2020 34 Nordlandsjekt for Fulle Seil Langs Jekteleia. Foto
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
34 Nordlandsjekt for fulle seil langs jekteleia. Foto: A. B. Wilse/Nasjonalbiblioteket. Eventyre KYSTEN • utgave 01 | 2020 Tekst: Bjørn Tore Pedersen / Foto: hentet fra boka Jekta - Eventyrets farkost 35 yrets farkost Jektas bravader var store og mange, ble vi fortalt. I hjembygda i Lofoten gikk det frasagn om denne eventyrets farkost, som seilte til Bergen med tørrfisk og tran og rogn, i bytte med mel og suk- ker og salt og andre nødvendigheter til folket der nord. Jekta var livsnerven langs kysten vår. I fem hundre år. Nå blåser det ny vind i jekteseilene. ord i Trøndelag i fjordbyg- og holdt for å ha like stor holdbarhet et dekk, der styrmannen styrte jekta. da Mosvik har Gunerius som furua. Jektebordene ble som Under dekket hadde styrmannen NBrataker fått et nytt regel håndsaget etter at tømmeret var sin kahytt, der også passasjerer som arbeidsoppdrag. Det er omfattende, hogd. Hele sommeren gikk med til fulgte med jekta kunne oppholde seg. og det kommer til å kreve sin mann. dette omfattende arbeidet, med en De fleste jektene ble bygget uten fast Men som den erfarne jektebyggeren sagmester og to sagere. dekk, som «Anna Karoline». og jekteskipperen han er, vet Gune- Etter at sagingen var unnagjort, Det er usikkert hvor på gården til rius Brataker nøyaktig hvordan han ble jektematerialene lagret på gården Gunerius Brataker «Anna Karoli- og arbeidslaget skal utføre oppdraget. over vinteren. Idet våren nærmet seg, ne» ble bygget, men mye tyder på at Målene har han i hodet: 60 fot lang. kunne byggearbeidet begynne. Først byggeplassen ble anlagt i utkanten av 21 fot bred. 6 fot dyp. «Anna Karoli- måtte kjølen strekkes i en lengde som gården nede ved fjorden. Det hendte ne» skal hun hete. Året er 1876. tilsvarte jektas drektighet. Spantem- også at jektene ble bygget på gårds- Arbeidstegninger fantes ikke. Med nene ble økset og formet i ønskede plasser der det var en viss avstand til bestillingen fulgte ingen annen spe- størrelser, avhengig av hvor på jekta sjøen. Jekteutsetting var en stor begi- sifikasjon enn hvilken lengde, bredde de skulle være. Bordene til skroget venhet i bygdene langs Trondheims- og dybde jekta skulle ha. Da visste festet man etter klinkermetoden, der fjorden, og da kunne hele bygda stille byggmesteren hvor lang kjøl han overlappende bordkledning ble naglet opp. Når jekta skulle sjøsettes, ble skulle strekke, hvor høy og kraftig til hverandre med klinkede jernsøm, den trukket og skjøvet langs bakken masta måtte være, og hvilken styrke på samme måte som vikingskipene på rundstokker, såkalte lunner. Noen jekta skulle ha for å holde på rigg og ble bygget. ganger oppsto det uforutsette hind- seil. Det var byggmesterens oppgave Når klinkhammerne gikk for fullt ringer på veien. Som da ei nybygd å gå i skogen og ta ut tømmeret han på byggeplassene, kunne det høres jekt til en gårdbruker og jekteskipper trengte. Og det gjorde han uteluk- over hele bygda, som opphissende på Inderøya skulle lunnes gjennom kende ved hjelp av øyemål. Trevirket musikk. På Steinkjersannan, der tunet på gårdsplassen, og det viste det ble drevet fram i løpet av vinteren og byens rådhus står i dag, ble det bygd seg at jekta var for stor til å passere anbragt til byggmesterens gård. to jekter samtidig i 1879. Det var den mellom husene på gården. For å gi Til ei jekt kunne det gå med gangen Steinkjer-folket måtte leve plass til jekta måtte stabburet rives. omtrent like mye trematerialer som med lyden av jekteklinkingen gjen- til et bolighus av typen middels nom hele sommeren. stort trøndelån. Materialene vekslet Jektas karakteristiske og iøynefal- Gåtefull opprinnelse mellom furu og gran, men som oftest lende forstevn kunne ha en høyde på Jektas opprinnelse er fortsatt en gåte. ble grana foretrukket til jektebord og flere meter. Fra det tverre akterspeilet Den kom seilende inn i vår historie mast, etter som grana er lettere i vekt, og et stykke framover ble det bygget nærmest av seg selv. Ingen vet når det 36 Eventyrets farkost skjedde, og hvor den kom fra. Det kan ha vært nordpå et sted. Ei kyst- bygd i Trøndelag. Eller kanskje på Vestlandet. Vi vet at jekta ble bygget i kystnære områder der det var rikelig med tilgang på god skog, fra Ryfylke i sør og helt nord til Finnmark. Vi vet også at jekta varierte i form og størrelse, avhengig av hvor den ble bygget, men alltid med det samme karakteristiske særpreget. Den høye forstevnen og det tverrstilte akter- speilet, bordgangene som var klinket til spantene med jernnagler, det åpne dekket, og den ruvende masta som stod plantet omtrent midt i jekta, rigget med råseil. Jekta «Ella Marie» sjøsettes fra en av gårdene i Innherred. Bildet er fra rundt 1890. Foto: Bergen var en av Europas betyde- Leksvik