DOCSLIB.ORG

Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nasjonalt Referansesystem for Landskap Beskrivelse Av 1DVMRQDOWUHIHUDQVHV\VWHPIRUODQGVNDS %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGH VHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW 1,-26UDSSRUW ISBN nummer: 82-7464-133-7 %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW 1DVMRQDOWLQIRUPDVMRQVV\VWHPIRUODQGVNDS %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGH VHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW Forsidefoto og montasje: Oskar Puschmann 1,-26UDSSRUW , %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW 7LWWHO 1DVMRQDOWUHIHUDQVHV\VWHPIRUODQGVNDS 1,-26QXPPHU %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOH 4/98 MRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW )RUIDWWHU NIJOS, landskapsseksjonen ,6%1QXPPHU 82-7464-133-7 2SSGUDJVJLYHU Miljøverndepartementet 'DWR03.04.98 )DJRPUnGH Landskap 6LGHWDOO63 8WGUDJ Rapporten er finansiert av Miljøverndepartementet og inneholder beskrivelse av 26 under- regioner i de fem landskapsregionene som til sammen dekker Oslofjorden og de sentrale jordbruksområdene på Østlandet. Disse er landskapsregion 2VORIMRUGHQ, /HLUMRUGVE\JGHQH SnVWODQGHW, /nJODQGVGDOI¡UDL7HOHPDUN%XVNHUXGRJ9HVWIROG'DOVODQGog,QQVM¡RJ VLOXUE\JGHUSnVWODQGHW. $EVWUDFW $QGUH1,-26SXEOLNDVMRQHUIUDSURVMHNWHW Elgersma, Anne og Asheim, Vidar 1998. ´/DQGVNDSVUHJLRQHUL1RUJH± ODQGVNDSVEHVNULYHOVHU´.NIJOS rapport 2/98. 61 s. Puschmann, Oskar 1998. ´1DVMRQDOWUHIHUDQVHV\VWHPIRUODQGVNDS±EUXNDY XOLNHNLOGHUVRPJUXQQODJIRUEHVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHU´. NIJOS rapport 12/98. 20 s. (PQHRUG .H\ZRUGV $QVYDUOLJXQGHUVNULIW 3ULVNU * Nasjonalt 150 kroner referansesystem * Landskapsbeskrivelse BBBBBBBBBBBBB Oskar Puschmann 8WJLYHU Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Postboks 115, 1430 Ås Tlf.: 64949700 Faks: 64949786 e-mail: [email protected] 1,-26UDSSRUW ,, %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW )RURUG Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har siden 1990 arbeidet med etableringen av et QDVMRQDOWUHIHUDQVHV\VWHPIRUODQGVNDS. Hovedmålsettingen med dette referansesystemet er å imøtekomme forvaltningens behov for grunnlagsdata som tilrettelegger for en differens- iert forvaltning som også tar hensyn til landskapets estetiske kvaliteter og stedegne særpreg. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) bygger sin landskapskartlegging på en metode utviklet av US Forest Service. Denne metoden er tilrettelagt for norske forhold av professor. Magne Bruun og ble presentert i Nordisk Ministerråds prosjekt 1DWXURJNXOWXU ODQGVNDSHWLDUHDOSODQOHJJLQJHQ (1987). Siden den gang har NIJOS, i samråd med professor Bruun, videreutviklet metoden til å bli et landsdekkende referansesystem for landskapsdata, med en regionalisering av landskap på tre ulike geografiske nivå, ODQGVNDSVUHJLRQHU XQGHUUHJLRQHU ogODQGVNDSVRPUnGHU. I 1996 var landet ferdig inndelt i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. I 1997 startet NIJOS et fireårig prosjekt med formål å beskrive samtlige 444 underregioner. Prosjektet finansiert med midler fra NIJOS, Landbruksdepartementet, Handels- og næringsdepartementet og Miljøverndepartementet. Denne rapporten er finansiert av Miljøverndepartementet, og