Årsmelding Troms Bondelag 2008.Pub

Troms Bondelag

Årsmelding

2008

Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

1. Leders side!

Troms Bondelag har siste året markert 60 år i tjeneste for landbruket og bøndene i fylket. I forbindelse med markeringa, gikk jeg igjennom alle årsmeldingene som er tilgjengelige fra de 60 årene, og det er de alle fleste. Det er interessant og lese om hva som har opptatt Troms Bondelag i denne perioden. Hovedinntrykket er at Troms Bondelag har vært tidlig ute med å sette igang debatter på aktuelle saker, og i en del sammenhenger sitter man med et intrykk av en organisasjon som har vært i forkant med en del saker. Allerede i 1957 hadde man igang en brei debatt om kompetansekrav i landbruket. Denne saken har vært oppe med gjevne mellomrom gjennom årene, og den er fortsatt aktuell idag. Når vi idag ser store områder bærer preg av ugras og ikke minst av hundekjeks og høymolsyre, kan det kanskje være interessant å dra fram instillingen til Troms Bondelags ugrasutvalg i 1961:

”Der bør ikke anbefales bidrag til eiere av bruk med mye høimolsyre uten at en har garanti for at det blir gjort noe effektivt for bekjempelse av dette ugress.” Kanskje burde vi reoppnevne dette utvalget? Troms Bondelags arbeid har vært prega av aktuelle politiske debatter, og et le- vende engasjement for å bedre tromsbondens kår. Det har vært mange gode ini- tiativ for distriktstiltak helt fra starten, og allerede i 1951 klarte man å få et eget Nord Norge tillegg på melkeprisen. Engasjementet har vært stort, både foran jordbruksforhandlingene, og i de større politiske spørsmålene som EEC/EU, GATT/WTO, samt i de nære daglige problemstillinger som avlingsskade- erstatninger, rovdyrplager, reinbeite på innmark, toprissystem på melk m.m. Så kan vi spørre oss: Har vi oppnådd noe disse 60 årene? Min påstand er at Troms Bondelag har vært en viktig bidragsyter av landbrukspolitiske innspill på vegne av bøndene her. Jeg er helt overbevist om at de distriktstiltakene vi har, ikke har vært på plass uten et aktivt Troms Bondelag. Vi kan nok ikke peke på enkelt tiltak og si at de er et resultat av vår innsats, men vi har fremmet våre interesser i Norges Bondelags organer sammen med de andre fylkene, og sum- men av denne innsatsen har vært positiv for oss. Når man leser alle årsmeldingene, så blir man fyllt av respekt for alle de engasjerte menneskene som har bidratt til å bygge organisasjonen og kjempe for bøn- denes vilkår. Årsmeldingene gjennomsyres av engasjerte debatter, forslag og uttalelser til beste for næringa. Vi ser også at mange saker og problemstillinger er like aktuelle i dag som ved lagets start, og årsmøtet i mars er nok helt i pakt med utviklinga, om man tar fram uttalelsen fra 1971 der man uttrykker bekymring over den raske nedbygginga av næringa. Troms vil ha bruk for både større og mindre bruk i framtida dersom vi skal kunne bidra til å møte matvare- og miljøkrisen. Jeg er overbevist om at for å sikre ei utvikling på våre og naturens premisser, så trenger vi også i framtida engasjerte mennesker til å dra lasset i Troms Bondelag. Bjørn Mathisen

Side 2 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Side 3 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

2. Innholdsfortegnelse

1. Leders side ...... 2 2. Innholdsfortegnelse ...... 4 3. Fylkesstyret i Troms Bondelag ...... 6 4. Utvalg og representanter ...... 8 4.1 Utvalg i regi av fylkeslaget ...... 8 4.2 Representanter ...... 8 4.3 Valgkomité til årsmøte i Troms Bondelag 2008 ...... 8 4.4 Årsmøteledere ...... 8 4.5 Utsendinger ...... 9 4.6 Revisor ...... 9 4.7 Æresmedlemmer ...... 9 5. Styrets arbeid ...... 9 5.1 Generelt ...... 9 5.2 Internasjonalt arbeid ...... 10 5.3 Påvirkning og nettverksbygging ...... 10 5.3.1 Representasjon 2008 ...... 10 5.3.2 Høringssaker ...... 11 5.3.3 Prosjekter ...... 19 5.3.4 Presse og media ...... 20 5.4 Arrangement ...... 21 5.4.1 Årsmøte 2008 ...... 21 5.4.2 Ledermøte 2008 ...... 23 Markering av 60-års jubileum ...... 24 5.4.3 Regionmøter 2008 ...... 25 5.4.4 Landbrukspolitisk møte i Kirkenes ...... 25 5.4.5 Temamøte om landbruk i Harstad kommunestyre 28 februar 2008 ...... 26 5.4.6 Temamøte om rovviltforvaltningen i Troms 22. oktober 2008 ...... 26 5.5 Samarbeid med Gjensidige forsikring ...... 27 6. Økonomi ...... 28 6.1 Regnskap 2008 ...... 28 6.2 Balanse...... 29 6.3 Noter ...... 30 6.4 Revisjonsberetning ...... 31 7. Lokallagsoversikt ...... 32 8. Medlemsoversikt for Troms Bondelag ...... 34 9. Fylkeskontoret i Troms ...... 35

10. Nord norsk landbruksråd ...... 36

Styrets årsberetning ...... 39 Vedlegg 1, Taler i anledning markering av 60-års jubilemu ...... 40

Side 4 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Side 5 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

3. Fylkesstyret i Troms Bondelag 2007

Leder Nestleder Styremedlem

Bjørn Mathisen Asgeir Slåttnes Svein Olav Thomassen Hundstad Slåttnes Nordstraumen 9475 Borkenes 9100 Kvaløysletta 9162 Sørstraumen Tlf: 77 09 29 50 Tlf: 77 69 60 77 Tlf: 77 76 84 33 Mobil: 913 73 997 Mobil: 905 93 465 Mobil: 952 49 819 [email protected] [email protected] [email protected]

Styremedlem Styremedlem

Bjarne Leonhardsen Åse Heim Russelv Tennes 9068 Nord-Lenangen 9050 Storsteinnes Tlf: 77 71 31 08 Tlf: 77 72 45 13 Mobil: 976 59 203 Mobil: 905 67 740 [email protected] [email protected]

1. Vara Styremedlem

Jorun Bekkvik Nordahl Jorunn Sande Karlsen 9420 Lundenes Gausvik Tlf: 77 07 92 74 9430 Sandtorg Mobil: 906 33 370 Tlf: 77 07 21 70 [email protected] Mobil: 480 35 650 [email protected] Representant for Troms Bygdekvinnelag

Side 6 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Side 7 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

4. Utvalg og representanter i 2006

4.1 Utvalg i regi av fylkeslaget Prosjekt Utmarksbasert reiseliv Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Aksjonsutvalg (avsluttet 2008) Fylkesstyret. Verdiskapningsprogrammet for småskala mat Bjørn Mathisen, Hundstad, 9475 Borkenes Representant i styringsgruppen for prosjekt 4.2 Representanter ”Verdifulle opplevelser” Jorun Bekkvik Nordahl, 9420 Lundenes Representantskapet i Norges Bondelag Styret for BSF-Nord Norge (avviklingsstyre) Bjørn Mathisen, Hundstad, 9475 Borkenes Åse Heim, Tennes, 9050 Storsteinnes Vara til representantskapet i Norges Bondelag Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta 4.3 Valgkomité til årsmøte i Troms Miljø og kvalitetsutvalget i Norges Bondelag Bondelag 2008 Bjørn Mathisen, Hundstad, 9475 Borkenes 1. Laila Agersborg, Grubli, 9151 Nordreisa Bondelag Styret i Troms Bygdekvinnelag (for årsmøtene 2007 - 2009) Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta 2. Osvald Rafaelsen, Rødberg, 9440 Evenskjer (for Jorun Bekkvik Nordahl, 9420 Lundenes årsmøtene 2008 - 2010) (fra 27. august 2008) 3. Leif Heimro, 9056 Mortenhals (for årsmøtene Styret i Troms Utmarkslag 2009—2011)

Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta vararepresentanter for 1 år: Stiftelsen Troms Landbruksselskap 1. Jan Harald Tørfoss, 9151 Storslett Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta 2. Erik Torheim, Vik, 9475 Borkenes 3. Brynhild Forseth, 9360 Bardu Åse Heim, Tennes, 9050 Storsteinnes Troms Bondelags representant i HV 16 Odd Johan Movinkel, Østerdalsv., 9360 Bardu 4.4 Årsmøteledere Etterutdanningsutvalget for bønder i Troms (EB- 2008/2009: utvalget) Jorunn Bekkvik Nordahl, 9420 Lundenes Bjarne Leonhardsen, Russelv, 9068 Nord- (valgt i 2007) Lenangen Geitforum Troms 2008/2009: Eldbjørn Pettersen, 9050 Storsteinnes Jens Olav Løvlid, Hansvoll, 9050 Storsteinnes Landbrukets HMS-tjeneste, region Troms og personlig vara for Løvlid: Nordre Nordland Åse Heim, Tennes, 9050 Storsteinnes Asgeir Slåttnes (leder i regionrådet), Slåttnes, personlig vara for Nordahl: 9100 Kvaløysletta Geir Haugland, Hauglandv., 9360 Bardu L-HMS kontakt i Troms Bondelag Asgeir Slåttnes, Slåttnes, 9100 Kvaløysletta Styringsgruppen for landbruksfaglig senter på Gibostad Bjarne Leonhardsen, Russelv, 9068 Nord- Lenangen vara: Jørn Agersborg

Side 8 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

4.5 Utsendinger Årsmøte i Troms Bygdekvinnelag i 2009 Jorunn Bekkvik Nordahl Årsmøte i Norges Bondelag Severin Øverli velges 2007/2008 Asgeir Slåttnes Vara: 2008/2009 Bjarne Leonhardsen 1. Inge Aspevoll 2008/2009 Åse Heim 2. Erik Torheim vara i nummerorden: 4.6 Revisor 1. Daniel Arne Hanssen Berg og Hammervik AS, statsautorisert revisor 2. Jorunn Bekkvik Nordahl 3. Bernhardt Halvorsen 4.7 Æresmedlemmer 4. Jørn Agersborg Helmer Torsteinsen, Tromsøysund Bondelag Astrid Hokland, Kvæfjord Bondelag

5. Styrets arbeid

5.1 Generelt Styret har i 2008 behandlet 59 saker. Aktiviteten har vært god. Følgende styremøter har vært avholdt i 2008: 25. Januar (telefonstyremøte) 3. Juni (Tine Meieriet Nord, Harstad) 13. Februar (telefonstyremøte) 27. August (Buktenes, Sørstraumen i Kvænangen) 27. Februar, (telefonstyremøte) 14. Oktober (Fylkeshuset, Tromsø) 10. Mars (fylkeskontoret) 11. November (Bardufosstun, Bardufoss)

Arbeidet i fylkesstyret har som vanlig vært variert og styret har i 2008 behandlet 59 innkomne saker fra lokallag, Norges Bondelag og eksterne henvendelser. Aktiviteten i fylkeslaget har vært god i 2008. Mange av våre 24 lokallag har et sterkt engasjement og bredden i aktivitetene er stor. Lokallagene er ”grunnfjellet” i organisasjonen vår og verdien av arbeidet som legges ned er vanskelig å tallfeste. Påvirkning av opinion og lokale politikere er avgjørende for å sikre grunnlaget for å videreføre landbruket med den struktur og det mangfold vi har i dag. Fylkesstyret føler at det har god kontakt med lokallagene gjennom deltagelse på lokale årsmøter, regionmøter og arrangement i regi av fylkeslaget. Lokallagsstrukturen har ikke endret seg i 2008. I Troms er relativt mange av lagene små og derfor sårba- re. Sammenslåing er ikke noen garanti for å sikre velfungerende lag, men kan være nødvendig for i det hele tatt å få valgt styrer. Stemningen sett fra fylkeslagets ståsted har vært relativt god i 2008. Når dette er sagt må det føyes til at det er stor variasjon fra kommune til kommune og bygd til bygd. I enkelte kommuner er det interesse for å investere, produksjonsvolumene opprettholdes og stort sett alt av jordbruksarealer er i drift. Andre steder i fylket er det derimot en merkbar endring i negativ retning. Det er mest sannsynlig flere hovedfaktorer som ligger bak. Viktige stikkord kan være lønnsomhet innen landbruket i forhold til andre næringer/yrker og lett tilgjengelig arbeid innen sektorer som bygg og anlegg i landsdelen. Vi vet også at det i enkelte bygder og kommuner er ”generasjonsskifter” på gang og at dette er en betydelig utfordring. Fylkesstyret har i 2008 deltatt på mange arrangement og samlinger innen næringa eller knyttet til Troms -landbruket. Dette er viktig for å bygge nettverk og å påvirke rammene for næringa vår. Vi har også valgt å delta aktivt på samlinger for hele landsdelen blant annet i regi av Nord norsk landbruksråd. Kon- takten mellom næringsorganisasjoner, forvaltning, forskning og politiske miljøer kan derfor sies å være god.

Side 9 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Fylkesstyret arbeider aktivt mot presse og media. Resultatene vil nok vurderes ulikt alt etter ståsted, men det kan dokumenteres at vi har hatt gjennomslag i viktige saker både i presse og i radio i året som har gått. Vi vil fremheve at det gjøres en god jobb av mange lokale tillitsvalgte og at vi i fellesskap synlig- gjør organisasjonen og våre synspunkter. I forhold til gjennomslag i presse og media vil det normalt være en avveining i forhold til hvordan sak vinkles. Norges Bondelag, og vi som fylkeslag, har tradisjon for å være en seriøs interesseorganisasjon og ønsker å fremstå som ansvarlig i forhold våre samarbeids- partnere. Vi må imidlertid hele tiden søke å finne nye vinklinger og måter å bli mer synlig da medlemmer og opinion vil vurdere vårt arbeid ut fra hva vi oppnår gjennom å bruke presse og media.