kommunes fotosamling. ligste handelsbyer i middelalderen, og for oss nordmenn de nye impulsenes by. Og kanskje var det slik som pro- fessor emeritus Arne Emil Christen- sen tenker seg, at her har en norsk skipsbygger på bytur sett ei skute med akterspeil, og reist hjem til bygda han kom fra, der han klarte å overbevise en kunde om at det var dette som var framtida. At det var slik den første jekta ble til. Det får vi neppe vite, men at resten av jekteskroget er norsk i alle sine detaljer, synes ifølge Arne Emil Christensen å være mer sannsynlig enn at jekta skulle være en fremmed farkost som kom seilen- de til oss, for så å bli tatt opp i vår båtbyggertradisjon. Og da er det ikke Spillum Dampsag & Høvleri i Namsos rundt 1920. Av de to jektene på bildet kan det usannsynlig at skroget på middelalde- være «Anna Karoline» som ligger til høyre. Foto: Norsk Sagbruksmuseum. rens byrding kan ha blitt utstyrt med hekk en gang i seinmiddelalderen. Derfor er det nærliggende å tro at ved Kråkerøy nord i Trøndelag, gikk Det var skiftende værforhold un- det er i siste halvdel av 1400-tallet, «Anna Karoline» i fraktfart med der den lange seilasen, og det hendte eller første halvdel av 1500-tallet den trelast fra Namsen og nordover, for de måtte søke inn til nærmeste havn første jekta kommer seilende inn i vår så å vende tilbake til bergene nord når stormen kom settende. Bessaker historie. i Trøndelag, der den ferdigtørkede og Rørvik nord i Trøndelag, Sand- klippfisken ble lastet om bord og seilt nessjøen på Helgeland og Støtt lenger til klippfiskkjøperne på Vestlandet. nord på nordlandskysten var steder En av mange Sigurd Jønvik har fortalt at han der fartøyer søkte ly for været. På I likhet med flere av de større jektene i en alder av 18 år gikk om bord i Støtt var det ei stor og romslig havn, seilte «Anna Karoline» til Lofoten «Anna Karoline» vinteren 1906 og der råseiljektene lå side om side med om vinteren. Om bord i henne ble at han ble med jekta til Lofoten som bomseilerne (jakter og galeaser), og det saltet fisk og torskerogn, som hun mannskap. Den vinteren seilte «Anna ventet på gode seilingsforhold over gikk sørover med når lofotfisket var Karoline» nordover i lag med et Vestfjorden, som var et av de verste slutt for sesongen, og våren meldte hundretalls andre fartøyer. De mest havstykkene å forsere på denne tida sin ankomst. Mens den saltmodne langveisfarende kom fra Stavanger- av året. fisken ble vasket og tørket på bergene området. I flere sesonger hadde «Anna KYSTEN • utgave 01 | 2020 37 Mannskap fra Tjeldsund-jektene «Margrethe» og «Hansine» hos fotografen i Namsos. Foran fra venstre William Dreyer, Helmer Han- sen og Hans Dreyer. Bak fra venstre Jentoft Andreassen, Kristian Andreassen, Anders Jensen, Rasmus Mattisen og Karl Olsen. Bildet er tatt like etter 1900. Foto: Tjeldsund kommunes fotosamling. Karoline» fast stasjon på Tinn i «Anna Karoline» det her dreier seg Hovedsakelig ble jekta nå brukt nærheten av Reine, der hun ble brukt om, og at skipperen Bjørvig er Johan til frakt av trelast til Nordland og som flytende landhandel. Det var Bjørvik, som førte jekta gjennom flere Troms. Etter et havari i Bodø den 31. fortrinnsvis kolonialvarer og fiskered- år på slutten av 1800- og begynnelsen oktober 1917 ble hun satt på slipp ved skaper hun hadde med seg nordover, av 1900-tallet, og at rederen som i Bodø skipsverft og reparert for 9309 som et tilbud til lofotfiskerne. Mens avisa oppgis til N. Vandsvik er Nils kroner og 14 øre. Samtidig ble hun jektemannskapet på sin side kjøpte Wandsvik. utstyrt med fast dekk. fisk, som de saltet og foredlet om Tida på Spillum innvarslet en ny bord. epoke i «Anna Karoline» sin 40 år «Anna Karoline» gikk også i Fraktefart og lange historie. Ei normal levetid for tørrfiskfart til Bergen. Hvor ofte lekter i Lofoten ei jekt ble anslått til et sted mellom er uklart, men både i 1896 og 1897 «Anna Karoline» skiftet eiere flere 20 og 30 år. «Anna Karoline» hadde er hun registrert i skipslista over ganger. I 1916 overtok Spillum overlevd de fleste jektene, og det til innkomne fartøyer som ble kunngjort Dampsag & Høvleri i Namsos henne tross for at hun hadde vært gjennom i Bergens-avisene. Det var ikke alltid for 25 000 kroner, for deretter å selge flere havarier, med etterfølgende at navn på fartøy, skipper og eier var henne til et partsrederi som var eid av utbedringer og fornyinger. Og nå lå korrekt bokstavert. I Bergens Tiden- Julius Pedersen og Ole Schiefloe for hun der ved Spillum-bruket, nyre- de den 13. juli 1897 heter det: «Som samme beløp. Ole Schiefloe var på staurert med fast dekk for første gang. henhørende til Nordlandsstevnen er denne tida disponent ved Spillum, og Nærmest som et smykke, med Julius endvidere indkommen: Jægt «Anne hadde klare planer om å bruke jekta i Pedersen som skipper.