NORDISK GRAVÖRTIDNING

NUMMER 1 2005 ÅRGANG 59

• Nordisk Gravørmester Kongress

• Kunstner og oppfinner

• Rejse til i Schweiz SPØR OSS GJERNE OM: • Roterende gravering • Lasergravering • Manuell gravering • Plastlaminat og metaller • Programvare for PC • Freseverktøy og utstyr Gravograph Norge AS • Kapping og kantfresing • Ferdiggjøring og finish åpner ny internettbutikk • Kurs og opplæring i sommer. Nå kan du handle over 1000 artikler online.

NORGE SVERIGE DANMARK Gravograph Norge AS Gravograph Sweden AB Gravograph DK AS Ringeriksveien 158 Mölndalsvägen 91 Industrisvinget 9 1339 Vøyenenga S-41263 Göteborg DK-4000 Roskilde Norge Sverige Danmark

Tlf: (+47) 67 17 82 00 Tlf: (+46) 31 703 79 33 Tlf: (+45) 46 13 96 00 Fax: (+47) 67 17 82 01 Fax: (+46) 31 703 79 69 Fax: (+45) 46 13 95 02 www.gravograph.no www.gravograph.com www.gravograph.dk

Rask og presis levering av maskiner, utstyr og materialer for gravering. NORDISK GRAVÖRTIDNING

Manusforfattere er selv ansvar- lig for artikler og innlegg. Redaktørens spalte Nr 1 - 2005 - Årgang 59 En periode som ansvarlig redaktør for vårt felles nordiske blad står foran en avslutning. Vi er med dette nummeret inne i inne i vårt 59 år. Vil det bli et Redaksjon 60 års jubileum neste år? Det vil bare fremtiden vise. Våre finske kolleger har Redaktør Tom-Roy Aass allerede på et tidligere tidspunkt sagt fra at de ikke har anledning til å overta Jan E. Gjertsen redaktøransvaret og fortsette utgivelsen av bladet etter den nordiske kongres- Per Valbo sen i september. Det har som kjent vært tradisjon for at det landet som skal avholde kongress om tre år overtar redaktøransvaret, men i Finland har det blitt Kontaktpersoner endringer i medlemsmassen og ”de gamle” medlemmene har etter hvert blitt borte. De nye og yngre medlemmene har ikke samme interesse for det nordiske DANMARK: ”samarbeidet” og som vi har fått fortalt tidligere, har de problemer med å forstå Hugo Andreæ de andre nordiske lands språk. Dette er leit, men vi må jo forholde oss til de Englandsvej 382 A faktiske forhold og agere i henhold til det. I skrivende stund er det ikke kom- 2770 Kastrup met bekreftelse fra Finland at den finske gravørmesterforeningen kan påta seg å Tlf: 3969 6622 arrangere kongress i 2008. Men vi er lovet en tilbakemelding på dette inne den Fax 3966 1114 nordiske kongressen i september 2005. e-mail: [email protected] Hvorfor er så redaktøren engstelig for bladets framtid? Bladet utgis to ganger i året, og det må fremskaffes stoff som vi tror kan være interessant for dere. I FINLAND: praksis blir det hektisk og arbeidskrevende når det nærmer seg utgivelsen. Dette Erik Søderholm tror jeg andre redaktører kjenner igjen. Derfor er det viktig at det tilflyter noe Annegatan 20 stoff som er ”gratis”, det vil si at det ligger noe i e-posten en dag som er ”ferdig FIN-000120 Helsingfors til bruk”. Uten meget bra deltakelse fra Hugo Andreæ og andre bidragsytere i Tlf: + 3580 612 1230 Danmark, samt kollega Jan Gjertsen i redaksjonen, hadde det neppe vært mulig Fax: + 3580 612 1233 å levere et blad om vi håper har vært til glede for noen. Det er litt trist at det fra Sverige nesten har vært øredøvende stille. Ikke desto mindre har vi i denne SVERIGE: utgaven et par bidrag som vi setter stor pris på. Eva Milberg Hvis bladet skal leve videre er det avhengig av de deltagende land, Danmark, Gravyrbolaget AB Sverige og Norge forplikter seg til å levere en gitt mengde til hver utgivelse. Hagringen 13 Men man kan jo også være litt kynisk å spørre om det bladet har livets rett? Et 178 31 Ekerö annet tankekorsl er om ikke vi her i Norge i vår (redaktørens) iver etter å lage et Tlf: +46 8 38 40 80 så bra blad som mulig, har lagt for mye arbeide i bladet og at det i framtiden kan e-post: [email protected] forenkles. Men når man synes at dette er interessant og en annerledes utfordring i den daglige dont, samt at det er lærerikt og i tillegg har gode og entusiastiske NORGE: venner i grafisk bransje, er det vært fristende å forsøke å gjøre det så bra som Tom-Roy Aass mulig ut i fra forutsetningene man har. Rosenlundgt. 9 I framtiden ser jeg også for meg en annen løsning, og det er en nettbasert N-0474 utgave. Men til dette kreves det også at det leveres stoff og at noen tar arbeidet Tlf: + 47 2235 0153 med redigering. En svakhet er kanskje at alle ikke har tilgang til PC og internett? Fax: + 47 2271 7925 Men etter hvert vil vel de fleste ha det? e-post: [email protected] Dette regner jeg med er en sak som vil stå på agendaen på Den nordiske Gravørmesterkongressen i september 2005! Du er tidligere blitt informert om Nordisk Gravørtidning distribueres dette i bladet, og det står en liten påminnelse med noe informasjon lenger bak til alle medlemmer i de nordiske i bladet denne gangen også. Gravørmesterforeninger: Redaksjonen takker for seg, legger vekk papir og blyanter, slår av PC’n, lener Gravørlauget i Danmark seg tilbake og sender en takk till trykkeriet, alle bidragsytere og annonsører for Kaivertajat r.y Finland hjelp og støtte gjennom våre 6 utgivelser. Sveriges Gravörmestareförening Håper vi ser noen av dere på Den Nordiske Gravørmesterkongressen i sep- Norsk Gravørmesterforening tember.

Priser på annonser: Tom-Roy Aass Omslagside 2 - 1/1 side farger kr. 1.700,- Omslagside 3 - 1/1 side farger kr. 1.500,- Omslagside 4 - Stoff til neste nummer: 1/1 side farger kr. 1.500,- Siden bladets fremtid ikke er avklart i skrivende stund og sittende Innmat 1/1 side sort kr. 750,- redaktør er optimist for bladets fremtid, foreslår jeg at stoff kan Innmat 1/2 side sort kr. 400,- inntil videre kan sendes til.: Innmat 1/4 side sort kr. 300,- E-post: [email protected] Innmat 1/1 side farger kr. 1.200,- Så får vi se hva fremtiden kan bringe.

1-2005 side 3 NORDISK GRAVÖRTIDNING «Alt är en fräga om ljus och skuggor» Czeslaw Slania

Vår mest namnkunniga gravör är Czeslaw Slania. Han er en av världens främsta frimärks- gravörer, som gjort flest märken, åt flest länder och graverat det störste frimärket. Detta kan man läsa om i Guinness rekordbok.

Nils G. Stenqvist

Czeslaw föddes 1921 i närheten av har gjort att han kunnat lösa alla upp- strävan att överträffa sig själv! Iblant Katowice i Polen. Redan under skol- drag på et till synes enkelt sätt. Han har han tillåtit sig ett skämt. Med lupp tiden visade han upp ovanliga talan- har dock varit mest glad över svåra kan man hitta honom själv som en av ger när det gällde at tecna och måla. uppgifter och utmaninger som före- de ledande bland de 10000 skidåkarna Etter kriget, der han varmt på Vasaloppsmärket 1973. ansluten som partisan i fol- Czeslaw har graverat frimär- karmèn, kom han in vid ken och sedlar åt mycket Konstakademien i Krakow, stort antal länder. Inte säl- den stad som sedan dess lan har det gällt samutgåvor, varit hans fasta punkt i hem- där Slanias namn varit en landet och där hans mamma viktig samarbetsfaktor. Att bodde til 96 års ålder. Han särkilt framhålla något ur fördjupade sig i de grafiska hans enorme och kvalitativt teknikerna, särskilt etsning jämna produktion är svärt. och kopparstick, vilket så Själv har han nämnt några småningom ledde til att han ”oanseliga” märken som kom att slå inn på den bana balettscenen med Anneli som skulle bli så framgangs- Alhnko och Per-Arthur rik- frimärkesgravörens. 1951 Segerström och det delikata gjorde han sitt första märke porträttet av Prins Eugèn för det polska postverket och efter en teckning av David efter att ha gravera ytterli- Tägtsröm.Men de stora mär- gare et 20-tal gav han sig ut kena med spelemann Hins- i världen. Han sökte sig til Anders efter en av Czeslaws Sverige, vars postverk hade favoritmålare Anders Zorn, ett mycket gott rykte inom eller Gustav III:s kröning av frimärksgravyrens område. Gustaf Pilo eller det största Det första märket han grave- märket som hitils graverats: rade för det svenska postver- Svenska konungars beröm- ket blev Gustav Fröding efter liga bedrifter efter David en teckning av Stig Åsberg. Klöcker Ehrenstrahl inntar Czeslaw har sedan dess varit föstås alla en särställning. den svenska Posten trogen Czeslaws stora historieinte- och utgjort en utomordent- resse har avspeglat sig i en ligt stark kraft under snart dal av hans arbeten. Han er ett halvt århundrade och en expert på Napoleonstiden. stor inspiration för sina yngre Historiska bilder med hästar, kollegor. De unga gravörer- harneskklädda knektar och na använder speciella gra- Gravyravdrag av frimärket Gustav III Kröning, 1991, efter vajande fanor har alltid varit vyrmikroskop för sitt arbete, Carl Gustaf Pilos ofullbordade målning. spännande gravyrutmanin- Czeslaw nöjer sig med att i gar! Till denna utgåva har vänsterhanden hålla sitt lilla mässing- fallit nästan omöjliga, t.ex.Gustaf IIIs han valt en ridande Napoleon tecknad lupp, inföskaffad i 1960! kröning med dess av asfaltpigment av en av hans favoritkonstnärer Piotr Czeslaws väldiga erfarenhet som gravör något slöjartade figurer, i en ständig Michalowski.

1-2005 side 4 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Czeslaw Slania föddes i 1921 i närheten av Katowice i ”Polens Ruhrområde”. När Czeslaw var sex år flyttade famil- jen till Lublin, en stad med hälsosammare klimat. Redan nu som liten pilt visade han prov på ovanliga talanger. Han kunde teckna naturtroget och han ritade helst miniatyrer!

Nils G. Stenqvist Professor i grafisk konst

Under skoltiden fortsatte han att teckna av världens förnämsta gravyrsamlingar, och måla. Under kriget var han som blev under studietiden en guldgruva för partisan ansluten til folkarmèn och den unge Slania. När Slania anställdes efter krigsslutet kom han in vid konsta- av den polska frimärkstryckeriet fick Monaco, Israel, Brasilien o.s.v. Ett par kademien i Krakow, ett av Europas han lära sig at gravera i stål, ett material gångar om året besøker han sitt hem- förnämsta konstgrafiska centra. Där som ställer större krav på gravören än land. Genom att han tidigt varit inriktad kom han att fördjupa sig i de grafiska den mjukare kopparen. på sitt yrke och samtidigt haft det som teknikerna, särskilt etsning och koppar- Den 24. mars 1951 utkom i Polen sin hobby har Czeslaw Slania under stikk. Slanias diplomarbete utgjordes av det första frimärket signerat Czeslaw årens lopp kommit att gravera flera en tolkning i det lilla formatet av den Slania. Efter att ha graverat mer än frimärken och sedlar än kanske någon polske konstnären Jan Matejkos stora tjugo frimärken begav sig den unge annan gravör i världen. Hans skickelig- bataljmålning ”Grunwald” som handlar gravören ut i världen för att söka lyc- het har skaffat honom en stor interna- om slaget vid Tannenberg 1410. Ämnet kan och äventyret. Han kom til Sverige tionell beundrarskara. och svårighetsgraden attraherade Slania 1956, men det dröyde några år innan Gravstickeln åstadkommer alltid en så att han några år senare utförde en han anställdes vid svenska postverket linje som är kylig, klar och distinkt. Det större, otroligt detaljerad gravyr med och fick i uppdrag att gravera ett por- är med systemet av linjer och punkter detta motiv som det tog honom två år trättmärke med Gustav Fröding efter som Slania skapar levande yta i husets att färdigställa! Man kan säga att han teckning av Stig Åsberg. Sedan 1959 fasad, luftigheten i himmelen och de ganska snart hade slagit in på den förblir Slania det svenska trogen, men oroliga molnen, som livar den strama bana som skulle bli så framgångsrik – han är samtidig en kosmopolit som fønsterradsgeometrin. Bilden av det frimärksgravörens. I Warzawa studerade besökt en rad länder och som utfört mäktiga Centralposthuset i middagssol Slania för gravyrmästaren Marjan Polak. frimärks- och sedelgravyrer i många placeras i tiden av de fordon som far Museet Albertina i Wien, som har en av dem, Danmark, Island, Frankrike, förbi på gatan utanför.

Mynthistorie fra Unionstiden.

Jan E. Gjertsen

Det er 100 års jubileum i Norge 2005 fra den forrige kongen, danske Fredrik 8-skilling som ble preget i 1819 var etter unionsoppløsning med Sverige i VI. Denne kongens 1-skilling veide kun landenavnet Norge først. Ingen andre 1905. 0,780 gram, og ble på folkemunne kalt mynter ble senere preget med Sverige Mynter ble også preget på den tiden, for ”sildeflass”. I 1817 ble det preget først. Protesten hadde vunnet frem, og men enigheten var ikke alltid til stede. en 8-skilling som resulterte i et rama- pregingen av 8-skillingen fra 1817 ble Etter at Gustav 4. Adolf var avsatt ble skrik i Norge. Svenskene hadde tatt fra et engangstilfelle. Carl XIII svensk konge i 1809. Carl ble oss vår selvstendighet gjennom denne valgt til konge av Stortinget i 1814, mynten ble det sagt blant mange inn- men han var aldri noen gang i Norge. flytelsesrike borgere. Bakgrunnen for Kongen var barnløs, og franske Jean- protestene var at innskriften på den Baptiste Bernadotte, ble valgt som nye mynten var : Sveriges Norges G svensk kronprins i 1810. Det var han og V konge. At landenavnet Sverige som utøvde kongemakten i Norge. Han skulle komme foran vårt eget på en ble senere kjent som kong Karl Johan. mynt som ble preget i Norge, og skulle Det ble preget noen få norske mynter brukes i Norge falt ikke i god jord. Vi så under Carl XIII`s tid. Den første var på oss selv som en fri nasjon med vår en 1-skilling i kobber fra 1816. Denne egen grunnlov.selv om vi var i union mynten veide hele 11,68 gram. Dette med Sverige. Svenskekongen Carl XIII Historisk ide og illustrasjon: Norges var mye mer enn den siste 1-skilling tok kritikken på alvor. På den neste Mynter

1-2005 side 5 NORDISK GRAVÖRTIDNING Siste stikk for kobberstikket

Bildene minner til forveksling om raderinger skapt av fortidens store mestere. Men det er noe som ikke stemmer, noe i ansiktstrekk og holdning som peker mot dagen i dag. Jeg befinner meg ikke i et antikvariat, men i Galleri Norske Grafikere, og her kommer kunstne- ren strenende, en ung mann på bare 42 år. Ut av bagasjen kommer kopperplate, nål, graverstikkel, pluss en liten lupe. verktøy brukt av gravører på kobber i 600 år.

