DOCSLIB.ORG

Budsjett 2021 / Økonomiplan 2021–2024 Oppdatert Etter Budsjettvedtak Desember 2020 Budsjett 2021 / Økonomiplan 2021–2024

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Budsjett 2021 / Økonomiplan 2021–2024 Oppdatert Etter Budsjettvedtak Desember 2020 Budsjett 2021 / Økonomiplan 2021–2024 Budsjett 2021 / økonomiplan 2021–2024 Oppdatert etter budsjettvedtak desember 2020 Budsjett 2021 / økonomiplan 2021–2024 Framsidebiletet er henta frå utsmykkinga ved nybygget til Åsane vidaregåande skule i Bergen og har tittelen «Transformasjoner, faser, utveckling». Skulpturgruppa er laga av Annika Oskarsson og Thomas Nordstöm. Nye Åsane vidaregåande skule vart teken i bruk ved skulestart hausten 2020 Fotograf: Pål Hoff. 2 Budsjett 2021 / økonomiplan 2021–2024 Innhald 1 Innleiing .................................................................................................5 2 Klimaomstilling .....................................................................................9 3 Fellesinntekter og -utgifter .................................................................19 4 Sektorbudsjett .....................................................................................25 4.1 Politisk styring og kontrollorgan................................................................................ 29 4.2 Organisasjon og økonomi .......................................................................................... 33 4.3 Strategisk utvikling og digitalisering ......................................................................... 39 4.4 Opplæring og kompetanse ........................................................................................ 45 4.5 Mobilitet og kollektiv .................................................................................................. 57 4.6 Infrastruktur og veg .................................................................................................... 75 4.7 Kultur, idrett og inkludering ........................................................................................ 81 4.8 Tannhelse ..................................................................................................................109 4.9 Innovasjon og næringsutvikling ...............................................................................115 5 Økonomiplan 2021–2024 .................................................................129 6 Investeringsbudsjett 2021–2024 .....................................................133 7 Finansielle måltal ..............................................................................153 8 Budsjettreglement .............................................................................157 9 Møtebok .............................................................................................163 Vedlegg 1. Saksprotokoll i finansutvalet 19.11.2020 ....................................................164 Vedlegg 2. Saksprotokoll i fylkesutvalet 26.11.2020 .....................................................174 Vedlegg 3. Saksprotokoll i fylkestinget 15.12.2020 .......................................................184 Vedlegg 4. Obligatoriske oversikter. ...............................................................................210 3 Budsjett 2021 / økonomiplan 2021–2024 4 Bokhylle i strandkanten, Fjærland. Foto: Morten Wanvik. 1 Innleiing Budsjett 2021 / økonomiplan 2021–2024 • Klima og miljø som premiss for samfunnsutvikling Budsjett 2021 for Vestland fylkeskommune er utarbeidd av finansutvalet gjennom året. Budsjettarbeidet har vore • Lokalsamfunn som ramme for gode gjennomført med eit såkalla arbeidsdokument til kvart møte, kvardagsliv i heile Vestland der finansutvalet suksessivt har teke stilling til delar av • Like mogelegheiter til å delta i verdiskaping budsjettet. I tilknyting til arbeidsdokumenta har finansutvalet gjort prosessvedtak og på denne måten sikra framdrifta i budsjettarbeidet. Kvart hovudmål er knytt opp mot dei mest relevante av be- rekraftsmåla til FN. I tillegg er det knytt strategiar til arbeidet Det har vore fem møte i finansutvalet til no i 2020. Fylkes- med hovudmåla for å setje nærare retning for korleis måla rådmannen har på bakgrunn av finansutvalet sitt arbeid og kan oppnåast. prosessvedtaka som