Natur I Østfold Årgang 21 Hefte 1-2/2002 Natur I Østfold
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Natur i Østfold Årgang 21 Hefte 1-2/2002 Natur i Østfold Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler Ingvar Spikkeland, Buer, 1870 Ørje. og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi Tlf. 69 81 42 38 E-post: [email protected] og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig Tidligere utgivelser bestilles hos Geir Hardeng, informasjon fra Østfold. Tidsskriftet utkommer Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Årgangene 1- med to hefter årlig. 9 kr 10,- pr. hefte inkl. porto, årg. 10-18 kr 30,- Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold. pr. hefte inkl. porto, samt de fleste årganger av og Østfold Botaniske Forening. De samarbeider Østfold-Ornitologen kr 10,- pr. hefte inkl. porto. med Østfold Entomologiske Forening Østfold om Natur i Østfold - internettsider tidsskriftets faglige innhold. http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ofa.htm) Instruksjoner til forfattere finnes bakerst i hvert Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i Redaktør Ola M. Wergeland Krog, Munkebråten, rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. 1892 Degernes. Tlf. 69 17 89 90. E-post: Østfold. Det er utgitt 39 hefter siden starten i 1977. [email protected] Abonnement og tidligere hefter kan bestilles hos redaktør Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Øvrig redaksjon Morten Viker, Grågåsveien 4, Kråkerøy, tlf. 69 34 24 43. E-post: 1679 Kråkerøy. Tlf. 69 34 21 32 / 92 44 07 70. E- [email protected] post: [email protected] Bjørn Petter Løfall, Åsliveien 20B, 1890 Rakke- stad. Tlf. 69 22 18 71. E-post: [email protected] NOF avd. Østfold, P. b. 938, 1504 Moss. Seniormedl. Østfold Ringmerkingsgruppe, v/J. Ingar I. Båtvik, 150,-, juniormedl. (<18 år) 75,-, familiemedl. 30,-. Tomb, 1640 Råde, tlf. 69 28 01 71 E-post: Kontonr. 0532 32 28 525. Leder: Rune Aae, tlf. 69 28 [email protected] 30 78 / 41 01 18 85 Fuglevakta i Østfold v/Jo Ranke tar imot henvendel- Byttetidsskrifter sendes til NOF avd. Østfold, bibliote- ser om faunakriminalitet, tlf. 69 27 17 70 ket, P.b. 1145, 1631 Gml. Fredrikstad Østfold Botaniske Forening, v/J. Ingar I. Båtvik, Prosjekter: Hekkefugleatlas, Åkerrikse Tomb, 1640 Råde. A-medlem kr 365,- (inkl. tidsskrif- tene Blyttia og Natur i Østfold), B-medlem kr 160,-, NOF Fredrikstad Lokallag, P.b. 1145, 1631 Gml. C-medlem kr 150,-. Kontonr. 0530 20 59 715 Fredrikstad Leder: J. Ingar I. Båtvik, tlf. 69 28 01 71 NOF Moss Lokallag, P.b. 1136, Jeløy, 1510 Moss Prosjekter: Fylkesflora (www.toyen.uio.no/botanisk/ nbf/ofa.htm) NOF Indre Østfold Lokallag, v/Steinar Pedersen, Mykkelsbergbakken 2B, 1800 Askim Østfold Entomologiske Forening, v/Thor Jan Olsen, P.b. 1062 Valaskjold, 1702 Sarpsborg, tlf. 69 12 90 91 Akerøya Ornitologiske Stasjon, P. b. 1145, 1631 Gml. Fredrikstad. http://www.kopinor.no/~christer/birds/aos/ Naturfondet i Østfold støtter naturfaglige prosjekter i , stasjonssjef Stein Engebretsen, tlf. 69 32 15 14 Østfold. Søknader sendes Naturfondet i Østfold v/Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Søknads- LRSK/NSKF Observasjoner av sjeldne fugler sendes frist 1. april den Lokale Rapport og Sjeldenhetskomitéen for Fugl, v/Per-Arne