Møteinnkalling

MØTEINNKALLING

Utval: Kontrollutvalet i Luster kommune Møtedato: Onsdag 29. april 2020 kl. 12:00 Møtestad: Kommunestyresalen

SAKLISTE

4/2020 Godkjenning av møtebok 5/2020 Drøftingssaker, skriv og meldingar 6/2020 Årsrekneskap og årsmelding Luster kommune 2019 7/2020 Årsrekneskap og årsmelding Lustrabadet KF 2019

Eventuelle forfall meldast til kontrollutvalssekretariatet v/Linn Terese Engvik, tlf. 97514635 eller e-post [email protected]

Varamedlemmer møter etter nærare avtale.

Gaupne, 22. april 2020

Anders Bolstad Linn Terese Engvik Leiar (sign) Sekretariat

Kopi: Ordførar Rådmann Oppdragsansvarlig revisor Kontrollutvalet i Luster kommune

Sak 4/2020 Godkjenning av møteprotokoll

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 29.04.2020 4/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Møteprotokollen frå møtet 10.2.2020 vert godkjent.

VEDLEGG

Nr. Dok. Dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 10.2.2020 Sekretariatet for Møteprotokoll frå møtet 10.2.2020 kontrollutvalet

Kontrollutvalet i Luster kommune

Møtebok

Møtedato: 10.02.2020 Møtetid: Kl. 12.00-15.00

Møtestad: Rådhuset, møterom 2.etasje Saksnr.: 1/2020 - 3/2020

Følgjande medlem møtte Parti Anders Bolstad, leiar AP Ernst Veum, nestleiar H, KrF og FrP Anne Lise Haukadal SP Vivian Kvam AP Kjetil Melheim V

Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte

Møteleiar: Anders Bolstad Frå sekretariatet møtte: Linn Terese Engvik, PwC Frå administrasjonen og Rådmann Jarle Skartun (sak 2/2020) politisk leiing møtte: Frå revisjonen møtte: Dokument utlevert i møtet: Rapport frå Deloitte: Forvaltningsrevisjon Innkjøp Luster Kommune (februar 2019) Synfaring: Merknader:

Underskrifter:

______

Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

SAKLISTE

1/2020 Godkjenning av møtebok 2/2020 Drøftingssaker, skriv og meldingar 3/2020 Årsmelding for kontrollutvalet 2019

Sak 1/2020 Godkjenning av møteprotokoll

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 10.2.2020 1/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Møteprotokollen frå møte 12.11.2019 vert godkjent.

10.2.2020 KONTROLLUTVALET

Sak 01/20 VEDTAK

Møteprotokollen frå møte 12.11.2019 vert godkjent.

Samrøystes.

Sak 2/2020 Drøftingssaker, skriv og meldingar

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 10.2.2020 2/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Kontrollutvalet tek orienteringar, skriv og meldingar til vitande.

2 Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

VEDLEGG

Vedlegg Dok. Dato Avsendar Tittel Nr. 1 8.11.2019 Interimsstyret Vestland Innkalling til konstituerande Revisjon Kommunale møte i representantskapen for Oppgåvefellesskap Vestland Revisjon (utdrag) 2 11.11.2019 Vestland Revisjon Brev - Revisjonshonorar for Kommunale 2020 Oppgåvefellesskap 3 9.1.2020 Rådmann Budsjett 2020 - Tilbakemelding til kontrollutvalet 4 3.2.2020 Sekretariatet Oversikt over vedteke budsjett/ kontrollutvalet sitt framlegg 5 10.1.2020 Skatteoppkrevjaren i a) Årsrapport frå Luster kommune Skatteoppkrevjaren for 2019 b) Skattrekneskap for 2019 6 Desember Arbeidsmiljøutvalet Heiltidskultur - Oppsummering 2019 av kartlegginga frå 2019 7 Januar Luster kommune Eigarskapsmelding 2019 2020 8 20.12.2019 Fylkesmannen i Vestland a) Følgjebrev rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt b) Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt 9 3.2.2020 Sekretariatet Kontrollutvalet i Luster - arbeidsmøte planar for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll, herunder risiko- og vesentlegheitsvurderingar i samband med dette (utkast) 10 januar 2020 Forum for kontroll og Invitasjon /program tilsyn kontrollutvalgslederskolen 2020 11 januar 2020 Forum for kontroll og Invitasjon/program FKTs tilsyn fagkonferanse 2020 12 februar KPMG Prosjektplan - 2020 Forvaltningsrevisjon SIMAS IKS (ettersendt til kontrollutvalet 6.2.2020)

3 Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

10.2.2020 KONTROLLUTVALET

Orienteringssaker:

● Rådmann orienterte om: ○ Budsjett for Kontrollutvalet for 2020 ○ Årsrapport frå Skatteoppkrevjaren for 2019, herunder komande overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen frå kommunane til Skatteetaten. ○ Status på arbeidet med heiltids- og deltidskultur i kommunen ○ Eigarskapsmelding for 2019 ○ Tilsynsrapport frå Fylkesmannen i Vestland vedr. kommunal beredskapsplikt, herunder dei avdekka avvika og oppfølging av desse. ○ Førebels status på rekneskapen for 2019. Rådmannen orienterte om at rekneskapen skal vere avlagt inneverande veke. Det er framleis nokre usikre føringar, men det ser ut til at kommunen vil få eit rimeleg godt resultat for 2019. Rådmann orienterte om at ein håpar at revisjonen vil vere klar innan utgangen av mars, slik at denne kan handsamast på planlagt samling for kommunestyret den 15. og 16. april. Det kan difor vere ønskeleg at andre møte i Kontrollutvalet haldast før dette.

Kontrollutvalet fekk høve til å stille spørsmål til rådmannen.

● Sekretariatet orienterte om arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon og plan for eigarskapskontroll. Presentasjon for arbeidet med plan for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll vart gjennomgått, herunder forslag til gjennomføring av arbeidsmøte og dagsplan for slikt møte.

Drøftingssaker:

● Anne Lise Haukadal og Vivian Kvam gav ei orientering/ oppsummering frå Kontrollutvalskonferansen på Gardermoen 29. og 30. januar. Presentasjonar frå konferansen ligg tilgjengeleg på nett. Kontrollutvalet oppsummerte og drøfta også konferansen på Skei 5. februar, der alle medlemma deltok. ● I fellesmøte for kontrollutvalsleiarane i Sogn i september 2019 vart det lagt opp til gjennomføring av felles forvaltningsrevisjon av SIMAS. Det er no føreslått at slik felles forvaltningsrevisjon utførast under Aurland si rammeavtale med KMPG. Dette er klarert med Vestland Revisjon KO. KMPG har utarbeidd ein prosjektplan (ettersendt til kontrollutvalet pr. e-post den 6.2.2020). Kontrollutvalet drøfta saka med utgangspunkt i prosjektplanen. ● Kontrollutvalet drøfta gjennomføring av arbeidsmøte i samband med utarbeiding av planar for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll, herunder dagsplan for slikt møte og kven kontrollutvalet ønskjer å gjennomføre samtaler med. ● Kontrollutvalet drøfta mogeleg flytting av andre møte i 2020, som opphavleg er satt til 28. april. Så sant revisjonen er ferdig til det, blir andre møte flytta til 30. mars 2020. Inntil vidare held kontrollutvalet av både 30. mars og 28. april som alternative møtedatoar. Sekretariatet følgjer opp avklaring av endeleg møtedato. ● Kontrollutvalet drøfta deltaking på Kontrollutvalgsskolen 2020 i regi av FKT (21.-22. april 2020) og/eller FKTs fagkonferanse 2020 (3.-4. juni 2020). Nestleiar Ernst Veum

4 Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

vil vurdere å delta på fagkonferansen i juni. Sekretariatet sørgjer for påmelding etter nærare avklaring med Veum.

Øvrige forhold:

● Vestland Revisjon KO v/Marianne Vara skulle møte i Kontrollutvalet for å orientere om nye Vestland Revisjon KO. Grunna sjukdom måtte dette avlysast.

Sak 02/20 VEDTAK:

Kontrollutvalet vedtok at det skal setjast i gang felles forvaltningsrevisjon av SIMAS IKS, og godkjente motteken prosjektplan frå KMPG.

Kontrollutvalet vedtok å gjennomføre arbeidsmøte vedr. plan for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll. Kontrollutvalet tek sikte på å gjennomføre slikt møte den 29. april 2020. Sekretariatet utarbeider oppdatert forslag til dagsplan, og oversender til kontrollutvalet. Før møtedagen gjennomgår sekretariatet eksisterande overordna analyse og planar samt andre relevante dokument, og oppsummerer informasjonen i skriftleg oversending til Kontrollutvalet.

Kontrollutvalet tek elles orienteringar, skriv og meldingar til vitande.

Samrøystes.

Sak 03/2020 Årsmelding for kontrollutvalet 2019

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 10.2.2020 2/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Kontrollutvalet vedtek utkast til årsmelding for 2019. Årsmeldinga vert sendt til kommunestyret til orientering

Sak 03/20 VEDTAK:

Kontrollutvalet vedtek årsmelding for 2019. Årsmeldinga vert sendt til kommunestyret til orientering.

Samrøystes.

5 Kontrollutvalet i Luster kommune

Sak 5/2020 Drøftingssaker, skriv og meldingar

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 29.04.2020 5/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Kontrollutvalet tek orienteringar, skriv og meldingar til vitande.

VEDLEGG

Orienteringar:

Rådmannen orienterer om:

● Covid-19 situasjonen i Luster kommune - status ● Økonomisk status - kvartalsrapport

Drøftingssaker:

● Vidare arbeid med plan for forvaltningsrevisjon og plan for eigarskapskontroll, herunder gjennomføring av møtedag (ref. sak 2/2020)

Datoen vår Datoen dykkar Sakshandsamar 17.02.2020 Ingrid Elgtvedt

800 80 000 Referansen dykkar Telefon Skatteetaten.no 35585752

Org.nr Referansen vår Postadresse 974761076 2019/6816666 Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO

Kommunestyret i Luster kommune [email protected]

Kontrollrapport 2019 vedkomande skatteoppkrevjaren for Luster kommune

1. Generelt om fagleg styring og kontroll av skatteoppkrevjaren Skatteoppkrevjaren sitt ansvar og mynde følgjer av skattebetalingslova og "Instruks for skatteoppkrevere" av 8. april 2014.

Skatteetaten har fagleg ansvar og instruksjonsmakt overfor skatteoppkrevjarane. Dette betyr at Skatteetaten:  pliktar å gje rettleiing og bistand i faglege spørsmål  gjennom mål- og resultatstyring søker å leggje til rette for best mogeleg resultat  utfører kontroll av skatteoppkrevjaren

Grunnlaget for Skatteetaten sin styring av skatteoppkrevjarane er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 1. januar 2014. Grunnlaget for Skatteetaten sin kontroll av skatteoppkrevjarane er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 16. mai 2018.

Føremålet med kontrollen er å avklare:

 om skatteoppkrevjaren har ein tilfredsstillande internkontroll for utføringa av sine gjeremål  om føring av rekneskapen, rapporteringa og avlegginga av årsrapporten og årsrekneskapen er i samsvar med gjeldande regelverk  om utføringa av innkrevjingsarbeidet og oppfølging av restansane er i samsvar med gjeldande regelverk  om utføringa av arbeidsgjevarkontrollen er i samsvar med gjeldande regelverk

2. Om skatteoppkrevjaren Sum årsverk i samsvar med skatteoppkrevjaren sine årsrapportar:

Tal årsverk 2019 Tal årsverk 2018 Tal årsverk 2017 1,3 1,5 1,0

Side 1 / 4

3. Måloppnåing

Skatte- og avgiftsinngang Skatteoppkrevjaren sin frist for avlegging av årsrekneskapen og årsrapporten er 23. januar 2020. Skatteetaten har motteke dette innan fastsett frist.

Årsrekneskapen for Luster kommune viser per 31. desember 2019 ein endeleg skatte- og avgiftsinngang1 til fordeling mellom skattekreditorane (etter frådrag for avsetjing til margin) og vidaresending plassering mellom kommunar på kr 528 105 909 og uteståande restansar2 på kr 6 339 415.

Innkrevjingsresultata Tabellen viser innkrevjingsresultata per 31. desember 2019 for Luster kommune.

Innbetalt av Resultatkrav Innbetalt av sum Innbetalt av sum sum krav samla 2019 (i %) krav 2019 (i %) krav 2018 (i %) for heile landet 2019 (i %)

Restskatt personlege skattytarar 2017 94,40 % 96,86 % 98,97 % 96,26 % Forskotstrekk 2018 99,90 % 100,00 % 100,00 % 99,95 % Forskotskatt personlege skattytarar 2018 99,80 % 99,47 % 99,41 % 99,40 % Forskotskatt upersonlege skattytarar 2018 99,80 % 100,00 % 100,00 % 99,91 % Restskatt upersonlege skattytarar 2017 99,00 % 100,00 % 99,72 % 98,97 % Arbeidsgjevaravgift 2018 99,80 % 99,99 % 100,00 % 99,84 %

4. Skatteetaten sin kontroll av skatteoppkrevjaren Skatteetaten sin kontroll av skatteoppkrevjarane vert utført i samsvar med ein årleg plan, der behovet for kontroll av områda skatterekneskap, innkrevjing og arbeidsgjevarkontroll vert vurdert overordna for kvar skatteoppkrevjar. Alle område vil derfor nødvendigvis ikkje bli kontrollert kvart år.

Skatteetaten har for 2019 utført kontorkontrollar av skatteoppkrevjaren for området skatterekneskap.

Det er ikkje gjennomført stadleg kontroll i 2019.

1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorane 2 Sum opne (ubetalte) forfalte debetkrav

Side 2 / 4

Skatteoppkrevjaren sin overordna internkontroll Basert på dei kontrollane som Skatteetaten har gjennomført, finn vi at skatteoppkrevjaren sin overordna interne kontroll i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk.

Rekneskapsføring, rapportering og avlegging av årsrekneskapen Basert på dei kontrollane som Skatteetaten har gjennomført, finn vi at rekneskapsføringa, rapporteringa og avlegging av årsrekneskapen i det alt vesentlege er i samsvar med gjeldande regelverk og gjev eit rettvist uttrykk for skatteinngangen i rekneskapsåret.

Arbeidsgjevarkontroll Ein nærare kommentar av Skatteetaten sin kontroll og oppfølging av arbeidsgjevarkontrollen går fram av vedlegget til denne kontrollrapporten.

5. Skatteetaten sin oppfølging av skatteoppkrevjaren Skatteetaten har halde styringssamtale med skatteoppkrevjar 13. august 2019. Tema i samtalen var måloppnåing, faglege tilbakemeldingar på arbeidet med internkontroll og innkrevjing, samlingar og kurs, samt opplysing frå skatteoppkrevjar om ressurssituasjonen, kompetanse og endringar på kontoret. Det blei særleg snakka om at skatteoppkrevjar må ta i bruk arbeidsfeltet som særnamsmann.

Dette er siste året kommunestyret vil motta denne kontrollrapporten for skatteoppkrevjinga i kommunen. Stortinget vedtok 13. desember 2019 at skatteoppkrevjarfunksjonen skal overførast til Skatteetaten frå 1. juni 2020.

Fram til 1. juni 2020 er det kommunane som har ansvaret for skatteoppkrevjinga. Kommunar som får ressursutfordringar på skatteoppkrevjingsområdet fram til overføringa 1. juni 2020, må søke støtte hos andre kommunar, og aktuelle kommunar bør ha ein beredskapsplan for dette. Tilstrekkeleg kompetanse og ressursar i skatteoppkrevjarfunksjonen er eit avgjerande bidrag for å løyse samfunnsoppdraget; å sikre eit finansielt hovudgrunnlag for offentleg verksemd.

Med helsing

Frode Gunleksen underdirektør Innkreving, oppfølging skatteoppkrevere Skatteetaten Karl Inge Klausen

Side 3 / 4

For ettertida kan spørsmål til Skatteetaten om oppfølging av skatteoppkrevjarane rettast til:  [email protected] for skatterekneskaps- og innkrevjingsområdet  [email protected] for arbeidsgjevarkontrollområdet

Kopi til: Skatteoppkrevjaren for Luster kommune Kontrollutvalet for Luster kommune Rådmann/administrasjonssjef for Luster kommune Riksrevisjonen

Vedlegg: Resultater og styringsinformasjon vedrørende arbeidsgiverkontroll

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikkje håndskrivne signaturar.

Side 4 / 4

Vedlegg til skatteetatens kontrollrapport for 2019 (tabell og kommentar)

Generelt om skatteetatens styring og kontroll av arbeidsgiverkontrollen:

Skatteetaten har i 2019 gjennomført styringsmøter med følgende skatteoppkrevere/arbeidsgiverkontrollenheter: Alta, Trondheimsregionen, Bodø, Tromsø, Bergen, Førde, Sandefjord, Grenland, Agder, Drammen, Haugaland, Sør- og Midt-Rogaland og Kongsberg. Disse enhetene utfører til sammen arbeidsgiverkontroll for 111 kommuner. I tillegg er det flere av kontorene som selger ytterligere kontroller til andre kommuner.

Ovennevnte kontorer er plukket ut etter en helhetlig risikovurdering, hvor sentrale kriterier bl.a. har vært størrelse og geografisk spredning. Et viktig formål med møtene har fra Skatteetatens side vært å bli kjent med arbeidsgiverkontrollenhetene over hele landet, etter at ansvaret for Skatteetatens styring og kontroll av skatteoppkreverne ble gjort landsdekkende fra 1. januar 2019. Temaer for styringsmøtene har bl.a. vært status, utfordringer, kompetanse og utvikling på arbeidsgiverkontrollområdet.

Resultatene i tabellen under viser prosentvis andel av arbeidsgiverne i kommunen som er kontrollert i 2019. Kravet er at 5 % av arbeidsgiverne skal kontrolleres.

Skatteoppkrevernes egenrapportert resultater. pr. kommune Kommune Resultat AGK pr. Navn på deltagende kommuner Kontrollordning eller kontroll i egen regi Navn på kontor i 2019 nummer 31.12.2019 0101 Halden SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Halden kemnerkontor 3,2 % 0104 Moss SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Moss kemnerkontor 5,0 % 0105 Sarpsborg SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sarpsborg kemnerkontor 5,1 % 0106 Fredrikstad SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Fredrikstad og Hvaler kemnerkontor 4,6 % 0111 Hvaler SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Fredrikstad og Hvaler kemnerkontor 4,6 % 0118 Aremark SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Halden kemnerkontor 0,0 % 0119 Marker SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Marker skatteoppkreverkontor 5,7 % 0121 Rømskog SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Marker skatteoppkreverkontor 5,7 % 0122 Trøgstad SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Eidsberg og Trøgstad skatteoppkreverkontor 4,6 % 0123 Spydeberg SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Hobøl og Spydeberg skatteoppkreverkontor 5,7 % 0124 Askim SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Askim og Skiptvet skatteoppkreverkontor 5,1 % 0125 Eidsberg SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Eidsberg og Trøgstad skatteoppkreverkontor 4,6 % 0127 Skiptvet SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Askim og Skiptvet skatteoppkreverkontor 5,1 % 0128 Rakkestad SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Rakkestad skatteoppkreverkontor 6,3 % 0135 Råde SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Rygge skatteoppkreverkontor 5,0 % 0136 Rygge SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Rygge skatteoppkreverkontor 5,0 % 0137 Våler (Østf.) SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Rygge skatteoppkreverkontor 5,0 % 0138 Hobøl SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Hobøl og Spydeberg skatteoppkreverkontor 5,7 % 0211 Vestby SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Follo 5,4 % 0213 Ski SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Follo 5,4 % 0214 Ås SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Follo 5,4 % 0215 Frogn SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Follo 5,4 % 0216 Nesodden SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nesodden skatteoppkreverkontor 5,7 % 0217 Oppegård SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Follo 5,4 % 0219 Bærum SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Asker og Bærum 3,9 % 0220 Asker SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Asker og Bærum 3,9 % 0221 Aurskog-Høland SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nedre Romerike kemnerkontor 4,9 % 0226 Sørum SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nedre Romerike kemnerkontor 4,9 % 0227 Fet SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nedre Romerike kemnerkontor 4,9 % 0228 Rælingen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nedre Romerike kemnerkontor 4,9 % 0229 Enebakk SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Follo 5,4 % 0230 Lørenskog SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Lørenskog kemnerkontor 5,7 % 0231 Skedsmo SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nedre Romerike kemnerkontor 4,9 % 0233 Nittedal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nedre Romerike kemnerkontor 4,9 % 0234 Gjerdrum Øvre Romerike AGK Ullensaker, Nes og Gjerdrum kemnerkontor 5,3 % 0235 Ullensaker Øvre Romerike AGK Ullensaker, Nes og Gjerdrum kemnerkontor 5,3 % 0236 Nes (Ak.) Øvre Romerike AGK Ullensaker, Nes og Gjerdrum kemnerkontor 5,3 % 0237 Eidsvoll Øvre Romerike AGK Eidsvoll kemnerkontor 5,1 % 0238 Nannestad Øvre Romerike AGK Nannestad og Hurdal kemnerkontor 4,9 % 0239 Hurdal Øvre Romerike AGK Nannestad og Hurdal kemnerkontor 4,9 % 0301 Oslo kommune SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Oslo kemnerkontor 5,1 % 0402 Kongsvinger Kongsvinger kemnerkontor Kongsvinger og Eidskog kemnerkontor 5,5 % 0403 Hamar SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Hamar og Stange 2,5 % 0412 Ringsaker SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Ringsaker kemnerkontor 2,0 % 0415 Løten SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Løten skatteoppkreverkontor 5,4 % 0417 Stange SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Hamar og Stange 2,5 % 0418 Nord-Odal Kongsvinger kemnerkontor Odal skatteoppkreverkontor 5,5 % 0419 Sør-Odal Kongsvinger kemnerkontor Odal skatteoppkreverkontor 5,5 % 0420 Eidskog Kongsvinger kemnerkontor Kongsvinger og Eidskog kemnerkontor 5,5 % 0423 Grue Kongsvinger kemnerkontor Grue skatteoppkreverkontor 5,5 % 0425 Åsnes Innlandet Øst Åsnes skatteoppkreverkontor 5,1 % 0426 Våler (Hedm.) Innlandet Øst Våler kommunekassererkontor 5,1 % 0427 Elverum Innlandet Øst Elverum skatteoppkreverkontor 5,1 % 0428 Trysil Innlandet Øst Trysil skatteoppkreverkontor 5,1 % 0429 Åmot Innlandet Øst Åmot skatteoppkreverkontor 5,1 % 0430 Stor-Elvdal Innlandet Øst Stor-Elvdal skatteoppkreverkontor 5,1 % 0432 Rendalen Fjellregionen Rendalen skatteoppkreverkontor 1,8 % 0434 Engerdal Innlandet Øst Engerdal skatteoppkreverkontor 5,1 % 0436 Tolga Fjellregionen Kemneren i Røros - Os - Tolga - Holtålen 0,0 % 0437 Tynset Fjellregionen Tynset skatteoppkreverkontor 1,1 % 0438 Alvdal Fjellregionen Alvdal skatteoppkreverkontor 0,0 % 0439 Folldal Fjellregionen Folldal skatteoppkreverkontor 0,0 % 0441 Os (Hedm.) Fjellregionen Kemneren i Røros - Os - Tolga - Holtålen 2,8 % 0501 Lillehammer SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sør-Gudbrandsdal kemnerkontor 4,7 % 0502 Gjøvik SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Gjøvik skatteoppkreverkontor 5,1 % 0511 Dovre Nord-Gudbrandsdal Dovre skatteoppkreverkontor 5,9 % 0512 Lesja Nord-Gudbrandsdal Lesja kommunekassererkontor 6,3 % 0513 Skjåk Nord-Gudbrandsdal Skatteoppkrevjaren i Ottadalen 4,8 % 0514 Lom Nord-Gudbrandsdal Skatteoppkrevjaren i Ottadalen 4,8 % 0515 Vågå Nord-Gudbrandsdal Skatteoppkrevjaren i Ottadalen 4,8 % 0516 Nord-Fron SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sør-Gudbrandsdal kemnerkontor 4,7 % 0517 Sel Nord-Gudbrandsdal Skatteoppkrevjaren i Ottadalen 4,8 % 0519 Sør-Fron SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Ringebu skatteoppkreverkontor 4,3 % 0520 Ringebu SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Ringebu skatteoppkreverkontor 4,3 % 0521 Øyer SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sør-Gudbrandsdal kemnerkontor 4,7 % 0522 Gausdal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sør-Gudbrandsdal kemnerkontor 4,7 % 0528 Østre Toten SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Østre Toten skatteoppkreverkontor 5,3 % 0529 Vestre Toten SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Søndre Land og Vestre Toten 5,5 % 0532 Jevnaker SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Hadeland 4,8 % 0533 Lunner SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Hadeland 4,8 % 0534 Gran SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Hadeland 4,8 % 0536 Søndre Land SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Søndre Land og Vestre Toten 5,5 % 0538 Nordre Land SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nordre Land skatteoppkreverkontor 5,1 % 0540 Sør-Aurdal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Valdres 2,6 % 0541 Etnedal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Valdres 2,6 % 0542 Nord-Aurdal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Valdres 2,6 % 0543 Vestre Slidre SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Valdres 2,6 % 0544 Øystre Slidre SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Valdres 2,6 % 0545 Vang SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Valdres 2,6 % 0602 Drammen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Drammensregionen 4,8 % 0604 Kongsberg Kongsbergregionen Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen 4,4 % 0605 Ringerike SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Ringerike skatteoppkreverkontor 4,8 % 0612 Hole SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Ringerike skatteoppkreverkontor 3,6 % 0615 Flå SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hallingdal 5,2 % 0616 Nes (Busk.) SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hallingdal 5,2 % 0617 Gol SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hallingdal 5,2 % 0618 Hemsedal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hallingdal 5,2 % 0619 Ål SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hallingdal 5,2 % 0620 Hol SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hallingdal 5,2 % 0621 Sigdal Eiker Sigdal kommunekassererkontor 4,9 % 0622 Krødsherad Eiker Krødsherad skatteoppkreverkontor 8,6 % 0623 Modum SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Modum kommunekassererkontor 5,0 % 0624 Øvre Eiker Eiker Eiker skatteoppkreverkontor 5,6 % 0625 Nedre Eiker Eiker Eiker skatteoppkreverkontor 7,1 % 0626 Lier SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Lier kemnerkontor 5,0 % 0627 Røyken SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Drammensregionen 4,8 % 0628 Hurum SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Drammensregionen 4,8 % 0631 Flesberg Kongsbergregionen Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen 4,4 % 0632 Rollag Kongsbergregionen Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen 4,4 % 0633 Nore og Uvdal Kongsbergregionen Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen 4,4 % 0701 Horten SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Horten kemnerkontor 5,1 % 0704 Tønsberg SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Re 5,0 % 0710 Sandefjord SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Sandefjord 5,1 % 0711 Svelvik SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Drammensregionen 4,8 % 0712 Larvik SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Larvik kommune 3,1 % 0713 Sande (Vestf.) SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Drammensregionen 4,8 % 0715 Holmestrand SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Re 5,0 % 0716 Re SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Re 5,0 % 0729 Færder SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Færder 7,2 % 0805 Porsgrunn Arbeidsgiverkontrollen i Grenland Kemneren i Grenland 5,2 % 0806 Skien Arbeidsgiverkontrollen i Grenland Kemneren i Grenland 5,2 % 0807 Notodden Kongsbergregionen Notodden skatteoppkreverkontor 5,3 % 0811 Siljan Arbeidsgiverkontrollen i Grenland Kemneren i Grenland 5,2 % 0814 Bamble Arbeidsgiverkontrollen i Grenland Bamble skatteoppkreverkontor 5,2 % 0815 Kragerø Arbeidsgiverkontrollen i Grenland Skatteoppkreveren i Kragerø og Drangedal 5,2 % 0817 Drangedal Arbeidsgiverkontrollen i Grenland Skatteoppkreveren i Kragerø og Drangedal 5,2 % 0819 Nome Midt- Telemark Arbeidsgiverkontroll Nome skatteoppkreverkontor 4,4 % 0821 Bø (Telem.) Midt- Telemark Arbeidsgiverkontroll Bø skatteoppkrevjarkontor 4,4 % 0822 Sauherad Midt- Telemark Arbeidsgiverkontroll Sauherad skatteoppkreverkontor 4,4 % 0826 Tinn Kongsbergregionen Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen 4,4 % 0827 Hjartdal Kongsbergregionen Skatteoppkreveren i Kongsbergregionen 4,4 % 0828 Seljord Midt- Telemark Arbeidsgiverkontroll Seljord skatteoppkrevjarkontor 4,4 % 0829 Kviteseid Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kviteseid skatteoppkrevjarkontor 5,2 % 0830 Nissedal Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kviteseid skatteoppkrevjarkontor 5,2 % 0831 Fyresdal Midt- Telemark Arbeidsgiverkontroll Fyresdal skatteoppkrevjarkontor 4,4 % 0833 Tokke SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Tokke kommunekasserarkontor 5,3 % 0834 Vinje Midt- Telemark Arbeidsgiverkontroll Vinje skatteoppkrevjarkontor 4,4 % 0901 Risør Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Østregionen, Aust-Agder 5,2 % 0904 Grimstad Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Grimstad og Lillesand 5,2 % 0906 Arendal Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Arendal og Froland skatteoppkreverkontor 5,2 % 0911 Gjerstad Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Østregionen, Aust-Agder 5,2 % 0912 Vegårshei Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Østregionen, Aust-Agder 5,2 % 0914 Tvedestrand Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Østregionen, Aust-Agder 5,2 % 0919 Froland Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Arendal og Froland skatteoppkreverkontor 5,2 % 0926 Lillesand Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Grimstad og Lillesand 5,2 % 0928 Birkenes Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Kristiansandsregionen 5,2 % 0929 Åmli Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Østregionen, Aust-Agder 5,2 % 0935 Iveland Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Iveland skatteoppkreverkontor 5,2 % 0937 Evje og Hornnes Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Skatteoppkreveren i Setesdal 5,2 % 0938 Bygland Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Skatteoppkreveren i Setesdal 5,2 % 0940 Valle Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Skatteoppkreveren i Setesdal 5,2 % 0941 Bykle Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Skatteoppkreveren i Setesdal 5,2 % 1001 Kristiansand Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Kristiansandsregionen 5,2 % 1002 Mandal Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Skatteoppkrever i Mandal/Marnardal 5,2 % 1003 Farsund Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Skatteoppkreveren i Vestre Agder 5,1 % 1004 Flekkefjord Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Skatteoppkreveren i Vestre Agder 5,1 % 1014 Vennesla Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Vennesla skatteoppkreverkontor 5,2 % 1017 Songdalen Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Kemneren i Kristiansandsregionen 5,2 % 1018 Søgne Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Søgne skatteoppkreverkontor 5,2 % 1021 Marnardal Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Agder(IAA) Skatteoppkrever i Mandal/Marnardal 5,2 % 1026 Åseral Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Åseral skatteoppkrevjarkontor 6,3 % 1027 Audnedal Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Skatteoppkreveren i Lyngdal og Audnedal 6,3 % 1029 Lindesnes Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Lindesnes skatteoppkreverkontor 5,3 % 1032 Lyngdal Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Skatteoppkreveren i Lyngdal og Audnedal 5,0 % 1034 Hægebostad Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Skatteoppkreveren i Vestre Agder 5,2 % 1037 Kvinesdal Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Skatteoppkreveren i Vestre Agder 5,1 % 1046 Sirdal Interkommunal Arbeidsgiverkontroll i Vestre Agder Skatteoppkreveren i Vestre Agder 5,3 % 1101 Eigersund Stavanger Skatteoppkreveren for Eigersund og Bjerkreim 5,5 % 1102 Sandnes Sandnes og Strand Sandnes kemnerkontor 5,0 % 1103 Stavanger Stavanger Kemneren i Stavanger 5,5 % 1106 Haugesund Haugaland IKS Haugesund kemnerkontor 5,1 % 1111 Sokndal Stavanger Sokndal kommunekassererkontor 5,5 % 1112 Lund Stavanger Lund skatteoppkreverkontor 5,5 % 1114 Bjerkreim Stavanger Skatteoppkreveren for Eigersund og Bjerkreim 5,5 % 1119 Hå SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Jæren kemnerkontor 5,0 % 1120 Klepp SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Jæren kemnerkontor 5,0 % 1121 Time SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Jæren kemnerkontor 5,0 % 1122 Gjesdal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Jæren kemnerkontor 5,0 % 1124 Sola SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sola skatteoppkreverkontor 5,0 % 1127 Randaberg Stavanger Kemneren i Stavanger 5,5 % 1129 Forsand Stavanger Kemneren i Stavanger 5,5 % 1130 Strand Sandnes og Strand Strand skatteoppkreverkontor 5,1 % 1133 Hjelmeland Stavanger Strand skatteoppkreverkontor 5,5 % 1134 Suldal Haugaland IKS Suldal skatteoppkrevjarkontor 5,1 % 1135 Sauda Haugaland IKS Sauda skatteoppkreverkontor 5,1 % 1141 Finnøy Stavanger Kemneren i Stavanger 5,5 % 1142 Rennesøy Stavanger Kemneren i Stavanger 5,5 % 1144 Kvitsøy Stavanger Kemneren i Stavanger 5,5 % 1145 Bokn Haugaland IKS Haugesund kemnerkontor 5,1 % 1146 Tysvær Haugaland IKS Haugesund kemnerkontor 5,1 % 1149 Karmøy Haugaland IKS Karmøy kemnerkontor 5,1 % 1151 Utsira Haugaland IKS Haugesund kemnerkontor 5,1 % 1160 Vindafjord Haugaland IKS Vindafjord og Etne skatteoppkrevjarkontor 5,1 % 1201 Bergen Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Kemneren i Bergen 4,3 % 1211 Etne Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Vindafjord og Etne skatteoppkrevjarkontor 2,7 % 1216 Sveio Haugaland IKS Sveio skatteoppkrevjarkontor 5,1 % 1219 Bømlo Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Bømlo skatteoppkrevjarkontor 5,2 % 1221 Stord Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Stord skatteoppkrevjarkontor 5,1 % 1222 Fitjar Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Fitjar skatteoppkrevjarkontor 5,2 % 1223 Tysnes Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Skatteoppkreveren i Tysnes 5,1 % 1224 Kvinnherad Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Kvinnherad skatteoppkrevjarkontor 4,9 % 1227 Jondal Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Jondal kommunekasserarkontor 5,2 % 1228 Odda Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Odda skatteoppkreverkontor 5,0 % 1231 Ullensvang Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Ullensvang skatteoppkrevjarkontor 4,9 % 1232 Eidfjord Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Eidfjord skatteoppkrevjarkontor 5,7 % 1233 Ulvik Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Ulvik heradskasserarkontor 5,7 % 1234 Granvin Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Granvin skatteoppkrevjarkontor 4,2 % 1235 Voss Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Voss skatteoppkrevjarkontor 3,4 % 1238 Kvam Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Kvam skatteoppkrevjarkontor 4,1 % 1241 Fusa Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Fusa kommunekasserarkontor 5,3 % 1242 Samnanger Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Skatteoppkrevjaren i Samnanger 5,2 % 1243 Os (Hord.) Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Kemneren i Os 3,2 % 1244 Austevoll Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Austevoll skatteoppkrevjarkontor 1,5 % 1245 Sund Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Fjell, Sund og Øygarden kemnerkontor 5,7 % 1246 Fjell Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Fjell, Sund og Øygarden kemnerkontor 5,7 % 1247 Askøy Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Askøy kemnerkontor 5,0 % 1251 Vaksdal Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Vaksdal skatteoppkrevjarkontor 5,9 % 1252 Modalen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nordhordland kemnerkontor 7,9 % 1253 Osterøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nordhordland kemnerkontor 7,9 % 1256 Meland SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nordhordland kemnerkontor 7,9 % 1259 Øygarden Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Fjell, Sund og Øygarden kemnerkontor 5,7 % 1260 Radøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nordhordland kemnerkontor 7,9 % 1263 Lindås SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nordhordland kemnerkontor 7,9 % 1264 Austrheim Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Fedje/Austrheim skatteoppkrevjarkontor 5,5 % 1265 Fedje Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Fedje/Austrheim skatteoppkrevjarkontor 5,5 % 1266 Masfjorden Hordaland Kommunale Regnskapskontroll Masfjorden skatteoppkrevjarkontor 5,6 % 1401 Flora SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Flora kemnerkontor 5,0 % 1411 Gulen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Gulen skatteoppkrevjarkontor 4,8 % 1412 Solund SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Solund skatteoppkrevjarkontor 5,6 % 1413 Hyllestad Førde, Gaular, Naustdal og Jølster Hyllestad skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1416 Høyanger Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Høyanger skatteoppkrevjarkontor 1,3 % 1417 Vik Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkrevjarkontoret for Lærdal, Aurland og Vik 5,0 % 1418 Balestrand Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Balestrand kommunekasserarkontor 1,4 % 1419 Leikanger Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Leikanger kommunekasserarkontor 0,0 % 1420 Sogndal Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Sogndal skatteoppkrevjarkontor 3,8 % 1421 Aurland Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkrevjarkontoret for Lærdal, Aurland og Vik 5,0 % 1422 Lærdal Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkrevjarkontoret for Lærdal, Aurland og Vik 5,0 % 1424 Årdal Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Årdal skatteoppkrevjarkontor 1,3 % 1426 Luster Indre Sogn Arbeidsgiverkontroll Luster skatteoppkrevjarkontor 3,1 % 1428 Askvoll Førde, Gaular, Naustdal og Jølster Askvoll skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1429 Fjaler Førde, Gaular, Naustdal og Jølster Fjaler skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1430 Gaular Førde, Gaular, Naustdal og Jølster Førde skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1431 Jølster Førde, Gaular, Naustdal og Jølster Førde skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1432 Førde Førde, Gaular, Naustdal og Jølster Førde skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1433 Naustdal Førde, Gaular, Naustdal og Jølster Førde skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1438 Bremanger SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bremanger skatteoppkrevjarkontor 2,2 % 1439 Vågsøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Vågsøy skatteoppkreverkontor 5,1 % 1441 Selje SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Selje skatteoppkrevjarkontor 2,7 % 1443 Eid SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkrevjaren i Gloppen og Eid 4,1 % 1444 Hornindal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Hornindal kommunekasserarkontor ikke rapp. iht. frist 1445 Gloppen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkrevjaren i Gloppen og Eid 4,1 % 1449 Stryn SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Stryn skatteoppkrevjarkontor ikke rapp. iht. frist 1502 Molde Romsdal Romsdal kemnerkontor 2,5 % 1504 Ålesund Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1505 Kristiansund Nordmøre kemnerkontor Nordmøre kemnerkontor 5,0 % 1511 Vanylven SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Vanylven skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1514 Sande (M. og R.) Nordre Sunnmøre Sande skatteoppkrevjarkontor 4,4 % 1515 Herøy (M. og R.) Nordre Sunnmøre Herøy skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1516 Ulstein Nordre Sunnmøre Ulstein skatteoppkrevjarkontor 4,5 % 1517 Hareid Nordre Sunnmøre Hareid skatteoppkrevjarkontor 4,9 % 1519 Volda Nordre Sunnmøre Volda skatteoppkrevjarkontor 6,9 % 1520 Ørsta Nordre Sunnmøre Ørsta skatteoppkrevjarkontor 3,3 % 1523 Ørskog Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1524 Norddal Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1525 Stranda Nordre Sunnmøre Stranda skatteoppkrevjarkontor 3,2 % 1526 Stordal Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1528 Sykkylven Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1529 Skodje Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1531 Sula Nordre Sunnmøre Sula skatteoppkrevjarkontor 4,1 % 1532 Giske Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1534 Haram Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1535 Vestnes Romsdal Romsdal kemnerkontor 2,5 % 1539 Rauma Nordmøre kemnerkontor Rauma skatteoppkreverkontor 5,0 % 1543 Nesset Romsdal Romsdal kemnerkontor 2,5 % 1545 Midsund Romsdal Romsdal kemnerkontor 2,5 % 1546 Sandøy Nordre Sunnmøre Nordre Sunnmøre kemnerkontor 4,1 % 1547 Aukra Romsdal Romsdal kemnerkontor 2,5 % 1548 Fræna Romsdal Hustadvika skatteoppkreverkontor 4,0 % 1551 Eide Nordmøre kemnerkontor Hustadvika skatteoppkreverkontor 4,7 % 1554 Averøy Nordmøre kemnerkontor Nordmøre kemnerkontor 5,1 % 1557 Gjemnes Nordmøre kemnerkontor Nordmøre kemnerkontor 4,8 % 1560 Tingvoll Nordmøre kemnerkontor Nordmøre kemnerkontor 5,2 % 1563 Sunndal Nordmøre kemnerkontor Skatteoppkreveren i Oppdal og Sunndal 5,2 % 1566 Surnadal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Surnadal skatteoppkrevjarkontor 4,9 % 1571 Halsa Nordmøre kemnerkontor Nordmøre kemnerkontor 5,3 % 1573 Smøla Nordmøre kemnerkontor Smøla kemnerkontor 4,8 % 1576 Aure Nordmøre kemnerkontor Nordmøre kemnerkontor 4,8 % 1804 Bodø SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bodø kemnerkontor 4,7 % 1805 Narvik SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Narvik 3,5 % 1811 Bindal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bindal skatteoppkreverkontor 0,0 % 1812 Sømna SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sømna kommunekassererkontor 5,0 % 1813 Brønnøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Brønnøy kemnerkontor 5,4 % 1815 Vega SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Vega skatteoppkreverkontor 3,7 % 1816 Vevelstad SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Helgelandregionen 3,2 % 1818 Herøy (Nordl.) SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hald 5,1 % 1820 Alstahaug SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hald 5,1 % 1822 Leirfjord SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hald 5,1 % 1824 Vefsn SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Helgelandregionen 3,2 % 1825 Grane SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Grane skatteoppkreverkontor 4,3 % 1826 Hattfjelldal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Helgelandregionen 3,2 % 1827 Dønna SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Hald 5,1 % 1828 Nesna SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Helgelandregionen 3,2 % 1832 Hemnes SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Hemnes skatteoppkreverkontor 4,7 % 1833 Rana SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Rana skatteoppkreverkontor 5,0 % 1834 Lurøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Helgelandregionen 3,2 % 1835 Træna SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Helgelandregionen 3,2 % 1836 Rødøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bodø kemnerkontor 4,7 % 1837 Meløy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Meløy skatteoppkreverkontor 3,4 % 1838 Gildeskål SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bodø kemnerkontor 2,2 % 1839 Beiarn SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bodø kemnerkontor 2,2 % 1840 Saltdal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Saltdal skatteoppkreverkontor 2,2 % 1841 Fauske – Fuossko SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Fauske skateoppkreverkontor 2,2 % 1845 Sørfold SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nord-Salten skatteoppkreverkontor 2,2 % 1848 Steigen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nord-Salten skatteoppkreverkontor 1,4 % 1849 Hamarøy – Hábmer SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nord-Salten skatteoppkreverkontor 1,4 % 1850 Divtasvuodna – Tysfjord SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nord-Salten skatteoppkreverkontor 1,4 % 1851 Lødingen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sortland og Lødingen skatteoppkreverkontor 3,4 % 1852 Tjeldsund SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Evenes og Tjeldsund kemnerkontor 0,0 % 1853 Evenes SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Evenes og Tjeldsund kemnerkontor 0,0 % 1854 Ballangen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nord-Salten skatteoppkreverkontor 1,4 % 1856 Røst SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bodø kemnerkontor 2,2 % 1857 Værøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Vågan og Værøy skatteoppkreverkontor 3,2 % 1859 Flakstad SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Flakstad skatteoppkreverkontor 4,6 % 1860 Vestvågøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren i Vestvågøy kommune 5,2 % 1865 Vågan SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Vågan og Værøy skatteoppkreverkontor 2,4 % 1866 Hadsel SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Hadsel skatteoppkreverkontor 2,8 % 1867 Bø (Nordl.) SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bodø kemnerkontor 4,7 % 1868 Øksnes SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Øksnes skatteoppkreverkontor 2,2 % 1870 Sortland SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sortland og Lødingen skatteoppkreverkontor 3,4 % 1871 Andøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Andøy skatteoppkreverkontor 5,0 % 1874 Moskenes SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Moskenes skatteoppkreverkontor 5,7 % 1902 Tromsø SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Tromsø kemnerkontor 5,0 % 1903 Harstad SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Harstad kemnerkontor 4,9 % 1911 Kvæfjord SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kvæfjord skatteoppkreverkontor 4,1 % 1913 Skånland SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Skånland skatteoppkreverkontor 2,5 % 1917 Ibestad SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Ibestad kommunekassererkontor 0,0 % 1919 Gratangen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Astafjord kemnerkontor 4,5 % 1920 Loabák – Lavangen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Astafjord kemnerkontor 4,5 % 1922 Bardu Midt-Troms Bardu skatteoppkreverkontor 1,2 % 1923 Salangen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Astafjord kemnerkontor 4,5 % 1924 Målselv Midt-Troms Målselv skatteoppkreverkontor 1,2 % 1925 Sørreisa Midt-Troms Sørreisa skatteoppkreverkontor 1,2 % 1926 Dyrøy Midt-Troms Dyrøy skatteoppkreverkontor 1,2 % 1927 Tranøy Midt-Troms Tranøy skatteoppkreverkontor 1,2 % 1928 Torsken Midt-Troms Torsken skatteoppkreverkontor 1,2 % 1929 Berg Midt-Troms Berg skatteoppkreverkontor 1,2 % 1931 Lenvik Midt-Troms Lenvik kemnerkontor 1,2 % 1933 Balsfjord SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Balsfjord skatteoppkreverkontor 5,2 % 1936 Karlsøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Karlsøy skatteoppkreverkontor 0,0 % 1938 Lyngen Kåfjord Lyngen kommunekassererkontor 1,3 % 1939 Storfjord – Omasvuotna – Omasvuono Kåfjord Storfjord skatteoppkreverkontor 3,2 % 1940 Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono Kåfjord Kåfjord/Gáivuotna kommunekassererkontor 1,8 % 1941 Skjervøy Kåfjord Skjervøy skatteoppkreverkontor 1,6 % 1942 Nordreisa Kåfjord Nordreisa skatteoppkreverkontor 1,6 % 1943 Kvænangen SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kvænangen skatteoppkreverkontor 3,8 % 2002 Vardø SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Vardø skatteoppkreverkontor 0,0 % 2003 Vadsø SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Vadsø kommunekassererkontor 0,0 % 2004 Hammerfest SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Hammerfest skatteoppkreverkontor 5,3 % 2011 Guovdageaidnu –Kautokeino SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kautokeino/Guovdageaidnu skatteoppkr.kontor 5,0 % 2012 Alta SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Alta skatteoppkreverkontor 2,9 % 2014 Loppa SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Loppa skatteoppkreverkontor 2,7 % 2015 Hasvik SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Hasvik skatteoppkreverkontor 5,8 % 2017 Kvalsund SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Hammerfest skatteoppkreverkontor 5,3 % 2018 Måsøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Måsøy skatteoppkreverkontor 0,0 % 2019 Nordkapp SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Bodø kemnerkontor 2,1 % 2020 Porsanger – Porsáŋgu – Porsanki SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Porsanger/Porsagu skatteoppkreverkontor 2,9 % 2021 Kárášjohka – Karasjok SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Karasjok/Karasjohka skatteoppkreverktr. 4,9 % 2022 Lebesby SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Lebesby skatteoppkreverkontor 4,8 % 2023 Gamvik SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Gamvik skatteoppkreverkontor 4,3 % 2024 Berlevåg SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Berlevåg kommunekassererkontor 6,8 % 2025 Deatnu Tana SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Tana/Deatnu skatteoppkreverkontor 0,5 % 2027 Unjárga – Nesseby SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Nesseby/Unjárga skatteoppkreverkontor ikke rapp. iht. frist 2028 Båtsfjord SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Båtsfjord skatteoppkreverkontor 2,7 % 2030 Sør-Varanger SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Sør-Varanger skatteoppkreverkontor 5,3 % 5001 Trondheim Trondheimsregionen og Fosen Kemneren i Trondheimsregionen 5,6 % 5004 Steinkjer SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Inntrøndelag skatteoppkreverkontor 3,8 % 5005 Namsos Midtre Namdal Midtre Namdal skatteoppkreverkontor 5,6 % 5011 Hemne Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Hemne kemnerkontor 5,3 % 5012 Snillfjord Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 3,4 % 5013 Hitra Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 4,8 % 5014 Frøya Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 4,2 % 5015 Ørland Trondheimsregionen og Fosen Kemnerkontoret for Fosen 5,0 % 5016 Agdenes Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 4,9 % 5017 Bjugn Trondheimsregionen og Fosen Kemnerkontoret for Fosen 5,0 % 5018 Åfjord Trondheimsregionen og Fosen Kemnerkontoret for Fosen 5,0 % 5019 Roan Trondheimsregionen og Fosen Kemnerkontoret for Fosen 5,0 % 5020 Osen Trondheimsregionen og Fosen Kemnerkontoret for Fosen 5,0 % 5021 Oppdal Nordmøre kemnerkontor Skatteoppkreveren i Oppdal og Sunndal 4,9 % 5022 Rennebu Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Rennebu skatteoppkreverkontor 5,0 % 5023 Meldal Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 5,3 % 5024 Orkdal Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 5,4 % 5025 Røros Fjellregionen Kemneren i Røros - Os - Tolga - Holtålen 0,3 % 5026 Holtålen Fjellregionen Kemneren i Røros - Os - Tolga - Holtålen 2,5 % 5027 Midtre Gauldal Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor 4,6 % 5028 Melhus Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor 4,6 % 5029 Skaun Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Melhus, Skaun og Midtre Gauldal kemnerkontor 4,6 % 5030 Klæbu Trondheimsregionen og Fosen Kemneren i Trondheimsregionen 5,6 % 5031 Malvik Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Værnesregionen skatteoppkreverkontor 4,7 % 5032 Selbu Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Værnesregionen skatteoppkreverkontor 4,7 % 5033 Tydal Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Værnesregionen skatteoppkreverkontor 4,7 % 5034 Meråker SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Meråker skatteoppkreverkontor 4,9 % 5035 Stjørdal Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Værnesregionen skatteoppkreverkontor 4,7 % 5036 Frosta Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Værnesregionen skatteoppkreverkontor 4,7 % 5037 Levanger SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Innherred kommunesamarbeid 5,1 % 5038 Verdal SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Kemneren i Innherred kommunesamarbeid 4,9 % 5039 Verran SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Inn-Trøndelag skatteoppkreverkontor 3,8 % 5040 Namdalseid Midtre Namdal Midtre Namdal skatteoppkreverkontor 5,6 % 5041 Snåase - Snåsa SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Inntrøndelag skatteoppkreverkontor 3,8 % 5042 Lierne Midtre Namdal Midtre Namdal skatteoppkreverkontor 5,6 % 5043 Raarvihke - Røyrvik Midtre Namdal Midtre Namdal skatteoppkreverkontor 5,6 % 5044 Namsskogan SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Namsskogan kommunekassererkontor 6,1 % 5045 Grong SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Inntrøndelag skatteoppkreverkontor 3,8 % 5046 Høylandet Midtre Namdal Midtre Namdal skatteoppkreverkontor 5,6 % 5047 Overhalla Midtre Namdal Midtre Namdal skatteoppkreverkontor 5,6 % 5048 Fosnes Midtre Namdal Midtre Namdal skatteoppkreverkontor 5,6 % 5049 Flatanger Midtre Namdal Midtre Namdal skatteoppkreverkontor 5,6 % 5050 Vikna Midtre Namdal Ytre Namdal skatteoppkreverkontor 1,3 % 5051 Nærøy Midtre Namdal Ytre Namdal skatteoppkreverkontor 1,3 % 5052 Leka Midtre Namdal Ytre Namdal skatteoppkreverkontor 1,3 % 5053 Inderøy SKO-kontor med egen arbeidsgiverkontroll Inntrøndelag skatteoppkreverkontor 3,8 % 5054 Indre Fosen Trondheimsregionen og Fosen Kemnerkontoret for Fosen 5,0 % 5061 Rindal Arbeidsgiverkontrollen i Trøndelag Kemnerkontoret i Orkdalsregionen 5,3 % Antall Antall SKO-kontor 422 422 kommuner Antall Landsprosent av manuelt innrapporterte kommuner i 235 resultater iht. grunnlag (opplysningspliktige) 4,7 % AGK-ordning Antall kommuner med 187 egen AGK

Servicetorget

05.04.2020

Arkivsak: 20/586 Løpenr.: 20/6505 Sakshandsamar: Anita Bjørk Ruud

Melding om politisk behandling - Årsmelding til kontrollutvalet 2019

Me viser til oversendinga dykkar med årsmelding.