er gjort så langt, utarbeidd eit samla budsjettdokument. Tiltak og indikatorar Samanlikna med det som er presentert arbeidsdokumenta til Utviklingsplanen peikar på arbeidet med å finne gode indi- no, er budsjettdokumentet supplert med følgjande avsnitt: katorar for å følgje opp berekraftsmåla og dermed fleire av hovudmåla i planen. • Innleiing • Klimabudsjett Utarbeiding av regionale og lokale indikatorar er viktig for å • Økonomiplan omsetje berekraftsmåla til lokale forhold. Dette vert eit viktig oppfølgingsarbeid av den vedtekne utviklingsplanen. • Oppdatering av budsjettreglement og finansielle måltal Til fylkestinget i mars 2021 vil fylkesrådmannen kome nærare attende til det vidare arbeidet med utviklingsplanen. Utover det nemnde arbeidet med indikatorar, vil ein også ta Strategiarbeid opp korleis ein kan kople målsetjingane i utviklingsplanen opp mot utviklingsarbeidet i Vestland fylkeskommune. Utviklingsplan for Vestland fylke Fylkestinget vedtok i september 2020 Utviklingsplan for I denne samanhengen vil det vere naturleg å utarbeide Vestland 2020–2024 – regional planstrategi. sektorvise tiltak knytt til strategiane for kvart av hovudmåla i Utviklingsplanen. Arbeidet med gode indikatorar er ein viktig Vestland fylkeskommune skal vere ein pådrivar for bere- del av dette for å sikre at resultata av tiltaka kan målast på kraftig utvikling i ein styrka region. Berekraftmåla til FN er ein god måte. sentrale i dette arbeidet. Utviklingsplanen for Vestland er utarbeidd med heimel i Utviklingsplan – økonomiplan plan- og bygningslova som regional planstrategi for Vest- Utviklingsplanen gjev felles retning for Vestland fylkeskom- land. Fylkeskommunen, statlege organ og kommunar skal mune som organisasjon, og for vestlandssamfunnet som legge utviklingsplanen til grunn for planarbeid og verksemd i heilskap fram til 2024. I følgje kommunelova §14-1 skal regionen. fylkeskommunen utarbeide samordna og realistiske planar for eiga verksemd og økonomi, og for lokalsamfunnet Utviklingsplanen er utarbeidd med bakgrunn i regjeringa sine eller regionen si utvikling. Ein tydeleg samanheng mellom nasjonale forventningar til regional og kommunal planstrate- utviklingsplanen og økonomiplanen er avgjerande for om gi, der planlegging som verktøy for heilskapleg og berekraftig plansystemet er velfungerande og i praksis vert lagt til grunn utvikling er sentrale stikkord. for økonomiske prioriteringar I utviklingsplanen går det fram at alle regionale planar skal Berekraftig og nyskapande ha fokus på korleis dei kan bidra til å støtte opp om hovud- Dei 17 berekraftmåla til FN er overordna og førande for sam- måla, dette gjeld også økonomiplan for Vestland fylkes- funnsutviklinga i Vestland. kommune. Utviklingsplanen kan dermed bidra til eit breiare fokus på tvers av sektorar som grunnlag for prioriteringar og Utviklingsplanen har følgjande hovudmål for arbeidet: budsjett. Dette er vesentleg for at planlegging og tiltak i sum skal bidra til å oppnå FN sine berekraftsmål. • Vestland som det leiande verdiskapingsfylket og nasjonal pådrivar for eit regionalisert og desentralisert Noreg 6 Budsjett 2021 / økonomiplan 2021–2024 Regional plan Revisjon Vidareføring Fase ut Merknad Regional plan for innovasjon og næringsutvikling x Oppstart 2020 Regional klimaplan x Oppstart 2020 Regional transportplan x Oppstart 2020 Regional plan for senterstruktur x Oppstart 2021 Regional plan for kompetanse x Oppstart 2021 Regional plan for kultur, idrett og friluftsliv x Oppstart 2021 Regional plan for fornybar energi x Oppstart 2021 Regional plan for vassforvaltning Vestland x Under utarbeiding Gjennomføring av utviklingsplanen inkluderer også underlig- Fylkestinget får økonomiplanen 2022–2025 til handsaming gande regionale planar, strategiar og temaplanar. Handlings- i juni. Ein vil då også ha som bakgrunn fylkestinget i mars si programma i planane er sentrale grunnlag for budsjett. Det handsaming av arbeidet med tiltak og indikatorar. skal arbeidast vidare med å systematisere arbeidet med desse for å styrke samordninga på tvers av avdelingar og Dette vil i neste omgang danne grunnlag for rapporteringa i inn i budsjettprosessen. fylkeskommunen si årsmelding. På denne måten sikrar vi ei heilskapleg og oversiktleg tilnærming til