Representantforslag 41 S (2010–2011) fra stortingsrepresentantene , , , og Sylvi Graham

Dokument 8:41 S (2010–2011)

Representantforslag fra stortingsrepresentantene innføre en ordning med spesifiserte rettigheter til Erna Solberg, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg, grunnopplæring for voksne. Under behandlingen i Henning Warloe og Sylvi Graham om en tiårig Stortinget gikk den gang en enstemmig kirke-, utdan- handlingsplan for å heve lesekompetansen og nings- og forskningskomité inn for å be regjeringen sikre gode grunnleggende leseferdigheter hos legge frem en egen sak om voksnes rett til grunnopp- voksne læring uten at det har skjedd noe fra regjeringens side etter det. 24. juli 2007 sendte Høyre et brev til statsrådene Til Stortinget Øystein Djupedal og Bjarne Håkon Hanssen der det igjen ble satt fokus på problemstillingen med mang- lende grunnleggende ferdigheter hos voksne, og der Bakgrunn det ble invitert til en nasjonal dugnad de neste ti årene for å bedre voksnes lese- og skriveferdigheter. I vår del av verden, hvor de aller fleste voksne er I svarbrev fra statsrådene 19. september 2007 ble lesekyndige i tradisjonell forstand, er det uttrykt be- det uttrykt at de «satte stor pris på invitasjon til sam- kymring for at en betydelig økning i mengden skrift- arbeid på dette området». Det ble også vist til tiltak lig informasjon man må forholde seg til, er i ferd med som var under arbeid i 2007 – Et «rammeverk og en å skape nye klasseskiller i befolkningen. Kravene til veileder som skal gjøre det enklere for de som tilbyr gode leseferdigheter er blitt forsterket på de fleste yr- opplæring i grunnleggende ferdigheter å tilpasse kesområder, samtidig som det er langt mer informa- opplæringen til voksne» var under utarbeidelse, og sjon som må bearbeides i folks hverdagsliv. Lesing det skulle «iverksettes et motivasjons- og informa- bør derfor gis økt oppmerksomhet i et livslangt per- sjonsarbeid om voksnes rettigheter til opplæring og spektiv. verdien av å delta i opplæring». Avslutningsvis sies Grunnleggende leseferdigheter er viktig i den ut- at statsrådene «gjerne tar imot ideer og forslag fra danningspolitiske debatten, og i skolereformen Høyre og andre partier til videre tiltak». «Kunnskapsløftet» har slike ferdigheter fått en sen- I 2009 måtte Høyre konstatere at det ikke hadde tral plass. Basisferdigheter handler om å forberede til skjedd noe med de tiltakene som ifølge statsrådene videre utdanning og yrkeslivet, fremme demokratisk var «under arbeid» i 2007. Dette var bakgrunnen for deltakelse, utvikle og ivareta kulturelle ferdigheter at representantene Erna Solberg, Ine M. Eriksen og bidra til opplevelse og mening for den enkelte. Det Søreide og Gunnar Gundersen våren 2009 fremmet et er viktig å ivareta en bred forståelse av kunnskap og nytt representantforslag (Dokument nr. 8:104 (2008– læring, noe blant annet de frivillige organisasjonene 2009)) om tiltak for å styrke de grunnleggende fer- og studieforbundene bidrar til. Det er imidlertid ikke dighetene i voksenbefolkningen. bare opplæringen av barn og unge som bør ha dette Det er i denne sammenheng også grunn til å påpe- fokuset. ke at Kunnskapsdepartementet høsten 2008 fikk I 2005 fremmet representantene Erna Solberg, Ine sterk kritikk av Riksrevisjonen for manglende kon- M. Eriksen Søreide og Gunnar Gundersen represen- troll med og oppfølging av tilbudet til voksne med tantforslag (Dokument nr. 8:10 (2005–2006)) om å mangelfulle grunnleggende ferdigheter, jf. Doku- 2 Representantforslag 41 S – 2010–2011 ment nr. 3:14 (2007–2008). Selv om voksne nå har på oppdrag fra Høyres stortingsgruppe, fremheves lovfestede rettigheter, er Riksrevisjonens konklusjon spesielt behovet for et variert utdanningstilbud i vok- at rettighetene ikke er reelle. senopplæringen. En del tilbud har vært drevet i kom- Undersøkelser har vist at det i voksenbefolknin- munal regi, men de har gjennomgående vært spredt, gen er store grupper som har svake grunnleggende og har i tillegg de siste årene blitt redusert mange