Den Gøymde Skatten Vi Er Flinke Til Å Samle Inn HelseOpplysingar, Men Ikkje Til Å Forske På Dei

Forskerforum APRIL 2018 | NUMMER 4 | FORSKERFORUM 50 ÅR! tidsskrift for forskerforbundet Den gøymde skatten Vi er flinke til å samle inn helseopplysingar, men ikkje til å forske på dei. Kan ei endring vere på veg? Side 14–21 LEDER

Noen sentrale spørsmål om lønn Å stå samlet gir kraft til å kreve resultater.

FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES hadde Utdanningsforbundet noen spørsmål som gikk rett til den realpolitiske kjernen av tarifforhandlingene. Utdanningsforbundets forhandlingssjef Erik Løvstad mente en hver fagforening må spørre seg om gruppene den representerer har markedskraft eller kollektiv kraft. «Hvordan er det med markedskraften til universitets- og høyskolelektorene?» undret Løvstad. Er det nok konkurranse om arbeidskraften til at stillingsgruppene har makt til å forhandle om en høyere lønn? Er det en kamp for arbeidsgivere om å få tak i de best kvali- fiserte, eller er arbeidsgiverne mest opptatt av å fylle stillingene med ansatte som oppfyller minimumskravene? Er de ansatte motivert til å bytte jobb basert på høyere lønn, eller moti- veres de mer av trivsel i sin eksisterende jobb? Her er det bare å se til lønnsstatistikken for ulike fagområder. Det er store forskjeller i lønn mellom fag som konkurrerer med pengesterke næringer og fag der universitetene representerer toppen av arbeidsmarkedet. Det kan skille r det i år det skal skje at universitets- «Er det nok konkurranse om over 100 000 kroner for en professor mellom og høyskolelektorene får høyere lønn? humaniora og økonomiske fag, ifølge Forsker- At førsteamanuensisenes lønn skal arbeidskraften til at stillings forbundets lønnsundersøkelse. Konklusjonen reflektere alle årene med utdanning gruppene har makt til å forhandle er nok at noen har mer markedskraft enn an- Eog forskning? At gapet mellom vitenskapelig dre, og det gjenspeiler seg i lønnen allerede. ansatte i staten og høyt utdannede privat sektor om en høyere lønn?» Da er spørsmålet om stillingsgruppene har begynner å lukke seg? Tiden for lønnsoppgjør kollektiv kraft. Er Forskerforbundet en fag er en tid for krav. Men det er like mye en tid forening med stor kollektiv kraft? Kan et strei- for realitetsorienteringer. Vi kan vel bare si at 100 000 mindre enn i videregående skole. År- keuttak skape nok trøbbel til at staten gir etter? det korte svaret på disse spørsmålene ikke er sakene til det er mange. Lærerne og lærernes Er folk villige til å streike? umiddelbart oppløftende. lærere tilhører ulike tariffområder. Og lektor Løvstad ville neppe fornærme vertskapet, så Realitetsorienteringene stod også i kø da med opprykk i videregående skole er en topp- han svarte ikke selv på spørsmålene han stilte. Forskerforbundet inviterte til landsråd i mars. stilling. Lektorer på universiteter og høyskoler Realitetsorienteringen ligger ikke i at sva- Den årlige samlingen av forbundets sentrale er lengre ned i sine stillingshierarkier, selv om ret på en del av disse spørsmålene er nei. Den tillitsvalgte skal gi råd til hovedstyret, men er man kan argumentere for at de underviser på ligger i at å svare nei på disse spørsmålene i også en anledning til å informere om og dis- et høyere nivå enn i videregående. mange tilfeller er et valg. Det hjelper ikke å stå kutere sentrale saker for forbundet med lokal- Hva enn forklaringene måtte være, er det samlet hvis vi ikke er villige til å bruke kraften lagene. Ett av mange viktige temaer som var et press fra mange av medlemmene på For- det kan innebære. I noen spørsmål er det bedre oppe til diskusjon, var det forestående lønns skerforbundet og hovedorganisasjonen Unio å være ja-mennesker. Det er da det skjer ting. oppgjøret. Bård Jordfall fra forskningsinsti- om å gjøre noe med det som oppleves som en tuttet Fafo var invitert for å opplyse om noen sentral urettferdighet. Jordfall fulgte opp med grunnleggende forutsetninger for oppgjøret. et sentralt spørsmål: Hva er Forskerforbundet (Lønnen er for eksempel klart bedre i privat villige til å legge på bordet? Lærerne la i sin sektor, men så er det kanskje andre ting som tid arbeidstiden sin på bordet for å få høyere er bedre i det offentlige. Ta lønnsgapet mellom lønn. Hva kan høyskolelærerne legge på bor- kvinner og menn – det er marginalt i staten det? Han advarte mot å tenke at man kan få i sammenliknet med menn og kvinner i næ- pose og sekk. Hvis noen får i pose og sekk, kan ringslivet.) de ikke være mange. Forskerforbundet har hatt en stående mål- Akademikerne og Utdanningsforbundet var setting om å lukke, eller i det minste dempe også invitert til å utfordre Forskerforbundets økningen i, gapet mellom offentlig og privat landsråd. Mens akademikernes forhandlings- sektor, men også mellom statlig og kommunal sjef Odd Håker stilte mer prinsipielle spørsmål sektor – som i tilfellet mellom lektorer. Lektorer om verdien av kollektive forhandlinger ver- Redaktør i universitets- og høyskolesektoren kan tjene sus forhandlinger lokalt på arbeidsplassene, Aksel Kjær Vidnes

forskerforum 4 • 2018 • side 2 INNHOLD 4: Lar seg provosere – Det er mye smerte ved NTNU nå, men det er ikke bare voksesmerter, sier professor Kristin Melum Eide, som mener ledelsen må ta de ansatte mer på alvor. 6: Forventer lønnsvekst Etter rekordlav lønnsvekst i fjor, er forventningene skrudd opp til årets lønnsforhandlinger. 14: Data uten tilgang Potensialet for forskning på norske 9: – Trenger flere psykologplasser helseregistre er enormt, men forskere sliter – Det er et paradoks at det skal være så få studieplasser på psykologi, når det ikke er fortsatt med å få tilgang. arbeidsledighet blant psykologer, sier professor Steinar Holden. 10: Pensjonsavtale for de unge Den nye pensjonsavtalen i staten skal ut på uravstemning. Forskerforbundet håper de unge vil gi sin tilslutning. 11: – Håpløst for arkeologer Konkurransen om jobbene blir stadig tøffere, mener Forskerforbundets fagpolitiske 24: Risikovillig direktør forening for midlertidig ansatte arkeologer. Museumsoppdraget består av mer enn å ta vare på gamle hus og gjenstander, mener direktøren for Komponisthjemmene i Bergen, FASTE SIDER Sigurd Sandmo. 34: Bøker 36: Kronikk 38: Debatt 39: Gjesteskribent 44: Tilbakeblikk 45: Informasjon fra Forskerforbundet 28: Nasjonalbibliotekets historie I 2005 fikk Norge et samlet nasjonalbibliotek, men grunnlaget ble lagt ved Universitetet i Oslo på 1800-tallet.

Forskerforum

Nr. 4/2018 – 50. årgang Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: 21 02 34 00 ansvarlig redaktør: AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected], KJETIL BROTTVEIT (i permisjon) redaksjonssekretær: KJERSTIN GJENGEDAL, [email protected] journalister: JOHANNE LANDSVERK, [email protected], JULIA LOGE, [email protected] LIV RØNNAUG LILLEÅSEN, [email protected], JØRGEN SVARSTAD, [email protected] (i permisjon) kontakt redaksjonen: [email protected] annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 900 43 282, E-post: [email protected] Design: Concorde Design. Forsidefoto: Berit Roald/NTB Scanpix. Trykk: Rolf Ottesen. ISSN 0800-1715. Opplag: 19 905

OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 4 • 2018 • side 3 AKTUELT INTERVJU April 2018

HOKUSPOKUSFOKUS I HAMSTERHJULET Selv om Kristin Melum Eide var sterk motstander av NTNU-fusjonen, jobber hun nå for at den skal bli vellykket. Da kan det fort gå en kule varmt.

Onsdag 14. mars orienterer prorektor dem for arbeidet, både med høringssvar og Bjarne Foss styremedlemmene om den som i dette tilfellet en spørreundersøkelse, nye Tekna-undersøkelsen. Den viser at KRISTIN MELUM EIDE slik at de kan bruke tida på mer fruktbare misnøyen er stor hos mange av de viten- Aktuell med debatten om NTNU-fusjoneringen, ting. skapelig ansatte på ingeniørutdanningene, hvor en fersk undersøkelse viser at misnøyen er – Kan du gi noen konkrete eksempler på hva de mener to år etter NTNU-fusjonen at de meget stor blant de Tekna-organiserte professo- som ikke fungerer på NTNU i dag? får mindre medbestemmelse, og svarer at rene. NTNU-styremedlem, professor ved Insti- – Det er et stort spørsmål, men kom- tilliten til rektor Gunnar Bovim er laber. tutt for språk og litteratur ved NTNU og professor munikasjonen er for dårlig. De visjonene – Dette er endringer som krever tilpasning II ved Høgskolen i Østfold. man ser for seg på ledernivå i en fusjon, og fører til litt irritasjon, svarte prorektor må internaliseres av dem som skal gjøre Foss på styremøtet i mars, ifølge Universi- grovarbeidet – de som skal sette planene ut tetsavisa. Det fikk styremedlem Kristin Melum Eide til å tenne på alle i livet. Vi er avhengige av å ha med den menige arbeidsstokken – særlig pluggene. når man jobber i en kunnskapsbedrift. Jeg synes rektor Gunnar Bo- – «Nå må jeg passe meg så det ikke blir et emosjonelt utbrudd, men vim er en fantastisk dyktig leder med gode ledere omkring seg. Det at det skal holde hardt», uttalte du på styremøtet hvor undersøkelsen ble man skal ha «økt lederfokus», er derimot en gjenganger som svar på de diskutert. Hva er det som setter følelsene i sving? fleste utfordringer, men økt lederfokus er ikke noen hokuspokus-løs- – Jeg reagerer når det i undersøkelsen kommer så tydelig fram at de ning på alt. Jeg tror at de ansatte på NTNU springer fortere og fortere ansatte er frustrerte og mener de ikke har reell medbestemmelse, men i hamsterhjulet, og sliter seg ut fordi det er så mange fusjonsrelaterte i stedet for å ta de ansatte på alvor velger prorektor Bjarne Foss å tolke oppgaver. De diagnosene som stilles, må lyttes til. det om til noe annet. Da ble jeg provosert. Han forsøker å omskrive de – Men tror du ikke ledelsen har vurdert endringsprosessen godt nok? ansattes meninger til «voksesmerter», om at det blir bedre etter hvert, – Det har vært fokus hele tiden, men det er viktig at de ansatte gjen- og at dette er naturlig i en stor endringsprosess. nom slike store prosesser hele tiden har tillit til ledelsen. Hvis man – Er ledelsen arrogant? mener endringene øker i verdi ved at alt skal endres så fort, så krever – Det er et veldig ladet ord, men jeg mener det er ufornuftig oppførsel. det ubetinget at den menige som arbeider i organisasjonen, er delaktig Det er sant at det er mye smerte i organisasjonen nå, men det er ikke og ønsker å bidra. bare voksesmerter. Vi må vise de ansatte respekt – det er vi som styre – Du har sagt at du sier ja til alt som virker spennende. Hva har det gitt deg? forpliktet til. – Det har ført til at jeg er ekstremt overarbeidet. Jeg har 100 prosent – Du mener at de ansatte blir hørt, men ikke blir tatt hensyn til? stilling ved NTNU, 20 prosent ved Høgskolen i Østfold og cirka 20 – Ja, det går litt på det. Hvis vi ikke skal høre på dem, så kan vi spare prosent i NTNU-styret. I tillegg er jeg ganske aktiv på formidlingsfron- ten. Akkurat nå holder jeg på med flere bøker samtidig: en lærebok i grammatikk for nordiskstudenter sammen med flere kolleger, og så leder jeg arbeidet med en internasjonal bok om perfektum i alle verdens språk. I fjor, før jul, publiserte jeg sammen med to kolleger en bok – Ansatte på NTNU om Fosen-målet, dialektene som snakkes her hvor jeg kommer fra. Det er altfor mye spennende som skjer – det er problemet. Så jeg må nok springer fortere og fortere i lære meg å si mer nei. – Hvor kommer engasjementet ditt fra? hamsterhjulet, og sliter seg ut – Når man blir spurt om å stille til valg i NTNU-styret, må man ta runden med seg selv om man har det engasjementet som skal til. Jeg føler et ansvar for å være et engasjert styremedlem. Er man et passivt fordi det er mange medlem, bør noen andre sitte i den stolen. – På hvilken måte har din arbeidshverdag endret seg etter fusjonen? fusjonsrelaterte oppgaver. – Jeg som arbeidstaker er nok litt atypisk på NTNU på grunn av sty- revervet. Mengden sakspapirer er nemlig mangedoblet. Men ansattes opplevelse av mangel på medbestemmelse og kontroll handler ikke

forskerforum 4 • 2018 • side 4 April 2018 AKTUELT INTERVJU

▪▪ – Det er altfor mye spennende som skjer – det er problemet. FOTO: KRISTOFFER OLSSON FURBERG / UNIVERSITETSAVISA Så jeg må nok lære meg å si mer nei, sier Kristin Melum Eide.

bare om fusjon. Det handler også om campus og samlokalisering, de har fabrikkert disse tallene. Det er en reell spørreundersøkelse, med saker som opptar mange ansatte. Mange sier at de er glade for at de resultater som vi alle skulle ønske gikk i motsatt retning, og i langt mer går av med pensjon før samlokalisering skjer. De gruer seg kanskje positiv retning. Det er ingen hemmelighet at jeg var sterk motstander ikke mest til endringen i seg selv, men er bekymret for om endringene av fusjonen, men når den først er et faktum, ønsker vi selvfølgelig alle skjer for raskt. at de ansatte skal bli stadig mer tilfreds med prosessen. – Selv etter to år? – Hva skal til for å få stabilitet og ro? – Det er snakk om store endringer på mange plan, både organisasjons- – Man må gi en endringsprosess god nok tid. Det er viktig å se messig og strukturelt, og det skjer jo ikke over natta. endringer for å se poenget med fusjonen, men de må oppleves som – Ansatte i Gjøvik er mer positive til NTNU-fusjonen. Hvorfor tror du det? konstruktive, ryddige og betimelige. Man kan ikke vente at folk frivil- – Jeg tror høyskolen hadde en del fagfelt som var overmodne for univer- lig gir slipp på strukturer og metoder som har vist seg å fungere godt sitetsstatus. Det samme gjelder næringslivet i kommunene omkring, for dem. Jeg synes Lars Lundheims debattinnlegg i Universitetsavisa de var overmodne for mer forpliktende samarbeid med universitetet. beskriver situasjonen godt. Han er vitenskapelig ansatt ved NTNU og – Ja, tror du det er enklere å lykkes med fusjon i mindre miljø? skriver om endring, endringsagenter og endringsvilje. Dette er et vel- – Det er lettere å kommunisere i mindre miljø. Men egentlig handler dig bra debattinnlegg, som jeg oppfordrer alle andre til å lese. Da vi sto det om at endringer vil bli ønsket velkommen med en gang det har flere på hoppkanten før fusjonen, var det nærmest opplest og vedtatt at folk positive sider ved seg. Det er jo en slags selvforsterkende profeti. Sånn ville være negative først, men at de ville bli mer positive etter hvert. Det håper vi at det skal bli ved NTNU også. litt oppsiktsvekkende og svært sørgelige med Teknas undersøkelse er at – Men er det ikke slik at man ofte møter motstand fra tillitsvalgte? trenden går i feil retning. Det må vi ganske enkelt svare på og ta fatt i. – De tillitsvalgte og ansatte gjør rett og slett jobben sin når de kanalise- rer stemningen og kommenterer undersøkelsen. Det er jo ikke slik at ✒✒Av Liv Rønnaug Lilleåsen

forskerforum 4 • 2018 • side 5 AKTUELT April 2018

FORVENTER LØNNSVEKST I ÅR I 2017 hadde statsansatte den laveste lønnsveksten på ti år. I 2018 forventer Unios forhandlingsleder atskillig høyere vekst.

– Nå har vi hatt LØNNSOPPGJØRET 2018 lave lønnstillegg over noen år og ønsker en tydeligere real- lønnsvekst, sier Unios forhandlingssjef Kle- met Rønning-Aaby til Forskerforum. 5. april startet lønnsforhandlingene i offentlig sektor. Sammen med undervisnings- ansatte i kommunene hadde de statsansatte den laveste lønnsveksten i fjor. De foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg viser at lønnen i staten økte med 2,3 prosent. Pris- veksten er anslått til to prosent i år, og Røn- FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES. ning-Aaby mener at det ikke er noe oppsiktsvekkende med et krav om tre prosent som samlet lønnsvekst.

TRE PROSENT Det stemmer også med anslaget fra finans minister Siv Jensen. Da hun la fram statsbudsjettet for 2018, var det lagt inn en lønnsvekst på 3,0 prosent i snitt. Rønning-Aaby sier at det er ingen grunn til å forvente noe mindre i oppgjøret i staten og offentlig sektor. De siste årene er det den lokale potten som har sikret mot reallønnsnedgang for enkelte av medlemmene til Erik Dahlgren, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Oslomet – ▪▪ Hvis det går mot streik i årets lønnsoppgjør, kan planene storbyuniversitetet. for flytting av Nasjonalmuseet gå i vasken, sier Unio. – Skal man klare å få en positiv lønnsut- vikling for våre medlemmer, så må det være så store sentrale tillegg i år at de i hvert fall dekker prisstigningen, sier Dahlgren. også enige om å utarbeide et nytt lønns- og lueres. Pensjonsavtalen i offentlig sektor er forhandlingssystem. ikke del av forhandlingene, men pensjon kan LØNNSTABELLENE KAN FORSVINNE – I statens tariffområde vil selve lønnssys- likevel bli tatt opp. I 2018 er det hovedtariffoppgjør. Det betyr at temet bli et tema, der er det mye som står på – Det er viktig at alle variable tillegg, altså partene kan forhandle om alt i tariffavtaler, spill, sier Rønning-Aaby. ulike kronetillegg, blir pensjonsgivende, sier overenskomster og hovedavtaler. I 2016 ble de Ett av temaene er systemet med lønnstrinn. Mette Wik. Forskjellene mellom lønnstrinnene varierer mye, For eksempel er det 5000 kroner som – UNIVERSITETENE SAKKER AKTERUT skiller lønnstrinn 39 og 40, mens det mellom En samlet ramme på tre prosent betyr likevel lønnstrinn 79 og 80 er 23 600 kroner. Der- ikke at hver enkelt kan vente seg tre prosent med vil en høytlønnet ansatt, som en profes- ekstra. Først trekkes det nemlig fra den gjen- sor, få mer både i kroner og prosent ved å gå nomsnittlige lønnsveksten som allerede har opp ett trinn, enn det en lavtlønnet får. skjedd, for eksempel ved at ansatte har fått økt Fagforbundet Akademikerne vil erstatte ansiennitet eller krevd høyere lønn ved endret lønnstabeller og lønnstrinn med kronebeløp. stilling. Dette kalles overheng og lønnsglid- Mette Wik, hovedtillitsvalgt for Forskerfor- ning. bundet ved NMBU, forteller at for dem er det – Det som betyr noe, er at når en trekker fra å beholde lønnstrinnene én av tre hovedsaker glidning og overheng, så gjør en det basert på i år. gjennomsnittet i staten. Så hvis du jobber ved Rønning-Aaby i Unio deler synet på at det en institusjon som har lite glidning og over- gjeldende lønnssystemet fungerer godt, med heng, blir du på en måte straffet sammenlig- uttelling for utdanning og ansiennitet. net med dem som har mye, sier lederen for – Hvis det skal bli en systemendring, så må Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, ▪▪ – Nå er det tid for å få igjen for det bli til det bedre, sier han. Steinar Vagstad. solidariteten vi har vist de siste årene, I tillegg vil det bli forhandlinger om syke- Han mener at lite glidning og overheng ved sier Klemet Rønning-Aaby. lønn og yrkesskadeordninger, samtidig som universitetene er grunnen til at lønnsveksten avtalen om inkluderende arbeidsliv skal eva- er svakere enn for staten i gjennomsnitt.

forskerforum 4 • 2018 • side 6 April 2018 AKTUELT

Rekrutteringsstillingene trekker ned Forskere, stipendiater og postdoktorer har fått dårligere råd.

– Vi ser at universitets- og Siden dette er store ansattgrupper, LØNN Tidslinje for lønnsoppgjøret høyskolesektoren har en dårli- bidro de til å trekke ned den gjennom- gere lønnsutvikling enn staten for øvrig snittlige lønnsveksten for alle de viten- • 5. april – åpning av oppgjøret i statlig og ansatte i stillinger som krever høyere skapelige ansatte, som i 2017 landet rett sektor utdanning. Det viktigste i år er at dette under inflasjonen. Hvis man inkluderer • Spekter begynner 10. april må reverseres, sier Hugues Verdure i de tekniske og administrative stillingene, • KS og Oslo kommune begynner 11. april Forskerforbundet ved Universitetet i er gjennomsnittsveksten i lønn like over • 27.–30. april – innspurt i stat og kom- Tromsø – Norges arktiske universitet. prisstigningen, men fortsatt lavere enn mune lønnsveksten i staten generelt. • 30. april – tariffavtalen i staten utløper REELL LØNNSNEDGANG – frist for forhandlingene i både stat og I 2017 hadde tre stillingsgrupper ved de PROFESSORER OPP kommune statlige universitetene og høyskolene en Ifølge tallene Forskerforbundet har fått fra • 24. mai – eventuell meglingsfrist for stat reell nedgang i lønn, fordi lønnsveksten Kommunal- og moderniseringsdepartemen og kommune deres lå lavere enn prisveksten. Det gjelder tet, er universitetsansatte likevel ikke lønn- forskere, stipendiater og postdoktorer. stapere. Professorer og dosenter lå over – Hvis ikke det er så nøye å få de flinkeste lønnsutviklingen i staten, og dermed også En annen utfordring for universiteter og ungdommene til å satse på forskning, så er godt over prisveksten. Den gjennomsnittlige høyskoler er lønnsforskjeller internt på de jo dette en strategi. Nå er lønnsnivået for professorlønnen bikket akkurat 800 000, mange institusjonene som nylig har blitt slått en nyutdannet lektor omtrent på samme og dosenter tjente over 700 000 i snitt. sammen. nivå som for en postdoktor, og skolen kan Les mer om hva du bør tjene i din stil- – Vi ønsker oss en øremerket pott til lønns- lokke med fast jobb, sier leder for Forsker- lingskategori på forskerfroum.no. utjevning ved fusjonerte institusjoner, sier forbundet ved UiB, Steinar Vagstad ✒✒Av Julia Loge Gjert-Anders Askevold, leder for Forskerfor- bundet ved Høgskolen på Vestlandet. Da tre høyskoler ble til én i januar 2017, hadde de ansatte ulik lønn. Askevold mener Prosentvis økning i gjennomsnittslønn i 2017 at de trenger 30 millioner bare på Høgskolen på Vestlandet for å jevne ut forskjellene. vitenskapelig assistent 5,4 – Disse forskjellene må jevnes ut til lik lønn studieleder 3,9 for likt arbeid, og det er ikke rettferdig at det er de lokale forhandlingene som skal rette opp amanuensis 3,6 det. Midlene må komme i tillegg, sier Aske- vold. dosent 3,4

KREVENDE PÅ NASJONALMUSEET professor 2,9 – Hvis vi kommer i den situasjonen at vi blir prioritert dårlig og ikke får en lønnsmessig alle ansatte i staten 2,4 uttelling som vi kan anbefale, så er risikoen førsteamanuensis 2,4 stor for at det kan bli en konfliktsituasjon, sier Rønning-Aaby. høyskolelektor 2,2 Forhandlingssjefen understreker at Unio ikke ønsker seg en streik, men at hvis det skjer, høyskolelærer 2,1 så kan en liten tue velte et stort lass for Nasjo- nalmuseet, som er organisert i Spekter, altså førstelektor 2,1 utenfor staten. Der er det lagt opp et stramt tidsskjema for flytting inn i nye lokaler, og en alle ansatte ved universiteter og høgskoler 2,1 konflikt der vil kunne skape problemer for universitetslektor 1,9 tidspunktet for innflytting og åpning. – Det er ikke noe mål for oss, men situa- alle vitenskapelig ansatte 1,8 sjonen blir krevende hvis det er liten vilje til å imøtekomme kravene fra dem som har forsker 1,3 museets nøkkelkompetanse. Det ville være forferdelig trist hvis tidsskjemaet skulle stipendiat 0,2 strande fordi staten blir for måteholden nå når oppgangen har begynt, sier han. postdoktor 0,2

✒✒Av Julia Loge

forskerforum 4 • 2018 • side 7 AKTUELT April 2018 FRP VIL STYRE STUDIEPLASSER Frp-politiker mener universitetene bør prioritere utdanninger med gode jobbutsikter.

