Bevaring Og Restaurering Av Anna Karoline
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Forslag til bevaring og restaurering Karsten Mæhl HFS rapport nr.1-2014 Hardanger Fartøyvernsenter 1 Jekta Anna Karoline Forslag til bevaring og restaurering Karsten Mæhl 2014 HFS rapport nr. 1-2014 Hardanger Fartøyvernsenter ISSN 1503-9927 2 Innhold Innhold ................................................................................................................... 2 Innledning .............................................................................................................. 4 Historikk ................................................................................................................. 4 Anna Karoline i Nordlandsmuseets eie ............................................................... 5 Tilstanden til Anna Karoline 2013 ....................................................................... 6 Bevaring og restaurering av Anna Karoline ..................................................... 13 Ingen inngrep ..................................................................................................... 14 Restaurering ...................................................................................................... 15 Antikvariske overveielser angående restaurering ............................................ 17 Tilbakeføringsperiode ......................................................................................... 18 Konservering ........................................................................................................ 19 PCP og Improsol ............................................................................................... 19 Fremtidig konservering ..................................................................................... 20 Oppsummering .................................................................................................... 21 Referanser ............................................................................................................ 22 Vedlegg ................................................................................................................. 22 Vedlegg 1 .............................................................................................................. 23 Vedlegg 2 .............................................................................................................. 24 Vedlegg 3 .............................................................................................................. 26 Vedlegg 4 .............................................................................................................. 27 Vedlegg 5 .............................................................................................................. 28 Vedlegg 6 .............................................................................................................. 29 Alle nye foto: Hardanger Fartøyvernsenter 3 Innledning Fra den 11. til 13. desember 2013 var Karsten Mæhl og Morten Hesthammer på befaring på jekta Anna Karoline i Bodø. Anledningen var et forprosjekt for bevaring og restaurering av Anna Karoline, igangsatt av Nordlandsmuseet. Vår rolle var her å vurdere følgende spørsmål: - Jektas tilstand - Nødvendige strakstiltak - Anbefalt konservering fremover. Må jekta konserveres og restaureres før den bygges inn i et Jektemuseum? - Hvilke klimatiske forhold må på plass i et nytt bygg for optimal og langsiktig sikring av jekta? - Kan konservering/restaurering inngå som en vesentlig del av formidlingen i det nye jektemuseet? - Forslag til tilbakeføringstidspunkt på bakgrunn av endringshistorie - Langsiktig restaureringsplan Historikk Anna Karoline har følgende historikk (etter Årsberetning for Nordlands Fylkemuseum 1964- 1965). Fartøyet er bygget i 1876 på Brataker i Mosvik, Trøndelag for Arnt O. Eggen, Oluf Nøst og Ole Vandsvik. Fartøyet var klinkbygd furu på furu, og bygd som flakejekt. Det er ca. 60 fot langt, 21 fot bredt og stikker ca. 6 fot uten og 12-13 fot med last. Fartøyet laster ca. 90 tonn. Etter et havari på Kirangrunnen ca. 1890 ble jekta slippsatt og fikk kravellhud. I 1903 ble det satt inn en 16 hk. hjelpemotor av merket «Kelvin». I forbindelse med et nytt havari, denne gangen på havnen i Bodø ca.1908, ble det lagt heldekk på fartøyet. I følge Arne Emil Christensen, som befarte Anna Karoline i 1983, ble fartøyet på det samme tidspunkt (1908) forhøyet med to bordganger (A.E. Christensen: P.M. til Nordland Fylkesmuseum vedrørende Anna Karoline. 