ste- ferdigheter både i lesing, regning og digital kompe- der, med henvisning til mangelfull statlig finansier- tanse. Dette er et alvorlig problem som har negative ing. Dette resulterer i varierende grad av systematikk konsekvenser for den enkelte og for samfunnet som i kartlegging og effektmåling. Rapporten peker der- helhet. Et viktig tema i denne sammenhengen er for på behovet for et samordnet utdanningstilbud, der hvordan man kan sikre og videreutvikle nødvendig både bedrifter og studieforbund bidrar til å stabilisere lesekompetanse for å kunne opprettholde et velfun- tilbudet og dermed heve kvaliteten på utdanningen. gerende demokratisk samfunn også i fremtiden. I den tidligere omtalte riksrevisjonrapporten fra Om lag 800 000 mennesker i Norge i arbeidsfør 2008, der det fremsettes skarp kritikk av Kunnskaps- alder står utenfor arbeidslivet. Ifølge tall fra Lesesen- departementet, avdekkes vesentlige svakheter i myn- teret i Stavanger har 330 000 voksne svært dårlige le- dighetenes arbeid med å innfri voksnes lovfestede se- og skriveferdigheter, mens så mange som rett til grunnopplæring. Av undersøkelsen fremkom- 950 000 leser dårligere enn de burde. Over 40 prosent mer blant annet at svært mange mindre kommuner av de som er uføretrygdede, er blant de med aller sva- ikke tilbyr grunnopplæring for voksne. keste lese- og skriveferdigheter. Arbeidsledige har gjennomgående svakere ferdigheter enn de som er i Kompetansebehov jobb eller studerer. Voksne med svake leseferdigheter bør vies større Program for basiskompetanse i arbeidslivet oppmerksomhet av flere grunner. Erfaring viser at (BKA) har vist seg å være et treffsikkert tiltak som det gjerne er disse arbeidstakerne som har de svakes- bidrar til at arbeidstakere med svake grunnleggende te forutsetningene for å møte de omstillings- og kom- ferdigheter kan få opplæring på arbeidsplassen. An- petansekravene dagens arbeidsliv stiller. Mange har tall søknader er sterkt økende uten at bevilgningene også vært arbeidsledige tidligere og er blant dem som har økt tilsvarende. I 2009 ble 162 søknader med til sist har fått innpass i arbeidsmarkedet. Det har den sammen 4 553 deltakere innvilget. Men det er også et konsekvens at personer fra denne kategorien ofte vil klart behov for en satsing på å gi grunnopplæring og være i en utsatt posisjon i perioder hvor arbeidsledig- grunnleggende leseferdigheter til voksne som er heten øker. Dette er en sårbar gruppe, hvor mange sli- utenfor arbeidslivet. Det trengs en nasjonal innsats ter med lav selvfølelse og hvor det er en betydelig ri- over tid for å heve grunnkompetansen i en samlet be- siko for at man forlater arbeidslivet og går over på folkning. ulike stønadsordninger. I gruppen som står utenfor arbeidslivet finner Forskning og undersøkelser man voksne som er arbeidssøkere, de som mottar uli- Undersøkelsen om lese- og mestringskompetan- ke former for stønad, personer som er definert som sen i den norske befolkningen, den såkalte ALL-un- hjemmearbeidende og de som av ulike grunner er gått dersøkelsen (Adult Literacy and Life Skills) fra av med alderspensjon før fylte 66 år. Dagens arbeids- 2005/2006, viser at det i Norge er 8–9 prosent av liv er så spesialisert at ledige jobber vanskelig kan voksne i aldersgruppen 16–65 år som er definert på fylles av ufaglærte arbeidstakere. laveste nivå (nivå 1, OECD) på prosa- og doku- Andelen personer i yrkesaktiv alder som forlater mentskalaen. Rundt 24 prosent skårer på nivå 2. Det- arbeidslivet gjennom ulike stønadsordninger, er høy te innebærer at en tredjedel av den norske voksenbe- i Norge. Det er sterkt bekymringsfullt at andelen er folkningen har en leseferdighet som av internasjona- økende, og spesielt urovekkende er det at økningen le eksperter er definert som utilstrekkelige når det prosentvis nå er størst i aldersgruppen under 30 år. gjelder lesekravene i dagens arbeids- og hverdagsliv. Generelt er det slik at de som har de beste lesefer- Undersøkelsen viser også at voksne som er i ar- dighetene, gjennomgående også er de mest