Rapport

Drama/teater i norsk grunnskole Muligheter og spillerom s

Innhold

Innhold Introduksjon 3 Hva er drama/teater-faget? 4 Hvorfor drama/teater som fag og læringsform i grunnskolen? 5 Om læreplanskissearbeidet 6 Læreplanskisse for drama/teater-faget 7 Hovedområder 8 Rolle 8 Spill og improvisasjon 8 Dramaturgi 8 Grunnleggende ferdigheter 9 Kompetansemål etter 2. trinn 10 Kompetansemål etter 4. trinn 10 Kompetansemål etter 7. trinn 11 Kompetansemål etter 10. trinn 11 Tverrfaglige temaer 12 Vurdering 12 Best practice 13 "As if" — Høgskolen i Sørøst-Norge 13 Bogstad Skole, Oslo 14 Sagdalen skole, Akershus 14 Hauger skole, Akershus 15 Eksempler på lærebøker i drama 16 Forskning 17 Internasjonal forskning 19 Norsk forskning 20 Introduksjon

Lenge før vi fant på å skille lek og arbeid, lenge før om den vil satse på fagovergripende danning av vi bestemte at leken skulle avgrenses til friminutt og mennesket. En langvarig obligatorisk skolegang som fritid, lenge før vi oppfattet kunst som underholdning produserer mistilpasning og tapsfølelser er et kulturelt og profesjon, har mennesket iscenesatt seg selv for å overgrep mot barn. Også derfor skal drama/teater- lære, for å dannes. Å fremstille andre roller og andre faget løftes inn i grunnskolen med respekt og status synspunkter enn de kjente og forventede, å forme ideer, som gjennomgripende arbeidsform og som faglig å skape liv og kunnskap gjennom motivert, lekfull, opplæring. sanselig og kroppslig atferd, har tilhørt mennesket til alle tider. Fagstatusen hviler på en lærerutdanning som skal sikre læreres estetiske og kunstdidaktiske kompetanse. Mandatet til fremtidens skole er ikke bare å videreføre Lærereformens kvalitet avhenger av fagfordypning fortidens og nåtidens kunnskap, men også å gi i lærerutdanningen. Enhver lærer burde mestre å redskaper for å mestre liv og til å skape ny kunnskap. undervise, i og gjennom, minst ett kulturspråklig Drama/teater-faget vil gjerne bidra til dette, men medium ut over verbalspråket. Pedagogikkfaget det forutsetter at fremtidens skole vil fornye seg og trenger fagdidaktikere — kunstfagdidaktikere. forlate noen av industrialismens påførte sedvaner og begrensninger for skolering. Sisyfos rullet sin sten oppover ved hver Mønsterplan og hver ny Læreplan. Men hver gang han var nær ved Skolen trenger å komme i takt med det multimodale og å lykkes var det noen som ropte: «Det er jo bare lek og performative samfunnet, hvor vi lærer gjennom alle til- kunst», og hver gang mistet han grepet. Dette mente gjengelige kommunikasjonsmedier. Drama/teater-faget stemmene at han skulle måtte gjenta til evig tid. Inntil tilbyr estetiske læremåter som gjerne vil bidra til ped- den dagen da stemmene forstummet og nye stemmer agogisk fornying. Faget tar leken på alvor, og betrakter forsto at de behøvde både Sisyfos og hans sten for å teater som kunnskaps- og danningsform. toppe verket.

Et demokratisk samfunn som vil fange opp Det er å håpe at et samlet nasjonalt fagmiljøs egen- annerledesheten må behandle teatraliteten seriøst initierte og verdifulle bestrebelser denne gangen — også i skolen. Drama/teater-faget er bærer av blir anerkjent og tas til følge. Det skjer kun gjennom kunnskapssyn som skolen ikke lenger kan ignorere politisk vilje og instruks.

Bjørn Rasmussen Professor NTNU

3 Hva er drama/teater-faget?

Drama/teater-faget utvikler elevenes evne til å utforske kan hentes fra andre skolefag, gjerne med et tverrfagligsituasjoner perspektiv. gjennom fiksjon. Temaene som utforskes

Faget dreier seg om mye mer enn iscenesettelse. Det handler også om kroppsspråk, stemmebruk, formidling, lytting, lesing, samhandling, fellesskap, synsvinkler og empati. konflikthåndtering, Det handler om nyanser, nye Drama/teater-faget skaper variert og nyansert læring som styrker elevenes kompetanse for fremtiden!

4 Hvorfor drama/teater som fag og læringsform i grunnskolen?

1. Elevaktiv læring og motivasjon 4. Sosial og emosjonell kompetanse Drama/teater er et erfaringsfag. Elevene deltar i Drama/teater er et sosialt og kollektivt fag. I faget utforskende og skapende læringsaktiviteter der de utforsker, uttrykker og opplever elevene i kollektive erfarer gjennom praktisk handling, følelsesmessig prosesser. Gjennom perspektivtaking og bruk av engasjement og kognitive vurderinger. Læreren fantasi og forestillingsevne utvikler elevene empati tar utgangspunkt i barn og ungdoms naturlige og emosjonell kompetanse.

læringssituasjonene. 5. Estetisk dannelse og kreativitet fiksjonskompetanse for å skape engasjement i Drama/teater er et dannelsesfag. Elevene lærer 2. Kommunikasjon målrettet kreativitet ved å inngå i kunstneriske Drama/teater er et kommunikasjonsfag. Elevene prosesser og produksjoner. Gjennom kreativ lærer å bruke kropp og stemme for å kommunisere hensiktsmessig, samtidig som de utvikler mot og fellesskapet. selvtillit til å ta ordet i forsamlinger. utforskning i fiksjon utvikles både individet og

3. Dybdelæring Drama/teater er et utforskningsfag. Gjennom arbeid i dramatisk form bruker og videreutvikler elevene kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra andre fag. Dette arbeidet bidrar til varig og fordypet forståelse.

5 Om læreplanskissearbeidet

Fagfeltet i drama og teater i Norge ble etter nødvendige for en skole for fremtiden. Samtidig er nettverkssamlingen i Trondheim, høsten 2015, invitert vi opptatte av å bidra til å bygge bedre broer mellom av ledelsen i «Drama/teater & demokrati»-prosjektet barnehagen og grunnskolen, og videre til videregående (DTD) til å bidra til å skrive en læreplanskisse for skole og høyere utdanning. et tenkt drama/teater-fag i norsk skole. Skissen ble deretter utviklet av arbeidsgruppen opprettet Arbeidsgruppen er bredt representert fra av Nettverk for drama og teater, Drama- og UH-sektoren. De som deltar i dugnaden er: Rikke teaterpedagogene og Fagrådet for drama- og teaterfag Gürgens Gjærum (HiOA), Stig A. Eriksson (HiB), i perioden 01.01. – 08.06.2016 — under ledelse av Tor-Helge Allern (HiB), Anders A. Johansen (UiT), professor Rikke Gürgens Gjærum. En gruppe på ti Karin Brunvathne Bjerkestrand (HiOA/UiS), Mette drama-/teaterpedagoger fra DTD utviklet skissen. Bøe Lyngstad (HiB), Anna Songe-Møller (UiS), Ingvild Fagplanskissearbeidet har foregått som dugnadsarbeid. Birkeland (UiT), Tone Cronblad Krosshus (HSN), og Lise Hovik (DMMH). men vi mener dette er et viktig grunnlagsarbeid som vilVi harvære ikke nyttig et offisielt uansett. mandat Vi er klare eller over oppdragsgiver, at vårt arbeid Vi har fordelt ulike tema mellom oss og utviklet bare kan betraktes som et forarbeid til en læreplan og at tekstene i par, med noen av oss som lesere «på vi behøver et mandat til å få en læreplan i drama/teater tvers» og ut fra helhetsperspektiv. Strukturen realisert. likner musikkfagets fagplan, og er delt inn i tre hovedområder: Spill, rollearbeid og dramaturgi. Vi ser Fagfeltet har lenge følt et behov for å samles om noen også på grunnleggende ferdigheter og kompetansemål faglige retningslinjer for et mulig nytt grunnskolefag for 2., 4., 7. og 10. klasse. For øvrig ønsker vi altså å se i drama/teater - slik vi også gjorde på bred basis innholdet i lys av de sentrale utfordringene i til læreplanarbeidet for M-87, hvor feltet ble bedt fremtidens skole – kunnskapsmessig og kulturelt. av daværende Grunnskolerådet om å lage et eget veiledningshefte for grunnskolelærere. Publikasjonen, utgitt av Grunnskolerådet og Universitetsforlaget, har vært brukt i stort omfang i skolen. Rikke Gürgens Gjærum Professor HIOA Ideen var at vi etter Ludvigsen-utvalgets etterlysning og Stig A. Eriksson Professor Emeritus HIB av nye måter å tenke på for fremtidens skole, og innsikten mange skolefolk og politikere nå har fått om betydningen av å styrke det sterkt nedbygde estetiske fagfeltet i skole og utdanning, at vi vil ligge litt i forkant. Vi har ønsket å være klare til å kunne tilby drama/ teater i grunnskolen på linje med musikk og kunst & håndverk.

Vi har tolket Ludvigsen-utvalget og St.meld. 28 (2015- 16) slik at tiden nå er moden for nytenkning mht. fag og ikke minst kunstfagenes muligheter til å realisere de grunnleggende prinsippene utvalget ser som

- tetisk-danning/dramateater-og-demokrati/ 1 http://www.hib.no/forskning/om-forskning/sekkk/delomrade-3-es 6 Læreplanskisse for drama/teater-faget

Klasse Tverrfaglige Kunnskapsutbytte Fagovergripende kompetanser temaer

1-10 kl. Demokrati og A. Spill medborgerskap B. Rolle Kompetanse i kommunikasjon Bærekraftig utvikling C. Dramaturgi Samhandle og delta

Folkehelse og Kompetanse i å utforske og skape livsmestring Kompetanse i å lære

Formål Faget drama/teater er både et kunst- og kulturfag og et uttrykks- og danningsfag. Det er et estetisk fag med varierte og aktive læringsformer som kan anvendes røtter i teaterkunst og dramatisk lek. Drama/teater kreativtFagets bruk på tvers av dramatisk av skolens fiksjon tradisjonelle og roller faggrenser, innebærer har et potensial for ny erkjennelse om menneskets for å utvikle kommunikasjon, sosial- og emosjonell tilværelse og eksistensvilkår. Det er et innovativt og kompetanse. kollektivt skapende fag som fremmer bevissthet om viktige menneskelige og samfunnsmessige temaer. I drama/teater får deltakerne erfaringer med Faget er i sin natur tverrfaglig og kan også anvendes produksjonsledelse, entreprenørskap og målrettet som estetisk arbeidsform på tvers av skolens læreplan. kreativt arbeid. Ideer blir utprøvd, kritisert og videreutviklet. I mengden av informasjon som Barn og unges hverdagsliv er i dag estetisert. Det strømmer mot oss i det globale samfunn, er evnen til vil si at viktige sider ved unge menneskers valg og at kunne håndtere kompleksitet en vesentlig faktor ytringer innebærer iscenesettelse og fortolkning av for å kunne bli en aktiv medborger i et demokratisk egne og andres roller. Det gjelder både i digitale møter interkulturelt samfunn. Drama/teater-fagets og i menneskelig samspill. Sosial status, identitet og hovedområder - rolle, spill og dramaturgi - gir tilhørighet uttrykkes gjennom hverdagens mange spill. elevene en dypere forståelse for demokrati og kultur. Estetisk formspråk rammesetter ofte hvem man er, hvem man ønsker å være eller drømmer om å bli. Gjennom estetisk kunnskapsproduksjon formes elevens indre motivasjon og verdigrunnlag. Drama/teater-fagets målsetning er både å gi kunstopplevelse og å gi deltakerne erkjennelse Læringsstrategiene i faget fremmer utviklingen av hele om demokrati, livsmestring og bærekraftig global mennesket. utvikling. Gjennom utforskning av kropp og stemme, rom og relasjon, komposisjon og kreativitet, empati og perspektivskift, dialog og samspill, skal elevene lære grunnleggende ferdigheter om viktige sider ved det å være et menneske.

7 Hovedområder Faget er strukturert i tre hovedområder som det er at elevene kan utvikle evnen til å lytte og interagere. formulert kompetansemål innenfor. Hovedområdene Elevenes evne til innlevelse og perspektivskifte kan utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Måloppnåelse på ett område utvikler samtidig kompetanse på de andre. bearbeiderstyrkes ved eleveneat de skaper, opplevelser, utforsker kunnskaper og løser konflikter og følelseri fiksjon. som I hovedområdet kan få betydning spill forog improvisasjondanning av hele mennesket. Rolle Hovedområdet rolle tar utgangspunkt i menneskets Dramaturgi fra fortid, nåtid og framtid. Dette skjer gjennom Hovedområdet dramaturgi handler om strukturering utforskendeevne til å forestille og skapende seg og arbeidlevendegjøre med kropp tenkte og figurer og oppbygging av fortellinger, presentasjoner, stemme som uttrykksmidler og tanker og følelser iscenesettelser, framføringer og dramaforløp. Elevene kan tilegne seg dramaturgisk kompetanse gjennom anvender eleven forestillings- og innlevelsesevne, arbeid med tekster, dramaforløp/prosessdrama, som refleksjonsmidler. I dette forvandlingsarbeidet fortellinger, fabler og teaterproduksjoner. og interaksjon. Fantasi, spontanitet og kreativitet er Dramaturgiske kunnskaper og ferdigheter kan også enperspektivtaking forutsetning for og forvandlingsarbeid. evne til identifikasjon, Hovedområdet samspill legger vekt på lekende og improvisatoriske står bruk av tiden, rommet, kroppen og stemmen som aktiviteter. Oppøving av evne til konsentrasjon, virkemidler.utvikles gjennom Dramaturgisk film, spill kompetanse og digitale medier. handler Sentralt om å observasjon og fokus står sentralt. Området legger kunne anvende og analysere fokus, kontrast, spenning, vekt på å utvikle elevenes individuelle uttrykks- og overraskelse og tempo. En viktig dramaturgisk kommunikasjonsrepertoar. Dette realiserer estetisk kompetanse ligger i bevisstheten om relasjonen mellom den skapende drama-/teaterprosessen, skapes i samarbeid med andre i ulike dramatiske selve hendelsen, møte med publikum/deltagere og sammenhenger.erkjennelse, hvor den fiktive skikkelsen og situasjonen hendelsens mulige fortolkninger.

Spill og improvisasjon Hovedområdet spill og improvisasjon handler om hendelser. Det har den dramatiske lekens kvaliteter somå kunne åpner skape for kommunikasjon,og fremstille fiktive forhandling, situasjoner og improvisere er en grunnleggende forutsetning for spillkompetansen.relasjonsbygging og Det læring innebærer gjennom å late fiksjon. som omÅ man er i en annen situasjon, på et annet sted eller i en annen situasjoner med utgangspunkt i impulser som f.eks.: tid. Elevene skal lære å skape og fremstille fiktive Å spille forutsetter lydhørhet og tilstedeværelse slik bilder, musikk, dans, scenografi, rekvisitter og tekst.

8 Grunnleggende ferdigheter I drama forstår en grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne regne i drama/teater handler om å anvende matematiske begreper, symbolspråk og Muntlige ferdigheter i drama/teater handler om fremgangsmåter i praktisk drama/teater-arbeid, å kunne skape mening gjennom å lytte, tale og som i prosessdrama og teaterproduksjonsprosesser. være i dialog i roller og situasjoner. Utviklingen i muntlige ferdigheter i drama går fra å enkelt uttrykke Digitale ferdigheter i drama/teater innebærer å bruke seg i mindre grupper til å stå i mer komplekse sosiale medier, virtuelle- og digitale plattformer for samspillsituasjoner. teatrale ytringer. Det dreier seg også om å kunne bruke Lesing i drama/teater handler om å skape mening i teaterteknologiskå utforske, kritisk reflekterekompetanse over knyttet og forsterke til utvikling ulike av teatrale, multimodale og performative uttrykk. Lesing lyd, lys og projeksjon og forstå dette som en del av et knyttes både til fortolkning og analyse, og bearbeidelse større helhetlig sceneuttrykk.

