Detaljregulering for Svodin Hyttefelt Knaben, Kvinesdal Kommune (Del Av Gnr/Bnr 191/2)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Detaljregulering for Svodin Hyttefelt Knaben, Kvinesdal Kommune (Del Av Gnr/Bnr 191/2) Detaljregulering for Svodin hyttefelt Knaben, Kvinesdal kommune (del av gnr/bnr 191/2) Planid: 10372011006 PLANBESKRIVELSE 04.03.2013 Detaljregulering for Svodin hyttefelt, Knaben, Kvinesdal kommune 1 Bakgrunn Tiltakshaver Sirdalshytta AS ønsker å fremme forslag til detaljregulering for Svodin hyttefelt på Knaben i Kvinesdal kommune. Utbyggingen omfatter felt F06 i kommunedelplan for Knaben (Plan ID: 10372011006), der det aktuelle området er avsatt til ”fremtidig fritidsbebyggelse”. Følgende eiendommer berøres helt eller delvis av planarbeidet; gnr/bnr 191/2 (hovedteig), 191/135-141 (eksisterende hytter) og 326/15-16 (offentlig vei). Gjennom reguleringen ønskes det tilrettelagt for oppføring av 59 nye fritidsboliger med helårs atkomstvei og innlagt vann/avløp. Andre formål som inngår er blant annet lekeareal og skiløype. Til utarbeiding av planen har tiltakshaver engasjert Karttjenester as. Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen 28.6.2011. Oppstart av planarbeidet ble varslet i avisen Agder 19.8.2011 og elektronisk på Kvinesdal kommunes nettside. Berørte offentlige myndigheter, kjente grunneiere og andre rettighetshavere ble tilsendt eget varslingsbrev datert 18.8.2011. Frist for innspill til planarbeidet var satt til 20.09.2011. Kvinesdal kommune har foretatt en vurdering og konkludert med at foreslått regulering ikke kommer inn under PBL’s krav om planprogram (§ 4.1) og konsekvensutredning (§ 4.2). 2 Planavgrensning Planområdet er lokalisert sør for fylkesvei 839 litt over en kilometer fra Knaben. Det meste av plangrensen følger avgrensningen av eiendommen 191/2, bortsett fra i sør og vest der grensen er trukket mer skjønnsmessig ut fra terrengforhold og arealinteresser knyttet til utbyggingen. I nordvestlig og nordøstlig hjørne av planområdet er kantareal til fylkesveien innlemmet der det er aktuelt med avkjørsler. Fig 2.1. Lokaliseringen av planområdet vest for Knaben. 2 Detaljregulering for Svodin hyttefelt, Knaben, Kvinesdal kommune 3 Overordnet planstatus og evt andre berørte planer 3.1 Kommuneplanens arealdel I Knabenområdet skal kommunedelplan for Knaben legges til grunn for planlegging og utbygging. Siste rullering av denne ble vedtatt i Kvinesdal kommunestyre 23.2.2011 (sak 4/11), med plan-id 10372011006. Nedenfor gjengis relevante føringer og retningslinjer for planarbeidet: • Tilgjengelighet for alle skal være et tema og skal i den grad det er hensiktsmessig hensyntas i alle nye reguleringsplaner. • Preparerte skiløypers kryssinger av kjøreveg skal være planskilte. Gang-/skibruer skal gis en enhetlig utforming som bidrar til å fremheve områdets identitet. Formingsveileder utarbeides. • Før arealer lagt ut som utbyggingsområder i kommunedelplanen kan bygges ut, må det utarbeides reguleringsplan som blant annet legger føringer for utforming og nærmere plassering av bebyggelsen. • For planlegging av fritidsbebyggelse gjelder følgende: o Ny bebyggelse skal få en god landskapstilpasning og ha preg av ”fjellhytte” med naturtilpassede farger og saltak med møne i byggets lengderetning. Taktekket skal være torv, skifer eller annet materiale med matt overflate. Fritidsbebyggelsen skal ha stokkevegger eller bordkledning. o Bebyggelse skal ligge over nivå for 200-årsflom. For byggeområder som inneholder hensynssone for flom, skal reell flomfare vurderes og rapport leveres kommunen sammen med planforslag. o For byggeområder som ligger nær hensynssone for ras, skal reell rasfare vurderes og rapport leveres kommunen sammen med planforslag. o Videre gjelder følgende spesifikke retningslinjer for felt F06: − Inntil 58 frittliggende hytter. − Innenfor nytt utbyggingsområde skal fritidsbebyggelse ha en enhetlig utforming og formingsveileder skal utarbeides. I det oppfølgende reguleringsarbeid skal det tas særskilt hensyn til landskaps- og friluftsinteressene langs vann og vassdrag. 