MEDLEMSBLADET Mai 2020 - 29

Presidentens Hjørne HAMAR LODGE Mai 2020

8-017

MEDLEMSBLADET Mai 2020 - 29. ÅRGANG Dagene humper og går. Noen dager står tiden stille, andre dager suser timene forbi og det føles ut som at man går til sengs akkurat i det man har maktet å bevege seg ut av den. Endelig føles det heldigvis ut som at det finnes et lys i enden av tunellen, og hverdagen har smått begynt å normalisere seg. Restaurantene har begynt å åpne igjen og det er endelig mulig å få seg en kopp kaffe igjen som ikke er traktet på moccamasteren hjemme. Jeg har offisielt begynt på mitt andre kvartal av livet, og vil for første gang Vi på Hamar ønsker dere alle ikke feire 17. mai slik jeg aller helst ønsker. Men her er jeg en riktig fin 17-mai ikke alene. Jeg håper dere tar de forhåndsreglene som blir anbefalt, og selv om det ikke blir storslått feiring med tog, is og kaffe, så håper jeg dere finner en ny måte å nyte

HAMAR LODGE Søster-lodge: RIB FJELL LODGE no. 496, SoN Wisc. USA denne dagen på! Ønsker dere alle vell videre, og håper dere er friske og raske. SONS OF NORWAY INTERNATIONAL 1455 West Lake Street, Minneapolis MN 55408 USA 612-827-3611 Masse kjærlighet, Caroline

Side 2 JERNBANESTASJONER kommunikasjons- Når vi tenker på jernbane, er det gjerne stasjonsbygningene vi senter på små- husker, en av de mektigste er Windsor Station, Montreal. stedene. Disse Bilde fra ca 1915 var ofte det eneste stedet hvor man kunne finne telegraf eller telefontje- neste. De fleste landlige stasjonene var ofte bolig for stasjonsmesteren og familien. Stasjonsmestere ble høyt ansett og hadde en forhøyet sosial stilling i disse små bygdesamfunnene. Helt nederst på rangstigen var «flaggstopp» hvor toget stop- pet bare hvis et flagg ble satt ut. Flaggstopp var ikke mer enn en ubemannet hytte med benker og en ruteplan satt opp ved døra. Noen av de større hadde små peis- ovner slik at passasjerene ikke ville fryse i hjel om vinteren.

Bystasjoner har for det meste overlevd. Det ble spart svært lite på utgifter da disse stasjonene ble bygget. De fleste ble designet CANADAS lengste jernbanebru av toppnavnsarkitekter og bygget i en overdådig stil som passet tidene, for eksempel viktoriansk romansk eller gresk. De har ikke Lethbridge Viaduct overlevd fordi de har vært nødvendige, men fordi de har blitt en er den lengste og høyeste stålbrua i verden, den er 1625 m lang del av byens arkitektoniske arv. og 95 m høy. Den ble bygget 1908-09 over Old-man River på Landlige stasjoner var langt mindre prangende. Crowsnest Pass-linjen. I tillegg til å tilby jernbanetjeneste, fungerte de ofte som

Side 3 Side 4

Det forvridde stålvraket av Québec-broen etter sammen-bruddet 29. august 1907.

Skjebnen eller flaks bestemte hvem som overlevde katastrofen. Tidtageren Huot, som var i ferd med å signalisere slutten på ar-

Lethbridge Viaduct beidsdagen, løp i panikk da han kjente at dekket falt sammen under ham og nådde sikkerhet da den siste bjelken raste ned bak Quebec Bridge katastrofen ham. Beauvais ble med broen, men klarte å vri seg fri fra vrakde- lene og slapp unna med et brukket bein. En togingeniør stupte