5.2 Internasjonalt arbeid Det internasjonale arbeidet har i 2008 hatt preg av å være i en ”beredskapstilstand”. Forhandlingene i forhold til en ny WTO avtale sommeren 2008 førte ikke frem. En avtale ville fått alvorlige konsekvenser for norsk landbruk og Norges Bondelag arrangerte derfor en markering i Oslo for å synliggjøre konsekvensene. Troms Bondelag deltok med en delegasjon bestående av Svein Olav Thomassen, Jorun Bekkvik Nordahl og Åse Heim. Oslo viste seg fra sin beste side med strålende sommervær og de som deltok meldte tilbake om svært god stemning blant ”aksjonistene” og en minneverdig opplevelse. I forhold til arbeidet med en ny WTO- avtale må vi innstille oss på fortsatt beredskap og at ting kan skje frem mot sommeren 2009. Jorun Bekkvik Nordahl og Svein Olvav Thomassen sørger for at budskapet når frem også fra Troms

5.3 Påvirkning og nettverksbygging Påvirkning mot både de politiske miljøene og opinion er grunnleggende for å nå de mål vi arbeider for i Norges Bondelag. Likedan er påvirkning mot forvaltningen nødvendig for å nytte de muligheter som gis gjennom avtaler, lovverk og forskrifter. Fylkeslaget har også i 2008 fulgt opp den regionale forvaltningen gjennom god kontakt med Fylkesmannen i Troms, Troms fylkeskommune og Innovasjon Norge. Troms Bondelag har tradisjon for å invitere fylkespartiene til både formelle og uformelle samtaler. I 2008 har vi blant annet gjennomført slike møter med Troms Høyre og Troms Senterparti. Gjennom sam- talene knytter vi til oss kontakter med innflytelse og vi oppdaterer oss selv og kontaktene i forhold til faglige spørsmål. Det er nødvendig med en kontinuerlig ”skolering” i forhold til norsk landbruk og landbrukspolitikk. Vi vil fremheve at alle vi har spurt om møter og samtaler har vært positive og ser denne kontakten som gjensidig nyttig. Troms Bondelag deltok tradisjonen tro også på møte med Stortingspolitikere fra landsdelen våren 2008. Møtet var i regi av Nord norsk landbruksråd.

5.3.1 Representasjon 2008 Fylkeslaget har deltatt på følgende møter og aktiviteter i 2008: 16. - 18. januar Temakonferans i regi av Norsk Landbrukssamvirke, Bjørn Mathisen 25. - 26. januar Tenkeloftsamling i regi av Nord norsk landbruksråd, Alta, Bjørn Mathisen, Asgeir Slåttnes, Unni Hellebø Andreassen og Jørn Agersborg 28. februar Temamøte om landbruk for Harstad kommunestyre, Bjørn Mathisen og Jorun Bekkvik Nordahl 4. mars Møte i Strategigruppa for BU-midler i Troms, i regi av Fylkesmannens Landbruksav-

Side 10 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

deling, Bjørn Mathisen, Asgeir Slåttnes, Jørn Agersborg 5. mars Temakonferanse om innstilling fra Samerettsutvalget II, Bodø, Jørn Agersborg 6. mars Samling for rovviltkontakter i Norges Bondelag, Svein Olav Thomassen 8. mars Årsmøte i Troms Høyre, Bjørn Mathisen (innledet for årsmøtet) 10. mars Møte i referansegruppe om KSL, Svein Olav Thomassen 4. -5. april Årsmøte i Troms Bygdekvinnelag, Jorunn Bekkvik Nordahl 9. april Årsmøte og kurs i Troms Utmarkslag, Asgeir Slåttnes og Jørn Agersborg 11. april Landbrukspolitisk møte i Kirkenes, Bjørn Mathisen og Jørn Agersborg 30. april Rovviltmøte i regi av Troms fylkeskommune, Bjørn Mathisen og Svein Olav Thomas- sen 28. mai Møte i referansegruppe om KSL, Svein Olav Thomassen Årsmøte i Norges Bondelag 24. juli WTO markering i Oslo, Jorunn Bekkvik Nordahl, Svein Olav Thomassen, Åse Heim 15. august Regionmøte i regi av Gjensidige, Stjørdal, Bjørn Mathisen, Asgeir Slåttnes og Teig Madsen 2. oktober Styremøte i Innovasjon Norge, avdeling Troms, Bjørn Mathisen (innlegg) 8. - 12. oktober Ledermøte i Nordland Bondelag, avholdt sammen med studietur til Sveits, Asgeir Slåttnes 9. oktober Landbruksdag ved Senja videregående, Bjørn Mathisen 15. - 16. oktober Sluttseminar for ”Innovative bygdemiljøer”, Bjørn Mathisen, Unni Hellebø Andreas- sen, Jørn Agersborg 21. oktober Seminar om sortsutvikling, møte i regi av Fylkesmannen i Nordland, Bjørn Mathisen 22. oktober Temamøte om rovviltforvaltning i Bardu, Bjørn Mathisen, Svein Olav Thomassen og Jørn Agersborg 25. november Temamøte om Utviklings og tilretteleggingsmidler i regi av Fylkesmannen i Troms, Bjørn Mathisen og Jørn Agersborg 27. november Seminar om grønn omsorg i regi av Fylkesamannen i Troms, Jørn Agersborg 1. - 2. desember Hurtigruteseminar i regi av Bioforsk, Bjørn Mathisen, Unni Hellebø Andreassen og Jørn Agersborg 2. - 3. desember Tenkeloftsamling i regi av Nord norsk landbruksråd, Bjørn Mathisen, Svein Olav Tho- massen, Unni Hellebø Andreassen og Jørn Agersborg 9. desember Møte i regi av Rotary Syd Harstad, Bjørn Mathisen (innlegg)

5.3.2 Høringssaker og uttalelser Fylkeslaget har i løpet av 2008 behandlet følgende høringssaker/ avgitt følgende uttalelser:  Høring om ny dyrevelferdslov, avgitt 25. januar 2008 til Norges Bondelag  Uttalelse foran jordbruksforhandlingene 2008, avgitt 14. mars til Norges Bondelag I tillegg til disse de rene høringsuttalelsene har fylkeslaget i 2008 flere saker som har vært lengre proses- ser. Rullering av regionalt miljøprogram og innstillingen fra Samerettsutvalget II er to saker som har vært ressurskrevende. Den viktigste enkeltsaken har også i 2008 vært arbeidet med rammebetingelsene og vi har derfor valgt å gjengi uttalelsen foran forhandlingene våren 2008 i helhet. Uttalelsen gir et godt inntrykk av hvilke vur- deringer og prioriteringer fylkesstyret har gjort i forhold til å utvikle landbruket i fylket.

Side 11 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Til styret i Norges Bondelag

Uttalelse foran jordbruksforhandlingene 2008

Vedtatt på styremøte i Troms Bondelag 14. mars 2008

Ramme og innretning av krav: Fylkesstyret har gjennom høsten 2007 og vinteren 2008 registrert at forventningene er svært sterke til årets jordbruksforhandlinger. Vårt inntrykk er at våre medlemmer ikke føler at regjeringens løfter ved tiltredelsen og i forkant av fjorårets oppgjør er innfridd. I tillegg virker momenter som sterk kostnadsvekst, utvikling i nasjonalt og internasjonalt matvaremarked og lønnsvekst i det øvrige samfunnet inn på våre medlemmers krav og forventninger til jordbruksoppgjøret 2008. De sterke forventningene kommer klart til uttrykk i de skriftlige innspill vi har mottatt. Flere lag nevner tallstørrelser som kr. 100 000/ årsverk eller en ramme i størrelsesorden 3 milliarder. Fylkesstyret har diskutert krav til ramme ut fra de innspill vi har fått og ut fra de forventninger vi føler medlemmene i Troms har. Vi vil uttrykke følgende til styret og representantskapet i Norges Bondelag: Jordbrukets krav i 2008 må utformes ut fra følgende kriterier:

Utvikling innen kumelk-produksjon i Troms Antall søkere om produksjonstilskudd og antall dekar i drift i Troms

2100 450 17,0 422 889 579 250 000 401 271 652 270 915 97 268 518 269 2 1900 264 643 400 377 19 26 261 039 261 339 260 987 370 16,4 16,5 890 350 1 350 1700 759 1 200 000 16,1 333 16,0 47 6 300 1 1500

15,7 497 15,5 1 250 150 000 97 1300 13 15,3 Antall dekar 1340 7 28 200 1 15,0 Antall søkere 15,1 1239 1100 100 000

Antallmelkekyr i Troms 150 14,6 14,5 900 100 50 000 Gjennomsnittelig besetningsstørrelse i antall årskyr 14,0 700 50

0 13,5 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Antall produsenter: Gjennomsnittelig besetningsstørrelse: Antall søkere Antall dekar

Utvikling innen kumelk-produksjon i Troms Antall søkere om produksjonstilskudd og antall dekar i drift i Troms

2100 450 17,0 422 579 3 5 71 652 0 889 9 250 000 401 2 27 64 91 268 518 269 4 33 6 1 1900 1997 2 262 61 039 400 377 2 26 260 987 370 16,4 16,5 90 350 18 350 1700 1759 200 000 16,1 333 16,0 47 300 16 1500

15,7 497 15,5 1 250 150 000 97 3 1300 1

40 dekar Antall 15,3 13 287 200 1 15,0 Antall søkere 9 15,1 123 1100 100 000 Antall melkekyr i Troms melkekyr Antall 150 14,6 14,5 900 100 50 000 Gjennomsnittelig besetningsstørrelsei antall årskyr 14,0 700 50

0 13,5 500 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Antall produsenter: Gjennomsnittelig besetningsstørrelse: Antall søkere Antall dekar

Side 12 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

legge grunnlag for at inntektsgapet reduseres merkbart, målet må være at et årsverk innen landbruket gir like god inntekt som innen andre grupper i samfunnet legge grunnlag for et resultatet som må kunne oppfattes som betydelig bedre enn fjorårets avtale må dekke kostnadsvekst frem til våren 2008 og gi grunnlag for å dekke ytterligere kostnadsvekst i 2008

Hovedprioriteringer: På bakgrunn av de signaler og uttalelser vi har mottatt fra lokallagene i Troms vil fylkesstyret formidle følgende overordnede prioriteringer i forhandlingene 2008: tiltak som vil gi direkte inntektsvekst gis 1. prioritet styrking av velferdsordningene økning av rammene for BU-midler til tradisjonelt landbruk Fra Troms Bondelag mener vi etter dette at første punkt må oppfylles før man fordeler friske midler til andre og tredje punkt. Vi mener videre at målene innen alle punktene må fylles før det bruks friske midler på andre områder. I uttalelsen fra Troms Bondelag i 2008 har vi valgt å peke på forventningene ute i medlemsmassen og å peke på at det må være et grunnleggende krav å oppnå et resultat som er betydelig bedre enn fjorårets. Vi forutsetter at hvis det er mulig å oppnå en ramme som gir rom for en slik økt inn- tektsmulighet så sørger jordbrukets forhandlingsutvalg for en rimelig fordeling av de økte inntektsmulighetene mellom produksjonene.

Strukturutvikling: Den negative utviklingen i forhold til antall gårdsbruk i drift i Troms fortsetter også i 2007. Trenden den siste perioden viser at de gjenværende brukene nå ikke lenger er i stand til å øke produksjonen kompensere for bruk som legges ned. Vi ser med bekymring på denne utviklingen i en tid der det er stort fokus på nasjonal og global matproduksjon. Utviklingen innebærer også at viktige mål i forhold til for eksempel å bevare kulturlandskap kan bli vanskelig å nå. Vi ser utviklingen som en konsekvens av lønnsomhe- ten innen næringa og at vi taper i forhold til et svært godt arbeidsmarked i landet ellers. Bruksenhetene har vokst betydelig de senere år. Statistikk fra Statens landbruksforvaltning viser at enhe- tene inne de fleste husdyrproduksjoner vokser i Troms. Produsenter som investerer i ny driftsbygning er gjennomgående større enn bygninger oppført på 70 og 80-tallet (svært få nye bygninger på 90-tallet). Vi tror ikke det er mulig å snu denne utviklingen. I så måte vil det også være galt å bruke friske avtalemidler i et slikt forsøk. På den annen side mener vi at årets oppgjør må innrettes på en slik måte at strukturutviklingen ikke akselereres. Vi vil holde fast ved en politikk som innretter friske midler mot bruk der landbruksproduksjonen utgjør en vesentlig del av inntektsgrunnlaget for familien. I forhold til struktur vil vi fra Troms vektlegge følgende: ♦ årets avtale bør ikke forsterke strukturutviklingen innen norsk landbruk ♦ årets avtale bør videreføre en variert bruksstruktur over hele landet ♦ ulemper som følge av geografi og klima må fortsatt kompenseres ♦ friske midler bør styres mot å styrke økonomien på bruk som henter en vesentlig del av inntekten fra landbruket

Velferdsordningene: Det er en klar tilbakemelding fra våre medlemmer om at velferdsordningene skal prioriteres også i årets jordbruksforhandlinger. Mange er frustrert over at det ikke har vært mulig å styrke velferdsordningene i de siste oppgjørene. Hovedargumentene er hensyn til rekruttering, trivsel, familie og egen helse. Fra Troms vil vi fremme følgende:

♦ maksimalt refusjonsbeløp må heves til kr. 65 000/år ♦ utbetaling av refusjon bør skje minimum 3 ganger årlig ♦ det må igjen åpnes for at kommunene kan organisere avløser og motta statlig administrasjonstil-

Side 13 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

skudd ♦ tidligpensjonsordningen bør styrkes, men med midler utenom jordbruksavtalen ♦ sykelønnsordningen må revideres på en slik måte at man får dekt de reelle kostnader knyttet til sykemeldingsperioder (i dag et direkte tap, blant annet refusjon for 7 dager i uken innen husdyrholdet)