– Universitetene får utdanning. Vi kan ikke forvente at studentene DIMENSJONERING en gevinst ved å eta- søker seg dit hvis ikke vi dimensjonerer stu- blere populære studieprogram med god dietilbudet deretter, sier Bruun-Gundersen. søkning, men som ikke nødvendigvis har et godt arbeidsmarked i andre enden, sier – MÅ PRIORITERE

Åshild Bruun-Gundersen, som represente- FOTO: STORTINGET Derfor vil hun øke opptaket til disse studiene, rer Fremskrittspartiet (Frp) i Utdannings- og men da må det gå på bekostning av andre fag. forskningskomiteen på Stortinget. Bruun-Gundersen peker på humanistiske I nummer 3/18 skrev Forskerforum om og estetiske fag, men også økonomifag. Det dimensjonering av høyere utdanning, og er fag med mange studenter, et vanskelig hvilke behov for arbeidskraft samfunnet vil ha arbeidsmarked og hvor det ifølge framskriv- i fremtiden. I dag står institusjonene i hoved- ningene til SSB kan bli enda tøffere å få jobb sak fritt til å opprette egne studietilbud, selv i framtida. om staten også oppretter studieplasser over Ifølge en artikkel i Fædrelandsvennen står statsbudsjettet, blant annet innen helsefag. blant annet kjønnsforskning, utviklingsstu- dier, Ibsenstudier og norrønt på Bruun-Gun- MER DIALOG MED NÆRINGSLIVET ▪▪ – Studentene må styres inn i mer etterspurte dersens liste over «uviktige» studier. Men til Ifølge Bruun-Gundersen er det et paradoks at fag, mener Åshild Bruun-Gundersen (Frp). Forskerforum presiserer hun at hun ikke vil universitetene får bevilgninger for å utdanne gå til kamp mot enkeltfag og enkeltstudier. studenter, uten insentiver til å vurdere job- – Jeg ønsker ikke å legge ned studier eller bmulighetene og næringslivets behov. fordele antall studieplasser i samråd med overstyre universitetene, men det handler om – Vi har faktisk ikke ubegrenset ressurser å framskrivingene til Statistisk sentralbyrå dimensjonering av kull. Vi utdanner flere enn bruke på høyere utdanning, og da er det viktig (SSB) og i dialog med næringslivet i regionen. det er det er marked for, og det bør universite- at man bruker dem riktig, sier Bruun-Gunder- – Vi vet jo at vi vil ha behov for flere som tene ta inn over seg, sier hun. sen til Forskerforum. studerer IKT, datasikkerhet, teknologi, hel- Frp-politikeren mener universitetene må sefag, lærerutdanning – og at flere tar yrkes ✒✒Av julia loge

– MENTAL HELSEKRISE Doktorgradsstudenter er langt mer utsatt for psykiske problemer enn resten av befolkningen, viser ny studie.

Studien, som ble publisert i faglig og emosjonell støtte, sier Hjeltnes. ARBEIDSLIV siste nummer av Nature Bio- Mange veiledere har det travelt, men Hjelt- technology, har funnet ut at det er seks ganger nes sier at det er viktig å ta seg tid til å møte høyere forekomst av angst og depresjon blant dem man veileder, som mennesker og ikke doktorgradsstudenter enn i resten av befolk- bare som en som skal gjøre en jobb. FOTO: UIB ningen. 41 prosent hadde moderat til alvorlig angst. 39 prosent hadde tilsvarende alvorlig UBALANSE MELLOM JOBB OG FRITID depresjon. I undersøkelsen svarte flertallet av dem med – Det er metodiske begrensninger ved stu angst eller depresjon også at forholdet mellom dien, men man snakker om en mental hel- arbeid og livet for øvrig ikke var sunt. sekrise i akademia, sier førsteamanuensis i Hjeltnes ser også det utfordrende med ar- klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen, beidskulturen i akademia, der forskerlivet blir Aslak Hjeltnes, til Forskerforum. sett på som en livsstil og ikke bare en jobb, spesielt når det kombineres med knallhard VIKTIG VEILEDERROLLE ▪▪ – Studentene må styres inn i mer etterspurte konkurranse. Hjeltnes forteller at en av de spennende si- fag, mener Åshild Bruun-Gundersen (Frp). – Det er en kultur og en arbeidsmoral som dene ved studien er at den har spurt om vei- ikke er helt forenelig med å ta vare på seg selv lederrelasjonen. Flertallet av respondentene og å akseptere sårbarhet i de andre. som opplever angst eller depresjon, følte ikke Hjeltnes’ tre tips til veiledere at de ble verdsatt av veilederen sin. ✒✒Av Julia Loge – De fleste møter utfordringer i løpet av en • Bry deg og spør «hvordan har du det?» doktorgrad, og å få den emosjonelle støtten i • Vær villig til å lytte til svaret. en veiledningssituasjon er veldig undervur- • Diskuter løsninger. Les mer på Forskerforum.no dert. En god veileder greier å kombinere både

forskerforum 4 • 2018 • side 8 April 2018 AKTUELT

– FOR FÅ STUDIEPLASSAR Institusjonane bør gjere meir for å auke talet på studieplassar der det er mangel på arbeidskraft, meiner professor Steinar Holden.

– Eg jobba veldig hardt DIMENSJONERING i fire år før eg kom inn på profesjonsstudiet i psykologi. Det har vore ein lang prosess med å ta opp igjen fag frå vidaregåande. Karaktersnittet gjekk opp frå 3,4 til 6,5 før eg greidde å kome inn, seier

Raymond B. Stangenes. Han begynte på pro- FOTO: JOHANNE LANDSVERK fesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Oslo (UiO) i 2015. Forskerforum skreiv i nr. 3/18 om behovet for arbeidskraft Noreg i framtida og kven som skal bestemme dimensjoneringa av høgare utdanning her i landet. Professor Steinar Hol- den ved UiO er leiar for det såkalla kompe- tanserådutvalet, som er sett ned av regjeringa. Han meiner institusjonane burde kunne jobbe meir for å auke tilgangen på utdan- ningar der det er mangel på arbeidskraft. – Det er for eksempel eit paradoks at det skal vere så vanskeleg å kome inn på eit fag ▪▪ – Eg angrar ikkje. Men det var ein tøff prosess før som psykologi, når det samtidig praktisk talt eg kom inn på studiet, seier Raymond B. Stangenes. ikkje er arbeidsløyse blant psykologar, seier han. Stangenes er einig. – Problemet er at det i dag er for få studie- tuttleiar Ingunn Skre ved Institutt for psyko- seminister Bent Høie om at studentar som plassar på psykologi med tanke på behovet i logi ved UiT. starta på masterutdanninga ved ELTE-uni- samfunnet. Ein kan også stille spørsmål om Ho fortel at studentane blant anna har versitetet før helsedirektoratet endra god- det samfunnsøkonomiske ved at nokon av oss praksis med rettleiing, og dette er ressur- kjenningspraksisen, skal få tilbod om eit eige har brukt fire år av livet for å kome inn på eit skrevjande. opplegg som kan føre til norsk autorisasjon studium. som psykolog. SØKJER SEG TIL UTLANDET – UiT er eitt av fire universitet som har fått FINANSIERT AV STATEN Fordi det er så vanskeleg å kome inn på studiet i oppdrag å sjå på dette, og vi er akkurat no i Leiar Pål Kraft ved Psykologisk institutt ved i Noreg, søkjer mange psykologiutdanning i dialog med Helsedirektoratet om korleis det UiO seier at instituttet leverer dei psykologane andre land. For å få autorisasjon som psyko- skal løysast. Samtidig er universiteta einige styresmaktene bestiller. log i Noreg, må dei søkje Helsedirektoratet om om at KD på lengre sikt bør tildele fleire – Studieplassar ved profesjonsfaget i psyko- godkjenning. Mange har dei seinaste åra teke studieplassar ved profesjonsstudiet i psykologi blir oppretta over statsbudsjettet. Så det er masterutdanning i psykologi ved ELTE-uni- logi, seier Skre. ikkje vårt ansvar å opprette fleire. Oppdraget versitetet i Budapest, men frå 2016 vedtok Ho hevdar at psykologar i det norske helse- vårt er å levere psykologar ut frå kor mange Helsedirektoratet at utdanninga herifrå ikkje vesenet har eit større ansvar enn psykologar i studieplassar vi får finansiert, seier Kraft. var jamgod med norsk utdanning og ikkje gav dei fleste andre europeiske land. Innan ein del helsefag er det nemleg sta- tilstrekkeleg grunnlag for lisens. Studentane – Difor er det svært viktig at brorparten av ten, og ikkje institusjonane, som dimensjone- det gjeld, har vore fortvila, og saka har også psykologane i Noreg har norsk utdanning, rer studietilboda. vore oppe i Stortinget. meiner ho. – Talet på studieplassar ved profesjonsstu- I slutten av februar kom meldinga frå hel- diet ved UiO har auka gjennom fleire år, og – EG ANGRAR IKKJE særleg dei siste ti åra, fortel Kraft. UiO-student Stangenes kjenner mange psy- – Hadde du hatt plass til fleire studentar? Profesjonsstudium i psykologi kologistudentar som har teke utdanninga i – Ikkje akkurat no. Men om vi hadde fått be- utlandet. skjed og det hadde følgd pengar med, hadde vi • er eit seksårig tilbod ved fire universitet: – Dei strever med å få utdanninga godkjend. rydda plass til det. Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet Det verkar veldig rart at Noreg skal skilje seg Også ved UiT– Norges arktiske universitet i Bergen (UiB), NTNU og UiT – Noregs så ut i forhold til andre land, meiner han. (UiT) har talet på studentar til profesjonsstu- arktiske universitet (UiT) Snart fyller han tretti, men Stangenes har diet i psykologi auka dei siste åra. • opptak via Samordna opptak ved UiO, enno tre år att av profesjonsutdanninga. – Vi har meir enn dobla studieopptaket på UiB og NTNU – Eg angrar ikkje. Men det har vore ein tøff profesjonsstudiet sidan 2009. Dette er eit • opptak bygger på årseining i psykologi prosess, så eg veit ikkje om eg hadde gjort det kostbart studium, og vi er avhengige av at ved UiT, deretter femårig profesjonsstu- same på nytt. studieplassane stort sett er fullfinansierte frå dium Kunnskapsdepartementet (KD), seier insti- ✒✒Av Johanne Landsverk

forskerforum 4 • 2018 • side 9 AKTUELT April 2018

HÅPER DE UNGE VIL STEMME Den nye pensjonsavtalen får størst betydning for de yngste. Snart skal avtalen ut til uravstemning blant Forskerforbundets medlemmer.

Tidlig i mars kom Forskerfor- ønsker å stå lenge i jobb, og for disse gruppene sats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget, det PENSJON bundets hovedorganisasjon Unio, er det fordeler ved den nye avtalen. Også det at vil si at arbeidsgiver hvert år sparer 5,7 pro- sammen med LO, YS og Akademikerne, til alt arbeid teller, vil slå positivt ut for grupper sent av lønnen din til pensjon. De som tjener enighet med staten om en ny avtale om of- hos oss, slike som arkeologer, som har mange mest – over 7,1 ganger grunnbeløpet G i folke- fentlig tjenestepensjon. 1. juli er fristen for å kortere, midlertidige stillinger, sier Aaslestad. trygden, som per i dag vil si omtrent 650 000 melde tilbake til staten om avtalen godtas av kroner – får dessuten en tilleggsopptjening forbundenes medlemmer eller ikke. KOMBINERE ARBEID OG PENSJON på den delen av lønnen som overstiger 7,1 G. – Endringene vil bety mest for dagens unge Med den nye ordningen blir det også mulig å Dette gjelder også mange av medlemmene arbeidstakere, sier Forskerforbundets leder arbeide samtidig som man tar ut pensjon, uten i Forskerforbundet. Tilleggssparingen skal Petter Aaslestad. at pensjonen avkortes. Det vil være relevant for kompensere for at inntekter på mer enn 7,1 – Med den nye avtalen vil de raskere nå mange av Forskerforbundets medlemmer. G ikke gir pensjonsopptjening i folketrygden. full pensjon enn om vi fortsetter med dagens Pensjonen skal tjenes opp med en grunn- Den nye ordningen vil gjelde for dem som ordning. Derfor håper jeg også at mange unge er født i 1963 eller senere, med overgangsord- stemmer i uravstemningen. ninger for dem født mellom 1963 og 1970. De Ny pensjonsordning som er født etter 1970, vil inkluderes fullt ut TAR HENSYN TIL LEVEALDER i den nye avtalen, uten overgangsordninger, Det har vært arbeidet i flere år med forslag til ny • Alle år i jobb fram til 75 år gir pensjons- men de kan fortsatt ha opptjening etter gam- offentlig pensjonsordning. Det viktigste punk- opptjening. mel ordning. 1993-kullet vil være det første tet har vært at en ny ordning må ta hensyn til • Alderspensjonen tjenes opp med som får all pensjonsopptjening i ny ordning. Stortingets vedtak om levealdersjustering av grunnsats på 5,7 prosent av pensjons- Før fristen 1. juli vil Unio, YS og LO sende både alderspensjonen fra folketrygden og av grunnlaget en felles avtaletekst ut til uravstemning i sine den offentlige tjenestepensjonen. Levealders i inntektsintervallet 0–12 G og en tilleggs- respektive forbund, mens Akademikerne vil justeringen ble innført i 2011 og innebærer sats på 18,1 prosent i intervallet 7,1–12 G. ta stilling til den nye avtalen gjennom sine at pengene vi får etter pensjonsavgang, må • Pensjonsopptjening reguleres med forbundsstyrer. Som en del av informasjonen vare lenger fordi vi lever lenger enn før, og lønnsveksten i samfunnet. til medlemmene før uravstemningen vil For- at utbetalingene dermed blir lavere. For å få • Alderspensjonen kan tas ut fleksibelt fra skerforbundet sende ut typeeksempler som samme pensjon som tidligere, må man stå i 62 til 75 år, og kombineres med arbeids- kan illustrere forskjellene mellom gammel og jobb lenger enn før. inntekt uten at pensjonen blir avkortet. ny modell for typiske medlemsgrupper. Dagens bruttoordning garanterte en ut- • Alderspensjonen fra tjenestepensjonsord- – Vi vil også arrangere et eget pensjons betaling på 66 prosent av sluttlønnen før ningen reguleres på samme måte seminar for våre tillitsvalgte, og vi har laget en levealdersjusteringen ble innført, forutsatt 30 som alderspensjon fra folketrygden. sak med svar på vanlige spørsmål på forbun- års opptjeningstid. De som er født før 1963, • Minst ett års samlet tjenestetid gir dets nettsider, sier Aaslestad. får et individuelt garantitillegg som trappes oppsatt rett til alderspensjon fra ned for hvert årskull. Den nye ordningen vil påslagsordningen. ✒✒Av Julia Loge isteden være en påslagsordning, altså et til- og Kjerstin Gjengedal legg til alderspensjonen fra folketrygden, hvor hvert år i arbeid teller, og hvor det ikke er noe tak på pensjonen.

POSITIVT FOR MIDLERTIDIGE Samtidig skal ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) legges om fra en førtidspen- sjonsordning som nå til å bli en livsvarig til- leggspensjon. Den kan tas ut fra 62 til 70 år,

og jo senere den tas ut, jo høyere blir den år- FIGUR: ERIK ORSKAUG, UNIO lige utbetalingen. Den nye avtalen inneholder også en ordning for arbeidstakere som ikke kvalifiserer til ordinær AFP. For midlertidig ansatte i korte kontrakter er det en endring: Tidligere har man mistet oppspart pensjon dersom man har vært ansatt på korte kontrakter. I det nye forslaget kan man legge sammen flere korte kontrakter til samlet tjenestetid for å få rett til den nye alderspensjonen fra påslagsordningen. – Også våre medlemmer, som alle andre, Ny og gammel pensjonsordning: Figuren viser forskjellen mellom gammel og ny pensjonsordning for en må jobbe lenger for å nå full pensjon. Dette person født i 1993. Personen begynner i arbeid som 25-åring, har vanlig lønnsutvikling, og får all pensjonsopptjening følger av Stortingets levealdersjustering. Men under den nye ordningen. Den tykke svarte streken viser pensjonsutbetalingen i prosent av sluttlønn hvis den gamle vår erfaring er at mange medlemmer hos oss bruttoordningen videreføres. Fra 62 til 67 år kan personen ta ut tidligpensjon (AFP). Fra 67 år og oppover viser streken det livsvarige pensjonsnivået dagens ordning gir, hvis man står i arbeid lenger enn 67 år. Søylene viser det livsvarige pensjonsnivået i den nye ordningen. I dette eksempelet vil personen kunne få en bedre pensjon allerede ved avgang ved 64 år, sammenliknet med om dagens ordning blir videreført. April 2018 AKTUELT

STOR MISNØYE BLANT ARKEOLOGER Arkeologenes kontrakter blir stadig kortere. Fagforeningen MAARK etterlyser handling.

– Dette er helt håpløst. Den ARKEOLOGI høye arbeidsledigheten, midlertidigheten og inntektstapet er problematisk, sier Tine Schenck. Hun er prosjektleder for en tilstandsrapport om midlertidige arkeolo- gers arbeidsvilkår som nylig ble lagt frem av FOTO: MIKAEL CERBING, TROMSØ MUSEUM Forskerforbundets fagpolitiske forening for midlertidig ansatte arkeologer, MAARK. Nok en gang viser tilstandsrapporten at midlertidigheten skaper store ringvirkninger og dår- lige arbeidsvilkår. – Dette skaper misnøye og problemer, og gjør det lite attraktivt å være midlertidig ansatt arkeolog, sier Schenck, som har utarbeidet rapporten sammen med arkeolog Lotte Eigeland.

KORTERE KONTRAKTER Schenck trekker særlig frem økningen av korte kontrakter og reduksjonen i antall uker ▪▪ Arkeologer er godt kjent med å gå i årevis på midlertidige og korte kontrakter. Men årets arkeologene får jobb i løpet av året. Ifølge rap- arbeidslivsanalyse tegner et enda mørkere bilde. Her fra utgravningsarbeid i Finnmark. porten har antall arbeidsuker per år sunket vesentlig siden 2010. Da lå gjennomsnittet på 39,8 uker, mot 29,5 uker i 2016. Samtidig viser rapporten at medlemmene i snitt har gelen i norsk arbeidsliv, sier Amundsen, som oppgaver mister man noe av kontinuiteten 1,5–3 arbeidsgivere på kun tolv uker, som er også er tidligere hovedtillitsvalgt for Forsker- i arbeidet. Da blir det ikke like effektivt, og i gjennomsnittlig kontraktlengde. forbundet i Akershus fylkeskommune. mange tilfeller er det viktig med én og samme Schenck har fulgt utviklingen over flere år, – Jeg mener dette er kjempemessig, fordi saksbehandler. og mener det er lite endring i arbeidssituasjo- vi nå har arkeologer med lang kompetanse, nen. og det er mindre arbeid med oppfølging og MANGE SOM SLUTTER – Jeg ønsker handling fra ansvarlige ar- administrasjon. Vi ser at dette gir oss bedre Tine Schenck i MAARK frykter ikke for re- beidsgivere, og politisk initiativ til konkrete kvalitet på registreringene og bedre arkeologi, krutteringen til yrket, siden arkeologi er et tiltak som fungerer. Den nye arbeidsmiljølo- sier han. svært populært studium ved landets universi- ven har gitt liten effekt. teter. Problemet er heller kompetanseflukt og Arbeidsgiver kan tilrettelegge mer for en GODE RESULTATER lav gjennomsnittsalder. arbeidssituasjon som gjelder hele året, mener Arkeolog og teamkoordinator Anne Engesveen – Utviklingen viser at det er mange som hun. For eksempel kan de midlertidige utføre i Oppland fylkeskommune forteller om det slutter, og vi mister de arkeologene som har mer administrative oppgaver eller forskning. samme, og er enig med Amundsen. Siden mest kompetanse. Hvor de blir av, vet vi ikke – Hovedproblemet er jo at mye av arbeidet 2005 har avdelingen gått fra å ha mange mid- med sikkerhet. Dette er noe vi ønsker å kart- er sesongbasert, og nettopp det bruker mange lertidige til flere faste i staben. Per nå er det legge, sier Schenck, som selv har vært midler- arbeidsgivere som hjemmel for å ansette mid- sju fast ansatte arkeologer og én midlertidig. tidig ansatt i flere år. lertidig. Men etter fem år med utdannelse har – Vi har jobbet målrettet og bevisst sammen – Når kontraktene spenner fra få dager til vi kompetanse til å gjøre andre ting enn bare med ledelsen. Det er veldig positivt, og vi ser få måneder, blir det en svært ustabil og tung å grave i jorda og bli møkkete. gode resultater. tilværelse. Man tør nesten ikke være sjuk. Men ikke like enkelt er det å ansette midler Konkurransen om jobbene blir stadig tøffere, HAR TATT GREP tidige til å gjøre administrative oppgaver, og med en ustabil inntekt blir det vanskelig å Flere fylkeskommuner har den siste tiden forteller Engesveen. etablere seg. endret praksis, og flere velger å ansette faste – Vi har opplevd det som problematisk. arkeologer. Blant dem er Akershus fylkeskom- Administrative oppgaver går jo hele året gjen ✒✒Av Liv Rønnaug Lilleåsen mune. Enhetsleder Øystein Amundsen ved nom, og med midlertidig ansatte på slike arkeologisk feltenhet sier de endret praksis i 2014. Press fra fagforeningen er noe av årsa- ken til at ledelsen tok grep. På det tidspunktet hadde enheten bare fire – Man tør nesten ikke faste og et høyt antall av midlertidige. I dag leder han en enhet med ti faste arkeologer, og være sjuk. Konkurransen om har kun hatt to midlertidig ansatte i løpet av fjoråret, med kontrakt fra mai til desember. – Vi har som arbeidsgiver et ansvar for å an- jobbene blir stadig tøffere. sette i faste stillinger – det bør være hovedre- Tine Schenck

forskerforum 4 • 2018 • side 11 INNLAND

MUSEUM FLERE MED DOKTORGRAD ÷42 ntall ansatte i museumssektoren som har tatt doktorgrad, er stigende. Det viser tall fra Kulturrådets muse- INSTITUSJON umsstatistikk for 2016. Mens 276 av de UiT vil kutte 42 årsverk museumsansatte hadde en ph.d. i 2015, økte tallet til ■■ Jørgen Fossland, universi- 289 i 2016. Bare 77 av de ansatte med doktorgrad tetsdirektør ved UiT – Norges jobbet ved et museum under Kulturdepartementet. Hele 66 arktiske universitet – fore- A slår å kutte 84 millioner kro- prosent av doktorene var ansatt ved et av universitetsmuseene, ner i administrasjonen som del av en spareplan, skriver og de stod også bak 86 prosent av alle fagfellevurderte artikler Khrono. Første steg er å kutte 42 årsverk gjennom å redu- som ble produsert ved museene. sere antallet lederstillinger, naturlig avgang og at midlertidige ikke får forlenget kontraktene. Neste steg kommer FOTO: DOMINIC SUMMERS/FLICKR i juni. Da skal universitets- FAGFORENING direktøren foreslå sparings Frykter økt overvåking tiltak tilknyttet andre administrative oppgaver. ■■ Norsk Tjenestemannslag (NTL) ved Univer- sitetet i Oslo er bekymret for økt overvåking av ansatte når det skal utarbeides en felles HR-løs- ning for flere universiteter. Et av alternativene er meetoo at arbeidsgiver kan overvåke hvordan alle ansatte Sa opp etter varsler utfører daglige arbeidsoppgaver i «realtime», som ledelsen skal bruke til belønning. – Vi er både rys- ■■ En musikkprofessor ved Uni- tet og oppskaket, sier hovedtillitsvalgt Ellen Dalen versitetet i Stavanger har sagt til Khrono. Personaldirektør Irene Sandli avviser opp stillingen sin etter at det har kritikken. Den nye HR-løsningen skal være klar i kommet varsler fra 13 tidligere løpet av året. studenter om upassende oppfør- sel. Blant annet er det varsler om seksualisert prat samt upassende berøringer, tekstmeldinger og tilnærmelser, skriver Stavanger Af- tenblad. Universitetet sier de har fulgt opp varslerne. Avisen har vært i kontakt med professoren, som ikke ønsker å kommentere saken utover det å bekrefte at arbeidsforholdet er avsluttet.