Skrivingav fiksjon. i drama/teater handler om å bearbeide informasjon via skriveprosessen og gi den en form som kan utvikles, tolkes, analyseres og formidles gjennom ulike ytringer. Elevene samarbeider rundt skisser og ideer og utforsker disse dramatisk.

9 Kompetansemål etter 2. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

Rolle • • Utforske hvordan virkemidler som kostyme og rekvisitter brukes i forvandlingsarbeid. Leke med hvordan kropp og stemme kan uttrykke rollefigurer i ulike dramatiske sammenhenger. •

Bruke rollefigurer i improvisatorisk samspill. Spill og improvisasjon • • Ta utgangspunkt i fortellinger, eventyr, rim og regler for improviserte dramatiseringer. Leke og improvisere frem ulike fiktive situasjoner og hendelser. •

Uttrykke egne følelser og meninger gjennom fikjon. Dramaturgi • Leke med bruk av stemmen, kroppen, rommet og fortellingen. • Bli kjent med enkle teaterformer, både dramatiske, fortellende og former basert på animering av objekter. •

Leke med og utforske hvordan virkemidler er med på å skape fiksjon. Kompetansemål etter 4. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Rolle • • Bruke fantasien bevisst i arbeid med rollefigurer i ulike dramatiske sammenhenger. • Delta med ulike rolleuttrykk i kollektive dramatiske spillprosesser. Eksperimentere med hvordan rollefigurer skapes gjennom bevisst bruk av kropp og stemme. Spill og improvisasjon • Samhandle med andre gjennom improvisasjon og spill. • • Bruke kreativitet og fantasi for å skape fiktive situasjoner og hendelser. Leve seg inn i ulike fiktive situasjoner og utforske ulike perspektiv. Dramaturgi • Arbeide med dramaturgiske virkemidler. • Gjøre seg kjent med hvordan man skaper dramatisk spenning gjennom bruk av rytme, symboler, gjentakelser, timing, kostymer, rekvisitter og karakterbygging.

10 Kompetansemål etter 7. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

Rolle • • Undersøke et bredt uttrykksrepertoar i arbeid med fiktive karakterer i analog og virtuell virkelighet. • Uttrykke ideer, tanker og følelser gjennom fiktive karakterer. medier og i ulike sceneuttrykk. Oppleve og reflektere over hvordan fiktive karakterer uttrykkes hos medelever i klasserommet, i sosiale Spill og improvisasjon • Improvisere med utgangspunkt i ulike impulser og tema. • virtuell virkelighet. Skape og fremstille fiktive situasjoner og hendelser som utrykker egne tanker, følelser og ideer i analog og • og i ulike sceneuttrykk. Oppleve og reflektere over hvordan fiktive hendelser er skapt av medelever i klasserommet, i sosiale medier

Dramaturgi • Øve opp evnen til å forme gode presentasjoner gjennom å skrive tekster og dramatiske dialoger. •

Arbeide med dialogutvikling, konfliktutvikling og perspektivering. Kompetansemål etter 10. trinn Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:

Rolle • Skape sceniske skikkelser gjennom utforskning og improvisasjon. • • Ha tilstedeværelse, oppmerksomhet og fokus i ensemblespill. Bruke forestillingsevne, kropp og stemme bevisst for å levendegjøre fiktive karakterer.

Spill og improvisasjon • • Ivareta flere fiksjonsaspekt, og lytte og forhandle i fiksjonen. • Anvende improvisasjon og spill for å utforske og finne handlingsalternativer til konflikter. virkemidler og uttrykksformer. Skape og fremstille planlagte og improviserte fiktive situasjoner gjennom bruk av dramatiske Dramaturgi • sceneteknologi eller digitale plattformer. Bruke ulike dramaturgiske verktøy som lys og lydeffekter, projeksjoner, scenografi og annen • Anvende ulike dramaturgiske sjangre og former som f.eks.: prosessdrama, teater, performance, fortelling, levende rollespill.

11 Tverrfaglige temaer Faget har også en aktuell anvendelse som estetisk arbeidsform på tvers av skolens læreplan for å utvikle kompetanse innen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring. Drama/teater-fagets hovedområder bidrar til elevens utvikling fra 1.-10. klasse innen kjerne- områdene: Kommunikasjon, samhandling og deltagelse, utforskning og kreativitet samt læringsstrategier.

Vurdering Elevene skal ha én standpunktkarakter i drama/teater-faget etter 10. årstrinn. De generelle bestemmelsene om vurdering er fastsatt i forskriften til opplæringsloven.

12 Best practice

"As if" — Høgskolen i Sørøst-Norge Profesjonsverksteder i lærerutdanningen "As if" vant Kunnskapsdepartementets utdannings- å undervise om Hamlet for ungdomsskoleelever, kvalitetspris på 1 million kroner i 2014. Gjennom forteller Fride Lindstøl. Hun har ledet arbeidet med profesjonsverksted som læringsarena bringes profesjonsverksted i lærerutdanningen fra oppstarten lærerhverdagen inn på campus. Studentene lærer i 2010. om dramaturgisk oppbygning av undervisningsøkter og varierte måter å utforske lærestoffet på, samtidig Profesjonsverkstedet er nå en integrert og obligatorisk som de prøver ut lærerrollen. Profesjonsverkstedene del av grunnskolelærerutdanningen, masterstudiet ”As if” er utviklet som et svar på kritikken av svak i norsk didaktikk og en modul for forskere og profesjonsinnretting i lærerutdanningene. Fride lærerutdannere i høgskolepedagogikk. Studentene Lindstøl, førstelektor i drama, satte i 2010 i gang tilbys 24 undervisningstimer hvert år (1., 2. og 3. trinn). med å utvikle undervisningsformer for å motvirke Lærerteamet som nå er fra drama, norsk, samfunnsfag "praksissjokket" som studenter ofte møter i og pedagogikk har videreutviklet dramaturgiske praksisperioder i lærerutdanning og etter endt perpektiver i en lærerutdaningkontekst, også ved å utdanning. involvere praksislærer. Fiksjonen er sammen med andre læringsressurser og verktøy blitt en integrert Ved å bruke koblingen mellom tema og form, som ligger som en naturlig del av drama/teater-faget, har praksis. Det skrives også en Ph.d. om arbeidet som er hun i samarbeid med en prosjektgruppe fra fagene planlagtdel av lærerutdannerens ferdig våren 2018. og flere læreres og studenters norsk, matematikk og pedagogikk og elevkunnskap (PEL) utviklet verkstedsundervisning der metoder Utdanningskvalitetsprisen og uttrykksformer fra drama/teater-faget brukes • Kunnskapsdepartementets pris som hvert år deles i samspill med andre læringsformer. Verkstedene ut for fremragende arbeid med utdanningskvalitet i trener lærerstudentene i å ha fokus på dramaturgien i undervisningsøktene og å være bevisste på hvordan norsk høyere utdanning. elevene tar imot det man ønsker å kommunisere. De • Prisen er på 1 million kroner og forvaltes av NOKUT. utvikler et repertoar av anslag, varierte måter å gå inn • Prisen utdeles etter søknad for tiltak som igang- i lærestoffet på, og øver på hvordan man kan bygge setter vedvarende aktiviteter knyttet til heving av utdanningskvalitet. Som en del av verkstedsundervisningen analyserer studenteneopp veksling lærerrollen, mellom identifikasjon for eksempel og klasseledelse. refleksjon. Det brukes blant annet rollespill for å bringe Utdrag fra juryens begrunnelse: praktiske problemstillinger fra skolehverdagen inn i Ved å bruke fagdidaktikk og kunnskap fra drama/teater- utdanningen. faget gis lærerstudentene forestillingsevne og handlings- og kommunikasjonsrepertoar. At slike muligheter I profesjonsverksteder i norskundervisningen har er utviklet og gjøres eksplisitte, anses som et viktig lærerstudentene blant annet arbeidet med dramatiske trekk for å motvirke "privatpraksis" i yrkesutøvelsen verk av Jon Fosse, Henrik Ibsen og Shakespeare. Med og reproduksjonen av slike praksiser. Ved å bygge på utgangspunkt i Peer Gynt har de hatt identitet som forskningsbasert og kreativ kunnskap om utvikling av tema og arbeidet med å forstå hvordan ungdom skaper lærerprofesjonalitet og omsetting av dette i praksis, seg selv i vår tid. stimuleres også studentenes analytiske kompetanse. Det skapes et refleksivt rom for læring som er svært verdifullt for – Norsklektoren i prosjektgruppen har gitt å utvikle trygge, løsningsorienterte og kompetente lærere. tilbakemelding om at drama/teater-faget er en unik inngang til å åpne opp litt tunge temaer, som

13 Bogstad skole, Oslo Sagdalen skole, Akershus Bogstad er en barneskole med rundt 400 elever der Sagdalen skole satser på undervisning i drama og de har drama/teater som fag på timeplanen på 5. og muntlig fortelling. Marit Aarvold Bakke, lærer ved 6. trinn. Skoleledelsen har valgt å ha undervisning i skolen, underviser i drama 10 timer i uken med drama/teater som eget fag siden skolen åpnet i 2005, forskjellige prosjekter på de ulike trinnene. og har ansatt lærere med fagkompetanse i drama/ teater. De første årene ble timer til drama/teater hentet Overordnede mål for dramaundervisningen på Sagdalen: fra norskfaget. Da fysisk aktivitet (fysak) ble innført på 5. og 6. trinn, valgte Bogstad å bruke timene til drama/ • Fokus på verbalt og nonverbalt språk slik at man teater-undervisning. skaper et positivt støtteklima der alle tør å være seg selv, tør å prøve og å feile og får utnyttet de Elevene på 5. trinn har én time drama/teater per uke ressursene de har. Dette er en forutsetning for all med grunntrening med tydelig progresjon, mens de på læring. 6. trinn har både grunntrening og arbeider med å sette • Arbeide med ulike dramametoder for å styrke opp en stor teaterforestilling der alle elevene på trinnet elevenes selvfølelse, tro på eget uttrykk og evne til spiller på scenen å samarbeide. Eksempler på hvordan drama/teater-faget knyttes til • Lære elevene teknikker som øker kvaliteten på ut- arbeidet i andre fag: trykkene, som lesing, fortelling, muntlige framlegg, skuespill, sang og dans. Gi dem ulike «verktøy» for Norsk: Elevene leser boken manuset bygger på i bruk av stemme og kropp. forkant av teaterproduksjonen og arbeider med • Øke evnen til å kommunisere tanker, følelser tolkning av teksten. Elevene har tekstøvinger som en og ideer og gi det estetisk form – og utvikle del av undervisningen i den grunnleggende ferdigheten kreativiteten. muntlighet. • Styrke de muntlige ferdighetene. Musikk: Elevene skriver sangtekster til • Gi en felles opplevelse som styrker samhold og teaterproduksjonen. klassemiljø.

Elevene får også undervisning med drama som lærings- form i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag i løpet av skoleåret.

14 Hauger skole, Akershus På Hauger skole i Akershus gjennomføres det hvert år et tverrfaglig prosjekt på 9. trinn i norsk og samfunnsfag hvor elevene setter opp en egenprodusert teaterforestilling om et samfunnsfaglig tema. På 10. trinn setter de opp en musikal, og drama brukes som læringsform i andre fag i løpet av skoleåret. Skolen har valgt å ansette en lærer med MA i drama/teater som underviser i fagene musikk, valgfaget Sal og scene og engelsk – og som bidrar inn i det tverrfaglige prosjektet.

I norsk- og samfunnsfagprosjektet utarbeider elevene et manus med utgangspunkt i fagstoff de har lest og lært, før de deles inn i grupper hvor de enten er skuespillere, dansere, musikere eller teknikere. I løpet av en intensiv prosjektuke produserer de en teaterforestilling. Læreren gir instruksjoner og har regi. Forestillingen vises for skolens elever og foreldre på trinnet.

— Når elevene skal skrive et manus på bakgrunn av det samfunnsfaglige stoffet, krever dette at de forstår krever også at de kan omsette kunnskapen både verbaltog kan reflektereog kroppslig. rundt Dermed temaet sitter det jobbes de igjen med. med Det en erfaringskunnskap som de ikke får ved kun å lese eller pugge faktastoff om emnet, beskriver Christine Sivertsen, læreren på Hauger

Hauger skole ser en økt faglig og personlig selvtillit som følge av deltakelsen i teater- og musikalprosjektene. Mange av elevene opplever en mestringsfølelse som smitter over på andre fag.

15 Eksempler på lærebøker i drama

16 Forskning

Forskningen på feltet drama, dramapedagogikk og anvendt teater er underkommunisert, men forskningsfeltet enner svært andre vitalt. elever Mest på EUskjent nøkkekompetanseområder: og mest omfattende er den Lære-å-lære,EU-finansierte morsmålskompetanse, DICE (2010), som Norge sosial- deltok og demokratisk i. Dette kompetanse,forskningsprosjektet entreprenørskap viser at elever og innovasjonskompetanse, som har møtt drama i sin samt vanlige kultur- undervisning og uttrykkskompetanse. scorer signifikant Alle dissehøyere fem nøkkelkompetanseområdene er bærebjelker i NOU 2015:8 sine visjoner om en bedre skole for fremtiden:

DICE Consortium. The DICE has been Cast. Research findings and recommendations on educational theatre and drama;

Også andrehttp://www.dramanetwork.eu internasjonale undersøkelser bekrefter drama/teater-fagets potensial i forhold til de utfordringer skolen og undervisningen står overfor i dag, blant andre:

DRACON International (2005, revidert 2007). Bridging the fields of Drama and Conflict Management. Empowering students to handle conflicts through school-based programmes, Malmö: MUEP; http://dspace.mah.se/ bitstream/2043/5975/1/drac06nov.pdf

Outcomes: A Meta-Analysis of research from 1985 to 2012. I Review of Educational Research, 85 (1), 3-49. Lee, B.E.; E.A. Patall; S. W. Cawthon; R.R. Steingut (2015). The Effect of Drama-Based Pedagogy on PreK-16 Winner, E; T. Goldstein; S. Vincent-Lancrin (2013). Art for Art’s Sake? The Impact of Arts Education¹. I CERI – Centre for Educational Research and Innovation, OECD Publishing, s. 2;

Martin, A. J.; Mansour, M.; Anderson, M.; Gibson, R.; Liem, G. A. D.; Sudmalis,http://www.oecd.org/edu/ceri/arts.htm D. (2013). The role of arts participation in students’ academic and nonacademic outcomes: A longitudinal study of school, home, and community factors. I Journal of Educational Psychology, 105 (3), 709-727. http://dx.doi.org/10.1037/a0032795

Flere forskningsrapporter påviser at drama/teater-undervisning og læring gjennom drama/teater har god virkning på elevers kunnskapsutvikling, ferdigheter i skolefagene, og danning til kultur-, natur- og samfunnsbevissthet, for eksempel:

Stinson, M. and Freebody, K. (2006). The DOL Project: The Contributions of Process Drama to Improved Results in English Oral Communication. I Youth Theatre Journal, 20 (1), 27-41. through process drama. I Youth Theatre Journal, 18 (1), 68-86. Warner, C. D. and Andersen, C (2004). «Snails are Science»: Creating context for science inquiery and writing McLauchlan, D. (2010). Keeping the Kids in School: What the drama class tells us. I Encounters in Theory and History of Education, 11, 135-154.

