MULIGHETSSTUDIE OKSTINDAN SKISSE SOM GRUNNLAG FOR BESØKSFORVALTNINGSPLAN MED STRATEGIER OG TILTAK DESEMBER 2016 NATURVERKSTADEN VALDRES OG FESTE GRENLAND AS Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Ti el: Mulighetsstudie Oks ndan Prosjektmedarbeidere: Dato: Naturverkstaden Valdres og Feste Landskap_Arkitektur 15.12.16 v/Hanne Lykkja og Tone Telnes Oppdragsgiver: Kontaktpersoner: Hemnes kommune Håkon Økland Prosjektoppsummering: Mulighetsstudie som skal danne grunnlag for utarbeidelse av frem dig besøksforvaltningsplan. Arbeidet inneholder kartlegging og prosessarbeid, utarbeiding av enkel landskaps- og besøksanalyse og vurdering av arealkonfl ikter. Tilråding for videre arbeid. Prosjek ema: Framsideillustrasjon: - Besøksforvaltning Foto mot Oks ndan fra nordenden av - Landskapsanalyse Røssvatnet (foto Tone Telnes) - Arealkonfl ikter Prosjektleder: Dato: Hanne Lykkja 15.12.16 Produsert av: Naturverkstaden Valdres Feste Grenland AS Einangsundet 23 PB 120, 3901 Porsgrunn 2966 SLIDRE Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 6 Tlf: + (47) 482 72 152 Tlf: + (47) 35 93 02 10 [email protected] www.feste.no [email protected] -2- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter INNHOLD INNLEDNING SIDE 05 METODE OG PROSESS SIDE 06 MULIGHETSSTUDIE SIDE 08 TEMAKART: SIDE 12 *Landskapsområder 17 *Landskapstyper 19 *Sommer: Stier, sykkelruter og bruk av 2021 området *Vinter: Skiløyper, skuterløyper og 2223 bruk av området *Områder viktige for friluftsliv 2425 *Beitelagsgrenser og siidagrenser 2627 *Reindrift sommer og vinter 2829 INNFALLSPORTENE: SIDE 30 *Kjennsvatn 3235 *Leirskardalen 3639 *Bryggfjelldalen_Innerdalen 4043 *Bleikvasslia_Bleikvatnet 4447 *Røsvatnet_Stekvasselv 4851 REFERANSER SIDE 52 VEDLEGG SIDE 53 Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -3- Oversiktskart Okstindan -4- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter INNLEDNING Oks ndan er et vilt alpint ndelandskap med Nord-Norges høyeste representerer de besøkende muligheter for ny verdiskaping basert nd, Oksskolten, som rager 1916 moh. Platåbreen med de mange på stedegne ressurser. nunatakene er et vik g landemerke for både Hemnes kommune og for nabokommunene. Oks ndans mek ge og storlagne brefl ate ruver Hemnes kommune ønsker derfor å utvikle besøksstrategier for i et omkringliggende nde- og ellandskap med stor inntrykksstyrke å få en vinn-vinn-situasjon mellom ivaretaking og verdiskaping. og opplevelsesverdi som når langt ut over landskapsområdets En del av de e arbeidet hører inn under off entlig forvaltning og avgrensing. Nunataker med kvasse nder og egger skiller platåebreen planlegging. Vi snakker derfor om besøksforvaltning og har fokus på og de store brearmene fra hengebreer, botnbreer og lengre brearmer innfallsportene l området. ned i de urørte høg ellsdalene mot Røssvatnet og Spjel jelldalen. De er representa ve som bre- og ndelandskapstyper, og har en sjelden Innfallsporter l Oks ndområdet god u orming av nasjonal verdi. (Lykkja et al, 2014) De e forprosjektet er en mulighetsstudie l besøksforvaltning for Oks ndan, slik det er søkt om midler l fra Miljødirektoratet. Det er Det er også et kulturlandskap med hellige samiske ell, store felles gjort en vurdering på bruken av dagens innfallsporter l Oks ndan. beiteområder og en vannkra produksjon med en utny elsesgrad som En innfallsport er her defi nert som der den besøkende ankommer, få andre ellområder i Norge. Anleggsveier gjør deler av ellheimen kan parkere bilen og orientere seg før man går på fo ur eller opplever le lgjengelig sommers d. Like fullt framstår Oks ndområdet som Oks ndan på avstand. I de e området har vi defi nert innfallsportene l et stadig mer a rak vt frilu sområde og reisemål. Særlig e er at å ligge innenfor dalene som går opp mot ellmassivet. Bygdesenteret turis oreningen bygde den populære Rabothy a. Korgen ligger derfor utenfor området, mens Bleikvasslia ligger innenfor området. Oks ndan og dalene rundt er sam dig utmarka l bygdene omkring breen. Det er beiteområde for småfe, storfe og tamrein. Elgjakt I en mer helhetlig besøksforvaltningsplan er det naturlig å ta med og ellfi ske er vik g som matauk og som frilu sak vitet, både for et større område rundt Oks ndan, der trafi kknutepunkt og sentrale grunneiere, andre re ghetshavere og lreisende jegere og fi skere. områder for informasjon og en bredere verdiskaping blir vik ge Røssåga er kjent lakseelv. Det er grense ell med gammel norsk og innfallsporter på et regionalt nivå (ak vitets- og opplevelses lbud, samiske bosetning. To siidaer (reinbeitedistrikt) deler ellbeitene kultur lbud, overna ng og servering mv). I en helhetlig her. Ildgruben har reinbeite på