DOCSLIB.ORG

1012 Oddernes

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

OKEEIGE OEME 60 llnrlttr lbånd tll — rnr OEES 02 SAISISK SEAYÅ OSO MEKAE I KA OG AE I rn "llnrlttr lbånd tll rnr" lr Sttt Sntrlbrå fr d vtt rlttr fr ltllnn 60 fr hvr nlt n. I tll hr n å ttt d fltll fr td lr tllnr tt n prn vr fltll ldrntnn fr hvrt år fr tl 80. blrnn jr før d t dtljrt tlln fr tllnn fr lr. lln d hftn å drfr btrt frløp. år dt jldr rtt tblln, bør n r følnd: Krtt r hvr hrrdn hr n ttt nn t rt ført frt hr tl frål å v ppdlnn v nn tllnrtr. vr tl lnrt hr fått tt t nr. All tttbd trø r lt t n tllnrtr, l t nn rt fttr båd tttbblr prdtbd trø. n nøt vrnn v d tttbd rtn hr dt vært l å jn på rtt. En hr br rrt t n rt r tttbd vd å l n rød rl rndt nrt på rtn. å d 3 r tllnrtn nvntt. nn på rtt hr følnd btdnn: rød tr nrn nn rød tr tllnrtrn vrt tr tlnj nn vrt tr lv Srvrn rrr jø, nnjø ød rl rndt tllnrtn nr rrr t dnn rtn r tttbd ( vnfr Knrnn r tnt nn l d vr pr. 60. blln . lnd vd fltllnn tblln vr flnd vd fltllnn hr n nrlt ttt t på å tll tlb tl 80. lln fr tllnn 80 86 r hntt fr pbljnn "lndn.bvl 86 86". lln fr d nr tllnn r hntt fr d rptv tllnpbljnn. Ovr t å lnt tdr hr dt dlrtd jdd å n ndrnr nnndlnn t dt fr d flt nr n n jførbr 2 aseie o ee eioe. o e ekke kommue e e å sie 3 gi• oskeige ieggsoysige i aee. 2. Eigee i okemege a i 60 ee aee ygge o e øse 5 åee å okeeige . 2 0 me åige useige ee ogae oe øe, øe og yi ge. e e a oekomme geseegueige, e essue okemege koige o okeae i e oeøe omåe ( vt ærlt aee. 6 e e o e oeig i okeegisee, og e seee useige kye seg i okeae å ee isuk ( 6. o mage kommue i e æe aik meom oeigsesuae . 6 og e eegee ae o okemege . 2 . E a ikke go oe osøk å å ame u ee iease. okemege ee ae og ekeskaeig siig å yåe, ass i seke eekeigee, i ee aee ui see ogosea o e ekee kommue, e ei oi e a is seg t bhvt fr l prnr r trt. En jør dlrtd r på t dt nttr flr rhtftrr tl rnl prnr, d plt tl prnr fr å å nhtr dl nlt kommue. aee i me usike o ege am e gå i ie, og o små kommue ka aee ikke gi ae e e ie a oeeese i uikige. I ae iee i yåe sek iå a aee ukes me so osikige. Sæig askeig e e sesag å ousi yigee i og a kommuee. å e ikke e sag oe ae å sie , a yåe e o e kommue yg å yeiøyeigee i e ekee aeskasse i åee 1957 -1959. Så sa e ise seg a yigee i ee a 'en n ndrr frhld tl årn 1957 -1959, må ee as i eak ig å ogosee ska ukes. o øsee gee ikee oo, og aee o e ygse aeskassee må eo også ukes me osikig: e. yåe i ai så i eese me oysige som a eyig o ueige a ogose. 4. eiigee og osae i eesgue Guee i ee aee a øgee eyig: Gue : eiigee me mis 3 om ee e ae å esoe. Gue 2: eiigee me øys i eso . om. Gue 3: eiigee me oe , me øys 2 esoe . am. Gue 4: lhtr d vr 2, n høt 3 esoe . om. Gruppe 5: lhtr d over 3 personer pr. rom. 1012 Oddernes Navnene på tellingskretsene (jfr. kart og siste tabell) Krets nr. Navnet på kretsen 0 Personer uten fast bopel 1 SkålevikMæbø 2 Flekkerøy 3 Møvik/hskå 4 ngsbygd Straiimosby Torridal 7 Nedre Lund 8 Oddernes Justnes Merknader til tabellen "Folkemengde ved folketellingene" I 84 'ble Oddernes herred delt i to herreder Oddernes og Randesund. tabellen på side 5 gjelder tallene for 1865-1890 Oddernes sogn i Oddernes herred. Folketallet i Oddernes herred under ett var i 1801-1890: 1801 1. 