DOCSLIB.ORG

Structural and Metamorphic Break Between the Trondheim Basin and the Surnadal Synform

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Structural and Metamorphic Break Between the Trondheim Basin and the Surnadal Synform Structural and metamorphic break between the Trondheim basin and the Surnadal synform ARNERÅHEIM Råheim, A.: Structural and metamorphic break between the Trondheim basin and the Surnadal synform. Norsk Geologisk Tidskrift, Vol. 59, pp. 195-198. Oslo 1979. ISSN 0029-196X. Recent field work shows that the rocks of the Caledonian Trondheim basin cannot be foUowed into the Surnadal synform as previously indicated on the 1960 Geo1ogical Map of Norway (Holtedahl & Dons 1960). The structurally complicated Surnadal synform is separated from the Støren Group (Støren nappe) by a thrust zone. The rocks of the Surna Group have suffered two metamorphic events, an earlier medium-grade event superimposed by a 1ow-grade event, white the Støren Group rocks have only been through the low-grade event. A. Råheim, Mineralogisk-geologisk museum, Sars gate l, Oslo 5, Norway. One of the larger extensions of crystallineschists Surnadal synform and the basement gneisses led from the Trondheim basin is the Surnadal Pidgeon & Råheim (1972) to suggest that at least synform (Ramberg 1977, Holtedahl & Dons the lower part of the Surnadal synform rocks, 1960). Strand (1953) and Hernes (1956, 1%7) the RØros (Hernes 1956, Råheim 1977) or Gula found no structural break between the rocks of Group (Gee 1975), may also belong to the this synform and the basal gneisses. The Svecofennian. Råheim (1972) queried a Caledo­ Surnadal synform is a complex nearly 'recum­ nian age for the development of the Surnadal bent' and isoclinal structure (Hernes 1956). Ac­ synform structure itself and suggested that the cording to Løset (1977) three phases of folding extension of the StØren Group from the have affected the rocks of the Surnadal synform Trondheim basin into the Surnadal syncline in the northern part of Trollheimen. These fold should be checked. phases have deformed all the rock groups, in­ Rb, Sr total rock results from the Røros or cluding the Svecofennian (1600-1800 m.y., Gula Group do not define a unique isochron age Priem et al. 1%7) gneiss groups belonging to the (Råheim 1977). The results, however, suggest basement. Løset also assigned the nearly recum­ that the rocks are older, possibly 1700 m.y., and bent and isoclinal development of the Surnadal that they were partially isotopically re­ synform to the first (F1) period of folding. It was equilibrated during the younger Sveconorwegian during this period of folding that the strongest and/or the Caledonian matamorphism. metamorphism took p1ace, where all the rocks of Råheim (1979) has recently shown that the the Surnadal synform as well as the basement main metamorphic and deformational episode of recrystallized at medium-grade metamorphism. the westerngneiss region, including the Surnadal Because the crystalline schists of the Surnadal synform and other stripes of crystalline schists synform were thought to be originally deposited (Fosen, Oppdal) with apparent direct extensions in the early Pa1aeozoic, LØset logically con­ from the Trondheim basin to the Gneiss Region, cluded that the recrystallization at medium­ very likely did occur in the Svecofennian (1500- grade metamorphism must be Caledonian. 1700 m.y. ago). However, a metamorphic or Recent geochronological studies at tectonic break between these rock units which Kristiansund (Pidgeon & Råheim 1972) and at differ in age by about 1200 m.y. had not been Surnadal (Råheim 1977) suggest, however, that demonstrated. all the rocks between the Surnadal syncline and Recent fieldwork to check on the apparent the coast may have been little affected by the extension of the Trondheim basin has now made Caledonian events. Instead, the results rather it clear that both a structural and a metamorphic indicate that the rocks may represent the 'root' break exist at the opening of the Surnadal to the Svecofennian mountain chain, some 1200 synform at Rindal (Fig. 