9 Rapport Mulighetsstudie Okstindan Desember 2016.Indd

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

9 Rapport Mulighetsstudie Okstindan Desember 2016.Indd MULIGHETSSTUDIE OKSTINDAN SKISSE SOM GRUNNLAG FOR BESØKSFORVALTNINGSPLAN MED STRATEGIER OG TILTAK DESEMBER 2016 NATURVERKSTADEN VALDRES OG FESTE GRENLAND AS Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Ti el: Mulighetsstudie Oks ndan Prosjektmedarbeidere: Dato: Naturverkstaden Valdres og Feste Landskap_Arkitektur 15.12.16 v/Hanne Lykkja og Tone Telnes Oppdragsgiver: Kontaktpersoner: Hemnes kommune Håkon Økland Prosjektoppsummering: Mulighetsstudie som skal danne grunnlag for utarbeidelse av frem dig besøksforvaltningsplan. Arbeidet inneholder kartlegging og prosessarbeid, utarbeiding av enkel landskaps- og besøksanalyse og vurdering av arealkonfl ikter. Tilråding for videre arbeid. Prosjek ema: Framsideillustrasjon: - Besøksforvaltning Foto mot Oks ndan fra nordenden av - Landskapsanalyse Røssvatnet (foto Tone Telnes) - Arealkonfl ikter Prosjektleder: Dato: Hanne Lykkja 15.12.16 Produsert av: Naturverkstaden Valdres Feste Grenland AS Einangsundet 23 PB 120, 3901 Porsgrunn 2966 SLIDRE Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 6 Tlf: + (47) 482 72 152 Tlf: + (47) 35 93 02 10 [email protected] www.feste.no [email protected] -2- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter INNHOLD INNLEDNING SIDE 05 METODE OG PROSESS SIDE 06 MULIGHETSSTUDIE SIDE 08 TEMAKART: SIDE 12 *Landskapsområder 17 *Landskapstyper 19 *Sommer: Stier, sykkelruter og bruk av 2021 området *Vinter: Skiløyper, skuterløyper og 2223 bruk av området *Områder viktige for friluftsliv 2425 *Beitelagsgrenser og siidagrenser 2627 *Reindrift sommer og vinter 2829 INNFALLSPORTENE: SIDE 30 *Kjennsvatn 3235 *Leirskardalen 3639 *Bryggfjelldalen_Innerdalen 4043 *Bleikvasslia_Bleikvatnet 4447 *Røsvatnet_Stekvasselv 4851 REFERANSER SIDE 52 VEDLEGG SIDE 53 Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -3- Oversiktskart Okstindan -4- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter INNLEDNING Oks ndan er et vilt alpint ndelandskap med Nord-Norges høyeste representerer de besøkende muligheter for ny verdiskaping basert nd, Oksskolten, som rager 1916 moh. Platåbreen med de mange på stedegne ressurser. nunatakene er et vik g landemerke for både Hemnes kommune og for nabokommunene. Oks ndans mek ge og storlagne brefl ate ruver Hemnes kommune ønsker derfor å utvikle besøksstrategier for i et omkringliggende nde- og ellandskap med stor inntrykksstyrke å få en vinn-vinn-situasjon mellom ivaretaking og verdiskaping. og opplevelsesverdi som når langt ut over landskapsområdets En del av de e arbeidet hører inn under off entlig forvaltning og avgrensing. Nunataker med kvasse nder og egger skiller platåebreen planlegging. Vi snakker derfor om besøksforvaltning og har fokus på og de store brearmene fra hengebreer, botnbreer og lengre brearmer innfallsportene l området. ned i de urørte høg ellsdalene mot Røssvatnet og Spjel jelldalen. De er representa ve som bre- og ndelandskapstyper, og har en sjelden Innfallsporter l Oks ndområdet god u orming av nasjonal verdi. (Lykkja et al, 2014) De e forprosjektet er en mulighetsstudie l besøksforvaltning for Oks ndan, slik det er søkt om midler l fra Miljødirektoratet. Det er Det er også et kulturlandskap med hellige samiske ell, store felles gjort en vurdering på bruken av dagens innfallsporter l Oks ndan. beiteområder og en vannkra produksjon med en utny elsesgrad som En innfallsport er her defi nert som der den besøkende ankommer, få andre ellområder i Norge. Anleggsveier gjør deler av ellheimen kan parkere bilen og orientere seg før man går på fo ur eller opplever le lgjengelig sommers d. Like fullt