MULIGHETSSTUDIE OKSTINDAN

SKISSE SOM GRUNNLAG FOR BESØKSFORVALTNINGSPLAN MED STRATEGIER OG TILTAK

DESEMBER 2016

NATURVERKSTADEN VALDRES OG FESTE GRENLAND AS Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Ti el: Mulighetsstudie Oks ndan

Prosjektmedarbeidere: Dato: Naturverkstaden Valdres og Feste Landskap_Arkitektur 15.12.16 v/Hanne Lykkja og Tone Telnes Oppdragsgiver: Kontaktpersoner: Hemnes kommune Håkon Økland

Prosjektoppsummering: Mulighetsstudie som skal danne grunnlag for utarbeidelse av frem dig besøksforvaltningsplan. Arbeidet inneholder kartlegging og prosessarbeid, utarbeiding av enkel landskaps- og besøksanalyse og vurdering av arealkonfl ikter. Tilråding for videre arbeid.

Prosjek ema: Framsideillustrasjon: - Besøksforvaltning Foto mot Oks ndan fra nordenden av - Landskapsanalyse Røssvatnet (foto Tone Telnes) - Arealkonfl ikter

Prosjektleder: Dato: Hanne Lykkja 15.12.16

Produsert av: Naturverkstaden Valdres Feste Grenland AS Einangsundet 23 PB 120, 3901 Porsgrunn 2966 SLIDRE Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 6 Tlf: + (47) 482 72 152 Tlf: + (47) 35 93 02 10

[email protected] www.feste.no [email protected]

-2- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter INNHOLD

INNLEDNING SIDE 05

METODE OG PROSESS SIDE 06

MULIGHETSSTUDIE SIDE 08

TEMAKART: SIDE 12 *Landskapsområder 17 *Landskapstyper 19 *Sommer: Stier, sykkelruter og bruk av 2021 området *Vinter: Skiløyper, skuterløyper og 2223 bruk av området *Områder viktige for friluftsliv 2425 *Beitelagsgrenser og siidagrenser 2627 *Reindrift sommer og vinter 2829

INNFALLSPORTENE: SIDE 30 *Kjennsvatn 3235 *Leirskardalen 3639 *Bryggfjelldalen_Innerdalen 4043 *Bleikvasslia_Bleikvatnet 4447 *Røsvatnet_Stekvasselv 4851

REFERANSER SIDE 52

VEDLEGG SIDE 53

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -3- Oversiktskart Okstindan

-4- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter INNLEDNING

Oks ndan er et vilt alpint ndelandskap med Nord-Norges høyeste representerer de besøkende muligheter for ny verdiskaping basert nd, Oksskolten, som rager 1916 moh. Platåbreen med de mange på stedegne ressurser. nunatakene er et vik g landemerke for både Hemnes kommune og for nabokommunene. Oks ndans mek ge og storlagne brefl ate ruver Hemnes kommune ønsker derfor å utvikle besøksstrategier for i et omkringliggende nde- og ellandskap med stor inntrykksstyrke å få en vinn-vinn-situasjon mellom ivaretaking og verdiskaping. og opplevelsesverdi som når langt ut over landskapsområdets En del av de e arbeidet hører inn under off entlig forvaltning og avgrensing. Nunataker med kvasse nder og egger skiller platåebreen planlegging. Vi snakker derfor om besøksforvaltning og har fokus på og de store brearmene fra hengebreer, botnbreer og lengre brearmer innfallsportene l området. ned i de urørte høg ellsdalene mot Røssvatnet og Spjel jelldalen. De er representa ve som bre- og ndelandskapstyper, og har en sjelden Innfallsporter l Oks ndområdet god u orming av nasjonal verdi. (Lykkja et al, 2014) De e forprosjektet er en mulighetsstudie l besøksforvaltning for Oks ndan, slik det er søkt om midler l fra Miljødirektoratet. Det er Det er også et kulturlandskap med hellige samiske ell, store felles gjort en vurdering på bruken av dagens innfallsporter l Oks ndan. beiteområder og en vannkra produksjon med en utny elsesgrad som En innfallsport er her defi nert som der den besøkende ankommer, få andre ellområder i Norge. Anleggsveier gjør deler av ellheimen kan parkere bilen og orientere seg før man går på fo ur eller opplever le lgjengelig sommers d. Like fullt framstår Oks ndområdet som Oks ndan på avstand. I de e området har vi defi nert innfallsportene l et stadig mer a rak vt frilu sområde og reisemål. Særlig e er at å ligge innenfor dalene som går opp mot ellmassivet. Bygdesenteret turis oreningen bygde den populære Rabothy a. Korgen ligger derfor utenfor området, mens Bleikvasslia ligger innenfor området. Oks ndan og dalene rundt er sam dig utmarka l bygdene omkring breen. Det er beiteområde for småfe, storfe og tamrein. Elgjakt I en mer helhetlig besøksforvaltningsplan er det naturlig å ta med og ellfi ske er vik g som matauk og som frilu sak vitet, både for et større område rundt Oks ndan, der trafi kknutepunkt og sentrale grunneiere, andre re ghetshavere og lreisende jegere og fi skere. områder for informasjon og en bredere verdiskaping blir vik ge Røssåga er kjent lakseelv. Det er grense ell med gammel norsk og innfallsporter på et regionalt nivå (ak vitets- og opplevelses lbud, samiske bosetning. To siidaer (reinbeitedistrikt) deler ellbeitene kultur lbud, overna ng og servering mv). I en helhetlig her. Ildgruben har reinbeite på nord- og østsida av ellmassivet og besøksforvaltningsplan for Oks ndan natur- og kulturpark vil det Røssåga-Toven på sør- og vestsida. være naturlig å ta med hele kommunen.

En sterk økning i antall besøkende, nye brukergrupper, endra bruksmønster og manglende lre elegging fører l økende konfl ikter mellom brukergrupper i mange ellområder, så også her. Sam dig Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -5- METODE OG PROSESS

På grunnlag av fl ere folkemøter, befaring i felt og møter med Bruk og brukerinteresser, sommer og vinter ulike interessenter om bruk og brukerkonfl ikter, har vi analysert • Frilu sliv/rekreasjon områdene. Analysene er presentert på kart, i skjema, tekst • Beitebruk (reindri ) og bilder. Vi har se på hva som kjennetegner de overordna • Gjesteundersøkelse landskapsromma som vi beveger oss gjennom når vi går på tur. Informasjon om bruken av områdene, sommer og vinter er vist Vi har analysert områdene og se på hvor mye de ulike på temakart. Til slu presenterer vi skisser for profi lering av landskapsområdene er brukt. Vi har ikke ferdselstellinger for frilu sliv de fem innfallsportene og foreslår ltak for lre elegging og og rekreasjon, og har derfor valgt en enklere tredeling: lite, middels videre utvikling. Nedenfor gir vi en kort presentasjon av de fem og mye brukte områder. stega i arbeidet. Beitebrukskart for rein, småfe og storfe skulle utarbeides som del av Stedskarakter analysen, men beitebrukerne valgte å utse e arbeidet l over ny år. Landskapsanalysen er gjennomført på et overordna nivå, Vi har brukt reindri skart fra Nordlandsatlas i denne analysen. og med fokus på hvordan Oks ndan oppleves fra de ulike innfallsportene. Gjesteundersøkelsen fra besøk på turlagshy ene sommeren 2016 ble ferdigs lt i slu asen av mulighetsstudiet. Disse undersøkelsene Beskrivelse av innfallsportene bygger på Landskapstyper blir vik ge i det videre arbeidet. i Nordland e er NiN (Naturtyper i Norge) presentert i Nordlandsatlas og lhørende rapporter om typeinndeling og Opplevelsesprofi ler og brukertyper vurderinger av sjeldenhet og representa vitet (U akleiv et • Tradisjonelt/enkelt frilu sliv al og Lykkja et al, 2014). Samt Nasjonalt referansesystem for • Sport og spenning/ ellsport landskap (Puschmann, 2005). • Familier/organiserte grupper

Ulike brukergrupper foretrekker ulike landskap og har ulike ønsker om s llhet, lre eleggingsgrad, sosiale forhold og infrastruktur. Vi har vurdert områdene e er hvordan de egner seg for ulike besøksgrupper, og laget temakart som viser de e. Sammens lt med kart over bruken av områdene, kan vi drø e om det er interessekonfl ikter mellom besøksgruppene og om man bør vurdere ltak for å styre besøket på ulike måter.

-6- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Fram dig bruk Mulighetsstudie med skisser l utviklings ltak På grunnlag av fl ere folkemøter, befaring i felt og møter med ulike interessenter om bruk og brukerkonfl ikter, har vi analysert områdene. Vi presenterer her skisser for profi lering av de fem innfallsportene og foreslår ltak for lre elegging og videre utvikling. Ved utarbeiding av en besøksforvaltningsplan bør man involvere hele kommunen, da mesteparten av verdiskapingen kny et l bruken av Oks ndan skjer utenfor ellområdet.

Figur som illustrerer hvordan vi har arbeidet u fra analysen av landskapskarakter og stedsiden- tet og hvordan områdene brukes i dag.

