Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014
1 ')/-'1( 1 I L lo
SVE ITLE IREN S HISTORIE I ,. sveit av NOrdland Arbe1dsfylkiDg. Bleikvasslia.
av
lveitfører !aøm. Bjørkan,
SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Sveitleirens historie. Ved Arbeidstjenestens kurs pA Gausdal 1940, ble jeg beordret S4)m sveitfører ved 3. Nordland sveit. Jeg søkte meg til Nordland, Jeg er ikke derfra, men jeg har bodd d~!r sA lenge at jeg har lært! elske nakne, værs11tte holmer og skjær, havet i alle luner, storavante stupbratte fjell og at uforferdet folke f4:trd. Jeg kjente dem ,ødt. Et seilende folk som oftest 1kke trodde pA QlUlet enn sjøen. Et hestefolk som helst likte , søke det ferdige pro dukt. Jor en oppgave det mAtte være å hørne forståelsen tof skogbrukets og jordbrukets verdi, lære hestefolket , sA ter en høster, lære dem A skogkle sitt nakne vakre land og nytte litt ~v sin ødslende sommer- 84>1. 3. Nordland sveit har sin leir i Bleikvasslia, Korgen. Sveiten hadde en lleverJlt1d" før den omsider bygget i Bleikvasslia. Som en søkende bisverm reise sveitens befalskorps rundt halve Kord- n~)rge • Fylkingens første standkvarter var i Ha.rstad. I påsken 1941 fikk sveitføreren for 3. Nordland sveit sin første olC'dre som lydde slik,
ff ,. Nordland sveit skal ligge pl Moshe1m ved Brønnøysund. D19 skal straks reise ned og rekognosere byggeplass for leiren. Be skal hl:trunder ta hensyn til adkomstvei, vann og mulig idrett og badeplass. D skal finne innkvartering for befalet under byggeperioden, ordne med f~)rplein1ng, finne lever€tndører for fiek, kjøtt o,e m.elk for tjenesten 1 sommer og skrive de nødvendige kontrakter. ~ppgave over brakkenes størrelse sendes herfra i dag. , Sett Dem i forbindelse med fylkesagronom Breirem, han er tidligere o:l:'ientert. ti Iveitføreren gav seg trøstig i vei. På en uke var alt klappet og klart. Kart var tegnet o{:; sendt Fylkingen. brakketomtene var stukket, og de nødvendige avtaler var ordnet. Krigssituasjonen gjorde imidlertid at alle planer i kyststrøkene måtte oppgi ••• Sveitens befalSNO fikk ordre om A melde seg ved Fylkingen i Harstad f~)r å gjennomgå et kurs mens nye leirer ble planlagt. Mange av guttene fikk sin første nordlandstur på denne reisen. Vooret var strålende og humøret var det beate. Hurtigruten hadde enda si tt gamle koatregulativ og øl og vinkjeller ble ikke foraktet. I Harstad tikk befalet ordre om å reise til Sortland hvor kvarter vlar ordnet på 2 hoteller, På Sortland oppholdt vi oas en ukes tid. Ukjente faktorer gjorde s't kurset ikke kunne begynne. Været var vårlig og lediggangen otor. Gammelkara spilte kort og den yngre styrke gjorde Sortland usikker. - 2 - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Ira Sortland fikk vi ordre om å reise til Sun1 Folkehøgskole, liøra st. Att og fram er like langt. Vi reiste med hurtigruten til Trond heim og fulgte toget til Røra ste På Sund startet vi med kurs med en gang og hadde en kvikk og trivelig repetisjon. I mellomtiden var alt ordnet for nye l?irer. Den 27. mai fikk sveitføreren ordre om A reise til Bleikvasslia ,for å rekognosere leirplass. Fra tylkin,gen var planott. How beordret. V1 reiste mea jernbanen til Elsfjord. Banen gikk ikke lenger det året. Vi fulgte så ferja til Hemnes. Vi hadde bestilt hotelværelse på forhAnd, men da vi kom trall var det ingen som lukket opp tr.de lherdig banking. Vi, gikk da. til den tyske vaktstue. om natten og :forsøkte A sove smått hengende og smått sittende.' V1 reiste til Bleikvasslia dagen etter. Vi hadde med oss planleggeren i Korgen. Jaoobsen. På turen oppover tikk vi vite at :Bleikvasslia 11 '20 m over havet og med høge snøfjell omkring. Det 'var lite høvelig for 30rdbruk der Oppe da potetdJrk1ng ikke kunne eies å være årviss. I Bleikva~s11a lå sneen Over jordene, Dette var den 29. mai. :Etter å ha sett over stedet som var utpekt som leirplass gjorde vi et overslags Sen.. vAr. Høgt over havet. Ikke serlig skikket for korn eller potetdyrking. Dårlig sommerhamnlng. Innbyggerne skaffer seg penger 'ved skogsarbeid, husflid eller anleggsarbeid.e. 21/2 mil for å skatte 'melk til svei ten. 3 mil kjøring av alle brakker og alle varer .. Li ten 'mulghet for å skafte materialer uten at en hugget tømmeret $elv. Etter en kort rådslagning blE vi enige om å fraråde bygging av leir 1 Bleikvasslia. I håp om å komme til et positivt resultat reiste vi ned til j; Korgen og rekognoserte der. 2. juli kom Sentralledelsens og distriktets ( Tekniske kontor) representanter til Bleikvasslia og det ble bestemt at leiren skulle bygges der. SNO Leiren skulle bygges på et lite omrAde som i sin tid Tar utsett som tomt for et mulig turisthotell. Jylkingens og sTeitens representant fant at stedet krevde ufor :noldsmess1g meget arbeide tør det egnet seg som byggeplass for leir. Distriktets representant fant at en fikk bygge ~eltme8.1g. Sløyfe oppstillingsplass og plasere brakkene hvor det høvde i lendet. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 - , - Sentralledelsens repr.sentant ( Tekniske kontor) satte sA opp Elt blyantri8. som avei tføreren fikk som støtte tor brakkenes pls'ser1n:_ e)g grunnarbeidene. Dette var altsA det første riss av leiren som eå dagens 1'8.