1). A tectonized zone or million y�ars older. The lack of any structural or a thrust zone separates the structurally complex metamorphic breaks between the rocks of the sequence of medium grade rocks consisting of l% Note NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 2 (1979) garnet mica schists, amphibolites, garnet of the Trondheim Region is not correct with amphibolites, marbles, and associated calc sili­ regard to the Surnadal synform. During the first cate rocks from the much less structurally com­ and major metamorphic event of the Surna plicated low grade basic metavolcanics of the Group no significant metamorphic zonation ex­ Støren Group, or indeed the StØren nappe as isted within the Surnadal synform rocks. Instead proposed by Gale & Roberts (1974). Previous Goldschmidt's biotite zone marks the zone of correlations between the Røros or Gula parts of retrogression, where even the biotites are relicts the Surnadal synform and Caledonian Støren from the previous metamorphism. sequences are accordingly not appropriate. In The Surna Group rocks south of Rinna in the present study the rocks of the Surnadal Rindal have the same structural elements as synform are therefore considered together and reported by Løset (1977). However, the general termed the Surna Group. trend of the main foliation has been pushed or During the metamorphism and thrusting of the bent subparallel to the foliation of the Støren StØren nappe the medium-grade rocks of the nappe rocks. The binge for this 'hending' is a Surna Group suffered pronounced superimposed marked tectonized zone (Fig. l) at which both low-grade effects, particularly at the thrust con­ basement rocks and Surna Group rocks show an tact. Considerable amounts of chlorite formed in abrupt change in the strike direction (Fig. l). the Surna Group rocks during this event; Several shear zones with strong retrogression amphibolites were transformed partly or com­ parallel to the general strike occur between this pletely to green schists or green stones, and even marked tectonized zone and the 'thrust zone' metapelites took on a very similar 'green appear­ between the Surna Group rocks and the Støren ance'. In the Surna Group rocks, however, nappe. The best place to oQserve the thrust zone pockets of the earlier medium-grade amphibo­ and the marked change in metamorphism is at lites, garnet amphibolites, and garnet mica­ the farm Heggem, where garnet amphibolite and schists are still preserved, showing that these garnet micaschists are found only about 100 m rocks have been through two separate metamor­ from the rocks of the Støren nappe with low phic events. The Støren Group rocks have on the grade mineral assemblages. other hand, suffered only one; the latter low­ A structural discordance between the main grade metamorphic event. The similar 'green structures of the Surna Group rocks and the appearance' on both the retrogressed Surna foliation of the Støren Group rocks apparently Group rocks and the Støren Group rocks made it exist at Trønsdal. Unfortunately the actual difficult to distinguish them in the field, and thrust zone between the two groups is covered, prevented recognition of the break by earlier but at the closest outcrop of the Støren Group at workers. The rather few outcrops in the critical Lyngset (Fig. l) the foliation strikes 100" (Fig. l) areas also obscure the thrust contact, which is and at Trønsdal the general trend of the much therefore marked with a 'thrust zone' in Fig. l. more complicated structures in the Surna Group Another zone of strong retrogression of the is 60" (Fig. l). At Trønsdal the Surna Group Surna Group rocks also occurs nearly parallel to rocks are strongly retrogressed but with 'pock­ the structural trend of the Surnadal synform ets' where rocks with medium-grade mineral (Fig. l). It is this retrogressed zone in the assemblages are still preserved. A sulfide de­ Surnadal syncline which has wrongly been taken posit occurs in the amphibolites of the Surna for the Støren Group equivalent, because of the Group rocks at Trønsdal, and sulfides associated general