DOCSLIB.ORG

Rapport 2010 Foto: Knut Egil Wang Knut Egil Foto

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Rapport 2010 Foto: Knut Egil Wang Knut Egil Foto rapport 2010 foto: Knut egil wang Knut egil foto: rapport festspillene i bergen 2010 1 2 rapport festspillene i bergen 2010 StiftelSen feStSpillene i Bergen har som formål innenfor et bestemt tidsrom å organisere kunstneriske arrangementer på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. • Arrangementene skal gi et bilde av de beste norske og internasjonale • Festspillenes målsetting er å være den fremste norske manifestasjon i kunstfrembringelser, vesentlig innenfor musikk, men også ballett, sitt slag, med internasjonal gjennomslagskraft. opera, teater, folklore og andre kunstarter. (Fra Stiftelsens vedtekter §1, formål) StrategiSke målSetninger: Festspillene i Bergen skal sette spor og gi • ha et mangfoldig program som også • samarbeide med og styrke både de lokale publikum opplevelser de vil huske. Vi skal inkluderer gratisarrangement og profesjonelle kulturinstitusjonene og det presentere kunst på høyeste nivå til flest prosjekter med bred appell frie feltet mulig mennesker. Festspillene skal: • tiltrekke seg de fremste skapende og • integrere fremmedkulturelle opphavsmenn utøvende kunstnerne i Norden og utøvere •stå for nyskaping og kunstnerisk utvikling • være et møtested for beslutningstakere innen • søke nye publikumsgrupper og ha et godt • ha lokal forankring og internasjonalt kulturliv, politikk og næringsliv tilbud til barn og unge gjennomslag •samarbeide med de viktigste nordiske • skape debatt og dialog om kunstneriske og institusjonene samfunnsmessige spørsmål rapport festspillene i bergen 2010 3 innHOlD 5 FOrOrd 7 ArrANgemeNtsOversikt 9 ÅpNiNgsseremONieN 11 Nye prOduksjONer/ se dette meNNesket 13 ANNe pedersdOtter 15 musikkprOgrAmmet 16 BestilliNgsverk Og urFremFøriNger 17 ÅresONg 19 Ole Bull ball 21 BArN Og uNge 23 Dans Og teAter 25 SamtAle 28 FestspilleNe ute 30 presse 31 debatt Om FOlkelighet 33 puBlikumsuNdersøkelse 34 pilOtprOsjekt 35 Billettpriser/ rabattOrdNiNger 36 BesøkstAll 38 styret Og AdmiNistrAsjON 40 kAleNder 43 FestspilleNe tAkker 4 rapport festspillene i bergen 2010 fOrOrD Festspillene skal sette spor. vi skal bidra til konserten med philip glass er også blant dem vekst, fornyelse og forandring. vi skal være et som har trukket inn nye publikumsgrupper fødested for nye kunstneriske ideer, og vi skal på festspillarenaene. kammermusikken og inspirere, stimulere og engasjere det eksiste- tidligmusikkserien, samt satsingen på moderne rende kulturlivet til å våge løft som det ellers musikk i logen, har gitt næring til et dedikert ikke hadde vært mulig å gjennomføre. men musikkpublikum, og er programområder som ikke minst skal vi sette spor hos publikum. vil utvikles i årene som følger. vi har ambisjoner om at våre konserter og Festspillene hadde i år en kraftig økning i forestillinger skal gjøre varig inntrykk. publikumsoppslutningen, og det skyldes ikke sentralt i dette arbeidet er våre nye pro- bare de to store utendørsarrangementene, duksjoner, som oftest i samspill med andre men utviklingen har generelt sett vært svært institusjoner. i 2010 kan vi se tilbake på flere positiv. spesielt gledelig er en undersøkelse fra vellykkede konserter og forestillinger som er synovate som viser at gjennomsnittsalderen blitt til etter initiativ fra Festspillene. på festspillpublikummet er gått ned fra 51 år i Festspillprogrammet har alltid hatt et 2009 til 46 år i 2010. stort spenn, men i år har kanskje dette blitt særlig tydelig. Familieforestillingene og Det er få internasjonale arrangementer som kan toppe Festspillene i mangfold, kvalitet og rede K åpenhet. Du trenger ikke å oppsøke verden når den kommer til Bergen Per Boye Hansen foto: magnus s magnus foto: festspilldireKtør Aftenposten, 09.06.10 