8 82 8 84 1 2 6 2 008 2 373 2 64 8 86 1875 80 .° 3 024 3 473 4 042 4 209 Merknad til de to første tabellene på side 7 de tilfelle hvor også en bihusholdning disponerer eget kjøkken, er dette kjøkkenet regnet som eget rom i den andre tabellen men ikke i den første. Dette er årsaken til forskjellen i tallet på rom i alt mellom disse tabellene. 02 OEES 5- r012 ODDERNES FOLKEMENGDE VED FOLK LTELL1NGENE Ae■. a 1801 1815 1825 1 835 18145 1855 1865 1875 - 2401 2857 -1900 191 0 19 20 1930 1 9146 1 950 1960 110814 14570 5655 3986 6513 79814 1141466 ENDRINGENE 1 FOLKEMENGDEN FRA 1 I 1- 951 TIL 1/ - 960 FOLKETALL FØDTE DØDE FLYTTING FOLKETALL PR. 1/1 INN UT PR. 31/12 , •• ., nå, , 1951 8021 203 148 9514 6014 8526 1952 8526 2141 .148 1108 601 9226 1953 9226 278 57 1211 619 10039 19511 10939 309 39 1152 7147 107114 1955 107114 293 614 1390 864 11362 1956 11362 298 61 1208 792 12015 1 91)7 120 15 285 149 13113 1015 125149 1.95,8 125-119 339 61 1352 111414 13035 1959 13035 336 614 11497 967 13837 1960 13837 FCLKEMENGDEN ETTER ALDER CG EKTESKAPELIG STILLING 960 CO PROGNICSER OVER ALDERS F ORDE I 1 NGE N FRAM TIL 1 980 ALDER 1 i . , NOVEMBER 1960 FOLKEMENGDEN VED SLUTTEN AV FYLTE AR ----- "II, • UG I FT GIFT FØR GIFT 1 ALT 1965 1970 1975 1980 • 46W wi am. amor «sair, 0- 6 23 81 2381 2799 3282 14081 5003 1-114 2253 2253 2789 3299 3755 1414814 15-19 1001 37 1038 1 6114 1915 22114 21454 20-29 706 1261 25 1 992 21401 31416 14312 14829 30-39 2143 2055 51 23149 2370 2357 2803 3899 140-149 15.1 176-7 70 1988 2510 2716 26148 2589 50-59 127 i11168 85 1280 1751 22914 2780 2930 60-69 78 1499 135 712 952 1307 17142 22142 "C 1i ER 69 10 219 184 1473 6143 839 11014 11466 1 ALT 7010 6906 550 1141466 17829 211425 251439 29896 EA TIVE TALL C- 6 314 16 16 15 16 17 1-1k4 32 16 16 15 15 15 15-1 9 114 1 9 20-29 10 18 114 13 16 1 16 30-39 144 30 9 16 13 11 11 13 141I49 26 13 114 114 13 10 9 50-59 15 15 10 11 11 10 60-69 1 25 OVER 69 3 33 3 5 1 AL T 1 00 100 100 1 00 00 100 00 100 1C12 CaD RNES PERSONER 15 IR CO MER ETTER KJØNN, SOS. ST ., NÆRING OG STILLING • SELV- FAM.-- AN- ALT MENN KVINNER STENDIGE ARB. SATTE j MED YRKE - ETTER NÆRING 5419 14360 1059 673 30 14716 JORDBRUK 114. 