med lokomotivet sitt i elven, men ble dratt ut i live av en Høyt over St. Lawrence River, på en varm augustdag i 1907, redningsskøyte. En gruppe sightseere så tilbake i gru når de satte en arbeider ved navn Beauvais nagler inn i det store sørlige hørte lyden, for de hadde bare forlatt broen minutter før. spennet av Quebec Bridge. Ved slutten av en lang dag la han Av de 86 arbeiderne som var på broen den 29. august 1907 døde merke til at en nagle som han hadde satt inn før, hadde gått i to. 75, mange av dem lokale Caughnawaga indianere, kjent for å Akkurat da han ropte til lederen, for å rapportere den urovek- kunne utføre stålarbeid i høyden. Noen av de døde hadde blitt kende nyheten, hørtes skriket av revnende metall i luften. Den knust av det vridde stålet, andre druknet før redningsskøytene gigantiske stålkonstruksjonen falt under dem, og styrtet i elven kunne nå dem. med en slik styrke at folk i byen Quebec, 10 km unna, trodde at det var jordskjelv. Side 6 Side 5 Quebec Bridge skulle være et av verdens tekniske underverker. Når den var ferdig, ville den være den største strukturen i sitt slag og den lengste broen i verden, uten-om den berømte Firth of Forth Bridge i Skottland. Den amerikanske ingeniøren Theodore Cooper var valgt til å designe den. Han var en stolt, til og med arrogant mann som hadde en rekke prestisjefylte prosjekter i hans navn, inkludert Second Avenue Bridge i New York.

Cooper valgte cantilever/fri endekonstruksjonen, som den "beste og billigste planen" for å spenne over den brede St. Lawrence. Det ordet "billigste" ville komme tilbake for å hjemsøke ham. For

å kutte kostnadene, forlenget Cooper bruspennet fra 490 meter Fra kollapsen 11. September 1916. til 550 meter. Da Robert Douglas, en kanadisk myndighetsinge- niør, gjennomgikk Cooper spesifikasjoner, kritiserte han de svært høye belastningene konstruksjonen ville få. Cooper ble rasende over kritikken av denne ingen personen. "Dette setter meg i en underordnet stilling," raste han, "som jeg ikke kan godta."

En ung ingeniør ved navn Norman McLure var den første som så problemene. 6. august rapporterte McLure til Cooper at noen konstruksjonsdetaljer var synlig bøyd, men sjefs ingeniør John Deans insisterte på at arbeidet skulle fortsette. 27. august fore- tok han en ny måling, utbøyingen hadde økt.

Det tok to år å fjerne skrapdeler fra elven. Stedet ble en pile- grimsreise for ingeniører å vurdere de enorme ødeleggende kref- tene forårsaket av menneskelig feil. Den kanadiske regjeringen overtok broprosjektet og bygde den opp igjen med mye tyngre (og mye styggere) utkragingsarmer.

Den beryktede broen pådro seg en annen ka- tastrofe 11. september 1916, da ble et nytt Tekniske data sentrumspenn heist på plass, det falt i elven og drepte 13 menn. Type: Fagverks-utkragerbro Broen ble endelig fullført i 1917, og prinsen av Materiale: Stål Wales (senere Edward VIII) åpnet den offisielt Total lengde: 987 meter 22. august 1919. Lengste spenn (hovedspenn): 549 meter

Side 7 Side 8 Nekrolog over Fred Bjerke Ingrid Semmingsen Bernt Balchen lodge 8-003 Ingrid Elisabeth Semmingsen Født 25.juni 1946 Død 8.april 2020 (født Gaustad på Hamar 29. Fred Bjerke reiste sammen med andre i august 1982 til Sons of mars 1910, død 31. mai 1995) Norways Internasjonale kongress i Madison Wisconsin, for å var historiker med migrasjons- etablere Norge som det 8.distrikt innen organisasjonen. Det historie som spesialfelt, framfor lykkes de i. alt utvandringen til USA. Hun

Fred Bjerke er dermed en av Distrikt 8 Founding Fathers. Distrikt ble landets første kvinnelige 8 i Sons of Norway ble offisielt stiftet 20 november 1982, og Fred historieprofessor i 1963 og var Bjerke ble vår første valgte Distriktspresident. Han hadde dette også den første kvinne som tok vervet til 1986, da han ble valgt til Internasjonal Director. Denne en doktorgrad i faget i Norge, posisjonen hadde han til 1990. På den Internasjonale kongressen og hun ble etter hvert aner- i 1990 ble han valgt til Internasjonal visepresident, et verv han kjent som Nordens fremste mi- utførte med stor dyktighet i 4 år. grasjonsforsker.

