MASTEROPPGAVE (Wenger Problemstilling2)
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
MASTEROPPGAVE ”Det er ikke en overdrivelse å si at dans endrer din identitet” - En intervjustudie av fire medlemmer i en danseklubb ”It's not an exaggeration to say that dancing changes your identity” - An interview study with four members of a dance club Ruben Garred Master i musikkpedagogikk Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett Veileder: Tiri Bergesen Schei 15. Mai 2019 Jeg bekrefter at arbeidet er selvstendig utarbeidet, og at referanser/kildehenvisninger til alle kilder som er brukt i arbeidet er oppgitt, jf. Forskrift om studium og eksamen ved Høgskulen på Vestlandet, § 10. 1 Abstract Based on experiences from my bachelor thesis, schooling and practice as a teacher student, I have the impression that there is a lack of dancing within the educational system. The same indications are shown in research. At the same time, the amount of members in dance clubs throughout the country, popular culture and media coverage show that dance is on the agenda in 2019. As a member of a dance club, I am also surrounded by many young adults every week who actively engage in various forms of couple dancing. This has brought me to questions such as: What is dancing doing to these people, and does this have a transfer value to dancing in school? My research question is: How can one understand learning and identity development through participation in a dance club? By interviewing four members in a dance club, I have gained insight into different types of processes that the members have been through. Wenger's theory “Community of practice” describes how learning and identity development takes place within different social arenas called communities of practice. The theory has worked as an overall approach when working with the empirical material. The processes the informants have been through can be linked to both learning and identity development, which, according to Wenger, are inevitable processes in a community of practice. Furthermore, theory on existential experiences has helped to describe some of the strong experiences the informants talked about. All the informants claim to have developed dance technical skills through participation in the club. What is perhaps more interesting is that everyone says that the dancing has changed them as human beings. Several statements can also be linked to strong experiences. They all give several reasons as to why they keep staying in the dance club, and provide a multifaceted picture of why they continue dancing. Several of the informants' statements indicate that dancing may appear to have several positive effects. Furthermore, it is not unthinkable that dancing could have similar types of influence on pupils in school. To the extent that one can talk about a tendency in a qualitative study like this, the informants' statements confirm the tendency that exists in existing theory. But there is a need for further and more nuanced research projects within the field in order to be able to map scope and significance. 2 Sammendrag Basert på egne erfaringer fra bacheloroppgave, skolegang og praksis som lærerstudent har jeg inntrykk av det er lite dans ute i skolen. Det som finnes av forskning på feltet, trekker også i denne retningen. Samtidig vitner medlemstall på kurs rundt om i landet, populærkultur og mediedekning om at dans er på dagsorden i 2019. Som medlem av danseklubb er jeg i tillegg hver uke omringet av mange unge voksne som aktivt driver på med ulike former for pardans. Dette har fått meg inn på spørsmål som: Hva er det dans gjør med disse menneskene, og har dette videre en overføringsverdi til danseundervisning i skolen? Problemstillingen jeg har jobbet ut i fra lyder: Hvordan kan man forstå læring og identitetsutvikling gjennom deltagelse i en danseklubb? Ved å intervjue fire medlemmer i en danseklubb, har jeg fått innblikk i ulike typer prosesser hos danserne. Wengers teori om Community of practice ser på hvordan læring og identitetsutvikling finner sted i ulike sosiale arenaer kalt praksisfellesskap. Teorien har fungert som en overordnet innfallsvinkel i møte med det empiriske materialet. Prosessene informantene har vært gjennom kan knyttes til både læring og identitetsutvikling, som ifølge Wenger er uunngåelige prosesser i et praksisfellesskap. Videre har teori om eksistensielle erfaringer bidratt til å kaste lys på sterke opplevelser hos informantene. Alle informantene hevder å ha utviklet dansetekniske egenskaper gjennom deltagelsen i klubben. Det som kanskje er mer interessant er at alle sier at dansingen har bidratt til å endre dem som personer. Flere utsagn kan også knyttes opp mot sterke opplevelser. De peker videre på flere årsaker til at de blir værende i klubben, og gir et mangesidet bilde på hvorfor de fortsetter å drive på med dans. Flere av informantenes utsagn peker i retning av at dansing kan se ut til å medføre flere positive effekter. Videre er det ikke utenkelig at dans vil kunne ha lignende typer påvirkning på elever i skolen. I den grad man kan snakke om en tendens i en kvalitativ studie som dette, bekrefter informantenes utsagn tendensen som finnes i eksisterende teori. Men det er behov for flere og mer nyanserte forskningsprosjekter på området for å kunne kartlegge omfang og betydning. 