Det vert med dette gjeve melding om at Kommunestyret har gjort slikt vedtak i møte den 02.04.2020, sak 13/20:

«Kommunestyret tek kontrollutvalet si årsmelding for 2019 til orientering.»

Med helsing

Anita Bjørk Ruud leiar politisk sekretariat

Dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ikkje signatur.

ADRESSE: TELEFON: E-POST ADRESSE: ORGANISASJONSNR. Luster kommune Sentralbord: [email protected] 964 968 241 Rådhusvegen 1 57 68 55 00 Bankgiro: 6868 GAUPNE 3785.07.00142 1

VESTLAND REVISJON Kommunalt Oppgåvefellesskap Bankkonto 3705 40 64838 Forretningsadresse: Førde, Sunnfjord Rådhus, Hafstadvegen 42, 6800 Førde Dagleg leiar Terje Førde Postadresse: Postboks 487, 6803 Førde - Org.nr. 923 249 478 MVA Mobilnr. 99 22 92 27 Kommunane Askvoll, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Kinn, E-post: [email protected] Luster, Sogndal, Solund, Stad, Stryn, Sunnfjord, Vik, Årdal

Kopi til: Kommunestyret v/Ordføraren Kommunedirektøren i Luster Luster kommune Kontrollutvalet v/ kontrollutvalssekretariatet PwC v/Harald Mo

Sendt elektronisk pr. e-post

Dykkar ref.: Vår ref.: Arkivkode: Journalnr.: Dokumentdato: Samarbeidsavtale F://engasjementsbrev20/tf20 216 02 / 2020 22. jan. 2020

ENGASJEMENTSBREV – LUSTER KOMMUNE

1 Innledning Vestland Revisjon Kommunalt Oppgåvefellesskap forkorta til Vestland Revisjon KO er - i samsvar med Kommunelova Kap. 24 - revisor for Dykkar kommune. Det nye revisjonssamarbeidet vart etablert hausten 2019, med verknad frå 01.01.2020, der 16 kommunar vedtok ein eigen samarbeidsavtale for det interkommunale oppgåvefellesskapet for dei lovpålagde revisjonstenestene sine. Vestland Revisjon KO er oppretta med heimel i Kap. 19 i ny kommunelov, og etter politiske vedtak i 12 kommunestyre og 4 fellesnemnder (der det er kommunesamanslåingar frå 01.01.20). Det nye oppgåvefellesskapet er også eit resultat av at det før kommunesamanslåingane vart gjort vedtak i 24 kommunestyre og fylkestinget i ‘gamle’ Sogn og Fjordane Fylkeskommune, om at det nye oppgåvefellesskapet skulle etablerast som ein følgje av at dei tre gamle revisjonseiningane i Sogn og Fjordane skulle slå seg saman til Vestland Revisjon KO. Det var først aktuelt frå 01.01.2019, men pga. mellom anna fylkeskommunen sin uttreden vart samanslåingsdatoen endra til 01.01.2020 og samanfallande med dei 5 kommunesamanslåingane ein er involvert i.

Vestland Revisjon KO vert styrt av eit Representantskap med ein folkevald representant frå kvar av dei 16 kommunane. Det er vekting av stemmene i høve folketalet i deltakarkommunane. Kommunar med folketal inntil 5000 innbyggjarar har 1 stemme, kommunar amed folketal mellom 5000 og 10000 har 2 stemmer, og kommunar med over 10000 har 3 stemmer. Det er såleis 27 stemmer i representantskapet i dag.

Etter den vedtekne samarbeidsavtala er det representantskapet som føretek val av eit styre. Styret består av 6 faste medlemmar og 4 varamedlemmer i rekkefølgje. Ein tilsettrepresentant er med i styret. Kom- munane som er med i revisjonssamarbeidet er Askvoll, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Kinn, Luster, Sogndal, Solund, Stad, Stryn, Sunnfjord, Vik og Årdal.

Revisjonen består av forvaltningsrevisjon og regnskapsrevisjon, og omfatter revisjon av kommunerekneskapen (og tilhøyrande rekneskap for kommunale føretak og eventuelle særbe- drifter og interkommunale samarbeid/selskap). Med utgangspunkt i dei revisjonsbestem- melsane som gjeld for kommunar og fylkeskommunar, heri standarder for god kommunal revisjonsskikk, vil vi i dette brevet prøve å beskrive vår forståing av revisjonsoppgåvene og revi- 2

sjonsoppdraget, slik at Kontrollutvalet får ei oppfatning av rollefordelinga og kva som kan for- ventast av oss som revisor for kommunen. Dei økonomiske forholda mellom revisjonen og kommunestyret/kontrollutvalet som oppdragsgjevar, er handsama i ein eigen samarbeidsavtale mellom dei 16 deltakar-/eigarkommunane, og elles i samsvar med særskilde forskrifter for kontrollutval og revisjon i kommunane.

2 Revisjonen – føremål og innhald Den nye Lov om kommunar og fylkeskommunar (Kommunelova) har blandt anna følgjande bestemmelsar om revisjonen sine oppgåver og ansvar, i Kap. 24, § 24-2, om revisor sitt ansvar og mynde. Der heiter det mellom anna at  Revisor skal utføre rekneskapsrevisjon, § 24-2  Forvaltningsrevisjon, § 24-3  Eigarskapskontroll,§ 23-4  Forenkla etterlevelsesrevisjon, § 24-9  Utføre annan kontroll som er bestemt i lov eller i medhald av lov. Det heiter også at revisor skal planlegge, gjennomføre, dokumentere og rapportere sitt arbeid i samsvar med lov og forskrift, og god kommunal revisjonsskikk. Revisor skal periodisk rapportere om sitt arbeid til kontrollutvalet.

Vi vil gjennomføre og rapportere resultata av vår revisjon periodisk til kontrollutvalet i henhold til god kommunal revisjonsskikk. Begrepet god kommunal revisjonsskikk er ein rettsleg standard. Innhaldet i dette begrepet er normert av kommunelova sine bestemmelsar om revisjon, med tilhøyrande forskrifter, og etablerte og anerkjende gjennom ei rekke revisjonsstandarder på området. Som medlem av Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) er vi underlagt jamn- lege eksterne kvalitetskontrollar (praksis til no; 3. – 5. kvart år) for alt vårt arbeide; både for finansielle revisjonstenester og forvaltningsrevisjonstenester, eigarskapskontroll og forenkla etterlevelsesrevisjon.

Revisor har plikt til løpande å føreta ei vurdering av eigen uavhengigheit. Oppdragsansvarleg revisor skal kvart år avgje ei skriftleg eigenvurdering av sin uavhengigheit til kontrollutvalet. Normalt får desse dokumenta si handsaming i Kontrollutvalet med rapportering til Kommune- styret. Alle tilsette utformar spesifikke uavhengigheitserklæringar i forhold til revisjonsopp- draga, og dagleg leiar utstedar særskilde fullmakter for særattestasjonar, momskompensasjon og signeringsrettar forøvrig, i det daglege revisjonsarbeidet overfor revisjonsklientane/- oppdraga. Dette blir gjort i forhold til finansiell revisjon på oppdragsnivå, men også i forhold til kvart einskild oppdrag/bestilling av forvaltningsrevsijonsrapportar. Vi tek inn ordlyd om uavhengigheit for utøvande forvaltningsrevisrar i eitkvart forvaltningsrevisjonsrpsjekt. Vi ivaretek til eikvar tid også det forholdsvis detaljerte regelverket i eigne revisjonsstandar for både forvaltningsrevisjon, eigarskapskontroll og forenkla etterlevelseskontroll; heri dei særskild kravas om går fram av den interne kvalitetsstandarden for forvaltningsrevisjon, ISQC 1, og dt som noer kome til vedkomande personvernforordninga og GDPR.

3 Kommuneleiinga sitt ansvar I henhold til kommunelova er det kommunen sin kommunedirektør (rådmannen) som er ansvarleg for at kommunen sin interne, administrative kontroll (eigenkontrollen) og økonomi- forvaltninga er ordna på ein betryggande måte. Dette går fram direkte av kommunelvoa kap. 3

25. Det er særskilde forskrifter som stiller særskilde krav til kommunen sine garantiar, finans- og gjeldsforvaltninga. Det er kommunedirektøren som har ansvaret for at forvaltninga elles er gjenstand for betryggande kontroll. Det er også kommunedirektøren sitt ansvar å utarbeide og å legge fram kommunen si årsmelding/årsrapport, og å avlegge årsrekneskapen i samsvar med bestemmelsane i kommunelova med tilhøyrande forskrifter. Det er særskild forskrift om årsbudsjett, årsrekneskap og årsmelding/årsrapport for kommunen; jfr. her også bokføringslova sine krav til dokumentasjon, bokføring, m.v, og begrepet god kommunal rekneskapsskikk som er gjeldane for einkvar kommune.

Kommunen si leiing har også ansvaret for at vi som kommunen sin revisor har uavgrensa tilgang til registrerte opplysningar, dokumentasjon, og annan informasjon, som vi finn nødvendig for å kunne utføre vårt arbeid, herunder korrespondanse, kontrakter, protokollar, m.v. Dette inkluderer også tilgang til systembeskrivelsar, manualar til programvare, støtteprogram, rap- porteringssystem, interne kvalitetsstyringssystem, avvikshandtering, m.m., og nødvendige veiledningar, mv.

4 Kommunestyret og kontrollutvalet sitt ansvar Kommunestyret er kommunen sitt øverste myndigheitsorgan, og har det øverste tilsyn med heile den kommunale forvaltninga. Kommunestyret velger sjølv eit kontrollutval til å førestå det løpande tilsyn med den kommunale forvaltninga på sine vegner. Kontrollutvalet skal påsjå at kommunen og forvaltninga blir forsvarleg revidert. Det er kun Kommunestyret og/eller Kontrollutvalet som kan gje oppgåver til revisor eller bestille forvaltningsrevisjonar og eigarskapskontrollar, basert på ein overordna risiko- og vesentlegheitsanalyse, og etter ein eventuell vedteken plan for dette for kommunevalperioden.

5 Forvaltningsrevisjon I henhold til Kommunelova, Kap. 23, om Kontrollutvalet sitt virkeområde, § 23-2, om forvaltningsrevisjon, og § 23-4, om eigarskapskontroll, inneber forvaltningsrevisjon å gjennomføre systematiske vurderingar av økonomi, produktivitet, regeletterleving, måloppnåing og verknader ut frå kommunestyret sine vedtak, intensjonar og føresetnader. Herunder om

a) forvaltninga bruker ressursar til å løyse oppgåver som samsvarer med Kommunestyret sine vedtak, intensjonar og føresetnader, b) forvaltninga sin ressursbruk og verkemidlar er effektive i forhold til måla som er sett på området, c) regelverket og politiske vedtak etterlevast, d) forvaltninga sine styringsverktøy og verkemidlar er hensiktsmessige, e) beslutningsgrunnlaget frå administrasjonen til dei politiske organa samsvarer med offentlege utgreiingskrav, f) resultata i tenesteproduksjonen er i tråd med kommunestyret sine føresetnader, og/eller om resultata og målsettingane for verksemda er nådd.

Etter § 23-3, andre avsnitt, skal kontrollutvalet minst ein gong i valperioden, og seinast innan utgangen av årets etter kommunevalet, utarbeide ei plan som viser på kva område utvalet skal gjennomføre forvaltningsrevsjonnar på. Ei slik forvaltningsrevsjonsplan skal baserast på ei særskild risiko- og vesentlegheitsvurdering av kommunen si verksemd og einingar/tenesteom- 4

råder i kommuneforvaltninga, samt ei oversikt og vurderingar kring kommunen sine verksemder/selskap som kommunen er deltakar/deleigar/heileigar (involverte) i. Ei slik risiko- og vesentlegheitsvurdering (vi nemnder dokumentet som ei Overordna analyse for kommunen) bør ha som føremål å finne ut av kvar i kommunen det er størst behov for forvaltningsrevisjonar (KL. § 23-3) og eigarskapskontrollar (§ 23-4) som har nytte- og læringsverdi for kommuneforvaltninga og kommunen som heilskap, men korleis dette skal vektast og praktiserast,vil ligge til kommunestyret og kontrollutvalet å prioritere og å ta stilling til innafor gjevne rammer.

Gjennomføring og rapportering av forvaltningsrevisjon skal skje i henhold til god kommunal revisjonsskikk og etablerte og anerkjende revisjonsstandarder på området, og det skal etablerast ulike revisjonskriterier for det einskilde forvaltningsrevisjonsprosjekt. Frå 2020 er det også kome ei ny oppgåve og eit nytt lovkrav (§ 24-9) for finansiell revisor, om eit nytt kontroll- og fokusområde; - «Forenkla etterlevelseskontroll med økonomiforvaltninga». Slike kontrollar er baert på revisorskjønnet ut frå ein risikodriven revisjonsmetodikk innretta mot økonmiområdet, og skal ikkje bestillast særskilt frå kommunestyret/kontrollutvalet si side. Revisor vil etter eigen revisjonsstandard på området, gjennomføre slike kontrollar og rapportere om dette til kontrollutvalet, med god kommunikasjon/dialog med kommunedirektøren, langs med i revisjonsarbeidet.

Kommunedirektøren vil alltid bli involvert i eitkvart forvaltningsrevisjonsprosjekt, ved eigarskapskontrollar og ulike revisjonsprosjekt kring forenkla etterlevelseskontroll; Ved forvaltningsrevisjonar er det meir rigide reglar: Det er krav om eit eige/formelt oppstartsmøte med kommunedirektøren, og revisor skal etterleve ein eigen revisjonsstandar på området, ISQC 1. Dialog og kommunikasjon med kommunedirektøren i prosjektet si gjennomføringsfase er eit standardskrav som revisor vil kunne bli målt og kontrollert på i ettertid. Det same gjeld revi- sjonskriteria som blir sett i høve den faktiske bestillinga frå Kontrollutvalet si side (revisor sitt arbeide er underlagt ekstern kvalitetskontroll). Kommunedirektøren skal alltid få høve til å uttale seg til førebels rapport, før endeleg rapport blir oversendt Kontrollutvalet.

Innafor forvaltningsrevisjon av kommunar er det NKRF som er det standardsettande organ, med tilhøyrande revisjonsstandarder for saksområdet.. Grunnlaget og bakgrunnen for den einskilde forvaltningsrevisjon vil vere beskrive i bestillinga og vedtaket frå Kontrollutvalet si side. Bestillinga og prosjektplanen vil bli innteke i rapporteringa av den einskilde revisjon, slik at denne oppgåva ikke blir beskrive ytterlegare i dette brevet. Sjå for øvrig nærmare om rapportering under eige avsnitt nedanfor.

Oppdragsansvarleg forvaltningsrevisor i Vestland Revisjon KO er Charles Litsheim. Han har funksjon og stillingsnemning revisjonssjef forvaltning. Til dagleg er han stasjonert ved vårt hovudkontor i Førde. I tillegg er Stig Årdal tilsett i eigen stilling som forvaltningsrevisor, med arbeidsoppgåver innafor forvaltningsrevisjon overfor alle våre oppdragskommunar. Vestland Revisjon KO arbeider med å styrke saksfeltet for forvaltningsrevisjon i den omstillingsperiode det nye oppgåvefellesskapet er inn i, og dette vil det bli større fokus på, og forsert, når verksemda er ferdige med all finansiell revisjon for 2019-rekneskapane.

6 Rekneskapsrevisjon Når det gjeld rekneskapsrevisjon vil grunnlaget for vårt arbeid i mindre grad vere omtala ved avrapportering, slik at vi her bruker litt meir plass på å beskrive vårt arbeid og grunnlaget for dette.

Den overordna oppdragsansvarlege rekneskapsrevisor for alle deltakarkommunane er Terje Førde. Han er dagleg leiar og revisjonssjef i Vestland Revisjon KO. Han vil i etableringsfasen av det nye oppgåvefellesskapet vere mykje på reise/besøk i deltakarkommunane og kommunane imellom, og deltek også på møte i kontrollutvala og kommunestyra. I etableringsfasen vil han dei første åra vere mest å treffe på regionskontoret i Kinn og ved hovudkontoret i Førde. Han vil alltid kunne nåast på mobiltelefon og/eller pr. e-post . Dagleg leiar vil delegere oppgåver og mynde til andre revisormedarbeidarar, med varierande oppdragsansvar og meir utøvande revisorroller innafor oppgåvefellesskapet sitt virke. Ting må sette seg etter kvart innafor omstillingsperioden, der tre ulike kulturar skal samordnast og smeltast saman til det beste for kommunane og oppdraga. Ein ser for seg både rasjonaliserings- og effektiviseringsgevinstar i samanslåinga som er gjort.

Oppdragsansvarlege innafor finansielle revisjonstenester vil vere Marianne Vara, ved kontoret i nye Sogndal kommune. Ho er stasjonert på Leikanger-kontoret og vil inntil vidare vere oppdragsansvarleg når det gjeld finansiell revisjon for Sogne-kommunane. Kontoret på Leikanger har i dag tre andre utøvande revisorar som bistår Marianne Vara i det praktiske revisjonsarbeidet kring dei samla revisjonstenester for deltakarkommunane der. Marianne Vara erregistrertrevisor, og det er ein tilsett til der som er registrert revisor. Arbeid og ansvarsoppgåver der føregårsom før foralt som har med 2019 å gjere, slik detvar i SF revisjon IKS. Utover dette vil Asgeir Tveit vere oppdragsansvarleg revisor for fleire kommunar når det gjeld finansiell revisjon for kommunar i Sunnfjord-/Ytre Sogn-regionen (for 2019 – Jølster, Førde, Gaular, Naustdal, Askvoll, delvis Gulen. Han er i dag stasjonert ved hovudkontoret i Førde, og har med seg ein kommunerevisor ved regionkontoret i Florø (Kinn > for 2019 Flora, Bremanger, Naustdal), og ein kommunerevisor ved regionkontoret i Hyllestad (Hyllestad, Fjaler, Solund og delvis Gulen). I tillegg er kommunane ogoppdraga i Nordfjord overført frå Kommunerevisjonen i Nordfjord til Vestland Revisjon, der oppdraga for 2019 vert vidareført som før, men under revisjons-/oppdragsansvar frå Vestland Revisjon KO si side frå og med01.1020. Det er pr. i dag ein kommunerevisor i Stryn (for 2019 Stryn, Hornindal og Gloppen; - Hornindal går til Volda frå og med 01.01.20) og ein kommunerevisor på Nordfjordeid (Stad frå 2020, og for 2019, Selje, Vågsøy, Eid) Asgeir Tveit og Marianne Vara, i team saman med dagleg leiar (underteikna) har eit særskilt oppfølgingsansvar og intern- kontrollsystemforbåde plan,gjennomføringog utførtarbeid, i høve revisjonsverktøyet Descartes/ VISMA Accounting.

7 Årsrekneskapen og dei aktuelle delane av årsmeldinga (årsrapporten/årsberetninga) I rekneskapsrevisjonen er vår hovudoppgåve som revisor for kommunen å vurdere og å avgje ei uavhengig uttale (revisjonsberetning) om korvidt årsrekneskapen er avlagt i samsvar med lov og forskrifter. I tillegg kontrollerer vi at dei disposisjonar som ligg til grunn for rekneskapen, i all hovudsak er i samsvar med budsjettvedtak, og at beløpa i all hovudsak stemmer med regulerte budsjettbeløp.

Vi kontrollerer også om opplysningar i årsmeldinga/årsrapporten om årsrekneskapen er konsi- stente med årsrekneskapen. I tillegg kontrollerer vi om den revisjonspliktige si leiing har oppfylt sin plikt til å syte for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av rekneskapsopplysningar. Vi utaler oss om desse forholda i den årlege revisjonsberetninga.

Vidare er det vår oppgåve å vurdere om kommunen har ordna den økonomiske internkontrollen (KL. Kap. 25, §§ 25-1 og 25-2) på ein betryggande måte og med forsvarleg kontroll. Her må vi sjølvsagt ta omsyn til både gamal og ny kommunelov og verknadstidspunkta for desse. Årsrekneskapen skal iht. forskriftene sin ordlyd vere avlagt av kommunedirektøren (rådman- nen) innen 15. februar i året etter rekneskapsåret.(frå og med 2020-rekneskapen vil fristen vere 22.02.). Årsmeldinga skal avleggast utan ugrunna opphold, og seinast innan 31. mars. Kom- munedirektøren (rådmannen) sitt ansvar omfattar også ansvaret for at registrering, dokumentasjon og oppbevaring av rekneskapsopplysningar er innretta på ein forsvarleg, ordentleg, oversiktleg og kontrollèrbar måte.

8 Revisjonen si utføring/gjennomføring og forholdet til intern kontroll God kommunal revisjonsskikk inneber blandt anna at vi kontrollerer utvalde delar av materia- let som underbyggjer informasjonen i årsrekneskapen, føretek analytiske vurderingar og andre revisjonshandlingar som vi etter forholdene finn nødvendige og hensiktsmessige.

På grunn av revisjonen sine ibuande begrensninger, saman med den interne kontrollen sine ibuande risiko og begrensningar, vil det alltid vere risiko for at ikkje all vesentleg feilinformasjon i rekneskapen blir avdekka; - sjølv om revisjonen er planlagt og utført i samsvar med god kommunal revisjonsskikk, heri dei internasjonale revisjonsstandardene (ISA-ene). Ved vår risikovurdering vurderer vi dei interne kontrollane som er relevante for kommunen eller tenesteeiningane si utarbeiding av årsrekneskapen, med det føremål å utforme revisjonshandlingar som er hensiktsmessige ut frå omstendigheitene, men ikkje for å gje uttrykk for effektiviteten av forvaltninga/eininga sin interne kontroll. Slike revisjonar eller spesifikke gjennom- gangar vil eventuelt kunne avtalast nærare.

Generelt vil ein effektiv intern kontroll (kommunen sitt eige fokus på, og holdningar til eigen- kontroll) redusere risikoen for at mislegheiter og/eller feil og manglar vil kunne oppstå utan å bli avdekka, men som revisor vil vi aldri kunne eliminere denne risikoen heilt. Omfanget av vårt revisjonsarbeid vil for ein stor del vere avhengig av kvaliteten på, og effektiviteten av, kommunen sin interne kontroll, samt rekneskaps-, økonomi- og rapporterings-rutinane. Vi vil rapportere skriftleg om eventuelle vesentlege manglar i den interne kontrollen som er relevante for revisjonen av årsrekneskapen og som vi har identifisert langs med i revisjonsarbeidet. Sjå nærare om dette under avsnittet rapportering nedanfor.

9 Registrering og dokumentasjon av rekneskapsopplysningar Når vi konkluderer om registrering og dokumentasjon av rekneskapsopplysningar i revisjonsberetninga, vil revisjonen være utført i samsvar med den internasjonale standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikkje er revisjon eller avgrensa revisjon av historisk finansiell informasjon». Denne standarden stiller krav om at vi etterlever etiske krav, planlegg og gjennomfører vårt arbeid for å oppnå betryggande sikkerheit for at det ikkje er vesentlege formelle manglar knytta til registrering og dokumentasjon av rekneskapsopplysningar. Slike vurderingar inneber gjennomføring av kontrollhandlingar for å innhente bevis om desse forholda. Dei valde kontrollhandlingane vil vere avhengig av revisor sitt skjønn, herunder vurderingane av risikoane for vesentlege manglar.

Ved vurderinga av leiinga sine plikter med omsyn til registrering og dokumentasjon av rekneskapsopplysningar, innhentar revisor informasjon om kommunen sine interne rutiner for å 7

vurdere samsvaret med lov, forskrift og god bokføringsskikk, men ikkje for å gje uttrykk for ei meining om effektiviteten av kommunen sin interne kontroll.

10 Revisjonsnotat, revisjonsmerknader, brev og rapportar Rekneskapsmessige feil og manglar som vi finn det nødvendig å påpeike, vil vi rapportere skriftleg om i eigne revisjonsnotat eller revisjonsmerknader/brev. Vi nyttar i stor grad e-post- kommunikasjon, som også vil kunne bli nytta som revisjonsbevis (ut- og inngåande) i revi- sjonsterminologien sin forstand. Desse vert stila til rette vedkomande innafor tenesteområdet/ eininga, eventuelt med gjenpart/kopi til kommunedirektøren/rådmannen, eller direkte til kommunedirektøren/rådmannen med kopi til kontrollert eining. Mindre forhold, førespurnader og påpeikingar, i f.eks. substans-/bilagskontrollen og forvaltninga elles, prøver vi å få løyst/retta moglege manglar, mv., på lavast mogleg nivå; der vi kommuniserer dette i all hovudsak via e- post, telefon, intervju, samtaler, møter, osv. Vi utformar normalt eigne revisjonsnotat på dette, og vi dokumenterer dette (elektronisk) i revisjonsverktøyet Descartes/ Visma Accounting.

11 Andre uttaler og kontrollhandlingar Vår revisjon vil også omfatte dei kontrollhandlingar som er nødvendige for å kunne attestere følgjeskriv (A-meldingar, LTO/lønsmelde postar, skattemeldingar/skatteetaten, refusjonar NAV, tilskotsrapporteringar, spelemidlar/spelemiddelrekneskap, og heri dei terminvise krava etter den kommunale ordninga for momskompensasjon, m.m. Vi utfører også kontroll av tilskotsordningar som er gjeve for å finansiere særskilde oppgåver (særattestasjonar), der det er krav eller ønskje om revisor sin særattestasjon/revisoruttale i ulike tilskotstildelingar/tilsagnsbrev, m.v. Våre kontrollar blir då utført i tråd med oppdragsgjevar sine anvisningar og aktuell standard for attestasjonsoppdraget (ISA-ene). Formalia kring dette går som regel fram av sær- skilde rundskriv (tilsagnsbrev m.v.) som omtalar tilskotsordningane og tilhøyrande rapporteringskrav for middelbruken. K

12 Innsynsrett, teieplikt og vandel for revisor Revisor kan krevje eikvar opplysning, utgreiing/redegjørelse eller eitkvart dokument hos kommunen og føreta dei undersøkingar/granskingar som revisor finn nødvendige for å kunne gjen- nomføre revisjonsoppgåvene.

Både oppdragsansvarleg revisor og revisjonsmedarbeidarane har – med visse lovheimla unnatak - teieplikt om alt dei får kjennskap til under utføringa av revisjonsarbeidet. Dette følgjer av kommunelova, Kap. 24, § 24-2; jfr. forvaltningslova §§ 13 til 13 e. Revisor si teieplikt gjelder uavgrensa i tid; også etter at oppdraget er avslutta. Det er eige arbeids- og personalreglement, og eige tilsettingsreglement og spesifikke arbeidsavtaler som talar slik forhold i oppgåvefelles- skapet.

Revisor si teieplikt er likevel ikkje til hinder for at kontrollutvalet eller kommunestyret får den informasjon om resultata av revisjonen som er nødvendige. Den nye kommunelova § 24-4 omtalar lovkravet til revisor sin vandel, men pr. idag har ikkje departementet gjeve særskilde forskrifter om revisor sin vandel. Dette blir likevel praktisert forholdsvis strengt internt i oppgåvefellesskapet, der ein i reglement har innteke også krav om helseattest for tilsette; der både vandel og helse skal takast med i betraktningar ved nytilsett- ingar. Dette er indre forhold som dagleg leiar og Styret i Vestland Revisjon KO har ansvar for. Ein følgjer her også Arbeidsmiljølova sinebestemmelsar og Kommunenes Sentralforbund si til 8

eikvar tid gjeldande personalhandboka; jfr. også kommunal sektor sin Hovudavtale og Hovud- tariffavtale, samt særskilt etisk reglement for kommunal sektor.

13 Rapportering, kommunikasjon og dialog Engasjementsbrev for revisjonsoppdraget vil vanlegvis bli utarbeidd for kvar valperiode eller oftare dersom det er forhold som tilseier dette. I tillegg blir det utarbeidd oppstartsbrev i samband med oppstart av det einskilde forvaltningsrevisjonsprosjekt. Vi sender også årlege brev i samband med årsoppgjersrevisjonen kring årsrekneskapen, og eit årleg brev til rådmannen i samband med informasjonsinnhenting av kommunedirektøren sine vurderingar kring risiko for misleghald i kommunen. Vi legg opp til ein forholdsvis tett dialog med administrasjonen i årsoppgjeret, der vi gjerne også inviterer til eit oppsummeringsmøte før endeleg revisjonsberetning blir utforma; dersom vi finn dette hensiktsmessig eller nødvendig. Revisjonsberetninga blir adressert til Kommunestyret v/Ordførar, med kopi til kommunedirektøren, økonomisjef/ rekneskapssjef og kommunen sitt kontrollutval. Revisjonsberetninga med tilhøyrande årsrek- neskap m/noteopplysnignar, fullstendigheitserklæring, og tilhøyrande årsmelding/årsrapport, vil normalt (dersom det ikkje er andre rutiner i kommunen om dette), bli oversendt frå revisjonen til kommunen sitt Kontrollutval, for realitetshandsaming, før saka går vidare til den politisk handsaminga i kommunen sitt Formannskap og Kommunestyret; evt. via eit kommunalt føretak sitt Styre.

14 Overordna analyse – risiko- og vesentlegheitsvurdering Kontrollutvalet skal sjå til at det blir utarbeidd ein risiko- og vesentlegheitsvurdering/overordna analyse. Dokumentet er meint å vere eit grunnlag for ein plan for forvaltningsrevisjon. Det er kontrollutvalet som skal syte for at ei plan for forvaltningsrevisjon blir utarbeidd og kome med innstilling og tilrådingar overfor kommunestyret kring dette. Det er kommunestyret som vedtek planen. Forvaltningsrevisjonar rapporterer vi til kontrollutvalet i form av eigne rapportar, som har nemninga forvaltningsrevisjonsrapport. Det førekjem også at vi under det løpande revisjonsarbeidet kring finansiell revisjon (rekneskapsrevisjon) kjem over saker og funn som er av ein slik karakter at vi velger å oppsummere dette i mindre revisjonsrapportar. I slike saker følgjer vi gjerne ikkje dei standardkrav og kriteriekrav som er stilt i den ordnære revi- sjonsstandarden for forvaltningsrevisjon. Slike rapportar vil ha nemninga revisjonsrapport. Etter ny kommunelov er slike forhold teke inn direkte i den nye lovteksten, § 24-9, som beskriv korleis den nye oppgåva forenkla etterlevelseskontroll skal utførast. Pr. i dag ligg det føre eit framlegg til eigen revisjosnstandard kring saksfeltet som både revisor og kontrollutvalet i kommunen må forholde seg til. Den er ikkje vedteken av KMD enno, men denne vil ventelege bli handsama og vedteken av departementet (KMD) i løpet av 2020. I framlegget til revisjonsstandard (korleis finansiell revisor skal arbeide med dette) er det stilt krav om eigen rapport om revisor sitt arbeid med forenkla etterlevelseskontroll, til kommunen sitt kontrollutval, innan 30.06. kvart år.

15 Rekneskapsrevisjonen (finansiell rvisjon) sitt innhald Rekneskapsrevisjonen sitt innhald avhenger av revisjonsstandarder, kvaliteten på eigenkontrollen i kommunen (intern kontroll) og revisor sitt skjønn. Kontrollutvalet si oppgåve her er å på- sjå at kommunen har ei tilstrekkeleg og tilfredsstillande revisjonsordning. For å sikre at kontrollutvalet får den informasjon om rekneskapsrevisjonen som utvalet føler behov for, vil det i tillegg til revisjonsberetninga blir gjort greie for status i det løpande revisjonsarbeidet i møter gjennom året. Vi ser det også som naturleg at kontrollutvalet blir orientert om revisjonsstrate- gien og den praktiske revisjonsmetodikken eit par gonger i året; gjerne tidleg i revisjonsåret 9

(gjerne i samband med årsoppgjeret; - årsrekneskapen/årsmelding/revisjonsmelding), og ut på hausten ein gong (revisjonsplanlegginga). Omfang, form og innhald på dette blir avtalt nærare med kontrollutvalet direkte etter dialog og kommunikasjon i møte.

16 Ekstern kvalitetskontroll – rapportar om revisjonen sitt arbeid Som ledd i kontrollutvalet sitt tilsyn med revisjonen vil Vestland Revisjon KO legge ein til rette for at kontrollutvalet får tilgang til resultatet av eksterne kvalitetskontrollar (rapportar) av revisjonen sitt arbeide. Det gjeld både finansiell revisjon og forvaltningsrevisjon. Kommunerevisjonen er underlagt slikt tilsyn frå eksterne kvalitetskontrollmyndigheiter; normalt i intervallar for kvart tredje til femte år. Vi legg opp til at Kontrollutvalet blir halden løpande orientert når slike varsel og slike rapportar om eksterne kontrollar ligg føre.

17 Revisor si møtedeltaking, møteplikt, møterett, talerett m.v. Revisor har møteplikt når revisjonen blir innkalla til å møte. Forøvrig har revisor møterett i kontrollutvalet, formannskapet og kommunestyret. Revisor kan også møte i andre utval/møte dersom revisor finn det nødvendig. Revisor har uinnskrenka rett til opplysningardersom han/ho treng dette for å utføre sitt tilsyns-/revisjonsarbeid på tilfredsstillande måte. Revisorkjønn i denne samanheng kan ikkje overprøvast. Revisor har møte- og talerett i kontrollutvalet, men har ikkje talerett i kommunestyret. Skal revisor uttale seg i sak i kommunestyret, må det kome henvending/spørsmål via ordførar, som evt tillater at revisor kan uttale seg. Det gjeld også i andre utval i kommunen og i kommunaleføretak, mv.

18 Utsett innsyn, Offentleglova Etter endringar i offentleglova § 5, andre ledd, som trådte i kraft 1. jan. 2015, kan offentleg innsyn i førebelse revisjonsrapportar utsettast inntil den endelege rapporten ligg føre og er oversendt kontrollutvalet. Endringa inneber ikkje noko innsnevring i sjølve innsynsretten i revisjonsrapportane; - det er kun tidspunktet for når innsyn kan krevjast som er endra i lova.

19 Irregulære forhold og mislegheiter I hht revisjonsttandardene er revisor pålagd å innhente administrasjonen sine eigenvurderingar kring risikoen for misleghald i kommunen. Det skal innhentast ein årleg uttale på dette. Vest- land Revisjon KO vil ha som praksis at det blir uforma eit årleg skriv, adressert til kommune- direktøren om dette, der vi ber om kommunedirektøren sine vurderingar kring hans/hennar sine vurderingar om faren for (risikoen for) at mislegheiter kan oppstå i kommunen. Kontrollutvalet vil alltid blir orientert om skrivet frå revisor og kommunedirektøren sitt svar på dette. I samsvar med kommunelova § 24-5, fjerde avsnitt, skal revisor gjennom sitt revisjonsarbeid bidra til å førebygge og å avdekke irregulære forhold, misligheter, feil og manglar. Dersom det blir konstatert irregulære forhold eller mislegheiter ved revisjon av forvaltninga, eller på annan måte, skal revisor straks sende førebels rapport/innberetning til kontrollutvalet.

Når saksforholdet er nærmare klarlagt, skal revisor sende endeleg rapport/innberetning til kontrollutvalet. Revisor skal sende kopi av rapporten/innberetninga til kommunedirektøren (rådmannen).

Om/når saka eventuelt blir teke opp som personalsak/politiet si handsaming, eller saka er det nærliggande for revisor/kontrollutvalet å trekke seg ut av saka å la den evt .gå som ei personalsak/politisak. Revisjonen skal uansett bistå saka overfor administrasjonen/politiet om det er ønskjeleg frå administrasjonen og eventuelt påtalemakta/politiet si side.

20 Personvernerklæring / GDPR Vestland Revisjon KO er bedriftsmedlemm, og alle tilsette er medlemmar, i bransjeorganisa- sjonen Norges Kommunerevisoforbund. Vårt arbeide, både i forhold til område innafor finansiell revisjon og forvaltningsrevisjon, vil kunne kome i situasjonar der ein vil vere underlagt tilhøve som kjem inn under personvernforordninga, GDPR, om handsaming av personopplysningar. Vestland Revisjon KO vil utarbeide eit eige dokument, nemnd som ‘Personverner- klæring’, der ein beskrive korleis revisjonen sine tilsette og den reviderte sine tilsette, skal kunne forholde seg til handsaming av nødvendige personopplysningar i samband med revisjonen sitt tilsyns- og revisjonsarbeid.

NKRF (Norges Kommunervisorforbund) har gjeve anbefalingar i denne samanheng, der ein er tilrådd å presisere noko om personopplysningslova i revisor sitt engasjementsbrev overfor oppdraga. Vi har derfor teke inn følgjande her; i det vi forøvrig viser til den særskilde personvern- erklæringa for Vestland Revisjon KO:

For å gjennomføre oppdraget vil Vestland Revisjon KO handsame personopplysningar slik det er beskrive i vår personvernerklæring. Pesonvernerklæringa er tilgjengeleg som eigedokument og vil bli ein del av informasjonen som blir lagt ut påoppgåvefellesskapet sine heimesider, når slike er etablert. Kontrollutvalet i eikvar deltakarkommune, og kommunen forøvrig, vil kunne få oversendt erklæringa. Som kommunen/oppdraget sin revisor vil vi vere behandlingsansvar- leg etter personvernreglane for dei personopplysningane vi kjem i befatning med i samband med det einskilde revisjonsoppdrag. Vi vil ta inn ordlyd om dette i forvaltningsrevisjonsrapport og særskilde rapportar elles, der vi kommentere dette særskilt i slike rapporteringar/rapportar som blir effektuert frå vår side etter våre revisjonsarbeid, somfølgje av konkrete bestillingar frå kontrollutvalet/kommunestyret.

21 Nummererte brev Revisjonen kan gjennom sitt arbeidet med rekneskapsrevisjonen finne forhold som ikkje blir påpeika i revisjonsberetninga, men som revisor finn det nødvendig å påpeike i nummerert brev. Dette kan vere einskildsaker av meir alvorleg karakter. Slike nummererte brev vil bli sendt til kontrollutvalet med kopi til kommunedirektøren/rådmannen. Kontrollutvalet har eit ansvar for å påsjå at forhold som er påpeika av revisor i nummererte brev, blir følgt opp.

I henhold til revisjonsstandarder; jfr. særskilde (tidlegare) revisjonsforskrift ligg det til revisor å påpeike følgjande forhold i nummererte brev:

1. Manglar ved plikta til å syte for ordentleg og oversiktleg registrering og dokumentasjon av rekneskapsopplysningar. 2. Feil og manglar ved organiseringa av den økonomiske internkontrollen. 3. Mislegheiter.og irregulære forhold i kommuneforvaltninga 4. Feil som kan medføre vesentleg feilinformasjon i årsrekneskapen. 5. Manglande utgreiing/forklaringar frå administrasjonen for vesentlege avvik mellom beløpa i den revisjonspliktige sitt årsrekneskap og regulert budsjett slik det framstår etter gyldige politiske vedtak/endringar (årsbudsjett/regulert årsbudsjett) gjortY/ vedteke på riktig avgjerdssnivå (politisk muyndigheitsnivå i kommunen). 6. Begrunnelse for manglande underskrifter ved bekreftelse/stadfestingarr overfor offentlege myndigheiter som blir gjeve i medhold av lov eller forskrift. 7. Begrunnelse for å seie ifrå seg oppdrag.

Brev med påpeiking av mindre vesentlege feil eller manglar vil alltid bli sendt direkte til administrasjonen ved einingsleiar/tenesteområdet. I prinsippet prøver revisjonen å få avklaringar, og på spørsmål/problemstillingar på lavast mogleg nivå i kommuneforvaltninga.. I kva grad kommunen sitt kontrollutval skal ha kopi av slike brev/henvendingar til kommuneforvaltninga frp revisor si side, bør vere avklara/avtala særskilt med kommunen sitt kontrollutval. Av omsyn til kontrollutvalet si heilheitlege oversikt vil dette etter revisjonen si oppfatning vere ein naturleg del av det løpande tilsyn med revisor frå kontrollutvalet si side, heri den løpande dialogen og kommunikasjonen mellom revisor og kommunen sitt kontrollutval gjennom året.