Tom-Roy Aass Høstutstillingen. skape et mangfold av detaljer. Ikke et Samme fremstillingsmåten ligger bak hårstrå behøver å gå tapt smiler Yttri. portrettet av Frida Kahlo som ble Han sammenligner gjerne faget sitt med -Ikke alle vet hvordan kobberstikk blir vist på Høstutstillingen i år. (2004 det å spille fiolin. En dyktig fiolinist må laget, så jeg tenkte at det kunne være red.)Forskjellige inspirasjonskilder øve og øve. Det finnes ingen snarvei greit med litt forklaring, sier Arild Yttri smelter også sammen i portrettet av for den som vil mestre et vanskelig og legger ut om hvordan han ved hjelp Marilyn Monroe og Virginia Woolf. håndverk. av punkter og prikker risset i kobberet -Teknikken er tidkrevende. Jeg brukte -Hvorfor begynte du med kobberstikk? som belagt med sverte former de pre- omtrent tre måneder på hvert bilde og -Guttorm Guttormsgaard som var min sise portrettene vi ser på veggen: får ikke laget flere enn maksimum fem lærer på Statens Kunstakademi hørte at -Kvinnen med oppsatt hår og med per- i året. Jeg trykker 80 eksemplarer av man trengte en gravør i Norges Bank ler i flettene er ingen italiensk skjønnhet hvert motiv. og anbefalte meg. Jeg fikk min opp- fra 1400 tallet, men min kone. Portrettet Kunstnerens datter betrakter oss med læring i banken og har arbeidet der i er gravert på gamlemåten i kombina- mørke øyne. Fine hårstrå har løsnet fra 20 år. Jeg er takknemlig for denne tide sjon med digitale teknikker. Første hestehalen. En sovende lillebror med som snart er over. Takknemlig for det ledd i prosessen går ut på å fotografere skinnende blankt hår på hodeputen er tradisjonsrike håndveket som har gitt hustru og renessansemaleriet ved hjelp også med på utstillingen. Sammen med meg en fast inntekt av et digitalt kamera. De to fotografi- flere familiemedlemmer. Mest brukt er .-Og nå er det slutt? ene blir så flettet sammen. Dette bildet kunstnerens kone. -Seddeltrykkeriet skal som kjent ned- bruker jeg som skisse når jeg graverer. legges om få år. De fleste land i Europa Fargene blir lagt på til slutt, også disse Ingen snarvei trykker sine egne sedler, men i Norge digitalt, forklarer Yttri. -Kobberstikket gjør det mulig å gjen- skal virksomheten settes bort. I den anledning har jeg laget et nostalgisk bilde, sier Yttri. Trykket han sikter til består av en femtilapp og et portrett av ham selv mot en bakgrunn bestående avbarndomsfotografier. Hadde det vært undervisningstilbud i kunsten å trykke på kobber, ville han sett med større optimisme på fagets framtid. I dag gir Statens håndverks- og kunstindustrisko- le i flere grafiske teknikker, men ikke i kobberstikk. På statens Kunstakademi er grafisk linje nedlagt.

Gjengitt med tillates fra Aftenposten. Takk til journalist Erle Mostue Bugge for teksten, fotografen Stig Hansen og Aril Yttri for billedbidrag.

Et mangfold av detaljer. Arild Yttri bruker ofte sin kone som modell. Pengemotiv. Nøklevann i Østmarka er Utstillingsplakaten er en forstørrelse av det lille kobberstikket til høyre ”Amasone” fullt av vannliljer. Arild Yttri har fun- er bildets tittel. Femtilappen vises i kobberstikket som Yttri har mellom hendene. net motivet til femtikroneseddelen der.

1-2005 side 6 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Fakta blokk. Grafikere er hans første separatut- stilling Arild Yttri • Innkjøpt til mange norske museer, • Født 1958 i Bærum blant annet Nasjonalgalleriet.

• Oppvokst i Rælingen • Mottok Kunstklubbens pris på Høstutstillingen 2000 • Utdannet ved Kunsthåndverksskole og Statens • Andre pris ved Internasjonale Kunstakademi, begge steder grafisk Grafikkbienalen i Vancouver, linje. 1979-1986 Canada

• Studie opphold i Stockholm og • Har utformet den ene siden av Beijing pengesedlene som er i omløp i dag. Sverre Morken har laget por- • Har deltatt på Høstutstillingen trettene. siden 1986 Familieportrett. ”Gravørens datter” • Har laget ca.30 forskjellige (2000) • Utstillingen i Galleri Norske frimerker

Stempelgravøren AS Stempelgravøren AS er fortsatt et lite firma i Sandefjord. Vi har for øvrig hatt et eventyrlig år i 2004 med solide resultater. Det er en jevn og god økning for hvert år som går. Våre kunder er meget fornøyd med de nye stemplene vi produsere for det nordiske markedet. Skulle det være noen av våre medlemsbedrifter som ønsker å forhandle våre produkter / stempler, ta kontakt.

Her er tre av våre mestselgende produkter

Stempel Stålstempel Svijern m/ spenningsregulator

Stempelgravøren AS • Tlf: 33 45 52 20 • Faks 33 45 91 55 • e-post: [email protected] • www.maxl.no

1-2005 side 7 NORDISK GRAVÖRTIDNING Maskingravøren og opplæring. Et stadig tilbakevendende tema

Fagutvalget i Norge har som kjent laget ny kompetanseplattform for gravørfaget. Dette har man kunnet lese om i tidligere blad, samt i denne utgaven. Denne gangen er også en modul for maskingravering lagt inn i plattformen. Vi har tidligere reist spørsmål om en felles nordisk utdannelses modul, nettopp for maskingravører, og om tiden begynner å bli moden for dette.

Jan E. Gjertsen

Dette emnet er diskutert gjentatte gan- maskine, var meget imponerende. Man de faglærte gravører. Det var ikke fordi, ger i mange år. Ved den 6. Nordiske var i Gøteborg inde på den tanke, at han ville sige, at maskingravering ikke gravørmesterkongress i Århus ble dette en maskingravør som var udlært og var et godt fag, men det var forkert også diskutert på kongressen, lørdag 6. kunne sit fag, skulle kunne optages at give dem tilladelse til at kalde sig august 1955. i Gravørmesterforeningen, lige så vel gravører, maskingravører måtte være Hele referatet fra kongressen er skrevet som de faglærte gravører. det rette udtryk, og det var jo i øvrig av Bjarne Rødgaard, og da selvfølgelig Gravørmester O.F.Thoresen henviste ikke nogen skam at vedkende sig på Dansk. Det forsøkes her etter beste til de af gravørmester Tage Göthlin denne titel. Gravørmester O.F.Thoresen evne å gjengi den diskusjonen som fremsatte udtaleleser vedrørende mas- udtalte til slutt, at han havde rejst dette omhandler maskingravering i referatet kingravører og udtalte, at man efter spørgsmål, fordi han gerne ville have på originalspråket. hans opfattelse ikke kunne ligestille lejlighed til at høre, hvordan de øvrige Gravørmester Tage Göthlin kom ind en maskingravør med en faguddannet deltagere så på denne sag. på spørgsmålet om maskingravører og gravør, idet en maskingravør ikke var i Gravørmester E.Schultz udtalte, at udtalte, at der i Gøteborg fandtes stand til at arbejde med en stikkel. Han gravørmester O.F.Thoresen`s indlæg mange som faktisk var specialiserende bemærkede envidere, at der i Norge var berørte gamle laugstraditioner. Efter maskingravører. Som forholdene var stor forskel på maskingravører og gra- hans mening kunne man ikke stampe i dag måtte maskingravørerne være vører. Efter hans mening var det i øvrig imod udviklingen. I Danmark var der absolut nøjagtige med sit arbejde, og helt urimelig, at maskingravører skulle en bestemmelse om, at maskingravører hva der i dag kan laves på en gravør- oppebære lige så store lønninger, som skulle have en 3 måneders læretid, under hvilken de pågældende oppebar en løn, der svarede til mindstebetalin- gen. Efter dette tidsrum betragtedes de pågældende som udlært indenfor dette område. Efter hans mening var man nødsaget til at give maskingravørerne en god løn, idet det ellers ville være umulig at få folk til det pågældende arbejde. Om 5 år ville man i Danmark få mellom 10 og 16000 lærlinge, således at man, hva lønningsudgifterne angikk, gikk en god tid i møde. Gravørmester E. Schultz foreslog til slut, at man etablerede en interskandinavisk sven- deudveksling. Gravørmester Tage Göthlin bemer- kede, at hvis det var folks opfattelse, at der var så stor forskel mellem mas- kingravører og håndgravører, ville han kun udtale, at man efter hans mening ikke kunne gå imod udviklingen. Jo mer man kom ind i maskingraveringen, desto mer omfattende var arbejdet. Man kunne for eksempel ikke altid frem- bringe de fine svingninger så akkurat med håndgravering som man kunne på

1-2005 side 8 NORDISK GRAVÖRTIDNING

rende spørgsmålet om maskingavører og håndgravører og udtalte at han ikke havde sagt noget om at mas- kingravører ikke kunne være medlem af Gravørmesterforeningen, det var der selvfølgelig ikke noget til hinder for at de kunne blive. Gravørmester O.F.Thoresen bemærkede endvidere at det eneste han sigtede til var at der skulle være rene linjer. Oldermand gravørmester E. Møller- Nielsen: Hva spørgsmålet om mas- en maskine. Endvidere var der at sige Dirigenten, gravørmester W. kingravering angikk, kunne det efter til det, at hvis gravørerne skulle splittes Michelsen udtalte, at man ikke måtte hans mening ikke nytte noget at stam- op i 4-5 afdelinger, så ville der ikke glemme at der i hvert enkelt lands lov pe imod udviklingen. Maskingravering blive mange tilbage i hans forening. fandtes ganske bestemte bestemmelser var ydermere to ting, idet der nemlig Man var nødsaget til at tilpasse sig den om spørgsmålet maskingravører kontra fandes 2-dimensionelle og 3-dimensio- udvikling der i øjeblikket fandt sted. håndgravører. nelle maskiner. Maskingraveringen var Gravørmester Halfdan Rui udtalte Gravørmester O.F.Thoresen hen- et så vanskelig fag, at hvis en lærling at spørgsmålet maskingravører kontra viste til den af gravørmester Tage skulle sættes rigtigt ind i dette, ville der håndgravører ikke måtte ses på det Göthlin fremsatte udtalelse vedrø- medgå temmelig lang tid hertil. rent menneskelige grundlag. Men ude- lukkende på det rent juridiske. Som forholdene var i Norge i øjeblikket, kunne en maskingravør, der udeluk- kende sad og betjente sin maskin, ikke blive mester, idet han ikke havde nogen lærekontrakt. Loven i Norge forlangte nemlig, at man for at blive håndværker, skulle gennomgå obligato- riske skoler, hvor man ikke alene lærte tegning, men også kalkulation, mate- rialelære etc. For at blive mester skulle man kunne give udkast til et arbejde, lave modellerne selv. Hertil var så at bemærke at det var ligegyldigt om man benyttede sig af maskine, eller om man arbejdede efter den gamle metode med hammer og mejsel. Hovedsagen var at arbejde blev udført. Også efterarbejdet og maskingraveringen skulle man selv kunne udføre, og kunde man alt dette, var man mester. Det ville være ønske- lig, hvis man kunne komme frem til en sådan ordning, at der stilledes betingel- ser for uddannelsen af maskingravører, således at de kunne blive berettigede til at blive gravørmestere og påtage sig hva som helst af bestillingerne, men det var for gravørfaget i Norge et fremtids- perspektiv. Gravørmester O. Thorsen udtalte at maskingravering var et så vanskelig fag, at det i realiteten var umulig at sætte sig rigtigt ind i det hvis man ikke havde uddannelsen som håndgravør bag sig. Han kunne således ikke se, at maskingraveringen var en fare for faget som sådan. Gravørmester O. Thorsen bemærkede endvidere at det gjaldt for foreningerne at få dem, der stod uden- for optaget, således at foreningerne en gang med tiden kunne blive lige så stærke som arbejderorganisationerne.

1-2005 side 9 NORDISK GRAVÖRTIDNING Gravering

For en tid tilbake fikk jeg inn på bordet et eksemplar av Gullsmedkunst. Dette er et blad som er offisielt organ for Norges Gullsmedforbund. Bladet omtaler i det vesent- ligste nyheter om produkter og bedrifter som er tilknyttet Norges Gullsmedforbund . Det er også messeomtaler, råd om taksering av smykker og juridiske sider samt generell informasjon fra forbundet. I det bladet som lå på min pult var også en artikkel som spesielt fanget min interesse, Gravering en artikkel om ”praktiske for- beredelser til gravering” som det sto i ingressen.

Tom-Roy Aass

Etter gjennomlesning av artikkelen, som for øvrig var ganske raskt gjort, da den i det vesentligste besto av bil- der med tilhørende bildetekst, må jeg si jeg var forundret, meget forundret.. Hvem henvender denne artikkelen seg til? Hva er hensikten? I tekstblok- kene som fulgte kunne man lese blant annet:” For hver type gravering finnes en tilhørende stikkel. Spissen må være godt preparert” Eller: ” Kobberplaten må være plan og overflaten feilfri” eller hva synes man om” ”Kobberplaten deles inn i to med en skyvelære. Hver del på 22mm”. Også et bilde av to pla- tedeler etter at de er delt på en sirkel- sag. Hvis trykkingen er heldig kan den enkelte selv se hva jeg mener. Ytterlige kommentarer skulle være unødvendig, artikkelen, som for øvrig er usignert får tale for seg selv. Høy faglig kvalitet hol- der den ikke og er svært mangelfull. Jeg lurer allikevel på hva Norges Gullsmedforbund / redaktøren av bla- det har hatt som intensjon med dette og hvem som kan ha utbytte av en slik framstilling. Det var ingen oppfølgings artikkel utgaven som fulgt. Jeg blir faktisk indignert på gravørfagets vegne over denne type artikler med tanke på hvor mye tid Fagutvalget for gravørfa- get har nedlagt i forbindelse med opp- læringsplaner, kompetanseplattformer og lærbøker.

1-2005 side 10 NOGUSRA - Leverandør av GRS høykvalitets graveringsutstyr. Totalleverandør av verktøy, maskiner, halvfabrikata og metaller til gullsmedsbransjen.

Festemekanisme for System 3 produkter ved gravering. Et effektivt, luftdrevet graveringsutstyr, Enkelt og effektivt. som gjør arbeidet lettere og sparer hender og skuldre. Leveres med Type 003 -623 fotpedal, stikkelskaft, stikler og regulator. Gir utmerkede resultater Kan roteres i 180 ° Behov for kompressor. Type 511234

Festemekanisme for produkter ved gravering. Enkelt og effektivt.

Type 003 - 622 Graveringskule

Meget solid Stikkelsliper graveringskule. I løpet av sekunder kan stikkelen slipes i rette Forskjellige typer kuler og vinkler og skarphet. Rask og nøyaktig sliping tilleggsverktøy kan leveres. med diamantskive. Kan leveres med Type 200131 forskjellige spennverktøy.