1 Det er nylig rettet en grunnleggende kritikk av den meta-analysen av Arts for Art’s Sake som prøver å så tvil om overføringseffekter fra kunstfagene til andre fagområder i læreplanene: Hasemann, B. og Österlind, E. (2015) i siste nummer av RIDE , 19 (4), 409-413. http://dx.doi.org/10.1080/13569783.2014.954815

17 McNaughton, M. J. (2010). Educational drama in education for sustainable development: ecopedagogy in action. Pedagogy, Culture & Society, 18 (3), 289-308.

Faglitteraturen er blitt stadig mer forskningsbasert og undersøker drama/teater-fagets rolle til løsninger på tidens store utfordringer for barn og unge i hjem, skole og lokalsamfunn. Her er noen ferske titler:

Anderson, M. and Dunn, J. (eds.) (2013). How Drama Activates Learning. Contemporary Research and Practice, Sydney: Bloomsbury.

O’Connor, Peter and Anderson, Michael (eds.). (2015). Applied Theatre: Research. Radical Departures, Sydney: Bloomsbury.

Freebody, K. and Finneran, M. (eds.) (2016). Drama and Social Justice. Theory, research and practice in international contexts, Oxon: Routledge Research in Education.

STUDIA PSYCHOLOGICA ET PAEDAGOGICA SERIES ALTERA CLXX The DIce has been cast A DICE resource research findings and recommendations on educational theatre and drama DRACON INTERNATIONAL Relevance

BRIDGING THE FIELDS OF DRAMA AND CONFLICT MANAGEMENT

© DI ce c onsortium, 2010 Empowering students to handle conflicts through school-based programmes

Drama Improves Lisbon Key Competences in Education 1 SCHOOL OF TEACHER EDUCATION MALMÖ UNIVERSITY

18 Internasjonal forskning Arts Education Partnership. (2013). Preparing Students for the Next America. The Benefits of an Arts Education

Bamford,(pp. 6). www.arts-edu.org: A. (2006). The Wow Arts Factor: Education Global research Partnership. compendium on the impact of the arts in education. Berlin: Waxmann.

Bamford, A. (2011a). Arts and Cultural Education in Norway 2010/2011. Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Bamford, A. (2011b). Arts and Cultural Education in Norway. Sammendrag på norsk av kartleggingen "Kunst- og kulturoppling i Norge". Bodø: Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen.

Learning in and through the arts. In E. B. Fiske (Ed.), Champions of Change. The Impact of The Arts on learning.Washington: Arts Education Partnership. Burton, J., Horowitz, R., & Abeles, H. (1999). Chatteral, J. S. (2002). Research on Drama and Theatre in Education. In R. J. Deasy (Ed.), Critical Links: Learning in the Arts and Student Academic and Social Development. Washington: Arts Education Partnership.

(Ed.), Champions of Change. The Impact of Arts on learning. Washington: Arts Education Partnership. Chatterall, J. S., Chapleau, R., & Iwanaga, J. (1999). Involvement in the Arts and Human Development. In E. B. Fiske Deasy, R. J. (2002). Critical Links: Learning in the Arts and Student Academic and Social Development. Washington: Arts Education Partnership.

Erickson, K. L. (Ed.) (2005). The Arts: Keystones to Learning. Chicago: Creative Directions.

Fiske, E. B. (Ed.) (2002). Champions of Change. The Impact of The Arts on Learning. Washington: Arts Education Partnership.

Norfolk County Council, E. (2005). Drama for Learning and Creativiy – D4L. Retrieved from http://www. norfolkesinet.org.uk/pages/viewpage.asp?uniqid=4075. Classroom Drama and Verbal skills. The Journal of Aesthetic Education, 34(3/4).

Simpson,Podlozny, D.A. (2006a).(2000). Drama for Learning and Creativity. An evaluation for National Drama, Nesta and Norfolk County Council. Brighton: University of Brighton, School of Education.

Simpson, D. (2006b). Drama for learning and Creativity. Report into the Diagnostic Phase of the D4LC Project. Brighton: University of Brighton, School of Education.

19 Norsk forskning Her er et utvalg av publiseringer innen drama- og teaterfeltet av ansatte ved norske høgskoler og universitet.

Doktorgradsavhandlinger

Allern, Tor-Helge. 2003. Drama og erkjennelse. En undersøkelse av forholdet mellom dramaturgi og epistemologi i drama og dramapedagogikk. Trondheim. NTNU.

Aune, Vigdis. 2010. Det lokalhistoriske spillet som kultur-estetiske praksis for ungdom. Trondheim: NTNU.

Böhnisch, Siemke. 2010. Feedbacksløyfer i teater for svært unge tilskuere. Et bidrag til en performativ teori og analyse. Aarhus: Aarhus Universitet, Det Humanistiske Fakultet, Institut for Æstetiske Fag.

Engelstad, Arne. 2004. Poetikk og politikk. Augusto Boal og De undertryktes teater. Åbo: Åbo Akademi University Press 2004.

Eriksson, Stig A. 2009. Distancing at Close Range. Investigating the Significance of ‘Distancing’ in Drama Education. Vasa: Åbo Akademi.

Guss, Faith Gabrielle. 2001. Drama Performance in Children’s Play Culture: The Possibilities and Significance of Form. Trondheim: NTNU.

Gürgens, Rikke. 2004. En usedvanlig estetikk. En studie av betydningen av egenproduserte teatererfaringer for det usedvanlige mennesket, Trondheim: NTNU.

Hammer, Anita. 2002. Weaving Plots: Frames of Theatre and Ritual in Simultaneous Interactive Digital Communication. Trondheim: NTNU

Hovik, Lise. 2014. De røde skoene: Et kunstnerisk og teoretisk forskningsprosjekt om teater for de aller minste. Trondheim: NTNU

Hustvedt, Kjersti. 2013. Kontingente iaktakelser. Bidrag til en konstruktivistisk dramapedagogikk. Århus: Aarhus Universitet/Institut for Æstetik og Kommunikation

Haagensen, Cecilie. 2014. Lived Experience and Devised Theatre Practice. A Study of Australian and Norwegian Theatre Students’ Devised Theatrical Practice. Trondheim: NTNU.

Rasmussen, Bjørn (1991). Å være eller late som om. Forståelse av dramatisk spill i det tyvende århundre: et dramapedagogisk utredningsarbeid. Trondheim: NTNU.

Sæbø, Aud Berggraf. 2009. Drama og elevaktiv læring. En studie av hvordan drama svarer på undervisnings- og læringsprosessens didaktiske utfordringer. Trondheim: NTNU

Ulvund, Marit. 2013. Echo Theatre: From Experience to Performance. Trondheim: NTNU

20 Monografier Bjerkestrand, Karin B., Shanti Brahmachari, Heidi M. Haraldsen, Siri Ingul og Anna S. Songe-Møller. 2016. Narrativ identitet. Drama- og teaterpedagogisk praksis i interkulturell kontekst. Oslo: Tell forlag.

Engelstad, Arne. 2001. De undertryktes teater. Når tilskueren blir deltaker – Augusto Boals metoder og praksis. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Engelstad, Arne. 2000. Interart. Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Engelstad, Arne. 1995. Den forføreriske filmen: om bruk av film i norskfaget. Oslo: landslaget for norskundervisning.

Hammer; Anita. 2010. Between Play and Prayer: The Variety of Theatricals in Spiritual Performance. Rodopi

Hammer,Publishers, Anita. Amsterdam 1999. Inanna & New in York. Hieros (Nivå Gamos. 2). A Processual Representation. KUBE (3). Trondheim: NTNU.

Heggstad, Kari Mjaaland. 2014. 7 vägar till drama. Grundbok i dramapedagogik för förskollärare och lärare. (Oversatt av Anita Erlandsson). Lund: Studentlitteratur.

Heggstad, Kari Mjaaland. 2012. 7 veier til drama. Grunnbok i dramapedagogikk for lærere i barnehage og skole. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget.

Knutsen, Hanne og Anne Ørvig. 2006. Scenepresentasjon. Framføringsprosjekter med barn og unge. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Knutsen, Hanne og Anne Ørvig. 2000. Ikke bare lese. Arbeid med drama og litteratur i den nye småskolen. Oslo: Landslaget for norskundervisning(LNU)/Cappelen Akademisk Forlag.

Meek, Anne. 1997. Lek, drama og teater i skolen. Vollen: Tell Forlag

Rasmussen, Bjørn og Børge Kristoffersen. 2014. Mye på spill. Teater som danningspraksis i skolen. Bergen: Fagbokforlaget.

Rasmussen, Bjørn og Børge Kristoffersen. 2011. Handling og forestilling - forestilling om handling. Jacob Levy Morenos teaterekspresjonisme og sosiatri. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag

Rasmussen, Bjørn. 2001. Meninger i mellom. Perspektiv på en dramatisk kulturarena. Trondheim: Tapir.

Rasmussen, Bjørn. 1989. Sjel i handling. Trondheim: Tapir Forlag.

Songe-Møller, Anna S. og Aud B. Sæbø. 2007. Ibsen og Holberg i skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

21 Sæbø, Aud Berggraf. 2016. Drama som læringsform. Oslo: Universitetsforlaget (Okt. 2016).

Sæbø, Aud Berggraf. 1998. DRAMA - et kunstfag. Den kunstfaglige dramaprosessen i undervisning, læring og erkjennelse. Oslo: Tano Aschehoug.

Vitenskapelige artikler på nivå 2 the praxis of Gavin Bolton and Dorothy Heathcote”. Research in Drama Education. Vol 13. (3) s. 321-335. Allern, Tor-Helge. 2008. «A comparative analysis of the relationship between dramaturgy and epistemology in

2011.” European Journal of Scandinavian Studies. Vol. 46. (1) s. 157-179. Böhnisch, Siemke. 2016. ”Into the Blind Spots: Theatrical Approaches to the Terror Attacks in Norway 22 July Böhnisch, Siemke. 2014. ”Soydans ikke-Breivik og Højgaards ikke-ikke-Breivik: 22. juli i et dokumentarteaterperspektiv.” Peripeti. Tidsskrift for dramaturgiske studier. Vol. 21. s. 36-48.

Böhnisch, Siemke. 2012. ”Feedbacksløyfer og henvendthet: En revisjon av Fischer-Lichtes tese om gjensidig påvirkning av tilskuere og aktører i forestillinger.” Peripeti. Tidsskrift for dramaturgiske studier. Særnummer: Performative former. s. 65–90.

Böhnisch, Siemke. 2011. ”Kollektiv kreativitet i forestillinger: Om differanse, ambiguitet og kreativitetens paradoks.” Peripeti. Tidsskrift for dramaturgiske studier. Vol. 16. s. 33–41.

Böhnisch, Siemke. 2011. ”På spor av en tredje poetikk i teater for de minste.” Peripeti. Tidsskrift for dramaturgiske studier. Vol. 15. s. 9–17.

NJ (Drama Australia journal). Volum 38. (1) s. 6-22. Eriksson, Stig A. 2014. «Exploring the notion of Bildung in theatre work: conversations with actors rehearsing Brecht’s Fatzer». NJ (Drama Australia journal). Vol. 31. (1) s. 5-22. Eriksson, Stig A. 2007. «Distance and Awareness of Fiction: Exploring the concepts». Eriksson, Stig A. 2011. «Distancing at close range: making strange devices in Dorothy Heathcote's process drama Research in Drama Education. Vol. 16. (1) s. 101-123.

Gjærum,Teaching RikkePolitical Gürgens Awareness og Gro Through Ramsdal. Drama». 2011. “Kreative prosesser i "art-based-research"”. Peripeti. (16) s. 21-30.

Gjærum, Rikke Gürgens og Bjørn Konrad Rasmussen. 2010. “The Achievements of Disability Art. A study of Inclusive Theater, Inclusive Research and Extraordinary Actors”. Youth Theatre Journal. Vol. 24. (2) s. 99-110.

22 Gürgens, Rikke. 2005. «Drama/teaterfaget som kommunikasjonsmiddel i trosopplæringen overfor barn og unge med spesielle behov». Prismet. Vol. 56. (4) s. 256-267.

International Yearbook for Research in Arts Education Knudsen, Kristian Nødtvedt. 2016. ”Social Media – A New Stage for the Drama Teacher”. I: . Vol. 4. New York: Waxman. s. 205-2013. Teacher Education”. I European Early Childhood Education Research Journal (EECERJ) (2). Routledge. (Under publisering).Meyer, Grete Skjeggestad og M. Eilifsen. 2016. «The challenges of creativity in Norwegian Early Childhood

Research in Drama Education: The JournalMjanger, of Ruth. Applied 2014. Theatre “Playing and with Performance. Shadows Vol.- Playing 19. (3) with s. 296-312. Words: Exploring teachers’ ownership through poetic inquiry in a Norwegian-Nepalese preschool teacher’s education project”. Rasmussen, Bjørn og Rikke Gürgens. 2010. ”The Achievements of Disability Art . A study of Inclusive Theater, Inclusive Research and Extraordinary Actors”. Youth Theatre Journal. Vol. 24. (2) s. 99-110.

Rasmussen, Bjørn. 2010. ”The good enough drama. Reinterpreting constructivist aesthetics and epistemology in drama education”. Research in drama education. Vol. 15. (4) s. 529-546.

Rasmussen, Bjørn. 2008. “Beyond imitation and representation: extended comprehension of mimesis in drama education”. Research in Drama Education. Vol. 13. (3) s. 307-321.

Rasmussen, Bjørn og Rikke Gürgens. 2006. «Art as Part of everyday life”. Understanding applied theatre practices Theatre Research International. Vol. 31 (3) s. 235- 244. through the aesthetics of John Dewey and Hans Georg Gadamer. Rasmussen, Bjørn og S. Khachik. 2000. «Mye På Spill (A Lot at Stake) Role-Playing and Student Support: A Challenge to Both Arts and Education”. Youth Theatre Journal. (14). s. 52-63.

Research in Drama Education. Vol. 4 (2) s. 276-280. Rasmussen, Bjørn. 1999. “Educational Drama and Language Arts: what research shows”. Research in Drama Education. Vol. 4 (2) s. 276 – 280. Rasmussen, Bjørn. 1999. “Educational Drama and Language Arts: What research shows”. Rasmussen, Bjørn. 1966. “The Philosophy of Research in Drama”. Research in Drama Education. (1).

Stage of the Art. Vol.18 (3) s. 23-29. Sæbø, Aud Berggraf, Laura McCammon, Larry O’Farrell og Brian Heap. 2008. “What is creativity and how can we Sæbø,teach it? Aud A preliminaryBerggraf. 2015. reflection “Drama from as a an creative international aesthetic study”. learning process to improve reading”. I Sharma, Charru. Drama and Theatre with Children, London: Routledge Research s. 3-12.

23 Vitenskapelige artikler på nivå 1 (tidsskrift) Norsk pedagogisk Tidsskrift. (1) s. 15-25. Allern, Tor-Helge. 2016. «Fakta, fiksjon og læring: levende rollespill (LAIV) i historieundervisning». Allern, Tor-Helge. 2008. «Såkorn, urtehave og kadaverdisiplin: Utdanning og universitetsstudier i Danmark-Norge på Petter Dass sin tid». Nordisk Pedagogikk. Vol. 28. (4).

Allern, Tor-Helge. 2008. «Forestillinger om viten. Noen perspektiv på forskning i drama/teater». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (1 og 3).

Allern, Tor-Helge. 2006. «Forholdet mellom dramaturgi og epistemologi i Gavin Boltons og Dorothy Heathcotes praksisteori. En komparativ analyse». Norsk Pedagogisk Tidsskrift (1).

Aure, Venke og Rikke Gürgens Gjærum. 2015. «Kunstdidaktikkens møte med marginale røster». InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Vol. 4 (2) s. 1-17.

Aure, Venke, Karin B. Bjerkestrand og Anna S. Songe-Møller. 2013. «Emancipatory Theatre and Performative Didactics”. InFormation. Nordic Journal of Art and Research. Vol. 2 (2).