inneholder beskrivelse av alle de 26 underregionene i de fem landskapsregionene som dekker Oslofjorden og de sentrale jordbruksområdene på Østlandet. Disse er landskapsregion; 2VORIMRUGHQ, /HLUMRUGV E\JGHQHSnVWODQGHW, /nJODQGVGDOI¡UDL7HOHPDUN%XVNHUXGRJ9HVWIROG'DOVODQGog ,QQVM¡RJVLOXUE\JGHUSnVWODQGHW. Fordi ethvert landskap preges av ulike landskapskomponenter, som gjennom ulike sammen- setninger gir en særpreget landskapskarakter, er det viktig å komme fram til en beskrivelses- form som gjør at hver underregion blir skildret likt. Hensikten med dette er bl.a. at underregionene lettere kan sammenlignes. I NIJOS sitt nasjonale referansesystem for landskap får hver underregion en egen beskrivelse av landskapets seks viktigste hovedkomponenter. Disse landskapskomponentene, samt det faglige ansvaret for beskrivelsen, er: /DQGVNDSHWVKRYHGIRUP Anne Elgersma (geolog) *HRORJLVNLQQUHGQLQJ Anne Elgersma 9DQQRJYDVVGUDJ Johnny Hofsten (høgskolekandidat) 9HJHWDVMRQ Johnny Hofsten -RUGEUXNVPDUN Oskar Puschmann (geograf) %HE\JJHOVHRJWHNQLVNHDQOHJJ Hege Saxebøl Moum (landskapsarkitekt) og John Håland (naturforvalter) /DQGVNDSVNDUDNWHU Johnny Hofsten og Roar Lågbu (geograf) Rapporten er sammenstilt av prosjektleder Oskar Puschmann. Ås, 03 april 1998 Kristen Øyen Direktør 1,-26UDSSRUW ,,, %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW ,QQKROG ,QQOHGQLQJ …………….…………………………………………………………………………….V /DQGVNDSVUHJLRQ2VORIMRUGHQ ………………………………………………………………..V ,QGUH2VORIMRUG ……………………………………………………………………………s. 4 'UDPPHQVIMRUGHQ'U¡EDNVXQGHW ……………………………………………………….s. 6 0LGWUH2VORIMRUG…………………………………………………………………………...s. 8 /DQGVNDSVUHJLRQ/HLUMRUGVE\JGHQHSnVWODQGHW………………………………………..V 2GDOHQ ……………………………………………………………………………………s.12 5RPHULNH ……………………………………………………………………….…………s.14 +¡ODQG………………………………………………………………………………….…s.16 %\JGHUYHG\HUHQ ……………………………………………………………………….s.18 /LHUGDOHQ …………………………………………………………………………………s.20 )ODWE\JGHQHL)ROORRJLQGUHVWIROG ……………………………………………………s.22 6NRJHURJ6DQGHGDOHQ………………………………………..…………………………...s.24 6NRJVE\JGHUL+RE¡ORJ9nOHU ..………………..………………..………………………..s.26 -RUGRJVNRJEUXNVE\JGHULLQGUH9HVWIROG ………………..………………..……………s.28 6OHWWHE\JGHQHL9HVWIROG………………..………………..………………..………………s.30 5DVM¡HQHLVWIROG ………………..………………..………………..………………..…s.32 VWIROGUDHW ………………..………………..………………..………………..…………s.34 /DQGVNDSVUHJLRQ/nJODQGVGDOI¡UDL7HOHPDUN%XVNHUXGRJ9HVWIROG ………………..……V 'UDPPHQVGDOHQ0RGXP ………………..………………..………………..…………….s.38 )UXNWRJNRUQE\JGHUODQJV7HOHPDUNVYDVVGUDJHW………………..………………..………s.40 /nJHQGDOHQ………………..………………..………………..………………..…………...s.42 6NLHQ3RUVJUXQQ ………………..………………..………………..………………..……s.44 /DQGVNDSVUHJLRQ'DOVODQG ………………..………………..………………..………………..V 6NRJVE\JGHUODQJV+DOGHQVYDVVGUDJHWRJ6WRUD/H……….………………..……………s.48 /DQGVNDSVUHJLRQ,QQVM¡RJVLOXUE\JGHUSnVWODQGHW……………………………………….V YUHE\JGHUYHG0M¡VD………………..………………..………………..………………..s.52 7RWHQRJ+HGHPDUNHQVMRUGEUXNVE\JGHU………………..………………..……………….s.54 9DUGDO6QHUWLQJGDO ………………..………………..………………..………………..…s.56 5DQGVIMRUGHQ………………..………………..………………..………………..…………s.58 /XQQHU*UDQ ………………..………………..………………..………………..………s.60 7\ULIMRUGHQ ………………..………………..………………..………………..