INSTITUSJONER FOTO: LAURA D'ALESSANDRO/FLICKR

Vil ha tydeligere regelverk FORSKNINGSMIDLER ■■ På oppdrag fra Kunnskapsdepartemen- Søker unge teknologiforskere tet skal et nytt utvalg gå gjennom regel verket for universitetene og høyskolene. ■■ En evaluering av grunnleggende og langsiktig Målet er et tydeligere regelverk som be- forskning innenfor teknologifagene viser at den tek- skriver ansvar, rettigheter og plikter, for nologifaglige forskningen i Norge jevnt over holder både institusjonene, studenter og ansatte. høyt nivå. Men det er lite av «blue sky»-forskning, – Det er behov for å se om regelverket vi det vil si teknologiforskning med høy vitenskapelig har i dag, er godt nok tilpasset den mo- kvalitet som ikke har umiddelbar samfunnsrelevans derne sektoren vi ønsker oss. Mange av som mål. Derfor lyser Forskningsrådet ut 30 millio- bestemmelsene har stått uforandret i flere ner kroner til unge forskertalenter innen teknologi- tiår, sier forsknings- og høyre utdannings- fag. Søknadsfristen er 25. april. minister Iselin Nybø. Departementet ber om innspill innen 1. mai 2018.

forskerforum 4 • 2018 • side 12 FOTO: WIKIPEDIA/JEFF MOZZOCHI

FORSKNINGSPRIS Abelprisen til Robert Langlands ■■ Professor og matematiker Robert Langlands tilde- les Abelprisen 2018 for sine revolusjonære matema- tiske teorier «som forbinder representasjonsteori og tallteori». Kanadieren står bak Langlands-program- met, som han startet på i 1966 og har videreutvi- klet over flere tiår. – Dette er en av de mest teoretis- ke abelprisene vi har delt ut, sier Arne B. Sletsjøe ved Universitetet i Oslo. Prisen, som deles ut av Det Nor- ske Videnskaps-Akademi, er på seks millioner kroner og skal overrekkes av kong Harald i Oslo 22. mai.

FORSKNING FOTO: HØGSKOLEN I ØSTFOLD/BÅRD HALVORSEN Vil overta Østlandsforskning ■■ Styret i Høgskolen i Innlandet har vedtatt å overta Østlandsfors- kning med 26 forskere innen regional forskning. I avtalen legges det opp til at forskningsinstituttet skal bli et institutt under høgskolen. Rektor Kathrine Skretting sier til Khrono at overtakelsen vil styrke forskningskapasiteten, og at dette er et skritt nærmere mot å bli universitet. Avtalen skal opp til endelig behandling før sommeren, og planen er at virksomhetsoverdragelsen skjer 1. juli.

etikk ARKIV Avdekket 200 FORSKER TATT FOR JUKS lovbrudd ■■ Gjennom tilsyn skal Arkivverket n forsker ved Høgskolen i Østfold er tatt for juks med sørge for forsvarlig arkivhold og do- datamateriale i det nasjonale KLAR-prosjektet. Forsknings- kumentasjonsforvaltning i offentlig sektor. 31 tilsyn avdekket hele 200 prosjektet har sett på effekten av ulike NAV-tiltak for å få brudd på arkivloven i 2017. – Så godt som alle tilsyn vi gjennomfø- folk raskere tilbake i arbeid. Et eksternt granskingsutvalg rer, avdekker vesentlige mangler har vurdert mistanken som høgskolen har hatt, og utvalget som virksomhetene må utbedre. Både statlige og kommunale orga- Ekonkluderer nå med at mistanken var berettiget. Forskeren har ner bryter arkivloven. Vi ser at mange, og spesielt kommunene, svikter ifølge utvalget jukset med datamaterialet, som med «klar sannsyn- på å gjøre noe aktivt for å sikre at lighetsovervekt er fabrikkerte med overlegg», skriver høyskolen på digital informasjon ikke går tapt, sier Kjetil Reithaug, fagdirektør i sine nettsider. Arbeidsforholdet er avsluttet. seksjon for Dokumentasjonsforvalt- ning i Arkivverket.

forskerforum 4 • 2018 • side 13 HELSEDATA

Vil ha data no Mange snakkar om dei norske helseregistera som forskingsgullgruva vår, men informasjonen ligg nedgraven under mange lag med byråkrati.

av Kjerstin Gjengedal – Det er frustrerande å ikkje få tilgang til helsedata, og eg tykkjer det har blitt vanskelegare dei siste åra, seier Hans Olav Melberg ved Universitetet i Oslo. Foto: Kjerstin Gjengedal – Sverige og Danmark har organisert helseregistera sine på enklare måtar, og dei greier likevel å ta vare på personvernet, seier Trond Riise. Foto: Paul Sigve Amundsen HELSEDATA

Alle som får behandling i spesialisthelsetenesta, hamnar i eitt eller fleire helseregister. Målet er at opplysingane skal føre til betre helsetenester og sjukdomsførebygging. Foto: Paul Sigve Amundsen

et er eit kaos utan like. Det er ille å måtte seie nei fordi det er så van- stoppen når det gjeld innsamling og forvalting Det sit juristar overalt og skeleg å få tilgang til data, seier Riise. av helsedata. overprøver kvarandre og tolkar reglane på kvar sin Alt blir registrert Ventar framleis måte, seier Trond Riise, Historia om dei norske helseregistera er på – Det finst så mange utruleg gode kjelder professor ved Institutt for papiret ei solskinshistorie om ein liten og til data: Vi har dei lovbestemte nasjonale global helse og samfunns- velorganisert nasjon med ei homogen befolk- registera, og dessutan nær seksti nasjonale medisin ved Universitetet i Bergen (UiB). Han ning som gjerne gjev frå seg helseopplysingar medisinske kvalitetsregister som er lagde Der midt i ei lang forklaring på korleis han gjekk i tillit til at dei blir forvalta rett, og til at dei vil til sjukehusa, og som samlar informasjon fram for å få utlevert data frå helseregister til føre til betre helsebehandling. Vi registrerer om diagnostikk og behandling av særskilde bruk i eit forskingsprosjekt. fødslar og dødsfall, vaksinasjonar og utbrot av sjukdomsgrupper. Vi har biobankar og store smittsame sjukdommar, førekomstar av kreft, folkeundersøkingar som Den norske mor og Runddans i systemet sjukehusinnleggingar og kven som får kva barn-undersøkinga og Helseundersøkingane – Vi sende først søknad om konsesjon til Da- medisinar – for å nemne noko. i Nord-Trøndelag. Desse ressursane blir stadig tatilsynet, det var i 2012. Så fekk vi beskjed om – Datamengdene ligg der rett framfor na- viste til som Noregs forskingsgullgruve, seier å søke godkjenning hos den regionale etiske sen på oss, det er berre så vanskeleg å få tak Christian Jonasson, forskar ved NTNU og komiteen, sjølv om eg allereie hadde vore i i dei, seier førsteamanuensis i helseøkonomi knytt til HUNT forskingssenter, som har an- kontakt med dei og fått beskjed om at det ikkje ved Universitetet i Oslo (UiO), Hans Olav Mel- svar for nettopp dei store helseundersøkingane var nødvendig ettersom vi ikkje skulle bruke berg. Han brukte helseregisterdata i doktor- i Nord-Trøndelag (HUNT). personidentifiserbare data. Men Datatilsynet gradsprosjektet sitt om kostnad og nytte knytt – Men datakjeldene blir forvalta av ulike ak- sa vi måtte, så då gjorde vi det. Etter eitt år til rusbehandling, og har halde fram med det tørar. Vil ein utføre litt spenstig forsking, treng fram og tilbake slik kunne vi endeleg byrje å fordi dei gjev mykje informasjon. ein å kople data frå fleire kjelder. Og register søke om utlevering frå dei aktuelle registera, Helseregistera er oftast etablerte for føre- eigarane tolkar ofte regelverket ulikt. Nokre fortel Riise. mål som behandling, kvalitetsforbetring eller gonger må vi justere søknaden undervegs for Saman med kollegaer i USA og Noreg beredskap, men opplysningane i dei er open- å oppfylle vilkåra for å få tilgang til datasetta, brukte han data frå det norske reseptregistret bert verdifulle for forsking og næringsutvik- og då må vi ut på ein ny runde med å søke hos til å vise at personar som fekk utskrive ein spe- ling. Tal frå OECD viser at Noreg ligg i verd- alle dei andre. Er du stipendiat, bør datasetta siell astmamedisin, var mindre tilbøyelege til å utvikle Parkinsons sjukdom enn andre. Resul- tata vart publiserte i Science i fjor haust, fem år etter at dei byrja å søke om data. Ein leiarartik- – Det vi må gjere, er å slutte å levere ut kel i same tidsskriftet peika på reseptregisteret som ein fantastisk forskingsressurs. – Etterpå er vi blitt kontakta av forskarar frå data, og heller gje forskarar tilgang til heile verda som gjerne vil samarbeide med oss om å undersøke effektar av ulike legemiddel datasetta inne i eit «sikkert rom». ved hjelp av opplysingar i helseregistera våre. Marta Ebbing

forskerforum 4 • 2018 • side 17 HELSEDATA

allereie ligge klare til deg, du kan ikkje byrje stipendperioden med å søke. Då får du ikkje – Datamengdene ligg der rett datasetta før du skal vere ferdig. Sjølv er Jonasson mellom anna med i eit framfor nasen på oss, det er berre nordisk forskingsprosjekt der målet er å sjå på effektar av visse nye legemiddel mot diabetes. så vanskeleg å få tak i dei. Det finst indikasjonar på at desse medisinane Hans Olav Melberg også har ein førebyggande effekt mot hjarte- og karsjukdommar, i tillegg til andre potensielle effektar, både gunstige og ugunstige. Forska- rane ville undersøke om det stemte ved å sjå på få utnytta helseregistera i forsking er eit pro- fagdirektør for helseregister i Folkehelsein- ulike utfall hos dei som har fått skrive ut slike blem av ny dato, tvert imot: Det er godt og vel stituttet (FHI). Ho leia Helsedatautvalet som medisinar i Noreg, Sverige og Danmark. 20 år sidan den første offentlege utgreiinga leverte rapporten sin sommaren 2017. – Vi søkte om tilgang til registerdata i alle om dette temaet vart levert. For ti år sidan sette – Er det ikkje det, må søknaden sendast inn dei tre landa hausten 2016. Danskane fekk data regjeringa i gang eit arbeid med å modernisere på nytt. Ofte treng forskarane fleire datasett, og utlevert i juni 2017, svenskane i august 2017. og samordne dei viktigaste helseregistera, eit er dei spreidde, tek det tid. Då får du alle dei Vi fekk søknaden juridisk godkjend i desem- arbeid som førte til ein nasjonal helseregister- vanlege problema: Først skal nokon gjere sin ber, og no ventar vi på den tekniske tilretteleg- strategi og fleire handlingsplanar. I 2017 vart bit, så må dei vente på at andre skal gjere sin. ginga. Forskingsprosjektet må altså starte opp det såkalla Helsedataprogrammet etablert, Og så er det brått nokon som er vekkreiste eller utan oss, og det vil bli publisert frå datasetta lagt til det ferske Direktoratet for e-helse, med i permisjon, og ingenting kan skje før dei kjem frå Sverige og Danmark i første omgang, seier mål om betre utnytting og sikrare handtering tilbake. Og forskarane svarar heller ikkje alltid Jonasson. av data i dei nasjonale helseregistera. Parallelt på e-posten sin med ein gong, om det er av- med dette arbeidde eit regjeringsutval med å klaringar som må gjerast. Og så, når datasetta Langvarig problem foreslå tiltak for eit meir effektivt system for endeleg er klare, skal dei lagrast på krypterte Erfaringa hans er at skoen trykkjer fleire sta- utnytting av helseregisterdata i forsking, inno- minnepinnar og sendast i papirposten, og det der – både når det gjeld organiseringa, det juri- vasjon og næringsutvikling. tek jo dagevis, seier ho. diske og teknologien. – Når det kjem søknader til registera, til – Så det vi må gjere, er å slutte å levere ut – Men gjennom Helsedataprogrammet er dømes slike som vi i Folkehelseinstituttet for- data og heller gje forskarar tilgang til datasetta det i alle fall ting på gang, seier han. valtar, så må ein først lese søknaden og sjå om inne på eit «sikkert rom», der vi kan logge kva Det er nemleg ikkje slik at vanskane med å det formelle er på plass, byrjar Marta Ebbing, folk gjer medan dei er inne i rommet.

Helseregisterjungelen

oreg har mange register med helseopp- må omfatte risikoen for misbruk, om be- blir utleverte, er i samsvar med regelverket N lysingar som forskarar kan søke om handlingane av opplysingane er av vesentleg og med det føremålet det er søkt om, og at å bruke til forskingsprosjekta sine. Nokre interesse for samfunnet, og om omsynet til risikoen for personidentifikasjon ikkje er døme er medisinsk fødselsregister, døds- pasientens integritet er teke hand om. større enn nødvendig. årsakregisteret, kreftregisteret, nasjonalt Dersom ein søknadsinstans ber om register over hjarte- og karlidingar, norsk endringar etter å ha vurdert søknaden, blir pasientregister og reseptregisteret. resultatet ofte ein ny runde med reviderte Først må forskaren sende søknad til sin søknader til alle instansane. Av og til kan regionale etiske komité (REK) om førehands- prosjektet ha trekk av både helseforsking og godkjenning av prosjektet. Dersom prosjek- kvalitetsforbetring, og då kan det vere uklart tet ikkje er omfatta av helseforskingslova, om prosjektet skal godkjennast av REK eller må ho søke Datatilsynet om konsesjon for å av Datatilsynet. bruke helseopplysingane. Reseptregisteret skil seg ut ved at det er Av og til treng forskingsprosjektet tilgang psevdonymt, det vil seie at ein kan følgje til data som er kopla på ein slik måte at det kvar person i registeret og sjå kva legemid- er nødvendig å søke begge stader. Forskarar del personen får utlevert, men identiteten kan berre behandle helseopplysingar dersom er kryptert på ein slik måte at ingen kan få det er heimel for det i helseregisterlova, tilgang til identiteten og helseopplysingane helseforskingslova eller andre lover. Heime samstundes. Det skaper restriksjonar i len må også dekke samanstillinga av data frå bruken av registeret og gjer det vanskeleg å ulike register. Reseptregisteret gjev informasjon om kople data frå Reseptregisteret med data frå Ofte må ein søke REK eller Helsedirek- kva for legemiddel som blir utlevert til andre kjelder. toratet om unnatak frå teieplikta. Helseopp- ulike personar, men seier ikkje kven lysingar er underlagde teieplikt, men indi- personane er. Foto: Paul Sigve Amundsen Kjelder: rekte personidentifiserbare opplysingar er • Et nytt system for enklere og sikrere tilgang unnatekne. Den ansvarlege for eit register til helsedata. Rapport frå Helsedatautval- kan velje å levere ut slike opplysingar til fø- Deretter søker forskaren om å få utlevert get 2016–2017 remål som det aktuelle registeret er etablert data frå dei aktuelle registera. Det ansvarlege • Datatilsynets nettsider for, etter ei konkret vurdering. Vurderinga registeret må passe på at opplysingane som • Lovdata.no

forskerforum 4 • 2018 • side 18 – Eg kjenner ingen døme på at personopplysingar er komne på avvegar eller er blitt misbrukte i samband med forsking, seier Trond Riise. Foto: Paul Sigve Amundsen

Teknologien kjem nettstad med søknadsinformasjon til forskarar, Føreslår hastetiltak Tekniske løysingar for slik datahandtering lansert. Men alt arbeidet som no er i gang, kor lovande finst allereie. Fleire universitet og forskingsin- det enn måtte vere, vil ikkje vere fullt realisert stitusjonar har slike system: Forskarane kan Vil kutte i søknadsmengda før om fleire år. Kva kan ein gjere i mellom- ikkje laste ned sensitive data på sine eigne Dei andre tiltaka som fleirtalet i Helsedataut- tida? datamaskiner, men må logge seg inn på eit valet tilrådde, er no til behandling i Helse- og – Ein kunne til dømes leggje ut anony- sentralt system og analysere datasetta der. Ak- omsorgsdepartementet. Det som har vekt miserte data, eller data på aggregert nivå, slik tiviteten blir logga slik at ein kan halde oppsyn mest motstand, er kanskje forslaget om å som oversikter over kor mykje astmamedisin med kva som blir gjort med datasetta. skrote dagens ordning der forskarar må søke som blir selt i Noreg, opplysingar som ikkje I regi av Direktoratet for e-helse er ei slik om førehandsgodkjenning for prosjektet sitt kan knytast til personar, seier helseøkonomen løysing under utvikling på nasjonalt plan: ei frå dei regionale komiteane for medisinsk og Melberg. I tillegg til å forske på registerdata helseanalyseplattform som skal gje enklare helsefagleg forskingsetikk (REK) eller Data- har han lenge vore oppteken av problematik- tilgang til helseregisterdata ved at ein innfø- tilsynet. I staden skal forskingsinstitusjonane ken rundt datatilgang – no for tida som med- rer tekniske fellesløysingar for helseregistera. etter forslaget heller gjere sine eigne etiske og lem i ei av arbeidsgruppene som gjev innspel Både Jonasson ved NTNU og Riise ved UiB er personvernmessige vurderingar – med visse til Helsedataprogrammet. avventande positive. om at dei blir straffa om dei bryt reglane. – Eller ein kunne lage syntetiske datasett. – Vi vonar at det kjem gevinstar av dette ar- – Eg trur det sit langt inne å fjerne føre- Syntetiske datasett er fabrikkerte, men va- beidet tidleg, men dette er noko som skal byg- handsgodkjenninga hos REK, men personleg riablane er statistisk fordelte på same måten gast ut trinnvis, så det vil nok ta nokre år før vi meiner eg at det ikkje ville vere noko stort tap. som i det ekte datasettet. får fullt utbyte av det. Eg vonar politikarane fi- Forskarane må sjølve gjere etiske vurderingar – Syntetiske datasett kan brukast til å svare nansierer denne satsinga, seier Jonasson. Han opp mot det strenge regelverket for bruken av på ein del forskingsspørsmål. Og om dei ikkje medverkar sjølv i Helsedataprogrammet som dei godt beskytta dataa frå helseregistera, seier gjev forskingssvar direkte, så kan dei brukast i leiar av ei arbeidsgruppe som skal gje innspel utvalsleiar Ebbing. undervising der du ikkje kan vise fram ekte og faglege vurderingar om næringsutvikling Utvalet skriv at meirverdien av førehands data. Eller du kan bruke dei til å teste meto- og innovasjon basert på helseregistera. godkjenninga for personvernet er liten, og at dane dine, så du er klar når det ekte datasettet – Arbeidet med helseanalyseplattforma ser det snarare fører til meir byråkrati. Register omsider kjem. Kostnadane treng heller ikkje lovande ut, men eg trur nok det tek litt tid før eigarane må uansett vurdere mange av dei vere så store. Å lage dei store teknologiske løy- det er oppe og går, seier Riise. same aspekta før dei leverer ut data. EUs nye singane er mykje dyrare. Rett før påske kunngjorde regjeringa at personvernforordning, som blir norsk lov i det er sett av 150 millionar kroner over tre år løpet av våren, krev heller ikkje førehandsgod- Manglar ressursar på Forskingsrådets budsjett, til arbeidet med kjenning, men legg meir ansvar på institusjo- Den enklaste løysinga på kort sikt, meiner analyseplattforma. Samstundes vart ein ny nane. Melberg, er likevel å berre auke beman-

forskerforum 4 • 2018 • side 19 – Logikken i EUs nye personvernforordning er at brukarane gjer vurderingar sjølve, seier Marta Ebbing. Foto: Paul Sigve Amundsen HELSEDATA

– Vi har eit kjempespennande prosjekt på gang, der vi vil ta for oss reseptregisteret og sjå om vi finn nokre interessante effektar av legemiddelbruk. Trond Riise ninga ved registera. SSB om utdanning, som er ein sterk indikator Fleire helseregister har nemleg fått redu- på helseåtferd. Men det gav vi opp, det ville ha serte ressursar på same tid som dei skal hand- teke altfor lang tid, seier Riise ved UiB. tere fleire førespurnader frå forskarar som får – I staden brukar vi informasjon frå folkere- auga opp for det rike forskingsmaterialet i registeret og skatteregisteret. Då får vi dårlegare gistera. Helsedirektoratet og FHI, som begge data, men til gjengjeld kjem vi i gang. er ansvarlege for viktige helseregister, har Melberg ved UiO manglar heller ikkje ar- opplevd budsjettkutt og nedbemanning som beid han gjerne vil gå i gang med. følgje av regjeringas avbyråkratiserings- og ef- – Det er mange som har store tankar om fektivitetsreform. Helsedirektoratet har ansvar kor bra systemet ein dag skal bli. Men eg vil for Norsk pasientregister (NPR), som inneheld også ha data no. n opplysingar om alle pasientar som har vore i kontakt med spesialisthelsetenesta. Her har ventetida på forskingsutleveringar berre blitt lengre og lengre, og ho ligg no langt over dei lovbestemte fristane på tre eller seks månader, Kva ville du ha brukt dei avhengig av type datasett. norske helseregistera til Divisjonsdirektør for digitalisering og hel- om du hadde fri tilgang? seregister i Helsedirektoratet, Jan Arild Lyng- stad, seier at dei er i ferd med å tilsette fleire i NPR. CECILIE JOHANNESSEN – Vi har lenge hatt ein situasjon med langt LANDMARK etterslep på levering til forsking, og det er ikkje Førsteamanuensis, Institutt noko vi ønskjer. No skal vi styrke bemanninga for naturvitskaplege helse med tre årsverk, som vi vonar å få i produksjon fag, Oslomet – storbyuni ganske raskt. Vi går også gjennom arbeidsme- versitetet todane våre for å identifisere flaskehalsar og sjå – Eg studerer epilepsi og ville ha kopla på korleis vi kan jobbe meir effektivt, seier han. reseptregisteret saman med fleire andre Han fortel at talet på førespurnader frå register, for å sjå på endringar i bruk av forskarar er ein liten del av totalen, men at antiepileptika, og kva andre medisinar desse oppdraga er tidkrevjande fordi dei må pasientane nyttar samstundes. Og eg skreddarsyast og ikkje kan automatiserast like ville ha studert spesielle grupper som lett som leveringar til styringsføremål. born og gravide. – Samstundes opplever vi god respons frå CHARLOTTA RYLANDER forskarar på dialogen dei har med oss og på Førsteamanuensis, Institutt kvaliteten på det vi leverer, så det er volumka- for samfunnsmedisin, UiT pasiteten som er det store problemet. Vi har – Eg ville ha kopla ulike prøvd å skåne utleveringsseksjonen frå ned- register med demogra- skjeringane i organisasjonen, og no set vi altså fiske data frå SSB for å studere helsa inn ekstra ressursar, seier han. til minoritetsgrupper samanlikna med den norske majoriteten. Det kunne sagt Klare til å ta fatt mykje om sosiale ulikskapar i helse og Alle forskarane klør i fingrane etter å kunne ta sjukdomsførekomstar. for seg heile register og leite etter interessante mønster utan nokon starthypotese. Dette er KARIN MONSTAD ein framgangsmåte som har stort potensial, Forskar I, Uni Research men er vanskeleg med det norske regelverket Rokkansenteret der til dømes kopling mellom helsedata og so- – Eg skulle gjerne kople sioøkonomiske data frå Statistisk sentralbyrå data frå til dømes pasien- (SSB) er komplisert og dyrt. tregisteret med data om kommunale – Vi har eit kjempespennande prosjekt på omsorgstenester, for å studere aldring og gang der vi vil ta for oss reseptregisteret og samhandling. Og pasientregisteret burde sjå om vi finn nokre interessante effektar av ha gjeve data på sjukehusnivå og ikkje legemiddelbruk. Vi har fått prosjektet godkjent berre helseføretaknivå som no. av REK, og vi hadde tenkt å få opplysingar frå

forskerforum 4 • 2018 • side 21 UTLAND

SVERIGE KI BRYTER LOVEN arolinska Institutet bryter loven ved tilsettelse av doktorgradskandidater, mener Universitetskanslers AUSTRALIA ämbetet (UKÄ). Kritikken kommer etter at SULFs Advarer om medlemsblad Universitetsläraren skrev en rekke Kina-dominans artikler om at KI systematisk har ansatt doktor- ■■ Mens antallet utenlandske gradskandidater «på prøve», der de deltar i forskerutdannelsen studenter totalt ved austral- K ske universitet har økt med opp til seks måneder uten å være formelt ansatt som doktor- 914 prosent de siste 25 årene, har antallet studenter fra Kina gradskandidater, selv om det ikke gis anledning til det etter økt med 5000 prosent. Uten- loven. KI har frist til begynnelsen av mai for å svare på kritikken. landsstudenter bidrar med 30 milliarder australske dollar år- lig gjennom studieavgifter og betaling for livsopphold, men nå advares universitetene mot NEDERLAND å basere for mye av inntekte- ne sine på kinesere, forteller Veikart for åpen University World News. Det pekes på at kinesiske myndig- tilgang heter i stor grad styrer hvor studentene drar, og at økende ■■ Den nederlandske universitetssammen- politisk uenighet mellom de to slutningen VSNU lanserte nylig et veikart som landene kan føre til at student- skal føre fram til 100 prosent åpen tilgang til strømmen kan stoppe opp. forskningsartikler innen 2020. Veikartet er bygget over fem punkt: forhandlinger med tidsskriftforlag med krav om åpen tilgang uten ekstra kostnader, internasjonalt samarbeid, vektlegging av retten til selvarkivering, bedre oversikt over åpent publisert forskning, og fri- gjøring fra tradisjonelle vitenskapelige forlag ved å satse på alternativ, åpen infrastruktur for publisering. FOTO:FLICKR/KOLDO EU