Etter en del n1Teler1ng og måling fant en tilslutt en leirplaas flom gav plass for oppstillingsplass og mere øymetrisk plasering. Etter denne er så leiren senere bygget. Sveitens befal ble tilkalt og innkvartert 1 kretsens skole- jLnternat. Sveiten var satt opp med følgende befal: Sve1tfører 1. Bjørkan. Nest -ff O.J. Ingvoldstad. Troppfører s. Kjelstl'Up~{ .. A. Vik • ~arterm.. J. HfJ1'e. Underkvm.. J. Bolstad. .. J. Moen • Lagf. p. Tommesen. fl P. Bredal. I. Meland. ( meldte seg ikke ved sveiten) T. Søgård. E. Lynne. K. Rødsath. .. E. Lien. .. O. Thesen.
ff f. Trappnes. Senere kom flere til. Etter hvert ble så befaler beordret til and uveiter. Matvarer og redskaper ble tilsendt fra D1striktsmagaa1net. Alt gode som kom med jernbane ble losset i Elsfjord. Bn hadde så 6 ska1:fe tilfeldig kjøring til ferjekaien og derfra j~I'aktin.g til Hemnes. Herfra 5 mil bilkjøring til leiren. Skort p~ biler og drivstoff gjorde sag gjallende. Å treffe på akkurat elen ledige bil og-denSNO ledige sjåfør var ogsl et kunststykke. En del varer gikk med båt fra Trondheim og til Finneidfjord. Herfra hadde vi 4 mil kjøring til leiren. Alt brakkemateriell ble sendt med fraktakute tilVallaboten. Herfra var det , mil til leiren, 1:'e!rplaø,Gn! Plassen som var utsett Bom tomt tor leiren var et lite område 210m av utsk1ftningsmyndighetene i sin tid var unntatt med henblikk pl å bygge et turisthotell. Det Tar en liten kolle i landskapet som var l:>evokset med bjerk og gran. Li ten og kupert som d_en var, egnet den .. 4 - Stiftelseneeg norsk lite Okkupasjonshistorie, som byggeplass, 2014 men i m-Jnge l"v noe bedre ble den valgt.
Le1flPpbYglingen, Det er allerede nevat en del om trwaeportene • Van8keli~.ten8 med A tå tram de forskjellige varer til sveiten gjorde seg gjellend~ hele sommeren. AVdelingen hadde ikke bil og var henvist t11 å ekaff eeg leilighetatransport med det bilmater1ell som tilfeldigvis transportere strekningen. Det første og mest nødvendige arbeid en hadde var Il bygg$ kjørbar bru over Ble1kv&sselva. Tidligere var det lagt stokker side om side 18meter spenn. Disse var gamle av datum og lite brukbare. Bn arbeidet da bru med hengverk som ble brukbar for hestekjøring. Dette bruarbeidet hastet det med A bli ferdig med tør brakke m:-teriellet kom. Det holdt også, for da brakkene kom på bil t11 Bleikvasslia kunne en straks begynne kjøringen til leiren.
Gl'ea4!h OmrAdet Bleikvasslia er ei gryte mellom fjellene med el sver myr 1 bunden. GArdene er plasert rundt skråningene. Hele området tilhørte 1 sin tid Ooldev1ngodeet på Dønna. De første gårdene vie ryddet her aT 2 mann fra Vefsn. Dette var 1 1720. En tid etter skiftet imidlertid ene gården eier og han Bom overtOk denne hette Ole Andersen. Fra han regner de nAværende OPPsittere tl Bleikvasslia gård' stamme. Senere oppsittere skjøt en ael del b3ern som en ennå vet om. Siste bjørnen ble skutt omkring midten av forrige lrhundrede. Skallen av den er tntt varep! A. finnes ennå på gArden. Bjørn.rifla og bjørnesP3udet er ogsA tatt vare på. Tidene har skiftet betydelig siden de første rydningsmenn satt( bo i Bleikvasslia, og oppsitterne er ikke blitt rikere e.V utvik11ngc Uten· videre samkvem •med andre skaltet og valtet de første ryddere som de selv ville. Skogon vsr full av Villt, elver og vann tull av fisk. Senere er skogen hArdt utdrevet og v11lt og fisk hArdt beska.tte, Ved statensSNO overtagelse av Coldevingodøet ved Arhundredesklftet med påfølgende utskiftning fikk oppsitterne ytterligere slne rettigheter nedskåret.
Kjøring ~k~ ,!iffS' Vi leide en del arbeids~olk i dalen til grunnarbeid, men mange var det ikke. Befalekorpset mAtte gjøre det meste. SPEepøn1ne og RPR~a0ay ~9mtert 'Under tre av brakkene mltte vil sprenge knauser tor å tå brakk' 1 det plan som var ønskelig. .. 5 - Stiftelsen norskDet Okkupasjonshistorie, tørste 1'lrbeidet 2014 vi mitte ta fatt på u.tenom brua var veien fr' hovedveien til leiren. 250 m. Videre veier i leiren, oppstillings plass og kjeller,utenoa arbeidet med brakkene. Jet ble litt aven avariaskela. for samtlige befal. dette A. måtte gA. inn for regulart anleggsarbeid. De tleste ventet seg noe helt annet. En hel del mente seb 02S2, A. være kommet pA gal h;ylle og tmder søkte muligheten for l komme til andre steder. Vi arbeidet 8 timer etter samme inndeling som de leide arbeidere vi hadde. Etterpå hadde vi arbeid med mottatt materiell, lagring, og / for enkeltes vedkommende kontorar,eld. BAr det led litt på sommeren og været var brukbart var det van11( badning hver dag. Vi hadde et lite t~.r.n 1 nærheten som var brukbart. I fritiden trev vi fiske, fjellturer og turer rundt 1 gArder og grender. Fritiden var ofte et prOblem for de yngste herrer, særlig de som var fostret 1 b7. Omplantingen Tal" 1klte bare av det gode. Turen tra ,. 'breet. bygder bIer og tettb7gde grender og hit opp 1 anstengthet med storsko€; og ville fjell gikk' til dels pl nervene. Svarthandel og smugghandel var bare dunkle begreper våren 1941. Det hendte et ørreten badet i fløte 1 stekepann«a. Det,hendte ogsl at en og annen svettende g3etost forvillet seg ned pl vårt fattige bord, hvor den nl kunne øtamae fra •• for A drlge knust krabbe litt. Dette var alteå festdagene i kostholdet. På grunn av traaø portvsnskel1ghetene og de lange distanser ble det så som så med regulativet. Det var fisk opp og s11d 1 ment. sant og tidlig. Tilgangen på brød Var svært variabel. Det hendte ~t befalet bestilte seg grøt ute på gArdene. Ferskt kjøtt så vi nesten ikke hele sommeren. Friske grønn saker fikk vi litt av -at på. høsten, men ikke meget. Under disse forhold ble det lite mat for de yngste kretter som hadde tungt arbeid. Det gikk derfor ikke lang tida før de klaget bittert til t'Moses" som selv var sulten, og ikke fant noen rAd til A skat:te de historislte gryter.SNO