1014 10 90 15 SKOGBRUK OG JAKT 13 13 13 FISKE vj 185 184 1140 2 143 HVALFANG-ST 3 3 EERGVflRMSDRIFT M. V4 2 INDUSTRI 191 1751 230 78 I 1902 eYGGE- OG ANLEGGSV1RKS0 598 589 9 122 9 467 K RAF-T- OG VANNFORSYM ING 34 30 4 314, IJAREHANOEL 598 366 232 113 5 1480 I' I NANSI1N,ST1 TUSJONER 71 50 21 3 68 E I El‘COMSOR IFI 6 J.PJ T R AUSp Ca T 480 425 55 25 1 454 ANNaN SAMFERE SEL 270 218 52 25 1 21414 OFF A‘ CG FORSVAR 423 358 65 423 eFF j CO PR: TJENESTEYTING 450 239 211 58 Z 390 -FERSONt16 TJEESTEYTING 189 24 165 17 172 I-OPPGITT MED YRKE - ETTER ST It:I.. ING 5419 4360 1059 673 30 14716 FAGFIJIIK SJONkRER 586 425 161 58 1 527 .P EM i NI. STR AS4CN SELNKSJ---- 185 179 6 145 1140 KONTORRUNKSJONERER 338 130 208 1 14 333 S AILGSFUNKSJCNÆRER 438 256 182 111 3 318 J 0 R DB RI:..KER II OG FISKERE 319 308 11 230 11 78 GRUVEARB.,FJELLBORERE MV 1 1 1 I TRMSSRORTARBElt) 652 598 514 37 I 6114 TILV I RK 1NGSARBE ItERE 23114 2129 185 166 10 2138 1 StIRV I GEAR1tE 1C 388 136 252 19 369 1411.1TÆRE CG LCI?Pe- ITT ST-. 198 198 198 UTEN YRKE 4413 641 3772 FUSMØCR6 3129 3129 ANDRE FAM.M C Pi.SAR8 103 2 0 RENTENISTER; PENS.Jw M. V. 600 309 291 FORSCRGECE 581 330 251 T C TAL FCItKEMEGCE ETTER KJØNN ØKONOMISK AKTIVITET OG FORSØRGERS NÆRING I NN IKKE-INNTEKTSTAKERE ALT TEK TS-- TAK ERE HUSMØDRE BARN ANDRE 2e2JCRC- CG SKCGBRUK 169 113 128 67 68 19 FISKE OG FANGST 538 282 256 188 139 192 19 INDUSTRI M. V. -6882 3739 31143 2621 16114 2345 302 FeRRETNINGSVIRKS‘ 1529 695 8314 682 296 484 67 S4MFØRGSBL 1766 966 800 750 377 552 87 TjENffSTENITING 25.014 1105 1399 1064 464 877 99 feRMUE; RENSJ Mi . 857 353 5014 600 156 63 38 UCFPGITT 108 146 62 16 39 53 I ALT •41466 7355 7111 6033 3129 4620 684 02 OEES EIIGEE EE AE Å OSAE OG OM IK KØKKE MO, OSAE 1 2 3 5 6 7 8 OE E OM OM OM OM OM OM OM OM OM OM A A .4, .4, • C: *mi; 51 75 8 6 28 11 2 1 2 0 931 31 51 62 22 4 57 17 3 2 1 0 280 3 11 4 157 2 208 68 4 6 2 1 8 4 4 6 8 26 0 2 2 31 9 2 4 4284 2 9 44 224 20 4 2 2 4 1 666 2 6 6 66 4 0 26 4 I 280 04 17 2 24 2 4 1 6 517 8 1 2 15 6 3 1 46 260 9 2 3 3 2 1 11 6 0 OG OE 1 3 1 1 1 8 4 E_4 A 0 20 8 4 40 2 8 0 22 ES A 80 42 686 466 0 22 664 260 0 6 40 USOIGE EE AE Å OSAE OG OM I K KØKKE OSAE 1 2 3 5 6 7 8 OE U S OM OM OM OM OM OM OM OM OM OM A A » +8 •■• 3181 88 97 68 0 2 2 I 2 68 2 2 75 6 86 2 133 6 17 3 2 1 84 6 3 26 0 175 353 20 6 6 4 2 I 2 3713 4 9 2 4 8 26 2 7 2 977 40 2 11 4 2 06 2 9 3 1 602 286 8 62 82 53 2 9 4 1 24 2 6 6 2 13 9 2 1 2 375 1 5 9 6 4 2 2 48 3 1 3 1 8 42 0 OG OE 2 1 I 1 7 42 --S‘ A 4 264 66 404 44 2 8 46 2 ES I A 8 602 8 48 68 88 2 6 6 40 E I GiE E OG OSAE I EESGUE d," G I G 2 G G 4 G AE A EIIGEE 40 26 84 31 0 AE A ESOE 0 820 408 68 4 EIIGEE EE USY OG AE Å OM IK KØKKE • OM i OM OM AE A AE E I IGEE 8 1319 4 04 0 ME A OG W 286 997 2 6 228 ME A UE W 2 4 46 2 68 i E A ME W 0 82 31 4 6 UE A UE W C 6 191 2 175 68 UE A W4 C OG A 2 2 13 33 8 ME IAG A 555 28 979 00 824 ME SEAAME 8 0 4 2 6 UE SEAAME 575 0 80 00 86 E I I GiEE YGGE Ø 00 80 99 6 8 8 1012 000ERN ES FORDELINGER DE ENKELTE TELL1NGSKRETSER ETTER KJ ØNN,ALDER LE VE'tkz.: V.
Recommended publications
  • Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses

    Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887. The present study has been based as far as possible on primary sources such as protocols, letters, legal documents, and articles in journals, magazines, and newspapers from the nineteenth century. A contextual-comparative approach was employed to evaluate the objectivity of a given source. Secondary sources have also been consulted for interpretation and as corroborating evidence, especially when no primary sources were available. The study concludes that the Pietist revival ignited by the Norwegian Lutheran lay preacher, Hans Nielsen Hauge (1771-1824), represented the culmination of the sixteenth- century Reformation in Norway, and the forerunner of the Adventist movement in that country.
  • The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-Day Adventist Church from the 1840S to 1889" (2010)

    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Dissertations Graduate Research 2010 The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh- day Adventist Church from the 1840s to 1889 Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Andrews University Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations Part of the Christian Denominations and Sects Commons, Christianity Commons, and the History of Christianity Commons Recommended Citation Snorrason, Bjorgvin Martin Hjelvik, "The Origin, Development, and History of the Norwegian Seventh-day Adventist Church from the 1840s to 1889" (2010). Dissertations. 144. https://digitalcommons.andrews.edu/dissertations/144 This Dissertation is brought to you for free and open access by the Graduate Research at Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Dissertations by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. Thank you for your interest in the Andrews University Digital Library of Dissertations and Theses. Please honor the copyright of this document by not duplicating or distributing additional copies in any form without the author’s express written permission. Thanks for your cooperation. ABSTRACT THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 by Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Adviser: Jerry Moon ABSTRACT OF GRADUATE STUDENT RESEARCH Dissertation Andrews University Seventh-day Adventist Theological Seminary Title: THE ORIGIN, DEVELOPMENT, AND HISTORY OF THE NORWEGIAN SEVENTH-DAY ADVENTIST CHURCH FROM THE 1840s TO 1887 Name of researcher: Bjorgvin Martin Hjelvik Snorrason Name and degree of faculty adviser: Jerry Moon, Ph.D. Date completed: July 2010 This dissertation reconstructs chronologically the history of the Seventh-day Adventist Church in Norway from the Haugian Pietist revival in the early 1800s to the establishment of the first Seventh-day Adventist Conference in Norway in 1887.
  • By Bus to Gimlemoen, Kristiansand

    By Bus to Gimlemoen, Kristiansand

    Welcome to Kristiansand – the administrative, business and cultural capital of South Norway! Kristiansand is the county capital of Vest-Agder, which together with the neighbouring counties constitutes the Sørlandet region. The sheltered coastline with scenic fishing villages and vast uninhabited areas is one of the region's most valuable assets and provides unforgettable experiences. A short inland drive by car brings visitors to the scenic Setesdal valley with some of the oldest preserved rural wooden settlements in Norway. We have enclosed some information that you might find helpful and intersting. Enjoy the 2019 European Integration Summer School (EISS) and have a great time at the University of Agder and in Norway! Website: www.uia.no/eiss Facebook: https://www.facebook.com/eissUiA/ 1 1. Transportation To and from KRISTIANSAND: BY PLANE The following airlines have flights to Kristiansand: • SAS with flights to/from Oslo, Bergen, Stavanger (NO), and Copenhagen (DK) • KLM with flights to/from Amsterdam (NL) • Norwegian with flights to/from Oslo (NO) • Wizzair with flights to/from Gdansk (PL) …to and from Kristiansand airport, Kjevik: Bus Take the airport express bus (FLYBUSSEN) to Spicheren Fitness Centre (situated at Campus Kristiansand). The trip takes approx. 20 minutes from the airport. You can check the schedule online at http://www.akt.no. Taxi Trips to and from the airport to campus takes about 15-20 minutes and cost 350 NOK (40 EUR) depending on the time of the day (app. 415 NOK – 45 EUR after 8pm). Taxis are stationed at the taxi stand located next to the terminal. They can also be requested by phone: • Taxi Sør – phone: (+47) 38 02 80 00 • Agder Taxi – phone: (+47) 38 00 20 00 BY TRAIN The Sørlandet Railway travels from Oslo via Kristiansand to Stavanger.
  • Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke

    Blekner Aldri Gode Tall for Oddernes Menighet Det Har Blitt Skrevet En Del Om Nedgang I Den Norske Kirke

    Nr 1/2 Vår/sommer 2015 ...blekner aldri Gode tall for Oddernes menighet Det har blitt skrevet en del om nedgang i Den norske kirke. Men hvordan står det egentlig til? Og det som kanskje inter- esserer oss mest, er vel det som er nærmest oss – Oddernes menighet. Den store gleden er konfirmasjonstallene. De har vært stabile og høye i flere år. Et annet høydepunkt er at Oddernes øker gudstjenestebesøket. Samtidig ser vi at antall utmeldte var høyt i fjor. Dette har menighetsbladet skrevet om tidligere – selv om antallet utmeldte nok ikke er så høyt sammenlignet med andre menighe- ter i Den norske kirke, så opplevde også vi en del utmeldinger i forbindelse med Kirkemøtets vedtak om å ikke åpne for Mange ønsker å konfrimere seg ekteskapsinngåelse for par med samme i Oddernes og Justvik. Her er to kjønn. Vi registrerer også at dåpsprosenten av årets konfirmanter, Anders har gått ned i forhold til før. Dette er en Bjørnholmen Øvensen og trend vi ønsker å jobbe aktivt for å snu. Vemund Aasemoen Aardal. Foto: Jo Vegard Aardal Daglig leder, Thor Erling Holte, er glad i tall. Og utdyper mer enn gjerne: - I Oddernes var det 102 konfirmanter i år, mens antall døpte i 2000-kullet var 104. 2014 2013 2012 Men så har flere konfirmanter blitt døpt, vi har «byttet» noen konfirmanter med Fri- Medlemmer 8.796 8.686 8.483 kirken, og i tillegg har vi noen fra Lund. Li- Innmeldt 10 8 3 kevel kan vi si at vi har tilnærmet lik 100% oppslutning. Og det er veldig bra! Men Utmeldt 82 51 27 2015 er ikke så unormalt i forhold til andre Døpt 100 106 117 år – Oddernes opplever ikke nedgang når det gjelder konfirmasjon.
  • Babysang I Gymsalen Side 4

    Babysang I Gymsalen Side 4

    Lund menighetsblad NR. 4 – 2020 Babysang i gymsalen side 4 Formiddagstreff med kaffi, kringle og radioandakt side 6 Familiehelg på hjemmebane side 8 Ungdomsarbeider med misjon og teater i bagasjen side 10 Allsidig pensjonist - frivillig i kirka side 12 Lund menighet Redaktøren har ordet Marviksveien 5, 4631 Kristiansand [email protected] www.lundmenighet.no Søndagskirke Åpningstid: menighetskontoret Tirsdag – fredag kl. 10 – 14. Mandag stengt Telefon: 38 19 68 70 Telefaks: 38 19 68 57 og hverdagskirke Kontaktpersoner Den som virkelig vil oppleve dette og få lov til å være en del av Daglig leder Torunn Haugen Jerstad: Lund menighet på sitt mest et slikt inkluderende og mangfoldig tlf. 38 19 68 70 (privat: 37 27 06 57) aktive og kraftfulle, bør stikke søndags- og hverdagskirkefellesskap, torunn.haugen.jerstad@ kristiansand.kommune.no innom kirka midt i uka, spesielt er til å bli glad og optimistisk av. på en partallsonsdag. Kommer Sokneprest Helge Smemo: vi tidlig nok og har tid til å være Denne gleden får vi lov til å dele 38 19 68 73 her noen timer, opplever vi hele med hverandre på en spesiell måte Helge.smemo@ menighetsfellesskapet fra de når klokkene kaller oss til å feire kristiansand.kommune.no aller minste uten hår til de som gudstjeneste sammen hver søndag. Kapellan Monika Olsen Holt: nærmer seg hundre og har sølvgrå Når det skjer, gjør vi klokt i å lytte tlf. 38 19 68 74, manke. Aktivitetene går på løpende til ungdomsarbeider Elin Ovelands monika.olsen@ bånd: Babysang. Formiddagstreff. påminnelse på et annet sted i kristiansand.kommune.no Konfirmantundervisning.
  • Sørlandsparken