3.2 Forholdet til andre planer Det aktuelle området berører to andre plansaker i regi av Kvinesdal kommune. Dette gjelder pågående detaljregulering av Knaben turveg/skiløype som går gjennom planområdet i nord (se fig 2.1) samt nylig igangsatt områderegulering for Knaben. For førstnevnte er det i samråd med kommunen besluttet at aktuell del av skiløype/turveg innlemmes i plan for Svodin og at arealinteressene samordnes og avklares gjennom behandlingen av denne. Når det gjelder områderegulering for Knaben, så vil frisiktsone mot øst ved planlagt ny avkjørsel berøre et begrenset areal vest i denne planen. Det vil derfor være behov for en tilpasning av grensen mellom planene. 4 Planområdet 4.1 Landskap Planområdet ligger i et høydeintervall på 526-634 moh, og preges av et jevnt skrånende terreng med relativt ”rolige” former. Området fremstår som lite eksponert i omgivelsene. Like sør for planområdet reiser terrenget seg noe mot tre mindre koller som henger sammen med fjellpartiet Løgeheie. 3 Detaljregulering for Svodin hyttefelt, Knaben, Kvinesdal kommune Bilde 4.1. Utsyn mot heia i sør fra område mellom tomtene 32 og 39. Omtrentlig planavgrensning er vist med rød, stiplet linje. Bilde 4.2. Utsyn oppover akebakken f_LEK4. Eksisterende hytte H7 vises i venstre bildekant. Omtrentlig planavgrensning i sør er vist med rød, stiplet linje. 4 Detaljregulering for Svodin hyttefelt, Knaben, Kvinesdal kommune Bilde 4.3. Utsyn fra tomt H4 mot vest. Eksisterende atkomstvei samt turvei/skiløype vises tydelig. Bilde 4.4. Utsyn over myrdraget øst i planområdet mot dammen i Store Knabetjødn. Planlagt ny atkomst vil gå opp her med skibru over søkket som ses i nedre del av hellingen. 4.2 Vegetasjon Vegetasjonen i planområdet består av glissen bjørke- og krattskog med en del innslag av småvokst furu. Kontrasten mellom skogkledde og åpne areal er tydelig. I feltskiktet er det vekslende partier med lyng- og grasmark, men noe myrlendt i slakere partier. Vegetasjon og flora anses å være ordinær og typisk for området. Det er ikke registrert forekomster av viktige naturtyper innenfor planområdet (kilde: Direktoratet for naturforvaltning - naturbase). 4.3 Eksponering Området som helhet vil ha en begrenset eksponering i forhold til fylkesvei og nærliggende turområder. Fra andre siden av dalen vil hele planområdet være synlig, men ikke spesielt eksponert. På grunn av omgivelsene og terrengets beskaffenhet anses området å kunne tåle en relativt høy utnyttelse. 5 Detaljregulering for Svodin hyttefelt, Knaben, Kvinesdal kommune 4.4 Klima Normal årsnedbør i området ligger på mellom 1500 og 2000 mm. Snøen ligger normalt fra november/desember til slutten av april. Feltet er ikke spesielt vindutsatt. 4.5 Grunnforhold Planområdet ligger i et dominerende felt bestående av diorittisk til granittisk gneis. I følge NGU’s kart over løsmasseforekomster er det hovedsakelig tynt morenedekke som dominerer mens det i nedre, vestlig del av området er breelvavsetninger. Det er lite bart fjell å se innenfor planområdet. 4.6 Dyreliv Dyreliv antas å være ordinært og typisk for områder i overgangen mellom skog og snaufjell, med forekomst av rev, gnagere og rype. 4.7 Kulturminner Fra tidligere er det ikke kjente kultur-/fornminner i planområdet (kilde: www.kulturminnesok.no). 4.8 Eksisterende bebyggelse Det er sju hytter fra før innenfor planområdet, merket H1-H7 i plankartet. Øst for planområdet ligger hyttefeltet Løgeheia med et 50-talls hytter. 