green appearance of the rocks. How­ with amphibolites (or retrogressed amphibolites) ever, 'pockets' of medium-grade rocks, can be followed westwards along the Surnadal amphibolites, and gamet micaschists are pre­ synform. These sulfides have been correlated served in this zone together with the strongly with the Caledonian sulfide deposits which are retrogressed rocks with low-grade mineral as­ mined in the StØren Group at LØkken. However, semblages (chlorite, albite, serrisite, actinolite, a correlation with the sulfide deposits in the and quartz). The so-called Støren-Bymark Gneiss Region, for example south on Averøya, is Group (Hernes 1956) of the Surnadal synform thought to be much more favorable. Here, has thus been through at least two metamorphic sulfide deposits occur in amphibolites associated events, while this is not the case with the Støren with garnet micaschists, garnet amphibolite Group proper. The map of Goldschmidt (19 15) eclogite rocks, marbles, and calcsilicate gneis­ showing metamorphic zones of the southem part ses, which not only have the same structural NORSK GEOLOGISK TIDSSKRIFT 2 (1979) Note 197 Fig. l. Geological map showing the main rock units of the upper Surnadal-Rindal area. The map has been compiled from LØset (1977) and own observations. l. Basement gneisses, with or without augen. 2. Quartzites and quartzschists. 3. The Surna Group. 4. Thrustzone between the Surna Group and the Støren Group (nappe) and marked zones of retrogression. 5. The Støren Group (or Støren nappe). 6. Metagabbro (low grade). The dark lense in VindØladalen marks the location of a medium grade metagabbro, which is transformed to eclogite at the margins. The dotted line marks a tectonized zone, which acts as the binge for an abrupt change in the strike direction. Strike and dip are given for the main foliation. elements as the Surna Group rocks, but also situation, as well as the available radiometric age have the same rock or chemical ingredients. The data. only difference between the rocks of the two Acknowledgements.
Load more

Recommended publications
  • Jordskifterett
    ROMSDAL JORDSKIFTERETT Justis og beredskapsdepartementets lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Arkivnummer Vår referanse Vår dato 008 7/2020 28.05.2020 Høringsuttalelse til NOU 2019:17 Domstolstruktur, og til Justis og beredskapsdepartementets alternative forslag om endring i rettskretsene og domstolloven Innledning Viser til Justis- og beredskapsdepartementets høringsbrev av 2. mars 2020. Høringen gjelder Domstolkommisjonen (heretter kommisjonen) sitt forslag i NOU 2019:17 og Justis- og beredskapsdepartementets (heretter departementet) alternative forslag. Romsdal jordskifterett vil i hovedsak uttale seg med hensyn til jordskifterettens struktur og organisering i Møre og Romsdal. Jordskifterettens samfunnsoppdrag Jordskifterettene er en domstol som skal bidra til å løse problemer som er knyttet til eiendommer, eller rettigheter til eiendommer. Hovedoppgaven er å tilrettelegge for effektiv og rasjonell utnytting av fast eiendom og rettigheter, ved å bøte på utjenlige eiendoms- og bruksrettsforhold, fastsette rettsforhold og grenser og ved behandling av en rekke skjønn. Gevinsten ved jordskifte er en hensiktsmessig eiendomsstruktur. Jordskifterettene i Møre og Romsdal Kommisjonen foreslår èn jordskifterett for Møre og Romsdal fylke, med hovedsete i Ålesund og en avdeling i Kristiansund samlokalisert med Møre og Romsdal tingrett. Dagens tre jordskifteretter er lokalisert i Surnadal, Molde og Ørsta, sentralt plassert i forhold til eiendommene i sin rettskrets. På begynnelsen av 1980-tallet ble antall jordskifteretter i Møre og Romsdal redusert fra fem til tre. Søre Nordmøre jordskifterett ble sammenslått med Romsdal jordskifterett og Molde ble opprettholdt som kontorsted mens Kristiansund ble nedlagt. På Sunnmøre ble Ørsta opprettholdt som kontorsted mens Ålesund ble nedlagt da de to soknene ble sammenslått. Dagens beliggenhet ble valgt på bakgrunn av nærhet til områder hvor saksmengden en størst, med kortest mulig reisetid ut til eiendommene sakene gjelder.