22 Uttaler frå kommunen si leiing I samband med årsavslutninga vil vi i samsvar med god kommunal revisjonsskikk innhente ei skriftleg uttale frå leiinga om fullstendigheita og riktigheita av dei opplysningar som blir gjeve i årsrekneskapen. På same måte er vi pålagd å innhente skriftlege uttale frå leiinga om kom- munedirektøren/rådmannen sin kjennskap til eller mistanke om mislegheiter og/eller irregulære forhold ti kommuneorganisasjonen. Desse uttaler vil bli innhenta av oss frå administrasjonen, og kontrollutvalet blir orientert om vårt brev og svarbrevet som revisor mottek frå administrasjonen (kommunedirektøren/råd-mannen).

23 Andre revisjons- og rådgjevingstenester Andre bekreftelsar enn revisjonsberetninga som inngår i oppdraget Vi vil avgje følgjande revisjonsbekreftelsar (særattestasjonar) m.v. i samsvar med lov og god kommunal revisjonsskikk:  Underskrift på kontrolloppstillinga for løn- og pensjonskostnader (skatteforvaltnings- forskrifta § 7-2-11 – RF 1022)  Meirverdiavgift (mva/moms/momskompensasjon – refusjonskrav om momskompensasjon (RF-0009)  Antal psykisk utviklingshemma (- etter særskilde rundskriv frå Helsedirektoratet)  Tilskotsmidlar til særleg ressurskrevjande tenester/brukarar (- etter særskilde rundskriv  Ulike tilskotsrapporteringar til ulike instansar, for tilsagn/tilskotsmidlar motteke frå Staten (ulike departement/direktorat), Fylkesmannen og Fylkeskommunen, m.fl.  Tilskotsformidling/spelemiddelrekneskap, mv.

Andre tenester og rådgjeving, mv. Vår organisasjon har medarbeidarar med betydeleg spisskompetanse og praksis innafor mange fagområder, og spesielt innafor offentleg forvaltnig generelt og kommunalt forvaltning spesielt. Einkvar medarbeidarane i Vestland Revisjon KO har forholdsvis lang erfaring og praksi innafor kommunal forvaltning og offentleg revisjon, og med inngåande kunnskap, og derved ein unik innsikt i, og kunnskap om, kommunane og oppdraga Vestland Revisjon KO spesielt, som revisjonen har tilsynsansvaret og revsjonsansvaret for. Dette er vi spesielt stolte over og har eit bevisst forhold til, som vi operasjonelt og aktivt har med oss inn i alt det tilsyns- og kontroll- arbeidet vi står overfor frå 2020 og framove; for alle dei kommunar og særoppdrag vi har med å gjere, og har det reelle revisjonsansvaret for i tida framover.

Ovannemnde gjer oss i stand til å yte kompetent veiledning og rådgjeving til Dykkar kommune, og som medlem av Norges Kommunerevisoforbvund (NKRF) kan vi også trekke vekslar på kompetansen i eit stort fagmiljø. Vi har eit stor kontaktnett via Departement (KMD), Skatte- etaten, ulike fagavelinga/Direktorat, Fylkesmannsembeta, Fylkeskommunen, Norges Kom- munerevisorforbund (NKRF); Det standardsettande organet; Institutte fort ‘God Kommunal Rekneskapsskikk’ (GKRS); Kommunenes Sentralforbund (KS), KS-Bedrift, KS-Advokatene, 12

og tilgang til ein særeigen Database med over 4000 gjennomføre forvaltningsrevsijonsprosjekt i Norge.

Alle våre medarbeidarar innehar store kompetanse på offentleg forfvaltnign gspesielt og kommunal forvaltning spesielt. Våre medarbeidarar hat ei unik innsikt i, og kunnskap om alle våre kommunar og oppdrag som vi pr. dato har tilsyn og revisjonsansvaret for,

Vi bistår gjerne med veiledning innafor intern kontroll, meirverdiavgift, rekneskapsføring, budsjett, lov og forskrifter, osv.; - så langt det let seg gjere innafor våre ressursar, oppgåver og ansvar som kommunen sin revisor.

24 Faglege spørsmål, fagdagar, fagkonferansar, kurs, mv. Vi stiller gjerne opp med fagdagar og dagsseminar innafor ulike tema, der vi har gode erfar- ingar med foredrag i einskildkommunen, eller å samle alle – eller delar av - våre eigarkommunar på felles fagdagar/samlingar/dagskonferansar-/kurs, etc. Vi er non-profit-basert og budsjettkopla. På grunn av vår organisering, som er politisk styrd og budsjettkopla etter sjølv- kostprinsippet, vil alle våre revisjons- og rådgjevinstenester overfor deltakar-/ eigarkommunane og deira verksemder, vere innafor eigenregi og såleis også avgiftsfrie.

Vi håper innhaldet i dette brevet samsvarer med kontrollutvalet sine forventningar og forståing av revisor sine roller og ansvarsområde. Vi ser fram til eit nært, godt og konstruktivt samarbeid kring våre revisjons- og rådgjevingstenester på alle nivå, til beste for kommunen og dei kommunale verksemder og tenesteområder som vi skal serve.

Dersom noko er uklart eller det er noko som kontrollutvalet og/eller kommunestyret har spørs- målsstillingar til, håper vi at De tek kontakt om dette.

Førde den 22. januar 2020 Med helsing

Terje Førde Dagleg leiar/Revisjonssjef Oppdragsansvarleg revisor finansiell revisjon

VESTLAND REVISJON Kommunalt Oppgåvefellesskap E-post: [email protected] Postboks 487, 6803 Førde Mobil: 99 22 92 27

Charles Litsheim Oppdragsansvarleg revisor Forvaltningsrevisjon/Eigarskapskontroll

Brevet er oversendt elektronisk og har såleis ikkje signaturar. 13

Kontrollutvalet i Luster kommune v/KU-sekretariatet PwC v/Harald Mo

Sendt elektronisk pr. e-post

Dykkar ref.: Vår ref.: Arkivkode: Journalnr.: Dokumentdato: Revplan 2020\ 216&30 003 / 2020 22. januar 2020 Erklæring2020Luster

VURDERING AV UAVHENGIGHEIT LUSTER KOMMUNE 2020

Innleiing: Luster kommune sin revisor er Vestland Revisjon Kommunale Oppgåvefellesskap, frå 01.01.2020. Vestland Revisjon KO er etablert som eit interkommunalt oppgåvefellesskap, etter Kommunelova Kap. 19, med tilhøyrande samarbeidsavtale 16 kommunar imellom. I det daglege vil ein nytte forkortinga Vestland Revisjon KO. I følgje ny kommunelov, Kap. 24 om revisjon, og nye forskrifter om kontrollutval og revisjon, skal oppdragsansvarleg revisor på selskapsnivå, løpande vurdere sin uavhengigheit, kvart år eller ved behov, avgje ei skriftleg eigenvurdering av sin uavhengigheit til kommunen sitt Kontrollutval.

Krav til uavhengigheit og objektivitet gjeld også for revisor sine medarbeidarar, men det er kun oppdragsansvarlege revisorar som plikter å legge fram ei skriftleg vurdering for Kontrollut- valet. Dagleg leiar, overordna revisjonsfagleg ansvarleg, legg fram denne uavhengigheitser- klæringa på vegne av oppgåvefellesskapet til kontrollutvalet i Luster kommune.

I Vestland Revisjon KO sine revisjonsplanar vil vurdering av uavhengigheita til kvar einskild revisormedarbeidar i oppdraget sitt revisjonsteam, inngå som eit eige punkt i revisjonsplanen. Oppdragsansvarleg revisor, og dei øvrige revisorar som har befatning med oppdraget, vil ha utarbeida sine særskilde, skriftlege eigenvurderingar, og desse vil ligge som dokumentasjon i planverket og er til eikvar tid gjenstand for ettersyn og kvalitetskontroll frå overordna kontroll- myndigheiter for vårt arbeide.

Både Kommunelova og dei nye forskriftene stiller krav til revisor sin uavhengigheit. Lova § 24-4 set også krav til revisor sin vandel, men dette er ikkje nærmare beskrive i dagens gjeldande forskrifter. Krava elles er nærare beskrivne nedanfor, og går fram av dei nye forskriftene.

Lova og forskriftene sine krav til uavhengiheit: I flg. forskriftene om kontrollutval og revisjon, §§ 17 og 18, kan den som gjennomfører revisjonsarbeid ikkje:

1. vere tilsett i andre stillingar i kommunen eller i verksemd som kommunen deltek i 2. vere medlem av styrande organ i verksemd som kommunen deltek i 3. delta i, eller ha funksjonar i annan verksemd, når dette kan føre til at vedkomande sine interesser kjem i konflikt med interessene til oppdragsgjevar, eller på annan måte er eigna til å svekke tilliten til den som føretek revisjon 4. ha nærståande (ektefelle, sambuar, nære slektningar) som har slik tilknytning til den reviderte at det kan svekke revisor si uavhengigheit og objektivitet. 5. revisor kan ikkje utføre rådgjevingstenester eller andre tenester der dette er eigna til å påverke eller reise tvil om revisor sin uavhengigheit og objektivitet 6. revisor kan ikkje yte tenester som høyrer inn under den revisjonspliktige (dvs. den reviderte; - kommunen, føretaket, særbedrifta, verksemda) sine eigne leiaroppgåver og/eller kontrolloppgåver 7. revisor kan ikkje opptre som fullmektig for den revisjonspliktige; - unnateke ved bistand i skattesaker, m.v., etter domstollova 8. det må ikkje ligge føre andre særeigne forhold som er eigna til å svekke tilliten til revisor sin uavhengigheit og objektivitet ved gjennomføringa av revisjonsoppgåvene

Revisor sin eigenvurdering av punkta ovanfor:

Pkt. 1: Underteikna har ikkje tilsettingsforhold i andre stillingar enn i Tilsettingsforhold Vestland Revisjon Kommunale Oppgåvefellesskap..

Pkt. 2: Medlem i Underteikna er ikkje medlem av styrande organ i noko verksemd som styrande organ kommunen tek del i.

Pkt. 3: Delta eller Underteikna deltek ikkje i, eller innehar funksjonar i anna verksemd, inneha funksjonar i som kan føre til interessekonflikt eller svekka tillit til rolla som revisor. annan verksemd, som kan føre til interessekonflikt eller svekka tillit

Pkt. 4: Nærståande Underteikna har ikkje nærståande som har tilknytning til kommunen, som har betydning for min uavhengigheit og objektivitet.

Underteikna stadfestar at det for tida ikkje vert ytt rådgjevings- Pkt. 5: Rådgjevings- tenester eller andre tenester overfor kommunen som kjem i konflikt tenester eller andre med denne bestemmelsen. tenester som er eigna til å påverke revisor Før slike tenester vert utført av Vestland Revisjon KO, blir det gjort ei sin habilitet vurdering av rådgjevinga eller tenesta sin art i forhold til revisor sin uavhengigheit og objektivitet. Dersom vurderinga konkluderer med at utøvinga av slik teneste kjem i konflikt med bestemmelsane i forskrifta § 18, e), skal revisor ikkje utføre tenesta. Kvart einskild tilfelle må vurderast særskilt. 3

Revisor besvarer daglege spørsmål og henvendelsar som er å betrakte som veiledning og bistand i det løpande forvaltningsarbeidet i kommunen, og ikkje revisjon. Ordlyden i paragrafen seier at også slike veiledningar må skje med varsemd og på ein måte som ikkje bind opp revisor sine seinare revisjons- og kontrollvurderingar.

I eit kvart forvaltningsrevisjonsprosjekt vert det innteke eit eige avsnitt der vi konkret vurderer vår uavhengigheitsaspekt for Vestland Revi- sjon KO som selskap, og for den/dei medarbeidarar som faktisk og reelt vert involvert i gjennomføringa av forvaltningsrevisjonspro- sjektet.

Pkt. 6: Tenester Underteikna stadfester at det for tida ikkje vert ytt tenester overfor under kommunen kommunen som høyrer inn under kommunen sine eigne leiaroppgåver sine eigne leiaropp- og kontrolloppgåver. gåver og kontroll- oppgåver (intern kontroll, m.v.)

Pkt. 7: Opptre som Underteikna stadfester at korkje dagleg leiar/oppdragsansvarleg fullmektig for den revisor eller Vestland Revisjon KO, som selskap, for tida ikkje på revisjonspliktige noko vis opptrer som fullmektig for Luster kommune.

Pkt. 8: Andre Det er løpande gjennomgang og vurderingar av truslar som måtte bli særeigne forhold framsette mot uavhengigheita; - det vere seg både overfor selskapet og den einskilde revisormedarbeidar (tilsette) i Vestland Revisjon KO. Om slike truslar oppstår vert dei vurdert med tiltak, og i særtilfelle vil vi ta opp drøftingar om dette med kommunen/kontrollutvalet og/eller kontrollutvalet sitt sekretariat.

Underteikna kjenner ikkje til andre særeigne forhold som er eigna til å svekke tilliten til min uavhengigheit og objektivitet overfor oppdraget Luster kommune og dei kommunale særbedrifter og føretak i kommunen.

Oppdragsansvarleg forvaltningsrevisor, Charles Litsheim, forvaltningsrevisor Stig Årdal og oppdragsansvarleg overfor Luster kommune for finansiell revisjon, er Marianne Vara. Ho vil kunne ha med seg i teamet overfor Luster kommune Robert Yttri og Cecilie Hermansen. Desse har alle avgjeve særskilde uavhengigheitserklæringar for 2020. Desse blir oppbevarte internt som dokumentasjon hos oss, som vedlegg til denne erklæringa. Erklæringa for Marianne Vara vil bli formidla til Kontrollutvalet i Luster saman med denne erklæringa frå dagleg leiar. Eikvar erklæring vil til eikvar tid vere gjenstand for den ekstern kvalitets- kontrollen sitt eksterne tilsynsapparat på alt vårt arbeide; både finansiell revisjon og forvaltningsrevisjon. 4

Praksis er ein årleg gjennomgang og internvurderingar av alle forhold som knyter seg til eitkvart oppdrag som sorterer inn under kommunen. Som nemnt ovanfor er det også ein praksis at desse dokumenta er undergjeve ekstern kvalitetskontroll frå ekstern kontrollmyndigheit. Lovkravet og praksisen er at oppdragsansvarleg sin årlege uavhengigheitserklæring blir lagt fram for Kontrollutvalet og Kommunestyret. Dette som ein del av desse organa sitt på-sjå- ansvar overfor revisor.

Erklæringane for 2020 avløyser erklæringane gjeve for driftsåret 2019. Desse var utferdiga av tidlegare interkommunale revisjonseining, Sogn og Fjordane revisjon IKS. Det interkommunale selskapet er frå årsskiftet 01.01.20, samanslått med to andre revisjonseiningar til nye Vestland Revisjon KO. Sogn og Fjordane revisjon IKS er under avvikling og alle revisjonsklientane i det gamle revisjonssamarbeidet er transportert over til Vestland Revisjon KO frå og med årsskiftet 01.01.2020. For tidlegare år var forvaltningsrevisjonsoppgåver konkurranse- utsett, men dette er no ein del av samarbeidsavtalen som Luster kommune har teke inn i si deltaking og sitt eigarskap i Vestland Revisjon KO.

Vi stadfestar også med dette at Vestland Revisjon KO har teke over alle revisjonsklientane og innehar revisjonsansvaret for desse frå og med årsskiftet. Vi stadfester også at overdraginga er skjedd etter bestemmelsane for verksemdoverdraging, og at Vestland Revisjon KO skal sluttføre revisjonsarbeidet for alle oppdraga som var underlagt SF revisjon IKS i 2019, ved sluttrevisjon av revisjonsklientane/-oppdraga sine årsrekneskap og sluttrapporteringar for driftsåret 2019.

Denne uavhengigheitserklæringa vert med dette lagt fram for kommunen sitt Kontrollutval, i samsvar med kontrollutval- og revisjonsforskriftene for kommunal sektor, § 19.

Florø/Førde, den 22. januar 2020

Terje Førde Dagleg leiar/Revisjonssjef

VESTLAND REVISJON Kommunalt Oppgåvefellesskap E-post: [email protected] Postboks 487, 6803 Førde Mobil: 99 22 92 27

Dokumentet er oversendt elektronisk og mangler såleis signatur.

Kopi: Kommunestyret i Luster v/Ordførar Luster kommune v/Kommunedirektøren VESTLAND REVISJON Kommunalt Oppgåvefellesskap Bankkonto 3705 40 64838 Forretningsadresse: Førde, Førde Rådhus, Hafstadvegen 42, 6800 Førde Dagleg leiar Terje Førde Postadresse: Postboks 487, 6803 Førde - Org.nr. 923 249 478 MVA Mobilnr. 99 22 92 27 Kommunane Askvoll, Bremanger, Fjaler, Gloppen, Gulen, Hyllestad, Høyanger, Kinn, E-post: [email protected] Luster, Sogndal, Solund, Stad, Stryn, Sunnfjord, Vik, Årdal

Luster kommune Kopi: Kontrollutvalet v/Kommunedirektøren

Sendt elektronisk per. e-post

Dykkar ref.: Vår ref.: Arkivkode: Journalnr.: Dokumentdato: \\misleghaldtilsyn20/tf20 216 004 / 2020 7. april 2020

KOMMUNEDIREKTØREN SITT TILSYN I FORHOLD TIL RISIKO FOR MISLEGHALD, M.V. I KOMMUNEN :

I følgje gjeldande revisjonsstandardar (ISA) skal revisor opparbeide seg ei forståing av kommunen si verksemd og dei risikoforholda som knyter seg til den økonomiske rapporteringa i kommunen. Bakgrunnen for dette er at revisor skal kunne rette sin innsats inn imot områder der risikoen er størst for at vesentleg feilinformasjon, eller områder der faren for at feil og manglar av vesentleg karakter kan oppstå. Dette enten slik feilinformasjon, eller feil og manglar, skuldast bevisste eller ubevisste feil.

For å vere oppdatert og deri oppnå auke i forståinga av den kommunale verksemda og eksisterande risikoforhold, krev gjeldande revisjonsstandard at revisor skriftleg innhentar årleg uttale frå leiinga i kommunen om korleis risiko for misleghald vert vurdert, korleis denne risikoen blir handtert, kommunikasjon nedover i organisasjonen i forhold til handtering av risiko, og kommunikasjon frå leiinga i forhold til forvaltningspraksis og etisk adferd.

Revisjonen tør derfor be om skriftleg tilbakemelding på følgjande:

 kommunedirektøren si eiga vurdering av risikoen for at kommunen sitt rekneskap kan innehalde vesentleg feilinformasjon som skuldast misleghald

 kva prosessar kommunedirektøren har lagt opp til for å identifisere og handtere risiko for misleghald i kommunen – inkludert eventuelle betydelege risiki for misleghald som er identifisert, eller postar i rekneskapen eller opplysningar knytta til rekneskap, der det er sannsynleg at det ligg føre misleghald

 kva eventuell kommunikasjon har kommunedirektøren med Luster kommunestyre vedkomande slike prosessar  kva eventuell kommunikasjon kommunedirketøren har med tilsette vedkomande eigne synspunkt i forhold til forvaltningspraksis og etisk adferd

 om kommunedirketøren har kjennskap til eventuelle faktiske, mistenkte eller påståtte misleghald i kommunen

 om kommunedirektøren har kjennskap til om kommunen er eksponert for feil eller manglar som skuldst mislegheiter som kan knytast til relasjonar til nærståande partar og transaksjonar med desse:

- kva er identiteten til kommunen sine nærståande partar og kva eventuelle endringar som har vore det siste året

- kva slags relasjonar kommunen har til desse nærståande parter, og

- korvidt kommunen har gjennomført transaksjonar med desse og i tilfelle ja, kva slags transaksjonar, og kva som var føremålet med transaksjonane

Vi håper De kan gje oss nokre kommentarar til ovannemnde, og tør be om at kommunedirektøren sitt svar tilbake til oss kan ligge føre innan 27.04.2020.

Med helsing

Terje Førde Dagleg leiar/Revisjonssjef

Marianne Vara Oppdragsansvarleg revisor

Brevet er sendt elektronisk pr. e-post til kommunen sitt postmottak og har såleis ingen signatur Kontrollutvalet i Luster kommune

Sak 6/2020 Årsrekneskap og årsmelding Luster kommune 2019

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 29.04.2020 6/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Kontrollutvalet vedtek uttale til årsrapport og rekneskap for 2019 for Luster kommune slik den ligg føre. Uttalen oversendast kommunestyret, med kopi til formannskapet.

VEDLEGG:

Nr. Dok. Dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 29.4.2020 Kontrollutvalet Fråsegn frå kontrollutvalet (utkast) 2 25.3.2020 Luster kommune Luster kommune - Årsrapport og årsmelding 2019 - Samandrag 3 20.4.2020 Vestland Revisjon KO Revisjonsmelding

BAKGRUNN

I samsvar med kommunelova og forskrift om kontrollutval og revisjon § 3 skal kontrollutvalet gje ein uttale til kommunerekneskapen. Uttalen skal sendast til kommunestyret, med kopi til formannskapet. Uttalen skal vere formannskapet i hende tidsnok til at formannskapet kan ta omsyn til den før formannskapet gjer innstilling til kommunerekneskapen.

Årsrekneskapen skal handsamast i formannskapet den 13. mai 2020 og i kommunestyret den 19. og 20. mai 2020.

AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER MV.

Kommunelova Forskrift om kontrollutval og revisjon

SAKSUTGREIING

Samandrag av årsrapporten og årsrekneskapen følgjer som vedlegg 2. Fullstendig web-versjon av årsrapport og rekneskap for 2019 er tilgjengeleg på i Framsikt: https://apppublishframsikt-staging.azurewebsites.net/2019/luster/8026f7fd-7073-48a8-a84e-7 8dfbb66cdf6/mr-201912-%C3%A5rsrapport_2019/#/

Kontrollutvalet sin uttale til årsrekneskapen for Luster kommune er basert på årsrapport og rekneskap 2019 frå rådmann og revisjonsmeldinga, som vart motteken frå Vestland Revisjon KO den 20. april 2020.

I uttalen er det bl.a. teke omsyn til følgjande punkt:

Netto driftsresultat Netto driftsresultat viser kva kommunen sit igjen med av inntekter etter at alle løpande utgifter er trekt i frå. I tillegg til inntekter og utgifter vedrørande den ordinære drifta, det vil seie til administrasjon og tenestetilbod, inngår også finansinntekter (renteinntekter, mottatt utbytte og eventuelle kursgevinstar på finansielle omløpsmidlar) og finansutgifter (renteutgifter, avdrag på lån og eventuelle kurstap på finansielle omløpsmidlar) i resultatomgrepet. I tillegg er netto driftsresultat korrigert for avskrivingar slik at desse ikkje gjev resultateffekt.

Netto driftsresultat vert og brukt som samanlikningsgrunnlag mellom kommunar. Netto driftsresultat kan nyttast til finansiering av investeringar eller avsettast til seinare bruk, og gir dermed ein indikasjon på kommunen sin økonomiske handlefridom.

For Luster kommune var netto driftsresultat positivt for 2019 med MNOK 28,5, medan talet for 2018 var positivt med MNOK 5,5. Den store auken i netto driftsresultat kjem av eit stort positivt finansresultat: verdiauke på aksjefonda og eit stort pluss på pensjon/ premieavvik. Slik rådmannen påpeiker i årsrapporten bør netto driftsresultat i ein kommune som Luster ikkje nyttast utan merknad omkring samla finansresultat, dette grunna den store næringsaktiviteten og resultat av finansielle instrument som påverkar og kan medføre store svingingar frå år til år.

Når finanstransaksjonar og deretter avsetjingar er gjort opp, syner rekneskapen for 2019 eit rekneskapsmessig mindreforbruk (overskot) på MNOK 9,4. I 2019 var det eit rekneskapsmessig mindreforbruk på MNOK 14,5, men i resultatet for 2019 er det gjort ei avsetting til bufferfond kraft/finans for å møte lågare inntekter/ redusere risiko i 2020.

Teknisk berekningsutval for kommunal økonomi (TBU), som er nedsett av kommunal- og moderninseringsdepartementet har anbefalt at netto driftsresultat som heilskap over tid bør utgjere minst 1,75% av driftsinntektene. Skal kommunen ha økonomisk handlingsrom og kunne avsetje til investeringar, tiltak som kjem utanom planane og ivareta "formuesbevaringsprinsippet", bør netto driftsresultat opp på 1,75 % av driftsinntektene over tid.

I Luster kommune var netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene på 5 % i 2019, følgjeleg godt over minstekravet på tilrådd nivå. For 2018 var nøkkeltalet 1 %.

Dei siste åra det vore slik utvikling i netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene:

2019 2018 2017 2016 2015 2014 2013 2012 5 % 1 % 4,8 % 3,8 % 1 % 1,3 % 1,8 % 0,7 %

Driftsrekneskapen

Tenesteområda viser eit samla meirforbruk på omlag MNOK 1,5 i forhold til budsjett (i 2019 eit mindreforbruk på MNOK 10,9).

Rådmannen viser i årsrapporten til at det i sum er god måloppnåing, men at variasjonane mellom einingane er større enn ønskeleg. Rådmannen vurderer budsjettoppfølginga som tilfredsstillande, men viser til at det er generelle innsparingskrav og effektiviseringstiltak ein ikkje har makta å innfri, samt nokre uforutsette kostnader på slutten av året som gir avvik i forhold til budsjettrammene. Det er mål om at verktøyet Framsikt skal betre kontroll og rapportering.

For nærare detaljar visast det til rekneskapsskjema 1B - Drift per område (tilgjengeleg i web-versjonen i Framsikt). Det visast også til årsrapport (samandrag) s. 3-4, der rådmann gjer overordna greie for drifta på tenesteområda. Rådmannen syner her mellom anna til at effektiviseringsarbeidet av administrasjon og innstramming innan oppvekst ikkje har nådd budsjettmåla, og at det også er meirforbruk innan byggvedlikehaldsområdet. Innan omsorg og helse er det god kostnadskontroll. Det er verdt å merke rådmannen sin merknad til at administrasjonen er ført med unormalt låge kostnader, dette grunna pensjonsavrekning/ premiefond og unytta disposisjonsløyvingar som gir ei større unytta administrasjonramme.

Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat, skilnaden mellom dei samla driftsinntektene og driftsutgiftene, er MNOK 10,6 i 2019 mot MNOK 8,5 i 2018. Årsaka til det betra resultatet ligg i auka salsinntekter/kraft.

Sal av konsesjonskraft

For 2019 er det rekneskapsført MNOK 22,2 i gevinst på sal av konsesjonskraft. Dette er det beste resultatet som er oppnådd.

Finansforvaltninga

I 2019 har kommunen sine aksjefond hatt ei avkasting på MNOK 18,1 mot ein verdireduksjon i 2018 på MNOK 6,5.

Fond og kraft representerer eit større risikoområde for den kommunale økonomien. I årsrapporten visast det til at rådmannen likevel finn denne risikoen akseptabel, inklusiv å ligge i opne posisjonar. Luster kommune har eit eige disposisjonsfond for å handtere store endringar i verdi på fonda. I rekneskapen for 2019 har ein sett av delar av verdiauken på aksjefonda, MNOK 5, til dette fondet. Per 31.12.2019 var verdien på fondet MNOK 16,2.

Investeringsrekneskapet Investeringsrekneskapen viser høg aktivitet. Samla investeringar i anleggsmiddel i 2019 er på MNOK 73,9 mot budsjettert MNOK 78,3. For 2018 var samla investeringar i anleggsmiddel MNOK 56,3.

For ein spesifisert oversikt over investeringar vert det vist til rekneskapsskjema 2A - Investering og rekneskapsskjema 2B - Investering per område (tilgjengeleg i web-versjonen i Framsikt). Det visast også til rådmannen sine kommentarar i årsrapporten (samandrag) s. 4, der det også kjem fram at grunna tilbakeføring av salsinntekter og feilvurdering av ubrukte lånemiddel står MNOK 3,5 av investeringane utan godkjend finansiering og må finansierast i samband med låneopptak i 2020.

Betring av arbeidskapitalen Arbeidskapitalen gir uttrykk for likviditeten i kommunen, dvs deira evne til å betale gjeld ved forfall. Arbeidskapitalen omfattar bankinnskot, verdipapir (aksjar, obligasjonar og liknande) og fordringar etter frådrag for kortsiktig gjeld, herunder kassakredittlån, sertifikatlån og leverandørgjeld.

Arbeidskapitalen har betra seg med MNOK 26, frå MNOK 179 i 2018 til MNOK 205 i 2019. Dette tilsvarer endring omløpsmiddel - kortsiktig gjeld. Omløpsmiddel er auka med MNOK 13,8 medan kortsiktig gjeld er redusert med MNOK 12,2.

Langsiktig gjeld

Langsiktig gjeld er auka med MNOK 74 frå 2018 til 2019 og utgjer MNOK 1 326 (herav MNOK 800,9 i pensjonsforpliktingar). Langsiktig gjeld utan pensjonsforpliktingar er auka med MNOK 48.

Kommuneplanen/økonomiplanen sitt måltal på netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er inntil 75 %. Resultatet for 2019 er 66,4 %. Rådmannen viser i årsrapporten til at ein bør søke å halde lånegjelda om lag på dette nivået.

Revisjonsmeldinga Revisor har ingen merknader til årsrekneskapen.

Konklusjon: Med bakgrunn i denne saksutgreiinga, årsrekneskap, årsrapport og revisjonsmelding er det utarbeidd eit utkast til fråsegn til Luster kommune sin årsrekneskap for 2019. Revisor og rådmann vil vere til stades i kontrollutvalet i samband med handsaming av årsrekneskapen og årsrapporten, og det vil vere høve for medlemmene i kontrollutvalet til å stille spørsmål.

Kontrollutvalet i Luster kommune

Til kommunestyret

Dato 29.04.2020

Fråsegn frå kontrollutvalet - årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding for 2019 Luster kommune

Kontrollutvalet har i møte 29.04.2020 handsama Luster kommune sitt årsrekneskap for 2019.

Grunnlaget for handsaminga har vore Luster kommune sin årsrekneskap og årsmelding for 2019 og revisjonsmeldinga, datert 20. april 2020. I tillegg har rådmann og revisor supplert kontrollutvalet med munnleg informasjon.

Kontrollutvalet har merka seg at Luster kommune sin rekneskap for 2019 viser eit rekneskapsmessig mindreforbruk på MNOK 9,4, medan netto driftsresultat er positivt med MNOK 28,5. Netto driftsresultat er MNOK 23 høgare enn i 2018, og utgjer 5 % av driftsinntektene - noko som er godt over teknisk beregningsutval si tilråding om at netto driftsresultat skal utgjere minst 1,75 % av driftsinntektene. Resultatet er prega av ekstra gode inntekter i 2019 i form av gevinst på aksjefond, skatteinntekter, kraftsal samt eit stort pluss på pensjon/ premieavvik.

Samla sett er drifta av tenesteeiningane rimeleg godt i samsvar med budsjettet. Det er eit samla meirforbruk på om lag MNOK 1,5. I sum er det god måloppnåing, men med ein del variasjon mellom driftseiningane. Det er gjort greie for både positive og negative avvik i årsmeldinga og årsrekneskapen.

Investeringsrekneskapen viser høg aktivitet. Samla investeringar i anleggsmiddel i 2019 er på MNOK 73,9 - noko lågare enn budsjettert (MNOK 78,3). Den langsiktige gjelda er auka med MNOK 74 frå 2018 til 2019, og utgjer MNOK 1 326 (herav MNOK 900,9 i pensjonsforpliktingar).

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er 66,4 % i 2019. Dette er innanfor måltalet i kommuneplanen/økonomiplanen på inntil 75 %.

Revisor har ikkje merknader til rekneskapen.

Kontrollutvalet viser til ovannemnde og det som kjem fram i saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka, samt revisjonsmeldinga.

Kontrollutvalet har ikkje merknader til rekneskapen for Luster kommune for 2019.

Gaupne, 29. april 2020

Anders Bolstad Kontrollutvalsleiar

Kopi til: Formannskapet

Luster kommune

Årsrapport 2019 – Samandrag

Rådmann 25.03.2020 Innleiing og samandrag.

Samandrag

« Årsrapporten viser rimeleg godt Rådmannen i Luster legg med dette fram samsvar med det planlagde og det årsrapport med rekneskap og årsmelding budsjetterte i drifta av kommunen. for 2019. Rekneskapstala for 2019 syner nær Rapporten skal gi opplysningar om forhold på balanse i drifta i høve det som er viktige for å vurdere kommunens budsjetterte og positiv utvikling på økonomiske stilling og resultat. sentrale inntektspostar. Samla Årsrekneskapen skal omfatte alle økonomiske midlar som vert disponert, og resultatet er tilfredstillande. bruk av midlane. Kommunestyret skal sjølv Resultatet er prega av dei ekstra vedta årsrekneskapen, etter tilråding frå gode inntektene i 2019; gevinst formannskapet. Vedtaket skal syne aksjefond, skatteinntekter, kraftsal disponering av rekneskapsmessig resultat. og i tillegg stort pluss på Det er krav om rapportering av forhold av pensjon/premieavvik. vesentlig verdi for kommunen, omtale av tiltak for å sikre høg etisk standard – og Underliggjande driftsnivå er arbeid for å fremje miljø og likestilling på pårekneleg i overkant av det som alle område i kommunen. Kommunelova ein fortsatt sunn kommuneøkonomi sitt rapporteringskrav går fram av § 48 i kan oppretthalde i åra framover» kommunelova.

Økonomisk resultat -overordna. Kommunerekneskapen for Luster kommune syner eit netto driftsresultat på 28,5 (5,5) million kroner. Det er 5% (1,0) av driftsinntektene og 23 millionar betre enn i 2018. Den store auken i netto driftsresultat kjem av eit stort positivt finansresultat: verdiauke på aksjefonda og eit stort pluss på pensjon/premieavvik. Nettoresultatet blir ofte brukt som måltal for den økonomiske drifta i ein kommune, men bør ikkje brukast i ein kommune som Luster utan merknad omkring samla finansresultat; dette grunna den store næringsaktiviteten og resultat av finansielle instrument som påverkar og kan medføre store svingingar frå år til år. I 2018 var det verdireduksjon på aksjefonda med 6,5 million kroner, i 2019 er avkastninga på 18,1 million kroner.

Brutto driftsresultat, skilnaden mellom dei samla driftsinntektene og driftsutgiftene, er 10,6 (8,5) million kroner. Dette er 2,1 million kroner betre enn i 2018. Auka salsinntekter/kraft gir eit betre resultat enn i 2018.

Når finanstransaksjonar og deretter avsetjingar er gjort opp, syner rekneskapen for 2019 eit mindreforbruk/resultat på 10,1 (14,5) million kroner. Dette er 4,4 million kroner dårlegare enn 2018. Men i dette resultatet for 2019 er det gjort ei avsetjing til bufferfond kraft/finans på 5 million kroner for å møta lågare inntekter/redusere risiko i 2020. (grunna i at me i februar registrerte svært låge kraftprisar.)

På nyåret 2020 var det fortsatt oppgang for aksjefonda, før det no har vore ein dramatisk nedgang, pr 20.03 på meir enn 15 million kroner. Dette grunna uroen i verdsøkonomien og no korona-utbrotet som begge påverkar fondsverdiane sterkt. For Luster vert verknadane/konsekvensane forsterka av at «kraftøkonomien», spesielt gevinst på sal av konsesjonskraft vil få ein stor nedgang. For 2019 er det rekneskapsført 22,2 millionar i gevinst på sal av konsesjonskraft noko som er det beste resultatet som er oppnådd.

Fond og kraft representerer eit større risikoområde for den kommunale økonomien. Rådmannen finn likevel denne risikoen akseptabel, inkl å liggja i opne posisjonar, Det er etablert eit bufferfond som pr 31.12.19 er på 16,2 million kroner for å møta desse svingingane.

Dei økonomiske måltala i høve resultat og tilgjengelege fond er oppnådd/innfridd med god margin og også når det gjeld lånegjeld ligg me innanfor måltal med 2020 resultatet.

Driftsrammene: Opphaveleg budsjett 2019 vart revidert via halvårsrapport. Det er rådmann si vurdering at budsjettoppfølginga er tilfredstillande. Likevel er det generelle innsparingskrav og effektiviseringstiltak som me ikkje maktar å innfri og det er og nokre uføresette kostnader på slutten av året som gir avvik i høve budsjettrammene. Samla for driftsrammene er det eit meirforbruk på omlag 1,5 million kroner i høve budsjett. I sum er det god måloppnåing, men variasjonane mellom einingane er større enn ønskjeleg. Det ligg eit forbetringspotensiale for rådmannen i å følgje opp dette. Det er mål om at verktøyet Framsikt skal betre kontroll og rapportering.

Effektiviseringsarbeidet av administrasjonen og innstramming innan oppvekst har ikkje nådd budsjettmåla. Både barnehage og grunnskule har utfordringar med budsjettråmene. Bemanning, vikarbruk ekstra tiltak/styrking og høgt spes.ped. behov er krevjande. På byggvedlikehaldsområdet er det og noko meirforbruk, me har mange relativt små anlegg med aukande vedlikehaldsbehov.

Innan beredskapsområdet er det rekneskapsført utgifter som følgje av flaumen i Mørkrid/Fortun på 7-800.000. Reellt så er dette ikkje ei overskriding av budsjettet då me fekk 700.000 i statstilskot dette året, men dette tilskotet er ført som generell inntekt og ikkje på beredskapsområdet.

Det er god kostnadskontroll innan omsorg, samla kapasitet har litt margin, jf demografiendringar, men samtidig spissar det seg til i høve å skaffa tilstrekkeleg rekruttering på området. Også innan helse er det noko usikkert i høve å rekruttere og stabilisere fastlegar, god balanse i økonomien m.a. grunna ekstra statstilskot. Sosialtenesta/flyktningtenesta syner mindrebehov/mindreforbruk. Mindre aktivitet i høve mottak, busetjing og integrering av flyktningar og god kontroll/styring på sosialhjelpsområde gir større mindreforbruk.

Sjølvkostøkonomien er i stor grad i balanse. Drift/vedlikehald har høgare kostnader enn budsjettert, men gebyrinntektene er tilstrekkeleg til å dekke opp desse og kapitalkostnadane. På vassforsyning er det bygt opp eit fond, også med avsetjing i 2019, og det må vurderast nærare om det her, knytta til auka vedlikehald og kvalitetssikring, er pårekneleg med behov for dei samla ressursane, ev må gebyrnivået tilpassast. Innan landbruk og naturforvaltning har det vore krevjande etterarbeid etter turkesommar, flaum og Nigardsbreen også over i 2019. Kommunen sin næringsaktivitet er omfattande og økonomiske bidareg til næringsaktivitet er større i 2019 enn i eit normalår. Tvist i tilknyting til Tørvis har vore framme for lagmansretten, bank og kommune har vunne fram og per 20.03. er saka i ferd med å bli avslutta. Lån vert tilbakebetalt og kommunen får utbetalt prosesskostnader som er belasta rekneskap 2019.

Pensjonsavrekning/premiefond og unytta disp.løyvingar gir ei større unytta administrasjons- ramme. Dette gir ei føring med unormalt låge kostnader ført på administrasjon i 1B –skjema.

Eg viser ellers til nærare omtale for dei ulike tenesteområda.

Investeringane Samla investeringar i anleggsmidlar i 2019 er på 73,9 million kroner. Dette er store investeringar, om enn litt lågare enn budsjett, som var på 78,3 million kroner. Avløpstiltak har eit større mindreforbruk, grunna at plan/prosjekteringsarbeid har teke lengre tid enn føresett. Utover dette er det mindre avvik både som overskridingar og mindreforbruk samt framdriftsendringar som påverkar resultatet.

I tillegg til kommunen sine eigne investeringar kjem utvida låneramme, formidlingslån, der det er stor pågang. Kommunen har lånt inn 20 million kroner frå Husbanken for vidare utlån.

Samla gir dette eit høgt låneopptak og stor auke i lånegjelda. Kommuneplanen/økonomiplanen sitt måltal på netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er inntil 75%, resultatet for 2019 er 66,4%. Me bør søke å holde lånegjelda om lag på dette nivået. Sterk auke i utlån formidlingslån, jf over, aukar og risikoen.

Nokre nøkkeltal 2016 2017 2018 2019 Investeringsutgifter. (inkl.mva) (u/formidlingslån) 75 598 44 467 56 356 73 885 Ref. inv.mva 6 591 6 585 11 018 Lån (inkl/formidlingslån ) 65 721 29 080 46 475 74 528 -derav formidlingslån, Husbanken 5 043 8 510 20 000 Avdragsutgifter 23 602 15 412 18 055 22 719 Renteutgifter – inkl aksefonds.utgifter 9 522* 7 376 10 220 10 374 Rente-utbytte-aksjef.- inntekter 8 731 17 108 5 213 26 292 Lånegjeld 444 745 458 503 477 670 525 844 -herav lånegjeld VA 50 704 50 947 55 700 59 000 (?) -herav formidlingslån, Husb. 36 336 41 479 61 474 *inkl delv.Gullringen

Grunna tilbakeføring av salsinntekter(tomtar) og feilvurdering av ubrukte lånemidlar står 3,5 mill av investeringane utan godkjent finansiering og må finansierast i samband låneopptak i 2020.

Eg viser elles til nærare omtale av dei ulike tiltaka i årsrapporten/ev eige vedlegg.

Sjølv om ein også legg desse merknadane til grunn, både for drift og investering er det rådmann si vurdering at det er rimeleg god kontroll, bra samsvar mellom budsjett og rekneskap og godt resultat. Det vert gjort mykje godt arbeid i drifta og mykje aktivt og proaktivt utviklingsarbeid både fagleg og i høve organisasjonsutvikling. Viktig i så måte er å følgje med i den digitale utviklinga og sjølv om me no har drøftingar på korleis me skal rigge IKT drifta framover så har det digitale fokus, me ligg godt an på fleire tenesteområde og me prioriterar den digitale dialogen med næringsliv og innbyggarar. Og interne system, telefoni og kommunikasjon er under fornying.

I eige kapittel i årsrapporten, kommunen som verksemd, er det omtale av kommunen sitt arbeid og status i høve høg etisk standard, kjønslikestilling, diskriminering, arbeidsmiljø m.v Det er rådmann si beste vurdering at det vert arbeidd godt og målretta med desse områda, me har fokus på dette og tek tak i saker som kjem opp.

Ved overlevering av årsrapporten er den heilt overskyggande saka handteringa av Koronaviruset. Så langt er kommunen lite ramma i høve smitte. Me riggar kommunen for å løysa oppgåver, innfri restriksjonar og kunne ta hånd om innbyggarar som har bruk for helsehjelp. Det er framleis usikkert i kor sterk grad Korona vil ramme oss, men beredskap og ressursar, er godt på plass. Situasjonen vil og ganske sikkert bli smertefull for kommuneøkonomien, men her og vil me ha reservar til å møta utfordringar med.