Marked og markedsmuligheter: Markedet er fremholdt fra politisk side og det har vært enormt fokus på utviklingen i både nasjonalt og internasjonalt matmarked den siste tiden. På samme måte som i forhold til velferdsordningene har det vært ytret stor frustrasjon over vinklingen mot at de internasjonale forpliktelsene gjennom WTO-avtalen hindrer oss i å utnytte dagens markedspotensiale. Våre medlemmer ser det som organisasjonens oppgave å sørge for politisk oppslutning om å endre ordningene over jordbruksavtalen slik at økt markedsuttak er mulig. De aller fleste er klar over at endringer vil medføre større risiko i forhold til en endret markedssi- tuasjon. Fra Troms Bondelag vil vi formidle forventningene uten å alt for konkret i forhold til hvilke grep som må gjøres. Vi vil oppsummere med følgende: ♦ den endrede situasjonen i det internasjonale matmarkedet må reflekteres i årets oppgjør og tilpass- ninger må gjøres som gir grunnlag for større markedsuttak ♦ dagens målprissystem må revideres og endres slik at det er mulig å nytte mulighetene i markedet, større fleksibilitet i forhold til dagens system der man blir straffet påfølgende år hvis markedsmulighetene utnyttes ♦ vi er usikre på om dagens markedsordninger er egnet i fremtiden i forhold til å gi rom for utnytte mulighetene i markedet ♦ vi forventer at markedsmulighetene nyttes fullt ut og gir forhandlingsutvalget frihet til å vurdere markedsordningene og gjøre de nødvendige grep

Kvoteordningen for melk: Kvoteordningen for melk er sentral i husdyrfylke som Troms. Engasjementet fra lokallag og medlemmer i forhold til ordninger bekrefter dette. Lokallagene i Troms står samlet i synet på at kvoteordningen bør videreføres. Det er heller ikke kommet forslag om radikale endringer av ordningen. Den største endringen i forhold til tidligere år er synet på kvoteleie. Tilbakemeldingene fra lokallagene er nå at tilpassning til regelverket gjennomføres ved etablering av fiktive samdrifter der dette er mulig. Det oppleves imidlertid som urettferdig at regelverket for etablering av samdrifter hindrer mange fra å leie en kvote. Hen- synet til like muligheter for å utnytte gårdens produksjonspotensial veier tungt og det er derved flertall for å åpne for ordinær leie av kvote. De fleste stiller imidlertid krav til at det ved åpning for leie av kvote må inngås langsiktige avtaler som sikrer begge parter. Fra Troms Bondelag vil vi oppsummere med føl- gende synspunkter på kvoteordningen: ♦ dagens ordning med fylkesvis omsetning av kvoter bør videreføres ♦ det bør åpnes for kvoteleie ♦ reglene for sovende kvote må gjennomgås med sikte på harmonisering med at det åpnes for å leie kvote ♦ kvotetakene for enkeltprodusenter og samdrifter bør videreføres på dagens nivå Samdrifter: Vi har fått mange tilbakemeldinger på regelverket for samdrifter, men vil kort konkludere med at de fleste foreslår regelverket i all hovedsak videreført. Etter nøye diskusjon i fylkesstyret foreslår vi imidlertid følgende endring: ♦ dagens regelverk for samdrifter bør videreføres, men med åpning for å bruke skjønn i forhold til avstandskravet

Generelt om priser og tilskudd: I Troms hviler husdyrholdet og grønt-produksjonen på ordningene for utjevning av ulemper knyttet til geografi og klima. Distriktstilskudd og sonetillegg er avgjørende for å opprettholde en lønnsom produk-

Side 14 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag sjon. Vårt hovedbudskap er at disse tilleggene må videreføres/økes innen alle ordninger. Behovet for øk- ning i distriktstilskudd vil begrunne ut fra faktorer som sterk kostnadsvekst på frakt og innsatsfaktorer basert på importert råvare. Av øvrige enkeltelementer vil vi blant annet nevne at flere lokallag ikke ser gode grunner for å videreføre ordningen med trekk i produksjonstilskudd for eldre produsenter. I en situasjon med underdekning i market på de fleste kjøttslag er det viktig å tilføre så mye norskprodusert råstoff som mulig. I tillegg fremheves det at innsparingen på 21 millioner er relativt beskjeden. De fleste ser heller ingen fare ved å fjerne trekkene i forhold til rekruttering og overdragelse til yngre generasjon. Fra småfeholdet fremheves endringen med fjerning av produksjonstilskudd til påsettlam/geit som et problem. Produsenter som er i en etableringsfase eller utvider produksjonen rammes klart hardest av endringen. I tillegg rammes produsenter i rovdyrutsatte områder hardt av endringen. Det bør derfor åpnes for endringer som kan kompensere for disse negative utslagene. Fylkesstyret i Troms vil gi følgende synspunkter i forhold til tilskudd: ♦ det må være et overordnet mål å videreføre og for enkelte produksjoner øke distriktstilskuddene (avgjørende for lønnsom drift i vår region, dokumentert nylig blant annet gjennom faglig rapport fra TINE Meieriet Nord BA) ♦ beitetilskuddene bør økes vesentlig ♦ ordningen med trekk i produksjonstilskudd for eldre produsenter bør avvikles (harmonerer ikke med utviklingen i samfunnet ellers, markedssituasjonen tilsier også at produksjonskapasitet utnyttes, kostnaden på 21 millioner er akseptabel) ♦ produksjonstilskudd for påsettlam/geit bør gis i spesielle situasjoner (eks. rovviltområder, sykdomssanering)

Økologisk produksjon: Vi har fått relativt mange tilbakemeldinger i forhold til økologisk produksjon i årets uttalelser fra lokallagene. Det er likevel ikke mange endringer i holdningene til økologisk produksjon. Fra fylkesstyret vil vi ikke utbrodere nærmere, men gi følgende synspunkter : ♦ produksjonen bør tilpasses etterspørselen i markedet ♦ en omlegging og utvidelse av økologisk produksjon i Troms innebærer en utfordring i forhold til at det vil kreve større arealer ♦ manglende oppslutning om økologisk produksjon i Troms skyldes i stor grad erfaringer med at lønnsomheten på sikt ikke er akseptabel

Klima og miljø: Temaene klima og miljø har fått enorm oppmerksomhet i presse, media og i de politiske miljøer siste halvår. Troms Bondelag viet relativt mye tid til temaet klima, miljø og matproduksjon på høstens leder- møte og tilbakemeldingene var gode fra lokallagene. Vi ser imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på temaet i forbindelse med årets forhandlinger, men peke på at landbruket må ha en klart definert strategi i forhold til miljø og klimautfordringene vi står overfor. Fra Troms vil vi gi følgende synspunkter i forkant av forhandlingene: ♦ klimatiltak skal ikke finansieres over jordbruksavtalen ♦ landbruk og matproduksjon er nødvendig for å dekke matbehov både nasjonalt og globalt, det bør likevel fortsatt legges til rette for en miljøvennlig drift innen norsk landbruk samtidig som nye tiltak vurderes opp mot praktisk gjennomførbarhet og lønnsomhet i et samfunnsøkonomisk perspektiv

Landbrukets utviklingsfond (LUF): Når det gjelder LUF har de fleste lokallag konsentrert sine innspill om rammen for tilskudd til tradisjonelt landbruk. Situasjonen i Troms har endret seg radikalt etter at ordningen for investeringstilskudd ble lagt om. Fra en situasjon der ledige midler ble overført fra år til år er nå situasjonen snudd helt om. Det er midler til bare støtte et fåtall av de prosjekter som er vurdert gode nok til å realiseres. Behovet for renovering og bygging av nye driftsbygninger er svært stort både som følge av nye krav innen husdyrholdet og som følge av en konsentrert utbygging på siste halvdel av 70-tallet frem til midten av 80-tallet.

Side 15 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

I Troms fylke har vi etablert et nært sam- Modell for BU-midler i Troms 2008 arbeid mellom fylkesmann, fylkeskommu- Prosentsats for ne, Innovasjon Norge og faglag i forhold Kostnads-ramme: Tilskudd i intervallet: til prioriteringer for BU-midler. Ved siste investeringstilskudd: møte i ”strategigruppen for BU-midler” 300 000 0 % 0 ble følgende modell for bruken av midlene 3 500 000 30 % 960 000 vedtatt (forslag fra Innovasjon Norge og 6 000 000 20 % 500 000 Troms Bondelag): 8 000 000 10 % 200 000 Det er i tillegg tatt inn i prioriteringene for Maksimalt investeringstilskudd: 1 660 000,00 2008 at inntil kr. 3 000 000 av de totale midlene kan nyttes til tilskudd til kraftfor- Modell for investeringstilskudd baserte produksjoner (i praksis egg og 1 800 000 svin). Modellen vil gi et investeringstil- 1 600 000 skudd i forhold til kostnadsrammen som vist i figuren under: 1 400 000

Fra Troms vil vi oppsummere følgende 1 200 000 hovedpunkter i forhold til LUF: 1 000 000 ♦ rammene for BU-midler til tradisjonelt landbruk bør økes betydelig 800 000 Investeringstilskudd ♦ ordningen med fylkesvis forvaltning 600 000 av prioriteringer for bruk av BU- midler bør videreføres 400 000

♦ ordningen med et tak på inntil 30% 200 000 investeringstilskudd bør videreføres 0 0 500 000 Skatt og avgifter: 1 000 000 1 500 000 2 000 000 2 500 000 3 000 000 3 500 000 4 000 000 4 500 000 5 000 000 5 500 000 6 000 000 6 500 000 7 000 000 7 500 000 8 000 000 8 500 000 9 000 000 Kostnadsramme Skatt og avgift er ikke en del av de ordi- nære jordbruksforhandlingene, men er likevel tatt inn som tema fra både statens og jordbrukets forhandlingsutvalg gjentatte ganger. Vi har i forbindelse med årets forhandlinger ikke sett det som naturlig å foreslå større grep eller endringer, men vil gi følgende synspunkter fra Troms: ♦ innføring av miljøavgift på handelsgjødsel må avvises ♦ nedskrivingstiden for bygninger må reduseres sterkt, minst 8% årlig avskrivningssats

Korn, kraftfor og fraktordningene: På grunn av posisjonen til husdyrholdet i Troms-landbruket har korn og kraftforpriser og ordningene knyttet til disse tema stor innvirkning på lønnsomheten. Faktorer 150 som økt kornpris og økte fraktekostnader (se figur til høyre fra FK Agri) slår sterkt ut i forhold til kraftforpris. Det er lite sann- 140 synlig at prisene vil gå ned i det nærmeste og det er da en svært viktig oppgave å søke å kompensere for disse økte kostnadene 130 gjennom jordbruksforhandlingene 2008. For å støtte opp om ka- 120 naliseringspolitikken vil vi også foreslå å øke kornprisene ved

årets forhandlinger. 110 ♦ videreføre dagens prisnedskriving av korn ♦ øke kornprisene under forutsetning av at det gis kom- 100 pensasjon av økt kraftforkostnad 90 ♦ styrke tilskuddsordninger for frøproduksjon, og da spe-

sielt for sorter egnet for Nord Norge 80 ♦ frakttilskuddsordningene må kompensere fullt ut for 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 økningene i fraktutgifter de siste år (mellomfrakt og Trekkbil for semitrailer, 3-aksla bil m/hengar stedsfrakt) Tankbil, 3-aksla bil m/hengar

Side 16 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

De enkelte produksjoner I det påfølgende vil vi foreslå enkelttiltak av spesiell betydning for å styrke lønnsomheten innen de tyngste produksjoner i Troms. Forslagene må sees i sammenheng med det vi har uttalt innledningsvis. Vi forutsetter at forhandlingsutvalget innenfor rammen sørger for å nå målene om inntektsutvikling i alle produksjoner. Svin:

Utfordringene innen svineproduksjonen i Troms Antall svineprodusenter og antall purker er store da det har vært en stor tilbakegang i an- 1000 70 9 9 915 918 tall produsenter og i volum. Dette har en klart 8 900 870 65 negativ innvirkning i forhold til foredlingsvirk- 64 60

800 8 745 2 57 7 somhet og drift av slakterianlegg i landsdelen. 711 2 6 50 Vi har i samarbeid med blant andre fylkesman- 700 52 6 87 5 71 600 5 nen i Troms, Innovasjon Norge, Norsvin Troms 545 40 42 42 43 500 og Nortura kommet frem til at det er nødvendig 36 30 å sette i verk tiltak for å styrke produksjonen. 400 Antall purker 27 28 28 Antall svineprodusenter Disse tiltakene vil rette seg mot å støtte opp om 300 20 produsenter som kan tenke seg å utvide eller 200 10 etablere svineproduksjon. Sentrale stikkord vil i 100 så måte være fagkompetanse om svineproduk- 0 0 sjon, støtte til utarbeidelse og vurdering av 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 driftsplaner samt bistand i en etableringsfase Antall purker Antall produsenter med purker når et valg om å satse er gjort. I forhold til jordbruksforhandlingene er videreføring av distriktstilskudd og tiltak i forhold til kraftforkostnad avgjørende for den fremtidige utviklingen innen svineproduksjon i Troms. Vi vil derfor oppsummere med følgende: ♦ økning av distriktstilskudd for svin med kr. 1,00/kg ♦ avsetning av sentrale midler til styrking og utvikling av svineproduksjonen i Nord Norge (nord for Saltfjellet) på kr. 500 000 Storfe: Prognosene for 2008 viser en stor underdekning av storfekjøtt. I tillegg til prognosene viser driftsgransk- ninger og referansebruksberegninger at spesialisert storfekjøttproduksjon har hatt relativt svak lønnsom- het. Uttalelsene fra lokallagene peker på behovet for å støtte opp om produksjonen og vi foreslår derfor følgende: ♦ videreføring av distriktstilskudd, produksjonstilskudd m.m ♦ dyretilskudd for ammeku i kombinasjon med melkeproduksjon på ku må gjeninnføres ♦ fullt driftstilskudd innen ammekuproduksjon bør nåes ved ca 25 ammekyr ♦ innføring av premiering av økte slaktevekter / kvalitetstillegg (mål ved tiltaket er å øke kjøttpro- duksjon) ♦ innføring av et tilskudd for levendefødte kalver ♦ øke beitetilskuddet betydelig Sau: Vi har i løpet av høsten 2007 og vinteren 2008 fått tilbakemeldinger fra saueprodusenter som tyder på en positiv utvikling med hensyn på lønnsomhet. Det er gledelig å registrere at jordbruksavtalen 2007 gir merkbare resultater hos den enkelte produsent. Utgangspunktet har imidlertid vært at lønnsomheten innen sau har vært dårlig sammenlignet med andre husdyrproduksjoner. Det er derfor behov for fortsatt fokus på tiltak som kan styrke økonomien innen saueholdet. Fylkesstyret har diskutert innretningen i årets forhandlinger og legger til grunn at friske midler og tiltak bør rettes mot bruksstørrelsene i intervallet 76-150 vinterfora sau. Vi begrunner dette først og fremst med at det er i dette intervallet vi finner produsenter som vil satse videre og som har sau som en vesentlig del av inntektsgrunnlaget. Fra Troms foreslår vi derfor følgende: ♦ innrette økning i tilskudd til intervallet 76 – 150 v.f. sau

