Rapport 2019
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Florakartlegging og -overvåking i Sunnhordland 2018 – 19 Sunnhordland Botaniske forening Alf Harry Øygarden Tekst og foto Trollnype er en sjelden art i Norge, men relativt vanlig på Bømlo, særlig i den sørlige delen av kommunen. Rapport 2019. Florakartlegging og -overvåking i Sunnhordland side 1 av 54 Sammendrag Sunnhordland Botaniske Forening har i 2018 og 2019 gjennomført en rekke ekskursjoner som: åpne foreningsturer, spesielle kartleggingsturer og «private» turer arrangert av medlemmer i foreningen. På disse turene er det lagt vekt på registrering av karplanter, men også moser, lav og sopp er registrert (samt noen få taksa fra andre grupper). Alle enkeltobservasjoner er registrert i Artsobservasjoner.no. I toårsperioden er det totalt registrert 2701 enkeltobservasjoner fordelt på 639 taksa. Kartleggingsvirksomheten i perioden representerer en betydelig økning i foreningens kartleggingsvirksomhet. I tilknytning til kartleggingsvirksomheten er vi i ferd med å etablere et system for Floravokter som en del av foreningens virksomhet. Kartleggingsvirksomheten, samt innledende arbeid med etablering av et system for Floravokteri, er en del av foreningens arbeidsprogram for 2018-19 («NATUREN VÅR. De mest sårbare, og de vi ønsker minst……»). 1. Kvitmyrak, klokkelyng (kvit), geitrams Rapport 2019. Florakartlegging og -overvåking i Sunnhordland side 2 av 54 Innledning I forbindelse med Botanikkdagene 2017 ble det laget plantelister over floraen i de områdene vi besøkte. Registreringene ble lagt inn på Artsobservasjoner. Vi fikk god hjelp til dette av mange, og særlig av Bård Haugsrud, Solveig Vatne Gustavsen og Ove S. Førland. Dette var starten til planer i foreningen om å styrke kartleggingsarbeidet i regionen, i tillegg til et særlig fokus på status og utvikling når det gjelder sårbare arter og fremmede arter. Med utgangspunkt i dette utarbeidet foreningen en toårig arbeidsplan som vi kalte «NATUREN VÅR. De mest sårbare, og de vi ønsker minst…..». Arbeidsplanen1 ligger på våre nettsider. Arbeidsplanen har fire hovedelementer: 1. Kartlegging og registrering av arter i Artsobservasjoner.no 2. Særlig fokus på rødlista og fremmede arter 3. Opprette et system for Floravokteri i vår region I 2018 utarbeidet vi en framdriftsrapport2 som tok for seg arbeidet med arbeidsplanen, status og tanker om arbeidet framover. Arbeidet er gjort med økonomisk støtte fra SABIMA (2017-18) og Norsk Botanisk Forening (2017-19), og vi takker for det. I 2019 har Norsk Botanisk Forening satset mer på arbeid med florakartlegging og floravokteri. Det er utarbeidet et kompendium til bruk for dette3, og det ble gjennomført en kombinert floravokter- og kartleggingssamling på Bryne 28.-30. juni. I tillegg er det opprettet en kartleggingsgruppe som skal være med å bygge opp det frivillige kartleggings-miljøet i NBF. Alf Harry er med i denne gruppen. På bakgrunn av dette arbeidet, har vi i år lagt mer vekt på en metodisk tilnærming til florakartleggingen. 