Gaupne, 20.03.20 Jarle Skartun/rådmann Rekneskapsskjema 1A - Drift

Beløp i 1000 Note Rekneskap Rev. bud. Oppr. bud. Rekneskap 2019 2019 2019 2018 Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -160 085 -158 688 -158 688 -159 408 Ordinært rammetilskudd -174 590 -171 313 -171 313 -163 105 Skatt på eiendom -50 169 -50 000 -56 000 -53 545 Andre direkte eller indirekte skatter -16 271 -15 958 -15 958 -15 984 Andre generelle statstilskudd -13 297 -14 405 -14 405 -19 932 Sum Frie disponible inntekter -414 412 -410 364 -416 364 -411 975

Finansinntekter/-utgifter Renteinntekter og utbytte -8 149 -6 330 -4 830 -5 213 Gevinst finansielle instrumenter -18 143 -10 000 -3 000 0 Renteutgifter, prov. og andre fin.utgifter 10 256 7 500 7 500 7 976 Tap finansielle instrumenter 118 0 0 2 244 Avdrag på lån 22 719 20 000 20 000 18 055 Sum Finansinntekter/-utgifter 6 801 11 170 19 670 23 062

Avsetninger og bruk av avsetninger Til ubundne avsetninger 21 077 19 415 1 278 22 466 Til bundne avsetninger 29 879 24 958 24 958 29 249 Bruk av tidl. års regn.messige mindreforbruk -14 138 -14 138 0 -18 176 Bruk av ubundne avsetninger -1 765 -3 185 -415 -6 866 Bruk av bundne avsetninger -17 006 -22 300 -19 700 -34 638 Sum Avsetninger og bruk av avsetninger 18 048 4 750 6 120 -7 965

Overført til investering Overført til investering 0 0 0 -644 Til fordeling drift -389 563 -394 443 -390 573 -397 522 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 379 452 394 443 390 573 383 384 Meirforbruk/mindreforbruk -10 111 0 0 -14 138

Rekneskapsskjema 1B - Drift per område

Beløp i 1000 Note Rekneskap Rev. bud. Oppr. Regnskap 2019 2019 bud. 2019 2018 Politisk verksemd 3 472 3 533 3 533 2 961 Administrasjon 15 678 32 266 38 211 25 703 Barnehage 51 476 49 783 46 035 45 036 Grunnskule 105 797 103 485 94 349 104 370 Helse 21 739 22 137 21 232 20 161 Omsorg 150 310 149 717 139 029 140 618 Sosial 11 484 14 249 14 132 11 313 Barnevern 9 904 10 400 10 200 11 866 Teknisk drift 16 301 16 196 10 571 16 225 Teknisk forvaltning 4 405 6 287 3 498 4 034 Brann- og ulukkesvern 7 024 6 312 5 976 6 559 Vann, avløp, renovasjon (VAR) -1 508 -2 974 -8 019 -1 958 Næringsutvikling og naturforvaltning -8 779 -10 452 -9 131 2 495 Kultur 16 420 17 738 14 372 17 110 Trus- og livssynssamfunn 6 585 6 585 6 585 6 401 Økonomi -30 856 -30 820 0 -29 511 Rekneskapsskjema 1B - Drift per område 379 452 394 443 390 573 383 384

Rekneskapsskjema 2A - Investering

Beløp i 1000 Note Rekneskap Rev. bud. Oppr. Rekneskap 2019 2019 bud. 2019 2018 Finansieringsbehov Investeringer i anleggsmidler 73 885 78 313 70 549 56 356 Utlån og forskutteringer 22 770 20 000 20 000 8 510 Kjøp av aksjer og andeler 1 621 1 500 1 500 1 816 Avdrag på lån 1 916 0 0 2 097 Avsetninger 1 027 0 0 0 Årets Finansieringsbehov 101 220 99 813 92 049 68 778

Ekstern finansiering Bruk av lånemidler -74 528 -77 992 -72 909 -46 473 Inntekter fra salg av anleggsmidler -2 306 -4 000 -4 000 -3 363 Tilskudd til investeringer -4 598 0 0 -5 013 Kompensasjon for merverdiavgift -11 018 -13 177 -12 140 -6 585 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner -7 010 0 0 -3 367 Andre inntekter -1 0 0 -4 Sum Ekstern finansiering -99 462 -95 169 -89 049 -64 806

Intern finansiering Overført fra driftsbudsjettet -325 -214 0 644 Bruk av avsetninger -1 433 -4 430 -3 000 -1 110 Sum Intern finansiering -1 758 -4 644 -3 000 -466

Udekt/udisponert 0 0 0 3 506

Rekneskapsskjema 2B - Investering per område

Beløp i 1000 Note Rekneskap Rev. bud. Oppr. Rekneskap 2019 2019 bud. 2019 2018 Investeringer Bustadfelt infrastruktur 96 1 800 0 0 Bustadfelt Lundshaugen 4 70 370 72 Bustadfelt Bolstadmoen 0 104 604 0 Fellesløyving bygg til fordeling 0 2 500 2 500 0 Felles inventar/utstyr til fordeling 0 200 200 0 Utleigebustader generelt 0 2 200 0 0 Grandmo busenter (bygg) 10 252 10 000 16 000 893 "Nye" Hafslo barnehage 2 250 250 0 Oljefyr Luster ungdomsskule 1 122 1 250 1 250 0 Oljefyr Brannstasjon 204 250 250 0 ATS 205 0 0 225 Rådhus - innvendig sikring 502 500 250 0 Gaupne barnehage - uteavdeling 87 100 100 0 Riving brannstasjon Luster 854 950 0 0 Ventilasjon Veitastrond skule 940 950 0 0 Anleggsutvikling til fordeling 18 2 000 2 000 0 Adresseprosjektet 764 1 300 1 300 0 Bilar og maskiner 3 847 3 214 3 000 0 Tursti Gaupne-Marifjøra 2 729 2 500 2 500 314 Trafikktryggingstiltak 178 500 500 0 Opprusting Gaupne sentrum 521 400 1 000 0 Sentrumsopprustning Dale 7 135 4 525 4 025 0 Gjerde sentrum + bru 35 100 1 000 5 Offentleg toalett 0 0 0 10 Parkering Krossen 576 560 400 0 Grunnerverv -sentrumstiltak Solvorn 69 0 0 0 Bru Lie 2 648 2 500 1 000 0 Veg og gatelys 0 750 750 0 BUSSTOPP NESHØGDI 949 1 000 0 0 Vassforsyning, generelt 6 043 6 000 6 000 5 517 Avløpstiltak 2 027 8 000 8 000 619 Anlegg idrett/friluftsliv 466 1 000 3 000 0 Sogn skisenter - Heggmyrane 0 0 0 21 Leirmo motorsportsenter 450 480 100 10 Lustrahallen 13 524 15 500 7 300 427 Tilskot kyrkjeleg fellesråd 1 000 1 000 1 000 0 Lustrabadet 436 410 250 0 Kastanlegg - Luster idrettspark 2 825 3 000 3 000 0 Tele og datakommunikasjon 633 2 000 2 000 4 Oppmåling 400 450 650 0 Sum øvrige prosjekt 12 345 0 0 48 237 Sum Investeringer 73 885 78 313 70 549 56 356

Sum investeringar 73 885 78 313 70 549 56 356

Rekneskapsskjema 3 - Oversyn Drift

Beløp i 1000 Note Rekneskap Rev. bud. Oppr. Rekneskap 2019 2019 bud. 2019 2018 Driftsinntekter Brukerbetalinger -21 873 -20 569 -20 449 -19 935 Andre salgs- og leieinntekter -61 582 -61 389 -56 389 -56 839 Overføringer med krav til motytelse -69 024 -27 378 -26 857 -68 403 Rammetilskudd -174 590 -171 313 -171 313 -163 105 Andre statlige overføringer -13 297 -14 405 -14 405 -19 932 Andre overføringer -124 -60 -60 -50 Inntekts- og formuesskatt -160 085 -158 688 -158 688 -159 408 Eiendomsskatt -50 169 -50 000 -56 000 -53 545 Andre direkte og indirekte skatter -16 271 -15 958 -15 958 -15 984 Sum driftsinntekter -567 014 -519 760 -520 119 -557 202

Driftsutgifter Lønnsutgifter 307 219 292 450 282 380 294 147 Sosiale utgifter 68 353 70 804 68 788 64 988 Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens 105 014 99 255 96 147 100 551 tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon 45 157 46 342 46 436 55 954 Overføringer 35 291 28 698 34 242 37 320 Avskrivninger 30 738 30 820 0 29 511 Fordelte utgifter -35 370 -33 965 -33 705 -33 810 Sum driftsutgifter 556 403 534 405 494 289 548 660

Brutto driftsresultat -10 612 14 646 -25 830 -8 541

Finansinntekter Renteinntekter og utbytte -8 149 -6 330 -4 830 -5 213 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) -18 143 -10 000 -3 000 0 Mottatte avdrag på utlån -6 691 -7 700 -7 700 -8 175 Sum finansinntekter -32 983 -24 030 -15 530 -13 389

Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 10 256 7 500 7 500 7 976 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 118 0 0 2 244 Avdrag på lån 22 719 20 000 20 000 18 055 Utlån 12 873 7 740 7 740 17 637 Sum finansutgifter 45 966 35 240 35 240 45 912

Resultat eksterne finanstransaksjoner 12 983 11 210 19 710 32 523

Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger -30 856 -30 820 0 -29 511 Sum motpost avskrivninger -30 856 -30 820 0 -29 511

Netto driftsresultat -28 484 -4 964 -6 120 -5 529

Bruk av avsetninger Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -14 138 -14 138 0 -18 176 Bruk av disposisjonsfond -1 765 -3 185 -415 -6 866 Bruk av bundne driftsfond -17 006 -22 300 -19 700 -34 638 Sum bruk av avsetninger -32 909 -39 623 -20 115 -59 680

Avsetninger Overført til investering 325 214 0 -644 Avsatt til disposisjonsfond 21 077 19 415 1 278 22 466 Avsatt til bundne driftsfond 29 879 24 958 24 958 29 249 Sum avsetninger 51 281 44 587 26 236 51 071

Rekneskapsmessig meirforbruk(+)/mindreforbruk(-) -10 111 0 0 -14 138

Årsrapport 2019, investering: Generelt

Administrasjon Rådhus, innvendig sikring: Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 02155 Rådhuset, innvending sikring og kr 500 000 kr 502 202 ombygging servicetorg

Det er installert nytt låssystem på hovudinngangsdør og innvendige dørar som fører inn til kontordel. Må ha nøkkelkort for å komme til kontora. Bygningsmessige endringar i Servicetorget/inngangsparti for tilrettelegging av digital resepsjon.

Rådhus byggutvikling:  Oppgradering SD server (bygg) for Luster kommune

Tele og Datakommunikasjon: Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 09005 Tele og datakommunikasjon kr 2 000 000 kr 1 108 056

Tele/data/utstyrs-kostnadar i samband med innvendig sikring og ombygging av servicetorg er ført på dette prosjektet, kr. 468 509,- Fleire tiltak har ikkje fått si fullføring i 2019. Det gjeld framtidig IKT-drift, telefoni, kommunikasjon og utviklingstiltak innan teknisk område og administrasjon som det vert arbeidd vidare med i 2020. Mindreforbruk i 2019 på ca. kr. 900.000,-

Barnehage Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 02125 Husmorskulen Hafslo Kr 250 000 kr 0 02165 Gaupne barnehage uteavdleing Kr 100 000 kr 150 594

«Nye» Hafslo barnehage: I 2019 har det pågått ein planleggingsprosess der leiarar, tillitsvald og verneombud har vorte involverte, med tanke på arkitektkonkurranse sommaren 2020. Det har ikkje vore kjøpt tenester og eige arbeid er belasta drift.

Gaupne barnehage: Det har vore arbeidd med eit større utgreiingsarbeid for utvida kapasitet, utvida utetilbod. 10 lokalitetar i Gaupne som kunne vere aktuelle som utebarnehage vart vurdert. Kommunestyre bad rådmannen gjere ein nærare vurdering av 3-4 aktuelle plasseringar. Norconsult har så vurdert Salen, Verket 2 (tomt 5 og6) og friområdet Røslebakkane. Kostnad gjeld Norconsult sin rapport, som er klar vinteren 2020, kostnad med geologi/rasvurdering Hagasanden og kostnad kommunen sitt eige arbeid.

Byggutvikling:  Indre Hafslo oppvekstsenter avd. barnehage er ferdig målt.  Nytt kjøkken Veitastrond barnehage inkl. måling og belegg  Jostedal oppvekstsenter, port er kjøpt inn, vert montert i 2020

Grunnskule: Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 02140 Oljefyr Luster ungdomskule Kr 1 250 000 Kr 1 121 783 02185 Ventilasjon Veitastrond skule Kr 950 000 Kr 940 020

Luster ungdomskule: Frå 2020 kan ein ikkje nytte fossilt brensel til oppvarming. Dei siste åra har det på ungdomsskulen vore elektrokjel med hjelp av oljebrennar i kaldare periodar. For å få tilgang til nok mengde straum til elektrokjelen måtte det leggast inn ny straumtilførsle med 400 V og utskifting til 400 V elektrokjele. Ny kjele blei sett i drift i oktober. Den gamle kjelen på 230 V er reinstallert i Lustrahallen i samband med renoveringa der. Prosjekterande var Norconsult AS. Utførande entreprenørar var Bent Vikøren AS og Luster Energiverk AS.

Veitastrond skule: Det er prosjektert og installert nytt ventilasjonsanlegg på Veitastrond skule og samfunnsbygg etter pålegg frå miljøretta helsevern. Eksisterande ventilasjonsanlegg omfatta kjøkkenet og samfunnsdelen. No er klasseromma, barnehagen og personalavdelinga også ein del av ventilasjonsanlegget. Det gamle ventilasjonsaggregatet blei erstatta med nytt og ny teknologi for å dekke heile bygningsmassen. Prosjekterande var Norconsult AS og utførande entreprenør GK Inneklima AS

Byggutvikling:  Luster oppvekstsenter, lyddemping personalrom

Tiltak som ikkje var prioritert/budsjettert, men som måtte utførast:  Hafslo barne og ungdomskule, nytt lys i samfunnssal  Indre Hafslo oppvekst, ombygging styring SD-anlegg

Helse Byggutvikling:  Oppussing Helsesenteret i samband med flytting av tenestekontor  Sykkelskur/takoverbygg

Omsorg: Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 02190 Grandmo 8, utleigebustad Kr 2 200 000 Kr 2 155 521 02115 Grandmo busenter Kr 10 000 000 Kr 10 252 068

Kommunale utleigebustadar: Utleigebustad på Tvingeborgneset brann i mai. Ein familie og ein einsleg måtte skaffast ny bustad. For familien så kjøpte Luster kommune ein bustad på Grandmo. Teknisk drift gjennomført oppussing/renovasjon av bustaden som var innflyttningsklar hausten 2019. Luster kommune mottok 1,1 mill i tilskot frå husbanken til kjøp, i tillegg løyvde Luster kommune 2,2 mill. Totalkostnad kjøp og oppussing 3,3 mill.

Grandmo busenter: Prosjektet/oppstart vart forseinka jfr. krav om nye farevurderingar. Medan ein venta på behandling og utgreiing av flaumsonekartlegging vart det starta med å rive dei gamle bustadane som stod på Grandmo. Dårlege massar som skulle skiftast under det planlagde nybygget vart køyrt vekk og nytta på idrettsparken. Sjølve byggjeprosjektet på Grandmo busenter vart sett i gang medio oktober 2019. Prosjektet hadde god framdrift ut året. Prosjektet har mål om ferdigstilling 20.12.2020

Byggutvikling:  Gaupne omsorgssenter , tre nye kjøkken  Luster omsorgssenter, solskjerming 2 etg. og bosskur  Hafslo eldresenter, nytt kjøkken inkl. golvbelegg og måling  Luster eldresenter, tok vekk vegg i stove/gang + oppussing leilegheiter  Utleigebustad v/idrettshall, måling – måling tak står att  Psykiatribustader, fiber inn i bygget

Tiltak som ikkje var prioritert/budsjettert, men som måtte utførast:  Luster eldresenter, behov for oppussing av fleire leilegheiter før utleige

Teknisk drift: Byggutvikling. Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 02175 Byggutvikling 2019 kr 2 611 250 kr 2 938 025 Overforbruk/meirkostnad gjeld nokre tiltak med høgare kostnad enn forventa/budsjettert og nokre tiltak som i utgangspunktet ikkje var prioritert, men der ny behovsvurdering resulterte i vedtak om gjennomføring. Spesielt nytt lys i samfunnsal på Hafslo og nødvendig oppussinga av bustadar på Luster eldresenter før ny utleige. Kostnad med sykkelskur/takoverbygg ved helsesenteret vart dekka av driftsrekneskapet til Helsesenteret, med overføring til investering, derav eit budsjett som er kr. 111.250,- høgare enn vedteke.

Veg/anlegg. Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 03015 Anleggsutvikling Kr 2 000 000 Kr 2 901 088 03180 Bru Lie Kr 2 500 000 Kr 2 648 354 03110 Bilar og maskiner Kr 3 428 816 Kr 4 291 334 03160 Parkering Krossen Kr 560 000 Kr 575 713 03190 Veg og gatelys Kr 750 000 Kr 806 386 Anleggsutvikling: Tiltaka er gjennomført som planlagt, med unntak av mur Alme som vert utført i 2020. Mur Melheim er sikra med bolting og det er utført reinsk og noko sikring oppom tunnelen på Vigdalsvegen – tiltaket måtte gjerast etter steinsprang. Det er gjennomført forsterkning og asfaltering på delar av Høgisvegen på Indre Hafslo og reperasjon av kantstein, kummar og asfaltering av Haugavegen, Heggelia og Johnsavegen i «Sandvik Nord». Overforbruk skuldast høge kostnader med grunnforsterking Høgisvegen, auka volum asfalt pga. oppretting av vegbane og nødvendig reinsk/ sikring i Vigdalen. Det er og komme til kostnader kr. 215.000 i samband med arbeidet på Krekavegen for fleire år attende grunna manglande oppgjer/avklaring med Luster Energiverk.

Bru Lie Indre Hafslo: Ny bru vart ferdigstilt desember, arbeidet utført av Sogn Entreprenør med underentreprenør. Her vart det nytta brubjelkar som kommunen overtok frå Statens vegvesen i samband med ny tunnel i «Gullringen». Kostnad med veg på begge sider av brua vart høgare enn budsjettert. Omlegging veg i begge endar står att og vert utført 2020.

Bilar og maskiner: I 2019 vart det innkjøpt ny lastebil til teknisk drift, kostnad 3,1 mill. I tillegg er det kjøpt inn 2 el. bilar til høvesvis helse og omsorg, kostnad kr 580.000,-. I samband med kjøp av elbilar er det montert ladestasjonar på alle omsorgsentra og ein ved garasje til ambulanse. Desse ladestasjonane er til bruk for lading av eigne bilar. For kjøp og montering av ladestasjonane fekk Luster kommune kr 195.000,- i tilskot av Miljødirektoratet. Luster kommune kjøpte inn 4 el-lastesyklar i 2019, 2 av syklane vart kjøpt av Gamlestova barnehage på deira budsjett, og to vart kjøpt inn sentralt. Fylkeskommunen gav tilskot til kjøp av alle 4 syklane. Restsum vart dekke av Gamlestova barnehage for sine to syklar og av prosjekt 03110 for dei to sentralt innkjøpte Økonomisk er det eit overforbruk på kr 862.518,- Desse var føresett dekka av intern «leasing» inntekter frå 2018, men er ikkje formelt gjennomført. Det fører til at det no står ca 1,6 mill på fond til kjøp av bilar.

Parkering Krossen: Parkeringsplass er opparbeidd. Ekstrakostnad med sprenging og tilrettelegging innkøyringar.

Veg og gatelys: Armaturar med HQL- pærer vart skifta ut på Veitastrond, Klokkesteinsvegen (Hafslo) og langs fv. 55 Geitaneset (Indre Hafslo). På Veitastrond vart det og sett opp fleire veglys for å gjere veglysanlegget komplett.

Bustad Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 01500 Bustadfelt infrastruktur Kr 1 800 000 Kr – 1 666 373 01567 Bustadfelt Verket 2 Kr 0 Kr 401 252 04509 Botn byggefelt Kr 1 800 000 Kr 1 508 312

Bustadfelt: I 2019 er det ikkje gjennomført større tiltak innanfor kommunale bustadfelt. Delar av Verket 2 vart asfaltert og grunnkjøp av areal til Bolstadmoen II vart starta opp. Det er tildelt fleire tomtar, til både private og firma, i fleire av dei kommuneale bustadfelta. Det vart selt tomtar for ca. 1,7 mill. i 2019.

Botn byggefelt: Luster kommune inngikk utbyggingsavtale med Botn utbygging. Av tiltaka Luster kommune skulle gjennomføre var legging av vassleidning, til eventuell framtidig bruk, frå Hafslovatnet og opp mot Stolpen. Og at det skal byggjast gangveg frå Botn bustadfelt til eksisterande gangveg som går mot Lyngmo. Arbeidet blir utført av Havnen entreprenør. Kostnaden med vassleidning, kr 608 746,- er belasta vassforsyning.

Sentrum/trafikk Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 03130 Opprusting av Gaupne sentrum Kr 400 000 Kr 521 423 03140 Sentrumsopprusting Dale Kr 4 525 000 Kr 7 315 033 (Kr 4.666.176) 03145 Gjerde sentrum + bru Kr 100 000 Kr 35 429

Sentrumstiltak Gaupne: Det er gjennomført trafikktryggingstiltak - fartshumpar, nedsett fart til 40 km/t og ekstra lys kryss Bukti i Øyagata. I tillegg er sykkelparkering ved busstopp og Gaupne barneskule fullført.

Sentrumsopprusting Dale: Strekninga frå Luster oppvekstsenter til kryss Bringebakkane er ferdig med unnatak av mindre tilstelling. Det er bygd fortau på heile denne strekninga, kyrkjegardsmuren er flytta inn og det er etablert busslomme mellom Lustrabui og kyrkjegarden. Krysning av fv ved Lustrabui har oppheva felt og forsterka lys. Kostnad er inkludert trafikktryggingstiltak på kr 1.493.698,- vassforsyning kr 587.733,- og avløp kr 387.426,-. Desse kostnadane er i rekneskapet belasta sine respektive tjenester. Netto prosjektkostnad: kr. 4.666.176,-

Sentrumopprustning Gjerde: Arbeidet er ikkje komme i gang. Bokførde kostnadar er eigne timar

Trafikktrygging Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 03125 Trafikktrygging Kr 500 000 Kr – 425 752 03115 Tursti Gaupne – Marifjøra Kr 2 500 000 Kr 1 817 377 03200 Busstopp Neshøgdi Kr 1 000 000 Kr 948 572

Trafikktryggingstiltak: I tillegg til eigne budsjetterte midlar fekk me refundert/tilskot frå fylkeskommunen på kr 604.200,-. Kostnad med merking av gangfelt i Gaupne er ført på prosjekt 03125. Resterande midlar er nytta til tiltak på sentrumsopprusting Dale. Sjå og kommentarar på Sentrumsopprusting Dale

Tursti Marifjøra – Gaupne: Veg stort sett ferdig frå kryss Røneidsgrandane til eit problemområde like før Røneidstunnelen. Her er no løysing prosjektert av Norconsult. Prosjektet er og spelmiddelfinansiert. Luster kommune fekk utbetalt kr 912.000,- av totalt 1.000.000,- i 2019. Kostnad i tabell er nettokostnad for 2019.

Busstopp Neshøgdi: Luster kommunestyre vedtok den 07.02.2019, sak 4/19, detaljreguleringsplan for Neshøgdi – omregulering. Reguleringsplanen la til rette for etablering av busslomme langs fv. 55 og betre sikt ved kryssing av fv. 55. Svv prosjekterte og bygde ny busslomme og sette opp intensivbelysning for kryssing av fylkesvegen. SVV prosjekter og bygde gangveg ved busslommene på begge sider av fv og gjennomførde siktutbetring ved kryssinga. Svv tok kostnaden med busslommer. Kostnad med gangveg fram til kryssing og siktsone finansierte Luster kommune.

Teknisk forvaltning: Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 03105 Adresseprosjektet Kr 1 300 000 Kr 762 747

Adresseprosjektet Det vart i 2019 sett opp gateadresseskilt i heile Luster kommune. Står att nokre adresseparsellar og ein må og vurdere om det må skiltast til nokre adresser (husnummer) langs hovudparsellen. Sluttføringa av adresseprosjektet har pga. ressursmangel ikkje hatt ønska framdrift i 2019

Brann og ulukkesvern Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 02145 Oljefyr brannstasjon Kr 250 000 Kr 203 568 02180 Riving brannstasjon Luster Kr 950 000 Kr 854 070

Gaupne brannstasjon – Luft til luft varmepumpe: Oppvarminga av hallen på brannstasjon har vore med oljefyr. Der er det montert varmepumpe, luft til luft. Dette fordi det frå 2020 ikkje kan nyttast fosilt brensel til oppvarming. Det var Sogn Kjølesevice AS som leverte og monterte varmepumpa.

Riving av Luster brannstasjon: Arbeidet med riving av brannstasjon i Luster starta i midten september og avslutta i oktober. Kommunen hadde etter søknad til Miljødirektoratet fått løyve til å nytte betongavfall til fyllmasse i turvegen frå Gaupne mot Marifjøra noko som reduserte kostnadane vesentleg. Gjenbruk er også ein viktig faktor. Anna rivingsavfall blei sortert og levert til SIMAS sitt anlegg i Festingedalen. Prosjekterande var Norconsult AS og utførande entreprenør Veum Maskin AS

Byggutvikling:  Gaupne gamle brannstasjon, ATS – utviklingstiltak, opprusting innvendig tot. kr. 350.000,-

Vann, avløp , renovasjon Vassforsyning Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 Vassforsyning Kr 6 000 000 Kr 4 534 592 Kostnadane fordelar seg slik: Generelt Kr 820 467 SD-anlegg Kr 71 911 Basseng Røslebakkane Kr 19 795 Nytt basseng Kalhagen Kr 41 866 Marifjøra vassverk Kr 32 097 Dale vassverk Kr 2 833 280 Botn nytt byggefelt Kr 608 746 Vassforsyning ML senteret Kr 105 600

I 2019 vart følgjande prosjekt arbeidt med på vassforsyning:  Nytt vassbehandlingsanlegg Dale vassverk. Vert avslutta mars 2020.  Ferdiggjering Røslebakkane  Nytt pumpehus og omlegging av styring basseng Bringebakkane i samband med nytt vassverk  Prøvepumping og prøvetaking for eventuell ny vassforsyning Marifjøra.  Legging av vassleidning, framtidig vassleidning og gangveg inn mot byggjefeltet Botn

Alle tiltak som var prioritert i 2019 vart starta opp, men årsak til mindreforbruket er at arbeidet med vassforsyning til Moane og basseng i Kalhagen har tatt lengre tid enn forventa.

Følgjande prosjekt er prosjektert og planlagt i 2019 og som skal byggjast i 2020:  Nytt basseng og utviding av vassbehandlingsanlegg i Kalhagen.  Vassforsyning Moane (sjøledning)  Nytt hus vassverk Sagerøy  Renovering basseng Bringebakkane.

Avløpstiltak Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 Avløpstiltak Kr 8 000 000 kr 2 672 692 Kostnadane fordelar seg slik: Generelt Kr 541 941 Pumpestasjon Ekservollen Kr 1 130 879 Ombygging reinseanlegg Solvorn Kr 18 943 SD anlegg pumpestasjon Galden Kr 152 456 Pumpehus Skjolden hotell Kr 140 118 Pumpehus Grindane Kr 24 386 Avløp Veitastrond Kr 663 969

I 2019 vart følgjande prosjekt arbeidd med på avløp:  Nytt hus avlaupsreinseanlegg Veitastrond skule  Pumpestasjon Ekservollen  Nye pumpehus og/eller styring ved Grandmo, Grindane, Hotellhagen Skjolden og Galden.

Tiltaka som var priortert i 2019 hadde eit kostnadsoverslag på totalt ca kr 4,5 mill. Alle tiltak vart starta opp. Årsak til mindreforbruket er at arbeidet med avløpsreinseanlegg Veitastrond byggjefelt og renovering av reinseanlegg i Solvorn har tatt lengre tid enn planlagt, utfordringa har vore val av løysningar.

Følgjande prosjekt er prosjektert og planlagt i 2019 og som skal byggjast i 2020:  Nye pumpehus og/eller styring ved Vatne, Vetlekaien Solvorn, Sandvik og NTP.  Nytt avlaupsreinseanlegg Veitastrond Byggjefelt.  Omlegging av va-leidningar NTP. I samband med nytt pumpehus.

Kultur: Prosjekt Budsjett 2019 Rekneskap 2019 08105 Anlegg idrett/friluftsliv Kr 1 000 000 Kr 505 552 08115 Leirmo motorsportsenter Kr 480 000 Kr 449 840 08120 Lustrahallen Kr 15 500 000 Kr 12 202 019 08135 Lustrabadet Kr 410 000 Kr 435 857 08140 Kasteanlegg Luster idrettspark Kr 3 000 000 Kr 2 825 005

Anlegg idrett/friluftsliv Ingen av tiltak som hadde løyving i 2019 kom til utbetaling. To tiltak som hengde att frå 2018, innandørs skytebane Hillestadstølen og tursti Døsen - Viva, fekk utbetaling i 2019. Luster kommune fekk utbetalt kr 4.500.000,- i spelemidlar for bygginga av Lustrabadet. Denne inntekta er ikkje ført på dette prosjektet/er finansiert tidlegare.

Motorsportsenteret Leirmoøygarden: Grunnkjøp er fullført, og IL Bjørn har fått ein langsiktig avtale med Luster kommune om disponering av grunn. Restutbetaling til grunneigar i 2020

Lustrahallen: Prosjektet starta 18. mai med hovudfokus på rehabilitering av eksisterande del med garderobar, toalett, vestibyle mm. Det vart og sett inn løfteplattform for universell utforming til 2.etg. Tilbygg med nye garderobar vart sett opp. Bygget var tett til årsskiftet og klart for turk i juleferien. Prosjektet går vidare med mål om ferdigstilling 01.09.20 Prosjektet vart forsert pga av at arbeidet med Grandmo busenter drog ut, men pr 31.12 er det utført noko mindre enn planlagt periodisert.

Lustrabadet: Det er gjennomført div fornying av ventilasjonskanalar og reperasjon av flisar både i symjeanlegg og garderobar.

Luster idrettspark – oppfylling for etablering av kastanlegg: Etter framlegg frå kommunen vart det vedteke at kastanlegget til Luster idrettspark skulle plasserast mellom fotballbana og Jostedalselva. Kommunen tok ansvaret for dette tiltaket. 100 meter av elveforbygginga måtte flyttast ut i elva for å få nok areal. Nivået på kastanlegget måtte hevast til overkant elveforbygging, mykje fyllmasse er henta frå elva m.v. Prosjekterande var Norconsult AS og utførande entreprenør Brødrene Lomheim AS

Luster kommune - organisasjonsmodell

Politiske organ Kommunestyret (25 representantar) er kommunen sitt øvste organ. Alle store/viktige saker vert avgjorde her, etter tilråding frå formannskapet/næringsutvalet (7) eller plan- og forvaltningsstyret (7). Dei to sistnemnde organ avgjer sjølv ein del saker etter fullmakt frå Mellombelse kommunestyret. I tillegg får kommunestyret også nokre Kontrollutval Kommunestyret komitear saker frå eige kontrollutval (5) og frå mellombelse komitear (særskilde saker). Alle val til faste politiske organ er for 4 år. Ordføraren er kommunen sin fremste representant. Han leiar møta i kommunestyret og formannskapet/næringsutvalet.

Formannskapet/ Plan- og Rådmannen Næringsutvalet forvaltningsstyret Rådmannen leiar administrasjonen og har ein overordna oppfølgings- og støttefunksjon for alle underliggjande avdelingar og einingar. Rådmannen avgjer sjølv saker etter fullmakt frå kommunestyret og tilrår i dei sakene som skal til politisk handsaming. I sentraladministrasjonen er det funksjonar som kommunalsjef oppvekst og kommunalsjef helse og omsorg med rådmannsmynde og ansvar innan dei Rådmann respektive tenesteområda. Sørvis og Forvaltning og Sentraladministrasjonen har 2 stabseiningar med driftsstøtte underliggjande avdelingar. Sørvis og driftsstøtte med utvikling avdelingane; sørvistorg, ikt og kvalitet, økonomi og personal. Økonomisjefen er stabsleiar med Kommunalsjef Kommunalsjef samordningsansvar. Forvaltning og utvikling med avdelingane; landbruk og naturforvaltning, plan, Oppvekst Omsorg eigedom, teknisk drift, næring og kultur. Rådmannen er stabsleiar med samordningsansvar.

Lustrabadet KF Kommunale foretak Lustrabadet KF er organisert som eit kommunalt foretak med eit styre som rapporterar til Formannskapet / Kommunestyret 5 oppvekstsenter 1) Helse Tenesteeiningane Kommunen har 21 tenesteeiningar som primært yter Omsorgstenesta 5) tenester til innbyggjarane. Kvar eining har ein eigen 3 grunnskular 2) leiar som rapporterar til rådmann, då primært til 3 omsorgssenter ovannemnde kontaktperson. Desse leiarane arbeider 1 busenter med grunnlag i eit eige administrativt delegeringsreglement, fastsett av rådmannen. 3 barnehagar 3) 1) Kommunen har fylgjande oppvekstsenter: Skjolden Arbeids- og oppvekstsenter, Luster oppvekstsenter, Jostedal treningssenteret oppvekstsenter, Indre Hafslo oppvekstsenter og Bibliotek Solvorn oppvekstsenter. 2) Kommunen har fylgjande grunnskular: Gaupne skule, Luster ungdomsskule og Hafslo barne- og Landbruk og ungdomsskule (administrerer også Veitastrond) Teknisk drift naturforvaltning 3) Kommunen har fylgjande barnehagar: Gaupne barnehage, Gamlestova barnehage og Hafslo barnehage. NAV Luster 4) 4) NAV Luster er leia i partnarskap mellom stat og kommune. 5) Luster omsorgssenter, Gaupne omsorgssenter, Hafslo omsorgssenter og Grandmo busenter Sogn brann og Sogn kulturskule redning Interkommunalt

SIMAS Sogn barnevern Kommunen har fylgjande interkommunale samarbeid: - Sogn kulturskule (Leikanger er vertskommune) - Sogn barnevern (Sogndal er vertskommune) - SIMAS (IKS) Sogn PPT - Sogn brann og redning (IKS) - Sogn PPT I tillegg kjem fleire mindre interkommunale samarbeid

Årseldig og rekeskap 9 Luster koue

Kortutgåve (Fullstendig årsrapport finn du på heimesida til Luster kommune) Årsmelding 2019

Innhald:

Samandrag ...... 3 Økonomisk resultat - overordna ...... 3 Driftsrammene ...... 4 Investeringane ...... 5

Rekneskapsskjema 3 - Oversyn Drift ...... 7

Rekneskapsskjema 4 - Oversyn Investering ...... 8

Revisormelding ...... 9

Kommunen sine tenesteområde ...... 12 Politisk verksemd ...... 12 Administrasjon ...... 16 Barnehage ...... 20 Grunnskule ...... 25 Helse ...... 33 Pleie og omsorg ...... 41 Sosial ...... 52 Barnevern ...... 56 Teknisk drift ...... 59 Teknisk forvaltning ...... 62 Brann- og ulukkesvern ...... 66 Vann, avløp, renovasjon (VAR) ...... 68 Næringsutvikling og naturforvaltning ...... 70 Kultur ...... 78 Trus- og livssynssamfunn ...... 87

Side 2 av 87 Årsmelding 2019

Saadrag

Årsrapporten viser rimeleg godt samsvar med det planlagde og det budsjetterte i drifta av kommunen. Rekneskapstala for 2019 syner nær på balanse i drifta i høve det budsjetterte og positiv utvikling på sentrale inntektspostar. Samla resultatet er tilfredstillande. Resultatet er prega av dei ekstra gode inntektene i 2019; gevinst aksjefond, skatteinntekter, kraftsal og i tillegg stort pluss på pensjon/premieavvik. Underliggjande driftsnivå er pårekneleg i overkant av det som ein fortsatt sunn kommuneøkonomi kan oppretthalde i åra framover.

Rådmannen i Luster legg med dette fram årsrapport med rekneskap og årsmelding for 2019.

Rapporten skal gi opplysningar om forhold som er viktige for å vurdere kommunens økonomiske stilling og resultat. Årsrekneskapen skal omfatte alle økonomiske midlar som vert disponert, og bruk av midlane. Kommunestyret skal sjølv vedta årsrekneskapen, etter tilråding frå formannskapet. Vedtaket skal syne disponering av rekneskapsmessig resultat.

Det er krav om rapportering av forhold av vesentlig verdi for kommunen, omtale av tiltak for å sikre høg etisk standard – og arbeid for å fremje miljø og likestilling på alle område i kommunen. Kommunelova sitt rapporteringskrav går fram av § 48 i kommunelova.

Økonomisk resultat - overordna Kommunerekneskapen for Luster kommune syner eit netto driftsresultat på 28,5 (5,5) million kroner. Det er 5% (1,0) av driftsinntektene og 23 millionar betre enn i 2018.

Den store auken i netto driftsresultat kjem av eit stort positivt finansresultat: verdiauke på aksjefonda og eit stort pluss på pensjon/premieavvik.

Nettoresultatet blir ofte brukt som måltal for den økonomiske drifta i ein kommune, men bør ikkje brukast i ein kommune som Luster utan merknad omkring samla finansresultat; dette grunna den store næringsaktiviteten og resultat av finansielle instrument som påverkar og kan medføre store svingingar frå år til år. I 2018 var det verdireduksjon på aksjefonda med 6,5 million kroner, i 2019 er avkastninga på 18,1 million kroner.

Når finanstransaksjonar og deretter avsetjingar er gjort opp, syner rekneskapen for 2019 eit mindreforbruk/resultat på 9,435 (14,13) million kroner. Dette er 4,7 million kroner dårlegare enn 2018. Men i dette resultatet for 2019 er det gjort ei avsetjing til bufferfond kraft/finans på 5 million kroner for å møta lågare inntekter/redusere risiko i 2020. (grunna i at me i februar registrerte svært låge kraftprisar.)

Side 3 av 87 Årsmelding 2019

For Luster vert verknadane/konsekvensane forsterka av at «kraftøkonomien», spesielt gevinst på sal av konsesjonskraft vil få ein stor nedgang. For 2019 er det rekneskapsført 22,2 millionar i gevinst på sal av konsesjonskraft noko som er det beste resultatet som er oppnådd.

Dei økonomiske måltala i høve resultat og tilgjengelege fond er oppnådd/innfridd med god margin og også når det gjeld lånegjeld ligg me innanfor måltal med 2020 resultatet.

Driftsrammene Opphaveleg budsjett 2019 vart revidert via halvårsrapport. Det er rådmann si vurdering at budsjettoppfølginga er tilfredstillande. Likevel er det generelle innsparingskrav og effektiviseringstiltak som me ikkje maktar å innfri og det er og nokre uføresette kostnader på slutten av året som gir avvik i høve budsjettrammene.

Samla for driftsrammene er det eit meirforbruk på omlag 1,5 million kroner i høve budsjett. I sum er det god måloppnåing, men variasjonane mellom einingane er større enn ønskjeleg. Det ligg eit forbetringspotensiale for rådmannen i å følgje opp dette. Det er mål om at verktøyet Framsikt skal betre kontroll og rapportering.

På byggvedlikehaldsområdet er det og noko meirforbruk, me har mange relativt små anlegg med aukande vedlikehaldsbehov.

Innan beredskapsområdet er det rekneskapsført utgifter som følgje av flaumen i Mørkrid/Fortun på 7- 800.000. Reellt så er dette ikkje ei overskriding av budsjettet då me fekk 700.000 i statstilskot dette året, men dette tilskotet er ført som generell inntekt og ikkje på beredskapsområdet.

Det er god kostnadskontroll innan omsorg, samla kapasitet har litt margin, jf demografiendringar, men samtidig spissar det seg til i høve å skaffa tilstrekkeleg rekruttering på området.

Også innan helse er det noko usikkert i høve å rekruttere og stabilisere fastlegar, god balanse i økonomien m.a. grunna ekstra statstilskot.

Sosialtenesta/flyktningtenesta syner mindrebehov/mindreforbruk. Mindre aktivitet i høve mottak, busetjing og integrering av flyktningar og god kontroll/styring på sosialhjelpsområde gir større mindreforbruk.

Side 4 av 87 Årsmelding 2019 bygt opp eit fond, også med avsetjing i 2019, og det må vurderast nærare om det her, knytta til auka vedlikehald og kvalitetssikring, er pårekneleg med behov for dei samla ressursane, ev må gebyrnivået tilpassast.

Innan landbruk og naturforvaltning har det vore krevjande etterarbeid etter turkesommar, flaum og Nigardsbreen også over i 2019. Kommunen sin næringsaktivitet er omfattande og økonomiske bidareg til næringsaktivitet er større i 2019 enn i eit normalår.

Tvist i tilknyting til Tørvis har vore framme for lagmansretten, bank og kommune har vunne fram og per 20.03. er saka i ferd med å bli avslutta. Lån vert tilbakebetalt og kommunen får utbetalt prosesskostnader som er belasta rekneskap 2019.

Pensjonsavrekning/premiefond og unytta disp.løyvingar gir ei større unytta administrasjons- ramme. Dette gir ei føring med unormalt låge kostnader ført på administrasjon i 1B –skjema.

Eg viser ellers til nærare omtale for dei ulike tenesteområda.

I tillegg til kommunen sine eigne investeringar kjem utvida låneramme, formidlingslån, der det er stor pågang. Kommunen har lånt inn 20 million kroner frå Husbanken for vidare utlån.

Nokre nøkkeltal 2016 2017 2018 2019 Investeringsutgifter. (inkl.mva) 75 598 44 467 56 356 73 885 (u/formidlingslån) Ref. inv.mva 6 591 6 585 11 018 Lån (inkl/formidlingslån ) 65 721 29 080 46 475 74 528 -derav formidlingslån, Husbanken 5 043 8 510 20 000 Avdragsutgifter 23 602 15 412 18 055 22 719 Renteutgifter – inkl aksefonds.utgifter 9 522* 7 376 10 220 10 374 Rente-utbytte-aksjef.-inntekter 8 731 17 108 5 213 26 292 Lånegjeld 444 745 458 503 477 670 525 844 -herav lånegjeld VA 50 704 50 947 55 700 59 000 -herav formidlingslån, Husb. 36 336 41 479 61 474 *inkl delv.Gullringen

Grunna tilbakeføring av salsinntekter(tomtar) og feilvurdering av ubrukte lånemidlar står 3,5 mill av investeringane utan godkjent finansiering og må finansierast i samband låneopptak i 2020.

Eg viser elles til nærare omtale av dei ulike tiltaka i årsrapporten/ev eige vedlegg.

Side 5 av 87 Årsmelding 2019

Det vert gjort mykje godt arbeid i drifta og mykje aktivt og proaktivt utviklingsarbeid både fagleg og i høve organisasjonsutvikling. Viktig i så måte er å følgje med i den digitale utviklinga og sjølv om me no har drøftingar på korleis me skal rigge IKT drifta framover så har det digitale fokus, me ligg godt an på fleire tenesteområde og me prioriterar den digitale dialogen med næringsliv og innbyggarar. Og interne system, telefoni og kommunikasjon er under fornying.

I eige kapittel i årsrapporten, kommunen som verksemd, er det omtale av kommunen sitt arbeid og status i høve høg etisk standard, kjønslikestilling, diskriminering, arbeidsmiljø m.v

Det er rådmann si beste vurdering at det vert arbeidd godt og målretta med desse områda, me har fokus på dette og tek tak i saker som kjem opp.

Det er framleis usikkert i kor sterk grad Korona vil ramme oss, men beredskap og ressursar, er godt på plass. Situasjonen vil og ganske sikkert bli smertefull for kommuneøkonomien, men her og vil me ha reservar til å møta utfordringar med.

Gaupne, 20.03.20

Jarle Skartun/rådmann

Side 6 av 87 Årsmelding 2019

Rekeskapsskjea - Oversy Drift Beløp i 1000 Note Rekneskap Rev. bud. Oppr. Rekneskap 2019 2019 bud. 2019 2018 Driftsinntekter Brukerbetalinger -21 873 -20 569 -20 449 -19 935 Andre salgs- og leieinntekter -61 582 -61 389 -56 389 -56 839 Overføringer med krav til motytelse -69 024 -27 378 -26 857 -68 403 Rammetilskudd -174 590 -171 313 -171 313 -163 105 Andre statlige overføringer -13 297 -14 405 -14 405 -19 932 Andre overføringer -124 -60 -60 -50 Inntekts- og formuesskatt -160 085 -158 688 -158 688 -159 408 Eiendomsskatt -50 169 -50 000 -56 000 -53 545 Andre direkte og indirekte skatter -16 271 -15 958 -15 958 -15 984 Sum driftsinntekter -567 014 -519 760 -520 119 -557 202

Brutto driftsresultat -10 612 14 646 -25 830 -8 541

Resultat eksterne finanstransaksjoner 12 983 11 210 19 710 32 523

Motpost avskrivninger Motpost avskrivninger -30 856 -30 820 0 -29 511 Sum motpost avskrivninger -30 856 -30 820 0 -29 511

Netto driftsresultat -28 484 -4 964 -6 120 -5 529

Avsetninger Overført til investering 325 214 0 -644 Avsatt til disposisjonsfond 21 077 19 415 1 278 22 466 Avsatt til bundne driftsfond 30 556 24 958 24 958 29 249 Sum avsetninger 51 958 44 587 26 236 51 071

Rekneskapsmessig meirforbruk(+)/mindreforbruk(-) -9 435 0 0 -14 138

Side 7 av 87 Årsmelding 2019

Rekeskapsskjea - Oversy Ivesterig

Beløp i 1000 Note Rekneskap Rev. bud. Oppr. Rekneskap 2019 2019 bud. 2019 2018 Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -2 006 -4 000 -4 000 -3 063 Andre salgsinntekter -1 0 0 -4 Overføringer med krav til motytelse -4 367 0 0 -1 790 Kompensasjon for merverdiavgift -11 018 -13 177 -12 140 -6 585 Andre overføringer -4 598 0 0 -5 013 Sum investeringsinntekter -21 989 -17 177 -16 140 -16 455

Investeringsutgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens 62 629 65 236 58 529 49 769 tjenesteproduksjon Overføringer 11 251 13 077 12 020 6 585 Renteutgifter og omkostninger 5 0 0 1 Sum investeringsutgifter 73 885 78 313 70 549 56 356

Finanstransaksjoner Avdrag på lån 1 916 0 0 2 097 Utlån 22 770 20 000 20 000 8 510 Kjøp av aksjer og andeler 1 621 1 500 1 500 1 816 Avsatt til bundne investeringsfond 1 027 0 0 0 Sum finanstransaksjoner 27 335 21 500 21 500 12 423

Finansieringsbehov 79 231 82 636 75 909 52 323

Finansiering Bruk av lån -74 528 -77 992 -72 909 -46 473 Salg av aksjer og andeler -300 0 0 -300 Mottatte avdrag på utlån -2 644 0 0 -1 577 Overført fra driftsbudsjettet -325 -214 0 644 Bruk av disposisjonsfond -1 433 -1 430 0 -644 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 0 -3 000 -3 000 0 Bruk av bundne investeringsfond 0 0 0 -466 Sum finansiering -79 231 -82 636 -75 909 -48 817

Udekt/udisponert 0 0 0 3 506

Side 8 av 87 Årsmelding 2019

Revisoreldig

Side 9 av 87 Årsmelding 2019

Side 10 av 87 Årsmelding 2019

Side 11 av 87 Årsmelding 2019

Koue sie teesteoråde

Politisk verksed

Skildring av tenesteområde

Særskilt om 2019 Det vart gjennomført val til kommunestyre og fylkesting i 10 valkrinsar, valdeltaking på 74,5%. Valresultat kommunestyrevalet i Luster Valresultat fylkestingsvalet i Luster

Orførar Ivar Kvalen - valvinnar ved kommunevalet 2019

Nytt kommunestyre konstituerte seg 17. oktober og det var val av utval, styrerepresentantar, kommunale representantar utover heile hausten. Opplæringsarbeidet starta og vert til ei viss grad

Side 12 av 87 Årsmelding 2019 vidareført utover vinteren 2020. Råda sine vedtekter vart reviderte av kommunestyret og brukarutvalet for samhandlingsreforma vart lagt ned frå november 19.

Særleg på våren 2019 var det stort forfall i kommunestyret og det vart i møte i kommunestyret oppmoda og protokollert at representantane i større grad må forholde seg til ein kjend møteplan.

Større politiske saker:  Kommunestyret evaluerte omstillings- og utviklingsarbeidet i omsorgstenesta og vedtok satsingspunkt i utviklingsarbeidet.  Med bakgrunn i stor etterspurnad etter startlån auke kommunen låneopptaket med 10 millionar i Husbanken.  Gjorde vedtak etter forvaltningsrevisjon på innkjøp, etter tilråding frå kontrollutvalet. Rådmannen rapporterte attende til kontrollutvalet om hausten.  Godkjende byggerekneskap for Friskhus del 1.  Løyvde midlar til nytt bårehus/fleirbrukshus ved Hafslo kyrkje  Forskotterte naturskademidlar til Skjolden grunneigarlag som følgje av flaum hausten 2018, fleire større investeringar i landbruket er innvilga lån frå næringsfondet.  Løyvde finansiering til nye Tungestølen turisthytte. Hytta vart høgtidleg opna i september.  Vedtok finansiering til Harastølen.  Lærdal Grønt og Njøs næringsutvikling har fått løyving frå næringsfondet Godkjende endring i selskapsavtale for Sogn brann og redning IKS, og Simas IKS, utviding av investeringsrammer.  Teikna samarbeidsavtale med Vitensenteret i Sogn og Fjordane as, vedteke deltaking i samarbeid om kommunepsykologar i Indre Sogn og deltaking i prosjektet Sogn for alle – integrering og inkludering.  Vedtok deltaking i Vestland revisjon kommunale oppgåvefellesskap.  Vedtok deltaking i kommunearkivordninga i Vestland.  Vedtok deltaking i utvida interkommunal arbeidsgjevarkontroll. (er seinare annulert då skatteoppkrevjinga vert statleggjort.)  Vedtok arealdelen av kommuneplanen for perioden 2019 – 2030, reguleringsplan for Botn, Hafslo, for Grandmo busenter, for Solvorn kaiområde og badeplass, for Galden Nord.  Vedtok oreigning for å gjennomføre reguleringsplan for Sogn motorsportssenter, Leirmoøygarden. Vedtaket vart påklaga. Fylkesmannen stadfesta kommunalt vedtak. Saka vart løyst med minneleg avtale og kommunestyret finansierte ervervet.  Vedtok kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2020 – 2032.  Vedtok ny forkrift om bandtvang for hund (revidert vedtak feb.-20) i kommunen og ny lokal gebyrforskrift for vatn og avlaup.