leseakti- beid og gruppen elever/studenter er klart bedre lesere ve. På denne måten bidrar arbeidslivet til å forsterke enn arbeidsledige og andre grupper som er utenfor ar- forskjellene mellom sterke og svake lesere. De beste beidslivet, dvs. folk på stønadsordninger, hjemme- får i stor grad bruke jobbarenaen til vedlikehold og værende og alderspensjonister. Prosentandelen av videreutvikling av egen lesekompetanse, mens man- voksne på nivå 1 er to til tre ganger så høyt blant ar- ge av de svakeste leserne har arbeid som i liten grad beidsledige som for den store gruppen av voksne som gir en slik anledning. er i arbeid. Kvalifiseringsprogrammet til Nav med tilhørende I rapporten «Leseferdighet i voksenbefolkningen stønad retter seg mot personer med vesentlig nedsatt (2008)» utarbeidet ved Nasjonalt senter for leseopp- arbeids- og inntektsevne, som har ingen eller svært læring og leseforskning ved Universitetet i Stavanger begrensede ytelser i folketrygden. De kvalifiserende Representantforslag 41 S – 2010–2011 3 tiltakene domineres av AMO-kurs (arbeidsmarkeds- seg etter informantenes utdanningsnivå og status på kurs), arbeidstrening og lærlingeplasser. AMO-kurs arbeidsmarkedet. Erfaring viser at det er aller van- tilbyr nødvendig basiskompetanse eller tilleggskom- skeligst å nå voksne utenfor arbeidslivet, hjemmevæ- petanse. Lavt utdanningsnivå og svake grunnleggen- rende og innvandrergruppene. Det er regjeringens de ferdigheter kan avhjelpes og dermed styrke mulig- ansvar å sørge for at befolkningen gis tilstrekkelig in- heten for tilknytning til arbeidslivet for den enkelte formasjon om hvilke rettigheter og muligheter som og minske risikoen for varig utstøting. I Nav foretas gjelder for voksne i utdanningssystemet. en skjønnsmessig vurdering av om en person vil kun- ne ha nytte av deltakelse i Kvalifiseringsprogrammet. Kartlegging og motivasjonsutfordring Søkere må ha gjennomgått en obligatorisk arbeidsev- Mange med svake leseferdigheter har negative nevurdering. Det må i denne prosessen vurderes om skoleerfaringer og generelt lav selvfølelse knyttet til kravene til basisferdigheter skal vektlegges i større formaliserte læringssituasjoner. Mye skyldes kon- grad. Dersom det avdekkes alvorlige mangler i lese- flikter og negativ erfaring med lærere gjennom den og skriveferdigheter, krever det at arbeidssøkeren gis obligatoriske skolegangen. Terskelen for frivillig å slik opplæring. Målet er at han eller hun kan settes i gå tilbake til skolebenken er meget høy for personer stand til å delta og ha størst mulig utbytte av Kvalifi- med en slik problematisk ballast. Skal opplæringen seringsprogrammet. Det forutsettes samtidig at ar- for denne gruppen lykkes, er det derfor helt nødven- beids- og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset dig at de møter personer som forstår deres situasjon, program, som er hensiktsmessig og nødvendig for å og som både har nødvendig faglig så vel som peda- styrke vedkommendes mulighet for å delta i arbeids- gogisk kompetanse til å møte voksne på en måte som livet. er tilpasset den enkeltes situasjon. Det må legges til rette for at deltagere som står utenfor arbeidsmarke- Gjennomføring og tiltak det og som får hjelp av offentlige etater, automatisk Arbeidet med å heve lesekompetansen og sikre får tilbud om kartlegging av grunnleggende ferdighe- gode grunnleggende basisferdigheter i befolkningen ter. Slik avklaring av ferdighetsnivå er nødvendig for krever forsterket innsats over tid. En nasjonal hand- å sikre at opplæringen treffer flest mulig på deres ni- lingsplan bør derfor strekke seg over et tiår for å kun- vå. ne få til en bred og mer varig lesemobilisering i hele samfunnet. Handlingsplanen må bygge videre på til- Basiskompetanse i frivilligheten (BKF) tak som har vist seg vellykkede og legge til rette for Tilrettelegging for kompetanseheving på nye are- nye tiltak med fokus på grupper med dårlig utviklede naer vil gjøre det mulig å nå flere. Mange frivillige leseferdigheter. Det er i dag en utfordring å nå nye organisasjoner har