1983) 4 Anna Karoline med dagens dekksarrangement. I 1916 ble det satt inn en 30 hk. Avance-motor til erstatning for Kelvin-motoren. Firmaet J. Angell og Sønner A/S kjøpte Anna Karoline i 1929 etter at den en stund hadde ligget i opplag i Trondheim. På det tidspunktet hadde den ennå full seilføring men ble avrigget i 1932. Den hadde da vært et seilførende lastefartøy i over 50 år. Samme år, i 1932, ble det utført en del større reparasjoner på fartøyet, bl.a. ble det laget nytt akterspeil og nytt dekk akter og fremme. På begynnelsen av 1950-tallet ble skroget overvanns fornyet. Anna Karoline i Nordlandsmuseets eie Nordlandsmuseet kjøpte Anna Karoline av J. Angell og Sønner i 1954 og jekta har således vært i museets eie i 60 år, en stor del av jektas levetid. I 1959 ble fartøyet landsatt på støpt fundament og med oppstøtting av sidene. Det ble også påbegynt impregnering av fartøyet med pentaklorfenol (PCP). Først i 1980 kom jekta under tak i det som var ment som et provisorisk bygg, men som den i dag 33 år etter stadig står i. På et tidspunkt (1970- tallet?) er det brukt impregneringsmidlet Improsol på fartøyet. 5 Johan Kloster laget i 1979 og i 1983, sistnevnte årstall i samarbeid med Arne Emil Christensen en tilstands- og bevaringsvurdering av Anna Karoline. På bakgrunn av konklusjonene i den første rapporten ble det satt inn en del tømmer i forskipet for å styrke skipet til en påtenkt flytting til Sjøgata i Bodø sentrum og senere tilbakeføring til flakejekt med rigg. Imidlertid ble Anna Karolines verdi som skipshistorisk primærkilde tungt vektlagt i befaringen i 1983, ikke minst på bakgrunn av restaureringen og tilbakeføringen av Pauline (Nævra) til seilførende flakejekt. Konklusjonen var her at en ikke ønsket en restaurering av jekta, i betydning tilbakeføring og rigging, bl.a. fordi man nå hadde Pauline som et eksempel på et slikt fartøy. En ønsket heller ikke en flytting av jekta da en mente at skroget var for nedbrutt til å tåle en slik belastning. Det satte en stopper for planene om flytting og tilbakeføring. I 1996 ble det foretatt en ny befaring av bl.a. Johan Kloster. Konklusjonene er her stort sett de samme som i 1983, dog vektlegges her impregnering med Boracol som en mulighet for å bevare eksisterende treverk. Etter et møte med Riksantikvaren 13.11.96 (O. Sæther 1997) er imidlertid den kjemiske behandlingen tatt ut av museets planer idet et klimaregulert hus ansees som tilstrekkelig for å stoppe råteangrepene. Tanken er at en i et slikt hus kan senke fuktigheten i treverket til et nivå hvor råtesoppen blir inaktiv. Med til historien hører også impregneringen av fartøyet med pentaklorfenol og skriveriene rundt dette. Imidlertid konkluderes det med at verdiene i 1996 er små og ikke krever sikringstiltak i forbindelse med publikumspresentasjon og begrensede tiltak for de som jobber med båten (O. Sæther 1997). Dette skal vi vende tilbake til senere i rapporten. Tilstanden til Anna Karoline 2013 Gjennom de befaringer som er foretatt gjennom årene er tilstanden til jekta grundig beskrevet. De observasjoner som er gjort av Johan Kloster m.fl. i 1979, 1983 og 1996 og av Fredric Denneche m.fl. i 1983 begge den gangen fra Norsk Sjøfartsmuseum (nå Norsk Maritimt Museum) kan vi tilslutte oss. Jektas tilstand kan i tråd med tidligere undersøkelser oppsummeres slik: x Det meste av dekket, dekksbjelker og skandekk/vaterbord har store råteskader. Dekket fremme er fjernet i forbindelse med montering av ny stevn. x Nedgangskapper og lyskasser har råteskader, men kan repareres x Mye av topptømmeret (spantetopper) er råtne, med unntak av forskipet hvor en del ble skiftet på begynnelsen av 1980-tallet x Store deler av bjelkevegerne er råtne og har råteskader x Partiet midtskips hvor springet er lavest, er særlig hardt angrepet. Her er spantene nærmest jord og dekket er nær ved å falle sammen x Bunnen med kjøl, klinkhud og bunnstokker er i brukbar forfatning, det samme gjelder en del av de originale grodde knærne. Dette er sammen med fasongen av fartøyet de viktigste opprinnelige bygningshistoriske elementer x Rekke og en del av rekkestøttene er i brukbar forfatning med unntak av en enkelt pullert 6 x En del hudplank er dårlige og mange spiker og trenagler mangler i huden. Huden er opptrevlet mange steder på utsiden. x Jernet i båten, f.eks. vinsjen på dekket er kraftig rustet. x Innredning er medtatt og mangler delvis, men mange av delene kan restaureres og brukes x Fartøyet har partier hvor det er noe ute av fasong, men i det store og hele virker det som de oppstøttingstiltak som er gjort siden Anna Karoline ble landsatt har bevart fasongen på fartøyet Eksempel på råtten dekksbjelke (ved skottet akter). En ser også undersiden av dekket som er sterkt angrepet av råte. Dekksplankene (til venstre i bildet) ligger forskutt opp/ned fordi underlaget mer eller mindre er råtnet vekk. 7 Kniven er stukket på skrå ned i natet og inn i kjernen av skandekket som på det nærmeste er jord. Fremme ved stevnen er det laget et stort hull for å få innerstevnen ned. Her er dekk, dekksbjelker, vaterbord og kne saget over. 8 Råteskader i nedgangskappen fremme Brukbar