5 Planforslaget 5.1 Generelt Fritidsbebyggelse Planen omfatter 59 nye enkelttomter for fritidsbebyggelse (nummerert fortløpende i plankartet), i tillegg til de 7 som eksisterer fra før (H1-H7). Ved utarbeidelse av planen er det, i hht utarbeidet mulighets- studie, lagt til grunn at området kan bebygges med ca 65 hytter, inkl de syv eksisterende. Kontrakts- messige forhold ligger til grunn for at antall nye hytter er 59. Tomtene er fordelt på to nivåer av utnyttingsgrad, 240 og 180 m² BYA. 36 m² av disse er pålagt parkeringsareal, så rundt 200 m² vil da kunne bebygges på de tomtene som anses å tåle høyest utnytting. Størrelsen på disse ligger mellom 800 og 1200 m², og vil da kunne ha en bebygd andel på 1/4 - 1/6. For de minste tomtene eller der terreng/omgivelser tilsier en lavere utnyttingsgrad, anses 140 m² bebygd areal å være et akseptabelt nivå. For tomtene som anses mest eksponert (nr. 19-24) er tillatt møne- og gesimshøyde satt noe lavere enn for de resterende. Nærmere vurdering av enkelttomter: • 42-44 og 50-59: Disse ligger i et område som er avsatt til LNF i kommunedelplan for Knaben. I landskapet vil dette være de høyestliggende hyttene samtidig som de utgjør sørlig avgrensning av feltet. Arealdisponeringen betyr likevel at de henger godt sammen med resten av feltet. Dette underbygges videre ved vurdering av terrengprofilen (nord-sør), der tomtene utnytter et sammenhengende og svakt hellende terrengdrag. Landskapet anses her å bli ivaretatt på en god måte siden grøntarealet sør for de aktuelle tomtene har en brattere helning med tettvokst skog (se bilde 4.1 og 4.2 samt illustrasjoner under). Fig 5.1.1 Terrengprofil nord -> sør. Utbredelsen av hytter ligger her mellom 90 og 360 meter i horisontalretningen. 6 Detaljregulering for Svodin hyttefelt, Knaben, Kvinesdal kommune Fig 5.2.2 Terrengprofil nord -> sør. Aktuell profil (over) er her vist i kart. • 26: Denne tomta ligger mellom den nye delen av feltet i øst og den vestlige delen der det legges opp til en noe mer spredtbygd fortetting. Gjennom grøntdraget som dels følger dette skillet renner det en liten bekk som har tilsig fra myrpytten merket NA-V1. Tomt 26 og koblingstrasé for ny vei (mot eksisterende) krysser dette grøntdraget, men arealdisponeringen anses likevel fornuftig med tanke på at
Recommended publications
  • SVR Brosjyre Kart
    VERNEOMRÅDA I Setesdal vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane (SVR) E 134 / Rv 13 Røldal Odda / Hardanger Odda / Hardanger Simlebu E 134 13 Røldal Haukeliseter HORDALAND Sandvasshytta E 134 Utåker Åkra ROGALAND Øvre Sand- HORDALAND Haukeli vatnbrakka TELEMARK Vågslid 520 13 Blomstølen Skånevik Breifonn Haukeligrend E 134 Kvanndalen Oslo SAUDA Holmevatn 9 Kvanndalen Storavassbu Holmevassåno VERNEOMRÅDET Fitjarnuten Etne Sauda Roaldkvam Sandvatnet Sæsvatn Løkjelsvatnhytta Saudasjøen Skaulen Nesflaten Varig verna Sloaros Breivatn Bjåen Mindre verneområdeVinje Svandalen n e VERNEOMRÅDAVERNEOVERNEOMRÅDADA I d forvalta av SVR r o Bleskestadmoen E 134 j Dyrskarnuten f a Ferdselsrestriksjonar: d Maldal Hustveitsåta u Lislevatn NR Bråtveit ROGALAND Vidmyr NR Haugesund Sa Suldalsvatnet Olalihytta AUST-AGDER Lundane Heile året Hovden LVO Hylen Jonstøl Hovden Kalving VINDAFJORD (25. april–31. mai) Sandeid 520 Dyrskarnuten Snønuten Hartevatn 1604 TjørnbrotbuTjø b tb Trekk Hylsfjorden (15. april–20. mai) 46 Vinjarnuten 13 Kvilldal Vikedal Steinkilen Ropeid Suldalsosen Sand Saurdal Dyraheio Holmavatnet Urdevasskilen Turisthytter i SVR SULDAL Krossvatn Vindafjorden Vatnedalsvatnet Berdalen Statsskoghytter Grjotdalsneset Stranddalen Berdalsbu Fjellstyrehytter Breiavad Store Urvatn TOKKE 46 Sandsfjorden Sandsa Napen Blåbergåskilen Reinsvatnet Andre hytter Sandsavatnet 9 Marvik Øvre Moen Krokevasskvæven Vindafjorden Vatlandsvåg Lovraeid Oddatjørn- Vassdalstjørn Gullingen dammen Krokevasshytta BYKLE Førrevass- Godebu 13 dammen Byklestøylane Haugesund Hebnes
