en passende grensebetingelse i modellen. Resultatene er ikke sensitive mot vannstanden ved Reinfossen.

For en mer utfyllende informasjon henvises det til vedlagte utredning benevnt Ranaelva fylling – Numerisk modellering.

63

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.3.3 Fyllingen utformes spesielt for å kunne fungere som en «Gytefylling»

Fyllingen blir spesielt utformet for å kunne ivareta og muligens forbedre gyteforholdene for laks på utsiden av fyllingen:

x Topplag med større stein og gytegrus flyttes utenfor fyllingsfoten for reetablering av gyteområdet. x Det tilføres flere store steiner som lager enda bedre skjul for ung fisk. x Fyllingsfoten rettes ikke, men skal være varierende. x «Utstikkeren» fra land som i dag leder hovedstrømmen mot motsatt bredde må gjenskapes. x Fyllingsfoten bør være uryddig for å skape skjul for ungfisk.

Prinsippskisse for utforming av fyllingsfot

For en mer detaljert gjennomgang henvises det til miljøfaglig utredning hvor prinsippskissen vises i et større format.

64

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.4 Rasområde ved Storli camping Ved Storli camping kom det våren 2016 et nedfall på en om lag 5x4x2 meter stor blokk som falt ned fra nedre del av skråning. Det er ikke tidligere registrert nedfall i dette området i Nasjonal vegdatabank (NVDB), men grunneier forteller at et steinsprang krysset vegen på 60-tallet .

Nedfall ved Storli camping våren 2016.

Blokka løsnet ca. 50 høydemeter over dagens E6.

65

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

Det ble under befaring observert en avløst steinblokk rett i overkant av løsneområde for blokk som falt ut i april 2016. Basert på denne konkrete observasjonen, samt en generell vurdering av områdets geologi er det besluttet at området skal rassikres.

Ved Storli camping bygges en voll med høyde 4 meter for å sikre ny veg og bebyggelse mot steinsprang

I vedlagte notat er det utarbeidet en simulering av steinsprang ved Rognlia og Storli camping. Simuleringsanalysen viser at det bør etableres en voll med høyde 4 meter mellom rasområdet og ny veg for å unngå nedfall på E6. Denne vollen skal primært sikre mot den kjente avløste blokka og medfører en årlig sannsynlighet for steinsprang på veg <1/1000. Rasvollen vil bli etablert mellom profil 7580 og profil 7900.

66

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.5 Fremtidig status på vegstrekning opp mot NA-rundskriv 2014/08

I henhold til NA-rundskriv 2014/08 Retningslinjer for risikoakseptkriterier for skred på veg skal skredfarene adderes over en enhetsstrekning på ca 1 km. I dette tilfellet defineres enhetsstrekningen å være fra pr 6600-7900, altså 1,3 km. På denne strekningen er det sørpe/flomskred i Lapplibekken og steinsprang i Rognlia som utgjør skredfare av betydning og hvor det er mulig å forholde seg til årlig sannsynlighet. I tillegg skal det sikres ved Storli camping. Sikringen ved Storli camping er mot en enkelthendelse, en kjent avløst blokk, her gir det ikke mening å snakke om årlig sannsynlighet, Vollen ved Storli Camping er designet for å stoppe denne blokken.

x Uten skredsikringstiltak vil årlig sannsynlighet for skred på denne enhetsstrekningen være lik: P(sørpe/flomskred i Lapplibekken)+P(Steinsprang i Rognlia) 1/20+1/4=0,3 Årlig sannsynlighet for skred på veg lik 0,3 er uakseptabelt i henhold til NA-rundskriv 2014/08.

x Anbefalte sikringstiltak er som følger: x Lapplibekken: Høyde voll = 5 m og støtside 1:1. x Rognlia: Høyde voll = 2,5 m og støtside 2:1eller brattere. x Med de anbefalte sikringstiltakene vil årlig sannsynlighet for skred på veg bli: P(sørpe/flomskred i Lapplibekken)+P(Steinsprang i Rognlia) 1/100+1/500=0,012

I henhold til NA-rundskriv 2014/08 er grensen for "akseptabel" skredsannsynlighet P(skred)<0,02. Anbefalte sikringstiltak vurderes derfor som tilstrekkelige.

67

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.6 Flomfare Med et predikert «klimapåslag» på 20% er det svært viktig å unngå å bygge inn unødvendig sårbarhet i infrastrukturen. Kapasitet og utforming på drenering og avløp skal derfor dimensjoneres for 200 års flom, samt tillegges en klimafaktor på 1,2. Videre stilles det krav om at alle stikkrenner i E6 minimum skal ha dimensjon Ø80cm. Nedbørsfeltet blir naturligvis beregnet før endelig dimensjon på stikkrenner/kulverter velges.

Stikkrenne Ø80 cm på parsell Tjæraskaret – Eiterå, Rana kommune.

For å ivareta øvrig vannhåndtering på en god måte, og unngå at det bygges inn fremtidige vedlikeholdsproblemer planlegges ny veg primært bygd med åpne grøfter. Samfunnet får da et vannhåndteringssystem som blir dimensjonert for fremtidig predikerte økninger i nedbørsmengde.

For bruene er det gjennomført flomsonevurderinger før prosjektering (Se vedlegg NVE Oppdragsrapport B 32/2014), og byggetegninger skal godkjennes av vegdirektoratet før bygging starter. Det er i tillegg utarbeidet en egen hydrologisk vurdering for fylling i Ranelva.

68

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.3 Trafikkavvikling i anleggsperioden Måten veglinjen er plassert på vil generelt minimalisere behov for trafikkavvikling i anleggsperioden ved at ny E6 i stor grad kan bygges på siden av eksisterende E6. Store deler av parsellen vil derfor ha fartsgrense 70 km/t under anleggsperioden. Ved utførelse av enkelte arbeidsoperasjoner vil det imidlertid være nødvendig å benytte fartsgrense 30 km/t og 50 km/t. Dette gjelder primært i områder hvor sprengningsarbeider pågår, hvor det foregår transport over eksisterende E6 og ved behov for interimsveg. I forbindelse med sprengningsarbeider må det også påregnes ventetid på opptil 20 minutter.

Ved bygging forbi Nevermoen vil planlagt internveg i første omgang bli bygd med 7 meters bredde og benyttet som omkjøringsveg når ny E6 bygges. Etter at ny E6 er bygd innsnevres internveg til 4 meters bredde.

69

Detaljregulering for E6 Illhøllia - Tjæraskaret

6.1.4 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen

Statens vegvesen sin håndbok R 760 «S tyring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt » stiller krav til at det skal utarbeides en Ytre Miljøplan på alle prosjekt. Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøkrav i lover og forskrifter. Planen er både grunnlag for prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt.

For prosjekt E6 Helgeland Nord er det utarbeidet en egen Ytre Miljøplan (YM-plan) som beskriver prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal håndteres. Aktuelle tema som inngår her er f.eks. fare for vannbåren smitte og jordbåren smitte, spredning av uønskede plantearter, fare for utslipp, utfordringer knyttet til vinterdrift. Dokumentet revideres fortløpende av prosjektets HMS-rådgiver som også følger opp at beskrevne tiltak blir gjennomført i praksis.

7. Oppsummering og anbefaling Statens vegvesen anmoder Rana kommune om å ta saken opp til behandling.                           

70