framstår Oks ndområdet som Oks ndan på avstand. I de e området har vi defi nert innfallsportene l et stadig mer a rak vt frilu sområde og reisemål. Særlig e er at å ligge innenfor dalene som går opp mot ellmassivet. Bygdesenteret turis oreningen bygde den populære Rabothy a. Korgen ligger derfor utenfor området, mens Bleikvasslia ligger innenfor området. Oks ndan og dalene rundt er sam dig utmarka l bygdene omkring breen. Det er beiteområde for småfe, storfe og tamrein. Elgjakt I en mer helhetlig besøksforvaltningsplan er det naturlig å ta med og ellfi ske er vik g som matauk og som frilu sak vitet, både for et større område rundt Oks ndan, der trafi kknutepunkt og sentrale grunneiere, andre re ghetshavere og lreisende jegere og fi skere. områder for informasjon og en bredere verdiskaping blir vik ge Røssåga er kjent lakseelv. Det er grense ell med gammel norsk og innfallsporter på et regionalt nivå (ak vitets- og opplevelses lbud, samiske bosetning. To siidaer (reinbeitedistrikt) deler ellbeitene kultur lbud, overna ng og servering mv). I en helhetlig her. Ildgruben har reinbeite på nord- og østsida av ellmassivet og besøksforvaltningsplan for Oks ndan natur- og kulturpark vil det Røssåga-Toven på sør- og vestsida. være naturlig å ta med hele kommunen. En sterk økning i antall besøkende, nye brukergrupper, endra bruksmønster og manglende lre elegging fører l økende konfl ikter mellom brukergrupper i mange ellområder, så også her. Sam dig Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -5- METODE OG PROSESS På grunnlag av fl ere folkemøter, befaring i felt og møter med Bruk og brukerinteresser, sommer og vinter ulike interessenter om bruk og brukerkonfl ikter, har vi analysert • Frilu sliv/rekreasjon områdene. Analysene er presentert på kart, i skjema, tekst • Beitebruk (reindri ) og bilder. Vi har se på hva som kjennetegner de overordna • Gjesteundersøkelse landskapsromma som vi beveger oss gjennom når vi går på tur. Informasjon om bruken av områdene, sommer og vinter er vist Vi har analysert områdene og se på hvor mye de ulike på temakart. Til slu presenterer vi skisser for profi lering av landskapsområdene er brukt. Vi har ikke ferdselstellinger for frilu sliv de fem innfallsportene og foreslår ltak for lre elegging og og rekreasjon, og har derfor valgt en enklere tredeling: lite, middels videre utvikling. Nedenfor gir vi en kort presentasjon av de fem og mye brukte områder. stega i arbeidet. Beitebrukskart for rein, småfe og storfe skulle utarbeides som del av Stedskarakter analysen, men beitebrukerne valgte å utse e arbeidet l over ny år. Landskapsanalysen er gjennomført på et overordna nivå, Vi har brukt reindri skart fra Nordlandsatlas i denne analysen. og med fokus på hvordan Oks ndan oppleves fra de ulike innfallsportene. Gjesteundersøkelsen fra besøk på turlagshy ene sommeren 2016 ble ferdigs lt i slu asen av mulighetsstudiet. Disse undersøkelsene Beskrivelse av innfallsportene bygger på Landskapstyper blir vik ge i det videre arbeidet. i Nordland e er NiN (Naturtyper i Norge) presentert i Nordlandsatlas og lhørende rapporter om typeinndeling og Opplevelsesprofi ler og brukertyper vurderinger av sjeldenhet og representa vitet (U akleiv et • Tradisjonelt/enkelt frilu sliv al og Lykkja et al, 2014). Samt Nasjonalt referansesystem for • Sport og spenning/ ellsport landskap (Puschmann, 2005). • Familier/organiserte grupper Ulike brukergrupper foretrekker ulike landskap og har ulike ønsker om s llhet, lre eleggingsgrad, sosiale forhold og infrastruktur. Vi har vurdert områdene e er hvordan de egner seg for ulike besøksgrupper, og laget temakart som viser de e. Sammens lt med kart over bruken av områdene, kan vi drø e om det er interessekonfl ikter mellom besøksgruppene