rapporteringsarbei- Utviklingsplan for Vestland prioriterer planprosessar som det og vidare oppfølging av utviklingsplanen. skal skje i perioden fram til 2024. Årlege budsjett bør sikre tilstrekkelege ressursar til å gjennomføre gode, kunn- skapsbaserte og inkluderande planprosessar. Samfunnsoppdrag, visjon og verdiar Fylkestinget vedtok i desember 2019 samfunns- I finansutvalet sitt arbeid med budsjett 2022 oppdrag, visjon og verdiar for Vestland fylkes- og komande økonomiplan vil arbeidet med kommune slik: å kople opp økonomiplanen mot mål og strategiar i utviklingsplanen vere sentralt. Samfunnsoppdrag Vi set retning, engasjerer og samhandlar for å utvikle gode tenester og eit framtidsretta Vestland Visjon Nyskapande og berekraftig Verdiar Kompetent Open Modig 7 Budsjett 2021 / økonomiplan 2021–2024 KOMPETENT OPEN MODIG Vi utviklar og deler kompetanse Vi er nysgjerrige på nye Vi vågar å utfordre oss perspektiv og idear sjølve og andre Vi ser heilskapen og prioriterer Vi involverer og søkjer Vi tek kunnskapsbaserte Vi tek brukaren sitt behov på alvor dialog og samarbeid val og står for det vi meiner og søkjer effektive løysingar Vi er ærlege, og alt vi gjer Vi tør å gå føre og lærer skal tole dagens lys av feila våre Visjonen stakar ut den langsiktige kursen for den regionale ei viktig rolle. Fylkesrådmannen har arbeidd vidare med å politikken og
Load more

Recommended publications
  • The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications 2018 The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/pubs Part of the Genealogy Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin" (2018). Faculty Publications. 694. https://digitalcommons.andrews.edu/pubs/694 This Book is brought to you for free and open access by Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE NORWEGIAN ANCESTRY OF OSCAR MARTIN REMINGTON; TRACING HIS ROOTS IN ROLDAL PARISH, HORDALAND COUNTY AND SULDAL PARISH, ROGALAND COUNTY, NORWAY AND TELLING THE STORY OF HIS FAMILY IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS MAUSTON, WISCONSIN AND BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN 2018 1 The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin by Lawrence Wl Onsager is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License. --------------------Cataloging Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin.
    [Show full text]
  • Vestland County a County with Hardworking People, a Tradition for Value Creation and a Culture of Cooperation Contents
    Vestland County A county with hardworking people, a tradition for value creation and a culture of cooperation Contents Contents 2 Power through cooperation 3 Why Vestland? 4 Our locations 6 Energy production and export 7 Vestland is the country’s leading energy producing county 8 Industrial culture with global competitiveness 9 Long tradition for industry and value creation 10 A county with a global outlook 11 Highly skilled and competent workforce 12 Diversity and cooperation for sustainable development 13 Knowledge communities supporting transition 14 Abundant access to skilled and highly competent labor 15 Leading role in electrification and green transition 16 An attractive region for work and life 17 Fjords, mountains and enthusiasm 18 Power through cooperation Vestland has the sea, fjords, mountains and capable people. • Knowledge of the sea and fishing has provided a foundation Experience from power-intensive industrialisation, metallur- People who have lived with, and off the land and its natural for marine and fish farming industries, which are amongst gical production for global markets, collaboration and major resources for thousands of years. People who set goals, our major export industries. developments within the oil industry are all important when and who never give up until the job is done. People who take planning future sustainable business sectors. We have avai- care of one another and our environment. People who take • The shipbuilding industry, maritime expertise and knowledge lable land, we have hydroelectric power for industry develop- responsibility for their work, improving their knowledge and of the sea and subsea have all been essential for building ment and water, and we have people with knowledge and for value creation.