’Breiviks Erklärung’.” Ekfrase. Nordisk tidsskrift for visuell kultur. Vol. 5 (1) s. 17–34. Böhnisch, Siemke. 2014. ”Å gi Breivik en scene? Scenekunst etter 22.juli: Med en næranalyse av Milo Raus Böhnisch, Siemke. 2007. ”Barns nærvær som teaterpublikum. Teoretisk-metodiske utfordringer for forestillingsanalyser.” Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (3) s. 16–21.

Clancy, Anne, Anne-Karin Pettersen Arvola og Rikke Gürgens Gjærum. 2015. “Moral responsibility is never a spectator sport: On young people and online gaming”. Journal of Applied Arts & Health, Vol. 6 (1) s. 7-21.

Dahlsveen, Heidi, Rikke Gürgens Gjærum og Thor-André Walløe. 2015. «Med hvilken rett blir din sigøynerhistorie InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Vol. 4. (2). min fortelling? Om innsamlings- og fortolkningsproblematikk». theory and practice in teacher education». Reflective Practice. International and Multidisciplinary Perspectives. Vol. 16Eriksen, (1) s. Anne,73-84. Larsen, Annelise Brox og Tove Leming. 2015. «Acting and reflecting; making connections between

Eriksen, Anne. 2012. Teater på tvers i høyere utdanning. Studenters praksiserfaringer som teater i undervisningen. Tromsø: UNIPED (3) s. 57-68. distortion». Drama Research: International Journal of Drama in Education. Vol. 5. (1) (nettbasert). Eriksson, Stig A. 2014. «Exploring distancing in the work of Dorothy Heathcote: Estrangement as poetic

24 Introduction to the international research project Drama Improves Lisbon Key Competences in Education». ResearchEriksson, inStig Drama A.; Heggstad, Education. Kari Vol. Mjaaland; 19. (4) s. Heggstad, 403-408. Katrine; Cziboly, Ádám. 2014. «'Rolling the DICE'.

Eriksson, Stig A. 2010. «Distancing as a poetic and didactic device in process drama - a rhetoric arts education Drama as dialogue for social change. Gdansk, Polen: Bidraget er utgitt i vitenskapelig publikasjon, men som ikke er listet i ITAR. Publikasjonen er utgitt av Pomost/ perspective».Gdansk University. I: Jagiello-Rusilowski, 10 s. Adam (ed.) 2010.

Eriksson, Stig A.2002. «Christmas traditions and performance rituals: A look at Christmas celebrations in a Nordic context». Applied Theatre Researcher. No 3. Article no.6/3.

Gjærum, Rikke Gürgens, Ingrid Vollan, & Karin Brunvathne Bjerkestrand. 2015. «Levd skuespillerliv og rolletildeling. En studie av kvinner i norsk institusjonsteater». InFormation. Nordic Journal of Art and Research. Vol. 4 (2).

Gjærum, Rikke Gürgens. 2015. «Mulighetsrommet i kunstdidaktikken: betraktninger av til-stede-værelse». InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Volum 4 (2) s. 1-15.

Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (1) s. 18-27.

Gjærum, Rikke Gürgens,Gürgens. Line2015. Melbøe, «Stedsfilosofisk Torgeir Riise undring». og Edna Pettersen. 2015. «Kulturdeltakelse for mennesker med funksjonsnedsettelser - om tilrettelegging og hensikt». Fontene forskning. Vol. 8 (1) s. 34-47.

Gjærum, Rikke Gürgens. 2013. "Recalling memories through reminiscence theatre". InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Vol. 2. (2) s. 214-243.

Public's Approval, and the Actors' Identity Formation in Nordic Disability Theater". Journal of Social Work in DisabilityGjærum, Rikke & Rehabilitation. Gürgens, Jens Vol. Ineland 9. (4) s.og 254-273. Lennart Sauer. 2010. "The Story about Theater Organizations, the

Gjærum, Rikke Gürgens. 2012. "Outsiderart: perspektiv, hierarki og kategorisering". Spesialpedagogikk. Vol. 77. (8) s. 28-33. på institusjoner for utsatte barn og unge". BUKS - Tidskrift for børne- & ungdomskultur. Vol. 56. s. 73-93. Gjærum, Rikke Gürgens og Jon Arnesen. 2012. "Indre driv og flyt: om betydningen av den estetiske dimensjonen Gjærum, Rikke Gürgens; Ramsdal, Gro. 2012. "Ufrivillig utenforskap og teatrale muligheter for inkludering: om nyskapende forebyggende tiltak for dropout-ungdom". BUKS - Tidskrift for børne- & ungdomskultur. Volum 56. s. 17-32.

Gjærum, Rikke Gürgens, Merete Saus og Astrid Strandbu. 2012. "Kreativitet og medbestemmelse: samhandling mellom unge og barnevernet". BUKS - Tidskrift for børne- & ungdomskultur. Vol. 56. s. 7-16.

25 medGjærum, næringslivet". Rikke Gürgens Drama. og GroNordisk Ramsdal. dramapedagogisk 2007. «Forumteatermetode tidsskrift. (4) s. 9-11.for konflikthåndtering: ny forumteatermetode bidrar til å beskytte selvfølelse i konfliktfylt kommunikasjon: om innovativt FoU-samarbeid Gürgens, Rikke og Gro Ramsdal. 2006. "Fra mottager til deltager: å skape felles kommunikasjonsopplevelser hos fremtidige helse- og sosialarbeidere". UNIPED. Vol. 29. (3) s. 13-22.

Gürgens, Rikke. 2005. "Å forstå hverandre: om scenisk og språklig kommunikasjon gjennom eksistensielle erfaringer med usedvanlig teater". Specialpædagogik (5/6) s. 48-62.

Gürgens, Rikke og Gro Ramsdal. 2005. "Forumteater: metode til kommunikativt selvforsvar". Specialpædagogik. Vol. 25. (2) s. 2-14.

Hammer, Anita. 2014. "Children's and young people's participation in Spiritual Funerary Ritual". Journal for Consciousness, Literature and the Arts. Vol. 15. (2).

Journal for Consciousness, Literature and the Arts. December. Vol 9. (3). Hammer, Anita. 2008. “Theatre as Event of Material Imagination Materialized”.

Consciousness, Literature and the Arts 2007. Cambridge Scholars Publishing, s. 134-155. Hammer, Anita. 2007. ”Exploring Ritual Dynamics by Means of Fiction: The Non-Ethics of the Inbetween”. Hammer, Anita. 2007. “Teater som Materiell Imaginasjon”. Peripeti. s. 65-75.

Hammer, Anita. 2007. ”Når det førmoderne møter det postmoderne: en introduksjon til Richard Schechners performance teori”. Norsk Shakespeare og Teatertidsskrift. (2) s. 19-23.

Hammer, Anita. 2006. “Inanna, Ritual Protagonist of Bodily Worship: Inquiring into a ”What if” of Theatre History”. Nordic Theatre Studies. Vol. 18: “Approaching the Spiritual in Theatre, Ritual and Performance”. s.18-33.

DIN – Norsk Religionsvitenskapelig tidsskrift. (3-4) s. 61 – 76. Hammer, Anita. 2005. ”Speilinger og refleksjoner: Performativt perspektiv på teater, kirke og ritualer”.

Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (3) s. 44-50. Hammer, Anita. 2005.”Roller på Internett: Befriende kreativitet eller schizofrent samvær? (Internet Role Play, Hammer,Liberation Anita. or Schizophrenia?)”. 2002. ”Teater og tverrfaglighet i digitale rom”. Norsk Medietidsskrift. (4) s.129-147.

Knudsen. Kristian Nødtvedt. 2015. ”Sociale medier – en ny scene for dramapædagogen”. DRAMA. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. ( 3) s. 46-50.

26 elementary school, in IPTN Journal Featured Article Kristoffersen, Børge og Audun Mollan Kristoffersen. 2016. "Best Friends? Not Quite" - Playback school in - International Playback Theatre Network. http://www.iptn. Kristoffersen,info/?a=doc&id=364 Børge, Anne Grete Mollan og Audun Mollan Kristoffersen. 2014. «I invite each of us to speak our truth - On sociopsychodrama”. Arts and Social Sciences Journal. http://dx.doi.org/10.4172/2151-6200.100090

Kristoffersen, Børge. 2014. “Jacob Levy Moreno´s encounter term: a part of a social drama”. Zeitschrift für Psychodrama und Soziometrie. Springer VS.

Kristoffersen, Børge. 2014. «Møtebegrepet hos Jacob Levy Moreno – en del av ett social drama». Drama Forum. (1).

Kristoffersen, Børge. 2013. «Isolasjon er lidelse». DRAMA - Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (3) s. 20-27.

Kristoffersen, Børge. 2012. «Acciones y concectividad: Jacobo Levy Moreno en Viena». I: Moreira, Cristina Elisa (red). La luz encuentre el camino. Psicodrama en la Universidad III - Sociopsicodrama. Buenos Aires: Facultad de Psicologia. s. 119-143.

Kristoffersen, Børge. 2008. «Handling og forbundethet - Jacob Levy Moreno i Wien». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (3) s. 33-40.

Krosshus, Tone Cronblad. 2016. «Teater og kjønn – En analyse av hvordan Mary Lennox kommuniseres i Den hemmelege hagen». Tidsskrift for kjønnsforskning. (1) s. 62-75.

Liset, Marte. 2016. “Trompetkonsert med teatralt tilsnitt – Muligheter og utfordringer i en interaktiv konsertforestilling for barnehagebarn”. InFormation - Nordic Journal of Art and Research. Vol. 5 (1)

Being: An International Survey of Drama/Theatre Teachers’ Perceptions of Creative Teaching and Teaching for CreativeMcCammon, Achievement”. Laura, O’Farrell, Youth Larry,Theatre Sæbø, Journal Aud – BerggrafYTJ. Vol. 24og (02)Heap, s. Brian. 140-159. 2010. “Connecting with Their Inner

McCammon, L.A., Larry O’Farrell, Aud Berggraf Sæbø og Brian Heap. 2008. “Teaching and Arts & Learning Research Journal. Vol. 24 (1) s. 61-88. learning for Creative achievement: What do drama/theatre teachers perceive?”. Meyer, Grete Skjeggestad. 2012. «INTRO som undervisningsmetode, med opplevelse som startpunkt for læring». Uniped. Vol. 35 (4) s.43-56.

27 Mjanger, Ruth. 2010. ”… at stille spørgsmål til min frihed” Ei drøfting kring jokeren si rolle i

Drama – nordisk dramapedagogisk tidskrift. (2) s. 20 – 25. 2010 Augusto Boal sitt teater – sett i lys av filosofen Emmanuel Levinas sine tankar om fridom og det Uendelege. Applied Theatre Researcher. Vol. 2. (1) s. 21-33. Rasmussen, Bjørn. 2014. “The art of researching with art”: Towards an ecological epistemology. Rasmussen, Bjørn. 2012. «Virkelig fantastisk». Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. (2/3) s. 76-78.

Rasmussen, Bjørn, Torild Jacobsen og Målfrid Råheim. 2010. “Creating the simulated patient through dialogue: An approach based on Bakhtin’s dialogical thinking”, I Applied theatre Researcher. Vol. 10 Article 6. s. 1-10.

Rasmussen, Bjørn. 2005. “Kunst er viten». UNIPED. Vol. 28 (1) s. 33-39.

ATR-journal (1). Rasmussen, Bjørn. 2001. “Applied Theater and the Power Play”. (on-line), Griffith University. Vol 1 http://www.gu.edu.au/centre/atr 2001 voiced and conceived». The International Journal of Education and the Arts (IJEA). Vol. 2, (2) s. 1 – 20. Rasmussen, Bjørn og Peter Wright. 2001. “The Theatre Workshop as Educational Space. How Imagined Reality is

Journal of Intercultural Communication. Issue 30, November. Songe-Møller, Anna S. & Karin B. Bjerkestrand. 2012. «Empowerment of Citizens in a Multicultural Society”. Sæbø, Aud Berggraf og Tor-Helge Allern. 2010. «Hva kan drama som læringsform bidra med i undervisnings- og Norsk Pedagogisk tidsskrift. (3). s. 244-255. læringsprosessen?». Practice”. I Research in Drama Education. 14 (2) s. 279-294. Sæbø, Aud Berggraf. 2009. «Challenges and Possibilities in Norwegian classroom drama

Practice”. I Research in Drama Education. 14 (2) s. 279-294. Sæbø, Aud Berggraf. 2009. «Challenges and Possibilities in Norwegian classroom drama Sæbø, Aud Berggraf og Mette Bøe Lyngstad. 2003. Evaluering av drama i L97: Drama i undervisningen - muligheter og utfordringer ved klasseromsforskning PPU serien. Trondheim: NTNU.

28 Vitenskapelige antologier på nivå 1 Allern, Tor-Helge og Einar Niemi (red). 2015. Nord-Norge og 1814 - med eller utenfor? Stamsund: Orkana Forlag.

Allern, Tor-Helge. 2015. I: Allern, Tor-Helge og Einar Niemi (red). 2015. Nord-Norge og 1814 - med eller utenfor? Stamsund: Orkana Forlag s.183-208. «Venner eller fiender»? Svensk agent- og propagandavirksomhet i Nordland 1813-1814.

Allern, Tor-Helge. 2015. «Dramaturgi i undervisning og læring». I: Kjelen, Halvard (red). Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget s. 31-58.

Halvard (red). Det utvidete læringsrommet. Bergen: Fagbokforlaget s. 133-170. Allern, Tor-Helge. 2015. «Å lære av å være i rolle. Det eksistensielle aspektet i fiksjoner og rollespill». I: Kjelen, Allern, Tor-Helge. 2012. «Å forske i kommunikasjonens verden». I: Gjærum, Rikke Gürgens og Bjørn Rasmussen. Forestilling, framføring, forskning. Trondheim: Akademika.

Allern, Tor-Helge. 2002. “Myth and Metaxy, and the Myth of ‘Metaxis”. I: Rasmussen, Bjørn & Anna-Lena Østern. Playing Betwixt and Between. The IDEA Dialogues 2001. Bergen: IDEA Publications and IDEA 2001 World Congress, s. 77-85.

Theatre Artists.” I: S. Pop-Curseu et.al. (red.), Regards sur le Mauvais Spectateur / Looking at the Bad Spectator. Cluj-Napoca:Böhnisch, Siemke. Presa 2012. Universitara ”Non-Discreet Clujeana, First-Time s. 211–219. Spectators: How Very Young Children (0–3 years) Challenge

Böhnisch, Siemke. 2012. ”Feedbacksløyfer i teater for de minste: Åpninger og lukninger på vei mot en performativ forestillingsanalyse.” I: Gjærum, Rikke Gürgens & Bjørn Rasmussen (red.). Forestilling, fremføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Akademika Forlag, s. 209–230.

Böhnisch, Siemke. 2007. ”Feedbacksløyfen i teater for de minste.” I: Rasmussen, Bjørn (red.). Drama Boreale 2006: Aktuell forskning i drama og teater. Trondheim: Tapir Akademisk, s. 43–50.

LehmannBöhnisch, (red.).Siemke. Arbeitsfelder 1994. ”Was der heißt Theaterwissenschaft. ‚wahr sein’ auf dem Tübingen: Theater? GunterTheoretische Narr, s.125–133. Implikationen der theaterprogrammatischen Authentizitätsforderung.“ I: Fischer-Lichte, Erika, Wolfgang Greisenegger, Hans-Thies Eilifsen, Margareth og Grete Skjeggestad Meyer. 2014. «Å skape rom for kreativitet». I: Eilifsen, Margareth (red.) På kryss og tvers. Muligheter for flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Ellingsen, Karl Elling og Rikke Gürgens Gjærum. 2010. «En ny verden for deg: fra historikk til fremtidsvisjoner». I: Gjærum, Rikke Gürgens (red). Usedvanlig kvalitativ forskning. Universitetsforlaget, s. 17-33.