og om man bør vurdere ltak for å styre besøket på ulike måter. -6- Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter Fram dig bruk Mulighetsstudie med skisser l utviklings ltak På grunnlag av fl ere folkemøter, befaring i felt og møter med ulike interessenter om bruk og brukerkonfl ikter, har vi analysert områdene. Vi presenterer her skisser for profi lering av de fem innfallsportene og foreslår ltak for lre elegging og videre utvikling. Ved utarbeiding av en besøksforvaltningsplan bør man involvere hele kommunen, da mesteparten av verdiskapingen kny et l bruken av Oks ndan skjer utenfor ellområdet. Figur som illustrerer hvordan vi har arbeidet u fra analysen av landskapskarakter og stedsiden- tet og hvordan områdene brukes i dag. Naturverkstaden Valdres og Feste Grenland_Mulighetsstudie Okstindan med innfallsporter -7- MULIGHETSSTUDIEN Vi har sammen med administrasjonen i Hemnes kommune involvert For å legge l re e for en god besøksforvaltning er det vik g å dele de aktørene i området, de som bor og jobber her, og de som bruker besøkende inn i grupper som har om lag samme ønsker og behov. Vi området både i arbeid og fri d. Aktørene er invitert med i arbeidet, har få eksakte tall, men en første gjesteundersøkelse ble gjennomført gjennom åpne folkemøter annonsert i aviser og på kommunens høsten 2016. Svarene fra de norske gjestene som booket overna ng hjemmesider, lag og foreninger er invitert gjennom brev og e-post, på Rabothy a og Korgen camping viser klart at fo uristene er i fl ertall og grunneierne er spesielt invitert med i prosessen. (80%), mange overna er 3 eller fl ere døgn i området. De som besøker Rabothy a besøker også andre deler av kommunen. Ringvirkningene Målet med mobiliseringen er å involvere brukergruppene, målbære av besøket l Rabothy a indikerer dermed en betydelig verdiskaping deres ideer og verdier, fange opp deres kunnskap og erfaringer og ta også for andre deler av kommunen. de e med inn i planprosessen. Med bakgrunn i den informasjonen vi har samlet her, kan kommunen, Kartlegging innbyggerne og næringslivet gå
Recommended publications
  • Røssåga Reguleringsområde T E Eiterå- Babylon 6 1128 R 0 Björkvattnet Å 0 Praahkoe 10 Yttervik D Daelie- 689 1000 a Stor-Stalofjället L Hattfjelldal E Grane Elsvatn
    Dju marka L pvass an kardet Finneidfjord Stormuren gtjø nnlia n le en Tverrosta- n a jord le d ørf Melkfjellet a li S fjellet nd r Storakers- n ve B ø e jur Mælkkovárddo tj N be d kk n sk a ard vatnet S et n e alen d rkad r Bje Vakkerlandet jo Bjerka f s l R E ø s s å g a Aurofjället t e 735 762 5 d L Grønfjellet 0 Kjennsvass- r 1412 i Toven 0 tls Mieskiede 0 5 a k 0 6 0 1150 k a 1005 0 s rd 5 r et o t Grasfjellet 636 fjellet S Vargmoen 00 Drevvass- 10 5 0 1259 0 F bygda 0 00 o Drevvatn 5 561 Korgen 1 rs 0 Korgfjellet la 0 Stolpfjellet nd 643 Grasvatnet sd Le ale irs Graesiejaevrie Miesehke n ka et rd skard 0 6 Nedre Røsså8g22a d errå 0 a Tv 1065 5 le n 1 1216 000 (250 MW / 1698 GWh) L Tverrfjellet eire Vilasund 512 684 lva 1280 Brygg- 985 765 954 5 B 675 0 ry fjellet t n 0 d gg 0 Över-Uman e a f 0 le l le je 0 1128 l a Blåfjellet n ll 1 1646 ä 713 - 1916 0 j Leirbotnet 0 f d S S Rukkon e 923 0 g 1 p j 0 1090 p 50 0 5 1 n e v 1901 i 0 0 e å l t e 5 0 l r h f L S 1300 j e t D 1804 e Drevjemoen 1872 l o l b 1343 d r å S K a s Tärnasjön v 922 l Praahkoenjuenie a e t l e l Hemnes kommune o d n o å e d Lukttinden Fallfors r le a 882 Okstindan u Drevja le n 1708 m k 0 o 1525 1522 0 1560 0 5 Umasjö a m 0 964 1 n 0 1346 1 0 s m Hellfjellet 1114 Stormyrbassenget 0 0 Hekkelfjellet Artfjället 1 k u 924 o n 1000 (247.9 / 241.9) alen S Aartege 0 lld S m 50 ksfje te O t ik 1 o v m 000 r a 1120 1495 e s s Artfjellet B d u Bleikvatnet a Umfors e l n Tverrfjellet 0 s e Aaertgevaerie 0 0 Bleikvatn s n 5 0 Oksfjellet 1514 e 5 d 1212 Bleikvatn ø n r e Dåeriestjahke