En :tikk prøve A gjøre det best mulige ut av tet an rådde over og så vente på bedre tider. Vi holdt streng indretjeneete, oppstilling og marsj til srbeids :feltet og punktlig bordskikk. Anden 1 avdelingen Tar hele tiden den 'beste. Kokker hadde vi ikke den første _Aneden. Vi be~rdret 2 betal om Igangen for, dager. Særlig var nestsveitføre~en godt ansett 80m kokk. Por l skaffe tømmer til brakkepeler mAtte vil streite runtt på gArdene fer l høre om folk ikke tilfeldigvi8 skulle ha en eller - 6 - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 flere stokker liggende. På 8~~e mAte var det å 9ka~ta de nødvendige bord til en latrine. lQ!"g3ey's· Brakk.materiellet kom pl båt til Vallabotn. En troppt.r9r og fem lagf.rere Tar loaa"jeng 1 tur og omgang. Herrene innkvarterte aeg 1 et skur nede på Valla. Lossingen var st~i nok for uvante kropper, men turen ned Tar likevel populær. Etter r.tttene l dømme var ikke karene vekke når det gSaldt A hamstre. I Skuret var det etter sigende betydelig braslng og ut to14e1s6 av kokekunst med bOkser, ste1nhyller og bølgeblikkplater SOim kjøkkenutstyr. Som før er nevnt hadde vi innkvartering pl ~retsen8 internatskole, Vi hadde det riktig bra her. Det Viste aeg snart at blg.ningsfirmaet s~m akulle skålte brakker ikke greide A oppfylle kQntrakten. Som felg. av dette måtte innkalling av mannskaper 1 l. sommersklft 1941 til ,. Nordland sveit utsettes. Senere Viste det seg at brakkene ikke kunne påreknes A bli bruk ~re i 1941 1 det hele tatt. hvorfor innkalling til sveiten denne a01l1mer hel t ble sløyfet. Som elt bestemmende faktor til denne beslutning var age' at jernbanearbe1det pågikk med store styrker pA. strekninf~tn Elisfjord ,. -o .. TransportvanSkelighetene var særlig store. Viliere var det helt umulig å skatfe melk og brød. Da skolen .skulle begynne 25. august 1 Bleikvasslia. ble vi opplagt til uttlltting fra skoleinternatet til denne tid.n. V1 hadde da en troppsbrakke brukbar 1 leiren. K3økkenbrakka va.r også tel~d1g. men uten skorstein. Bygn1ngsfolkene meldte fra at de ikke greide å Iskaff'e murer og v111e 1kkepåta seg arbeidet selv. Heller ikke vi grla1de å skafte murer. I siste 11 ten måtte vi så gå i gang med A mure p1jpe selv. Resultatet ble bedre enn ventet, men da verket var 'erdig vale' det 11 te igjen e.v huden på fingrende både på " murmester og svenne;-.:' !!!lnesker vi m!t~§,t Mange var det som så skjevt til den lille klikk A.T. menn som atu.rtet med arbeidet i Bleikvasslia.. Etter hva en sidenSNO har bre.gt 1 erfaring så ventet oppsitterne 1 daler, at all fred og glede nå var slutt og at en mAtte være forberedt pl ov.~ri'all og mord, minst - 1 heldigste tiltelle. Litt etter hvert kom Ti-! midlertid på god tot medbygdetolket og op]~arbe1det etter hAnden et godt naboskap. De første vi stiftet bek3entskap med var oppsitterne pA Bloikvaøs11 gArd. Her var teletonstraajønen og brgdena lontrum. H$r reu14erte Malla Bleikwasøli. Malla betraktet det som en landeplage at A. ~~. slo seg ned 1 Bleikvasslia. - 7 - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ... .. Malla er rettsindig og velmenende o~:; mange er de tjenester hun og familien for øvrig har gjort osa, Av andre i dalen ml Ti nevae gård• bruker Br7ggfjell, Alltid 1 godt hUlUr, alltid villig t11 l g~ø" en tjeneste med hestehjelp. Hane hue og heta stod &11t14 Apen to~ A.T. guttene, og han behan41et dem Bom de guttoager d. var. . Ordføreren i Korgen, B7da!, la alt til rette fra kommunens side og maD.. ge er de rA.d og v1.tJt han ska:lltt 088. Planleggeren 1 Korgen, John JaoObsen, 80m videre er formann 1 for eyn.. inga.emnda har gitt øe:J.:g:tlD1n~ høst!D 12&. " Senhøsten 1941 var leiren utb1gd med en spise- og en kjøkkenbrakke. , t:roppsbrakker. l befalsbrakket en kjeller og en latrine. Befalsbrakka manglet tekn1ng. Den regnet full og trøe til ut .... pA. høElten. En troppsbrakke manglet en takslde. Ogsl den ble full av 1ø. Ut OTer høsten ble befalet frabeordret til svelter hvor det var mer brtlk for dem, De som var tilbake strevet med lnnmagas1nerlng. ordning aY brakkene o fll~ ellers dager og kveIler til A gA på beste mAt. uten nevneverdig belysnlngemldler og med ~ite OL rA Ted. , Med et lettelsens sukk pakket en eine saker første halv4~1 av desembe~ og reiste vekk. Det første slitsomme Ar var til ende. Vi @taittqr Rå nytt vårsn 1~421 Innkal11ngsordren våren 1942 lød på frammøte e. april. Sveltføreren og underkwartermester kom til Bjerka st. om natten den 7. april. Man overnattet hos ordttrer nydsA. D:3gen etter kjøpte en inn de tornødne matvarer da en skulle penge fOl:,pleiea. Førs't sent på d.agen dagen etter fikk en lastebil tor kjøring tlJL BleikVasslia. SNO Klokken 110m kvelden kom vi fram til leiren i stummende mørke. Sn~ten 11 sver alle steder. Vaktmesteren, 150m T~ tra en av g~rdene hadde nøltlene til alle 1tre dører. Vi hadde ikke samvittighet til l tørne ham ut så sent t og ~1kk derfor et svare streT med l prøTe de " nøtler Ti ha DE:t første A.T t ggtters ~kk t leiKen .. Mottaking og legeundersøking foregikk på Finneidfjord, 4 mil fra løiren. Nede på Finneide var det sommer og sol ~~d en smule grønt over alle bakker og m1ldt drdg 1 luften. Gut'tene tittet nysgjerring pl de wl1formorte herrer som var tilstede og tok forøvrig det hela a~111e og p.~nt • Dette var det første kull nordfra og det var å vante at karene tønktle med bekymringSNO på sin vi&re skjebne. Det var en voldsom søkning om u.tsettelse. Videre en voldsom prosent av de frammøtte som hevdet at d.~ 1 sin spede barndom og forøvrig også hele sin 20. &rige levetid hadde pådradd seg voldsomme og livsvarige ska.vanker som da sikkert mi~tte gjøre dem i.:J~~.b"lutt udyktig) til A.T. En ung mann frn Helgel~nd som nok ikke var av dem som finner opp kJ:-u.tt hevdet til 0,:; med for ll'ylk1ngføreren at han mAtte Tel også kunne bli fri når de andre ble det. Gutta ble kjørt ... opp i lastebiler, De'sang så det ljomet til å bøgynne med. Litt etter litt gikk stemningen over til,metankoli. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 - 9 - NOJrge mitt Norge ble sunget med en stemme som om de sA landet for siste gang, og at det var vi som just holdt på å ta det fra dem. Passerte vi en pikelill pl veien blusset .,eblikkelig stemningen i 1~ret i fora av unisont brøl og en fikk det inntrykk at '.pr.ejøn.n i~te stakk så dypt som til l 19aorere de følselser som .1r~& ~tt.na beli~tlen. PA oppturen med første bilen hadde vi et uhell som lett kUnne ha bl:Ltt en tragedie. I en eving brakk hele sidekarmen pA lastebilen ut. Heldigvis kjerte sjåføren sakte akkurat da. "Det braka :telt" som det stl:>d i visa, og sjåføren klappa atak:.m 1 bonn. Guttene 'brølte aå det skar i lutta. Den ene grep fa.tt 1 den andre og da bilen stoppa lA. halTe la:esset 1. en haug. Alle reiste seg med Skrål og latter unntatt en. Han kc ingen vei fordi bakhjulet var kjørt opp på frakken og jakka hans. Yl lø:f'tet bilen av ham og så reiste han seg epp. En svær en rusk ev et han(~ Han sl seg rdab111igende omkring 1 flokken og $at ff Det va da fan at de akJltorat sku komme pA kne og &lbAga nAr ., lAg nest ... Stor INrlterhet. JSsk hj1:11et kunne ha laga pannkak: av de," sa en. It 1 8j1t 1 heUe bakh,3111et," Ta:!':' svaret. Den som ble mest redd var jeg som. var eldstemann og hadde anJ;Jvare t • Vi kom da opp ,1 leiren og alt gikk såre vel. Guttene ble loeet inn i en godt oppvarmet spisesal og ble ropt opp. De leverte sine rasjoner1ngE.: kort og tjeneatebøker og satte seg tilbords og fikk lapskaus og suppe. :B1:Llass etter billass kom opp og alle fikk samme bepndlingen. Utleveringen gikk romvis, greit og fort. Enkelte gT guttan.e hadde 1njstrumenter med seg og snart var sangen og musikken i full gnng. Ijenesten var usikker og tiden den foregikk i var usikker. Gu'ttene tok det med ro og lyttet etter alle llJ"angser. 3n alminnelig OPJPfatning var at dette bare var begynnelsen. L1t·c etter litt falt gemyttene til ro og guttene begynte å gjøre aeg kjent i dalen. LeirinstT'~sen innehoJ-dt strenge h0nvisninger til 'i offentlige tover om svart)ymdel og smugghandel, men så helt lite tror je~~ !.1<:kl? det var som gp.tta fikk lurt til seg. Postopneren 1 Bleikvasslia fikk en forøkelse av ommaetningen som luul nOk ikke hadde SNOdrømt om. Tonnevis av pakker kom til guttene 1 løpet av første 08 annet skift. V1 mAtte organisere regulær pakkepo8t~ansport fra Korgen og til Bleikvasslia. Videre skatte hest eller bærere opp bruckene til posthuset. Forøvrig tok guttene dalen 1 beattte1øe. Sprengte telegrafstasjonen med alle sine samtaler og telegrammer og gjorde atormkur til de :tA piker $Otll fantes i dalen. ~LanBelle8per1od.! 1 tørsta skitt. Det Tar krøbelt med husrom 1 første skitt 1942. Leiren hadde 1 sp1se og kjøkkenbraltka, 3 troppsbrakk~r og lbefalsbrakke. Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014- lo - utenom det·tie hadde vi en kjeller og l latrine. Vi va~ helt blank for depotrom eller skur vi kunne bruke. En tredjedel av mannskapene ble innkvartert med lo mann på rommet €)g vi hadde da så meget rom tilbake at vi fikk 2 roa 1 troppe'brakke t11 magasin. Salv med lo mann på rommene virket 1nnkYart~;ringf.ln romslig. Dette kom mulig av at vi i!tke hadde skap og bord til mannskapsrommene. Grundet mangel på vaskemidler var det vanskelig , holde rommene l~ene etter de gjallend.e hyg1enieke krav. Grunnen 1 leiren er rød sand ~Iord som henger svart med fottøyet. Når en så maneler slturakoster 0(:; vaskefiller blir det hele meget vanskelig og eli tsomt A. holde 1 ()rden. Lq:'bei~er 1 fær!J~2 a~{ ift t Blandt annet bygget vi idrettsplass 1 første skitt. Vi gikk 1 gang jL tette bjerkeskogen og fikk et svare strev med A få grunnen ryddet. ])et fa.t>.tes ikke sten pA feltet så det var greit nok. En ael kupert var det, men stort sett greit arbeide. Guttene var E1sget interessert og den var ikke mere ~nn halvferdig da føre te 1iroppkampen g1k~ av stabelen. Vi grov 465 m kanal, !l3dyrket 7 da. :jord, stubbobrøt 2 da. rydder ()g plantet e~ god dsl og hadde hugst e.v 80 favner ved. I tillegg til dette hadde vi så alt arbeide :.' som .forefalt under 1ridare utbygning av leiren. Om høsten var vi sterkt engasjert i ()hhearbeid. Stor~ sett gikk alt arbeide greit fra hånden. Guttene var for det t!1eate ~tere8$ert og var ikke hverken tverre eller uvillige. Det ble jo otte vitaet stort om arbeide til 40 øre dagen, men ~S måneders tjeneste går fort nAl" en er '~O år. Skorten på arb3idshjelp utG p& gårdene gjord-:! a.t dat var en stadig jf Høknad 0"01 permisjon heim til onnea.rbeid og en del fikk ogsA. innvilget u1n søknad mot oppt.jening. Svei tens leir l,' gger avert langt ut fre. a.lle samf'erselaå.rer og d$t resulterte 1 SNOat vi hadde liten an~edn1ng til å gi peDmisjon, som jlgjen gjorde at vi hadde li te av det tilak'ldd til kosten som innsparte ]~orajoner gir ved at en får et beløp disponibelt. 