rapport festspillene i bergen 2010 5 jo strømgren kompani gjestet FiB med Eksperimentet. foto: Knut bry 6 rapport festspillene i bergen 2010 arrangementOVerSikt Festspillene i Bergen 2010 omfattet 153 ulike tråd, var det også rom for bare fryd. program- annet Cirkus Cirkör hadde tre forestillinger i arrangement som inkluderte ca. 30 ute- met spente vidt - fra schumanns symfonier til grieghallen. Nye produksjoner med dukke- arrangement og 34 stikk-innom konserter svartmetallmusikal, kultfilmen Koyaanisqatsi til nikkerne og Arve tellefsen/stian Carstensen i samarbeid med Griegakademiet. I tillegg kammermusikk og korfest. sto også på programmet, og en stor gratis kommer 19 gratis introduksjonsforedrag og Festspillene 2010 la vekt på rendyrkede maratonkonsert med familieprofil ble arr- Festspillutstillingen produsert av Kunst- sjangerserier. i håkonshallen var det kam- angert på Festplassen. hallen. 78 av festspillarrangementene var mermusikk og i kirkene ble det presentert Festspillenes uteprogram har lenge blitt gratis. Totalt inkluderte Festspillene i år ca tidligmusikk med blant annet det sagnomsuste ivaretatt av Ole hamre og OiOi-festivalen. i år 320 konserter, forestillinger og utstillinger ensemblet les musiciens du louvre. Ole Bull ble det nærmere knyttet til hovedprogrammet i løpet av 15 festivaldager. Foruten to korte hadde en fremtredende plass på programmet og flere festspillartister deltok på arrangemen- innslag utendørs, ble ingen av arrangemen- i år, og sammen med Ole Bull 2010 og dextra ter i byrommet og på kafeer. tene under årets festival avlyst. musica ble det arrangert en rekke konserter det å invitere hele byen til åpningen på med noen av Ole Bulls arvtakere, deriblant en Bergenhus festning ble sett på som viktig i i arbeidet med årets program lot Festspillene gratis konsertserie i en sjelden instrument- festivalens arbeid med å bygge ned tersklene. seg inspirere av vår fascinasjon og drift mot utstilling i permanenten. Festspillene ønsket alle velkommen til å ta del det som er skrekkinngytende, ukjent og ubeha- Festspillenes familieprogram var større i den mangfoldige kunstfesten. gelig. men med «skrekkblandet fryd» som rød enn det har vært de siste par årene, hvor blant ”Festspillene i Bergen er kulturlivets Champions League. Utfallet er like åpent. For 58. gang er Norges eneste virkelige by tumleplass og nasjonal scene for internasjonale strømninger og folk flest”. VG 29.05.10 rapport festspillene i bergen 2010 7 rede K foto: magnus s magnus foto: 8 rapport festspillene i bergen 2010 rede K åpningSSeremOnien foto: magnus s magnus foto: nærmere 4000 var til stede da Festspillenes Frikar dance Company i Pas de deux på hus- både hagl og regn, var det deler av arrange- høye beskytter, H.M. Kong Harald, erklærte vegg, korscener fra operaen Anne Pedersdotter mentet som kunne vært strammet inn. Festspillene i Bergen 2010 for åpnet på og 200 barn i ringdans på den åpne plassen. Festspillene vil også neste år holde seremo- Bergenhus Festning. h.m. kongens garde og Forsvarets musikk- nien utendørs. korps vestlandet deltok også i seremonien, Bakgrunnen for å legge arrangementet til fest- og foruten Festspillenes høye beskytter, sto ningsområdet var i hovedsak samarbeidet med forsvarsminister grete Faremo og ordfører Forsvaret om oppsetningen av operaen Anne gunnar Bakke på talelisten. Arrangementet ble Pedersdotter på samme sted. avsluttet med et skikkelig Lydverkeri signert Arrangementet, som ble ledet av komiker Ole hamre. marit voldsæter, var lagt opp som et 360 det var et strategisk viktig grep å åpne opp graders konsept, hvor det ikke var én scene i seremonien og legge den utendørs, men det tradisjonell forstand, men der de kunstneriske var en del utfordringer ved å bruke området innslagene skjedde ulike steder på området. uten å bygge opp en scene. mange opplevde publikum