Han er den eneste fra Distrikt 8 som har innehatt et så høyt em- Ingrid Semmingsen var datter av gårdbruker, oberstløytnant Pe- bete i Sons of Norway. Fred Bjerke mottok Kongens fortjeneste ter Thorvald Gaustad (1878-1949) og Gudvor Todderud (1884- medalje i Gull for sitt mangeårige virke i Sons of Norway og annet 1956), og ble gift i 1939 med cand.jur., senere prisdirektør Rolf foreningsliv. Ingvar Semmingsen (1908-1979).

Fred Bjerke var medlem av Bernt Balchen Lodge 8-003, hvor han gjennom mange år innehadde de fleste verv. Han gjorde et formidabelt arbeide for Sons of Norway gjennom alle de årene han var aktiv. De siste årene preget dessverre sykdom livet hans, og han nedla sitt jordiske verktøy 8. april 2020.

Våre tanker går i dag til hans kone Gunn og hans barn. Vi lyser fred over Fred Bjerkes minne.

Sons of Norway Distrikt 8 Ole Hillestad, Distrikts sekretær

Søndre Nøttestad, Stange Side 10

Det lå slett ikke i kortene at Ingrid Semmingsen skulle bli Semmingsen ble cand.philol. 1935 med historie hovedfag og ho- akademiker. Hun vokste opp på en gård i Stange, i nær kontakt vedfagsoppgaven Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900. Em- med alle gårdens dyr. “Jeg var så glad i krøttera,” mintes hun nevalget hadde nok sammenheng med hennes geografiske til- mange år senere og fortalte om sine første karriereplaner: “Inntil knytning til Hedmark fylke så vel som familiebakgrunn; både ol- jeg var ti år gammel var jeg helt bestemt på å bli budeie.” Men defaren og hans bror hadde vært disipler av Marcus Thrane. Selv slik gikk det ikke. Ingrid var skoleflink og tok examen artium som hadde Semmingsen også hjertet på venstresiden, og hun var i en preseterist snaut 17 år gammel. Hennes latinlærer, Josef Caspari, periode med i Mot Dag. var en av dem som inspirerte henne til videre studier. Hun be- gynte å studere ved Universitetet i Oslo og hadde professorene Den nyslåtte historikeren gikk i gang med oppdragsforskning. I Edvard Bull d.e. og Sverre Steen som veiledere; særlig den sist- forbindelse med Oslo Hospitals 400-årsjubileum ble hun bedt om nevnte skulle komme til å bety mye for hennes faglige utvikling. å skrive sykehusets historie fra grunnleggelsen 1538 og frem til moderne tid. Det neste oppdraget førte henne inn på det som skulle bli hennes livsverk: migrasjonsforskning. Nordmannsfor- bundet bad henne samle og systematisere tilgjengelig stoff om den norske utvandringen til Amerika. Det umiddelbare resultatet var hennes aller første faglige artikkel, Utvandringen til Amerika 1866–1873, som kom på trykk i Historisk tidsskrift 1938.

I neste omgang kom studier i USA like før utbruddet av den annen verdenskrig. Semmingsen leide seg bil og drog uforferdet av gårde tvers over det amerikanske kontinentet. Resultatet av fors- kerferden var et ruvende verk i norsk historieforskning, Veien mot vest. Det første bindet kom ut allerede 1941, og ifølge pro- fessor Halvdan Koht var det særlig “studiet av de hjemlige forut- setninger for utvandringen” som gjorde Semmingsens arbeid så betydningsfullt.

Verdenskrigen forsinket utgivelsen av det andre bindet, som først kom ut 1950. Her belyste Semmingsen, i tillegg til selve vilkårene for utvandringen, også dens virkninger hjemme i Norge. Hun fikk 1951 sin doktorgrad for dette arbeidet, som med sine sterke hu- manistiske og sosialhistoriske perspektiver er blitt stående som