…………s.62 1,-26UDSSRUW ,9 %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW ,QQOHGQLQJ Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) bygger sitt landsdekkende referansesystem for landskap på en regionalisering av landskap på tre ulike nivå, ODQGVNDSVUHJLRQHU XQGHU UHJLRQHUogODQGVNDSVRPUnGHU. Sentralt er fokus på landskapets URPOLJHLQQKROGog samspillet mellom naturgitte og kulturskapte faktorer som sammen utformer og danner et landskapsbilde. En romlig inndeling av landskap er mer basert på tverrfaglig forståelse og helhetsvurdering, enn på tradisjonell naturvitenskap og kartografi. Studiet av landskapets seks hovedkompo- nenter er vesentlig i den romlige landskapskartleggingen, med en innbyrdes vektlegging og fokus på landskapskomponentene som varierer etter hvilke landskapsregioner man arbeider i. Som grunnlag for landskapsbeskrivelser i det nasjonale UHIHUDQVHV\VWHPHW IRU ODQGVNDS har NIJOS valgt å bruke ulike nasjonale eller fylkesvise temakart eller dataregistre med relevant informasjon om ulike underregioners landskapskarakter. Hensikten med dette er å sikre at hver underregion innefor samme landskapsregion blir tolket og beskrevet utfra samme tilnærmings- form og ut fra samme datagrunnlag. Metoden er illustrert i NIJOS rapport 12/98 ´1DVMRQDOW UHIHUDQVHV\VWHPIRUODQGVNDS±EUXNDYXOLNHNLOGHUIRUEHVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHU´ )LJXU8WVQLWWIUDNDUWHW´/DQGVNDSVUHJLRQDUL1RUJHPHGXQGHUUHJLRQLQQGHOLQJ´ (OJHUVPD 1,-26UDSSRUWQU 1 %HVNULYHOVHDYXQGHUUHJLRQHUIRUGHVHQWUDOHMRUGEUXNVE\JGHQHSnVWODQGHW 5(*,2126/2)-25'(1 Regionen omfatter fjordavsnittet innenfor Skallevold - Saltnes og bygdene langs Drammens- fjorden og indre Oslofjord. Fjordløpet ligger senket i et lavt åsterreng. En liten, men særpreget skjærgård finnes i det indre fjordbassenget. En i øynefallende formasjon i de indre fjorddeler er flate åser som hever seg med en markert sørvendt brattkant (Skaugumåsen, Kolsås m.fl.) over et lavtliggende, men likevel oppbrutt og småkupert landskap. Hele den indre fjordens øylandskap består av kalk- og næringsrike berg- arter, mens Nesoddens høye gneisrygg står som en spiss vendt mot det indre øylandskapet. Noen egentlig fjordform har ikke indre Oslofjord, mens trauformen er langt tydeligere ved Drøbak og langs Drammensfjorden. Leiravsetninger fins opp til ca. 200 m o.h. i hele regionen. Randtrinn med morener og breelvavsetninger fins ved Svelvik-Storsand og i indre Oslofjord, og Akertrinnet demmer opp flere vann (bl.a. Bogstadvannet og Maridalsvannet). På kalkberg og steder med løsmasser finnes betydelig innslag av edellauvskog og kalkfuruskog, og her fins også en svært stor artsrikdom. Eik, ask, lind og lønn er vanlig i kulturlandskapet. Syenitt og granittområder er derimot fattige som på f.eks. Hurumlandet der en finner regionens eneste større sammenhengende barskogområde med overveiende gran og furu. Regionen er landets mest urbaniserte. Oslo er den største byen i landet, og er et transport-, administrasjons- og servicesenter hvor industriell virksomhet er i tilbakegang. Utbyggings- presset på Oslos omland er stort. Bebyggelsen er sammenhengende til godt ut i Asker, og sørover langs begge sider av fjorden. Vei- og jernbanenettet i regionen er landets mest trafikkerte. Langs fjorden sørover ligger små byer og mindre tettsteder, og mellom disse er også hyttebebyggelsen mest konsentrert. Regionen har også et betydelig innslag av eldre bebyggelse, gamle veifar og eksempler på urban arkitektur fra ulike epoker.