    [Show full text]
  • TRANSLATION 1 of 3
    114,, Fisheries Pêches TRANSLATION 31 and Oceans et Océans SERIES NO(S) 4888 1 of 3 CANADIAN TRANSLATION OF FISHERIES AND AQUATIC SCIENCES No. 4888 Acid lakes and inland fishing in Norway Results from an interview survey (1974 - 1979) by I.H. Sevaldrud, and I.P. Muniz Original Title: Sure vatn og innlandsfisket i Norge. • Resultater fra intervjuunderseelsene 1974-1979. From: Sur NedbOrs Virkning Pa Skog of Fisk (SNSF-Prosjektet) IR 77/80: 1-203, 1980. Translated by the Translation Bureau (sowF) Multilingual Services Division Department of the Secretary of State of Canada Department of Fisheries and Oceans Northwest Atlantic Fisheries Centre St. John's, NFLD 1982 205 pages typescript Secretary Secrétariat of State d'État MULTILINGUAL SERVICES DIVISION — DIVISION DES SERVICES MULTILINGUES TRANSLATION BUREAU BUREAU DES TRADUCT IONS Iffe LIBRARY IDENTIFICATION — FICHE SIGNALÉTIQUE Translated from - Traduction de Into - En Norwegian English Author - Auteur Iver H. Sevaldrud and Ivar Pors Muniz Title in English or French - Titre anglais ou français Acid Lakes and Inland Fishing in Norway. Results from an Interview Survey (1974 - 1979). Title in foreign language (Transliterate foreign characters) Titre en langue étrangère (Transcrire en caractères romains) Sure vatn og innlandsfisket i Norge. Resultater fra intervjuunders$1(e1sene 1974 - 1979 Reference in foreign language (Name of book or publication) in full, transliterate foreign characters. Référence en langue étrangère (Nom du livre ou publication), au complet, transcrire en caractères romains. Sur nedbç4rs virkning pa skog of fisk (SNSF-prosjektet) Reference in English or French - Référence en anglais ou français • 4eicid Precipitation - Effects on Forest and Fish (the SNSF-project) Publisher - Editeur Page Numbers in original DATE OF PUBLICATION Numéros des pages dans SNSF Project, Box 61, DATE DE PUBLICATION l'original Norway 1432 Aas-NHL, 203 Year Issue No.
    [Show full text]
  • Nordfjordtravelguide 2013
    Nordfjord TRAVELGUIDE 2013 Stryn-Hornindal-Gloppen-Eid-Vågsøy-Selje nordfjord.no Breng © O.J. Tveitk WELCOME TO NORDFJORD Short distances – big experiences Contents Lots of exciting activities Tourist information .....................................................2 Nordfjord is the destination for you if The tourist information staff can provide Transport ...............................................................................3 you are looking for an active holiday. In a information about activities, attractions, Scenic highlights ..........................................................5 magnificent, varied landscape between gla- events and accommodation. Hiking ......................................................................................6 ciers, fjords and the ocean, you can enjoy We also sell postcards, books and walking Outdoor Adventures ..............................................10 mountain walks, coastal walks, boat trips, maps. Bikes can also be hired in Stryn. kayaking, fishing, horse riding in fjord horse Culture ..................................................................................14 country, and lots more. Waymarked trails Shopping .............................................................................17 guide you to impressive mountain summits, Events ..................................................................................19 idyllic summer pasture farms, lush valleys Ski & Winter ...................................................................20 and a distinctive coastal
    [Show full text]
  • Planskildring-Kommuneplan-Sin-Arealdel-Pa-Tema-Vedteke-16.10.19.Pdf
    1 Vedteke 16.10.2019 Innhold 1 Innleiing .................................................................................................................................................. 5 1.1 Føremål med planarbeidet ............................................................................................................... 5 1.2 Planavgrensing ................................................................................................................................. 6 2 Meland i framtida .................................................................................................................................... 