Vil ha mer innovasjon INDONESIA ■■ 2018-utgaven av EUs egen «in- dikatorrapport» for forskning og Trakk tilbake innovasjon som utgis hvert annet år, sier at EU ligger i verdenstop- burkaforbud pen når det gjelder kvalitet på ■■ Det statlige islamske universitetet i Yogya- forskningen, men har problemer karta på Java forbød nylig kvinnelige studen- med å omsette forskningen i inn- ter å bære ansiktsdekkende plagg på grunn ovasjon og økonomisk vekst. Rap- av frykt for at radikal ideologi ville spre seg på porten anbefaler at både EU og campus. Indonesia har verdens største mus- medlemslandene prioriterer inves- limske befolkning, og har sett en dreining mot teringer i innovasjon, og at borgere mer konservative tolkninger av islam. Rektor og private bedrifter må involveres Yudian Wahyudi uttalte at sløret er til hinder mer i forskning og utvikling. Den for læring. Vedtaket møtte kritikk fra muslim- peker på at EU kan bli verdensle- ske organisasjoner og kvinnerettsaktivister, og dende på innovasjon i grenseflaten universitetet måtte til slutt trekke tilbake for- mellom den digitale og den fysiske budet, melder Channel News Asia. verdenen.

forskerforum 4 • 2018 • side 22 DANMARK USA FOTO: FLICKR/GAGE SKIDMORE Forslag til bedre studier Ville frata Trump æresdoktorat ■■ Et dansk regjeringsutvalg la i mars fram forslag til tiltak for å styrke universitetsutdan- ■■ Ansatte ved Lehigh University i Pennsylvania nelsene. Blant anbefalingene er at universite- stemte nylig, med 296 mot 50 stemmer, for å be tene løpende skal tilpasse antallet studieplas- styret om å trekke tilbake æresdoktoratet Donald ser til etterspørselen på arbeidsmarkedet, og Trump fikk i 1988, ifølge avisen The Morning Call. at det legges til rette for at studenter kan gå I forslaget heter det at ønsket bunner i presiden- direkte ut i jobb etter bachelorgrad. Utvalget tens rasistiske, sexistiske og respektløse uttalelser, anbefaler også at beslutninger om studiepro- som ikke er forenlige med universitets verdier el- gram skal tas av ledelsen og ikke av fagutvalg ler med standarden som æresdoktorer forventes med studentrepresentanter, som nå. Det har å leve opp til. Styret har uttalt at det ikke vil foreta ført til sterk kritikk fra studentene, skriver seg noe. I 2015 trakk samme universitet tilbake et Universitetsavisen. æresdoktorat gitt til Bill Cosby.

FOTO: SCUDAMORE’S PUNTING CAMBRIDGE SØR-AFRIKA Styrker svarte forskere

26 %

■■ Det sørafrikanske forsknings- rådet NRF og stiftelsen FirstRand skal samarbeide om et program der svarte akademikere og akademikere med funksjonshemninger kan få un- dervisningsfri og ta doktorgrad eller forskerutdanning på postdoktornivå. Begge grupper er underrepresentert Stadig flere undersøkelser tyder på at internasjonale ved offentlige universiteter, og høy studenter velger bort Storbritannia som studieland, undervisningsbyrde oppgis å være her representert ved University of Cambridge. en årsak. Svarte utgjør 26 prosent av forskerne som er akkreditert av NRF, og i 2009 hadde bare en tredel av de STORBRITANNIA vitenskapelig ansatte ved offentlige universiteter doktorgrad. FÆRRE EU-STUDENTER AFGHANISTAN oreløpige tall fra The Russel Group, som består av 24 Studieplasser ledende britiske universitet, viser at antallet nye doktor- til kvinner gradsstudenter fra det kontinentale EU går ned med ni ■■ Nær 7000 nye studieplasser ved offentlige universiteter i Afg- prosent i inneværende studieår sammenlignet med forri- hanistan skal øremerkes kvinner. ge, skriver The Guardian. Den britiske regjeringen har Kvinner utgjør i underkant av 30 prosent av landets 300 000 stu- Fsagt at EU-borgere som allerede bor i landet, vil få bli etter Brexit, denter. Ifølge University World men The Guardian rapporterer at usikkerhet om framtidig opp- News legger regjeringen stor innsats i å etablere kvinnestudent- hold og om britisk deltakelse i EUs rammeprogram gjør at mange hjem og barnehager på campus, og arbeider for å øke andelen nå spør seg om det er verd å ta en doktorgrad i Storbritannia. kvinnelige ansatte i vitenskapelige stillinger og ledelsesstillinger. Men en rapport fra Human Righ- ts Watch sier at målet er langt unna, og at kvinneandelen synker enkelte steder. forskerforum 4 • 2018 • side 23 SAMTALEN

▪▪ Sigurd Sandmo ser museumsoppdraget som «et grunnleggende sosialt prosjekt».

forskerforum 4 • 2018 • side 24 Hva skal vi egentlig med spisestuene til døde komponister? Risiko i gamle stuer

Direktør for KODEs Komponisthjem Sigurd Sandmo i samtale med Bår Stenvik Foto: Paul S. Amundsen

– Jeg trodde i mange år det var forsker jeg ville bli, sier Sigurd hva kulturlivet og kulturinstitusjonene er, og hvilke muligheter vi ska- Sandmo1. – Det var først da jeg ble tatt opp på doktorgradsprogram- per for dem rundt oss. met, at jeg skjønte at jeg allerede hadde blitt noe annet, som kanskje Veien fra Lepramuseet til Komponisthjemmene er som en reise fra var enda viktigere. historiens skyggesider inn i det nasjonale glansbildet. I større grad trek- Sandmo hadde skrevet en hovedfagsoppgave i Nordisk om «lepra- ker Komponisthjemmene til seg interesse fra private sponsorer, men metaforer i norsk barokkdiktning». Underveis ble han direktør for det kan denne populariteten også føre med seg vanskelige avveininger? lille Lepramuseet i Bergen, og fikk «privilegiet av å være den nye kos- – I min tid har vi fått rundt 25 millioner i private gaver til kompo- ten som fikk lede overgangen fra et rent medisinskhistorisk museum nisthjemmene, i all hovedsak til Troldhaugen. Jeg har aldri opplevd at til å ta opp andre sosiale perspektiver og en internasjonal samtid». de har vært fulgt av føringer på innhold – man kan godt si i motsetning Ved siden av å delta i det internasjonale faglige miljøet holdt til tildelingene fra kommune, fylke og stat, der vi tross alt inngår som Sandmo foredrag på leprainstitusjoner og historie-workshops for pasi- verktøy i en kulturpolitikk. En forskjell jeg merker, er at de private kan enter, blant annet i Sør-Afrika, Taiwan, India og Japan.2 Så kom endelig ha andre forventninger til økonomistyring og -rapportering, og kan- opptaket på doktorgradsprogrammet. skje bidra til profesjonalisering av organisasjonen. Jeg tror vekslingen – Men da jeg fikk mitt eget kontor på universitetet og kunne lukke mellom offentlige og private midler kan være sunn for museene, og døren bak meg, ble det veldig stille. Jeg skjønte at den muligheten er også en forutsetning for at vi skal kunne sette oss ambisiøse mål. museet gir på sitt beste, er en forlengelse av det humanistiske sam- Sandmo medgir at det kan være en utfordring å finne de vanskelige funnsoppdraget, og at museumsarbeidet ga andre muligheter for meg og kontroversielle historiene på Troldhaugen. Men de klarte å rufse enn forskerkallet. Etter å ha publisert én internasjonal artikkel, var det litt i Griegs velpleide manke da de gjennomførte en konsertserie med en frigjørende opplevelse å si fra meg doktorgradsprosjektet. Jeg har musikk av landssvikdømte komponister, som Signe Lund og David aldri sett meg tilbake. Monrad Johansen4, i forbindelse med utstillingen Kunst i kamp, som KODE viste i 2015. Etter flere år hos Lepramuseet beveget Sandmo seg gjennom ulike – BA hadde et stort oppslag med bilde av meg og «Spiller nazi- lederfunksjoner ved Bymuseet i Bergen, og ble i 2013 tilsatt som di- musikk på Troldhaugen». Da kan man jo føle at man har lykkes litt. rektør for KODEs tre komponisthjem i Bergen, Edvard Griegs hjem At man har beveget Troldhaugen litt bort fra stereotypien som turist- Troldhaugen, Ole Bulls Lysøen og Harald Sæveruds Siljustøl.3 Noe magnet med blomstrende rododendron og lyriske stykker, og skapt en som også har ført ham inn i direktørstolen for Edvard Grieg Interna- moderne museumsarena for refleksjon og debatt. Konsertene ga oss sjonale Pianokonkurranse. en mulighet til å snakke om Troldhaugen som et ekte museum, og om – Det ville jeg ikke sett for meg for noen år siden. Eller at jeg skulle en resepsjon av Griegs musikk som i perioder har vært politisk farget. lede byggingen av en innovativ elektrisk passasjerferge. I dag brukes Griegs musikk gjerne som bakteppe for en nasjonal pro- Slik er det imidlertid blitt, siden Ole Bulls gamle villa på Lysøen skal filering av natur og masseturisme, i reklame for norskeide selskaper betjenes av en ny, elektrisk båt, som skal frakte publikum til og fra. Mu- eller norske gårdsprodukter. Men den har vært brukt instrumentelt i seumsledelse handler om mye mer enn å passe på gamle gjenstander. andre sammenhenger før – ikke minst under krigen. All god kunst er – De dagene jeg har jobbet med veldig ulike ting, kjenner jeg meg en kilde til makt for den som klarer å eie den. enda sikrere på at det var lurt å si fra seg det doktorgradsprosjektet. Betraktelig mer oppstyr ble det da Sandmo i sin tid inviterte kunst- Samtidig gleder jeg meg over utdannelsen min hver dag. Det er ikke neren Morten Traavik til Lepramuseet med to utstillinger om pro- sånn at man mister seg selv som humanist i møte med finansierings- sjektet «Miss landmine» – en missekonkurranse for landmineofre i arbeid og entreprenøroppgaver, det gir snarere større perspektiv på Angola og Kambodsja. – Jeg syntes at det var et kunstprosjekt som på en intelligent måte 1 Født 1971, studerte Nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Ber- gikk til kjernen av Lepramuseets kjernetematikk, og som inviterte til gen, har også fartstid som litteraturanmelder i Bergens Tidende og refleksjon om marginalisering, stigmatisering og stereotypier knyttet Vagant. Han har vært direktør ved Lepramuseet, utstillingsleder og for- midlingsleder ved Bymuseet i Bergen, og har vært konstituert direktør til kjønn, offerroller og funksjonshemminger. Det samarbeidet er jeg ved både Bymuseet i Bergen og i KODE kunstmuseer og komponist- fortsatt stolt av. hjem. Han er i dag direktør for KODEs komponisthjem. Et av bildene fra utstillingen, en kvinne med ett bein i en ho- tell-lobby, henger nå på kontoret hans på Troldhaugen. 2 Han ble også, som en sjelden akademiker og eneste norske medlem, Norges formelle representant i menneskerettighetsorganisasjonen – Det er en liten påminnelse om at museene må gripe de anlednin- IDEA, som er den eneste internasjonale lepraorganisasjonen drevet av gene som måtte komme, til å ta noen sjanser. Vi er kulturbærere og tidligere pasienter. konservatorer, men vi skal også utfordre, ta risiko. Om vi ikke interes- serer oss for hvor grensene går, oppdager vi jo heller ikke hvem vi er. 3 Troldhaugen, Siljustøl og Lysøen er navnet på henholdsvis Griegs gamle hus med komponisthytte og moderne konsertsal og museumsbygg, Sæveruds stor-visjon av en norsk seter, og Ole Bulls eventyrslott-villa på 4 Dette var en del av KODEs «Kunst i Kamp»-serie i 2015, «en påmin- en øy utenfor Bergen. nelse om mørke flekker i kunsthistorien».

forskerforum 4 • 2018 • side 25 SAMTALEN

Også Komponisthjemmene har snust på kvinneframstillinger, ved å rette oppmerksomheten mot kvinnene bak Grieg og Bull, Nina Grieg og Sara Thorp. – Det med å se på «kvinnene bak» har jo vært gjort mange ganger, og er også problematisk? – Ja … bare hør på terminologien. En forferdelig klisjé. Det er derfor jeg ofte liker sånne kunstnerhjem så utrolig dårlig selv. Jeg kan bli ubekvem av å gå rundt på omvisning på andre museer og høre klisjeer som «bak enhver stor mann står en stor kvinne». Det ligger langt unna ethvert anstendig ambisjonsnivå. Men museene er ofte lette bytter for slike klisjeer, fordi man går rundt i disse historiske miljøene og skal formidle sammenhenger mellom et kunstnerskap og et hjem som kanskje ikke alltid føles åpenbare. – Jeg lurer jo også veldig på hvorfor det egentlig er viktig hvor en kom ponist bodde, og hvilke møbler han hadde? – Om man først har bestemt seg for å jobbe med museum, må man kanskje akseptere et grunnleggende premiss: at fortiden er nærværende i tingene som noe mer enn en teoretisk konstruksjon. Dette handler vel mest om å være åpen for at historiske møter er noe man kan oppleve og berøres av. Det er bare menneskelig og fint, og et godt utgangspunkt for våre ansatte for å snakke om norsk musikk og historie med 80 000 be- søkende i året. Problematisk blir det først om fortellingene fra museet blir helt automatiserte, og vi slutter å høre etter hva vi selv sier.

Sandmo mener ellers at et sted som Troldhaugen ikke har noen problemer med å forsvare sin historiske dokumentasjonsverdi eller musikalske betydning. – Musikken ligger naturlig i huset. For det første har du de bare tømmerveggene og det høye taket i stuene som gir perfekt akustikk for mye av Griegs musikk. De doble dørene som slås opp, skaper en liten konsertsal som har gjort villaen til et sted for musikalske møter siden 1880-årene. Stuene på Troldhaugen er for Grieg litt det som St. Thomas-kirken var for Bach5 – akkurat det rommet musikken er skrevet for. Musikken speiler seg i akkurat disse stuene. De er nå engang bygget rundt musikken, for musikken. I tillegg handler dette om det private i Griegs musikk, mener Sandmo. At den blir spilt av dyktige amatører i private hjem over hele verden. – Over hele kloden har vi et nettverk med millioner av private hjem ▪▪ Sandmo mener at kunnskapsuniverset i museene der denne musikken blir spilt, men det finnes ett hjem som står i sen- må knas kontinuerlig, så det ikke stivner i en repetisjon trum for alt dette, og det er disse stuene på Troldhaugen. Vi ser gamle av anekdoter, stereotypier og arketyper. japanske damer som har spilt Griegs musikk i 70 år, her kommer de rundt hjørnet i spisestuen og ser inn på Griegs eget instrument i dette enkle, private hjemmet, og det er en veldig emosjonell og fysisk opplevelse. For dem som har levd med Griegs musikk i hendene siden de Sæverud, han insisterer på å være en offentlig person, på at det å være var unge, kan et besøk på Troldhaugen oppleves som å komme til et kunstner ikke bare er en jobb som alle andre. At samfunnet skal tåle sted de selv hører hjemme. at noen kunstnere bor i spesielle hus, enten de står på søyler eller har Nylig har kunstneren Bjarne Melgaard skapt sjokk og debatt ved å klokketårn. Jeg gleder meg over Melgaard-konfliktene. gjenopplive ideen om kunstnerhjem med et framlegg om å bygge hus til seg selv som kunstverk. Hvor stor forskjell er det på hans «A House Sandmo er også opptatt av at forskningsdelen av virksomheten må to Die in»6 og Sæveruds Siljustøl eller Griegs Troldhaugen? holde mål. – Grieg sa jo at «Troldhaugen er mitt beste opus». Denne måten å – Jeg er helt sikker på at det ikke finnes noe eget som heter «museums- tenke kunstnerhjem på – at kunstnerne lever offentlige eksempel-liv, forskning». Den forskningen som skjer i museene, må møte samme kri- og at man liksom plikter å interessere seg for hvordan de store kunst- terier som annen forskning. Men jeg tror at museene i enda større grad nerne bor – er for de fleste i dag en idé som er helt passé. Jeg hadde en enn i dag må søke samarbeid med de tradisjonelle forskningsmiljøene. åpen samtale om kunstnerhjem med forfatter Tomas Espedal foran et Senter for Griegforskning er et samarbeid mellom KODE, UiB og Ber- publikum på Siljustøl, og jeg måtte omtrent slepe ham opp dit. Han gen offentlige bibliotek, som sitter på den store samlingen av brev og no- sa det som jo er helt riktig i vår tid – at han selv ikke holdt ut tanken temateriale, også etter Bull og Sæverud. De siste årene har senteret blant på en kunstner som trakk så store sirkler rundt seg selv. Kanskje er annet jobbet aktivt med nazistenes annektering av Grieg. Vi har hatt flere det er noe av det som provoserer med Bjarne Melgaard – han gjør som doktorgradsprosjekter på Griegsenteret, og vi har en senterledelse som bygger internasjonale nettverk rundt en moderne Grieg-forskning. Forut 5 Der Bach var kapellmester i store deler av sin karriere, og hvis akustikk for konsolideringen var Troldhaugen et for lite museum til å få dette til skal ha lagt viktige premiss for hans tonale valg. alene, og samarbeidet har vært en nøkkel til å få produsert ny kunnskap om Grieg, tett på samlingene og arkivmaterialet. Kanskje flere museer 6 Kunstner Bjarne Melgaard har laget et UFO-lignende hus i samarbeid med arkitektkontoret Snøhetta. Det skal han bo og arbeide i, og plasse- burde finne tilsvarende modeller for sin forskning. ringen på Edvard Munchs gamle tomt har skapt kontrovers underveis i Sandmo medgir gjerne at den store turisttrafikken Komponist- prosessen. hjemmene har, er med på å styre ressursbruken i retning av tilgjenge-

forskerforum 4 • 2018 • side 26 – BA hadde et stort oppslag med bilde av meg og «Spiller nazimusikk på Troldhaugen». lighet, formidling og konsertproduksjon. Sandmo forteller at han setter pris på store besøkstall, at han er – Det vil alltid være slik at en gjør mest av det en er best til. Jeg ville glad i turister, og han mener det er viktig at Troldhaugen er mange jo synes det var synd hvis Troldhaugen var verdens eneste musikkin- barns første møte med klassisk musikk. I den andre enden av livssy- stitusjon, men vi har vår plass, vårt konsept og en betydelig verdi for klusen skisserer han også at Troldhaugens rolle kunne utvides med mange andre. Det finnes mange forskjellige måter å oppleve musikk moderne teknologi, slik at konsertene streames til eldrehjem i Norge. på. Å oppleve musikk i tett samspill med historie, kulturminner og – Jeg kom inn i direktørstolen ved Lepramuseet som akademiker. landskap, det er én måte. Men jo tettere jeg jobbet med de gamle japanske pasientene, jo tyde- Målt i antall konserter, er Troldhaugen Norges største arena for ligere var det at oppdraget mitt handlet vel så mye om å fylle noen klassisk musikk, forteller Sandmo. I fjor hadde de tre komponisthjem- sosiale funksjoner av stor betydning for enkeltmennesker, som å være mene 543 konserter totalt, og 499 av dem var på Troldhaugen. et rent kunnskapsprosjekt. Det er forskjell på kunnskap og mening. – Mange av Norges beste pianister er på Troldhaugen en uke hver Uten nysgjerrighet på ny kunnskap dør museumsinstitusjonen, men på sommeren og fremfører sitt personlige utvalg av Griegs musikk. for å beholde legitimiteten trenger den også forankring i samfunnet Denne musikken er vår viktigste gjenstand, og de nære relasjonene rundt. Vi må vise raushet i formidlingen, og være villige til å ta risiko. til det frie musikkfeltet gjør at vi presenterer den på best mulig måte. Vi må bruke våre verdier til å skape møter mellom mennesker. n Samtidig bidrar vi som oppdragsgiver til at pianistene har Griegs musikk på sitt konsertrepertoar, vi gir unge utøvere konsertmuligheter og konserterfaring, og vi genererer inntekter for frilansere.

forskerforum 4 • 2018 • side 27 Feltrapport | Hvordan arbeider forskere, og hva finner de ut? Feltrapport er Forskerforums faste reportasje fra forskningsmiljøer. Kampen for eit nasjonalt bibliotek Bibliotekfeltet blir teke for gitt i den nasjonale historia, meiner Johan Henden. Han har løfta fram Axel Drolsum frå dei mørklagde reolane.