Type 511225

Vi kan levere forskjellig litteratur om graveringsteknikker.

Vi har for salg og utleie videofilmer som viser hvordan GRS- utstyret kan benyttes. NB ! Spør etter GRS- katalogen. Stort utvalg i moderne graverings utstyr

NOGUSRA A.S. Tlf : 0047 22 96 61 00 Hovfaret 17 A, PB 311 Skøyen, 0213 OSLO Fax : 0047 22 96 61 10 NORGE Mail : [email protected] Web : www.nogusra.no NORDISK GRAVÖRTIDNING Ny kompetanseplattform for Gravørfaget

I løpet av november desember 2004 var vi i fagutvalget for Gravørfaget innkalt til flere møter i regi av Udanningsdirektoratet for utarbeidelse av ny kompetanseplattform for gravørfagetfaget.

best resultat i forhold til oppgavens - lager messingpreg som brukes til Tom-Roy Aass egenart. En fagarbeider må kunne rett- gulltrykk lede sine kunder til å gjøre riktige valg - lager ansvarsstempler for gullsmed- og utførelse. Man må kunne planlegge bransjen Siden vi ikke er medlemmer av EU og gjennomføre egne arbeidsoppgaver - lager svi-stempler for produktmer- synes det ekstra viktig for departe- i henhold til fagets kvalitetskrav og tra- king mentet at vi til enhver tid er i forkant disjon. Kunne følge lover og forskrifter - graverer tekst i formdeler for plast- av EU’ regler. ( En liten digresjon). som gjelder for faget. Det er også viktig støpe industrien Etter noe utvekslinger av data og fag- å kunne vise evne og vilje til å arbeide - stålstemplet kan bestå av tekst med lige vurderinger mellom fagutvalget selvstendig men også sammen med forskjellige bokstavtyper, motiv eller og Utdanningsdirektoratet forefinnes andre, på tvers av faggrenser og følge firmalogo nå resultatet. Vi reiste et spørsmål med i utviklingen av ny teknologi. - arbeidet utføres med fagets hjelpe- om hvem som skulle sette opp de En sølvgravørs arbeid består av: maskiner og håndverktøy nye læreplanene ut ifra det arbeidet vi - tegning og gravering av store inskrip- - stempelgravøren arbeider i stål, mes- hadde gjort og fikk til svar at det ville sjoner og monogrammer tilpasset de sing, kobber, magnesium, støpegods, forgå i departementet, og til vår forund- enkelte gjenstanders form og stilart. rødgods, plast og grafitt ring uten deltagelse av noen av fagets - tegning og gravering av monogram- - relieffgravøren: utøvende håndverkere. Som nevnt tid- mer på plateringer - lager pregestanser for produksjon av ligere alt skal forenkles samtidig som - gravering av tekst og mønster utven- merker (pins) kvaliteten skal heves…. . Begrunnelsen dig og innvendig i glatte ringer - lager pregestanser for smykker for behov av kompetanseplattformer er - tegning og gravering av heraldiske - lager pregstanser for medaljer og at disse skal stå som en dokumentasjon våben i signet og signetringer etter mynter på utøvers ferdigheter og skal vær gyl- tilsendte prøver eller tegninger. - lager pregstanser for bestikk og kor- dige i hele Europa som bevis for faglig - dypgravering av signet og signetrin- pus for gullsmedbransjen dyktighet. Jeg trodde at en svenneprø- ger. - lager formverktøy for plast industrien ve var dokumentasjon god nok, men - tegning og gravering av prospekter - arbeidet utføres med fagets maskiner onde tunger forteller at svenneprøvene etter fotografier eller egne tegninger. og hjelpeverktøy kanskje vil bortfalle? - gravering av dekor og annen utsmyk- - relieffgravøren arbeider i vesentlig Fagutvalgt hadde som målsetting blant ning på prydgjenstander og annen grad i stål, men benytter også mag- annet å få med i den nye opplærings- korpus. nesium, grafitt, kobber, plast, gips, planen en utdannelse som maskingra- - arbeidet utføres i stor del for hånd, silikon og tre i modellarbeider mag- vører. Det kan se ut som dette kan bli med det eldgamle verktøyet; stikkelen nesium mulig gjennom den nye kompetanse- - arbeidet utføres også med fagets En maskingravørs arbeid består av: planen, men noen med kunnskap må hjelpemaskiner og håndverktøy Noe - graverer skilt i størrelse fra små male- gjøre det i samarbeid med fagutvalget. arbeid utføres maskinelt med rissegra- riskilt til store opplysningstablåer for verings maskin. oljeindustrien Kompetanseplattform - arbeidet utføres i stor del på gjenstan- - graverer informasjonstavler og fir- der som man kjenner igjen fra gull- maskilt for gravørfaget smedforretningen, gavegrossister og -leverer skilt i folie Daglig arbeid. andre leverandører. -graverer skilt i tre En gravør må som fagarbeider kunne - sølvgravøren arbeider i gull, sølv, - graverer tekst og inskripsjoner etter løse de oppgaver han får i det daglige tinn, messing, tambak, nysølv , stå, kundenes ønsker og behov. arbeid med kunnskap i fagets tradisjo- platina, double, kobber, nikkel, sink, - arbeider med fagets hjelpemaskiner ner og særegenheter, og samtidig være bly, aluminium, titan og magnesium. og verktøy åpen for ny teknologi. Dette stiller krav Man kan også utføre arbeider på - arbeider i de fleste materialer, stål, til evnen til å forene gamle tradisjoner elfenben, horn, glass og krystall messing, magnesium, plast, akryl, , og den nye teknologien. En stålgravørs arbeid består av: aluminium ,kobber, bronse og tre Det stilles store krav til nøyaktighet og - stempelgravøren: - arbeidet utføres med fagets maskiner sans for form og proporsjoner. Man må - lager pregestempler i stål som brukes og hjelpeverktøy velge rett arbeidsmetode for å oppnå til produktmerking

1-2005 side 12 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Krav til kunnskap og ferdigheter. det utførte arbeidet. Gravørfaget har fel- gullprodukter, eller graverer utsmyk- For å kunne utføre de daglige arbeids- les kunder med blant annet gullsmed- ning og inskripsjoner på varer fremstilt oppgaver i henhold til de krav som faget, hvor man også arbeider med de av gullsmeden. Gravørfaget skiller seg faget stiller må gravøren kunne arbeide samme metaller, men med faglig stor fra visse andre fag ved at det i liten selvstendig, og løse oppgaver i felle- forskjell i arbeidsoppgaver. Stålgravører grad brukes kjemikalier. skap med andre. Man må ha forståelse benytter til en viss grad samme maski- for bedriftens virksomhet, betydningen ner og verktøy som verktøymakere og Nedenfor viser vi kopi av sluttdoku- av ansvar for eget arbeid og etiske kan i enkelte sammenhenger muligens mentasjonen slik den fremkommer verdier. rekrutteres derifra. fra utdanningsdirektoratet etter det Det er viktig å kunne planlegge, utføre Gravørfagets særpreg gjør at det skiller avsluttede arbeidet med kompetan- oppgavene i henhold til fagets etiske seg fra gullsmed faget ved at gravøren seplattformen. normer. Man må kunne vurdere eget lager verktøy for produksjon av sølv og arbeide og lære av de erfaringer man gjør.

- Ha forståelse for tegning, form og (*) stil lære. TILLEGG TIL SLUTTDOKUMENTASJON

Den europeiske - Kunne lese en arbeidstegning og union Norge

arbeide ut ifra denne. 1. FAGETS NAVN - Ha kunnskap om de forskjellige Studieretning for formgivingsfag, Gravørfaget materialer som benyttes i faget og de

enkelte materialers egenskaper. 2. OVERSETTELSE AV FAGETS NAVN

- Må ha basis kunnskaper om fagets Engraving course of studies

grunnleggende teknikker og kunne Denne oversettelsen har ingen rettslig status. bruke disse. 3. PROFIL PÅ FERDIGHETER OG KUNNSKAPER - Må kunne bruke fagets verktøy, mas- Innehaveren av dette dokumentet har kompetanse til å planlegge, gjennomføre, vurdere og dokumentere graveringsoppgaver. kiner og utstyr. Han/hun ∞ har forståelse for tegninger, form og stillære - Ha evne til veiledning og kundesam- ∞ kan lese en arbeidstegning og arbeide ut fra den ∞ har kunnskaper om de forskjellige materialene som benyttes i faget, og materialenes egenskaper ∞ har basiskunnskaper om fagets grunnleggende teknikker og kan bruke teknikkene arbeid. ∞ kan bruke fagets verktøy, maskiner og utstyr ∞ har kompetanse i veiledning og kundesamarbeid, markedsføring, salg og prissetting - Må kunne markedsføring, salg og ∞ kan følge lover og forskrifter som gjelder for faget og ivareta HMS prissetting. Den avsluttende opplæringen i bedrift består av modulene 1: Tegning med stillære (15 %), 2: Gravørteknikk (80 %), 3: Bedriftslære (5 %) - Drive kvalitetssikring. I tillegg har innehaveren av dette dokumentet kunnskap på videregående skoles nivå i norsk, engelsk, matematikk, naturfag, - HMS samfunnslære og kroppsøving. Elever med lang praksis og voksne elever kan i visse tilfelle bli fritatt fra kravet til disse fagene.

Fagets utvikling og plass i 4. YRKER SOM ER TILGJENGLIGE FOR INNEHAVEREN AV SLUTTDOKUMENTASJONEN samfunnet. Svennebrev som gravør Gravørfaget kan føres tilbake til steinal- (*) Forklaring deren og er forankret i gamle håndverk- Hensikten med dette dokumentet er å gi utfyllende informasjon til fag- eller svennebrevet nevnt over og har ikke noen rettslig status i seg selv. Det baserer seg på Rådets resolution 93/C 49/01 av den 3 desember 1992 om klarhet og tydlighet vedrørende kvalifikasjoner, på Rådets stradisjoner hvor man med et meget resolusjon 96/C 224/04 av den 15 juli 1996 om klarhet og tydlighet når det gjelder sluttdokumentasjon (fagbrev, svennebrev eller vitnemål) i yrkesopplæringen, og på Europaparlamentets og Rådets anbefaling 2001/613/EG av den 10 juli 2001 om bevegelighet innenfor felleskapet for studenter, personer som gjennomgår yrkesrettet utdanning, frivillige, lærere og instruktører. enkelt verktøy har kunnet utføre impo- Mer informasjon om dette kan fås på: www.nonrp.no nerende arbeider. Noe av dette arbeidet © Den europeiske union, 2002 har fulgt den teknologiske utviklingen og i nyere tid har det blitt utviklet nye maskiner og nye arbeidsteknikker. Nye 5. DOKUMENTASJONENS OFFISIELLE STATUS Navn og status på den enhet som har utstedt Navn og status på den nasjonale/regionale myndighet sluttdokumentasjonen som har godkjent sluttdokumentasjonen materialer er også utviklet og tatt i bruk. Svennebrev utstedes av fylkeskommunen ved Utdannings- og forskningsdepartementet Dette medfører at fagarbeideren må yrkesopplæringsnemnda. kunne delta i en livslang læreprosess, Sluttdokumentasjonens nivå (nasjonal eller internasjonal) Karaktergrader/Krav til å bestå I Norge anvendes ingen nivåer. Utdanningen tilsvarer fullført Bestått meget godt, Bestått, Ikke bestått hvor den gamle håndverkstradisjonen videregående opplæring. blir tatt vare på samtidig som man er våken og følger med på nyvinninger. Opptak til neste utdanningsnivå Internasjonale overenskomster Utdanningen sammen med videre opplæring i felles allmenne fag Fagets egenart gjør at det stilles store kvalifiserer til opptak til høyere utdanning. krav til nøyaktighet, materialkunnskap, formsans og kunnskap om stilarter. Rettslig grunnlag Lov 1998-07-17 nr 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), For 1999-06-28 nr 722: Faget er relativt uavhengig av moteret- Forskrift til opplæringslova, læreplanverket for videregående opplæring. ninger, men formutrykket vil allikevel være i forandring. Noen deler av faget er også utsatt for konkurranse fra land i 6. OFFISIELT GODKJENTE MÅTER Å OPPNÅ DOKUMENTASJONEN PÅ Østen. Dette gjør at man må følge med Beskrivelse av oppnådd Prosent av hele kurset Lengde yrkesutdanning (%) (timer/uker/måneder/år) både nasjonalt og internasjonalt ∞ Skole/opplæringssenter 66 70 uker ∞ Arbeidsplassbasert opplæring 34 35 uker ∞ Godkjent tidligere opplæring

Likheter og ulikheter med andre Total opplærings-/utdanningslengde som resulterer i dokumentasjonen 105 uker / 3 år fag. Tilleggsinformasjon Opplæringen foregår først med 1 år i skole/opplæringssenter. Dette omfatter totalt XX uketimer felles allmenne fag, XX Gravørfaget har det til felles med de uketimer studieretningsfag og X uketimer valgfag. Deretter er det 1 år opplæring i skole og til slutt 3 år verdiskaping i bedrift. fleste yrkesfag at man planlegger, gjen- Elever med lang praksis og voksne elever kan i visse tilfelle bli fritatt fra kravet til felles allmenne fag. Mer informasjon om opplæringen og det nasjonale utdannings- og kvalifiseringssystemet kan fås fra Nasjonalt referansested nomfører, vurderer og dokumenterer for yrkesopplæring www.nonrp.no

1-2005 side 13 NORDISK GRAVÖRTIDNING Kongresshistorie

Norge skal igjen stå som arrangør av den Nordiske Gravørmester Kongress i løpet av dette året. Informasjon er sendt ut fra NGF`s arbeidene kongressutvalg i Bergen på en profesjonell og informativ måte.