7 2.1 Kommuneplanen sin samfunnsdel ................................................................................................... 7 3 Revisjon på tema ..................................................................................................................................... 8 3.1 Sambandet Vest AS sitt val av vegløysningar over Meland .......................................................... 8 3.2 Areal for ny barneskule i området Dalstø –Frekhaug ................................................................... 8 3.3 Areal for parkering til attraktive turområder og rasteplasser ...................................................... 9 3.4 Reiselivsrealtert næringsutvikling og Meland golf ....................................................................... 9 3.5 Areal for havbruksrelatert næring på land og vatn - samt djupvasskai ....................................... 9 3.6 Areal for gjenbruksmassar(ulike
    [Show full text]
  • Direkte Overføring Av Fossekrafta ……
    Energifylket – før og no! Glimt frå vår lokale energihistorie. Fornybar energi i framtida ….. Direkte overføring av fossekrafta …… • Vasshjulet var lenge i bruk til møller og sagbruk … • Så seint som rundt 1920 sto det om lag 2000 kverner rundt om i fylket • Lokale oppfinnarar som Rasmus L. Bjørnerheim på Byrkjelo, laga seg lange intrikate reimoverføringar frå vasshjul i elvane og brukte vasskrafta til ulike formål Dei første kraftverka/”lysverka” • Frå ca. midten av 1890-åra vart det bygt småkraftverk i fylket • Kraftverka låg nær ved elvar/fossar der det var i gang eller grunnlag for småindustri • Krafta vart i første omgang brukt nesten berre til lys Holten ved Loelva Elektrisk lys • Truls Rasmussen i Loen var truleg den første i fylket til å ta i bruk elektrisk lys i snikkarverkstaden sin. • Han hadde arbeidd med elektrisitet frå små kolfyrte damp-kraftverk i England, før han bygde Truls Rasmussen – bilete er vasskraftverket i Loen teke i Johannesburg i Sør-Afrika Vi hoppa over dampen som drivkraft • Dei første kraftverka – Små private anlegg knytt til småindustri – Kortreist kraft – • stoppa stort sett der verksemda låg, eller rakk fram til dei næraste husa rundt • Etterkvart vart kraft teken i bruk til elektromotorar • Fylket fekk difor få innslag av dampmeieri, dampbakeri eller dampmøller – Det var dampsag- og høvleri i Florø nokre år rundt 1900 Vadeim fyrst med elektromotor • Ein ullvarefabrikk- /shoddyfabrikk i Vadheim var truleg den første eigentlege industriverksemda som skaffa seg elektromotor og bygde kraftverk i 1895 • På
    [Show full text]
  • Mal 40ADMDOK Presetasjon Powerpoint Liggande 2014
    SOGN OG FJORDANE ENERGI Martin Holvik, Chief Financial Officer Ragna Flatla Haugland, Environmental Specialist in SFE Produksjon AS Green Bond Investor Presentation, 9 May 2018 Agenda • Sogn og Fjordane Energi • Financial overview • Green Bonds Framework 2 100% public ownership Sogn og Fjordane Holding AS (Sogn og Askvoll municipality Fjordane county municipality) 1,48% 49,56% Selje municipality BKK 1,34% 36,83% Flora municipality Eid municipality 4,64% 0,15% Gloppen municipality Naustdal municipality 3,46% 0,07% Bremanger municipality 2,47% 3 Company overview • Sogn og Fjordane Energi was established more than 100 years ago • Top 10 largest utility company in Norway – 22 wholly- and partially owned plus 5 leased hydro power plants with mean production of 1.9 TWh – 4,000km of regulated grid network with 24,000 customers • Revenues of NOK 1,287m with 250 employees (NOK mill) 2017 2016 2015 Operating Revenues 1,287 1,229 1,035 Sogn og Fjordane Energi EBITDA 533 546 412 Profit before tax 365 359 212 Net Profit 193 189 113 Equity 2,747 2,503 2,334 Net Interest Bearing Debt 1,803 1,895 1,885 Production Power Grid Services Total Assets 6,551 6,327 6,002 Revenues NOK 1,186m Revenues NOK 425m Revenues NOK 71m Power Production (TWh) 2.0 2.1 2.1 EBITDA NOK 378m EBITDA NOK 163m EBITDA NOK 6.5m 4 SFE’s hydro power plants • SFE operates 27 wholly- and Skorge partially owned renewable hydro power plants Åskåra I&II, Øksenelvane, Svelgen Dauremål og Bjørndalen • Mean production of 1.9 TWH I,II,III&IV, Fossekallen og Innvik – Power plants are located in Straumane Evebøfoss, Eidsfoss the Sogn and Fjordane County og Trysilfoss Skogheim og – Reservoir capacity of 0.9 TWh Sagefossen Fossheim Øvre- og Nedre Stongfjorden og Markevatn, Oslandsbotten Leknesvatn og Grunnevatn Mel Sværen 5 Approx.
