PLANPROGRAM

For kommuneplanen sin arealdel (KPA)

Drøftingsutkast januar 2020

Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

BLÅ TEKST - BLIR FERDIGSTILT I HØYRINGSUTKAST

Innleiing

[ordførar - introduksjon]

1 Planprogram

Ein kommune skal i følgje plan- og bygningslova (PBL) §11 – 1 ha ein samla kommuneplan som omfattar ein samfunnsdel (KPS) med handlingsdel (budsjett, økonomiplan) og ein arealdel (KPA).

I gjeldande planstrategi er det vedteke at begge delane skal rullerast. Bømlo kommune sin samfunnsdel, #BØMLO2049, blei godkjent av kommunestyret i juni 2019 SAK PS XX/19.

Både for KPS og KPA er det lovfesta at kommunen skal starte prosessen med å utarbeide eit planprogram (PBL §§ 4-1 og 11-13). Dette dokumentet er eit framlegg til planprogram for rullering av kommuneplanen sin arealdel.

Planprogrammet skal gjere greie for: Eit planprogram skal skildre kva som skal bli løyst i planen og korleis det skal leggjast opp til ein prosess som sikrar god deltaking og medverknad. Vidare skal planprogram skildre kunnskapsbehov og kva tema som skal utgreiast. Dette er viktig for å kunne vega positive og negative verknadar av ulike tiltak på samfunn og miljø.

Planprogrammet er altså ei «oppskrift» for prosessen med rulleringa av arealdelen, og kan sjåast på som ein samfunnskontrakt med avtaler korleis planarbeidet skal bli gjennomført.

• formålet med planarbeidet • planprosessen, med fristar og deltakarar • opplegget for medverknad, spesielt med omsyn på grupper som ein kan tenkje seg å bli særleg berørte • kva for alternativ som vil bli vurdert og behovet for utgreiingar • Framlegg til planprogram skal bli sendt ut på høyring og offentleg ettersyn. Samstundes blir det varsla planoppstart.

Endeleg planprogram blir handsama og godkjent av kommunestyret.

2 Formålet med planarbeidet

Arealdelen av kommuneplanen er med å fastsetja rammene for korleis den langsiktige forvaltninga av kommunen sine areal og naturressursar skal skje. Kommuneplanen fastset bruk og vern av arealressursar i den angjevne planperioden. Dei ulike arealføremåla gjev moglegheiter og avgrensingar for bruk og utbygging til ulike føremål.

Til dei ulike arealformåla og omsynssonane skal det utarbeidast planvedtekter og retningsliner i samsvar med nasjonale retningsliner og rettleiarar.

1 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Det er i samfunnsdelen kommunen skal ta stilling til dei langsiktige utfordringane, mål og strategiar for kommunesamfunnet som heilskap og kommunen som organisasjon (PBL §11 – 2). Samfunnsdelen er det viktigaste grunnlaget for samfunnsutviklinga og kommunen si framtidige arealdisponering. KPA blir difor lagt opp som ei oppfølgjing av kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) #BØMLO2049.

2.1 Rettsleg grunnlag

Plan og bygningslova (PBL) legg dei ytre rammene for korleis kommunen skal planleggje og kva rammefaktorar kommunen skal ta omsyn til.

Lovverket er eit grunnlag og gjev eit minimum av føringar for arbeidet:

§ 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgåver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressursar.

I lovverket er rammene for KPA omtala slik:

§ 11-5.Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser samanheng mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeides arealplaner for deler av kommunens område.

Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene.

2.2 Planavgrensing

Planen vil følgje planavgrensinga i gjeldande arealplan og omfatta heile kommunen sitt land- og sjøareal. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, føresegn og planskildring kor det skal komme fram korleis nasjonale mål og retningslinjer, og overordna planer for arealbruk, er ivareteke.

Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovudformål og omsynssoner for bruk og vern av areal.

Det vert også utarbeidd plankart og juridisk, bindande føresegn til arealplanen.

Alle planer som vert lagt ut til offentleg ettersyn skal innehalde ei planskildring, jamfør PBL § 4-2. Denne skal skildra planen sitt formål, hovudinnhald og verknad, samt planen sitt forhold til rammer og retningslinjer for planområdet. Planskildringa vil verta oppdatert gjennom planprosessen og vera ein del av plandokumenta ved sluttvedtak.

2.3 Gjeldande plan og behov for revidering

Gjeldande arealdel er frå 2013. Må rullerast mellom anna fordi: Tekst ferdig til høyringsutkast. Stikkord: - Nytt behov no; fleire krav til utreiingar, kvalitetssikring; nye plantema dei siste åra. - Behov for å rydde i gamle planar og gjeldande KPA. - Nye lovar og forskrifter og retningslinjer). Avklaring mellom kommuneplan og eldre reguleringsplanar blir viktig.