fikk oppleve fallskjermhoppere, å ha dårlig sikt, og når værgudene kom med rapport festspillene i bergen 2010 9 to: natascha thiara rydvald natascha to: fo 10 rapport festspillene i bergen 2010 nYe prODUkSJOner to: natascha thiara rydvald natascha to: fo Festspillenes egne produksjoner har de siste og sammen skapte de en collage av tekst og Forestillingen var inspirert av den klassiske årene fått stor oppmerksomhet både nasjo- musikk - et panorama over det moderne men- pasjonens virkning på tilskuerne, og Festspil- nalt og internasjonalt. Produksjonene er et neskes lidelse. lene fikk flere tilbakemeldinger fra publikum resultat av samarbeidet med en rekke lokale, de utvalgte tekstene er former for som var sterkt grepet av stykket. Forestil- nasjonale og internasjonale institusjoner og vitnesbyrd hentet fra kilder av vidt forskjellig lingen ble også i hovedsak svært godt mottatt kunstnere. opprinnelse: personlige selvmordsbrev, av nasjonale og internasjonal medier, og fikk beskrivelser av nær døden-opplevelser fun- blant annet mye oppmerksomhet via samtalen se DeTTe MennesKeT (VoICes) - en net på internett, tekstfragmenter om tapets i logen: «Beretninger om smerte» (se egen MoDerne PasJon smerte, dikt om menneskets selvdestruktive omtale). Festspillene ønsket å lage en ny produksjon natur og erindringer fra konsentrasjonsleir. Bieito ble nylig utnevnt som æresregissør med den katalanske regissøren Calixto Bieito, sentralt sto Matteuspasjonen av Bach og sterkt ved festivalen i salamanca, og forestillingen som tidligere har gjort stor suksess på Fest- appellerende sanger pop og rock. lyden ble ble også vist her i juni før nypremiere i køben- spillene med Peer Gynt (2006), Bortførelsen spredd via scenografiens massive høyttalere, havn til høsten. Se dette mennesket kan stå som fra Seraillet (2007) og Brand (2008). Bieito ble som en klagemur. på scenen sto noen av dan- et eksempel på at høy risikotagning kan gi stor koblet med Betty Nansen teatret i københavn, marks mest anerkjente skuespillere og sangere. uttelling. En menneskekveld så
Load more

Recommended publications
  • En Mørk Fortid for En Lysere Fremtid?
    En mørk fortid for en lysere fremtid? En studie av historiebruk med fokus på Steilneset minnested i Vardø. Av Weronica Melbø-Jørgensen Masteroppgave for Institutt for arkeologi, konservering og historie ved det humanistiske fakultet. UNIVERSITETET I OSLO Våren 2017 II En mørk fortid for en lysere fremtid? En studie av historiebruk med fokus på Steilneset minnested i Vardø. III © Weronica Melbø-Jørgensen 2017 En mørk fortid for en lysere fremtid? En studie av historiebruk med fokus på Steilneset minnested i Vardø. Forsidebilde: Minnehallen og kunstverkbygget på Steilneset i Vardø ©Foto: Harald Bech-Hanssen / Statens vegvesen http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Forord En gang på ungdomsskolen lånte jeg min første bok om trolldom. Interessen for temaet har siden da vokst og utviklet seg til en historievitenskapelig lidenskap. Når temaet for masteroppgaven skulle velges føltes det naturlig å ta tak i nettopp denne interessen. Mitt mål med oppgaven er å oppnå en bedre forståelse for forskningsfeltet og historiefagets påvirkning på fortid og samtid. Jeg ønsker å rette en stor takk til min veileder, professor Knut Kjeldstadli, for all god hjelp og støtte. Hans bistand og bokhylle har vært uvurderlig fra start til slutt! En langstrakt takk til Rune Blix Hagen. Siden min første dag ved universitetet i Tromsø, har han fostret begeistringen min og veiledet meg gjennom bachelorgraden som ligger til grunn for dette prosjektet. Takk til Varanger Museum og spesielt Synnøve F. Eikevik. Deres bidrag har vært uunnværlig for gjennomføringen av prosjektet. Takk til lærere og elever ved Vardø skole og VGS. Tusen takk til familie og venner for støtten i gjennom studieløpet.
