Bremanger Kommune Plan Og Forvaltning

Bremanger kommune Plan og forvaltning

Vestland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Merete Farstad

V år ref: Dykkar ref. Dato: 21/8050- MM 2020/35240-42 22.06.2021

Regional plan for vassforvaltning for Vestland vassregion 2022-2027 - høyringsuttale frå Bremanger kommune

Viser til motteken Regional plan for vassforvaltning for Vestland vassregion 2022-2027 som vi mottok til høyring 25.03.2021.

Bremanger kommune har handsama uttale til planen i formannskap og kommunestyret.

Kommunestyret har i møte den 17.06.2021, i sak 032/21, fatta følgjande vedtak: Samrøystes vedtak:

Bremanger kommune sluttar seg til hovudtrekka i regional vassforv plan, men vil presisere følgjande behov: 1 Auke kunnskapsgrunnlaget 2 Styrke finansieringa frå statlege sektorstyresmakter av tiltaksgjennomføring 3 Styrke virkemiddel for å få gjennomført tiltak spesielt knytt til tilskotsordningar eldre miljøpåverknad med kjent og ukjent eigar, til dømes nedlagte fiskeoppdrettsanlegg 4 Styrke tilskotsordningar som virkemiddel for tiltak innanfor avløpssektoren 5 Styrke virkemiddel for felles tiltak innanfor landbruk

Saksutgreiinga ligg vedlagt.

Helsing

Magnhild Myklebust Leiar plan og forvaltning

Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur

Adresse Telefon Org. nr E-post postmottak: Internett Rådhuset, Postboks 57 79 63 959 318 166 [email protected] www.bremanger.kommune.no 104, 00 Bankkontonr: E-post sakshandsamar: 6721 Svelgen 3776 07 [email protected] 50035

Side 2 av 8

Bremanger kommune JournalpostID: 21/6829 Sakshandsamar: Magnhild Myklebust

Dato: 25.05.2021

Saksframlegg

Saksnr. Utval Møtedato 061/21 Formannskapet 03.06.2021 032/21 Kommunestyret 17.06.2021

Regional plan for vassforvaltning for Vestland vassregion 2022-2027 - høyringsuttale

Kommunaldirektøren sitt framlegg til vedtak:

Formannskapet rår kommunestyret til å vedta fylgjande uttale til vassforvaltningsplanen for Vestland vassregion 2022-2027:

Bremanger kommune ser det som viktig at det i planen og tiltaksprogrammet blir sett fokus på å auke kunnskapsgrunnlaget for vassførekomstane i kommunen, for å vurdere om økologisk og kjemisk tilstand for vassførekomstane er riktig vurdert.

Behovet for virkemiddel for å få gjennomført tiltak, spesielt knytt til tilskotsordningar for opprydding av eldre tiltak der eigar er ukjend, utbetring av avløpsanlegg mm, må vektleggjast i planen.

Vedtaks som innstilling frå Formannskapet - 03.06.2021 Samrøystes vedtak:

Formannskapet rår Kommunstyret til å gjere eit slikt vedtak :

Bakgrunn for saka: Gjeldande regionale vassforvaltningsplanar for Hordaland og Sogn og Fjordane (2016-

Side 3 av 8

2021) vert no oppdatert for planperioden 2022-2027 til ein plan for Vestland vassregion. Forslag til regional vassforvaltningsplan for Vestland med tilhøyrande tiltaksprogram og handlingsprogram er lagt ut til høyring og offentleg ettersyn fram til 30. juni 2021.

Kommunen vert gjennom planen forplikta til å legge miljømåla til grunn for planlegginga og verksemda vår.