Side 11 Side 12 en klassiker i tolkningen av norsk utvandringshistorie. Verker (utvalg) • Utvandringen til Amerika 1866– Ingrid Semmingsen fikk stor betydning for oppbygningen av mi- 1873, i Historisk tidsskrift, bind 31, grasjonsstudier i Norden. En av hennes tidligere studenter, pro- 1938, side 237–279. fessor Einar Niemi, kaller henne “Nordens ukronte dronning innen • Oslo hospitals historie (sammen forskningsfeltet” og en “gigant gjennom hele den moderne migra- med G. Fischer og A. Berg), 1939. sjonsforskningen i Norge”. “Semmingsen-skolen” ble et begrep, • Veien mot vest. Utvandringen fra og under hennes inspirerende ledelse fullførte mange studenter Norge til Amerika 1825–1865, 1941. hovedoppgaver innen fagfeltet. Tidligere kolleger minnes hennes • En verdensmakt blir til. De miljøskapende evner. Hun var også høyt respektert i nordameri- Forente-staters historie, 1946 (2. ut- kanske fagmiljøer og en banebryter som tok initiativ til samarbeid gave 1972). mellom nordiske og nordamerikanske forskere. Hennes forskning • Veien mot vest. Utvandringen fra omfattet imidlertid ikke bare norsk emigrasjon til det nordameri- Norge 1865–1915, doktoravhandling, 1950. kanske kontinent. Hun kartla også norsk utvandring til Australia, • Utvandringen og det utflyttede Norge, Nordmannsforbun- New Zealand og Sør-Afrika. dets småskrift 1, 1952 (4. opplag 1970). • Husmannsminner (red.), i serien Arbeidsfolk forteller, Til tross for en imponerende forskningsinnsats gjennom flere tiår, 1960. gikk det atskillig tid før Ingrid Semmingsen fikk fast ansettelse • Drøm og dåd. Utvandringen til Amerika, 1975 (engelsk ut- ved universitetet. Som hun selv en gang sa: “Veien til den stil- gave Norway to America, Minneapolis 1978). lingen jeg endelig fikk, var temmelig kronglet.” Hun ble ansatt • Nordisk utvandringsforskning, i Historisk tidsskrift, bind 56, som hjelpelærer i historie 1960, da universitetet opplevde stor 1977, side 143–172. studenttilstrømning. Tre år senere fikk hun tilbud om et tidsav- • Norges kulturhistorie (hovedred., sammen med N. K. Mon- grenset, femårig professorat i amerikansk historie, som ble om- sen og S. Tschudi-Madsen), 8 bind, 1979–81. gjort til et fast professorat 1968. I en alder av 58 år fikk hun en- • Etnisk historie i Amerika, i Heimen nummer 3/1983. delig sin første og eneste faste stilling. En del papirer finnes på Norsk Utvandrermuseum, Stange, i Ingrid Semmingsen forble faglig aktiv også etter at hun pensjo- Håndskriftsamlingen, NBO og i familiens eie. nerte seg. Hun var en av hovedredaktørene for åttebindsverket Norges kulturhistorie, og hennes siste faglige artikkel, Kvinner i Hun er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. norsk utvandringshistorie, ble publisert i Migranten 1988, nøyak- tig 50 år etter hennes første artikkel om norsk utvandring i Histo- Norsk Utvandrermuseum har adressen: risk tidsskrift. Ringen var sluttet. Ingrid Semmingsens veg 10, 2312 Ottestad.

Side 13 Side 14 Som dere vet er det i år 125 år siden Sons of Norway ble stiftet i James Peterson - første vise-president Minneapolis. Den 16 januar i 1895. Og i den samenhengen skal vi Født Ingebrikt Pedersen i Kvello i Selbu 23-10.1850, sønn av se om vi ikke klarer å skrive litt om de som var med å stifte SoN Peder Poulssen og Ingeborg Bersvendsdatter. og kanskje finne ut litt om Presidenter som har ledet SoN opp igjennom årene. Familien bor på Nestvold Qvellotejen i 1865. Vi starter med litt om de som var med fra starten av og først ut er: James Peterson emigrerte 1869 til Amerika fra Trondheim, familien slo seg ned i La Crosse i Wisconsin. Flyttet til Minneapolis Engebret O. Rognaas - første president. i 1887. Noen brukte Teigen som etternavn, andre Peterson. Engebret O. Rognaas født i Valdres 9-5-1855, sønn av Ole Larson Rognaas og Sigrid Iversdatter Hippe. Gift 18. desember 1878 i La Crosse, Wisconsin med Andrine (Annie) Olson Estlie fra Østli, Nannestad. Sammen fikk de barna, Engebret emigrerte til Decorah, Iowa i Amerika 1869 sammen Plymouth Oscar Peterson, Mabel Ida Teigen, Annie Peterson med sin mor som var blitt enke. Trolig var også søsknene Lars Teigen og Carl Peterson Teigen. (1840-1925), Gullick (1846-1923), Betsy (1851-1916), Knut O. (1858-1933), Iver og Ole med på overfarten. James var den som foreslo navnet til Sons of norway. Han døde 19-3-1924 i Minneapolis. Engebret O. Rognaas flyttet til Minneapolis der han ble i 22 år. Han bestyrte jernvarehandel i nordre del av Minneapolis, som ble møtested for mange nordmenn.