    [Show full text]
  • The Story Is Memory: Antonio Bibalos Glassmenagerie
    The story is memory: Antonio Bibalos Glassmenagerie. En studie i tradisjon og sjanger i nyere norsk musikkdramatikk. Eli Engstad Risa Hovedoppgave i musikkvitenskap Våren 2005 Universitetet i Oslo Innhold Forord ………………………………………………………………………………....3 Innledning …………………………………………………………………………….4 Kapittel 1: Nyere norsk musikkdramatikk …………………………………...11 1.1. Norsk musikkdramatikk etter 1945 ……………………………...12 1.1.1. Profesjonelle scener for samtidsopera i Norge …………...16 1.1.2. Den nye musikkdramatikken ved Den Norske Opera ……20 1.2. Begrepet om det nye ……………………………………...............22 1.3. Operadiskurs i Norge ……………………………………………...25 Kapittel 2: Forholdet til tradisjonen …………………………………………..29 2.1. Opera og tradisjonsbegrep ……………………………………….30 2.1.1. Tradisjonsbegrep …………………………………………….32 2.1.2. Forholdet til tradisjonen ……………………………………..34 2.1.3. Brudd med tradisjonen ………………………………………36 2.2. Tradisjonalismen i norsk opera ………………………………….39 2.2.1. Tradisjonsbrudd i norsk musikkdramatikk …………………43 Kapittel 3: Sjangerproblemet …………………………………………………..45 3.1. Tilnærming til sjangerstudier …………………………………….49 3.1.1. Hybriden ………………………………………………………53 3.1.2. Det operatiske ………………………………………………..54 3.2. Postludium …………………………………………………………..58 Kapittel 4: The Glassmenagerie ……………………………………………….61 4.1. Litteraturoperabegrepet …………………………………………..61 4.1.1. Presentasjon av problemstillinger for analysen …………..65 4.2. Operaens handling …………………………………………………68 4.3. Memory play……………………………………………….………...72 4.3.1. Besetning og instrumentasjon ……………………………...73 4.4. Tidsproblemet ……………………………………………………....77
    [Show full text]
  • Denkmäler Für Die Opfer Der Hexenprozesse in Europa Und
    Hartmut Hegeler, Sedanstr. 37, D- 59427 Unna, Tel. 02303 53051 www.anton-praetorius.de Denkmäler für die Opfer der Hexenprozesse in Europa / Salem USA (Entwurf) Memorial stones for the victims of the witch-craft trials in Europe / Salem USA (tentative draft) Hinweise/ Korrekturen/ Ergänzungen sind willkommen: [email protected] Please notify me about additional information/ corrections: [email protected] Diese Zusammenstellung gibt eine kurze Übersicht über Orte, in denen Gedenksteine, Gedenktafeln, Straßenschilder usw. an die lokalen Hexenverfolgungen erinnern. Ohne jeden Anspruch auf Vollständigkeit werden einige Literaturangaben oder Internet-Links aufgeführt. z.T. sind weitere Abbildungen und Informationen auf Anfrage erhältlich. Fotos - soweit nicht anders angegeben - stammen vom Autor. Danke für die Fotos, Texte und Hinweise! Sverige häxprocesser Minnesstenen Hexendenkmal Torsåker Schweden http://en.wikipedia.org/wiki/Tors%C3%A5ker_witch_trials The Torsåker witch trials took place in 1675 in Torsåker parish, Sweden. 71 people: 6 men and 65 women were beheaded and then burned, all in a single day. This was the largest witch trial in Swedish history. Hexendenkmal Torsåker witch trials Sweden http://sv.wikipedia.org/wiki/H%C3%A4xprocessen_i_Tors%C3%A5ker Hartmut Hegeler, Sedanstr. 37, D- 59427 Unna, Tel. 02303 53051 www.anton-praetorius.de Lillhärdal Jämtland, Sweden Hexendenkmal Lillhärdal Jämtland, Sweden Gedenken an Stor-Märit aus Lillhärdal http://migrated.ifokus.se/uploads/d3a/d3ad78a1b7a6edea56713f2ab7ddcd91/resebilder-juli-
    [Show full text]
  • No.Ntnu:Inspera:2297251.Pdf (7.328Mb)