Side 17 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

♦ styrke premieringen av kvalitetsslakt ♦ øke beitetilskuddet betydelig ♦ innlemme sau i prosjektet for sykdomssanering Melk, ku: Melkeproduksjon på ku er en tung produksjon i Troms tross en sterk tilbakegang i antall produsenter. Det er også bekymringsfullt at driftsgranskningene for 2006 viser en klar tilbakegang i lønnsomhet innen produksjonen. Den sterke kostnadsveksten forklarer en stor del av resultatet. Tross dette har det vært investert i en del nye driftsbygninger de siste årene i fylket. For å sikre produksjonen fremover er det nødvendig å styrke lønnsomheten betraktelig. Vi ser først og fremst gode muligheter i forhold til markedet. Produksjo- nen må i tillegg prioriteres i forbindelse med fordeling av økning i budsjettstøtte. Vi foreslår fra Troms: ♦ økning i melkepris, ku, på kr. 1,00/liter til produsent ♦ øke beitetilskuddet betydelig Melk, geit:

Troms er fremdeles det tyngste fylket innen geithol- Utvikling innen geitholdet i Troms det i Norge. Vi har et aktivt produsentmiljø og fyl- 14000 171 180 kesstyret vurderer geitholdet som en viktig del av 160 153 160 Troms-landbruket. Det har vært gjennomført flere 147 13000 13293 136 tiltak direkte rettet mot utvikling av geitholdet med 140 12763 131 gode resultater. Fylkesstyret vil foreslå å følge opp 12000 120 disse tiltakene videre med videreføring av blant an- 12157 11706 net satsning på sykdomssanering. Geit er en svært 100 11000 viktig kulturlandskapspleier og økt beitetilskudd vil 10896 80 10682 Antall melkegeiter være nødvendig for å ivareta denne oppgaven samti- geitprodusenter Antall dig som det styrker lønnsomheten. Vi ser også for 10000 60 oss at det er mulig å utnytte markedsmulighetene i 40 9000 sterkere grad. I forhold til tiltak for geit foreslår vi 20 derfor følgende: 8000 0 ♦ øke beitetilskuddet betydelig 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Antall geiter Antall produsenter ♦ videreføring av prosjekt friskere geit ♦ økning i pris på geit i tråd med markedsmulighetene ♦ sentrale midler til utvikling av prosjekt ”Kompetansesenter for geit” (etablering av nasjonalt kompetansesenter for geit ved Senja videregående skole, argumentere med sterkt geitmiljø i regionen, naturlig med senter nær beiteområder, fasiliteter mhp bygningsmasse er på plass) ♦ økning i grunntilskudd for geitmelk med kr. 0,40/liter

Egg: Eggproduksjonen i Troms er inne i en positiv utvikling. Troms Bondelag vil foreslå følgende for å styrke økonomien i eggproduksjonen i fylket: ♦ øke distriktstilskuddet på egg med kr. 0,40/kg Grønt: Innen grøntsektoren i Troms er potet viktigste enkeltproduksjon. Det har vært en svært positiv utvikling knyttet til Troms Potet på Silsand og produsentsammenslutningen Ottar. Grunnlaget for utviklingen er lagt gjennom en bevisst satsning fra fylkesmannen, forsøksring og aktive produsenter. For å sikre en fortsatt positiv utvikling vil Troms Bondelag vil foreslå følgende: ♦ økt pris på potet kr. 0,40/kg ♦ økt pris på øvrige grøntprodukter: 10% ♦ etablering av innfrakttilskudd på potet ♦ videreføring av arealtilskudd minst på dagens nivå ♦ innføring av distriktstilskudd for grønnsaker

Side 18 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag 5.3.3 Prosjekter Tenkeloft Arktisk landbruk Troms Bondelag er formelt eier av prosjektet Tenkeloft arktisk landbruk. Oppdraget er imidlertid gitt av styringsgruppen for Nord norsk landbruksråd og prosjektet er å anse som en felles satsning fra både faglag og samvirkeorganisasjoner i landsdelen. Denne koblingen kommer klart frem gjennom at styringsgruppen for Nord norsk landbruksråd også er styringsgruppe for prosjektet. For en nærmere beskrivelse av prosjektet og arbeidet som er utført i 2008 viser vi til kapittel 10. Prosjekt Utmarksbasert Reiseliv Prosjekt Utmarksbasert Reiseliv er eid av Allskog og fylkeslagene av Nor- ges Bondelag i prosjektområdet. Troms Bondelag var representert i styringsgruppen for Prosjekt Utmarksbasert ved nestleder Asgeir Slåttnes. Prosjektet dekket en region som strekker seg fra Møre og Romsdal i sør til Troms i nord. I Troms har Kjersti Lunde fra Balsfjord fungert som prosjektleder. Prosjektet har vært gjennomført i nært samarbeid med selskapet Din tur AS, som er et datterselskap av Allskog. Troms har i prosjektperioden vært utpekt som satsningsområde for sjø og fjordfiske. Tabellene under viser resultatene som er oppnådd i prosjektet.

Budsjett antall Oppnådd antall Fylke Verdipotensial produkter produkter Troms 12 27 10.305.000 Nordland 20 34 11.450.000 Nord-Trøndelag 15 27 4.484.000 Sør-Trøndelag 15 10 1.840.000 Møre og Romsdal 12 33 5.065.000 Sum 131 33.144.000

Finnmark 11 S&F, Hordaland 8 Hedmark 3

Fylke Sjøfiske Opplevelser Innl.fiske Laksefiske Jakt Verdi Troms 5 450 4 805 50 10 305 Nordland 6 046 4 728 42 634 11 450 Nord-Trøndelag 1 189 2 438 55 624 178 4 484 Sør-Trøndelag 700 1 090 50 1.840 Møre og Romsdal 1 285 3 685 95 5 065 BUDSJETT 4 000 2 000 2 000 3 000 3 000 Sum 14 670 16 746 197 1 258 273 33 144 Tallene gjengir verdipotensiale i de utviklede produktene i tusen kroner.

Prosjekt Verdifulle opplevelser i Møre og Romsdal, Sør Trøndelag, Nord Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Dette regionale prosjektet skal samhandle nært med det sentrale prosjektet med samme navn etablert av Norges Skogeierforbund og Norges Bonde- lag. Det regionale prosjektet er utviklet av Allskog, men fylkeslagene av Norges Bondelag er invitert med på samarbeid om gjennomføring. Det regionale prosjektet har følgende mål: Det overordna målet for dette prosjektet er å rekruttere nye grunnei- ere og aktører i bygde-Norge til lønnsom satsing i natur- og kultur- basert reiseliv, og i virksomhet som står i naturlig forbindelse med dette. Det strategiske målet for prosjektet er å etablere en fast og struktu-

Side 19 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

rert arbeidsmodell for motiverende informasjonsarbeid, og der informasjonens innhold er basert på oppdatert markedsinformasjon til enhver tid. Det volummessige og konkrete målet for prosjektet er basert på Din Tur AS’ utviklings- og forretningsplan som viser behov i markedet for en tilgang på ca 100 nye leverandører hvert år i de nærmeste årene. Vårt mål er at minst ¾ av denne veksten skal komme i Allskog sitt områ- de. Dette gir følgende mål for volum og verdiskaping: 5.3.4 Presse og media Presse og media er viktige kanaler for å nå ut med budskapet til både opinion og politiske beslutningstagere. Våre oppdragsgivere, det enkelte medlem, vil også måle oss ut fra gjennomslag i aviser, radio og tv. Å nå frem i riksmedia er svært vanskelig. Selv i lokale aviser og radio er det ofte en utfordring å få dekning dersom saken ikke har et betydelig inn-

Oppslag med fylkesleder Bjørn slag av konflikt. Mathisen i Harstad Tidende lør- Vi har i 2008 hatt dag 10. mai 2008. dekning i de fleste lokale aviser og i NRK Troms i en eller flere sammenhenger. Fylkesstyret og fylkeskontoret må imidlertid fortsatt prioritere kontakt med journalister og redaksjonene for å styrke nettverket. Regionavisa Nordlys er lest av svært mange i fylket og her har vi ennå et stykke igjen å gå før vi kan si å ha god nok dekning og gjennomslagsevne. Innslag i NRK Troms lar seg ikke gjengi i lydver- sjon i årsmeldingen, men innslag med leder i Finn- mark Bondelag, Fred Johnsen, og leder i Troms Bondelag, Bjørn Mathisen, er gjengitt i trykket ver- sjon til venstre og under.

Side 20 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

5.4 Arrangement 5.4.1 Årsmøte 2008 Årsmøtet i Troms Bondelag 2008 ble holdt 26. -27. mars på Grand Hotel i Tromsø. Det var som vanlig invitert gjester fra samarbeidende organisasjoner, offentlig forvaltning og politiske miljøer til årsmø- tet. Følgende gjester hilste til årsmøtet: ♦ Jorunn S. Karlsen, Troms Bygdekvinnelag ♦ Berit Nikolaisen, Troms Bonde- og Småbrukarlag (hilste også fra Troms Pels- dyralslag) Ved navneopprop var det 30 utsendinger fra de lokale bondelag og bygdevkvinnelag til stede. Fra Norges Bondelag møtte styremedlem og 2. nestleder Fylkesleder Bjørn Mathisen holder leders tale 2008. Endre Stakkerud. Spesielt inviterte gjesteinnledere i tillegg var:  Egil Olsvik, Nortura  Per Austmo, Gjensidige  Halle Arnes, Landbrukets HMS-tjeneste Egil Olsvik innledet om temaet matproduksjon og et marked i endring. Årsmøtet fikk et interessant innlegg om utviklingstrekk i forhold til kostnadsutvikling for innsatsfaktorer, etterspørsel etter mat og energipriser. Olsvik kom videre inn på de mye omtalte klimaendringer, inntektsmulighetene innen norsk landbruk og merkevarebygging. Per Austmo orienterte om Gjensidiges landbruksstrategi og utfordringer knyttet til skadeutvikling for brann, sykdom og avlingsskade. Halle Arnes innledet om situasjonen og utviklingen innen Landbrukets HMS-tjeneste. Fra Norges Bondelag orienterte styremedlem Endre Stakkerud om situasjonen i forkant av jordbruksforhandlingene 2008. Det kom klart frem i forbindelse med debatten etter innlegget at ut- sendingene hadde sterke forventninger til årets forhandlinger. Stakkerud fikk støtte for tankene omkring innretting av kravet og at det i årets oppgjør lå til rette for større markedsuttak enn på lenge. Følgende arbeidsplan i punktform ble vedtatt på årsmøtet: ♦ Oppfølging av politiske miljøer/ nettverksbygging ♦ Samling for tillitsvalgte i Troms Bondelag høsten 2008 ♦ Medlemsverving Under valg ble Bjørn Mathisen gjenvalgt som leder for et år, Asgeir Slåttnes og Bjarne Leonhardsen gjenvalgt som styremedlemmer for 2 år, og Jorun Bekkvik Nordahl valgt som 1. vara til fylkesstyret. Asgeir Slåttnes ble gjenvalgt som nestleder for et år. Årsmøtet vedtok følgende resolusjoner:

Inntektsmulighetene i landbruket må styrkes vesentlig! Egil Olsvik fra Nortura innleder om matproduksjon og markeder i endring. Årsmøtet i Troms Bondelag har store forventninger om en posi-

Side 21 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag tiv inntektsutvikling i de kommende jordbruksforhandlingene. Den sittende regjerings løfter om inntektsut- viklingen for landbruket i Soria Moria erklæringen er ennå ikke oppfylt. I løpet av relativt kort tid har det internasjonale matvaremarkedet gått fra en overskuddssituasjon til under- skudd. Dette som en følge av bl.a. økt kjøpekraft i de mest folkerike deler av verden, forbruksvekst, klimaendringer og befolkningsvekst. Dette har også ført til at prisene på enkelte importerte jordbruksprodukter nå har passert nivået på tilsvarende norske varer Tallenes tale for Tromsjordbruket er klar : ♦ gjennomsnittsinntekta i Tromsjordbruket er 134000.- ♦ antall bruk i fylket er redusert med 40% de siste 10 årene ♦ totalproduksjonen synker

Det kan synes som om norske politikere ikke har oppfattet hva som skjer. Årsmøtet i Troms Bondelag krever derfor at regjeringen tar landbrukets utfordringer på alvor. Skal vi fortsatt ha en nasjonal matproduksjon må inntektsgapet mellom landbruket og andre sammenlignbare grupper tettes.

Aktive utsendinger er en forutsetning for Gjest fra Norges Bondelag: god debatt, her lokallagsleder Kjell Odd- 2. nestleder, Endre Stakkerud var Skogli fra Balsfjord Bondelag.