Jan E.Gjertsen

Det er gjort et stort stykke arbeid, og framtiden var oviss, men vägarna var kongressen man bestemte hvordan de det er fortsatt mulig å melde seg på. öppnade igjen. De vännskapsband som fremtidige kongresser skulle være, også Noen garanti om plasser har man selv- knötos vid denna kongress, har med økonomiske spørsmål rundt dette. Alt sagt ikke lengre. Ta kontakt med en åren säkerligen vuxit sig starkare”. tar en slutt, så også denne kongres- i utvalget, vent ikke lengre. Dette blir Halfdan Rui skriver :”Så opprandt den sen. Einar Nygaard avslutter som føl- en noe annerledes kongressopplevelse 2. nordiske kongressen, som særlig ger. ”Onsdag stod i avreisens tegn. Vi som man ikke bør gå glipp av, og vik- for oss norske ble en opplevelse vi normenn skulde med Kronprins Olav tigheten av at vi treffes på nordisk plan aldri glemmer. Det eneste skår i gle- igjen, som skulle gå kl. 4. Vi blev fulgt er ikke blitt mindre med årene – hyg- den var å se butikkene fulle av klær på bryggen av vore danske og svenske gelig er det også. og mat, og ikke ha valuta å kjøpe kolleger. Så takket vi for oss, og ønsket Det er dette året 60 år siden den 2. for”. I tiden 20-24 juni 1947 inviterte på gjensyn i Oslo 1950. Så var den 3. verdenskrig var slutt. Det var i tiden rett våre venner i Danmark til den 3. nor- nordiske Gravørmester kongress apso- før krigen de nordiske kongresser star- diske Gravørmester Kongress..Vi viser lutt forbi, men den vil vi sen glemme. tet. Norsk Gravørmester Forening invi- et bilde av kongressdeltagere utenfor Turen hjem var fin, og med deilig vær, terte til den 1. Nordiske Gravørmester Haanværkerforeningens Gaard i Juni og det blev naturligvis om bord mange Kongress i Oslo 24-26 juni 1938. 1947. Det er en stram forsamling som livlige samtaler om alle vore oplevelser Halfdan Rui skriver : ”Det er med en her står oppstilt. En dame kan også sees i København”. viss stolthet man kan lese det begeis- blant alle herrene. Etter denne kongres- I 1950 var det igjen Norges tur som trede referat, men også med takknem- sen skrev Einar Nygaard et flott innlegg arrangør. Den 4. Nordiske Gravørmester lighet mot de menn som bragte den i om reisen og kongressen. Det gjengis Kongress var i Oslo i tiden 22.-25. juni. havn. Og jeg tror ikke jeg går noens her et utdrag :” I Stockholm 1946 blev vi Våre kolleger i Stockholm bestemte ære for nær ved særlig å fremheve vår av den Danske Gravørmesterforenings seg for å gjennomføre reisen med buss daværende formann O.F. Thoresen”. formann, herr Hans R. Hanson innbudt denne gang.. I 1950 var dette en lang Referatet fra kongressen kan leses i til å delta i København. Vi gledet oss og omfattende reise. Vi gjengir her NGT 1938,7. Lennart Askwall sier det alle meget til denne kongress, samt utdrag av et reisebrev, skrevet av Ruben på denne måten :”Det var därför både turen til København. Efter at de som spännande och interessant att höra vad ønsket å være med hadde tegnet sig, min mästare Hovgravör Bergmann hade begynte vi allerede ved påsketider å att berätta från sin resa till Kongressen forsøke å få bestilt billetter til Kronprins i Oslo 1938.Bergmann var synnerligen Olav. Vi var heldige og fikk køyeplass entusiastisk över resan, över att få träffa til samtlige (14). Det var en feststemt norska och danska kolleger, tacksam samling av gravører med fruer og för den storartade norska gästfriheten kjærester som møttes på bryggen den och glad över att det inte skulle dröja 19. juni for å gå om bord i den vakre så länge till nästa kongress”.Nå ble det båt Kronprins Olav. Det var et nydelig ikke slik. Den 2. verdenskrig kom, og vær, og vi kom smertefritt gjennem tol- det ble et opphold på hele 8 år. Det var len med våre sigaretter. Det var ikke Sverige som tok initiativet til å arran- fullt, så vi hadde god anledning til å gere den 2. Nordiske Gravørmester se oss omkring, og nyte godt av det Kongress i Stockholm 1946. Lennart båten hadde å by på. Fredag var vi Askwall skriver :”Det var med stor tidlig oppe for fortsatt å nyte den her- förväntan som vi her i S.G.M.F. såg lige sjøtur. Fremkomsten til københavn fram mot mötet med våra nordiske var ved 9 tiden. Vi ble tollklarert og kolleger. Vi skall aldrig glömma den kom i land. Her ble vi møtt av våre morgonen, då vi mötta våra kära kol- danske kolleger. Det var stor glede på leger vid Centralen. Alla glada över att begge sider over gjensynet”. Det ble isoleringen var bruten och att vi kunde mange finer dager sammen med sven- träffas igjen. ske og danske kolleger og venner skri- Optimismen var inte att ta miste på, ver Erling Nygaard. Det var ved denne

1-2005 side 14 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Eriksson fra Sverige. Han skriver :” Vid passerades och snart körde vi in på timmerna. Enligt programmet skulle ett styrelsemöte någon måned före vår stadens mest traffikerade gata där vi ankomsten ske kl. 11 ock chauffören planerade resa till Oslo kom vår ord- stannade utanför Georg Perssons hus. var bekymrad om vi skulle hinna. Själv förande Sven Ewert på den gode idèn Några väl initierade rusade hastig upp skulle han vara i Stockholm kl. 9 dagen att vi skulle företaga resan med buss. ringde på dörren. Georg såg ganska etfter, så nog fick han bekymmer alltid. Han hadde fina förbindelser så den snopen ut när vi kom. Men som den Respektive tuller klarades galant vi saken skulle snart vara ordad. Vi sam- glade gossen han är, ordnade han snart verkade tydligen vederhäftiga. Vi hade tyckte med förtjusning. Det dröjde inte anletsdragen och innan minuten fått 18 mil att köra och det gör man inte på många dagar förän saken var klar. Sven stod han der med antika silverbägare en kafferast. Det var omvexlande sol hadde ordnat en lyxbuss med liggstolar i ena handen och Martell i den andra. och regn, mest regn tyvärr, vägarna var och andra finesser samt för säkerhet Ja tänk vad han kan osv. Georg med dårliga men vår chaufför var suverän. skull en flott chauför som ansvarade fru stod resfärdiga och bilen var klar Alltnog gick timmarna vi närmade oss för våra unga liv.En rundskrivelse till för långfärd. De skulle nämligen följa målet men tiden – tiden, man drogs medlemmarna utsändes med order att vår buss underåterstoden av resan, ja med i spänningen, mej det går inte, sa indfinna sig vid Röebotoget kl. halv man såg dem ibland förstås, men oftest chauffören. Nåja sa Sven, dom får väl 8 medhavande glatt humör, matsäck, åkte de till släktningar och goda vän- vänta ett tag, för den som väntar på diverse läskande dryckor, alt för livets ner som dem tycktes ha massor av. Vår nogot gott etc. Ja nu slutmålet i fag- nödtoft under ett dygns resa. När rull- färd fortsattes under amma gemytt med gerna och precis kl. 12 gjorde bussen gardinerna åkte upp på morgonen fick allsång samt främför altt träning av våra en gir vid Prinsen gata och utenför vårt vi et klart bevis på att vi hadde som nationalsånger som till slut lät riktig hotell stod mottagningskommitten och man säger , tummen, med vår Herre. bra. Snart började magerna knorra och tog emot med stora famnen. Vår resa En strålande sol från molnfri himmel det var tid för frukost i det gröna. Det var slut och många riliga dagar i Oslo mötte våra glada ögon, vad kunde man kändes sköntatt sträcka sig ut i gröngrä- hade vi att emmotse, viket också i hög- mer begära. Viket äventyr vi skulle få set där björkarna stod nytvättade och sta grad indfrides tack väre ett oegen- vara med om. Nå äntligen var alla på granna, gissa om frukosten smakade. nyttig arbete av våra Norske vänner. platsen och vi kunde embarkera, så Under tonerne – Vila vid denne källa Men detta är en annan hisoria. Tack tutade vi och körde. Till vår förväning – vår lilla frukost vi fraställa rött vin Norska vänner och kolleger. blev resruten norrut men vi tänkte (förlåt det var vitt) och pimpernell och Noen små smakebiter om opplevelser som så att alle vägar bära till Oslo nyss skjuten bäckasin. Klockan var då fra de første kongressene ser man skulle vi komme fram i tid. Vår förste vid 13 och etter 5 timmar bussresa så vekket begeistring kolleger mellom. etapp blev Västerås, men dessförinnan känner man sig lie hungrig och trött. Det var de første kongressene som la hade vi ordnet ett litet cocktaileparty Ruben Eriksson forteller videre at de grunnlaget for alle senere kongresser. som livlig uppskattades ty det var nå setter kursen mot Karlstad. I mel- Finland kom med først i 1961, samme varmt ock törsten svår. Sven Ewert lomtiden hadde de hatt en kaffepause året som NGF hadde 60 års jubileum. hade länge sett torr ut så han blev i Örebro. De ankom Grand Hotell Gjennom mange år har det vært stor som en annan människa efter detta. der bussen elegant svingte inn foran interesse. Det har blitt gjennomført Mitt förslag är, sade han, att vi varge hotellet. Ruben forteller videre : En verdigfulle debatter, og knyttet mange dag vid samma tid inntager denna flott hovmästare eskorterade den lilla kontakter blant gode kolleger og ven- dryck. Instämmande mummel hördes skaran till ett digande bord. Där firade ner. Dette har vært et viktig forum, även från damerna. Västerås stadsgräns det Svenska Smörgåsbordet triumfer, vi og blir ikke mindre viktig med årene. hörde från damerna å så gott så gott. Vi Verden har åpnet seg gjennom diverse kaffet blev stämningen 100 procentlig. medier og Internett, der man kan finne Etter dette forteller Ruben Eriksson at svar på det meste. Og det er sikkert de igjen må kjøre videre, da dagens riktig. Men man må ikke glemme at de sluttmål var Arvika. Ruben sier : ”Hela personlige relasjoner er vel så viktig i dagen var vädret det vackraste men sen dag. i vår stressede hverdag. Den per- kom oväder västerfrån och den föröv- sonlige kontakten, håndtrykket, samta- rigt vackra staden mötte oss med sitt len er viktig og verdt å ta vare på. Hva mulnaste anlete. Det regnade småspik skjer med kongressene i fremtiden. Det och från bussen blev det språngmar- er ett av spørsmålene som vi må disku- sch över till hotellet der natten skulle tere i september. tillbringas. På kvelden samlades vi i restaurangen och drack lite kaffe och pratade om våra intryck av resan i Vi treffes i Bergen. Sverige, för nästa gång vi skulle stanna var på Norsk mark. Det fortelles videre at Nisse Mohlin blir sjuk på hotellet i Arvika, og kan ikke bli med videre. De håpet i det lengste at det skulle ordne seg, men dessverre. De må videre og de møttes om morgenen kl. halv 7. Ruben Eriksson forteller: ” Vi måste i alle fall iväg och med rasande fart bar det av för nu gällde det att slåss med

1-2005 side 15 NORDISK GRAVÖRTIDNING Nordisk kongress 2005

Kjære kolleger, I utgave nr. 1 og 2 i 2004 informerte avgang er det stor aftenbuffet i hoved- Med vennlig hilsen, vi om Nordisk kongress 2005 ombord restauranten. Arrangementkomiteen i Norsk i Hurtigruteskipene på strekningen Gravørmester Forening Bergen-Trondheim og retur. Formell De følgende dager vil vi, uten å kolli- invitasjon med påmeldingsblankett ble dere med de mest spesielle naturopple- Baste Kramer, tlf. 0047 55 90 46 00 sendt 23. februar 2005 til samtlige med- velsene, havneanløp og måltider, tilby e-mail [email protected] lemmer i de nordiske gravørmesterfo- faglige foredrag av leverandørmedlem- Reidar Pettersen, tlf. 0047 55 90 46 00 reningene samt til sentrale kolleger i mer og markedsføringsmodeller i til- e-mail [email protected] Europa deriblant EFIG-medlemmene. legg til den vanlige agenda for nordiske Leif Waage, tlf. 0047 55 92 23 50 Mange av dere har meldt dere på, men kongresser. e-mail [email protected] vi hadde håpet å møte flere, og da spesielt fra Sverige. Påmeldingsfristen De som av en eller annen grunn man- er som kjent utløpt, men vi har fått god gler et av de nevnte Gravørtidningene kontakt med rederiet som har åpnet for eller invitasjonsbrevet kan få det til- tilleggsbestillinger, dog uten å kunne sendt ved henvendelse til en av oss i garantere det når man kommer ut i arrangementkomiteen. Praktiske spørs- mai. mål tar vi selvfølgelig også imot, (og ikke bare det, vi besvarer dem). I tillegg til det som er sagt i de 2 foregå- ende blad og i brev 23. febr. kan vi opp- Vel møtt, etter en god sommer. lyse: På den nye Hurtigruteterminalen er det et stort bagasjeoppbevaringsan- legg for de av dere som er ute i god tid og vil se noe av byen. Ombordstigning Torsdag 15. september er fra kl. 1800 og skipsavgang er kl. 2000. Like etter

1-2005 side 16 Vi ønsker alle våre kolleger i Norden vel møtt til kongress i 2005 NORDISK GRAVÖRTIDNING

I forbindelse med den forestående Nordiske Gravørmesterkongress med start i Bergen har vi sakset følgende opplysninger fra Hurtigruten: Spesielle severdigheter….

Uansett hva vi plukker ut som spesielle severdigheter, så får utvalget slagside. Men her er noen av de mest spektakulære stedene og opplevelsene.

1. Bergen med Hansabryggene og tiver her og fantastiske fossefall. på Nidarosdomen, Stiftsgården og Håkonshallen, samt Fløybanen og Ørneveien går praktisk talt oppun- blant annet Ringve Musikkhistoriske taubanen til Ulriken. Glem heller der himmelen og Prekestolen henger museum (som var Tordenskiolds ikke fisketorget med levende fisk. over havet. Det går utflukter hit vår, barndomshjem), og som nå huser en sommer og høst. fantastisk samling instrumenter fra 2. Ålesund er en arkitektonisk perle. hele verden. Etter brannen i 1904 ble hele byen 4. Molde ligger i snøkanten under gjenoppbygget i Jugendstil. Fra top- Romsdalsalpene. 222 snødekte top- Og her stopper Norsk Gravørmester pen av byfjellet har du en fantastisk per som strekker seg som en hvit Forenings planlagte Nordiske gravør- utsikt over øyriket den ligger på. tanngard innover landet. Fjell og sjø mesterkongress reise, Men for de som Det er her man tror Gange-Rolv er en mektig kombinasjon. har anledning er turen videre pas- kom fra, vikingen som var så stor at sering av polarsirkelen, rundingen av ingen kunne bære ham. Han gikk 5. Langs Trondheimsfjorden ligger de Nordkapp på vei mot Kirkenes en til Frankrike og grunnla Normandie. gamle vikingstedene tett: Austrått ikke mindre fantastisk opplevelse. Det Han er også stamfar til det britiske hvor handlingen i Henrik Ibsens tea- blir for mye å oppsummere her, men kongehuset. terstykke ” Fru Inger til Austrått” er mulighet til opplevelsen ligger der. lagt, Stadsbygd hvor sagaens Hertug 3. Geiranger tar fullstendig pusten fra Skule holdt til og Frosta halvøya T-R.Aass de fleste. Det er svimlende perspek- hvor Frostating lå. Trondheim byr

MS Nordkapp Båten ble bygget i 1996 og kan ta 691 passasjerer og 25 med plass til 120 detakere. Lokalene er delt opp i Kystsal biler. Den er 123 m lang og gjør 18 knop. Om bord i 1(kino oppsett 78 personer) Krystasl 2 (kino oppsett 46 MS Nordkapp ”reiser kursdeltagerne sammen” med den personer) som kan søåes sammen. Konferanselokalene lig- kjente og frodige nordlandskunstneren Karl Erik Harr. Hans ger forut på dekk 4 i tilknyttning til Fembøren bar. vakre, varierte og spennede motiver fra kystkulturen gjør I samme område ligger Biblioteket med plass tl 16 perso- skipet til en seilende kunstutstilling. Dessuten:Smakfulle ner. og hyggelige fellesrom, og en fantastisk utsikt fra de store panoramasalongene. MS Nordlys har konferanselokaler T-R.Aass, etter opplysninger fra Hurtigruten

1-2005 side 18

NORDISK GRAVÖRTIDNING Kunstner og Oppfinner

Karl Kristian Uchermann ble en av våre største dyremalere og har fått sin selvskrevne plass i Norges Kunsthistorie. Han er også representert på Nationalgalleriet.

