Fylkesmannen I Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen 2 Strandprosjektet I Nord-Trøndelag
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen 2 Strandprosjektet i Nord-Trøndelag Utvikling av arealdokumentasjon for strandsonen. Rapport 2002 - 2 3 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen R A P P O R T 2-2002 TITTEL Strandsoneprosjektet i Nord-Trøndelag Utvikling av arealdokumentasjon. DATO: 10.02.2003 FORFATTER ANT. SIDER: Eldar Ryan AVDELING/ENHET ANSV. SIGN: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelingen EKSTRAKT Strandsoneprosjektet i Nord-Trøndelag har vært et samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommunen og 15 kyst- og sjøkommuner. Gjennomprosjektet er det utarbeidet en arealsystematikk for strandsonen, gjennomført flyfotografering av strandsonen og laget et digitalt kartgrunnlag med fotodekning. S T I K K O R D Strandsone 100-metersbeltet 4 Sammendrag Strandsoneprosjektet har følgende elementer • Arealsystematikk. Strandsonen graderes ut fra berørthetsgrad og kvalitet/tilgjengelighet. Det kan utledes ulike former for statistikk av materialet. • Fotodekning. Arealgrunnlaget suppleres av fotodekning, noe som letter og styrker saksbehandling, drøftinger i møter, og eksternt i forhold til media/publikum • Digital basis. Både kart og billeddekning er digital, slik at det kan opereres direkte på PC, over videokanon til storskjerm i møter, at det kan kommuniseres pr mail. • Felles eierskap. Strandsoneprosjektet med resultater eies i fellesskap av deltakende kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen. Dette gir en felles kunnskaps- plattform for vurderinger. • Saksbehandlerredskap. Prosjektets produkter er også et saksbehandlingsredskap, som effektiviserer arbeidet og bidrar til bedre grunnlag for vurderinger. • Attraktivitet/lettvinthet. Kombinasjonen av fotodekning og digital basis gjør redskapet attraktivt og lettvint å bruke, noe som i seg selv styrker faggrunnlagets betydning for beslutninger. Presentert pr videokanon i forsamlinger er produktet egnet til å imponere. • 15 kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen har vært deltakere i prosjektet. • Systematikken med fokus på urørthet leder mot en differensiert forvaltning, med sterkere vern av urørte områder, og en annen terskel for utbygging i utbygde områder. • Det kan utledes statistikk fra materialet. Prosjektet viser at urørt strandsone reduseres. Analyser viser at det bl.a for deler av Trondheimsfjorden er igjen svært lite urørt strandsone, ned til 14 % for enkelte kommuner (se definisjon). I andre deler av fylket, for eksempel Nærøy, er andel urørt større – noe som gir grunnlag for større grad av differensiert forvaltning. • Materialet er egnet for videre kopling f.eks til biomangfold-registreringer, for etablering av helhetlig kunnskapsgrunnlag for strandsonen. 5 Innhold Sammendrag …………………………………………………………3 1. Innledning ……………………………………………………………5 2. Deltakende parter…………………………………………………….6 3. Arealsystematisering….……………….…………………………………7 3.1 Generelt…………………………………….…………….………………7 3.2. Berørte områder. Urørthet. Inngrepssoner…………………………...7 3.3. Hytter og naust……………………………………………………….8 3.4. Dyrkajord…………………………………………………………….8 3.5. Bratt strand…………………………………………………………...8 3.6. Kvalitetsvurderinger…………………………………………………8 4. Tekniske opplysninger……………………………………………...13 4.1. Generelt……………………………………………………………...13 4.2. Forholdet til SOSI…………………………………………………...13 4.3. Andre forhold, nøyaktighet, feilmarginer……………………………13 4.4. Rettigheter …………………………………………………………..13 5. Bratt strand – ulike metoder for vurdering……………………….14 5.1. Metoder………………………………………………………………14 5.2. Resultater – konklusjoner……………………………………………14 6. Kvalitetsvurderinger Områders viktighet…………………………18 6.1. Generelt……………………………………………………………...18 6.2. Kriterier…………………………………………………………….. 18 6.3. Inndeling i kategorier………………………………………………..18 6.4. Erfaringer……………………………………………………………18 7. Fotodokumentasjon – skråbilder……………………….…………..21 7.1. Generelt………………………………………………………………21 7.2. Ulike alternativ………………………………………………………21 7.3. Tekniske data …………………………………..………..………………….21 8. Statistikk……………………………………………………………..24 8.1. Ulike typer statistikk…………………………………………………24 8.2. Resultater…………………………………………………………….24 9. Utgifter og finansiering……………………………………………..28 10. Erfaringer og konsekvenser ……………………………………….29 6 1. Innledning Strandsonen er et viktig forvaltningsområde på grunn av sin betydning for landskap, biologisk mangfold og friluftsliv. Området er også attraktivt for utbygging og næringsutvikling. Holdning til strandsonen er et sentralt tema i fylkesplanen, er prioritert i nasjonal sammenheng, bl.a. gjennom byggeforbudet i 100-metersbeltet jfr. plan- og bygningsloven.. Forvaltningen av strandsonen skaper mye arbeid og en god del konflikt og spenninger mellom aktører. Konflikthandtering tar både mye tid og krefter og sperrer ikke minst for utvikling og