NOTAT

OPPDRAG ReguleringsplanFramo Flatøy DOKUMENTKODE 10202515-RIMT-NOT-001 EMNE Vurderingav strømforhold TILGJENGELIGHETÅpen OPPDRAGSGIVER FRAMOAS OPPDRAGSLEDERSolveigRenslo KONTAKTPERSON RichardSulen SAKSBEHANDLERHåvardFalck ANSVARLIGENHET 10233034Areal og utredning

1 Innledning FramoFlatøy AS har behov for å utvide sine arealerpå Flatøy.Som en del av tilretteleggingenskal det lagesen reguleringsplan.Utvidelsen er planlagtsom utfylling i sjø mot sør og sørvest.Framo Flatøyhar tidligere søkt om å utvide mot nordvest.I den forbindelseble det gjennomført miljøundersøkelsersom det refererestil i dette notatet. Det vil i tillegg benyttesandre miljøundersøkelsergjennomført i området. Multiconsult er engasjertav FRAMOAS til å gjennomføreen kvalitativ vurderingav hvilke konsekvenserdette tiltaket kan ha på strømforholdeneog vannutskiftningeni Flatøyosenog Nordra Krossvika.Tidligere undersøkelser blir ogsålagt til grunn for denne vurderingen. Dette notatet gjennomgårrelevante faktorer som kan være med på å styre strømbildet i og omkring tiltaksområdet.

Områdebeskrivelseog tiltaket Figur1 viser et oversiktskartover området rundt Flatøyog tiltaksområdet.På sørsiden av Flatøy ligger Osterfjordenog på nordsidenligger Kvernafjordensom etter hvert går over i videre mot nord. Vannutvekslingenmellom ,Nordra Krossvika,Flatøyosen og Kvernafjordenskjer gjennomflere sund som er grunnereenn bassengenede tilstøter. Mellom Nordra Krossnesvikaog Flatøyosener det tre sund,henholdsvis Lensmannssundet vest, mellom Holnsøyog Lensmannsholmen,Lensmannssundet øst, mellom Lensmannsholmenog Gudmundsholmenog Gudmundssundet,mellom Gudmunnsholmenog Flatøy.For Flatøyosenvil dissegrunnere sundene , eller tersklene,være med på å begrensevannutvekslingen med de tilstøtende bassengene.Spesielt gjelder dette for vann som ligger under terskeldyp.Det er ingen terskel i Krossnessundetmellom Nordra Krossnesvikaog Osterfjorden.S eTabell 1 for beskrivelseav bredde og dyp og tverrsnittareal på de fem sundene.Det dypesteav sundenesom omslutter Flatøyosener Lensmannssundetøst som på det dypesteer 14 m dypt. Det har blitt gjennomførten oppmålingav bunnen i hele området omkring vest for Flatøyi forbindelsemed arbeidet i 2014. Bunnmodellener presentert i Multiconsult (2014). Planforslagetlegger til rette for å fylle massei sør og nordvestfor å etablere nytt landareal(se Figur 2). Det skal ikke fylles inntil Gudmundsholmen,men åpningenvil bli sterkt redusert slik at vi i våre beregningerlegger til grunn at den stenges,jfr. Figur2 . Dette vil føre til at totale tverrsnittarealet

00 10.12.2019 Kvalitativvurdering lokale strømforhold HMF MARTIA SolveigRenslo REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDETAV KONTROLLERTAV GODKJENTAV

MULTICONSULT|Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf55 62 37 00| multiconsult.no NO 918 836 519 MVA Reguleringsplan Framo Flatøy multiconsult.no Utfyllings påvirkning på lokale strømforhold

for de tre sundene Lensmannssundet vest, Lensmanssundet øst og Gudmundssundet reduseres fra 1690 m2 til 1340 m2. Denne reduksjonen tilsvarer en reduksjon i areal på omkring 21%. I det kommende vil de tre smale sundene mellom Nordre Krossnesvika og Flatøyosen omtales som en eller flere terskler for enkelhetsskyld.