Kommunestyret 17.06.2021:

Handsaming:

KST- 032/21 Vedtak: Samrøystes vedtak:

Formannskapet 03.06.2021:

Handsaming: Nytt felles framlegg til vedtak, foreslått av Anne Kristin Førde., Arbeiderpartiet Bremanger kommune sluttar seg til hovudtrekka i regional vassforv plan, men vil presisere følgjande behov: 1 Auke kunnskapsgrunnlaget 2 Styrke finansieringa frå statlege sektorstyresmakter av tiltaksgjennomføring 3 Styrke virkemiddel for å få gjennomført tiltak spesielt knytt til tilskotsordningar eldre miljøpåverknad med kjent og ukjent eigar, til dømes nedlagte fiskeoppdrettsanlegg 4 Styrke tilskotsordningar som virkemiddel for tiltak innanfor avløpssektoren 5 Styrke virkemiddel for felles tiltak innanfor landbruk

FSK- 061/21 Vedtak: Samrøystes vedtak:

Formannskapet rår Kommunstyret til å gjere eit slikt vedtak :

Side 4 av 8

eldre miljøpåverknad med kjent og ukjent eigar, til dømes nedlagte fiskeoppdrettsanlegg 4 Styrke tilskotsordningar som virkemiddel for tiltak innanfor avløpssektoren 5 Styrke virkemiddel for felles tiltak innanfor landbruk

Aktuelle lover, forskrifter avtale mm: Vassforskrifta Plan- og bygningslova

Saksopplysningar: Føremålet med Regional plan for vassforvaltning er å fastsetje korleis vassmiljøet og vassressursane i regionen skal forvaltast på lang sikt og i alle sektorar. Planen skal bidra til at vi når måla som følgjer av vassforskrifta, og er bygd opp av tre delar: 1. Forvaltningsplan (omtalar kunnskapsgrunnlag, påverknad og miljøtilstand, utfordringar og prioriteringar og set miljømål for vassførekomstane) 2. Tiltaksprogram (skisserer tiltak for å nå miljømåla, og kven som er ansvarlege for tiltaka) 3. Handlingsprogram (Koordinerer prosessen med å nå miljømåla, og skal sikre framdrift og samhandling i planprosessen)

Vassforskrifta stiller tydelege krav til vassforvalting:

• all vassforvaltning skal samordnast på tvers av alle sektorar som forvaltar vatn

(økosystemtankegang).

• alt vatn skal forvaltast innanfor sitt nedslagsfelt.

• alt vatn skal minst ha god økologisk tilstand.

• alt vatn skal minst ha god kjemisk tilstand.

• samfunnsnytte skal vurderast kontinuerleg

Framlegget til vassforvaltningsplan kan sjåast her: https://www.vannportalen.no/vannregioner/vestland/plandokumenter- vannregion-vestland/planperioden-2022--2027/

Bremanger kommune høyrer i hovudsak til i Nordfjord vassområde, med ein liten del som drenerer mot Sunnfjord vassområde. Det er registrert 18 ulike kystvassførekomstar i kommunen, 13 grunnvassførekomstar, 35 innsjøar og 110 elvar/bekkefelt. Totalt er det registert 176 vassforekomstar, og 68 av desse er sterkt modifiserte (SMVF) i samband med regulering/kraftutbygging. Ein del

Side 5 av 8

av desse har mindre strenge miljømål som fylgje av dette.

Økologisk tilstand og påverknad på vassførekomstane i kommunen (S.Hjohlman)

Fleire av dei registrerte vassførekomstane har stor utstrekning, og kunnskapsgrunnlaget for å vurdere tilstanden i dei ulike vassførekomstane er mangelfult, spesielt for kystvatn, grunnvatn og enkelte bekkefelt. 4 overflatevassførekomstar i kommunen er registrert med moderat økologisk tilstand, i tillegg til ein del av dei sterkt modifiserte vassførekomstane. Nordgulen (kystvassførekomst) og Haulseelva/Storelva med bekkefelt er m.a registert med moderat økologisk tilstand, og det må gjerast tiltak for å oppnå miljømålet.

Kjemisk tilstand er lite kartlagt i vassførekomstane i kommuen, og i dei tilfella det er gjort kjemiske analysar, er det usikkert om desse er representative for heile vassførekomsten.

Vurdering: Dei viktigaste påverknadar som fører til for dårleg miljøtilstand i ferskvatn og påverkar flest vassførekomstar i vår kommune er fysiske inngrep/vasskraft og sur nedbør. Andre viktige påverknadar på miljøtilstanden kjem frå landbruk, avløp og industri.