    [Show full text]
  • NGU REPORT 2015.007 Helicopter-Borne Magnetic And
    NGU REPORT 2015.007 Helicopter-borne magnetic and radiometric geophysical survey in Kvinesdal and Sirdal area, Vest-Agder and Rogaland Geological Survey of Norway P.O.Box 6315 Sluppen REPORT NO-7491 TRONDHEIM Tel.: 47 73 90 40 00 ISSN: 0800-3416 (print) Report no.: 2015.007 ISSN: 2387-3515 (online) Grading: Open Title: Helicopter-borne magnetic and radiometric geophysical survey in Kvinesdal and Sirdal, Vest-Agder. Authors: Client: Frode Ofstad Statens Vegvesen / NGU County: Municipalities: Vest-Agder and Rogaland Kvinesdal, Sirdal, Soknedal, Lund, Bjerkreim, Audnedal, Hægebostad, Flekkefjord, Åseral. Map-sheet name (M=1:250.000) Map-sheet no. (M=1:50.000) Mandal 1311-1&4, 1312-2& 3, 1411-1,2,3 & 4, 1412-2 & 3 Deposit name and grid-reference: Number of pages: 25 Price (NOK): 80,- UTM sone 32V 400000E - 650000N Knaben Map enclosures: Fieldwork carried out: Date of report: Project no.: Person responsible: Oct-Nov 2013, July 27.02.15 353200 2014, Oct-Nov 2014 Summary: NGU conducted an airborne magnetic and radiometric survey in Kvinesdal and Sirdal area in October to November 2013, July 2014 and October to November 2014 as a part of the MINS program (Mineral resources in Southern Norway). This report describes and documents the acquisition, processing and visualization of the recorded datasets. The geophysical survey results reported herein are from 14600 line km, covering an area of 2920 km2. A Scintrex CS-3 magnetometer in a towed bird and a 1024 channels RSX-5 spectrometer installed under the helicopter belly was used for data acquisition. The survey was flown with 200 m line spacing, line direction 90o (E - W) at an average speed of 71 km/h.
    [Show full text]
  • U–Pb Geochronology of the Syn-Orogenic Knaben Molybdenum Deposits, Sveconorwegian Orogen, Norway
    Geol. Mag. 152 (3), 2015, pp. 537–556. c Cambridge University Press 2014 537 doi:10.1017/S001675681400048X U–Pb geochronology of the syn-orogenic Knaben molybdenum deposits, Sveconorwegian Orogen, Norway ∗ BERNARD BINGEN †, FERNANDO CORFU‡§, HOLLY J. STEIN§¶ & MARTIN J. WHITEHOUSEࢱ ∗ Geological Survey of Norway, 7491 Trondheim, Norway ‡Department of Geosciences, University of Oslo, 0316 Oslo, Norway §Centre for Earth Evolution and Dynamics, University of Oslo, 0316 Oslo, Norway ¶AIRIE Program, Colorado State University, Fort Collins, CO 80523-1482, USA ࢱSwedish Museum of Natural History, 104 05 Stockholm, Sweden (Received 29 March 2014; accepted 4 August 2014; first published online 11 November 2014) Abstract – Paired isotope dilution – thermal ionization mass spectrometry (ID-TIMS) and secondary ion mass spectrometry (SIMS) zircon U–Pb data elucidate geochronological relations in the historically important Knaben molybdenum mining district, Sveconorwegian Orogen, south Norway. This poly- phase district provided c. 8.5 Mt of ore with a grade of 0.2 %. It consists of mineralized quartz veins, silica-rich gneiss, pegmatites and aplites associated with a heterogeneous, locally sulphide-bearing, amphibolites facies gneiss called Knaben Gneiss, and hosted in a regional-scale monotonous, com- monly weakly foliated, granitic gneiss. An augen gneiss at the Knaben I deposit yields a 1257 ± 6Ma magmatic zircon age, dating the pre-Sveconorwegian protolith of the Knaben Gneiss. Mineralized and non-mineralized granitic gneiss samples at the Knaben II and Kvina deposits contain some 1488– 1164 Ma inherited zircon and yield consistent intrusion ages of 1032 ± 4, 1034 ± 6 and 1036 ± 6 Ma. This age links magmatism in the district to the regional 1050–1020 Ma Sirdal I-type granite suite, corresponding to voluminous crustal melting during the Sveconorwegian orogeny.
