Vitenskapens Rolle I Roald Amundsens Planlagte Ekspedisjon Over Polhavet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Vitenskapens rolle i Roald Amundsens planlagte ekspedisjon over Polhavet 1907-1918 Anders Brenna Master i historie UNIVERSITETET I OSLO Våren, 2017 I II Vitenskapens rolle i Roald Amundsens planlagte ekspedisjon over Polhavet 1907-1918 «Også det storartede, at vi så vel fik forbundet det nyttige med dette behagelige – ja, se det er en kunst, som igrunden så få kjender til.» - Roald Amundsen, etter å ha deltatt på havforskningskurs hos Bjørn Helland-Hansen i Bergen, 1908. III Copyright Anders Brenna 2017 Vitenskapens rolle i Roald Amundsens planlagte ekspedisjon over Polhavet Anders Brenna http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag I 1908 la Amundsen frem planene for en seriøs forskningsferd over Polhavet i Arktis. Året etter hevdet to ulike amerikanske ekspedisjoner å ha nådd Nordpolen, noe som svekket den kommersielle verdien av Amundsens foretak betraktelig. Han besluttet derfor i all hemmelighet å ta en såkalt avstikker til Sydpolen, med det formålet å finansiere ekspedisjonen over Polhavet med en rekord i syd. Etter en rekke forviklinger, inkludert utbruddet av Den første verdenskrigen, realiserte han omsider prosjektet med «Maud»- ekspedisjonen i 1918. Denne oppgaven undersøker planleggingen av og forberedelsene til Amundsens ekspedisjon over Polhavet, fra idéstadiet i 1907 til realiseringen i 1918. Formålet er å identifisere brudd og kontinuiteter gjennom perioden, med et særlig fokus på vitenskapens rolle. Det har blitt hevdet at Amundsen først og fremst beskjeftiget seg med vitenskapelig arbeid for å motta statsstøtte og fordi Fridtjof Nansen nærmest presset ham til det. Selv brydde han seg bare om rekordene. Andre har vært mindre bastante, men har likevel hevdet at Amundsen etter rekordbesøket på Sydpolen i økende grad neglisjerte vitenskapen til fordel for sensasjonene. Jeg finner at det var en rekke andre årsaker til at Amundsen inkluderte forskningsarbeid på sine skipsbaserte ekspedisjoner. Blant dem spiller faktisk finansieringen kun en liten rolle, og forholdet til Nansen og det øvrige vitenskapelige miljøet var først og fremst preget av samarbeid – ikke motsetninger. Personlig interesserte Amundsen seg i minkende grad for de vitenskapelige resultatene, men fastholdt likevel ved planene om en seriøs forskningsferd. Besøket på Sydpolen endret ikke ved dette. Om noe ble det vitenskapelige programmet mer omfattende og ambisiøst gjennom perioden, uten at Amundsen ser ut til å ha forsøkt å forhindre eller begrense denne utviklingen. Bruddet med vitenskapen kom først med de rene fly-ekspedisjonene på 1920-tallet. V VI Forord Om jeg personlig skulle trekke frem særlig ett interessant resultat av arbeidet med denne oppgaven, må det være at jeg ganske ut av det blå har blitt grepet av en entusiasme for å gå på langrennsski. Så inspirerende er polarhistorien, at lysten til å leve seg inn i den tar overhånd. Rent akademisk er det kanskje uviktig, men fra et folkehelseperspektiv er det godt å se at historiefaget også kan bidra med å få mennesker i bevegelse. Det er et satsnings- område jeg forventer å se mer til i neste humanioramelding. Når det er sagt, håper jeg for min egen del at historieferdighetene mine står til bedre stilkarakterer enn skøyteteknikken min. Jeg vil gjerne takke mine to veiledere, Finn Erhard Johannessen og Peder Anker, for ærlighet, kloke råd og oppmuntrende ord. Det har kommet godt med! Anne Melgård ved Nasjonalbiblioteket fortjener også en spesiell takk for uvurderlig kildeveiledning og gode samtaler. Ellers har Jørgen Hamre Sveen, Ingar Stene, Kine Gullberg og ikke minst min kjære far bidratt med gjennomlesning, tilbakemeldinger og språkvask. Jeg kan røpe såpass at det ble rapportert om enkelte hybelkaniner. Mine øvrige medstudenter har gitt meg en faglig og sosialt berikende plattform å stå på gjennom de to siste årene. Arbeidet med denne oppgaven hadde ikke vært i nærheten av den samme opplevelsen uten. Vi har jobbet med hvert vårt, men jeg liker å tro at vi har lært like mye på pauserommet som på lesesalen. Etter deltakelsen på Roald Amundsens «Maud»- ekspedisjon, uttalte vitenskapsmannen Harald Ulrik Sverdrup at det største de oppnådde var å skilles som venner. Det samme vil jeg si om mitt eget masterløp her ved Universitetet i Oslo. Blindern, 20. Mai 2017 VII VIII Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon .......................................................................................................................... 1 Om oppgaven .......................................................................................................................................................... 1 Historiografi og metodiske betraktninger ................................................................................................. 