✒✒av Johanne Landsverk

h Overbibliotekar Axel Drolsum på kontoret sitt i det nye universitetsbiblioteket på Drammensveien i 1914. Foto: Utsnitt av foto/Nasjonalbiblioteket

forskerforum 4 • 2018 • side 28 FOTO: JAN PETTER ROGNE Forskar: Johan Henden, forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket, avdeling Mo i Rana. prosjekt: å vise at Nasjonalbiblioteket ikkje var noko nytt då det vart etablert, men at fundamentet vart lagt av Axel Charlot Drolsum (1846–1927) metode: ein empirisk studie med biografisk tilnærming uunnverleg verktøy: stortingsdokument og årbøkene til Universitetsbiblioteket i Oslo

«Det skulde ganske god Helbred til at staa sessen mot ei gradvis lausriving frå UBO, og var arbeidstida kort, og opningstida for publi- det ud, …» skreiv overbibliotekar Axel Charlot i 2005 fekk Noreg eit samla nasjonalbibliotek, kum var frå 12 til 14. Drolsum om tida då han i tjukk vinterfrakk med lokale både på Drammensveien i Oslo og – Bøkene var stilte opp langs veggene i måtte leite seg fram til bøkene i dei iskalde, i Mo Rana. boksalar. Dei var alfabetisk oppstilte, og det uopplyste boksalane i Domus Bibliotheka ved mangla eit velfungerande katalogapparat. Etter Karl Johan. Utan systematisk katalog tok det Drolsum dukka opp kvart som det kom fleire bøker, vart det bygd tid å finne fram i hyllene. Spranget er stort til I 1996 vart Henden leiar for dåverande Senter tverreolar. Til slutt vart bygget så tungt at det Nasjonalbiblioteket her i Mo i Rana, der ro- for pliktavlevering i Mo i Rana. heldt på å sige ned i grunnen, fortel Henden. botar gjer jobben med å plukke opp dei rette – Pliktavlevering var eit nytt fagfelt for meg, Men det var ikkje berre universitetsbiblio- bøkene som skal til utlån. I rom etter rom men etter kvart fekk eg høve til å forske og sjå teket som trong meir plass. Heile universitetet står digitaliseringsutstyr, filmrullar, aviser og på feltet i ein større samanheng. Og det var då fekk behov for nye lokale. I 1907 begynte Wal- bøker klare til skanning. Men her blir det også Drolsum dukka opp. Det var nemleg han som demar Christopher Brøgger, den første valde forska, og på eit kontor langt inni gangen har dreiv fram pliktavlevering i Noreg, og med rektoren ved UiO, og då kom det fart i sakene. forskingsbibliotekar Johan Henden løfta fram dette la han også grunnlaget for eit moderne – Brøgger var svært dynamisk, og snart kom Drolsum frå eit anonymt tilvere i bibliotekhis- nasjonalbibliotek, seier Henden. utvidinga av universitetet på Tøyen med nye toria. Danmark-Noreg hadde hatt avleveringsord- museumsbygg. Arkitekt Holger Sinding-Larsen – Axel Drolsum er ikkje eit kjent namn i ningar til Det kongelige bibliotek i København vart tilsett som bygningsinspektør ved UiO, og historiebøkene. Men for historia til Nasjonal- sidan 1697. Og etter at Noreg kom i union med det var han som fekk jobben med å teikne eit biblioteket er han den aller viktigaste, seier Sverige, vedtok regjeringa i 1815 at alle trykke- nytt universitetsbibliotek på Drammensveien. Henden, som i dag er førsteamanuensis ved ria i landet måtte levere tre eksemplar av kvart Arkitektane ville ha arkitektkonkurranse, men Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana. trykk til Statssecretariatet: eitt til den norske rektor Brøgger, som også sat på Stortinget og statsrådavdelinga i Stockholm, eitt til UBO og var leiar i stortingskomiteen, køyrde byggesaka Ei norsk avdeling eitt til politidepartementet. raskt igjennom, fortel Henden. Det nye biblio- Nyleg disputerte han med avhandlinga Det er – Interessa for lova varte ikkje lenge, del- teket stod ferdig i 1914. ikke alene et Universitets-, men ogsaa et Natio- vis fordi dette vart oppfatta som ei form for nalbibliothek. Tittelen er henta frå ei utgreiing sensur. Trykkeriverksemda var knytt opp mot Ein stor strateg skrive av Drolsum i 1880. Han var overbiblio- privilegium ved å drive næringsaktivitet, og et- Drolsum var ein strateg, meiner Henden. tekar ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO) ter kvart som næringslivet vart liberalisert, fall Det store strategiske grepet hans var å argu- i heile 46 år, frå 1876 til 1922. lova bort i 1839. Men då Drolsum vart leiar for mentere for at bibliotektenestene og ei norsk – Då Nasjonalbiblioteket stod fram som ei UBO, vart han ein ivrig talsmann for lovfesta avdeling i universitetsbiblioteket var viktig for samla eining i 2005, vart dette framstilt som avlevering, og i 1882 vart lova vedteken av Stor- nasjonsbygginga. ein heilt ny institusjon. Hovudtesen min er tinget, seier Henden. – Han viste til at Det kongelige bibliotek at det norske nasjonalbiblioteket vart etablert i København hadde ei dansk avdeling med mykje tidlegare. Det hadde berre ei anna form, Det nye biblioteket dansk litteratur, og Kungliga biblioteket i seier Henden. Då Drolsum begynte som vikar ved UBO i Stockholm bygde opp ei svensk samling. No- Det var nemleg Drolsum som la fundamen- 1870, var Domus Bibliotheca utan elektrisk lys reg måtte vere på høgd med dei andre nordiske tet for eit norsk nasjonalbibliotek. Han kjempa og oppvarming. Med berre dagslyset til hjelp landa på området. for ei eiga samling med nasjonal litteratur i universitetsbiblioteket, og allereie i 1883 vart Norsk avdeling ved UBO oppretta. – Fram til 1989 var denne avdelinga i røynda – Nasjonalbiblioteket skulle eit nasjonalbibliotek som utførte nasjonale bi- bliotekoppgåver, men innanfor rammene til universitetsbiblioteket, seier Henden. ha ein terskel. Det var ikkje meint I 1989 vedtok Stortinget å etablere ei eiga nasjonalbibliotekavdeling for pliktavlevering for underhaldningslesing. og lagring i Mo i Rana. Då begynte også pro- Johan Henden

forskerforum 4 • 2018 • side 29 FELTRAPPORT

Likevel er han ikkje nemnd i Rune Slag- – Det var eit usynleg felt han løfta fram. stads verk De nasjonale strateger. Nasjonalbiblioteket Drolsum fekk mykje støtte av komiteen, men – Det kunne han godt ha vore, meiner han fekk ikkje så mykje pengar. Stortingspoliti- Henden. – Men endå meir påfallande er det at karane var meir atterhaldne med pengane den

bibliotekfeltet ikkje har fått plass i boka. Biblio- gongen, seier Henden. er i dag lokalisert i Oslo og i Mo i Rana tekhistorie er eit felt som berre blir teke for gitt. Drolsum heldt kontakten med dansk ånds- Henden jobbar i avdeling Fag og forsking • 1989: pliktavlevering av norske utgjevin- liv etter at unionen med Danmark var opp- ved Nasjonalbiblioteket, og han er den første av gar overført frå Universitetsbiblioteket i løyst, og han skreiv mykje brev, ikkje minst til dei tilsette i Mo i Rana som tek doktorgraden. Oslo (UBO) til Mo i Rana Christian W. Bruun, som var overbibliotekar – Det er forska svært lite på fagbiblioteka, • 1999: overtok UBOs bygning på Dram- ved Det kongelige bibliotek i København. og eg meiner det er viktig å setje bibliotekhis- mensveien, og tok over spesialsamlin- – Breva frå Drolsum har vore viktige kjel- toria inn i dei historiske linene. gane til UBO der i arbeidet mitt. Han hadde ein omfattande • 2003: ferdigstilling av automatlager i korrespondanse, og brevsamlinga er tidlegare – Eit usynleg felt Mo i Rana gjeven ut i bokform av Bjørg Dale Spørck. Di- Henden har pløgd seg gjennom alle stortings- • 2005: vart ein samla, sjølvstending verre har vi berre breva han skreiv til andre, dokument og stortingsdebattar om UBO og institusjon, og opna biblioteket på ikkje korrespondanse han fekk inn. følgd kampen til Drolsum for større løyvingar Drammensveien etter omfattande og fleire stillingar til biblioteket. Kvart år laga ombygging Meinte han var gammaldags han utkast til budsjett som vart lagt fram for På slutten av 1880-åra kom nye tendensar frå Det akademiske kollegium, det vil seie leiinga Kjelde: lokalhistoriewiki.no USA på bibliotekfeltet. ved universitetet. Deretter gjekk saka vidare til – Desse vart særleg tekne opp av folkebibli- stortingskomiteen. oteka. Bøkene skulle stå i opne hyller og vere

forskerforum 4 • 2018 • side 30 h Johan Henden viser fram automatlageret, der robotar plukkar opp bøker frå kassene på samlebandet. Foto: Jan Petter Rogne k Scweigaardgalleriet i øvre forhall, Universitetsbiblioteket på Drammensveien, i dag Nasjonalbiblioteket. Her er det no kafé og bar. Foto: Nasjonalbiblioteket v Frå lesesalen i det gamle universitets biblioteket i Domus Bibliotheca ved Karl Johan, frå 1905. Foto: Nasjonalbiblioteket

tilgjengelege for lånarane. Mange meinte det nye universitetsbiblioteket på Drammensveien var gammaldags som ikkje tok opp dei nye ten- densane. Drolsum stod i ein tysk akademisk tradisjon, og vart sett på som reaksjonær blant folkebibliotekarane. Det nye universitetsbiblio teket retta seg først og fremst mot eliten. – Drolsum meinte universitetsbiblioteket skulle ha ein terskel. Det var ikkje meint for underhaldningslesing. Han ville ha eit nasjonalbibliotek, men ikkje for alle i nasjonen, seier Henden. Truleg hadde Drolsum blitt sjokkert over bokkassene som kjem seglande på samleband, og den digre roboten i automatlageret som på eit halvt sekund har plukka opp rett bok til rett lånar. Terskelen har i dag blitt ganske mykje lågare, og i Drolsums bibliotek på Drammens veien er det også blitt kafé og bar. n

forskerforum 4 • 2018 • side 31 HJERNETRIM

REDAKTØRAR OG UTGIVARAR FRÅ AKADEMIA ØSTERSJØEN MONTY PYTHON a) Kor er Eirik Hoff Lysholm a) Kven er dette? a) Kva heiter den største byen i a) Kva for tidlegare Python-med- sjefredaktør? b) Kva for universitet har utlyst den tyske delstaten Mecklen- lem regisserte seinare filmar b) I filmen The Post speler Meryl fem faste leksikografstillingar burg-Vorpommern, som ligg som 12 Monkeys og Brazil? Streep kvinna som var utgiva- for å oppdatere og oppgradere der elva Warnow renn ut i ren av The Washington Post ordbøkene? Østersjøen? under Waterloo-skandalen. Kva c) Kva for professor sit ifølgje b) Kva er namnet på elva som var namnet hennar? seg sjølv på «akademisk death renn frå Valdaj-høgdene i row» for tida? Russland gjennom Polen og Litauen og ut i Østersjøen? d) Kven gav nyleg ut boka Sann- het til salgs. Et forsvar for den frie c) Kva for to land er øya Usedom forskningen? delt mellom? e) Langrennsløparen og UiO- studenten Astrid Uhrenholdt Jacobsen var med på å ta OL-gull i stafett for Noreg i b) Kva heitte tv-serien som var Pyeongchang. Kva studerer opphavet til heile Monty Jacobsen? Python, og som gjekk på BBC frå 1969 til 1974? c) Kva for kjend journalist, c) Kva for Monty Python-film vitskapsmann og oppfinnar frå 1979 var «så morosam gjorde The Pennsylvania at den er forboden i Noreg», Gazette til ei av dei fremste slik reklamen i Sverige kunne avisene i USA på 1700-talet, og d) Kva er det engelske namnet på påpeike? skreiv ofte i avisa sjølv? Østersjøen? d) I ein kjend sketsj klagar John d) Kven er politisk redaktør i VG? e) Kva for svensk universitet er Cleese på ein papegøye han e) Kven forlét i fjor stillinga som du innskriven ved dersom du har kjøpt, av typen «Norwegian kulturredaktør i NRK – ei studerer på Campus Gotland? Blue». Kva er problemet med stilling ho tidlegare også hadde papegøyen? i Dagbladet? e) Kva for Python-medlem vart sidan kjend for reisedokumen- tarane sine, blant andre «Frå pol til pol»?

SVAR:

e) e) Universitetet i Uppsala i Universitetet Medisin

e) Michael Palin Michael

Hege Duckert Hege d) d) The Baltic Sea Baltic The Dag O. Hessen Hessen O. Dag

d) Han er død. er Han

Hanne Skartveit Hanne c) c) Tyskland og Polen og Tyskland Nils Rune Langeland Rune Nils

c) Life of Brian of Life

Benjamin Franklin Benjamin b) Vestlege Dvina) Vestlege Universitetet i Bergen i Universitetet

ź b) b) b) Monty Python’s Flying Circus Flying Python’s Monty wina eller eller wina D (eller Daugava

Katharine «Kay» Graham «Kay» Katharine høgare utdanningsminister høgare

a) a) a) a) Terry Gilliam Terry Rostock Iselin Nybø (V), forskings-og forskings-og (V), Nybø Iselin I Dagsavisen I

ØSTERSJØEN MONTY PYTHON MONTY FRÅ AKADEMIA FRÅ REDAKTØRAR OG UTGIVARAR OG REDAKTØRAR

forskerforum 4 • 2018 • side 32 10 KJAPPE

Forskerforum – FOTO: POLITIHØGSKOLEN brot eller kontinuitet?

For 50 år siden [Det må] være en rimelig for- deling mellom stillingskategoriene. Dette PAUL LARSSON kan ordnes i et Medlem nummer 40150104 i Forskerforbundet dynamisk system ved at man Stilling: professor i kriminologi, Politihøgskolen blir enige om en rimelig tid Utdanning: magister i kriminologi 1991, doktorgrad i kriminologi 1998 som en gjennomsnitts uni- Karrieremål: å bli enda bedre. Jeg konkurrerer hele tiden med meg selv versitetslærer skal tilbringe i hver stillingskategori, f.eks. Når gode ideer får boble frem 10 år som amanuensis, 15 år som dosent og 15 år – Hva jobber du med akkurat nå? ikke-kreativ forskning? Kallet er å Clifford Shearing, eller Michel som professor dersom han – Tre bøker: En antologi om pose, fortolke og forstå fenomener Foucault, som dessverre er død. ansettes etter 3–5 år i rekrut- litireformen, en oppdatering av på nye måter. Da er kreativitet teringsstilling etter avlagt en pensumbok og en bok om avgjørende. – Om du måtte ha valgt et annet embetseksamen. kriminologi. På toppen av dette fagfelt, hva ville du ha falt ned på? Universitetslektor Egil Span- et forskningsprosjekt om politiets – Hva er tabu i ditt arbeid? – Sosialantropologi eller etnologi. gen debatterer stillingsstruk- og Statens naturoppsyns arbeid – Akademisk latskap. Det blir ikke Denne delen av kriminologien tur i nr. 2, årgang 1 av Ting, med å kontrollere illegal ulvejakt. bra forskning av å reprodusere liker jeg – å se på kulturer og mel- forløperen til Forskerforum. uten å stille spørsmål eller ved å lommenneskelig adferd. – Hvor tenker du best? slurve. – Jeg tenker best i senga mellom – Hva ville du gjort om du var For 25 år siden fire og seks om morgenen i halv- – Hva karakteriserer kontorplas forsknings- og høyere utdannings Så er det søvne. Man kan sjelden gruble sen din? minister? skjedd. 1100 år seg fram frem til svar, de kommer – Mye rot, papirer, bøker, skitt og – Jeg ville ha ryddet opp skikke- etter Harald i stedet når man er i en tilstand støv og post it-lapper med «Følg lig – bort med tellekantsystemet! Hårfagres kraft- hvor de kan boble frem. opp dette!» eller «For en dum Vi må tilbake til dannelsesidealet. tak i Hafrsfjord ide». Men på hjemmekontoret er Nå høres jeg ut som en gretten er Forsknings- – Hva er den viktigste boken i ditt det noe mer ryddig. gammal gubbe, men som for- Norge samlet til ett rike. Det akademiske liv? sker må man formidle så det blir nye riket ble grunnlagt 1. – En av dem er av Claude Le- – Om du kunne ha tilbragt et år spennende – ikke for å publisere januar 1993 og fikk navnet vi-Strauss, La Pensée sauvage. Den ved en annen institusjon hvor artikler i de «rette» kanalene. Norges forskningsråd. ga meg et akademisk «rush» og som helst i verden, hvilken ville Forskerforum nr. 2/1993 åpna opp veldig mye. du ha valgt? – Hva vil du lese mer om i – Jeg er ikke særlig glad i å reise, så Forskerforum? – Hva skal til for å bli en god pro jeg vil heller besøke folk som jeg – Mer fra Politihøgskolen og kri- For 10 år siden fessor i ditt fag? vil henge mer med. Blant annet minologi. – Hvor raskt – Finnes det noe kjedeligere enn en av de største politiforskerne, ✒✒Liv Rønnaug Lilleåsen du oppnår professortitte- PhD Comics len avhenger av hvor hardt du arbeider og hvor godt du planlegger. Som Einstein sa: Det handler ikke om å være den flinkeste, men om å være én dag før alle andre. Professor Gunnar Hartvig- sen ved Universitetet i Tromsø i artikkelen «Profes- sor før 40». Forskerforum nr. 4/2008

forskerforum 4 • 2018 • side 33 BØKER

Fra tyveri til bok Nyttig rapport, kjedelig bok En behagelig beretning på og mel lom linjene om en gavmild kunst Levekårsundersøkelsen for kulturtidsskrifter er ikke akkurat lystig lesning. samler. Jorunn Haakestad Porselen og revolusjon – eg kvier meg lenge for å kalle det en bok. bidragsyterne. Og likevel finnes det altså en liten Johan Munthe og Kina-samlingen Til det er tekstene i Kulturtidsskriftene altfor flora av kulturtidsskrifter som på ren trass kom- i Bergen lite bearbeidet, og sideuttegningen for døll. mer ut, år etter år. Fagbokforlaget, 2018 Hvorfor Kulturrådet ikke bare trykket det I en undersøkelse fra 2005 ble det avdekket at 252 sider hele opp som en alminnelig forskningsrap- den mest typiske tidsskriftskribenten var en forsker, Veil. pris: kr 449 J port, er meg en gåte. Og når Fagbokforla- fulgt av en student. I den nye undersøkelsen er det get har valgt å gi det hele ut som en bok, hvorfor derimot langt mellom vitenskapelig ansatte som 2010 og 2013 ble Kode, tidligere ikke legge litt mer omtanke i å velger å publisere i et kulturtids- IVestlandske Kunstindustrimu- omdanne tørre kapitteltekster skrift. Forskerne bak rapporten seum, utsatt for tyveri. Utstillin- til en spenstig helhet? Om de peker på endringene som har gen av kinesisk kunst ble omtrent trenger tips til å gjøre det billig, funnet sted i akademia siden radert bort. Men hvor kom denne men likevel kreativt, er det bare 2005, der publisering i viten- kunsten fra? Jo, fra en viss Johan å spørre landets redaktører av skapelige tidsskrifter nå favori- Munthe (1864–1935), som i mange kulturtidsskrifter. seres. I stedet er det vi andre, vi år fra og med 1907 sendte en De to som driver kulturtids- halvstuderte, skrivende røverne mengde objekter til barndoms- skriftet MELK, for eksempel. Jeg – redaktører, journalister og kri- byen Bergen og daværende direk- måtte smile av bildet de nylig la tikere, utøvende kunstnere og tør Johan Bøgh. Munthe var en ut på Instagram. En sovende re- forfattere – som fyller side etter samler og mesen, bosatt først i daktør ligger over skrivebordet, side i tidsskriftene. Hongkong, så i Beijing, for i 1911 med en solid stabel A4-konvo- Samtidig forsøker tidsskrif- blir han en av presidentens rådgi- lutter med håndskrevne adres- tene å tilpasse seg en ny digital vere. Munthe hadde frivillig deltatt ser ved siden av seg. Det er tid hverdag, for eksempel gjennom og så utmerket seg i krigen mot for å sende ut et nytt nummer å publisere tekster vekselsvis på Japan og i bokseropprøret, han ble av ett av landets yngste kultur- papir og på nett. Det gjør noe gjort til generalløytnant, og var fak- tidsskrifter, og enn så lenge kan med tekstene – de blir mindre tisk den aller første ikke-kinesiske Lars J. Halvorsen/ de bare drømme om en distri- tidløse, mer aktualitetsorien- kinesiske embetsmannen. Paul Bjerke (red) busjonsordning et fattig, lite terte, kort sagt: mer journalis- Kunsthistoriker og førstekon- Kulturtidsskriftene tidsskrift måtte ha råd til. Så da tiske. Hva skjer da med tids- servator Jorunn Haakestad har Fagbokforlaget, 2018 er det bare å ta pennen fatt for skriftenes egenart som arenaer siden tyveriene arbeidet med den 208 sider redaktørene og skrive på konvo- for lange, langsomme tanker? store gjenværende samlingen som Veil. pris: kr 299 lutten til 450 abonnenter. Bjarne Riiser Gundersens fortsatt befinner seg i magasinene MELK er imidlertid heldige. kapittel, der han analyserer og (ca. 2500 gjenstander). Det har De er i 2018 blant de utvalgte, ett diskuterer tre utvalgte tidsskrif- gjort at hun ble nysgjerrig på Mun- av 14 tidsskrifter som omfattes av Kulturrådets inn- ter – Kunstkritikk og Norsk Shakespeare- og tea- the. Hvem var han? Boka Porselen kjøpsordning for kulturtidsskrifter, og som derfor tertidsskrift og Samtiden – er vel verdt lesinga. De og revolusjon er et slags svar på det, vil bli å finne rundt om på landets folkebiblioteker. to førstnevnte ser ut til å inneha en solid posisjon og i begynnelsen tegnes det et bilde Men funker de, disse støtteordningene for kul- innenfor sine fagfelt, takket være en tydelig redak- av en modig, driftig, intelligent, sø- turtidsskriftene, eller burde Kulturrådet sette inn sjonell profil og skribenter med kred. Det pekes på kende og vennlig mann. Han er en noen andre tiltak? Det er spørsmålet som stilles i hvordan velfundert faglig kritikk har tapt terreng helt som nå får en biografi. Men er Kulturtidsskriftene, en slags levekårsundersøkelse de siste årene i mediene for øvrig, og da blir tids- dette egentlig en biografi? Selv om av noen av de mest utsultede meningsbærerne vi skrifter som disse stadig viktigere. Samtiden kan mange av Munthes brev er bevart, har her til lands. Et knippe forskere ved Høgsko- derimot se ut til å ha mistet noe av sin relevans i sitter ikke Haakestad på uendelig len i Volda har fått i oppdrag å utrede situasjonen det norske medie- og debattlandskapet, der tenke- deres, og begynner rapporten med å forsøke å defi- tanker og blogger har fått en stadig større plass, og nere hva et kulturtidsskrift egentlig er, en innsirk artikler fra internasjonale medier deles fortere enn ling som oppleves mer som et pliktløp enn som du rekker å trykke «oppdater». særlig avklarende. På et tidspunkt begynner jeg å Bør du lese Kulturtidsskriftene? Jeg vet ikke helt, lete gjennom rapporten etter en oversikt over de jeg. Den er vel først og fremst av interesse for dem