Load more

Recommended publications
  • Fiske I Østfold
    Fiske i Østfold Viktig informasjon 4 Krepsing 4 Fremmede arter sykdommer og parasitter 4 Forsuring 5 Allemannsretten 5 Det jobbes for fisken 5 Fiskeravgift - fiskekort 6 Regler for laks og sjøørret 6 Fiske i elv (lakseførende vassdrag) 6 Fiske etter laks og sjøørret i sjøen 7 Regler for innlandsfisk 8 Ikke lakseførende vassdrag 8 Lakseførende vassdrag 8 Fiskeområder 9 Aremark 9 Eidsberg 9 Fredrikstad 9 Halden 10 Hobøl 11 Marker 11 Rakkestad 12 Råde 13 Rømskog 13 Sarpsborg 13 Skiptvet 14 Spydeberg 14 Trøgstad 14 Våler, Moss, Råde, Rygge 14 Sjøørretfiske 15 Kart 16 Fylkesmannens Miljøvernavdeling er underlagt Miljøverndepartementet, Statens Forurensningstilsyn og Direktoratet for Naturforvaltning. Vi er den statlige miljøvern- forvaltningens forlengede arm på fylkesnivå og utgjør et viktig bindeledd mellom statlige og kommunale organer. Våre oppgaver er: *Overvåke forurensning *Forvalte vann og vassdrag *Verne og forvalte naturmiljø og landskap *Verne og forvalte truede og sårbare plante- og dyrearter *Verne og forvalte vilt- og fiskeressursene *Sikre befolkningen adgang til friluftsliv og naturopplevelser. Se også www.fylkesmannen.no Telefon: 69 24 71 00 Telefax: 69 24 71 01 Besøksadresse: Statens Hus, Vogtsgate 17, Moss Postadresse: Postboks 325, 1502 Moss Østfold har det meste Du som har lyst til å fiske vil finne det meste i Østfold. En vakker skjærgård der grum sjøørret krysser grunnene. Dovne floder der rekordstor karpefisk roter omkring i mudderet. Store sjøer og vassdrag, med store gjedder i bakhold, og stimer av gjørs som jager i sommernatten. Det finnes ikke mange steder i Verden med så mange fiskearter, større variasjon i vannforhold og like mange muligheter. Her finnes grunne sjøer der stimer av morgenfrisk abbor jager med strit- tende finner og vilt blikk.
    [Show full text]
  • Naturfaglig Bibliografi Over Vann, Vassdrag Og Sjøområder I Østfold 1881 - 1985
    Happort 12- 1989 Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881 - 1985 . ...... · ~ ·d=ylkesmannen i Østfold ·Miljøve .rnavdelingen MILJØVERNAVDELINGEN Fylkesmannen i Østfold POSTADRESSE:, POSTBOKS 325, 1501 MOSS KONTORADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, MOSS TLF: (09) 25 41 00 Dato: 29. sept. 1985 Rapport nr: 12/ 89 ISBN nr: 82-7395-037-9 Rapportens tittel: Naturfaglig bibliografi over vann, vassdrag og sjøområder i Østfold 1881-1985 Forfatter ( e) : Geir Hardeng Oppdragsgiver: Miljøvernavdelingen i Østfold Ekstrakt: Rapporten er en litteratur- og kildeoversikt over tilgjengelig skriftlig materiale om Østfolds vann - natur. Oversikten er geografisk inndelt på hovedvassdrag, delvassdrag og kystavsnitt. Hovedvekten er tillagt litteratur som behandler eller gir opplysninger om vannkvalitet og miljøforhold i innsjøer, vass­ drag og sjøarealer. INNHOLD Side Innledning .........•.... ........... · . · ....... · . · .. · · . 2 Nytten av bibliografisk arbeid . 4 Tiltak miljøvernavdelingen bør vurdere .. ... ........ ... .. .. 5 Bibliografisk del/kildeoversikt: O. Generelt om vann - naturen i Østfold: Generelt ............. ..•...• .... ... ..... · · · . 9 Myrtj ern (generelt) . • . • . 10 Ferskvannsfisk . • . 11 Klassisk naturvern/verneoversikter .............•............. 12 "Landsplanen for verneverdige områder og forekomster" ... 13 Project Aqua/Det Internasjonale Biologiske Program ....... 14 1. Vansjø-vassdraget (Mosseelvas nedbørfelt i Østfold inkl. Hobølvassdraget) . • . 15 2. Glommas nedbørfelt i Østfold: Glommas hovedøp
    [Show full text]
  • 6615-2014 200Dpi.Pdf.Pdf (1.548Mb)
    RAPPORT L.NR. 6615-2014 Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen i Østfold, 2013 Vestvannet august 2011, innløpet mot tømmertunnelen som leder vann fra Vestvannet og Vestvannet innløpet mot tømmertunnelen som leder vann fra august 2011, Vestvannet Foto: Hanne Edvardsen, NIVA. Visterflo. ned til pumpestasjonen ved Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor NIVA Region Sør NIVA Region Innlandet NIVA Region Vest NIVA Region Midt-Norge Gaustadalléen 21 Jon Lilletuns vei 3 Sandvikaveien 59 Thormøhlensgate 53 D Høgskoleringen 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen 7034 Trondheim Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefax (47) 73 54 63 87 Internett: www.niva.no Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Overvåking av Vestvannet og Borredalsdammen i Østfold, 2013 6615-2014 12.01.2014 Prosjektnr. Undernr. Sider Pris 13170 27 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Camilla Hedlund Corneliussen Hagman Fri Geografisk område Trykket Østfold NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse Fredrikstad Interkommunale Vann, Avløp og Renovasjonsforetak (FREVAR KF) Renè Karstensen Sammendrag Gjennom vekstsesongen (mai-oktober) 2013 ble det gjennomført en overvåking av vannkvaliteten i Vestvannet og Borredalsdammen ved Fredrikstad. Rapporten gir funn fra inneværende år samt trender inkludert tidligere års overvåking. Det er lagt vekt på trofigrad, algesammensetning, cyanobakterier og algetoksiner. Resultatene viser en økning i klorofyll og algebiomasse, men en svak nedgang i konsentrasjonen av plantenæringsstoffer. En mindre økning i mengden cyanobakterier i Vestvannet i oktober gav den første målingen av microcystin siden 2009, men kun rett over deteksjonsgrensen.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 47 No. 1 • 2000 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation of Fauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal ofEntomology (1975­ 1978) and Norsk Entomologisk TIdsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk entomologisk forening). Norwegian Journal of Entomology publishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology of insects and related terrestrial arthropods. Short com­ munications, e.g. less than two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz S~mme, Department of Biology, University of Oslo, P.O.Box 1050 Blindem, N-03l6 Oslo, Norway. E-mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, Sarsgate 1, N-0562 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Ame C. Nilssen, Troms~ John O. Solem, Trondheim Uta Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Ame Fjellberg, Tj~me The goal of The Norwegian Entomological Society is to encourage the study of entomology in Norway and to provide a meeting place for those who are interested in the field. Annual membership fees are NOK 200 Guniors NOK 100) for members with addresses in Norway, and NOK 220 (Juniors NOK 110) for members abroad. Inquiries about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenl~kk, P.O.Box 386, N-4oo2 Stavanger. Norway. E-mail: [email protected]. Norsk entomologisk forening (NEF) ser som sin oppgave afremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte.
    [Show full text]
  • Undersøkelser I Vestvannet Og Borredalsdammen 2008-2009 Som Vurderingsgrunnlag for Eventuelle Tiltak for Å Bedre Råvannet Til FREVARS Drikkevannsanlegg
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE RAPPORT L.NR.provided 5923-2010 by NIVA Open Access Archive Undersøkelser i Vestvannet og Borredalsdammen 2008-2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg Norsk institutt for vannforskning RAPPORT Hovedkontor Sørlandsavdelingen Østlandsavdelingen Vestlandsavdelingen NIVA Midt-Norge Gaustadalléen 21 Televeien 3 Sandvikaveien 41 Thormøhlensgate 53 D Pirsenteret, Havnegata 9 0349 Oslo 4879 Grimstad 2312 Ottestad 5006 Bergen Postboks 1266 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 Telefon (47) 22 18 51 00 7462 Trondheim Telefax (47) 22 18 52 00 Telefax (47) 37 04 45 13 Telefax (47) 62 57 66 53 Telefax (47) 55 31 22 14 Telefon (47) 22 18 51 00 Internett: www.niva.no Telefax (47) 73 54 63 87 Tittel Løpenr. (for bestilling) Dato Undersøkelser i Vestvannet og Borre-dalsdammen 2008- 5923-2010 28.01.2010 2009 som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak for å bedre Prosjektnr. Undernr. Sider Pris råvannet til FREVARS drikkevannsanlegg 28326 19 Forfatter(e) Fagområde Distribusjon Dag Berge VRF FRI Geografisk område Trykket Østfold NIVA Oppdragsgiver(e) Oppdragsreferanse FREVAR Fredrik Myhre Haugerud Sammendrag Vestre del av Vestvannet fungerer det meste av året mer som en turbulent kulp i Glomma enn som en sjiktet innsjø. Av denne grunn var det nokså høye verdier for bakterier og turbiditet, samt kjemiske stoffer med partikkelaffinitet, sammenliknet med det man ofte finner i råvann fra dypvannet i innsjøer. Kun i juni og august oppstod det sjiktning i vannmassene med varmt overflatelag liggende oppå kaldt bunnvann.