    [Show full text]
  • Skogkultur Og NMSK M.M Skogplanting 2019, Tal Planter
    Skogkultur og NMSK m.m Skogplanting 2019, tal planter 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 EIDE AURE HALSA ØRSTA VOLDA FRÆNA NESSET MOLDE SKODJE RAUMA AVERØY VESTNES GJEMNES STRANDA SUNNDAL TINGVOLL VANYLVEN SURNADAL SYKKYLVEN 1554 1551 1529 1548 1576 1535 1519 1511 1502 1528 1525 1543 1557 1539 1563 1560 1520 1571 1566 Tal planta Tal nyplanta Tal supplert Ungskogpleie 2019, daa 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Planting og ungskogpleie, daa 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Planting Ungskogpleie Suppleringsplanting 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2015 2016 2017 2018 2019 Forbruk NMSK 2019 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 Gj.sn.kostnader skogkultur 2019 Hogstvolum 2019 1566 - SURNADAL 1519 - VOLDA 1557 - GJEMNES 1560 - TINGVOLL 1576 - AURE 1535 - VESTNES 1539 - RAUMA 1528 - SYKKYLVEN 1534 - HARAM 1524 - NORDDAL 1563 - SUNNDAL 1543 - NESSET 1520 - ØRSTA 1529 - SKODJE 1525 - STRANDA 1548 - FRÆNA 1502 - MOLDE 1551 - EIDE 1571 - HALSA 1523 - ØRSKOG 1514 - SANDE 1531 - SULA 1554 - AVERØY 1511 - VANYLVEN 1504 - ÅLESUND 1505 - KRISTIANSUND 1532 - GISKE 1573 - SMØLA 1517 - HAREID 1526 - STORDAL 1515 - HERØY 0 10 000 20 000 30 000 40 000 50 000 60 000 Hogst planting og Hogst DAA 10000 12000 14000 16000 18000 20000 2000 4000 6000 8000 0 1951 1953 1955 1957 1959 1961 1963 1965 1967 1969 1971 1973 1975 1977 Planting Daa Planting 1979 1981 1983 1985 1987 1989 Hogst m3 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017
    [Show full text]
  • Stranda Kommune 2020
    Stranda kommune 2020 Møre og Romsdal fylkeskommune Stab for strategi og styring desember 2020 Innhald/tema: Demografi Folkehelse, barnehage og sjukeheim • Folketal, folketalsvekst og innvandring • Bruttoinntekt, utdanningsnivå og barnehage Næringsstruktur og sysselsetting Bustadar og hushald • Sysselsetting, pendling og næringsstruktur • Bustadar, hushald og bustadbygging Vidaregåande utdanning Kommunal planlegging • Elev- og gjennomføringsstatistikk • Tal på oppstartsvarsel for plansaker Kommunebeskriving Demografi I januar 2019 var folketalet i Stranda 4 565, det er ei endring på -22 personar (-0,5 prosent) frå året før. Folketalsutviklinga er resultatet av fødselsoverskot pluss nettoflytting. Desse komponentane kan vi bryte ned for å forstå utviklinga enda betre. Fødselsoverskotet er talet på fødde eit år minus talet dødde same år. I 2018 blei det fødd 51 barn samstundes som det dødde 45 personar i befolkninga. Det gav eit fødselsoverskot på 6. I 2017 var talet på fødde 37, døde 48 og fødselsoverskotet -11. Fødselstala er låge både regionalt og nasjonalt, og det er svært få kommunar kor fødselstala er høge nok til å oppretthalde befolkningsstorleiken utan tilflytting eller innvandring. Forutan fødselsoverskotet er det innanlandskflytting og innvandring som vil avgjere om ein kommune opplev vekst eller nedgang. For fylket samla er den innanlandske nettoflyttinga negativ, med eit flyttetap på kring 1000 personar årleg i tidsperioden sida 2012. Av det flyttetapet utgjer om lag 60 prosent personar som tidligare har innvandra til fylket. Den innanlandske nettoflyttinga for kommunen var i 2018 på -56 personar. Det er lågare enn året før, med ei endring på -33 personar. Nettoinnvandringa har vore årsaken til den gode folketalsutviklinga fylket har vore gjennom det siste tiåret. Her har særleg arbeidsinnvandringa vore avgjerande.