2 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

- Unngå dispensasjona. - Meir omsyn og betre tilpassing til regionale planar.

3 Planprosessen – føringar, forventingar

Kommunen sitt planarbeid skal ta omsyn til nasjonale, regionale og lokale føringar og forventningar. Dette inkluderer mellom anna ei rekkje overordna lover, forskrifter, retningsliner og planar i si kommuneplanlegging. KPA skal følgje opp samfunnsdelen, som er det viktigaste, lokale styringsdokumentet.

Dette kapittelet gjev eit oversyn over nokre av desse føringane og forventningane.

Forutan plan og bygningslova er det ein rekkje særlover og forskrifter som vil verta lagt til grunn i arbeidet. Det gjeld til dømes lov og forskrifter om:

Tekst -> link til lovane • folkehelsearbeid (folkehelselova) • forvaltning av naturens mangfald (naturmangfaldlova) • friluftslivet, friluftslova • jord, jordvern, jordlova • akvakultur • skogbruk, skogbrukslova • kulturminne, kulturminnelova • vatn, grunnvatn, drikkevatn

Lista er ikkje uttømande.

3.1 Lokale føringar

#Bømlo2049 Kommuneplanen sin samfunnsdel (KPS) KPA skal følgje opp samfunnsdelen, #Bømlo2049, og byggje på dei same prinsippa og jobbe for å nå dei same måla. Sjå omtale av enkelttema i kapittel 5.

Kommunen og FN sine berekraftsmål Berekraftsmåla skal etter kvart vere gjennomgåande i planverket i Bømlo kommune. Arealforvaltninga er ein viktig faktor for å kunne nå fleire av desse måla.

3 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Grunnleggjande planprinsipp Bømlo kommune legg til grunn tre prinsipp som skal styre planlegginga:

• All planlegging skal vere berekraftig med omsyn på klima, sosialt liv og økonomi (KSØ) • All planlegging skal vere helsefremjande • All planlegging skal leggje «føre var»-prinsippet til grunn

Fire overordna hovudutfordringar I samfunnsdelen peiker ein på fire hovudutfordringar for Bømlo kommune: • Tilflytting, rekruttering og inkludering • Naturbasert kystliv • Bustadkvaliteter • Differensiert og nyskapande næringsliv

Samfunnsdelen inneheld mange tematiske målsettingar for ulike tema. Mange av desse vil ha arealmessige konsekvensar, til dømes sikring av tryggje gang- og sykkelvegar kring lokalsentra, eller helsefremjande bustad - og næringsområde. Desse blir viktige plantema, omtala i kapittel 5, og grunnlag for grovsortering av innspel.

I tillegg til det som er nemnt her vil det til ei kvar tid vere pågåande planarbeid som må sjåast i samanheng med arbeidet med KPA. Det vil til dømes gjelde ny sentrumsplan for Svortland, Bømlopakken, fiskerihamn Bømlo, arbeidet med ny brannstasjon, 2024 og nye omsorgsbustader på Moster. Det som er beskrive her i avsnitta 2.1 – 2.4. styrar den overordna planlegginga av kommunen. Dette vil bli lagt stor vekt på i utforminga av silingskriterier og i sorteringsarbeidet til KPA.

3.2 Nasjonale forventningar og planretningslinjer

Nasjonale forventningar til lokal planleggjing For å fremja ei berekraftig utvikling utarbeider regjeringa kvart fjerde år nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging. Dei noverande forventningane vart vedtekne i mai 2019. Dei nasjonale forventningane samlar mål, oppgåver og interesser som regjeringa forventar kommunane skal leggja særleg vekt på i planlegginga i åra som kjem. Desse legg me til grunn for rullering av KPA.

4 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Hovudfokuset i dei nasjonale forventningane er: • Å skape et berekraftig velferdssamfunn • Å skape et økologisk berekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarleg ressursforvaltning • Å skape et sosialt berekraftig samfunn • Å skape et trygt samfunn for alle

Statlege planretningslinjer Retningslinjene skal leggjast til grunn for kommunal planlegging, underståande retningsliner er aktuelle i vidare arbeid med kommuneplanen sin arealdel:

• Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (2016) • Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014) • Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (2012) • Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011) • Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpassing i kommunene (2018) • Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995) • Nasjonale føringer for arbeidet med oppdatering av de regionale vannforvaltningsplanene (19.mars 2019)

3.3 Regionale planar og føringar

Hordaland fylkeskommune har fleire relevante regionale planar som ligg til grunn for kommuneplanarbeidet. Serleg relevant for Bømlo er (liste: attraktive stader, kystsoneplan, kulturplan, …) Spesielt dei planane som innheld føresegn/motsegn.

