MEDLEMSBLADET Mai 2020 - 29
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Presidentens Hjørne HAMAR LODGE Mai 2020 8-017 MEDLEMSBLADET Mai 2020 - 29. ÅRGANG Dagene humper og går. Noen dager står tiden stille, andre dager suser timene forbi og det føles ut som at man går til sengs akkurat i det man har maktet å bevege seg ut av den. Endelig føles det heldigvis ut som at det finnes et lys i enden av tunellen, og hverdagen har smått begynt å normalisere seg. Restaurantene har begynt å åpne igjen og det er endelig mulig å få seg en kopp kaffe igjen som ikke er traktet på moccamasteren hjemme. Jeg har offisielt begynt på mitt andre kvartal av livet, og vil for første gang Vi på Hamar ønsker dere alle ikke feire 17. mai slik jeg aller helst ønsker. Men her er jeg en riktig fin 17-mai ikke alene. Jeg håper dere tar de forhåndsreglene som blir anbefalt, og selv om det ikke blir storslått feiring med tog, is og kaffe, så håper jeg dere finner en ny måte å nyte HAMAR LODGE Søster-lodge: RIB FJELL LODGE no. 496, SoN Wisc. USA denne dagen på! Ønsker dere alle vell videre, og håper dere er friske og raske. SONS OF NORWAY INTERNATIONAL 1455 West Lake Street, Minneapolis MN 55408 USA 612-827-3611 Masse kjærlighet, Caroline Side 2 JERNBANESTASJONER kommunikasjons- Når vi tenker på jernbane, er det gjerne stasjonsbygningene vi senter på små- husker, en av de mektigste er Windsor Station, Montreal. stedene. Disse Bilde fra ca 1915 var ofte det eneste stedet hvor man kunne finne telegraf el- ler telefontje- neste. De fleste landlige stasjonene var ofte bolig for stasjonsmesteren og familien. Stasjonsmestere ble høyt ansett og hadde en forhøyet sosial stilling i disse små bygdesamfunnene. Helt nederst på rangstigen var «flaggstopp» hvor toget stop- pet bare hvis et flagg ble satt ut. Flaggstopp var ikke mer enn en ubemannet hytte med benker og en ruteplan satt opp ved døra. Noen av de større hadde små peis- ovner slik at passasjerene ikke ville fryse i hjel om vinteren. Bystasjoner har for det meste overlevd. Det ble spart svært lite på utgifter da disse stasjonene ble bygget. De fleste ble designet CANADAS lengste jernbanebru av toppnavnsarkitekter og bygget i en overdådig stil som passet tidene, for eksempel viktoriansk romansk eller gresk. De har ikke Lethbridge Viaduct overlevd fordi de har vært nødvendige, men fordi de har blitt en er den lengste og høyeste stålbrua i verden, den er 1625 m lang del av byens arkitektoniske arv. og 95 m høy. Den ble bygget 1908-09 over Old-man River på Landlige stasjoner var langt mindre prangende. Crowsnest Pass-linjen. I tillegg til å tilby jernbanetjeneste, fungerte de ofte som Side 3 Side 4 Det forvridde stålvraket av Québec-broen etter sammen-bruddet 29. august 1907. Skjebnen eller flaks bestemte hvem som overlevde katastrofen. Tidtageren Huot, som var i ferd med å signalisere slutten på ar- Lethbridge Viaduct beidsdagen, løp i panikk da han kjente at dekket falt sammen un- der ham og nådde sikkerhet da den siste bjelken raste ned bak Quebec Bridge katastrofen ham. Beauvais ble med broen, men klarte å vri seg fri fra vrakde- lene og slapp unna med et brukket bein. En togingeniør stupte med lokomotivet sitt i elven, men ble dratt ut i live av en Høyt over St. Lawrence River, på en varm augustdag i 1907, redningsskøyte. En gruppe sightseere så tilbake i gru når de satte en arbeider ved navn Beauvais nagler inn i det store sørlige hørte lyden, for de hadde bare forlatt broen minutter før. spennet av Quebec Bridge. Ved slutten av en lang dag la han Av de 86 arbeiderne som var på broen den 29. august 1907 døde merke til at en nagle som han hadde satt inn før, hadde gått i to. 75, mange av dem lokale Caughnawaga indianere, kjent for å Akkurat da han ropte til lederen, for å rapportere den urovek- kunne utføre stålarbeid i høyden. Noen av de døde hadde blitt kende nyheten, hørtes skriket av revnende metall i luften. Den knust av det vridde stålet, andre druknet før redningsskøytene gigantiske stålkonstruksjonen falt under dem, og styrtet i elven kunne nå dem. med en slik styrke at folk i byen Quebec, 10 km unna, trodde at det var jordskjelv. Side 6 Side 5 Quebec Bridge skulle være et av verdens tekniske underverker. Når den var ferdig, ville den være den største strukturen i sitt slag og den lengste broen i verden, uten-om den berømte Firth of Forth Bridge i Skottland. Den amerikanske ingeniøren Theodore Cooper var valgt til å designe den. Han var en stolt, til og med arrogant mann som hadde en rekke prestisjefylte prosjekter i hans navn, inkludert Second Avenue Bridge i New York. Cooper valgte cantilever/fri endekonstruksjonen, som den "beste og billigste planen" for å spenne over den brede St. Lawrence. Det ordet "billigste" ville komme tilbake for å hjemsøke ham. For å kutte kostnadene, forlenget Cooper bruspennet fra 490 meter Fra kollapsen 11. September 1916. til 550 meter. Da Robert Douglas, en kanadisk myndighetsinge- niør, gjennomgikk Cooper spesifikasjoner, kritiserte han de svært høye belastningene konstruksjonen ville få. Cooper ble rasende over kritikken av denne ingen personen. "Dette setter meg i en underordnet stilling," raste han, "som jeg ikke kan godta." En ung ingeniør ved navn Norman McLure var den første som så problemene. 