Han flyttet senere til Grand Forks i Nord-Dakota der han drev som snekker og kontraktør-virksomhet. Flyttet senere til Ferndale, Whatcom, på vestkysten, før han flyttet til Berkely i California. Han døde i Oakland, California den 11-2-1934.

Engebret gift seg 18. november 1876 i Winneshiek Co., Iowa med Mary E. Norel. Sammen fikk de barna, Herman Arnold, Sofie Rognas, Oscar B. Rognas og Emil L. Rognas.

Familien James Peterson

Side 15 Side 16 Bersvend O. Draxten - første sekretær, første supreme president Bersvend O.Draxten født 26-10-1866 i Selbu, sønn av Ole Bersvendsen Dragsten og Kari Olsdt. Renå.

Familien emigrerte til Amerika 29.4.1867 fra Trondheim. Bersvend var bare 1/2 år da han sammen med sine foreldre dro til Amerika.

Gift 26. november 1902 i Minneapolis med Julia Marie Thorp fra Malvik. Sammen fikk de barna Nina Evelyn Draxten, Orfie Constance Draxten Steen og Chester Thorp Draxten.

Han var også president i SoN i perioden 1900-1903. Han døde Pigarden, familehjemmet på Draksten, Selbu. 18-5-1946 i Hennepin County, Minnesota.

Lewis J. Stokke - første kasserer Lars (am Lewis) J. Stokke født 24-9-1857 i Selbu, sønn av Jon Jonsen Stokke og Berit Larsdt Mebost.

Emigrerte 8-5-1879 til Windom, Cottonwood County, i Minnesota. Etter to år der flyttet han til Minneapolis.

Gift 17. juli 1885 med Johanne Pedersdt. (am. Jennie P.) Stokke. Sammen fikk de sønnen John Martin Stokke.

Han døde 15.12.1929 i Minneapolis.

Vi vil ta for oss de resterende Founding Fathers i neste utgave.

Bersvend Draxten. Minnesten reist på Draksten, Selbu

Side 17 Side 18 «Farvel du moder Norge» er en emigrantvise. 5. Men da jeg skulle reise fra fedreland og hjem, da falt det mange tårer og hjertet sto på klem, Visen var i sin tid svært populær, og ble blant annet utgitt som jeg vendte meg på veien for en gang til å se, skillingsvise. I immigrantmiljøene i Amerika og Canada ble den de mange vakre tomter og mangt et lindetre. ofte sunget med like stor nasjonalfølelse som den norske nasjonalsangen «Ja, vi elsker». Som andre populære 6. Så kom jeg da med flere til hovedstaden frem, skillingsviser finnes den i mange varianter og med mange jeg var nok tung om hjertet for jeg var uten hjem. motstridende opplysninger når det gjelder forfatter og årstall. En Der traff jeg emigranter av store og av små, innsender til Prøysens visespalte i «Magasinet for alle» mener at de skulle bli mitt følge hen over bølgen blå. den er skrevet av Kristian Tangabråten fra Grue i Solør. Tangabråten utvandret i 1860-1870-åra. Andre mener at den er 7. Så ble det stiftet vennskap vi ble av samme stand, skrevet av Marie Løsset Osdalen fra Osen i Østerdalen i 1883. I et vi skulle holde følge til vestens fjerne land. innlegg i «Decorah Posten» hevdes det at visa er skrevet i 1874, Vi ba da alle sammen Vårherre følge med, mens en tredje innsender til «Magasinet for alle» mener visa og gikk ombord i dampern som sto der klar på red. kommer fra Arnafjord i Sogn. Visa finnes også på svensk (Farvel o moder Svea) og på finsk, men det er umulig å fastslå hvilken 8. Jeg så en tåre glinset på broders kinn så våt, språkversjon som er den opprinnelige. som neppe kunne sige et ord av bare gråt, Han sagde: Søster kjære Vårherre signe deg 1. Farvel du moder Norge nå reiser jeg fra deg, jeg kan ei lenger følge jeg må forlate deg. og sier deg så mange takk fordi du fostret meg. Du ble for knapp i kosten i mot din arbeidsflokk, 9. Kapteinen steg på brettet, maskinne kom i gang, men dine lærde sønner du giver mer enn nok. vi svingte da med hatten til dem som sto på land, farvel da Norges strender, farvel da Norge kjær, 2. Dog elsker jeg deg Norge med dine fjell og vann jeg tenkte at jeg aldri ville komme deg mer nær. og vil så nødig bytte med Vestens prærieland, men når det gjelder brødet, det er så strengt et bud, 10. Jeg sto med hjertets vemod på skipets dekk og så, at vi som skogens fugler vi må av redet ut. mitt kjære gamle Norge forsvinne i det blå, ja jeg skal gjerne tilstå mitt hjerte sto i brann 3. I en av disse dale min vugge sto en gang, da jeg så Norge dukke ned i horisontens rand. der lekte jeg som barn og gjette sauer, kyr og lam. Der har jeg veltet steiner, der har jeg sanket bær, 11. Jeg tenkte på min fader, jeg tenkte på min mor, ei noen plett på jorden kan blive meg så kjær. de ligger nå og sover i Norges kolde jord, men der på deres graver skal stå et kors på vakt, 4. Nå trekker jeg som svalen fra deg til fremmed land, som vise vil det stedet hvor mor og far er lagt. og over verdenshavet, det store brede vann, der kan man finne føde hvis man vil bruke flid, vi takke må Coloumbus som viste veien dit.