• Regional plan for attraktive senter • Regional kystsone plan for og ytre Hardanger • Premiss kultur • Regional plan for folkehelse

4 Alternativ og utgreiingar - lokalt kunnskapsgrunnlag og kunnskapsbehov

Kommunen skal ha eit godt data- og kunnskapsgrunnlag å basere planleggjinga si på. Noko, som til dømes eit oversynsdokument for folkehelse, er kommunen lovpålagt å skulle ha. Det er også lovpålagt at alle framlegg til ny arealbruk som ein ønskjer å vurdere nærare, skal få ei konsekvensutgreiing (KU). Anna kunnskapsgrunnlag er ein pålagt å skulle utarbeidde eller skaffe, ved behov. Dette kan skje i fleire fasar av prosessen.

Uansett kor detaljert kunnskapsgrunnlag ein kan sitte med, vil det vere som for skjønn eller «kunnskapshol». Samfunnsdelen legg då til grunn at ein skal handle etter «føre var»-prinsippet. Det vil til dømes vere viktig med omsyn på framtidig klimatilpassing og planleggje for klimarisiko.

5 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Samstundes er det viktig at planprogrammet for arealdelen må sjåast i samanheng med ny planstrategi som også skal handsamast vårhalvåret 2020. Planstrategien vil vere førande for kva nye kunnskaps- og handlingsdokument kommunen har behov for i perioden 2020-2023.

Sektorane (OKI, HSO) sine arealbehov skal bli ytterlegare drøfta og omtala fram mot høyringsutkast

4.1 Eksisterande kunnskapsgrunnlag

Her er eit oversyn over kva me har i dag av kunnskapsgrunnlag som blir lagt til grunn for det vidare arealplanarbeidet.

Oversiktsdokument, folkehelse «Folkehelse Bømlo» Folkehelselova § 5 seier at kommunen skal ha naudsynt oversikt over helsetilstanden i befolkninga og dei positive og negative faktorar som kan virke inn på denne. Oversiktsdokumentet skal bli revidert kvart fjerde år, som Bømlo kommunen er i sluttfasen av. Oversiktsdokumentet for perioden 2019- 2023 skal handsamast i kommunestyret 10.02.2020, og kunnskapen skal nyttast i utforming av planprogram, kommuneplanen sin arealdel og andre planar og tiltak. Både oversynsdokumentet og KPS understrekar at all planleggjing skal vere helsefremjande, kor arealdisponeringa blir eit verkemiddel for å få dette til. UNGData Tekst – nasjonal og lokal undersøking om m.a. foreldre og venner, skule, lokalmiljø, fritidsaktivitetar, helse og trivsel, rusmedelbruk, risikoåtferd og vald.

Heilskapleg ROS-analyse Forutan konsekvensutgreiingar skal det, ved planer om utbygging, utarbeidast risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS). Bømlo kommune har ein heilskapleg ROS-analyse som blir lagt til grunn. ROS vil vere ein del av KU. Ny heilskapleg ROS-analyse skal bli politisk handsama vårhalvåret 2020.

Hovudplan vatn og avløp 2016-2045 Tekst – utnytte eksisterande infastruktur

KDP HSO Tekst

Innspel til KPS I prosessen med KPS blei det utarbeidd ei rekkje framlegg frå grendautval, barn og unge etc. Desse innspela blir med i arbeidet med KPA.

Moglegheitsstudia Desse har ikkje planstatus, men er viktige ide- og kunnskapsdokument:

• Svortland sentrum (frå 2017) • Mosterhamn (frå 2018) • Langevåg (frå 2018)

Kommunen står fritt til å bruke heile eller delar moglegheitsstudiane i si strategiske planleggjing. I Langevåg har Langevåg utvikling og LEVA Urban Design over tid jobba med stadutviklingsarbeid. Mange av ideane frå dette arbeidet bør kommunen samarbeidde om for å realisere. Viktig planarbeid som er i gong

6 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

4.2 Nokre viktige planar under arbeid

Kulturminneplan Denne planen har status som kommunedelplan (KDP) og kjem til politisk handsaming våren 2020. KSP kulturminne i Bømlo omfattar faste kulturminne, det vil seie bygningar og anlegg som er jordfaste. Kulturminneplanen handlar i hovudsak om nyare tids kulturminne (etter 1536), som det er kommunen sitt ansvar å forvalte. Kommunen si oppgåve i samband med fornminne er først og fremst knytt til formidling, i tillegg til sakshandsaming etter plan- og bygningslova.

Der ein i kulturminnevernet tidlegare har vore oppteken av einskild objekt, er fokus i dag i større grad hovudvekta på miljø. Det vil sei at einskild objekt blir vurdert å ha høgare verdi dersom det er del av eit heilskapleg miljø, enn om det ikkje lenger er den av den opphavlege samanhengen. Dermed kan og bygningar og anlegg som i seg sjølv ikkje har høg verneverdi, bli viktige som ein del av heilskapen.