Fråsegner/høyringar:  Kommunen gav uttale til Nou 2019:16 Skattlegging av vasskraftverk.  Kommunestyret sende fråsegn til Helse Førde om Prehospital plan og framtidig ambulanse- tilbod i kommune. Seinare vedtak om reduksjon av tilbodet i Luster er påklaga i 2020.  Kommunestyret engasjerte seg og sende fråsegn om forvaltningsregionar for rovvilt.

Side 13 av 87 Årsmelding 2019

Interpellasjonar:  Frp: Avlingssvikt og erstatningar  Frp: Simas i høve til selskapsavtale  Venstre: Miljøkrav ved drift og offentleg innkjøp.  Venstre: Basseng Hafslo omsorgssenter.

Temamøte, informasjon: Februar:  Besøk i kommunestyret av Politimeister i Vest politidistrikt med regionale og lokale polititenestemenn som informerte om politireforma og politiet sitt arbeid.  Info frå rådmann om kommuneøkonomien og ny kommunelov.

Juni:  Temamøte om oppvekst.

Okt:  Folkevaldopplæring

Nov:  Folkevaldopplæring på 2 møte.

Formannskapet var i Oslo i mars og besøkte LVK, Statkraft, Stortingsbenken, DNT, kunstgalleri i samband med jubileum nasjonalromantikken 200 år i Luster.

Andre hendingar/driftssaker: Pride Sogn og Fjordane vart arrangert for fyrste gong, og kommunen støtta opp om tiltaket med løyving på 5000 og flagging frå rådhuset. Det vart gjennomført 4 vigsler i løpet av 2019.

Avvik frå planlagt aktivitet:  Politiske reglement vart ikkje reviderte i påvente av ny kommunelov. Deler av ny lov vart gjeldande frå konstituerande møte, medan andre deler vart gjeldande frå årsskiftet 2019/20.  Kommunestyret starta handsaming av permanent barnehageløysing for Gaupne for å auke kapasitet frå 2020. Kommunestyret ville ha ytterlegare utgreiing og saka er planlagt handsama våren 2020.

Formannskapet skulle førebu temamøte i kommunestyret, ei konkret vurdering av kvar dei om lag 100 mill i ekstrainntekter som kommunen har kvart år tek vegen, samt legge opp til ein prinsippdiskusjon om korleis dei store ekstrainntektene skal forvaltast. Dette vart ikkje gjennomført, grunngjeve i at det er ynskjeleg å få nasjonal avklaring på rammevilkåra framover, spesielt kraft- og skatteinntekter. Skal følgjast opp i 2020.

Side 14 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Politiske utval 2 741 3 002 3 081 -79 Komm.råd for funksjonshemma 64 67 72 -5 Brukarutval og samhandlingsreform 62 70 64 5 Utgifter ved val 0 300 160 140 Tilskot til politiske parti 95 95 95 0 Sum 2 961 3 533 3 472 61

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 3 472 2 961 3 533 61 Sum 3 472 2 961 3 533 61

Side 15 av 87 Årsmelding 2019

Adiistrasjo Aktivitet 2019

OU arbeid: Organisasjonsutviklingsarbeidet held fram i stabs- og driftsstøttefunksjonane. Forenkling gjennom digitale hjelpemiddel, koordinering og deling av arbeidsoppgåver har fokus. Det blei i 2019 starta eit arbeid med å dokumentere ulike arbeidsoperasjonar på økonomi og lønn for å bli mindre sårbar ved fråver. Arbeidet held fram i 2020.

Talet på årsverk i administrasjonen er endra frå: 29,7 årsverk i 2017 til 28,7 årsverk i 2018 og 27,1 årsverk i 2019

IKT og digitalisering: Digitalisering av publikumstenestene er gjennomført ved å innføre chatboten KommuneKari. Det er utarbeidd elektroniske søknadsskjema på heimesida til kommunen for at innbyggjarane enkelt kan søke tilskot eller klage på eigedomsskatt mv. Innføringa lettar ressursbruken for sakshandsamarar i administrasjonen og på fagavdelingane. Det er også innført ei ordning med ein kommunevert som er tek imot avtalar som næringsliv og alle innbyggjarar kan nytte for å avtale møte på rådhuset. Det er gjort førebuingar for å digitalisere byggesaksarkiv med mål om å gjennomføre prosjektet i 2020. Det er også gjennomført eit forprosjekt for utskifting av telefonisystemet i kommunen. Telefoniprosjektet skal gjennomførast i 2020. Luster deltok i nasjonal satsing med digitalisering i kommunal sektor (Kom-digi).

"Nye" sørvistorget på rådhuset

Luster kommune har ein førebels avtale med SYS-IKT om IKT samarbeid. Dette kom i stand fordi fylkeskommunen avslutta drifta våre to største datasystem. Det vert arbeidd vidare med å få på plass avtale med ein ekstern leverandør av ikt-tenester neste år. Kva for ansvar kommunen skal ha og IKT- leverandøren skal ha må kartleggast framover.

Side 16 av 87 Årsmelding 2019

Økonomiområde: Arbeidet med å få på plass ei rettare budsjettering/rekneskapsføring i høve til KOSTRA er det jobba med. Budsjett og økonomiplan for 2020 er utforma i Framsikt. Det blei laga nytt finansreglement i 2018, medan plan for nytt økonomireglement er sett på vent til 2020 med omsyn til at ny kommunelov må innarbeidast i reglementet.

Oppfølging av forvaltningsrevisjonen på økonomi og prosjektstyring er godt i gang der det vert bygd kompetanse på offentleg innkjøp. Sertifisering av slik nøkkelkompetanse kjem endeleg på plass i 2020.

Vedtak i Kommunestyret om innkrevjing av eigedomsskatt for 2019 er oppfylgt. 65 nye eigedomar blei taksert hausten 2019, og det var handsama 14 klagesaker i Sakkunnig nemnd for eigedomsskatt. 8 av klagene fekk ikkje medhald – og desse blei det gjort endeleg vedtak på i Sakkunnig klagenemnd.

Personalområdet: Det er inngått avtale med arbeidstakarorganisasjonane om å nytte dei same reglane som var i IA avtala - tilrådd av sentrale myndigheiter.

Overgang til ny organisering har teke litt lengre tid enn forventa. Difor er ikkje oppdatering av administrativt delegeringsreglement gjennomført fullt i 2019. Dette vert det jobba med å få på plass i 2020.

Grunna kapasitetsutfordringar er ikkje arbeidet med ny GDPR forordning fullført i 2019.

Informasjon: Det er gjeve ut 2 nummer av Lustranytt, og tre nummer av internavisa Nytt under Storen. Kommunen er aktiv med å oppdatere nyheiter på facebook.

Status investeringar Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) Fellesl.inventar/uts.til ford. 800 0 4K-2022 200 0 Iht. plan Fellesløyving bygg til fordel. 7 596 0 4K-2022 96 0 Iht. plan Rådhus, innvendig sikring 500 502 Ferdig 500 502 Ferdig Tele og datakommunikasjon 6 000 637 4K-2022 2 000 633 Iht. plan Sum øvrige prosjekter 561 Sum 14 896 1 139 2 796 1 696

Kommentar til status investeringar  Budsjettmidlar Fellesl.inventar/uts. til fordeling er ikkje nytta i 2019  Budsjettmidlar Fellesløyving bygg til fordel. er overført til respektive tenester der det er utført tiltak  Sum øvrige prosjekt er kostnad med bygningsmessige endringar i Servicetorget/inngangsparti for tilrettelegging av digital resepsjon, kr 468.509,- og byggutviklingstiltak.

Side 17 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi per tjeneste Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Revisjon og kontrollutval 1 012 1 132 930 202 Rådmannskontoret 2 961 2 131 2 224 -93 Økonomi 5 377 4 711 4 344 367 Personal og org. 2 422 2 409 2 245 164 Plan 172 178 147 31 Omsorg 839 859 863 -4 Oppvekst 532 879 745 134 Servicetorg 3 291 3 819 3 678 142 Organisasjonsutvikling 838 250 89 161 Kompetanseutvikling og hmt 450 441 416 25 Administrative fellesutgifter 1 864 2 438 2 196 242 Drift av felles datasystem 5 528 5 765 6 373 -608 Ikt og kvalitet 1 921 1 882 1 877 5 Tillitsvalde 907 1 038 975 63 Eigedom 2 230 1 626 1 869 -243 Rådhuset 1 626 1 665 1 687 -22 Premieavvik i år -9 142 0 -14 187 14 187 Premieavvik tidlegare år 3 096 0 4 402 -4 402 Andre pensjonsutgifter 49 50 -70 120 Premiefond 0 0 -4 818 4 818 Eldrerådet 152 141 159 -18 Tilleggsløyvivingare 0 1 197 0 1 197 Sysselsettingstiltak til ford. -422 -345 -463 119 Sum 25 703 32 266 15 678 16 588

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 12 217 22 056 28 857 16 640 2-Oppvekst 736 532 879 142 5-Teknisk 2 725 3 115 2 530 -194 Sum 15 678 25 703 32 266 16 588

Økonomisk resultat - forklaring Årsresultatet for Administrasjon er eit stort mindreforbruk på kr 16 588,- slik dette er framstilt i denne rekneskapsoversikta. Alle tenestene under Administrasjon har i hovudsak mindreforbruk mot ramma slik at økonomistyringa på avdelingane økonomi, personal og lønn, sørvistorget og ikt-og kvalitet til saman syner god styring. Avviket på i overkant av 600 000 er meirforbruk på drift av felles datasystem. Dette heng saman med driftsoverføring av ikt-system flytta frå Fylkeskommunen til SYS-ikt samt utvida drift av nye system i samband med digitalisering (KommuneKari, E-skjema, kommunevert, lønn på mobil) Premieavviket for heile organisasjonen utgjer det store avviket mot budsjettramma. Meirinntekten har samanheng med innbetaling av pensjonsinnskot KLP (kto 10900 - kr -4 620 509), premieavvik pensjon (kto 10908 - kr -8 847 927) og arbeidsgjevaravgift (kto 10990 - kr -937 880). Desse kontoane syner ei meirinntekt under administrasjon på over 14,4 millionar.

Dei andre rammeområda under Administrasjon har små avvik frå revidert årsbudsjett.

Side 18 av 87 Årsmelding 2019

Premieavvik Premieavvik pensjon er differansen mellom innbetalt pensjonspremie og netto pensjonskostnad. Dersom denne differansen er positiv (slik som i vårt rekneskap for 2019) blir premieavviket inntektsført i rekneskapen og balanseført som kortsiktig fordring. Dette skal vidare "reverserast" eller tilbakeførast til KLP over ein periode på 7 år.

For rekneskapsåret 2018 var pensjonsinnskotet i KLP kr 8,2 mill medan det i 2019 var kr 12,8 mill. I tillegg skal innskotet frå SPK medreknast. Det store mindreforbruket i rekneskapsåret 2019 under Administrasjon skuldast at premieavviket er inntektsført her - ikkje budsjettert. Dette er forklaring på det store mindreforbruket mot revidert budsjett 2019.

Premieavviket oppstår på grunn av at pensjonskostnaden og pensjonspremiane vert utrekna ut på ulike måtar. Sjå note nr 2 for årsrekneskapen.

Side 19 av 87 Årsmelding 2019

Barehage Aktivitet 2019

Suppleringsopptak Frå januar 2019 vart det teken i bruk ei mellombels barnehageavdeling ved Gaupne barnehage. Barnehagen valte å la alle barn f. 2013 gå i lag på Raud avd. f.o.m. januar 2019. Attendemeldinga er at dette har fungert godt. Alle søkjarar til suppleringsopptaket fekk tilbod om plass, men ikkje alle fekk tilbod om plass i eigen krins.

Hovudopptak Ved hovudopptaket for 2019 var det solide søkartal i barnehagane Gaupne, Indre Hafslo, Luster, Jostedal og Veitastrond, men for Hafslo krins var det ein liten nedgang då 2018 årskullet i Hafslo var relativt lite. Noko tilflytting til Hafslo utover våren etter hovudopptaket, gjorde at forskjellen i tal barnehageplassar frå året før jamna seg noko ut.

Nokre barn på Indre Hafslo fekk ikkje barnehageplass i eigen krins, men fekk tilbod om plass i barnehagane Gaupne, Gamlestova og Hafslo. Jostedal og Veitastrond greidde å tilby plass til alle som søkte barnehageplass, men personalressursen måtte justerast opp som følgje av barneauke. På Veitastrond måtte det også gjerast nokre bygningsmessige tilpassingar for å kunne gje alle som søkte barnehagetilbod i eigen krins.

Tverrfagleg samarbeid Barnehagane samarbeider med næraste skule, andre barnehagar, Sogn barnevern, helsestasjonen og BUP for å ivareta barna best mogeleg. Barnehagane samarbeider dessutan tett med PPT når det gjeld utgreiing og oppfølging av enkeltbarn og grupper. HSP-team i barnehagane (Helse- og sosialpedagogisk team) har minimum to møter i året. Innarbeidde rutinar vert evaluerte med jamne mellomrom for å kunne yta best moglege tilbod. Pedagogisk konsulent for barnehage møter fast i Familieforum, det tverrfaglege forumet i kommunen som møtest kvar månad på Helsestasjonen.

Det tverrfaglege samarbeidet og tilbodet i kommunen vert også synt fram gjennom den digitale modellen Saman om barn og unge i Luster som vart ferdigstilt i 2018 gjennom prosjektmidlar frå Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Gjennom arbeidet med dette prosjektet er også handboka med rutinar for tverrfagleg samarbeid i kommunen oppdatert.

Ein annan viktig samarbeidspartnar for barnehagane er Luster bibliotek. Mellom anna har det jamleg vore skipa til Barnetime der ein lesegledar har formidla frå utvalde barnebøker.

Inkluderande barnehagemiljø Saman med dei andre kommunane i Sogn deltek Luster i pulje 2 av den nasjonale satsinga Inkluderande barnehage og skulemiljø (IBOS). Dette er ei toårig satsing (2018 og 2019) der kommunen forpliktar seg til kompetanseheving for tilsette på tema som inkludering, læringsmiljø, førebygging og handtering av mobbing og krenkingar.

Side 20 av 87 Årsmelding 2019

Forsommaren 2018 vart det utarbeidd ein regional plan for IBOS. Den regionale planen for IBOS saman med regional plan for psykisk helse dannar grunnlaget for Luster sin kommunale plan for inkluderande barnehage- og skulemiljø. Hovudmålet for den lokale IBOS-planen er: «Å vera med og å høyra til».

Felles kompetansehevingstema for barnehagane og skulane i Luster i prosjektperioden er:  sårbare barn i barnehage og skule / risikofaktorar for den psykiske helsa  kva fremjar eit inkluderande og psykisk helsefremjande miljø  kva er mobbing og krenkingar i barnehage og skule  vaksenrolla og relasjonsbygging  godt samarbeid mellom heim – barnehage/skule  observasjon og tiltak

Det er tilsett kommunal ressursperson i 10 % stilling frå hausten 2018. Representantar frå barnehage og skule har både i vår- og haustsemesteret 2018 delteke på nasjonale IBOS-samlingar på Gardermoen, det har vore arrangert regionale nettverkssamlingar med foredragshaldarar frå Læringsmiljøsenteret. Læringsmiljøsenteret har også bidrege med fagøkt på regional leiarsamling hausten 2019 og fagøkt på regional fagdag for barnehage med tema robustheit og livsmeistring med m.a. vekt på barnesamtalar og personalet si rolle i risikofylt leik.

Psykisk helsefremjande barnehagar Psykisk helsefremjande barnehagar er eit treårig forskningsprosjekt i regi av STYD kommunikasjon ved Line Melvold. Dette er kompetanseutviklande arbeid i barnehagen, eit arbeid som skal gjere dei tilsette betre i stand til å jobbe psykisk helsefremjande.

Utgangspunktet var ein felles fagdag for alle barnehagetilsette i Luster, seinare har det vore gjennomført fleire fagøkter- og samlingar, synfaringar og observasjon i barnehagane av det fysiske leikemiljøet. I tillegg har det vore skipa til foreldremøte både på Hafslo og i Gaupne om livsmeistring og psykisk helsefremjande barnehagar.

Kvar barnehage har tilgang til ei digital handbok og ei fagbok som støtte i det psykisk helsefremjande arbeidet. Den digitale handboka skal hjelpe barnehagane med å arbeide systematisk og strukturert med åtte sentrale tema. Hovudfokuset i 2019 har vore barns rettigheiter med utgangspunkt i barnekonvensjonen og det fysiske leikemiljøet.

Dette prosjektet har brei støtte og engasjement hjå dei tilsette, og barnehagestyrarane melder om positiv endring av praksis som fylgje av det kompetansehevande arbeidet og dei fysiske endringane i barnehagane.

COS - Foreldrerettleiingskurs I løpet av 2019 har 10 nye barnehagelærarar vorte sertifiserte i metodikken COS-P, tryggleikssirkelen. Det betyr at 19 barnehagelærarar fordelt på alle barnehagane og oppvekst no er sertifiserte og kan halda foreldrestøttande kurs. COS (Circle of Security) – tryggleikssirkelen – er ein modell for tilknyting, og foreldrestøttande kurs skal hjelpe foreldra til å sjå barna, gje dei vaksne verktøy i samspelet med barna og tryggje dei vaksne i korleis vere gode foreldre.

Side 21 av 87 Årsmelding 2019

Denne måten å møte barna på tek dei sertifiserte tilsette med inn i barnehagane og i personalgruppa, noko som aukar grunnkompetansen om rolla som omsorgsgjevarar.

I 2019 har det vore gjennomført fleire foreldrestøttande kurs både på Hafslo og i Gaupne. Kursa har vore fullteikna.

Dei tre ovannemnde barnehageprosjekta - IBOS, psykisk helsefremjande barnehagar og COS - har mykje felles tematisk, stør opp om kvarandre og er meiningsfulle i kvardagen i barnehagane, prosjekta er sterkt knytte opp mot ny rammeplan og kan såleis hjelpe barnehagane i å arbeide på ein slik måte at barnehagelova og rammeplanen vert oppfylt.

Språkkommune Luster kommune deltok i pulje 2 i det nasjonale språkkommuneprosjektet som einaste kommune i Sogn. Prosjektperioden vart formelt avslutta desember 2018. I løpet av våren 2019 vart det laga ein kommunal språkplan for barnehage og skule med tema språkutvikling, lesing og skriving. Språkplanen erstattar den tidlegare kommunale leseplanen og er gjort gjeldande frå barnehage- og skulestart august 2019.

Regionale nettverk: Minst to tilsette frå kvar barnehage deltek i regionale fagnettverk. Det er eitt nettverk for kvart av dei sju fagområda i rammeplanen + eit styrarnettverk. Luster har ansvar for å driva nettverket Etikk, religion og filosofi med 2 – 3 samlingar kvart år. Pedagogisk konsulent barnehage er Luster sin representant i arbeidsgruppa for dei regionale fagnettverka for barnehagane.

IKT og digitalisering Frå januar 2019 tok oppvekst og barnehageleiarane i bruk det administrative systemet Visma Flyt Barnehage. Systemet er under utvikling, og ikkje alle funkjonar er komne på plass endå.

Symjeopplæring På same måte som året før har dei fleste barnehagane også i 2019 søkt om og fått innvilga tilskot frå fylkesmannen for å gjennomføre vasstilvenjing og symjeopplæring for dei eldste barna i barnehagen. Opplæringa har føregått i bassenga i Gaupne, Hafslo (sjukeheimen), Skjolden og Jostedal.

Oppsummering tiltak Rekruttering til barnehagesektoren er vorte meir krevjande. Kommunen innfrir bemannings– og pedagognorm men det er store utfordringar når det gjeld vikarsituasjon i barnehage. Tilgangen på vikarar er vorten mindre. Ein prøver no ei ordning med auka faste vikarstillingar/ambulerande vikar.

Side 22 av 87 Årsmelding 2019

Status investeringar

Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) "Nye" Hafslo barnehage 30 750 0 4K-2022 250 0 Iht. plan Fellesløyving bygg til fordel. 374 0 4K-2022 374 0 Iht. plan Gaupne barnehage 3 100 87 4K-2020 100 87 Forsinket Sum øvrige prosjekter 410 Sum 34 224 87 724 497

Kommentar til status investeringar

 Sum øvrige prosjekter er byggutviklingstiltak, budsjettmidlar frå fellesløyving bygg til fordel.  Pga. feilføring på kontonivå er rekneskap Gaupne barnehage feil. Det er kostnadsført kr. 150.000,- i rekneskapet.

Side 23 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Barnehagane fellesutgifter 911 1 264 1 222 42 Gaupne barnehage 10 589 11 439 12 733 -1 294 Hafslo barnehage 5 743 5 562 5 853 -290 Luster oppvekstsenter, avd. barnehage 2 919 3 369 3 449 -80 Gamlestova barnehage 6 905 7 838 8 010 -173 Jostedal oppvekstsenter, avd. barnehage 2 042 2 231 2 406 -175 Veitastrond barnehage 1 238 2 102 1 961 141 Solvorn oppvekstsenter, avd. barnehage 1 788 1 690 1 895 -206 Skjolden oppvekstsenter, avd. barnehage 1 788 1 640 1 782 -142 Indre hafslo oppvekstsenter, avd. barnehage 3 144 4 010 4 019 -9 Styrka tilbod barnehage 2 962 3 290 2 877 414 Gaupne barnehage 1 619 1 743 1 851 -108 Hafslo barnehage 955 988 938 49 Luster oppvekstsenter, avd. barnehage 410 446 413 33 Grandmo barnehage/gamle gaupne barnehage 27 27 27 0 Gamlestova barnehage 991 961 967 -6 Jostedal oppvekstsenter, avd. barnehage 423 450 406 44 Veitastrond barnehage 27 25 11 14 Solvorn oppvekstsenter, avd. barnehage 97 109 134 -25 Skjolden oppvekstsenter, avd. barnehage 179 196 151 45 Indre Hafslo oppvekstsenter, avd. barnehage 367 402 367 35 Fagnettverk barneskulane -88 0 3 -3 Sum 45 036 49 783 51 476 -1 693

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 3 090 2 098 2 137 -953 2-Oppvekst 45 811 40 580 45 049 -762 5-Teknisk 2 574 2 358 2 597 22 Sum 51 476 45 036 49 783 -1 693

Årsresultatet for barnehage i 2019 er eit meirforbruk mot ramma på 1,7 millionar kr. Underbudsjettering av pensjon/sosiale utgifter samt kostnader med ekstrahjelp/ vikar for å dekka sjukefråvær og styrkingstiltak, ført på ordinær drift, forklarar det meste av det negative avviket.

Side 24 av 87 Årsmelding 2019

Gruskule Aktivitet 2019

Inkluderande barnehage og skulemiljø Saman med dei andre kommunane i Sogn deltek Luster i pulje 2 i den nasjonale satsinga Inkluderande barnehage og skulemiljø (IBOS). Prosjektet er toårig frå januar 2018 til desember 2019. I prosjektperioden er det tilsett regionale ressurspersonar for både skule og barnehage (40 % stilling kvar) der begge ressurspersonane er frå Luster. For barnehage- og skuleåret 2018/19 er det tilsett kommunale ressurspersonar i prosjektet for barnehage og for skule; 10 % stilling kvar. Satsinga med ressursperson i barnehage held fram i 2019/20.

Hausten 2018 vart det laga kommunal strategi for prosjektperioden. I denne strategien er også regional plan for psykisk helse inkludert. Det overordna lokale målet for arbeidet med inkluderande barnehage- og skulemiljø i Luster kan samanfattast i setninga: «Å vera med og å høyra til.»

Luster har i 2019 delteke på to nasjonale samlingar i IBOS-prosjektet. Det vart halde to regionale IBOS- nettverk/fagdagar i samarbeid med Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Læringsmiljøsenteret har også hatt ansvar for fagøkt på regional leiarsamling for barnehage- og skulesektoren hausten 2019.

Lustraskulane held i 2019 fram med kommunalt skulemiljønettverk der nøkkelperson frå kvar skule, kommunal ressursperson, rektorar og kommunalsjef deltek. På nettverksmøtet vinteren 2019 vart Guttorm Helgøy i prosjektet Trygg i Fjell invitert med som ekstern ressursperson. Spørsmål og rutinar knytt til tema skulemiljø har elles jamleg vore på dagsorden på dei kommunale rektormøta.

Felles kompetansehevingstema for barnehagane og skulane i Luster i prosjektperioden 2018 - 2019 er:  sårbare barn i barnehage og skule/risikofaktorar for den psykiske helsa  kva fremjar eit inkluderande og psykisk helsefremjande miljø  kva er mobbing og krenkingar i barnehage og skule  vaksenrolla og relasjonsbygging  godt samarbeid mellom heim – barnehage/skule  observasjon og tiltak

Tre skular deltek frå hausten 2019 i det regionale samarbeidsprosjektet KLAPP («Kompetanseheving i lærarar sitt arbeid med positiv helse og læringsmiljø»), eit samarbeid mellom Høgskulen på Vestlandet, HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen og Sogn regionråd. Dei tre skulane er Solvorn oppvekstsenter, Skjolden oppvekstsenter og Indre Hafslo oppvekstsenter.

Vinteren 2019 vart det også halde eit kurs for lærarar i MAV - meistringsstrategiar ved aggresjon og vald. Det var eit kurs om strategiar i korleis dempa situasjonar kor tilsette møter aggresjon og vald, korleis ein tek vare på eigen tryggleik og påverknader som kan oppstå i ettertid av ein situasjon. Eit liknande kurs vart gjeve seinhaustes 2018. Kurshaldar var Øystein Haugen, til vanleg tilsett ved Ecura.

Språkkommune Barnehagane og skulane i Luster deltok i 2017 og 2018 i den nasjonale satsinga Språkkommunar. Skuleåret 2018/19 var det tilsett tre kommunale ressurslærarar i totalt 50 % stilling. Våren 2019 skipa dei til fleire lokale nettverksmøte for lærarar om lesing og skriving og også eit regionalt fagnettverk for norsklærarar der det nasjonale Skrivesenteret var hyra inn som kurshaldarar. Dei kommunale

Side 25 av 87 Årsmelding 2019 ressurslærarane har også utarbeidd ein kommunal språkplan som erstatta den tidlegare kommunale leseplanen. Den kommunale språkplanen for barnehage og skule er gjort gjeldande frå hausten 2019.

Erasmus+ Våren 2019 vart det treårige Erasmus+-prosjektet RECEPTION avslutta med ei samling og lærarkurs i Luster 17.mai-veka. Omlag 30 deltakarar deltok frå partnarskulane i Danmark, Island, Kroatia, Hellas og Irland. Frå Luster har dei fem oppvekstsentra delteke i prosjektet. Hovudfokuset i RECEPTION-prosjektet har vore god begynnaropplæring (Early Years Education) og overgangen barnehage-skule. I samband med prosjektet er det arrangert to opne lærarkurs i høvesvis Kroatia og Hellas, det er produsert ei handbok for lærarar med undervisningstips og funn frå såkalla case studies som er gjennomført hjå alle partnarane, det er også laga filmar som syner praksis i dei ulike landa og det er laga ei eiga heimeside på nettet for prosjektet; www.receptionproject.eu. Filmen frå Luster handlar om overgangen barnehage- skule ved oppvekstsentra og ligg tilgjengeleg på adressa: https://vimeo.com/292317801. Lenke til prosjekthandboka med artikkel frå Luster: https://receptionproject.eu/resources-guest/handbook.html

Hospitering i Irland Hausten 2019 var 10 leiarar frå barnehage, skule og Oppvekst på tre-dagar-hospitering i County Clare i Irland med støtte frå Erasmus+-ordninga. Samarbeidspartnaren vår, Clare Education Centre, hadde lagt til rette for hospitering, foredrag og skulebesøk kring temaet leik i begynnaropplæringa, strukturerte lesekurs i begynnaropplæringa og leiing. Hospiteringa var særs godt tilrettelagd og gav mange inntrykk og refleksjonar om skilnader/likskapar mellom utdanningssystema våre, om organisering av stasjonsundervisning, strukturert leik for dei yngste elevane og bruken av musikk, song og kultur i skule- /barnehagekvardagen.

STEAMing - 2019-2022 Hausten 2019 starta eit nytt treårig Erasmus+-prosjekt opp. I dette nye prosjektet er det dei tre største skulane i Luster som deltek; Hafslo barne- og ungdomsskule, Gaupne skule og Luster ungdomsskule. STEAM står for Science, Technology, Engineering, Art, Math. Realfag og teknologi er sentralt i satsinga saman med kunst og handverk. For skulane i Luster går denne satsinga godt saman med innføringa av nytt læreplanverk, Fagfornyinga, der nettopp teknologi har fått auka merksemd saman med vektlegginga av den aktive og utforskande eleven.

Fleire av dei same partnarane frå RECEPTION-prosjektet deltek også i dette prosjektet; Hellas, Kroatia og Irland som koordinator og leiar av prosjektet. Irland har med to partnarar i prosjektet; Clare Education Centre og eit utval skular forutan lærarskulen Mary Immaculate College ved Department of STEM Education. Ny partnar er også Portugal med tre skular i Almada nær Lisboa.

Seinhaustes 2019 vart det gjennomført oppstartsamling og fem-dagars-lærarkurs i Irland. Frå Luster deltok fem lærarar frå dei tre deltakarskulane i tillegg til kommunalsjef oppvekst. Strukturen på dette prosjektet følgjer i stor grad same lest som i RECEPTION-prosjektet, dvs. samlingar og fem-dagars- lærarkurs - kompetanseheving og erfaringsdeling - hjå kvar partnar, tilskiping av to opne lærarkurs, gjennomføring av såkalla case studies og dokumentasjon i form av skriftlege rapportar, film og lærarhandbok og eiga heimeside: https://steamingproject.eu/

Etter planen skal neste samling og lærarkurs gjennomførast i Luster første veka i juni 2020.

Kurs og rettleiing for nyutdanna lærarar / rettleiing begynnaropplæring Skuleåret 2019/20 er det tilsett kommunal ressurslærar i 20 % stilling innan begynnaropplæring. Ressurslærar tilbyd rettleiing og er ein fagleg samtalepartnar med einskildlærarar eller klasseteam på 1.-

Side 26 av 87 Årsmelding 2019

4. trinn. I tillegg til det kommunale ansvaret har ressurslærar også hatt ansvar for regionalt fagnettverk lesing og skriving på 1.-2. trinn. Ei anna oppgåve har vore å organisera og driva kursrekke for nyutdanna lærarar. Skuleåret 2019/20 er det lagt opp til i alt fire fagøkter med tema som klasseleiing, nynorsk som hovudmål, heim-skule-samarbeid, spesialundervisning og tilpassa opplæring, vurdering for læring med meir. Luster kommune har inneverande skuleår motteke støtte frå Udir for å gje rettleiing til nye lærarar. Kursrekka er ein del av denne oppfølginga av dei nyutdanna lærarane.

Regionale fagnettverk Skulane deltek i ulike regionale fagnettverk der det er faste felles fag-/ og nettverksdagar. I 2019 var det felles fagdag for alle skular i Sogn i august før skulestart med ei fagøkt om inkluderande skulemiljø og ei nettverksøkt i anten engelsk, norsk eller matematikk. Luster har i 2019 hatt ansvar for planlegging og gjennomføring av to regionale fagnettverk i norsk: 1.-2. trinn, 3.-7. trinn og matematikk 8.-10. trinn.

IKT og digitalisering Innføringa av IKT i alle fag og digital ferdigheiter som ein av dei fem grunnleggjande ferdigheitene, gjer det viktig å ha ei brei satsing på IKT både når det gjeld programvare, maskinvare og pedagogisk bruk.

Det er etablert eit lokalt fagnettverk av IKT-kontaktar/pedagogar som har møte 3-4 gonger i skuleåret. Frå og med skuleåret 2017/18 er det tilsett kommunal ressurslærar IKT i 20 % stilling. Hovudoppgåver for ressurslærar er å rettleia skulane i pedagogisk bruk av IKT, organisera kurs og å leia det lokale fagnettverket innan IKT.

I mars 2019 vart det halde IKT-fagdag for IKT-kontaktar, leiarar og lærarar. Simen Spurkland, ekstern kurshaldar, innleia dagen med temaet Frå konsument til produsent - digital didaktikk i praksis; korleis kan digitale verktøy forsterka undervisninga og læringsutbytet til elevane. Kommunal IKT-ressurslærar Håvard Takle Sanden og inspektør Kari Merete Henjum hadde deretter ei kort økt om Office 365 og bruk av Teams, OneNote og Forms. I tillegg var det parallelløkter om spel i skulen, Virtual Reality/Augmented Reality i undervisningssamanheng og erfaringsøkt om Office 365. Hausten 2019 har kommunal ressurslærar også halde kurs om lese- og skriveteknologi.

Kompetanse for kvalitet – vidareutdanning for lærarar Den nasjonale strategien for vidareutdanning for lærarar og skuleleiarar - Kompetanse for kvalitet - tek sikte på å sikra fordjuping i fag som følgje av dei nye kompetansekrava som vert gjort gjeldande i 2025. Luster har dei siste åra hatt stort omfang av vidareutdanning blant lærarar. Skuleåret 2019/20 er det ni lærarar som tek formell vidareutdanning, fordelt på matematikk (2 sk), engelsk (2 stk), norsk, norsk som andrespråk, musikk, spesialpedagogikk og programmering. I tillegg held ein lærar fram med ei toårig vidareutdanning som lærarspesialist i kunst og handverk og ein rektor byrja på rektorutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet.

Omfanget av vidareutdanning i 2019/20 er omlag som skuleåret før, då tok åtte lærarar vidareutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet-ordninga. Gjennom denne ordninga gjev Utdanningsdirektoratet støtte til frikjøp av lærarar i 37,5 % stilling og dekker eventuell studieavgift. Alternativt kan søkjarar til ordninga be om stipend i staden for vikarordning, men stipendordninga vert i mindre grad nytta.

Side 27 av 87 Årsmelding 2019

Pedagogisk psykologisk rettleiingsteneste (PPT) Luster deltek i interkommunal PP-teneste saman med Aurland, Leikanger, Sogndal og Vik der Sogndal er vertskommune. PP-tenesta samarbeider med kommunen om enkeltsaker, saker på systemnivå og deltek i barnehagane og skulane sine HSP-møte (helse- og sosialpedagogisk team).

SKule- og barneahgeåret 2018/19 vart det innført eit lågterskeltilbod for logopedhjelp med oppmøtestad på Hafslo barne- og ungdomsskule. Dette tilbodet vart avvikla hausten 2019 grunna manglande kapasitet og anna prioritering. Luster auka sitt kjøp av logopedteneste med 10 % frå november og ut 2019/20 for å dekka redusera ventetid på logoped. I tillegg har også tidlegare kommunelogoped vore nytta for å auka logopedkapasiteten.

Spesialundervisning Skuleåret 2019/20 har 11,3 % av elevane i Luster enkeltvedtak om spesialundervisning. Landssnittet er 7,7 %. Talet på elevar som får spesialundervisning har gått mykje opp dei to siste skuleåra etter å ha vore ganske stabilt i perioden 2015/16-17/18. I 2017/18 hadde 58 elevar enkeltvedtak om spesialundervisning, i 2019/20 har 72 elevar enkeltvedtak. Prosentdelen med elevar som får spesialundervisning i Luster er noko høgare enn snittet for Sogn og Fjordane, som igjen ligg noko høgare enn landssnittet; 1.-7. trinn: 10,1 % (Luster), 8,2 % (Sogn og Fjordane). 8.-10. trinn: 14,1 % (Luster), 10,5 % (Sogn og Fjordane). Til liks med resten av landet er det også slik i Luster at det er ein klar overvekt av gutar som får spesialundervisning. I 2019/20 er 66 % av elevane som får spesialundervisning gutar.

Særskild norskopplæring 28 elevar får særskilt norskopplæring etter § 2-8 i opplæringslova og enkeltvedtak, tre meir enn i 2018/19 då 25 elevar hadde dette opplæringstilbodet. For nokre år sidan hadde ingen lærarar i grunnskulen i Luster formell kompetanse i norsk som andrespråk. Etter å ha teke vidareutdanning vil det etter våren 2020 vera tre lærarar i lustraskulen som har formell fagkompetanse på dette området.

Grunnskuleopplæring for vaksne etter § 4A i opplæringslova Skuleåret 2019/20 vart dette tilbodet i hovudsak organisert gjennom tenestekjøp ved Sogndal vaksenopplæring og gjennom samarbeid med Sogndal kommune og Fylkeskommunen i ordninga Grunnskule for minoritetsspråkleg ungdom (GMU). I tillegg vert det gjeve noko grunnskuleopplæring for vaksne gjennom avtalar med timelærarar lokalt i Luster.

Skulefritidsordninga (SFO) SFO er eit friviljug tilbod om ein trygg og god stad å vera for skulebarn på 1. – 4. klassesteg, før og etter skuletid, og i skuleferiar. Det vert gjeve SFO- tilbod i alle krinsar, med unntak av Veitastrond. I skuleferiar er det tilbod i Gaupne og på Hafslo som barn i alle krinsar eventuelt kan nytta seg av. Skuleåret 2019/20 er det 118 barn som nyttar SFO-tilbodet, 28 av desse har 100 % plass. Dette er omlag på same nivå som året før. Samanlikna med nokre år attende, så er det færre barn som nyttar SFO no. Særleg i Gaupne krins har det vore ein vesentleg nedgang i elevar som nyttar SFO.

Side 28 av 87 Årsmelding 2019

Skuleskyss I 2018 vart det innført eit web-basert skuleskyssprogram som heiter KRINGOM. Luster har vore pilot i region Sogn for innføring av programmet. Utgiftene til badeskyss har auka etter at det vart byte av busselskap. Skulane som har badeskyss har dei siste åra fått desse utgiftene delvis kompensert frå Oppvekst. Skuleåret 2019/20 er det 285 elevar som har fri skuleskyss, anten som følgje av at dei innfrir det nasjonale avstandskravet eller grunna kommunalt vedtak om fri skuleskyss grunna særleg farleg skuleveg.

Tilsyn I 2019 var det ingen tilsyn på oppvekstområdet ved Fylkesmannen.

Andre aktivitetar Deltaking i kommunale prosjekt om barnefattigdom og tverrfagleg samhandling (Saman om barn og unge i Luster). Kommunalsjef oppvekst hadde i 2019 funksjonen som leiar for kompetanseregion Sogn og representerte regionen i Skule- og barnehageutvalet og Forum Sogn og Fjordane i tillegg til Samarbeidsforum Vestland i samband med regionale ordningar for kompetanseheving i skule og barnehage.

Byggutvikling og større vedlikehald  Gaupne barnehage – lyddemping på blå base  Solvorn oppvekstsenter – lyddemping klasserom, 90 000,-  Skjolden oppvekstsenter – utbedra murvegg og ytterdør  Bibliotek – Sett opp skillevegg og ekstra lyddemping  Indre Hafslo oppvekstsenter – utvendig måling barnehage, 245 000,-  Luster oppvekstsenter – lakking golv samfunnsal  Gaupne skule – måling av klasserom  Veitastrond skule – bytte av låsesylindrar, nytt låsesystem, 80 000,-  Hafslo barne og ungdomsskule: Skifta rømingsdørar i samfunnssal, 230 000,-  Luster oppvekstsenter, lyddemping personalrom

Tiltak som ikkje var prioritert/budsjettert, men som måtte utførast:

 Hafslo barne og ungdomskule, nytt lys i samfunnssal  Indre Hafslo oppvekst, ombygging styring SD-anlegg

Side 29 av 87 Årsmelding 2019

Kommunale utbyggingsprosjekt Hafslo barne og ungdomsskule: Skifta rømingsdørar i samfunnssal, 230 000,-

Status investeringar Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) Fellesløyving bygg til fordel. 542 0 4K-2022 542 0 Iht. plan Utskifting oljefyr Luster ungdomskule 1 250 1 122 Ferdig 1 250 1 122 Ferdig Ventialasjon Veitastrond skule 950 940 Ferdig 950 940 Ferdig Sum øvrige prosjekter 626 Sum 2 742 2 062 2 742 2 688

Kommentar til status investeringar

 Sum øvrige prosjekter er byggutviklingstiltak, budsjettmidlar frå fellesløyving bygg til fordel.  Luster ungdomskule: Frå 2020 kan ein ikkje nytte fossilt brensel til oppvarming. Dei siste åra har det på ungdomsskulen vore elektrokjel med hjelp av oljebrennar i kaldare periodar. For å få tilgang til nok mengde straum til elektrokjelen måtte det leggast inn ny straumtilførsle med 400 V og utskifting til 400 V elektrokjele. Ny kjele blei sett i drift i oktober. Den gamle kjelen på 230 V er reinstallert i Lustrahallen i samband med renoveringa der. Prosjekterande var Norconsult AS. Utførande entreprenørar var Bent Vikøren AS og Luster Energiverk AS.  Veitastrond skule: Det er prosjektert og installert nytt ventilasjonsanlegg på Veitastrond skule og samfunnsbygg etter pålegg frå miljøretta helsevern. Eksisterande ventilasjonsanlegg omfatta kjøkkenet og samfunnsdelen. No er klasseromma, barnehagen og personalavdelinga også ein del av ventilasjonsanlegget. Det gamle ventilasjonsaggregatet blei erstatta med nytt og ny teknologi for å dekke heile bygningsmassen. Prosjekterande var Norconsult AS og utførande entreprenør GK Inneklima AS

Side 30 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Ped.psyk.rådgj.teneste (ppr) 2 034 2 260 2 281 -21 Ped.rettleiingsteneste (p) 79 71 86 -16 Norskoppl. m.m framandsprålege 1 423 1 356 1 493 -137 Skulane fellesutgifter 3 478 1 129 3 420 -2 291 Luster ungdomsskule 14 942 15 722 16 212 -490 Hafslo barne- og ungdomsskule 24 976 25 389 24 905 484 Gaupne skule 13 215 13 252 12 890 362 Luster oppvekstsenter, avd. skule 5 049 4 905 5 187 -282 Indre Hafslo oppvekstsenter, avd. skule 5 060 5 126 5 047 78 Jostedal oppvekstsenter, avd. skule 3 731 3 734 3 666 67 Skjolden oppvekstsenter, avd. skule 4 427 4 754 4 519 235 Solvorn oppvekstsenter, avd. skule 2 923 2 349 2 380 -31 Veitastrond skule 1 462 1 611 1 463 148 Vaksenopplæring 321 529 533 -5 Sfo Hafslo 465 695 685 10 Sfo Gaupne 574 278 548 -270 Luster oppvekstsenter, avd. sfo 408 403 444 -41 Indre Hafslo oppvekstsenter, avd. sfo 397 347 389 -42 Jostedal oppvekstsenter, avd. sfo 80 110 68 42 Skjolden oppvekstsenter, avd. sfo 214 251 212 39 Solvorn oppvekstsenter, avd. sfo 38 83 106 -23 Uteområde skular/barnehagar 1 1 1 0 Luster ungdomsskule 3 279 3 420 3 529 -109 Hafslo barne- og undomsskule 6 232 6 200 6 294 -94 Gaupne skule 1 781 1 767 1 704 63 Luster oppvekstsenter, avd. skule 1 565 1 557 1 641 -84 Indre hafslo oppvekstsenter, avd. skule 938 943 986 -44 Jostedal oppvekstsenter, avd. skule 697 669 622 47 Skjolden oppvekstsenter, avd. skule 1 287 1 229 1 187 43 Solvorn oppvekstsenter, avd. skule 576 631 609 22 Veitastrond skule 712 623 681 -57 Skuleskyss 2 000 2 094 2 010 84 Ungdomsskulesatsing 4 0 0 0 Sum 104 370 103 485 105 797 -2 312

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 7 605 7 321 7 324 -282 2-Oppvekst 89 926 89 605 87 935 -1 991 3-Helse, omsorg og sosial 349 -52 350 1 5-Teknisk 7 917 7 496 7 877 -40 Sum 105 797 104 370 103 485 -2 312

Nettoresultatet for grunnskule syner eit meirforbruk på omlag 2,3 millionar kroner. Reelt er dette om lag 1,8 million grunna feil i utrulling av budsjettramme frå 2018-19. Hovuddelen av meirforbruket skuldast at det generelle nedtrekket, mål om innsparingar på området, ikkje vart innfridd. Her er auke i omfang spesialundervisning hausthalvåret i tillegg til anna uføresett bemanningsauke forklaring på at nedtrekket vart vanskeleg å innfri

Side 31 av 87 Årsmelding 2019

Samla kostnadar for gjesteelevar vart 350 000 kr høgare enn prognosert. Mellom anna skuldast dette høgare utgifter til spesialundervisning for gjesteelevar i løpet av haustsemesteret. SFO-området har eit samla meirforbruk på noko over 200 000 kr, noko som i hovudsak skuldast for mykje budsjettert foreldrebetaling i SFO i ramma, budsjetter med fleire elevar i SFO. Posten Faste tillegg (kontaktlærar- tillegg og andre funksjonstillegg) var underbudsjettert med noko over 100 000 kr samla for grunnskulane.

Oppsummerande tiltak: Kontinuerleg fokus på tilpassa opplæring og ressursbruk spesialundervisning for å redusera det framtidige omfanget av spesialundervisng og/eller i større grad sjå mulegheiter til samkøyring.