    [Show full text]
  • Revisjon Av Konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene I Hemnes, Hattfjelldal Og Grane Kommuner I Nordland
    Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Vår dato: 05.11.2020 Vår ref.: 200700445-123 Arkiv: 315 / 155.Z Saksbehandler: Deres dato: Ragnhild Stokker Deres ref.: Revisjon av konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene i Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner i Nordland - NVEs innstilling På bakgrunn av krav fra Hemnes, Hattfjelldal og Grane kommuner, åpnet NVE sak om revisjon av konsesjonsvilkår for reguleringene i Røssågavassdraget, inkludert Øvre og Nedre Røssåga kraftverk. Statkraft Energi AS er konsesjonær. NVE har lagt vekt på hensynet til naturverdiene som finnes i vassdraget og balansert dette mot hensynet til Røssågareguleringenes store betydning for kraftproduksjon og kraftsystemet. Vi anbefaler at det innføres nye og moderne standard konsesjonsvilkår for Røssågareguleringene. Vilkårene vil gi myndighetene hjemmel til å pålegge relevante, avbøtende tiltak. Videre anbefaler vi at det slippes en minstevannføring nedstrøms Nedre Røssåga kraftverk på 30 m3/s hele året, samt smoltutvandringsflom med varighet i tre døgn i mai/juni. Vi anbefaler også at det fastsettes begrensninger for effektkjøring for driftsvannføringer lavere enn 60 m3/s. I tillegg at vannstanden i Stormyrbassenget holdes stabilt høy i hekkeperioden for fugl. Vi foreslår at det pålegges konsesjonæren å yte tilskudd til et fond, ved årlige utbetalinger på 150 000 kr, som skal fremme fisk, vilt og friluftsliv i kommunene. Foreslåtte restriksjoner for vannføring og vannstand vil ikke føre til krafttap, sammenlignet med dagens praksis. Fleksibiliteten og regulerbarheten i systemet vil i liten grad bli påvirket. E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 22 95 95 95, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Abels gate 9 Kongens gate 52-54 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen.
    [Show full text]
  • Hemnesberget Ran Orden 12 Nesna Sandnessjøen
    GUIDE 2017 – magic and real www.visithelgeland.com R T I G R U T H U E N Slettnes Kinnarodden Gamvik Knivskjelodden Nordkapp Mehamn Omgangs- Gjesværstappan Tu orden stauren Hjelmsøystauren Hornvika Skjøtningberg Kjølnes Helnes Skarsvåg Tanahorn Gjesvær Sværholt- Kjølle ord Kamøyvær Finnkirka MAGERØYA klubben NORDKYN- Kvitnes Berlevåg Sand orden Fruholmen HALVØYA Makkaur H Skips orden ongs orden U Sværholdt K RT HJELMSØYA Sarnes I G R Nordvågen Ki ord Store Molvik Veines U T Ingøy Dy ord Skjånes E N Havøysund Måsøy Honningsvåg Eids orden Kongs ord Sylte ordstauran Gunnarnes Hopseidet Hops orden Tu ord Båts ord Hamningberg Troll ord/ a v Kå ord Lang ordnes l ROLVSØYA Gulgo e d Sylte ord Sylte orden Selvika r Bak orden Lang orden o Rygge ord SVÆRHOLT- s Hornøya g Lakse orden HALVØYA Nervei Davgejavri n N o E K lva Vardø T Sylte orde U Rolvsøysundet R Laggo Tana orden Qædnja- G Repvåg Oksøy- I Sne ord javri vatnet T R PORSANGER- Store Veidnes Akkar ord U VARANGER- H Slotten HALVØYA Tamsøya Bekkar ord HALVØYA VARANGERHALVØYA Kiberg Revsbotn Lebesby Langnes NASJONALPARK K Forsøl Lille ord Smal orden omag Skippernes Skjånes Sund- J elv a a vatnet Austertana k Revsneshamn Smal ord o Ska Komagvær b l lel Lundhamn s v Helle ord e R I ord l u v Langstrand s Ruste elbma a Hammerfest s v a l e Vestertana lv Nordmannset Iordellet e KVALØYA a Friar ord y Sandøybotn Kokelv Sandlia Lotre 370 moh b Falkeellet Rype ord Smør ord e g Dønnes ord Slettnes r 545 m Sand orden Porsanger orden e Kjerringholmen Akkar ord B Stuorra Gæssejavri Masjokmoen Sørvær Lille