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -7- MULIGHETSSTUDIEN

Vi har sammen med administrasjonen i Hemnes kommune involvert For å legge l re e for en god besøksforvaltning er det vik g å dele de aktørene i området, de som bor og jobber her, og de som bruker besøkende inn i grupper som har om lag samme ønsker og behov. Vi området både i arbeid og fri d. Aktørene er invitert med i arbeidet, har få eksakte tall, men en første gjesteundersøkelse ble gjennomført gjennom åpne folkemøter annonsert i aviser og på kommunens høsten 2016. Svarene fra de norske gjestene som booket overna ng hjemmesider, lag og foreninger er invitert gjennom brev og e-post, på Rabothy a og Korgen camping viser klart at fo uristene er i fl ertall og grunneierne er spesielt invitert med i prosessen. (80%), mange overna er 3 eller fl ere døgn i området. De som besøker Rabothy a besøker også andre deler av kommunen. Ringvirkningene Målet med mobiliseringen er å involvere brukergruppene, målbære av besøket l Rabothy a indikerer dermed en betydelig verdiskaping deres ideer og verdier, fange opp deres kunnskap og erfaringer og ta også for andre deler av kommunen. de e med inn i planprosessen. Med bakgrunn i den informasjonen vi har samlet her, kan kommunen, Kartlegging innbyggerne og næringslivet gå videre med følgende vik ge spørsmål • Hva er særpreget l ellbygdene? som: Hva er våre kompara ve fordeler? Det vil si, hva kan vi lby som andre • Hvem ønsker vi å ltrekke oss i fram da? områder ikke så le kan kopiere og konkurrere på? Den overordna Hva bør vi gjøre for å gi de som kommer en god opplevelse, landskapsanalysen og de ulike temakartene hjelper oss li videre her. sam dig som besøket ikke oppleves som en belastning for • Hvor mange besøker området? lokalsamfunnet? Rabothy a hadde om lag 3000 besøkende sommeren 2015. Antall • Hvordan vil vi at Oks ndan skal framstå som besøksmål? overna nger 1.800. Antall besøk i hy a, inkludert overna ende Som helhet – og i de ulike delområdene? 4.000. Antall besøk inkludert de som ikke bruker hy a innvendig Ved å lre elegge for de gruppene vi ønsker å få på ca 8.000. Statsskog har gjennomført telling av ferdsel opp mot besøk, kan vi sam dig styre ferdselen bedre og forebygge Oksskolten sommeren 2016. Teknisk feil ved apparatet gjør at vi må interessekonfl ikter mellom brukerne og de som bor og vente et år l på tall herfra. arbeider i området. • Hvem er det som besøker Oks ndan? Gjesteundersøkelsen viser at hoveddelen er norske fo urister. Om Videre arbeid med besøksstrategier og omdømmebygging lag 20% er fastboende eller kommer fra nærområdet. De bruker også Innfallsportene har ulike kjennetegn og kjerneverdier, og her er det området store deler av året. vik g å legge l re e for at alle kan få en god opplevelse. Helt konkrete • Hvilke kundegrupper besøker området og hvor lenge blir de i ltak er nødvendig, og det er her vi snakker om besøksstrategier området? – ltak som underbygger målet med forvaltningen og som hører med i en handlingsplan. Noen er straks ltak, andre ltak er av mer langsik g karakter. -8- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Tiltak som er mer langsik ge krever samordning mellom ulike • Næringsutvikling som etablering av fl ere overna ngs lbud, brukerinteresser og også forankring i kommunale og fylkeskommunale småskala matproduksjon, ak viteter og opplevelser. planer. Avklaring av brukerinteresser, turområder for ulike • Samordning av kulturlandskaps ltak, lre elegging av kulturminner, brukergrupper, lre elegging for nærfrilu sliv og ltak som også er og organisering av kulturarrangement. vik ge for folkehelsa er eksempel på de e. De siste årene har områder med stor ferdsel også sa fokus på trygg ferdsel og organisering av Besøksforvaltning er samfunnsplanlegging redningstjenester (Trolltunga, Preikestolen og Reinebringen). Bevissthet om hensyn l naturen, l beitedyr og beitebruk, l grunneiere, bygdefolk og andre brukerinteresser kan økes gjennom Koordinering av beitebruk og beite ltak, kulturlandskaps ltak som profi lering og markedsføring. Man snakker også om å “utdanne” sam dig åpner opp landskapet, markedsfører landbruksinteressene brukerne l å forstå hvorfor de skal ta hensyn, og om å utvikle og skaper muligheter for lokal verdiskaping i bygdene er vik g. strategier for ferdsel og bruk. Men, det er ikke le å styre ferdsel Derfor må kommunal forvaltning kobles inn for å få ltaka forankra i l a raksjoner som markedsføres gjennom sosiale media. Trolltunga, overordna kommunale planer, temaplaner og fagrapporter. Eksempel Preikestolen og Lofoten har få mye oppmerksomhet det siste året. på de e er strategisk handlingsplan, næringsplan, s - og løypeplan, Mange områder opplever lignende situasjoner, om enn i mindre landbruksplan osv. grad. Vi kan slik si at ferdselen l Rabothy a er Hemnes kommunes Trolltunge-situasjon. Eksempel på konkrete ltak ved ulike innfallsporter: Eksemplene nedenfor er straks ltak som vi drø er i denne Områder der man klarer å få en bevisst og gjennomført lre elegging mulighetsanalysen, og der kommunen og andre off entlige instanser - før et område blir ta i bruk og markedsført i sosiale media, har må fi nne sine roller som utviklingsaktører i lag med grunneiere, lag mye større mulighet l å styre omtale og profi lering i sosiale media. og foreninger, interessegrupper og lokalt næringsliv. Forskning fra Alpene og andre ellområder viser de e (Rupf, 2016). • Tilre elegging for god styring av ferdsel er f.eks. parkering, regulering Folk lar seg nemlig le både lokke og lede. Særlig massene. Jo større av trafi kk ved hjelp av fartsregulering, fartsdemping, etablering av ferdsel, jo te ere fl okk, dess le ere kan vi styre massene. alterna v transport som sky elbuss mv. Det er natursporten og ekstremsportutøverne som er vanskeligst å • Skil ng og informasjon ved startpunkt, informasjonspunkt, styre. De er trendse ere. Derfor må vi også ha fokus på ønsker og utkikkspunkt. behov l denne gruppen, ta de med i planleggingen og lage strategier • Tilre elegging av toale og søppelhåndtering. for informasjon og utdanning av brukerne slik at de selv ønsker å ta • S - og turveg ltak, sykkelruter, skuterløyper, skiløyper, utbedringer mer hensyn. (Siegrist et al, 2015). av vanskelige passasjer og i stor slitasje, klopping på våte strekninger, skil ng utenfor rasfarlig områder. Besøksforvaltningen skal føre l en langsik g og bærekra ig utvikling, som tar vare på natur og landskap, styrker lokalsamfunna og bidrar l Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -9- økt lokal verdiskaping. og Geiranger orden har fl ere «Trolltunge-situasjoner». De er • Målet må derfor være å bidra l å gi en dypere forståelse for internasjonale reiselivsa raksjoner. Bygdene Flåm og Geiranger har naturområdene, kulturlandskapene og områdets egenart mellom 200 og 350 fastboende, og om lag 700 000 besøkende i året, hos gjestene. og hver sin Sherpas l a rak ve fosser. Sam dig sliter de nærmeste • En slik forståelse oppnås kun gjennom gjensidig respekt nabobygdene med å få hotell, campingplasser og serveringssteder l mellom gjest og vertskap. å gå rundt. Besøksforvaltningsplanen skal også lre elegge for bygder • Det medfører at vi må få l en lsvarende dypere forståelse som vil ha mer besøk. hos lokalbefolkningen og hos lokal forvaltning. • Det medfører også at vi må få l en dypere forståelse Besøksforvaltning vs. besøksstrategi i verneområder og andre hos lokalbefolkningen og i lokal forvaltning for gjestene, vik ge reiselivsområder deres utgangspunkt, deres egenart og deres behov. Miljøverndirektoratet har utviklet en veileder for besøksforvaltning i norske verneområder. Besøksforvaltningen skal legge l re e Å planlegge s er og løyper har hi l o e vært jobba fram gjennom for og styre bruken av en nasjonalpark eller et stort verneområde, frivillige lag og organisasjoner. Så lenge det har dreid seg om slik at opplevelsen for de besøkende og den lokale verdiskapingen lre elegging for det enkle, norske tradisjonelle frilu slivet, har blir størst mulig, forståelsen for vernet økes og verneverdiene de e gå rimelig bra. Allemannsre en har ligget i bunnen og ivaretas. Besøksstrategien skal vise hvilke ltak (informasjon, brukergruppene har mø forståelse hos hverandre. Når denne bruken fysisk lre elegging, sonering, oppsyn etc.) som er nødvendige plutselig endrer seg og økningen i ferdsel nærmer seg masseturisme, for å balansere verneverdier, besøkende og lokal verdiskaping i et viser det seg at slike frivillige ordninger ikke er gode nok. De sikrer verneområde, slik at en oppnår størst mulig ny e for alle tre interesser. ikke bred nok deltakelse, man må ha mer kunnskap om gjestene Prinsipp: ved motstridende målse nger mellom de tre, llegges og besøks lstrømningen må styres gjennom en mer helhetlig og verneverdiene størst vekt. (Bente Rønning, 2016). De e fordrer ifølge organisert planlegging og forvaltning. Miljødirektoratet (MD) samarbeid mellom reiseliv, naturforvaltning, grunneiere, brukerinteresser, frivillige, organisasjoner og kommunene. Folkemøtene, som er gjennomført i forbindelse med mulighetsstudiet for Oks ndan, har vist hvor vik g det er å få alle brukerinteresser i tale Forskjellen er at mens planen og strategien i verneområdene skal og at særlig grunneiere og andre re ghetshavere er med fra starten forankres i naturmangfoldloven, må Oks ndan (som ikke ligger i et av. Det off entlige må på banen, og kommunen må fi nne sin rolle som verneområde) sine planer og strategier inn i kommunal planlegging utviklingsaktør. Man snakker om en ny type samfunnsplanlegging, og forankres gjennom plan- og bygningsloven for å bli et styrende kalt besøksforvaltning. dokument. Erfaring fra utvikling av planer for besøksforvaltning i kommunene rundt Nærøy ord- og Geiranger ordområdet Kommunene i verdensarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap, underbygger de e (Lykkja, 2016). har kommet fram l samme konklusjon. Både Nærøy orden