29 Mary (red). Dannelse i skole og lærerutdanning. Oslo: Universitetsforlaget, s. 107-123. Eriksen, Anne. 2010. «Hvem er du - og hvem kan du bli? Dannelse gjennom innlevelse og refleksjon». I: Brekke, Eriksson, Stig A. 2013. «Teaterprøven som danningsarena. Perspektiver på skuespillerens danning». I: Heggstad, Kari Mjaaland, Stig A. Eriksson og Bjørn Rasmussen (red). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget, s. 114- 132.

Eriksson, Stig A. 2011. «Distancing». I: Shifra Schonmann (ed.). Key concepts in theatre/drama education. Rotterdam: Sense Publishers, s. 65-71.

Curriculum of the 21st Century». I: Planting trees of drama with global vision in local knowledge. Hong Kong: IDEA Publications/TEFO,Eriksson, Stig A.2009. s. 371-384.«Looking at the Past for Stepping into the Future: Background Reflections for Drama in the

Eriksson, Stig A. 2008. “Distansering på nært hold: underliggjøringsgrep i Dorothy Heathcotes prosessdrama Ut frå det konkrete. Bidrag til ein retorisk kunstfagdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 135-153. «Teaching political awareness through drama»”. I Nyrnes, Aslaug og Niels Lehmann (red.). process drama exploration. I Streisand, Marianne et.al.(hg.). "Talkin' `bout My Generation. Archäologie der TheaterpädagogikEriksson, Stig A. 2007. II». Schibri-Verlag,«Antigone and s.Rachel 134-146. Corrie. The stories of two female activists. Reflections on a sidelong glance to Brecht». I Streisand, Marianne et.al.(hg.). "Talkin' `bout My Generation". Archäologie der Eriksson,Theaterpädagogik Stig A. 2007. II. Schibri-Verlag «Looking at elements 2007, s. 232-245. of distancing in the work of Dorothy Heathcote, with a

Measures Taken as an example». I: Michael Balfour and John Somers (eds). Drama as Social Intervention. Concord, ON:Eriksson, Captus Stig Press A. 2006. Inc., s.«Using 58-71. fabula, syuzhet, forma as Tools of Analysis in Drama Pedagogy - With Brecht's The

Gjærum, Rikke Gürgens. 2015. “The research and purpose of applied theatre”. I Schonman, Shifra (red). International Yearbook for Research in Arts Education. The Wisdom of the Many - Key Issues in Arts Education. Waxmann Verlag, s. 521-527.

Theatre”. I Vetraino, Elinor og Warren Linds (red). Playing in a house of mirrors: applied theatre as reflective practice.Gjærum, SenseRikke Publishers,Gürgens og s.Gro 175-193. Hilde Ramsdal. 2015. “Change the game: reflective practice through Forum

Gjærum, Rikke Gürgens & Rasmussen, Bjørn. 2012. Forestilling, framføring, forskning: metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Akademika forlag.

30 methodology and the disability discourse". I: Gjærum, Rikke Gürgens og Bjørn Rasmussen (red). Forestilling, framføring,Gjærum, Rikke forskning: Gürgens metodologi og Colette i Conroy.anvendt 2012. teaterforskning. "Research Akademikaon and within forlag, disability s. 143-162. theatre: a conversation about

Gjærum, Rikke Gürgens (red). 2010. Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. Oslo: Universitetsforlaget.

Gjærum, Rikke Gürgens. 2010. "Konkrete forskningsmetodiske innspill". I: Gjærum, Rikke Gürgens (red). Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. Universitetsforlaget, s. 241-252.

Gjærum, Rikke Gürgens. 2010. "Usedvanlige informanter gir særegne narrativer: metaforisk teksttolkning og beskrivelsen av opplevelse". I: Gjærum, Rikke Gürgens (red). Usedvanlig kvalitativ forskning. Metodologiske utfordringer når informanter har utviklingshemming. Universitetsforlaget, s.138-161.

Hammer, Anita, og Guro Strømsøe (red). 2015. Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Hammer, Anita. 2015. "Innramminger av det lekende – performance, ritualisering, drama og teatralitet som lekende kommunikasjon". I: Hammer, Anita og Guro Strømsøe (red). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, s.19-48.

Hammer, Anita. 2012. ”Polyphonies of Group Dynamics in Spiritualist Performance”, i Mayer-Dinkgrafe, Daniel (ed). Consciousness, Theatre, Literature and the Arts 2011.

Hammer, Anita. 2006. “Dionysian Ritual on the Big Screen”,Newcastle: in Sumiala-Seppänen, Cambridge ScholarsLundby& Publishing, Salokangas, s. ed. 207-231. Implications of the sacred in (Post)Modern Media. Göteborg: Nordicom, s. 177-195.

Hammer, Anita. 2005. “Weaving Trickster: Myth and Tribal Encounters on the World Wide Web” in Eric Rothenbuhler & Mihai Coman (ed). Media Anthropology.

Hammer, Anita. 2003. “Teknologienes Mytologier”, i KnutNew Lundby York: (red). SAGE Flyt Publications, og forførelse. s.260-268. Oslo: Gyldendal, s. 154- 180.

Heggstad, Kari Mjaaland, Stig A. Eriksson og Bjørn Rasmussen (red). 2013. Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget. masterutdanning». I: Heggstad, Kari Mjaaland, Stig A. Eriksson og Bjørn Rasmussen (red.). Teater som danning. Fagbokforlaget,Heggstad, Kari Mjaaland. s. 37-53. 2013. «En pønkers reise mot kulturell kapital - Om flerstemmig monolog i

31 Drama Boreale 2012, Heggstad,Reykjavik: Kari FLISS Mjaaland. & the University 2013. “Polyphonic of Iceland, Monologues. 117-134. as Artistic Research - with the example: “A bubbling passion, a crazy admiration”. I: Ragnarsdóttir, Ása Helga and Rannveig Þorkelsdóttir (eds.).

Gjærum, Rikke Gürgens og Bjørn K. Rasmussen (red). Forestilling, framføring, forskning. Metodologi i anvendt teaterforskning.Heggstad, Kari Mjaaland. Trondheim: 2012. Akademika ”Å fastholde Forlag, det s.flyktige. 231-248. Om videoobservasjon i drama/teaterforskning”. I:

Heggstad, Kari Mjaaland. 2011. «Frame and framing». I: Shifra Schonmann (ed.). Key Concepts in Theatre/Drama Education. Rotterdam: Sense Publishers, s. 259-264.

Heggstad, Kari Mjaaland. 2008. ”Prosperos nyve og den sokratiske orden. En undersøkelse av en TIU-praksis via begrepet ’framing’”. I: Nyrnes, Aslaug og Niels Lehmann (red.). Ut frå det konkrete. Oslo: Universitetsforlaget, s. 89-115.

Heggstad, Kari Mjaaland. 2007. ”TIU i retorisk perspektiv – et analyseeksempel”. I: Rasmussen, Bjørn (red.). Drama Boreale – Aktuell forskning i drama og teater. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag, s.109-118.

North-West Passage. (4) s. 157-166. Heggstad, Kari Mjaaland og Eriksson, Stig A. 2007. «Unlocking Ibsen to Young People». Heggstad, Katrine. 2014. «Kunstmøter og læring». I: Røyseng, Sigrid, Anette Therese Pettersen og Ida Habbestad (red.). Begreper om barn og kunst. Fagbokforlaget, s. 30-39. publikasjon-begreper-om-barn-og-kunst http://www.kulturradet.no/vis-publikasjon/-/ Heggstad, Katrine. 2013. ””En skuespiller – aldri mer intelligent enn rollen”. En praktikers danningsreise.” I: Heggstad, Kari Mjaaland, Stig Eriksson og Bjørn Rasmussen (red). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget, s. 133-147

Hovik, Lise. 2015. «Din lytting skal være din sang – om intoning, lytting og interaktivitet i scenekunst med små barn». I: Hammer, Anita og Guro Strømsøe (red). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Knudsen, Kristian Nødtvedt. 2015. “Rektor, kend din krop - med kroppen som et spejlbillede”. I: Emstad, Anne Berit og Elin Angelo (red.) Ledelse for læring i mulighetenes skole. Skoleledelse i skjæringsfeltet mellom allmenndanning og talentutvikling. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s. 84-95.

Kristoffersen, Børge og Catrine Torbjørnsen Halås. 2016. «Møte – en nærværshendelse mellom mennesker». I: Follesø, Reidun, Catrine Torbjørnsen Halås og Cecilie Høj Anvik (red.) Sett, hørt, forstått? Om møter med unge i sårbare livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.

32 Kristoffersen, Børge og Catrine Torbjørnsen Halås. 2016. «Møte – en nærværshendelse mellom mennesker». I: Follesø, Reidun, Catrine Torbjørnsen Halås og Cecilie Høj Anvik (red.). Sett, hørt, forstått? Om møter med unge i sårbare livssituasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.

Kristoffersen, Børge. 2015. «Gunilla Lindqvists lekpedagogiske arbeidsmåte – En didaktisk modell». I: Hammer, Anita og Guro Strømsøe (red): Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, s. 49-65.

Kristoffersen, Børge. 2014. “Jacob Levy Moreno´s encounter term: a part of a social drama”. I: Ameln, Falko von og Michael Wieser. Jacob Levy Moreno revisited – Ein schõpferisches Leben. Zum 125 Geburtstag. Sonderheft 6. SpringerVS, s. 59 – 71.

Kristoffersen, Børge. 2013. «Playbackteater i barneskolen». I: Østern, Anna-Lena, Geir Stavik-Karlsen og Elin Angelo (red). Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget, s. 150-161.

Liset, Marte. 2011. “Å være skuespiller i Møterommet”. I: Myrstad, Anne, Toril Sverdrup, Marte Sverdrup Liset, Marianne Sørheim. Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget, s. 65-87.

Lyngstad, Mette Bøe. 2016. «Foreldrene forteller – et fortellerprosjekt med innvandrermødre». I: Solbue, Vibeke Mangfold i skole. Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet. Bergen: Fagbokforlaget, s. 185-205. og Yvonne Bakken (red).

Fortellinger fra praksis. Trøbbel, vendepunkt ogLyngstad, stolthet. Mette Bergen: Bøe. Fagbokforlaget, 2015. «Generalprøve s. 111-133. på virkeligheten? Utforsking av praksisforventninger gjennom forumteater». I: Ødegaard, Elin Eriksen og Maglie Sofie Økland (red.). Lyngstad, Mette Bøe. 2013. «Teater-i-undervisningen som danningsarena - en studie av studenters TIU- prosjekt». I: Heggstad, Kari Mjaaland, Stig A. Eriksson og Bjørn Rasmussen (red). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget, s. 98-113.

Meyer, Grete Skjeggestad og I. Reigstad. 2014. «Microteaching – pedagogisk ledelse og kroppslig erfaring». I: Eilifsen, Margareth (red.) På kryss og tvers. Muligheter for flerfaglig arbeid i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

McCammon, Laura, Aud Berggraf Sæbø og Larry O’Farrell. 2011.“Creativity Really Comes by What’s Inside of Key Concepts in Theatre/Drama Education. Rotterdam: Sense Publication, s. 215-220. You”: Enhancing Creative Achievement through Drama/Theatre”. I Schonmann, Shifra (red). Myrstad, Anne, Toril Sverdrup, Marte Sverdrup Liset, Marianne Sørheim. 2011. Møter i bevegelse. Å improvisere med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget.

Rasmussen, Bjørn. 2015. “The absent recognition of heteronomous arts education”. , Fleming, Mike, Liora Bresler og John O'Toole (ed). The Routledge International Handbook of the Arts and Education. Routledge, s. 122-129.

33 Rasmussen, Bjørn (2007). Drama Boreale 2006 - Aktuell forskning i drama og teater. Trondheim: Gnist Tapir forlag.

Rasmussen, Bjørn. 2003. “Research as Drama as Research The (im)possibility of Ethnodrama. I: Östern, Anna- Lena og Pipsa Teerijoki (red). Tutkiva draamaopettaja. draamakasvatuksen yksikön vuosikirja 2000-2003. Jyväskylä University: Faculty of Education.

Rasmussen, Bjørn & Østern, Anna-Lena (ed). 2002. Playing Betwixt and Between. The IDEA Dialogues 2001. Bergen: IDEA Publications.

Rasmussen, Bjørn, Torun Kjølner, Hannu Heikkinen og Viveka Rasmusson. 2001. Nordic Voices in Drama, Theatre and Education. Bergen: IDEA Publications.

Rasmussen, Bjørn. 1991. «Skuespillerens teater». I: Reistad, Helge (red). Skuespillerkunst. Vollen: Tell forlag.

Rønningen, Lena Helland. 2015. «Den fabelaktive fortellingen – en interaktiv metodikk for kreativ utforsking og læring". I: Hammer, Anita og Guro Strømsøe (red). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, s. 85-114.

Sandnes, Hanne Haugli. 2015. «Å fange øyeblikket – musisk nærvær og samspill med de minste barna». I: Hammer, Anita og Guro Strømsøe (red). Drama og skapende prosesser i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget, s. 131-154.

Sæbø, Aud Berggraf. 2013. “Estetiske læreprosesser og klasseledelse”. I: Hoel, Torlaug Løkensgard, May Britt Klasseledelse – for elevenes læring. Trondheim: Akademika.

Sæbø,Postholm, Aud Gunnar Berggraf. Engvik 2013. og “Drama, Tine Arntzen creativity Hestbek. and aesthetic teaching and learning processes”. I: Beyens, Giannalia Access to Culture: Rethinking Education. Brussels: European House of Culture, s. 298-316. Cogliandro, Miguel Ángel Martín Ramos, Henrik Zipsane og Truus Ophuysen (ed). Sæbø, Aud Berggraf. 2012. “Drama og ledelse av undervisnings- og læringsprosesser”. I: Aamotsbakken, Bente (red). Ledelse og profesjonsutøvelse i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Sæbø, Aud Berggraf. 2012. “Dramapedagogikk – studium av drama og estetiske læreprosesser i klasseromsforskning”. I: Gjærum, Rikke Gürgens & Bjørn Rasmussen (red.). Forestilling, fremføring, forskning: Metodologi i anvendt teaterforskning. Trondheim: Akademika Forlag.

Sæbø, Aud Berggraf. 2011. “Lederrollen i prosessdrama – muligheter og utfordringer». I: Österlind, Eva (red.): Drama – lederskap som spelar roll. Lund: Studentlitteratur AB.

34 I: Schonmann, Shifra (red). Key Concepts in Theatre/Drama Education. Rotterdam: Sense Publication, s. 23-28. Sæbø, Aud Berggraf. 2011. “The relationship between the individual and the collective learning process in drama”. Sæbø, Aud Berggraf. 2010. “Drama og elevenes engasjerte medvirkning i læringsprosessen”. I: Aamotsbakken, Bente (red): Læring og elevmedvirkning. Universitetsforlaget: Oslo.

Sæbø, Aud Berggraf. 2010. “Drama som estetisk læreprosess for å utvikle leseforståelse”. FoU i Praksis, Vol 4 (1) s. 9-25.

Sæbø, Aud Berggraf. 2006. “Drama in the Classroom: Teachers’ Challenges and Students’ Possibility”. I Cambell, Gail, Laura McCammon og Debra McLauclan (red). Universal Mosaic of Drama and Theatre: The IDEA Dialogues 2004. Canada: Idea Publications.

Sæbø, Aud Berggraf og Mette Bøe Lyngstad. 2004. «Et dramatisk møteplan mellom læreplan og praksis». I: Kirsti Klette (red); Fag og arbeidsmåter i endring? Tidsbilder fra norsk grunnskole. Oslo: Universitetsforlaget.