    [Show full text]
  • Prøvefiske I 12 Vatn I Sogn Og Fjordane I 2015
    Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane Prøvefiske i 12 vatn i Sogn og Fjordane i 2015 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 0 Rapport nr. 2 – 2016 Fylkesmannen er statens representant i fylket, og har ansvar for å følgje opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og Regjeringa. Fylkesmannen skal dessutan fremje fylket sine interesser, og kan dermed ta initiativ både lokalt og overfor sentrale styresmakter. Fylkesmannen har ansvar for oppgåver knytt til helse- og sosialområdet, kommunal forvaltning, samfunnstryggleik, miljøvern, barn og familie, landbruk, utdanning og barnehage. Vi er om lag 135 tilsette, og er organisert slik: HER FINN DU OSS: Statens hus, Njøsavegen 2, Leikanger Telefon 57 64 30 00 – Telefaks 57 65 33 02 Postadresse: Njøsavegen 2, 6863 Leikanger Landbruksavdelinga: Hafstadgården, Fjellvegen 11, Førde Telefon: 57 64 30 00 – Telefaks 57 82 17 77 Postadresse: Postboks 14, 6801 Førde E-post: [email protected] Internett: http://www.fylkesmannen.no/Sogn-og-Fjordane Framsidefoto: Aure. Foto: Frida Olsen Stongsvatnet. Foto: Joachim Bråthen Schedel Garnfiske i Oslandsvatnet. Foto: Joachim Bråthen Schedel 1 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Rapport nr. 2 – 2016 Forfattarar Dato Joachim Bråthen Schedel & Christian E. Pettersen 26.09.2016 Prosjektansvarleg Sidetal Nils Erling Yndesdal 73 Tittel ISBN 978-82-92777-53-4 Prøvefiske i 12 vatn i Sogn og Fjordane i 2015 ISSN 0803-1886 Geografisk område Fagområde Sogn og Fjordane Fiskeforvalting Samandrag Prosjektet ”Fisk i regulerte vassdrag i Sogn og Fjordane” prøvefiska 12 vatn i 2015. Det vart fiska med Nordisk garnserie. Det vart og teke ein vassprøve og eitt vertikalt håvtrekk i kvart av vatna.
    [Show full text]
  • SFE NETT AS 132 Kv Ytre Ring Nordfjord Melding Og Forslag Til Konsekvensutgreiing
    SFE NETT AS 132 kV ytre ring Nordfjord Melding og forslag til konsekvensutgreiing SFE Nett AS 132 kV ytre ring Nordfjord (Bryggja – Bremangerlandet – Svelgen) Melding i henhold til Plan og bygningslovens kap. 14 Side 2 Innhald Innhald .......................................................................................................................................... 2 1. Innleiing ................................................................................................................................. 4 1.1. Oppsummering ................................................................................................................ 4 1.2. Presentasjon av tiltakshavar ............................................................................................. 4 2. Grunngjeving for denne meldinga........................................................................................... 4 2.1. Bakgrunn ......................................................................................................................... 4 2.2. Kraftsystemplanen ........................................................................................................... 5 3. Spesifikasjon av tiltaket .......................................................................................................... 6 3.1. 132 kV kraftleidning Bryggja – Deknepollen – Bremangerlandet – Hennøy - Svelgen – Åskåra ....................................................................................................................................... 6 3.2. Utviding
    [Show full text]
  • Vern Av Ålfotbreen Landskapsvernområde I Bremanger, Flora Og Gloppen Kommunar I Sogn Og Fjordane Fylke
    Miljøverndepartementet KGL. RESOLUSJON Statsråd: Erik Solheim Ref.nr.: Saksnr.: Dato: 09.01.09 Vern av Ålfotbreen landskapsvernområde i Bremanger, Flora og Gloppen kommunar i Sogn og Fjordane fylke 1 Tilråding Miljøverndepartementet (MD) tilrår oppretting av Ålfotbreen landskapsvernområde i Sogn og Fjordane i tråd med Direktoratet for naturforvaltning (DN) si primære tilråding. Vernet utgjer eit areal på totalt ca. 226 km2, fordelt på: • Bremanger kommune: 64,6 km2 • Flora kommune: 65,6 km2 • Gloppen kommune: 95,7 km2 Av dette er ca 35 % statsallmenning. Det er 94 grunneigarar i området. Vernet omfattar ikkje sjø. Fylkesmannen sitt verneframlegg som blei sendt på lokal høyring, er på 232,9 km2. Etter den lokale høyringa var fylkesmannen si primære tilråding at det ikkje skulle opprettast eit landskapsvernområde ved Ålfotbreen slik verneframlegget av oktober 2003 la opp til. Hovudgrunnen til det var at kommunestyra og fylkestinget gjekk imot framlegget. Fylkesmannen laga eit alternativt framlegg på 231 km2 dersom sentrale styresmakter likevel ønska å gå vidare med verneplanen. 2. Heimel Ålfotbreområdet er eit vakkert og særprega område, som er eit kjent landemerke i Nordfjord. Eit verneområde rundt Ålfotbreen vil vere eineståande i Noreg med sine devonske fjellformasjonar og ein ubroten overgang frå fjorden via varmekjær edellauvskog til høgalpine område med dei vestlegaste isbreane i landet. Kystnære fjellområde prega av ekstremt høg nedbør representerer natur- og landskapstypar som i liten grad er verna tidlegare. Dei fleste vassdraga i området er utbygde, og det urørte området er relativt lite. Direktoratet tilrår at Ålfotbreen med tilgrensande område mot Hyefjorden og Skjerdingane i nordaust, delar av Solheimsvassdraget mot sør og fjellområdet ved Keipen mot vest vert oppretta som landskapsvernområde, etter naturvernlova § 5.