-10- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Besøksforvaltningsplanen må ha et omforent langsik g ledebilde, en Inndeling av besøksgrupper i Oks ndan-området visjon, å styre mot. Besøksstrategiene, måten vi skal nå ulike delmål Kartet blir lagt sammen med inndelingen av landskapsområdene (store på, hører hjemme i handlingsdelen. Jordbrukets kulturlandskap, landskapsrom med omtrent samme landskapskarakter). Nordland kulturminner, sagn og historier er vik ge for opplevelsen av området. frilu sråd har tegna inn vik ge frilu sområder. Det er kommentert Gjestenes ønsker om lokal mat og andre lokale produkter burde at kartet har en del begrensninger: Områdene har få en samlet kunne være et utgangspunkt for å styrke verdiskaping lokalt. Lokal kartlegging og vurdering for alle års dene. Det er l dels stor forskjell verdiskaping henger sammen med hvordan vi klarer å ta vare på på bruken av områdene sommer og vinter. primærnæringen i bygdene, hvordan vi skaper nye stedegne produkter, Vi har også ønsket å vurdere områder som egner seg for høy, middels og gir de besøkende smaker av hva vi kan lby. og lav besøksmengde i forhold l naturopplevelse for tre hovedgrupper av naturnært reiseliv. Vi har sa navn på de tre hovedgruppene slik: Skal man lykkes, må mål, strategier og ltak på ulike vis forankres tradisjonell elltur/enkelt frilu sliv, sport og spenning, familie og i strategisk handlingsplan, i kommuneplanen og ulike delplaner, grupper. temaplaner og fagrapporter (Lykkja, 2016). De e blir tydelig når vi jobber frem landskapskarakter for hvert delområde og ser på hvordan Merk: vi kan utvikle og styrke lokalt særpreg ved hver innfallsport. • Besøkende kan være grunneiere, lokalbefolkning, eller komme fra andre kommuner, deler av landet eller fra utlandet. Opplevelsesområder frilu sliv og naturnært reiseliv, sommer og • Flere besøkstyper: Det kan godt være at Oks ndan har vinter fl ere brukergrupper som i en besøksforvaltningsplan bør få For å vurdere hvilke områder som er vik ge for ulike typer opplevelser, spesiell oppmerksomhet. De e kan kanskje gjesteundersøkelsen har vi valgt å lage temakart som gir oss en oversikt over innfallsporter gi oss mer kunnskap om. og samferdsel, type trafi kk- og ferdselsmønster. Videre hvilke typer • De tre gruppene har ulike preferanser l natur og landskap, og frilu sliv som er mest aktuelt her, sammen med arealbehov, arealbruk de e betyr at man kan få fl ere fornøyde brukere dersom man og bruksintensitet som kjennetegner disse typene. Dvs. vi har forsøkt bevisst lre elegger og styrer ferdselen slik at man får områder å få en oversikt over vik ge frilu sområder, omfang/antall besøkende, med ulik bruk og ferdsel. Alle gruppene ønsker å bruke behov kny et l bruk av områdene (korte turer, halvdagsturer, turisthy ene. dagsturer) og hvor det er aktuelt med base, rundtur eller lange turer/ fl erdagsturer, i ulike deler av sesongen. Tradisjonelt/enkelt frilu sliv-gruppa: De som hører l denne gruppa driver gjerne et enkelt frilu sliv, og kjennetegnes ved at de gjerne Det er ikke gjennomført tellinger eller andre undersøkelser som kan går alene i naturen, de ønsker ikke å møte mange andre folk, og vil tallfeste bruken. Utkast l temakart er gjort i nært samarbeid med oppleve ren natur uten store naturinngrep, støy eller forurensing. De lokalkjente medarbeidere i kommuneadministrasjonen og utarbeidet er i stor grad forberedt og mestrer turer i ellet l alle års der. De går e er innspill fra folkemøter, referansegrupper og prosjektgruppa, og gjerne lengre turer og rundturer. digitalisert av kommuneplanlegger. Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -11- Sport og spenning/ ellsport-gruppa: De som hører l denne gruppa TEMAKART kjennetegnes ved at de se er sportsopplevelsen og prestasjoner kny et l teknisk mestring høyt. De kan være svært godt trent og For å utvikle et felles og omforent mål, en visjon, for besøks- mestre ekstremsituasjoner godt. De e fører også l at de ferdes i mer forvaltningen av Oks ndan, og for å avklare arealbruk og evt konfl ikter, ekstreme områder, noe som kan medføre at de utløser snøskred o.l. har vi gjennom samarbeid med kommunen, og på tre folkemøter, De aksepterer fl ere folk i ellet, f.eks. der det er etablerte klatreruter, kommet fram l temakart og brukerinteresser som må kartlegges. kjente nde- og breruter. De bruker avansert turutstyr, og går i spesielt krevende terreng. De er ndebes gere, klatrer fosser, ellvegger og Vi har gjort en analyse av landskapskarakter og overordna breer, kiter og hopper i glideskjerm mv. opplevelsesprofi l for de ulike innfallsportene. Vi har brukt ulike temakart i de e arbeidet. Nedenfor følger en kort presentasjon av Fjellsportgruppa øker, og andre ellområder opplever stadig fl ere tema vi har laget temakart og delanalyser for. utøvere som er teknisk gode, men som ikke kjenner ell og klima godt nok. Ekstremsportutøverne søker spesielle områder for basehopp, Tema 1_Landskapsområder og landskapstyper gro ng, juving, ra ing, elvepadling, klatring osv. Så langt kjenner vi Vi har se på hva som kjennetegner de overordna landskapsromma ikke l ekstremsportlokaliteter i Oks ndanområdet. som vi beveger oss gjennom når vi går på tur. Vi har delt Oks ndan og områdene rundt inn i 43 landskapsområder. Inndelingen har en romlig Familier/organiserte grupper: De e er sosiale turfolk som gjerne går avgrensing og en samla vurdering av landskapstype. Her har vi hentet tur i større grupper. Mange går kortere turer, dagsturer eller turer l mye informasjon fra landskapskartlegging e er Naturtyper i Norge hy er som de bruker som base. Spesielt kjente turmål og a raksjoner (NiN-metoden) som vi fi nner på Nordlandsatlas Landskapstyper (NiN). opplever store besøkstall også av folk som ikke er ellvante. Denne Vi har valgt å bruke samme navnese ng som som NiN. gruppa kan o ere tenke seg guida eller lre elagte turer, tematurer osv. De hører også l a raksjonsjegerne, “Been there – done that”, Vi har også fylt ut et enkelt skjema som viser nummer og geografi sk de som skal ha med seg en a raksjon, selv om de ikke er kledd for navn på hvert landskapsområde, samt landskapstypen. Vi har fortsa å eller forberedt for turen. Å gå i kø eller være sammen med mange fylle ut skjemaet med data som vi bruker for å lage de neste temakarta andre, er noe de er inneforstå med. Trolltunga og Preikestolen er nedenfor. Se skjema side 14 og 15. slike a raksjoner. Tema 2_Sommer: S er, sykkelruter og bruk av området Infrastruktur for frilu sliv og naturnært reiseliv i og omkring Oks ndan er tegnet inn på turkart for sommerhalvåret. Vi har lagt inn vik ge turmål og utkikkspunkt, og gi en vurdering av hvor mye s ene blir brukt (lite/en del/mye). Vi har også laget et eget temakart der vi har tegna inn muligheter for

-12- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter sykling i og inn l Oks ndan på sommerhalvåret. besøker Oks ndan inn i tre hovedtyper, e er hvordan de bruker områdene og hvilke egenskaper ved landskap og miljø de legger Basert på skjønn og innspill fra folkemøter og lokalkjente folk i vekt på. S kkord: Tradisjonelt/enkelt frilu sliv_Sport og spenning/ administrasjonen i Hemnes kommune, har vi også gi en vurdering av ellsport_Familier/organiserte grupper. hvor mye besøk områdene får samlet se i løpet av sommeren. E er en skala for lite/en del/mye besøk. Vi har vurdert landskapstype, landskapskarakter, hvor krevende terrenget er å ferdes i, lre eleggingsgrad, beliggenhet (avstand) og Tema 3_Vinter: Skiløyper, skuterløyper og bruk av området gi en samlet vurdering av hvilke områder som er mest egnet for de Infrastruktur for frilu sliv og naturnært reiseliv i og omkring Oks ndan tre brukergruppene. Vi har ikke skilt på bruken sommer og vinter på er tegnet inn på turkart for vinterhalvåret. Vi har lagt inn vik ge disse karta. turmål og utkikkspunkt, og gi en vurdering av hvor mye skiløypene blir brukt (lite/en del/mye). Tema 5_ Innfallsporter l Oks ndan, landskapskarakter og reiselivsprofi l Vi har også laget et temakart som viser godkjente (åpna) skuterløyper Slu analysen for hvordan landskapskarakter og reiselivprofi l kan i og inn l Oks ndområdet, basert på Nordlandsatlas og korrigeringer brukes videre for utvikling av innfallsportene, baserer seg på alle fra kommunen. temakarta vi har jobbet med så langt.

Basert på skjønn og innspill fra folkemøter og lokalkjente folk i Ved å legge infrastruktur for sommer og vinter oppå kartet som viser administrasjonen i Hemnes kommune har vi også gi en vurdering av landskapstypene, kan vi le ere få øye på områder egnet for biltur, hvor mye besøk områdene får samlet se i løpet av vinteren. E er en sykkeltur eller vandring, og om områdene egner seg for baseopphold, skala for lite/en del/mye besøk. rundtur, dagstur eller langtur. Vi har også ta med type arrangementer fra ellmaraton l lokal sommerfest, for å vise hvordan man kan jobbe Tema 4_Besøksgrupper og dages bruk av områdene videre med slike temakart. Vik g frilu sområder Vik ge frilu sområder: Områdene er vurdert i Nordlandsatlas, Med bakgrunn fra disse analysene foreslår vi innspill l profi lering av Frilu slivskartlegging. Hvert område er gi en verdise ng de fem innfallsportene og gir eksempel på ltak for lre elegging og som man fi nner på et fakta-ark ved å klikke på kar igurene på videre utvikling. ne et. Verdise ngen gjelder bruk, regionale/nasjonale brukere, opplevelseskvaliteter, symbolverdi, funksjon, egnethet lre elegging, På de neste sidene har vi skjema sk lagt inn vurderingene og analysene kunnskapsverdier, inngrep, utstrekning, potensiell bruk og som ligger l grunn for temakarta som er omtalt her og som vises lgjengelighet. videre i rapporten. Bruksområder for tre hovedgrupper: Vi har delt de som bruker eller

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -13- SKJEMA Landskapsområder og bruk sommer og vinter

-14- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -15- TEMAKART Landskapsområder

Kartet neste side viser hvordan Oks ndan og områdene rundt kan deles inn i 43 landskapsområder. Inndelingen tar utgangspunkt i landskapskartleggingen gjort for Nordland fylke, men det er her lagt inn grenser for hvordan de ulike landskapsrommene er avgrenset i hverandre.

-16- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Nr Landskapsområder 1 Bleikingan 33 Steikvassdalen 2 Stormålvatnet 34 Steik ellet 3 Kjennsvatnet, 35 Bessedørdalen 4 Gresvatnet 36 Oks ellet 5 Leirbotnskardet 37 Skaret 6 Leirbotnet 38 Kongs ellet 7 Aursle a- 39 Kongsdalen Oks ndtjønna 40 Bleikvassli 8 Okskalvan 41 Bleikvatnet 9 Oks ndbreen Austre 42 Anders-Larsa- 10 Oks ndbreen Ves sen ellet 11 Tverr ellet 43 Stormyr- 12 Tverråskardet bassenget 13 Stolp ellet 14 Kjelbekkskardet 15 Kangsen 16 Leirskarddalen 17 Brygg ellet 18 Fagerlidalen 19 Kotamyren 20 Innerdalen 21 Grå ellet 22 Sima ellet-Tverr ellet 23 Grøndalen 24 Oks elldalen 25 Oks ellbreen 26 Bessedørbreen 27 Steikvassbreen- Gryta 28 Oksskolten- Corneliussen-breen 29 Oks ndtjønna 30 Spjel jelldalen 31 Mortenkrå- ellet 32 Nordvatnet, Røssvatnet TEMAKART Landskapsområder

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -17- TEMAKART Landskapstyper

Landskapstypene følger i hovedsak inndelingen hentet fra landskapskartleggingen for Nordland fylke. Her inne mot svenskegrensa fi nner vi to hovedtyper landskap med innlandspreg: Dallandskap og Ås- og ellandskap. (Nordlandsatlas, U akleiv et al, 2014 og Lykkja et al, 2014).

Innenfor disse har vi åpne og nedskårne dalformer (nedskjæring). Fjellandskapet er beskrevet u fra hovedtyper relieff , som småkuperte, kuperte, ndeprega og breprega former. Videre beskrives innsjøpreg, myrpreg og om landskapsområdet ligger over eller under tregrensa (skogpreg). Infrastruktur (bebyggelsesgrad) og jordbrukspreg, betyr også mye for inndeling av landskapstyper.

Vi har også se på hvor representa ve og sjeldne landskapstypene er i forhold l resten av fylket. I Hemnes er det landskapstypene som vi fi nner på breplatået og i det breprega ndelandskapet som har få svært stor verdi og er vurdert som landskap av nasjonal betydning innenfor sin type. For innfallsportene er det også vik g å fi nne særpreg og spesielle verdier som kan være vik ge for profi lering av området. Det spesielle jordbrukspreget i Leirskardalen er sjeldent i Nordland. Det fi nnes totalt 8 områder av typen nedskårne daler med infrastruktur og jordbrukspreg. To av dem har stor verdi, over middels regional verdi: Leirskardalen innunder Oks ndbreen og Skjomdalen (Narvik). Beiardalen (Beiarn) er et annet område som også har mye av det samme fl o e beitelandskapet.

Vi har gi en overordna beskrivelse av landskapsområdene som danner innfallsportene l Oks ndan basert på disse analysene.