Jan E. Gjertsen

vokste opp. Her fikk han de sterke medet statlig stipend. Hans far, sogne- inntrykkene fra naturen som festet seg presten, var opptatt av at sønnen ikke så sterkt og som kom til å prege ham drev rundt som en brødløs kunstner resten av livet. Han fattet ikke interesse etter at han hadde gitt opp sine studier. for boklige studier og brøt således med I løpet av 3 år ved skolen vakte han familiens tradisjoner. Hjemme i Vik var oppmerksomhet med noen av sine han en dristig oppdager av hauk og ørn dyrebilder. Debutbilde ble solgt samme der han mange ganger heiste seg ned dag som det ble utstilt. Hans far var bratte fjellsider på oppdagelsesferd. stolt da han kom hjem med Særdeles Det varte ikke lenge før han forbauset fra kunstdommeren etter eksamen. sin familie med sine fine gjengivelser Etter et år hos Anders Askevold i av naturen. Han laget en tegning han Bergen reiste han til Mûnchen-akade- kalte ”Et bondebryllup i Sogn” kun miet som 21 åring. Takket være sine 12 år gammel. Den var detaljert men gode lærere i Norge ble han med en likevel noe barnslig i utrykket. Som 12 gang plassert i malerklassen. Han ble Slekten Uchermann i Norge kan føres åring var han ingen skolert kunstner, god venn med Erik Wærenskiold og tilbake David Uchermann som døde i men han viste et stort talent. Han ble sammen fikk de Akademiets sølvmedal- 1644 som Borgermester på Femeren. sendt til Oslo da han var 17 år gammel. je. Med statsstipend reiste han videre til Her i landet var navnet knyttet til Her skulle han lære de store klassikere i 1878. Her forsøkte han å bli elev medisinere, kirurger og professorer. å kjenne på en privat skole. Oppholdet hos datidens store dyremaler, Marche. Et unntak var Arnt Uchermann som ble kort da han lengtet tilbake til natu- Mesteren åpnet med en gang sitt atelier, var sogneprest i Lofoten, deretter Vik i ren og friluftslivet. En dag våget han da han fikk se nordmannens evne til Sogn og Gloppen i Nordfjord. Han var seg til Knud Bergslien med sine tegnin- å skildre dyr. Fra tiden i Mûnchen ble gift med Anna Stang, som var søster ger og skisser under armen. Bergslien mange av hans bilder utstilt og solgt til statsminister Emil Stang. De fikk 11 drev i 30 år Eckersbergs malerskole. i Bergen,. Fra tiden i Paris kom også barn, og den nest yngste, Karl Kristian Bergslien så med en gang at han hedde noen av hans bilder på private hender ble født i Borge i Lofoten 31. januar med et stort talent og gjøre. Han fikk i Bergen. Hjembygda Vik sikret seg 1855. Det var i Vik i Sogn Karl Kristian fort ordnet ham inn på tegneskole hans altertavle ”Jesus stiller stormen”. Han mottok bestilling fra Gloppen kirke på å kopiere Rubens ”Nedtagelse av korset”. Han reiste til Antwerpen for å møte de store mestere. Deres verker kom til å bety mye for ham. Han malte på denne tiden ”Et Flamsk Forspand”. Dette verket vakte oppsikt og ble kjøpt av Nationalgalleriet. Da Karl Uchermann kom tilbake til Norge var han en svært aktet kunstner. Men hjemme var det ikke enkelt forkunst- nere på den tiden, og han måtte grave dypt i lommene for å klare seg. Erik Wærenskiold utalte at bestillinger av julekort var det eneste en maler kunne leve av. Uchermann tegnet også jule- kort, men ble ingen stor produsent. Han kom i kontakt med Damms forlag og ble engasjert, sammen med fotograf Væring til å kopiere Adolph Tidemands malerier på Oscarsborg. Dette ble heller ingen suksess. I januar 1892 giftet Karl

1-2005 side 20 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Uchermann seg med Bolette Schnitler som var datter til en oberstløytnant. De skapte et åpent og gjestfritt hjem i Oslo. Jakten på inntekter fortsatte. Som kunstner hadde han en rekke tegninger og skisser. Han begynte å illustrere bøker og blader, som det på den tiden ikke var så mange av. Det var vanskelig. Forskjellige former for frankeringsmas- kiner er i dag utbredt, og har overtatt frimerkenes rolle som bevis på betalt porto. Omkring årsskiftet 1800 /1900 ble det stadig økende postmengde. Fra denne tiden er det hevdet, og delvis dokumentert at verdens første frankeringsmaskin ble konstruert av Karl Uchermann. Han arbeidet sammen med firma Krag Maskinfabrik om selve konstruksjonen. Den 9. januar 1902 sender Karl Uchermann brev til Den Kgl. Norske Postbestyrelsen, og søker godkjenning av ”et av mig konstru- ert Stempel til Frankering af Breve”. Brevet var vedlagt attester fra en rekke av byens forretningsmenn. Han hadde stor tro på prosjektet da han lengre ut i brevet fortsatte ”det er min Agt at for- søge Systemet indført i alle postførende Lande”. Søknaden ble godkjent og noen maskiner ble tatt i bruk i 1903. Det var delvis som utlån til private firmaer. Dette stoppet i 1905 grunnet uoverens- stemmelser mellom skattemyndigheten og Uchermann. Th. Kittelsen stilte et spørsmål da hans 22. fargelagte tegninger ble utstilt i København 1894. ”Har dyrene sjel” Serien som ble utstilt bar dette navnet. Kunsthistorien er rik på skildringer som viser dyr som taler og oppfører seg som mennesker. Har dyrene sjel ? Spørsmålet står ubesvart. Vi vet ikke. De har personlighet, det vet vi. Ide til stoff: Karl Uchermann visste det, og han Dialog, Posten 1999, Bjørn hadde evnen til å skildre det, og vise Storberget det for ande. Han har etterlatt hundre- vis av malerier og tegninger som fører Foto Uchermanns frankeringsmas- dyrene inn i menneskelige situasjo- kin i Postmuseet: Erlend Sæteren. ner. Ensomhet, kjærlighet, familielykke, kamp for å overleve, for å nevne noe. Tegning 1. Et bondebryllup i Sogn, Dett var noen ord om en stor kunst- Karl Uchermann 12 år. ner som også hadde snev av teknisk innsikt. Tegning 2. Tegning etter et kjem- pemaleri: ”Skovens Drama” fra Verdensutstillingen Chicago 1897.

Maleri: ”Et Flemsk Forspand, Nationalgalleriet.

Frankeringsavtrykk, Brev med Uchermann frankering og portrett av Uchermann: Dialog 1999.

2-2004 side 21 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Frode Lund og undertegnede fremdeles friske og uthvilte i på første passeringskontroll Trollhättan

I fint drviv ved Lalouvesc

1-2005 side 22 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Monte Carlo Historique 2005. En annerledes og fantastisk måte å bruke en vinterferieuke på.

Hvordan man vinner har jeg kun blitt fortalt, jeg kan bare fortelle om hvordan man opplever sin jomfrutur som co-driver.

arbeidet som var blitt nedlagt i klargjø- gruet seg litt til, men det gikk bedre Tom-Roy Aass ring av bilen i forkant. enn fryktet. Så etter ti timers kjøring Uansett ambisjoner er gode forberedel- kunne vi nå se fram til kjøring gjen- Tre tusentrehundrede kilometer fra ser alfa og omega for å nå det asurblå nom hele natten til langt ut på neste Oslo til Monte Carlo, stroppet fast i en Middelhavet ved reisens slutt. Det er ettermiddag.Vi forlot etter hvert mot- rally rigget Austin Healey fra 1966, med ikke moro å bli stående igjen midt i orveien og kunne glede oss over å se rettskåret girkasse, 220 hester, uten tep- Europa mens ”alle” de andre fortsetter at kartene transformerte seg til ekte 3D per og isolasjon, er i seg selv en utfor- mot målet. landskap. Når sant skal sies var ikke alt dring. Når man i tillegg kun har kjørt to På vei mot Saab-museet i Trollhättan helt likt med det jeg på forhand hadde løp sammen og bare vekslet noen ord som var første passeringskontroll, sto forestillet meg. I følge kjøreorderen var i forbifarten på tidligere challenge løp den første bilen med panseret oppe og Dole neste tidskontroll som vi i nattens i Norge, blir det en spennende utfor- et par ben stikkende ut fra undersiden. mulm og mørke måtte finne. Etter å dring for personkjemi og samarbeide Bilen ble heldigvis reparert og kom til ha tråklet oss igjennom et ukjent antall i bilen, som er så trang at man nesten mål i Monaco. små og sjarmerende franske landsbyer må gå ut for å skifte mening. Veien Motorveien gjennom Tyskland i grått med, i henhold til kjøreorderen, til- skal finnes, tidsfrister skal overholdes vintervær er ikke veldig festelig, selv lhørende passeringskontroller var vi vi og man skal passerer de rette stedene om man kjører med Monte Carlo skilt fremme i Dole kl 03:32. Her var det lagt i riktig retning. Torsdag 27. februar på panseret, nummer på døra og hol- inn et kort opphold med mulighet for opprant startdagen og vi var på plass der samtalen gående gjennom intercom å hvile litt for de med godt sovehjerte, foran KNA hotellet. Stedet hvor jeg for å holde den fandenivoldske lyden men hvem kan vel det når adrenali- som gutt flere ganger hadde stått og fra den rettskårene girkassa og hylet net renner gjennom kroppen som en sett starten på Rally Monte Carlo og fra Weberforgasserne unna. Etter en vårflom og det syder av biler i alle drømt. At jeg skulle bli neste 60 år før lang, rett og flat motorvei tur ankom- kategorier. Her i Dole møtte vi de med drømmen kunne gå i oppfyllelese vis- mer vi Hotell Mövenpick i Lübeck start fra Reims og Torino, så nå var det ste jeg ikke da. Plutselig stakk Henning som er første overnatting. Hotell for brått en masse biler, ca 170 mot de 19 Solberg, bror til en ikke ukjent Petter, de fire første overnattingene var bestilt som hadde startet fra Oslo. Og et felles hodet inn gjennom vinduet og ønsket på forhånd, mens hotellet i Monaco mål for disse entusiaster var å nå fyrste- oss lykke til, mens han hevet startflag- var ordnet av arrangøren, Automobile dømmet ved Middelhavet. Kartleseren get. Så var vi i gang. Jeg dukket ned i Club de Monaco. Alle hotell er ikke les: undertegnede, hadde på forhånd kart og roadbook som var blitt meg så like sjarmerende og dette i Tyskland opparbeidet litt engstelse for navige- kjent, gjennom flere ukers forhånds- var ikke det. ring ut fra Dole, men det viste seg at arbeide. Frode, sjåføren hadde vært Neste dag, fredag, opprant med lett hjemmeleksen var gjort på en tilfreds- med på dette et par ganger tidligere så sludd og varsel om mulig lett snøvær stillende måte, hodet fremdeles relativt sammen hadde vi forhåpentligvis hatt lengre syd i Tyskland. Skrekkhistorier klart, så etter en stund befant vi oss på en grundig gjennomgang av kjøreruten. ble fortalt av de mer erfarne om køer rett vei ut i den franske natten på vei Og det er nødvendig for i det hele tatt og annen elendighet på motorveien i mot neste kontrollpunkt. Vår ferd gjen- finne fram gjennom Europa. Bilen må tidligere løp. Problemene uteble hel- nom natten gjorde ikke mangelen på også gjøres klar for denne lange turen, digvis og den monotone transpor- søvn spesiellt plagsom, men etter hvert og det var en litt spak og bekymret ten videre gjennom Tyskland ble bare som natten sèg på merkes det jo, så Frode som hadde ringt meg mandag avbrutt av enkel servering om bord, litt oppkvikking med epler, rosiner og samme uken og fortalt at èn av de tre bensinfylling og toalettbesøk. sportsdrikke gjorde susen. Utpå natten doble Weber forgasserene i bilen, var I Bad Hombourg, like nord for Frankfurt fikk vi et problem vi ikke hadde for- defekt. Han skulle forsøke å låne èn av var det re-start, og nå endret løpet utsett, intercomen sluttet å virke, null en venn som også hadde en Healey og karakter fra ren transportetappe til strøm på batteriene i head settet. Nye skru denne ut fra hans bil og flytte den litt mer alvor. Løpet startet liksom på batterier, hvor var de? I følgebilen! Hvor over i ”vår”. Det usagte hang i luften ordentlig nå. Strasbourg var første tids- var den? 5 mil foran oss! Heldigvis kom at han var redd for at vi ikke kom til kontroll, og det å finne fram i ukjente den ”gule fare”, Henning og Morten i start. Og det ville være synd med alt det byer hadde vært noe kartleseren hadde førstnevntes Renault Alpin A-110 opp