Figur 1: Oversiktskart over Flatøy. Relevante stedsnavn er uthevet.

10202515-RIMT-NOT-001 10. desember 2019 / Revisjon 00 Side 2 av 8 Reguleringsplan Framo Flatøy multiconsult.no Utfyllings påvirkning på lokale strømforhold

Figur 2: Planskisse som viser utvidelse av landareal og tilhørende fylling i sjø. Blått området sør for Gudmundsholmen viser ferdselsområde i sjø tilknyttet planlagt kaiområde.

Tabell 1: Oversikt over geometrien til de fem sundene mellom Holsnøy og Flatøy. Tall for Håøysundet, Lensmannssundet vest, Lensmannssundet øst og Gudmundssundet er hentet fra Multiconsult (2014). Tall for Krossnessundet og Haglsundet er anslått fra sjøkart på norgeskart.no

Bredde [m] Dybde [m] Tverrsnittareal [m2] Krossnessundet 180 45 8100

Holsnøy–Lensmannsholmen 97 8,5 560 (Lensmannssundet vest)

Lensmannsholmen– 92 på det grunneste Gudmundsholmen 14 på det grunneste 780 (Lensmannssundet øst) 60 på det smaleste

Gudmundsholmen–Flatøy 57 10 350 (Gudmundssundet) Håøysundet 180 13 1960 Hagelsundet 250 (grunnest) 45 (grunnnest) 11250

10202515-RIMT-NOT-001 10. desember 2019 / Revisjon 00 Side 3 av 8 ReguleringsplanFramo Flatøy multiconsult.no Utfyllingspåvirkning på lokale strømforhold

Tidligere strøm- og hydrografiudnersøkelserved Flatøy Det ble i april og mai 2014 gjennomførtstrøm- og hydrografimålingeri sundenevest for Flatøy (Multiconsult, 2014).Disse målingene ble så brukt som inndata til strømmodellsom undersøkte påvirkningpå strømbildet fra utfylling. Det ble plasserten strømmåleri hvert av de fem sundenepå vestsidenav Flatøy.Målingene i sundenemellom Flatøyosenog Nordra Krossnesvikaviser bunnstrømsom i stor grad varierer med tidevannet i måleperioden.I Krossnessundetble det målt vekslendestrøm nært overflaten og stort sett nordlig strøm i dypere vannlag. Målingenei Håøysundetstoppet etter ettdøgn som følge av instrumentsvikt.Målingene i den korte perioden i Håøysundetviste strøm rettet mot sørøst(inn i Flatøyosen)ved stigendesjø og mot nordvest (ut av Flatøyosen)ved fallende sjø. Strømhastigheteni målepunktetpå stigendesjø var relativt lav (omkring5 cm/s), på fallende sjø var strømhastighetenhøyere (omkring 10 cm/s). Områdeter beskreveti Den NorskeLos: «Tidevannstrømmen i , og Radfjordengår på stigendevann innovermot Salhusfjordenog fjordene rundt Osterøy,og motsatt på fallendevann.» Dette samsvarermed målingenegjennomført i 2014. Målingeneviser at tidevannet tydelig bidrar til strømbildet over terskleneomkring Flatøyosen. Det er viktig å merke segat målingenekun er gjennomført i en måned, og derfor kun beskriver strømbildet i en kort periode. Det ble funnet en tydelig påvirkningfra tidevannet,noe som indikerer at strømforholdenevil være lignendegjennom året. Kortere perioder med sterkereeller svakere strøm generert av vindforhold eller dynamikki omliggendefjorder omkring Flatøyosenmå også forventes. Samtidigmed opptaket av målerne (28.05.2014)ble det tatt profiler av temperatur og saltholdighet (hydrografi)i vannsøylapå sammepunkt som strømmålernesto plassert.Disse målingene viste et 3-5 m tykt overflatelag,med lavere saltholdighet.Det ble ikke gjennomførthydrografiske målinger i selveFlatøyosen. Modellundersøkelsensom ble gjennomførtviser at strømhastighetener ventet å øke noe gjennom Lensmannssundetvest og Lensmannssundetøst etter at tiltaket er gjennomført.Størrelsen på økningeni strømhastighetfunnet i modellundersøkelsener omkring 1–3 cm/s, noe som tilsvarer omkring 3%. Størstøkning er funnet i Lennsmannssundetvest. Modellen var satt opp i to dimensjonerog resultatet gjenspeilergjennomsnittlig strøm i hele dypet. I hovedtrekkviser modellundersøkelsensvært liten endring i strømbildet inne i selveFlatøyosen. Siden dette var en 2- dimensjonalmodell, er ikke effekter fra lagdelingrepresentert i resultatet. Modellresultatenekan derfor heller ikke direkte brukestil å anslåeventuelt endring i vannutskiftingog oppholdstidfor bunnvanni Flatøyosensom følge av tiltaket. Videre var utfylling utformet ulikt dagensutfyllingsplan slik at modellresultateneikke beskriverendret strøm sør for fylling etter dagensplan Multiconsult (2014)vurderer ogsåtiltakets påvirkningpå isdannelsenord for fylling basert på modellundersøkelsen.Det vurderessom mindre sannsynligat tiltaket vil påvirkedette. For at is skal danneskreves det rolig sjø og en lengre kuldeperiode.I tillegg vil is danneslettere om det tilføres ferskvann.Det er tidligere observertisdannelse lokalt i avgrensedeområder i FlatøyosenDersom. tiltaket fører til lokalt stilleståendevann vil dette øke mulighetenfor isdannelse.Om redusert strøm er nok til å i praksisøke faren for isdannelsesett opp mot andre faktorer som vær og bølger må undersøkesnærmere. Dissestrøm- og hydrografiundersøkelsene,samt beskrivelseog resultater fra modellstudiener utfyllende beskreveti Multiconsult (2014).