Sæbø, Aud Berggraf. 2016. “Drama for a democratic learning community”. I: Schonmann, Shifra. International Yearbook for Research in Arts Education. The Wisdom of the Many – Key Issues in Arts Education. Munchen: Waxmann.

Traavik, Hilde, Oddrun Hallås og Anne Ørvig (red). 2009. Grunnleggende ferdighet i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget.

Heggstad, Kari Mjaaland, Stig A. Eriksson og Bjørn Rasmussen (red). Teater som danning. Bergen: Fagbokforlaget, Ørvig,s. 54-68. Anne. 2013. «Eg er jo her aleine, sant? Danning gjennom tradisjon og nytenkning i et monologprosjekt». I:

Ørvig (red). Grunnleggende ferdigheter i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget, s. 32-47 Ørvig, Anne. 2009. «Å kunne uttrykke seg skriftlig i og utenfor fiksjon». I: Traavik, Hilde, Oddrun Hallås og Anne Østern, Anna-Lena, Geir Stavik-Karlsen og Elin Angelo (red). 2013. Kunstpedagogikk og kunnskapsutvikling. Oslo: Universitetsforlaget.

Østern, Anna-Lena (red). 2014. Dramaturgi i didaktisk kontekst. Bergen: Fagbokforlaget.

35 Nettpublisering med referee Spirituality and Performance, no. 1. (25 p.). Hammer, Anita. 2012. “Researching Spiritual Performance”, in the web journal Hammer, Anita. 2002. ”Weaving Plots”, net site (bulletin). Aarhus: BUNT Forening for Nordiske Teaterforskere/ Nordic Theatre Research (8p.).

ATR-journal No.1 p. Rasmussen, Bjørn (2001). Applied Theater and the Power Play. (on-line), Griffith University. Vol 1 Utredningerhttp://www.gu.edu.au/centre/atr og rapporter Cooper, Chris, Stig A. Eriksson, Kari Mjaaland Heggstad og Katrine Heggstad. 2010. Making a World of Difference. A DICE resource for practitioners on educational theatre and drama. Budapest: DICE Consortium. Utgivelsen er en vitenskapelig forskningspublikasjon, men ikke kommet med i ITAR-systemet, 216 s. [Se også nedenfor].

The DICE has been Cast. A DICE resource. Research findings and recommendations on educational theatre and drama. Budapest: DICE Consortium,Cziboly, Ádám, 128 Kari s. Mjaaland Heggstad, Stig A. Eriksson og Katrine Heggstad. 2010.

Eriksson, Stig A. 2010. «Distansering på nært hold. En undersøkelse av betydningen av distansering i dramapedagogikk». I: Østern, Anna-Lena, Mårten Björkgren og Birgitta Snickars-von-Wright (eds.). Drama in three movements. An Ulyssean encounter. Vasa: Åbo Akademis Förlag, 9 s.

Eriksson, Stig A., Anna-Lena Østern, Leidulv Risan og Magdalena Strandberg. 2005. Drama, dramaturgi och kulturell läsfärdighet. Vasa: Pedagogiska fakulteten vid Åbo Akademi, 188 s.

Eriksson, Stig A. 2002. «The Project Co-ordinators Report: IDEA 2001 as a Project». I: Stig A. Eriksson. The Congress Handbook - IDEA 2001. Bergen: HiB / IDEA Publications, 7 s.

Eriksson, Stig A. og Kari Mjaaland Heggstad. 1999. Erasmus og Peer. Rapport fra et teaterformidlingsprosjekt. Bergen: Høgskolen i Bergen, Dramaseksjonen, 72 s.

Espeland, Magne, Tor-Helge Allern, Kari Carlsen og Signe Kalsnes. 2011. Praktiske og estetiske fag og lærerutdanning. En utredning fra en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet høsten 2010, i samarbeid med høgskolene i Nesna, Telemark og Stord/Haugesund. Stord/Haugesund: HSH-rapport 2011.

Terningen er kastet. En DICE-ressurs. Forskningsresultater og anbefalinger for drama og teater i undervisning. Bergen:Heggstad, DICE Kari Consortium, Mjaaland; Katrine 56 s. Heggstad, Stig A. Eriksson og Ádám Cziboly. 2010.

36 Heggstad, Kari Mjaaland. 2010. “TIE - In Winds and Calm - an attempt at reframing "framing"”. I: Østern, Anna- Lena, Mårten Björkgren og Birgitta Snickars-von-Wright (eds.). Drama in three movements. An Ulyssean Encounter. Vasa: Faculty of Education at Åbo Akademi University, s. 55-66.

Kristoffersen, Børge. 2016. Mye på spill. Å skape ny virkelighet – en konflikthåndteringsmodell ut fra et dramaturgisk og kunstpedagogisk perspektiv. Trondheim: DMMH.

Transithemmet Vårlus, Vårberg, Sverige 26.06 – 06.07 2007. Kristoffersen, Børge, Monica Westberg og Audun Mollan Kristoffersen. 2007. «Lek och konflikthandtering. Kristoffersen,Rapport fra intensivkurs Børge. 2002. med ”Og flykninger». bakom synger skogene”. Essay presentert i konferansepublikasjonen Den kontekstuelle praksis – Nasjonal konferanse for praksisveiledere i førskolelærerutdanningen. Lesbos, Hellas, 11. – 18. 05. 2001.

Kristoffersen, Børge. 2000. ”Kommunikasjon i forhandlingssituasjoner”. Foredrag ved fagkonferanse. Statens Vegvesen, Miljø- og samfunnsavdelingen (MISA 00/18-2000).

Kristoffersen, Børge og Svein Tore Gullerud. 2000. «Omstillingssamtaler og det mellommenneskelige møte”. Statens vegvesen, Organisasjonsavdelingen. Fagkompendium.

Kristoffersen, Børge og Svein Tore Gullerud. 1999. «Den viktige og vanskelige samtalen”. Statens vegvesen, Organisasjonsavdelingen. Fagkompendium.

Mjanger, Ruth. 2015. «Kompetansebygging i estetiske læreprosessar i drama». I: Dale, Berit Nøst (red.). Fra entusiasme til profesjonalitet. Prosjektrapport om NLA Høgskolens engasjement innen førskolelærerutdanning i Nepal (2008 – 2013). Bergen: NLA Høgskolen s. 30 – 34.

Sæbø, Aud Berggraf. 2009. Muligheter og utfordringer for kunstfagene i opplæringen. Bodø: Nasjonalt senter for kunst- og kultur i opplæringen og Utdanningsdirektoratet.

Sæbø, Aud Berggraf. 2005. Læringsformer i Allmennlærerutdanningen: Elevaktiv læring og drama – Rapport A. Stavanger: Universitetet i Stavanger.

Sæbø, Aud Berggraf. 2005. Didaktiske utfordringer ved drama som læringsform i grunnskolen: Elevaktiv læring og drama – Rapport B. Stavanger: Universitetet i Stavanger. gode kollegaer møtes”. Artikkel publisert i Seljelia – senter for barnevern. Jubileumstidskrift i forbindelse med 10 årsfeiring.Tharaldsen, Gjøvik, Frank, 1.12.2005. Anne Bovbjerg og Børge Kristoffersen. 2005. ”Oppdriftsseminarene – når filosofi, kultur og

37 Wilhelmsen, Linda. 2010. Bedriftskultur i endring og utvikling. "Fra teori - til bevisstgjøring - til handling". En erfaringsbasert læringsprosess. UiT, Norges arktiske universitet: Rapport.

Wilhelmsen, Linda. 2010. Aksjonsforskningsprosjektet "Når jobben kaller" - en studie av tiltak for økt tilstedeværelse ved COOP Norge Handel AS. Bruk av dramafaglige metoder i endrings- og utviklingsprosesser. UiT, Norges arktiske universitet, NorAforsk: Rapport.

Wilhelmsen, Linda og Else Stjernstrøm. 2010. Rapport Case Frysa. Delrapport i forskningsprosjektet "Når jobben kaller", COOP Norge Handel AS. UiT, Norges arktiske universitet: Rapport.

Ørvig, Anne. 2002. «Report – Assisting Personell (ASP). I: Eriksson, Stig A. (ed): The Congress Handbook – IDEA 2001, CDROM. Bergen: IDEA Publications/Høgskolen i Bergen.

Nettpubliserte artikler

Norsk Kulturråd. Kunstløftet - Maitekst.

Gjærum,Allern, Tor-Helge. Rikke Gürgens; 2011. «ErBjørn det K. plass Rasmussen. for kunstfag 2011 i skolen etter PISA?», Norsk Kulturråd. Kunstløftet – Maitekst. . «Hva med et løft for kunstpedagogikken?». Gjærum, Rikke Gürgens og Bjørn K. Rasmussen. 2016. «Derfor skal drama inn i norsk skole som del av skolefornyingen». Aftenposten 26.08.

Heggstad, Katrine. 2014. Kunstmøter og læring. I: Begreper om barn og kunst. Fagbokforlaget s. 30-39. http://

Magierecka,www.kulturradet.no/vis-publikasjon/-/publikasjon-begreper-om-barn-og-kunst Joanna. 2013. “Gode tekstfrugter”, scenekunst.no

Magierecka, Joanna. 2015.

Rasmussen, Bjørn. Nettverketshttp://www.osloteatersenter.no/single-post/2015/12/02/Kunsten-å-dele muligheter i lys av dramafagets ståsted og utdanningspolitiske utfordringer. I: http://pingvin.hib.no

Rasmussen, Bjørn. 2016. «Kampen mellom kunst og pedagogikk ødelegger». Periskop. HIOA NTNU

Sæbø, Aud Berggraf. 2015. Drama - an inclusive form of teaching and learning. Research in New Zealand Performing Arts.

Sæbø, Aud Berggraf. 2013. “Drama, creativity and aesthetic teaching and learning processes”. I: Beyens, Giannalia Access to Culture: Rethinking Education. Brussels: European House of Culture, s. 298-316. Cogliandro, Miguel Ángel Martín Ramos, Henrik Zipsane og Truus Ophuysen (ed). Ørstavik, Maren og Bjørn K. Rasmussen. 2016. «Diskurskampen som splitter DKS-diskusjonen». Ballade.no

38 Utviklingsarbeid - Undervisningsmateriale 1. Amiable kunde - aggressiv selger. 2. Analytisk kunde og submissiv selger.3. Ekspressiv kunde og kundeorientert selger. Tromsø: UIT. Eriksen, Anne og Gro Alteren. 2016. Kortfilmer om salg- og salgsstiler: Eriksen, Anne, Linda Wilhelmsen og Miriam Wiik. 2014. Kortfilmer: Forskningsveiledningens utfordringer 1- Hvorfor oppstår konflikt? Forskningsveiledningens utfordringer 2- Spille ballen tilbake? Hvordan unngå konflikt? Forskningsveiledningens utfordringer 3- Når bør en hente inn en tredje part? Tromsø: UIT.

Eriksen, Anne. 2010. Filmproduksjon: "Ansvar om å si ifra", "Den gode samtalen", "Et etisk dilemma", "Helsefagstudent i klemme", "Stikket". Tromsø: UIT

Eriksson, Stig A., Katrine Heggstad og Kari Mjaaland Heggstad. 2016. Fra tekst til teater. Undervisningsmateriale til forestillingen UNDERLANDET. Bergen: Den Nationale Scene.

Eriksson,http://www.dns.no/media/329571/underlandet-undervisningsmateriale-12-04-2016.pdf Stig A., Katrine Heggstad og Kari Mjaaland Heggstad. 2014. Fra tekst til teater. Undervisningsmateriale til forestillingen MEDEALAND. Bergen: Den Nationale Scene.

Eriksson, Stig A. og Kari Mjaaland Heggstad. 2004. Fra Tekst tilhttp://www.dns.no/studiemateriale/#medealand Teater. Undervisningsmateriale til Henrik Ibsens VILLANDEN. Arbeidsmateriale for lærere og studenter. Bergen: Høgskolen i Bergen/Den Nationale Scene, 13 s.

Eriksson, Stig A. og Kari Mjaaland Heggstad. 2003. Inn i ET DUKKEHJEM. Fra tekst til teater - et arbeidsmateriale for lærere og studenter. Bergen: Høgskolen i Bergen, 27 s.

Eriksson, Stig A. 2002. Fra tekst til teater: EN FOLKEFIENDE. Undervisningshefte. Bergen: Dramaseksjonen, Høgskolen i Bergen, 19 s.

Kassel, Fuldatal, Tyskland: Die Bundesarbeitsgemeinschaft für das Darstellende Spiel in der Schule, 3 s. Eriksson, Stig A. 2001. Das Drama von der Hungersnot und die Geschichte einer 'Orestie'. Reinhardswaldschule Heggstad, Kari Mjaaland, Katrine Heggstad og Stig A. Eriksson. 2015. Fra tekst til teater. Undervisningsmateriale til forestillingen ANNE PEDERSDOTTER. Bergen: Den Nationale Scene.

Heggstad,http://www.dns.no/media/140353/anne-pedersdotter-laererheftet-docx.pdf Katrine, Kari Mjaaland Heggstad og Stig A. Eriksson. 2014. Fra tekst til teater. Undervisningsmateriale til forestillingen VAFFELHJARTE. Bergen: Den Nationale Scene.

http://www.dns.no/media/106695/vaffelhjarte-studiemateriale.pdfHeggstad, Katrine. 2012. ”7. Spor: Snill”. I: Heggstad, Kari Mjaaland. 7 veier til drama. Grunnbok i dramapedagogikk for lærere i barnehage og skole. 3. utgave. Bergen: Fagbokforlaget, s. 163-168

39 Isaksen, Torbjørn & Linda Wilhelmsen, Linda. 2007. Emneplan Bedriftskultur i endring og utvikling, 30 sp. + årsplan (undervisningsplan) for studiet. Bruk av dramafaglige metoder i endrings- og utviklingsprosesser. UIT.

Mjanger, Ruth. 2012. "Drama som arbeidsmåte og uttrykksform" mellom Nasjonalt senter for kunst og kultur opplæringa, Snøball Film og NLA Høgskolen. Fagansvarlig i fagdidaktisk film i samarbeid Nilsen, Ragnhild og Anne Eriksen. 2013. Filmproduksjon 1: Et etisk dilemma og taushetsplikt 2: Samtykkekompetanse og nødvendig helsehjelp. Tromsø: UIT.

Nilsen, Ragnhild; Eriksen, Anne. 2012. Filmproduksjon: 1: "Tannbørsten", 2: "Om å stole på egne vurderinger" 3: "Å være tilstede". Tromsø: UIT.

Songe-Møller, Anna S. og Aud Bergraff Sæbø. 2013. Fruen fra Havet av Henrik Ibsen. Kunstpedagogisk undervisningsopplegg til skoler. Stavanger: Rogaland Teater

Sæbø, Aud Berggraf og Songe-Møller, Anna S. 2016. Et dukkehjem. http://www.rogaland-teater.no/forestillinger/2013 Kunstpedagogisk undervisningsopplegg til skoler. Stavanger: Rogaland Teater.

Sæbø,http://www.rogaland-teater.no/forestillinger/2016 Aud Berggraf og Songe-Møller, Anna S. 2015. Hamlet - et kunstpedagogisk undervisningsopplegg for skoler med tilhørende bildemateriale. Stavanger: Rogaland Teater

Sæbø, Aud Berggraf. 2012. Drama for muntlig trening, lesinghttp://www.rogaland-teater.no/forestillinger/2015 og skriving. UIS/Lesenteret. Skoleringsopplegg NY GIV. Stavanger: Sæbø, Aud Berggraf & Songe-Møller, Anna S. 2011. Peer Gynt. Kunstpedagogisk undervisningsopplegg. Stavanger: Rogaland teater (15s).

Sæbø, Aud Berggraf. 2011. «Kjerringa mot strømmen – et utforskende dramaopplegg for grunnskolen». Drama Nordisk Pedagogisk Tidsskrift, Vol. 48 (3) s. 19-21.