aktiviteter som bringer dem i kon- større grupper med sviktende leseferdigheter, og som takt med grupper og enkeltpersoner som sliter med står utenfor arbeidsmarkedet. Arbeidet med utvikling dårlige leseferdigheter. På samme måte som arbeids- og utprøving av nye tiltak må bygge på erfaringene livet representerer frivilligheten en arena hvor det fra BKA med arbeidsplassen som læringsarena. kan organiseres opplæringstilbud for å heve lese- kompetansen. Landsomfattende frivillige organisa- Skjerpede krav til kommuner og fylker sjoner og frivillighetssentralene i kommunene kan i Rundt om i landet er det for store variasjoner i til- samarbeid med nasjonale myndigheter etablere lav- budet av de utdanningsrettighetene som er vedtatt av terskel-opplæringstilbud for personer som allerede er Stortinget. Selv om voksnes rett til opplæring på brukere av tilbud frivillige organisasjoner gir og til- grunnskolenivå og rett til videregående opplæring trekke seg nye brukere gjennom et slikt tiltak. ble vedtatt ved årtusenskiftet, synes mange kommu- Programmet for basiskompetanse i arbeidslivet ner og fylkeskommuner bare i beskjeden grad å ha ut- (BKA) kan få sin parallell i et program for basiskom- redet og lagt til rette for utdanningsløp som er i sam- petanse i frivilligheten (BKF), der landsomfattende svar med loven. Dette viser også Riksrevisjonens frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene et- rapport (Dokument nr. 3:14 (2007–2008)). Dette er ter søknad, kan tildeles støtte til opplæringsaktivite- en uholdbar situasjon. Det er nødvendig med en nær- ter for voksne med svak lesekompetanse. Flere orga- mere evaluering av hvordan de nevnte reformene har nisasjoner, deriblant Røde Kors, har erfaring med og fungert. Det er avgjørende at opplæringsretten gjøres tilbyr leksehjelp en rekke steder i landet. På samme reell. måte kan man tenke seg at det etableres og organise- res tilbud om grunnleggende leseopplæring for voks- ne. Opplæringen kan enten skje i regi av en frivillig Bedre informasjon organisasjon alene eller i samarbeid med andre. Her Kunnskapen om voksnes opplæringsrettigheter er kan folkebibliotekene være en verdifull ressurs. Fri- gjennomgående liten. Spesielt bekymringsfullt er si- villighetssentralene er mange steder et kontaktpunkt tuasjonen når en ser på hvordan kunnskapen fordeler for andre frivillige og kan fylle rollen som søker og 4 Representantforslag 41 S – 2010–2011

koordinator for opplæringen. Det må vurderes hvor- utenfor arbeidsmarkedet, og som får hjelp av of- dan en BKF-ordning best kan organiseres uten at det- fentlige etater, automatisk får tilbud om kartleg- te medfører unødvendig byråkrati for frivilligheten. ging av grunnleggende ferdigheter. 4. Stortinget ber regjeringen styrke lærerkompetan- sen innenfor voksenpedagogikk. Forslag 5. Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir samsvar mellom voksnes opplæringsrett og opp- På bakgrunn av dette fremmes følgende læringstilbudet til denne gruppen. forslag: 6. Stortinget ber regjeringen etablere samarbeid med kommuner og fylkeskommuner med spesiell 1. Stortinget ber regjeringen igangsette en nasjonal kompetanse og gi disse et nasjonalt ansvar for å satsing på voksne med svak lesekompetanse og drive opplæringen for voksne med manglende mangelfulle grunnleggende ferdigheter. Satsin- grunnleggende ferdigheter. Kommunene gis gen skal strekke seg over en tiårsperiode frem til kompensasjon for å ha dette meransvaret. 2021. 7. Stortinget ber regjeringen opprette et program for 2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en kam- basiskompetanse i frivilligheten (BKF), der panje som skal bidra til å redusere stigmaet knyt- landsomfattende frivillige organisasjoner og fri- tet til manglende grunnleggende ferdigheter, slik villighetssentralene kan søke om støtte til opplæ- at flere voksne søker hjelp. ringsaktiviteter for voksne medlemmer/brukere 3. Stortinget ber regjeringen sørge for at de som står med manglende lesekompetanse.

23. november 2010 A/S O. Fredr. Arnesen www.stortinget.no