3 Kilder og sekundærlitteratur ........................................................................................................................... 8 Historisk utgangspunkt og kontekst .......................................................................................................... 10 2 «Plan for en polarfærd» .................................................................................................. 17 «Fram» eller tilbake til «Gjøa»: et ekspedisjonsdefinerende valg ................................................ 17 Den offisielle planen ......................................................................................................................................... 22 Vitenskapelig kursing og bemanning ........................................................................................................ 27 Ekspedisjonens akilleshæl ............................................................................................................................. 33 Det vitenskapelige programmet utvides .................................................................................................. 36 Oppsummering ................................................................................................................................................... 40 3 Sydpolens rolle i ekspedisjonen nordover ............................................................... 43 Den økonomiske begrunnelsen – en vikarierende forklaring? ...................................................... 43 Vitenskap på en «sportsfærd» ...................................................................................................................... 49 Til Nordpolen, via Norge? ............................................................................................................................... 56 Oppsummering ................................................................................................................................................... 63 4 Fortsettelsen ....................................................................................................................... 65 En ubemannet havforskningsreise ............................................................................................................. 65 Nordover – så langt pengene rekker ......................................................................................................... 72 Vitenskapens rolle på ekspedisjonen nordover ................................................................................... 78 Gjenoppdagelse av Nordpolen ..................................................................................................................... 83 Oppsummering ................................................................................................................................................... 87 5 En lang og brokete vei mot Polhavet .......................................................................... 89 En gylden mulighet ............................................................................................................................................ 90 Hvorfor «Maud»? ................................................................................................................................................ 93 Vitenskap og finansiering ............................................................................................................................... 97 Vitenskapens rolle i lanseringen av «Maud»-ekspedisjonen ....................................................... 104 Oppsummering ................................................................................................................................................ 109 6 Konklusjon ....................................................................................................................... 113 Litteraturliste .......................................................................................................................... 121 Kart over ekspedisjonsrutene ............................................................................................ 127 IX X 1 Introduksjon Om oppgaven Denne oppgaven omhandler planleggingen av og forberedelsene til det som til slutt ble til «Maud»-ekspedisjonen (1918-1925). Det hele startet i 1907, da Roald Amundsen bestemte seg for å gjenta Fridtjof Nansens bedrift fra den første «Fram»-ekspedisjonen (1893-1896) – en isdrift over Polhavet i Arktis, med fokus på vitenskapelig arbeid. Det gikk derimot elleve år før planen omsider ble realisert. I mellomtiden plantet Amundsen det norske flagget på Sydpolen, før verdenskrigen forsinket planene ytterligere. Oppgaven starter ved idéens tilblivelse og stopper ved «Maud»s avreise i 1918. Som avgrensning er denne perioden