14–15 tidsskriftene som en gang i året velges inn som skal bevilge penger, eller krangle om dem. Jorunn Haakestad under Kulturrådets innkjøpsordning. Bare en en- Kanskje du heller skal bruke tiden på å faktisk lese PORSELEN OG kel liste hadde gjort det ganske utydelige subjektet et kulturtidsskrift? For jeg tipper at du er som meg, REVOLUSJON JOHAN MUNTHE OG «kulturtidsskrift» litt mer tydelig, gitt det et ansikt. som gjerne heier på alle disse små arrige villnis- KINASAMLINGEN I BERGEN Men ingen oversikt over tidsskrifter som får støtte, sene i det mediale økosystemet, men som ender er å finne. opp med å la dem støve ned i en pøl av dårlig sam- Kulturtidsskriftene faller mellom flere stoler, og vittighet, mens du sjekker siste nytt på sosiale me- må slåss seg imellom om de knappe midlene som dier. Og imens sover en utslitt tidsskriftredaktør er stilt til rådighet. For ikke er de bøker, og ikke er ved siden av en haug med konvolutter. de aviser. Ikke gir de noe særlig uttelling i tellekantsystemet, og de færreste har råd til å honorere ✒✒av siri lindstad

forskerforum 4 • 2018 • side 34 NYE BØKER AV FORSKERE mye informasjon. Munthe blir Rikets tilstand kort oppsummering av de viktig Birgit Røe Mathisen og mer å regne som et sentrum hvor- ste umiddelbare farene både Lisbeth Morlandstø (red.) En god, men litt blodfattig, over fra en rekke forskjellige temaer og forskere og samfunn skal være Lokale medier. Samfunnsrolle, sikt over hva som truer den aka navn kan introduseres og belyses, demiske friheten, sett fra bevisst på, og dernest noen inn- offentlighet og opinionsdanning ikke minst er det mye å fortelle fra professorstolen. spill til hva som burde gjøres med Cappelen Damm Akademisk, de brytningene Kina gjennomgår forskningsfinansieringen i frem- 2018 på denne tiden. Keiserdømmet Dag O. Hessen tiden. Som forbilledlig ideal settes 240 sider faller, noe som blant annet fører Sannhet til salgs. det Europeiske forskningsrådets Veil. pris: kr 389 til at den tilhørende kunsten blir Et forsvar for den frie forskningen. (ERC) stipender, med «mulighet salgsvare. Res Publica, 2018 til langsiktige og rause bevilgnin- eknologisk utvikling, endrede Haakestad lever seg inn i tiden 150 sider ger der kvalitet er eneste tellende Tkrav til inntjening og ny og forholdene og alt hva Mun- Veil. pris: kr 299 kriterium. Nytteverdi, strategiske brukeratferd innebærer både ut- the kan ha sett og opplevd. Hun føringer, kjønn og alder er full- fordringer og muligheter for de skriver slik at alt glir smooth inn i stendig underordnet». tradisjonelle mediene. Boka tar for hverandre. Det er ikke glatt, men Hessen bruker ofte seg selv seg den lokale og regionale journa- behagelig. Alt med denne boka er som eksempel, slik at leseren får listikken, det lokale publikummet egentlig veldig behagelig – eller ta del i de praktiske sidene og og den lokale offentligheten, og estetisk, selvsagt. Vinkling, valg utfordringene når han inviteres diskuterer medienes rolle i et de- av ord («over maleriene falt et til å skrive i «snyltertidskrifter», mokratisk perspektiv. Birgit Røe bløtt lys fra det store glasstaket»), og får nær kjennskap til kampen Mathisen er førsteamanuensis, og de mange fotografiene fra sam- om forskningskronene, uroen Lisbeth Morlandstø er professor, lingen. Forfatteren er en som ser over en gryende kamp mot kunn- begge ved Fakultet for samfunnsvi- tingene, og gleder seg over dem. skap og fakta, og frykten for at tenskap, Nord universitet. Hun går inn på de forskjellige forskeren i fremtiden blir en temaene med en akkurat passe samlebåndsprodusent og ikke en Bente Berget, Elsebeth dose informasjon. Mitt eneste sannhetssøker. Dette er ikke en Krøger og Anne Brita ankepunkt er at ikke alle temaene forskningsrapport eller populær- Thorød (red.) er like interessante, det blir litt tgangspunktet for denne vitenskapelig tekst, men et essay, Antrozoologi. Samspill mellom dyr pliktskyldig. Uboken er Dag O. Hessens og med sin vanlige, utvungne og menneske Men så etter hvert skapes det virke som professor i biologi skrivestil er dette Hessens mest Universitetsforlaget, 2018 en liten spenning, det er forsøk på ved Universitetet i Oslo. Som personlige tekst så langt, i hvert 208 sider dramaturgi i teksten. Kanskje er stedsrepresentant tar han på seg fall i bokform. Boken – og forfat- Veil. pris: kr 349 Munthe likevel ingen helt? Han er jobben med å skrive om utfor- teren – har allerede fått svært mye kanskje vel så mye en stabukk og dringene den frie forskningen pressedekning i forbindelse med Dette er den første boken på norsk en forfengelig mann? Det er sær- står overfor. Teksten starter i det lanseringen, og godt er det, for det om det nye, tverrvitenskapelige faglig beretningen om Munthes for- personlige og – som alle gode er viktige ting Hessen skriver om. feltet antrozoologi. Fagfeltet tar for søk på å selge sin private samling tekster – med en konflikt, denne Tatt i betraktning at målgrup- seg samhandling mellom dyr og i USA som bidrar her. Der stilles gangen mellom viktigheten av å pen for denne boken med all ty- mennesker og dyrs mulige helse det spørsmål ved ektheten ved delta på fjorårets «Marsj for vi- delighet er akademikere eller folk bringende effekter. «Dyreassisterte samlingen, og også ved ektheten tenskapen» og frustrasjonen over med interesse for akademia og intervensjoner» blir prøvd ut også til Munthe selv. Siste del av boka å ikke ha kommet i gang med forskning – hvordan er det mulig her i landet, både innenfor utdan- går lange omveier for å avklare en «forskningsartikkel jeg lenge å være uenig i noe av det Hessen nings-, helse- og omsorgsfeltet. dette, og mye av det som sies, sies hadde tenkt å skrive». Denne skriver, er det noe nytt i denne tek- Bente Berget er førsteamanuensis, mellom linjene. Eller siden det er konflikten – mellom idealisme og sten? De som måtte være uenige i at mens Elsebeth Krøger og Anne mye forfatteren ikke vet, kan hun utilitarisme – er tekstens hoved- Holocaust-fornektelse er fakta-for- Brita Thorød er førstelektorer, alle bare legge sine antakelser frem, grep, og det er langs denne aksen nektelse, er neppe i målgruppen, ved Universitetet i Agder. og på den måten blir alt det hun at Hessen gjennom fem kapitler ei heller de som måtte mene at ikke vet, og alt det som noe også gir oss en tilstandsrapport om vil- universitetene må avvikles til for- Per Kjetil Farstad kan forstås som, liggende der kårene for den frie forsker, først del for rene oppdragsinstitusjo- Pinse i sør. Musikklivet i pinse mellom linjene, som noe leseren og fremst i Norge, men også i et ner. Eksemplene på verdien av fri menighetene på Sørlandet selv kan grunne over eventuelt. internasjonalt perspektiv (siden grunnforskning er velkjente, likeså Cappelen Damm Akademisk, For undertegnede leser resulterer all forskning ved universitetene formuleringene om for eksempel 2018 det i en liten mistanke mot bokas som prinsipp forholder seg til behovet for å ivareta humanistisk 344 sider hovedperson, samtidig som jeg global erkjennelse og ikke bare dannelse og allmenndannelse, og Veil. pris: kr 399 nå tar del i det møysommelige lokal nytteverdi – i hvert fall ide- om det ansvaret naturvitenskapene arbeidet, som jeg forstår det er, å elt sett!). Første kapittel handler har i forvaltningen av fremtiden. oka gir et innsyn i musikklivet skulle si noe sikkert om kvaliteten om «universitetsidealet»; det Potensialet for kritikk av nytteba- Bhos pinsemenighetene i Agder. på gammelt kinesisk håndverk. andre om kravene til forskning sert målstyring av universitetene Det er en videreføring av det doku- Haakestad får dermed ikke bare ens økonomiske nytteverdi; det er også litt forsiktig i formen. Tek- mentasjons- og forskningsarbeidet presentert Kinasamlingen, hun tredje om kommersialiseringen sten fremstår rett og slett litt for som ble gjort i forbindelse med gir oss også et fint bilde av hva av internasjonale publiseringska- blodfattig etter min smak, litt ufor- boken Pinsemusikken, som ble ut- som kan være en kunsthistorikers naler og det økonomiske grumset løst, litt flat. Helst ville jeg kjent litt gitt i 2013, og som omhandler mu- utfordringer. som følger; det fjerde om kravene mer harme, at blodet bruste. sikklivet i norske pinsemenigheter om kvantitet i forskningen (tel- ✒✒Av Kjetil Vikene generelt på landsbasis. Per Kjetil ✒✒Av aasne jordheim lekantprinsipper). Det siste ka- Farstad er professor ved Institutt pitlet – «Forskningsråd» – gir en for klassisk musikk og musikkpe- dagogikk ved Universitetet i Agder.

forskerforum 4 • 2018 • side 35 KRONIKK

Femininitet, nytelse og seksuell trakassering Det er gode grunner til at ikke flere kvinner i akademia står frem med sine metoo-erfaringer, skriver Agnes Bolsø. Hun vil heller at sex blir tema på arbeidsplassen.

Det har i media vært flere innganger til me- kunne gjøre med tilgangen til kvinner da jeg too-tematikken. Ledere og organisasjonsfolk begynte på mitt fjerde år på medisinstudiet.» vil fjerne de råtne eplene, varsle mer, varsle Autoriteten han den gang fikk ved stetoskopet bedre, håndtere bedre. Andre minner oss på og frakken, ga ham også erotisk kapital. Ufor- at det handler om strukturer der også klasse beredt og utsultet som han var, førte det til en og rase er involvert, i tillegg til alder og kjønn. odyssé av kvinne-erobringer. Metoo var ikke viktig i USA så lenge man ennå Guldbrandsens egen beskrivelse av sin po- hadde inntrykk av at det først og fremst var sisjon i sexmarkedet sier noe om hvor patetisk svarte kvinner det gikk utover. Det er med hvite den posisjonen faktisk er. Her er en mann kvinners bekjennelser at det tar av, sier blant som blir kvinneerobrer, ikke fordi han er en andre kjønnsforskeren Cath- ualminnelig god elsker, men erine Rottenberg. Det er ikke fordi han ikler seg ting og tegn nok å rapportere enkeltpersoner. som gjør kvinner lystne, eller i Trakassering er resultat av kom- det minste villige. plekse mekanismer. Jeg sier ikke at Guldbrandsen Vi trenger åpenbart mange er patetisk. Tvert imot. Han er innganger til metoo-tematikken modig som snakker om dette. i akademia, men jeg vil konsen- Men den autoritetsposisjonen trere meg om ett særlig aspekt: han snakker om, er patetisk til om hvordan lyst kobles med tross for dens virksomme og maktforskjell, og om effekten av sterke effekt, fordi du kan ta av erotisk strukturering av kvinner ham frakken og stetoskopet, og av Agnes Bolsø, og menn, nærmere bestemt pro- han er naken som alle andre. professor i sosiologi, blematiske aspekter ved femini- Denne type erotisk autoritet er NTNU nitetens møte med maskulinitet. symbolsk, og menn kler den på Kampanjen har vist til overmål at sine egne kropper, enten det er det er problematiske møter mel- frakken, stetoskopet eller bu- lom faktiske kvinner og menn basert på rang, al- sinessdressen, og alle assisterer vi i å forme der osv. Men hva så med femininitet og maskuli- den sosiale, psykologiske og altså også erotiske nitet, som jo normerer kvinner og menn? Disse merverdien som gutter helst skal få mens de helt sentrale symbolske orienteringsredskapene blir til menn. Her er kvinner aktive som opp- møtes også når kvinner og menn møtes. dragere, og som begjærende partnere i sex, og det er dette siste som er mitt anliggende her. Erotisk autoritet Hvorfor snakker jeg om erotisk symbolikk? Lege Pål Gulbrandsen hadde en usedvanlig Fordi det er helt sentralt for å begjære, og fordi beretning i Aftenposten den 22. januar. Jenter det her er maktforskjell i forførende utfoldelse. likte meg, sier han, men det virket ikke som de hadde lyst på meg. «Jeg trodde jeg forsto det: Begjær Ikke er jeg sterk, ikke er jeg høy, og ikke er jeg Sex handler selvsagt om den fysiske kroppen, pen. Derfor var det fullstendig overrumplende om berøring, fysisk stimulering, men alle som å oppleve hva en hvit frakk og et stetoskop har hatt sex med seg selv eller andre, vet også at

«En attraktiv og pågående lærer, fellesskap i seminarrom, en fest, en studietur, et kontor en sen kveld – var det som skjedde, uønsket eller ønsket?»

forskerforum 4 • 2018 • side 36 KRONIKK & DEBATT

Send debattinnlegg og kronikkforslag til [email protected] Maks lengde på kronikk: 9000 tegn med mellomrom. Honorar for trykte kronikker: kr 2000. Maks lengde på debattinnlegg: 7000 tegn med mellomrom, men kortere innlegg har større sjanse for å bli trykket. Debattinnlegg honoreres ikke.

tenningen kan være en skjør ting fordi hodet er ningsparty for venninnene dine der de kler seg med å flørte. Jeg synes vi skal flørte mer, men involvert – sex er en sammenvevd affære. Hva ut som menn. Møt dem i døra med en sterk tenke mer over hva det er vi holder på med. vi tenker, hva vi føler, hva vi gjør partneren til, velkomstdrink og se hva som skjer. 2) Å tro at alt kan løses ved lovregulering. I hva vi gjør oss selv til gjennom fantasien – den På ulike vis er de fleste av oss involverte i å rettsvesenet ser vi at det til og med er vanskelig imaginære fantasidelen av sex – er helt sentralt opprettholde det som misvisende kalles «den å avgjøre hva som er straffbart i saker med rela- i det å begjære. Vi gjør erfaringer, får en sek- lille forskjellen». Forskjellen mellom masku- tivt brutale seksuelle overgrep. Hvordan skal vi suell historie, får seksuelle tenningsmønstre lint og feminint er nettopp ikke liten. Den er da ved lov kunne si noe om uønskede initiativ? og handlingsmønstre. Evnen til å forestille oss stor fordi den er symbolsk og snakker tydelig I tillegg vil jeg advare mot å lage for fin- den andre, fantasien om den andre, om hva den til følelsene. Og kvinner og menn arbeider maskede definisjoner av hva trakassering er. andre kan være, står helt sentralt i å formidle tid- sammen for å ivareta følelsen av kvinnelighet Du er ikke nødvendigvis trakassert fordi om du ligere begjærserfaringer over i nye situasjoner. og mannlighet. i ettertid sitter igjen med en uggen følelse. Det Seksuelle fantasier er med andre ord for- De symbolske ladningene kobles til fak- kan hende du har flørtet, testet vannet, blitt midling av tidligere opplevelser inn i nåtid. tiske relasjoner, gjerne preget av sosial ulikhet med, prøvd hvordan det kjentes, kjent etter Hvilke tegn og symboler som gjelder for den i form av ulik alder og organisasjonsmakt. om du ville mer eller ikke, og at det dermed enkelte, vil variere, men å spille på de til en- Maskulin autoritet kan være forførende (når er flørt basert på kjønnsnormene maskulinitet hver tid gjeldende forskjellene mellom masku- det ikke virker påtatt og patetisk, vel og merke). og femininitet du skal tenke over og diskutere, lint og feminint, er kjent for de fleste samfunn framfor å konkludere at han var for pågående vi kjenner til. Og i norsk og vestlig sammen- Både kvinner og menn er fanget og du for ettergivende. Både kvinner og menn heng roper vi hurra for den lille forskjellen. Vi Jeg var student på 1970-tallet, og jeg og mange er fanget i dette flertallsspillet. skal imidlertid ha i mente at det ligger viktig andre kvinner kunne hatt historier å fortelle Som tiltak foreslår jeg: strukturell erotisk maktforskjell i «den lille for- fra den tiden. En attraktiv og pågående lærer, Utkledningsparties med sterke velkomst- skjellen» mellom maskulint og feminint. fellesskap i seminarrom, en fest, en studietur, drinker er allerede nevnt. Det kan også brukes et kontor en sen kveld – var det som skjedde, som en idé for konkrete aksjoner: Kvinner kan Den lille forskjellen er stor uønsket eller ønsket? I ettertid liker jeg å tenke aksjonere på den måten også på jobben eller i Nå sies det fra ulike hold: La oss ha flørten i at jeg ville alt. Det passer best med situasjonen andre sammenhenger. fred, de symbolske handlinger, de seksuelt la- jeg i dag befinner meg i som professor – å Det er viktig at metoo blir mer enn å få på dede blikk og gester, la oss få være ekte kvinner fortelle en offerhistorie passer slett ikke med plass bedre varslingsrutiner og sanksjoner. og menn i alle fall erotisk og symbolsk sett. La resten av det jeg prøver å få til på daglig basis. På bakgrunn av det som har vært mitt tema i oss beholde tegn og ting, kvinners høyhælte Og kvinnene som er unge i akademia i dag, innlegget, må ledelsen ta noen sjanser, gjøre sko og utringninger, menns initiativ og faste må vise at de håndterer både begjæret og ar- noe nytt. Jeg skulle gjerne sett at sex som sådan opptreden. Rør ikke våre fantasier! Og vi vil beidet. Konkurransen er hard, og alle vil vise at ble tema på ledersamlinger og i instituttsemi- jo heller ikke bli nymoralske i kjølvannet av de er hel ved. Jeg tror det er en vesentlig del av narer, slik at vi kan lære mer om begjær, sek- metoo. Men, vi må tenke mer på dette masku- forklaringen på at historiefortellerne er få både sualitet, og om kvinner og menn. Det kan ha linitetens og femininitetens erotiske dilemma i akademia og på toppen av næringslivet. en bevisstgjørende og forebyggende effekt. Vi og skjønne mer av hva vi holder på med. Kvinner med lederjobber har arbeidet hardt må ha kunnskapsformidling og refleksjon over Forskjellen mellom maskulint og feminint for å bli tatt på alvor for jobben de gjør. Det ville temaet sex i organisasjonenes HR-avdelinger/ er det fremste erotiske symbolspråk i vår kul- vært stor risiko for underminering av person- personalavdelinger også. Det er viktig for å øke turelle sammenheng, vår fremste og kollektive lig autoritet dersom de skulle stå fram offentlig forståelsen av hva som skjer der begjærende seksuelle fetisj og fantasi. Jeg sier ikke at alle med en egen offerhistorie, også når det er en folk møtes, særlig når det er aldersforskjell, blir tent av dette formspråket, men at alle er strøm av andre kvinners historier som nå. Vi alkohol eller lukkede rom. kjent med kodene og kan ty til dem. Utover det må med andre ord ha tiltak som strekker seg Og vi må tørre å innse at femininitet kan virke gjør konkrete kvinner og menn mye forskjel- forbi det å få flere historier fram i lyset. Jeg skal forførende. Gutter og menn må lære å si nei, og lig. Som vi nå vet: Folk flest er skeive. derfor til slutt foreslå noen tiltak basert på te- særlig må det bli del av lederopplæringen. Dersom du er kvinne og ønsker å føle og matikken jeg har trukket opp i dette innlegget, observere noe av den autoriteten som ligger i å men først noen advarsler. Denne kronikken er basert på en innledning holdt ikle seg maskulin autoritet, som lege Pål Guld- Det er i alle fall to reduksjoner av problemet 8. mars på Universitetet i Oslo. brandsen skrev om, skal du arrangere utkled- som vi må unngå: 1) At vi må være forsiktige

forskerforum 4 • 2018 • side 37 DEBATT

kevel lykkes vi tilsynelatende ikke. forskerne i midlertidige stillinger Midlertidigheten For UiB sin del er bildet noe fast ansettelse. Fra 2016 til 2017 mer sammensatt. Vi har et uttalt fikk 20 midlertidige forskere til- mål om økt ekstern forskningsfi- bud om fast stilling. Arbeidet med skal ned! nansiering. Økte inntekter er ikke å få midlertidig ansatte over i faste et mål i seg selv, men setter oss i stillinger har likevel tatt lengre tid Tallene viser at vi er på rett vei, men også at ste- stand til å forfølge flere av de ide- enn ønskelig. gene er kortere og takten lavere enn jeg skulle like, ene våre forskere har. Denne am- Tiltakene iverksatt ved UiB har bisjonen må vi imidlertid greie å utvilsomt redusert midlertidige skriver Dag Rune Olsen. innfri uten at også antallet midler- tilsetninger knyttet til eksternfi- tidig ansatte økes. I vår sektor har nansiert forskningsprosjekter. I MIDLERTIDIGHET: Offentlig sek man i for stor grad sett bort fra at 2017 overtok UiB Kunst- og de- tor har – med rette – fått krass av Dag Rune hovedregelen er fast ansettelse, signhøgskolen i Bergen (KHiB). kritikk for høy andel ansatte i Olsen, rektor ved og snarere lagt til grunn at ansatte Ved KHiB var de vitenskapelige midlertidige stillinger. Universitet Universitetet som finansieres over eksterne, ansatte i all hovedsak tilsatt i åre- og høyskoler står for store deler av i Bergen tidsbegrensede midler, skal gis målsstillinger i henhold Universi- denne midlertidigheten. midlertidig ansettelse. Derfor har tets- og høgskole lovens bestem- De politiske signalene er krys- Sammensatt bilde økt ekstern finansiert forskning melse om undervisningsstillinger tallklare. I tildelingsbrevet, som er «For et par år siden gikk rektor ved også ledet til mer midlertidighet. med vekt på utøvende kunstnerisk oppdragsdokumentet, fra Kunn- Universitetet i Bergen (UiB) Dag Det paradoksale er at midlertidig- kompetanse (§ 6-4). Dette er stil- skapsdepartementet til universitet Rune Olsen ut og lovte bedring. het på langt nær er fraværende i linger som inngår i midlertidig- og høyskoler pålegges institusjo- Universitetet skulle begynne å instituttsektoren, hvor man i stor hetsstatistikken, og som mer enn nene å redusere midlertidigheten. ansette folk fast selv om de var grad lever av nettopp tidsbegren- utligner de tiltakene som univer- Dette gjentas og understrekes i ansatt på prosjektmidler. Det lovet sede, eksterne forskningsmidler. sitetsledelsen har iverksatt knyttet etatsstyringsmøtet mellom Kunn jo godt», sier redaktør Aksel Kjær til eksternfinansiert forskning. skapsdepartementet som eier og Vidnes i Forskerforum nr. 3/2018. Fast er hovedregel de enkelte institusjonene. Ved «Men siden da har andelen mid- Ved UiB har vi slått fast at fast an- Resultatene kommer Universitetet i Bergen (UiB) har lertidig ansatte forskere og under- settelse skal være hovedregelen, UiB har de siste årene arbeidet styret gjennom vedtak pålagt le- visere ved UiB steget fra 25,2 til også ved eksternt finansierte pro- med tiltak for å redusere bruken delsen å sette i verk tiltak for å 25,9 prosent […]», fortsetter han. sjekter. Forskerstillinger knyttet av midlertidige stillinger, særlig redusere midlertidigheten. Styret De politiske styringssignalene til midlertidig, eksternfinansiert knyttet til ekstern forskningsfi- har samtidig bedt om å holdes fort- er ikke til å misforstå, og våre virksomhet med mer enn to års nansiering. Tallene viser at vi er løpende orientert om utviklingen. egne ambisjoner er tydelige. Li- varighet lyses nå i all hovedsak på rett vei, men også at stegene ut som faste stillinger. Det gjøres er kortere og takten lavere enn jeg ingen unntak fra hovedregelen for skulle like. Jeg er imidlertid trygg «I vår sektor har man i for stor grad sett administrativt tilsatte. I tillegg har på at tiltakene som er iverksatt, gir bort fra at hovedregelen er fast ansettelse» vi satt i gang et arbeid for å tilby resultater.

enkel, rask og permanent løsning Betydelig forbedringer Varige løsninger på et på utfordringen. I likhet med Vid- Skal vi lykkes med å tenke nytt og nes er jeg imidlertid opptatt av at få på plass tiltak som virkelig mon- vi nå må få til en reel reduksjon i ner, er vi helt avhengige av å sam- permanent problem midlertidigheten. arbeide godt. Derfor setter vi ned Vidnes er oppgitt over at vi ikke et partssammensatt utvalg, hvor vi Jeg er opptatt av at vi nå må få en reell reduksjon i raskt kommer med løsninger, får med fagforeningene, interesse- midlertidigheten, skriver Svein Stølen. men bruker tid på å sette ned en organisasjonene for de midlertidig partssammensatt gruppe for å bli ansatte og ledere på ulike nivåer til enige om den beste veien videre. å tenke nytt og langsiktig. MIDLERTIDIGHET: Midlertidig Motstand mot partssammensatte Dette skjer parallelt med vårt redaktør i Forskerforum Aksel av Svein Stølen, grupper er ikke det første man ordinære arbeid for å redusere Kjær Vidnes trekker et oppgitt rektor ved Universi- forventer fra et fagforeningsblad, midlertidigheten. Utvalgsarbeidet sukk 12. mars: Hvorfor fortsetter tetet i Oslo men utålmodigheten har kanskje har et noe lengre tidsperspektiv, midlertidigheten å være høy i aka- tatt overhånd. Det er forståelig, og jeg håper og tror det kan bidra demia, etter år med intensjoner likevel håper jeg på et godt samar- til å gjøre en forskjell. Jeg mener og lovnader om at den skal ned? egentlig bare vilje og ledelse for å beid i arbeidet vi skal i gang med. det er verdt å prøve! Før jeg ble valgt til rektor ved løse dette problemet? Hvis det var noe som var klart for Når en utfordring ikke løses UiO, var dette et av de tilbake- meg da jeg startet i jobben som over mange år med gode inten- vendende temaene i valgkampen. Må tenkes nytt rektor, var det dette: For å få til sjoner og handlingsplaner, er det Hvorfor kommer det ikke en Som med mange komplekse spørs en reell forbedring av andelen mye som tyder på at den er mer merkbar endring? Kreves det ikke mål finnes det dessverre ikke en midlertidige må det tenkes nytt. kompleks enn mange fremstiller De tiltakene og intensjonene man den som. Like fullt: Vi skal se «For å få til en reell forbedring av andelen har hatt til nå, har ikke fungert betydelige forbedringer ved UiO godt nok. fremover. Det krever samarbeid, midlertidige må det tenkes nytt.» nytenkning og langsiktighet.

forskerforum 4 • 2018 • side 38 GJESTESKRIBENTEN

Alt kvantitative data ikke forteller

år jeg underviser stu- oppfatningen. Samt at en må stand til å holde ut i arbeidet. denter i forskningsme- kvitte seg med trangen til å Et arbeid som er rutinepre- Ntode, spør jeg dem tenke statistisk generalisering, get, gjerne gir slitasjeplager ofte om hvilken samfunnsvi- men greie å se at dette er data og hvor man ikke har mange tenskapelig metode som er som gir tolkninger, begreper andre muligheter til å påvirke best – kvalitativ eller kvantita- og forståelser som vi ikke kan sin egen arbeidssituasjon. Det tiv? Det kommer knapt svar få ved bruk av kvantitative me- er på en måte en forebyggende – bare noen gjetninger, men toder. Vi trenger begge deler, strategi for å unngå langtids- mitt ærend er kun å få fram et og gjerne i kombinasjon. sykemelding og å greie å stå i sentralt og helt grunnleggende Personlig måtte jeg bruke jobb. metodisk poeng: Nemlig at tid på å forstå og sånn noen- Når vi med jevne mel- det er problemstillingen som lunde beherske bruken av lomrom får medieoppslag og bestemmer valg av metode, og kvalitative data. Hodet mitt debatt om høyt sykefravær, at ingen metode er bedre enn hadde en lei tendens til å tenke tenker jeg på denne artikkelen. en annen. Men noen metoder kvantitativt. Det var kanskje Kanskje skulle flere ha lest den av Oddveig Storstad, er bedre egnet til å besvare en ikke et gjennombrudd, men – både politikere og journalis- førsteamanuensis, bestemt problemstilling enn jeg husker at det å lese Berit ter? Den er ikke lang, og den er Høyskolen Kristiania, andre. Brandths artikkel Fravær som lettlest. Riktignok er den snart Trondheim Da jeg startet på sosiologi mestringsstrategi (Tidsskrift for 40 år gammel, men innsikten studiene på slutten av 1980- samfunnsforskning nr. 5/6 den gir, er trolig ikke utdatert. årene, diskuterte man heftig 1982) ga meg noen aha-opple- Artikkelen er blant annet hva som var best av kvalitative velser. For det første fordi den interessant når det gjelder de- eller kvantitative forskningsme- ga meg helt andre perspektiver batten om innføring av karens- toder. Man måtte nærmest be- på sykefravær som fenomen, dager som virkemiddel for å kjenne seg til en av de to. Det og for det andre fordi den åp- redusere sykefraværet. Bruker var heller ingen tvil om hva net øynene mine for hva kva- man innsikten fra artikkelen som ble ansett som best – eller litativ samfunnsvitenskapelig på dette forslaget, ser man at i alle fall å ha høyest status. Det metode kan gi av innsikt og det vil være å frata arbeidsta- var talldataene. Det kvantita- perspektiv som ikke kan fanges kerne muligheten til å bruke tive. En tydelig arv fra positi- inn med kvantitative metoder. sykedager som mestringsstra- vismen. Basert på gruppeintervjuer tegi for å kunne stå i jobb og Litt for ofte opplever jeg at med kvinnelig ansatte i ulike hindre langvarig sykdom. I resultater fra studier basert på produksjonsbedrifter viser neste omgang kan altså gevin- kvalitative data nærmest opp- Brandth hvordan det å ha mu- sten i redusert korttidsfravær fattes som en form for synsing. lighet til å kunne ta ut noen fort spises opp av økt langtids- Jeg tror det er mangelen på egenmeldingsdager i løpet av fravær. Altså det fraværet som tallfesting som skaper denne året, setter disse kvinnene i arbeidsgiverne ikke betaler for. Men dette skulle egentlig ikke handle om sykefraværsde- batten, men snarere et ønske om å minne om at kvalitative «Hodet mitt hadde en lei tendens data ikke er synsing, men gir til å tenke kvantitativt.» oss innsikter som langt på vei er utilgjengelige med kvantitative data.