Tidligere gjennomførte resipientundersøkelseri Flatøyosen Det har tidligere blitt gjennomførtvannkvalitetsundersøkelser i Flatøyosen av Uni. Research(2017) og NIVA(2001). To hydrografiskeprofiler fra 31.05.2000og 12.09.2000hentet fra NINA(2001) er vist i Figur3. Her konkluderesdet med at bunnvanneti Flatøyosener oksygenfattigeller -fritt. I

10202515-RIMT-NOT-001 10. desember2019 / Revisjon00 Side4av 8 Reguleringsplan Framo Flatøy multiconsult.no Utfyllings påvirkning på lokale strømforhold

perioder er det påvist høyere oksygennivå i Flatøyosen, og det antas at bunnvannet periodevis delvis utskiftes (NINA, 2001). De hydrografiske profilene viser en sjiktning i temperatur omkring terskeldypet. Sjiktningen er sterkest tidlig høst sammenliknet med sein vår. Det er også funnet et svakt sjikt i salinitet og tetthet ved samme dyp.

Figur 3: Salinitet, temperatur og tetthet. b) 31.05.2000, b) 12.09.2000. Figurene hentet fra NINA (2001)

10202515-RIMT-NOT-001 10. desember 2019 / Revisjon 00 Side 5 av 8 ReguleringsplanFramo Flatøy multiconsult.no Utfyllingspåvirkning på lokale strømforhold 2 Mulige konsekvensersom følge av utfyllingen Det er mangefaktorer som driver strømbildet i norskefjorder. Avrenningfra elver og nedbør bidrar generelt til å sette opp en strøm ut fjorder. Denneoverflatestrømmen påvirkes i tillegg av lokale vindforhold som i perioder kan gi høye strømhastigheternært overflaten. I tillegg er tidevannet en viktig faktor som gir halvdagligevariasjoner i strømbildet.Målingene fra Multiconsult (2014)viser at strømmengjennom sundene omkring Flatøyosenvar tydelig påvirket av tidevannet. Vindforhold langskysten utenfor fjordene vil kunne flytte på vannmasseneutenfor, som i perioder setter opp trykkgradientermellom vannmassenelangs kysten og fjordvann. Dette vil generere strøm som fører til vannutvekslingmellom fjord og kyst. Denneeffekten er blant annetviktig for fornying og tilførsel av oksygentil dypere vannlagi norskefjorder.