    Vegard Klepsvik Vinsjansen Trolldomsjakt og kongemakt Trolldomsprosessar og sentralisering i Ribe og Bergen på 1500- og 1600-talet – Ei komparativ studie Masteroppgåve i Lektorutdanning i Historie Masteroppgåve Veileder: Magne Njåstad Mai 2019 NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for historiske studier historiske for Institutt Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet teknisk-naturvitskaplege Noregs Vegard Klepsvik Vinsjansen Trolldomsjakt og kongemakt Trolldomsprosessar og sentralisering i Ribe og Bergen på 1500- og 1600-talet – Ei komparativ studie Masteroppgåve i Lektorutdanning i Historie Veileder: Magne Njåstad Mai 2019 Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet Det humanistiske fakultet Institutt for historiske studier Føreord Denne masteroppgåva har vore «in the making» ganske lenge: I likskap med andre av min generasjon er eg oppvaksen med Harry Potter og vart tidleg interessert i trolldom som fenomen. Då eg byrja å arbeide med fordjupingsoppgåva innanfor det same temaet for to år sidan var eg litt redd for at forholdet mitt til den skjønnlitterære magien skulle ta ein smell dersom eg lærte meir om korleis folk i heksebrenningas samtid handsama det magiske universet omkring seg. No viser det seg den gong at trolldomsførestillingane i eldre tid er minst like spennande som skjønnlitteraturen gjer inntrykk av, samstundes som trolldom vert desto meir interessant viss ein undersøker dei politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle dimensjonane som fenomenet fanst i midten av. No då eg er ferdig med masteren er eg framleis ikkje lei trolldom; faktisk sit eg attende med enda fleire spørsmål enn då eg byrja. Bøker og seriar i fantasy-sjangeren topper framleis salslister, og interessa for desse har eg til felles med mine framtidige elevar.
    [Show full text]
  • Pathos, Performance, Volition: Melodrama's Legacy in the Work of Carl Th
    Pathos, Performance, Volition: Melodrama's Legacy in the Work of Carl Th. Dreyer by Amanda Elaine Doxtater A dissertation submitted in partial satisfaction of the requirements for the degree of Doctor of Philosophy in Scandinavian Languages and Literatures and the Designated Emphasis in Film Studies in the Graduate Division of the University of California, Berkeley Committee in charge: Professor Mark Sandberg, Chair Professor Linda Rugg Professor Linda Williams Fall 2012 Pathos, Performance, Volition: Melodrama's Legacy in the Work of Carl Th. Dreyer © 2012 by Amanda Elaine Doxtater Abstract Pathos, Performance, Volition: Melodrama's Legacy in the Work of Carl Th. Dreyer by Amanda Elaine Doxtater Doctor of Philosophy in Scandinavian Languages and Literatures and the Designated Emphasis in Film Studies University of California, Berkeley Professor Mark Sandberg, Chair This dissertation reads melodrama as an important influence in Carl Th. Dreyer’s work and oeuvre and shows that his work demonstrates melodrama’s relevance to the tradition of Scandinavian art-house, modernist cinema. Dreyer’s work has come to embody a stern and severe aesthetic seen largely as the epitome of artistic restraint rather than indicative of melodramatic expressivity. Dreyer began his career in cinema, however, at the Danish studio Nordisk Films Kompagni in the 1910s when the company became synonymous with early Danish film melodrama and other spectacular, mass-produced, popular fare. Scholars have subsequently labeled this decade “The Golden Age of Danish Melodrama.” Although the standard reception of Dreyer’s work predicates his status as a masterful auteur director upon his decisive break with the company’s production model, its themes, and popular-culture ambitions, this dissertation argues that asserting such a break occludes intriguing continuities in Dreyer’s oeuvre.