Side 22 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

5.4.2 Ledermøte 2008 Ledermøtet høsten 2008 ble holdt på Bardu- fosstun kurs og treningssenter 12. og 13. november 2008. Fylkesstyret bestemte vinteren 2008 at marke- ringen av at fylkeslaget var 60 år skulle gjen- nomføres under ledermøtet. Programmet for ledermøtet var i tillegg noe utenom det vanlige da første dag i helhet var satt av til et kurs i landbrukspolitikk. Bakgrunnen var at styret i Norges Bondelag ønsket å styrke kunnskapene hos tillitsvalgte i hele organisasjonen innen dette temaet. Fylkesstyret i Troms valgte videre å bruke en stor del av andre dag på samlingen til opplæring av tillitsvalgte innen organisasjonsarbeid. Flere lokallag hadde etterlyst et tilbud for nye styremedlemmer og det var på høy tid å inn- fri dette ønsket. Årets ledermøte i Troms Bondelag var derfor viet til kompetanseheving med sikte på å sette våre lokale tillitsvalgte i bedre stand til både å drive påvirkning og å drive organisasjonen vår videre. Troms Bygdekvinnelag ønsket å delta på delen som var satt av til organisa- sjonsopplæring og programmet for denne delen var derfor utformet i samarbeid. Kurset i landbrukspolitikk omhandlet motivene for vår nasjonale landbrukspolitikk, prosessen med de årlige forhandlingene, tallmaterialet som legges til grunn, gjennomgang av de enkelte ordningene i jordbruksavtalen og en oppdatering i forhold til WTO-systemet. Tilbakemeldingene på kurset i landbrukspolitikk var svært positive. Norsk landbrukspolitikk er et komp- lekst tema og det er derfor en utfordring å formidle kunnskap om dette viktige temaet videre til opinion og politikere. Grunnlaget er imidlertid lagt gjennom denne skoleringen av våre tillitsvalgt. Kurset i organisasjonsarbeid var bygd opp omkring det å være tillitsvalgt, organisasjonen Norges Bondelag, styrearbeid og hvordan møte presse og media. Under temaet presse og media innledet ansvarlig redaktør i Troms Folkeblad. I tillegg fikk vi en orientering fra prosjektet ”Trivselsbygda” ved prosjektleder Marit Olave Riis-Johansen og trivselsagent fra Nordreisa. Ori- enteringen om prosjektet var en hyggelig og engasjerende opplevelse. Direktør i Troms Folkeblad I og med at ledermøtet i svært stor grad var viet til kurs i landbrukspolitikk Steinulf Henriksen og organisasjonsarbeid var det ikke rom for mange andre tema, men leder i Norges Bondelag, Pål Haugstad, deltok og holdt innlegg om kom- pensasjonsforhandlingene og om status politisk.

Prosjektleder Olave Riis- Johansen og trivselstangent i Troms Maria Steinsvik holdt et inspirerende innlegg om Triv- selsbygda for ledermøtet.

Side 23 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Markering av 60-års jubileum Troms Bondelag ble stiftet i 1948 og kunne dermed markere jubileum i 2008. Fylkesstyret valgte å markere i forbindelse med middagen under ledermøtet og utfordret Jens Olav Løvlid og Tor Lyngås til å dele tanker omkring fylkeslagets jubileum. Jens Olav Løvlid har lang fartstid i organisasjonen og fungert som tillitsvalgt i Balsfjord Bondelag, styremedlem og fylkesleder i Troms Bondelag i tillegg til å ha vært styremedlem i Norges Bondelag i en periode. Løvlid kom i sin tale inn på historien til Troms Bondelag og viste til at det før etableringen av fylkeslag hadde fungert kretser av Norges Bondelag i over 40 år i 1948. Politikk har vært en lidenskapelig interesse hos Jens Olav i alle år og han kom da også inn på de endringer som har skjedd i norsk landbrukspolitikk i tillegg til egne erfaringer fra strukturrasjonalisering og livet innen landbruket. Talen er vel verdt å lese for de som ikke fikk høre den under middagen og er gjengitt i helhet i vedlegg 1 bakerst i årsmeldingen. Tor Lyngås har hatt verv i Målselv Bondelag og fungerer nå som lokallagsleder. Vi utfordret Tor til å dele sine tanker om veien videre innen landbruket. I talen brukte Lyngmo også utvalgte dikt av sin far for å få frem stemningsbilder. Obladi oblada Ei stemning frå gammelfjøsen en mårrå i april Anna Domini 1964 Ånei, ånei før en telstand det va det rene skjære obladi oblada e kom uti fjøset en mårrå og såg en nyfødd kalv i palen det låg og kravla i kuskit og blod og slim, og grisen han remja med dødsredde kvin før oksen hadde slete seg og gikk løs og mente det hass personlige fjøs, og fjordings-jælken, den skinnhellige kropp Jens Olav Løvlid taler under hadde fått slåa fra stalldøra opp middagen på ledermøte i Troms og sto i kraftforsekken på hau Bondelag 12. november 2008. og hadde ete seg mesta dau

Ved hjelp av en solid veistakastubb Tor Lyngås brukte dikt av sin far og flittig påkallels av Belsebub i sin tale under jubileumsmidda- fikk e oksen, den sexgalne råe tamp gen. samt min gamle føretne gamp omsider atter tebakers på bås med advarsler om at nåe mer vås absolutt itte villa bli tålt. Men fjøsgolvet det va lite grann hålt så e visste itte ordet tå før e låg i lag med kalven i palen, førundra han såg på meg, og tydelig e hørte han vræla ”e du å nylig kommen tel væla?”

Før å gjøra ei lang historie kort å få tel en kalvbinge sku gå fort så vart det blå naggel på tommeltotten og den arme troskyldige spekalvskrotten sparka opp luka tel møkk-kjellar’n ned og så for han tel høls, og ferdig med det, e sku ivei å hente et tau og stanga mitt stakkars enfoldige hau Leder i Norges Bondelag, Pål så hardt oppi svarte dørkarmen Astrid Byberg overrakte bloms- Haugstad, holder taler under så det dansa før auan som gnister frå varmen. terhilsen fra Troms Bygdekvinne- middagen på høstens ledermøte. Kjerringa påsto dem hørte det inne lag til leder Bjørn Mathisen. e remja og svor i avmektig sinne.

Side 24 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

5.4.3 Regionmøter 2008 Følgende regionmøter ble avholdt i Troms Bondelag i 2008: Reisafjord Hotell 30. januar kl. 12.00 Grand Hotell Tromsø 30. januar kl. 20.00 Bardufosstun 31. Januar kl. 12.00 Grand Nordic Hotell, Harstad 31. januar kl. 20.00 Regionmøtene vinteren 2008 ble avholdt etter ”tradisjonelt” opplegg med 4 møter spredt over fylket. Det hadde vært ønske- lig med flere møter for at alle lokallag skulle få et tilbud i eget nærområde, men dette er en utfordring i forhold til praktisk gjennomføring og ressursbruk. Fremmøte var normalt godt og de som deltok var engasjert i forhold til både jordbruksforhandlinger, rovvilt og andre tema som kom opp. Programmet fra fylkeslagets side var i hovedsak bygd opp omkring jordbruksforhandlingene 2008 og ment som grunnlag for lokale studieringer Fra venstre: Irene Lange Nordahl (Troms Sen- og diskusjoner i lokallagsstyrene. terparti), Fred Johnsen (fylkesleder i Finnmark Bondelag), Helga Pedersen (fiskerirminister), 5.4.4 Landbrukspolitisk møte i Kirkenes Bjørn Mathisen (fylkesleder i Troms Bondelag), Bjarne Undheim (leder i Norges Bondelag) Troms Bondelag arrangerte sammen med Finnmark og Nordland Bonde- lag et landbrukspolitisk møte i Kir- kenes 11. april 2008. Fra Troms Bondelag deltok fylkesleder Bjørn Mathisen og org.sjef Jørn Agers- borg. Troms Bondelag hadde i tillegg utfordret Irene Lange Nordahl til å innlede på vegne av Troms Senterparti. Møtet var en del av en Møteleder : På første benk: Ulf Ballo Leder i Norges Bondelag, Bjarne Undheim, møteserie holdt våren 2008 der leder i Troms Bondelag, Bjørn Mathisen og formålet var å skape oppmerksom- leder i Finnmark Bondelag, Fred Johnsen. het og fokus på de kommende forhandlingene. Finnmark Bondelag hadde som vertsfylke ansvar for praktisk tilrettelegging. Bakgrunn for å holde møte i Kirkenes var et mål om å få fiskeriminister Helga Pedersen som innleder. Helga Pe- dersen har som nestleder i Det Norske Arbeiderparti en sentral posisjon i partiet i tillegg til at hun har en ministerpost i regjeringen. Fra Norges Bondelag deltok leder Bjarne Undheim. Møtet i Kirkenes var vellykket i den forstand at det gav uttelling i presse og media samt at tilbakemeldingene fra de som deltok var positive. Denne type møter er en viktig del av arbeidet for å synliggjøre situasjonen innen landbruket og å bygge ut våre nettverk av politiske kontakter.

Side 25 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

5.4.5 Temamøte om landbruk i Harstad kommunestyre 28 februar 2008 Troms Bondelag ble i januar bedt om å være med å forberede og arrangere et temamøte om landbruk for kommunestyret i Harstad. Fylkesstyret og fylkeskontoret støtter opp om denne type tiltak så langt mulig og vi deltok derfor i forberedelsene samt at fylkesleder Bjørn Mathisen holdt innlegg sammen med lokallagsleder Jorun Bekkvik Nordahl fra Grytøy Bondelag. Kommunestyret av engasjert og gav tydelig uttrykk for at innleggene var til nytte. Møtet fikk også god omtale i forkant og etterkant i lokalavisen Harstad Tidende.

Til venstre: Mange gårdbrukere møtte frem for å høre på innlegge for Har- stad kommunestyre om landbruket i kommu- nen. Til høyre: Jorun Bekkvik Nordahl innleder om betydningen av landbruket i Har- stad kommune.

5.4.6 Temamøte om rovviltforvaltningen i Troms 22. oktober 2008 Troms Bondelag avholdt sammen med Bardu Bondelag 22. oktober et temamøte om rovviltforvaltningen i Troms. Bakgrunn var problemene i beitesesongen 2008. Følgende var invitert spesielt til møtet: ♦ Rovviltnemnda i region 8, Troms og Finnmark v/ Willy Ørnebakk ♦ Bardu sau og geit ved Bjørnar Brandvoll ♦ Norges Bondelag ved styremedlem Steinar Klev og Finn Erlend Ødegård (ansatt) ♦ Fylkesmannen i Troms ved Landbruksavdelingen, Erlend Winje ♦ Fylkesmannen i Troms ved Miljøvernavdelingen, Per Olav Aslaksen) ♦ Troms fylkeskommune ved fylkesråd for næring, Pia Svensgaard ♦ Bardu kommune ved ordfører Oddvar Bjørnsen ♦ Statens Naturoppsyn ved Thomas Johansen Målet var å samle representanter for forvaltning og næringsutøvere til en gjennomgang og diskusjon om hvordan man kan møte beitesesongen 2009. Bjørnar Brandmo fra Bardu sau og geit innledet om problemene lokalt. Steinar Klev, styremedlem i Norges Bondelag, innledet med utgangspunkt i tittelen ”Kan bestandsmål og dagens rovviltforvaltning forenes med fortsatt aktivt beitebruk?”. Willy Ørnebakk, leder av rovviltnemnda i region 8, skulle innlede om ”

Side 26 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Hvordan møte utfordringene knyttet til forvaltning av bjørn, jerv, gaupe og ulv i årene fremover?”, men måtte melde forfall og Erlend Winje, fra Fylkesmannens landbruksavdeling holdt innlegg med utgangspunkt i samme tittel. Fylkesråd for næring, Pia Svensgaard, deltok på møtet og holdt innlegg der hun vektla betydningen av et aktivt landbruk og at rovviltproblemene måtte løses for at saueholdet skulle kunne vide- reføres også i indre deler av fylket. Vi oppnådde god pressedekning på møtet (Troms folkeblad, Nye Troms og bladet Fremover) og klarte å samle mange aktører og arrangementet var i så måte vellykket. Det er imidlertid langt frem til en løsning på rovviltproblemene og Troms Bondelag må være innstilt på å bruke tid og ressurser på arbeidet fremover.

5.5 Samarbeidet med Gjensidige forsikring Forsikring er et viktig arbeidsfelt i Norges Bondelag da ordningene skal sikre store verdier for våre medlemmer. I tillegg til å sikre verdier skal samarbeidet også gi uttelling i form av rabatter på de enkelte forsik- ringsordningene. Samarbeidet med Gjensidige forsikring er organisert gjennom en samarbeidsavtale på sentralt nivå. Avtalen beskriver også samarbeidet på regionalt nivå. Troms Bondelag har i 2008 gjennomført samarbeidsutvalgsmøte med gjensidig utveksling av informasjon om aktuelle saker samt utarbeidelse av arbeidsplan for 2009. Troms Bondelag deltok på regional samling i august 2008 på Stjørdal. Fylkesleder Bjørn Mathisen, nestleder Asgeir Slåttnes og konsulent Teig Madsen representerte fylkeslaget på samlingen. Høsten 2008 ble det avholdt temamøter i Harstad og Balsfjord.

