SVE ITLE IREN S HISTORIE ,. Sveit Av Nordland Arbe1dsfylkidg
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 1 ')/-'1( 1 I L lo SVE ITLE IREN S HISTORIE I ,. sveit av NOrdland Arbe1dsfylkiDg. Bleikvasslia. av lveitfører !aøm. Bjørkan, SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Sveitleirens historie. Ved Arbeidstjenestens kurs pA Gausdal 1940, ble jeg beordret S4)m sveitfører ved 3. Nordland sveit. Jeg søkte meg til Nordland, Jeg er ikke derfra, men jeg har bodd d~!r sA lenge at jeg har lært! elske nakne, værs11tte holmer og skjær, havet i alle luner, storavante stupbratte fjell og at uforferdet folke f4:trd. Jeg kjente dem ,ødt. Et seilende folk som oftest 1kke trodde pA QlUlet enn sjøen. Et hestefolk som helst likte , søke det ferdige pro dukt. Jor en oppgave det mAtte være å hørne forståelsen tof skogbrukets og jordbrukets verdi, lære hestefolket , sA ter en høster, lære dem A skogkle sitt nakne vakre land og nytte litt ~v sin ødslende sommer- 84>1. 3. Nordland sveit har sin leir i Bleikvasslia, Korgen. Sveiten hadde en lleverJlt1d" før den omsider bygget i Bleikvasslia. Som en søkende bisverm reise sveitens befalskorps rundt halve Kord- n~)rge • Fylkingens første standkvarter var i Ha.rstad. I påsken 1941 fikk sveitføreren for 3. Nordland sveit sin første olC'dre som lydde slik, ff ,. Nordland sveit skal ligge pl Moshe1m ved Brønnøysund. D19 skal straks reise ned og rekognosere byggeplass for leiren. Be skal hl:trunder ta hensyn til adkomstvei, vann og mulig idrett og badeplass. D skal finne innkvartering for befalet under byggeperioden, ordne med f~)rplein1ng, finne lever€tndører for fiek, kjøtt o,e m.elk for tjenesten 1 sommer og skrive de nødvendige kontrakter. ~ppgave over brakkenes størrelse sendes herfra i dag. , Sett Dem i forbindelse med fylkesagronom Breirem, han er tidligere o:l:'ientert. ti Iveitføreren gav seg trøstig i vei. På en uke var alt klappet og klart. Kart var tegnet o{:; sendt Fylkingen. brakketomtene var stukket, og de nødvendige avtaler var ordnet. Krigssituasjonen gjorde imidlertid at alle planer i kyststrøkene måtte oppgi ••• Sveitens befalSNO fikk ordre om A melde seg ved Fylkingen i Harstad f~)r å gjennomgå et kurs mens nye leirer ble planlagt. Mange av guttene fikk sin første nordlandstur på denne reisen. Vooret var strålende og humøret var det beate. Hurtigruten hadde enda si tt gamle koatregulativ og øl og vinkjeller ble ikke foraktet. I Harstad tikk befalet ordre om å reise til Sortland hvor kvarter vlar ordnet på 2 hoteller, På Sortland oppholdt vi oas en ukes tid. Ukjente faktorer gjorde s't kurset ikke kunne begynne. Været var vårlig og lediggangen otor. Gammelkara spilte kort og den yngre styrke gjorde Sortland usikker. - 2 - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Ira Sortland fikk vi ordre om å reise til Sun1 Folkehøgskole, liøra st. Att og fram er like langt. Vi reiste med hurtigruten til Trond heim og fulgte toget til Røra ste På Sund startet vi med kurs med en gang og hadde en kvikk og trivelig repetisjon. I mellomtiden var alt ordnet for nye l?irer. Den 27. mai fikk sveitføreren ordre om A reise til Bleikvasslia ,for å rekognosere leirplass. Fra tylkin,gen var planott. How beordret. V1 reiste mea jernbanen til Elsfjord. Banen