    [Show full text]
  • Not Even Past NOT EVEN PAST
    The past is never dead. It's not even past NOT EVEN PAST Search the site ... Day of Wrath (1943) Like 0 Tweet by Brian Levack The lm Day of Wrath, directed by Carl Theodor Dreyer, is in my opinion the nest lm ever produced on the subject of witchcraft. Dreyer, who is best known for The Passion of Joan of Arc (1928), adapted the lm from a drama by the Norwegian playwright Hans Wiers-Jenssen. The lm is based on the accusation and trial of Anne Pedersdotter, the wife of the Lutheran theologian Absalon Pedersen Beyer, for witchcraft. Anne, who was Norway’s most famous witch, was burned at the stake at Bergen in 1590. Day of Wrath takes many liberties with the historical record of Anne’s trial. The lm nonetheless illustrates many of the sources of witchcraft trials in sixteenth- and seventeenth- century Europe, when approximately 45,000 individuals—most of them women—were executed for this crime. The lm introduces a second witchcraft prosecution, that of an older woman, Herlof’s Marthe, who is identied as a friend of Anne’s deceased mother. Marthe conforms much more closely than Anne to the stereotype of the old, poor unmarried witch. The lm also illustrates how tensions within families, especially between mothers and daughters-in-law, could result in witchcraft accusations. In the lm Anne’s mother- in-law, Merete, had never approved of her son, Absalon’s second marriage to the young and beautiful Anne. When Anne falls in love with Martin, Absalon’s son by his rst marriage, the relationship between Anne and Merete deteriorates.
    [Show full text]
  • Centre for Nutrition
    DEPARTMENT OF CLINICAL MEDICINE FACULTY OF MEDICINE AND DENTISTRY UNIVERSITY OF BERGEN Newsletter No. 7, Vol 3, 10. April 2015 Newsletter No. 7, Vol 3, 10. April 2015 Centre for nutrition During the year, we will establish a centre for nutrition at K1. This reflects the importance of the field, but also that networking and collaboration is necessary to promote good rese- arch. The centre will have a particular focus on the framework conditions for research, in- cluding external funding. Nutrition is an important field of clinical medicine, both in research, education and clinical prac- tice. The master and bachelor degrees in nutrition are central tasks for K1. Many of our research groups are concerned with nutritional questions, and for some, nutrition is the main issue. Seen from the outside, research on nutrition in Bergen and Western Norway appears as fragmented. In comparison to the educational programmes, research on this topic has no apparent structure. We will establish a centre for nutrition at K1 during the coming months. The work takes place in consultation with the faculty and relevant departments, and Helse Bergen is well informed. Rese- arch is the main focus. Education is already taken care of through the programme committees, but the centre will also support education and communication. The centre will be connected to a network of research groups and researchers with relevant acti- vities in Western Norway, both in and outside of K1 and UiB. Centre participation should not com- pete with or influence other and more formal cooperation. The idea is that we are stronger to- gether, and that a common centre will increase the opportunities for good research and external research funding.