Side 27 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag 6. Økonomi

6.1 Regnskap 2008

Driftsinntekter: Regnskap Tenkeloftet Regnskap Post: Beskrivelse Budsjett 2008 Troms BL Arktisk Totalt Troms BL 2008 Landbruk 2007 3100 Agiftsfritt salg 1 000,00 2 256,01 2 256,01 480,00 3130 Kurs-og arr.inntekter 1 800,00 1 800,00 3140 Annonseinntekter 18 000,00 18 000,00 18 000,00 14 000,00 3190 Kontorhold Tenkeloftet 15 000,00 20 000,00 20 000,00 20 500,00 3900 Rammebevilgning 396 000,00 396 000,00 396 000,00 388 200,00 3910 Tilskudd/ref. andre org. 1 000,00 720,00 3920 Tilskudd/ref. NB 40 000,00 54 769,00 54 769,00 41 870,00 3930 Tilskudd Nordområdekonf. 39311) Tilskudd Tenkeloftet 0,00 173 601,54 173 601,54 3933 brukte tilskudd - Tenkeloftet 0,00 -5 809,18 -5 809,18 Sum driftsinntekter: 471 000,00 492 825,01 167 792,36 660 617,37 465 770,00 Driftskostnader: Regnskap Tenkeloftet Regnskap Post: Beskrivelse Budsjett 2008 Troms BL Arktisk Totalt Troms BL 2008 Landbruk 2007 4400 Kjøp varer 1 000,00 5010 Lønn Tenkeloftet 70 634,00 70 634,00 5020 Lønn tilfeldig ansatte 5092 Avsetn.feriepenger 8 198,00 8 198,00 5320 Møtegodtgjørelse 166 500,00 156 700,00 2 800,00 159 500,00 179 800,00 5400 Arbeidsgiveravgift 8 500,00 7 990,86 3 745,14 11 736,00 9 169,15 5405 Aga. Feriepenger 418,22 418,22 6700 Revisjon 6 000,00 6 375,00 6 375,00 5 625,00 6800 Kontorrekvisita 9 000,00 7 760,60 7 760,00 7 448,10 6890 Kontorhold Tenkeloftet 20 000,00 20 000,00 7220 2) Andre møtekostnader 272 000,00 245 751,49 62 000,00 307 751,49 263 009,53 7340 Gaver 6 000,00 6 053,21 6 053,21 5 803,00 7720 Bevilgning Nei til EU m.fl. 1 000,00 0,00 7770 Gebyrer 1 000,00 414,00 32,00 446,00 486,00 7830 Tap på fordringer 1 600,00 Sum driftsutgifter: 471 000,00 431 044,56 167 827,36 598 871,92 472 940,78 Driftsresultat 61 780,45 61 745,45 -7 170,78 Renteinntekter 19 896,31 35,00 19 931,31 7 115,41 Overforbruk leder 42 026,00 42 026,00 6 306,00 Resultat 39 650,76 0,00 39 650,76 6 250,63

Side 28 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

6.2 Balanse 2007 –2008

Balanse 2007 - 2008

Eiendeler: 2007 2008 3)1500 Kundefordringer 86 050,65 210 694,90 1501 A.kortsikt.fordringer. 11 198,00 8 846,00 1511 Lån BSF 12 000,00 8 000,00 1512 Norges Bondelag 6 306,00 1920 Foliokonto 232 905,68 234 388,78 1930 Tenkeloftet 42 542,67 3 891,27 4) 1940 Norden-fondet 152 266,86 153 295,86 1950 Skattetrekkskonto 14 688,00 21 762,00 1970 Postbanken 4 771,14 3 684,89 1021 Felleskjøpet 105 145,29 111 844,85 Sum omløpsmidler 667 874,29 756 408,55

Gjeld og Egenkapital: 2007 2008 2050 Egenkapital 367 956,54 407607,30 2400 Ledermøte 2007 11 193,00 47535,00 2600 Forskuddstrekk 21 819,00 17842,00 2770 Skyldig arb.g.avgift 4 057,00 3882,00 2785 Pål.aga.feriepenger 292,82 418,22 2940 Avsetning feriepenger 5 742,00 8198,00 2989 KSL-midler 33 589,70 33589,70 2990 Tenkeloftet -5 810,00 2992 Akt.støttemidler 58 880,57 51982,57 2994 Kontingentreg.knt. 4204,00 3)2995 Nordenfondet 152 266,86 152266,86 2997 Gjeld Tenkeloftet 15 000,00 23846,00 2998 Kortsiktig gjeld 1 500,00 1500,00 2999 Velferdsmidler 1 386,80 3536,90 Sum gjeld og egenkapital 667 874,29 756408,55

Side 29 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

6.3 Noter

1) 3931 Tilskudd Prosjekt Tenkeloft Arktisk Landbruk Landbrukets Utviklingsfond 136638,64 Fylkesmannen i Troms 9585,21 Fylkesmannen i Nordland 18932,34 Fylkesmannen i Finnmark 8445,35 173601,54

2) 7220 Andre møtekostnader Kilometergodtgj. 42128,75 Billetter 47892,00 Hotellopphold 123852,00 Lokallagsandeler 107030,74 Ref.møtekostnader -13152,00 307751,49

3)1500 Kundefordringer Krav NB - ledermøte 2008 54769,00 Annonsør 2000,00 Gjensidige Forsikring 5750,00 Tine 2750,00 Tenkeloftet Arktisk landbruk 102589,00 Fauske Hotell 1569,00 Lokallagsandeler årsmøter/ledermøter 4305,00 Fylkesmannen i Troms 9585,21 Fylkesmannen i Nordlan 18932,34 Fylkesmannen i Finnmark 8445,35 210694,90

4) Nordenfondet 153 295,86 Fondet ble etablert etter at Landbrukstidsskriftet Norden ble nedlagt. Midlene disponeres av styringsgruppen i Nord-Norsk Landbruksråd og skal benyttes til fremming av landbruket i fylket.

Kostnadsbærerrapport 10 Fylkeskontoret -38 696,60 11 Styret -257 057,15 12 Årsmøte -61 474,20 14 Ledermøte -15 017,24 15 Årsmelding 18 000,00 19 Valgkomite -3 230,80 20 Regionmøter -8 270,00 21 Diverse møter/kurs -3 800,00 98 Renteinntekter 13 196,75 99 Rammebevilgning 396 000,00 Overskudd 39 650,76

Side 30 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

6.4 Revisjonsberetning

Side 31 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

7. Lokallagsoversikt

Kapittelet gir en oversikt over tillitsvalgte i Troms Bondelag. Oppføringene er så langt vi har hatt mulighet kor- rekte etter valg i lokallagene høsten 2005. Forkortelsene foran navnene står for henholdsvis leder (L), kasserer (K) og studieleder (S). 190101 Trondenes Bondelag L: Birger Theodorsen, Kilhusvn. 83, 9402 Harstad 77 07 65 94 911 66 129 [email protected] K: Solveig Valberg, Kasfjord, 9402 Harstad 468 56 947 [email protected] S: Christian Killengreen, Ervik Gård, 9402 Harstad 916 05 744 190102 Grytøy Bondelag L: Jorun Bekkvik Nordahl, 9420 Lundenes 77 07 92 74 906 33 370 [email protected] K: Jørn Jørgensen, Lundenes 77 09 07 70 S: Kolbjørn Berg, 9425 Sandsøy kolbjø[email protected] 190104 Harstad Bondelag L: Edmund Ludvigsen, Klatran, 9419 Sørvik 77 07 64 30 915 87 676 [email protected] K: Kristian Torbergsen, 9419 Sørvik 77 67 65 09 909 94 091 S: 190201 Kvaløy Bondelag L: Eivind Jenssen, 9100 Kvaløysletta K: May-Hege Bårdsen, Bakkejord, 9106 Straumsbukta 77 69 31 04 [email protected] S: Per Tøllefsen, Tisnes, 9100 Kvaløysletta 77 69 69 65 970 06 032 190203 Østre Ullsfjord Bondelag L: Peter F. Lakselvnes, Lakselvbukt, 9042 Laksvatn 77 69 05 35 952 20 143 [email protected] K: Bjørn E. Kristiansen, Lakselvbukt, 9042 Laksvatn S: Anita Kristiansen, 9042 Laksvatn 77 69 05 65 190204 Tromsøysund Bondelag L: Ellinor S. Jensen, 9103 Skulsfjord 77 68 87 88 415 00 057 [email protected] K: Jens J. Jakobsen, 9100 Kvaløysletta 77 69 83 13 S: Helga Nordgård, Innl.v. 9020 Tromsdalen 77 69 42 58 913 66 760 [email protected] 190205 Andersdal/ Ramfjord Bondelag L: Jon Arne Johansen, 9027 Ramfjordbotn 77 69 43 29 915 15 609 [email protected] K: Rannveig Johansen, Andersdal, 9020 Tromsdalen 77 69 43 29 S: Tor-Jostein Karlstrøm, Sakariasjord, 9027 Ramfjordbotn 77 69 43 63 191101 Kvæfjord Bondelag L: Erik Torheim, Vik, 9475 Borkenes 77 09 25 25 412 38 886 [email protected] K: Bernt Mikalsen, Vik, 9475 Borkenes 77 09 25 15 481 84 782 [email protected] S: Bernt Mikalsen, Vik, 9475 Borkenes 77 09 25 15 481 84 782 [email protected] 191301 Skånland og GratangenBondelag L: Osvald Rafaelsen, Rødberg, 9440 Evenskjer 77 08 72 73 911 18 417 [email protected] K: Albert Simonsen, Bjørkbakk, 9445 Tovik 77 08 76 11 S: Geir Nilsen, Sandstrand, 9445 Tovik 77 08 77 45 191701 Ibestad Bondelag L: Einar Johan Dons, 9450 Hamnvik 77 09 51 21 976 40 360 [email protected] K: Roy Meland, Ytre Å, 9450 Hamnvik 77 09 72 36 976 33 510 S: John Egil Vestvik, Bolla, 9450 Hamnvik 77 09 69 65 918 50 867 191801 Lavangen Bondelag L: Berhard Halvorsen, Sandmo, 9465 Tennevoll 7717 52 39 916 60 741 [email protected] K: Anne Strømmesen, 9357 Tennevoll S: Karin Lind, 9357 Tennevoll 192201 Bardu Bondelag L: Rune Håkstad, Bonesveien, 9360 Bardu 77 18 41 82 916 88 522 [email protected] K: Roger Simonsen, Krogseng, 9360 Bardu 77 18 17 00 [email protected] S: Karl Anders Krey, Tromsøvn. 9360 Bardu

Side 32 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

192301 Dyrøy og Salangen Bondelag L: Dag Agnar Solbakk, Framnes, 9311 Brøstadbotn 77 18 84 12 913 61 185 [email protected] K: Bengt K. Andreassen, Hundstrand, 9411 Brøstadbotn 77 18 81 99 S: Håkon Hofstad, 9350 Sjøvegan 77 17 31 89 192401 Målselv Bondelag L: Tor Lyngås, Kirkesdal, 9325 Bardufoss 77 83 73 88 905 52 757 [email protected] K: Eli Irene Grimsbø Moe, 9325 Bardufoss 77 83 75 82 [email protected] S: Grete Sofie Byberg, Vestvang, 9336 Rundhaug 77 83 75 91 478 05 768 192403 Midt-Troms Bondelag L: Ole Kyrre Østgaard, Fagefjell, 9300 Finnsnes 77 83 68 31 908 78 139 [email protected] K: Einar Nikolaisen, Nordlilv. 30, 9310 Sørreisa 77 86 18 94 924 63 400 [email protected] S: Jørn H. Lundberg, Nordisvn. 350, 9310 Sørreisa 77 86 12 10 934 61 210 193102 Gisund Bondelag L: Gjermund Klaussen, Grasmyrskogen, 9303 Finnsnes 90 52 00 01 [email protected] K: Johan Fr. Bjørkli, 9303 Silsand 77 85 31 80 S: Bengt F. Olsen, Flagstadvåg, 9395 Kaldfarnes 974 19 938 193301 Malangen Bondelag L: Leif A. Heimro, Krokstad, 9056 Mortenhals 77 72 71 40 481 53 958 [email protected] K: Leif A. Heimro, Krokstad, 9056 Mortenhals 77 72 71 40 481 53 958 [email protected] S: Leif A. Heimro, Krokstad, 9056 Mortenhals 77 72 71 40 481 53 958 [email protected] 193303 Selnes Bondelag L: Inger Skensved Thorwarth, Hestnes, 9042 Laksvatn 77 72 57 57 911 04 176 [email protected] K: Ronald S. Nordheim, Selnes, 9042 Laksvatn 77 72 57 33 907 37 667 S: Arnulf Øvergård, 9042 Laksvatn 77 72 57 95 193304 Balsfjord Bondelag L: Arild Heim, Tennes, 9050 Storsteinnes 77 72 45 13 913 74 044 [email protected] K: Ronald Niva, Hansvold, 9050 Storsteinnes 97170 748 [email protected] S: Marit Gåre, Markenes, 9050 Storsteinnes 480 66 123 [email protected] 193801 Lyngen Bondelag L: Jens-Richard Robertsen, Lenangsøyra, 9064 Svensby 77 71 35 88 911 20 680 [email protected] K: May-Kjellaug Pettersen, Jægervatn, 9064 Svensby 913 65 974 S: Janne Leonardsen, Russelv, 9068 Nord-Lenangen 77 71 31 08 193901 Storfjord Bondelag L: Atle Aronsen, Brenna, 9046 Oteren 77 71 47 94 916 46 687 [email protected] K: Kurt-Are Nymo, Signaldal, 9046 Oteren 947 45 716 S: Lill T. Leirbakken, Stubbeng, 9046 Oteren 77 71 41 47 482 41 623 [email protected] 194201 Kåfjord Bondelag K: Otto Skogheim, 9144 Samuelsberg 77 71 62 97 194201 Nordreisa Bondelag L: Morten Fredriksen, Loppevoll, 9151 Storslett 414 38 795 [email protected] K: Jan-Harald Tørfoss, Tørfoss, 9151 Storslett 77 76 74 52 S: Odd-Erik Hansen, Krakenes, 9151 Storslett 77 76 71 16 194301 Kvænangen Bondelag L: Svein Olav Thomassen, Buktenes, 9161 Sørstraumen 77 76 84 33 952 49 819 [email protected] K: Alfon S. Jacobsen, Storstein, 9161 Burfjord 77 76 83 84 901 38 275 S: Harald Kaasen Jr., 9161 Burfjord 77 76 84 89

Side 33 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

8. Medlemsoversikt for Troms Bondelag

Medlemstall ved utgangen av årene:

2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Med- Antall søkere Med- Med- Med- Med- Med- Med- Med- LOKALLAG om prod. lemmer tilsk. lemmer lemmer lemmer lemmer lemmer lemmer lemmer Trondenes 74 72 71 68 63 65 70 78 Grytøy 53 97 53 52 50 48 51 49 51 (inkl. Bjarkøy) Harstad 31 30 30 24 23 22 Kvaløy 38 41 44 43 44 44 Østre Ullsfjord 14 15 15 14 12 13 14 14 Tromsøysund 49 100 48 50 47 45 42 44 44 Andersdal/ 17 20 22 25 22 18 17 15 Ramfjord Kvæfjord 63 72 66 63 61 60 60 61 62 Skånland og Grat- 57 57 62 61 61 60 57 angen Ibestad 12 26 12 12 13 12 11 13 13 Lavangen 10 17 9 9 9 10 10 10 12 Bardu 48 55 48 53 53 50 49 49 51 Målselv 84 97 86 87 75 80 78 55 56 Midt-Troms 49 * 52 53 60 60 42 Dyrøy og Salangen 24 55 31 33 29 32 31 Gisund 37 * 39 43 44 40 42 40 43 Malangen 34 40 43 40 44 49 51 46 Selnes 8 199 7 7 7 8 8 10 11 Balsfjord 96 99 102 102 97 94 99 105 Ringvassøy 4 * 4 6 5 4 4 4 4 Lyngen 26 68 25 23 24 24 27 29 22 Storfjord 21 35 22 24 26 25 21 20 23 Kåfjord 5 60 4 7 4 4 4 5 4 Nordreisa 59 78 58 54 52 54 50 49 49 Kvænangen 15 15 14 14 13 13 13 13 15 Sum 928 957 978 949 934 918 941 970

* Antall søkere om produksjonstilskudd er ikke mulig å oppgi da lokallagets geografiske område ikke følger kommunegrenser.