    Sørlandsparken

    Sørlandsparken En historie fra virkeligheten Kilde: Fvn.no Sørlandsparken Kvadraturen Begynnelsen • Mange bosatte • Liten kommune • Mange arbeidsplasser, spesielt håndverkere • Økende trafikkmengde • Økende konfliktnivå Begynnelsen • Åpnet 1956 • Erstattet ferge over Topdalsfjorden • Åpnet nye byggeområder i nabokommunene Utover sine grenser Ved begynnelsen av 1920-årene var Kvadraturen på det nærmeste fullt utbygget. Mesteparten av kvartalene mot nord var ennå lav trehusbebyggelse, mens bebyggelsen i de søndre kvartaler hovedsakelig var murbebyggelse i 3 etasjer. Folketallet passerte 15000 før 1910 og var i 1920 16608. l 1921 fikk Kristiansand utvidet sine grenser mot øst etter å ha arbeidet i 7 år for utvidelsen. Dette var den første utvidelsen siden grunnleggelsen i 1641. Ved lov av 14. juni 1921 ble byen tillagt ca. 2,75 km2 av Lund i Oddernes kommune. Det ble utarbeidet reguleringsplan for den nye bydelen. Planen ble stadfestet 29. august 1924 og gjelder fortsatt for enkelte arealer av bydelen. Etterkrigstidens ekspansjon • Noen av Norges fremste planleggere har virket i Kristiansand etter krigen. Byen var en ener i norsk planlegging i mange år. Boligreisningen etter krigen var enorm. Lokale banker, Husbanken og kommunen la forholdene til rette for en hurtig utbygging av boligstrøk. • Fra 1945 og fram til 1960 var det en jevn stigning i befolkningstallet, mens tallene i neste femårs periode viser en tilbakegang i Kristiansand, men fortsatt sterk stigning i nabokommunene - særlig i Oddernes. • Med den nye tid fremkom krav og nye behov for byens innbyggere som de valgte politikere med årene måtte ta stilling til. • 1. januar 1965 ble de omliggende kommuner Oddernes, Randesund og Tveit slått sammen med Kristiansand kommune.
  • Schulte M. the Scandinavian Dotted Runes

    Schulte M. the Scandinavian Dotted Runes

    UDC 811.113.4 Michael Schulte Universitetet i Agder, Norge THE SCANDINAVIAN DOTTED RUNES For citation: Schulte M. The Scandinavian dotted runes. Scandinavian Philology, 2019, vol. 17, issue 2, pp. 264–283. https://doi.org/10.21638/11701/spbu21.2019.205 The present piece deals with the early history of the Scandinavian dotted runes. The medieval rune-row or fuþork was an extension of the younger 16-symbol fuþark that gradually emerged at the end of the Viking Age. The whole inventory of dotted runes was largely complete in the early 13th century. The focus rests on the Scandina- vian runic inscriptions from the late Viking Age and the early Middle Ages, viz. the period prior to AD 1200. Of particular interest are the earliest possible examples of dotted runes from Denmark and Norway, and the particular dotted runes that were in use. Not only are the Danish and Norwegian coins included in this discussion, the paper also reassesses the famous Oddernes stone and its possible reference to Saint Olaf in the younger Oddernes inscription (N 210), which places it rather safely in the second quarter of the 11th century. The paper highlights aspects of absolute and rela- tive chronology, in particular the fact that the earliest examples of Scandinavian dot- ted runes are possibly as early as AD 970/980. Also, the fact that dotted runes — in contradistinction to the older and younger fuþark — never constituted a normative and complete system of runic writing is duly stressed. In this context, the author also warns against overstraining the evidence of dotted versus undotted runes for dating medieval runic inscriptions since the danger of circular reasoning looms large.
  • Port of Bergen