-18- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter

TEMAKART Landskapstyper

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -19- TEMAKART Sommer: s er, sykkelruter og bruk av området

Infrastruktur for frilu sliv og naturnært reiseliv i og omkring Oks ndan er her tegnet inn på turkart for sommerhalvåret. Turkartet er påtegnet ϭ Ϯ løyper i tre kategorier i mengde bruk: lite bruk, en del bruk og mye ϭϱ bruk. ϭϰ ϯ <ŽƌŐĞŶ ϭϲ ϭϯ ;,d&Ϳ&Ϳ Kartet i midten viser mulighet for lre elegging for sykkelturer kny et R R ϰ ϭϮ R l opplevelser i området og mulighet for ellturer. ϭϳ Ϯϵ ;,d&Ϳ R ϭϭ ϱ ϵ ϲ Lengst l høyre vises kartlegging av hvordan bruken av områdene ϭϴ Ϯϴ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳϴ fordeler seg sommers d i lite besøk (lysgrønn), en del besøk ϭϵ (mellomgrønn) og mye besøk (mørkegrønn), hentet ut fra skjemaet Ϯϭ ϯϬ ϮϮ ;,d&Ϳ side 14 og 15. ;,d&Ϳ ϭϬ Ϯϳ ϰϯ Ϯϯ Ϯϲ ϰϮ Ϯϱ Utkast l s - og løypekart er utarbeidet med turkartet for Oks ndan Ϯϰ ϯϭ ϯϱ ϯϯ utgi av Polarsirkelen frilu sråd og Hemnes turis orening som ϯϲ ϰϭ Ă ŶĚƐƌƵƚ grunnlag, og er supplert med innspill fra folkemøtene og i samabeid ϯϳ ϯϰ EŽƌĚůĂ ^ƚĞŝŬǀĂƐƐĞůǀ med administrasjonen i Hemnes kommune. ůĞŝŬǀĂƐƐůŝ ϰϬ ϯϴ ϯϮ ϯϵ

dƵƌƐƟůŝƩďƌƵŬƚ ,LJƩĞƌ hƚƐŝŬƚƐƉƵŶŬƚ dƵƌƐƟĞŶĚĞůďƌƵŬƚ R ZĂƐƚĞƉůĂƐƐ dƵƌƐƟŵLJĞďƌƵŬƚ dƵƌŵĊů WĂƌŬĞƌŝŶŐ ĊƩƌĂŶƐƉŽƌƚ

TEMAKART Bruk av merka og umerka s er i Oks ndan_sommer

-20- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter ϭ Ϯ ϭϱ ϭϰ ϯ <ŽƌŐĞŶ ϭϲ ϭϯ ;,d&Ϳ&Ϳ R R ϰ ϭϮ R ϭϳ Ϯϵ ;,d&Ϳ R ϭϭ ϱ ϵ ϲ ϭϴ Ϯϴ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳϴ ϭϵ Ϯϭ ϯϬ ϮϮ ;,d&Ϳ ;,d&Ϳ ϭϬ Ϯϳ ϰϯ Ϯϯ Ϯϲ ϰϮ Ϯϱ Ϯϰ ϯϭ ϯϱ ϯϯ ϯϲ ϰϭ Ă ŶĚƐƌƵƚ ϯϳ ϯϰ EŽƌĚůĂ ^ƚĞŝŬǀĂƐƐĞůǀ ůĞŝŬǀĂƐƐůŝ ϰϬ ϯϴ ϯϮ ϯϵ

hƚƐŝŬƚƐƉƵŶŬƚ ,LJƩĞƌ ^LJŬŬĞůƌƵƚĞͺŵƵůŝŐŝĚĂŐ R ZĂƐƚĞƉůĂƐƐ ^LJŬŬĞůƌƵƚĞͺŵƵůŝŐĨƌĞŵƟĚŝŐ dƵƌŵĊů WĂƌŬĞƌŝŶŐ ĊƩƌĂŶƐƉŽƌƚ

TEMAKART Muligheter for sykkel i Oks ndan_sommer TEMAKART Landskapsområder_Bruk sommer

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -21- TEMAKART Vinter: skiløyper, skuterløyper og bruk av området

Infrastruktur for frilu sliv og naturnært reiseliv i og omkring Oks ndan ϭ Ϯ er her tegnet inn på turkart for vinterhalvåret. Turkartet er påtegnet ϭϱ løyper i tre kategorier i mengde bruk: lite bruk, en del bruk og mye ϭϰ bruk. ϯ <ŽƌŐĞŶ ϭϲ ϭϯ ;,d&Ϳ&Ϳ ϰ Kartet i midten er hentet fra kartbasen i Nordlandsatlas og viser ϭϮ ϭϳ Ϯϵ ;,d&Ϳ lre elagte skuterløyper. Den røde fargen markerer strekninger ϭϭ ϱ ϵ ϲ der ras ng ikke llates. Den lilla merkinga vist på løypekart for ϭϴ Ϯϴ Oks ndanområdet er hentet fra Hemnes kommune si skuterkart. ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳϴ ϭϵ Ϯϭ ϯϬ Lengst l høyre vises kartlegging av hvordan bruken av områdene ϮϮ ;,d&Ϳ ϭϬ Ϯϳ fordeler seg vinters d i lite besøk (lysblå), en del besøk (mellomblå) ϰϯ ;,d&Ϳ Ϯϯ Ϯϱ Ϯϲ og mye besøk (mørkeblå), hentet ut fra skjemaet side 14 og 15. ϰϮ Ϯϰ ϯϭ ϯϱ ϯϯ ϯϲ Utkast l s - og løypekart er utarbeidet med turkartet for Oks ndan ϰϭ ϯϳ ϯϰ EŽƌĚůĂŶĚƐƌƵƚĂ utgi av Polarsirkelen frilu sråd og Hemnes turis orening som ^ƚĞŝŬǀĂƐƐĞůǀ ůĞŝŬǀĂƐƐůŝ grunnlag, og er supplert med innspill fra folkemøtene og i samabeid ϰϬ ϯϴ med administrasjonen i Hemnes kommune. ϯϮ ϯϵ

hƚƐŝŬƚƐƉƵŶŬƚ ,LJƩĞƌ ^ŬŝůƆLJƉĞůŝƩďƌƵŬƚ ^ŬŝůƆLJƉĞĞŶĚĞůďƌƵŬƚ dƵƌŵĊů ^ŬŝůƆLJƉĞŵLJĞďƌƵŬƚ

^ŬƵƚĞƌůƆLJƉĞ

TEMAKART Skiløypetraséer i Oks ndan_vinter

-22- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter TEMAKART Skuterløyper Oks ndan og omegn_fra Nordlandsatlas TEMAKART Landskapsområder_Bruk vinter desember 2016. NB Kartet er ikke helt oppdatert Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -23- TEMAKART Områder vik ge for frilu sliv Kartene viser vik ge frilu slivsområder og fordeling av 3 hovedgrupper av besøkende i forhold l dagens bruk av området.

φ υ υω υψ υϊ υχ χ υφ ψ υϋ υυ ω ύ φύ ϊ φό υό ό φτ υύ ϋ φυ χτ φφ υτ ψχ φϋ φχ φω φϊ ψφ φψ χυ χω χχ ψυ χϊ χϋ χψ ψτ χό χφ χύ

Vik ge frilu sområder ifølge Nordlandsatlas: Her er det gjort en samlet Besøksgrupper tradisjonelle fjellturer kartlegging og vurdering av områdene for alle års dene. Det er l dels stor forskjell på bruken av områdene sommer og vinter. De e gjør at kartet har en del begrensninger.

-24- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter φ υ υω υψ υϊ υχ χ υφ ψ υϋ υυ ω ύ φύ ϊ φό υό ό φτ υύ ϋ φυ χτ φφ υτ ψχ φϋ φχ φω φϊ ψφ φψ χυ χω χχ ψυ χϊ χϋ χψ ψτ χό χφ χύ

Besøksgrupper sport og spenning Besøksgrupper grupper og familier

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -25- TEMAKART Beitelagsgrenser og siidagrenser (reinbeitedistrikt)

Det er tre beitelag som grenser inn l selv Oks nd-området i Hemnes kommune. To siidaer eller reinbeitedistrikt bruker det samme området. I llegg er området i øst med Spjel jelldalen del av det norsk- svenske konvensjonsområdet, som regulerer grenseoverskridende beitere er.

Stolp ellet og Kangsen sankelag har beitedyr i ellområdene nordvest for Oks ndan ned l Bjerkadalen, Stormålvatnet, Kjennsvatnet - Leirbotnet og hele nordsida av Leirelva i Leirskardalen.

Klubben og Kjeipen beitelag har beitedyr på vestsida av Oks ndan og slipper beitedyr sør for Leirelva i Leirskardalen og videre sørover i Fagerlidalen, Brygg ellet, Brygg elldalen, over l Bleikvatnet, Bleikvassli og Stormyrbassenget.

Li ellet og Kongs ellet beitelag har områdene i sør. Det er et stort område sør og vest for Bleikvassli, Li ellet, Kongsdalen, Kongs ellet, langs Nordvatnet og dalene innunder breen helt l svenskegrensa og rundt Nordbukta mot foten av Hjar jellet.

Ildgruben siida har området nord for Oks ndan l Ran orden og Ranelva i Dunderlandsdalen og langs svenskegrensa ned l og med Kru jellet i Ha jelldal. Konvensjonsområdet Ovlevuelie strekker seg fra Oks ndan med Spjel jelldalen og over i Sverige. Denne delen er beiteområde for både Ildgruben siida og Ubmeje sameby.

Røssåga/Toven siida har området sør og vest for Oks ndan, ned mot Røssvatnet og helt ut l Sandnessjøen og Dønna.

-26- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Siidagrenser_Kartet er hentet fra Nordlandsatlas desember 2016 Beitelagsgrenser_Kartet er hentet fra kilden.nibio.no desember 2016

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -27- TEMAKART Reindri sommer og vinter Kilde: Reindri skartet som ligger på www.nordlandsatlas.no

Beitebruken i sommerhalvåret Kartet l neste side viser vårbeiter, sommerbeiter, høstbeiter, fl y leier, svømmeleier og transport, trekkleier, oppsamlingsområder, gjerder og anlegg.

Beitebruken i vinterhalvåret Kartet lengst l høyre på neste side viser høstvinterbeiter, vinterbeiter, fl y leier (også med svømmeleier), transport, trekkleier, oppsamlingsområder, gjerder og anlegg.