Side 34 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

9. Fylkeskontoret i Troms

Adresse: Troms Bondelag Telefon: 77 00 20 30 Postboks 3021 Telefaks: 77 00 20 31 9498 Harstad e-post: [email protected]

Kontonummer bank: 47602154056 hjemmeside: http://www.bondelaget.no Kontonummer post: 05400800997

Ansatte: Jørn Agersborg Ansvar: leder av fylkeskontoret, saksbehandling for fylkesstyret Mobiltelefon: 412 18329 e-post: [email protected]

Teig Madsen Ansvar: saksbehandling for fylkesstyret, Den grønne skolen, Åpen Gård Mobiltelefon: 916 01465 e-post: [email protected]

Unni Hellebø Andreassen Ansvar: saksbehandling for Nordnorsk landbruksråd Mobiltelefon: 920 34556 e-post: [email protected]

Anita Skånhaug Ansvar: regnskap, medlemsregister, kontakt med regnskapskontorene i Troms og Finnmark Mobiltelefon: 997 96886 e-post: [email protected]

Side 35 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

10. Nord norsk landbruksråd

Det måtte gå noen år, men i 2008 fikk man endelig internett siden til Nordnorsk Landbruksråd opp å gå. Her kan man blant annet gå inn å se på aktiviteter i regi av landbruksrådet, samt følge linken inn til Bioforsk Nord sine hjemmesider, for å se detaljer rundt FoU programmet og prosjektene der. Vi håper å kunne være aktive å legge ut store og små nyheter og aktiviteter, og tar gjerne mot bilder og ideer fra andre. I år har NNL tatt første steg i deltakelse av arbeid innen grønn omsorg. NNL var delarrangør i lag med FMLA Nordland på Grønn omsorg konferansen på Fauske i oktober. Konferansen var vellykket og for NNL sin del ble det noen arbeidsoppgaver å ta med seg videre. 2008 har alt i alt vært et aktivt år og arbeidsoppgavene for NNL ser ikke ut til å bli mindre i kommende år.

Styringsgruppe for Nord norsk landbruksråd 2008: Leder: Fred Johnsen, Finnmark Bondelag Vara: Wenche Kristiansen, Nordland Bondelag Øvrige styringsgruppemedlemmer: Tore Ruud,Felleskjøpet Agri Vara: Berit Hundåla, Nortura BA Ann‐Christine Theodorsen, Nordland Bonde‐ og Småbrukarlag Vara: Gunnar Johnsen, Finnmark Bonde‐og Småbrukarlag

Styringsgruppemøter: Styringsgruppen har i 2008 hatt syv telefonmøter

Diverse aktivitet: Januar: 14‐15 :Økokonferanse i Bodø i regi av , Unni deltok 30: Møte Bodø ang Vågønes i regi av Nordland Bondelag, Tore deltok Februar: 25‐26: Tenkeloftsamling i Alta April: 2: Møte med stortingsrepresentantene i Oslo. Mai: 13: Arbeidsseminar: Energi‐ og ressursbruk i nordnorsk landbruk i regi av Bioforsk Nord, Tore deltok. Juni: 18: Møte med Graminor i Tromsø, Fred, Tore og Unni deltok September:

17: Seminar om” Effect of Feed Quality on the Intestinal Microbiota and Health in Ruminants, and on Public Health Møte “,FoU prosjekt på Ås , Tore deltok 18: Møte ang FoU prosjekt fra seminar den 17, på Norges Veterinærhøgskole, Tore deltok 25: Forskningsdagene 2008, Storslett, Unni deltok Oktober: 9: Deltakelse på Senja vgs, orientering om FoU prosess, Unni deltok 14‐15: Grønn omsorg konferanse, Fauske, Unni og Ann‐Christine deltok

Side 36 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

15‐16: Sluttseminar Innovative Bygdemiljø, Fred deltok, Unni deltok siste dag 16: Møte med Øystein Ballari og Olaug Bergset angående NNL sin rolle i Circumpolar konferanse 2010. Unni og Fred deltok. 21: Møte ang Graminor i regi av FMLA Nordland, Ann‐Christine deltok Desember: 1‐2: Hurtigruteseminar i regi av Bioforsk Nord Holt, Fred og Unni deltar 2‐3: Tenkeloftsamling og Rådsmøte i Tromsø.

FOU programmet: Leder: Fred Johnsen, Nordnorsk Landbruksråd Vara: Wenche Kristiansen, Nordnorsk Landbruksråd Øvrige medlemmer: Berit Nergård Nyre, FMLA Troms, Vara: Øystein Ballari, FMLA Finnmark Elisabeth Ljungren, Nordlandsforskning ,Vara: Gry Alsos, Nordlandsforskning Gustav Karlsen, LFR, Vara: Ingrid Myrbostad, LFR Ole Martin Pettersen, Tine MN, Vara: Tore Ruud, FK Agri Asgeir Slåttnes, bonde, Ann‐Christine Theodorsen, bonde

Søknader som er til behandling 1. Biologisk nitrogenfiksering og tap av Nitrogen fra eng i nordlig klima. (Bioforsk, Norsk landbruksråd‐ givning, FK. Sendt SLF (avtalemidler) i juni 2008). Avslått des 08 2. Kystlandskap i endring – biologiske og samfunnsmessige konsekvenser av en invaderende planteart (Bioforsk, Nordlandsforskning, Uitø, Norsk landbruksrådgivning og FMLA ). Natur og næring i juni 2008. Avslått des 08. 3. Næringsverdien av makroalger (Bioforsk, franske og kinesiske (IOCAF) FoU‐miljø). Sendt til Havkyst i juni 2008. (Forskerprosjekt). Avslått des 08. 4. Generasjonskifteproblematikk i Nord‐Norge (Nordlandsforskning). Natur og næring i juni 2008. Av‐ slått des 08 5. Tap av sau og lam på beite ‐ årsaker, årsakssammenhenger og tiltak (Bioforsk, NINA, UMB, HiNT, Animalia mfl). SLF juni 2008. Avslått des 08 6. Kontroll av e.coli bakterier i tarm ved ulike fôringsstrategier (Bioforsk, UMB, Veterinærhøgskolen, Univ Illinois, Karolinska institutet). Søknad nov 08. Avslått des 08.

Prosjekter som er i gang 1. Arktisk lammekjøtt, ‐ konkurransefortrinn i et nasjonalt og internasjonalt marked. Matforsk, Nord‐ landsforskning og Bioforsk. 2006 – 2. Optimalisering av kvalitet som kan stimulere til økt forbruk av økologiske grønnsaker. Bioforsk og Matforsk. 2006‐ 3. Verneareal som ressurs for kyst‐ og bygdeutvikling. PROBUS Nordlandsforskning, Høgskolen i Bodø og Bioforsk. 2006 – 4. Bruk av lokalprodusert flis som underlag for husdyr Bioforsk Nord og Jord og miljø). 2008 – 5. Kvalitet i geitmelk for osteproduksjon (UMB, Bioforsk) 2008 – 6. Norsk miljøvernbyråkrati, implementering og etterlevelse på regionalt og nasjonalt nivå.2008 ‐ 7. Vitaminer/antioksydanter i økologisk husdyrproduksjon. 2009‐2012 8. Scenarier for klimaendringer i nordnorsk landbruk (Cicero, Nordlandsforskning, Bioforsk). Sendt til SLF i juni 2008, 2009‐2011

Prosjekter som er avsluttet 1. Internasjonalisering av landbrukspolitikken. Konsekvenser for jordbrukssektoren i Nord‐Norge. NILF og Nordlandsforskning. Ferdig, presentert på sluttseminar i Bodø i fjor høst. 2005 – 2007

Side 37 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

2. Innovative bygdemiljøer. Nordlandsforskning og UITØ. 2005 – 2008

Resultater av FOU prosessen så langt: ♦ Sendt 13 søknader, 8 innvilget. Ca 40 mill samla budsjett i de innvilga prosjektene. ♦ 5 postdoc og 3 stipendiater til nordnorske forskningsmiljø ♦ Forsknings og utviklingsplan for geit ♦ Samarbeid på tvers av landsdelen, i og utenfor verdikjeden ♦ Mange ulike aktører er dradd inn i prosessen og prosjektene. Eks Salten Friluftsråd, Nortura BA, Thu‐ lefjord, Aron Mat, Statskog, Halti nasjonalparker osv. ♦ Bøndene er blitt aktive deltakere i FoU arbeidet i Nord‐Norge og legger klare føringer. ♦ Nettverket arbeider i lag også i andre saker, jfr Nordområdesatsingen ♦ Forskningsrådet mfl liker måten vi arbeider på

Arbeidsoppgaver videre: 1. Utnytte gårdens ressurser bedre, energi fra skog, gjødsel, avfall. Seminar i regi av Kunnskapsparken Nord, 11.nov, Tromsø 2. Miljødokumentere og miljøoptimalisere produktene. Videre oppfølging av temaseminarene? 3. Kompetansebehov, barrierer for kompetanseutvikling og pedagogiske metoder. 4. Inn på tunet. Seminar på Fauske oktober 2008. 5. Utvikling av patogene bakterier gjennom ulike foringsregimer til drøvtyggere. 6. Oppfølging av Fou‐plan geit

Side 38 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Styrets årsberetning

for

Troms Bondelag 2008

Troms Bondelag er et fylkeslag av Norges Bondelag. Fylkeslaget er således en del av medlemsorganisa- sjonen Norges Bondelag med samme formål som moderorganisasjonen. Troms Bondelag hadde i 2008 24 aktive lokallag og 928 medlemmer.

Styret i Troms Bondelag har jobbet for å bedre vilkårene for alle som driver innen landbruket i fylket. De sentrale jordbruksforhandlingene legger rammer for næringen, men fylkeslaget har vært med å påvir- ke bruk av midler og utforming av forvaltningsregler regionalt i Troms. Vi ser en klar utfordring i at antallet aktive produsenter har gått tilbake de senere år. Et overordnet mål for arbeidet fremover må være å sørge for så gode rammevilkår at rekrutteringa til næringa at rekrutteringen minst tilsvarer den naturlige avgangen.

I tillegg til lønnsomhet er det flere utfordringer for næringa som skaper stor usikkerhet i enkelte produksjoner. Rovvilttap er et konkret eksempel på en slik utfordring innen saueholdet.

Troms Bondelag hadde et resultat på kr. 39 650,76 for regnskapsåret 2008. Økonomien i laget er under kontroll, men styret føler likevel at de tilgjengelige ressursene er for små i forhold til arbeidet som bør gjøres. Troms Bondelag hadde en egenkapital på kr. 407 607,30 ved utgangen av 2008. Egenkapitalen har ikke endret seg vesentlig de senere år.

Forutsetningene om fortsatt drift av fylkeslaget er til stede og årsregnskapet er satt opp under denne fo- rutsetningen.

Bjørn Mathisen leder

Asgeir Slåttnes Åse Heim Svein Olav Thomassen nestleder styremedlem styremedlem

Bjarne Leonhardsen Jorunn Karlsen styremedlem styremedlem (representant for Troms Bygdekvinnelag)