    [Show full text]
  • Bergensposten Nr. 2/2006
    Postadresse: epost: [email protected] Statsarkivet i Bergen [email protected] Årstadveien 22 5009 Bergen Internett: http://www.arkivverket.no/bergen/om.html Tlf: 55965800 http://www.digitalarkivet.no/ NR.2 august 2006 9. ÅRGANG Bergensposten utgis av Statsarkivet i Bergen Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Layout: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Tidligere utgitt i denne serien: 1998 1999 2000 2001 2002 2003 1/2004 2/2004 1/2005 2/2005 3/2005 1/2006 Bergensposten er en publikasjon som har vært utgitt av Statsarkivet i Bergen siden 1998. Dette er det 13. i rekken. Ansvarlig redaktør: Yngve Nedrebø Ansvarlig for layout og utforming: Tom Myrvold Trykk: Statsarkivet i Bergen Opplag: ca. 1000 ISSN 1501-4436 Omslagsbilde: Lillian Koehler ISSN 1501-4436 Innhold Frå redaktøren ...........................................................................................2 Jørn Øyrehagen Sunde: Fiskerettar i saltvatn............................................4 Professor dr.med. Torstein Bertelsen: Om spedalskhet i Finnmark ........37 Yngve Nedrebø: Patrioter & fattigfolk. Fattigvæsenet i København ca. 1500-1850............41 Marianne Herfindal Johannessen: Leiermålssaker i Bergens stift 1660-1669................................................44 Lepraregisteret 150 år..............................................................................53 Nybygg i Årstadveien 22...........................................................................55 Bergensposten 2 / 2006 1 Bergensposten 2/2006 Bergensposten 2/2006
    [Show full text]
  • Rapporten Drama/Teater I Norsk Grunnskole. Muligheter Og Spillerom
    Rapport Drama/teater i norsk grunnskole Muligheter og spillerom s Innhold Innhold Introduksjon 3 Hva er drama/teater-faget? 4 Hvorfor drama/teater som fag og læringsform i grunnskolen? 5 Om læreplanskissearbeidet 6 Læreplanskisse for drama/teater-faget 7 Hovedområder 8 Rolle 8 Spill og improvisasjon 8 Dramaturgi 8 Grunnleggende ferdigheter 9 Kompetansemål etter 2. trinn 10 Kompetansemål etter 4. trinn 10 Kompetansemål etter 7. trinn 11 Kompetansemål etter 10. trinn 11 Tverrfaglige temaer 12 Vurdering 12 Best practice 13 "As if" — Høgskolen i Sørøst-Norge 13 Bogstad Skole, Oslo 14 Sagdalen skole, Akershus 14 Hauger skole, Akershus 15 Eksempler på lærebøker i drama 16 Forskning 17 Internasjonal forskning 19 Norsk forskning 20 Introduksjon Lenge før vi fant på å skille lek og arbeid, lenge før om den vil satse på fagovergripende danning av vi bestemte at leken skulle avgrenses til friminutt og mennesket. En langvarig obligatorisk skolegang som fritid, lenge før vi oppfattet kunst som underholdning produserer mistilpasning og tapsfølelser er et kulturelt og profesjon, har mennesket iscenesatt seg selv for å overgrep mot barn. Også derfor skal drama/teater- lære, for å dannes. Å fremstille andre roller og andre faget løftes inn i grunnskolen med respekt og status synspunkter enn de kjente og forventede, å forme ideer, som gjennomgripende arbeidsform og som faglig å skape liv og kunnskap gjennom motivert, lekfull, opplæring. sanselig og kroppslig atferd, har tilhørt mennesket til alle tider. Fagstatusen hviler på en lærerutdanning som skal sikre læreres estetiske og kunstdidaktiske kompetanse. Mandatet til fremtidens skole er ikke bare å videreføre Lærereformens kvalitet avhenger av fagfordypning fortidens og nåtidens kunnskap, men også å gi i lærerutdanningen.