Gjesteskribentene skriver sant og subjektivt om forskning. De faste gjestene er John Peter Collett, Guðrún Jónsdóttir, Oddveig Storstad og Lorenz Khazaleh.

forskerforum 4 • 2018 • side 39 DEBATT

Forskningskvalitet, talent og fagmiljø Myndighetenes fokus på fusjoner av universiteter og høyskoler har uheldige konsekvenser.

KVALITET: Strukturen innenfor forskning og høyere utdanning er av professor Finn Jørgensen, nok et tema som vil oppta Iselin førsteamanuensis Thor-Erik Sandberg Hanssen Nybø, vår nye minister innenfor og førsteamanuensis Berner Larsen området. Sentrale spørsmål har vært og vil bli hvilken betydning fagmiljøenes størrelse og forsker- som er et viktig og tradisjonsrikt ha høyere kvalifikasjoner enn en De beste bør få mer nes talent har for kvaliteten på delfag innenfor samfunnsøko- med få. Det enkelte fagmiljøs kva- Vår studie viser altså at den enkelte forskningen. Til tross for denne nomi. litet er definert som summen av forskers talent er viktigst for god tidløse debatten har vi ikke funnet I analysen tok vi for oss alle fagmiljømedlemmenes tidligere forskning, men den viser også at noen gode kvantitative analyser av artiklene som ble publisert i de publiseringer i de mest anerkjente et godt fagmiljø til en viss grad disse temaene. I stedet har debat- mest anerkjente transportøko- transportjournalene de siste fem kan kompensere for mangelfullt ten vært preget av mye synsing. nomiske tidsskriftene mellom årene før artikkelen ble produsert. talent, vel å merke når kvaliteten 2000 og 2006, og undersøkte så Et høyt tall her antas å indikere på fagmiljøet defineres slik vi har Analyserer kvalitet hvor mange ganger hver av disse høy kvalitet på forskningsmiljøet. gjort, og ikke bare med dets stør- Det er disse spørsmålene vår ar- 1121 artiklene var blitt siterte per relse målt i antall hoder. Uansett tikkel i tidsskriftet Scientometrics august 2016. Antall ganger en ar- Forskerens talent betyr mye bør bevilgende myndigheter være tar opp. Scientometrics er et inter- tikkel er sitert er et mye brukt mål Våre analyser viste blant annet at mer opptatt av å kanalisere ressur- nasjonalt vitenskapelig tidsskrift på forskningskvalitet. Til tross for antall ganger en artikkel var blitt ser til de beste forskerne og være som fokuserer på kvantitative ana- at det er et mye brukt mål, kan det sitert i 2016, avhang signifikant av mindre opptatt av miljøet de tilhø- lyser av forskningsproduksjon og diskuteres hvor godt det er – sær- forfatternes tidligere forsknings- rer. Det er spesielt viktig at det ikke forskningskvalitet. Der analyserer lig fordi siteringspraksisen vari- meritter, kvaliteten på fagmiljøet legges noe særlig vekt på hvor stort vi hvordan kvaliteten på forsknin- erer mellom fagområder. Denne de arbeidet i, hvilket tidsskrift fagmiljøet er målt i antall ansatte! gen til en faggruppe avhenger av innvendingen er mindre relevant artikkelen ble publisert i, hvor Slik er det dessverre ikke i dag. hvor dyktig hvert gruppemedlem i vår studie ettersom vi fokuserer gammel artikkelen var og ende- Myndighetenes fokus på fusjone- er (hans eller hennes forsknings- på ett fagområde. I tillegg har vi lig antall referanser i artikkelen. ring innenfor høyere utdanning meritter) samt hele gruppens utelukket selvsiteringer. I sum Som ventet øker antall siteringer og forskning signaliserer at «stort samlede forskningsproduksjon. gjør disse to tiltakene at antall med artikkelens alder og med an- er bra», noe som gjør at talentfulle Sistnevnte størrelse avhenger bå- siteringer i vårt tilfelle er en bra tall referanser i den. De viktigste forskere i små fagmiljø vanskelig de av antall gruppemedlemmer indikator på kvaliteten og relevan- konklusjonene var allikevel de be- når opp i kampen om bevilgnin- samt hvor forskningsaktiv hvert sen til den enkelte artikkelen. regnede virkningene fagmiljøet og ger. Dette har den uheldige kon- medlem er – altså en indikator på Kvalifikasjonene til forfatter- hver forskers kompetanse hadde sekvens at det viktigste målet for forskningsmiljøets kvalitet. For å ne av hver artikkel definerte vi på forskningskvaliteten. Der fant lederne i sektoren er å få mange gjøre en god kvantitativ analyse av som summen av deres tidligere vi ut at en økning i forfatternes tid- ansatte, fordi de vet at fagmiljøets disse spørsmålene med en hånd- publikasjoner i vitenskapelige ligere forskningsmeritter og i fag- størrelse er avgjørende for å få terlig datamengde fokuserte vi tidsskrift. En forsker med mange gruppens forskningsaktivitet med forskningsmidler, mens faktisk på fagområdet transportøkonomi, publisereringer bak seg antas å for eksempel ti prosent fra sine oppnådde resultat av tidligere be- gjennomsnittsverdier, kan forven- vilgninger dessverre teller mindre. tes å øke antallet ganger artikkelen deres blir sitert, med henholdsvis «Bevilgende myndigheter bør være mer 3,1 prosent og 1,9 prosent. Dette opptatt av å kanalisere ressurser til de signaliserer at forskernes egne talent betyr relativt mye mer for beste forskerne og være mindre opptatt hvor ofte en artikkel blir sitert, enn av miljøet de tilhører.» kvaliteten på fagmiljøet de tilhører.

forskerforum 4 • 2018 • side 40 DEBATT OECD har ingen respekt for faglig uavhengighet og integritet OECD krever å få overta alle rettigheter til forskning som er utført for dem.

OPPHAVSRETT: Jeg har vært for- bestemmelser som hindrer at tain any and all benefit, revenue and av Rune Elvik, sker i snart 40 år ved Transportøko- oppdragsgiver kan påvirke eller income accruing therefrom, without forsker ved nomisk institutt (TØI). Instituttet endre resultatene av forsknin- the prior, written consent of the Con- Transportøkonomisk følger vanlig praksis i instituttsek- gen. Hvis oppdragsgiver har en tractor being required. In particu- institutt toren i Norge ved inngåelse av slik rett, kan det gi grunnlag for lar, the OECD may freely decide to kontrakter om forskningsoppdrag. mistanke om at forskeren ikke er publish or not the Work (and/or any Kontrakten inngås mellom insti- henvisning og forfatterreferanse, jf. faglig uavhengig, men skriver det adaption thereof). tuttet og oppdragsgiveren. lov av 12. mai 1961 om opphavsrett oppdragsgiver ønsker å høre. Organisasjonen, altså OECD, Forskeren og instituttet behol- til åndsverk mv. Store internasjonale organisa- eier produktet og kan fritt endre der opphavsretten til forsknings- Bestemmelsene er utdypet med sjoner, blant dem OECD, følger det (modify). Ordlyden i kontrak- resultatene. Dette er i samsvar tanke på samarbeidsprosjekter ikke en slik praksis. Jeg fikk nylig ten hindrer dem ikke fra å skrive med lovgivningen om intellektu- med andre institutter: et mindre oppdrag fra OECD. I stikk motsatt konklusjon av den ell opphavsrett i Norge. Bestem- TØI innehar alle rettigheter, kontrakten står det følgende om jeg kom til, sette mitt navn på melsen om opphavsrett i TØIs herunder eierskapet, til prosjektre- intellektuell opphavsrett: den, og be meg om å forsvare det standardkontrakt lyder slik: sultater som er frembrakt av TØI 8.1.: The results and products, offentlig. Oppdragsgiver har bruksrett til selv, TØIs ansatte og eventuelle un- both intermediate and final, of the TØI tok opp dette punktet ethvert resultat av arbeidet, og har derleverandører i prosjektet. Dette Work carried out in performance med OECD, men kom ingen rett til fritt å bruke, gjengi og spre inkluderer retten til å gi lisenser til of the Contract, including all in- veg. Bestemmelsen over er, skri- hele eller deler av resultatene. Bruks- bruk til tredjemenn, herunder retten tellectual property rights arising ver OECD, etter at de har gjort retten omfatter ikke rett til å endre til viderelisensiering. therefrom, shall belong exclusively endringer. Men det er ikke tatt resultat av arbeidet, så som å endre I instituttsektoren, der det to the Organisation. These rights hensyn til vårt viktigste anke- tekst, tabeller eller grafiske oversikter meste av forskningen finansieres shall vest in the Organisation as and punkt: De skal ikke ha rett til å eller illustrasjoner. av oppdrag, er det viktig å sikre when the Work is created, or if this endre resultatene. Ved bruk av resultatene fra opp- tilliten til forskerens uavhengig- is not legally possible, be assigned to Jeg finner det underlig at in- draget skal oppdragsgiver nytte kilde- het og faglige integritet ved å ha the Organisation by the Contractor tellektuell opphavsrett kan tilhøre throughout the world, on a perpetual noen som ikke engang har utført basis. forskningen. Hvis man trekker en The OECD enjoys full rights over parallell til vitenskapelige artikler, «Jeg finner det underlig at intellektuell the Work, including (but not lim- er en slik bestemmelse nesten opphavsrett kan tilhøre noen som ikke ited to) the right to license, publish, det samme som å føre opp en display, represent, reproduce, adapt, æresforfatter av en artikkel, der engang har utført forskningen.» translate, modify, create derivative æresforfatteren knapt forstår noe work, sell exploit, administer, use av artikkelen og ikke kan forklare and dispose of the Work and to re- dens innhold for andre. FORSKERPLASS PÅ NASJONALBIBLIOTEKET Skal du forske på materiale i Nasjonalbibliotekets samling? Da kan du søke plass på forskerlesesal hos oss. FOTO: NIKOLAJ BLEGVAD

Søknadsfrist: 15. mai. Se nb.no for mer informasjon

forskerforum 4 • 2018 • side 41 DEBATT

for å nevne noe. Dette er data som myndigheter, grunneiere, utbyg- gere, ingeniører og andre i bygge- Kan spare samfunnet prosjekter vil kunne dra stor nytte av. Problemstillingen vår er med andre ord i stor grad sektorover- gripende, og de samfunnsøkono- for millioner miske gevinstene tilsvarende store. Hva må gjøres? Nye arkeologiske metoder kan gi billigere og mer effektive planprosesser, Hva skal til for å få gjennomført disse prosessene på en mer ef- skriver NIKU. fektiv og faglig bedre måte? For det første er det viktig at kultur- ARKEOLOGI: Nye forskningsba- minnemyndighetene og arkeolo- serte registreringsverktøy gir i dag av administrerende direktør Kristin Bakken gene kommer inn med de rette verdifulle tilskudd til verktøykas- og forsker/avdelingsleder Knut Paasche, metodene på et tidligere stadium sen som arkeologer tradisjonelt NIKU i planprosessen. For det andre har brukt ved arkeologisk regis- må de tradisjonelle metodene trering. De samme verktøyene kombineres med nyere og mer har stor verdi for offentlige etater, finnes, likevel virker det som om en stripegraver med maskin hvor effektive registreringsmetoder. I næringsliv og andre fagområder det går tregt med å implementere en fjerner de øverste jordlagene alle saker der det skal bygges, må – og kan spare samfunnet for nyere teknologier i store deler av et på store deler av de arealene som kulturminneforvaltningen gjøre millioner av kroner. Men er kul- rigid regulert kulturminnevern. blir berørt av utbyggingsplanene. noen valg. Ikke alt kan bevares turminneforvaltningen klar for å Nylig gjennomførte NIKU i Dette er kostbart og tidkrevende. eller graves ut, og ved hjelp av realisere de åpenbare gevinstene? samarbeid med Vestfold fylkes- Så langt viser våre erfaringstall at nye forskningsbaserte metoder Regjeringen ønsker innovasjon kommune og det internasjonale man ved hjelp av de nye metodene kan disse valgene gjøres bedre. i offentlig forvaltning for å effek- forskningsprosjektet LBI ArchPro kan gjennomføre undersøkelsene Geofysiske metoder kan gi svar på tivisere, utvikle og modernisere. et registreringsprosjekt i forkant på ned mot en femdel av tiden, og hvor det er mest aktuelt å sjakte, Nå har Norsk institutt for kultur- av ny jernbane gjennom Vestfold at utgiftene kan reduseres med i og de kan dermed hjelpe fylkes- minneforskning (NIKU) sammen på et område som dekket hele én hvert fall to tredeler. kommunen å prioritere. Og for med norske og internasjonale fag- kvadratkilometer. Dette er et av Dagens arkeologiske registre- det tredje bør fordelen med og miljøer gjort store framsteg når det verdens største forvaltningspro- ringsmetode i form av sjakting potensialet i å bruke disse meto- gjelder å bruke geofysiske under- sjekt hvor det er brukt geofysikk har noen opplagte ulemper for dene utnyttes tverrvitenskapelig. søkelser til å kartlegge arkeologiske i registreringen av arkeologiske både landbruket, kulturminnene På mange måter handler dette om kulturminner. Utfordringen er nå kulturminner. Prosjektet ble gjen- i seg selv og miljøet generelt i å bygge bro mellom kulturminne- å implementere disse samfunn- nomført med gode resultater. Det utbyggingsområdene. Dyrkings- forvaltningen og de aktørene som søkonomisk gunstige metodene reduserte potensielle konflikter jorda blir endevendt, noe som har ansvaret for å gjennomføre i forvaltningen. Men hvem har med grunneierne, det sparte det kan være til heft for grunneiere utbyggingsprosjektet, dette enten ansvar for å ta opp ballen og føre offentlige for store pengesummer, og bønder. Dette gjelder både der det er vei eller jernbane som skal innovasjonen over i praksisfeltet? og det endte opp med gode arke- hvor det endelig blir bygget vei bygges. Et reelt problem er at hen- ologiske og forvaltningsmessige eller jernbane, men også i områ- synet til de arkeologiske kultur- Innovasjon, utvikling og gode resultater. Georadaren fant ikke der hvor man til syvende og sist minnene ikke er med på et tidlig resultater alt, men det gjør man heller ikke ender opp med å ikke bygge noe. og overordnet plannivå, men blir Nyere og mer effektive registre- med de tradisjonelle metodene. Landbruksjorda påføres på denne hektet på i etterkant når veitra- ringsmetoder kan bidra til å styrke måten ubotelige skader. Det gjel- seen allerede er lagt. Om nyere arbeidet med arkeologisk regis- Færre konflikter og reduserte der å senke konfliktnivået, slik at undersøkelsesmetoder kan bidra trering, og det kan i dag vises til kostnader utbyggingstiltak kan gjennomfø- i en tidlig planfase, vil kulturmin- særdeles gode resultater i enkelt- På landsbasis bruker samfunnet res så skånsomt som mulig både neverdiene kunne ligge som et prosjekter. Store aktører som Veg- store summer hvert eneste år på med hensyn til dyrket mark, kul- premiss før trasévalget blir gjort. direktoratet etterspør innovasjon å sikre viktige kulturminneverdier turminner og andre miljøhensyn. NIKU har et samfunnsansvar og utvikling på dette feltet. Ifølge gjennom å registrere arkeologiske og skal være innovative og levere Nasjonal Transportplan 2018– kulturminner i forkant av store Tverrsektoriell gevinst relevant forskning til nytte for sam- 2029 bygges det veier for 1060 infrastrukturprosjekter som vei Ved å trekke de nyere metodene funnet. Vi og andre norske og inter- milliarder norske kroner. Veibyg- og jernbane. Ansvaret for dette ar- tidlig inn i planleggingsprosessene nasjonale forskningsmiljøer jobber gingsaktiviteten i årene framover beidet ligger i dag hos fylkeskom- får vi en mer effektiv utnyttelse av hardt for å utvikle nye og effektive vil altså være svært stor, og det er munen og styres dels gjennom ny teknologi på tvers av ulike fag- metoder og forvaltningsverktøy. en reell utfordring for kulturmin- plan- og bygningsloven og dels felt. Data som samles, vil kunne Dersom disse tas i bruk, vil de bidra neforvaltningen i årene framover gjennom kulturminneloven. Tra- inngå i en felles digital kartverden til å redusere konfliktpotensialet å sikre kulturminneverdiene på disjonelt har dette arbeidet vært ut- med 3D-formater som alle kan ved utbygging av store infrastruk- en best mulig måte. Teknologien ført ved såkalt sjakting, altså ved at dra nytte av. For det er ikke bare turprosjekter. De vil kunne gi oss arkeologer som får nytte av våre bedre faglige resultater, og ikke registreringer. Når arkeologene i minst vil de kunne spare sam- «Det gjelder å senke konfliktnivået, slik dag samler inn kulturminnedata funnet for store utgifter. Ansvaret fra undergrunnen, fanger vi også for å realisere disse potensielt sett at utbyggingstiltak kan gjennomføres så data om kvartærgeologi, grunnfjell, store økonomiske gevinstene lig- skånsomt som mulig.» hydrologi, rørgater og drenering ger hos myndighetene.

forskerforum 4 • 2018 • side 42 DEBATT Dosent- og profes Trakasserte ved sorløpene må slås NTNU står ikke sammen alene Dagens akademiske karriereløp er resultat av et NTNU jobber med å forenkle varslingsrutinene for fossil i utdanningssektoren, skriver studentleder trakasseringssaker, skriver Ida Munkeby. Mats Johansen Beldo.

STILLINGSSTRUKTUR: Den siste METOO: I et oppslag i Forsker tiden har debatten rundt profes- av Mats Johansen forum 9. mars kritiserer Sophia Ef- av Ida Munkeby, sor- og dosentkarriereløpene i Beldo, leder i Norsk stathiou, en av de to initiativtakerne til organisasjons- akademia florert i Forskerforum studentorganisasjon den viktige kampanjen #metooaka- direktør ved NTNU og Khrono. Diskusjonen har i demia, NTNUs varslingssystemer stor grad tatt utgangspunkt i for trakassering for å be den som spørsmålet «trenger vi egentlig dosentløpene har blitt for like trakasseres, om selv å konfrontere enda viktigere: Den understre- dosentløpet?». NSOs svar på dette hverandre. Men istedenfor bare å den som trakasserte. ker ledernes ansvar og roller for er at vi trenger både gode forskere legge ned det ene, ønsker vi at lø- oppfølging av slike hendelser. Det og gode undervisere, men at pene sees i sammenheng, hvor vi Ønsker lav terskel går klart fram av policyen at ved dette ikke fordrer to forskjellige tar det beste av begge verdener. Så Aller først vil jeg gjerne takke for trakassering skal det varsles til karriereløp. Dagens karriereløp lenge professortittelen, den mest utfordringen. Det er viktig for oss, nærmeste leder. Dersom denne er et resultat av et fossil i utdan- høythengende tittelen, så godt som institusjon, å ha et blikk på er problemet, går man videre til ningssektoren. Dosentstillingen som utelukkende er basert på vår evne til å fange opp og hånd- leder på neste nivå. Vår erfaring oppsto opprinnelig på Universi- forskningsmeritter, vil utdanning tere situasjoner og hendelser som er at policyen har fungert godt i tetet i Oslo som et resultat av at aldri kunne få høy nok status eller hindrer oss i å nå målet om et flere år, vi ser at sakene ofte løses forskerne nedprioriterte under- prioritet. Pedagogisk kompetanse godt og forsvarlig arbeidsmiljø for raskt og lokalt. visning, så allerede i 1950 var vi på må få større fokus i professorlø- alle våre studenter og ansatte. Det gal vei! Det er på tide å rette opp pet, og vi mener at god underviser alltid rom for forbedring, og vi Lederutvikling i fortidens feilsteg, og Norsk stu- ning må være et absolutt krav for tar gjerne imot gode innspill til Selv om vi har oppdaterte og gode dentorganisasjon (NSO) mener å få opprykk. Det er også på høy utvikling. Vi jobber for eksempel rutiner, vet vi at det å stå i en skillelinjen mellom forskning og tid at det settes reelle krav til un- med å forenkle og tydeliggjøre varslingssak er krevende for den utdanning er utdatert. NSO mener dervisningskompetanse slik som rutinen for klaging og håndtering enkelte. I tillegg til lederansvaret at morgendagens karriereløp må kvalitetsmeldingen har skissert. av trakassering og alvorlige perso- har NTNU et støtteapparat innen- gjenspeile dagens situasjon i uni- Vi mener at ingen stillinger nalkonflikter, for å gjøre den mer for HR, HMS og bedriftshelsetje- versitets- og høgskolesektoren. skal være rene undervisnings- el- tilgjengelig og brukervennlig. Vi nesten som alle gir råd og veiled- Universiteter og høyskoler har i ler forskerstillinger. Forsknings- ønsker at det skal være lav terskel ning i slike situasjoner. Vi setter sitt samfunnsoppdrag like stort basert undervisning må gis av for å si fra. også temaet og utfordringene ansvar for forskning og utdan- dem som driver med begge deler. NTNU har en egen varslings- systematisk på agendaen i vårt le- ning. For oss i NSO er det helt Det betyr ikke at alle dagens do- rutine etter arbeidsmiljølovens derutviklingsprogram og på andre nødvendig at disse to oppdragene senter skal forske mer, eller at alle bestemmelser. Rutinen tar særlig relevante arenaer for å gjøre våre er med i all faglig virksomhet. dagens professorer må undervise for seg anonym varsling, vars- ledere bedre i stand til å stå i utfor- Derfor mener vi at systemet med mer. Vi må se forskning og utdan- lervern, tiltak for å ivareta begge dringene sammen med varsler og to karriereløp nå må avvikles til ning i sammenheng, og derfor parter etc., og viser til trygge vars- yte støtte. Så vil jeg til slutt nevne fordel for ett helhetlig karriereløp må universiteter og høyskoler ha lingskanaler. Videre har NTNU en fagforeninger og vernelinje, som der alle vitenskapelige stillinger vitenskapelige stillinger som re- egen policy mot trakassering, også yter god støtte og bistand. skal være både undervisnings- og flekterer begge disse oppdragene. utilbørlig adferd og harde person- forskningsstillinger. NSO mener at man gjennom å konflikter. Denne viser hvordan NSO er enige med Berit kombinere karriereløpene sikrer klager kan gå fram for å varsle Rokne, rektor ved Høgskolen på en høyere kvalitet i forskningsba- på en trygg måte. Men kanskje Vestlandet, om at professor- og sert utdanning. Hvis det skal brukes tid og ressurser på stillingskategoriene, så «Vi mener at ingen mener NSO at de brukes best ved «Selv om vi har oppdaterte og gode å lage ett godt løp der man kan stillinger skal være utfolde seg både innen utdanning rutiner, vet vi at det å stå i en varslingssak rene undervisnings- og forskning. Professor og dosent er krevende for den enkelte.» er ikke reelt likestilte i dag, men eller forskerstill de må kunne bli det i fremtiden. inger.»

forskerforum 4 • 2018 • side 43 TILBAKEBLIKK INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET

Mellom linjene

«Ing. Aksel Lyder Lydersen Doktordisputas ved N.T.H.», sto det skrevet på negativ- konvolutten til dette bildet, datert 15. april 1950, da Sverresborg Trøndelag Folke- museum fikk det skannet til sine digitale arkiver. Disputasen ble et startskudd for et liv i anerkjennelse og strid for Aksel Lydersen (1919–1995). Han omtales i Store norske leksikon som en pioner innen kjemiteknikk i Norge. I norsk offentlighet var han kanskje mer kjent som en aktiv debattant i den norske språkstriden. I et min- neord om Lydersen i Språknytt nr. 4/1995 omtaler leder i Norsk språkråd Geirr Wiggen ham som «stendig på vakt for riksmålet i over 50 år». Lydersen represen- terte Riksmålsforbundet i Norsk språkråd i en årrekke og «deltok ikke på noe møte uten å ta ordet». Språkinteressen gjorde seg også gjeldende i hans profesjonelle liv på Norges tekniske høyskole (NTH). Han var i en periode styreleder i Rådet for teknisk terminologi, og ga selv ut Ordbok for kjemiteknikk og Dictionary for Chemi- cal Engineering, med senere utvidelser til fransk, tysk og spansk. På bildet ser vi en yngre Lydersen, som etter noen år som kjøleingeniør ved Kværner Brug i Oslo kom tilbake til Trondheim og tok dr.techn.-graden. Åtte år etter disputasen ble han utnevnt til professor. Han blir omtalt som en populær foreleser, men kanskje skinner det igjennom i omtalen av ham at han ikke alltid gjorde seg populær blant sine motstandere. Som Geirr Wiggen skriver, på sitt mer samnorske språk: «i norsk språkhistorie fins det noen mennesker som har latt striden for en bestemt språkpolitisk posisjon få prege sine liv, nærmest upåvirka av skiftende tider og omstendigheter. Aksel Lydersen er en av dem.»