    [Show full text]
  • Hovedoppgaven (8.315Mb)
    Acknowledgements This master thesis was a part of a collaborative project with a fellow master student, Sunniva S. Hartman. We conducted the fieldwork together as well as shared fish data and info from the mercury (Hg), selenium (Se) and stable isotopes (N and C) analysis. The project was carried out the Department of Ecology and Natural Resource Management at the Norwegian University of Life Sciences (NMBU). I am grateful to a number of people at NMBU, friends as well as family. I want to thank Sunniva S. Hartman who I worked with and shared thoughts with through this process. My fellow master student Julie Trømborg and Ronny Steen at the Department of Ecology and Natural Resource Management who participated during the fieldwork. Ole-Håkon Heier, Norwegian Hunting- and Angling Association for lending his boat during the fieldwork. Solfrid Lohne at the Department of Environmental Sciences (IMV), NMBU who analysed the Hg and Se samples and Ingar Johansen at the Institute for Energy Technology (IFE) who analysed the stable isotopes. I also want to thank my sister, Åshild Ø. Våge for giving me good advice through the whole writing process. A special and sincere thanks to my supervisors at NUMB: Professor Thrond O. Haugen the eminent R- exspert and Professor Emeritus Bjørn Olav Rosseland who has finances the analysis in this study. You have both been extremely generous with sharing your time and given me constructive feedbacks during the writing process something I’m very grateful for. _________________________________ Kristine Øritsland Våge Ås, May, 2014 ! I! Table of contents Acknowledgements............................................................................................................... -I- Table of contents.................................................................................................................
    [Show full text]
  • Padling På Grensen – Naturnære Ferieopplevelser
    TURER I GRENSELAND Padling på grensen – naturnære ferieopplevelser Paddling on the border – holiday fun in nature Padleoversikt for grenseregionen Folderen du holder i hånden, gir deg en oversikt over utleiere av kano og kajakk i Bohuslän, Dalsland og Østfold. Men det fins selvfølgelig mye annet spennende du kan kombinere padleturene med. For å få vite mer om de ulike destinasjonene innenfor grenseregionen, les mer på lenkene på baksiden eller ta kontakt med våre turistkontorer. Padling på grensen – naturnære ferieopplevelser Ønsker du deg en annerledes opplevelse tett på naturen? Grenseregionen mellom Østfold, Dalsland og Bohuslän er ideell for padling med kajakk og kano. I smul skjærgård, vakre innsjøer eller spennende kanaler – grenseregionen har alt! Bli med på padleeventyr med denne brosjyren som guide. I kano og kajakk er du nesten i ett med vannflaten. Du padleopplevelser. Padling på innsjø er en svært familievenn- glir lydløst gjennom landskapet, og både elementene og lig aktivitet og passer for alle ferdighetsnivåer. Mange dyrelivet kommer tett på. Det er duket for de virkelig store steder tilbys guiding eller introduksjonskurs, og uansett kan nær-naturen-opplevelsene! Å pløye seg gjennom vannet det være lurt å spørre lokalkjente utleiere etter de beste ved egen muskelkraft er dessuten en tilfredsstillende fysisk padlerutene. opplevelse alle burde unne seg. Dalsland er den regionen i Sverige som har flest innsjøer, og Enten du kjenner grenseregionen godt fra før eller er tilrei- gjennom innsjøsystemet DANO har de utviklet en infra- sende langveisfra, er padletur en unik måte å innta landska- struktur for padleturisme med dedikerte teltplasser. Slik pet på. I grenseområdene er naturen variert, og aktørene finner du de beste stedene å overnatte – uten å forstyrre her tilbyr padleopplevelser for alle aldre og ferdighetsni- dyrelivet for mye.