    [Show full text]
  • Okstindan Glacier
    RABOTHYTTA CABIN on the edge of the Okstindan glacier WELCOME TO HEMNES Skaperglede mellom smul sjø og evig snø Mo i Rana 40 km Sandnessjøen 70 km HEMNES Mosjøen 50 km – a creative community in the heart of Helgeland Hemnes - a great place to live! Fascinating facts The Municipality of Hemnes has a lush countryside, idyllic valleys and five The Municipality of Hemnes is situated in the - Hemnes’ coat of arms shows a golden boat- . villages: Bleikvasslia, Korgen, Bjerka, Finneidfjord and Hemnesberget. The heart of Helgeland. Our district enjoys excellent builder’s clamp on a blue background, symbolising total population is about 4 500. In addition to friendly services and a thri- communications as well as scenic surroundings the area’s ancient traditions. Since we started ving community of artists and musicians, Hemnes offers boat production, – and we have plenty of room should you wish counting in 1850, close to 300 000 boats have window and furniture factories, agriculture and significant hydropower pro- to settle here, with your family or your business! been built in Hemnes! duction. Our cultural calendar includes popular summer festivals and an - Leif Eirikson, a replica of the ship sailed by the outdoor historical play. In Hemnes you will also find Northern Norway’s Many residents commute to jobs in Mosjøen, Viking explorer to the New World, is displayed in tallest mountain, the eighth largest glacier on the Norwegian mainland, Sandnessjøen and Mo i Rana. Hemnes has rail- its own park in Duluth, Minnesota. Crafted by the way connections, highway E6 passes through sheltered fjords, wonderful fishing opportunities, and a wilderness that will skilled boat-builders on a farm in Leirskarddalen, our district, and the new 10.6 km Toven Tunnel the replica ship sailed across the Atlantic in 1926.
    [Show full text]
  • Summer Guide Sommarguiden 13 Upplev Mer Guidade Sommaraktiviteter I Hemavan Tärnaby
    Sommarguiden SummerYOUR GUIDE TOGuide HEMAVAN TÄRNABY IN THE SUMMER 2018 INNEHÅLL Fjällvandring .....................................................................................................4 Sommartoppar .............................................................................................. 10 Upplev mer ..................................................................................................... 14 Upptäck på egen hand ................................................................................22 Gränshandelsmarknaden ...........................................................................25 Fiske...................................................................................................................26 Fiskefestivalen .............................................................................................. 28 Gränslösa utflykter ......................................................................................30 Upptäck mer Boende ............................................................................................................ 36 Mat .................................................................................................................... 38 av Sveriges Kulturveckan ..................................................................................................40 Höst .................................................................................................................. 46 Kalender .........................................................................................................48
    [Show full text]
  • Krav Om Vilkårsrevisjon