-28- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Beitebruken i sommerhalvåret Beitebruken i vinterhalvåret

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -29- ϭ Ϯ ϭϱ INNFALLSPORTENE ϭϰ ϯ <ŽƌŐĞŶ ϭϲ For å få en oversikt over s er og løyper og ϭϯ ;,d&Ϳ&Ϳ R R ϰ opplevelser som oppsøkes i Oks ndanområdet, ϭϮ R har vi lagt landskapstypekartet sammen med ϭϳ Ϯϵ ;,d&Ϳ R ϭϭ ϱ ϵ s - og løypekartet. Utsni av disse karta er brukt ϲ videre i beskrivelsen av hver innfallsport, sommer ϭϴ Ϯϴ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳϴ og vinter. ϭϵ Ϯϭ ϯϬ ϮϮ ;,d&Ϳ ϭϬ Ϯϳ På de neste sidene har vi beskrevet muligheter ϰϯ ;,d&Ϳ Ϯϯ Ϯϲ og grunnlag for valg av besøksstrategier. ϰϮ Ϯϱ Ϯϰ Innfallsportene har ulike kjennetegn og ulike ϯϯ ϯϭ kjerneverdier, og her er det vik g å legge l ϯϱ ϰϭ ϯϲ re e for at de ulike besøksgruppene kan få gode ϯϳ ϯϰ opplevelser. ^ƚĞŝŬǀĂƐƐĞůǀ ůĞŝŬǀĂƐƐůŝ ϰϬ ϯϴ Besøksforvaltning er en helthetlig måte å planlegge ϯϮ på, og det er en del av samfunnsplanleggingen. ϯϵ Besøksstrategier er måten man ønsker å løse de e på. Forskjellig landskapskarakter og ulik bruk krever sin egen lnærming. Hvert område bør ha en steds lpassa strategi for hvordan de vil framstå som reisemål sam dig som de ivaretar hensyn l lokalsamfunn, lokale næringer og/eller verneinteresser. dƵƌƐƟůŝƩďƌƵŬƚ hƚƐŝŬƚƐƉƵŶŬƚ ,LJƩĞƌ dƵƌƐƟĞŶĚĞůďƌƵŬƚ R ZĂƐƚĞƉůĂƐƐ Vi håper introduksjonen l innfallsportene kan dƵƌŵĊů dƵƌƐƟŵLJĞďƌƵŬƚ WĂƌŬĞƌŝŶŐ åpne opp for ulike måter å utvikle områdene på, ĊƩƌĂŶƐƉŽƌƚ slik at ltakene både tar var på og underbygger ellets og ellbygdenes særpreg og egenart. TEMAKART Sommer: Landskapstyper med turs er (merka og umerka) og turmål

-30- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter ϭ Ϯ ϭϱ ϭϰ ϯ <ŽƌŐĞŶ ϭϲ ϭϯ ;,d&Ϳ&Ϳ ϰ ϭϮ ϭϳ Ϯϵ ;,d&Ϳ ϭϭ ϱ ϵ ϲ ϭϴ Ϯϴ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳϴ ϭϵ Ϯϭ ϯϬ ϮϮ ;,d&Ϳ ϭϬ Ϯϳ ϰϯ ;,d&Ϳ Ϯϯ Ϯϲ ϰϮ Ϯϱ Ϯϰ ϯϭ ϯϱ ϯϯ ϰϭ ϯϲ ϯϳ ϯϰ ^ƚĞŝŬǀĂƐƐĞůǀ ůĞŝŬǀĂƐƐůŝ ϰϬ ϯϴ ϯϮ ϯϵ

hƚƐŝŬƚƐƉƵŶŬƚ ,LJƩĞƌ ^ŬŝůƆLJƉĞůŝƩďƌƵŬƚ

dƵƌŵĊů ^ŬŝůƆLJƉĞĞŶĚĞůďƌƵŬƚ ^ŬŝůƆLJƉĞŵLJĞďƌƵŬƚ

^ŬƵƚĞƌůƆLJƉĞ

TEMAKART Vinter: Landskapstyper med skiløypetraséer og turmål

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -31- KJENNSVATNET

-32- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Bruk av området_sommer Bruk av området_vinter

ϭ ϭ Ϯ Ϯ ϰ ϰ ϯ ϯ

ϭϯ ;,d&Ϳ&Ϳ ϭϯ ;,d&Ϳ&Ϳ R R ϰ ϰ ϭϮ R ϭϮ Ϯϵ ;,d&Ϳ Ϯϵ ;,d&Ϳ R ϭϭ ϱ ϵ ϭϭ ϱ ϵ ϲ ϲ ϭϴ Ϯϴ ϭϴ Ϯϴ ϳϴ ϳϴ

Ϯϭ ϯϬ Ϯϭ ;,d&Ϳ ;,d&Ϳ ϯϬ Base: Turis oreningshy e. Ny off entlig toale og dusjanlegg Base: Vinterstengt anleggvei, langt fra bilveg. Turis oreningshy e ved Kjensvasshy a i 2017. Rasteplass og utedo Kjennsvassmoen. stengt, leie e er avtale med Hemnes Turis orening. Parkering ved Klemetbekken. Parkering ved dammen. Skuterløype: Bjerkadalen-vestre Kjensvatnet-Leirskardalen. Biltur: Anleggsvei fra Umbukta langsmed Storakervatnet. Grusveien Langtur ski: Nordlandsruta nordover gjennom Storskardet l er 45 km lang og har lav standard. Umbukta og sørover l Røssvatnet. Sykkeltur: Langs anleggsveien. Mulig, men krevende Rundtur ski: Oks ndan rundt l Leirbotnet og Rabothy a, eller l ellsykkeletappe over l Leirskardalen. Gressvasshy a, Spjel jelldalen naturreservat og Røssvatnet. Langtur: Nordlandsruta går her nordover gjennom Storskardet Dagstur ski: Oksskolten, Nord-Norges høyeste ell og Oks ndbreen. l Umbukta og sørover l Røssvatnet. Eller: Oks ndan rundt l Leirbotnet og Rabothy a, eller l Gressvasshy a, Spjel jelldalen naturreservat og Røssvatnet. Rundtur: Over Leirskardet eller Kjennsvasskardet, l Oks nd-breen, Gressvasshy a og lbake langsmed Gressvatnet. Dagstur: Oksskolten, Nord-Norges høyeste ell og Oks ndbreen. Toppturer gjennom Tverråskardet l Stolp ellet eller andre store og mindre topper. Breturer. Arrangement: Fjellmaraton fra Røssvatnet via Kjennsvasshy a og Rabothy a l Leirskarddalen/Innerdalen. Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -33- -34- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Landskapskarakter og reiselivsprofi l gårdene i Leirskardalen. Vår, sommer og høstbeite for Tiltak rein, sommerleir for samene. Helhetlig skil ng av s er, parkering, toale er og Kjennsvatnet rasteplasser. Enkel universell u orming ved skil ng og – viddeveien l Nord-Norges høyeste nd; Oksskolten VINTER: Langturområde for skiturer og skuterkjøring lre elegging av rasteplasser og parkering i dalbunnen. Innfallsporten l Oks ndan fra nord har vidder Vinter ellet har tø klima og har ingen merka skiløyper. med ellbjørkeskog, bølgende heilandskap med Sikringshy e med DNT-lås. Turlagshy a stengt, men Koordinert lre elegging og markedsføring, slik at brede elldaler og store innsjøer mellom avrunda kan leies e er avtale. Skuterløype fra Bjerkadalen reindri og anleggsvirksomhet ikke fører l konfl ikter høg ellsmassiver. Oks ndan har markert alpint preg, og over l Leirbotnet og videre l Leirskardalen og mellom brukerne. med nder og nunataker som s ger opp bak de sørover l Brygg elldalen og Bleikvassli. Vær og føre avrunda for ella. Breplatået og brefallene skimtes fra kan være krevende og egner seg for ellvante folk, enkelte utsiktspunkter. enten de driver tradisjonelt frilu sliv, ellsport eller kjører snøskuter. Anleggsveien fra Umbukta går langsmed Storakervatnet, som har hele 42 m reguleringshøyde. Muligheter Kjennsvatnet har 7 m, men er fylt opp på sommeren. Området egner seg for alle brukergruppene. Alpin Islagte vann, snørike vintre og vinterstengte veier ellovergang gjennom Leirbotnet l Kjennsvasshy a bidrar l at området har et sterkt og urørt viddepreg kan åpne for en mulig, men krevende ellsykling, som vinters d. Området oppleves derfor svært forskjellig kny er sammen Villmarksveien og Leirskardalen med sommer og vinter. ellveien videre l Umbukta.

SOMMER: U artsområde for alle brukergrupper Småromma rundt Kjennsvatnet gir plass l å styre Vik g startpunkt for ellsport med toppturer og gruppene fra ulike baser eller sommerleirer og l ulike brevandring. Godt lre elagt for tradisjonelt frilu sliv, turmål. Fjellsykling og baseopphold kan utvikles og familier og grupper. markedsføres med de e som utgangspunkt. I den fl ate dalbunnen kan man med enkle grep legge l Sommers d nås Kjennsvatnet e er et par mers re e for universell u orming ved rasteplassene, både kjøring fra bygdene i Hemnes og Rana, og er derfor ved elva, på moen og ved damkrona. både dagstur og base-område for vandring, sykling, fi sking og toppturer. Le este atkomst l Okskolten, Ildgruben siida har vinter- og vårbeite rundt Nord-Norges høyeste nd. Kjennsvatnet. Dersom det er forsvarlig og ønskelig, Le turterreng med merka s er nede i dalen og kan organiserte skuter-opplevelser utvikles som langs de gamle ferdselsveiene over l Leirskardalen reiselivs lbud på vårvinteren. og Leirbotnet, og langs Nordlandsruta. Fiskevann for

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -35- LEIRSKARDDALEN

-36- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Bruk av området_sommer Bruk av området_vinter

ϭ ϭ Ϯ Ϯ ϭϱ ϭϱ ϭϰ ϭϰ ϯ ϯ <ŽƌŐĞŶ ϭϲ <ŽƌŐĞŶ ϭϲ ϭϯ ;,d&Ϳ&Ϳ ϭϯ R ;,d&Ϳ&Ϳ ϭϮ ϭϮ ϭϳ ϭϳ R ϭϭ ϱ ϭϭ ϱ ϲ ϲ ϭϴ ϭϴ ϳϴ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳϴ ϭϵ ϭϵ Ϯϭ Ϯϭ ϮϮ ;,d&Ϳ ϮϮ ;,d&Ϳ ;,d&Ϳ ϭϬ ;,d&Ϳ ϭϬ Ϯϯ Ϯϱ Ϯϲ Ϯϯ Ϯϱ Ϯϲ ϰϮ ϰϮ Biltur: Kort avstand fra E6 (15 km) og Nordlandsbanen (25 km) l Base: Rabothy a (ingen overna ng i Leirskardalen). Vinterstengt Tverrå. Derfra ca 3 km god anleggsvei l Fagerlidalen. anleggvei. Skitur fra Leirskardalen. Sykkeltur: Gjennom Leirskardalen og opp anleggsveien. Mulig, Skuterløype: Nordover: Leirskardalen-Leirbotnet-Kjennsvatnet- men krevende ellsykkel-etappe fra Leirbotnet og over l Bjerkadalen. Sørover: Leirskardalen-Leirbotnet-Fagerlidalen- Kjennsvasshy a. Brygg elldalen-Bleikvassli. Langtur: Start Oks ndan rundt via Rabothy a, Grå ellhy a og over Langtur ski: Oks ndan rundt l Leirbotnet og sørover l Rabothy a, mot Røssvatnet. Grå ellhy a, Bleikvatnet- Røssvatnet eller nordover frå Leirbotnet/ Rundtur: Rabothy a over breen l Grå ellhy a/Innerdalen- Rabothy a l Kjennsvasshy a. Fagerlidalen. Leirbotnet-Kjennsvasshy a-Tverråskardet. Rundtur ski: Leirbotnet-Rabothy a-Grå ellhy a-Innerdalen- Tverråskardet-Stolp ellet. (Fagerlidalen-Leirbotnet). Dagstur: Rabothy a. Breturer og toppturer Ves sen-området. Dagstur ski: Leirbotnet. Fagerlidalen. Rabothy a. Fagerlidalen. Arrangement: Fjellmaraton fra Røssvatnet via Kjennsvasshy a og Rabothy a l Leirskarddalen/Innerdalen.

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -37- Landskapskarakter og reiselivsprofi l

Leirskardalen - jordbruksbygda innunder Oks ndbreen Hovedinnfallsporten l Oks ndan og den kjente Rabothy a går gjennom ei jordbruksbygd med sammenhengende dyrkamark og åpne beitelier. En sjelden landskapstype i Nordland (mer typisk for Vestlandet og deler av Alpene). Oks ndan ses fra fl ere steder i dalen, noe som sammen med det velholdte kulturlandskapet gir bygda et alpepreg. Kra utbygging preger området med liten vassføring i elvene. Rabothy a har en særprega arkitektur og den unike beliggenheten med utsikt l bre og nder er bli et turmål i seg selv.