    [Show full text]
  • Maraton 2001 Resultat
    SIRDAL SKILAG SULESKAR MARATON OG STAFETT TONSTAD IL NOMELAND - SULESKARD Maraton 26.05.2001 Stafett Halvmaraton RESULTATER 10 x 4,2 km Minimaraton Heilmaraton ------------------------------------------------------------------------------ Plass Nr. N a v n L a g T i d Etter ------------------------------------------------------------------------------ Kvinner <-39 år, 42 km ---------------------- 1 0002 Odland Keth Bjerkreim Maratonklubb 3:33.21 2 0001 Jomås Signe 4:57.59 1:24.38 Kvinner 45-49 år, 42 km ----------------------- 1 0003 Kittelsen Evelyn Knaben 4:19.22 Menn <-39 år, 42 km ------------------- 1 0012 Røiseland Reidar Kvinesdal I.L. 2:56.23 2 0009 Johnsen Alfred Gjesdal I.L. 3:04.19 07.56 3 0016 Tveit Odd Gunnar Birkenes 3:05.48 09.25 4 0052 Skjerve Vidar 3:20.54 24.31 5 0008 Paulsen Jan Tore Sørco B.I.L. 3:23.26 27.03 6 0006 Fabrizio Righetti 3:32.55 36.32 7 0010 Lie Bjørn Vidar Birkenes I.L. 3:34.47 38.24 8 0015 Solvang Svein Egil Flekkefjord Kajakkklubb 3:39.45 43.22 9 0005 Egeland Svein 3:41.41 45.18 10 0014 Sleveland Pål G- Sport Egersund 3:52.16 55.53 11 0050 Birkeland Glenn Tore Flekkefjord Elektro 3:54.53 58.30 12 0007 Hasseldal Anders Otra I.L. 4:07.37 1:11.14 13 0004 Braut Inge Morten 4:25.33 1:29.10 14 0058 Skulevoll Fred Egersund 4:32.08 1:35.45 15 0011 Nordbø Nils Arve Sirdal V.G.S 4:39.06 1:42.43 16 0013 Salte Rune Nørbø I.L.
    [Show full text]
  • U–Pb Geochronology of the Syn-Orogenic Knaben Molybdenum Deposits, Sveconorwegian Orogen, Norway
    Geol. Mag. 152 (3), 2015, pp. 537–556. c Cambridge University Press 2014 537 doi:10.1017/S001675681400048X U–Pb geochronology of the syn-orogenic Knaben molybdenum deposits, Sveconorwegian Orogen, Norway ∗ BERNARD BINGEN †, FERNANDO CORFU‡§, HOLLY J. STEIN§¶ & MARTIN J. WHITEHOUSEࢱ ∗ Geological Survey of Norway, 7491 Trondheim, Norway ‡Department of Geosciences, University of Oslo, 0316 Oslo, Norway §Centre for Earth Evolution and Dynamics, University of Oslo, 0316 Oslo, Norway ¶AIRIE Program, Colorado State University, Fort Collins, CO 80523-1482, USA ࢱSwedish Museum of Natural History, 104 05 Stockholm, Sweden (Received 29 March 2014; accepted 4 August 2014; first published online 11 November 2014) Abstract – Paired isotope dilution – thermal ionization mass spectrometry (ID-TIMS) and secondary ion mass spectrometry (SIMS) zircon U–Pb data elucidate geochronological relations in the historically important Knaben molybdenum mining district, Sveconorwegian Orogen, south Norway. This poly- phase district provided c. 8.5 Mt of ore with a grade of 0.2 %. It consists of mineralized quartz veins, silica-rich gneiss, pegmatites and aplites associated with a heterogeneous, locally sulphide-bearing, amphibolites facies gneiss called Knaben Gneiss, and hosted in a regional-scale monotonous, com- monly weakly foliated, granitic gneiss. An augen gneiss at the Knaben I deposit yields a 1257 ± 6Ma magmatic zircon age, dating the pre-Sveconorwegian protolith of the Knaben Gneiss. Mineralized and non-mineralized granitic gneiss samples at the Knaben II and Kvina deposits contain some 1488– 1164 Ma inherited zircon and yield consistent intrusion ages of 1032 ± 4, 1034 ± 6 and 1036 ± 6 Ma. This age links magmatism in the district to the regional 1050–1020 Ma Sirdal I-type granite suite, corresponding to voluminous crustal melting during the Sveconorwegian orogeny.