    [Show full text]
  • Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway
    PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway Pilot study: "Nordhordland Biosphere Reserve - Coastal Landscape of Western Norway» Published by: Nordhordland IKS Knarvik, January 2015 Steering committee: Knut Moe (Leader) Modalen municipality Gudrun Mathiesen, Hordaland County Dirk Kohlmann, Office of the County Governor of Hordaland Andreas Steigen, University of Bergen Jan Nordø, Naturvernforbundet in Nordhordland Wenche Teigland, BKK Karstein Totland, Masfjorden municipality Rune Heradsveit, Nordhordland Utviklingsselskap IKS Working group: Kari Evensen Natland (project leader) Nordhordland Utviklingsselskap IKS Kjersti Isdal (adviser), Nordhordland Utviklingsselskap IKS Peter Emil Kaland (academic coordinator), University of Bergen Arne Abrahamsen (communications adviser), Nor.PR Front page illustration: In a Biosphere Reserve it is important to preserve local heritage, as part of developing a sustainable local community. Photo from Keipane Kystlag, their STREIF event in Kvalvika, Sæbø, 2012. Photo: Hans Kristian Dolmen. The project is supported by: 2 PILOT Pilot study about Nordhordland as a UNESCO Biosphere Reserve Nordhordland Biosphere Reserve Coastal Landscape of Western Norway ______________________________ ___________________________ Knut Moe Jon Askeland Chairman of the Biosphere Project Chairman, Regional Counsel Major, Modalen municipality Major, Øygarden municipality ______________________________ ___________________________ Per Lerøy
    [Show full text]
  • Pressemelding Om Utsetting Av Atløysambandet Og Svelgen Indrehus
    Pressemelding om utsetting av Atløysambandet og Svelgen Indrehus Om Kystvegen Ålesund-Bergen Kystvegen Ålesund-Bergen er ein medlemsorganisasjon som arbeider for å styrke kommunikasjonane langs kysten og i kystkommunane på nordvestlandet. Alle dei 23 kystkommunane frå og med Bergen til og med Ålesund er medlem i organisasjonen. Målet er å bidra til at ein byggjer sterkare bu-, arbeids- og serviceregionar langs kysten, og synleggjere potensialet som ligg i vekst og verdiskaping ved å styrkje kommunikasjonane i desse områda. - Den viktigaste kampen for kysten på fleire tiår Styreleiaren i Kystvegen Ålesund-Bergen, ber kystkommunane mobilisere alt dei kan for å hindre minst 4 års utsetting av Atløysambandet og Svelgen-Indrehus. Fylkesrådmann i Vestland, Rune Haugsdal, foreslår å utsette begge dei to prosjekta langs kysten grunna den stramme økonomien i fylkeskommunen. I arbeidsdokument 2/2020 Økonomiplan 2021-2024 foreslår fylkesrådmannen å utsette realiseringa av både Atløysambandet og delstrekninga Svelgen-Indrehus på Kystvegen Måløy-Florø. Forslaget er at desse vert utsett frå 2021 til 2024, og då berre med mindre startløyvingar i 2024, som ikkje medfører oppstart før i 2025. Saka skal handsamast av det fylkeskommunale finansutvalet torsdag 28. mai Styreleiar i Kystvegen Ålesund-Bergen, Frank Willy Djuvik, oppmodar no politikarar og næringsliv langs kysten til å mobilisere for dei to prosjekta. – Dette vert den viktigaste kampen for kysten på fleire tiår. Om desse prosjekta no vert skubba fleire år fram i uvisse, så vert det svært vanskeleg å kjempe dei inn igjen seinare, seier han. I ei pressemelding frå Kystvegen Ålesund-Bergen syner Djuvik til den årelange kampen ein har hatt for å få desse to prosjekta inn på investeringsprogrammet, noko som endeleg vart ein realitet då Fylkestinget i Sogn og Fjordane vedtok å legge prosjekta inn i Regional Transportplan i desember 2017.
    [Show full text]