Johansen, Buskogen 2, 1675 Kråkerøy. tlf. Andre prosjekter Pattedyratlas, -for tiden ingen kon- 69340286, E-post: [email protected] taktperson i Østfold (meld din interesse) Nettadresse: http://home.online.no/~pe-johan/ Forsidefoto: Utsnitt av naturreservatet på Søndre Missingen utenfor Fredrikstad. Brattveggen hvor teisten hekker / har hekket sees midt på bildet. Foto: Ola M. Wergeland Krog Hvitvingesvartterne Chlidonias leucopterus påtruffet i Østfold MAGNE PETTERSEN OG PATRICK SIMENSEN Pettersen, M. & Simensen, P. 2002. Hvitvingesvartterne Chliodonias leucopterus påtruffet i Østfold. Natur i Østfold 21(1/2): 3-6. Klokken 16.00 12.09.1995 ble Hvitvingesvartterne for første gang påtruffet i Østfold. En ungfugl ble observert ved Øra naturreservat. Dette er det 17. funnet av arten i Norge. Magne Pettersen, Lyarkollveien 7, 1634 Gamle Fredrikstad, e-post [email protected] Patrick Simensen, Lillegård 26, 1618 Fredrikstad, e-post: patrick_simensen @hotmail.com Ettermiddagen 12.09.1995 var Lasse Patrick kanalen og oppdager 3 halvgale karer i en jolle. Simensen (LPS), Tommy Andre Andersen (TAA) Etter å ha identifisert folka, skjønner han rask, utfra som vanlig i Øraområdet for å registrere fuglenes oppførsel, at her er det alvor. All fugl i nærheten aktivitet. Tommy Sand (TS) hadde også slått følge av båten fingranskes og han finner raskt terna. denne dagen. Det lå an til å bli en perfekt Øra kveld! Bjørn Frostad og Daniel Faye Lund blir senere Lite vind, overskyet himmel og god sikt. Rundt kontaktet og får se fuglen som holder seg i området klokken 16.00 oppdages en terne som sitter i en litt til kvelden. Den ble da sett flygende utover i lei positur på steinmoloen øst for ytre del av området for deretter ikke å bli gjenfunnet. kanalen. Fuglen ser stor ut og splitterne, som er en stor raritet i området med kun et tidligere funn, blir Forekomst i Norge vurdert. Når hard pressing uten å få navnsatt arten Hvitvingesvartterna fra Øra er ikke fører frem blir det bestemt at det må fremskaffes godkjent som Østfolds 1 ind. og en båt. Raskt! TAA påstår at den ulåste jolla med det 17 funnet i Norge 4hk i båthavna tilhører hans onkel. LPS og TS blir (Jensen & Mjøs stående tvilende på brygga. TAA løsner 1998). fortøyningene og startet opp. Tvilen skyves som vanlig til side av skåderfornuftet og gutta er på vei. Med full gass ”fosser” de utover. Aldri har en Fig. 1 Fylkes- båt gått saktere igjennom kanalen! Ekstreme fordeling av samtlige tidsbesparende tiltak blir vurdert, bl.a. prøves norske funn av hvit- vanntemperaturen mot håndflaten, men fornuften vingesvartterner i Norge tar overhånd. Etter hva som føles som en evighet t.o.m. 2000. Arten er no- runder jolla rundt enden av kanalen og de oppdager tert i 13 av 19 fylker, med til sin store skuffelse at fuglen er forsvunnet. Den andre ord en jevn fordeling tunge tilbaketuren har akkurat begynt da LPS av funn, men som vanlig oppdager ei lita sumpterne som kommer flygende med en viss overvekt i Ro- nedover elva med retning moloen. Fuglen flyr rundt galand og Vest-Agder. båten og setter seg 6-7 meter unna! Fuglen blir Verdt å merke at 5 funn fore- raskt bestemt til 1K hvitvingesvartterne, og det er ligger totalt fra Finnmark og like før TAA spretter bunnpluggen i mangel på Nordland, og 2 funn i Oppland så arten kan noe annet. Christer Jacobsen befinner seg ved dukke opp ”hvor som helst”. 