Sæbø, Aud Berggraf. 2011. Drama, lesing og læring i videregående skole. Stavanger: UIS/Lesesenteret. Publisert på

Sæbø,www.lesesenteret.no/... Aud Berggraf & Byrkjeland, Hallgjerd. 2011. Haugtussa – undervisningsressurs for ungdoms- og videregående skole. Stavanger: Rogaland Teater (14s).

Sæbø, Aud Berggraf. ”Den barmhjertige samaritan” – et undervisningsopplegg for småskolen.

Sæbø, Aud Berggraf. ”Julens lysbærende tre” – et undervisningsopplegg for mellomtrinnet. www.dramanett.no

www.dramanett.no

40 Sæbø, Aud Berggraf. ”Om drama” dramanett.no – beskrivelse og forklaring av dramafaglige metoder og arbeidsmåter. www. Sæbø, Aud Berggraf. 2001. "Mick Harte har vært her", Veiledende dramapedagogisk undervisningsopplegg. Trygg

Sæbø,Trafikk. Aud www.tryggtrafikk.no Berggraf. 1999. ”Ikke tøft å være død”. Dramapedagogisk for – og etterarbeid til den oppsøkende

Wilhelmsen,teaterforestillingen. Linda. 2008. Trygg Utvikling Trafikk/ Høgskolenav det 3-årige i Stavanger. aksjonsforskningsprosjektet www.tryggtrafikk.no "Når jobben kaller" - en studie av tiltak for økt tilstedeværelse ved COOP Norge Handel AS. UiT, Norges arktiske universitet, NorAforsk.

Wilhelmsen, Linda. 2010. Emneplan Bedriftskultur i endring og utvikling, 30 sp. + årsplan (undervisningsplan) for studiet. Bruk av dramafaglige metoder i endrings- og utviklingsprosesser. Endringer til gjennomføring av studiet for lederne i COOP Norge Handel, Trondheim.

Fagartikler (ikke-fagfellevurdert) Allern, Tor-Helge. 2013. «Sirkusforestilling for mestring», Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (2).

Allern, Tor-Helge. 2013. «Rollespill for samspill», med Hans Henrik Strøm og Toril Jacobsen, Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (1).

Allern, Tor-Helge. 2012. «Gleden ved å etterligne og gjenskape», Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (3).

Allern, Tor-Helge. 2011. «Estetiske læreprosesser. Praktiske eksempler», Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (2).

Allern, Tor-Helge. 2011. «’Folkets vilje – samfunnets gavn’. Helgelendingenes bidrag til etableringen av Det Kongelige Frederiks Universitet», med Ivar Roger Hansen. I Årbok for Helgeland 2011. Brønnøysund: Helgeland Historielag.

Allern, Tor-Helge. 2010. “Dramaturgy in teaching and learning”, Drama in three movements. A Ulyssean Encounter. Report, No. 29.

Allern, Tor Helge og Eriksson, Stig A. 2008. «Når læreboka blir et hinder for kunnskap: intervju med Dorothy Heathcote». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift .Vol. 45. (3-4) s. 46-47.

41 Arts in Context Conference 2016 – In Between Practices. Kristiansand: Universitetet i Agder. 06. august. Böhnisch, Siemke. 2016. ”A Dispute on ’Dangerous Art’ in the Norwegian ’Cultural Rucksack’.” Böhnisch, Siemke. 2016. ”Telling the Story of ’22 July’: A Dramaturgical Analysis of the 22 July Centre Exhibition.” [Paper] SASS Annual Conference 2016 – Circulations.

New Orleans (USA). 28-30. april. performance for very young audiences.” [Paper] The 7th Nordic Congress Drama Boreale 2012. Reykjavik (Island): Böhnisch,University Siemke. of Iceland. 2012. 06 ”Group– 10. August. glee and the sounds of water: A close reading of dynamic feedback loops in a

Böhnisch, Siemke. 2011. ”Veien mot en performativ vending.” Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift (4) s. 6–11.

DRAMA. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (3) s. 10-13.

Böhnisch, Siemke. 2009.2011. «Feedbacksløyfer”22. juli på teaterscenen? i teater for de minste». I: By, Ragnhild (red.). Form møter form. Lek møter teater. Oslo: Cappelen Damm Akademisk s. 171-190.

Böhnisch, Siemke. 2009. ”Entre engouement et questionnement: Les festivales pour la petite enfance.” Le Furet. Revue de la petite enfance et de l’intégration, (58) (2).

Böhnisch, Siemke. 2007. ”Performativitet: Systematiske og historisk-verkanalytiske tilnærminger.” Den estetiske hendelsen: Kunstfaglige problemstillinger og tverrestetiske perspektiver. Re/presentasjon, handling, kropp, rom. Bergen: Nasjonal forskerskole – Tekst, Bilde, Lyd, Rom (TBLR). Paper.

Böhnisch, Siemke. 2007. ”Performativ estetikk i teater for svært unge tilskuere.” Børn og kultur – det æstetiskes betydning i børnekultur og børns kultur? [tverrestetisk nordisk konferanse]. Hveragerdi (Island): BIN – Norden, Nordisk nettværk for børnekulturforskning i et humanistisk perspektiv. 25-27. oktober. Paper. lassen.” Toihaus Theater Journal. (XV) (13). Böhnisch, Siemke. 2007. ”Wer geht mit wem ins Theater? Ein Plädoyer, sich von den Allerkleinsten geleiten zu Böhnisch, Siemke. 2005. ”FSK 1. Das Theater von Anfang an. Wie das Theater für die Kleinen grosse Fragen Theater der Zeit (6) (12). aufwirft. Bericht von einem Kolloquium.” Double. Magazin für Puppen-, Figuren- und Objekttheater. (1) s. 16-18. Böhnisch, Siemke. 2005. „Scheinwerfer der Aufmerksamkeit. Zuschauen als Bestandteil der Aufführung.”

IXYPSILONZETT. Magazin für Kinder- und Jugendtheater. Beilage zu Theater der Zeit. (1) s. 4-6. Böhnisch, Siemke. 2005. „Theater im kulturellen Schulrucksack. Grundversorgung mit Gegenwartskunst in Norwegen.”

42 Kultursache, 4. Jahrgang (14/15). Böhnisch,Wolfenbüttel: Siemke. Bundesakademie 1999. „Für eine für Kunst kulturelle des Beschreibens. Bildung. Antwort auf die Frage: Mit welchen Begriffen lassen sich theaterpädagogische Produktionen angemessen beschreiben?“

(Red.), Praktische Theaterwissenschaft: Spiel, Inszenierung, Text. Hildesheim: Instiute für Theater und Böhnisch, Siemke & Bittner, Rüdiger. 1998. ”Theorie des Theaters: Ein Dialog.” I H. Kurzenberger

Medienwissenschaft, Universität Hildesheim (MuTH: Medien und Theater, Bd. 7) s. 259–282. (Red.). Authentizität als Darstellung. HildesheimBöhnisch, Siemke. (MuTH: 1997. Medien ”Gewalt und Theater,auf der Bühne. Bd. 9) s.Kritik 122 –eines 131. Paradigmas.” I J. Berg, H.-O. Hügel, H. Kuzenberger Hildesheim: Institute für Theater und Medienwissenschaft, Universität Eriksen, Anne og Gro Alteren. 2016. «Teaterstudenter har SALG på timeplanen». Podium. FOU-magasin fra Universitetet i Tromsø, Det kunstfaglige fakultet. Vol. 10. s. 13-15.

Eriksen, Anne. 2014. «I Stanislavskijs rike». Podium. FOU-magasin fra Universitetet i Tromsø, Det kunstfaglige fakultet. (8) s. 10-11.

Eriksen, Anne. 2013. «Kunstintro - et digitalt klasserom». Podium. FOU-magasin fra Universitetet i Tromsø, Det kunstfaglige fakultet. Vol. 07.

Eriksen, Anne. 2011. «Som man sår, høster man». Podium. FOU-magasin fra Universitetet i Tromsø, Det kunstfaglige fakultet. Vol. 05. s. 13-14.

Eriksson, Stig A. 2015. «Teaterkompetanse og læringsform». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Volum 52.(2) s. 53-55.

Eriksson, Stig A. 2011. «Dorothy har gått bort». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Volum 48. (4) s. 20- 21.

Nikos (ed.). Theatre and Education at Centre Stage. Athens: Hellenic Theatre/Drama & Education, s. 305-317. Eriksson, Stig A. 2009. «The past in the present: A drama workshop about Antigone and Rachel Corrie». I: Govas, lernen». I: Volker Jurké, Dieter Linck, Joachim Reiss (Hrsg). Zukunft Schultheater. Das Fach Theater in der Eriksson,Bildungsdebatte. Stig A. 2008.Hamburg: «Theater Körber-Stiftung, als Schulfach s. des 334-347. 21. Jahrhunderts. Aus der Vergangenheit für die Zukunft

Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift 2006, Volum 43 (3), s. 3. Eriksson, Stig A. 2006. «Hva skal barnet hete?». DRAMA : Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Vol. 43. (3) s. 2. Eriksson, Stig A. 2006. «Michael Evans (2006). Innføring i dramaturgi. Teater - film – fjernsyn».

43 Korrespondenzen: Zeitschrift für Theaterpädagogik. Vol. 22. (49) s. 5-10. Eriksson, Stig A.2006. «Drama/Theatre Education. The Norwegian Situation». Eriksson, Stig A. 2005. «Kaksi naisaktivistia - Rachel Corrie (2003) ja Antigone (441 eKr.)». I: Pekka Korhonen & Raija Airaksinen (toim.). Hyvä hankaus - teatterilähtöiset menetelmät oppimisen ja sallisuuden mahdollisuuksina. Helsinki: Teatterikorkeakoulu / Teaterhögskolan, s. 136-147.

Eriksson, Stig A. 2005. «Antigone och Rachel – processdrama». Drama, dramaturgi och kulturell läsfärdighet : SMLF:s årsskrift 2005. Åbo Akademis Förlag, s. 163-178.

Eriksson, Stig A. 2001. «From Text to Theatre; the theatre performance seen through the lenses of educational drama”. I: Anna-Lena Østern (toim.): Laatu ja merkitys draamaopetuksessa. Draamakasvatuksen teorian perusteita, University of Jyväskylä 2001, University of Jyväskylä, s. 139-147.

Eriksson, Stig A. 1999. «Theatre Accessing Through Drama-in-Education». Stage of the Art. Vol. 2. (I) s. 8-14.

Eriksson, Stig A.1995. «Case Study on the Improvement of Children's Creative and Esthetic Skills Through Art and Drama in the City of Athens». European Education: Issues and Studies 1995. Vol. 27. s. 97-119.

Fauskanger, Janne og Mette Bøe Lyngstad. 2002. «En by får liv». Bedre skole (2) s.89 – 95.

Fauskanger, Janne og Mette Bøe Lyngstad. 2002. «Bygg en by - et geometriprosjekt som utgangspunkt for dramafaglig arbeid». Bedre skole (2) s. 85 – 88.

Fauskanger, Janne og Mette Bøe Lyngstad. 2001. «Drama og matematikk – med fokus på møtepunkter mellom fagene». Drama – nordisk dramapedagogisk tidsskrift (1) s. 36.

Folkestad, Silje og Stig. Eriksson. 2014. «Stig A. Eriksson. Med hjerte for prosessdrama». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Vol. 51. (3) s. 12-19.

Bedre skole. Tidsskrift for lærere og skoleledere. (3) s. 10-15. Hallås, Oddrun, Hilde Traavik og Anne Ørvig. 2010. «Å kunne skrive seg til kunnskap – om Charles Darwin». Hammer, Anita og Hyldig, Keld, editorial. 2006. “Approaching the Spiritual in Theatre, Ritual and Performance”. Nordic Theatre Studies. Vol. 18. S. 5-6.

Hammer, Anita. 2000. ”Drøm og digitale imaginasjoner”. Bergen: Prosopopeia. (1).

Hammer, Anita. 1998. "Virtuell virkelighet helt under Huden". Drama og Teater. Dansk Tidsskrift for Drama i Skolen. (4) s. 6-13.

44 Hammer, Anita. 1998. ”Rolle og identitet i virtuelle rom”. KUBE, Kunst og Medievitenskap, NTNU. Research Symposium s. 45-55.

Hammer, Anita. 1986. ”Om en estetisk teori og dramapedagogisk praksis”. Steinerskolen. (3) 9s. kompetanse, strategier og fagpolitikk». Drama - Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Vol. 51.(3). Heggstad, Kari Mjaaland. 2014. «Det er faktisk mulig å gjøre flere ting på en gang. Tre generasjoner om

TIE practice across the globe). I: Jackson, Anthony and Chris Vine. Learning through theatre: the changing face of theatreHeggstad, in education.Kari Mjaaland. London: 2014. Routledge, “Norway s.and 262-266. the Nordic countries” (a section of chap.14: Selective snapshots of

Heggstad, Kari Mjaaland og Stig A. Eriksson. 2011. «Om drama, teaterpresentation och skapande - teater och skola i samarbete». I Dahl-Tallgren, Nina (red.). Publiken i huvudrollen: en introduktion till publikarbete. Korsholm/Kultur Österbotten: Scriptum, s. 103-115.

Heggstad, Kari Mjaaland. 2010 “The Human Hand”. I: Cooper, Chris et. al. (ed.): Making a World of Difference. A DICE resource for practitioners on educational theatre and drama, Budapest: DICE Consortium.

The Immortal Ibsen ---the collection of Ibsen's 100th Anniversary International Symposium in China. Beijing: China Theater Press, s. 186-190.Heggstad, Kari Mjaaland og Stig A. Eriksson. 2008. «Unlocking Ibsen to Young People». I:

Heggstad, Kari Mjaaland. 2007. ”Med ”fotostudenter” i Keiserens palass – Om prosessen fra undervisning til videoformidling”. I: Myklebost, Gunnar og Olav Skare (red.) Om re- mediering av undervisning – og læring gjennom samarbeid. Refleksjoner over prosjekterfaringerTromsø: Norgesuniversitetets skriftserie nr. 2/2007, s. 117-129.

Heggstad, Kari Mjaaland. 2007. ”Big Brum – et TIU-kompani som feirer 25 år”. Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (4) s. 30-32.

Heggstad, Kari Mjaaland. 2005. ”A limited Space – A Limited Span of Time. Presenting Jon Fosse – A Theatre Arts Academic Journal. (5) Shanghai: Shanghai Theatre Academy, s.104-112. Contemporary Norwegian Dramatist”. (Oversatt til kinesisk av Tr. Wu Jingqing). Heggstad, Katrine. 2013. "FORVIRRING OG BEGEISTRING. Scener fra en IDEA-kongress på fransk manér.". Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (3) s. 31-32

Knudsen, Kristian Nødtvedt. 2014. ”Mod ensrettethed”. Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Vol. 51 (01) s. 32-37.

Kristoffersen, Børge, Anne Grete Mollan og Audun Mollan Kristoffersen. 2015. «Sosiopsyko-drama». Protagonisten: medlemsblad for Norsk forening for psykodrama (1) s. 21-26.

45 Kristoffersen, Børge, Anne Grete Mollan og Audun Mollan Kristoffersen. 2014. «I invite each of us to speak our truth» - om sociopsykodrama. Drama Forum (1).

Kristoffersen, Børge og Monica Westberg. 2012. «Sociatria y el arte de la reconcilication. I Cristina Elisa Moreira (red): La luz encuentre el camino. Psicodrama en la Universidad III - Sociopsicodrama. Buenos Aires: Facultad de Psicologia s. 40-45.

Kristoffersen, Børge og Bjørn Rasmussen. 2003. ”Mye på spill i den videregående skole”. Utdanning. (23) s. 62-66.

Kristoffersen, Børge. 1997. «Enhet i mangfoldet». Protagonisten. Vol 9. (5).