Auka budsjettmerksemd og kontroll av inntekts- og utgiftspostar før budsjettramma vert endeleg fastsett. Tett økonomioppfølging av einingane og tenestene.

Vurdera ny, eventuelt justering av fordelingsmodell for grunnskule for i større grad å gjera budsjettrammene forutsigbare.

Side 32 av 87 Årsmelding 2019

Helse Aktivitet 2019

Oppfølging av nasjonale føringar

Utskrivingsklare pasientar: Det nasjonale kravet om å ta i mot utskrivingsklare rus- og/eller psykiatripasientar er eit tiltak som var skildra i samhandlingsreforma og som vart innført innafor somatikk i 2012. Tiltaket er også skildra i Stortingsmelding 26 (2014-15, Primærhelsemeldinga) og vart sett i verk frå 1.1..2019. I dette ligg ei betalingsplikt på om lag kr 5 000 for kvart døgn kommunar ikkje tek i mot utskrivingsklare. Ved å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasientar i psykisk helsevern vert denne pasientgruppa likestilt med utskrivningsklare pasientar i somatiske avdelingar.

Luster kommune har i 2019 fått krav om mottak av aktuelle brukarar frå spesialisthelsetenesta/ psykisk helsevern og det er forventa fleire brukarar i 2020. Dette er ei viktig årsak til auka kostnadar innan område ressurskrevjande tenester, og det vert forventa ytterlegare auka kostnader i 2020.

Leve hele livet: Stortingsmeldinga Leve hele livet skisserer fem innsatsområder; 1 Et aldersvennlig Norge, 2 Aktivitet og fellesskap, 3 Mat og måltider, 4 Helsehjelp og 5 Sammenheng i tjenestene. Kommunane har åra 2019– 2020 til å ta stilling til tiltak og løysingar i reformen, og planleggje lokal oppfølging. Det er eit krav at kommunen konkluderer si oppfølging i form av politiske vedtak som vert fylgt opp i budsjett, økonomiplan og handlingsprogram, før tiltak vert sett i verk. Arbeidet med oppfølging av reforma starta i 2019 og vil bli vidareført i ein prosjektorganisasjon i 2020 med følgjande innsatsområde:

 Aktiv alderdom  Mat og måltid  Rehabilitering og kvardagsmeistring  Velferdsteknologi og digitalisering  Samanheng i tenestene og tverrfagleg samarbeid

Helsestasjonstenester, rusomsorg og psykisk helsehjelp: Dette er viktige og prioriterte nasjonale satsingsområde med nasjonale tilskotsordningar for arbeid med tenesteutvikling. Luster kommune har søkt på- og kome med i dei fleste av desse nasjonale tilskotsordningane. og dei ulike utviklingsprosjekta er skildra under. Eit godt døme er Rask Psykisk Helsehjelp (RPH) som føl opp ei nasjonale satsinga på gode lågterskeltilbod med rask oppfølging, og som no vart ert innført i 2019.

Riktigere Antibiotikabruk i kommunene - RAK kurs: Fastlegane skal gjennomføre RAK kurs (Riktigere Antibiotikabruk i Kommunene). Dette er eit nasjonalt prosjekt for å få ned antibiotikabruken, og førebyggje antibiotikaresistens.

Side 33 av 87 Årsmelding 2019

Kommune BEST: Det nasjonale programmet Kommune BEST er starta opp. Målet er å betre kompetansen og samhandlinga i den akuttmedisinske kjeda. Det er utdanna lokale instruktørar.

Grunnlagsdokumentet (Folkehelseoversikt): Folkehelselova er tydeleg på kommunen sitt ansvar for folkehelsearbeidet i kommunen, samt plikt til å ha oversikt over helsetilstanden i kommunen. Luster kommune har løyst dette kravet gjennom dokumentet kalla «Grunnlagsdokument». Dokumentet skal gje grunnlag for eit systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid, og skal ha opplysningar og vurderingar om befolknings-samansetning, oppvekst/levekår, fysisk og sosialt miljø, skader/ulykker, helserelatert åtferd og helsetilstand. Kommunen skal ha ein løpande oversikt og kvart fjerde år skal det utarbeidast eit omfattande oversiktsdokument som skal føreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi. Arbeid med nytt Grunnlagsdokument 2020 – 2023 starta opp i 2019.

Drift og utviklig Folkehelse: Helsestasjon/skulehelsetenesta har stor merksemd på førebyggjande og helsefremjande arbeid. Sentralt i dette arbeidet er å oppdage tidleg og tidleg innsats. Fysioterapitenesta gjennomfører trening for eldre med vekt på styrke og balanse (Betre balanse) på omsorgssentra i samarbeid med frivillige, og styrketrening for dei over 70 år på Luster Treningssenter (SeniorSirkel).

Trygge lokalsamfunn (TL): TL er eit WHO- konsept som vektlegg forankring, systematikk, langsiktigheit og samarbeid på tvers av fagområde og organisatoriske skilje som metode for å førebygge skader og ulykker. Forsking viser at denne arbeidsmetoden har effekt, og at ulykkesrisiko for mange grupper og type skader kan reduserast med 25 – 40 % dersom ein klarer å mobilisere sentrale instansar som næringsliv og frivillige organisasjonar i tiltaksarbeidet lokalt. Luster kommune har oppfylt krava og vart sertifisert i 2016 som Trygt lokalsamfunn.

Miljø: Det er i 2029 kjøpt inn elektrisk bil til psykisk helse som har mange transportoppdrag. Bilen kan og nyttas av personale i helger for køyring på tur med pasientar. Det er lagd ein overbygd sykkelparkering på Helsesenteret for å oppfordre tilsette og andre til å nytte miljøvenleg transport.

IKT og digitalisering: E-portal/digital kontakt mellom pasientar og legekontoret er mykje brukt. Pasientar kan stille spørsmål, bestille reseptar mm utan å stå i telefonkø. SMS varsling 1 døgn før avtalt konsultasjon har ført til at fleire møter til avtalt time. Krav i Fastlegeforskrifta er hovudsak oppfylt, det er litt krevjande med raske nok telefonsvar måndag føremiddag. Det blei starta med digital kommunikasjon gjennom HelseNorge.

Side 34 av 87 Årsmelding 2019

Dette vart ikkje vellukka pga manglande funksjonalitet i legeprogrammet. Etter større programoppdatering hausten 2019 er det igjen lagt til rette for bruk av HelseNorge og det blir jobba for ny oppstart vinteren 2020.

Det er sendt 2.661 e-link frå omsorgstenesta til legekontoret og 2.547 motsett veg. Gjev effektiv bruk av tid samstundes som ein automatisk får dokumentasjon.

Legetenesta: Ein har i 2019 hatt 7 legevikarar som har hatt 162 vakter (5 av vikarane har arbeid som fastlegevikar i tillegg og dei står for 84 vakter). 5 av 8 legar er spesialistar i allmennmedisin. 1 fastlege slutta 2019, ein ny blei rekruttert. Utviklinga syner at det er krevjande å rekruttere legar. Fast løn er attraktivt og nødvendig å tilby for å rekruttere/stabilisere fastlegar. Dette gjev auka kostnad for kommunen. Ein fekk etter søknad ekstra tilskot frå Helsedirektoratet på kr 1.08.000 for finansiering av dette. Det er no 3 fastlegar (Lis3) på fast løn i tillegg til Lis1 ( tidl. kalla turnuslege. Lis= lege i spesialisering). Luster kommune er i 2019 registrert som utdanningsinstitusjon for legar. I tillegg til Lis1 og Lis3 har ein og medisinstudentar 2 gonger per år i 6 veker.

Legevaktorganiseringa i Luster er utfordra etter nye nasjonale krav, mellom anna ny akuttmedisinforskrift. Det er stilt krav om vaktkompetanse for leger og dei som ikkje har dette må ha ein bakvakt. Dette er ein svært dyr løysing for kommunane. Det har i 2019 vore ei høyring om justering av dette regelverket og at det skal bli opp til kommunen å avgjere behov for bakvakt ut frå faglege vurderingar. Dette er praktisert frå hausten 2019. Unge legar har då ikkje bakvakt, men ein eldre kollega som har tryggleiksvakt pr telefon. Dette er regulert i avtaleverket.

Dagens legeavtaler gjer at det må leigast inn meir enn 100 vaktdøgn for legevakt. Nye ordningar peikar på endå «sjeldnare» vakt og dermed endå meir vikarbruk. Dette er ikkje framtidsretta. Stor bruk av vikarar utfordrar kvalitet og tryggleik.

Legekontoret har høg standard på kvalitet på laboratoriearbeidet. Dette er hyppig evaluert via NOKLUS som er eit nasjonalt program for slikt arbeid. Antibiotikabruk; Luster skriv ut 15,3 slike reseptar pg 1000 inb(2018), Fylket 17,4 og Landet 19,4.Lågt forbruk av antibiotika og vanedannande medikament i tråd med nasjonale tilrådingar. Mykje bruk av graderte sjukmeldingar, som er tilrådd i nasjonale føringar. Fastlegane deltar i nasjonalt prosjekt for å få ned forbruk av antibiotika for å førebyggje resistensutvikling. Det er halde fram med BEST team med lege og sjukepleiar/paramedic som drive intensiv akuttmedisinsk trening på legekontoret etter nasjonal standard.

Legekontoret/legevakt har godt samarbeid med KA og ØHD. Luster kommune er den kommunen i Helse- Vest som har størst bruk av ØHD senger og har samtidig lågt forbruk av akutt innlegging i medisinsk avdeling på sjukehus. Dette er godt i tråd med intensjonen i Samhandlingsreformen. Erfaringa er at innbyggjarane set stor pris på det kommunale tilbodet på KA/ØHD.

Det er ein relativt stor auke i medisinske akuttinnlegginar frå 74 i 2018 til 94 i 2019 rate per 1000. Det har og vore ein betydeleg auke i DRG forbruk per 1000inb. Frå 269 til 329. Tal re-innleggingar innan 30 døgn har ein auke frå 13,0 til 20,2 rate pr 1000. Tilfeldig? Vikarbruk?

Høg vikarbruk utfordrar kvaliteten og legger til dels stor byrde på fast tilsette.

Komplimentær helseteneste: Det er i Luster kommune etablert 12 hjertestartargruppar som blir alarmerte frå 113. Desse gjer ein viktig frivillig samfunnsnyttig innsats. Det har hausten 2019 vore ei

Side 35 av 87 Årsmelding 2019 høyring på Vegleiar for akutthjelparordning frå Helsedirektoratet. Vegleiaren blir ferdigstilt i 2020. Det er ynskjeleg at det kan arbeidast for å få auka kompetansen til dei etablerte gruppene for å kunne fylle intensjonen til akutthjelpargruppene.

Helsestasjon og jordmortenesta: Det har i 2019 vore 60 fødslar (2 transportfødslar). Det er gjennomført 1 svangerskapskurs. 29 barselopphald på Paviljongen, 10 barselgrupper. Det er god oppslutnad om barnevaksinasjons- programet og godt samarbeid med barnehagar om 4 årskontroll (barnefysioterapeut). 6 års kontroll skjer hausten 1. skuleår på den einskilde skule.

Skulehelsetenesta har hatt tilbod ved alle skular. Oppfølging av 125 skuleborn hjå helsesjukepleiar, 46 hos barnefysioterapeut og 15 hjå lege.

Helsestasjon for Ungdom (HFU): Lege og helsesjukepleiar. 2t/veka,ca.40 veker, føl skuleåret. Våren 2019 har helsestasjonslegen hatt delt kontortid mellom Luster ungdomsskule, Hafslo barne og ungdomsskule og helsestasjonen. Det var ingen konsultasjonar på skulane. HFU er tilbake på helsestasjonen frå hausten 2019. Lite besøkt. Prosjektmidlar med oppstart 01.11.2019 skal gjere tenesta meir tilgjengeleg og brukarvennleg.

Det er sett 930 influensavaksiner som er ein tydeleg auke på 70 frå 2018. Det er gjeve rettleiing til legestudent, Lis1 og turnuskandidat i fysioterapi.

Satsing på førebyggande tenester i regi av helsestasjon- og skulehelsetenesta: Kommunen mottok kr. 1 mill. i 2019 til styrkinga av helsestasjon- og skulehelsetenesta (Helsedirektorat). I høve føringar frå tilskotsordninga og søknad er ein i gang med desse tiltaka:  Auka tid for skulehelsetenesta på barne- og ungdomsskulane i kommunen samt tilby samtalegruppe for skilsmissebarn (PIS) til alle elevar.  Innføre «Barnehage – helsesjukepleiar».  Innføre digital løysing for helsestasjon for ungdom i samarbeid med målgruppa – auka tilgjenge (kommunen er stor i geografi).  Styrke foreldrerettleiingsprogram på helsestasjon- og i skulehelsetenesta.  Styrke arbeidet mot vald og overgrep.  Etablere tverrsektorielt formalisert samarbeid for å utjevne sosiale ulikheitar.

Systematisk og tverrfagleg foreldrestøtte: Dette er eit tiltak der kommunen har motteke tilskot til frå Bufdir (kr. 800 000,- som går over 4 år). 22 tilsette har fått opplæring og blitt sertifiserte kurshaldarar i foreldrestøttande program. Det er krav at kommunen skal utarbeida eit systematisk foreldrerettleiingsprogram frå 0 - 6 år. Det er sett i gang universelt tilbod om COS kurs til alle foreldre med barn 0-10 år. Fleire kurs blei gjennomført i 2019 med gode tilbakemeldingar.

Side 36 av 87 Årsmelding 2019

Saman om barn og unge i Luster: Dette er eit prosjekt der kommunen har motteke kr. 1 000 000,- (over 2 år) i tilskot til frå Bufdir. Det skal i dette utarbeidast og implementerast ein heilheitleg digital modell som viser korleis kommunen arbeidar for å sikre tidleg identifikasjon, oppfølging og hjelp til utsette barn. Modellen ligg nå ute på heimesida til kommunen. Det er krav om opplæring av tilsette og god informasjon til innbyggarane. Innføringsfasen går over 1 år.

Oppfølgings – og losfunksjon (LOS) Ungdomslosen er eit tilbod til elevane på Hafslo barne- og ungdomsskule og Luster ungdomsskule for å auke trivsel på skulen, auke mestringskjensle og for å førebygge fråvær. Ungdomslosen skal samarbeide tett med ungdommane sine foreldre eller andre omsorgspersonar og hjelpe foreldre/omsorgspersonar med å understøtte ungdommane sin skulegang. Hjelpa kan vere; planlegge lekser, takle nervøsitet, støtte og motivasjonssamtalar m.v. Kommunen får statstilskot på totalt kr. 750 000,- frå Bufdir (3 års prosjekt frå og med 2019).

Inkludering av barn i låginntektsfamiliar - barnefattigdom: Kommunen mottok kr. 150 000,- i 2019 frå Bufdir til desse tiltaka:  Fritidskort «Lustrakortet». Tiltaket skal bidra til at barn og ungdom berørt av fattigdomsproblem kan delta i kultur- og fridtidsaktivitetar.  «Brukt er bra»: Etablering av byte/bruktdagar i bygdene samt i barnehagar og skular mv.  Gratis tilbod om ferieaktivitetar. Ei vidareutvikling av FriMoro.

Psykisk helseteam: Innan rusfeltet er det eit kompetent team med ruskonsulent, psykolog og erfaringskonsulent. Psykologstillinga er delfinansiert medan erfaringskonsulenten er eksternt finansiert. Tilskotet er gjeve til og med 2019.

Det er etablert tilbod kalla Rask psykisk helsehjelp (RPH) som er eit nytt behandlingstilbod til personar med lett/moderat angst/depresjon, søvnvanskar og byrjande rusproblem. Basert på kognitiv terapi med mål om kort ventetid og tidsavgrensa oppfølging. Tilbod om internettbasert oppfølging. 35 personar har gjennomført eit behandlingsprogram i RPH a 8 samtalar ( i snitt).

Det er avtale om kjøp av inn på tunet (IPT) tenester i 2 lokasjonar. Dagsentertilbodet «Huset» har hatt til saman 830 besøk. AA gruppa låner og lokalet til sine møte.

Psykososialt kriseteam har vore aktivert 2 gonger i 2019. Det er aukande merksemd på dette arbeidet. Ein har fått god kompetanse gjennom kriseteamskulen. Teamet møtast kvart halvår for gjennomgang og erfaringsutveksling.

Miljøvaktmestar/ tverrfagleg buoppfølgingsteneste Miljøvaktmestar er eit samarbeidstiltak mellom flyktningtenesta/NAV, rus- psykiatri, servicetorg, teknisk og eigedom. Fokus er å fremja meistring i eige liv, knytt til forhold rundt det å bu. Miljøvaktmestar er oppfølgingspunkt i Bustadsosial handlingsplan.

Side 37 av 87 Årsmelding 2019

Arbeid og aktivitet: Arbeid og aktivitet - tverrfagleg samarbeid i rusomsorga er eit 4 års prosjekt som starta opp i 2018. Mål i prosjektet er etablering av ulike og differensierte arbeidsretta tiltak og aktivitetstilbod til brukarar med rus og rusrelaterte utfordringar. Tilskotmidlar over 4 år kr. 1 980 000,- .

Housing first: Etter søknad har Luster fått tilskot på kr. 1 980 000,- over 4 år,- til å utvikle eit tverrfagleg samarbeid i høve buoppfølgjing og innføre modellen Housing First. Prosjektet vart vidareført i 2019. Fokus er å fremja meistring i eige liv, knytt til forhold rundt det å bu.

Fysio- og ergoterapitenesta: Dei kommunale fysioterapeutane deler tid si mellom pasientar på institusjon og pasientar som mottek heimetenester med slike oppgåver; rehabilitering, opptrening og behandling av sjukdom eller skade, førebyggjande arbeid blant heimebuande, tilrettelegging, rettleiing og stimulering til eigentrening, rettleiing av personale og pårørande.

Ergoterapeuten har i 2019 hatt 587 brukarar, av desse er 161 aktive og 54 nye. Utlånsverdi på hjelpemidlar var 1.958.463 og det ble levert ut 675 hjelpemidlar. Det er gjort 194 heimebesøk, 64 institusjonsbesøk og 248 besøk på kontoret. Hukommelsesteamet har testa 22 heimebuande. Målet er å kartleggje demens etter tinging frå fastlegane og teste eldre som treng vurdering i samband med helsekrava for førarkort. Ergoterapitensta etterlyser eit fast lager for hjelpemidlar.

Det er registrert 7434 konsultasjonar hos fysioterapeutar i privat praksis. For kommunalt tilsette er talet 2554. Det er registrert 74t gruppetrening med Betre Balanse. 1 fysioterapeut sa opp hausten 2019. Privat praksis er nå på Hafslo (1) og 3 fysioterapeutar + 1 turnus i Friskhuset.

Miljøretta helsevern (MHV): Det er ikkje gjennomført systemrevisjon ved skule/barnehage i lag med MHV Indre Sogn. Det har vore vakanse i stillinga på MHV siste halvår av 2019.

Luster Danseverkstad: «Ung til ung» formidling gjennom dans. Sidan starten i 2006 har frivillig ungdom vært ung-instruktørar og gitt hundrevis av barn og unge danseglede i sine lokalmiljø. I tillegg til å være utøvande dansarar, unginstruktørar og koreografar, jobbar instruktørane bevisst med å vere gode førebilde for elevane. Instruktørane har dansetilbod i Gaupne, Hafslo og på Skjolden.

Side 38 av 87 Årsmelding 2019

Tiltak der kommunen har samarbeid med frivillige lag -/org. og Luster frivilligsentral: Aktivitetstorget ME’N’U er ei ugdosstyrt, rusfri øteplass for ugdoar i heile koue (-17 år). Det er organisert med ungdomsstyre og styringsgruppe. Størst deltaking har det vore på kveldsope skitrekk, Fjordstova og open idrettshall. Dette tiltaket vart avslutta i 2019. Planlegging av nytt tiltak «Møteplassen – UngArena i Luster» starta opp i 2019. Tiltaket er ein kombinasjon av ein sosial møteplass og eit lågterskel hjelpetenestetilbod. UngArena modellen er anbefalt og mange kommunar er i ferd med å implementere lokale variantar.

FriMoro (friluftsdagar for barn) – vart gjennomført for 7. gong i 2019. Nærmare 100 born deltok begge dagar. Ungar frå dei ulike bygdene møtest og har to dagar fylte med friluftsaktivitetar. Tilbodet er gratis og målgruppa er 4 – 7 trinn. I 2019 vart FriMoro utvida med overnatting for 7 trinn.

Seniortreff er eit aktivitetstilbod for eldre heimebuande med sosialt samvær, underhaldning, balansetrening og servering av eit varm måltid.

Datahjelpa Luster: Luster kommune er med i eit nasjonalt prosjekt der målet er å etablere lågterskeltilbod for datahjelp tilpassa lokale forhold. Ein er no i gang med å etablere fleire tilbod som Datakafè i samarbeid med bygdelaga i fleire bygder med tema etter behov/ynskje, og Drop in tilbod på Bibliotek og Servicetorg.

Kommentar til status investeringar

 Sum øvrige prosjekter er byggutviklingstiltak, budsjettmidlar frå fellesløyving bygg til fordel.

Side 39 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Skule og helsestasjonsteneste 3 915 4 064 4 125 -61 Jordmorteneste 705 717 639 79 Helsestasjon for ungdom 107 161 142 19 Helserådsteneste 1 377 1 396 1 395 1 Edruskapsvern -120 -78 -135 57 Folkehelsearbeid 1 086 1 646 1 827 -181 Legevikarar 277 506 239 267 Legetenesta 5 857 6 304 5 396 907 Legevaktordninga 1 846 1 568 2 314 -747 Fysioterapitenesta 2 134 2 153 2 092 61 Ergoterapitenesta 551 639 592 47 Legevaktsentral 924 969 969 0 Helse fellesutgifter 237 234 245 -11 Helsesenteret 346 654 1 098 -443 Ambulansjestasjon gaupne 80 80 80 0 Friskhus del 1 Helsehuset 0 0 -414 414 Tiltak rusmisbrukarar 837 1 123 1 133 -10 Sum 20 161 22 137 21 739 399

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 2 747 1 668 2 277 -470 3-Helse, omsorg og sosial 18 407 17 626 18 938 530 5-Teknisk 584 868 922 338 Sum 21 739 20 161 22 137 399

Økonomisk resultat - forklaring Tenesteområde Helse i seg tal frå 3 ulike ansvar:  Administrasjon, med eit meirforbruk på om lag 0,5 mill  Helse, med eit mindreforbruk på om lag 0,5 mill.  Teknisk, med eit meirforbruk på om lag 0,3 mill.

Forklaringa på dette er:

 Administrasjon: Meirforbruket skuldast skuldast pensjon/premieavvik og avskrivingar, som igjen delvs skuldast ny (teknisk) føring av avskrivingar.  Helse: Mindreforbruket skuldast i hovudsak auka inntekter frå fastløna leger og eit statstilskot på på om lag 1 mill frå Helsedirektoratet, som kompensasjon for meirutgifter til fastlegeordninga. Det er generelt god økonomistyring og under dette god kontroll på utgiftssida.  Teknisk: Mindreforbruket skuldast i hovudsak at Friskhus del 1 /Helsehuset ikkje er budsjettert i 2019.

Side 40 av 87 Årsmelding 2019

Pleie og osorg Aktivitet 2019

Oppfølging av nasjonale føringar

Luster kommune fekk i 2019 krav om mottak av aktuelle brukarar frå spesialisthelsetenesta/ psykisk helsevern og det er forventa fleire brukarar i 2020. Dette er ei viktig årsak til auka kostnadar innan område ressurskrevjande tenester, og det vert forventa ytterlegare auka kostnader i 2020.

Leve hele livet: Stortingsmeldinga Leve hele livet skisserer fem innsatsområder; 1) Et aldersvennlig Norge, 2) Aktivitet og fellesskap, 3) Mat og måltider, 4) Helsehjelp og 5) Sammenheng i tjenestene. Kommunane skal i 2019–2020 ta stilling til tiltak og løysingar i reformen, og planleggje lokal oppfølging. Det er eit krav at kommunen konkluderer si oppfølging i form av politiske vedtak som vert fylgt opp i budsjett, økonomiplan og handlingsprogram. Arbeidet med oppfølging av reforma starta i 2019 og vil bli vidareført i ein prosjektorganisasjon i 2020 med følgjande innsatsområde:

 Aktiv alderdom  Mat og måltid  Rehabilitering og kvardagsmeistring  Velferdsteknologi og digitalisering  Samanheng i tenestene og tverrfagleg samarbeid

Det er så langt ikkje tilført statlege midlar til denne kvalitetsreforma. Det er varsla at kommunar som føl opp føringane i reforma frå 2021 vil bli prioritert i eksisterande og eventuelt nye øyremerka ordningar. Det er også varsla at det vil vere mogleg å søke på ei ny tilskotsordning i 2020. Luster kommune vil følgje opp føringane i reforma og søke på aktuelle tilskotsordningar. Det er særleg aktuelt med nye tiltak innan område Mat og måltid (jf også utfyllande forklaringar under).

Side 41 av 87 Årsmelding 2019

Oppfølgig av politiske vedtak Ny organisering mm: Oppfølging av kommunestyret sitt vedtak frå 21. april 2016 (sak 28/16) om ny organisering, ny samansetjing av tenestetilbodet mm. Dette har vore eit omfattande arbeid og 2019 var andre driftsåret med ny organisering. Omstillings- og utviklingsarbeidet i omsorgstenesta i perioden 2015 – 2018 vart evaluert i eige sak handsama i kommunestyret 4. april 2019, jf. under.

Evalulering av omstillings- og utviklingsarbeidet: 1. I møte 4.april 2019 handsama kommunestyret saka Evaluering av omstillings- og utviklingsarbeid i omsorgstenesta (sak 11/19) og følgjande vart vedteke: 2. Kommunestyret tek evalueringa til vitande. 3. I arbeidet med vidareutvikling av mattilbodet skal det leggast vekt på god dialog med brukarane, og oppfølging av aktuelle tiltak i kvalitetsreforma Leve hele livet. Det skal gjennomførast spørjegransking om mattilbodet blant alle brukarar. Det skal utarbeidast konkrete tiltak for heving av opplevinga av måltida, mellom anna gjennom spørjegransking, idèdugnad og tilstrekkeleg opplæring blant dei tilsette. Rådmannen rapporterer om framdrifta i arbeidet innan sommaren 2020. 4. Det vert arbeidd vidare me d utvikling av omsorgstenesta i tråd med nasjonale føringar, reforma Leve hele livet , vedtaket i K - sak 37/16 og budsjett og økonomiplan. 5. Ein må ha sterk fokus på å betra transporttilbodet for både eldre og pårørande som har behov for det. 6. Oppfølging av punkt 2 og 4 i vedtaket vert gjort i-/av prosjektorganisasjonen som er etablert for oppfølging av reforma Leve hele livet. Oppfølging av punkt 3 vert gjort i driftsorganisasjonen. Det vil bli arbeidd kontinuerleg med vidare utvikling i 2020, jf. satsingsområda skildra under.

Nye Grandmo busenter: Kommunestyret vedtok i 2018 bygging av nye Grandmo busenter. Prosjektet er viktig for å sikre god bustadkapasitet og godt tenestetilbod til den aktuelle brukargruppa. Arbeidet med ny Grandmo busenter er vidareført i 2019. Parallelt med byggjearbeidet vil det bli arbeidd med utvikling av organisasjonen Grandmo busenter i høve organisering, kompetanse, arbeidstidsordningar mm.

På grunn av byggearbeidet har brukarar og tilsette frå andre halvår 2019 vore lokalisert til Gaupne omsorgssenter. Om alt går som planlagd vil innflytting i nytt bygg starte etter sommaren 2020.

Heiltid og rekruttering: Kommunestyret gjorde følgjande vedtak i budsjettet for 2019:

Det skal setjast ned ei gruppe organisert etter trepartssamarbeidsmodellen. Måla er å lage eit betre system for å sikre heile stillingar og betre arbeidstidsorganisering i omsorgstenesta, betre rekrutteringa og gje dei tilsette meir føreseielege og betre arbeidsvilkår.

Gruppa har arbeidd i 2019 og prosjektarbeidet vil bli avslutta i 2020.

Det er i mange år arbeidd aktivt med å gje tilsette i omsorgstenesta størst mogleg stillingar. Sidan 2017 er arbeidet koordinert med prosessen for utarbeiding av ny årsturnus, og dette har gjeve gode resultat. I arbeidet med heiltidskultur vert det også eit spørsmål om kommunen si haldning til såkalla frivillig

Side 42 av 87 Årsmelding 2019 deltid, der tilsette av ulike grunnar ikkje ynskjer å arbeide fulltid. I omsorgstenesta er det om lag 90 tilsette i denne kategorien. I debatten om heiltidskultur har nokre hevda at arbeidsgjevarar i mykje mindre grad bør akseptere frivillig deltid (for å nå måla om heiltidskultur). Det må samstundes understrekast at det her er reglar som gjev rettar i høve redusert stilling.

Gjeldande arbeidstidsordning med tredelt turnus og arbeid kvar tredje helg er ei sentral årsak til at det vert deltidsstillingar. Det vil i 2020 bli prøvd ut nye arbeidstidsordningar med langvakter, og det vert forventa at dette kan bidra til å gje fleire større stillingar (jf. tiltak skildra under).

Arbeidsgruppa har sett på ulike tiltak for å sikre rekruttering av helsefagarbeidarar og sjukepleiarar. Aktuelle tiltak er: desentralisert etter- og vidareutdanning for eigne tilsette, stipendordningar, lokalt/regionalt tilbod om helsefagarbeidarutdanning og eigne rekrutteringspakkar.

Styrking av demensomsorga: I handsaminga av B-20/ØP (19.12.2019) vedtok kommunestyret ei auka satsing på demens-omsorga ved å styrke tenesteområde Omsorg med 1 mill. Med grunnlag i kommunestyret si føring om styrking av demensomsorga vert Hafslo omsorgssenter sitt lønsbudsjett styrka med 1 mill.

Miljø - EL bilar og EL syklar: Det vart i 2019 kjøpt inn El-bilar som er teke i bruk i heimetenesta i Gaupne og i psykisk helseteam, og erfaringane er så langt gode Utskifting av bilane i heimetenesta skjer gradvis og det vert lagt opp til gradvis overgang til El-bilar. Ein må samstundes sikre at ein har bilar som tek seg godt og sikkert fram til alle heimebuande tenestemottakarar i kommunen.

Overlevering av to nye El-bilar til heimetenesta

Side 43 av 87 Årsmelding 2019

Det vart i 2019 også starta opp eit arbeid med å tilby utleige av El syklar. Kommunen fekk i 2019 tilskot til innkjøp av 2 transportsyklar og det vil i 2020 bli søkt om ytterlegare tilskot til innkjøp av fleire syklar. Dette vil krevje eit kommunalt økonomisk tilskot, men det er ikkje mogleg å talfeste dette enno. Arbeids- og treningssenteret (ATS) har teke på seg å etablere og administrere ei ordning med utleige og vedlikehald av syklane, med utgangspunkt i den gamle brannstasjonen.

Målsetjinga med tiltaket er mellom anna å utvikle eit godt el-sykkeltilbod som kan vere eit alternativ til bruk av bil i sentrum og sentrumsnære område - til dømes som eit sykle til jobben tiltak.

Drift og utviklig Korttidsopphald: Korttidsavdelinga (KA) har vorte eit særs viktig tilbod. I dette ligg både avlasting, rehabilitering, palliativ omsorg og akuttopphald (ØHD). Kompetansen i avdelinga er god og det er etablert ein fleksibilitet der drifta vert tilpassa behova. Ein har i 2019 erfart at behova for korttidsplassar er aukande, også til avlastings- og rehabiliteringsopphald. Dette er så langt løyst ved bruk av ledige omsorgsplassar ved Gaupne omsorgsenter. Luster har i 2019 teke i mot alle utskrivingsklare frå sjukehus. Dette er mogleg på grunn av kapasiteten, kompetansen og fleksibiliteten ved KA.

Omsorgsplassar: Omsorgsplassane ved Hafslo (18)- og Gaupne (28) omsorgssenter har basisbemanning og heildøngs tenester. Drifta ved Hafslo omsorgssenter er godt integrert med ordinære heimetenester. Det har i 2019 vore ledieg plassar ved Gaupne omsorgssenter. Dette har gjort det mogleg å ta toppar på korttidsopphald utan å måtte ha to pasientar på same rom. Drifta av omsorgsplassane og korttidsplassane ved Gaupne omsorgssenter er godt integrert.

Demensomsorg: Luster har delteke i eit nasjonalt utviklingsarbeid for demensomsorg med tildeling av kr 500 000 i tilskot (i 2018). Målsetjinga er å utvikle- og prøve ut modellar for systematisk oppfølging etter demensdiagnose. Prosjektet har vore viktig for utvikling av tenestetilbodet ved Hafslo omsorgssenter. Det er som del av dette etablert ein viktig funksjon som demenskoordinator.

Det er arbeidd vidare med utvikling av dagtilbodet ved Hafslo omsorgssenter, og her har kommunen fått om lag kr 360 000 i statleg tilskot. Som ein del av dette er det gjennomført ei ombygging for å gje betre lokalitetar. Samla sett har Hafslo omsorgssenter etablert eit godt tilbod for den aktuelle brukargruppa, og det vert arbeidd kontinuerleg med vidareutvikling av tilbodet.

I 2019 vart Hafslo omsorgssenter tildelt demensprisen for 2019. Dette er ei stadfesting av at tenestetilbodet er godt og gjev inspirasjon til vidare utviklingsarbeid.

Side 44 av 87 Årsmelding 2019

Utdelinga av Demensprisen 2019: F.v. Hilde Kristoffersen frå demensforeininga, Ruth Karin Kvam, Margrete Søhoel Røneid, Anne Grete Fredheim Bergum, Judith Gausdal og Marit Elin Horne Skjerven frå Hafslo omsorgssenter. (Foto: Bjørn Sølsnæs)

Det har i 2019 vore arbeidd mot at Luster kommune skal bli eit demensvennleg samfunn. I februar 2020 signerte Luster kommune og Nasjonalforeningen for Folkehelse ein samarbeidsavtale om eit meir demensvennleg samfunn. Med denne avtalen forpliktar kommunen seg til å bidra med å få menneske med demens til å føle seg inkludert og involvert i lokalmiljøet.

I handsaminga av B-20/ØP (19.12.2019) vedtok kommunestyret ei auka satsing på demens-omsorga ved å styrke tenesteområde Omsorg med 1 mill. Med grunnlag i kommunestyret si føring om styrking av demensomsorga vert Hafslo omsorgssenter sitt lønsbudsjett styrka med 1 mill.

Kreftomsorg: Det er etablert ein viktig kommunal funksjon som kreftkoordinator. Kreftkoordinatoren arbeider til dagleg ved korttidsavdelinga og dette er ei ideell løysing i høve koordinatorfunksjoen. Det er i 2019 etablert ei eige ressursgruppe kreftomsorg med tilsette frå alle omsorgssentra, som arbeider med utvikling av tilboda i heile organisasjonen. Det vert arbeidd for å gje eit best mogleg individtilpassa tilbod med god koordinering på alle nivå i helse- og omsorgstrappa.

Langtidsopphald: Frå 2017 har kommunen 30 - 33 langtidsplassar ved Luster omsorgssenter. Det har så langt ikkje vore venteliste. Tenestetilbodet ved Luster omsorgssenter har høg kvalitet. Pleietyngda har auka og ressursen er noko auka. Den største utfordringa har vore å skaffe kvalifisert arbeidskraft og under dette

Side 45 av 87 Årsmelding 2019 særleg bemanning på helg, høgtid og i feriar. Det er i 2019 gjort særskilte rekrutterings-tiltak og det er brukt vikarbyrå i feriar. Arbeidet med rekruttering vil bli intensivert frå 2020 (jf. over).

Fag- og tenesteutvikling: Det er i 2019 arbeidd aktivt med fag- og tenesteutvikling med utgangspunkt i Pasienttryggleiks- programmet. Det er særleg lagt vekt på utvikling av system, prosedyrar og avvikshandtering knytt til ernæring, tvang og makt, dokumentasjon, medikamentbruk og fallførebygging.

Brukar- og pårørandemedverknad: Regjeringa har i ulike styringsdokument skildra auka krav til brukar- og pårørandemeverknad. For å styrke dette viktige område vart det i 2019 etablert eige brukarutval per omsorgssenter og ved Grandmo busenter. Utvala skal ha faste møter og ulike fagpersonar kan delta etter behov (kjøkensjefen deltek når temaet er mat og ernæring osv). For å betre informasjon og kommunikasjon med brukarar og pårørande vil det i 2020 bli teke i bruk ei digital løysing kalla Friskus (jf. over), og det vil bli vurdert nye digitale løysingar for kontinuerleg tilbakemeldingar.

Årsturnus, budsjett og økonomistyring: Turnusane er kritisk viktig for drifta. Det er etablert gode prosessar for utarbeiding av årsturnus, budsjett og økonomistyring. Den største utfordringa har vore å dekke opp helger og feriar. Det er i 2019 sett i verk særskilde tiltak og ein starta eit arbeid med vurdering av nye arbeidstidsordningar. Ein del av dette er utprøving av langvakter ved Hafslo omsorgssenter og Grandmo busenter.

Rekruttering og kompetanseutvikling: I 2019 starta eit systematisk og langsiktig arbeid med å betre og sikre rekruttering, særleg av helsefagarbeidarar og sjukepleiarar, jf. også arbeidet med heiltid og rekruttering skildra over. Det er vidare arbeidd aktivt med kompetanseutvikling både i form av interne og eksterne kurs, seminar, fagskule, etter- og vidareutdanning mm.

Leve hele livet: Frå 2019 er utviklingsarbeid i hovudsak organisert under Leve hele livet, i dei fem innsatsområda:

 Aktiv alderdom  Mat og måltid  Rehabilitering og kvardagsmeistring  Velferdsteknologi og digitalisering  Samanheng i tenestene og tverrfagleg samarbeid

Side 46 av 87 Årsmelding 2019

Aktiv alderdom: Kommunen kom i 2018 med i det nasjonale prosjektet Aktiv alderdom og er tildelt eit statstilskot på kr 540 000 (i 2018). Prosjektet vil bli vidareført i 2019 og 2020 med årlege statstilsot. Sentrale mål er: legge til rette for ein god alderdom, ivareta seniorressursen, aktivitetar og møteplassar i bygdene, felles aktivitetsoversikt og nettbasert «Senior-informasjon». Datahjelpa i Luster er eit tilbod som er ein del av prosjektet Aktiv alderdom.

Vidareutvikling av etablerte førebyggjande tiltak og innføring av nye. Døme på dette er balansetrening, dagtilbod for eldre heimebuande (Seniortreff) og SeniorSirkel.

Friskhuset vart ferdigstilt og opna i januar 2019. Ein har med dette fått til ei samlokalisering av fysioterapeutar, Luster treningssenter, Luster Frivilligsentral og Frisklivssentralen. Friskhuset er viktig for førebyggjande aktivitet, opptrening mm. og ikkje minst som sosial møteplass.

Eit anna tiltak er etablering av ein digital plattform for lokal aktivitet, møteplassar, frivillige oppdrag mm. Ein har vald den digitale plattformen og systemet Friskus. Arbeidet med innføring starta i 2019.

Mat og måltid: Vidareutvikling av system og tilbod om mat er eit prioritert satsingsområde. I dette ligg utarbeiding av individuelle kosthaldsplanar, nye tilbod, kompetanseutvikling mm. I 2019 kom det nytt tilbod til heimebuande der dei kan velge mat frå eige meny. Arbeidet med oppfølging av kommunestyret sitt vedtak 4. april 2019 (jf. over) vert gjort av gruppa som arbeider med mat og måltid.

Rehabilitering og kvardagsmeistring: Luster har delteke i eit nasjonalt prosjekt med tildeling av kr 757 000 i statstilskot. Som ein del av dette er det utarbeidd ny lokal Plan for habilitering og rehabilitering. Planen skildrer konkrete utviklingstiltak og det er i 2019 arbeidd med oppfølging. Innføring av kvardagsrehabilitering og etter kvart kvardagsmeistring er ein del av dette. Kommunale fysioterapiressurs vart styrka med 20% for auka satsing på habilitering og rehabilitering.

Velferdsteknologi og digitalisering: Luster deltek i eit nasjonalt/regionalt velferds-teknologiprosjekt. Det er arbeidd aktivt med å innføre gode velferdsteknologiske løysingar som; digitale tryggleiksalarmar, lokaliseringsteknologi (GPS), pasientvarslingssystem, digitalt tilsyn, komfyrvakt og elektroniske dørlåser. Nasjonalt velferdsteknologiprogram ligg til grunn for arbeidet. Det er arbeidd med digitalisering i form av kabling av bygg, fornying av maskinpark, opplæring mm. Luster kommune er med i Alarmsentralen IKS, lokalisert i Florø, og gjennom sentralen tilbodet om overvåking av tryggleiksalarmar.

Side 47 av 87 Årsmelding 2019

Arbeids- og treigsseteret ATS: Innsøking: Det har i 2019 vore stor innsøking til tilbod ved senteret. Mange søkte eller var i kontakt om tilbod gjennom året. Det er store forventningar til at ATS skal kunne tilby meiningsfulle og individuelt tilpassa arbeidsoppgåver.

Drift og utvikling: Stort vedsal, lagera tomme i månadsskifte oktober-november. Legg opp til auka vedproduksjon med bakgrunn i stor etterspurnad. Det har i 2019 vore stor etterspurnad etter stell av graver.

Aktiv satsing på informasjonsarbeid. Vedlikehold av ATS sin del av dei kommunale heimesidene, produksjon av bilete, informasjonsfilmar og -tekst, årboka , informasjonsopplegg for viktige samarbeidspartar. God dekning av ATS gjennom sosiale media, lokalavisa, radio mm.

Fullført opprusting av Gamle Brannstasjonen, bygningen teken i bruk til ma. snikkarlokale, lager mm. Arbeidet utført av eigne medarbeidarar og noko innleigd hjelp. Offisiell september 2019. Tilbyr no eit breitt utval av kundetilpassa produkt frå snikkargruppa: Dokkestover, boder, postkassestativ, pumpestasjonar mm.

Det vart i 2019 kjøp inn 2 EL lastesyklar der ATS skal administrere utleige og syte for vedlikehald. Det er arbeidd med å lage biletspel og filmar som kan brukast ved omsorgssentra.

Satsing på kompetanseutvikling i form av synfaringar og samarbeid med verksemder i same bransje, førstehjelp- og hjartestartarkurs, div. faglege og praktiske kurs, leiing og stressmeistring, deltaking på konferansar. Samarbeid med Habiliteringstenesta om «Wittgenstein og eg».

Utstyr: Innkjøp og vedlikehald/fornying: Innkjøp av ma. tøy-rulle, vedkløyvar, mm. Mykje ressursar går til å vedlikehalda dei eldste maskinane og bilane samt erstatta utstyr som havarerer  Innkjøp av ny tøyrulle på grunn av havar  Innkjøp av varmepumpe og utskifting av gamle panelovnar som ledd i enøk-tiltak,  Innkjøp av materialreol og div. verktøy til snikkargruppa.  Relativt kostbare reparasjonar/vedlikehald på fleire av bilane

Kommunale utleigebustadar: Utleigebustad på Tvingeborgneset brann i mai. Ein familie og ein einsleg måtte skaffast ny bustad.

For familien så kjøpte Luster kommune ein bustad på Grandmo. Teknisk drift gjennomført oppussing/renovasjon av bustaden som var innflyttningsklar hausten 2019. Luster kommune mottok 1,1 mill i tilskot frå husbanken til kjøp, i tillegg løyvde Luster kommune 2,2 mill.

Side 48 av 87 Årsmelding 2019

Tiltak som ikkje var prioritert/budsjettert, men som måtte utførast:  Luster eldresenter, behov for oppussing av fleire leilegheiter før utleige

Status investeringar

Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) Bustadsosial 4 700 0 4K-2020 2 200 0 Iht. plan Fellesløyving bygg til fordel. 1 289 0 4K-2022 1 289 0 Iht. plan Grandmo busenter (bygg) 40 000 11 145 4K-2020 10 000 10 252 Iht. plan Sum øvrige prosjekter 4 669 Sum 48 989 11 145 13 489 14 921

Kommentar til status investeringar

Sum øvrige prosjekter er:  Byggutviklingstiltak, budsjettmidlar frå fellesløyving bygg til fordel.  Kjøp og oppussing bustad etter brann på Tvingeborgneset

Side 49 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Tilrettelagd transport -77 0 37 -37 Aktivisering 2 435 2 518 2 876 -358 Dagsenter for demente 669 603 524 79 Ressurskrevande tenester 11 785 11 991 10 947 1 044 Institusjon, felles 3 187 3 957 3 211 746 Sjukeheim 22 717 24 599 25 169 -570 Korttidsavdelinga (KA) 9 902 10 030 10 384 -354 Felleskjøkken 101 388 633 -245 Heimetenesta, felles 6 194 6 793 6 034 759 Heimeteneste og omsorgsplass demente HO 22 128 22 757 23 661 -905 Heimeteneste og omsorgsplass GO 29 478 31 281 28 865 2 416 Heimetenesta Luster 5 423 5 941 5 590 351 Grandmo busenter 13 271 15 432 17 064 -1 632 Psykiatriteneste 3 444 3 511 3 691 -181 Omsorgsplassar/omsorgsbustader 64 64 64 0 Hafslo omsorgssenter (bygg) 0 5 -11 15 Luster omsorgssenter (bygg) 3 100 3 181 3 202 -22 Gaupne omsorgssenter (bygg) 2 219 2 116 2 763 -647 Utleigebustader generelt 299 357 1 296 -939 Hafslo eldresenter (bygg) 857 739 421 318 Luster eldresenter (bygg) -157 -231 -81 -150 Gaupne eldresenter (bygg) -994 -1 044 -1 047 3 Omsorgsbustader psykiatri -24 -34 -25 -9 Grandmo busenter (bygg) -25 177 308 -131 Arbeids og treningssenteret 4 624 4 591 4 736 -144 Sum 140 618 149 717 150 310 -593

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 8 703 6 242 6 434 -2 269 3-Helse, omsorg og sosial 137 697 131 694 140 795 3 098 5-Teknisk 3 911 2 682 2 488 -1 423 Sum 150 310 140 618 149 717 -593

Økooisk resultat - forklarig Tenesteområde Omsorg har i seg tal frå 3 ulike ansvar:

 Administrasjon, med eit meirforbruk på om lag 2,3 mill.  Omsorgstenesta, med eit mindreforbruk på om lag 3,1 mill.  Teknisk, med eit meirfornruk på om lag 1,4 mill.