Endringav strøm strøm ved endring i tverrsnittareal Tiltaket er som nevnt ventet å reduseretverrsnittarealet til de tre smalesundene mellom Flatøyog Holnsøymedomkring 21%.Hvis man i tillegg inkluderer Haglsundet,vil den totale reduksjonenav tverrsnittareal mellom Kvernafjordenog Osterfjordenvære omkring 3%. Ved å anta at vanntransportengjennom sundene vest for Flatøyosenforblir uendret, ettersom tidevannstrømmener drevet av vannstandensforskjellenutenfor Flatøyosen,er det forventet at vanntransportenvil øke med totalt 21%gjennom de to resterendesundene vest for Flatøy.Denne økningeni vanntransportvil hengedirekte sammenmed økningi strømhastighetpå 21%vest for Flatøy.Tabell 2 viser målt gjennomsnittstrøm,signifikant maksimumsstrøm og maksimalstrøm sammenmed de sammeverdiene med økningpå 21%gjennom de to resterendesundene. Signifikantmaksimalstrøm representerer gjennomsnittet av de 1/3 sterkestemålte strømverdienei måleperioden. Resultatetfra 2D-modellstudienviste en økningi medianstrømverdi på 30%gjennom Lennsmanssundetvest og på 13%i Lennsmanssundetøst. Ved hjelp av denne forenkledemetodikken kan vi anslåat økningeni maksimalstrømstyrke vil være i størrelsesordenunder 6–7 cm/s. Dette med utgangspunkti strømstyrkenesom tidligere er målt i de respektivesundene. Disse tallene er i sammestørrelsesorden som estimatet på 21%som stammerfra betraktningenfundert på redusert tverrsnittareal. Dersomman holder deler av Gudmundssundetåpent vil dette trolig bidra til økt bevegelsei strømbildet nord for utfylling. Utforming av denne åpningenmå vurderesnøye slik at den ikke blokkeresav drivende materiale.En slik åpningvil føre til at estimatet på endring i strømhastighet må nedjusteresnoe. Tabell2: Målt gjennomsnittstrøm,signifikant maksimumsstrømog maksimalstrømgjennom Lensmannssundet vest og øst. Verdierved en økningi strømstyrkepå 21%er ogsåpresentert. Signifikant maksimalstrøm er gjennomsnittetav de 1/3 sterkeste,målte strømverdiene.Verdier icm/s.

Førtiltak (Tall fra måling)[cm/s] Etter tiltak (Økningmed 21%)[cm/s] Gjennomsnittstrø Signifikant Maksimalstrøm Gjennomsnittstrøm Signifikant Maksimalstrøm m maksimals maksimals trøm trøm Lensmannssundetvest 4 9 31 5 11 38 Lensmannssundetøst 10 16 30 12 19 36

10202515-RIMT-NOT-001 10. desember2019 / Revisjon00 Side6av 8 ReguleringsplanFramo Flatøy multiconsult.no Utfyllingspåvirkning på lokale strømforhold

Endringav strøm i Nordra Korssnesvika Den oppmålte bunnmodellengir et godt grunnlagfor å vise bunnforholdenei tiltaksområdetfør og etter tiltaket. Undervannsryggensom går fra sørsidenav Nordra Krossnesvikamot nord er tydelig i eksisterendebunnmodell (Multiconsult, 2014).Det er ikke funnet andre terskler eller fordypningeri området. Strømmodellforsøketfra 2014 tar ikke høydefor revidert fyllingsfront,og resultatenevil være mindre pålitelige for områdenenært land sør-østi Nordra Krossnesvika. Vanndypeti dette området er opptil 20 m. Man må påregnenoe redusert strømstyrkeetter utfylling, men så lengeutfylling prosjekterespå en god måte, med tilstrekkeligåpent tverrsnitt mot vest, antasdet at fyllingen i liten grad vil påvirkeutskiftning av vannmasseri dette området av Nordra Korssnesvika.Optimal utforming av front må vurderesnøye.