1~ ! dra skitt. Innkallingen og frammø~. til 2. eommerskift var organisert 80m l. Chlttene var etort sett frs de 8am~e steder. Tjenesten var kjent for bef91et og guttene kjente t3enesten fra sin, ltsmera.'ter som var ferdige med tjenesten. Leiren så nå betydelig mer innbydende ut. -u- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 ~!irens videre utbyg~ing. I f0rste og annet skift b1gget vi videre på leiren. Vi fikk en viss st~l over omrldet. Ordnet opp kring brakker, torvk1edde 8kr~r og plantet en del. Vi fikk bygget verkstedakur og smie. samt badstue og veier i leiren og til idrettsplassen. E:n "vise mann" hadde kontrakt på oppførelse av verktøyskur. Hele arbeidet ble st'ende i stampe uten at det ble utført~ Ub på SOff~eren leiet så s~eiten en skihytta i dalen 50. blø båret til loiren og oppført som depot. J Don var liten for bruket, men vi var da på sett og ,.is hjulpne. Qeneralen mønetrer annet s!i~~. Den 12/10 gjestet generalen avdelingen. Generalen gikk rundt på feltene og anakket med den ene og den andr Guttene rettet aeg etter baste evne og aå med et skøyeraktig blink opp pl øverste sjegen. Av gammel vane og pl grunn aY det uvante ved situasjonen kunne ikke hv rken befe.l eller A.f. menn la være l bukke en tanke. Vedkommende fikk seg eAet lite vennlig lyn fra sjefens øyne og en øats som omhandlet menneskerettigheter og at en hadde ingen grunn til å krølle seg sammen som en kålorm. Generalens interesse og erfaring utdypet guttenes sans for opp. Q:avene og var en meget posl tiv og interessant epoke i ~jenesten. 1}~m,1 tterlna; av 2!1 skitt 2~ a:y;§lutlMng h@§t2!l .242 • L ;1;1, m. Dan 11. nov. dimitterte vi annet sommersk1ft. Det var da en god del vinter i dalen. Guttene ble kjørt ned på lastebil. Stemningen var på toppen. Guttene B'?{ ut til å glede seg stor l.ig over at det hele vaf vel overstått. Etter dimitteringen hadde vi endel gutter gående igjen på etter i.:rbeld. Det var sli}:e som hadde opptdening etter sllttepermiajon. 1.e siste da&cr, Prosten ble mer ogSNO mer bitende. I hele november lA den stort sett mellom 30 og 40 grader, dsrtil vind. Brakkene var åpne 1 golv, vegger, vindu og himling. Alle mr:.nn fyrte alt ovnene var gode for A svelge. Under loftet var det EtlOende varmt, på golvet tinte 1kke iøen. Fortatteren av denne historie drev litt hUSflidsarbeid. I den anledn1ng tok han en liten kubbe med inn på rommet for A. bruke Gom Eltabbe. Det var noe sno ph den som tinte. Etter bruken ble den satt under bordet ved vinduet. Iler frøs den s~ fast til golvet at det var Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 - 12 - uråd A sparke den løs_ Slik stod den helt til om vAren. Da gikk eieren av rommet til angrep med nye og uthvilt. lu'etter, .. da. løsnet den merkelig nok. Det lakket mot jul, Røken Teltet i jevn øtre. opp gjennom tak mantlene og travelt beskjeftiget befal hastet hutrende mellom husene i skrikende ako, ~ed fingrende dypt 1 lommene.- Skutrygget under rimdrysøande trær og med pusten som en kvit røk ut gjennom et bll- rutet enyteskatt. j Og 8~. kom vinterdvalen, - "Men livet lever"" "tt n'~ SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 BIDRAG av Kvm. Olaf Thesen og A.T. mann Jan Brandt- Fosebakk. SNO ~:nStiftelsen 1agføre;rs norsk Okkupasjonshistorie, 1nntrYk! 2014 fr:'l Bleikvasslåa ,ommeren 1941. Ilen flokken av A.T. befel som morgenen den la. juni 1941 kom opp til sIkolen i Bleikvasslia var fyll t av store forventninger, Vi var pionerene 1 Arbeidstjenesten 1 Bord-Borge og hadde hørt att heroppe hadde den store oppgaver ••en TArt k3enskap t11 4u ~lordliga halvdel av landet var for de flestes vedkommende overfladisk. Med unntak aven 4 - 5 stykker Tar resten av befalskorpset øst l.endinger og som bekjent er ikke østlendingene skarpeiNord-Norgea e~eograf1. VAre forestillinger om Nordland beatod 1 midnattsol, l,ofotTeggen, Torghatten, skrikende ajøfugl, klippfisk og/tran. tang og t;are. Etter en liten ferietur til Sortland med hurticruteJl, som vi e~lle var enige om var alle tiders mest komfortable befordringsmiddel, e.g befalsku.rset på Sund VEJd Innerø78, kf)m vi så. til stedet vi skulle :ba leiren vår. VAr første reaksjon trur jeg var skuffelse. Men det var jo i.kke slik vi hadde tenkt at Nordland sA ut. Det lignet mest en hø"""" l.iggende østlandedal med sml garder, skog og elv og 1 det fjerne ønø- 1~jella. V1 var ikke engang sA landt nord at vi badde midnattsol. Og her var jo veldige skogstrekninger, men :1 følge folkeskolene ler.... 'bok :I. geografi fantes det ikke skog heroppe It Vi hadde hørt at pl øst... l.andet visste ikke tolk hva fisk var tor noe, nei oppe :I. Nordla.nd Tar ~let fin fisk, På Østlandet fikk en 1 den tida fersk fisk aår en 'rille t~ det, men her så en det ikke nesten hele sommeren. O~ nir vi så en Eljelden gnng f1klt, var den av samme kvalitet som pA østlandet. Som toppen pl kransekaka kom så at sveiten ikke hadde noen stor arbeidsoppgave foran seg her. for vi tikk vite at stormyra Øom skulle tltgjøre A.T.s hovedinnsats her, den var ikke skikket til kultivering. l)et virket som en kold dusj. Det høres ut som jeg var meget skuffet og det trur jeg vi var alle elammen.t Men alle slaga følelser måtte vi skyve til side, 'or vi I!lkjønte at her måtte til storinnsa.ts, skulle vi rA leiren istand t Mange av oss nrtJret over at vi ble satt til annleggsarbøid, • Yi hadde jo ventet Il ;ti! gutter å eksersere og drive med. Men vi arbeid i med godt mot 1 all:f'allSNO til A begynne ned. Vi fikk mangen en hard tørn her, serlig nu det kom bAt med 'brakkemater1ell. Da var det å losse båten og samtidig 'lA det pl ldlene som kjørte sakene oppover. Nede på Vallabotn der vi losset l.! vi pl golvet i et bryggerhus. 1.Iaten laget vi: selv etter tur. Den beste melkevslling jeg i mitt liv har smakt, laget jeg :torrest: aelv der ~n dag. net Tar ikke så nøy. med melkeskvetten den gangen. det fc:ntles ~Io ikke melkere.sj·~mering. Bare en hadde "ansiktet mod eeg" fikk 'en l:jøpe både ost, smør og rømme. Jeg har ikke hverken før eller siden Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 spist så mye rømme ~om. da. NAr det attåt var fisk 1 elTa og molter på Myra, skulle en da ønske noe mer? Sommerens største kulinariske opplevelser var forøvrig den tallerkenen med jordbær med fløte ( aommer€ns eneste) som jeg fikk hos Bryggetjell og middagen da sveitføreren hadde bryllup. ( Den Tar big.) Alle mennesker snakker jo nå om mat og da kan jeg jo fortsette. Første kveIlen vi var her så s1 tu.asjonen mørk ut. Vi hadde fått opp over kolonialvarer og kjøtt og fisk t men melk og brød skulle komme med en jernbanebil om ettermiddagen. Men tid::n gikk, kl9kka ble 8 og den ble 9, illtenbil kom. Det begynte å bli pinlig tomt i magen. Men vi fant pA r~d. :.