Forklaringa på dette er:

Side 50 av 87 Årsmelding 2019

Administrasjon: Meirforbruket skuldast i hovudsak pensjon/premieavvik og avskrivingar, noko som igjen delvs skuldast ny (teknisk) føring av avskrivingar.

Omsorgstenesta: Mindreforbruket skuldast i hovudsak eit større statstilskot til ressurskrevjande tenester enn budsjettert. Det er over tid arbeidd med etablering av system for kontinuerleg god økonomistyring og tett oppfølging gjennom året. Dette har truleg hatt ein positiv effekt.

Teknisk: Meirforbruket skuldast i hovudsak:

 Ekstraordinære utgifter som følgje av brann på Tvingeborgneset  Minder leigeinntekter enn forventa på utleigebustadar (bustadar har stått ledige)  Ekstrautgifter til bla. kjøleanlegg og varmepumper ved Gaupne omsorgssenter  Utgifter for flytting av pasientar og personale frå Grandmo til Gaupne omsorgssenter  Meirutgifter til heis, brannvarslings- og telefonanlegg ved Luster omsorgssenter  Renovering av leiligheiter ved Luster eldresenter  Mindre overforbruk ved Hafslo eldresenter  Renovering ved utflytting frå utleigebustadar - kjøken og våtrom (dyre areal)  Div vedlikholdskostnader, bla. vasslekkasje på eit våtrom ved ATS

Side 51 av 87 Årsmelding 2019

Sosial Aktivitet 2019

Oppfølging av nasjonale føringar Nasjonale føringar stiller klare krav til aktivitet for økonomisk stønad for ungdom under 30 år (aktivitetskrav). Dette er fylgt opp i 2019 og arbeidet vil bli vidareført i 2020

For å betre inkludering av utsette grupper på arbeidsmarknaden er kontakten med arbeidsgjevarar og samhandlinga med helsetenesta og utdanningssystemet styrka i 2019.

Det er arbeidd aktivt for å nå nasjonale mål om overgang til arbeid og/eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. Den organisatoriske løysinga der Luster vaksenopplæring (LVO) og Flyktningtenesta er lagt til NAV Luster, gjev eit godt grunnlag for dette arbeidet.

NAV Vestland har initiert eit utviklingsarbeid (3-årig) for NAV-Sogn der kommunane skal delta. Dette vil påverka det regionale arbeidet og på sikt kan og dei kommunale kontora bli påverka.

Oppfølging av politiske vedtak

Flyktningar: Kommunestyret vedtok i 2015 at det kan busetjast 65 vaksne flyktningar i perioden 2016 – 2019. Som følgje av færre flyktningar har IMDi revidert sine oppmodingar om busetjing. Mottak og busetjing av flyktningar er gjennomført i tråd med kommunestyret sine vedtak. Luster kommune busette 15 flyktningar i 2019. I skriv frå IMDi i november 2019 vert Luster oppmoda om å busetje 10 flyktningar i 2020. Familiesameining kjem tillegg. Luster har svart positivt på oppmodinga og har signalisert at kommunen har kapasitet og kompetanse til å busetje fleire flyktingar i 2020.

Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for flyktningar og innvandrarar med rett og plikt vert gjennomført ved Luster vaksenopplæring (LVO). Grunnskuleopplæring for same målgruppe vert løyst via kjøp/samarbeid i Sogndal.

Sogn for alle: Sogn for alle er eit fireårig regionalt prosjekt der Luster skal delta saman med dei andre kommunane i Sogn i ei heilskapleg satsing på integrering av innvandrarar. Ein ønskjer at fleire innvandrarar blir buande i regionen. Målet med prosjektet Sogn for alle er å sikre verdiskaping og meir vekst gjennom auka sysselsetjing og bulyst blant innvandrarar. Ei vellukka integrering vil kreve innsats og samhandling frå offentleg og privat næringsliv og frivillig sektor.

Prosjektet er delfinansiert av tilskot frå fylkeskommunen. Det vil bli tilsett eige prosjektleiar og Luster skal bidra med 10% stillingsressurs frå Luster vaksenopplæring.

Side 52 av 87 Årsmelding 2019

Drift og utvikling NAV Luster hadde i 2019 3,5 (4,5) statlege- og 6,9 kommunale årsverk. Derav eit statleg årsverk som seniortiltak og 2,5 årsverk knytt til Flyktningtenesta, 2,6 årsverk knytt til Luster vaksenopplæring og 50% som økonomisk/gjeldsrådgjevar. Det vart i 2019 tilsett ny leiar ved NAV Luster. Den ressursen kjem i tillegg og er 100% kommunalt tilsett, men kostnad vert fordelt 50/50 på stat og kommune. NAV-kontora i Sogndal og Luster har felles stilling som gjeldsrådgjevar.

Kontoret har i deler av 2019 hatt eit høgt sjukefråvær, og har berre delvis kunne leigd inn personell. Det vert kontinuerleg jobba med arbeidsmiljø og tilrettelegging.

NAV kontoret er organisert etter behov og med mål om overgang til arbeid Det er lagt vekt på tverrfagleg internt og interkommunalt samarbeid.

Regionrådet/Luster har avtale med «Trygg 24» om kontrollar etter alkohollova.

Det vart i 2019 vidareført innsats omkring kvalifiseringsprogrammet i samsvar med auka med programinnhald på 37,5 t/veke. Tal deltakarar har variert alt etter brukargruppa sine behov. Det har vore eit godt samarbeid med Luster Frivilligsentral, med størst merksemd på kvinnegruppe og leksehjelp til unge flyktningar.

Det er eit tett og godt samarbeid med kommunale einingar og næringslivet om arbeids- og språkpraksis. Det har gjennom dette samarbeid lukkast med overgang til arbeid for ein del personar med nedsett arbeidsevne.

NAV Luster har også i 2019 hatt ansvar for regionalt nettverks for sosialtenesta, gjeldsrådgjeving og kvalifiseringsprogram. NAV Luster har hatt dette ansvaret sidan 2017.

Barnefattigdom: NAV starta opp prosjekt knytt til barnefattigdom i 2016 med midlar frå Fylkesmannen og har gjennom 2019 jobba godt med dette for å hindre utanforskap. Det har vore kbrukt om lag 80% prosjektstilling til dette arbeid.

TreffpUNGt: Arbeid mot ungdom har i 2019 vore ei prioritert oppgåve. Som ein del av dette vart prosjekt TreffpUNGt gjennomført med midlar frå Bufdir. Det var mellom 25 og 30 ungdommar som nyttiggjorde seg tilbodet. Prosjektet vart avslutta ved skuleslutt i sommar.

Bu-oppfølging: Prosjektet Bu-oppfølgjing og Housing first starta hausten 2016 og vart vidareført i 2019. Det er utarbeid permanent løysing på bu-rettleiing, og frå 2020 vil det bli tilsett miljøvaktmeister på svært viktig område. Det er i dette arbeidet eit tett samarbeid mellom helse og NAV.

Side 53 av 87 Årsmelding 2019

Bustadsosial handlingsplan: Bustadsosial handlingsplan 2015 – 2019 vart vedteke i kommunestyret den 5.3.2015. Det er i 2019 arbeidd med oppfølging av denne. Prioriterte tiltak har vore:

 Auka sirkulasjon i bustadmassen ved at fleire eig bustad – «leige til eige».  Leigetakar i kommunale bustader med ynskje og potensiale om å eige bustad, får tilbod om kjøp av bustaden dei bur i eller anna kommunal bustad  Startlån til fleire personar med lita beteningsevne  Utarbeide nye retningsliner som skal sikre at økonomiske verkemidlar, tildeling av tenester og bustad blir sett under eitt ved tildeling  Samarbeide med privat leigemarknad.

Brukarsamtalar: NAV Luster deltok i 209 i ei prototypetesting på evaluering av brukarsamtalen. Resultata frå evalueringa vart nytta i ein «Forbetringscafè» som vart gjennomført ved kontoret i haust. I denne «cafèen» hadde brukarane, rådgjevarar, leiarar og forskarane ein dialog om resultata og gav innspel til kva som kan utviklast og forbetrast. Resultata frå brukarundersøkinga var jamt over svært gode, og gjev grunnlag for vidare utviklingsarbeid. Kartlegginga og «cafèen» er eit ledd i eit større prosjekt, Økt kompetanse, som arbeider med å utvikle gode strukturar, modellar og metodar for kompetanseutvikling. Prosjektet skal jobbe for at NAV sine medarbeidarar har den kunnskapen og dei ferdigheitene som trengst for å få menneske i arbeid og skape gode brukaropplevingar. Fylkesmannen i Vestland og NAV fylkeskontor Vestland samarbeider i dette prosjektet som går fram til 2021.

Kontinuerleg forbetring: NAV Vestland har i løpet av 2019 introdusert og starta med LEAN Bakgrunnen for dette er trua på at ein sterk forbetringskultur vil bidra til at vi leverer gode tenester til brukarane våre. NAV Luster er komen godt i gang med å ta i bruk LEAN i vårt utviklingsarbeid.

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Sosial, kontorteneste 3 113 4 267 3 734 533 Skjenkeløyve 181 182 190 -9 Introduksjonsstønad 4 089 5 000 3 574 1 426 Kvalifiseringsordninga 664 680 976 -296 Økonomisk sosialhjelp 3 086 3 757 2 474 1 283 Flyktningar 0 0 0 0 Tilskotsordningar husbanken 180 363 536 -172 Sum 11 313 14 249 11 484 2 765

Side 54 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 416 1 182 -234 3-Helse, omsorg og sosial 10 694 10 952 13 704 3 010 5-Teknisk 374 360 363 -11 Sum 11 484 11 313 14 249 2 765

Økonomisk resultat - forklaring Tenesteområde Sosial har eit samla mindreforbruk på om lag 2,8 mill.

Dette skuldast i hovudsak mindreforbruk på kontorteneste, økonomisk sosialhjelp og introduksjonsprogrammet (introduksjonsstønad).

Generelt kjem mindreforbruket av god økonomistyring og tiltak med positiv effekt - også økonomisk.

Tett oppfølging med vekt på på tidleg overgang til arbeid har gjort at fleire flyktningar har kome i arbeid før introduksjonsprogrammet er utløpt. Ein har i tillegg vore nøye med registrering av fråvær og trekk av løn ved manglande oppmøte i arbeidspraksis.

Mindreforbruket innan økonomisk sosialhjelp skuldast mindre behov enn føresett/ budsjettert. Det er ikkje grunn til å tru at NAV Luster har vore for strenge i vurderingane av stønad til brukarar. Budsjettet for 2020 er justert ned utifrå erfaringstal dei siste åra.

Mindreforbruket innan område kontorteneste skuldast i hovudsak høgre refusjonsinntekter frå staten enn budsjettert. Årsaka til dette er vidareføring av prosjektmidlar får Fylkesmannen i 2019.

Side 55 av 87 Årsmelding 2019

Barever Aktivitet 2019

Ressurs/tilsette: Pr. 31.12.2019 hadde Sogn barnevern bemanna 15,3 av 15,3 årsverk. Desse er i dag fordelt på 13 fagårsverk, 1,3 årsverk i støttetenester (merkantil og økonomi) og 1 årsverk som tenesteleiar og barnevernstenesta sin administrative leiar, jf. barnevernlova § 2-1. 11 årsverk er knytt til sakshandsaming og 2 årsverk knytt til tiltak i heimen.

Tenesta har pr. 31.12.2019 5 årsverk ute i fødselspermisjonar, samt 1 årsverk i sjukepermisjon – totalt 6 årsverk er kompensert gjennom vikariat og innleige av konsulentteneste.

Drift – generelt: Tenesta er inndelt i fire team, leiingsteam (tenesteleiar, fagleiar og to teamkoordinatorar), to team som arbeider med alle kommunale barnevernsoppgåver, gjerne omtalt som ein «generalist-modell» og eit tiltaksteam som yter tiltak til familiar.

Leiingsteamet har eit særskilt ansvar for oppfølging av tenesta sitt forbetringsarbeid, internkontroll og kvalitetsutviklingsarbeid. Tenesta har kvar veke leiingsmøte og teammøter. Fokus på møta omhandlar korleis yte barn og familiar «rett» hjelp til «rett» tid, oppfølging av utviklingsarbeid, kontroll og evaluering av verksemda.

Tal meldingar har ein nedgang på 27% frå 2018 til 2019 – totalt 88 meldingar er registrert som melding i meldingsbiletet i løpet av 2019. I tillegg mottok Sogn barnevern 14 meldingar i aktive saker. Frå årsskiftet 2020 vil alle meldingar registrerast i meldingsbiletet jf. Bufdir sine anbefalingar, og ein kan såleis rekne med ei auke i tal meldingar i dei komande åra. I overkant av 77% av alle meldingar gjekk til undersøking.

Tenesta hadde ved utgangen av 2019 48 aktive tiltakssaker og 21 omsorgssaker, dvs. 69 aktive saker. Det er 21 barn under omsorg, der 1 barn er institusjonsplassert. I tillegg er det 2 barn med fosterheim som hjelpetiltak (jf. § 4-4 sjette ledd) – totalt 23 barn bur i fosterheim i alle kommunane. Av desse er 10 frå Luster.

Kort status om «varslingssaka», formelt ansvar for oppfølging mm. Denne saka har ei lang forhistorie, og denne oppsummeringa tek utgangspunkt i kva som har skjedd sidan varslingssekretariatet sin rapport vart lagt fram for Sogndal kommunestyre 22.10.19. Varslingssekretariatet vurderte der dei ulike varslingane og meinte at det var sannsynleggjort at det førelåg brot på arbeidsmiljølova. Formelt ansvar for saka låg i 2019 til setjerådmann Knut Broberg, men etter at han gjekk over i ei stilling som dommar i tingretten ved årsskiftet, har rådmann i Sogndal kommune Ellen Marie Njøs Lillesvangstu hatt det formelle ansvaret.

Setjerådmann Knut Broberg prøvde, saman med Sogndal kommune sin advokat Geir Winters, å oppnå eit forlik med dei som hadde varsla søksmål frå kommunen. Dette lukkast ikkje i 2019. I 2020 har saka vorte handsama av både formannskap og kommunestyre i Sogndal. Sakspapira til handsaminga ligg tilgjengeleg på Sogndal kommune sine nettsider under sak 2/20.

Side 56 av 87 Årsmelding 2019

Sogndal kommunestyre fatta slikt vedtak:

1. Kommunestyret i Sogndal kommune ber om orsaking for dei ulempene som varslarane direkte og indirekte er blitt påførde, og den belastninga som følgjer av ein krevjande prosess, særleg for dei involverte, men også for dei tilsette i Sogndal kommune og lokalsamfunnet. Kommunestyret vil også beklage at saka har drege ut i tid, og dermed påført ytterlegare belastning. 2. Kommunestyret ynskjer å avslutte saka gjennom ei minneleg avtale med varslarane, og tilbyr 3,5 mill. kroner. 3. Kommunestyret ber rådmannen leggje fram eiga sak om finansiering. 4. Kommunestyret er oppteken av at kommunen tek lærdom av saka, som kan hindre at liknande saker oppstår i framtida

Dette tilbodet er akseptert av dei som varsla søksmål, og søksmålet er trekt attende etter forliket. Setjerådmannen inngjekk også eit forlik med fire omvarsla, der dei fekk dekka delar av sine kostnadar til juridisk bistand i saka.

Sogndal kommune understrekar at kostnadar som er knytt til både varslingssekretariatet, setjerådmannen og kommunen sin juridiske bistand, samt forlikskostnadar i saka er i sin heilskap er belasta Sogndal kommune direkte og ikkje Sogn barnevern. Sogndal kommune oppfattar med dette at desse sakene no er avslutta.

Utviklings- og forbetringsarbeid: Sogn barnevern sitt forbetringsarbeid har gjennom meldingsåret hatt fokus på å vidareutvikla drifta og sikra myndekravoppfølging knytt til sentrale risiko- og forbetringsområder. Det har vore kvartalsvise rapporteringar til rådmannen gjennom året, basert på eigne kvalitetsindikatorar.

I 2019 har det vore særs god måloppnåing knytt til tenesta sitt forbetringsarbeid, jf. kvalitetsutviklingsplan for perioden. Alle tilsette har sterkt fokus på tenesta sine kvalitetskrav gjennom sin faglege oppfølging og gjennom sitt tydelege fokus på dei rutine- og myndekrav som er gjeldande for verksemda.

Det er registrert myndebrot knytt til 2 saker vedr. tal oppfølgingsbesøk, Sogndal kommune. Sogn barnevern har hatt tilsyn frå fylkesmannen, knytt til gjeldane saker.

Fylkesmannen utførte hausten 2019 tilsyn knytt til ungdom og ettervern frå barnevernstenesta. Fylkesmannen intervjua både tilsette i barnevernstenesta og ungdommar, samt utførte mappegjennomgang. Fylkesmannen fann at Sogn barnevern følg opp ungdommar etter gjeldande lovkrav. Barnevernstenesta sine rutinar og praksis samsvarar med lovkrava, samt at barnevernstenesta si styring og kontroll er god. Sogn barnevern, Nav Sogndal og Nav Luster skal i februar 2020 ha felles fagdag med mål om å utarbeida samarbeidsavtale.

Sogn barnevern deltok i 2019 i fleire kompetanseaukande tiltak; Bufdir (tenestestøtteprogrammet, læringsnettverk, dialogmøte), RVTS (samtale med barn) og Høgskulen på Vestlandet (vidareutdanningar). Gjennom deltaking i tenestestøtteprogrammet vart det laga ein utviklingsplan for tenesta for haust 2019 og 2020. Utviklingsplanen er eit av fleire tiltak i tenesta sitt totale forbetringsarbeid. Utviklingsplanen skal bidra til transparente og systematiske tenester, trygge tilsette i det faglege beslutningsarbeidet og sikre kvalitet i tenesta.

Side 57 av 87 Årsmelding 2019

Luster kommune jobbar etter modellen «Sabu-treet» og Sogndal kommune er godt i gang med «BTI- modellen». Begge modellane omhandlar alle tenestene i kommunane som er i kontakt med barn- og familiar og vidare deira ansvar for tidleg innsats/ iverksetjing av tiltak. Sogn barnevern vurderer at kommunane har etablert fleire gode lågterskel-tilbod til familiar. Sogn barnevern har i løpet av hausten 2019 og våren 2020 fått redusert saksmengde. Om dette er eit resultat av den gode jobben som vert ytt gjennom fokus knytt til dei ulike modellane er vanskeleg å måle etter kort tid. Dei sakene barnevernstenesta no er inne i er komplekse, krev mykje koordinering, oppfølging og resursar. Sogn barnevern vurderer at ein har dei resursar og kompetansen som krevs for å handtere dei problemstillingar som tenesta møter. Likevel har tenesta fokus på å auke kompetansen til dei tilsette og har i 2019 utarbeida kompetanseplan for kontoret. Tenesta ynskjer og har behov for master, og tre tilsette har starta på denne utdanninga. I tillegg til dette følgjer tenesta opp Bufdir sine anbefalingar i høve kompetanseheving.

Tenesta vil halde fram med fokus på kvalitet og myndekrav, og vektlegg arbeidet med å oppretthalde eit sterkt fagleg fokus. Tenesta sitt gode arbeidsmiljø bidreg i vesentleg grad til dette.

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Barnevern kontorteneste 1 218 3 178 3 178 0 Barneverntiltak i familien 1 457 1 022 802 220 Barnev.tiltak utanfor heimen 9 191 6 200 5 924 276 Sum 11 866 10 400 9 904 496

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 9 904 11 866 10 400 496 Sum 9 904 11 866 10 400 496

Økonomisk resultat - forklaring Tenesteområde barnevern har eit mindreforbruk på om lag 0,5 mill. Årsaka til dette er i hovudsak mindre utgifter til advokat/sakkunnige og reduserte kostnader til tiltak (som følgje av reduserte behov).

Side 58 av 87 Årsmelding 2019

Tekisk drift Aktivitet 2019

Eigedom:  Forvaltningsoppgåver i høve kommunal eigedom  Utgreiingsoppgåver i høve kommunal eigedom i 2019 - Husmorskulen Hafslo og uteavdeling Gaupne barnehage  Prosjekt og byggeleiing kommunale utbyggingsoppgåver. Stor aktivitet i 2019, jfr investeringsplan.  Forvaltningsoppgåver i høve brann og VAR, i samband med dei interkommunale selskapa.  Forvaltning/kjøp av kommunale bilar.

Stillingsressurs teknisk drift: Ein fagarbeidar (snikkar) har slutta (pensjonist) i 2019, og det har vore utskifting av ein røyrleggar.

Kommunale byggjefelt:  Liten etterspurnad og tildeling av tomtar generelt for alle bustadfelt i 2019.  Verket 2: Delar av feltet er no asfaltert

Sentrumstiltak Gaupne: Det vert arbeidd vidare med utfordringane vedrørande trafikksituasjonen og andre sentrumstiltak. Gjennomført tiltak, fartssone og fartshumpar, i Øyagata

Bustadar: Kommunal bustadmasse (inkl. Luster utleigebustader) har totalt 77 utleigeeiningar. 3 bustader i brann ned til grunn i mai månad. Kommunen selde 2 einebustader (SLU) i 2019. Teknisk drift har utført vedlikehald/oppussing av fleire bustadar, både kommunale og SLU bustadar.

Per 31.12.19 var 59 bustadar utleigd. To bustadar i Bringebakkane og bustad v/omsorgssenter på Hafslo er i dårleg stand. Kommunen kjøpte ein bustadeigedom i Gaupne i 2019. Denne skal nyttast til utleigebustad. Må pussast opp ein del før utleige.

Pga av brann av bustad på Tvingeborgneset kjøpte Luster kommune ein bustad i Gaupne.

Elles står bustadane i Jostedal, Fortun og ein bustad på Veitastrond tomme, grunna ingen søknader. Det kom inn 24 søknader om kommunal bustad i 2019. 9 nye søknader (inklusiv flyktningar) fekk tildelt bustad. Det er og leigd to private bustader i Gaupne og ein på Hafslo for utleige til flyktningar

Side 59 av 87 Årsmelding 2019

Veg og anlegg:  Driftsutgiftene for kommunal veg i 2019 vart på 7,9 mill. (2018/ 7,9 og 2017/ 8,2) Brøytekostnadane inkl. strøing av vegar var på 3,96 mill. 2018/ 3,9).  Driftsutgiftene veglys er i 2019 på 1,03 mill, 0,17 over budsjett (2018/ 1,0mill.) Straumutgifter + kr. 40.000, resten skuldast stor kostnad med pæreskift og feilsøking/retting.  Veglys: Armaturar med HQL- pærer vart skifta ut på Veitastrond, Klokkesteinsvegen (Hafslo) og langs fv. 55 Geitaneset (Indre Hafslo). På Veitastrond vart det og sett opp fleire veglys for å gjere veglysanlegget komplett.  Asfaltering: Sandvik Nord (Haugavegen, Heggelia og Johnsavegen) og deler av Høgisvegen på Indre Hafslo. Rep. kanstein Sandvik Nord og forsterking på Høgisvegen vart gjort før asfaltering.  Trafikktryggingstiltak: Fortau frå Luster gravplass til Luster oppvekstsenter.  Sentrumsopprusting Luster, Dale: Strekninga frå Luster oppvekstsenter til kryss Bringebakkane er ferdig med unnatak av mindre tilstelling.  Turveg Marifjøra – Gaupne: Veg stort sett ferdig frå kryss Røneidsgrandane til eit problemområde like før Røneidstunnelen. Her er no løysing prosjektert av Norconsult.  Bru Li: Ny bru vart ferdigstilt desember. Omlegging veg i begge endar står att.

Status investeringar

Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) Anleggsutvikling - til fordeling 8 000 18 4K-2022 2 000 18 Iht. plan Bilar og maskiner 6 214 3 847 4K-2022 3 214 3 847 Iht. plan Bru Lie, Indre Hafslo - ombygging, nybygg 2 500 2 648 Ferdig 2 500 2 648 Ferdig Busstopp Neshøgdi 1 000 949 Ferdig 1 000 949 Ferdig Bustadfelt Bolstadmoen 604 0 4K-2020 104 0 Forsinket Bustadfelt infrastruktur 10 000 96 4K-2022 1 800 96 Iht. plan Bustadfelt Lundshaugen 1 370 86 4K-2020 70 4 Iht. plan Parkering Krossen 560 576 Ferdig 560 576 Ferdig Sentrumsopprusting Dale 4 525 6 160 Ferdig 4 525 6 160 Ferdig Sentrumsopprusting Gjerde 5 500 40 4K-2020 100 35 Forsinket Sentrumstiltak Gaupne 4 000 521 4K-2022 400 521 Iht. plan Solvorn - grunnerverv 1 000 69 4K-2022 0 69 Iht. plan Trafikktryggingstiltak 2 000 178 4K-2022 500 178 Iht. plan Tursti Marifjøra - Gaupne 2 500 3 043 4K-2020 2 500 2 729 Iht. plan Vassforsyning, generelt 0 1 580 4K-2022 0 1 508 Iht. plan Veg og gatelys 3 750 0 4K-2022 750 0 Iht. plan Sum øvrige prosjekter 4 536 Sum 69 323 19 822 20 023 23 875

Kommentar til status investeringar

 Kostnad vassforsyning generelt: Dette gjeld kostnad med veg og veglys Botn bustadfelt. (1,5 mill)  Sum øvrige prosjekter er: o Ladestasjonar, i samband med innkjøp av elbilar til omsorg (budsjettmidlar frå bilar og maskiner)

Side 60 av 87 Årsmelding 2019

o Kommunale vegar ( budsjettmidlar frå Anleggsutvikling ) o Veg og gatelys (budsjettmidlar frå Veg og gatelys) o Trafikktrygging (busstopp Neshøgdi. (budsjettmidlar ligg på øvrige prosjekt) o Asfaltering bustadfeltet Verket II

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Kommunale arbeidarar 0 0 0 0 Felles vaktmeisterteneste 0 0 0 0 Felles maskindrift 0 0 0 0 Reinhaldsteneste 0 0 0 0 Drift av miljøstasjon 0 0 0 0 Kommunale bilar -805 -809 -870 61 Uteseksjon, lokale 0 2 0 2 Bustadfelt - infrastruktur 34 0 0 0 Vedlikehald bustadfelt 71 0 36 -36 Bustadtiltak 500 225 225 0 Festetomtar -55 -50 -55 5 Bustadfelt Lundshaugen 0 0 0 0 Bygdebåtrute Solvorn - Ornes 2 185 2 284 2 226 58 Samferdsle generelt 0 10 0 10 Bilar og maskiner 0 122 122 0 Veg og gatelys 1 006 867 1 035 -168 Private vegar 346 450 451 -1 Kommunale vegar generelt 11 344 11 401 11 404 -4 Ferjebru Ornes 0 18 18 0 Sentrumområde 485 626 626 0 Opprusting av Gaupne sentrum 60 60 60 0 Tettstadopprusting Skjolden 547 547 547 0 Sentrumsopprusting Dale 21 48 48 0 Offentleg toalett 486 393 426 -33 Sum 16 225 16 196 16 301 -105

Status økonomi Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 4 923 4 566 4 922 -1 5-Teknisk 11 378 11 659 11 273 -104 Sum 16 301 16 225 16 196 -105

Det var eit meirforbruket var tjenester 33202 Veg og gatelys: Auka straumutgifter kr.39.000 Auka utgifter til vedlikehald kr.129.000 Totalt overforbruk kr. 168.000

Snøbrøyting på kommunale vegar hadde eit meirforbruk, men totalt på kommunale vegar var det i samsvar med budsjett

Side 61 av 87 Årsmelding 2019

Tekisk forvaltig

Aktivitet 2019

Generelt. Arbeidet i tenesteområde har i 2019 vore prega av bemanningsendringar som har påverka kapasitet og framdrift på fleire av oppgåveområda. På grunn av permisjonar m.m., vart kapasiteten noko redusert i 2019. Ekstra arbeid med kommuneplanen sin arealdel har og medført utsetjing av anna planarbeid.. Dette vart i første halvår, spesielt når det gjeld reguleringsarbeid, noko avhjelpt ved at vi fram til august 2019 hadde ein trainee på tenesteining plan. Det er frå 01.09.19 rekruttert ny plansjef ved at Knut Vidar Svanheld har overteke for Arne Ingjald Lerum.

Kommuneplanarbeid: Det er eit lovkrav at samla kommuneplan skal reviderast i kvar valperiode. Kommuneplanen sin samfunnsdel, med handlingsdel, vart vedteken 14.12.2017, sak 67/17. Framlegg til revidert arealdel av kommuneplanen vart lagt ut til offentleg ettersyn hausten 2018. Det kom inn varsel om motsegn på fleire punkt. Fleire av motsegnene var knytte til skjerpa krav til tryggleik mot naturskadar.

Omarbeidd framlegg til arealdel vart lagt ut til nytt offentleg ettersyn våren 2019. Arealdelen vart vedteken av kommunestyret i møte 13.06.2019, sak 36/19. I arealdelen er det m.a. sett av byggjeareal som skal dekke behovet fram til 2030. Luster kommune oppfyller med dette krava i plan- og bygningslova til oppdatert plangrunnlag.

Regulering: Ettersom arealdelen måtte gjennom ein ekstra runde med revidering og sakshandsaming i første halvåret, vart det mindre kapasitet på reguleringsarbeid.

Søksmålet knytt til reguleringsplan for Sandal, Hafslo, tok også i 2019 mykje ressursar. Saksøkjar vann ikkje fram i tingretten. Dommen vart anka. Anken vart i august 2019 nekta fremja for lagmannsretten. Avgjerda om dette vart anka til høgsterett. Etter at lagmannsretten si avgjerd vart stadfesta av høgsterett i november 2019, er dommen i tingretten endeleg. Skjønn gjenstår og er beramma til mai-20.

Kommunestyret vedtok 6 reguleringsplanar i 2019. Planen for Botn måtte handsamast for 3. gong etter at fylkesmannen tok til følgje ei klage over 2. gongs vedtak i 2018. Kommunen vart her og ilagt å dekke sakskostnader for klagar.

Plan- og forvaltningsstyret la 3 planframlegg ut til offentleg ettersyn, m.a. reguleringsendringa for Neshøgdi på Nes og reguleringsplan Grandmo Busenter i Gaupne.

Reguleringsvedtak: Dato Plan Saksnr. 07.02.2019 Reguleringsendring Neshøgdi 04/19 13.06.2019 Reguleringsplan Botn, Hafslo (3. gongs handsaming) 34/19 13.06.2019 Reguleringsendring Høyheim 35/19 26.09.2019 Reguleringsplan for Grandmo busenter 44/19

Side 62 av 87 Årsmelding 2019

28.11.2019 Reguleringsendring for Solvorn kai og badeplass. 66/20 28.11.2019 Omregulering Galden Nord 67/19.

Litt om dei vedtekne planane, jf. tabellen ovanfor.

Føremålet med reguleringsendring for Neshøgdi var å leggje til rette bygging av ny busslomme og sikrare kryssing av Fv 55 på Neshøgdi. Arbeidet med dette vart gjennomført i første halvår og anlegget vart teke i bruk hausten 2019.

Reguleringsendring for Høyheim vart fremja privat. Her vart det regulert inn 2 nye bustadtomter.

Reguleringsplanen for Grandmo busenter i Gaupne skulle leggje til rette for utbygging av busenteret. Planen skulle etter oppsett framdriftsplan for byggjeprosjektet, vore vedteken i 2018. Men overordna mynde aksepterte ikkje planen før det låg føre ny flaumsonevurdering for heile Gaupne sentrum. Denne vart utarbeida og overlevert kommunen i mai/juni 2019. Dette la grunnlag for endeleg reguleringsplan for Grandmo busenter.

Plan- og forvaltningsstyret la i møte 06.06.2015 ned forbod mot tiltak i kaiområdet i Solvorn, dette forbodet gjeld også frådeling. Forbodet mot tiltak går ut 06.06.2020. Reguleringsplanen er ferdigstilt og den vedtekne reguleringsplanen gjev heimel for å gjennomføre eigedomsinngrep, i samsvar med kommunestyret sin intensjon. Det arbeidet har starta opp..

Føremålet med omregulering Galden Nord er i hovudsak å rette opp reguleringsplanen i samsvar med faktisk situasjon etter at det har vore gjeve mange dispensasjonar i området.

Reguleringsarbeid i 2019 i høve planleggingsprogrammet:

Reguleringsabeidet for Bruflat treningsfelt/Grandmo kan startast opp etter at vedtaket av arealdelen har lagt til rette for dette. Noko førebuande arbeid er gjennomført, men oppstart vart ikkje varsla i 2019.

Reguleringsarbeidet for Gjerde vhar vore teke opp igjen, men ventar på meir utgreiing av arealbehov/ bygningsutforming for butikken i framtida.

Reguleringsarbeidet for Lundshaugen II er ikkje starta opp. Ved reguleringsendring, vedteken i september 2018, vart det regulert inn ein ny tomt. Tomten vart seld hausten 2019. Det er teke ny kontakt med grunneigar for førebuing planarbeid.

Reguleringsarbeidet for Solvorn, p-plass ved kyrkja vart starta opp i januar 2019. Det måtte gjennomførast arkeologiske registreringar. Rapport frå registreringarbeidet var levert i slutten av oktober. Det vart ikkje gjort funn. Reguleringsarbeidet held etter dette fram.

Byggesak:

Bemanningsendringar, redusert kapasitet har medført noko lengre sakshandsamingstid og ventetid enn det som er ønskjeleg.

Side 63 av 87 Årsmelding 2019

Tal saker har gått noko ned, men samtidig har fleire krevjande saker kravd kapasitet og rettsprosessar har kravd tid og pengar. Kommunen sine vedtak har vunne fram og kommunen er tilkjent sakskostnader.

Vinteren 2020 er planlagt kapasitet (2 stillingar) igjen på plass via nyrekruttering av ny medarbeider.

Oppmåling:

Også her har redusert bemanning prega arbeidet, Sterkt redusert landmålarressurs, grunna at to medarbeidarar slutta i løpet av 2019, og sjukefråvær har medført mindre kapasitet enn ønskjeleg.

Det er leigd inn ekstern ressurs i form av bestyrar for oppmåling/landmåling i 10 sakar og det er engasjert ein ekstra ressurs/nyutdanna på eininga som har jobba med opprydding i matrikkelen.

Situasjonen har gjeve lågare produksjon på oppmåling enn ønskjleleg, med noko restansar og tap av gebyr, om lag 200 000.- , pga. oversitjing av fristar. Situasjonen vert betra våren 2020 ved at tidlegare tilsett landmålar kjem tilbake til kommunen.

Matrikkelen kartet i Luster manglar om lag 1000 eigedomar, Ein del av desse er ikkje reelle eigedomar, men rettar. Engasjert ressurs har fått endra status på 254 fallrettar til anna matrikkeleining og jobbar med innlegging av eigedomar som manglar i kartet. Fortsatt manglar vi i kartet 636 eigedommar og 40 festetomtar.

I 2019 vart det gjort ajourføring av grunnkartet i Luster. Ca 500 kvadratkilometer med FKB-B data, 20 cm nøyaktighet og det ble konstruert nye FKB-C, 50 cm nøyaktighet på 2200 kvadratkilometer. Me har no for første gang gode kartdata over helie kommunen som vil hjelpe til med å få på plass godt avgiftsgrunnlag og rydde opp i eigendomssituasjonen i fjellområda. Hjelpemiddel for registrering av om lag 225 sameiger over 800moh. Leveranse våren 2020.

Arbeid med digitalisering av arkiv og sluttføring av adresseprosjktet har grunna redusert kapasitet ikkje hatt ønskt framdrift og vert søkt teke fatt igjen i 2020.

Arbeidet med tilrettelegging for nytt kommunenummer er delvis gjennomført via kjøp av tenester.

I 2019 vart det rekvirert 66 nye saker, 42 avslutta i kalendaråret.

Status investeringar Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) Adresseprosjektet 1 300 764 Ferdig 1 300 764 Ferdig Oppmåling 1 600 400 4K-2022 450 400 Iht. plan Sum 2 900 1 164 1 750 1 164

Side 64 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi per tjeneste Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Plansak 1 873 4 151 2 293 1 857 Byggesak 743 1 051 868 183 Oppmåling 1 419 1 085 1 243 -158 Sum 4 034 6 287 4 405 1 882

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 86 63 0 -86 5-Teknisk 4 319 3 971 6 287 1 968 Sum 4 405 4 034 6 287 1 882

Oppmåling har mindre gebyrinntekter enn budsjettert, jf kapasitetetutfordringar og innleige. Byggesak har netto reduserte bemanningskostnader. På plansak er det inntektsført frå fond løyving der tiltak ikkje kom til gjennomføring i 2019. (digitalisering arkiv samt nokre planoppgåver.)

Side 65 av 87 Årsmelding 2019

Bra- og ulukkesver

Aktivitet 2019

Brannvern: Brannvernet i Luster har hatt 42 utrykkingar i 2019, (41 i 2018).  12 av utrykkingane var til trafikkulykker  2 utrykkingar til brann i bygning  3 utrykkningar til pipebrann og anna branntilløp  4 utrykkingar vart avbrutt  10 utrykkingar var til feil bruk eller teknisk feil av automatisk brannalarmanlegg  3 utrykkingar i samband med førebygging og brannhindrende  4 av oppdraga var helseoppdrag.  2 av oppdraga var akutt forurensing og bistand politi  Andre oppdrag 2 stk

Beredskap - Andre ulykker - Flaum: Etterarbeidet pga flaumen i 2018 har pågått i heile 2019. Det er landbrukskontoret som har hatt storparten av dette arbeidet.

Fylkesmannen har hatt nokre raude varsel på flaum, skred og stormflod. I Luster kommune er det ikkje rapportert inn skader pga hendingane, utanom på nokre kommunale vegar.

Kommunale utbyggingsprosjekt/investering: Oljefyr på brannstajon vart skifta ut med varmepumper

Status investeringar

Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) ATS - utviklingstiltak 0 430 4K-2022 0 205 Iht. plan Fellesløyving bygg til fordel. 85 0 4K-2022 85 0 Iht. plan Riving Luster brannstasjon 950 854 Ferdig 950 854 Ferdig Utskifting oljefyr Brannstasjon 250 204 Ferdig 250 204 Ferdig Sum øvrige prosjekter 150 Sum 1 285 1 488 1 285 1 413

Side 66 av 87 Årsmelding 2019

Kommentar til status investeringar

Sum øvrige prosjekter er:

 Byggutviklingstiltak på Gaupne gamle brannstasjon, budsjettmidlar frå fellesløyving bygg til fordel.

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Brannførebygging 921 935 977 -42 Brann og ulukkevern 4 430 4 950 4 959 -9 Vern mot naturskade 956 177 829 -652 Brannstasjon 251 250 259 -8 Sum 6 559 6 312 7 024 -712

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 337 329 335 -2 5-Teknisk 6 687 6 230 5 977 -710 Sum 7 024 6 559 6 312 -712

Avvik ansvar 605:

Luster kommune fekk ekstraløyving, 700 000,-, pga av kostnadar Luster kommune hadde etter flaumen i 2018. Løyvinga er overført til kommunen i rammeløyvingar oktober 2019, men ikkje ført inn som innteke på teneste 33903 som utgifta er ført på.

Side 67 av 87 Årsmelding 2019

Va, avløp, reovasjo VAR

Aktivitet 2019

Prosjekt innan vatn, avlaup og renovasjon (VAR) i 2019:  Nytt vassbehandlingsanlegg Dale vassverk. Vert avslutta mars 2020.  Nytt pumpehus og omlegging av styring basseng Bringebakkane i samband med nytt vassverk  Prosjektering og planlegging av nytt basseng og utviding av vassbehandlingsanlegg i Kalhagen.  Prosjektering og planlegging vassforsyning Moane.  Prøvepumping og prøvetaking ev ny vassforsyning Marifjøra.  Ny vassleidning gjennom fv på Heggmyrane  Luster kommune har hatt ansvar for og gjennomført legging av vassleidning, framtidig vassleidning og gangveg inn mot byggjefeltet Botn.  Nytt hus avlaupsreinseanlegg Veitastrond skule  Nye pumpehus og/eller styring på pumpestasjoanrved Grandmo, Grindane, Hotellhagen Skjolden, Galden, Vetlekaien Solvorn, Vatne,  Prosjektert og prøvegravd for nytt avlaupsreinseanlegg Veitastrond Byggjefelt.

Status investeringar Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) Avløpstiltak 20 000 5 422 4K-2022 8 000 2 027 Iht. plan Sentrumsopprusting Dale 0 975 Ferdig 0 975 Ferdig Vassforsyning, generelt 21 000 11 538 4K-2022 6 000 4 535 Iht. plan Sum øvrige prosjekter 646 Sum 41 000 17 935 14 000 8 182

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Vassforsyning, generelt -904 -2 046 -1 266 -780 Bustadfelt Beheim ii vassforsyning 1 0 1 -1 Kloakk, generelt -1 070 -942 -387 -555 Tømming av slam 0 0 129 -130 Renovasjonsordning 15 15 15 0 Sum -1 958 -2 974 -1 508 -1 466

Side 68 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 4 875 4 548 4 867 -8 5-Teknisk -6 382 -6 506 -7 841 -1 458 Sum -1 508 -1 958 -2 974 -1 466

Hovudårsak til avvik:

 Inntekt på vassavgift mindre enn budsjett  Reperasjon vasslekkasje under fv 55 i Gaupne  Større utgifter enn budsjettert på vedlikehald av vasspumper  Kostnadar med reperasjon av avløpsstasjonar inkl. skifte av pumper større enn budsjettert  Simas krev inn kommunal del på renovasjon og slam. I rekneskapet er det inntektsført og fordelt ut til andre tenester frå Tømming av slam. Meirforbruket skuldar at mva vart fordelt feil, noko som fører til meirforbruk på VAR, og eit mindreforbruk på dei tenestene som det vart fordelt til.

Sjølvkost VA: Samla gebyrinntekter i 2019 er nær på 14,4 mill, 8,5 for vatn og 5,9 for avløp. Det er om lag som 2018. Gebyrgrunnlaget er 7,8 for vatn og 5,9 for avløp. Det syner om lag sjølvkostbalanse for avløp og avsetjing til fond på 676.000 for vatn. Dette er ført på vatn, men grunna ev feil kontering (233.000) høyrer noko heime på avløp og vil bli retta opp i 2020.

Side 69 av 87 Årsmelding 2019

Nærigsutviklig og aturforvaltig Aktivitet 2019

Næring I april 2019 hadde Kommunestyret sin årlege gjennomgang av «Grunnlaget for handsaming av næringssaker i Luster kommune», det vart ikkje gjort store endringar. Det vedtekne dokumentet er både ein administrativ og politisk styringsreiskap, som fungerer godt.

Talet på vedtakssaker i næringsutvalet og kommunestyret innan næring i 2019 var 25 saker, i 2018 var det 31 saker, i 2017 var det 26 saker og i 2016 var det 30 saker.

Luster kommune er aktiv part i mykje av utviklingsretta aktivitet i næringslivet. Det gjeld finansieringssaker, men også som ein instans for drøfting og vurdering av ulike tiltak. Tilrettelegging og sal av næringsareal frå kommunen er og eit viktig saksområde.

Prosjektet for masterplan og berekraftmerking av reisemålet Sogn har dert vore arbeidd aktivt med i 2019 med Sogn regionråd som prosjekteigar. Arbeidet vil styrke sogneregionen sin attraktivitet og konkurransekraft, og dermed også verdiskaping på lang sikt.

Næringssjefane i sognekommunane har etablert nettverkssamarbeid med regelmessige samlingar der næringsutvikling i regionen og erfaringsutveksling er sentralt. Det er starta opp arbeid om å etablere ressursar på regionnivå som kan ta tak i felles sentrale utfordingar som: Offentlege arbeidsplassar, rekruttering av arbeidskraft, det grøne skiftet og deling av kunnskap særleg retta mot digitalisering av næringsliv.

Næringsareal: Luster kommune har framleis ein god reserve med næringsareal tilgjengeleg i Gaupne. På Hafslo er det inntil fire tomtar ledige.

Det har vore ei sak med sal av næringstomt i 2019 på Gaupnegrandane. Det er og starta konkret drøfting med SIMAS om å flytte og miljøstasjonen frå Gaupnegrandane til nedste delen av Røneidsgrandane. Det vil då bli oppbygging av ein moderne mottaksstasjon der.

Samarbeid med andre: Luster kommune har økonomiske ressursar til å vere med å finansiere næringsutvikling. Det vert og arbeidd aktivt i høve andre offentlege finansieringsinstitusjonar for å oppnå finansiering også frå desse.

Innovasjon Noreg er slik ein viktig samarbeidspart. Også Fylkeskommunen og Fylkesmannen er det god dialog med i aktuelle utviklingssaker. På slutten av 2019 var det fleire møte der den nye Vestland fylkeskommune presenterte sine planar for korleis dei ville drive arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling.

Det er viktig for administrasjonen å halde seg oppdatert på endringar i verkemiddelapparatet, for å vere ein så god fagleg rådgjevar som råd. I 2019 har det særleg vore landbrukssektoren i Luster som har hatt medverknad frå Innovasjon noreg innafor finansiering.

Side 70 av 87 Årsmelding 2019

I høve bankvesenet, spesielt Luster sparebank, er det ein god dialog i finansieringssaker.

Luster kommune har fleire store kraftverk og ei rad småkraftprosjekt. Mange av desse småkraftprosjekta er no ferdige, men enno er det prosjekt under både bygging og planlegging.

Utviklinga av arbeidsmarknaden i dei store offentlege institusjonane i Sogndal og Leikanger er sjølvsagt svært viktig for Luster i eit sysselsetjingsperspektiv.

Det har vore arrangert temamøte for næringslivet saman med Luster Sparebank. Tema var «utviklingsarbeid».

Fleire av bedriftene i Luster kommune har arbeidstakarar som er frå andre land. Kommunen har teke initiativ til og delfinansiert språkkurs for innvandrarar. Å lære seg norsk og få seg arbeid er eit vesentleg grunnlag for at utlendingar buset seg i kommunen.

Industri: Fleire av industriverksemdene i Luster har hatt utviklingsprosjekt i 2019. Grunnlaget for vekst i industriverksemdene er knytt til ei målmedviten satsing på kompetanseutvikling, marknadstilpassing og investering i teknologi.