samhandling på temaet. God og lett tilgjengelig kunnskap, som deles av partene, er derfor en forutsetning for god forvaltning av strandsonen. Strandsoneprosjektet har vært et samarbeid mellom Fylkesmannen, Fylkeskommmunen og 15 kyst- og sjøkommuner i Nord-Trøndelag. Formålet med prosjektet har vært å forenkle og forbedre forvaltningsarbeidet ved å • etablere oversikt over arealsituasjonen og utvikle faggrunnlaget for strandsonen • etablere større forståelse mellom ulike aktører om forvaltningen av strandsonen • å utvikle et felles GIS-basert saksbehandlerverktøy for strandsonen • å bidra til bedre og raskere planlegging og saksbehandling I rapporten er det vist eksempler fra enkelte kommuner, men det er ikke prioritert å presentere materiale fra alle deltakende kommuner. 7 2. Deltakende parter. Følgende har vært deltakere i prosjektet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Miljøvernavdelingen Nord-Trøndelag Fylkeskommune Deltakende kommuner: Stjørdal Frosta Levanger Leksvik Mosvik Verran Steinkjer Namdalseid Verdal Flatanger Namsos Fosnes Nærøy Vikna Leka Inderøy kommune og Høylandet kommune valgte ikke å slutte seg til prosjektet. Arbeidet i Frosta og Levanger kommuner ble gjennomført som et forprosjekt før selve hovedprosjektet. Rapporten fra forprosjektet fungerte som presentasjonsbasis for hovedprosjektet. Forprosjektet ble gjennomført i 1999, hovedprosjektet i 2000-2002. Når rapporten skrives er prosjektet ennå ikke sluttført i Namsos og Flatanger kommuner. Prosjektledelse og gjennomføring har ligget hos Fylkesmannens miljøvernavdeling. Arbeidet er koordinert gjennom regionmøter med kommunene etter behov. Prosjektet er samfinansiert av de deltakende parter. Direktoratet for Naturforvaltning bidro med økonomisk støtte grunnet prosjektets verdi i forbindelse med utarbeiding av en nasjonal strategi for strandsoneforvaltning. Statens kartverk har stått for mye av produksjonen i prosjektet. Melhuus Flyfoto har tatt de fleste bilder. Mindre fotoleveranser er gjort av Fjellanger Widerøe og Hilmar Tollefsen. 8 3. Arealsystematisering. 3. 1. Generelt Arealsystematiseringen tar utgangspunkt i det arbeidet som har vært gjennomført på Østlandet og i Aust-Agder, og utvikler systematikken videre med hensyn til dyrkajord, bratt strand, kvalitetsvurderinger og fotodekning. Arealene er systematisert i følgende kategorier: 100-metersbeltet, jfr nasjonal politikk for denne sonen 500-metersbeltet. Dette er tatt med som en buffer i forhold til strandsonen, for å vise arealmessig dybde, idet den økologiske og landskapsmessige strandsone kan ha en horisontal bredde som avviker fra den juridiske definisjon på 100-meter. 100-metersbeltet er igjen inndelt i disse kategorier: • Berørt – urørt i forhold til tekniske inngrep • Dyrkajord • Bratt strand • Kvalitets - graderinger Kvalitetsgraderingene representerer et nytt datanivå, som refererer seg til menneskelige oppfatninger av terrenget, mens de tre første punktene er relatert til terrengets beskaffenhet og tilstand i seg selv. Kvalitetsgraderinger er derfor ikke lagt inn i samme grunnkart som berørthet, bratthet og dyrkajord. 3.2. Berørte områder. Urørthet. Inngrepssone Bygninger og veger er definert som inngrep. Dette betyr at eksempelvis kraftlinjer og jernbane ikke er tatt med som inngrep. Dette er både gjort bl.a. ut fra data-behandlingsmessige forhold. Jernbane er et inngrep i deler av Trondheimsfjorden, mens det finnes et ikke-definert antall kraftlinjer. Bygninger er hentet fra GAB, veger fra Vegdatabasen. Det er i Arc-View lagt en sone rundt bygninger og veger. Dermed kommer det fram et visuelt bilde på inngrepssituasjonen. Inngrepssone er laget i to varianter – med både 50- og 30 meter buffersone rundt inngrep. 50-meterssone er i utgangspunktet brukt fordi influensområdet fra en bygning som hytte minst er 50 meter. 50 meter er i seg selv en liten avstand, og forsåvidt kunne også 100 meter ha vært vurdert som sonebredde. 30-meter er benyttet for å oppnå større detaljeringsgrad i kartet. Enkelte områder karakteriseres av glissen bebyggelse. Her kan det være mange lokale pletter som er verdt å bevare. I en 50-meterssonering vil areal mellom hytter med 100 meters innbyrdes avstand få karakter av utbygd sone. I plansammenheng kan det føre til ytterligere utbygginger. 30-meters sonering gir i slike tilfeller et mer korrekt bilde på arealsituasjonen. 9 3.3. Hytter og naust. I forhold til almen ferdsel, så kan det være forskjell på naust og hytter/hus, idet naust privatiserer areal noe mindre enn hytter/hus. Samtidig, når det først er etablert naust, så er en terskel passert, noe som legger til rette for flere inngrep. Naust og hytter/hus er derfor vist med forskjellige symboler, for å kunne vise bakgrunn for sonering. Selve soneringen er imidlertid lik. Dette er et praktisk spørsmål. Rent teknisk er det ikke noe problem å lage soner separat for hver utbyggingskategori.