    [Show full text]
  • Surna Naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo Og Ranesevja, Surnadal Kommune
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Forvaltingsplan for Surna naturreservat Delområde Purka, Sæterøya, Grimsmo og Ranesevja, Surnadal kommune 1 Oversiktsbildet på framsida viser Surna naturreservat i Surnadal kommune. Oppe frå venstre mot høgre ser vi delområda Grimsmo og Sæterøya. Nede ser vi delområda Ranesevja og Purka (foto: Øyvind Leren). 2 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Rapport nr: Fylkeshuset 2014:5 6404 MOLDE www.fylkesmannen.no Dato: 11.02.2014 Tittel: FORVALTINGSPLAN FOR SURNA NATURRESERVAT Forfattarar: Maria Aastum og Jorunn Mittet Eriksen, miljøvernavdelinga, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Godkjenningsvedtak: Med medhald i forskrift av 27.05.1988 om freding av Surna naturreservat, Surnadal kommune, kapittel VII, har Fylkesmannen i Møre og Romsdal godkjent forvaltingsplanen. Referat: Surna naturreservat blei verna i 1988 som ein del av verneplan våtmark i Møre og Romsdal. Området er verna for å ta vare på eit viktig våtmarksområde med tilhøyrande plantesamfunn, fugleliv og anna dyreliv. For å ta vare på desse verdiane er det vedteke verneforskrift for området. Denne forvaltingsplanen skal utdjupe kva som er tillate og kva som er forbode etter forskrifta. Planen skal vidare kartlegge verneverdiane og brukarinteressene, samt definere bevaringsmål og tiltaksbehov. Bevaringsmåla i forvaltingsplanen er fastsett med bakgrunn i området sin funksjon som viktig raste-, overvintrings- og hekkeområde for mange fugleartar, og viktige naturtypar knytt til våtmarksområda i området. Som ein følgje av ulike faktorar har vassendringa i gamle elveløp og evjer endra seg drastisk dei siste åra, og viktige våtmarksområde står i fare for å gro att eller forsvinne. Vi har difor fastsett tiltak for å reetablere to av dei gamle elveløpa.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Et Forslag for Å Redde Laksen I Surna
    Fiskeraksjonen for Surna Dokumenttyp / Document type Klassificering / Classification Forfatter / Author Oversatt og gransket av Dok nr / Doc no Rev Sundqvist Jan Lund Kjell U, Tellesbø Ola 07 0 Bifalt av / Approved by Dato / Date Projektnr / Project no Systemnr / System no Grimsmo Ingebrigt AA 181011 200803886 Trollheim Kraftverk Bakgrunn for revisjon av Trollheimen kraftverks konsesjon og nye vilkår for 2012. Et forslag for å redde laksen i Surna Sammendrag. Vi har tidligere i 2008 levert inn krav til NVE om revisjon for konsesjonsvilkårene for Trollheim kraftverk (deres saksnummer 200803886). Senere har Rindal og Surnadal kommuner søkt det samme. I forbindelse med dette ber NVE Statkraft om å gi en oversikt om hva som finnes av relevant dokumentasjon. Videre vil NVE ha innspill på ytterlige undersøkelser som behøvs og de eventuelle opprustings og utvidelsesmuligheter som kan være relevante for revisjonskravene. Vi tillater oss her i korte trekk å gjøre rede for vårt syn på hva som kan være relevant i forbindelse med en revisjon av konsesjonsvilkårene for Trollheimen kraftverk. Det viktigste er at laksen kan vandre opp til sine gyte og oppvekstplasser ovenfor Trollheimen kraftverk. For å få til dette kreves det at laksen er i god kondisjon – noe som den er når den ankommer elva om sommeren. Dessverre er Surna ofte for tørr ovenfor kraftverket om sommeren og laksen er henvist til å vandre oppover i elva om høsten når regnet kommer. Da er den stinn av rogn og melke og klarer derfor ikke å vandere oppover i elva. Dette fører igjen til såkalt ”desperasjonsgyting” nedenfor kraftverket. En må ha i tankene at laksen ikke tar til seg næring etter at den har kommet opp i elva og er derfor i veldig dårlig kondisjon om høsten.