Kristoffersen, Børge. 1994. «Improvisasjoner fra virkeligheten. Om Playback Theatre som rituelt, sosialt og nettverksbyggende teater». Elexir. (2) s. 13-16.

Lyngstad, Mette Bøe. 2005. «Drama- og sosial kompetanse». Steg for steg (2) s.6-7.

Lyngstad, Mette Bøe. 2003. «Barns møte med krig, En enkel og detaljert beskrivelse på hvordan en kan arbeide dramapedagogisk rundt et aktuelt tema, med skolebarn». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (2) s.11-16.

Magierecka, Joanna. 2015. “Ti år som Turbinist”. Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (1).

Magierecka, Joanna. 2015. “Mellem lys og mørke”. Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (1).

Magierecka, Joanna. 2007. “Performancepædagogik”, Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift (3).

Meyer, Grete Skjeggestad. 2011. «Betydningen av den kreative kaoskraften». Første steg. (4).

Meyer, Grete Skjeggestad. 1990. «Krig - fred: Et dramaopplegg for barnehagen». I Braanaas, Nils (red). Dramafaget i barnehagen og småskolen. Oslo: Landslaget Drama i Skolen. timeplanen: It has to make a difference». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. (2) (s.34-37). Nyheim, Mette, Petter William Hansen, Mette Bøe Lyngstad og Kristian Outzen Knudsen. 2011. «Drama på Rasmussen, Bjørn. 2012. “Virkelig fantastisk”. Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift. (2/3) s. 76-78.

Robertson, Margaret. Childrens’ Ways of Knowing: learning through experience. forRasmussen, Educational Bjørn Research & Wright, s. 218-232. Peter. 2001. “Children and Drama: Knowing Differently”. I Gerber, Rod and Camberwell: Australian Council

46 Rugesæther, Kåre og Anne Ørvig. 2005. «In the Company of Shakespeare». Språk og språkundervisning. (4) s. 9-12.

Saxton, Juliana; Miller, Carole; Bolton, Cynthia; Dunlop, Helen; Dobson, Warwick; O'Toole, John; Booth, David; O'Sullivan,Wagner, Betty Carmel. Jane; 2012. Battye, «In Susan; memory Warren, of Dorothy Kathleen; Heathcote, Janssens, MBE Lidwine; (29 August O'Connor, 1926 Peter; to 8 October Neelands, 2011)». Jonothan; ResearchEriksson, inStig Drama A.; Burke, Education. Margaret; Vol. 17.Warner, (1) s. Christine7-34. D.; Cabral, Beatriz; O'Neill, Cecily; McDonnell, Carolin;

Stangeland, Tone, Mette Bøe Lyngstad, Mette Bøe og Bjørn Konrad Rasmussen. 2010. «Ny Lærerutdanning kan skape umotiverte lærere og elever». Drama. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift. Vol. 47.(1) s. 28-30.

Sæbø, Aud Berggraf. 2010. «Drama – en inkluderende læringsform». Spesialpedagogikk. (5) s.5 - 10.

Sæbø, Aud Berggraf. 2009. «Drama som en utforskende estetisk læreprosess». I Mossige, Margunn Fagbok i bruk i alle fag i videregående skole. Stavanger: Lesesenteret/ Utdanningsdirektoratet s. 75-75. og Toril Frafjord Hoem (red). leseforståelse». Bedre skole. (2) s.58-62. Sæbø, Aud Berggraf. 2009. «Hvilket skjerf skal jeg bruke? Om drama og estetiske læreprosesser for å utvikle Sæbø, Aud Berggraf. 2008. «Drama og læring». Spesialpedagogikk (8) s. 32-37.

Drama/Theatre & Education in Europe. 56.Sæbø, Aud Berggraf; Eriksson, Stig A. 2007. «Drama/Theatre & Education in Norway». I: Athens: The Hellenic Theatre/Drama & Education Network and the Croatian Centre, s. 45-

Kate Kirk (red). Sociodrama in a changing world. Lulu.com s.201-205. Westberg, Monica og Børge Kristoffersen. 2011. «Course in conflict management”. I Ron Wiener, Di Adderly & Podium. FOU-magasin fra UiT, Norges arktiske universitet, Det kunstfaglige fakultet. Wilhelmsen, Linda. 2012. «De brysomme emosjoner – på kollisjonskurs med produktivitet og læring?». Wilhelmsen, Linda. 2010. «Drama i næringslivet». Podium. FOU-magasin fra Universitetet i Tromsø, Det kunstfaglige fakultet (04) s. 10-12.

47 Andre skrifter Allern, Tor-Helge. 2015. «Spion på ferde da krigen truet: svenskene drev agent- og propagandavirksomhet i Nordland i 1813-14». Helgelands Blad. Vol. 112. s. 20-23.

Eriksen, Anne. 2014. Kunstfag for empati og respekt. Avisa Nordland 12.12.14 s. 3-3; Harstad Tidende 06.12.14; Bladet Nordlys 08.12.14; Finnmark dagblad 20.11.14

Gjærum, Rikke Gürgens. 2016. «Skolefornying: nytt nasjonalt løft». Harstad Tidende, juni.

Gjærum, Rikke Gürgens og Hilde Blix. 2016. «I kjønneste orden». Harstad Tidende.

Gjærum, Rikke Gürgens, Line Melbøe, Gunn Elin Fedreheim og Ketil Lennert Hansen, 2016. «Når diagnoseperspektivet overstyrer din samiske bakgrunn». Harstad Tidende.

Gjærum, Rikke Gürgens og Bjørn K. Rasmussen. 2016. «Kampen mellom kunst og pedagogikk ødelegger». Periskop 02. mai.

Gjærum, Rikke Gürgens, Anna Songe-Møller, Karin Brunvathne Bjerkestrand og Gunhild Brænne Bjørnstad. 2015. «Det mest grunnleggende faget: for å forstå det å være menneske». Spesialpedagogikk (2) s. 36-37.

Gjærum, Rikke Gürgens, Anna Songe-Møller, Karin Brunvathne Bjerkestrand og Gunhild Brænne Bjørnstad. 2015. Det mest grunnleggende faget – for å forstå det å være menneske. Blogg - Regjeringen.no

Gjærum, Rikke Gürgens, Anna Songe-Møller, Karin Brunvathne Bjerkestrand og Gunhild Brænne Bjørnstad. 2014. Dramafaget (med-)skaper humanioras fremtid. Nordisk dramapedagogisk tidsskrift (2) s. 46-47.

Journal for Consciousness, Literature and the Arts, 12:1. Hammer, Anita. 2011. ”Psychotherapy as Spiritual Performance. An Interview with Paul Bailey”, i Ingul, Siri. 2014. «Over scenekanten». Innlegg Morgenbladet, 24. januar

Lyngstad, Mette Bøe; Sæbø, Aud Berggraf. 2011. «Drama mot mobbing». Bergens Tidende, 29. desember.

Lyngstad, Mette Bøe; Janecke Thesen. 2014. «Kroppen sier mer enn 1000 ord». Bergens Tidende, 30. april.

Magierecka, Joanna. 2012. “Sterke klarhetsøyeblikk”. Trøkk (3).

Research in Drama Education Rasmussen, Bjørn (1999). Educational Drama and Language Arts: what research shows. Vol 4 No2 1999 s. 276-280 (book review).

48 Rasmussen, Bjørn (red). 1995. Budet fra Antikken. Festskrift til Nils Braanaas, Oslo: Landslaget Drama i Skolen.

UNITNYTTT (4)

Rasmussen, BjørnBjørn. og1991. Ulla «Nytt Angkjær administrasjons-universitet?». Jørgensen 2008. «Like i hjertet av de daglige frustrasjoner. Morgenbladet

Rasmussen, Bjørn og Rikke Gürgens. 2011. «Pisa gir ikke svarene på alt. Nordlys, 03. januar.

Rasmussen, Bjørn. 2012. «Lek på alvor». Bergens Tidende, 08. november.

Rasmussen, Bjørn og Rikke Gürgens Gjærum. 2013. «PISA kan ikke brukes alene». Aftenposten. 14. september.

Rasmussen, Bjørn. 2000. «Hvor solen står i nord og universitetet viser vei». Universitetsavisa 18. mai.

Rasmussen, Bjørn. 2001. «Farlige myter om mythos». Universitetsavisa 08. mai.

Rasmussen, Bjørn. 2014. «Opprør mot kultursenter». Klassekampen 09. juli.

Traavik, Hilde, Ørvig, Anne & Jansson, Benthe Kolberg. 2016. «Trist tellekantsystem». Bergens Tidende 11.01.2016.

Wangen, Kenneth og Eriksson, Stig A. 2014. «Opprør mot kultursenter». Klassekampen, 09. juli.

Andre medier Blaker, Vigdis, Kari Mjaaland Heggstad og Wenche Erlien. 2014. Drama som metode i norsk. Novelle. Nasjonalt

Böhnisch,senter for Siemke.kunst og 2015. kultur ”Kunst i opplæringen – kritikk (KKS)– offentlighet: sammen En med introduksjon.” Snöball film, Kunst HIB/UIN. – kritikk – offentlighet: Et todagers symposium. Kristiansand: Kristiansand Kunsthall. 21. - 22. november. Foredrag.

Böhnisch, Siemke. 2015. ”’Men aldri faen om eg vil høyra på det han seier’ – 22. juli på teaterscenen.” Scenekunst i kontekst [fagseminar]. Kristiansand: Universitetet i Agder og Kristiansand Kunsthall. 28. mai. Foredrag.

Böhnisch, Siemke. 2015. ”Teater etter 22 juli: Estetiske strategier, etiske utfordringer og ’status for ytringsfriheten’.” Forskningsdagen. Kristiansand: Universitetet i Agder/Fakultet for kunstfag. 14. januar. Foredrag.

Böhnisch, Siemke. 2014. ”Scenekunstens performative intervensjoner i 22. juli-diskursen.” Scenekunst i møte med offentligheten. Kristiansand: Kristiansand Kunsthall. 10. desember. Foredrag.

49 Böhnisch, Siemke. 2014. ”Teater etter 22. juli: Kampen om fortellingen.” Nasjonalt nettverksmøte i drama/teater. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus. 26. - 27. november. Foredrag.

BASTARD – Trondheim Internasjonale Scenekunstfestival. 12. september. Foredrag og formidlingsarrangement. Böhnisch, Siemke. 2014. ”Å gi terroren en scene?” Böhnisch, Siemke. 2014. ”Art in Context: 22 July on the Theatre Stage.” Music – Performance – Contexts: Exploring new vistas for interdisciplinary research in the arts. Kristiansand: Universitetet i Agder. Internasjonalt fagseminar. 18. -19. juni. Foredrag.

Böhnisch, Siemke. 2013. ”Om Tragedie-Teater.” NRK P2 – Kulturnytt [radio]. 16. september.

Böhnisch, Siemke. 2013. ”Støtter teater om 22. juli». Fædrelandsvennen, 17. august. Intervju.

Böhnisch, Siemke. 2012. “Tematiseringer av den kreative prosess: På leting etter tematiske korrespondanser og kontraster.” Kreative strategier [fagseminar]. Aarhus: Aarhus Universitet, Institut for Æstetik og Kommunikation. 28.02. – 02.03. 2012. Foredrag.

Böhnisch, Siemke. 2011. ”Performativ forestillingsanalyse: Hvordan en forskningsmetode blir til.” Etnografi, performativitet, historie. Kristiansand: Universitetet i Agder. Forskningsseminar. 03. februar. Foredrag.

Böhnisch, Siemke. 2007. ”Feedbacksløyfer. Et bidrag til en diskusjon av performativitet i teaterforskningen.” Æstetisk Seminar [tverrfaglig forskningsseminar]. Aarhus (Danmark): Aarhus Universitet, Det Humanistiske Fakultet, Institut for Æstetiske Fag. 2007-10-11. oktober. Foredrag.

Böhnisch, Siemke. 2007. ”Petite enfance, éveil artistique et spectacle vivant.” Cergy (Frankrike): ACTA- Compagnie Agnès Desfossses. 26. april. Foredrag og formidlingsarrangement.

(spille)regler.“ Børneteaterfestivalen. Nykøbing F (Danmark). 28. april. Foredrag og formidlingsseminar Böhnisch, Siemke. 2006. „Førstegangstilskuere. Hvordan blir de minste barna til teatertilskuere? Om rammer og Visioni di Teatro, 2. Edizioni : Festival of culture and theatre for early childhood. Bologna (Italia). 01. mars. Foredrag. Böhnisch, Siemke. 2006. „Arts and Culture for Early Childhood in Norway.“ Visioni di Futuro, First Steps. Internationales Festival und Symposium zum Theater für die Allerkleinsten. Hamm (Tyskland). 16. september. Foredrag. Böhnisch, Siemke. 2006. „Theater für die Allerkleinsten. Bericht aus Norwegen.“

50 Böhnisch, Siemke. 2006. „Les collaborations artistiques en cours à l’échelle européenne.“ Premiers Rencontres. Petite enfance, éveil artistique et spectacle vivant Villiers-les-Bel (Frankrike). 31. Mars. Deltaker i paneldebatt ved internasjonalt symposium.

Böhnisch, Siemke. 2005. „Kids Stuff or Aesthetic Experience. Early Childhood, Aesthetic Education, a European Theme.” Augenblick Mal! Berlin (Tyskland). 02. mai. Deltaker i paneldebatt ved barne- og ungdomsteaterfestival.

Böhnisch, Siemke. 1997. „Mutmaßungen über das Risiko. Über die Theaterarbeit der niederländischen Gruppe 2. Europäisches Theaterfestival TRANSEUROPA’97. Hildesheim: Universität Hildesheim & Kulturfrabrik. 13. Juli. Foredrag. Suver Nuver und die Niederländische Theaterszene.“ Eriksen, Anne og Stein-Åge Isaksen. 2010. Hilsen Johanne. Barne-Tv serie. NRK Super.

Eriksson, Stig A. 2002. The Congress Handbook. IDEA 2001 - 4th World Congress for Drama/theatre and Education. CD_ROM, Bergen: HiB / IDEA publications.

Eriksson, Stig A. 2003. Playing Betwixt and Between - The Congress Video. Impressions from IDEA 2001 - the 4th World Congress for Drama/theatre and Education. CD_ROM, Bergen: HiB / IDEA Publications.

Krüger, Kristian; Eriksson, Stig A. (2014). “Kunnskapskanalen: Estetiske fag i lærerutdanningen”. NRK2 [TV] 2014-08-30

Mjanger, Ruth (2016). Teaterforestillingen “En plass i solen”. Regi og manus Vibeke Flesland Havre. Teaterpedagog i det kunstneriske teamet for borgerteaterprosjektet Folkets Festspillscene, et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Den Nationale Scene.

Mjanger, Ruth (2013, 2014, 2016). ”I himmelsynet”, musikk og videoinstallasjon. Vist:

15.5 - 31.8.13: Bergen museum, Lepramuseet. www.prosjektprisme.com 18.-27.3.16: Påskefest, Søreide kirke; 6.- 8.11.14: VISIBILITY - the International Illustration Venue, Bergen Kjøtt; Rasmussen, Bjørn. 2016. «Performance lecture. En hilsen fra Bertholt». Kunstnerisk og museal presentasjon. Unntaket og regelen. Høgskolen i Bergen; Bergen. 29. april.

Rasmussen, Bjørn. 1995. “Hatteleken” (director, actor). Die Gottheit als Komödiant. Performance.

Rasmussen, Bjørn. 2003. Performance Lecture. Raymond Williams. Nordic Drama Conference in Stockholm.

51 Drama- og teaterpedagogene Trondheimsveien 2B, bygg J (Spirehuset). 0506 Oslo

Kontakt: Web: dramaogteater.no

Daglig leder: Kari Strand Tlf: 97899515 Mail: [email protected]

Grafisk designer: Silje Olberg Mail: [email protected] Web: siljeolberg.no