nord- og østsida av ellmassivet og besøksforvaltningsplan for Oks ndan natur- og kulturpark vil det Røssåga-Toven på sør- og vestsida. være naturlig å ta med hele kommunen. En sterk økning i antall besøkende, nye brukergrupper, endra bruksmønster og manglende lre elegging fører l økende konfl ikter mellom brukergrupper i mange ellområder, så også her. Sam dig Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -5- METODE OG PROSESS På grunnlag av fl ere folkemøter, befaring i felt og møter med Bruk og brukerinteresser, sommer og vinter ulike interessenter om bruk og brukerkonfl ikter, har vi analysert • Frilu sliv/rekreasjon områdene. Analysene er presentert på kart, i skjema, tekst • Beitebruk (reindri ) og bilder. Vi har se på hva som kjennetegner de overordna • Gjesteundersøkelse landskapsromma som vi beveger oss gjennom når vi går på tur. Informasjon om bruken av områdene, sommer og vinter er vist Vi har analysert områdene og se på hvor mye de ulike på temakart. Til slu presenterer vi skisser for profi lering av landskapsområdene er brukt. Vi har ikke ferdselstellinger for frilu sliv de fem innfallsportene og foreslår ltak for lre elegging og og rekreasjon, og har derfor valgt en enklere tredeling: lite, middels videre utvikling. Nedenfor gir vi en kort presentasjon av de fem og mye brukte områder. stega i arbeidet. Beitebrukskart for rein, småfe og storfe skulle utarbeides som del av Stedskarakter analysen, men beitebrukerne valgte å utse e arbeidet l over ny år. Landskapsanalysen er gjennomført på et overordna nivå, Vi har brukt reindri skart fra Nordlandsatlas i denne analysen. og med fokus på hvordan Oks ndan oppleves fra de ulike innfallsportene. Gjesteundersøkelsen fra besøk på turlagshy ene sommeren 2016 ble ferdigs lt i slu asen av mulighetsstudiet. Disse undersøkelsene Beskrivelse av innfallsportene bygger på Landskapstyper blir vik ge i det videre arbeidet. i Nordland e er NiN (Naturtyper i Norge) presentert i Nordlandsatlas og lhørende rapporter om typeinndeling og Opplevelsesprofi ler og brukertyper vurderinger av sjeldenhet og representa vitet (U akleiv et • Tradisjonelt/enkelt frilu sliv al og Lykkja et al, 2014). Samt Nasjonalt referansesystem for • Sport og spenning/ ellsport landskap (Puschmann, 2005). • Familier/organiserte grupper Ulike brukergrupper foretrekker ulike landskap og har ulike ønsker om s llhet, lre eleggingsgrad, sosiale forhold og infrastruktur. Vi har vurdert områdene e er hvordan de egner seg for ulike besøksgrupper, og laget temakart som viser de e. Sammens lt med kart over bruken av områdene, kan vi drø e om det er interessekonfl ikter mellom besøksgruppene og om man bør vurdere ltak for å styre besøket på ulike måter. -6- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Fram dig bruk Mulighetsstudie med skisser l utviklings ltak På grunnlag av fl ere folkemøter, befaring i felt og møter med ulike interessenter om bruk og brukerkonfl ikter, har vi analysert områdene. Vi presenterer her skisser for profi lering av de fem innfallsportene og foreslår ltak for lre elegging og videre utvikling. Ved utarbeiding av en besøksforvaltningsplan bør man involvere hele kommunen, da mesteparten av verdiskapingen kny et l bruken av Oks ndan skjer utenfor ellområdet. Figur som illustrerer hvordan vi har arbeidet u fra analysen av landskapskarakter og stedsiden- tet og hvordan områdene brukes i dag. Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -7- MULIGHETSSTUDIEN Vi har sammen med administrasjonen i Hemnes kommune involvert For å legge l re e for en god besøksforvaltning er det vik g å dele de aktørene i området, de som bor og jobber her, og de som bruker besøkende inn i grupper som har om lag samme ønsker og behov. Vi området både i arbeid og fri d. Aktørene er invitert med i arbeidet, har få eksakte tall, men en første gjesteundersøkelse ble gjennomført gjennom åpne folkemøter annonsert i aviser og på kommunens høsten 2016. Svarene fra de norske gjestene som booket overna ng hjemmesider, lag og foreninger er invitert gjennom brev og e-post, på Rabothy a og Korgen camping viser klart at fo uristene er i fl ertall og grunneierne er spesielt invitert med i prosessen. (80%), mange overna er 3 eller fl ere døgn i området. De som besøker Rabothy a besøker også andre deler av kommunen. Ringvirkningene Målet med mobiliseringen er å involvere brukergruppene, målbære av besøket l Rabothy a indikerer dermed en betydelig verdiskaping deres ideer og verdier, fange opp deres kunnskap og erfaringer og ta også for andre deler av kommunen. de e med inn i planprosessen. Med bakgrunn i den informasjonen vi har samlet her, kan kommunen, Kartlegging innbyggerne og næringslivet gå