1-2005 side 23 NORDISK GRAVÖRTIDNING

på siden og ble en hjelper i nøden. enn trettiminutter for sent betyr: Ute vi beholder roen og humøret.. Drev Deretter var batterier alltid tilgjengelig i av løpet. Søren og! Heldigvis hadde vi byttes, på’n igjen. Fremdeles feil. Nytt kartleserens veske. Man lærer litt hver lest reglene og argumenterte på norsk bytte av drev. Trippen fungerer fremde- dag. Vi skulle lære mer. til fransktalende postmannskap om at les ikke tilfredsstillende. Vi gir opp og Plassen i en Austin Healey er begren- vi ønsket å start dagen etter. Vi fikk 29 kartleseren starter kalkulatoren og reg- set, derfor hadde vi gått sammen med minutter. Vi var fremdeles med, men ner ut differansene. Dette blir en dag flere deltagere om en følgebil for frakt fikk 2900 prikker som vi med mer med krevende kjøring med feil tripp, av bensin, reservedeler, ekstra dekk, erfaring burde unngått. Mer læring. på fantastiske veier med mye fin natur, verktøy og sist men ikke minst viktig, Drevene til den mekaniske Halda trip- vekslende fra såpeglatte snødekte veier smokingene til banketten! pen lå i min veske heretter. Etter 29 over fjellpass, hvor publikum står og Etter hvert kom også dagslyset siven- timer sammenhengende i bilen, bare heier, noen hadde med grill og det var de og det passet bra, for nå hadde avbrutt av nødvendige utflukter, var det høy stemning. Jubel ble det hvis man ekstralysene uten forvarsel gått i svart. godt å komme ut å strekke på bena. ga gass ,kjørte litt bredt for publikum Trøttheten ble borte i takt med med Hotellet i Vals les Bains hvor vi bodde i og brukte hornet. Det vekslet så til tørre morgen gryningen og solens blide smil to netter nevnes ikke her. Sjarmerende, asfalt veier og en utrolig nedstigning fra over horisonten. Vi hadde hatt god kanskje, men det måtte være for mange Col de Rousset mot Die. Det er vrient tid på etappene så langt og kjøringen år siden. å holde den oppgitte hastigheten uten hadde vært uten lyte. Men en liten Neste dag , lørdag var vi klar for etap- tripp men vi står på så godt vi kan. Fikk oppstrammer måtte sjåføren få et par pen Vals les Bains – Vals les Bains. Slutt litt problemer med forankjørende biler ganger, det opplevdes som ”noe ukom- på de lange etappene, nå startet moroa nedover de trange svingete veiene og fortabelt” når den heltrukkne hvite med pålitelighetsetapper. Dette er etap- kommer et minutt for sent til Gap, hvor midtlinjen i veien lå mellom meg og per hvor vi skal holde en oppgitt has- det i tillegg er fullt kaos på grunn av sjåføren i uoversiktlige venstre svinger. tighet gjennom hele etappen. Denne masse publikum, 100 prikker i banken. Jeg har vel ikke nevnte før, men bilen første dagen er også en kvalifisering På pålitelighetsetappene er det hemme- har rattet på høyre side. hvor vi velger høy eller lav hastighet lige tidskontroller hvor en databrikke i På dagens siste etappe som gikk fra Le for resten av pålitelighets etappene. På bilen viser på hvilke tidspunktet vi pas- Puy en Velay til Vals les Bains hadde grunn av vår sene ankomst dagen før serer hemmelige tidskontrollene Den arrangøren kjørt opp en stekning ca blir vi straffet for dette og måtte starte samme avleses automatisk også ved 54 km før Vals les Bains, hvor vi skulle som nr 280. Dette kan gjøre det litt pro- start på pålitelighetsetappene justere trippen vår slik at den stemte blematisk å holde farten på pålitelighets Vel oppe på hotellet i Gap, etter med de avstander som arrangøren opp- etappene, hvis det blir mange foran oss å ha vasket vekk motorveisaltet fra gir i kjøreorderen. Vår stemte ikke og som ikke greier å holde farten oppe. Vi Tyskland, ble trippen reparert og kon- vi bestemte oss for å justere og kjøre hadde valgt laveste hastighet da vi på trollert på km steinene som står langs opp sterkningen en gang til. Fram og søndag startet fra Vals les Bains på vei de franske veier. En venn i nøden! Jeg tilbake er dobbelt så langt men riktig mot Gap, som var ettermiddagens mål. vil ikke fortelle om hvor reservedelene tripp er viktig. Hadde vi hatt god tid På vei mot Valence begynner tripptelle- var, ei heller at følgebilen ikke var på før, ble det med ett slutt på det. Hvor ren å fuske, oppdager at den begynner vårt hotell. var drevene til trippen? I følgebilen! å hakke og vise for lite.. Vi stopper og Neste dag måtte vi tidlig opp for å Hvor var følgebilen? I Vals les Bains 54 prøver å finne feilen. Heldigvis har vi komme tidsnok til starten da hotellet lå km unna.! Ny læring Jeg sier ikke mer. lagt opp to driv wirer. En fra forhjulet et godt stykke unna flyplassen i Tallard Tiden gikk, følgebilen kom, vi skiftet og en fra girkassen. Bytter til girkasse (Gap). Været var klart og kaldt da vi drev, kontrollerte, og kjørte det remmer drevet og starter opp igjen. Ny overras- ankom flyplassen og det var gledelig og tøy kunne holde og i følge var min kelse, trippen viser vannvittig feil! Ny når sola kikket over de snødekte fjell- klokke vi inne 31 minutter for sent! Mer stopp, temperaturen stiger i bilen, men toppene som omkranset den vide dalen og forsiktig begynte å varme opp morgentrøtte deltagere. Dagens etappe, Tallard – Monaco så ut til å ville bli rene helge turen uten særlige overraskelser. Bortsett fra de elleve hårnålsvingene som åpenbarte seg idet vi kom ut av en tunnel og trodde vi hadde god tid, 46 km i time nedover hårnålssvinger er fort, bare så du vet det og nederst sto kontrollen godt gjemt. Det ble nok noe i banken her og. Videre nedover Route Napoleon skulle vi også innom Sisteron, her var det gjort stor stas på oss med oppbygget rampe med flagg og faner, som alle måtte kjøre over og en speaker fortalte om bilene. Samtidig var det gaver til deltagerne. Gaver var det for øvrig blitt mye av underveis, vi hadde fått flere flasker vin, eplekaker og annet godt inn gjennom bilvinduet.

1-2005 side 24 NORDISK GRAVÖRTIDNING

skadene var minimale. Å sitte og regne passeringstider, passe stoppeklokken, sjekke kart og roadbook på slike veier er en påkjenning. Det er ikke bestandig at reisesyketabletter er nok. Etter passe- ring av tidskontrollen på Col de Turini etappen måtte kartleseren ut å rope på ”elgen”. Så bar det videre til neste etappe. Måtte justere opp lystyrken på kartleser lampen igjen, merkelig. Etter hvert viste det seg at dette ikke var så merkelig, vi begynte å miste strømmen, kjørelyset ble gulere og gulere. Til slutt var det så dårlig at jeg var nødt til å gi beskjed når vi måtte svinge til venstre i hårnålsvingene for at vi skulle komme rundt. Motoren begynte etterhvert å hoste, det smalt i forgassere og med ett var det slutt. Ingen strøm, ingen bensin fram til forgassere, elektriske bensin pumpe er vanskelige å trå i gang. Der sto vi kanskje ti minutter fra mål.! Kunne man ane et tilløp til tristesse? Nei ikke hos oss. I mål skulle vi. Opp med pansere, sjekk av kontaktpunkter, coil. pluggledninger, sikringer, det var som bare … der! Hovedledningen på dynamoen hadde falt av. Kanskje all nappingen i ledninger tidligere på kvel- Målpassering etter nattetappen.i Monaco den hadde satt sine spor her? På plass med den, ned med panseret. Dytter Så endelig etter La Turbie lå det der, og begynte på nedstigningen. Måtte bilen over krysset på rødt lys, ned bak- badende i sol, Middelhavet, asurblått justere opp lystyrken på kartleser lam- ken, Brom, brom, vi er i gang igjen. med palmer og sypress slik vi hadde pen idet vi farer nedover i hårnålene. Det er noe eget å kjøre over målrampa drømt om. Fra Eze og ned til Quai Var det noe galt med dimmebryteren på i Monaco kl 02:38 om natten, parkere Albert 1, kaia i Monaco var det rene lampen tro? Fordypet i kart, tidstabell bilen og gå opp på fortausrestauranten sjarmøretappen. Etter å ha kjørt over og stoppeklokke hører jeg et utrop fra å få seg en halv pils og en pizzabit. Vi målrampa, mottatt en masse suvenirer, Frode, idet jeg ser opp ser jeg en Mini hadde fullført. Det får ikke hjelpe at parkert bilen i parc fermè, var det klart som har kjørte av veien foran oss og det ble 9 minutter for sent i forhold til for å finne hotellet. De tidligere hotel- vi er på vei imot den. De som står ved idealtiden. 900 prikker i tillegg til de vi ler på turen bleknet fullstendig da vi bilen løper tilside det de kan … bang fikk på påltelighetsetappene kan ikke booket in på Hotell Hermitage. Etter sier det, vi treffer en stein mur og blir ta fra oss gleden, opplevelsen og min- en bedre lunsj på Cafe de Paris var det kastet ut i veien igjen i fartsretningen nene om en fantastisk tur. Banketten på tide å gjøre seg klar til den ultimate og er på rett kjøl! ”Der røyk trippen” og premieutdelingen i Salle des Etoiles, kjøreopplevelsen. Nattetappen, tre og hørte jeg Frode si da det smalt, men Sporting Monte -Carlo ble en staselig en halv times heseblesende kjøring nei, den virket bedre enn den hadde avsluttning på hele opplevelse med et med blant annet Col de Turini som gjort på lenge! Den hadde ikke vært fint show , god mat og godt drikke. et kjent høydepunkt. Her hadde også på vårt parti hele veien og forvoldte Slitsomt, ja. Men spør du meg gjør jeg de store gutta kjørt en uke før oss. en del ekstra å arbeide for co-driveren. det gjerne en gang til. Men først måtte ekstralysene fikses, de Smellet var høyt. Men det viste seg at hadde som sagt gått hen og blitt mørke. Kompetent personell ble hentet inn mot løfte om forfriskninger neste dag. Etter avansert napping i ledninger, leting etter releer og sikringer ble det omsider lys! Klar til start. Ut fra Monaco og opp mot fjellene. Det er rart at det er plass til så mye veikryss og avkjøringer i en så liten by, men vi fant fram i mørket. Fint med godt lys. Etter første prøve bar det rett inn i neste prøve og det var Col de Turini, Det så ut som en folkefest på toppen, masse folk og stor stemning, jubel og fanfarer idet vi rundet toppen Fra banketten

1-2005 side 25 Behov for trykksaker?

Vi hjelper deg med planlegging, design og produksjon

Helli Grafi sk as + Brobekkveien 115 B + 0582 OSLO tlf 23 06 78 40 + faks 23 06 78 48 + e-post fi rmapost@helligrafi sk.no + www.helligrafi sk.no NORDISK GRAVÖRTIDNING Runeskrift

Jeg vet ikke hvor mye runeskriften er brukt blant gravører i Norden, men her i Norge blir skriften brukt blant håndgravørene til stadighet. Selvsagt er det en forenklet lesbar utgave vi bruker, og da på gjenstander som vikingskip, kalker o.s.v. Vi kan selvsagt ikke bruke det originale i denne sammenheng, som ville bli svært så van- skelig å lese. Det er dette jeg her vil fortelle noe om.

Jan E. Gjertsen

I Norrøn mytologi fortelles det at det ske alfabetet. Hver rune representerte var vanlig frem til år 1400, men varte i var Odin som selv fikk åpenbart runene ikke bare en egen lyd, men også en ca. 400 år frem før de gikk helt ut av da han hang i Yggdrasil ni dager og egen betydning og tall. Runenes tall- bruk. netter gjennomboret av sitt eget spyd. verdi kan finnes ved å flytte den øver- Av de runene som er funnet, er de Dette kan man lese om i Håvamå. ste runen i den øverste raden, Fe, sist i fleste fra perioden 1100 til 1300 tallet. nederste rad. Fe får da tallet 24. Ur blir Dette var ikke forbeholdt noen elite Eldre Futhark. da 1 o.s.v verken sosial eller økonomisk, men Runealfabetet har fått, etter de seks ble brukt av folk flest. Det sies at antall første lydverdiene : F – U – Th –A – R Norske Runer. skriveføre mennesker har vært mange, – K. Med norske runer mener man runer men selvfølgelig langt under gjennom- Runene kom på 200-tallet etter direk- som er funnet i Norge. De eldste er snitt av i dag. Det var ingen offisiell te kontakt mellom Germanerne og fra ca. år 400. Disse er identisk med opplæring, men noe som ble lært ufor- Romerne. Germanerne tok over noen den germanske Futhark. To av runene melt fra menneske til menneske. Det av latinske bokstaver, forandret litt, og er aldring blitt funnet i Norge, Pertra var kirken og klostervesenet som sto fant opp noe selv. Dette alfabetet var og Eol. for opplæring av lese og skrivekunst på tilpasset deres behov, og som man kan Fra ca. år 550-700 finnes det overgang- den tiden. Utviklingen ble derfor slik se av plansjen, består bokstavene kun svarianter mellom den gamle Futhark at utdannelsen ble forbeholdt en sosial av rette streker. Dette gjorde det lettere og den nyere, som kun hadde 16 tegn. elite fremover, og derfor ble det de som å risse inn i tre eller hogge i stein. Rundt år 900 kom kortkvistruner, og lærte det latinske alfabetet først, mens Den enkelte rune ble mye mer kom- fra år 1000 kom runer som var likere runeskriften ble brukt av folk flest. pleks enn en vanlig bokstav i det latin- det latinske alfabetet. Denne varianten Historisk ref. : Sigurd Agrell

Kortkvistruner

Langkvistruner

1-2005 side 27 NORDISK GRAVÖRTIDNING Styrer i de nordiske foreninger

Finland Norge Sverige Danmark

(endret 7.6.2004) (endret 15.5.2005) (endret 24.11.2004) (endret 16.5.2003)

Puheenjohtaja / President Formann Stockholmsavdelingen Sekreterare Oldermand Luhta Tarja Jan E. Gjertsen Ordførande Björn Andersson Sven Langemark Köylypolventie 144 Gravør J.E.Gjertsen Eva Milberg BIA Skyltar KB Zeus Boulevard 47 27400 KIUKAINEN Karl Johansgt. 20 Gravyrbolaget AB Magasinsgatan 10 2560 Hvidovre puh. 02- 864 5523 0159 Oslo Hagringen 13 Tlf: 033-105454 Tlf: 3678 8890 fax. 02- 822 4424 Tlf: 22 42 32 04 178 31 Ekerö Fax: 033-411054 Mobil: 2123 5250 gsm. 050-331 4040 Fax 22 42 33 83 Tlf: +46 8 384080 e-mail: [email protected] e-mail: [email protected] e-post: [email protected] Fax: +46 8 384085 Kassör Kämäri Arvi Bengt Wiktorsson Viceoldermand Seppälänkuja 2 B Nestformann Vice ordförande Wiktorsson Guld & Silver Ken Schwartz 00180 KLAUKKALA Frode Børresen Ulf Gideonsson Gyllenkroksgatan 3 Schwartz Gravering Aps puh. 09- 292 01306 Stempelgravøren AS Västerås Gravyr & Skylt AB 412 82 Göteborg Vodroffsvej 28 gsm. 040- 591 6107 Pb. 1600 Ängskärsgatan 13 Tlf: 031-206555 1900 Fredriksberg e-mail: [email protected] 3206 Sandefjord 721 35 Västerås Tlf: 33310220 Tlf: 33 45 52 20 Tlf: +46 21 382550 Kent Helmer Fax: 33315620 sihteeri / sekretær Fax: 33 45 91 55 Fax: +46 21 382555 Artgravyr e-mail: [email protected] Maria Hovi e-post: [email protected] Gransbovägen 13 Suokatu 14c A 28 Kassør 571 64 Sandsjöfors Kasserer 00580 HYVINKÄÄ Kasserer Mikael Jäger Tlf: 0380-375120 Steen Kalsing gsm. 040-526 0564 Reidar Pettersen Stämpelgravyr & Skylt AB Fax: 0380-375235 Nordisk Metalkunst e-mail: Gravør Pettersen AS Radiatorvägen 3 Krimsvej 13 B [email protected] Strandgaten 62 702 27 Ørebro Jimmy Wandroph 2300 København S 5004 Bergen Tlf: +46 19 270400 Skylt-o Gravyraeljèn Tlf: 3297 1411 Luukkonen Asko Tlf: 55 90 46 08 Fax: +46 19 270407 St Jörgensv.8 Fax: 3297 0116 Olavinlinnantie 5 D 82 Fax: 55 90 46 01 422 49 Hising Backa e-mail: [email protected] 00900 HELSINKI Mobil: 982 21960 Sekreterare Tlf: 031-556677 puh. 09-343 23 80 e-post: [email protected] Michiko Englund Fax: 031-556678 Sekretær gsm. 044-343 23 80 Michiko Gravyr Hugo Andreæ [email protected] Sekretær Kogtäppan 85 Malmøavdelingen Englandsvej 382 A Siri Aukner 136 53 Handen Ordförande 2770 Kastrup Jurkka Jarmo Gravør Siri Aukner Tlf: +46 8 500 26229 Stig Lövgren Tlf: 3969 6622 Taidetakomo Jurkka Design Slyngveien 23 AB R. Freses Skyltar Fax 3966 1114 Hämeenpuisto 14 0376 Oslo Petter Askwall Bariumgatan 13 e-mail: [email protected] 33210 TAMPERE Tlf. 22 14 61 59 Askwalls Gravyr AB 213 64 Malmö puh. 03- 212 7475 Fax: 22 14 61 59 Drottningg. 88 Tlf: 040-946525 Bestyrelsesmedlem gsm. 0400- 863 223 e-post: [email protected] 111 36 Stockholm Fax: 040-211982 Kurt Mikkelsen Tlf: + 46 8 210726 Kronprinsessegate 34 B Kallioniemi Terttu Styremedlem Fax: + 46 8 204943 Vice-ordförande 1306 København K Laajasalontie 69 Tom-Roy Aass Bo Persson Tlf: 3393 3313 00870 HELSINKI Gravør Tom-Roy Aass Styrelsesuppelant Bo Persson Gravett Fax: 3393 3313 puh. 09- 698 7112 Pb.3. Torshov Frank Askwall Box 7096 fax. 09- 698 7102 0412 Oslo Askwalls Gravyr AB 200 42 Malmö gsm. 0400- 705 578 Tlf: 22 35 01 53 Drottningg. 88 Tlf: 0418-84205 e-mail: [email protected] Fax: 22 71 79 25 111 36 Stockholm e-post; [email protected] Tlf: + 46 8 210726 Sekreterare Malinen Pertti Fax: + 46 8 204943 Bertil Ekelund Kääty Oy Varamedlem Stora Norregatan 26 Topeliuksenkatu 17 Per Valbo Styrelsesuppelant 261 32 Landskrona 00250 HELSINKI Gravør Per Valbo Håkan Kjellgren Tlf: 0418 26257 puh. 09- 491 436 Karl Johansgt. 20 Kjellgrens Maskingravyr AB Fax: 0418-29653 e-mail: [email protected] 0159 Oslo Pilgatan 15 Tlf. 22 42 78 59 112 23 Stockholm Kassör Kärki Marjatta Fax: 22 42 78 59 Tlf: +46 8 6514800 Siegfried Vater Paavontie 5 e-post: [email protected] Fax: 46 8 6514807 Gravyrteknikk HB 73300 NILSIÄ Näsvägen 7 puh. 017- 436 1625 Gøteborgsavdelingen Tlf: 0418-3208 De enkelte forenin- gsm. 050- 340 9957 Ordförande ger er selv ansvar- e-mail: [email protected] Thore Darhult Unigraphics AB lige for at de opp- Box. 1709 gitte opplysninger 501 17 Boräs er riktige. Tlf: 033-151157 Fax: 033-158505 1-2005 side 28 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Det danske hjørnet Hugo Andreæ Cirkulære 100105 (erstatter cirkulære nr. 080104)