Det vil bli utarbeidd eigne retningslinjer til omsynssonane i samsvar med plan- og bygningslova. Dei vedtekne omsynssonane vil og bli lagt til grunn når det skal utarbeidast nye reguleringsplanar og områdeplanar

Ny skulebruksplan Tekst – blir eigen politisk sak. Kan få arealmessige konsekvensar.

Trafikktryggleiksplan Kommunen sin trafikksikringsplan skal bli revidert i 2020. Arbeidsgruppe er satt ned. Tiltak knytt til skuleveg vil bli prioritert. «Hjartesone», eit fysisk tiltak for trafikkfrie sonar kring skulane. Kommunen er også godkjent som «Trafikksikker kommune» og skal re-godkjennast i 2020.

Bømlopakken 2 Bømlopakke1 vart vedteken i Stortinget i 2009. Pakken innehaldt 19 utbetringsprosjekt på fylkesvegane i Bømlo. Av desse er 5 prosjekt ikkje gjennomført. Dei inngår i Bømlopakke 2 som er klar til handsaming i Stortinget. Dette er Fv 541 Sakseid- Hestanes, Fv 542 Notland-Mosterhamn, Fv 541 Ekornsæter- Sakseid, Fv 12 Saksed- Grønnevik og Fv 12 Tormodsæter-Gilje, Fv17 Olakjosen-Laurhammerkjosen og Fv 15 Grindheimsvegen-Totlandsvegen er prioritert som prosjekt nr.6 pog 7 i Bømlopakke II.

Kommunesenteret Svortland Det er politisk vedteke at kommunen skal utarbeide ein ny heilskapleg sentrumsplan som mellom anna skal erstatte gjeldande R50. Dette arbeidet blir prioritert. Ny reguleringsplan for gamle Bremnes Ungdomsskuletomta er starta opp.

I KPA må sentrumskjerne for Svortland bli definert, som krevd i føresegna til regional plan for attraktive senter.

Moster Reguleringsplan for Moster Amfi og Moster sentrum skal bli starta opp.

Moster 2024 - tekst

7 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

4.3 Behov for ny kunnskap

I samfunnsdelen er det peika på eit par viktige tema som må kommunen treng å kartleggje og utgreie.

Strandsone og byggjegrense til sjø Plan- og bygningslova §1-8 inneheld forbod mot bygging i 100 meters belte. Forbode gjeld så langt det ikkje er fastsett byggegrense i kommuneplan eller reguleringsplan. I eldre reguleringsplanar i Bømlo er det ikkje fastsett byggegrenser til sjø, og det er difor viktig at byggegrenser no vert sett i alle byggeområde til sjø.

For å sette byggjegrense treng kommunen først å gjennomføre kartlegging av funksjonell strandsone i byggjeområda. Ein bør prioritere pressområde og områder kring lokalsentra kor ein ønskjer utvikling i kystsona.

Etter kartleggjing av funksjonell strandsone kan ein fastsettje byggjegrense mot sjø, basert på nærare lokalt, tilpassa kriterier. Dette blir ein viktig førebuande sak i prosessen med KPA.

Dette blir ei viktig førebuande sak for å nå hovudutfordringa i KPS om «naturbasert kystliv» og å utvikle kystsonen.

Bustadoversyn, bustadstrategi

For å kunne planleggje for eit realistisk arealbehov for bustader, treng kommunen å skaffe seg eit oversyn over dagens bustaddekning. Eit oversyn må mellom anna syne kva slags typer bustader som finst i dag og kor desse er lokalisert og kva kvalitetar desse har. Basert på befolkningsprognosar, demografi, trendar i bustadmarknaden kan me gjere vurderingar av behov for framtidige bustadareal og bustadtyper. På bakgrunn av dette vil ein også vurdere om eksisterande bustadfelt bør vidareførast, endrast eller takast ut av kommuneplanen.

Ein bustadoversyn blir eit viktig kunnskapsdokument for KPA, og eit godt grunnlag for ein bustadstrategi.

Dette vil også vere viktig grunnlag for ein gjennomgong og eventuell endring av LNF-områder for spreddt busetting. Ein må vurdere om eksisterande kommuneplan, som legg opp til regulering på 5 hus, i praksis førar til uønskja utvikling av bustadfelt.

Estetikk, arkitektur, byggjeskikk KPS peiker på estetikk og arkitektur (pkt 2.4.) som eit viktig tema.

I 2019 fekk kommunen tilskot frå fylkeskommune til prosjektet «Brikkar frå Bømlo». Sluttproduktet skal vere ein estetisk vegleiar som blir ferdigstilt januar 2020. Vegleiaren blir eit viktig dokument i den framtidige utviklinga av lokalsentra, og grunnlag for føresegn i både KPA og framtidige reguleringsplanar.