3 Magne Pettersen & Patrick Simensen NATUR I ØSTFOLD 21(1/2) 2002 Pr. 1.1.2001 foreligger det 25 funn av 26 ind. i Norge medio mai 1987. 17-19 par gikk til hekking, men (Mjøs & Solbakken 2001). Samtlige funn, bortsett ingen unger kom på vingene. Ingen fugler fra denne fra 2 ind. ved Fautøya (står ref. til som Fantøya), utrolige opptreden ble notert i Norge. Nordre Øyeren, Akershus 03.06.1984 (Bentz 1986), utgjørs av enkeltindivider. Det kan nevnes at en Hvordan skille hvitvingesvartterne og svart- observasjon av en ubestemt sumpterne foreligger terne fra Gjølsjøen, Marker 08.06.1987 (Viker 1998). Hvitvingesvartterner er, som svartterner Den beste tiden å se hvitvingesvartterne i Norge Chliodonias niger, knyttet til grunne sesongfylte vises i fig. x?. Av de 26 fuglene som er notert i myrer og våtmarker, vegetasjonsrike sjøer med Norge pr. 1.12.2000 har 23 ind. Vært i adult drakt, partier av lav, delvis flytende vegetasjon. Under 1ind. subad, 1 2K og 1 ind. (Ørafuglen) i juvenil næringssøk ligner Chlidonias-ternene store drakt. April-funnet utgjøres av tidligere nevnte sakteflygende svaler der de flyr frem over funn fra Smøla 30.04.1987. vannoverflaten. I størrelse er hvitvingesvartterne som en liten svartterne, men gir inntrykk av å være mer kompakt, bl.a. pga. kortere nebb som er tydelig kortere enn hodets lengde, et rundere hode, bredere vinger og rettere stjertbakkant. Sees en trekkende Chlidonias-art på lengre hold kjennes den igjen fra Sterna-artene ved at de har en generelt lettere flukt. Kan ved rask blikk være forbausende lik dvergmåke før den annerledes formen og oversidens tegninger avslører familietilhørigheten. Hvitvingesvarterne flyr oftest med roligere vingeslag enn svartterne, og har flere perioder med Fig. 2 Månedsfordeling av norske funn av hvit- glidemomenter enn denne. Svarternene har en vingesvartterner. tendens til mer sommerfugllignende, vimsende flukt. Forekomst i Europa Voksne fugler i sommerdrakt er umiskjennelige, I Europa hekker hvitvingesvartterna i mindre antall men vær oppmerksomme på at i medlys og mot i Litauen, Latvia, Polen (1000-1100 par), Ungarn mørk bakgrunn kan svartterner skinne lyse. Hode, og Romania (1000-1600) og Italia (10). I Russland kropp og undre vingedekkfjær er svarte, tydelig er populasjonen estimert til 10000-20000 par. Arten kontrasterende mot lyse undre svingfjær. trekker vekk fra hekkeområdene fra midten av Oversiden av hale, gump og vingeoversider er lyse august-oktober. Trekkruten går over Balkan og og her er kontrasten mot svart ryggoverside også mest trolig rett over Sahara til våtmarksområder i tydelig. Vingeoversiden er lysest i fremkant. indre Afrika da arten sees i mindre antall langs De voksne fuglene starter mytingen til kysten. Mindre antall overvintrer også i Asia. vinterdrakt allerede i juni. Fjærskiftet begynner Vårtrekket er reversert og artene sees vanlig i Øst- rundt nebbet og fortsetter med bryst og hode. Europa, men mindre antall opptrer også vestover. Disse delene blir da hvitflekkede. Oversiden er lys Spesielt var 14.05.1987 da minimum 1390 ind. ble og gumpen nærmest hvit. Man får ikke det grå notert i Skåne. Største flokken ble notert i inntrykket som hos svartterne. Hvitvingesvartterne Krankesjøen med 262 ind. 2 ad.