Side 6 av 8

Tabellen viser grad av påverknad på vassførekomstane i kommunen (www.vann-nett.no)

Kommunen har som styresmakt for mindre avløpsanlegg, landbruk, vassforsyning, miljø, ureining og arealplanlegging eit stort ansvar for å sikre berekraftig bruk av vassressursane.

Innanfor vassdragsreguleringar/fysisk vassmiljø er det NVE som har mynde til å pålegge og gjennomføre revisjonar av konsesjonsvilkår (med innstilling til OED), men kommunen kan fremje ynskje om revisjon. NVE har no under handsaming fornying av konsesjon for Svelgen I og II kraftverk. Slepp av minstevassføring kan vere aktuelle tiltak for å nå miljømål, i tråd med nasjonale føringar for vasskraft. Eventuelle tiltaksplanar (biotoptiltak, tersklar, erosjonssikring) vil bli utarbeidd i etterkant av revisjonen. Åskoravassdraget i Ålfoten er eitt av vassdraga som NVE har gjeve høg prioritet for revisjon i perioden fram til 2022.

Kommunen har spelt inn tiltak til vassforvaltningsplanen knytt til spreidde avløp, reinseanlegg og jordbruk. I Bremanger kommune er det ein stor del private avløpsanlegg, og mange av desse oppfyller ikkje reinsekrava (direkteutslepp til sjø, dårleg fungerande infiltrasjon/sandfiltergrøft eller direkteutslepp frå slamavskiljar til elv). Kommunen har ikkje hatt kapasitet til å føre tilsyn med desse anlegga, og pålegge/følgje opp utbetring. Det blir arbeidd med å få til eit interkommunalt samarbeid om tilsyn på avløpsområdet. I fyrste omgang vil det vere nødvendig å utarbeide forskrift for tilsyn, og innføre årleg gebyr for tilsyn med avløpsanlegg, for å dekke kostnadane med denne oppfølginga.

Planlagde og foreslåtte tiltak innan reinseanlegg gjeld sanering av direkteutslepp og utbetring av avløpsanlegg i Svelgen. Sanering og utbering av avløpsanlegga i Svelgen sentrum pågår kontinuerleg, men på grunn av liten kapasitet og avgrensa budsjettmidlar har dette arbeidet teke tid. Desse tiltaka er også nødvendige for å oppfylle gjeldande krav i regelverket knytt til mindre

Side 7 av 8

avløpsanlegg, og fylgjer såleis ikkje av vassforvaltningsplanen åleine.

Innan jordbruk gjeld tiltaka i hovudsak administrativt arbeid knytt til kunnskapsgrunnlag, informasjon og kontroll. Tilskotsmidlar til kantsone mot vassdrag i eng vert spelt inn i høve Regionalt miljøprogram (RMP).

Oversikt over tiltak som Bremanger kommune er ansvarleg for

Det er behov for fleire verkemiddel for å få gjort nødvendige tiltak, både innanfor regelverket og i form av tilskotsordningar, og det er viktig at behovet vert synleggjort og fremja gjennom vassforvaltningsplanen. Mellom anna bør det verte mogleg å krevje oppretting av alle eldre tiltak som ikkje er i samsvar med dagens regelverk, og det må setjast av tilskotsmidlar til å gjennomføre tiltak der det ikkje er ein eigar av tiltaket eller det er nødvendig med samfinansiering på grunn av mange ulike påverknadar.

Økonomiske konsekvensar av framlegg til vedtak: Kostnad knytt til planlagde tiltak på avløpsnett/reinseanlegg i Svelgen sentrum i perioden 2022-2027 er stipulert til om lag 10 mill kr. Kommunen er pålagt sjølvkost innanfor avløpsområdet, og investeringskostnaden skal dekkast inn gjennom avløpsgebyra. Kostnader knytt til tilsyn med private avløpsanlegg må finansierast gjennom innføring av eit årleg tilsynsgebyr. Kostnader til rettleiing, informasjon og kontroll knytt til jordbruksdrift må finansierast gjennom driftsbudsjettet for plan og forvaltning.

Side 8 av 8