5 Viktige vurderingstema for planarbeidet

5.1 Fire overordna hovudutfordringar

8 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

I samfunnsdelen peiker ein på fire hovudutfordringar for Bømlo kommune:

• Tilflytting, rekruttering og inkludering • Naturbasert kystliv • Bustadkvaliteter • Differensiert og nyskapande næringsliv

Samt KPS Kapittel 7 – Arealstrategiske føringar. (Illustrasjon? Kart – lokalsenter)

Alle innspel til KPA kjem til å bli vurdert med omsyn på desse måla, og prinsippa omtala i kapittel 3.1 – 3.3.

5.2 Viktige plantema i KPS

Her er nokon av tema frå KPS, som mellom anna vere grunnlag for grovsorteringa av innspel. Arealdelen skal ta opp i seg desse måla og prioriteringane, og er dermed et verkemiddel for å realisera dei arealmessige konsekvensane av samfunnsplanen.

(Kort omtale – meir tekst i høyringsutkast?) Folkehelse Folkehelse skal vera eit gjennomgåande vurderingstema for alle former for arealdisponering. Folkehelse er omtalt fleire plassar i kommunens samfunnsplan.

I planprosessen skal det vurderas korleis turstiar, grøndrag og idretts- og nærmiljøanlegg kan sikrast gjennom arealformål for å ivareta og betre befolkninga si helse.

Fritid handlar også om romslege og stadbundne kvalitetar som må forvaltast gjennom arealpolitikken og understøttast på måtar som leggjar til rette for desse kvalitetane. Uorganisert fritid er også ein viktig ingrediens som ikkje skal undervurderast i eit perspektiv der folkehelse og meiningsfullt liv er sentralt. Omsynet til folkehelse og aktiv fritid skal vera sentralt i all planlegging og alle spørsmål om arealforvaltning.

Naturfare og klimatilpassing Ein skal ha fokus på potensiell naturfare ved vurdering av alle nye byggeområde i arealdelen. Dette gjeld både nye og eksisterande byggeområde. Områda må vurderast i høve til naturfare som ras, flaum, vind og stormflo. Alle kjende aktsemdområde for naturfare må innarbeidast i plankart med omsynssone.

Klimatilpassing, klimautslepp Arealdisponeringa må ta høgde for klimatilpassing. Det kan til dømes bety at byggjegrense ved sjø må bli justert oppover, grunna havstigning. Det må framover takast med plass for fysiske klimatilpasningstiltak som til dømes overvatnhandsaming.

Redusere klimagassutslepp.

Aldrande befolkning skal haldast friske lengst mogleg

Satse på lokalsentra

9 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Arealdisponeringa skal vere med på å tilføre lokalsentra gode sentrumskvalitetar og sosialt liv.

Som sentrumsformål vil ein mellom anna forstå sosial kvalitetar (frivillig aktivitetar lag- og organisasjonsliv, uorganisert sosialt liv), detaljhandel, offentlege teneste, bibliotek og andre kulturinstitusjonar.

Ny konsentrert bustadbygging (bustadfelt) skal i og skje kring lokalsentra, kor sentrumskjerna er innanfor rekkevidda av sykkel- og gonge. Bygginga i lokalsentra må ha høg arealutnytting. Einebustader kan berre byggjast utanfor sentrum og utanfor området definert som etter XX-minutt gåavstand. Dei områda som ligg innanfor XX -minutt sykkelavstand frå sentrum vert rekna som særleg gode område for bustadbyggjing.

Innafor området skal det byggjast vidare på eksisterande infrastruktur, på noverande gang- og sykkelvegsystem og etablerte bustadområde. Utnyttingsgraden må vere høgare enn i områda omkring.

I høyringsutkast vil framlegg til definisjonar av sykkel- og gongavstand bli skissert, sidan dette vil variere frå lokalsenter til lokalsenter, ikkje minst med omsyn på kor skulane er lokalisert.

Kommunesenter - Svortland Sjå også kapittel 4, viktige planar under arbeid.

I kommunesenteret bør det vere høgare arealutnytting enn elles. Grøne lunger/friområder skal vere ein del av sentrums- og bustadutviklinga. Friområder må sikrast. «Salomonskogen», er godt døme på naturlege leikaplass.

Offentleg og privat tenesteyting samt detaljhandel skal lokaliserast i ei definert sentrumskjerne.

Også her skal ålmenta vere sikra tilgang til strandsona og større samanhengande, grøntområde når reguleringsplanar vert utarbeidd.

Tilgjenge til sjø for ålmenta Tilgangen til sjøen skal bli sikra gjennom fellesareal, opne for ålmenta. Fleire bustader, næring, friområde og felles båtanlegg ved sjøen er ønskja. Me vil prioritere felles båthamner og tek gjerne i mot innspel på dette. Det blir ikkje opna for innspel for nye naustområde før ein har kartlagt funksjonell strandsone og satt byggjegrense i områder som allereie er lagt ut for dette.

Me ønskjer å utvikle dei kommunale kaiområda og tek gjerne i mot innspel på dette.