&'Cjnt i margarin, egg og br&d som enkel te hadde med seg fra Goøenlandet Inderøya, tok pøteter og fisk fra middagen og stekte sa.m.men. Dette b.[3 en velsmakende rett og vi spiste oas riktig mette. Vi gratulerte hveran5r? rned å ha skjøvet sultedøden framover litt og så medl1dende på de som ikke hadde vært så foretaksomme at de hadde gjort noe for å skaffe seg mat.Hetdigvis ble også disse reddet, For et øyeblikk etter hørte vi bilen suse utenfor og stanse ved skole Den første tiden hadde ikke Llatforvalterøn v~kt. Enten det var at h.M mA.tte levere ut matvarer pA slump, eller at vi var sA forslukne, vel jeg ikket men :faktum e!" at vi gikk sulte fra bordet mangen gø.ng. På vAre .ekspedisjoner etter matvarer kom vi vide omkring i b1gda og fikk godt kjennskap til tilhøva her. Til å beg~rnne med var folket meget tilbakeholdne, ja likefram fientligs, men etter ei tid trur jeg folk så litt mindr) It';;'3truiske på oss. Det var til og med de som kom opp ! leiren for t lane aviser og høre r~d10. Folkelynnet her kunne vi vanskelig bli fortrolig med. Det var t. eks. noen karer som var på tt:r og en. av dom gikk innom en gard og hørte om de kunne få låne en båt. Mannen på glrden spurte om han var nazist. JO t det var han, men de var ikke det alle sammen. Ja han lånte nå ikke bAten. ut til na.zister, det var sikkert, men en av de som ikke var kunne komme o.; sp7Jrre så skulle han få låne båten, og da fikk vedkommnde gjøre som han ville om han ville t~ med aeg nazister i b!ten. 0st for Bleikvasslia ligger Okstindbreen og Okst1n4one. D~tte er en imponerende fjellverden,SNO med tinda:' nestenopp.i 2000 m høyde. Det var flere som forsøkte fl komm8 opp på breen, med det bare 2 av os: som greide å bestige en av toppene. På grunn av vanskene med tfansporten og sommel fra byggefirmaene ble ikke brakkene :ferdige slik at det kunne innkalles gutter til sveiten 1941. V~ reaksjon på dette var forskjellig. Noen søkte av skjed, noon permisjon, Andre søkte forflyttning og jeg søkte meg over til forvaltningen for en av undarkvartermeaterne var frabeordret. Det var min honsikt bare å tjenestegjøre sommerm~nedene, men jeg er Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 1_11 tt der siden. Hva fOrTa1 tn1ng var for noe hadde jeg ikke begreper ()m, Bilag, anvisning, heimel og liknende var ukjent geb~t. Jeg fikk 1m: llvor meget papir det skal til for A holda orden på eskene, men ogal hvor god kont~oll og oversikt en da får over øak$ne. Det er noe eget over den 1~1ren en selv har ViP..rt med p~ A b,gge ()Pp. En har sett det rle naturprodukt i form aT hauger som lA. der med i~rær og str1n og sand og ser no hva det skapende menneske har utrettet J,rakkene til de forskjellige formAl, veiene, fyllingene, plantningene, J ]~n får ei kjensle av A eie leir~n. Etter hvert reiste troppsbef-alet til andre Bvei ter, Vi fjom var att :L leiren lavde innestengt, m~n vi hadde det koselig allikevel. Yi tittet på våre bøker,- og på almanakken om det ikke snart var tid !~:t vi skulle reise heim til jul. SNO Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 En nqrdlendinge l. føline: med A,T. Det er en tidlig v?lrkveld en av de første dager n mai 1942. Jeg er kjert heim 1 en lånt motorbåt fra Drag, et lite gudøforlat sted, hvor jeg har en kontorpost. Det er nokså langt og jeg må være tilbake igjen til kontortid dagen etter, men kvelden og naturen tor øvrig virker på meg i den grad at senga oG den gode boka jeg holder på m.ed mister all tiltrekningakratt .-- Jeg føler vål'en bruse i Arene. på meg 00 trangen til å komme blandt kamerater og kanskje helst venninne' (r) har altså jaga all ro på dør og fått meg løs. Jeg tenkte som så at en er ung bare en gang.- Fr,i og ubundet som jeg var, ventet je:- meg 11 tt av hvert av kvelIen og .... natta. Well.- jeg kommer heim og blir a~re godt mottatt, noe jeg tor resten halvv31s regnet med. Jeg hadde jo ikke vært heime på flere uker sA langt var Blltig vel og bra, men akk, - hvor lenge hadde vårt urtaderlige opphav dep..ne .følelsen? Iflg., v'år barnelærdom var det tlkvinnen" som "dela hele lykketilværelsen for b§!,de seg _Jøl og sin mak Det skulle også vise seg å være en av den samme skapn1ngs etterkommere som på det kraftigsto og mest brutale ~"yddet opp i min tilværelse. Årsaka var imidlertid ikke d,et berømte eplet, men en så prosaisk ting som et telegram hvor det kort og 2~od t elto/: ti .De 1nnkedles herved til arbeidstjeneste, frammøte Bleikvasslia 9. mai. " Det var ikke til å misforstå.- Det vax' meg det gjaldt. og dog var det ufa.ttelig,. Det m!\,tte vrere en miaforst4elae.- Tvungen arb. tj. i Nordland det hadde jeg aldri drømt om skulle bli vir~;:elighe Riktignok hadde jeg fått A.T. bok, man det kunne ikke bli alvor av noe sånt, det va.r både min og mine kameraters oppfa.tning. - Krigen skulle jo bli slutt snart og kongen og regjeringa var jo ventende hver dag, det var jo noa alle snakket om, - og at det kunne bli tale om noen tvungen arb. tj. var utenl,,:,.)lig. De høYG herrer som nå residerte i Oslo, k1.mne• simpelthet ikke tli tid til & sette noe sånt som øbligatorlak arbeidstjeneste igang,- så langt ute i periferien som i Nord-Norge ihvertfall. - Ellal" ka.nskje det ikke var i Nord-Norge, Bleikvasslia, hvor pOkker lå nå det? '" Fram r:led atlaset • bror, Il sa ja" Bleikvaoslis,- ~oSNO så sar..neli;; det skulle være pf1. Helgeland et 8 •• 4.--· stort ståh81 1 f,~.milien, etterhvert $0;:;1 de forskjellige medlemmer av famili.