    Port of Bergen

    Cruise Norway The complete natural experience A presentation of Norwegian destinations and cruise ports Cruise Norway Manual 2007/2008 ANGEN R W NNA : GU OTO H Index P Index 2 Presentation of Cruise Norway 2-3 Cruise Cruise Destination Norway 4-5 Norwegian Cruise Ports 6 wonderful Norway Distances in nautical miles 7 The “Norway Cruise Manual” gives a survey of Norwegian harbours Oslo Cruise Port 8 providing excellent services to the cruise market. This presentation is edited in a geographical sequence: It starts in the North - and finishes Drammen 10 in the South. Kristiansand 12 The presentation of each port gives concise information about the most 3 Small City Cruise 14 important attractions, “day” and “halfday” excursions, and useful, practical information about harbour conditions. The amount of information is limited Stavanger 16 due to space. On request, more detailed information may be obtained from Eidfjord 18 Cruise Norway or from the individual ports. The “Norway Cruise Manual” is the only comprehensive overview of Ulvik 20 Norwegian harbours and the cooperating companies that have the Bergen 22 international cruise market as their field of activity. The individual port authorities / companies are responsible for the information which Vik 24 appears in this presentation. Flåm 26 An Early Warning System (EWS) for Norwegian ports was introduced in 2004 Florø 28 - go to: www.cruise-norway.no Olden/Nordfjord 30 T D Geirangerfjord 32 N Y BU Ålesund 34 NANC : Molde/Åndalsnes 36 OTO PH Kristiansund 38 Narvik 40 Møre and Romsdal Lofoten 42 Vesterålen 44 Y WA R NO Harstad 46 ation Tromsø 48 Presenting V INNO Alta 50 .
  • Annexes 1 to 5

    Annexes 1 to 5

    A1 Administrative matters related to the research Following the publication in the Official Journal of European Communities C series n° 170/20 June 14 1996 of the “Notice of public contract - Open procedure” for a research activity aimed at “providing the scientific basis for harmonised definition of models for determining the actions of snow applied to the structural parts of construction works”, the present research group co-ordinated by Prof. Sanpaolesi - University of Pisa (IT), on July 1996 presented a tender referring to the technical specification document “General invitation to tender n° 96/C 170/13”. The research group comprises the following institutions: 1. BUILDING RESEARCH ESTABLISHMENT LTD , CONSTRUCTION DIVISION (UNITED KINGDOM ) 2. CSTB , CENTRE DE RECHERCHE DE NANTES (FRANCE ) 3. ECOLE POLYTECHNIQUE FÉDÉRALE DE LAUSANNE , (SWITZERLAND ) 4. ISMES STRUCTURE ENGINEERING DEPARTMENT (ITALY ) 5. JOINT RESEARCH CENTRE, ISIS (EU ) 6. SINTEF , CIVIL AND ENVIRONMENTAL ENGINEERING (NORWAY ) 7. UNIVERSITY OF LEIPZIG, INSTITUTE OF CONCRETE DESIGN (GERMANY ) 8. UNIVERSITY OF PISA , DEPARTMENT OF STRUCTURAL ENGINEERING (ITALY ) In the tender the research work was divided into two consecutive phases. Each phase deals with two specific items and technical co-ordination of the research activity for each item is carried out by a member of the research group: Phase I task Ia: “Development of models for the determination of snow loads on the ground” Co-ordinator Dr. Gränzer (University of Leipzig - DE); task Ib: “Development of models for exceptional snow loads” Co-ordinator Mr. Sims (BRE- UK); Phase II task IIc: “Definition of criteria to be adopted for serviceability loads” Co-ordinator Prof. Holand (SINTEF - N); task IId: “Analytical study for the definition of shape coefficients” Co-ordinator Mr.
  • Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 Og Annet Med Tilknytning Til Flaksvatn

    Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 Og Annet Med Tilknytning Til Flaksvatn