Fritidsbustader ved sjø Fritidsbustader ved sjøen er ønskjeleg men dette må bli meir systematisk handsama og ikkje slik at desse legg unødvendig beslag på attraktiv strandsone eller medfører at enkeltgrender blir «livlause» utanom feriesesongane. Nye fritidsbustader må trekkjast lenger opp på land. Det blir ikkje opna for innspel for nye fritidsbustader ved sjø før ein kartlagt funksjonell strandsone og satt byggjegrense til sjø.

Utbygde områder i tilknyting til sjø skal kunne sikrast ei tettare og meir omfattande bruk for å sikra skjerming og vern av områder der det ikkje vert føresett utbygging.

10 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Det skal innarbeidast retningslinjer der det kjem fram kva som kan byggjast i samband med etablerte naust og for frådelt eigedom i strandsona og LNF-areal for å redusera dispensasjonar i ikkje-regulerte areal.

Eksisterande infrastruktur Me må utnytte eksisterande infrastruktur og utbygd areal best mogleg. Tilgang til infrastruktur, dei økonomiske utgiftene ved utbygging og vedlikehald av nytt vegnettet og utvida VA, blir viktig å vurdere i sorterings- og silingsprosessen.

Drikkevassforskrifta må bli implemetert i regulerings- og byggjesaker.

Ein bør ikkje opne for nye fritidsbustader utan at vatnkvalitet er sikra. Difor bør påkoplingsplikt for desse bli vurdert i arbeidet med KPA. Kommunen bør berre unntaksvis godkjenne andre løysingar.

Sikra tilstrekkeleg næringsareal Næringsaktivitet må ha prioritet og ha tilgang på eigna areal. Særleg har ein sett at det er viktig å legge til rette for utviding av eksisterande industriområde og finne nytt næringsareal som ligg til sjø der det kan opparbeidast djupvasskaiar.

Etablering av fiskerihamn i Hovlandshagen er stort tiltak som er svært viktig for utviklinga av heile regionen. Det blir viktig å sikre heilskapleg planleggjing av Langevåg, også med omsyn på transport, bustadkvaliteter som helse, kultur og fritid.

Utbygging av industriområde i Rubbestadneset er viktig for næringslivet i kommunen. Det skal sikrast areal til utvikling av minst eitt sjønært næringsområde med regionalt potensiale og det skal sikrast areal til fiskerihamn.

Landbruk natur, friluftsliv (LNF) I arbeidet med ny arealdel vil ein gjennomgå gjeldande arealdel. Her vil ein sjå på justeringar i LNF- kan områda for å unngå nedbygging av dyrka areal.

Sikring av ubebygde holmar, øyar og skjær for ålmenta er ei viktig målsetting i planarbeidet. Ein legg opp til at desse framleis skal vere LNF-område.

Ute i krinsane kan det setjast av areal til LNF område der spreidd bustadbygging kan tillatast. Dette vil sikre spreidd bustadbygging utan at ein må laga reguleringsplan. Det er viktig at LNF kan område vert plassert utanom dyrka areal og på areal som ikkje er i konflikt med viktige naturtypar, viltområde, friluftsområde eller kulturminne. Ein viktig føresetnad er tilgong på infrastruktur.

Jordvern Bømlo skal vere ein føregangskommune når det gjeld vern av dyrka mark. Ved utbyggingsprosjekt bør ein unngå nedbygging av matjord, men der matjord og beiter vert råka, må tilsvarande areal bli erstatta med ny matjord til same grunneigar.

Friområder Sikre desse. Kulturminneplan viktig. Skulane prioriterer slike områder (må sikrast vidare), må få fram kva som er regulert til anna bruk. Kommunen vil be om innspel til kva som blir brukt til friområde i dag nær skulane og barnehagane.

Akvakultur

11 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Det skal planleggjast for akvakultur, med tilstrekkelege areal både på land og i sjø for å vidareutvikle dagens næring på ein berekraftig måte. Samstundes som me må vera førebudd på at næringa og arealtrong kan endrast i komande planperiode.

Det skal leggjast opp til spreidde næringsareal innanfor LNF formålet.

Kommundelplan Kulturminne Det er plan- og bygningslova som ligg til grunn for kommunen sin forvaltning av nyare tids kulturminne, medan kulturminne frå før reformasjonen og er regulert av kulturminnelova.

Det vil bli utarbeidd eigne retningslinjer til omsynssonane i samsvar med plan- og bygningslova. Dei vedtekne omsynssonane vil og bli lagt til grunn når det skal utarbeidast nye reguleringsplanar og områdeplanar.

Trafikktryggleik Kommunen skal ha særleg fokus på trafikktryggleik på alle plannivå ved opning av nye utbyggingsområde.

Trafikktryggleik og gode løysingar for mjuke trafikantar er eit viktig satsingsområde frametter. Det er ønskjeleg ut frå målsetnader i klima- og energipolitikken og i størst mogleg grad leggja til rette for denne gåande og syklande trafikantar.