Side 39 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Vedlegg 1

Tale i anledning markering av 60 års jubileum for Troms Bondelag Av Jens Olva Løvlid Kjære dere alle – gratulerer med dagen. Troms Bondelag fyller 60 år – 60 år siden omorganiseringen som medførte at de gamle kretsene ble avviklet og i stedet kom det et fylkeslag i hvert fylke. Men 60 år - hvilken alder er det? Jeg bør jo ha første hands kjennskap til det. Fylte jo 60 år selv her tidligere i år og fikk fin helsing fra Troms Bondelag – så da skal jeg benytte anledningen til å takke for den oppmerksomheten som ble gitt meg. Tusen takk til dere alle. Som 60 åring føler man seg jo fortsatt som oppe- gående selv om man nærmer seg pensjonistenes rekker og støvets år med rekordfart. Mellom ørene er en jo fortsatt bare 17 og et halvt år, sjøl om knær og skuldrer og diverse andre deler har trengt sårt til service og overhaling. Men en organisasjon vil vel være i sin beste alder skulle man tru (i alle fall trur vi personlige 60 åringer det om seg selv.). Og for Troms Bondelag var det jo ikke den egentlige fødselen heller. Vi hadde jo flere kretslag eller lokallag i Troms før 1948. De eldste er i sørfylket og er rundt og over 100 år, Kvæfjorden og Trondarnes. Sjøl er jeg jo fra området som omfattet gamle Malangen krets. Så det er egentlig omorganiseringen vi feirer i dag. Så vi får tru at en organisasjon som har den erfaringsbakgrunnen som et fylkeslag i Norges Bondelag har i dag, også har muligheten til å være omstillingsdyktig. Kunne ta utfordringer på strak arm. Som jeg sa på 50 års jubileet til Troms Bondelag som vi hadde i Harstad for 10 år siden. Jeg er fortsatt den lille lyslugga gutten i kortbukser som står på elvebredden i min barndoms dal og lure på hva framtida vil bringe. Kanskje organisasjonen er litt slik den og? Kanskje vi ikke er helt sikre på hvor veien går? Eller er vi det? Jeg skal ikke dvele så mye med det som har skjedd ut gjennom årene. Vi er en kamporganisasjon og har kjempet mange slag og kamper i forbindelse med jordbruksavtaler, internasjonale forhandlinger, og en EU kamp som for tiden er latent, men som kan blusse opp i full fyr bare situasjonen i Europa plutselig er lagelig for de som ønsker et medlemskap. Jamfør det som i disse dager utvikler seg på Island. I disse kampene har vi kjempet med forskjellige våpen. Fra å være svært forbrukervennlige og servere både frokoster og matpakker til lunsjen til folk i farta, til å servere møkkalass utenfor regjeringsbygget. I mellom disse ytterpunk- tene ligger et vell av engasjement som bønder landet over har vist. Fra nord til sør, fra vest til øst av kongeriket. Alt har ikke vært like vellykket, men noen ganger må vi tørre å tirre statsmakten. Også med ulovlige aksjoner. De er det ikke sikkert at vi skal kjø- re i organisasjonens navn, men la enkelte grupper ta seg av og kjøre løpet. Uten å drepe de organisasjonsmessig. Når vi har aksjonert eller ytret oss i forbindelse med jordbruksforhandlinger eller med andre aktuelle saker i samfunnet, så få vi ofte høre at bøndene er så pessimistiske! Det er lite som får meg så forbannet som det. Her får vi som yrkesgruppe et samfunns- syn som sytere og pessimister fordi at vi gjør en næringskamp for å høyne sosiale og økonomiske kår (står forresten i vedtektene til Norges Bondelag). Spesielt er det politikere og media som sprer usannheten om at bønder er pessimister. De skaper egentlig pessimisme med sine stadig tilbakevendende usanne påstander. Vi ser at politiet som var fornøyd i vårens tarifforhandlinger, men som nå er blitt misfornøyd, bruker ulovlige aksjoner – anmass – for å tvinge fram nye lønnsforhandlinger. De får med rette sam- funnets borgere mot seg. Men det har vi ikke brukt. Er det en misfornøyd bonde som overtar en gård, planlegger store utbygginger og jobber døgnet på tamp. Jeg trur det er en som har visjoner, om å skaffe seg og familien et utkomme på den plassen han bosetter seg på. Ingen bruker millioner på utbygginger og investeringer og jobber langt ut over det som står i arbeidsmiljøloven. Jeg trur at denne bonden har et mål – et mål om en sik- ker arbeidsplass for seg og sine og rimelig utkomme som gjør at han kan brøfø en familie. Vi kan bruke Stabekk og Ingebrigt Steen Jensen som et eksempel om å sette seg mål i dette tilfellet. Mens de var i 2. divisjonen i herrefotballen for noen år siden så satte de seg som mål å komme opp i eliteserien og blir Norgesmestre. Det var et håret mål for å bruke Ingebrigt Steen Jensen sine egne ord. Det gikk noe lengere tid enn det som var det opprinnelige målet, men i år kjempet de til siste slutt om Norgesmester- skapet, ble nr 2, og de vant eliteserien. Tør vi å sette oss slike hårete mål? Som enkeltbønder – som gruppe i samfunnet? Det er ikke sikkert vi skal være like hårete i målsettingen, men vi setter oss mål og jobber for å nå de. Da må vi ha lov til å varsle ifra dersom samfunnet ikke gir oss den muligheten for å nå målene som lå der i utgangspunktet. Det er ikke pessimisme, det er å bruke organisasjonen til det den ble utmeislet som – en kamporganisasjon. I 1994, da Portugal gikk inn i EU, så sa landets statsminister at Portugal skulle strukturrasjonalisere sitt landbruk og få ned andelen bønder fra over 20% til under 10%. I Norge var vi allerede den gang langt under 10%. I et velstandssamfunn er det av stor betydning at sysselsatte innen primærlandbruket ikke utgjør en for stor del av befolkningen. Det henger dessverre sterkt i hop. De av oss som av og til gløtter på TV-ruta har sett reiseprogrammet til NRK1 om de 3 familiene som reiser til urbefolkningsstamme- ne i utviklingsland har fått oss en aha opplevelse. Det som kanskje har vært en aha opplevelse for mange av oss, er den tiden de bruker til finne mat. Det er sagt i de programmene at disse stammefolkene bruker 70 til 80% av sin tid til å skaffe seg mat. Stort sett hele deres livsyklus er lagt opp om dette å skaffe seg mat. Vi ser i den samme TV-ruta fra det krigsherjede Kongo mennesker på flukt. De fleste har ikke spist på flere dager. I Norge og andre vestlige land i dag så ansees maten som en selvfølge. Snakker man om beredskap og matforsyning så blir man nærmest sett på som et rart dyr. Det er en ikke aktuell politisk problemstilling og det er vårt store problem i dagen samfunn. Maten er en selvfølge. Det vises ofte til undersøkelser om at den norske befolkningen støtter opp om norsk landbruk. Men hvor langt ned i pengboka går denne støtten? Er det bare kriser og krig som kan vekke befolkningen slik at politikerne skifter fokus? I dag utgjør vel landets bondebefolkning rundt 2% av landets sysselsatte. Med den minkende andelen av landets befolkning så mister vi makt. Fra å være en maktfaktor i norsk politikk så er vi i dag en så liten andel av befolkningen i Norge at vi har mistet mye av denne makten. Skal vi beholde makt må vi i alle fall stå sammen. Og vi må klare å utvide maktgrunnlaget ved å utvide grunnlaget for organisering i landbruksorganisasjoner og vi må utvikle allianser. Også her angripes vi at ytre fiender. På Storting- et har høyresiden i norsk politikk lenge villet bekjempe markedsordningene i landbruket. Markedsordningene er en av grunnpila- rene i norsk landbrukspolitikk. Forsvinner de uten noen form for regulering av markedet så er det alles kamp mot alle. Noen trur

Side 40 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag dette vil være en ønskesituasjon for dem, men jeg trur og hevder at ikke markedsordningene virket mest positive for forbrukerne så hadde vi ikke fått beholde dem! Derfor må vi kjempe for å beholde ordninger som virker samlende. Uten dem har vi enda mindre makt. I sommer så fikk varaordføreren i Balsfjord, som da var et av styremedlemmene til Balsfjord Bondelag, en del oppmerksomhet i media om å holde landskapet åpent. Det var om kratt og skog langs veiene og å få folk på banen for å rydde litt. Føler det mange ganger slik som om jeg kjører i en grønn tunnel. Vi som har Finland som nærmeste nabo syntes jo det var dønn kjedelig den transportetappen gjennom Nord-Finland. Vi kjørte jo i realiteten i en skogstunnel. Ragnar Olsen har ei visa der det synges så fint om; det skal være sau langs veien!”. No er det traktorer, hjullastere og veiskraper med rydde- og krattaggregater som driver og pusser veigrøftene og kantene rundt slik at storskogen ikke kommer helt inn på asfalten. Hva koster det? Og først i dette årtuse- net så startet Norges Bondelag kampanjen; ”Vi får Norge til å gro”. Jeg og ordfører Nils Gjærland ble jo med en gang upopulære da vi mer enn antydet at dette slagordet var det lett å misbruke, og vi føyde til: ”Vi får Norge til å gro igjen”. Gjengroinga er et mangehodet troll. Lite beitedyr, færre gårdsbruk som brukes aktivt, leiejordsproblematikken, plastikkveistikk – ingen hogger veistikker lengre, hesjestaur er ikke in lengre, gjerdestaur kjøper vi trykkimpregnerte og vi har fått et varmere klima. Alt virker til å øke gjengroingen. Så bare en liten tanke; Her har jo Norges Bondelag muigheter til å forandre slagordet sitt? For eksempel; Bonden holder landskapet åpent! Eller kanskje skal vi si; ”Åpne kulturlandskap der bønder er!” Så her er det bare å sette de kløk- tige hoder i lag så kommer nok ideene rennende på ei fjøl. Statistikkene har vist ei utflating i antallet nedlagte bruk siste år. Spesielt i de sentrale områder av landet. I Nord-Norge synes jeg ikke at jeg ser så mye til det. I Nord-Norges største landbrukskommune, Balsfjord, har avangen vært skremmende siste år. Til- gangen til godt betalt arbeid i lag med mer fritid er hovedfaktorer. Men så melder tvilen seg. Jeg er jo en uforbederlig kverulant. Det er jo ofte de best drevne brukene som gir seg – i alle fall har det vært gjennomgangstonen siste året i Balsfjord som jeg kjenner best. Er det slik at mange av de brukene som drives i dag kanskje hadde vært nedlagt dersom brukerfamilien hadde komme seg helskinnet ned på føttene? At mange av de som holder på er i en slags tvangssituasjon, gir de seg så mister de alt? Nå høres jeg muligens noe pessemistisk ut, men har vi ikke evnen til å diskutere de vanskelige temaene så har vi et problem. Det har vært en økende sturkturrasjonalisering de siste årene. Og når flere som jeg kjenner til snakker om fjøs på rundt 50 melkekyr, da trenger vi ikke så mange bruk. Det er fakta – vi kan ikke få både i pose og sekk. Men i den nordnorske topografien så er det ikke alle steder vi kan sette opp slike fjøs.

Jeg har vært innom flere tema, satt opp flere spørsmål og ikke gitt noen svar, kun tida kan gi oss det. Det er masse temaer som jeg ikke har vært innom, og jeg vet at en organisasjon som Bondelaget vil få disse temaene til behandling en eller annen gang. Men jeg vil som nest siste punkt sett opp det om å ta seg av hverandre. Vi ser rett som det at det har vært en tragedie på et eller annet gårdsbruk. Sosiale, familiære og økonomiske vilkår er blitt slik at enkeltmennesket går over i en annen tilstand. Er ikke i stand til å ta vare på seg og sine. Så er spørsmålet – hva gjør vi da? Skygger vi unna fordi at det kan gi problemer, eller stiller vi opp – gir vedkommende mulighet til å ta kontakt og få gitt uttrykk for sine frustrasjoner. Jeg trur at disse tragediene vil dukke opp og opp igjen. Men kjenner vi til at noe holder på å utvikle seg, ta kontakt, bare vær til stede – vis at noen bryr seg – det er det for lite av i dagens effektive samfunn. Har jo ikke kommet med noen historier. Og siden været ikke er det aller beste så tar jeg den om Lille Per; Han var trøtt og mamma hadde fått han til sengs. Så etter godnattklemmen så sier mamma til han: - Nå må du være snill gutt og be til Gud om at det blir fint vær i morgen når bestemor og bestefar kommer på besøk. Hjælper ikke, han derre Gislefoss har allerede bestilt torden og storm til i morgen!

Takk for meg lykke til videre

Side 41 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

Tale i anledning markering av 60 års jubileum for Troms Bondelag Av Tor Lyngmo, leder i Målselv Bondelag

Kjære Troms Bondelag!

Velkommen etter, e fylte sjøl 60 på vårparten i år. Om et menneske sies det at en passerer mid- daghøyden når en fyller 50. Det e jo et bilde på solas gang på himmelen den er høyest midt på dagen, deretter går det nedover. En trøst får være at her i nord varmer den best på ettermiddagen. For en organisasjon er det sjølsagt ikke slik. Så lenge noen ildsjeler er villige til å ofre tid og kref- ter for å møte de utfordringer som kommer opp er organisasjonens alder ikke så viktig. Det betyr ikke en ikke skal markere slike merkedager som i dag. Det er riktig å oppsummere hva som er gjort og det kan være en inspirasjon for å arbeide videre. Hvis vi ska prøve å karakterisere de siste 60 år med et ord så må ordet bli forandring. På de aller fleste felt, ikke minst innenfor landbruket, har det vært større på disse årene enn i noen periode så langt vi kjenner historia. Jeg vil ikke prøve meg på noen oppsummering av Troms Bondelags historie, til det kjenner jeg den for dårlig. Jeg vil heller prøve å få frem noen stemningsbilder for dere om livet på bygda i de årene som er gått. Apropo ildsjeler så vil jeg fortelle ei historie om han Johannes. Han Johannes var ingen stor mann fysisk sett og han var heller ingen stor humorist. Han gikk til sin gjerning med det største alvor og et til tider eksplosivt temperament. Og hvis han gikk i nysnø, sokk han ikke jupare enn harran. Men spor satte han likevel, spor som vi som kom etter har problemer med å fylle. Han var en av dem som starta Målselv Bondelag i 1947, og var formann alle de 7 første åran, og uten at jeg vet det, vil jeg tro at han var delaktig i dannelsen av Troms Bondelag. Så var det en gang på 60-tallet at han kom på sangmøte i Mellombygd Mannskor der han var medlem i alle år. På jakkeslaget hadde han som alltid bondelagsmerket, kornneket. Dette så han Ivar, og i kaffepausen spurte han ”Ka det der e for slags merke?” Han Johannes svarte kvasst ”Ser du ikke det da gut, det er Bonde- lagsmerke. E har vøre formann i Målselv Bondelag i 7 år!” ”Det va vel de 7 magre det da!”, sa han Ivar. Så til slutt vil æ be dokk med på et morrastell i gammelfjøset. Året e 1964, det skjønne dokk av tittelen, og husk nå på at i 1964 så va HMS tre konsonanter i alfabetet som ingen hadde tenkt på å sette etter hverandre, og hvis dem hadde gjort det så hadde ingen skjønt hva de sto for, altså Obladi Oblada.

Side 42 Årsmelding 2008 for Troms Bondelag

I ei utkantgrend

Det stilne nå inni dalan, det bli stadig mer sjeldent å sjå en ongflokk på ski borti bakkan en kveld i månskjennet nå. Øde står mange stuer, tomme står mange fjøs. Det e som da pesten herja, da svartedauen va løs.

På gravsta’n og gammelhemen fløtte det stadig flere tå de gamle sliteran som itte orke mer. Inn te sentrum, med kafë og kino går ongdommens lengt og trå, der jukboksen slår og brøle og der det er øl å få.

Det ryk itte lenger tu pipa, det e stilt på en øde gård, sny’n ligg urørt på trappa hele vinter’n frå høst te vår. Innover gamle åkrer krattskogen spire og gro, husan står liksom dem lytte ette den siste som dro.

Du stanse opp, kan hende, en gong i blant og spør: Kå e det som gjør detta heran, det levde da folk her før, i hardere dager og tier, i virkelig svult og nød, den tida folk leste før maten: ”Gi oss vårt daglige brød”?

E kan itte svare deg på det. Det ha berre vørte slik, men e det så sikkert at alle vart så mye mer rik? Rikar på penger kanskje, men lykka, ka vart det tå den? Kanskje ho vart att heme nå’n stan i ei utkantgrend?

Ja det stilne nå inni dalan, en dag e det stilt over alt. E kjenne det gufse frå framtida, gufse isnanes kaldt, frå øde grender og daler der folk itte lenger bor, frå tomme fjøs og stuer, og jorder, der krattskogen gror.

Fremført av Tor Lyngås i anledning tale under ledermøte høsten 2008.

Side 43