Vannutskiftning innenfor terskelen For å få blandet vannmassenebak en terskel må det tilføres energi. Enviktig kilde til energi er tidevannet som jevnlig strømmergjennom sundene og inn i Flatøyosen. Energienfra tidevannet vil kunne omdannes,og transporteresinnover i Flatøyosensom en indre bølgelangs en sjiktning i vannsøylensom normalt ligger omkring terskeldypet.Figur 3a) og b) viser en svaksjiktning i vannsøylenved terskeldypet(NINA, 2001). Tiltaket er ventet å gi noe økt strømhastighetover terskeleninn i Flatøyosen.Strømstyrke er ventet å øke med opp mot 21 % noe som svarertil en økningpå omtrent 6–7 cm/s i maksimalstrømog omkring 1–2 cm/s i gjennomsnittsstrømmenbasert på målte strømhastigheterog estimatet i Kapittel 2.1. Altså forventesen liten økningi tilgjengeligenergi til blandingsprosesser.Hvordan endringeni strømstyrkepåvirker transport av energi inn i Flatøyosener vanskeligå gi noe nærmere anslagpå uten ytterligere undersøkelser. Det er tidligere gjennomførten studie i Oslofjordenog Drøbaksundet(Stigebrandt et. al. 2002)som viser at strømforholdved en terskel kan være en viktig faktor for vertikalblandinginne i bassenget. Denneblanding ener viktig for fornying av vannet dypere enn terskeldypet.I tillegg viser studien at selv mindre endringerav geometrientil en slik terskel kan påvirkevannfornying i vannmassene under terskeldypet.

3 Oppsummering En må forvente at utfylling av Gudmundssudnetvil påvirkestrømbildet og vannutskiftningeni Flatøyosen.Reduksjonen i totalt tverrsnittarealmellom og Flatøyer på omkring 21%, inkluderer man Haglsundeter det omkring 3%.Dette er ventet å føre til en økt vanntransport gjennomde gjennståendesundene øst og vest for Flatøyosen.Dersom all økningeni vanntransport skjer gjennomsundene vest for Flatøyosener det beregneten netto økningpå maksimal strømstyrkepå omtrent 6–7 cm/s. Tidligeregjennomførte modellforsøk har vist at økningeni strømstyrkegjennom Lensmannssundet vest er større enn gjennomLensmannssundet øst. Modellundersøkelsenviste økningav strømstyrkepå omkring 1–3 cm/s. Basertpå disse undersøkelseneer det forventet en økt strømstyrkepå mellom 3 og 21%.For å få et sikrereestimat på dette, må nye modellundersøkelsergjennomføres. Reduksjonav tverrsnittsarealeti sundenesør i Flatøyosener ventet å gi noe økningi strømstyrke gjennomsundene. Graden av påvirkninger derimot vanskeligå kvantifisereuten mer omfattende undersøkelser. Hvilkenpåvirkning tiltaket har på mindre, avgrensedeområder i og rundt Flatøyosener vanskeligå kvantifisereuten utvidete undersøkelser.

10202515-RIMT-NOT-001 10. desember2019 / Revisjon00 Side7av 8 Reguleringsplan Framo Flatøy multiconsult.no Utfyllings påvirkning på lokale strømforhold 4 Referanser Multiconsult (2014): Utfylling ved Flatøy, Strømningsmessig konsekvensutredning, 612417-RIVass- RAP-001 NIVA (2001): Overvåkning av vassdrag og marine resipienter i Meland kommune i 2000. Stigebrandt, A. & Magnusson, J. (2002): Utredning av konsekvenser for vannutskiftning i indre Oslofjord ved utvidelse av skipsleden over Drøbakterskelen, Rapport nr. 4500-2002. Uni. Research (2017): Resipientovervåkning av fjordsystemene rundt 2011–2016 SAM e- rappport nr: 06-2017, ISSN-1890-5153

10202515-RIMT-NOT-001 10. desember 2019 / Revisjon 00 Side 8 av 8