3 Forord Det å skrive masteroppgave har bydd på flere positive opplevelser, samtidig som det har vært utfordrende. Prosessen har medført mye skriving, lesing og ikke minst tenking. Jeg sitter dessuten igjen med et stort læringsutbytte, flere erfaringer rikere enn da jeg begynte prosjektet. Jeg vil si tusen takk til informantene mine, som stilte opp på intervju og ga meg innsikt i sine livsverdener. Jeg vil også takke medstudentene mine, for gode råd og betryggende samtaler på veien. Det har vært mye å hente i støttende ord fra venner i samme båt som meg selv. En spesiell takk til Torkel for givende diskusjoner og faglig input, og Tone og Jørgen for sterkt trengende humoristiske innspill. Takk også til Rolf, Kristina, Benjamin, Vegard og Elias for å tilby et fristed med oppløftende musikalske øyeblikk. Å spille sammen med dere er fantastisk. Danseklubben og det tilhørende miljøet har også vært veldig bidragsytende i så henseende. Takk for alle danser og morsomme sammenkomster til alle involverte. Mor og far, jeg setter så stor pris på all støtte og gode samtaler med dere gjennom hele prosessen. En spesiell takk til far for korrekturlesing, gode diskusjoner og innspill. Jeg vil rette en ekstra stor takk til min kjære Ingvild. Din tålmodighet og tro på meg, sammen med dine motiverende bidrag i alle former, har vært uvurderlig. Sist, men ikke minst, vil jeg si tusen takk til min veileder, Tiri Beate Schei. Profesjonaliteten, innsatsen og omsorgen du har møtt meg med har vært helt utrolig. Uten deg hadde denne oppgaven ikke vært mulig å gjennomføre. 4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE ........................................................................................................ 5 1.0 INNLEDNING ...................................................................................................................... 7 1.1 Dans i et samfunnsperspektiv ........................................................................................................... 7 1.2 Dansens utvikling i Norge ................................................................................................................ 8 1.3 Dans i et musikkpedagogisk perspektiv ........................................................................................... 8 1.4 Begrunnelse for valg av tematikk – fra to ulike ståsteder ............................................................... 10 1.4.1 Ståsted nr. 1 ............................................................................................................................... 10 1.4.2 Ståsted nr. 2 ............................................................................................................................... 11 1.5 Refleksjoner og spørsmål med utgangspunkt i ståsted 1 og 2 ........................................................ 12 1.6 Problemstilling ............................................................................................................................... 12 1.7 Forskingsområde ............................................................................................................................ 13 1.8 Tidligere forskning ......................................................................................................................... 14 1.9 Oppgavens oppbygning og struktur ................................................................................................ 18 2.0 TEORI ................................................................................................................................. 19 2.1 Innledning ...................................................................................................................................... 19 2.2 Sosiokulturelt læringsperspektiv .................................................................................................... 19 2.3 Community of practice ................................................................................................................... 23 2.3.1 Hva er et praksisfellesskap? .......................................................................................................... 23 2.3.2 Tre kjennetegn på praksisfellesskap ............................................................................................... 24 2.3.3 Fra legitim perifer deltagelse til full deltagelse ............................................................................