Kommunen skal gjennom rekkjefølgjekrav og utbyggingsavtaler sikra gode og trafikksikre løysingar i nye utbyggingsområde.

Massedeponi-masseuttak Det skal leggjast til rette for effektive massedeponi og for nyttig bruk av masseoverskot. For å leggja til rette for utvikling i tilknyting til ulike lokalsentra må det leggjast til rette for tenleg deponering av overskotsmasser.

Det må planleggjast for utnytting av overskotsmasser i samband med framføring av E39.

Arealreserver Bømlo kommune har i gjeldande arealdel avsett områder som ikkje er realisert sidan førre rullering. Ein naturlig del av rulleringen vil difor vera å sjå på arealreserver både innanfor bustad, fritidsbustad , LNF- spreidd bustad, naust, småbåthamnar og næringsareal. Ved ein rullering av KPA vil det vere aktuelt å sjå på i kva grad ikkje-realiserte områder for utbygging skal takast ut av planen for heller å opne for nye attraktive områder.

6 Medverknad og innspel

Etter PBL §5-1, skal alle som fremjar eit planframlegg leggja til rette for medverknad. Kommunen har eit særleg ansvar for å sikra aktiv medverknad frå grupper som krev spesiell tilrettelegging, inkludert barn og unge.

Kommuneplanen og arealdelen skal først og fremst vere eit verktøy for overordna planleggjing. Det er ikkje nokon formell avgrensing for detaljnivå i arealdelen, men det er anbefala at kommunane er målretta og nyttar ulike type planar (temaplanar, kommunedelplanar, områderegulering, detaljregulering) for ulik måloppnåing. Planprogrammet for arealdelen blir viktig å sjå i samanheng med ny planstrategi som også skal handsamast vårhalvåret 2020.

12 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

6.2 Medverknad

Metodikk Det er viktig at KPA er godt forankra i lokalsamfunnet. I arbeidet med KPS tok kommunen i bruk ulike og nye medverknadsmetodar. Dei tre siste åra har mange i kommunen blitt kursa i mellom anna ABCD-metodikk. Kommunen har utvikla sin eigen metodikk, «ruslemaking» og samarbeidd med lag og organisasjonar i andre prosjekt. Denne måten å jobbe med planarbeid på, skal me halde fram med, og er eit godt grunnlag for å både vidareføre og vidareutvikle medverknadsarbeid. Kommunen ønskjer å vere opne for nye og innovative måtar for å sikre god medverknad på.

Kommunestyret sine organ Kommunestyret sine organ skal bli heldt orientert gjennom heile prosessen. Utvala skal handsame førebuande, politiske saker undervegs, for å sikre politisk eigarskap. Dei kommunale råd og utvala skal bli inkluderte.

Informasjonsarbeid Lokalsamfunnet skal oppleve at politisk og administrativ leiing er tilgjengeleg og «til stades» når det skjer noko. Difor legg me opp til offentlege og opne arrangement, som til dømes:

▪ informasjonsmøte og innspelsmøte med grendautvala ▪ opne dialogmøte med ulike tema ▪ informasjonsstands på utvalde arrangement ▪ informasjon og annonsering i lokalmedia og sosiale media

Etter lova skal det bli lagt til rette for elektronisk presentasjon og dialog i planprosessen. Sosiale media vil bli brukt til innspel og informasjon.

Eit elektroniske innspelsskjema vil bli utarbeidd. Her vil det vere viktig å få fram korleis ulike innspel er med på å nå vedtekne mål og strategiar i KPS og andre kommunale planar. Planprinsippa beskrive i kapittel 3 blir lagt til grunn.

6.3 Innspel - sortering, siling, KU

Sortering og siling av innspel Eit av måla i KPS er effektive planprosessar. Omfanget av arbeidet ein legg opp tilmed KPA, vil påverke både tidsbruk, økonomi og plankapasitet. For å få ein effektiv planprosess blir difor ein god silingsprosess av innspel avgjerande. Det er mogleg å sortere både geografisk, på detaljnivå og tema, alt etter kva behov kommunen har.

Kommunen har ein avgrensa plankapasitet, og det må nok påreknast at kommunen treng innleigd konsulenthjelp i ulike delar av prosessen. Behovet for innleigde konsulenttenester, vil mellom anna vere betinga av detaljnivå og silingskriterier.

Kommuneplanen sin samfunnsdel vil vere det viktigaste sorteringskriteriet. Alle innspel vil bli vurdert på i kva grad dei er i tråd med måla i KPS.

Utover dei vedtekne overordna sorterings- og silingskriteria og føringane omtala i kapittel 3 og 5, har styringsgruppa ønskja eigen politisk sak undervegs på dei meir detaljerte kriteria for sortering og siling.

13 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Alle innspel, vurderingar og grunngjevingar skal følgje saka. Sorterings- og silingsarbeidet skal vere transparent og handsama politisk.