6. august rapporterte McLure til Cooper at noen konstruksjonsdetaljer var synlig bøyd, men sjefs ingeniør John Deans insisterte på at arbeidet skulle fortsette. 27. august fore- tok han en ny måling, utbøyingen hadde økt. Det tok to år å fjerne skrapdeler fra elven. Stedet ble en pile- grimsreise for ingeniører å vurdere de enorme ødeleggende kref- tene forårsaket av menneskelig feil. Den kanadiske regjeringen overtok broprosjektet og bygde den opp igjen med mye tyngre (og mye styggere) utkragingsarmer. Den beryktede broen pådro seg en annen ka- tastrofe 11. september 1916, da ble et nytt Tekniske data sentrumspenn heist på plass, det falt i elven og drepte 13 menn. Type: Fagverks-utkragerbro Broen ble endelig fullført i 1917, og prinsen av Materiale: Stål Wales (senere Edward VIII) åpnet den offisielt Total lengde: 987 meter 22. august 1919. Lengste spenn (hovedspenn): 549 meter Side 7 Side 8 Nekrolog over Fred Bjerke Ingrid Semmingsen Bernt Balchen lodge 8-003 Ingrid Elisabeth Semmingsen Født 25.juni 1946 Død 8.april 2020 (født Gaustad på Hamar 29. Fred Bjerke reiste sammen med andre i august 1982 til Sons of mars 1910, død 31. mai 1995) Norways Internasjonale kongress i Madison Wisconsin, for å var historiker med migrasjons- etablere Norge som det 8.distrikt innen organisasjonen. Det historie som spesialfelt, framfor lykkes de i. alt utvandringen til USA. Hun Fred Bjerke er dermed en av Distrikt 8 Founding Fathers. Distrikt ble landets første kvinnelige 8 i Sons of Norway ble offisielt stiftet 20 november 1982, og Fred historieprofessor i 1963 og var Bjerke ble vår første valgte Distriktspresident. Han hadde dette også den første kvinne som tok vervet til 1986, da han ble valgt til Internasjonal Director. Denne en doktorgrad i faget i Norge, posisjonen hadde han til 1990. På den Internasjonale kongressen og hun ble etter hvert aner- i 1990 ble han valgt til Internasjonal visepresident, et verv han kjent som Nordens fremste mi- utførte med stor dyktighet i 4 år. grasjonsforsker. Han er den eneste fra Distrikt 8 som har innehatt et så høyt em- Ingrid Semmingsen var datter av gårdbruker, oberstløytnant Pe- bete i Sons of Norway. Fred Bjerke mottok Kongens fortjeneste ter Thorvald Gaustad (1878-1949) og Gudvor Todderud (1884- medalje i Gull for sitt mangeårige virke i Sons of Norway og annet 1956), og ble gift i 1939 med cand.jur., senere prisdirektør Rolf foreningsliv. Ingvar Semmingsen (1908-1979). Fred Bjerke var medlem av Bernt Balchen Lodge 8-003, hvor han gjennom mange år innehadde de fleste verv. Han gjorde et formidabelt arbeide for Sons of Norway gjennom alle de årene han var aktiv. De siste årene preget dessverre sykdom livet hans, og han nedla sitt jordiske verktøy 8. april 2020. Våre tanker går i dag til hans kone Gunn og hans barn. Vi lyser fred over Fred Bjerkes minne. Sons of Norway Distrikt 8 Ole Hillestad, Distrikts sekretær Søndre Nøttestad, Stange Side 10 Det lå slett ikke i kortene at Ingrid Semmingsen skulle bli Semmingsen ble cand.philol. 1935 med historie hovedfag og ho- akademiker. Hun vokste opp på en gård i Stange, i nær kontakt vedfagsoppgaven Arbeiderklassen på Hedmark 1850–1900. Em- med alle gårdens dyr. “Jeg var så glad i krøttera,” mintes hun nevalget hadde nok sammenheng med hennes geografiske til- mange år senere og fortalte om sine første karriereplaner: “Inntil knytning til Hedmark fylke så vel som familiebakgrunn; både ol- jeg var ti år gammel var jeg helt bestemt på å bli budeie.” Men defaren og hans bror hadde vært disipler av Marcus Thrane. Selv slik gikk det ikke. Ingrid var skoleflink og tok examen artium som hadde Semmingsen også hjertet på venstresiden, og hun var i en preseterist snaut 17 år gammel. Hennes latinlærer, Josef Caspari, periode med i Mot Dag. var en av dem som inspirerte henne til videre studier. Hun be- gynte å studere ved Universitetet i Oslo og hadde professorene Den nyslåtte historikeren gikk i gang med oppdragsforskning. I Edvard Bull d.e. og Sverre Steen som veiledere; særlig den sist- forbindelse med Oslo Hospitals 400-årsjubileum ble hun bedt om nevnte skulle komme til å bety mye for hennes faglige utvikling. å skrive sykehusets historie fra grunnleggelsen 1538 og frem til moderne tid. Det neste oppdraget førte henne inn på det som skulle bli hennes livsverk: migrasjonsforskning.