~n innfant eeg til aftens. Det ble hele kveldens. diskusjonsemne og gjetninger oG formodn1ngeJ: fyll't8 alles tanker. Jee var forresten den som kanskje tok det penest. lJen det gikk ihvert.fall såpass inn på meg at noe lteventyr H ble det ikke den kvelden, Don lille Eva som ventet meg måtte vonte forgjeves OG jeg har forresten ikke sstt henne siden, for senere sikk jeg vite pr. brev at hun formodentlig befant seg hinsides Kjølea.- - - Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 Nlen om hennes forsvinnen kom av at hun måtte vente forgjeves hin for -meg sA triste kvell skal jag ikke kunne si. Om natta fikk jeg en strålende ide.- jeg skulle søke om u.tsettelse: Følgende val' at lonsmannen, som jeg kjente mf:get godt, den f'ølgen( clag fikk besøk aven meGet forhApningsfull ung lllann.( Jeg må tilf'ø,.e at jeg reiste ikke tilbake til arbeidet mitt ,- bare ringte til sjefen elg så hvorledos saka stod. Denne var den person1.f'iserte deltagelse og kondolerte med av hole sitt hjerte.) Men, dessverre, L:nsmannen gav meg ikke noe håp om. utsettelse og EIe. at jeg iallefall mAta møte som bestemt, så kunne det jo t'omkee at j~;g blI) innvilget utsettelse når jeg var kommet fr.?.m. Det var altsfl bare et ! gjøre. - l bita i det sure _,let og begynne A pakka koffertene. Det var nå blitt kjent i vid omkrets at jag skulle 11m, og det ttaglet med spørsmål rundt ørene mine, bare jeg viste meg ute. Det var omtrent som om jeg skulle til et helt ukjent land hvor 12tl t kunne tilstøte meg oG hvor jeg ikke var mer fri enn ele mystiske F.tventuelle innbyggere til enhver tid .fant a.1tkurat passende for' dem.. 1:'1keledea at jag kunne risikere å tl1 8endthvo~c som helst det passet de beetemmelLde herrer. En sånn ting som at de 1nnkallte A.T. menn .sikkert ville bli (lendt til en eller annen fro nt eller iallefall ville bli brul~t i krigaindustr1en, var ~~nge heilt overbevist om. Når jeg skal være helt ærlig, var det nok sådd en liten trykt for r~oe i den retning ogs~ i min sjel. Men, - det var jo ogsl spennende, og spenning og eventyr virker vel tiltrekkende på de fleste unggutter. Avskjedstimen va.r noe av det jeg kommer til å huske tydel1gst av alt som står i forbindelse mod min befatning med A.T. Jeg ha.dde hatt 2 dager ff. ordne meg på og sant å ai sA jeg med en visa gledG hen til den timen da jeg s1:u1l8 redse, for disse døgnene l,ogynte li ta pu. , ri JfJ. , ikkje trur nu e at dokker f;'J!.r sjå hBn mcir. Veint bwre han e elen føste herifrA, men han bi nok 1kkje den siste så må ut, vaes vi sks ha t~rskarn lenge ilainne • 11 ---- Det var en ting som jeg hadde syntes var litt merkel1g ()g det var hvorfor ikke flere fra heimstedet var blitt innkalt. Imidlertid, - la.ngt om lenge da jeg kom p~ hurtigruta 1 Svolvær 1iOk det tleg ikke lang tida å bli overbevist om e.t jeg nok ikke var den ... , .- Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014 "~i.G;JtG. Alle SOL ol ut til A v·'.!re i den tJ.ldercm, bL: spurt hvor d'" skulle h,::n. O~1 de flest.l avar!'e u.t no dossverre n:atlle til Dle1kvaaslia på arbeid$tjen;:HJt,~. Vi "tant onart hverandre" OE det dannot OOet snart eml kUkte: SOUl diskuterte vidt og bredt om den videre sjobne vi kom til l tAft Et stort problem var Assen mon maten villa kommo til A 011 4 ;;it~ng.e :t artalte a.t de hadde ta "',;t med 8~g en ekstra lto.ff~;rt spes1ell ti,l mat av forskjellig slag SOta de hadde hamstra; så dø skulle nå klare s,'g d,a tørsto u1:eno. ( D'e hadd,;:) no~:.. 1:,k~~ r:)~n·:"t !'lod muggf: riktignok en mogot litc;!! o:; beakjed:b sopp, ~:wn VOl'j A tn Y:l.ad. 1 bo traktn1ng når det gjelder å lagre mHt.) E:ttel" €d mer 0,: mindre ttlk1g reise kom, vi til, }"l1n:t1oidf'jord. D-::t ve,::: da bli tt en anaolig floldt u.nge ~Dnn. D,. tioD oGs~ fI'iake son he,dde arLr C? tvi.ne'",'~'!,~ø 1,,,,T.nm:v::r f:, .t'rc.mi'ør(';;. Jeg V'd,I' IlokG:~~ l[~;J.~t ut i r~kkn or; jeg brøt llje!'1HHl min (-tlt jeg VfJ.I' Lar 0:4 for! hitte pi\cn nntn:;:,;~li,:: gI'Unt'l, t\,qn da. jeg ble ropt opp stod j<1~:, 11'u; hjnlI';01øz;. Noen a ju.1tdCr:iSNO hadde jo:,; df:;;;.Gverro ik:H: lidt av. Det olne:3te n: hadde feilt t'l1eg var blindta~llbeten:delse tor taani;O Ar siden, og den, var jeg kVitt, så det kunne ja;.:' ikke anføre.-..... -. Jeg ble funnet tj. dyktig og nå var alle dører stengte tor mitt vedkommende. Jeg mAtte finne en pless på lastebilen sammen, med de andre ulykkelige og eå begynte den eist. delen. aT reisa. Om nOGn timer skulle vi være ved mAlet. ( Det foreløpige mål,. tenkte t1e fleste). For Il hjelpe p,\ humøret og tor Il bortlede tankene fra det - 4 - tristeStiftelsen norskregnværet, Okkupasjonshistorie, forsakte 2014 Ti å oppmuntre hverandre med sang. lolk opp gjennom dalen hadde visst aldri Tært vitne til noe liknende tør, tor i alle vindueae pl hvert 8ine.te åaa vi k3ørte forbi skatet en 1l78'3errige tja. som hadde både ø1llene og ørane pl stilker tor om mulig l oppsnappe noe 80a kunne gi dem et fingerpek pl hva som aon var meningen med denne merkelige transport. Etterhvert som vi kom høyere opp fikk landskapet en helt annen kulør. Det ble koldere og koldere og til slutt full .tnter. Humøret sank også propors30nal t med gradstokken og regnet som hø13Jltt ned gjorde det ikke akkurat noe bedre. Eder og forbannelser over tilværelsen i alminnelighet og A.T. i særdeleshet hadde i god orden avløst sangen.-- Imidlertid kom en omsider opp til leiren, etter først å ha vasset i ane og sørpe til knes fra Bleikvasslia gård og til leiren. Sulten hadde også i vesentlig grad bedradd til å få humøret ned. me,d 1 den godt oppvarma spisesalen ventet det oss en be.b.agelig over.... raskelse. Det er en eller annen n P.ga8ua~7tter" Bom har sagt. u Etter en gOIt! middag er en istand til å unnskylde hele verden, e.lv sin familie. n Sl:1k ble det også ••d de vordende A.T. menn i Bleikvasslia hin ma1lr:veld 8tU10 1942. Etter det varma måltidet hadde de fleste glemt strabasene pl tu:ren oppover • • lltldot ble forresten avbrutt en gang av et unisont latterbrøl. De't kom nemlig en underlig framtoning inn 1 salen. Det var en mann aoll. tf allerede hadde trukket i "un1form • Det så forreste. ut soa alt ann•• em1 ei uniform. Det var noe brunt vindtøy som var surret rundt livet mil1St en og en halv gang og knyttet sammen med belter både av lær og av samme stoff som det øvrige. Fyren var liten av vekst og kom nesten he:llt bort, stakku. Dertil kom et par store trebunnsko. Kort sagt, vi brøl~.