Side 19 Side 20 12. Men om det skulle hende ut i min levetid, jeg kommer der tilbake, da går jeg like dit, der er mitt hjerte hjemme, der så jeg solen først, MÅNEDENS VIDEO jeg aldri kan det glemme for lengsel i mitt brøst.

Visa har blitt innspilt på plate av flere artister. Elin Prøysen spilte den inn på plate i 1976. Den finnes også på platen «Frem fra Glemselen kap. 6» med Rita Engebretsen. Den har også gitt navn og er tittelsporet på albumet «Moder Norge», en samling sanger fra Rogaland innspilt med folkemusikktrioen Tindra og utgitt i 2011.

Den er også med på Stampeuens album «Brev fra Amerika»

https://www.youtube.com/watch?v=IOwC9nyAX8E

Du jubilerer – vi gratulerer i mai

Medlemmer 21 - Mai Grete Skjelsvold 30 - Trygve O. Legreid

Lodger 31.1991 - 8-017 Hamar 31.1997 - 8-021 Leiv Eiriksson

Her er det et vårlig bilde fra Mjøskanten. Det er tatt ved kalkbrenneriet i Furuberget. Side 22 Side 21

HAMAR LODGE: Utvandrermuseet Kl. 1900.

Aktiviteter er innstilt inntil videre

PRESIDENT Caroline V. Mober- 907 88 031 [email protected] EIDSVOLD LODGE: Letohallen Kl. 1900 get

VISEPRESIDENT Aktiviteter er innstilt inntil videre Einar H. Volla 468 14 896 ein - [email protected]

SEKRETÆR Knut Einar Volla 959 93 851 [email protected]

KASSERER CHRISTIANIA LODGE: Den Amerikanske Kirke Kl. 1830. Ansten Hegsvold 481 89 268 [email protected]

AKTIVITØR Bjørn J. Myhre 996 06 190 [email protected] Aktiviteter er innstilt inntil videre REDAKTØR Ole Peter Øverby 907 60 431 [email protected]

VERTSKAP og Marith Grosberghaugen Hamar Lodge har bankkonto nr:

Sissel M. Volla 1800.23.77302 Aktiviteter er innstilt inntil videre HAMAR LODGE på Face- www.facebook.com/HamarLodge8017 book Det har blitt bestemt at det kommer ikke til å bli noe Norsk Utvandrermuseum’s https://utvandrermuseet.no/ cafè drift i Ingvalson´s Cafè i sommer. hjemmeside

Distrikt 8’s hjemmeside http://sofn.no/ Side 23

Side 24