    [Show full text]
  • Sfs – Samarbeidsorganet for Surna
    SFS – SAMARBEIDSORGANET FOR SURNA Norges vassdrag og energidirektorat, postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Høringsuttale vedrørende vilkårsrevisjon av Folla-Vindølareguleringen, Surnadal kommune. Samarbeidsorganet for Surna (SFS) har i sin formålsparagraf: ”Å styrke og bevare lakse- og sjøørretbestanden i Surnavassdraget og Surnadalsfjorden”. Samarbeidsorganet er en organisasjon som blant annet arbeider kontinuerlig for at Surna skal bli en bedre lakse og sjøørret elv slik at allmennheten også i fremtiden kan få tilgang på store opplevelser som dette fisket kan være. Samarbeidsorganet for Surna, Surnadal Elveeigarlag og Rindal Elvelag har felles interesse for å bevare og styrke laks og sjøørretbestanden i Surnavassdraget. Vi har derfor tillatt oss å komme med en felles høringsuttalelse på vilkårsrevisjonen. Revisjonsdokumentet fra Statkraft Energi AS, mars 2014 inneholder etter vår mening for uklare forslag i forhold til vilkårsrevisjonen av anlegget. Dokumentet fokuserer i alt for stor grad på ny konsesjon i forhold til aggregat II. Vi er av den oppfattning at vilkårsrevisjonen er en alt for viktig sak til at aggregat II argumentasjonen tar fokuset vekk fra den opprinnelige saken. Folla- Vindølareguleringen har en betydelig negativ påvirkning både i Rindal og i Surnadal. Revisjonsdokumentet til Statkraft legger opp til ytterligere forringelse av elveareal ved fraføring av mer vann fra øvre deler av vsassdraget. Det mener vi er meget betenkelig. Revisjonen må medføre at det tilbakeføres mer vann til de øvre deler av vassdraget. Slik det skisseres av Statkraft i revisjonsdokumentet legges det opp til at enda mer vann fra Rinna og Bulu blir overført til Foldsjøen. Dette er ikke akseptabelt og ikke i henhold til intensjonen med vilkårsrevisjonen. Surna er et Nasjonalt Laksevassdrag og har 1.