Nye satser mv. på arbejds- medarbejderen dels være medlem af en Uge maksimum i 2005: 3.267,00 kr. markedsområdet 2005 a-kasse og dels forud for hjemsendelsen Time maksimum i 2004: 88,30 kr. have været beskæftiget hos samme arbe- Der skal ikke betales arbejdsmarkedsbi- jdsgiver i et antal timer, der svarer til to drag af sygedagpenge. ATP & LG ugers overenskomstmæssig beskæftigel- Både ATP- og LG-bidraget pr. fuldtids- se indenfor de sidste 4 uger. Evt. spørg- Forsikringsordninger vedr. syge- medarbejder er uændret i forhold til smål kan rettes til Arbejdsdirektoratet dagpenge: 2004 og udgør således: under Beskæftigelsesministeriet (Tlf. 38 Fritagelse for sygedagpenge-forpligtel- ATP- bidrag pr. fuldtidsmedarbejder i 10 60 11, www.adir.dk). sen for mindre arbejdsgivere: 2005: 223,65 kr. pr måned Virksomheder med en årlig lønudgift Bidrag til Lønmodtagerens Garantifond Arbejdsmarkedsbidrag: på under 5.717.250 kr., kan frigøre sig i 2005: 380 kr. pr. år For lønmodtageren uændret 8% i 2004. for dagpengeforpligtelsen ved at tegne Indbetaling til den særlige pensions- en forsikring. Dog skal der altid beta- Arbejdsgivernes Elevrefusion, AER opsparing (SP) er suspenderet i fore- les dagpenge for første ledighedsdag. Bidragssatsen for arbejdsgiverens elev- løbig 2004 og 2005. Tidligere udgjorde Forsikringen tegnes ved henvendelse refusion er i 2005 fortsat 1.480 kr. pr. bidraget 1%. til bopælskommunen. En arbejdsgiver, fuldtidsansat pr. år. der er forsikret, udelukkes af ordnin- Satserne for udbetaling pr. skoleuge i Overførsel af overskud til medarbe- gen, hvis de årlige lønudgifter oversti- 2005 fremgår af nedenstående tabel. jdende ægtefælle: ger 7.056.720 kr. Præmiesatsen udgør i Vælger man at fordele virksomhedens 2004 0,67% af lønsummen. Uddannelsesaftale Uddannelsesaftale indgået efter Ordningen administreres af Arbejds- indgået til og med 31. oktober 2000 direktoratet, tlf. 38 14 84 70 dagligt i 31. oktober 2000 tidsrummet 11-15 / www.adir.dk. 1. års elever 1.450 1.750 2. års elever 1.590 1.920 Frivillig forsikring af sygedagpenge for 3. års elever 1.780 2.160 selvstændige erhvervsdrivende: 4. års elever 1.950 2.370 Selvstændige og medarbejdende ægte- Voksenelever 3.590 3.590 fælle på overført indkomst kan sikre sig dagpenge fra 3. fraværsdag efter Tabel 1. AER-udbetaling pr. elev pr. overskud til beskatning hos begge sygdommens indtræden (type-1 for- skoleuge ægtefæller, må højst 50% af overskud- sikring) eller fra 1. fraværsdag (type-2 det overføres til den medarbejdende forsikring) AES ægtefælle, og beløbet må ikke over- Pr. 1. april 2004 til 31. marts 2005 er AES-bidraget afhænger af virksomhe- stige 192.300 kr. i 2005. Beløbsgrænsen præmien for type 1-forsikring fra 3. dens branche. Bidraget varierer i 2005 gælder ikke, såfremt begge ægtefællers fraværsdag pr. år: fra 164 kr. til 33.265 kr. pr. år. En kom- arbejdsindsats er ”væsentlig”, og de 2/3 sats 1.338 kr. plet liste kan ses på www.aes.dk arbejder ”ligeligt” – såfremt de også (fra 1. april 2005 er satsen 1.341 kr.) hæfter ligeligt overfor Told & Skat 1/1 sats 2.007 kr. G-dage: samt de største kreditorer. For yderlige (fra 1. april 2005 er satsen 2.012 kr.) Arbejdsgiveren skal yde en dagpenge- oplysninger herom se publikationen Præmien for type 2-forsikring fra 1. godtgørelse for 1. og 2. ledighedsdag ”Medarbejdende ægtefælle” udgivet af fraværsdag er pr. år: ved afskedigelser, hjemsendelser i for- Håndværksrådet i 2000. 2/3 sats 2.066 kr. bindelse med vejrlig mv. (G-dage). I (fra 1. april 2005 er satsen 2.073 kr.) 2005 udgør denne ydelse: Sygedagpenge: 1/1 sats 3.099 kr. · Mindst 4 timers beskæftigelse pr. dag: Medarbejdere har - uanset alder - ret til (fra 1. april 2005 er satsen 3.109 kr.) 654 kr. at få udbetalt sygedagpenge fra virksom- · Mindre end 4 timers beskæftigelse pr. heden efter 8 ugers ansættelse. Dog skal Fuld dagpengesats er 3.267 kr. pr. uge dag: 327 kr. medarbejderen have være beskæftiget og 2/3 sats er 2.178 kr. pr. uge. Disse satser har virkning fra 3. januar i mindst 74 timer i løbet af de 8 uger Evt. spørgsmål til den frivillige forsikring 2005. Der betales ikke feriepenge, arbe- for at være omfattet af sygeforsikrin- besvares ligeledes af Arbejdsdirektoratet jdsmarkedsbidrag eller ATP af dagpen- gen. Efter de første 2 ugers sygefravær på tlf. 38 14 84 70. gegodtgørelse. For at have ret til godt- overgår sygedagpengeforpligtelsen fra gørelse efter reglen om G-dage, skal arbejdsgiveren til kommunen.

1-2005 side 29 NORDISK GRAVÖRTIDNING

Det danske hjørnet Ansættelsesbeviser

Nyt godtgørelsesniveau for for den nye bekendtgørelse havde hensyntagen til sagens omstændighe- ansættelsesbeviser pr. 1. juli der imidlertid dannet sig en praksis der, herunder om manglen har haft 2004. Ny maksimumgodt- med hensyn til godtgørelsesniveauet. konkret betydning for lønmodtageren. I de sager hvor fejlen/manglen ved Hvis manglen er undskyldelig, hvilket gørelse på 13 ugers løn. ansættelsesbeviset ikke havde haft kon- for eksempel kan være tilfældet, hvor Ubetydelige og undskylde- kret betydning for lønmodtageren var der er tale om en førstegangsovertræ- lige fejl i ansættelsesbevi- udgangspunktet at godtgørelsen fastsat- delse, og manglen i øvrigt ikke har ser kan maksimalt udgøre tes til 5.000,00 kr. I sager hvor der var haft konkret betydning for lønmodtage- opstået en tvist eller var konkret risiko ren, kan godtgørelsen endvidere højst 1000,00 kr. i godtgørelse herfor blev godtgørelsen som udgangs- udgøre 1.000 kr. Dette gælder også i punkt fastsat til 10.000,00 kr. Forelå tilfælde, hvor der samtidig eller senest Den 1. juli 2004 træder en ny bekendt- der skærpede omstændigheder kunne inden for en måned overfor arbejdsgi- gørelse om ansættelsesbeviser i kraft. godtgørelsen fastsættes til et endnu veren rejses flere sager om mangler af Bekendtgørelsen ændrer på det hidti- højere beløb. Dette skete imidlertid samme karakter af en række ansatte. dige godtgørelsesniveau for fejl eller sjældendt. mangler ved et ansættelsesbevis. Nu Efter den 1. juli 2004 vil det nu som Denne side er publiceret/revideret den er maksimumgodtgørelsen på 13 ugers nævnt være sådan, at godtgørelsen, der 29.06.2004 løn, tidligere kunne en eventuel godt- for den enkelte lønmodtager ikke kan Spørgsmål og kommentarer kan sendes gørelse udgøre 26 ugers løn. Forud overstige 13 ugers løn, fastsættes under til Medarbejderforhold

Rejse til Gravørmestergeneralforsamling i Schweiz

I starten af april modtog Gravørlauget i Danmark en Og da vi før, 4 mand med koner, har invitation til at deltage i det Schweiziske Gravørlaugs deltaget i et meget hyggeligt gene- ralforsamlingsarrangement i Schweiz generalforsamling samt en konference om lærlinge- prøvede jeg at arrangere en tur derned uddannelsen d. 15/16 april 05. igen, men desværre var der ikke andre fra Danmark, som kunne afse tid denne gang, så Sonja og jeg besluttede at tage Sonja og Sven Langemark af sted, og da vi jo som pensionister har ¨tid nok¨ valgte vi at gøre det som en biltur og lægge nogle dage til. Vi startede d. 13/4- 05 og kørte over Rødby ned gennem Tyskland til Würtsburg, hvor den kendte ¨Romantische Strasse¨ begynder, og som vi gerne ville bruge lidt tid på. Vi fandt et dejligt gasthaus i byen Sommerhausen, en gammel middelal- derby lukket inde bag en bymur, og hvor indbyggerne alle ernærede sig ved vinavl og hyggelige udskænknings- steder. Næste dag kørte vi så i strålende sol- skin ad Romantische Strasse, en ca. 300 km. lang strækning, hvor byer som den ovenstående ligger som perler på en snor. Den mest kendte er Rothenburg an der Tauber, og på trods af, at det ikke var turistsæson, var her mange mennesker. Vi gik en tur i byen og nød et krus dejligt mørkt øl på torvet i

1-2005 side 30 NORDISK GRAVÖRTIDNING

22 graders varme, før turen gik videre. Vi fortsatte på ruten 100-150 km. og så mange smukke gamle byer, men vi skulle jo gerne nå Schweiz inden aften, så vi måtte ud på autobanen, og via Østrig og Lichtenstein nåede vi frem til hotel Hirchen i byen Wildhaus - et meget smukt vintersportssted, som lig- ger mellem Zürich og st.Gallen. Vore værter havde sørget for et lækkert værelse, og hotellet var udstyret med topmoderne badefaciliteter med sauna, dampbade og et kæmpe Spa-bad, som vi naturligvis gjorde flittigt brug af. Schweizerne havde arrangeret en vel- komstaften med spisning fredag aften, og her havde vi fornøjelsen af at hilse på mange af deltagerne, og heriblandt gamle venner fra forskellige kongres- ser i Aegraflex regi, og også andre udlændinge som os, blandt andre: Ursula og Hannes Waismayer fra Østrig, Marie-Georgette og Daniel Wersinger fra Frankrig og deres søn Fransoir og Renathe og Helmuth Farion fra Tyskland, så snakken gik lystigt om gamle minder, men også om den fore- stående Nordiske Gravørmesterkongres i Bergen, som de alle var meget interes- var på hotellet, blandt andet med fræ- dage, før vi vendte næsen hjem mod serede i. sere fra Crown i Norge, og Gravograph, København mættet med indtryk og Lørdag morgen startede så konferen- som viste en arbejdende lasermaskine. gode oplevelser. cen om lærlingeuddannelsen, desvær- Lørdag aften samledes man til en ape- Turen havde varet 12 dage, men det re for os udlændinge foregik det på ritif, som et udstillerfirma: Dellabianca, føltes som om vi havde været væk i Schweizer-tysk, som man selv med som fremstiller pokaler og lignende, en måned. meget gode tysk-kundskaber ikke har havde sponseret. Det viste sig at være Kilometertælleren viste vi havde kørt en Kinamands chance for at forstå. udskænkning af forskellige vine i gan- 3600 km. og vi havde været gennem 6 Nåh,- konference var nok også vel ske betragtelige mængder med tilhø- lande, alt sammen affødt af vore sch- meget sagt. Det handlede om at rede- rende diverse snaks. weiziske kollegers generalforsamling. gøre for et nyt direktiv for lærlingeud- Kl. 19,00 var der så banketmiddag dannelsen af gravørlærlinge i Schweiz, med alt, hvad dertil hører af taler med hvilket jo selv sagt er mest interessant videre. for de Schweiziske gravørmestre, men Aftenen (natten) sluttede i hotellets der var da små pauser, hvor jeg fandt veludstyrede bar på festligste vis. Messe og ud af, at det blandt andet handlede om, Søndag formiddag tog vi afsked med kongresskalender. at lærlingene fremover skulle udføre de andre delegerede, og der var god de samme forudbestemte opgaver ved grund til at takke vore schweiziske svendeprøverne. Der var i øvrigt en kolleger for et vel gennemført arran- 31.mai – 4.juni lille udstilling af tidligere lærlingeopga- gement. FESPA-Future of Globa ver, som i øvrigt lignede det, vi kræver Sonja og jeg valgte at blive et par dage Imaging af vore lærlinge. mere på hotellet og så lidt på områ- München Schweiz har på landsplan omkring 15 det, www.fespa.com gravørlærlinge og i betragtning af, at vi Der kom en omgang sne, men vejene i Danmark kun har en til to stk., er det var hurtigt ryddede, så det skabte ingen 14.-18. september 2005 jo ikke så dårligt. problemer for os. Nordisk Gravørmester Interessant var det i øvrigt at konsta- Herefter kørte vi til Schwarzwald, kongress tere, at bestyrelsen i det Schweiziske hvor vi havde booket os ind på hotel Gravørlaug bestod af nye yngre kræf- Nordrach i byen af samme navn. Også Bergen-Trondheim-Bergen ter. De har virkelig forstået at få de her kørte vi området tyndt, med mange Norsk Gravørmester unge mestre med i laugsarbejdet. dejlige oplevelser til følge. Forening Belært af sprogvanskelighederne valgte Vi fortsatte vor lille ferie ved via vi ¨fremmede¨ at springe generalfor- Frankrig (Alsace) og Luxemburg at 21.-23. januar 2006 samlingen over og tog i stedet hul på køre til Trier og derefter langs Mosel Expo Premium det ¨kollegiale samvær¨ og besøgte en for endelig at dreje mod Düsseldorf, Venice-Italy lille interssant leverandørudstilling, som hvor vi besøgte gode venner i et par