    KRAV OM VILKÅRSREVISJON AV KONSESJONSVILKÅRENE FOR RØSSÅGAREGULERINGEN - BAKGRUNN FOR FELLES KRAV FRA HATTFJELLDAL, GRANE OG HEMNES KOMMUNER: For å få koordinert arbeidet m.h.t. til hvilke tiltak som bør prioriteres ved en revisjon av konsesjonsvilkårene for Røssågareguleringen, ble det på fellesmøte i Korgen 14. september 2004 besluttet å nedsette en felles arbeidsgruppe mellom kommunene. Arbeidsgruppen består av folk med særlig kompetanse på plansaker og kommunenes oppgaver i miljøsammenheng og representanter for grunneier- og de allmenne interessene. Lokale referansegrupper kunne opprettes etter behov. Medlemmer av arbeidsgruppen: Odd Dale, rådmann Hattfjelldal kommune Stian Skjærvik, ass. rådmann Hattfjelldal kommune Arnstein Ingebrigtsen, FSK-medlem Hattfjelldal kommune Asgeir Sørdal, Varntresk grendelag Hattfjelldal Arne Martin Husby Nærings-/ skogbrukssjef Grane kommune Håkon Økland, Enhetsleder LPB Hemnes kommune Aage Mastervik, Skogbrukssjef, Hemnes kommune Jonny Tustervatn, Bleikvassli og omegn gr.eierlag, Hemnes Frode Solbakken, Røssåga elveeierlag/ allmennheten Hemnes Leder: Håkon Økland Arbeidsgruppas mandat: Gruppas mandat er å fremskaffe, tilrettelegge og presentere et mest mulig utfyllende grunnlag for et revisjonskrav. Reguleringen av Bleikvatnet,overføringene fra Vefsnavassdraget i 1960 og Bjerka kraftverk (Leirelva) inkluderes i kravet da mindre tilleggsreguleringer kan inngå. Reguleringen av Leirelva tilhører ikke Røssågareguleringen, men biologisk og hydrologisk hører de sammen. Arbeidsgruppen har registrert nedenstående miljøfaktorer og momenter som tilsier behov for revisjon av konsesjonsvilkårene vedrørende Røssågautbyggingen. Det understrekes at de krav og tiltak som er nevnt ikke er ment å være uttømmende, men de illustrerer de endringsbehov som på det nåværende tidspunkt og med de nåværende ressurser er avdekket: Bruken av områdene Allmennhetens bruk av området er en helt annen i dag enn for 50 år siden.
    [Show full text]
  • ARCTIC CIRCLE Konkurransene Med Lagene Sine Respektive Trøyer 11 WORLDTEAMS
    THE RACE ABOVE THE ARCTIC CIRCLE Konkurransene med Lagene sine respektive trøyer 11 WORLDTEAMS Blå og oransje trøye, Laks trøye, sponset av Statoil sponset av Laks Norge Sammenlagtkonkurransen, Konkurransen beste sammenlagt tid individuelt for beste klatrer Astana Pro Team BMC Racing Team FDJ IAM Cycling Team Team Giant Alpecin Dimension Data Hvit trøye, Konkurransen FØLG #ARCTIC RACE PÅ SOSIALE MEDIER sponset av Statoil for mest aktive rytter, Konkurransen sponset av Atea for beste unge rytter Grønn trøye, sponset av Etappeseier, Team Katusha Team Team Sky Tinkoff Trek - Segafredo Lotto NL - Jumbo SpareBank 1 Nord-Norge sponset av Visit Norway DEL DINE BILDER Konkurransen for beste OG VIDEOER PÅ Lagkonkurransen, 7 KONTINENTALLAG PRO TEAMS MYARCTICRACE.COM spurter, med flest antall poeng sponset av Hyundai MED #ARCTICRACE Respekt, beskytt og hei Bora - Argon 18 Direct Energie Fortuneo-Vital Concept One Pro Cycling : A.S.O. (P.Perreve) - Reiner Schaufler (P.Perreve) A.S.O. : fram rytterne Photos RESPEKTER ANDRE ETTER HVER ETAPPE, STEM FRAM Tenk på lokalsamfunnene og andre som gleder seg over rittet; ikke blokkér RYTTEREN SOM SKAL IKLE SEG porter, innkjørsler eller veier ; forlat porter og eiendom slik du finner disse. VIKINGTRØYA PÅ FACEBOOKSIDEN TIL TILSKUERGUIDE Stölting Service Group Topsport Wanty-Groupe Gobert ARCTIC RACE OF NORWAY 11. AUGUST 13. AUGUST TA VARE PÅ MILJØET Vlaanderen-Baloise FAUSKE > ROGNAN NESNA > KORGFJELLET Forsøk å fjerne alle spor fra ditt besøk og ta med deg avfall. 12. AUGUST 14. AUGUST Vikingtrøya gis til Dagens Beste Lagkamerat, han som har same MO I RANA > SANDNESSJØEN POLARSIRKELEN > BODØ 4 NORSKE KONTINENTALLAG LAGENE egenskaper som de gamle vikingeheltene: oppofrelse, mot og lagsa- letour.com / #ArcticRace / @ArcticRaceofN 4.