2. Tettstarr 1 http://sunnhordland.botaniskforening.no/wp-content/uploads/sites/15/2018/05/Arbeidsprogram- 2018-20.pdf 2 http://sunnhordland.botaniskforening.no/wp-content/uploads/sites/15/2018/11/Florakartlegging- SBF-rapport-2018.pdf 3https://www.dropbox.com/s/uc12czov3lxj4tg/NBF%20Rapport%20Tretrinnskompendium%20201 90627%20MED%20FLORAVOKTER.pdf?dl=0 Rapport 2019. Florakartlegging og -overvåking i Sunnhordland side 3 av 54 Utvelgelse av kartleggingsområder og feltmetodikk er «Lokaliteter» og «Metodikk». En særlig takk til alle i «kartleggingsgruppa» som har vært turkamerater og gitt verdifulle bidrag til vår kartlegging. Personene nedenfor har bidratt i kartleggingsgruppen i 2018-19. Kristen Benonisen Lars Dalen Per Fadnes Tor Helge Heggland Asbjørn Knutsen Sigrun Vik Nilsen Arne Vatten Silke Noll Oddrun Øwre Øystein Skullerud Alf Harry Øygarden Trond Høy Lars Dalen har vært faglig leder for kartleggingsgruppen. I tillegg har flere bidratt med informasjon om spesielle grupper: Asbjørn Erdal (moser), Per Fadnes og Arne Vatten (sopp og lav). Undertegnede har lagt inn i Artsobservasjoner og skrevet rapporten. Førresfjorden 30. oktober 2019 Alf Harry Øygarden Rapport 2019. Florakartlegging og -overvåking i Sunnhordland side 4 av 54 Lokaliteter Tabellen nedenfor viser lokaliteter som ble besøkt i 20184. Kartnr. Sted Dato Type tur 1 Tveitevågen, Fitjar 07.05.18 Gruppe Rimbareidtjødn, Vespestadtjødn, 2 23.08.18 Kartleggingsgruppa Dalshaugane, Fitjar 3 Hiskjo, Ådlandsvatnet. Bømlo 13.08.18 Kartleggingsgruppa Søreneset og 07.07.18 Kartleggingsgruppa 4 Noraneset, Bømlo 12.07.18 Gruppe 5 Holmesjøen, Bømlo. Digernes, Stord 26.05.18 Foreningstur 6 Vestre Vika. Bømlo 05.07.18 Gruppe 18.07.18 Gruppe 7 Espevær. Bømlo 21,07.18 Gruppe Serklau, Mosterhamn, Bømlo 17.07.18 Gruppe 8 Revsnes, Mosterhamn. Bømlo 14.08.18 Kartleggingsgruppa 9 Synken-Notland, Mosterhamn. Bømlo 09.05.18 Foreningstur 10 Laukhammar. Tysnes 05.06.18 Foreningstur 11 Flåteskar. Etne 24.06.18 Foreningstur Kart 1. Kart over kartlagte lokaliteter i 2018 4 Personene som er med i kartleggingsgruppen har vært sentrale i registrering på alle turene. Alle registeringene er derfor registrert på to prosjekt «Kartleggingmidler, Sabima» og «Kartleggingsgruppa, SBF4». Rapport 2019. Florakartlegging og -overvåking i Sunnhordland side 5 av 54 I 2019 planla og gjennomførte kartleggingsgruppa seks dagsturer der vi gjennomførte systematisk kartlegging (tabellen nedenfor, se også «Metodikk»). I tillegg har vi registreringer fra en rekke turer utført av enkeltpersoner eller grupper knyttet til kartleggingsgruppe. Alt er registrert i Artsobservasjoner5. Tur Kartleggingsområde Dato 1 Langevåg (sør), Søra Bømlo 03.06.19 2 Andal, Søra Bømlo 12.06.19 3 Sætrabøfjellet, Fitjar 19.06.19 4 Andal og Husa-Holme, Søra Bømlo 07.08.19 5 Husa og Stormyra sør for Vika, Søra Bømlo 21.08.19 6 Tveitavatnet, Stord 27.08.19 Metodikk I vårt arbeidsprogram for 2018-196 har vi bl.a. lagt vekt på arbeid med rødlistearter. Vi valgte derfor å ha fokus på disse artene når vi valgte ut lokaliteter for kartlegging. Noen av rødlisteartene er i retur, og oppsøking av gamle lokaliteter for å kontrollere status var aktuelt. Noen arter er verken rødlistearter eller fremmede arter, men er sjeldne i regionen. Disse var også aktuelle å fokusere på under kartleggingen. Florakartlegging og floravokteri «går hånd i hånd» hos oss. Generelle kriterier for