Snørike vintre og vinterstengt anleggsvei bidrar l at landskapet får et mer urørt alpint preg vinters d. Men skuterløypa over l Kjennsvasshy a og Brygg elldalen gjør deler av området le ere lgjengelig.

SOMMER: U artsområde for alle brukergrupper Området er le lgjengelig og egnet for alle besøksgruppene, både tradisjonelt frilu sliv, ellsport, familier og grupper. Til den siste gruppen hører også turister som vil på dagsbesøk l Rabothy a. Hy a har DNT-nøkkel og vertskap på sommeren. Veiene egner seg godt for sykling.

Le turterreng med merka s er nede i dalen og langs de gamle ferdselsveiene gjennom Tverråskardet og Leirbotnet l Kjenns- vasshy a. T-merking også l Rabothy a og Grå ellhy a. Vik ge beiter for sau og rein (reinbeite hele året).

VINTER: Langturområde for skiturer og skuterkjøring Vinter ellet har tø klima og ingen merka skiløyper. Korte dager, lange avstander og stor s gning gjør Rabothy a lite lgjengelig vinters d.

-38- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Vårskiløping er derimot stadig mer populært. Hvordan kan turismen skape grunnlag for mer lokal Profi l? Bevisst bruk av lskudd og virkemidler: Skuterløype fra Tverrå østover gjennom Leirbotnet og verdiskaping i landbruket? Hva ønsker bygdefolket selv Dri s lskudd, spesielle ltak, ivaretaking av bygg og videre l Kjennsvasshy a og sørover l Brygg elldalen å oppnå? Hvem vil jobbe fram turis lbud og produkter anlegg, lokal matkultur, formidling som l sammen og Bleikvassli. Vær og føre kan være krevende og egner som kan selges l turistene? underbygger lokalt særpreg. seg for ellvante folk, enten de driver tradisjonelt frilu sliv, ellsport eller kjører snøskuter. Tiltak: Klemetspelet – populært sagaspel. Finne gode Trafi kk gjennom gårdstun/gjennom dalen: Det er ordninger for parkering og toale under spelet. Muligheter laget et skriv l Statens vegvesen der straks ltak og Området er hovedinnfallsport l Oks ndan og egner andre ltak foreslå på folkemøte og e er befaring Flere båtskøt i Leirskarddalen. En kopi av Leif seg for alle brukergruppene. Det mangler en del oppsummeres. Fartsreduksjon, trafi kkreduksjon, Eriksson si vikingeskip ble bygd på en av gårdene i lre elegging for å håndtere både mengde og type skil ng, parkering, WC, info. Forslag om å legge om Leirskarddalen og seilt over l USA i 1926. Den står nå sommertrafi kk som ser ut l å øke år for år. Sam dig veien ved øverste gården. Asfaltere veien li lenger, i sin egen park i Duluth/USA. viser profi len l Leirskardalen l en mengde muligheter, for å unngå støvplager. Skilt og info slik at turistene vet både i og utenfor innfallsporten l ellområdet. hvor de skal kjøre.

Et mangfoldig og veldrevet jordbruksområde eller et Strategier for vandring og sykkelturisme: gammelt kulturlandskap representerer verdier som Fra Bjerka/Korgen: Redusere antall privatbiler ved kan brukes for utvikling, produksjon, profi lering og lby sky elbuss for dagsturister. Skuterkjøring/ markedsføring av landbruksprodukter, bær, bakverk vinterturisme – lre elegging? Turis lbud? osv. De e særpreget kan utvikles l å bli unikt. Øverst i Leirskardalen: Tilre elegge for parkering ved Tverrå, start skuterløype vinters d, enkel overna ng, Leirskardalens særprega og sjeldne jordbrukslandskap service, WC og informasjonsportal sommer? er et slikt eksempel. Det er derfor vik g å få l god Leirbotnet: Parkering statsskog pp eller parkering besøks-forvaltning som kan styrke og underbygge i bakkant av vegen før en kommer helt opp l områdets særpreg videre. Problems llinger kny et l Fagerlidalen. Unngå å krysse landskapsområdegrensa, mye besøk tas opp gjennom en beitebruksplan med beholde Fagerlidalen som beiteområde uten ltaksdel. lre elegging. Info og WC på parkeringsplass nedenfor.

Trafi kk og sikkerhet: Det største problemet for de Beitebruksplan: fi re øverste gårdene er at veien går gjennom tunet. Beitebrukerne bør utarbeide beitebruksplan med Trafi kken medfører fare for små barn, støy, støv, turister kartlegging av arealbruk og ltaksplan for skil ng, og som stopper og spør e er Rabothy a, parkering osv, løsninger for gjerder og porter. og som ikke vet hvor de skal.

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -39- BRYGGFJELLDALEN_INNERDALEN

-40- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Bruk av området - sommer Bruk av området - vinter

<ŽƌŐĞŶ ϭϲ ϭϯ <ŽƌŐĞŶ ϭϲ ϭϯ ϭϮ ϭϮ ϭϳ ϭϳ R ϭϭ ϭϭ ϲ ϲ ϭϴ ϭϴ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳ ϭϵ ϭϵ Ϯϭ Ϯϭ ϮϮ ;,d&Ϳ ϮϮ ;,d&Ϳ ϭϬ ϭϬ ϰϯ ;,d&Ϳ ϰϯ ;,d&Ϳ Ϯϯ Ϯϯ ϰϮ Ϯϱ ϰϮ Ϯϱ Ϯϰ Ϯϰ

ϰϭ ϯϲ ϰϭ ϯϲ

Biltur: Kort avstand fra E6 (13 km) og Nordlandsbanen (23 km) l Base: Rabothy a eller Grå ellhy a (ingen overna ng i Innerdalen). Inderdalen Gård, ved enden av veien og starten på DNT-løypa. Skuterløype: Nordover: Fagerlidalen-Leirbotnet/Leirskardalen/ Sykkeltur: Opp gjennom Brygg elldalen l Innerdalen. Kjennsvatnet- Bjerkvassdalen. Sørover: Bleikvassli- Røssvatet Langtur: Start Oks ndan rundt via Grå ellhy a mot Rabothy a og Rundtur ski: Fagerlidalen-Rabothy a-Grå ellhy a-Innerdalen. nordover eller sørover mot Røssvatnet. Fagerlidalen -Brygg ellet- Innerdalen. Sima ellet- Grå ellet. Rundtur: Fagerlidalen-Rabothy a-og/eller Grå ellhy a-Innerdalen. Dagstur ski: Fagerlidalen. Rabothy a. Grå ellhy a, Ves sen. Dagstur: Rabothy a, Grå ellshy a. Breturer og toppturer Ves sen- området. Fagerlidalen. Sima ellet-Grøndalen. Arrangement: Sommerkonsert og sporadisk åpen gårdskafé på Inderdalen Gård. Baking/kurs i eldhuset.

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -41- Landskapskarakter og reiselivsprofi l

Innerdalen/Brygg elldalen - Den gamle bygdekulturen i skogdalen under Oks ndan

Dalføre med mindre tydelig nedskåret form, fl ere trinn og små landskapsrom. Vennlig småskala landskap og gårder med jordbruk i skogdalen. Bygningsmiljø som i en elldal i sør-Norge/ Vestlandet. Små gårdsmiljø og grasproduksjon, mindre beitepreg enn Leiskardalen. Frodig start på turen l Oks ndan og to turisthy er.

Den gamle bygdekulturen – tradisjonelt tun. En mer forsik g start på turen opp l Oks ndan går gjennom Innerdalen. Slakere s gning og kortere veg l Grå ellhy a. Trasé videre mot Rabothy a over breen eller ned l inntaket for Mørkbekken i Fagerlidalen.

Snørike vintre bidrar l at landskapet får et mer urørt alpint preg vinters d. Skiløpene går i skogen et stykke ovenfor gården. Skuterløypa over l Fagerlidalen i nord og Bleikvasslia i sør gjør deler av området le ere lgjengelig.

SOMMER: U artsområde for alle brukergrupper Området er le lgjengelig og egnet innfallsport for alle besøksgruppene, både tradisjonelt frilu sliv, ellsport, familier og grupper. Til den siste gruppen hører også turister som vil på dagsbesøk l Rabothy a, Grå ellhy a og Ves sen. Rabothy a har vertskap på sommeren, Grå ellhy a har DNT-nøkkel. Veien l Innerdalen egner seg godt for sykling.

Inderdalen gård er et turistmål i seg selv. Her kan man rusle li oppover s en, og så komme ned og nyte det vakre gamle tunet.

-42- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Vik ge beiter for sau og rein (reinbeite hele året). Hvordan få med bygdefolk lenger nedover dalen? Profi l? Bevisst bruk av lskudd og virkemidler: VINTER: Langturområde for skiturer og skuterkjøring Hvordan kan turismen skape grunnlag for mer lokal Dri s lskudd, spesielle ltak, særlig ivaretaking gamle Vinter ellet har tø klima og ingen merka skiløyper. verdiskaping i land-bruket? Hva ønsker bygdefolket bygg og anlegg, kulturlandskap og formidling av lokal Grå ellhy a har begrenset bruk vinters d. Vårskiløping selv å oppnå? Hvem vil jobbe fram turis lbud og matkultur - som l sammen underbygger lokalt er derimot stadig mer populært. Skuterløype fra produkter som kan selges l turistene? særpreg. Brygg elldalen nordover mot Leirbotnet og sør-østover mot Bleikvasslia. Vær og føre kan være krevende og Tiltak: området egner seg for ellvante folk, enten de driver Oppfølging info og markedsføring: Det er langt færre tradisjonelt frilu sliv, ellsport eller kjører snøskuter. turister her enn i Leirskardalen. Parkering og skilt er på plass innerst, slik at turistene vet hvor de skal kjøre. Muligheter Toale bygges i 2017 i samarbeid med Inderdalen gård. Parkering og off entlig toale m/ dusj under bygging i et samarbeid mellom Inderdalen gård og kommunen. Nye lbud- Nistemat- spesial lbud ved bes lling. Tradisjonsbakeri i det gamle eldhuset, godkjent kjøkken Nistepakke med hjemmebakt brød l ellturen. og kamkakebakst. Møteplass og kunnskapsformidling. Naturrum/verdensarvhus-ideer som parkprosjekt i det Åpent på bes lling. gamle våningshuset. Utvikle ma lbudet og spesielle turmat-/niste lbud. Naturrum/verdensarvhus-ideer som parkprosjekt Strategier for vandring og sykkelturisme: i det gamle våningshuset. Landbrukets gamle Fra Bjerka/Korgen: Redusere antall privatbiler ved kulturlandskap/ak vt jordbruk. Gjengroing, vik g å lby sky elbuss for dagsturister – i samarbeid med oppre holde beitepreget. Gårdsmuseum og kafe? Leirskardalen. Mulighet for å gå l turisthy ene/ Innerdalen – vik g kulturlandskap med gammel og Ves sen og ned den andre dalen (rundtur). Og så ta velholdt bygningsmasse. sky elbussen ned l bilen i Korgen eller stasjonen i Bjerka. Et mangfoldig og veldrevet jordbruksområde eller et gammelt kulturlandskap representerer verdier som Skuterkjøring/ vinterturisme – lre elegging? kan brukes for utvikling, produksjon, profi lering og Turis lbud? markedsføring av landbruksprodukter, bær, bakverk osv. De e særpreget kan utvikles l å bli unikt. Beitebruksplan: Beitebrukerne bør utarbeide beite- Innerdalen har et helt annet særpreg enn de andre bruksplan med kartlegging av arealbruk og ltaksplan innfallsportene. Det mest besky a området, småskala, for skil ng, og løsninger for gjerder og porter. skog, gammelt og velholdt kulturlandskap.