    [Show full text]
  • See Map of KNABEN II
    Bergvesenet Postboks 3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenet rapport nr InternJournal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering BV 1063 Trondlieini Kommer fra ..arkiv Ekstern rapport nr Oversendt fra Fortrolig pga Fortrolig 1radato: Tittel Knaben gruver - Exploration works 1982 Forfatter Dato Bedrift Olav Limyr 17.02 1983 Folldal Verk A/S, Norske Fina A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1: 50 000 kar1blad 1: 250 000 karlblad Kvinesdal Vest -Agder Vestlandske Fagområde Dokument type Forekomster Prøvetaking Avgang Knaben gruber Råstotftype Emneord Malm/metall Mo Sammendrag During 1982 the joint venture Norske Fina A/S - Folldal Verk A/S rented the claims in the area from the government. The tailing from the Knaben II mine was sampled, and at the same time the old mines and major showings in the area were visited. The above mentioned investigations and descriptions of the area were studied and compared with own fieldobservations. It has been demonstrated that a lens with heavy mineral enrichment exists within the tailing. The grade and tonnage of this lens is too low to be of any economic potential. No further work is recommended. JOINT VENTURE FOLLDAL VERK A/S - NORSKE FINA A/S KNABEN GRUVOR EKSPLORATION WORKS 1982 Norske Flna a/s Finagareen. Ringsmen 3 POS1boks 8 1321 Slabelrk FINA UNDERSØKELSEAV STATENSBERGRETTIGHETER Postboks 3006 7001 TRONDHEIM Stabekt 17. februar1983 Oeres rel Vår ret Mining - OL/Lo Vedr.: Håndgivelsesavtaleørsdalenog Knaben Gruvor Vedlagt oversendesi 2 eksemplarer: ørsdalen,ExplorationWorks 1982. Knaben Gruvor,ExplorationWorks 1982. Med hilsen for NORSKE FINA A/S QNCQL; ‘44-X-17- Olav Limyr Vedlegg Telelon (02) '12 39 30 Telex 76 166 Telegr aer Fina Oslo KNABEN Previous work The Knaben area is the oldest and largest molybdenummining district in Norway ( Map 1).
    [Show full text]
  • Bergvesenet• 4 51T Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapportnr Internjournalnr Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradedng BV587 Trondheim
    SE1V Bergvesenet• 451t Postboks3021, 7002 Trondheim Rapportarkivet Bergvesenetrapportnr InternJournalnr Interntarkivnr Rapportlokalisering Gradedng BV587 Trondheim Kommerfra..arkiv Ekstemrapportnr Oversendtfra Fortroligpga Fortroligfradato: USB Tittel JointVentureFolldalVerkA/S - NorskeFinaMS. Knabenarea.Exploration1983 Forfatter Dato Bedrift Olav Limyr 17/2 1983 FolldalVerk A/S NorskeFina A/S Kommune Fylke Bergdistrikt 1:50 000kartblad 1:250 000 karlblad Kvinesdal Lund Vest-Agder Vestlandske 14123 Rogaland Fagområde Dokumenttype Forekomster Knabenl Knaben2 Kvina ørnehommen Reinshommen,-GursliMysseskjerpene Råstofftype Emneord Malm/metall MoCu Ag Au Sammendrag Norske Fina ais Finagarden. Ringsveren 3 Postboks 8 1321 Slabekk FINA UNDERSøKELSEAV STATENSBERGRETTIGHETER Postboks 3006 7001 TRONDHEIM Stabekk. 17. februar 1983 Oeres ref Vår ref Mining - OL/Lo Vedr.: Håndgivelsesavtaleørsdalenog Knaben Gruvor Vedlagt oversendesi 2 eksemplarer: ørsdalen,ExplorationWorks 1982. Knaben Gruvor, ExplorationWorks 1982. Med hilsen for NORSKE FINA A/S ()Q0k) Li; ULL't Olav Limyr Vedlegg Telelon (02) •139 30 Teres 76 156 Telegr adr Fina Osio JOINT VENTURE • FOLLDAL VERK A/S - NORSKE FINA A/S KNABEN GRUVOR EKSPLORATION WORKS 1982 KNABEN Previous work 'I%eKnaben area is the oldest and largest molybdenum mining district in Norway ( Map 1). From 1885 to 1972 the district produced 18.800 tons of MoS2 from 8,8 mill tons of ore. A detailed account on the geology and mineralization in the Knaben district Le presented in Bugge (1963). The mine-geolo- gist from 197o to 1973 summarized the prospection and explotati- on work undertaken in the district prior to the closure of the mine (Gustavsen,1973). He also prepared a detailed geological/ mineralization map in scale 1:5000 of the Knaben area. From 1979 to 1981 Sydvaranger A/S did extensive exploration in the area ( Gvein & Rui, 198o and Gvein, 1981).