--- Først så han litt sjenert ut, men så kom deta " Å ja, nå natta e gådd, ser dokker ikkje nAkka likar ut 83_1." Han fikk nok rett gutten, for dagen etter var det et svare strev mecl å fl visket ut SNOdet sivile preg en hadde over seg. F~elte som var litt skredderkyndige og kanskje litt forfengelige forsøkte på beste måte å få den såkalte acbeidsuntt6rm til å få en litt slankere fasong. De første d~gene gikk med til å komme seg iorden. Etter hvert ble tjenesten dog strengere. De arme offiserer pr.vd. 111it etter litt A få banke. litt eksers1s inn 1 kroppen på ose, Ut. pl kO~Lgave1en sto sveiten oppstilt lagvis med en lagfører eller troppfører SODl kommanderte høyre om og venstre om til de var så hese som hane. lqJ.l1nger som er 1 ferd med å lære seg A. gale .--.... --_ - 5 - Stiftelsen norskIndretjenesten Okkupasjonshistorie, 2014 var dog den verste, 1all1'al1 i begynnelsen.· ,Det var en tortur å få sengene iorden om morgenen og det skulle ikke finnes en ting på rommet som ikke var lagt eller hang akkurat på en bestemt plass til enhver tid. Be1'alet så slett ikke gjennom fingrene med noen verdens ting og tilslutt syntes vi de ble like plagsomme som myggen når den er riktig jævlig ved et fiskevatn om sommeren. SmAtt om senn kom en heldigvis inn i traden og det ble mindre o~, :mindre besværlig å holde en viss orden, til slutt talt det naturlig, skjønt det var vanskelie A bli ferdig akkurat til de bes~emte signalen Apropos, signalene. Det var nk~nge ganger ikke gr~1t A være horn 'blåser. Han fikk høre mer enn et ukvemsord fra morgengretne gutter. Tjenesten var oppdelt slik at en hadde middag fra 2 til 4 og tjeneste igjen fra 4 til 6, Det var nesten like tungt l komme ut til oppstillinga etter middag sem om morgenen, Verst var det at hvis en var å uheldig at en skulle ta seg en liten middagelur, så mAtte en re opp sengene p§. nytt, 'Mange tok eimpel then ikke middagslur bare for å slippe seng$ 'oppreinga~ den var nemlig like streng etter middag som om morgenen. Undertegnede fikk en dag sammen med noen andre en straffeutmarsj :på et par timer' under tung. trf. Sæthers myndige kommando. Grunnen var at det hadde slått seg 'et par foller på teppet letter middagelurenl'-"'-- Nå, ja, en var jo ikke så lite forbannet 1. :81 tt l.nnerate, men det var verst mens det stod på, som kallen sa 4a. ltlan skoidet grisen før han drepte den. En morgen fikk alle mann ordre om å marsjere til elven. Det fikk vi et sjeldent syn., A.T. bilen hadde nemlig om natta :funnet ut at dEm skulle ta seg en dukkert i det kjølige elvevannet. Grunnen var den at sjåføren i tankeløshet hadde SBtt bilen 1 et 'bakkehell uten å sette handbremsen på. N! skulle gutta M trene seg 11 tt i dragkamp. j)et var hø,. vedde lnål om hvem sa. skulde bli den sterkeste," bilen eller A.T. gutta. Det var ikke vanskelig å gå fritida til å gå. Flere av gutta hadde instrumsnter med seg oG det ble danna både l,t rytmeorkester SNO0[" et sangkor. De:".;snten hadde bridgen en brei plass l)g søndagene ble brukt til fotturer i skog og fjell, d.v.a. når været 'tillot det, De første dagene hadde vi gått fl lytta til alt befalet sa med en 'riss spenning. Vi ventet at det skulle bli sagt et eller annet som kunne forståes slik at vi skulle bli sendt noen steder, men det uteble C)g vi begynte aå smått A bli .fortrolige med tilværelsen .. Når alt kom 1bil alt hadde vi det jo rqG bedre enn vi hadde regnet med først. Allikevel begynte vi å regne ut nårtid vi skulle komme ut 1 det fra\ .. 6 - StiftelsenJeg norsktror Okkupasjonshistorie, de fleste 2014 mrenige så hen !tot den dagen med lengsel. Utenfor leiren, i bygd og b7, var det så mye som lakket, nl da det var blitt sommer og 801 over laadet.- L1st og mildt hele natta og med seng under hver en busk. De regel•• soige breva fra de mange "snerter" nordetter leia gjorde kan hende største innvirkning pl heimreise trangen. For mitt vedkommende skulle den dagen da jeg skulle fA trekke fram mine egne kleer komme s~arere enn ventet. Da jeg hadde vært 1 tjeneste 1. 2 mAneder fikk jew en dag brev fra en gårdbruker med forespørsel om jeg ikke kunne forsøke A ~l utsettelse med resterende tjeneste og komme q il hjelpe ham med slAtt onna, Det var umulig for ham å fA folk. ----- Det gikk i orden.----- En kveld fikk jeg utlevert siv1lklærne til stor misunnelse og ergrelse for de øvrige. De gikk rundt med ei foruretta. mine nestel~ som om det skulle være min skyll at ikke de ogsA fikk reise 3amtid1g. Gutta ville ikke tro at det var trt.ngen +;11 mstauklng som tikk meg til å reise. Enkelte av dem v1$ste nemlig at det var ei visa gjenta som fikk ferie akkurat da og de tenkte velt " Han v~r dog for sterk. der stod kvinner bak ham.~ Heime hadde de jo fAtt Tisst endel gjennom breva, men da jeg atter sto på kaia heime var det mange som hilste meg velkommen om trent på samme aAte som om jeg hadde ligget for døden og på en eller annen utorstAel1g måte var kommet meg på bena igjen. ------Nl er jeg atter 1 Bleikvasslia for å tjene opp 4,n forsømte tida fra ifjord.- Oppriktig talt hadde jeg ikke regna med at jeg skulle bli innkalt bare for den ene måneden. Hadde .1eg visst det hadde jeij nok vært ut tida med en gang, men dl';t er nok dessverre noe i det om den kjelen or: ferien ifjord', derfor sier jeg nå: • u It Satan ståSNO i alt som minner, Satan stå i alle kvinner. """fl"