Foto: Schrøder/Sverresborg Trøndelag Folkemuseum

forskerforum 4 • 2018 • side 44 INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no

Dagskonferanse om Hva betyr forslaget til ny Mindre usikkerhet Fakta om Forskerforbundet lærerutdanning pensjonsavtale for deg? gir mer likestilling • Forskerforbundet er landets største og ledende fag- og inte- Forskerforbundet inviterer til dagskon- Partene i offentlig sektor er enige om en – Jobbusikkerheten for forskere i etable- resseorganisasjon for ansatte feranse om lærerutdanning torsdag 3. ny offentlig tjenestepensjon, som nå skal ringsfasen er et hinder for økt likestilling i i forskning, høyere utdanning mai 2018, med tittelen «Når visjon møter til uravstemning hos Forskerforbundets akademia, mener Forskerforbundets leder og kunnskapsformidling. virkelighet». medlemmer. I en artikkel på våre nettsider Petter Aaslestad. Han oppfordrer institu • Forskerforbundet har 22 000 oppsummerer forhandlingssjef Jorunn Sol- sjonene til å legge bedre til rette for å medlemmer og er tilsluttet gaard hva forslaget innebærer. kombinere forskning og familieliv. Unio – hovedorganisasjonen – Det var helt nødvendig å få til en ny Et nytt NIFU-notat konkluderer med for universitets- og høyskole offentlig tjenestepensjon, sier Solgaard. at vi må vente til 2040 før vi har en utdannede. Grunnen til det er at Stortinget har vedtatt 50/50-kjønnsbalanse blant professorene, • Forskerforbundet arbeider for en såkalt levealdersjustering av pensjonen med mindre det settes inn tiltak som stimu høyere lønn og bedre arbeids- fra 2011. Fordi vi lever lenger enn før, be- lerer til økt kvinneandel. vilkår for medlemmene. stemte Stortinget at vi også må jobbe lenger – Undersøkelsen bør være en viktig for å få samme pensjon som tidligere. påminnelse til institusjonene: Økt likestil- Kurs og seminarer På konferansen tar vi blant annet opp ling i akademia kommer ikke av seg selv. Forskerforbundet arrangerer følgen- hva forskningen sier om kvalitet i lærer- Vi må gjøre mer for å sikre at kvinnelige de tillitsvalgtkurs i mai/juni 2018: utdanningene, hvilke rammebetingelser forskere og undervisere når like langt som • 23.–24. mai: Sektorseminar som kreves for at lærerutdannerne skal sine mannlige kolleger, mener Aaslestad. for lokallag ved forsknings lykkes, og hvordan vi best forbereder stu- instituttene dentene på den kompleksiteten som preger • 6.–8. juni: Grunnopplæring i lærernes arbeidshverdag. forhandlinger og tariffavtaler, Vi ønsker velkommen til en spennende for nye tillitsvalgte konferanse med bidrag fra forsknings- og • 12. juni: Kurs i administrativt høyere utdanningsminister Iselin Nybø – Levealdersjusteringen gjør at dagens lokallagsarbeid, for alle som og ledende forskere på området. Du kan pensjonsordning blir stadig dårligere, sær- har verv i et lokallag. fortsatt melde deg på konferansen (frist lig for våre yngre medlemmer. Derfor hastet • 13. juni: Dagskonferanse for 6. april). Program og påmeldingsskjema det med å få på plass en pensjonsordning tillitsvalgte om nytt lønns finner du på forskerforbundet.no. som tar hensyn til levealdersjusteringen, system i staten. slik avtalen i privat sektor allerede gjør. Program og påmeldingsinforma- Nytt fra Hovedstyret sjon blir lagt ut på forskerforbun- Enighet om offentlig Hovedstyret har behandlet reviderte utkast det.no/kurs. tjenestepensjon – Foreign researchers til Verdiplattform for Forskerforbundet, Verv en kollega Unio, LO, YS, Akademikerne, KS og Spek- should know their rights Arbeidsprogram for 2019–2021, og dis- Kjenner du noen som kan bli ter inngikk lørdag 3. mars en avtale med Forty percent of all doctoral degrees in kusjonsnotater om endringer i forbundets medlem i Forskerforbundet? Arbeids- og sosialdepartementet om en ny Norway are earned by foreigners. organisasjonsstruktur og om fagpolitiske Verv en kollega i dag og få pensjonsløsning for ansatte i offentlig sek- – Many of them don’t know their rights, foreninger i forbundet. Disse dokumen- vervepoeng som kan tas ut i form tor. Forskerforbundets leder Petter Aasle- says former PhD-candidate Ricardo Grøn- tene ble deretter behandlet på årets møte av gavekort. Jo flere du verver, stad mener at avtalen samlet sett gir et godt dahl-Rosado, who was one of the speakers i Landsrådet 21.–21. mars, der delegatene jo mer får du i premie: 500 kr. resultat for Forskerforbundets medlemmer, when the Norwegian Association of Resear- ga innspill og råd til Hovedstyret. Endelig for ett nytt medlem, 1 500 kr. for men understreker at resultatet nå skal på chers (NAR) recently invited foreign resear- vedtak skjer på møte i representantskapet to, og deretter 500 kr. for hvert uravstemning. chers to the course «Working in Norway». 16.–17. oktober. ekstra medlem du verver. På Min – Dette er et viktig spørsmål for våre The main goal of the course was to introduce På styremøtet 1. mars ble også Forsker- side finner du oversikt over dine medlemmer, og det er naturlig å sende for- foreign PhD-candidates and researchers to forbundets overordnede krav til tariffopp- vervinger og din poengsaldo. handlingsresultatet på uravstemning til de the basics of the Norwegian work life. gjørene i 2018 og til nytt lønnssystem i av våre medlemmer som omfattes av den – As a PhD-candidate in Norway you staten vedtatt. Forskerforbundets Opp- offentlige tjenestepensjonen. Vi kommer til have certain rights, but too many don’t havsrettsutvalg er gjenoppnevnt for 2018, å informere nærmere om denne prosessen get to know them. The unions, such as og professor Olav Torvund fortsetter som så snart tidsplanen er klar, sier Aaslestad. the NAR, has an important part to play leder for utvalget. Følg oss! Du kan lese mer om avtalen på våre nettsi- in raising awareness about basic rights, facebook.com/forskerforbundet der forskerforbundet.no. said Ricardo Grøndahl-Rosado, a former twitter.com/Forsker PhD-candidate and board member of the PhD-organization SiN. @forskerforbund

forskerforbundets hovedstyre 2016–2018: Petter Aaslestad, NTNU (leder), May-Britt Ellingsen, NORUT Tromsø (nestleder), Ellen Karoline Dahl, UiT Norges arktiske universitet, Tom Roar Eikebrokk, Universitetet i Agder, Brita Haugum, Akershus universitetssykehus, Kristian Mollestad, Presteforeningen, Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen, Kristin Ran Choi Hinna, Høgskulen på Vestlandet (1. vara), Rolf Borgos, Høgskolen i Innlandet (2. vara), Inger Auestad, Høgskulen på Vestlandet (3. vara). sekretariatet: Generalsekretær: Hilde Gunn Avløyp. Stab: Spesialrådgiver Frank O. Anthun, kommunikasjonsleder Lars Kolltveit, informasjonsleder Unn Rognmo. Arbeidslivsavdelingen: avdelingssjef Bjørn T. Berg, fagsjef Jorunn Dahl Norgård, spesialrådgiver Kari Folkenborg, spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng, forhandlingssjef Jorunn Solgaard, rådgiver Andreas Christensen, spesialrådgiver Lene Ståhl, rådgiver Vegard Thorbjørnsen, seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad, advokat Stine Nordgren Johannessen, advokat Eirik Kollerøy, advokat Hildur N. Nilssen, advokat Mariann Helen Olsen. Organisasjonsavdelingen: organisasjonssjef Joar Flynn Jensen, rådgiver Natasa Duric, rådgiver Nina Fjeld, rådgiver Synne Freberg, rådgiver Renate Storli. Administrasjonsavdelingen: administrasjonssjef Birgitte Olafsen, fagansvarlig HR og administrasjon Kjetil Tønseth Mørk, arkivleder Kristine K. Brox, IT-konsulent Inger Marie Højfeldt, seniorrådgiver Aina Nilsen, økonomiansvarlig Marit Sletner, økonomikonsulent Karin Haug, personal- og økonomikonsulent Elisabeth Johansen, økonomikonsulent Rita Kvæl, seniorkonsulent Linda Pettersson, konsulent Hans Askildsen, seniorkonsulent Brit Helen Hesselberg, konsulent Tore Sandnes, seniorkonsulent Ane Rinnaas Skuseth. INNSPILL FRA SEKRETARIATET INNSPILL FRA HOVEDSTYRET

Spør en uorganisert Nyttige fagpolitiske foreninger

Organisering på arbeidsplassen er avgjørende Forskerforbundet skal samarbeide om å øke for de resultatene vi har fått i det norske ar- organisasjonsgraden blant arbeidstakere i beidslivet. Den norske modellen hylles av nor- Norge. Faglig identitet, utvikling og politikk ske politikere og er anerkjent internasjonalt. innen eget fag eller yrke er et viktig element i Den er grunnlaget for våre velferdsordninger, arbeid med å rekruttere og beholde medlem- gratis utdanning, relativt små inntektsforskjel- mer med høy utdanning. Forskerforbundet er ler, høy sysselsetting og fleksibilitet i arbeidsli- ikke en typisk profesjonsforening. Likevel har vet, og ikke minst likestilling. forbundet slik Yngve Nilsen beskriver i «En I en tid preget av sterke krav til endring og sterk stilling? Norsk forskerforbunds historie av Brita av Hilde omstilling i arbeidslivet vil et godt samarbeid 1955-2005» utviklet seg i en mer identitetsska- Haugum, Gunn Avløyp, mellom velorganiserte parter være særlig viktig. pende retning. medlem av generalsekretær i De siste årene har likevel andelen av arbeidsstyr- Medlemmenes fagpolitiske interesser ivare- Forskerforbundets Forskerforbundet ken som er fagorganisert, vært svakt fallende. tas i dag på ulik måte, det vil i praksis si gjen- Faktorene som svekker organisasjonsgra- hovedstyre nom ulike organisasjonsledd for ulike grupper den, forsterkes ved de strukturelle endringene av medlemmer. Sentralt gjennom sekretariat som har skjedd i arbeidslivet (den endrede næringsstrukturen og ut- ets arbeid, i lokallagene, gjennom sektorseminarer og for en andel av danningseksplosjonen) og at nye arbeidsplasser i stor grad kommer i medlemmene også gjennom fagpolitiske foreninger. bransjer hvor det ikke er samme tradisjon for fagorganisering og avtale- Hovedstyret skal i inneværende periode som del av organisasjons- forhold. Hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden har tatt ansvar og utviklingen, kartlegge og tydeliggjøre de fagpolitiske foreningenes igangsatt et tett samarbeid for å øke organisasjonsgraden og bidra til at funksjon, innsats og bidrag til forbundets samlede politikk, herunder vi opprettholder den norske modellen. foreningenes behov for driftsmidler. Styret har så langt behandlet På individnivå viser YS’ arbeidslivsbarometer og andre undersøkel- egenevaluering samt vurderinger av foreningene. Basert på dette ser at det er et gjennomgående forhold som bidrar til å svekke organi- har hovedstyret ikke gått inn for innføring av generelle driftsmidler. sasjonsgraden: Lokallag og foreninger er bedt om å ta stilling til spørsmål omkring Mange blir ikke spurt om de vil organisere seg. En rekke bedrifter foreningers faglige identitet og finansiering. Høringsinstansene er har ikke et etablert tillitsvalgtapparat eller kultur for organisering. gjennomgående positive til foreningene. Selv om enkelte angir å ha Afi og Fafo har i samarbeid utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for ar- liten kjennskap til disse, er det mange som opplever at foreningene beidet med å styrke organisasjonsgraden i rapporten «Organisering av er nyttige supplement til lokallag og sektorseminarer, og at de bidrar uorganiserte». Av om lag 1,14 milli- til å synliggjøre mangfoldet i Forskerforbundet på en god måte. Hø- «Faktorene som svekker organi oner uorganiserte arbeidstakere er ringsinnspillene er lagt frem for styret og det ble vedtatt at saken leg- sasjonsgraden, forsterkes ved de fleste i privat sektor, og med lav ges frem for landsrådet for videre drøfting. utdanning. Lavest organisasjons- Spørsmål om de fagpolitiske foreningenes plass har vært reist side strukturelle endringene grad finner en blant ansatte med den omorganiseringen av forbundet ved tusenårsskiftet, og det kan som har skjedd i arbeidslivet.» svak tilknytning til arbeidsmarke- være på plass med et historisk tilbakeblikk. Før etablering av tje- det, typisk midlertidig ansatte. nestemannmodell fra 1. januar 1999, bestod Forskerforbundet av 66 Det Afi/Fafo finner i positiv retning, er at en stor andel av de uorga- medlemsforeninger. Det var først gjennom denne omorganiseringen niserte er interesserte i å organisere seg. Størst interesse er det blant de at medlemmene ble tilsluttet Forskerforbundet direkte. 58 av forenin- unge (under 36 år), og kombineres ung alder med høy utdanning og lav gene var arbeidsplassrelaterte og ble i realiteten omgjort til lokallag. lønn, er interessen størst. De øvrige var landsdekkende, institusjonsovergripende foreninger og En gruppe som øker i universitets- og høyskolemiljøer samt øvrige ble videreført som frivillig drevne fagpolitiske foreninger. kunnskapsområder, er utenlandske arbeidstakere med høy utdanning og Denne type undergruppe- dårlig kjennskap til det organiserte Norge og vår norske modell. Det er «Spørsmål om de fagpolitiske ring av faglige og fagpolitiske ikke bare å spørre dem om de vil organisere seg – de må faktisk også få foreningenes plass har vært fagforeninger er ikke unikt for innsikt i hvilke fordeler det er ved å være organisert – og forstå at dette Forskerforbundet. Tvert imot faktisk ikke bare er akseptert av arbeidsgiver, men i stor grad også ønsket. reist siden omorganiseringen finner vi at foreninger som Forskerforbundet har i noen år gjennomført lokale kurs for uten- av forbundet ved tusenårs Norsk sykepleieforbund, Tekna, landske arbeidstakere i vår målgruppe. «Working in Norway» er korte skiftet.» Politiets fellesforbund, Utdan- kurs på engelsk med vekt på informasjon om rettigheter og en mu- ningsforbundet og Prestefore- lighet til å bli kjent med det organiserte Norge som en naturlig del av ningen alle organiserer slike. Forbundene er unisone i beskrivelse av arbeidsmiljøet. Denne måneden har vi også etablert et sentralt Working gruppene som viktige ressurser som skaper møteplasser for fag- og in Norway-kurs – og det møter like stor interesse og deltakelse som de kunnskapsutvikling, utvikler faglige identitet og tilhørighet, og driver lokale kursene har møtt. fagpolitisk virksomhet. På samme måte som i Forskerforbundet, inn- Om mange av de uorganiserte er interesserte i fagforeningene, går om lag 5-25 prosent av medlemmene i disse forbundene i denne men ikke blir spurt – så hvorfor ikke spørre en uorganisert! type foreninger. Gruppene baseres, som i Forskerforbundet, i stor grad på frivillig innsats, men det legges også til grunn ulike former for Faste innlegg fra generalsekretær Hilde Gunn Avløyp, finansiering, både sentrale driftsmidler, egen kontingent, inntektsgi- administrasjonssjef Birgitte Olafsen, avdelingssjef Bjørn T. Berg vende aktivitet og søkte midler. og organisasjonssjef Joar Flynn Jensen Forskerforbundet bør også videre ta mål av seg å være en organi- sasjon som møter ulike medlemmers behov for faglig identitet, utvikling og fellesskap, behov for ivaretakelse av fagpolitiske interesser og som drar nytte av medlemmenes faglig og fagpolitiske engasjement. Å styrke og videreutvikle forbundets fagpolitiske foreninger vil bidra til dette.

forskerforum 4 • 2018 • side 46 LEDEREN HAR ORDET

Pensjonen

I boken Min historie (2016) forteller Jens Stoltenberg om en søndags- middag hjemme hos Karin og Thorvald i 1997, det året foreldrene fylte 66 år. Karin hadde fått brev fra Statens pensjonskasse: «Verken hun eller Thorvald skjønte innholdet i brevet, og de ba meg se på det. Jeg smilte litt av dem, og tenkte at dette var jo høyt utdannede mennesker som burde forstå et brev fra det offentlige, men da jeg fikk se brevet, smilte jeg ikke lenger. Jeg var finansminister og hadde seks års økono- miutdannelse. Jeg forsto det heller ikke» (s. 263). Det er lett å identifisere seg med Stoltenberg-familien, selv om man verken er økonom eller finansminister. Pensjon er komplisert. Stolten- berg bruker den lille hverdagshistorien som opptakt til å fortelle om Pensjonskommisjonen, nedsatt i 2001, og det videre arbeidet gjennom vekslende regjeringer og storting frem til pensjonsreformen som skal være endelig sluttført i 2025, når det første årskullet fullt ut blir berørt av et nytt regelverk.

Oppløpet Alt har til nå ikke vært på plass i reformen. I 2016 var partene i offentlig sektor i forhandlinger, men arbeidet stoppet opp. Høsten 2017 kom man i gang igjen, og siden da har det i Unio vært jobbet intenst og målrettet. Ragnhild Lied har det siste halvåret (blant mye annet) samlet av Petter Aaslestad, lederne for de fire største Unio-forbundene til hyppige møter hvor vi er leder i Forskerforbundet blitt orienterte om fremdriften i forhandlingene og blitt tatt med på råd, sammen med Unio-sekretariatets tekniske pensjonseksperter. Jeg var med som en del av Unios delegasjon inn i forhandlingene det siste døgnet. Klokken halv seks på morgenen den 3. mars kunne endelig de fire hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden, LO, Unio, «Levealdersjusteringen gjør YS og Akademikerne sammen med arbeidsgiverorganisasjonene KS og Spekter undertegne en avtale med Arbeids- og sosialdepartemen- at dagens pensjonsordning i tet om en ny pensjonsløsning. Langt på vei kan den sies å sluttføre det store pensjonsarbeidet som startet rett etter årtusenskiftet. Det offentlig sektor blir stadig var naturligvis svært krevende å få til en avtale som alle parter kunne godta, med tanke på hvor ulike interesser de forskjellige organisasjo- dårligere for de yngste.» nene hadde i utgangspunktet. Så er det da også blitt en avtale med stor nasjonal betydning. Jeg skal ikke her og nå redegjøre for avtalens mange komponen- ter. Både Forskerforbundet og Unio vil lage modelleksempler som kan illustrere hva avtalen innebærer for våre ulike medlemsgrupper. Det betyr at siden vi lever lenger, må vi også jobbe lenger for å oppar- Forskerforbundet vil sende avtalen ut til uravstemning til de medlem- beide den samme pensjonen. Vi som er født før 1963 – og som begyn- mene som er berørt av offentlig tjenestepensjon. I skrivende stund er ner å interessere oss for pensjon – vi beholder i grove trekk dagens vi ikke kjent med hva slags datoer og frister det skal opereres med, ordning. Endringene som nå gjøres, angår først og fremst yngre ar- men innen 1. juli i år skal de fire hovedorganisasjonene ha gitt sine beidstakere. svar til statsråd Haugli, som så vil gå videre med avtalen til Stortinget. Levealdersjusteringen gjør at dagens pensjonsordning i offentlig sektor blir stadig dårligere for de yngste. Derfor haster det med å få på Det sentrale begrepet plass en ordning som tar hensyn til levealdersjusteringen, slik avtalen I sin selvbiografi minner Stoltenberg om at da den norske folketrygden i privat sektor allerede gjør. I den nye avtalen ligger det at alt arbeid, ble innført i 1967, var pensjonsalderen 70 år. Forventet levealder for gjennom alle år, vil telle med når pensjonen beregnes. Og jo senere menn var 71 år, for kvinner noe høyere (s. 261). I dag er forventet leve- man begynner med å ta ut pensjon, jo høyere blir pensjonen. alder 80 år for menn og 84 for kvinner. Samtidig har pensjonsalderen Hvis partene ikke hadde blitt enige nå, ville vi fortsatt med dagens gått ned. ordning, med uheldige konsekvenser for våre yngre medlemmer. Der- I 2011 vedtok Stortinget en såkalt levealdersjustering av pensjonen. for er det så viktig at den nye avtalen blir vedtatt.

forskerforum 4 • 2018 • side 47 Forskerforum i digital utgave

• Forskerforum kan også leses på nettbrett og mobiltelefon • last ned appen Forskerforum gratis fra Appstore eller Google Play • kan leses uten å være tilkoblet nett • gir en god leseropplevelse

Forskerforum der du er!

Tilgjengelig på

Den Gøymde Skatten Vi Er Flinke Til Å Samle Inn Helse­Opplysingar, Men Ikkje Til Å Forske På Dei

Den Gøymde Skatten Vi Er Flinke Til Å Samle Inn HelseOpplysingar, Men Ikkje Til Å Forske På Dei