gikk ikke lenger det året. Vi fulgte så ferja til Hemnes. Vi hadde bestilt hotelværelse på forhAnd, men da vi kom trall var det ingen som lukket opp tr.de lherdig banking. Vi, gikk da. til den tyske vaktstue. om natten og :forsøkte A sove smått hengende og smått sittende.' V1 reiste til Bleikvasslia dagen etter. Vi hadde med oss planleggeren i Korgen. Jaoobsen. På turen oppover tikk vi vite at :Bleikvasslia 11 '20 m over havet og med høge snøfjell omkring. Det 'var lite høvelig for 30rdbruk der Oppe da potetdJrk1ng ikke kunne eies å være årviss. I Bleikva~s11a lå sneen Over jordene, Dette var den 29. mai. :Etter å ha sett over stedet som var utpekt som leirplass gjorde vi et overslags Sen.. vAr. Høgt over havet. Ikke serlig skikket for korn eller potetdyrking. Dårlig sommerhamnlng. Innbyggerne skaffer seg penger 'ved skogsarbeid, husflid eller anleggsarbeid.e. 21/2 mil for å skatte 'melk til svei ten. 3 mil kjøring av alle brakker og alle varer .. Li ten 'mulghet for å skafte materialer uten at en hugget tømmeret $elv. Etter en kort rådslagning blE vi enige om å fraråde bygging av leir 1 Bleikvasslia. I håp om å komme til et positivt resultat reiste vi ned til j; Korgen og rekognoserte der. 2. juli kom Sentralledelsens og distriktets ( Tekniske kontor) representanter til Bleikvasslia og det ble bestemt at leiren skulle bygges der. SNO Leiren skulle bygges på et lite omrAde som i sin tid Tar utsett som tomt for et mulig turisthotell. Jylkingens og sTeitens representant fant at stedet krevde ufor :noldsmess1g meget arbeide tør det egnet seg som byggeplass for leir. Distriktets representant fant at en fikk bygge ~eltme8.1g. Sløyfe oppstillingsplass og plasere brakkene hvor det høvde i lendet. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 - , - Sentralledelsens repr.sentant ( Tekniske kontor) satte sA opp Elt blyantri8. som avei tføreren fikk som støtte tor brakkenes pls'ser1n:_ e)g grunnarbeidene. Dette var altsA det første riss av leiren som eå dagens 1'8. Etter en del n1Teler1ng og måling fant en tilslutt en leirplaas flom gav plass for oppstillingsplass og mere øymetrisk plasering. Etter denne er så leiren senere bygget. Sveitens befal ble tilkalt og innkvartert 1 kretsens skole- jLnternat. Sveiten var satt opp med følgende befal: Sve1tfører 1. Bjørkan. Nest -ff O.J. Ingvoldstad. Troppfører s. Kjelstl'Up~{ .. A. Vik • ~arterm.. J. HfJ1'e. Underkvm.. J. Bolstad. .. J. Moen • Lagf. p. Tommesen. fl P. Bredal. I. Meland. ( meldte seg ikke ved sveiten) T. Søgård. E. Lynne. K. Rødsath. .. E. Lien. .. O. Thesen. ff f. Trappnes. Senere kom flere til. Etter hvert ble så befaler beordret til and uveiter. Matvarer og redskaper ble tilsendt fra D1striktsmagaa1net. Alt gode som kom med jernbane ble losset i Elsfjord. Bn hadde så 6 ska1:fe tilfeldig kjøring til ferjekaien og derfra j~I'aktin.g til Hemnes. Herfra 5 mil bilkjøring til leiren. Skort p~ biler og drivstoff gjorde sag gjallende. Å treffe på akkurat elen ledige bil og-denSNO ledige sjåfør var ogsl et kunststykke. En del varer gikk med båt fra Trondheim og til Finneidfjord. Herfra hadde vi 4 mil kjøring til leiren. Alt brakkemateriell ble sendt med fraktakute tilVallaboten. Herfra var det , mil til leiren, 1:'e!rplaø,Gn! Plassen som var utsett Bom tomt tor leiren var et lite område 210m av utsk1ftningsmyndighetene i sin tid var unntatt med henblikk pl å bygge et turisthotell. Det Tar en liten kolle i landskapet som var l:>evokset med bjerk og gran. Li ten og kupert som d_en var, egnet den .. 