1-2005 side 31 NORDISK GRAVÖRTIDNING Nyhedsorientering

Frimærkepenge i Danmark, 1. bind, Poletter & Pengetegn omfattende tiden get medailler , hvor man da af uviden- som indeholder de ældre emissioner 1924-1960. Det er stort set færdigskre- hed , vanvare eller af mangel på bedre samt de københavnske serieudgaver vet , men endnu mangler en del af har ladet sådanne præge. fra 1941 har længe været trykklar. billederne at blive indscannet .Ligeså Skønsmæssigt bliver bogen på omkring Alligevel er der løbende blevet foreta- med Frimærkepenge bind 2, som skal 280 sider og i samme format og udstyr get smårettelser og tilføjelser . Bogen, udkomme i 2008. Her er det nærmest som de allerede udkomne poletbøger. som udkommer den 24. maj , er på kun katalognummerering og billeder, Jeg håber at kunne holde prisen på 168 sider A4 med ialt 650 illustrationer der mangler. 400 kroner. .Indbinding , kvalitet og udstyr som Det skulle således være muligt om Poletter og Pengetegn Iog II kan stadig de allerede i 2003 og 2004 udsendte godt et års tid at få set nærmere på det erhverves . Ved forsendelse i Danmark bind i serien Poletter & Pengetegn. projekterede bind om middelaldermøn- er prisen stadigvæk 450,- og 350,-. Bestillinger på frimærkepenge bind 1 terne . Allerede nu er der et brugbart Frimærkepenge i Danmark I (168 sider, modtages fra 1. marts . Bogen sendes råmateriale hvor ud fra en nærmere 650 illustrationer ) er nu færdigtrykt og portofrit overalt i Danmark ved frem- vurdering af de enkelte mønters tilhørs- hvis du endnu ikke har bestilt den, er sendelse af 300 kronr eller ved ind- forhold kan foretages . I modsætning til der stadig mulighed for at erhverve betaling på giro 3064719. Trykningen tidligere behandlinger af emnet, vil der den på udgivelsesdagen 24. maj . påbegyndes i starten af april. ved hver mønt blive angivet , hvor sik- Den koster 300,- incl . forsendelse i De allerede udgivne bind af Poletter & ker bestemmelsen formodes at være. Danmark. Såfremt du mener, at emnet Pengetegn kan stadig erhverves . Bind ligger udenfor dine interesser, skal jeg 1, som omfatter tiden indtil 1900 kos- Danske og norske medaljer henlede opmærksomheden på, at der i ter uændret 450,-og bind 2 1900-1924 Arbejdet med bogen Danske og Norske bogen også er et stort afsnit , der med koster 350,- medailler og jetoner skrider planmæs- mange hidtil utrykte og overraskende I 2006 skal gerne udkomme katalo- sigt frem, så jeg forventer stadig at den enkeltheder behandler de almindelge get over medailler &jetoner før 1788. kan udkomme 24. maj 2006. møntforhold i de første krigsår Arbejdet skrider planmæssigt frem. De Som tidligere meddelt, er der over 100 alvorlige problemer skulle forlængst Schounumre og nogle Haubergnumre, Jørgen Sømod være løst og de vanskeligere tekster er der ikke længere kan anses som væren- Hollændervej 20 forlængst skrevet. Endnu mangler en de mønter , men jetoner .Derudover DK 1855 Frederiksberg C del tekst samt det meste af billedmate- viser det sig, at mange i samlingerne Danmark rialet. De første prøvetryk forventer jeg værende medailler er senere zwittere, Telefon X 45 - 33212484 at kunne fremvise ved nytårstide. hvilke er fremkommet når samlere har I 2007 skal udkomme det 3. bind af henvendt sig på Mønten for at få præ-

Tariffrevisjonen 2005

Det er gjennomført forhandlinger mel- det ytterligere tillegg på kr. 1.00. lom LO og NHO i mellomoppgjøret Utskrift av protokoll kan oversendes med tariffrevisjon 2005. ved behov. Med bakgrunn i protokollen er det inngått tilslutningsprotokoll med Norsk Jan E. Gjertsen Gravørmester Forening i bedrifter hvor Gravøroverenskomstens tariffområde er gjort gjeldene. Pkt. II Lønn, lønns- tillegg 2005 er partene enige om at det fører til regulering i satsene i Jubilanter 2005 Gravøroverenskomsten. Partene er enige om at det gis et Norge generelt tillegg på kr. 1.00 til alle arbeidstagere som er beskjeftiget i Terje Haugan 2. juli 70 år Gravøroverenskomstens tariffområde Erik Wiborg 24. juli 60 år fra 1. april 2005. Til alle arbeidstagere på overenskom- Nora W. Johnsurd 27. juli 50 år sten som ikke har lokal forhandlings- Jan E. Gjertsen 9. oktober 60 år rett og som har en gjennomsnittslønn under 87 % av voksne arbeidere, gis Tom-Roy Aass 14. desember 60 år

1-2005 side 32 NORDISK GRAVÖRTIDNING Den finske gravørmesterforening og forholdet til det nordiske samarbeide.

Redaksjonen har fra Erik med sedan Aegraflex och Nordiska interessant resa, men jag tror at priset Søderholm mottatt 11.april Gravömestareförening grundades, har kan ha en avgjörande betydelse. alle droppat av. De unga har aldrig Det beslöts också att Kaivertajat inte 2005 følgende som vi varit med i de internationella samman- vill prenumerera på NGT i fortsättnin- gjengir i forbindelse med hangen och har därför ingen erfaren- gen, på grund av att så få medlemmar Nordisk Gravørtidning og het av hur roligt och meningsfullt det behärskar svenska och ännu färre kan är att vara med. Vi som varit med har förstå norska eller danska. Kongressen. nog berättat och fösökt poengtära hur Detta var inte så rolig att skriva, men värdefullt det är med internationella tyvärr är jag tvungen till det. ”Hej. kontakter. Du kan ju komma med kommentarer Jag kommer igjen med tråkiga nyheter. Vi kommer snart at ta ställning til om vi och så kan vi höras längre fram. På vårt årsmøte konstanterades att vi kan ordna en kongress; det är vel vår Ha en bra vår och väntan på som- inte har resurser at publicera NGT. tur efter kongressen i Bergen. Styrelsen maren ! Vårt medlemstal har minskat drama- kommer att ha ett møte snart, så efter tisk sedan 80-talet då jag kom med det vet vi mera. Likaså får vi väl en bild Hälsningar i föreningen. De ”gamla”, som då av hur många som er interesserad av Erik var driavande krafter och hade vrit att komma till Norge. Det vore ju väldig

Nekrolog Myntgravør Øivind Hansen 1925-2005

Myntgravør det praksis i utlandet. Først i Stockholm Alf Prøysen. Hans siste store arbeide Øivind Hansen hos myntgravør Leo Holmgren, deret- var trippelportrettet av våre tre kon- sovnet stille inn ter til Paris hos Leon Bazor. Fra 1948 ger, Haakon VII, Olav V og Harald V. på Kongsberg var Øivind Hansen myntgravør ved Trippelportrett av de tre konger siden Sykehus den Den kgl. Mynt på Kongsberg. Helt til 1905 er på adversen til en myntserie 2.mai 2005, 80 han gikk av med pensjon i 1986, var som markerer 100 års jubileet for uni- år gammel. han ansvarlig for modeller og stempler onsoppløsningen. Øivind Hansen til alle norske mynter. For Kong Olav Øivind Hansen ble medlem av Norsk var født på V utarbeidet Øivind Hansen en egen Gravørmester Forening i 1960, og fulg- Kongsberg myntrekke, men på reversen ble det te med det etter Ivar Throndsen. Han 30.mars 1925 og billedhugger Per Palle Storm som utar- var foreningens formann 1981-1983. vokste opp i en håndverkerfamilie. beidet naturalistiske dyrebilder. Øivind Norsk Gravørmester Forening hadde i Etter at myntgravør Ivar Throndsen slut- Hansen samarbeidet med mange kunst- 1986, i forbindelse med 75 års jubileet, tet i 1926 ble arbeidet med våre mynter nere gjennom årene, deriblant også en utstilling på Kunstindustrimuseet i og offisielle medaljer skjøttet på en til- Nils Aas. Det er et stort antall mynter Oslo. Her var Øivind Hansen represen- feldig og amatørmessig måte i flere år. som er fra Øivind Hansens hånd. Ti tert med flere av sine arbeider, og var Den kg. Mynt på Kongsberg tok etter kronen som kom første gang i 1983 også selv tilstede, åpen og behjelpelig hvert tak i problematikken og tok kon- var spesiell og vakte oppsikt. Denne med informasjon om sine arbeider. takt med Kongsberg Høyere skole for å hadde et meget kraftig relieff der ideen Han laget også en jubileumsmedalje til finne ut om det var en elev med tegne- var at svaksynte og blinde lettere skulle jubileet, med et meget dypt og kraftig talent man kunne satse på. Valget ble holde de forskjellige myntene fra hver- relieff. Den kgl. Mynt på kongsberg ikke vanskelig, og etter middelskoleek- andre. Relieffet gjør at mynten ikke var behjelpelig med produksjonen. samen ble Øivind Hansen i 1942 ansatt finnes i proff kvalitet. Øivind Hansen Kolleger takker Øivind Hansen for ved Mynten som læregutt. Samme året har også laget en mengde minnemyn- mange års tjeneste i og for gravørfaget. ble han sendt til Statens handverks- ter, og han var meget aktiv i mange år En takk også for de år han gjorde tje- og kunstindustriskole. Han var der i etter at han ble pensjonist. Som en stor neste i Norsk Gravørmester Forening. gullsmedklassen og ble i tillegg under- og skapende medaljekunstner var han Øivind Hansen var meget dyktig i sitt vist i frihåndstegning og modellering. anerkjent både nasjonalt og interna- fag, og vil finne sin plass i historien Skolen tok tre vintere, og om som- sjonalt. Fremheves kan noen av hans blant myntgravører i Norge som en av meren arbeidet han som lærling ved personmedaljer som Ivar Throndsen, de store. Mynten. Etter utdannelsen i Norge ble Einar Gerhardsen, Sten Broman og Jan E. Gjertsen

1-2005 side 33 NORDISK GRAVÖRTIDNING Norsk Gravørmester Forening hadde årsmøte på Pers Hotell, Gol 4.-6. mars 2005

Da årsmøtet har vært avholdt på Pers Hotell på Gol flere ganger de senere år bestemte styret seg for å finne et annet sted denne gangen. Foreningen hadde tidligere avholdt flere hyggelige årsmøter på Geilo og det ble tatt kontakt med flere hoteller der, for å høre hva som var ledig.

Tom-Roy Aass

Det viste seg at det ikke var mye å årsmøtet, men i stedet hygge seg ute, liteter som sauna eller badeland eller velge i på det ønskede tidspunkt, men muligens med et par besøk i en butikk bare slappe av, før vi møttes til en ”lille Haugen Hotell kunne ta imot oss. eller to. Årsmøtet behandlet de vanlige èn” før kveldens middag. Styret bestemte seg for det og gjorde sakene som årsberetning, regnskap, Etter hyggelig kveld med mat, drikke de nødvendige avtaler. Men en tid etter budsjett og samt valg. I styret ble det dans, mere leske drikke, dans og hyg- at sted og hotell var blitt gjort kjent, kun èn forandring, da Reidar Pettersen gelig samvær med diskusjoner om det hvisket en liten fugl formannen, Jan E kom inn som ny kasserer for Frode meste, endte det som det alltid gjør: Gjertsen i øret: ”Vet du ikke at det er et Sundal som er syk. De øvrige som var med frokost dagen derpå og takk for avholdshotell?” Oj, overraskelsen var til på valg, sa ja til gjenvalg. denne gang. å ta og føle på, ikke rart at styret følte Som vanlig når vi har årsmøte avholdes seg ført bak lyset, og gav uttrykk for det også ett medlemsmøte i forbindelse en ”viss” ergrelse. Tenk deg tanken, et med dette. Av de saker som det ble antall gravører med fruer inntar et fest- snakket en del om var foreningens måltid med Farris og avslutter kvelden internettside som de fleste ikke var med eplemost! Man så klart at dette særlig fornøyd med. Man ble enige ikke ville bli en weekend som ville gå om å få satt den i stand slik at man over i historien som en meget vellykket kunne få den opp å stå. Videre var det sammenkomst. Etter mye ekstra arbeid kommet forslag på et emblem til bruk Innledende øvelser før middagen. fikk man til en avtale med…. Pers for medlemmene. Det arbeides videre Hotell på Gol med forslaget. Ellers var den forestå- Vi ankom hotellet på fredag 4.mars i ende kongressen en stor sak for møtet. lettskyet pent vær, om det var kulde- Komiteen la fram sitt og løsninger ble grader huskes ikke. Noen av oss kom i diskutert og vi kunne se for oss en bil fra østlandsområdet andre med tog mulig fin kongress, forhåpentlig med over fjellene fra Bergen. Til sammen god deltagelse. En post på program- ble vi i alt xx personer som var sam- met var også Nordisk Gravørtidning let til felles middag i spisesalen. Som hvor tanker rund bladets fremtid ble vanlig når vi møtes, hadde alle mye diskutert. å snakke om og kvelden gikk fort. Etter møtene tok noen seg en tur i byen Lørdagen opprant med noe bedre vær for å lete etter de handlende, mens Her blir sikkert viktige saker diskutert,.. til glede for de som ikke skulle delta på andre ville benytte seg av hotellets fasi-

Papirer gjennom gåes før møtet starter. Leif serverer en ”lille èn” før maten. …mens noen ble satt til å passe damens vesker. 1-2005 side 34

CNC Engraving Systems ScandinavScandinavian sales and service:

ALVØEN AS Alvøveien 130 5179 GODVIK Norge Tel. +4755506630 Fax +47 55 50 66 40

Epost [email protected] Web: www.alvoen.no

DK-8900 Randers, Danmark Tel +4586 40 21 20 Fax +45 86 40 62 64

Epost: alvoen@dk-alvoe

Box 104 Kiitoradantie 11 SE-517 23 BOLLEBYGD SF01530 VANTAA Sverige Helsinki, Tel +46 33 204 300 Finland Fax +46 33 204 301 Tel +358 977 43 210 Fax +358 977 31 290 Epost: [email protected] Web: www.jankar.se Epost: [email protected] www.helligrafisk.noLayout og trykk:

200 Multicam engraving and routing systems installed in Scandinavia since 1995