    Veiledningstjenesten ved Birkenes Skolestyrekontor: Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 og annet med tilknytning til Flaksvatn Åsmund Knutson Lokale ressurser i undervisningen Forord «Lillesand – Flaksvandsbanen og annet med tilknytning til Flaksvatn» er et nytt hefte av pensjonert skolesjef Åsmund Knutson. En del av stoffet har stått i årsskriftet til Birkenes Historielag (Årsskrift 7, 1988), mens de andre kapitlene ikke har vært utgitt før. Hensikten med heftet er å gjøre stoffet tilgjengelig for skoleelevene i Birkenes og andre interesserte. De siste årene er det flere som har spurt etter stoff om «Lillesand – Flaksvandsbanen». I tillegg til stoffet i dette heftet viser vi til det tidligere utgitte heftet «Flaksvand Dampsag og Høvleri». De fleste bildene er ved Johannes Agerbo. Veiledningstjenesten ved Birkenes Skolestyrekontor 07.02.94 Einar Ytrehus - ped. kons. - INNHOLD Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 s. 2 Kjerraten ved Flaksvatn 1896-1953 s. 13 Flaksvand bom 1671-1981 s. 20 Osen s. 22 Det første industristedet i Birkenes s. 26 1 Lillesand-Flaksvandsbanen 1896-1953 av Åsmund Knutson Lillesand-Flaksvandsbanen (LFB) skapte ei optimistisk stemning og en tiltakslyst også utenfor anleggskommunene Lillesand, Vestre Moland og Birkenes. Det viser protokollen etter et jernbanemøte 22. oktober 1889 i Åmlid i Søre Herefoss. På det møtet ble anleggskostnaden for jernbanen fordelt mellom de interesserte kommunene. I den fordelinga, som siden ble noe forandra, tok også disse kommunene sin del av utgiftene: Herefoss, Vegusdal, Mykland, Åmli og Lille Tovdal. Men det var i Birkenes virkningen av jernbanen ble mest synlig. Der ble anlagt store bedrifter og bygd nye handelshus. Og nybyggere strømte til bygda, særlig til Birkeland, og slo seg ned med nye virksomheter.
  • Vurdering Av Omlegging Av Busstraseen Gjennom Kvadraturen

    Vurdering Av Omlegging Av Busstraseen Gjennom Kvadraturen

    Buss i sentrum, utkast til rapport datert 18.01.2021 Vurdering av omlegging av busstraseen gjennom Kvadraturen Innhold 1. Oppsummering ............................................................................................... 3 2. Introduksjon ................................................................................................... 4 3. Rammer og premisser for prosjektet .................................................................. 4 3.1. Overordnede føringer og planer .................................................................. 5 3.2. Tidligere utredninger ................................................................................. 6 3.3. Politisk bestilling ....................................................................................... 6 3.4. Mål .......................................................................................................... 7 3.5. Avgrensning ............................................................................................. 7 3.6. Prosjektgruppe og styringsgruppe ............................................................... 8 4. Medvirkning, dialog og orientering ..................................................................... 9 5. Alternativer for busstrasé gjennom Kvadraturen ................................................ 10 6. Tematisk beskrivelse og konsekvensvurdering .................................................. 13 6.1. Fremføring av kollektivtrafikken ................................................................ 13 6.2. Næringsliv og
  • Final Draft Thesis 15122019

    Final Draft Thesis 15122019

    Master’s Thesis 2019 30 ECTS Faculty of Landscape and Society Department of International Environment and Development Studies The city as an actor in International Relations: The case of cross-border city networks seen from Kristiansand, Norway Linn Chloe Cueto Hagstrøm Master of Science International Relations i The Department of International Environment and Development Studies, Noragric, is the international gateway for the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Eight departments, associated research institutions and the Norwegian College of Veterinary Medicine in Oslo. Established in 1986, Noragric’s contribution to international development lies in the interface between research, education (Bachelor, Master and PhD programmes) and assignments. The Noragric Master theses are the final theses submitted by students in order to fulfil the requirements under the Noragric Master programme ‘International Environmental Studies’, ‘International Development Studies’ and ‘International Relations’. The findings in this thesis do not necessarily reflect the views of Noragric. Extracts from this publication may only be reproduced after prior consultation with the author and on condition that the source is indicated. For rights of reproduction or translation contact Noragric. © Linn Chloe Hagstrøm, December 2019 [email protected] Noragric Department of International Environment and Development Studies P.O. Box 5003 N-1432 Ås Norway Tel.: +47 64 96 52 00 Fax: +47 64 96 52 01 Internet: http://www.nmbu.no/noragric ii Declaration I, Linn Chloe Cueto Hagstrøm, declare that this thesis is a result of my research investigations and findings. Sources of information other than my own have been acknowledged and a reference list has been appended. This work has not been previously submitted to any other university for award of any type of academic degree.