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -43- BLEIKVASSLIA_BLEIKVATNET

-44- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Bruk av området_sommer Bruk av området_vinter ϭϭ ϭϭ ϲ ϲ ϭϴ ϭϴ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳ ϮϬ /ŶŶĞƌĚĂůĞŶ ϳ ϭϵ ϭϵ Ϯϭ Ϯϭ ϮϮ ;,d&Ϳ ϮϮ ;,d&Ϳ ϭϬ ϭϬ ϰϯ ;,d&Ϳ ϰϯ ;,d&Ϳ Ϯϯ Ϯϯ ϰϮ Ϯϱ ϰϮ Ϯϱ Ϯϰ Ϯϰ

ϰϭ ϯϲ ϰϭ ϯϲ ϯϳ ϯϳ ůĞŝŬǀĂƐƐůŝ ůĞŝŬǀĂƐƐůŝ ϰϬ ϯϴ ϰϬ ϯϴ

Biltur: Villmarksveien mot Ha jelldal og Majavatn. Avstand E6 / Base: småturer i området rundt Bleikvatnet, Grøndalen, Anders – Korgen 22 km og Bjerka/NSB 32 km. Bleikvatnet 8 km fra sentrum. Larsa ellet, Kongs ellet og Li ellet. Veien l Steikvasselv går også forbi her. Skuterløype: Nordover: Over Bleikvatnet l Innerdalen -Leirbotnet- Sykkeltur: I llegg l Villmarksveien mange muligheter med sykkel. Kjennsvatnet. Sørover: Tustervatnet og Østover: Kongsdalen og - Til Steikvasselv langsmed Røssvatnet. (Tidligere ferdselsveg over Røssvatnet l Sverige, nå reservat. Mulige sprek sykkeltrase). Ne verk av Rundtur ski: Oks ndan rundt: nordover l Innerdalen eller sykkelmuligheter på veier og s er gjennom skogen l Korgen. Grå ellhy a, østover l Steikvasselv og videre nordover Langtur: Oks ndan rundt. Start fra gruveområdet med båtskyss Spjel jelldalen. over l Oks ellelv. Videre nordover l Grå ellhy a eller Innerdalen, Dagstur ski: området rundt Bleikvatnet, Grøndalen, Anders – sørøstover l fots gjennom Skaret l Nordvatnet eller østover Larsa ellet, Kongs ellet og Li ellet. gjennom Oks elldalen med Sandan l Bessedør og Steikvasselv. Sterkt nedskårne høgs elldaler med høgalpint og urørt preg og store kontraster. Rundtur: Båt l Oks ellelva, vandring gjennom Skardet og lbake gjennom Kongsdalen. Dagstur: Kongs ellet, Anders-Larsa ellet, Sima ellet, Grå ellhy a. Breturer og toppturer Ves sen-området. Fagerlidalen. Sima ellet- Grøndalen. Arrangement: Kamkakefes valen i august. Kafé i det gamle skolehuset. Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -45- Landskapskarakter og reiselivsprofi l

Bleikvasslia – ak v og allsidig ellbygd med utrolig dugnadsånd

Bleikvasslia hører med l de åpne dallandskapene med bygder og jordbrukspreg. Dalføret har glidende overganger l andre dalrom og ellområdene lenger inn mot Røssvatnet og over mot Bleikvatnet. Tre elver med ulik karakter møtes i området. Moldåga og Bleikvasselva renner s lt i mange meandre og kroksjøer, og danner et særpreget blikkfang på den fl ate elvesle a nedenfor sentrum av Bleikvassli med lappetepper av frodiggrønne jorder mellom elvesvinger og myr. Røssåga renner vest for en lav ås, der Fagerbakkgården ligger.

Bygda ligger rundt 300 moh, men det åpne låg ellet rundt gjør at området likevel har et ellbygdpreg. Bygdesentrum med kirkested, ligger der dalen svinger. Spredt bosetning og bolig-områder i åsen ovenfor, industriområder og anlegg kny et l omfa ende vasskra utbygging og gruvedri . Røssåga og Bleikvasselva har lite vassføring og nær tørrlagte elvestryk. Terskler med s lle og grunne elveløp gir vannspeil og mulighet for fi sking og bading.

Området har store folder med kalkrike marmortyper, gneiser og komplekse bergarter. Bleikvassli Gruber drev i 40 år fram l sist på 90-tallet, da jordskjelv ga kra ig vanninnslag i gruva. Kismalm med sulfi d, sink og bly har ført l betydelig lokal forurensing. Industriområdet er i bruk og under sanering. Noen boliger står tomme. Gruveområdet er innfallsport l Bleikvatnet og Oks nd-området.

SOMMER: Familievennlig nærturområde og u artsområde for alle brukergrupper Bleikvassli har eneste dagligvarebu kk og bensinstasjon i mils omkrets og er vik g for folk som skal på tur. Le lgjengelig innfallsport for alle besøksgruppene. Herfra kan man sykle i mange retninger. Nærturområder med restaurerte kultur-minner og fi ne rasteplasser er lite markedsført og vanskelig å fi nne fram l for besøkende. Båtskyss

-46- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter over Bleikvatnet er væravhengig, men gjør at man kunnskapsformidling som også kan være et lbud l har beitedyr i området, jakter og fi sker, kan utvikle raskt kommer inn i den mest alpine og urørte delen av besøkende. Replika av sørsamisk boplass med køte og mange lbud og opplevelser kny et l høs ng og Oks ndan. Skyss lbud er ikke organisert. Området har bur. dri . Driverne i Røssåga/Toven Siida bor i gruvebyen. merka s , men ellers ingen lre elegging. Kulturlandskap v/Kjøkkenbukta, Bleikvatnet: Reindri a er sterkt kny et l områdene rundt Rapliåsen, nedlagt dri , verdifullt kulturlandskap og Oks ndan, og det er et marked for dem som vil lby VINTER: Nærturområde med skianlegg og lysløype. intakt bygningsmiljø. salg og formidling av håndverk, mat, kunst og kultur. Langturområde for skiturer og skuterkjøring Lysløype og skiheis med varmestue: Skiheisen er liten, Vinter ellet har tø klima og ingen merka skiløyper, men ligger i et snørikt område med lang sesong. Skisenteret kan bli svært populært. Med idre slaget vårski-løping stadig mer populært. Skuterløype som driver kan man lage gode og trygge forhold for over Bleikvatnet nordover mot Innerdalen, østover Tiltak: unger og ungdom, og gi dem utviklingsansvar i heisen. Kongsdalen mot Røssvatnet og sørøstover mot Møteplass, info og markedsføring i bygda: Bleikvassli Skitrekk og lysløype kan utvides med en li større Tustervatnet. Vær og føre kan være krevende og det Landhandel og bensin, vik g møteplass som kan skiheis for å lby li mer avansert skileik, bre kjøring mek ge alpinlandskap sør for Oks ndbreen kan være utvikles med turis nformasjon, enkel servering og og trening for ungdommer i alle aldre. Møteplass rasutsa og egner seg for ellvante folk, enten de romslig toale . mellom bygdefolk og hy eeiere, som l sammen kan driver tradisjonelt frilu sliv eller ellsport. skape et trygt og godt ungdomsmiljø. Info om parkering og spesielle lbud. Eks. Info om Muligheter båtskyss l Oks ellelv bør fi nnes både her og ved Nye ak viteter og fl ere opplærings lbud i heisen: Handel og møteplass: Bleikvassli-området har som Bleikvatnet. Vintersykling og andre typer bre og kjelker kan innfallsport l Oks ndan ingen klar møteplass eller brukes mer ak vt i heisen. Fjellsykling blir stadig turistmessig infrastruktur der besøkende kan nås Karihaugen er for den ikke i dri , men er for salg. mer populært. Mulig treningsområde for sykling på med informasjon og lbud. Området har ingen klare Kan utvikles som helårlig møteplass for innenbygds sommeren? treff punkt, bortse fra bu kken. og utenbygds, men da kreves god skil ng i sentrum og Parkering: god plass for parkering mange steder. god informasjon ved andre innfallsporter og langsmed Skuterkjøring/ vinterturisme – lre elegging? Infotavle ved nyskolen. Mangler off entlig toale lbud. Villmarksveien. Turis lbud? Møteplass og varmestue for skuterkjørere Overna ng og servering: Villmarksstua i Hallvarddalen vinters d. Bu kken? Skiheisen? Karihaugen? (Villmarksveien mot Tustervatnet) overna ng og Gammelskola: Bleikvasslias fantas ske dugnadsånd servering på bes lling. Karihaugen er for salg (privat er noe som kan formidles som en ressurs, en Strategier for vandring og sykkelturisme: org, leirsted med 70 senger. Mulig marked for fl ere omdømmebygger og en vik g fortelling på ulike vis ved Info ved bu kken og som del av naturrum/ grupper. lbudene og møteplassene. F.eks ved Gammelskolen verdensarvhus-ideer som parkprosjekt på Sykling/Fjellsykling/vintersykling: Langtur kan være og eldhuset. Naturrum/verdensarvhus-ideer kan være Gammelskola. Villmarksveien, Stekvasselv, Korgen. Korte turer i et godt parkprosjekt på Gammelskolen. Formidling av bygda. sørsamisk historie og kultur (Køtaplassen). Kulturformidling: Årestua og gårdsmuseet – rik kulturhistorie fortalt i helt unike omgivelser. Grendehus med kafe, tradisjonsbakeri, møteplass, kultur- og Kortreist mat i grense ell - kvalitet og særpreg. De som

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -47- RØSSVATNET_STEIKVASSELV

-48- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Bruk av området_sommer Bruk av området_vinter

;,d&Ϳ ϯϬ ;,d&Ϳ ϯϬ ϭϬ Ϯϳ ϭϬ Ϯϳ Ϯϱ Ϯϲ Ϯϱ Ϯϲ Ϯϰ ϯϭ Ϯϰ ϯϭ ϯϱ ϯϯ ϯϱ ϯϯ ϯϲ ϯϲ ϯϳ ϯϰ ϯϳ ϯϰ ^ƚĞŝŬǀĂƐƐĞůǀ ^ƚĞŝŬǀĂƐƐĞůǀ

ϯϮ ϯϮ

Biltur: Vei med like god standard som Villmarksveien. Avstand E6 / Base/dagstur ski: Småturer i området rundt Nordbukta, inn Korgen 55 km, Bjerka/NSB 65 km, Bleikvassli 30 km. Spjel jelldalen, opp på Mortenskrå ellet og Steikvassdalen. Isfi ske. Base/småturer: Stekvasselv gård har overna ng og servering, utleie Skuterløype: På Nordvatnet l Skardlia, Belikvassli eller forbi av robåt og kano. Fine småturer l i natur og kultutlandskap. Hjar jellneset og inn Tustervatnet. Dagstur: parkering og merka rundturer l Spjel jelldalen/Art- ellet, Rundtur ski: Oks ndan rundt: nordover l Innerdalen eller Mortenskrå ellet, Steikvassdalen l Steik elle eller Steiktuva, Grå ellhy a, østover l Steikvasselv og videre nordover Bessedørdalen og Hjar jellet. Spjel jelldalen. Rundtur: Mortenkrå ellet. Steikvassdalen - Stakken og lbake Langtur: Oks ndan rundt. Parkering ved skogvsei ved Rølia, Bessedørdalen. Rotur over Nordbukta, tur opp Hjar jellet. nordover følger man samme trase som Nordlandsruta l Langtur: Oks ndan rundt. Parkering ved skogvsei ved Rølia, nordover Gressvatnet/Kjennsvatnet. Sørover re over vatnet. Til Sverige følger man samme trase som Nordlandsruta l Gressvatnet/ videre forbi Stofurua. Kjennsvatnet. Arrangement: Sundsli kapell, kan leies, omvisning e er avtale.