    [Show full text]
  • Forskrifter for Fiske Etter Laks, Sjøørret Og Innlandsfisk I Østfold Fylke
    Forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk (laks og sjøørret), samt frednings- soner ved utløpet av slike vassdrag, med unntak av Enningdalselva, Østfold Med hjemmel i lov av 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v., §§ 15, 33, 34 og 40, jf. delegeringsvedtak 27. november 1992 nr. 864, og delegeringsvedtak 24. februar 1993 nr. 4337, har fylkesmannen i Østfold den 15.1.2018 fastsatt følgende forskrift om fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk, samt fredningssoner ved utløpet av slike vassdrag i Østfold, med unntak av Enningdalselva. Kapitteloversikt: Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner Kap. 2. Fiske etter innlandsfisk i vassdrag med anadrome laksefisk Kap. 3. Fredningssoner og merking. Kap. 4. Merking av redskap Kap. 5. Administrative bestemmelser. Kap. 1. Formål, virkeområde og definisjoner. § 1. Formål og virkeområde: «Forskriftens formål er å sikre at naturlige bestander av anadrome laksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andre ferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens mangfold og produktivitet bevares. Innenfor disse rammer skal forskriften gi grunnlag for utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, til beste for rettighetshavere og fritidsfiskere». Forskriften gjelder fiske etter innlandsfisk i vassdrag, og ved utløpet av vassdrag, med anadrome laksefisk i Østfold. Forskriften gjelder også fredningssoner i, og ved utløpet av, slike vassdrag. Forskriften gjelder ikke Enningdalselva, Iddefjorden og Svinesund, hvor det er fastsatt egne forskrifter om fisket etter laks og ørret. (Jfr. Forskrift om fiske etter laks og ørret i Svinesund, Iddefjorden og Enningdalselva, Østfold, av 01.10.2013) § 2. Definisjoner: I denne forskrift menes med: a) «anadrome laksefisk»: laksefisk som vandrer mellom sjø og ferskvann og som er avhengig av ferskvann for å reprodusere seg, samt rogn og unger av slik fisk.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Fiske I Glommavassdraget!
    Innhold Velkommen til fiske i Glommavassdraget! .............................................................. 2 Welcome to fishing in the Glomma waterway! ....................................................... 3 Herzlich willkommen im Angelrevier Glomma! ....................................................... 4 Informasjon om fisket og fiskearter ........................................................................ 5 Information about fishing and fish species ............................................................. 6 Informationen über Fische und Fischarten.............................................................. 7 Kraftverk og ferdsel ............................................................................................... 8 Hydro power .......................................................................................................... 9 Verhalten in der Nähe von Kraftwerken ............................................................... 10 Bilder av de viktigste sportsfiskene ...................................................................... 11 1. Rånåsfoss - Bingsfoss ................................................................................. 16 2. Bingsfoss - Øyeren ..................................................................................... 18 3. Øyeren ...................................................................................................... 20 4. Mørkfoss – Solbergfoss .............................................................................. 22 5. Solbergfoss – Kykkelsrud
    [Show full text]
  • Natur I Østfold Årgang 25 Hefte 1-2/2006
    Natur i Østfold Årgang 25 Hefte 1-2/2006 Redaktørskifte: Ola M. Wergeland Krog takker for seg og påtroppende redaktør Morten Günther ønskes velkommen og lykke til! Formål Natur i Østfold publiserer originalartikler Tidligere utgivelser bestilles hos Geir Hardeng, og oversiktsarbeider med hovedvekt på zoologi Fuglevik Platå 19, 1673 Kråkerøy. Årgangene 1- og botanikk. I første rekke publiseres naturfaglig 9 kr 10,- pr. hefte inkl. porto, årg. 10-18 kr 30,- pr. informasjon fra Østfold. Tidsskriftet utkommer med hefte inkl. porto, samt de fl este årganger av Østfold- to hefter årlig. Ornitologen kr 10,- pr. hefte inkl. porto. Eier Norsk Ornitologisk Forening avd. Østfold Natur i Østfold - internettsider og Østfold Botaniske Forening. De samarbeider http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ofa.htm med Østfold Entomologiske Forening Østfold om Rapportserien Østfold-Natur Større arbeider av tidsskriftets faglige innhold. naturfaglig innhold fra Østfold kan publiseres i Instruksjoner til forfattere fi nnes bakerst i hvert rapportserien Østfold-Natur som eies av NOF avd. hefte. Ved spørsmål, ta kontakt med redaksjonen. Østfold. Det er utgitt 39 hefter siden starten i 1977. Redaktør Abonnement og tidligere hefter kan bestilles hos Ola M. Wergeland Krog, Munkebråten, 1892 Degernes. redaktør Geir Hardeng, Fuglevik Platå 19, 1673 Tlf. 69 17 89 90 E-post: [email protected] Kråkerøy, tlf. 69 34 24 43 E-post: geir.hardeng@fm- Øvrig redaksjon os.stat.no Morten Viker, Grågåsveien 4, 1679 Kråkerøy. Tlf. 69 NOF avd. Østfold, P. b. 495, 1502 Moss. Seniormedl. 34 21 32 / 924 40 770 E-post: [email protected] 150,-, studentmedl. 100,-, juniormedl. (<18 år) 75,-, familiemedl.