    [Show full text]
  • Naturfaglige Registreringer I Forbindelse Med Vern Av Skog På
    268 Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Naturfaglige registreringer i forbindelse med vern av skog på Statskog SFs eiendommer Del 3 Årsrapport for registreringer i Hedmark og Midt-Norge sør for Saltfjellet 2006 Tom Hellik Hofton og Terje Blindheim (red.) NINA Rapport 268 Hofton, T.H.
    [Show full text]
  • Status Tiltak I Besøksforvaltning I Okstindan
    STATUS TILTAK I BESØKSFORVALTNING I OKSTINDAN Hemnes kommune fikk på ettervinteren 2015 innvilget midler fra Miljødirektoratet til å gjennomføre flere tiltak i forbindelse med besøksforvaltning i Okstindan. Midlene er matchet med midler og arbeidsinnsats fra Hemnes kommune. Status på tiltakene er som følger: WORKSHOP Dialogworkshop avholdt den 20. mai 2015 med over 50 deltagere (bl.a. grunneiere, reindriftsnæring, Hemnes scooterforening, Hemnes Turistforening, Statkraft, Statskog, Helgeland Reiseliv, Nordlandsforskning, lokalt næringsliv…). Foredrag bl.a. ved Miljødirektoratet og Jotunheimen Nasjonalpark. Referat ligger vedlagt. STRAKSTILTAK - PARKERINGSPLASSER 1) Utvidelse av parkeringsplassen i Spjeltfjelldalen: Ferdig i slutten av juli (se bilde nedenfor). 2) Utvidelse av parkeringsplass i Bessedørdalen: Arealet her er brukbart til parkering for 4-5 biler slik det er i dag, men dette er ikke optimalt og det var derfor ønskelig med en utvidelse. Det viser seg imidlertid at det ikke er plass til å anlegge utvidet parkeringsplass hvis man skal følge de kravene Vegvesenet stiller, og tiltaket vil dermed ikke bli gjennomført. Midlene som ble bevilget til dette, er derfor brukt til å styrke skilting og infotavler. STRAKSTILTAK - TOALETT 1) Toalett på Inderdalen gård i Brygfjelldalen, ved innfallsport til Gråfjellhytta og Rabothytta Det er inngått avtale med Inderdalen Gård om støtte til å bygge offentlig toalett i forbindelse med Eldshuset på gården. Eierne tar ansvar for utbygging i stil med eksisterende bygningsmasse og satser på å ferdigstille toalettet i.l.a. sommeren 2016. De vurderer i tillegg å bygge dusj i samme enhet. 2) Toalett ved Kjensvatnet På grunn av sen snøsmelting og åpning av veien inn til Kjensvatnet først like før sommerferien, ble det forsinkelser i prosjektet med å sette opp et toalett der.
    [Show full text]
  • P.80-93 Journaliste : Jean-Marc Porte Pays : France Périodicité : Mensuel OJD : 43098
    Date : MARS 16 Page de l'article : p.80-93 Journaliste : Jean-Marc Porte Pays : France Périodicité : Mensuel OJD : 43098 Page 1/14 Tous droits réservés à l'éditeur NORVEGE 3949117400501 Date : MARS 16 Page de l'article : p.80-93 Journaliste : Jean-Marc Porte Pays : France Périodicité : Mensuel OJD : 43098 Page 2/14 Tous droits réservés à l'éditeur NORVEGE 3949117400501 Date : MARS 16 Page de l'article : p.80-93 Journaliste : Jean-Marc Porte Pays : France Périodicité : Mensuel OJD : 43098 Page 3/14 JE AN-M ARC PORTE TEXTE Bc PHOTOS Jean Marc n'est jamais aussi bluffant que lorsqu'on I incite a se glisser en dehors du conventionnel En a t il besoin, d'ailleurs ? ll nous revele ici un heu sublime débusque sur les cartes norvégiennes, et en profite pour célébrer la memoire d'un explorateur francais injustement méconnu etit quiz de culture générale Scandinave • existe t il un point Le massif de I Okstindan commun entre le est situe dans la region journal L'Illustration, un del Helgeland le distre! plancton de la mer de le plus « sud » de la Norvège du Nord ll Barents, le cimetière s'étend sur pres de du Pere Lachaise, les 18 DOO km et compte voyages d Amundsen et 80 DOO habitants Les de Hansen, la base française glaciers et les vallees de I Okstindan recouvrent de Nys Alesund (Spitzberg), la pre quelque 400 km2 miere ascension du point culminant de la Suède (le Kebnekaise 2 lll m) sans oublier le dernier (et peut-être le plus spectaculaire) des refuges ACCÈS norvégiens, ouvert lan demier j uste Le po nt d entrée du sous le cercle polaire Arctique