4 - Stiftelseneeg norsk lite Okkupasjonshistorie, som byggeplass, 2014 men i m-Jnge l"v noe bedre ble den valgt. Le1flPpbYglingen, Det er allerede nevat en del om trwaeportene • Van8keli~.ten8 med A tå tram de forskjellige varer til sveiten gjorde seg gjellend~ hele sommeren. AVdelingen hadde ikke bil og var henvist t11 å ekaff eeg leilighetatransport med det bilmater1ell som tilfeldigvis transportere strekningen. Det første og mest nødvendige arbeid en hadde var Il bygg$ kjørbar bru over Ble1kv&sselva. Tidligere var det lagt stokker side om side 18meter spenn. Disse var gamle av datum og lite brukbare. Bn arbeidet da bru med hengverk som ble brukbar for hestekjøring. Dette bruarbeidet hastet det med A bli ferdig med tør brakke m:-teriellet kom. Det holdt også, for da brakkene kom på bil t11 Bleikvasslia kunne en straks begynne kjøringen til leiren. Gl'ea4!h OmrAdet Bleikvasslia er ei gryte mellom fjellene med el sver myr 1 bunden. GArdene er plasert rundt skråningene. Hele området tilhørte 1 sin tid Ooldev1ngodeet på Dønna. De første gårdene vie ryddet her aT 2 mann fra Vefsn. Dette var 1 1720. En tid etter skiftet imidlertid ene gården eier og han Bom overtOk denne hette Ole Andersen. Fra han regner de nAværende OPPsittere tl Bleikvasslia gård' stamme. Senere oppsittere skjøt en ael del b3ern som en ennå vet om. Siste bjørnen ble skutt omkring midten av forrige lrhundrede. Skallen av den er tntt varep! A. finnes ennå på gArden. Bjørn.rifla og bjørnesP3udet er ogsA tatt vare på. Tidene har skiftet betydelig siden de første rydningsmenn satt( bo i Bleikvasslia, og oppsitterne er ikke blitt rikere e.V utvik11ngc Uten· videre samkvem •med andre skaltet og valtet de første ryddere som de selv ville. Skogon vsr full av Villt, elver og vann tull av fisk. Senere er skogen hArdt utdrevet og v11lt og fisk hArdt beska.tte, Ved statensSNO overtagelse av Coldevingodøet ved Arhundredesklftet med påfølgende utskiftning fikk oppsitterne ytterligere slne rettigheter nedskåret. Kjøring ~k~ ,!iffS' Vi leide en del arbeids~olk i dalen til grunnarbeid, men mange var det ikke. Befalekorpset mAtte gjøre det meste. SPEepøn1ne og RPR~a0ay ~9mtert 'Under tre av brakkene mltte vil sprenge knauser tor å tå brakk' 1 det plan som var ønskelig. .. 5 - Stiftelsen norskDet Okkupasjonshistorie, tørste 1'lrbeidet 2014 vi mitte ta fatt på u.tenom brua var veien fr' hovedveien til leiren. 250 m. Videre veier i leiren, oppstillings plass og kjeller,utenoa arbeidet med brakkene. Jet ble litt aven avariaskela. for samtlige befal. dette A. måtte gA. inn for regulart anleggsarbeid. De tleste ventet seg noe helt annet. En hel del mente seb 02S2, A. være kommet pA gal h;ylle og tmder søkte muligheten for l komme til andre steder. Vi arbeidet 8 timer etter samme inndeling som de leide arbeidere vi hadde. Etterpå hadde vi arbeid med mottatt materiell, lagring, og / for enkeltes vedkommende kontorar,eld. BAr det led litt på sommeren og været var brukbart var det van11( badning hver dag.