    [Show full text]
  • The Aquatic Glacial Relict Fauna of Norway – an Update of Distribution and Conservation Status
    Fauna norvegica 2016 Vol. 36: 51-65. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status Ingvar Spikkeland1, Björn Kinsten2, Gösta Kjellberg3, Jens Petter Nilssen4 and Risto Väinölä5 Spikkeland I, Kinsten B, Kjellberg G, Nilssen JP, Väinölä R. 2016. The aquatic glacial relict fauna of Norway – an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65. The aquatic “glacial relict” fauna in Norway comprises a group of predominantly cold-water animals, mainly crustaceans, which immigrated during or immediately after the deglaciation when some of the territory was still inundated by water. Their distribution is mainly confined to lakes in the SE corner of the country, east of the Glomma River in the counties of Akershus, Østfold and Hedmark. We review the history and current status of the knowledge on this assemblage and of two further similarly distributed copepod species, adding new observations from the last decades, and notes on taxonomical changes and conservation status. By now records of original populations of these taxa have been made in 42 Norwegian lakes. Seven different species are known from Lake Store Le/Foxen on the Swedish border, whereas six species inhabit lakes Femsjøen, Øymarksjøen and Rødenessjøen, and five are found in Aspern, Aremarksjøen and in the largest Norwegian lake, Mjøsa. From half of the localities only one of the species is known. The most common species are Mysis relicta (s.str.), Pallaseopsis quadrispinosa and Limnocalanus macrurus. Some populations may have become extirpated recently due to eutrophi- cation, acidification or increased fish predation. Apart from the main SE Norwegian distribution, some lakes of Jæren, SW Norway, also harbour relict crustaceans, which is puzzling.
    [Show full text]
  • Supplerende Kartlegging Av Biologisk Mang Fold I Jordbrukets Kultur
    RAPPORT M-775 | 2017 Supplerende kartlegging av biologisk mang fold i jordbrukets kultur landskap i Østfold Supplerende kartlegging av biologisk mangfold i jordbrukets kulturlandskap i Østfold Utførende institusjon: Sammendrag: Miljødirektoratet Supplerende kartlegging I Østfold er det gjennomført supplerende kartlegging av naturtyper i jordbrukets Oppdragstakers prosjektansvarlig: kulturlandskap som en del av “Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold”. I løpet 2008 ble det kartlagt 75 lokaliteter, der 18 Harald Bratli og Odd Stabbetorp, NINA hadde verdi A (nasjonalt viktige), 22 verdi B (regionalt viktige) og 35 hadde verdi C (lokalt viktige). Lokalitetene dekket et areal på 1554,6 daa, der 431,6 Kontaktperson i Miljødirektoratet: daa er av lokaliteter med verdi A, 626,3 daa med verdi B og 496,7 daa med Sissel Rübberdt verdi C. Flest lokaliteter, til sammen 21, ble avgrenset i naturtypen naturbeite- mark. Det ble også registrert forholdsvis mange lokaliteter i typene store gamle M-nummer: trær med 13 lokaliteter, og parklandskap, der 12 lokaliteter ble kartlagt. Andre kulturmarkstyper som ble registrert, var artsrik veikant, hagemark, beiteskog, M-775 | 2017 kystlynghei og småbiotoper. Også noen kulturpåvirkede lokaliteter i andre År: hovednaturtyper ble avgrenset, blant annet syv lokaliteter med strandeng og strandsump og seks lokaliteter med urterik kant. 2017 Kartleggingsstatus Sidetall: Basert på uttrekk fra Naturbase 15.10.2015 er kunnskapsstatus for kartlegging 98 av naturtyper i jordbrukets kulturlandskap vurdert. Det samlede antall lokaliteter i kulturlandskap i Østfold var 640 lokaliteter med et samlet areal på på 18181,7 Utgiver: daa. Antallet A-lokaliteter var 82, med et samlet areal på 6073,0 daa. De 255 B- lokalitetene dekket et areal på 6068,2 daa, mens til sammen 303 Miljødirektoratet C- lokaliteter dekket et areal på 6040,5 daa.
    [Show full text]