    [Show full text]
  • Bresson and Others
    Bresson and Others Bresson and Others: Spiritual Style in the Cinema by Bert Cardullo Bresson and Others: Spiritual Style in the Cinema, by Bert Cardullo This book first published 2009 Cambridge Scholars Publishing 12 Back Chapman Street, Newcastle upon Tyne, NE6 2XX, UK British Library Cataloguing in Publication Data A catalogue record for this book is available from the British Library Copyright © 2009 by Bert Cardullo All rights for this book reserved. No part of this book may be reproduced, stored in a retrieval system, or transmitted, in any form or by any means, electronic, mechanical, photocopying, recording or otherwise, without the prior permission of the copyright owner. ISBN (10): 1-4438-0992-6, ISBN (13): 978-1-4438-0992-4 TABLE OF CONTENTS Introduction ............................................................................................... vii Aesthetic Asceticism: The Films of Robert Bresson Take Comfort, Take Caution: Tragedy and Homily in Day of Wrath ......... 1 Neorealism of the Spirit: On Rossellini’s Europe ’51............................... 11 A Passage to Tokyo: The Art of Ozu, Remembered ................................. 15 God Is Love: On Bourguignon’s Sundays and Cybèle and Fellini’s La strada.................................................................................................... 27 Early Bergman, or Film and Faith: Winter Light Revisited....................... 37 Saint Cinema: On Cavalier’s Thérèse........................................................ 41 Close Encounters of a Devilish Kind:
    [Show full text]
  • Det Muliges Kunst
    DET MULIGES KUNST Råd til kulturministeren og kunnskapsministeren Fra Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen – oppnevnt av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet DET MULIGES KUNST Råd til kulturministeren og kunnskapsministeren om Kulturell grunnmur i lokalmiljøet med • barnehage, grunnopplæring, kulturskole, Den kulturelle skolesekken, bibliotek, museum, teater, kino, kor, korps, Ungdommens kulturmønstring, kulturhus med flere Nytt Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen • etableres av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet • knyttes organisatorisk til høyere kunstutdanning og lærerutdanning • Den kulturelle skolesekken og kulturskolens virksomhet blir sentrale oppgaver i det nye senteret • kvalitet og kompetanse i grunnopplæring og talentarbeid Forenkling, mindre byråkrati og bedre koordinert innsats Ekspertgruppe for kunst og kultur i opplæringen ble oppnevnt i august 2013. Behovet for en bedre koordinert og samlet innsats i arbeidet med kunst og kultur for barnehage og skole er sentralt i mandatet. Ekspertgruppa legger med dette fram sine anbefalinger i form av råd til ministrene med begrunnelser. Oslo 24. april 2014 Eirik Birkeland (leder) Sissel Andsnes Berit Kirksæther Magne Espeland Aslak Sira Myhre Ann Evy Duun Elisabeth Sørheim Ole Hamre Arnhild Hegtun (sekretariatsleder) Sigrid Køhn 1 Innhold KAPITTEL 1 INNLEDNING OG SAMMENDRAG 4 1.1 Kunst og kultur for barn og unge i skolen, barnehagen og i tilknytning til opplæringen 4 1.2 Ekspertgruppas oppnevning og mandat 4 1.2.1 Avgrensninger 7 1.3 Ekspertgruppas
    [Show full text]
  • 17Th Century Danish History
    17th Century Danish History By Heather Nelsen Mullen No part of this lecture may be reproduced in any form without the written permission from the author. 1600’s general: By far, farming and agriculture were the most major economic activities in Denmark in the 1600’s. More than 75 % of the Danish people were farming peasants, cultivating the land on about 60,000 farms. They were subsistence farmers, scratching out enough for survival and not much more. Tools and farm implements were mostly made of wood, and they used hoes and spades for tilling. Half of the cropland stayed fallow each year. The main crops were oats, rye, barley, and legumes like peas. Southern Denmark was a major producer of cattle for export to Germany. Livestock was much smaller in the 17th century than it is today: the average Nordic hog was only about 100 pounds, compared with an average slaughter weight of around 250 pounds today. Another 12-13% of the Danish population lived in urban areas; 1/3 of which lived in Copenhagen (about 30,000). The rest lived in market towns, which were all relatively small in size. Denmark’s population in 1600 was around 700,000, and by 1700 it was about 800,000. To compare, France had 19 million inhabitants; Russia and Germany each had 15 million; Italy, Spain, Portugal had 12-13 million each; and the British Isles had 7 million. The average diet in the 17th century consisted mainly of flat bread, dried/smoked/salted fish or meat, milk from cows, sheep, and goats, and lots of beer, albeit with a lighter alcohol content than modern times.
    [Show full text]