    [Show full text]
  • (Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN
    905 Trondheim-(Vinjeøra)-Kristiansund-Molde-Ålesund, MØRELINJEN Måndag-fredag Fredag Laurdag Søndag Frå Trondheim S 0940 1310 1635 1705 1950 1310 0835 1235 1715 1140 1215 1635 1635 2215 St. Olavs Hospital p0950 p1320 p1645 p1715 p1957 p1320 p0845 p1245 p1725 p1150 p1225 p1645 p1645 p2225 City Syd E6 p1005 p1330 p1655 p1725 p2005 p1330 p0850 p1250 p1730 p1200 p1235 p1655 p1655 p2230 Buvikkrysset E39 p1015 p1345 p1700 p1735 p2010 p1345 p0900 p1300 p1735 p1205 p1245 p1700 p1700 p2235 Børsakrysset E39 p1023 p1353 p1708 p1743 p2020 p1353 p0910 p1310 p1745 p1215 p1253 p1708 p1708 p2245 Orkanger skysstasjon p1040 p1410 p1730 p1805 p2040 p1410 p0930 p1330 p1805 p1235 p1315 p1730 p1730 p2305 Stokkhaugen E39 p1817 p1327 Vinjeøra 1847 1357 Valsøya 1915 1425 Hennset ferjekai 1921 1431 Liabøkrysset 1927 1437 Svorkmo p1055 p1423 p1745 p2055 p1423 p0945 p1345 p1820 p1250 p1745 p1745 p2320 Storås 1108 1438 1758 2105 1438 0958 1358 1830 1300 1758 1758 2330 Rindal 1505 1825 2130 1505 1425 1900 1331 1825 Sunna 1133 1505 1023 1825 2353 Til Skei i Surnadal 1200 1535 1900 2200 1535 1050 1455 1930 1405 1900 1900 0020 Frå Skei i Surnadal 1210 1550 1910 - 1550 1100 1500 - - 1410 - 1910 - Settemsdal 1233 1613 1933 1613 1123 1523 1433 1933 Betna 1242 1622 1945 1933 1322 1132 1532 1443 1445 1945 Til Halsa ferjekai 1250 1630 1950 1940 1630 1140 1540 1450 1450 1950 Frå Halsa ferjekai 1300 1640 - 2000 1640 1150 1550 1500 - 2000 Kanestraum ferjekai m0835 1320 1700 2020 1700 1210 1610 1520 2020 Arnvika 0845 1330 1710 2030 c2340 1710 1225 1620 1530 2030 Til Bergsøya Krifast
    [Show full text]
  • Habitat Specificity of Selected Grassland Fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B
    Habitat specificity of selected grassland fungi in Norway John Bjarne Jordal1, Marianne Evju2, Geir Gaarder3 1Biolog J.B. Jordal, Auragata 3, NO-6600 Sunndalsøra 2Norwegian Institute for Nature Research, Gaustadalléen 21, NO-0349 Oslo 3Miljøfaglig Utredning, Gunnars veg 10, NO-6610 Tingvoll Corresponding author: er undersøkt når det gjelder habitatspesifisitet. [email protected] 70 taksa (53%) har mindre enn 10% av sine funn i skog, mens 23 (17%) har mer enn 20% Norsk tittel: Habitatspesifisitet hos utvalgte av funnene i skog. De som har høyest frekvens beitemarkssopp i Norge i skog i Norge er for det meste også vanligst i skog i Sverige. Jordal JB, Evju M, Gaarder G, 2016. Habitat specificity of selected grassland fungi in ABSTRACT Norway. Agarica 2016, vol. 37: 5-32. 132 taxa of fungi regularly found in semi- natural grasslands from the genera Camaro- KEY WORDS phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- Grassland fungi, seminatural grasslands, loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, forests, other habitats, Norway Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis and Trichoglossum were selected. Their habitat NØKKELORD specificity was investigated based on 39818 Beitemarkssopp, seminaturlige enger, skog, records from Norway. Approximately 80% of andre habitater, Norge the records were from seminatural grasslands, ca. 10% from other open habitats like parks, SAMMENDRAG gardens and road verges, rich fens, coastal 132 taksa av sopp med regelmessig fore- heaths, open rocks with shallow soil, waterfall komst i seminaturlig eng av slektene Camaro- meadows, scree meadows and alpine habitats, phyllopsis, Clavaria, Clavulinopsis, Dermo- while 13% were found in different forest loma, Entoloma, Geoglossum, Hygrocybe, types (some records had more than one Microglossum, Porpoloma, Ramariopsis og habitat type, the sum therefore exceeds 100%).