    [Show full text]
  • Norges Molybdenforekomster
    Nr. 217 NORGES MOLYBDENFOREKOMSTER Av ARNE BUGGE Med 53 tekst-figurer I OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE NR. 217 NORGES MOLYBDENFOREKOMSTER Av ARNE BUGGE Med 53 tekst-figurer OSLO 1963 UNIVERSITETSFORLAGET NORGES STATSBANER POSTBOKS 278 8601 MO q(c Redaktør for Norges geologiske undersøkelses publikasjoner: Statsgeolog Fredrik Hagemann Innhold. Side Forord 5 Historisk og statistisk oversikt 6 Referater fra beskrivelser av norske molybdenfore komster 10 Beskrivelse av molybdenforekomstene 18 Forekomster på Knabeheiene 25 Forekomster i sydlig og vestlig retning fra Kna beheiene 65 Forekomster i nordøstlig retning fra Knabeheiene til Telemark 87 Forekomster i Drammensdistriktet 100 Spredte forekomster i Syd-Norge og Trøndelag . 112 Forekomster i Nord-Norge 116 Summary 129 Navneliste til malmkartet 130 Alfabetisk navneregister 132 Forord. Som statsgeolog 1921—52 og som konsulent ved Knaben Gruber har jeg hatt meget å gjøre med molybden, og jeg har samlet rapporter og opplysninger med det formål at de kunne tjene som grunnlag for en publikasjon om molybdenforekomster hvor der har vært utført under søkelsesarbeide og grubedrift, samt om molybdenskjærp som på grunn av sin beliggenhet kan ha særlig interesse. Et mangeartet geologisk konsulent arbeid tok så meget av min tid, at jeg ikke fikk sammenarbeidet mitt materiale — særlig etterat jeg 1952 sluttet som statsgeolog — og jeg hadde liten tro på at jeg kunne få anledning til å utarbeide et manuskript for publikasjon. Forholdene er dog blitt annerledes enn jeg hadde regnet med, etterat direktør Harald Bjørlykke ved Norges Geologiske Undersøkelse har vist en meget positiv interesse for mitt arbeid, og direktør Aage Chris tensen ved Knaben Molybdængruber stilte til disposisjon både min ar beidstid og det iakttagelsesmateriale som tilhørte Knaben gruber.
    [Show full text]
  • Naturressursanalyse Aust-Agder Og Vest-Agder
    Naturressursanalyse Aust-Agder og Vest-Agder - for økt bærekraftig utnyttelse og verdiskaping av innlandsressursene på Agder Svenja Doreen Roncossek og Solveig Svardal TF-rapport nr. 403 2017 Tittel: Naturressursanalyse Aust-Agder og Vest-Agder - for økt bærekraftig utnyttelse og verdiskaping av innlandsressursene på Agder. TF-rapport nr: 403 Forfatter(e): Svenja Doreen Roncossek og Solveig Svardal Dato: 12.02.2018 ISBN: 978-82-336-0079-2 ISSN: 1891-053X Pris: Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no Framsidefoto: Istock.com Prosjekt: Naturressursanalyse for økt bærekraftig utnyttelse og verdiskaping i Aust-Agder og Vest-Agder Prosjektnr.: 20170850 Prosjektleder: Solveig Svardal Oppdragsgiver(e): Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder: Solveig Svardal [email protected] 901 80 594 Prosjektmedarbeider: Svenja Doreen Roncossek [email protected] 910 01 722 Kvalitetssikrer: Karl Gunnar Sanda [email protected] 95727158 Resymé: Denne analysen av naturressursene på Agder er gjennomført på oppdrag fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskom- muner som oppfølging av Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015 - 2030 og hand- lingsprogrammet til denne (VINN Agder). Rapporten inneholder en kartlegging av naturressursene for innlandsdelen av Agderregionen, en analyse av den økonomiske effekten av naturressursene, samt en vurdering av potensialet for videre utnyttelse av naturressursene på bakgrunn av et bærekraftig utviklingsperspektiv innen temaområdene jord- bruk, skogbruk, vann- og vindkraft, mineralressurser og utmark. Solveig Svardal er dr. scient fra Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU). Hun er senior- forsker og koordinator for fagområdet regional utvikling, og har ledet og deltatt i en lang rekke prosjekter innen feltet regional utvikling, innovasjon, natur- og kulturbasert nyska- ping og landbrukspolitikk.
    [Show full text]
  • NGU Report 2006
    Content 1. Introduction ............................................................................................................................ 7 2. Samples and methods ........................................................................................................... 11 2.1 Sample preparation ........................................................................................................ 11 2.2 Scanning electron microscope cathodoluminescence imaging ...................................... 11 2.3 Laser ablation inductively coupled plasma mass spectrometry ..................................... 11 3. Major lithologies of the Knaben mining district – an introduction ...................................... 12 4. Description of macroscopic mineralization styles ............................................................... 14 4.1 Kvina mine ...................................................................................................................... 14 4.2 Knaben 1 mine ................................................................................................................ 17 4.3 Synnøve 3 mine ............................................................................................................... 19 4.4 Spillebrok-skjærpene, east tunnel .................................................................................. 20 4.5 Roma mine, upper north tunnel ...................................................................................... 21 4.6 Roma mine, upper south tunnel .....................................................................................