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -49- Landskapskarakter og reiselivsprofi l

Røssvatnet -Stekvasselv Magisk grenseland – innerst ved den store sjøen

Det åpne dallandskapet med innsjøpreg og infrastruktur har noen få gårder langs nordsida og i Nordbukta, som driver med svin og sau og oppdre av røye i moderne dri sbygninger. Inn l nylig også geiter. Storvilt og småviltjakt er vik g hobby for både fastboende og besøkende.

Vi er i et fl er-kulturelt og fl erspråklig område, og i et landskap med store kontraster. Landskapskarakteren l innfallsporten l Oks ndan fra sør-øst beskrives godt gjennom de samiske navna her:

Røssvatn/Reevthse: Det store vatnet. Stekvasselv/Staiks-juhke: Elva fra de høye og spisse ellene. Spjel jelldalen/Spielta-bouloe: Den gjennomgående dalen, hvor det ligger en liten skogkledd ellhøyde med utsikt, som dalen går rundt på alle kanter. Bessedør/Bissiedürrie: Den hellige elldalen.

E er kra utbyggingen i 1955 ble Røssvatnet større enn Femunden, så navnet passer. Fra gammelt av er de e en vik g vei mellom Korgen og bygdene ved orden over l Sverige. S en gjennom Spjel jelldalen var en vik g ferdselsåre, i dag går Nordlandsruta her.

Vegen var ment å skulle fortse e over l Sverige, men planene ble stoppet på svensk side. Den gamle ferdselsveien var kjørbar med Jeep l for en 30 års d siden. I rasjonerings da under krigen ble det smuglet sykler denne vegen. Nå er det naturreservat her. Men etablerte s er er det lov å holde oppe. Kanskje kunne den gamle veien vært rydda og brukt som sykkelvei igjen – på lovlig vis?

-50- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter SOMMER: Familievennlig nærturområde, tradisjonelt Sykling/Fjellsykling/vintersykling: Flo sykkeltur utvikles videre. Slike lbud kan også kombineres med frilu sliv, sykling, roing og fi ske og bærplukking. fra Villmarksveien langs Røssvatnet. (En dligere HELT ANDRE IKKE STEDSTILKNYTTA – lbud. Som Sjakk- Base: Den lange adkomsten og de mange ferdselsveg over l Sverige, nå reservat. Mulig sprek turnering på grensa… eller andre ideer som grenser l turmulighetene gjør området egnet for baseturisme sykkel-trase). galskap. (55 km/1t mes kjøring fra E6/ Korgen). Stekvasselv gård har overna ng og servering, og utleie av robåt Kulturformidling: Mange historier kny et l Vanlige toppturer er ikke galskap, men eventyrlig og kano. Nærturområdet er godt lre elagt med ferdeslsveiene og de hellige ella i området (Storfurua spennende kan det være. Stekvasselv kan også være parkeringsplasser og merka rundturer l ulike turmål. mfl ) og samenes nesten usynlige kulturlandskap. interessant utgangspunkt for eventyrere som vil Gammelt kulturlandskap ved Bjørkmoen og Skog, Gårdsmuseum ved Bessedør. Rikt fi ske, mye vilt og god u orske de bra e brefallene og ndene høgt oppe rester e er to gamle nedlagte småbruk. Rødlia, en bærmark – kan også formidles gjennom matlaging, i Steikvassdalen, Bessedørdalen, Oks elldalen og av de eldste gårdene, fl ere gamle bygninger. Sundsli servering og kurs i tradisjonsmat. Spjel jelldalen. Markedsføring med spennende kapell, kan leies for ulike anledninger, omvisning e er opplevelseskombinasjoner som høyereliggende avtale. Kulturlandskap: Bjørkmoen og Skog, to gamle nedlagte ellhy ene ikke har, kan være verdt å prøve ut. småbruk, Rølia, en av de eldste gårdene, med fl ere VINTER: Nærturområde med skianlegg og lysløype. gamle bygninger. Kulturlandskap og kulturformidling Langturområde for skiturer og skuterkjøring Geitebonden har lagt ned. Gjengroing er et problem, Vinter ellet har tø klima og ingen merka skiløyper, Arrangementer: Sundsli kapell kan leies for og nye måter å holde nærmiljøet rundt gårdene åpne vårskiløping blir stadig mer populært. Skuterløypa over anledninger, her er det mulig å kombinere organisert på bør undersøker. Dri s lskudd, spesielle ltak, særlig Nordvatnet vestover mot Bleikvassli eller sørvestover turliv, god kortreist mat med åndelig føde, både vinter ivaretaking gamle bygg og anlegg, kulturlandskap forbi Hjar jellneset og inn Tustervatnet kan være en og sommer. og formidling av lokal matkultur - som l sammen stor opplevelse på en fi nværsdag. underbygger lokalt særpreg. Tiltak: Vær og føre kan være krevende og det mek ge alpine Kortreist mat i grense ell - kvalitet og særpreg. De dalene innunder Oks ndbreen er rasutsa og egner som har beitedyr i området, jakter og fi sker, kan seg for ellvante folk, enten de driver tradisjonelt utvikle mange lbud og opplevelser kny et l egen frilu sliv eller kjører skuter. produksjon, høs ng og dri . Rundturer og samarbeid med andre gårder som lbyr mat og servering er en Muligheter mulighet, - Oks ndan rundt, Røssvatn rundt eller også Parkering og merking av s er: er bra på plass. på tvers av landegrensa. Infotavler: ved Nordlandsruta og Stekvasselv gård. Toale : Stekvasselv (privat). Naturnært reiseliv og frilu sliv Overna ng og servering: Den lange adkomsten og Profi len l den innerste delen av Oks ndområdet peker de mange turmulighetene gjør området egnet for de mot naturnært reiseliv og frilu liv. Tilre elegging for som søker ro og fred, men som likevel vil være ak ve i skuterturisme er ikke interessant for denne gruppen. ferien sin. Flere overna ngs lbud ønskelig? Hundekjøring, isfi ske, skiturer og trugeturer kan

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -51- REFERANSER Kilder interne : Bryg ell, D. og Hoel, P.J., 2010. Oks ndan – Nord-Norges tak. Oks ndan bokforlag. Kilden, Beitelagsnamn og beitelagsgrenser www.kilden.nibio.no Lykkja, H. 2016. Berekra ig og bruksre a besøksforvaltning. Foredrag om bruk av landskapsanalysar i besøksforvaltninga. Orientering l Nordlandsatlas, Frilu slivskartlegging i Nordland: rådet for Vestnorsk ordlandskap, Norddal 26.10.2016 h p://nordlandsatlas.no/fl exviewers/plan/

Lykkja, H, U akleiv, L.A, Knagenhjelm, C og Klemetsen, M. 2014. Nordlandsatlas, Landskapskartlegging Nordland (NiN): Landskapstyper i Nordland. Verdise ng. Aurland Naturverkstad, h p://nordlandsatlas.no/fl exviewers/plan/ rapport 6-2014. Nordlandsatlas, Reindri : Puschmann, O. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap - h p://www.nordlandsatlas.no/fl exviewers/reindri /Beitebruk Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapporter 10/05. Nordlandsatlas, Skuterløyper i Nordland: Rupf, R. 2016. Outdoor Sports Infrastructure Planning – Hiking and h p://nordlandsatlas.no Mountain Biking. Swiss Academies Factsheets 11 (6).

Siegrist, D., Gessner, S., Ke erer Bonnelame, L. 2015. Naturnaher Tourismus: Qualitätsstandards für san es Reisen in den Alpen. Haupt Verlag AG

U akleiv, L.A, Lykkja, H, Knagenhjelm, C og Klemetsen, M., 2014. Landskapstyper i Nordland. Typeinndeling. Aurland Naturverkstad, rapport 5-2014.

Telnes, T., Christenson, GM. Landskapsanalyser langs Telemarkskanalen kny et l prosjektet Vannvegens fortellinger, rapport 2014.

-52- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter V E D L E G G

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -53- VEDLEGG 1_Oppsummering gjesteundersøkelse

Gjesteundersøkelse i Hemnes sommeren 2016 – oppsummering og - Hovedinteressene er som forventet vandring, toppturer og kort analyse. fi ske/båtliv (Korgen Camping). - 89 % har enten planlagt turen hjemmefra eller bor lokalt – Språk: Undersøkelsen er gjennomført på norsk og engelsk. kun 3 % spontane besøk! - 49 prosent overna er 1 l 2 ne er. Utvalg: E-postadresser fra booking av overna ng i 2016 hos - Opplevelser og besøksmål scorer høyt på fornøydhet, mens HTF (Rabothy a), Korgen Camping og Stekvasselv Gård (Nord- mat- og bu kk lbud og skil ng/informasjon scorer lavt. Røsvatnet). Det er ikke kartlagt nasjonalitet på adressater. - 83 % svarer at det er meget eller svært sannsynlig at de kommer lbake. Forventa kundegrupper: Vandring og laksefi ske (Korgen Camping). - 96 % vil nokså sannsynlig eller svært sikkert anbefale andre Undersøkelsen har sin begrensning ved at dagsbesøk ikke er å besøke Hemnes. registrert og kun 3 overna ngs-alterna v er med.

Resultat respons: Konklusjon: Antall utsendt: 540 Til tross for et begrenset utvalg av respondenter gir undersøkelsen Antall åpnet: 347 (64,3%) noen resultater som det er vik g å jobbe videre med i en Antall besvart: 139 (25,7%) besøksstrategi for Oks ndområdet. En lsvarende undersøkelse Antall uåpnet/ spam: 178 (33,0 %) bør gjennomføres i 2017 mot et større utvalg av besøkende for å komple ere og evt. stadfeste deler av bildet i denne undersøkelsen. Hovedtrekk ved resultatene: - 86 % av respondentene er norske og 96,5 % er skandinaviske – gjenspeiler bookingen? 19.12.2016 - 41 – 60 år er største aldersgruppen Håkon Økland - 79 % er på ferie og 16,5% er lokale. 9,5 % er på familebesøk Seniorrådgiver (lokal lknytning). - 84% reiser som par eller sammen med familie - ca. 40% har bli kjent med området gjennom dligere besøk, venner og familie eller lokalt bosted. - websider synes å gi best u elling når området skal gjøres kjent. - Besøkene er godt fordelt i kommunen selv Rabothy a er mest besøkt av utvalget av respondenter.

-54- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter VEDLEGG 2_Notat om trafi kk i Leirskardalen

   K<^d/EEDh>/',d^^dh/^T<^&KZs>dE/E' EKdd shZZ/E'sdZ&/<<&KZ,K> />/Z^<Z>E   ,ĞŵŶĞƐŬŽŵŵƵŶĞ  ^WdDZϮϬϭϲ 

Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -55- -56- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -57- -58- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -59- -60- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -61-