Dei to største industriverksemdene i kommunen; Avery Dennison NTP AS og LMI AS er no begge eigde av store internasjonale selskap. Internasjonale eigarskap gjev mulegheiter, men det er også ei utfordring med hovudkontor langt borte frå Luster.

Det har vore krevjande for nokre bedrifter å få søkjarar med rett kompetanse til nøkkelstillingar.

Reiselivet: Luster kommune er medeigar i Visit Sognefjord AS og ein treårig avtale om å yte årlege marknadsbidrag. Selskapet har kontor på Campus i Sogndal.

Reiselivsutviklinga i Luster: SSB sin statistikk syner at det var 127.000 gjestedøgn i 2019 i Luster kommune, talet i 2018 var 109.000 overnattingsdøgn. Det er ein auke på heile 16%. Det var 42.000 gjestedøgn på hotell og 84.000 på camping og hytte. Om lag halvparten av hotellovernatiingane var frå utlandet, medan innan hytte og camping avr det om lag 70% utanlandske gjester. Dei største utanlandske marknadene var Tyskland, Nederland, Belgia, USA og Frankrike.

I reiselivet i Luster, er det som elles i Sognefjordområdet og i bygdereiselivet i Fjord Norge, store sesongsvingingar. Mange verksemder held og stengt i deler av året. Dei fleste verksemdene er familieselskap, dvs drifta er avhengig av stor innsats i sesongen frå heile familien. Det er likevel aukande aktivitet utanom høgsesongen. Elles er det fleire av verksemdene frå Luster som markerer seg godt i det nasjonale reiselivs- og mediebiletet, i særleg grad kan ein då trekkje fram Walaker hotell, Turtagrø hotell, Skjolden hotell, Bestebakken, Sognefjellet Sommarskisenter og Jostedalen breførarlag.

Side 71 av 87 Årsmelding 2019

Mange av lustraverksemdene får svært gode resultat/vurderingar på td Tripadvisor. Slik forbrukardriven vurdering vert stadig viktigare for å få gjester. Stadig fleire potensielle gjester nyttar seg av slike vurderingar når overnatting skal tingast.

Det er etter kvart vorte mange verksemder i Luster som utviklar og produserer lokal mat. Dette er både innafor kjøt, ost, bakevarer og frukt/bær. Fleire av desse verksemdene har fin utvikling og samarbeider med reiselivet.

Sogn Skisenter har utvikla produktet sitt vidare i 2019 og er saman med Lustrabadet eit godt produkt både for lokalbefolkning og tilreisande.

For reiselivsnæringa er ei vidare utvikling av sals- og marknadsretta aktivitet avgjerande, for å auke omsetning og inntening. Arbeidet til Visit Sognefjord AS vil vere viktig for at området vårt skal bli endå meir synleg som eit reisemål i internasjonal verdsklasse. Visit Sognefjord arbeider no med ein masterplan for reiselivet i Sognefjordområdet. Dette arbeidet skal avsluttast i 2020.

Reiselivet i Luster kommune merkar og klimaendringane. Nigardsbreen som er den største einskildattraksjonen i kommunen, har store tilbakegong. Det har skapt utfordringar for breføringa til Jostedalen Breførarlag. Likevel har Breførarlaget arbeidd systematisk for å tilpasse seg endringane og bygge opp nye ruter og tilbod for gjestene.

2019 var og eit år med store hendingar innafor kulturhistorie som er viktig for reiselivet. Ved Urnes stavkyrkje vart det markert 40 år for innskriving på verdsarvlista. I Munthehuset vart det markert at det er 200 år sidan Flintoe tok si fyrste målarferd til Luster og dermed starten på nasjonalromantikken. På Skjolden vart filosofen Wittgenstein sitt hus attreist og opna.

I august kunne så Dronning Sonja opne Nye Tungestølshytta, eit flott bygg som vil bli eit aktivum i reiselivet i Luster.

Breiband: I 2019 er det bygd «fiber til heimen» fleire plassar i kommunen.

Det vart løyvd midlar frå staten til breibandutbygging på Skjolden i 2015 og i Dale i Luster 2016. Hausten 2016 vann og Luster kommune fram med søknaden sin til staten om midlar til breibandutbygging i Jostedalen.

Hausten 2017 fekk Luster kommune tilsagn om kr 3.4 mill kr i statleg stønad til breiband til Mollandsmarki, Urnes, Kroken, Eikjastrondi, Nes-Flahammar og Veitastrond. Arbeidet med fiber til desse områda er avslutta i 2019.

I 2019 vart det løyvd 2 millionar frå Nkom (Staten) til breiband i Fortun/Fortunsdalen, Mørkridsdalen, Fjøsnane, og Indre Hafslo. Arbeidet med å gjennomføre denne siste utbygginga med offentleg støtte vil bli gjennomførd i 2021 og inn i 2022.

Luster kommune har arbeidd aktivt med å få medfinansiering av statlege midlar til breiband. Til saman er det løyvd 11.460 mill kr i statlege midlar til desse prosjekta. Anleggbidrag frå abonnentane og kommunalt tilskot har fullfinansiert prosjekta.

Side 72 av 87 Årsmelding 2019

Røynsle og forbetring: Vidare utvikling av næringslivet har fokus i Luster både politisk og administrativt. Både vidareutvikling av eksisterande næringsliv og nyskaping er viktig. Marknadsorientering er svært vesentleg for å lukkast i næringslivet. Verksemder som rettar seg mot marknader utafor regionen vil ha ein større sjanse til å utvikle seg, enn dei som har ein marknad som berre er regionalt basert. Kompetanseutvikling, marknadsorientering og teknologi-utvikling er stikkord for både vidareutvikling av eksisterande næringsliv og utvikling av nye tiltak.

Side 73 av 87 Årsmelding 2019

Ladbruk Avdelinga Landbruk og naturforvaltninga har i 2019 vore sett opp med 4,1 årsverk fordelt på fem tilsette. Men permisjonar og mellombels vakanse stillingar førte til mindre kapasitet, særleg frå våren og ut året. Dette har medført stort press på tenesta og sakshandsamingstider utover det som er ynskjeleg.

Ressursbruken ved eininga er delt mellom utføring av lovpålagde forvaltningsoppgåver innan landbruks- og miljøsektoren, forvaltning av kommunale ordningar og utviklingsarbeid for å oppnå måla i kommunale styringsdokument. Utleige av tenester til andre har i 2019 blitt nedprioritert grunna mangel på kapasitet.

Talet på saker som krev formelle vedtak etter ulike lover er aukande, både innan landbrukssektoren og miljøsektoren. Alle saker som ikkje er av prinsipiell karakter er delegert til administrasjonen å fatta avgjerd i. Trass i stor auke i digitalisering av ulike tilskotssystem, er også krav til skriftleg dokumentasjon og vurdering i samband med saksbehandling aukande. Særleg innan landbruk er det både mange tilskotsordningar og dei er av eit så stort omfang i Luster at dette arbeidet må prioriterast. I 2018 vart det overført om lag 65 millionar i driftstilskot til bønder i Luster kommune. Kontroll og oppfølging er viktig for legitimiteten og sikre desse overføringane.

Elles har også 2019 vore prega av etterarbeid etter flaumen i Mørkridsdalen og Fortunsdalen. Kommunen har mange roller både som direkte aktør, saksbehandlar, samarbeidspartner og indirekte aktør. Mykje arbeid skal koordinerast mellom grunneigar, Statens vegvesen, Fylkesmannen, NVE og vassdragsregulant.

Av utviklingsarbeid er det særleg Storfeprosjektet i Luster som viser resultat. Etter å ha vore den kommunen med flest utbyggingsprosjekt godkjent av Innovasjon Norge i 2018, er kommunen framleis blant dei kommunane med størst utbyggingsaktivitet i 2019 (og truleg 2020). Luster kommune har også hatt ein stor auke i tiltak i verneområda som kommunen forvaltar. Omfanget av tiltaksmidlar frå staten nærma seg 1 million i 2019. Fleire av tiltaka er retta mot besøkande, både å informere og for å gje dei ei betre oppleving. Dette er tiltak som også vil vere positive for reiselivet.

Jordbruk Talet på føretak har flata ein del ut dei siste åra. I 2000 var det 397 føretak i Luster som søkte om produksjonstilskot og dette talet vart redusert til 285 i 2005. I 2010 var talet på føretak kome ned til 245, om lag same nivå som nå. Samtidig går ikkje landbruksarealet og produksjonsvolum like mykje ned. Heile perioden er prega av bruksrasjonalisering.

Innanfor mjølkeproduksjon på kyr har ein vore uro over utviklinga dei siste åra. Tal mjølkeprodusentar i 2019 i kommunen er 52, noko som er meir enn ei halvering frå tusenårsskiftet. Likeeins har ein innan mjølkeproduksjon hatt ei stor bruksrasjonalisering og særleg dei siste tre åra i samband med Storfeprosjektet. Talet på mjølkerobotar er venta å nå 10 i Luster i løpet av 2020.

Luster er ein av dei store sauekommunane i fylket og dei siste åra har det vore fleire større utbyggingar i kommunen. Kraftig stimulans frå sentrale styresmakter på å satsa på store utbyggingar, har ført til overproduksjon av sauekjøt. I 2019 stansa Innovasjon Noreg tilskot til utviding av sauebruk, men dette vart det opna opp for att i 2020.

Samla bærproduksjon har vore nokolunde stabil siste åra, mens fruktsesongen 2019 var veldig god.

Side 74 av 87 Årsmelding 2019

Overføringar og investeringsverkemidlar til landbruket Ser ein derimot på driftsmessige overføringar, ser ein at sjølv om talet på bruk er relativt stabilt og samla produksjon om lag lik, har dei samla overføringane frå staten vorte redusert. Dette er eit resultat av sentral landbrukspolitikk der støtte til små og mellomstore bruk har vorte flytta over til større bruk, noko som slår negativt ut for gjennomsnittsbonden i Luster.

Skogbruk: I 2019 vart det i følgje statistikk for hogst omsett 5067 m3. Det er meir enn ei dobling frå dei siste to åra og både eit resultat av skogreisinga etter krigen og eit aktivt arbeid dei siste åra med stimulering av skogsmiljøet og målretta skogsvegplanlegging. Nivået på skogplanting har teke seg noko opp. I 2019 var det 9 skogeigarar som fekk tilskot til plantekjøp (mot 2 i 2018). Utbetalt tilskota til skogkultur var i 2019 ca. 140 000,-|.

I 2019 var det utbetaling av kommunalt tilskot til to skogsvegprosjekt med mindre beløp. Fleire skogsvegar er framleis under bygging. Det er helde informasjonsmøte for interessentar om hovudplanskogsveg for området Heggmyrane.

Det er arrangert to motorsagkurs og eitt kappekursi kommunen i 2019.

Skogbruksamarbeidet, for heile regionrådet, har halde fram i 2019, med delfinansiering frå Fylkesmannen. Skogbrukssjefen i Luster, Arne Kristian Borger, inngår i samarbeidet med 20% utvida stillingsprosent slik at han og har oppgåver i andre kommunar. Frå 2020 blir finansiering endra med at Fylkesmannen går ut og kommunane tek kostnadane sjølve.

Side 75 av 87 Årsmelding 2019

Naturforvaltig Vilt: Talet på felt hjort i Luster var i 2019 på 538. Dette er det tredje høgste fellingstalet for Luster og på nivå med 2018. Avskytinga viste større del unge dyr, noko som er ei ønskja utvikling.

Verneområde: I 2019 var nok eit år med mange besøkande til Nigardsbreen naturreservat høg. Kommunen som har forvaltningsansvaret for verneområdet saman med seks andre verneområde, brukte mykje arbeidsressursar på å legge til rette for at dei besøkande skulle vere trygge. Kommunen fekk rekordstor utbetaling av statlege tiltaksmidlar (nesten 1 million), noko som gjorde at ein kunne ha ein sesongtilsett informatør framme ved sperringane og utvikle informasjonen knytt til verneområdet. Det vart også utarbeida ein informasjonsplan for vidare utvikling av tilretteleggingar og informasjonen. Det vart også sett i gang tiltak i andre naturreservat som granuttak i Allmenningen.

Miljø: Stort sett har kommunen teke tak i ureiningssaker og forsøplingssaker der publikum har varsla, men det er mykje ein veit om som kunne vore teke tak i om administrasjonen hadde meir ressursar til rådvelde. Framdrifta i dei meir krevjande forsøplingssakene har til dels vore litt for dårleg.

Side 76 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Breiband 3 170 2 500 -1 701 4 201 Friskhuset byggested I 236 69 502 -433 Husmorskulen Hafslo 239 207 187 20 Næringsbygg Grandane -321 -293 -330 37 Næringsbygg Jostedal 170 116 102 14 Næringsbygg Hafslo 35 49 34 15 Konsesjonskraftsal -16 844 -20 000 -21 795 1 795 Næringsavdelinga 1 227 985 953 32 Konsesjonsavgifter 17 0 0 0 Tilsk.ordningar næringsføremål 2 158 1 868 4 724 -2 856 Utlån næringsfondet 9 514 61 6 198 -6 136 Kommunekaien i Gaupne -72 -26 -37 12 Næringsområde Grandane 0 0 -12 12 Heggmyrane fellestiltak 15 0 0 0 Kommunale næringsområder 86 77 13 63 Landbruksforvaltning 1 630 2 069 2 195 -126 Veterinærordninga 76 195 -163 358 Fylkesfellingslag rovvilt 0 0 -148 148 Skogbruk 295 411 346 65 Miljø- og naturvernføremål 659 806 -246 1 052 Fiskefondet -32 105 288 -183 Viltfondet -32 0 -132 132 Fjelloppsyn 271 349 243 106 Sum 2 495 -10 452 -8 779 -1 674

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon -21 008 -16 497 -19 287 1 721 4-Landbruk og næring 12 004 18 479 8 900 -3 104 5-Teknisk 226 514 -65 -291 Sum -8 779 2 495 -10 452 -1 674

Som det kjem fram av økonomi pr teneste ovanfor så er det fleire større avvik i rekneskap vs budsjett på dette området. Dette skuldast manglande regulering av budsjett, periodiseringsavvik, endring i rekneskapsføring vs. budsjett og at bruk/avsetjing til fond ikkje kjem fram her.

 Breiband, periodiseringsavvik grunna motteke tilskot medan anlegg kjem til utføring i 2020.  Friskhus 1, manglande budsjettering både i høve utgifter her og inntekter.(ført på helse)  Konsesjonskraftsal, underregulering av budsjettinntekter.  Tiskotsordningar næring, underregulering av budsjettutgifter, men tilskot ytt i samsvar med regelverk og politiske saker.  Utlån næringsfondet, endra rekneskapsføring ved at innbetalte avdrag som motpost ikkje er ført her, men var det i budsjett.  Veterinærordning og miljø- og naturvernføremål, auka statstilskot delvis avsett til fond for tiltak 2020. Også andre fondsavsetjingar er gjorde, men kjem ikkje fram i oppsett. (fisk / vilt.)

Side 77 av 87 Årsmelding 2019

Kultur

Aktivitet 2019

Kultur

Aktivitetstilbod barn og unge: 25 organisasjonar mottok grunnstønad frå kommunen i 2019.

Talet på organisasjonar med idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv som sine hovudaktivitetar og som søkte og fekk kommunalt tilskot var i 2019 10 (talet var 10 i 2018). Talet på andre barne og ungdomsorganisasjonar var 9 (13 i 2018).

Kommunen deltek i eit samarbeid med Sogndal og Leikanger kommunar om gjennomføringa av den lokale UKM-mønstringa.

Kulturminnevern, museum og lokalhistorie Kommunen innvilga tilskot til 3 prosjekt innan teknisk kulturminnevern (2 i 2018), og til 2 prosjekt innan immaterielt kulturvern (5 i 2018).

Kommunen omsette bygdebøker for kr 39.000 (85.000 i 2018). Arbeidet med sluttføringa av bygdebokprosjektet, bn.12, føregår delvis på dugnad og i eit samarbeid mellom bygdebok-nemnda i Hafslo sogelag og forfattarane Terje Mikael Hasle Joranger og Lars E Øyane. Koordineringa av arbeidet med sluttføringa er krevjande, og representerer eit vesentleg «meirarbeid» for den kommunale funksjonen som forleggar.

Kommunen deltek i det regionale samarbeidet med drift av Sogn Folkemuseum i Sogndal kommune, og i arbeidet til Stiftinga Munthehuset i Kroken, Stiftinga Wittgenstein i Skjolden og Stiftinga Ormelid i Fortun.

Planarbeidet med revisjon av kulturminneplanen for Luster har ikkje hatt ynskjeleg framdrift og vert vidareført i 2020.

Kunstformidling Luster kommune har rapportert lokal eigenaktivitet i Den Kulturelle Skulesekken for til saman kr 204.000 inkl. adm.kostnad (20 000 i 2018).

Kommunen samarbeider med Sogn og Fjordane fylkeskommune og Kulturtanken / Rikskonsertane om formidling av turneprogram til grunnskulane.

Luster kommune har gjennom ein samarbeidsavtale med Folkeakademiet Luster gjennomført prosjekt- program i Den Kulturelle Skulesekken og Den Kulturelle Spaserstokken.

Kommunen har også for 2019 hatt ein mindre aktivitet i forhold til kunstnarisk utsmykking først og fremst knytta opp mot institusjonar og møteplassar.

Side 78 av 87 Årsmelding 2019

Idrett og friluftsliv: Luster kommune har eiga tilskotsordning for friluftslivstiltak. I 2019 var det 7 søkarar og av desse fekk 5 tilsegn om tilskot på tilsaman kr 83 000.

Luster kommune handsamar og vidareformidlar søknader om statstilskot til ordinære idrettsanlegg, 7 godkjente søknader i 2019 (11 i 2018) og 9 søknader om tilskot til nærmiljøanlegg (11 i 2018).

3 søknader nådde opp i prioritering for utbetaling av tilskot (7 i 2018):

 Delutbetaling symjeanlegget Lustrabadet kr 4.500.000 av ei samla løyving på kr 14.875. Rest til gode er no kr 1 mill.  Startløyving rehabilitering Gaupne idrettshall fekk den første løyvinga på kr 1 mill. av i alt tildelt kr 7 946.

Av nærmiljøanlegga fekk eitt av anlegga på Hafslo barn- og ungdomsskule innvilga kr 171 000 (utandørs bordtennisbord).

Samla sum godkjent tilskot frå spelemidlane av innsende og godkjende søknader for 2019 var kr 16,9 mill (kr 25,3 mill. i 2018).

Kommunal plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er styrande for kommunen sine prioriteringar. Handlingsprogrammet i planen vart i utgangspunktet vedteke for perioden 2016 – 2019 i 2015, men rullert i des. 2016 for 2017-2019. Prosesse med rullering av planen starta sist i 2018 og kom til handsaming i kommunestyret 28. nov. 2019. Med over 100 innspel til nye prosjekt dei komande 4 åra har kommunen førebudd 22 søknader i 2019 for spelmidlar i 2020. Mellom desse er m.a. Luster idrettspark, Motorsportsenteret og innandørs skytebane på Hillestadstølen.

30. nov. vart markert at innandørs skytebane på Hillestadstølen var open for aktivitet. Både Norsk Tipping, Fylkeskommunen og kommunen deltok på Hafslo skytarlag sitt arrangement.

Side 79 av 87 Årsmelding 2019

Kommunen registrerer eit vesentleg større engasjement frå frivillige organisasjonar og einskildpersonar for denne finansieringsordninga. Resultatet syner seg no i form av høgare kvalitet på planarbeidet, raskare godkjende søknader og ein auke i anleggsutbygginga.

Sogn og Fjordane fylkeskommune har i si rullering av handlingsprogrammet i Regional plan også ført til at fleire større anlegg i Luster kommune er sikra finansiering frå spelmidlane for komande planperiode. Luster idrettspark, rehabilitering av Gaupne idrettshall og Luster motorsportsenter med delanlegg er mellom desse. Frå tidlegare ligg Lustrabadet og sprintløype på Sogn skisenter inne med prioritet i planperioden.

Luster idrettspark er eit stort anleggsprosjekt med mange delanlegg som kvar seg skal ferdigstillast og godkjennast før den offisielle opninga. Hausten 2019 stod kunstgrasbana ferdig, og I.L. Bjørn kunne gjera krav på utbetaling av kr 3,2 mill. i spelemidlar. Bjørn Tore Årøy har er prosjektleiar i idrettslaget for denne utbygginga.

Lustrabadet fungerar godt og framstår som attraktivt for heile regionen. Lustrabadet KF leverer eigen årsrapport.

Kulturskule: Sogn kulturskule er organisert som eit regionalt samarbeid mellom Leikanger, Luster og Sogndal kommunar. Vertskommune er Leikanger kommune. Administrasjonen i kulturskulen har vore rektor i 90 % og inspektør i 40 % i 2019.

Rektor har hatt funksjonen som leiar for distriktsmusikarane, 20%, og sal til Balestrand kommune, 20%, i stillinga som rektor. Rektor har kontor i Sogndal kulturhus og på Tinghuset på Leikanger. Inspektør har kontor i Sogndal kulturhus.

Side 80 av 87 Årsmelding 2019

Kulturskulen hadde samla 284 elevar i 2019 (288 i 2018). Skulen hadde vel 79 på venteliste (82 i 2018). Sogn kulturskule løna 11 kor- og korpsdirigentar i kommunane Luster, Sogndal og Leikanger (11 i 2018).

Distriktsmusikarane: Kulturskulen har fem halve stillingar som distriktsmusikarar. Lønsutgiftene til desse musikarstillingane deler kulturskulen likt med Sogn og Fjordane fylkeskommune. Distriktsmusikaren på hardingfele har permisjon i 10% av utøvardelen i 2019/2020.

Distriktsmusikarane har hatt jamn og god aktivitet og delteke på prosjekt med Opera Nordfjord, Sogn og Fjordane symfoniorkester, Åmot operagard, Den kulturelle skulesekken, og eit stort tal profesjonelle og frivillige kulturaktørar.

Særskilt for Luster: Kulturskulen hadde 102 elevar i Luster ved GSI rapportering 1. okt. (1116 i 2018). Det var 36 elevar på venteliste. Kulturskulen heldt dirigentar til fire korps i 2019. Dale skulemusikk, Jostedal skulemusikk, Gaupne skule- og ungdomskorps og Hafslo skule- og ungdomskorps.

Undervisninga i 2019 har funne stad på Hafslo barne- og ungdomsskule, i tidl. «yrkeskule-bygget» i Gaupne, Gaupne barneskule, Dølaheimen, Luster oppvekstsenter og i Fjordstova.

Andre kulturaktivitetar og prosjektretta kulturtiltak: Luster kommune yter administrativ støtte i form av opplæring og ulike støttefunksjonar i arbeidet til Ungdommen sitt kommunestyre (UK) og arbeidsutvalet i UK. Kommunen har delteke aktivt i fleire prosjekt som t.d. Stadnamnprosjektet, og plan- og utviklingsarbeid knytta opp mot planane for Luster Motorsportsenter, Luster idrettspark og Sogn skisenter. Luster idrettsråd er eit koordinerande organ for all idrettsaktivitet og medlemslag knytta til Norges Idrettsforbund. Rådet yter verdifull assistanse mht det nye digitale tingingsverktøyet for idrettshallen og i samband med den faglege utviklinga innan medlemslaga.

I samband med utarbeidinga av ny kommunal plan for idrett og friluftsliv 2020 – 2032 har kommunen også gått nye vegar med omsyn til eit breiare tverrsektorielt arbeid med planlegging og opplæring i forhold til krav til planar for ekstern finansiering som spelemidlar. Det er også utarbeida nye og oppdaterte handlingsplanar for Meir fysisk aktivitet, nærmiljøanlegg og ordinære idrettsanlegg for perioden 2020-2023.

«Kulturarv Lusterfjorden» vart lansert som eit samarbeidsprosjekt mellom Stiftinga Wittgenstein i Skjolden, Stiftinga Munthehuset i Kroken og markeringa av av at Urnes stavkyrkje har vore 40 år på UNESCO si Verdsarvliste.

Side 81 av 87 Årsmelding 2019

Urnes stavkyrkje markerte 40 år på UNESCO si Verdsarvliste. Miljøvernminister Ola Elvestuen og varaordførar Marit Aakre Tennø stod for avdukinga av minnetavla

Side 82 av 87 Årsmelding 2019

Folkeakademiet Luster har også for 2019 rapportert god aktivitet og medverka til å skaffe både fleire økonomiske- og kulturelle ressursar til kommunen. Totalt vart det arrangert 48 arrangement med 1 774 publikum. FA Luster organiserer også samarbeidstiltak mellom kollektive medlemslag, til saman 19 arrangement i 2019. FA Luster har samarbeidsavtale med kommunen om arrangement i Den Kulturelle Spaserstokken.

Kulturprisen for 2019 vart tildelt Marie Torbjørg Fredheim for sitt engasjement og dirigent for Jostedal skulemusikk i over 40 år.

Marie Fredheim tok i mot Kulturprisen for 2019.

Kommunale utbyggingsprosjekt:  Lustrabadet - vedlikehald, mellom anna utskifting/utbetring av lause fliser, byte av treverk på benk i badstove, ombygging av resepsjonsdisk, utskifting av diverse defekte lyskjelde  Tilskot og forskotteringar, Luster idrettspark og skytebane Hillestadstølen.  Fullført planprosessar Heggmyrane og Leirmo motorsport.  Planlegging og prosjektering Lustrahallen, renovering i 2019.  Ferdigstilling Grandmo lagshus.  Oppstart planlegging av rehabilitering av deler av Fjordstova, Skjolden.

Luster frivilligsentral: Luster frivilligsentral er ein sjølvstendig og frittståande organisasjon organisert som ei ideell foreining med ikkje økonomisk føremål. Sentralen er ei eiga juridisk eining med eigne vedtekter, styre og dagleg leiar. Kontoradressa er i Gaupne. Drifta av sentralen vert i stor grad finansiert av årleg tilskot tildelt i frå kommunen sitt årsbudsjett.

Side 83 av 87 Årsmelding 2019

Bibliotek Aktivitetsnivået til bibliotektenesta har helde seg konstant høgt dei siste åra med høgt utlån og mange godt besøkte arrangement. Utlån på oppvekstbiblioteka og i folkebiblioteket som kombinasjonsbibliotek med skular gjev utslag i svært høgt utlån for barn på utlånsstatistikken.

Utlån per innbyggjar: 8,7 (2018: 9,5)

Utviklingsarbeid: Prosjektmidlar frå Udir til skulebibliotekutvikling – lesestimulering, kr 380.000. I prosjektet blir midlane prioritert slik:  Gaupne skule får eige skulebibliotek.  Luster ungdomsskule. Utvida samarbeidsavtale med lokal skulebibliotekplan.  Arbeid med forankring av bibliotektenesta for oppvekst/skule, samarbeidsavtalar for alle einingar.  Kompetanseheving innan litteratur og formidling med kurs for lærarar og tilsette i bibliotek.

Anna aktivitet  «Barnetimen»: Litteraturformidling for dei yngste siste onsdag i månaden.  «Datahjelpa Luster»: Drop-in torsdag ettermiddag i vårhalvåret.

Kulturarrangement Av dette for barn Tal oppmøtte

19 6 1154

Biblioteket som arena for debatt, formidling og møteplass for alle brukargrupper:

Laurdagsarrangementa har vore svært populære. Denne aktiviteten har etter kvart blitt kjent og etablert som en del av biblioteket si verksemd. Nokre av arrangementa er finansiert med støtte frå Nasjonalbiblioteket og Folkeakademiet Luster. Dei mest besøkte arrangementa dette året var Sommarles-avslutning med teaterframsyning, sommarkonsert med Indre Hafslo Spelemannslag, program med Sylfest Lomheim og «Amerikafararane» med Terje Hasle Joranger.

Side 84 av 87 Årsmelding 2019

Status investeringar

Beløp i 1000 Totalbudsjett Årets budsjett Investering Vedtatt Påløpt Estimert Rev. bud. Rekneskap Status totalt totalt ferdig (kvartal) Anlegg idrett/friluftsliv 12 000 466 4K-2022 1 000 466 Iht. plan Kasteanlegg, Luster idrettspark 3 000 2 825 Ferdig 3 000 2 825 Ferdig Leirmo motorsportsenter 1 000 460 1K-2020 480 450 Iht. plan Lustrabadet 410 436 Ferdig 410 436 Ferdig Lustrahallen 22 300 13 951 4K-2020 15 500 13 524 Iht. plan Sum øvrige prosjekter 11 Sum 39 710 18 159 20 390 17 711

Status økonomi per tjeneste

Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Tilskot til kulturtiltak 332 450 313 137 Frivilligsentralen 607 0 0 0 Kulturminnevern 291 255 262 -7 Hovudbiblioteket 2 297 2 387 2 431 -44 Oppvekstbibliotek 117 94 128 -34 Gaupne skulebibliotek 0 0 21 -21 Museum 247 254 254 0 Kunst,kunstform.,kunstsamling 48 41 19 22 Kommunale parkanlegg 489 309 361 -52 Anlegg idrett/friluftsliv 465 491 496 -4 Sogn skisenter 910 910 910 0 Lustrahallen 995 1 185 984 201 Lustrabadet 4 791 4 820 4 820 0 Jostedal samfunnshus 1 089 952 894 58 Musikk- og kulturskule 2 291 2 742 1 844 898 Kulturkontor 732 755 548 207 Kulturvern 75 77 77 0 Bygdebok for Luster -85 -1 -39 39 Prosjektretta kulturtiltak 95 105 72 33 Kultursamarbeid 117 199 211 -12 Frivilligsentralen 0 625 625 0 Ungdommens kommunestyre 103 98 120 -22 Fjordstova 1 075 1 022 1 021 1 Grandmo lagshus 31 -34 46 -80 Sum 17 110 17 738 16 420 1 318

Side 85 av 87 Årsmelding 2019

Status økonomi

Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 12 362 13 034 13 734 1 372 2-Oppvekst 2 465 2 336 2 405 -60 5-Teknisk 1 593 1 740 1 599 5 Sum 16 420 17 110 17 738 1 318

Området syner eit større mindreforbruk på 1,3 mill. Reelt mindreforbruk er om lag 50% av dette. Feilbudsjettering og manglande faktura frå Leikanger kommune angåande Kulturskulen er resterande. Mindreforbruk på Lustrahallen er grunna stenging for renovering, mindre tildeling av aktivitetstilskot(nytt regelverk) og mindreforbruk kulturkontoret er gåve/opparbeidd kto som er føresett skal gå til instrument avsett på fond.

Området har eit mindre meirforbruk innan bibliotek.(både hovudbibliotek og oppvekstbibliotek.)

Side 86 av 87 Årsmelding 2019

Trus- og livssyssafu

Aktivitet 2019

Den norske kyrkja: Arbeid er vidareført utan vesentlege endringar. Økonomien er styrka med plussresultat i drifta dei to siste åra.

Det er utarbeidd tilstandsrapport på Dale, Fortun og Nes kyrkje. Det vert førebudd eit større vedlikehaldsarbeid av Dale kyrkje. Riksantikvaren har løyvd økonomisk medverknad nær på ein million kroner.

Kommunestyret har godkjent planane og "garantert" finansiering av nytt bårehus på Hafslo. Arbeidet er starta opp.

Det er ferdigstilt minnelung på kyrkjegarden i Gaupne.

Det er framleis stor oppslutnad omkring konfirmasjon i Luster, 96% av årskullet vart vart konfirmert i kyrkjene våre.

Tilskot til trussamfunn: Trus- og livssynssamfunn utanfor Den norske kyrkja som mottek statstilskot kan kvart år krevje tilskot frå den kommunen der det bur medlemar som tilhøyrer samfunnet.

Tilskotet skal vera så stort at det omtrent tilsvarer det kommunen har budsjettert til Den norske kyrkje pr medlem. .Alle kommunar mottek ein oversikt over tal tilskotsberettiga medlemar i dei ulike trus- og livssynssamfunna i den respektive kommunen Det vert så gitt tilskot per medlem trus- eller livssynssamfunnet har i kommunen.

Status økonomi per tjeneste Beløp i 1000 Teneste Rekneskap Rev. bud. Rekneskap Avvik i kr 2018 2019 2019 Tilskot kyrkjeleg fellesråd 6 138 6 313 6 313 0 Tilskot til trussamfunn 263 272 271 1 Sum 6 401 6 585 6 585 1

Status økonomi Beløp i 1000 Rammeområde/enhet Rekneskap Rekneskap Rev. bud. Avvik i kr 2019 2018 2019 1-Administrasjon 6 585 6 401 6 585 1 Sum 6 585 6 401 6 585 1

Side 87 av 87 Luster kommune - organisasjonsmodell

Sak 7/2020 Årsrekneskap og årsmelding Lustrabadet KF 2019

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 29.04.2020 7/2020

SEKRETARIATET SI TILRÅDING Kontrollutvalet vedtek fråsegn til årsrekneskapen 2019 for Lustrabadet KF slik den ligg føre. Fråsegna vert oversendt til kommunestyret med kopi til formannskapet.

VEDLEGG:

Nr. Dok. Dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 29.04.2020 Kontrollutvalet Fråsegn frå kontrollutvalet (utkast). 2 26.3.2020 Lustrabadet KF Årsmelding og årsrekneskap 2019 3 3.4.2020 Vestland Revisjon KO Brev: Uttale frå leiinga om Lustrabadet KF sin rekneskap for 2019 4 21.4.2020 Vestland Revisjon KO Melding frå uavhengig revisor: Uttale om revisjon av særrekneskapen 2019 for Lustrabadet KF

BAKGRUNN

I samsvar med kommunelova og forskrift om kontrollutval skal kontrollutvalet sjå til at kommunen eller fylkeskommunen sitt årsrekneskap, og kommunale eller fylkeskommunale føretak sine årsrekneskap blir revidert på ein tryggande måte. Kontrollutvalet skal gje ei fråsegn til rekneskapen. Fråsegna skal sendast til kommunestyret.

AKTUELLE LOVER, FORSKRIFTER, AVTALER MV.

Kommunelova Forskrift om kontrollutval og revisjon

SAKSUTGREIING

Grunnlaget for handsaminga har vore den avlagde årsrekneskapen og årsmeldinga for 2019, samt revisjonsmeldinga datert 21.4.2020.

Lustrabadet KF sitt rekneskap for 2019 viser eit netto driftsresultat på kr. -34 237, og eit rekneskapsmessig meirforbruk (underskot) på NOK 37 843. I 2018 var det eit positivt nettto driftsresultat på kr. 415 115, og eit mindreforbruk/overskot på kr. 0,4 millionar.

Omsetnad, eks refusjonar, har gått opp med omlag NOK 246 000 samanlikna med 2018. Besøkstala har vore noko lågare enn budsjettert. Det var budsjettert med totalt 43 000 besøkande i 2019. Årsmeldinga syner at Lustrabadet fekk ei måloppnåing på 97 % når det gjeld tal besøkande, med totalt 41 562 gjester (i tillegg kjem skulesymjing, med omlag 7500 fordelt på dei ulike skulane).

Driftsinntektene i rekneskapen er på nærare MNOK 9,8. Talet inkluderer refusjon av sjukepengar med om lag NOK 270 000 og refusjon av mva. med omlag NOK 407 000. Desse refusjonane var ikkje budsjettert, og tala som kjem fram i rapporten er difor ikkje samanliknbare. Sette vekk frå desse refusjonane er inntektene omlag NOK 77 000 lågare enn budsjettert.

Når det gjeld driftsutgiftene er lønnskostnader minus refusjon av sjukepengar NOK 371 000 høgare enn budsjettert, og andre driftsutgifter NOK 372 000 lågare enn budsjettert.

Styret foreslår å bruke kr. 37 843 av disposisjonsfondet for å dekke inn Lustrabadet KF sitt negative resultat for 2019. Disposisjonsfondet vil etter dette vere på MNOK 1,28.

Styret viser i årsmeldinga til at 2019 har vore eit krevjande år for Lustrabadet KF, men at ein samla sett meiner det er god og stabil drift, med grunnlag for vidareutvikling.

Når det gjeld hendingar etter balansedag går det av årsmeldinga s. 9 fram at det i januar 2020 losna eit felt med fliser i idrettsbassenget. Reparasjon vart planlagt i starten av mai 2020. I ettertid har det også kome til fleire sprekker i fliser, samt eit gjennomgåande riss ned i kjellaren. Dette vert tatt tak i og forsøkt retta.

Vidare er Lustrabadet råka av Covid-19 situasjonen, ved at badet vart stengt ned av myndigheitene den 12. mars 2020. Alle badervertar vart permittert i 100 %, leiing i 50 %.

Revisor har ingen merknader til årsrekneskapen for Lustrabadet KF.

Med bakgrunn i ovannemde er det laga framlegg til fråsegn frå kontrollutvalet til årsmelding, rekneskap og revisjonsmelding for Lustrabadet KF. Utkast til fråsegn ligg ved saka.

Kontrollutvalet i Luster kommune

Til kommunestyret

Dato 29.04.2020

Fråsegn frå kontrollutvalet - årsrekneskap, årsmelding og revisjonsmelding 2019 Lustrabadet KF

Kontrollutvalet har i møte den 29.04.2020 handsama Lustrabadet KF sin særrekneskap for 2019.

Grunnlaget for handsaminga har vore den avlagde årsrekneskapen, årsmeldinga og revisjonsmeldinga for 2019, datert 21.4.2020.

Lustrabadet KF sin rekneskap for 2019 viser eit netto driftsresultat på kr -34 237, og eit rekneskapsmessig meirforbruk (underskot) på NOK 37 843.

Styret foreslår å bruke NOK 37 843 av disposisjonsfondet for å dekke inn Lustrabadet KF sitt negative resultat for 2019. Disposisjonsfondet vil etter dette vere på MNOK 1,28.

Av årsmeldinga går det fram at 2019 har vore eit krevjande år for Lustrabadet KF, men at styret samla sett meiner det er god og stabil drift, med grunnlag for vidareutvikling.

Revisor har ikkje merknader til årsrekneskapen for 2019.

Kontrollutvalet viser til ovannemnde og det som kjem fram i saksframlegget til kontrollutvalet i rekneskapssaka og revisjonsmeldinga av 21.04.2019.

Kontrollutvalet har ikkje merknader til rekneskapen for Lustrabadet KF for 2019.

Gaupne, 29. april 2020

Anders Bolstad Kontrollutvalsleiar

Kopi til: Formannsskapet

Kontrollutvalet i Luster kommune

Møtebok

Møtedato: 29.04.2020 Møtetid: Kl. 12.00-14.15

Møtestad: Komunestyresalen, rådhuset Saksnr.: 4/2020 - 7/2020

Følgjande medlem møtte Parti Anders Bolstad, leiar AP Ernst Veum, nestleiar H, KrF og FrP Anne Lise Haukadal SP Vivian Kvam AP Kjetil Melheim V

Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedlem møtte Parti

Ugilde Sak Følgjande varamedlem møtte

Møteleiar: Anders Bolstad Frå sekretariatet møtte: Linn Terese Engvik, PwC Frå administrasjonen og Rådmann Jarle Skartun (sak 5, 6 og 7) politisk leiing møtte: Økonomisjef Svein Sanden (sak 6 og 7) Frå revisjonen møtte: Robert Yttri, Vestland Revisjon KO (sak 6 og 7) Dokument utlevert i møtet:

Synfaring: Merknader:

Underskrifter:

______

Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

SAKLISTE

4/2020 Godkjenning av møtebok 5/2020 Drøftingssaker, skriv og meldingar 6/2020 Årsrekneskap og årsmelding Luster kommune 2019 7/2020 Årsrekneskap og årsmelding Lustrabadet KF 2019

Sak 4/2020 Godkjenning av møteprotokoll

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 29.04.2020 4/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Møteprotokollen frå møte 10.02.2020 vert godkjent.

29.4.2020 KONTROLLUTVALET

Sak 04/20 VEDTAK

Møteprotokollen frå møte 10.02.2020 vert godkjent.

Samrøystes.

2 Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

Sak 5/2020 Drøftingssaker, skriv og meldingar

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 29.4.2020 5/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Kontrollutvalet tek orienteringar, skriv og meldingar til vitande.

VEDLEGG

Vedlegg Dok. Dato Avsendar Tittel Nr. 1 17.2.2020 Skatteetaten Kontrollrapport 2019 vedkomande skatteoppkrevjaren for Luster kommune (med vedlegg) 2 6.2.2020 Den interkommunale Årsmelding for 2019 arbeidsgjevarkontrollen i Sogn 3 5.4.2020 Luster kommune Melding om politisk behandling - årsmelding kontrollutvalet 2019 4 22.1.2020 Vestland Revisjon KO Engasjementsbrev 2020 - Luster kommune (ettersendt 23.4.2020) 5 22.1.2020 Vestland Revisjon KO Uavhengigheitserklæring frå revisor (ettersendt 23.4.2020) 6 7.4.2020 Vestland Revisjon KO Kommunedirektøren sitt tilsyn i forhold til risiko for misleghald mv. i kommunen (ettersendt 23.4.2020)

29.4.2020 KONTROLLUTVALET

Orienteringssaker:

Rådmannen orienterer om:

● Status i høve Covid-19 situasjonen i Luster kommune. Det er ikkje registrert nye smittetilfelle i kommunen, og dei totalt fire personane tilknytt kommunen som har fått påvist smitte er friskmeldte. Situasjonen er per no stabil og roleg. Drifta er tilpassa smittevernstiltaka, og rådmannen vurderer at kommunen har takla situasjonen godt. ● Økonomisk status. Kvartalsrapport vil bli lagt fram for formannskapet og kommunestyret i mai. Ein ser tre hovudtrekk: 1) tap på sal av konsesjonskraft, 2) nedgang i aksjefonda, og 3) tapte skatteinntekter og ekstrautgifter som følgje av Covid-19.

3 Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

Kontrollutvalet fekk høve til å stille spørsmål til rådmannen.

Sekretariatet orienterte om:

● Status forvaltningsrevisjon av SIMAS IKS. KPMG har gjennomført oppstartsmøte med dagleg leiar og økonomisjef i SIMAS, og har starta innhenting av dokumentasjon. Det pågår prosess med sikte på å gjennomføre intervju med nøkkelpersoner i SIMAS. På noverande tidspunkt er det usikkert om rapporten vil vere klar til kontrollutvalet sitt møte i juni. Drøftingssaker:

● Vidare arbeid med plan for forvaltningsrevisjon og plan for eigarskapskontroll, herunder gjennomføring av møtedag (ref. sak 2/2020).

Kontrollutvalet vedtok i sak 2/2020 å gjennomføre eit arbeidsmøte vedr. plan for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll. Arbeidsmøtet skulle opphavleg gjennomførast den 29. april 2020, då med samtaler med ulike einingsleiarar mv. i kommunen. Grunna Covid-19 situasjonen måtte arbeidsmøtet utsetjast.

Gitt den framleis usikre situasjonen og gjeldande restriksjonar finn kontrollutvalet ikkje grunnlag for å fastsetje ny dato for arbeidsmøtet p.t. Så sant det er mogeleg og forsvarleg ut frå smittesituasjon og restriksjonar mv., er det ønskeleg å gjennomføre arbeidsmøtet før sommaren. Sekretariatet vil i forkant av arbeidsmøtet gjennomgå relevant dokumentasjon og oppsummere informasjonen skriftleg til kontrollutvalet.

Sak 05/20 VEDTAK:

Kontrollutvalsleiar får fullmakt til, i dialog med sekretariatet og rådmann, å fastsetje ny dato for arbeidsmøte i samband med arbeidet knytt til plan for forvaltningsrevisjon og eigarskapskontroll.

Kontrollutvalet tek elles orienteringar, skriv og meldingar til vitande.

Samrøystes.

4 Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

Sak 06/2020 Årsrekneskap og årsmelding Luster kommune 2019

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 29.4.2020 6/2020

KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Kontrollutvalet vedtek fråsegn til årsrapport og rekneskap for 2019 for Luster kommune slik den ligg føre. Fråsegna vert sendt til kommunestyret, med kopi til formannskapet.

VEDLEGG:

29.4.2020 KONTROLLUTVALET

Rådmann og økonomisjef orienterte om årsrekneskap og årsmelding. Revisor var tilgjengeleg for spørsmål.

Rådmann og økonomisjef presenterte dei økonomiske resultata, og gjorde greie for avvik i forhold til budsjett (meir- og mindreforbruk på dei ulike tenesteområda). Det vart gjort greie for at 2019 var eit særleg godt inntektsår, med spesielt gode inntekter frå konsesjonskraftsal og avkasting på fond. Dette gir eit godt resultat, men det er viktig å vere merksam på at MNOK 20 er ekstrainntekter. Tek ein omsyn til avsettinga til fond på MNOK 5 syner resultatet for 2019 ei lita forbetring samanlikna med situasjonen i forhold til 2019. Kommunen har godt med reservar, og lånegjelda er under snittet og under måltalet i kommuneplanen.

Revisor har ikkje merknader til årsrekneskapen.

Kontrollutvalet stilte spørsmål til rådmann og økonomisjef, og drøfta saka.

Sak 06/20 VEDTAK:

Kontrollutvalet vedtek fråsegn til årsrekneskapen for 2019 for Luster kommune slik den ligg føre. Fråsegna vert sendt til kommunestyret, med kopi til formannskapet.

Samrøystes.

5 Møtebok kontrollutvalet i Luster Kommune

Sak 7/2020 Årsrekneskap og årsmelding Lustrabadet KF 2019

Sakshandsamar Møtedato Saknr Linn Terese Engvik 29.04.2020 7/2020

SEKRETARIATET SI INNSTILLING:

Kontrollutvalet vedtek fråsegn til årsrekneskapen 2019 for Lustrabadet KF slik den ligg føre. Fråsegna vert oversendt til kommunestyret med kopi til formannskapet.

VEDLEGG:

29.04.2020 KONTROLLUTVALET

Kontrollutvalet fekk ein status på Lustrabadet KF frå rådmann og økonomisjef. Revisor og var også til stades for å kunne svare på spørsmål. Revisor hadde ingen merknader til årsrekneskapen for Lustrabadet KF.

Sak 07/20 VEDTAK:

Kontrollutvalet vedtek fråsegn til årsrekneskapen for 2019 for Lustrabadet KF slik den ligg føre. Fråsegna vert sendt til kommunestyret, med kopi til formannskapet.

Samrøystes.