Det er kommunen som er ansvarleg for utgreiinga. For å leggja til rette for dette arbeidet må alle framlegg om ny utbygging/bruk av areal ha eit minimum av dokumentasjon frå forslagsstillar. Dette skal komme fram i innspelsskjema.

Prinsipp for sorterings- og silingsprosessen Det blir lagt opp til ein delt prosess for innspel

- først ei grovsortering, eit «trafikklysprinsipp» for kva som skal bli vurdert vidare til konsekvensutgreiing (KU).

- så konsekvensutgreiing (KU) av sorterte innspel. Etter KU vil det vere endeleg klart kva for innspel som blir teke med i det endelege framlegg til ny arealdel.

Grovsorteringa skal bli gjort på grunnlag av eit kriteriesett. Arbeidsgruppa gjer denne grovsorteringa og kjem med ei anbefaling til politisk handsaming. Konsekvensutgreiing blir gjort administrativt, med ei anbefaling til politisk handsaming.

Prinsippfigur for grovsortering av innspel

God måloppnåing av KPS, m.m. Mindre god måloppnåing av Dårleg måloppnåing av KPS m.m. Lågt konfliktnivå KPS,m.m. Høgt konfliktnivå Middels konfliktnivå

- Vidare til KU - Kan gå vidare til KU med - Ikkje vidare til KU justeringar

Dei innspela som vert silt vekk gjennom grovsorteringa («raudt lys»), følgjer saka, men blir ikkje handsama vidare.

Grunnlag for grovsortering - Kommuneplanen sin samfunnsdel, og særleg vurderingstema omtala i kapittel 5 - Innspel under medverknadsprosessen

Rådmannen kjem med eigen politisk sak med sortering- og silingsskriterier.

Grunnlag for siling Rådmannen kjem med eigen politisk sak med sortering- og silingsskriterier.

Konsekvensutgreiing (KU)

Dei innspela som ska vurderast nærare skal konsekvensutgreiast og avklarast mot andre myndigheitsorgan som har særskilt interesse etter plan og bygningslova sitt system.

For nokre tema vil lokal kunnskap og fagleg skjønn være en viktig del av konsekvensutgreiinga. Skjønnet vil vera politisk på bakgrunn av faglege innspel frå administrasjonen.

14 Bømlo kommune – planprogram KPA 2020 drøftingsutkast

Konsekvensutgreiinga skal ta utgangspunkt i relevant og tilgjengeleg informasjon.

Konsekvensutgreiinga skal omfatta dei delane av planen som fastset rammer for framtidig utbygging og som samtidig inneberer endringar av den gjeldande plan. Det skal også gjerast ei vurdering av verknadane av dei samla arealbruksendringane i planen.

For kommuneplanar som gjev retningsliner eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlege verknader for miljø og samfunn, skal det gjerast ei særskilt vurdering og skildring, konsekvensutgreiing, av planen sine verknader for miljø og samfunn (PBL § 4-2)

Disse skal greiast ut etter nærare forskrifter og metodar (som Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven (2009), KU-forskrifta Miljøverndepartementets rettleiar T-1493 - Konsekvensutredninger Kommuneplanens arealdel.

7 Planprosess og organisering

Formell organisering Arbeidet med KPA blir organisert som eit prosjekt kor kommunestyret er oppdragsgjevar. Prosjekteigar er kommunedirektøren. Prosjektleiar er samfunnsplanleggjar.

Styringsgruppe for KPA Styringsgruppa er politisk (fire folkevalde: ordførar, varaordførar, to andre representantar) og administrativt (strategisk leiargruppe) samansett. Dei tillitsvalde er også representert i styringsgruppa. Styringsgruppa sin rolle er å avklare organisering, prosess, framdrift, bemanning og ressursbruk og ta stilling til planprogram og kommuneplan før politisk handsaming.

Kommunestyret godkjenner planprogram og endelege KPA.

Førebuande saker, prinsippavgjersler Som beskrive i kapittel 4, legg me opp til at den politiske handsaminga av planarbeidet kan skje stegvis, med førebuande og prinsippielle politiske vedtak undervegs.

Samarbeid Bømlo kommune har god erfaring med interkommunale samarbeid, mellom anna i prosjektet «Samskaping i plan». Dette ønskjar me å vidareføre mellom anna for å kunne sørgje for felles utgreiingar på tema som me bør samarbeid med nabokommunane om. Det vil til dømes gjelde areal-, transport og bustadrelaterte tema, men også tema som strandsoneforvaltning.

Framdrift

Vil bli utfyllt i høyringsutkast

Vår 2020 Haust 2020 Vår 2021 Haust 2021 Vår 2022 Planprogram for Medverknad. Siling. ? ? KPA (juni?) Innspel. Kartleggjing. Melde oppstart. Karleggjing.

15