    [Show full text]
  • Kvinesdal Kommune KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006 - 2015
    Kvinesdal kommune KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006 -2015 Bruk av fjord, sletter, hei og høgfjell Revidert 11.10.2005, 18.05.06 1 Kvinesdal kommune KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2006 - 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 Innledning/planprosess 1. Innledning 2. Eksisterende oversikts- og kommunedelplaner 3. Tilpasning til kommuneplanens langsiktige verbale del 4. Kontakt med publikum og offentlige instanser, melding av planstart 5. Innkomne synspunkter og behandling av disse 6. Videre framdrift 2. Beskrivelse av temaer som er spesielt vurdert 1. Landskapsvernområdet – del av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene 2. Randsoneområdet 3. Spredt boligbygging i landskap-, natur- og friluftsområder 4. Fritidsbolig i byggeområder og spredt i landskap-, natur- og friluftsområder 5. Næringsbygg i landskap-, natur- og friluftsområder 6. Kulturminnevern 7. Tur-/friluftsområder, badeplasser m.m. 8. Båndlagte områder 9. Kulturlandskap 10. Micro-, mini- og småkraftverk 3. Arealplaner 1. Oversiktsplanen 2 Kommunedelplaner 3. Tegningsliste over foreslåtte arealplaner 4. Utfyllende bestemmelser Vedlegg (utrykket) a. Innkomne innspill fra offentlige instanser b. Innkomne innspill fra private, lag/foreninger m.m. 2 1. INNLEDNING/PLANPROSESS 1.1. Innledning 1.2. Eksisterende oversikts- og kommunedelplaner 1.3. Kommuneplanens langsiktige del og kommunalpolitiske signaler a. Kommuneplanens langsiktige verbale del b. Kommunalpolitiske signal 1.4. Melding av planstart, kontakt med publikum og offentlige instanser a. Melding om planstart b. Offentlige møter om kommuneplanen 1.5. Innkomne synspunkter og behandling av disse a. Innkomne innspill fra offentlige instanser b. Innkomne innspill fra private, lag/foreninger m.m. c. Behandling av innspillene 1.6. Videre framdrift 1.1 Innledning I plan- og bygningsloven §20-1 står det at kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling innenfor sine områder.
    [Show full text]
  • KULA-Områder Agder, Landskap, Kulturmiljø
    RAPPORT Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse på Agder RIKSANTIKVAREN 2021 Innhold Forord 3 Del 1 4 Agder – landskap og kulturhistorie 5 Del 2 10 Omtale av de enkelte landskapene 11 1. Njardarheim i Setesdal Vesthei 11 2. Rygnestad og Flateland 15 3. Valle i Setesdal 18 4. Åraksbø 22 5. Knaben og Knabeheia 26 6. Kjellnes og Hågåsen 30 7. Vest-Lista 33 8. Innseilingen til Kristiansand 37 Riksantikvaren 2021 Stikkord / kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse, KULA-områder Agder, landskap, kulturmiljø Riksantikvaren Pb. 1483 Vika, 0116 Oslo Besøksadresse / Dronningens gate 13 Tlf. / 22 94 04 00 Faks / 22 94 04 04 E-post / [email protected] www.riksantikvaren.no Design: fetetyper.no Layout: 07 Media – 07.no Forsidefoto / Kystlandskap på Lista Foto / Isa Trøim, Riksantikvaren FORORD 3 RAPPORT Forord Landskapet er som en levende historiebok. Det forteller om hvordan mennesker har levd og brukt landskapet og om endringer gjennom tidene fram til i dag. Sporene etter mennesker finnes overalt i land­ skapet – i det åpne jordbrukslandskapet, i skog og mark, på fjellet og i byer og tettsteder. Landskapet har alltid vært i endring, men nå skjer forandringene raskere enn noen gang. Da er det større fare for at viktige landskaps­ verdier går tapt. Utfordringen er å forvalte landskapet på en måte hvor vi ivaretar viktige verdier samtidig som vi videreutvikler det i et lang­ siktig perspektiv. For å bidra til å ivareta nasjonalt viktige landskap utarbeider Riks­ antikvaren et landsomfattende register ­ Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA). Dette er et oppdrag fra Klima­ og miljø­ departementet og blir gjennomført i nært samarbeid med regional kulturminneforvaltning og med involvering av kommunene.
    [Show full text]