utvelgelse av lokaliteter er (uprioritert liste): • Oppfølging av aktuelle floravokterlokaliteter • Rødlistearter • Fremmede arter • Regionalt sjeldne arter • Naturgrunnlag (geologi/kvartærgeologi/menneskelig påvirkning) • Lokaliteter med lav kunnskapsstatus Vi brukte NBF´s Tretrinnsmanual7 som utgangspunkt for vårt feltarbeid sommeren 2019, og valgte ut Bømlo kommune til «feltlaboratorium» for kartleggingen. Arbeidet foregikk over fire feltdager på Bømlo. I tillegg hadde vi en feltdag på Fitjar og en på Stord. Hensikten var intern opplæring i metodikk og artskunnskap, og økt kunnskap om floraen i området (som supplement til eksisterende kunnskap). 5 Det ble ikke gjennomført systematisk registrering av flora på våre foreningsturer i 2019. 6 www.sunnhordland.botaniskforening.no/wp-content/uploads/sites/15/2018/05/Arbeidsprogram- 2018-20.pdf 7https://www.dropbox.com/s/uc12czov3lxj4tg/NBF%20Rapport%20Tretrinnskompendium%20201 90627%20MED%20FLORAVOKTER.pdf?dl=0 Rapport 2019. Florakartlegging og -overvåking i Sunnhordland side 6 av 54 Oversikt – Bømlo Pr. 10. mai 2019 var det registrert 16.461 observasjoner av karplanter i Artskart for Bømlo kommune, fordelt på 893 taxa8. Vi delte kommunen inn i «storruter» (10 x 10 km), og hver av disse inn i fire «ruter» (5 x 5 km) ved hjelp av Kartverkets www.norgeskart.no. I Artskart ble karplantefloraen i hver av disse rutene «skilt ut» ved hjelp av polygonverktøyet, observasjonsliste og deretter eksportering til Excel for videre bearbeiding. Kart 2 og 3 viser en oversikt over registrert artsmangfold i kommunen, basert på disse rutene. Rødlisteartene omfatter kategoriene sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Fremmedartene omfatter kategoriene svært høy risiko (SE), høy risiko (HI) og potensielt høy risiko (PH). Kart 4 viser hvordan vi navnsatte rutene. Når vi skal legge opp ruten for det praktiske feltarbeidet, kan det være aktuelt å dele opp 5x5 km rutene i 1x1 km ruter. Dette gjelder spesielt nå en mangler kunnskap om den lokale floraen. Dette prøvde vi ut i rute KM8510 (Langevåg). Kart 5 viser KM8510 Langevåg delt i 1 x 1 km ruter. De røde tallene er nummer (»navn») på rutene. De svarte tallene er antall observasjoner registrert i Artskart (altså ikke antall taxa som i kart 2 og 3). Tallene gir dermed en indikasjon på tidligere besøk i rutene. Rute 5, 7, 11, og til dels 10 og 13 har mange registreringer. Rute 1-4, 6,12, 14-16 har få registreringer. Dette var et av kriteriene som vi brukte for å velge rute 12 som et kjerneområde for vår første kartleggingstur. Artsliste - Langevåg Før feltarbeidet lagde vi en artsliste for området vi skulle arbeide i, ut fra Artskart. Eksempelvis ble det laget en artsliste for KM8510 Langevåg (vanlig skrift). I tillegg tok vi med arter som er funnet i «storruten» KM808515, men som ikke er funnet i KM8510 (fet skrift). Dette kan si noe om hva vi ytterligere kan forvente å finne i KM8510. Et utdrag av denne listen er vist i vedlegg I. Feltarbeid og etterarbeid I felt var vi 4-6 personer som gikk samlet. Vi registrerte alle arter, uansett hvor vanlige de var. Vi hadde med GPS, diktafon, notatbok, floraer, plantepresse og kamera. Når vi startet registrering på en enkeltlokalitet, starter