    [Show full text]
  • Okstindan and the Rabot Cabin Into the Undiscovered Wilderness
    Okstindan and the Rabot Cabin Into the undiscovered wilderness This press trip takes you into a remote corner of Northern Norway with majestic peaks and glaciers. The grand finale, weather permitting, is Mount Oksskolten, at 1916 metres. ©Fabrice Milochau An undiscovered trekking area Norway’s mountains come in many shapes. The range of Okstindan is among the least known and least visited of Norway’s mountain wonders, a cluster of majestic peaks and extensive glaciers surrounded by lakes, forming part of the Scandinavian Keel Range. Mount Oksskolten at 1916 metres is the highest peak in Northern Norway, and constitutes this tour’s grandest challenge. Low key, but full of character Since the area is little visited, the infrastructure is low-key and rustic. However, the Rabot Mountain Cabin is a striking piece of modern architecture in harmony with the wild scenery around. This is a traditional area for the Sami people, who speak the Southern Sami language. The Frenchman Charles Rabot was the first to climb Mt. Oksskolten along with his Sami mountain guide Klemet Persson in 1883. Press trip off the beaten track This press trip takes us around the Okstindan range, visiting four entry points to the mountains, to the Rabot Mountain Cabin and finally, weather permitting, to the roof of Northern Norway, the 1916 metres high Mount Oksskolten. Journalists writing for an outdoorsy audience will be able to cover a yet unknown area for their readers. Day to day programme: The programme can be modified depending on the weather and other conditions out of our control. Thursday 3rd of September 17:00: Arrival in Mo i Rana.
    [Show full text]
  • Where the Views Captivate Buh
    WIN GREAT PRODUCTS FROM BERGANS HIKING WHERE THE VIEWS CAPTIVATE SVALBARD Sjuøyane Nordkapp Norden- Kvitøya skiøld- bukta Storøya ORVIN LAND GUSTAV V n e W LAND d r i j d Nordaustlandet NORWAY o j ef H j o i oodf n ALBERT I r l GUSTAV W d o LAND en p ADOLF HAAKON ANDRÈE e t Gamvik B n LAND te VII re North Cape n LAND t s LAND NY en 1368 S s e A 1454 FRIESLAND t rik Hurtigruten re Kapp E ik d Eidsvollfjellet te Er ngsfjorde t Mohn Abeløya 34 n r R Ko 1717 Berlevåg Ny Ålesund KONG KARLS Honningsvåg Kirkenes o Hiking regions: 1225 Newtontoppen Wilhelmøya Ri LAND 1085 val Kongsøya Kjøllefjord j E Fo Tre Kroner en OLAV V LAND su f r 1068 n Båtsfjord l d an e t Havøysund a PRINS OSCAR II Backlundtoppen Svenskøya n Varanger- Vardø N d LAND Kåfjord n KARLS s O un Spitsbergen e FORLAND lg a n a halvøya d e Barentsøya Porsanger- T s T e ord SABINE tr g t fj e Is te Varangerhalvøya t SOUTHERN NORWAY Page 6-11 Grumantbyen Longyearbyen halvøya n LAND 665 33 Nasjonalpark S Barentsburg Ifjord Kapp Linné Haastberget a Sveagruva NORDENSKJØLD 1 Setesdal Hammerfest s LAND Vadsø r S Edgeøya det NATHORST r d e n lsun n V a r a nge r f j o 2 Grenland el LAND o B e aSørøy Tana bru Grense WEDEL d E P JARLSBERG r rden Skaidi Jakobselv TORELL o jo 3 Middle-Telemark LAND j f v LAND f A ju Halvmåneøya Seiland r T Tonefjellet o 933 t Tusenøyane 4 West-Telemark Hornsundtind S 1430 Kirkenes SØRKAPP 5 Gaustatoppen LAND Stabbursdalen Lakselv Hopen Nasjonalpark 6 Rauland & Haukeli Sørkappøya Alta FJORD NORWAY Page 12-16 Ringvassøya NORWEGIAN SEA Karasjok 7 Stavanger &
    [Show full text]