    [Show full text]
  • Spredning Av Ferskvannsfisk I Norge 1205 En Fylkesvis Oversikt Og Nye Registreringer I 2015
    Spredning av ferskvannsfisk i Norge 1205 En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og se- rien favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine viten- skapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Spredning av ferskvannsfisk i Norge En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015 Trygve Hesthagen og Odd Terje Sandlund Norsk institutt for naturforskning NINA Rapport 1205 Hesthagen, T. & Sandlund, O.T. 2016. Spredning av ferskvanns- fisk i Norge. En fylkesvis oversikt og nye registreringer i 2015. NINA Rapport 1205.
    [Show full text]
  • Flomberegning for Surna
    Norges vassdrags- og energidirektorat Telefon: 22 95 95 95 Middelthunsgate 29 Telefaks: 22 95 90 00 Postboks 5091 Majorstua Internett: www.nve.no 0301 Oslo Flomsonekartprosjektet Flomberegning for Surna Turid-Anne Drageset 10 2004 DOKUMENT Flomberegning for Surna (112.Z) Flomsonekartprosjektet Norges vassdrags- og energidirektorat 2004 Dokument nr. 10 - 2004 Flomberegning for Surna (112.Z) Utgitt av: Norges vassdrags- og energidirektorat Forfatter: Turid-Anne Drageset Trykk: NVEs hustrykkeri Opplag: 25 Forsidefoto: Isgang og flom i Surna ved Sande 15. januar 2003 (Foto: Ingebrigt Bævre, NVE Region Midt-Norge) Sammendrag: I forbindelse med Flomsonekartprosjektet i NVE er det som grunnlag for vannlinjeberegning og flomsonekartlegging utført flomberegning for flomutsatt elvestrekning i Surna i Møre og Romsdal. Kulminasjonsvannføringer for flommer med forskjellige gjentaksintervall er beregnet for 13 steder i vassdraget, mellom Rindal meieri og utløpet i Surnadalsfjorden. Emneord: Flomberegning, flomvannføring, Surna Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: 22 95 95 95 Telefaks: 22 95 90 00 Internett: www.nve.no September 2004 Innhold Forord.................................................................................................... 4 Sammendrag......................................................................................... 5 1. Beskrivelse av oppgaven.............................................................. 6 2. Beskrivelse av vassdraget...........................................................
    [Show full text]
  • 21Kjønn Trollheimen Kraftverk. Undersøkelser Av Laks Og Ørret I Surna 11984
    21KJØNN TROLLHEIMEN KRAFTVERK. UNDERSØKELSER AV LAKS OG ØRRET I SURNA 11984. S.J. SALTVELT OG K. OFSTAD. FORORD I forbindelse med overskjØnn etter reguleringen av Surna i MØre og Romsdal var det Ønskelig å få gjennomfØrt nye undersØkelser på fisk. Fra retten var det et Ønske om å få undersØkt: 1. Tetthet av laks- og Ørretunger nedenfor og ovenfor kraft- verket og sammenholde dette med tidligere registreringer og andre fra vassdrag. 2. Næringsdyr. 3. Virkning av dØgnregulering. 4. Fangststatistikk. 5. Gytegroper og om disse tØrrlegges. 6. Klekketidspunkt for laks. 7. Virkning av begroing. Denne rapporten innholder resultater av undersØkelser eller vurderinger av de fire fØrste punktene. I tillegg til K. Ofstad ble S.J. Saltveit oppnevnt som sakkyndig våren 1984. Feltarbeidet er ut.fØrt i juli, august og oktober 1984. Oslo/ Trondheim 20. august 1985 Svein Jakob Saltveit Kjell Ofstad INNHOLD SAMMENDRAG .............................................. 4 INNLEDNING .............................................. 6 OMRÅDE OG LOKALITETSBESKRIVELSE ......................... 7 MATERIALE OG METODE ..................................... 9 Bunndyr .............................................. 9 Fisk ................................................. 9 RESULTATER .............................................. 12 Bunndyr .............................................. 12 Fisk ......... ................................. .. .... 14 Lengdefordeling ..................................... I 14 Laks .................................. 14 Ørret .........................
    [Show full text]